FOKUS rapport fra CSW 2014 (pdf)

FOKUS rapportering fra
FNs Kvinnekommisjon 2014
Challenges and achievements in the
implementation of the Millennium
Development Goals for women and
girls
New York 10.– 21. mars 2014
Innholdsfortegnelse
OPPSUMMERING/ EVALUERING ............................................................................................................ 3
Praktisk gjennomføring ............................................................................................................................. 4
Reisestipender ............................................................................................................................................ 6
Media og web ........................................................................................................................................... 10
Den offisielle delegasjonen ...................................................................................................................... 12
OUTCOMES CSW ........................................................................................................................................ 14
Sluttdokument ......................................................................................................................................... 14
RESOLUSJONER: ................................................................................................................................... 16
Generaldebatten ........................................................................................................................................... 19
Norges offisielle innlegg under CSW ...................................................................................................... 19
Sivilt samfunns innlegg under Generaldebatten ....................................................................................20
OFFISIELLE CSW PANEL ...................................................................................................................... 21
High-Level Round Table On Challenges and Achivements In The Implementation Of The
Millennium Development Goals For Women And Girls ................................................................... 21
Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for
women and girls ................................................................................................................................... 22
Women’s access to productive resources ........................................................................................... 23
Women’s and girls’ equal access and participation in science, technology, engineering and
mathematics (STEM) education ......................................................................................................... 24
The transition of women from education to full employment and decent work, with a particular
focus on employment in the areas of science, technology, engineering and mathematics ............. 25
Rapporter fra sidearrangementer: .............................................................................................................. 27
Politisk deltakelse .................................................................................................................................... 34
Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse ..................................................................................... 35
Kvinner med funksjonsnedsettelser ....................................................................................................... 39
VEDLEGG ...................................................................................................................................................... 41
FOKUS- Forum for kvinner og utviklingsspørsmål
Storgt. 11
0155 Oslo, Norge
Tlf: 47-23010300 /Fax: 47-23010301
[email protected]
http://www.fokuskvinner.no
FOKUS rapport CSW 2014
2
OPPSUMMERING/ EVALUERING
Årets møte i FNs Kvinnekommisjon (CSW) ble avholdt i New York fra 10. til 21. mars 2014. Tema var
«Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women
and girls». Emerging issue” under CSW var: “Women’s access to productive resource “.
I tillegg ble sluttdokumentet fra CSW i 2011 om “Access and participation of women and girls to
education, training, science and technology, including for the promotion of women’s equal access to full
employment and decent work” gjennomgått og evaluert.
Årets CSW samlet mange personer og organisasjoner fra hele verden. Over 6000 representanter fra sivilt
samfunn var akkreditert til møtet, men det var langt fler som deltok på én eller flere av de 350 sideeventene som foregikk utenfor FN bygningen i de to ukene kommisjonen varte, og som ikke var
registrerte på forhånd for å få tilgang til møter inne i FN-bygningene. Inne i FN bygget avholdt
medlemsstater og FN-enheter i samarbeid med kvinneorganisasjoner ca. 150 seminarer/ workshops hvor
man delte «best practices» og la planer for videre arbeid.
Det var også stor norsk tilstedeværelse på årets CSW, med over 40 representanter fra sivilt samfunn
tilstede.
FOKUS deltok på Kvinnekommisjonen med en delegasjon på 21 personer, som bestod av ansatte i
sekretariatet, representanter fra norske medlemsorganisasjoner og partnerorganisasjoner fra Sør. I tillegg
hadde FOKUS to plasser i den offisielle norske delegasjonen; daglig leder Gro Lindstad, og FOKUS
styremedlem Torunn Eskedal. (fra Latin-Amerikagruppens kvinneutvalg)
FOKUS rapport CSW 2014
3
Praktisk gjennomføring
Det ble høsten 2013 nedsatt en arbeidsgruppe i FOKUS bestående av Gro Lindstad, Mette Moberg og
Magnus Holtfodt som hadde ansvar for planlegging av deltakelsen og gjennomføringen av CSW. I tillegg
deltok Anita Sæbø og Marit Sørheim fra sekretariatet for bl.a. å bidra med faglige innspill til side-eventene
som FOKUS arrangerte, og for å følge tematiske områder under CSW. Oda Gilleberg deltok på
kommunikasjonssiden.
I august 2013 startet FOKUS planleggingsmøter med BLD koblet opp mot både arrangering av
Kontaktkonferanse og forberedelse til CSW. I tillegg ble det gjennomført et eget møte med de norske
organisasjonene som skulle delta på Kvinnekommisjonen.
29. januar 2014 arrangerte FOKUS i samarbeid med BLD den årlige Kontaktkonferansen hvor sivilt
samfunn og norske myndigheter møtes for å diskutere norsk politikk på internasjonale arenaer, og
debatterte hvordan man best kan sikre kvinners rettigheter og likestilling, samt følge opp Norges
likestillingsarbeid innenfor FN.
Tema for årets kontaktkonferanse var «Fattigdomsbekjempelse sett i et kvinneperspektiv» Formålet med
årets tema for Kontaktkonferansen var å se på hvordan tusenårsmålene settes inn i et
likestillingsperspektiv med spesielt fokus på kjønnsmessig skjevheter i oppnåelse av tusenårsmål 1, og
utfordringene knyttet til mål 3. Det ble sett fremover mot 2030 og målene Verdensbanken og EU nå har
satt for å eliminere ekstrem fattigdom. Dette ble koblet opp til en helhetlig integrering av kvinner og
likestilling i nye mål som vil diskuteres i prosessen rundt post-2015 agendaen.
Det ble spesielt fokusert på to tematiske områder- Utdanning: Starten på resten av livet – for å se på
utdanning ikke som et eget tema, men koblet til en større helhet hvor det også må tenkes, innhold og
kvalitet på utdanning, mulighet for sanitærforhold for jenter, variert utdanning og mulighet for jobb og
inntekt etter endt skolegang også for jenter og kvinner. Det andre prioriterte diskusjonstemaet var klima
og bærekraftig utvikling - kvinner som aktører og ofre.
Som bakgrunnsdokument for Kontaktkonferansen (og CSW) utga FOKUS et
spesialnummer av magasinet Kvinner Sammen som tok opp saker relatert til
tusenårsmålene, Kvinnekommisjonen 2014 og Post-2015 målene. Denne
utgaven av Kvinner Sammen ble også brukt som informasjonsmateriell under
CSW, siden de fleste artiklene var skrevet på engelsk.
På dag to av Kontaktkonferansen ble det arrangert en arbeidssamling der
deltakere fra det norske sivilsamfunn møttes for å utarbeide konkrete innspill
til hva den norske delegasjonen burde prioritere under årets kvinnekommisjon
(se vedlegg 1). I år var det også lagt opp til at FOKUS sine sør-partnere kunne
komme med innspill til anbefalingene.
I forkant av CSW ble det utarbeidet et eget hefte til deltakerne med praktisk informasjon og program for
konferansen. Denne ble sendt både til norske deltakere og sørpartnere.
FOKUS fulgte med på de offisielle dokumentene som ble lagt ut på CSWs hjemmesider, dette gjaldt blant
annet forslag til resolusjoner, FNs generalsekretærs rapport om implementeringen av tusenårsmålene,
bakgrunnsdokumenter for de interaktive høringene, etc. FOKUS utarbeidet sammendrag av disse og
sendte dem til alle deltakerne. Disse ble også oversendt den offisielle delegasjonen, BLD og alle norske
organisasjoner som FOKUS hadde fått beskjed om skulle delta på CSW.
Tilbakemeldingene viser at også de som ikke er en del av FOKUS delegasjonen setter stor pris på dette.
Arbeidet FOKUS gjør kommer ikke bare FOKUS medlemmer og partnere til gode, men hele det norske
sivilsamfunn. Dette arbeidet kan utvikles ytterligere og utarbeides i samsvar med andre norske
organisasjoners behov i fremtiden.
FOKUS rapport CSW 2014
4
FOKUS leverte på forhånd et skriftlig (se vedlegg 2) og muntlig innlegg til CSW. Det skriftlige innlegget
ble publisert på CSW sine hjemmesider. Dessverre fikk ikke FOKUS i år mulighet til å holde det muntlige
innlegget. FOKUS tilsluttet seg også to felles skriftlige innlegg levert til kommisjonen. Ett om seksuelle og
reproduktiv helse og rettigheter E/CN.6/2014/NGO/81, og ett om vold mot kvinner
E/CN.6/2014/NGO/95.
FOKUS arrangerte ett side event under årets CSW, “Gendered Economic Empowerment and Climate Change:
Connecting the Dots” fredag 14. mars. I tillegg var FOKUS medarrangør på side-event om Nordisk Forum.
Se mer detaljert beskrivelse av side-eventene under senere kapitler.
Dagen før kommisjonen startet arrangerte FOKUS et orienteringsmøte om CSW for de som hadde
mottatt reisestipend gjennom FOKUS. På møtet gjennomgikk vi blant annet hvordan det jobbes politisk
disse ukene i komiteen, hvilke tema som var viktige og informerte om side-eventsene, i tillegg til at vi delte
ut praktisk informasjon.
Anbefalinger
Det er viktig å kunne møte alle norske deltakere (både FOKUS medlemsorganisasjoner og representanter
fra andre organisasjoner) fra det sivile samfunn i forkant av CSW for å få avklart forventninger, ansvar og
arbeidsfordelinger, samt å komme fram til gode samarbeidsordninger. Dette bør videreføres. I tillegg
anbefales det og fortsette med å ha et møte med sør-partnerne ved ankomst New York for å orientere om
hva CSW er, og hvordan møtene og side-eventene foregår.
FOKUS kan i større grad koordinere arbeidet for de andre norske organisasjonene som deltar i New
York, utfordringene blir å finne egnede møteplasser og kommunikasjonsformer fordi det er utfordrende,
både økonomisk og plassmessig å finne gode møteplasser i en hektisk uke og med liten tilgang til egne
møtelokaler..
Det er også ønskelig med et større samarbeid med deltakere fra andre nordiske land, både når det gjelder
informasjonsutveksling og for å skape sterkere lobbygrupper. Nordisk Forum i Malmø juni 2014, kan
bidra til å øke det internasjonale samarbeidet til de nordiske kvinneorganisasjonene.
Ved at mange av artiklene i magasinet Kvinner Sammen var skrevet på engelsk, kunne bladet også brukes
som informasjonsmateriell under CSW. Magasinet ble også gitt til den offisielle delegasjonen som et viktig
bakgrunnsdokument.
Under årets konferanse bodde FOKUS delegasjonen på et hotell som kunne leie ut møtelokaler til en
rimelig pris, dette var en klar forbedring fra tidligere år, da det gjorde det enklere å samle alle deltakerne og
ha gode diskusjoner. Dette er noe som bør videreføres til neste år.
Det er en utfordring at hotellprisene i New York er såpass dyre. Reisestipendene dekker reise og opphold,
men ikke mye mer. Allikevel anbefales det at FOKUS fortsetter å bo i sentrum. Nærheten til FN bygget
gjør at man sparer mye reisetid, og mange av de som får tildelt reisestipend er heller ikke komfortable med
å reise med buss/ t- bane alene. I hotellprisen inngikk frokost og dette betydde at vi hadde en møteplass
om morgenen for å planlegge dagen, diskutere og dele ut annen informasjon.
Arbeidssamlingen og de anbefalingene som blir utarbeidet på dag 2 av Kontaktkonferansen fungerer bra.
Her klarer man å trekke store deler av det sivile samfunnet med i arbeidet, ikke bare de som skal til CSW.
FOKUS rapport CSW 2014
5
Reisestipender
FOKUS fikk tildelt 10 reisestipend fra Utenriksdepartement til sørpartnere og tre reisestipend til norske
organisasjoner fra BLD. Ved valg av hvilke organisasjoner som skulle få stipend ble det lagt stor vekt på
kjennskap til tema, og hvordan de kunne bidra faglig under CSW.
Gruppebilde av FOKUS delegasjonen til FNs kvinnekommisjon
De som fikk utdelt reisestipend var:
FOKUS medlemsorganisasjoner





Selyn Fararuni, Afghanistankomiteens kvinneutvalg,
Kari Aarø, Den norske Jordmorforening
Trude Thommesen, Den norske Jordmorforening
Linn Westmark, Fellesrådet for Afrika’s kvinneutvalg
Caroline Rostrup, KFUK Utvalget
Stipend for sørpartnerne finansiert med UD midler






Kanenyi Eliatosha, Tanzania Gender Networking Programme- TGNP (Tanzania)
Dafrosa Itemba, Tanzania Women’s Reserach Foundation- TAWREF (Tanzania)
Ana Maria Castañeda, The Development Fund (Guatemala)
Toorpekay Nawab, Afghanistan Midwives Association – AMA (Afghanistan)
Shakila Bidar, Afghanistan Midwives Association – AMA (Afghanistan)
Khedija Lemkecher, The International Association of Women in Radio and Television (IAWRT),
Tunisia
FOKUS rapport CSW 2014
6



Sarah Nakibuuka, Uganda Media Women Association (UMWA), (Uganda)
Ruth Ojiambo Ochieng, ISIS Wicce, (Uganda)
Seipati Mogorosi, Agisanang Domestic Abuse Prevention and Training (ADAPT), (Sør Afrika)
Det ble også gitt et reisestipend til Shanthi Sachithanandam fra Viluthu, Sri Lanka, men grunnet sykdom
måtte hun avlyse reisen i siste liten.
Alle som fikk reisestipend deltok på den første uken av kommisjonen.
Deltakerne var godt fornøyd med oppholdet, og koordineringsarbeidet til FOKUS. På en skala fra 1-5 fikk
FOKUS en gjennomsnittlig score på 4,65 i evalueringsskjema som alle måtte fylle ut etter oppholdet.
Det var en veldig variert gruppe som fikk reisestipend fra FOKUS i år. Mens noen var godt kjent med
FN- systemet og har vært i NY flere ganger før, var det for andre første gangen de reiste utenfor sitt eget
land. Allikevel hadde alle stor kompetanse innenfor sitt tema. Møtet i New York gir en unik mulighet for
FOKUS partnere og medlemmer til å bli bedre kjent, og å utveksle ideer, planer og good practices. I
tillegg er det en mulighet til å gi viktige innspill til egne myndigheter og å danne internasjonale nettverk,
både sør-sør og nord-sør.
Det er utfordrende å sette opp et felles program for så ulike personer/ organisasjoner. Men deltakerne
fortalte at de fikk mye utbytte av samtaler med hverandre og muligheten til å delta på
kvinnekommisjonens møte. Nye former for samarbeid ble etablert og det er viktig at de forskjellige
landene oppdateres på hvordan situasjonen er for kvinner og likestilling i andre land enn det de selv bor i.
FOKUS må jobbe enda tettere med deltagerne neste år for å forsikre seg om at de har kontaktet sitt eget
lands myndigheter før de reiser til CSW. Mens vi klarte å avtale møter med myndighetene i New York
hadde det vært bedre om dette hadde vært gjort på forhånd.
Det må også jobbe hardere for at de som får FOKUS stipend kan sitte i sitt lands offisielle delegasjon.
DELTAKELSE
Alle som fikk utdelt reisestipend deltok aktivt i løpet av den første uka av konferansen. I tillegg til å delta
på side eventer og arrangementer inne i FN bygningen, var også mange invitert til å sitte i forskjellige
paneler (5 stykker), i tillegg til at flere satt i panelet til FOKUS sitt eget side arrangement «Gendered Economic
Empowerment and Climate Change: Connecting the Dots», fredag 14. mars. Khedija Lemkecher fra IAWRT ble
også valgt ut til å holde et innlegg inne i FN bygget for delegatene under ekspertpanelet: Women’s access to
productive resources avholdt torsdag 13. mai.
FOKUS rapport CSW 2014
7
Khedija Lemkecher, fra IAWRT holder sitt innlegg under ekspertpanelmøte Women’s access to
productive resources, torsdag 13. mai.
LOBBYARBEID/ NETTWORKING
Deltakerne rapporterte om at CSW er særlig nyttig i forbindelse med å skape nye kontakter. Deltakelse på
CSW gir også en enestående mulighet til å møte, og diskutere med sitt lands politikere. Mange rapporterer
at det er lettere å komme i kontakt med representanter fra sitt lands regjering i New York, enn det er i sitt
eget land. For de som ikke kan ta opp sin kritikk av regjeringen direkte, kan de under CSW spille inn
informasjon videre til andre NGOer og myndighetspersoner som kan ta det opp med møter med dem
istedenfor.
CSW ga også deltakerne mulighet til å komme i kontakt med andre lands myndigheter, som de ikke har
muligheten til å kontakte ellers.
Tilbakemeldingene fra deltakerne viste også at de satte særlig pris på morgenmøtet med den offisielle
norske delegasjonen. Ikke bare syntes de det var fint å få delt sine synspunkter med den norske
delegasjonen, men dette møtet ble også trukket fram som en «good practice» som de vil prøve å få til med
sine egne lands delegasjoner i fremtiden. Det gir også en viktig tilleggsdimensjon til norsk tilstedeværelse
på CSW ved at det gis rom til stemmene fra kvinner som lever i det globale Sør, og at deres perspektiver
og innspill blir tydeligere i en norsk kontekst.
FOKUS rapport CSW 2014
8
Mange rapporterte at de fikk kontakter med ansatte i FN systemet, og muligheter til å treffe potensielle
donororer og samarbeidspartnere.
Mange ble også koblet opp mot internasjonale nettverk, som de vil fortsette samarbeidet med når de
kommer hjem.
Flere fikk også bedre kontakt med FOKUS, og lærte mer om organisasjonen, medlemsorganisasjonene,
ansatte og partnere.
I tillegg til å øke sitt nettverk var det flere av deltakerne i FOKUS delegasjonen som jobbet aktivt med å
påvirke sluttdokumentet til CSW. Noen i kontakt med sin egen og andre lands regjeringer, men også
gjennom egne nettverk av NGOer under CSW.
Påvirkningsarbeidet var ikke utelukkende rettet mot sluttdokumentet fra CSW og de aktuelle
resolusjonene som ble vedtatt, men også rettet mot andre saker og tema som opptar dem.
Hva de enkelte landene sa under generaldebatten vil også bli brukt aktivt av organisasjonene når de driver
lobbyarbeid opp mot sine egne regjeringer hjemme.
UTBYTTE:
Deltakerne rapporterte om stort utbytte av CSW;
Mange fikk ny kunnskap om tusenårsmålene og post-2015 prosessen. Mange lærte også lært mer om
sammenhengen mellom målene, og mange fikk med seg seminarer som lå litt utenfor deres eget fagfelt.
