KRISESENTERET I MOSS Årsrapport 2013
KRISESENTERET I MOSS Årsrapport 2013 Krisesenteret i Moss IKS Pb 2093, 1521 Moss Tlf: 69 25 05 50 Mail: [email protected] www.mosskrisesenter.no Støtt Rød knapp-kampanjen STOPP VOLD MOT KVINNER Innhold 1. FORMÅLSPARAGRAF ........................................................................................................... 4 2. SAMFUNNSMESSIG UTVIKLING OG UTFORDRINGER ........................................................... 4 Krisesenterstrukturen i Østfold ....................................................................................................... 4 Stortingsmelding og regjeringens handlingsplan ............................................................................ 6 Voldsutsatte med tilleggsproblematikk innenfor rus- og psykisk helse .......................................... 6 Barns rettvern.................................................................................................................................. 6 Regelverket rundt livsopphold for EØS-borgere ............................................................................. 7 3. ORGANISASJON ................................................................................................................... 7 Representantskapet i Krisesenteret i Moss IKS ............................................................................... 7 Styret i Krisesenteret i Moss IKS ...................................................................................................... 8 Selskapsavtalen ............................................................................................................................... 8 Krisesentersekretariatet .................................................................................................................. 8 Etiske retningslinjer ......................................................................................................................... 8 Likestillingsarbeidet ......................................................................................................................... 8 4. ØKONOMI ............................................................................................................................ 9 Offentlige tilskudd ........................................................................................................................... 9 Gaver ............................................................................................................................................... 9 5. PERSONALE ....................................................................................................................... 10 Fast ansatte ................................................................................................................................... 10 Tilkallingsvikarer ............................................................................................................................ 10 Studenter ....................................................................................................................................... 10 Vaktmestertjenester...................................................................................................................... 10 Kompetanseheving ........................................................................................................................ 11 Arbeidsmiljø - HMS ........................................................................................................................ 12 IKT .................................................................................................................................................. 12 6. PROSJEKTER ...................................................................................................................... 12 7. FOREBYGGENDE OG INFORMATIVT ARBEID ..................................................................... 13 8. KRISESENTERTILBUDET .................................................................................................... 13 Botilbudet ...................................................................................................................................... 13 Lokalitetene ................................................................................................................................... 14 Arbeid med barn og ungdom ........................................................................................................ 14 Dagtilbud ....................................................................................................................................... 14 Telefonveiledning .......................................................................................................................... 15 Kvinner utsatt for menneskehandel (ROSA).................................................................................. 15 2 Juridisk bistand .............................................................................................................................. 16 Samtalegrupper ............................................................................................................................. 16 Nettverkstreff ................................................................................................................................ 16 Barnegrupper ................................................................................................................................ 16 Tilrettelegging for kvinner med nedsatt funksjonsevne ............................................................... 16 Tilrettelegging for kvinner med minoritetsbakgrunn .................................................................... 16 Krisesentertilbud til menn ............................................................................................................. 17 9. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER ............................................................................... 17 NAV ................................................................................................................................................ 17 Barneverntjenesten ....................................................................................................................... 17 Politiet ........................................................................................................................................... 17 Andre instanser ............................................................................................................................. 18 10. STATISTIKK ................................................................................................................... 18 Tendenser ...................................................................................................................................... 18 Beboere ......................................................................................................................................... 19 Dagbrukere .................................................................................................................................... 20 Telefonhenvendelser ..................................................................................................................... 21 VEDLEGG .................................................................................................................................. 22 Beboere ......................................................................................................................................... 