Her - Bergen skog
Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2011 – Selskapets 143. år Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2011 Beretning om virksomheten Selskapets 143. år Side 4-5 Styrets beretning • Side 11 Styreleders «leder» • Sidene 13–26 Om virksomheten i 2011 • Sidene 28–29 En storstilt gave • Sidene 30-31 En friluftslivets støttespiller • Side 33 Olavsbu – Ny rastebu langs Løvstien – • Sidene 35-36 Kuriositeter fra årsberetningsbladene • Side 38 Byfjellene – viktig for både miljø og livskvalitet! • Sidene 40-44 Gamle bilder fra Garmannslund i Isdalen • Sidene 46-55 Starefossen, Store Starefossen gård og velforeningen • Sidene 57-58 Fjellengler • Sidene 60 Festivitas på Øvre Bleken gård Sagen Øvre Bleken gård Fløyveien 1 Tlf. 55 31 49 90 • Postadresse: Postboks 3139, Årstad 5829 Bergen • Skogmester: JØRGEN FRØNSDAL Tlf. 55 31 49 90 / 472 54 760 epost: [email protected] www.byfjellskogene.no • Redaksjon: Jo Gjerstad JØRGEN FRØNSDAL ØIVIND ØVREBOTTEN GUNNAR J. ALSAKER • Opplag: 2.500 • Fotografer: ØØ: Øivind Øvrebotten EI: Erik Ingvaldsen TRAA: Torill Refsdal Aase GA: Gunnar Alsaker Grafisk tilrettelegging: Jo Gjerstad Produksjon: BODONI Forsidefoto: Rundemansveien. Foto: ØØ I tilknytting til årsmøtet vises filmen: «Husker vi hvordan det var – før oljen? Bergens nære historie, sett fra Eidemarken» Regi: Svein-Arne Andersen Sentral i denne filmen er Nils Marthinussen, som har testamentert 4,7 millioner til Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Einar Marthinussen vil bidra med en kort innledning. VELKOMMEN 2 SELSKAPETS ÅRSMØTE holdes torsdag 26. april 2012 kl. 19.00 PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT Gratis Fløibane klokken 18.30 og 18.45 fra Nedre stasjon mot fremvisning av årsberetning i billettluken. Dagsorden: 1. Valg av møtedirigent og referent, samt 2 stk. til å signere protokollen 2. Styrets årsberetning for 2011 3. Årsregnskap for 2011 4. Fastsettelse av kontingent 5. Innkomne saker 6. Valg av styremedlemmer På valg er: Styreleder Gunnar J. Alsaker har hatt åtte år som styreleder og hans funksjonstid er derfor ute. Styremedlem Berit Hegdal, som frasier seg gjenvalg. Styremedlem Martin Smith-Sivertsen har hatt åtte år som styremedlem, og hans funksjonstid er derfor ute. Valgkomiteens forslag til nye representanter i styret for Bergen Skog og Træplantingsselskap: På første møte i valgkomiteen ble Erling Birkeland spurt om å bli leder i styret. Han trakk seg fra valgkomiteen og ga etter det beskjed om at han kunne stille som kandidat til ledervervet. Valgkomiteen sitt forslag blir derfor: Leder: Erling Birkeland Nye styremedlemmer: Anne Irgens og Gunnar Knudsen 7. Valg av valgkomité 8. Valg av revisor 3 STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2011 S 1. Virksomhetens art og lokalisering tiftelsen Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og for valte de områder som Stiftelsen disponerer til beste for Bergen by. Dette reguleres i egen avtale med Bergen kommune. Stiftelsen er etablert i 1868 og har sin virksomhet på Øvre Bleken Gård, Fløyveien 1. Det er avholdt 7 styremøter og 1 befaring i Våkendalen. I tillegg har styrets medlemmer avholdt diverse møter i komiteer og utvalg knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver for Stiftelsen. Spesielt bør nevnes Dugnadsgjengens innsats på Fløyen som i år utgjør 5273 timer. Stiftelsen er vurdert skattepliktig på utleie og betaler derfor skatt for første gang. Byfjellsforvalteren deltar regelmessig på styrets møter. 2. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift av Stiftelsen er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Styret anser at det ikke er finansielle risiki som er av betydning i forbindelse med bedømmelsen om selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Stiftelsen har ikke stillet sikkerhet for ledere og tillitsvalgte. Styret og komitemedlemmene mottar ikke honorarer for sitt arbeid. Årsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. 3. Arbeidsmiljø Ved beretningsårets slutt hadde Stiftelsen fem ansatte, og har ikke vært rammet av arbeidsuhell, verken med personskade eller materielle skader. Etter at «Nybygget» ble tatt i bruk er arbeidsmiljøet meget tilfredstillende. Dette har vært en stor investering for selskapet. Det er ingen kvinner ansatt i stiftelsen. Ved ansettelse av flere arbeidstakere vil Stiftelsen praktisere likestilling mellom kjønnene. Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner. 4 4. Ytre miljø Stiftelsens virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningen til Bergen kommune gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter. 5. Stilling og resultat Årets resultat er 1.5 mill. kr. lavere i år enn i fjor grunnet ingen investeringstilskudd fra Bergen kommune. Som engangsinntekt er det solgt tomt til Bergen kommune på Løvstakken til 244 000.- Styret mener resultatet for Stiftelsen er tilfredstillende. Regnskapet gir en rettvisende oversikt over Stiftelsens reelle økonomiske situasjon pr. 31.12 2011 og mener derfor at forutsetningen for videre drift er til stede. Det foreslåes at årets resultat kr. 386 598.- tilføres annen egenkapital. 6. Vurdering av den fremtidige situasjon Styret forventer en opprettholdelse av den økonomiske situasjon i 2012, hvilket utviklingen hittil har gitt grunnlag for. Stiftelsen har mottatt en gave på ca. 4.7 mill. kr som er etablert som «Nils Marthinussens Legat» og hvor årlig avkastning tilfaller Stiftelsen. Bergen, 13. mars 2012 Gunnar J. Alsaker styreleder Erling Birkeland Martin Smith-SivertsenTore Tollefsen nestleder Eva Katrine Taule Geo Wilson Berit Hegdal Jørgen Frønsdal skogmester 5 Resultatregnskap pr. 31. desember Driftsinntekter og driftskostnader Inntekter Salgsinntekter......................................................... 2011 2010 1 506 167 1 117 423 Andre inntekter....................................................... 3 256 567 5 026 981 Sum driftsinntekter................................................. 4 762 734 6 144 404 Kostnader Lønnskostnader m.m.............................................. Avskrivning på driftsmidler.................................... Andre driftskostnader.............................................. 2 597 432 281 518 1 552 778 2 639 793 205 000 1 129 590 Sum driftskostnader................................................ 4 431 728 3 974 383 Driftsresultat............................................................ 331 006 2 170 022 Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt................................................. Annen finansinntekt............................................... Annen rentekostnad................................................ 116 976 466 589 129 555 26 505 Resultat av finansposter.......................................... 116 853 129 076 Resultat.................................................................... 447 858 2 299 098 Skattekostnad på leieinntekter............................... 61 260 0 Ordinært resultat..................................................... 386 598 2 299 098 Årsoverskudd........................................................... 386 598 2 299 098 Overføringer Avsatt til annen egenkapital................................... 386 598 2 299 098 Sum overføringer..................................................... 386 598 2 299 098 6 Balanse pr. 31. desember Eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o. a. fast eiendom......................... Maskiner og anlegg....................................................... Sum varige driftsmidler............................................... 2011 2010 5 883 689 674 459 6 558 148 4 592 777 849 057 5 441 834 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap....................................... Investeringer i aksjer og andeler................................. Sum finansielle anleggsmidler.................................... Sum anleggsmidler....................................................... 120 000 2 085 122 085 6 680 233 120 000 2 085 122 085 5 563 919 Omløpsmidler Kundefordringer ........................................................... Andre fordringer............................................................ Sum fordringer.............................................................. Bankinnskudd, kontanter o.l...................................... Sum omløpsmidler....................................................... Sum eiendeler............................................................... 388 156 310 361 698 517 3 674 851 4 373 367 11 053 601 194 513 304 235 498 747 4 956 937 5 455 684 11 019 603 egenkapital og Gjeld Egenkapital Grunnkapital................................................................. Annen egenkapital....................................................... Sum egenkapital........................................................... 1 859 000 8 679 481 10 538 481 1 859 000 8 292 882 10 151 882 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld............................................................. Betalbar skatt................................................................ Skyldig offentlige avgifter............................................ Annen kortsiktig gjeld................................................. Sum kortsiktig gjeld..................................................... Sum gjeld....................................................................... Sum egenkapital og gjeld............................................. 