SIDE 4-5 Slik ble 2009
1 Refleks 2 - April 2010 Slås sammen? s 14-15 NR.2 - 2010 Rar vinter s 10-11 Brøytejentene s 20 Refleks Internavis for Mesta-konsernet – Totalleverandør av sikker vei 8. ÅRGANG Kraftig framgang Foto: Gaute B. Iversen Mestas økonomiske resultat ble kraftig forbedret i 2009. - I 2010 vil konsernet gå med overskudd, sier konsernsjef Harald Rafdal. Side 6 SIDE 4-5 RETURADRESSE: Mesta Konsern as, Strandveien 15, 1326 Lysaker Slik ble 2009 2 Refleks 2 - April 2010 ” Jeg har ikke svaret på hva Mesta er om fem år, men jeg er sikker på at vi er større og mer lønnsomme. Når driften nå er forutsigbar, er tiden inne for å se litt lenger enn til neste måned og ut 2010. Dette er utgangspunktet når konsernet går i gang med en strategiprosess. Arbeidet med en konsernstrategi starter på denne siden av sommeren og skal være ferdig i løpet av høsten. I tillegg til den overordnede strategien for konsernet, skal de enkelte datterselskaper utarbeide strategier for egen virksomhet. Vekstambisjoner er en naturlig del av en strategi. Mesta har de siste årene vært preget av konsolidering. Når situasjonen er normalisert, er det naturlig å tenke vekst. Vi kommer nå til å orientere oss i landskapet, og se hvilke muligheter som finnes. En vekst kan skje organisk eller på andre måter. Bedre kvalitet med konkurranseutsetting Mesta har meget god soliditet. Ved årsskiftet hadde konsernet en egenkapital på 48,6 prosent. Det gir en betydelig grad av handlefrihet i forhold til de vekstambisjonene som måtte komme ut av strategiprosessen. Selv om vi kommer inn i en vekstfase, innbærer ikke det at fokuset på den daglige driften svekkes. Jeg ser fram til strategiarbeidet og å stake ut kursen for Mesta de neste årene. Jeg har ikke svaret på hva Mesta er om fem år, men jeg er sikker på at vi er større og mer lønnsomme. Tiden er inne for å løfte blikket. En strategiprosess innebærer at vi kritisk går ig jennom det vi driver med i dag og ser på hvordan ting kan g jøres bedre. Vi må også stille oss spørsmål om hva vi skal satse på, hva skal vi g jøre mer av, hva skal vi g jøre mindre av, skal vi slutte med noe, eller skal vi begynne med nye ting og satse på nye produkter og gå inn i nye markeder. Foto: Bo Mathisen Strategiarbeid er en sentral og normal arbeidsoppgave i enhver virksomhet av en viss størrelse. I Mesta har vi de siste årene i liten grad fokusert på langsiktige målsetninger for konsernet. Fokuset har vært å få driften i selskapene på rett kjøl og snu underskudd til overskudd. I en rapport konkluderer Dovre Group med at kvaliteten på driftingen av veinettet er blitt bedre etter konkurranseutsettingen. Harald Rafdal Konsernsjef MESTA akkurat nå: Antall ansatte i Mesta siden starten Mesta har redusert antallet ansatte med over 2 000 siden oppstarten i 2003. Dette har dessverre vært nødvendig for å g jøre Mesta konkurransedyktig. Anleggsbransjen er en mannsdominert bransje. Mesta ønsker større mangfold både med tanke på kjønn og etnisitet. Mestas kvinneandel har vært relativ stabil siden oppstarten. Antall ansatte 4 500 Kvinneandel 4 390 15% 4 000 3 462 3 500 3 296 3 277 14% 3 032 3 000 2 500 2 766 13,0 2 254 13,1 2 000 13% 12% 1 500 500 11,4 Dovre Group har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet foretatt en evaluering av konkurranseutsettingen av Statens vegvesens funksjonskontrakter i perioden 2003-2009. Hovedkonklusjonen i rapporten er positiv og slår fast at funksjonskontraktene er en godt egnet form for å drifte det statlige og fylkeskommunale veinettet. Videre konkluderer rapporten med at kvaliteten på driften er bedret etter konkurranseutsettingen. Dette er et viktig funn og står i kontrast til Riksrevisjonens rapport. - Funnene i rapporten stemmer godt overens med hvordan vi i Mesta Drift opplever situasjonen og jeg er glad for at rapporten konkluderer med at kvaliteten på veidriften har økt etter konkurranseutsettingen, sier adm. direktør Ingrid Tjøsvold i Mesta Drift. Når det g jelder kostnadsøkningen som har funnet sted de siste årene, forklarer Dovre Group denne med økt arbeidsomfang i kontraktene og at entreprenørene priset seg for lavt de første årene etter at konkurranseutsettingen startet i 2003. For å oppnå effektivitetsgevinster foreslås det nå å øke størrelsene på funksjonskontraktene. Rapporten peker på at det er rom for å forbedre og forenkle kontraktene, og anbefaler et samarbeid om dette mellom Statens vegvesen og bransjen. Dovre Group mener at konkurransesituasjonen ikke er tilfredsstillende ut i fra antallet tilbydere. - På ett viktig punkt er jeg uenig med Dovre Group og det g jelder konkurransesituasjonen. I et anbudsmarked er ikke antallet konkurrenter så avg jørende for konkurransen. Vi opplever konkurransen som meget tøff, med lave marginer og presset lønnsomhet, sier Tjøsvold. Adm. direktør i Mesta Drift, Ingrid Tjøsvold I påvente av at anbudene for alle funksjonskontraktene blir åpnet, vil neste nummer av Refleks inneholde en fullstendig oversikt. 11,2 2007 2008 11% 10,8 0 10% 2003 2004 2005 2006 2009 Utviklingen i antall ansatte og kvinneandel fra 2003 til 2009. 11,6 % REDAKSJON: Stemmer godt 12,0 11,6 1 000 Erik Riste [email protected] Foto: Bo Mathisen Foto: Gaute B. Iversen Løft blikket De siste årene har det vært tøffe tak i Mesta. I løpet av 2009 g jorde vi store framskritt og vi står nå støtt på egne ben. Selv om vi fortsatt har utfordringer, er hverdagene og månedene blitt langt mer forutsigbare. Avvikene i de månedlige økonomitallene er moderate. Slik har det ikke alltid vært. Dette forteller meg at vi har kontroll på driften, men det er fortsatt mye vi må bli bedre på for å komme opp på et akseptabelt lønnsomhetsnivå. 3 Refleks 2 - April 2010 11,4 % 10,8 % ADRESSE: Ansv. redaktør Erik Riste, Redaksjon: Gaute B. Iversen, Claes Bendiksen, Mats Øieren Refleks, Mesta Konsern as, Postboks 667, 1503 Moss Telefon: 05 200, E-post: [email protected] Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 13. april 2010. Layout: TRIK kommunikasjon, Trykk: Merkur Trykk. Opplag: 5 000 Tunnelsikring i Aurland Sikrer Bøneskrysset Oppstart av Mesta Ung Mesta Drift skal sikre tunneler på riksvei 50 mellom Hol og Aurland. Prosjektet har en verdi på 11,2 millioner kroner og skal ferdigstilles innen november i år. For å øke trafikksikkerheten skal tunnelene sikres mot vann og brann. Det skal påføres sprøytebetong på om lag 5 500 kvadratmeter tunnelvegg. I tillegg skal det settes inn ca. 3 600 bolter og utføres rensk og sikring i tunnelene. Mesta Drift skal bygge om Bøneskrysset i Fyllingsdalen utenfor Bergen med signalregulering. Prosjektet er en del av flere trafikksikringstiltak på strekningen mellom Fjøsanger og Loddefjord sørvest for Bergen sentrum. Kontrakten med Vegvesenet er på snaue seks millioner kroner. Fire Mesta-ansatte vil være involvert i anleggsperioden. Mesta-konsernet har opprettet forumet Mesta Ung for å etablere nettverk mellom yngre arbeidstakere på tvers av alle selskapene i Mesta. Mesta Ung skal bidra til å øke Mestas rekrutteringsstyrke blant yngre arbeidstakere. - Mesta Ung er for alle funksjonærer og ledere i Mesta under 35 år. I løpet av våren vil det bli arrangert samling for medlemmene i nettverket, opplyser Edit Soleng og Trine Hagfors, initiativtakere til Mesta Ung. 4 Refleks 2 - April 2010 5 Refleks 2 - April 2010 Slik ble 2009 i datterselskapene Claes Bendiksen [email protected] Overskudd i Mesta Drift Stor framgang for Mesta Entreprenør Nytt godt år for Mesta Elektro Gode tall fra Mesta Eiendom Stor forbedring for Mesta Stein Varierende i Mesta Asfalt Litt ned for Mesta