1. No category

1
Refleks 4 - September 2010
Egne logoer s 14-15
Uten klem s 10-11
NR.4 - 2010
I Bergen ig jen s 8-9
Refleks
Internavis for Mesta-konsernet – Totalleverandør av sikker vei
8. ÅRGANG
Mesta Industri
Foto: Gaute B. Iversen
Mesta Asfalt og Mesta
Stein blir ett selskap.
Det nye selskapet skal
hete Mesta Industri.
- Navnet skal signalisere økt
industrialisering av virksomheten, sier adm. direktør
Knut Sigvartsen.
Side 6-7
SIDE 4
RETURADRESSE: Mesta Konsern as, Strandveien 15, 1326 Lysaker
Framgang i 2. kvartal
2
Refleks 4 - September 2010
”
Jeg skulle ønske at våre kunder var flinkere
til å utnytte handlingsrommet som lov om
offentlig anskaffelser gir.
Foto: Gaute B. Iversen
Handling må følge ord
Jeg har storparten av mitt
yrkesliv, blant annet g jennom
mange år i Aker-systemet, jobbet i
leverandørindustrien til skipsfartog offshorenæringen. Som
konsernsjef i Mesta fortsetter jeg
med leverandørindustri, men nå
er kundene i all hovedsak offentlige infrastrukturetater. Etter snaut to år
i Mesta har jeg g jort meg noen refleksjoner om forskjellen mellom disse
bransjene når det g jelder samspillet mellom kunder og leverandører. Mitt
utgangspunkt er det åpenbare faktum at jo bedre dette samarbeidet er,
jo bedre blir produktet og jo mer fornøyd blir kundene.
Det som kjennetegner Mestas kunder er at de fokuserer sterkt på pris som
tildelingskriterium, ja nesten utelukkende på pris. Dette er nytt for meg.
I de andre bransjene jeg har erfaring fra, har også andre kriterier veid tungt
ved valg av kontraktspartnere. Pris har selvfølgelig vært viktig, men forhold
som kvalitet, kompetanse og HMS hadde en helt annen betydning for hvem
som fikk kontraktene, enn det som er tilfelle for kontraktene Mestas kunder
inngår med sine leverandører.
Nå skal det nevnes at mine tidligere erfaringer fant sted mellom aktører
i privat sektor og at Mestas kunder i all hovedsak befinner seg i offentlig
sektor og er underlagt lov om offentlig anskaffelse. Men selv om de er
underlagt lov om offentlig anskaffelse er man ikke nødt til å velge tilbyderen
med laveste pris. Lovkravet er at de velger det tilbudet som er det mest
økonomisk fordelaktige. Det innbærere at pris er et sentralt element, men
at blant annet kvalitet, kompetanse og HMS er kriterier som kan vektlegges.
Mitt inntrykk er at disse mulighetene i varierende grad utnyttes av
offentlige byggherrer. Noen er flinke til å benyttes disse mulighetene, mens
andre er mindre flinke.
Jeg skulle ønske at våre kunder var flinkere til å utnytte handlingsrommet
som lov om offentlig anskaffelser gir. Gjennom å vektlegge flere kriterier og
benytte kontraktsformer som involverer leverandører i ulike prosesser er
jeg overbevist om at våre kunder ville kommet bedre ut. Dette hadde ført til
at kvaliteten på produktene økte og at de fikk mer for pengene.
Når man velger å involvere entreprenørene i en tidligere fase, får disse
anledning til å komme med sine innspill og forbedringsforslag. Dette vil
bidra til utvikling og innovasjon. Jeg er sikker på at hele bransjen støtter
en utvikling i den retning jeg har beskrevet. Flere av våre konkurrenter har
gode erfaringer fra slike kontrakter i byggsektoren.
OPS-kontraktene er ett eksempel på en slik kontraktstype og det finnes
mange andre varianter. Dessverre har debatten rundt OPS i stor grad
fokusert på finansieringselementet, selv om dette ikke er det viktigste
poenget. Det viktigste er at slike kontraktstyper bidrar til raskere
ferdigstillelse av prosjekt, økt innovasjon, utvikling av bransjen og fokus
på levetidskostnader. Jeg er sikker på at slik type samarbeid mellom
byggherrer og entreprenører også ville bidra til å redusere konfliktnivået
som dessverre er altfor høyt i vår bransje.
Det er gledelig å registrere at våre kunder har ambisjoner om å bevege
seg i den retning vi ønsker. Det får vi jevnlig bekreftet i møter og i
samtaler. Det jeg savner er at disse ambisjonene raskere avspeiler seg i
nye kontrakter. Fram til nå har omfanget av slikt samarbeid vært alt for
beskjedent. Hovedansvaret for å endre utviklingen ligger på byggherrene.
Entreprenørene er klare til å bidra.
Harald Rafdal
Konsernsjef
MESTA akkurat nå: Sykefravær og skader med fravær
Høyt sykefravær og mange skader har
store konsekvenser for både ansatte
og for Mesta.
10%
8%
Mange skader og høyt sykefravær i 2009.
6%
Nedgang i både antall skader og
sykefravær i første halvår i år.
4%
2%
sykefravær
skader
m/fravær
2005
2006
2007
2008
2009 1. halvår
2010
REDAKSJON:
ADRESSE:
Ansv. redaktør Erik Riste,
Redaksjon: Gaute B. Iversen, Claes Bendiksen, Mats Øieren
Refleks, Mesta Konsern as, Postboks 667, 1503 Moss
Telefon: 05 200, E-post: [email protected]
Redaksjonen ble avsluttet mandag 30. august 2010.
Layout: TRIK kommunikasjon, Trykk: Merkur Trykk.
Opplag: 5 000
3
Refleks 4 - September 2010
Ny skipper samme kurs
I midten av august mønstret Eivind Opedal på som ny adm. direktør i
Mesta Entreprenør og erstattet Bendek Maartmann-Moe, som sluttet
etter fem år i Mesta.
”
Vi vil fortsatt ha et
sterkt kostnadsfokus
Eivind Opedal, adm. direktør Mesta Entreprenør
Erik Riste [email protected]
Opedal begynte i Mesta Entreprenør
i oktober i fjor og kom fra stillingen
som sjef for Store prosjekter før han
nå overtar ledelsen av selskapet. Før
han begynte i Mesta har Opedal lang
erfaring fra store prosjekter både
for NCC Eeg-Henriksen Anlegg og AF
Gruppen samt som HR-direktør i Peab
Norge.
Av utdanning er han sivilingeniør
fra NTH med hovedoppgave innen
fullprofilboring. Opedal er 50 år, gift,
har tre barn og bor på Jar i Bærum.
- Etter snart ett år i selskapet
kjenner jeg selskapet godt og jeg
gleder meg til å ta fatt på den nye og
store oppgaven, sier Opedal.
Sterkt kostnadsfokus
Mesta Entreprenør har g jennomgått
store endringer siden etableringen
for to år siden. Det er g jennomført
store kostnadskutt, særlig innen
stabs- og støttefunksjoner. Nylig er
også organisasjonen spisset ved at
man gikk fra tre til to produktområder.
Det foreligger ikke planer om større
bemanningsreduksjoner, men selskapet
må kontinuerlig tilpasse bemanningen til
ordresituasjonen.
- De store grepene er nå g jort og
det blir ingen ny kurs, vi skal holde stø
kurs framover. Men vi vil fortsatt ha
et sterkt kostnadsfokus for å oppnå
resultatforbedringer i de pågående
prosjektene. Kostnadsnivået vårt er
nå nesten på linje med konkurrentenes,
men noe trimming g jenstår før vi er der
vi skal være, sier Opedal.
Markedet for vei og samferdsel
har et bra volum, men konkurransen
er meget tøff og aktørene mange.
