Medlemsblad_files/Vaart Vern mars 2012.pdf
VÅRT Krigsskoleutdannede offiserers landsforening VERN Nyhetsblad – Mars 2012 – 100 ÅRGANG FFI bringer Norges forsvar inn i fremtiden – Weighs a little, gives a lot Ubemannede flysystemer – Manna fra himmelen ? UDs forslag til ny utenrikstjenestelov -KOLs høringsuttalelse “De brenner for 2.Bn” – Foto: Linda-Helen Pedersen www.kol.no Leder om KOL Vårt Vern Utgitt av KOL Foto: Morten Borgestad Illustrasjon Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Postadresse: Pb 2765, Solli 0204 Oslo Besøksadr.: Løkkevien 7 0253 Oslo Leder Forsvaret har de siste årene gjennomgått store forandringer. Vi har omstrukturert Forsvaret fra et mobiliseringsforsvar til et topp moderne innsatsforsvar. Dette krever etter KOLs syn radikale endringer også innen personellsektoren. I den senere tid har det blitt diskutert om vi trenger en ny befalsordning eller ikke. Her er nok beveggrunnene fra de ulike aktørene ytterst forskjellig. Imidlertid må man fra Forsvarets side ta denne utfordringen alvorlig fordi manglende helhetssyn lett vil kunne resultere i problemer med å nå målene i det nye Forsvaret. Hvorvidt det er nødvendig med en ny befalsordning, eller om det vil være mulig å ta nødvendige grep innenfor gjeldende ordning spiller for så vidt liten rolle. For KOL er det viktig at vi ser tingene i sammenheng. Det er etter mitt syn soleklart at det nye Forsvaret først vil kunne fungere optimalt når vi har foretatt nødvendige endringer i utdanningsordningen, disponeringsordningen, og lønns- tariff og arbeidstidsordninger. Det er derfor med glede jeg imøteser det pågående arbeidet med kompetanseutredningen og nye arbeidstidsbestemmelser for Forsvarts ansatte. Imidlertid savner jeg hva man har tenkt å gjøre med befalsordningen og lønnssystemet i Forsvaret. KOL er av den klare oppfatning av at flere av omstillings- og utviklingsprosessene som Forsvaret gjennomfører, i større eller mindre grad utfordrer gjeldende befalsordning (BO). Eksempelvis mener KOL at utvikling av en fremtidig spesialistbefalsordning er helt nødvendig for Forsvaret, og at dette vil kreve justeringer av befalsstrukturen. Dette igjen vil, etter vårt syn, kreve enkelte endringer i BO. Dette må ikke forveksles med en oppfatning av at vi mener hele BO skal være gjennstand for total revisjon. Tvert i mot mener KOL det er mye bra i dagens BO som vi må ta vare på. I tillegg mener KOL det er helt avgjørende at alle de arbeidsgrupper og prosjekter etc, som Forsvaret har iverksatt, IKKE må innsnevre sine anbefalinger gjennom å la seg begrense av rammene i dagens BO. Dersom man mener at beste løsning ikke lar seg gjennomføre innenfor dagens BO, så kan man ikke unnlate å presentere den! Vennlig hilsen Knut Bremerthun Tlf: 2309 5688 Fax: 2309 5672 E-post: [email protected] Hjemmeside:www.kol.no Ansatte og tillitsvalgte i KOL Leder: Nesteleder: Nestleder: Oblt Knut Bremerthun Tlf: 934 39 003 Oblt Per Lausund Tlf: 920 40 110 OK Kim A. Sabel Tlf: 477 53 921 Generalsekretær: Oberst Tor Erik Drangsholt Tlf: 900 93 200 Forhandlingssjef: Seniorrådgiver Svein Håkon Forvik Tlf: 922 56 073 Rekrutteringsans..: Lt. Tevje Ravn Eggan Tlf: 401 05 809 HTV Hæren: HTV Sjøforsvaret: HTV Luftforsvaret: HTV FLO: HTV HV: Maj. Morten Ragnvald Johansen Tlf: 400 29 724 OK Christian Oseberg Tlf: 930 19 919 Maj. Tore Bjørnetrø Tlf: 909 40 738 Sjefsing. Gunnar Mortensen Tlf: 992 08 110 Maj. Fred Arne Hessen Tlf: 990 97 600 Krigsskolenes kadettforum (KSKF): Leder: Fenrik Ingrid Ajer Olsen Tlf: 928 39 707 Hvordan har du forsikret familien din? Advokatfirmaet Kulblik og Sagen Eriksen Advokat: Trond Vegard Sagen Eriksen Tlf: 977 15 276 Advokat: Roy Kulblik Tlf: 908 28 257 ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Bremerthun Det finnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som KOL-medlem kan du få en familieulykkesforsikring for bare 78 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/kol. Boligvirksomhet Nye bestemmelser for boligvirksomheten i Forsvaret - hvor er det personellpolititiske aspektet? I utredningen av juni 2009, som er bakgrunnen for de nye boligbestemmelsene, fremkommer at det personellpolitiske aspektet ved bolig- og kvartertilbudet ikke er berørt og KOL kan ikke se noen bevisst tilnærming til en overordnet personellpolitikk herunder boligpolitikk i de forslag til endringer som foreligger. Vi registrerer samtidig at FD styrer en vesentlig del av midlene i boligvirksomheten som blant annet kommer fra ”kapitalelementet”. Hvor mye skjeler FD til Forsvarets personellpolitikk her og er denne politikken ”up to date”? KOL frykter at flere av de foreslåtte endringene av bestemmelsene for boligvirksomheten, i for liten grad er tuftet på et overordnet og gjennomarbeidet personellpolisk aspekt. Partene i Forsvaret har et stort arbeid foran seg med en oppdatering av de ulike personellpolitikkene, dette gjelder ikke bare boligpolitikken. Vi erfarer på flere områder at det tilsynelatende ikke er sammenheng mellom de ulike personellpolitikkene og at disse enkelte ganger står i direkte motsetning til hverandre. Det er på høy tid å stille noen spørsmål om prioriteringer innen boligpolitikken ift etablerte sannheter. Med stadig tilbakemeldinger om nedslitte boliger og kvarter, savner vi en prioriterting innen boligvirksomheten hvor alle parter i Forsvaret men også FD må på banen. KOL mener derfor at tiden er moden for en total partssammensatt gjennomgang og revisjon av den overordnede personellpolitikken, og deretter delpolitikkene som boligpolitikken. Dette med et formål om å etablere personellpolitikker som er satt i sammenheng. Deretter forutsetter vi at så vel Forsvaret som arbeidstakerorganisasjonene vil utarbeide sin egen strategi for å nå de personellpolitiske målene, gjerne i felleskap. Undersøkelsen fra juni 2009 har et tosidig perspektiv som på den ene siden skal syneliggjøre den enkelte arbeidstakergruppes egendefinerte boligbehov, på den annen side tilgjengeligheten av boliger/ kvarter, standard og mengde ift utvikling av personellkategoriene mv. Følgende er hentet fra dagens boligdirektiv, «Utgangspunktet er at enhver arbeidstaker i Forsvaret har et selvstendig ansvar – i likhet med andre borgere i samfunnet – for å skaffe seg et sted å bo. Forsvarets disponeringssystem med tilhørende krav til mobilitet medfører at Forsvaret som arbeidsgiver må legge til rette for et botilbud som skal dekke et midlertidig behov ved beordring til nytt boområde KOL ser at det flere steder vises til denne boligpolitikken men vi klarer ikke helt å finne tak i hva som faktisk er gjeldende boligpolitikk. Vi er også kjent med det som er nedfelt i FPH del A, relatert til bolig som i all hovedsak er følgende: • Redusere de familiemessige ulempene til et minimum i forbindelse med skifte av tjeneste og bosted • Søke å møte familiens behov for barnehage-, utdannings- og boligtilbud • Legge forholdene til rette slik at pendlere kan ha mest mulig samvær med sin familie KOL antar at ovennevnte grovt sett representer dagens boligpolitikk i Forsvaret. Denne gir i seg selv en rekke spørsmål som krever prinsipielle avklaringer. Den reflekter momenter som i dag nærmest er etablerte sannheter uten at vi er sikre på at dette er vel gjennomarbeidet, dagsaktuelt og til den ansattes og Forsvarets beste. KOL ser flere uavklarte forhold som for eksempel; - Gjør Forsvaret