Skytterboka 2010-2011 Norsk Skyttertidende Eneste offisielle organ for Det frivillige Skyttervesen. • 8 nummer pr. år • Skytterdebatt • Treningsspalter • Resultater • Stevnereportasjer • Stevneguide og stevneannonser • Alle resultater fra Landsskytterstevnet • Salgsannonser • Skyteteknisk stoff • Bare 250 kroner i årsabonnement SKYTTERBOKA 2010-2011 Prøv et abonnement du også! I snart 130 år har NST vært bladet for alle som driver rifleskyting. Bladet er uunnværlig for alle som vil følge med i Det frivillige Skyttervesen. Er du av dem som ikke abonnerer på Skyttertidende? Ring eller skriv inn til: Norsk Skyttertidende Postboks 298 Økern, 0511 Oslo Telefon: 23 17 21 00 Telefax: 23 17 21 01 E-post: [email protected] Besøksadr.: Lørenvangen 19 Utgitt av Det frivillige Skyttervesen www.dfs.no DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Forord Skytterboka 2010-2011 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet 2010-2011 vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i 2010. Skytterboka er også tilgjengelig på Internett, www.dfs.no. For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det også være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon 23 17 21 00, eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Postboks 298 Økern 0511 OSLO [email protected] Skytterkontoret, januar 2010 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretær [email protected] Runar Sørensen utdanningskonsulent [email protected] DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Kap. 1 Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser . 1 Kap. 2 Organisasjonens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Kap. 3 Landsdelskretser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Kap. 4 Hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Kap. 5 Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kap. 6 Våpen og ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Kap. 7 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kap. 8 Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Kap. 9 Skiver, figurer og anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kap. 10 Rangering og premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Kap. 11 Stevneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kap. 12 Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Kap. 13 Skytebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kap. 14 Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Kap. 15 Straffebestemmelser og dopingregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kap. 16 Bidragsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kap. 17 Ungdomsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kap. 18 Skifeltskyting/skogsløp m/skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Vedl. 1 Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting . . . . . . . . . . . . . . . V1 Vedl. 2 Vedl. 3 Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V2 Norgescup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V3 Vedl. 4 Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V4 Vedl. 5 Troféer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V5 Vedl. 6 Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 INNHOLD 1. Lover for det frivillige skyttervesen med supplerende bestemmelser 1.100 Grunnregler................................................................ 1-1 1.200 Skyttertinget.............................................................. 1-4 1.300 Skytterstyret................................................................ 1-5 1.400 Standardlov for samlagene............................... 1-6 1.500 Standardlov for skytterlag.................................. 1-8 1.600 Skyttertingets forretningsorden................. 1-11 1.700 Regler om Valgkomitéens arbeid............... 1-12 1.800 Supplerende bestemmelser.......................... 1-12 1.810 Stifting av skytterlag............................... 1-12 1.820 Sammenslåing av skytterlag............. 1-12 1.830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet............................. 1-12 1.840 Adgang til å representere to lag..... 1-12 1.850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS................................................ 1-13 1.860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS........ 1-13 1.870 Emblemer for lag og samlag............. 1-13 1.880 Manglende årsmelding fra lag......... 1-13 2. ORGANISASJONENS OPPBYGGING 2.100 Organisasjonsnivåene ...................................... 2-1 2.101 Skyttertinget.................................................. 2-1 2.102 Norges Skytterstyre.................................... 2-1 2.103 Skytterkontoret............................................. 2-1 2.104 Landsdelskretser.......................................... 2-1 2.105 Skyttersamlag................................................ 2-1 2.106 Skytterlag......................................................... 2-1 2.200 Komiteer og utvalg.............................................. 2-1 2.300 Adressebok................................................................ 2-1 3. LANDSDELSKRETSER 4. HEDERSBEVISNINGER 4.100 Sentrale hedersbevisninger............................ 4-1 4.110 DFS’ Fortjenstmedalje............................... 4-1 4.120 DFS’ Hederstegn.......................................... 4-1 4.130 DFS’ Skjold......................................................... 4-1 4.140 DFS’ Takkediplom til skytterlag/ samlag............................................................... 4-1 4.150 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke, lags-og/eller samlagsledere.... 4-2 4.160 DFS’ Takkediplom for fortjenstfullt virke..................................................................... 4-2 4.200 Samlagets Fortjenstmedalje.......................... 4-2 4.300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn, og skjold........................................ 4-2 5. FORSIKRING 5.100 Ansvarsforsikring................................................... 5-1 6. VÅPEN OG AMMUNISJON 6.100 Generelt, fellesbestemmelser........................ 6-1 6.110 Skjefter ................................................................. 6-1 6.120 Siktemidler.......................................................... 6-2 6.130 Maksimumsvekt på våpen........................ 6-2 6.140 Annet...................................................................... 6-2 6.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere..................................... 6-3 6.160 Oppbevaring av våpen .............................. 6-3 6.200 Krag-Jørgensen gevær....................................... 6-3 6.210 Skjefter................................................................... 6-3 6.220 Siktemidler.......................................................... 6-3 6.230 Annet utstyr........................................................ 6-4 6.300 Mauser-Skarpskyttergevær............................. 6-4 6.310 Skjefter................................................................... 6-4 6.320 Siktemidler.......................................................... 6-4 6.330 Annet: kal. .22.................................................... 6-4 6.340 Kaliber .22 lr. i rekrutteringsklassene .. 6-4 6.400 Sauer 200 STR.......................................................... 6-5 6.410 Skjefter................................................................... 6-5 6.420 Siktemidler........................................................... 6-5 6.430 Kal .22..................................................................... 6-5 6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 .................................................... 6-5 6.600 AG-3 og HK 416 .................................................... 6-5 6.700 Luftgevær ................................................................. 6-5 6.800 Kjøp av geværer og geværpiper................... 6-6 6.810 Kjøp av geværer............................................... 6-6 6.900 Ammunisjon............................................................ 6-6 6.910 Generelt................................................................ 6-6 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene...6-6 6.930 Ammunisjon for veteraner......................... 6-6 6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk......................................................... 6-6 6.950 Kjøp av ammunisjon ................................... 6-6 6.960 Oppbevaring av ammunisjon ............... 6-6 7. KLASSESETTING 7.100 Generelt...................................................................... 7.110 Klassesetting...................................................... 7.120 Klassesetting - seniorskyttere.................. 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl................. 7.140 Klassesetting - veteranklassene............. 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram.......... 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen................................................ 7.170 Oppgave over antall skyttere.................. 7.180 Klassesammensetningen........................... 7.200 Bane............................................................................... 7.210 Klasser og klassekrav bane........................ 7.220 Rekrutteringsklassene.................................. 7.230 Seniorklassene.................................................. 7.240 Veteranklassene . ............................................ 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund....................................................... 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-1 7-2 7-2 7-2 7-2 7-2 7-3 7-4 7-5 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 8. SKYTEREGLEMENT 8.100 Generelt...................................................................... 8.110 Våpen og siktemidler .................................. 8.120 Sikkerhet............................................................... 8.130 Skyteledelse........................................................ 8.140 Påkledning.......................................................... 8.150 Feilskyting - Omskyting............................... 8.160 Innmelding, etterinnmelding og skyting på ledig plass............................. 8.170 Skytestillinger.................................................... 8-1 8-1 8-2 8-3 8-5 8-7 8-8 8-8 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING 9.100 Generelt...................................................................... 9-1 9.110 Anvisning............................................................. 9-1 9.200 Bane............................................................................... 9-1 9.210 Skiver - baneskyting...................................... 9-1 9.220 Manuell anvisning - bane.......................... 9-1 9.230 Elektronisk anvisning - bane.................... 9-3 9.300 Felt.................................................................................. 9-3 9.310 Feltfigurer............................................................. 9-3 9.320 Anvisning - feltskyting................................. 9-5 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning............. 9-6 9.340 Dømming av skudd i feltskyting........... 9-6 9.400 Innendørs................................................................... 9-6 9.410 Skiver - innendørs........................................... 9-6 9.420 Anvisning - innendørs.................................. 9-6 10. PREMIERING/RANGERING 10.100 Premiering........................................................... 10-1 10.110 Generelt.......................................................... 10-1 10.120 Premierte serier, kl 1-5 og vet............ 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet.. 10-2 10.210 Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden)................................................. 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner.................................................................... 10-2 10.400 Rangering............................................................ 10-2 10.410 Rangering bane......................................... 10-2 10.420 Rangering felt.............................................. 10-3 10.430 Rangering innendørs.............................. 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier................................................... 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn............. 10-4 11. KONKURRANSER, STEVNEREGLER, SKYTEPROGRAM 11.100 Skyteprogram.................................................... 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting.............................................. 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting.................................................. 11.130 Skyteprogram 15 m innendørs..... 11.140 Stangskyting............................................. 11.150 Felthurtigskyting................................... 11.160 Samlagsskyting....................................... 11-1 11-1 11-2 11-4 11-5 11-5 11-5 11.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting........... 11.180 Andre programmer.............................. 