SIDE 4-5 Slik ble 2009

1
Refleks 2 - April 2010
Slås sammen? s 14-15
NR.2 - 2010
Rar vinter s 10-11
Brøytejentene s 20
Refleks
Internavis for Mesta-konsernet – Totalleverandør av sikker vei
8. ÅRGANG
Kraftig
framgang
Foto: Gaute B. Iversen
Mestas økonomiske resultat ble kraftig forbedret i 2009.
- I 2010 vil konsernet gå med overskudd, sier konsernsjef
Harald Rafdal. Side 6
SIDE 4-5
RETURADRESSE: Mesta Konsern as, Strandveien 15, 1326 Lysaker
Slik ble 2009
2
Refleks 2 - April 2010
”
Jeg har ikke svaret på hva Mesta er om fem år,
men jeg er sikker på at vi er større og mer
lønnsomme.
Når driften nå er forutsigbar, er tiden inne for å se litt lenger enn til
neste måned og ut 2010. Dette er utgangspunktet når konsernet går i
gang med en strategiprosess. Arbeidet med en konsernstrategi starter
på denne siden av sommeren og skal være ferdig i løpet av høsten. I
tillegg til den overordnede strategien for konsernet, skal de enkelte
datterselskaper utarbeide strategier for egen virksomhet.
Vekstambisjoner er en naturlig del av en strategi. Mesta har de siste
årene vært preget av konsolidering. Når situasjonen er normalisert, er
det naturlig å tenke vekst. Vi kommer nå til å orientere oss i landskapet,
og se hvilke muligheter som finnes. En vekst kan skje organisk eller på
andre måter.
Bedre kvalitet med
konkurranseutsetting
Mesta har meget god soliditet. Ved årsskiftet hadde konsernet en
egenkapital på 48,6 prosent. Det gir en betydelig grad av handlefrihet i forhold til de vekstambisjonene som måtte komme ut av
strategiprosessen. Selv om vi kommer inn i en vekstfase, innbærer
ikke det at fokuset på den daglige driften svekkes.
Jeg ser fram til strategiarbeidet og å stake ut kursen for Mesta de
neste årene. Jeg har ikke svaret på hva Mesta er om fem år, men jeg er
sikker på at vi er større og mer lønnsomme.
Tiden er inne for å løfte blikket.
En strategiprosess innebærer at vi kritisk går ig jennom det vi driver
med i dag og ser på hvordan ting kan g jøres bedre. Vi må også stille oss
spørsmål om hva vi skal satse på, hva skal vi g jøre mer av, hva skal vi
g jøre mindre av, skal vi slutte med noe, eller skal vi begynne med nye ting
og satse på nye produkter og gå inn i nye markeder.
Foto: Bo Mathisen
Strategiarbeid er en sentral og normal arbeidsoppgave i enhver
virksomhet av en viss størrelse. I Mesta har vi de siste årene i liten grad
fokusert på langsiktige målsetninger for konsernet. Fokuset har vært å
få driften i selskapene på rett kjøl og snu underskudd til overskudd.
I en rapport konkluderer Dovre Group med at kvaliteten på driftingen av veinettet er blitt bedre etter
konkurranseutsettingen.
Harald Rafdal
Konsernsjef
MESTA akkurat nå: Antall ansatte i Mesta siden starten
Mesta har redusert antallet ansatte
med over 2 000 siden oppstarten i 2003.
Dette har dessverre vært nødvendig for
å g jøre Mesta konkurransedyktig.
Anleggsbransjen er en mannsdominert
bransje. Mesta ønsker større mangfold
både med tanke på kjønn og etnisitet.
Mestas kvinneandel har vært relativ
stabil siden oppstarten.
Antall ansatte
4 500
Kvinneandel
4 390
15%
4 000
3 462
3 500
3 296
3 277
14%
3 032
3 000
2 500
2 766
13,0
2 254
13,1
2 000
13%
12%
1 500
500
11,4
Dovre Group har på oppdrag fra
Samferdselsdepartementet foretatt
en evaluering av konkurranseutsettingen
av Statens vegvesens funksjonskontrakter i perioden 2003-2009.
Hovedkonklusjonen i rapporten
er positiv og slår fast at funksjonskontraktene er en godt egnet form
for å drifte det statlige og fylkeskommunale veinettet. Videre
konkluderer rapporten med at
kvaliteten på driften er bedret etter
konkurranseutsettingen. Dette er
et viktig funn og står i kontrast til
Riksrevisjonens rapport.
- Funnene i rapporten stemmer godt
overens med hvordan vi i Mesta Drift
opplever situasjonen og jeg er glad
for at rapporten konkluderer med
at kvaliteten på veidriften har økt
etter konkurranseutsettingen, sier adm.
direktør Ingrid Tjøsvold i Mesta Drift.
Når det g jelder kostnadsøkningen
som har funnet sted de siste årene,
forklarer Dovre Group denne med
økt arbeidsomfang i kontraktene
og at entreprenørene priset seg
for lavt de første årene etter at
konkurranseutsettingen startet
i 2003.
For å oppnå effektivitetsgevinster
foreslås det nå å øke størrelsene på
funksjonskontraktene.
Rapporten peker på at det er rom for
å forbedre og forenkle kontraktene, og
anbefaler et samarbeid om dette mellom
Statens vegvesen og bransjen. Dovre
Group mener at konkurransesituasjonen
ikke er tilfredsstillende ut i fra antallet
tilbydere.
- På ett viktig punkt er jeg uenig
med Dovre Group og det g jelder
konkurransesituasjonen. I et anbudsmarked er ikke antallet konkurrenter så
avg jørende for konkurransen. Vi opplever
konkurransen som meget tøff, med lave
marginer og presset lønnsomhet, sier
Tjøsvold.
Adm. direktør i Mesta Drift, Ingrid Tjøsvold
I påvente av at anbudene for alle
funksjonskontraktene blir åpnet, vil
neste nummer av Refleks inneholde
en fullstendig oversikt.
11,2
2007
2008
11%
10,8
0
10%
2003
2004
2005
2006
2009
Utviklingen i antall ansatte og kvinneandel fra 2003 til 2009.
11,6 %
REDAKSJON:
Stemmer godt
12,0
11,6
1 000
Erik Riste [email protected]
Foto: Bo Mathisen
Foto: Gaute B. Iversen
Løft blikket
De siste årene har det vært
tøffe tak i Mesta. I løpet av 2009
g jorde vi store framskritt og vi
står nå støtt på egne ben. Selv
om vi fortsatt har utfordringer,
er hverdagene og månedene
blitt langt mer forutsigbare. Avvikene i de månedlige økonomitallene
er moderate. Slik har det ikke alltid vært. Dette forteller meg at vi har
kontroll på driften, men det er fortsatt mye vi må bli bedre på for å
komme opp på et akseptabelt lønnsomhetsnivå.
3
Refleks 2 - April 2010
11,4 %
10,8 %
ADRESSE:
Ansv. redaktør Erik Riste,
Redaksjon: Gaute B. Iversen, Claes Bendiksen, Mats Øieren
Refleks, Mesta Konsern as, Postboks 667, 1503 Moss
Telefon: 05 200, E-post: [email protected]
Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 13. april 2010.
Layout: TRIK kommunikasjon, Trykk: Merkur Trykk.
Opplag: 5 000
Tunnelsikring i Aurland
Sikrer Bøneskrysset
Oppstart av Mesta Ung
Mesta Drift skal sikre tunneler på riksvei 50
mellom Hol og Aurland. Prosjektet har en verdi
på 11,2 millioner kroner og skal ferdigstilles innen
november i år. For å øke trafikksikkerheten skal
tunnelene sikres mot vann og brann.
Det skal påføres sprøytebetong på om lag
5 500 kvadratmeter tunnelvegg. I tillegg skal det
settes inn ca. 3 600 bolter og utføres rensk og
sikring i tunnelene.
Mesta Drift skal bygge om Bøneskrysset i
Fyllingsdalen utenfor Bergen med signalregulering.
Prosjektet er en del av flere trafikksikringstiltak
på strekningen mellom Fjøsanger og Loddefjord
sørvest for Bergen sentrum.
Kontrakten med Vegvesenet er på snaue seks
millioner kroner. Fire Mesta-ansatte vil være
involvert i anleggsperioden.
Mesta-konsernet har opprettet forumet Mesta
Ung for å etablere nettverk mellom yngre
arbeidstakere på tvers av alle selskapene i
Mesta. Mesta Ung skal bidra til å øke Mestas
rekrutteringsstyrke blant yngre arbeidstakere.
- Mesta Ung er for alle funksjonærer og
ledere i Mesta under 35 år. I løpet av våren vil
det bli arrangert samling for medlemmene i
nettverket, opplyser Edit Soleng og Trine Hagfors,
initiativtakere til Mesta Ung.
4
Refleks 2 - April 2010
5
Refleks 2 - April 2010
Slik ble 2009 i datterselskapene
Claes Bendiksen [email protected]
Overskudd i
Mesta Drift
Stor framgang for
Mesta Entreprenør
Nytt godt år for
Mesta Elektro
Gode tall fra
Mesta Eiendom
Stor forbedring for
Mesta Stein
Varierende i
Mesta Asfalt
Litt ned for
Mesta Verksted
Liten tilbakegang for
Geo Survey
Mesta Drift kan vise til et overskudd
på 40 millioner kroner for 2009.