den enkelte en «bjørnetjeneste» med de rettigheter man har i boligsammenheng, herunder kompensasjoner etc., som indirekte kan føre til at personellet ikke investerer i egen bolig der dette ellers ville vært naturlig? - Har vi et behov for egne boliger og kvarter der boligmarkedet fungerer? - Hvilken reel husleie bør den enkelte betale? Fremtidig boligpolitikk KOL vil arbeide for en bevisstgjøring av følgende områder; • Forsvaret og arbeidstakerorganisasjonene bør ha total gjennomgang av overordnet personellpolitikk, herunder del politikkene som bolig-, familie- lønn- mv hvor man i langt større grad en tidligere må se dette i sammenheng. • Den direkte og indirekte økonomiske støtten ift bolig/kvarter/pendling må ses opp imot muligheter for å dreie fokuset og midlene mot egenetablering av bolig der dette er mulig og der den enkelte selv ønsker å bo. • Vi vil ha et langt større fokus på å påvirke sentrale og lokale særavtaler og bestemmelser slik at disse i større grad en i dag understøtter den politikk vi er/blir enige om. KOL er rede til å starte et overmodent arbeid med utarbeidelsen av en helhetlig personellpolitikk herunder familie- og boligpolitikken og vi er åpne for bidrag fra våre lesere. bakgrunn Vi har i dag ca 2000 boliger og ca 6000 kvarter i Forsvaret. Markedsleien som består av forvaltning, løpende drift, vedlikehold og utvikling utgjør leieprisen og i tillegg følger et såkalt kapitalelement . Kapitalelementet utgjør gjerne ca halvparten av total leie for det enkelte leieobjekt og skal dekke det årlige fornyelsesbehovet av EBA. Kapitalelementet disponeres til slutt av FD uten at dette nødvendigvis har noen sammenheng med hvor inntekten har sitt opphav. Så langt KOL erfarer anses vedlikeholdet som underfinansiert av både Forsvaret og FB. For ny EBA som bygges blir imidlertid leien beregnet etter LCC (livssykluskostnader) iht. NS 3454 og betraktes som kostnadsdekkende. Forsvarets personelltjenester (FPT) har i februar bedt avdelinger og organisasjoner om å gi kommentarer til endrede bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet. FPT opplyser at endringene er revidert i tråd med anbefalingene i «Bolig- og kvarterutredningen» av juni 2009. tariffspalten Tariffnytt Kim A. Sabel Perioden rett før og etter nyttår var, som vi tidligere har kommunisert via intern maildistribusjon samt på KOLs hjemmesider, var preget av hektisk aktivitet på tariffområdet. Lokale lønnsforhandlinger, reforhandling av Særavtalen for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, oppstart på utarbeidelse av ny ATM, etablering av et prøveprosjekt for delegering av fullmakt til lønnsfastsetting av stillinger mv. I denne artikkelen vil vi konsentrere oss om to av disse sakene: Bruddet i lønnsforhandlingene høsten 2011: BFO og NOF gikk til brudd mot arbeidsgiver under forhandlingene. KOL støttet ikke bruddet, men var av den klare oppfatning av at problemet burde løses gjennom samarbeid og etablering av en egen avtale med felles målforståelse, før neste lønnsoppgjør. Kjernen i problemet var hvor vidt man under dette oppgjøret skulle ta i bruk virkemiddelet med at også offiserer skulle kunne gis opprykk i grad gjennom lønnsforhandlinger. Dette er relativt normalt for flere sivile stillingskoder, men har altså ingen tradisjon innen det militære gradssystemet. KOL er naturlig vis enig i at dette er et lovlig virkemiddel, med hjemmel i HTA, men mener at partene må sette seg sammen og kartlegge konsekvensene av faktisk å ta i bruk dette virkemiddelet for offiserer. Så lenge Forsvaret er styrt på gradsrammer, PET 15 (17), kommandostrukturer etc, vil det etter vårt syn være uansvarlig forvaltning å iverksette bruken av dette virkemiddelet uten videre konsekvensutredning i forkant. (Hva skjer når en kaptein plutselig blir major gjennom et lønnsoppgjør). For flere år tilbake tok også KOL opp dette poenget med Forsvarsstaben. Vi fikk da ikke medhold i at dette var et gyldig virkemiddel for militære grader. Det er derfor gledelig at man i dag i alle fall er enig i det! Under tvistebehandlingen i statens lønnsutvalg 27 februar, trakk BFO og NOF sine krav. Resultatet man hadde fremforhandlet på høsten kunne derfor offentliggjøres omgående. KOL kan glede samtlige som var så heldige å tilkomme noe under forhandlingene (lang de fleste fikk ikke det…) med at beløpet vil bli etterbetalt med tilbakevirkende kraft til 1 oktober 2012. System for avlønning av ledende Før nyttår fremforhandlet partene en ny særavtale for avlønning av ledende i Forsvaret. I grove trekk går denne ut på at alle med oberst grad og høyere, oberstløytnanter som er DIF sjefer, samt enkelte høyere sivile stillingskoder skal tilkomme egne faste tillegg som kompensasjon for merbelastning, ansvar, myndighet, variable aktiviteter etc. Intensjonen med avtalen var blant annet at personell på dette nivået skal få adekvat betalt for den jobben de gjør, uten å måtte konsentrere seg om hvilken aktivitet eller oppgave som genererer hvilken inntekt. Tillegget er gjort pensjonsgivende og vil skape et betydelig pensjonsløft for de som ikke allerede har nådd taket på 12 G opptjening. Imidlertid har dessverre forvaltningen av, og størrelsen på den avsatte økonomien inn i avtalen medført betydelig støy fra svært mange. Etter KOLs syn har ikke arbeidsgiver avsatt tilstrekkelig økonomi til å oppfylle de initiale målene med at ingen skulle tape på ordningen. Det er meget beklagelig at en god avtale med en god intensjon blir gjenstand for så mye støy og fortvilelse. Dette beklager vi. KOL har påpekt det som særdeles viktig at arbeidsgiver/sjef DIF så raskt som mulig MÅ ta en samtale om nivåfastsetningen med den enkelte ledende. Tilleggene varierer med ulike nivåer fra 40 000-300 000 kr. Samtalen er særlig viktig for alle de ledende som nå er innplassert i avtalen, på et for lavt økonomisk nivå, med den konsekvensen at de reelt sett har blitt ”nedforhandlet” i inntekt. Dette var aldri intensjonen mellom partene. Summen arbeidsgiver kommer frem til i dialog med den enkelte skal gjenspeile forventet økonomisk godtgjøring etter erfaring fra tidligere utbetalinger i den samme stillingen samt anledningen til å ta ut passende vern i form av fritid/avspassering. Partene er enige om å gjennomføre et evalueringsmøte allerede 21. mars. Tema for møtet vil blant annet være å rette opp åpenbare feil for enkeltstillinger og eventuelt en generell endring av kompensasjonen på de ulike nivå. FST godtok at eventuelle endringer ift den enkeltes plassering skal gis med tilbakevirkende kraft. KOL følger saken kontinuerlig, og er i fortløpende kontakt med alle offiserer og sivile som vi er gjort kjent med at har tapt på avtalen som foreningene og arbeidsgiver har inngått. Alle henvendelser og tilbakemeldinger vi har mottatt er bekjentgjort for arbeidsgiver via KOL og det enkelte medlem direkte. Samtlige parter i avtalen på arbeidstagersiden jobber med felles front i denne saken. Arbeidsgiver har gitt uttrykk for at de mener det er rom for å justere forvaltningen av avtalen. Diverse satsreguleringer i Staten «Særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved stasjonering i utlandet». Avtalen er videreført til 31 desember 2013 «Særavtale for reiser utenlands for statens regning». Særavtalen gjelder fra og med 1. januar 2012 til og med 31. desember 2014. Endringene av satsene i natt og kost