Folk i vest tjener best

oljemagasinet
Bilag til
Bergens Tidende 26. september 2013
foto: marie havnen
Folk
i vest
tjener
best
2
oljemagasinet 4
7
10
12
14
16
18
20
22
|
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Oljejunkie
med kvaler
Oljestrilene nærmer
seg inntekstoppen
På 70-tallet førte partiene på Stortinget lange
Oppkomlingane
tek kaka
4
Verdensherredømme
under vann
Bør vi la oljen ligge?
10
Tapper de tapte
ressursene
diskusjoner om vi skulle produsere 90 millioner
tonn oljeekvivalenter årlig (en samlebetegnelse
for energiinnholdet i alle typer petroleum).
Hensikten var å finne en passelig oljedosering
av norsk økonomi.
Ingen visste hvor dette tallet kom fra, og ingen
har tenkt på det siden. Men også den gang var
Arbeiderpartiet og Høyre enige i den økonomiske politikken, og slo fast at 90 millioner tonn
var et passelig og moderat tempo. SV, Senterpartiet og Venstre ville ha et tak på 50 millioner,
mens KrF syntes 70 millioner tonn var passe.
Vi produserer nå dobbelt så mye, til tross
for at nedturen i produksjon som startet for ti år
siden.
Etter oljeprisfallet høsten 1985, kom diskusjonen om en begrensing av norsk petroleumsproduksjon. Den gang var hensikten å hjelpe
oljekartellet OPEC med å få prisen opp igjen.
Bremsingen som daværende oljeminister Arne
Øien (Ap) foretok, var imidlertid så beskjeden
at verken OPEC eller oljeprisen merket det.
Under valgkampen i høst ble oppbremsingen
Kjempen som gjorde
Norge til oljestormakt
Starter forskerkarrieren
på videregående
12
I kø for å studere
på Sotra
Fikser milliardkontraktene
i Nordsjøen
16
av olje- og gassproduksjonen igjen et hett
tema. Bakteppet er nokså opplagt. Skal vi nå
målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, er verden nødt til å la store
deler av oljen og gassen bli liggende.
Partiene her hjemme har imidlertid ikke tatt
frem igjen sine 90 millioner tonn oljeekvivalenter, eller annet som kan tallfeste det norske
bidraget til å la verdens olje- og gassreserver
forbli der nede. Så oljeavhengig som vi er blitt,
vil ambisiøse mål om å fase ut oljeproduksjonen bli smertefull. Og ingen partier ønsker å
konkurrere om lavest vekst og velferd.
Da den siste petroleumsmeldingen ble diskutert
i Stortinget for snart to år siden, ville ingen
partier ha et tak på den norske olje- og gassproduksjonen.
Tvert imot la oljeminister Ola Borten Moe frem
en ambisjon å produsere 150 millioner tonn
oljeekvivalenter i 2040, og holde dette nivået
det meste av århundret. Selv oljeindustrien
mener dette er et spenstig mål.
Ingen av partiene reserverte seg mot ønsket om
å nå en slik totalproduksjon. I debatten fokuserte de mest markante miljøpartiene på å
skjerme spesielt sårbare områder som Lofoten
og Senja for olje- og gassvirksomhet. For resten
av sokkelen ønsker Stortinget en svært ambisiøs produksjonsstrategi.
Under årets valgkamp rettet Erna Solberg
pekefingen mot Jens Stoltenberg, og beskyldte
ham for Norges oljeavhengighet. Om det er
Jens sin skyld, skal vi la ligge. Men at norsk økonomi er mer oljeavhengig enn noen gang, vil
neppe noen partier bestride. Når en begrensning av oljeproduksjonen diskuteres nok en
gang, er det nettopp det som er så utrolig
ubehagelig.
18
Kjell Østerbø
[email protected]
oljemagasinet
Ansvarlig redaktør: Gard Steiro
Design: Arne Størksen
Coverfoto: Marie Havnen
Trykk: Bergens Tidende, Drotningsvik
| Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
OTD2013 STAVANGER
Velkommen
til Norges største
årlige oljemesse!
23. - 24. OKTOBER
15
GRATIS
INNGA
NG
- registr
er d
offshor eg i dag på
edays.c
om
OVER 500 UTSTILLERE
fra hele bransjen.
23. - 24. OKTOBER
i Stavanger Forum!
OTD Main sponsor
OTD Octoberfest sponsors
OTD Lanyard sponsor:
OTD sponsors:
OTD Network sponsor:
OTD Young Professional sponsors:
OTD YP co-organizer:
OTD Technology Conference co-organizer:
Organised by
OTD Transportation partner:
Official Media Partners
Se fullstendig utstillerliste på
www.offshoredays.com
tlf.: 55 20 72 00
e-post: [email protected]
www.offshoredays.com
A PART OF IT
oljemagasinet
3
4
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Oljelønningene
øker
forskjellene
Innbyggerne i Fjell er blant lønnsadelen i Norge, men kommunen
er en av landets fattigste.
Mens inntektene til husholdningene i hele landet økte med 20
prosent fra 2005 til 2011, økte
den i Fjell, Askøy og Sund med
over 30 prosent i samme periode. Går vi lenger tilbake har
strilene økt inntekten voldsomt, sammenlignet med fiffen
i Bærum og resten av landet. Det
viser en oversikt laget av Tarjei
Strøm, sjeføkonom i NyAnalyse.
Elisabeth Vethe er planning
manager i FMC Technology,
mens ektemannen Sveinung er
project manager for CCB Yards
Services. Ekteparet Vethe har
begge lederjobber i oljevirksomheten på Ågotnes, men ikke
million­inntekter.
– Jeg flyttet til Fjell fra Voss,
og ser en kjempeforskjell i
utvikling mellom indre strøk av
Horda­land og her ute ved havet.
Her har utviklingen vært eksplosiv. På Voss har det ikke skjedd
all verden, sier Sveinung Vethe.
Elisabeth Vethe har vokst opp
i Fjell, og har særlig merket forandringene de siste par tiårene. – Endringene jeg har opplevd
så langt i livet, er nok større enn
det mine foreldre opplevde, sier
hun.
pen erstattes med en ny rekord allerede neste år, hele 215 milliarder
kroner.
I likhet med andre vekstkommuner
med mye privat rikdom, sliter imidlertid Fjell med en slunken kommunekasse, og har heller ikke prøvd å
Tarjei Strøm i NyAnalyse tror rette opp den kommunale pengelønnsforskjellene
bare
vil mangelen ved å innføre eiendomsbli større. Sjeføkonomen ser skatt.
Skatteinngangen har likevel økt
kjempe­utfordringer for alle
så betydelig de
som ikke jobber med noe
siste årene at
oljerelatert,
Fjell for første
og mener at
gang ikke lenger
todelingen av
mottar skatteutøkonomien
jevningsmidler
Terje Strøm, sjeføkonom i NyAnalyse fra andre komblir stadig mer
merkbar.
muner.
– For dem som opererer i den
– I fjor måtte vi betale til andre
riktige halvdelen er det jo en kommuner, og slik vil det også bli
fantastisk lykke, sier Strøm, og i år, sier Steinar Nesse, rådmann i
viser til at oljeinvesteringene Fjell kommune.
Men uten eiendomsskatt, og et
i år vil nå et historisk nivå – 204 milliarder kroner. Ifølge skattesystem hvor selskapsskatten
SSBs beregninger vil denne top- ikke havner hos kommunene, er
For dem som opererer
i den riktige halvdelen er
det jo en fantastisk lykke
den største Sotra-kommunen fortsatt blant de fattigste i Norge.
– Målt i kommunenes totale inntekter, inkludert rammetilskuddene fra staten, havner Fjell på 391.
plass blant 428 norske kommuner,
opplyser Nesse.
– Vekstkommuner får utfordringer fordi de må gjøre store investeringer. Det gjelder hovedsakelig
skole og barnehage, sier Helge Eide,
direktør for interessepolitikk i KS,
kommunenes interesseorganisasjon.
Han påpeker at mange av vekstkommunene også har høy arbeidsinnvandring i tillegg til nettoinnflytting fra resten av landet: Det skaper
behov for større bredde i det kommunale tjenestetilbudet, ifølge Eide.
De tre kommunene som er foran Fjell
på lønnstoppen ligger rundt Stavanger, og har mange oljearbeidere. Tallene viser at beboerne i andre
oljekommuner også har gjort betydelige inntektshopp de siste årene,
sammenlignet med resten av landet.
| Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
– Deres millionlønninger drar
opp etterspørselen både i restaurant- og andre serviceyrker, som
indirekte betjener oljesektoren,
sier Strøm.
Lønnsveksten smitter også over
i det offentlige, og i næringer som
ikke har inntekter som det lukter
olje av, ifølge sjeføkonomen.
– I Norge har vi spesialisert oss
på noe som er veldig etterspurt.
Den største faren er at alt annet
blir utkonkurrert, sier han.
Strøm mener de positive effektene for oljekommunene forsterker hverandre, men øker avstandene til innlandskommunene.
– De høye inntektene tiltrekker seg de smarteste bedriftene,
og folk med høy utdanning. Samtidig vil kommuner som ikke har
oljevirksomhet ha problemer
med å holde på de beste folkene
sine, sier Strøm.
Her bor de som tjener mest
Rang.
