1. No category

Utdanning i Åsane
I nf oav i s o m v i d e r e gåe nde utdanning i Åsane
Lønborg videregående skole
Åsane videregående skole
Tertnes videregående skole U.Pihl videregående skole
Åsane videregående skole
Lønborg videregående skole
Tertnes videregående skole
U.Pihl videregående skole
side 3-5
side 7-9
side 11-13
side 15-17
2
Skole
Vg 1
Åsane
vidEREGÅENDe
skOle
Vg 3
Realfag
Realfag
Språk/ samfunnsfag/økonomi
Språk/ samfunnsfag/
økonomi
Studiespesialisering
med formgivingsfag
Formgivingsfag
Formgivingsfag
Studiespesialisering
med toppidrett
Realfag med toppidrett
Realfag med toppidrett
Språk/ samfunnsfag/
økonomi med toppidrett
Service og samferdsel
Salg, service og
sikkerhet
Læretid i bedrift
Bygg- og
anleggsteknikk
Byggteknikk
Klima-, energi og miljøteknikk
Læretid i bedrift
Helse- og oppvekstfag
Helseservicefag
Studiespesialisering
Tertnes
VIDERegående
skole
Vg 2
Språk/ samfunnsfag/økonomi
med toppidrett
Tannhelsesekretær
Apotekteknikk
Helse- og oppvekstfag med tilrettelagt tilbud
Restaurant- og matfag
Matfag
Læretid i bedrift
Elektrofag
Data og elektronikk
Læretid i bedrift
Teknikk og
industriell produksjon
Produksjonsog industriteknikk
Læretid i bedrift
Teknikk og industriell produksjon med tilrettelagt tilbud
Alternativ opplæring i mindre grupper, hverdagslivstrening
Allmennfaglig
påbygging til generell
studiekompetanse
Innføringsklasse for fremmedspråklige
Lønborg vidEREGÅENDe skOle
helsefagarbeider
Helse- og
oppvekstfag
Barne- og ungdomsarbeider
Allmennfaglig
påbygging til generell
studiekompetanse
Helse og oppvekstfag i små grupper med tilrettelagt opplæring
VG1 helse- og oppvekstfag spesielt tilrettelagt for minoritetspråklige elever.
Påbygg til generell studiekompetanse, spesielt for elever med fagbrev eller bestått 3-årig yrkesutdanning
U. pihl
vidEREGÅENDe
skOle
Studiespesialisering
Idrettsfag
Realfag
Realfag
Språk/ samfunnsfag/økonomi
Språk/ samfunnsfag/
økonomi
Idrettsfag
Idrettsfag
Alternativ opplæring i mindre grupper, arbeidstrening
Denne avisen har som mål å informere elever som skal inn
på videregående utdanning om tilbudet som finnes i Åsane.
For mer informasjon om utdanningsprogram se vilbli.no.
Her presenteres studieretninger og aktiviteter som finnes
på Åsane videregående skole, Lønborg videregående skole,
U. Pihl videregående skole og Tertnes videregående skole.
FORSIDEN: God trivsel på helse- og sosiallinjen ved
Åsane videregående skole. (Foto: Erik Madsen)
Utgiver:
Tertnes vgs ved rektor Stig Stordal
Lønborg vgs ved rektor Helene Systad
Åsane vgs ved rektor Martin Risøy
U. Pihl vgs ved rektor Henning Østensen
Ansvarlig redaktør:
Magne Fonn Hafskor
Annonser: Kjersti Dale Larsen
Grafisk design for Åsane Tidende:
COX Bergen
Trykk og distribusjon:
BT-trykk / Åsane Tidende
Utdanning i Åsane 2014
3
Utdanningsprogram:
Åsane videregående skole
– Du får en god
følelse av å hjelpe andre
Bygg- og
anleggsteknikk
Vg 1 B y g g - o g
anleggsteknikk
Vg 2 B y g g t e k n i k k
vg2 Klima, energi og
miljøteknikk.
Helse- og
oppvekstfag
Vg 1 H e l s e - o g o p p v e k s t f a g
Vg 1 H e l s e - o g o p p v e k s t f a g
med tilrettelegging
Vg 2 H e l s e s e r v i c e f a g
Vg 3 A p o t e k t e k n i k k
Vg 3 Ta n n h e l s e s e k r e t æ r.
R e s ta u r a n t o g
m a t fa g
a t fa g
V g 1 R e s ta u r a n t o g m
V g 2 M a t fa g
Te k n i k k o g
industriell
produksjon
Vg 1 Te k n i k k o g i n d u s t r i e l l
produksjon
Vg 1 Te k n i k k o g i n d u s t r i e l l
produksjon med tilrettelagt
tilbud
Vg 2 I n d u s t r i t e k n o l o g i
VIL HJELPE ANDRE: Mariell Halleland, Susanne Davanger og Roxy Corfariu elsker å jobbe med mennesker og vil utdanne seg videre
innenfor helsebransjen.
Mariell Halleland, Susanne Davanger og Roxy
Corfariu trives også
sammen i klassen og
skryter av det gode klassemiljøet på helse- og
oppvekst-linjen. Nå gleder de seg til en yrkeshverdag der de får hjelpe
andre.
Tekst og foto: Erik Madsen
Helse- og oppvekst-linjen handler først og
fremst om mennesker og det å kunne kommunisere med de rundt deg og folk som har det
vanskelig. Mariell Halleland (16) stortrives, og
elsker å jobbe rundt mennesker.
Givende
– Jeg tror helsefaget kan forandre deg til å bli et
bedre menneske. Det er i alle fall utrolig givende
og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte
denne linjen, sier Halleland, som går første året
sammen med klassevenninnene Susanne Davanger og Roxy Corfariu.
– Hva drømmer du om å bli?
– Jeg vil bli ergoterapeut. Det virker spennende
og jeg håper å kunne studere det på høyskolen
når den tid kommer. Men jeg har jo nettopp
begynt på videregående egentlig, så vi får se hva
som skjer, sier Halleland.
Mange som trenger hjelp
Susanne Davanger har valgt helse- og oppvekst
mye av de samme årsakene som sin medelev.
– Du får en god følelse av å hjelpe andre mennesker og jeg stortrives i klassen.
– Hva ser du for deg at du utdanner deg videre
som?
– Ortopeditekniker, faktisk. Det virker kjempespennende. De jobber med proteser, krykker og
lager og reparerer ortopediske hjelpemidler.
– Det er mange som trenger hjelp, og det appellerer veldig til meg, forklarer hun.
Godt arbeidsmarked
Roxy Corfariu er født og oppvokst i Romania,
men har bodd i Norge nesten hele livet. Hun vil
bli helsesekretær.
– Det er gøy å jobbe med mennesker og det
hjelper på at jeg er en veldig sosial person. Felleskap og glede er to viktige faktorer for meg i
yrkeslivet. Vi lærer mye, og har dyktige lærere
som viser oss hvordan vi skal håndtere forskjellige situasjoner.
Hun tror helselinjen kan hjelpe de som sliter litt
på skolen.
– Vi har mye helsefag og det er et godt arbeidsmarked slik at det er mulig å få jobb etter
utdannelsen. Her er det ganske fritt og vi får
jobbe med mye praksis. Det tror jeg kan være
gunstig for de som er skolelei, eller sliter litt i de
allmenne fagene.
Godt klassemiljø
Alle tre er enige om at fjorårets debutår på videregående gikk over all forventning.
– Vi er overrasket over oss selv, og vi har fått
gode karakterer. Vi er en sammensveiset gjeng
og trives utrolig godt i klassen. Alle viser hverandre respekt, og det er viktig, oppsummerer
jentegjengen.
– Er det noe dere ikke ser frem til innenfor
fagfeltet?
– Det må være å utføre blodprøve. Det virker
litt skummelt.
Klassen har fått prøve seg litt i praksis i før jul
ved å jobbe en dag i uken i hver sin barnehage.
En verdifull, men annerledes erfaring, til tross,
de verdsetter all nyttig arbeidserfaring.
– Det var en gøy og relevant praksis, smiler de.
E l e k t r o fa g
V g 1 E l e k t r o fa g
Allmennfaglig
påbygging
Vg 3 A l l m e n f a g l i g
påbygging til generell
studiekompetanse.
Les mer om de enkelte fag
og studieretninger på
skolens hjemmeside:
http://avs.hfk.no
MALING PÅ TIMEPLANEN: Helse- og
oppvekst-elevene trives med andre oppgaver også, her med malerpensel og godt
humør.
E-post:
[email protected]
Te l e f o n : 5 5 9 5 6 9 0 0
4
Åsane videregående skole
Alle får lærlingplass
Kun Åsane videregående tilbyr linjen klima,
energi- og miljø. Det kan
Stian Bøtker og Remy
Andre Nordhus juble for.
Bransjen skriker nemlig
etter rørleggerlærlinger.
Tekst og foto: Erik Madsen
Det er et enormt behov for lærlinger innenfor
yrkene som omfatter klima, energi- og miljø
(rørlegger, blikkenslager, taktekker, drift- og
veldikeholdsoperatør journ.anm), sier lærer
Bernt Madsen.
Sikret lærlingplass
Rørleggerne trenger cirka 60 lærlinger, og Åsane
videregående har kun to klasser. Det betyr i
praksis at det vil være en veldig god sjanse til å få
lærlingplass etter utdanningen.
– Vi er elleve i klassen og alle skal bli rørleggere,
sier han.
– Det er mange talentfulle og hardtarbeidende
elever, noe som lover godt for fremtiden.
Løftet om lærlingplass er en attraktiv gevinst for
de unge rørleggerstudentene.
– Det er jo en kjempemotivasjon for oss å vite
at sjansen er såpass stor med tanke på å komme
rett i jobb etter skolen, sier elev Remy Andre
Nordhus.
Målet er fagbrev
– Det gir trygghet, men det er viktig å understreke at en må ha interesse for faget. For meg
er rørleggeryrket mer givende enn de andre
håndverksfagene og oppgavene er veldig varierte,
fortsetter 16-åringen.
For målet er å gå ut av Åsane videregående med
fagbrev.
– Jeg vil ha fagbrev. Da har jeg uansett noe å
falle tilbake på hvis jeg plutselig ender opp med
bli noe annet. Foreløpig stortrives jeg på denne
linjen og satser alt på å bli rørlegger.
Gode jobbmuligheter
– Hvordan er dere fornøyd med skolen så langt?
– Vi har mye praksis og jobber som om vi er i
arbeid i en bedrift. Og det er jo verkstedstimene
som er gøy, så gjerne enda mer av dem, smiler
Bøtker.