Det er en kraftig framgang fra
2008 da årsresultatet var minus
127 millioner kroner. Omsetningen
i Mesta Drift i 2009 var 2 697
millioner kroner, som var ned åtte
prosent sammenlignet med året før.
Resultatforbedringen kommer som
følge av reduksjon i faste kostnader,
bedre prosjektg jennomføring og
økonomistyring.
- Kostnadstilpasninger pågår
fortløpende for å bedre lønnsomheten
og øke selskapets konkurransekraft
ytterligere, sier adm. direktør Ingrid
Tjøsvold.
Mesta Drift har i løpet av 2009
fått kontroll på driften og har snudd
resultatene fra et betydelig underskudd
til å levere et positivt driftsresultat
på 25 millioner kroner. Det innbærer en
resultatforbedring av driften med over
200 millioner kroner fra 2008.
- Dette viser at selskapet har g jort
mye riktig i 2009. Det har vært et tøft
og arbeidsintensivt år, men ved å jobbe
hardt og fokusert har vi nådd målene
våre. Det skal vi være stolte av, sier
Tjøsvold.
Mesta Drift vil fortsette med
samme fokus i 2010 som i fjor, med
stram prosjektstyring og kontinuerlige
kostnadstilpasninger for å sikre
at selskapet er konkurransedyktig
i markedet. Arbeidet med ISOsertifisering er et viktig ledd i så måte.
Kundene krever stadig mer og selskapet
ser en positiv trend i at flere aktører
innfører andre kvalifikasjonskrav enn
pris. Det jobbes målrettet med å øke
omsetningen innenfor prioriterte
produkter og hos nøkkelkunder.
Mesta Entreprenør hadde i 2009
1 556 millioner kroner i omsetning og
årsresultatet ble -91 millioner kroner.
Dette er en resultatforbedring på 322
millioner kroner sammenlignet med 2008.
Forbedringene skyldes flere forhold.
Pågående prosjekter gir flere positive
bidrag til driften, sammenlignet med
prosjektporteføljen året før, hvor tapsprosjektene var flere. I tillegg er Mesta
Entreprenør i 2009 kommet til enighet
med byggherre om uløste tvistesaker,
deriblant Atlanterhavstunnelen. Dette
gir positive effekter på resultatet.
- Resultatutfordringene i Mesta
Entreprenør er fortsatt omfattende,
og det er fortsatt nødvendig å tilpasse
kostnader og øke produktivitet for å
vinne framtidige lønnsomme kontrakter,
sier adm. direktør Bendek MaartmannMoe
I 2009 har Mesta Entreprenør
arbeidet målbevist med å styrke ledelsen,
og å forbedre kjernevirksomheten. Et
stort arbeid er nedlagt for å forbedre
selskapets evne til å g jennomføre
prosjekter. Selskapet har foretatt en
opprydding i styringssystemene g jennom
implementering av en ny styringsmodell/
prosjekthåndbok. Samtidig har det
vært satset på økning av kompetanse
g jennom etableringen av Mesta
Entreprenørs Prosjektakademi.
Mesta Entreprenør har i 2009 lykkes
med å rekruttere solid kompetanse på
flere områder. Aktiviteter knyttet til
å rekruttere, utvikle og beholde gode
ledere og spesialister vil også framover
være en prioritert oppgave.
Mesta Entreprenør har g jennomført
store kostnadsreduksjoner og
permitteringer som følge av redusert
oppdragsmengde. Dette har vært
krevende prosesser, men hele
organisasjonen har vært involvert.
Målet er å bygge en kultur som skal
preges av stolthet og begeistring.
Mesta Elektro omsatte for 218
millioner kroner i 2009 og oppnådde et
årsresultat på 14 millioner kroner.
- Selskapet har sunn drift og vi er
godt fornøyde med resultatet som
innebærer en resultatforbedring på
to millioner kroner, sier adm. direktør
Vibeke Strømme.
I tillegg til forbedringer av
den eksisterende driften har
Mesta Elektro i 2009 bygget opp
en prosjektavdeling. Avdelingen
g jennomfører større prosjekter og
gir prosjektleder- og ingeniørstøtte
til andre avdelinger i selskapet. For å
forenkle ordrehåndteringen og forbedre
datafangsten ute i felt, har alle
montørene tatt i bruk Handyman.
Selskapet har forbedret resultatene
på store prosjekter betydelig. Dette
er et resultat av god planlegging og
lederfokus i g jennomføringsfasen, i
tillegg til at selskapet er blitt flinkere
til å ta med seg tidligere erfaringer inn i
nye prosjekter.
Mesta Eiendom omsatte i 2009 for 123
millioner kroner og fikk et årsresultat
på 25 millioner kroner. Mesta Eiendom
forvalter, drifter og utvikler konsernets
eiendomsportefølje.
- Vi er fornøyde med en resultatforbedring på 15 millioner kroner i
første ordinære driftsår, sier adm.
direktør Mona Aarebrot.
I 2009 har Mesta Eiendom hatt fokus
på strukturering av porteføljen og har
i tillegg kategorisert bygningsmassen.
Eiendommer med utviklingspotensial er
organisert som egne aksjeselskaper og
flere reguleringsprosesser for disse er
igangsatt.
Selskapet har også arbeidet
aktivt med utleie av ledige lokaler og
reforhandlet leieavtaler som forfaller.
Salg av mindre eiendommer er også
g jennomført. For å styre kontrakts- og
garantiutløp, leieregulering, fakturering
og avregning av felleskostnader
er det implementert et nytt
forvaltningssystem. Selskapet er
dessuten omorganisert for å møte nye
krav i det videre arbeidet.
Mesta Stein omsatte for 107 millioner
kroner og fikk et årsresultat på
én million kroner i 2009. Selskapet
har g jennom markedstilpasninger
og kostnadsreduksjoner forbedret
resultatet med 45 millioner kroner.
- Dette er vi svært fornøyde med,
sier adm. direktør Knut Sigvartsen.
Mesta Stein har i løpet av 2009
foretatt flere strategiske grep som
har økt utnyttelsen av eget utstyr.
Selskapet knuser nå bare egen stein,
noe som gir økt volum per flytt og gir
høy grad av forutsigbarhet. Videre har
man trimmet maskinparken og velger de
beste oppdragene selv, mens toppene
tas ved å leie inn underleverandører.
Gjennom i hovedsak å knuse til ordre
har selskapet unngått unødige lagre.
Dermed er også risikoen for å måtte
nedskrive verdien på ukurante varer
redusert.
Omsetningen i Mesta Asfalt ble i
2009 813 millioner kroner, mot 686
millioner kroner i 2008. Årsresultatet
ble minus 18 millioner kroner. Økningen
i omsetning skyldes betydelig økt
produksjon og utlegging av varm asfalt.
Resultatforbedringen på sju millioner
kroner skyldes tilstrekkelig kapasitet
til g jennomføring av kontrakter med
gode marginer i markedet utenfor
Statens vegvesen, samt effekt av
kostnadsreduserende tiltak primært
knyttet til bemanning.
- Til tross for betydelig økt
omsetning og solide positive resultater
i de fleste deler av driften preges
årsresultatet av vesentlige tap i enkelte
geografiske områder, sier adm. direktør
Knut Sigvartsen.
Etter problemer med ressursplanlegging og disponering i første
halvår, leverte Mesta Asfalt meget godt
i annet halvår. Selskapet vil fortsatt
arbeide med styring og kontroll av
prosjektene med fokus på prising og
markedstilpasning med et lønnsomt
volum.
Mesta Verksted omsatte for 173
millioner kroner i 2009 og fikk et
årsresultat på null. Selskapet utfører
reparasjon og vedlikehold av maskiner
og utstyr for interne og eksterne
kunder.
- Vi er ikke fornøyde med et
nullresultat når vi klarte et årsresultat
på 3 millioner kroner året før, sier adm.
direktør Svein Huse.
Mesta Verksted er i 2009 blitt bedre
til å tilpasse produksjonskapasiteten til
ordretilgang og ordrereserver. Selv om
selskapet har bedre markedskunnskap
og forbedret kundekommunikasjonen,
g jenstår mye arbeid for å tilpasse
selskapet til ekstern konkurranse. I
2009 har ikke Mesta Verksted nådd sine
ambisjoner for salg til kunder utenfor
Mesta-konsernet.
Geo Survey omsatte for 24 millioner
kroner i 2009 og fikk et årsresultat på
minus én million kroner.
- I 2008 klarte vi et lite overskudd,
så vi er ikke helt fornøyd med dette
resultatet, sier adm. direktør Kurt
Foreman.
Geo Survey gikk med overskudd
i andre halvår og opplever økt
etterspørsel etter selskapets tjenester.
Geo Survey fikk betydelige utfordringer
på grunn av at flere medarbeidere
sluttet i første kvartal. Selskapet har
i 2009 fokusert på å øke omsetningen
for derig jennom å bedre resultatet.