Kommuner
Husholdingers medianinntekter etter skatt i 2011
Intektsvekst
2005–2011
1.
Rennesøy
579.000
32,8 %
2.
Randaberg
569.000
27,3 %
3.
Sola
562.000
28,9 %
4.
Fjell
554.000
30,0 %
4.
Gjesdal
554.000
32,2 %
6.
Oppegård
551.000
27,5 %
7.
Austevoll
548.000
28,3 %
8.
Asker
547.000
24,6 %
13.
Askøy
535.000
32,4 %
18.
Sund
530.000
32,8 %
19.
Meland
529.000
32,3 %
22.
Bærum
526.000
28,0 %
Kjell Østerbø
marie havnen (foto)
Medianinntekt er den midterste, når inntektene er sortert i rekkefølge etter størrelse.
[email protected]
Kilde: NyAnalyse
© [email protected]
oljemagasinet
HAR DET GODT HER: Ekteparet Elisabeth
og Sveinung Vethe har begge lederjobber
på oljebasen CCB på Ågotnes i Fjell kommune. – Det kjennes trygt. Vi vil jo aldri
miste jobbene våre, sier Elisabeth Vethe.
5
6
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Pumper
penger inn
i ny strileby
I den nye byen på Straume
skal det bygges 1000 nye
leiligheter de neste ti årene.
– En så rask byutvikling ville
ikke vært mulig uten den
private rikdommen, sier
rådmannen i Fjell.
STEG MOT NY BY: – Tidligere flyttet folk hit med familiene for å finne et godt sted å bo. Nå er det jobben
som driver tilflyttingen, sier rådmannen i Fjell kommune, Steinar Nesse. Kommunen har de siste årene
hatt en jevn folketilvekst på mellom 500 og 600 personer årlig.
– De første hundre leilighetene var
ikke billige, men gikk unna som
varmt hvetebrød. Det viser at det er
folk med god økonomi som nå flytter
til Straume. Jeg tror ikke det ville vært
mulig å bygge en helt ny by i et slikt
tempo andre steder enn her, sier råd­
mann i Fjell kommune, Steinar Nesse.
Foruten leilighetene som er ferdig­
stilte, er hundre nye igangsatt. Inter­
essen for disse er like stor. Utbyggin­
gen skal fortsette i samme tempo de
neste ti årene.
Rådmannen regner med at de pri­
vate investeringene for å bygge den
nye kystbyen på Sotra vil beløpe seg
til rundt 20 milliarder kroner.
Lie-gruppen har så langt vært moto­
ren i denne utviklingen. Eiendoms­
sjef Roy-Eddy Lie mener den store
olje­aktiviteten, og lønnsnivået det
bringer med seg, er helt sentralt for
å lykkes med utbyggingen av den nye
kystbyen.
– Det første store grepet som nå gjø­
res er å transformere kjøpesenteret til
et lite sentrum med urban karakter,
hvor folk også skal bo. Da må det også
fylles med kino, serveringssteder, tre­
ningssentre og servicetilbud som gir
gode bokvaliteter. Det er dette vi nå
er begynt med, og som skal rulle og
gå de neste seks til åtte årene, sier Lie.
Når byen vokser og beveger seg mot
Bildøy, starter neste fase i byutbyggin­
gen. Da mener Lie det blir sentralt å
knytte den nye byen til sjøen.
– Vi er et kystfolk, og må derfor
vende sentrum mer mot sjøen for å
finne tilbake til felles kultur og iden­
titet. Veldig mye av den andre fasen i
byutviklingen vil handle om det, sier
eiendomssjefen.
Når denne fasen starter er vi kom­
met til 2020, og Sotra-sambandet
vil året etter stå klart med fire felts
motor­vei.
– Da vil befolkningsveksten her
ute få seg en ny omdreining. Men alt
avhenger selvfølgelig av oljeprisen, og
av oljeaktivitet her ute fortsatt er høy,
sier Lie.
De lønnsomme oljebedriftene lokker
folk til Fjell fra hele landet. Kommu­
nen har de siste årene hatt en jevn folketilvekst på mellom 500 og 600 personer årlig. Dette ser også ut
til å bli tilfellet i år.
– Tidligere flyttet folk hit med fami­
liene for å finne et godt sted å bo. Nå
er det jobben som driver tilflyttingen.
Folk flytter hit for å komme nærmest
mulig arbeidsplassen sin, sier Nesse.
Han tror at trafikkøene og den
sprengte kapasiteten på Sotrabrua
har forsterket tilflytting av folk som
ikke orker å stå i kø til og fra arbeids­
plassene.
– En annen stor og viktig endring
som følge av flyttingen, er at utdan­
ningsnivået har økt merkbart de siste
årene, opplyser rådmann Nesse.
De 557 personene som flyttet til
Fjell i fjor, bidro kun til vekst i den
voksne befolkningen. I aldersgruppen
under 20 år sank antall innbyggere
med 50 personer.
Kjell Østerbø
marie havnen (foto)
[email protected]
| Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
oljemagasinet
Strilar og jærbuar har ikkje berre olja å takka for at dei har fått landets høgaste lønsinntekter.
Olja gav dei ein sjanse dei visste å utnytta.
KYSTENS ARBEIDSTRÆLAR: Havstrilane var som skapte for pionertida i olja, sjølvhjelpne, stødige, vane med slit og slep og med lange fråvær til sjøs eller på fiske.
arkivfoto: knut strand
Oppkomlingane tek kaka
kommentar
[email protected]
Asbjørn Kristoffersen er kommentator i BT
Strilar og jærbuar hadde flaks
med at oljealderen trefte til
rett tid. Naboskapet til Vestlandets største byar kom også
godt med. Men historias slumpetreff forklarar ikkje alt. Fattige arbeidstrælar har fått økonomisk utteljing for fortidas seige
slit, for evna til å ta sjølvstendige avgjerder og for gammal
bedehus­moral: Gud hjelper den
som hjelper seg sjølv.
Kystens folk tok Gud i foten
då olja vart openberra i Nordsjøen. Visst var det norsk havimperialisme og petronasjonalisme,
innsausa i Arbeidarpartiets
statskapitalisme, som hadde
gjeve dei sjansen. På syttitalet
hadde Brussels krumma agurkar enno ikkje overtaket, og
norsk privatkapitalisme var
pleiepasient. Kystfolket visste
dei måtte vera snare i snuen når
det var pengeinnsig i heimlege
farvatn. Dei som var med frå
starten, ofte med svak, formell
utdanning, la grunnlaget for ei
ny, suksessrik kystnæring.
Slik gjekk det til at hundsa
landsens folk har fått meir å
rutta med enn byfolka. Jamvel
Bærum kommune, med landets
feitaste grasgangar for investorar og meklarar og advokatar
og konsulentar, blir slått ned i
lakkskorne av ei røys med kommunar på strilelandet og NordJæren i kåringa av landets inntektskaksar. Oppkomlingane
rular.
Sjøbruk og jordbruk, mat
til seg sjølve og mat å selja til
byfolket, var dei tradisjonelle
levevegane. Industri var det
smått med. Kontorarbeid var
endå sjeldnare. Dei få, kvite
frakkane var som regel reservert
for innflyttarar. Jærbuen rydda
stein så snart dei kunne føta
seg. Strilar rodde heile livet. Det
vart ikkje mykje pengar av slikt.
Skulle dei ha mat i munnen og
tak over hovudet, måtte dei ta
det kroppsarbeidet som baud
seg. Utan sjefar. Dei vart sjølvhjelpne, stødige og pålitelege
folk, vane med lange fråvær til
sjøs eller på fiske. Dei var som
skapte for pionertida i olja.
På syttitalet var ikkje olje­
næringa meir teknologisk avansert enn at gamle fiskebåtar og
gamle fiskarar kunne få innpass
i hjelpeskipsflåten. Og det var
mykje ledig kapasitet. Sjøfolka
var i ferd med å bli utflagga,
fisket var nede i ein bølgjedal.
Tidene hadde skifta ofte nok til
at både skipsfarten og fiskeria
hadde gjort det mogleg å byggja
opp små kapitalbasar på bygdene. No var det om å gjera å hiva
seg på ei ny bølgje.
Det har teke ein dryg generasjon å klatra til topps på inntektsstatistikken. Den lokale
kapitalen kom både frå fiskeri
og oppdrett og olje, sidan også
frå eigedom, norske kapitalistars trygge og subsidierte hamn.
Kapital utanfrå er likevel det
viktigaste fundamentet for
oljeleveranse­
industrien,
som framfor
alt er forklaringa på den nye strilerikdommen og den aukande pendlinga
frå byen til strilelandet.
Restane av gammal bedehuskultur heng att. Og strilane er
like blå som dei alltid har vore. I
fattigdom som i rikdom har dei
alltid vore motstandarar av det
regulerte og kontrollerte samfunnet. Etter kvart som Mammon har innteke Guds gamle
plass, er blåfargen forsterka av
uforstilt materialisme.
Litt av den økonomiske uvissa
som fiskeria førte med seg, heng
også med i olje. Knapt nokon
annan norsk folkestamme har gjort
seg så avhengig av
olja som strilane og
jærbuane. Utan at
dei enno har bygd
seg opp like store gjennomsnittsformuar som dei som bur
i meir tradisjonelle rikmannsstrok i Bærum og dei største byane, der kaksane også er mindre
oljeavhengige.