22 Dagbrukere .................................................................................................................................... 27 Telefonhenvendelser ..................................................................................................................... 29 “Thank you so much for this wonderful day …“ ............................................................................ 31 Mellom gråsonene......................................................................................................................... 32 Til barneombudet .......................................................................................................................... 33 Innspill fra Krisesentersekretariatet – POLITIKK OG LOGIKK? ....................................................... 34 Brev til BLD av 15.02.13 ................................................................................................................. 35 Styreleder Terje Hermansen og daglig leder Grete Mørch foran Stortinget etter innlegg i Justiskomitéen 16. april i forbindelse med høring av Meld. St 15 “Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner”. 3 1. FORMÅLSPARAGRAF I. II. III. IV. V. VI. Krisesenterets arbeid skal forankres i erkjennelsen av at vold mot kvinner er et hinder på veiene mot målene om likhet, utvikling og fred. Krisesenterets arbeid skal erkjenne at vold mot kvinner både krenker, svekker og opphever kvinners mulighet til å bruke sine menneskerettigheter og fundamentale friheter. Krisesenterets skal i sitt arbeid være partipolitisk nøytrale og ikke tilknyttet bestemte organisasjoner eller trossamfunn. Krisesenteret skal være et lavterskeltilbud uten krav til henvisning, og skal drives ut fra prinsippet hjelp til selvhjelp. Krisesenteret skal samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet og andre aktører i nærmiljøet som skal ivareta kvinner og deres barn som har vært utsatt for mishandling og seksualisert vold. Krisesenteret skal opprettholde kontakt med andre krisesentre. 2. SAMFUNNSMESSIG UTVIKLING OG UTFORDRINGER Krisesenterstrukturen i Østfold I 2013 ble det gjennomført et utredningsprosjekt ”Hvordan drifte og organisere krisesenter i Østfold slik at vi oppfyller lovens krav til lavest mulig kostnad?” initiert av ordførerforumet i Østfold i samarbeid med KS Østfold, finansiert av midler fra Fylkesmannen. Prosjektgruppen besto av representanter fra Østfoldkommunene, samt tillitsvalgt for krisesentrene som ble invitert med i gruppen. Østfold har gjennom sine fem veldrevne krisesentre vært ”best i klassen”. Innføringen av krisesenterloven og overgangen fra 80/20-finansiering til rammetilskudd til kommunene i forhold til antall innbyggere har medført en halvering av tilskuddene til krisesentrene i Østfold. Styret for Krisesenteret i Moss sendte i denne perioden ulike brev til ulike beslutningstakere: - brev til Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet (15.02.13) brev til styringsgruppen for utredningsprosjektet i Østfold (15.02.13) innspill til Justiskomiteen på Stortinget under høring av Stortingsmelding Meld St 15 (12.04.13). Etter avtale med stortingsrepresentant Irene Johansen fra Østfold ble det arrangert et møte mellom Krisesenteret i Moss og arbeiderpartiets voldsutvalg på Stortinget. Dette resulterte i utarbeiding av en veileder for kommunene, som er lagt inn i regjeringens handlingsplan for 2014-2017. Stortingsrepresentant fra Østfold, Ulf Leirstein, stilte gjennom stortingspresidenten følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Barne-, likestillings- og 4 inkluderingsministeren: «Deler statsråden bekymringen for at man nå risikerer et dårligere tilbud ved landets krisesentre og vil statsråden ta initiativ for en raskere evaluering av lovverket og sikre økonomien?» Statsråden avla Fylkesmannen i Østfold et besøk. Rapporten «Krisesenterstrukturen i Østfold» gjorde disse funnene: - driften av hvert senter er like effektivt når man sammenlikner Østfolds fem krisesentre med Vestfolds ene - Østfold kan spare mye på å redusere antall krisesentre, men det ville skyldes at etterspørselen vil bli redusert med ca 1/3 - avstanden til senteret er avgjørende for rekrutteringen, merkbart mindre bruk av tjenestene når avstanden til senteret overstiger 10-15 km. - hvis voldsutsatte barn ikke får hjelp på krisesentrene, kan medføre økte kostnader for barneverntjenesten; 3-4 ekstra plasseringer pr. år kan koste like mye som det kommunene sparer ved å samle tilbudet på ett sted. og konkluderte med at: ”Kommunenes netto besparelser ved mulige innsparingene knyttet til krisesentre er dermed usikre.” Høsten 2013 vedtok kommune- og bystyrene i Mosseregionen følgende: 1. Dagens krisesenterstruktur opprettholdes (Moss, Våler, Rygge) 2. Dagens krisesenterstruktur videreføres til evalueringen av krisesenterloven er gjennomført høsten 2014. Videre vurderinger av krisesenterstrukturen i Østfold vil ta utgangspunkt i nytt lovverk (Råde) 3. Fullfinansiering av krisesentertilbudet søkes oppnådd i forbindelse med evaluering av Lov om kommunale krisesentertilbud (Moss, Rygge, Råde) 4. Det settes som forutsetning for å motta kvinner fra ROSA-prosjektet, at plassene blir (full-/Moss)finansiert fra sentralt hold (alle eierkommunene) På bakgrunn av vedtakene ble det arbeidet videre med et nytt brev til BLD om finansieringssystemet for krisesenterdrift og evaluering av loven. Kommune- og bystyrevedtakene vedrørende ønske om fullfinansiering ble videreformidlet til Krisesentersekretariatet og ROSA-prosjektet. NOVA startet opp evaluering av krisesenterloven gjennom en spørreundersøkelse. Vårt inntrykk er at spørsmålene i stor grad handler om kvaliteten på enkelttilbudene før og etter innføringen av krisesenterloven. Det spørres lite om virkninger av den valgte finansieringsmodellen (dvs om kommuner med flere krisesentre tvinges å legge ned sentre eller om reelle kostnader til krisesenter samsvarer med rammetilskuddet i kommuner med få krisesentre). Det spørres også lite om synergieffekter langs tiltakskjeden og hva som er gjort for å integrere krisesenterdriften i kommunen. Krisesenteret i Moss har påpekt disse forholdene overfor NOVA. 5 Stortingsmelding og regjeringens handlingsplan I 2013 kom Stortingsmeldingen «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner», den første i sitt slag. Stortingsmeldingen stadfester at det har vært en fordobling av anmeldte familievoldsaker fra 2005 til 2011, at vold koster samfunnet ca 5 milliarder kroner pr år og at krisesentertilbudet er det viktigste hjelpetilbudene til voldsutsatte. Stortingsmeldingen ble fulgt opp med «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 20142017» som ser ut til å prioritere mer forskning og i mindre grad føringer for konkrete tiltak med direkte effekt på målgruppen. Vi etterspør en mer konkret og presis handlingsplan med en tydelig ansvarsdeling. Krisesentrene er operative, kostnadseffektive og velfungerende virksomheter som allerede har spisskompetansen, er i nærkontakt med brukergruppen, er en godt etablert ”merkevare” i målgruppens og samarbeidspartneres bevissthet, som driver utstrakt informasjonsvirksomhet og forebyggende arbeid lokalt og som er pådrivere for regionalt samarbeid mellom ulike offentlige virksomheter og frivillige organisasjoner. Bruk oss! Voldsutsatte med tilleggsproblematikk innenfor rus- og psykisk helse Voldsutsatte med tilleggsproblematikk innenfor rus- og/eller psykisk helse avvises i dag av krisesentrene hvis adferden ikke er forenelig med et bofellesskap på krisesenteret der barn er til stede. Ofte er voldsutsatte kvinner heller