1. No category

2 | 10
SPOR
4-27
Temasider:
Innsats mot mobbing
i skolen
28-35 Barn som pårørende
36-41 Alkoholloven og
Ansvarlig vertskap
54-61 Fagskoleutdanningen
evaluert
Informasjon og fagformidling fra
KoRus-Nord
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
13. årgang
g
Innhold SPOR 2/10
g Leder:
AKTUELT FRA FAGFELTET
4
28 Prosjekt Barn som pårørende
En nylig innført lovendring skal oppdage og ivareta barn av pårørende mer systematisk enn før.
31 Bedre spesialistbehandling
Rusavhengige skal få bedre spesialistbehandling.
I 2009 ble det bevilget 17,4 millioner kroner.
58
32 Rusmiddelmisbruk – hva med barna?
Barn som vokser opp i familier preget av rusmiddelmisbruk utsettes for flere risikofaktorer.
Kunnskapsbaserte tiltak
mot mobbing
36 Mindre alkoholrelatert vold i Sverige
TEMA: INNSATS MOT MOBBING
Mens «STAD-prosjektet» pågikk i Stockholm sank
tilfellene av vold og mishandling med 29 prosent.
4 Mobbing i skolen
49 Akseptert å si fra
En av fem elever i Steinkjer mener det er
akseptert å si i fra til sjåføren når en er redd.
38 Ansvarlig vertskap lite forebyggende
Mobbeprogrammer som har vist effekt, brukes
stadig mindre i norsk skole.
Prosjektet har så langt oppnådd ganske lite.
8 God effekt mot mobbing
50 Økning i bruk av tvang
Fra 2001 til 2008 var det en fordobling i antall
tvangsvedtak etter sosialtjenestelovens § 6-2.
40 Alkoholloven et viktig verktøy
Olweus-programmet har i en årrekke vist til
svært gode resultater.
41 Må inngå i bredere satsning
54 Fagskoleutdanningen evaluert
Ansvarlig vertskap er nevnt som satsningsområde
i årets statsbudsjett.
12 Ser gode resultater
Fire av fem skoler i Nordreisa kommune
gjennomfører Olweus program.
42 Samarbeidsbarrierer
58 Lokomotiv markerer 10 år
Til tross for at de fleste barn går i barnehage eller
på skole, mottar barneverntjenesten få meldinger
fra skole og barnehage.
14 Nulltoleranse mot mobbing
Om lag 372 skoler i Norge har tatt i bruk Zero.
17 En gang Zero-skole, alltid Zero-skole
KoRus-Nord har evaluert fagskoletilbudet ved
Narvik videregående skole, studiested Solhaugen.
Solhaugen har i vår markert sitt 10-årsjubileum.
60 Pådrivere for bedre tilbud
35 studenter fullførte den første videreutdanning
i rus og psykiatri ved Høgskolen i Narvik.
47 Trafikkfarlige legemidler
Bjørnetvatn skole i Sør-Varanger bruker Zero.
Det kjøres mer under påvirkning av trafikkfarlige
legemidler i Norge enn i andre europeiske land.
18 Fremmer gode læringsmiljøer
62 Nye publikasjoner fra KoRus-Nord
63 Ny veileder fra Utdanningsdirektoratet
PALS skal styrke barns skolefaglige og sosiale
kompetanse, samt forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen.
42
22 Felles forståelse og håndtering
Kila skole har gjennomført PALS i fire år.
64 3,5 millioner sidehenvisninger!
Bruken av nettjenesten forebygging.no økte,
65 Nok et godt år
2009 ble et godt år for kommunetorget.no.
24 Pedagogiske utfordringer
66 Kort om nytt
LP-modellen tar for seg skolers læringsmiljø og
pedagogiske utfordringer.
26 Sikrer godt læringsmiljø
Håkvik barneskole har brukt LP-modellen i tre år.
Ansvarlig utgiver:
Redaksjonen:
Virksomhetsleder
(konst.)
Marit Andreassen
Postboks 385, N-8505 Narvik
Telefon +47 76 96 65 00
Telefaks +47 76 96 68 79
www.korusnord.no
E-mail: [email protected]
Kommunikasjonsrådgiver
Carina Kaljord
(redaktør)
(ansvarlig redaktør)
Seniorrådgiver
Kari Fauchald
(medredaktør)
Altfor mange barn og unge blir mobbet på
skolen – så mange som 85.000 elever er regelmessig innblandet i mobbing. Både det å bli
mobbet og det å mobbe andre er forbundet
med en rekke helse- og tilpasnings problemer. Å bli mobbet gir smertefulle opplevelser, og en forhøyet risiko for psykiske problemer i voksen alder. Mobbere har en forhøyet risiko for blant annet å ende opp med
kriminalitet, rusproblem og ulike andre
vansker i arbeids- og familieliv. I dette nummeret av Spor har vi derfor et spesielt fokus
på mobbing.
Redaksjonen avsluttet 26.04.2010.
Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS
Trykk: Flisa Trykkeri AS
Opplag: 5.000
ISSN: 0808-3207 (trykt utgave)
ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave)
FOR OM LAG ETT ÅR SIDEN UNDERTEGNET
Regjeringen sammen med sentrale nasjonale
parter et nytt manifest mot mobbing, det
fjerde i rekken. Betydningen av å sette i verk
kunnskapsbaserte tiltak for å redusere mobbing er avgjørende. Utdanningsdirektoratet
følger opp satsingen blant annet med å anbefale skoler å sette i verk programmer og tiltak som kan dokumentere gode resultater.
I Norge er Olweus program mot mobbing
og antisosial atferd og Zero de to mest anerkjente programmene for å bekjempe mobbing, og de som anbefales av forskere. Tall
fra Utdanningsdirektoratet og fra programeierne viser imidlertid en stor nedgang i nye
skoler som tar i bruk disse to programmene.
det er færre skoler som velger å ta i bruk programmer med
såkalt «dokumentert effekt». De siste årene
har kunnskapen om hva som fører til mobbing og hva som kan få slutt på den blitt mye
bedre. Det er derfor tid for å omsette kunnskap til handling – på alle skoler.
VI VET FOR LITE OM HVORFOR
blant
annet Utdanningsdirektoratets satsing når
det gjelder bekjempelse av mobbing. Programeierne presenterer eget program, og utvalgte skoler i Nord-Norge presenterer sine
erfaringer med å gjennomføre innsatsen.
Vi håper at dette kan bidra til å inspirere
flere skoler til å sette i verk kunnskapsbaserte tiltak, og dermed gi muligheter for
gode læringsmiljø og en trygg oppvekst,
samt redusere risikoen for problemer senere
i livet.
I DETTE NUMMERET AV SPOR FINNER DU
God lesning!
Marit Andreassen
Virksomhetsleder KoRus-Nord (konst.)
Ansvarlig redaktør
SPOR 2 | 10
3
Innsats mot mobbing i skolen
Mobbing i skolen
Det rettes stadig større fokus for å redusere mobbing i norsk skole. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen
og regjeringen ønsker å skjerpe innsatsen mot mobbing. Samtidig ser vi at bruk av mobbeprogrammer som
gjennom evaluering har vist effekt, stadig blir brukt mindre i norsk skole.
 KJELL MORTEN STORMARK:
– For å forebygge mobbing i
skolen er det viktig at man ser
på dynamikken i hele elevgruppen, og ikke bare på hvem som
er offer og hvem som er mobber, sier Kjell Morten Stormark,
professor i barne- og ungdomspsykologi ved Uni Helse.
Ifølge landsdekkende undersøkelser fra Senter
for atferdsforskning i 1995, 1998 og 2001, økte
mobbingen i grunnskolen med hele 70 prosent
i disse seks årene. Den fjerde undersøkelsen
senteret foretok våren 2004, viste at den negative utviklingen var snudd. Det ble registrert en
reduksjon i mobbingen med 30 prosent i perioden 2001–2004, basert på innrapporterte data
fra 21.000 elever i 360 norske skoler fra 5. til
10. klassetrinn.
Analyser av mobbing i Elevundersøkelsen
2009 viser at 8,5 prosent av elevene oppgir at de
utsettes for å bli mobbet to–tre ganger i måneden eller mer, noe som er sammenfallende med
tall fra 2008. Prosentandelen elever, inkludert
de som oppgir å bli å ha blitt mobbet «en sjelden gang» er 23,6 prosent. Tallene for elever
som oppgir at de blir mobbet har vært relativt
stabile fra 2007 og frem til i dag.
opplever oftere å
bli mobbet enn elevene i de høyere trinnene.
Elever på skoler med høy andel minoritetsspråklige elever oppgir også noe oftere å bli
mobbet enn elever på skoler med lavere andel
minoritetsspråklige.
– På basis av store og landsomfattende
undersøkelser gjennomført av Dan Olweus og
hans gruppe (Olweus 2010) anslås at omlag
15 %, eller 85.000 elever er regelmessig (to eller
flere ganger i måneden) innblandet i mobbing
på norske skoler. 55.000 elever er «rene» ofre,
mens rundt 20.000 elever er «rene» mobbere,
og en gruppe på 10.000 elever opplever både
ELEVENE I DE LAVERE TRINNENE
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: iStock.com
4
SPOR 2 | 10
mobbing og er med på å mobbe andre barn,
sier Kjell Morten Stormark, professor i barneog ungdomspsykologi ved Uni Helse.
– BÅDE DET Å BLI MOBBET OG DET Å SELV MOBBE
andre er forbundet med en rekke helse- og tilpasningsmessige problemer. Det å bli mobbet
av medelever er en smertefull opplevelse som
virker inn på barn og unges selvbilde. I forhold
til helsemessige plager har mobbeofre en forhøyet risiko for depresjon, men også for andre
psykiske plager fra angst til psykotiske symptom som hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger. Vi vet også fra undersøkelser som har
sett på voksne som sliter med depresjon og
angst, at omtrent halvparten av de som søkte
hjelp for slike vansker har blitt mobbet som
barn. Den langsiktige utviklingen for mobberen er heller ikke gunstig. Mobbere kjennetegnes av høy grad av fiendtlighet og aggressivitet,
økt tilbøyelighet til å bruke vold, og lav grad av
empati overfor sine ofre. Dette er kjennetegn
og atferd de tar med seg videre, og undersøkelser viser at de som har mobbet i skolealder har
forhøyet risiko for å komme i konflikt med
samfunn og omgivelsene, slik som kriminell
løpebane, rusproblem, og ulike vansker i forhold til arbeids- og familieliv. Konsekvensene
for mobberne er med andre ord minst like
alvorlige som for mobbeofrene, men stort sett
av en helt annen karakter, sier Stormark.
– For å forebygge mobbing i skolen er det
viktig at man ser på dynamikken i hele elevgruppen, og ikke bare på hvem som er offer og
hvem som er mobber. Systematisk jobbing mot
mobbing fremmer det psykososiale miljøet for
alle elevene. Ved å involvere alle elevene i
arbeidet mot mobbing på en positiv måte, økes
bevisstheten omkring problemet. Slik kan
medelever bli en støtte for de som opplever
mobbing, og hindre at mobbere opprettholder
sin atferd. Skolen er en viktig arena for å skape
felleskap og gode verdier, og det er viktig å ta i
bruk denne arenaen for å hjelpe både mobber
og offer, avslutter Stormark.
2009–2010 er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø, der regjeringen,
Kommunenes sentralforbund, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Foreldreutvalget for
grunnopplæringen og Skolenes landsforbund
har gått sammen for å skjerpe innsatsen mot
mobbing. Det første Manifestet mot mobbing
ble undertegnet i 2002, og manifestet for
2009–2010 inviterer til fornyet og felles innsats.
Manifestet legger vekt på at tiltakene som
settes i verk for å redusere mobbing skal bygge
på kunnskap om hva som virker, og man vil
arbeide for et forbedret kunnskapsgrunnlag
om mobbing, blant annet gjennom forskning.
Ett av tiltakene i Manifestet er;
«å støtte implementeringa av tiltak og program med dokumentert effekt for arbeidet
med læringsmiljøet og mobbing.»
MANIFEST MOT MOBBING
PROGRAMMER MED DOKUMENTERT EFFEKT
Utdanningsdirektoratet inviterer hvert år skoler til å ta i bruk Zero og Olweus-programmet
mot mobbing og antisosial atferd, som et ledd
i satsingen.
}}
SPOR 2 | 10
5
 MARIT HOGNESTAD:
– Langsiktig jobbing for gode
læringsmiljø er den beste måten
å jobbe mot mobbing, mener
Marit Hognestad, avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgiving i Utdanningsdirektoratet.
Foto: udir.no
– Hvorfor anbefaler dere bruk av nettopp
disse to programmene?
– I 2006 gjennomgikk en forskergruppe på
oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og det
daværende Sosial- og helsedirektoratet ulike
programmer til bruk i skolen. Rapporten
«Forebyggende innsatser i skolen» vurderte at
Olweus program mot mobbing og antisosial
atferd og Zero var de to mobbeprogrammene
som ble vurdert å ha dokumentert effekt. I tillegg har Olweus-programmet også blitt løftet
frem i internasjonal forskning. På bakgrunn av
dette anbefaler vi skolene å ta i bruk nettopp
disse to programmene, sier avdelingsdirektør
for læringsmiljø og rådgiving i Utdanningsdirektoratet Marit Hognestad.
har om lag
850 skoler i Norge tatt i bruk enten Olweus
program mot mobbing og anti-sosial atferd
eller Zero. Utdanningsdirektoratet har laget en
oversikt over hvor mange skoler som har tatt i
bruk de respektive programmene, og denne
viser at det var ganske mange skoler som startet sitt anti mobbearbeid i 2002, 2003 og 2004 –
henholdsvis 138, 351 og 146 skoler. I årene
2006 frem til og med 2008 har til sammen 62
skoler tatt i bruk ett av disse programmene.
Med andre ord – det har de siste fire årene vært
en kraftig nedgang i skoler som velger å sette i
verk enten Olweus-programmet eller Zero.
– Vet vi hvor mange av skolene som fortsetter
å bruke programmene over tid?
– Nei, Utdanningsdirektoratet har dessverre
ingen slik oversikt i dag, men det er mulig at
tiltakseierne har det. Vi vet heller ikke om alle
skolene som startet sitt antimobbe-arbeid
fremdeles gjennomfører programmene, eller
om de har tatt i bruk andre programmer. Det vi
imidlertid ser i de undersøkelsene vi har gjort,
er at mange skoler oppgir at de benytter de
programmene vi har anbefalt. De skolene som
oppgir at de benytter mobbeprogrammer, sier
at arbeidet inngår som en del av den daglige
virksomheten. Det er altså mulig at disse skolene trekker med seg kunnskapen år etter år,
men dette er nok et område som vi burde få
mer kunnskap om, mener Hognestad.
FRA 2001 OG FREM TIL OG MED 2009
– Hva kan denne reduksjonen komme av?
– Jeg tror det kan være mange ulike årsaker
til det. Vi har per i dag ingen data som kan forklare dette, men til høsten settes det i verk en
undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet
der vi blant annet vil rette fokus mot både
hvorfor enkelte skoler bruker programmene,
samtidig som vi gjerne vil vite hvorfor andre
skoler ikke tar i bruk slike programmer, forteller Hognestad og fortsetter;
– Det kan imidlertid synes som at det var en
«topp» av nye skoler som tok i bruk programmene da det første manifestet ble vedtatt, og
det kan jo være at oppmerksomheten dette
manifestet fikk har vært med på å skape blest
som bidro til at skoler iverksatte ett av de
nevnte programmene.
6
SPOR 2 | 10
PROGRAM RETTET MOT GODT LÆRINGSMILJØ
Også PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) og LP-modellen
(Læringsmiljø og pedagogisk analyse) blir
anbefalt gjennom manifestet og Utdanningsdirektoratet. Disse programmene er først og
fremst rettet mot bedre læringsmiljø.
– Kan disse programmene erstatte eller være et
alternativ til Olweus-programmet og Zero når
målet er å redusere mobbing?
– Skolene må selv avgjøre hvordan de ønsker
å arbeide. Har skolen mye mobbing, er det jo
viktig at dette blir redusert så fort som mulig.
Godt læringsmiljø er en svært viktig komponent også for å forebygge mobbing. Vektleggingen PALS og LP-modellen har for å skape
gode relasjoner, tydelige og konsekvente voksne er med å motvirke mobbing. Når mobbing
oppstår eller situasjoner tilspisser seg er det
viktig at skolen har en god beredskap i form av
handlingsplaner hvor det klart går fram hva de
ansatte skal gjøre. Langsiktig jobbing for gode
læringsmiljø er den beste måten å jobbe mot
mobbing, mener Hognestad.
– Utdanningsdirektoratet gjør her to viktige
ting. På den ene siden har vi på vår hjemmeside
lagt ut forskningsbasert materiell som skolene
kan benytte i sitt langsiktige og systematiske
arbeid for et bedre læringsmiljø, og på den
andre siden har vi akkurat startet en under-
søkelse av forskjeller i skolekulturen og organisasjonen ved skoler med mye og lite mobbing. Internasjonale studier gir oss grunn til å
anta at det vil være en sammenheng mellom
måten skolen er ledet og strukturert på og
mobbing. Skoler som har mange autorative
klasseledere med gode relasjoner til elevene, ser
ut til å oppnå ikke bare bedre resultater for
elevene, men også mindre mobbing. Neste år
vil vi ha data om dette også er tilfelle i Norge,
forteller Hognestad.
– På Utdanningsdirektoratets nettsider beskrives ulike elementer som skolene anbefales
å sette i verk for å forebygge mobbing. Samtidig er det gjennomgående at programmer/
tiltak med dokumentert effekt understreker
viktigheten av programlojalitet. Er dette et
dilemma for dere? Og hvordan kan man
eventuelt løse det?
– Jeg ser at elementene som går igjen i programmene og de elementene vi anbefaler gjennomgående er de samme, og dette er elementer
som er helt nødvendige å arbeide med både for
å skape et godt læringsmiljø og for å forebygge
mobbing. Det avgjørende er ikke hvilket program skolene setter i verk eller om de har en
annen innsats mot mobbing, men at de har et
langsiktig og systematisk arbeid der de daglige
møtene mellom elev og lærer og mellom elever
er positive. Godt læringsmiljø bidrar til mindre
mobbing, og gode relasjoner er en av flere viktige elementer å jobbe med. Programmene er
gode til å betone det systematiske arbeidet, og
for skoler som trenger hjelp til dette, kan det
være hensiktsmessig å ta i bruk ett av programmene vi anbefaler, forteller Hognestad.
– Vil det være mulig for skoler å melde seg på
for å ta i bruk ett av de fire programmene til
tross for at søknadsfristen er utløpt?
– Det er det opp til programeierne å avgjøre,
men dersom de har mulighet til å inkludere
flere skoler i sitt arbeid vil jeg tro de er positive
til dette. Så dersom det er skoler som ønsker å
sette i verk ett av disse programmene, vil jeg
oppfordre dem til å ta kontakt med programeierne, avslutter Hognestad.
Fakta ⁄ Bruk av de ulike modellene
Nordland
Troms
224
9
141
9
89
2
454
20
2.895
147
Olweus-programmet
Antall skoler
(Periode; 2001–2010)
30
13
6
49
485
Zero
Antall skoler
(Periode 2003–2010)
42
9
12
63
372
12
0
3
15
190
6
15
5
26
135
6
17
Antall grunnskoler*
Offentlige
Private med offentlig støtte
LP-modellen
Antall skoler
Finnmark Nord-Norge Hele landet
(Periode 2006–2010)
PALS
Antall skoler
(Periode 2006–2010)
Skoler som deltar i utprøving
av en komprimert PALS-modell
6
* Tall hentet fra PEDLEX Norsk Skoleinformasjon; ped.lex.no
Definisjon ⁄ Mobbing
Det eksisterer litt ulike definisjoner av hva mobbing er. En vanlig definisjon
som også er mye brukt internasjonalt, er følgende (Olweus, 1992, s. 17 ):
«En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss
tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.»
Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre,
en annen person skade eller ubehag – vesentlig det samme som man legger i
begrepet ’aggressiv handling’. Negative handlinger kan utføres ved fysisk
kontakt, ved ord eller på mer indirekte måter som sosial isolering eller ryktespredning. Selv om enkeltepisoder av alvorlig plaging kan betraktes som
mobbing, vektlegger definisjonen handlinger som utføres «gjentatte ganger
og over en viss tid».
For å bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makteller styrkeforholdet: den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg. I
kortform: «Mobbing er gjentatt negativ eller ’’ondsinnet’’ atferd fra en eller flere
elever rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg» (Olweus, 2004).
SPOR 2 | 10
7
Innsats mot mobbing i skolen
Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd har i en årrekke kunnet vise til svært gode resultater for å
redusere og forebygge mobbing i skolen. Programmet er anbefalt både av nasjonale og internasjonale myndigheter og
forskningsmiljøer. Til tross for dette er det få nye norske skoler som tar programmet i bruk.
God effekt mot mobbing
Olweus-programmet har som mål å redusere
mobbing og antisosial atferd i grunnskolen.
Programmet er utviklet av professor Dan
Olweus ved Universitetet i Bergen.
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: iStock.com
EVALUERINGER. – Programmet har vist meget
gode effekter i flere store vitenskapelige studier
i Norge og andre land – vanligvis med en gjennomsnittlig reduksjon av nivået av mobbing
med 35–50 %, blant annet i en undersøkelse av
mer enn 200 barneskoler (med ca. 21.000 elever) som startet med programmet i tidsrommet
2001 til 2002. Det er også dokumentert flere
andre positive effekter som mindre hærverk og
annen antisosial atferd, bedring av læringsmiljøet i form av mer positive holdninger til skolen og lærerne, mindre bråk og uro samt økt
trivsel blant elevene, forteller Olweus.
Forskere ved Universitetet i Cambridge
(Ttofi og Farrington, 2009) har nylig publisert
en meta-analyse, det vil si en systematisk
forskningsoversikt, over effekten av alle antimobbeprogram i verden. 24 program ble inkludert, med basis i at det har vært utført evalueringer av tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet for
disse programmene. I denne analysen får
Olweus-programmet en topplassering. Olweusprogrammet er faktisk det eneste programmet
som har dokumentert en rekke gjentatte positive resultater, alle evalueringer av andre program er førstegangsundersøkelser eller demonstrasjonsprosjekt. Rapporten konkluderer med
en anbefaling om at framtidige anti-mobbeprogrammer bør bygge på dette programmet.
8
SPOR 2 | 10
NY NASJONAL SATSING I NORGE. Stortinget har
via Utdannings- og forskningsdepartementet,
Barne- og familiedepartementet, Utdanningsdirektoratet og senere Helsedirektoratet bevilget midler til innføring av Olweus-programmet
i stor skala i norsk skole fra og med 2001. Programmet er senere anbefalt av forskergruppen
som utarbeidet rapporten «Forebyggende innsatser i skolen» (2006). I Norge har om lag 485
skoler tatt i bruk programmet. Imidlertid var
det betydelig flere som valgte å sette i gang
programmet for fem-seks år siden enn i dag.
aktig – ofte har sett på som en motsetning til
«lærerens profesjonelle kompetanse». Samtidig finnes det nok en viss overtro på effektiviteten til egne ideer og lokale opplegg.
⁄ Anti-mobbearbeidet
har ikke blitt nok eksponert og profilert i media. Det har endog
vært noen usaklige, negativt vinklede reportasjer i dagsaviser. Dessuten praktisk talt null
oppmerksomhet i lærerorganisasjonens eget
blad Utdanning.
⁄ Begge
de anbefalte antimobbeprogrammene,
Olweus-programmet og Zero, er relativt
omfattende og kan kanskje virke litt avskrekkende på enkelte skoler. At programmene er omfattende følger av innsikten i at
skoler er «trege system» som man ikke
endrer over natten. «Quick-fix»-løsninger
gir sjelden det ønskede resultatet. Ønsker
man å få til en varig endring av en skoles kultur og kompetanse når det gjelder å forebygge og håndtere mobbeproblem, må det til en
engasjert satsing og systematisk arbeid over
tid.
⁄ Manglende
oppfølging og håndhevelse av
Opplæringslovens kapittel 9a er generelt et
stort problem i norsk skole. Når det ikke får
noen som helst negative konsekvenser endog
ved åpenbare brudd på skoleloven, gir det jo
klare signaler at de ikke behøver å ta de politiske oppfordringene om å bruke et forskningsbasert anti-mobbeprogram alvorlig.
Det er å håpe at blant annet Kristin Halvorsens planer om å innføre økt tilsyn med skolene følges opp betydelig bedre på dette
punktet.
⁄ Endelig
ville det være meget naturlig om
myndighetene i større grad brukte økonomiske virkemidler for å motivere skoler til
systematisk anti-mobbearbeid: For eksempel at hver kommune som valgte å bruke ett
av de to anbefalte mobbeprogrammene i en
eller flere av sine skoler fikk forslagsvis
250.000 kr, slik de nå har fått om de har valgt
å satse på «Bedre læringsmiljø». En slik stimulans ville selvfølgelig være en viktig «gulrot» og øke antall søknader, oppsummerer
}}
Olweus.
gruppen har noen tanker
om hva denne nedgangen kommer av, svarer
Olweus:
PÅ SPØRSMÅLET OM
⁄ For
det første har det vært mindre politisk
trykk på anti-mobbearbeid i senere år, til
tross for nye manifest-signeringer som dog
sannsynligvis har mistet litt av det opprinnelige engasjementet.
⁄ Det
er kommet flere nye reformer og satsinger i norsk skole med fokus på kunnskapsløft og nasjonale prøver, ny læreplan, og
bedre læringsmiljø. Her har skolene også
kunnet få økonomisk støtte, i motsetning til
situasjonen for anti-mobbearbeidet hvor en
del statlige midler (f.eks. til kompetanseheving) faktisk er falt bort.
⁄ En
del skoler/lærere synes av ulike grunner
å ha blitt generelt noe mer skeptiske til program med dokumenterte effekter, altså evidensbaserte metoder, som man – helt feil-
SPOR 2 | 10
9
 DAN OLWEUS: – Det er viktig
at arbeid med programmet ikke
blir sett på som et tidsavgrenset
prosjekt men noe som blir en del
av skolens kultur, sier professor
Dan Olweus ved Universitetet i
Bergen. Han har utviklet Olweusprogrammet.
– Tror du det er mulig å snu den negative
trenden?
– Ja, trass i alle disse punktene så har jeg stor
tro på at denne trenden både kan snus og sannsynligvis vil bli snudd. Opplæringslovens krav
på gode rutiner og effektiv «internkontroll»
(§9a-4 og Veileder) er så sterke og tydelige at
en forandring trolig vil tvinge seg fram. Og her
er det ingen tvil om at de rutinene som er sentrale i f.eks. Olweus-programmet vil være til
stor hjelp for skolene når det gjelder å ivareta
lovens krav og samtidig å utgjøre et effektivt
anti-mobbeprogram. Det kan for øvrig også
nevnes at vi for tiden er i diskusjon med en
større kommune om eventuelt å innføre programmet i et betydelig antall av kommunens
skoler, så dette er kanskje et første tegn på en
ny kurs. Men for å få til en stabil endring er det
sikkert nødvendig med flere tiltak fra myndighetenes side som økt tilsyn med skolene, kraftigere og mer effektiv håndhevelse av opplæringslovens kapittel 9a og økt økonomisk
stimulans, forteller Olweus.
MÅL OG MÅLGRUPPE
Hovedmålene med Olweus- programmet er å;
⁄ redusere eksisterende mobbeproblemer
⁄ forebygge mobbing og skape et trygt og
godt læringsmiljø for alle
Programmet griper inn i skolens hverdag, i
livet i klasserommene og elevflokken, og vil
prege skolen som sosialt system. Det går blant
annet ut på å endre «leilighets- og belønningsstrukturene» i miljøet, altså å minske mulighetene for, og belønning av mobbeatferd i skolen.
Gjennomføringen av programmet baserer seg
hovedsakelig på å gjøre bruk av det eksisterende sosiale miljø: lærere og annet skolepersonell, elever og foreldre. Samtidig er utdanning
av spesialtrente instruktører en viktig del i
gjennomføringen av programmet på den enkelte skole. Instruktørene utdanner blant annet
utvalgte nøkkelpersoner på skolene.
I gjennomføringen av programmet settes tiltak inn både på skolenivå, klassenivå og individnivå. Alle elever fra og med 3.–4. trinn og
høyere gjennomfører en spørreundersøkelse,
for å kartlegge forekomst av blant annet mobbing. Denne undersøkelsen danner grunnlag
10
SPOR 2 | 10
for det arbeidet skolen som helhet, den enkelte
lærer og elevene skal arbeide videre med. De
voksne ved skolen får en felles opplæring, man
danner pedagogiske samtalegrupper og en
samordningskomité og man innfører bedre inspeksjonsrutiner der det er nødvendig. I hver
enkelt klasse innfører man bestemte klasse-/
skole-regler mot mobbing, og man gjennomfører regelmessige klassemøter og foreldremøter
der mobbing er tema. Når mobbing foregår
skal de voksne ha alvorlige samtaler med mobbere og mobbeofre, samt med foreldrene til de
innblandede elever. Lærer har også ansvar for
utforming av individuelle tiltaksplaner.
– Olweus-programmet er bygd opp med tiltak
på skole-, klasse- og individnivå. Hvorfor er
det viktig å sette i verk tiltak på flere nivåer?
– Dette er en sentral del av systematikken i
programmet, noe jeg mener er én viktig årsak
til de positive evalueringsresultatene og noe
som mange lærere og instruktører framholder
som en styrke ved programmet. De voksne på
skolen må ha noenlunde felles holdninger og
felles praksis. Implementeringsmålet er at programmet skal gjennomsyre hele skolemiljøet.
Dette øker sannsynligheten for varige positive
endringer betraktelig.
– Det er ganske mange skoler som har innført
Olweus-programmet. Vet dere hvor mange av
disse skolene som følger opp satsingen over tid?
– Vi vet ikke dette helt sikkert. Imidlertid har
Utdanningsdirektoratet nylig fått en rapport
fra NIFU Step (Spørsmål til skole-Norge,
2009) hvor man har samlet inn visse relevante
opplysninger. Ut fra denne rapporten er det
omtrent 240 skoler som oppgir at de har brukt
Olweus-programmet det siste året (2008/2009)
– altså omtrent halvparten av de som har innført programmet i perioden 2001–2009. Selv
om dette fra visse utgangspunkt må sies å være
et ganske godt resultat, så er vi ikke helt tilfreds
med det.