Strilar og jærbuar kan ikkje
lenger flyta på gammal arv.
Nådetida er over. No er det rikdommens byrder dei må aksla.
Men nedrakking og sjølvforakt
er ikkje djupare nedgraven i
historia enn at det fordums
hundsa fattigfolket bør vita kvar
dei kjem ifrå. Villsau treng ikkje
persiske teppe.
Gud hjelper den
som hjelper seg sjølv
Det tradisjonelt låge utdanningsnivået på strilelandet
er under oppgradering, ikkje
minst har innflyttarane gjort
sitt til å heva nivået. Og der pionerane har gått føre, kjem nye
investeringar etter. «Det grå
riket», bergfylt og jordmagert,
utan industritradisjonar å snakka om, er blitt senter for verdsleiande
undervassteknologi.
Suksess avlar suksess.
Skilnadene mellom bymann
og stril blir stadig mindre. Men
dei er ikkje heilt utraderte.
7
8
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
CO A ST CE N T E R B ASE AS
Vi møter kundens behov
Logistikk og havn
Yard Services
Teknisk
Eiendom
Coast Center Base AS • P.Box 55 • N-5347 Ågotnes • +47 56 32 30 00 • [email protected] • www.ccb.no
Rekrutterer
færre
Rekrutteringen til oljeindustrien er i ferd med
å flate ut, sier bransjesjef i Norsk Industri.
Vi ser ikke lenger den samme
offensiviteten i markedet når
det kommer til rekruttering,
sier Runar Rugtvedt, bransjesjef for olje og gass i Norsk
Industri.
Ifølge Rugtvedt er det generelle bildet for de største leverandørselskapene i oljeindustrien i ferd med å endre seg.
De fem-seks største selskapene har hatt en veldig stor
økning i antall ansatte de siste
to årene. Nå ser vi at denne
sterke veksten flater ut, noe
som er forventet. Utflatingen
er resultat av et mer stabilt
investeringsnivå, økt outsourcing og uteetableringer hos
norske selskaper. En annen
årsak kan sees i sammenheng
med at flere oljeselskaper
utsetter eller skyver på prosjekter, sier Rugtvedt.
Han mener rekrutteringsbehovet vil normalisere seg over
tid, men at sysselsettingen
fremdeles vil være på et veldig
høyt nivå.
Vi ser også at selskapene driver til dels med det vi kan
kalle kannibalisme, det vil si
at de «stjeler» arbeidskraft fra
hverandre. Men det er et fritt
arbeidsmarked, så dette er noe
av dynamikken, forteller Rugtvedt.
Ifølge Rugtvedt er rekrutteringen nå mer rettet mot
å fylle opp behov for spesiell
kompetanse, og den er avhengig av ordretilgang og prosjekter som selskapene lander.
Vi trenger også andre typer
arbeidskraft enn ingeniører
og fagarbeidere. Innen IKT,
finans, markedsføring og personal er det også behov for
folk, og vi må få ungdommen
til å se at teknologiindustrien
har svært allsidige og interessante jobbmuligheter, sier
Rugtvedt.
We want your
EXPERTISE
www.dofsubsea.com
Senior CAD
Project Control Manager
Lead Surveyor/Surveyors
Planners
Disipline Lead
ROV Supervisors/Technicians
| Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
oljemagasinet
9
bt.no/okonomi
– næringslivsnyheter
Vi søker ingeniører
Mongstad & Haugesund
I forbindelse med våre nylige inngåtte rammeavtaler på Mongstad
og i Haugesund, søker vi ingeniører innen:
PDMS Design
Piping
Struktur
Prosess
Elektro
MC/ Comm.
Begge avtaler er innen Vedlikehold & Modifikasjon og har en
varighet på 4 + 2 + 2 år. Les mer på våre hjemmesider.
pdsprotek.no
Nyåpning av
Parker Store
Storebotn på Askøy
3. oktober
www.ntos.no
NTOS inviterer til nyåpning av avdeling
Askøy, 3. oktober. Våre flunkende nye
lokaler strekker seg over 900 m2 og
huser blant annet monteringsverksted,
større lager og oppgradert Parker Store.
Velkommen!
NTOS har siden starten i 2001 vært
en sentral aktør for subsea- og
oljeservicebransjen. Vi er spesialister
innen hydraulikksystemer og designer
og produserer hydrauliske kraftpakker
(HPUer). Vi tilbyr utstyrsutleie innen,
testing, vedlikehold og service av slike
systemer. Vi produserer trommelsystemer
(reels) for slangesystemer til bruk på BOPer
(blow-out preventer) og annet subseautstyr. NTOS leverer også hydraulikkutstyr
for livbåtdaviter til det internasjonale
skipsmarkedet.
Møt oss på stand B2307
Vår nye adresse er Storebotn 43,
5309 Kleppestø
Vi forventer vekst i Askøy regionen, og er
med denne utvidelsen forberedt på økt
aktivitet hos nye og etablerte kunder. Vi
er også innstilt på å utvide vårt service- og
produktspekter ytterligere ved behov.
Fra avdeling Askøy tilbyr vi blant
annet hydraulikkpumper, -motorer,
-ventiler, -filter, -aggregater,
systemkonstruksjon og pneumatikk.
Vi leverer også hydraulikkslanger og
ledningskomponenter til både on- og
offshore-markedet.
Andrew Martin
Selger
[email protected]
Tlf: 55 98 19 00
Mob: 41 59 16 11
Ole Jakob Jakobsen
Verksmester
[email protected]
Tlf: 55 98 19 00
Mob: 41 59 69 88
www.advantecgroup.com
NTOS er blitt en del av Advantecgruppen. ADVANTEC ble etablert i 2005
og er i dag en uavhengig leverandør
av teknologiske produkter og tjenester
til olje- og gassindustrien. Til subseamarkedet produserer vi blant annet
utstyr for installasjon og vedlikehold av
olje- og gassbrønner (Workover Control
Systems). Selskapet har etter denne siste
investeringen, 310 ansatte i fire land og
forventer en omsetning på mer enn 500
millioner kroner i 2013.
Møt oss på stand C3005
Roy Hauge
Service-ingeniør
[email protected]
Tlf: 55 98 19 00
Mob: 98 28 55 47
10
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Verdensherredømme
under vann
På ti år har antall personer som jobber rundt oljebasen
på Sotra doblet seg. Coast Center Base på Ågotnes er nå
verdens største undervannsbase.
Det jobber 4000 personer rundt
oljebasen Coast Center Base
(CCB) på Sotra.
– Det er ingen steder i verden
hvor det foregår så mye subseaaktiviteter som rundt Hjeltefjorden, sier Trond Olsen, sjef
for undervannsklyngen NCE
Subsea.
Det gulmalte offshoreutstyret på havbunnen har ført til at
Olsen har omdøpt olje-eldoradoet rundt fjorden:
– Jeg pleier å kalle Ågotnes i
Fjell kommune og Horsøy og
Hanøytangen på Askøy for «Det
gule triangel», sier Olsen.
Veksten i offshoreindustrien har
skjedd fort på strilelandet. FMC
Technology etablerte seg på
CCB-basen i 1994 med 15 personer. Den gang lå undervannsteknologiens store utfordringer på
300 meters dyp.
Nå har FMC rundt 1100 ansatte bare på Ågotnes. De opererer
og vedlikeholder utstyr som
produserer olje og gass på nesten tre kilometers dyp i Mexicogolfen.
– Snart vil vi operere på
dypere vann enn 3000 meter,
og i farvann som er islagt halve
året, sier kommunikasjonsleder
Andreas Helgesen i FMC Technology.
FMC Technology er verdens største undervannsselskap. Eierskapet er amerikansk, mens
det meste av utstyret er norsk­
utviklet og bygget på kjøpet av
Kongsberg Subsea. Undervannsvirksomheten styres fortsatt fra
Kongsberg, mens mye av drift
og vedlikehold skjer langs Vestlandskysten.
I verkstedet på Ågotnes peker
Helgesen på noen gulmalte ventiler som er tatt opp fra havbunnen. De skal plukkes fra hverandre og overhales.
– Når en slik skal settes ned
igjen på nesten 3000 meters
ØYGARDEN
Herdla
MELAND
LINDÅS
ASKØY
Breivik
Hanøytangen
Horsøy
CCB Ågotnes
FJ E L L
© [email protected]
Kleppestø
Bergen
sentrum
Straume B E R G E N
fakta
zoljesektoren
nI fjor sto petroleumssektoren
for over 23 prosent av den
samlede verdiskapningen i
landet (BNP).
nStatens inntekter fra olje­
sektoren bidro året før med
30 prosent av statens
samlede inntekter.
nVi har så langt hentet opp
44 prosent av det myndig­
hetene tror er de samlede
ressursene på sokkelen.
nNorge er rangert som den
syvende største oljeekspor­
tøren og den tredje største
gasseksportøren i verden.
nOljefondet er nå på over 4555
milliarder kroner, som tilsvarer
mer enn 900.000 kroner pr.
nordmann. I tillegg kommer
verdiene av oljen og gassen
som ligger igjen i bakken.
Kilde: Olje- og energi‑
departementet og
Statistisk sentralbyrå
dyp, skal den treffe nøyaktig
på et brønnhode med en drøy
halvmeter i diameter. Det skjer
under svært skiftende vær og
vannstrømmer, sier han.
