1. No category

NORSK
SELSKAP FOR
1700- T A L L S S T U D I E R
BULLETIN
VOL. 13
MAI 2011
INNHOLD:
VELKOMMEN TIL NORSK SELSKAP FOR 1700-TALLSSTUDIER S. 3
ÅRETS BULLETIN
S. 3
GENERELL INFORMASJON
S. 4
PERSISTENSER: KONFERANSE I TROMSØ, 28.-30. OKT.
S. 5
PHD-SESJON OG GENERALFORSAMLING, 27. OG 30. OKT.
S. 7
CALL FOR PAPERS TIL PERSISTENSER
S. 8
NYTT FRA ISECS
S. 9
ANNET NYTT
S. 10
PRESENTASJON AV DOKTORGRADSPROSJEKT
S. 11
PUBLIKASJONER 2010
S. 12
MEDLEMMER 2011
S. 20
-2-
VELKOMMEN TIL NORSK SELSKAP FOR 1700-TALLSSTUDIER
Norsk selskap for 1700-tallsstudier er et nettverk for forskere, studenter og andre som
arbeider profesjonelt med 1700-tallet som kunnskapsområde. Selskapet er
tverrfaglig og mottar medlemmer fra alle disipliner. Selskapets formål er å fremme
interessen for 1700-tallsforskning i Norge.
Foruten å være et nettverk for 1700-tallsforskere innenlands, fungerer selskapet
også som en døråpner for internasjonal kontakt gjennom samarbeid med 1700tallsselskapene i de øvrige nordiske landene og tilslutning til International Society for
Eighteenth-Century Studies / Société internationale d’étude du XVIIIe siècle (ISECS).
Medlemsskap i Norsk Selskap for 1700-tallsstudier innebærer at man samtidig er
innmeldt i ISECS.
Som medlem i selskapet får man tilsendt den årlige nyhetsbulletinen, og siden 2010
også tidsskriftet Sjuttonhundratal : Nordic Yearbook for Eighteenth-Century Studies.
Medlemmer blir videre invitert til å delta på selskapets konferanser og generalforsamlinger, som finner sted annet hvert år.
Medlemskap koster kr. 400,- for to år. Studenter og pensjonister betaler halv pris.
Mer informasjon om selskapet finnes på www.ub.uit.no/1700.
ÅRETS BULLETIN
Hovedoppslag er naturlig nok 1700-tallskonferansen i Tromsø, 28.-30. oktober,
med temaet «Persistenser: Syttenhundretallet som arvtaker». I sammenheng med
konferansen blir det også arrangert en egen poenggivende sesjon for doktorgradskandidater (27. okt.) og en generalforsamling hvor bl.a. selskapets styre for de neste
to årene skal velges (30. okt.). Merk at frist for innsending av foredragstittel med
sammendrag er satt til 15. juni. Deltakere uten foredrag har frist fram til 1. sept.
med å melde seg på, det samme gjelder deltakerne på doktorgradssesjonen.
Som vanlig inneholder bulletinen en egen kolonne med nytt fra ISECS. Viktig å
merke seg er at det nå foregår elektronisk valg på nytt styre, med frist 15. juni.
Et gammelt innslag i bulletinen, kalenderen over workshops og andre aktiviteter, er
kuttet ut i år. Redaktøren vurderer det dit hen at slike kunngjøringer i dag helst
foretas per epost. På plass er derimot oversikten over publikasjoner i året som gikk,
og den er lengre enn noen gang. Veksten i medlemsmassen fra rundt 60 betalende
medlemmer høsten 2009 til over hundre i dag, har bidratt til dette.
Frist for innsending av stoff til vol. 14 settes til 1. juni 2012. Ved Per Pippin Aspaas
-3-
GENERELL INFORMASJON
Det sittende styret i Norsk selskap for 1700-tallsstudier (perioden 2010-2011) er
basert i Tromsø, med unntak av nestleder Brita Brenna i Oslo. Styret kan kontaktes
per epost: [email protected] eller vanlig brev: Norsk selskap for 1700tallsstudier v/Per Pippin Aspaas, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Tromsø,
9037 Tromsø.
Styret for den kommende toårsperioden vil få tyngdepunkt i Oslo. Kunne du tenke
deg et styreverv eller et verv som delegat? Ta kontakt med valgkomiteen: Ellen
Krefting ([email protected], komiteens leder), Aslaug Nyrnes
([email protected]) eller Erling Sandmo ([email protected]).
Lurer du på noe som angår selskapets historie? Merk at tidligere nummer av
bulletinen er å finne på denne adressen: www.ub.uit.no/1700/bull/bulletn.htm.
Oppdatering av adresser og e-postliste
Ved siden av den årlige bulletinen får selskapets medlemmer informasjon fra styret
gjennom en felles e-postliste. Det er viktig at alle som nylig har endret adresse eller
e-postadresse melder fra om dette til sekretæren for å holde listen oppdatert.
Har du glemt å fornye medlemskapet ditt?
Kontingent for inneværende toårsperiode (2010-2011) er kr. 400,-. Studenter og
pensjonister betaler halv pris, mens institusjoner betaler dobbelt. Nye medlemmer i
2011 vil få fjorårets utgaver av Sjuttonhundratal og Bulletin tilsendt.
Veiledere bør tipse sine masterstudenter og doktorander om selskapet.
Norsk selskap for 1700-tallsstudier betaler årlig avgift for hvert medlem til ISECS.
Det er derfor avgjørende for selskapets økonomi at medlemmene betaler sin
kontingent. Lurer du på om du faktisk har betalt? Send en epost til [email protected].
Kontingent betales til:
Norsk selskap for 1700-tallsstudier
v/Marie-Theres Federhofer
Institutt for kultur og litteratur
Universitetet i Tromsø
NO–9037 Tromsø
Kontonummer: 6401.66.54572
Merk innbetalingen med eget navn og «Kontingent 2010-2011»!
-4-
PERSISTENSER: KONFERANSE I TROMSØ 28.-30. OKTOBER
Norsk selskap for 1700-tallsstudier inviterer til sin sjuende tverrfaglige konferanse, i
Tromsø, fredag 28. til søndag 30. oktober 2011. Hovedtema er «Persistenser :
Syttenhundretallet som arvtaker», men også andre bidrag om temaer med
tilknytning til det lange syttenhundretallet er velkomne. Konferansespråk blir
engelsk og skandinaviske språk. Hvis ikke annet er nevnt, finner alle seansene sted
på Musikkonservatoriet, Krognessveien 33. Konservatoriet er siden 2009 en del av
Universitetet i Tromsø.
