156.000 kroner i tilskot til ymse lag Steller eldhuset

6
NYHET
Onsdag 12. september 2012 Gudbrandsdølen Dagningen
Steller eldhuset
156.000 kroner i tilskot til ymse lag
VÅGÅ: Det går føre seg i Ullins-
VÅGÅ: Det er avsett 156.000
kroner i kommunalt tilskot til
sang- og musikklag.
Vågå strykeorkester får 16.000 kroner, Vågå trekkspillklubb 26.000
kroner, Vågå spel- og dansarlag
31.000 kroner, Lalm musikkforening 36.000 kroner, Vågå musikkforening 25.000 kroner, Vågå sangkor 21.000 kroner og Vågå musikkråd 1.000 kroner.
vin for tida...
Vi har tidlegare rapportert om oppatbygging av «prestgardshågein»,
men det foregår også stell av hus.
Det gamle eldhuset får nytt tak, og
det blir også skifta ut ein del stokkar, fortel historielagsleiar Knut
Raastad. Det er det antikvariske
bygningsfirmaet Tessa Tre som
står for vølinga.
PRESTGARDEN: Eldhuset i Ullinsvin får nytt tak og ein del tømmerstokkar blir også skifta ut.
Foto: Ketil Sandviken
Utleigesatsane for Vågå kulturhus er foreslått høgda frå nyttår.
Bruk av storstugu går opp med einhundrelapp, veslestugu opp 35 kroner, bruk av svømmehallen aukar
med 15 kroner timen og bruk av
garderober går opp fem kroner.
Trening i Vågåhallen aukar med
10 kroner timen for innanbygds og
15 kroner timen for utanbygds.
Riksantikvaren m
En svært sint mann
og ei ganske streng
dame har satt foten
så hardt ned at Riksantikvareren snur.
Av Einar Odden
[email protected]
Mobil 958 35 909
LILLEHAMMER: Etter seks års
arbeid skulle Riksantikvaren avslutte Fredningsgjennomgangen
av fredede bygninger.
I Gudbrandsdalen sa det tvert
stopp. Folk med freda bygninger
ville ikke finne seg i det de oppfattet som en utvidelse av fredningen. Riksantikvaren ville nemlig gå
inn for å frede også interiør.
– Hvilken hjemmel har Riksantikvaren langt til grunn for at
fredningspresiseringen omfatter
interiør, spurte Ragnhild Hovengen i en skarp mail til Riksantikvaren. Hovengen eier Øygarden i
Sel.
Legger seg flate
Hovengen er den strenge damen,
Christian Sulheim den som kulturvernavdelingen i fylkeskommunen omtaler som «sint mann».
Hans telefonsamtale med vernemyndighetene finnes det ikke utskrift av.
Men resultatet er klart.
– Vi legger oss litt flate. Vi må
ta sjølkritikk på den prosessen
Riksantikvaren og fylkeskommunen har stått for, sier avdelingsdirektør Dagfinn Claudius hos Riksantikvaren. Nå skal alle eiere av
fredede bygninger få et nytt og
hyggeligere brev.
Det springende punkt er det
nye Riksantikvaren vil legge inn
under fredningen fra 1924. Det er
ikke småtteri. Riksantikvaren vil
ha med «bygningdeler og overfla
ter» og ikke minst «gerikter, listverk, eldstader og fast inventar»,
for ikke å snakke om «lagra bygningsdelar som dører, vindauge
og demonterte omnar».
Dette skulle så tinglyses.
– Det positive er at noen hos
Riksantikvaren ser at dette blir
tøys. Det må da være grenser for
hva som kan tinglyses av svada,
sier Knut Aall, leder i foreningen
Fredet. Han mener Riksantikvarens utspill blir «ren annektering».
– Hva mener de med lagrede
deler? Gjelder det tjuvgods på loftet og planker naboen har kastet
inn i hagen? Dette skaper kaos,
sier Aall.
– Disse husene ble fredet i
1924. Det har gått 90 år. Mange
eiere har ikke hørt et ord fra Riksantikvaren siden fredningen.
Mange er usikre på hvilke hus
som er fredet og hva som er fredet. Nå skulle fredningsgjennomgangen sikre det demokratiet
som var fraværende ved fredningen i 1924, sier Aall.
Slik gikk det ikke.
– Mer rettferdig forhold
I 1924 fikk en rekke huseiere et
brev fra Riksantikvaren. Fredningen ble tinglyst som en heftelse på eiendommen. Det var det.
– Bestefar min syntes nok det
var stas med besøk fra Riksantikvaren. Om han riktig forsto hva
det innebar, vet jeg ikke. Men nå
skal fjerde generasjon overta på
Øygarden. I stedet for dette tullet
her, burde Riksantikvaren sørge
for et mer rettferdig forhold
mellom våre rettigheter og plikter, sier Ragnhild Hovengen.
– Men er det ikke slik at dere
skal få diplom, da, Hovengen?
– For lang og tro husmannstjeneste under vernemyndighetene,
kanskje? Dette er da ikke noe skirenn, sier Ragnhild Hovengen.
Om diplomen holdes tilbake
inntil videre er usikkert. Når brevet blir sendt, er også usikkert.
– Jeg kan ikke si noe på stående fot, sier Dagfinn Claudius.
FAKTA:
n Det er 100 fredede hus i Oppland, 75 i Gudbrandsdalen.
n De fleste ble fredet i 1924.
n Ved fredningsgjennomgangen
90 år senere har Riksantikvaren
sett på interiøret. Eierne protesterer.
STRENG DAME: Ragnhild Hovengen er klar til å overdra gardsanlegget Øygarden i Sel til fjerde generasjon etter fredningen i 1924. Men først vil hun gjøre opp med Riksantikvaren om fredningsgjennomgangen som har tatt seks år.
Foto: Halvor Torgersrud
FREDET FØR 1979:
DOVRE: Busjord, Korsvold øvre,
Tofte, Toftemo, Vigenstad.
GAUSDAL: Aulestad, Bauker.
LESJA:Lesjaverk,Nestande, Norderhus nordre, Norderhus søndre,
Tordhol nordre.
LILLEHAMMER: Dallerud, Lysgård, Roverud, Skjellerud, Skårset
LOM: Ekre, Garmo sygard, nordigard og uppigard, Glømsdal, Graf-
fer, Røysheim, Skjæsar, Stamstad,
Storstabburet, Sulheim
NORD- FRON: Hågå, Megarden,
Risdal, Øyom
SEL: Harlaug, Bjølstad, Brubakken
nordre, Brukbakken søre, Bruløkken, Faukstad uppistuggu, Formo,
Harildstad nordre og søndre, Heringstad, Horgen, Hovda, Kruke,
Prestgard nordre og søre, Reiret,
Romungard, Slette, Steinfinsbø,
Ulsvold, Veggum nordre, Øygar-
den, Åseng øvre, Åsåren.
SKJÅK: Krogstad Søre, Skjåk
øvre, Stensgard.
SØR-FRON: Forr, Graffer.
VÅGÅ: Haugøy, Helle, Håkenstad,
Kleppe nordigard, Kvarberg nedre,
Kvarberg øvre, Nesset, Sandbu nygard sør, Snerle sygard,Storvik
midtre og søndre, Uleberg, Valbjør, Valle søndre, Viste nordigard.
ØYER: Østerhaug.