Rapporten gir
heller ikke svar på i hvor stor grad og på hvilken måte skolene egentlig har brukt programmet etter innføringsperioden på ca. 18 måneder. Vi har derfor utviklet Systemet for kvaliSYSTEM FOR KVALITETSSIKRING.
tetssikring av Olweus-programmet, som skal
sikre at sentrale programaktiviteter blir vedlikeholdt også i fortsettelsen – men med bruk
av betydelig mindre tidsressurser, forteller
Olweus.
– I Utdanningsdirektoratets rapport «Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø»
(2009) anbefaler forfatterne visse elementer
som kan brukes i arbeidet mot mobbing. Vil
det være like virkningsfullt kun å bruke visse
elementer, eller bør man velge et helhetlig
program?
– Jeg synes generelt at det er nokså uheldig at
mobbing blir behandlet på denne måten og blir
plassert i en slik kontekst. Mobbing gjelder jo
en grunnleggende, lovfestet menneskelig rett
til et trygt og sikkert skolemiljø, altså noe større og mer overgripende enn for eksempel teknikker for klasseledelse eller utvikling av sosial
kompetanse. Det må jo mye mer til enn noen
«gode råd», blant annet et godt system for
internkontroll og en effektiv implementeringsmodell, for å takle og forebygge mobbeproblem, mener Olweus.
FORVIRRENDE. – I ovenfornevnte rapport 2009,
side 39, som eksplisitt skal bygge på forskningsbasert kunnskap, står det blant annet: «I
arbeidet mot mobbing finnes det en rekke programmer, tiltak og ressurser som skoler kan ta
i bruk». Dette er overraskende lesning. Som
nevnt anbefaler jo Udanningsdirektoratet –
basert på evalueringene i «Forebyggende innsatser i skolen» (2006) – kun to programmer
med dokumentert effekt. Så hvilke er alle de
andre programmene og tiltakene og hvor finnes den nødvendige dokumentasjonen av positive effekter? Det blir ikke mindre forvirrende
av at Utdanningsdirektoratets web-side under
rubrikken «Elementer i arbeid mot mobbing»/
«Programmer» lister opp ti – 10 – ulike programmer, hvorav de fleste ikke arbeider med
mobbeproblematikk i det hele tatt, fastslår
Olweus og fortsetter;
– Dessuten gjelder de råd som nevnes i rapporten, kun deler eller fragmenter av et tiltaksprogram. Og det å kun plukke ut enkelte elementer av et program er jo stikk i strid med hva
forskergruppen bak «Forebyggende innsatser i
skolen» anbefalte. Her står det, basert på en hel
del forskning om programlojalitet: «Å velge
bare deler av programmet eller blande ulike
deler av ulike programmer er ikke å anbefale»
(s.147).
– Samlet sett er det høyst usikkert om de
foreslåtte rådene mot mobbing vil ha noen
effekt i det hele tatt, men dessverre vil de sannsynligvis bidra til å «trivialisere» problematikken og legitimere meget begrensede innsatser
mot et meget betydelig problem som enkelte
skoler ikke synes å ville ta alvorlig. På denne
bakgrunn mener jeg at de fem sidene om mobbing i Utdanningsdirektoratets rapport om
læringsmiljøet bør tas ut helt og holdent, sier
Olweus.
VEDLIKEHOLD OG OPPFØLGING. Olweus-gruppen
arbeider i dag med å videreføre programmet
slik at skoler som har tatt det i bruk, kan fortsette arbeidet med programmet, men med
mindre ressurser.
– Det er meget viktig at ikke arbeid med programmet blir sett på som et tidsavgrenset prosjekt, men noe som blir en del av skolens kultur. For å opprettholde de gode kvalitetene i
arbeidet mot mobbing etter at innføringsperioden er over, har vi utviklet et system for kvalitetssikring, basert på en standard av 12 komponenter. Systemet er et ledelsesverktøy som gir
skolen et fullverdig system for internkontroll
som kvalitetssikrer og dokumenterer arbeidet
mot mobbing. Det tilfredsstiller kravene til et
godt arbeid i tråd med programmet og dessuten de kravene som stilles til dokumentasjon
og systematikk på dette området i opplæringsloven kapittel 9a. Til å begynne med har vi tilbudt ca. 130 skoler å implementere dette systemet og en meget stor andel av disse skolene, ca
90 prosent, har stilt seg meget positive og
meldt interesse for å delta. Hittil har et 30-tall
av dem blitt sertifisert som Olweus-skoler, forteller Olweus.
– Vil det være mulig for skoler å melde seg på
nå, til tross for at den opprinnelige søknadsfristen er gått ut?
– Ja, på det punktet må vi prøve å være fleksible, men i så tilfelle må interesserte skoler ta
kontakt meget snart, avslutter Olweus.
SPOR 2 | 10
11
Referanser:
Nordahl, T. m.fl.. Forebyggende
innsatser i skolen (2006)
Utdanningsdirektoratets
rapport: Materiell for helhetlig
arbeid med læringsmiljø. (2009)
Olweus, D. (2005). A useful evaluation design, and effects of
the Olweus Bullying Prevention
Program. Psychology, Crime &
Law, 11, 389-402.
Olweus, D. & Limber, S.P.
(2010). The Olweus Bullying
Prevention Program: Implementation and evaluation over
two decades. In S. R. Jimerson,
S. M. Swearer, & D. L. Espelage
(Eds.), Handbook of bullying in
schools: An international
perspective (pp. 377-401).
New York: Routledge.
Ttofi, M.M. og Farrington,
D.P. (2009). What works in
preventing bullying: Effective
elements of anti-bullying
programmes. Journal of
Aggression, Conflict and
Peace Research, 1, 13-24.
Innsats mot mobbing i skolen
Ser gode resultater
Fire av fem skoler i Nordreisa kommune gjennomfører Olweus program mot mobbing og anti-sosial
atferd. Allerede i 2001 startet de første skolene opp, og i dag har kommunen egen instruktør knyttet til
oppfølging og gjennomføring av programmet på skolene.
Åshild Kvalvåg Blixgård har de siste syv årene
vært instruktør for Olweus program mot mobbing og antisosial atferd i Nordreisa kommune,
og er derfor frikjøpt i 20 prosent stilling for å
følge opp skoler som iverksetter programmet.
Blixgård har imidlertid vært engasjert i arbeidet siden oppstart i kommunen, både som
lærer, koordinator og nøkkelperson.
– Storslett ungdomsskole startet opp med
Olweus-programmet i 2001. Vi har gode erfaringer så langt, forteller Blixgård. Storslett skole
er en kombinert skole med 5.–10. klasse, og har
om lag 260 elever. Skolen har som motto at alle
skal føle seg trygge og trives på skolen, og således er det alles ansvar å vise omsorg og gi
mulighet for å delta i fellesskapet.
– Hvorfor valgte dere nettopp dette programmet?
– Da vi bestemte oss for å ta i bruk Olweusprogrammet var det få valgmuligheter. Dette
var det eneste som var forskningsbasert, utprøvd og skikkelig dokumentert med gode
resultater, sier Blixgård.
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: iStock.com
ORGANISERING. Skolene må knytte til seg en
lokal instruktør som har fått opplæring i programmet. På den enkelte skole har man koordinatorer og nøkkelpersoner som har spesielle
oppgaver knyttet til gjennomføringen av programmet på skolen. Olweus-programmet forutsetter tiltak både på skolenivå, klassenivå og
tiltak rettet mot den enkelte. Opplæringsperioden er 1 1/2 år, hvor personalet samles i samtalegrupper hver 14. dag for gjennomgang av
12
SPOR 2 | 10
fagstoff og diskusjoner knyttet til dette, ofte
med utgangspunkt i aktuelle hendelser ved
skolen. Gjennom dette arbeidet kommer personalet frem til tiltak som er tilpasset behov og
rammebetingelser ved egen skole. Programmet
gir også praktiske tips og råd til tiltak som vil
kunne være med på å forhindre eller begrense
mobbing.
gjennomfører
man en spørreundersøkelse der elevene anonymt svarer på et spørreskjema. Hensikten er
at man skal få en god oversikt over situasjonen
på egen skole, og hvilke utfordringer man bør
ta tak i. Denne spørreundersøkelsen legges
også frem for foreldre på foreldremøter, og for
elever via elevrådet, om skolen har det.
– Vi gjennomfører spørreundersøkelser årlig,
og det gir en god oversikt over hva som skjer
på skolene. Denne oversikten gir oss mulighet
til å sette inn hensiktsmessige tiltak der det er
nødvendig, samtidig som fokus hos både voksne og barn rettes mot et av skolens viktige
arbeidsområder, nemlig å redusere mobbing på
skolen, og hele tida forbedre elevenes psykososiale læringsmiljø slik opplæringsloven § 9a
krever. Vi definerer Olweus inn i mange ting vi
gjør på skolen, og det er en del av det daglige
arbeidet vårt, forteller Blixgård.
FØR OPPSTART AV PROGRAMMET
– Hvordan jobber dere med konkrete mobbesaker?
– Vi jobber alltid etter de prosedyrer som
ligger i programmet generelt og i Kvalitetssikringssystemet spesielt. Samtaler og observasjo-
ner danner grunnlag for iverksetting av tiltak,
sier Blixgård. – Vår erfaring er at dersom man
gjennomfører Olweus-programmet helt etter
oppskriften fungerer det veldig bra. Det forutsetter imidlertid at alle gjør sitt, der for eksempel ledelsen og administrasjonen må legge til
rette slik at de som påtar seg spesielle oppgaver
knyttet til gjennomføring av programmet, har
tilstrekkelig tid til å gjøre dette. Olweus-programmet er et forebyggende program, og det er
derfor viktig å jobbe med motivasjonen i voksengruppen. Alle må bruke tid til å forebygge
mobbing, samt ha gode handlingsrutiner når
mobbing har foregått, sier Blixgård.
– Hvordan har Olweus-programmet blitt
mottatt i lærerkollegiet?
– Stort sett synes jeg programmet har blitt
godt mottatt i voksengruppen, og de som virkelig går inn i det, gjør en veldig god jobb. Det
ser ut til at når vi tar i bruk de metodene vi skal
for å løse situasjoner eller konkrete mobbesaker, så øker også motivasjonen for programmet. Og til tross for at det har gått litt opp og
ned, så ser vi generelt gode resultater av arbeidet. Det har vært en nedgang i mobbing på de
skolene i kommunen som har satt i verk programmet, sier Blixgård.
– Skolen har mange områder som skal prioriteres, og da den nye lærerplanen skulle innføres, ble nok fokus først og fremst rettet mot
hvordan lærerplanen skulle tas i bruk. Nå er
imidlertid lærerplanen godt implementert i
skolens arbeid, og fokus kan igjen i større grad
rettes mot mobbing, påpeker Blixgård.
– Jeg som instruktør har veldig kort vei for å
spørre om råd og innspill fra Olweus-gruppen
sentralt, og dette er nok med på å sikre god
gjennomføring ved skolene. I tillegg har
Olweus-gruppen laget et kvalitetssikringssystem som vi har tatt i bruk. Dette gir oss mulighet til en internkontroll over rutinene på skolen når det gjelder mobbing, og vi ser på dette
som et svært nyttig redskap, forteller Blixgård
elser. Jeg tror for det første ikke alle skoleledere er klar over hva som ligger i paragraf 9a
i opplæringsloven som skal sikre elevenes skolemiljø, både fysisk og psykososialt og hvilken
mulighet man har for å oppfylle dette kravet
ved å iverksette Olweus-programmet. En
annen misforståelse er at noen har fått det for
seg at det er så dyrt eller at det krever for mye
arbeid. Jeg tror at dersom både skoleledelsen
og lærerne ser konsekvensene av å ikke gjøre
det, så ville nok flere velge å sette i verk
Olweus-programmet, mener Blixgård.
– Hvordan skal dere jobbe med programmet
videre?
– Vi må fortsatt holde et skarpt fokus på elevenes psykososiale læringsmiljø og oppfylle
lovens krav. Elever og voksne har gode teoretiske kunnskaper om mobbing. Arbeidet
videre er å endre holdninger hos oss alle, hvor
vi har nulltoleranse mot mobbing og antisosial
atferd. Viktig at vi voksne tar alle henstillinger
fra elever og foresatte høyst alvorlig og setter
inn de tiltak, observasjoner og dokumentasjoner som Kvalitetssikringssystemet har lært oss.
Her finnes også de dokumentene som skal brukes for å oppfylle enkeltvedtaksreglene etter
forvaltningsloven, avslutter Blixgård.
– Hva kan det komme av at såpass få nye
skoler velger å bruke for eksempel Olweusprogram mot mobbing og anti-sosial atferd?
– Jeg tror dette kan bero på mange misforstå-
SPOR 2 | 10
13
Fakta ⁄ Olweus program
Kjernekomponenter i Olweus
program mot mobbing og
anti-sosial handling
Tiltak på skolenivå:
■
undersøkelse med spørreskjema
■
studiedag om mobbing
■
bedre inspeksjonssystem
■
pedagogiske samtalegrupper
■
opprettelse av samordningsgruppe
Tiltak på klassenivå:
■
klasseregler mot mobbing
■
regelmessige klassemøter
■
klasseforeldremøte
Tiltak på individnivå:
■
alvorlige samtaler med
mobbere og mobbeofre
■
samtaler med foreldrene til
innblandede elever
Innsats mot mobbing i skolen
Om lag 372 skoler i Norge har tatt i bruk Zero i perioden 2003 og frem til i dag.
For neste skoleår har ti nye skoler søkt om å få delta. De siste årene har det vært få nye
skoler som har meldt sin interesse for deltagelse i programmet.
Nulltoleranse mot mobbing
Zero er et mobbeprogram utviklet av forskere
ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.
NULLTOLERANSE
noen år. Det er også viktig å sikre gode inspeksjonsrutiner. Informasjon til foreldrene og
aktiv involvering av foreldre i situasjoner der
elever blir mobbet er svært sentralt, sier
Roland.
– Er nullforekomst av mobbing et realistisk
mål?
– Nei, det er det nok dessverre ikke. Dette er
jo en mørk side ved mennesket og mobbing er
nok umulig å få fullstendig vekk, men man kan
redusere forekomsten ved å sette i verk gode
tiltak. Nullvisjon innen en klasse kan være et
realistisk mål, men krever mye av både skolen,
den enkelte lærer, elevene og foreldrene. Zero
har i utgangspunktet ikke nullvisjon, men nulltoleranse mot mobbing, sier professor Erling
Roland ved Senter for atferdsforskning.
– Før skolene setter i gang sitt arbeid med
Zero, gjennomføres en kartleggingsundersøkelse blant elevene. De elevene som er store nok,
svarer på et anonymt spørreskjema, og på
denne måten får skolen kartlagt blant annet
omfang av mobbing. Undersøkelsen gjentas
etter at skolen har gjennomført programmet i
ett år, og skolen kan således få et godt bilde av
situasjonen på egen skole. Mange skoler velger
også å gjenta kartleggingsundersøkelsen etter
HANDLINGSPLAN. Zero legger til rette for at
skolene skal ha gode rutiner for avdekking av
mobbing, og ikke minst gode rutiner for konstruktiv løsing av mobbesaker.
– Zero har en grunnmodell for hvordan man
skal håndtere mobbe saker, men det er viktig å
understreke at hva man gjør i den enkelte sak
kan variere noe. Lærer må skaffe seg en oversikt over hva som foregår, og deretter snakke
med offer. Hensikten er å gi offer forståelsen av
at slike situasjoner er uakseptable, og at man
som voksne vil gå inn for å endre situasjonen.
Foreldre til offer blir også kontaktet, og både
offer og foreldre blir orientert om hva som
skjer i etterkant av disse samtalene, forteller
Roland og fortsetter:
– Etter dette blir den som har blitt mobbet
tatt kontakt med, dersom det er flere tas de inn
til samtale i rask rekkefølge før man samler
mobberne til en felles samtale. Samtalene med
mobberne preges av at man konfronterer dem
med hva som har skjedd. Læreren kan gjerne
oppfordre mobberne til å tenke over hvordan
de kan bidra slik at situasjonen for offer skal
bedres. Litt avhengig av situasjonen, kan man
avslutte med å bringe offer og mobber sammen
til felles samtale.
– Det er viktig å understreke at mobbing er
et overgrep, ikke en konflikt. Det betyr at
mobbing ikke bør møtes med mekling, men
og aktivt arbeid for et mobbefritt miljø er et sentralt mål for Zero, og både
ansatte, elever og foreldre skal sammen arbeide
for å nå dette målet. Aktiv involvering og forpliktelse står sentralt, og det er viktig å tufte
arbeidet mot mobbing hos alle som er knyttet
til skolen. Alle involverte skal ha et eierforhold
til Zero, og mobbing skal stå på skolens dagsorden kontinuerlig.
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: iStock.com
14
SPOR 2 | 10
med konfrontasjon der lærer tar opp saken på
en tydelig og respektfull måte. Det er også viktig å understreke at foreldre er viktige støttespillere når mobbesituasjoner oppstår, forteller
Roland.
– Zero gir lærerne og skolen en prosedyre for
hvordan man kan handle i mobbesituasjoner
og dette er satt i system. Vi har en mal skolen
kan ta i bruk for å få satt dette inn i et system.
Vi har fått mange tilbakemeldinger om at
dette oppleves hensiktmessig av skolene, sier
Roland.
at effekten har holdt seg over tid.
Det er vi veldig godt fornøyd
med, forteller Roland. }}
– Zero er et ganske omfattende tiltak. Hva
slags erfaringer har skolen med gjennomføring?
– Å gjennomføre Zero krever en god del av
skolene, men jeg tror allikevel ikke at Zero blir
oppfattet som et voldsomt krevende program.
Programmet varer i ett skoleår, men det er selvfølgelig avgjørende at skolene følger opp dette
arbeidet utover dette ene året, forteller Roland
og fortsetter: – Vi ser at noen skoler implementerer programmet veldig bra, mens
andre ikke får det til fullt så godt. Det er
viktig at skolene holder trykket og fokus
på mobbing oppe, og at det er merkbart
overalt på skolen at man har dette fokuset. Både voksne og elever skal føle dette
uavhengig av om de er i klasserommet, i
gangene, i kantina eller i skolegården.
– Det er ganske mange skoler som har
innført Zero. Vet dere hvor mange
av disse skolene som følger opp satsingen over tid?
– Vi har ikke gjennomført
noe studie i forhold til aktiviteten på skolene, men
vi har sett at effekten av
arbeidet med Zero har
holdt seg på skolen. I
en større undersøkelse av Zero har
man sett at programmet både gir
gode korttidseffekter, i tillegg til
SPOR 2 | 10
15
Det er utarbeidet
klare implementeringsstrategier, som omfatter
kartlegging av mobbingens omfang, gjennomgang av ledelsens, lærerkollegiets og elevrådets
rolle, kurs for lærerne, samarbeid med foreldrene, retningslinjer for praksis, samarbeid mellom skoler, miljøpatruljer, fadderordninger og
informasjonsstrategier.
GJENNOMFØRING AV ZERO.
 ERLING ROLAND: – Zero gir
lærerne og skolen en prosedyre
for hvordan man kan handle i
mobbesituasjoner og dette er
satt i system. Vi har en mal
skolen kan ta i bruk for å få satt
dette inn i et system, og mange
tilbakemeldinger sier at det oppleves hensiktmessig, sier professor Erling Roland ved Senter for
atferdsforskning.
– Er det viktig at skolene gjennomfører tiltaket som helhet, altså er lojal mot programmet?
– Ja, det er viktig. Dersom man implementerer Zero slik forutsatt, så har studier vist at
mobbing blir redusert, men det forutsetter at
man implementerer hele programmet. Det er
viktig å understreke at det ikke nødvendigvis
er ufornuftig å sette i verk viktige elementer
slik Utdanningsdirektoratet blant annet anbefaler på sine nettsider, men det er klart sikrere
å ta i bruk et program med et forskningsbasert,
sammenhengende innhold og klare implementeringsstrategier. De ulike elementene i programmet bygger på hverandre, og virker på
hverandre, så sånn sett vil jeg si at det både er
fornuftig og hensiktsmessig å sette i verk et
program.
– Hva er fordelen med å ta i bruk et helhetlig
program?
– Slik jeg ser det har det to helt klare fordeler:
for det første får en støtte utenfra, og dette kan
være til stor hjelp for å heve kunnskap og kompetanse på feltet. Det kan også virke både
strukturerende og motiverende at noen utenfra
følger med på det skolen gjør. For det andre er
programmer gjerne satt sammen på bakgrunn
av en klar logikk, der elementene bygger på
hverandre og støtter opp om hverandre. Det
betyr at programmer med dokumentert effekt
både er faglig godt fungert, de har systematikk
og ikke minst – man vet at dersom man implementerer dem slik man skal så vil de ha effekt,
fastslår Roland.
– Til tross for Utdanningsdirektoratets anbefaling er det relativt få nye skoler som setter i
verk Zero. Har du noen tanker om hva denne
nedgangen kommer av?
– En komponent kan være den store oppmerksomheten det første manifestet fikk, dette
16
SPOR 2 | 10
ga nok en stor etterspørsel i en periode. Etter
dette ble ny lærerplan innført, og det er klart at
dette har kostet både ressurser og krefter for
skolene. Vi håper imidlertid at oppmerksomheten om gode læringsmiljøer også vil få betydning for hvordan skolene arbeider med
mobbe-problematikken. Dersom man jobber
godt for å redusere mobbing, vil man skape
gode læringsmiljøer. Det er svært viktig å se
dette i sammenheng, mener Roland.
Forskergruppen som utarbeidet
rapporten «Forebyggende innsatser i skolen» i
2006, har vurdert Zero til å være et program
med dokumentert effekt. Evaluering gjennomført av programutvikleren har vist at enkelte
skoler har redusert mobbing med 50–80 prosent, mens ved andre skoler i samme evaluering
har man ikke kunnet spore noen reduksjon.
– Vi vet at Zero virker bedre på barnetrinnet
enn på ungdomstrinnet, på lik linje med andre
programmer med samme innretning. I store utvalg har mobbing i snitt blitt redusert med 30
prosent – dette omfatter mobbing som skjer
ukentlig eller oftere. Men det er viktig å understreke at noen skoler har oppnådd en reduksjon på nærmere 80 prosent, mens andre skoler
nesten ikke har redusert mobbingen noe. Det
er stor variasjon mellom skolene, og det er
grunn til å tro at dette har sammenheng med
hvordan skolene tar i bruk programmet, mener
Roland.
Bjørnetvatn skole i Sør-Varanger startet sitt arbeid med Zero skoleåret 2004–2005.
Rådgiver og lærer ved skolen, Lisbeth Jerijervi, er godt fornøyd med satsingen.
En gang Zero-skole,
alltid Zero-skole
EVALUERING.
– Søknadsfristen for å ta i bruk programmet
for neste skoleår gikk ut i midten av mars. Er
det allikevel mulig å få ta i bruk Zero for
skoleåret 2010/2011?
– Ta gjerne kontakt, så skal vi gjøre det vi kan
for å få det til. Vi trenger selvfølgelig noe tid til
å organisere støtte til de skolene som skal være
med, så vi kan ikke garantere deltagelse, men vi
ønsker selvfølgelig nye skoler velkommen,
avslutter Roland.
BJØRNEVATN SKOLE er en 1–10-skole med i
underkant av 300 elever og 55 ansatte. Bjørnevatn skole er fremdeles en ZERO-skole, og har
nulltoleranse mot mobbing. Arbeidet med
bedre læringsmiljø og fravær av mobbing er et
vedvarende fokus på skolen, og er en viktig del
av det daglige arbeidet.
– I forkant av at vi valgte Zero, var det noe
uro på ungdomsskolen og mellomtrinnet. Til
tross for at det ikke nødvendigvis var så mye
mobbing, ønsket vi et bedre miljø ved skolen
og et økt fokus på mobbing. Nå er det vel stort
sett slik at vi vet at mobbing finnes i skolen, og
det er derfor veldig viktig å ha et pågående
arbeid for å ha et godt læringsmiljø, forteller
Jerijervi.
Etter en vurdering av aktuelle programmer,
ble Zero valgt. En av grunnene var det fokus
dette programmet har på konsistente regler og
arbeid for gode relasjoner. Bjørnevatn skole
startet opp arbeidet med Zero sammen med
Sameskolen i Tana, og PP-tjenesten i Nesseby
var veileder for arbeidet.
i forkant av at
vi satte i verk programmet, men vi har nå fått
satt i det i et system og det er verdifullt, forteller Jerijervi. – Både elevrådet og foreldrene har
vært involvert i arbeidet med årsplanen og
handlingsplanen. Dette arbeidet har rettet seg
både mot å lage regler for hvordan vi ønsker å
ha det ved vår skole og hyggelige aktiviteter for
å utvikle gode relasjoner. Vi har for eksempel
felles karneval for elever og lærere, ulike aktiviteter ved skolestart og spesifikke aktiviteter
rettet mot de ulike trinnene, sier Jerijervi.
– Lærerne har gitt tilbakemelding om at
– MYE AV DETTE HADDE VI PÅ PLASS
elevene har blitt roligere, det meldes om mindre hærverk og elevene er blitt raskere til å si fra
dersom de oppdager mobbing eller at andre
elever ikke har det bra. Det synes som at vi
som lærere er flinkere til å ta tak i konflikter
før de får utviklet seg, mener Jerijervi.
– Før vi begynte med Zero hadde vi ca. 30
forskjellige regler på skolen. Dette var selvsagt
helt uhåndterlig. I dag har vi noen få og konkrete regler som er mulig å håndheve. Alle elever har behov for regler og forutsigbarhet, og
med tydelige voksne, klasseromsregler og
handlingsplan for hvordan vi skal håndtere
vanskelige saker, kan vi skape denne forutsigbarheten for våre elever, forteller Jerijervi.
– Elevene gir uttrykk for at de er fornøyd, og
de gleder seg til de sosiale aktivitetene som skal
bidra til gode relasjoner og godt læringsmiljø.
Det ser ut til at de største elevene er bedre kjent
med hva mobbing egentlig betyr, enn hva de
var før vi startet dette arbeidet, mener Jerijervi.
ARBEIDET FORTSETTER. På vårparten skal Bjørnevatn skole gjennomføre en ny undersøkelse
blant elevene. Handlingsplanen skal gjennomgås nøye, og målet er at arbeidet med godt
læringsmiljø og nulltoleranse mot mobbing skal
være en naturlig del av det daglige arbeidet.
– Det er en utfordring når nye lærere kommer, for de trenger selvfølgelig en innføring i
hvordan vi arbeider med dette. Vi følger imidlertid opp, og jobber for at alle lærerne skal ha
prinsippene og arbeidsformen til Zero inn i sitt
arbeid. Vi kommer til å fortsette dette arbeidet.
Vi bruker i grunnen ikke så fryktelig mye tid
på dette, men det er der allikevel i hverdagen,
avslutter Jerijervi.
SPOR 2 | 10
17
⁄
Zero på
Bjørnevatn skole
Gjennom Zero har Bjørnevatn
skole hatt spesielt fokus på:
■
Arbeid for et godt læringsmiljø
■
Utvikling av gode relasjoner
mellom lærer–elev og
mellom elever
■
Utarbeidelse av klasseregler
■
Arbeide for lærers rolle som
leder i klasserommet
■
Utarbeidelse av handlingsplan som tas i bruk i
konkrete mobbesaker
Tekst: Kari Fauchald
Innsats mot mobbing i skolen
Fremmer gode læringsmiljøer
PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling) er en skoleomfattende modell for å styrke
barns skolefaglige og sosiale kompetanse, samt forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen.
 ANNE ARNESEN: – Skoler som
arbeider systematisk over tid
med skoleomfattende tiltaksmodeller som PALS, viser reduksjon i antall elever med atferdsproblemer, sier Anne Arnesen,
hovedansvarlig for metodeutviklingen og implementering av
PALS ved Atferdssenteret.
Skoleåret 2009–10 er det 135 skoler som gjennomfører PALS, 26 av disse er i Nord-Norge.
I tillegg deltar 17 skoler i utprøvingen av en
komprimert versjon av PALS som en del av
Atferdssenterets studie «Positiv atferdsstøtte i
skolen 2007–12».
– Skolene har kommet ulikt i implementeringsprosessen ettersom det har vært et gradvis
økende antall deltakerskoler siden implementeringen startet i 2005–06. Et fåtall skoler har falt
fra siden oppstart av pilotutprøvingen med fire
skoler (2002–05), enten på grunn av skolesammenslåing i kommunene eller at de ikke lenger
innfrir kriteriene for deltakelse, forteller hovedansvarlig for metodeutviklingen og implementering av PALS ved Atferdssenteret, Anne
Arnesen.
PALS-modellen er basert på en skoleomfattende modell: «Positiv Behavior Intervention
and Support» (PBIS) og behandlingsmodellen:
«Parent Management Training Oregon»
PMTO, begge utviklet i Oregon USA. Atferdssenteret har så i årene 2002–2005 systematisk utprøvd og tilpasset PALS til den norske
skole. Evaluering av denne utprøvingen viste
betydelig nedgang i lærerobservert problematferd både i og utenfor klasserommet.
Målsettingen med tiltaksmodellen PALS er å fremme barns skolefaglige og sosiale kompetanse, og å forebygge
og avhjelpe problematferd i skolens læringsmiljø gjennom pro-aktive strategier. Tiltaksmodellen inneholder en rekke tiltak på ulike
nivå tilpasset elevenes behov. Disse skal være
med å fremme et trygt læringsmiljø og en posiTILTAK PÅ FLERE NIVÅER.
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: Kila skole
18
SPOR 2 | 10
tiv skolekultur med tydelige forventninger til
positiv utvikling av elevenes atferd, skolefaglige og sosiale ferdigheter.
