Klokkeklang 2011-2 - Øyer og Tretten kirkelige råd
Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 2 Mars/april 2011 64. årgang KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Lederens spalte Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo Tlf. 976 62 560, Knut Mellemberg Tlf. 958 62 255 Kasserer: Jørn Haug Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto 2002 63 15086 Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Telefon: 61 27 84 67 Øyer kirkekontor: Adresse:Øyer kirkekontor, Tingbergv. 15, 2636 Øyer. Telefon: 61 26 82 20 Telefax: 61 26 82 25 E-post:[email protected] Kontortid: Mandag – fredag kl. 09.00 – 12.00. Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: 61 26 82 21 Mobil: 95 02 38 48 E-post:[email protected] Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: 61 26 82 24 Mobil: 97 60 10 55 E-post:[email protected] Kantor Kari Irene Lien: Kontor: 61 26 82 22 Mobil: 92 82 05 34 E-post:[email protected] Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: 97 53 31 45 E-post:[email protected] Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: www.kirken.oyer.no Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste ordinære nummer kommer ca. 10. mai 2011. Frist for innlevering av stoff er 27. april 2011. Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: [email protected] eller på en diskett. Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. Nå har vi endelig fått en avklaring om kirken på Tretten. Hamar biskop har godkjent rekonstruksjon av et lavt sentraltårn på Tretten kirke i samsvar med riksantikvarens faglige tilråding. Riksantikvaren forutsetter at lafteverket fra det opprinnelige tårnet blir gjenbrukt. Heldigvis vil også et lavere og lettere tårn medføre reduserte inngrep ved reparasjon i kirkens laftevegger. Riktig utført reparasjon av selve kirkebygget vil danne grunnlag for at kirken får et stabilt tårn. Kirkevergen har allerede hatt et forberedende møte med kommunen. Hensikten med møtet var å drøfte alternative løsninger for prosjektering og finansiering av utbedringsarbeidet. Det kirkelige råd er godt tilfreds med at kommunen har økt sitt driftstilskudd slik at rådets budsjett gir rom for en ny halv stilling som kirketjener, og anskaffelse av utstyr til Bruvin gravlund. Kommunen har tidligere bevilget kr 200.000 til arbeidet med utbedring av Tretten kirke. Det er vedtatt nye vedtekter for kirkegårdene og gravlunden, og kirkekontoret har lagt om sine rutiner for innkreving av festeavgift for gravsteder. Vi går over fra betaling hvert femte år til ny ordning med betaling hvert annet år. Festeavgiften for en grav er fortsatt kr 200 pr år. I første nummer av Klokkeklang i 1947 skrev sokneprest Høyem slik hilsen til Øyer pinsemenighet: ”Jeg håper vi kan se på hverandre som lagsbrødre i den andre båten. Vi arbeider for den samme Herre – og det som forener er jo meget mer enn det som skiller.” Den økumeniske gudstjenesten i Øyer kirke 20. februar var i tråd med dette. Sokneprest Sagedal var liturg, og Bjarne Sivertsen fra pinsemenigheten talte over dagens tekst. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i prestegårdssalen. Neste år vil det bli felles gudstjeneste med pinsemenigheten i Tabernaklet. Dette er et fint samarbeidstiltak som jeg håper vil bli en fast tradisjon i Øyer. Geir Korslund Ved flytting vennligst husk å melde fra om den nye adressen! Etter hver utsendelse får vi i retur eksemplarer hvor Posten har kryssa av for “Flytta”.Hvis noen ikke ønsker å få Klokkeklang lenger, så vennligst si fra. Bruk vår e-postadresse “[email protected]” eller postadressa “Klokkeklang, 2636 Øyer.” Forsidebildet: Sølvkrusifiks fra 1930 i Nidarosdomen, laget av W. Rasmussen KIRKENS SOS: Tlf. 815 33 300 - DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: 954 37 613 Hverdager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 neste dag. Fredager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 påfølgende mandag. 2 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Salme Av Jacob Sande Du som låg i natti seine sorgtyngd, vanvyrd og åleine, skjelvande på såre kne, du som skåli trufast tømde medan alle dine rømde, stridsmann fra Getsemane! Du som spotta vart og banna, krynt med klungerkrans um panna medan augo brann i sorg, du som stod i namnlaus pine, skild frå dei du kalla dine, einsam i Pilati borg. Du som hekk til krossen nagla medan blodut sveitte hagla frå di panne da du sa: «Fader, kvifor gjekk du frå meg!» Å, lat nådens blodstraum nå meg, offerlamb frå Golgata! Lær mi sjel kor laut du lida, syn meg såret ditt i sida, styrk og nør mi veike TRU. Syn meg dine merkte hender, so eg frelst mitt auga vender upp til deg på krossen, du, 3 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 SKJÆRTORSDAG I Skjærtorsdagens innstiftelse av nattverden, blir dette svært tydelig. Det var det jødiske påskemåltidet Jesus og disiplene var samlet om denne siste kvelden de var sammen. Og som kjent feirer jødene sin påske til minne om frigjøringen fra slavekårene i Egypt. Dette er den historiske og religiøse bakgrunnen for vår nattverdfeiringen. Dermed ligger det et politisk frigjøringsaspekt innebygget i dette sakramentet som en del av vår jødiske arv. Av Øyvind Sagedal S om kristne og som kirke står vi i stor takknemlighetsgjeld til jødedommen. Vår tro og vår gudstjeneste har sin rot i den jødiske tro og den jødiske gudstjenestefeiring. For som kjent var Mesteren selv jøde. Fra Tretten kirke. Foto: Knut Mellemberg. 4 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Mens Mesteren holdt måltid sammen med sine tolv disipler, tok han et brød, takket, gav dem og sa: ”Ta dette og et det! Dette er mitt legeme.” Så tok han en kalk, takket, gav dem og sa: ”Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.” På denne måten får påskemåltidet en ny mening. Når disiplene etter Jesus død og oppstandelse samles for å feire dette måltidet, feirer de det fortsatte samværet med Mesteren. Gjennom nattverdmåltidet er han sammen med dem. Det er ikke bare de politiske lenkene som er brutt. Døden selv er overvunnet. Innstiftelsen av nattverden har blitt et yndet motiv i kunsthistorien. Det mest kjente er Leonardo da Vinci mester for. I våre to kirker er de nesten identiske nattverdbildene sannsynligvis malt av prestesønnen Eggert Munch fra Vågå. Kunstnerisk sett kan de ikke på noen måte måle seg med Leonardos praktfulle bilde. Men fra et teologisk synspunkt er ”våre” nattverdbilder likeså interessante som mange andre. Det kommer til uttrykk ved at Jesus og disiplene er malt i slike klesdrakter som man gjennom kunsthistorien har forestilt seg var vanlige på Jesus tid. På bordet er imidlertid plassert lysestaker, som man nokså sikkert ikke hadde på den tiden. Derimot ligner de påfallende på lysestaker fra 1700-tallet av. Det samme gjelder kalken (vinkaraffelen) og disken (fatet brødet ligger på), og som vi fortsatt bruker ved vår nattverdfeiring. I tillegg har kunstneren malt inn lysekroner, som helt sikkert ikke fantes på begynnelsen av vår tidsregning. De ligner derimot påfallende på de lysekronene som henger i våre to kirker (bortsett fra at de i våre dager er elektrifisert). På denne måten får kunstneren fram et viktig teologisk poeng: Mesteren og de tolv er tilstede her i våre kirker. Og når vi feirer nattverd, feirer vi den sammen med dem som er avbildet på alterbildet! I nattverdliturgien etableres dette fellesskapet, som Eggert Munch har gitt et malerisk uttrykk. Og det utvides idet de sies som følger: ”Ved ham (altså Kristus) lovsynger englende din herlighet, og din menighet i himmelen og på jorden priser ditt navn med samstemmig jubel. Med dem vil også vi forene våre røster og tilbedende synge:” Så følger Sanctus: Hellig, hellig, hellig o.s.v. Slik blir nattverdfeiringen et uttrykk for fellesskapet mellom levende og døde. Det er som om kirkerommet fylles av en kosmisk dimensjon, og i alterets sakrament møtes himmel og jord. Denne forståelsen av nattverden innebærer samtidig at det ville være meget meningsfullt dersom nattverdfeiring kunne bli en del av gravferdsritualet (slik det finnes mulighet for i den katolske liturgien f. eks.) Som en liturgisk feiring av fellesskapet mellom levende og døde. Av de fire evangelistene er det bare Johannes som ikke forteller om innstiftelsen av nattverden. Han gjengir i stedet den vakre beskrivelsen av Mesteren som vasker disiplenes føtter. Som en tjener bøyer Himmelens herre seg ned og vasker føttene til dem, som skulle tjene ham. Dette har også fått en liturgisk utforming for Skjærtorsdagsmessen i flere kirkesamfunn (bl. a. hos anglikanerne), og vi har også praktisert det her hos oss gjennom flere år. Men Skjærtorsdagmessen feires først og fremst til minne om innstiftelsen av nattverden. Det er bordfellesskapet som står i sentrum. Og nettopp fellesskapet er det viktig å understreke. For i vår tradisjon kan det noen ganger synes som om den enkeltes forhold til kristentro og kristen bekjennelse har overskygget forståelsen av nattverden som en feiring av fellesskapet. Men nattverdfeiringen er også å forstå som en liturgisk bryllupsfest. Den bibelske begrunnelsen er naturligvis historien om bryllupet i Kana. For da Jesus reddet situasjonen under bryllupsfesten ved å gjøre vann til vin, blir det beskrevet som det første tegnet han gjorde – et tegn på situasjonen i Guds rike, eller himmelen om man vil. En litterær referanse til nattverden som en fest med bordets gleder, finnes i Karen Blixens novelle ”Babettes gjestebud”. Det er en uendelig vakker historie, og av mange grunner rører den leseren sterkt. Forfatteren viser nemlig hvordan måltidet blir et sakrament idet Babette – som en Kristusskikkelse – gir alt hun har og eier til de tolv deltakerne. Og alle de gamle motsetningene mellom dem blir forsonet. Det er da også en viktig del av nattverdfeiringen: Gjennom feiringen får vi del i syndenes forlatelse. 5 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 TREKNINGSLISTE ØYER SANITETSFORENINGS BASAR, 13. MARS 2011, Vannkoker – Gunda Bøe Gudbrandsen Cappuccino-sett – Kåre Kruke Kari Traa fleecedress – Ida Steinsli Div. badeleker – Gunvor Bråten Gavekort Pizza-drive – Mathias Voldsrud Kasserolle – Anna Elise Jevne Gavekort lunsj for 2 på Hafjell Quality – Astrid Arntsen Dørskilt – Ingrid Holme Skjørt – Ingrid Beate, Katrine og Solveig Blikås Bilvask Esso Hafjell – Randi Holmen Bestikk til 6 pers. – Fam. Høgvold Heklet teppe – Iver Jevne Spill – Olaf Ormset Andersgård Krølltang – Betty Gjermstad Dagskort i Hafjell – Ragnhild B. Nordby Dagskort i Hafjell – Brit og Jan Lundeby Fiskekjele – Ingrid Holme Flanellskjorte – Victoria Kruke Blå vanter+ lue – Anne Aronsveen Glassvase – Berit Hovland Gavekort fotpleie – Reidun og Arvid Hovland Pannebånd + sportsstrømper – Anne Steinsli Håndklehylle m. pyntehåndkle – Svein Roar Aaseth Kari Traa pysj – Terje Bjerke Rød lue – Monica Brügger Lilla lue – Kari Solberg Hodelykt – Lars Lie Gilebo Førstehjelpspute for bil – Arne Sletten Gavekort 200 kr RIMI – Arne Pål Rusten Gavekort 200 kr KIWI – Kristian Haug Gavekort 200 kr KIWI – Arne Hovland Refleksvest + 2 par sokker – Emil og Karoline 2 par sokker_+ lue – Ronja Haugstad Larsen 3 stk telysholdere – Jan Lie Bordlampe – Målfrid Kvarving Stettfat – Gunvor Kurland 4 spisebrikker – Trygve Ruud Mini trillebag – Kari Arnøygard Superundertøy – Linnea Nordli Glass-skål m. lys – Anne Bekkelund Diktbok av B Lundeby – Bjørg og Johs Finborud 2 kunstbøker – Ottar Solli Tur m. gondolen for 4 pers. – Per Aslak Gudbrandsen Tur m. gondolen for 4 pers. – Randi Haugen Rødt sett m. skjerf pulsvanter – Birgitte Moe Kniv – Terje Tamburstuen Tinn lysestake – Anders Brenne 2 bill. Lekeland – Thea Kvam Kari Traa – pysj. – Gerd Tove Nesset Bilvaskesett – Anne Guri Jevne Ostetine – Iver Jevne 8 tallerkener – Sverre Røssum Duk – Randi Haugen 2 bøker – Kari og Olaf Andersgård Kjøkkenhåndkle + sukkerdrysse – Marit Skarpjordet Familiebill. Jorekstad – Solveig Hjelmstadstuen Vask, klipp, føhn Øyer Frisørsalong – Lukas Gillebo Brødrister – Ester Sletten Fleece-genser – Bjørg Ørslien Knivblokk – Hallgeir Romfog Keramikkmugge – Grethe Holst 2 lysestaker i kleber – Gerd Hagen Dusj-såpe + sokker – Gro Kvam Sorte vanter + hvitt skjerf og lue – Anne Marie og Trond Skåden Sett telysholdere – Anne Marit Stensrud Trykk, Marit Engen – Åse Iversen Gavekort massasje ”Knakende God`” + tannglass og børsteholder – Gunn Rugløkken Fotoalbum + sokker – Barnebarn til Anne Opdal 2 kunstbøker – famlien Brendemo Utskåret krydderhylle – Ellen Brandbyge Sentrumskort Lhmr. 5oo kr. – Ottar Moe Selbuvotter + lue – Roy Dokke Sjal – Eline Kvam Sokker, lue og bok – Kristian Haug Glassbolle – Edvard Kruke Brodder – Elin Hoen Stenersen Sokker, bok og pennal – Andreas Mathias og Sondre Skogum Gavekort middag/buffet 2 voksne 2 barn – Victoria Kruke Tursekk – Randi Kruke Sletten 2 par sokker + lue – Wenche Rindal Gavekort Peppes pizza – Emilie Sandheim Akebrett – Gerd Tove Nesset 2 bill. Hunderfossen Familiepark – Ole Kristian Groven Kruke Paispade – Sigrid Bagstad Termos m. termokrus – Astrid Arntsen Spekepølse – Hallbjørg Briseid Fillerye – Kari og Frank Slettmoen Tursekk – Olaf Ormset Andersgård Bosskast – Lars Erik Høgvold Rav-perlekjede – Sverre Hov Badehåndkle – Ole Hageløkken Håndklesett- Gunvor Bråten Fillerye – Ottar Moe Rav-perlekjede og parfyme – Reidun Brustuen Spekematfjøl – Målfrid Kvarving Sofapute – Gerd Tove Nesset Tova bilde – Erik Johannes Jevne Duk- Irene Viken Snowmobil – Marte Voldsrud Dokke m. klær – fam. Pettersen Gavekort Baker Hansen – Terje Bjerke Utskåret hjørneskap – Halldis Hansen Øyer, 13. mars 2011 Birgit Høgvold 6 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd Rådet hadde sitt første møte i 2011 25. januar. Oppnevning av nominasjonskommite utsettes til neste møte. De faste medlemmene som går ut av rådet fra begge sokn legger fram forslag på 2 personer til nominasjonskomite. I tillegg bør en av de som går ut av rådet i hvert sokn være i nominasjonskomiteen. Som første sak behandlet og vedtok rådet budsjett for 2011. Vi viser til det fullstendige og vedtatte budsjettet i eget oppsett. I sak 2 behandlet rådet regnskapsordningen for Klokkeklang. Følgend saksutredning var lagt fram: ”Regnskap Klokkeklang – ny ordning Helt fra starten i 1947 har kirkebladet Klokkeklang vært finansiert av gaver og frivillige bidrag. Kirkebladet har alltid hatt egen kasserer som også har ført regnskapet. Regnskapet blir gjort kjent i Klokkeklang hvert år. Da kirken ble egen virksomhet