Verksted Liten tilbakegang for Geo Survey Mesta Drift kan vise til et overskudd på 40 millioner kroner for 2009. Det er en kraftig framgang fra 2008 da årsresultatet var minus 127 millioner kroner. Omsetningen i Mesta Drift i 2009 var 2 697 millioner kroner, som var ned åtte prosent sammenlignet med året før. Resultatforbedringen kommer som følge av reduksjon i faste kostnader, bedre prosjektg jennomføring og økonomistyring. - Kostnadstilpasninger pågår fortløpende for å bedre lønnsomheten og øke selskapets konkurransekraft ytterligere, sier adm. direktør Ingrid Tjøsvold. Mesta Drift har i løpet av 2009 fått kontroll på driften og har snudd resultatene fra et betydelig underskudd til å levere et positivt driftsresultat på 25 millioner kroner. Det innbærer en resultatforbedring av driften med over 200 millioner kroner fra 2008. - Dette viser at selskapet har g jort mye riktig i 2009. Det har vært et tøft og arbeidsintensivt år, men ved å jobbe hardt og fokusert har vi nådd målene våre. Det skal vi være stolte av, sier Tjøsvold. Mesta Drift vil fortsette med samme fokus i 2010 som i fjor, med stram prosjektstyring og kontinuerlige kostnadstilpasninger for å sikre at selskapet er konkurransedyktig i markedet. Arbeidet med ISOsertifisering er et viktig ledd i så måte. Kundene krever stadig mer og selskapet ser en positiv trend i at flere aktører innfører andre kvalifikasjonskrav enn pris. Det jobbes målrettet med å øke omsetningen innenfor prioriterte produkter og hos nøkkelkunder. Mesta Entreprenør hadde i 2009 1 556 millioner kroner i omsetning og årsresultatet ble -91 millioner kroner. Dette er en resultatforbedring på 322 millioner kroner sammenlignet med 2008. Forbedringene skyldes flere forhold. Pågående prosjekter gir flere positive bidrag til driften, sammenlignet med prosjektporteføljen året før, hvor tapsprosjektene var flere. I tillegg er Mesta Entreprenør i 2009 kommet til enighet med byggherre om uløste tvistesaker, deriblant Atlanterhavstunnelen. Dette gir positive effekter på resultatet. - Resultatutfordringene i Mesta Entreprenør er fortsatt omfattende, og det er fortsatt nødvendig å tilpasse kostnader og øke produktivitet for å vinne framtidige lønnsomme kontrakter, sier adm. direktør Bendek MaartmannMoe I 2009 har Mesta Entreprenør arbeidet målbevist med å styrke ledelsen, og å forbedre kjernevirksomheten. Et stort arbeid er nedlagt for å forbedre selskapets evne til å g jennomføre prosjekter. Selskapet har foretatt en opprydding i styringssystemene g jennom implementering av en ny styringsmodell/ prosjekthåndbok. Samtidig har det vært satset på økning av kompetanse g jennom etableringen av Mesta Entreprenørs Prosjektakademi. Mesta Entreprenør har i 2009 lykkes med å rekruttere solid kompetanse på flere områder. Aktiviteter knyttet til å rekruttere, utvikle og beholde gode ledere og spesialister vil også framover være en prioritert oppgave. Mesta Entreprenør har g jennomført store kostnadsreduksjoner og permitteringer som følge av redusert oppdragsmengde. Dette har vært krevende prosesser, men hele organisasjonen har vært involvert. Målet er å bygge en kultur som skal preges av stolthet og begeistring. Mesta Elektro omsatte for 218 millioner kroner i 2009 og oppnådde et årsresultat på 14 millioner kroner. - Selskapet har sunn drift og vi er godt fornøyde med resultatet som innebærer en resultatforbedring på to millioner kroner, sier adm. direktør Vibeke Strømme. I tillegg til forbedringer av den eksisterende driften har Mesta Elektro i 2009 bygget opp en prosjektavdeling. Avdelingen g jennomfører større prosjekter og gir prosjektleder- og ingeniørstøtte til andre avdelinger i selskapet. For å forenkle ordrehåndteringen og forbedre datafangsten ute i felt, har alle montørene tatt i bruk Handyman. Selskapet har forbedret resultatene på store prosjekter betydelig. Dette er et resultat av god planlegging og lederfokus i g jennomføringsfasen, i tillegg til at selskapet er blitt flinkere til å ta med seg tidligere erfaringer inn i nye prosjekter. Mesta Eiendom omsatte i 2009 for 123 millioner kroner og fikk et årsresultat på 25 millioner kroner. Mesta Eiendom forvalter, drifter og utvikler konsernets eiendomsportefølje. - Vi er fornøyde med en resultatforbedring på 15 millioner kroner i første ordinære driftsår, sier adm. direktør Mona Aarebrot. I 2009 har Mesta Eiendom hatt fokus på strukturering av porteføljen og har i tillegg kategorisert bygningsmassen. Eiendommer med utviklingspotensial er organisert som egne aksjeselskaper og flere reguleringsprosesser for disse er igangsatt. Selskapet har også arbeidet aktivt med utleie av ledige lokaler og reforhandlet leieavtaler som forfaller. Salg av mindre eiendommer er også g jennomført. For å styre kontrakts- og garantiutløp, leieregulering, fakturering og avregning av felleskostnader er det implementert et nytt forvaltningssystem. Selskapet er dessuten omorganisert for å møte nye krav i det videre arbeidet. Mesta Stein omsatte for 107 millioner kroner og fikk et årsresultat på én million kroner i 2009. Selskapet har g jennom markedstilpasninger og kostnadsreduksjoner forbedret resultatet med 45 millioner kroner. - Dette er vi svært fornøyde med, sier adm. direktør Knut Sigvartsen. Mesta Stein har i løpet av 2009 foretatt flere strategiske grep som har økt utnyttelsen av eget utstyr. Selskapet knuser nå bare egen stein, noe som gir økt volum per flytt og gir høy grad av forutsigbarhet. Videre har man trimmet maskinparken og velger de beste oppdragene selv, mens toppene tas ved å leie inn underleverandører. Gjennom i hovedsak å knuse til ordre har selskapet unngått unødige lagre. Dermed er også risikoen for å måtte nedskrive verdien på ukurante varer redusert. Omsetningen i Mesta Asfalt ble i 2009 813 millioner kroner, mot 686 millioner kroner i 2008. Årsresultatet ble minus 18 millioner kroner. Økningen i omsetning skyldes betydelig økt produksjon og utlegging av varm asfalt. Resultatforbedringen på sju millioner kroner skyldes tilstrekkelig kapasitet til g jennomføring av kontrakter med gode marginer i markedet utenfor Statens vegvesen, samt effekt av kostnadsreduserende tiltak primært knyttet til bemanning. - Til tross for betydelig økt omsetning og solide positive resultater i de fleste deler av driften preges årsresultatet av vesentlige tap i enkelte geografiske områder, sier adm. direktør Knut Sigvartsen. Etter problemer med ressursplanlegging og disponering i første halvår, leverte Mesta Asfalt meget godt i annet halvår. Selskapet vil fortsatt arbeide med styring og kontroll av prosjektene med fokus på prising og markedstilpasning med et lønnsomt volum. Mesta Verksted omsatte for 173 millioner kroner i 2009 og fikk et årsresultat på null. Selskapet utfører reparasjon og vedlikehold av maskiner og utstyr for interne og eksterne kunder. - Vi er ikke fornøyde med et nullresultat når vi klarte et årsresultat på 3 millioner kroner året før, sier adm. direktør Svein Huse. Mesta Verksted er i 2009 blitt bedre til å tilpasse produksjonskapasiteten til ordretilgang og ordrereserver. Selv om selskapet har bedre markedskunnskap og forbedret kundekommunikasjonen, g jenstår mye arbeid for å tilpasse selskapet til ekstern konkurranse. I 2009 har ikke Mesta Verksted nådd sine ambisjoner for salg til kunder utenfor Mesta-konsernet. Geo Survey omsatte for 24 millioner kroner i 2009 og fikk et årsresultat på minus én million kroner. - I 2008 klarte vi et lite overskudd, så vi er ikke helt fornøyd med dette resultatet, sier adm. direktør Kurt Foreman. Geo Survey gikk med overskudd i