I PALS skiller man mellom tiltak på tre ulike
nivåer – forebyggende tiltak rettet mot «alle
elever», og tilpassede tiltak rettet mot «elever
som viser risikoutvikling» og «elever som har
utviklet atferdsproblemer».
er forebyggende fordi skolene legger til rette for å etablere
felles positivt formulerte forventninger for alle
elever og ansatte på alle skolens områder. Det
betyr at læring av positive forventninger omfatter både elever som viser problematferd og
elever som ikke utviser slik atferd. I tillegg blir
forventet prososial atferd aktivt anerkjent.
Disse proaktive intervensjonene som er rettet
mot alle, virker forebyggende for problemutvikling og bidrar til å fremme en prososial
skolekultur der alle vet hva som er forventet.
Individuelle støttetiltak iverksettes overfor elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av de
forebyggende tiltakene og som viser behov for
differensierte tilnærminger. Behovet for tiltak
på skole-, klasse- eller enkeltelevnivå vurderes
ut fra skolens egne data i et skoleomfattende
informasjons- og kartleggingssystem (SWIS).
Dette kan være universell intervensjon som det
sosiale ferdighetstreningsprogrammet «Stegfor-Steg» eller tiltak med basis i individuelt tilpasset trening i selvkontroll og sosiale ferdigheter, veiledning til elevenes lærere i å håndtere
problematferd eller tilbud om behandlingsmodellen PMTO til foreldre.
DEN GRUNNLEGGENDE INNSATSEN
– Hvor stor del av elevene har problematferd
der man må sette i verk individuelle tiltak?
– Det varierer fra skole til skole, men generelt vil skoler som systematisk implementerer
og etablerer PALS-modellens universelle forebyggende tiltak, få færre elever med behov for
mer tilpassede og ressurskrevende tiltak. I
PALS-skoler som hadde tatt i bruk det skoleomfattende informasjons- og kartleggingssystemet i skoleåret 2008/09, viste disse dataene
at gjennomsnittlig 9 % av elevene viste begynnende risikoatferd og 4 % mer høyfrekvent
problematferd og hadde dermed behov for
individuelle støttetiltak i form av intervensjon
og oppfølging, sier Arnesen og fortsetter;
– Skoler som arbeider systematisk over tid
med skoleomfattende tiltaksmodeller som
PALS, viser reduksjon i antall elever med atferdsproblemer. De fleste nyttiggjør seg de
universelle forebyggende tiltakene, noe som
resulterer i bedre trivsel, positiv sosial og
skolefaglig utvikling for flere barn. Likevel er
det noen barn som ikke nyttiggjør seg de forebyggende tiltakene alene. I en PALS-skole skal
disse barna bli «fanget opp» tidlig i et risikoforløp slik at mer individuelt tilpassede tiltak
kan igangsettes og følges opp. I PALS-skolen
er en vesentlig del av innsatsen å bygge kompetanse og etablere strukturer for team- og databaserte tiltak. Det gjør innsatsen målrettet.
Alle ansatte er medansvarlige for å bidra på
skolens ulike områder for å gi mer hjelp og
støtte til de som måtte trenge det. Ved at atferdsvanskelige barn blir møtt med skoleomfattende og enhetlige tilnærminger i samarbeid
med foreldrene, er mulighetene gode for å avhjelpe vanskene og følge opp elevens utvikling.
– Har skolene tidligere i for stor grad vært
opptatt av å fortelle elevene hva de ikke skal
gjøre, istedenfor å fokusere på hva man skal
gjøre?
– Ja, de fleste av oss vet hvor lett det er å korrigere for feil og mangler hos «den andre» uten
samtidig vise hva en selv kan gjøre for å lykkes
når korreksjon er nødvendig. Det er likevel slik
at vi lærer mer av å bli fortalt og vist hva vi skal
gjøre for å mestre, fremfor utelukkende å bli
negativt bekreftet når vi feiler. Å gripe mulighetene til å anerkjenne reell positiv atferd med
konkret tilbakemelding til en elev som vanligvis erfarer å få negativ bekreftelse for sin }}
SPOR 2 | 10
19
 PALS I SKOLEN: Kila skole i
Harstad har gjennomført PALS på
barnetrinnet, og har mange positive erfaringer med modellen.
«Tydeligere og mer samordnende tilbakemeldinger
har gjort hverdagen lettere
for store og små.»
Fakta ⁄ PALS
PALS består av fire
hoveddeler:
■
Systemdelen omhandler
skolens interne og eksterne
støttesystem som skal
støtte opp om skolens
arbeid for å fremme en
proaktiv skolekultur
■
Praksisdelen involverer alle
barn og ansatte gjennom
intervensjoner på ulike
nivåer for å utvikle ferdigheter og kompetanse
■
■
I datadelen innhentes
informasjon gjennom kartlegging av elevatferd, og
disse resultatene skal ligge
til grunn for planlegging,
gjennomføring og evaluering av tiltakene
Resultatdelen skal være med
å opprettholde skolens vedvarende innsats, programintergritet og kompetansebygging.
Atferdssenteret er ansvarlig
for utprøving og implementering av PALS.
⁄
■
Mer informasjon
Les mer om PALS på
atferdssenteret.no
problematferd, kan være et vesentlig bidrag til
positiv atferdsendring, mener Arnesen.
– Er positive tilbakemeldinger på positive
handlinger en viktig suksessfaktor for å fremme godt skolemiljø?
– Ja, uten tvil er positive tilbakemeldinger en
suksessfaktor sammen med tydelige definerte
innlærte forventninger. Den første norske
PALS-studien viste noe overraskende en meget
rask reduksjon i skolens problematferd bare
etter ett års arbeid – og da var det først og
fremst disse komponentene det var arbeidet
med. Positive tilbakemeldinger som signaliserer at du er på «rett spor» virker svært motiverende for å fremme en trygg sosial kultur i
læringsmiljøet. Et miljø preget av negativitet
tapper energi og motivasjon for så vel barn
som voksne. Ros, oppmuntring og anerkjennelse er ikke ressurskrevende og virker berikende for både den som får det og den som gir
det. Atferd som ikke bekreftes vil redusere
sannsynligheten for at den gjentar seg, enten
den er positiv eller negativ. Det er derfor en
god investering å anerkjenne ønsket atferd når
vi skal fremme god samhandling og et godt
skolemiljø, forteller Arnesen.
– Omfatter dette også nedgang i omfanget av
mobbing?
– Ja, skolens innsats med PALS gjennom å
forebygge og redusere alle former for alvorlig
problematferd som også omhandler mobbing,
som trusler, maktmisbruk, trakassering, sjikanering, krenkende/respektløs språkbruk og
fysisk utagering rettet mot andre, misbruk
digitalt utstyr, etc. vil forebygge og redusere
mobbing. Evalueringsstudien 2002-05 viste
nedgang i lærerobservert problematferd
(samlebegrep for flere typer problematferd),
og dermed også mobbing som en kategori av
problematferd. Skolenes egne data for kartlegging av problematferd viser nedgang i mobbing
på den enkelte skole, sier Arnesen.
– PALS retter seg mot bedre læringsmiljø – er
det klar sammenheng mellom bedre læringsmiljø og reduksjon av mobbing? Og hvordan
jobber PALS skoler konkret i mobbesaker?
– I PALS-modellen etableres tydelige prose20
SPOR 2 | 10
dyrer for forebygging og håndtering av problematferd, hvor mobbing som nevnt er definert
som en av flere alvorlige atferdsproblemer. En
viktig del av slike prosedyrer er at de også skal
være såkalte trygghetsplaner eller handlingsplaner med konkrete fremgangsmåter. De
skoleomfattende forebyggende intervensjonene er avgjørende for å hindre fremvekst av
mobbing. Konkret inngår å trene elevenes sosiale ferdigheter gjennom innlæring av definert
forventet positiv atferd, implementering av
sosial ferdighetstreningsprogrammet «Steg –
for Steg» på alle klassetrinn og anbefaling om
bruk av «Kjetil og Kjartans tips mot mobbing
og trivselsprogram» som har vist seg å være
konkret og praktisk gjennomførbart. Når det
gjelder hvordan PALS-skoler konkret jobber i
mobbesaker er det de samme prosedyrer som
gjelder for håndtering av alvorlig problematferd. Skoler som allerede har lært prosedyrene gjennom deltakelse i Olweus-programmet
eller Zero bruker disse, forteller Arnesen.
gjøres
gjennom et to-årig opplæringsprogram etterfulgt av vedvarende vedlikeholdsveiledning det
tredje året. Skolene må i forkant forplikte seg
til å avsette tilstrekkelig med tid og ressurser til
dette arbeidet. Programeierne understreker at
minst 80 prosent av skolens ansatte bør eller
må slutte opp om tiltaket før man kan sette det
i verk.
IMPLEMENTERING I DEN ENKELTE SKOLE
– PALS kan oppfattes som et ganske omfattende tiltak for skolene. Opplever skolene at tiltaket er en hjelp i det daglige arbeidet og dermed ingen «belastning»?
– Endringsarbeid tar tid, så også implementering av nye arbeidsmodeller som en ikke har
effektive prosedyrer for fra før. Forskning
viser at det tar minst 3–5 år før endringsarbeid
med nye strukturer er etablert i en organisasjon. Det finnes ikke lettvinte løsninger som
gir vedvarende innsats med høy implementeringskvalitet. PALS er en arbeidsmodell som
tilrettelegger for å bygge kompetanse inn i skolen for å forebygge og avhjelpe problemutvikling, etablere gode strukturer for en mer
effektiv og systematisk ressursbruk og systemiske tilnærminger til å møte skolens egen-
definerte behov for å bedre eget læringsmiljø. I
det ligger at mye nytt som ikke finnes fra før
skal læres, tas i bruk og opprettholdes. Slik sett
er PALS en omfattende innsats med en systematisk oppbygging av flere tiltak som gjøres
over tid. Skolene opplever at de er med på en
langsiktig investering der alle ansatte blir
involvert og ansvarliggjort, til tross for at de
må sette av tiden det tar. Når skolene gradvis
tilpasser modellens innhold til egen skole får
de kontroll over egne beslutninger, iverksetting
og oppfølging av tiltak som er til konkret hjelp
i det daglige arbeidet.
– Hva sier evaluering av programmet om
effekten?
– Det pågår nå en større effektstudie 2007–12
«Positiv atferdsstøtte i skolen» der 67 skoler
deltar. Den første studien 2002–05 (Sørlie
2005) viste:
⁄ Betydelig
reduksjon i lærerobservert
problematferd i og utenfor klasserom
⁄ betydelig
økt kollektiv mestringsopplevelse
⁄ betydelig
nedgang i antall særlig atferdsvanskelige elever i klassen
Og ikke minst viste elever med etnisk minoritetsbakgrunn å ha et særlig utbytte både med
hensyn til skolefaglig og sosial kompetanse,
forteller Arnesen.
– Programlojalitet og klare implementeringsstrategier er viktige komponenter for å lykkes.
Hvordan vurderer dere Utdanningsdirektoratets anbefaling der skolene kan velge å iverksette enkelte elementer istedenfor programpakker?
– Tiltaksmodellen PALS består av forskningsbaserte intervensjonsprogram, opplæringsprogram og implementeringsstrategier. Det er derfor ikke tilfeldig hva som bidrar til at en skole
lykkes når de går i gang med utviklingsarbeidet. En skoleomfattende innsats betinger at
flertallet av de ansatte og ledelsen er på banen
og ikke står på sidelinjen når det skal etableres
en felles innsats for å forbedre læringsmiljøet –
altså er lojale til skolens arbeid når den har
bestemt seg for å gå inn i det. PALS er en helhetlig innsats som skolen selv må erkjenne et
behov for å gå inn i, sier Arnesen og fortsetter;
– Skoler som ikke ønsker eller har behov for
en slik omfattende innsats, kan likevel ha nytte
av å anvende noen av de grunnleggende intervensjonskomponentene som inngår i PALS –
for eksempel definere og lære alle elevene positivt formulerte forventninger ledsaget av positive tilbakemeldinger når positive handlinger
fremvises. Likeledes er de grunnleggende strategiene for god undervisningsledelse som vi
legger til grunn i PALS vesentlig for å etablere
et godt læringsmiljø i enhver skole. Derfor har
også Atferdssenteret bidratt med disse enkeltelementene til Utdanningsdirektoratets «Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø»
som ble lansert i desember 2009. Men – ved
bruk av enkeltelementer ligger ingen forpliktende implementeringsstrategier som vi finner i
skoleomfattende modeller som PALS, og som
nettopp har til hensikt å sikre en vedvarende og
helhetlig innsats fremfor «programshopping».
– Har det vært en gradvis nedgang i skoler
som ønsker å ta i bruk PALS?
– Nei, det har vært en gradvis årlig økning av
skoler som implementerer PALS-modellen,
men vi har sett en tendens til «programtretthet» som var sammenfallende i tid med innføringen av Kunnskapsløftet. Det er viktig at implementering av program ikke blir pålagt skoler, men er basert på skolens egendefinerte
behov for endringsarbeid. Implementeringsforskningen viser at det er avgjørende at program eller modeller inneholder klare strategier
for vedlikeholdsaktiviteter basert på gjensidige
forpliktelser mellom skolen, skoleeier og programansvarlige.
– Til slutt, dersom skoler har lyst til å satse på
PALS-modellen, er det mulig å starte opp et
slikt arbeid allerede for neste skoleår?
– I PALS legges det opp til en gradvis opptrapping av skoler som får tilbud. De statlige
spesialpedagogiske støttesystem (Statped) har
ansvar for å invitere skoler i utvalgte kommuner i sine respektive regioner. Det er viktig at vi
bygger kapasitet for å implementere med høy
kvalitet. I kommuner der skoler ønsker å delta
må det samtidig sikres veiledere som skal gi
skolene opplæring, veiledning og oppfølging,
avslutter Arnesen.
SPOR 2 | 10
21
 INNSATSPYRAMIDE: En skoleomfattende tiltaksmodell for
mestring og ferdighetsutvikling.
«I dag spør vi oss på
lærerværelset: Hvorfor
gjorde vi ikke dette før?»
Innsats mot mobbing i skolen
men heller felles forventninger som alle i kollegiet har godt innarbeidet, og som gjelder for
alle elevene, sier Justad.
Felles forståelse og håndtering
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: Kila skole
Kila skoles barnetrinn har gjennomført
PALS i fire år. – Vi har fått mer tid til
undervisning enn tidligere, forteller
avdelingsleder ved Kila skole i Harstad,
Are Justad.
 OPPLÆRINGSSTASJON:
Elevene på barnetrinnet på Kila
skole vet hvilke forventninger
lærerne har til dem. Her er noen
lærere og elever i aksjon i forbindelse med opplæringsstasjoner
av forventninger.
Kila skole er en kombinert skole med elever fra
1.–10. årstrinn med om lag 470 elever. Barnetrinnet ved skolen har i fire år iverksatt PALS.
En forutsetning for å få delta i PALS er at 80
prosent av personalet er positiv til å starte opp
med programmet, og dette var en holdning
personalet på barnetrinnet hadde. På ungdomstrinnet derimot var det ikke stemning for
å sette i verk PALS, sier Justad.
– Hvorfor valgte dere PALS?
– Vi så behov for et felles verktøy der man
har med seg hele kollegiet i en felles forståelse
og håndtering i skolehverdagen. Tidligere var
det slik at alle lærerne hadde laget klasseromsregler, men med variasjoner. Dette ga elevene
muligheter til å utnytte forskjellene. Det vi ser
nå som vi har jobbet i felleskap med blant
annet å skape tydelige og forutsigbare forventninger og å gi gode beskjeder til elevene – så
står vi samlet som kollegiet, forteller Justad.
– I tillegg var det slik at Harstad kommune
ønsket at noen skoler skulle prøve ut PALS, og
åtte skoler i kommunen ble med på dette. I dag
har alle barneskolene i kommunen innført
PALS, og vi har en kommunal beslutning om
at skolene skal satse på dette tiltaket. Det er en
stor fordel, fordi det skaper et større nettverk,
der vi kan dra nytte av hverandres erfaringer. I
tillegg har kommunen to PALS-veiledere, disse
er støttespillere for PALS-teamene. Vi har
nettverksmøter ca. to ganger i halvåret, der alle
barneskolene er representert med sine team og
der gjennomføringen og erfaringene på skolene
blir diskutert, sier Justad.
PÅ KILA SKOLE HAR DE ET PALS-TEAM som består
av to lærere, leder for SFO og to avdelingsledere. PALS-teamet har ansvar for oppfølging
av den skoleomfattende delen av tiltaket der
alle lærerne er involvert i arbeidet, og er med i
atferdsteamet som drøfter individuelle tiltak.
Lærerkollegiet arbeider sammen om å lage
felles forventninger og regler som skal gjelde
for skolen. Dette er en prosess som tar en del
tid, og man bør sette av tid i fellesskap for å
komme frem til omforente løsninger. Forventningene og reglene innarbeides før man tar
dem gradvis i bruk.
– Jeg liker i grunn ikke å kalle dette regler,
22
SPOR 2 | 10
– Noen vil hevde at programmer som PALS
tar for mye tid og ressurser. Hva er deres erfaringer?
– Jeg opplever at lærerne kommer tilbake og
sier de har mer tid til undervisning enn de
hadde tidligere. Elevene er kjent med hvilke
forventninger vi som kollegiet har til dem, og
det er med på at vi bruker mindre tid på problemer i skolehverdagen. Og ikke minst virker
det som at elevene opplever større trygghet seg
imellom, forteller Justad.
SKOLEN BENYTTER ET DATAVERKTØY KALT SWIS
som registrerer elevens problematferd. Ut fra
disse dataene får man detaljerte opplysninger
som gir mulighet til å se både på hvor problematferd skjer og på hvilke tidspunkt. Ved å analysere disse dataene kan man sette inn tiltak der
det er mest effektivt. Atferdsteamet diskuterer
jevnlig resultatene fra denne kartleggingen og
legger frem for kollegiet. Dette legger grunnlag
for iverksetting av felles tiltak.
Lærerne som opplever behov for assistanse
vedrørende en eller flere elever, sender en
skriftlig forespørsel der problemer og allerede
iverksatte tiltak beskrives. Forespørselen blir
så diskutert i atferdsteamet, som også kommer
med forslag til tiltak. I atferdsteamet er PPT
representert. Tiltakene som settes i verk skjer
innenfor skolens rammer, og man tar kontakt
med andre instanser når det er nødvendig.
– De individuelle tiltakene er bra for de som
utviser problematferd. På vår skole har vi to
ansatte som har kompetanse på sosial ferdighetstrening, og som brukes overfor elever som
har behov for et slikt tiltak. Vi har også to
lærere som har fått opplæring i sinnemestrings
teknikker (SNAP – Stop Now And Plan).
Etter jul startet de opp med en gruppe på fire
elever, og disse elevene er veldig motivert og
det fungerer bra. Elevene i denne gruppen får
mye positiv feedback fra de andre elevene, som
også ønsker å være med i denne gruppen, forteller Justad.
– Alle tiltak som settes i verk overfor enkeltelever skjer selvfølgelig i nært samarbeid med
foreldrene. Vi synes at dette fungerer veldig
bra så langt, sier Justad.
POSITIV ELEVGRUPPE. – Vi har som sagt positive
erfaringer med PALS gjennom de fire årene vi
har gjennomført tiltaket. Vi opplever å ha en
positiv elevgruppe, og en stille skolehverdag
med godt miljø mellom elever og mellom
elever og lærere. Jeg vil vel si at den største
forandringen er hos de voksne – vi har blitt
tryggere som klasseromsledere, og dette har
stor positiv betydning for læringsmiljø, forteller Justad, og fortsetter;
– Vi skulle selvfølgelig gjerne har rukket over
enda mer, men vi er på god vei og lærerne opplever en positiv endring. PALS er et godt verktøy å bruke, som er evidensbasert og har et
grundig forskningsgrunnlag som tilsier at tiltaket virker. Vi skal fortsette med denne
modellen, sier Justad.
– VI TAR GJERNE IMOT BESØK FRA ANDRE SKOLER
eller kommuner som ønsker å se hva PALS er
for noe. Vi har hatt besøk av to danske kommuner for ikke så lenge siden, og vi fikk tilbakemelding om at de syntes det var positivt å
få et innblikk i modellen. For oss kan slike
besøk hjelpe oss å være skjerpet og evaluere
egen innsats – og på denne måten hjelper besøk
utenfra til å utvikle oss videre. Vi viser gjerne
frem hva vi har fått til, så ta kontakt hvis dere
vil se hvordan vi gjennomfører PALS, oppfordrer Justad.
SPOR 2 | 10
23
 BRA-KORTET: Dette er Kila
skoles BRA-kort som også er malt
i inngangspartiet på skolen.
Innsats mot mobbing i skolen
Pedagogiske utfordringer
LP-modellen er en norskutviklet pedagogisk modell for analyse av og systematisk arbeid med skolers læringsmiljø og
pedagogiske utfordringer. Sentralt i utviklingen av modellen er professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark,
mens Lillegården kompetansesenter har ansvar for implementeringen av modellen i Norge.
har til nå implementert LP-modellen. I tillegg prøves den ut i sju
videregående skoler i fire fylkeskommuner. I
Nord-Norge har til sammen 15 skoler i kommunene Kautokeino, Narvik og Hamarøy implementert metoden. Modellen er også utbredt
i Danmark der 420 grunnskoler med til sammen 150.000 elever arbeider etter prinsippene.
178 NORSKE GRUNNSKOLER
av LPmodellen er å etablere læringsmiljøer i skolene
der det skal eksistere gode betingelser for både
skolefaglig og sosial læring hos elevene. LPmodellen skal bidra til et best mulig læringsutbytte for alle elever. En vesentlig del av denne
hovedmålsettingen er å bidra til at skolene og
lærerne utvikler kompetanse i å forebygge og
redusere lærings- og atferdsproblematikk, forteller Thomas Nordahl, og fortsetter;
– LP-modellen er en analysemodell som skal
anvendes av lærere for å finne fram til hensiktsmessige pedagogiske tiltak på de utfordringene
tilknyttet elevenes læring og atferd i aktuelle
pedagogiske situasjoner i hverdagen. Modellen
er utarbeidet på grunnlag av forskning om hva
som gir et godt læringsmiljø og støtter seg spesielt til systemteori. Det er en modell for pedagogisk analyse der hensikten er å få en eksplisitt forståelse av de faktorer som utløser, påvirker og opprettholder atferds og læringsproblemer i skolen knyttet til både enkeltelever og
grupper av elever. På dette grunnlaget kan det
så gjennom bruk av modellen utvikles og gjennomføres tiltak og strategier som bidrar til at
utfordringene blir mindre og resultatene bedre.
– HOVEDMÅLSETTINGEN MED BRUKEN
Tekst: Kari Fauchald
Foto: Kari Vold Jensen
24
SPOR 2 | 10
ligger det i LPmodellen en rekke bestemte arbeidsprinsipper
og implementeringsstrategier. Dette er krav
som stilles til skolene i anvendelsen av modellen, og disse kravene er bygd på evalueringen
av modellen og annen forskning som gir kunnskap om hva som skal til for å oppnå ønskede
resultater i skolen. Et viktig prinsipp for LPmodellen er at den skal være skoleomfattende.
Det vil si at alle lærerne og ledelsen i den enkelte skole skal involveres i arbeidet med modellen, og det skal også være en egen prosjektorganisering i skolene. Videre skal alle lærerne
arbeide regelmessig i egne lærergrupper der
analysemodellen skal anvendes systematisk på
de utfordringer de står ovenfor i sin egen pedagogiske praksis. Disse lærergruppene skal også
motta veiledning fra PP-tjenesten. Disse veilederne skal ha en egen kompetanseheving i
forhold til bruk av LP-modellen.
– Lærerne skal gjennom bruken av modellen
utvikle kompetanse i å forstå sammenhengen
mellom elevenes handlinger og ulike forhold i
læringsmiljøet og undervisningen. På dette
grunnlaget skal lærere kunne iverksette ulike
strategier i forhold til både å redusere og forebygge uhensiktsmessige læringsstrategier, ulike
former for problematisk atferd som mobbing
og legge til rette for gode læringsprosesser. På
skolenivå er målet å etablere en kollektiv
endringsorientert kultur som blant annet skal
kjennetegnes ved et godt samarbeid mellom
lærerne i skolene, et reflektert syn på elever og
læring og felles målsettinger og retningslinjer
for pedagogiske praksis, sier Nordahl.
I TILLEGG TIL ANALYSEMODELLEN
ANALYSEMODELLEN SKAL ANVENDES for å komme
fram til hva som er hensiktmessig å gjøre i skolen, men tiltakene og metodene skal i størst
mulig grad bestemmes av lærerne selv. Det
eksisterer imidlertid i LP-modellen ingen bestemte arbeidsmåter eller metoder som lærerne
skal anvende i sin praksis. På dette området
skiller LP-modellen seg klart ut fra andre programmer og modeller som har mer klart definerte metoder som lærere skal anvende. Det er
imidlertid en forutsetning i LP-modellen at
lærerne velger å anvende tiltak og metoder som
er kunnskapsbaserte. Det vil si at det skal
iverksettes tiltak som en ut fra forskningsbasert kunnskap vet at har stor sannsynlig for
å gi ønskede resultater.
– I arbeidet med LP-modellen skal lærerne
ha et særlig fokus på de faktorene i læringsmiljøet som kan tenkes å opprettholde de utfordringer som eksisterer for elevene. I forhold
til mobbing vil det innebære at de skal analysere hvilke faktorer som bidrar til vanskelige
situasjoner for elevene og så redusere betydningen av de faktorene som opprettholder
mobbing. Dette ser ut til å gi resultater fordi
mobbing har en sammenheng med dårlig kvalitet på læringsmiljøet, forteller Nordahl.
Modellen er forskningsmessig evaluert med positive resultater. Evalueringen viser at det er mulig å redusere problematferd gjennom arbeid med læringsmiljøet,
og at dette forbedrer elevenes skolefaglige
prestasjoner. Elevene i prosjektskolene har
oppnådd bedre resultater enn kontrollskolene
på følgende områder:
POSITIVE RESULTATER.
avgjørende å involvere foreldre i arbeidet da
foreldrene har stor innflytelse på både elevenes
læringsutbytte og situasjon i skolen. Det er
også gode erfaringer med å involvere elevene i
analysene av utfordringene i skolen, sier Nordahl og fortsetter;
– Man må tilpasse tiltakene de utfordringene
lærerne står overfor, og her er ekstern veiledning som kan bistå lærergruppen avgjørende.
Samarbeid i lærergruppen er helt avgjørende,
og tiltak som settes i verk må evalueres jevnlig.
Skolenes eventuelle resultater er helt avhengig
av at modellen gjennomføres slik den er tenkt.
Evalueringene viser at de skolene som foretar
en for stor lokal tilpasning eller bare bruker
deler av modellen, ikke får gode resultater.
– Det har vært en generell nedgang av nye
skoler som tar i bruk de fire programmene
Utdanningsdirektoratet anbefaler. Hva tror
du denne nedgangen kommer av?
– Denne nedgangen har sannsynligvis sammenheng med det sterke presset som er på skolefaglige prestasjoner gjennom nasjonale prøver og internasjonale sammenligningsundersøkelser som PISA og TIMMS, mener Nordahl.
– Til slutt, dersom skoler har lyst til å satse på
LP-modellen, er det mulig å starte opp et slikt
arbeid allerede for neste skoleår?
– Skoler som ønsker å starte med LP-modellen til høsten kan henvende seg til Lillegården
kompetansesenter, avslutter Nordahl.
prestasjoner i norsk, matematikk, engelsk og natur- og miljøfag har økt
med 0,4 karakterer i gjennomsnitt
sosiale kompetanse har blitt klart
bedre
⁄ Bråk
Analyse og refleksjonsdel
■
En lærer legger fram en
utfordring knyttet til en
elev, gruppe/klasse eller
egen klasseledelse i læregruppen.
■
Felles analyse av utfordringen for å komme fram til
en konkret problemstilling
og hva man skal hente inn
informasjon om.
■
Felles planlegging for
informasjonsinnhenting.
■
Informasjonsinnhenting.
■
Analyse av informasjonen,
på jakt etter faktorer som
kan opprettholde det man
ønsket å endre.
Strategi og tiltaksdel
■
Felles strategi og tiltaksutvikling.
■
Felles utarbeiding av plan
for gjennomføringen av
tiltakene.
■
Lærer gjennomfører planen
i tre til seks uker.
■
Felles evaluering av
gjennomføringen.
■
Planene kan revideres
underveis.
 THOMAS NORDAHL:
– Gjennom bruk av LP-modellen
skal lærerne utvikle kompetanse i
å forstå sammenhengen mellom
elevenes handlinger og ulike forhold i læringsmiljøet og undervisningen, sier Thomas Nordahl,
professor ved Høgskolen i
Hedmark.
⁄ Skolefaglige
⁄ Elevenes
Fakta ⁄ LP-modellen
og uro i undervisningen er redusert
⁄ Det
er mindre konflikter mellom elevene og
en klar nedgang i mobbing
– Evalueringer viser at det er flere viktige forutsetninger for å lykkes med LP-modellen, tiltaket er skoleomfattende og det betyr at alle de
voksne må delta aktivt i arbeidet. Videre er det
SPOR 2 | 10
25
Innsats mot mobbing i skolen
For tre år siden startet Håkvik barneskole å arbeide med LP-modellen. Rektor Heidi Olsen Sværd mener
arbeidet for å sikre et godt læringsmiljø for elevene er en viktig oppgave for alle skoler. LP-modellen mener
hun er til hjelp for å få til et systematisk og vellykket arbeid.
Sikrer godt læringsmiljø
Håkvik barneskole har om lag 150 elever og ca
20 ansatte. Skolen har en fast LP-styringsgruppe bestående av rektor, LP-koordinator og to
lærergruppeledere som er ansvarlig for gjennomføringen av modellen. Alle lærerne ved
skolen er delt inn i to lærergrupper sammensatt
på tvers av team.
– Hvorfor valgte dere å sette i verk LPmodellen?
– Vi hadde noen utfordringer på vår skole
med hensyn til læringsmiljøet. Vi hadde lest litt
om betydningen av godt læringsmiljø i forkant
og var nysgjerrig på hva LP-modellen kunne
bidra med. I Narvik kommune har syv av i alt
ti barne- og ungdomsskoler iverksatt LPmodellen, og PPT Ofoten bidrar på alle disse
skolene med utdannende koordinatorer, forteller Sværd.