Særlig koblingen opp mot kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i relasjon til tusenårsmålene var nyttig for
flere av organisasjonene.
I tillegg til å få noen nye perspektiver, fikk mange også større innblikk og forståelse for hvordan FNsystemet fungerer, og hvilke aktører som de må kontakte når de kommer hjem.
FOKUS hadde i år en særlig innsats inn mot religiøse aktører, med et fokus på hvordan kunnskap om
religion kan brukes til å fremme likestilling. Både ved å etablere samarbeid/ allianser med religiøse aktører
og våre partnerorganisasjoner, men også diskusjoner på hvordan man kan argumentere mot at jenters og
kvinners rettigheter krenkes i religionens navn.
Flere av FOKUS deltakerne fortalte at de under CSW lærte at problemene som de trodde var unike for sitt
eget land/ region er det samme som kvinner over hele verden sliter med. Gjennom sin deltakelse på CSW
innså de at det er behov for et større internasjonalt samarbeid, og engasjement. Deres deltakelse har
bidratt til en bedre forståelse, og økt engasjement for kvinners rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Også
MR- kompetansen har blitt økt for de fleste, og de har også lært mer om lands internasjonale forpliktelser,
og bindende juridiske avtaler.
Årets deltakelse på CSW har gitt organisasjonene en pekepinn på hva de burde studere mer, gitt dem
større innsikt i den globale konteksten, og ider til hvordan de kan tilpasse sine programmer til dette.
Deltakelsen vil også brukes til å styrke kompetansen i organisasjonen når de kommer hjem, og alle vil dele
kunnskapen de har tilegnet seg med andre aktører i sitt hjemland. .
Deltakerne informerte også om at de kommer til å bruke sluttdokumentet fra CSW aktivt, når de skal søke
støtte til nye prosjekter.
Mange vil også ta med seg erfaringene fra CSW når de skal delta på andre internasjonale møter slik som
COP og CPD.
FOKUS rapport CSW 2014
9
Deltakelse på CSW kan også gi større legitimitet til organisasjonene når de kommer hjem, og føre til at de
får større gjennomslag for sine ideer, både i lokalsamfunnet og opp mot sitt lands myndigheter.
Anbefalinger fra deltakerne:
Ønsker seg enda mere samhold mellom FOKUS deltakerne, både profesjonelt og personlig
FOKUS kan ta et enda større ansvar når det gjelder å koordinere alle norske deltakere
Større involvering av sør-partnere i planleggingen av oppholdet.
Involvere partnerne mer i planleggingen av side-events.
Flere uttrykte ønske om å være tilstede den andre uka. Det kan være mulig å dele opp deltakelsen,
slik at noen er tilstede den første uka, og noen den andre. Det vil også gjøre det lettere å finne
rom for å diskutere, og planlegge.
Ønsker flere møter mellom norske myndigheter og sivilt samfunn.
Språket er problemer for mange. Selv om de fleste forstår engelsk er de ikke alltid komfortable
med å snakke det. På FOKUS sine side-eventer burde det alltid være en som kan oversette
spørsmål fra salen.
En felles skriftlig uttalelse kan lages på forhånd, hvor alle som mottar reisestipend fra FOKUS
bidrar.
Det er viktig å legge til rette for at Sør-partnere får mulighet til å delta i nettverk relevant i forhold
til egne land og regioner med mulig kontakt inn mot enkelte lands FN-delegasjon for å kunne
delta i lobbyarbeid på ulike fronter.
Media og web
Informasjonsarbeidet er en særlig viktig del av arbeidet til FOKUS under CSW. Dette var meget vellykket,
og informasjon fra arrangementene ble spredt på web og andre sosiale medier.
Nettsaker:
Det ble lagt ut saker fra CSW på FOKUS’ hjemmeside både før, under og etter konferansen. Både
sekretariatet, representantene fra de norske organisasjonene og sørpartnere bidro til å skrive disse sakene.
De som hadde fått reisestipend gjennom FOKUS blogget aktivt for FOKUS gjennom konferansen.
For artikler og blogger fra CSW58 publisert på FOKUS sine nettsider, se her:
http://www.fokuskvinner.no/no/Forsiden/Konferanser/FNs-Kvinnekommisjon-/CSW-2014/
Sosiale medier:
Alle nettakene ble også lagt ut på FOKUS sin Facebook- og Twitterside. I tillegg twitret både FOKUSsekretariatet og stipendiatene fra ulike arrangementer. For første gang tok FOKUS i bruk nettjenesten
Storify. Storify gir leseren et større visuelt inntrykk enn vanlige nettsaker. Storify-sakene ble videre
omdirigert til FOKUS sin webside og sosiale medier, og ble særlig godt mottatt på Facebook.
Media:
Årets CSW ble bare begrenset referert til i norske medier, men i den grad det ble dekket ble FOKUS
kontaktet. I forbindelse med konferansen ble daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad, intervjuet av Vårt
Land (8. mars), Dagsavisen (15. mars) og Klassekampen (25. mars). Pressemeldingen som FOKUS sendte
ut ved konferansens slutt ble plukket opp av Klassekampen.
FOKUS rapport CSW 2014
10
En viktig arbeidsoppgave for alle som får reisestipend av FOKUS er å spre informasjon om konferansen
og temaene som er på agendaen til sine lokale kontakter.
Særlig for de norske deltakerne var sosiale medier en viktig arena for å spre informasjon. Både gjennom
sine egne profiler, og gjennom sine organisasjoners sider. Instagram, Facebook og Twitter ble hyppig
brukt.
Mange har også skrevet innlegg/artikler i sine medlemsblader i etterkant av konferansen.
Det var også flere av deltakerne som ble intervjuet av nasjonale og internasjonale medier (radio og tv)
Sarah Nakibuuka fra Uganda Media Women Association (UMWA) lagde i tillegg flere radioreportasjer fra
New York som ble sendt på radio i Uganda.
FOKUS Bloggerne
FOKUS rapport CSW 2014
11
Den offisielle delegasjonen
For FOKUS er deltakelsen i den offisielle delegasjonen viktig ut fra at vi er et kompetansesenter på
internasjonale kvinnespørsmål og har derfor mulighet til å komme med innspill på vegne av 66
medlemsorganisasjoner og deres partnere i sør. CSW er en av de viktigste milepælene i året. FOKUS har
gjennom deltakelse og møter med både norske organisasjoner og partnere i Sør, muligheten til å gi viktige
innspill i den norske delegasjonen. FOKUS har ansvar for forberedelser til CSW på vegne av BLD og
bidrar også med dokumenter og oversikter over program og ulike side-event til alle representantene i den
offisielle delegasjonen, både før møtene starter og i løpet av de to ukene CSW varer.
FOKUS deltok med to representanter i den offisielle delegasjonen, daglig leder Gro Lindstad Torunn
Eskedal fra FOKUS styre. Man har vanligvis to representanter i delegasjonen fordi FOKUS er den
landsomfattende norske paraplyen for mer enn 400 000 kvinner i de norske medlemsorganisasjonene og et
stort nettverk av partnere i Sør. Innspillene fra FOKUS representerer bredde og stor tyngde på vegne av
sivilt samfunn.
I år deltok ikke likestillingsministeren, grunnet den norske regjeringens budsjettkonferanse, som fant sted
parallelt i begynnelsen av uke en av CSW. Det går en sterk oppfordring fra et samlet sivilt samfunn om at
likestillingsministere, som regjeringens ansvarlige statsråd opp mot FNs Kvinnekommisjon, prioriterer å
møte selv om deltagelse forsinkes en til to dager grunnet budsjettkonferanse. Det er et viktig signal som
sendes til sivilt samfunn om viktighet av arbeid og internasjonal kvinne- og likestillingsarbeid som sendes
ved en aktiv deltagelse.
Sammensetningen av delegasjonen var også i 2014 uten representanter fra Stortinget. Det må være et klart
mål at stortingsrepresentanter også skal delta, for å kunne ta diskusjonene fra CSW hjem til nasjonale
sammenhenger etter møtene. Heller ikke til møter i regi av den Interparlamentariske Union (IPU) var
norske stortingsrepresentanter med.
Sammensetning av delegasjonen fungerte bra og det var en fordeling av hvor de ulike medlemmene gikk
på møter og hva som ble fulgt opp. Det er viktig at delegasjonen inkluderer representanter fra sivilt
samfunn og andre aktører som LO og NHO, fordi disse også jobber i en internasjonal
likestillingssammenheng i andre internasjonale fora. Koblingene mellom ulike aktører bidrar til styrking av
oppmerksomhet og diskusjon både på CSW og i Norge mellom de årlige møtene. I forbindelse med
Beijing+20 og nasjonal rapportering til 2015 gikk FN ut til medlemslandene og oppfordret eksplisitt til
aktiv dialog med både sivilt samfunn og andre aktører. Signalene som sendes til andre medlemsland ved
synlig norsk delegasjon med bredde er viktig for sivilt samfunn i andre land med mindre kontakt og dialog
med egne myndigheter.
Medlemmene av delegasjonen reiser i all hovedsak hjem etter første uke og alt som finner sted i uke 2
ivaretas i stor grad av FOKUS representanter, og den ene av to av FOKUS medlemmer av delegasjonen
blir igjen og dekker tilstedeværelse siste del av CSW. Det er denne uken forhandlingene på resolusjonene
og «agreed conclusions» skjer, og det er da uenigheter og meningsforskjeller trer tydelig frem. Deltakelse i
«informals» hvor resolusjonene diskuteres og språk plusses på og trekkes fra dekkes i all hovedsak av
ansatte ved FN-delegasjonen sammen med en representant fra UD i Oslo.
Muligheten som gis til norske representanter fra sivilt samfunn til å delta på et av morgenmøtene i regi av
den offisielle delegasjonen er av stor viktighet, og gir mulighet for mange til å spille inn hva som skjer på
ulike felter og ulike arenaer. Det er en ordning som betyr mye også for de norske representantene fra sivilt
samfunn som deltar på CSW. Møtet som ble arrangert i 2014 var som året før et tett samarbeid mellom
FOKUS og FN-delegasjonen på utforming av møtets format, og det fungerte veldig bra. Det ga Sørpartnere mulighet til å belyse sine ulike situasjoner, med tilstedeværelse og kommentarer fra statssekretær
Hans Brattskar og tilstedeværelse fra representanter for norske myndigheter (UD og BLD), samt
representanter fra den norske FN-delegasjonen. Årets frokostmøte omfattet også i år så mange at FNdelegasjonen hadde lagt møtet til samme store lokale som i 2013.Møterommet var fylt til randen.
CSW har utfordringer i forhold til format og manglende kobling mellom ulike lands
myndighetsrepresentanter og representanter for sivilt samfunn som er til stede på møtene. Karakter av to
separate møteløp – et for ministere og offisielle representanter og et for sivilt samfunn er en utfordring
som det må gripes fatt i og som UN Women som sekretariat for CSW bør oppfordres til å gjøre noe med.
FOKUS rapport CSW 2014
12
FOKUS opprettholder bekymringen og løfting av dette, som vi også har gjort i de to foregående års
rapporter. Utfordringen vil bli enda mer synlig i 2015 ved møtet som skal ivareta markering av Beijing+20.
Ministere, parlamentarikere og representanter for departementer og offisielle instanser deltar første uke.
Mange av de møtene som holdes er lukket for sivilt samfunn eller foregår med representanter for sivilt
samfunn som tilskuere i en møtesal, med små muligheter til dialog og utveksling av erfaringer. Samtidig
pågår det side-events, diskusjoner, filmvisninger og mye mer utenfor selve FN-bygget. Dette er i all
overveiende grad i regi av ulike organisasjoner og sammenslutninger som er ikke-statlige. Her skjer det
mye spennende debatt og nye perspektiv og problemstillinger reises. Dette skjer stort sett uten deltagelse
fra offisielle representanter for FN-delegasjoner eller nasjonale myndigheter.
FOKUS hadde stor nytte av å være der også andre uken. Det gir et nødvendig rom for å følge helheten i
CSW og forhandlingene som fant sted i forhold til slutterklæringen, samt nettverksbygging med ulike
aktører. Andre uken var i år preget av god og sterk deltagelse fra sivilt samfunn som prioriterte å følge
forhandlingene og legge press på ulike lands myndigheter. Forhandlingene er nå lukket for alle som ikke er
del av offisielle delegasjoner. Det foregikk et konstruktivt arbeid fra mange gode organisasjoner som
FOKUS også i andre sammenhenger samarbeider med. FOKUS deltok begge ukene på egne
morgenmøter organisert av organisasjoner og nettverk som jobber tett opp mot ulike lands delegasjoner,
både på bredde i sluttdokument og spesifikt på temaområdet Sexual Orientation and Gender Identity
(SOGI).
Hva kan forbedres til neste år?
Før neste års Kvinnekommisjon må vi fortsette å koordinere oss og starte samarbeid tidlig høsten
2014, og bruke alle muligheter vi har til å strekke dokumentet lengre enn i år. CSW 2015 blir en mye
større utfordring innholdsmessig enn 2014, fordi hovedtema neste år er Beijing+20. Det vil gjøre både
arbeid inn mot Kontaktkonferanse og selve CSW krevende i forhold til hovedfokus og prioriteringer.
I tillegg vil antageligvis forhandlingene møte større utfordringer fordi en rekke tema løftes samtidig
koblet til Beijing Platform of Action og dens 12 områder. Det vil være en indikator inn mot arbeidet
med Post-2015 og toppmøter i forbindelse med FNs Generalforsamling høsten 2015, og blir også av
den grunn svært viktig.
FOKUS har allerede diskutert dette med noen av de internasjonale nettverkene vi jobber sammen
med, og planlegger å starte det internasjonale koordineringsarbeidet i løpet av høsten 2014.
FOKUS rapport CSW 2014
13
OUTCOMES CSW
Resolusjoner vedtatt under CSW
I tillegg til sluttdokumentet vedtok Kvinnekommisjonen fire resolusjoner i 2014;
en resolusjon på “Women, the girl child and HIV and AIDS” vedtatt ved avstemning (22 for, ingen
mot, og 16 avholdende)
en resolusjon på “Situation of and assistance to Palestinian women”, vedtatt ved avstemning (22 for, 1
mot og 10 avholdende),
en resolusjon på “Release of women and children taken hostage, including those subsequently
imprisoned, in armed conflicts”, vedtatt ved konsensus,
og en resolusjon på “Gender equality and the empowerment of women in natural disasters”, vedtatt
ved konsensus.
Sluttdokument
Sluttdokumentet for FNs kvinnekommisjon på temaet Challenges and achievements in the
implementation of the Millennium Development Goals for women and girls” ble vedtatt den 21.
mars 2014.
Kvinnekommisjonen slår fast i sitt sluttdokument at dersom ikke alle dimensjoner av ulikhet mellom
kjønnene blir utryddet, kan man ikke oppnå myndiggjøring av kvinner og realisering av kvinners og jenters
menneskerettigheter. Kommisjonen sier klart at dersom de underliggende årsakene til diskriminering ikke
blir bekjempet, vil hverken tusenårsmålene, eller de nye post-2015 målene være effektive eller
bærekraftige. I sluttdokumentet påpekes også koblingen mellom likestilling og økonomiske og sosiale
rettigheter. Kommisjonen gjentok og stadfestet behovet for å oppfylle eksisterende internasjonale
standarder for realiseringen av kvinners menneskerettigheter, med en oppfordring til full implementering
av handlingsplanen fra Beijing, og CEDAW, i tillegg til universell ratifikasjon og bruk av CEDAWs
tilleggsprotokoll.
Viktige aspekter for kvinners rettigheter utelatt i tusenårsmålene
Kommisjonen påpekte at flere viktige aspekter relater til likestilling var utelatt av tusenårsmålene, slik som
vold mot kvinner; barneekteskap; kvinner og jenters uforholdsmessige andel av ubetalt arbeid, særlig
ubetalt omsorgsarbeid; kvinners tilgang til anstendig arbeid; likk lønn for likt arbeid; sysselsetting i den
uformelle sektoren; dårlig betalt og kjønnsstereotypisk arbeid slik som hushjelp og omsorgsarbeider;
kvinners likeverdige tilgang, kontroll og eierskap over av eiendeler og ressurser, inkludert land, energi og
drivstoff; kvinners arverettigheter; kvinners reproduktive helse og rettigheter og kvinners seksuelle helse.
Kommisjonen påpekte videre at fremgangen for tusenårsmålene har blitt hemmet av vedvarende
«historiske og strukturelle maktrelasjoner mellom menn og kvinner», samt diskriminerende lover, policyer,
sosiale normer, holdninger og skadelige tradisjonelle og moderne praksiser og kjønnsstereotyper. (par 29.)
Setter fokus på viktigheten av å bekjempe vold mot kvinner og jenter
Sluttdokumentet har forholdsvis sterk tekst på betydningen av manglende henvisning til vold mot kvinner og jenter i
tusenårsmålene og oppfordrer medlemsstatene til å aktivt bekjempe vold mot kvinner, men kvinnekommisjonen går ikke så
langt at det kommer med en konkret anbefaling (eller et krav) om at dette må bli en del av de nye utviklingsmålene.
I teksten ber kommisjonen medlemslandene om å eliminere alle former for vold mot kvinner og jenter i
det offentlige og private rom, gjennom en holistisk og koordinert tilnærming for å forebygge og straffe
vold mot kvinner og jenter. Alle medlemsland oppfordres til å tilby beskyttelse samt universell tilgang til
helse og advokathjelp for ofre og overlevende, og å forsikre seg om deres fulle helbredelse og
FOKUS rapport CSW 2014
14
gjenintegrering i samfunnet. Samt å jobbe for å fjerne de underliggende årsakene til vol mot kvinner. (par
L.)
Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
Årets tekst bekrefter alle de samme elementene innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som
fjorårets dokument (para 19 og 26 (i) og (j) quin), og slår også fast at dette var elementer som ikke ble
tilstrekkelig tatt hensyn til i tusenårsmålene. Det var en viktig prioritering for mange delegasjoner å unngå
tilbakegang på dette området. Det var ikke minst positivt at alle medlemslandene sluttet seg til følgende
tekst, som er et hovedelement i det et stadig økende antall medlemsland omtaler som seksuelle rettigheter:
«recognizing that human rights include the right to have control over and decide freely and responsibly on
matters related to their sexuality, including sexual and reproductive health, free from coercion,
discrimination, and violence». (para (o)).
Økonomi og politikk
Kommisjonen trakk frem kvinneorganisasjoner og feministiske organisasjoner sin avgjørende rolle i å
fremme likestillingsagendaen, og ga en spesiell annerkjennelse til de som støtter kvinners deltakelse i
fredsbygging. Alle relevante aktører ble oppfordret til å øke sin økonomiske støtte til slike organisasjoner.
