1. No category

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN
Møte i Norges Skytterstyre
MØTEREFERAT
21.-22. FEBRUAR
GARDERMOEN SAS
HOTELL
MØTE INNKALT AV
Kurt Arne Berglund, Generalsekretær
MØTETYPE
Styremøte
MØTELEDER
Hans O. Kveli, President
FRA NORGES SKYTTERSTYRE
Hans O. Kveli, Jarle Tvinnereim, Sindre Undseth, Janne
Kornbrekke, Henning Ivarrud, Morten Bjærknes og Egil
Sotnak (varamedlem for Jon G. Hofstad). Følgende
varamedlemmer deltok i møte uten stemmerett: Oddbjørn
Meland, Jens Sverre Knutsen og Knut Vik
FRA ADMINISTRASJONEN
Kurt Arne Berglund og Terje Vestvik
Sak 01/2010
Forslag om Norgescup for ungdomsklassene
Drammen skyttersamlag foreslår å innføre Norgescup for rekrutteringsklassene på lik linje
med Norgescupen for klasse 3-5. De argumenterer med at dette vil stimulere interessen
blant ungdomsskytterne for å delta i flere av disse eksklusive stevnene. Det vil vise at DFS
verdsetter og behandler ungdomsklassene på lik linje med klassene 3-5, og flere
ungdomsskyttere vil øke betydningen og profileringen av Norgescupen totalt sett.
Drøfting i DFSU:
Det er mange sider ved denne saken som må vurderes. Det man i alle saker først og fremst
må spørre seg om er om tiltaket er aktivitetsskapende? Det er ikke godt å si, men DFSU
tror nok at det i all hovedsak vil være en kjerne med de aller beste, og med foreldre som
kan ha råd til det, som vil satse på en slik cup.
Norgescupen går over ni stevner fordelt på tre helger. I 2010 går disse tre rundene i
Bergensområdet, rundt Elverum og sisterunden går i distriktet rundt Molde. Geografisk er
ikke dette så enormt mye kjøring for de som tilhører det sørlige Norge, men kommer du
fra de nordlige deler av landet vil det bli lange reiser for å kunne delta i en slik cup. DFSU
mener dette er unødvendige kostnader å påføre foreldrene, og at det i tillegg kan skape et
visst press ovenfor foreldre som har gode rekrutteringsskyttere, men ikke nødvendigvis
god råd. Dette er kostnader for den enkelte skytter DFSU mener ikke er nødvendig.
DFSU mener at det bare er en fordel at rekrutteringsklassene ikke er helt like de voksne
med alt. Det kan også være en fordel at det er en viss form for progresjon, og noe å se
frem i mot. Spørsmålet må da bli om vi tror flere vil fortsette med skyting når de blir
klasseskyttere?
Et annet aspekt ved saken er hva dette vil gjøre med lokale og regionale stevner som blir
arrangert rundt om i de samme helgene. Vil dette minke grunnlaget for slike arrangement,
eller vil en Norgescup for rekrutteringsklassene bli kun for noen få?
Konklusjonen i DFSU er at en Norgescup vil bli en økonomisk stor utgift for foreldrene
uten at det nødvendigvis vil skape noe mer aktivitet i DFS. Det er flott at alle klasser synes
Norgescupstevnene er attraktive og spennende å delta i, men DFSU ønsker ikke å opprette
en egen cup for ungdomsklassene.
Administrasjonenes drøfting:
Administrasjonen deler DFSU sitt syn i denne saken.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Det innføres ikke egen Norgescup i baneskyting for rekrutteringsklassene.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 02/2010
Forslag om kåring av beste skytter i klasse 3-5 over 65 år
Forslag fra Asker skytterlag, ved Øyvind Engen, om en innføring av kåring av beste
klasseskytter over 65 år i klasse 3-5. Kåringen gjennomføres i de samme stevner hvor det i
dag kåres beste Normaskytter, det vil si, samlags-, landsdelskrets- og landsskytterstevner.
Forslaget begrunnes videre:
 Større respekt for eldre skyttere som ønsker å følge det grunnleggende
skyteprogrammet innen DFS.
 Når det skilles mellom V55 og V65 må det bety at det innen DFS erkjennes at det er
signifikant forskjell på forutsetningene for prestasjoner for skyttere over 55 år og
skyttere over 65 år.
 Det å begrense skyttere over 65 år til bare å konkurrere i liggende skyting i disse
nevnte viktige stevnene er å undervurdere mangfold og mulighet i den fysiske
kapasiteten hos disse skytterne.
Dette vil ikke medføre en ny klasse i de nevnte stevnene. Det er bare en utvidelse av den
stimulans og logikk som ligger bak kåringen av beste Normaskytter. Det medfører
minimalt merarbeid for arrangører av de stevnene og eventuell marginal premiering kan
finansieres via det ordinære bidraget.
Drøfting:
Det frivillige Skyttervesen har lange tradisjoner med å legge til rette slik at flest mulig kan
drive aktiviteten, og finne sitt nivå og sin plass i organisasjonen. Vi er en
breddeorganisasjon og en folkebevegelse med et stort antall skyttere som strekker seg
over et vidt alderspenn. Alle klasser og alle alderstrinn i organisasjonen ansees som like
viktig fordi de alle resulterer i samme samlebegrep, nemlig aktivitet.
Dette er bakgrunnen for de grep organisasjonene har gjort i forbindelse med Ӂpen
Klasse”, hvor skyttere som av helsemessige årsaker må benytte medikamenter som er
definert på WADA-listen, kan delta aktivt. I klasse Junior er det blitt tilrettelagt slik at de
fritt kan velge å skyte klasse 3 fra stevne til stevne. Denne valgfriheten ble også da innført
i V65 og V73, hvor de står fritt til å velge V55 fra stevne til stevne.
Spreke veteraner (V55, V65 og V73) har vi mange av i organisasjonen, og de er viktige
bidragsytere til dugnadsånden i DFS. De som her velger å delta i klasse 3-5 har gjort et valg
som medfører at de må delta i klassen for hele kalenderåret, men har på lik linje med
skytterne 55 år og eldre muligheten til å vinne Normapokalen, eller andre alderbestemte
premier gitt 55 år og eldre. Det blir her et spørsmål om en differensiering i alder når det
gjelder deltakere som er 55 år og eldre som deltar i det klasseførte programmet. En
problemstilling vi da må ta stilling til er om skyttere 65 år og eldre her blir gitt en dobbelt
mulighet til å vinne en aldersbestemt premie? Hva nå om en klasseført skytter 65 år og
eldre skyter det beste resultatet også for gruppen 55 år og eldre? Det medfører at denne
skytteren får med seg begge premiene under ett og samme stevne. Eller vil det si at om en
skytter 65 år og eldre vinner premien for beste skytter i sin gruppe, har han/hun utelukket
seg selv fra videre premiering, slik at premieringen for 55 år og eldre fremdeles er åpen?
Dette må vi ta stilling til ved en eventuell innføring av forslaget fra Asker.
Premieringssystemet i DFS er under behandling fordi organisasjonen har for høye utgifter i
forbindelse med intern premiering. Normapokalene har blitt fjernet fra
Landsdelskretsstevnene mens Landsskytterstevnet har egen giver for Normapokalen.
Forslaget fra Asker kommer i konflikt med det overordnede arbeidet som nå blir gjort i
den hensikt å redusere kostnadene i forbindelse med premiering i organisasjonen.
Dette blir ikke et spørsmål om beste klasseskytter 65 år og eldre i klasse 3-5 fortjener
denne oppmerksomheten, men det blir i større grad et prinsipielt spørsmål om økonomi.
Ved å anbefale forslaget vil det stå i direkte konflikt med det arbeidet som gjøres ved
premieringssystemet i DFS. Forslaget medfører også mange ubesvarte spørsmål når det
gjelder gjennomføring, alternativ finansiering og ikke minst intensjonen bak forslaget.