i 1997, ble Klokkeklangs økonomi tatt med i fellesrådets regnskap. Det vil i praksis si at kirkebladets midler på bankkonto er tatt med i balansen i regnskapet for Øyer og Tretten kirkelige råd. Men kirkekontoret og det kirkelige råd har ellers ikke noen befatning med driften av bladet. Når regnskapsføringen for det kirkelige råd nå etter avtale med Øyer kommune er overtatt av den kommunale fellesenheten for økonomi i Lillehammer, bør nåværende ordning endres. Det blir både dobbeltarbeid og tungvint for begge parter at alle bilag må sendes til Lillehammer fordi Klokkeklangs økonomi er tatt med i ØTKRs regnskap. Saken har vært drøftet med vår nye regnskapsfører og revisor som mener at det ikke er noe i vegen for at kirkebladets balanse kan tas ut av regnskapet for det kirkelige råd. Rådet må i så fall gjøre et vedtak om det og at kirkebladet Klokkeklang skal ha eget regnskap.” Sak 4 handla om åpne kirker sommeren 2011, og flg. ble bestemt: Det er ønskelig med 1-2 ansvarlige fra hvert sokn til å organisere denne tjenesten. Diskusjon om tidspunkt på dagen og antall dager. Kari Skyberg og Gro Helene Hjelmstad får i oppdrag å finne aktuelle til å ta ansvar for dette opplegget. Rådet hadde sitt andre møte i år den 22. februar. I sak 7 vedtok rådet årsmelding for 2010. Se eget oppsett. I sak 8 ble det oppnevnt nominasjonskomiteer i forbindelse med Kirkevalget2011. Følgende er tilført protokollen: “De faste medlemmene som går ut av rådet i 2011 legger fram forslag på 2 personer fra hvert sokn til nominasjonskomite. I tillegg bør en av de som går ut av rådet i hvert sokn være med. Vedtak: Nominasjonskomite for Tretten: Knut Jakobsen, Jo Lagethon, Geir Leren Nominasjonskomite for Øyer: Astri Stubberud, Solveig Fossum Nymoen, Sigrun Irene Bjørke. Geir Leren innkaller til første møte på Tretten. Sigrun Irene Bjørke innkaller til første møte i Øyer. Rådet vedtok: Fra 2011 tas kirkebladet Klokkeklangs balanse ut av Øyer og Trettens kirkelige råds regnskap. Klokkeklang fortsetter med egen kasserer og eget regnskap. Det kirkelige råd oppnevner 2 revisorer. Revidert regnskap kunngjøres i kirkebladet og legges fram for det kirkelige råd i forbindelse med behandling av rådets årsberetning og regnskap. I sak 9 vedtok rådet at det skal være åpne kirker sommeren 2011 slik: Åpen kirke sommeren 2011 i juli, uke 27-30. Åpningstider 12-15. Ansvarlig for Tretten: Inger Johanne Reichmuth og Kari Skyberg Ansvarilg for Øyer: Kari Torp Manengen og Gro Helene Hjelmstad Som sak 3 behandlet rådet oppnevning av nominasjonskomite til høstens kirkevalg, og fattet flg, vedtak: 7 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 I sak 10 vedtok rådet betalingssatser for bruk av kirkene m.v.: Bruk av kirka til kirkelige handlinger er gratis for folk bosatt i kommunen . Kirkelige handlinger for folk som ikke er bosatt i kommunen: Kirkelige handlinger for folk som ikke er bosatt i kommunen Begravelse/bisettelse (seremoni) kr 4000 Nedsettelse av kiste kr 1500 Nedsettelse av urne kr 750 Vielse kr 4000* *person som er døpt og/eller konfirmert i våre kirker får 25 % rabatt Konserter og kulturarrangement Utenbygds arrangør med inngangspenger Lokal arrangør med inngangspenger Lokal arrangør med gratis inngang kr 2000,kr 1000,kr 0,- Ekstra tjenester i forbindelse med bruk av kirker Levende lys i lysekroner og lysestaker på vegg kr 500 Under sak 11 ble følgende referatsaker tatt til underretning: • 50 år med kvinners prestetjeneste, invitasjon til jubileum • nvitasjon til Inspirasjonsweekwnd for ungdomsting • Innkalling til årsmøte kirkens SOS • Riksantikvaren: Tretten kirke- Metode og forslag til rekunstruksjon av tårn- valg av løsning • Biskopens godkjenning: Tretten kirke-rekonstruksjon av tårn • Status Tretten kirke • Referat fra møte vedr. Pilegrims-leden • Kurs om høstens valg • Fra Hamar biskop: Det handler om menneskeverd • Fra Hamar biskop: Viktige dager for markering av internasjonalt arbeid • Innkalling til møte i 17. mai komiteen. Påsketanker... Påske i åpenbaringens lys Husker du lyset fra julestjernen, min venn? Nå er det på tide å ta det fram igjen! Det viser vei i blodets spor; gir fornyet kraft til Guds ord. Påske er både sorg og glede Slik også i vårt liv tilstede. Noe må skje for å åpne opp. Denne gang en menneskekropp. Påsken er som et liv i revy. Nåden blir frigitt og blir som ny. Når graven er stengt og du kjenner på døden, da er det at lyset viser vei ut av nøden. De lenker som binder oss her forsvinner når korset nær. Redde disipler skjelver i skjul Hvor er barnet og gledelig jul? Alt er snudd med vrangen ut. Engler har ikke lenger sine bud. Så rinner solen og alt blir godt. Livet har nå overtaket fått. Pamela Hill Griffith, Bærum 8 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 BUDSJETT 2011 FOR ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD, vedtatt av rådet i møte 25.01.2011 som sak 1/2011. 30100 Fast lønn 30101 Feriepenger 1 224 558 32701 Revisjon 40 000 156 363 32702 konsert/foredrag/honorar 23 000 30106 30108 Lørdags- og søndagstillegg 24 360 32703 konsulenttjenester Helligdagstillegg 28 389 34290 mva utenfor mva-loven 30200 Vikarlønn 94 038 34650 50 000 30800 Styrehonorar leder menighetsråd 20 000 overf. av offer/innsamlede midler til andre 30801 Styrehonorar menighetsrådsmedlemmer 40 000 34700 Tilskudd/ gaver til andre 10 600 35000 Renteutgifter 30900 Pensjonsinnskudd 237 949 30990 Arbeidsgiveravgift 223 867 Totale lønnsutgifter 2 049 524 10 000 100 500 1 000 Sum utgifter 1 817 520 Sum totale utgifter 3 867 044 31000 Kontormateriell 15 000 31001 Aviser/fagbøker 3 500 36000 Vigsler/gravferd utenbygds 31100 Aktivtetsretaltert forbruksmateriell/ utstyr /tjenester 26 120 36001 Festeavgifter 100 000 31101 Lys, oblater, vin 21 000 36001 Festeavgifter 214 000 31102 Blomster/gaver 6 500 36100 Betaling fra deltakere/konf.jub 22 000 31104 Møteutgifter 36100 Betaling fra deltakere/konf.leir 194 400 31106 Konfirmantleir o.lign. 36201 Konsertinntekter 31200 Diverse forbruksmateriell 27 700 36203 Div salg/leieinntekter 6 800 31201 Div rengjøringsmateriell 10 000 36300 Utleie lokaler 5 000 31202 Tjenester/arbeidsklær 37290 Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet 31300 Porto 17 600 37700 Refusjon fra andre 20 000 31301 Telefon 8 000 37707 Inntekter gravlegater 38 500 31303 Bankgebyr 3 000 37900 75 000 31400 Annonser, reklame, informasjon og representasjon Kalkulatoriske innt. Ved kommunal tjenesteyting 38300 Tilskudd fra kommunen 31500 Kursavgifter 31600 Reiseutg. Oppgavepl 31650 Andre oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige ytelser 31700 Reiseutgifter 31800 Energi 31850 Yrkesskadeforsikring 31851 Forsikringer 31900 Husleie, leie av lokaler 149 000 31950 Avgifter, gebyrer og lisenser 132 000 31952 Kommunale avgifter 32003 Kirkegårdsverktøy 32004 Øvrig inventar/utstyr 32200 Leie, lease, kjøp av maskiner 32300 Graving 32301 32302 32303 Vedlikehold utstyr 32304 vedlikehold kirke/kirkegård 32305 Utgifter gravfond 32400 serviceavtaler/reparasjoner kirkegårdutstyr 30 000 32500 drivstoff egne maskiner 32700 regnskap 2 000 232 800 3 500 17 000 12 000 20 000 100 500 2 385 000 8 000 38300 tilskudd fra kommunen 40 000 38300 Tilskudd fra kommunen, utstyr Bruvin 150 000 900 38600 Offer / innsamlet til egen virksomhet 40 000 38650 Offer / innsamlet til annen virksomhet 50 000 38700 Tilskudd/gaver fra andre 4 000 147 000 Sum inntekter 19 100 92 200 Brutto driftsresultat 39000 Renteinntekter Netto driftsresultat 20 000 150 000 25 000 39300 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk(overskudd) 10 000 9 000 3 452 200 -414 844 50 000 -364 844 16 000 39400 Bruk av ubundne fond 110 000 39400 Bruk av ubundne fond Stemming av instrument 12 000 39500 Bruk av bundne fond 100 000 brøyting strøing 14 000 39500 Bruk av bundne fond 25 000 5 000 39500 Bruk av bundne fond 100 000 39500 Bruk av bundne fond 32 500 39800 Regnskapsmessig merforforbruk (underskudd) 39900 Motpost avskrivinger 7 000 Sum bruk av avsetninger 75 000 Merforbruk/mindreforbruk 9 189 844 50 000 364 844 0 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 ÅRSBERETNING 2010 ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD I. Rådets sammensetning og virksomhet Øyer og Tretten kirkelige råd (ØTKR) har ansvaret for all kirkelig virksomhet i kommunen: menighetsrådenes ansvar, jfr.§ 9, og kirkelig fellesråds ansvar jfr. § 14 i kirkeloven. II. Administrasjon Ved utgangen av året hadde ØTKR følgende ansatte: Kirkeverge 100 % Berit Sundli Kantor 100 % Kari Irene Lien Kirketjener 100 % Morten Brendløkken Øyer og Tretten kirkelige råd i 2010-2011 Leder: Geir Korslund Nestleder: Kristian Tande Anne Marit Haug Stensrud Sigrun Irene Bjørke Jan Erik Nordlien Svein Ørslien Gro Helene Hjelmstad Geir Leren Kari Margrethe Skyberg Brit Haaland Eldar Kjørstad Øystein Svendsen Ole Hageløkken– kommunens representant Øyvind Sagedal – biskopens representant Morten Brendløkken- ansattes representant Berit Sundli ble fast tilsatt som kirkeverge fra 1. Juni 2010. Det har vært mange krevende saker i 2010: • Rehabilitering Tretten kirke, funn av det opprinnelige tårnet. Søknad til RA og biskop rehabilitering og tilbakeføring til det opprinnelige tårnet på kirka. • Sluttføring byggeprosess av ny gravlund, vigsling av Bruvin gravlund på allehelgensdag den 7. November 2010 • Overgang til ny gravlund, avslutning på Øyer kirkegård • Utarbeidet retningslinjer for økonomiutvalg • Revidering av kirkegårdsvedtekter . Menighetsmøte Det har vært 4 menighetsmøter i 2010. Tema som har vært lagt fram og drøftet er : • Nye kirkegårdsvedtekter. • Overgang til ny gravlund. Info om avslutningen på Øyer kirkegård. Bruvin gravlund taes i bruk etter innvielse og vigsling den 7. november 2010 • Permanent ordning med et felles kirkelig råd: Vi er fortsatt i prøveperiode for ett felles råd for begge sokn. I tilfelle det blir aktuelt med søknad om å fortsette ordningen, ble saken nå lagt fram for menighetsmøte. • Aslaug Tellander har hatt ansvaret for alterblomstene Øyer kirke i over 50 år.. For dette arbeidet ble hun hedret, og overrakt gave og blomster på menighetsmøte. • Orientering om status Tretten kirke. Riksantikvarens representant Seniorrådgiver Kjell Andresen orienterte • Menighetenes årsberetning og regnskap. Vara Elise Solberg Løvlund Kjersti Riseng John Magnar Lysbakken Borghild Nysveen Bjørn Erik Lien Nils Kristian Gillebo Elin Brendløkken Bodil Marie Høybakken Elin Paulsrud Merethe Blomberg Inger Johanne Aasveen Ingrid Olaug Mork Geir Halvor Vedum kommunens vara-representant Prosten i Sør-Gudbrandsdal – biskopens vara-representant Øyer og Tretten kirkelige råd har avholdt 10 ordinære møter dette året, og behandlet til sammen 51 saker. I tillegg er det avholdt møter i arbeidsutvalget, samt møter med Øyer kommune. Forsøksordning for organisering Øyer og Tretten kirkelige råd har lagt bak seg det 6. året i forsøksordningen med ett bestemmende 10 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 organ. Både de folkevalgte i rådet og de ansatte på Kirkekontoret er godt fornøyd med ordningen og arbeidsformen. Gravlunden ble vigslet av sogneprest Øyvind Sagedal på allehelgens dag den 7. November 2010. Rådet inviterte alle medvirkende i byggeprosessen til bevertning på Prestegården etter vigslinga. Kirkene. Øyer kirke er i bra stand. Kun små vedlikeholdsoppgaver er gjort. Av store arbeider på Øyer kirke gjenstår bl.a. renovering av: gravkapellet, trapp mot vest, utgangsdør Tretten kirke har store utfordringer. Det er generelt Vi har hatt flere befaringer med Riksantikvarens konsulenter, håndverkere og kommunens representanter. Sommeren 2010 ble materialet i containeren laftet opp, og det viser seg å ha tydelige spor etter det opprinnelige tårnet. På den bakgrunn ble det utarbeidet søknad til rehabilitering av kirka og rekonstruksjon av det opprinnelige tårnet. Vi har nå fått positivt svar fra Riksantikvar og Biskop om å rekonstruere det opprinnelige tårnet. Frivillig mannskap Gjennom de ulike fagutvalgene har mange frivillige vært i virksomhet også i året som har gått. I forbindelse med gudstjenestefeiring betjenes også både klokker- og kirkeverttjenestene av frivillige. Liturgisk kor bidrar til god sang ved gudstjenestene. Konfirmantene er ministranter og prestens medhjelpere ved innsamling av offer, nattverd og andre oppgaver. Utover dette nedlegges en stor frivillig innsats i alt fra utkjøring av menighetsblad til musikk- og koraktivitet og arrangement av hyggetreff på Sjukehjemmet og Bakketun. I alt er godt over 100 personer er med på å gjøre dette viktige og nødvendige frivillige arbeidet. De ble takket på en fest for alle frivillige 20.dag jul. Rømmegrøt og spekemat, flere underholdningsinnslag, spesielt Morten Jostad, gang rundt juletreet. ØTKR retter også gjennom årsmeldinga en stor takk til alle som bidrar til at menigheten kan ha så stor aktivitet. Kirkegårdene Kirkegårdene er i meget god stand. Og folk er meget flinke til å stelle sine graver Også i år møtte ca 40 arbeidsvillige, frivillige opp på de årlige vårdugnadene. Følgende utvalg har vært i funksjon i 2010: - Kirkeutvalget – med underutvalg for tekstiler - Utvalg for kirkemusikk - Kirkegårdsutvalget - Trosopplæringsutvalget – med underutvalg Konfirmasjon - Diakoniutvalget - Økonomiutvalget TRETTEN • Opparbeidet plass til ny søppelbrønn, innkjøp av søppelbrønn • Kjøp ny snøfreser • Kjøp av liten plenklipper ØYER • Pr 31.12.2010 er det 15 ledige nye graver på Øyer kirkegård • Opparbeidet plass til ny søppelbrønn, innkjøp av søppelbrønn • Malt deler av gjerdet • Kjøp av liten plenklipper UTVALGENES ÅRSMELDING 2010: Utvalgene utgjør menighetsarbeidet i Øyer og Tretten. Det har meget stor betydning for menighetene at de som er i utvalgene jobber så godt. Uten deres medvirkning ble det vanskelig å ha slik aktivitet på alle områder. Det er et meget viktig arbeid som legges ned i alle utvalg. Ny gravlund i Øyer Bruvin gravlund er det offisielle navnet på gravlunden. Arkitektfirmaet Rambøll har tegnet gravlunden. Plan og prosjekt tegnet servicebygget. Arne Thorsrud har tegnet støpul og port. Tretten bygg var entreprenør på servicebygget, Stenersen på mur og anlegget. Det ble en meget pen og verdig gravlund, hvor også hensynet til at medlemmer av andre tros- og livssyn- samfunn skal få sitt siste hvilested her. Øyer kommune var byggherre. Kirkevergen har deltatt på de fleste byggemøter. Årsmelding for kirkegårdsutvalget 2010. Kirkegårdsutvalget har følgende oppgave: ”Kirkegårdsutvalget skal bidra til at kirkegårdene i begge sokn er i slik stand vi til enhver tid ønsker at de skal være. Utvalget utfører sine oppgaver i samarbeid med kirketjener.” (Fra Retningslinjer for Kirkegårdsutvalget, vedtatt av Øyer og Tretten kirkelige råd 01.09.2009.) 