Hovedverktøyet er undervannsroboter (ROV-er) som
skrur fast, løsner, eller gjennomfører andre oppgaver under
ekstremt trykk i stummende
mørke.
Frykten var lenge at norsk oljeteknologi og leverandørindustri
skulle krympe i takt med oljeproduksjonen på norsk sokkel.
Økonomer bekymret seg for at
norsk oljeteknologi skulle bli
for dyr.
Resultatet så langt er at norsk
offshoreindustri selger nesten
like mye varer og tjenester i
utlandet som de gjør innenlands.
Ifølge Olje- og energidepartementet har offshorenæringen
økt sin samlede omsetning fra
248 milliarder kroner i 2009 til
361 milliarder kroner i 2011.
Det tilsvarer en vekst på 48 prosent på to år. Svært mye av dette
er eksport. Ifølge Rystad Energy
økte petroleumsrettede selskaper sin eksport fra 118 milliarder til 152 milliarder kroner i
perioden 2009 til 2011.
– En rekke av de norskbaserte
selskapene er også dominerende
i de andre store offshoreprovinsene i verden, som Brasil, Australia og til dels Vest-Afrika. I
Brasil er Norge den neste største
utenlandske oljeinvestoren, sier
NCE Subsea-sjef Trond Olsen.
Denne utstyrsindustrien sysselsetter over 200.000 mennesker her til lands, i mer enn 4000
ulike bedrifter.
Olsen er ikke bekymret for at
utviklingen i Norge vil stagnere etter hvert som norskbaserte selskaper ekspanderer utenlands.
– Det styrker bare konkurran-
seevnen til de norske offshorebedriftene å bli utsatt for internasjonal konkurranse. Dessuten
snakker vi også her om en norsk
modell, mer enn produkter som
kan kopieres. Vårt store konkurransefortrinn er en kultur som
er lite hierarkisk og hvor samhandlingen foregår på tvers, sier
Olsen.
Han mener strenge krav fra
myndighetene også har vært et
konkurransefortrinn, som forplanter seg nedover i næringskjeden.
– Krav til sikkerhet, effektiv
produksjon og god avkastning
presser frem en plan fra olje­
selskapene om å få ut maksimale mengder petroleum fra
hvert enkelt felt på en så sikker
måte som mulig. Oljeselskapene vender seg igjen til de store
leverandørbedriftene og ber om
de beste løsningene for å klare
dette. De store leverandørene
gjør det samme overfor sine
underleverandører, sier Olsen.
Dermed blir selv små smarte
bedrifter utfordret til å komme
med sine løsninger. Ifølge Olsen
er det mange andre steder i verden hvor oljeselskapene bestemmer løsningene, og i detalj­
bestiller hva de vil ha.
– Og det blir jo ikke så mye
utvikling av slikt, sier han.
Det er CCB som eier alle byggene og driver infrastrukturen på
oljebasen på Sotra. Leder for salg
og marked på CCB, Arne Aarvik,
beskriver området på Ågotnes
som et maritimt kjøpesenter.
De store trekkplastrene som
| Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
oljemagasinet
11
OPP FOR OVERHALING:
Jørgen Monsen Heggernes
(fra v.) og Espen Asis Espeland hos FMC Technology
fikser og overhaler undervannsutstyr.
Sotra best på
næringsutvikling
Norge har 12 næringsklynger
som kan hevde seg på
verdenstoppen innen sine
felt. Den aller beste av disse
ligger på Sotra.
NÆRINGSUTVIKLER: Trond Olsen, leder
undervannsklyngen NCE Subsea på
Sotra, som nå premieres for å være
blant de beste i verden.
INDUSTRIBY: Området rundt oljebasen
CCB på Ågotnes har vokst seg til en stor
industriby, med rundt 4000 ansatte.
drar andre oljerelaterte bedrifter til Sotra er først og fremst
Statoil, FMC Technology og Aker
Solution. De har alle store organisasjoner på strilelandet.
– Kjøpesentre er opptatt av
å ha pol, apotek og den riktige
miksen av butikker. Vi i CCB er
også opptatt av å kunne levere
alle typer tjenester her på basen,
sier Aarvik.
Kjell Østerbø
Marie Havnen (foto)
[email protected]
NCE Subsea har mottatt gullmedalje fra European Cluster
Excellence Initiative (ECEI) for
sin måte å drive en næringsklynge på.
– Det er en stor anerkjennelse å få utmerkelse for at
måten vi jobber på er blant
de beste i verden, sier Trond
Olsen, sjef for NCE Subsea.
Gullvinneren på Ågotnes er
en av 12 klynger i Norge med
status som Norwegian Centre
of Expertise (NCE). Disse er
etablert for å fremme innovasjon i Norges mest vekstkraftige næringsklynger. Klyngen
på Sotra skal bidra til å styrke
og internasjonalisere undervannsindustrien i bergensregionen.
NCE-klyngene
er
ikke
permanente. De er tiårige
program i samarbeid med
Innovasjon Norge, SIVA og
Forskningsrådet. Om tre år vil
NCE Subsea ha avsluttet sitt
program, men Olsen har stor
tro på et nytt liv etter den tid.
– Et nytt program med
en dobling av ressursene er
under utvikling, under navnet
Global Centres of Expertise,
og det forventes at fire–fem
norske klynger vil bli tatt opp
i dette programmet.
Olsen tror det er store sjanser for at NCE Subsea vil være
blant disse.
Sotra-klyngen har vært en
drivkraft i etableringen og
utviklingen av ingeniørstudiet i undervannsteknologi.
Bachelorstudiet drives av Høgskolen i Bergen på Straume.
12
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Fortsetter vi i samme tempo, risikerer vi at luften blir
fall i oljeaktiviteten er det vi bør frykte mest, ifølge N
Øystein Thøgersen er professor i makroøkonomi
ved Norges Handelshøyskole
– Er det fordi vi er blitt rike og mette, eller er det fornyet klimaengasjement som gjør at vi nå diskuterer å la deler av oljen og gassen på norsk
sokkel bli liggende?
– Når man har det veldig bra, er det lett å komme med slike politiske
anbefalinger. Spørsmålet er om de som foreslår dette, kjenner prisen i
form av redusert velferd, og om folk flest er villig til å betale en slik pris.
– Å begrense oljeproduksjonen er vel ikke noe nytt tema i norsk politikk?
– Nei. På 70-tallet hadde vi lange diskusjoner i Stortinget som var et
forsøk på å glatte ressursbruken utover i tid, slik at vi ikke skulle få en
overoppheting av økonomien. Debatten hadde ingenting med klima å
gjøre, og fikk ingen praktiske konsekvenser. I stedet fikk vi Oljefondet
og handlingsregelen på et senere tidspunkt, som bestemmer hvor mye
penger vi årlig bør bruke fra fondet.
– Hvis et stortingsflertall vil la store deler av oljen og gassen ligge,
hvordan bør de gjøre det for å begrense de økonomiske konsekvensene?
– Oljebransjen er så langsiktig at å styre tempoet på aktivitet som alle­
rede er i gang grenser til å være praktisk umulig. Hvis man ønsker å la
olje ligge igjen i bakken, bør man la være å åpne opp nye områder for
leting.
– Kan du prøve å beskrive hvor oljeavhengig den norske økonomien er
blitt?
– Oljeavhengigheten er fryktelig stor. Når det gjelder bruken av statlige oljepenger, har vi tatt oss av den gjennom handlingsregelen. Men
investeringsaktiviteten i oljesektoren vil bare i år passere 200 milliarder
kroner. Selv om leverandørindustrien først og fremst etterspør kapital,
er det mange jobber og personer i servicesektoren som indirekte lever
av oljevirksomheten. En betydelig krymping av leverandørindustrien
vil alle merke, gjennom lavere lønninger, lavere boligpriser, lavere
velferd og høyere arbeidsledighet. Men det er mer sannsynlig at
noe slikt vil skje som følge av at vekstproblemer i Kina og Brasil
kan gi lavere oljepriser, enn gjennom et politisk vedtak her
hjemme om å la oljen ligge.
– Er vi for avhengig av arbeidsinnvandringen, slik som Kuwait-økonomien?
– Nei, selv om vi har fått en betydelig arbeidsinnvandring, og lønninger godt over det andre europeere har,
så har ikke oljen gjort oss late.
– Vil oljeindustrien lett kunne konverteres
til andre næringer?
– Det tror jeg går fint. Norsk oljeekspertise har
mye å skryte av. Når disse hodene ikke har så
mye oljeteknologi å jobbe med lenger, vil
de fylle hodene med andre smarte ting.
– Hvilke konsekvenser har hvermannsen
mest grunn til å frykte?
– At oljeaktiviteten faller brått, enten
det nå skyldes prisfall eller helt
ny utvinningspolitikk. Da kan
utslagene bli dramatiske. En
gradvis utfasing av den norske
olje- og gassproduksjonen er
klart å foretrekke. Problemet er
at slike ting sjelden skjer helt
gradvis.
– Er det sannsynlig at vi lar
store deler av olje- og gassressursene ligge?
– Nei. De globale klimakonsekvensene vil i beste fall være
usikre. Velferdsprisen vil derimot
være så høy at det blir vanskelig å
ikke la den ramme folk flest. Og det vil
ikke de store partiene være med på.