Dette henger sammen med at
anleggsmarkedet knyttet til bygg og
offshore er nede i en bølgedal.
Store prosjekter
Eivind Opedal
• 50 år
• Gift og bor i Bærum
• Tre barn
Foto: Gaute B. Iversen
• Sivilingeniør fra NTH med
hovedoppgave i fullprofilboring
•
Har tidligere jobbet i:
- NCC Eeg-Henriksen Anlegg
- AF Gruppen
- Peab Norge
Eivind Opedal,
adm. direktør i Mesta Entreprenør.
Foto: Mats Øieren
Sven Oen ny sjef
for Store prosjekt
Sven Oen (41) er tilsatt som ny sjef for Store
prosjekt i Mesta Entreprenør. Han erstatter Eivind
Opedal som er blitt ny adm. direktør i selskapet.
Oen kom fra stillingen som fagsjef Tunnel og har
vært ansatt i Mesta siden våren 2009. Oen kommer
fra Øygarden i Hordaland og er utdannet ingeniør.
Han er samboer og har to barn.
- Selskapet vil fortsatt ha fokus på
store prosjekter. Det jobbes målrettet
med å øke ordremassen og vi er blitt
bedre i anbudsprosessene.
I kombinasjon med kostnadskuttene og
at vi ikke regner på alt, men velger de
prosjektene som passer oss best, er
jeg optimistisk i forhold til å vinne nye
kontrakter utover høsten, sier Opedal.
- De ansatte i Mesta Entreprenør
har solid fagkompetanse og dette
er grunnlaget for å lykkes. Der vi
fortsatt har noe å hente er på ledelse
og kommersiell forståelse. Derfor
fortsetter vi med Prosjektakademiet
for å heve og utvikle kompetansen blant
våre ansatte, avslutter den nye sjefen i
Mesta Entreprenør.
Lars Petter Kristensen blir IKT-direktør
Lars Petter Kristensen (47) er ansatt som IKT-direktør og skal lede IKTavdelingen, som er lokalisert i morselskapet. Kristensen skal sammen med
avdelingen videreføre arbeidet med å utvikle IKT-kompetansen i konsernet
og å få ned Mestas IKT-kostnader slik at de kommer på nivå med
konkurrentenes. Kristensen har ingeniørutdanning innen IKT og kommer
fra en direktørstilling i PGS hvor han blant annet har hatt ansvaret for IKT.
Før det var han IKT-direktør i Oslo Energi. Kristensen er bosatt i Drammen,
er gift og har en sønn.
4
Refleks 4 - September 2010
Nøkkeltall for Mesta Drift as
Regnskapstall i mill. kr.
Sum inntekter Driftsresultat (EBIT) Resultat før skatt Ordrereserve H1-verdi
Sykefravær
Antall ansatte
2 kv. 2010 2 kv. 2009 pr.30.06.10 pr.30.06.09 Året 2009
533
0
3
13
577
-8
-3
5,2
1 223
-7
-3
5 378
8,5
6,7%
1 066
1 367
-14
-2
4 057
12,0
7,0%
1 227
2 697
25
40
3 499
11,8
7,6%
1 058
Nøkkeltall for Mesta-konsernet
Regnskapstall i mill. kr.
2 kv. 2010 2 kv. 2009 pr.30.06.10 pr.30.06.09 Året 2009
Sum inntekter Driftsresultat (EBIT) Resultat før skatt Egenkapitalandel
Ordrereserve 1 010
-26
-30
1 304
-44
-42
2 021
-93
-95
50,4%
6 906
2 501
-147
-142
45,3%
5 482
5 261
-55
-57
48,6
4 922
Nøkkeltall for Mesta Entreprenør as
2 kv. 2010 2 kv. 2009 pr.30.06.10 pr.30.06.09 Året 2009
560
-48
-50
1 144
3,1
7,3%
528
780
-78
-80
824
11,3
8,1%
638
1 556
-86
-91
1 175
7,4
9,2%
569
Foto: Gaute B. Iversen
Sum inntekter 302
432
Driftsresultat (EBIT) -23
-27
Resultat før skatt -25
-28
Ordrereserve H1-verdi
6,5
24,6
Sykefravær
Antall ansatte
Nøkkeltall for Mesta Asfalt as
Regnskapstall i mill. kr.
2 kv. 2010 2 kv. 2009 pr.30.06.10 pr.30.06.09 Året 2009
Sum inntekter 102
236
Driftsresultat (EBIT) -11
-7
Resultat før skatt -12
-7
Ordrereserve H1-verdi
0,0
10,2
Sykefravær
Antall ansatte
108
-39
-39
154
0,0
5,4%
158
249
-48
-48
374
6,7
6,3%
202
813
-17
-18
34
3,8
7,0%
202
Nøkkeltall for Mesta Stein as
Regnskapstall i mill. kr.
2 kv. 2010 2 kv. 2009 pr.30.06.10 pr.30.06.09 Året 2009
Sum inntekter 17
30
Driftsresultat (EBIT) -5
-1
Resultat før skatt -5
-1
Ordrereserve H1-verdi
0,0
0,0
Sykefravær
Antall ansatte
20
-15
-15
6
0,0
3,8%
41
37
-8
-8
20
0,0
6,3%
43
107
1
1
0,0
10,6%
43
Nøkkeltall for Mesta Elektro as
Regnskapstall i mill. kr.
2 kv. 2010 2 kv. 2009 pr.30.06.10 pr.30.06.09 Året 2009
Sum inntekter 50
47
Driftsresultat (EBIT) 4
2
Resultat før skatt 4
2
Ordrereserve H1-verdi
0,0
0,0
Sykefravær
Antall ansatte
90
4
4
205
0,0
3,7%
100
85
3
3
199
6,5
3,3%
97
218
19
19
206
28,5
3,0%
100
Nøkkeltall for Mesta Eiendom konsern as
Regnskapstall i mill. kr.
2 kv. 2010 2 kv. 2009 pr.30.06.10 pr.30.06.09 Året 2009
Sum inntekter 46
32
Driftsresultat (EBIT) 21
8
Resultat før skatt 21
8
Sykefravær
Antall ansatte
85
37
36
0,2%
13
62
19
18
0,0%
11
123
35
34
0,7%
12
Nøkkeltall for Mesta Verksted as
Regnskapstall i mill. kr.
2 kv. 2010 2 kv. 2009 pr.30.06.10 pr.30.06.09 Året 2009
Sum inntekter 34
40
Driftsresultat (EBIT) -4
-4
Resultat før skatt -4
-4
Ordrereserve H1-verdi
0,0
0,0
Sykefravær
Antall ansatte
73
-8
-8
14
9,6
6,6%
134
86
-6
-7
4
7,5
6,5%
155
173
1
4
4,1
8,0%
149
Nøkkeltall for Geo Survey as
Regnskapstall i mill. kr.
2 kv. 2010 2 kv. 2009 pr.30.06.10 pr.30.06.09 Året 2009
Sum inntekter 7
5
Driftsresultat (EBIT) 0
-1
Resultat før skatt 0
-
Ordrereserve Sykefravær
Antall ansatte
13
0
0
5
7,7%
34
11
-1
-1
4
3,0%
28
24
-1
-1
4
2,6%
34
Framgang også
i 2. kvartal 2010
Omsetningen er redusert sammenlignet med fjoråret,
men Mesta fortsetter resultatframgangen også i
2. kvartal.
Erik Riste [email protected]
Resultatframgangen i Mesta fortsetter
i 2. kvartal og resultatet før skatt ble
-30 millioner kroner. Det er en forbedring
på 12 millioner kroner sammenlignet
med 2009. Både skadetallene og sykefraværet utvikler seg også i riktig retning.
Resultatframgangen kommer til tross
for at omsetningen er redusert med 23
prosent i 2. kvartal til 1 milliard kroner.