Samtidig ble regjeringer anmodet om å iverksette tiltak for å sikre kvinners deltakelse i beslutningsorganer,
inkludert midlertidige tiltak slik som kvoteringer.
Det ble i sluttdokumentet også oppfordret til en kjønns-sensitiv tilnærming til offentlige finanser/utgifter,
bl.a. ved å benytte seg av gender-budgeting.
Et eget mål om likestilling i de nye utviklingsmålene.
Kommisjonen uttrykker bekymring for at flere av indikatorene i tusenårsmålene ikke var segregert på
kjønn, alder eller andre relevante faktorer. Dette gjelder målene på fattigdom, sult, miljømessig bærekraft
og globalt partnerskap for utvikling, mens det for andre mål slik som å styrke kvinners stilling, og å stoppe
spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer var det også mangelfulle måleenheter som
ikke ga tilstrekkelig informasjon om situasjonen for kvinner og jenter gjennom hele deres livssyklus.
Kvinnekommisjoner oppfordrer statene å bygge videre på erfaringene fra implementeringen av
tusenårsmålene når de skal vedta de nye post-2015 målene. Oppfordrer videre stater til å takle de kritiske
utfordringene som gjenstår gjennom en transformerende og helhetlig tilnærming, og anmoder om at
likestilling, myndiggjøring av kvinner og kvinners og jenters menneskerettigheter blir et eget mål i post2015 agendaen, samt at dette blir mainstreamet i alle mål og indikatorer i det nye utviklingsrammeverket.
FOKUS rapport CSW 2014
15
RESOLUSJONER:
Women, the girl child and HIV and AIDS
Vedtatt ved avstemning (22 for, ingen mot og 16 avholdende)
Resolusjonen om kvinner HIV og AIDS måtte vedtas ved avstemning etter at, det ble gjort en muntlig
endring av teksten på initiativ fra Nederland, (med støtte fra Mexico, Peru, Argentina, Costa Rica, Norge,
Australia, Island og Paraguay) i hovedsalen etter at forhandlingene var ferdige. Forslaget innebar å fjerne
uttrykket «early sexual debut», og å legge til «cophrehensive evidence based education for human
sexuality». Endringen i teksten ble avgjort ved avstemning, og etter at det var flertall for endringsforslaget
uttalte Malawi som var sponsor av resolusjonen at de ønsket å trekke hele resolusjonen. Dette var
midlertidig ikke mulig, siden man allerede hadde stemt over tekstendringer. Hele resolusjonen måtte bli
vedtatt med avstemning, og ble vedtatt med 22 stemmer for, ingen i mot, og 16 avholdende.
I resolusjonen uttrykkes det bekymring at den globale HIV epidemien påvirker kvinner og barn
uforholdsmessig mye, og at jenter står for majoriteten av nye HIV infeksjoner blant unge personer mellom
15 og 19 år, og at jenter og kvinner har en uproporsjonal byrde med å pleie og støtte personer som lever
med HIV, og at de blir mer utsatt for fattigdom grunnet epidemien.
Det uttrykkes også bekymring for at kvinner og barn med nedsatt funksjonsevne er ekstra utsatt for å bli
smittet av HIV, grunnet juridiske, sosiale og økonomiske ulikheter, seksuell og kjønnsbasert vold,
diskriminering og brudd på deres menneskerettigheter.
I resolusjonen påpekes det at vold mot kvinner, inkludert tradisjonelle skadelige praksiser, er blant
faktorene som fører til spredning av viruset. Likestilling og den politiske, sosiale og økonomiske
myndiggjøringen av kvinner er essensielt for å redusere deres sårbarhet for HIV. Økt tilgang til
informasjon, behandling, og eliminering av stigma, diskriminering og vold er avgjørende for å bekjempe
viruset.
I resolusjonen oppfordres regjeringer og andre aktører til å øke sin innsats for å hjelpe kvinner i områder
med væpnet konflikt og post-konflikt, i humanitære kriser og ved naturkatastrofer, inkludert å øke sin
innsats innen forebygging av seksuell og kjønnsbasert vold, og ved å gi kontinuerlig økonomisk støtte til
utdeling av medisiner.
Kommisjonen understreker viktigheten av å styrke koblingen mellom policy og programmer når det
gjelder HIV/AIDS, og seksuell og reproduktiv helse.
Regjeringer oppfordres til å igangsette flere programmer som vil bidra til å styrke kvinner og ungdom til å
beskytte seg mot HIV smitte, først og fremst gjennom helsetjenesten, men også innenfor seksuell og
reproduktiv helse.
Regjeringer oppfordres også til å fremme deltakelse av personer som lever med HIV, unge og sivilt
samfunn, spesielt kvinneorganisasjoner i alle faser av arbeidet med å stoppe spredningen av HIV.
Anbefaler at en ambisiøs visjon for å bekjempe HIV epidemien, inkludert situasjonen til kvinner og barn
påvirket av HIV og AIDS blir gitt tilbørlig hensyn i utarbeidelsen av post-2015 agendaen.
Generalsekretæren blir bedt om å levere en rapport til Kvinnekommisjonens 60. sesjon hvor han skal
evaluere implementeringen av denne resolusjonen.
FOKUS rapport CSW 2014
16
Situation of and assistance to Palestinian women
Resolusjonen om situasjonen til Palestinske kvinner matte også vedtas med avstemning. (22 for, 1 mot (Israel) og 10
avholdende stemmer)
Resolusjonen stadfester at den israelske okkupasjonen er det største hinderet for palestinske kvinner med
hensyn til deres utvikling, selvforsynthet og deltakelse i utviklingen av sitt eget samfunn.
Det uttrykkes også dyp bekymring for den alvorlige situasjonen de palestinske kvinner i de okkuperte
palestinske områdene, inkludert Øst Jerusalem, befinner seg i grunnet den den ulovlige israelske
okkupasjonen, og alle dens utslag.
Videre fordømmes (Deploring) den alvorlige økonomiske og sosiale situasjonen til de palestinske
kvinnene, og de systematiske bruddene på deres menneskerettigheter grunnet de pågående ulovlige
israelske praksiser, inkludert tvunget omplassering av sivile og konfiskering av land, restriksjoner på
bevegelsen til personer og varer, noe som har hatt en svært negativ påvirkning på kvinners rett til
tilfredsstillende helse, inkludert tilgang for gravide til helsestasjoner for å motta svangerskaps behandling
og trygge fødsler, utdanning, arbeid, utvikling og bevegelsesfrihet.
I resolusjonen gjentas viktigheten av å inkludere kvinner i fredsarbeidet og i beslutningsposisjoner, og det
internasjonale samfunnet oppfordres til å fortsette å gi bistand og nødhjelp i et forsøk på å lindre den
alvorlige humanitære krisen som palestinske kvinner og deres familier står over for, og å hjelpe dem med å
rekonstruere palestinske institusjoner, og påpeker videre at man må integrere et kjønnsperspektiv i all
internasjonale støttetiltak til Palestina. Oppfordrer også det internasjonale samfunn om å gi særlig
oppmerksomhet til å fremme, og beskytte, menneskerettighetene til palestinske kvinner og jenter.
Kvinnekommisjonen krever at Israel, som er okkupant, skal opprettholde alle sine internasjonale folkerettog menneskerettsforpliktelser for å beskytte rettighetene til palestinske kvinner og familier. Israel
oppfordres til å legge til rette for at alle flyktninger og internt fordrevne palestinske kvinner og barn kan
vede tilbake til sine hjem.
I resolusjonen bes det også om at Generalsekretæren skal fortsette å vurdere situasjonen, og å hjelpe
palestinske kvinner med alle tilgjengelige midler, og om å levere en rapport om implementeringen av
denne resolusjonen til Kvinnekommisjonen i 2015.
Release of women and children taken hostage, including those
subsequently imprisoned, in armed conflicts
Denne resolusjonen ble vedtatt ved konsensus.
Kommisjonen stadfester i resolusjonen at det å ta gisser, uansett når eller av hvem er en ulovlig handling
som aldri kan berettiges.
Til tross for innsatsen til det internasjonale samfunnet, så er kommisjonen bekymret over at terrorister og
væpnede grupper fortsetter å ta gisler, og at dette er et økende problem i mange av verdens regioner. I
resolusjonen uttrykker kvinnekommisjonen bekymring over den økende trusselen fra transnasjonal
organisert kriminalitet i visse regioner, og dens økende kobling med terrorisme
FOKUS rapport CSW 2014
17
Kommisjonen fordømmer alle voldelige handlinger rettet mot sivilbefolkningen, og ber om en effektiv
respons på slike handlinger, og ber også om at alle kvinner og barn som er tatt som gissel, inkludert de
som er fengslet i væpna konflikter løslates umiddelbart.
I resolusjonen kommer det en sterk oppfordring til alle parter i væpna konflikter til å respektere fullt ut
intensjonal humanitær rett, og om å ta alle forhåndsregler for å beskytte sivilbefolkningen, inkludert å
forebygge gisseltaking. At løslatelsen av kvinner og barn som er tatt i fange i løpet av en væpnet konflikt
må være en del av alle fredsprosesser blir også påpekt.
Generalsekretæren bes også om å forsikre seg om at han fortsetter å spre informasjon om
sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Og han blir også bedt om levere en ny rapport om implementeringen av
dagens resolusjon, til kvinnekommisjonens 60. sesjon.
Gender equality and the empowerment of women in natural disasters
Denne resolusjonen ble vedtatt ved konsensus.
I resolusjonen påpekes det at naturkatastrofer påvirker kvinner og menn på forskjellige måter, og at man
derfor må ha et kjønnsperspektiv i alle deler av planleggingen av beredskapen, og i utførelsen av nødhjelp
og i gjenoppbyggingsfasen.
I resolusjonen uttrykkes det bekymring for at naturkatastrofer kan øke sjansene for voldtekter og seksuell
utnytting, vold i nære relasjoner, uønskede graviditeter og kjønnssykdommer.
Viktigheten av å forsikre seg om en ikke-diskriminerende deltakelse og inkludering av kvinner og jenter, så
vel som personer fra sårbare grupper, slik som barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelser, i alle faser
av arbeide med naturkatastrofer påpekes.
I resolusjonen oppfordres myndigheter, og andre relevante aktører bl.a. til å;
Gjennomgå all nasjonale planer og strategier for naturkatastrofer, for å forsikre seg om at
kjønnsperspektivet er ivaretatt i alle faser, og at man har vurdert hvordan katastrofene kan påvirke
kvinner og menn forskjellig
Øke kvinners tilgang til informasjon og utdanning, for og på denne måten bedre deres kunnskap og
ferdigheter og muligheter til å delta i planlegningen av beredskap.
Forsikre seg om at kvinner og menn har like muligheter til å delta i beslutningsprosessene i
planlegningen av beredskapen
Styrke kapasiteten, kunnskapen og samarbeidet i relevante institusjoner for å innarbeide et
kjønnsperspektiv i beredskaps – og gjenoppbygningsplaner.
Stille krav om bruken at kjønnsmarkører, og at rapporteringen på disse blir gjort gjennom hele
syklusen til den humanitære hjelpen, og i alle faser av gjenoppbyggingsarbeidet
Forsikre seg om det settes et særlig fokus på å bekjempe alle former for kjønnsbasert vold og
overgrep, inkludert trafficking, og at man har særlig tar hensyn til sårbare grupper i alle faser av
arbeidet med naturkatastrofer.
Videre anmoder kvinnekonvensjonen i resolusjonen FN systemet, medlemsland og andre aktører om å
fortsette å fremme inkluderingen av et kjønnsperspektiv relatert til naturkatastrofer i diskusjonene rundt
post-2015 agendaen, og om å dele deres kjønns-perspektiv og strategier i forberedelsene opp mot World
Humanitarian Summit som skal arrangeres i 2016, og å forsikre seg om at kjønnsperspektivet blir
mainstremet i hele toppmøtet.
FOKUS rapport CSW 2014
18
Generaldebatten
Norges offisielle innlegg under Generaldebatten ble holt av Statssekretær i Utenriksdepartementet, Hans
Brattskar. (11. mars)
Norges offisielle innlegg under CSW
Mr President,
The UN Commission on the Status of Women is the single most important venue for discussion of
gender equality and the empowerment of women. It is a meeting place for member states, UN agencies
and civil society. It is also an arena for advancing the agenda, holding countries accountable to their
obligations and making new commitments.
The UN has been a driving force behind international recognition of women´s rights and gender equality.
Our strongest legal and political references points are UN documents such as the Convention on the
Elimination of all forms of Discrimination against Women from 1979, the Program of Action of the Cairo
Conference on Population and Development in 1994 and the Declaration and Platform of Action from
the Beijing World Conference on Women in 1995.
Mr President,
We are here to be held accountable for the commitments we have already made. And we are here to
commit ourselves to further advancements of women’s rights. Considering that 20 years have passed since
our landmark agreements in Cairo and Beijing, it is disappointing that we have not progressed further. In
fact, some delegations to the CSW question the very notion of women’s rights. Let me make it clear:
Women´s rights are human rights. Our legal and political commitments to gender equality aim for nothing
less - and nothing more – than women´s full enjoyment of their human rights.
Mr President,
The UN Millennium Declaration from 2000 built on the major summits and conferences of the 1990s.
The eight Millennium Development Goals inspired by it have been a road map to monitor progress. Goal
number 3 in particular sent an important signal that gender equality and women´s empowerment are a
global priority.
We strongly support the efforts of the Secretary-General´s Advocacy Group for the Millennium
Development Goals for a last push for the unfinished business. Norway´s commitment is illustrated by
FOKUS rapport CSW 2014
19
the fact that our Prime Minister, Ms Erna Solberg, co-chairs the group. Women and girls make up a
majority of those who still lag behind. We have to realize that gender equality will not follow automatically
from poverty alleviation and economic development. Rather, we have to start in the other end, and
recognize that gender equality and women´s empowerment is in fact a prerequisite for social and
economic development.
Let me illustrate this argument: 40 years ago, women’s participation in the work force in Norway was
lower than in almost every other European country. Birthrates were declining. Today Norwegian women
top these statistics. Almost 70% of women participate in the work force, and birth rates are among the
highest in Europe (1.85 per woman). This change was brought about by political decisions, and by
investments in education, health and care.
Development requires investing in the most valuable resource of any country: its population. It is time to
increase our investment in women and girls. This means ensuring certain basic rights, such as education,
sexual and reproductive health and rights, freedom from violence in all its forms, including domestic
violence. It means protecting girls from early and forced marriage and female genital mutilation.
There is a close link between women and girls´ right to decide when to marry and when to become
mothers, and their ability to pursue an education. There is a close link between women’s level of education
and their participation in social and economic development. Two thirds of the world´s illiterate are
women. If every girl completed primary school, there would be 64% fewer child brides. The number of
children dying before the age of 5 would drop by 15%, and 1.7 million children would be saved from
malnutrition and stunting.
There is also a close link between women’s participation and sustainable peace. We strongly believe that
when women are part of peace processes, solutions are often more durable and has broader ownership.
We have made great strides in the women, peace and security agenda since 2000. But if we are serious
about contributing to the development of fragile and conflict-affected countries, we need to get serious
about implementing Security Council resolution 1325 and its follow-up resolutions on women, peace and
security.
Mr President,
We want to see a strong message of gender equality and empowerment of girls and women coming out of
this year´s Commission on the Status of Women. We need this input to the ongoing discussion on a post2015 sustainable development framework. Norway supports a transformative stand-alone goal on gender
equality and empowerment of women, and the integration of a gender perspective in all other
development goals through targets and indicators. We are encouraged by the large number of Member
States who see this as crucial in achieving sustainable peace and development for all.
Thank you.
Sivilt samfunns innlegg under Generaldebatten
FOKUS holdt ikke et eget innlegg under generaldebatten i år, men valgte istedenfor å gi sin tilsluttning til
to felles uttalelser som ble gitt under debatten.
Et innlegg som ble gitt av lobbygruppen for seksuelle minoriteter om viktigheten av å inkludere alle i de
nye utviklingsmålene.
Og ett innlegg som ble holdt av IPAS om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter
FOKUS rapport CSW 2014
20
OFFISIELLE CSW PANEL
High-Level Round Table On Challenges and Achivements In The
Implementation Of The Millennium Development Goals For Women And Girls
10 mars 2014 arrangerte Kvinnekommisjonen en høynivådebatt om status, fremgangen og utfordringene
med å implementere tusenårsmålene for kvinner og jenter. Høynivådebatten ble arrangert i to parallelle
sesjoner slik at flest mulig skulle få komme til ordet. I tillegg til representanter fra FN systemet var det 46
representanter fra lands regjeringer, samt en representant fra EU som tok ordet under debatten.
I innleggene ble det lagt vekt på viktigheten av likestilling og kvinners myndiggjøring som forutsetning for
oppfyllelse av tusenårsmålene. Mens det har vært betydelige fremganger med å oppfylle mange av målene,
har fremgangen når det gjelder likestilling og kvinners rettigheter vært ujevn.
Når det gjelder utryddelsen av ekstrem fattigdom og sult under mål en, det fremdeles store utfordringer,
og målene har ennå ikke blitt nådd. Selv om det har vært visse fremganger, er det fremdeles store
kjønnsforskjeller, og det har blitt en økt feminisering av fattigdom. Det var enighet om at utryddelse av
fattigdom ligger i kjernen av tusenårsmålene, og dersom kjønnsdimensjonene innen mål 1 ikke blir
tilstrekkelig tatt hensyn til, vil man ikke kunne klare å oppnå målet.
Deltakerne nevnte at det har blitt gjort store fremganger innen jenters deltakelse på grunnskolenivå, og her
ble tusenårsmålene trukket fram som en viktig faktor som har bidratt til å sette denne saken på den
internasjonale dagsordenen.
Fremgangen innenfor de helserelaterte målene har vært blandet og ujevn. Når det gjelder mål 4 om å
redusere barnedødeligheten, og mål 5 om å redusere svangerskapsrelaterte dødsfall trakk deltakerne fram
noen good practices slik som utdanning av jordmødre, gratis helsetjenester og vaksineprogrammer. På tross
av noen vellykkete programmer sa deltakerne at mål 6 om å bekjempe HIV/AIDS, malaria og andre
sykdommer ikke hadde blitt nådd. Mange trakk frem det faktum at utviklingen hadde gått sakte fordi
spørsmålet om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter ikke hadde blitt gjord eksplisitt, eller i
tilstrekkelig grad blitt ivaretatt, når man ble enige om tusenårsmålene. Dersom man skal få en reel
utvikling må disse sakene bli tatt med i betraktning når man skal lage nye mål og indikatorer.