Kjell Østerbø
Marie Havnen (foto)
[email protected]
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
| oljemagasinet
for dårlig til å puste, sier professor i geofysikk. Et brått
HH-professor. Bør vi la oljen og gassen bli liggende?
Peter M. Haugan er professor på Geofysisk Institutt
ved Universitetet i Bergen
– Hvordan vil våre barnebarn få det om vi ikke lar en del av oljen og gassen
bli liggende under bakken?
– Det ser nå ut til at CO2-nivåene ved slutten av dette århundret vil være
så høye at våre barnebarn vil ha ubehag med å puste. Om knappe 90 år
vil konsentrasjonene av karbondioksid i atmosfæren nærme seg 1000
ppm (deler pr. million, red.anm.). Da har atmosfæren nådd det som er
grensenivå for å drive undervisning i et klasserom. Problemet da er at det
ikke hjelper å gå ut for å trekke frisk luft. I dag er konsentrasjonene av CO2
nesten 400 ppm i atmosfæren, og selv et nivå på 600 ppm har ubehagelige
effekter.
– Man kan jo få pustebesvær allerede av å høre på slike scenarier.
– Da kan du vite at de marine organismer får det enda verre. De har allerede CO2 i blodet og indre organer. Når CO2-nivået også øker i vannet, vil
organismene få det svært ubehagelig.
– Har vi allerede sluppet ut så mye CO2 at vi uansett vil nå ubehagelige
nivåer?
– Nei, det er ikke for sent å forhindre et slikt nivå, men vi begynner å få fryktelig dårlig tid.
– Hva skal til?
– Det spørsmålet har en særdeles kompetent forskergruppe nettopp svart på gjennom rapporten, Global Energy
Assesment. De fikk som oppgave å nå togradersmålet, samtidig som hele verden skulle få tilgang til
elektrisitet, luftforurensningen skulle reduseres og
energisikkerheten forbedres. For å nå disse målene
trenger vi ikke å redusere levestandarden betydelig, men heller øke investeringene i den ikkefossile energisektoren med 50–70 prosent årlig,
sier forskergruppen. Og energiinvesteringene
står for bare en til to prosent av bruttonasjonalproduktet i løpet av ett år.
– Så lett?
– Ja, målt i kroner og øre snakker vi bare
om en litt forsinket velstandsutvikling, men
til og med valgkampen her hjemme i lille
Norge viste hvor vanskelig det er å få det til i
praksis.
– Hvor foreslår du at vi begynner?
– Vi bør begynne med det enkleste og mest
opplagte: Energieffektivisering. Det er ikke
sant som energiminister Ola Borten Moe sier,
at vi må ha mer energi til alle. Det ligger et
kjempepotensial i å redusere energitapene,
og vi får like mye lys av en sparepære som en
annen pære.
– Så hva er problemet?
– I motsetning til oljeselskaper som produserer
olje og gass, er det ingen økonomiske krefter
eller lobbyister som taler energieffektiviseringens
sak.
– Hva med myndighetenes innsats for å avvikle
petroleumsavhengigheten?
– Myndighetene viser til sin satsing på forsk­
ning, for eksempel på havvind. Men det er en
avsporing, som neppe er alvorlig ment. Det
de virkelig gjør er noe så besnærende som å
satse for fullt på olje- og gassproduksjonen
i nye tiår, men utad likevel diskutere mulig­
hetene for en begrensning.
– Hva burde de gjort?
– De burde la være å åpne nye områder for
leting. Oljeaktiviteten vil likevel være stor i
de tilgjengelige områdene i mange år fremover. Samtidig burde det nye stortinget
satse betydelige investeringer i en overgangsfase, bort fra vår oljeavhengighet.
Det skal derfor bli veldig interessant å se
hvilke rammevilkår de populære elbilene
vil få fremover.
13
14
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Tapper de tapte ressursene
Slik ville det sett ut under Bergen sentrum
Omtrent slik ville det sett ut om boringen Statoil foretar seg et par kilometer
under havbunnen på Trollfeltet skulle foregått i Bergen sentrum.
Fra en brønn ned Fjellsiden borer man horisontalt videre i flere grener.
Hver gren styres med en ekstrem presisjon for å kunne få med seg maksimale
mengder med olje. Jo tettere grenene ligger, desto bedre blir reservoaret drenert.
GULLHODER: – Hadde noen av tingene vi holdt på med på Troll blitt fiasko ville ikke fått
fortsette, sier Tor Madsen (til v.), som har ansvar for rundt 25 av Statoils feltutviklingsprosjekter.
Seks mil vest for Bergen ligger Troll-feltet. Da feltet ble
opp­daget ble det regnet som Europas desidert største offshore-gassfelt. Men oljen lå i så
tynne lag at man ikke så noen
mulighet for å få den opp på en
lønnsom måte.
– På Statfjord og Oseberg støttet vi oss på kjent teknologi og britisk sektor som lå
ti år foran oss i utvikling. For
oljeutbyggingen av Troll fantes
det ingen løsninger. Da vi vurderte mulighetene for å bore
horisontalt, var det bokstavelig
talt å pløye bar mark, sier Tor Madsen, direktør for feltutvikling Nordsjøen Vest i Statoil.
Den gang jobbet Madsen for
Hydro, og hadde ansvaret for
oljeutbyggingen på Troll. Ivar
Aasheim, feltutviklingdirektør i
Statoil, jobbet for Shell.
– Jeg husker godt at en av
ekspertene i selskapet sa den
gang at hvis dere klarte å bore
så mye som en meter horisontalt, så skulle han spise hatten
sin, sier Aasheim.
– Første brønnen produserte
så bra at vi ble veldig positivt
overrasket. Vi hadde vanskelig
for å tro på resultatene, minnes
Madsen.
Mengden olje og gass som er
hentet opp fra norsk sokkel er
større enn hos noen andre oljeprovinser i verden. Det er gjort
få store funn de siste tre tiårene,
men likevel har andelen av olje
og gass man klarer å få opp fra
norsk sokkel nesten doblet.
Innovasjon har drevet det
norske oljeeventyret. På Trollfeltet
ble
boreteknologien
kombinert med en rekke andre
ny­vinninger. Ved å bore i flere
grener sikret oljeselskapene
Historien om
oljefeltet Troll
optimal drenering av oljen i
reservoarene.
Den stadige utviklingen gjør at
det kan hentes mer verdier ut av eksisterende felt. På Ekofisk,
det første store
feltet på norsk
sokkel, regnet
man med å
Trollfeltet ble definerte som
få ut 17 proet rent gassfelt, fordi man ikke
sent av oljen
trodde det var mulig å få ut oljen fra
og gassen fra
de tynne oljelagene. Men ved
reservoarene.
hjelp av horisontal boring er
I løpet av 40
Troll også blitt et av våre
år har dette feltet skapt inntekaller største
ter på rundt 1900
oljefelt.
milliarder kroner.
Med de siste investeringene som nå gjøres,
forventer operatøren å få ut
52 prosent av petroleumsreservene. Slikt blir det penger av.
Å få ut maksimalt av verdien
i et felt er samtidig et kappløp
med tiden. Når gass hentes ut
fra feltene får oljeselskapene
det travelt med å få ut oljen.
Derfor ga Øystein Michelsen,
sjef for Statoils virksomhet på
norsk sokkel, kollegene følgende utfordring: Tiden det tar fra
det gjøres funn til det er i produksjon, skal ned fra 60 til 30
måneder.
– De aller fleste av våre småog middels store felt som gjerne
koster fire til ti milliarder kroner, bygges nå ut etter disse
«fast-track» prinsippene. Tiden
fra funn til produksjon er så
langt redusert til 36 måneder.
Vi er ikke langt unna målet til
Øystein, sier Aasheim.
Et av våre
største oljefelt
Kjell Østerbø
Marie Havnen (foto)
knut hjortland (grafikk)
Kilde: Statoil
[email protected]
1979
1992
1995
Første funn i det som senere er
blitt kalt Troll-olje. Oljelagene
var så tynne at man på det tidspunktet ikke trodde det kunne
bli lønnsomt å få oljen opp.
Hydro fikk godkjent utbyggingsplan for Troll-olje, etter
mange år med forskning
og utvikling av blant annet
boremetoder.
Hydro produserer olje fra
Troll B. Betongunderstellet
ble laget på Hanøytangen og
plattformen slepet ut Hjeltefjorden.
| Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
oljemagasinet
15
Karrierer
på tvers
Ekspertene trodde ikke det var mulig å pumpe opp oljen fra Troll-feltet.
Nå regner Statoil med å ta ut olje til verdien av et norsk statsbudsjett.
Noen har hatt mer å si for
Statoils suksess enn andre.
Men til syvende og sist
handler det om teamarbeid,
sier Tor Madsen.
Her kommer
brønnen som er lagt
i rør, og boret ned fra
Troll-B plattformen.
Foto: Helge Sunde. Grafikk: Knut Hjortland / © [email protected] – Statoil.
1997
2000
2006
2013
Utbyggingen av Troll C
blir godkjent. Den ble
åpnet tre år senere av
daværende næringsminister Lars Sponheim.
Troll Pilot blir installert
på 340 meters dyp. Det
er et anlegg på havbunnen for separasjon og
reinjeksjon av produsert
vann.