Samtidig er ordrereserven per 30.06 økt
fra 5,5 milliarder kroner i 2009 til
6,9 milliarder kroner i 2010.
En viktig årsak til forbedringene er
reduksjon i driftskostnadene. De er i
2. kvartal redusert fra 1 348 millioner
kroner i 2009 til 1 036 millioner kroner i
2010. Det er resultatmessig framgang,
eller resultater på linje med fjoråret, for
alle selskapene, med unntak av Mesta
Asfalt og Mesta Stein. Bakgrunnen for at
disse to selskapene har dårligere tall enn
i 2009, skyldes at Mesta Asfalt vant få
asfaltkontrakter for Statens vegvesen
i årets anbudskonkurranse.
Staten ble tidligere i år pålagt av
ESA å kreve tilbake 129 millioner fra
Mesta, på grunn av for mye utbetalt
statsstøtte i forbindelse med etablering
av Mesta i 2003. Dette beløpet tilbakebetalte Mesta i 2. kvartal. Denne
utbetalingen har ikke resultateffekt, kun
balanseeffekt. Til tross for utbetalingen
har Mesta en meget god soliditet. Per
30.06 var egenkapitalandelen på 50,4
prosent.
- Jeg er fornøyd med at vi forbedrer
oss også dette kvartalet. Til tross for
betydelig fall i omsetning har vi greid
å tilpasse kostnadsnivået og samtidig
oppnådd sterk vekst i ordrereserven.
Det er vi fornød med
i en markedssituasjon
som preges av tøff
konkurransen og
lave marginer, sier
konsernsjef Harald
Rafdal.
HMS og antall ansatte
Sykefraværet blant de ansatte i Mesta har i årets første seks måneder vært
lavere enn samme periode i fjor.
H1-verdien, som måler antall skader med fravær per million arbeidstimer,
har sunket fra 11,1 i første halvår 2009 til 6 i første halvår i år.
I samme periode er antallet ansatte redusert med nesten 400 personer.
pr.30.06 2010
pr.30.06 2009
H1-verdi
Sykefravær
6,0
6,3%
11,1
7,1%
Antall ansatte
2 139
2 518
Foto: Gaute B. Iversen
Regnskapstall i mill. kr.
5
Refleks 4 - September 2010
Mestas
nye traineer
Mesta fortsetter å satse på å rekruttere gode studenter via traineeprogrammet. Årets traineer er det
sjette kullet Mesta tar inn. I år er antallet traineer økt fra fem i 2009 til seks nytutdannede studenter.
Traineene som begynner i Mesta er enten utdannet innenfor økonomi eller tekniske fag. I løpet av den to
år lange traineeperioden skal de ha praksisperioder flere steder i konsernet.
- Hvorfor valgte du å søke
traineeprogrammet til Mesta?
- Jeg ble kjent med
traineeprogrammet på
karrieredagen på skolen, der en
trainee var tilstede. Programmet
virket spennende i og med at
traineene får prøve seg på ulike
arbeidsoppgaver i ulike avdelinger
på ulike steder i landet.
Marianne Røssland
Øyvinn Lossius
Alder: 24
Utdanning: Master i Økonomi
og Administrasjon, NHH
Alder: 27 år
Utdanning: Industriell Økonomi
og Teknologiledelse, NTNU
- Hvorfor valgte du å søke
traineeprogrammet til Mesta?
- Jeg hørte om programmet
g jennom en venn av meg. Han
fortalte hvor bra opplegget
var, både i form av utfordrende
arbeidsoppgaver, om oppfølgingen
hans kull fikk, alle kursene,
fadderordningen og mentorene.
- Hvilke forventninger har du til
traineeperioden i Mesta?
- Jeg forventer å bli tatt
seriøst, både ved at det blir stilt
tydelige krav til meg, ut ifra mine
forkunnskaper, men også i form av
oppfølging.
- Hvilke forventninger har du til
traineeperioden i Mesta?
- Jeg forventer det som er blitt
forespeilet oss, nemlig spennende og
varierte arbeidsoppgaver hvor man
får prøvd seg på mye forskjellig. Mitt
inntrykk er at Mestas traineeprogram
er noe selskapet satser seriøst på.
- Hvorfor valgte du å søke
traineeprogrammet til Mesta?
- Traineeprogrammet virket seriøst
og som et viktig satsningsområde
i Mesta. En fin mulighet til å skaffe
seg erfaring fra ulike sider av et
konsern. Mange spennende og
utfordrende arbeidsoppgaver.
Kristine Gjertsen
Øyvind Utne Larsen
Alder: 26
Utdanning: Ingeniørfag, industriell
økonomi og teknologiledelse, UiA
Alder: 24 år
Utdanning: Mastergrad i Prosjektledelse og anleggsteknikk NTNU
- Hvilke forventninger har du til
traineeperioden i Mesta?
- Jeg forventer meg mange
utfordringer og en lærerik periode
hvor jeg får muligheten til å jobbe
med og lære av de som kan faget,
samt bidra med egen kunnskap. Jeg
tror dette er en fin mulighet til å bli
kjent med mange sider av Mesta.
- Hvorfor valgte du å søke
traineeprogrammet til Mesta?
- Mesta er et stort og spennende
konsern som gir mange ulike
muligheter for en trainee. Jeg
opparbeider bred arbeidserfaring,
god kjennskap til konsernet og et
stort kontaktnettverk på kort tid.
- Hvorfor valgte du å søke
traineeprogrammet til Mesta?
- Det er en unik mulighet til å lære
om ulike deler av et spennende
konsern og bli kjent med mange
mennesker på kort tid. I tillegg likte
jeg godt muligheten til å prøve ulike
fagfelt.
- Hvilke forventninger har du til
traineeperioden i Mesta?
- Håper og tror det blir en lærerik
og utfordrende periode. Gleder meg
til å stifte nye bekjentskaper og
til å bli bedre kjent med resten av
traineene!
- Hvilke forventninger har du til
traineeperioden i Mesta?
- Jeg håper at grunnene til at jeg
søkte programmet blir oppfylt.
Samtidig håper jeg det blir en
lærerik periode hvor jeg endelig får
lov til sette noe av teorien jeg har
lært ut i praksis.
Mali Otnes
Kristine Samsonsen
Alder: 25 år
Utdanning: Industriell økonomi,
NTNU
Alder: 25
Utdanning: Bachelor Økonomi
& Administrasjon og Master
i Økonomi & Ledelse, BI
Alle fotos: Bjørn Schei
- Hvilke forventninger har du til
traineeperioden i Mesta?
- Jeg forventer en periode fylt
med mye læring og med store
utfordringer. Spesielt ser jeg fram
til å bli kjent med ulike sider ved
konsernet.
- Hvorfor valgte du å søke
traineeprogrammet til Mesta?
- Programmet fristet fordi det tilbyr
varierte utfordringer som gir nyttig
erfaring. Man bygger egen kompetanse
samtidig som man blir godt kjent med
konsernet man skal jobbe i. At Mesta
er et stort konsern gir muligheter for
et spennende karriereløp.
Mesta Eiendom
6
Refleks 4 - September 2010
Navnet er:
Mesta Industri
Etter grundig utredning er det besluttet at
navnet på de fusjonerte selskapene Mesta
Asfalt og Mesta Stein skal være Mesta
Industri.
g jøre selskapet mer konkurransedyktig.
- Det er nå viktig med ny giv og
vi er nå klare for å videreutvikle det
samlede selskapet. Som Mesta Industri
har vi som ambisjon å være blant de
mest lønnsomme selskapene innen vår
bransje i løpet av få år, avslutter adm.
direktør Knut Sigvartsen.