Flere deltakere trakk fram tilgang til anstendig arbeid for kvinner som noe som er fundamentalt for å
skape et rettferdig samfunn. Kvinner er fremdeles overrepresentert i uformelle jobber, og blir betalt
mindre enn menn for tilsvarende arbeid.
Noen trakk fram viktigheten av å inkludere kvinners råderett og eierskap over land, og andre eiendeler i
utviklingen av nye utviklingsmål, mens andre trakk fram at kvinners tilgang til finanser og kreditt ikke må
begrenses til mikrofinans.
Når det gjaldt kvinners økte deltakelse innen politikken ble særlig bruken av kvotering trukket frem som et
suksesskriterium. Allikevel er kvinner fremdeles underrepresentert i parlamenter globalt sett.
Flere trakk også fram at tusenårsmålene ikke tok for seg vold mot kvinner. Dette «manglende
tusenårsmålet» er et universelt problem, og det er avgjørende at dette blir tatt inn i post2015 agendaen.
Tusenårsmålene har heller ikke tatt for seg den uforholdsmessige byrden som kvinner utsettes for grunnet
klimaendringer, naturkatastrofer, og konflikt. Deltakerne trakk også frem viktigheten av at kvinners
deltakelse i fredsarbeidet må inkluderes i de nye målene.
FOKUS rapport CSW 2014
21
Det ble påpekt at indikatorene til tusenårsmålene baserer seg på globale og nasjonale gjennomsnitt, og at
dette bidrar til å skjule ujevnheten innen land, og ikke får fram den flerdimensjonale diskrimineringen som
mange kvinner utsettes for.
Det ble uttrykt bred støtte for at det trengs et eget mål om kvinner og likestilling i de nye målene, samt at
likestilling og kvinners myndiggjøring må inkluderes i alle de andre målene også. Flere deltakere påpekte at
et eget mål om kvinner burde inneholde indikatorer som kunne bidra til å fjerne strukturelle årsaker til
diskriminering, slik som vold mot kvinner og jenter, barneekteskap, seksuell og reproduktiv helse og
rettigheter, kvinners eiendomsrett, og kvinners rett til en kvalitetsutdanning på alle nivåer, kvinners tilgang
til anstendig arbeid, kvinners tilgang til sosiale tjenester, kvinners uforholdsmessige andel av ubetalt arbeid
i hjemmet, kvinners lederskap. Flere trakk også fram at likestilling er en global utfordring, og ingen land
har ennå nådd full likestilling, og at nye mål derfor burde gjelde alle folk i alle land.
PRIORITY THEME
Challenges and achievements in the implementation of the Millennium
Development Goals for women and girls
12. mars 2014 avholdt kvinnekommisjonen en paneldiskusjon om hovedtema for årets sesjon” Challenges and achivements
in the implementation of the Millennium development goals for Women and Girls”.
Deltakerne i det interaktive ekspertpanelet identifiserte en rekke utfordringer, og mangler i
implementeringen av tusenårsmålene for kvinner og jenter, og fremhevet sine synspunkt på hva som
burde vurderes tatt inn i post-2015 målene. I tillegg trakk deltakerne frem good practices, og lessons
learned.
Mange deltakere trakk frem at det har vært fremgang innen flere av målene for kvinner og jenter, særlig
når det gjelder å sikre utdanning for alle. Denne fremgangen skyltes særlig innsatsen på å gjøre
grunnutdanning gratis for alle barn.
Men fremgangen på mange av de andre målene har ikke vært tilfredsstillende, og mange av de målene som
ikke har blitt nådd er de som er mest relevant for likestilling og kvinners myndiggjøring. Deltakerne trakk
også frem at en av årsakene til at man ikke har oppnådd bedre resultater skyldes mangelen på
sammenheng mellom tusenårsmålene og internasjonale menneskerettigheter. Noen av deltakerne trakk for
eksempel frem utfordringene med å oppnå målet knyttet til dødsfall blant fødende kvinner når dette ikke
var knyttet opp mot en helhetlig tilnærming til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
En av hovedutfordringene som ble tatt opp i diskusjonen var de flerdimensjonale former for
diskriminering som mange kvinner er utsatt for. Et manglende fokus på interseksjonalitet har ført til liten
fremgang for de mest marginaliserte kvinnene i verden i forbindelse med implementeringen av
tusenårsmålene.
Mange av deltakerne var enige om at et menneskerettighetsperspektiv var nødvendig, både for å
fremskynde oppnåelsen av tusenårsmålene, og som et utgangspunkt for post2015 målene. Fokus på
kvinners menneskerettigheter bør være inspirert av, og forankret i, eksisterende internasjonale avtaler, slik
som handlingsplanen fra Beijing og CEDAW.
Gender-budgeting ble løftet frem som et viktig verktøy som kan bli implementert av alle land for å
forsikre seg om at ressurser som er ment å gå til å oppfylle tusenårsmålene også kommer kvinner og jenter
til gode. I tillegg til å se på hvordan ressurser blir fordelt, må man også se hvordan man får inn ressurser,
gjennom å analysere skattesystemer, handel-, og finanspolitikk.
FOKUS rapport CSW 2014
22
Statistikk segregert på kjønn er essensielt for å utvikle programmer, og å holde aktører ansvarlige for
resultater når det gjelder kvinner og jenter. Samtidig som kjønnsegregerte data er viktig for de nye
utviklingsmålene, er det også behov for baselines. Deltakerne oppfordret derfor til et økt fokus på dette,
før den nye målene skal utvikles.
Deltakerne bemerket at statistikk var særlig mangelfull i land rammet av konflikt eller naturkatastrofer.
Gitt disse landenes særlige behov, er det mulig at disse landene trenger egne mål som er forskjellige fra de
globale. Land i konflikt kan også ha nytte av og ha å egne indikatorer på kvinner, fred og sikkerhet som
gjenspeiler den spesielle situasjonen de befinner seg i , og som gjør det mulig å implementere
kontekstbestemte policyer.
Det var stor enighet blant deltakerne om behovet for et eget mål for likestilling mellom kjønnene i post2015 utviklingsmålene. Et nytt mål på likestilling bør fokusere på de områdene som tusenårsmålene ikke
nevnte, bl.a. vold mot kvinner og jenter, barneekteskap, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter,
kvinners eiendomsrett,, kvinners tilgang til anstendig arbeid, kvinners tilgang til sosiale tjenester og
kvinners uforholdsmessige andel av ubetalt arbeid i hjemmet.
I tillegg til et eget mål om likestilling, var deltakerne også enige om at dersom man skal oppnå en
bærekraftig utvikling er det viktig at kvinner, og kvinners rettigheter blir mainstreamet i alle mål og
indikatorer for de nye utviklingsmålene.
Emerging issue
Women’s access to productive resources
13. mars arrangerte kvinnekommisjonen et interaktivt ekspertpanel på CSWs «Emerging issue»
Kvinners tilgang til-, og kontroll over produksjonsmidler er nå bredt ansett som en forutsetning for
bærekraftig utvikling. I sluttdokumentet fra FNs konferanse om bærekraftig utvikling (2012), anerkjente
statsledere og regjeringer at likestilling og kvinners myndiggjøring var viktig for bærekraftig utvikling, og
stadfestet statenes forpliktelse til å sikre kvinners rettigheter, tilgang og muligheter for deltakelse og
lederskap innen finans/økonomi, samfunn og politikk. Statene forpliktet seg til å foreta juridiske og
administrative reformer for å fjerne diskriminerende lover og praksiser som hindret kvinners tilgang og
kontroll over land og andre former for eiendom, arveregler, kreditt, naturressurser og ny teknologi.
Kvinners manglende tilgang på land har flere negative konsekvenser for landbruk, matvaresikkerhet, og
fattigdomsreduksjon. I sine presentasjoner fokuserte panelistene på hvordan man kan øke kvinners tilgang
til land og produktive ressurser gjennom en menneskerettighetsbasert tilnærming.
Mange steder fratar tradisjonelle arveregler som kvinners eiendomsrettigheter, dette er et særlig problem
for kvinner som er jordbrukere. Reformer av familie-, og ekteskapsregler slik at loven anerkjenner begge
parter som likeverdige, så vel som like eiendomsrettigheter ved en eventuell skilsmisse ble trukket fram
som et viktig satsingspunkt.
Deltakerne ba om at særlig hensyn må tas for å fremme rettighetene til de kvinnene som er mest
vanskeligstilte, og som er utsatt for flere former for diskriminering. Dette inkluderer kvinner som lever
med HIV, enker, interne flyktninger, urfolkskvinner, rurale kvinner, og kvinner med
funksjonsnedsettelser. Målrettede programmer, og midlertidig kvoteringer i henhold til internasjonal rett er
nødvendig for å sikre disse kvinnenes rettigheter.
FOKUS rapport CSW 2014
23
Når de nye utviklingsmålene skal vedtas anbefalte paneldeltakerne at kvinners tilgang til, og kontroll over
land må få en fremtredende plass i diskusjonen, og de ba også om at det måtte komme en egen indikator
på dette under målet om likestilling.
Review theme
Women’s and girls’ equal access and participation in science, technology,
engineering and mathematics (STEM) education
18. mars arrangerte Kvinnekommosjonen et interaktivt ekspertpanel for å evaluere fremgangen med å implementere
sluttdokumentet fra Kommisjonens 55 sesjon.
I sluttdokumentet fra 2011 vedtok kvinnekommisjonen et sett med anbefalinger innenfor seks
hovedområder: a) stryke nasjonal lovgivning, og policy; (b) øke kvinner og jenters tilgang til utdanning; (c)
Styrke kjønns-sensitiv kvalitets utdanning og opplæring innen teknologi og vitenskap; (d) støtte
overgangen fra utdanning til sysselsetting og anstendig arbeid; (e) bedre kvinners karriæreutvikling
(retention) (f) gjøre teknologi og vitenskap tilpasset til kvinner og jenters behov
Dette panelet fokuserte på områdene (a) til (c), og spesielt på kvinner og jenters tilgang til og deltakelse i
naturfag, ingeniørfag og matematikk (realfag).
Det har vært en stor fremgang i å gi jenter likeverdig tilgang til barneskoler og videregående utdanning.
Noe som er et resultat av innføringen av obligatorisk og gratis grunnutdanning i mange land, i tillegg til
investeringer i infrastruktur, slik som egne toaletter for jenter, og økt sikkerhet på, og rundt skolen. Men
fremdeles er det et stort antall jenter som slutter på videregående skole grunnet tidlige ekteskap, graviditet
og ubetalte pleieansvar. I følge UNESCO bor halvparten av barn som ikke får skolegang i Afrika sør for
Sahara, og dersom denne nåværende trenden fortsetter vil det ikke være like mange jenter som gutter på
skolen før år 2089.
Mens muligheten for kvinner og jenter til å få en utdanning har økt, har ikke fokuset på kvaliteten av
utdanningen, noe som er minst like viktig, blitt tildelt den samme oppmerksomheten eller ressurser. Som
et resultat av dette har det vært liten framgang i å øke kvaliteten på utdanningen. Panel debattantene
oppfordret til en bedre balanse på investeringer som blir gitt til utdanningssektoren, hvor ressurser må
både gis til å øke tilgangen og kvaliteten. En forbedring i kvaliteten av opplæringen vil kreve at det legges
større vekt på varierte undervisningsformer, et forbedret læringsmiljø om mer kjønnssesitivt pensum og
læringsplaner.
Samtidig som kvaliteten på utdanningen må bedres, er det også viktig i følge debattantene å bekjempe
stereotyper og kulturelle normer i skoleverket. Det er fremdeles en utbredt oppfatning mange steder at
realfag er noe som passer best for gutter. For å bekjempe slike fordommer har det blitt utført en rekke
aktiviteter rund om i verden slik som mediekampanjer som fremstiller kvinner som innovatører og
problemløsere, istedenfor passive brukere av teknologi.
Kjønnsbasert diskriminering i utdanning og arbeidslivet påvirker også kvinners arbeidsvalg. Som en
konsekvens av dette velger kvinner seg ofte yrker innen helse og sosialsektoren på bekostning av arbeid
innen fysikk, IT, bygg og anlegg.
For å øke jenter og kvinners tilgang til realfag kreves det strukturelle endringer som går lenger enn bare å
øke antall kvinner i sektoren. Deltakerne foreslo at det må iverksettes en evaluering av
FOKUS rapport CSW 2014
24
utdanningsinstitusjoner, deres ledelse og finansiering, deres metoder for å vurdere kompetanse og deres
rekrutteringsstrategier.
En strukturell endring innen realfag krever et fokus på innholdet i utdanningen, så vel som
læringsmetoder, og å integrere realfag inn i andre fag, slik som samfunnsfag, kunst, juss, og økonomi. En
slik tilnærming kan bidra til å øke jenters interesse for teknologi og realfag.
Deltakerne trakk også frem en rekke forslag som kunne bli kopiert og skalert opp for å øke kvinners
tilgang til, og deltakelse i, realfag, slik som å fremme kvinnelige forbilder innen utdanning og arbeid, for å
bryte ned kjønnsstereotyper; etablere stipend til kvinner som ønsker å studere realfag; etableringen av rene
jente klasser/skoler og sommerskoler; etableringen av mentorprogrammer for kvinner; og generelt en mer
målrettet innsats for å fremme kvinners vitenskapelige karrierer, særlig som forskere og innenfor
akademia.
Deltakerne oppfordret til at en global kartlegging av policier og initiativer som er iverksatt for å øke
kvinners tilgang til, og deltakelse i realfag. Informasjonen fra denne kartleggingen vil kunne bidra til en
bedre forståelse for tema når post-2015 målene skal bestemmes.
The transition of women from education to full employment and decent work,
with a particular focus on employment in the areas of science, technology,
engineering and mathematics
Dette var del to av ekspertpanelet nedsatt av kvinnekommisjonen for å implementere sluttdokumentet fra Kommisjonens 55
sesjon. Denne delen av panelet tok for seg områdene (d) til (f.) og da særlig om kvinners deltakelse i realfag; og hvordan
naturfag og teknologi kan tilpasses til kvinner og jenters behov.
Deltakerne påpekte behovet for å se på og vurdere kvinner og jenters tilgang til og deltakelse i realfag.
Både innenfor utdanning og arbeidslivet, og å se på hvordan både utdanning, opplæring,
kapasitetsbygging, sysselsetting og lederskap gir en verdiøkning for både kvinner som individer, men også
for hele samfunnet som helhet.
Jobbmulighetene i realfagsrelaterte yrker er økende. For eksempel er det antatt at det bare innenfor sol- og
vindenergi sektoren er det behov for 8,4 millioner nye arbeidsplasser innen 2030. I løpet av de nærmeste
årene vil 90 prosent av alle stillinger innen det formelle arbeidsmakede kreve en viss innsikt informasjons
og kommunikasjonsteknologi. Samtidig er det en utvikling med at flere og flere jobber hvor det trengs
liten utdanning erstattes av maskiner og IT-løsninger. Da kvinner er i overvekt i disse sektorene vil dette
ramme dem ekstra hardt. Det trengs derfor en økt innsats for og bedre kvinners nåværende ferdigheter,
slik at de kan tilpasse seg en ny type arbeidsliv. Ved å øke kvinners kunnskaper innen disse områdene vil
man unngå at kvinner vil lide uforholdsmessig mye i visse sektorer, og at kvinnene kan få jobber i nye
sektorer av arbeidslivet.
På tross av en markant økning av kvinners deltakelse i videregående-, og høyere utdanning, er det
fremdeles en utfordring for dem å skaffe seg anstendig arbeid, særlig innenfor realfagsyrkene.
Paneldeltakerne oppfordret til en rekke målrettete offentlige policies og programmer for å sikre en effektiv
og bærekraftig overgang for kvinner fra utdanning til arbeidslivet. Deltakerne påpekte at løsiningen ikke
bare vil innebære å «fix the numbers innen realfagssektoren», men å bygge opp og transformere sektoren
slik at den blir «gender-responsive».
FOKUS rapport CSW 2014
25
Kvinners tilgang til og bruk av informasjonsteknologi har potensialet til å bli «game changers» for
likestilling og kvinners myndiggjøring. Gjennom rimelig og stabil tilgang til teknologi og informasjon, kan
kvinners benytte seg av teknologi som øker deres sikkerhet, gi dem tilgang til informasjon om
prisforskjeller og værvarsler, og gir tilgang til tjenester innenfor jus, helse og sosiale tenester. Men
fremdeles er det millioner av kvinner og jenter, særlig på landsbygda som har utilstrekkelig tilgang til IKT
tjenester.
Det ble påpekt at 20års gjennomgangen av handlingsplanen fra Beijing gir en mulighet til å stette fokus på,
og å fremskynde tiltak som sikrer kvinners tilgang til realfagsutdanning, og deres tilgang til
informasjonsteknologi.
FOKUS rapport CSW 2014
26
Rapporter fra sidearrangementer:
Side event:
Organizers:
Time and place:
Nordic Forum – New Action on Women’s Rights
Nordic Forum
Wednesday 12 March, 2:30 PM, Church Centre, New York.
http://sverigeskvinnolobby.se/blog/nordiskt-forum-pa-csw
De nordiska länderna har historiskt sett legat i framkant när det gäller jämställdhet och den nordiska
modellen används av många. Men den nordiska kvinnorörelsen har noterat en global rörelse som bryter
mot gemensamma överenskommelser. Stater och regeringar lever inte upp till de konventioner och
överenskommelser som finns om jämställdhet; Millenniemålen, Kvinnokonventionen och
Pekingplattformen.
Den nordiska kvinnorörelsen vill inte sitta stilla. Därför har vi tagit initiativ till Nordiskt Forum Malmö
2014 – New Action on Women’s Rights. Där ska utvecklingsmålen och andra överenskommelser följas
upp utifrån ett nordiskt perspektiv. “This is the right time, we are the right people” sade Sveriges
Kvinnolobbys ordförande Gertrud Åström om Nordiskt Forum i sin inledning.
Gro Lindstad, Fokus, modererade samtalet. Flera representanter från den nordiska kvinnorörelsen,
Guðrún Jónsdóttir, Mette Moberg och Nanna Højlund, deltog och berättade om bakgrunden till
konferensen och vikten av att hålla ett stort gemensamt möte.
Panelen bestod av de nordiska ministrarna med ansvar för jämställdhet: Eygló Harðardóttir, Island, Maria
Arnholm, Sverige och Paavo Arhinmäki, Finland. Norge representerades av Hans Brattskar,
statssekreterarepå norska UD och Danmark av Ib Petersen, Danmarks permanenta representant vid FN.
Ministrarna uttryckte sitt starka stöd för Nordiskt Forum.