(ILLUSTRASJON: Tromsø i 1806 etter skisse av L. Skancke, ved O. Holmboe.
© Fotoarkivet, Tromsø Museum, Universitetsmuseet)
Konferanseprogrammet vil primært bestå av plenumsesjoner, hvor tjue minutter
settes av til hvert foredrag. I tillegg vil det bli ca. ti minutter til spørsmål og
kommentarer etter de enkelte foredragene. Frist for å sende inn sammendrag er satt
til 15. juni 2011. Konferanseavgiften blir NOK 200,-. Et antall rabatterte hotellrom
i Tromsø sentrum er reservert for konferansens deltakere. Kontakt Grand Nordic
Hotel Tromsø og oppgi reservasjonsnummer 3393210 (tlf. 777 53 773) eller Thon
Hotel Polar og oppgi Norsk selskap for 1700-tallsstudiers konferanse (tlf. 777 51
705). Lørdag kveld blir det en festmiddag i hyggelige lokaler til ca. NOK 400,- pr.
person. Ytterligere praktisk informasjon følger per epost.
Første keynote speaker blir historiker Stephane Van Damme fra Sciences Po i
Paris. Tittel for hans foredrag er «The Enlightenment Predicament: Exploring the
Pathologies of the Public Sphere». Siden Van Damme disputerte i 2000 har han
publisert en rekke bøker og artikler om 1600- og 1700-tallet, bl.a. Descartes : Essai
d’histoire culturelle d’une grandeur philosophique (XVIIe-XXe siècle), Presses de Sciences
Po 2002; Paris : Capitale philosophique de la Fronde à la Révolution, Éditions Odile Jacob
2005; L’Epreuve libertine : Morale, soupçon et pouvoirs dans la France baroque, CNRS
-5-
Éditions 2008. Av arbeider på andre språk kan nevnes «Hur skapas en fransk
filosofisk kanon? Från spridandet av manuskript till konstruktionen av Descartes
samlade verk», i Katarina Leppänen og Mikela Lundahl (red.), Kanon ifragasatt :
Kanoniseringsprocesser och makten över vetandet, Gidlunds Förlag 2009; «Science and
World Cities : Thinking Urban Knowledge and Science at large» (med Antonella
Romano), Itinerario XXXIII (2010); «Courts and centers» (med Janet Dickinson), i
Beat Kümin (red.), The European World, 1500-1800 : An Introduction to Early Modern
History, Routledge 2009.
Andre keynote blir dirigenten Andrew Parrott fra Oxford, som er invitert til
Tromsø i samarbeid med Tromsø Internasjonale Kirkefestival. Parrott er kjent for
sine banebrytende rekonstruksjoner av den samtidige oppføringspraksisen for verk
av 1600- og 1700-tallskomponister som Monteverdi, Purcell og Bach. I boken The
Essential Bach Choir (Boydell 2000) argumenterer han for en ganske uvant, men
høyst sannsynlig historisk riktigere, måte å sette opp Bachs kor på. Under sitt
foredrag vil Parrott demonstrere sine rekonstruksjoner i praksis. Denne seansen
finner sted Tromsø Domkirke på lørdagen, og har fått tittelen «Johann Sebastian
Bach: Child of the Seventeenth Century». Konferansen avsluttes med en konsert i
Tromsø Domkirke søndag ettermiddag, hvor Parrott vil være dirigent. Hovedverk
på konserten blir kantate BWV 106 Gottes Zeit ist die allerbeste Zeit (Actus Tragicus).
Medvirkende: Berit Solset, sopran; Anne-Carolyn Schlüter, alt; Magnus Staveland,
tenor; Håvard Stensvold, bass; Vokal Nord; Lux Borea: Paul Wåhlberg og Anna
Starr, blokkfløyte; Cecilia Wåhlberg og Øivind Nussle, fiolin; Tørris Koløen Bakke,
bratsj; Varpu Haavisto og Pavel Serbin, gambe; Pavel Serbin, cello; NN,
kontrabass; Ingrid Eriksen Hagen, cembalo/orgel.
(ILLUSTRASJONER:
Musikkonservatoriet i Tromsø og
Tromsø Domkirke, byggene som skal
huse konferansen. © Arkitekturguide
for Nord-Norge og Svalbard, Universitetsbiblioteket i Tromsø)
-6-
PHD-SESJON OG GENERALFORSAMLING
Merk at det dagen før konferansen, torsdag 27. oktober, arrangeres en egen sesjon
for doktorgradskandidater, som vil få sine engelskspråklige works in progress
(max. 20 sider) kommentert av Van Damme og Parrott samt minst en representant
for styret i Norsk selskap for 1700-tallsstudier. Deltakelse med paper på denne
sesjonen samt på konferansen som sådan (med eller uten paper) vil telle som
poenggivende kurs i opplæringsdelen for graden Philosophiae Doctor. Interresserte
bes melde seg til [email protected]. Frist for innlevering er 1. sept.
Den ordinære konferansen begynner tidlig fredag 28. og varer til ettermiddagstid
søndag 30. oktober. Søndag formiddag vil selskapet også avholde sin generalforsamling, og en lokalhistoriker vil ta konferansedeltakerne med på en
byvandring i det gamle fiskeværet som i 1789 fikk bystatus og senere er blitt tildelt
merkelapper som «Nordens Paris» og «Nordområdehovedstaden».
Call for Papers er gjengitt nedenfor. Lenke til påmeldingsskjema m.v. finnes på
konferansens hjemmeside: www.ub.uit.no/1700/konf/conf11.htm.