11 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Kirkegårdsutvalget består av : Nils Kristian Gillebo, leder Svein Ørslien Øystein Svendsen Jon Magnar Lysbakken Morten Brendløkken Ingrid Olaug Mork mantene. Først var vi med på gudstjenestene i kirkene og etterpå var det samvær med lunsj, sang og taler på Nermo og på Glomstad. Vi har pyntet i begge kirkene til 17. mai, konfirmasjonene og konfirmantjubileene. Til Høsttakkegudstjenestene avtalte vi med Bygdekvinnelagene slik at de pyntet. Oppbevaringsbord til kirketekstilene i Tretten kirke er bestilt hos Terje Klopphus. 20. november pussa vi, sammen med kirketjeneren, messing i Øyer kirke. Sammen med kirkevergen har vi utarbeidet liste over kirkeverter. Saker vi vil jobbe videre med: fornye og supplere putene i kirkebenkene Kirkegårdsutvalget har hatt to møter i 2010. I april hadde vi møte i Øyer kirke og befaring på kirkegården i Øyer. Der ble vårens dugnader planlagt og vi drøfta oppgaver som skulle utføres i løpet av sommeren. Vårdugnadene ble holdt 4.og 5. mai. Det var godt frammøte både i Øyer og på Tretten. Vel 40 personer på hvert sted. Ros til alle som deltok på dugnaden og til Sanitetskvinnene som ordnet med kaffe. Den 11. mai var leder i Kirkelig råd for å orientere om Kirkegårdsutvalgets oppgaver. Den 15 juni var det maledugnad for Kirkegårdutvalgets medlemmer på Øyer kikegård. Noe av stakitten ble malt. I september ble vi av Øyer og Tretten kirkelige råd bedt om å gi en uttalelse om hvordan man skulle gjøre overgangen fra Øyer kirkegård til Bruvin. Vi ga en uttalelse om dette og den ble lagt fram i møte i Øyer og Tretten kirkelige råd 7.september. Vi har også drøfta redskapsbehovet til Bruvin og dette har kommet fram i forslag til budsjett. Kirkegårdsutvalget var også invitert og representert ved åpningen av Bruvin. Til slutt vil jeg tilføye at Kirkegårdsutvalget er glad for å kunne støtte seg på kirketjener Morten Brendløkkens lange erfaring og kunnskaper om kirkegårdene og kirkene. Årsmelding for trosopplæringsutvalget 2010 Vi har hatt et år med mye aktivitet og morsomme samlinger Utvalget har bestått av Merethe Blomberg, leder Elin Paulsrud, Elise S. Løvlund Kjersti Riseng. Vi har hatt Påskesamling, bibelutdeling og ad ventssamling. Påskesamlingen Gikk for seg på tradisjonelt vis, og vi gjorde påskebok, som de fikk utdelt på våronnmessa. Vi hadde et greit oppmøte, men kunne nok ønsket at flere hadde hatt muligheten til å komme. Presten fortalte, og organisten spilte, og alle sang fine sanger. Bibelutdeling Vi hadde tradisjonen tro utdeling av bibler på høstakkemessa, det ble sendt ut invitasjoner til alle 5. klassingene, og vi fikk bra oppmøte. Alle som kom og fikk bibel fikk en liten innføring av presten, der de fikk forklart litt om selve boka. Mange ivrige unger fulgte godt med. Det var en utdelig i Øyer og en på Tretten Årsmelding for kirkeutvalget 2010 Kirkeutvalget har dette året bestått av: Anne Marit Stensrud, leder Inger Johanne Åssveen, Elin Brendløkken, Geir Leren, Bjørn Erik Lien, Borghild Nysveen Adventsamling Vi hadde som før 3 samlinger ved adventstider, der vi inviterte kommunens 4 åringer på samling. Vi hadde 1 samling i tilhørende kirke, en samling i Kapellet på Tretten og en samling på prestegården, der vi også åt en koselig enkel kveldsmat sammen. Kirkeutvalget har hatt 4 møter i 2010 Vi har skrevet om arbeidet vi gjør og dette ble trykt i Klokkeklang 26. september i Øyer og 3. oktober på Tretten arrangerte vi jubileum for 50, 60 og 70 års konfir- 12 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Presten fortalte historier, og vi sang fine sanger, og foreldrene var meget engasjerte. Oppmøte på disse samlingene var overveldende, og trolig historisk stort. Vi hadde bortimot 30 oppmøtte på siste samling i prestegården, pluss alle foreldre/besteforeldre som var med. Utvalget har hatt 5 møter i løpet av året. Vi har også deltatt på et møte med IKO forlaget og fått noen ideer til videre arbeid. Pluss deltagelse på et trosopplærings kurs. Vi har hatt et år med fine samlinger og masse koselige barn. Vi har blitt inspirert, og kunne ønske oss mye, men har ikke anledning til å utvikle oss så mye som vi kunne ønske. Det krever et jevnere og mer grundig arbeid enn vi som frivillige kan bidra med. Årsmelding for utvalg for kirkemusikk 2010 Utvalget har bestått av Britt Haaland, leder, Eldar Kjørstad, Annemor Rivertz Torgersen, Liv Svendsen Berg, Elise Solberg Løvlund, Gro Helene Hjelmstad, Kari Irene Lien, sekr. Utvalget har hatt fem møter. Utvalget har arrangert følgende konserter: Øyer kirke 5. November kl. 19.00: Gruppa TidligFolk: Bjørn Sigurd Glorvigen: folkesang, Kitty Lossius: barokksang, Ingrid Økland: barokkfiolin, Lars Henrik Johansen: cembalo. Denne konserten kom det 15 betalende på. Lav interesse for og dårlig publikumssøkning gjør at det blir vanskelig å arrangere den type konserter. Derfor har det vært lite aktivitet på det område. 3. dags konserten arrangeres i samarbeid med Øyer Kirkeakademi. 3. dagskonserten 2010 ble avlyst på grunn av sykdom. Her skulle disse aktørene vært i sving: Ingeborg Dalheim, sopran, Dovre, Sigrid Egtvedt, fløyte, Vinstra , Christian Kjos, cembalo, Oslo, Inger Helen Sperre Sørlien, Lillehammer, sang, Marion Kvernengen Moe, Ringebu, sang Konserten gjennomføres 23. februar 2011. Utvalget for Kirkemusikk er med grunnlag i Plan for Kirkemusikk (vedtatt på Kirkemøtet 2008) godt i gang med å utarbeide en lokal Plan for Kirkemusikk. Utvalget har brukt en del tid på å gå gjennom det kirkemusikalske arbeidet, og kirkemusikerens arbeidsoppgaver, og håper at den lokale Plan for Kirkemusikk blir et godt arbeidsredskap. Årsmelding for konfirmantutvalget 2010. Konfirmantutvalget har bestått av følgende personer: Øyer: Sigrun Irene Bjørke, leder. Tretten: Astrid Rudstuen og Merete Blomberg Utvalget har hatt 1 møte, 10.aug. 2010. Den vesentlige arbeidsoppgaven er forberedelser og gjennomføring av konfirmantfestene, samt praktiske forhold omkring konfirmasjonsdagene. Konfirmantfestene ble holdt henholdsvis 22. og 29. aug. Det var samlet 49 konfirmanter. Leder sørget for at kappene var i orden i begge sogn og laget invitasjoner til festene. Rudstuen og Blomberg besørget prøving av kapper, navning og utdeling av invitasjoner på Tretten, mens leder ordnet tilsvarende i Øyer. Rudstuen kjøpte inn gaveposer. Leder navnet alle poser, gjorde felles innkjøp til festene, skaffet tilstrekkelig antall kaker i begge sogn og kontaktet 2 representanter som overrekte en liten gave til en konf. i hvert sogn. Rudstuen og Blomberg skaffet nødvendig mannskap til gjennomføring av festen, påkledning av kapper og sortering av gaver på konf.dagen på Tretten. Leder ordnet tilsvarende på Øyer. Kirkeutvalget hadde satt opp parkeringsvakter i Øyer. Leder har satt opp lister over ministranter i begge sogn. Årsmelding for orgelkomiteen 2010 Orgelkomièen som arbeider for nytt orgel til Øyer kirke består av: Rigmor Aarø Spiten, Randi Bolstad, Ole Gunnar Austvik, Jan Erik Nordlien, Kari Irene Lien. Jan Erik er ØTKR sin representant i orgelkomitèen. Orgelkomitèen har hatt 4 møter. I januar var Orgelkomitèen v/ Randi Bolstad invitert på pensjonistlaget juletrefest på Øyer Gjestegard for å fortelle om arbeidet med orgelsaken. 13 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Jan Erik Nordli hadde en redegjørelse for arbeidet vårt for Øyer og Tretten kirkelige råd på marsmøtet. Orgelkomitèen har fått en fast spalte i Klokkeklang, der det står takk for gaver, innkomne gaver, nyheter, konserter og arrangement i regi av orgelkomitèen. Chris Stiksrud hadde et fint intervju med Rimor Aarø Spiten om orgelsaken i Øyer-magasinet. Dette sto i juni-nummeret. Vi har fått noen minnegaver i forbindelse med gravferd. Frode Finne ville gi en konsert til inntekt for nytt orgel. Søndag den 24. Oktober stilte Frode med pianist Bjørn Tore Paulen fra Lillehammer og ga oss en fin konsert, sammen med Gro Helene Hjelmstad som leste dikt. Kari Irene Lien spilte orgel. Vi har fått opp en god hjemmeside, Rigmor Aarø Spiten er ansvarlig for den. Her finnes alt som skjer i tilknytning til orgelsaken. Øyer og Tretten Dannede Skiløberforening hadde samla sammen penger til nytt orgel på årsmøtet sitt. Orgelkomitèen er svært takknemlige for alle bidrag til nytt orgel som er kommet inn i 2010! skap i Lillehammer kommune. Dette har medført store omlegginger i vårt regnskapssystem. Regnskapet for 2009 ble ikke ferdig før i juli 2010,og budsjettarbeidet for 2011 ble noe forsinket. Det er utarbeidet og godkjent vedtekter for økonomiutvalget i 2010 Årsmelding for diakoniutvalget 2010 Diakoniutvalget har bestått av Eldar Kjørstad, leder Kari Skyberg, Gro Helene Hjelmstad Solbjørg Skruklien. Kari Skyberg og Eldar Kjørstad har hatt ansvar for formiddagstreffene på Tretten Sjukeheim og Gro Helene Hjelmstad for formiddagstreffene på Bakketun bosenter. Ved Tretten Sjukeheim har Diakoniutvalget den siste torsdagen i hver måned, unntatt juni, juli og august, hatt hyggestund på formiddagen. Her er det bevertning og diverse underholdning. Ordfører Mari Botterud har fortalt og vist bilder fra sin tur langs pilegrimsleden i Nord-Spania og Øyvind Sagedal fra sin reise i Palestina/Israel. Øyer Trekkspillklubb, Ivar Botheim og Allsangen Syng med oss har stått for den musikalske underholdningen. Sistnevnte har flere ganger vært med og støttet allsangen blant sjukeheimens beboere. Disse hyggestundene er også besøkt av interesserte utenfra, noe som både Diakoniutvalget og beboerne setter stor pris på. Besøkstallet på disse arrangementene har ligget på 25-40. Årsmelding for økonomiutvalget 2010 Økonomiutvalget har bestått av: Kristian Tande, leder Bodil Høybakken, Jan Erik Nordlien kirkeverge Berit Sundli har deltatt på alle møtene. Vi har avholdt 8 møter i løpet av 2010 Saker som er tatt opp på møtene: - formøte før dialogmøte med kommunen. - revidering av budsjettet for første del av 2010 - gjennomgang av fond - festeavgifter - strømpriser - regnskapsrapport pr 30.06.10 - lønnsbudsjett ble gjennomgått og ferdigstilt. - grunnlag for budsjett 2011 ble gjenomgått. - møte med May Britt Haagensen fra økonomienheten for gjennomgang av regnskapsprinsippene. - gjennomgang av budsjettutkast 2011 fra kirkevergen På Bakketun bosenter har det også dette året blitt arrangert formiddagstreff den siste torsdagen i måneden, i alt ni treff. Planen for treffene blir lagt i samarbeid med Ingrid Holtet og Randi Bolstad. Disse to er også med på å lede treffene. De som har vært spesielle gjester dette året er: Nils Erlimo (tiden i Nord-Østerdalen), Bernt Tennstrand (kommunens helse- og omsorgstjenester), Ole Amund Gillebo (sitt arbeid blant norsk-amerikanerne i Minnesota), Kari Korsæth (Prøysenprogram), Rudi Kjøl og elever fra Solvang (sangprogram), Arne Løken (skolehistorie i Øyer før og nå), Brit Lundeby (leste dikt og fortalte), Øyer Trekkspillklubb og på novembertreffet Paula Strand (adventsprogram). Frivilligheten har vært stor for å få til disse treffene, og vi vil takke alle medhjelpere som stiller I 2010 har vi byttet regnskapsfører fra Øyer/Tretten regnskapslag til Fellesenheten Økonomi, regn- 14 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 opp og alle dem som har bakt kaker eller bidratt på en eller annen måte for å få til vellykkete arrangement. Uten dem hadde det blitt vanskelig å få det til. Medhjelpere og/eller bakere har dette året vært: Inger Haug, Randi Holmen, Ingerid Jevne, Turid Korslund, Jenny Løken, Eldrid Mæhlum, Asbjørg Rusten, Hilda Teigen og Marit Øye. Besøkstallet har gjennomsnittlig vært på 29 personer, på marsmøtet hele 42. Det er ca. 480 eksemplarer som sendes utenbygds og utenlands, og fra tid til annen har vi kontakt med mange av disse. Dette er personer som har en eller annen tilknytning til Øyer og Tretten. III Års-statistikk fra kirkelig virksomhet Hvert år sendes det årsstatistikk for Den norske kirke til Statistisk sentralbyrå. Her gjengis noen av tallene fra denne statistikken som bygger på registreringer i ”Dagsregisteret”. Kontaktperson for Kirkens Nødhjelp har vært Solbjørg Skruklien. Hun har organisert Kirkens Nødhjelps fasteaksjon som årets konfirmanter gjennomførte. I forkant av aksjonen ble det arrangert en inspirasjonskveld for konfirmanter og foreldre som Kirkens Nødhjelp, Diakoniutvalget og noen representanter fra Kirkerådet sto bak. Årets innsamlingsaksjon ga et resultat på kr 31270 i Øyer, og kr 19174 i Tretten I 2010 ble det avholdt 160 gudstjenester i Øyer og Tretten sokn, med til sammen 6894 deltakere. Dette er forordnede gudstjenester, Av dette var det 6 familiegudstjenester, 2 ungdomsgudstjeneste, 7 gudstjenester for barnehager og skoler, 4 konfirmasjonsgudstjenester, 3 julaftensgudstjenester og 1 folkemusikkmesser. Det har vært 3 fjellmesser, 1 friluftsmesse, gudstjenester på Tretten sjukeheim, Sirabøl og Bakketun. Ukentlige tidebønner i begge kirker. I tillegg har Solbjørg Skruklien sammen med Øyvind Sagedal og Kari Irene Lien holdt to gudstjenester hvert semester ved Bakketun. Her har hun også stått for bevertningen. Besøkstallet har vært 25-30 personer ved hver gudstjeneste. Totalt ble 50 dåpshandlinger utført i 2010, og antall konfirmanter var 49. 