FOKUS rapport CSW 2014
27
Danmarks Ib Petersen inledde panelen med att poängtera att jämställdhet och kvinnors rättigheter är
nyckeln till utveckling och ekonomiskt välstånd i hela världen, och därför behövs de nordiska länderna i
processen mot den nya utvecklingsagendan.
Den norske statssekreteraren Hans Brattskar fortsatte och berättade att arbetskraftstalen för utrikesfödda
kvinnor, mäns våld mot kvinnor och pojkars dåliga skolresultat är de största utmaningarna i Norge.
Finlands jämställdhetsminister Paavo Arhinmäki berättade att han är en “strikt feminist” och betonade
vikten av att involvera män och pojkar i jämställdhetsarbetet. “Mäns våld mot kvinnor är mäns ansvar”,
sade han.
Sveriges jämställdhetsminister Maria Arnholm tog vid diskussionen om mäns våld mot kvinnor och
berättade att den svenska regeringen satsat många miljoner på detta men att det är svårt att se resultaten:
“Det räcker inte med att sätta plåster på såren för att motverka våldet, vi måste genomföra kirurgi av hela
systemet”.
Näst på tur i diskussionen om jämställdhet i Norden var Eygló Harðardóttir som berättade om Islands
utmaningar: “Vi har legat i topp i alla mätningar i åratal. Det förvånar mig eftersom vi har så mycket kvar
att göra. Vi har väldigt könssegregerad arbetsmarknad. VI har till exempel inte haft en enda manlig
barnmorska” berättade Harðardóttir.
Årets tema för FN:s Kvinnokommission är uppföljningen av Millenniemålen och de nya utvecklingsmål
som ska ta vid 2015. En av de stora frågorna som diskuteras i New York är om det kommer att bli ett
särskilt mål för kvinnors rättigheter i den nya agendan. Samtliga ministrar såg positivt på att detta kommer
att rekommenderas i slutdokumentet från CSW, men poängterade att det är därefter den stora striden
börjar.
Maria Arnholm framhöll vikten av samarbete mellan politiken och kvinnorörelsen och menade att
Nordiskt Forum blir en viktig del i processen: “Först träffas vi i Malmö, och sedan måste vi fortsätta
samarbeta. Detta kommer att bli en berg-och-dalbana!”. Islands Harðardóttir hakade på betydelsen av
Nordiskt Forum och utropade “We’re all going to Malmö!” vilket framkallade jubel i rummet som var fullt
av kvinnorättsaktivister och politiska representanter från hela världen.
Side event:
Organizers:
Time and place:
Decent work for women: the case for living wages in the garment
sector
The government of the People’s Republic of Bangladesh, the
Kingdom of the Netherlands and HIVOS
Monday 10 March, 3:00 PM, DHL Auditorium, UN, New York.
Panel: Lilianne Ploumen, the minister for foreign trade and development cooperation of the
Netherlands; Dr. Mustafizur Rahman, the Bangladesh deputy permanent representative to the UN;
Caroline Wildeman, a moderator from Hivos, a Dutch development organization; Jenny Holdcroft,
policy director at IndustriALL Global Union; Ashim Roy, from the Asia Floor Wage alliance; and Pierre
Borjesson, a senior sustainability specialist at H&M.
Garment workers in Bangaldesh are generally poorly paid. According to the panel, governments, labour
organizatons and private companies are making efforts in increasing the wages for garment workers.
Borjesson claimed that H&M has a plan to build a sustainable business model that will increase wages, but
Roy was not impressed. “I have been fighting this cause for 15 years,” Roy said, “but efforts have not led
to anything. Brands need to take greater responsibility”.
FOKUS rapport CSW 2014
28
According to the panelists 80 percent of people who work in the textile industry are women. It was
claimed that raising minimum wages across the world would help producing living wages.
According to H&M, it is difficult to monitor wages.
Side event:
Organizers:
Time and place:
Economic rights, gender-based violence and sustainable
development
Center for women’s global leadership
Monday 10 March, 4:30 PM, Church Center, UN, New York.
Panel: Madeleine Rees, Secretary General Women’s International League for Peace and Freedom
(WILPF); Radhika Balakrishnan, Executive Director Center for Women’s Global Leadership (CWGL);
Anita Nayar, Chief United Nations Non-Governmental Liaison Service (UN-NGLS); Moderator: Rini
Banerjee, Executive Director Foundation for a Just Society (FJS)
This panel fed into current discussions on the post 2015 development agenda and highlighted the need to
include economic and social rights, gender equality, women’s rights, and social justice at its core.
How to influence the post 2015 agenda:
Nayar: The UN relies on civil society. This is an advantage for the UN. CS needs to both support and
challenge the UN. Women’s organizations were hardly involved in the post 2015 national consultations.
We must demand that the power of justice is rebalanced. Secondly, we must overcome human rights
exclusions. How do we hold violators of HR accountable? Third, we must find the linkage between HR
and care for the planet. There is a strong concern around public-private partnerships - are they weakening
states and the UN?
Rees: Violence is seen as legitimate means to end any sort of conflict. Militarism is masculinized. The
post 2015 must put gender first and foremost. The MDGs were not going at the root causes - they were
plugging the holes. We need social economic rights as policy directed by human rights.
Balakrishnan: The structural issues were absent form the MDGs. Root causes were not addressed. We
reached some of the goals because China did well. We must see the radical potential of the HR
framework: 1) how governments prioritize spending - why don’t some issues get any spending, and why
do some (like militarism) get so much? Public-private partnership is controlled by the private. We must
look at extraterritorial obligations: what are the obligations when something that you do affect people in
other countries (ex. bank crisis)? How do we hold them accountable? Businesses don’t volunteer unless
they get something out of it. We must have a regulatory framework.
Solutions:
Balakrishnan: Our struggle is to challenge this economic paradigm that really isn´t working. How do we
challenge it? Need to focus on movement building.
FOKUS rapport CSW 2014
29
Side event:
Organizers:
Time and place:
Access to information and communications technologies and a
free and independent media: Effective means to contribute to
gender equality and the empowerment of women and girls
UNESCO and International Women’s Media Foundations
Tuesday 11 March, 10:00 AM, DHL Auditorium, UN, New York.
Panel: Elisa Lees Munoz, Executive Director of the International Women's Media Foundation (IWMF);
Pamela Falk, CBS correspondent and President of the UN Correspondents Association; Austrian
Ambassador Martin Sajdik; Irina Bokova, UNESCO Director General; Anne Bennett, Executive
Director of Hirondelle USA.
Journalism can be a risky profession for both men and women, but women journalists face other and
additional risks and challenges compared to men. Women journalists are more likely than men to face
danger in their own workplace, and the main perpetrator tends to be their boss.
Munoz has carried out a survey (1000 informants) about women journalists and harassment and violence
that they face. The survey is the first in its form. Two thirds of the respondents said the main perpetrators
of violence against them were bosses.
Female journalists also face threats through online media. "Cyber-bullying" involves personal attacks that
in the case of women correspondents invariably take on sexual connotations. Online surveillance is also a
problem, yet only 22 percent of the female journalists had been trained on how to protect online sources.
The survey recommends increased accountability for violence against women within the workforce;
increased preventive security for all journalists but specifically for women practitioners; psychosocial
support for survivors of violence and the development of preventive laws and policies.
Side event:
Organizers:
Time and place:
Bosnia to Syria: Women and Conflict: Sharing Lessons and Strategy
The Women’s International League for Peace and Freedom
(WILPF), MADRE, Kvinna till Kvinna, Rutgers Center for Women's
Global Leadership (CWGL)
Wednesday 12 March, 10:30 AM, Church Center, UN, New York.
Panel: Madeleine Rees (WILPF Secretary General), Nela Porobić Isaković (Women’s peace activist
from Bosnia-Herzegovina and WILPF Project Coordinator for “Women Organizing for Change in Syria
and Bosnia”), Gorana Mlinarevic (women’s rights activist and researcher from Bosnia-Herzegovina),
Sabah Alhallak (women’s peace activist from Syria) and Nawal Yazeji (women’s peace activist from
Syria)
The panel discussed how to strengthen women’s participation in peace processes based on experiences in
Bosnia and Syria.
The talk was based on recent workshops with Syrian and Bosnian women in Lebanon. The aim of the
workshop was to share experiences from Bosnia and Syria and strengthen women’s role in peacemaking in
the Syrian conflict.
A key lesson learned from Bosnia was that treating women as victims promotes gender injustice and
violence both in the short and long terms - in both women’s exclusion in the peace talks and also in postconflict governance arrangements. “Because of the patriarchal framework of the Dayton Peace
Agreement, we now do not have entry points for gender justice,” said Bosnian activist Gorana Mlinarevic.
According to WILPF Secretary General Madeleine Rees, excluding women also excludes critical
knowledge about how to rebuild communities and co-exist after conflict, and sets up “frozen” conflicts
with arrangements based on power sharing rather than designed for peace. Bosnian activist Nela
FOKUS rapport CSW 2014
30
Porobić Isaković argued that the international community was complicit in both women’s exclusion and
its long-term impact on peace because action was based on views of women as victims rather than agents
of change. Syrian activist Nawal Yazeji demanded that the international community build on these lessons
learned: “We need a democratic transition with equal human rights so no one can ignore us anymore,” she
said. Syrian activist Sabah Alhallak highlighted the urgency of the situation: now that the conflict has
reached its third year, the top priorities of Syrian migrants she works with are security, freedom and
justice.
As a whole, discussion highlighted how peace designed by war-mongers is a recipe for failure, while peace
through women civil society leaders can change the game.
Side event:
Organizers:
Time and place:
Accelerating the right to sexual and reproductive health and rights –
An African multi-country project
Amanitare Sexual Rights Network
Thursday 13 March, 4:30 PM, Church Center, UN, New York.
The panel talked about why and how Amanitare works. Amanitare is a network partnership of African
women’s voices focusing on sexual and reproductive health and rights. Key focus areas are violence
against women, HIV/AIDS and sexuality. According to Lesley Ann Foster, founder and director of
Masimanyane, these issues are of huge concern due to growing fundamentalism on the African continent.
Amanitare works specifically in six African countries (Mozambique, Uganda, Nigeria, Zambia, Zimbabwe,
South Africa).
South Africa has the highest rate of VAW in the world for a country not at war.
Side event:
Organizers:
Time and place:
Traditional values and cultural practices – not at the expense of
women and LGBT people!
The Swedish Federation for Lesbian, Gay, Bisexual and
Transgender Rights, IGLHRC
Friday 14 March, 10:30 AM, SA, New York.
Panel: Maria Fontonelle (St. Lucia), Victor Mukasa (Uganda), Angie Umbac (Philippines),
Sheherezade Kara (Arc International), Manny de Guerre (Russia). Hosted by Ulrika Westerlund,
President of RFSL.
Some states and other actors are increasingly claiming that “traditional values” should take precedence
over universal human rights for all. In addition “cultural practices” are used to limit the rights and
freedom of women who do not given any say in the issues surrounding their right to live.
All women and in particular lesbian and bisexual women and trans people are particularly targeted by
these so-called “traditional values”.
Panelists emphasized on the value of working together with mainstream human rights groups and getting
them to carry SOGI as part of their mandate. Possible because SOGI is cross cutting.
The issue of aid was raised. LGBT activists find it problematic that some countries are cutting aid, for
example to Uganda. When health care etc is reduced due to cuts in aid, lgbt-persons will be blamed.
Bilateral aid should be cut, and aid should be redirected to human rights organizations.
FOKUS rapport CSW 2014
31
Side event:
Organizers:
Time and place:
Criminalization of Sexual and Reproductive Behaviors: Impeding
Progress on the MDG’s
IPAS, Amnesty International
Tuesday 18 March, 12:30 PM, Church Center, UN, New York.
Panel: Gillian Kane (Ipas Senior Policy Advisor), Marianne Mollmann (Director of Programs,
IGLHRC), Carrie Eisert (Amnesty International), Gretzel Brozovich (Ipas Bolivia) and Chrispine
Sibande (Ipas Malawi).
The panel discussed how restrictive laws related to sexual and reproductive health and rights block
progress toward achieving the MDGs. Laws criminalizing reproductive and sexual behavior don’t support
gender equality and consequently, they do not work and they are discriminatory.
Carrie Eisert argued that maintaining control over women’s sexuality is about maintaining patriarchy.
Marianne Mollmann addressed the variety of laws criminalizing sexuality, affecting minorities. She said:
“The laws affect democracy, therefore they affect everybody. They are so broad that we don’t even know
what they criminalize, which is why they affect everybody.”
Conclusion: Laws have to change. Criminal laws don’t work.
Side event:
Organizers:
Time and place:
Women and the family, drivers of sustainable development
Belarus, Indonesia, the Holy See, Qatar, Family Watch
International, The Foundation for African Сulture and Heritage,
The Institute for Family Policy (Europe), Universal Peace
Federation
Wednesday 19 March, 1:15 PM, DHL Auditorium, UN, New York.
Conservative panel calling for a stand-alone goal on “family” in the post-2015 agenda. They argued that
the family (meaning the heterosexual family consisting of one man and one woman plus children) is
crucial for development. It was also argued that the family is a natural entity, in other words not created by
society or humans.
According to speaker from Nigeria, Africa is portrayed as male dominated. African mothers are
stereotyped as water carriers, caregivers etc. The speaker claimed that African women chose this - chosen
to be at home to support the upbringing pf their children. Family Watch International cherished this.
According to Sharon Slater, “It is the mothers who are shaping the next generation. What she does in the
home will make a huge difference in the world. She who rocks the cradle rules the world.”
Side event:
Organizers:
Time and place:
Is Prostitution Sex Work? When Terminology and Legalization
Collide with Human Rights
Coalition Against Trafficking in Women-International (CATW)
Thursday 13 March, 2:30 PM, Church Centre, New York.
Panelet besto av tidligere prostituerte som fortale om sine erfaringer. Paneldeltakerne hevdet at
prostitusjon er uløselig knyttet opp mot trafficking, og påpekte viktigheten av å få ned etterspørselen. Her
ble den nordiske modellen trukket frem som en mulig løsning.
De advarte særlig mot begrepet sex workers/ sex arbeider. Begrepet har “nothing to do with work,
everything to do with harm». Prostitusjon er ikke en jobb, kjøp og salg av kvinner er en form for slaveri,
og prostitusjon er det samme som betalt voldtekt. I følge paneldeltakerne oppsto begrepet sex arbeider I
USA på 70 tallet. Konstruert av halliker for å normalisere prostitusjon.
FOKUS rapport CSW 2014
32
Palermoprotokollen, 1949 konvensjonen og CEDAW anerkjenner alle at prostitusjon er vold mot kvinner.
Trakk også fram at bordeller ikke bidrar til å minske trafficking, tvert imot, deres erfaringer var at halliker
foretrakk at de holt seg inne slik at de bedre kunne kontrollere dem, enn når de gikk på gata.
Det ble nevnt at både UN Aids, og UN Women, begge har anbefalt å legalisere prostitusjon, og det ble
oppfordret til at alle måtte jobber mot disse synene.
SADAC PROTOCOLL:
Side event:
Organizers:
Time and place:
Side event:
Organizers:
Time and place:
Using the SADC Gender Protocol to push for strong post 2015
agenda
Malawi and the Southern Africa Gender Protocol Alliance
Wednesday 12 March, 1:15 PM, Conference Room C, UN, New
York.
Pushing an inclusive Post 2015 Agenda using the SADC Gender
Protocol
Gender Links
Friday 14 March, 2:30 PM, Church Centre, New York.
Under CSW var både sivilt samfunn og regjeringer fra SADAC landene ivrige på å trekke fram SADAC
Gender Protocoll som et eksempel på ambisiøse likestillingsmål, og som et forbilde på hvordan de nye
post-2015 målene kan se ut.
Protokollen består av 28 mål for å bedre kvinners stilling, med klare tidsfristers, og landene må rapportere
hvert andre år på status for implementeringen. Dette er unikt i verdenssammenheng.
Signeringen av protokollen har også ført til reformer av de fleste grunnlovene i SADAC regionen, og de
fleste landene har opprettet egne likestillingsdepartementer, og etablert GBV enheter i politiet.
Går langt forbi tusenårsmålene når det gjelder presisjon og ambisjoner.
Protokollen inneholder også mange punkter som ikke er med i tusenårsmålene. Slik som media, IT,
klimaendringer og rurale kvinner, vold, økonomisk myndiggjøring, og fredsbygging. Har i motsetning til
tusenårsmålene også konkrete mål om antall kvinner i parlamentene (30 %). Når det gjelder kvinners
helse, fokuserer protokollen også på flere faktorer enn bare mødrehelse.
Malawi som var vært for det første seminaret var stolte av å vise til sin fremgang av kvinnelige
parlamentarikere fra 14 % i 2009 til 22 % i år. Landets første kvinnelige president, er også den første
kvinnelige sekretæren i SADAC, og det er nå 40 % kvinnelige ministere som sitter i regjeringen.
Protokollen monitoreres gjennom SADC Gender Protocol Barometer, hvor over 40
sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele regionen samarbeider for å utarbeide den. Dette arbeidet får også stor
støtte fra regionens regjeringer.
Målene var forut for sin tid, men de viser også at det er mulig å få regjeringer til å underskrive slike
ambisiøse mål.
FOKUS rapport CSW 2014
33
Men det er fremdeles ting som kan forbedres i denne protokollen også, det mangler f.eks. mål på
bærekraftig utvikling, og det trengs sterkere rettighetsbasert språk. I tillegg til lover er det også viktig at
man jobber for å endre kulturelle og sosiale normer.
Politisk deltakelse
Side event:
Protect Women Human Rights Defenders: From Resolution to
Implementation
Organizers:
Norway, Nobel Women's Initiative, ICAN, JASS Meso-America,
International Service for Human Rights, Amnesty International,
Association for Women in Rights and Development, Women Human
Rights Defenders International Coalition
Monday 10 March, 13:15, Conference Room 7 (NLB), UN, New York.
Time and place:
Side event:
Organizers:
Time and place:
Lessons learned in country: How to end child, early and forced
marriage
Canada, Malawi, Zambia, PLAN International
Monday 10 March, 3 PM, ECOSOC Chamber, UN, New York.
Side event:
Organizers:
Violence against Women Istanbul Convention and Belem do Para
France, Argentina, Council of Europe, Organization of American
States
Time and place:
Monday 10 March, 4:45 PM, DHL Auditorium, UN, New York.
Side event:
At the crossroads of sustainable development and gender equality:
the role of parliaments
IPU and UN Women
Organizers:
Time and place:
Side event:
Organizers:
Tuesday 11 March, 10 AM, ECOSOC Chamber, UN, New York.
Women's Political Participation and Representation-Making
Governance Responsive, Making Development Sustainable
International Institute for Democracy and Electoral Assistance
(IDEA)
Time and place:
Tuesday 11 March, 3 PM Conference Room D, UN, New York.