skjer med virkning fra 1. januar 2012, SPH pkt 9.3.18. Administrativ forpleining er økt fra kr 80,- til kr 90,- pr 24 timer fra 1. januar 2012. Statens satser for reiser/overnatting innland For reiser over 12 timer tilstås en ulegitimert sats på 480 kr. Kostgodtgjørelse ved overnatting på reiser over 12 t tilstås en ulegitimert sats på 640 kr. Kilometergodtgjørelsen har økt til 3,90 kr pr km. Passasjergodtgjørelse er satt til 1,0 kr. Les mer på http://www.sph.dep.no/ tillitsvalgte i kol Nyansatt i KOL” KOL ansatte i februar i år Lt. Tevje Ravn Eggan som rekrutteringsansvarlig. Tevje kommer fra Hæren hvor han har bakgrunn fra Ingeniørbataljonen på Skjold. På Skjold har han jobbet som rekognoseringsoffiser og nestkommanderende for et pansret ingeniørkompani. Han bytter nå ut snøscooter og marsjstøvler med kaffekopp og særavtaler. Eggan studerer ved siden av arbeidet og er ellers opptatt av familien som nylig ble utvidet med et medlem.Tevje kommer til å ha fredag som fast kontordag for å kunne møte våre medlemmer fra midt-Norge. Kontoret ligger i 2.etg i administrasjonsbygget på Luftkrigsskolen. Firmaavtale mellom Maxpuls fitness studio as og Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening Avtalen regulerer følgende: Militær bakgrunn: 2004-2005 Elev ved jegerlinjen på Befalsskolen for Kampvåpenet, Rena 2005-2006 Lagfører i StøKp/2.Bn, Skjold 2006-2009 Kadett ved operativ linje på Hærens krigsskole, Linderud 2009-2011 Ingeniørrekognoseringsgruppesjef ved IngBn, Skjold 2011-2012 Nestkommanderende PingKp B/IngBn, Skjold 2012Rekrutteringsansvarlig KOL, LKSK Sivil bakgrunn: 2000-2004 4 -åring idrettlinje med allmenn påbygning, Stinda vgs i Trondheim 2001-2004 R estaurant-/dørvakt ved Effect AS i Trondheim 1. Medlemsfordeler på kjøp av produkter 2. Medlemsfordeler på kjøp av treningsavtaler 3. Betingelser for bruk av medlemsfordelene Ajour per 1.januar 2012 Avtalen omfatter: Kjøp av produkter gjennom Maxpuls Fitness Studio AS til reduserte priser. Produkter omfatter treningstimer, kurs, timer med privat trener, treningsavtaler, kettlebells og andre treningsartikler som profileres gjennom Maxpuls. Betingelser “ZERO COMFORT ZONE“ - Ny medlemsavtale med Maxpuls For å kunne benytte seg av medlemsfordelene må man være medlem av KOL i perioden man benytter seg av fordelene. Ønsker man å benytte seg av disse fordelene kan sekretariatet i KOL være behjelpelig med dette. Priser på treningsutstyr Kettlebells – Her får man som KOL-medlem 15% rabatt på nettprisene. Her er det også muligheter for å få kuler med navn…stilig! (egne priser og leveringstider). Andre treningsartikler kan kjøpes for 10% av nettprisene. Treningsavtaler: 20% rabatt på gjeldende nettpriser! 12 måneders treningsavtale: Ordiner pris – 3.950,- 6 måneders treningsavtale: Ordinær pris – 2.700,- 3 måneders treningsavtale: Ordinær pris – 1.500,- Medlemspris – 3.160,Medlemspris – 2.160,Medlemspris – 1.200,- Kurs: Maxpuls kan tilby flere spennende kurs til KOL’s medlemmer med 20% rabatt av gjeldende nettpris KOL KOL sine sine medlemmer medlemmer kan kan nånå glede glede segseg over over enen nyny medlemsavtale. medlemsavtale. Maxpuls Maxpuls er er et et unikt unikt treningssenter treningssenter som som tilbyr tilbyr blant blant annet annet kettlebells, kettlebells, slynslynger, ger, sandbags, sandbags, gymropes gymropes ogog slegger. slegger. Senteret Senteret holder holder til til i Trondheim i Trondheim men men gjennomfører gjennomfører kurs kurs over over hele hele landet landet ogog harhar enen meget meget god god nettbutikk nettbutikk med med stort stort utvalg. utvalg. “Vårt “Vårt treningssenter treningssenter skiller skiller segseg ut ut ved ved at at vi fokuserer vi fokuserer påpå funksjonell funksjonell trentren- inging hvor hvor hele hele kroppen kroppen jobber jobber som som enen maskin maskin i motsetning i motsetning til til å trene å trene muskel muskel forfor muskel. muskel. Treningen Treningen er er som som et et kinderegg kinderegg med med styrke, styrke, utholdenhet utholdenhet ogog streching streching i de i de samme samme øvelsene, øvelsene, noe noe som som utvikler utvikler knallknallhard hard kjernemusklatur, kjernemusklatur, ” sier ” sier Allan Allan Fallrø Fallrø som som er er hovedinstruktør hovedinstruktør påpå Maxpuls. Maxpuls. Allan Allan harhar tidligere tidligere holdt holdt kurs kurs ogog treningssamlinger treningssamlinger forfor flere flere avdelinger avdelinger i Forsvaret i Forsvaret ogog skal skal i nærmeste i nærmeste fremtid fremtid ned ned til til Rygge Rygge forfor å piske å piske dede ansatt ansatt i form. i form. KOL KOL tilbyr tilbyr nånå meget meget gunstige gunstige priser priser påpå avtaler avtaler ogog treningsprodukter treningsprodukter hos hos Maxpuls. Maxpuls. GåGå inninn påpå kol.no kol.no <http://kol.no> for å se medlemsforfordelene å se medlemsfordelene og sjekk ut maxpuls.no og sjekk ut for maxpuls.no oversikt over <http://maxpuls.no> hva de har å tilby. for oversikt Benytt over sjansen hva de har til ååkomme tilby. deg i form... Benytt Husk sjansen at årlig til åbefalstest komme deg er rett i form...husk rundt hjørnet. at årlig befalstest er rett rundt hjørnet. Følgende kurs tilbys av Maxpuls og inngår som en del av denne firmaavtalen: Kettlebells Fitness Instruktørkurs (ta kontakt for tidspunkter) Level 1 - 14 t Ordinær pris Kr 2.500,- Medlemspris – 2.000,Level 2 - 7 t - Ordinær pris Kr 1.500,- Medlemspris – 1.200,Level 3 - 14 t - Ordinær pris Kr 2.500,- Medlemspris – 2.000,Timer med personlig trener (Kettlebells, GymRopes, Body Weight, Slynger) 5 t Ordinær pris - Kr 1.500,- Medlemspris – 1.200,- Forutsetninger Det er de til enhver tid gjeldende prisene på www.maxpuls.no som styrer omfanget av medlemsfordelene i avtalen. Det vil si at prisene på nettet er styrende for hvilke prisreduksjoner man kan få gjennom denne medlemsavtalen. Avtaleperiode Denne firmaavtalen gjelder for perioden 1.januar 2012 tom 31.desember 2012. Avtalen revurderes ila desember 2012. Weighs a little, gives a lot Portable unit: NORMANS Light. Photo: FFI tactical use of the terrain during platoon movements. Messages can be sent internally, for instance in the event of an emergency, or if a hostile force is discovered. Distances are accurately determined using laser-based distance measuring equipment and sent to each individual member of the platoon. NORMANS demonstrated to Prime Minister Jens Stoltenberg and NATO Secretary General Anders Fogh Rasmussen at Army Summit by Sergeant Sigve Digernes (TMBN). Photo: Forsvaret Ten years of research lies behind the NORMANS digitised soldier system about to be acquired by the Norwegian Armed Forces. Text: Kai Eldøy Nygaard Increased efficiency in combat and improved security for the individual soldier are important keywords in the Norwegian Modular Arctic Network Soldier (NORMANS). Improved performance - The system has been thoroughly tested and fine-tuned over the course of several years, reports FFI research scientist Lars Erik Olsen. - We have attained 30-40 percent improved performance in a platoon that was equipped with the digital part of the soldier system. A slightly larger unit is specially constructed for section leaders, second-in-command officers and specialists. A larger screen and move functions provide situational awareness that is more detailed. The system contributes to