Katie Melua holder den
dypeste konserten i verden
i bunnen av foten på Troll
B-plattformen, på over 300
meters dyp.
Så langt er det investert
83 milliarder kroner i
Troll-olje utviklingen.
Det er planer om bruke
ytterligere 34 milliarder
kroner.
For øyeblikket har feltutviklingsdirektør i Statoil Ivar
Aasheim over hundre prosjekter i luften, til en verdi
som ikke er så langt fra et
norsk statsbudsjett.
Kollegaen Tor Madsen,
direktør for feltutvikling
Nordsjøen Vest i Statoil, har
ansvar for rundt 25 prosjekter. Mye av Statoils sentrale
teknologierfaringer er samlet i disse to hodene.
Som fersk sivilingeniør fra
teknisk fysikk i Trondheim,
begynte Madsen på Hydros
forskningssenter. I Hydro,
og senere Statoil, har han
vært mange ulike arbeidsoppgaver.
– Jeg er en teoretiker som
har drevet med mange praktiske problemstillinger. Og
det er lettere å få øye på de
tekniske mulighetene når
du får sett verden fra ulike
vinkler, sier Madsen.
Han understreker oljeutvinningen er teamarbeid,
hvor mellomlederne har en
nøkkelrolle.
– De blir som spillende
trenere, sier han. Også Ivar Aasheim studerte i
Trondheim, men ble petroleumsingeniør. Han har
jobbet for ulike oljeselskaper over hele verden. Men i
likhet med Tor fant han seg
kone fra Bergen, og det ble
viktig å kunne bo her.
– Jeg startet med å kjøre
regnemodeller på reservoarer, og gikk deretter over til
å bli praktisk boreingeniør.
Aasheim har senere vært
undergrunnsleder,
plattformsjef, driftssjef og områdeleder.
I 1993 var Madsen sjefen
til Aasheim, men nå er det
omvendt.
– Det som betyr noe er å
kunne lykkes med interessante arbeidsoppgaver. Å
lede for å sikre fremdrift
er det spennende, ikke i
seg selv det å være sjef, sier
Madsen.
16
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Kjempen
som gjorde Norge til oljestormakt
Statfjord-feltet finansierte
Statoils enorme vekst, fylte opp
statskassen og gjorde Norge til
oljenasjon. Norges største felt er
snart tømt, og skulle for lengst
vært pensjonert.
Det er som å besøke Grand Canyon for første gang. Det er svimlende langt ned vannflaten. De
kolossale betongbeina stuper ytterligere 150 meter ned i det
mørke havet før de når bunnen.
Her ute blir du slått av hvor diger
oljevirksomheten er.
Gigantfabrikken driver grovbehandlingen av råoljen og gassen som finnes dypt der nede.
Vann og slam blir renset, og skilt
ut oppe på plattformen. Gassen
pumpes til
Kårstø, mens råoljen fraktes til
Mongstad eller andre raffinerier,
hvor det hovedsakelig lages bensin eller diesel av den.
De tre plattformene på Statfjord produserte i 1987 like mye
olje og gass som hele oljestaten
Kuwait, eller omtrent fire ganger
så mye som hele Norge brukte av
bensin og andre oljeprodukter. På
det meste utgjorde inntektene fra
Statfjord hele 80 prosent av Statoils drifts­resultat.
Det har ikke bare vært jubel.
Statfjord A-plattformen var
kostnads­beregnet til 1,7 milliarder
kroner.
Da den var klar for produksjon i
1979, to år forsinket, lød slutt­
summen på 7,6 milliarder kroner.
Dermed ble denne kjempen til
havs plutselig den største skandalen i norsk oljevirksomhet, som
måtte granskes av et eget utvalg.
Da
produksjonen endelig kom i gang
var oljeprisen på topp. Etter bare
96 dager ble det produsert olje for
et beløp som tilsvarte hele kostnadsoverskridelsen. Dermed var
fiaskoen glemt, og Statfjord har
siden vært Nordsjøens store
melkeku.
Det aller meste av oljen og
gassen i feltet er produsert, og
Statfjord A skulle for lengst vært
stengt. Ny teknologi har imidlertid
gjort det mulig å presse ut enda
flere olje-dråper, og dermed får de
tre Statfjord-plattformene forlenget liv. For A- og C-plattformen går
det mot slutten. De skal etter planen stenges i 2020, mens Statfjord B vil holde det gående i
ytterligere 12 år til.
Kjell Østerbø
[email protected]
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
| oljemagasinet
17
pengemaskin: Statfjord A slepes ut fra Stord,
3. mai 1977. Inntektene fra Statfjord utgjorde på
det meste 80 prosent av Statoils driftsresultat.
arkivfoto: helge sunde, samfoto/scanpix
18
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Starter forskerkarrieren
på videregående
Tre elever ved forskerlinjen ved Danielsen videregående skole
vant Statoils realfagpris 2013 – og en guidet tur på Statfjord A.
De er ikke fremmed for en fremtid i oljeindustrien.
– Finner jeg noe jeg vil studere,
virker forskertilværelsen helt
perfekt, sier Rebekka Frøystad
(18).
Hun er en av de tre vinnerne
av Statoils realfagpris i år. Premien var en tur til Statfjord
A-plattformen sammen med de
to andre på vinnerlaget, klassekameratene Lea Sjurine Starck
(17) og Simon Stava (17).
De tre vant realfagprisen
med en omfattende besvarelse
omkring dilemmaer ved bruk av
ulike energikilder, og en kampanjefilm for energisparing.
Vinnerlaget tilhører det første
kullet på den ferske forsker­
linjen ved Danielsen videre­
gående skole i Bergen. Det er
en realfaglinje, men med ekstra
vekt på forskning. I første klasse
betyr det tre timer forskning i
uken.
– I de timene hadde vi mye
metode. Vi drev med ulike
målinger og skrev rapporter,
sier Stava, som nå er elev på
tredje året.
– De får undervisning som er
fakta
zrealfagprisen
nHensikten med Statoils real­
fagpris er å stimulere nysgjerrig­
heten for teknologi- og real­
fagene. Det er en nasjonal
konkurranse med regionale
vinnere for hver landsdel og
et nasjonalt vinnerlag.
nI år var det 180 deltakere
(106 gutter og 74 jenter) som
jobbet i grupper på to eller
tre. Alle leverte omfattende
besvarelser om energikilder og
en kampanje i form av en video
eller Power Point.
nKonkurransen er et samarbeid
mellom Statoil og seks regio­
nale vitensentre i Norge.
noe mer analytisk enn ved andre
linjer, sier fysikklærer Anne Elisabet Indrebø ved Danielsen.
Forskerlinjen ved Danielsen
ikke er den eneste i sitt slag i
landet, ifølge Indrebø.
– Så langt har vi god erfaring
med linjen, og det er veldig flinke elever som går der.
Fysikklæreren er med på turen
til plattformen. Hun sitter
sammen med de tre forsker­
spirene i det største møterommet på Statfjord A. Der de får
høre hva Statoil egentlig holder
på med på en oljeplattform.
– Noe som har krevd mye
forskning her ute, er måten
vi nå borer på. Det skjer både
horisontalt og flere kilometer
under havbunnen, forklarer
drifts- og vedlikeholdsleder på
platt­formen, Jan Thore Vassdal.
– Boringen er nesten like presis som om en tannlege sto i
Haugesund og boret i tennene
dine i Bergen, sier Vassdal.
Turen til Statfjord A har så langt ikke redusert interessen
PREMIERTE FORSKERSPIRER: Rebekka Frøystad (i midten) og klassekompisene
Simon Stava (til v.) og Lea Sjurine Starck vant i år Statoils realfagpris. Premien var en
tur til Statfjord A. De går siste året på forskerlinjen ved Danielsen videregående skole.
for en fremtid i oljevirksom­
heten.
– Jeg er ikke så flink med hendene, så det må bli noe
tenke­arbeid, og helst på land,
sier Lea Starck.
Hun har lyst til å studere
matematikk og fysikk, enten
ved Universitetet i Bergen eller
et universitet i Tyskland.
Simon Stava vurderer sivil­
ingeniørutdanning i Trondheim, men har ikke bestemt seg
helt ennå.
Alle tre tror en karriere i oljeindustrien kunne vært spennende.
– Det er en næring som ikke
er særlig populær blant de mest
klimabevisste. Hva tenker dere
om det?
– Norge kan ikke bare stanse
produksjonen av olje. Vil må jo
bruke de ressursene vi har. Det
er lenge til vi kan skifte oljen
med bare fornybare energi­
kilder, sier Stava.
– Vi kommer uansett til å
finne nye og mer fremtids­
rettede måter å produsere oljen
på, sier Frøystad. Ingen av dem ser på en lavere
oljeaktivitet som en risiko dersom de velger en fremtid i oljenæringen.
– Jeg tenker at lavere olje­
produksjon kanskje bare er
positivt. Da må vi finne på noe
som er bedre for menneske­
heten, sier Frøystad.
Kjell Østerbø
marie havnen (foto)
[email protected]
| Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Jobb
Vestlandets jobbmarked
Stillingsannonser
i alle Bergens Tidendes kanaler:
AV I S • N E TT • BR E TT • MOBIL
Kontakt oss:
tlf. 05500
[email protected]
oljemagasinet
19
20
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
I kø for
å studere
på Sotra
Det er bare de beste studentene som tatt opp
til undervannsteknologi på Sotra. Den treårige
ingeniørutdanningen er den vanskeligste å
komme inn på i Norge.