Mesta”Elektro
Claes Bendiksen [email protected]
Navnevalget signaliserer at selskapet
skal bli mer industrielt og på sikt
gi rom for nye forretningsområder
- i tillegg til asfalt, pukk og grus. Før
Mesta ble omdannet til konsern var
Asfalt og Stein èn organisatorisk enhet,
men ble splittet i to for å forbedre
kostnadskontrollen.
- Denne målsettingen er oppnådd og
en utredning har vist at en fusjon både
vil gi industrielle gevinster og andre
synergier, sier konsernsjef i Mesta,
Harald Rafdal.
Konsernstyret besluttet i mai
sammenslåing og det tas sikte på å
g jennomføre fusjonen formelt i løpet av
året. Selskapet har imidlertid fungert
som èn organisasjon fra beslutningen
ble fattet. Selskapet skal ledes av adm.
direktør Knut Sigvartsen, som i en
periode før fusjonen har ledet begge
selskapene.
Nye markeder krever nye tiltak
Etter at Mesta Asfalt kun fikk syv
asfaltkontrakter for Statens vegvesen
er markedet utenfor statskontraktene
blitt svært viktig. Arbeidet med å
etablere fotfeste i markedet utenfor
de store statlige asfaltkontraktene er
intensivert. I det siste er flere store
asfaltjobber vunnet. Blant annet vant
selskapet flere oppdrag på E6 mellom
Halden og Råde g jennom Østfold
og i Lier kommune. Slike kontrakter
medfører også økt steinproduksjon
fordi tilslagsmaterialet kommer fra
egen produksjon.
- Det økte salget i andre markeder
kan ennå ikke fullt ut kompensere for
bortfallet av volum i SVV-markedet. Vi
må uansett g jøre oss mindre avhengige
av uttellingen på statskontraktene
framover og derfor sørge for at
det nyfusjonerte selskapet er
konkurransedyktig også utenfor dette
markedet, sier Sigvartsen.
For å redusere kostnadene er
antall årsverk betydelig redusert, både
g jennom naturlig avgang og oppsigelser
på grunn av lav oppdragsmengde. Alle
asfaltverkene i Nord-Norge er dessuten
periodestengte og er bare åpne når
selskapet har konkrete oppdrag.
Av andre tiltak for å forbedre
konkurranseevnen, nevner Sigvartsen
økt fokus på samordning av ressurser
på tvers av Asfalt og Stein. Dette skal
øke graden av egenregi og redusere
bruken av innleide underentreprenører.
I tillegg har han tro på at Kvalitetsog laborganisasjonen vil lykkes med å
utvikle billigere asfaltresepter som vil
Adm. dir. Knut Sigvartsen
Det er viktig med ny giv
Knut Sigvartsen, adm. direktør Mesta Industri
Gode grunner for fusjon
- Verdikjedene i selskapene er svært
integrerte og begge selskapene
arbeider for å skaffe oppdrag utenfor
Statens vegvesen. Sammenslåing
av selskapene vil derfor forenkle
salgsarbeidet mot felles kunder og i
tillegg øke innkjøpstyrken mot felles
leverandører, sier adm. direktør Knut
Sigvartsen.
Selskapet skal ha en regioninndeling
for å opprettholde nærhet til kundene
og hver region har resultatansvar for
alle produktene som tilbys i Mesta
Industri.
Foto: Gaute B. Iversen
Mesta Drift
Elektrokontrakt
i Bergen
Utbedrer
rv 36
Vedlikeholder
broer i Buskerud
Mesta Elektro har inngått avtale med Veidekke
om elektroarbeider for daganlegget, samt
grunnarbeider for elektro i en ny tunnel på rv 13
mellom Voss og Granvin.
Tunnelen er 4 080 meter lang og har en
hellingsgrad på ca. fem grader. Daganlegget
er omlag 1 500 meter langt. Mellom to og fire
Mestaansatte vil være involvert i prosjektet i
perioden fra september i år til august neste år.
Mesta Drift skal utføre trafikksikkerhetstiltak på
rv 36 mellom Skien og Ulefoss. Arbeidet startet i
august og kontrakten har en verdi på omlag tre
millioner kroner. Prosjektet skal ferdigstilles i
oktober i år.
Det skal utføres rydding av vegetasjon,
grøfting og legging av drensledning, riving av
gammelt rekkverk og betongmur og oppsetting
av 3 360 meter nytt rekkverk samt skilting på
strekningen. Det skal også bygges en ny plasstøpt
betongkulvert som knytter gang- og sykkelveien
sammen under riksveien.
Mesta Drift skal utføre spesifisert brovedlikehold
på 11 broer og generelt vedlikehold av øvrige broer
på fylkes- og riksveinettet i Buskerud. Kontrakten
har en verdi på 7,6 millioner kroner og er en
samlekontrakt som varer ut november neste år
med opsjon på ytterligere ett år.
- De fleste vedlikeholdsoppgavene innebærer
reparasjon av fuger og betong, samt utskifting av
bro- og veirekkverket, sier driftsjef i Mesta Drift
Dagny Irene Fredheim.
7
Refleks 4 - September 2010
HMS-KORSET
Skader – juni 2010
Adm. direktør
HR-sjef
Forretningsutvikler
Sjef teknikk,
fag og kvalitet
Regionsjef
region sørøst
Logistikksjef
Regionsjef
region nord
Regionsjef
region vest/midt
For å finne et godt navn på det
nye selskapet ble det utlyst
en navnekonkurranse for alle
Mestaansatte. Premien for den som
kom med det valgte forslaget var
produkter fra det nye selskapet
tilsvarende en utsalgsverdi av
kr 100 000,- til et selvvalgt godt formål.
Fristen for å sende inn forslag var
15. juni og konkurransen skapte stort
engasjement.
- Vi har g jennomgått alle forslagene,
som alle var gode, sier Sigvartsen.
Likevel ble Mesta Industri det valgte
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Navnekonkurransen
navnet i selskapenes styremøter 17
og 18. august.
- Istedenfor å velge et navn som
beskriver nåværende virksomhet og
produktene som tilbys, gikk vi i motsatt
retning og valgte et navn som ikke
legger noe føringer eller begrensninger
på framtidige satsingsområder, sier
han.
Selskapet ønsker allikevel å dele ut
premien og vil derfor trekke en vinner
som deltok i konkurransen. Hvem som
vinner og hva premien skal gå til blir
offentligg jort om kort tid.
1
Ingen skade
Skade uten fravær
Skade med fravær
02.06.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – KUTT I FINGER
Mesta Drift – Region Sørøst
Skade: Under boring på et brorekkverk løsnet bormaskinen og en ansatt hos
innleid UE fikk venstre tommel i klem mellom maskin og kanten på rekkverket.
Dette resulterte i en liten rift som er blitt sydd med et par sting.
02.06.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – PÅKJØRSEN AV PERSON
Mesta Entreprenør – Dal - Boksrud
Skade: Under rygging med Mestas lagsbil ble en person påkjørt.
10.06.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – RUSK I ØYET
Mesta Drift – Region Nord
Skade: Under legging av stikkrenne fikk arbeidstaker rusk inn på øyet
og måtte til lege for å ta dette ut.
15.06.2010
SKADE MED FRAVÆR – SKADE PÅ TÅ
Mesta Entreprenør – Blådalen Kraftverk
Skade: Ved arbeid i grøft raste det stein ned i grøfta og traff borvognfører
i foten.
23.06.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – SLO HODET I RATTET
Mesta Drift – Region Nord
Skade: I det en arbeidstaker skulle gå ut av lastebilen gled han og slo
hodet i rattet. Han fikk et lite kutt over øyet. Dette fikk han stripset hos
lege.
www.mesta.no
Ledige stillinger
HMS-pris til driftslag
Steinkjer og Ola Rostad
Mesta Drift sin HMS-pris for 2009 er tildelt driftslag Steinkjer ved
kontraktsleder Ola Rostad. Det er andre året prisen tildeles.