freeing up mental capacity, a very welcome attribute in pressured situations. The percentage figures were established through time measurements and professional military assessments. The reference group was equipped with GPS and a traditional map. One platoon member, who played the part of a wounded soldier, was found 20 minutes earlier by the group equipped with the NORMANS system. Other benefits that were observed in the field tests were a more synchronised execution of tasks and a more rapid arrival on the scene. - Twenty minutes can mean the difference between life and death for a wounded person. Soldiers, who can move more rapidly and with greater precision, get more rest and are ready for new combat at an earlier stage, Olsen points out. NORMANS CCI In short, the digitised command control and information system NORMANS CCI consists of two portable units that are both robust and extremely energy-efficient in their use The first Norwegian soldiers might receive the NORMANS equipment already in 2013. Here shown by soldiers Simen Hvassing and Ida Løvland at this years Defence & Security Equipment International (DSEi) exhibition in London. Photo: FFI pressemelding Det Kongelige norske Forsvarsdepartement velger Thales Norway for realiseringen av NORMANS digitalisert soldatsystem Det norske forsvar har nå besluttet å anskaffe NORMANS digitalisert soldatsystem, basert på konseptet som er designet og testet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Forsvarsdepartementet har gitt Forsvarets logistikkorganisasjon i oppdrag å inngå kontrakt med Thales Norway og Teleplan Globe som partner for leveranse av NORMANS digitalisert soldatsystem. FFI-led process Portable unit: NORMANS Advanced. Photo: FFI of power. The smallest unit weighs only 500 grams and is carried by the individual soldier. A small screen shows the location of his fellow company members and reduces the risk of error in the identification of the enemy and friendly forces. Navigation is simple with GPS coordinates that are plotted in. This facilitates an easier FFI has led the ten-year effort to develop the digital soldier solution of the future in close collaboration with operational forces and the Norwegian defense industry. - An earlier modernisation project suffered from a lack of coordination, and that particular system required seven different rechargeable batteries when the full complement of equipment was in use. Our goal was to create a system that soldiers want to use. This we have succeeded in doing with the new NORMANS system. NORMANS is user-friendly, light to carry and offers lots of functions, says Olsen. All soldiers in the Norwegian Armed Forces will receive the new system. Olsen hopes that the first deliveries of NORMANS can be made towards the end of 2013. According to the contractor Thales Norway, the Norwegian invention has aroused considerable international interest and will also be offered to other nations. bokanmeldelse Roy Andersen: ”Fra Grøtavær til Ghormach – Kystjegerkommandoen” Anmeldt av Tor Egil Walter I forlagets omtale beskrives boken «som historien om den største transformasjonen i Forsvaret gjennom tidene, nemlig Kystartilleriets endring fra stasjonære anlegg til dagens Kystjegerkommando. Fra Grøtavær til Ghormach fyller et hull i vår kollektive viten om Forsvaret, og er et viktig bidrag i dagens forsvarsdebatt. Boken er skrevet på oppdrag av Forsvarsmuseet og er et ledd i museets forskning omkring etterkrigstiden». Roy Andersen har etter anmelderens mening gjort et meget godt, grundig og nyttig arbeid- med betydning langt utover det å beskrive kystartilleriets «endeligt» og kystjegerkommandoens etablering som den naturlige arvtakeren. Boken, som ble utgitt like før jul i fjor, skildrer en virkelig dramatisk forandring- ikke mer enn ti år etter at endringsprosessen ble startet. Utviklingen spenner over fra å være mest statisk av det statiske til å opptre som «spearhead» i Afghanistan, med totalt 113 deltakere, tre falne og totalt femten sårede i en av de skarpeste operasjonene Forsvaret har deltatt i etter Den andre verdenskrigen. Forfatteren tar leseren gjennom en dramatisk og lang reise, både historisk og faglig. Foruten forord og innledning, samt et godt henvisnings- og noteapparat, inneholder boken følgende kapitler: Marinere og Commandoes, Amfibiestyrker på dagsorden, Marinejegerkurset på Oscarsborg, Mobile rakettavdelinger, Kystjegerne på Grøtavær, Alternativ kystartilleriplan, Trusselbildet som forsvant, Lette missilbatterier, Kystforsvarsavdelinger, Kystjegerkommandoen, ISTAR, Ilddåpen i Afghanistan, Inn i Ghormach, Krigens pris og Tilbake til kystsonen. For det første har han lyktes med å dokumentere svært mye fra «tidsvitnene», ved intervjuer av sentrale aktører fra tiden etter 1960. En rekke av prosessene og ikke minst konfliktene bak beslutningene blir dermed synliggjort. Han anvender i tillegg gode arkivkilder, også tidligere høyt graderte. På denne måten blir ikke boken bare god og lesbar, men kan også tjene som en nyttig bearbeiding og dermed et meget godt utgangspunkt både for å fastsette forskningsstatus og bidrag og idéer til videre forskning innenfor en rekke emner rundt Forsvarets utvikling i løpet av de siste 10-årene. For det andre settes kystforsvarsproblematikken inn i et lengre historisk perspektiv, både internasjonalt og nasjonalt. Tradisjonelt og prinsipielt kan kystforsvar løses enten med et statisk eller mobilt «antiinvasjon» landbasert «mot sjøen»- konsept, alternativt et «fra sjøen» konsept, hvor «det våte element» kan utnyttes som transportvei for å projisere militær makt, eller kombinasjoner av disse konseptene. Andersen trekker de historiske linjer fra fellesflåtens tid på 1600- tallet, via unionsoppløsningen og krigen frem til dagens situasjon. Han påviser også hvordan det hele tiden har vært en vekselvirkning og konkurranse mellom de grunnleggende forskjellige virkemidlene- og dermed et godt grunnlag for å vurdere hvorfor det ble som det ble. Organiseringen av Det norske forsvaret ble meget spesielt under Den kalde krigen- en stasjonær Hær, støttet av et semistasjonært Sjøforsvar som frivillig valgte bort mange av de oppgavene som tradisjonelle mariner hadde og fortsatt har, samt et Luftforsvar som etter hvert kun var spesialisert i antiluft- (og en begrenset transport- og maritim) rolle. Prosessene rundt «Hvordan kunne det bli slik?» er det tredje poenget jeg vil fremheve med boken. Etter anmelderens mening er dette faktisk også det nyttigste- siden dette kan peke mot fremtiden. Ved å studere bokens beskrivelse av blant annet hvorfor det aldri ble utviklet amfibiske styrker i et land som Norge, hvorfor man valgte ikke å følge våre hovedalliertes råd i strukturutviklingen av Sjøforsvaret, hvorfor Hæren fikk ansvaret for amfibiestrid og hvorfor stasjonære avdelinger ble prioritert in absurdum. Den positive argumentasjon for anvendelse av artilleri mot bevegelige sjømål svært lenge etter at sjømålsmissiler var operative helt inn i det bisarre og utopiske internmobile konseptet kan selv med god vilje knapt forankres i noen form for moderne militærteori. Altså må det være andre grunner til at Norge på mange måter ble et unntak i NATO, struktur og konseptuelt. Ved å skjele til dette kan man i det minste få gode impulser til hva man bør unngå i utviklingen av framtidens