ikke motiverte for behandling av sitt rusproblem i den situasjonen. Krisesentrene ser at disse kvinnene ofte flytter tilbake til overgriper eller får tilbud om et kortere hotellopphold via NAV. Krisesenterloven omfatter alle kvinner og menn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Stortingsmelding (Meld St. 15, 2012-2013) legger vekt på følgende: «Det er særlig nødvendig med en styrket innsats overfor personer i en særlig sårbar situasjon eller posisjon. Framover skal det derfor rettes særlig oppmerksomhet mot personer som av ulike årsaker har en økt sårbarhet for vold, og som ikke har blitt fanget opp i tilstrekkelig grad tidligere.» Krisesentrene i Østfold har startet drøftinger vedrørende et samarbeidsprosjekt om et mulig regionalt krisesentertilbud for å gi denne målgruppen et forsvarlig tilbud. RVTS arrangerte for øvrig en konferanse og Krisesentersekretariatet kom med en pressemelding med samme tema. Barns rettvern Enkelte voldsovergripere forfølger kvinnen og hennes barn når de bor på krisesenteret. For å bevare sikkerheten kan familien bli nødt til å overflyttes til andre krisesentre, gjerne flere ganger etter hverandre. 6 Vi ønsker at barn må slippe å flytte gang på gang, at barn skal slippe å være redde for å bevege seg utendørs og å måtte skifte navn og identitet. Voldsalarmer og besøksforbud stopper ikke overgriperen. Rettsaker tar altfor lang tid. På barnas vegne kan man ønske seg et bedre rettsvern for barn som er utsatt for vold og forfølgelse. Regelverket rundt livsopphold for EØS-borgere Krisesenteret opplever at særlig kvinner fra EØS land, som har hatt lovlig opphold gjennom sin mann, ikke har penger til livsopphold ved oppholdet på krisesenteret. Deres oppholdsstatus kan dessuten ha blitt endret på grunn av den såkalte «3-års regelen». Krisesenteret ønsker ikke å ta stilling til behandling av søknader om opphold eller ikke. Vi ser imidlertid et dilemma når kvinner uten egen oppholdstillatelse utsettes for vold og trenger beskyttelse på krisesenteret. Krisesenteret er et lavterskeltilbud og ønsker ikke å måtte etterspørre oppholdstillatelse når kvinner og barn ankommer senteret. 3. ORGANISASJON Krisesenteret i Moss er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Moss, Våler, Råde og Rygge. Moss er vertskommune. Representantskapet i Krisesenteret i Moss IKS Kommune Representant Vararepresentant Moss Pettersen, Tage (H) Wiborg, Erlend (FRP) Moss Archer, Tomas C (AP) Tollerund, Hanne (AP) Rygge Skartlien, Inger-Lise (AP) Dahl, Kåre (FRP) Rygge Johansen, Therese (H) Olsen, Rune (H) Råde Rafshol, Rene (H) Stensrød, Frederikke (FRP) Råde Øren, Anne Line (AP) Alvær, Marita (V) Våler Høydebraaten, Brynjar (KRF) Østby, Britt Johanne (SP) Våler Kaabbel, Reidar (SP) Dyvik, Benedikte (H) Tage Pettersen er leder i representantskapet og Inger Lise Skartlien nestleder. 7 Styret i Krisesenteret i Moss IKS Vara: Terje Hermansen (SV), Moss (leder) Katrine Langgård (SP), Råde Leif Odd Feragen (H), Våler (nestleder) Elin Heiberg (H), Moss Anne Bramo (Frp), Moss Jan Ivar Akerholdt (FRP), Rygge Merethe Harstad (H), Råde Ida Elisabeth Thorbjørnsen (SV), Rygge Observatør fra representantskapet er Tage Pettersen. I tillegg møter fast representant for de ansatte som i 2013 har vært Irene Lillejord, samt daglig leder ved krisesenteret. Selskapsavtalen Selskapsavtalen er revidert og sendt til eierkommunene for godkjenning. Krisesentersekretariatet Krisesenteret i Moss ble, etter ett års utmelding, igjen medlem av Krisesentersekretariatet. Sekretariatet er en paraplyorganisasjon for 25 krisesentre og har som mål å styrke krisesentrenes aktivitet utad. Både sekretariatet og krisesentrene er tilknyttet en felles kvinnepolitisk plattform. Krisesentersekretariatet driver ROSA-prosjektet som koordinerer bistand og trygge oppholdssteder til kvinner utsatt for menneskehandel i prostitusjon. Etiske retningslinjer Krisesentersekretariatets etiske retningslinjer gjelder for medlemssentrene. Likestillingsarbeidet Likestillingsloven fastslår at foreninger som har til hovedformål å fremme det ene kjønns særinteresser ikke trenger å være åpne for begge kjønn, jfr. § 8 siste ledd. Krisesenteret i Moss har gjennom sin virksomhet bistått voldsutsatte kvinner og deres barn. Styret opprettholder praksisen med at fast ansatte og tilkallingsvakter med brukerkontakt og i 8 turnus med alenevakter, vil være forbeholdt kvinner, jf Selskapsavtalen. Krisesenteret tar imidlertid imot studenter av begge kjønn. Krisesenteret i Moss har gjennom statistikker og foredrag som formål å avdekke mishandlingsproblematikkens karakter og omfang og å arbeide for reell likestilling i samfunnet. Krisesenteret har i 2013 deltatt aktivt i planleggingsgruppen for 8. marsarrangementet i Moss. 4. ØKONOMI Offentlige tilskudd Krisesentrene finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene. Gaver Private bidrag/gaver holdes utenfor driftsbudsjettet, da disse pengene skal komme beboerne og brukere av krisesentertilbudene til gode. Mange kvinner og barn kommer til krisesenteret med det de står og går i og kan være helt uten penger i denne første perioden. Gavepengene brukes til utstyr, klær, gavekort eller også til opplevelser som teaterforestillinger, god mat ved tilstelninger som krisesenteret inviterer til, besøk ved badeland, bowling, Tusenfryd eller en mindre ferietur for mor og barn. Når barna flytter fra senteret, blir gavepenger også brukt til å gi de minste barna en fin leke som de kan ta med seg i sitt nye hjem. (Se stemningsrapport fra utflukt under vedleggene). I 2013 har vi mottatt gaver fra mange frivillige organisasjoner, bedrifter, privatpersoner: Maria-loge nr 8 Hoppern skole, Åsvangen skole, Krapfoss skole og Ekholt skole Ekholt skoles SFO Sydskogen barnehage Russ ’83 Odd Fellow Loge Olden Køddbandet (fra en konsert på Tivoli Amfi) Verkstedklubben Aker Loge Folden Moss Avis Ofring fra 8. mars i Metodistkirken Halmstad tirsdagsklubb Ørekroken boligsameie Losje Valkyrien Sparebank 1 9 5. PERSONALE Fast ansatte Krisesenteret hadde ved utgangen av året 7,8 årsverk. Organisasjonen har gjennomgått en endringsprosess der man går i retning av en prosesstyrt organisasjon hvor man legger vekt på å gi hver medarbeider økt ansvar og beslutningsmyndighet innenfor gitte rammer. Det er også innført prosjekt som arbeidsform. Samtidig er det brukerrettede arbeidet styrket ved å flytte ressurser fra kontoradministrasjon over til brukerrettet arbeid. Den tidligere nestlederfunksjonen er delt i to: «Kontoransvarlig med stedfortrederfunksjon» og «Fagansvarlig». Stillingsinstrukser, personalhåndbok, sikkerhetsinstrukser og faglige rutiner er oppdatert. Det har vært kontakt mellom krisesenteret og Østfold fylkeskommune i forbindelse med realkompetansevurdering og fagbrev, men det har vært liten interesse fra ansattes side. Tilkallingsvikarer Vi har til enhver tid en operativ vikargruppe som tilkalles ved sykdom. Inntak av nye vikarer skjer én gang pr år med felles opplæring. Øvre aldersgrense er satt til 67 år jf. AML. Studenter Det er en målsetting for krisesenteret å bidra til økt kunnskap om vold og mishandling av kvinner og deres barn i samfunnet. Spesielt viktig er det at fremtidige yrkesutøvere i hjelpeinstansene får god forståelse for situasjonen til vår målgruppe og at kompleksiteten i volds- og mishandlingsproblematikken blir synlig. Vi tar derfor imot studenter fra ulike utdanningsretninger til yrkesrettet praksis hos oss. Høyskolestudenter hovedsakelig fra barneverns- og sosionomstudieretninger blir prioritert. I 2013 har vi hatt to sykepleiestudenter fra Høgskolen i Østfold. Fagfeltene viste seg imidlertid å være såpass ulike at utbyttet for begge parter ikke ble optimalt. I tillegg var krisesenterets sosionom veileder for en gruppe på fire sosionomstudenter i forbindelse med bacheloroppgaver. Vaktmestertjenester På grunn av sykdom har våre to hjelpende pensjonister dessverre hatt mindre mulighet for hjelp til snømåking og gartnerarbeid. Krisesenteret har gått til anskaffelse av snøfreser. 