8 kirkelige vigsler har funnet sted, og 49 kirkelige gravferder. Klokkeklang 2010. Klokkeklang har i 2010 kommet ut med med 7 nummer på i alt 228 sider. Redaksjonen har vært Ole J.Gillebo og Knut Mellemberg, og Jørn Haug som kasserer. Dale-Gudbrands Trykkeri på Tretten står for lay-outen og trykkinga. Faste spalter i bladet er “Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd”, sokneprestens innlegg til vanlig med utgangspunkt i en av tekstene til nærliggende søndag eller høytid, kantorens “Tidens salme”, oversikt over kirkelige handlinger og gudstjenesteplaner. I tillegg har vi vanligvis “Litt av hvert”, som navnet tilsier som er små nyheter. Gavelista både fra enkeltpersoner og bedrifter er med hver gang. Ellers får vi innlegg fra fjern og nær, og dette setter vi stor pris på. Og ikke rent sjelden kommer det innspill omtrent som så:”Dette kunne vori lugomt åt Klokkeklang!” Innenbygds blir Klokkeklang kjørt ut på dugnad, og dette er en ordning som fungerer aldeles utmerket. Klokkeklang som sendes utenbygds og til utlandet blir adressert og ekspedert av Aktivitetessenteret på Tretten, også en ordning som fungerer aldeles perfekt. Alle 4-åringer som ønsker det får ”Min kirkebok”. I år var det 19 4-åringer som fikk bok. Vi har mottatt penger til innkjøp av bibler til 5-klassingene fra Normisjon. I år ble det delt ut i alt 15 bibler. Det arrangeres dåpsskole for 4- og 6-åringer, til sammen 10 deltakere Vi har 3 korgrupper med til sammen 30 medlemmer; Liturgisk kor (15 medl) i begge kirkene og Schola Gregoriana, Øyer (15 medl) som synger ukentlige tidebønner . I 2010 ble det arrangert i 1 konsert i egen regi. Det er samlet inn offer/kollekt i kirkene for til sammen kr. 96487, av dette er kr. 42708 til egen virksomhet. Økonomi (Regnskapet legges fram på neste rådsmøte) Øyer og Tretten kirkelige råd retter stor takk til alle som bidrar til at vi har så stor aktivitet i menighetene i Øyer og Tretten 15 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 REGNSKAP 2010 for Øyer og Tretten kirkelige råd Inntekter Festeavgifter mv 226.000 Tilskudd fra kommunen 2.205.000 Offer og gaver 41.321 Andre driftsinntekter 214.369 Renteinntekter40.900 Bruk av fond 333.760 Sum inntekter 3.061.350 Netto driftsresultat - 53.094 Utgifter Lønnsutgifter1.731.643 Energi113.920 Forsikringer81.133 Husleie, leie av lokaler 145.000 Avgifter, gebyrer mv 75.847 Graving103.718 Inventar og utstyr 84.053 Vedlikehold367.132 Regnskap og revisjon 120.069 Andre driftsutgifter 185.741 Sum utgifter 3.008.256 Regnskap Klokkeklang 2010 2009 Gaveliste private Kulturmidler Bedriftsgaver Gaver lag og foreninger Skådens /Wedums fond Gave ved gravferd Renteinntekter Sum inntekter 157 183,00 4 000,00 42 600,00 4 500,00 140 385,00 5 000,00 34 000,00 5 800,00 46 650,00 117,06 255 050,06 38 953,69 168,74 224 307,43 Trykking Porto Innbinding gamle eks. Redaksjonskostander Fotografering Bankgebyr Sum utgifter 196 520,00 29 404,56 6 800,00 12 170,36 1 500,00 39,00 246 433,92 211 590,00 37 293,00 11 759,10 1 500,00 62,00 262 204,10 Underskudd / Overskudd 8 616,14 -37 896,67 Egenkapital pr 01.01. Mottatt mva Resultat Egenkapital / Bank 31.12. 50 094,88 87 991,55 8 616,14 58 711,02 -37 896,67 50 094,88 Klokkeklang har gått med kr 8 616,14 i overskudd. Gaver fra både private og tiludd fra bedrifter har økt i forhold til året før. Kostandene er reudsert noe fra forrige år. Vi hadde pr 31.12.2010 en beholding på kr 58 711,02 16 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Årsstatistikken Hvert år leveres det inn en statistikk over kirkelige handlinger, gudstjenester o.s.v. i begge sogn. Det kan for så vidt være interessant lesning. Og overraskende. I 2010 var det ca. 5200 personer som deltok ved gudstjenestene som ble avholdt på søn- og helligdager i Øyer og på Tretten. Sammenligner vi årets tall med de tilsvarende for år 2000, viser det seg at det har vært en økning i gudstjenestebesøket søn- og helligdager med ca 170 personer. Av en litt uforklarlig grunn ser det ut som om antallet gudstjenester på disse dagene er 72 i 2010 mot 65 i år 2000. Det innbærer at gjennomsnittet av deltakere har gått ned fra 77 til 72. Med forbehold om at disse tallene er riktige, kan det i alle fall synes som om det er et overraskende høyt gjennomsnittstall for gudstjenestebesøket. I bispedømmesammenheng tilsvarer dette omtrent middeltallet. Når det gjelder antall nattverdgjester, kan det være litt vanskelig å sammenligne tallene, da skjemaet er endret, og nattverdpraksisen samtidig er blitt noe endret (de senere år har vi feiret nattverd på sjukeheimen, og nå også på Bakketun i tillegg til i Sirabøl). Likevel ser det ut til å være grunnlag for å si at det har vært en gjennomsnittlig økning i antall nattverdgjester gjennom årene. For øvrig viser statistikken at det ble avholdt 102 gudstjenester i 2000, mens tallet for 2010 var 160. Denne forskjellen skyldes først og fremst at vi i mars 2001 begynte å synge ukentlige tidebønner. Disse tidebønnene er en form for gudstjenester, og de blir registrert som det i statistikken. Når det gjelder antall kirkelige handlinger, vil variasjoner henge sammen med den demografiske situasjonen i våre to sogn (antall fødte i forbindelse med dåp, størrelsen på årskull i forbindelse med konfirmasjon o.s.v.). Uten å ha de eksakte tall er det grunnlag for å si at en meget høy prosent av folk i Øyer og på Tretten som tilhører Den norske kirke døper sine barn. Tilsvarende er prosenten av de døpte som konfirmerer seg svært høy. Og kirkelig gravferd blir valgt for bortimot 100 % av kirkemedlemmene. Ikke overraskende er det vielsene som står svakest. Det henger naturligvis sammen med nye samlivsformer. I 2000 ble det gjennomført 19 kirkelige vielser i våre to sogn. Av disse bodde 6 par i våre bygder. De tilsvarende tall for 2010 var 8 og 5. Når det gjelder ofringer, har kronetallet økt fra vel 62000 i 2000 til 96000 i 2010. Det tilsvarer ca kr.20,- pr. kirkemedlem for fjoråret. Disse pengene går dels til andre organisasjoner, slik som f. eks. Kirkens Nødhjelp, mens under halvparten (42700 i 2010) finansierer menighetsrådenes/Øyer og Tretten kirkelige råds drift av menighetsarbeidet. Av dette er nok trosopplæringen det viktigste, og i den sammenheng er det konfirmantleiren som virkelig trekker midler. Men det er blitt vurdert slik at dette er en viktig investering i ungdommene våre. Skulle det være ønskelig md en større aktivitet på dette eller andre områder, finnes det kanskje et potensial til å samle inn mer penger ved hjelp av kreative fremstøt? Øyvind Sagedal Stillhet og refleksjon Av Geir Korslund Det kan være interessant og tankevekkende å lese kirkeblader fra andre deler av landet. Hva slags spørsmål og utfordringer er folk opptatt av der? Holmen menighet i Asker har et meldingsblad som heter Kirkebakken. I sommernummeret 2010 hadde redaktør Harald Daasvand noen aktuelle betraktninger på første side i bladet: Brukskirken Holmen flerbrukskirke med rom for mange aktiviteter skulle også gjenspeile arkitektens visjon: ”Stillhet.” Det meste har utviklet seg som planlagt. Holmen kirke er et levende eksempel på den åpne og inkluderende folkekirken. Her gjøres det ikke forskjell på ”jøde eller greker,” på kong Salomo eller Jørgen Hattemaker i vår tids versjon. Spørsmålet noen stiller er om den hellige alminnelige kirke har blitt for alminnelig. Om vi godtar alt. Helt konkret var det en som spurte meg: ”Hvorfor må det være så mye kjatring og plapring i kirken før gudstjenesten? Kan ikke folk vente til etterpå med kaffepraten?” Vedkommende ønsket å bruke minuttene før gudstjenesten startet med litt stillhet og refleksjon, - ikke siste nytt fra de på kirkebenken foran eller bak. Jeg tror vedkommende har et poeng. Ventetiden er plapreløs sone …! 17 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Tårnet på Tretten kirke Riksantikvarens brev 26.01.11. til Øyer og Tretten kirkelige råd: Tretten kirke • Metode og forslag til rekonstruksjon av tårn - valg av løsning Vi viser til deres brev av 18.10.10 med vedlagt forslag til rekonstruksjon av tårn fra Norsk Håndverk v/Henning Olstad. Tretten kirke er en korskirke av laftet tømmer oppført i 1728 og påbygd i 1807 med nytt tårn og spir. Kirken er listeført som særlig bevaringsverdig. I henhold til Kirkerundskriv T-3/2000 fra Kirke-/ utdannings- og forskrdngsdepartementet og Miljøverndepartementet, skal planer om endringer i kirken eller dens nære omgivelser, samt større vedlikeholdsarbeid, legges fram for Riksantikvaren til uttalelse. Vurderingen fra Riksantikvaren Øyer og Tretten kirkelige råd har søkt om å rekonstruere et lavt sentraltåm med pyramidetak på Tretten kirke. Et tarn med spir som ble bygget i 1807 var for tungt og viste seg tidlig som utstabilt. Over tid har kirken fått skader som råte, setninger og brudd i bærekonstruksjonen som skyldes problemene med tårnet. Disse skadene må nå repareres. Tårn med spir ble heist ned fra taket i 2000 da situasjonen ble vurdert som farlig, og det har siden stått på bakken i påvente av en permanent løsning. En gjenoppføring av tårnet fra 1807 kan ikke anbefales. Riksantikvaren har siden 2008 samarbeidet med Øyer og Tretten kirkelige råd, Øyer kommune og Norsk håndverk v/Hennig Olstad med å utrede en rekonstruksjon av et lavt sentraltåm med pyramidetak. Etter tradisjonen skal dette ha stått på Tretten kirke før 1807. I Oppland finnes det hele 27 korskirker som har sentraltåm med høyt spir. De fleste av disse er bygd eller ombygd til denne utformingen på 1700-tallet, mens noen få er nyere. Ingen av de tårnene vi har funnet dokumentasjon for har tilsvarende laftet tårn som Tretten kirke. I tillegg finnes i Oppland tre 1700-talls korskirker som har lavere tårn med pyramidetak, blant annet Vestre Gausdal kirke. Selv om dette tårnet er bygd i bindingsverk viser det at Tretten kirkes opprinnelige tårnform også har tradisjon i området. Den foreslåtte løsningen for rekonstruksjon av tårnet vil endre kirkens arkitektoniske uttrykk fra 1807 og skape en ny bygningshistorisk situasjon. Tretten kirke har aldri tidligere stått bordkledd og hvitmalt med et lavt tårn med pyramidetak på samme tid. Lafteverket i tårnet fra 1807 har spor etter en eldre takkonstruksjon. Henning Olstad har på opp- Foto: Dagfinn Hovland drag fra Riksantikvaren undersøkt lafteverket og andre bygningsdeler og lagt fram en overbevisende dokumentasjon av konstruksjonen til et eldre, lavt tårn. Lafteverket var veggene i tårnet på Tretten kirke før 1807. Veggene har vært bordkledd og tjærebredd, og bordkledningen fra tårnet er bevart. For detaljer i utformingen av tårnet med tårnmiljø og eksteriør finnes det imidlertid ikke dokumentasjon som gir grunnlag for en fullstendig tilbakeføring. Riksantikvaren vil etter en samlet vurdering anbefale en rekonstruksjon av det lave sentraltårnet med pyramidetak. Løsningen har som forutsetning at lafteverket fra tårnet blir gjenbrukt. Den tjærebredde bordkledningen kan også vurderes gjenbrukt. Et lavere og lettere tårn vil medføre reduserte inngrep ved reparasjon av skadene i kirkens laftevegger. Ved en riktig utført reparasjon av underliggende konstruksjoner vil de samlede tiltakene gi Tretten kirke en stabil tårnkonstruksjon. Historikk og bygningsbeskrivelse Tretten kirke er bygd i 1728 som en tømret korskirke og hadde fra begynnelsen et lavt sentraltårn med pyramidetak. 11807 fikk kirken et forhøyet tårn med høyt spir. Det viste seg snart at det nye tårnet ikke var stabilt. Dette ble tatt opp under bispevisitas i 1820.11822 søkte prosten om å få erstattet det nye tårnet med en "kuppel". Kirke- og undervisningsdepartementet avslo søknaden tre uker senere. Tårnets dårlige tilstand ble også tatt opp ved bispevisitas i 1825. 18 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Tårnets stabilitet fortsatte å være dårlig. 11968 ble det utført forsterkningsarbeid med nye strekkfisker på utsiden av midtrommets hjørner og to nye fagverksdragere på midtrommets loft. Også disse tiltakene viste seg utilstrekkelige. I år 2000 ble situasjonen betraktet som så farlig at hele spiret ble heist av etter at den øverste delen av tårnveggene var demontert. Et midlertidig pyramidetak ble lagt over det gjenstående tårnet. Det ble laget forprosjekt for reparasjon av kirken, delvis basert på en konstruksjonsanalyse som DaCapo hantverksskola i Gøteborg hadde utført i 1999. Foreløpige konklusjoner innebar et svært omfattende reparasjonsinngrep til en betydelig kostnad uten at man kunne garantere et bygningsstatisk fullgodt resultat, Etter bispevisitas i desember 2008 har fellesrådet og kirkevergen arbeidet kontinuerlig med saken og i nært samarbeid med Riksantikvaren. Ved årsskiftet 2009-2010 ba kirkevergen muntlig om en vurdering av muligheten for å gjenoppbygge tårnet fra før 1807. Riksantikvaren svarte at tilbakeføring etter så lang tid vanligvis ikke ville bli anbefalt og at det i alle fall ville kreve en langt bedre dokumentasjon enn den enkle skissen gjengitt i jubileumsskriftet fra 1978. Selv om arkiv- og bildesøk ikke ga bedre dokumentasjon, viste gjenoppbyggingen av de demonterte delene av tårnet overraskende god dokumentasjon av tårnet fra før 1807. Lafteverket i 1700-tallstårnet er komplett, men noe råteskadd. Det er bevart to sperrer og spor av sperrenes fester som dokumenterer et pyramidetak med 55 graders takvinkel. Klokkeopphenget er delvis dokumentert ved spor i øverste laftestokk. Den innvendige sentralstolpen, kongen, er ikke bevart, men det er spor etter skråstivere mellom lafteverket og kongen. I tillegg er det bevart utvendig kledning fra 1700-tallet. Kirkeregnskap forteller at kirken fikk skifertak i 1775 og at dette ble fornyet i 1880. Brurehuset er også bygd i 1775 og har en eldre type lappskifer (større breddevariasjon på hellene) enn kirkens tak. Det er derfor høyst sannsynlig at brurhusets taktekking viser hvordan det gamle 1700-tallstårnet var tekt, både mht til helletype og hjørnedetaljering. Da det nye tårnet ble bygd i 1807, ble dette utført med små inngrep i det eldre tårnet. Man fjernet takkonstruksjonen, klokkeopphenget og kongen med skråstivere og la inn et ekstra bjelkelag i bunnen av tårnet. På dette bjelkelaget og inne i det gamle laftede tårnet reiste man en ny stolpekonstruksjon der den nye tårnhjelmen ble en knapp meter høyere enn det tidligere tårntaket og med høyt spir over tårnhjelmen. Men som kjent viste det seg etter få år at denne konstruksjonen ikke var stabil. Skadeomfang og tiltak Kirken står i dag med skader som må repareres. Det er råteskader i midtskipets lafteknuter, (særlig i hjørnet mot sørvest) skjevsetninger i midtskipets laftevegger, kraftige nedbøyninger i buene mellom midtskipet og kor, sideskip og hovedskip, strekkbrudd i buen mellom midtskip og hovedskip og kraftige nedbøyning og til dels brudd i konstruksjonen som fører vekten fra tårnet over i kirkens underliggende lafteverk. Ved den fremtidige reparasjonen er det derfor i alle fall nødvendig å demontere hele det gjenstående tårnet, deler av midtskipets lafteverk over midtskipets himling og deler av lafteverket mellom midtskip og hovedskip under himlingen. Dersom det høye tårnet med spir skulle settes tilbake, ville det også være nødvendig å skifte store deler av det råteskadde lafteverket i midtskipets hjørner. En gjenoppbygging av 1700-tallstårniet vil gi redusert tyngdebelastning og betydelig reduserte bevegelser i konstruksjonen. Ved en slik løsning er det derfor sannsynlig at inngrepene i skipets lafteverk (og dermed det sårbare interiøret) kan bli betydelig redusert. Ved en rekonstruksjon av det lave tårnet fra 