Premiering i organisasjonen er ment som et middel og en stimulans for å øke aktiviteten,
og gitt som en oppmerksomhet til gode prestasjoner. Da det allerede finnes et tilbud til
skyttere 55 år og eldre, gjennom den etablerte Normaskytingen, kan vi ikke se at det
skulle være nødvendig å investere i nok en premiegruppe. Mest sannsynlig ville heller ikke
dette resultere i noe merkbar økt aktivitet.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Det innføres ikke en egen kåring for beste skytter i mesterskap for klasse 3-5 som i
kalenderåret fyller 65 år eller er eldre.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 03/2010
Premieringssystemet i DFS – Sentrale kostnader
DFS brukte i 2009 drøyt 900 000 kroner på premier og hedersbevisninger. Dette er et stort
tall, og det har steget mye de siste årene, blant annet grunnet sterk vekst i råvarepriser.
Norges Skytterstyre har bedt administrasjonen komme med forslag om betydelig kutt i
utgiftene.
Drøfting:
Potensialet for å gjøre store kutt i premiebudsjettet er store. Dette gjelder først og fremst
hvis man går over til uekte medaljer og merker, men selvsagt også hvis man kutter ut
enkelte premier man har i dag. Premieregnskapet er i dag delt inn i ulike
arrangementstyper, og vi har valgt å bruke dette som en inndeling i den videre drøftingen.
Landsskytterstevnet
Norges Skytterstyre har tidligere sagt at Landsskytterstevnet skal være ”blankpolert”.
Dette er også administrasjonens syn, og vi mener derfor at premieringen på
Landsskytterstevnet i stor grad bør bære som den er i dag. Etter vårt syn, er det for
eksempel ikke noe godt alternativ å kutte ut den store Kongepokalen med en liten, til
tross for at dette vil kunne gi oss en besparelse på drøyt 45 000 kroner. Denne
Kongepokalen er noe av det som gjør skyttersporten og Landsskytterstevnet til noe mer
enn et vanlig norgesmesterskap.
På samme måte er det vurdert om det bør gå over til uekte mesterskapsmedaljer, men
administrasjonen vil holde på den ekte medaljen, for å opprettholde statusen.
Derimot har administrasjonen vurdert at det kan være mulig å gå ned på kvaliteten på
mesterskapsstjernene. Uekte stjerner koster rundt halvparten av de ekte, noe som vil gi
en besparelse på rundt 34 000 kroner. Dette vil trolig kunne aksepteres blant skyttere
flest, selv om de aller fleste i utgangspunktet ønsker å ha det som i dag.
Ved å bytte trykkform på diplomene, vil man kunne gjøre dette mye billigere, samtidig
som det ikke går ut over kvaliteten.
Landsdelskretsmesterskap
Norges Skytterstyre har allerede gjort en del grep for å senke kostnadene på
Landsdelskretsmesterskapene. I tillegg til dette ønsker administrasjonen uekte
mesterskapsstjerner også her. Dette vil koste rundt halvparten av ekte medaljer, og vil gi
besparelser på drøyt 30 000 kroner.
Nordisk mesterskap
Dette utgjør ikke den helt store summen, og det er derfor lite å hente. Administrasjonen
foreslår å la denne posten være som den er.
NM skogsløp med skyting og NM skifelt
Administrasjonen går inn for at mesterskapsmedaljene i begge disse øvelsene gjøres
uekte, noe som vil gi besparelser på snaut 10 000 kroner til sammen. For enkelte vil det
kanskje gjøre sitt til at statusen for disse øvelsene blir mindre, men med den deltakelsen
det har vært i NM de siste årene, er det kanskje grunn til å ta et slikt grep.
Det har også vært diskutert om man skal fjerne eller bytte ut enkelte premier med
billigere varianter, men administrasjonen har kommet fram til at man kutter nok i disse
øvelsene ved å gjøre endringer med medaljene.
Norgescup
Fra og med 2008 ble det vedtatt at det skulle deles ut sølvbeger til de 75 beste i
Norgescupen sammenlagt, mot 50 tidligere. I 2009 utgjorde de 25 ekstra sølvbegerene ca
17 000 kroner. I følge Norgescup-komiteen har ikke flere sølvbegere gitt noen synlig effekt
i deltakelsen i Norgescupen. Snarere har statusen for å få sølvbeger gått ned. Det er derfor
stor enighet om at man går tilbake til at de 50 beste i Norgescupen får sølvbeger.
Den Norske Skyttermedalje
Organisasjonsmedaljen har lang historie i DFS. Dessverre har deltakelsen vært noe negativ
de siste årene. På det meste har det deltatt rundt 30 000 i denne konkurransen, mens det
i 2009 deltok til sammen 1330 skyttere. Når vi vet at premieringen til Den Norske
Skyttermedaljen kostet DFS 111 466 kroner, gir dette en kostnad på nesten 84 kroner pr
deltaker. Ved å gå over til uekte medaljer, samt ny og bedre trykkmåte på diplomer, vil
man kunne halvere kostnadene til Den Norske Skyttermedalje, noe administrasjonen vil
anbefale.
Dugleiksmerket
Dugleiksmerket utgjør ikke den store summen i premieregnskapet, ca 20 000 kroner.
Likevel er det penger å spare også her. Administrasjonen anbefaler å trykke diplomene i et
større opplag, for så å printe på navn og annen tekst i ettertid. Dette blir både vesentlig
billigere og bedre. I tillegg vil administrasjonen anbefale å kutte ut premie til beste
skytter. Dette er en premie som har veldig lite prestisje, og som trolig ikke gir noen flere
dugleiksmerkeskyttere.
Konklusjon:
Kutt i premier og medaljer er ikke populære tiltak, men likevel nødvendige i forbindelse at
man ser helheten i budsjettet. Administrasjonen fremmer ikke forslag til konkret
vedtakstekst, men gir styret sine råd igjennom denne drøftingen.
Vedtak
Norges Skytterstyre drøftet administrasjonens innspill til kutt i premiebudsjettet, og
gjorde på bakgrunn av anbefalingene følgende vedtak:
Landsskytterstevnet:
Mesterskapsstjerner i baneskyting og feltskyting gjøres uekte. Vedtatt med 6 mot 1
stemme.
Landsdelskretsstevner:
Mesterskapsstjerner i baneskyting og feltskyting gjøres uekte. Vedtatt med 6 mot 1
stemme.
NM i skifeltskyting og skogsløp med skyting:
Mesterskapsmedaljer i NM skifeltskyting og skogsløp med skyting gjøres uekte. Enstemmig
vedtatt.
Norgescup i baneskyting:
Antall sølvbeger reduseres fra 75 til 50. Medaljene gjøres uekte. Enstemmig vedtatt.
Den norske Skyttermedalje:
Stjerner og medaljer gjøres uekte. Vedtatt med 6 mot 1 stemme.
Dugleiksmerke:
Tinnkruset til beste skytter utgår. Enstemmig vedtatt
Diplomer:
På alle mesterskap/skytinger pålegges administrasjonen å gjøre grep for å gjøre kostnaden
på diplomene billigere ved å bytte trykkform. Enstemmig vedtatt.
Ungdomsmedaljer på samlagsmesterskap og landsdelkretsstevner:
Ungdomsmedaljene på samlagssstevner og landsdelskretsstevner skal tilbys i en uekte
variant som samlagene og landsdelskretser selv kan velge å benytte. Enstemmig vedtatt.
I avstemningene hvor det ble avgitt 1 stemme i mot vedtaket foreslo Jarle Tvinnereim
følgende:
1. Mesterskapsstjernene på landsskytterstevnet opprettholdes i ekte variant.
2. På landsdelskretsstevnene innføres en maksimalutdeling på 10 stjerner, dog slik at
alle på samme poengsum får tildelt stjerne.