10 Kompetanseheving Deltakere Eksterne kurs Krisesentersekretariatets årsmøte og fagdag Grete (daglig leder), Corrinne (kontoransvarlig) og Irene (fagansvarlig) Grete, Irene Krisesentersekretariatets regionkonferanse, Drammen RVTS Regional krisesentersamling (1 dg) Irene, Grete RVTS konferanse om voldsutsatte med tilleggsproblematikk (rus/psykiatri) (1 dg) RVTS Regional krisesenterkonferanse (3 dgr) Corrinne, Kristin «Behandlingstilbud til voldsutsatte», Alternativ til Vold – 3 dager Forskningsbasert seminar om voldtekt Kristin (sosionom) og Unni (miljøarbeider) Christiane (barnevernspedagog) Jubileumsseminar Overgrepsmottaket Corrinne Barn og rus Selvhjelpsgrupper Christiane, Inger (miljøarbeider), Camilla (vikar) Irene Rosaseminar Corrinne, Irene, Grete FN’s internasjonale dag, seminar Grete AKAN Grete Grete, Christiane Intern opplæring «Personlig og faglig utvikling og vekst» - felles fagdag for alle krisesenteransatte i Østfold. Planlagt foredragsholder, Didrik Hægeland, meldte forfall, og på kort varsel stilte Ingunn Vatnøy. «Mindfulness/det å leve med endringer», v/ psykolog fra Bedriftshelsetjenesten Krisesenteret i Moss deltok ikke på «Nordiske kvinner mot vold» på Færøyene eller ved krisesentrenes regionsamling i Kristiansand. Vi ønsket å prioritere regionale kurs der flere ansatte fikk anledning å delta innenfor budsjettrammen. 11 Arbeidsmiljø - HMS Ansatte får månedlig veiledning i gruppe ledet av ekstern veileder. Ansatte tilbys faglig påfyll og opplæring gjennom interne og eksterne kurs. Krisesenteret i Moss er tilknyttet bedriftshelsetjenesten Stamina. Det har vært avholdt ni personalmøter, og det har vært gjennomført en gjennomgang av brannteknisk utstyr og rømningsveiene på senteret. Det ble arrangert julebord i forbindelse med fagdagen for krisesenteransatte i Østfold. IKT Krisesenteret benytter IKT-tjenester fra Moss kommune. Daglig journalføring skjer i registreringssystemet Socio i «sikker sone». På grunn av begrenset nettkapasitet på kommunens system, er fortsatt noen pc-er med nettilgang disponibel for ansatte. Trådløst internett er installert i beboerdel og kontordel. 6. PROSJEKTER Aktivitetsdag: Fast utendørs aktivitetsdag for barna på senteret. Finansiert av gavepenger og gjennomført i tre perioder á 8 uker. «Glade farger»: Rommene i fellesarealene er malt i glade farger, tekstiler og noe interiør er kjøpt inn for å gjøre lokalene hyggeligere for beboerne Jentevakta: Krisesenteret i Moss vurderer å søke midler for å starte opp Jentevakta i Mosseregionen. Målet vil være å nå unge jenter gjennom telefon, nett og chat for å starte en dialog og gi informasjon rundt tema som vold, kontroll, hersketeknikker, kropp, grensesetting osv. Jentevakta skal være drevet av unge kvinner mellom 18-35 år og være tilknyttet krisesenteret. Rus og psykiatri: Voldsutsatte med tilleggsproblematikk innenfor rus- og/eller psykisk helse avvises av krisesentrene hvis adferden ikke er forenelig med et bofellesskap der barn er til stede. Daglig ledere av krisesentrene i Østfold har sondert mulighetene av et felles prosjekt i Østfold for å kunne gi denne gruppen et forsvarlig tilbud i samarbeid med rusinstitusjoner, NAV og politiet. Søknad om forprosjekt utarbeides. Storesandmidlene: Krisesenteret har sendt søknad om midler til utbygging av lekerom, men Storesand har måttet legge eventuelle tildelinger på is. 12 7. FOREBYGGENDE OG INFORMATIVT ARBEID Følgende informasjonsarbeid har vært utført i 2013: Tre åpne informasjonsmøter om vold i nære relasjoner er avholdt på Krisesenteret. Annonsert under ”Hva skjer?” i Moss Avis. Stand på Amfi Moss storsenter i desember 8.marsarrangement og Stemmerettsjubileet i Moss Informasjonsplakater er hengt opp på nærbutikker og offentlige kontorer i eierkommunene Debatt-innlegg i Moss Avis om at utenlandske kvinner som er gift med norske menn er overrepresentert på krisesenteret Ny nettside er utarbeidet Facebook-side ”Moss krisesenter KJÆRLIGHET UTEN VOLD” driftes 8. KRISESENTERTILBUDET Krisesenteret i Moss er et lavterskeltilbud og dekker krisesentertilbudet i samarbeidskommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. Det er fritt krisesentervalg og krisesenteret er derfor åpent for brukere fra andre kommuner. Overflytting mellom krisesentre skjer i hovedsak av sikkerhetsmessige årsaker. Botilbudet Krisesenteret i Moss gir et botilbud til kvinner og deres barn i en akutt og vanskelig situasjon. I arbeidet vektlegger vi vekt på å være medmennesker, samtalepartnere og rådgivere på kvinnenes egne premisser. Våre beboere har ofte levd lenge med vold av ulik art og mange er plaget av angst og traumer når de kommer til oss. Sammen med kvinnen kartlegges hennes situasjon og det tas utgangspunkt i kvinnens ønsker om hjelp. Å bryte ut av en voldelig relasjon er for de fleste en svært krevende prosess. Det er ofte behov for å søke bistand hos ulike hjelpe instanser som advokat, politi, nav, familiekontor, innvandrermyndigheter, skole, barnehage, arbeidsplass, lege, psykolog, psykiatrisk poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrien med flere. Krisesenteret i Moss bistår med å formidle kontakt til de rette instansene. Hjelpearbeid overfor kvinner med minoritetsbakgrunn er på mange måter mer omfattende og ressurskrevende enn arbeid med etnisk norske kvinner. Dette skyldes for en stor del at et flertall av beboere med minoritetsbakgrunn har lite nettverk og varierende grad av språkproblemer. Mange har også lite kjennskap til det norske samfunnet, særlig hva gjelder rettigheter og plikter. Dette bidrar til at mange har problemer med å orientere seg i det offentlige hjelpeapparatet. Særlig ser vi at mange kvinner med minoritetsbakgrunn har utstrakt behov for vår hjelp også i lang tid etter utflytting til egen bolig. 13 Lokalitetene Krisesenteret har seks beboerrom. Vi avviser aldri en kvinne som oppsøker krisesenteret, og tilbyr ved en eventuell plassmangel kvinner uten barn å dele rom. Det har også vært nødvendig med midlertidig bruk av samtalerom. Vi planlegger med enkle grep å øke kapasiteten totalt med ett rom. Arbeid med barn og ungdom Krisesenteret har egen barnevernspedagog i 100 % stilling og barne- og ungdomsarbeider i 80 % stilling. Dette setter oss i stand til å gjøre en god jobb med barn og ungdom på flere områder, noe som vi anser som en svært viktig del av den jobben vi gjør på krisesenteret. Gjennom samtaler med mor og miljøobservasjoner, blir barnas behov kartlagt. Der barnet eller ungdommen aldersmessig eller utviklingsmessig vurderes som i stand til det, er vi opptatt av at også de skal ha mulighet til å benytte sin rett til medbestemmelse og si noe om hva de tenker de selv har behov for. Mål og rammer for det videre arbeidet blir deretter utarbeidet i nært samarbeid med mor. Foreldreveiledning er en integrert del av arbeidet. Vi har også hatt som mål å bidra til at barn ved senteret deltar i aktiviteter utenfor senteret og arrangerer jevnlig utflukter. Vi bistår mødrene i samarbeidet med andre instanser, som barnevern, skole, barnehage, frivillige organisasjoner som deltar i reetableringsarbeidet. Krisesenteret har to heldags barnehageplasser som beboerne kan benytte seg av, finansiert gjennom gavepengene. Barna får da en hverdag utenfor