– Det er i tillegg viktig for meg med så gode
jobbmuligheter som det er i dette yrket, det gir
en fin trygghet. Det finnes ikke like arbeidsdager
som rørlegger og variasjonen i oppgaver er spennende, forteller han.
Lærer Bernt Madsen påpeker videre viktigheten
av å kunne håndtere vannskader, en av de største
og dyreste fellene dagens håndverkere kan falle
ned i - og som fort kan få store økonomiske
konsekvenser.
bedrift en gang i uken de siste månedene. Det
gir dem verdifull erfaring, i følge Madsen.
– Vi håndplukker jo bedriftene og merker at
det er stor spredning og enorm utvikling hos
hver enkelt elev, noe ukespraksisen bidrar til.
Men vi skal huske på at det fremdeles er tidlig i
utdannelsen og at de fremdeles har mye å lære,
fortsetter han.
Og selv om etterspørselen i bransjen er stor
etter nedgangstider, kan Madsen informere om
positive tall for bydelens eneste klima- energi og
miljø-linje.
sen er stor, selv om det kun er i Åsane tilbudet
står, sier han.
– Denne linjen er kanskje ikke så fysisk
krevende som de andre bygglinjene, men mer
teknisk. Det er for eksempel ingen grunn til at
ikke jenter skal søke, oppfordrer han.
Og akkurat jenter skulle både Bøtker og Nordhus gjerne sett mer til i klasserommet.
– Vi hadde trengt litt jenter her, det kan vi i alle
fall understreke, ler de.
– Men vi har et veldig godt klassemiljø og det er
ingen drama, slik som du får med jenter.
Trenger flere jenter
– Det er jo et paradoks at til tross for nedgang i
bransjen, er det ingen nedgang hos oss. Interes-
Våtrom prioriteres
– Rørleggerfaget er mer variert enn de andre
håndverksfagene, og det er mange krevende
jobber som må gjøres. Våtrom er på en måte
hovedgeskjeften vår og litt som mitt hjertebarn,
sier han.
– Du ser hvor mange som opplever vannskader
hjemme, og det er enormt dyrt å fikse. Det
er noe vi fokuserer veldig på, og vi ønsker å
utdanne rørleggere med kompetanse innenfor
dette feltet, oppsummerer læreren.
– Det er lite kunnskap om vannskader og små
feil fører til store konsekvenser. Det er en svært
viktig del av utdanningen.
Praksis
Nå gleder de unge elevene seg til praksisperioden.
– Vi er veldig spent på utplassering, og gleder oss,
sier de.
Stor etterspørsel
Begge to har vært utplassert i hver sin rørlegger-
YRKE MED MANGE MULIGHETER: Stian Bøtker og Remy Andre Nordhus gleder seg
til praksisplass, og er fornøyd med de gode arbeidsmulighetene som rørlegger etter utdannelsen.
Med elektronikk i blodet
Marius Rølvig (16) og Marius Gjerd
(16) tar opp familiearven på Åsane
videregående skole.
Tekst og foto: Erik Madsen
– Alle kan lære seg elektro, men interessen må
være tilstede. Jeg har jobbet med hendene og
styrt på med alt mulig av elektronikk siden jeg
var tre år, forteller Marius Rølvig. Både han og
klassekamerat og navnebror Marius Gjerd er
nærmest vokst opp med faget.
MARIUS OG MARIUS: Marius Rølvig og Marius Gjerd stortrives på elektrolinjen, og går i
samme fotspor som flere i familien. – Verden trenger alltid elektrikere, sier de.
– Min far og farfar var elektrikere og jeg er
vant til å se de jobbe hjemme. Det ligger vel til
familien, men jeg trives utrolig godt med det,
sier Rølvig.
– Jeg har en onkel som er elektriker og en annen onkel som er heismontør, opplyser Gjerd.
– Elektro er liksom hobbyen vår, og det var naturlig å begynne på denne linjen. Jeg har alltid
likt å fikse ting og denne linjen passet meg best.
Et lett valg.
De går begge første året på elektro ved Åsane
videregående skole, og begge mener valgmulig-
hetene innenfor faget er mange og gleder seg til
fortsettelsen med elektronikk som hovedfag.
– Det er ufattelig mye å velge mellom nå når vi
skal gå videre neste år. Verden har jo bruk for
oss, så det kan bli et vrient valg, smiler Gjerd.
Han ser for seg flere aktuelle yrker innenfor
elektrobransjen som han kunne tenkt seg å
jobbe videre med og finpusse frem mot det
kommende yrkeslivet om knappe to år.
– Jeg synes både automasjon, dataelektronikk
og overvåkingssystem er interessant.
Begge innrømmer at de har lært mye på kort
tid, til tross for relativt god erfaring fra tidligere.
– Vi lærer stadig noe nye ting. Det er litt som
å begynne å lese på nytt. Vi må jobbe hardt,
motivasjonen er stor og jobbmarkedet ser bra
ut, forklarer de.
Utdanning i Åsane 2014
5
INGEN LIKE DAGER: Remy Andre Nordhus mener rørleggerfaget er krevende, variert og givende. Her er han i aksjon på skolens eget rørleggerverksted.
Jakter på fagbrev
– Vi kan tjene fett og slipper å
sitte i ro på et kontor, sier Robin
Bjerknes, som går Vg2 på tømrerlinjen.
Tekst og foto: Erik Madsen
Bjerknes stortrives på Åsane videregående som
neste generasjon tømrer.
– Tømreryrket passer meg bra og vi har vært
utplassert to til tre ganger i uken nå. Det er jo
det vi lærer av, sier han.
Til høsten skal han ut som lærling, og da blir det
spennende å se om han får lærlingplass.
– Ingenting er spikret enda, sier han, og ler.
Bjerknes er nemlig inne i sitt siste skoleår og
fullfører yrkesutdannelsen sin denne våren. Klassekamerat Henrik Listhaug har allerede sikret seg
lærlingplass.
– Jeg har ordnet meg jobb og gleder meg til å
komme i gang med yrkeslivet.
Det var aldri noen tvil om at han skulle bli tømrer. Etter fagbrevet åpner det seg flere muligheter.
– Jeg har tenkt litt på å bli takstmann, sier
Listhaug.
– Men vi får se, jeg trives godt som tømrer og
gleder meg til å endelig komme ut i jobb.
Bjerknes ser for seg muligheten til å bli ingeniør.
– Byggingeniør er interessant, men det viktigste
er å få fagbrevet, sier han.
– Som tømrer kan vi tjene fett og vi slipper å
sitte i ro på et kontor. Det kan bli mye vær og
vind, men det tåler vi.
6
Treng du vidaregåande utdanning?
– Prøv Framnes KVGS!
Noregs største internatskule, i vakre Hardanger:
Kontakt: framnes.vgs.no
[email protected]
Studiespesialisering
Programområde for realfag t.d.:
Matematikk Fysikk Kjemi Biologi
Programområde for språk,
samfunnsfag og økonomi t.d.:
Psykologi Medie - og informasjonskunnskap
Sosiologi og sosialantropologi Engelsk
56 55 05 00
Idrettsfag
Felles programfag:
Aktivitetslære Treningslære
Idrett og samfunn Treningsleiing
Valfrie programfag t.d.:
Toppidrett fotball Toppidrett sykkel
Breddeidrett Friluftsliv
framnes.vgs.no
Søknadsfrist: 1.mars!
Info om søknadsfristar og elektronisk søknadsskjema finn du på heimesida!
Fersk avis
til morgenkaffen hver tirsdag og fredag
Åsane er i stor utvikling, og vokser raskere enn noen gang. Ting skjer hver eneste dag.
Spennende ting. Triste ting. Farlige ting. Gode ting. Det skjer i vårt nærmiljø.
Vil du være oppdatert på nyheter i Åsane bydel, abonner på lokalavisen.
Tegn et årsabonnement nå – betal kun kr. 875,Åsane Tidende blir levert som morgenavis til alle våre abonnenter i bydelen.
Send inn vedlagte svarkupong – bli abonnent du også!
(VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER)
4
JA, jeg ønsker å bli abonnent på Åsane Tidende
1/1 år
ÅSANE
TIDENDE
NAVN:
ETASJE:
LEILIGHET NR:
OPPGANG:
LOKALAVIS FOR ÅSAN
ADRESSE:
ÅSANE TIDENDE AS
Svarsending 7965
0097 Oslo
POSTNUMMER:
E-POST ADRESSE:
TELEfON:
Utdanning i Åsane 2014
7
Utdanningsprogram:
Lønborg videregående skole
– Kjekt å bli satt pris på
Helse- og
oppvekstfag
Tilrettelagt undervisning
i s m å g r u p p e r.
Vg 1 H e l s e - o g o p p v e k s t f a g
VG 1 h e l s e - o g o p p v e k s t f a g
spesielt tilrettelagt for min o r i t e t s p r å k l i g e e l e v e r.
Vg 2 H e l s e f a g a r b e i d e r
Vg 2 B a r n e - o g u n g d o m s a r b e i d e r.
Allmennfaglig
påbygg
Vg 3 A l l m e n n f a g l i g p å b y g g
til generell studiekompetanse
Den lille skolen
med det store
hjertet
POSITIVT OVERRASKET: – Å være ute i
praksis var mye bedre enn jeg
hadde trodd, sier Hildegunn
Samnøy (til venstre), og får
støtte fra (fra venstre) Irina
Bergesen og Helene Sjaarstad.
De tre elevene Irina
Bergesen, Helene
Sjaarstad og Hildegunn
Samnøy har nylig vært
ute i praksis, og sitter
igjen med svært positive
opplevelser fra perioden.
Tekst og foto: Kristine Rande
Samnøy og Sjaarstad har vært i barnehage, mens
Bergesen har prøvd seg i praksis på sykehjem.
– Det var kjekt å få utøvd det jeg hadde lært, for
det er vanskelig å vite hvordan man skal bruke
kunnskapene før man gjør det, forteller Bergesen.
Viktig erfaring
De tre er enige om at det var både moro og spennende å få prøve seg i praksis.
– Man ser hva det går ut på når man er der, sier
Samnøy, og nevner at det er greit å vite hva man
utdanner seg til.
– Det er en veldig god arbeidserfaring, sier
Bergesen.
– Ønsker dere å jobbe med det dere har prøvd?
– Jeg er ikke helt sikker, men det virker veldig
kjekt å jobbe på sykehjem, sier Bergesen, og legger
til at hun er glad i å jobbe med mennesker.
– Det var så kjekt på sykehjemmet, for man får så
mye igjen.
De er så takknemlige for alt vi gjør, og
det gjør oss enda mer motivert til å hjelpe dem.
Ingen store problemer
Samnøy har hatt lignende opplevelser i barnehagen.