For å nå dette målet var en avhengig av
nyansettelser for å øke inntektene. Til
tross for høy konkurranse om kvalifisert
arbeidskraft maktet Geo Survey å
ansette 12 personer i løpet av seks
måneder og bemanningsbehovet er nå
dekket.
Tall i millioner kr
2009
Omsetning
2 697 Resultat fra driften
25
Årsresultat
40 Antall ansatte
1 058
2008
2 938
-193
-127
1 401
Tall i millioner kr
Omsetning
Årsresultat
Antall ansatte
2009
1 556
-91 569
2008
2 071
-413
704
Tall i millioner kr
Omsetning
Årsresultat
Antall ansatte
2009
218
14 100
2008
206
12
106
Tall i millioner kr
Omsetning
Årsresultat
Antall ansatte
2009
123
25
12
2008
73
10
9
Tall i millioner kr
Omsetning
Årsresultat
Antall ansatte
2009
107
1
43
2008
103
-44
48
Tall i millioner kr
Omsetning
Årsresultat
Antall ansatte
2009
813
- 18
202
2008
686
- 25
164
Tall i millioner kr
Omsetning
Årsresultat
Antall ansatte
2009
173 0
149
2008
207
3
172
Tall i millioner kr
Omsetning
Årsresultat
Antall ansatte
Så godt som alle datterselskapene i Mesta kan vise til
bedre resultater i 2009 sammenlignet med 2008. Noen
selskaper, som Mesta Entreprenør og Mesta Drift, har
hatt kraftige forbedringer i drift og resultat.
2009
24
-1
34
2008
28
0
31
6
Refleks 2 - April 2010
Ny ordning for
alderspensjonen
Nøkkeltall Mesta-konsernet
Regnskapstall i millioner kroner
2009
2008
2007
2006
2005
Driftsinntekter
5 261
5 592
5 846 5 939 6 076
EBITDA
Driftsresultat (EBIT)
Årsresultat
7
Refleks 2 - April 2010
-188
-334
347 -95
405
-55
-555
158 -312
254
-65
-608
142 -190
216
Driftsmargin
-1,0 %
-9,9 %
2,7 %
-5,3 %
4,2 %
Resultatmargin etter skatt
-10,9 %
2,4 %
-3,2 %
3,6 %
2 254
2 766
3 032
3 237
3 296
Antall årsverk
2 196
2 610
2 883
3 104
2 966
Foto: Bo Mathisen
-1,2 %
Antall ansatte
Claes Bendiksen [email protected]
Foto: Gaute B. Iversen
”
Alderpensjonen består av to deler. Ytelsen fra Folketrygden og ytelsen fra tjenestepensjonen som
opparbeides g jennom ansettelsesforholdet hos en eller flere arbeidsgivere. Det er vedtatt endringer i
Folketrygden som g jelder fra 1. januar 2011 og som vil g jelde alle, uansett alder og hvilken tjenestepensjon
man har. Endringene går i korthet ut på følgende:
Driftskostnadene er redusert med
830 millioner kroner fra 2008 til 2009.
Kraftig framgang
for Mesta
I løpet av 2009 ble resultatet i Mesta-konsernet
forbedret med 90 prosent. Det siste halvåret i 2009
gikk konsernet samlet med overskudd i alle månedene.
Erik Riste [email protected]
Mesta-konsernet kan vise til en
kraftig resultatforbedring i 2009 med
et årsresultat på minus 65 millioner
kroner. Det er en kraftig forbedring
sammenlignet med 2008 som ga minus
608 millioner kroner i årsresultat.
Forbedringen er på 90 prosent, til
tross for at omsetningen gikk ned seks
prosent.
- Dette er gledelige tall. Vi er meget
fornøyd med resultatframgangen, men
er ikke fornøyd med et negativ resultat,
sier konsernsjef Harald Rafdal i Mesta.
Årsaken til resultatforbedringene
er effekten av konsernetableringen
med selvstendige selskaper som
har ansvaret for egne kostnader og
resultater og kraftige kostnadskutt
med store reduksjoner i antall ansatte
i stabs- og støttefunksjoner.
Kuttet 830 millioner
Driftskostnadene er redusert med 830
millioner kroner fra 2008 til 2009. Videre
er kvaliteten på kalkylene, planleggingen
og g jennomføringen bedret.
- De økonomiske resultatene
forbedret seg g jennom året og Mesta
gikk med overskudd i samtlige måneder
i tredje og fjerde kvartal. Med unntak
av Mesta Entreprenør leverer alle
selskapene resultater rundt eller over
null. De ansatte og selskapene fortjener
stor ros for resultatframgangen, sier
Rafdal.
De to største selskapene Mesta
Drift og Mesta Entreprenør har hatt
de største utfordringene, og kan vise
til store forbedringer i sine resultater.
- Mesta-konsernet forventes å gå
med overskudd i 2010, sier Rafdal.
God fase
Mesta Drift er inne i en god fase.
Ordresituasjonen er god og selskapet
ser ut til å komme godt ut av årets
anbudsåpninger av Statens vegvesens
funksjonskontrakter.
Derimot har Mesta Asfalt og
Mesta Entreprenør utfordringer på
oppdragssiden. Mesta Entreprenør
har de siste månedene vunnet nye
oppdrag, men det er fortsatt behov
for flere oppdrag for å opprettholde
aktivitetsnivået. Mesta Asfalt fikk dårlig
uttelling ved årets anbudsåpning av
Statens vegvesens asfaltkontrakter,
noe som skaper betydelige utfordringer
for selskapet i 2010.
- Selv om vi har mange utfordringer,
er situasjonen for Mesta-konsernet
god, og jeg er sikker på at vi blir bedre
i 2010 enn vi var i fjor, sier Rafdal.
Harald Rafdal,
konsernsjef i Mesta
Alderspensjonen i Folketrygden
•
•
•
•
•
Opptjeningen av pensjon. Tidligere var det liten sammenheng mellom
opptjeningen hvert år og samlet alderpensjon. I framtiden vil hvert år telle
like mye. Dette betyr at de aller fleste får lavere pensjon enn i dag fordi den
g jennomsnittsinntekten pensjonen regnes ut i fra blir lavere. For de som er
født før 1953, endres ikke opptjeningen av pensjonsrettigheten.
Nivået på alderspensjonen fra Folketrygden endres i utgangspunktet ikke.
Imidlertid er det lagt opp til at dersom du skal ha like mye pensjon i framtiden,
må du jobbe lenger.
De høyest lønnede – de med lønn over kr 500 000,- – får lavere pensjon enn i dag.
Pensjonsalderen endres. Det innføres en rett til for alle å gå av fra 62 år.
Pensjonen du får er avhengig av mange faktorer men også når du pensjonerer
deg. Jo senere du går av etter 62 år, jo høyere blir den årlige pensjonen din,
resten av livet.
Den enkelte får fra 2011 et større ansvar for å holde seg oppdatert. Størrelsen
på din alderpensjon blir mye mer påvirket av egne valg enn før, hvorav valget om
å gå av ved 62 år er bare ett av dem.
Jobb lenger og få mer
En nyhet er at du faktisk kan ta ut 100 prosent av pensjonen din fra Folketrygden
– og jobbe full tid etterpå. Dette kalles ”pensjonsformuen” din og verdien av
dette tildeles deg fra du er 62 år. Jobber du videre, øker pensjonen din år for år.
Det gir mulighet til å satse på en jobb du har hatt lyst på men ikke turt, fordi at
alderspensjonen gir økonomisk trygghet.
Det viktigste er likevel at du skal få økonomiske goder av å jobbe lenger.
Norge trenger hender i arbeid og trenger kompetansen til voksne medarbeidere. Helt fram til du blir 75 år kan du jobbe og samtidig øke
pensjonsopptjeningen din.
Forholdet til tjenestepensjon og AFP
•
•
Tjenestepensjonen din g jennom Mesta forandrer seg ikke som følge av
endringene i Folketrygden. I løpet av 2010 kommer forskriftene som bestemmer
hvordan tjenestepensjonen kan tilpasse seg Folketrygden.
AFP er endret og tilpasset trygdereformen. Dette betyr bl.a. at du kan
kombinere AFP, folketrygd (og trolig tjenestepensjonen) med jobb i perioden
fra 62 til 67 år.
En av de viktigste endringene som g jøres er retten til å få ut alderspensjonen ved
62 år. For bedrifter med AFP har denne rettigheten eksistert en stund og antallet
som har benyttet seg av dette har steget sakte over tid. De nye reglene, som
utvider muligheten for kombinasjon av pensjon og arbeid, fører til at mange flere
enn før ønsker å gå av helt eller delvis fra 62 år. Det er likevel slik at det ikke er noen
automatisk rett til å bli pensjonist – det må avtales med arbeidsgiver.
Uansett når du har tenkt å bli alderspensjonist, bør det ikke komme som en
overraskelse hva du faktisk får i pensjon hver måned. Normalt regner en at en
pensjonsordning som gir 2/3 av lønnen som god. Fra den ene måneden til den neste
går ”bruttolønnen” ned fra 100 prosent til 64 prosent. Videre blir skatten redusert
slik at netto utbetalt beløp ikke blir redusert like mye. I framtiden kan det hende at
pensjonen blir ennå mindre enn dette, fordi du velger å gå av tidligere en 67 år.