senteret, hvor de er sammen med andre barn og mødrene får noe ”alenetid” på dagen til å overvinne og tilpasse seg sin vanskelige livssituasjon. Den ene plassen 0-3 år ble sagt opp fra høsten 2013 da det viste seg at mødrene ofte ønsker å ha de minste barna hos seg. Det vil søkes om en ekstra plass på avdeling for 3-6 år ved neste opptak. Dagtilbud Krisesenteret i Moss tilbyr samtaler, veiledning og praktisk bistand til kvinner og deres barn som ikke er beboere på krisesenteret. I stor grad gjelder dette kvinner som har vært beboere og som har behov for oppfølging etter utflytting. Vår erfaring er at ytterst få kvinner som 14 benytter seg av vårt oppfølgingstilbud, flytter tilbake til voldsutøver. Vi anser derfor tett oppfølging etter utflytting som en svært viktig del av krisesenterets hjelpetilbud. En rekke kvinner som ikke har vært beboere ved senteret, benytter seg også av denne lavterskelmuligheten for hjelp og støtte gjennom dagsamtaler. Vi ser at kvinner som lever med vold har behov for å drøfte situasjonen og på den måten få hjelp til å identifisere volden og bli seg den bevisst og kunne se mulighetene. Ofte ser vi også at disse kvinnene etter en bevisstgjøringsprosess flytter inn på krisesenteret. Tilbudet til de ulike dagbrukerne varierer ut i fra den enkeltes behov. Støttende samtaler for å bearbeide volds- og mishandlingsopplevelser er det mange som har behov for i kortere eller lengre perioder etter utflytting. Hjelp til å komme i kontakt med rette hjelpeinstanser og/eller til å koordinere tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet og hjelp til utfylling av søknader knyttet opp mot det offentlige hjelpeapparatet er også en del av dagtilbudet. Flere trenger hjelp til å forstå innholdet i offentlige dokumenter, vedtak og lignende. Telefonveiledning Krisesenteret i Moss har døgnbemannet telefon. Hit kan brukere ringe for å få veiledning, råd og støtte når de har mest behov for det. Mange kvinner som tidligere har benyttet seg av samtale- eller botilbudet har jevnlig telefonkontakt med krisesenteret, og opplever dette som en stor trygghet i hverdagen. Kvinner utsatt for menneskehandel (ROSA) Krisesenteret i Moss tar, i likhet med mange andre krisesentre i Norge, i mot kvinner som er utsatt for menneskehandel i prostitusjon. Disse brukerne har normalt behov for lange opphold. Fra og med 2013 innførte vi maksimum botid for nye beboere tilknyttet ROSAprosjektet på 9 måneder, som er noe mer enn refleksjonsperioden. Hvis søknaden om opphold ikke er avgjort innen 9 måneder, blir eventuelt flyktningemottak et alternativ. Krisesenteret har ett rom til rådighet for kvinner henvist fra ROSA-prosjektet. Krisesenteret har en egen primærkontakt for disse kvinnene med hovedansvar å koordinere hjelpetilbudet. I 2013 har vi hatt èn beboer som har vært utsatt for menneskehandel. I kommune- og bystyrene i eierkommunene ble det i 2013 gjort vedtak om at fullfinansiering fra sentralt hold er en forutsetning for å motta kvinner fra ROSA-prosjektet. Det er derfor uklart hvordan krisesenteret skal forhold seg til mottak av nye beboere i Rosa-prosjektet i det videre. Daglig leder er representant fra krisesentrene i Østfold mot TOT (Tverrfaglig Operativt Team mot menneskehandel) i Østfold (NAV, politi, barnevern, krisesentre). 15 Juridisk bistand Krisesenteret i Moss har utstrakt samarbeid med enkelte advokater slik at hjelpen er «lett tilgjengelig» og at advokatene som det henvises til er godt kjent med den problematikk kvinnene opplever. De fleste setter pris på godt samarbeid mellom krisesenter og advokat. Beboere og dagbesøkende velger ofte å avholde møter med advokat i våre lokaler, og i de fleste tilfeller er kvinnens primærkontakt på krisesenteret med på disse møtene. Samtalegrupper Nytt av året er samtalegrupper for kvinner som blir eller har vært utsatt for vold fra partner. Informasjonsmøte er avholdt, men på grunn av en noe ustabil deltakergruppe har ikke kurset blitt gjennomført. Det er planlagt ca 4-5 kurskvelder med ulike tema. Nettverkstreff Nettverkstreff er et tilbud vi gir brukere inntil ett år etter utflytting fra krisesenteret. Nettverkstreff er en sosial samling som arrangeres månedlig og foregås på kveldstid. Dette er et populært tiltak med stor oppslutning. Her opplever mange at vennskap dannes for livet. Barna er også velkommen til å være med på Krisesenteret disse kveldene. Vår barneog ungdomsarbeider arrangerer egne program for barna. Barnegrupper Når de voksne er på nettverkstreff, arrangeres det barnegruppe. På denne måten treffer barna andre barn som er eller har vært i samme situasjon. Barne- og ungdomsarbeideren er til stede og arrangerer ulike aktiviteter for barna til stor fornøyelse. Tilrettelegging for kvinner med nedsatt funksjonsevne Krisesenteret i Moss er delvis tilrettelagt for at kvinner med nedsatt funksjonsevne kan benytte vårt tilbud både som beboere og som dagbrukere. Dette innebærer rullestolrampe ved inngangen og et baderom som er tilpasset rullestolbrukere. I 2013 var det ingen brukere som hadde behov for ekstra tilrettelegging på grunn av nedsatt funksjonsevne. Tilrettelegging for kvinner med minoritetsbakgrunn 70 % av krisesenterets beboere hadde i 2013 annen etnisk opprinnelse enn norsk. Mange av disse kvinnene har lav norsk språkforståelse. Krisesenteret bruker derfor tolk i stor utstrekning. Mange kvinner med minoritetsbakgrunn valgte også å benytte seg av krisesenterets praktiske bistand og samtaletilbud etter utflyttingen, særlig de som har mangelfull kunnskap om det norske hjelpeapparatet. Dette arbeidet er ekstra ressurskrevende. 16 Krisesenteret henviser også til frivillige organisasjoner som Frivilligsentralen i Moss og Home-Start som har ulike arrangerer og treffpunkt for å skape et større nettverk rundt kvinnen. Krisesentertilbud til menn Kommunene er pålagt å ha tilbud til voldsutsatte menn og eierkommunene kjøper overnattingsplasser og samtaler ved krisesenteret i Fredrikstad. Krisesenteret i Moss tilbyr imidlertid telefonsamtaler med menn. 9. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER NAV Våre brukere har ofte behov for bistand fra NAV og trenger derfor assistanse til søknader om livsopphold, trygdeordninger og det å finne en ny, egnet bolig. Krisesenteret har derfor et nært samarbeid med NAV i eierkommunene og i 2013 tok krisesenteret initiativ til et møte med NAV-lederne hvor målet var å utvikle faste samarbeidsrutiner. I utgangspunktet er det brukernes ansvar å sørge for et annet sted å bo. Krisesenteret bistår kvinnene på det åpne boligmarkedet og bidrar til at prosessen med å skaffe bolig startes opp tidlig. Boligkontorene i kommunen er primært et tilbud til de som har vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. Krisesentrene oppfordrer kvinnene å bosette seg i de samme kommunene som de kom fra, slik at man i størst mulig grad opprettholder allerede opparbeidede relasjoner i hjelpeapparatet. Barneverntjenesten I de fleste saker der det er nødvendig å ta kontakt med barneverntjenesten, oppfordrer vi mor til å ta henvendelsen i samarbeid med oss. Unntaksvis skjer det at bekymringsmelding sendes til barnevernstjenesten uten at mor samtykker eller er informert om slik henvendelse. Politiet Svært ofte har våre brukere behov for bistand og kontakt med politiet i større eller mindre grad. Mange velger å anmelde voldsutøver, men politiet kan også velge å ta ut offentlig påtale (dvs at politiet anmelder forholdet, ikke kvinnen). Relativt ofte er det også politiet som henviser brukere til oss etter akutte voldsepisoder. Krisesenteret bistår og støtter kvinnene i deres møte med politiet i den grad kvinnen ønsker det. Ofte dreier det seg om at kvinnen ønsker å søke om voldsalarm, besøksforbud eller hjelp til å hente personlige eiendeler når det er fare for at voldsutøver er til stede i boligen. 