andre halvår og opplever økt etterspørsel etter selskapets tjenester. Geo Survey fikk betydelige utfordringer på grunn av at flere medarbeidere sluttet i første kvartal. Selskapet har i 2009 fokusert på å øke omsetningen for derig jennom å bedre resultatet. For å nå dette målet var en avhengig av nyansettelser for å øke inntektene. Til tross for høy konkurranse om kvalifisert arbeidskraft maktet Geo Survey å ansette 12 personer i løpet av seks måneder og bemanningsbehovet er nå dekket. Tall i millioner kr 2009 Omsetning 2 697 Resultat fra driften 25 Årsresultat 40 Antall ansatte 1 058 2008 2 938 -193 -127 1 401 Tall i millioner kr Omsetning Årsresultat Antall ansatte 2009 1 556 -91 569 2008 2 071 -413 704 Tall i millioner kr Omsetning Årsresultat Antall ansatte 2009 218 14 100 2008 206 12 106 Tall i millioner kr Omsetning Årsresultat Antall ansatte 2009 123 25 12 2008 73 10 9 Tall i millioner kr Omsetning Årsresultat Antall ansatte 2009 107 1 43 2008 103 -44 48 Tall i millioner kr Omsetning Årsresultat Antall ansatte 2009 813 - 18 202 2008 686 - 25 164 Tall i millioner kr Omsetning Årsresultat Antall ansatte 2009 173 0 149 2008 207 3 172 Tall i millioner kr Omsetning Årsresultat Antall ansatte Så godt som alle datterselskapene i Mesta kan vise til bedre resultater i 2009 sammenlignet med 2008. Noen selskaper, som Mesta Entreprenør og Mesta Drift, har hatt kraftige forbedringer i drift og resultat. 2009 24 -1 34 2008 28 0 31 6 Refleks 2 - April 2010 Ny ordning for alderspensjonen Nøkkeltall Mesta-konsernet Regnskapstall i millioner kroner 2009 2008 2007 2006 2005 Driftsinntekter 5 261 5 592 5 846 5 939 6 076 EBITDA Driftsresultat (EBIT) Årsresultat 7 Refleks 2 - April 2010 -188 -334 347 -95 405 -55 -555 158 -312 254 -65 -608 142 -190 216 Driftsmargin -1,0 % -9,9 % 2,7 % -5,3 % 4,2 % Resultatmargin etter skatt -10,9 % 2,4 % -3,2 % 3,6 % 2 254 2 766 3 032 3 237 3 296 Antall årsverk 2 196 2 610 2 883 3 104 2 966 Foto: Bo Mathisen -1,2 % Antall ansatte Claes Bendiksen [email protected] Foto: Gaute B. Iversen ” Alderpensjonen består av to deler. Ytelsen fra Folketrygden og ytelsen fra tjenestepensjonen som opparbeides g jennom ansettelsesforholdet hos en eller flere arbeidsgivere. Det er vedtatt endringer i Folketrygden som g jelder fra 1. januar 2011 og som vil g jelde alle, uansett alder og hvilken tjenestepensjon man har. Endringene går i korthet ut på følgende: Driftskostnadene er redusert med 830 millioner kroner fra 2008 til 2009. Kraftig framgang for Mesta I løpet av 2009 ble resultatet i Mesta-konsernet forbedret med 90 prosent. Det siste halvåret i 2009 gikk konsernet samlet med overskudd i alle månedene. Erik Riste [email protected] Mesta-konsernet kan vise til en kraftig resultatforbedring i 2009 med et årsresultat på minus 65 millioner kroner. Det er en kraftig forbedring sammenlignet med 2008 som ga minus 608 millioner kroner i årsresultat. Forbedringen er på 90 prosent, til tross for at omsetningen gikk ned seks prosent. - Dette er gledelige tall. Vi er meget fornøyd med resultatframgangen, men er ikke fornøyd med et negativ resultat, sier konsernsjef Harald Rafdal i Mesta. Årsaken til resultatforbedringene er effekten av konsernetableringen med selvstendige selskaper som har ansvaret for egne kostnader og resultater og kraftige kostnadskutt med store reduksjoner i antall ansatte i stabs- og støttefunksjoner. Kuttet 830 millioner Driftskostnadene er redusert med 830 millioner kroner fra 2008 til 2009. Videre er kvaliteten på kalkylene, planleggingen og g jennomføringen bedret. - De økonomiske resultatene forbedret seg g jennom året og Mesta gikk med overskudd i samtlige måneder i tredje og fjerde kvartal. Med unntak av Mesta Entreprenør leverer alle selskapene resultater rundt eller over null. De ansatte og selskapene fortjener stor ros for resultatframgangen, sier Rafdal. De to største selskapene Mesta Drift og Mesta Entreprenør har hatt de største utfordringene, og kan vise til store forbedringer i sine resultater. - Mesta-konsernet forventes å gå med overskudd i 2010, sier Rafdal. God fase Mesta Drift er inne i en god fase. Ordresituasjonen er god og selskapet ser ut til å komme godt ut av årets anbudsåpninger av Statens vegvesens funksjonskontrakter. Derimot har Mesta Asfalt og Mesta Entreprenør utfordringer på oppdragssiden. Mesta Entreprenør har de siste månedene vunnet nye oppdrag, men det er fortsatt behov for flere oppdrag for å opprettholde aktivitetsnivået. Mesta Asfalt fikk dårlig uttelling ved årets anbudsåpning av Statens vegvesens asfaltkontrakter, noe som skaper betydelige utfordringer for selskapet i 2010. - Selv om vi har mange utfordringer, er situasjonen for Mesta-konsernet god, og jeg er sikker på at vi blir bedre i 2010 enn vi var i fjor, sier Rafdal. Harald Rafdal, konsernsjef i Mesta Alderspensjonen i Folketrygden • • • • • Opptjeningen av pensjon. Tidligere var det liten sammenheng mellom opptjeningen hvert år og samlet alderpensjon. I framtiden vil hvert år telle like mye. Dette betyr at de aller fleste får lavere pensjon enn i dag fordi den g jennomsnittsinntekten pensjonen regnes ut i fra blir lavere. For de som er født før 1953, endres ikke opptjeningen av pensjonsrettigheten. Nivået på alderspensjonen fra Folketrygden endres i utgangspunktet ikke. Imidlertid er det lagt opp til at dersom du skal ha like mye pensjon i framtiden, må du jobbe lenger. De høyest lønnede – de med lønn over kr 500 000,- – får lavere pensjon enn i dag. Pensjonsalderen endres. Det innføres en rett til for alle å gå av fra 62 år. Pensjonen du får er avhengig av mange faktorer men også når du pensjonerer deg. Jo senere du går av etter 62 år, jo høyere blir den årlige pensjonen din, resten av livet. Den enkelte får fra 2011 et større ansvar for å holde seg oppdatert. Størrelsen på din alderpensjon blir mye mer påvirket av egne valg enn før, hvorav valget om å gå av ved 62 år er bare ett av dem. Jobb lenger og få mer En nyhet er at du faktisk kan ta ut 100 prosent av pensjonen din fra Folketrygden – og jobbe full tid etterpå. Dette kalles ”pensjonsformuen” din og verdien av dette tildeles deg fra du er 62 år. Jobber du videre, øker pensjonen din år for år. Det gir mulighet til å satse på en jobb du har hatt lyst på men ikke turt, fordi at alderspensjonen gir økonomisk trygghet. Det viktigste er likevel at du skal få økonomiske goder av å jobbe lenger. Norge trenger hender i arbeid og trenger kompetansen til voksne medarbeidere. Helt fram til du blir 75 år kan du jobbe og samtidig øke pensjonsopptjeningen din. Forholdet til tjenestepensjon og AFP • • Tjenestepensjonen din g jennom Mesta forandrer seg ikke som følge av endringene i Folketrygden. I løpet av 2010 kommer forskriftene som bestemmer hvordan tjenestepensjonen kan tilpasse seg Folketrygden. AFP er endret og tilpasset trygdereformen. Dette betyr bl.a. at du kan kombinere AFP, folketrygd (og trolig tjenestepensjonen) med jobb i perioden fra 62 til 67 år. En av de viktigste endringene som g jøres er retten til å få ut alderspensjonen ved 62 år. For bedrifter med AFP har denne rettigheten eksistert en stund og antallet som har benyttet seg av dette har steget sakte over tid. De nye reglene, som utvider muligheten for kombinasjon av pensjon og arbeid, fører til at mange flere enn før ønsker å gå av helt eller delvis fra 62 år. Det er likevel slik at det ikke er noen automatisk rett til å bli pensjonist – det må avtales med arbeidsgiver. Uansett når du har tenkt å bli alderspensjonist, bør det ikke komme som en overraskelse hva du faktisk får i pensjon hver måned. Normalt