1700-tallet er det nødvendig å avklare følgende: - Hva skal skje med det nedheiste tårnet? Dette tårnet utgjør en viktig del av kirkens historie. Er det mulig å anvende dette i en annen sammenheng i passelig avstand fra kirken? Det bør utarbeides en detaljert plan for rekonstruksjon av det lave tårnet som også inkluderer de fjernede konstruksjonsdelene, kongen, skråstiverne og klokkeopphenget. Vi anbefaler at ØTKR ber Henning Olstad om å utarbeide dette, og at dette gjøres så snart som mulig. Det bør utredes om en fornying av midtskipets utvendige strekkfisker kan erstatte deler av utskiftingen av skipets lafteverk. Man må ta stilling til om tårnet skal paneles med den demonterte, tjærebredte kledningen fra 1700-tallet eller om tårnet skal paneles med den hvitemalte kledningen som tårnet (og resten av kirken) har i dag. Det må utarbeides forslag til utforming av klokkelukene i tårnet. Ulf Holmene (e.f.) Seksjonssjef 19 Med hilsen Geir Olav Gram KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Tretten kirke – rekonstruksjon av tårn Biskopens brev 08.02.2011 Vi viser til Øyer og Tretten kirkelige råds henvendelse til Riksantikvaren av 18.10.10 og Riksantikvarens svar i brev av 26.01.11. og Tretten kirkelige råd anbefalt at Tretten kirke nå får et rekonstruert lavt sentraltårn, og det er vist til nødvendige avklaringer og utbedringer ved et slik tiltak. Tårnet på Tretten kirke ble av sikkerhetsmessige grunne tatt ned i år 2000, og det er siden den gang arbeidet for en permanent løsning for gjenoppføring av kirketårnet. Bl.a. på grunn av kirkens bærekonstruksjoner er det ikke tilrådelig å gjennomføre dette tårnet fra 1807, og mulighetene for en rekonstruksjon av et lavt sentraltårn som skal ha stått på Tretten kirke før 1807, er vurdert. Med hjemmel i delegert myndighet i rundskriv T-3/2000 etter Kirkelovens §21, godkjenner Hamar biskop rekonstruksjonen av lavt sentraltårn på Tretten kirke, under de forutsetninger som Riksantikvaren fremfører i sitt brev av 26.01.11. Med vennlig hilsen Solveig Fiske biskop Riksantikvaren har i sitt brev av 26.01.11 til Øyer Kirkene – saftig etterslep på vedlikeholdspenger Dette var et av hovedoppslagene i Nationen 11. februar i år, Tretten kirke og tårnet var brukt som eksempel. I ingressen i oppslaget heter det: “Norske kommuner bruker mer penger på kirkebygg, men fortsatt er etterslepet på 10 milliarder kroner.” Tretten kirke og tårnet blir behørig omtalt. Kirkevergen opplyser at Riksantikvaren har gitt sin tilslutning til at tårnet kan erstattes med et “tårn” av den typen det opprinnelig var. men både kirkevergen og prosjekt og byggelederen i kommunen aner ikke pr. idag hva en rehabilitering vil koste, men at det for ti år siden var antydet et sted mellom 5 og 20 millioner. Jeg viser forøvrig til redegjørelse annet sted i dette nummeret. Men – artikkelen i Nationen var interessant. Den forteller at det er 1620 kirker i Norge, og at det er flest kirker i mindre kommuner, regnet forholdsvis etter folketallet. Gjennomsnittlig burde kommuner med 2500-3000 innbyggere klare seg med en kirke, m.a.o. overført til våre forhold så er Øyer kommune omtrent gjennomsnittlig i så måte. Det opplyses i artikkelen at på Hitra er det sju kirker for 4300 innbyggere, og i Surndal med 6000 innbyggere seks kirker! Og så står det i artikkelen:” -uansett hvor sliten en kirke er, og hvor mye den enn trenger oppgradering og renovering, blir den aldri revet.” Vi får vente med spenning på hva som vil skje, og når, med Tretten kirke! Red. “Utan å vera godt jorda i eit verdigrunnlag, i ei historie, i eit utgangspunkt, utan å vita kvar du kjem frå, er det vanskeleg å vita kvar du skal.” (Ola Borten Moe(34) Olje- og energiminister.) 20 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Ens ærend til den 99 årige Agnes Stalenget Tekst: Johan Kraabøl Foto: Randi Medgard Stalenget Dørskiltet hennes er å finne på Alders og Sjukeheimen på Tretten. – Du får setta deg nedpå, var de høflige orda hennes til han, som ba seg sjøl innom her om dagen. Ja, for først måtte den godt orienterte beboeren låne øret til Dagsnytt og de siste hendelser i Moskva. – E lure på å presidenten i Russland vil finne på med detta. – Du følger med uti den store verda au du, Agnes? – Prøve det, veit du, ner e sitt slik. E finn god nytte ti fjernsynet. E like så godt å sjå på sport, særlig langrenn og skiskyting da. Det kunne godt vore meir bit for bit au, synes e. – Å, bit for bit, åssen da, liksom? – E meine TV- programman hass Ivar Dyrhaug, e... Sterke folk. Det var ved midtsommerleite, tett innpå hundre år attende, at Agnes kom til verda på bruket Myhrhagen oppmed Kvitfjell i Fåvang. Søskenflokken talte fire, forteller hun. Foreldrene Ragna og Kristian ble senere også eiere av garden Nygård. Dette er ei slekt som tydelig er utstyrt med slitesterk helse, kan vi forstå. Rundt 100 år er ikke uvanlige bursdager der i familien. Mor til Agnes ble drøye 96 og to høgst oppegående søsken passerer 90 og 97 år nå. Arbeid og atter arbeid. – Alt i unge år måtte du vel venne deg til tunge tak, vil jeg spå, slik som vanlig var? – Å ja, som jentonge hjalp e ho mor oppå setra da veit du, med mjølking og slikt. Vi ysta oppi der. Hugse ho var nøye med at vi sletta osten glatt og fin før den vart levert hos handelsmainna. Heme kunne vi nok ha 7 kyr av og teill. Grispurker hadde vi au. Det var så trivelig oppover lia mot setergrendom der før, men mye vart forandra da Kvitfjell-løypa kom. En ivrig utbygger sa åt meg: ”Se hvor fint det ble her oppe, Agnes ”. - Det pene æ ødelagt det nå, svårå e. – Du er også i slekt med Gjendine Slålien, vet jeg? – Ja, ho vart nær 101 år, ho. E ha lese boka om ho og han Grig`n som ho sa. - Hun var òg et dyktig arbeidsmenneske og du er ikke ulik henne å sjå til. Kan hende har du arva hennes innerste vesen og sangglede òg? På det spørsmålet ville ikke den beskjedne Agnes frampå, men medgav at mor hennes nok sang en god del. 21 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 – Og i konfirmasjonsalderen dro du ut for å tjene hos andre? – Ja, e sto for presten ein syndag, for så å gå til alters den neste. Da va e klar måndagsmårrån til å gå inni tenesta på garden Bystad. Døm hadde mye ku der, over 20 sikkert. E va med både inne og i fjose. Deinn tida var det berre håndmjølking. Støste strevet var det med døm som hadde så små spener at vi måtte klypmjølke. Men tyngst tå alt var å dra opp vatn utur brunna og så bera det inni båsen åt krytyrom. Heile vinteren. Det var itte vatn inne heill. I tri år vart e værandes der. Det var eit slit, men mye morosamt au. Det hendte vi samlast mange tå oss og dansa. Ongdommer, veit du. E var på Pensjonatet ei tid au. Krigens styggedom. Noen opplevelser har vært sterkere enn andre også for Agnes. Fra dramatiske aprildager i 1940 forteller hun: – Det var vondt å måtte rømme frå heimen vår da tyskerne herjet Tretten. Den vesle, som da var snaut 4 måneder gammel, tulla vi inn i sengeklær. Det mest nødvendige som mat og slikt vart lagt i sekken i all hast og nordetter baklia bar det. Den tunge duren av flya over oss og skytinga var ille. På den øde Romundgården var vi snøgt innom bryggerhuset og ”bevilga” oss ein bit hemkokt såpe. Det eineste tjuveriet e ha vore med på. Vi tok inn i ei lyu langt oppmed Roåkervegen. Heldigvis låg det att turrhøy på golvet der, som tok imot for sno og trekk i vårnatta. Kaldt vatten og salmiakksåpe måtte klare seg til ongevasken da. Verre var at med strabaser og uhygge, forsvant morsmjølka. Guttongen fekk oppbløytt sandkake, hugse e, men det var sikkert mange som hadde det verre. Til Tretten. – Så kom du til Tretten og vart værendes her. – E va nokså lenge hos Nustadfolket da, fysst. Der trivdes e godt. Ho Bergette og`n Hermann var greie folk, ja aille de andre au det. Hugse e vart betrudd ansvaret for nykjyl`n åt vinskåpe der i huset. Ho Bergette bestemte det. Det flotte serviset døm ga han Sigurd og me i bryllupsgave har skinnende glans den dag i dag.I kjølvannet av kjærlighet og ekteskap, stod snart husbygging på programmet. Sigurd og bror hans bygde hus i lag nord for stasjonen. Der bodde familiene i hver sin etasje. Vatn bar de opp fra Lågen. Etter hvert som de tre barna deres vokste til økte kravet til husvære. Hus oppmed Musdalsvegen ble derfor snart en realitet. Endringene førte bl.a. til store lettelser for husmora, som kunne glede seg over innlagt vatn og utslagsvask, forteller hun. – Vil du, Agnes, si noe om det største som har hendt deg i livet? – Å ja, det å få oppleva egne onger og barnebarn og oldebarn. Åsså få svært så gode svigerbarn attpå! Og der måtte den tylege pratestunda ta slutt. Stor aktivitet etter gangene bar bud om at matservering var nær forestående og at den besøkende burde takke for seg. Med en hukommelse av det sjeldne og med siste nytt fra utlandt friskt i minne, inntok den livserfarne 99- åringen sin faste plass ved middagsbordet. Presis som vanlig! – – – – – ETTERLYSNING – – – – – Rundt 20. april 1940 kom en utslitt og lettere skadet norsk soldat til Øyer. Han hadde gått i snø og slapseføre hele veien fra Tangen, der det hadde vært trefninger med tyskerne som var på vei nordover. Soldaten måtte rømme fra stedet, over kirkegårdsmuren i all hast, og oppover i åsene. Derfra gikk han, uten ski og våpen eller mat, til han knapt nok orket mer. Han søkte ned fra høydene ovenfor Øyer og til et sted oppe i bygda. Hvor var dette stedet? Var det en gard, et småbruk, en enkelt bolig? Soldaten ble tatt inn i huset og gjemt bort inntil tyskerne hadde passert Øyer. Han kom seg litt etter hvert med mat og godt stell av disse modige og snille menneskene. Snart kunne han vende sørover for å gjenforenes med kona og en 3 måneder gammel sønn i Ringsaker. Han fortalte aldri noe særlig om krigsstrabasene opp gjennom årene. Såpass kom likevel fram, at det på basis av dette nå gjøres et forsøk å få kontakt dersom det er noen i Øyer som husker denne tildragelsen for 71 år siden. Hans navn var Arne Ødegård, 26 år den gangen, senere ansatt som bl.a. baneformann ved NSB på Tretten. Han var min far. Kjell Egil Ødegård 22 kabb KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte KABB? Hva er det? Jo, disse fire bokstavene står for Kristent Arbeid Blandt Blinde og svaksynte. Det er en diakonal, tverrkirkelig, landsdekkende og medlemsstyrt organisasjon som arbeider for å gjøre hverdagen lettere for blinde og svaksynte. De gir ut et medlemsblad; KABB-nytt, som informerer om sin virksomhet. Jeg får medlemsbladet tilsendt I egenskap av redaktør for Klokkeklang. Jeg synes det er riktig å orientere litt om denne organisasjonen. Jeg har derfor bedt generalsekretæren I organisasjonen, Ingvar Nevland, til å fortelle “Hvem er KABB til for?” slik at det er færre barn og unge som er synshemmet nå enn tidligere. Det skyldes blant annet at medisinsk kunnskap har bidradd til at flere blir hjulpet. Vi vet også at det blir mange flere eldre i årene som kommer og levealderen kommer til å øke. Når det blir mange flere 100-åringer, kan vi anta at det også blir flere synshemmede i årene som kommer. Det er en utfordring og mulighet for KABB. Mange av de som får redusert synsevne eller mister synet i høy alder, tenker ikke på seg selv som synshemmede. De har levd et langt og rikt liv, og har bare noen ekstra utfordringer i hverdagen. ”Det er så mye styr å bli kjent med en ny organisasjon som KABB” eller ”vi orker ikke å kontakte NAV for å få hjelpemidler – det går sikkert greit en stund til”. ”De som er blinde, trenger jo hjelpen mer enn meg.” KABB er til for synshemmede. Man trenger ikke se på seg selv som hjelpetrengende eller ha identitet som synshemmet. KABB er ikke bare til for ”de som er født sånn”. Vi er til for alle som merker at de ikke lenger ser så godt. Mange lever greit med redusert syn, men vi vet at mange kunne fått glede av å lytte til kristen litteratur, motta lydavis og følge med ”sin organisasjon” ved å lytte til organisasjonsbladene. Mange av KABBs nye medlemmer er over 80 år, og flere kan fortelle med glede: Endelig kan jeg lese når jeg selv vil. KABB er også til for de som senere i livet har fått synsproblemer. Hvem er KABB til for? Tåkesyn? Dobbeltsyn? Hva har skjedd med skriften i avisen? Og fortauskantene? Og trappetrinnene? Kanskje noen kjenner seg igjen? At det er blitt vanskeligere å lese avisen, at fortauskantene forsvinner, at du ikke kjenner igjen folk på gata? Det er et stykke vei å gå fra å merke ulike synsproblemer til å erkjenne seg som synshemmet. I Norge finnes det ingen sentrale registre over hvor mange som er synshemmede. Det finnes heller ingen klar definisjon på hva som menes med ”synshemmet”. Norges Blindeforbund anslår at det er i overkant av 1.000 helt blinde i Norge og 130.000 regnes som synshemmede. Her blir synshemming definert som mennesker som trenger ekstra hjelpemidler utover briller som f. eks lupe eller lese-TV for å lese avisen eller telefonkatalogen. Det er en naturlig prosess at sansene svekkes med årene og de fleste som rammes av svekket syn er i den eldre del av befolkningen. Det er heldigvis Ingvar Nevland Generalsekretær 23 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Litt av hvert samlet seg om en god kandidat som hele Bispemøtet stiller seg bak. Vi er glade for at Bispemøtet i sin midte har funnet en så god kandidat, sier Lindø, som legger til at han er trygg på at Helga Haugland Byfuglien vil få bred støtte i de kirkelige organene som skal behandle saken videre. (fra kirken.no) Redigert av Ole J. Gillebo Caroline J.Hauglid-Formo. Caroline J.Hauglid-Formo var prestevikar og stiftspraktikant i Øyer og Tretten i september og oktober 2009. (Klokkeklang nr.7/2009, s.4.) Hun er nå kapellan I Oslo Domkirke, og hun holdt preken søndag 13.februar, da ca, 30 etiopere hadde søkt tilflukt i kirken, Dette ga stor medieoppmerksomhet. Caroline J.Hauglid-Formo sa bl.a. i sin preken: Hadde vi valgt å kaste ut etioperne fra domkirken, hadde vi kastet ut oss selv samtidig. Da ville vi ikke bare mistet kirken, men hele trosgrunnlaget. Hun viet mye av prekenen sin på etiopernes desperate situsasjon, både direkte og med utgangspunkt i lignelsen om vinbonden som lønnet alle dagarbeiderne like godt, uansett hvor lenge de hadde arbeidet på vinmarken, og selv om det provoserte arbeiderne som hadde båret arbeidets byrder gjennom hele dagen, heter det bl.a i en NTB- melding i GD 14.02.11. "Blås i presteboplikten!” Dette var overskrifta over 7 spalter i GD 19. januar. Saken gjaldt sokneprest Mari Louise Sulheim Søreide, som bor i