17 Krisesenteret opplever at politiet prioriterer arbeidet mot vold i nære relasjoner og vi har et svært godt samarbeid både i enkeltsaker og på systemnivå. Andre instanser Våre brukere har mange og ulike behov og derfor samarbeider vi med de fleste hjelpeinstanser som skoler, barnehager, NAV, familiekontor, andre krisesentre, fastleger, legevakt, sykehus, asylmottak og konfliktråd. Skole Krisesenteret har et særskilt samarbeid med en skole beliggende i nærheten av krisesenteret som ved behov benyttes av barna på senteret. Det er viktig med tett dialog med skolen for å få samarbeidet til å fungere. Dette gjelder sikkerhetsrutiner i saker med økt grad av risiko. Det hender at kvinnen flytter med barnet fra senteret uten forvarsel og uten å gi beskjed til skolen. Rutiner for informasjonsoverføring mellom krisesenter og skole er utarbeidet innenfor rammen om taushetsplikten. Andre krisesentre i Østfold Det har siste året blitt etablert et fast samarbeidsforum for daglig ledere av de fem krisesentrene i Østfold. I dette forumet drøftes faglige rutiner internt på sentrene, samarbeidsrutiner mellom sentrene og strategiske grep i forhold til myndighetene og lovgivende instanser. Som et konkret resultat av samarbeidet ble det for første gang arrangert en felles fagdag for alle krisesenteransatte ved Østfolds fem krisesentre. 10. STATISTIKK Det blir ført statistikk over antall kvinner og barn som er beboere på krisesenteret, antall kvinner som bruker dagtilbudet vårt og antall telefonhenvendelser. Vedleggene viser egen statistikk for beboere, telefon- og dagbrukere ved Krisesenteret i Moss i 2013. Annet statistisk materiale er hentet fra Sentio Research, som er basert på de samme innsendte tallene. Tendenser Det har vært jevn pågang til senteret de siste tre årene, både når det gjelder beboere og brukere av dagtilbudet. Antall beboere med utenlandsk opprinnelse holder seg mellom 6070 %. Vi ser en økende tendens til at kvinner fra Øst-Europa tar kontakt, noen færre enn tidligere fra Thailand, noe som nok skyldes tilfeldige svingninger og handler kanskje mest om at informasjon om krisesenteret sprer seg i miljøene etter at en kvinne har bodd på senteret. 18 Beboere På Krisesenteret i Moss bodde det i alt 47 kvinner og 41 barn i 2013. Dette er en nedgang på 9 % for voksne beboere og en økning på 10 % for antall barn som har bodd på senteret. Antall overnattingsdøgn er nær konstant (1467 døgn) noe som betyr at kvinnene i snitt har bodd lengre på krisesenteret. Gjennomsnittlig botid har vært 31 døgn (mot 29 døgn i 2012 og 37 i 2011). Krisesenteret anbefaler maksimum botid på tre måneder. I enkelte tilfeller er det nødvendig å forlenge botiden. 51 % av beboerne var bosatt i Moss kommune. 45 % kom fra andre kommuner (på grunn av skjemaets utforming skilles det ikke mellom de øvrige eierkommunene og andre kommuner i landet, noe som endres fra og med 2014). I 16 % av samtalene ble det brukt tolk. Om kvinnene 60 % oppgir fysisk vold som årsak til henvendelsen, 80 % psykisk vold, 28 % materiel vold, 19 % barnemishandling, 9 % æresrelatert vold, 17 % seksuell vold og over halvparten hadde fått trusler. Litt under halvparten tok kontakt med krisesenteret på eget initiativ eller gjennom familie/venner, 4 % fra lege, 2 % fra NAV, 4 % fra barnevernet, mens hele 30 % ble henvist fra politiet, noe som er en kraftig økning fra året før. 64 % hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere enten som beboer, dagbruker eller pr telefon. 24 % har vært beboer ved krisesentre tidligere, 25 % har vært dagbrukere før de flyttet inn på krisesenteret 70 % av kvinnene hadde annen bakgrunn enn etnisk norsk (dvs èn eller begge foreldre født i utlandet) som er en svak økning fra året før 4 % av beboerne er selv av utenlandsk opprinnelse gift med etnisk norsk mann (i fjor var dette tallet hele 25 % og medførte en overrepresentasjon) 51 % har stønad fra NAV, 11 % er under utdanning, 15 % er hjemmearbeidende, mens bare 13 % er i jobb. Under oppholdet ble 47 % henvist til NAV, 40 % til advokat, 19 % til barnevern, 2 % til boligkontor, 13 % til familievernkontor og 30 % til politi 36 % etablerer seg i bolig uten overgriper, mens 23 % drar tilbake til overgriper. 34 % av kvinnene er mellom 30-40 år, ellers jevn fordeling i alder (18-50 år). Kun 4 % over 50 år. 21 % oppgir at volden har vart i 5 år eller mer, mens 6 % oppgir volden som et engangstilfelle 58 % er gift eller samboer med overgriper 11 % har voldsalarm (en økning på 5 % fra 2012), 23 % ønsker å søke om dette 11 % av overgriperne hat besøksforbud, 28 % ønsker å søke om dette 19 17 % anmeldte overgrepet, 6 % ved offentlig påtale, 3 % tør ikke anmelde og 47 % ønsker ikke å anmelde forholdet (som er en nedgang på 10 % fra 2012) Etter oppholdet etablerer 35 % av kvinnene seg uten overgriper (som noen flere enn ifjor), mens 23 % drar tilbake til overgriper. 6 % drar til et annet krisesenter av sikkerhetsmessige grunner og 21 % drar til familier og venner. Om barna 27 kvinner (57 %) hadde barn med seg under oppholdet, 41 barn totalt. Det er sendt bekymringsmelding til barnevernet for 12 av disse familiene, dvs i 44 % av tilfellene. I 37 % av tilfellene er barnevernet allerede involvert i familien. 53 % av barna er under 5 år, 41 % i alderen 6-12 år, mens bare 5 % er tenåringer. Krisesenteret har sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med 3 av 4 tilfeller der barn har bodd på senteret, men i nesten halvparten av tilfellene var det allerede opprettet kontakt med barnevernet fra tidligere. Om overgriperne 91 % av overgriperne var menn 15 % av overgriperne var foreldre til voldsutsatt Overgripers alder er jevnt fordelt mellom 25-50 år 55 % av overgriperne hadde foreldre der én eller begge av foreldrene var født i utlandet Dagbrukere 66 dagbrukere har til sammen hatt 241 veiledningssamtaler ved krisesenteret, som er omtrent som i fjor. 77 % har tidligere vært beboer på krisesenteret og ønsker videre oppfølging. I statistikken blir alle hjemmebesøk registrert som dagbesøk. Det blir også registrert som et dagbesøk når en dagbruker blir fulgt til hjelpeapparatet. Dagsamtaler kan også bestå av praktisk hjelp som henvisning til advokat, utfylling av søknader/skjema eller få hjelp til å forstå innholdet av brev fra offentlige instanser osv. 73 % av dagbrukerne i 2013 bodde i Moss kommune (på grunn av skjemaets utforming skilles det ikke mellom de øvrige eierkommunene og andre kommuner i landet, noe som endres fra og med 2014). 73% tok kontakt på eget initiativ, 11 % ble henvist fra andre hjelpeinstanser 52% meldte om psykisk vold, 32% om fysisk vold 41 % av dagbrukerne er sambo/gift 54 % av dagbrukerne har en annen etnisk bakgrunn enn norsk 20 38 % av dagbrukerne er i alderen 30-39 år. Sammenliknet med i fjor har det vært flere yngre dagbrukere og færre eldre. 63 % har hjemmeboende barn I 10 % av tilfellene sendte krisesenteret bekymringsmelding til barnevernet, men i 40% av disse var barnevernet allerede inne i bildet, 29% av dagbrukerne er i arbeid, 45% får stønad, 8 % er i utdanning og 8 % er hjemmearbeidende 23 % flere dagbrukere enn i fjor ble henvist videre i hjelpeapparatet: 14 % ble henvist til politi, 27% til advokat og 20 % til NAV, mens 47 % ble ikke henvist videre til noen annen instans. 71 % av overgriperne er mannlige partnere eller ekspartnere, 14 % er i familie med den voldsutsatte I tillegg til selve samtalen, har 25 % av dagbrukerne mottatt praktisk hjelp fra krisesenteret, 10 % har deltatt på nettverkstreff i regi av krisesenteret, 0 % har fått hjemmebesøk. 