(ILLUSTRASJON: Skansen i Tromsø, et av få bygg som er bevart siden byvedtaket
fra 1789. Foto: Karl Ragnar Gjertsen / Wikimedia Commons)
CALL FOR PAPERS TIL NORSK SELSKAP FOR 1700-TALLSSTUDIERS KONFERANSE
PERSISTENSER: 1700-tallet som arvtaker
Begreper som «Enlightenment» («Lumières») og «Age of Reason» er hyppig brukt
om 1700-tallet. Begrepene er imidlertid under press. Det har blant annet blitt
hevdet at den strenge, sekulære empirismen var en strømning med lite gjennomslag
utenfor England og Frankrike, og at opplysningsfilosofenes ideer hadde liten
utbredelse utover en snever elite. I skandinavisk sammenheng er det omdiskutert
om vi er berettiget til å snakke om en opplysning i Norden (jf. Tore Frängsmyr,
Sökandet efter upplysningen). Til tross for at det såkalte opplysningens århundre gjerne
framstilte seg selv, og senere ble framstilt som et radikalt brudd, kan det være like
relevant å studere 1700-tallet i forlengelsen av kunnskaps- og vitensformer fra de
foregående århundrene. Politisk, økonomisk, medisinsk eller (natur)vitenskapelig
tenkning så vel som teologiske, estetisk-kunstneriske eller filosofiske tenkemåter
som inngår i vitensordenen på 1700-tallet står i en tradisjon hvor opplysning kan
tolkes som renessansens klimaks, ikke bare som begynnelsen på vår egen tid eller
«vårt opphav». Nøkkeltermer som «fornuft» og «kunnskap» har utvilsomt vært fylt
med ulikt innhold gjennom tidene, men er det nødvendigvis slik at en 1700tallsforfatters bruk av dem er mer gjenkjennelig for oss enn en 1600-tallsforfatters?
Konferansen oppfordrer altså til et perspektivskifte ved å vende blikket mot
overgangen mellom 1600- og 1700-tallet og ved å se på kontinuitet og brudd
innenfor ulike kunnskaps- og praksisfelt. Hvilke former for kunnskap finner vi på
1700-tallet dersom vi ser til siden for, eller forut for opplysningens ideer og den
vitenskapelige fornuft? Hvordan var eldre tradisjoner og tenkemåter ikke bare på
utsiden av det vi kan kalle «typiske 1700-talls-fenomener», hvordan var de
produktive for ny kunnskap og nye praksiser?
Under mottoet «persistenser» inviteres forskere fra alle fag med interesse for 1700tallet til å undersøke samfunnsstrukturer, kunnskapsformer og praksiser som man
tradisjonelt ikke forbinder med opplysningens århundre, trekk som peker bakover i
tid snarere enn framover. Her kan nevnes barokke trekk i billedkunst og musikk,
heksetro og mystikk i folketro og teologi, dogmatisk rigiditet og «latinlærdom» i
akademia og skolevesen, vedvarende handelsmonopol og kameralisme i
økonomien, absolutisme i politikken, estetisk-kunstneriske sjangre som henger igjen
i gamle mønstre, m.m. Det oppfordres spesielt til innlegg som undersøker og
sammenlikner f.eks. «barokke» trekk på tvers av (våre, nåtidige) disiplin- og
faggrenser og/eller på tvers av geografiske grenser. Videre oppfordres forskere til å
trekke fram enkeltaktører og grupper som ikke er innskrevet i «1700-tallets kanon»,
enten disse kan betraktes som representanter for motefenomener eller
randfenomener.
Påmelding innen 15. juni via www.ub.uit.no/1700/konf/conf11.htm !
-8-
NYTT FRA ISECS
Norsk selskap for 1700-tallsstudier er et konstituerende selskap innenfor
paraplyorganisasjonen ISECS, International Society for Eighteenth-Century Studies / Société
internationale d’étude du XVIIIe siècle. Avgiften i det norske selskapet dekker medlemskap internasjonalt.
Valg av nytt styre i ISECS
Valg av ISECS’ styre for de neste fire årene er i full gang. Man kan lese
kandidatenes presentasjoner av seg selv på www.isecs.org. Ingen norske kandidater
er involvert, men fra våre naboland stiller Ann-Marie Mai (Danmark) til valg på
posten som generalsekretær, mens Pasi Ihalainen (Finland) og Anne Cullhed
(Sverige) er blant kandidatene innen kategorien valgte styremedlemmer.
De elektroniske stemmeurnene er åpne fram til 15. juni, og alle som var medlem av
det norske selskapet pr. 1. januar 2011 har stemmerett. Personlig epost med lenke
for stemmegiving ble sendt ut til alle det gjelder 2. mai, fra adressen
[email protected] på vegne av ISECS. Om du har tekniske spørsmål eller er
kommet i skade for å slette eposten, ta kontakt med [email protected] snarest
mulig.
Styret oppfordrer alle til å bruke stemmeretten.
Internasjonalt styremøte i Kolding, august 2010
Det siste internasjonale styremøtet ble holdt i Danmark i sammenheng med det
danske selskapets konferanse «Joy and Laughter in the 18th Century», i Kolding,
26.-30. august 2010. Styremøtene avholdes årlig og samler selve styret samt
delegater fra de nasjonale selskapene.
Fra Norge deltok Gerd Karin Omdal, NTNU. Hun kunne melde at «det ble veldig
godt mottatt at det kom en norsk delegat. […] Særlig de danske deltakerne på
møtet og konferansen var veldig ivrige på å få til mer samarbeid. Mye tyder på at
det norske 1700-tallsselskapet har vært litt usynlig internasjonalt.»
For øvrig har ISECS, i samarbeid med de nasjonale selskapenes sekretærer, nedlagt
et stor innsats med å registrere alle medlemmene på nettsiden www.isecs.org/isecsdirect/index.php/. ISECS-direct er et godt utgangspunkt fram til likesinnede over
hele verden. ISECS-direct fungerer også som manntall for det pågående valget.
Kongress og internasjonalt styremøte i Graz, juli 2011
ISECS arrangerer internasjonale kongresser hvert fjerde år. De siste kongressene
fant sted i Montpellier (2007), Los Angeles (2003) og Dublin (1999). Neste
kongress blir 25.-29. juli 2011 i Graz, Østerrike: www.18thcenturycongressgraz2011.at/. Samtidig avholder ISECS sitt årlige styremøte.
-9-
Fra Norge deltar undertegnede med paper på kongressen og som delegat til
styremøtet. Dersom flere medlemmer av det norske selskapet er påmeldt, er det
hyggelig om de tar kontakt!