3. Skytingen om Den norske Skyttermedalje legges ned.
Sak 04/2010
Tingsak: Forslag om bruk av kikkert i de to eldste veteranklassene
Nord Østerdal skyttersamlag fremmer forslag om å tillate bruk av kikkertsikter i klassene
V65 og V73. Forslaget er enstemmig støttet av ombudsmøtet.
Forslaget er opprinnelig fremmet av tre veteranskyttere i Tynset skytterlag. Deres forslag
går i hovedtrekk ut på at kikkertsikter, med en av DFS fastsatt forstørrelsesgrense oppad,
tillates i et prøveår med en påfølgende evaluering.
Begrunnelsene fra forslagsstillerne er at mange veteranskyttere ikke ser godt nok til å
skyte med dagens sikter, dette også etter at Adlerauge ble tillatt. Ved å tillate kikkertsikter
økes mulighetene for å delta lenger i DFS aktiviteter, samtidig som det vil tilbakeføre eldre
skyttere som har valgt å gå over til jaktfelt.
Drøfting:
DFS har så langt vært tydelige på at kikkersikter ikke skal være tillatt. Forslaget innebærer
derfor en prinsipiell avklaring av om dette er en linje DFS skal videreføre eller ikke. Optiske
siktemidler blir stadig mer vanlige i Forsvaret, og i så måte taler det i favør av
forslagsstilleren. En slik argumentasjonsrekke bør imidlertid ta utgangspunkt i skyttere
som er i vernepliktig alder, og ikke en gruppe som for lengst har gått ut av forsvarets
ruller. Alt tyder på at organisasjonen trives meget godt med dagens sikter, og så lenge
Forsvaret ikke har signalisert et ønske om noe annet bør vi beholde dagens reglement i
mest mulig grad. En saksopplysning er at Forsvarets nye enhetsvåpen HK416 er utstyrt
med et standard optisk sikte uten forstørrelse, og det er derfor ikke å regne som et
kikkertsikte.
Hvor enkelt det vil være å skyte med kikkertsikte, eller hvor mye bedre veteraner vil skyte
med et slikt sikte, vil avhenge av utgangspunktet. En vurdering er at skyttere med
alminnelig godt syn vil skyte vel så godt med dagens sikter. Dette begrunnet i at det vil
være vanskelig å finne et godt siktepunkt i sikteblinken med et optisk filament. Det vil her
kunne være snakk om å være heldig eller ikke med å finne et punkt på skiva som kan gi et
godt siktepunkt, og på den måten bidra til ulike forhold skyttere imellom. Skyttere som
sliter med synet og bruk av vanlige siktemidler vil derimot ha stor nytte av kikkertsikter, og
på den måten vil det å tillate kikkertsikter utjevne en del av den fysiske ulempen skyttere
med dårlig syn har.
I finfelt vil det være klare fordeler ved bruk av kikkertsikter. Under greie forhold vil man
kunne se treffene etter hvert, noe som gir muligheter for å korrigere underveis i serien.
Denne muligheten vil ikke skyttere med dioptersikte og hullkorn ha.
DFS ønsker å holde en restriktiv linje hva angår å tillate tilleggsutstyr. Dette begrunnet i at
det skal være enklest mulig å forholde seg til skytereglementet for standplassledere og
kontrollører. Videre er kostnadsbegrensning et meget viktig moment i en
breddeorganisasjon som DFS. Optikk er en vare hvor kvalitet og pris henger nøye sammen,
og et kvalitetssikte koster gjerne 8 – 10 000 kr. Ved å begrense forstørrelsen reduserer
kvalitetsbehovet noe, men kostnadsnivået vil fortsatt være relativt høyt for den som
ønsker kvalitet.
Fra faghold er innhentet en vurdering om at det er få skyttere som må gi seg med skyting
pga for dårlig syn. Ved å tillate Adlerauge har DFS tatt et betydelig skritt for å bedre
veteranskytteres muligheter for å fortsette med skyting når synet reduseres. DFS må
muligens akseptere at det blir en liten avskalling med alder. Vi skal også huske at det
finnes mennesker i alle aldere med dårlig syn, enten medfødt eller utviklet, der de fleste
av disse heller ikke har muligheter for å drive med skyting. Man kan samtidig stille
spørsmål ved om det er sikkerhetsmessig forsvarlig med skyttere som ser så dårlig at de
bare ser godt nok gjennom et snevert synsfelt i et kikkertsikte!
Det er helt klart at DFS har mistet en del skyttere til jaktfeltskyting de siste årene. Hvor
store muligheter vi har til å rekruttere disse til vår organisasjon ved å tillate kikkertsikter
er uvisst. Det er utvilsomt et potensial her, men med skyttere som allerede har ei
utstyrspakke tilpasset et reglement i jaktfelt, og med fritidsinteresser innen jakt, skal ikke
mulighetene overvurderes.
Administrasjonen ønsker ikke flere veteranklasser, og det er derfor ingen aktuell løsning å
opprette en ekstra klasse for veteraner med kikkertsikter. Om man ønsker å gi et tilbud
om bruk av kikkertsikte kan det heller være et alternativ å beholde to veteranklasser fra
fylte 65 år, og at den ene av disse er for skyttere med kikkertsikte. Man mister da
aldersdifferensieringen vi i dag har ved 73 år. En noe mer radikal løsning vil det være å
tillate kikkertsikter i en eventuell Åpen klasse.
Administrasjonen konkluderer med at det er et fåtall som må gi seg med skyting pga et
redusert syn. Gjennom å tillate bruk av Adlerauge har mange fått forbedret sine
muligheter til å fortsette med skyting. Er synet fortsatt ikke tilstrekkelig bør det stilles
spørsmål om det er sikkerhetsmessig riktig at personer med så redusert syn skal kunne
skyte. Tillates kikkert vil de fleste veteraner se et behov for å anskaffe dette, noe som vil gi
betydelige ekstra kostnader.
Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende innstilling til
Skyttertinget 2010:
Dagens regelverk, jf. Skytterboka pkt 6. 123, om ikke å tillate kikkertsikter opprettholdes.
Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak:
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 05/2010
Tingsak: Forslag om endring av regnskapsåret
”Follo skyttersamlag fremmer ovenfor Skyttertinget sak om å endre rapporterings- og
regnskapsår for samlag og skytterlag til å gjelde kalenderåret. Tidspunktene for årsmøtene
i lagene og Ombudsmøtet flyttes til nyåret.”
Forslaget er fremmet av Aas skytterlag. Forslaget er behandlet på ombudsmøtet i Follo
skyttersamlag som har sluttet seg til forslaget. Som bakgrunn for forslaget angis følgende:
• Rapportering via tillitsnett krever kortere tid til sammenstilling av data.
• Oktober er ikke lenger en periode det er opphold mellom to sesonger som
tidligere, som følge av økende skyting på 15 m.
• Det frivillige Skyttervesen blir da på linje med resten av samfunnet.
• Enklere å føre og avstemme regnskap som følger kalenderåret.
• Felles rapporterings- og regnskapsår for skytterlag, samlag og Det frivillige
Skyttervesen.
• I sum finnes det, slik Follo skyttersamlag ser saken, ikke reelle argumenter for
avvikende rapporteringsår.
Follo skyttersamlag skriver videre at ”de aller fleste bedrifter, inkludert Norges
idrettsforbund følger kalenderåret. Klassesettingen som må være klar til årsskiftet, kan
behandles og godkjennes av styret, og er uavhengig av årsmøtet”.
Som følge av forslaget om endret rapporterings- og regnskapsår foreslår Follo
skyttersamlag også at tidspunket for årsmøter og ombudsmøter flyttes til første del av det
nye året.