– Barna viste at de hadde brukt for meg, og jeg
følte meg som en ressurs – at jeg var nyttig, sier
hun.
Elevene lærte en del på skolen på forhånd, blant
annet om hvordan de skulle behandle folk med
demens.
– Var det noen utfordringer?
– Det var småting hele tiden, men det lærer man
av. Når man er i situasjonen, ser man bedre enn
når man leser det i en skolebok.
Ny kunnskap
Har dere noen eksempler på ting dere lærte i
praksis?
– Ja, for eksempel tålmodighet når barna ikke vil
noe, og hvordan man handler i den situasjonen,
forteller Hildegunn Samnøy, og nevner at de også
lærte hvordan man snakker til et barn. – Mine tanker om barnehagen ble forandret,
innrømmer Helene Sjaarstad.
– Jeg drev med stell, så jeg lærte en del om det,
forteller Irina Bergesen, og mener at det er en
utrolig god opplevelse å snakke med de eldre på
sykehjemmet. – Man får gitt noe av seg selv, sier hun glad.
– Det er veldig kjekt når man kommer, og de viser
at de er glad for at du er der, sier Samnøy.
Julehygge
– Hva var det kjekkeste dere gjorde ute i praksis?
– Lucia-feiringen i barnehagen, sier Helen Sjaarstad.
– Da var også alle foreldrene samlet, og det var
grådig koselig.
Irina Bergesen synes julekakebakingen var det hyggeligste på sykehjemmet.
– Det var kjekt å se at beboerne fikk en mestringsfølelse, og fant tilbake til gamle kunster. I tillegg
fortalte de masse historier, sier hun ivrig.
Hildegunn Samnøy synes det var veldig koselig å
bake med barna, og ha adventsstund.
– Det er så kjekt å se hvordan de gleder seg over
adventskalenderen. Når de får et pepperkakehjerte,
lyser de opp resten av dagen!
Rom for alle
Etter jul tenker de tre jentene å prøve noe
nytt.
Samnøy og Sjaarstad har søkt om sykehjem,
mens Bergesen vil prøve barnehage.
De hadde
hørt mye bra om Lønborg før de søkte, og syntes
det virket som en skole med mange muligheter.
– Man kan være helt seg selv her, og blir ikke
dømt, mener Samnøy.
– Det er helt ok å rekke opp hånden og si feil
svar.
Her har jeg fått venninner som jeg kommer
til å ha resten av livet.
Hun er også svært fornøyd med skolens pedagogiske opplegg.
– Vi sitter ikke bare på skolebenken hele tiden,
sier hun.
men
Vi er ikke mange,
godt
har et trivelig og
å
miljø med fokus p
Gode
v.
e
l
e
den enkelte
or
f
spesialrom både
og
helsefagarbeider
omd
g
n
u
g
o
e
for barn
en.
g
n
i
n
n
a
d
sarbeiderut
anon
k
o
e
Smartboard, vid
m i
og høyttalersyste
de
alle klasserom. Go
ser
s
a
l
p
s
d
i
gruppearbe
set.
u
h
i
plassert rundt
t
Bibliotek med god
verr
e
s
t
s
o
k
o
r
F
utvalg.
du et
r
å
f
r
e
i
t
ing: For en
iver
k
s
o
t
glass juice og
brød med pålegg
Tilpasset læring
Helene Sjaarstad liker at de har fokus på det faget
de har valgt.
– Vi lærer mer om kroppsspråk enn Napoleon,
sier hun lurt.
– Og så lærer vi om Postman Pat og Kaptein
Sabeltann, legger Samnøy humoristisk til.
De tre er enige om at det er kjekt å gå på en skole
der såpass mange er samstemte om hva de vil gjøre
med livene sine.
– Hvis du vil ha et godt skolemiljø, så velger du
Lønborg, sier Helen Sjaarstad bestemt til slutt.
Fordypning i praksis
• Prosjekt til fordypning (PFO) er et fag
alle yrkesfaglige utdanninger har.
• Den enkelte skole har stor frihet i
forhold til hvordan de velger å organisere opplæringen i faget.
• Lønborg videregående skole har valgt
å organisere faget med flest mulig
timer ute i praksis, på SFO/skole,
barnehage, sykehjem, dagsenter.
• Ved å være i praksis får elevene bedre
innsikt, og en smakebit av mulighetene innenfor yrket de har tenkt å
utdanne seg innenfor.
• På VG1 er elevene en periode på
sykehjem/dagsenter, og en periode
på SFO/i skole.
• På VG2 har elevene praksis innenfor
sitt eget fagfelt.
• Både VG1 og VG2 gir elevene åtte uker
i praksis i løpet av skoleåret.
Vo k s e n o p p l æ r i n g
Vi tilbyr skreddersydde
kurs som leder til sentralt
gitt eksamen i
- Vg 3 H e l s e f a g a r b e i d e r
- Vg 3 B a r n e - o g u n g d o m s arbeider
Oppdragsvirksomhet
Nav-intro
Bergen kommune
Lærlingeundervisning
innenfor barne- &
ungdomsarbeiderfag og
helsefag
Les mer om de enkelte fag
og studieretninger på
skolens hjemmeside:
h t t p : / / l o v. h f k . n o
E-post: [email protected]
Te l e f o n : 5 5 2 5 4 9 0 0
8
Lønborg videregående skole
Givende å hjelpe
GLEDE: – Jeg har alltid hatt
lyst til å hjelpe andre, for det
gjør meg glad å se dem smile
og sånt, sier Jylan Jihad (til
høyre). Fra venstre: Marie
Bogetvedt, Siv Nerdal, Nathalie Giil Saratoneva.
Fire jenter fra Lønborg
videregående skole
forteller om valg av
yrkesretning.
Tekst og foto: Kristine Rande
– Jeg har hatt lyst til å jobbe i barnehage
helt siden jeg gikk i barnehage selv, sier Siv
Nerdal.
Jylan Jihad og Nathalie Giil Saratoneva er
glad i å jobbe med eldre mennesker, mens
Siv Nerdal og Marie Bogetvedt synes det er
svært givende å kunne være med på å gi barn
en god hverdag.
Takker bestemoren
– Det er kjekt å kunne ha en påvirkning i
barnas hverdag, og få være med på å gjøre
dagene deres litt lettere, sier Bogetvedt.
– Når man jobber i barnehage ser man hvor
forskjellig barn utvikler seg, og man kan sette
seg inn i situasjonen.
– Jeg har alltid hatt lyst til å hjelpe andre, for
det gjør meg glad å se dem smile og sånt, sier
Jylan Jihad, som mener at bestemoren har
vært med på å forme henne slik.
– Hver gang vi trengte hjelp med noe, hjalp
hun oss. Da ble jeg så takknemlig, og ville
hjelpe andre også, sier hun.
neste år, mens Nathalie Saratoneva vil ta
allmenn påbygg. Saratoneva mener ulempen
ved å jobbe på sykehjem er at man kan bli
knyttet til noen som dør, og at det kan være
tungt.
– Vi får oppleve ting på en helt annen måte,
og det er ikke alltid man vet hvordan man
skal forholde seg til ting som skjer der, legger
hun til.
Jylan Jihad er enig.
– Da vi var i praksis tok vi oss av folk på
sykehjemmet som aldri fikk besøk, og det
betyr jo noe, sier hun.
Fremtidsplaner
Marie Bogetvedt har planer om å gå ut i lære
Gøy med gym
TRYGGHET: – Lærlingene snakker samme språk som
– Det er altfor mange
elever som har et dårlig
forhold til kroppsøving,
sier gymlærer Ronny
Vange, som har alle
elevene i faget.. Det vil
han gjøre noe med.
Tekst og foto: Kristine Rande
Vange mener det er for mye fokus på prestasjon fremfor innsats.
– Det viktigste formålet er å skape glede! Jeg
synes det har blitt for mye testhysteri, og tror
det er negativt, sier han.
Gym for alle
30 prosent av norske elever har et dårlig forhold til gymnastikk, og står gjerne over faget.
– Noen av prosentene klarer å skjule det,
mens andre finner på tusen unnskyldninger
for ikke å delta, sier Vange, som poengterer
at man alltid kan delta på et eller annet vis.
– Jeg føler at det er omsorg å til legge til rette
for at elevene skal kunne gjøre noe fysisk
aktivitet selv om de har en dårlig dag, sier
han, og synes det er trist at faget nesten blir
brukt som skremsel.
– Det skal løpes fortest og hoppes høyest.
Heldigvis er utdanningsdirektoratet nå iferd
med å tone ned disse tingene.
– Innsats og holdning har kommet tilbake i
karakteren. En stund var det prestasjon som
var i fokus, sier han.
En ny
VIKTIG FAG: – Noe av det første arbeidsgiverne i norske firma ser på når de skal
ansette folk, er faktisk gymkarakteren, sier gymlærer Ronny Vange (til høyre). Fra
venstre: Sophie Augusta Gjertsen, Linn Trude Skjervik Bjerga og Aleksandra Zak.
INKLUDERER ALLE
Elevene Sophie Augusta Gjertsen, Linn
Trude Skjervik Bjerga og Aleksandra Zak er
enige i det gymlæreren sier.
– Vi har et styrkerom som man kan gå til
dersom man for eksempel har en skade, sier
hun, og er enig i at ingen trenger å bli satt på
sidelinjen. sier Sophie Gjertsen.
– Dersom man har en veldig dårlig dag kan
man også sitte her på biblioteket og drive
med teori, sier Vange.
Han legger til at de også har tester på
Lønborg, men at de gjerne praktiseres på en
annen måte.
– Vi slår ikke resultatene opp på en vegg. Jeg
ser ting og noterer for meg selv.
Sirkeltrening er et godt eksempel. Her er
man gjerne bare to og to på hver gruppe, og
jobber mer ut fra egne forutsetninger.
Vil skape glede
Linn Trude Bjerga tror det er en fordel at det
er et overtall av jenter på Lønborg.
– En jente føler seg gjerne presset til å gjøre
mye bra i gymmen hvis det er mange gutter
der, mener hun.
– Han tar mye initiativ og er alltid positiv og
glad, sier Aleksandra Zak.
– Jeg liker at folk ler og har godt humør i
timene samtidig som vi jobber hardt, og jeg
vil danne positive ringvirkninger, sier Ronny
Vange, og opplyser at de alltid har musikk i
gymtimene.
Da blir det så attraktivt at folk ikke kan la
være å bli med.
– Det hender faktisk at folk fra andre klasser
ber om å få bli med, smiler Aleksandra Zak.
– Det handler om å finne
en god modell som gir
støtte til elevenes læring,
sier lærer i helse- og oppvekstfag, Grethe Kvamme
Nilsen. Hun er prosjektleder i et opplegg Lønborg
videregående skole har
valgt å kalle «Tett på».