– AT VI VALGTE LP-MODELLEN BLE TATT GODT IMOT
Tekst: Kari Fauchald
i lærerkollegiet. Jeg tror det er viktig at tiltak
eller modeller legges inn i den bundne arbeidstiden til lærerne – det vil blant annet si at faglig
fordypning og møter må legges inn i planene til
skolen i den ordinære arbeidstiden. På denne
måten vil en slik satsing ikke foregå i den tiden
som er satt av til at lærerne skal forberede seg
til undervisningen, mener Sværd og fortsetter;
– Vi bruker LP-modellen som et verktøy når
vi jobber med de pedagogiske utfordringer vi
står overfor i skolehverdagen. Det kan for
eksempel være elever med atferdsproblemer,
inspeksjonsrutiner, oppfølging av ordensregle26
SPOR 2 | 10
ment, undervisningsorganisering eller utfordringer med uro i klasserommet. Modellen består enkelt sagt av tre deler – analyse delen, tiltaksdelen og evalueringsdelen.
pedagogisk utfordring de står overfor i løpet av ett
skoleår. Det er satt av tid de to første tirsdagene hver måned, og der blir de pedagogiske
utfordringene analysert og tiltak blir valgt og
avtalt. Tiltak settes så i verk, og etter en gitt
periode evaluerer lærerne om de har virket slik
de ønsket. Det er avgjørende at man analyserer
utfordringene, før man setter i verk tiltak. Jeg
mener vi tidligere var alt for kjappe med å gå
rett på tiltak, uten å analysere situasjonen først,
forteller Sværd og forsetter
– Vi jobber nå systematisk med skolens
læringsmiljø og analyserer om relasjoner mellom lærer og elev, mellom elever, undervisningsmetoder og organisering, klasseledelse og
organisering av skolen blant annet kan være
med på å opprettholde utfordringene. Forskning viser at elevens skolemiljø er avgjørende
for god læring og prestasjoner.
– Som rektor må jeg si at jeg er veldig godt
fornøyd med LP-modellen, den bidrar til at vi
har faste fora for pedagogiske diskusjoner og
er nyttige redskap for å lage gode læringsmiljøer, mener Sværd.
– ALLE LÆRERE MÅ MELDE INN MINST EN
– DET ER JO TIDKREVENDE Å BRUKE LP-MODELLEN,
og av og til kan det føles som at «dørstokken»
kan være vel høy når vi skal ha diskusjoner i
lærergruppen, men når vi først har fått satt oss
ned gir alle tilbakemelding om at det er fruktbart, forteller koordinator for LP-modellen
ved skolen, Trille Guldal, og fortsetter;
– Jeg synes at vi snakker annerledes om ungene enn før. Vi har bestemt at vi ikke skal snakke om elevene på pauserommet, og heller ta
disse diskusjonene i det rette fora som er lærergruppene. Diskusjonene blir mer profesjonelle
og konstruktive, og jeg synes også å ane en viss
holdningsendring hos lærere, særlig overfor
elever med problemadferd.
– Tiltakene vi blir enige om å sette i verk, blir
gjennomført. En medvirkende årsak til dette er
at du faktisk blir spurt i lærergruppen om du
har gjennomført det vi hadde blitt enige om.
Jeg tror lojaliteten overfor programmet – der
alle føler en forpliktelse til å gjøre det vi har
bestemt er helt avgjørende for om modellen
virker eller ikke. At lærerne hos oss har vært så
lojale, er en av årsakene til at vi har fått det bra
til på vår skole, mener Guldal.
TO PROGRAMMER SOM UTFYLLER HVERANDRE
I 2001 begynte skolen arbeidet med Olweus
program mot mobbing og antisosial atferd.
Håkvik skole er sertifisert som Olweus-skole
og benytter i dag kvalitetssikringssystemet i
arbeidet mot mobbing. Sværd mener at disse to
programmene utfyller hverandre på en svært
god måte. Olweus-programmet retter seg
direkte mot mobbing, mens LP-modellen retter seg mot læringsmiljøet.
– Det er klart at et godt læringsmiljø kan
forebygge mobbing, men LP-modellen kan
ikke erstatte Olweus-programmet på samme
måte som at Olweus-programmet ikke kan
erstatte LP-modellen.
– Jeg er opptatt av at vi utnytter spisskompetansen hos lærerne, og at arbeidsoppgaver blir
delegert. Vi har blant annet en Olweus-koordinator som er pådriver for gjennomføring av
Olweus-programmet, og så er det en LP-koordinator som er pådriver for bruk av LP-modellen. Alle lærerne er deltagere i programmene.
Rektor har ansvar for hele skolens drift. På
denne måten drar man nytte av kompetansen
til den enkelte lærer, og ansvarsfordeling i
kollegiet gjør at mange tar ansvar for gjennomføringen av tiltakene, forteller Sværd.
– Vi er veldig godt
fornøyd med LP-modellen. Vi har fått et bedre
læringsmiljø, og mye mindre atferdsproblemer.
Alle saker – det være seg atferdsproblemer,
læringsvansker eller andre utfordringer – skal
diskuteres i LP-gruppene. Dersom man etter
en periode vurderer at andre instanser som
BUP eller PPT bør involveres, gjøres dette
etter at tiltak har blitt prøvd ut, forteller Sværd
og fortsetter;
– Vi kommer til å fortsette med LP-modellen. Vi er nå inne i det de kaller institusjonaliseringsfasen – der dette har blitt og skal være
en viktig og prioritert del av skolens arbeid. Vi
finner stadig nye måter å bruke LP-modellen
på, der vi for eksempel bruker en forenklet
modell som kan brukes i klasserommet av elever, og også SFO er omfattet av modellen. Jeg
tror at lærerne har en annen holdning i dag enn
da vi startet, før hadde vi en oppfatning av at
eleven var sånn eller sånn, mens i dag er vi oppmerksom på at eleven oppfører seg på en bestemt måte i en bestemt situasjon. Det betyr at
vi kan gjøre noe med situasjonen, sier Sværd.
– Jeg tenker som så – jeg som rektor vil være
stolt av å ha en mobbefri skole og en skole med
et godt læringsmiljø. Elevene har rett til å trives
på skolen, og jeg som skoleleder kan ikke si nei
til å jobbe systematisk mot et godt læringsmiljø for alle. Jeg er også overbevist om at vi
må jobbe med det forskningen sier har effekt.
Når man ser slik på det er det lett å prioritere å
bruke tid og ressurser på LP-modellen og
Olweus program mot mobbing, sier Sværd, og
avslutter;
– Jeg synes det kan virke litt for tilfeldig
hvordan de statlige satsinger blir fulgt opp ute
på de enkelte skoler. Gjennomføringer av statlige føringer delegeres til den enkelte kommune og kommunen delegerer videre ut til den
enkelte skole. Det var ganske tilfeldig at vi på
vår skole fikk ta del i LP-modellen, og slik bør
det jo ikke være. Kanskje det kunne være en
ide at de ulike Statped med ulik spesialkompetanse i større grad skulle hatt et overordnet
ansvar slik at alle skoler får et likt tilbud og
kanskje til og med forpliktelse om deltagelse,
uavhengig av hvor de er i landet?
MINDRE ATFERDSPROBLEMER.
SPOR 2 | 10
27
 BJØRG EVA SKOGØY: – Behovet for å ivareta barna bedre
hadde vi sett over lang tid i Nordlandssykehuset. Allerede
ett år før lovendringen kom, hadde vi oppnevnt den første
barneansvarlige, forteller prosjektleder Bjørg Eva Skogøy
ved Nordlandssykehuset.
⁄ Bistå
helseforetakene i implementering av
lovendringen som skal sikre barns rettigheter som pårørende
⁄ Styrke
kompetansen i helseforetakene
gjennom etablering av regionalt kompetansenettverk
⁄ Etablere
gode samarbeidsmodeller mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunene
– Behovet for å ivareta barna
bedre hadde vi sett over lang tid i Nordlandssykehuset. Allerede ett år før lovendringen
kom, hadde vi oppnevnt den første barneansvarlige. I løpet av 2009 var i underkant av 60
barneansvarlige i gang ved de ulike avdelingene, inklusive avdelingene i Lofoten og Vesterålen. Alle helseforetakene oppnevner nå barneansvarlige, og det antas å bli 160–180 barneansvarlige i Helse Nord, innen områdene
psykiatri, rus og somatikk.
Siden Nordlandssykehuset var så tidlig på
banen, ble de valgt ut til å delta i en pilotskolering i regi av det nasjonale kompetansenettverket Barns Beste. Flere helseforetak fikk da
tilbud om å delta i opplæringen for de barneansvarlige, der siste del ble avsluttet i februar.
Neste skritt er implementering i sykehusets
ulike avdelinger. I mars startet også UNN med
første del av skoleringen.
PILOT I NORD.
Prosjekt Barn som pårørende
En punktkartlegging fra Nordlandssykehuset, psykisk helse og rusklinikk, viser at denne klinikken alene har minst
2.100 barn som pårørende i løpet av ett år. Fra årsskiftet ble det innført en lovendring som skal oppdage og ivareta
disse barna på en mer systematisk måte. – Helsepersonell jubler over lovendringen, sier prosjektleder Bjørg Eva Skogøy.
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Wigdis Korsvik
Barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige,
alvorlig syke og skadde foreldre er utsatte og
sårbare grupper. Mindreårige barn av pasienter
har tidligere ikke hatt egne rettigheter etter
helselovgivningen. Den nye loven innebærer at
helsepersonell får plikt til å bidra med informasjon og nødvendig oppfølging av barna. Spesialisthelsetjenesten skal også ha barneansvarlig
personell med ansvar for å fremme og koordinere oppfølging av de mindreårige barna.
28
SPOR 2 | 10
Helse Nord har igangsatt et
3-årig prosjekt for barn som er pårørende. Prosjektet skal kartlegge situasjonen og utvikle en
handlingsplan for Helse Nord.
Formålet med prosjektet er at barn som er
pårørende til foreldre med psykiske lidelser,
rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk
sykdom eller skade skal identifiseres, skal gis
informasjon og skal gis nødvendig støtte og
hjelp. Prosjektet skal:
EGET PROSJEKT.
PÅDRIVERE INTERNT. – Barneansvarliges oppgave er å være veiledere og pådrivere i egen
organisasjon eller avdeling. De skal altså bidra
til å sette lovendringen i et system som ivaretar
barna. Men det er hvert enkelt helsepersonell
sitt ansvar å ivareta barna i henhold til lovendringen, understreker Skogøy.
– Men hva med foreldrenes rolle?
– Informasjon og oppfølging av barn skal i
utgangspunktet gis av foreldrene eller foresatte. Helsepersonellet skal imidlertid bidra
når barnet kan ha behov for det. De skal altså
hjelpe foreldrene med å ivareta sitt foreldreansvar. I sykdom og krise har ofte både forelder
og partner nok med å håndtere den alvorlige
situasjonen. Helsepersonell skal da gi hjelp,
støtte og rådgivning til foreldre i forhold til hva
man sier til barn og hvordan man sier det.
Videre kan helsepersonell hjelpe til med å styrke nettverkene som kan gi barnet ekstra støtte
i en krevende periode for familien, forklarer
Bjørg Eva Skogøy.
– Hvem blir barneansvarlig? Er dette nye stillinger som lyses ut, eller kommer det på toppen
av allerede eksisterende oppgaver?
– Vanligvis er det sykepleiere, sosionomer,
barnevernpedagoger eller psykologer som blir
barneansvarlig. Det blir ikke opprettet nye stillinger, og det blir heller ikke tilført nye ressurser. Opprettelse av barneansvarlige skal løses
innfor allerede eksisterende rammer. Dette
innebærer økt samarbeid mellom ulike avdelinger, og det innebærer organisatoriske endringer som må forankres i ledelsen ved det
enkelte helseforetak. Implementeringen ved
Nordlandssykehuset er forankret i Fagutviklingsenheten, og hos UNN er det forankret i
fag- og forskningssenteret. Når det gjelder
Helgelandssykehuset og Helse Finnmark, er
det flere mindre miljøer som arbeider med
temaet, men arbeidet er ikke tydelig forankret
i toppledelsen.
ILDSJELER JUBLER
– Hvordan er dette mottatt ute i avdelingene?
– «Jippi! Endelig!» Dette er kommentarene
fra helsepersonell jeg har møtt. De aller fleste
viser enormt stor interesse, og brenner etter å
få dette på plass. Men nå er det jo ikke nytt at
barn som pårørende blir sett. Hele NordNorge er full av flotte ildsjeler som har jobbet
med tematikken i årevis. Det nye er at behovet
fagfolk har sett, nå er forankret i lovverket og
at kunnskapen blir satt i system.
I Helse Nord pågår det tre satsinger som
berører dette feltet: Prosjektleder Barn som
pårørende i Nord, Bjørg Eva Skogøy arbeider
med å kartlegge situasjonen for barn som er
pårørende i Helse Nord, 0–18 år og vil følge
opp implementeringen av barneansvarlige }}
SPOR 2 | 10
29
Fakta ⁄
Barn som pårørende
■
130.000 barn lever med
psykisk syke/rusmiddelavhengige foreldre
■
Mer enn 50 % av rusmiddelavhengige pasienters egne
foreldre har rusproblem
■
Ca. 15.000 barn lever med
foreldre som får behandling
i psykisk helsevern
■
Ca. 1/4 av innleggelser er
tvangsinnleggelser
■
2 av 3 barn av psykisk syke
får egne psykiske vansker.
1 av 3 alvorlig og langvarig.
■
Ca 15.000 barn lever med
kreftsykdom/død i nær
familie
■
40 % av barn i behandling
ved BUP har foreldre med
rus/psykiske vansker
■
Barn er pårørende også ved
andre alvorlige somatiske
sykdommer
Kilde: Føre Var-prosjektet,
Barn som pårørende
i spesialisthelsetjenesten. Det opprettes et
regionalt kompetansenettverk for barn som
pårørende, Barn i Nord.
Regionkoordinator Kåre Olafsen arbeider på
oppdrag fra Nasjonalt Sped- og småbarnsnettverk 0–3 år, med oppretting av Sped- og småbarnsteam ved BUP-ene og styrking av kompetansen ved helsestasjoner. Det er opprettet et
regionalt kompetansenettverk, Små i Nord.
Regionkoordinator for BUF- etat, Astrid
Nygård, arbeider på oppdrag fra Barne- og
likestillingsdepartementet med tiltak for barn
med psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre 0–6 år. Hun følger opp følger opp prosjektledere og medarbeidere i de fire modellkommunene i nord; Bodø, Fauske, Tromsø og
Nordreisa. Disse tre samt Inger Simonsen ved
Nordlandssykehuset har etablert et regionalt
sekretariat for å samarbeide om utvikling av
innsatsen for de minste barna 0–6 år
– Du fortalte innledningsvis om tall fra en
punktkartlegging i psykiatrien ved Nordlandssykehuset. Har dere tall for hvor mange
barn som er pårørende også innen somatikken?
– Nei, vi har ikke det, dessverre. Det er et
stort behov for å tallfeste hvor mange barn
dette dreier seg om. Vi trenger også å vite om
barna er under seks år eller om det er flest tenåringer, fordi dette har betydningen for satsingen og for utviklingen av materiell. På bakgrunn av vår lille undersøkelse, fant vi at 35 %
av barna var under 6 år, og 58 % var under 10
år. Vi valgte derfor å utvikle «Min Bok» som er
barnets egen bok til samtale rundt familiens
situasjon. Denne er nå under utprøving og vi
håper den i løpet av 2010 er å finne på alle
sykehus i Helse Nord, sier prosjektleder Bjørg
Eva Skogøy.
Min bok – et tegne- og
samtalehefte for barn
Tekst: Carina Kaljord
Kilde: helse-nord.no
Erfaringskonsulent Elisabeth Heldahl har
utviklet et tegne- og samtalehefte for barn i
aldersgruppen 4–10 år. Heftet består av en del
generell informasjon i forhold til sykdom og
sykehusinnleggelse. Det er også avsatt plass for
at barnet selv kan tegne/skrive. Heftet er tenkt
som et redskap for samtale og oppfølging av
barn som er pårørende når mor, far eller søsken
er innlagt på sykehus
Heftet er utarbeidet i sammenheng med
«Føre var»-prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy.
Ideen og en del av innholdet er hentet fra den
svenske brosjyren «Min bok» fra Almastiftelsen. Illustrasjonene er laget av Amalie Heldahl
og Ørjan Johannesen Larsen.
30
SPOR 2 | 10
TANKEN ER AT HEFTET SKAL DELES UT TIL ALLE BARN
som har mor, far eller søsken innlagt på sykehus. Dette er barnets bok, som barnet selv bestemmer over. De velger selv ut hva de vil lese,
skrive eller tegne, men kan trenge hjelp av en
voksen.
Heftet er også tenkt å kunne brukes når foreldre, behandlere eller andre skal snakke med
barnet om mors/fars/søskens sykdom. Hovedfokus ligger da på hvordan barnet opplever
denne situasjonen og hvordan de kan få hjelp
til å bearbeide tanker og inntrykk.
Heftet passer best for barn mellom 4 og 10
år, avhengig av barnets modenhet.
Rusavhengige skal få bedre spesialistbehandling. I 2009 ble det bevilget 17,4 millioner kroner
for å bygge opp den tverrfaglige spesialiserte behandlinga for rusmiddelavhengige (TSB). Arbeidet er
utført eller igangsatt.
Bedre spesialistbehandling
for rusavhengige
Målet er blant annet flere akuttplasser, flere
avrusnings- og utredningsplasser, tidligere
intervensjon, færre døgnopphold og flere korttidsopphold, og mer poliklinisk og ambulant
behandling.
– Vi forbedrer behandlingstilbudet til rusavhengige, sakte men sikkert. Vi vet at det er mye
som bør på plass, og skulle gjerne ønske at det
var på plass «i går». Men mange forhold spiller
inn når vi skal utvikle og forbedre, ikke minst
så tar endring tid, sier rådgiver i Helse Nord,
Aina Olsen.
For mange rusavhengige i Helse Nord opplever i dag at de ikke
får tilbud om behandling innen oppsatt frist.
Mange må også ut av regionene for behandling
fordi det ikke er nok plasser i Nord-Norge.
– Med opptrappinga som pågår skal ventetidene ned og flere skal få behandling, sier
Olsen.
FLERE SKAL FÅ BEHANDLING.
DETTE ER NOEN AV TILTAKENE
som er utført eller
igangsatt:
Universitetssykehuset Nord-Norge:
⁄ Utvide
antall plasser for avrusning fra tre
til åtte ved Nordlandsklinikken. Krever en
ombygging lokaler, som er igangsatt.
Planlagt ferdig 1.7.2010.
⁄ Tettere
samarbeid mellom LAR og
Ruspoliklinikken.
⁄ Videre
utvikling av LAR i samarbeid med
Nordlandssykehuset
Nordlandssykehuset:
⁄I
gang med nytt tilbud innen korttidsplasser, avrusning og utredning.
⁄ Videre
utvikling av LAR i samarbeid med
UNN
Helse Finnmark:
⁄ Bedret
tilbud til rus- og psykiatripasienter i
distriktspsykiatriske senter (DPS) ved at ny
person er ansatt og ambulerer til DPS-ene.
 VENTETIDEN NED: – Med
opptrappinga som pågår skal
ventetidene ned og flere skal få
behandling, sier Olsen.
⁄ Opprustning
av lokalene til
Finnmarksklinikken. Planlagt byggestart
mai/juni 2010.
⁄ Nyansatt
prosjektleder på
Finnmarksklinikken.
⁄
Helgelandssykehuset:
■
⁄I
gang med ny rusavdeling ved
Helgelandssykehuset Mo i Rana.
⁄ Økt
Mer informasjon
Les mer i styresak 22-2010:
Bruk av opptrappingsmidler
til TSB på
www.helsenord.no
poliklinisk behandling.
⁄ Utarbeider
modell for helhetlig rusbehandling i Helgelandssykehuset Mosjøen.
⁄ To
nye stillinger knyttet til legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
SPOR 2 | 10
31
Tekst: Anne May Knudsen
Informasjonsrådgiver Helse
Nord RHF
Foto: Gunnar Lund
Rusmiddelmisbruk
– hva med barna?
Barn som vokser opp i familier preget av rusmiddelmisbruk, utsettes for flere risikofaktorer. Forebyggende
tiltak bør utvikles med tanke på å styrke beskyttelsesfaktorene og reduserer risikofaktorene, noe veilederen
«Fra bekymring til handling» understreker.
RISIKOFAKTORER KAN FINNES BÅDE HOS barnet
selv og i miljøet rundt barnet, og de kan anta
mange ulike former. Risikofaktorer kan for
eksempel være dysfunksjon i familien, mangel
på kontroll over eget liv, dårlig selvtillit, en
dårlig organisert skolehverdag, eksponering
for vold og misbruk i eller utenfor hjemmet
(Ferrer-Wreder 2005). Dersom en eller flere av
disse risikofaktorene opptrer samtidig har
individet økt risiko for å utvikle problemer og
i noen tilfeller også tilpasningsproblemer i
voksen alder.
BESKYTTENDE
FAKTORER
KAN
FUNGERE
SOM
«skjold» mot konsekvensene av å befinne seg i
risikosonen, slike faktorer kan for eksempel
være medfødt robusthet, sosial kompetanse,
sterke slektsbånd, prososiale venner og god
skolefungering. Risiko og beskyttelsesfaktorer
er ikke nødvendigvis det motsatte av hverandre, men beskyttende faktorer er forhold
som samspiller med risikofaktorer og reduserer deres negative innflytelse.
Mellom 160.000 og 230.000
norske barn lever i en familiesituasjon preget
av rusmiddelbruk. Forebygging av rusmiddelmisbruk har sterke sammenhenger med forebygging av atferdsvansker og kriminalitet.
– Felles for personer som i oppveksten utvikler rusmiddelmisbruk, atferdsvansker eller kriminalitet, er at mange kunne ha fått hjelp allerede i førskolealder. Det sier førsteamanuensis
HØYRISIKOGRUPPER.
32
SPOR 2 | 10
Øyvind Kvello ved NTNU. Kvello har skrevet
boka «Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling» (2007).
– Hadde intervensjoner vært satt inn i denne
fasen av livet, ville prognosen for mange vært
bedre slik at færre hadde utviklet rusmiddelmisbruk. Resultatene fra 30 år med aktiv informasjonsspredning i Norge viser bare små bevegelser når det gjelder hvilke barn som oppdages av hvem, når og henvises hvor. Mangel
på ressurser i hjelpeapparatet, men vel så mye
handlingsvegring basert på faglig og personlig
usikkerhet, samt kvalitetsvariasjoner i metodebruk, gjør at mange høyrisikogrupper passerer
hjelpeapparatets ansatte uten at de gis hjelp.
Derfor inngår ungdom med rusmiddelmisbruk
i den dårlige, kollektive samvittigheten. Skjebnene kunne vært mildere om vi hadde handlet
mer målrettet overfor risikogruppene i førskolealder. Kunnskapen er der, men handlekraften, organiseringen og rutinene er mangelfulle, mener Kvello.
– Hva syns du om den pågående satsingen på
Tidlig Intervensjon, jfr veilderen fra Helsedirektoratet? Fører dette til mer handlekraft
enn tidligere?
– Veilederen er god - men som med alle veiledere skal den virkeliggjøres i praksis. Det
krever god ledelse. Mange har lite kunnskap
om implementering – selv om det er en av de
viktigste lederoppgaver.
}}
SPOR 2 | 10
33
 ØYVIND KVELLO: – Felles
for personer som i oppveksten
utvikler rusmiddelmisbruk, atferdsvansker eller kriminalitet,
er at mange kunne ha vært oppdaget allerede i førskolealder,
sier Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved NTNU.
Tekst: Carina Kaljord
Illustrasjonsfoto: iStock.com
Definisjoner
⁄ Risikofaktor
Risikofaktorer
En hvilken som helst faktor
hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres
med økt sannsynlighet for
negativ psykososial utvikling
i fremtiden.
Beskyttende faktorer
En hvilken som helst faktor
hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres
med redusert sannsynlighet
for fremtidig negativ psykososial utvikling.
Resiliens
Innebærer at individet beholder en normalt eller høyt
funksjonsnivå, til tross for at
han/hun utsettes for negative
forhold. Når man benytter
seg av resiliensbegrepet
henspeiler det på de barn og
ungdom som viser godt
funksjonsnivå til tross for
motgang og høy grad av
risikofaktorer.
Det er grundig dokumentert at rusmiddelmisbruk hos foreldre er
en sterk risikofaktor for at barna utvikler betydelige vansker. Belastningene av å vokse opp
hos rusmiddelmisbrukende foreldre vises blant
annet ved at mange av disse barna er knyttet til
BUP, rusmiddelomsorgen og barnevernstjenesten. Rusmiddelmisbruk hos foreldre er
en betydelig risikofaktor for at barna utsettes
for omsorgssvikt og mishandling, og utvikler
en rekke psykiske lidelser.
Den sterke sammenhengen mellom foreldres
rusmiddelmisbruk og barnas utvikling av vansker, forklares både ut fra konsekvenser av selve
rusmiddelmisbruket, foreldrenes psykiske
lidelser og den generelt belastende livssituasjonen mange rusmiddelmisbrukere skaper for
seg og sine barn.
– Rusmisbrukende foreldre kjennetegnes
ofte selv av å ha vokst opp under kaotiske forhold hvor rusmiddelmisbruk hos deres foreldre og mishandling, seksuelle overgrep og omsorgssvikt overfor dem var en del av oppveksterfaringene. Dermed blir det en betydelig overføring av vanskene på tvers av generasjoner.
Slike oppvekstvilkår regnes derfor som høyrisiko, forklarer Kvello.
RUSMISBRUK GÅR I ARV.
Hos
mange rusmiddelmisbrukere kan fokus på eget
rusbehov bli sterkere enn omsorgen for barna,
og å få dekket rusbehovet blir viktigere enn
barnas behov.
– Rusmiddelmisbrukere har varierende fysisk og psykisk fungering, og de kan ofte oppleves som uforutsigbare for barnet. Barn kan
bli skremt og beskytter dermed seg selv, sier
Kvello.
Mange rusmiddelmisbrukere har en personlighetsforstyrrelse som kjennetegnes av lav
frustrasjonstoleranse, lav selvfølelse, impulsivitet, generell umodenhet og depresjon. Hver
av disse faktorene er også knyttet til økt risiko
for mangelfull omsorg for barn.
Familier hvor minst én av foreldrene er alkoholmisbrukende, kjennetegnes ofte av mangelfullt samhold i familien, lite uttrykk av følelser
og lite felles aktiviteter, slik at familien er lite
sammensveiset. Rusmiddelmisbrukende mødre
RUSMIDDELMISBRUK OG OMSORGSEVNE.
Referanser:
Øyvind Kvello; Utredning av
atferdsvansker, omsorgssvikt
og mishandling (2007)
Laura Ferrer-Wreder, Håkan
Stattin, Carolyn Cass Lorente,
Jonathan G. Tubman og Lena
AdamsonM; Fremgangsrike
forebyggingsprogrammer for
barn og unge. En forskningsoversikt (2005)
Fra bekymring til handling
utgitt av Helsedirektoratet
Annet: Les mer om graviditet
og bruk av rusmidler i Spor nr
1 2010.
34
SPOR 2 | 10
har både mindre samspill med og mindre engasjement i samspillet med sine barn, har vansker
med å veilede barna slik at de holder seg til
oppgaver som er gitt, er både dårligere til å
oppfange og til å gjøre realistiske tolkninger av
og respondere riktig på barnas signaler. Narkotikamisbrukende mødre kjennetegnes ofte av
negativisme overfor barnet, som kommer til
uttrykk via tanker om barnet og emosjoner og
affekter i samspill med barnet.
– Er det en så klar forskjell på narkotikamisbrukende mødre og alkoholmisbrukende
mødre?
– Det er mer forskning på alkoholmisbruk
enn narkotikamisbruk. Det er også et høyt
overlapp i at mange benytter begge rusmidlene.
Mange barn som vokser opp med rusmiddelmisbrukende foreldre,
utvikler ofte utrygg tilknytningsstil med mistillit og omfattende usikkerhet knyttet til andre
mennesker.
Rusmiddelmisbrukende foreldre har ofte
vansker med å støtte barnet til å utvikle gode
relasjoner til andre fordi de selv ofte har liknende vansker. Konsekvensen av den utrygge
tilknytningsstilen forverres av mangelfullt utviklede sosiale ferdigheter. Barn av rusmiddelmisbrukere vil med sin kombinasjon av dårlig
emosjonsregulering og utrygg tilknytningsstil
være meget risikoutsatt for å utvikle en rekke
psykiske lidelseer. Spesielt omfatter dette
angstlidelser, depresjon, atferdsvansker, antisosial atferd eller utvikling av possttraumatisk
stresslidelse (PTSD). Andre vansker som er
knyttet til barna er mangelfull sosial tilpasning,
lav skolemotivasjon og svake skolefaglige prestasjoner.
SYMPTOMER HOS BARNA.
BLANT DE DESIDERT VIKTIGSTE BESKYTTELSESFAK-
er godt foreldre–barn-samspill, gode
sosiale ferdigheter hos barnet og tilgang til
sosial støtte. Grensesetting er en viktig beskyttelsesfaktor mot både atferdsvansker, kriminalitet og rusmiddelmisbruk.
– Lett temperamentsstil er generelt en beskyttelsesfaktor, også når det gjelder å unngå
rusmiddelmisbruk: at du er fleksibel og tilpasTORENE
ser deg situasjoner på en hensiktsmessig måte,
er sosialt anlagt og makter å skape et strukturert liv hvor du setter deg realistiske mål og har
et indre driv om å utvikle deg til det bedre.
God emosjonsregulering bidrar til at vi håndterer følelser på en hensiktsmessig måte og derfor ikke tyr til rusmiddelbruk for å døyve dem.
HENSIKTSMESSIGE TILTAK. Mange fagfolk føler
seg usikre på hva de skal gjøre for å avhjelpe i
familier hvor foreldrene er rusmiddelmisbrukende. Dette fører til at de kvier seg for å ta inn
over seg situasjonen og avdekke omfanget og
konsekvensene av rusmiddelmisbruket. Det
blir dermed heller ikke foretatt tidlig intervenering.