forsvarsstrukturer. Forfatteren siterer pensjonert avdelingssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Ragnvald Solstrand fra en oppsummerende rapport han skrev i 2010, hvor han tar et oppgjør med «Kalde gufs fra det lukkede rom», om Kystartilleriinspektoratets, Sjøforsvarsstabens, Forsvarets ledelse eller FFIs manglende evne til å ta inn over seg at Den kalde krigen var slutt (s.85 ref. URL http:// www.ffi.no FFI-rapport 2010/01924 s. 97): «Da dette skjedde, burde vi egentlig ha tatt en grundig «time out», åpnet dører og ører mot verden rundt oss og stilt oss konstruktivt spørrende til alle de gamle tankene og forutsetningene- Men det gjorde vi altså ikke, og det er lett nok å finne forklaringer og unnskyldninger for det. Da kommisjonen kom i gang med sitt arbeid, gjenstod fortsatt mye av arbeidet på FFI med de tre forsvarsgrenanalysene. Og den sammenfattende strukturanalysen for hele Forsvaret var bare så vidt påbegynt på metodesiden. Så vi følte et betydelig tidspress. Men den egentlige årsaken til at vi ikke klarte å gå ut av våre «lukkede rom», var nok at vi ikke fattet dybden og omfanget av det som var i ferd med å skje. Vi hadde rette og slett sittet for lenge i disse rommene, sammen med andre som kanskje var enda mer «innestengt» enn oss. Så ble våre analysescenarioer for den nye tid langt på veg bare nedskalerte versjoner av de velkjente kaldkrigsscenarioene»» Leserne kan kanskje bli skremt av dette aspektet- da det beskriver prosesser som langt på vei indikerer større maktkamp og til og med større fiendskap innenfor Forsvarets struktur enn fokus på eventuelt felles fiender på utsiden. Konsekvensen av dette var sannsynligvis en irrelevant og umoderne organisasjon lenge før Den kalde krigen opphørte. Organisasjonsforholdene var imidlertid ganske uklare, og aktørene utnyttet til fulle de mulighetene (eller kanskje heller «hestehandel» og «revespill») som denne uklarheten gav for å beskytte sine etablerte maktposisjoner, uten så mye som å skule til skattebetalernes beste eller for den saks skyld et mest mulig relevant forsvar. Så kan jo leserne selv bedømme om situasjonen i dag er dramatisk forandret eller ikke! Kystjegerkommandoen representerer kanskje et viktig unntak fra den generelle trenden i Forsvaret. Fleksibilitet har hele tiden vært en etterspurt egenskap, i alle fall etter at Den kalde krigen opphørte. At en avdeling som egentlig skal operere i kystsonen- etter et helt annet konsept, kan gjøre en slik formidabel innsats i Afghanistan kan kanskje også lære oss noe om hvordan fremtidens organisering bør skje. Kan fasiten være så enkel som profesjonalitet og ressurser tilpasset oppdraget? En ting er i alle fall sikkert- den strukturen Forsvaret har i dag- er resultatet av en arv. Hvordan den oppstod, er i alle fall ikke begrunnet i kapabilitets (evne) vurderinger og kontinuerlig langtidsplanlegging. Kanskje er det til og med politisk ønskelig at det skal være slik- at Forsvaret i bunn og grunn skal være mer innenrikspolitisk korrekt enn et relevant sikkerhetspolitisk instrument, dagens lokaliserings- og industripolitiske Vellykket studietur til Åre! 1.-4.mars 2012 gjennomførte KOLs kadettforening, KSKF (Krigsskolenes kadettforum), studietur til Åre. Studieturen ble preget av gode sosiale rammer og et godt faglig innhold. Engasjementet var høyt blant kadettene som diskuterte blant annet karrieremuligheter etter krigsskole og nåværende utdanningskonsept i Forsvaret. Fra KOL-sekretariatet stilte Kim A. Sabel og Tevje Ravn Eggan som snakket med kadettene om hovedtariffavtalen, hovedavtalen med tilpassningsavtale for Forsvaret, spesialistbefalsordningen og det nye prøveprosjektet innenfor 2.3.8 forhandlinger. Nestleder i KSKF, Ingrid A.Olsen, ledet en work-shop hvor fokuset var synlighet og rekruttering. Mellom studieøktene fikk kadettene tid til å yte det fantastiske været og skibakkene i Åre. Etter turen satt samtlige av deltagerne igjen med innsikt i de sakene som KOL jobber med og et solid grunnlag for å kunne være gode KOL-ambassadører ved krigsskolene. debatt med til dels sterkt avvikende kommunale strategi- og ikke minst trusselvurderinger kan tyde på det! Og dersom den politiske viljen er slik, er det kanskje til og med logisk å sørge for at målene forblir uklare nok til å forhindre sporbarhet mellom mål og struktur, delegasjon «In Absurdum» og mange sjefer med uklar ansvarsfordeling som konkurrerer om ressursene? Et relativt «utransformert» og atypisk personellsystem og struktur- passer vel også godt i denne settingen- på tross av utviklingen i verden for øvrig? Roy Andersen: Fra Grøtavær til Ghormach - Kystjegerkommandoen Pris NOK 297 (8. februar 2012 URL http://www.haugenbok.no) ISBN: 9788280712530 (8280712534) Dinamo forlag Trykket 2011- 212 sider innbundet Utenriksdepartementets forslag til revidert utenrikstjenestelov - KOLs høringsutkast Utenriksdepartementets forslag til ny Utenrikstjenestelov kan medføre at blant annet også forsvarsattachéeer må betale full skatt til Norge, dersom lovforslaget blir vedtatt. KOL har gitt følgende uttalelse i saken: Innledning Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) viser til Utenriksdepartementets forslag til revidert utenrikstjenestelov. Krigsskoleutdannede offiserer vil i det etterfølgende gi høringsmerknader til de paragrafene som omhandler Forsvaret og forsvarspersonell. Dette gjelder særlig §§ 3 og 5. Drøfting Utkastets § 3 (personell og representanter ved utenriksstasjon) Utkastets § 3 har følgende ordlyd: Personell og representanter ved utenriksstasjonene er 1. U tsendt utenrikstjenestemann; 2. M ilitær og sivil utsending fra norske forsvarsmyndigheter; 3. A nnen utsending; 4. L okalt ansatt; 5. H onorær representant. Bestemmelsen erstatter dagens § 3, som lyder: § 3. Personell ved utenriksstasjonene er: 1. utenrikstjenestemann, som omfatter fagtjenestemann, spesialutsending og valgt utenrikstjenestemann; 2.andre utsendinger som etter vedkommende departements bestemmelse knyttes til stasjonen; 3.administrativt personell. Betegnelsen utsendt utenrikstjenestemann omfatter i denne lov fagtjenestemann og spesialutsending. Bestemmelsen gir en oversikt over personellgrupper som er ved utenriksstasjon. Den foreslåtte endring medfører at samlebegrepet ”utenrikstjeneste-mann” som definert i 2002-loven bortfaller, og ny defin- isjon av begrepet ”utsendt utenrikstjenestemann” flyttes til § 4. Til nr 3 Militær og sivil utsending fra forsvarsmyndighetene Det foreslås å omtale utsendinger fra Forsvarsdepartementet og Forsvaret som en egen gruppe. Disse er ikke spesifikt omtalt i loven i dag, men tilknyttes utenriksstasjon uten midlertidig ansettelse i Utenriksdepartementet. Utkastets § 5 (militær utsending) Utkastets § 5 har følgende ordlyd: Militær og sivil utsending er ansatt hos norske forsvarsmyndigheter og innehar stilling ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom. I forslaget er det vurdert nærmere hvorvidt militære og sivile utsendinger fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet skal betraktes som spesialutsendinger på lik linje med spesialutsendinger fra andre departement og ansettes midlertidig i UD, eller om de skal beholde sitt arbeidsforhold i FD/Forsvaret ved utestasjonering med tilknytting til en utenriksstasjon. I høringsutkastet fremgår at militære og sivile utsendinger fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet (FD) er en egen gruppe ved utenriksstasjonen, da disse ikke ansettes midlertidig i departementet. Dette er praksis også i dag, men fremgår ikke av lovens ordlyd. I lov før 2002 beholdt samtlige spesialutsendinger normalt sitt opprinnelige ansettelsesforhold, enten de kom fra FD eller annet departement, når de ble beskikket til stilling ved utenriksstasjon. Etter 2002 har kun utsendinger fra FD og Forsvaret opprettholdt sitt ansettelsesforhold. Denne gruppen omtales heretter som mil- itær utsending. Det er en forutsetning for å komme inn under begrepet at vedkommende har stilling og tjenestegjør ved norsk utenriksstasjon, lik spesialutsending og utsendt tjenestemann fra departementet. Gruppen kunne etter Krigsskoleutdannede offiserers landsforenings syn ideelt sett hørt inn under spesialutsendingene, ettersom disse også kommer fra annen statlig etat. Ved forrige lovrevisjon fikk Forsvarsdepartementet gjennomslag for en særordning der de militære utsendingene ble sett på som spesialutsending og utsendt utenrikstjenestemann, men beholdt ansettelsesforholdet til Forsvaret /FD. Til støtte for et syn som ser de militære utsendingene som en del av spesialutsendingene, kan det også anføres at militære utsendinger omtales i Utenriksinstruksen under kapittelet som omhandler spesialutsendinger. FD har argumentert for at de militære utsendingene ikke kan inngå i samme ordning som spesialutsendingene fra andre statlige etater, og på lik linje med disse ha midlertidig ansettelse i UD. For spesialutsendingen er behovet for faglig instruksmyndighet fra fagdepartementet ivaretatt ved avtaler mellom fagdepartementet og UD. FD har imidlertid fremhevet at deres gruppe er i en særskilt stilling på grunn av befalsordningen og det militære system med uniform og militære grader. Det har også argumentert med at gruppen ofte behandles annerledes i forholdet til mottakerstaten, og at Forsvarsministeren har et særskilt behov for å ivareta konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar for disse utsendingene. En militær utsending er imidlertid også underlagt stasjonssjefen, som vil stå ansvarlig for å ivareta en helhetlig utenrikspolitikk. Krigsskoleutdannede offiserers landsforening ser behov for at forholdet til stasjonssjefen må klargjøres ved at de militære utsendingene har sitt arbeidssted på en utenriksstasjon. I forarbeidene til dagens lov presiseres at det er fast praksis at spesialut- sending faglig er underlagt sin fagmyndighet, men at denne samtidig er underlagt stasjonssjefen for et helhetlig faglig utenrikspolitisk perspektiv og for det administrative. Departementet mener i utgangspunktet at en lignende løsning burde kunne gjelde for utsendinger til utenriksstasjon fra Forsvaret/FD. Departementet mener at det må presiseres at også militære utsendinger er underlagt stasjonssjefen, som står ansvarlig for arbeidet ved stasjonen. Tilsvarende presisering ligger for øvrig også i dagens bestemmelse om gruppen andre utsendinger og foreslåtte utkast til videreføring av denne (annen utsending). Disse er heller ikke midlertidig ansatt i UD. Det overordnede konstitusjonelle ansvaret for et fagområde kan ivaretas av fagmyndighetene uavhengig av om utsending har et midlertidig ansettelsesforhold i Utenriksdepartementet eller ikke. Etter Krigsskoleutdannede offiserers landsforenings oppfatning vil spesialutsending og militær utsending motta instruks fra respektive fagmyndighet i faglige spørsmål. Stasjonens sjef skal imidlertid holdes orientert om slike instrukser. Overfor myndighetene i mottakerlandet utgjør stasjonens personell, herunder også militær utsending, en samlet enhet som stasjonssjefen har ansvaret for. Stasjonssjefen har instruksjonsmyndighet hva gjelder forholdet til stedlige myndigheter i alle spørsmål overfor samtlige ved stasjonen, hva enten de er administrativt underlagt UD eller annen statlig institusjon. Lovforslagets innvirkning på Skattelovens § 2-1 (8) Krigsskoleutdannede offiserers landsforening forutsetter at de forslag departementet fremmer i § 3, pkt 2 og § 5 ”Militær utsending – Militær og sivil utsending er ansatt hos norske forsvarsmyndigheter og innehar stilling ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom” ikke får innvirkning på hvorvidt dette personellet kommer inn under de særlige skattereglene i Skattelovens § 2-1 (8). Dersom de foreslåtte endringene fra departementets side mot formodning skulle få slike virkninger er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening av den oppfatning at begrepet i gjeldende lovs § 3, pkt 1 - bør videreføres. Alternativt at nødvendige lovendringer blir gjort i skatteloven dersom de foreslåtte betegnelser blir innført, slik at militær og sivil utsending som er ansatt hos norske forsvarsmyndigheter og innehar stilling ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom kommer inn under de samme skattereglene som utenrikstjenestemenn for øvrig. Konklusjon Krigsskoleutdannede offiserers landsforening har ingen innvendinger mot de foreslåtte endringene i utenrikstjenesteloven så lenge disse ikke gir dårligere status eller dårligere skattevilkår for militær og sivil utsending som er ansatt hos norske forsvarsmyndigheter og innehar stilling ved en utenriksstasjon for et bestemt tidsrom. Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Oslo, den 22 februar 2012. Tor Erik Drangsholt Generalsekretær Månedens bilde Bildets tittel: “De brenner for 2.Bn”. Foto: Linda-Helen Pedersen Situasjon: - Onsdag 22.februar gikk folk fra Øverbygd i fakkeltog for å vise sin støtte til 2.Bn ifm Forsvarssjefens fagmilitære råd hvor bataljonen er foreslått nedlagt. Rundt 400 menn, kvinner og barn deltok i fakkeltoget som fylte hele Øverbygd sentrum. KONGSBERG - a leading supplier of advanced defence systems Forsvarets Personellservice n Penguin anti-ship missile and Naval Strike Missile (NSM) for sea- and land targets Tactical communication-, C4I- and homeland security systems n NASAMS and HAWK XXI air defence systems n Underwater warfare technologies and systems n Integrated command, control and planning systems for surface ships and submarines n Air and ground surveillance, ISTAR and mission planning systems n PROTECTOR Remote Weapon Station n NYHET! Simulation and training systems n Utvidet kreditt ved kjøp av uniformer! Du får nå 10 måneders rentefri kreditt ved kjøp av uniformer hos FUNIF. Vi kan også tilby inntil 24 måneders med gunstig rente for kjøp Forsvakreditt r e t s P ersmer oneinformasjon. over kr 12 000,-. Se vår hjemmeside for vilkår og llse Kunne vi Esso MasterCard bruke et h I f o k u s : rvice (log østbilde ? o øverst i annonse n) Esso med 50 øre pr. liter på Vi minner om vårt gode tilbud på Esso MasterCard – N å 5 0 ø r e i r a b drivstoff! Se vår hjemmeside for mer informasjon og søknad. a tt! FP LÅN • FP Lå n il bolig /fritidsbtil Forsvarets Personellservice har alltid tgode tilbud medlemmer, se vår olisine gunstig re g – 80% a v låmail npå te!tlf [email protected] 21 07 57 00 eller hjemmeside www.fp.no eller WORLD CLASS – through people, technology and dedication kst – ned • taFPkontakt betaling i usikrede nntil 25 å forbruks r – m lån inntil k Kongsberg nedbetale eget Defence & Aerospace AS r. 200.00 s over 10 P.O.Box 1003 0 ,‐ uten noe år. • KONT NO-3601 Kongsberg n form fo OKREDIT r gebyrer Norway T Kr. 