11 845 61 260 112 342 329 673 515 120 515 120 11 053 601 369 319 0 225 091 273 310 867 720 867 720 11 019 603 Bergen, 13. mars 2012 Gunnar J. Alsaker, styreleder Erling Birkeland, nestleder Eva Katrine Taule Martin Smith-SivertsenTore Tollefsen Geo Wilson Berit Hegdal Jørgen Frønsdal skogmester 8 9 Tåke Foto: EI Et skue som dette kan oppleves hvis vi var så sprek som fotograf Ingvaldsen og tok turen opp til Fløyen en dag i desember. Tåken ligger som en dyne over byen mellom fjellene. Bare Løvstakken, Damsgårdsfjellets og Lyderhorns profiler gir oss holdepunkter – de store opplevelsers høydepunkt – det er som å være vitne til en skapelsesprosess. Under dynen ferdes byborgerne og aner ikke, i sin travelhet, at drøyt 300 meter opp er himmelen blå. Derfor forstår vi salig Henrik Ibsen, da han i diktet «Høifjeldsliv» utbryter Men over tåkebølgers brand i glans av gull og rav, der høyner sig et fredlyst land lik øflokk spredt i hav Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 10 TAKK FOR MEG Av Gunnar J. Alsaker, styreleder E tter 10 år i Skogselskapets styre, de siste 8 som styre leder, går jeg nå av. Det har vært en utfordrende og spennende tid. Sammen med en meget dyktig ledelse og faglig dyktige ansatte har Skogselskapet oppnådd stor anerkjennelse for sin innsats på Byfjellene. Gjennom aktivt komite- og dugnadsarbeid, bestående av engasjerte og frivillige personer, har det vært jobbet med aktivt med saker som fremmer Skogselskapets mål. I perioden har jeg fått være med på å; • samarbeide med 2 skogmestre, Axel Ingvaldsen og Jørgen Frønsdal, som både menneskelig og faglig er blant de sjeldne • se Dugnadsgjengens flotte innsats gi resultater hele byen snakker om, og som i 15 år er ledet av en utrettelig Børre Liland • forhandle med Bergen kommune en samarbeidsavtale som er god og langsiktig for Stiftelsen • etablere Skogselskapet som «næringsdrivende Stiftelse» med skattefritak for det som hører driften til • oppgradere og fornye benkesituasjonen i Byfjellene i samarbeid med GC Rieber Fondene og Christian Rieber • få Skogselskapet på nett med adresse «byfjellskogene.no» • utarbeide Skogselskapets nye Strategiplan • planlegge og få på plass ny driftsbygning for de ansatte, et kjempestort løft, spesielt for Skogmester Jørgen Frønsdal, og hvor vi også fikk god økonomisk støtte fra Bergen kommune og mye, mye mer. Jeg takker komiteledere og engasjerte medlemmer for all støtte og innsats. Jeg takker Skogselskapets økonomiske støttespillere. Jeg takker for godt kameratskap. Til slutt vil jeg få takke alle styremedlemmer som gjennom min styrelederperiode har bidratt til de «gode» avgjørelser og som dermed har ført selskapet dit vi er i dag. Mange spennende oppgaver venter Skogselskapet i årene som kommer. Jeg ønsker lykke til. 11 Rundemansveien Foto: ØØ Da radiostasjonen på Rundemanen skulle bygges, måtte der anlegges en vei fra Blåmannsvannet opp gjennom brattberget. Den ble ferdig i 1912. Bergen kommune påtok seg halvparten av anleggsomkostningene, og – «for all fremtid» – også vedlikeholdet. Her er veien fotografert i en litt spesiell vinkel – turgåerne er på plass – slik titusener gjennom 100 år har trasket opp til Tindevannsdemningen. Og ikke bare dem, frem til 1960 bodde det skolebarn på radiostasjonen som hver dag, i vær og vind, gikk til og fra Fløibanens øvre stasjon. I dag hadde det vært en umulighet. Det var nok ikke Rundemansveien Gunnar Reiss-Andersen tenkte på da han skrev disse strofene. Likevel tar vi de mer her – for Rundemansveien er for mange ens egen vei! Om all verden bare rår og spår tar vi den veien hvor haren går, du til mig, min venn, og jeg til dig. Alle veier er vår egen vei! Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til www.bakerbrun.no 12 Beretning om virksomheten i 2011 Å rsmøtet ble holdt 28. april på Fløirestauranten. Styrets leder Gunnar J. Alsaker ønsket de 65 frammøtte velkommen, og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til årsberetningen for vel utført arbeid. Det ble også gitt takk til Fløibanen og Fløirestauranten for gode bidrag til årsmøtet. Børre Liland ble valgt til ordstyrer og Jørgen Frønsdal til referent. Til å underskrive møteprotokollen ble Tor Fossen og Carl Gustav Skjønberg valgt. Styrets medlemmer ble presentert for forsamlingen og svarte sammen med skogmesteren på spørsmål angående virksomheten for 2010. Det ble reist mange interessante og varierte spørsmål, bl.a. kan nevnes hogst og planting i Naturparken, framtiden for våningshuset på Øvre Bleken gård, dugnadsgjenger i andre byfjell/turområder og reduksjon av medlemstallet i Selskapet. Styrets leder gikk gjennom regnskap, styrets årsberetning og revisjonsberetning for 2010. Både årsmelding og årsregnskap ble enstemmig godkjent. Kontigenten for 2011 ble fastsatt til 250 kr. Det var ingen innkomne saker til behandling på årsmøtet. Leder av valgkomiteen Erling Birkeland ledet valget. Styreleder Gunnar J. Alsaker ble gjenvalgt. Styremedlem Tore Tollefsen ble gjenvalgt. Som nye styremedlemmer ble Eva Katrine Taule og Geo Wilson valgt. Etter dette består styret i selskapet av: Gunnar J. Alsaker, styreleder, styremedlemmene Martin Smith-Sivertsen, Tore Tollefsen, Berit Hegdal, Eva Katrine Taule, Geo Wilson og Erling Birkeland (repr. for Bergen kommune) med personlig varamedlem Anne Veim (repr. for Bergen kommune). I tillegg tar byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal del i styremøtene som representant for administrasjonen i Bergen kommune, men uten stemmerett. Som ny valgkomite ble Åse Vaag (etter innstilling fra valgkomiteen), Einar Johan Grieg (etter innstilling fra styret) enstemmig valgt. Styret oppnevner siste medlem av valgkomiteen. KPMG ble valgt til revisor. Etter årsmøte viste Erik Ingvaldsen en kavalkade i bilder og toner over tema: «Naturparken på Fløien gjennom fire årstider.» 13 Planting/rydding I 2011 ble det plantet 1100 europeisk lerk (larix decidua), 500 gran (picea abies), 250 fjelledelgran (abies lasiocarpa). Tilsammen 1850 planter. Hovedparten (1550 stk) ble plantet i Våkendalen. Deler av dette var replanting i et felt der gransnutebillen (hylobius abietis) hadde herjet, til tross for at plantene var behandlet med insekticider. Så godt som hver plante var angrepet. I slutten av mai hadde Christi Krybbe skole sin årlige plante- og ryddedag. 50 stk. lerk ble satt ut i Midtre Stemmedalen. Fjelledelgranene ble plantet under kraftlinjen ved Skomakerdiket- og skal om noen år høstes som juletrær. Ungskogpleie er viktig for å få fram kvalitetsskog. I hovedsak er det i lauvog furuskog det er aktuelt. I 2011 ble det avstandsregulert totalt 5 da, hovedsakelig i Fløyenområdet. Hogst Lite vindfall, men betydelig med nedbør spesielt på høstparten, førte likevel til et godt driftsår i Selskapets skoger. I 2011 ble det avvirket 1218 m3 gran og195 m3 sitka for salg. Selv om driftsprisen er høyere en normalt p.g.a. de ulike hensyn vi må ta i en bynær rekreasjonsskog, har vi et brukbart overskudd på driftene. Store dimensjoner på Sagen 14 Foto: EI I tillegg ble det avvirket 30 m3 tømmer til egne sagbruk, og om lag 20 m3 til produksjon av 800 sekker ved. Totalt 1463 m3. Storparten av virke til egne sagbruk blir brukt til stimateriell, og materialer til vedlikehold av bygg og anlegg. Hovedparten (1378 m3) ble hugget i Våkendalen i august/september. Entreprenørene Svein Arild Valaker og Arne Johan Lid stod for arbeidet. Som vanlig ble arbeidet utført på en profesjonell måte. Med Selskapets egne ansatte ble det i løpet av året avvirket små felt, blant annet rundt Skomakerdiket og i Isdalen. Hogst av busk/bergfuru har høy prioritet, men liten lønnsomhet. Kalfarkollektivet har i mange år vært til god hjelp i dette arbeidet med sitt vedprosjekt på Fløyen. I 2011 har de vært i området omkring Åsebu. Flere utsiktspunkt langs spaserveiene på Fløyen ble ryddet og tynnet i løpet av året. Her har også i år Dugnadsgjengen gjort en stor innsats. Veier og stier Regnet har også i 2011 gjort noen skader på Selskapets mange veier, selv om dugnadsgjengen, Selskapets ansatte og andre kontinuerlig jobber med å holde grøfter og stikkrenner åpne og rene for kvist og kvast. Likevel registrerer vi at det vaskes bort veigrus for store beløp under de verste regnskyllene. Med støtte fra Visjon Vest – Sparebanken Vest sitt almennyttige fond – ble store deler av Tippetue rustet opp i løpet av året. Det ble laget gode grøfter og nye stikkrenner, før veien ble planert og gruset. Arbeidet er tidkrevende, ettersom det går en jevn strøm med turfolk forbi stedet, som en må at hensyn til. I Hestebergveien ble det og tatt opp grøfter, og nygruset i 2011. Ved Storediket – der Hans Mos vei tar til, har det vært lite framkommelig med barnevogner. Grove steiner og en bratt kneik, har forhindret denne gruppen til å ta rundturen Halfdan Griegs vei – Nedrediket opp Stemmedalen til Storediket, og videre fram til Brushytten/Blåmannsveien. Høsten 2011 fikk dette partiet nytt grusdekke. Etter at veien fra Nedrediket til Storediket ble rustet opp i 2010, og det sistnevnte arbeidet ble gjort, har denne rundturen fått en universell utforming. Slik utforming er noe vi er svært opptatt av i alt arbeidet vi gjør i Naturparken. Videre ble et langt parti av veien mellom Munkeboten og Sandviksfjellet rustet opp/nygruset i løpet av 2011. Med gode grøfter og kuv på veien, ser vi at vedlikeholdsarbeidet i etterkant blir begrenset. 15 Utsiktspunkter ble ryddet på Fløyen Foto: EI Etter mye massetransport i forbindelse med arbeidet av turveien over Rundmannen, var det nødvendig med vedlikehold av Blåmannsveien mellom Brushytten og Søndre Kamvei i 2011. Spesielt prisverdig er arbeidet som ble gjort fra øvre stasjon på Fløibanen og forbi Radiostasjonen barnehage. Et arbeid som ble påkostet av Bergen kommune, som ansvarlig for den nevnte turveien. Reparasjoner av veigjerdene i Fløyenområdet ble gjort iløpet av året. Dette er svært nødvendig, ettersom rørmuffene stadig mister «grepet», og løse rørender er ikke noe pent. De representer samtidig en fare, spesielt for folk på sykkel/akebrett. Med god hjelp av Dugnadsgjengen ble likeledes gjerdet øverst i Blåmannsveien skiftet ut. Nå kan alle skigåere som kommer fra Blåmannen og Russeskaret på ustøe bein føle seg trygge på at gjerdet holder. Det er et kontinuerlig og omfattende arbeid å holde alle gjerdene tilfredsstillende stand. I sum ble det således i 2011 lagt ned betydelige ressurser i veivedlikehold. Men dette er jo en av hovedoppgavene for virksomheten vår, og er noe alle brukere av området setter stor pris på. Skilt/benker/rastehytter Med støtte fra GC Rieber Fondene har vi i 2011 satt opp 10 nye benker. 