Ubemannede skip kommer
4 Nyheter Tirsdag 14. juni 2011 Redd Den spanske agurken, som var mistenkt for å ha forårsaket flere e. coli-dødsfall i Europa, har nesten tatt livsgrunnlaget fra Vidar Grøtting i Økomat Innherred. Førerløs: Denne båten fra Maritime Robotics var med i testene av automatisk styring på Trondheimsfjorden. (UAV Unmanned Surface Vehicle). Ubemannede skip kommer Foto: MARITIME ROBOTICS Innen fem år vil de første ubemannede båter være i sving på sjøen. Det spår forsker Morten Breivik ved NTNU. PROFIL Kunnskapsjakten Utflagging på 70-tallet sendte mange norske sjømenn på land. Neste skritt er å gjøre enda flere til landkrabber, ifølge Morten Breivik. Morten Breivik (32) Født i Vadsø. Sivilingeniør ved NTNU 2003 ● Doktorgrad NTNU 2010, Institutt for teknisk kybernetikk. ● Jobber ved CeSOS, Senter for fremragende forskning. ● ● – Hvorfor skal vi ha ube? mannede båter? – Enkelte operasjoner er for farlige eller kjedelige for mennesker. På en ubemannet båt trenger man ikke ta hensyn til mannskapssikkerhet. Den trenger heller ikke ligge værfast eller anløpe havn ofte. – Hva kan en ubemannet ? båt gjøre? – Den kan forenkle og bidra til store besparelser ved operasjoner som i dag blir gjort med bemannede fartøy. Samtidig åpner det for en rekke nye anvendelser. Bare fantasien setter grenser. I første omgang tror jeg teknologien vil slå gjennom innenfor kartlegging, overvåkning og redningsoperasjoner. Ubemannede båter kan for eksempel knyttes opp til et moderfartøy og hjelpe til med å kartlegge store havområder på kort tid. tur med Hurtigruten ? og– Enkapteinens middag blir ikke det samme uten kaptein? – Nei, og det blir neppe aktuelt med det første. Helautomatisk styring av passasjerskip ligger nok et godt stykke frem i tid. Det samme gjelder supplybåter som opererer tett inntil oljeplattformer. Bruksområder der det skjer mye uforutsett, vil nok ha menneskelig styring lenge ennå. Men jeg tror ikke ubemannede frakteskip er utopisk. Kanskje i form av et bemannet moderskip og en gruppe av ubemannede fraktkjemper som følger moderskipet, nesten som et tog. Jeg tror det vil bli en gradvis introduksjon av ubemannede skip. Sjøfarten er en konservativ næring. Det er viktig å vise at teknologien fungerer godt og sikkert først. Antikollisjonssystemene må fungere. – Hva går din forskning ut ? på? – Mitt felt er reguleringsteknikk, på fagspråket kalt kybernetikk. Jeg lager bevegelsesstyringen, som er «hjernen» i sys- temet. Det er min oppgave å designe systemet matematisk, simulere i datamaskin og å lage programvaren. «Hjernen» mottar data fra sensorer om posisjon, hastighet, strøm, værdata osv. og styrer ror, propeller og maskin ut fra disse dataene. På denne måten kan ubemannede fartøy gå i formasjon tilknyttet et moderfartøy og unngå å kollidere. Vi har gjennomført vellykkede forsøk i Trondheimsfjorden sammen med trondheimsfirmaet Maritime Robotics. NTNUs forskningsbåt «Gunnerus» har fungert som moderskip for to førerløse fritidsbåter. For sikkerhets skyld hadde vi mennesker om bord, men disse forholdt seg passive. – Kan Norge hevde seg i ? ubemannet skipsfart? – Norge har en sterk maritim tradisjon med gode fagmiljøer. NTNU har også et bra miljø innen kybernetikk. Lite trafikkerte norske havområder er godt egnet for å prøve ut ny teknologi. For olje- og gassvirksomheten kan ubemannede fartøyer bli svært nyttige i nordområdene, til leting etter ressurser og overvåkning – for eksempel av isfjell. Vi kan i mange sammenhenger tenke oss et samvirke mellom ubemannede fly, båter og undervannsfartøyer. SVEIN INGE MELAND 951 98 688 [email protected] TA KONTAKT Tips oss Tipa oss om forskning som leserne bør få vite om: Levanger: Selv om Mattilsynets advarsler var ubegrunnede, mener Grøtting at det var riktig at Mattilsynet gikk bredt ut og advarte trønderske forbrukere mot å spise agurken han hadde levert sine kunder. Gründeren har tapt et sekssifret beløp, men tapet av anseelse og rykte føles verre. – Med sommeren for døren kom dette på det verst tenkelige tidspunktet. Hvor mange abonnenter vi virkelig har mistet er vanskelig å si, da folk pleier å ta en pause om sommeren. Men på kort tid sa over 30 opp avtalen med oss. Nå har det roet seg, men jeg er usikker på de langsiktige konsekvensene, sier Vidar Grøtting. Med knappe 400 abonnementskunder tilbake vil Økomat Innherred gå med underskudd. Grøtting frykter at tapet kan komme opp i 300 000 kroner. Tiden etter e. coli-utbruddet i Tyskland og den påfølgende mistanken om at han kanskje hadde importert bakterieinfiserte agurker, har vært den tøffeste perioden nordtrønderen har opplevd i løpet av de 12 årene han har drevet med økologiske matvarer. Økokjøttavtale Mens spanske bønder krever millionerstatninger fra den HILDE KRISTINE tyske staten krummer Grøtting MISJE og samboer Astrid Kvam nakken 924 00 593 og står på videre. Like før sykhilde.misje@ domsutbruddet i Tyskland innadresseavisen.no gikk Økomat Innherred samarSVEIN INGE beid med Naturkjøtt og ØkoloMELAND 951 98 688 gisk Midt-Norge for å fremme svein.inge.meland lokal, økologisk mat. [email protected] mentsordningen omfatter nå også storfekjøtt, spekemat, kylling og egg fra samarbeidende økologiske bønder i Nord- og Sør-Trøndelag. I tillegg omfatter abonnementsordningen 300400 vareslag fra bedriftens nettbutikk. – Etter 12 år med ervervet kunnskap er jobben mer interessant enn noen gang, sier Grøtting entusiastisk. – Det væks itj økologisk brokkoli gjennom skårråsnø'n. VIDAR GRØTTING, daglig leder av Økomat Innherred
© Copyright 2024