903 håpefulle søkte på opptak
til utdanningen på Straume i
år. Bare 62 studenter kom inn. 27 av disse er jenter, og ingen
ingeniørlinjer ved Høgskolen i
Bergen har en høyere kvinnean­
del.
– Vi har seks ukers praksis ute i
bedriften i første klasse, sier Mål­
frid Carina Nødland (27).
– Og vi har gode muligheter
for å jobbe i utlandet når vi er
ferdige, sier Monica Kjørlaug
Gustavsen (26).
De to venninnene er så langt
godt fornøyd med miljøet i
første­klassen.
– Litt skummelt er det, men
heldigvis er ingen redde for å
spørre, sier Gustavsen.
– Mange har en fagutdanning før
de begynner her ute, og nesten
alle har jobb før de er ferdige,
sier Dagfinn Blehr.
Han er studiekoordinator
for denne linjen. Noen av de
ferske studentene har virkelig
skiftet beite. Nå i høst møtte en
sykepleier, en politimann og
en tannlege opp i de nye loka­
let ute på Straume. Den eldste studenten på dette studiet er 50 år.
Oljebedriftene rundt Bergen, med
næringsklyngen NCE Subsea i
spissen, var motor for å få i gang
denne bachelorutdanningen i
2007.
Høgskolen i Bergen har tatt
den videre til suksess, og job­
ber nå med å videreutvikle mas­
terutdanningen, og et mulig
doktorgradsprogram
innen
undervannsteknologi. Dagens
masterprogram blir dels av­viklet
i Bergen og dels i Trondheim i
samarbeid mellom Høgskolen
og Universitetet i Bergen, samt
NTNU i Trondheim.
Det som skiller skoleopplegget
på Straume fra andre ingeniør­
Hvorfor studerer
du undervannsteknologi på
Sotra?
fakta
zingeniørlønninger
n1. oktober i fjor tjente norske
oljeingeniører i gjennomsnitt
63.042 kroner i måneden,
mens ingeniører som ikke
jobbet i oljen tjente 54.292
kroner i måneden.
nSivilingeniørene som jobber
i oljen tjente 73.933 kroner i
måneden, mens de som ikke
jobbet i oljen tjente 66.875
kroner.
nDen rikeste petroleumsingeniøren i Norge er Øystein
Stray Spetalen. Investoren er
utdannet sivilingeniør innen
petroleumsteknikk og har en
likningsformuen på 1,6 milliarder kroner.
Kilde: NHO og Skatteetaten
utdanninger, er det tette sam­
arbeidet med bedriftene, og
mulighetene som åpner seg mot
utlandet.
– Vi ønsker å utdanne inge­
niører som har vært skitne på
fingrene. Det prøver vi å få til
gjennom seks ukers praksis ute
i bedriftene, noe som gir mange
studenter mulighet for å få som­
merjobb, sier Blehr.
Underveis i utdanningen blir
det også en del bedriftsbesøk
og bedriftskvelder, hvor ulike
bedrifter presenterer seg. Senere
er det mange som skriver bac­
heloroppgaven sin fra samme
bedrift, ifølge studiekoordinato­
ren.
Industrien har på sin side
vært med å bestemme valgfag
og til dels faginnholdet i disse,
og finansierer fortsatt deler av
undervisningen.
Utdanningen samarbeider med
universitetet i Vila Velha nær
byen Vitoria i Brasil. Til våren
kommer 30 studenter og tre pro­
UTDANNING NUMMER TO: Monica Kjørlaug Gustavsen (26, til v.) er utdannet frisør, mens venninnen Målfrid Carina Nødland (27) er tannpleier,
det er fristende å kunne få jobbe i utlandet, sier Nødland. – Det blir i hvert fall et mer utfordrende og krevende arbeid, sier Gustavsen.
fessorer fra dette universitetet på
workshop til Sotra i to uker.
– Året etter drar vi to uker til
Brasil, og gjennomfører tilsva­
rende faglig program der nede,
sier Blehr.
For Målfrid Nødland og Moni­
ca Gustavsen er det spennende
arbeidsoppgaver, mer enn høye
lønninger, som har lokket dem
til skolebenken på Straume.
– De fleste av oss bor nok i
Bergen sentrum, tror Nødland.
Dermed blir det en del reisetid
og kø, slikt det også er for mange
ferdigutdannende oljeingeniører
på Sotra.
Stine Marie Haga bor på Os,
og ofrer opptil to timer i kø for
å komme seg til den populære
ingeniørlinjen på strilelandet.
Hun tok et friår i fjor, og reiste
rundt i Kina for lære seg språk
og kultur.
Det ga mersmak.
– Mulighetene for å jobbe
utenlands etter endt utdanning
var viktig da jeg søkte meg hit,
sier hun. Kjell Østerbø
Marie Havnen (foto)
[email protected]
Oljedugnad skal lokke
Denne høsten tok 32 ingeniørstudenter første skritt i karrieren
i nyoppussede lokaler ved Florø
Idrettssenter.
Det er en avlegger av under­
vannsteknologistudiet på Sotra
som nå er i gang i kystbyen len­
ger nord.
– Det er veldig viktig at vi
endelig får et høyskolemiljø
i Florø. Plutselig får vi tilført
unge voksne, etter i årevis å
ha mistet ressursene denne
aldersgruppen representerer.
Hele byen har derfor satset
stort for å skape et miljø som
de nye studentene skal trives
i, sier Øyvind Østrem, studie­
koordinator for nysatsingen.
I likhet med linjen på Strau­
me er det Høgskolen i Bergen
som har ansvar for undervis­
ningen, og opplegget er borti­
mot en kopi av det man har på
Sotra. Ingeniørstudiet i Florø er
blitt til som følge av en gedigen
dugnad mellom næringslivet,
Høgskolen i Bergen, Høgsku­
len i Sogn og Fjordane og hele
byen.
Det lokale næringslivet har
samlet inn 11 millioner kro­
ner til undervisningen, og 21
sivilingeniører og ingeniører
fra lokale bedrifter har lovet å
bidra til undervisningen. Det
kommer i tillegg til undervis­
ningen fra de to høyskolene.
– Pensumet vil bli det sam­
me, med praksisperiode ute
hos bedriftene til våren, sier Østrem.
For de mange bedriftene på
oljebasen Fjordbase er nyskap­
ningen etterlengtet.
– Der sliter de med å få tak i
ingeniører. De har vært en driv­
kraft for å sikre den veksten de
ønsker seg, sier Østrem.
Rundt en tredjedel av de
nye studentene er fra Florøområdet. Like mange er fra Vegard Brandsøy (23)
Kenneth Aukland (23)
Siri Andvik (18)
– Det var en populær linje hvor
vi er sikret jobb når vi er fer­
dige. Og så er det fryktelig
spennende å jobbe med ny
teknologi og store dimensjo­
ner nede på havbunnen.
– Veldig mange av mine
kompiser skal bli ingeniører,
men slett ikke alle kommer inn
her. Da er det gøy å være en
av dem som er kapabel til det.
Lurte også litt på NTNU, men
jeg bor i Bergen.
– Jeg visste jeg ville bli inge­
niør, og det sto mellom NTNU
i Trondheim og Bergen. Jeg
bor jo her, og undervannstek­
nologi høres spennende ut.
Dessuten er det god jobb­
muligheter etterpå.
| www.colours.no
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
før de sammen tok forkurs, og tok i høst fatt på ingeniørutdanningen i undervannsteknologi på Sotra. – Jeg synes
studentene til Florø
oljemagasinet
Making a
difference
I DeepOcean er det
menneskene som
utgjør forskjellen.
Vi føler lidenskap og stolthet over å være en del av
DeepOcean.
Vår handlekraft og innovative tilnærming gjør at store
olje- og gassoperatører stadig gir oss nye og mer
utfordrende subsea oppdrag.
BYGGER STUDIEMILJØ: Hele Florø har stått på for at de første studentene som byen noen gang har
hatt skal trives. Under dagen; «Frivillige Flora», fikk studentene oppleve havrafting, og på land var 50
foto: Øyvind Østrem
lag og organisasjoner og presenterte hva de driver med. Bergens-området, mens resten
er kommer fra hele landet.
– Det var på langt nær så vanskelig å komme inn på studiet i
Florø som på Sotra. Det skyldes
nok at vi i høst ikke var en del av
Samordna opptak og derfor mye
dårligere kjent, sier Østrem.
Han er imponert over innsatsen hele byen har gjort for
å skape et miljø for de nye studentene.
– Alle lag og organisasjoner
har presentert seg. Vi har laget
studentkro og tilrettelagt tilbudet om friluftsliv bedre. Kinn
Bryggeri har til og med laget et
eget studentbrygg, sier studiekoordinatoren.
Dagfinn Nærheim (19)
Hilde Vespestad (23)
– Det er spennende å jobbe
i oljen, og et hav av muligheter til å utvikle helt nye
ting. Ved å gå her er vi sikret gode jobber etterpå.
– Jeg har så mange søsken
som jobber med helse. Derfor
måtte jeg gjøre noe annet.