regner en at en pensjonsordning som gir 2/3 av lønnen som god. Fra den ene måneden til den neste går ”bruttolønnen” ned fra 100 prosent til 64 prosent. Videre blir skatten redusert slik at netto utbetalt beløp ikke blir redusert like mye. I framtiden kan det hende at pensjonen blir ennå mindre enn dette, fordi du velger å gå av tidligere en 67 år. I forhold til din egen alderspensjon bør du lage deg en plan i tre deler: 1. Skaff deg informasjon og oversikt over rettighetene dine 2. Vurder om du er fornøyd med det du vil få – husk å legge sammen alt (Folketrygd og tjenestepensjon) 3. Start egen sparing hvis du ønsker høyere pensjon Skaff deg informasjon – og vær ute i god tid Det er mange som lurer på hva pensjonsreformen betyr for den enkelte. Dette g jelder uansett alder, men er selvsagt mest for de som nærmer seg 62 år. Det finnes mye informasjon og mer kommer framover. Som ansatt i Mesta er din viktigste kilde til informasjon om pensjon er www.storebrand.no/fordelsportalen. Denne finner du på Mestas intranett. Her finner du all info om pensjonen din g jennom Mesta og mye annet. Det er også laget noe som heter Pensjonsopplysningen, som du også kan nå denne veien. I tillegg bør du gå inn på NAV.no. Her er det masse god informasjon om pensjon i tillegg til kalkulatorer og illustrasjoner som gir deg god oversikt. Les og lær! ORDLISTE Pensjonsreformen: Tjenestepensjon: AFP: Delingstall: Nyttige sider: Vedtatt lovendring av Folketrygden trer i kraft fra 1. januar 2011. Oppsparing som g jøres av bedriften. Fører til at ansatte får ekstra pensjon. Avtalefestet Pensjon, som er avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonen. Gjelder altså ikke alle ansatte i Norge. En faktor som avg jør hvor mye pensjonen din blir pr. år og som er avhengig av når du starter utbetalingen og antatt levealder for ditt årskull storebrand.no, NAV.no, minpensjon.no 8 Refleks 2 - April 2010 Refleks 2 - April 2010 9 Lys i lange baner Bybanen i Bergen er et prestisjeprosjekt for Vestlandets hovedstad. Mesta Elektro har installert styringssystemene som skal sørge for smidig trafikkavvikling. Når Bybanen i Bergen åpner i juni, er det 10 år siden utbyggingen ble vedtatt. Første byggetrinn er 9,8 kilometer og har hatt en rekordrask byggeperiode på bare to år. Mesta Elektro er underentreprenør for Swarco og har hatt arbeidet med å installere trafikklys og styringssystemer for all trafikk som skal krysse skinnene. - Vi har installert gatesignalene for kryssende trafikk. Arbeidet har bestått av alt fra omlegging av store veikryss til lyssignaler på fotg jengeroverganger. I alt er det 28 kryssninger av Bybanen på traseen, forteller distriktssjef Jarle Sørås i Mesta Elektro. Bybanen prioritert Bybanen er delvis bygget i eksisterende veier og gater, delvis på ny trasé og g jennom tunneler. I forhold til annen trafikk har Bybanen absolutt prioritet. Styringssystemene er derfor viktig for å få både trafikken og Bybanen til å flyte. - Reguleringen av kryssende trafikk skjer ikke bare på tid, men lysreguleringen vil også variere avhengig av biltrafikk og banens trafikk. Derfor har det vært mye arbeid med å legge ned detektorer i bakken som registrerer trafikken, sier Sørås. Arbeidsg jengen som har installert systemene jobber til daglig med vedlikehold av de elektriske installasjonene i tunnelene, trafikklysene, styringssystemene og veilysene i Bergen. - Vi har godt grep på det lokale markedet og har utviklet spisskompetanse på denne typen arbeider, forteller Sørås. I perioder har det vært så mange som ti Mesta-ansatte engasjert i arbeidet på Bybanen, mens det i snitt har vært fire montører på prosjektet. Stram byggetid Elektroarbeidene er ofte det siste som g jøres på et anlegg, så også på Bybanen. I snitt har Mesta Elektros avdeling i Bergen installert to kryss i uken. - Når vi får tilgang til anlegget er alt annet ferdig. Derfor er vi helt avhengig av framdriften til de andre som arbeider på anlegget. I perioder har vi måttet fullføre flere enn to kryss i uken, sier han. Han berømmer kommunikasjonen med byggherren og sier at de andres forsinkelser ikke har skapt store problemer. - Vi greier å holde framdriften på vår del av Bybanen. Jeg må berømme de ansatte for vilje til å stå på ekstra i perioder for å få jobben g jort, sier Sørås. Bybanen i Bergen • Bybanen går fra sentrum av Bergen til Nesttun • Traseen er 9,8 kilometer lang • Det vil ta 21 minutter å kjøre hele strekningen ” • Bybanen er en moderne trikkelinje som i hovedsak går i egen trasé • Planlagt åpning av banen er 22. juni i år • Det er allerede planlagt en forlengelse av banen til Lagunen • Fagarbeider Jørn Skibenes skjærer spor til detektorene. Mesta Elektro har hatt oppdraget med å installere trafikklys på 28 kryssinger av banen Bybanen i Bergen blir 9,8 kilometer lang. Jeg må berømme de ansatte for vilje til å stå på ekstra... Distriktssjef Jarle Sørås i Mesta Elektro i Bergen. Sagsporet fylles med bek etter at detektoren er lagt ned. Det blir mye trekking av kabler for elektriker Kristian Pedersen når 28 kryss skal installeres. Alle fotos: Gaute B. Iversen Gaute B. Iversen [email protected] 10 Refleks 2 - April 2010 Refleks 2 - April 2010 Den rare vinteren Lite snø i høyfjellet, sprengkulde i store deler av landet og rekordmye snø på Vestlandet. Vinteren 2010 var ikke som andre vintere. Gaute B. Iversen [email protected] Noen av de første som merket at vinteren i år har vært litt annerledes enn på lenge, er de som skal holde fjellovergangene åpne. Men i år har vinterdriften vært spesielt i store deler av landet. - Det har vært lite å g jøre på Strynefjell sammenlignet med tidligere. Vi må mange tiår tilbake for å finne tilsvarende, forteller kontraktsleder Terje Dahlen på Ottadalskontrakten. Men der hvor det er vanlig med lite snø, har det lavet ned og skapt mer arbeid for Mestas mannskap. - Jeg kan ikke huske at vi har hatt så mye snø. På det verste hadde vi 16 stengte veier samtidig i distriktet og jobbet med å rydde tre ras samtidig, forteller driftssjef Ole Christian Drabløs i Mesta Drift på Sunnmøre. Troms – fossen mark I Troms har også manglende snø og tidlig frost gitt mannskapene en annerledes vinter enn de er vant til. - Det har vært helt spesielt. I Troms fikk vi problemer fordi snøen kom så sent. Den kom ikke før i midten av februar og da hadde det vært kaldt i en lang periode, forteller driftssjef Troms, Knut Helge Grimstad. Den lange perioden med kaldt vær og bar mark g jorde at da snøen først falt i februar, var telen i bakken dyp og solid. - I januar fikk vi noen dager med regnvær og mildt vær, men bakken var så bunnfrossen at regnet frøs med en gang det kom. Det førte til store problemer med frosne grøfter og stikkrenner. Jeg kan ikke huske at vi har brukt så mye tid på å steame stikkrenner tidligere, forteller han. Selv om det i store deler av landet går mot vår og varmere vær, forventer Grimstad at de vil merke vinteren lenge i Troms. - Frosten i bakken er så dyp at stikkrenner og grøfter stadig fryser til. Det fører til problemer i snøsmeltingen og vi regner med at det vil bli en del flom og oversvømmelser på grunn av dette, sier han. Ottadalen – steamet stikkrenner Sunnmøre – ras overalt På den andre siden av fjellet sitter Ole Christian Drabløs, driftssjef på Sunnmøre og oppsummerer vinteren. - Vinteren har vært ekstraordinær på mange måter. Det er sjelden vi har så mye snø i denne delen av landet. Faktisk må vi tilbake til 1979 for å finne tilsvarende. I en periode var hele Sunnmøre isolert, forteller han. I tillegg til mye snø har vinteren vært spesielt kald også