Tekst og foto: Kristine Rande
Bakgrunnen er undervisningen i prosjekt til fordypning. Det er et fag der elevene er ute i praksis
i barnehager og skoler.
– Det er viktig å gi eleven erfaring i å være
barne– og ungdomsarbeider, sier Nilsen.
Å bli sett
Grethe Kvamme Nilsen forteller at det er viktig at
elevene blir tatt godt i mot og får god oppfølging
i praksis.
– Elevene har behov for å bli sett og veiledet. De
ansatte i barnehage og skole har ofte mye å gjøre,
og derfor liten tid. Da er det ikke alltid elevene
får like mye oppfølging som de kan ha behov for,
sier Nilsen.
– Vi hadde en elev som gledet seg til å gå ut
i praksis i barnehage, men som følte at skillet
mellom henne og de voksne ble for stort, forteller
hun, og påpeker at elevene trenger å bli sett.
Utdanning i Åsane 2014
opplæringsmodell
9
elevene og er kjempegode rollemodeller, sier Grethe Kvamme Nilsen (i midten). Fra venstre: Siv Nerdal, Karoline Engevik Buhrman, Grethe Kvamme Nilsen, Marie Bogetvedt og Eivind Male Kalstø.
Trygt med lærlinger
Ideen kom etter at en av Kvammes elever fortalte at det hadde vært en lærling i barnehagen
som ventet på henne hver dag, og fulgte henne
opp i de ulike arbeidsoppgavene.
– Det har gått bedre med praksiselever når det
har vært lærlinger eller fagarbeidere involvert,
sier hun.
– Dette har gitt trygghet i læresituasjonen, noe
som har ført til positive erfaringer og mestringsfølelse både for eleven og lærlingen i praksisperioden.
«Tett på» er et samarbeidsprosjekt med Bergen
kommune, der de følger en sosiokulturell
læringsteori der læring skjer i samhandling
med andre. Skolen har fått bevilget penger fra
fagopplæringskontoret i Hordaland fylkeskommune til å gjennomføre prosjektet.
Tett på hverandre
Modellen har fire elementer: Tett samarbeid
med arbeidslivet og Bergen kommune, at
kontaktpersonen er en lærling, gode veiledningssamtaler og bruk av digitale verktøy. Målet er
å lage en ny opplæringsmodell i faget, med økt
motivasjon, trivsel og læringsutbytte.
– Vi vil øke rekruttering og gjennomføring, og
hindre frafall, sier Nilsen, og legger til at både
elever og lærlinger får låne et nettbrett slik at de
kan bruke det til loggføring og dokumentasjon
av arbeidet underveis.
– Lærlingene snakker samme språk som elevene
og er gode rollemodeller, påpeker Nilsen, og mener at terskelen for å spørre om ting underveis
dermed blir mindre.
– De er tett på hverandre hele tiden. Lærlingene
har selv vært der som elevene er nå.
Veiledet av lærling
Skolen jobber hele tiden med å utvikle modellen. Samarbeidet med Bergen kommune er her
veldig viktig, da det er de som sørger for at de
får de praksisplassene de trenger og som stiller
lærlinger til rådighet. Før praksisperioden ble
lærlingene invitert inn på skolen, slik at de
kunne bli kjent med elevene. Karoline Engevik
Buhrman er en av elevene som har fått prøve
ut den nye modellen. Hun hadde praksis på
Tertnes barneskole, og synes det var greit å ha en
lærling som veileder.
– Da gikk jeg gjerne der hun var, og siden
lærlingen var nesten like gammel som meg selv,
kunne vi forstå hverandre, forteller hun entusiastisk, og legger til at de pleide å gjøre oppgaver
sammen hver fredag.
– Jeg kunne be henne om hjelp når jeg gjorde
teorioppgaver, sier hun.
Ble inkludert
Marie Bogetvedt har hatt praksis i Grønnskjæret
barnehage, og synes også det er lettere å snakke
med en lærling.
– Jeg tror at de lettere forstår hvordan vi har det,
sier hun.
– Selv har jeg tenkt å jobbe i barnehage, og skal
ut i lære neste år.
Siv Nerdal, som har vært i Trollskogen barnehage, synes praksisperioden har vært kjekk.
– Siden lærlingen var på min alder ble det lettere
å inkluderes i samtalen med de andre voksne på
avdelingen også, sier hun.
Kvalitetssikring
Eivind Male Kalstø er selv lærling, og har fått
erfaring med å ha elever med seg på skolen.
– Det er nytt for meg å ha et slikt ansvar, men
jeg synes det har vært kjekt, forteller han.
– I starten var det litt utfordrende i starten,
siden jeg var ganske fersk selv også. Men jeg
skjønner den tryggheten dette gir elevene, og jeg
er positiv til prosjektet. Det er en så god ide at
jeg lurer på hvorfor det ikke har blitt gjort tidligere, sier han ivrig, og synes det er interessant
hvor mye han lærer av det selv.
– Jeg blir bevisst min egen veiledning, og det er
en god ting å ta med videre sier han.
– Lærlingene får ansvar, og de tar det, sier Grethe Kvamme Nilsen, og forteller at lærlingene har
kompetansemål som går ut på å veilede de unge.
– Det kvalitetssikrer undervisningen, mener
hun.
Danmark
Det viser seg at mange av elevene ønsker å dra
tilbake i praksis der de var. Noen av de ansatte
i barnehagene sier også at de kunne ha ansatt
elevene med en gang.
– Alt handler om at elever og lærlinger skal få
en god kompetanse og bli gode fagarbeidere til
barnehage og skole, sier Nilsen.
Elevene på Lønborg kan også søke seg til
Danmark i praksis. Tidligere hadde skolen også
samarbeid med Spania, men ser nå at det danske
systemet er mer likt det norske.
– Det viktigste er at elevene skal trives og få en
god læring. «Tett på» betyr at vi er tett på eleven,
og at eleven er tett på en lærling. Slik kan de
lære seg å komme tett på barna.
Te t t p å
• «Tett på» er et prosjekt innenfor
fordypning/barne- og ungdomsarbeiderfag, der lærlinger i barnehager
og skoler knyttes til praksiselever fra
VG2 på Lønborg.
• Bygger på sosiokulturell læringsteori,
med læring som en prosess som
foregår ved aktiv deltakelse i praksis
under veiledning av noen som kan
faget.
• Denne teorien fremhever læring som
en grunnleggende sosial prosess der
relasjoner og samhandling mellom
mennesker er viktige faktorer. En
lærer best ved å lære sammen med
andre som holder på med de samme
tingene som en selv gjør.
• Når elever møter lærlinger i praksis, bygges andre relasjoner enn
hvis elevene skal forholde seg til
avdelingsleder eller andre voksne
veiledere.
10
Vi kommer når lyset har gått!
DØGNSERVICE
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Adgangskontroll
Brannalarm
ITV-overvåking
Kommunikasjonssystemer
Personsøkeranlegg
Prosesskontroll
Sentral
driftskontroll
Spredernett
telefon og data
Teknisk overvåking
Innbruddsalarm
BLI LÆRLING HOS OSS!
Vi er en profesjonell installasjonsbedrift
i Åsane, som gir våre lærlinger
høy kompetanse innen elektrofaget.
• ALT I ELEKTRISKE INSTALLASJONER OG REPARASJONER
• ELEKTRISK UTSTYR
Tlf. 55 19 93 30
LIAMYRANE 8, 5132 NYBORG - TELEFAX 55 19 93 31
[email protected] www.hans-pedersen.no
Aut. elektroentreprenør/Aut. teleinstallatør
AUSTRHEIM VIDAREGÅANDE SKULE
Vår visjon: Vi stiller krav og vi bryr oss!
Tlf.: 56 16 80 00 - Faks: 56 16 80 40. Skulen si heimeside: http://auv.hfk.no
Austrheim vidaregåande skule er ein kombinert vidaregåande skule med både studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Skulen er den vestlegaste
vidaregåande skulen i landet og ligg vakkert til ved sjøen i Mastrevik, Austrheim kommune.
Skulen har dette året 260 elevar og den er ikkje større enn at dei fleste elevane kjenner kvarandre. Det gir grunnlag
for eit godt sosialt miljø og eit godt læringsmiljø. Elevane våre gir uttrykk for at dei trivst godt ved skulen.
Skulen har
har eit
eitgodt
godtsamarbeid
samarbeidmed
medlokalmiljø
lokalmiljøogognæringsliv
næringsliv
gjennom
utplasseringsordningar
og partnerskapsavtalar.
Skulen
gjennom
utplasseringsordningar
og partnerskapsavtalar.
Vi legg stor vekt på at elevane skal bli godt kjende med
Vi arbeider
også
integrera
fagområde
i utdanninga,
den aktiviteten
somogså
skjermed
vedå Statoil
Mongstad
som
t.d. CO2-fangst.
dei
krava som
blirmed
setteåtil
dei når dei
møter arbeidslivet
etterretta
endtmot
utdanning.
Vi arbeider
integrera
fagområde
i utdanninga
som er retta mot den aktiviteten som
skjer ved StatoilHydro på Mongstad som t.d. CO2-fangst. Skulen utnyttar også dei fine naturtilhøva her ute m.a. ved å tilby ulike former for havsport ved alternative skuledagar og innafor programfaget idrett/aktivitetslære som vi tilbyr på Studiespesialiserande utdanningsprogram.
SKULEN HAR FØLGJANDE UTDANNINGSTILBOD FRÅ HAUSTEN 2014:
STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM:
STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM:
BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK:
BYGGOG ANLEGGSTEKNIKK:
ELEKTROFAG:
ELEKTROFAG:
HELSE- OG OPPVEKSTFAG
HELSEOG OPPVEKSTFAG:
RESTAURANTOG MATFAG:
TEKNIKK
OG INDUSTRIELL
TAF,
TEKNISKE
OG ALMENNEPRODUKSJON:
FAG
OG
ALLMENNE
FAG):
TAF(TEKNISKE
ALTERNATIVE UTDANNINGSPROGRAM:
ALTERNATIVE UTDANNINGSPROGRAM:
Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3, Allmennfagleg påbygging Vg3
Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg 3, Almennfagleg påbygging Vg3
Bygg- og anleggsteknikk Vg1
ByggogAutomatisering
anleggsteknikk
Vg1,
Byggteknikk
Elektrofag
Vg1,
Vg2,
Automasjon
Vg3 Vg2
Elektrofag
Vg1,Vg1,
Automtisering
Vg2, Automatiseringsfaget
Vg3
Helse-og
oppvekstfag
Barne- og ungdomsarbeider
Vg2
Helse- og oppvekstfag,
Barneungdomsarbeider
Vg2
Restaurantmatfag Vg1, Kokk
og og
servitør
Vg2
Teknikk
og industriell
prod. Vg1,
Vg1 HTVg1,
gruppe,
Vg2 og Kjøretøy Vg2
Teknikkog industriell
produksjon
Vg2,Industriteknologi
Vg3, Vg4
Teknikk
og
industriell
produksjon
Vg1,
Vg2,
Vg3
og
Vg4
HTA gruppe, arbeidstrening
Arbeidstrening (”4-gruppe”)
Søknadsfrist
ordinære
utdanningsprogram
er 1.