– Tidlig intervenering er av stor betydning og
bør understrekes, fordi mange av de viktigste
utviklingsmessige milepæler passeres allerede i
løpet av de første fem leveår. Dette gjelder både
hjernens utvikling, nevral utvikling, tilknytningsstil, emosjonsregulering, selvaksept og
sosiale ferdigheter. Tidlig intervensjon i form
av oppdagelser av risikoutsatte barn og tiltak
som er satt inn i førskolealder, vil redusere antallet ungdom med alvorlig psykisk lidelser,
sier Kvello.
– Vi har idag forholdsvis nyansert kunnskap
om effektiv forebygging overfor mange risikogrupper, men det tar tid før den iverksettes
innen praksisfeltet. Fagfeltet preges fortsatt av
tiltak av meget varierende kvalitet, hvor mange
later til å tro at universelle tiltak er effektiv mot
alle typer vansker. For personer med betydelig
risiko for å utvikle moderate eller alvorlige
vansker, kreves spesiallagde programmer for de
enkelte risikogruppene. Det hjelper ikke barn
med atferdsvansker at man snakker med
foreldrene om stress og samliv etc. Man må
veilede dem på hvordan de kan forstå barnets
atferdsvansker og hva de kan gjøre for å redusere dem, avslutter Kvello.
˝Te ka
slags
nøtte?˝
2010
Narvik ⁄ 29.–30. september
29. og 30. september inviterer KoRus-Nord for
10. gang til konferansen «Te ka slags nøtte?»
Også i år vil noen av landets dyktigste foredragsholdere innen
rusfeltet ta veien til Narvik for å presentere ny kunnskap innen
forebygging og behandling av rusmiddelproblemer.
I tråd med vår overordnede målsetting om å bidra til mer kunnskapsbasert praksis innenfor både forebygging og behandling av rusmiddelproblemer, er formålet med konferansen kort sagt å vise hva som
nytter og hvordan man går fram.
Rus er naturlig nok hovedtema, men vi presenterer også tilgrensende
problematikk. I år spenner temaene fra tidlig intervensjon via godt
læringsmiljø til brukermedvirkning og oppfølging av rusmisbrukere.
⁄ På www.kompetanseheving.no finner du fullstendig program, og
her kan du også melde deg på.
SPOR 2 | 10
35
Mindre alkoholrelatert
vold i Sverige
Mens søsterprosjektet til Ansvarlig vertskap, «STAD-prosjektet», pågikk i Stockholm,
sank tilfellene av vold og mishandling med 29 prosent fra 1998 til 2000 i prosjektområdet.
Fakta ⁄
STAD-prosjektet
I STAD-prosjektet inngår
tre elementer:
1. Opplæring, der deltakerne
må bestå en eksamen for å
få kurset godkjent
2. Kontrollene med serveringsstedene er merkbart styrket, blant annet i samarbeid
med politiet
3. Prosjektet har mobilisert
lokalsamfunnet gjennom
aktiv bruk av media
⁄
■
Mer informasjon
Les om STAD-prosjektet på
www.fhi.se
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Privat
– Det finnes en klar sammenheng mellom alkohol og vold. Sammenhengen er større i land der
man har en beruselseskultur, som for eksempel
i Sverige. Metoden Ansvarsfull alkoholservering har som mål å minske den utelivsrelaterte
volden. Dette gjøres gjennom å redusere graden av beruselse inne på serveringsstedene og å
hindre alkoholservering til mindreårige, forteller Linda Brännström, projektleder i Statens
folkhälsoinstitut i Sverige.
FLERE KOMPONENTER. STAD-prosjektet består
av flere komponenter: Samarbeid mellom
myndigheter og serveringsnæringen, utdanning av restaurantpersonalet og økt tilsyn, der
kontroller og sanksjoner er sentrale elementer.
Evalueringer har vist at STAD-prosjektet var
vellykket både med hensyn til å redusere salg
og skjenking til mindreårige, redusere overskjenking til berusete gjester, og redusere
voldsforekomsten (Wallin 2004). Ikke minst i
disse tider hvor det er stor bekymring knyttet
til volden i sentrumsområder og på og ved
skjenkesteder i helgene, er erfaringen fra
STAD-prosjektet i Stockholm særlig interessant.
STAD førte til at overberusede gjester og
ungdom under 18 år i mye større grad ble nektet servering av Stockholms utesteder. I Ansvarsfull alkoholservering er politiets rolle å
føre mer effektivt tilsyn ved serveringsstedene,
samtidig som det er med på å kurse og holde
dialog med bransjen. For at metoden skal gi
36
SPOR 2 | 10
resultat i form av færre voldstilfeller, kreves et
strukturert arbeid med samtlige av metodens
deler. Det kan oppnås mange gevinster med å
ta metoden i bruk, både samfunnsøkonomisk
og helsegevinster for enkeltindividet.
I liket med Ansvarlig Vertskap i
Norge, er det også laget en to dagers opplæringspakke til serveringspersonalet, eiere,
ordensvakter og dørvakter i Sveriges versjon av
tiltaket.Målet med opplæringen er å styrke personalet i sin rolle og gi dem verktøy til å kunne
oppdage og håndtere risikosituasjoner som kan
oppstå, og dermed minske vold og skader
relatert til alkohol på restauranter. Et triveligere restaurantmiljø er også en mer attraktiv
arbeidsplass.
OPPLÆRING.
TILSYN. Et effektivt tilsyn av alkoholserveringen er nødvendig for at metoden skal være vellykket. Her er det viktig at politiet og kommunen har felles forståelse av hva som er overstadig beruselse. Når det er et samstemt bilde av
disse grensene, er det enklere å lage tydelige og
målbare beskrivelser i tilsynsdokumentene. En
god dokumentasjon ved en eventuell sanksjon
er nødvendig dersom det blir fremtidige domstolsavgjørelser.
Som en konkret støtte i dette arbeidet har det
blitt laget en håndbok for tilsyn for kommunen og politiet. Når disse samarbeider og gjennomfører tilsyn sammen kan tilsynet bli enda
mer effektivt.
– Samarbeid gjennomsyrer arbeidet med
metoden. Alle delene i metodepakken styrker
og kompletterer hverandre. Det er derfor svært
viktig å arbeide med metoden i sin helhet, og
ikke bare plukke ut deler av den, sier prosjektleder Linda Brännström .
Referansegruppen skal bestå av personer fra
kommunens kontrollutvalg, den lokale politimyndighet og restaurantnæringen. I tillegg kan
andre aktuelle aktører inngå. Et engasjert og
velfungerende samarbeid mellom myndigheter
og bransje gir best resultat, sier Brännström.
For å kunne måle en forandring
må man kjenne til utgangspunktet. I kartleggingsarbeidet legges grunnene for et langsiktig
forebyggende arbeid. Hvordan ser politiets
voldsstatistikk ut? Lar man synlig berusede
personer og mindreårige få kjøpe alkohol på
serveringsstedene? Kartleggingen hjelper deg å
svare på spørsmålene:
⁄ Hvordan ser det ut i dag?
⁄ Hva vil vi oppnå?
⁄ Hvordan skal vi oppnå det?
KARTLEGGING.
RESULTATET MAN FÅR FRAM er basen for å kunne
følge utviklingen av arbeidet.
– Kartleggingen gjør dessuten forankringen i
kommunen sterkere, fordi det blir tydeliggjort
både for beslutningstakere og innbyggere
hvordan situasjonen er og i hvilken grad det er
nødvendig med innsats på alkoholområdet.
Her er en aktiv mediepolitikk en viktig brikke.
Arbeidet med Ansvarsfull alkoholservering
engasjerer mange i kommunen. Det er viktig å
informere om arbeidet gjennom media. Initiativet kan med fordel tas både av politi, serveringsbransjen og kommunen. Vær aktiv og ta
initiativ! Mye som samarbeidspartnerne gjør
rutinemessig i sin daglige virksomhet kan ha
uventet nyhetsverdi. Stor medieoppmerksomhet i en sak kan få betydning for den politiske
dagsordenen. Å bruke lokalpressen er en effektiv måte å spre informasjon på, mener Brännström.
POLITIET SPILLER EN AKTIV ROLLE
i Ansvarsfull
bare registrerte at det var mye fyll og vold på
byen. I dag jobber vi mye mer aktivt for å forhindre voldsepisoder på grunn av beruselse.
Politiet deltar i referansegruppen, vi deltar i
opplæringen, vi foretar ulike former for tilsyn
og vi er synlige i media, forteller Patrick
Widell, nærpolitisjef hos Poltimyndigheten i
Stockholm.
– Vi legger vekt på å være synlige og tilgjengelige, både gjennom uniformert tilsyn, gjennom mobilt politikontor, sms og opplæring av
vakter. Når det gjelder tilsyn gjennomføres
disse både uniformert, skjult, i sivil og i samarbeid med kommunen. Vi har tilsyn både inne
på skjenkestedet og utenfor. I 1996 ble bare
5 % av de som var overstadig beruset nektet
servering, mens tallet hadde økt til hele 84 % i
2005.
– Vi har også sterkt fokus på russefester, og
da fokuserer vi på samarbeid, dialog og tilsyn.
OPPFØLGING OG EVALUERING. Etter å ha arbeidet
en tid med metoden er det viktig å evaluere
effekten: Har den utelivsrelaterte volden minsket? Har de ansatte på serveringsstedene fått et
bedre arbeidsmiljø? Tenker vi mer over hvem
vi serverer alkohol til? For å se hvilke resultater metoden gir, er det viktig å kontinuerlig
evaluere de ulike innsatsene og lære av erfaringene. Tilbakemelding er viktig, ikke minst for
serveringsstedene som engasjerer seg for å innføre en ansvarlig alkoholservering. En del av
oppfølgingen er å følge politiets statistikker,
særlig når det gjelder utviklingen av voldsforbrytelser og alkoholrelaterte forbrytelser.
– En viktig erfaring er at det tar tid å utvikle
nye arbeidsformer i allerede etablerte virksomheter. Det alkoholforebyggende arbeidet må
drives langsiktig for å ha effekt.
– Ansvarsfull alkoholservering skal alltid
drives som et strategisk utviklingsarbeid. For
at arbeidet skal bli langsiktig må metoden inngå i kommunens og de øvrige involvertes regulære virksomhet. På den måten går ikke det
viktige samarbeidet mellom politi, kommune
og næringen tapt, avslutter prosjektleder Linda
Brännström.
alkoholservering.
– Tidligere var politiet relativt usynlig og
SPOR 2 | 10
37
 STRATEGISK: – Ansvarsfull
alkoholservering skal alltid
drives som et strategisk utviklingsarbeid. For at arbeidet
skal bli langsiktig må metoden
inngå i kommunens og de øvrige involvertes regulære virksomhet, sier Linda Brännström,
prosjektleder ved Statens
folkhälsoinstitut i Sverige.
livsrelaterte volden med nær 30 prosent. Dette
henger sammen med at tiltaket både består av
elementene opplæring, kontroll og sanksjoner.
Lite forebygging
med Ansvarlig vertskap
FOR AT ANSVARLIG VERTSKAP SKAL LYKKES på
samme måte i Norge, mener Baklien at prosjektet i den enkelte kommune bør:
⁄ forankres
i kommunens politiske og
administrative ledelse
⁄ inngå
i kommunens rusmiddelpolitiske
handlingsplan
⁄ ha
bred rekruttering fra skjenkestedene.
En måte å sikre rekruttering på, er å gjøre
kurset til et vilkår for å få bevilling.
⁄ gjennomføre
Ansvarlig vertskap har så langt oppnådd ganske lite når det gjelder å begrense rusrelatert vold, overskjenking
flere tiltak og ikke bare
opplæring
og skjenking av mindreårige. Dersom programmet skal ha effekt, må man implementere alle delene som inngår i
⁄ følges
opp av tette kontrolltiltak
STAD-prosjektet i Stockholm, mener forsker Bergljot Baklien ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
⁄ inngå
i skjenkestedets internkontrollarbeid
– Fra forskerhold er det
interessant å se på det som skjer med Ansvarlig
vertskap. Studier fra andre land, for eksempel
amerikansk forskning, viser at når man utvikler
tiltak som Ansvarlig vertskap, tar kommunene
med èn gang til seg skoleringsbiten, men vegrer
seg for å følge opp med skjerpede kontroller og
å gjennomføre sanksjoner. Sånn sett er ikke det
uvanlig at det er opplæringsdelen som fungerer
best i Ansvarlig vertskap, sier Baklien.
Baklien er også opptatt av at kommunene
praktiserer konsekvenser av brudd på skjenkereglene svært ulikt.
– Det heter jo at det skal være likhet for
loven. Men i Norge er det ikke det når det gjelder brudd på alkoholloven. Veien fra overskjenking til inndragning er også lang. For å
kunne rapportere overskjenking må kontrollørene være til stede og observere at overskjenkingen foregår. Fordi inndragingssaker ofte
fører til klager og kan havne i rettsapparatet,
må rapporten holde i en rettssak. Det må også
være politisk vilje til å reagere, og politikerne
finner det ofte vanskelig å gå til inndragning.
LIKHET FOR LOVEN.
 BERGLJOT BAKLIEN: – Bedre
kontroll med at man ikke skjenker mindreårige er nødvendig,
men kursing alene er ikke nok
for å få de ønskede resultatene,
sier Bergljot Baklien ved SIRUS.
Tekst: Carina Kaljord
Foto: SIRUS
SIRUS har gjort flere evalueringer av Ansvarlig
vertskap: To i Bergen og en i Trondheim. I forbindelse med Regionprosjektet, 2004–2006 ble
det gjennomført både en prosess- og en effektevaluering av prosjektene i Haugesund, Larvik,
Narvik, Os og Ytre Søre på Sunnmøre. Evalueringene viser at overskjenking foregår i stort
omfang på serveringsstedene. Dette gjelder
både steder hvor flere ansatte har gått på kurs i
Ansvarlig vertskap og på skjenkesteder hvor
ansatte ikke har fått denne opplæringen. Både
Bergen og Trondheim har intensivert kontrollvirksomheten etter de evalueringene SIRUS
har gjort.
det
norske søsterprosjektet Ansvarlig Vertskap,
som har omfattet kursing av personalet som
viktigste virkemiddel, ser vi at dette tiltaket
ikke har hatt slike effekter som STAD-prosjektet i Sverige. Dette styrker antakelsen om at
effektive kontroller av salgs- og skjenkesteder
er av avgjørende betydning for å lykkes i å
begrense salg og skjenking til mindreårige og
berusede, sier forsker Bergljot Baklien i
SIRUS.
– SAMMENLIKNER VI STAD-PROSJEKTET MED
38
SPOR 2 | 10
I ANSVARLIG VERTSKAP INNGÅR FLERE ELEMENTER:
Opplæring av ansatte ved serveringsstedene,
skjenkekontroll og internkontroll. Det som
Ansvarlig vertskap i Norge er best på, er opplæringen.
– Ansvarlig vertskap kan heve kunnskapsnivået i skjenkenæringen. I kursene er det mye
fokus på konflikthåndtering, noe som er veldig
bra. Men det har ikke vært like stort fokus på
hvordan bedømme om en gjest er for beruset.
Det er heller ikke særlig fokus på hvordan si
«nei»!
– Bedre kontroll med at man ikke skjenker
mindreårige er også nødvendig. Men kursing
alene er ikke nok for å få de ønskede resultatene. For å få bedre resultater må også kontroll
og sanksjoner intensiveres. Kursing i ansvarlig
skjenking av alkohol må følges av en effektiv
håndheving av lovverket i form av mer kontroll og tydelige sanksjoner, sier Baklien.
– Hva skal til for at Ansvarlig vertskap skal
oppnå de samme effektene som STAD-prosjektet i Stockholm?
– STAD-prosjektet har lyktes med å både få
ned overskjenking og også å redusere den ute-
tisk lovbrudd vi snakker om. Dersom man kjører med promille, vet alle at det betyr fengsel i
21 dager, uansett hvor i landet du bor. Dersom
alkoholloven brytes, kan det få strenge konsekvenser ett sted i landet, mens det ikke får noen
konsekvenser i nabokommunen. Kanskje er
det å trekke det kommunale selvstyret i alkoholpolitikken vel langt, sier Baklien.
– I enkelte kommuner er de kjappe til å
reagere og har tydelige sanksjoner. Andre steder skjer absolutt ingenting. Og da er det ikke
likhet for loven, nei. Alkoholpolitiske hensyn
taper ofte i forhold til næringspolitikken, fordi
arbeidsplassene ses som viktige.
– Har det i det hele tatt noen hensikt å fortsette med et program som har såpass liten effekt
som SIRUS mener Ansvarlig vertskap ser ut
til å ha?
– Ja, absolutt! De studiene vi har gjort, har
vist at det er behov for Ansvarlig vertskap.
Ansvarlig vertskap hadde ikke noen særlig
effekt slik det var drevet i begynnelsen. Men nå
er det et par år siden forrige evaluering, så det
er litt vanskelig å uttale seg om programmet
slik det fremstår i dag. For eksempel har både
Bergen og Trondheim styrket kontrollen etter
våre evalueringer. Jeg mener uansett at programmet i fortsettelsen må gjøre mer, og må da
ha større fokus på overskjenking og skjenking
av mindreårige. Og så må man selvsagt unngå
at Ansvarlig vertskap blir en sovepute som
fører til frislipp av antall skjenkebevillinger. I
Bergen så vi at de fjernet taket på nattklubbbevillinger da Ansvarlig vertskap ble innført
som vilkår for å skjenke til kl 03. Dermed ble
antall serveringssteder som hadde åpent til kl
03 på natta mangedoblet. Og dét var neppe
hensikten med et program der ett av hovedmålene er å redusere rusrelatert vold ute på byen,
sier Baklien.
hva som skjer i
den kommunale forvaltningen og hos politikere som skal avgjør hvilke konsekvenser
brudd på alkoholloven skal få. For det er fak– DET VIRKER VELDIG TILFELDIG
⁄
■
SPOR 2 | 10
39
Mer informasjon
Rapportene er tilgjengelige
på www.sirus.no
Alkoholloven har sammen med kommunale bevillingsregler et stort potensial som forebyggende
virkemiddel med sitt formål om å redusere de individuelle og samfunnsmessige skadene av alkohol.
Alkoholloven et viktig verktøy
 FRIHET GIR ANSVAR:
– Kommunenes frihet på det
alkoholpolitiske området er stor,
og derfor er det også viktig at
de er seg bevisst sitt ansvar for
å føre en ansvarlig alkoholpolitikk, sier rådgiver og jurist
Solfrid R. Kristoffersen i
Helsedirektoratet.
– Alkoholloven søker å ivareta en rekke kryssende hensyn. Mens man på den ene siden
ønsker at alkohol skal være tilgjengelig ønsker
man på den andre siden å begrense de sosiale
og helsemessige skadene som alkohol medfører. Alkoholloven har et stort forebyggingspotensial, og loven er derfor et viktig verktøy
for kommunene i forebyggingsarbeidet. Det
sier rådgiver og jurist Solfrid R. Kristoffersen i
Helsedirektoratet. Sist høst drev hun opplæring i Alkoholloven i mange kommuner.
– Kommunenes frihet på det alkoholpolitiske området er stor, og derfor er det viktig at de
er seg bevisst sitt ansvar for å føre en ansvarlig
alkoholpolitikk. Undersøkelser blant annet fra
SIRUS tyder på at mange kommuner har mye
å hente på å bruke alkoholloven mer aktivt i sin
rusmiddelpolitikk, sier Kristoffersen.
til bortfall av bevillingen. Det heter også at
hvert salgs- og skjenkested skal kontrolleres
minst en gang i året, og i sum skal det være
minst tre ganger så mange kontroller som det
er salgs- og skjenkesteder. Blir dette fulgt opp
av kommunene?
– Alkoholloven plasserer ansvaret for å gjennomføre kontrollene hos kommunen (§1-9). I
det ligger blant annet ansvaret for å vurdere
hvem som skal kontrollere, hva som skal kontrolleres, hvordan det skal kontrolleres, hvor
lenge det skal kontrolleres og når det skal kontrolleres. Mange kommuner er seg sitt ansvar
bevisst som kontrollmyndighet, men det er en
del som ikke jobber like bra med disse spørsmålene. Kontroll er en viktig del av arbeidet
med å forebygge utelivsvold knyttet til alkoholbruk. Derfor er det viktig at kommunene
gjør en innsats med sin kontrollvirksomhet.
ALLE KOMMUNER ER PÅLAGT Å UTARBEIDE EN
⁄
■
Mer informasjon
Helsedirektoratets veileder
for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan finner
du på:
www.kommunetorget.no
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Privat
alkoholpolitisk handlingsplan (alkoholloven
§ 1-7d), og i arbeidet med denne kan man også
sette opp rammer og retningslinjer for utøvelsen av alkoholpolitikken i kommunen. I en slik
plan vil det være naturlig å innarbeide retningslinjer for behandling av bevillingssøknader, gi
retningslinjer for typer arrangement og tilstelninger som bør eller ikke bør få bevilling, hvilke næringspolitiske hensyn som skal vurderes
og hvilke åpningstider som skal gjelde. Kommunene kan også aktivt knytte vilkår til bevillingen som et forebyggingselement og samtidig
støtte opp under alkohollovens formål. Bruken
av slike vilkår bør være med i den alkoholpolitiske handlingsplanen.
– Kommunen innvilger skjenkebevillinger og
har også i oppgave kontrollere at serveringsstedene oppfyller lovens og kommunens bestemmelser. Brudd på alkoholloven kan føre
40
SPOR 2 | 10
– Hva skal til for at kommunene skal bli flinkere til å utøve sine sanksjonsmuligheter ved
brudd på alkoholloven?
– Kommunene må bli seg mer bevisst det
ansvaret de er gitt gjennom alkoholloven. Det
er politikernes ansvar å sørge for den røde tråden i kommunens salgs- og skjenkepolitikk.
Politikerne må gi administrasjonen de retningslinjer som det skal styres etter. Det er da
viktig at man har en gjennomarbeidet plan for
arbeidet på det alkoholpolitiske området, samt
at man bruker de sanksjonsmulighetene man
har satt opp i egne retningslinjer. De næringspolitiske hensyn ser ofte ut til å veie tyngre enn
de helsemessige aspektene – her må kommunene bli flinkere. Helsedirektoratet har satt i gang
en rekke tiltak for å understreke betydningen
av at de benytter virkemidlene i alkoholloven,
og dette arbeidet vil bli ytterligere målrettet i
2010, avslutter Solfrid R. Kristoffersen.
Må inngå i bredere satsning
Ansvarlig vertskap er nevnt som et
satsningsområde i årets statsbudsjett,
samt i helse- og omsorgskomiteens innstilling. Materiellet til Ansvarlig vertskap
ble revidert i 2009, og Helsedirektoratet
fortsetter videreutviklingen av Ansvarlig
vertskap i 2010.
Det er politisk vilje til å satse på prosjekter og
områder som vil være med på å styrke salgs- og
skjenkesteders overholdelse av alkoholloven.
Ansvarlig vertskap ble startet opp i 1997 og er
per i dag innført i nærmere 40 kommuner, herav
7 i Nord-Norge. Oversikt over disse kommunene finnes på www.ansvarligvertskap.no.
– Det vil i 2010 bli lagt mer vekt på at Ansvarlig vertskap må inngå i en bredere satsning
fra kommunens side, der også kommunens
kontroll av salgs- og skjenkestedene inngår,
forteller seniorrådgiver Marianne Virtanen i
Helsedirektoratet.
– Hvordan skal kommunene oppnå best mulig
effekt av deltakelse i programmet?
– Ansvarlig vertskap er et program som må
innføres i sin helhet for at man skal få maksimal effekt av det. Opplæring av bevillingshavere, ledere og ansatte på salgs- og skjenkesteder bør prioriteres siden kunnskap om alkoholens virkninger og lovens rammer er viktig
for de som jobber i bransjen. Men opplæring
alene vil ikke være tilstrekkelig. Man må også
styrke andre områder som kontroll, samarbeid
med politi, dialog mellom myndigheter,
kommune og bransjen samt at man må ha en
politisk vilje til å gjøre noe med situasjonen i
kommunene.
– Ansvarlig vertskap bør innføres som en
permanent ordning i kommunen, dette særlig
for å få en varig effekt av arbeidet. I en del
kommuner har man satt det som et krav for å
få bevilling at bevillingshaver og stedfortreder
har gjennomført kurs i Ansvarlig vertskap. Det
er også viktig at man har et fast punkt i kommunen som har ansvaret for arbeidet med Ansvarlig vertskap. Dette vil føre til en kontinuitet i arbeidet som er viktig for å gjennomføre
alle delene i programmet.
formidle
inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm
til norske kommuner. STAD understreker betydningen av en samordnet innsats hvor de viktige aktørene er involvert, det vil si både kommunen, næringslivet og politiet. (Se egen sak.)
 BREDERE SATSNING:
– Det vil i 2010 bli lagt mer
vekt på at Ansvarlig vertskap
må inngå i en bredere satsning
fra kommunens side, der også
kommunens kontroll av salgsog skjenkestedene inngår, sier
seniorrådgiver Marianne
Virtanen i Helsedirektoratet.
– Hva skal til for at Ansvarlig vertskap skal
kunne oppnå tilsvarende resultater som
STAD-prosjektet i Sverige?
– En av suksessfaktorene for STAD-prosjektet er at man har gjennomført mange elementer
samtidig over flere år og sett et helhetlig bilde
av kommunens satsning, samt at man har tilført de nødvendige ressurser og har engasjement for å få alle tiltakene gjennomført, sier
Virtanen.
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Privat
HELSEDIREKTORATET HAR I OPPDRAG Å
Fakta ⁄ Ansvarlig vertskap
Ansvarlig vertskap skal minske overskjenking, fyll og bråk på utesteder. Målet
er at alkoholservering ikke skal forekomme til ungdommer under aldersgrensen
(18 og 20 år) eller til åpenbart påvirkede gjester.
Ansvarlig vertskap startes vanligvis som et prosjekt. Etter prosjektperioden kan
Ansvarlig vertskap gjøres til et vedvarende tiltak som rettes mot skjenkestedene
for å sikre at opplæringen og samarbeidet skjer også i fremtiden. Tiltaket bør
inngå i kommunens rusmiddelpolitiske plan. Kommunen kan stille spesifiserte krav
om kompetanse (som kursene) når et skjenkested innvilges en skjenkebevilling.
⁄
– I bransjen er det stor grad av utskifting av
personalet. Hvordan sikre at kompetansen
ikke forsvinner?
■
Mer informasjon
Les mer på www.ansvarligvertskap.no
Kilde: www.ansvarligvertskap.no
SPOR 2 | 10
41
Ifølge SSB er det foreldre og foresatte som
klart oftest tar kontakt med barnevernet – i 18
prosent av sakene. Politi og barneverntjenesten
selv sto for henholdsvis 13 og 12 prosent av
meldingene, mens helsestasjon og lege/sykehus
sto for 6 og 5 prosent av meldingene.
Elisabeth Backe-Hansen ved Norsk institutt
for forskning om oppvekst, velferd og aldring
(NOVA) gjennomførte en kartlegging av samarbeidet mellom barnehage og barnevern i
2009.
– Vi vet ikke om det blir sendt for få meldinger til barneverntjenesten fra barnehagene.
Etter mitt syn er det like viktig å være opptatt
av treffsikkerhet som antall. Per i dag vet vi at
litt under halvparten av meldingene fra barnehagene ender med tiltak. Det betyr at å øke
antallet meldinger bare for å øke dem, like gjerne fører til at enda flere meldinger legges bort,
mens barnevernssystemet får en ekstra belastning, mener Backe-Hansen.
Til tross for at de fleste barn går i barnehage eller på skole, mottar barneverntjenesten få
meldinger fra disse instansene. Private barnehager tar sjeldnere kontakt med barnevernet enn
kommunale. Hva gjør at så få meldinger kommer fra barnehage og skole?
Samarbeidsbarrierer mellom
barnevern og barnehage
42
SPOR 2 | 10
Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte i 2009 veilederen
«Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten» for å styrke samarbeidet mellom barneverntjenesten og barnehagene, slik at de barn som har behov for hjelp
skal få denne på et så tidlig tidspunkt som
mulig. Veilederen tydeliggjør barnehagens
opplysningsplikt til barneverntjenesten og barnevernets tilbakemeldingsplikt til barnehagen.
Tall fra
Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kun 4 prosent av meldingene til barneverntjenesten som
gikk til undersøkelse i 2008 kom fra barnehager, mens skolene sto for 14 prosent.
FÅ MELDINGER FRA PRIVATE BARNEHAGER. Samlet
oppga to av ti styrere at de hadde sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten om ett
eller flere barn i inneværende barnehageår.
Like mange hadde aldri gjort det. Tre ganger så
mange private som kommunale barnehager
hadde aldri sendt inn en bekymringsmelding til
barnevernstjenesten. Det var tilsvarende forskjeller når det gjaldt bruk av barnehagen som
hjelpetiltak.
– Hvis det er snakk om rom for flere meldinger, anbefalte jeg å se nærmere på samarbeidet mellom de private barnehagene og barnevernet, siden andelen meldinger så vel som andelen barn med hjelpetiltak er så mye lavere
her. Dette er viktig fordi loven er lik uansett,
og fordi det nå er flere private enn kommunale
barnehageplasser i Norge. Da kan man heller
ikke argumentere med at de barna som går i
private barnehager er så veldig annerledes enn
de som går i kommunale barnehager, forteller
Backe-Hansen.
MELDINGER TIL BARNEVERNTJENESTEN.
BACKE-HANSEN MENER DET ER VIKTIG Å STYRKE
muligheten for at barnehager kan gjennomføre
anonyme drøftinger med barneverntjenesten,
og at barnehagene får tilbakemelding fra }}
SPOR 2 | 10
43
Tekst: Kari Fauchald
Illustrasjonsfoto: iStock.com
gen fra 1.7.2009. Barnehagene trenger å føle at
de blir tatt alvorlig, og blir respektert som likeverdige fagpersoner med viktig kunnskap å
bidra med, sier Backe-Hansen.
