4 Nyheter
Tirsdag 14. juni 2011
Redd
Den spanske
agurken, som var
mistenkt for å ha
forårsaket flere
e. coli-dødsfall
i Europa, har
nesten tatt
livsgrunnlaget fra
Vidar Grøtting
i Økomat
Innherred.
Førerløs: Denne båten fra Maritime Robotics var med i testene av automatisk styring på Trondheimsfjorden. (UAV Unmanned Surface Vehicle).
Ubemannede
skip kommer
Foto: MARITIME ROBOTICS
Innen fem år vil de første ubemannede båter være
i sving på sjøen. Det spår forsker Morten Breivik
ved NTNU.
PROFIL
Kunnskapsjakten
Utflagging på 70-tallet sendte
mange norske sjømenn på land.
Neste skritt er å gjøre enda flere
til landkrabber, ifølge Morten
Breivik.
Morten
Breivik
(32)
Født i Vadsø.
Sivilingeniør
ved NTNU
2003
● Doktorgrad
NTNU 2010,
Institutt for
teknisk kybernetikk.
● Jobber ved
CeSOS, Senter
for fremragende
forskning.
●
●
– Hvorfor skal vi ha ube? mannede
båter?
– Enkelte operasjoner er for
farlige eller kjedelige for mennesker. På en ubemannet båt
trenger man ikke ta hensyn til
mannskapssikkerhet. Den trenger heller ikke ligge værfast eller
anløpe havn ofte.
– Hva kan en ubemannet
? båt
gjøre?
– Den kan forenkle og bidra til
store besparelser ved operasjoner som i dag blir gjort med bemannede fartøy. Samtidig åpner
det for en rekke nye anvendelser.
Bare fantasien setter grenser. I
første omgang tror jeg teknologien vil slå gjennom innenfor
kartlegging, overvåkning og
redningsoperasjoner. Ubemannede båter kan for eksempel
knyttes opp til et moderfartøy og
hjelpe til med å kartlegge store
havområder på kort tid.
tur med Hurtigruten
? og– Enkapteinens
middag blir
ikke det samme uten kaptein?
– Nei, og det blir neppe aktuelt med det første. Helautomatisk styring av passasjerskip ligger nok et godt stykke frem i tid.
Det samme gjelder supplybåter
som opererer tett inntil oljeplattformer. Bruksområder der
det skjer mye uforutsett, vil nok
ha menneskelig styring lenge
ennå. Men jeg tror ikke ubemannede frakteskip er utopisk. Kanskje i form av et bemannet moderskip og en gruppe av ubemannede fraktkjemper som følger moderskipet, nesten som et
tog. Jeg tror det vil bli en gradvis
introduksjon av ubemannede
skip. Sjøfarten er en konservativ
næring. Det er viktig å vise at
teknologien fungerer godt og
sikkert først. Antikollisjonssystemene må fungere.
– Hva går din forskning ut
? på?
– Mitt felt er reguleringsteknikk, på fagspråket kalt kybernetikk. Jeg lager bevegelsesstyringen, som er «hjernen» i sys-
temet. Det er min oppgave å designe systemet matematisk,
simulere i datamaskin og å lage
programvaren. «Hjernen» mottar data fra sensorer om posisjon, hastighet, strøm, værdata
osv. og styrer ror, propeller og
maskin ut fra disse dataene. På
denne måten kan ubemannede
fartøy gå i formasjon tilknyttet
et moderfartøy og unngå å kollidere. Vi har gjennomført vellykkede forsøk i Trondheimsfjorden sammen med trondheimsfirmaet Maritime Robotics.
NTNUs forskningsbåt «Gunnerus» har fungert som moderskip
for to førerløse fritidsbåter. For
sikkerhets skyld hadde vi mennesker om bord, men disse forholdt seg passive.
– Kan Norge hevde seg i
? ubemannet
skipsfart?
– Norge har en sterk maritim
tradisjon med gode fagmiljøer.
NTNU har også et bra miljø innen kybernetikk. Lite trafikkerte
norske havområder er godt egnet for å prøve ut ny teknologi.
For olje- og gassvirksomheten
kan ubemannede fartøyer bli
svært nyttige i nordområdene,
til leting etter ressurser og overvåkning – for eksempel av isfjell.
Vi kan i mange sammenhenger
tenke oss et samvirke mellom
ubemannede fly, båter og undervannsfartøyer.
SVEIN INGE MELAND 951 98 688
[email protected]
TA KONTAKT
Tips oss
Tipa oss om
forskning som
leserne bør få
vite om:
Levanger: Selv om
Mattilsynets advarsler var
ubegrunnede, mener Grøtting
at det var riktig at Mattilsynet
gikk bredt ut og advarte
trønderske forbrukere mot å
spise agurken han hadde levert
sine kunder.
Gründeren har tapt et sekssifret
beløp, men tapet av anseelse og
rykte føles verre.
– Med sommeren for døren
kom dette på det verst tenkelige
tidspunktet. Hvor mange abonnenter vi virkelig har mistet er
vanskelig å si, da folk pleier å ta
en pause om sommeren. Men på
kort tid sa over 30 opp avtalen
med oss. Nå har det roet seg,
men jeg er usikker på de langsiktige konsekvensene, sier Vidar
Grøtting.
Med knappe 400 abonnementskunder tilbake vil Økomat
Innherred gå med underskudd.
Grøtting frykter at tapet kan
komme opp i 300 000 kroner.
Tiden etter e. coli-utbruddet i
Tyskland og den påfølgende
mistanken om at han kanskje
hadde importert bakterieinfiserte agurker, har vært den tøffeste perioden nordtrønderen
har opplevd i løpet av de 12 årene
han har drevet med økologiske
matvarer.
Økokjøttavtale
Mens spanske bønder krever
millionerstatninger fra den
HILDE KRISTINE tyske staten krummer Grøtting
MISJE
og samboer Astrid Kvam nakken
924 00 593
og står på videre. Like før sykhilde.misje@
domsutbruddet i Tyskland innadresseavisen.no
gikk
Økomat Innherred samarSVEIN INGE
beid med Naturkjøtt og ØkoloMELAND
951 98 688
gisk Midt-Norge for å fremme
svein.inge.meland
lokal, økologisk mat. [email protected]
mentsordningen omfatter nå
også storfekjøtt, spekemat, kylling og egg fra samarbeidende
økologiske bønder i Nord- og
Sør-Trøndelag. I tillegg omfatter
abonnementsordningen 300400 vareslag fra bedriftens nettbutikk.
– Etter 12 år med ervervet
kunnskap er jobben mer interessant enn noen gang, sier Grøtting entusiastisk.
– Det væks itj
økologisk brokkoli
gjennom
skårråsnø'n.
VIDAR GRØTTING,
daglig leder av Økomat Innherred