Drøfting:
Ordinært årsmøte i skytterlagene skal avholdes innen utgangen av november (§ 5-6 i
standardlover for skytterlag), og ordinært ombudsmøte i skyttersamlagene normalt i
november/desember (§ 4-3 i standardlover for skyttersamlagene). Som følge av dette er
det etablert en praksis for at rapporterings- og regnskapsår er satt til 01.11 – 31.10
påfølgende år, eventuelt 01.10 – 30.09 påfølgende år.
Sesongen kan inndeles som følger:
• Innendørssesongen, trening og konkurranse (okt/nov – jan/feb).
• Feltsesongen (jan/feb – mar/apr).
• Banesesongen (apr – aug/sep).
• Oppsummering av sesongen, planlegging av neste sesong og årsmøte (sep-okt).
Når banesesongen og all jegeroppskyting er over i begynnelsen av september går skyttere
og skytterlag inn i en periode uten vesentlig aktivitet. Denne perioden brukes til
oppsummering av aktiviteten siden forrige årsmøte. Status gjøres opp, og med bakgrunn i
denne statusen planlegges neste års aktivitet, så vel sportslige aktiviteter som aktiviteter
som har med det enkelte skytterlags anlegg å gjøre. Dette kommer til uttrykk i
skytterlagenes årsberetninger samt styrets planer og ønsker for det kommende driftsår.
På denne måten er tillitsmannsapparatet fullt på det rene med hva som forventes før den
nye sesongen kommer skikkelig i gang.
På samme måte kan skyttersamlagenes styre gjøre opp status og berette om aktivitet på
samlagsnivå. Planer for den nye sesongen kan vedtas før sesongen har startet. Forslag
som ønskes fremmet for Skyttertinget får en forsvarlig behandling før det skal sendes inn
innen fastsatt frist.
Flytting av årsmøter og ombudsmøter til første del av det nye året i den hensikt at
rapporterings- og regnskapsår skal følge kalenderåret vil medføre at innendørssesongen
blir delt over to sesonger. Det må klargjøres til årsmøter og ombudsmøter i en periode
med høy aktivitet. Tillitsmannsapparatet kan få en følelse av å starte sin virksomhet for
den nye sesongen når denne allerede har kommet godt i gang.
Rapporteringsår som følger kalenderåret medfører videre at skytterlagenes årsmøter
tidligst kan avholdes i slutten av januar og ombudsmøter i samlagene i siste halvdel av
februar. Dette for at styrene i skytterlagene og skyttersamlagene skal ha rimelig tid på seg
til å utarbeide årsberetninger og årsregnskaper. Fristen for innsending av
skyttertingsforslag må dermed settes til medio mars. Disse sakene skal utredes og
fremmes for Norges Skytterstyre, noe som tidligst kan skje i et aprilmøte. Som følge av
stramme tidsrammer vil dette kunne medføre at forslagene kan få en overflatisk
utredning.
Senere tidspunkter for årsmøter og ombudsmøter vil medføre at forslag som skal fremmes
til Skyttertingsbehandling, ikke kan behandles av Skyttertinget før året etter.
Administrasjonen vil anbefale at Norges Skytterstyre innstiller til Skyttertinget 2010 å
opprettholde dagens tidspunkter for årsmøter i skytterlag og årsmøter i skyttersamlag.
Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for
Skyttertinget 2010:
Norges Skytterstyre innstiller til Skyttertinget 2010 at rapporterings- og regnskapsåret for
skytterlag og samlag opprettholdes som dagens ordning.
Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak:
Administrasjonens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Morten Bjerknæs stemte for
forslaget til Follo.
Sak 06/2010
Forslag om endring av bestemmelsene for ordinært banebidrag
Saken ble trukket og utsatt til et senere møte.
Sak 07/2010
NM i skogsløp med skyting på LS
Aktivitetsplanen 2009 – 2011 har en ambisjon om at deltakelsen på NM i skogsløp med
skyting skal opp med 10 %. Skifeltutvalget har tidligere gjort enkelte tiltak for å øke
deltakerantallet, uten at det så langt har gitt merkbar effekt. SFU ønsker derfor å gjøre
ytterligere grep for å øke deltakerantallet i NM, noe som vil kreve endringer av dagens
program.
Drøfting:
Skogsløpkonkurransen på LS har vært en stor suksess, med opp mot 250 deltakere. Dette
viser noe av det potensial denne grenen har, bare tidspunkt og tilgjengelighet er
tilrettelagt. I motsetning til LS konkurransen, har man i NM (med få unntak) slitt med lav
deltakelse. Grunnene til det kan være mange, men det er mye som tyder på at dersom NM
hadde vært arrangert i forbindelse med LS, ville oppslutningen og interessen vært en helt
annen.
Utfordringene med å få NM integrert i LS har først og fremst vært at tidsplanen på
Landsskytterstevnet har vært og er hardt presset. Det har derfor virket ganske urealistisk
at man kan få til dette. SFU har imidlertid sett på alternative arrangementsformer, som
muliggjør at normalprogrammet i NM i skogsløp med skyting kan integreres i LS.
•
Feltskytingen på LS (både grovfelt og finfelt) teller som skytedelen av NM
normalprogram. Løpedelen avvikles som et rent skogsløp med jaktstart etter “Gundermetoden”, uten gevær. Førstemann i mål vinner.
Løypelengden på normaldistanse er vanligvis 9 km (for senior menn). Det er aktuelt å
gjøre løpedelen noe kortere, i håp om å få med enda flere deltakere. I så tilfelle vil
man måtte gjøre tidstillegget for hver bom mindre enn i dag..
SFU ønsker at det skal benyttes standard beger, tilsvarende det som er i Stang- og
felthurtigskyting. Det må derfor være forhåndspåmeling, samtidig med øvrig
påmelding til LS.
Klasse 1, som er eneste DFS-klasse som ikke skyter knestående i grovfelt, vil delta og
premieres i skytterklassen. Øvrige deltakere fordeles i klasser etter alder, lik det som
er vanlig for skogsløp og skifelt i dag.
SFU ønsker også at det skal tilrettelegges slik at øvelsens utøvere, som kun har
skiskyttergevær (finfelt) skal kunne delta. Dette gjøres ved at det settes opp ett eller
flere lag til slutt i finfelten, disse deltar ikke i sine klasser i feltskyting, men skytingen
teller kun som kvalifisering til normalprogram i NM.
SFU ønsker at skogsløpet avvikles på torsdag, når alle har skutt ferdig felten på LS.
Denne dagen er det også satt av tid på formiddagen i den foreløpige tidsplanen.
Sprintøvelsen og stafetten søkes i 2010 arrangert utenom LS. SFU vil ta kontakt med
skytterlag i Bergen for om mulig å kunne arrangere sprinten og stafetten samme helg
som Norgescup i baneskyting blir arrangert i Bergensområdet siste helg i mai. Hvis ikke
det blir mulig å finne arrangør, utgår sprint og stafettøvelsen i 2010.
Administrasjonens kommentar:
Administrasjonen ser det som positivt at SFU er villig til å tilpasse sine øvelser for å øke
deltakelsen og interessen for skogsløp med skyting. Dette er et skritt i riktig retning
dersom denne øvelsen skal overleve på sikt. Forslaget SFU her har lagt fram vil etter all
sannsynlighet gi økt deltakelse, noe som forhåpentligvis igjen vil føre til at flere av våre
utøvere vil trene fysisk i forkant av LS, noe som igjen vil gi økt aktivitet i skogsløp med
skyting på lagsplan. I tillegg vil dette trolig gi LS enda et lite løft i form av spennende og
publikumsvennlige konkurranser.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Norges Skytterstyre vedtar som en prøveordning for 2010 at normalprogrammet i NM
skogsløp med skyting integreres i Landsskytterstevnet. Normalprogrammet arrangeres slik
at hovedrunden i feltskytingen på LS teller som skyteøvelse, mens det deretter løpes en
konkurranse etter ”Gundermetoden” der de beste feltskytterne løper først. Skifeltutvalget
gis fullmakt til å vedta detaljer angående konkurransebetingelsene.