2014
og og
til alternative
utdanningsprogram
er 1.erfebruar.
1. februar.
ordinære
utdanningsprogram
er mars
1. mars
2013
til alternative
utdanningsprogram
Søknadsfristtiltil
Søknad
skjer
direkte
på
internettadressa
http://www.vigo.no
Søknad skjer direkte på internettadressa http://www.vigo.no
Velkommen som elev ved Austrheim vidaregåande skule!
Utdanning i Åsane 2014
11
Utdanningsprogram:
Studiespesialisering:
Tertnes videregående skole
Fire elever, fire drømmer
Programområde for
realfag
Matematikk
Fysikk, kjemi, biologi
Geofag
Informasjonsteknologi
Programområde for
språk, samfunnsfag
og økonomi
Språkfag
Engelsk, tysk, fransk,
spansk og italiensk
VIL STUDERE
ØKONOMI:
– Målet er å bli
siviløkonom, sier
Stian Knudsen.
FOTBALLTALENT: Vilde
Bø Risa sikter
mot å begynne
på høyskolen og
studere økonomi.
TAR STUDIESPESIALISERENDE: – Kanskje jeg kan bli
lege. Det er i alle
fall drømmen,
sier Ane Jensen.
PSYKOLOGI
ELLER
POLITIKK:
– Jeg vil
begynne å studere psykologi,
sier Elizabeth
Bristow, som
også kunne tenkt
seg en karriere
som politiker.
En psykolog, en fotballspiller, en siviløkonom
og en som vil bli lege.
Elevene som har valgt
studiespesialiserende
på Tertnes videregående
skole har ulike mål.
Tekst og foto: Erik Madsen
– Målet mitt er A-landslaget, sier Vilde Bø
Risa (18), som går toppidrettslinjen på Tertnes
videregående.
Arna Bjørnar-talentet trener ti timer i uken på
skolen, og har store ambisjoner for sin egen
fotballfremtid.
Sikter mot toppen
– Jeg ble anbefalt å gå denne linjen av mange,
og har i tillegg samme trener her som på klubblaget. Vi har et godt samarbeid og jeg får mye
igjen for treningene her på skolen, sier hun.
18-åringen har allerede etablert seg i førsteelleveren til Arna Bjørnar og på U19-landslaget.
Nå er hun sulten på større oppgaver.
– Kan du bli god nok for A- landslaget?
– Jeg sikter mot toppen og tror jeg kan bli
god nok, men da må jeg fortsette utviklingen
min. Jeg er langt i fra på mitt beste allerede nå,
advarer hun.
Fotball alene er ikke noe langsiktig levebrød, og
hun sikter derfor mot å begynne på høyskolen
og studere økonomi.
– Jeg trives med matte og vet at utdannelse er
viktig, sier hun.
– Da er det fint å kunne kombinere både idrett
og skole med studiespesialiserende her på Tertnes, påpeker den tidligere Åsane-spilleren.
Vil bli lege
Ane Jensen (18) går siste året og har også valgt
studiespesialiserende fag. Hun går realfag, med
matte og biologi som fordypningsfag.
– Jeg trives med matte og grunnen til at jeg
valgte studiespesialiserende var at jeg ikke helt
visste hva jeg ønsket å bli.
– Hva tenker du nå når du snart er ferdig med
videregående?
– Kanskje jeg kan bli lege. Det er i alle fall
drømmen. Men det er en lang og krevende
utdannelse, så vi får se. Realfag er min sterke
side og jeg er glad for tilbudet om studiespesialiserende. Det har hjulpet meg å få jobbe mest
med de fagene jeg ønsker.
Psykolog eller politiker
Elizabeth Bristow (18) har også valgt studiespesialiserende. Hun fremhever den store valgfriheten som en fin gevinst i sin skolefremtid.
– Det er fint med åpne muligheter og det gjorde
at jeg kunne velge samfunnsfag. Jeg er glad i
Samfunnsfag
Sosiologi og sosialantropologi, sosialkunnskap, politikk og menneskerettighete r, r e t t s l æ r e , p s y k o l o g i ,
media- og informasjonsbehandling og historie og
filosofi
Økonomifag
Økonomistyring, økonomi
og ledelse, samfunnsøkonomi, markedsføring og
ledelse, entreprenørskap
og bedriftsutvikling
To p p i d r e t t
Pro gram område fo r
f o r m g i v i n g s fa g :
.
Design og arkitektur
.
g
fa
t
Visuelle kuns
me.
Sce n o grafi o g kosty
Trykk o g fo to.
mfunn.
Visuell kultur og sa
muntlige fag og liker å diskutere. Det er viktig å
ha egne meninger og skape debatt rundt viktige
emner.
– Hvordan ser du for deg fremtiden?
– Jeg vil begynne å studere psykologi på Universitetet. Der kan jeg sette ord på følelser og
komme inn på mennesker. På siden har jeg en
veldig givende jobb som støttekontakt nå, og
jeg er utrolig glad i å jobbe med andre mennesker.
Politiker er også noe hun har tenkt på.
– Men det blir vanskelig å støtte et enkelt parti i
alle saker, smiler hun.
Glad i økonomi
Stian Knudsen går sitt andre år, og har valgt
samfunnsøkonomi, geofag og matematikk som
sine spesialfelt dette året.
– Det var flere valgmuligheter, men jeg visste
hva jeg måtte ha for å kunne studere videre det
jeg ønsker, sier han.
– Jeg vil jobbe med økonomi og helst på NHH.
Der tenker jeg å studere økonomi og ledelse.
Litt av grunnlaget får jeg her på skolen, og jeg
vil fortsette med økonomifag neste år.
– Hva lærer dere på studiespesialiserende?
– Vi lærer å føre regnskap og og mye arbeider
med teori relatert til økonomifaget. Hvordan
økonomien fungerer. Det er et interessant
tema, og mulighetene er store for å tjene gode
penger. Målet er å bli siviløkonom, understreker
17-åringen.
Yrkesfaglig
utdanningsprogram:
Service og
samferdsel
S e r v i c e o g s a m f e r d s e l Vg 1
Salg, service og sikkerhet
Vg 2
Les mer om de enkelte
fag og studieretninger på
skolens hjemmeside:
h t t p : / / t e v. h f k . n o
e-post:
[email protected]
Te l e f o n : 5 5 2 5 4 0 2 0
12 Tertnes videregående skole
– Viktig med
arbeidserfaring
– Du må tørre
VIL STUDERE VISUELLE MEDIA: Hanna Tångefelt er glad for å utforske sin egen kreativitet og tenker
FÅR SKRYT: Awa Bengeloun, Abdullah Ali og Eric Malkenes Indrebø trives
med arbeidserfaring, og har fått gode tilbakemeldinger etter å ha vært i praksis.
Elevene på service og
samferdsel-linjen er allerede i
gang med verdifull arbeidserfaring.
Tekst og foto: Erik Madsen
– Jeg vil fullføre disse to årene, gå i lære
og få meg et fagbrev. Det blir for tungt å
studere når jeg har en liten unge, sier Awa
Bengeloun, som går service og samferdsel
på Tertnes videregående skole.
Ukentlig praksisdag
Denne linjen er et utdanningsprogram for
elever som ønsker å jobbe innen reiseliv,
salg og markedsføring, IKT, sikkerhet,
logistikk og kontor- og administrasjon.
Elevene får her mulighet til å velge mellom
åtte forskjellige lærefag, hvor de spesialiserer seg innenfor en av jobbene i læretiden.
Praksis er en viktig del av utdanningen
allerede fra første skoleåret, og elevene er
utplassert i en bedrift en dag i uken.
– Jeg har jobbet i IF forsikring og trives
greit med det. Men det meste foregår på
telefon, hvor jeg ringer kunder og samler
inn informasjon, så jeg savner kontakten
med mennesker, forklarer Bengeloun.
– I tillegg har jeg jobbet en del med salg
før og får nyttig erfaring med praksisen vi
har på skolen. Det er lærerikt og nyttig når
vi skal ut på jobbmarkedet, utdyper hun.
Julestress
Abdullah Ali og Eric Malkenes Indrebø
går også i samme klasse og har fått prøve
seg i en litt annen del av bransjen i sin
praksis.
– Jeg har nettopp fått jobb på Carlings
her i Åsane, og har tidligere vært hos Brio.
Det har vært nyttige opplevelser og kommer godt med på CV-en seinere, påpeker
Indrebø.
Ali fikk på sin side kjørt seg hos elektronikk-giganten Elkjøp midt i julestriden.
– Hehe, det var stress, men jeg lærte mye
om kundebehandling og varer. Vi tar i
bruk det vi lærer i praksisen med oss i
undervisningen. Jeg likte meg.
God respons
Toril Kolbjørnsen er lærer i service og
samferdsel. Hun roser sine egne elever
etter mange gode tilbakemeldinger fra
arbeidsgivere.
– Vi følger dem opp, og de fleste får
læreplass etter to år. Vi tror de trives i
arbeidslivet, smiler hun.
– Dette hjelper dem faglig og gir dem
viktig erfaring.
Den moderne skolen på
Åstveit er nemlig kun en
av to skoler i Bergen som
tilbyr studiespesialisering med formgivingsfag
for elevene.
Lothe er tre av elevene som er inne i sitt siste år
med formgiving som fag.
– Vi får jobbe veldig fritt, kreativt og har mye
praksis. Det er fint å bryte litt med norsk og
matte. Jeg har faktisk gått opp i karakterer i
allmennfagene, mye på grunn av at jeg får gjøre
noe helt annet og inspirerende i dette studiet, sier
Stokkseth.
Tekst og foto: Erik Madsen
– Det har vært veldig spennende og lærerikt så
langt, og det er fint å se hvor mange valgmuligheter som finnes i forhold til hva du vil studere
seinere. Formgiving danner et kreativt grunnlag
som vi kan få bruk for i den videre utdannelsen.
– Studiespesialisering med formgivingsfag kan
danne grunnlaget for en fremtidig jobb innenfor
media, arkitektur, illustrasjon og spilldesign. De
færreste er klar over det, sier formgivingslærer
for VG2-elevene på Tertnes videregående skole,
Hildegunn Apelseth.