I forhold til din egen alderspensjon bør du lage deg en plan i tre deler:
1. Skaff deg informasjon og oversikt over rettighetene dine
2. Vurder om du er fornøyd med det du vil få – husk å legge sammen alt
(Folketrygd og tjenestepensjon)
3. Start egen sparing hvis du ønsker høyere pensjon
Skaff deg informasjon – og vær ute i god tid
Det er mange som lurer på hva pensjonsreformen betyr for den enkelte. Dette
g jelder uansett alder, men er selvsagt mest for de som nærmer seg 62 år. Det
finnes mye informasjon og mer kommer framover. Som ansatt i Mesta er din
viktigste kilde til informasjon om pensjon er www.storebrand.no/fordelsportalen.
Denne finner du på Mestas intranett. Her finner du all info om pensjonen din
g jennom Mesta og mye annet. Det er også laget noe som heter Pensjonsopplysningen, som du også kan nå denne veien. I tillegg bør du gå inn på NAV.no.
Her er det masse god informasjon om pensjon i tillegg til kalkulatorer og
illustrasjoner som gir deg god oversikt. Les og lær!
ORDLISTE
Pensjonsreformen: Tjenestepensjon: AFP: Delingstall: Nyttige sider: Vedtatt lovendring av Folketrygden
trer i kraft fra 1. januar 2011.
Oppsparing som g jøres av bedriften.
Fører til at ansatte får ekstra pensjon.
Avtalefestet Pensjon, som er avtalt mellom arbeidsgiver
og arbeidstakerorganisasjonen. Gjelder altså ikke alle
ansatte i Norge.
En faktor som avg jør hvor mye pensjonen din blir pr. år
og som er avhengig av når du starter utbetalingen og antatt levealder for ditt årskull
storebrand.no, NAV.no, minpensjon.no
8
Refleks 2 - April 2010
Refleks 2 - April 2010
9
Lys i lange baner
Bybanen i Bergen er et prestisjeprosjekt for Vestlandets hovedstad.
Mesta Elektro har installert styringssystemene som skal sørge for
smidig trafikkavvikling.
Når Bybanen i Bergen åpner i juni, er
det 10 år siden utbyggingen ble vedtatt.
Første byggetrinn er 9,8 kilometer og
har hatt en rekordrask byggeperiode på
bare to år.
Mesta Elektro er underentreprenør
for Swarco og har hatt arbeidet med å
installere trafikklys og styringssystemer
for all trafikk som skal krysse skinnene.
- Vi har installert gatesignalene for
kryssende trafikk. Arbeidet har bestått
av alt fra omlegging av store veikryss
til lyssignaler på fotg jengeroverganger.
I alt er det 28 kryssninger av Bybanen
på traseen, forteller distriktssjef Jarle
Sørås i Mesta Elektro.
Bybanen prioritert
Bybanen er delvis bygget i eksisterende
veier og gater, delvis på ny trasé og
g jennom tunneler. I forhold til annen
trafikk har Bybanen absolutt prioritet.
Styringssystemene er derfor viktig for å
få både trafikken og Bybanen til å flyte.
- Reguleringen av kryssende
trafikk skjer ikke bare på tid, men
lysreguleringen vil også variere avhengig
av biltrafikk og banens trafikk. Derfor
har det vært mye arbeid med å legge
ned detektorer i bakken som registrerer
trafikken, sier Sørås.
Arbeidsg jengen som har
installert systemene jobber til daglig
med vedlikehold av de elektriske
installasjonene i tunnelene, trafikklysene,
styringssystemene og veilysene i
Bergen.
- Vi har godt grep på det
lokale markedet og har utviklet
spisskompetanse på denne typen
arbeider, forteller Sørås.
I perioder har det vært så mange
som ti Mesta-ansatte engasjert i
arbeidet på Bybanen, mens det i snitt
har vært fire montører på prosjektet.
Stram byggetid
Elektroarbeidene er ofte det siste
som g jøres på et anlegg, så også på
Bybanen. I snitt har Mesta Elektros
avdeling i Bergen installert to kryss i
uken.
- Når vi får tilgang til anlegget er alt
annet ferdig. Derfor er vi helt avhengig
av framdriften til de andre som arbeider
på anlegget. I perioder har vi måttet
fullføre flere enn to kryss i uken, sier
han.
Han berømmer kommunikasjonen
med byggherren og sier at de andres
forsinkelser ikke har skapt store
problemer.
- Vi greier å holde framdriften på
vår del av Bybanen. Jeg må berømme
de ansatte for vilje til å stå på ekstra
i perioder for å få jobben g jort, sier
Sørås.
Bybanen i Bergen
• Bybanen går fra sentrum av
Bergen til Nesttun
• Traseen er 9,8 kilometer lang
• Det vil ta 21 minutter å kjøre
hele strekningen
”
• Bybanen er en moderne trikkelinje
som i hovedsak går i egen
trasé
• Planlagt åpning av banen er
22. juni i år
• Det er allerede planlagt en
forlengelse av banen til Lagunen
•
Fagarbeider Jørn Skibenes skjærer spor til detektorene.
Mesta Elektro har hatt
oppdraget med å installere
trafikklys på 28 kryssinger av
banen
Bybanen i Bergen blir 9,8 kilometer lang.
Jeg må berømme de
ansatte for vilje til
å stå på ekstra...
Distriktssjef Jarle Sørås i Mesta Elektro i
Bergen.
Sagsporet fylles med bek etter at detektoren er lagt ned.
Det blir mye trekking av kabler for elektriker Kristian Pedersen når 28 kryss
skal installeres.
Alle fotos: Gaute B. Iversen
Gaute B. Iversen [email protected]
10
Refleks 2 - April 2010
Refleks 2 - April 2010
Den rare vinteren
Lite snø i høyfjellet, sprengkulde i store deler av landet og
rekordmye snø på Vestlandet. Vinteren 2010 var ikke som andre
vintere.
Gaute B. Iversen [email protected]
Noen av de første som merket at vinteren i år har
vært litt annerledes enn på lenge, er de som skal holde
fjellovergangene åpne. Men i år har vinterdriften vært
spesielt i store deler av landet.
- Det har vært lite å g jøre på Strynefjell sammenlignet
med tidligere. Vi må mange tiår tilbake for å finne
tilsvarende, forteller kontraktsleder Terje Dahlen på
Ottadalskontrakten.
Men der hvor det er vanlig med lite snø, har det lavet
ned og skapt mer arbeid for Mestas mannskap.
- Jeg kan ikke huske at vi har hatt så mye snø. På det
verste hadde vi 16 stengte veier samtidig i distriktet og
jobbet med å rydde tre ras samtidig, forteller driftssjef
Ole Christian Drabløs i Mesta Drift på Sunnmøre.
Troms – fossen mark
I Troms har også manglende snø og tidlig frost gitt
mannskapene en annerledes vinter enn de er vant til.
- Det har vært helt spesielt. I Troms fikk vi problemer
fordi snøen kom så sent. Den kom ikke før i midten av
februar og da hadde det vært kaldt i en lang periode,
forteller driftssjef Troms, Knut Helge Grimstad.
Den lange perioden med kaldt vær og bar mark g jorde
at da snøen først falt i februar, var telen i bakken dyp og
solid.
- I januar fikk vi noen dager med regnvær og mildt vær,
men bakken var så bunnfrossen at regnet frøs med en
gang det kom. Det førte til store problemer med frosne
grøfter og stikkrenner. Jeg kan ikke huske at vi har brukt
så mye tid på å steame stikkrenner tidligere, forteller han.
Selv om det i store deler av landet går mot vår og
varmere vær, forventer Grimstad at de vil merke vinteren
lenge i Troms.
- Frosten i bakken er så dyp at stikkrenner og grøfter
stadig fryser til. Det fører til problemer i snøsmeltingen og
vi regner med at det vil bli en del flom og oversvømmelser
på grunn av dette, sier han.
Ottadalen – steamet stikkrenner
Sunnmøre – ras overalt
På den andre siden av fjellet sitter Ole Christian Drabløs,
driftssjef på Sunnmøre og oppsummerer vinteren.
- Vinteren har vært ekstraordinær på mange måter.
Det er sjelden vi har så mye snø i denne delen av landet.
Faktisk må vi tilbake til 1979 for å finne tilsvarende. I en
periode var hele Sunnmøre isolert, forteller han.
I tillegg til mye snø har vinteren vært spesielt kald også
på Sunnmøre. Temperaturer ned mot minus 26 grader er
sjelden vare, men i år holdt kulden taket i lang tid.
- Jeg kan ikke huske sist gang vi brukte sand for å sikre
gode kjøreforhold, men det måtte vi i år. Det er blitt en
dyr vinter for oss på grunn av mye brøyting, mange ras og
ekstra rasovervåkning, sier han.
I perioder var så mange veier i distriktet stengt at
Mesta Drift gikk tom for sperremateriell og måtte
bestille mer. Han forteller også om bilister som fjernet
sperremateriell og kjørte g jennom rasområder.