Side event:
Women's Political Participation and Representation-Making
Governance Responsive, Making Development Sustainable
International Institute for Democracy and Electoral Assistance
(IDEA)
Organizers:
Time and place:
Tuesday 11 March, 3 PM Conference Room D, UN, New York.
Jeg fulgte flere eventer som hadde kvinners politiske deltakelse som tema. Flere pekte på hvordan
kvotesystemer kan ha positiv innvirkning på kvinners deltakelse i politikken. Det ble for eksempel pekt på
hvordan latin Amerika de siste årene har fått et større antall kvinner i politikken, og hvis ikke jeg husker
riktig, så har de flere enn i Europa. Det samme gjaldt for kvinnelige regjeringsledere. Det som manglet i
denne diskusjonen, var et fokus på det som kalles 'substantive representation' på fagspråket. De snakket
FOKUS rapport CSW 2014
34
ingenting om den politiske profilen til de kvinnelige politikerne. Dersom det finnes et stort antall kvinner i
politiske partier, i parlamenter eller i regjeringer, som ikke har kvinners rettigheter og likestilling på sin
politiske agenda, vil ikke det si at kvinners rettigheter styrkes. Dette var ikke tema i diskusjonen.
En av panelistene snakket om vold mot kvinnelige politikere. I hele verden, er flere kvinnelige
politiker enn menn utsatt for vold. I noen land blir kvinner i politikken utsatt for drap, drapstrusler og
andre former for fysisk vold på grunn av sitt engasjement i politikken. Men det er også andre metoder
som blir brukt for å hindre kvinners politiske deltakelser, for eksempel: Kvinner blir i større grad
ekskludert fra arenaer der beslutninger tas, de har ikke midlene man trenger for å delta i politikken, og
kvotesystemet blir ikke implementert. Kvinner blir utsatt for mobbing, og persontrakassering utført av
andre i politikken, men også av media. Media fokuserer i større grad på kvinnelige politikeres utseende,
hvordan de forsømmer sin rolle som mor osv., enn det deres mannlige kollegaer er utsatt for. Dette er
universalt, og en praksis som også skjer i land med stor grad av likestilling. F.eks., blir svenske kvinnelige
politikere utsatt for trakassering o.l. Dobbelt så ofte som sine mannlige kollegaer.
Har også noen punkter på ting jeg deltok på som var interessant:
- Brazil har godt lovverk på vold mot kvinner. Deres tilnærming mot vold mot kvinner er inteseksjonell.
De har en slags «hotline» der ofre for vold kan ringe, og det finnes et system der de har et sted der kvinner
utsatt for dette slipper å gå til fler institusjoner for å få all hjelp. Men de går ett sted der de kan anmelde, få
helsehjelp etc. på samme sted
- både Europa og latin Amerika har konvensjoner mot vold mot kvinner. Dette er eksempler på hvordan
man har tatt en internasjonal konvensjon, og har tilpasset den til regionale forhold. Konvensjonen Belem
do Para i lat am, var den første og åpner for at dersom land ikke har overholdt sin plikt til å beskytte vold
mot kvinner, så kan dette tas til regionale menneskerettighetsdomstolen.
- Zambia imponerte sterkt ved å henvise til kvinners reproduktive helse og rettigheter, ikke bare helse
Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse
Side event:
Organizers:
Time and place:
Equal pay for work of equal value
Government of Finland, ILO
Wednesday 12 March, 01:15 PM, Diplomat Ballroom, ONE UN
Hotel, New York.
Det eksisterer et kjønnsgap når vi sammenligner menn og kvinners lønninger og vi tar med oss ulikhetene
gjennom livet ved at de også gjenspeiles i kvinner og menns pensjoner som er basert på våre inntekter fra
yrkesaktive år. Dette er en tematikk ILO har jobbet med siden 50-tallet og bakgrunnen for ulikhetene er
kompleks. Av og til får kvinner og menn ulik betaling for likt arbeid. Dette kan igjen skyldes bevisst eller
ubevisst diskriminering. En annen forklaring er at kvinner og menn jobber innen ulike sektorer og de
sektorene som er kvinnedominerte har historisk sett hatt lavere lønn. Kvinner velger i høy grad å jobbe
innen sektorer som er forenlige med et familieliv, i tillegg til at de i større grad enn menn jobber deltid.
Kvinner og menn har også ulik tilgang til karriereutvikling og kvinner opplever at ”glasstaket” eller
usynlige barrierer stopper deres karriereutvikling.
I Canada er lønnsgapet mellom kvinner og menn omtrent uegnet siden 80-tallet. Man ser imidlertid at det
å tilhøre en fagforening og å være en del av kollektive forhandlinger styrker kvinners lønn. Lønnsgapet har
FOKUS rapport CSW 2014
35
komplekse forklaringer og krever sammensatte løsninger. Det er viktig at jenter får utdanning, men også
rollemodeller som kan oppfordre dem til å ta utradisjonelle valg. I tillegg er fleksibilitet i arbeidslivet, blant
annet med tanke på arbeidstid, viktig for både kvinner og menn og alle tiltak som gjør det lettere å
balansere jobb og familie vil trolig ha en positiv effekt. I tillegg er det avgjørende at tradisjonelle
kvinneyrker får en ”høyere pris” enn hva de har per i dag.
Side event:
Organizers:
Time and place:
Decent work for women: the case for living wages in the garment
sector
The governments of the People's Republic of Bangladesh and the
Kingdom of the Netherlands and HIVOS
Monday 10 March, 03:00 PM, DHL Auditorium, UN, New York.
Tusenårsmålene har ikke tatt behovet for å styrke kvinners økonomiske stilling på alvor og for lite midler
er kanalisert inn i arbeidet med å øke kvinners økonomiske deltakelse. ”Economic Empowerment” er et
nøkkelgode og helt sentralt for å oppnå andre utviklingsmål. Samtidig er det viktig at fokus ikke bare blir
på jobbmuligheter for kvinner, men at man fokuserer på jobber innen formell sektor med levelønn. Per i
dag finnes det millioner av arbeidstakere som ikke har en lønn som kan dekke deres basisbehov. Hva som
er levelønn må defineres lokalt og av arbeiderne selv, ikke av økonomer plassert i London eller NY.
80 prosent av de 4,4 millioner tekstilarbeiderne i Bangladesh er kvinner. Etter en rekke grove ulykker i
bransjen virker det som om det er et momentum for å skape bedre arbeids- og lønnsvilkår. Men en
”Decent Work Agenda” i en globalisert verden fordrer samarbeid. Forbrukerne i Vesten må være villige til
å betale mer for klærne de kjøper, tekstilarbeidernes fagforeninger må styrkes og arbeidere og forbrukere
bør gå sammen om å sende et tydelig budskap til produsenter, selgere og myndigheter. Kollektive
forhandlinger og avtaler på alle nivåer vil være helt avgjørende for å unngå konkurransevridning, hvor for
eksempel et merke, en fabrikk, en leverandør eller et land favoriseres.
HM lanserte ”Roadmap for living wages” i 2013. Her inngår fire hjørnesteiner: leverandører, ansatte,
merker og myndigheter.
Se forøvrig referat på HIVOS hjemmesider:
http://www.hivos.org/news/decent-work-women-hivos-makes-case-living-wages
Side event:
Organizers:
Time and place:
Women's Empowerment Principles - Equality Means Business ReVisioning the Development Agenda: A Multi-Stakeholder Dialogue
The Government of Australia, UN Women, Women's
Empowerment Principles, UN Global Compact, International
Federation of Business and Professional Women, NGO CSW Forum
2014
Tuesday 11 March, 01:15 PM, DHL Auditorium, UN, New York.
Elisabeth Broderick, Australias Sex Discrimination Commissioner, hadde en presentasjon om hvordan
landet har jobbet med å implementere WEPs sju prinsipper. Bakgrunnen for satsingen var at man blant
annet så et betydelig lønns- og pensjonsgap mellom kvinner og menn, at kvinner bruker mye mer tid enn
menn på ubetalt omsorgsarbeid og er ekstremt underrepresentert i topposisjonene innen privat næringsliv.
Broderick mener kvinner opplever mye skjult diskriminering og hun betegner dette som «gender
asbestos». En viktig del av Australias arbeid med WEP var erkjennelsen av at makta er i menns hender i
selskaper og organisasjoner og dermed må man også jobbe med menn, ikke bare kvinner. Som Broderick
sier «Menn oppfant systemet, driver systemet og må endre systemet». Broderick begynte med å ringe 25
FOKUS rapport CSW 2014
36
mannlige toppledere innen næringsliv, politikk, forsvaret osv. Spørsmålet hun stilte var «Vil du bruke
stemmen din for å forandre situasjonen for kvinner?». Responsen var svært positiv og et nettverk ble
etablert. Personene i gruppen har gått ut over egen næring og kontaktet og vært i møter med selskaper
som har lav kvinneandel i ledelse og styrer. I tillegg har de skrevet til 150 000 næringslivsledere. Mer
konkret har man etablert programmer hvor man har sett på hvilke kriterier man bruker når man velger ut
personer til opplæringsprogrammer og karrierefremmende tiltak. Brodericks mål er at lederne i selskapene
skal tenke «50/50! And if not – why not?»
Side event:
Organizers:
Time and place:
The financial crisis, recession and human rights
The International Alliance of Women and the Norwegian
Association for Women’s Rights
Thursday 13 March, 2:30 PM, Church Centre, New York.
Arrangementets første del fokuserte på bakgrunnen for finanskrisen i USA og konsekvensene av denne
for særlig kvinner og ikke minst kvinner fra etniske minoriteter. Videre så man på Europa og hvordan
tiltaksplaner og reformprogrammer har oversett kjønnsforskjeller og hatt ulik effekt for kvinner og menn.
Kvinner er for eksempel i stor grad ansatt i offentlig sektor og rammes hardere av stillingskutt innen
denne sektoren. Samtidig har kravet om budsjettbalanse mange steder ført til kutt i offentlige tjenester
som barnehager og andre omsorgstjenester og det forventes i stor grad at kvinner går inn og overtar disse
oppgavene. Til slutt ble fokus satt på Norge, på mange måter «Vinneren av finanskrisen». Oljefondet har
hatt noen av sine beste år under finanskrisen og Norge har kunnet øke de offentlige utgiftene for å
komme seg ut av krisen. Samtidig har man støttet krav og lånevilkår som nekter andre land, for eksempel
Hellas, å bruke de samme virkemidlene.
Se forøvrig referat på IAWs hjemmesider:
http://womenalliance.org/financial-regulation-is-a-feminist-issue
Side event:
Organizers:
Time and place:
Unpaid Care Work, Poverty and Human Rights
The Permanent Missions of Finland and Uruguay, UN Women and
the UN Special Rapporteur on Extreme Poverty and Human Rights
Monday 10 March, 4:45 PM, Conference Room D, UN, New York.
Vi overser ofte hva som skjer på hjemmebanen når vi snakker om “Empopwerment of Women”. I
Uruguay bruker kvinner i snitt 30 timer på ubetalt omsorgsarbeid, menn ca halvparten. Da er det
begrenset hvor mye tid kvinner kan bruke på andre arenaer. Detter er en tematikk som det har vært altfor
lite fokus på i tusenårsmålene og prosjektene og prioriteringene som har fulgt i kjølvannet av disse. Vi må
selvsagt komme forbi mange av stereotypiene for hva som er «kvinnearbeid» og «mannearbeid», men det
er viktig at dette ikke reduseres til kun å være en debatt om hvordan kvinner og menn må endre
oppgavefordelingen seg imellom. Mye ubetalt omsorgsarbeid handler om myndigheter som ikke leverer
tjenester de er forpliktet til å levere, for eksempel vann og helsetjenester. En stor andel av verdens fattigste
husholdninger består ikke av menn, da spiller omfordeling av oppgaver en mindre rolle. Hvorfor er
ubetalt omsorgsarbeid et spørsmål om menneskerettigheter? Omsorg er i utgangspunktet en positiv ting,
men tiden brukt på omsorgsarbeid truer mange steder kvinners realisering av ulike menneskerettigheter,
som for eksempel retten til utdanning og helse. Med dette som utgangspunkt er det ekstremt viktig at
ubetalt omsorgsarbeid gis oppmerksomhet i de nye utviklingsmålene.
FOKUS rapport CSW 2014
37
Lenke til filmen Who cares? Fra Institute of Development Studies:
http://www.youtube.com/watch?v=VVW858gQHoE
Side event:
Organizers:
Time and place:
Advancing Women's Rights to Land and Other Productive
Resources
Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR),
UN Women
Friday 14 March, 01:15 PM, Conference Room C, UN, New York.
Retten til land er ikke bare et viktig mål i seg selv, men også en rettighet som vil kunne bidra til å oppfylle
andre rettigheter for kvinner. Det finnes fortsatt lovverk som diskriminerer kvinner, men diskrimineringen
som skjer når lovene skal implementeres er enda mer gjennomgripende og med en gang man snakker om
sedvane og tradisjoner, så har disse en tendens til å slå dårlig ut for kvinner og deres rettigheter. Det er
viktig at man bruker deler de gode eksemplene og praksisene. På side eventet ble det trukket fram et
eksempel fra Vanavatu hvor man har jobbet mye med å få til en holdningsendring blant mennene for å
skape aksept for kvinners eiendomsrett.
Side event:
Organizers:
Time and place:
Closing the gender gap in agriculture
Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO),
IFAD and IFPRI
Friday 14 March, 10:00 AM, Conference Room D, UN, New York.
Det er behov for ytterligere landbruksstatistikk og ikke minst statistikk som er brutt ned på landnivå eller
gjerne på enda mer lokalt nivå. Det må hentes inn data som er anvendbar når det skal lages konkrete
handlingsplaner og bevilges midler. Tall som sier at kvinner på verdensbasis eier en viss prosentandel av
verdens jord gir lite relevant informasjon når man for eksempel jobber med å omfordele jord i en region i
Tanzania. Vi trenger også mer informasjon om hvilken innflytelse kvinner har over jord som de eier
og/eller disponerer sammen med andre, enten det er ektefeller eller fellesarealer som forvaltes av
landsbyen.
Forhold som vi vet er med på å skape og opprettholde kjønnsforskjellene i landbruket:
Det er et kunnskapsgap mellom kvinner og menn og man må investere i skolering og utdanning av
jenter og kvinner. Kunnskapen og informasjonen må ha relevans for kvinnene og være tilpasset deres
behov.
Myter knyttet til hvilke arbeidsoppgaver menn og kvinner kan utføre
Eiendomsrett (både manglende formelle rettigheter og manglende implementering av de rettighetene
som allerede eksisterer)
Ulik tilgang til nødvendige innsatsfaktorer (som kreditt og teknologi)
Side event:
Organizers:
Time and place:
Putting it Together: Bioenergy, Clean Cookstoves and Sustainable
Development
United Nations Department of Public Information, Public-Private
Alliance Foundation
Thursday 13 March, 10:00 AM, DHL Auditorium, UN, New York.
Milliarder av mennesker lager mat og får varme fra åpne ovner. Dette resulterer både i avskoging og store
helseproblemer som følge av innendørs luftforurensing. Hvert år dør fire millioner mennesker som et
resultat av disse ovnene og barn og kvinner er hardest rammet. I tillegg bruker særlig kvinner og barn mye
FOKUS rapport CSW 2014
38
tid på å hente brensel og utregninger viser at en husholdning får seksti «fridager» per år ved å gå over til
andre metoder for matlaging og oppvarming. Mange steder i verden hår 40 prosent av
husholdningsbudsjettet til drivstoff. The Global Alliance for Clean Cookstoves har som mål at 100
millioner husholdninger skal ha gått over til mer rentbrennende og effektive ovner og drivstoff innen år
2020. For å lykkes er det viktig at folk har eierskap til løsningene og at man faktisk produserer ovner som
folk ønsker å ta i bruk og ikke bare deler ut utstyr som er utviklet helt andre steder i verden uten at man
har lyttet til målgruppas behov. Alliansen har per i dag 900 partnere verden rundt, også private aktører og
kvinnegrupper. Investorer har gått inn og investert i produksjonen av ovner og man er nå opptatt av å
bygge kapasitet og klargjøre for større investeringer. Det er også et viktig poeng at det må eksisterer et
system for «after sale service». Man har erfart at kvinnelige entreprenører som selv bruker produktene
lettere når ut til kundene, som i all hovedsak er kvinner. Det er også et krav at alle som mottar støtte fra
programmet må ha en plan for hvordan de skal mainstreame kvinner og styrke kvinners posisjon i
sammenheng med alle aktivitetene som skal gjennomføres.
Side event:
Organizers:
Time and place:
ICT and Internet as Powerful Means in Advancing the Rights and
Empowerment of Women and Girls
Mission of Estonia to the UN, Mission of Botswana to the UN,
Mission of Mongolia to the UN, UNDP
Wednesday 12 March, 11:30 AM, DHL Auditorium, UN, New York.
200 millioner flere menn enn kvinner har tilgang til og bruker internett. Dette skyldes ulike forhold, som
kostnader forbundet med å bruke internett, manglende digital kunnskap og sosiale normer. Dette gjør at
kvinner går glipp av informasjon, også informasjon som ville ha vært nyttig for å fremme andre former for
utvikling eller rettigheter, og forblir mindre synlige i samfunnsdebatten. Subsidiert tilgang, utdanning og
kvoter på relevante kurs vil være virkemidler for å bekjempe dette gapet. Videre er det viktig at krenkende
innhold stoppes og at straffene for å spre hatefulle ytringer skjerpes.
Kvinner med funksjonsnedsettelser
Side event:
Organizers:
Time and place:
Mainstreaming Women with Disabilities in Women’s Associations
Rehabilitation International, the Norwegian Women’s Public
Health Association and the Women’s Health Association of
Ethiopia
Wednesday 12 March, 3:00 PM, CCUN, New York.
Utfordringene kvinner med funksjonsnedsettelser opplever har mange likhetstrekk verden over. Mange
opplever direkte diskriminering ved for eksempel å bli utestengt fra arbeidsmarkedet og har dermed
begrenset tilgang til livsnødvendige ressurser. Mange møter store fordommer, får ikke bestemme over
egne liv og rapporterer at de opplever å bli behandlet som barn, ikke som voksne kvinner. Mange sliter
med lav selvtillit. Flere steder er kvinner med funksjonsnedsettelser nesten usynliggjort i samfunnet og
flere organisasjoner som jobber med kvinner svarer «det finnes ikke kvinner med funksjonsnedsettelser
her» når de blir bedt om å inkludere denne gruppen i prosjektene sine. Et annet vanlig svar er at «vi har så
mange andre problemer som krever vår oppmerksomhet, så dette kan vi ikke jobbe med».