50.0 . KaPhone: n + 47 32 28 82 00 - Fax: +47 32 28 86 20 00,‐ Rask nettbank t og enke ) E-mail: [email protected] lt – (for d e som er i SPARING tjeneste o g har Lø www.kongsberg.com Ubemannede flysystemer – manna fra himmelen ? Det har i de siste 10 – 15 årene utviklet seg et markant og til dels akutt behov for å skaffe tilveie bilder og annen sensorinformasjon til støtte for militære operasjoner. Dette har sammenheng med en rekke faktorer, hvor en av de viktigste er deltagelse i asymmetriske operasjoner Det stilles i slike operasjoner strenge krav til avdelinger til å skille ut stridende og ikke stridende parter i miljøer hvor dette er særdeles krevende. Dette har ført til at behovet for overvåkning og etterretning i våre operasjonsområder har økt og samtidig gitt behov for andre typer verktøy for å utføre vårt arbeid. Et viktig verktøy i denne sammenheng er bla. levende bilder, både natt og dag. Dette kan selvfølgelig i noen grad leveres fra bakke- eller sjøbaserte plattformer, men luftbårne farkoster er i de fleste henseende overlegne når det gjelder høyde, hastighet og rekkevidde (H2R). Topografi og avstander i operasjonsområdet vil også svært ofte favorisere sensorer fra luften. Utviklingen av ubemannede flysystemer har økt i takt med informasjonsbehovet, og har i dag en enorm utbredelse på verdensbasis. Sensorinformasjon fra ubemannede fly blir i hovedsak benyttet til to formål. Enten som innsamling for å bygge situasjonsforståelse over tid, eller som direkte taktisk støtte til pågående operasjoner. Ved direkte støtte i denne sammenheng menes det at sensorinformasjon sendes direkte til og termineres hos avdelingen som utfører oppdraget på bakken eller sjøen. Bildeoverføring i sann tid er i denne sammenheng avgjørende for rett effekt og sikkerhet for operasjonene. nasjonalt kurs for å sertifisere operatører på den minste klassen ubemannede systemer. Hva er UAV og UAS ? UAV står for ”Unmanned Aerial Vehicle” eller ubemannet flygende farkost. Dette er altså en betegnelse på selve farkosten som flyr i luften, som kan være alt fra mer tradisjonelle fly til forskjellige helikopterkonstruksjoner eller luftskip. Begrepet UAS er en forkortelse for ”Unmanned Aerial System” eller ubemannede flygende system. UAS er altså ikke bare luftfartøyet, men også de tilhørende komponentene som skal til rundt luftfartøyet for at det skal kunne fungere. Her kan nevnes bakkekontrollstasjonen (BKS) som for alle praktiske formål er cockpiten til flymaskinen, og link systemet, som er kommunikasjonssystemet mellom BKS og flymaskinen. Det er i motsetning til det mange tror en hel rekke mennesker med for å operere de ubemannede flyene. Dette er for mange et paradoks, da man gjerne ser på dette som roboter som opererer på egenhånd uten styring fra den menneskelige dimensjon. Med bakgrunn i dette faktum har flere land døpt om sine UAV til RPV/A som står for Remotely Piloted Vehicle / Aircraft. Dette er for å spre forståelse for at det faktisk er mennesker som sitter med kontrollene. Fortrinn ved ubemannede flysystemer Raven UAV nylig anskaffet i Norge. Opereres av Hæren i Afghanistan. Et ubemannet luftfartøy er ikke begrenset av menneskets fysiologiske begrensninger eller karakteristikker. Det er derfor mulig å utvikle systemer med svært lang utholdenhet og mulighet for ekstrem manøvrering. Ubemannede systemer kan uten å risikere menneskeliv operere i ekstreme miljøer som forurensede områder eller områder med høy risiko for å bli skutt ned. surs, men kan brukes til støtte for avdelinger på et langt lavere taktisk nivå. Likeledes er det fullt mulig å benytte en mini UAV som en strategisk ressurs hvis dette er det mest formålstjenelige. Følgende klasseinndeling er den mest benyttede for å beskrive de forskjellige klassene. UAV´en trenger ikke å ta hensyn til menneskekroppens omfang og fysiologiske behov når det gjelder design. Dette gir stor frihet i forhold til størrelsen på systemet. UAS har tradisjonelt blitt inndelt i klasser etter størrelse, utholdenhet og til hvilket kommandonivå de er ment å støtte. Navnene på klassene har vært gjenstand for forandringer i takt med utviklingen, og det er i stor grad flytende overganger mellom de forskjellige klassene. Det er for eksempel ikke gitt at en stor UAV blir benyttet som en strategisk res- Mini UAV-systemer kan populistisk kalles en flygende kikkert. Systemene er ment brukt på lavt taktisk nivå. Integreringen mot høyere kommando nivå eller distribusjon til andre avdelinger er lite aktuelt. Det er en forholdsvis lav brukerterskel for operatører på slike systemer og en svært liten infrastruktur for å drifte materiellet. Per definisjon er dette alle systemer hvor luftfartøyet har lavere vekt enn 150 kg. Disse systemene har i den senere tid blitt betegnet som klasse 1-systemer. TUAS – Tactical Unmanned Aerial System Man trenger ikke en UAV, men en sensor I vurderinger av UAS som leverandør av eleverte sensorkapasiteter er det viktig å holde fokus på sensorbehovet, og ikke farkosttype eller størrelse. I diskusjonen om systemvalg må man, veldig forenklet, stille følgende relevante spørsmål for å definere behovet. • Hva vil du observere? •• Hvor godt, og med hvilken oppløsning vil du observere? • E r det behov for flere typer sensorer? • Under hvilke forhold (Day/night, all weather) vil du observere? • Hvor langt borte vil du ha mulighet til å operere? • Hvor lenge ønsker du å operere? Disse spørsmålene vil si noe om hvilke sensortype og hvilken sensorkvalitet man har behov for. Dette vil videre gi svar på hvilke løftekapasitet farkosten må ha for å bære den ønskede nyttelast, som til slutt gir svar på størrelsen på selve systemet. Dette er altså en helt ordinær prosess i forhold til å definere krav. Av ukjente årsaker stilles svært ofte ikke disse kontrollspørsmålene ved vurderinger eleverte sensorprodukter. Rasjonale for å velge ubemannede flysystemer, de tre D´er Ved erkjennelsen av at et ubemannet flysystem kun er en bærer av eleverte sensorer reiser det spørsmålet om rasjonale for å Taktisk UAV er større farkoster med lengre rekkevidde og utholdenhet. Systemene støtter høyere kommandonivå og integreres i kommandokjeden for en utvidet distribusjon av innsamlet materiale. Det stilles høyere krav til operatører og det er behov for en relativt stor organisasjon for å drifte systemet. TUAS avdelinger er i størrelse minimum like store som en regulær norsk flyskvadron. Disse systemene har i den senere tid blitt betegnet som klasse 2-systemer, 150 – 600 kg. Luftforsvarets rolle i ubemannet luftfart Sjefen for Luftforsvaret (GIL) er gjennom ”Lov om luftfart” tillagt militær luftfartsmyndighet. Dette betyr at GIL, i tillegg til ansvaret for den tradisjonelle militære luftfart, også er ansvarlig for militær ubemannet luftfart. Han utgir og forvalter regelverket for sitt myndighetsområde gjennom Bestemmelser for Militær Luftfart (BML), samt er ansvarlig for å utdanne og sertifisere alt personell som opererer militære fly. Luftforsvarets Utdanningsinspektorat har etablert et militært MUAS – Mini Unmanned Aerial System rkompetanse og fordrer høy kompetanse i kommandokjeden for å bli utnyttet til sitt potensial. Organisasjonen bak slike systemer er stor. NATOs nyeste prosjekt på området, hvor Norge nylig har signalisert sin deltagelse, er opprettelsen av en skvadron med Global Hawk. (pt verdens største