- Vi har greid oss uten skader på mannskap og maskiner.
Det var nære på en gang da vi ryddet et ras i Dalsfjorden.
Mens vi ryddet kom det et nytt ras og vi måtte løpe for å
ikke bli tatt av snømassene. Bare hjullasteren sto ig jen,
forteller Drabløs.
”
Det har vært lite å g jøre på Strynefjell
sammenlignet med tidligere. Vi må mange
tiår tilbake for å finne tilsvarende.
Alle fotos: Gaute B. Iversen
Også for mannskapene som vanligvis kjemper for å holde
Strynefjellet åpent for bilister har steaming av stikkrenner
og grøfter tatt mye tid. Veien over Strynefjell har ikke
vært stengt i år, og kolonnekjøring har det bare vært
behov for i noen timer.
- Vinteren har vært så spesiell at vi har kunnet bruke
folkene våre på andre oppgaver lenger ned i Ottadalen. Det
er bare én meter snø i terrenget, noe som er usedvanlig
lite, forteller kontraktsleder Terje Dahlen.
Grasdalen, som er en del av Strynefjellsveien, er ett av
landest mest rasutsatte områder. For å holde kontroll på
rasene legges det ut sprengladninger i fjellsidene slik at
ras kan utløses kontrollert.
- Vi har hatt vintere med 5,5 meter snødybde, men også
i Grasdalen er det lite snø. Selv ikke sprengladninger på 100
kg dynamitt greide å utløse store ras i år, sier han.
Den milde vinteren har g jort vedlikeholdet over fjellet
litt billigere også. Først og fremst har Mesta spart diesel
og slitestål på plogene.
I år har det vært lite bruk for fresen.
Andre Aaboen bak rattet.
Odd Mork og Andre Aaboen på Strynefjell.
Brøytebilen har hatt en rolig vinter.
11
12
Refleks 2 - April 2010
13
Refleks 2 - April 2010
Fast grunn under liften
Lars-Gunnar Amundsen og
Atle Sørensen jobber som
montører i Mesta Elektro
på Romerike.
Ofte stopper montørene i Mesta Elektro
arbeidene fordi liften ikke kan stå trygt.
- Stødig lift og kontroll på trafikken er det
viktigste, sier elektrikerne Atle Sørensen
og Lars-Gunnar Amundsen.
Gaute B. Iversen [email protected]
HMS-kampanjen i Mesta fortsetter
g jennom hele året. I årets to første
måneder var det klem-, skli- og fallskader som var tema. Det neste temaet
er arbeid i høyden. Plakater som minner
om de viktigste tiltakene mot fallskader
sendes ut i disse dager.
- Arbeid i høyden er alt mer enn
to meter over bakkenivå. For å
unngå skader ved arbeid i høyden er
det viktigste tiltaket at folk bruker
fallsikring når de ikke kan sikres på
annen måte, sier Bjørn Bakke, KHMSsjef i Mesta.
Mange arbeidsoperasjoner i Mesta
foregår i høyden. Alt fra bygging av
broer, brovedlikehold, forskalinger,
stillas, fjellsikring, skifte av lyspærer i
veilys og lignende er arbeid i høyden.
Faller fra stige
- En g jenganger på skadestatistikken
er gal bruk av stige. All bruk av stige skal
risikovurderes. Skal stigen brukes flere
ganger skal den sikres. Altfor ofte er
den ikke sikret, og da får vi skader på vei
opp eller ned av stigen, sier Bakke.
Han legger også vekt på at det skal
være ryddig ved arbeid i høyden. Særlig
på stillaser må det være ryddig slik at
det ikke er noen fare for å snuble.
- Det er også viktig at vi sikrer oss
mot at ting og verktøy faller ned på de
som jobber eller passerer under oss når
vi er oppe i høyden, sier han.
Konsekvensene av uhell ved arbeid i
høyden er alvorlige. Selv ved relativt lave
høyder kan et fall føre til alvorlige og, i
verste fall fatale skader.
- Maskiner og utstyr som brukes ved
arbeid i høyden skal sjekkes årlig. Det er
også viktig at de som bruker utstyret
har fått opplæring. Sjekklister finnes i
HMS-systemet både på hvilket utstyr
som skal ha årlig kontroll og hva man
skal ha opplæring på, sier Bakke.
I høyden hele tiden
For montørene i Mesta Elektro er bruk
av lift og arbeid i høyden dagligdags.
Flere ganger om dagen må de opp i lift,
ofte opp mot 15 meter, for å skifte
lyspærer eller vedlikeholde veilysene
på Nedre Romerike.
- Det er viktig å vite at det er sikkert
når du står i en lift 15 meter over
bakken. Derfor er vi nøye med å sørge
for at liften står sikkert. Det er ikke
uvanlig at vi må utsette en jobb fordi
det er glatt der hvor liften skal stå,
forteller Atle Sørensen og Lars-Gunnar
Amundsen.
Det er særlig om vinteren at det
er problemer med glatt underlag, men
de må også ta hensyn til plassering
av liften i forhold til bakketopper og
- Viktig å følge opp
KHMS-sjef Bjørn Bakke minner om at det er
viktig at ledere følger opp HMS-kampanjen.
Gaute B. Iversen [email protected]
Det er utarbeidet eget
ledelsesinspeksjonsskjema for
å følge opp temaene i HMSkampanjen. Skjemaet ligger under
ledelsesinspeksjon i Kap 5.13 i HMSsystemet på intranett.
- Skjemaet for ledelsesinspeksjoner kan også brukes i
vernerunder, sier KHMS-sjef Bjørn
Bakke.
Etter hvert som HMS-kampanjen
introduserer nye temaer vil det bli
tilg jengelig sjekklister for de aktuelle
temaene.
om det er nedoverbakke eller ujevnt
underlag.
- Alt handler om egen og andres
sikkerhet. Jeg vil ikke stå 15 meter over
bakken i en lift som begynner å skli, sier
Sørensen som forteller at det har vært
en slik hendelse tidligere.
I Rælingen kommune i Akershus skal
de oppgradere styringssystemet for
veilysene. Arbeidet foregår i en mast
som også har høyspentledning. Liften
må derfor styres av en som er godkjent
som ansvarlig for sikkerheten av
Hafslund Nett.
- Det er en ekstra risiko ved arbeid
i nærheten av høyspent, derfor
må vi ta noen ekstra runder med
risikovurderinger og sikkerhetstiltak,
forteller de.
Ikke slippe taket
Bakke minner om at tidligere temaer
skal følges opp, selv om HMS-
TEMA I MAI/JUNI: ARBEID I HØYDEN
Ta hensyn til trafikk
Ved bruk av lift på trafikkert vei, er det
også viktig å ta hensyn til trafikken. Bruk
av putebil og varsling med skilt er ofte
brukt for å hindre at noen kjører på
liften under arbeid.
- Sikkert underlag er prioritet
nummer én når vi arbeider med lift.
Men det er også viktig å varsle
trafikantene om at det er arbeid
i veien, forteller Sørensen og
Amundsen.
Gode HMS-rutiner
• HMS-politikken skrives ut og
henges opp på arbeidsstedene
• Gjennomføre HMS som fast
agendapunkt på alle lagsmøter
• Gjennomføre HMS i prekvalifisering av UE-er
• Gjennomgå skadetrender
siste år
• Gjennomføre granskninger
etter matrise
Foto: Gaute B. Iversen
Foto: Gaute B. Iversen
• Gjennomføre ledelsesinspeksjoner
• Gjennomføre avviksbehandling
kampanjen går videre til et nytt tema.
- Det forrige teamet var FallSkli-Hopp. Likevel har vi dessverre
hatt fallskader i perioden. Det er
derfor nødvendig å ikke slippe taket i
temaene selv om det er sendt ut nye
plakater, sier han.
Bakke forteller at g jennom
ledernes bruk av ledelsesinspeksjonsskjema vil man få en
sjekk på at HMS-kampanjen og
materiellet blir brukt aktivt ute i
datterselskapene. Det er viktig at
kampanjen når helt ut til lagsmøtene.
- Det er svært viktig å følge opp
kampanjen ute i organisasjonen. Hvis
vi skal greie å redusere skadetallet
i Mesta, må HMS-engasjementet og
informasjonen bli en naturlig del av
arbeidet hos alle, sier Bakke.
14
Refleks 2 - April 2010
3
4
5
6
9
10
Konsernstyret i Mesta skal i løpet av kort tid ta
stilling til om Mesta Stein og Mesta Asfalt skal
slås sammen til ett selskap.
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Ingen skade
Skade uten fravær
Skade med fravær
05.02.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET HÅNDLEDD
Mesta Elektro – Hedmark
Skade: En Mesta-ansatt fikk skade i håndleddet etter et fall ned i en
kabelrenne. Medarbeideren var i ferd med å koble fra en lysmast og falt om lag
en meter ned i rennen i det han var på vei opp etter frakoblingen.
10.02.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – RIFT PÅ ØYET
Mesta Entreprenør – Kvivsvegen
Skade: En Mesta-ansatt fikk rusk inn på øyet i forbindelse med frakobling av
vannslangen på en sprøyterigg. Medarbeideren benyttet ikke vernebriller og
fikk ved legekonsultasjon konstatert rift på øyet.