FOKUS rapport CSW 2014
39
Women's Health Association of Ethiopia har på kort tid og med begrensede midler fått til gode resultater
med å inkludere kvinner med funksjonsnedsettelser i prosjektene sine. De har klart å bevege seg bort fra å
tenke inkludering basert på veldedighet til å tenke inkludering med utgangspunkt i den sosiale modellen og
rettigheter. De har nå egne kvoter for kvinner med funksjonsnedsettelser i forbindelse med ulike
programaktiviteter og verv og målet er at inkludering skal skje helt automatisk. Samtidig har de støtt på en
del utfordringer. Det er vanskelig å endre holdninger og innledningsvis var det nok flere av kvinnene med
funksjonsnedsettelser som ble møtt med «dere er heldige som får være med». For å bekjempe disse
holdningene har de brukt funksjonshemmede rollemodeller og spilt på lag med religiøse ledere. De har
også hatt diskusjoner rundt hva som kan karakteriseres som en funksjonsnedsettelse. Er det for eksempel
tilstrekkelig å mangle en finger? Organisasjonen har også erfart at funksjonshemmede diskriminerer og at
noen grupper, for eksempel kvinner med kognitive funksjonsnedsettelser, møter ekstra sterke fordommer.
Se for øvrig referat i Rehabilitation Internationals nyhetsbrev:
http://www.riglobal.org/wp-content/uploads/2014/04/FINAL1-March-April-2014-Newsletter-1.pdf
FOKUS rapport CSW 2014
40
VEDLEGG
VEDLEGG 1: Anbefalinger til norske myndigheter
fra Kontaktkonferansen:
Kontaktkonferansen 2014
NGO Forum
Recommendations to Norwegian Government
This document is intended to provide constructive input to the Norwegian authorities at The
Commission on the Status of Women 2014, and other international fora, including bilateral
and multilateral meetings with other states, where issues relevant to women’s rights and
gender equality are discussed.
FOKUS rapport CSW 2014
41
CONTENTS
Bakgrunn
3
Arbeidsform
3
Deltakere
4
Recommendations
5
I
Violence against women and girls is a serious obstacle for the
fulfillment of all the eight Millennium Development Goals
5
II
Goal 1: Eradicate Extreme Poverty & Hunger
7
III
Goal 2: Achieve Universal Primary Education
9
IV
Goal 3: Promote Gender Equality and Empower Women
11
V
Goal 4: Reduce Child Mortality.
Goal 5: Improve Maternal Health
14
VI
Goal 7: Ensure Environmental Sustainability
16
VI
The post-2015 Process
18
FOKUS rapport CSW 2014
42
Bakgrunn
Dette dokumentet er en oppsummering av den arbeidssamlingen som ble avholdt 30. januar
2014 som en del av FOKUS Kontaktkonferanse 2014. Dokumentet beskriver kort
arbeidsprosessen og de konkrete resultatene fra samlingen.
Formålet med arbeidssamlingen var å gi det norske sivile samfunn muligheten til å utarbeide
konkrete innspill til hva den norske delegasjonen bør prioritere under den 58. sesjonen av
FNs Kvinnekommisjon i 2014, der hovedtemaet er «Challenges and achievements in the
implementation of the Millennium Development Goals for women and girls»
Arbeidsform
Arbeidsprosessen som ble benyttet under samlingen bygger på aktiv samhandling mellom
deltakere med ulike interessefelt og kompetanse for å sikre konsensus rundt de konkrete
anbefalingene. Deltakerne ble inkludert i en intensiv prosess der informasjon, kunnskap og
rammebetingelser ble delt og utforsket. Aktivitetene var tilrettelagt for å stimulere til
helhetlig tankegang og samarbeid for å skape en felles anbefaling innenfor de aktuelle
hovedtemaene.
Deltakerne ble delt opp i 4 tematiske grupper for utdypende diskusjon. Innspillene fra hver
av gruppene ble dokumentert og delt med samtlige av de andre deltakerne i plenum. I løpet
av presentasjonen ble det gitt rom for innspill fra samtlige deltakere.
Anbefalingene er basert på organisasjonenes kompetanse og diskusjonene som ble holdt
under dag en av Kontaktkonferansen. Anbefalingene baserer seg også på The Report of the
High-Level Panel of Eminent Persons on the Post-2015 Development Agenda – Illustrative
goals, og rapporten fra den norske Post-2015 konsultasjonsprosessen.
Det var konsensus blant deltakerne rundt de endelige innspillene med tilhørende
kommentarer. Det var videre enighet om at FOKUS- sekretariatet har deltakernes tillit til å
oppdatere innspillene innenfor hvert fokusområde i henhold til de kommentarene og
utdypningene som fremkom i løpet av presentasjonene.
FOKUS rapport CSW 2014
43
Participants
Deltakere fra organisasjonene og FOKUS på dag 2
Kari Aarø, Den Norske Jordmorforening [email protected]
Kjersti Augland, SAIH [email protected]
Lene Bakker, Utviklingsfondet [email protected]
Trine Eklund, Norges Fredslag [email protected]
Tone L. Fogth, Kvinner i Skogbruket [email protected]
Grete Hauge, Den norske kirke [email protected]
Haldis Kårstad, Kirkens Nødhjelp [email protected]
Merete Larsmon, Kvinner i Skogbruket [email protected]
Caroline Midttun Rostrup, KFUK-KFUM Global [email protected]
Christina Milsom, Strømmestiftelsen [email protected]
Mette Moberg, FOKUS [email protected]
Eirin Næss-Sørensen, Norges Handikap Forbund [email protected]
Ruth Ochieng, ISIS- WICCE (Uganda) [email protected]
Jon Rian, FOKUS [email protected]
Hilde Røren, Care [email protected]
Elise Skarsaune, Plan Norge [email protected]
Anita Sæbø, FOKUS [email protected]
Trude Thommesen, Den norske Jordmorforening [email protected]
Emilie Larsen Ørneseidet, SAIH [email protected]
FOKUS rapport CSW 2014
44
Recommendations
I
VIOLENCE AGAINST WOMEN AND GIRLS IS A SERIOUS OBSTACLE FOR THE
FULFILLMENT OF ALL THE EIGHT MILLENNIUM DEVELOPMENT GOALS.
In the United Nations Millennium Declaration, governments resolved to combat all forms of
violence against women, still gender based violence (GBV) was not included in the
Millennium Development Goals. This lead to a lack of focus and funding on the issue, and
contributed to the underachievements of all the other goals.
Violence against women and girls is a violation of human rights, and compromises physical,
emotional and mental wellbeing. It represents an obstacle to poverty reduction and
development as it prevents women and girls from participation in political and economic
processes.
Violence is inextricably linked to unequal power relations between men and women, boys and
girls and stereotypical gender norms. In order to prevent it, it is therefore important to work
with men and women to change the social norms perpetuating this violence, including
activities to deconstruct harmful gendered perceptions and practices such as violence and
supporting boys, young and adult men to take a stand against GBV.
Research has documented that boys who have been exposed to or witnessed domestic
violence are more likely to become perpetrators of violence themselves. It is, therefore,
important to provide support to these men, both for their own benefit and in order to prevent
them from being perpetrators against women and girls, boys and other men.
Norwegian authorities should:
-
-
-
Promote and fund primary preventive measures on violence against women and girls, as
outlined by the Council of Europe Convention.
Oppose all efforts by member states, international organizations or civil society to make
excuses for violence against women and girls on the ground of culture, custom, religions
or “honor.”
Encourage all member states to criminalize and punish violence against women and girls,
in all forms, in its national legislations.
Urge all member states to develop and implement a national plan of action for preventing
and responding to violence against women and girls, in cooperation with civil society and
the media.
End impunity by implementing the laws and prosecuting the perpetrators, provide
sufficient resources to the police to increase access to justice for all citizens.
Urge all member states to invest time and resources into upgrading police capacity to
treat violence against women as a serious offence, to investigate the cases thoroughly and
professionally, and to protect and respect the victims.
As a prevention strategy, the value of human rights, including gender equality and
gender-based violence, should be part of the standard curriculum at an early age in
FOKUS rapport CSW 2014
45
-
-
primary education for all girls and boys. Civic education for adults should also focus on
preventing gender-based violence.
Increased resources to more and better psycho-social support centers for survivors of
violence.
Urge member states to establish and strengthen adequate referral services for victims of
conflict-related violence, including access to justice, health and psycho-social support;
Ensure that responses to gender based violence must address the unique aspects of
violence against women and girls with disabilities.
Promote and fund programs that help men and boys adopt non-violent masculinities, and
engage men both as partners , change agents and allies in promoting gender equality and
reducing gender based violence
Advocate for dealing with men’s experience of violence as victims/survivors in prevention
strategies to end gender based violence.
Urge the UN and member states to allocate resources to include data on violence against
women and girls and domestic violence in the national bureau of statistics. This should be
disaggregate data according to victims, perpetrators, and different forms of violence, in
line with the core set of violence against women indicators adopted by the United Nations
Statistical Commission in 2013.
FOKUS rapport CSW 2014
46
II
GOAL 1: ERADICATE EXTREME POVERTY & HUNGER
Current poverty measures do not adequately depict women’s vulnerability to
poverty, as they are usually based on household survey data where aggregate householdbased income or consumption data are used to calculate per capita income. Such measures
are often calculated assuming that household resources are distributed equitably among
household members. These measures do not indicate anything about the gender dimensions
of poverty, including the unequal sharing of household resources between women/girls and
men/boys. Nor do they capture inequalities in time use, which result in longer working hours
for women, or women’s lack of voice or control in respect of household income.
Because of several factors, including discriminatory social norms that restrict their right to
paid work, their caring responsibilities, and gender-based disparities in labour markets,
women either have lower incomes or are more likely than men to be without an income of
their own.
Poverty needs to be seen from a broader perspective where important dimensions of wellbeing such as being educated, well- nourished and healthy, having equal participation in
decision making, access to resources, knowledge and information, and freedom from violence
are indicators.
Although some indicators for target 1.B (Achieve full and productive employment and decent
work for all, including women and young people) are sex-disaggregated, they are not
sufficient. Women are overrepresented in vulnerable forms of employment and low-paid
jobs; they have less access to social protection; and, globally, women are paid on average less
than men for work of equal value.
Women’s employment opportunities are reduced by the disproportionate amount
of unpaid care work that they perform.
Rural women are mostly smallholders cultivating cereal crops on rain fed land and raising
livestock. Use of inputs is limited and productivity generally low. Though women in most
countries have the right to own and inherit land, the formal national laws are often in conflict
with customary laws and therefore not implemented. Women that don’t own the land that
they are cultivating experience difficulties when it comes to accessing loan and capital and
therefore are not able to fully utilize their land resources. Without a bank guarantee the
female farmers are not able to invest in their plots and access new technology. Female
farmers in many ways hold the key to accelerating progress on target 1.C. (Halve, between
1990 and 2015, the proportion of people who suffer from hunger)
FOKUS rapport CSW 2014
47
Norwegian authorities should:
-
Promote indicators of poverty and inequality that are gender sensitive in all the new
development goals.
-
Promote non-discriminatory labor laws and decent jobs for women
-
Fight social norms that are obstacles holding back women’s economic participation
-
Promote and implement UN Women and UN Global Compact’s Women's Empowerment
Principles – Equality means Business
-
Focus on gender equality and women’s economic empowerment in development policies
and increased financial aid
-
Promote economic equality between men and women as a key factor in preventing
gender-based violence
-
Encourage member states to adopt gender budgeting as a standard methodology of all
public budget processes
-
Promote and support women’s rights to own, inherit and control land and property and
get access to and control over credit, technology and agricultural inputs
-
Increase aid to the agricultural sector and focus on female farmers
-
Lift the constraints on women’s time through promoting and supporting increased access
to child care and improved parental leave policies for both women and men
-
Ease women’s access to markets through promoting and supporting gender sensitive
investments in technology and infrastructure
-
Support women’s rights to education and life long learning
FOKUS rapport CSW 2014
48
III
GOAL 2: ACHIEVE UNIVERSAL PRIMARY EDUCATION
Norway has come a long way with regard to ensuring that education is child-focused and
inclusive, through good structures and knowledge on what children need and how children
learn. Moreover, Norway has significant experience in teacher participation and organisation.
Historically and currently, the Norwegian state has financed the education sector from preprimary all the way to university and college level. Financial support to higher learning
institutions and arrangement for student loans have contributed towards increased number
of female students who graduate. Equally important is that children and youth from different
socio-economic backgrounds have been given equal possibility, not only to complete primary
and secondary education, but to graduate with a university degree. Wherever possible,
Norway should capitalise on these experiences to play a leading global role in ensuring
education for all.
The current Millennium Development Goal on Universal Primary Education has overemphasised enrolment in primary education at the expense of ensuring that every child who
completes primary school leaves school with sufficient knowledge and skills. Approximately
40 percent of young adults are illiterate even though they have completed five years of
schooling, which exceeds the number of children out of school. It is the poorest, most
marginalised children, particularly girls, including those living with disabilities or in areas
affected by conflict, who are at the highest risk of being out of school or being in school but
learning very little. Girls with disabilities (particularly mental disabilities) are particularly
marginalised.
There is a need to focus not only on ensuring gender parity with regard to
school enrolment, but also on equality in the learning process and in
opportunities after completing school.
Education for all should be inclusive and relevant, both to marginalised groups and in a
broader social context; efforts should be made to ensure that education responds to real
needs in the labour market. Only then can education be fully an enabling right. When a child,
regardless of circumstance, receives a quality education, she is enabled to secure other rights
throughout her lifetime, fostering better access to jobs, health and other services. For
education to play this role as an ‘enabling right’, it must be of high quality, available and
equitable, built to tackle discrimination and allow each child to flourish according to her own
talents and interests.
The teachers’ importance for quality education outcomes is indisputable. It is therefore
important that the education of teachers has a good quality and is relevant. Short courses to
satisfy short-term goals of getting more teachers in schools is not sustainable. On the
contrary, poor education of teachers contributes to high dropout rates and fewer thus receive
the learning outcomes they need to develop local community and society at large.
We know that many girls drop out of school early because there is not enough female
teachers, and because they are at risk of or become victims of sexual harassment or
exploitation in or around the school environment. The social barriers of cultural and religious
nature associated with being a girl / young woman and having a male teacher, contributes
FOKUS rapport CSW 2014
49
not only to fewer girls getting a satisfactory education, but also reduces their opportunities
for education at a higher level and for gainful employment. Facilitating girls’ safety in schools
means both political will in terms of legislation and plans of action against sexual abuse in
schools at the highest levels, and practical means such as separate latrines at the local level.
Further, we cannot comprehensively address the problem of girls’ drop out from education
without tackling the issue of child marriage.
Norwegian authorities should:
-
-
-
-
-
-
-
Look beyond primary education access and include post-primary education completion to
a greater extent. Apply a holistic approach to education, from early childhood to higher
education. Higher education institutions are important for the quality of curriculum,
progressive research on education and qualified teacher training.
Secure inclusive, gender-sensitive education in conflict, war and disaster situations.
Ensure that all girls and boys have equal access to and complete a quality primary and
(lower) secondary education in a safe and supportive learning environment with
opportunities for life-long learning.
Promote a broad approach to education that addresses the social, economic and political
barriers to education, including child marriage, harmful traditional practices etc.
Ensure that all girls and boys complete a quality primary and secondary education with
the requisite knowledge and skills to fully develop and participate in political, economic
and social progress of society
Promote student representative councils and other mechanisms to ensure that all
children and youth have a voice, are able to participate and are heard in school and in the
development of the national education system
Urge member states to adopt girl-friendly schools, with a sufficient number of female
teachers, adequate and healthy buildings, adequate sanitary facilities, zero tolerance for
sexual harassment and safe and secure arenas for girls’ participation inside and outside
the classroom, and accessible for persons with disabilities.
Encourage member states to adopt inclusive and gender sensitive curricula both for
pupils and teachers,
Urge member states to secure safe and inclusive learning environments for marginalised
groups1
Promote the inclusion of life skills, citizenship learning and awareness of rights in
primary school, in addition to basic literacy and numeracy
Ensure that learning takes place in children’s mother tongue
Ensure that education is relevant, both to pupils’ culture and context, but also to wider
society and the labour market after completed education. The contents of the learning
should enable boys and girls alike to be confident and participatory actors in their own
lives and society, and should be in line with Universal Declaration of Human Rights.
Promote comprehensive sexuality education that is non-discriminatory, non-judgmental,
rights-based – emphasizing sexual2 and reproductive rights – age appropriate, gender-
1
Marginalized groups as defined in the Bali Global Youth Forum Declaration 2012; ”Girls, LGBTQI, people living
with disabilities, indigenous people, migrants, [socioeconomic status], language minorities, women, pregnant
girls, people living in the context of war and humanitarian contexts, sex workers, people living with HIV/AIDS,
dropouts, Afro- descendants, and displaced peoples.”
2 With reference to the WHO working definitions of sexual rights, the Yogyakarta Principles,
http://www.yogyakartaprinciples.org/yogyakarta-article-human-rights-law-review.pdf and Sexual Rights as
defined in the IPPF Declaration; http://ippf.org/resources/publications/sexual-rights-ippf-declaration
FOKUS rapport CSW 2014
50
-
-
-
sensitive, youth- friendly, evidence based and inclusive of sexual orientation and gender
identity
Promote early learning and pre-primary education as a crucial element in lifelong
learning, ensuring that all children start primary education on time and ready to learn,
and that there are progressive and equitable improvements in availability and access of
quality pre-primary education
Attract qualified teacher students with a diverse background to build a national pool of
teachers with different languages, gender, disability status and ethnic backgrounds
Encourage member states to promote quality teacher training, and ensure training for
unqualified teachers.
Promote compulsory curricula in gender and sexuality for all teacher-training students.
Urge member states to secure safe working conditions, decent salaries and adequate
follow-up of teachers
Advocate for teachers’ rights to be organised in unions
Advocate for primary school completion and learning to be monitored to the same extent
as enrolment. Encourage the collection and use of not just gender-disaggregated, but also
data disaggregated by, age, disability and other status that adversely affect women and
girls (such as ethnic or language minority, sexual orientation, caste etc.)
Promote more inclusive and participatory systems for monitoring and reporting that also
includes children and youth in all national and international processes
FOKUS rapport CSW 2014
51
IV.
GOAL 3: PROMOTE GENDER EQUALITY AND
EMPOWER WOMEN
Goal 3 on women’s political participation has not seen sufficient progress to
date. Similarly, they did not state the right of girls to participate in all decisions relevant to
them, and hence overlooked the intersection of gender and age discrimination in decisionmaking. The MDGs have not sufficiently tackled women’s equal rights to safe and decent
work (outside of agriculture) and the gap in terms of equal pay for equal work.