HMS-prisen tildeles etter en samlet vurdering, men det viktigste kriteriet
ved kåringen er HMS-indikatoren som måler HMS-arbeidet rundt om i
lagene. HMS-indikatoren omfatter blant annet skader, forbedringsforslag,
ledelsesinspeksjoner, vernerunder, lagsmøter og rapportering av nestenulykker. Driftslag Steinkjer har hatt full uttelling på HMS-indikatoren i hele
17 måneder på rad, noe som veide tungt når de ble tildelt prisen.
- De meget gode resultatene innen HMS som de har oppnådd i Steinkjer
kommer ikke av seg selv. Det krever engasjement og innsats fra alle ledere
og ansatte. Jeg vil gratulere driftslag Steinkjer med en velfortjent pris,
sier adm. direktør Ingrid Tjøsvold i Mesta Drift.
www.mesta.no
www.mesta.no
www.mesta.no
Stillingsbetegnelse
Selskap Skiftleder
Mesta Entreprenør Snarest
Søknadsfrist
Distriktssjef – Oslo
Mesta Elektro
Snarest
Rekkverksmontør Mesta Drift as
Snarest
Anleggsleder Fjellsikring
Mesta Drift as
12.09.2010
Anleggsledere Småanlegg Mesta Drift as
12.09.2010
Fagarbeidere
Mesta Drift as
12.09.2010
Maskinførere
Mesta Drift as
12.09.2010
Baser Småanlegg
Mesta Drift as
12.09.2010
Innkjøpsleder – Oslo
Mesta Drift as
19.09.2010
8
Refleks 2 - April 2010
Alle fotos: Gaute B. Iversen
Byen e' Bergen og
Mesta Drift tar tilbake i Bergen og 1. september starter arbeidet med å holde veiene
i Bergen i orden.
På Mesta Drifts hovedkvarter i
Vestlandets hovedstad er det mer
hektisk enn det pleier å være.
1. september er Mesta Drift tilbake
i Bergen når selskapet tar over
funksjonskontrakten Stor-Bergen.
- Det er mye som skal på plass i løpet
av kort tid, men vi skal være klare første
september, forteller kontraktsleder
Emma Lejonberg i Mesta Drift.
Den nye kontrakten omfatter
vedlikeholdet av 750 kilometer
vei i Bergen sentrum og omegn.
Kontrakten strekker seg fra Austevoll
i sør til Osterøy i nord. I vest grenser
kontrakten mot Bergen Vest som også
driftes av Mesta Drift.
Statens vegvesen ble ikke signert før
i juni. Det har gitt avdelingen i Bergen
kort tid på å få alt på plass.
- En av utfordringene i sommer
har vært å ansette nye fagarbeidere.
Nesten alle på kontrakten er nyansatte
og alle skal ha opplæring i Mestas
systemer og rutiner. Dessuten skal alle
ha de nødvendige kursene, forteller hun.
Biler og utstyr som skal brukes på
kontrakten er hentet fra områder hvor
Mesta Drift ikke lenger har kontrakt.
Mye av utstyret har behov for service
og vedlikehold.
- I tillegg til opplæring av alle som
skal jobbe på kontrakten bruker vi mye
tid på å sjekke veiene vi skal vedlikeholde
for å få et bilde av tilstanden innen vi
tar over, sier hun.
Forberedelser
Mange underentreprenører
Kontrakten mellom Mesta Drift og
I tråd med den nye strategien i Mesta
Gaute B. Iversen [email protected]
Drift er mye av arbeidet satt ut til
underentreprenører.
- For å holde antallet underentreprenører lavt har vi satt ut
færre, men større kontrakter til
underentreprenører. Det g jør arbeidet
mer effektivt og enklere for dem som
skal holde oversikten og kontrollere,
sier Lejonberg.
Det meste av vinterdriften og mye
grøntarbeide er satt ut. Mesta Drift
har beholdt blant annet feiing, kantslått,
noe brøyting og snørydding i tillegg til
asfaltlapping og setting av brøytestikk
selv.
- Vi har i første omgang ansatt 15
personer. Det kan hende vi trenger flere,
men vi vil være sikre på at vi har arbeid
til de vi har ansatt g jennom hele året.
Når vi får oversikt over tilleggsarbeider
og andre oppgaver, skal vi vurdere om vi
skal ansette flere, sier Lejonberg.
Fagarbeider Roger Slettstrand.
9
Refleks 2 - April 2010
Funksjonskontrakt
Stor-Bergen
”
Vi har satt ut færre, men større
kontrakter til underleverandørene.
Kontraktsleder Emma Lejonberg i Mesta Drift
• Kontraktsverdi
357 millioner kroner
• Femårig kontrakt
• Omfatter store deler av Bergen
og kommunene Os, Austervoll
og Osterøy
• 750 km vei, hvorav 380 km barvei
• 83 km gang- og sykkelvei
• 198 km fortau
• ÅDT fra 100 til 60 000
• Starter 1. september
• 15 Mesta-ansatte og en
rekke underentreprenører.
g laget e' Mesta
Fra 1. september tar Mesta Drift over veivedlikeholdet i Begren. Fra venstre Hans Petter Hovland, Bjørn Inge Kvamme, Odd Arne Haga, Kjell
Asphaug, Emma Lejonberg, Christer Johannessen, Åge Fanebust, Frode Mo, Roger Slettstrand, Jan Rune Presttun, Asle Fonn, Kjetil Dyrkolbotn.
Fagarbeider Hans Petter Hovland.
Veimester
Jan Rune Presttun.
10
Refleks 4 - September 2010
Uten å hav
Når arbeidsoppgaver med tunge deler
skal utføres på trange plasser, kan fort
fingre havne i klem eller få kutt.
- Vi må tenke g jennom jobben i forkant,
sier Roger Langhelle hos Mesta Verksted.
Gaute B. Iversen [email protected]
HMS-kampanjen i Mesta har i
det første halvåret fokusert på
arbeidsvarsling og trafikkdirigering,
arbeid i høyden og fall-,skli- og
hoppskader. Det fjerde temaet
i kampanjen, er klem-, kutt- og
slagskader inklusive øyeskader.
- For oss er det viktig at vi tenker
g jennom jobbene vi skal g jøre, spesielt
når det er uvante og nye typer
arbeidsoppgaver. Ofte er det trangt
og det er tunge ting vi skrur på. Da er
faren for kutt og klem stor, forteller
Roger Langhelle, verksmester på Mesta
Verksted i Rådalen i Bergen.
Verkstedet reparerer og utfører
service på en lang rekke forskjellige
maskiner, fra store hjullastere til små
personbiler både fra eksterne kunder
og andre Mesta-selskaper.
Langhelle forteller at de alltid
g jennomfører en ny risikovurdering på
nye type jobber. På rutineoppdrag går
de g jennom gamle risikovurderinger av
tilsvarende oppdrag.
- Det er likevel på rutineoppdragene
at vi får flest uønskede hendelser. Det
kan være at en fastnøkkel glipper, eller
at det er trangt og vi får en rift. Vi
tenker kanskje at vi har g jort dette så
mange ganger at vi ikke alltid har hodet
med oss, sier han.
Rapporter om alle uønskede
hendelser blir hengt opp på lagstavlen
på verkstedet slik at de andre kan se
hva som har skjedd. Rapportene er med
på å bevisstg jøre alle på verkstedet
om risikoene ved selv små og enkle
oppgaver.
Uten skader
• HMS politikken skal skrives ut og
henges opp på arbeidsstedene
Verkstedet i Rådalen har ikke hatt
skader med fravær i løpet av de siste
to årene. Langhelle mener årsaken
er at det er en god kultur og et godt
arbeidsmiljø blant de ansatte..