24.02.2010
SKADE MED FRAVÆR – SKADET FINGER
Mesta Verksted – Hagane
Skade: En Mesta-ansatt fikk kuttet av en sene i fingeren da vedkommende
tok seg for ved fall. Medarbeideren tok tak i en stålbrakett for å hindre at han
falt. Braketten viste seg å være veldig skarp noe som medførte et dypt kutt i
fingeren.
Mats Øieren [email protected]
Det er nå g jennomført en utredning
som skal kartlegge konsekvensene av å
fusjonere Mesta Stein og Mesta Asfalt.
Muligheten for industrielle gevinster
og oppnåelse av andre synergier var
bakgrunnen for å utrede en mulig
fusjon. Selskapene jobber tett sammen.
Mesta Stein bidrar med leveranse av
asfalttilslag og ikke minst har selskapet
tilgang på oppstillingsplasser for Mesta
Asfalts verk.
Før konserndannelsen var de
to selskapene organisert som én
organisatorisk enhet, men ble ved
etableringen av konsernet i 2008 delt i
to aksjeselskaper. Bakgrunnen for dette
var behovet for å få bedre kontroll med
kostnadene.
- Dette målet er oppnådd. Dermed er
det naturlig å vurdere veien videre, sier
Mestas konsernsjef Harald Rafdal.
Hvis konsernstyret velger å slå
Foto: Bo Mathisen
8
2
sammen selskapene er planen å
g jennomføre fusjonen så snart som
praktisk mulig.
- Jeg kjenner Mesta Asfalt og
Mesta Stein godt og vil legge stor
vekt på å beholde det beste i begge
organisasjonene dersom det blir
besluttet å slå de to selskapene
sammen, avslutter Knut Sigvartsen
som leder begge selskapene..
Foto: Gaute B. Iversen
7
1
Mulig fusjon av Stein og Asfalt
Foto: Bo Mathisen
HMS-KORSET
Skader – februar 2010
15
Refleks 2 - April 2010
Knut Sigvartsen, adm. direktør i Mesta Asfalt
as og Mesta Stein as.
Månedens
BRYSOMME
Fylke
Område
Hedmark
Hedmark
Oppland
Buskerud
Telemark
Hordaland
Buskerud
Nord-Østerdal
Hedmark
Valdres
Modum, Sigdal og Krødsherad
Vinje, Seljord, Tokke
Hordaland nord
Øvre Eiker, Kongsberg
Tonn
Sum*
16 094
14 863
11 203
18 468
11 471
24 350
8 892
15,2
11,3
8
13,6
9,1
15,4
7,1
* tall i millioner kroner
Utmerker seg positivt
Erik Riste [email protected]
Månedens brysomme er en person
som over tid har utmerket seg
positivt innen HMS-arbeid.
Personen som foreslo prosjektleder i Mesta Stein, Stig Håvard
Freland, begrunnet nominasjonen
med at Freland kontinuerlig har
fokus på HMS og sikkerhet.
Han har meget gode resultater og
scorer høyt på alle måleparameterne
innen HMS.
Måleparameterne som
benyttes er sykefravær, skader
med og uten fravær, vernerunder,
ledelsesinspeksjoner, innkomne
forbedringsforslag, registrerte
og lukkede avvik, lagsmøter og
risikovurdering.
Får med seg folk
Freland har vært flink til å få med seg
sine ansatte. De gode resultatene er
resultat av godt lagspill. Han har over
tid arbeidet systematisk med HMS og
det er substans i det han g jør.
- Dette var en hyggelig overraskelse
og en anerkjennelse som inkluderer
flere enn meg. Det er lite jeg hadde
fått til på egenhånd, sier Freland
Han sier at resultatene de har
oppnådd innen HMS er en følge av
at alle er engasjert i arbeidet med å
unngå skader.
- Jeg har en kontorstøtte, to
formenn og to baser som alle er viktig
medspillere. At selskapsledelsen følger
opp HMS-krav, og
at folkene ute på
verkene er flinke
til å rapportere og
melde fra bidrar til
at vi holder oppe
HMS-fokuset, sier
Freland.
Stig Håvard Freland.
?
ETTERLYSNING
For å bringe fram gode eksempler på HMS-tiltak og forbilder under
kampanjen skal det hver måned kåres "Månedens Brysomme".
Prisen skal gå til personer eller lag som har vist et særskilt
HMS-engasjement.
Vi ber om at aktuelle kandidater nomineres ved å sende e-post med
navn og en kort begrunnelse for nominasjonen til [email protected]
Svak start for Mesta Asfalt
Årets anbudsåpning for Statens vegvesens
kjøp av asfalt gikk ikke i Mesta Asfalt sin favør.
Mats Øieren [email protected]
Fra å være fjorårets vinner i anbudsrunden, kom Mesta Asfalt i år ut
som en av taperne i dette markedet.
Mesta Asfalt var lavest på bare syv av
kontraktene ved årets anbudsåpning. I
fjor vant Mesta Asfalt 44 kontrakter.
Seks av kontraktene som ble vunnet
i år ligger i region sørøst. I region vest
er Mesta Asfalt lavest på én stor og
viktig kontrakt rundt Eikefet. Dette er en
kontrakt som er et godt supplement til
den eksisterende kontraktsporteføljen
i regionen. I region nord ligger selskapet
derimot ikke an til å vinne noen
kontrakter i år.
Resultatet ble svært magert med
bare 105 000 tonn asfalt i 2010. I 2009
hadde Mesta Asfalt kontrakt på 616 000
tonn asfalt.
- Dette er skuffende og langt under
målsettingen, sier administrerende
direktør i Mesta Asfalt Knut Sigvartsen.
Statens vegvesen står for 75 prosent
av omsetningen i selskapet. Sigvartsen
sier at Mesta Asfalt nå må stake ut en
helt ny kurs med flere kunder som g jør
selskapet mindre sårbart og gir økt
forutsigbarhet, både for inntekter og
kostnader.
- Det er naturlig at vi også i dette
selskapet må g jøre tilpasninger, sier
Sigvartsen som også leder Mesta
Stein.
Bemanning
Som en følge av årets anbudsåpninger
blir det nødvendig å foreta reduksjoner
i både mannskaper, ledelse og maskiner.
- Vi må tilpasse bemanningen til et
nivå som sikrer framtidig lønnsomhet.
Det fører til at vi ikke er så sårbare for
svingninger i oppdragsmengden, sier han.
Også Mesta Stein vil merke at
oppdragsmengden faller i 2010. Salg av
asfalttilslag er en viktig forutsetning for
god lønnsomhet i pukkverkene. Mesta
Stein er sårbar når det blir liten tonnasje
på asfalt.
Ikke alt er mørkt
Sigvarsten sier at alt ikke er helsvart
verken for Mesta Asfalt eller Mesta
Stein. Arbeidet mot andre markeder
intensiveres og Mesta Asfalt er i ferd
med å inngå avtale om leveranse av
130 000 tonn asfalt på E6-parsellen
Dal – Boksrud.
- Jeg er sikker på at vi skal få god
lønnsomhet med den oppdragsmengden
vi får i år, og vi skal også klare å innrette oss mot andre markeder, sier
Sigvartsen.
Foto: Bo Mathisen
Stig Håvard Freland, prosjektleder i Mesta Stein,
er kåret til ”Månedenes brysomme”.
16
Refleks 2 - April 2010
Bruk av Mestas egenutviklede produksjonsstyringssystem MIPSS har økt
kvaliteten på veivedlikeholdet. - MIPSS er blitt et uunnværlig verktøy for oss,
sier kontraktsleder i Mesta Drift Odd Inge Jordal.
Mats Øieren [email protected]
Styringssystemet MIPSS (Mestas
Integrerte ProduksjonsStyringSystem)
består av flere elementer. I kjøretøyene
er det montert utstyr som automatisk
registrerer kjøretøyets bevegelser via
GPS og hva som blir g jort av produksjon.
Veimesterpakken er erstattet av MIPSS
Felt hvor en håndholdt datamaskin (PDA)
benyttes til å registrere inspeksjoner,
hendelser og funn ute på veiene.
Disse stedfestes geografisk og kan
vises på kartet i MIPSS Studio. Dette
er en løsning for å vise, følge opp og
dokumentere produksjonen fra kjøretøy
og maskiner og inspeksjoner, hendelser
og funn fra MIPSS Felt.
- MIPSS er blitt et viktig og effektivt
verktøy for dokumentasjon og oppfølging
av produksjonen i kontraktene. Vi får
jevnlig positive tilbakemeldinger både fra
brukere og kunder, sier Torstein Isaksen i
IKT-avdelingen i Mesta Drift.
- Nå har vi tredoblet kapasiteten, sier
Jordal.
Fjordane
Bergen
På funksjonskontrakten for Bergen
Vest har driftslaget benyttet MIPSS i
full skala g jennom hele vintersesongen.
Systemet har gitt laget oversikt over
alle avvik, hendelser og funn i hele
veisystemet på funksjonskontrakten.