– Et enklere svar er selvsagt at konsekvensene av å samarbeide med andre hjelpetjenester
ikke er like store – det er bare barnevernet som
kan iverksette tiltak mot foreldrenes vilje, og
som i siste instans plasserer barn utenfor hjemmet, avslutter Backe-Hansen.
 ELISABETH BACKE-HANSEN:
– Vi vet ikke om det blir sendt
for få meldinger til barneverntjenesten fra barnehagene. Etter
mitt syn er det like viktig å være
opptatt av treffsikkerhet som
antall, sier Elisabeth BackeHansen ved NOVA.
barneverntjenesten når en sak er meldt. I tillegg
mener hun at barnehagene trenger økt kompetanse i å avklare bekymringer når situasjonen
ikke er så alvorlig at opplysningsplikten til
barnevernet trer i kraft.
– Det viser seg også at nærmere 70 prosent av
barnehagestyrerne mener det er enklere å
samarbeide med andre instanser som for
eksempel PP-tjenesten, helsesøster og psykisk
helsevern for barn og unge. Hvorfor er det
slik?
– Det å melde en sak til barnevernet bør være
en vel overveid handling, og ikke noe man gjør
uten at også andre alternativer er vurdert. Følgelig er en melding ett mulig sluttprodukt på
en prosess som går over tid, der innhenting av
informasjon, vurdering av informasjonen og
diskusjon av handlingsalternativer skjer. Når
man så har meldt, er det svært viktig med en
form for tilbakemelding fra barneverntjenesten
– noe som blir lettere med den siste lovendrin44
SPOR 2 | 10
PRØVER Å SE BAK TALLENE. Bergljot Baklien,
forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført en kvalitativ studie der hun har intervjuet lærere, barnehageansatte, ansatte i barneverntjenesten og
helsesøstre i fire østlandskommuner. Hensikten har vært å prøve å få en bedre forståelse for
både samarbeid og barrierer for samarbeid mellom barneverntjenesten og skoler/barnehager.
Baklien mener det i særdeleshet er to slags
samarbeidsbarrierer som kan hindre et godt
samarbeid mellom barneverntjenesten på den
ene siden og skole/barnehage på den andre
siden. Den første dreier seg om konkrete forhold, det vil si fysiske føringer og mulighetsstrukturer som mangel på tid, ressurser, taushetsplikten og fysisk avstand.
Den andre barrieren handler om hvilke
«bilder» eller oppfatninger de ansatte ved
barnehager, skoler på den ene siden og barneverntjenesten på den andre siden har av hverandre.
MANGLENDE TILLIT. Lærere og barnehageansatte
forteller at de har liten tillit til barneverntjenesten, begrunnelsene er mangeartede og handler
blant annet om at barneverntjenesten oppleves
som et lukket system.
– Lærerne og de barnehageansatte fortalte at
de var usikre på om en melding til barnevernet
egentlig ville bedre barnets situasjon. De beskrev barnevernet som en motpart, og ikke
som en de kunne spille på lag med. En annen
grunn til at de unnlot å melde bekymringer var
at de opplevde barneverntjenesten som presset
på grunn av lite ressurser og mange saker. Da vi
spurte om hva som fikk dem til å tro at det var
slik, fortalte de at det hadde de hørt fra flere
kanter, ikke minst hadde barnevernets manglende ressurser blitt kommunisert gjennom
media i en av kommunene. Bildet av barnevernet som overarbeidet, gjorde terskelen for å
ta kontakt ekstra høy, forteller Baklien.
– Mange viste også til at foreldre har et negativt syn på barneverntjenesten og liten tillit til
at de vil hjelpe dem. Mistilliten kan basere seg
på foreldrenes egne erfaringer eller på avisoppslag. Mediabeskrivelser av barneverntjenesten
og barnevernarbeid er ofte er preget av dramatisk fremstilte enkeltsaker, der barneverntjenesten gjerne fremstilles negativt, sier Baklien.
FORNØYDE FORELDRE
– I forskningsprosjektet «Det nye barnevernet» fant man at de aller fleste foreldrene
som hadde kontakt med barnevernet hadde
stor tillit til tjenesten. Er det overraskende?
– Det synes jeg ikke er så overraskende. De
foreldrene som har mottatt hjelp fra barneverntjenesten, har samtidig lært noe om hvordan tjenesten fungerer og om at handlingsrommet slett ikke bare dreier seg om omsorgsovertakelse. Dessuten er dette foreldre som har fått
erfaringer med mennesker som innehar posisjonene som barnevernkonsulenter. Barneverntjenesten er dermed ikke lenger bare en
anonym offentlig etat. Det er lettere å bygge
tillit til personer enn til etater.
– Når foreldre gjennomgående er fornøyd
med barneverntjenesten, bør vel dette over tid
få betydning for lærere og barnehageansattes
bilde av barneverntjenesten?
– Jo, hvis dette gjaldt alle foreldre. Men heldigvis er det slik at det er bare en svært liten del
av alle foreldre som mottar hjelp fra barneverntjenesten. For flertallet av foreldrene er det
nok annerledes. Ansatte ved skoler og barnehager har i mange tilfeller høy terskel for å
sende melding til barneverntjenesten, fordi
mange er redd for at dette kan gi negative konsekvenser for samarbeid med foreldrene. Når
de ansatte har gått til det skritt å melde saken,
er det derfor avgjørende at de opplever å bli
tatt på alvor, fastslå Baklien.
FOR LITE – FOR MYE
– Ansatte i skole og barnehage ga uttrykk for
at barneverntjenesten på den ene siden gjorde
for lite, og på den andre siden gjorde for mye.
Dette må være et ganske stort spenningsfelt
for barneverntjenesten?
– Ja, det er det. Samtidig er dette uttrykk for
at ansatte i skole og barnehage har omtrent
samme oppfatning av barneverntjenesten som
folk flest og dermed også som foreldrene til de
barna de har i sin skole/barnehage. Det viktige
spørsmålet her er vel om vi kanskje burde
forvente at de som jobber med barn hadde et
nærmere og dermed mer nyansert forhold til
hva barneverntjenesten gjør eller kan gjøre,
forteller Baklien.
– Hadde de ansatte ved skolene eller i barnehagen klare oppfatninger av hva de mente
barnevernet burde gjøre i den enkelte sak/
situasjon?
– Nei, de fleste av dem har ikke det. Mye
tyder på at de har lite kjennskap både til barneverntjenestens repertoar og til lover og regelverk som barneverntjenesten forholder seg til.
Samtidig har i hvert fall noen av dem et slags
bilde av barneverntjenesten som en instans
som skal løse skolens problemer og slik avlaste
læreren. Slike urealistiske forventninger kan
henge sammen med at skole og barnehage ofte
bruker lang tid på å melde bekymring til barneverntjenesten. En bekymring vil derfor ofte
være en sak som brenner, og hvor den som
melder opplever at det må handles raskt. Når
barneverntjenesten ikke kan handle så raskt,
skapes det frustrasjon hos melder, mener
Baklien.
SAMARBEID ANDRE INSTANSER
– Andre instanser som for eksempel PP tjenesten og helsesøstre er allerede på plass på skolen
eller i barnehagen. Har personlig kjennskap til
samarbeidspartnere stor betydning?
– Ja, personlig kjennskap er viktig. Helsesøstrene er til stede på skolene med fast kontortid, og de er ute i barnehagene. Vår undersøkelse viste at de færreste lærere og barnehageansatte har betenkeligheter med å kontakte
helsesøster når de mener det er nødvendig. }}
SPOR 2 | 10
45
De vet som regel hvem hun er. Som en kontrast
fant vi at mange ikke visste hvem som arbeidet
i barneverntjenesten i egen kommune, forteller
Baklien.
 BERGLJOT BAKLIEN, forsker
ved SIRUS, har gjennomført en
kvalitativ studie der hun har
intervjuet lærere, barnehageansatte, ansatte i barneverntjenesten og helsesøstre i fire
østlandskommuner.
– Kan barnehagestyrernes oppfatning av at det
er enklere å samarbeide med andre instanser
som PP-tjeneste og helsesøstre ha sammenheng
med at slike instanser ikke i like stor grad trekker inn foreldrene og deres oppdragerstil, men
i større grad fokuserer på barnet og barnets
atferd? De blir mer ufarlig på et vis?
– Det er nok i alle fall mer ufarlig, og det
påvirker ikke tillitsrelasjonen til foreldrene på
samme vis som det å trekke inn barneverntjenesten. PP-tjenesten blir ofte en naturlig
samarbeidspartner fordi den i hovedsak fokuserer på skolesituasjonen, mens den noe fjernere barneverntjenesten i større grad er opptatt
av elevens hjemmesituasjon. Det har også vært
hevdet at det er en tendens til at skolen definerer problemer som pedagogiske selv om de er
mer sammensatt enn som så. Spesialpedagogiske timer hjelper oftest lite i forhold til omsorgssvikt, sier Baklien og fortsetter:
– Når det gjelder helsesøstrene, er de en
naturlig del av et barns oppvekst og oppleves
derfor som lite truende for tillitsforholdet til
foreldrene. Helsestasjonen retter seg mot alle
familier. Foreldre er vant til å ha kontakt med
helsesøster fra før barnet er født, og hun har en
annen legitimitet og tillit enn barneverntjenesten. Kontakt med helsesøster kan derfor oppleves som løsningen dersom en lærer eller barnehageansatt frykter at bekymringsmelding til
barneverntjenesten kan få samarbeidet med
foreldrene til å bryte sammen. Da kan hensynet til å sikre barnet hjelp, gjøre at man velger
et frivillig samarbeid med en annen instans. En
lærer vi intervjuet, fortalte om en bestemt sak:
«Jeg hadde vel egentlig tenkt barnevern, men
foreldrene hadde vært i kontakt med barnevernet før, og var veldig motstander av det. Da er
det bedre å få inn en fagperson som det er frivillighet til. Jeg tror mer på den typen samarbeid enn at vi melder og får en undersøkelsessak. Og vi var ærlige. Vi sa nok til at helsesøster
forsto hva vi var bekymret for. Det var ikke
nødvendig å si alt.»
46
SPOR 2 | 10
– Sitatet viser også at en bekymring som
overleveres muntlig kan formidles på en måte
som gjør at mottakeren, i dette tilfellet helsesøster, skjønner bekymringen, uten at foreldrene opplever å bli konfrontert. På den måten
har man tatt tak i problemet, samtidig som man
har unngått konflikt med foreldrene, forteller
Baklien.
MØTEPUNKTER
– Hvordan kan man endre bildene av hverandre?
– Det er klart det er endringspotensiale, men
man må være forberedt på at det å bygge tillit
kan være ressurskrevende. Ikke minst tar det
tid. Å bygge opp en felles forståelse og en opplevelse av likeverdighet og tillitsverdighet er
ikke gjort over natta. Det er typisk at der samarbeidet karakteriseres som godt, har de involverte brukt lang tid på å bli kjent med hverandre, forteller Baklien.
– Mulighetene for endring ligger først og
fremst i at partene møtes og kommuniserer. En
felles forståelse forutsetter at de er både synlige
og tilgjengelige for hverandre. Kunnskap om
hverandre er en forutsetning for samarbeid,
noe som i sin tur kan bidra til at terskelen for å
ta kontakt blir lavere, forteller Baklien.
– Du skriver i artikkelen at det kan synes som
at barnevernansatte har nokså negative oppfatninger av potensielle samarbeidspartnere i
skole og barnehage. Det høres bekymringsfullt
ut?
– Ja, men det er kanskje ikke så overraskende
når de opplever at de potensielle samarbeidspartnerne dels uttrykker mistillit, dels venter
for lenge med å melde bekymringer, og dels har
overdrevne forventninger til at barneverntjenesten kan løse problemene. Også sett fra
barneverntjenestens side, ligger det viktigste
endringspotensialet i at partene møtes og kommuniserer. Det kan dreie seg om enkle tiltak
som at barnevernansatte hospiterer i barnehagen, og at de deltar på møter på skolene. I
neste instans kan dette bety raskere og bedre
hjelp til barn i en vanskelig omsorgssituasjon,
avslutter Baklien.
Mange påvirket av
trafikkfarlige legemidler
Generelt er det i Norge mindre kjøring under påvirkning av alkohol og narkotika enn i mange
andre europeiske land, men vi bruker i noe større grad trafikkfarlige legemidler, skriver seniorforsker
Hallvard Gjerde i en artikkel på www.forebygging.no
Det er velkjent at alkoholpåvirkning gir svært
høy ulykkesrisiko. Bruk av rusmidler og en del
legemidler blant motorførere kan øke risikoen
for å bli involvert i trafikkulykker.
– I Norge blir ca 250 personer drept i trafikkulykker hvert år, og ca 13.000 blir skadd. I
mange av disse trafikkulykkene er alkohol,
narkotiske stoffer eller trafikkfarlige legemidler involvert, sier Hallvard Gjerde, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
KONTROLLER AVSLØRER. Ifølge Hallvard Gjerde
er det mindre promillekjøring i Norge enn i de
fleste land utenfor Norden. Det er også mindre
kjøring under påvirkning av narkotika i Norge
enn i enkelte land i Mellom- og Sør-Europa og
i USA.
– Det er flere grunner til at vi har lite
promillekjøring i Norge: Streng lovgivning,
rutinemessige promillekontroller, holdningskampanjer og sjeldnere bruk av alkohol enn i
mange andre land. Nordmenn flest mener at
risikoen for å bli tatt er høy, sier Gjerde.
– Hvorfor er det mer bruk av trafikkfarlige
legemidler i Norge enn i mange andre europeiske land?
– En studie fra 2005–2006 viste at 4,5 % av
førerne hadde spor av trafikkfarlige legemidler
i kroppen. I de aller fleste tilfellene gjaldt det
normal bruk av små til middels store terapeutiske doser, som ikke medfører stor økning i
risikoen for trafikkulykke. Det gjør imidlertid
bruk av store doser legemidler og misbruk for
å få rus, sier Gjerde, og legger til:
– Det er politiets aktivitet og gode årvåkenhet for andre stoffer enn alkohol som er
hovedgrunnen til at forholdsvis mange blir tatt
for kjøring under påvirkning av trafikkfarlige
legemidler.
UNGDOM OG ULYKKER. 26 % av førerne i normal
trafikk er menn under 35 år. Denne gruppen
utgjør imidlertid 49–58 % av dem som er mistenkt for kjøring under påvirkning av alkohol
eller andre stoffer. Og 71 % av førerne som blir
drept i trafikkulykker etter bruk av trafikkfarlige stoffer er menn i denne aldersgruppen!
– Vi vet fra tidligere studier, både norske og
utenlandske, at unge menn som bruker rusmidler er overrepresentert blant drepte førere.
En amerikansk studie har konkludert med at
det sannsynligvis er to hovedgrunner: Unge
førere har liten erfaring med å takle både trafikkfarlige situasjoner og alkoholpåvirkning,
og spesielt kombinasjonen av disse to. Dernest
at mange ungdommer som kjører i fylla er predisponert for risikoadferd, sier Gjerde.
Om lag 30 % av alle
motorvognførere i normal trafikk er kvinner.
Kvinner representerer imidlertid 37 % av
førerne som bruker trafikkfarlige stoffer.
– Dette er ikke uventet, fordi det er vanligere
å bruke trafikkfarlige legemidler blant kvinner
enn menn, spesielt blant eldre kvinner. }}
 POLITISK SPØRSMÅL:
– Innføring av nulltoleranse i
Norge er til syvende og sist et
politisk spørsmål. Ny lovgivning,
sammen med holdningskampanjer, kan føre til at flere blir oppmerksomme på at de ikke skal
kjøre etter bruk av narkotika,
sier Hallvard Gjerde, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
KVINNER OG ULYKKER.
SPOR 2 | 10
47
Tekst: Gunnar Lund
Foto: Privat
⁄
■
Mer informasjon
Les artikkelen «Kjøring
under påvirkning av
rusmidler og trafikkfarlige
legemidler i Norge» på:
www.forebygging.no
Bruk av narkotika er vanligere hos mannlige
førere, spesielt unge. Selv om mange kvinner
bruker trafikkfarlige legemidler, utgjør kvinner
bare 14 % av dem som ble mistenkt for kjøring
under påvirkning av legemidler eller narkotika
i 2009. Bare 8 % av førerne som blir drept i
trafikkulykker i 2001 og 2002 etter bruk av trafikkfarlige stoffer var kvinner, sier Gjerde.
I veikantundersøkelser
foretatt i 2005–2006 ble det samlet inn spyttprøver av nesten 11.000 tilfeldige motorførere.
Spyttprøvene ble analysert for alkohol, trafikkfarlige legemidler og narkotiske stoffer.
Kun 0,3 % hadde over 0,2 ‰ i spytt (promillen
i spytt er tilnærmet lik den samme som i blod).
Dette bekreftes i en nesten like stor studie fra
2008–2009. Resultatene dokumenterer en reduksjon i promillekjøringen fra 80-tallet, da
0,27 % hadde over 0,5 ‰ målt med utåndingsprøver.
I undersøkelsen fra 2005–2006 ble det også
funnet spor av trafikkfarlige legemidler og/
eller narkotiske stoffer i spyttprøver fra motorvognførerne. Ikke alle disse var påvirket under
kjøringen, og det ble konkludert med at ca 1 %
av førerne burde ha latt bilen stå på grunn av
nylig bruk av trafikkfarlige stoffer.
RUS I NORMAL TRAFIKK.
viser
lignende resultater, bortsett fra en tredobling i
bruk av kokain, og en dobbelt så høy forekomst av cannabis. Økningen av cannabis
skyldes til dels at prøvetakingsutstyret som ble
benyttet i den første studien var dårlig egnet
for påvisning av cannabis. Økningen i kokain
er derimot reell. Ellers var det ganske store forskjeller mellom ulike landsdeler og mellom
tettsteder og grisgrendte strøk. Bilførere på
Østlandet bruker mer narkotika enn på Vestlandet og i Midt-Norge. Dette var forskjeller vi
kunne gjette på forhånd, og de er nå dokumentert, forteller Gjerde.
– RÅDATA FRA VEIKANTSTUDIEN I 2008–2009
HOLDNINGSENDRING. I artikkelen «Kjøring
under påvirkning av rusmidler og trafikkfarlige
legemidler i Norge» publisert på www.forebygging.no, viser Gjerde til at det har vært en
reduksjon i promillekjøring de siste 20 årene. I
48
SPOR 2 | 10
1989 ble det analysert langt flere prøver enn i
2008 fra mistenkte for kjøring under påvirkning av alkohol eller andre stoffer.
– Lavere promillegrense og holdningskampanjer har nok i høg grad bidratt til reduksjonen. Transportøkonomisk institutt gjorde en
undersøkelse i 2001 der de fant at andelen som
sa de ikke ville drikke noe alkohol før de skulle
kjøre hadde økt fra 82 til 91 % etter den nye
promillegrensen ble innført. Dette kan tyde på
en endring i holdningen til å kjøre etter et par
glass øl eller vin. Men det er ikke sikkert den
nye loven har ført til reduksjon i kjøring med
høy promille.
FORESLÅTT ENDRING. Norge vedtok lov om promillekjøring i 1912. Promillegrensen på 0,5 ‰
ble innført i 1936, og senket til 0,2 ‰ i 2001.
Forslag om å innføre grenser for andre stoffer
enn alkohol ble fremsatt i 2009.
Elleve land i Europa har innført nulltoleranse for narkotika i trafikken, og syv land har et
totrinns system med kombinasjon av nulltoleranse og vurdering av påvirket kjøring. Mange
stater i USA og Australia har også innført nulltoleranse for narkotika. I Norge vil det sannsynligvis bli tatt en beslutning i løpet av dette
året om ny lovgiving.
– Innføring av nulltoleranse i Norge er til
syvende og sist et politisk spørsmål. Ny lovgivning, sammen med holdningskampanjer,
kan føre til at flere bil- og motorsykkelførere
blir oppmerksomme på at de ikke skal kjøre
etter bruk av narkotika. Om det blir nulltoleranse eller lave promillegrenser for narkotika
betyr kanskje mindre. I land som har innført
nulltoleranse er det så langt ikke registrert
færre ulykker knyttet til narkotikapåvirket
kjøring, sier Gjerde, og legger til:
– DET ER VIKTIG AT VI FÅR EN KULTUR PÅ Å ADVARE
venner og kjente mot å kjøre dersom vi vet at
de har brukt alkohol, cannabis, kokain, ecstasy
eller andre narkotiske stoffer. Og folk som
bruker legemidler merket med varseltrekant,
må være bevisst på at disse kan påvirke kjøreadferden negativt.
Akseptert å si fra
Mer enn hver femte gutt ved videregående skoler i Steinkjer oppgir å ha kjørt bil eller moped i alkoholpåvirket
tilstand, og en av fem elever har vært passasjer når føreren har drukket alkohol. Men - det er stort sett akseptert å
si i fra til sjåføren når en er redd.
Håkon Sivertsen ved Trøndelag Forskning og
Utvikling har undersøkt holdninger til trafikk
og rus blant elevene ved Steinkjers videregående skoler. Undersøkelsen er laget med støtte
fra FTU, Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag og Midt- Norsk kompetansesenter for rusfaget, på oppdrag for Steinkjer kommune og
Trygg Trafikk. De ønsket å vite mer om ungdommers holdninger til trafikk og rus.
757 elever svarte på spørreskjemaet, det vil si nærmere 60 prosent av elevmassen. Undersøkelsen viser at 22 prosent av
guttene og 13 prosent av jentene har kjørt bil
eller moped i alkoholpåvirket tilstand. Ifølge
undersøkelsen er jenter mer forsiktig, mer klar
over risiko ved fartsfylt kjøring, og ser viktigheten av å rette seg etter trafikkreglene.
63 prosent av ungdommene oppgir at de har
sittet på i bil med mer enn 120 kilometer i
timen på nordtrønderske veger. Hver tredje
ungdom har vært passasjer i biler som har drevet med kappkjøring. Mange oppgir også at de
har vært redde på grunn av farlig bilkjøring,
eller at andre i bilen har oppildnet sjåføren til å
kjøre fortere. Det er flest jenter som sier fra.
– Undersøkelsen forteller at det stort sett
hjelper å si fra til sjåføren når en er redd. Det er
positivt. Bare én av ti har opplevd at sjåføren
ikke tar hensyn, og over halvparten av elevene
mener det er generelt akseptert å si i fra. 13
prosent av elevene har også stoppet sjåføren
fysisk fra å kjøre bil i ruspåvirket tilstand, og
her er guttene i flertall, forteller Sivertsen.
AKSEPTERT Å SI FRA.
det eksisterer rånemiljø og at det sannsynligvis forekommer fyllekjøring blant ungdom. Vi
regnet også med at det er forskjell på holdningene til trafikk, fart og rus, både mellom kjønnene og mellom skolene i kommunen. I så
måte stemte antakelsene, men vi hadde ikke
noe formening om hvor mange som hadde
disse holdningene, sier Håkon Sivertsen.
– Er det enkeltresultat som overrasker?
– Kan ikke si at vi ble overrasket i den ene
eller andre retningen. Men at en av fem elever
har vært passasjer i bil med alkoholpåvirket
sjåfør, er for så vidt et høyt tall. Jeg lurer derfor
veldig på om resultatet vårt er representativt
for andre steder i landet – noe jeg dessverre
ikke har kunnskap om i dag, sier Sivertsen.
Rapporten innholder
også en del data om narkotika. Nesten 10 prosent av elevene ønsker faktisk å prøve hasj og
marihuana, dersom de får anledning.
– 8,5 prosent av de 757 spurte elevene oppga
at de har prøvd hasj og marihuana én eller flere
ganger. Flere gutter enn jenter har prøvd, henholdsvis 10,5 prosent og 6,4 prosent. Men det
er mindre bruk av andre narkotiske stoffer.
Noen få har prøvd amfetamin, løsemidler til
sniffing og ecstasy, avslutter Sivertsen.
VIL PRØVE NARKOTIKA.
– Er resultatene som forventet?
– Vi definerte ikke noen antakelser eller
hypoteser på forhånd. Men vi jobbet ut fra at
Tekst: Gunnar Lund
SPOR 2 | 10
49
Fra 2001 til 2008 var det en fordobling i antall tvangsvedtak etter sosialtjenestelovens § 6-2. Likevel viser en
rapport fra Uni Rokkansenteret at tvang brukes bare i beskjeden grad, med omlag 80 tvangssaker per år.
Økning i bruk av tvang
Grenser for tvang heter denne første delrapporten som er en del av Uni Rokkansenterets
evaluering av lov om sosiale tjenester §§ 6-2,
6-2a og 6-3. Rapporten er utarbeidet av forskerne Ingrid Rindal Lundeberg og Kristian
Mjåland. Tidligere undersøkelser viser at tvang
benyttes i beskjeden grad, men at bruken har
økt de siste årene, og Uni Rokkansenteret
ønsket å finne årsaker til dette.
– Det mest
overraskende i undersøkelsen vår er kjønnsdimensjonen. Unge jenter er overrepresentert i
tvangsinnleggelsesstatistikken, selv om det er
en overvekt av menn som står for det tunge
rusmiddelmisbruket, sier forsker Ingrid Rindal
Lundeberg ved Uni Rokkansenteret.
TVANG OG KJØNNSFORSKJELLER.
Tekst og foto: Carina Kaljord
– Hvorfor anser sosialarbeiderne at tvang er
en bedre løsning for kvinner enn for menn?
– En sterkere tilbøyelighet til å bruke tvang
mot kvinner kan ha sammenheng med en
kjønnsrelatert identifisering siden de fleste
sosialarbeidere er kvinner. Dette gjør at det
blant annet er lettere å sette seg inn i og snakke
om det som kan regnes som særlige kvinnerelaterte problemer. Prostitusjon er et slikt
tema. Flere forklarer også denne kjønnsforskjellen med at menn oftere er i fengsel og at
dette fører til en rekke konstruktive brudd i
ruskarrieren som virker helsefremmende. En
utbredt kjønnsstereotypisk oppfatning blant
ruskonsulentene er at rusen har en mer problematisk dominans over livet til kvinnene.
Likevel er det ingenting som tyder på at
kvinner nyttiggjør seg tvang bedre enn menn.
50
SPOR 2 | 10
Dette skaper kjønnede tiltaksløp basert på
oppfatninger som ikke alltid fører frem. En
bevisstgjøring blant sosialarbeiderne på kjønnede forestillinger og offerdiskurser som verserer i egen etat, kan bidra til å korrigere for
uheldige konsekvenser av disse kjønnsforskjellige praksisene, sier Rindal Lundeberg.
STORE VARIASJONER. Forskerne fant også at det
er store variasjoner mellom både ulike kontor
og ulike saksbehandlere i anvendelsen av
tvangslovgivningen.
– Det er et problem at rivalisering mellom
forvaltningsnivåer og yrkesgrupper setter
grenser for tvang og fører til at tvangslovgivningen praktiseres ulikt både mellom ulike
bydeler, byer, kommuner og helseregioner,
påpeker Rindal Lundeberg.
– Et generelt problem i tvangens forvaltning
er en stor mangel på samarbeid og erfaringsutveksling internt i sosialtjenesten og mellom tjenestenivåene. Måten sosialkontorene er organisert på har betydning for bruk av tvang som
virkemiddel i rusarbeidet. Organisatoriske forhold som arbeidsdeling, personalressurser,
bruk av ulike standardiseringsverktøy og
ledelse har innflytelse på utøvelsen av yrkesrollen i arbeidet med tvangslovgivningen.
I arbeidet
med rapporten fant forskerne tre hovedtyper
av organisasjonsformer: Bestiller–utfører-kontoret, spesialistkontoret og prosjektkontoret.
Bestiller–utfører-kontoret benytter lite tvang
fordi dette er en organisasjonsmodell som
fører til at de vedtaksansvarlige er mindre tett
ORGANISERING AVGJØR TVANGSBRUK.
på brukerne. Den administrative atskillelsen av
bestillerne og utførerne fører til en yrkesdeling
i sosialtjenesten som ser ut til å gi dårlige forutsetninger for kommunikasjon mellom de
vedtakspliktige byråkratene og de mer brukernære sosialarbeiderne. Samtidig fører dyrking
av den juridiske saksbehandlerrollen som
bestillerenheten legger opp til, til en større grad
av likhetsorientert regelstyre i sosialt arbeid.
Spesialistkontoret kjennetegnes ved en klar
arbeidsdeling og rom for å gi noen sosialarbeidere anledning til å spesialisere seg på tvang.
Tvangsspesialiseringen gjør at det er opparbeidet god kunnskap om både rettsområdet og
saksbehandlingsarbeidet, og at det er utviklet
tette samarbeidsforhold med den øvrige tiltakskjeden i tvangssakene. Dette er forhold som
gjør terskelen for å bruke tvang mindre. Disse
kontorene har flere tvangssaker enn de andre.
Problemet er at tvang kan bli en mer standardisert løsning, uten at frivillige tiltak blir prøvd i
tilstrekkelig grad. En slik spesialistorganisering
forhindrer likevel en pulverisering av ansvar,
ved at sakene så tydelig forankres hos en eller
få sosialarbeidere ved kontorene.
Prosjektkontoret utmerker seg med en fleksibel organisasjonsmodell, og prøver ut og benytter seg av et spekter av ulike lav- og høyterskeltiltak for rusklienter i særlig sårbare livssituasjoner. Prosjektmidler og prosjektstillinger gir godt med ressurser, fleksibel problemløsning og tett klientoppfølgning, noe som gjør
at det ved disse kontorene benyttes mye frivillige tiltak, og i mindre grad tvang. Prosjektene
er ofte kortvarige og flyktige, og prosjektarbeid med løse rammer kan gjøre tildelingen av
tjenester mer avhengig av tjenesteyterens personlige oppfatninger. For brukeren kan en slik
organisasjonsmodell gjøre det vanskeligere å
forutse sin egen rettsstilling, i og med at tildelingen av tjenester er mindre likhetsbasert.
AMBIVALENTE SOSIALARBEIDERE. – Vi fant også
at egenskaper og forhold knyttet til den enkelte regelanvenderen har betydning for tvangsbruken. Det er store variasjoner i den enkelte
sosialarbeiderens lovforståelse, kunnskap og
holdninger til bruk av tvang. Mange er ambivalente til bruken, men likevel går tendensen i
positiv retning, noe som kan bidra til å }}
SPOR 2 | 10
51
 KJØNNSDIMENSJONEN:
– Det mest overraskende i
undersøkelsen vår er kjønnsdimensjonen. Unge jenter er
overrepresentert i tvangsinnleggelsesstatistikken, selv om
det er en overvekt av menn blant
tunge rusmiddelmisbrukere, sier
forsker Ingrid Rindal Lundeberg
ved Uni Rokkansenteret.