- Det er en kultur for at folk kan si
i fra og gripe inn hvis de ser noen som
ikke følger HMS-reglene, eller ser at en
arbeidsoperasjon kan føre til skader.
De er også veldig flinke til å skrive
rapporter om uønskede hendelser,
sier han.
Rapportene inneholder hva som
skjedde, hvilken type verktøy som ble
brukt og utfallet av hendelsen.
- Vi har mange forskjellige
arbeidsoperasjoner som kan føre til
skader. Klem, kutt og slag er vanlige
skader på et verksted. Vi er også
spesielt oppmerksomme på å unngå
øyeskader, særlig ved bruk av dreiebenk
og sveising, sier Langhelle.
• Gjennomføre HMS som fast
agendapunkt på alle lagsmøter
God økonomi
Risikovurderinger
Mange av oppdragene på verkstedet
er ren rutine, men risikovurderinger
brukes likevel aktivt i arbeidet med å
forhindre skader.
- Det er ikke de store, uvanlige
jobbene som fører til skader. Da er vi
jo litt ekstra oppmerksomme, forteller
Oddvar Tveit og Kenneth Johannesen,
mens de ligger under en asfaltutlegger
og skrur.
Gode HMS-rutiner
• Utarbeide handlingsplan for
å redusere personskader
• Gjennomføre HMS i
prekvalifisering av UE-er
• Gjennomgå skadetrender
siste år
• Gjennomføre granskninger
etter matrise
• Gjennomføre ledelses inspeksjoner
• Gjennomføre avviksbehandling
Han legger vekt på å organisere
arbeidet på verkstedet slik at det
er effektivt, men ikke stressende.
Verksmesteren mener det blir flere
skader hvis folk stresser.
- Vi må planlegge slik at vi ikke
stresser. Hvis noen skader seg og blir
borte fra jobben fordi de har stresset,
blir det bare mer stress på de som
fortsatt er på jobb, sier han.
Utover at folk selvfølgelig ikke skal bli
skadet, påpeker Langhelle at det er god
økonomi å ha folk på jobb.
- Det er bedre og hyggeligere å ha
folk i arbeid, enn å ha dem hjemme fordi
de er skadet, sier han.
Verksmester
Roger Langhelle.
”
Mekaniker Tore Nordvik.
...årsaken er at det er en god kultur og et
godt arbeidsmiljø blandt de ansatte.
Roger Langhelle, verksmester
Mekaniker Mons Gillesdal.
11
Refleks 4 - September 2010
vne i klem
Færre skader
KHMS-sjef i Mesta, Bjørn Bakke, sier at
skadetallene i løpet av året er blitt redusert.
Gaute B. Iversen [email protected]
I løpet av det første halvåret i år
er antallet skader med fravær gått
nedover, men det er fortsatt mulig å
redusere antallet skader enda mer.
- Det er viktig at vi holder fokus
oppe på alle temaene i kampanjen, ikke
bare temaet i den enkelte perioden.
Vi har hatt en god utvikling, men
må fortsatt jobbe med å redusere
antallet skader, sier KHMS-sjef i
Mesta konsern, Bjørn Bakke.
Han minner om at det er viktig å
lære av hendelser som fører til skader
eller situasjoner som kunne ført til
skade.
- Å bruke hendelsene til å få
fram effektive tiltak for å forhindre
Sveiser Knut Hjellestad.
t
www.mesta.no
liknende hendelser er ett av de
viktigste tiltakene vi har for å
redusere antallet skader, sier han.
Han ber folk g jennomføre
risikovurderinger og g jøre tiltak
for å forhindre skader.
- I tillegg til andre tiltak er det
selvfølgelig viktig å bruke verneutstyr.
I forbindelse
med klem,
kutt, slag og
øyeskader er
øyevern,
hansker og
vernesko
naturlig og
påbudt, sier
Bjørn Bakke.
Alle skader kan unngås
Foto: Gaute B. Iversen
K L E M - K U T T - S L AG ( i n k l ø y e s ka d e r )
I Mesta skal vi bry oss om hverandre og hvordan vi arbeider.
Alle fotos: Gaute B. Iversen
Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende
eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten
150 personskader i Mesta. Av disse var en stor del knyttet til KLEM - KUTT - SLAG.
Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke til å fokusere på følgende:
– Ikke ta snarveier (skal bare...)
– Unngå å stå i områder hvor du kan rammes
– Bruk rett verktøy ved løfting, kapping, bending og lignende
– Bruk hansker og annet påbudt verneutstyr
– Bruk godkjente vernebriller for å unngå øyeskader
HUSK: Opplæring – Risikovurdering – Hendelseregistrering – Fjerning av farer
12
Refleks 4 - September 2010
Travel
HMS-KORSET
Skader – juli 2010
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
I den verste Oslotrafikken er Mesta Elektros
folk i gang med å montere 380 lysmaster.
Gaute B. Iversen [email protected]
Ringveien, eller Ring 3, er en g jenganger
på trafikkmeldingene i Oslo. Akkurat
nå er det ekstra mange problemer for
pendlerne når de skal forbi området
mellom Økern og Sinsen. Her ombygges
nemlig hele veisystemet for å løse
opp i en av de verste flaskehalsene i
oslorushen.
- Det er utfordrende å bevege seg
rundt på anlegget. Trafikken legges om
hele tiden. I rushtiden kan vi risikere å
bruke veldig lang tid for å komme fra
det ene stedet til det andre, sier Hans
Åge Olsen i Mesta Elektro.
31
Ingen skade
Skade uten fravær
Skade med fravær
05.07.2010
SKADE MED FRAVÆR – PÅKJØRSEL BAKFRA
UE. Mesta Drift – Region Sørvest
Skade: Skaden skjedde idet en UE skulle kjøre opp til Mestas brakkerigg for å
hente noe utstyr. Vår UE hadde stoppet og bilen sto i ro. Mens han ventet med
å krysse veien kom en bil kjørende bakfra og smalt inn i UE-en sin bil. UE ble
hentet av ambulanse og kjørt på sykehus. Ble sykemeldt i en uke.
Åpnes i 2013
Mesta Elektro fikk tidligere i år
kontrakten med montering av mastene.
Anleggsperioden strekker seg over
14.07.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – KUTT I BEN
Mesta Drift – Region Sørvest
Skade: Under fjellsikringsarbeid gled vedkommende og traff en skarp steIn
som laget et kutt i benet
Mesta Drift ga det laveste anbudet på byggingen av ny gang- og sykkelvei
langs riksvei 15 i Nordfjord. Anbudet var på 14,9 millioner kroner og arbeidet
startet i sommer.
Det skal bygges 2,3 kilometer gangvei mellom Lid og Rysst i Eid kommune
noen kilometer vest for Nordfjordeid. I tillegg til om lag tre ansatte i Mesta
Drift vil det også bli benyttet innleid kapasitet i byggeperioden som vil vare
fram til september neste år.
Foto: Gaute B. Iversen
Bygger gang- og sykkelvei i Nordfjord
Elektriker Hans Åge Olsen
Ytre Nordmørekontrakten signert
Mesta Drift har begge disse
kontraktene i dag.
- Jeg er meget tilfreds med at
vi drar i land denne kontrakten. Den
er viktig for Mesta Drift og det er
ikke minst viktig for våre ansatte på
kontrakten som beholder jobbene sine,
sier regiondirektør Kjell Næss.
Fra venstre: Ivar Hol, Ingrid Tjøsvold,
Joar Tautra og Kjell Næss.
Foto: Gaute B. Iversen
Mesta Drift signerte i juli papirene
som sikrer selskapet funksjonskontrakten for Ytre Nordmøre fram
til 2015. Ved anbuds-åpningen hadde
Kolo Veidekke det laveste anbudet
og lå an til å vinne kontrakten.