11.200 Stevneregler....................................................... 11.210 Generelle bestemmelser.................. 11.220 Landsskytterstevnet............................ 11.230 Feltskyting for kl. AG-3....................... 11.240 Landsdelskretsstevner........................ 11.250 Samlagstevner........................................ 11.260 Nordiske konkurranser, programmer . ........................................... 11-5 11-5 11-6 11-6 11-6 11-8 11-8 11-8 11-8 12. MEDALJER OG MERKER 12.100 Medaljer og diplomer................................... 12-1 12.110 Landsskytterstevnet............................ 12-1 12.120 Landsdelskretsstevnene................... 12-2 12.130 Samlagstevnene.................................... 12-3 12.140 Lagsmesterskap..................................... 12-3 12.150 Øvrige diplomer..................................... 12-3 12.160 Den norske skyttermedalje............. 12-3 12.170 Skytingens Dag....................................... 12-4 12.200 Merker.................................................................... 12-4 12.210 Dugleiksmerker...................................... 12-4 12.220 Raufossmerket........................................ 12-6 12.230 Skytternåla...................................................12-6 12.240 Det militære skarpskyttermerket...12-6 12.250 NAIS-medaljene..................................... 12-6 12.260 350-klubben............................................. 12-6 12.270 Skifeltmerket............................................ 12-7 12.280 Forsvarsmerket i DFS........................... 12-7 12.300 Medaljene og merkenes utførelse........ 12-7 12.310 Medaljer og merker............................. 12-7 13. SKYTEBANER 13.100 «Skytebaneloven» av 1974........................ 13-1 13.200 «Kg. res av 5. april 1974».............................. 13-1 13.210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ......................................... 13-1 13.220 Grunnlag for bidrag............................. 13-1 13.230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling.............................................13-2 13.240 Sikkerhet og kontroll ...........................13-2 13.250 Ikrafttreden............................................... 13-2 13.300 Skytterstyrets bestemmelser......................13-2 13.310 Hva skal det ytes bidrag til.............. 13-2 13.320 Vilkår for yting av bidrag................... 13-2 13.330 Bidrag til kjøp, leie, ekspropriasjon mv. av banegrunn................................. 13-3 13.340 Ordinært banebidrag......................... 13-3 13.350 Teknisk og juridisk bistand............... 13-3 13.360 Framgangsmåte ved søknad om ordinært banebidrag ................ 13-4 13.370 Ferdig utbetaling av ordinært banebidrag ........................ 13-4 13.380 Forskudd på ordinært banebidrag.. 13-4 13.390 Ekstraordinært banebidrag ........... 13-4 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 13.400 Delegering av myndighet.......................... 13-4 14. SPONSORAVTALER 14.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet................................................. 14-1 14.110 Generelt...................................................... 14-1 14.120 Pool-avtaler ............................................. 14-1 14.130 Andre samarbeidsavtaler................. 14-1 14.140 Reklame.........................................................14-2 14.150 Kontroll . .......................................................14-2 14.160 Overtredelse............................................. 14-2 15. STRAFFEBESTEMMELSER, DOPINGREGLE DOMS- OG APELLUTVALG 15.100 Generelle straffebestemmelser.............. 15-1 15.200 Doping...................................................................... 15-1 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Doms- og apellutvalg........................ 15-2 16. BIDRAGSORDNINGER 16.100 Bidragsordninger i DFS................................ 16-1 17. UNGDOMSARBEIDET 17.100 Instrukser.............................................................. 17-1 17.110 Den sentrale ledelse............................ 17-1 17.120 Landsdelskretsens ungdomstutvalg......................................17-1 17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg..................................... 17-2 17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg.....17-2 18. SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED FELTSKYTING 18.100 Instrukser.............................................................. 18-1 18.110 Generelt...................................................... 18-1 18.120 Organisasjon..............................................18-1 18.130 DFS/Utvalget for skifeltskyting..... 18-1 18.140 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter........................................ 18-2 18.150 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter........................................ 18-2 Vedlegg: 1. Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2. Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS og samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS 3. Regler for Norgescup 4. Skyteprøven for storviltjegere 5. Troféer ved lands- og landsdelskretsstevner, samt Norgesmesterskap 6. Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken. Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap. 1 1.100 Grunnregler................................................................ 1-1 1.200 Skyttertinget.............................................................. 1-4 1.300 Skytterstyret................................................................ 1-5 1.400 Standardlov for samlagene............................... 1-6 1.500 Standardlov for skytterlag.................................. 1-7 1.600 Skyttertingets forretningsorden................. 1-11 1.700 Valgkomite................................................................ 1-12 1.800 Supplerende bestemmelser.......................... 1-12 1.810 Stifting av skytterlag............................... 1-12 1.820 Sammenslåing av skytterlag............. 1-12 1.830 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet............................. 1-12 1.840 Adgang til å representere to lag..... 1-12 1.850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS................................................ 1-13 1.860 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS........ 1-13 1.870 Emblemer for lag og samlag............. 1-13 1.880 Manglende årsmelding fra lag......... 1-13 Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget, Skytterstyret, Skyttersamlagene, Skytterlagene, Skyttertingets forretningsorden og Valgkomiteens arbeid foretas av Skyttertinget. Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret. Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget. 1.100 Grunnregler § 1-1 Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene. Det må aldri tapes av syne at den skyte virksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår. Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål, og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler. § 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid, instruksjon i våpenbruk, samt øving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger. Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjen nomføres for i størst mulig grad å nå formålspara grafens intensjon har forandret seg gjennom historien, selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden 1893. I dag er det baneskyting, feltskyting, skifeltskyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1), som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene § 1. 15–meters skyting er innført i senere år som et rekrutteringstiltak. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for stor viltjegere (se vedlegg 4 ). Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi. Ved interesse– eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere, skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program pri oriteres. § 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag, skyttersamlag og Skyttertinget, samt det utøvende organ Norges Skytterstyre. § 1-4 Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser, kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag. Den som er fradømt retten til tjeneste i landets forsvar, kan ikke være medlem av et slikt skytterlag. Kommentar Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem som kan være medlemmer av DFS. I prinsippet er det en ganske vid adgang til å bli medlem, men det er viktig å understreke at alle medlemmer må støtte lojalt opp om forsvarstanken, som er en sentral del av DFS´ eksistensberettigelse. Det er et absolutt vilkår at man må være norsk stats borger for å kunne være medlem av et skytterlag tilknyttet DFS. Dette er en konsekvens som nødvendigvis følger av at DFS er å betrakte som en del av landets totalforsvar. Uttrykket "fradømt retten til å gjøre tjeneste" innebærer at vedkommende er blitt idømt dette som tilleggsstraff i forbindelse med en straffesak. Side 1-1 1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Det må understrekes at den som har avtjent siviltjen este i stedet for ordinær verneplikt like fullt kan ha rett til medlemsskap. Det avgjørende er at vedkommende vil støtte landets forsvar. Vilkår for at et skytterlag kan være medlem av DFS står ikke i grunnreglene, men finnes i skytterlagslovene. § 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmøte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt, mens andre er blitt slått sammen. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. Det klare ut gangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytterlag som mulig. Denne bestemmelse har nær sammenheng med § 1–11 om betydningen av egen bane, se kommen taren til denne paragraf nedenfor. § 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag, samt endringer i samlagsgrensene, må godkjennes av Skyttertinget. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. § 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. Side 1-2 Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myn dighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretning sorden. § 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer, hvorav seks velges av Skyttertinget, en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt om Skytterstyret. § 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret, som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon, under ledelse av en generalsekretær. § 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt, ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner, ungdomsarbeid, ammunisjon, instruksjonsvirksomhet, feltskyting, større mesterskap, administrasjon og alminnelige utgifter. Kommentar For bidrag til skytebaner – se kapitel 13. § 1-11 Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud, fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Forsvaret, og spesielt Heimevernet, skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytter lagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. Dersom skytterlaget legges ned, melder seg ut eller blir ekskludert av DFS, skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme, fortrinnsvis i samme distrikt. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. Skal to eller flere skytter DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 lag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kom mer frem til en slik løsning. § 1-12 Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller, samt andre godkjente modeller, med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Jaktvåpen o.l. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. Jaktvåpen brukes til tren ing og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere, samt til konkurranser i felt for Jegerklassen. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. Det må foreligge spesielle indikasjoner. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administras jonen, evt. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: Betegnelsen o.l. gir ikke grunnlag for å tolke bestem melsen utvidende til å omfatte f.eks. pistol eller hagle gevær. • Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’ formål og grunntanke • Skytterlaget eller samlaget "ligger nede", eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m.v. • Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi • Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS’ regelverk • Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten § 1-13 Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen, med unntak av interne lagsskytinger, uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. For militært befal har man et unntak fra denne regel. Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for militært personell med AG-3 og HK 416. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m.v. § 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle, og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv. § 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale, og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. Dersom laget ønsker det, eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det, skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget. § 1-16 Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Saker vedrørende straff – herunder dopingsaker – behandles etter de regler som til enhver tid er Side 1-3 1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1 fastsatt av Skyttertinget. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås. Saker om brudd på konkurransereglementet behan dles av Norges Skytterstyre i siste instans. Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlem mer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 5–3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15. § 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens opp bygging, formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsip per som skal gjelde. Derfor kan verken skytterlagene, skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen. 1.200 Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene, så langt det ikke strider mot grunnreglene. § 2-1 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Ordinært Skytterting avholdes en gang årlig etter innkalling fra Norges Skytterstyre. Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av samlagene forlanger det. Krav om Side 1-4 ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever flertall i vedkommende samlagsstyre. De samlagsvalgte tingrepresentanter, samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale, forslags - og stemmerett i alle saker, herunder valg.Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger som vedrører deres arbeid. Derimot har de talerett i slike saker. Generalsekretæren og assisterende generalsekretær har plikt til å delta i Skyttertinget med talerett,men uten forslags- og stemmerett. Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker. § 2-2 Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15. mai samme år som Skyttertinget skal holdes.Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste, vedlagt årsmelding og regnskap. Skyttertinget ledes av to møteledere valgt av Norges Skytterstyre. Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall når ikke annet er fastsatt. Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1, pkt. 1.100 – 1.700 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede. Skyttertinget er vedtaksført når 2/3 av de stemmeberettigede er til stede. Skriftlig avstemming skal foretas når en representant med stemmerett krever det. Det skal føres protokoll over Skyttertingets forhandlinger. Gjennomføring av Skyttertinget skjer i henhold til Skyttertingets forretningsorden. § 2-3 a) Skyttertinget skal behandle de ordinære tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene, samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene, eller på noen måte erstatte disse. Forslag til Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig. b) Skyttertinget skal: - Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen - Behandle avsluttede og reviderte regnskaper - Behandle budsjetter/søknad om statsmidler - Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig - Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 tre år - Velge president for ett år - Velge visepresident for ett år blant de fem tingvalgte styremedlemmer c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: • Valgkomité • Ungdomsutvalget (DFSU). Leder og nestleder velges særskilt. • Domsutvalg og Appellutvalg. Leder og nest leder velges særskilt. • Rådgivende utvalg. Leder og nestleder velges særskilt. • Representanter til HV og andre sam arbeidende organisasjoner Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer. Halvdelen av medlemmene skal utgå etter tur hvert år.Ved første gangs valg foretar Valgkomitéen loddtrekning. § 2-4 Funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre, tar til umiddelbart etter Skyttertinget, og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landskytterstevnet, gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning. § 2-5 Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre, samlagsstyrene, det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må, for å kunne fremmes, ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget. Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse, skal det likevel når minst 2 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget.Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning, kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde. Forslag som skal behandles av Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting, kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig. Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. § 2-6 a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 18 år og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for. b) Norges Skytterstyre sender senest 1. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer, utvalg og komiteer.Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. c) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer, skytterlag og skyttersamlag. Forslag fra skytterlagsmedlemmer og skytterlag skal sendes gjennom samlagene. Samlagsstyrene skal oversende innkomne og egne forslag til Valgkomitéen innen 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Valgbare er de som er nevnt i grunnreglenes § 1-4.Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til Skytterkontoret senest 30. april. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. § 2-7 Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles.Tilsvarende kunngjøring inntas i Norsk Skyttertidende. Forslag til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting. 1.300 Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene, når det ikke strider mot grunnreglene. § 3-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Skyttertinget velger en president, samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler – Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Side 1-5 1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1 Sørlandet og Østlandet. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg er medlem av styret. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. § 3-2 Lederen innkaller til styrets møter. Styret er ved taksført når minst fem medlemmer møter. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Er et vedtak ikke enstemmig, kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. Lederen, eller den/de styret gir fullmakt, representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. § 3-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. Styret skal: b)Lede organisasjonen i overensstemmelse med grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. c) Representere Det frivillige Skyttervesen utad. d)Ansette generalsekretær og de øvrige med arbeidere ved Skytterkontoret, fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. e)Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. f )Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. g)Til fastsatt tid sende til Forsvarsdepartementet regnskap for bruken av statsmidlene, årsmelding og eventuelt andre underretninger, samt protokoller fra Skytterstyrets og Skyttertingets møter. h)Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting, og eventuelt ekstraordinært ting. Framlegge for Skyttertinget de bestemte års meldinger, regnskaper og budsjetter, samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. i)Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag, samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. j)Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter, dog uten stemmerett, og når det anses nødvendig Side 1-6 kreve fremlagt forhandlings- og regnskaps protokoller. k)Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunn reglene. 1.400 Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene, med hjemmel i grunn reglene. Skyttertinget kan foreta endringer, så langt det ikke strider mot grunnreglene. § 4-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. § 4-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget, og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. Skyttersamlagenes grenser fastsettes av Skyttertinget. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen. § 4-3 1. Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig, normalt i november/desember. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. 2. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Ombudsmøtet ledes av styrets leder, eller en på forhånd valgt møteleder. Vedtak fattes med alminnelig flertall, når ikke annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap, og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lags medlemmer fra og med det år de fyller 18 år. Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet, og varer til og med neste ombudsmøte. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. 3. mbudsmøtets oppgaver O Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: - Medlemmer av styret for to år og vara medlemmer for ett år - Leder og nestleder blant styrets medlemmer for ett år - Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS - Utdanningskontakt - IT-kontakt - Representant og vararepresentant til Skyttertinget - Revisorer - Valgkomite og varamedlemmer - Representanter til andre tillitsverv og utvalg som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. § 4-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Innkalling skjer med minst to ukers varsel. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. § 4-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. Funksjonstiden for styremedlemmer, unntatt lederen i ungdomsutvalget, er to år. For varamedlemmer er funksjonstiden et år. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig, eller når minst to av de øvrige styre medlemmer krever det. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. a) S amlagsstyret skal utnevne en til tre samlags instruktører, slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. b) S amlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. c) S amlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål. Funksjonstiden er fire år. § 4-6 a) S tyret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk, og de vedtak som fattes av overordnede organisasjonsledd og av ombudsmøtet. b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regn skapsførsel. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. c) S tyret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte, og eventuelt ekstra ordinært møte. d) S tyret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. Dette er blant annet: - Skytebanesaker - Ungdoms- og rekrutteringstiltak -O rdne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget - Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte - Besørge informasjon, internt og eksternt -D elta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) D et skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer, minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll, og avskrift kan sendes Skytterkontoret. b) F øre tilsyn med skytterlagenes øvinger, og har møte- og talerett i lagenes årsmøter, men ikke stemmerett. § 4-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret, og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsmelding, med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 10. januar i året etter rapporteringsåret. b) Regnskap og oversikt over bruken av mottatt statsbidrag, som bestemt av Forsvars Side 1-7 1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1 departementet. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer. 1.500 Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv. Stortinget). Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer, men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene. Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget oppfylle disse betingelser: - Dokumentere å ha minst ti medlemmer - Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer - Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag, samt navneendring, må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre. Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag. Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis op prettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskre vet i standardloven. § 5-1 Lagets navn er ................................................. Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap. Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytter lagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunn regler. Side 1-8 Kommentar Det vises til Grunnreglene § 1–2. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for. De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skyt terlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag. § 5-2 Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget. Skytterlagets styre avgjør medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter. For å oppnå forslags- og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 16 år, ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder. Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Disse betaler ikke kontingent, men har samme rettigheter som ordinære medlemmer. Kommentar Så lenge man er norsk statsborger, støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestem melser", har man i utgangspunktet krav på medlem skap. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet. En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot fors varet og mot skytterlaget og DFS. Innfører man først en praksis med søknadsskjema, må denne gjelde alle nye medlemmer. Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende. Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-3 Forslag om straffereaksjoner, jfr. kapittel 15, herunder eksklusjon, fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede. Avstemmingen skal være skriftlig. Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon), kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes, må få anledning til å bli hørt. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS’ appellutvalg etter reglene i kapittel 15 § 4. § 5-4 Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent et ter opptak i laget, hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd, før styret har avgjort en medlemssøknad. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. Den som ønsker å bli medlem på nytt, må følge de prosedyrer som gjelder for dette i hen hold til lagets vedtekter. § 5-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag, skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget. Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Dette fås på Skytterkontoret. § 5-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forøvrig § 3-6). Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer. Forhandlingene skal protokollføres. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags- og stemmeberettigede, jfr. Grunnreglenes § 1-4 og denne lovs § 5-2. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter §5-3, ved lovvedtak, sammenslåing, deling eller nedleggelse. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg, herunder ombud. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet, og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensfor skrift, og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet, hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall), delegerer oppgavene med fastset telse av f.eks. kontingent og budsjett til styret. Valg og Side 1-9 1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1 regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. § 5-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags- og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. For øvrig gjelder reglene i § 5-6 tilsvarende. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte, plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan inn kalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grun ner foreligger, jfr. grunnreglene § 1–14. § 5-8 Styret består av minimum tre medlemmer. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk, jfr. § 1-1. Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år, ellers maksimum en. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med et års funksjonstid. For å oppnå kontinuitet i styret, deles styret i to grupper som velges hvert annet år. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/vara medlemmer er fylt 18 år. Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre konti nuitet i styret. Man velges for to år ad gangen. Dette hindrer ikke at årsmøtet, eventuelt et ekstraordinært årsmøte, kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit, og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. § 5-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret, som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. Side 1-10 Spesielt har styret ansvar for: - Håndtering av lagsvåpen - Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser - Utarbeide årsplaner, fastsette terminliste og gjennomføre øvings- og konkurranseskyting - Oppnevne og godkjenne instruktører i laget - Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det, spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret - Utarbeide årsmeldinger, regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets op pgaver som må tas spesielt alvorlig. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sik kerhetsforskriftenes § 4, som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet, eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. november. § 5-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdomsutvalg. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. Nærmere regler om ungdom sutvalg er gitt i skytterboka punkt 17.140. Det anses også som en prioritert oppgave å ha skifeltutvalg, evt. skifeltkontakt, jfr. Skytterboka punkt 18.150 hvor det er utarbeidet instruks. For øvrig er det opp til skyt terlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver, som for eksempel hus- og banestyre m.v. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 § 5-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud, 51-100 velger fire, 101-250 velger fem, 251-500 velger seks, 501 og flere velger sju. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet, jfr. § 5–6, bokstav e. § 5-12 Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet. § 5-13 Forslag om nedlegging, oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11, siste ledd. 1.600 Skyttertingets forretningsorden § 6-1 Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen. § 6-2 Skyttertinget ledes av to dirigenter, valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget. Dersom disse fra før har status som samlagsrepresentant til Skyttertinget overtas deres plass av vedkommendes vararepresentanter. Skytterstyrets sekretær fører møteprotokollen. Det skal velges to representanter til å undertegne protokollen. § 6-3 Det foretas opprop av representantene. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert.Antallet stemmeberettigede fastslås. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt må innvilges permisjon av dirigenten. § 6-4 Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling,må forlange ordet hos dirigenten og må holde seg til saken. § 6-5 Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskren- ke debatten, kan han/hun begrense tale-tiden og sette strek for inntegning av talere. Hvis noen forlanger ordet “Til forretningsorden” og“Replikk”, brytes rekkefølgen i talerlisten. § 6-6 Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Etter at strek for forslag er satt, kan det ikke framsettes nye forslag til saken. § 6-7 Skyttertinget kan vedta å opprette en redaksjonskomité på tre medlemmer som kan få i oppdrag å samordne forslag til uttalelser, vedtak m.v. § 6-8 Hvis det kommer forslag om utsettelse, skal talerlisten straks avbrytes og forslaget settes under avstemming. § 6-9 Når det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det står noen igjen som har forlangt ordet uten å ha fått det, må 2/3 av dem som er til stede, stemme for at ordskiftet avsluttes. § 6-10 Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det. Hvis det blir gjort innvendinger mot avstemmingsmåten, avgjør Skyttertinget denne. § 6-11 Alle plikter å avgi stemme ved avstemninger, “Blank” stemme er tillatt ved skriftlig avstemming. I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Ved stemmelikhet under valg og skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning. § 6-12 Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget, trer alle tingvedtak i kraft fra 1. januar året etter at vedtaket er gjort.Dette gjelder ikke valg, jfr.§ 2-4. § 6-13 I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret, talere, forslag, avstemninger og vedtak. Protokollen skal under skrives umiddelbart etter tingforhandlingene av Side 1-11 1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1 de to valgte tingrepresentanter. 1.700 Valgkomite § 7-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer for to år om gangen og slik at det går ut vekselvis to og tre, første gang ved loddtrekning, med personlige varamedlemmer blant lederne i skyttersamlagene. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Valgkomitéen velger selv sin leder, nestleder og sekretær. Disse velges for ett år om gangen. § 7-2 Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valg komité tre sammen og velge leder, nestleder og sekretær for neste år. Valgene føres inn i valg komitéens protokoll. § 7-3 Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag, men kan gjøre sin inn stilling utenom disse, men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater. 1.800 Supplerende bestemmelser 1.810 Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag, bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag, og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. For at et skytterlag kan være selvstendig lag, må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. Det kan jo f.eks. være skytterlag i rimelig nærhet. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste, og når tilstrekkelig mange har meldt seg, innkalles det til møte. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer, 2) Skytterlagets navn, 3) Lover for laget, 4) Valg. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er Side 1-12 gjort, og ber om å bli opptatt i organisasjonen. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre. 1.820 Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. §5-13) beslutter å søke sammenslåing, må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. I tilfelle sammenslåing blir besluttet, må lagene søke Skytterstyret om godkjenning. Søknaden må være godt begrunnet, sendes gjennom vedkommende skyttersamlag, som gir sin uttalelse om planen. 1.830 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag, blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. 2. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemmeskytterlag en gang i kalenderåret, og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av, at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget, og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne, samlagsstevne, organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår. 1.840 Adgang til å representere to lag 1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal normalt ha ett hjemmeskytterlag. Dog kan skyttere som i utdanningsøyemed midlertidig flytter hjemmefra og hvis fravær vil ha en varighet utover ett år, etter søknad gis adgang til hvert år å representere et hjemmeskytterlag og ett borteskytterlag tilhørende forskjellige samlag. Skyttere som fyller vedtakets forutsetning og som ønsker å representere to skytterlag i samme kalenderår, må sende søknad på fastsatt skjema gjennom skytterlag til samlag. Tidsrommet skytteren kan representere de respektive to lag, skal angis med dato (fra og med - til og med). Når skytteren har definert en periode (fra DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 og med - til og med) for enten hjemme- eller borte- skytterlaget, kan han ikke veksle mellom de to lagene innenfor den angitte perioden. Eks. en skytter som har definert perioden 01.01 til og med 31.05 som sitt borteskytterlag, kan ikke i samme periode skyte for sitt hjemmeskytterlag. Søknadsskjema fås på Skytterkontoret. 2. En skytter kan, når begge lag er enige, gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette. 1.850 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS 1. Militært befal har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. §1-13). Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS, må oppnevne en kontaktperson overfor det samlaget avdelingen igger i. 2. Militært befal som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. år. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag, jfr. 1.830) 3. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. 4. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. 5. Militært befal kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. 6. Militært befal kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i Nationens landsskyting i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert . 7. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag. (Cupskytinger, lagskytinger etc.) 8. Militært befal kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert. 9. Innbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse. 1.860 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet De Danske Skytteforeninger og Svenska Skyttesportförbundet, kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS. 1.870 Emblemer for lag og samlag, utforming 1.Det frivillige Skyttervesens merke, organisasjonsmerket, kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket framkommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. 2. Lagsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. Likeledes stiftelsesåret. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. 3. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres. 1.880 Manglende årsmelding fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsmelding: 1. Årsmelding mangler for ett enkelt år. Tiltak: Laget inntas ikke i Adressekatalogen for det påfølgende år. Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. Laget, og lagets medlemmer, mister rett til kjøp av ammunisjon, våpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandør av ammunisjon. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsmelding i løpet av de neste to år. Norges Skytterstyre vurderer innkalling til ekstraordinært årsmøte, i samarbeid med samlaget. 