Det søkes i 2010 å finne arrangør for sprint og stafettøvelsen. Hvis det ikke finnes
arrangør, utgår sprint og stafettøvelsen på konkurranseprogrammet i 2010.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 08/2010
Tingsak: Dopingregler i DFS
DFSU har i sak 04/2010 tatt opp spørsmålet om rekrutteringsklassene skal unntas fra
dopingreglementet i DFS, på linje med klasse 1, 2, V55, V65 og V73.
De fremmer følgende forslag:
DFSU anmoder Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til Skyttertinget:
Skytterboka 15.200 § 2 forandres til:
”Dersom betablokkere er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som
bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og ikke for noen som skyter i klasse Aspirant,
Rekrutt, eldre Rekrutt, Junior, klasse 1 og 2 eller veteranklassene V55, V65 og V73”
Bakgrunnen for DFSU sitt forslag er at Skytterkontoret har mottatt henvendelser fra
foreldre der barna deres må bruke betablokkere på grunn av blant annet hjerteklaffeil og
lignende.
Drøfting
Administrasjonen ser poenget til DFSU med det uheldige i at skyttere i
rekrutteringsklassene som pga sykdom må benytte betablokkere, blir utestengt fra skyting
i DFS. Administrasjonen er enig i at skyttere i klasse aspirant, rekrutt og eldre rekrutt
kunne vært unntatt dopingreglementet, men er usikker på om det er riktig å ta med
juniorklassen.
Begrunnelsen for ovenstående syn er at klasse junior i motsetning til klasse
aspirant/rekrutt/eldre rekrutt skyter i knestående stilling. Det er grunn til å anta at
betablokkere lettere gir positivt utslag i denne stillingen som er mer ustødig enn liggende.
Et annet argument er at skyttere i juniorklassen som må benytte betablokkere kan få et
tilbud gjennom Åpen klasse eller i klasse 1 eller 2 (om de kan skyte der i forhold til
kvalifiseringsresultatet sitt.)
Juniorklassen består av skyttere som er 15, 16 eller 17 år. Administrasjonen mener det for
denne klassen er mye prestisje i å vinne eksempelvis LS. Dette er skyttere som er i en alder
hvor de beste skytterne har trent i flere år for en slik tittel eller god plassering. Deltakere i
denne klassen som blir kjent med at en eventuell konkurrent benytter betablokkere kan
skape sportslig misnøye, og det kan også være noe som media vil ta tak i på en uheldig
måte. Disse argumentene kan selvfølgelig også benyttes i klasse rekrutt/eldre rekrutt. Det
er likevel slik at det er lettere å forsvare at det ikke brukes ressurser på antidopingarbeid
mot gruppen under 15 år både internt i organisasjonen og mot omverden.
Et annet argument er at skyttere i klasse junior kan også skyte i klasse 3 fra gang til gang
med nåværende reglement. Det taler også for viktigheten av at denne klassen skal følge
det ordinære dopingreglementet for klasse 3-5.
Administrasjonen konkluderer således med at det gjøres unntak for dopingreglementet for
klasse aspirant/rekrutt/eldre rekrutt på samme måte som for klasse 1,2, V55, V65 og V73.
Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for
Skyttertinget 2010:
Ordlyden i setning om unntaksbestemmelsene i regelverkets punkt 15.200 § 2 endres til
følgende:
Dersom betablokkere er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som
bare er åpne for ett skytterlags medlemmer, og heller ikke for noen som skyter i klasse
Aspirant, Rekrutt, Eldre Rekrutt, 1, 2, V55, V65 og V73.
Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak:
Administrasjonens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Morten Bjerknæs stemte for
DFSU sitt forslag.
Sak 09/2010
Forslag om innføring av ny lagskyting på LS
LS-utvalget anbefalte i sin rapport, framlagt til skytterstyrets møte i desember 2009, at det
skulle innføres en lagskyting i baneskyting for klasse 3-5 på Landsskytterstevnet. Deres
begrunnelse var at en lagskyting på fredag etter Stang- og felthurtigfinalen, vil sørge for at
det blir mer publikum på arenaen fredag ettermiddag. Dette vil igjen trolig gi flere
publikummere også på lørdag.
Drøfting
Den erfaring som ble gjort på Evje med få publikummere som fulgte finfeltfinalene fredag
ettermiddag, medfører at administrasjonen støtter LS-utvalget i deres synspunkter om
innføring av en lagskyting på Landsskytterstevnet.
Konseptet som LS-utvalget foreslår og som administrasjonen støtter er følgende:
1. De 50 beste skytterlagene kvalifiserer seg til denne lagskytingen ved at de tre beste
skytterne fra skytterlaget i klasse 3-5 på baneskytingen kvalifiserer skytterlaget.
2. Hvis skytterlag X sine 3 beste skyttere har skutt henholdsvis 235, 238 og 242 poeng,
blir de kvalifisert til denne lagskytingen hvis det ikke er flere enn 49 skytterlag som
har høyere samlet poengsum enn dem. I dette tilfelle blir kvalifiseringsresultatet
715 poeng.
3. I lagskytingen skytes samme 10-skudd som under samlagsskytingen for klasse 1-5. I
tilfelle med skytterlag X skal skytteren som skjøt 235 poeng skyte først, skytteren
med 238 poeng skal skyte som andremann, mens skytteren som i hovedskytingen
skjøt 242 blir ankermann/kvinne. Dette vil være låst til et slikt system, og
skytterlagene kan ikke erstatte de som har kvalifisert laget med andre skyttere.
Oppropslistene for lagskytingen vil være klare etter at siste lag har skutt sin
hovedskyting på onsdag.
4. Det settes opp et fast trofé til vinnerlaget. Det blir ikke ytterligere premiering
utover dette vinnertrofeet.
I tillegg til å aktivisere 150 skyttere, tror administrasjonen som LS-utvalget at denne
skytingen vil ha betydelig publikumsinteresse. Dette fordi de fleste identifiserer seg sterkt
med skytterlaget sitt. Ved at det er de som kvalifiserer laget som også skal skyte
lagskytingen, blir det ingen diskusjon om laguttak osv. som kunne gitt uenigheter og støy i
skytterlagene. Håpet er at dette skal bli en hyggelig sosial stund for publikummere og
skyttere. Administrasjonen støtter også forslaget fordi det er et administrativt enkelt
system både for arrangører og skytterlagene som blir involvert.
Det er viktig å understreke at dette ikke blir noe offisielt NM for skytterlag, da en slik
tankegang medfører at det kan bli stilt spørsmålstegn til om ikke skytterlagene selv skulle
tatt ut laget. Ved å gjøre denne skytingen offisiell og høytidelig, vil det komme prinsipielle
spørsmål om dette vil medføre at skytterlag begynner å samle toppskyttere fordi dette har
høy prestisje. Dette har tidligere vært argumenter som har gjort at organisasjonen har
vært skeptisk til innføring av lagskyting.
Administrasjonen mener at systemet som LS-utvalget foreslår bør innføres som en
prøveordning på LS 2010. En positiv evaluering av gjennomføringen i 2010, kan i sin tur
medføre at dette blir fremmet som tingsak på Skyttertinget 2011 som en fast ordning.
Nordic Arena A/S har sagt seg villig til å sette opp et trofé til vinnerlaget i 2010.
Administrasjonen foreslår for øvrig at deltakerne og skytterlaget til de tre beste langene
tildeles diplom.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Som en prøveordning under Landsskytterstevnet i Elverum i 2010, innføres en lagskyting
for klasse 3-5 for skytterlag. Konkurransen gjennomføres på fredag ettermiddag etter
avholdelse av Stang- og felthurtigfinale.
Konkurransen gjennomføres på følgende måte:
1. De 50 beste skytterlagene kvalifiserer seg til denne lagskytingen ved at de tre beste
skytterne fra skytterlaget i klasse 3-5 på baneskytingen kvalifiserer skytterlaget.