Fremtidsrettet studie
Utdanningsprogrammet gir generell studiekompetanse og består av fagene visuelle kunstfag og
design og arkitektur. Elevene får ti timer i uken
med de kreative fagene.
– Det er stor vekst i kreative yrker og det blir
stadig viktigere å tenke annerledes.
Med formgivingsfag i bunn, kan du i tillegg jobbe
med flere ting innenfor media, som Indesign og
Photoshop, og innenfor animasjon, film, musikk
og scenografi.
– Mange vil tenke at formgiving ikke gir deg
grunnlag for en utdannelse. Men mulighetene
er mange. Vi trenger flere kreative ingeniører for
eksempel, og her får elevene utforske sine kreative
og uoppdagede sider, sier Apelseth.
Gjør det bedre på skolen
Ikke mange vet at formgiving gir grunnlag og
basis for så mange utdannelser.
– De færreste er klar over hvor mange muligheter formgiving kan gi deg når du kommer ut i
yrkeslivet.
Hanna Tångefelt, Signe Stokkseth og Endre
Klassevenninne Hanna Tångefelt supplerer:
Illustratør og arkitekt?
– Har dere tenkt på hva dere vil studere når dere
er ferdig her?
– Jeg har lyst å jobbe med tegning, animasjon og
illustrasjon. Eller bøker og reklame. Jeg tenker litt
på å gå videre på Noroff i utlandet eller på kunsthøyskolen og studere visuelle media, sier Tångfelt.
Også Stokkseth ser for seg en yrkesfremtid innenfor tegning og illustrasjon.
– Jeg vil gjerne prøve å bli illustratør, eventuelt
lærer. Her kan jeg bruke kreative tenkemåter og
utfolde meg selv, forklarer hun.
Personlig uttrykk
Endre Lothe ser en litt annen retning og er fascinert av utforming og oppføring av byggverk. Han
vil nemlig bli arkitekt.
– Arkitektur virker spennende og i tillegg kan jeg
jobbe som kunstner ved siden av arkitekturen,
forklarer han.
Lærer Hildegunn Apelseth legger til at viktigheten
av nytenking og personlighet er sentral innenfor
formgivingsfaget.
– Det personlige uttrykket blir viktigere underveis. Du må tenke nytt og tørre å gå nye veier og
oppdage det ukjente. Du lærer de kreative teknikkene og forskjellige måter å bli inspirert på.
Utdanning i Åsane 2014 13
å oppdage det ukjente
på å jobbe som illustratør eller innen animasjon
Lang skolevei
FAG MED MANGE MULIGHETER: Hanna Tångefelt, Signe Stokkseth og Endre Lothe går alle i samme klasse, men har ulike planer for fremtiden.
Hanne Tångefelt må tidligere opp enn de fleste for
å rekke skolen.
– Jeg bor på Sandsli, men fikk et veldig bra
inntrykk av skolen og faget via forskjellige utdanningsmesser. Det hele virket interessant og pirret
nysgjerrigheten min.
– Nå må jeg stå opp klokken seks hver morgen,
men det er verdt det. Jeg er fornøyd med skolen
og vi lærer visuelle fag og om det grunnleggende
bildet. Vi kommer bare til å utvikle oss videre, og
vi lærer av hverandre i et godt klassemiljø, påpeker
hun.
På utstilling
– Hvordan har utviklingen deres vært siden
skolestarten?
– Hehe, vi synes det er litt flaut å se hva vi laget
da. Vi er blitt mye bedre, forklarer de.
For med obskure og kunstneriske malerier, modeller av bygninger og positur-tegninger innrammet i
glassvegger like utenfor klasserommet, blir formgivingselevenes arbeid bedømt av hele skolen.
– Det er fint å vise frem det vi har jobbet med og
kult å se det ferdige produktet utstilt i gangen.
Vi har også stilt ut på kulturkontoret i Åsane og
det er givende å få tilbakemelding fra folk og vise
verkene våre til et større publikum.
Klassetur
Nå avsluttes siste delen av skoleåret med selve
klimaks i utdannelsen. Da reiser klassen til «Den
evige stad», Roma. Og Italias hovedstad bør inspirere de unge talentene.
– De fleste har vært i utlandet før, men gjerne ikke
tenkt over arkitekturen og bygningene i store byer.
Det er en annen dimensjon enn i Norge og jeg
tror vi tenker annerledes nå når vi reiser utenlands.
– Jeg vil tenke mer på stilarter, bygg, bilder, kunst
og historie nå når vi reiser, spesielt etter at jeg har
tenkt på å utdanne meg som arkitekt, sier Endre
Lothe.
– Veldig mye er inspirert av renessansen i Italia og
vi ser frem til å reise, utdyper de to jentene.
– Du lærer å tenke annerledes
Henriette Verøy og KarlOscar Grimstad har store
drømmer etter sitt første
halvår med studiespesialisering med formgivingsfag.
Tekst og foto: Erik Madsen
– Jeg vil bli arkitekt og føler vi faktisk blir godt
forberedt på arkitektur i formgiving. Nå er målet å
begynne på arkitekthøyskolen etter at jeg er ferdig
med videregående, sier Grimstad.
LÆRER Å TENKE KREATIVT: Henriette Verøy og Karl-Oscar Grimstad er fornøyde
med studievalgene sine etter kun et drøyt halvt år på Tertnes videregående.
De to opplever at studiet gir dem mange varierte
oppgaver, der de lærer både plantegning, design og
arkitektur generelt.
– Den kreative tankegangen som vi lærer i dette
faget kan bli gull verdt, sier Grimstad.
Verøy vil velge en litt annen retning i det fremtidige yrkeslivet.
– Jeg så mye på forskjellige skoler før jeg begynte
her, og Tertnes var en av to skoler som kunne tilby
formgiving. Drømmen er å bli enten industridesigner eller bioingeniør, forklarer hun.
– Allsidigheten er stor, og det er hardt arbeid.
Du trenger ikke være kjempegod å tegne før du
søker, kun ha en interesse og være villig til å jobbe,
forklarer de.
De mener studiet er utfordrende på flere måter.
– Vi blir utfordret til å tenke på nye måter og lærer
å tenke annerledes. Det er en balanse mellom å
jobbe konkret, fritt og kreativt.
– Vi har i tillegg fått jobbet med både maling, leire
og musikk som utgangspunkt. Fagene presenteres
på en god måte, og du må tørre å velge denne
linjen, oppfordrer de.
14
ARNA VIDAREGÅANDE SKULE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE
PROGRAMOMRÅDE
Et sted for vekst og utvikling
VG1
Vi inviterer til åpen skole
torsdag 30. januar
kl 15.00 – 18.00
• Helse og oppvekstfag
• Bygg- og anleggsfag
• Teknisk og industriell produksjon
En inkluderende skole der
ingen vanske er for stor og ingen for liten
Kom og se hvordan vi har det!
VG2
•
•
•
•
Barne- og ungdomsarbeid
Helsefagarbeider
Byggteknikk
Produksjon og Industriteknologi
Skolen tilbyr
* Vg1 Design og håndverk
* Vg1 Teknikk og industriell produksjon
* Vg2 Industriteknologi
* Vg1 Helse- og oppvekstfag
* Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag
Visjon: Sammen for trivsel,
tryggleik og utdanning
www.hopvgskole.no
Askvegen 264, 5307 ASK
Tlf. 56157800-95939244
Skulen si internettadresse er:
http//ary.hfk.no
E-post: [email protected]
SØKNADSFRIST 1. MARS
KNARVIK VIDAREGÅANDE SKULE
HORDALAND FYLKESKOMUNE
Telefon: 56 35 54 00 • E-post: [email protected] • Heimeside: http//knv.hfk.no
BA - Bygg og
anleggsteknikk
DH - Design
og Handverk
EL
- Elektrofag
(/Helse
og OPPVEKSTfag
SS - Service og
samferdsel
ST - Studiespesialisering
ST- Studiespesialisering TIP- Teknikk og
med formgjeving
industriell produksjon
◗ Byggteknikk
◗ Interiør og
utstillingsdesign
◗ Elenergi
◗ Data og elektronikk
◗ Helsearbeidarfaget
◗ Transport/logistikk
◗ Sal/service/tryggleik
◗ Realfag, språkfag,
samfunnsfag og økonomifag
◗ Design, kunstfag, trykk og
foto, scenografi og kostyme
◗ Design og tekstil
TAF- Tekniske og
almenne fag
KUP- +LASSAR
m/utvida praksis
6AKSENOPPLRING
◗ Bygg -TAF, Elektro-TAF,
Helse-TAF, TIP-TAF
◗ Arbeidstrening, kvardagslivstrening, mindre grupper
◗ Realkompetansevurdering og
kurssenter
◗ Kjemiprosessfaget, Industriteknologi, transport
Med 1000 elevar, 170 tilsette og 6 avdelingar er Knarvik vgs. ein av
dei største vidaregåande skulane i Hordaland. Skulen er
realkompetansesenter for Nordhordland og driv ei omfattande
kursverksemd. Knarvik vgs. har eit nært samarbeid med bedrifter og
offentlege institusjonar i Nordhordhordland og Bergen.
Skulen ligg i regionssenteret Knarvik, med gode offentlege
kommunikasjonar til alle delar av Nordhordland og til Bergen.
Læring og vekst for alle! Velkommen til oss på Knarvik vidaregåande skule!
Utdanning i Åsane 2014 15
Utdanningsprogram:
Studiespesialisering:
U. Pihl videregående skole
Elevenes talerør
Fellesfagene tysk, fransk og
spansk
Språk, samfunnsfag
og økonomi
Engelsk
Sosiologi og
sosialantropologi
Sosialkunnskap
Entreprenørskap og
bedriftsutvikling
Rettslære
Samfunnsøkonomi
Realfag
Matematikk
Fysikk
Kjemi
Biolog
I d r e t t s fa g
)
( va l g f r i e p r o g r a m fa g
Friluftsliv
Toppidrett
Breddeidrett
Alternativ opplæring
i m i n d r e g r u p p e r,
arbeidstrening
STOLTE LEDERE: Anna Holst og Vanja Strand er leder for henholdsvis elevrådet og skolemiljøutvalget. Her er de i kantinen, som de
har fått gjort mer innbydende.
U. Pihl videregående skole vektlegger elevenes
medbestemmelsesrett i
alt som omhandler deres
skolehverdag, og strekker seg langt for å imøtekomme deres behov for å
organisere seg og holde
møter i skolemiljøutvalg
og elevråd.