Ved Per Pippin Aspaas
www.isecs.org
ANNET NYTT
«Dansketiden» til tross, 1700-tallet vil bli markert ved grunnlovsjubileet i
2014. Blant annet er Norsk fiskerihistorie i fem bind nå under utarbeidelse,
som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Volda,
Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø. Flere stipendiater og andre
forskere lønnes innenfor prosjektet. Alf Ragnar Nielssen redigerer bindet som
dekker tiden fram til 1720, Atle Døsseland bindet om perioden 1720-1880. (Kilde:
Historikeren. Medlemsblad for Den norske historiske forening Nr 1/2011)
1700-tallsforskere er dyktige skribenter. Språkrådet har tildelt Språkprisen
2010 til Elisabeth Aasen (bokmål) og Jon Hellesnes (nynorsk). Aasen får
prisen for tre særdeles velskrevne bøker, herunder Opplysningstidens kvinner fra
2010. Hellesnes berømmes likedan for tre smakfullt forfattede verk. Også hans siste
bok, Det femte monarki og andre essay (2010) inneholder tekster om syttenhundretallet.
(Kilde: www.sprakradet.no)
Det norske språk- og litteraturselskap har nylig lansert et nytt boknettsted,
www.bokselskap.no. Målet med nettstedet er å sikre tilgangen til umistelig
norsk litteratur. I tillegg til tekster i original språkdrakt inneholder nettstedet
en tidslinje, en kort innføring i litteraturhistorien, forfatterbiografier, verkspresentasjoner og en del sakkommentarer. Bøkene kan leses på nett og/eller lastes
ned i ulike formater (bl.a. ebokstandarden epub). Pr. 1. april 2011 var 39 bøker lagt
ut, fem av disse av 1700-forfatterne Tullin, Fasting og Nordahl Bruun. Forslag til
tekster og forfattere som burde legges ut kan sendes nettredaktør Ellen Nessheim
Wiger på adressen [email protected].
Salongen. Nettstedet for filosofi og idehistorie er et utmerket sted å besøke for den
som vil orientere seg i nyere humanistisk forskning i Norge. Her publiseres
humaniorafaglige nyheter, stort og smått, i kortfattet og lettfattelig form uten
å bikke over i det trivielle. Også syttenhundretallsnyheter (så som bokomtaler,
avhandlingsresymeer o.lign.) er å finne her. Sjekk ut salongen.no!
- 10 -
PRESENTASJON AV DOKTORGRADSPROSJEKT
Norli, Anita Wiklund: Arbeiderne ved grevens bedrifter – sosial posisjon og selvoppfattelse.
Institutt for historie, sosiologi og innovasjon, Høgskolen i Vestfold.
I 1671 ble Grevskapet Laurvigen opprettet og gitt i len til Ulrik
Fredrik Gyldenløve, utenomekteskapelig sønn av Fredrik III og
halvbror av Christian VI. Grevskapet omfattet både et sagbruk og et
jernverk, og disse kan karakteriseres som protoindustrielle bedrifter: de
representerer en type tidlig industri som ble drevet før industrialismens
tidsalder i Norge. Jernverks- og sagbrukforvalteren hadde svært vidtgående
myndighet og samlet i sine hender alle tråder i styringen av driften.
Fagarbeiderne kan sies å representere en overgangsfase mellom middelalderens
laugsorienterte bergmenn og et moderne proletariat.
Den perioden jeg vil undersøke omfatter knappe 100 år fra 1690-tallet til 1780. Mye
oppmerksomhet har blitt viet grevskapets administrasjon, struktur og plass i det
rikspolitiske systemet. Så er det jo også representantene for den skrivende delen av
befolkningen som har etterlatt seg de tydeligste stemmene i arkivene, i form av brev
og rapporter, referater, protokoller og regnskap. Mitt forsett er å forsøke å se det
hele nedenfra, fra perspektivet til arbeiderne som hadde sitt daglige virke og liv i
grevskapets bedrifter. Utgangspunktet vil være de faste arbeiderne som har en tittel,
smedene, hytteskriverne, belgmakerne, kullharkerne og malmpukkerne. Disse har
også etterlatt seg spor i arkivene. Det dreier seg om søknader, supplikker,
arbeidskontrakter, brev og rettsreferater.
Sentrale spørsmål blir: hvordan ble
arbeidet organisert i produksjonsprosessen, og hvilken rolle hadde
produsenten (arbeideren) i denne
prosessen? Og hva hadde de ytre
rammene å si for forholdet mellom
administrasjon, arbeidsleder og arbeider?
Kildematerialet vil kunne fortelle om
hvilket syn administrasjonen hadde på
arbeiderne, hva som ble forventet av
dem, og indirekte også noe om hvordan
arbeiderne opplevde sin egen tilværelse.
(ILLUSTRASJON: Ryggdekorasjon på stol, Herregården i Larvik, med V for Ulrik
Fredrik Gyldenløve. Foto: Arnstein Rønning / Wikimedia Commons)
- 11 -
PUBLIKASJONER I 2010 MED 1700-TALLET SOM TEMA
*Har ikke ditt bidrag kommet med? Denne oversikten gjelder publikasjoner fra 2010 som enten
er registrert i søkedatabasene Cristin, Norart og Bibsys eller er meldt direkte til bulletinens
redaktør. Bokanmeldelser er holdt utenom. Det tas forbehold om trykkfeil og feil i kildene.
Bøker:
Amundsen, Arne Bugge & Henning Laugerud (red.), Religiøs tro og praksis i den dansknorske helstat fra reformasjonen til opplysningstid ca. 1500-1814, Bergen : Institutt for
lingvistiske, litterære og estetiske studier.
Dahl, Gina, Book Collections of Clerics in Norway, 1650-1750, Leiden : Brill Academic
Publishers.
Dybdal, Lone & Fredrik Nilsen (red.), Festskrift til Hjørdis Nerheim i anledning 70årsdagen, Oslo : Unipub.
Eide, Martin (red.), En samfunnsmakt blir til (1680-1880), bind 1 i Hans Fredrik Dahl
(hovedred.), Norsk presses historie, Oslo, Universitetsforlaget.
Eliassen, Knut Ove & Marius Warholm Haugen (red.), Dévier et divertir : Littérature et
pensée du XVIIIe siècle, Paris : L’Harmattan.
Hellesnes, Jon, Det femte monarki og andre essay, Oslo : Samlaget.
Hyvik, Jens Johan, Norsk Målreising, Band I: Språk og nasjon 1739-1868, Samlaget.
Kolderup, Trude, Le goût de l’inachèvement : Esthétique et narration dans l’oeuvre de
Marivaux, Paris : L’Harmattan.
Krefting, Ellen Marie, Tablå over Paris : Louis Sébastien Mercier, Unipub forlag.