Lillehammer sammen med familien. Menighetsrådslederen sier: “Dropp det gamle tullet,” og sikter til presters boplikt. Presters boplikt er nedfelt i “Tjenesteordning for menighetsprester,” pgf. 19 som sier at presten har både rett og plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt stillingen. Departementet eller den det bemyndiger kan frita for boplikten. I samme paragrapf heter det også at presten kan ikke bo utenfor tjenstedistriktet uten departementets samtykke Av GD i senere nummer har det gått fram at Sulheim fikk ikke dispensasjon, og hun har sagt opp stillingen. På forespørsel har jeg fått følgende oversikt over prestesituasjonen i prostiet fra prosten: Helga Haugland Byfuglien nominert til preses-embetet Bispemøtet nominerte 27. januar biskopen i Borg, Helga Haugland Byfuglien, som kandidat til det nye embetet som ledende biskop i Den norske kirke. Det var forventet at Bispemøtet skulle nominere tre kandidater til stillingen, slik regjeringen har forutsatt, men etter nominasjonsprosessen satt Bispemøtet igjen med bare én kvinne på blokka. - I den situasjonen som har oppstått, finner jeg det uproblematisk at Bispemøtet bare ser seg i stand til å sende over ett navn til uttalelse i de kirkelige organene og i neste omgang, til regjeringen, sier Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø. Han mener den demokratiske prosessen er vel ivaretatt ved at Bispemøtets nominasjon er enstemmig og at de stemmeberettigede i de kirkelige organene vil få anledning til å uttale seg om nominasjonen. - Det viktige for oss nå er at Bispemøtet har PRESTESITUASJONEN I SØR-GUDBRANDSDAL PROSTI Prestesituasjonen i Sør-Gudbrandsdal prosti er for tiden god. I Østre Gausdal er stillingen som sokneprest utlyst, med søknadsfrist 15. mars. Sokneprest Mari Louise Sulheim Søreide har fått stilling som 50% sykehusprest i Sykehuset Innlandet Lillehammer, og fratrer stillinge som sokneprest i april/mai. I Fåvang er prostiprest Øystein Lied inne i 100% stilling som fungerende sokneprest. Prost Per Halstein Nielsen er tilbake i 50% stilling etter et lengre sykdomsfravær. Arne Svilosen og Magnor Langset er våre prostiprester i henholdsvis 50% og 70% stillinger. Sokneprestene i Øyer, Ringebu og Sør-Fron vil ha ansvaret for gudstjenester, begravelser og vielser i de tre fellesområdene i sommer. Det er i år gjort et forsøk på å ulike vigselshelger i de 24 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 tre områdene. Sokneprestene har også planlagt sin ferie med tanke på at det skal være to prester tilstede til enhver tid i sommer. Det drøftes også muligheten for å hente inn en sommervikar for å avlaste prostiet i sommermånedene. en spesiell en som de fikk i bryllupsgave i 1977. Og så er biskopen kry for at ostehøvelen produseres i hennes bispedømme , og ho er stolt over at det også produseres mange gode oster i bispedømmet, og nevner spesielt økologisk brie fra Dovre. ØYER/TRETTEN HØRSELSLAG hadde årsmøte 14.februar. Laget har nå 80 medlemmer. Av årsberetningen ser det ut som at det har vært et aktivt år med 7 medlemsmøter(som er åpne for alle), mange styremøter og 2 turer. Den ene turen i nære omgivelser i søre delen av Øyerfjellet med lunsj på Pellestova. Den andre turen var over Venabygdsfjellet, Folldalen, Hjerkinn til Kongsvold fjellstue. I denne turen var det lagt inn besøk i Eysteinskjørkja på Hjerkinn hvor prostiprest Arne Sørhagen tok i mot mange gamle kjente fra den tid han var sokneprest i Øyer. Etter årsmøtet består styret av Roar Ødegård, leder, Inger Lise Kurland, Kari Børde, Anders Bleka, Odd Johnsen og varamedlemmer Randi Tandhagen og Arne Bueie. Med hilsen Anne Berit Riisehagen, prostens saksbehandlert Biskopens yndlingsredskap ”Nationen” har hver lørdag et petitintervju med kjente personer, et mindre høytidelig intervju. I Nationen for 22.januar i år har de et slikt intervju med biskop Solveig Fiske.Et av de faste spørsmålene i disse intervjuene er ”Hva er din yndligsredskap” Og så får leserne vite at hennes likeste redskap er ostehøvelen. Den er i bruk hver eneste dag, og matpakka består av to skiver, ei med brunost og ei med kvit ost, og en grønnsak, helst gulrot. ”og gulrota skreller jeg med ostehøvel”, forteller biskopen. Biskopen har 5-6 ostehøvler, deriblant MER Litt av hvert ken. Om noen måneder vil de sammen danne en ny kirke og bidra til at det svenske kirkekartet må tegnes på nytt. Til sammen er 150000 mennesker tilsluttet de tre kirkene, Denne nyskapningen vil dermed klart bli den største frikirken i Sverige. Det har gjennom årene vært gjort flere forsøk på å få til en sammenslutning, men det har aldri før latt seg gjøre. Årsaken har i første rekke vært dåpssynet. Metodistkirken praktiserer barnedåp – Baptistsamfunnet voksendåp og i Misjonskirken praktiseres det begge deler. Med andre ord – en stiller medlemmene fritt i dåpsspørsmålet Lederen av Norges kristne råd, Svein Jacobsen Veland, tror ikke norske kirkesamfunn vil slå seg sammen. Tradisjonen i våre to land er i dette spørsmålet svært forskjellig, sier han. Veland sier imidlertid at han ikke ser bort fra at det kan komme en lokal bevegelse som kan gjøre fusjon mellom kirkesamfunn mer aktuelt. Det finnes nemlig svært mange menigheter med få medlemmer og lavt aktivitetsnivå. (Fra avisen ”Vårt Land”). Redigert av Leiv Tore Briseid Fra Bjorli til Misjonssambandet i Oslo. Jan Erik Lehre, Bjorli, er tilsatt i Norsk Luthersk Misjonssamband som forsamlingsleder i Misjonssalen i Oslo. Jahn Erik Lehre er hotelleier på Bjorli og sier i et intervju at han har som mål at hotellet han eier skal drives videre som misjonshotell. Lehre er tilsatt i Misjonssambandet på heltid. Han begynner i jobben den 1.august. Norsk Luthersk Misjonssamband er en organisasjon med over 200 ansatte. Organisasjonen har 140 misjonærer i ti land og mottar hvert år Kr.115 millioner i ordinære gaveinntekter. (Fra avisen ” Gudbrandsdølen/Dagningen”) Økumenisk revolusjon. De tre eldste frikirkelige bevegelsene i Sverige ønsker å gå sammen med det formål å danne en felles kirke. De tre kirkesamfunnene det gjelder er Metodistkirken, Baptistsamfunnet og Misjonskir- 25 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Nonne blir ny leder i Norges Kristne Råd. Søster Else Britt Nilsen fra Den katolske kirke er innstilt til ny styreleder i Norges Kristne Råd. Hun er eneste kandidat til vervet som blir ledig siden Svein Jakobsen Veland har frasagt seg gjenvalg. Det er første gang en katolikk blir leder i det nasjonale felleskirkelige rådet i Norge. Det vil også være første gang en kvinne inntar denne lederposisjonen i Norges Kristne Råd. Else Britt hører til dominikanerordenen. Hun er teolog og har siden 2001 vært statsstipendiat. Hun har vært leder for Katarinahjemmet i Oslo i to omganger og har siden 2003 vært generalpriorinne for kongregasjonen Notre Dame de Grace som Katarinahjemmet er underlagt. (Fra ”Vårt Land”). vist at disse innvandrerne kan bety svært mye i de allerede etablerte menighetene. Det forutsettes imidlertid en inkluderende holdning hos lokalt kristent lederskap om en klarer å få drahjelp fra innvandrerne. Det norske kristne lederskap er også nødt til å være mye mer oppmerksomme på dette viser undersøkelsen. Mens de gamle store kirkesamfunnene opplever tilbakegang rundt om i Europa vokser de nystartede uavhengige emigrantkirkene raskt. Kristne innvandrere har nemlig en tendens til å ville danne egne menigheter. Dette er på mange måter positivt fordi det da dannes sterke innvandrermiljøer som kan drive misjon blant andre ikke kristne innvandrere. (Fra ”Vårt Land”). Nedgang i bibelsalg. I 2010 ble det solgt 69.600 bibler her i landet, ca 2000 færre enn året før. Av de ulike bibelutgavene solgte Det Norske Bibelselskap 51500 bibler, Bibelforlaget 14100 og Norsk Bibel 4025 bibler. Salgssjef Odd Petter Tornes i Det norske Bibelselskap sier i et intervju at en viss nedgang var ventet i og med det har vært kjent at Bibelselskapet kommer med en ny bibeloversettelse i oktober 2011.For øvrig er Bibelselskapet fornøyd med salget. (Fra ”Vårt Land” Ny bibeloversettelse i Kina etter 27 År. 70 millioner protestantiske kristne i Kina fikk en spesiell julegave i 2010. Etter 27 års arbeid og mye debatt er den nye bibeloversettelsen klar. Det er ikke bare i Norge at Guds ord revideres. Chinese Union Version Bible ble introdusert til Kina av misjonærer i 1919 og har siden ikke blitt oppdatert. Teologer og bibelforskere fra Kina, Hong Kong og Taiwan har i nesten 30 år diskutert seg frem til den nye bibelutgaven som altså ble offentliggjort ved juletider. Den gamle bibelutgaven brukte det gamle kinesiske skriftsystemet. Etter at kommunistene kom til makten ble skriftsystemet svært forandret. Noen av de gamle skrifttegnene finnes ikke i moderne kinesisk språk, andre har endret mening. Dette har den nye bibelutgaven tatt hensyn til. (Fra Norsk Misjonstidende). Flere kristne i Europa. Det religiøse mangfoldet i Europa er blitt langt større i det siste århundret. Likevel hadde kristen tro en viss vekst i året som gikk. Veksten skyldes i første rekke innvandring av kristne fra den tredje verden. Undersøkelser har Konfirmasjon 2011 Tretten kirke: Søndag 4. september kl 10.00 og kl. 12.00 Øyer kirke : Lørdag 10. september kl 13.00 Søndag 11. september kl 11.00 og kl 13.00 26 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Et godt minne på driftsutgiftene ca. 7000 kr. pr elev, og Sel kommune forlangte at elevkommunene skulle være med å dekke dette, alt etter antall elever vedkommende kommune hadde ved skolen. Men da var spetakkelet i gang: Kommunene ville ikke være med å dekke underskuddet, og alle påberopte seg det samme som Sel kommune gjorde: Elever i en spesialskole skulle ikke koste kommunen mer enn i den vanlige skolen. Så ble det bestemt at det skulle holdes et møte med representanter fra elevkommunene i Gudbrandsdalen, sammen med representant fra Kirke-og udervisningsdepartementet og Skoledirektøren i Oppland. Fra Skoledirektøren møtte skoedirektøren sjøl, K.F.Hasseltvedt og jeg. Fra departementet møtte byråsjef Trygve Bore.Fra kommunene fra Ringebu og nordover møtte ordførerne/varaordførerne og skolesjefene. Vi hadde et forberedende møte fra kl. 15 til 16, og selve møtet varte fra kl. 16 til 20.. Det var en heftig diskusjon som bølga fram og tilbake, ingen ville fire, og budskapet fra Ola Dahl var klinkende klart: Hvis ikke Sel kommune får dekning for utgiftene slik kravet er, så er det nøkkelen i døra. Særlig departementes mann ble satt under sterkt press, og etter snautt fire timer kom det fra departements hold:Vi skal forsøke å finne en løsning! Forsamlingen var lettet, de fleste var vel keie! På fremste benk satt det under hele møtet en liten eldre mann som ba om ordet i det møtet var i ferd med å bli hevet, og sa omtrent som så: “Dere lurer vel på hvorfor jeg er her. Men da får jeg si som en har sagt før meg for snart 2000 år siden: Det som dere har gjort mot en av mine minste har de også gjort mot meg!” Ordene var fra prost Nils Berg (1898-1977). Det ble ikke sagt mer. Men det ble et betydelig hakeslepp i hele forsamlingen. Den 12. mai 2011 er det 40 år siden dette møtet. Det er et godt, og sterkt minne Av Ole J. Gillebo Under “Litt av hvert” i forrige nummer fortalte jeg om fjellalteret på Høvringen, og at det var en gave fra prost Nils Berg som hadde gjort dette mulig. Jeg har en personlig opplevelse etter prost Nils Berg, som jeg har lyst til å fortelle Klokkeklangs lesere. Jeg arbeidet hos Skoledirektøren i Oppland i perioden 1967-89, slik at det var i egenskap av mitt arbeid jeg kom borti det jeg nå forteller. På slutten av 1960-tallet ble det bygt og satt i gang en skole på Otta for folkeskoleelever som hadde vansker i den vanlige skolen, Otta spesialskole, Den tida var spesialskolene spredt, og skulle dekke store områder. Ordfører Ola Dahl ,som var ordfører i Sel en årrekke, og som var jernbanemann av yrke, hadde sett mang en hjerteskjærende scene på Otta stasjon når foreldre skulle sende sine barn til en spesialskole langt unna. Og han bestemte seg for at dette skulle forbedres, det måtte bli en spesialskole på Otta, slik at de barna det gjaldt oftere kunne komme hjem.(Dette er fritt gjengitt etter Ola Dahls munn.) Som det meste her i verden så dreier mye seg om penger. De statlige spesialskolene ble finansiert av Staten, og regelen var slik at dersom en kommune drev en spesialskole, eller hadde elever ved en ikke statlig spesialskole så skulle utgiftene ikke overstige utgiftene pr. elev som den var i den vanlige skolen. Elevene ved skolen var i hovedsak fra Gudbrandsdalen, og de første årene gikk det greit:Kommunene betalte til Sel kommune for de elevene de hadde ved skolen, det var snakk om ca. 3000 kr. pr. elev pr år. Men så skar det seg: I 1970 ble underskuddet 27 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Ny bibeloversettelse Bibelselskapets styre godkjente 8. desember en ny, norsk bibeltekst. Den nye oversettelsen blir lansert 19. oktober 2011 og kommer selvsagt både på bokmål og på nynorsk. oversettes omtrent hvert 30. år. Bibelselskapets forrige oversettelse kom i 1978. Med den nye oversettelsen har nye generasjoner i Norge fått Guds ord på sitt eget hjertespråk. Bibelen som litteratur En mengde norske forfattere har vært brukt som konsulenter, blant andre Inger Bråtveit, Oskar Stein Bjørlykke, Jon Fosse, Paal-Helge Haugen, Inger-Elisabeth Hansen, Odveig Klyve, Karl Ove Knausgård, Jørgen Norheim, Håvard Rem, Jan Erik Rekdal, Jan Ove Ulstein og Hanne Ørstavik. Forfatterne har samarbeidet med mange av Norges fremste bibelforskere. Deres oppgave har vært å kvalitetssikre de hebraiske og greske kildetekstene og fortolkningen av dem. Sammen har de søkt å ta vare på de litterære uttrykksmåtene og teknikkene som brukes av de bibelske forfatterne. Språket er blitt enklere og mer kraftfullt, fordi det brukes færre ord og nye ord, samtidig som ordvalg og setningsbygning viser at dette er en moderne, norsk bibeltekst. (fra ”Nytt om Bibelen” nr. 1/2011) Arbeidet har vart i elleve år, og har engasjert mer enn tretti av Norges beste forfattere og bibelforskere. Målet har vært å følge de hebraiske og greske kildetekstene enda tettere enn før, og samtidig skape en uttrykkskraftig og vakker norsk bibeltekst. Levende ord på et levende språk – Hvorfor oversetter vi Bibelen, spør Tor Tjeransen, styreleder i Bibelselskapet. Og han fortsetter: – Fordi Gud ble menneske i Jesus Kristus. Han snakket det språket vanlige folk snakket på hans tid. Ordet ble menneske og må igjen og igjen bli menneske. Derfor må ord fra en levende Gud til levende mennesker også være ord på et levende språk. Fordi språket forandrer seg, må Bibelen Verdens største bibeltrykkeri ligger i Kina Amity bibeltrykkeri - hjerteslaget i Kinas bibelarbeid 12 millioner bibler i året. Kapasiteten blir snart økt til 15 millioner årlig. 