Tekst og foto: Tomas Fordelsen
Elevrådet er et eget råd for elevene ved skolen
hvor de kan diskutere saker som de mener bør
endres eller forbedres på skolen de studerer ved. Dette kan være både spørsmål som
omhandler både fysiske og læremessige forhold
ved skolen. Skolemiljøutvalget er en egen
komité som tar for seg de sosiale forhold ved
skolen.
Øker trivselen
– Det er ingen regel at det deles inn slik, presiserer lederen av elevrådet, Anna Holst.
– Skolemiljøutvalget setter ofte ideene ut i
livet som vi har diskutert i plenum i elevrådet,
og ettersom skolemiljøutvalget er en mindre
gruppe, trenger ikke alle saker ta opp tiden til
alle 24 medlemmer i elevrådet, og saker blir
mer effektivt gjennomført.
En av sakene de har jobbet med er å øke
trivselen i kantinen. Elevene har ytret ønsker
om nye stoler og benker, mikrobølgeovner og
vannkokere i kantinen.
– Skolemiljøutvalget har tatt dette opp med
skolen og fått gjennomslag, forteller lederen av
skolemiljøutvalget, Vanja Strand.
– Kantinen er blitt mye finere og mer innbydende nå, samstemmer elevrådslederen og
skoleinspektøren.
Givende
Medlemmene er valgt inn av klassene (to fra
hver klasse), og lederne er også stemt inn på
demokratisk vis av elevrådsmedlemmene.
– Hva er det beste med å være ledere i elevrådet?
– Vi føler jo at vi har gjort litt for skolen,
beretter Vanja stolt.
Anna er enig.
– Jeg synes også det er givende. Vi lærer jo noe
mer enn bare fagstoff, noe konkret. Vi gjør noe
mer enn bare vanlig skolearbeid; tar på oss mer
ansvar.
Begge er 18 år og elever på tredje trinn.
– Tar det mye tid å engasjere seg i elevrådet?
– Det kommer an på hva vi gjør. Noen saker
krever mer tid til å diskutere og planlegge enn
andre, men vi har jo møter med jevne mellomrom, og ekstramøter dersom vi trenger det,
forteller Anna.
Ofrer friminutter
– Er det en utakknemlig jobb, eller får dere
skryt og klapp på skuldrene av medelevene
deres?
– Vi får jo gode tilbakemeldinger fra dem
som legger merke til det vi får gjort, og vi får
stadig nye ønsker når de andre ser at det vi gjør
funker, bekrefter Vanja.
– Ja, det er ikke alle som ser hva som skaper
endringene vi faktisk jobber for, eller som er
klare over at vi faktisk ofrer noen friminutter
for å holde møter, men det skaper jo bedre
stemning når de oppdager endringene, legger
Anna til.
Når vi spør om hva som skal til for å bli stemt
inn i elevrådet, legger ikke Vanja skjul på at
hun oftere holder orden i klasserommet på
vegne av sine medelever og engasjerer seg mer i
gruppesamtaler.
– Jeg er vel litt mer engasjert og pratsom enn
andre, kanskje.
Arrangerer aktivitetsdag
Av saker elevrådet for øyeblikket er opptatt
med, er vinteraktivitetsdagen sentral.
– Vi skal gjøre noe kjekt og sosialt utendørs
med hele skolen, en tur, gjerne på ski eller
skøyter, røper Vanja.
– Er vervene deres er med på å styrke interessen for eller kunnskapene om enkeltfag?
– Ja, spesielt i samfunnsfag, og kanskje sosialkunnskap. Rettslære blir litt på siden, drøfter
de seg imellom.
Til andre som vurderer å melde seg frivillig til
å bli stemt inn i elevrådet, har de følgende på
hjertet:
– Du får en stemme, og muligheten til å gjøre
en forskjell. Du kan være med å gjøre skolehverdagen lettere for andre elever som kanskje
ikke tør å si sin mening.
Skolen har et tilrettelagt
tilbud for elever med omfattende lærevansker og event u e l l e t i l l e g g s v a n s k e r. D e
får et tilbud i grupper med
redusert elevtall (4 til 6).
Undervisningen blir knyttet
opp til studiespesialiserende fag. Spesialpedagoger
og assistenter er ansatt for
å hjelpe gruppen. Elevene
skal forberedes til både voksenliv og arbeidsliv og bli
mest mulig selvstendige ut i
f r a s i n e f o r u t s e t n i n g e r. D e t
utarbeides individuelle
opplæringsplaner for hver
elev i samarbeid med
hjemmet.
F y s i s k e fa s i l i t e t e r
m for de
Skolen h ar spesialro
Åsan er
e
k
f l e s t e fa g e n e , b r u
hallen til
h alle n o g Vestl and s
øving,
i d r e t t s fa g o g k r o p p s
lle rom
a
g
o
e
h ar e levkantin
kan o n o g
o
e
er utstyrt med vid
h ø y t ta l e r e
les mer på
http://ups.hfk.no
e-post:
[email protected]
Te l e f o n : 5 5 2 5 4 2 0 0
16 U.Pihl videregående skole
AKTIV SKOLEHVERDAG: − Det er opplevelsene som står i fokus i dette faget, sier lærer Rune Tyssedal.
BLIR UTFORDRET: – Det mest
utfordrende hittil har vært å lære
kajakkpadling, sier Lisa Nygård (til
venstre) og Maren Bjelland.
VIKTIG MED EGENINNSATS: – Selv om vi har gode lærere i alle fag, er det mye
opp til oss selv å få gode karakterer, mener Endre Eikum Solberg, Lill Maria Gjerde
Johannessen og Øystein Nævdal Døskeland.
Realfag betaler seg
Å velge det tyngste
matematikkfaget har
sin pris. Man må ofre
litt fritid, men det vil
lønne seg i lengden,
skal vi tro mønsterelevene på realfag.
Tekst og foto: Tomas Fordelsen
– Fysikklæreren vår kan gjerne sitte med
oss i timevis, om det er noe vi ikke forstår.
Han er flink til å se alle, sier Endre Eikum
Solberg, Lill Maria Gjerde Johannessen og
Øystein Nævdal Døskeland, som alle mener
art de vil tjene på det senere dersom de gjør
det bra i realfag.
Glad i norsk også
Alle tre har realfag som programfag. De
ofrer gjerne mer fritid enn andre for å få
gode karakterer, men når vi spør om hva de
vil studere eller jobbe med etter endt skole-
gang har de ingen planer om å forhaste seg.
– Jeg og Endre skal jo i militæret først, men
etter det vet jeg ikke. Jeg gjør det greit i alle
fag men har ingen spesiell interesse. Det
er mulig det blir et år på folkehøyskole før
jeg tar til med noe studiet, kanskje innen
realfag, men det kan like gjerne bli noe med
språk. Jeg liker godt skriveoppgaver i norsk,
forteller Øystein.
Åpner for muligheter
Ingen av dem legger skjul på at realfagene
er mer krevende enn andre fag, og at de
fokuserer på dem av taktiske grunner.
– Skal jeg studere noe i retning realfag
etterpå, vil jeg jo få lønn for det strevet jeg
har gjort her. Man må jobbe mer og jevnere
med realfag, men da vil det åpne seg flere
studiemuligheter senere, mener Lill.
– I realfag må man ha forståelse for hvordan
ting henger sammen, i alle fall, utdyper
Øystein.
– Man må jo ha en god utdannelse for å få
en skikkelig jobb, og da må man ha gode
karakterer, insisterer Endre.
Friluftsliv:
Et fag med
Friluftsliv er et populært
fag for elever som tar
studiespesialisering, og
fungerer som et programfag. Faget gjør også
underverker for selvtilliten, skal vi tro elevene.
Tekst og foto: Tomas Fordelsen
Arkivfoto: Ove Erstad
– Hvis de har realfag, kan de bytte ut det ene
realfaget med et friluftslivsfag. Det er veldig
populært, sier rektor Henning Østensen.
Et tredje programfag
Elever som har et tøft faglig løp, kan da velge
friluftsliv som et tredje programfag. Egentlig
er det et programfag som tilhører idrettslinjen,
men det er ingen på idrettslinjen som velger
friluftsliv ettersom de får nok av det gjennom
de andre idrettsfagene. Friluftsliv tilbys derfor
dem som skal ha studiespesialiserende fag. Vi
spør et par elever på andre trinn hvorfor de
søkte seg til friluftsliv.
Langtur på timeplanen
− Det er mange gøye turer vi får være med på,
og vi lærer ganske mye av det, forteller Maren
Bjelland (17).
– Men egentlig ville jeg bare prøve noe nytt.
Da jeg først hørte om faget, gikk det opp for
meg at det ikke er mange skoler som har det,
− Hva lærer du som du synes er viktig?
Utdanning i Åsane 2014
17
MATLAGING I DET FRI: Elevene
lærer å lage mat fra grunnen av på bål
og stormkjøkken.
VINTERFRILUFTSLIV: Elevene skal
lære seg å trives ute under alle værforhold og i ulike typer natur. Her fra en
tur til Finse.
RALLARVEGEN: Sykkeltur på Rallarvegen er noe av det elevene kan få være med på.
d fart og spenning
− Livredning, og kajakkpadling. Vi var nylig på
langtur, legger Maren til.
Stor nytteverdi
− Jeg valgte det mest fordi min søster har gått
der. Hun anbefalte det sterkt dersom jeg syntes
de andre fagene virket vanskelige, sier Lisa
Nygård (17).
– Friluftsliv er gøyere, og det er et fag jeg føler
jeg får mer bruk for i hverdagen. Det er ikke
alle som mener de vil få bruk for algebra senere
i livet, men det kan godt hende man vil få bruk
for førstehjelp, og å lære å ta vare på seg selv i
naturen.
Opplevelser i fokus
− Elevene skal lære seg å trives ute under alle
værforhold og i ulike typer natur. Derfor har vi
varierte aktiviteter som havpadling, klatring, turer
i skog og mark, samt vinterfriluftsliv, presiserer
lærer Rune Tyssedal.
− Det eneste vi forventer er at elevene har en
positiv innstilling. Det er det viktigste. Ved endt
studie skal de ha lært å ta vare på seg selv og
andre.
− Hvordan testes elevene?
− Det er opplevelsene som står i fokus i dette
faget, men vi har tester i for eksempel kajakkpadling. Resultatene er ikke avgjørende for standpunktkarakteren, men blir en del av karaktergrunnlaget
Våtkort og brattkort
− Hvis vi består testen i kajakkpadling, får vi utdelt våtkort. Det kan vi få bruk for senere, skyter
Maren inn.
− Våtkortet er noe padleforbundet står for.