Meyer, Anton, Søren Dass : leinesgutten som ble herre på Austrått-borgen i Trøndelag,
Leirfjord : Leines Press.
Molden, Gunnar & Heidi Arild (red.), Jacob Aallprosjektets skriftserie Skrift nr. 2
(2010) : Jacob Aall, 1814 og alt det andre ..., Tvedestrand : Næs Jernverksmuseum.
Molden, Gunnar & Heidi Arild (red.), Jacob Aallprosjektets skriftserie Skrift nr. 3
(2010) : Den danske forbindelsen, Tvedestrand : Næs Jernverksmuseum.
Lexow, Carl, P.A. Heiberg : borger av menneskeligheten, Oslo : Novus.
- 12 -
Sandvik, Hilde (red.), Demokratisk teori og historisk praksis : Forutsetninger for folkestyre
1750–1850, Oslo : Scandinavian Academic Press.
Doktorgrader (fag i parentes):
Andersen, Anette Storli, Deus ex machina? : Henrik Ibsen og teatret i norsk offentlighet
1780-1864 (nordisk litteratur), UiO.
Fremstedal, Roe, Kierkegaard and Kant on anthropology and religion : evil, faith, and hope
(filosofi), NTNU.
Gorset, Hans Olav, "Fornøyelig Tiids-fordriv" : musikk i norske notebøker fra 1700-tallet :
beskrivelse, diskusjon og musikalsk presentasjon i et oppføringspraktisk perspektiv (musikk),
Norges musikkhøgskole.
Holmøyvik, Eirik, Maktfordeling og 1814 (rettsvitenskap), UiB.
Hutchison, Ragnhild, In the doorway to development : an inquiry into market oriented
structural changes in Norway ca. 1750-1830 (historie), European University Institute,
Firenze.
Roos, Merethe, Post Struensee : en undersøkelse av praxis pietatis i St. Petri menighet i
København 1772-1793, med utgangspunkt i Balthasar Münters forfatterskap (teologi), Det
teologiske menighetsfakultet, Oslo.
Masteroppgaver (fag i parentes):
Hervig, Wenche Dorothea Brinck, Overformynderiet i Christiania i siste halvdel av 1700tallet : beskyttelse av umyndige og pengekasse (historie), UiO.
Lockert, Sigri Skjegstad, De Charybdi Septentrionali : kontinuitet og endring i forestillinger
om Moskstraumen fra 1539 til omkring 1900 (historie), UiT.
Møystad, Ludvik Lunden, Le réalisme littéraire du Neveu de Rameau (fransk), UiO.
Nilsen, Fredrik, Kants viljesorienterte etikk (filosofi), UiT.
Sigurðardóttir, Anna Kristín, Ullkniplinger på Island 1750-1850 : i en kulturhistorisk
kontekst (tradisjonskunst), Høgskolen i Telemark.
Stovner, Ina Louise Serikstad, Ansikt til ansikt med historien : identitet og representasjon i
portretter fra Christiania 1750-1840 (kulturhistorie), UiO.
York, Eyvind, Kongens tru tenarar? Møtet mellom statsapparat og allmuge i Bergenhus stiftamt
i samband med dagskatten, 1712-1715 (historie), UiB.
- 13 -
Artikler:
Amundsen, Arne Bugge, « Haugeanism between Liberalism and Traditionalism in
Norway 1796-1845 », i Jonathan Strom (red.), Pietism and Community in Europe and
North America, 1650-1850, Leiden : Brill, s. 291-306.
Amundsen, Arne Bugge, « Biografi og selvbiografi i den haugianske vekkelsen », i
Ingvar Dahlbacka & Carola Nordbäck (red.): Biografin i väckelseforskningen. Rapport
från NORDVECKs konferens i Åbo den 28-29 augusti 2009, Åbo, s. 9-22
Arild, Heidi, « ‘Københavner-pigen’ som ble jernverksfrue », i Molden & Arild
(red., Skrift 2, se Bøker).
Arild, Heidi, « ‘Vår nordmann i København’ », i Molden & Arild (red., Skrift 3, se
Bøker).
Aspaas, Per Pippin, « Le père Jésuite Maximilien Hell et ses relations avec
Lalande », i Guy Boistel, Jérôme Lamy & Colette Le Lay (red.), Jérôme Lalande
(1732-1807) : Une trajectoire scientifique, Rennes : Presses universitaires de Rennes.
Berg, Bjørn Ivar, « Kongsberg – København – Freiberg », i Molden & Arild (red.,
Skrift 3, se Bøker).
Berg, Øivind, « Jacob Aalls naturvitenskapelige studier i København 1796-1797 », i
Molden & Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Berge, Kjell Lars, bidrag om 1700-tallet i Eide (red., se Bøker).
Bjerke, Ernst, « Jacob Aall og Selskapet for Norges Vel», i Molden & Arild (red.,
Skrift 2, se Bøker).
Bliksrud, Liv, « Tilfellet Bredal. Et bidrag til norsk resepsjonshistorie », Edda :
Nordisk tidsskrift for litteraturforskning 97, s. 244-259.
Brenna, Brita, « Tidligmoderne samlinger. Fra det kuriøse til det normale », i Bjarne
Rogan & Arne Bugge Amundsen (red.), Samling og museum : Kapitler av museenes
historie, praksis og ideologi, Novus Forlag.
Brandtzæg, Siv Gøril, « (Absent) authenticity – The Transformation from
didacticism to diversion in the eighteenth-century novel », i Rune Graulund (red.):
Desperately Seeking Authenticity: An Interdisciplinary Approach, København :
Copenhagen Doctoral School in Cultural Studies.
Brandtzæg, Siv Gøril, « Constructing the past as present - Epistolary techniques in
the eighteenth century sentimental novel », Poetics of memory, joint doctoral seminar series,
- 14 -
Craert-Phi (Université de Paris Ouest - Nanterre) / Copenhagen Doctoral School
in Cultural Studies, Nanterre, November 28th 2009 (internettpublikasjon).
Byberg, Lis, « Boken som kunnskapsformidler og salgsobjekt i tidlig nytid », Biblis
50, s. 21-28.
Collett, John Peter, « Fædrelandske Ideer og arbeidet for et norsk universitet », i
Molden & Arild (red., Skrift 2, se Bøker).