- MIPSS er blitt et uunnværlig verktøy
for oss. På planleggingsmøtene blir alle
funn og avvik g jennomgått. Dermed
har vi full oversikt og kan planlegge
arbeidsuken i detalj, sier kontraktsleder
Odd Inge Jordal.
Før MIPSS ble tatt i bruk, rakk
driftslaget kun å inspisere og renske
om lag 15 veikummer i løpet av en
arbeidsdag.
Også i region nordvest er det gode
erfaringer med bruken av MIPSS sist
vinter.
- Jeg er imponert. Systemet
forenkler arbeidet vårt vesentlig og
gir samtidig veldig god oppfølging av
underentreprenørene, sier driftssjef
for Fjordane Dagfinn Brotnow.
Tidligere måtte det letes etter
rapporter i ringpermer eller få
informasjon direkte fra veimester for
å skaffe dokumentasjonen på utført
arbeid. Nå er dette blitt mye enklere.
- Vi hadde nylig et tilfelle hvor en billist
ønsket erstatning for ødeleggelser på
bilen etter at han angivelig kjørte på noe
som lå i veibanen. Ved hjelp av dataene
MIPSS
Ny sjef i Konstruksjon
MIPSS er et system for
produksjonsstyring
og dokumentasjon.
John R Moen er ansatt som ny sjef for Konstruksjon i Mesta Entreprenør.
Han begynner i stillingen 1. juni. Moen er utdannet sivilingeniør fra NTNU,
med spesialisering innen bygg og anlegg/økonomi og administrasjon.
Han kommer til Mesta Entreprenør fra stillingen som avdelingsleder
i ÅF-Consult. Han har tidligere vært ansatt i
PEAB og Veidekke. Moen har også drevet egen
konsulentvirksomhet med oppdrag fra flere av de
store aktørene innen bygg- og anleggsbransjen.
- Jeg takket ja til å begynne i Mesta Entreprenør
fordi det er et selskap som er inne i en interessant
utvikling. Det er mye bra kompetanse i selskapet,
det er vilje til å utvikle seg og til å lykkes. Det er
mye spennende som skjer i Mesta Entreprenør
og det tiltaler meg, sier John R Moen.
Moen er født i 1964, er bosatt i Bærum, men
John R. Moen.
kommer opprinnelig fra Åndalsnes.
MIPSS gir datafangst fra 1 800
kjøretøyer og PDA'er i felt av:
• Friksjon
• Inspeksjon
• Hendelser
• Feil
• Mangler
• Avvik
• Status
MIPSS bedrer kvaliteten og dokumentasjonen på arbeidet langs vei.
i MIPSS Studio kunne vi dokumentere
at det ikke var registrert noen funn i
veibanen, verken i inspeksjonsrundene
før eller etter det påståtte uhellet,
sier Brotnow.
Én inn, én ut
Mesta Entreprenør ligger godt an til å vinne en
4,8 kilometer lang tunneljobb i Nordfjord.
Tunnelen inngår i Bremangersambandet som i tillegg til
tunnelen inneholder tre kilometer
vei i dagen. Prosjektet skal
fullføre fastlandsforbindelsen til
Bremangerlandet og andre mindre
øyer i området.
- Det betyr mye at vi ligger an til
å vinne dette prosjektet nå. Etter
en del motgang den siste tiden viser
dette at vi evner å snu oss for å ta
nye utfordringer. Prosjektet passer
også veldig godt inn i forlengelsen
av to pågående tunnelprosjekter,
sier produktsjef Tunnel i Mesta
Entreprenør Eivind Opedal.
I januar lå Mesta Entreprenør
an til å vinne en fire kilometer lang
Mesta Eiendom med energiattest
1. januar trådte en ny forskrift for energimerking av bygninger og
energivurdering av tekniske anlegg i kraft. Dette innebærer at alle boliger eller
bygninger som selges eller leies ut etter 1. juli 2010 skal ha en energiattest.
I tillegg skal det g jennomføres en energivurdering av
alle tekniske anlegg innen 31. desember 2011.
Ideen med forskriften er å øke kunnskapen
om energibruk i bygningsmassen. Dette skal
bidra til større bevissthet for å g jennomføre
effektiviseringstiltak som reduserer
miljøbelastningen.
Mesta Eiendom er godt i gang med forberedelser
til arbeidet og har g jennomført to pilotprosjekter på
Berger og Vister. Prosjektet ledes av eiendomssjef
Kjell Sæterhaug.
Kjell Sæterhaug.
Lofoten
Driftsområdet Lofoten har også
gode erfaringer med MIPSS på
arbeidsoppgavene i funksjonskontrakten.
- For eksempel hadde vi en sak
hvor det ble påstått at ledebilen i en
kolonne holdt for høy hastighet. Ved
å studere dataene i ettertid, kunne
vi konstatere at ledebilen i kolonnen
faktisk holdt mye lavere fart enn påstått.
Denne dokumentasjonen ble oversendt
kunden, og saken var ute av verden, sier
driftssjef i Lofoten Yngve Fredriksen.
jernbanetunnel i Vestfold. Den
tunnelen er nå lyst ut på nytt fordi
det var feil i anbudspapirene fra
Jernbaneverket.
Produktsjef Tunnel i Mesta
Entreprenør, Eivind Opedal.
Rammeavtale med Jernbaneverket
Mesta Drift Småanlegg Oslo har vunnet en landsomfattende rammeavtale
med Jernbaneverket. Avtalen går ut på å bygge og fornye anlegg for
tele- og datanett langs jernbanestrekninger i hele landet og omfatter
prosjektg jennomførings-, prosjekterings- og entreprenørtjenester knyttet
til dette. Etter planen vil de første oppdragene påbegynnes i løpet av våren.
- Vi har stor tro på dette oppdraget. Siden dette er en rammeavtale hvor
vi er en av flere entreprenører som konkurrerer er det vanskelig å være
konkret på omfanget nå, sier anleggsleder i Mesta Drift Knut Bakken.
Rammeavtalen har en varighet ut 2011 med opsjon på ytterligere to år.
Kontrakter hvor Mesta har lavest pris ved åpning
Foto: Bo Mathisen
MIPSS g jør oss
mer effektive
17
Refleks 2 - April 2010
(1. januar til 13. april)
Over 70 millioner
Rv 616 Bremangersambandet 2
FK Drammen 2010 - 2015
FK Follo 2010 - 2015
FK Nordkyn 2010 - 2015
FK Trondheim/Malvik 2010 - 2015
FK Sør Gudbrandsdalen 2010 - 2015
FK Valdres 2010 - 2015
FK Nord Østerdalen 2010 - 2015
FK Solør 2010 - 2015
Kunde
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Selskap
Mesta Entreprenør Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Startdato
01-06-10
01-09-10
01-09-10
01-09-10
01-09-10
01-09-10
01-09-10
01-09-10
01-09-10
Sluttdato
31-05-13
31-08-15
31-08-15
31-08-15
31-08-15
31-08-15
31-08-15
31-08-15
31-08-15
5-70 millioner
Vedlikeholdskontrakt for ferjekaier i Midt-Norge
Fv 565 Isdal Alverflaten, byggetrinn 2
Tunneltiltak Rv. 50 Hol Aurland
Tilleggsarbeid FK 1504
E6 Østfold Sandesund gangbru
Rv 556 Bøneskrysset
Kunde
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Selskap
Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Startdato
01-05-10
03-05-10
11-05-10
01-05-10
03-05-10
12-04-10
Sluttdato
30-04-15
31-12-10
01-09-10
31-10-10
01-10-10
01-09-10
Under 5 millioner
Ny rørgate Elvedammen Svartatjødn
E39 Lotetunnelen, ny belysning
Holvik gravplass
Skiltkontrakt Trøndelag Sør
Tunnelrensk Nordhordaland
Feiing ved tunnelvask for F Dybvik as
Hornselvi ny bru
Fv 582 Omlegging av gang- og sykkelvei
Gang- og sykkelvei langs Eikavegen
Trafikksikringstiltak for fotg jengere Bergen
Strømforsyning Renningsåsen
Oppsetting av skilt langs fv 40 i Numedal
Trafikksikringstiltak ved E39 Ørsta
Kunde
Kvinnherad Energi
Statens vegvesen
Vågsøy kommune
Statens vegvesen
NCC
FV Dybvik as
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Bø kommune
Fyllingen Maskin AS
Mesta Stein
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Selskap
Mesta Drift Mesta Elektro Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Drift Mesta Elektro Mesta Elektro Mesta Drift Mesta Drift Startdato
06-04-10
01-06-10
22-02-10
01-01-10
15-03-10
15-02-10
01-06-10
06-05-10
01-04-10
01-06-10
08-02-10
03-05-10
01-06-10
Sluttdato
30-06-10
30-09-10
04-10-10
31-12-10
14-05-10
31-08-14
15-10-10
01-09-10
18-06-10
01-12-10
31-03-10
09-07-10
30-07-10
18
Refleks 2 - April 2010
Den veltede peleriggen
19
Refleks 2 - April 2010
HMS-KORSET
Skader – mars 2010
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Den veltede peleriggen.