80 % av produksjonen er bibler. Først og fremst til kirken i Kina, deretter bibler for andre land. ( Fra ”Nytt om Bibelen” 1/2011) Midt på 1980-tallet ble det startet trykking av bibler i provinsen Jiangsu med støtte fra De forente bibelselskaper. I 1987 ble Amity bibeltrykkeri etablert i byen Nanjing i samme provins. Siden den gang har det her blitt trykket 80 millioner bibler. Av disse er 54 millioner blitt distribuert i selve Kina. I tillegg er det trykket over 20 millioner bibler for mer enn 70 land i verden. I 2008 flyttet trykkeriet inn i nye lokaler med nye maskiner med kapasitet til å trykke 28 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Arbeid for alle i kyrkja? Mykje har blitt gjort for å gjere kyrkjer tilgjengelege for menneske med funksjonshemmingar. Ramper har blitt installert, dører bygd breiare og gudstenester har hjelpemiddel for dei med dårleg hørsel. Men sjølv om kyrkja har blitt opna for fleire brukarar, er det framleis ikkje mange med ei funksjonshemming som har jobb i Den norske kyrkja. Kjersti Langås Hvalen er eit heiderleg unntak. Kapellanen i Sinsen kyrkje er sterkt svaksynt, men har ingen problem med å gjere ein fullverdig jobb. - Eg her funne gode løysingar. All tekstlesinga frå Bibelen under gudstenester tar andre seg av, og preika lærar eg meg utanboks. Eg har òg lært meg liturgien godt, så eg treng ikkje lese i boka når eg står framfor kyrkjelyden. Det største problemet mitt er nok at eg ofte ikkje kjenner att folk. Difor prøvar eg å gjere mykje ut av dei einskilde møta med menneske. spørsmål i eit bispedømme - har du verkeleg eit kall til å arbeide som prest? Kjersti opplevde at det låg under at ho som berre ser med eitt auge, og til og med dårleg på det eine, ikkje var bra nok. Mange hadde ikkje tillit til at ho kunne gjera ein god jobb. Så i staden for å gå arbeidslaus, studerte ho diakoni, og fekk omsider eit vikariat som diakon i Grefsen kyrkjelyd. Det blei opninga. - Eg er så glad eg fekk starte der og vise kva eg duger til. Då kunne dei sjå at eg gjer ein like god jobb som kollegaer utan fysiske hinder. Etter å ha jobba ei tid i Sosial- og helsedirektoratet fekk eg jobben min som eg har i dag. Og her i Sinsen trivst eg godt i ein 50 prosent stilling. Nøgd biskop Ole Christian Kvarme ordinerte Kjersti, og ho føler at biskopen verkeleg ser henne. - Biskopen vår var den som gav meg sjansen, og eg er veldig glad for han. Eg trur han verkeleg bryr seg om korleis eg og kollegaene mine har det, han har ein stor prestestab i Oslo, men han hugsar namn og er merksam på den einskilde av oss. Oslo-biskopen syntes ikkje det var vanskeleg å satse på Kjersti. - Eg ønskte å få Kjersti inn i tenesta i Sinsen kyrkje, både eg og bispedømmerådet blei veldig glade da også kyrkjelyden ønskte seg ho. For oss i bispedømerådet og soknerådet var det viktig å få nettopp Kjersti inn i stillinga, med det handikapet ho har. Han medgir at det ikkje er mange med funksjonshemmingar i hans bispedømme, av 146 tilsette totalt i Oslo, er berre ein handfull utstyrt med eit handikap. Men han er svært glad for dei få som utgjer denne gruppa tilsette.Det har mykje å seie at vi har eit mangfald blant medarbeidarane, eit mangfald blant dei tilsette skal spegle dei ulike menneska i kyrkjelyden. Dei med eit handikap er ein god og annleis ressurs. Eg er så takksam fordi dei deler dette med oss, dei gjer heile samfunnet større og meir raust. (Fra kirken.no) God nok for arbeid? Å få seg jobb i Den norske kyrkja var ikkje berre enkelt. På studiane opplevde ho å bli heia fram, men det var noko heilt anna når ho skulle søkje jobb. Etter avslutta studium i 2001 søkte ho fleire jobbar og vart mellom anna stilt provoserande Lille Petter Edderkopp klatra opp igjen. Foto: Kyrkjerådet 29 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 lag Musikkonservatorium og Norges Musikkhøyskole og har en lang rekke utgivelser og opptredener bak seg. På Dølajazz sist høst trakk hun full kirke i Lillehammer og gav de fremmøtte en uforglemmelig opplevelse. Lørdag kommer hun til Øyer kirke og vi kan forvente oss en varm og intim konsert av første klasse. Kristin har tidligere hovedsakelig sunget i faste ensembler, der hennes egne låter alltid har hatt en sentral plass. Kristin har en rekke CD-utgivelser og turnéer i Europa og USA bak seg. Kristin har både vunnet Spellemannspris, Alarmpris, Edvardpris, Kanon-pris (Beste Filmmusikk) og den Franske Mondomix-Babel Med Award for sin musikk. Paula M.Strand, Rudi A. Kjøl og Steinar Flatemo, som alle bl.a. jobber ved Øyer kulturskole, er godt kjent for Øyerpublikummet gjennom sine HafjellGospel 2011 P almehelgen 15. - 17. april arrangeres Hafjell VinterGospel for 7. Gang! Vi ønsker at Hafjell VinterGospel skal være med å gi en god start på påskefeiringa ved å samles om påskens budskap gjennom sang og musikk. I tillegg ønsker vi at arrangementet skal være en inspirasjonskilde for det lokale sang- og musikkliv og vi har tidligere invitert hit kjente kor og artister utenfra som har bidratt til dette. Nok en gang kan vi skilte med kjente artister på programmet og det gleder oss å kunne presentere artister i verdensklasse til årets arrangement! Lillehammerjenta Kristin Asbjørnsen og de lokale aktørene Paula M. Strand, Rudi A. Kjøl, Steinar Flatemo og Olav Tornes vil sette sine preg på hver sin konsert i Øyer Kirke. I tillegg deltar elever fra Øyer Kulturskole på fredagens konsert. Kristin Asbjørnsen er en artist i verdensklasse og stiller lørdag 16. april i Øyer med sitt ensemble bestående av Olav Torget, Jostein Ansnes, Gjermund Silset og Knut Ålefjær. Kristin har en særegen stemme og regnes av mange som Norges beste vokalist. Hun er utdannet ved bl.a. Trønde- 30 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 mange ulike prosjekt og musikalske virksomhet. Paula er utdannet ved Barratt Dues musikkinstitutt, og jobber i dag som sangpedagog og kordirigent i Lillehammer og Øyer. Rudi A. Kjøl er utdannet allmennlærer med musikk, og jobber i dag som sang- og musikklærer i Øyer og Ringebu. Begge har sunget sammen med kjente artister som Henning Sommero, Silje Nergård, D`sound og Trond Lien. Steinar Flatemo er et multitalent innenfor musikk og fikk i 2008 Kulturprisen for sitt engasjement innen musikklivet i Øyer. Steinar blir mye brukt som musiker i Gudbrandsdalen, og har bl.a. samarbeidet med Kari Gjærum. pen/ Mosetertoppen. Hafjell tilbyr gondoltur til rabattert pris, og Øyer Bygdekvinnelag serverer gratis kirkekaffe. I september 2010 realiserte disse tre sine planer om et musikalsk samarbeid. Dette resulterte i opplevelsesrike konserter med svært gode tilbakemeldinger. Nå er anledningen kommet til å få oppleve disse begavede personene i flott samspill igjen. På laget har de med seg saksofonist, Olav Tornes. Han er fra Molde og jobber til daglig som kulturskolerektor i Eide kommune. Han er utdannet ved Berklee College of Music, og blir mye brukt som musiker i mange sammenhenger, både på cdutgivelser og som freelance musiker. Med Olav på laget blir samspillet denne kvelden komplett. Kirkerommet vil denne fredagskvelden bli brukt som ramme til å presentere et repertoar med stort spenn. Steinar, Paula, Rudi og Olav har plukket ut sangskatter som de har et spesielt forhold til, og som de ønsker å dele med sitt publikum. Med egne arrangement på både kjent og ukjent stoff vet vi at dette vil bli en stemningsfull og minnerik aften. Hafjell Vintergospels komitè består i år av Kari Arnøygard, Per Arne Ensby, Solbjørg Skruklien, Egil Bøhlerengen, Åse Mari Wedum, Øyvind Sagedal, Kåre Nordby og Trond Rybakken. De tre siste var ikke til stede da bildet ble tatt. PROGRAM Fredag 15. april kl 19:00 i Øyer kirke Konsert med Paula M. Strand, Rudi A. Kjøl, Steinar Flatemo og Olav Tornes. Kulturskoleelevene Lillian Bagstad, Sondre Nystrøm og Liv Helene Sivertsen deltar. Bill. kr. 150,- Barn under 10 år gratis Lørdag 16. april kl. 19:00 i Øyer kirke Konsert med Kristin Asbjørnsen og musikerne Olav Torget (gitar), Jostein Ansnes (gitar), Gjermund Silset (bass) og Knut Aalefjær (percussion). Bill. kr. 250,- Denne kvelden deltar også Lillian Bagstad, Liv Helene Sivertsen og Sondre Nystrøm, som har vært elever i Øyer kulturskole i mange år. Lillian går 2. året på Lillehammer vg.skole. Hun spiller fløyte og piano, og synger i dag i Øyer kulturskole. Sondre går 1. året på Lillehammer vg.skole, og spiller piano, gitar og synger i dag i Øyer kulturskole. Han er en aktiv låtskriver, og har vært med i Ungdommens kulturmønstring, og X-Faktor. Både Lillian og Sondre er med i Tabernaklets Lovsangsband. Liv Helene går 2. året på Kongshaug musikkgymnas ved Bergen. Liv Helene har spilt piano og hatt sang i Øyer Kulturskole. Hun synger i sanggruppen ”Bella Suono” Ved Bergen. Søndag 17. april kl. 13:00 Gudstjeneste i Hafjell alpinsenter v/ Øyvind Sagedal, Kåre Nordby m.fl. på Gondoltoppen. Øyer Bygdekvinnelag serverer gratis kirkekaffe. Gondoltur til redusert pris: kr. 50.Billetter til konsertene i Øyer Kirke selges hos Billettservice AS. Billetter kan kjøpes / hentes ut hos 7-eleven, Narvesen og Posten/Lillehammer. Restbilletter selges ved inngangen. Søndag blir det også i år gudstjeneste i Hafjell alpinsenter, men denne gangen på Gondoltop- Les mer på www.hafjellgospel.no 31 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 vant etter en flott innspurt. Det er 80 år siden en nordmann ble verdensmester på 5-mila for første gang. Det var i 1931 da Ole Stenen fra Øyer vant 50 km ved VM i Oberhof. Etter denne oppsiktsvekkende seieren kunne en lese i en avis: ” Stenens løp var så nøie planlagt og så vel gjennomført, at det kanskje kunde tåle slik betegnelse: Den største taktiske seir vundet i nogen 50 km.” Samme år vant Ole Stenen også 50 km i Holmenkollen på liknende måte med sin sterke avslutning. Ved premieutdelingen ble han tildelt Holmenkollmedaljen, norsk skiidretts høyeste utmerkelse. Ole Stenens treningskamerat i Øyer, Aksel Skarpjordet, har også fått premie på 50 km i Holmenkollen. Både Ole og Aksel var allsidige skiløpere, og deltok mye i kombinertrenn. Ole Stenen fikk sølv i kombinert ved OL i Lake Placid 1932, og Aksel Skarpjordet har en 7.plass i samme øvelse fra VM i Oslo 1930. I 1959 ble Erik Stalsberg fra Tretten nr 13 på 50 km i Kollen, foran gode skiløpere som Håkon Brusveen og Reidar Hjermstad. Den mest kjente skiløperen fra Øyer er nok Erling Jevne, som vant den klassiske 5-mila i Holmenkollen i 1996. Han har også en rekke medaljer fra internasjonale mesterskap. I ski -VM i Trondheim 1997 fikk Erling sølvmedalje på 50 km. Skiløpere Foto: Utlånt av Johan Bådstø. Holmenkollen på Ole Stenens tid. Av Geir Korslund Et vellykket VM på ski i Oslo 2011 ble avsluttet med seier til Norge på 50 km langrenn i fristil. Petter Northug jr. var med i tetgruppen hele løpet, og Kilder: Jakob Vaage: Holmenkollen 1971, og Jon Vegard Lunde: Han satte spor 1992. 10. – 12. april KirKens nødhjelps fasteaKsjon 2011 • Over én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. I år setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon fokus på økonomisk rettferdighet. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. • Det er menigheter landet rundt som står for gjennomføringen av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Øyer og Tretten menigheter arrangerer aksjonen TIRSDAG 12.APRIL, og bøssebærere vil i år som tidligere være årets konfirmanter. Foreldre er også en viktig ressurs for å få aksjonen gjennomført da mange vil være avhengige av skyss. Tusen takk til både konfirmanter og foreldre som stiller opp. • Tirsdag 5.april inviteres konfirmanter og foresatte til inspirasjonskveld i forkant av Fasteaksjonen. Det vil her bli gitt mer informasjon om aksjonen, og vi får besøk av Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. • Støtt aksjonen direkte ved å – Benytte kontonummer 1594.22.87493. – Ringe givertelefon 820 44 088 (200 kroner) – Sende en sms <KN100> til 2090 (100 kroner) 32 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Formiddagstreff på Bakketun VINTER/VÅR 2011 TORSDAG 31. MARS Steinar Solbakken forteller løst og fast om sitt liv. Alle formiddagstreffene på Bakketun begynner som vanlig kl.11. TORSDAG 28. APRIL Jan Vidar Lie Pedersen forteller om dramaer fra Øyer. Det serveres gratis kaffe og hjemmebakte kaker før dagens hovedgjest(er) presenterer sitt program. Alle er hjertelig velkommen! Hilsen Diakoniutvalget TORSDAG 26. MAI Rudi Kjøl og elever fra 6. kl. Solvang skole underholder. Aktiviteter på Bakketun GYM Alle er hjertelig velkommen, og vi håper at mange i bygda vil besøke Bakketun og feire gudstjeneste sammen med oss. Hver onsdag kl. 11.00 har vi gym med Silja. BIBLIOTEK TABERNAKLET Onsdag 6. april, 4. mai og 1. juni kl. 11.30. Biblioteket kommer på besøk. Dere kan låne bøker, storskriftbøker og lydbøker. Ring biblioteket på forhånd om dere ønsker råd og veiledning. Tlf. 612 78 623 Torsdag 19. mai og 16. juni kl. 18.00. Tabernaklet kommer og holder sangandakt. SYNG MED OSS Øyer og Tretten historielag arrangerer sangstund torsdag 14. april, 12. mai og 9. juni kl. 11.00. Alle som er glade i å synge ønskes velkommen. Jens G. Petersen akkompagnerer. SPILL- OG HYGGEKVELD Onsdag 30. mars, 13. og 27. april, 11. og 25. mai og 8. juni kl. 18.00. Vi kommer sammen, drikker kaffe og spiller kort hver 14. dag. Nye og gamle spillere er velkommen. VIDARHEIM Mandag 28. mars, 9. mai og 6. juni kl. 11.00. Elever kommer og synger og underholder for oss. GUDSTJENESTE SKJÆRTORSDAG 21. APRIL KL.17. med sogneprest Øyvind Sagedal og kantor Kari Irene Lien. Kl.16.30 serverer Diakoniutvalget kaffe/kake i forkant av gudstjenesten. VEL MØTT PÅ BAKKETUN TIL UNDERHOLDNING OG SOSIALT SAMVÆR! 