Davenport, Randi Lise, « The Changing Shapes of Knowledge in Spain, 16271726 : From Dreams and Discourses to Universal Critical Theater », Sjuttonhundratal
2010, s. 12-27.
Dørum, Knut, « Opprør eller legitim politisk praksis? Kommunalisme og folkelige
aksjoner i Norge ca. 1750-1850 », i Sandvik (red., se Bøker).
Eliassen, Finn-Einar, « ‘Om jeg ikke sælger der, gaaer jeg til Kork’. Med Jarlen og
Cimberen i trelastfart fra Norge (1787-90) », Norsk maritimt museum Årbok vol. 2009,
s. 11-30.
Eliassen, Finn-Einar, « Norge i 1743 », Heimen 47, s. 83-86.
Eliassen, Knut Ove & Yngve Sandhei Jacobsen, « Where were the Media before
the Media ? Mediating the World at the Time of Condillac and Linnaeus », i
Clifford Siskin & William Warner (red.), This is Enlightenment, University of Chicago
Press.
Eriksen, Anne, « Making Facts from Stones : Gerhard Schøning and the Cathedral
of Trondheim » Sjuttonhundratal vol. 2010, s. 97-122.
Eriksen, Anne, « Koppeinokulasjon i Norge », Historisk tidsskrift 89, s. 345-366.
Eriksen, Anne, « A Case of Exemplarity : C.F. Rottböll’s history of smallpox
inoculation in Denmark-Norway, 1766 », Scandinavian Journal of History 35, s. 351370.
Eriksen, Anne, « Speaking about disease : Provincialläkare Lars Montin and the
inoculation of smallpox », Tidsskrift for kulturforkning 9, s. 57-74.
Eriksen, Ib Erik & Arild Sæther, « Norges første statsøkonom », i Molden & Arild
(red., Skrift 2, se Bøker).
Evju, Håkon Andreas, « Repenser la politique. Les attitudes envers l’absolutisme
dans les périodiques danois, 1789-1799 », Revue d’histoire Nordique 10, s. 49-64.
- 15 -
Evju, Håkon Andreas, « Frihet og orden. Om den politiske og teologiske debatt i
dansk-norske opplysningstidsskrifter på 1790-tallet », Jacob Aall-prosjektet 2010, s.
47-60.
Evju, Håkon, « Frihet som politisk problem i dansk-norske tidsskrifter, 17841799 », i Stigen (red., se Bøker, over).
Evju, Håkon, « Frihet og orden », i Molden & Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Fastrup, Anne & Knut Ove Eliassen, « Drømmen om Sydhavet : Biopolitik og
seksualitet i Denis Diderots ‘Supplement au voyage de Bougainville’ »,
Sjuttonhundratal vol. 2010, s. 119-142.
Fauskevåg, Svein Eirik, « Le secret et l’hypertrophie du visible », i Eliassen &
Haugen (red., se Bøker).
Fauskevåg, Svein Eirik, « Ideer om monstret i fransk åndsliv på 1700-tallet », Arr :
Idéhistorisk tidsskrift vol. 2010 Suppl., s. 69-89.
Fløystad, Ingeborg, « Næs Jernverk i Jacob Aalls tid », i Molden & Arild (red., Skrift
2, se Bøker).
Frydenlund, Bård, « Norsk lobbyvirksomhet i den dansk-norske enevoldsstaten », i
Molden & Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Glenthøj, Rasmus, « Had og kærlighed mellem brødre : 1814 og tiden der fulgte », i
Molden & Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Gundersen, Trygve Riiser, bidrag om 1700-tallet i Eide (red., se Bøker).
Haugan, Anne Svånaug, « At forrette og Opvarte Med ald forefaldende Spil. Om
forståelse og tolkning av tinglyste musikkbevillinger på 1700-tallet », Musikk og
tradisjon : Tidsskrift for forskning i folkemusikk og folkedans 24, s. 60-84.
Haugen, Marius Warholm, « Le Jeu comme divertissement: Le cas de Dangeau », i
Eliassen & Haugen (red., se Bøker).
Henriksen, Marit Breie, «Peter Schnitlers innberetning fra Nordland amt som kilde
til samiske stedsnavn », Heimen 47, s. 109-118.
Hyvik, Jens Johan, « Jacob Aall – biografiske refleksjoner », i Molden & Arild (red.,
Skrift 2, se Bøker).
- 16 -
Hyvik, Jens Johan, « Jacob Aalls oppfatning av kultur, elite og folk », i Molden &
Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Høyer, Svennik, bidrag om 1700-tallet i Eide (red., se Bøker).
Johansen, Tor Are, bidrag om 1700-tallet i Eide (red., se Bøker).
Jordheim, Helge, « The Present of Enlightenment : Temporality and Mediation in
Kant, Foucault, and Jean Paul », i Siskin & Warner (red., se Bøker).
Krefting, Ellen Marie, « Divertissement et radicalisme dans La Spectatrice danoise
1748-1750 », i Eliassen & Haugen (red., se Bøker).
Krefting, Ellen Marie, « Blikk for virkelighet eksempler og kasus som
kommunikative former i Le Mercure galant (1672-) », Tidsskrift for kulturforskning 9,
s. 18-38.
Løyland, Margit, « Tankar om trolldom i pietismens tid », Heimen 47, s. 5-14.
Løyland, Margit, « Om helse i spørjeundersøkinga frå 1743 », Heimen 47, s. 119-134.
Masdalen, Kjell-Olav, « Jacob Aall og sagaene », i Molden & Arild (red., Skrift 2, se
Bøker).
Maurseth, Anne Beate, « Le Jeu comme divertissement: Le cas de Dangeau », i
Eliassen & Haugen (red., se Bøker, over).
Maurseth, Anne Beate, « Le motif du jeu et la fonction du risque dans le Diable
amoureux », i Françoise Gevrey (red.), Visages de Cazotte, Reims : Editions et presses
universitaires de Reims.
Mikkelsen, Jørgen, « Norsk jern til Danmark og dansk korn til Norge », i Molden &
Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Molden, Gunnar, « Jacob Aall som ‘universitetslobbyist’ », i Molden & Arild (red.,
Skrift 2, se Bøker).
Molden, Gunnar, « ‘Slægten fra 1814’ og den danske forbindelsen », i Molden &
Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Molden, Gunnar, « Fra Badestuestræde til Assistens kirkegård », i Molden & Arild
(red., Skrift 3, se Bøker).