på Sunnmøre. Temperaturer ned mot minus 26 grader er sjelden vare, men i år holdt kulden taket i lang tid. - Jeg kan ikke huske sist gang vi brukte sand for å sikre gode kjøreforhold, men det måtte vi i år. Det er blitt en dyr vinter for oss på grunn av mye brøyting, mange ras og ekstra rasovervåkning, sier han. I perioder var så mange veier i distriktet stengt at Mesta Drift gikk tom for sperremateriell og måtte bestille mer. Han forteller også om bilister som fjernet sperremateriell og kjørte g jennom rasområder. - Vi har greid oss uten skader på mannskap og maskiner. Det var nære på en gang da vi ryddet et ras i Dalsfjorden. Mens vi ryddet kom det et nytt ras og vi måtte løpe for å ikke bli tatt av snømassene. Bare hjullasteren sto ig jen, forteller Drabløs. ” Det har vært lite å g jøre på Strynefjell sammenlignet med tidligere. Vi må mange tiår tilbake for å finne tilsvarende. Alle fotos: Gaute B. Iversen Også for mannskapene som vanligvis kjemper for å holde Strynefjellet åpent for bilister har steaming av stikkrenner og grøfter tatt mye tid. Veien over Strynefjell har ikke vært stengt i år, og kolonnekjøring har det bare vært behov for i noen timer. - Vinteren har vært så spesiell at vi har kunnet bruke folkene våre på andre oppgaver lenger ned i Ottadalen. Det er bare én meter snø i terrenget, noe som er usedvanlig lite, forteller kontraktsleder Terje Dahlen. Grasdalen, som er en del av Strynefjellsveien, er ett av landest mest rasutsatte områder. For å holde kontroll på rasene legges det ut sprengladninger i fjellsidene slik at ras kan utløses kontrollert. - Vi har hatt vintere med 5,5 meter snødybde, men også i Grasdalen er det lite snø. Selv ikke sprengladninger på 100 kg dynamitt greide å utløse store ras i år, sier han. Den milde vinteren har g jort vedlikeholdet over fjellet litt billigere også. Først og fremst har Mesta spart diesel og slitestål på plogene. I år har det vært lite bruk for fresen. Andre Aaboen bak rattet. Odd Mork og Andre Aaboen på Strynefjell. Brøytebilen har hatt en rolig vinter. 11 12 Refleks 2 - April 2010 13 Refleks 2 - April 2010 Fast grunn under liften Lars-Gunnar Amundsen og Atle Sørensen jobber som montører i Mesta Elektro på Romerike. Ofte stopper montørene i Mesta Elektro arbeidene fordi liften ikke kan stå trygt. - Stødig lift og kontroll på trafikken er det viktigste, sier elektrikerne Atle Sørensen og Lars-Gunnar Amundsen. Gaute B. Iversen [email protected] HMS-kampanjen i Mesta fortsetter g jennom hele året. I årets to første måneder var det klem-, skli- og fallskader som var tema. Det neste temaet er arbeid i høyden. Plakater som minner om de viktigste tiltakene mot fallskader sendes ut i disse dager. - Arbeid i høyden er alt mer enn to meter over bakkenivå. For å unngå skader ved arbeid i høyden er det viktigste tiltaket at folk bruker fallsikring når de ikke kan sikres på annen måte, sier Bjørn Bakke, KHMSsjef i Mesta. Mange arbeidsoperasjoner i Mesta foregår i høyden. Alt fra bygging av broer, brovedlikehold, forskalinger, stillas, fjellsikring, skifte av lyspærer i veilys og lignende er arbeid i høyden. Faller fra stige - En g jenganger på skadestatistikken er gal bruk av stige. All bruk av stige skal risikovurderes. Skal stigen brukes flere ganger skal den sikres. Altfor ofte er den ikke sikret, og da får vi skader på vei opp eller ned av stigen, sier Bakke. Han legger også vekt på at det skal være ryddig ved arbeid i høyden. Særlig på stillaser må det være ryddig slik at det ikke er noen fare for å snuble. - Det er også viktig at vi sikrer oss mot at ting og verktøy faller ned på de som jobber eller passerer under oss når vi er oppe i høyden, sier han. Konsekvensene av uhell ved arbeid i høyden er alvorlige. Selv ved relativt lave høyder kan et fall føre til alvorlige og, i verste fall fatale skader. - Maskiner og utstyr som brukes ved arbeid i høyden skal sjekkes årlig. Det er også viktig at de som bruker utstyret har fått opplæring. Sjekklister finnes i HMS-systemet både på hvilket utstyr som skal ha årlig kontroll og hva man skal ha opplæring på, sier Bakke. I høyden hele tiden For montørene i Mesta Elektro er bruk av lift og arbeid i høyden dagligdags. Flere ganger om dagen må de opp i lift, ofte opp mot 15 meter, for å skifte lyspærer eller vedlikeholde veilysene på Nedre Romerike. - Det er viktig å vite at det er sikkert når du står i en lift 15 meter over bakken. Derfor er vi nøye med å sørge for at liften står sikkert. Det er ikke uvanlig at vi må utsette en jobb fordi det er glatt der hvor liften skal stå, forteller Atle Sørensen og Lars-Gunnar Amundsen. Det er særlig om vinteren at det er problemer med glatt underlag, men de må også ta hensyn til plassering av liften i forhold til bakketopper og - Viktig å følge opp KHMS-sjef Bjørn Bakke minner om at det er viktig at ledere følger opp HMS-kampanjen. Gaute B. Iversen [email protected] Det er utarbeidet eget ledelsesinspeksjonsskjema for å følge opp temaene i HMSkampanjen. Skjemaet ligger under ledelsesinspeksjon i Kap 5.13 i HMSsystemet på intranett. - Skjemaet for ledelsesinspeksjoner kan også brukes i vernerunder, sier KHMS-sjef Bjørn Bakke. Etter hvert som HMS-kampanjen introduserer nye temaer vil det bli tilg jengelig sjekklister for de aktuelle temaene. om det er nedoverbakke eller ujevnt underlag. - Alt handler om egen og andres sikkerhet. Jeg vil ikke stå 15 meter over bakken i en lift som begynner å skli, sier Sørensen som forteller at det har vært en slik hendelse tidligere. I Rælingen kommune i Akershus skal de oppgradere styringssystemet for veilysene. Arbeidet foregår i en mast som også har høyspentledning. Liften må derfor styres av en som er godkjent som ansvarlig for sikkerheten av Hafslund Nett. - Det er en ekstra risiko ved arbeid i nærheten av høyspent, derfor må vi ta noen ekstra runder med risikovurderinger og sikkerhetstiltak, forteller de. Ikke slippe taket Bakke minner om at tidligere temaer skal følges opp, selv om HMS- TEMA I MAI/JUNI: ARBEID I HØYDEN Ta hensyn til trafikk Ved bruk av lift på trafikkert vei, er det også viktig å ta hensyn til trafikken. Bruk av putebil og varsling med skilt er ofte brukt for å hindre at noen kjører på liften under arbeid. - Sikkert underlag er prioritet nummer én når vi arbeider med lift. Men det er også viktig å varsle trafikantene om at det er arbeid i veien, forteller Sørensen og Amundsen. Gode HMS-rutiner • HMS-politikken skrives ut og henges opp på arbeidsstedene • Gjennomføre HMS som fast agendapunkt på alle lagsmøter • Gjennomføre HMS i prekvalifisering av UE-er • Gjennomgå skadetrender siste år • Gjennomføre granskninger etter matrise Foto: Gaute B. Iversen Foto: Gaute B. Iversen • Gjennomføre ledelsesinspeksjoner • Gjennomføre avviksbehandling kampanjen går videre til et nytt tema. - Det forrige teamet var FallSkli-Hopp. Likevel har vi dessverre hatt fallskader i perioden. Det er derfor nødvendig å ikke slippe taket i temaene selv om det er sendt ut nye plakater, sier han. Bakke forteller at g jennom ledernes bruk av ledelsesinspeksjonsskjema vil man få en sjekk på at HMS-kampanjen og materiellet blir brukt aktivt ute i datterselskapene. Det er viktig at kampanjen når helt ut til lagsmøtene. - Det er svært viktig å følge opp kampanjen ute i organisasjonen. Hvis vi skal greie å redusere skadetallet i Mesta, må HMS-engasjementet og informasjonen bli en naturlig del av arbeidet hos alle, sier Bakke. 14 Refleks 2 - April 2010 3 4 5 6 9 10 Konsernstyret i Mesta skal i løpet av kort tid ta stilling til om Mesta Stein og Mesta Asfalt skal slås sammen til ett selskap. 