7 av disse på Langegården – etter ønske fra Johan Langes og søskendes Legat. Ben- 16 kene står langs turveien mellom gården og Kråkenes, og omkring Bueskytterbanen. Rastehyttene på Fløyen er satt opp med tretak. Selv om disse jevnlig har vært behandlet, har dette i vårt klima vært lite vellykket. Tre av rastehyttene har derfor i 2011 fått nytt skifertak. Vi har de senere årene plassert ut mange bord/benker – satt opp skilt og skilttavler osv. I 2011 ble det til eksempel satt ut et bord/benk der den gamle restauranten på Knatten var. Alt dette krever et jevnlig ettersyn og vedlikehold, og betydelig med ressurser. Selskapet må derfor i årene framover kritisk vurdere nye installasjoner som automatisk generer vedlikehold, versus det alt eksisterende oppfølgingsarbeidet vi har på veier,stier,bord og benker mv. Litt om selskapets eiendommer • Øvre Bleken gård. I 2011 ble det gjort noe forefallende arbeid på husene. Det bestod av maling og skifting av kledningsbord på våningshuset. Arbeidet med nytt kontor/garderober og garasjebygg ble ferdigstilt i løpet av året. Bygget ble tatt i bruk i november. Det er søkt om midlertidig brukstillatelse. Gjenstående arbeid er tilkomst for rullestolbrukere. Denne tilkomsten skal skje fra Fløyveien, og vil bli anlagt i 2012. Det nye bygget på Øvre Bleken gård Foto: EI 17 Løen er fortsatt populært for utleie, spesielt på vårparten. Verkstedet i kjelleren er brukt til skiltproduksjon og ulikt snekkerarbeid. • Fjellveien 34/36 Nordveggen på huset i Fjellveien nr. 36 ble malt i 2011. Likeledes ble det installert varmepumpe. Både Fjellveien 34 og 36 er utleid. • Solheimslien/Løvstakken. Selskapet eier om lag 200 ha – hovedsakelig skog og utmarksareal på Løvstakken. Vi har også 4 festeavtaler på eiendommen. Disse gir årlig en pen inntekt til drift av Selskapet. • Nystuen Selskapet eier også et utmarksstykke – kalt «Nystuen». Dette ligger mellom Knatten, Starefossen og Blåmannsvannet. Styrets arbeid Det har i løpet av året vært avholdt 7 styremøter og 1 befaring. Årets befaring var lagt til Isdalen/Våkendalen, og i et flott sommervær tirsdag 7. juni fikk styret orientering om kulturminneløypen og skogsdriftene som har vært der de siste årene. Leder i skogkomiteen, Bernt Håvard Øyen tok også del på turen. Skjøtsel og stell av skogene ble diskutert av et svært engasjert styre. Mye av styrets arbeid ble utført i komiteene, og verdifullt dugnadsarbeid er utført gjennom deres virke. Selskapet har følgende komiteer som rapporterer til styret: Medlem- og informasjonskomite, som skal arbeide med medlemsverving og medlemstiltak, guidete turer og internettsider. Medlemmer: Erling Birkeland, Berit Hegdal, Tore Tollefsen, Arne Strøm. Foruten drift av nettsidene, har komiteen vært ansvarlig for 3 guidede turer i 2011(se eget pkt.). Dugnadskomite, som skal legge til rette for dugnadsarbeid. Medlemmer: Børre Liland, Erik Ingvaldsen, Tore Tollefsen, Hans Jakob Engeberg. Komiteen leder Dugnadsgjengen, som i 2011 har hatt et meget aktivt år. Det ble ny «rekord» i antall dugnadstimer (se eget pkt.). 18 Vedkløving krever sin mann Foto: EI Skogkomite, med følgende mandat: a) Komiteen skal være styrets rådgiver i skogfaglige spørsmål. b) Sammen med skogmester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte standarder for et bærekraftig skogbruk,slik det framgår av Levende Skogsamarbeidet. c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med Selskapets overordnede strategier og skogbruksplan. Medlemmer: Bernt Håvard Øyen, Martin Smith-Sivertsen, Axel Ingvaldsen, Tormod Jacobsen Komiteen har jevnlig gjennom året kommet med innspill/råd på skogfaglige spørsmål. Kulturminnekomite med følgende mandat: Arbeide med registrering, vern og restaurering av kulturminner i Selskapets forvaltningsområde, herunder bygningsrester,veianlegg, demninger og andre spor av menneskelig aktivitet.Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og framdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Anne-Siri Lingaas, Erling Birkeland, Dag Sletten, Øivind Øvrebotten. Hovedfokus i 2011 har vært skogrydding og skilting i kulturminneløypen 19 i Våkendalen, og en oversikt og dokumentasjon av de gamle demningene i forvaltningsområdet. Friluftskomite med følgende mandat: Arbeide med friluftsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/stier og rekreasjonsmuligheter. For barn skal det spesielt arbeides med muligheter for lek på ski og med akebrett. Medlemmer: Geo Wilson, Eva Katrine Taule, Martin Smith-Sivertsen, Tor Fossen. Arbeidet i 2011 har bl.a.vært planlegging av bedre tilkomst/skilting på nordre deler av Løvstakken. Øvre Bleken komite med følgende mandat: Vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet eier. Hovedbygning og løe på Øvre Bleken, lade (løe), skogmesterbolig i Fjellveien, Fjellveien 34 samt bygninger på Fløyen. Foreslå bruk av bygningene som er i tråd med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter. Kulturminnekomiteen på befaring i Våkendalen 20 Foto: ØØ Medlemmer: Tore Tollefsen, Arne Sælen, Jo Gjerstad, Børre Liland, Axel Ingvaldsen. Framtidig bruk og rehabilitering av våningshuset på Øvre Bleken gård har vært det mest sentrale arbeidet for komiteen i 2011.Vi har fått 50 000 kr. til prosjektering fra Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørneseth født Knudzon’s fond. Arkitekt Jan Lohne har påtatt seg oppgaven med å bistå Selskapet i denne viktige oppgaven. Det er søkt Hordaland fylkeskommune om støtte til takarbeid- som skifting av takstein og reparasjon av pipe. Årsmeldingskomiteen med følgende mandat: Hente inn rapporter fra komiteene samt regnskap og årsmelding fra styret. Sørge for at medlemmene får årsmeldingen i god tid før årsmøte og så langt som mulig krydre årsmeldingen med artikler fra byfjellene og skaffe støtteannonser til trykksaken. Medlemmer: Jo Gjerstad, Jørgen Frønsdal, Gunnar J. Alsaker, Øivind Øvrebotten Ny strategiplan Styret vedtok i 2011 en ny strategiplan for Selskapet. Den består av overordnet målsetting, organisering, arbeidsoppgaver og rammer for driften. Planen skal være det styrende dokument for vår virksomhet i årene framover, og skal rulleres hvert 4. år. I ni punkt har vi listet opp de overordnede mål. Her kommer det blant annet fram ønske om å utvide dagens forvaltningsområde på Fløyen og Ulriken til også å omfatte ytterligere områder i de andre bynære rekreasjonsområdene, så som Løvstakken, Smøråsen, Kanadaskogen mv. Dette under forutsetning at forhold til grunneiere og økonomi er avklart. Strategiplanen legger videre opp til at det utarbeides separate planer for utvikling og drift for de ulike forvaltningsområdene. Slike utviklingsplaner vil utgjøre ryggraden i Skogselskapets forvaltning. Planen er å finne på vår nettside www.byfjellskogene.no Dugnadsgjengen Dugnadsgjengen i Selskapet har i 2011 hatt et meget aktivt år, og satt ny rekord i antall dugnadstimer. Ledet av den alltid engasjerte dugnadsleder Børre Liland var det ifølge statistikken 57 økter, og det ble utført 5273 arbeidstimer i løpet av året. Dette utgjør vel 3 årsverk- og verdsettes i regnskapet til en verdi av kr.1 425 000. 21 Uten mat og drikke duger Dugnadsgjengen ikke Foto: ØØ Rydding av skog og kratt er de mest synlige spor i gjengens arbeid. Dette er noe alle legger merke til, og setter stor pris på. Hovedprosjektet i vårsesongen var områdene omkring Halfdan Griegs vei. Skog ble ryddet og nye utsiktspunkter kom fram. Disse stedene får selvfølgelig fortløpende navn. Spesielt kan nevnes «Nordgløtten», med utsikt mot Ludebryggen, Nyhavn, Hægreneset, NHH og videre utover fjorden langs Askøy og Holsnøy i det fjerne. Fram til punktet er det forøvrig skiltet. Sommeren og høstens hovedprosjekt var grøfterens og skogrydding langs Tippetue. Men også på andre områder har det vært gjort en stor innsats. Her kan nevnes kulturminneløypen på Tarlebø, grøfterens langs Fløisvingene, søppelplukking i Naturparken, rensing av fuglekasser og ikke minst skogrydding og gjerdearbeid langs Blåmannsveien mellom Brushytten og Russeskaret. De har også bidratt med god innsats på Øvre Bleken, i første rekke snekkerog murarbeid på fyrhuset og det nye vedskjulet. Gjengen påtok seg som vanlig arbeidet med utsendelse av Skogselskapets årsmelding. 22 I sum en imponerende innsats – ingen oppgave for stor, ingen for liten – synes mottoet å være på denne glade guttegjengen. I tillegg har enkeltpersoner i løpet av meldingsåret gjort en stor innsats for Selskapet og Naturparken. Her nevnes spesielt Hanne Liland som har fortsatt sitt viktige arbeid med ajourhold av Selskapets medlemsarkiv. Guidede turer Det ble arrangert 3 guidede turer i 2011. 19 mai var Dag Sletten cicerone på turen «Demningene på byfjellene». Turen gikk fra Mulen, opp Skredderdalen, over Fløyen med avslutning på Skansemyren. 40 stk. tok del på turen. Andre tur var 25. august med Jo Gjerstad som guide. Turen gikk på de «glemte» ferdselsveier gjennom jordbruksområdene i Ytre Sandviken. Da den «gamle» Helleveien sto ferdig i 1883, utløste den en oppdyrkning av Store Sandvikens (Neevengårdens) utmark som resulterte i en rekke nye gårdsbruk: Lynghaugen, Solbakken, Eikebakken mv. 50 stk. tok del på denne turen. Våningshuset på Øvre Bleken slik det så ut 1957. Selskapet har planer for videre drift av bygningen. Foto: Gustav Brosing – Billedsamlingen UBB 23 Den tredje turen ble holdt på Smøråsfjellet-der medlemmer av Smøråsfjellets venner var omvisere. I et ufyselig vær var det kun 15 stk som tok del på turen, som fikk oppleve hvordan den lokale dugnadsgjengen i løpet av 12 år har utviklet et av de flotteste naturområdene rundt Bergen, til et yndet eldorado for barn og ungdom. Mannskapssituasjonen Det har i løpet av året vært noen endringer i mannskapsstyrken. Jan Eirik Nyborg gikk fra 100 % stilling til 80 % stilling fra 1 januar. Sigurd Birkeland har i perioder redusert stilling til 80 %. Torbjørn Skjold sluttet 01.01.2011 etter eget ønske, men fortsetter som leder av gruppen fra Kriminalomsorg i frihet, som har base på Fløyen. Den faste staben består nå av foruten skogmester, Jan Eirik Nyborg, Yngve Nymark Sigurd Birkeland,Ola Tormod Presttun og Øivind Olsen. I tillegg har Gunnar Kleive vært engasjert på timebasis i perioder av året. Helse Miljø- og Sikkerhet Det ble i meldingsåret ikke registrert noen brudd på HMS forskriftene/planen. Samarbeid med andre I 2011 har vi fortsatt vårt gode samarbeid med Fløibanen A/S. De har i sitt budsjett satt av betydelige midler til arbeid i Naturparken, som er utført av Selskapet. Arbeidet består hovedsakelig av rydding av utsiktspunkt, vedlikehold av bord/benker og rastehyttene. Også Fløirestauranten har vi tett og god kontakt med. Samarbeidet med de nevnte bedrifter gir en typisk vinn-vinneffekt for utvikling og bevaring av Fløyen-området. Vår nærmeste samarbeidspartner er Bergen kommune – Grønn etat, og spesielt byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal. Kontakten og samarbeidet med Kriminalomsorg i frihet under ledelse av Torbjørn Skjold, holder fram. Likeledes vedprosjektet til Kalfarkollektivet. Gjennom Byfjellsrådet har vi god kontakt med Bergen Bondelag, Bergen Turlag, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune v/Idrettsetaten, Grønn Etat, Helsevernetaten og Vann og avløpsseksjonen. 