4 % av dagbrukerne har fått utarbeidet individuell plan Det har vært èn mannlig dagbruker ved krisesenteret Telefonhenvendelser Det har vært 559 telefonhenvendelser i 2013. 15 % av disse har vært såkalt ”krisetelefoner”, dvs henvendelser hvor kontakten mellom bruker og krisesenteret opprettes for første gang. Vi vet imidlertid at statistikkføringen i travle perioder kan bli mangelfull når det gjelder telefonhenvendelser, slik at det er en viss usikkerhet knyttet til disse tallene. 21 VEDLEGG Beboere Antall beboere 2012 2013 kvinner barn kvinner barn 52 60 47 50 41 37 40 antall kvinner 30 antall barn 20 10 0 1 2 Antall overnattingsdøgn 2012 2013 kvinner barn kvinner barn 1521 1484 1600 1400 1016 1200 835 1000 800 Kvinner Barn 600 400 200 0 1 2 22 Beboeren ble henvist til krisesenteret fra: 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 17 14 11 10 8 12 10 00 21 4 6 5 2 12 00 00 10 10 5 3 2 Hva oppgav beboeren som årsak til henvendelsen? 32 28 4138 34 25 1513 69 33 00 00 00 35 11 33 (Venstre søyle 2012, høyre søyle 2013) Beboernes tilknytning til arbeidslivet 25 20 15 10 5 0 22 6 8 8 8 2 9 9 8 4 2 23 24 3 5 Beboerens opprinnelse 2012 2013 33 40 30 32 19 norsk 15 20 annen opprinnelse 10 0 1 2 Overgripers opprinnelse 2012 2013 28 30 27 20 17 20 norsk annen opprinnelse 10 0 1 2 3 Hvem var overgriper(ne)? 35 30 25 20 15 10 5 0 34 27 87 6 12 2 01 24 3 56 0 0 2 3 1 Hvilken tilstand var overgriper(ne) ved mishandlingen(e) / overgrepet(ene) 20 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 17 14 13 11 3 10 2 alltid ruspåvirket av og til ruspåvirket alltid edru vet ikke Noen beboere vet ikke om overgriper var påvirket da handlingen ble utført. Andre har ikke blitt spurt om dette. Begge kategoriene kommer innunder svaret ”vet ikke”. I forbindelse med oppholdet ble beboeren henvist til: 2222 25 1819 20 15 10 5 1414 1010 10 9 6 5 0 2 66 3 1 4 01 0 11 43 0 Mange beboere blir henvist våre samarbeidspartnere løpet av oppholdet. ”Andre” står her for rettsinstans og rusomsorg/hjemmesykepleien. 25 23 Beboeren har fått følgende bistand under oppholdet på ks. 60 50 40 30 20 10 0 52 44 26 20 107 02 87 63 00 8 34 710 4 10 Noe tekst mangler på undertitlene. ”Ble fulgt til hjelpeapparatet”, Bistand i forbindelse med barns kontakt med far”, Deltakelse i gruppe/nettverk” og ”Andre tilbud til barn ved senteret”. Etter oppholdet drar beboeren : 14 12 12 10 10 8 6 7 13 11 8 7 5 5 3 4 2 00 3 2 00 0 26 00 3 1 44 Dagbrukere 300 252 241 250 200 Antall dagbrukere 150 71 100 Antall besøk 66 50 0 2 2012 1 3 2013 Dagbrukerens opprinnelse 2012 2013 50 29 41 29 36 norsk utenlandsk / innvandrer 0 1 2 3 Hvilken aldersgruppe tilhører dagbrukeren? 2425 16 5 8 10 16 13 8 3 0 1 under 18 18-23 år 24-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år år 1 2 60 år eller eldre (Søylen til venstre viser tallene for 2012, søylen til høyre viser 2013) 27 0 2 vet ikke sivilstand (lys grå 2012, mørk grå 2013.) 18 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 11 8 17 16 13 11 10 7 8 6 5 1 0 Hvordan ble dagbrukeren henvist til krisesenteret 50 40 30 20 10 0 48 47 12 6 30 00 00 12 01 02 00 00 00 22 00 01 32 Årsak til henvendelsen 40 35 30 25 20 15 10 5 0 38 34 1921 24 21 24 16 86 53 00 54 11 12 33 000 Tidligere brukere er ofte innom for å få bistand i forbindelse med NAV, advokat og andre instanser. Dette kommer inn under ”Annet” i statistikken. 28 Dagbrukeren er henvist / formidlet til 35 30 25 20 15 10 5 0 31 25 1918 119 9 13 9 5 4 32 11 9 0 3 3 10 12 01 13 3 6 Hvilken bistand har dagbrukeren fått fra krisesenteret? 60 50 40 30 20 10 0 60 55 18 18 20 20 00 13 11 20 00 01 9 1 98 00 Telefonhenvendelser Antall krisetelefoner 125 140 104 120 84 100 Krisetelefoner 2011 80 Krisetelefoner 2012 60 Krisetelefoner 2013 40 20 0 0 1 2 3 29 Antall telefonhenvendelser 772783 800 661 700 559 600 Telefonhenvendelser 2010 500 Telefonhenvendelser 2011 400 Telefonhenvendelser 2012 300 Telefonhenvendelser 2013 200 100 0 1 2 3 4 Med begrepet ”krisetelefon” forstås henvendelser hvor kontakten mellom bruker og krisesenteret opprettes for første gang. Dette gjelder også når det er andre personer eller offentlige instanser som henvender seg på vegne av brukeren. Det er mest sannsynlig en underrapportering av telefonhenvendelser. På bakgrunn av hva som kommer frem i samtalen skal alle aktuelle forhold registreres. Noen brukere kontakter krisesenteret som en form for oppfølging av tidligere kontakt. Dette fremgår under ”Oppfølging av tidligere kontakt/bruker”. Henvendelsen gjelder 293 300 244 250 200 150 100 50 5853 5556 104 93 6777 1918 84 115 74 0 30 187 1825 296 295 “Thank you so much for this wonderful day …“ Det er sommer og det er sol. Jeg føler meg glad og takknemlig. Med meg på dagens tur til Tusenfryd har jeg en klynge med forventningsfulle barn og glade mødre. Ingen av barna har noen gang vært på Tusenfryd. Alle ”mine” barn har opplevd vold eller sett sine mødre bli utsatt for vold, og de har gjennomgått tøffe tider. Noen av dem har flyttet til ny bolig, men livet kan fortsatt være utfordrende og til dels preget av fattigdom. De går i klær som krisesenteret har mottatt fra givere, og på barnerommene er det møbler, leker og utstyr som er kjøpt for gavepenger. En liten jente skriker av glede når hun setter seg på hestekarusellen for sjette gang. En liten hånd skyver seg i min; jenta tør ikke helt enda å sette seg i noe karusell i det hele tatt, og jeg setter meg i marihønebilen sammen med henne. Dette er en stor tillitserklæring. Det er den samme jenta som skriker ”Spøkelsehus! Spøkelsehus!”. For bare to måneder siden var hun redd for sin egen skygge og sov med lyset på. Senere blir det pizzalunsj. En av guttene stapper i seg den ene biten etter den andre. Vanligvis får han mat fra frelsesarmeen. En mor gir meg en klem. ”Thank you so much for this wonderful day”, sier hun. ”Don’t thank me, thank the kids from Ekholt skole”, svarer jeg, ”and Hoppern… and all the others!” Jeg sitter nå med Baby på fem måneder, slik at mammaen hans kan ta seg en tur med Thundercoaster. Baby gurgler fornøyd og vet heldigvis ikke at han ikke har noe sted å bo. Det er så mange barn jeg får møte i jobben min og som jeg får lov til å glede på denne måten. Kanskje blir det Tusenfryd neste år også. Hilsen barnevernspedagogen ved Krisesenteret i Moss 31 Mellom gråsonene De siste årene har vi opplevd en kraftig økning av giftermål mellom norske menn og kvinner av utenlandsk opprinnelse. Økningen begynte på slutten av nittitallet, fra ca 150 inngåtte ekteskap i året (1990) til 800 i 2001 (kilde: SSB). Vi trenger ikke tall for å se det med egne øyne overalt: norsk mann, utenlandsk dame. (For omvendt tilfelle er tallene for øvrig adskillig lavere). For å gjøre det klart med en gang: vi betviler ikke at mange av disse ekteskapene er lykkelige og svært berikende for begge parter (skribentens eget inkludert). På krisesentrene i Norge ser vi dessverre også en annen side av slike ekteskap, i økende grad. Kvinner fra Asia, Østeuropa eller Afrika, gift med etnisk norske menn, oppsøker oss. De har bodd i Norge i alt fra fem måneder til flere år, har kanskje fått barn, snakker noe eller nesten ikke norsk, og forteller historier som omfatter alt fra nagende tvil til grov vold eller kynisk utnyttelse. Krisesentrene over hele landet rapporter at opptil 75% av brukerne deres er av utenlandsk opprinnelse. Av disse oppgir en tredjedel at overgriperen er norsk. På Krisesenteret i Moss hadde vi i 2012 sju slike henvendelser. Regelverket for slike tilfeller er som oftest