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær 05.02.2010 SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET HÅNDLEDD Mesta Elektro – Hedmark Skade: En Mesta-ansatt fikk skade i håndleddet etter et fall ned i en kabelrenne. Medarbeideren var i ferd med å koble fra en lysmast og falt om lag en meter ned i rennen i det han var på vei opp etter frakoblingen. 10.02.2010 SKADE UTEN FRAVÆR – RIFT PÅ ØYET Mesta Entreprenør – Kvivsvegen Skade: En Mesta-ansatt fikk rusk inn på øyet i forbindelse med frakobling av vannslangen på en sprøyterigg. Medarbeideren benyttet ikke vernebriller og fikk ved legekonsultasjon konstatert rift på øyet. 24.02.2010 SKADE MED FRAVÆR – SKADET FINGER Mesta Verksted – Hagane Skade: En Mesta-ansatt fikk kuttet av en sene i fingeren da vedkommende tok seg for ved fall. Medarbeideren tok tak i en stålbrakett for å hindre at han falt. Braketten viste seg å være veldig skarp noe som medførte et dypt kutt i fingeren. Mats Øieren [email protected] Det er nå g jennomført en utredning som skal kartlegge konsekvensene av å fusjonere Mesta Stein og Mesta Asfalt. Muligheten for industrielle gevinster og oppnåelse av andre synergier var bakgrunnen for å utrede en mulig fusjon. Selskapene jobber tett sammen. Mesta Stein bidrar med leveranse av asfalttilslag og ikke minst har selskapet tilgang på oppstillingsplasser for Mesta Asfalts verk. Før konserndannelsen var de to selskapene organisert som én organisatorisk enhet, men ble ved etableringen av konsernet i 2008 delt i to aksjeselskaper. Bakgrunnen for dette var behovet for å få bedre kontroll med kostnadene. - Dette målet er oppnådd. Dermed er det naturlig å vurdere veien videre, sier Mestas konsernsjef Harald Rafdal. Hvis konsernstyret velger å slå Foto: Bo Mathisen 8 2 sammen selskapene er planen å g jennomføre fusjonen så snart som praktisk mulig. - Jeg kjenner Mesta Asfalt og Mesta Stein godt og vil legge stor vekt på å beholde det beste i begge organisasjonene dersom det blir besluttet å slå de to selskapene sammen, avslutter Knut Sigvartsen som leder begge selskapene.. Foto: Gaute B. Iversen 7 1 Mulig fusjon av Stein og Asfalt Foto: Bo Mathisen HMS-KORSET Skader – februar 2010 15 Refleks 2 - April 2010 Knut Sigvartsen, adm. direktør i Mesta Asfalt as og Mesta Stein as. Månedens BRYSOMME Fylke Område Hedmark Hedmark Oppland Buskerud Telemark Hordaland Buskerud Nord-Østerdal Hedmark Valdres Modum, Sigdal og Krødsherad Vinje, Seljord, Tokke Hordaland nord Øvre Eiker, Kongsberg Tonn Sum* 16 094 14 863 11 203 18 468 11 471 24 350 8 892 15,2 11,3 8 13,6 9,1 15,4 7,1 * tall i millioner kroner Utmerker seg positivt Erik Riste [email protected] Månedens brysomme er en person som over tid har utmerket seg positivt innen HMS-arbeid. Personen som foreslo prosjektleder i Mesta Stein, Stig Håvard Freland, begrunnet nominasjonen med at Freland kontinuerlig har fokus på HMS og sikkerhet. Han har meget gode resultater og scorer høyt på alle måleparameterne innen HMS. Måleparameterne som benyttes er sykefravær, skader med og uten fravær, vernerunder, ledelsesinspeksjoner, innkomne forbedringsforslag, registrerte og lukkede avvik, lagsmøter og risikovurdering. Får med seg folk Freland har vært flink til å få med seg sine ansatte. De gode resultatene er resultat av godt lagspill. Han har over tid arbeidet systematisk med HMS og det er substans i det han g jør. - Dette var en hyggelig overraskelse og en anerkjennelse som inkluderer flere enn meg. Det er lite jeg hadde fått til på egenhånd, sier Freland Han sier at resultatene de har oppnådd innen HMS er en følge av at alle er engasjert i arbeidet med å unngå skader. - Jeg har en kontorstøtte, to formenn og to baser som alle er viktig medspillere. At selskapsledelsen følger opp HMS-krav, og at folkene ute på verkene er flinke til å rapportere og melde fra bidrar til at vi holder oppe HMS-fokuset, sier Freland. Stig Håvard Freland. ? ETTERLYSNING For å bringe fram gode eksempler på HMS-tiltak og forbilder under kampanjen skal det hver måned kåres "Månedens Brysomme". Prisen skal gå til personer eller lag som har vist et særskilt HMS-engasjement. Vi ber om at aktuelle kandidater nomineres ved å sende e-post med navn og en kort begrunnelse for nominasjonen til [email protected] Svak start for Mesta Asfalt Årets anbudsåpning for Statens vegvesens kjøp av asfalt gikk ikke i Mesta Asfalt sin favør. Mats Øieren [email protected] Fra å være fjorårets vinner i anbudsrunden, kom Mesta Asfalt i år ut som en av taperne i dette markedet. Mesta Asfalt var lavest på bare syv av kontraktene ved årets anbudsåpning. I fjor vant Mesta Asfalt 44 kontrakter. Seks av kontraktene som ble vunnet i år ligger i region sørøst. I region vest er Mesta Asfalt lavest på én stor og viktig kontrakt rundt Eikefet. Dette er en kontrakt som er et godt supplement til den eksisterende kontraktsporteføljen i regionen. I region nord ligger selskapet derimot ikke an til å vinne noen kontrakter i år. Resultatet ble svært magert med bare 105 000 tonn asfalt i 2010. I 2009 hadde Mesta Asfalt kontrakt på 616 000 tonn asfalt. - Dette er skuffende og langt under målsettingen, sier administrerende direktør i Mesta Asfalt Knut Sigvartsen. Statens vegvesen står for 75 prosent av omsetningen i selskapet. Sigvartsen sier at Mesta Asfalt nå må stake ut en helt ny kurs med flere kunder som g jør selskapet mindre sårbart og gir økt forutsigbarhet, både for inntekter og kostnader. - Det er naturlig at vi også i dette selskapet må g jøre tilpasninger, sier Sigvartsen som også leder Mesta Stein. Bemanning Som en følge av årets anbudsåpninger blir det nødvendig å foreta reduksjoner i både mannskaper, ledelse og maskiner. - Vi må tilpasse bemanningen til et nivå som sikrer framtidig lønnsomhet. Det fører til at vi ikke er så sårbare for svingninger i oppdragsmengden, sier han. Også Mesta Stein vil merke at oppdragsmengden faller i 2010. Salg av asfalttilslag er en viktig forutsetning for god lønnsomhet i pukkverkene. Mesta Stein er sårbar når det blir liten tonnasje på asfalt. Ikke alt er mørkt Sigvarsten sier at alt ikke er helsvart verken for Mesta Asfalt eller Mesta Stein. Arbeidet mot andre markeder intensiveres og Mesta Asfalt er i ferd med å inngå avtale om leveranse av 130 000 tonn asfalt på E6-parsellen Dal – Boksrud. - Jeg er sikker på at vi skal få god lønnsomhet med den oppdragsmengden vi får i år, og vi skal også klare å innrette oss mot andre markeder, sier Sigvartsen. Foto: Bo Mathisen Stig Håvard Freland, prosjektleder i Mesta Stein, er kåret til ”Månedenes brysomme”. 