24 Skogsdrift ved Brushytten Foto: EI Medlemstallet Selskapet har i 2011 fått 25 nye medlemmer. Alle de nye er årsbetalende. Avgangen har vært på 46 medlemmer, fordelt på 20 årsbetalende og 26 livsvarige. Vårt nye medlemstall er etter dette 2025, fordelt på 1250 årsbetalende og 775 livsvarige. 145 livsvarige medlemmer har i 2011 betalt kontingenten «frivillig». En del medlemmer faller årlig ut på grunn av manglende melding om adresse og status. Selv etter et betydelig arbeid vil det alltid være noen som det ikke er mulig å oppspore, og som derved må fjernes fra listene. Selskapets administrasjon oppmoder medlemmer om å gi beskjed ved slike adresseforandringer. Dette kan gjøres på e-post til [email protected]. Mottatte gaver GC Rieber Fondene har gitt Selskapet kjærkommen økonomisk støtte til vårt arbeid – ved å bistå til nye benker og oppsetting av Olavsbu ved Løvstien. Likeså har vi fått støtte fra Visjon Vest (Sparebanken Vest sitt almennyttige fond) til vedlikehold av Tippetue. Fra sparebankstiftelsen DNB NOR har 25 vi fått midler øremerket stirydding/arbeid i området omkring Garpetjern i Munkebotten. Dette arbeidet vil ta til i 2012. I desember fikk vi den gledelige meldingen at Nils Edvard Marthinussen i sitt testamente har tilgodesett Skogselskapet med vel 4,7 millioner kr. Avkastningen av midlene skal gå til vedlikehold av tur- og gangstier på Fløyog Midtfjellet. Jevnlig får Selskapet små økonomiske bidrag fra gode venner av Naturparken. Midlene er svært kjærkomne, og hver krone blir brukt til pleie og drift av områdene. Av disse giverene er ingen nevnt og ingen glemt. Styret takker Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medlemmer av dugnadsgjengen, Kalfarkollektivet, Friomsorgen og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. Andre samarbeidspartnere i Bergen kommune, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløirestauranten takkes for god hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi spesielt GC Rieber Fondene, Sparebanken Vest og Sparebankstiftelsen DNB NOR. Nils Marthinussen i sitt rette element på Møhlenpris. 26 Foto: Bergens Tidende 1 78 24 8 ØMERKE ILJ T M Bergens Tidende – miljøvennlig trykkeritjeneste Tr y k ke r i Bergens Tidendes trykkeri i Drotningsvik er Svanemerket fra januar 2010. Svanemerket betyr at vårt trykkeri har en produksjon som møter kravene til en miljøvennlig produksjon i alle ledd. Vårt trykkeri innfrir miljøkravene som er satt for produksjonen i hele trykkeprosessen, bruken av kjemikalier, utslipp fra trykkeriet, sortering og håndtering av avfall. Dette betyr at våre kunder kan merke sine trykksaker fra vårt trykkeri med Svanen - en garanti for at trykkeriet er miljøvennlig. 27 En storstilt gave Av Jo Gjerstad Jeg har en sti blant mange andre stier oppgjennem Tippetues søilehall. Og hist – i gamle Fløiens bratte lierDer gjemmes søte drømmer uten tall. Der var jeg barn engang, min venn. Nu går jeg dit for å bli barn – igjen N ils Marthinussen (1919–2011) var født under «Fløiens bratte lier», som poeten Carl O. Gram Gjesdal så treffende beskriver i dette diktet. Med barnets nysgjerrighet varte det ikke lenge før han begynte å utforske «Tippetues søilehall». Dermed var det innledet et kjærlighetsforhold til Byfjellene som varte livet ut. Nils var sønn av smed Eilert Marthinussen i Sparebankgaten. Han mistet tidlig sin mor og vokste opp hos sine besteforeldre og tanter på Eidemarken. I Claus Fastings gate 17 bodde han hele livet. Hans jevnaldrende, Audun Hetland (1920–1998), har gjennom sine tegninger gitt en saftig beskrivelse av livet i dette spesielle strøket i mellomkrigstiden. Midt i dette spennende miljøet vokste Nils Marthinussen opp. På Eidemarken var det få som fikk utdannelse utover folkeskolen. Så også med Nils. Etter syv år på Krohnengen skole bar det ut i arbeidslivet. Arbeidsledighet og dyrtid til tross, Nils var heldig og fikk «kondisjon» som løpergutt hos forsikringsselskapet Idun. Der var han til 1939. Skogmester Harald Fagerbakke i Bergens Skog- og Træplantningsselskap slo da kloen i den 20 år gamle arbeidsvillige unggutten. Malvin Marthinussen, onkel til Nils, bodde på Fjellstuen (Øvre Christinegård) øverst i Mulen. Der hadde han bl.a. tre hester, traveren Daglyn og arbeidshestene Cencor og Dagmar. Malvin var ansatt i Bergen kommune og brukte den ene hesten i sitt daglige virke. Den andre disponerte Nils i Skogselskapets tjeneste. I mange år var hest og mann et vanlig syn for turglade bergensere. Nils Marthinussen arbeidet i Skogselskapet til 1954. Da ble han ansatt i Bergen kommune, park- og idrettsavdelingen. Frem til han ble pensjonist i 1989 hadde han da hovedansvaret for Møhlenpris lekeplass, som er idrettsanlegget på Møhlenpris´ offisielle navn. Nils satt sin ære i alltid å holde anlegget 28 i topp stand. I mange år var også Krohnsminde en del av hans ansvarsområde. Nils ble «Mr. Møhlenpris» personlig. Alle som brukte banen kjente ham. Alltid tilstede – alltid hjelpsom – alltid beredt, verdier han hadde tatt med seg fra oppveksten på Eidemarken. Ordet nei var for ham et totalt ukjent begrep. Tross sin arbeidsplass på Møhlenpris og tett kontakt med medlemmer av Sportsklubben Djerv, var det Idrettslaget Fjell-Kameraterne, stiftet i 1919, samme år som Nils Marthinussen ble født, som var klubben i hans hjerte. Der hadde han gjennom årene en rekke verv, bl.a. formann. Han representerte også Fjell-Kameraterne i flere av fotballkretsens utvalg. Han var også sterkt involvert, også økonomisk, i at klubben sikret seg Fjellhytten på Midtfjellet. Nils Marthinussen elsket Byfjellene. Etter han ble pensjonist var en fast søndagstur Våkendagen opp, over Tarlebø, Rundemanen, Halfdan Griegs vei og ned Tippetue. På turen passet han på at alt var i orden. Kunne han utføre noe vedlikeholdsarbeid selv, gjorde han det. Han hadde alltid ryggsekken med. På turen ble den fylt opp med greiner fra rotvelt og lignende. De kunne komme godt med som ved. Som det a-mennesket Nils var, kom han alltid hjem da størsteparten av byens befolkning la ut på tur. Rundt på Fløyenområdet lå det etter 1945 rikelig med etterlatenskaper etter okkupasjonsmakten. Nils irriterte seg grenseløst over dette, og besluttet nærmest på egenhånd å rydde vekk all piggtråden. I løpet av årene benyttet han deler av fritiden sin til å fjerne denne. Store ruller piggtråd ble lagt i små søkk og revner. Der ble de dekket med greiner, lyng, mose og blader. I dag finnes det ikke en eneste piggtrådrest igjen på Fløyen. Gikk han ikke på Byfjellene, gikk han langs kaiene. I mange år var han en del av en kameratgjeng som nesten daglig hadde sin vante gange rundt Vågen. Da ble det pratet om alt mulig. Hvert år reiste også deler av denne vennegjengen til utlandet. Nils Marthinussen hadde vært både i sør og nord. Nils Marthinussen levde enkelt og nøkternt. Han giftet seg aldri, og hadde ingen direkte etterkommere. Da hans testament ble åpnet etter hans bortgang 28. september 2011 sto det klart og tydelig at 4,7 millioner av det han etterlot seg skulle tilfalle hans tidligere arbeidsgiver; Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Avkastningen skal brukes til vedlikehold av veier og stier i – nettopp – Tippetue-området. I testamentet står også: «1⁄4 av legatets til enhver tid pålydende kan investeres i pengemarkedet». Med denne gaven har Nils Marthinussen reist seg selv et minnesmerke av dimensjoner. Et minnesmerke i det området han fra barnsbein ferdes i, og som han ikke kunne leve uten, «Tippetues søilehall». 29 Christian Rieber på Sagen Foto: GA En friluftslivets støttespiller Av Jo Gjerstad 21. desember 2011 ble det flotte grindverksbygget Olavsbu åpnet ved den nye Løvstien på Løvstakken. Om den kan man lese mer om et annet sted i beretningen. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har stått for materialene og oppsettingen, mens bygget er finansiert gjennom GC Rieber Fondene. Olavsbu fører seg pent inn i en rekke av disse rastebuene som nå er til disposisjon for Bergens befolkning, forteller entusiasten Christian Rieber. Det er tydelig at de blir satt pris på. Stadige tilbakemeldinger om bokstavelig talt «fulle hus» forteller om det. Fondene har også bekostet oppsettelse av over hundre benker i Naturparken de siste årene i tillegg til en rekke skilt. Ellers er det Smøråsfjellets Venner som de siste årene har fått støtte av fondene. De er opptatt av at turområder skal være til glede for folk i alle aldre. Frisk luft og mosjon er avgjørende forutsetninger for god fysikk og psykisk helse. Stadig flere finner veien til dette fredelige, bilfrie turområdet midt i hjertet av Fana. Derfra kan man også skue samtlige syv «skikkelige» bergenske byfjell. Bare det burde få folk til å ta beina fatt. Det få vet er at det er i dag 20 000 mennesker som bor i gangavstand til Fanafolkets byfjell. Etter tusenårsskiftet har turområdet blitt opprustet og til- 30 Fløyenbenken på Smøråsfjellet. Foto: Smøråsfjellets Venner rettelagt for aktivt friluftsliv. En aktiv dugnadsgjeng, etter mønster av Skogselskapets originale gjeng, har lagt ned et formidabelt arbeid her. Rieber håper at Skogselskapet på sikt kan bli en paraplyorganisasjon for en rekke slike frivillige arbeidslag av friske pensjonister. Bergens 7 fjell sett fra Smøråsfjellet 31 Store Tindevannet Foto: ØØ Jo, det kan så menn hende at diktene til våren er i absolutt flertall i norsk lyrikkverden. Men så er da denne forårsdiktningen også så uendelig variert. Forsøk bare å peile deg inn i temaet fra Petter Dass og Jens Zetlitz, for eksempel, via diktere som Welhaven og Wergeland, til forrige århundres Arnulf Øverland og Inger Hagerup. (Begge for øvrig født i Bergen). Du vil støte på tallrike perler i denne tidsbolken og videre frem til dagens lyriske fakkelbærere, og alle har de personlige, vidt forskjellige budskap til deg – med utgangspunkt i natur-gjenfødelsens under. Ved dette bildet fra Store Tindevann høres tidlige etterkrigsstrofer av André Bjerke: Jeg sitter her litt frossenblå’ men varm i sinn og nynner på’ en stubb av Gud vet hvem: Velsignet være du, o vår, Ti alle gaver brat i går Og livet myldret frem Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 32 Olavsbu – Ny rastebu langs Løvstien – F Løvstien fra Kråke nes gjennom Langeskogen fram til markene over Nygård ble ferdig i 2010. Videre framføring av stien er under planlegging, og arbeidet med etappen fra Solheimslien retning Melkeplassen forventes å ta til 2012/13. I samarbeid med GC Rieber FonOlav Møen Nyaard (21⁄2) innviet buen dene og i forståelse med grunnei21. desember 2011 erene på Nygård, satte Skogselskapet høsten 2011 opp en rastebu ved Mindebakken i nordenden av den eksisterende Løvstien. Bygget er en grindkonstruksjon,som er Vestlandets eldste byggemetode for trebygninger. Med sin enkle konstruksjon av bærende «staver», tversgående «beter» og langsgående «stavlegger»-avstivet med «skråbånd», er dette uten tvil en bygningstradisjon som fører oss flere tusen år tilbake i tid. Konstruksjonen er uvanlig solid, og størrelsen på slike bygg bestemmes enkelt og greit ut fra antall grinder. Bygningstypen er mest brukt til naust, uthus og løer. Det geniale med slike bygg er at de er enkle å demontere, om de ønskes oppsatt andre steder. Gunnar Kleive, Ola T. Presttun og Sigurd Birkeland fra Selskapet har vært de sentrale aktører for å få reist bygget, og utplanering av området. 