6 NYHET Onsdag 12. september 2012 Gudbrandsdølen Dagningen Steller eldhuset 156.000 kroner i tilskot til ymse lag VÅGÅ: Det går føre seg i Ullins- VÅGÅ: Det er avsett 156.000 kroner i kommunalt tilskot til sang- og musikklag. Vågå strykeorkester får 16.000 kroner, Vågå trekkspillklubb 26.000 kroner, Vågå spel- og dansarlag 31.000 kroner, Lalm musikkforening 36.000 kroner, Vågå musikkforening 25.000 kroner, Vågå sangkor 21.000 kroner og Vågå musikkråd 1.000 kroner. vin for tida... Vi har tidlegare rapportert om oppatbygging av «prestgardshågein», men det foregår også stell av hus. Det gamle eldhuset får nytt tak, og det blir også skifta ut ein del stokkar, fortel historielagsleiar Knut Raastad. Det er det antikvariske bygningsfirmaet Tessa Tre som står for vølinga. PRESTGARDEN: Eldhuset i Ullinsvin får nytt tak og ein del tømmerstokkar blir også skifta ut. Foto: Ketil Sandviken Utleigesatsane for Vågå kulturhus er foreslått høgda frå nyttår. Bruk av storstugu går opp med einhundrelapp, veslestugu opp 35 kroner, bruk av svømmehallen aukar med 15 kroner timen og bruk av garderober går opp fem kroner. Trening i Vågåhallen aukar med 10 kroner timen for innanbygds og 15 kroner timen for utanbygds. Riksantikvaren m En svært sint mann og ei ganske streng dame har satt foten så hardt ned at Riksantikvareren snur. Av Einar Odden [email protected] Mobil 958 35 909 LILLEHAMMER: Etter seks års arbeid skulle Riksantikvaren avslutte Fredningsgjennomgangen av fredede bygninger. I Gudbrandsdalen sa det tvert stopp. Folk med freda bygninger ville ikke finne seg i det de oppfattet som en utvidelse av fredningen. Riksantikvaren ville nemlig gå inn for å frede også interiør. – Hvilken hjemmel har Riksantikvaren langt til grunn for at fredningspresiseringen omfatter interiør, spurte Ragnhild Hovengen i en skarp mail til Riksantikvaren. Hovengen eier Øygarden i Sel. Legger seg flate Hovengen er den strenge damen, Christian Sulheim den som kulturvernavdelingen i fylkeskommunen omtaler som «sint mann». Hans telefonsamtale med vernemyndighetene finnes det ikke utskrift av. Men resultatet er klart. – Vi legger oss litt flate. Vi må ta sjølkritikk på den prosessen Riksantikvaren og fylkeskommunen har stått for, sier avdelingsdirektør Dagfinn Claudius hos Riksantikvaren. Nå skal alle eiere av fredede bygninger få et nytt og hyggeligere brev. Det springende punkt er det nye Riksantikvaren vil legge inn under fredningen fra 1924. Det er ikke småtteri. Riksantikvaren vil ha med «bygningdeler og overfla ter» og ikke minst «gerikter, listverk, eldstader og fast inventar», for ikke å snakke om «lagra bygningsdelar som dører, vindauge og demonterte omnar». Dette skulle så tinglyses. – Det positive er at noen hos Riksantikvaren ser at dette blir tøys. Det må da være grenser for hva som kan tinglyses av svada, sier Knut Aall, leder i foreningen Fredet. Han mener Riksantikvarens utspill blir «ren annektering». – Hva mener de med lagrede deler? Gjelder det tjuvgods på loftet og planker naboen har kastet inn i hagen? Dette skaper kaos, sier Aall. – Disse husene ble fredet i 1924. Det har gått 90 år. Mange eiere har ikke hørt et ord fra Riksantikvaren siden fredningen. Mange er usikre på hvilke hus som er fredet og hva som er fredet. Nå skulle fredningsgjennomgangen sikre det demokratiet som var fraværende ved fredningen i 1924, sier Aall. Slik gikk det ikke. – Mer rettferdig forhold I 1924 fikk en rekke huseiere et brev fra Riksantikvaren. Fredningen ble tinglyst som en heftelse på eiendommen. Det var det. – Bestefar min syntes nok det var stas med besøk fra Riksantikvaren. Om han riktig forsto hva det innebar, vet jeg ikke. Men nå skal fjerde generasjon overta på Øygarden. I stedet for dette tullet her, burde Riksantikvaren sørge for et mer rettferdig forhold mellom våre rettigheter og plikter, sier Ragnhild Hovengen. – Men er det ikke slik at dere skal få diplom, da, Hovengen? – For lang og tro husmannstjeneste under vernemyndighetene, kanskje? Dette er da ikke noe skirenn, sier Ragnhild Hovengen. Om diplomen holdes tilbake inntil videre er usikkert. Når brevet blir sendt, er også usikkert. – Jeg kan ikke si noe på stående fot, sier Dagfinn Claudius. FAKTA: n Det er 100 fredede hus i Oppland, 75 i Gudbrandsdalen. n De fleste ble fredet i 1924. n Ved fredningsgjennomgangen 90 år senere har Riksantikvaren sett på interiøret. Eierne protesterer. STRENG DAME: Ragnhild Hovengen er klar til å overdra gardsanlegget Øygarden i Sel til fjerde generasjon etter fredningen i 1924. Men først vil hun gjøre opp med Riksantikvaren om fredningsgjennomgangen som har tatt seks år. Foto: Halvor Torgersrud FREDET FØR 1979: DOVRE: Busjord, Korsvold øvre, Tofte, Toftemo, Vigenstad. GAUSDAL: Aulestad, Bauker. LESJA:Lesjaverk,Nestande, Norderhus nordre, Norderhus søndre, Tordhol nordre. LILLEHAMMER: Dallerud, Lysgård, Roverud, Skjellerud, Skårset LOM: Ekre, Garmo sygard, nordigard og uppigard, Glømsdal, Graf- fer, Røysheim, Skjæsar, Stamstad, Storstabburet, Sulheim NORD- FRON: Hågå, Megarden, Risdal, Øyom SEL: Harlaug, Bjølstad, Brubakken nordre, Brukbakken søre, Bruløkken, Faukstad uppistuggu, Formo, Harildstad nordre og søndre, Heringstad, Horgen, Hovda, Kruke, Prestgard nordre og søre, Reiret, Romungard, Slette, Steinfinsbø, Ulsvold, Veggum nordre, Øygar- den, Åseng øvre, Åsåren. SKJÅK: Krogstad Søre, Skjåk øvre, Stensgard. SØR-FRON: Forr, Graffer. VÅGÅ: Haugøy, Helle, Håkenstad, Kleppe nordigard, Kvarberg nedre, Kvarberg øvre, Nesset, Sandbu nygard sør, Snerle sygard,Storvik midtre og søndre, Uleberg, Valbjør, Valle søndre, Viste nordigard. ØYER: Østerhaug.