16 Refleks 2 - April 2010 Bruk av Mestas egenutviklede produksjonsstyringssystem MIPSS har økt kvaliteten på veivedlikeholdet. - MIPSS er blitt et uunnværlig verktøy for oss, sier kontraktsleder i Mesta Drift Odd Inge Jordal. Mats Øieren [email protected] Styringssystemet MIPSS (Mestas Integrerte ProduksjonsStyringSystem) består av flere elementer. I kjøretøyene er det montert utstyr som automatisk registrerer kjøretøyets bevegelser via GPS og hva som blir g jort av produksjon. Veimesterpakken er erstattet av MIPSS Felt hvor en håndholdt datamaskin (PDA) benyttes til å registrere inspeksjoner, hendelser og funn ute på veiene. Disse stedfestes geografisk og kan vises på kartet i MIPSS Studio. Dette er en løsning for å vise, følge opp og dokumentere produksjonen fra kjøretøy og maskiner og inspeksjoner, hendelser og funn fra MIPSS Felt. - MIPSS er blitt et viktig og effektivt verktøy for dokumentasjon og oppfølging av produksjonen i kontraktene. Vi får jevnlig positive tilbakemeldinger både fra brukere og kunder, sier Torstein Isaksen i IKT-avdelingen i Mesta Drift. - Nå har vi tredoblet kapasiteten, sier Jordal. Fjordane Bergen På funksjonskontrakten for Bergen Vest har driftslaget benyttet MIPSS i full skala g jennom hele vintersesongen. Systemet har gitt laget oversikt over alle avvik, hendelser og funn i hele veisystemet på funksjonskontrakten. - MIPSS er blitt et uunnværlig verktøy for oss. På planleggingsmøtene blir alle funn og avvik g jennomgått. Dermed har vi full oversikt og kan planlegge arbeidsuken i detalj, sier kontraktsleder Odd Inge Jordal. Før MIPSS ble tatt i bruk, rakk driftslaget kun å inspisere og renske om lag 15 veikummer i løpet av en arbeidsdag. Også i region nordvest er det gode erfaringer med bruken av MIPSS sist vinter. - Jeg er imponert. Systemet forenkler arbeidet vårt vesentlig og gir samtidig veldig god oppfølging av underentreprenørene, sier driftssjef for Fjordane Dagfinn Brotnow. Tidligere måtte det letes etter rapporter i ringpermer eller få informasjon direkte fra veimester for å skaffe dokumentasjonen på utført arbeid. Nå er dette blitt mye enklere. - Vi hadde nylig et tilfelle hvor en billist ønsket erstatning for ødeleggelser på bilen etter at han angivelig kjørte på noe som lå i veibanen. Ved hjelp av dataene MIPSS Ny sjef i Konstruksjon MIPSS er et system for produksjonsstyring og dokumentasjon. John R Moen er ansatt som ny sjef for Konstruksjon i Mesta Entreprenør. Han begynner i stillingen 1. juni. Moen er utdannet sivilingeniør fra NTNU, med spesialisering innen bygg og anlegg/økonomi og administrasjon. Han kommer til Mesta Entreprenør fra stillingen som avdelingsleder i ÅF-Consult. Han har tidligere vært ansatt i PEAB og Veidekke. Moen har også drevet egen konsulentvirksomhet med oppdrag fra flere av de store aktørene innen bygg- og anleggsbransjen. - Jeg takket ja til å begynne i Mesta Entreprenør fordi det er et selskap som er inne i en interessant utvikling. Det er mye bra kompetanse i selskapet, det er vilje til å utvikle seg og til å lykkes. Det er mye spennende som skjer i Mesta Entreprenør og det tiltaler meg, sier John R Moen. Moen er født i 1964, er bosatt i Bærum, men John R. Moen. kommer opprinnelig fra Åndalsnes. MIPSS gir datafangst fra 1 800 kjøretøyer og PDA'er i felt av: • Friksjon • Inspeksjon • Hendelser • Feil • Mangler • Avvik • Status MIPSS bedrer kvaliteten og dokumentasjonen på arbeidet langs vei. i MIPSS Studio kunne vi dokumentere at det ikke var registrert noen funn i veibanen, verken i inspeksjonsrundene før eller etter det påståtte uhellet, sier Brotnow. Én inn, én ut Mesta Entreprenør ligger godt an til å vinne en 4,8 kilometer lang tunneljobb i Nordfjord. Tunnelen inngår i Bremangersambandet som i tillegg til tunnelen inneholder tre kilometer vei i dagen. Prosjektet skal fullføre fastlandsforbindelsen til Bremangerlandet og andre mindre øyer i området. - Det betyr mye at vi ligger an til å vinne dette prosjektet nå. Etter en del motgang den siste tiden viser dette at vi evner å snu oss for å ta nye utfordringer. Prosjektet passer også veldig godt inn i forlengelsen av to pågående tunnelprosjekter, sier produktsjef Tunnel i Mesta Entreprenør Eivind Opedal. I januar lå Mesta Entreprenør an til å vinne en fire kilometer lang Mesta Eiendom med energiattest 1. januar trådte en ny forskrift for energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i kraft. Dette innebærer at alle boliger eller bygninger som selges eller leies ut etter 1. juli 2010 skal ha en energiattest. I tillegg skal det g jennomføres en energivurdering av alle tekniske anlegg innen 31. desember 2011. Ideen med forskriften er å øke kunnskapen om energibruk i bygningsmassen. Dette skal bidra til større bevissthet for å g jennomføre effektiviseringstiltak som reduserer miljøbelastningen. Mesta Eiendom er godt i gang med forberedelser til arbeidet og har g jennomført to pilotprosjekter på Berger og Vister. Prosjektet ledes av eiendomssjef Kjell Sæterhaug. Kjell Sæterhaug. Lofoten Driftsområdet Lofoten har også gode erfaringer med MIPSS på arbeidsoppgavene i funksjonskontrakten. - For eksempel hadde vi en sak hvor det ble påstått at ledebilen i en kolonne holdt for høy hastighet. Ved å studere dataene i ettertid, kunne vi konstatere at ledebilen i kolonnen faktisk holdt mye lavere fart enn påstått. Denne dokumentasjonen ble oversendt kunden, og saken var ute av verden, sier driftssjef i Lofoten Yngve Fredriksen. jernbanetunnel i Vestfold. Den tunnelen er nå lyst ut på nytt fordi det var feil i anbudspapirene fra Jernbaneverket. Produktsjef Tunnel i Mesta Entreprenør, Eivind Opedal. Rammeavtale med Jernbaneverket Mesta Drift Småanlegg Oslo har vunnet en landsomfattende rammeavtale med Jernbaneverket. Avtalen går ut på å bygge og fornye anlegg for tele- og datanett langs jernbanestrekninger i hele landet og omfatter prosjektg jennomførings-, prosjekterings- og entreprenørtjenester knyttet til dette. Etter planen vil de første oppdragene påbegynnes i løpet av våren. - Vi har stor tro på dette oppdraget. Siden dette er en rammeavtale hvor vi er en av flere entreprenører som konkurrerer er det vanskelig å være konkret på omfanget nå, sier anleggsleder i Mesta Drift Knut Bakken. Rammeavtalen har en varighet ut 2011 med opsjon på ytterligere to år. Kontrakter hvor Mesta har lavest pris ved åpning Foto: Bo Mathisen MIPSS g jør oss mer effektive 17 Refleks 2 - April 2010 (1. januar til 13. april) Over 70 millioner Rv 616 Bremangersambandet 2 FK Drammen 2010 - 2015 FK Follo 2010 - 2015 FK Nordkyn 2010 - 2015 FK Trondheim/Malvik 2010 - 2015 FK Sør Gudbrandsdalen 2010 - 2015 FK Valdres 2010 - 2015 FK Nord Østerdalen 2010 - 2015 FK Solør 2010 - 2015 Kunde Sogn og Fjordane fylkeskommune Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Selskap Mesta Entreprenør Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Startdato 01-06-10 01-09-10 01-09-10 01-09-10 01-09-10 01-09-10 01-09-10 01-09-10 01-09-10 Sluttdato 31-05-13 31-08-15 31-08-15 31-08-15 31-08-15 31-08-15 31-08-15 31-08-15 31-08-15 5-70 millioner Vedlikeholdskontrakt for ferjekaier i Midt-Norge Fv 565 Isdal Alverflaten, byggetrinn 2 Tunneltiltak Rv. 50 Hol Aurland Tilleggsarbeid FK 1504 E6 Østfold Sandesund gangbru Rv 556 Bøneskrysset Kunde Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Selskap Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Startdato 01-05-10 03-05-10 11-05-10 01-05-10 03-05-10 12-04-10 Sluttdato 30-04-15 31-12-10 01-09-10 31-10-10 01-10-10 01-09-10 Under 5 millioner Ny rørgate Elvedammen Svartatjødn E39 Lotetunnelen, ny belysning Holvik gravplass Skiltkontrakt Trøndelag Sør Tunnelrensk Nordhordaland Feiing ved tunnelvask for F Dybvik as Hornselvi ny bru Fv 582 Omlegging av gang- og sykkelvei Gang- og sykkelvei langs Eikavegen Trafikksikringstiltak for fotg jengere Bergen Strømforsyning Renningsåsen Oppsetting av skilt langs fv 40 i Numedal Trafikksikringstiltak ved E39 Ørsta Kunde Kvinnherad Energi Statens vegvesen Vågsøy kommune Statens vegvesen NCC FV Dybvik as Statens vegvesen Statens vegvesen Bø kommune Fyllingen Maskin AS Mesta Stein Statens vegvesen Statens vegvesen Selskap Mesta Drift Mesta Elektro Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Elektro Mesta Elektro Mesta Drift Mesta Drift Startdato 06-04-10 01-06-10 22-02-10 01-01-10 15-03-10 15-02-10 01-06-10 06-05-10 01-04-10 01-06-10 08-02-10 03-05-10 01-06-10 Sluttdato 30-06-10 30-09-10 04-10-10 31-12-10 14-05-10 31-08-14 15-10-10 01-09-10 18-06-10 01-12-10 31-03-10 09-07-10 30-07-10 18 Refleks 2 - April 2010 Den veltede peleriggen 19 Refleks 2 - April 2010 HMS-KORSET Skader – mars 2010 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Den veltede peleriggen. 