21. desember ble Olavsbu offisielt innviet, med skillingsboller, julegrøt og gløgg. Mange skuelystne tok del i det fine været, inkludert et knippe glade barnehageunger. Bygget ligger majestetisk i lien over bebyggelsen. Olavsbu vil nok bli mye brukt både som turmål, møtepunkt og le for vær og vind. ørste del av Olavsbu er et solid byggverk 33 Skogplanting ved Langevannet anno 1924 Foto utlånt av Eilif Grytøyr Plantedagen var en årlig foreteelse for mange elever ved Bergensskolene. Da hørte sang med. Marit Sannem var gjennom en årrekke lærerinne på Sandviken skole. I 1904 forfattet hun skolens plantesang: Nu vil vi klæde fjeldet grønt, vi ud med sang vil fare de norske farver vaier skjønt i spidsen for vor skare. Og godt humør har en og hver, skam den som nu er sur og tvær; han kan min sandt bli, hvor han er, vi skal os selv nok klare! Så fremad fort! Men først vi vil dit hen hvor vi os henter en hakke og en kasse til små furuer, og venter at gut og pige – begge to vil stelle til så godt et bo at de ret frodig kan faa gro, saa langt et liv dem venter. Og kommer vi om tyve aar og ser os om paa fjeldet, saa faar vi se en skog der staar saa grøn i bakkeheldet, Vi hører kvidder, triller sang, smaafugler de og føler trang at takke os, for vi engang var med at klæde fjeldet. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 34 KURIOSITETER FRA ÅRSBERETNINGSBLADENE Av Gunnar Opheim I år ser vi gjennom beretningsbladene fra 1961 til 1978. I denne perioden tredobles sidetallet fra 12 til 36 sider. Selskapet fyller 100 år, og ved denne anledning og året forut gir Haldor Bruvik to store eiendommer til Selskapet. Når vi først er inne på eiendomsforvaltning så bygsler Selskapet en tredje eiendom til byggeland på Damsgårdsiden. To mangeårige styremedlemmer og formenn, Rolf Irgens og Haldor Bruvik trer ut av styret. I seks påfølgende år arrangerer Nygård skole en skogdag der hundrevis av elever drar frem småvirke til veg. Undertegnede minnes med glede samarbeidet med skogmester Mo i panleggingen av dette arbeidet. 1961 Bergen kommune har nå fått en representant i styret. Det er Ola M. Tvedt. 1963Der er laget en del benker som er satt opp langs veien til Knatten og på Midtfjellet. Skogmester Harald Fagerbakke døde i 1962. I bøkealléen i Evighetssvingen er annet hvert tre uthugget. Nordre Kamvei sterkt ramponert av tungtrafikk. Kommunal erstatning på kr 30.000. Selskapet politianmelder privat velforening som hugger ut skiløype i plantefelt på Ulriken. Nordre Skogvei 50 og Lien 80 Z bygsles til byggeland. 1964 Brushytten mellom Nedrediket og Storediket står der (i bruk?) fremdeles. Testamentarisk gave fra Alexander Grieg og hustru på kr 100.000. 1966 Bebreidelse mot Selskapet for ikke å engasjere seg i flere skiløyper og for å motarbeide ny bilvei til Fløyen gis stor omtale i årsberetningen. Årskontingenten foreslås til 10,- kr/år. 1967Der er satt opp 8 nye benker som er laget på Sagbruket. For første gang figurerer vedlikehold av benker og gjerder i regnskapet med kr 7.388. Firma Aksel Bruvik v/ Haldor Bruvik (varaformann i selskapet) overfører Nystuen 4x på 153 mål vederlagsfritt til Selskapet. Etter mangslungne henvendelser til selskapet om diverse hogst og utbygginger i Naturparken blir det forfattet et brev til formannskapet om Selskapets filosofi og planer. 1968Dette er selskapets 100 driftsår. Det er ingenting ved årsberetningens lay-out som tilsier at dette er et jubileumsår. Den er i sort hvitt og ser akkurat ut som den har gjort i de siste tiårene. Jubileumsfesten ble holdt på Fløirestauranten 6. september med byens ordfører Harry Hansen i spissen. Haldor Bruvik gir skjøte på gnr 7 bnr 1 i Solheim på 600 mål til selskapet. Eiendommen går fra Søndre Skogvei og opp mot Løvstakken. 1969Rolf Irgens går ut av styret etter å ha sittet i 24 år, derav 12 år som formann. 1970 I bystyremøte 14/12 1970 blir det vedtatt at Selskapet blir det koordinerende organ for gjennomføring av tiltak i Bergens Naturpark. Årsberetningsbladet begynner en tradisjon med å ta inn en artikkel (kronikk) i tillegg til selve beretningen. 1970 er Naturvernår. 35 1971 Etter oppdrag fra Parkvesenet har Selskapet satt opp 26 nye benker i Fjellveien. Nedrennene fra Ulriken og Tindevann er av Selskapet utbedret for et kommunalt beløp på kr 480.000. (Ubenyttet kr 1.387 er tilbakeført til Bergens kommune! ). «I Stoltzekleiven er de gamle tretrappene revet og der er satt opp nye tretrapper av impregnerte materialer». 1972Der er satt opp 18 nye fastmonterte benker i områdene og Fløistangen er malt. Ny traktor m/ tilhenger, tømmervinsj, veihøvel, lesseapparat og elektrisk kappsag. Stasjonsvogn innkjøpt for å korte inn gangtiden ut i feltet for mannskapene. Arbeidsstyrken er nå 6 mann. Fra 1/1-73 har selskapet overtatt administrasjonen og driften av Langeskogen. 1973 For første gang er omslaget i fargetrykk og det forekommer fargebilder inne i beretningen. Planteaktiviteten settes bevisst ned fordi det ikke er kapasitet til å stelle all skogen som er plantet. I Våkendalen stiller Nygård skole mange hundre elever til disposisjon som drar småvirke frem til vei (mange traktorlass). Historikk om Fjellveien trykkes. 1974Den gamle trappen ved ungdomsherberget ble revet og det ble bygget ny. Oversiktskart satt ut i områdene og miniatyrutgave vedlagt beretningen. 245 ny medlemmer tegnet seg under en verveaksjon ved Brushytten. Kommunens tilskudd er 250.000 per år. 1975 Kommunen bevilger 100.000 til å bygge ut veien Brushytten – Storediket til 2,5 meter standard, som de andre veiene i området. Televerket legger kabel fra Skansemyren til Rundemanen. Torgeir Dagestad slutter etter oppnådd aldersgrense etter 44 år i Selskapet. 1976 Benker oppsatt i Hans Mos vei etter veiutbedring i fjor. (Hvis det er kubbebenker det er snakk om er de råtnet per 2001). Televerket betaler veiavgift fom 1976. Granbakken er restaurert. Kontingentforhøyelse fra kr 15,- til kr 25,- . 1977Rektor Kristen Hatlevik på Nygård skole takkes for elevenes årlige innsats. 7-800 stokker ble fremført til vei ved Breistølen. Dansk firma beskjærer 9 bøketrær i alléen ovenfor Sagen. Selskapet hadde vedlikeholdet av Fjellveien frem til 1936, og av områdene nedenfor veien frem til 1958. Haldor Bruvik går av etter 8 år som formann; i alt 20 år i styret. Skolen i Våkendalen er siste nr. i Bergen Skolemuseums skriftserie. Den er en utvidet utgave av Dag Slettens kapittel om skoleforholdene i Våkendalen fra «Bak Blåmannen». Til salgs i Bergen Skolemuseum, Lille Øvregate 38, Postboks 4052 Dreggen, 5835 Bergen [email protected] 36 «Utsikten» Foto: TRAA Hvis du spaserer – eller klatrer over en av Bergens høyfjellskammer eller to, er du inne i en verden fjernt fra bylarm, støv og eksos, overlatt til dine egne naturopplevelser og dine egne tanker. Da passer det vel stundom å la noen av tankene streife til dem som i sin tid sørget for å få disse områdene tilrettelagt for fotfolk. De som anla stier og klopper – og bygget hytter hvor man kan hvile sine trette lemmer og få en forfriskning i farten. I 1933 kunne Sandviksguttenes Forening innvie sin nye hytte på Sandviksfjellet. Der ligger den fortsatt, i tipp-topp stand, godt vedlikeholdt av flittige entusiaster. Hvorfor man i sin tid døpte hytten «Utsikten», forteller bildet oss. Dette nytt om fjellets glæder, om de gammelkjente steder, om en drøm som er blitt min, under viddens dagsblå himmel, under høie stjerners skin skrev Nordahl Grieg 17 år gammel. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 37 Byfjellene – viktig for både miljø og livskvalitet! Av Harald Schjelderup, Arbeiderpartiets gruppeleder i Bystyret Å til de bergenske byfjell, leder an til minst to perspek tiver. Det ene er selvsagt den evinnelige debatten om hvilke fjell som er med blant de syv. De første seks går greit: Ulriken, Fløyen, Sandviksfjellet, Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn. Men det syvende? Der starter for mange den intense debatten. Var det Rundemanen? Blåmanen? Kolbeinsvarden? Slikt sett passer diskusjonen til bergensernes lynne. Som tidligere ordfører Knut Tjønneland skriver i sin berømte bok «Tale for Bergen» fra 1975: skrive om sitt forhold Alle taler vi så gjerne om Bergen. Det er et tema vi ikke blir trette av, og dessuten er det jo så stort. Innenfor bygrensen er vår omtale kritisk. Vi finner alltids noe å sette fingeren på. Det andre perspektivet på Byfjellene er ens egne historier og opplevelser. De første minnene mine handler om turene i lysløypen på Fløyen. Mang en gang deltok jeg i imaginære VM-løp i lysløypen, i hard innbilt konkurranse mot løpere som Juha Mieto og Thomas Wassberg. Som ungdom ble jeg en ivrig turgjenger til toppen av det kanskje mest undervurderte av de syv fjell; Løvstakken. Plassert midt i Bergen var det et strategisk viktig fjell for en flyentusiast; fra toppen kunne vi skue Bergen Lufthavn Flesland, og ikke minst det ukentlige besøket av SAS sin jumbojet som mellomlandet på direkteturen videre til New York. Senere stod nye oppdagelser for tur. For når studietiden førte en til studentkollektiv i sentrum, stod selvsagt Vidden frem som turalternativet for både trening og som sted for å vekke kroppen til liv etter studentfestene. Mang en lørdag og søndag ble tilbrakt i frisk luft på bergensernes egen vidde. Slike personlige historier har de fleste bergensere. Og slik er Byfjellene også med på å gi oss en livskvalitet vi aldri vil gi fra oss. Byfjellene skal ikke bare være til pynt, en ramme rundt bergensernes liv og virke. Byfjellene skal ikke minst brukes, men på den riktige måten. Og uten noen som forvalter og utvikler Byfjellene, vil det hele forringes. Bergen Skog- og Træplantingsselskap bidrar dermed ikke bare til en miljømessig klok og fremtidsrettet forvaltning av vår fantastiske og dyrebare fellesskatt. Selskapet er også med på å øke bergensernes livskvalitet. Det har dere gjort i over 140 år. Uten dere hadde ikke Bergen og Byfjellene vært det samme. Tusen takk! 38 Dræggehytten Foto: TRAA Til ældre dræggegutter Det har i de senere aar blant dræggegutter vært oppe den tanke aa bygge en hytte på fjældet for Dræggens Buekorps… Slik startet et brev stilet til eldre Dræggegutter fra en egnere krets, datert 24. august 1917. Dette var begynnelsen – det var ennå langt frem til målet. Chef i buekorpset 1924 var den entusiastiske Sverre Knutsen. Han tok tak, og i oktober 1927 sto hytten på Jordalsfjellet ferdig, drøyt 450 meter over havet. Fra den har vandringsmannen en fantastisk utsikt, mot Askelandet, Herdlefjorden og Holsnøy med Eldfjellets markerte profil. Værhardt ligger den til. De vel 1000 furu- og grantrær som Dræggeguttene plantet mellom 1932 og 1946 bærer preg av det, men klorer seg fast. Bypoeten Henrik Jansen skrev i sitt 46-årige liv mang en hyldest til fødebyen: Dalen er fager – jeg siger som manden som drog: Aldrig saa jeg den slig som i dag! Fra Byfjorden stryger den Brisen om Panden Det friske, forgjættede Nordensvindsdrag. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 39 GAMLE BILDER FRA GARMANNSLUND I ISDALEN Av Dag Sletten K nud Knudsen tok mange bilder fra Våkendalen omkring 1870. Også på vinterstid var han her og fotograferte. Mange av bildene hans herfra er gjengitt i Skogselskapets bok «Bak Blåmannen». Også fotografen Marcus Selmer tok bilder her inne på denne tiden, og fra tidligere fins det en rekke tegninger og malerier fra Dalen. Bergenskjøpmannen Hermann Garmann Schancke kjøpte den avsidesliggende utslåtten Isdalen av gården Årstads eier i 1812, og her ble Garmanns- Garmannslund sett fra Renneberget 40 Foto: Knud Knudsen, Billedsamlingen UBB Om fjøset på Garmannslund ble bygd av Schanke, eller om det var satt opp da gården Årstad hadde en utslått her, er uvisst. Byggemåten kan tyde på at det er svært gammelt. I bakgrunnen Smalisdalen og Ulriken. «Parti fra Isdalen ved Bergen». Foto: Knud Knudsen, Billedsamlingen UBB. lund opparbeidet kort etter. Den er avbildet mange ganger av malere og fotografer på 1800-tallet. Men så godt som alle disse bildene viser gården fra vest med Storfjellet og Langelien i bakgrunnen. Bildet som Knudsen tok fra Renneberget er nok det eneste som viser stedet sett ovenfra, og som dermed får med det flotte hageanlegget foran gården. Bildene av Garmannslund forteller oss en god del om tunet her inne. Boligen var et sveitserhus med store takutstikk. Denne byggestilen var populær 41 på denne tiden, og også huset på Skintveitgården lenger oppe i Dalen var av denne typen. Her har nok Schancke trukket seg tilbake fra byens ståk og bodd i helger og andre fristunder, slik også andre rike bergensborgere gjorde på landstedene sine omkring byen. Huset til venstre på bildet fra Renneberget (side 40) ser ut til å ha vært en kombinert driftsbygning og bolig. På J. F. L. Dreiers to malerier fra 1822 og 1827 virker det som at det var sammenbygd med Schanckes privatbolig, men et par av Knudsens fotos viser tydelig at de var atskilte. At den nordlige delen av driftsbygningen hadde skorstein, kan tyde på at det var brukt som bolig for tjenestab og en gartner. På et annet Knudsen-bilde ser vi at bygningen var i mur opp til sperrene, mens loftet var i trevirke. På fotograf Selmers bilde fra 1860 ser det ut som om huset var todelt, og da kjellermuren i den søre delen har en åpning for møkk, må det her ha vært fjøs. Tett ved ser vi et lite hus som kan ha vært et utedo eller et hønsehus. Et stykke sør for Schanckes bolig ser vi et mindre bolighus på Dreiers to malerier fra 1820-årene. Her kan paktere ha holdt til i den første tiden, men Gården Garmannslund under Renneberget. Dette er sannsynligvis det eldste bevarte fotografiet fra Våkendalen. Det er tatt av Marcus Selmer som etablerte seg som fotograf i Bergen i 1852. Bildet er tatt i 1860-årene og fins også som stereotypi. Tarlebøveien går i dag tvers over lien litt ovenfor midten av bildet. Den gamle Nordfarveien (Stien) skimtes helt til venstre i bildet. Foto: Marcus Selmer, Billedsamlingen UBB 42 Bolighuset på Garmannslund sett fra porten ved innkjørselen ved Småskogen. Stien opp til Kobbeltveit tok av til venstre for grinden. I bakgrunnen Storfjellet. Parti fra Isdalen ved Bergen. Foto: Knud Knudsen, Billedsamlingen UBB de har nok seinere bodd i driftsbygningen ved hovedhuset da flere av dem hadde store familier. Den første leilendingen var Rognald Johannessen, men han flyttet i 1829 til Hardbakka. Fram til 1896 ble han etterfulgt av en rekke paktere. Den siste av dem, Peder Olsen, døde dette året, og det ser ut til at gårdsdriften da ble nedlagt. Dreiers malerier viser en forholdsvis stor løe et godt stykke unna tunet i retning sør. Knudsen tok et nærbilde av denne underlige konstruksjonen. Steinbygningen har tak med torv, og den ligner rekonstruerte bygninger fra førhistorisk tid. En geil ut fra nordenden av huset viser at det har vært brukt 43 til å ha sauer og kyr her, og i overetasjen kan det ha vært høyloft. Huset kan ha stått på utslåtten som Årstad gård hadde her inne før Garmannslund ble ryddet. Stedet var da kalt Årstadsstykket og Isdalen. Hagen på Garmannslund var kjent for sin prakt. Eiendommen lå solrikt og lunt til under Renneberget. Og sett ovenfra denne fjellnakken kommer hagens kvite, bueformete grusganger og de karakteristiske sirklene på marken til sin rett. Disse og de andre veiene deler hagen inn i større og mindre avdelinger, der det ble plantet ulike vekster. Folk som bodde i Dalen på slutten av 1800tallet, har fortalt at her bugnet av uvanlige prydplanter. Fra hagens midte går en rett vei fram til vatnet. Og ved et lite nes, som vi bare aner på andre bilder fra Garmannslund, ser vi en kai som følger formen på odden, bygd ut i en spiss. Her ser det ut til å ligge fortøyd en liten båt. Fotografiet viser også strandlinjen vestover og en dyrket mark utenfor hagen. Her skimter vi en steingard som fører ut i vatnet. Den markerte grensen mellom Garmannslund og utmarken til Årstad gård. Veibiten som sees mellom husene, må være en hagevei. På engen helt til høyre i bildet går en markevei. Kjøreveien til gårdene oppe i Dalen passerte like ovenfor Garmannslunds tun, men utenfor bildets høyre kant. Vi ser den som en smal stripe borte i Småskogen, og mer tydelig ute ved Nordfarhaugen og på Båtebakken. I dag går Tarlebøveien tvers gjennom den lyse steinuren oppi lien. Røysen het Kvituren og her ble tatt ut mye stein til byggearbeider i Årstad herred. Hermann Schanckes sønn Johan Hermann arvet Garmannslund i 1860. Han døde i 1866, og enken hans Abigad solgte gården til Bergen kommune i 1878. Bolighuset ble fra da av brukt av Bergen kommunes ingeniører og en oppsynsmann for drikkevatnet. Seinere var det på Garmannslund postkontor for Våkendalsgårdene, og Julius Marius Alstrup Gaarder var postmann. Stedet hadde ellers mange losjerende fram til like etter år 1900. Blant andre bodde en tysk kunstner her, og han skal ha malt tak- og veggdekorasjoner i bolighuset. Oppsynsmann Anton Førde var den siste beboeren på Garmannslund. Huset ble revet og solgt i 1907. Det ble satt opp igjen på Vallaheiene og sto der i alle fall fram til 1960-tallet. Vatnet på bildet het Isdalsvatnet, men var også kalt Nydiket. Det ble demmet opp av det voldsomme skredet som gikk i Kvitursbekken i 1717. Før dette var det gode beitemarker og en del skog i dalbunnen. Skadene etter skredet førte til en langvarig rettssak mellom presten Ole Storm, som eide Årstad gård, og møllerne som Storm mente hadde forårsaket skredet. Presten tapte saken. Svartediket ble seinere hevet flere ganger, og sist i 1954. Fra da av har tuftene av Garmannslund ligget under bølgene. 44 Høst ved «Breidablikk» Foto: ØØ Du kan ikke unngå å se hytten «Breidablikk». Er du på vei opp Rundemansveien ligger den som en hvit engel på Ravnehaugen, 438 meter over havet. I beretningsåret var hytten 87 år gammel, ferdigstilt i 1924 av Børre Garman Hansen og venner. Den er godt vedlikeholdt – et solsellepanel over gluggen på lemmen forteller at vi er i den teknologiske tidsalder. Bak «Breidablikk» ligger Malerskaret, snarveien til Rundemanen og Kvitebjørnen hvis man kommer opp Skredderdalen. Det spesielle navnet fikk det etter maler Marius Sjursen som i 1906 satt opp en liten hytte der. Sjursen var ivrig norskdomsmann og hytten fikk da selvfølgelig også navnet «Normannshytten» Der er dag som skumrer her oppe i bergensernes fjellverden. Den varme årstid er forbi, og naturen venter på vinteren. Se hva Knut Hamsun skrev om dette i «Det vilde kor»: Høsten er kommet med synkende sol, sommerens skoger er gule og røde, nettene kolde og engende øde. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til MALERFIRMA EGIL KNUDSEN A/S 45 Store Starefossen gårds bygninger sett fra nord i 1902 Store Starefossen gårds bygninger sett fra nord ca. 1980 46 Ukjent fotograf Foto: Kristian Dahl Starefossen, Store Starefossen gård og Velforeningen Av Geir Helge Johnsen S tore Starefossen gård, ved snuplassen for linje 11-bussene oppe i Stare fossen, er snart ferdig innredet som grendahus for beboerne i området. Gården eies og drives av Velforeningen for Store Starefoss. Her har er en kortversjon av historien om Starefossen, gården, bebyggelsen og velforeningen oppunder Starefossen. Starefossen og navnet Det foreligger flere tolkninger på navnet «Starefossen». Den ene og vanlig framførte tar sitt utgangspunkt i at ni av skomakerne i Bergen leide litt av utmarken til Lungegården i 1643, der de fikk satt opp en barkemølle. Malt bark ble brukt ved garving av lær, og starvhus (norrønt: starf) var navnet på verkstedet skomakerne utøvde denne prosessen. Derav navnet Starvfossen, som gav kraft til møllen og virksomheten til skomakerne. Opprinnelig holdt skomakerne til rundt Starvhusgaten i sentrum av byen, og de fleste satte nok pris på at deres illeluktende prosesser med garving av lær da ble flyttet ut av byen. Det er imidlertid lite sannsynlig at det noen gang har vært noen slik mølle og skomaker-aktivitet oppe under Starefossen. Møllene måtte ligge langs gode ferdselsårer for frakt av råvarer og ferdige produkter, og her oppunder fossen var ikke disse behovene tilfredsstilt. Det finnes derimot dokumentasjon på at det var for mølledrift nede ved Kalfarveien i kart fra 1730. Der lå da en mølle, som sannsynligvis også er den omtalte barkemøllen fra 1643, der hagen til