2. Hvis skytterlag X sine 3 beste skyttere har skutt henholdsvis 235, 238 og 242 poeng,
blir de kvalifisert til denne lagskytingen hvis det ikke er flere enn 49 skytterlag som
har høyere samlet poengsum. I dette tilfelle blir kvalifiseringsresultatet 715 poeng.
Ved lik poengsum på siste kvalifiseringsplass, benyttes innertierrangering samlet
fra de tre skytterne. Ved ytterligere likhet rangeres det lag først som har den beste
individuelle skytter.
3. I lagskytingen skytes samme 10-skudd som under samlagsskytingen for klasse 1-5. I
tilfelle med skytterlag X skal skytteren som skjøt 235 poeng skyte først, skytteren
med 238 poeng skal skyte som andremann, mens skytteren som i hovedskytingen
skjøt 242 blir ankermann/kvinne. Dette vil være låst til et slikt system, og
skytterlagene kan ikke erstatte de som har kvalifisert laget med andre skyttere.
4. Det settes opp et trofé til vinnerlaget i 2010 fra Nordic Arena A/S. Deltakerne og
skytterlaget på de tre beste lagene tildeles diplom.
5. Etter gjennomføringen i 2010 evalueres gjennomføringen. Et eventuelt forslag om
permanent innføring av lagskyting fremmes for Skyttertinget 2011.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 10/2010
Tingsak: Valg av medlemmer til Valgkomiteen i DFS
Rogaland skyttersamlag har fremmet forslag om å endre regelverket slik at det ikke blir et
krav om at valgkomiteen kun skal bestå av personer som er ledere i skyttersamlagene.
Formelt sett er forslaget i henhold til det nye regelverket ikke riktig behandlet, da det kun
ser ut til bare å ha vært styrebehandlet i Rogaland skyttersamlag. Det er nå krav etter de
nye saksbehandlingsreglene at forslag også skal ha flertall på ombudsmøte for å kunne
fremmes som tingsak. Administrasjonen vil likevel fremme forslaget for skytterstyret, da vi
mener den ordningen som gjelder for valgkomiteens sammensetning bør endres.
Drøfting
Administrasjonen er enig med Rogaland skyttersamlag om at dagens ordning med å kreve
at det kun er samlagsledere som skal sitte i valgkomiteen, er begrensende for å skaffe
gode personer til valgkomiteen. Det er utvilsomt feil at man ikke kan velge mellom andre
gode tillitsvalgte eller skyttere, eventuelt også andre, som kan bekle et slikt verv til det
beste for DFS.
Når saken først er satt på dagsorden, mener administrasjonen at dagens system har klare
svakheter. For det første er ordningen demokratisk betenkelig ved at det kun kan velges
blant 48 personer til de 10 vervene som medlem og varamedlem i valgkomiteen. Når dette
hentes kun fra samlagsledere, kan det videre oppstå situasjoner der valgkomiteens
medlemmer også kan være aktuelle til verv de selv skal være med å innstille til. Således
kan det å bli innvalgt i valgkomiteen med nåværende ordning være en hindring for å
fremme eget kandidatur til våre fremste tillitsverv på sentralt nivå.
Som samlagsleder kan man videre anta at man som valgkomiteens representant blir utsatt
for press blant samlagslederkolleger for valg til prestisjefylte tillitsverv for DFS sentralt. En
person som ikke innehar denne samlagslederrollen, vil utvilsomt stå friere i sin vurdering
av aktuelle kandidater. Dette medfører at administrasjonen mener at samlagsledere
generelt ikke bør inneha verv i valgkomiteen.
Ved en ordning hvor man sier at samlagsledere ikke skal ha verv i valgkomiteen, bør det
presiseres at dette også må gjelde Norges Skytterstyres representanter og de ansatte i
administrasjonen. Det er innlysende at det har uheldige konsekvenser om medlemmer av
Norges Skytterstyre eller administrasjonen innehar verv i valgkomiteen. Det vil likevel
være klargjørende å få det med i regelverket, slik at det ikke finnes tvil om slike
situasjoner skulle oppstå.
Så lenge valgordningen i DFS er basert på en ordning hvor det velges en representant fra
hver landsdel til de viktigste styrer, mener administrasjonen som Rogaland skyttersamlag
at det fortsatt er fornuftig at DFS beholder denne ordningen.
En ordning med å fjerne nåværende samlagsledere i valgkomiteen må slik
administrasjonen ser det skje ved en overgangsordning på to år gjeldende fra 2011. Hvis
ordningen skulle trådt i kraft allerede på Skyttertinget 2010, må det allerede til dette
Skyttertinget fremmes kandidater utenom samlagslederne hvis regleverket bli vedtatt.
Administrasjonen mener det er mest hensiktsmessig å innføre ordningen over en
toårsperiode gjeldende fra 2011.
Etter endringen i Skytterbokas systematikk er punktet som Rogaland viser til i sitt vedtak
nå endret. Det vil si at forslaget til Rogaland berører punkt 1.700 § 7-1.
Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for
Skyttertinget 2010:
Skytterbokas punkt 1.700 § 7-1 gis følgende ordlyd:
”Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer. For to år om gangen og slik at det
vekselvis går ut to og tre. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: NordNorge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Valgkomiteen velger selv sin leder,
nestleder og sekretær. Disse velges for ett år om gangen. Medlemmer av Norges
Skytterstyre, samlagsledere eller ansatte i administrasjonen har ikke anledning til å være
medlem eller varamedlem i valgkomiteen.
Et medlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre,
som samlagsleder eller blir ansatt i administrasjon, blir erstattet med varamedlem,
eventuelt med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Et varamedlem i valgkomiteen
som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre, som samlagsleder eller blir
ansatt i administrasjon, blir erstattet med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget.”
Ordningen innføres ved at man på Skyttertinget i 2011 velger bort nåværende
samlagsledere som sitter som medlem/varamedlem og da er på valg. I 2012 blir de
samlagsledere som velges som medlem/varamedlem i 2010 erstattet.
Henning Ivarrud fremmet følgende forslag:
”Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer. For to år om gangen og slik at det
vekselvis går ut to og tre. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: NordNorge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Valgkomiteen velger selv sin leder,
nestleder og sekretær. Disse velges for ett år om gangen. Medlemmer av Norges
Skytterstyre eller ansatte i administrasjonen har ikke anledning til å være medlem eller
varamedlem i valgkomiteen.
Et medlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre
eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med varamedlem, eventuelt med nyvalg ved
første anledning på Skyttertinget. Et varamedlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode
blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med nyvalg
ved første anledning på Skyttertinget.”
Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak:
Henning Ivarrud sitt forslag enstemmig vedtatt.
Sak 11/2010
Forslag fra LS-utvalget vedrørende finaleavviklingen i Stangskyting
(AG3/Repetervåpen) på LS
LS utvalget har drøftet opplegget for Stangfinalen på LS, og hvorvidt det er sportslig
forsvarlig at AG3 og repetergeværer konkurrerer sammen. Utvalget er delt i sitt syn på om
dette er greit, men har gjennom sin drøfting kommet fram til enighet om følgende
innstilling: ”Utvalget kan subsidiert enes om at Stangfinalen kan bestå som i dag som en
samlet finale. Dette hvis AG3 skyttere tvinges til å gjøre en eller flere fullstendige
omladninger. Utvalget foreslår derfor at Skytterstyret vurderer mulige tiltak som
begrenser muligheten for at AG3 skyttere kan rekke å skyte så mange skudd”
Skyttertinget drøftet i sak 15/2008 et forslag om å skille automat- og repetergeværer i
Stangfinalen, et forslag som falt med 43 mot 14 stemmer. Mange vesentlige prinsipielle og
tekniske forhold ble da grundig belyst i utredningen som ble forelagt Skyttertinget. Disse
forhold blir kun i mindre grad gjentatt i denne innstillingen.