Because of the strength of alliances in the UN in terms of restricting sexual and reproductive
health and rights of women and girls, one should emphasize the relevance of including
progressive global faith-based organizations alongside women’s organizations in the work
with gender issues. This includes violence against women and girls, child marriage and
decoding and analyzing religious terminology, among others.
Whilst the world has seen a significant decline in number of persons living in
absolute poverty, there has been an increasing feminisation of poverty.
Although more women than men are enrolled in higher education, the situation for women in
the poorest countries is far from equal. Only 21.4% of all democratically elected
parliamentarians are women. We are still far from achieving equal pay for equal work, and
there is a long way to go before women have equal rights to safe and decent work outside of
agriculture. It must also be recognised that discrimination against women can be exacerbated
by background. Disability, age, sexual orientation, gender expression and identity, ethnic
group, location, caste etc. are all factors that make girls and women more vulnerable to
discrimination.
There is a need to see the goal of empowering women as more than a woman’s agenda. The
empowerment of women has wide-ranging benefits not only for women, but also for men and
society as a whole. Boys and men should be made aware of the benefits to women, to
themselves and to society of increased gender equality. Moreover, new models of masculinity
should be promoted to ensure that women’s empowerment has a holistic approach and
benefits entire societies.
FOKUS rapport CSW 2014
52
Norwegian authorities should:
-
Urge member states to end child marriage
-
Urge member states to prevent and eliminate all forms of violence against girls and
women
-
Advocate for special attention to women from marginalised groups and for women and
girls who experience multiple and intersecting forms of discrimination, particularly
women with disabilities, women from ethnic minorities etc. Promotion of gender equality
and elimination of gender discrimination is also related to other forms of discrimination,
such as on the basis of disability, sexual orientation and identity, ethnic group, location,
caste etc.
-
Urge member states to ratify and fully implement the Convention on the Elimination of
all Forms of Discrimination against Women, withdraw all reservations to the Convention,
and ratify or accede to its Optional Protocol-
-
Ensure full and effective implementation of the Beijing Platform for Action and the
Programme of Action of the International Conference on Population and Development
-
Promote women’s rights to legal and economic agency
-
Eliminate discrimination against women in political, economic and public life, ensuring
that women are able to own and inherit property, sign a contract, register a business,
open a bank account, and have equal access to credit.
-
Ensure that inclusive growth strategies address the barriers women and girls with
disabilities face in accessing education and employment opportunities.
-
Take action to increase women’s participation in political and public life, including
women and girls with disabilities.
-
Ensure protections and an enabling environment for women’s defence of human rights,
including in relation to freedom of association, assembly and expression
-
Promote an understanding among boys and men that gender equality and women’s
empowerment is inherently beneficial to themselves and their entire societies, not only to
their female counterparts
-
Support already existing and well established networks on men working with gender
equality.
FOKUS rapport CSW 2014
53
V
GOAL 4: REDUCE CHILD MORTALITY.
GOAL 5: IMPROVE MATERNAL HEALTH
The global progress to improve maternal health has been especially slow and there continues
to be unacceptably high numbers of maternal deaths and a significant number of women with
an unmet need for family planning.
Maternal deaths, which are largely preventable, are linked to the low status of women and
inadequate health-care services in developing countries, including the lack of emergency
obstetric care services as well as low skilled attendance at delivery.
Accelerating progress on Goal 5 requires a broader approach that focuses
on sexual and reproductive health and rights and women’s and girls’
right to health.
This approach should address the risk factors contributing to maternal mortality, including
the inadequate provision of care or lack of sexual and reproductive health-care services and
information; inaccessibility of care owing to other reasons, such as social barriers including
women’s limited autonomy and freedom of movement, distance and cost; early marriage; and
women’s constrained reproductive and sexual choices, such as if and when and how many
children to have.
In the work on maternal health and maternal mortality it is important that more concrete
aims and wording is implemented. In patriarchal societies, there should be a more
comprehensive understanding on maternal security, knowledge and rights. It is thus
important to get a common agreement among health services and religious groups on the
importance of these issues.
Even though there has been a decrease of child mortality worldwide, it is of great concern
that in some areas, among others China and India, there is a greater chance for male children
to survive. In many cultures a female child is less important than a male. It is thus important
to conduct awareness raising among health workers, religious and cultural groups, men,
women and children that girls and boys are of equal value and have equal rights. In addition
essential health services and information should be available for all, regardless of gender,
economic status, age, ethnicity or disability.
Norwegian authorities should
-
-
Promote universal access to sexual and reproductive health and rights, including holistic,
comprehensive and high quality sexual and reproductive health services, including
universal access to comprehensive and youth friendly sexual education, universal access
to a choice of safe and affordable contraception, universal access to safe and legal
abortion and universal access to safe and quality treatment of sexual transmitted
infections (STIs) and HIV/AIDS.
Work for the implementation of an addition to MDG 5:
Increase the number of educated midwives and other qualified health workers worldwide
to decrease maternal mortality and strengthen the knowledge and access to sexual and
FOKUS rapport CSW 2014
54
-
reproductive rights, including information on contraception, family planning and
abortion in communities.
Advocate for a more precise terminology on issues concerning girl pregnancies.
FOKUS rapport CSW 2014
55
VI
GOAL 7: ENSURE ENVIRONMENTAL
SUSTAINABILITY
A rather new challenge facing rural women is climate change. The effect of climate change is
much worse in poor and destitute households, as it affects not only their productivity but all
their access to natural resources, including forest and water resources. Women with no land
ownership or sustainable means of income are disadvantaged as they are in no position to
implement any adaptive initiatives to climate change.
Climate change creates new challenges and women must be part of the solutions. Women are
affected in different ways than men and have different ideas of innovative technology.
Improved cooking stoves that save energy and firewood are good news for both the women
and the forest, but women must also be given the opportunity to be climate-smart
entrepreneurs within agricultural production technology.
Accelerating progress on target 7 will require the full and equal participation of
women and the systematic gender mainstreaming across environmental
sustainability and disaster risk reduction policies.
Norwegian government should:
-
Promote a human rights-based approach to environmental sustainability recognizing that
the realization of human rights depends on a healthy environment
-
Ensure equal access to natural resources and the benefits of a healthy environment, with
specific focus on women’s participation in decision making in relation to management of
natural resources
-
Promote and implement sustainable agricultural, ocean and freshwater fishery practices,
bearing in mind that women are responsible for 60-80% of agricultural activities in many
countries
-
Involve women and women’s organizations to reduce deforestation and increase
reforestation
-
Involve women and women’s organization to improve soil quality, reduce soil erosion and
combat desertification
-
Involve women farmers and entrepreneurs in developing climate smart technology
-
Promote and support education and training programs on sustainable practices to women
and women’s organization
-
Promote and support education and training programs on gender and women’s
participation to environmental organizations
FOKUS rapport CSW 2014
56
-
Strengthen the resilience of women to shock and stresses related to disaster, violence,
conflicts, climate change and epidemics
-
Support gender sensitive programs to achieve universal access to water and sanitation
-
Support universal access to clean and sustainable energy sources, bearing in mind the
importance of both genders in decision-making processes and activities
-
Support programs to eliminate all preventable deaths from cook stoves and open
fireplaces
-
Take the initiative to evaluate the Co2 emissions trading scheme taking gender equality
into consideration.
-
Phase out inefficient fossil fuel subsidies that encourage wasteful consumption
-
Increase the sustainability of governments procurements
FOKUS rapport CSW 2014
57
VII
THE POST-2015 PROCESS:
The World Bank and UN (Millennium Development Goals report 2012, gender chart) both
conclude that 70 % of the worlds’ poor are women, and that the main reasons for this
inequality is women’s lack of access to the formal labor market and the pandemic levels of
violence against women.
Women own one percent of all property, and receive less than ten percent of the world’s
income. Discrimination of women in the economic sphere is also evidenced by the fact that
women in agriculture have lower access to technology and means of production than men.
IFAD has estimated that if women in agriculture had the same access to technology and
means of production as men, the world’s food production could have increased by four
percent. This increase alone would have secured sufficient nutrition for 100-150 millions of
the world’s undernourished.
The WHO’s global review on violence against women (2013) shows that 35 % of women
worldwide have experienced violence from a partner or sexual violence from a non-partner.
This has devastating consequences not only in terms of the suffering of the victims, but also
for communities. Violence impedes women from participating in economic and political life,
in addition to the direct costs it represents to society in terms of treatment, prosecution of
The current MDG 3 on gender equality, measured by a single target of gender
parity in education, is clearly insufficient to achieve the broader goal of gender
equality
perpetrators etc.
Achieving gender equality and women’s full enjoyment of their human rights will require a
multi-dimensional strategy that tackles the structural reasons behind gender inequality that
permeate the private sphere, community level, labor market and the political sphere. It
means tackling violence against women and girls, women’s disproportionate share of unpaid
care work, women’s equal access to assets and productive resources, the gender wage gap,
women’s sexual and reproductive health and rights, and women’s equal participation at all
levels of decision making.
The Norwegian Government should promote a holistic post-2015 agenda that has poverty
eradication and full enjoyment of human rights at its core. The importance of women’s
empowerment and gender equality has two dimensions that lead us to the conclusion that
gender equality must be a goal in itself as well as mainstreamed throughout all the other
goals:
1. Discrimination against women has led to the most pervasive form of inequality
around the world and is a pressing human rights concern
2. Unless women and girls, who comprise 50 % of the world’s population, are included
in economic and political life on an equal footing with men and boys, and violence
against women and girls is combatted, the eradication of poverty for women, men,
girls and boys through sustainable development will not be possible to achieve.
The new development goals should be seen as inherently interlinked. Efforts to nationalise or
FOKUS rapport CSW 2014
58
regionalise the indicators should be sought wherever possible. Norway should advocate for a
continued inclusive process with broad participation from civil society in the formulation of
the new goals. Civil society at the national level should have the possibility of shadow
reporting, starting with the submission of a final shadow report in 2015 and continuing into
the post-2015 agenda.
Norwegian government should:
-
-
Promote a view of the new development goals as inherently interlinked.
Promote the development of targets and indicators for each development goal, and
that they should be defined at international, national and local levels. All targets must
be disaggregated by gender, location, age, ethnicity, physical and intellectual
disability and wealth in order to track inequalities and ensure no one is left behind.
Promote implementation of national strategies in every country, including Norway.
Promote monitoring mechanisms and peer to peer reviews of the implementation of
the new development goals at international and national levels (like The United
Nations Periodic review in the Human Rights Council). In addition, shadow reporting
by civil society at the national level should be promoted and supported, starting with
the submission of a final shadow report in for the MDGs in 2015.
Recommendations specifically on gender equality:
The Norwegian Government should:
-
-
-
Promote a stand alone goal on gender equality and women’s rights as well as main
streaming of gender equality considerations into all other development goals in line
with the recommendations from the report of the UN Secretary Generals High-level
panel. Such a goal must establish minimum standards and promote change in the
following critical areas: freedom from violence, ensure women’s and girls’ capabilities
and bodily integrity, access to resources, and ensure women’s and girls’ voice,
participation and influence in decision-making processes.
In the United Nations Millennium Declaration, governments resolved to combat all
forms of violence against women. Still gender based violence (GBV) was not included
in the Millennium Development Goals. This lead to a lack of focus and funding on the
issue, and contributed to the underachievements of all the other goals. Therefore, we
strongly recommend that violence against women and girls are included as a target
under Goal 2 on gender equality, as suggested in the report from the UN Secretary
Generals High-level panel.
An equitable learning agenda must be central to the post-2015 development
framework. Acknowledging that inclusive education is better for all children, it is
important to ensure that all children are able to learn in an appropriate enabling
environment. Special attention should be paid to ensuring that girls and people with
disabilities are able to participate in the same way as their peers. An inclusive
education system can be defined as “all children learning together in mainstream
classrooms in their locality or community, irrespective of the different range of
abilities and disabilities, with teaching methods, materials and school environments
that address the needs of all girls and boys” (Global Campaign for Education).
FOKUS rapport CSW 2014
59
VEDLEGG 2: FOKUS SKRIFTLIGE INNSPILL TIL
CSW
Statement submitted by Forum for Women and Development, a non-governmental organization
in consultative status with the Economic and Social Council
The Secretary-General has received the following statement, which is being circulated in
accordance with paragraphs 36 and 37 of Economic and Social Council resolution 1996/31.
Statement
Promotion of women’s equal access to full employment and decent work
The Forum for Women and Development welcomes the priority theme for the fifty-eighth session of
the Commission on the Status of Women, “Challenges and achievements in the implementation of the
Millennium Development Goals for women and girls” and the review theme “Access and participation
of women and girls in education, training and science and technology, including for the promotion of
women’s equal access to full employment and decent work”.
The Forum consists of 68 women’s organizations and women’s committees in political parties, trade
unions and solidarity and aid organizations. For almost 20 years, we have worked together with our
partner organizations in the South to contribute to the improvement of women’s social, economic, and
political situations internationally. Since 2000, the Millennium Development Goals have been an
important platform for our work.
Millennium Development Goal 3 is very clear: promote gender equality and empower women. In most
countries, and especially in developing countries, women have fewer choices in essential areas of daily
life, including their own movements, health decisions and whether and when to go to school or get
married. A huge number of women lack freedom from violence: the World Health Organization
estimates that more than 35 per cent of women have experienced gender-based violence. One essential
way to empowerment, and to achieve Goal 3, is for women to have an income that they can live on,
whether it comes from employment in the formal sector, or their own farm or business.
Women work as unpaid family labourers or in the informal sector
Women’s share in paid jobs outside of the agricultural sector has increased over the last 20 years. But
things are moving slowly. According to the United Nations, there has been an increase from 35 per
cent in 1990 to 40 per cent more than 20 years later. And there are significant differences among the
regions. In Western Asia, Northern Africa and Southern Asia, only 20 per cent or less of the nonagricultural workforces were women in 2010. And in Northern Africa women did not gain any ground
in paid employment from 1990-2010.
The percentage of women that hold informal jobs are very high in most developing countries and
women are far more likely than men to be engaged in vulnerable employment. Under these conditions,
women typically lack social protection and entitlement to employment benefits, such as paid maternity
or sick leave and many suffer from very low pay.
FOKUS rapport CSW 2014
60
Many women do not have time for a paid job outside their home. Currently, women bear a
disproportionate share of household and domestic labour, performing 80 per cent of unpaid caring
roles globally. Women in the paid workforce are statistically far more likely than men to be
undertaking significant domestic labour on top of paid employment.
Women farmers tend to farm smaller plots and less profitable crops than men and have less
opportunity to mitigate the effects of climate change.
Women represent 43 per cent of the world’s agricultural labour force and in many countries they are
the majority. But female farmers tend to have lower productivity, farm smaller plots and grow less
profitable crops.
Rural women are mostly smallholders cultivating cereal crops on rain-fed land and raising livestock.
Use of inputs is limited and productivity generally low. Although women in most countries have the
right to own and inherit land, official laws are often in conflict with customary laws and therefore not
implemented. Women who do not own the land that they are cultivating experience difficulties when it
comes to accessing loans and capital and therefore are not able to fully utilize their land resources.
Without a bank guarantee, female farmers are not able to invest in their plots and access new
technology.
Women’s economic and social opportunities are often limited and decisionmaking regarding
allocating labour and choosing what to grow, sell and consume is left to their husbands and other men.
But the men often work outside the farm and therefore sometimes have limited knowledge about
farming and agriculture, a factor that hinders effective productivity.
The Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), in its report The State of Food
and Agriculture 2010-2011: Women in Agriculture — Closing the Gender Gap for Development,
shows that, by giving women equal access to productive agricultural resources (e.g. land, inputs,
training and credit) women’s farm productivity would increase by 20 to 30 per cent. This would
increase total agricultural output by 2.5 to 4 per cent and would reduce the number of people
worldwide suffering from hunger by 100-150 million.
The fact that rural women are denied their rights to own and inherit land also makes them vulnerable
to other types of discrimination and abuse, and creates a general feeling of uncertainty about the
future. Those women know that they are often dispossessed of land when widowed or divorced,
forcing them to remain in abusive marriages.
A new challenge facing rural women is climate change. The effect of climate change is much worse in
poor and destitute households, as it affects not only their productivity but all their access to natural
resources, including forest and water resources. Women with no land ownership or sustainable means
of income are disadvantaged as they are in no position to implement any adaptive initiatives to climate
change.
Climate change creates new challenges and women must be part of the solutions. Women are affected
in different ways than men and have different ideas of innovative technology. Improved cooking
stoves that save energy and firewood are good news for both the women and the forest, but women
must also be given the opportunity to be climate-smart entrepreneurs within agricultural production
technology.
Women entrepreneurs operate in smaller firms and less profitable sectors
FOKUS rapport CSW 2014
61
Just as women farmers work in small farms, women entrepreneurs run small firms. Access to
productive inputs, such as credit and new technology, are limited. Microcredit schemes in different
forms have been the most common way of addressing these challenges. Microloans have been the
starting point for many women entrepreneurs, but now it is time to step things up.
Goal 3 is the key to development
There are strong ethical, legal and business imperatives for delivering better and faster on gender
equality and women’s economic empowerment. According to Ernst and Young, some 860 million
women are “not prepared” and/or “not enabled” to take part in the world economy. The International
Labour Organization estimates that almost half of women’s productive potential globally is not
utilized, compared to 22 per cent of men’s.
Closing these gender gaps could yield enormous dividends for development. A new study by the
International Monetary Fund estimates that having as many women in the labour force as men could
boost economic growth by 34 per cent in Egypt. A Goldman Sachs study finds that narrowing the
gender gap in employment could push per capita income in emerging markets up to 14 per cent higher
by 2020.
Furthermore, women spend their income in a “development-friendly” way. According to the World
Bank, women invest 60 per cent more of their earnings than men in “social capital”, such as food,
education and health care for their families. Unfortunately, women everywhere tend to earn less than
men.
We therefore strongly urge Member States to:
(a) Promote decent jobs for women by adopting and implementing non-discriminatory labour laws;
fighting social norms that hold back women’s economic participation; promoting and implementing
the “Women’s Empowerment Principles: Equality means Business”; and focusing on gender equality
and women’s economic empowerment in development policies and financial aid;
(b) Lift the constraints on women’s time by providing increased access to childcare; improving
parental leave policies for both women and men; freeing up women’s time through infrastructure
investments; and easing women’s access to markets through technology and transport;
(c) Give women farmers and entrepreneurs the ability to grow by implementing women’s rights to
own and inherit land and property; providing access to credit and technology; and involving women
farmers and entrepreneurs in developing climate smart technology.
FOKUS rapport CSW 2014
62