31
Ingen skade
Skade uten fravær
Skade med fravær
Foto: Einar Almli
01.03.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET FINGER
Mesta Verksted – Trondheim
Skade: En Mesta-ansatt pådro seg kutt i fingeren i forbindelse med kapping
av en luftslange. Slangen ble kuttet med kniv og denne glapp ved kuttingen.
10.03.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – ØYESKADE
Mesta Verksted – Alta
Skade: En Mesta-ansatt ble sveiseblind i forbindelse med sveising
over lang tid.
Måtte velte spunterigg
22.03.2010
SKADE MED FRAVÆR – BRANNSKADER I ANSIKTET
Mesta Drift – Midtre Sogn
Skade: En Mesta-ansatt pådro seg 1. og 2. grads forbrenning i ansiktet i
forbindelse med steaming. Vedkommende ble sykemeldt i 14 dager.
En spunterigg som fikk problemer i vinterkulden,
måtte veltes slik at flytrafikken på Værnes kunne
åpne ig jen.
22.03.2010
SKADE MED FRAVÆR – KUTT I HÅNDEN
Mesta Drift – Fjellsikring
Skade: En Mesta-ansatt gled i det han var i ferd med å kutte vegetasjon med
kniv i forbindelse med fjellsikring. Vedkommende pådro seg kutt i hånden.
Gaute B. Iversen [email protected]
26.03.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET HÅNDLEDD
Mesta Drift – Nordkapp
Skade: En Mestaansatt pådro seg brist i håndleddet da vedkommende falt ned
fra lasteplannet på brøytebilen. Armen ble gipset og den ansatte utfører nå
tilrettelagt arbeid.
TAKK for oppmerksomheten
Tusen takk for oppmerksomheten ved
min 60-årsdag den 18. februar.
Arne Sandum, Mesta Drift
Til alle mine kollegar og medarbeidarar i
Mesta: Tusen takk for gåver og helsingar
til min 60-årsdag i november 2009.
Helsing Andreas J. Viland.
Eg vil g jerne takka kollegar og andre i
Mesta Drift og spesielt i Hardanger/
Midthordaland for helsing på min 60-års
dag.
Harald Hoff, Mesta Drift
Mesta Entreprenør er i full gang med å
bygge nytt løp i Værnestunnelen under
rullebanen på flyplassen. I vinter har
det forgått spunting i et parti mellom
takse- og rullebanen. I februar oppsto
uventede problemer.
- Hydraulikken på spunteriggen frøs
midt i den kaldeste perioden. Det g jorde
at vi ikke fikk senket tårnet på riggen.
Med tårnet stikkende opp kunne ikke
flyplassen åpne som planlagt, forteller
anleggsleder vei, Einar Almli, på
anlegget.
Strenge krav
Avinor, som driver flyplassen, har
strenge krav til sikkerheten på
flyplassen. Rundt rullebanen kan ikke
maskiner, bygninger eller annet stikke
for høyt opp. Riggen stakk langt over
denne grensen og hindret derfor
flytrafikken.
- Det ble ganske hektisk da vi
skjønte at vi ikke fikk senket tårnet.
Underentreprenøren NSP bestemte
seg for å velte riggen ved hjelp av en
hjullaster, forteller han.
Mens fly på vei inn for landing sirklet
over flyplassen og ventet på klarsignal,
ble riggen veltet på stedet.
- Så fort riggen var veltet begynte
flyene å lande. Totalt var flyplassen
bare steng i omtrent 15 minutter, sier
Almli.
Riggen ble så liggende i noen dager,
før den ble demontert og fraktet
bort.
www.mesta.no
Nytt styre i
pensjonistforeningen
Mesta pensjonistforening har avholdt årsmøte og
styret har etter dette denne sammensetningen:
Leder
Olav Lien
Sekretær/nestleder
Ola Gumdal
Kasserer
Tore Foss
Styremedlem
Ola Arne Berg
Varamedlem
Per Hagesæter
Leder av valgkomiteen
Lars Kleppe
Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Akershus
Møre og Romsdal
Hordaland
Oppland
Meld deg inn
i Mestas pensjonistforening
Ledige stillinger
Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening.
Navn:
Adresse:
Fødselsdato:
E-post:
Mobiltelefon:
Medlemsavgiften er 125 kroner i året.
Klipp ut kupongen, putt den i en konvolutt og send den til:
Mesta Pensjonistforening, Postboks 667, 1503 Moss
Innmelding kan også g jøres per e-post til [email protected]
eller per sms til mob.nr.: 995 36 059
www.mesta.no
www.mesta.no
www.mesta.no
Stillingsbetegnelse
Selskap Søknadsfrist
Fagarbeidere
Fagarbeidere
Anleggsleder
Kontraktsleder
Kundemottaker/
Mekaniker med basfunk.
Lærlinger
Verksfører
Planlegger
Controller/planlegger
Innkjøpsleder
Mesta Drift
Mesta Drift
Mesta Drift
Mesta Drift
Snarest
30-04-10
21-04-10
26-04-10
Mesta Verksted
Mesta Konsern
Mesta Asfalt
Mesta Drift
Mesta Drift
Mesta Drift
16-04-10
30-04-10
27-04-10
26-04-10
26-04-10
03-05-10
20
Refleks 2 - April 2010
Sistesiden
Foto: Dag Pettersen/Avisa Nordland
Mariann Sørensen og Anette
Heggheim er to av de som har
holdt Saltfjellet åpent i vinter.
Jentene brøyter fjellet
I vinter er Saltfjellet i Nordland holdt åpent av
flere kvinnelige brøytesjåfører.
21 år gamle Anette Heggheim fra Re
i Vestfold kom i kontakt med Mestas
Mariann Sørensen via gruppen
”Kvinnfolk bak rattet” på Nettby.
Gruppen er et nettverk for kvinnelige
yrkessjåfører.
- Jeg har alltid hatt lyst til å kjøre
brøytebil og har alltid vært fascinert av
tunge lastebiler, sier Anette Heggheim
til Avisa Nordland.
I mars hadde hun praksis hos Mesta
og fikk kjøre brøytebil over Saltfjellet.
Heggheim er i ferd med å fullføre
fagutdanningen for lastebil med
henger.
- Været skifter veldig fort. Det kan
være sol på tur sørover, mens det på
nordtur kan fyke helt ig jen med snø.
Dette er mye artigere enn å kjøre
Oslo-Tønsberg på E18, sier Heggheim.
Foto: Gaute B. Iversen
DEN GODE VEIHISTORIEN
Ola Kvammen
i Mesta Entreprenør forteller:
Hvilken vei er dette?
Dette fergeleiet ligger langt nord. Rekker du fergen sparer du
en halvtime. Mister du fergen, kan du like g jerne kjøre rundt.
Hit reiser mange for et skikkelig adrenalinkick på ski. Hvor er vi?
Send svar til [email protected] I forrige utgave av Refleks var vi på den
gamle riksveien g jennom Raufoss sentrum i Oppland, som flere har funnet ut.
I FOKUS
Foto: Gaute B. Iversen
Gaute B. Iversen [email protected]
En Mesta-ansatt var ute å kjørte
på en av brøyterodene i Sunnfjord,
da han i en sving oppdaget en
bilist som hadde havnet utenfor
veien. Den uheldige sjåføren bakset
seg oppover skråningen med snø
oppunder armene og ropte:
- Kan du si meg hvem som er
ansvarlig for brøytingen her?
- Ja, her oppe på veien er det
Mesta, men der nede vet jeg ikke
hvem som har brøytingen, svarte
Mesta-karen
Kvammen utfordrer Kjell Næss fra
Mesta Drift til å dele en av sine
mange gode historier med leserne.
Mona Aarebrot - Adm. dir. i Mesta Eiendom Aktuell med: Fisjonerer utviklingsprosjekter
- Mesta Eiendom har nå fisjonert ut
flere eiendommer i egne aksjeselskap.
Hvorfor g jør dere dette?
- Vi ønsker å legge til rette for at
partnere kan komme inn i utviklingsprosjekter også på eiersiden, slik at
risikoen blir mindre og kompetansen
rundt utviklingen større. Ved å
organisere det på denne måten har vi
tro på at det blir enklere å realisere
potensialet i prosjektene.
- Hvor mange og hva slags eiendommer
er fisjonert ut?
- Det er 20 eiendommer som nå er egne
aksjeselskap. Alle er 100 prosent eid av
Mesta Eiendom. Eiendommene ligger i
sentrale områder flere steder i landet.
Felles for disse er at de har et betydelig
utviklingspotensial som næringseiendom
av ulik art.
- Hvor ligger eiendommene?
- De aller fleste ligger ved innfartsårene
til større byer og egner seg godt til
bruk innen volumbasert handel eller
lagervirksomhet. Denne type virksomhet
krever ofte reguleringsendringer for å
øke utnyttelsesgraden på tomten. Dette
arbeidet er tidkrevende, men vi er godt i
gang og i dialog med planmyndighetene i
flere kommuner.
- Hvor store arealer er det Mesta
Eiendom nå har g jort klar for utvikling?
- Eiendommene har et samlet
tomteareal på ca 1 000 mål.