eiendommen Gamle Kalvedalsvei 2 ligger i dag. Dette var et gunstig sted. Her møttes både Starefossbekken og den nordligere bekken fra Fløyen, slik at en hadde bedre og sikrere tilgang på vann til mølledriften Litt seinere, en gang tidlig på 1700 tallet, fikk de samme skomakerne anledning til å demme opp innsjøen på toppen av Starefossbekken for å sikre seg enda jevnere tilgang på vann, slik at møllene kunne drives i perioder med lite nedbør også. Og slik fikk Skomakerdiket sitt navn. Men det finnes en annen betydning av ordet «starfa». Dag Sletten (2004) skriver at selv om hovedbetydningen er «å arbeide», kan ordet også ha betydd «å streve». Adjektivet «starr» betyr strid, stiv hard, – og starr er da også navnet på en stiv og gressaktig plantefamilie i dag. «Starri» er et substantiv og betyr 47 Starefossen slik litografen P. W. Wergmann skildret den midt på 1800-tallet. Dramatisk skulle det være, med fossende vannmasser og beitende kyr. Utsikt fra Knatten ca. 1910. Store Starefoss lå med åpne marker helt for seg selv med veiforbindelse nordover 48 Dette er et utsnitt fra Reichborn sitt kart over Bergen fra 1766. Øverst midt på kartet ligger Starefossen gård. stridbukk. Elven kan da ha vært kalt Starfa, den stridige, strevsomme, siden den ofte medførte skadeflommer langs løpet nedover. Og fossen i elven Starfa ble da altså Starfafossen og etter hvert Starefossen. Og «Starfa» er stridig den dag i dag. Både i 1996 og ved de store flommene høsten 2005 var vannet fra Starefossbekken på ville veier og skapte store skader både på boliger og veier nedover fjellsiden. Seinest sist i februar i år ble det lagt ut sandsekker på buss-snuplassen i Starefossen for å lede flomvann unna. Store Starefossen gård Store Starefossen gård ligger på en hylle oppunder det bratte fjellet nedenfor Kamveien, høyt over byens larm og vinterlige problemer med dårlig luft. Her har bodd folk i hvert Da Starefossen ødela Starefossveien i september 2005. Foto: forfatteren 49 Bilde fra 1940-tallet viser landlige omgivelser uten bebyggelse Foto: Per Kvamme fall tilbake til tidlig på 1600-tallet, og kanskje også før. På 1700-tallet kom en bølge med driftig landsungdom til Bergen og leide seg plass som husmenn eller paktere i nærområdene, Starefossen var en av disse små plassene. Gårdene oppunder fjellet lå på rekke og rad, med Nordre Starefossen gård like sør-øst for Skansemyren. Også disse gårdshusene ligger der fremdeles. Her var det et sauefjøs i den søndre delen og bolig i den nordre delen. Sauefjøset finnes ikke lengre og boligdelen ble bygget om i 1952. Lille Starefossen gård lå lengst øst av de tre Starefossen-plassene, hvor Lille Starefossveien tar av fra Starefossveien. Store og Lille Starefossen var opprinnelig husmannsplasser under Lungegården frem til 1716, men ble da skilt ut, det finnes gode oversikter over hvem som har eiet Store Starefossen gård siden den tid. For eksempel kjøpte Margrethe Jansdatter stedet Nubben, med Starefossgårdene, i 1741. Hun var enke etter Abraham Wessel, som igjen var onkel til sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold. Fjellhyllen mellom Knatten og Skansemyren var ikke egnet til åkerbruk, men området var velegnet for dyrehold og melkeproduksjon, og den største fordelen var nærheten til sentrum. Folkene på gården levde nok sitt strevsomme liv opp gjennom århundrene, men med kort avstand til sentrum og byens umettelige behov for tilførsel av ferske landbruksvarer som melk og 50 kjøtt, lå gården praktisk til. Bilder fra slutten av 1800-tallet viser at det var veiatkomst mot Nordre Starefoss gård ved Skansemyren, og derfra ned fjellsiden. Men det var ikke et tre her oppe, verken på terrassen med gården eller på Fløyen over. Beiting holdt nok underskogen nede. Treplantingen hadde heller ikke skutt fart på Byfjellene ennå. Hovedhuset på Store Starefossen gård var todelt, med fjøset og høyloftet i den sørvøstre delen. I hver ende av loftet var det beboelsesrom, mens folket bodde hovedsakelig i første etasje i den nordre delen av huset. Det ble hentet vann i elven, og det var utedo mellom huset og det som i dag er barnehagen. Her var det tidligere stall og vognhus, og også dette huset hadde et lite beboelsesrom i annen etasje. Livet gikk sin vante gang oppunder fjellet, selv om man nok merket at byen krøp sakte nærmere ettersom det i mellomkrigstiden ble bygget hus videre oppover fra Kalfaret. Men det var særlig etter krigen det virkelig begynte å skyte fart oppover fjellsiden. Gården ble imidlertid drevet videre, og husdyrholdet opphørte først i 1949, selv om det bodde folk i bygningene inntil slutten av 50-tallet. «Starefoss terrasse» og planene fra 1937 Det store skillet i gårdens historie kom da Store Starefossen gård ble kjøpt på en auksjon av AS Starefoss 6. april 1937, og arkitekt Leif Grung tok initiativet til en planmessig utbygging av hele gårdens område gjennom en samlet plan. Planen ble kalt «Starefoss terrasse» og omfattet villa- og rekkehusbebyggelse på omtrent 60 planlagte tomter. I tillegg skulle det etableres «sentrale funksjoner» som park, svømmebasseng, tennisbane, butikk og barnehage. Grung døde i 1945, og arkitekt Aage Blich overtok detaljutformingen av husene og området. De fleste husene ble satt opp i første halvdel av 1950 årene, inkludert «Svalbard-husene» – åtte stykker på rekke og rad bort mot Knatten, som ble bygget for Store Norske Spitsbergen Kulkompani sine kontoransatte i Bergen. Det var byens velgjører, Hilmar Reksten, som forskutterte og stod for byggingen, men jeg lurer på hva som lå bak og om en slik ordning ville tålt dagens lys i dag. Planskissen fra 1937 viser både veiene og tomtene som siden ble bygget, med rekkehusene til Reksten, og sentralt i skissen ligger også tennisbanen. De andre «fellesdelene» var knyttet til Store Starefossen gård, og de ble ikke etablert den gangen. Starefossen Barnehage kom på plass tidlig på 1960-tallet i bygningen som tidligere var stall/vognhus, og sporveis-sjåførene fikk også pauserom i et hjørnerom her. Villa- og rekkehusbebyggelsen i Starefossveien 51 Planen fra 1937 og dagens medlemmer prikket på kartskisse ble regulert av Bergen kommune i 1947, reguleringsidéen er tidstypisk, og område omtales i vedtektene som hageby. Velforeningen for Store Starefoss Etter hvert som AS Starefoss utparsellerte selskapets eiendommer, så de behovet for organisering av drift og vedlikehold av felleseiendommene. I de siste skjøtene er det derfor tatt inn en passus om dette: Til overtagelse av fellesanlegg som måtte bli utført til beste for bebyggelsen på Store Starefoss og driften herav, forutsettes dannet en velforening med tvungent medlemsskap for parselleierne. 52 Velforeningen for Store Starefoss ble etablert ved konstituerende møte i barnehagens lokaler onsdag 12. april 1961. Felleseiendommene, som da utgjorde gården og tennisbanen, ble overdratt vederlagsfritt med et gavebrev fra AS Starefoss, vedtatt på ordinær generalforsamling 25. august 1960. Av hensyn til beregning av stempelavgift og tinglysingsgebyr ble verdien oppgitt til kr. 25.000. Men selv om eiendommene ble skjøtet over på velforeningen, beholdt man heftelse i grunnboken om at «eiendommene kan ikke disponeres over uten samtykke fra rettighetshaver AS Starefoss», og selskapet forbeholdt seg også gjenkjøpsrett på vilkår. AS Starefoss ble opprettet 24. april 1937, og ble ved melding til Bergens Handelsregister registrert oppløst 20. november 1979. AS Starefoss var dermed bare stille og rolig lagt ned, men selskapet etterlot seg ikke bare heftelsene på felleseiendommene som i 1961 ble skjøtet over til velforeningen, men hadde også betydelige eiendommer på Byfjellene. Felleseiendommene omfattet av gavebrevet fra 1961 var gården (gnr 166 bnr 1330) og tennisbanen med tilliggende tomt (bnr 1442). Dessuten var det i tillegg arealer på omtrent 0,16 km² (bnr 1402 og 1403). Parsellen 1403 omfatter hele fjellsiden bak bebyggelsen i Starefossen og en liten stripe avsatt for gangvei, mens parsellen 1402 går som en bred stripe rett til fjells, krysser Parsellene tilhørende Velforeningen 53 Kamveien, inkluderer toppen ved Fjellhytten og går helt til utløpselven fra Blåmannsvannet, i motsatt ende av Brushytten. Tomtene til hyttene på fjellet er skilt ut fra denne parsellen på et tidligere tidspunkt. Siden alle disse eiendommene i prinsippet sto uten rettighetshaver, søkte velforeningen statens kartverk i september 2005 om å få overta disse og påberopte seg å være rettmessig arvtaker. Prosessen tok over ett år og 3. oktober 2006 ble Velforeningen ført som rettighetshaver i grunnboken. Styret for Velforeningen søkte da også om å få opphevet heftelsene i grunnboken for alle sine tomter etter tinglysingslovens §32a, og dette ble innfridd 13. april 2007. Først da var velforeningen herre i eget hus med full rådighet over tomter og bygningsmasse. Dette var nødvendig for å kunne belåne eiendommene slik at opprustingen av bygningsmassen kunne ta til for alvor. Og den lille biten av bnr 1403 kunne selges til han som allerede benyttet den i hagen sin, og hadde fortrinn på overtagelse i skjøtet sitt. Etter at gården ikke lenger ble drevet, og folkene flyttet, ble «uthuset» gjort om til Starefossen Barnehage, som i dag har plass til 20 barn. Den er dermed etter dagens målestokk en liten barnehage, og velforeningens medlemmer har fortrinn for sine barn. Gården ble pusset opp innvendig tidlig på 1970-tallet i regi av 18. Bergen speidergruppe, som har benyttet hovedhuset som sin base siden. Fjøset ble leiet ut til hester, og kalles derfor lokalt for «Stallen». Hestene måtte vike plassen for vel ti år siden da velforeningen for alvor begynte med oppussing av lokalene. Etter hvert trengte barnehagen all plassen og bussjåførene fikk nytt pauserom med kjøkkenkrok og eget toalett i 2004 i den gamle garasjen ved hovedhuset, og det ble lagt inn vann og avløp i hovedhuset for første gang i husets kanskje 300 årige historie. Hovedbygningen som sannsynligvis er reist på 1700-tallet, har ikke blitt endret på utvendig, men inni er det nå laget festlokale på «høyloftet» med plass til 30 mennesker, «stallen» er større og vil kunne dekke til 50 personer når den snart står ferdig til bruk, og etasjeskillene i hovedhuset er delvis fjernet og andre etasje utgjør nå et galleri i entreen. Moderne kjøkken er etablert og det er toaletter i begge etasjer. Og dermed er ringen snart sluttet for Store Starefossen Gård. Nå settes de gamle bygningene i stand for nye oppgaver som grendahus, og kanskje også planene til Grung og Blich om sentrale funksjoner dermed kommer til heder og verdighet igjen. Bruken av huset vil fortrinnsvis være forbeholdt velforeningens medlemmer. 