33 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Gaveliste Januar/februar 2011 Ole Amund Gillebo, Moelv 300 Solveig Bækkeslåtten 200 Kjell Duedahl 200 Geir Ivar Fjerdumsmoen 300 Jan Haugstad 200 Mari Berit og Per Magne Linn 300 Kristen og Arvid Hopland 300 Inger og Ole Reiersen 200 Arnhild Sagedal Wroldsen, Vennesla 200 Inger Johanne Sagedal, Kristiansand 200 Tove N og Geir Harjo 300 Else og Bjørn Rinheim 200 Gunvor og Reidar Johannessen 200 Åse og Magne Jevnehagen, Styn 200 Kristian Finborud, Lillehammer 250 Mikkel Haugen 200 Johs. Fossum 200 Anne Marie og Ola Ødegård, Dokka 200 Gunvor og Ole Vangen 300 M og J Wangen 200 Aud Pettesen, Raufoss 100 Ole Lie 500 Sigrid Nordal, Follebu 250 Egil Roar Engen 200 Margit Synnøve Vangen 200 Eva Aronsveen Rangsæter, Volda 200 Oliv og Erling Nustad 300 Magne Kildal, Gausdal 200 Erik Nordjordet 250 Torfinn Kummen, Sandnes 200 Karl Fjellstad 200 Magne Fossum 200 Gunni Johnsen Fiane, Moss 200 Karin og Rolf Arne Stenersen 200 Gunnlaug Tronrud 100 Sverre Nordgård, Fjellstrand 250 Ingrid Arnekleiv, Vinstra 200 Gerda og Sigmund Ihle 200 Kari Anne Midtvold 200 Mary Hyggen, Oslo 200 Klara og Arne Wedum 200 Åse Bollviken, Lillehammer 200 Ola Jo Botterud 200 Bjørg og Magnar Vedum 200 Gunhild og Halvor Strangstad 200 Margarethe Rønningen 200 Inga Stensvold 200 Ingrid Skyttermoen 200 Anonym gave 300 Åse Mari Bøe og Arild Wedum 200 Helga Korbi, Trondheim 200 Kjellfrid Garnaas, Slependen 500 Ragnhild Holen, Hønefoss 150 Tordis Ørjasæter 200 Astrid og Sigurd Ile 300 Helga Heimstad, Follebu 300 Olav Johnsgård 200 Gerd og Johs 200 Astrid og Einar Berge 200 Aase Stebergløkken 200 Ingrid og Bjørn Kruke 200 Anne M. Myhren 300 Solveig og Asgeir Rognstad 300 Asbjørg Hegstad 500 Ragnhild Rustad, Rakkestad 200 Jon Berge, USA 200 Kari og Olaf Andersgård 300 Randi Granbu, Gausdal 200 Oddveig Berge 200 Kari Solberg Garmager, Dalholen 200 Grønborg Christensen 150 Ragnhild og Tore Hekneby 250 Agnes Eide, Vinstra 100 Kristine og Ottar Solli 200 Johannes P. Lysbakken 200 Odd Bjørnstadjordet, Ringebu 200 Liv Ingunn Stensrud 300 Berit Nyløkken, Lora 250 Målfird og Maritn Edseth, Nannestad Frøydis Homb, Gausdal 200 Jorunn Tråseth, Svingvoll 200 Gunda Bø og Per Akesl Guldbrandsen 200 200 Karen Gillebo 300 Mari Botterud 250 Martin E. Løkken, Biri 300 Reidun og Ola Prestegården 200 Hjørdis Formo 200 M. og A. Wiker 200 Anonym gave 200 Solveig og Oddvar Nymoen 200 Målfrid og Marie Anne 250 Johan Theige, Holmestrand 200 Tretten Sanitetsforening 500 Liv og Karten Moe 200 Mari Hjemstad, Ottestad 200 Eldrid M. Landgård Braastad 150 Kristen Svedberg, Kløfta 200 Ragnhild Stende Røberg 100 Eldrid Turtumøygard Hole, Vear 200 Astrid og Amund Tande 300 Aasta-Marie og Hans Erik Hesthagen 200 Reidun Møllerstuen 300 Ingrid Sustad 250 Svanhild Skaug 200 Torill og Svein Nordgård 200 Ole Jahr, Hamar 200 Aslaug Olstad 150 Ingrid Joten, Vinstra 200 Bjørg og Johs. Finborud 200 Inger Almås Kruke 200 Anonym gave 200 Øyvor Oppheim 300 Sølvi Waagø 200 Tordis Rånnerud 250 Toril Skard, Vinstra 100 Stine og Anders 300 Åse og Stein Vasrud 300 Solveig Johnsgård 300 Jonne Borgny Kronstad 100 Dagfrid Grepstad, Skei i Jølster 200 Eva Aronsveen Rangsæter, Volda 250 Hans Musdalslien, Jessheim 200 Erling Berge 200 Ingeborg Nordlund 300 Ola K. Høibakken 200 Jan Langvik 200 Nansy og Berger Rusten 200 Jorun K. Ødegården 200 Sum gave januar og februar Kari Stalsberg, Neslandsvatn 200 P. A. Ødegård 200 Takk for gavene! 34 29 250 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Vi støtter Klokkeklang Bedriftsgaver mottatt i 2011 Glomstad gård og pensjonat 1 000 Olav Enger AS Hafjell Rampa, Bjørn Dahl Eiendom AS 1 000 Rognstad Kjøtt Jørstad as 1 000 Autoteam AS 1 000 AH Stein og Skiferhaandverk 1 500 Hafjell Servicenter AS 1 000 Vidar Hansen Emballasje AS 1 000 Lågen Diesel AS, Trond Erik Dalbu 1 000 DUGNAD 2 000 500 FFO Øyer kirkegård tirsdag 3. mai kl. 17.00. Tretten kirkegård onsdag 4. mai kl. 17.00. (Funksjonshemmedes fellesorganisajon) avholder årsmøte på Bakketun 05.05.11. Saker sendes til undertegnede. Ta med kopp og rive. Vel møtt til en god vårpuss på kirkegårdene! Ivar Haugen, Tunfaret 35, 2636 Øyer Kirkevergen. NYTT ORGEL TIL ØYER KIRKE Det hellige treenighets tempel Invitasjon Du/dere inviteres til inspirasjonsmøte i Øyer prestegard tirsdag den 5. april kl. 19.00 Kirkevergen i Elverum, Jon Veflingstad, vil fortelle om hvordan de skaffet nytt orgel til Elverum kirke. Kulturelt innslag. Enkel, men god servering Velkommen! Arrangør: Orgelkomitéen i Øyer Øyer og Tretten kirkelige råd har til salgs: GAVER TIL NYTT ORGEL I ØYER KIRKE Kort med foto av begge kirkene, kr. 30,Kondolansekort, kr. 50,- gis enklest på kto. 1202.69.73994. Gaveliste i Klokkeklang i hvert nummer. Gaver der giveren ikke kan, eller vil identifiseres, benevnes som “Anonym”. Utsalgssteder på Tretten: Samvirkelagskafeen, Kremmerbua, Kiwi. Utsalgssteder i Øyer: Rett og Slett Blomster, Putten AS, Coop Mega Hafjell, Kirkekontoret.Overskuddet av dette går til menighetsarbeidet. PS: De små korta med bilde av kirkene er lugome ved de fleste anledninger, både i sorg og glede. Innestående på konto kr.173.668,10 35 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Kirkelige handlinger Tretten sogn Øyer sogn Jordfesting Dåp 11.02. Åse Kjellaug Offigstad 25.02. Britha Marion Andresen 23.01. Synne Rosenlund Brustuen Marthe Svedberg Odden 06.03. Marius Stenersen Karen Synnøve Eikerol Jordfesting 28.01. John Svein Nilsborg Øyer og Tretten kirkelige råd Øyer og Tretten kirkelige råd Innkalling til menighetenes årsmøte i Øyer og Tretten Øyer sokn: 3. april i kirka etter gudstjenesten Tretten sokn:10. april i kirka etter gudstjenesten Kirketjener / kirkegårdsarbeider – Øyer og Tretten Øyer og Tretten kirkelige råd har ledig fast 50% stilling som kirketjener/kirkegårdsarbeider. Stillingen omfatter variert arbeid både ute og inne. Noe helgearbeid må påregnes. Vi søker en ansvarsfull, allsidig og fleksibel person. Kjennskap til kirkens virksomhet vil være en fordel. Den som ansettes må disponere egen bil. Lønn etter gjeldende tariffavtaler ut i fra kvalifikasjoner. Sak: Årsberetning og regnskap 2010 Orientering om gudstjenestereform Orienterin om utbedring Tretten kirke Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til på kirkeverge Berit Sundli tlf 612 68 220 eller kirketjener Morten Brendløkken tlf 975 33 145. Søknader vedlagt kopi av vitnemål, attester sendes Øyer og Tretten kirkelige råd, Kongsveien 325, 2636 Øyer innen 4. april Vel møtt! Geir Korslund, leder - Berit Sundli, kirkeverge Normisjon Øyer Møteprogram våren 2011 Torsdag 14. april: Torsdag 12. mai: Torsdag 9. juni: Møte hos Ingrid Holtet. Thor Lindstad talar. Møte hos Karin og Jostein Brustuen. Inger Johanne Torstad talar Fest på Sørstua. Karen Ekern talar. Alle møta er kl. 19.00 ØYER SANITETSFORENING TAKKER Øyer Sanitetsforenings basar ble avholdt på Øyer Samfunnshus søndag 13. mars. Foreningen vil gjennom Klokkeklang takke alle som hjalp oss til å nå målet om å få inn nok penger til å anskaffe automatisk døråpner også på nordre inngang på Bakketun. En hjertelig takk til forretninger og bedrifter som ga oss gevinster til utlodningen, og ikke minst til alle private som ga flotte ting, både nydelige håndarbeider og andre gjenstander. Det gjør godt å merke at folk er positive og rause ved slike anledninger. Og ikke minst,- en stor takk til alle som støttet oss ved å kjøpe lodd, både på matbutikkene 4. og 5. mars og på sjølve basarkvelden. De 3 musikerne som spilte for oss, mannekengene som viste fram klær fra to av bygdas egne butikker og Øyer / Lillehammer Seniorteater fortjener en stor takk for at de bidro til en svært hyggelig kveld på samfunnshuset. Beløpet som kom inn var på 44.177 kr. HJERTELIG TAKK TIL ALLE. Birgit Høgvold 36 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Påskesamlinger/-verksted for ”6-åringer” (barn født i 2005) Trosopplæringsutvalget for Øyer og Tretten inviterer alle 6 åringer, som hører til Den Norske Kirke, sammen med foreldre/foresatte til dåpsskole. Det blir to fellessamlinger, en på Tretten og en i Øyer. Den første samlingen blir i kapellet på Tretten, (kapellet er den bygningen som ligger inne på kirkegården), og andre samling blir på prestegården i Øyer. Samling 1: Samling 2: Onsdag 6. April 2011 kl. 17.30 – 19.00 (Tretten) Onsdag 13. April 2011 kl 17.30 – 19.00 (Øyer) På samlingene vil presten fortelle litt om påskebudskapet, og organisten har med noen sanger som vi synger sammen. I tillegg skal alle lage sin egen bok. Det blir både klipping, liming, fargelegging og fotografering. Boka blir delt ut til alle på Våronnmessa. Tretten: Søndag 8. mai, kl. 11.00 Øyer: Søndag 15. mai, kl. 11.00 Denne dåpsskolen er en del av den lokale kirkens bidrag til å realisere dåpsløftet som kirke og menighet har tatt på seg sammen med foreldre og faddere. Vi håper derfor å se både 6. åringene og dere foreldre/foresatte på disse samlingene. Velkommen skal dere være Vennlig hilsen Trosopplæringsutvalget Elise S Løvlund, Kjersti Riseng, Elin Paulsrud, Merethe Blomberg ØYER OG TRETTEN HØRSELSLAG Takk for minnegave Som leder i Evangelical Charity Clinic i Sennoris, Egypt, vil jeg takke hjertligst for pengegaven som ble gitt oss ved Thora Godagers minnestund. Pengene vil bli brukt til innkjøp av kuvøser for vår nye kvinne/barn avdeling. Flere opplysninger om klinikken finnes på vår nettside. www.evangelicalcharitclinic.com Møteplan vårhalvåret 2011: Tretten sjukeheim torsdag 14.04. kl. 19.Underholdning, bevertning, åresalg. Quality Hafjell hotel torsdag 15.05. kl. 18.30: Stort møte med representanter fra H.L.F. sentralt. Busstur 16.06.11: Helgøya rundt. Middag på Rudshøgda. Vennlig hilsen Elsa-MarieHåland Leder Nærmere opplysning om turen: Roar Ødegård tlf. 612 78 317/ 414 61 366 og Kari Børde tlf 612 76 347/907 33 163 (Thora Godager, f. Olstad i Øyer (1917-2011). Jordfesting ved Furnes kirke 19.01.11.) 37 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Gudstjenesteplan Øyer og Tretten Dato Kl. Kirke Gudstjeneste 03.04 11:00 Øyer kirke Høymesse 06.04 21:30 Øyer kirke Kveldsbønn 13.04 07:30 Øyer kirke Morgensang 17.04 13:00 Mosetertoppen Palmesøndag 20.04 18:30 Øyer kirke Aftensang 22.04 11:00 Øyer kirke Langfredag 23.04 23:30 Lillehammer kirke Påskenatt 25.04 11:00 Øyer kirke 2. Påskedag 27.04 07:30 Øyer kirke Morgensang 01.05 11:00 Øyer kirke Høymesse 04.05 21:30 Øyer kirke Kveldsbønn 11.05 07:30 Øyer kirke Morgensang 15.05 11:00 Øyer kirke Våronnmesse 17.05 11:30 Øyer ungdomsskole Høymesse 25.05 07:30 Øyer kirke Morgensang 29.05 11:00 Øyer kirke Eldres kirkesøndag 08.06 07:30 Øyer kirke Morgensang 11.06 18:00 Skåe Pinsevesper 12.06 11:00 Øyer kirke 1. pinsedag 22.06 07:30 Øyer kirke Morgensang 26.06 11:00 Øyer kirke Høymesse 10.07 11:00 Øyer kirke Høymesse 10.04 11:00 Tretten kirke Høymesse Prest Organist Kirketjener Klokker Kirkevert Takkoffer til Langseth Lien Brendløkken Skruklien Riseng VTC Jerusalem Sagedal Lien Brendløkken Manengen Bjørke Sagedal Lien Brendløkken Kvarving Stensrud Kirkens Familievern Sagedal Gade Brendløkken Kvarving Korslund Lillehammer korps Frelsesarmeen Sagedal Lien Haug Skruklien Nordlien Menighetene Sagedal Lien Brendløkken Manengen Hjelmstad Redd barna Svilosen Lien Brendløkken Manengen Lien Sagedal Lien Brendløkken Kvarving Gillebo Sagedal Lien Sagedal Sagedal Gade Letrud JAMM Menighetene Skruklien Løvlund VTC Jerusalem Manengen Ørslien Kirkens Familievern Simengård Leren VTC Jerusalem 21.04 19:00 Tretten kirke Skjærtorsdag Sagedal Lien Brendløkken Lillelien Kjørstad 24.04 11:00 Tretten kirke 1. Påskedag Sagedal Lien Brendløkken Gundersen Svendsen 08.05 11:00 Tretten kirke Våronnmesse Sagedal Lien Brendløkken Simengård 17.05 10:00 Tretten kirke Høymesse Sagedal Lien Brendløkken Lillelien Høibakken Sagedal Lien Brendløkken Lillelien Paulsrud Kirkens Familievern VTC Jerusalem Brendløkken Menighetene Redd barna 18.05 18:30 Tretten kirke Aftensang 22.05 11:00 Tretten kirke Høymesse 02.06 11:00 Tretten kirke Kristi himmelfartsdag Lied Gade Brendløkken Gundersen Blomberg Menighetene 05.06 11:00 Tretten kirke Eldres kirkesøndag, folkemusikkmesse Høymesse Sagedal Lien Letrud Simengård Aassveen JAMM Sagedal Lien Brendløkken Lillelien Mork Menighetene Sagedal Lien Brendløkken Gundersen Skyberg VTC Jerusalem 13.06 11:00 Tretten kirke Høgtidsmesse 15.06 18:30 Tretten kirke Aftensang 19.06 19:00 Kjørkjehaugen, Tretten Jonsokmesse 03.07 11:00 Tretten kirke Høymesse 17.07 12:00 Åstkjørkja Fjellmesse Simengård Tande Gudstjeneste /sangstund på stua Tretten sjukeheim annenhver onsdag kl 11: Alle, både beboere, pårørende, besøkende og andre er velkommen til å delta. Vel møtt! I vår er vi på sjukeheimen følgende dager: 30.03.2011 13.04.2011 27.04.2011 11.05.2011 25.05.2011 08.06.2011 38 22.06.2011 KLOKKEKLANG MARS/APRIL 2 0 1 1 Øyer - Tretten MØTEPLAN 2011: September: Onsdag 14. Bakketun kl 19.00. Åpent møte. Tema: ”Enklere liv” = Hjelpemidler v/ Gry Øyamo Gjøvik. Kaffekos og utlodning. Mars: Onsdag 16.: Bakketun Bosenter kl 19.00. Åpent møte, Tema: ”Den nye pensjonsordningen” v/ Heidi Brendløkken NAV Øyer. Underholdning, kaffekos og utlodning. November: Onsdag 16. Bakketun kl 19.00. Åpent møte. Tema: ”Samhandlingsplan mellom sykehuset og kommunen”. v/ Gunvor M. Øfsti og Elisabeth Johnsgaard. Gerd Hvoslef ellet Bernt Tenstrand deltar også April: Torsdag 14. Bakketun Bosenter kl 19.00 Åpent møte med ”Stedsutviklingen i Øyer” v/ ordfører Mari Botterud. Underholdning, kaffekos og utlodning. Desember: Julemøte og trekning av Basaren. Dato ikke fastsatt Juni: Onsdag 8. Kommunehuset,Lågen kl.19.00 Åpent møte v/Overlege i Revmatologi Knut Mikkelsen ”Nye forskningsresultater og medisinske funn” Kaffekos m.m. OBS: Følg med i GDs kulturkalender Med vennlig hilsen Reidun S. Brustuen for ØTRF August: Onsdag 31. Høstvandring til Nord- Hågån hos Britt & Helge Grønnlien. Fra kjøkkenhagen til grønsakssuppe. Med eller uten staver,går vi opp sammen fra P-plass i Kanan, Nordbygda Øyer, kl.18.15. OBS: De som ikke kan gå blir kjørt opp. Vakker utsikt på et unikt flott sted ! Litt om Øyer Tretten Revmatikerforening: • Øyer Tretten Revmatikerforening ble stiftet 28. oktober 1986. • 28.januar 2003 ble foreninga lagt på is. • 3. juni 2008 ble foreninga gjenoppreist. • 25 år 2011 siden vi ble stiftet. FORMIDDAGSTREFF PÅ TABERNAKLET HJELP TIL Å STELLE GRAVER? Vi fortsetter med formiddagstreff på Tabernaklet på følgende datoer: 15.04. 2011 kl.11.00 20.05. 2011 kl. 11.00 Magnild Sustad på Tretten vil i år som tidligere år gjerne gi en hjelpende hånd til de som ikke har så lett for å komme på kirkegården for å vatne og se til de gravene en har ansvaret for. ALLE ER HJERTELIG VELKOMMEN ! ØYER PINSEMENIGHET Hun vil gjerne ha 400.- kr. pr. gravsted for sesongen. Er du en av disse så ta kontakt på tlf. 612 76 489 eller 992 60 029. Komiteen for formiddagstreff på Tabernaklet v/ Ivar Lundgård 39 B Fra boka "Pisa – Through the centuries". Crucifix by Giuanta Pisano.
© Copyright 2024