2. Årsmelding mangler for tre år. Tiltak: Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget, i samsvar med reglene i § 1–11, § 1–15 i Grunnreglene. Samlaget har rett til å disponere de midler som laget måtte ha. Laget, eller andre grupperinger i området, må søke opptak for igjen å komme inn i organisasjonen. I mellomtiden meddeles Politiet at laget ikke eksisterer som lag med de konsekvenser det måtte få i forhold til godkjent skytebane og våpenkort for laget og dets medlemmer. Side 1-13 1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1 3. Årsmelding mangler for ett år med visse mellomrom Tiltak: Ved tre års (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges Skytterstyre. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt 2. 4. Årsmelding anses å mangle når den ikke er lagt med samlagets årsmelding (Det kan/bør unntaksvis finnes en ventil ved at årsmeldingen ettersendes til Skytterkontoret innen adressekatalogen går i trykken og at lag unntaksvis unngår tiltakene nevnt i pkt 1) Skytterkontoret fører statistikk på dette. Gjentakelser godkjennes ikke. 5. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Alternativet er at virksomheten må stoppes. Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. 6. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Dette kan f.eks være vedtak om felles finansiering av premier, medaljer eller andre anskaffelser mm. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. Ved gjentakelser, eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte, underrettes Norges Skytterstyre. 7. Vedvarende unnlatelse av å følge DFS’ regler Tiltak: Eksklusjon vurderes etter reglene i grunnreglenes § 1-15. Side 1-14 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 2. ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap 2 2.100 Organisasjonsnivåene ...................................... 2-1 2.101 Skyttertinget.................................................. 2-1 2.102 Norges Skytterstyre.................................... 2-1 2.103 Skytterkontoret............................................. 2-1 2.104 Landsdelskretser.......................................... 2-1 2.105 Skyttersamlag................................................ 2-1 2.106 Skytterlag......................................................... 2-1 2.200 Komiteer og utvalg.............................................. 2-1 2.300 Adressebok................................................................ 2-1 2.100 Organisasjonsnivåene: 2.101 Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre. Skyttertinget, som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet, holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet. I Skyttertinget har foruten de valgte ombud, en fra hvert samlag, også Skytterstyrets medlemmer sete. Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av grunnreglene. Forretningsorden er gjengitt i kap. 3. 2.102 Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget, et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS. 2.103 Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat. Det har sete i Oslo, og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær. Kontorets adresse er Lørenvangen 19, Oslo. Postadresse: Boks 298 Økern, 0511 Oslo. Telefon: 23 17 21 00 - Telefax: 23 17 21 01 E-post: [email protected] 2.104 Landsdelskretser Se kapittel 3. 2.105 Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1. Agder 2. Akershus 3. Aust-Agder 4. Aust-Finnmark 7. Drammen 8. Follo 9. Fosen 10. Gauldal 11. Telemark 12. Gudbrandsdal 13. Hallingdal 14. Hardanger og Voss 15. Hedmark 16. Hitra og Frøya 17. Hordaland 18. Inntrøndelag 19. Lofoten 20. Namdal 21. Nordfjord 22. Nordmør 23. Nord-Østerdal 24. Numedal 25. Ofoten 26. Opland 27. Oslo 28. Rana 29. Ringerike 30. Rogaland 31. Romsdal 32. Salten 34. Sogn Indre 35. Sogn Ytre 36. Solør 37. Sunnfjord 38. Sunnhordland 39. Sunnmør 40. Søre Sunnmøre 41. Troms 42. Uttrøndelag 43. Valdres 44. Vefsn 45. Vest-Agder 46. Vesterålen 47. Vest-Finnmark 48. Vestfold 49. Vest-Telemark 50. Østerdal 51. Østfold 2 2.106 Skytterlag Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag. Det er for tiden ca 850 skytterlag. 2.200 Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Skifeltutvalg, Rådgivende utvalg, Ungdomsutvalg og Valgkomiteen, samt Domsutvalg og Appellutvalg. 2.300 Adressebok Fortegnelse over tillitsvalgte finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS. Side 2-1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser og samlagsgrenser skal behandles av Skyttertinget. 3 Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Som leder velges en fra styret, eller en person utenfra hvis ønskelig. Styret skal rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdelskretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Dette bør gjøres tidlig på året slik at fristen for innsendelse til Skytterkontoret overholdes. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen, Hallingdal, Numedal, Ringerike og Vestfold. Viken II krets: Akershus, Follo, Oslo, Solør og Østfold. Opplandskretsen: Gudbrandsdal, Hedmark, NordØsterdal, Opland, Valdres og Østerdal. Sørlandskretsen: Agder, Aust-Agder, Rogaland, Telemark, Vest-Agder og Vest-Telemark. Hordakretsen: Hardanger og Voss, Hordaland og Sunnhordland. Fjordane krets: Nordfjord, Sogn Indre, Sogn Ytre og Sunnfjord. Mørekretsen: Nordmør, Romsdal, Sunnmør og Søre Sunnmøre. Trønderkretsen: Fosen, Gauldal, Hitra og Frøya, Inntrøndelag, Namdal og Uttrøndelag. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark, Lofoten, Ofoten, Rana, Salten, Troms, Vefsn, Vesterålen og VestFinnmark. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/ skifelt- og baneskyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Rapportfrist er mai året før. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdels kretsstevnene. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer, unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner. Side 3-1 Side 3-1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 4. HEDERSBEVISNINGER Innhold kap. 4 4.100 Sentrale hedersbevisninger . . . . . . . . . . . . 4-1 4.110 DFS’ fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . . . . 4-1 4.120 DFS’ hederstegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-1 4.130 DFS’ skjold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-1 4.140 DFS’ takkediplom til skytterlag/ samlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-1 4.150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke, lags-og/eller samlagsledere . . 4-2 4.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 4.200 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . 4-2 4.300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn, og skjold . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 4.100 Sentrale hedersbevisninger Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok. 4.110 DFS’ fortjenstmedalje DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. Den utdeles i ekte gull med miniatyr. Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 - tre fortjenstmedaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. Utdeling skjer vanligvis på den årlige skyttertingsmiddagen. Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen, må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før Skyttertinget åpnes. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform. 4.120 DFS’ hederstegn DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn- og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe, og det følger miniatyr uten bånd. Statuttene for hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963 og revidert i 1999. 1. Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær markedsføring. 2. Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. Hederstegnet kan bæres på uniform. 4.130 DFS’ skjold DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976, med endring av statuttene i 1999. DFS’ skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og 150 år. Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre, eksempelvis arrangører av Lands skytterstevnet, Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap. Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. 4.140 DFS’ takkediplom til skytterlag/samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50 - 75 og 100 år.» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. Diplomet tildeles - etter søknad fra samlagene - Side 4-1 4 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 til skytterlag som har vært i virksomhet i 25, 50, 75, 100, 125 osv. år. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden. 4 4.150 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke, lags- og/eller samlagsleder Takkediplom til lags- og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. Statutter fra tingvedtak i 1925, supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling, å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. For skytterlagsleders vedkommende, når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. 4.160 DFS’ takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken, men som ikke har vært lags- eller samlagsleder - eller bare vært det en kort periode. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. 4.200 Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen. 4.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje, hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bånd (nederst). Plansje 2: DFS´ skjold Side 4-2 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 5. FORSIKRING Innhold kap. 5 5.100 Ansvarsforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5-1 Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret. 5.100 Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: 5 a) Eier av skytebanen med de bygninger og inn retninger 1) som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlikeholde anlegget) går inn under denne forsikringen. b) Arrangør av konkurranse- og øvelsesskytinger, herunder også feltskytinger. Arrangement av denne art, som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap, går også inn under forsikringen. Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. c) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring, herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende, kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. Forsikringen dekker pr. skadetilfelle inntil 10.000.000 for ting og personskade, uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. 1) F.eks. telefonlinjer, skanser, anvisergraver. Side 5-1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 6. VÅPEN OG AMMUNISJON Innhold kap 6 6.100 Generelt, fellesbestemmelser . . . . . . . . . . . . 6-1 6.110 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.111 Kolbelengde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.112 Endring av skjefter. . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.113 Kolbekappe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.114 Kinnstøtte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 6.115 Overflatebehandl. av skjefter . . . . . . . 6-2 6.120 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.121 Irisblender. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.122 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.123 Kikkertsikte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.124 Forsikte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.125 Utbygging av godkj. siktemidler 6-2 6.126 Justeringsring høyde/sideskrue 6-2 6.127 Adlerauge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.130 Maksimumsvekt på våpen . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.140 Annet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.141 Avtrekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.142 Miragebånd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.143 Rem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 6.144 Løp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.145 Hevarm for linksskyttere. . . . . . . . . . . . 6-3 6.146 Bruk av magasin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.147 Hevarmkule. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.160 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.200 Krag-Jørgensen gevær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.210 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.220 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 6.230 Annet utstyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.300 Mauser-Skarpskyttergevær. . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.310 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.320 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.330 Annet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 6.340 Kaliber.22lr. i rekrutteringsklassene. . . . . 6-4 6.400 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.410 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.420 Siktemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.430 Kal. .22. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.600 AG-3 og HK 416. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.700 Luftgevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 6.800 Kjøp av geværer og geværpiper. . . . . . . . . . 