54 Utsikt fra Ulriken ca. 1870. Opp under fjellet lå Store Starefoss Videre lesning/kilder: Gustav Brosing 1959: Bergen vår by. J. W. Eide forlag Gunnar Hagen Hartvedt 1999: Bergen by leksikon 3. opplag. Kunnskapsforlaget ISBN 82-573-1036-0 Jo Gjerstad 1988: Gjennom Fjellveien. Alma Mater Forlag – ISBN 82-419-0014-7 Carl O. Gram Gjesdal og Reidar John Berle 1980: Bergen i mellomkrigstiden J. W. Eide forlag – ISBN 82-514-0142-9 Hans Ree 2002: Flyfoto atlas over Bergen. Dialogen – ISBN 82-92382-00-3 Christopher John Harris 1991: Bergen i kart fra 1664 til vårt århundre. Eide forlag ISBN 82-514-0261-1 Byantikvaren, 1998: Kommunedelplan Fjellsiden sør Kulturminnegrunnlag. Bergen Kommune miljø og byutvikling, 53 sider Leif Grung og Aage Blich, 1948: Gården Store Starefoss. Skisse til reguleringsplan, 11 sider Anders Bjarne Fossen (redaktør), 1986: Bergensernes fjellverden, bind 1: Fra istid til nåtid. Hardanger forlag – ISBN 82-90693- 02-8 «Pontifex» 1951: Vet De at Hansa eier demningen – «stemmen» i Skomakerdiket på Fløyfjellet Hansa posten nr. 3 – 10 årgang, sidene 16-20 Hans Wabeck Hansen 1951: Skomakerdiket og bekken. Hansa posten nr. 3 – 10 årgang, sidene 71-75 Øyvind Ask 2004: Gav navn til Starefossen. Bergens Tidende, 3. september 2004, Øyvind Ask 2004: Livet på Store Starefossen. Bergens Tidende, 17. januar 2004, Dag Sletten 2004: Om eiendommer og møllebruk ved Kalfaret. Bergen Historiske Forenings Skrifter, nr. 99 – 2004, sidene 123-147 Byantikvaren: Kommunedelplan Fjellsiden sør. Kulturminnegrunnlag. 55 Tarlebøvannet Foto: ØØ Slik ser Tarlebøvannet ut fra vest, fra reset under Blåmanen. Oppe i øst skimtes Sætervannet, den store Tranehytten i Skitnedalen og Vareggen. I brattlendet nord for vannet vokser gran. De som bruker naturparken vår – og samtidig bruker øynene – vil oppdage mange utslag av skogpartienes direkte nytteverdi: Markering av uveisomme skråninger, farlige skrenter og stup, utilgjengelig bakker og bråt – og så videre. Skogen blir på denne måte en betryggende veiviser i naturen. Og med undring kan vi også oppdage hvor skog finner muligheter til å røte seg. Der under hammerens brattes stup har skogen slått sine røtter. Dagen er varm der, og jorden er djupmed vann nok ved trærenes røtter skrev selskapets hoffpoet til et tilsvarende motiv tidlig på 1990-tallet. Vi gjentar det her. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 56 Fjellengler I det dunkle, mørke og hemmelige skjulte skjer det en sympatisk revolusjon i busker og kratt, bare minutter fra BTs hovedkontor i Krinkelkroken. Byfjellene bortenfor Fløyen og rundt Blåmanen er under full opprustning, nesten uten at noen av oss legger merke til det. Det er magisk. Uten ståk og styr er den vrange og stengende småskogen i ferd med å tynnes. En eller annen reker rundt der oppe med potensielt skadelig redskap og ordner og fikser, uten å kreve heder, ære og borgermedalje for innsatsen. Gnurete furutrær faller i nattens mulm, de kappes og sages på stedet, og blir til nostalgiske gangbruer over vrang myr. Alt det der grovarbeidet bare for at sånne som deg og meg skal kunne bevege oss lett og skadefritt rundt i verdens beste byfjell. Og samtidig ønske å komme tilbake gang etter gang. Stige utenfor konformisme og kontormodus og kjente grusveier, og oppdage at det finnes frisk luft og fantastisk utsikt bortenfor Fløirestauranten. Ingen har sett dem, ingen vet hvem de er, disse fjellenglene. Men arbeidet de gjør minner om noe fjernt og grønt og forglemt. Dugnadsgjengen i arbeid Foto: EI 57 Medlemmer av Dugnadsgjengen i arbeid med klopper Foto: EI Det kan være raushet; et dunkelt forsøk på å løfte et av våre beste sympatiskapende fenomener (skog og fjell) frem i lyset igjen, slik at flere skal få en sjanse til å bli et bedre menneske. Bergen er en by med knapphet på kollektiv bevissthet og tilbud. I Bergen er 17. mai-toget og Bybanen snart de eneste gjenværende i sjangeren. I Bergen er SUV-raten sterkt stigende, i motsetning til bilparken på resten av kloden. Bergen er individualismens gjenstridige utpost, der høy hekk og egen oppkjørsel er et folkekrav. Der forventninger om frisk luft fører til forslag om at vi heller selger Danmarks plass til danskene. Vi bergensere er kjent for å ville fortfrem, alene, hissig. Fortsetter denne utviklingen noen tiår til, vil standardbergenseren bli levert komplett med hjerteinfarkt, kols og fartsstriper. Opprustningen av de nære Byfjell er et lavmælt og sjenerøst tiltak som kommer alle til gode, gratis. Helt, totalt og betingelsesløst gratis. Hvor mange andre ting er det i dag da? Om noen år vil vi takke fjellenglene for rehabilitert liv og helse. I tillegg til å ha gitt oss grinebitere bedre humør, vil de kanskje ha spart kommunens helsebudsjetter for betydelige beløp. Vi snakker millioner her. Ære være dere engler, hvem dere nå enn er. 58 Vinter på Knatten Foto: ØØ Det norske folk har alt fra gammelt hatt veien i tankene. I litteraturen kommer dette ordet stadig igjen. «Den som ingen veg har gått, har ingen bakke møtt». Bare noen få fotspor i snøen forteller at det her har ferdes fotfolk. Scenen er Søndre Kamvei, denne veistumpen det tok hele 11 år å bygge. Den totale anleggsperioden strakk seg fra 1922 til 1933, altså gjennom de store arbeidsledighetsperiodene. Skogselskapet sto for regien, men kostandene ble stort sett dekket av kommunens nødsarbeidsmidler. Og at det var solide fagfolk som sto for utførelsen, forteller murene tydelig. Man har lov å bli lyrisk stemt av et slikt motiv. La oss stemme i et vers av den gamle veibyggervisen Så brøt du stein og bygget vei i bergets bratte sider! Der gikk du selv – og etter deg går folk til alle tider Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 59 Festivitas på Øvre Bleken Gård E er nå Skogselskapets nybygg tatt i bruk. Dette må markeres og feires. Torsdag 19. april kl. 13.00 vil ordfører Trude Drevland foreta den offisielle innvielsen. Samtidig vil Selskapet invitere og takke alle de sentrale personer som har vært med for å få dette tilpolitikere, arkitekt, leverandører, håndverkere og andre gode støttespillere. Men vi ønsker også å invitere medlemmer av Skogselskapet. Så herved er du som medlem hjertelig velkommen. Det offisielle programmet vil vare ca en time. Deretter blir det fram til kl. 15.00 åpnet hus på Øvre Bleken gård med diverse aktiviteter, presentasjon av bygget og selskapets virksomheter. Vi håper mange vil finne veien til Øvre Bleken denne dagen. tter en lang byggeperiode Dag sletten, Jo Gjerstad (RED) Bak Blåmannen Våkendalen – et samfunn som forsvant Støtt Skogselskapets arbeid ved å kjøpe boken Til salgs på Sagen, i Bergen Turlag og i bokhandelen . 399,– Pris kr 60 Trappestien Foto: ØØ Stadig flere bruker Trappestien, det lille veianlegget Skogselskapet i 1993 anla gjennom det vasstrukne myrområdet under Fløyvarden frem til toppen av trappen – eller Stigen som noen sier. Den som steilt fører fra veien bak Gamle Fløistuen. Tidligere var her bare et lite tråkk over gjørme og blankt snaufjell. Johan Nordahl Brun, dikterpresten fra Trondheim som endte opp som biskop i Bergen, huskes i dag best for diktet «Udsigter fra Ulrikken» hvis første strofe lyder: «Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde». Men har skrev mer, påskesalmen «Jesus lever, graven brast» og skålesangen «For Norges Kiæmpers Fødeland» synges også den dag i dag. Diktet «Min norske vinter», derimot, er glemt. Vi gjenopplever det her: Min norske vinter er saa vakker; de hvide snebedækte bakker og grønne gran med pudret haar. Og trofast is paa dybe vande og engledragt paa nøkne strande – jeg bytter neppe med en vaar. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 61 Plassertur Foto: ØØ Nylig er det ryddet en liten rasteplass ved veien mellom Fløyen og Skomakerdiket. Publikum var raskt ute med å ta den i bruk. I det gamle Bergen gikk man nemlig på plassertur, avledet av det franske «Tour de plaisir», fornøyelsestur. På disse turene hørte god mat og drikke med. Her er ni jenter fra Den gamle hansastad på plassertur i Bergens naturpark. Vi må anta de har det kjekt, ikke et eneste surt ansikt er å se. Jeg er født innen fjellenes grenser, jeg har Byfjordens glans i mitt blikk. Jeg er stolt av å være bergenser, det var navnet i dåpen jeg fikk. La de andre kun deg håne, I mitt sinn er du evig ung og ny, hvor kan fjellene skjønnere blåne, enn her hjemme i byenes by. Derfor er det du stadig fornyes, som et grovær i sol efter regn. Selv om himmelen tykner og skyes, står du alltid i livsgledens tegn. Derfor elskes du av alle som er født under fjellenes ly, derfor er det vi stolt må deg kalle for vår kjære, vår snurrige by. «Til Bergen» heter diktet, skrevet av tegnelæreren og litteraten Henrich Bucher (1854-1932). Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til A.S J. LUDWIG MOWINCKELS REDERI 62 Fjellvann. Foto: ØØ Vi støtter Selskapets arbeid Maskinentreprenør Telefon 950 46 043 Fantoft Hagesenter – Askøy Hagesenter 63 Fjellhytten ved Middagshaugen Foto: Hallgeir Dahl Fjellet det skjenker i breddfulle skåler sunnhetens roser til gammel og ung… I 1925 kjøpte Sportsklubben Fjellkameraterne den 10 år gamle hytten Elverhøy ved Middagshaugen, øverst i Hyttelien. Kjøpesummen, hele kr. 2500,- skaffet man gjennom forskjellige arrangementer og salg av hytteaksjer til medlemmene. 24. april 1926 ble hytten innviet. «Det viste seg, som man hadde antatt, at hytten ble et populært samlingssted» står det i kildene. Det kan dette fotografiet, tatt i 1927, bekrefte. 23 personer har tatt oppstilling til ære for fotografen. Legg merke til påkledningen. De fleste mennene i dress, hvit skjorte og slips. Hyttelivet ga ungdommene fra Fjellsiden god anledning til forskjellige idrettsaktiviteter. På plassen foran hytten ble det konkurrert i skyting, kulestøt, diskos, lengde- og høydehopp og forskjellige skiøvelser. Under krigen brukte tyskerne på Rundemanen Fjellhytten til blink for skyteøvelser, noe den bar preg av i 1945. Den var en ruin. Et medlem i klubben fikk overta de materialene som kunne brukes for en billig penge, og fraktet dem til Kvamskogen. Så var «kanskje den beste hytteepoke i lagets historie endt» forteller kildene. At klubben i 1951 kjøpte en ny hytte på Byfjellene, «Steinhytten», er en annen historie. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til WESTFAL-LARSEN MANAGEMENT AS
© Copyright 2024