Fakta ⁄ Uni
Rokkansenteret
Stein Rokkan Senter for
flerfaglige samfunsstudier
■
Et flerfaglig forskningssenter for samfunns- og
kulturstudier.
■
Forskningen er i hovedsak
finansiert av Norges forskningsråd, EU og oppdragsgivere innenfor offentlig
virksomhet.
■
Forskningen er konsentrert
om tema som demokrati,
makt og forvaltning, om
sosiale og helsepolitiske
spørsmål, velferdsforskning,
om helseøkonomi, ledelse,
organisasjon, og om kultur,
teknologi, arbeidsliv og
utdanningsforskning.
■
Prosjektene spenner fra
langvarig grunnforskning til
kortvarige prosjekter med
mer anvendte problemstillinger.
forklare økt bruk av tvang. Lederen har en viktig funksjon i de kollegiale meningsdannelsesprosessene på det enkelte kontor ved å gi sterke føringer på tvangsbruken. At store holdningsforskjeller har så stor betydning er uansett problematisk fordi det ofte fører til en mer
vilkårlig tvangsanvendelse. Vi finner at interne
forvaltningskontrollordninger er mangelfulle
eller som oftest helt fraværende, og dette bidrar
til å gjøre at personlige oppfatninger hos tjenesteyteren kan få store utslag i bruken av
tvang, sier Rindal Lundeberg.
Loven som omhandler
tvang mot gravide rusmiddelmisbrukere, § 62a, defineres som relativt klar og lett anvendelig. Fosteret er primærklienten for sosialtjenesten og fokuset på fosteret gjør at sosialarbeideren har få betenkeligheter med å bruke tvang
når det er nødvendig.
– Dette vises tydelig ved at alle 39 sakene i
2008 etter 6-2-a er hastevedtak. Det forteller
med all tydelighet at unntak er blitt hovedregelen. Og det i seg selv er betenkelig. Generelt
praktiserer ruskuratorene en lav toleranse for
enhver form for rusinntak for å unngå en risiko
for fosterskade, men dette kan også være et
uttrykk for liten kunnskap om forskjeller
mellom ulike rusmidler og fosterskade.
– Samtidig er det å praktisere en nær nulltoleranse et uttrykk for en streng lovtolkning
som ikke nødvendigvis er forskriftsmessig, og
som gir mindre rom for å ivareta kvinnens
behov for omsorg, hjelp og veiledning i en
vanskelig situasjon. Et problem i arbeidet med
§ 6-2a er at det generelt sendes alt for få bekymringsmeldinger. Helsepersonell er ofte
ikke bevisst sin melde- og opplysningsplikt til
sosialtjenesten i de tilfellene hvor det er grunn
til å tro at gravide misbruker rusmidler på en
slik måte at det er sannsynlig at barnet blir født
med skade, sier Rindal Lundeberg.
TVANG OG GRAVIDE.
Mens 6-2a fremstilles som lett anvendelig, er holdningene til
og tolkningen av formålet med § 6-2 langt mer
omstridt. Det er en stor usikkerhet knyttet til
når særlig hensiktsmessighetskriteriet er oppfylt; når det er sannsynlig at rusmiddelmisbruHOLDNINGER OG TOLKNINGER.
52
SPOR 2 | 10
keren vil nyttiggjøre seg tvangen ved å bli
motivert for frivillig behandling. Alvorlig fare
for en rusmiddelmisbrukers liv og helse fremstilles som utslagsgivende i ruskuratorenes
rettspraksis. Vekt på omsorgsetiske hensyn om
livredning og helsefremme fører til mer tvangssaker. Tvang blir da primært fremstilt som et
virkemiddel for livsforlengelse i en krisesituasjon, mer enn et redskap for å tilrettelegge og
motivere for frivillig behandling. Rusmiddelmisbrukere som har de alvorligste helseproblemene profitterer ikke nødvendigvis best på
tvang i henhold til lovens formål.
– Faren ved å gjøre helsekriteriet til en katalysator for tvang er at loven blir et virkemiddel
til å avverge en akutt krise, mer enn å sørge for
å oppnå et langsiktig mål om rusfritt liv. Slik
får ruskuratoren avlastning i sin lovpraksis og
hjelp til å løse en potensiell rollekonflikt ved at
moralske problemer med å bruke tvang dempes, elimineres eller skjules i en begrunnelse av
å bidra til helsefremme, mener forskeren.
– Sosialfaglige mindreverdskomplekser fører
til unnfallenhet og vegring mot å ta ansvar for
å kjøre sak, uten å ha støtte fra spesialisthelsetjenesten. Et uttrykk for dette er at de sjelden
fremmer sak på eget initiativ, og at de har gjort
seg avhengig av bekymringsmeldinger for å se
tvang som en mulighet. Ruskuratoren er vanligvis den som kjenner klienten best og sosialtjenesten har derfor all grunn til å fremstå med
betydelig mer tyngde som sosialfaglige eksperter vis av vis andre spesialister, sier forskeren.
KRENKENDE VARETEKT. En annen overraskelse
for forskerne Rindal Lundeberg og Mjåland,
var at det forekommer bruk av varetekt i
påvente av tvangsinnleggelse.
– Å plassere en rusmiddelmisbruker i varetekt i påvente av plass på institusjon er en
unødvendig krenkelse og et lite konstruktivt
signal når det tross alt er hjelp som skal gis, og
ikke straff. Vi stiller oss også undrende til hvordan dette kan forsvares rettslig. Det er uheldig
med en slik sterk sammenblanding av rekvisitter og virkemidler fra straffe- og behandlingssystemet. Valget av en politistyrt innhenting,
bruk av uniformert politi, håndjern og direkte
makt skaper et unødvendig stort drama som
påfører rusmiddelmisbrukeren krenkelser, og
gir en dårlig start på institusjonsoppholdet.
Samarbeidsforholdet
til behandlingsinstitusjonene som tar i mot
rusmiddelmisbrukere på tvang, setter også
grenser for arbeidet med tvang. Mens noen
ruskonsulenter ikke har opplevd kapasitetsproblemer og vurderer kvaliteten i de nærliggende institusjonene som gode og samarbeidet
som velutviklet, påpeker mange at det er for
tids- og arbeidskrevende å finne egnede institusjoner. Et generelt mønster er at både kvaliteten, kapasiteten og samarbeidet vurderes å
være bedre i større enn i mindre helseregioner.
Mange av ruskonsulentene har samtidig påfallende lite kjennskap til kvaliteten på institusjonene som tar i mot på tvang, men vurderingene
blant de som har kjennskap går i kritisk retning. Det er særlig mangel på tilrettelagte institusjoner for gravide rusmiddelmisbrukere,
alkoholmisbrukere, og dobbeltdiagnosepasienter som omtales som kritikkverdige.
Et annet problem er at ordningen med kjøp
av gjesteplasser ut av helseregionen koster mer
enn plasser i egen region, og dette forhindrer
pasientflyt mellom regionene. Den hyppige
bruken av hastevedtak, særlig i forhold til § 62, ser ut til å øke samarbeidsutfordringene.
KVALITET OG KAPASITET.
LOVENS FORMÅL UTHULES. – Et forhold som vi
mener fremstår som kritikkverdig er at ruskonsulentene rapporterer om at noen klienter
ikke blir garantert frivillig plass når tilbakeholdet er opphørt. Dette gjør at lovens formål om
motivasjon og tilrettelegging til frivillig behandling blir uten mening. Formålet med tvangen krever ordninger som forhindrer slike behandlingsbrudd for denne sårbare gruppen. De
vanskeligste sakene ruskonsulentene har gjelder rus–psykiatri-pasienter. Disse har ofte problemer med å få tilbudt tvangsplass, og mange
av de som får plass blir skrevet raskt ut, eller
møter en avdeling som i liten grad er tilrettelagt
deres behov. Disse svært vanskeligstilte og
syke klientenes rettsvern synes særlig kritikkverdig under de rådende samarbeidsforhold og
institusjonstilbud, avslutter forsker Ingrid
Rindal Lundeberg ved Uni Rokkansenteret.
Fakta ⁄ Tvangsparagrafene
§ 6-2, den «generelle» tvangsparagrafen, åpner for tilbakeholdelse av
myndige rusmiddelmisbrukere i institusjon uten eget samtykke, i inntil tre
måneder. Hovedvilkåret her er dersom
rusmiddelmisbrukeren «utsetter sin
fysiske og psykiske helse for fare ved
omfattende og vedvarende misbruk, og
dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er
tilstrekkelig» (sos.tj.loven § 6-2). Det er
viktig å presisere at tilbakeholdet ikke
hjemlertvangsbehandling, men undersøkelse og tilrettelegging av behandling. Denne tvangsparagrafen har vært
virksom siden 1993.
I 1996 ble § 6-2a innlemmet i sosialtjenesteloven. § 6-2a åpner for at
gravide rusmiddelmisbrukere kan holdes tilbake i institusjon uten eget samtykke i hele svangerskapet, «dersom
misbruket er av en slik art at det er
overveiende sannsynlig at barnet vil bli
født med skade, og dersom hjelpetiltak
etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig»
(sos.tj.loven § 6-2a). Ved denne paragrafen er ikke hensynet rusmiddelmisbrukeren selv, men fosteret.
Den tredje tvangsparagrafen, § 6-3,
trådte i kraft i 1993. Denne kalles ofte
«frivillig tvang», ettersom den hjemler
tilbakehold i institusjon med eget
samtykke. Ved en innleggelse i TSB, kan
institusjonen sette § 6-3 som vilkår.
§ 6-1a ble integrert i sosialtjenesteloven i 1998. Denne paragrafen plikter
sosialtjenesten å vurdere bruk av tvang
etter melding fra pårørende. Bakgrunnen for denne lovendringen var at
Stortinget var bekymret over at tvangsparagrafene i så liten grad ble benyttet (Nilssen 1999). Ved å pålegge sosialtjenesten en vurderingsplikt om tvang
etter melding fra pårørende, hadde
man et ønske om hyppigere anvendelse
av tvangsbestemmelsene.
Fakta ⁄ Undersøkelsen og rapporten
Denne undersøkelsen om sosialtjenestens rolle i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukereer en del av et evalueringsoppdrag initiert og finansiert av
Helsedirektoratet.
⁄ I 2001 var det 39 realitetsvedtak på
landsbasis etter § 6-2, mens i 2008
hadde antall vedtak økt til over 80.
⁄ Tilsvarende har det skjedd en økning
av tvangsbruk overfor gravide rusmiddelmisbrukere fra 12 realitetsvedtak i 2001 til 37 i 2008 (Søvig
2009, upub.).
⁄ Utgangspunktet er et ønske om å
få dokumentert og belyst erfaringer
med og praktiseringen av sosialtjenestelovens §§ 6-2, 6-2a og 6-3,
samt § 6-1.
⁄ Rapporten er basert på sosialtjenestens erfaringer, men Uni Rokkansenteret vil i løpet av 2010 supplere
studien med undersøkelser som
inkluderer alle instanser som er
involvert i bruk av tvang overfor
rusmiddelmisbrukere, herunder
fylkesnemndene, behandlingsinstitusjonene og ikke minst brukerne
og deres pårørende.
⁄ Rapporten er et resultat av en kvalitativ intervjuundersøkelse av 29 ruskonsulenter ved 20 NAV/sosialkontor
og 26 aktører i den øvrige tiltakskjeden som på ulike måter samarbeider
med sosialtjenesten i dette arbeidet.
⁄ Forskerne har sett nærmere på
hvilke forhold som preger lovanvendelsesprosessen og setter grenser for sosialarbeiderens skjønnsutøvelse i bruk av tvang overfor
voksne rusmiddelmisbrukere med
hjemmel av sos.tj.loven §§ 6-2 og
6-2a.
⁄ Forskerne følger saksgangen frem til
innleggelsen i institusjon.
Les hele rapporten på rokkan.uni.no
eller forebygging.no
SPOR 2 | 10
53
Narvik videregående skole og fagskole, studiested Solhaugen har gitt et fagskoletilbud for å kvalifisere
miljøarbeidere siden 2000. Skolen gir både tilbud innenfor tverrfaglig miljøarbeid og innen rus. KoRus-Nord har
nå evaluert tilbudet. Målet med evalueringen er å vurdere om innholdet i, og organiseringen av tilbudet er egnet
for å sikre fagfeltets behov for kompetente miljøarbeidere. Både den generelle og den desentraliserte modellen
blir vurdert. Rapporten vil foreligge i mai.
Fagskoleutdanningen evaluert
Fagskoletilbudet i miljøarbeid innen rus bygger blant annet på kunnskap og erfaringer som
er utviklet i arbeidet med den tverrfaglige
miljøarbeiderutdanningen. Den organisatoriske og pedagogiske plattformen for de to utdanningene er dermed sammenfallende, mens det
faglige innholdet varierer.
Miljøarbeiderutdanningen innen rus har uteksaminert 3 kull, som har hatt sine samlinger
i Narvik ved studiested Solhaugen, det 4. kullet
uteksamineres nå i mai. I 2007 startet det opp
et kull som fulgte samme opplegg, men som
hadde de fleste av sine samlinger i henholdsvis
Mo i Rana, Tromsø og Alta; den desentraliserte
modellen. Dette kullet ble uteksaminert våren
2009. Intensjonen med det desentraliserte tilbudet var å nå ut til flere, basert på forståelsen
av at deltakelse på mange samlinger over flere
dager, både er kostnadskrevende og praktisk
vanskelig for store deler av den målgruppen tilbudet retter seg mot – voksne studenter med
arbeids- og familieforpliktelser.
SAMARBEID OM KOMPETANSEUTVIKLING
Tekst og foto: Carina Kaljord
KoRus-Nord har kompetanseutvikling og
undervisning som ett av sine arbeidsområder
Kompetansesenteret er faglig og økonomisk
bidragsyter til ulike utdanningstilbud, også
fagskoletilbudet ved Solhaugen. Samarbeidet
mellom KoRus-Nord og Solhaugen er hjemlet
i en felles kompetanseutviklingsplan for
KoRus-Nord og Fylkesmannen i henholdsvis
Nordland, Troms og Finnmark.
54
SPOR 2 | 10
– Vi er opptatt av at tilbudet skal være pedagogisk og faglig egnet for å ivareta kompetanseutviklingsbehovene innenfor rusfeltet i
Nord-Norge. Dette er bakgrunnen for evalueringen, forteller prosjektleder Pål Domben.
Han har gjennomført studien sammen med
Marit Andreassen og Kent Ronny Karoliussen
ved KoRus-Nord.
VIDEREUTVIKLING OG FORBEDRING
Studien tar utgangspunkt i at utvikling av relevant kompetanse er avhengig av at organisering
og bruk av pedagogiske grep og metoder er
godt tilpasset målgruppen. Formålet med evalueringen er videreutvikling av fagskoletilbudet og modell for drift av tilbudet. Evalueringen har også som mål å peke på positive og på
begrensende elementer og gjennom dette bidra
til en videreutvikling og forbedring av tilbudet.
– Er det problematisk at KoRus-Nord har to
ulike roller knyttet til fagskoletilbudet?
– Nei, mener Domben. – Som kompetansesenter har vi som oppgave å utvikle og støtte
tiltak som fungerer. Dersom evalueringen
hadde vist at tilbudet er for dårlig, har vi ingen
interesse av å videreføre vår støtte, verken faglig eller økonomisk. Når det nå viser seg at det
er mye som fungerer godt, er vi interessert i å
bidra til videreutvikling og forbedringer.
HOVEDPROBLEMSTILLINGEN FOR EVALUERINGEN ER:
Er Narvik fagskoles innhold og organisering
av tilbudet godt tilpasset målgruppen forutsetninger og fagfeltets kompetansebehov? For å
studere det nærmere vil evaluatorene i første
rekke svare på tre delproblemstillinger:
1) Hvordan er det faglige innholdet, de pedagogiske metodene og organiseringen av tilbudet egnet for å gi målgruppen tilstrekkelig
og relevant kompetanse?
2) Hvordan innvirker familie- og arbeidssituasjonen på muligheten for gjennomføring av
fagskoletilbudet?
3) Hvordan fungerer arbeidsdeling og samarbeid mellom de som er tilknyttet fagskolen?
– Vi har vært interessert i å belyse flest mulige
aspekter ved tilbudet. For å oppnå dette, har vi
valgt å innhente data fra flere datakilder:
Spørreundersøkelse rettet mot studenter ved
fagskolen, intervju med sentrale aktører knyttet til fagskolen, logg fra studentene og deltakende observasjon i prosjektgruppemøter, planleggings- og evalueringsmøter.
– Vi fikk svar fra 47 av 62 personer, noe som
innebærer en svarprosent på 76. Selv om svarprosenten er høy, er det viktig å være klar over
at antall respondenter er relativ lavt. Hver person utgjør i overkant av to prosent av materialet, noe som innebærer at resultatene fra
spørreundersøkelsen må tolkes med en viss
forsiktighet, understreker prosjektlederen.
av skoletilbudet henger
for det første sammen med hva som formidles.
Konkret dreier dette seg om innholdet i pensum, forelesninger, annen undervisning og veiledning. For det andre er de pedagogiske og
didaktiske metodene avgjørende for studentenes læringsprosess.
– Det er dette vi ønsker å fange opp med vår
første problemstilling, sier Domben.
– Evalueringen viser at informasjonen fra
skolen til studentene oppfattes som god. Dette
gjaldt både generell informasjon om studiet og
mer spesifikt om samlinger og eksamen. Spørsmålet om hvorvidt informasjonen om }}
STUDENTENES UTBYTTE
SPOR 2 | 10
55
 BAKGRUNN FOR EVALUERINGEN
er ønsket om at tilbudet skal
være egnet for å ivareta kompetanseutviklingsbehovene innen
rusfeltet i Nord-Norge.
Studien er gjennomført av
Marit Andreassen, Pål Domben
og Kent Ronny Karoliussen ved
KoRus-Nord.
TEKNISKE UTFORDRINGER. Det som har vært mer
problematisk ved den desentraliserte løsningen, var forsøket på å gi samme forelesninger til
alle de tre satellittene. Overføringer av forelesninger som videokonferanser, ble i første
omgang oppfattet som spennende av studentene, fordi foreleserne var kompetente fagfolk
som presenterte interessante tema. Gjentakende og betydelige tekniske problemer i overføringene skapte imidlertid så mange avbrudd og
forstyrrelser at det gikk sterkt ut over utbyttet
av forelesningene. Når disse videokonferansene fungerte dårlig, valgte skolen å ta opp
forelesninger på DVD for å vise det samme ved
alle satellittene. Ettersom dette var en alternativ løsning ble ikke tilretteleggingen god nok
til å fungere tilfredsstillende.
– Vi mener likevel at forelesninger og
læringsmateriell på DVD og internett vil
kunne bli gode læremidler dersom produksjonene er gode, både teknisk og pedagogisk, sier
Domben.
Spørreundersøkelsen
fortalte at studentene oppfattet pensum som
godt tilpasset både læreplanen og deres egne
forutsetninger. En stor andel av studentene
oppga imidlertid å bare ha lest begrensede
deler av pensum. En av forklaringene på dette
kan være at pensum i for liten grad ble relatert
til forelesninger og oppgaver, slik at man godt
kunne delta på samlingene uten å ha lest relevant pensum. Dette ble korrigert noe underveis
i det desentraliserte tilbudet. Studentene mente
at det ble gitt gode tips til supplerende læremidler og at slike ble benyttet.
GODT TILPASSET PENSUM.
 STUDIETS INNHOLD
samlingene kom i tide var det som viste den
største andelen mellomfornøyde.
– Oppfatningen av hvordan ukesamlingene
har vært organisert, varierer. Evalueringen viste
at studenter kan ønske helt motsatte løsninger.
Utfordringen er derfor å skape variasjon, samtidig som det som gjøres er forutsigbart og forklart, slik at det blir meningsfullt for studentene. Veiledningen på ukesamlingene oppfattes
av studentene som meget god. Det kan være en
viktig årsak, eller medvirke til at det som synes
å være det viktigste og mest lærerike i studiet er
diskusjoner, gruppearbeid og kollegaveiledningsgrupper på ukesamlingene.
Forelesere og undervisningspersonell som
har vært benyttet av fagskolen har vært valgt ut
for å sikre god kvalitet, aktualitet og kontakt
med praksisfeltet. I all hovedsak oppfattes
undervisningspersonellet og forelesere å ha fylt
disse målsetningene. Loggkommentarene viser
stor grad av fornøydhet med kvaliteten på
undervisning og forelesninger.
56
SPOR 2 | 10
Underveis i studiet skrev
studentene logger fra samlingene. Disse skulle
både fungere som formidlingskanal av oppfatninger fra studentene til skolen og være et
arbeidsverktøy for refleksjon og faglig utvikling. Det synes som om mange av studentene
har slitt med å forstå hva som ligger i «refleksjon». Loggskrivingen har på mange måter
fungert, men har et betydelig potensial for
videreutvikling som pedagogisk verktøy.
Spesielt vil en tydeliggjøring av betegnelsen
«refleksjon» styrke dette.
LOGG SOM VERKTØY.
PRAKSISPERIODEN. Fagskolestudiet har en obligatorisk 10 ukers praksisperiode. Studentene
er generelt svært fornøyd med både oppfølging
og utbytte av praksisperioden. Praksisperioden
kan enten gjennomføres som prosjekt på egen
arbeidsplass eller på annen arbeidsplass enn der
studenten arbeider til daglig. Den generelle utfordringen for et godt utbytte av praksis er
tydelige målsetninger og godt samarbeid mellom skolen og arbeidsgiver, om tilrettelegging.
Ved prosjekt på egen arbeidsplass vil det være
spesielt viktig å unngå at studenten bare går i
sin ordinære jobb, uten at det foregår et selvstendig utviklingsarbeid.
STØTTE FRA JOBBEN VIKTIG. I tillegg til skolens
organisering og tilrettelegging og studentenes
individuelle forutsetninger, vil studentenes
omgivelser i dagliglivet ha betydning for gjennomføringen og utbyttet av studiet. Dette omfatter spesielt studentenes arbeids- og familiesituasjon. De fleste studentene opplevde å ha
svært god støtte til sine studieplaner fra sin
familie.
– I forbindelse med arbeidssituasjonen viser
spørreskjemasvarene at studentene opplever at
de også har god støtte til sine studieplaner fra
kollegaer og ganske god støtte fra arbeidsgiver,
forteller Domben.
– Arbeidsgivere mener også at det er positivt
for arbeidsplassen å ha studenter, fordi det stimulerer faglige diskusjoner i arbeidsmiljøet.
som ble
intervjuet ville anbefale studiet, var det flere
temaer og problemstillinger ved gjennomføringen av studiet hvor det var ulike oppfatninger
om både kvalitet og hva som var gode løsninger. Det var noen forhold som særlig utmerket
seg.
Det ene er utfordringer som knytter seg til at
organisering og aktivitet er «uvanlig/ukjent»
for moderorganisasjonen. Fagskolen er i utgangspunktet en liten del av den samlede Narvik videregående skole og fagskole. I tillegg har
organisasjonen liten erfaring med drift av satellitter i en desentralisert modell. Dette var
grunnlaget for å definere det som et prøveprosjekt man skulle trekke lærdom av. Disse forTIL TROSS FOR AT ALLE FAGLIG ANSATTE
holdene synliggjorde noen uklarheter rundt arbeidsdeling, kommunikasjon og beslutninger.
Det siste ble forsterket av at de lokale fagansvarlige hadde begrenset erfaring med systemer
og roller innenfor skoleverket og at dette ikke
var tilstrekkelig ivaretatt i forberedelsene og
forventningsavklaringene.
– En vesentlig utfordring ved fremtidig etablering og drift av satellitter i en desentralisert
modell, handler om hvilke faggrupper som rekrutteres, hvordan arbeidsoppgavene deles og
hvordan beskrivelser og avtaler utformes,
mener prosjektleder Pål Domben.
– Dette er viktig for å sikre at oppgavene
løses tilfredsstillende og at de enkelte involverte aktører er trygge på sin rolle, hva de skal
utføre og hvordan de skal gjøre det.
Prosjektgruppen har imidlertid sett at studenter, ansatte ved skolen og arbeidsgivere
mener at utdanningstilbudet er tilpasset praksisfeltet. Slik tilpasning vil også omhandle de
faktiske realiseringsbetingelsene miljøarbeiderne skal arbeide i. Foruten intervjudata fra arbeidsgivere, som indikerer noe om forholdet
mellom læringen og atferden, kan evaluatorene
ikke konkludere noe om forholdet mellom
læringsprosessene, læringsutbyttet og endret
atferd i praksis.
KONKURRERENDE TILBUD. Parallelt med NOKUTs
godkjenning av fagskoletilbudet innefor tverrfaglig miljøarbeid og innen rus ved fagskolen i
Narvik, har NOKUT også godkjent en rekke
plasser til rene nettbaserte tilbud. Med utgangspunkt i både arbeidsgivernes og studentenes erfaringer og beskrivelser av hva som er
verdifullt og relevant i studiet har spesielt utbyttet av kollegaveiledning og både planlagte
og mer spontane gruppearbeid og -diskusjoner
vært vektlagt.
– Bearbeiding av fagstoff i fellesskap, gjennom å måtte uttrykke og formidle og få respons på egen forståelse, er meningsfullt for alle
typer studenter. I tillegg vil vi peke på at det i
yrkesrollen til miljøarbeidere innen rus og
andre sosial- og helsefaglige områder er spesielt viktig å utvikle sin relasjonskompetanse,
altså den kompetansen som gjør en best mulig
skikket til å håndtere og forholde seg fag- }}
SPOR 2 | 10
57
⁄
■
Mer informasjon
Rapporten er ferdig i løpet
av mai. Les evalueringen på
www.korusnord.no
lig og personlig meningsfullt til andres livssituasjon, problemer og forståelse, forklarer
prosjektlederen.
– Dette fordrer også en forståelse og trygghet
på seg selv og hvordan man opptrer i ulike relasjonelle sammenhenger. I innledningen til
Aubert og Bakkes bok om utvikling av relasjonskompetanse skriver de at:
«Relasjoner preget av varme, tillit, aksept,
respekt og menneskelig visdom synes å ha
overordnet betydning for opplevelsen av å få
god hjelp. Forskning viser at det er manglende
samsvar mellom den kompetansen praksisfeltet
etterspør når det gjelder det relasjonelle, og det
fokus dette har i forbindelse med utdanning.
Dette understøtter viktigheten av å sette utvikling av relasjonskompetanse på dagsorden i
studie- og yrkessammenhenger der relasjoner
kan sies å være fagutøvelsens omdreiningspunkt» (Aubert og Bakke 2008:16).
– Poengene i dette sitatet hviler på en rekke
forskningsreferanser og det peker mot at
Narvik fagskole har lagt vekt på og fått til å
fungere noe som ansees som svært viktig i
denne type utdanning, sier Domben.
– I DENNE EVALUERINGEN HAR VI VIST HVORDAN
tiltak for utvikling av relasjonskompetanse har
vært gjennomført og hvordan studentene har
vurdert det. Spørsmålet i forlengelsen er hvordan denne oppgaven kan ivaretas i rene nettbaserte studier. Problemet dreier seg om hvordan Narvik fagskole, og andre fagskoler skal
innrette seg i fortsettelsen. De konkurrerer om
studenter og de økonomiske støtteordningene
har betydning for hvordan de kan løse oppgavene. For fagskolenes del og ikke minst Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet
og NOKUT er det grunn til å avklare hvordan
ulike innretninger gir ulike resultater med hensyn til kvalitet. I bunnen ligger et spørsmål om
antall personer med en formell godkjenning og
hva denne formelle godkjenning i praksis betyr
med hensyn til reell kompetanse, avslutter prosjektleder Pål Domben.
58
SPOR 2 | 10
Lokomotiv markerer 10 år
Narvik videregående skole og fagskole,
studiested Solhaugen kunne tidligere i
vår markere 10-årsjubileum for fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus og
tverrfaglig miljøarbeid. Skolen var dermed den første i landet som kunne gi
slike NOKUT-godkjente studietilbud til
«fotsoldatene».
I 2000 ble det igangsatt et videreutdanningstilbud som et prøveprosjekt i Tverrfaglig miljøarbeid ved Narvik videregående
skole og fagskole, studiested Solhaugen.
Dette var et ledd i utviklingen av fagskoletilbud innen helse- og sosialsektoren, initiert av Sosial- og helsedirektoratet. Begrunnelsen for utvikling av et slikt tilbud er
behovet for økt kompetanse blant miljøarbeidere i kommuner og ved institusjoner.
Helt fra starten av har avdelingsleder Else
Samuelsen vært pådriver for tilbudet.
– Å drive utviklingsarbeid innebærer en
skrekkblandet fryd. Det største usikker-
hetsmomentet har vært statlig finansiering,
som først nå er på plass, sier Samuelsen.
studiesamlinger flere steder i Nord-Norge
(Alta, Tromsø og Mo i Rana).
I 2004 BLE FAGSKOLETILBUDET VED SOLHAUGEN
MEN AVDELINGSLEDEREN SER INGEN GRUNN TIL Å
videreutviklet fra «Tverrfaglig miljøarbeid» til
«Miljøarbeid innen rus». Solhaugen fikk i samarbeid med KoRus-Nord, mandat fra Helsedirektoratet til å utvikle modellen. I 2006 ble
utdanningstilbudene ved Solhaugen godkjent
av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen,
NOKUT. Det var en viktig milepæl – og rektor
Bjørg Kimsaas uttalte den gang til Spor at:
– Det betyr mye for rekrutteringen til helseog sosialfag at de gjennom fagskoleutdanningen kan få en påbygging selv om de ikke har lyst
til å studere på høgskolenivå. Denne utdanningen tilfører omsorgsyrker en høyere kompetanse, noe som selvsagt også betyr mye personlig for de som deltar, sier Kimsaas. Hun mener
også at godkjenningen på sikt vil ha betydning
for andre fagskoleutdanninger enn rus.