31 Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær Foto: Einar Almli 01.03.2010 SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET FINGER Mesta Verksted – Trondheim Skade: En Mesta-ansatt pådro seg kutt i fingeren i forbindelse med kapping av en luftslange. Slangen ble kuttet med kniv og denne glapp ved kuttingen. 10.03.2010 SKADE UTEN FRAVÆR – ØYESKADE Mesta Verksted – Alta Skade: En Mesta-ansatt ble sveiseblind i forbindelse med sveising over lang tid. Måtte velte spunterigg 22.03.2010 SKADE MED FRAVÆR – BRANNSKADER I ANSIKTET Mesta Drift – Midtre Sogn Skade: En Mesta-ansatt pådro seg 1. og 2. grads forbrenning i ansiktet i forbindelse med steaming. Vedkommende ble sykemeldt i 14 dager. En spunterigg som fikk problemer i vinterkulden, måtte veltes slik at flytrafikken på Værnes kunne åpne ig jen. 22.03.2010 SKADE MED FRAVÆR – KUTT I HÅNDEN Mesta Drift – Fjellsikring Skade: En Mesta-ansatt gled i det han var i ferd med å kutte vegetasjon med kniv i forbindelse med fjellsikring. Vedkommende pådro seg kutt i hånden. Gaute B. Iversen [email protected] 26.03.2010 SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET HÅNDLEDD Mesta Drift – Nordkapp Skade: En Mestaansatt pådro seg brist i håndleddet da vedkommende falt ned fra lasteplannet på brøytebilen. Armen ble gipset og den ansatte utfører nå tilrettelagt arbeid. TAKK for oppmerksomheten Tusen takk for oppmerksomheten ved min 60-årsdag den 18. februar. Arne Sandum, Mesta Drift Til alle mine kollegar og medarbeidarar i Mesta: Tusen takk for gåver og helsingar til min 60-årsdag i november 2009. Helsing Andreas J. Viland. Eg vil g jerne takka kollegar og andre i Mesta Drift og spesielt i Hardanger/ Midthordaland for helsing på min 60-års dag. Harald Hoff, Mesta Drift Mesta Entreprenør er i full gang med å bygge nytt løp i Værnestunnelen under rullebanen på flyplassen. I vinter har det forgått spunting i et parti mellom takse- og rullebanen. I februar oppsto uventede problemer. - Hydraulikken på spunteriggen frøs midt i den kaldeste perioden. Det g jorde at vi ikke fikk senket tårnet på riggen. Med tårnet stikkende opp kunne ikke flyplassen åpne som planlagt, forteller anleggsleder vei, Einar Almli, på anlegget. Strenge krav Avinor, som driver flyplassen, har strenge krav til sikkerheten på flyplassen. Rundt rullebanen kan ikke maskiner, bygninger eller annet stikke for høyt opp. Riggen stakk langt over denne grensen og hindret derfor flytrafikken. - Det ble ganske hektisk da vi skjønte at vi ikke fikk senket tårnet. Underentreprenøren NSP bestemte seg for å velte riggen ved hjelp av en hjullaster, forteller han. Mens fly på vei inn for landing sirklet over flyplassen og ventet på klarsignal, ble riggen veltet på stedet. - Så fort riggen var veltet begynte flyene å lande. Totalt var flyplassen bare steng i omtrent 15 minutter, sier Almli. Riggen ble så liggende i noen dager, før den ble demontert og fraktet bort. www.mesta.no Nytt styre i pensjonistforeningen Mesta pensjonistforening har avholdt årsmøte og styret har etter dette denne sammensetningen: Leder Olav Lien Sekretær/nestleder Ola Gumdal Kasserer Tore Foss Styremedlem Ola Arne Berg Varamedlem Per Hagesæter Leder av valgkomiteen Lars Kleppe Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Akershus Møre og Romsdal Hordaland Oppland Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Ledige stillinger Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Navn: Adresse: Fødselsdato: E-post: Mobiltelefon: Medlemsavgiften er 125 kroner i året. Klipp ut kupongen, putt den i en konvolutt og send den til: Mesta Pensjonistforening, Postboks 667, 1503 Moss Innmelding kan også g jøres per e-post til [email protected] eller per sms til mob.nr.: 995 36 059 www.mesta.no www.mesta.no www.mesta.no Stillingsbetegnelse Selskap Søknadsfrist Fagarbeidere Fagarbeidere Anleggsleder Kontraktsleder Kundemottaker/ Mekaniker med basfunk. Lærlinger Verksfører Planlegger Controller/planlegger Innkjøpsleder Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Snarest 30-04-10 21-04-10 26-04-10 Mesta Verksted Mesta Konsern Mesta Asfalt Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift 16-04-10 30-04-10 27-04-10 26-04-10 26-04-10 03-05-10 20 Refleks 2 - April 2010 Sistesiden Foto: Dag Pettersen/Avisa Nordland Mariann Sørensen og Anette Heggheim er to av de som har holdt Saltfjellet åpent i vinter. Jentene brøyter fjellet I vinter er Saltfjellet i Nordland holdt åpent av flere kvinnelige brøytesjåfører. 21 år gamle Anette Heggheim fra Re i Vestfold kom i kontakt med Mestas Mariann Sørensen via gruppen ”Kvinnfolk bak rattet” på Nettby. Gruppen er et nettverk for kvinnelige yrkessjåfører. - Jeg har alltid hatt lyst til å kjøre brøytebil og har alltid vært fascinert av tunge lastebiler, sier Anette Heggheim til Avisa Nordland. I mars hadde hun praksis hos Mesta og fikk kjøre brøytebil over Saltfjellet. Heggheim er i ferd med å fullføre fagutdanningen for lastebil med henger. - Været skifter veldig fort. Det kan være sol på tur sørover, mens det på nordtur kan fyke helt ig jen med snø. Dette er mye artigere enn å kjøre Oslo-Tønsberg på E18, sier Heggheim. Foto: Gaute B. Iversen DEN GODE VEIHISTORIEN Ola Kvammen i Mesta Entreprenør forteller: Hvilken vei er dette? Dette fergeleiet ligger langt nord. Rekker du fergen sparer du en halvtime. Mister du fergen, kan du like g jerne kjøre rundt. Hit reiser mange for et skikkelig adrenalinkick på ski. Hvor er vi? Send svar til [email protected] I forrige utgave av Refleks var vi på den gamle riksveien g jennom Raufoss sentrum i Oppland, som flere har funnet ut. I FOKUS Foto: Gaute B. Iversen Gaute B. Iversen [email protected] En Mesta-ansatt var ute å kjørte på en av brøyterodene i Sunnfjord, da han i en sving oppdaget en bilist som hadde havnet utenfor veien. Den uheldige sjåføren bakset seg oppover skråningen med snø oppunder armene og ropte: - Kan du si meg hvem som er ansvarlig for brøytingen her? - Ja, her oppe på veien er det Mesta, men der nede vet jeg ikke hvem som har brøytingen, svarte Mesta-karen Kvammen utfordrer Kjell Næss fra Mesta Drift til å dele en av sine mange gode historier med leserne. Mona Aarebrot - Adm. dir. i Mesta Eiendom Aktuell med: Fisjonerer utviklingsprosjekter - Mesta Eiendom har nå fisjonert ut flere eiendommer i egne aksjeselskap. Hvorfor g jør dere dette? - Vi ønsker å legge til rette for at partnere kan komme inn i utviklingsprosjekter også på eiersiden, slik at risikoen blir mindre og kompetansen rundt utviklingen større. Ved å organisere det på denne måten har vi tro på at det blir enklere å realisere potensialet i prosjektene. - Hvor mange og hva slags eiendommer er fisjonert ut? - Det er 20 eiendommer som nå er egne aksjeselskap. Alle er 100 prosent eid av Mesta Eiendom. Eiendommene ligger i sentrale områder flere steder i landet. Felles for disse er at de har et betydelig utviklingspotensial som næringseiendom av ulik art. - Hvor ligger eiendommene? - De aller fleste ligger ved innfartsårene til større byer og egner seg godt til bruk innen volumbasert handel eller lagervirksomhet. Denne type virksomhet krever ofte reguleringsendringer for å øke utnyttelsesgraden på tomten. Dette arbeidet er tidkrevende, men vi er godt i gang og i dialog med planmyndighetene i flere kommuner. - Hvor store arealer er det Mesta Eiendom nå har g jort klar for utvikling? - Eiendommene har et samlet tomteareal på ca 1 000 mål.
© Copyright 2024