Dette er en ny og ettertraktet
linje som virker veldig spennende. Dessuten vil jeg gjerne
jobbe offshore.
Hos oss er det kort vei mellom planleggingsarbeid og
offshore operasjoner i Nordsjøen, Brasil, Mexico eller Asia.
Det gjør arbeidet spennende, og gir følelsen av at hver
enkelt av oss utgjør en forskjell i suksessen til selskapet.
Vi leverer godt arbeid og tar nye utfordringer innen:
• Survey and Seabed mapping
• Subsea installation
• Subsea intervention
• Inspection Maintenance and Repair
• SURF
• Decommissioning
www.deepoceangroup.com
21
22
oljemagasinet |
Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
Fikser milliardkontraktene
i Nordsjøen
Elleve nye oljefelt på norsk sokkel gir milliardkontrakter.
Bergensfirmaet Inventura nyter godt av det.
De neste årene skal elleve nye
olje- og gassfelt bygges ut på
norsk sokkel. Til nå er det
godkjent utbygginger for til
sammen 229 milliarder kroner.
Utbygging og drift av nye
oljefelt gir kontrakter verdt
mange
milliarder
kroner.
Konsulentselskapet
Inventura
Atle Sundøy, konsulent- fra Bergen
selskapet Inventura har sikret
seg en stor
bit av denne kaken, og håndterer nå avtaler verdt nesten
10 milliarder kroner.
Bergen er overhodet
ikke noe usentralt sted
i denne sammenheng
– Vi har vunnet en kontrakt
med oljeselskapet Lundin for
håndtering av alle kontrakter på Edvard Grieg-utbyggingen i Nordsjøen. Dette
er en unik type avtale som
aldri har vært prøvd før, sier
partner og visepresident Atle
Sundøy.
En enorm mengde avtaler
skal sikre at selve utbyggingen av de nye feltene går som
den skal. Det gjelder den daglige driften av oljefeltet og
plattformene, og kontrakter
innen vedlikehold, modifikasjon, catering, hotell og helikopter må inngås.
Ifølge Sundøy har norske
myndigheter lagt til rette
for at små og nye oljeselskaper selv skal få ansvaret for
utbygginger. Men disse har
normalt ikke en organisasjon som har nok kunnskap
om kontrakter.
– Det at vi har fått denne
avtalen er blitt lagt merke til
i hele bransjen. Denne måten
å gjøre det på er grensesprengende og effektiv for alle,
sier Sundøy.
Driftsorganisasjonene til
de godkjente feltutbyggingene ligger i Stavanger, Hammerfest, Oslo, Florø og Harstad. Ingen er i Bergen. Det
bekymrer ikke Sundøy.
– Vi ligger jo på gullkysten
med Bergen, Haugesund og
Stavanger, så veien er kort.
Dessuten finnes det gode
verktøy for videokonferanser
og lignende. Bergen er overhodet ikke noe usentralt sted
i denne sammenheng.
fakta
zoljeinvesteringer
nIfølge Statistisk sentralbyrås
siste prognose går det mot
rekordinvesteringer på norsk
sokkel i år.
nInvesteringene i olje- og
gassvirksomhet vil ende på
svimlende 212,8 milliarder
kroner – opp 15 prosent i
forhold til 2012.
nIfølge tall innhentet fra
oljeselskapene er anslaget
for 2014 nå 215,1 milliarder
kroner.
nInvesteringer til nye felt og
felt som allerede er i drift, er
ventet å ende på 170,3 milliarder kroner i 2014.
Aasta Hansteen
Totale investeringer: 34,2 mrd kr
Produksjonsstart: 2017
Levetid: 9
Operatør: Statoil
Knarr
Totale investeringer: 11,2 mrd kr
Produksjonsstart: 2013
Levetid: 13
Operatør: BG Norge
John Økland
[email protected]
Valemon
Totale investeringer: 20,5 mrd kr
Produksjonsstart: 2014
Levetid: 25
Operatør: Statoil
Måløy
Martin Linge
Totale investeringer: 26,2 mrd kr
Produksjonsstart: 2016
Levetid: 11
Operatør: Total E&P
Bergen
Gudrun
Totale investeringer: 19,5 mrd kr
Produksjonsstart: 2014
Levetid: 11
Operatør: Statoil
Bøyla
Svalin
Ivar Aasen
Stavanger
Gina Krog
Edvard Grieg
Totale investeringer: 31,2 mrd kr
Produksjonsstart: 2017
Levetid: 16
Operatør: Statoil
Totale investeringer: 21,7 mrd kr
Produksjonsstart: 2015
Levetid: 20
Operatør: Lundin Norway AS
| Bergens Tidende torsdag 26. september 2013
oljemagasinet
23
Goliat
Totale investeringer: 28,0 mrd kr
Produksjonsstart: 2013
Levetid: 15
Operatør: ENI Norge
Hammerfest
Flytende
produksjonsskip
Bunnfast
Sparplatform
Subsea
Bodø
Trondheim
Ny vår:
Det er ikke
bare nye funn og
nye prosjekter det
nå skal brukes penger
på. Også Gullfaks B
(bildet) og Gullfaksfeltet
skal gjennom en betydelig
oppgradering for å hente ut
mer olje og gass. Disse investeringene
vil forlenge feltets levetid til 2030.
Oslo
Foto: Meyer Foto.
Grafikk: Knut Hjortland /
© [email protected]
Ivar Aasen
Svalin
Bøyla
Totale investeringer: 24,7 mrd kr
Produksjonsstart: 2014
Levetid: 15
Operatør: Det Norske
Totale investeringer: 4,5 mrd kr
Produksjonsstart: 2013
Levetid: NA
Operatør: Statoil
Totale investeringer: 5,0 mrd kr
Produksjonsstart: 2014
Levetid: 15
Operatør: Marathon Petroleum
Kan gi
lokal
boom
De kommende feltene
kommer i Nordsjøen kan
by på gode forretningsmuligheter for oljebedrifter i Hordaland.
Fylket har verdens største miljø for undervannsteknologi, gjennom FMC
Technologies og Aker Solutions på Sotra. Disse to har
rammeavtaler med Statoil
på til sammen 40 milliarder kroner, og handler
hos underleverandører i
regionen.
Odfjell Drilling er en
betydelig aktør innen både
boring fra faste installasjoner, og som utleier av
flyttbare borerigger. De
har store avtaler på norsk
sokkel og er avhengig av
underleverandører. Blant
annet gjelder dette vedlikehold av boreriggene.
CCB-basen på Ågotnes og
Bergen Group Hanøytangen på Askøy har verft
som tar imot riggene.
Disse verftene har igjen
behov for sine underleverandører av alle typer.
Bergen har tradisjonsrike miljøer for vedlikehold
og modifikasjon på norsk
sokkel. Selskaper som
Beerenberg, Reinertsen og
STS har store vedlikeholdsavtaler med Statoil, og vil
være med å kjempe om
fremtidige kontrakter på
de nye feltene.
NEOLAB • ILLUSTRASJON: NAM
Geotermisk energi
Geotermisk energi er energi i form av varme, tilgjengelig under jordens overflate.
Dette kan bli en betydelig energikilde i fremtiden. Varmen i jordens indre tilsvarer
om lag 35 milliarder ganger verdens årlige energiforbruk.
Bedre luft med
fjernvarme
Fjernvarmeteknologi bidrar til miljøvennlig
oppvarming og bedre luftkvalitet. Årlig sparer
fjernvarmeanlegget vårt miljøet for
ca. 21 millioner liter olje brukt til oppvarming.
Hydrologi
...er studiet av vannkretsløpet og vannressursene
i hydrosfæren. I samarbeid med forskere og andre
eksperter jobber vi kontinuerlig med å øke kunnskapen innen natur- og ressursforvaltning.
Gytefisktelling, utsetting av yngel, minstevannføring og overvåking av hydrologiske forhold
er noen av miljøtiltakene våre.
Vannkraft er viktig for klimaet fordi det er en fornybar energikilde, uten
klimagasser og andre forurensende utslipp. Om vel 20 år må halvparten
av verdens strømproduksjon være fornybar for å unngå mer enn 2 graders
oppvarming. Andelen fornybar er i dag under 15 prosent.
Lad opp tanken
Gla’ laks
Elektrifisering av transportsektoren bidrar
til bedre miljø og klima. Et av prosjektene
vi er med på er flere hurtigladestasjoner
for elbiler. Målet er at du kan kjøre elektrisk
uten å bekymre deg for “tom tank”.
Villaksen er på vei tilbake. Etter at vi
bygget ny laksetrapp i elven Ekso
i Vaksdal, kommer villaksen seg
lettere oppover i elven og til de
gode gyteplassene.
99%
...av den norske elektrisitetsproduksjonen kommer fra vannkraft.
Vi startet med vannkraftproduksjon
allerede i 1912. I dag er vår
samlede produksjon i et
normalår på 6,7 TWh.
Det tilsvarer strømforbruket
til 335 000 husstander.
VI TAR KLIMAET PÅ ALVOR
Få energikilder er bedre egnet til å møte klimautfordringen enn ren og fornybar vannkraft. I årene fremover vil verdens behov
for energi øke. Fornybar energi er vårt viktigste bidrag til en bærekraftig utvikling og begrensning av global oppvarming.