Drøfting:
Konkret går forslaget fra LS utvalget ut på at AG3 skyttere skal måtte ta ladegrep ved ett
eller flere magasinbytter. Dette for å sinke skytteren slik at det skytes færre skudd.
En vurdering av effekten er imidlertid at de beste AG3 skytterne fortsatt vil skyte 16 skudd
på hvert av holdene, men at et ekstra ildhåndgrep vil medføre en viss økning av
skuddtakten. Et obligatorisk ladegrep ved magasinbytter vil medføre at det blir færre som
satser på fire magasiner på ”lettholdene”, og med forsvinner også det spektakulære.
Obligatoriske ladegrep ved magasinbytter vil helt klart gi en vanskelighetsøkning for AG3
skytterne, men hvor mye er uvisst.
Ved å ta for seg resultatene fra de siste Stangfinalene viser statistikken at i tre av fire
finaler er gjennomsnittsresultatet vesentlig høyere med repetergevær enn med AG3.
Dette gjelder også for finalen i 2009 - dette til tross for at skytingen ble vunnet suverent
med AG3. Om man ser bort fra de dårligste resultatene i finalen, og tar et gjennomsnitt
blant de seks beste, kommer våpentypene jevnere ut. Unntatt er finalen i 2007, som ble
fullstendig dominert av DFS skyttere.
Det er meget forståelig at det synes urettferdig å konkurrere mot skyttere som skyter 32
treff med AG3, når dette våpenet ikke er allment tilgjengelig. Samtidig nevnes at
bestenoteringen med repetergevær de siste årene er 31 treff (innledende skyting i Førde),
noe som viser at det er mulig! Om disse resultatene er på et repeterbart nivå, eller om de
rett og slett kom på en optimal dag gjenstår å se. Vinnerresultatet i Evje på 32 treff med
AG3 ble oppnådd først i kvalifiseringen, og så på nytt i finalen. Dette indikerer at det her
er en skytter som holder et vesentlig høyere nivå enn noen av de øvrige. Dette
sannsynliggjør også at denne skytteren med fortsatt satsing er i stand til å oppnå
tilsvarende resultater i årene som kommer.
Ufordringen i denne saken er at det pr i dag finnes én AG3 skytter som på sitt beste holder
et vesentlig høyre nivå enn de øvrige. Det er fullt mulig å gjøre tiltak for denne skytteren
slik at vanskelighetsgraden økes, men dette vil samtidig ramme alle AG3 skytterne, noe
som i neste omgang vil gi færre med AG3 i Stangfinalen. Om den/de beste skulle feile blir
det kanskje ingen! Konsekvensene av dette kan bli alvorlige for vårt samarbeid med
Forsvaret. Det vises her til LS utvalgets rapport og argumenter fremmet av
administrasjonens representant i utvalget.
Administrasjonen mener det er overordnet viktig å ikke gjøre tiltak som kan medføre noen
form for risiko for vårt gode samarbeid med Forsvaret. Administrasjonen konkluderer
derfor med at DFS bør avvente med en eventuell regelendring for Stangskyting med AG3.
Dette for å danne seg et sikrere bilde av om resultatene over tid går mer i favør av
skyttere med AG3. For 2010 legges det opp til å øke skyteavstanden på kortholdet noe.
Dette tiltaket anses å utgjøre en større vanskelighetsøkning for AG3 skyttere, enn for de
med repetergevær.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Dagens reglement for Stangskyting opprettholdes.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 12/2010
Forslag om 50 cm skive på 100 meter
Østfold skyttersamlag foreslår at skiven på 100 meter reduseres fra 60 til 50 cm.
Samtidlig ønsker de at sikteblinken utvides til og med sekserringen.
Begrunnelsen er at det er vanskelig å skille de beste i klasse ER, og at overgangen fra
100meter til 300meter er alt for stor.
Drøfting i DFSU:
Dette er en sak som har vært fremmet med jevne mellomrom. Det samme forslaget var til
Skyttertinget i 1994 og 2008 uten å bli vedtatt. I tillegg trakk Akershus sitt forslag i 2005.
DFSU kan ikke se at det har kommet noen nye momenter i forhold til tidligere
argumentasjon og drøfting. Drøftingene gjort i 1994, 2005 og 2008 har store likhetstrekk
der fokuset ligger på en tilrettelegging for bredden og rekruttering generelt. Opplevelsen
av mestring på 60 cm skive er en helt annen enn om vi skjerper inn kravet til presisjon og
utstyr ved 50 cm skive. Den egenutvikling og mestring nye skyttere opplever er et viktig
moment i rekrutteringsarbeidet i organisasjonen.
Østfold foreslår også å utvide sikteblinken til å gå dekke til og med sekserringen. Dette vil
gjøre det tilnærmet likt å sikte på som dagens 60cm skive. Dvs. den blir 1 cm større en
dagens. Dette vil eventuelt utgjøre svært liten forskjell fra i dag, men vil utløse noen
investeringer for eksisterende anlegg i nye sikteblinker.
Det er heller ikke tvil om at en 50 cm skive vil skille mer under vanskelige værforhold. Det
vil da være en klar fordel å skyte tidlig om morgenen da vind og eventuell miragé vil
innvirke på forholdene. Om forholdende skulle endre seg i løpet av en dag, vil det uansett
gi større utslag ved redusert skivestørrelse.
Når det gjelder 350 klubben kan det være greit med en total oversikt over nye skyttere
som oppnår dette på landsbasis:
-
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
629 medlemmer
673 medlemmer
743 medlemmer
815 medlemmer
893 medlemmer
992 medlemmer
1075 medlemmer
1190 medlemmer
1283 medlemmer
1397 medlemmer
1511 medlemmer
1611 medlemmer
65 nye
44 nye
70 nye
72 nye
78 nye
99 nye
83 nye
115 nye
93 nye
114 nye
114 nye
100 nye
Tallene viser at det har vært rimelig stabilt antall nye medlemmer i 350 klubben de siste
årene. Dette på tross av at det i 2007 ble åpnet for en utvidet registrering til klubben.
Problematikken Akershus pekte på sist, er at skytterne som har nådd dette nivået ofte
gjentar bedriften, og at disse dyktige skytterne møtes til stadige dueller med små
feilmarginer. Det er her, på dette toppnivået, at det kunne vært ønskelig med et bedre
grunnlag for ferdighetsskille. Dette er forståelig, men rangering på innertiere synes
fremdeles å være det beste alternativet fremfor andre tiltak.
Det er gjort forsøk i skytterlag som vi ikke skal generalisere, men nevne, der resultatlisten
ble sammenliknet ved 60 cm skive og 50 cm skive. Det var ingen endringer i toppen av
resultatlisten, men utslagene gjorde seg gjeldende lenger ned på listen. DFSU tror dette er
det som kommer til å skje. De beste vil fortsatt skyte fullt hus, mens de som i dag skyter
rundt 245 eller mindre vil oppleve at avstanden opp til de beste blir mye større. Dette kan
da kanskje virke mer avskrekkende i stede for motiverende. Så slik sett blir da spørsmålet
om DFS har så stort problem med å skille de beste at vi kan ta mer hensyn til dette kontra
bredden i rekrutteringsklassene.
Konklusjonen er at en tilskjerping av vanskelighetsgraden med innføring av 50 centimeter
skive ikke vil være rekrutteringsfremmende.
Administrasjonenes drøfting:
Administrasjonen støtter DFSU sitt syn i denne saken.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Dagens ordning med 60 cm skive på 100 m opprettholdes.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 13/2010
Forslag om endring av bekledningsreglementet
Forslaget fra Østfold angående endring av bekledningsreglementet til standarder innenfor
ISSF (Det internasjonale skytterforbundet) inneholder to deler.