Mesta Drift mente det var forhold
i Kolo Veidekkes anbud som ikke
oppfylte kravene i anbudsgrunnlaget
og klaget derfor tildelingen inn for
KOFA (Klagenemnda for offentlige
anskaffelser). Nemnda ga Mesta Drift
medhold i klagen og Statens vegvesen
tildelte derfor Mesta Drift kontrakten.
Kontraktssummen var på 292 MNOK
Kontrakten for Ytre Nordmøre er
en ny kontrakt som består av de to
kontraktene Smøla og Kristiansund
som fra 1. september slås sammen.
lang tid, derfor vil det ikke være folk på
anlegget hele tiden.
- Veien skal ikke åpnes før i 2013.
Våre folk vil være litt til og fra etter
hvert som de andre entreprenørene på
anlegget blir ferdige med forskjellige
områder. Elektro er jo ofte de siste som
skal inn, forteller Kristin Flygind som er
prosjektleder i Mesta Elektro.
Hun ble ansatt som prosjektleder
i Mesta Elektro i fjor etter to år som
trainee i flere av Mesta-selskapene.
- I løpet av anleggsperioden skal vi
montere 380 lysmaster av forskjellig
type. Vi skal også montere ganske mye
LED-belysning i underganger og som
effektbelysning i rundkjøringer, forteller
hun.
Utover det skal Mesta Elektro
montere styringssystemer for veilysene
og 10 skap for strømtilførsel til
13
Refleks 4 - September 2010
l plass
Elektriker Tom Vidar Nymoen
belysningen. Elektroentreprisen på
Ulventunnelen er ennå ikke utlyst.
Mange aktører
Fersk prosjektleder
Kristin Flygind begynte som trainee i Mesta for
tre år siden. Ett år etter at traineeperioden er
over, styrer hun elektroprosjektet på Ring 3.
Foto: Gaute B. Iversen
I kurven Hans Åge Olsen, på broen Tom
Vidar Nymoen og bak masten Geir Haslie.
Foto: Gaute B. Iversen
Veidekke og NCC er hovedentreprenører
på utbyggingen av Ring 3 mellom Ulven
og Sinsen i Oslo. Prosjektet har en
ramme på 3,7 milliarder kroner.
- Vi har åtte delfrister i løpet av
anleggsperioden. For at anlegget skal
komme videre g jøres det flere store
trafikkomlegginger. Den første store
omleggingen var i midten av juli, forteller
Flygind.
Forholdet til de andre entreprenørene og byggherren er godt, men det
er utfordrende med så mange aktører
på en relativt liten anleggsplass.
-Vi bruker mye tid på å planlegge
med de andre entreprenørene slik at
arbeidet går så greit som mulig. I og
med at vi ikke vil være på anlegget hele
tiden, er dette en viktig del av min jobb,
sier Flygind.
Ring 3 Oslo
• En del av Oslopakke 3
• Består av tunnel, vei og bruer
• Hovedentreprenør er Veidekke
• Oppstart i 2005
• Skal være ferdig i 2013
Gaute B. Iversen [email protected]
- Jeg satte stor pris på å få god
innsikt i store deler av konsernet.
Perioden som trainee var veldig
variert med perioder i flere av
datterselskapene og jeg føler jeg fikk
mye ut av tiden, forteller hun.
Hun har en bachelor i Elkraft
og master i industriell økonomi fra
Høgskolen i Oslo og Agder. Som
trainee hadde hun blant annet to
perioder i Mesta Elektro, og etter
endt traineeperiode begynte hun i
prosjektavdelingen i Mesta Elektro.
- Det er veldig inspirerende å få
et selvstendig ansvar så tidlig. Å lede
et så stort og langvarig prosjekt som
dette er utfordrende og det er godt
jeg har så mange gode folk å støtte
meg på, sier hun.
Prosjektleder i Mesta Elektro,
Kristin Flygind.
• Kostnadsramme på
3,7 milliarder kroner
• Mesta Elektro har entreprisen
på veilys over bakken
• Elentreprisen har en
kontraktsverdi på 11 millioner
kroner.
14
Refleks 4 - September 2010
ETTER JOBBEN
Mesta Drifts sjåfører. Fra venstre Odd Arne
Hamrane, Thore Bøhler og Svein Lobben
Kåre Ravnsborg
48 år,
IKT driftsjef
i Mesta Konsern
- Er det lov å spørre om hvor fort
du har kjørt?
- Ikke noe problem, det er ingen
øvre fartsgrense i konkurranser. I år
har jeg kjørt distansen på 8,81 sek
og har vært oppe i 237 km/t på det
raskeste. Jeg akselererer fra null til
100 på ca 1,5 sek, så dette er helt
klart en sport for motorinteresserte
mennesker som liker fart og
spenning.
Det meste av tiden på sporten
bruker han imidlertid mellom
konkurransene.
- Det er viktig å kunne "mekke"
og ha sans for detaljer for å kunne
trimme syklene maksimalt. Vi er
flere som jobber sammen. Det er
et svært sosialt miljø.
- Har sporten noen fellestrekk
med jobben din i Mesta?
- I utgangspunktet høres det
kanskje ikke slik ut. Men faktisk er
det de samme tingene som skal
til for å lykkes begge steder. Det
g jelder å forberede seg godt, ha
rett fokus og konsentrere seg fra
start til mål, avslutter han.
Foto: Gaute B. Iversen
- Hva er egentlig dragracing på
motorsykkel, Kåre?
- Det er rett og slett to og to som
kappkjører på en rett strekning
som er en kvart engelsk mil (402,33
meter) lang. Sporten kommer fra
USA og ble i sin tid organisert av
trafikkpolitiet som var lei av at
ungdommer kappkjørte mellom
trafikklysene i byene. Ennå brukes
en type trafikklys når vi starter, men
motorsyklene våre er spesiallaget
og vi kjører på lukkete baner.
Foto: Privat
På fritiden: "Over middels
interessert i motorsykler"
Kåre har kjørt mc siden 1979
og Harley-Davidson siden
1985. Han tok dragrace-lisens
i 1993 og konkurrerer i flere
motorsykkelklasser både i Norge
og i Sverige.
Her kan man lese mer:
www.karera.no
Åpner for egne
Foto: Privat
Nye retningslinjer for profilering gir datterselskapene
i Mesta-konsernet anledning til å bruke egne logoer.
Meld deg inn
i Mestas pensjonistforening
Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening.
Navn:
Adresse:
Fødselsdato:
E-post:
Mobiltelefon:
Medlemsavgiften er 125 kroner i året.
Klipp ut kupongen, putt den i en konvolutt og send den til:
Mesta Pensjonistforening, Postboks 667, 1503 Moss
Innmelding kan også g jøres per e-post til [email protected]
eller per sms til mob.nr.: 995 36 059
Gaute B. Iversen [email protected]
Siden etableringen i 2003 har Mesta
hatt én logo og en enhetlig grafisk profil.
Dette har vært riktig og viktig i arbeidet
med å skape én felles selskapskultur
og bygge merkevaren Mesta overfor
eksterne målgrupper. Mesta er nå godt
kjent og kan dermed utnytte posisjonen
for å tydeligg jøre mangfoldet av
produkter og tjenester i konsernet.
- Konsernetableringen har gitt
enkelte datterselskap behov for å skille
seg ut og synligg jøre sin egenart i
markedsarbeidet, sier merkevaresjef i
Mesta Konsern, Claes H. Bendiksen.
Han minner imidlertid om at det ikke
er fritt fram for alle mulige logovarianter.
Det er laget egne logoer for hvert
datterselskap som både skal profilere
det enkelte selskapet og samtidig skape
g jenkjennelse slik at hvert selskap drar
nytte av Mestas merkevareposisjon i
markedet.