- 17 -
Mordt, Gerd, « Christen H. Pram – dansk-norsk opplysningsmann », i Molden &
Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Mordt, Gerd, « Luksus som problem i 1743 », Heimen 47, s. 135-145.
Michalsen, Dag, « ‘Grændseskillet imellem Trykkefrihed og Trykkefrækhed’ - Johan
Frederik Wilhelm Schlegel, Astræa og trykkefrihetens grenser », i Sandvik (red., se
Bøker).
Munch-Møller, Marthe Glad, « Hungersnød og protester i Dypvåg og Arendal i
1801 », i Molden & Arild (red., Skrift 2, se Bøker).
Myrstad, Johan Arnt, « Kant og Kratylos », i Dybdal & Nilsen (red., se Bøker).
Nilsen, Fredrik, « Wille og Willkür – Et forsvar for Allisons interpretasjon av
forholdet mellom vilje og frihet i Kants etikk », i Dybdal & Nilsen (red., se Bøker).
Nøding, Aina, bidrag om 1700-tallet i Eide (red., se Bøker).
Ohrvik, Ane, « ‘Sjælens Læger’ og ‘de Syge selv’ : Sykdomsbehandling i norske
svartebøker mellom 1600-1800 med vekt på religiøs tro og praksis », i Amundsen &
Laugerud (red., se Bøker).
Ochsner, Simone, « Om illustrasjonenes betydning i Pontoppidans Norges
naturlige Historie (1752/53) », Lychnos : Årsbok för idé- och lärdomshistoria 2010, s. 179185.
Rian, Øystein, « Sensuren i Danmark-Norge 1536-1814 », i Sandvik (red., se Bøker).
Rian, Øystein, « Embetsmennene som observatører : likheter og forskjeller i
engasjement og holdninger », Heimen 47, s. 95-107 (med rettelse i Heimen 47, s. 194).
Sande, Øystein, bidrag om 1700-tallet i Eide (red., se Bøker).
Slottved, Ejvind, « Københavns Universitet på den tid Jacob Aall var student », i
Molden & Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Solberg, Mariann, « Om akademisk danning med utgangspunkt i Kants sensus
communis og ‘Hva er opplysning ?’ », i Dybdal & Nilsen (red., se Bøker).
Sprauten, Knut, « Sverre Steen og Jacob Aall », i Molden & Arild (red., Skrift 2, se
Bøker).
- 18 -
Storsveen, Odd Arvid, « Jacob Aall på Eidsvoll », i Molden & Arild (red., Skrift 2,
se Bøker).
Supphellen, Steinar, « Noregs rikdomar : Dei 43 spørsmål i 1743 i perspektiv »,
Heimen 47, s. 87-93.
Supphellen, Steinar, Kristian Overskaug & Kristian Fossheim, « The City of Knowledge : The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters (DKNVS) brought
science and learning to Trondheim and Norway », i Morten Stene (red.), Forskning
Trøndelag 2010, Trondheim : Tapir akademisk forlag.
Tønsberg, Jeppe, « Industrien i København og Nordsjælland i årene ca. 17901820 », i Molden & Arild (red., Skrift 3, se Bøker).
Wåhlberg, Martin, « Fonctions des maximes et sentences dans l’Emile », i Eliassen
& Haugen (red., se Bøker, over).
Wåhlberg, Martin, « Littérature de voyage et savoir : la méthode de lecture de
Buffon », Dix-huitième siècle vol. 2010, s. 599-616.
Ødemark, John, « ‘Nonne omnis puluis et favella sunt’ : Om likpreken, døds- og
erindringskultur i Danmark-Norge », i Amundsen & Laugerud (red., se Bøker).
Østberg, Kai, « Bildet av folket : Frankrike 1789-1848 », i Sandvik (red., se Bøker).
- 19 -
MEDLEMMER AV NORSK SELSKAP FOR 1700-TALLSSTUDIER
PR. 18. MAI 2011
1. Akselberg, Gunnstein, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier,
UiB.
2. Akselsen, Hanne-Sofie, master i musikk, Tromsø.
3. Amundsen, Arne Bugge, Inst. for kulturstudier og orientalske språk, UiO.
4. Andersen, Håkon With, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU.
5. Aspaas, Per Pippin, Universitetsbiblioteket, UiT.
6. Berg, Øivind, Nasjonalbiblioteket, Oslo.
7. Bjørby, Paal, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB.
8. Bliksrud, Liv, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO.
9. Bones, Stian, Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT.
10. Brandtzæg, Siv Gøril, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.
11. Brenna, Brita, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO.
12. Bull, Ida, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU.
13. Byberg, Lis, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen
i Oslo.
14. Dahl, Gina, Inst for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Bergen.
15. Danielsen, Camilla Kolstad, Cappelen Damm Forlag.
16. Davenport, Randi Lise, Institutt for kultur og litteratur, UiT.
17. Eliassen, Finn-Einar, Inst. for historie, sosiologi og innovasjon, Høgskolen i
Vestfold.
18. Eliassen, Knut Ove, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.
19. Eriksen, Anne, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO.
20. Evju, Håkon Andreas, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
21. Fauskevåg, Svein-Eirik, Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU.
22. Federhofer, Marie-Theres, Institutt for kultur og litteratur, UiT.
23. Fekjan, Sverre Andreas, Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT.
24. Fjeldbu, Øyvind Gjems, Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU.
25. Fløystad, Ingeborg, dr.philos., Ulset.
26. Fossland, Jørgen, filosof, HSL-fakultetet, UiT.
27. Fremstedal, Roe, Filosofisk institutt, NTNU.
28. Frydenlund, Bård, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
29. Frøseth, Arnt, Trondheim.
30. Gladsø, Svein, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU.
31. Goring, Paul Michael, Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU.
32. Gorset, Hans Olav, Fagseksjon for blåsere, harpe og slagverk, Norges
Musikkhøgskole.
33. Hagen, Rune Blix, Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT.
34. Hagland, Jan Ragnar, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.
35. Halle, Maria, master i historie, Oslo.
- 20 -
36. Haugan, Anne Svånaug, Institutt for kultur- og humanistiske fag, Høgskolen
i Telemark.
37. Haugen, Marius Warholm, Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU.
38. Hegdahl, Anne Mette, Undringslaboratoriet, Oslo.
39. Helness, Anne, Inst. for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk,
UiO.