Forslagsstilleren begrunner først sitt forslag med at merknader til regelverket først og
fremst har sin bakgrunn i mangel på kontroll av bekledning i konkurranser. Deretter
påpekes at løsningen for dette er å innføre et dramatisk skarpere regelverk som foreligger
i ISSF.
Skytterboka pkt 8.140 inneholder bekledningsreglementet i DFS. DFS har sentralt sjelden
mottatt merknader vedrørende dette regelverk. Norges Skytterstyre har etter det nye
regelverket kompetanse til å foreta alle endringer i regelverkets kapittel 8.
Drøfting:
Når det i DFS er holdt en relativ lav profil på kontroll av spesialbekledning er det i
forståelse med at de spesialbekledninger som er i bruk er laget for det internasjonale
marked og derved stort sett i samsvar med de regler som Østfold foreslår brukt. Ser man
spesielle løsninger som ikke er i samsvar med regelverket tas dette normalt med
produsenten/leverandøren.
Dette er nok en del av grunnen til at det har etablert seg en avpasset holdning til
bekledningsregelverket og oppfølging med kontroller, i vår virksomhet.
I DFS, hvor det er stort sett er ok å kle på seg det som passer for anledningen, uten at
dette koster store summer, bør man ikke framelske eller fokusere sterkt på kontroller av
bekledning. Et feltantrekk, kjeledress, vindjakker osv er greit, noe det ikke er i ISSF’s
regelverk. Hvordan skulle det regelverket se ut og hvordan skulle kontroll av dette
utføres? Her ville det med andre ord blitt en rekke unntaks- og tilleggsbestemmelser for å
kunne videreføre den kultur vi representerer.
Faktum er at regelverket i ISSF i gjentatte situasjoner har ført til kontroverser og mye
diskusjon internasjonalt. ISSF’s regler krever også et omfattende kontrollapparat. Det vil i
vår virksomhet med flere tusen deltakere (LS) bli en vanskelig oppgave for arrangører å
håndheve.
Samtidig kan det nok være at den del av gjeldende regelverk, som omfatter
spesialbekledninger, kunne ha en øket oppmerksomhet ved de større arrangementer.
Administrasjonen vil i samsvar med ovenstående konkludere med at vårt
bekledningsregelverk er avpasset vår virksomhet og bør ikke endres.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Skytterbokas pkt 8.140 angående bekledningsreglementet i DFS beholdes uendret.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 14/2010
Innføring av politiattest for ungdomsledere i DFS
Saken utsettes og fremmes som sak for Skyttertinget 2010 i marsmøte.
Sak 15/2010
Tingsak: Fremvisning av legeattest ved dopingkontroll
Administrasjonen har nå inngått avtale med Antidoping Norge om gjennomføring av
dopingkontroller for 3 år fram i tid. Norges Skytterstyre skal i den forbindelse årlig
bestemme antallet kontroller.
I forbindelse med kontraktsmøte reagerte representanten fra Antidoping Norge på at vi
hadde innført regel hvor vi krever at legeattest skal framvises ”i forbindelse med
avholdelse dopingprøve”, som det står i regelverkets punkt 15.200 § 2.
Drøfting
Da administrasjonen la fram sin innstilling til Skytterstyret i sak om dopingreglementet
våren 2009, ble det først diskutert om det skulle gis en frist på 3 dager for å fremlegge
legeattest for midler som står på DFS sin dopingliste. Det ble da argumentert for at dette
ikke skulle gjøres, da det ble ansett som viktig at skytterne ikke ordnet med legeattest
først etter at de var tatt inn til dopingkontroll.
Administrasjonen mener imidlertid nå, etter at Antidoping Norge har kommet med sin
anbefaling, at det skal gis en frist på 3 dager etter det aktuelle stevnet sin slutt på å
framskaffe legeattest. I praksis er det også slik at det er ingen som kan benytte legemidler
som står på DFS sin dopingliste, uten at dette først er foreskrevet av lege. Hvis en skytter
benytter slike stoffer uten legeattest, må han i så fall fått tak i det illegalt utenom Norge.
En ordning hvor skytteren vet at han ikke blir anmeldt fordi han har glemt legeattesten i
forbindelse med dopingkontrollen, vil også medføre at skyttere ikke blir unødig engstelige
for å gjøre en slik forglemmelse. Det har i løpet av høsten og vinteren vært mange
henvendelser til Skytterkontoret fra personer som har vært opptatt av konsekvenser ved å
glemme legeattesten hjemme hvis de ble kalt inn til dopingkontroll.
Det at administrasjonen foreslår formuleringen om ”3 dager etter det aktuelle stevnets
slutt” beror på at det kan være tilfelle hvor et stevne varer over flere dager, og hvor det
således kan være vanskelig å få tak i legeattest på det stedet stevnet er. Eksempelvis kan
man teste noen tidlig i Landsskytterstevneuka, mens skytteren ikke kan få tak i legeattest
før etter at han har kommet hjem igjen.
Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for
Skyttertinget 2010:
Regelverkets setning i punkt 15.200 § 2 angående framleggelse av legeattest gis følgende
ordlyd:
Legeattest skal framvises senest 3 dager etter det aktuelle stevnets slutt hvor dopingprøve
er avlagt.
Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak:
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 16/2010
350-klubben for R/ER/J, anke på avvisning av tilbakevirkende kraft
Norges Skytterstyre vedtok i sak 90/2007 å forandre reglementet for 350 klubben slik at
alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng på mesterskapsprogrammet i
baneskyting tildeles gravert plate med diplom. Resultatet må være oppnådd i
terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger, herunder også stevner internt i
skytterlag.
Troms skyttersamlag ber i brev av 8. oktober 2009 om at resultatene som ble skutt på
fylkesmesterskapet for Troms i perioden 2003-2006 skal godkjennes. Med andre ord å gi
regelendringen tilbakevirkende kraft. DFSU behandlet saken i november 2009, og
anbefaler ikke å gi vedtaket tilbakevirkende kraft. Etter dette vedtaket har det kommet
innspill til DFSU fra Kristen-Are Figenschau.
Drøfting i DFSU:
Når 350 klubben ble innført var det på en tid der det ikke var mange som oppnådde
resultatet. Reglene rundt klubben var strenge, og det var kun offisielle stevner og
terminfestede åpne stevner som telte med. Dette var det en god del misnøye med, og
DFSU bestemte etter hvert å løse opp på reglene, for å kunne hedre prestasjonene som
det er å skyte 350 poeng uansett hvor det måtte gjøres.
Å gi en regel tilbakevirkende kraft er i særdeleshet uvanlig. Gis det her et unntak må vi
regne med at alle som etter den nye ordningen får medlemskap i 350 klubben, og som
oppnådde dette før ny ordning, vil ønske å bli behandlet på lik linje med de Troms ønsker
unntak for. Hvor mange dette eventuelt kan dreie seg om er vanskelig å si, men at det er
en betydelig mengde må vi gå ut ifra.
Vedtak i DFSU:
DFSU avslår Troms skyttersamlag sitt forslag om å gi reglementet for tildeling av 350 klubb
medlemskap tilbakevirkende kraft.
Administrasjonenes vurdering:
Det har aldri vært noen praksis i verken strafferett eller organisasjoner å gi et vedtak
tilbakevirkende kraft, og administrasjonen konkluderer på samme måte som DFSU.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Norges Skytterstyre avslår Troms skyttersamlag sitt forslag om å gi reglementet for
tildeling av 350 klubb medlemskap tilbakevirkende kraft.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Meldingssaker
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Private inntekter
Avtalen med NRK
DFSU rapport om flere unge i feltløypa
Brev fra NSSF angående skiskyttervåpen i alle ungdomslassene
Takkebrev fra Slottet
Forslag fra DFS valgkomite vedrørende endring av satser for godtgjørelse
Søknad fra LS 2010 om økonomisk støtte til infrastruktur arena og tribunekapasitet
finalearena Stang- og felthurtig