meget klart og kunne ikke vært enklere. Ønsker du å skille deg, kan du det. I visse tilfeller har du opptjent deg rettigheter for å bo i dette landet, da kan du bli her. I noen tilfeller har du ikke det, da må du reise tilbake til det landet du kom fra. Punktum. Såre enkelt. Og hvis kvinnen er heldig, har hun penger, et liv, og kanskje en familie å gå tilbake til. Men som oftest har kvinnene ingenting annet enn et liv uten ære og mye elendighet. Noen ganger er det barn i bildet. Barnet opplever muligens en ny flytting til en skremmende fremtid – etter en tid i Norge der både mor og barnet selv har vært utsatt for overgrep. For noen kvinner kan et liv med vold og ydmykelser i Norge til og med virke mer fristende enn et liv i hjemlandet. Da er det deres valg – men det burde være enklere å slippe dette dilemmaet. Motivene til mennene kan vi ikke vite noe om. Utfra fortellingene til kvinnene kan vi skimte hele spekteret fra kynisk kalkulasjon via oppriktig ønske om tosomhet frem til simpel dårskap. Noen ganger synes vi å se en skremmende holdning fra norske menn: Jeg ønsker meg en rimelig hushjelp, seksualpartner og eventuelt barnepass – dersom jeg ikke er fornøyd med produktet, sendes det tilbake uten omkostninger. I noen tilfeller kan en kvinne få innvilget opphold i Norge på grunnlag av at hun har vært utsatt for vold i ekteskapet. Men dette er en lang vei og komplisert rettsak. En annen mulighet kan være å søke profesjonell hjelp. Når relasjonen og fortvilelsen ender i vold og maktmisbruk, kan samlivsterapi eller kurs for overgriper lette på problemene. På Krisesenteret ønsker vi oss et forbedret regelverk som fanger opp disse kvinnene på en bedre måte – og ikke minst barna. Vi ønsker at det skal være vanskeligere å inngå ekteskap dersom den norske parten har en historie på vold i nære relasjoner. Vi ønsker at folk søkte hjelp tidligere. Dersom du lurer på din venns holdninger eller hvordan din nye venninne eller nabo har det, si ifra. På Krisesenteret i Moss kan man bo i en kortere periode for å få ro til å tenke over situasjonen, du kan få råd og veiledning gjennom samtaler eller via telefon. Krisesenteret i Moss IKS v/barnevernspedagog Christiane Pfarre (debattinnlegg i Moss Avis, 2013) 32 Til barneombudet (brev sendt Barneombudet juni 2013 - av barnevernspedagog ved Krisesenteret i Moss) Jeg henvender meg som bekymret barnearbeider, som ønsker å formidle noe om situasjonen for noen av barna som må bo på Krisesenteret. I min beskrivelse har jeg endret navn og alder. Aishe (9), Mohammed (7) og Abdi (5), ble hentet av sin mor på skole og barnehage en dag for å flytte til Krisesenter A. Aishe er faktisk glad, fordi hun vet at pappa har vært slem mot mamma i lang tid. Men Aishe er også redd, fordi hun vet at pappa kan drepe mamma nå (sånt kan skje i deres kultur). Etter to uker flytter Aishe til Krisesenter B. Mamma sier at pappa har funnet dem. Aishe er lei seg fordi hun ikke fikk sagt hadet til noen på den nye skolen hun hadde begynt på. Småbrødrene hennes savner lekene hjemme, og Abdi er lei seg fordi det ikke finnes noen barnehage til ham. Etter to nye måneder flytter Aishe til Krisesenter C. Pappa har funnet dem atter en gang. Igjen begynner Aishe og Mohammed på en lokal skole. Aishe viser meg en bursdagsinvitasjon og gråter. Hva er vitsen med å bli venner med noen hvis man snart må flytte igjen likevel? Atter to måneder senere finner pappa dem igjen, men nå orker ikke mamma flytte lenger. Aishe er redd for å gå på skolen om morgenen. Og hvor skal hun bo? Mohammed synes at det er skikkelig dårlig gjort at han måtte flytte fra sitt gamle hus. Det er jo pappa som er dust, så hvorfor må ikke han flytte? Abdi har mareritt og får ikke sove. Jeg ønsker meg at barn ikke må flytte gang på gang. Jeg ønsker meg at barn slipper å være redde for å bevege seg utendørs. Jeg ønsker at barn skal slippe å måtte skifte navn og identitet. Voldsalarmer og besøksforbud stopper ikke overgriperen. Rettsaker tar altfor lang tid. På barnas vegne ønsker jeg meg et bedre rettsvern for barn som er utsatt for vold og forfølgelse. Hverken rettsvesenet eller krisesentrene synes å kunne beskytte dem godt nok. Med vennlig hilsen Barnevernpedagog Krisesenteret i Moss 33 Innspill fra Krisesentersekretariatet – POLITIKK OG LOGIKK? ”Regjeringen prioriterer arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner høyt.” (fra Regjeringens handlingsplan, 2012) Stortingsmeldingen stadfester følgende: - en fordobling av anmeldte familievoldsaker fra 2005 til 2011 - vold koster samfunnet ca 5 milliarder kroner pr år - krisesentertilbudet er det viktigste hjelpetilbudet til voldsutsatte Om stortingsmeldingen Det kan virke som om meldingen har fokus på forskning og kompetanse mer enn konkrete tiltak med direkte effekt på målgruppen. Krisesentrene har gjennom 30 år hatt konkrete og kostnadseffektive tiltak både når det gjelder beskyttelse, forebygging og reetablering, dvs de samme punkt som omtales i handlingsplaner og konvensjoner. Krisesentrene har for øvrig også en lokal, koordinerende funksjon da samarbeidslinjene med andre etater som politi, barnevern, konfliktråd, ATV, familiekontor og frivillige organisasjoner allerede er godt etablert. Det er på tide å definere en ”optimal struktur” og se på krisesentrenes unike posisjon og kontakt med målgruppen, tilbudene og deres allerede opparbeidede spisskompetanse opp mot effekten av flere rapporter, eventuelle nyansettelser av koordinatorer i kommunene og mer kompetanse inn i opplæringsinstitusjonene. I praksis ser det ut til at eksisterende tiltak reduseres uten at andre operative tiltak kommer i stedet. Således kan det synes som om det totale tilbudet til voldsutsatte blir svekket. Et paradoks Regjeringen kommuniserer at det å bekjempe vold mot kvinner er et prioritert satsningsområde. Samtidig lager man et system som tvinger kommuner til å måtte legge ned veldrevede og kostnadseffektive krisesentre, stikk i strid med lovens intensjon. Finansieringsstrukturendringen medførte betydelige reduksjoner pr senter for fylker med flere krisesentre. I Østfold pågår nå en utredning med følgende mandat: ”Hvordan drifte og organisere krisesenter i Østfold slik at vi oppfyller lovens krav til lavest mulig kostnad?” Loven mangler kvalitetspresiseringer, for hva er egentlig: ”eit godt og heilskapleg krisesentertilbod” ? Vi vet at Østfolds fem krisesentre koster tre ganger så mye som Vestfolds ene, men hjelper faktisk tre ganger så mange! Hvordan kan man da forsvare et finansieringssystem som fremmer et dårligere tilbud? For skal Østfold hjelpe 300 voldsutsatte som i dag, eller er holder det at vi hjelper bare 100 som antakelig vil skje hvis det blir ett senter i fylket? Er loven ivaretatt da? I Vestfold ser man at voldsutsatte som bor over 2,5 mil fra krisesenteret, ikke klarer nyttiggjøre seg tilbudene, så hvilke alternative tilbud gir disse kommunene? (Jf statistikk for Vestfold, Agenda Kaupang, 2013) Gi oss derfor en presis og spesifikk handlingsplan med tydelige rolleavklaringer og med konkret estimering av kostnader slik at kommunene lettere kan vurdere på hvilken måte de ønsker utnytte kompetansen og posisjonen til krisesentrene opp mot andre tiltak. La samtidig finansieringsstrukturen samsvare med intensjonene, slik at det virkelig tilrettelegges for økt satsning på feltet, som setter fylker som har vært ”best i klassen” som standard og som inviterer resten av landet til å gjøre det samme. Da blir det samsvar mellom ord og handling. 12.04.13, for Krisesentersekretariatet, Grete Mørch (daglig leder Krisesenteret i Moss) 34 Brev til BLD av 15.02.13 35 36 37 38
© Copyright 2024