Utviklingen av «Miljøarbeid innen rus» er en
videreutvikling og spissing av det opprinnelige
fagskoletilbudet. Fra 2007 ble fagskoletilbudet
utvidet med en desentralisert modell, med
senke skuldrene og lene seg tilbake.
– Vi har nå fått på plass grunnmuren, og alle
som har bidratt har all mulig grunn til å være
stolte av det vi har fått til. Men vi er allerede i
gang med nye prosjekter: Vi har studenter i
Lofoten i tverrfaglig miljøarbeid i samarbeid
med OPUS Lofoten, og til våren starter vi en
klasse med fordypning i rus- og psykisk helsearbeid i Tromsø i samarbeid med UNN HF og
Troms Fylkeskommune, Breivang videregående skole. Å få kollegaer rundt omkring i landsdelen, kunne bidra til samarbeid på nasjonalt
nivå, og å se den knoppskytingen som skjer nå,
er en stor seier for fagskolen, sier avdelingsleder Else Samuelsen.
SKOLEN PLANLEGGER i samarbeid med KoRusNord en større jubileumskonferanse i oktober/november. Spor kommer tilbake med mer
informasjon om denne konferansen i vårt neste
nummer.
SPOR 2 | 10
59
 STOLTE : – Grunnmuren er nå
på plass, og alle som har bidratt
har all mulig grunn til å være
stolte av det vi har fått til, sier
rektor Bjørg Kimsaas og avdelingsleder Else Samuelsen. Her
er et knippe av fagskoleutdanningens gode hjelperne.
Tekst og foto: Carina Kaljord
 ULIK BAKGRUNN: Studentene på studiet har ulik bakgrunn. Her representert ved fra venstre Ann-Sofie Hellberg,
Finnmarksklinikken, Viggo Aspvik, Hamarøy kommune og
Klara Marie Nordboe, NAV Harstad.
– For ansatte i kommunene oppleves nok
denne pasientgruppen som utfordrende å jobbe med, og jeg skjønner godt at de ansatte gjerne ønsker seg konkrete arbeidsredskap de kan
ta i bruk. Tradisjonelt har rusavhengigheten og
de psykiske problemene hos ett og samme
menneske blitt ivaretatt av ulike fagfelt og tradisjoner innenfor hjelpeapparatet. Dette har
skapt både faglige utfordringer og vansker for
den enkelte bruker av hjelpeapparatet. Forskningen understreker betydningen av å se de
rusrelaterte og psykiske problemer i sammenheng for å gi et best mulig behandlingstilbud til
den enkelte. Vi har i vår utdanning forsøkt å
imøtekomme dette med å gi en innføring i
ulike typer screeningverktøy som kan brukes.
Pådrivere for bedre tilbud
Til sammen 35 studenter fra hele Nord-Norge har det siste året gjennomført den første videreutdanning i rus og
psykiatri ved Høgskolen i Narvik. – Håpet er at disse studentene kan være pådrivere for at pasienter med samtidig
rus- og psykisk lidelse skal få bedre behandling, sier studiekoordinator Trond Eriksen.
Målgrupper for videreutdanningen er fagpersoner som arbeider med eller ønsker å arbeide
med behandling/oppfølging av rusmisbrukere i
offentlig eller privat virksomhet/organisasjoner. Studentene er helse- og sosialarbeidere i
kommuner, ansatte i DPS og institusjoner som
arbeider med rusproblematikk, ansatte i NAV,
politiet, og ansatte i skolen. Dette er en ettårig
videreutdanning på deltid, som gir 30 studiepoeng.
Tekst og foto: Carina Kaljord
– Hvorfor er det nødvendig med en egen
videreutdanning innen dette fagområdet?
60
SPOR 2 | 10
– Erfaring viser at pasientgruppen som har
samtidige rus- og psykiske lidelser fortsatt faller mellom to stoler. Målet med studiet er derfor å styrke kunnskapsbasert praksis, sier studiekoordinator Trond Eriksen ved Høgskolen
i Narvik. – Studiet skal også fungere som en
møteplass for å utvikle tverrfaglig dialog, samt
fremme et faglig helhetssyn.
– Noen av studentene ønsker mer fokus på
hvordan man konkret kan jobbe med brukere
som har samtidige rus- og psykiatrilidelser.
Kommentar?
– Hvilke fagområder belyses i løpet av studiet?
– Studentene gjøres kjent med sentrale begreper, ulike forklaringsmodeller og tradisjoner innenfor rusfeltet og psykiatrien. Utdanningen gir kunnskap i rusmedisinske emner,
herunder diagnoser, samt ulike behandlingsmodeller. Studentene får kunnskap om ulike
strategier for motivasjonsarbeid, integrert
behandling og rusmedisinske emner. Bruk av
Individuell Plan er også et sentralt tema, fordi
dette er et viktig og lovfestet verktøy for samhandling og brukermedvirkning når sammensatte hjelpetjenester er påkrevd. Rusavhengighet og psykiske lidelser er også et alvorlig problem for den enkeltes familie. Ett av temaene er
derfor kunnskap om barns trivsel og utvikling
i forhold til foreldrenes omsorgskompetanse,
samt støttetilbudet til denne sårbare gruppen.
Her ser vi også nærmere på ettervern og betydningen av egen bolig.
ved
videreutdanningen. Disse har ulik bakgrunn,
ulik fagkompetanse og ulikt arbeidssted. Viggo
Aspvik, psykisk helsearbeider i Hamarøy
kommune sier det slik:
– Jeg jobber til daglig med de dårligste pasientene, og kunne derfor ha tenkt meg mer konSPOR HAR SNAKKET MED TRE AV STUDENTENE
krete verktøy. Samtidig har dette vært ei veldig
flott sammensatt gruppe studenter, der vi har
hatt gode diskusjoner og har lært mye av hverandre.
Ann-Sofie Hellberg jobber på Finnmarksklinikken. Også hun kunne tenkt seg mer
fokus på kartleggingsverktøy overfor pasientgruppen.
– Jeg syns forelesningene om rusmiddelmedisin og om tvang var veldig nyttige, og at
temaet om barnas situasjon er veldig interessant.
Klara Marie Norboe jobber i NAV Harstad.
– Jeg syns det var nyttig med den bakenforliggende historien om feltet og utviklingslinjen
frem til i dag. I jobben har jeg med en del av
denne brukergruppa å gjøre. Gjennom studiet
har jeg fått et annet perspektiv på hvilke utfordringer denne gruppa har. Og det igjen har
bidratt til å åpne dørene til samarbeidspartnere,
mener Norboe.
– Studenter som Spor har snakket med ønsket
seg mer om temaer som for eksempel boligsosialt arbeid, tvang, selvmord og selvmordsforebygging. Hva tenker du som studiekoordinator om det?
– Temaene som nevnes her er viktige og jeg
ønsker å følge opp disse. Boligsosialt arbeid
har vært et mål å få med, mens selvmordsforebygging ser jeg er høyst aktuelt å tematisere i
videreutdanningen. Studentene arbeider ute i
feltet, er tett på aktuelle utfordringer. De ser
også hvor behovet for økt kompetanse ligger.
Utfordringen er at studentene på videreutdanninger er en bredt sammensatt gruppe med
hensyn til faglig bakgrunn, kompetanse, ansvarsområde og egne erfaringer. Dermed blir
det vanskelig å treffe blink med hensyn til tema
for hele gruppa på 35 studenter. Samtidig er det
viktig å ivareta tverrfagligheten og det å bli
kjent med hverandres arbeidsområder og
utfordringer. Dersom man skal lykkes i å gi
helhetlig, integrert behandling for pasientgruppen som vi har fokus på her, er det alfa og
omega å kjenne til utfordringer både i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og i DPS’ene,
mener studiekoordinator Trond Eriksen.
SPOR 2 | 10
61
 TROND ERIKSEN : – Målet
med studiet er å styrke den
kunnskapsbaserte praksisen i
feltet, sier studiekoordinator
Trond Eriksen ved Høgskolen i
Narvik.
Nye publikasjoner fra KoRus-Nord:
Ny veileder fra Utdanningsdirektoratet:
Tidlig intervensjon
Bedre læringsmiljø
Det foreligger nå to nye publikasjoner fra KoRus-Nord med tilknytning til prosjektet Tidlig rusforebyggende
Bedre læringsmiljø (2009–2014) er Utdanningsdirektoratets femårige satsning på elevenes læringsmiljø.
intervensjon: «Skriftserierapport 1/2010: Tidlig rusforebyggende intervensjon – kunnskapsgrunnlag og implikasjoner
Satsningen inneholder nettbasert veiledning og materiell, som skoler, kommuner og fylkeskommuner kan bruke
for handling» og revidert «Manual for tidlig intervensjon i hjem og skole – parallelt».
i sitt arbeid med å sikre elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø.
Skriftserierapporten, utarbeidet av Linda Johnsen og Vegard Schancke, redegjør for kunnskapsgrunnlaget for intervensjonen som er utviklet og prøvd ut. Revidert manual bygger på
erfaringene fra gjennomført tiltak, første
utvalg.
Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet, der tidlig intervensjon er et satsningsområde. Prosjektet er videre
forankret i Helsedirektoratets føringer for
styrking av arbeidet med tidlig intervensjon på
rusfeltet. Formålet med TI-prosjektet er å
utvikle og prøve ut et tidlig intervensjonstiltak
rettet mot barn med forhøyet risiko for utvikling av atferds- og rusproblematikk, med samtidig innsats mot hjem og skole. I tråd med
føringer fra Helsedirektoratet, er det et mål at
dette tiltaket skal være mindre omfattende og
lettere implementerbart enn eksisterende programmer og tiltak.
ARBEIDET ER FORANKRET I
SKRIFTSERIERAPPORTEN BELYSER
tre problem-
stillinger:
1) Hva er tidlig intervensjon?
 SKRIFTSERIERAPPORTEN er
utarbeidet av Linda Johnsen og
Vegard Schancke.
2) Hvilket kunnskapsgrunnlag er relevant for
tidlig intervensjon rettet mot uønsket atferd
hos barn og unge i aldersgruppen 9–13 år?
3) Hvilke implikasjoner gir dette kunnskapsgrunnlaget for handling?
⁄
■
Mer informasjon
Du finner publikasjonene på
www.korusnord.no
Tekst: Vegard Schancke
Foto: Carina Kaljord
sjektets målgruppe. Det gis en faglig begrunnelse for 7 temaer i en utviklet manual for et
tidlig rusforebyggende intervensjonstiltak rettet mot samme målgruppe.
for
dette arbeidet er sosial lærings- og interaksjonsteori. Fokus er rettet både mot risiko- og
beskyttelsesfaktorer der særlig oppdrager-/
lederstil er relevant. Det Henggeler har definert som en autoritativ oppdragerstil, predikerer de beste resultater av barneoppdragelse i
hjem og skole. For å konkretisere og handlingsrette denne kunnskapen, bygger rapporten særlig på arbeidene til Patterson, Forgatch,
Elliott og Gresham i USA og Nordahl, Ogden
og Eriksen i Norge. Elementer av anerkjente
foreldre-veiledningsprogram og program for
styrking av sosiale ferdigheter som Parent
Management Training – Oregonmodellen
(PMTO), International Child Development
Programme (ICDP) – Program for foreldreveiledning og Social Skills Intervention Guide
(SSIG) har vært av stor betydning som inspirasjon og faglig plattform. Kunnskapsoppsummeringen av forskergruppen ledet av FerrerWreder har videre vært helt sentral. Kunnskapsoppsummeringen av Tolan og Sosial- og
helsedirektoratets strategidokument er andre
viktige og inspirerende kilder til dette arbeidet.
DET TEORETISK-METODISKE FUNDAMENTET
for
utprøving av TI-tiltaket. Lærere og foresatte
ved en skole i Nord-Norge er de første som
prøver ut denne intervensjonen. Resultatene
vil bli redegjort for i en egen oppfølgende prosjektrapport i 2010.
DET FORELIGGER NÅ EN REVIDERT MANUAL
For å besvare problemstillingene, er det gjennomført en litteraturgjennomgang på området
tidlig intervensjon. Rapporten redegjør for
relevant kunnskapsgrunnlag knyttet til tidlig
rusforebyggende innsatser rettet mot TI-pro-
62
SPOR 2 | 10
med Bedre læringsmiljø er at alle elever skal oppleve et godt og
inkluderende læringsmiljø som fremmer deres
helse, trivsel og læring. Delmål for satsningen
er at alle kommuner, fylkeskommuner og
skoleledere skal ha et forsvarlig system som
sikrer elevenes rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9a.
Alle skoleledere skal sørge for at deres skole
driver et systematisk, kontinuerlig og kunnskapsbasert arbeid for å fremme elevenes helse,
trivsel og læring. Skolene skal også ha god
praksis i å utvikle og opprettholde et godt og
inkluderende læringsmiljø.
DET OVERORDNEDE MÅLET
og Arne Tveit (rådgiver, Midt-Norsk kompetansesenter).
korte forskningsbaserte
artikler om sentrale temaer som klasseledelse,
relasjoner, forventninger, mobbing og samarbeid hjem-skole. I alle artiklene gis konkrete
råd til skolens arbeid med læringsmiljøet. I tillegg til artikler, inneholder Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet ressurser
knyttet til temaene.
⁄
■
Mer informasjon
Du finner materiellet på
www.udir.no
MATERIELLET BESTÅR AV
SATSNINGEN OMFATTER BLANT ANNET VEILEDNING
i regelverket, rådgivningstjenesten for skoleanlegg og midler til lokale utviklingsprosjekter.
Videre er Materiell for helhetlig arbeid med
læringsmiljøet utviklet som en del av Bedre
læringsmiljø. Materiellet kan brukes av skoler
til helhetlig og systematisk arbeid med læringsmiljøet. Her får skolene forskningsbaserte råd
om sentrale temaer som klasseledelse og relasjonskompetanse. I tillegg til artikler, inneholder Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet ressurser knyttet til temaene.
en forskergruppe
ledet av professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. I tillegg til Nordahl består
forskergruppen av: Sigrun Ertesvåg (førsteamanuensis, Senter for atferdsforskning), Ann
Gustavsen (høgskolelektor, Høgskolen i Hedmark), Svein Nergaard (seniorrådgiver, Lillegården kompetansesenter), Anne-Karin Sunnevåg (høgskolelektor, Høgskolen i Hedmark)
MATERIELLET ER UTARBEIDET AV
SPOR 2 | 10
63
Tekst: Kari Fauchald
Nytt om nett
3,5 millioner sidehenvisninger!
Også i 2009 har bruken av nettjenesten
forebygging.no økt, og tjenesten kan skilte
med nærmere 3,5 millioner sidehenvisninger for fjoråret.
 GODT SAMARBEID:
– Vi vil takke SIRUS for et godt
samarbeid over mange år, samtidig som vi også hilser vår nye
oppdragsgiver velkommen. Vi
ser frem til et spennende samarbeid, der videreutvikling av en
allerede godt etablert tjeneste
vil stå i fokus, sier redaktør Kari
Fauchald.
Forebygging.no er en nasjonal kunnskapsbase
for forebyggende og helsefremmende arbeid.
Målgruppen er i første rekke helse- og sosialarbeidere, kulturarbeidere, lærere, frivillige, og
andre som skal sette i verk helsefremmede og
forebyggende arbeid. Brukerundersøkelser
viser at også foreldre, ungdommer, beslutningstagere og forskere er brukere av tjenesten.
Forebygging.no har blant annet et rikt utvalg
fagartikler, kunnskapsoppsummeringer og
forebyggende og helsefremmende tiltak og
evalueringer blir presentert. Det skal være lett
å finne hvilke anbefalinger forskere og myndigheter gir, slik at det er enkelt å finne hensiktsmessige tiltak man kan iverksette. Brukerne
skal få informasjon og tips til hvilke statlige
føringer for forebyggende og helsefremmende
arbeid som er rådende, oversikt over nettressurser, konferanser og sist, men ikke minst,
filmer tjenesten utvalgte konferanser slik at
man kan få med seg forelesninger man ikke har
fått tid eller mulighet til å delta på.
– Vi legger også vekt på å speile både faglige
diskusjoner og nyheter innenfor fagfeltet.
Nasjonale og regionale nyheter blir derfor
publisert daglig, og vi har et eget område der
kronikker knyttet til pågående debatter blir
diskutert og ulike syn blir presentert, forteller
redaktør Kari Fauchald.
og har gjennom
snart ti år hatt et stadig økende antall brukere.
FOREBYGGING.NO ÅPNET I 2000,
Tekst: Carina Kaljord
64
SPOR 2 | 10
– 3,5 millioner sidehenvisninger er jo et
enormt antall, og vi både håper og tror at dette
er et tegn på at forebygging.no har et innhold
og en profil som våre brukere finner interessant og brukervennlig, sier Fauchald.
– Vi er spesielt fornøyd med at omfanget av
bruken av teori- og metodeområdene er så
stort, disse to emneområdene utgjør nærmere
45 prosent av all bruk. Teori og metode utgjør
«grunnsteinene» for hva og hvordan forebyggende og helsefremmende arbeid kan gjennomføres, og inneholder både lengre fagartikler,
presentasjon av konkrete tiltak og evalueringer
av tiltak, forteller Fauchald.
FRA OPPSTART OG FREM TIL OG MED 2009 har
Statens institutt for rusmiddelforskning vært
oppdragsgiver. Fra og med 2010 har Helsedirektoratet overtatt dette ansvaret. KoRusNord har siden oppstart hatt det redaksjonelle
ansvaret for drift og utvikling av tjenesten.
– Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke
SIRUS for et godt samarbeid over mange år,
samtidig som vi også gjerne vil hilse vår nye
oppdragsgiver velkommen. Vi ser frem til et
spennende samarbeid, der videreutvikling av
en allerede godt etablert tjeneste vil stå i fokus,
sier Fauchald.
– Forebygging.no inneholder i dag om lag
10.000 fagemner, og omfanget øker ved at nye
fagartikler, kronikker, videoer og annet blir
publisert. Det er derfor en stadig tilbakevendende utfordring å legge til rette nettjenesten
slik at brukerne enkelt finner frem til den
informasjonen de ønsker. I det kommende året
vil vi gjøre endringer som skal gjøre det lettere
for både den «avanserte bruker» og «nykommeren» å finne frem, avslutter Fauchald.
Nok et godt år
2009 ble et godt år for kommunetorget.no.
Tjenesten har flere brukere enn tidligere og
flere sidehenvisninger.
skuespiller som viser stegene i planleggingen,
basert på et faglig fundert manus, frem til endelig plan.
⁄ Levende
– Det er nå tre år siden vi åpnet nettressursen,
og vi ser med glede på at den både kan vise til
stadig flere sidehenvisninger og nye brukere,
forteller redaktør Øystein Gravrok.
Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste og læringsbase for planarbeid
knyttet til rusforebyggende og behandlingsrelatert arbeid i kommunene spesielt og kommunalt planarbeid generelt. Helsedirektoratet er
oppdragsgiver, mens KoRus-Nord har redaksjonsansvar. Mål for kommunetorget.no er å:
⁄ Styrke
styringsredskapene for kommunene
slik at rusrelaterte problemstillinger blir
ivaretatt på en faglig og hensiktsmessig
måte;
⁄ Bidra
til at ansatte i kommunene og lokalpolitikere får mer kunnskap om rusforebyggende og behandlingsrelaterte problemstillinger;
⁄ Bidra
til at ansatte i kommunene får prosesshjelp til å gjennomføre ulike rusrelaterte
planer;
⁄ Bidra
til at helheten mellom de ulike rusrelaterte planer blir ivaretatt, det vil si både
tverrsektorielt, politisk, administrativt og
faglig.
Kommunetorget produserte i løpet av fjoråret to levende veivisere. Dette
er en helt ny form for opplæring og informasjon, der det benyttes både film, bilder, tegninger og tekst – guidet av en profesjonell
LEVENDE VEIVISERE.
veiviser rusmiddelpolitisk
handlingsplan
⁄ Levende
veiviser individuell plan,
rusmiddelavhengige
– Vi ser at disse to veilederne generer mye
bruk, og konkrete tilbakemeldinger tilsier at
dette er en form for materiell som blir tatt godt
imot av de som enten skal utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan eller arbeide frem en
individuell plan. Vi er nå i gang å videreutvikle
dette konseptet, og i løpet av dette året har vi
planlagt å lage en veiviser for systematisk
arbeid overfor gravide rusmiddelavhengige,
forteller Gravrok.
– Før påske åpnet vi emneområdet rusbehandling. Her kan du få en oversikt over, og informasjon om, hva aktuell
forskning og klinisk ekspertise anbefaler i
arbeidet med mennesker med avhengighetsproblematikk. Du vil også finne informasjon
om en rekke av de konkrete behandlingsrelaterte problemstillinger som kommuner kan
møte i arbeidet med rusavhengige. Vi er spent
på hvordan brukerne våre mottar dette emneområdet. Vi både håper og tror det er behov for
en oppdatert nettside der rusbehandling er
tema, sier Gravrok.
– Andre nettprosjekter som er i gang på
kommunetorget.no er å tilrettelegge plan og
fagstoff med utgangspunkt i Samhandlingsreformen og økt satsning på folkehelseperspektiver, avslutter Gravrok.
 GODT SAMARBEID: – Vi ser
at bruken av de to veilederne
generer mye bruk, og konkrete
tilbakemeldinger tilsier at dette
er en form for materiell som blir
tatt godt imot, forteller redaktør Øystein Gravrok.
RUSBEHANDLING.
SPOR 2 | 10
65
Tekst: Kari Fauchald
Kort om nytt
Nye forskrifter og retningslinjer
for LAR
Fra nyttår 2010 er LAR-forskriften endret. Nytt rammeverk for legemiddelassistert rehabilitering av opioidavhengige (LAR) er på plass, med LAR-forskrift (2009-1218 nr 1641) og LAR-retningslinje (IS-1701). Det nye rammeverket skal bidra til at behandlingstilbudet i LAR blir
det samme i hele landet, samt til en integrering av slik
behandling i helsevesenet. Det er også et mål at brukermedvirkningen i LAR skal styrkes.
Retningslinjen slår fast at utgangspunktet for å tilby
LAR er påvist avhengighet av opioider, vanligvis heroin.
Aldersgrensen i LAR bortfaller, men før LAR tilbys skal
en alltid vurdere om pasienten vil ha nytte av behandling
uten LAR-legemiddel. Særlig gjelder dette yngre pasienter.
Retningslinjen er utarbeidet på bakgrunn av sammenfatninger av internasjonal forskning om substitusjonsbehandling og på grunnlag av klinisk erfaring i Norge.
Økt heroinforbruk per bruker
Månedlig forbruk av heroin per bruker har økt med cirka
50 prosent fra midt på 1990-tallet til slutten av 2000-tallet,
samtidig som prisen har sunket med over 70 prosent, viser
tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
Få mennesker i Norge bruker heroin, men blant disse
har heroinrøyking økt i utbredelse etter 1990. 3 av 4
sprøytemisbrukere som debuterte på 2000-tallet begynte
først med røyking, mens bare 1 av 6 gjorde det på 1970tallet. Antallet heroinbrukere har trolig økt utover det
estimerte antallet sprøytemisbrukere.
Det er ingen endring i ungdoms bruk av heroin siden
1990. Blant de få som har brukt heroin har 9 av 10 røyket
stoffet, mens svært få bare har injisert det.
Gjennomsnittlig debutalder for injisering av heroin har
økt med 10 år, fra 15,5 på 1970-tallet til 25,6 på 2000tallet. Gjennomsnittsalderen for røyking er lavere enn for
injisering på 2000-tallet, noe som slett ikke var tilfellet
tidligere.
66
SPOR 1 | 10
Stabilt alkoholsalg
Tiendeklassinger som drikker bedriver risikosport
Vi drikker omtrent like mye som før, viser tallene fra
Statistisk sentralbyrå. I fjor kjøpte vi 11,5 millioner liter
øl, 8,9 millioner liter vin, 5,1 millioner liter brennevin og
0,5 millioner liter rusbrus. Alt er regnet om i alkoholliter.
Hver person drakk i gjennomsnitt 6,68 liter ren alkohol,
ifølge den registrerte omsetningen i Norge. Det er en nedgang på 1 prosent, eller 0,7 desiliter fra året før.
Øl frister ikke så mange som før. Omsetningen sank
med 5,3 millioner liter, eller 2 prosent, fra 2008 til 2009. I
samme periode økte vinomsetningen med 3,8 prosent,
som tilsvarer 2,6 millioner liter. Omsetningen av brennevin og rusbrus økte med henholdsvis 3,5 og 0,4 prosent.
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd
Tilskudd til barn og unge i storbyene
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har
bevilget 48,1 millioner kroner i tilskudd til barne- og ungdomstiltak i 23 bykommuner over hele landet. 31,5 millioner er øremerket spesielle tiltak rettet mot barn, unge
og familier som er berørt av fattigdomsproblemer.
I Nord-Norge har departementet bevilget 775.000 kroner til Tromsø, mens 615.000 kroner er bevilget til tiltak
for barn og unge i Bodø.
Flere narkotikalovbrudd
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at det er en økning i
antall anmeldte narkotikaforbrytelser med nærmere fem
prosent i 2009. Men – anmeldte narkotikalovbrudd er
betydelig lavere enn for syv–åtte år siden.
I første halvdel av 2009 var det færre anmeldte narkotikalovbrudd sammenliknet med årene før. Omfanget økte
imidlertid i siste halvdel av 2009, og samlet sett ble det
registrert 1.800 flere narkotikaforbrytelser enn i 2008. De
ulike typene av brudd på straffeloven og legemiddelloven
økte, bortsett fra de aller groveste narkotikaforbrytelsene
som holdt seg stabilt på nesten 1.100 tilfeller. De 39.300
registrerte narkotikaforbrytelsene i 2009 er imidlertid
lavere enn omfanget i 2006–2007
og aldring (NOVA) har gjennomført studien: «15-åringer
– hvem drikker? En undersøkelse av tiendeklassinger
i Oslo 2009».
Denne viser at unge som begynner å drikke alkohol midt i
tenåra, forteller om konflikter, skulk og mistilpassning på
skolen. De begår oftere ulike former for lovbrudd og er mer
i opposisjon til foreldre og samfunnet omkring. Samtidig har
bruk av alkohol også lysere sider knyttet til vennskap, intimitet og sosialt samvær med venner.
To av tre ungdommer i utvalget forteller at de har drukket
alkohol i løpet av livet. Undersøkelsen viser at øl er den mest
populære alkoholholdige drikken blant ungdommene. I alt
40 prosent av utvalget oppgir at de har drukket øl sist måned.
Omtrent like mange gutter som jenter har drukket sist
måned. Det er imidlertid en tendens til at jenter drikker
oftere. Unge med innvandrerbakgrunn drikker mye mindre
enn etnisk norske ungdommer.
Det er en sterk sammenheng mellom hvor godt forholdet
til foreldrene er, og hvor mye de drikker. Unge som uttaler at
forholdet til foreldrene er preget av nærhet, omsorg støtte, og
gjensidig kommunikasjon, drikker mindre enn andre. Det
samme gjør unge som forteller at foreldrene har etablert klare
kjøreregler for hva som tolereres, har godt innsyn i, og oversikt over hva de foretar seg og hvem de er sammen med.
Det er en klar sammenheng mellom alkoholbruk og ulike
former for antisosial atferd eller kriminalitet. Denne sammenhengen er klart tydeligere for gutter, og tydeligere for
unge med innvandrerforeldre.
Rusmidler brukes ulikt
avhengig av psykisk lidelse
Flere ønsker restriktiv
alkoholpolitikk
Pasienter som lider av schizofreni og pasienter med bipolare lidelser bruker betydelig mer rusmidler enn den
generelle befolkningen. At pasienter med bipolar eller
schizofren lidelse bruker mer rusmidler enn andre, er ikke
overraskende. At rusmidlene brukes ulikt derimot, er ny
kunnskap Petter Andreas Ringen har kommet frem til i
sin doktoravhandling.
Pasienter som lider av schizofreni kan se ut til å bruke
rusmidler hyppigere enn pasienter med bipolar lidelse, og
de bruker i større grad flere typer rusmidler. I studien
brukte de også flere «sterke», sentralstimulerende midler
enn de med bipolare lidelser. På den annen side er det flere
i schizofrenigruppa som er avholdende fra alkohol,
sammenlignet med gruppen pasienter med bipolar lidelse.
Ringen mener forskjellen kan tyde på at det er mer alkoholproblemer blant mennesker med bipolare lidelser.
De siste årene har alkoholkonsumet økt kraftig i Norge.
Nå vil flere nordmenn ha en mer restriktiv alkoholpolitikk, viser en ny rapport som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført på oppdrag fra
Helsedirektoratet. Undersøkelsen bygger på data fra seks
befolkningsundersøkelser av personer over 20 år som
Synovate har utført for Helsedirektoratet fra 2005 til
2009.
Oppslutningen om restriktiv alkoholpolitikk er størst
blant kvinner, eldre, de med høyest utdanning og de som
aldri eller sjelden drikker alkohol. I disse gruppene er det
også en større andel som tror de alkoholpolitiske virkemidlene er effektive for å begrense skadevirkningene.
Bare 1 av 5 mener at det er for vanskelig å få kjøpt alkohol. Det er svært få som er enig at aldersgrensene er for
høye (4 %) eller at dagens promillegrenser er for strenge
(14 %).
SPOR 1 | 10
67
RETURADRESSE:
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN
Postboks 385, N-8505 Narvik
Fakta  KoRus-Nord
Kompetansesenter rus,
Nord-Norge (KoRus-Nord)
er ett av sju regionale
kompetansesentra innen
rusfeltet i Norge.
Oppdragsgivere:
■
Helsedirektoratet
■
Helse Nord RHF
Arbeidsområder:
1. Råd, veiledning og bistand til iverksetting av
kunnskapsbaserte tiltak,
herunder koordinering
av pasientstrømmen til
tverrfaglig spesialisert
rusbehandling i Helse
Nord RHF
2. Kompetanseutvikling
og undervisning
3. Forsknings- og
utviklingsarbeid (FoU)
4. Plan, utredning og
dokumentasjon
5. Drift og utvikling av
nasjonale og regionale
nett-tjenester.
6. Profilering og
informasjon