40. Hoff-Hansen, Hans Christoffer, student, Paris IV Sorbonne.
41. Holm, Jon, Norges forskningsråd.
42. Hommerstad, Marthe, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
43. Hutchinson, Alan, Fakultet for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Bodø.
44. Hutchison, Ragnhild, Institutt for historie og klassisk fag, NTNU.
45. Hyvik, Jens Johan, Historisk institutt, Høgskolen i Volda.
46. Jakobsen, Rolv Nøtvik, Gunnerusbiblioteket, NTNU.
47. Johansen, Daniel, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU.
48. Johansen, Stein Olle, Universitetsbiblioteket, NTNU.
49. Jordheim, Helge, Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder,
UiO.
50. Kjørholt, Ingvild Hagen, Inst. for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.
51. Kolderup, Trude, Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU.
52. Krefting, Ellen Marie, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske
språk, UiO.
53. Krøvel, Harald Johannes, Avdeling for samfunnsfag og historie, Høgskolen i
Volda.
54. Langdalen, Jørgen, Nasjonalbiblioteket, Oslo.
55. Løfaldli, Eli, Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU.
56. Løyland, Margit, Riksarkivet, Oslo.
57. Maliks, Jakob, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU.
58. Maliks, Reidar Kiljan, Department of Politics and International Relations,
University of Oxford.
59. Maurseth, Anne Beate, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.
60. Molden, Gunnar, Næs Jernverksmuseum.
61. Mordt, Gerd, Arkivverket, Oslo.
62. Nagel, Anne-Hilde, Inst. for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap,
UiB.
63. Nilsen, Fredrik, Institutt for filosofi og førstesemesterstudenter, UiT.
64. Njåstad, Magne, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU.
65. Norli, Anita Wiklund, Institutt for historie, sosiologi og innovasjon,
Høgskolen i Vestfold.
66. Nyrnes, Aslaug, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon, Høgskolen i
Bergen.
67. Nøding, Aina, Inst. for arkeologi, konservering og historiske studier, UiO.
68. Ochsner Goldschmidt, Simone, Nordische Philologie, Universität Zürich.
69. Ohrvik, Ane, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO.
70. Omdal, Gerd Karin, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.
- 21 -
71. Rasmussen, Siv, Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT.
72. Ringvej, Mona Renate, Institutt for arkeologi, konservering og historiske
studier, UiO.
73. Rossvoll-Hontvedt, Hans Wilh. Aa., student, UiO.
74. Ruud, Lise Camilla, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO.
75. Røssaak, Tor Eigil, Bergen.
76. Sandmo, Erling, Inst. for arkeologi, konservering og historiske studier, UiO.
77. Schaanning, Espen, Inst. for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk,
UiO.
78. Schmidt, Michael, Institutt for kultur og litteratur, UiT.
79. Sejersted, Jørgen Magnus, Inst. for lingvistiske, litterære og estetiske studier,
UiB.
80. Selvik, Randi Margrete, Institutt for musikk, NTNU.
81. Sjo, Klara, Norges Handelshøyskole, Bergen.
82. Skagen, Annabella, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU.
83. Skjelmo, Randi, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT.
84. Slettebø, Thomas Ewen Daltveit, stipendiat, Institutt for arkeologi, historie,
kultur- og religionsvitenskap, UiB.
85. Solberg, Olav, Institutt for kultur- og humanistiske fag, Høgskolen i
Telemark.
86. Sprauten, Knut, Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo.
87. Steinfeld, Torill, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO.
88. Sunde, Jørn Øyrehagen, Juridisk Fakultet, UiB.
89. Supphellen, Steinar, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU.
90. Svarstad, Elizabeth, Blaker.
91. Sætra, Gustav Grunde, Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet
i Agder.
92. Sætren, Erlend Nicolai, master i fransk, Trondheim.
93. Telste, Kari, Norsk folkemuseum.
94. Thorsen, Frode, Griegakademiet – Institutt for musikk, UiB.
95. Tranberg, Anna, historiker, Notodden.
96. Trolie, Tor, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB.
97. Tønnesson, Kåre, Inst for arkeologi, konservering og historiske studier, UiO.
98. Ulriksen, Solveig Schult, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske
språk, UiO.
99.Vinje, Eiliv, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB.
100.Wiger, Ellen Margrete Nessheim, cand.philol., Oslo.
101.Willumsen, Liv Helene, Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT.
102.Wold, Atle, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO.
103.Wåhlberg, Martin, Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU.
104.Wåhlberg, Paul, Musikkonservatoriet, UiT.
105.York, Eyvind Urkedal, master i historie, Bergen.
- 22 -
- 23 -
NORSK
SELSKAP FOR
1700- T A L L S S T U D I E R
Leder:
Marie-Theres Federhofer, professor, Institutt for kultur og litteratur, UiT
Nestleder:
Brita S. Brenna, førsteamanuensis, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO
Kasserer:
Michael Schmidt, professor, Institutt for kultur og litteratur, UiT
Sekretær:
Per Pippin Aspaas, universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket, UiT
Styremedlemmer:
Randi Lise Davenport, førsteamanuensis, Institutt for kultur og litteratur, UiT
Stian Bones, post.doc., Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT
Varamedlem:
Paul Wåhlberg, professor, Musikkonservatoriet, UiT
Selskapets hjemmeside: www.ub.uit.no/1700
1700-tallslenker:
www.isecs.org (International Society for Eighteenth-Century Studies)
www.1700-tal.se (Svenska sällskapet för 1700-talsstudier)
www.helsinki.fi/historia/1700/sv (Finska sällskapet för 1700-talsstudier)
www.dsf1700.dk (Dansk Selskab for 1700-tals Studier)
www.c18.org (Centre international d’étude du XVIIIe siècle)
www.voltaire.ox.ac.uk (Voltaire Foundation, Oxford)
www.ish-lyon.cnrs.fr/sfeds (Société Française d’Étude du Dix-Huitième Siècle)
www.bsecs.org.uk (British Society for Eighteenth-Century Studies)
http://dgej.hab.de (Deutsche Gesellschaft für die Erforschung des 18. Jahrhunderts)
www.sissd.it (Società italiana di studi sul secolo XVIII)
www.diderotp7.jussieu.fr./diderot (Société Diderot)
www.rousseauassociation.org (Jean-Jacques Rousseau)
http://www.societe-montesquieu.org/ (Société Montesquieu)
- 24 -