Elevene kan også oppnå brattkort. Da kan de få
tilgang til innendørshaller på fritiden. Dersom
du vil klatre i innendørs anlegg, forlanger de som
driver hallen at du har brattkort fordi det viser
at du har tilstrekkelig kunnskap om klatring og
sikkerhet, utdyper Tyssedal.
Foruten førstehjelp og kajakkpadling lærer elevene noe orientering og naturkunnskap; blant
annet å forholde seg til vær og klima, å kle seg
etter forholdene, samt lage knuter, og lage mat på
bål og stormkjøkken.
− Vi forøker å lære dem å lage mat fra grunnen
av, understreker lærer Tyssedal.
Blir selvsikre
− Er det noe med faget dere vil få bruk for senere,
i studie- eller yrkessammenheng? spør vi elevene.
− Jeg tenker å kanskje å studere noe idrettsrelaterte fag senere, og da vil jo dette være relevant,
sier Lisa.
− Vi lærer kanskje mest av alt å bli mer selvsikre,
lære oss selv å kjenne. Jeg synes for eksempel det
var stort å lære å felle et tre, fordi det var noe jeg
tidligere tenkte jeg kanskje aldri ville fått til. Kartlære er jo også verdifullt, og noe man kan få bruk
for i mange sammenhenger i livet, mener Maren.
− Vi har jo også lært å lage bål under åpen himmel, noe som gir en frihetsfølelse og trygghetsfølelse når man er sikker på at man gjør alt riktig.
Overnattet i telt
Det mest utfordrende hittil har vært å lære
kajakkpadling, skal vi tro jentene.
− Da måtte vi under vannet, og man må lære å
bevege seg i våtdrakt, sier de to.
– Da vi hadde overnattet i telt og alt var like
vått dagen etterpå fordi det regnet, var det ikke
lett å komme i gang, forteller Maren.
− Men det er jo over på en to tre. Når vi først
er blitt våte og kommet i aktivitet, er det jo
gøy, tilføyer Lisa.
Prat rundt leirbålet
På visse turer kan det bli aktuelt å overnatte i
opptil tre netter, noe som byr på opplevelser
utenom det vanlige.
− Ja, det er jo også kjempesosialt. Vi blir så
mye bedre kjent med hverandre, rundt leirbålet
der vi sitter og prater med hverandre under
åpen himmel halve natten. Det blir det godt
samhold av, poengterer Maren.
− Jeg gleder meg til å lage snøhule på vintertur,
gliser Lisa.
kan tilby deg utdanning innan følgjande
fagområde:
• Studiespesialiserande utdanning
med programfag breiddeidrett (valfritt)
•
•
•
•
•
•
Design og handverk
Elektrofag
Helse- og oppvekstfag
Teknikk og Industriell produksjon
Arbeidstreningsgruppe
Kvardagslivstrening
Velkomen som elev ved Osterøy vidaregåande skule!
Vår visjon er: ”Kunnskap med lokal forankring”
For meir informasjon sjå vår heimeside: http://ost.hfk.no
Kontaktinfo: Hatland, 5282 Lonevåg
Telefon: 56 19 40 00
Faks: 56 39 24 24
e-post: [email protected]
BERGEN MARITIME
videregående skole & maritime fagskole
Med kurs for
fremtiden!
TØMRERFAGET
SER DU FOR DEG ET YRKE MED ET AKTIVT
OG VARIERT ARBEID, OFTE UTE I FRISK LUFT?
BERGEN MARITIME
VIDEREGÅENDE SKOLE
åpner en rekke veier videre mot en
god jobb innen maritime, mekaniske,
elektrotekniske og offshore yrker.
BERGEN MARITIME
tilbyr ulike kurs gjennom skolens
kursvirksomhet.
BERGEN MARITIME
har topp moderne simulatorpark som muligjør
realistiske treningssituasjoner.
www.BergenMaritime.no
Arkitekten tegner - du bygger!
- byggverket du setter opp vil stå der i årevis
som et synlig bevis på hva du har skapt.
Tømrerfaget byr på spennende
utfordringer med høy aktivitet og
stor variasjon, ofte ute i frisk luft.
Tenk hvor flott det er å kunne peke
på et hus og si; dette har jeg vært
med på å bygge!
Hvordan er det å være lærling?
I perioden som tømrerlærling møter
du de samme utfordringene som en
ferdigutdannet tømrer. Du vil få godt
innblikk i alt som kreves av samarbeid og planlegging for at et
prosjekt skal bli vellykket.
Fordel med en fagutdanning:
- Du får lønn i læretiden
- Du kan bygge videre på fagutdanningen for å få studiekompetanse
- Du får mange muligheter for
videre utdanning
- Du får brukt både dine praktiske
og teoretiske evner
4 års utdanning - 3 alternativ:
-0+4 år-dvs. 4 år i bedrift
-1+3 år-dvs. 1 år skole+3 år i bedrift
-2+2 år-dvs. 2 år skole+2 år i bedrift
- Vekslingsmodellen
Mer info:
Byggmestrenes Servicekontor AS,
Opplæringskontor for tømrerfaget
Kanalveien 88, Bergen
Tlf. 55 28 20 00
www.byggmesterservice.no
www.facebook.com/blitomrer
www.byggmesterservice.no
MEDIUM OG KOMMUNIKASJON
Garnes vidaregåande skule har fullt lineval på programområde for Medium
og kommunikasjon; Vg1, Vg2 og Vg3. Skulen har fotostudio, lydstudio, mykje
utstyr og flinke lærarar.
Samarbeid med Bygdanytt
Medium og kommunikasjonsavdelinga har eit godt samarbeid med
lokalavisa Bygdanytt. Elevar ved skulen har utplassering i avisa, og
utgjer ein eigen ungdomsredaksjon. Her får elevane ein god journalistisk
opplæring.
Studiekompetanse
Alle tilboda skulen har gir studiekompetanse etter fullførte og beståtte 3 år.
STUDIESPESIALISERANDE
Som elev på studiespesialiserende har du mange val. Du kan fordjupe deg
i språk, samfunnsfag, økonomi og realfag. Elevar som har gått to år på
yrkesfag, kan søke Vg 3 Påbygging for å oppnå generell studiekompetanse.
Påbygging til generell studiekompetanse
Eit tilbod til elever som har gått to år på yrkesline, eller har fagbrev, og vil ha
generell studiekompetanse.
Toppidrett og musikk
Heading for the future
Rolls-Royce Power System, Bergen Engines AS er en ledende
produsent av medium speed diesel-, og gassmotorer for
marine-, og energi markedet. Bergen Engines AS er en del av
et joint-venture mellom Rolls-Royce Plc og Daimler AG, og har sin
hovedaktivitet på Hordvikneset utenfor Bergen. I tillegg til dette
opererer vi fra Danmark, Nederland, Spania, Italia, India og
Storbritania. Rolls-Royce Reciprocating Power System, Bergen
Engines AS konsernet består av omlag 1000 ansatte.
Som en del av vår rekrutteringsstrategi tar vi hver høst inn
TAF og lærlinger som er relevant til bedriftens virksomhet.
Lærlingene følger en rulleringsplan for sitt fag og får god
opplæring og oppfølging av dyktige fagfolk.
Vi er godkjent
lærebedrift for:
Er du musikkinteressert kan du velje vårt nye musikkfag. I samarbeid med
Arna-Bjørnar fotball, og Bjørnar Handball vil skulen etablere eit nytt
toppidrettstilbod. For meir informasjon sjå vår Facebook side, eller kontakt
Endre Holen på telefon 55 25 47 03.
HORDALAND FYLKESKOMMUNE
VOSS JORDBRUKSSKULE
VOSS JORDBRUKSSKULE
– studieretning naturbruk
Bedriften er lokalisert på Hordvikneset i Bergen kommune og har ca. 750 ansatte.
i
L
g
• Logistikkfaget
• CNC-maskineringsfaget
• Industrirørleggerfaget
• Industrimekanikerfaget
• Industrimontørfaget
• Automatiseringsfaget
• Sveisefaget
Vi kan tilby opplæring av høy kvalitet i et godt arbeidsmiljø!
Kontakt:
[email protected]
w
For skuleåret 2013–2014 kan Voss jordbruksskule
tilby fylgjande kurs:
• VG 1 NATURBRUK • VG 1 HESTEFAG - NATURBRUK
• VG 1 VILLMARKSLIV & FRILUFTSLIV
• VG2 LANDBRUK OG GARTNERI • VG2 HEST OG HOVSLAGERFAG
• VG2 VILLMARKSLIV • VG3 LANDBRUK
• VG3 NATURBRUK (Gjev generell studiekompetanse)
• TILRETTELAGT KURS: VG1 NATURBRUK - VG1 HESTEFAG
- VG1 BYGG & ANLEGG
- VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON
Grøn yrkeskompetanse – grøn studiekompetanse!
Voss jordbruksskule – det NATUR-legaste valet!
Kontakt oss for nærare informasjon:
Voss jordbruksskule, 5710 Skulestadmo • Tlf. 56 53 24 00
[email protected] • http://voj.hfk.no
Lik oss på Facebook: Voss jordbruksskule, den offisielle
TRUSTED TO DELIVER EXCELLENCE
MURERFAGETS OPPLÆRINGSKONTOR
BERGEN
SØKER
LÆRLINGER TIL MURERFAGET
Alternative utdanningsveier:
4 år i bedrift, skole i læretiden
VG1 --- 3 år i bedrift, rest skolegang i læretiden
VG1 og VG2. --- 2 år i bedrift, ingen skole i læretiden
Arbeid utført av lærling
En stolt lærling med sitt svennestykke
Lærling som utfører en øvelsesoppgave
VÆR LUR SATS PÅ MUR
Eidsvågbakken 1, 5105 EIDSVÅG Telefon 55 33 00 44
E-post : [email protected]. hjemmeside www. murmestre.no Trond Mobil: 928 98 842
Bli rørlegger!
Rørleggerbransjen trenger en ny, ferdigutdannet rørlegger per 10 000 innbyggere per år. Det vil si at det er behov for ca 450 nye rørleggere i Norge årlig. Det
betyr at dersom du velger rørleggerfaget, er du svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. I Bergen tar vi inn ca. 50 nye lærlinger hvert år.
Rørleggerfaget er:
- Et yrke som aldri kan forsvinne
- Et ansvarsfylt yrke som er fritt og selvstendig
- Et yrke med bred plattform
- Et yrke som er inspirerende og krevende
- Et interessant yrke i stadig endring
- Et yrke med rike muligheter for etterutdanning
- Et yrke med god lønn
- Et yrke som er fremtidsrettet
OPPLÆRINGSKONTORET FOR RØRLEGGERFAGET
Eidsvågbakken 1, 5105 Eidsvåg
Tlf. 55 53 02 10 e-post: [email protected]