UAV). Prosjektet stipulerer en organisasjon på 800 personer for å operere dette systemet. Disse systemene har i den senere tid blitt betegnet som klasse 3-systemer, Over 600 kg. MALE - Medium Altitude Long Endurance / HALE - High Altitude Long Endurance Eksempel på Bakkekontroll stasjon (BKS), cockpiten til ubemannede fly. De største UAV´ene finner man i klassen kalt MALE/ HALE, hvor HALE har de største. Dette er systemer som krever høy bruke- Global Hawk. Verdens foreløpig største UAV. Norge vil bidra til NATO avdeling som skal operere denne typen UAV ut fra Sigonella, Italia. MELD DEG INN I KOL forbli en faktor for trening, øving og operasjoner i alt sivilt luftrom. Eksempel på en typisk sensor på UAV. Dagslys + IR kamera. velge ubemannede systemer til fordel for bemannet. Dette er svært viktig også i perspektiv av at det ikke lenger synes å være et innsparingspotensial på slike systemer verken i driftskostnader eller bemanningsbehov. De fleste typiske UAS sensorer har allerede i lang tid eksistert på flere av våre fly. Argumentasjonen og rasjonale for å anskaffe UAV som bærer av sensoren er derfor ikke nødvendigvis åpenbare. Tradisjonelt er et slikt rasjonale blitt knyttet opp til det man kaller de tre D´er. • Dull - kjedelig • Dirty - forurenset • Dangerous - høy risiko Disse tre faktorene er på mange måter de originale historiske argumentene for å utvikle ubemannede flysystemer. Evnen til lange og ensformige overvåkingsoppdrag, flyging inn i forurensede områder samt flyging i områder med store mengder luftvern og fiendtlige fly, var og er på mange måter en UAV´s definitive fortrinn. Det er farkoster under utvikling som vil kunne holde seg i luften i mange dager, og etter hvert måneder og år. Disse systemene vil utvikle seg i retning av å bli langt mer autonome, og også ha evner til å samvirke med bemannede plattformer. Dette vil sannsynligvis på sikt kunne redusere flytimeprisen, og de totale kostnadene med slike systemer. Teknologisk utvikling vil på sikt føre til nye og større fortrinn ved UAS. UAS utfordringer Selve anskaffelseskostnadene av UAS er sannsynligvis, sammenlignet med bemannede flysystemer, i UAS sin favør. Det som derimot erfaringsmessig har vist seg, er at driftskostnader og bemanning av slike systemer er en vesentlig faktor. Man kan på mange måter si at man betaler for å oppnå de tre D´er med en relativt tung bakkeorganisasjon. En UAS organisasjon vil, i tillegg til de personellkategorier som trengs for å operere et bemannet fly, ha behov for en rekke ”nye” kategorier. Av disse kan nevnes personell til å drifte link systemer for styresignaler og sensoroverføring samt analytikere for å analysere produktene fra sensorene. Grovt sett kan man si at jo større en UAV blir, dess flere sensorer vil de ha om bord som fører til større personellbehov på systemet. Det er også slik at en UAV med lengre hengetid i luften vil ha behov for flere skift med bla operatører og analytikere. Dette betyr at man betaler en pris i forhold til personell for evnen til å holde en langvarig overvåkning. En annen ulempe med UAS er at det ikke er mulighet til å operere fritt i sivilt luftrom slik som bemannede fly. Dette har bakgrunn i en lang rekke faktorer, hvor den mest begrensende er at det ikke eksisterer systemer for å ivareta evnen til det man i luftfarten kaller”see and avoid”. ”See and avoid” er en grunnleggende regel for alle piloter om å kunne observere og unnvike annen lufttrafikk ved hjelp av synet og etablerte vikepliktsregler i luften. Dette er en grunnleggende regel i all lufttrafikk, og vil inntil det eksisterer teknologiske løsninger for UAS, gjerne kalt ”sense and avoid” eller ” detect and avoid”, begrense UAS operasjoner til segregert luftrom. Segregert luftrom er luftrom sperret av for all annen lufttrafikk. For reelle operasjoner hvor luftrommet er militært styrt, vil dette ikke være en begrensende faktor, men det vil inntil videre Den tredje, og sannsynligvis den største utfordringen man støter på, er begrensninger i det elektromagnetiske spektrum. For å operere UAS er man totalt avhengig av tilgang til frekvenser for overføring av data til og fra UAV´en. Dette gjelder fra de minste til de største systemene. Systemer med kortere rekkevidde baserer seg på linker som går direkte fra bakkekontrollstasjonen til flyet mens store systemer med lang rekkevidde baserer seg på linker som går over satellitt. Uansett løsning er det behov for sanntids dataoverføring for styresignaler til flyet og overføring av sensorprodukter fra UAV´en. Frekvensforvaltningen i Norge ivaretas gjennom Post og teletilsynet, og er en konsesjonsbelagt vare med stor knapphet. Fysiske begrensninger hindrer en utvidelse av denne varebeholdningen, og kampen om å sikre seg konsesjoner er stor. Forventninger til ubemannede flysystemer Evnen til å utføre de tre D´er sammen med leverandørenes løfter om lave innkjøpspriser, lavere driftsutgifter og ikke minst redusert bemanningsbehov har internasjonalt sett vært med på å skru forventninger i været for slike systemer. Etter noen tiår med erfaring med UAS-operasjoner, spesielt i USA, er dog realiteten at disse systemene både er kostbare i innkjøp og ikke minst personellintensive i drift. Uttalelser fra USAF indikerer et bemanningsbehov på 120 mann pr operasjon med et HALE system. Det skal dog bemerkes at disse systemene utvilsomt gjør en uvurderlig jobb i de krigsscenarioene de deltar i. Sensorproduktene medfører utvilsomt at både liv og materiell spareres, samt at effekt og tempo i pågående operasjoner øker. Det er også viktig å forstå at det i tillegg til ubemannede systemer benyttes en lang rekke bemannede systemer i ISR rollen (Intelligence, Surveillance and Recconaissance) på verdensbasis. Det er et umettelig behov for elevert sensorstøtte fra øverste strategiske til laveste taktiske nivå, og dette ser ut til å øke i ekspressfart. Internasjonalt har dette ført til at stadig flere land benytter bemannede plattformer originalt konstruert for andre formål enn ISR til denne rollen. Det dreier seg om alt fra engelske Nimrod, P-3 Orion til kampfly, transportfly og helikopter. Etterspørselen overgår tilbudet. Major - Anders Lie Klipp ut hele siden - fyll ut - postlegg. (evt. fax 23 09 56 72 - scann og send e-post til [email protected]) KOL har mye å tilby Først og fremst - alltid rask og pålitelig medlemsassistanse – prøv oss! - en organisasjon som tør å tenke nytt NAVN: ADRESSE: POSTNR./STED: FØDSELSDATO/ÅR: - kort avstand mellom medlemmet og sekretariatet PRIVAT E-POST: - konsekvent fokus på yrkesoffiseren og de med langtidsutdanning Arb.sted/avdeling: Men også UTDANNELSE: KS VOU MASTER ANNET YRKES. SIVIL ANNET: NOF ANNET: - forsikringsavtale med Gjensidige - gjelder også i utlandet PERS.KATEGORI: - bankavtale med DNB NÅVÆRENDE MEDL. AV: - juridisk bistand hos Kulblik og Sagen Eriksen DA BFO UTMELDING GJØRES AV: Svarsending 0368 0090 OSLO KOL MEG MELDING TIL KOL: KOL SKOLE: AVD.BEF. - flere gunstige medlemsavtaler – www.kol.no Ta kontakt med sekretariatet for informasjon og kontakt opp mot våre samarbeidspartnere. TLF: DATO/UNDERSKRIFT: Krigsskoleutdannende offiserers landsforening nytenkende — analytisk — beslutningsdyktig Henrik Ibsens gate 28 0255 Oslo tlf: 23 09 56 88 fax: 23 09 56 72 epost militær: kol kontakt epost sivil: [email protected] www.kol.no www.kol.no
© Copyright 2024