Logoene passer inn i eksisterende
markedsmateriell og krever ikke
stor omlegging av det eksisterende
profilprogrammet i Mesta. Logoene er
dessuten ensartete og g jør det mulig
for Mesta-logoen å leve videre som
hovedlogo.
Tydeligg jøre produkter
Siden etableringen av Mesta,
der selskapet hadde tre
virksomhetsområder har konsernet
utviklet nye forretningsområder og gått
inn i nye markeder. Datterselskapene
henvender seg nå til ulike kunder og
opererer i forskjellige bransjer. Med egne
logoer vil de ulike målgruppene lettere
skille selskapene og de ulike produktene
som tilbys fra hverandre.
- Dette vil dessuten g jøre det
enklere å tydeligg jøre selskapenes
særpreg i markedsføringen. Samtidig
er logoene utformet slik at de sikrer
et g jenkjennbart seriøst inntrykk for å
15
Refleks 4 - September 2010
Tung transport
Mesta Drifts eget transportbyrå kan flytte
det meste. De er bare en telefon unna.
Gaute B. Iversen [email protected]
Konkurransedyktige
Mesta Drift region sørøst har tre biler
med så stor lastekapasitet at de kan
frakte de fleste maskiner som brukes i
Mesta.
- De tre sjåførene har biler og utstyr
som g jør at de er veldig fleksible i
forhold til hvilke oppdrag de kan utføre,
sier Arild Løtveit, regiondirektør i region
sørøst i Mesta Drift.
To av bilene har plan og henger, mens
den tredje er en trekkvogn som kan ta
med seg inntil 30 tonn på hengeren.
- I forhold til ekstern transport,
vet vi at våre biler og sjåfører er
konkurransedyktige på pris. De kjenner
også hver krik og krok av Mesta og er
selvstendige med lessing og lossing, sier
Løtveit.
Han forteller at han får veldig
mange gode tilbakemeldinger fra
både eksterne og interne kunder på
oppdragene som blir utført.
- Vi ønsker at andre deler av
Mesta-konsernet i større grad
benytter seg av den transportkapasiteten vi har internt. Sjåførene
er flinke til å koordinere og samkjøre
oppdragene slik at de kjører minst
mulig med tom bil. Derfor blir vi også
gunstige i forhold til pris, sier han.
Frakter alt
Sjåførene Odd Arne Hamrane,
Thore Bøhler og Svein Lobben sier
de frakter alt fra asfaltutleggere
og gravemaskiner til ferdighus og
støyskjermer.
Mesta Drifts lastebiler.
- Fordi vi har kraner på bilene kan
vi losse av selv. Kranene g jør at vi er
veldig fleksible i forhold til hvilken type
oppdrag vi kan g jøre, forteller de.
De opererer over hele landet og
har ofte transportoppdrag over
fjellet i Sør-Norge. Flere turer til
Nord-Norge med utstyr er det også
blitt.
- Ofte er det snakk om flytting av
tyngre utstyr som mobile asfaltverk
og asfaltmaskiner. Oppdragsmengden
går i bølger og vi har tid og kapasitet
til å ta på oss mye mer, sier de.
Tung transport
• Mesta Drift region sørøst har
tre biler for tungtransport
• De tre bilene kan ta 23, 30 og
27 tonn last
• Alle bilene har kran som
strekker seg fra 12,5 til 22 meter
• Én av bilene har i tillegg vinsj
Foto: Gaute B. Iversen
• For oppdrag kan sjåførene
kontaktes direkte på telefon
Ring:
Odd Arne Hamrane tlf: 952 47 560
Thore Bøhler tlf: 971 18 037
Svein Lobben tlf: 901 18 502
logoer
Selskapsspesifikke logoer og eksempler på bruk av disse i eksisterende
markedsmateriell.
Mesta Verksted
kommunisere de verdiene Mesta står for,
sier Bendiksen.
Markedsmateriell og profilering
I forbindelse med utviklingen av de
selskapsspesifikke logoene gis det nå
også rom for å utnytte enkelte kjøretøy
for å vise produkter som tilbys.
- I noen tilfeller er det
hensiktsmessig å utnytte disse flatene
i markedsføringen, men det er viktig
å huske at bilprofilering og annen
annonsering aldri vil kunne erstatte
direkte kontakt med eksisterende og
potensielle kunder, sier Bendiksen.
Samtidig må vi ha i mente at
Mesta ofte opererer på vegne av
veimyndighetene og skal ikke oppfattes
som påtrengende og useriøs.
- Profilering på kjøretøy skal ikke gå
på bekostning av den autoritet vi ønsker
og heller ikke bli utformet slik at den kan
bli en sikkerhetsrisiko i trafikken, sier
Bendiksen.
På samme måte som ved produksjon
av alt annet markedsmateriell, skal
derfor slik profilering g jøres i samråd
med kommunikasjonsavdelingen.
Mesta Entreprenør
Profilhåndboken
I likhet med Mestas hovedlogo, vil
hver enkelt selskapslogo plasseres
nedlastbar i Mestas profilhåndbok
på nettet: www.mesta.no/profil
Logoene vil gradvis bli implementert
i det eksisterende malverket som
benyttes i annonsering og annen
markedsføring.
Mesta Verksted
Mesta
Verksted
Mesta Eiendom
Mesta Industri
Mesta Elektro
Mesta Drift
16
Refleks 4 - September 2010
Sistesiden
Mestas folk måtte fraktes med helikopter
Mestas fjellklatrere Bjørn Olav Greibesland og Ken Arne
Øvergård.
Foto: Håkon Bonafede/Vi Menn.
Luftig jobb
i Lofoten
Fjellsikringslaget til Mesta Drift er ikke skvetne
der de henger i fjellveggen i Lofoten.
Foto: Gaute B. Iversen
Noen mil nord for Svolvær er Ken Arne
Øvergård og Bjørn Olav Greibesland
på vei opp på fjelltoppen over
Sløverfjorden. I april tok et steinras med
seg fundamentet til kraftforsyningen
til hele Lofoten der luftspennet krysser
fjorden.
Guttas innsats for å sikre fjellsiden
mot nye fjellras ble brettet ut over
fem sider i ukebladet Vi Menn tidligere
i sommer. Artikkelen forteller om
krevende arbeidsdager hvor rappellering
og tungt utstyr er vanlig.
- Jobbene er varierte og utfordrende,
enten vi skal sikre en veistrekning
eller en fjellside som dette, forteller
Ken Øvergård.
Han er en av omtrent 20
profesjonelle klatrere som er ansatt i
Mesta Drift med fjellsikring .
DEN GODE
VEIHISTORIEN
Hvilken vei er dette?
Denne gangen har vi tatt turen til en av landets mest trafikkerte
veier. Veien er en av mest nevnte veiene i trafikkmeldingene på radio
på Østlandet. I denne bygda sluttet nylig en kjent bonde med melkekuer.
Dette syntes Bondelaget var "Trist som faen".
Hvor er vi? Send svar til [email protected]
I forrige nummer var vi på E18 ved Dyreparken i Kristiansand.
Det visste Arne Topstad.
Gunnar Yttrehus
i Mesta Entreprenør forteller:
I det en lastebil fra Mesta stopper
på rødt lys i Bergen glir det en bil
opp på siden og sjåføren av denne
roper ut av vinduet.
- Hei, jeg heter Gunn, lasten din
renner ut!
Sjåføren av Mestabilen stusser
litt over dette og stopper for å
sjekke at alt er i orden.
Ved det neste røde lyset ruller
kvinnen på nytt ned vinduet og roper:
- Lasten din renner fortsatt ut.
Da svarer sjåføren:
- Hei, og jeg heter Rolf. Det er
glatt på veien og jeg er ute å salter!
Yttrehus utfordrer Einar Almli fra
Mesta Entreprenør