6-6 6.810 Kjøp av geværer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.900 Ammunisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.910 Generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.920 Ammunisjon for rekrutterings klassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.930 Ammunisjon for veteraner . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.940 Håndlading av riflepatroner til eget bruk .6-6 6.950 Kjøp av ammunisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-6 6.960 Oppbevaring av ammunisjon . . . . . . . . . . 6-6 Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og kalibre skal godkjennes av Skyttertinget. Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. 6.100 Generelt, fellesbestemmelser I det nedenstående vil det framgå hvilke våpen som er godkjent til bruk i DFS. Alle våpen skal være i sin originale utforming med mindre modifikasjoner er nevnt i reglementet. 6.110 Skjefter 6.111 Kolbelengde Kolbens lengde er fri. Det er tillatt å endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet, eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjeftet. 6.112 Endring av skjefter Etterlikning eller forandring av godkjente skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller skyttere. Dog er utfresing av treverk for bedding tillatt. Alle skjefter kan være utstyrt med remfeste-skinne. 6.113 Kolbekappe Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbe kappe. Snitt A Snitt B Kolbekappens bevegelse opp - ned (B) kan maksimalt være 3 cm. Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm. Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. (Snitt A). Kolbekappen kan være utstyrt med regulerings-mekanisme for vinkling av den bakre del som vist på snitt B. Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme konkurranse (sammenhengende skyting). 6.114 Kinnstøtte Kun de skjefter som er godkjent med regulerbar kinnstøtte kan være utstyrt med dette. Kinnstøtten kan ikke flyttes i løpet av en sammenhengende skyting. Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinn støtten, og trevirket under denne, for å øke justeringsmuligheten i side. Side 6-1 6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 6.115 Overflatebehandling av skjefter Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming, friksjon og farge. 6 6.120 Siktemidler 6.121 Irisblender Irisblender som bare har som funksjon å gi regulerbar hullstørrelse i siktet er tillatt. Herunder er fargefilter tillatt. Irisblenderens størrelse må ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet. Irisblender som gir forstørrelse er ikke tillatt. 6.122 Skivekorn Skivekorn lagd av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning, er tillatt. 6.123 Kikkertsikte er ikke tillatt Følgende unntak gjelder: 1. Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstørrelse på 9x. 2. Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte til våpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. 6.124 Forsikte a. Kornbeskytter er tillatt. Lengden må ikke overstige 35mm. b. S tolpekorn og fast hullkorn er tillatt. Hullkorn av farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning, er tillatt. Regulerbart hullkorn er ikke tillatt. c. Trådkors er ikke tillatt. d. Sikteforlenger er ikke tillatt. Unntatt herfra er godkjente luftgevær som har dette originalt montert. 6.125 Utbygging av godkjente siktemidler for sikting med venstre øye for høyreskytter, og omvendt for venstreskytter, er tillatt. Herunder også bruk av diopterperiskop uten forstørrelse. 6.126 Justeringsringer for høyde- og sideskrue På diopteret kan det påmonteres justerbare ringer for høyde- og sideskrue for lettere nullstilling av skala. 6.127 Adlerauge Adlerauge i fast forstørrelse tillates brukt i klassene V55, V65 og V73. 6.130 Maksimumsvekt på våpen Godkjent våpen kan maksimalt veie 7,0 kg inklusive reim. Det er tillatt å justere våpenets vekt op- Side 6-2 pover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet, men kun det. Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. Utformingen kan dog avvike i våpenets lengderetning. For jaktvåpen til bruk under konkurranser i grovfelt for Jegerklassen er maks. tillatt vekt 4,5kg med påmontert kikkert og tomt magasin. 6.140 Annet 6.141 Avtrekk a. Patentert dansk avtrekkermekanisme og KVs avtrekkermekanisme er tillatt i Krag og Mauser. For Sauer 200 STR er kun original avtrekker tillatt. b. Avtrekksvekt: Godkjent avtrekk er minst 1,5 kg. 6.142 Miragebånd (for demping av varmestråling) er tillatt. a. Miragebåndet skal ha en bredde på maksimum 60 mm. b. Båndet skal være spent over pipen mellom forsiktesatsen og skjeftebåndet (ikke over overtreet). For våpen uten overtre skal det spennes mellom forsikte og låskassen. 6.143 Reim Reim er betegnelse for bærereim/skytereim. Alle våpen skal være utstyrt med reglementert reim. Reglementert reim er: 1. Reimen skal være en enhet med jevn bredde og uten løse løkker. 2. Den skal være festet foran og bak på våpenet. 3. Den kan være dobbel og maksimum 30 mm bred, og være utstyrt med maksimum to feste klemmer/remlås og fritt antall smygestoler. 4. Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne. Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/ tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon. 5. For AG-3 og HK 416 kan det skytes med løs original reim i samsvar med de militære bestemmelser for våpenet. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal være festet i begge reimfester. 6. For Jegerklassen skal reim være påmontert og festet i begge reimfestene. Under skyting kan “jegerstropp” benyttes, men fortsatt skal reim være påmontert. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 6.144 Løp a. Løp til Krag, Mauser og Sauer 200 STR kan maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen, 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant, og 21 mm i diameter ved munning. Løpets totale lengde kan maksimun være 75 cm, målt fra kammerende til munning. For Sauer 200 STR kommer et tillegg på ca 30 mm for løpets innfestningsparti. Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm (tillegg for Sauer 200 STR som ovenfor). b. F orbud mot innkorting av kammer: Friflukt på skarp ammunisjon i Krag, Mauser og Sauer skal være minimum 1 mm. Reduksjon av friflukten ut over dette vil medføre sikkerhetsrisiko og er forbudt. 6.145 Hevarm for linksskyttere Hjelpehevarm for linksskyttere er tillatt på både Krag og Mauser. 6.146 Bruk av magasin Det er kun tillatt å benytte magasinet på våpen med 5 skudds magasinløsning. For AG-3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin, 6.600. 6.147 Hevarmkule Hevarmkulen kan ha maks ytre diameter på 30 mm. Originalt påskrudde hevarmkuler kan byttes ut med andre modeller. Alternativt kan hevarmkulen påføres en gummimuffe. Utvendige diametermål for gummimuffer og/eller uoriginale hevarmskuler skal ikke overstige 30 mm. 6.150 Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere Bruk av patronholder festet til våpenet er ikke tillatt. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser, kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. 6.160 Oppbevaring av våpen Våpenloven med tilhørende forskrift regulerer oppbevaring av våpen. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpnet er tomt for ammunisjon under oppbevaring. a. Våpnen eller en vital del skal oppbevares i FGgodkjent sikkerhetsskap. «Vital» del er for eks. sluttstykke. (Gjeldende fra 1/7 2010) b. U nder transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Våpnet skal under transport være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk o.l. Våpenkort skal alltid medbringes. 6.200 Krag-Jørgensen gevær Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller. Steyr originalmodell. 6.210 Skjefter Krag Godkjente skjefter for Krag er (etter godkjennings runde 1978) modeller laget av følgende: Baraas, Arnold, 6853 Årdal (Combino I og II). Bredvold, Stein Erik, 2280 Gjesåsen. Brevik, Kjell A., N. Halsetvei 91 C, 7000 Trondheim. Engedal, Bjørn, 5940 Leirvik i Sogn. Granseth, Leif, Rute 527, Dokka, Gransæter, Martin, 2200 Kongsvinger. Grimeland, Karl, 6900 Florø. Gujord, Ola, Omagt. 23, 6500 Kristiansund N. Haltli, Ivar, 6657 Rindal. Hamnes, Sverre, 7090 Støren. Kjellstadli, Reidar, 6218 Hellesylt. Kulset, Ingebrigt, 8015 Hunstad. Larsen, Kjell G., 4532 Øyslebø (prod. også mod. Sjøqvist). Mork, Marvid, 6543 Rokset. Myklebust, Arne Otto, 6160 Hovdebygda. Norsk Forsvarsteknologi (NFT),, 3600 Kongsberg. Nyhus, Gudmund, 1870 Ørje. Odden, Tor, 6320 Isfjorden. Rafdal Våpen, 5590 Etne Rødven, Sverre, DKT, Trondheim MIL, 7000 Trondheim. Stormoen, Hallvard, Flatavegen 24 B, 2050 Jessheim (også linksmod. og modell 83). Vikør, Kristen, 5730 Ulvik. Våpensmia, 2870 Dokka. Aafløy, Magne, 6453 Kleive. Skjefter laget av følgende er godkjente, men for tiden ikke i godkjent produksjon: Engen, Einar L. - Heggernes, Per - Høyvik, Harald - Kjøsnes, Norvald - Nordfjell, Oskar - Stabben, Erik - Stigedal, John - Strandbråten, Svein Årskaug, Lars. Kolbekapper skal være av kompakt (ikke perforert) gummi. 6.220 Siktemidler. Godkjente sikter for Krag: Åpne sikter og disse dioptere: Kongsberg Våpenfabrikk (eldre og nyere modell). Olsen Maseng, Hauge (også med lysfilter), Schou m/30 og m/33, Lymann/Hagen, Fidjeland, Tellefsdal og K. G. Larsens, modell Landrø med følgende tilleggsutstyr: Stor Parker Hale diopterskive, fast siktehull m/motlyskanal (utskiftbar) godkjent irisblender, utskiftbare lysfilter til Parker Hale 6 hulls diopterskive. Modell Arnesen med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge med solskjerm og utskiftbare lysfilter, diopterskive fast hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter, diopterskive 5 hull og 6 hull med solskjerm og utskiftbare lysfilter, irisblendere, - liten og Merit - med solskjerm, lysåpning Hauge. Modell G. Busk med følgende tilleggsutstyr: Gummiskive (blender- Side 6-3 6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 skive) 30 mm diameter i siktetuben, irisblender 12 mm (Gehmann) i siktetuben. (Modell G. Busk med finere knepp er også tillatt) Dessuten O. Fjellbirkelands diopter for linksskyttere. Parker Hale 6 hulls diopterskive med stor solskjerm er tillatt. 6.230 Annet utstyr a. Sikringsfløy, forlenget, er godkjent. b. Kal. .22: Krag, kan bygges om til kal. .22 for bruk innendørs og på 100 m. 6 6.300 Mauser – skarpskyttergevær HV-mauser og Hærens Treningsgevær M/63 er godkjent. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 - kal. 7,62, 7,62 NATO og 6,5 mm og DFS’ Skarpskyttergevær M/67 - kal. 6,5 og 7,62 NATO er godkjent. Norsk Forsvars-teknologi (NFT) har i 1991 fått godkjent M/67 med modifisert låskasse. Oppbygging av skarpskyttergevær basert på tysk mauserlåskasse: For å få reglementert våpen, må en ved slik oppbygging bruke godkjent skjefte: 6.310 Skjefter Mauser Godkjente skjefter for mauser: Skarpskyttergevær M/59, M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67 samt Erik Stabbens og Hallvard Stormoens linksskjefter. Dessuten skjefter laget av følgende: Baraas, Arnold, 6853 Årdal, Bredvold, Stein Erik, 2280 Gjesåsen, Larsen, Kjell G., 4532 Øyslebø, NFT-Geværfabrikken, 3600 Kongsberg også i linksutgave, Rafdal Våpen, 5590 Etne, Sauer & Sohn GmbH, Eckernførde, Tyskland, Stormoen, Hallvard, Flatavegen 24 B, 2050 Jessheim, Aafløy, Magne, 6453 Kleive. Schutz & Larsen v/Magne Landrø A/S, Jernbanegt. 1. 2000 Lillestrøm. Gujord, Ola, Omagt. 23, 6500 Kristiansund. Engedal, Bjørn, 5940 Leirvik i Sogn. Våpen-smia A/S, 2870 Dokka. Thorsen, Arne, Mælagt. 5, 3670 Notodden (rekruttskjefte for Mauser kal. 22 og 6,5). 6.320 Siktemidler Godkjente sikter: a. Mauser: HV-mauser: Åpne sikter, Hauges, Hagens og KVs diopter. b. Hærens Treningsgevær: Kongsberg Våpenfabrikks diopter. c. Skarpskyttergevær M/59 og M/59 F1 og DFS’ skarpskyttergevær M/67: Alle eksisterende toppmonterbare danske, svenske og norske dioptere samt Hauges (også med lysfilter), Busks (med samme tilleggsutstyr som på diopteret for Krag), Hagens og K. G. Larsens diopter. Arnesens diopter med følgende tilleggsutstyr: Diopterhull faste Hauge Side 6-4 med solskjerm og utskiftbare lysfilter, diopterhull 6 hull med solskjerm - irisblendere - liten og Merit - med solskjerm, lysåpning Hauge. KVs forsikte av type Anschütz. 6.330 Annet: kaliber .22 Mauser kan bygges om til kaliber .22 for bruk innendørs og på 100 m. Skarpskyttergevær M/59 og M/59F1 kan utstyres med pipe kal. 6,5 mm og med dioptere og forsikte godkjent for DFS’ Skarpskyttergevær M/67. Hvis hevarmen ønskes forandret skal den gis samme utforming som på M/67, og skjeftene kan skiftes ut med det reglementerte skjefte for M/67. Det er tillatt med samme kolbekappe for M/59 og M/59F1 som for M/67 (gummi). 6.340 Våpen i kaliber .22 i rekrutteringsklassene 1. Våpenet kan maksimalt veie 6,5 kg, uten rem. Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet, men kun det. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje. Våpenet skal ha avtrekksvekt på minimum 1,5 kg. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. Avtrekksvekt skal minimum være 0,5 kg. 2. Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle. 3. Våpenet skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. 4. Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. 5. Korteste tillatte løpslengde er 50 cm. Løpsforlenger er ikke tillatt. 6. Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen, herunder utstyr som kolbekrok, håndstøtte, håndhylle, libelle, patronholder etc. Unntak for skiskyttergevær angående magasinholder på forskjeftet. Denne kan være montert, men kan ikke benyttes. 7. Det skal benyttes DFS-reglementert reim, som er festet foran og bak. Klasse aspirant kan benytte Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær med originalt reimfeste. 8. Siktemidlene skal være av typen åpne-/ dioptersikte, og kan ikke utstyres med optiske hjelpemidler. Forsiktet kan ikke monteres foran løpsmunning. 9Våpen med magasinløsning kan benyttes. Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 er ikke tillatt. 10.Skjeftet skal være formet etter følgende norm:A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet. 11.Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS’ regelverk. 6.400 Sauer 200 STR Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) var fra og med 1/1-90 godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen i kal. 6,5, 7,62 NATO og kal. .22. 6.410 Skjefter Godkjent skjefte for Sauer 200 STR: Kun Sauers originale skjefte er tillatt. 6.420 Siktemidler Godkjente sikter: Busks lisensproduserte sikte for Sauer 200 STR samt øvrige toppmonterte, godkjente sikter for Mauser. 6.430 Kal. .22 Sauer 200 STR kan bygges om til kal. .22 (med magasin) for bruk innendørs og på 100 m. Det tillates kun brukt 5 skudds magasin. 6.500 Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 6.501. Hærens skarpskyttergevær NM 149 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i Forsvaret i dag (mars 1990), dog kan ikke kikkertsikte anvendes i konkurranser. Påmontering av annet diopter eller forsikte er ikke tillatt. 6.502. HVs opplæringsvåpen kal. .22 NM 158 er godkjent til bruk i Det frivillige Skyttervesen i den utgave det foreligger i HV i dag (mars 1990). Våpensmias modell av NM 158, «Rekruttrifla» er også godkjent. 6.600 AG-3 og HK 416 AG-3 og HK 416 er godkjente våpen i DFS. Det er fastsatt følgende regler for skyting med disse våpen i DFS: 1. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. 2. Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikker- hetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter bestemmelsene i Forsvarets reglementer for Forsvarets våpen. Enhver som skal delta i skyting med AG-3 eller HK 416 plikter å kjenne bestemmelsene. 3. Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for godkjente repetergevær i DFS. Dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasin som benyttes til etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. 4. Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. 5. Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasin(er) for etterladning skal inneholde maksimum 5 patroner. 6. Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte for våpenet, f.eks. mot underlaget i liggende og mot kneet eller låret i knestående. (Vær obs på at magasinet på HK 416 er relativt langt) 7. Reimstøtte er tillatt. For bruk av reim gjelder 6.143 pkt. 5. 8. Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. 9. Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg. 10. AG3 og HK416 gevær kan kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt 7.238. 11. For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatt modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. 12. For HK 416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal kun være original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt. 6.700 Luftgevær 6.701 Luftgevær er likestilt med kal. .22 ved skyting på 15 m innendørs. Dioptere og annet utstyr på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt brukt på andre våpen. Godkjenning av luftgevær til bruk i DFS foretas av Norges Skytterstyre. Side 6-5 6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Spørsmål vedrørende godkjente modeller fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 6.800 Kjøp av gevær 6 6.810 Kjøp av geværer Ved kjøp av geværer gjelder våpenlovens bestemmelser. Søknad sendes til politimesteren via den lokale politimyndighet. Når søknaden er innvilget leveres/sendes den til våpenforhandleren. Skytterkontoret forhandler følgende våpen: Sauer 200 STR i 6,5, 7,62 NATO og kal. .22 utgave. 6.900 Ammunisjon 6.910 Generelt Det kan kun benyttes ammunisjon av typene «luft»/CO2, kal. .22 long rifle, 6,5 mm (6.5 x 55), 7,62 mm (7,62 x 51 tilsvarende .308) eller (7,62 x 63 tilsvarende 30.06) innenfor DFS. Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. For jegerklassen tillates kaliber som for storviltjakt. Maksimalt tillatt kammertrykk i kal 6.5 i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar og maksimalt kammertrykk for 7.62 er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling. Ved innendørs skyting skal ammunisjon i kal. .22 ha Vo lavere enn lydhastighet. 6.920 Ammunisjon for rekrutteringsklassene 1. Ammunisjon for rekrutteringsklassene skal være 6,5 mm/Rekruttpatron eller kal. .22 long rifle. 2. Kulevekt: Maks 6,5 gram. Maks Kammertrykk: 2500 bar ved pizo elektrisk måling. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). Presisjon for fabrikkammunisjon: Maks H+B på 100m = 5 cm skutt fra innspent løp. Ved deltaking i ekstraskytinger på samme betingelser som for de ordinære klasser, kan disse klassers våpen og ammunisjon nyttes. All standard ammunisjon kal. .22 Long Rifle kan brukes. 6.930 Ammunisjon for veteraner Veteranskyttere kan benytte rekruttammunisjon kal. 6,5 mm og kaliber .22 Long Rifle ammunisjon samt øvrig godkjent ammunisjon. Det gis ikke subsidier på rekruttammunisjon til veteranskyttere. Side 6-6 6.940 H åndlading av riflepatroner til eget bruk a. Håndlading av riflepatroner til eget bruk kan finne sted for ammunisjon som ikke er av typen kaliber .22. b. Trykkbegrensningene til ammunisjonen ihht pkt 6.910 og 6.920.2 skal følges. c. Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar. 6.950 Kjøp av ammunisjon Ammunisjon kan i følge våpenloven kjøpes i rimelige mengder fra våpenforhandler eller ammunisjonsforhandler. Skytterkontoret er forhandler av Raufoss 6,5mm og 7,62 mm ammunisjon, samt kal. .22 ammunisjon. 6.960 Oppbevaring av ammunisjon For oppbevaring av ammunisjon refereres til våpenloven med forskrifter, og retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Våpenforskriftene sier at det i samme husstand uten politiets tillatelse ikke er tillatt å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5 000 patroner er i kal. .22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7. KLASSESETTING Innhold kap. 7 7.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.110 Klassesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.120 Klassesetting - seniorskyttere . . . . . . . . 7-1 7.130 Klassesetting - rekrutteringskl. . . . . . . . 7-1 7.140 Klassesetting - veteranklassene . . . . . . 7-1 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram . . . . 7-1 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-1 7.170 Oppgave over antall skyttere . . . . . . . . 7-2 7.180 Klassesammensetningen . . . . . . . . . . . . 7-2 7.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane . . . . . . . . . . 7-2 7.220 Rekrutteringsklassene . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.221 Klasse Aspirant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.222 Klasse Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt . . . 7-2 7.224 Klasse Eldre Rekrutt . . . . . . . . . . . . . . 7-2 7.225 Opprykk til klasse Junior . . . . . . . . . . 7-2 7.226 Klasse Junior . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.227 Opprykk fra klasse junior . . . . . . . . . 7-3 7.230 Seniorklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.231 Klasse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.232 Klasse 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.233 Klasse 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.234 Klasse 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.235 Klasse 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.236 Frivillig opprykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-3 7.237 Nedrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.238 Klasse AG-3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.239 Jegerklassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.240 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.241 Klasse V55 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.242 Klasse V65 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.243 Klasse V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.244 Særbestemmelser for veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-5 Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen (§ 7.180) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 7.100 Generelt 7.110 Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det på følgende år etter de innberettede resultater og resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved første gangs inn melding i skytterlag. -Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte og gjelder for kalenderåret. -Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret. A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Rekrutteringsskytterne kan etter søknad flyttes opp i høyere klasse jfr. klassereglene for rekrutterings klassene. Veteranskytterne kan selv velge hvilken klasse de vil skyte i etter fylte 55 år jfr. klassereglene for veteranklassene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende: -klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. -hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat. -hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. 7.120 Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas på grunnlag av samtlige oppnådde konkurranseresultater på 200/300m i og utenfor eget lag. 7.130 Klassesetting - rekrutteringsklassene For rekrutteringsklassene foretas klassesettingen på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter søknad (frivillig opprykk). Nybegynnere som er 17 år eller yngre klassesettes første gang etter alder. Skytteren må siden innom alle de aldersbestemte klassene. 7.140 Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg. 7.150 Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 14 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte i alle klasser unntatt klasse 1 når de begynner igjen. Skyttere med lenger fravær enn 14 år kan fritt velge klasse når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs juniorskytter. 7.160 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene Side 7-1 7 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 tilsier det, kan samlaget flytte en klasse opp. Dette gjelder såvel bane- som feltskyting. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges. 7.170 Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsmeldinger. 7 7.180 Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammen setningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets- og antalls prinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet, landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene. Arrangørene av landsdelskrets- og samlagsstevnene gis frist til 1. september det år som danner grunnlag for klassesettingen, med innsending av fullstendige resultatlister til Skytterkontoret. 7.200 Bane 7.210 Klasser og klassekrav - bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr. kalenderår. Eksempelvis som 13-åring regnes skytter som i løpet av kalenderåret fyller 13 år. Følgende klasser og klassekrav nyttes: 7.220 Rekrutteringsklassene 7.221 Klasse Aspirant Skyttere i denne klasse skal minimum fylle 10 år i kalenderåret, maksimum 15 år. Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan. Ingen skyttere som har deltatt i klassene Rekrutt eller Eldre Rekrutt på noe nivå kan gå tilbake til klasse Aspirant. Skyttere i klasse Aspirant kan skifte til klasse Rekrutt eller Eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. Skytteren klassesettes da etter alder. Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og med samlagsstevnet. På landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse Aspirant delta. Våpen og ammunisjon: Aspirantklassen kan kun skyte med DFS’ godkjente våpen i kal. .22, samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. Ved skyting på 15m kan klasse Aspirant benytte alle DFS-godkjente luftvåpen. (Henv. til pkt. 6.340) Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skyt- Side 7-2 terhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt. 8.140). Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytterbukse og skytesko. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i konkurranse. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved ujevnt underlag. Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting). Det nyttes kun gjenstands premier, og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Resultatlistene bør ikke rangeres. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. Skyttere i klasse Aspirant skal ikke delta i noen form for konkurranse, herunder lagskyting, serie- og karusellskytinger med premiering av prestasjon. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. Det skal ikke deles ut medaljer i klasse Aspirant. 7.222 Klasse Rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 11, 12 eller 13 år i kalenderåret. Det er fastsatt en nedre alders grense på 11 år i klasse Rekrutt. 7.223 Opprykk til klasse Eldre rekrutt Opprykksregler fra klasse Rekrutt til klasse Eldre rekrutt: A. Opprykk etter alder En 13-åring rykker opp i klasse Eldre rekrutt året etter og skyter der som 14-åring. B. Frivillig opprykk En 12-åring kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Eldre rekrutt og skyte der året etter som 13-åring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp til klasse Eldre rekrutt. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. 7.224 Klasse Eldre rekrutt Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret. Dessuten skyttere som er 13 år og som har rykket opp fra klasse Rekrutt etter eget ønske. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7.225 Opprykk til klasse Junior Opprykksregler fra klasse Eldre rekrutt til klasse Junior: A. Opprykk etter alder En 15-åring rykker opp i klasse Junior året etter og skyter der som 16-åring. B. Frivillig opprykk En 13 åring, som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt, kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse Junior og skyte der som 14 åring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. 7.226 Klasse Junior Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år. Dessuten skyttere på 14 eller 15 år, som har rykket opp fra klasse Eldre rekrutt etter eget ønske. Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i klasse Junior eller klasse 1. Juniorskyttere kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse 3. Velger de å skyte i kl. 3, må de skyte program som for klasse 3. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. Det er kun lov å delta en gang pr. stevne. Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang- og felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. 7.227 Opprykk fra klasse junior Tredje beste resultat i kalenderåret: - Klasse 1: 225 poeng eller mindre - Klasse 2: F.o.m. 226 poeng t.o.m. 243 poeng - Klasse 3: F.o.m. 244 poeng t.o.m. 248 poeng - Klasse 4: F.o.m. 249 poeng t.o.m 250 poeng A. Opprykk etter alder En 17-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til klassene 1-4 året etter og skyter der som 18-åring. B. Frivillig opprykk En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-4 og skyte der året etter. Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd det året skytteren skjøt som junior. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan også velge å rykke opp i klasse 5, jfr. reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere, punkt. 7.236. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. 7.230 Seniorklassene 7.231 Klasse 1 Klassen omfatter: - nybegynnere, militære mannskaper, jegere og andre som er 16 år eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat - skyttere i klasse 1 som har oppnådd 241 poeng eller mindre på tredje beste resultat - førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som sisteårs junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat - skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har 219 eller mindre på tredje beste resultat 7.232 Klasse 2 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 2 som har oppnådd f.o.m. 220 poeng t.o.m. 241 poeng på tredje beste resultat i kalenderåret - skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt 242 poeng eller bedre på tredje beste resultat - skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt 219 poeng eller dårligere på tredje beste resultat - skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o.m. 226 poeng t.o.m 243 poeng på tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt. 7.236 7.233 Klasse 3 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3 som har oppnådd f.o.m 220 poeng t.o.m. 229 poeng på tredje beste resultat (seniorprogram med stående) i kalenderåret - skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 242 eller bedre i kalenderåret - skyttere fra klasse 4 som har skutt 229 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret - skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o.m 244 poeng t.o.m. 248 poeng på tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt. 7.236 7.234 Klasse 4 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt f.o.m. 230 poeng t.o.m. 239 poeng som tredje beste resultat - skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng som tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt. 7.236 7.235 Klasse 5 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 240 poeng eller mer i kalenderåret - skyttere jfr. pkt. 7.236 Side 7-3 7 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 7.236 Frivillig opprykk Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1, velge å skyte i klasse 2, 3, 4 eller 5. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. 7.237 Nedrykk Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i klasse 2-5. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) 7 7.238 Klasse AG-3 og HK 416 1. Klassene omfatter militært, rulleført personell – både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser, såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser, men da kun i klasse AG3/HK416. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk, og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt, mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. 2. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. 3. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trofé. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser, er unntatt fra denne regel. 7.239 Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis kun i 30 skudd på åpne feltstevner. Skytingen foregår i størst mulig grad på samme opplegg som for klasse AG-3, dog fortrinnsvis ikke på skyteavstander over 300m. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer, ikke dyrefigurer. Bare skyt- Side 7-4 tere klasseført i klasse 1 kan delta i Jegerklassen. Skytestillinger, rembruk og bekledning skal være som for de øvrige DFS-klasser (se pkt. 6.143, avsnitt 6). Reglementert sittende skytestilling kan benyttes uten legeattest (ref. pkt. 7.2e). Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser (ref. pkt. 6.123 og 6.130). Det gis ikke tilbud til Jegerklassen i mesterskap. Dvs. samlags-, landsdelskrets- og Landsskytterstevnet. 7.240 Veteranklassene 7.241 Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. Skyttere som har nådd alderen for klassen, og som skyter i klasse 1-5, AG-3, V65 og V73, kan etter eget valg gå over til denne klassen. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5. 7.242 Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 65 år til og med det år de fyller 72 år. Skyttere i klasse V65 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. Velger de å skyte i V55, må de skyte program som for klasse V55. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. I stevner der det er opplegg for Stang- og felt hurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. Skyttere i klasse V65 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. V55 også i Stang- og felthurtigskyting. 7.243 Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 73 år. Skyttere i klasse V73 kan selv velge fra stevne til stevne om de vil skyte i klasse V55. Velger de å skyte i V55, må de skyte program som for klasse V55. De kan også kvalifisere seg for finaleomgang. Det er kun lov å delta en gang pr stevne. I stevner der det er opplegg for Stang- og felt hurtigskyting har veteraner som skyter finfelt samme adgang til å skyte disse øvelsene som skyttere i de øvrige seniorklasser og de skal premieres i sine respektive klasser. Skyttere i klasse V73 som velger å skyte grovfelt premieres sammen med kl. V55 også i Stang- og felthurtigskyting. 7.244 Særbestemmelser for veteranklassene Når en skytter har oppnådd alder som veteranskytter kan vedkommende velge om han/hun fortsatt vil stå i den klasse han/hun da tilhører, eller vil gå over i veteranklassen. Velger man DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 veteranklassen, må en på alle stevner hvor det er veteranskyting, skyte det til enhver tid fastsatte program for veteran-klassene på 100 eller 200/300m. En skytter som har oppnådd alder for å skyte i klasse V73 kan ikke velge å skyte i klasse V65. Skyttere som står i klasse V65 og V73 kan ved årsskiftet gå tilbake til V55 og skyte programmet for denne klasse i både bane- og feltskyting. De skyter da følgelig også under klassebetegnelse V55 dette kalenderåret. På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m, da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. Ved årsskiftet er det tillatt for en veteranskytter å gå tilbake til den klasse en sist var kvalifisert for. 7 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4. Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderåret er 18 år eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse A/K1. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3. Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderåret er 18 år eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse B/K2. Side 7-5 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 8. SKYTEREGLEMENT Innhold kap. 8 8.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 8.101 Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 8.102 Skyte og geværkontroll . . . . . . . . . . 8-1 8.110 Våpen og siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 8.111 Ordensregler for skytterne . . . . . . . . 8-1 8.112 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.113 Protest på anvisning . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.114 Like konkurranseforhold . . . . . . . . . . 8-2 8.115 Forstyrrelse av gudstjeneste . . . . . . 8-2 8.116 Skyting på høytidsdager . . . . . . . . . 8-2 8.117 Doping m.v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.118 Brudd på oppsatte regler . . . . . . . . . 8-2 8.119 Vindvimpler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.120 Sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.121 Andre skytteres våpen . . . . . . . . . . . 8-2 8.122 Bæring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.123 Sikte- og avtrekksøvninger . . . . . . . 8-2 8.124 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 8.125 Ladning av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.126 Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.127 Skivetrekk og 15 meter . . . . . . . . . . . 8-3 8.128 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.129 Tobakksrøyking på standplass . . . . 8-3 8.130 Skyteledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 8.132 Standplasskontrollører . . . . . . . . . . . 8-3 8.133 Pressefotografer på standplass . . . 8-3 8.134 Ild-kommando . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-4 8.135 Elektroniske skiver . . . . . . . . . . . . . . . . 8-4 8.136 Mesterskapsomgang . . . . . . . . . . . . . 8-5 8.137 Kort og lang «STANS» . . . . . . . . . . . . 8-5 8.138 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8.139 Diskvalifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 8.140 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.141 Skytejakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.142 Albuebeskyttere . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.143 Benklær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.144 Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.145 Hansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.146 Skyteluer/skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.147 Ankelpølle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.148 Hørselvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 8.149 Synskorreksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.150 Feilskyting - Omskyting . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.152 Feilskyting - Omskyting bane . . . . . 8-7 8.153 Feilskyting - Omskyting felt . . . . . . . 8-7 8.154 Feilskyting - Omskyting innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.155 Prøveskudd/Langt opphold under prøveskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.156 Stans i skytingen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 8.157 Forstyrrelse av skytter . . . . . . . . . . . . 8-7 8.158 Feil ved våpen eller ammunisjon . 8-7 8.159 For tidlig/sent avgitte skudd -selvanviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.160 Innmelding, etterinnmelding og skyting på ledig plass . . . . . . . . . . . . 8-8 8.161 Skyttertingsrepresentanter . . . . . . . 8-8 8.162 For å korte inn stevnetiden . . . . . . . 8-8 8.163 Skytetid etteranmeldte . . . . . . . . . . . 8-8 8.164 Skyting på annens plass . . . . . . . . . . 8-7 8.165 Dyslektikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.170 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.172 Liggende skytestilling . . . . . . . . . . . . 8-8 8.173 Knestående skytestilling . . . . . . . . . . 8-8 8.174 Sittende skytestilling . . . . . . . . . . . . . 8-8 8.175 Stående skytestilling . . . . . . . . . . . . . 8-9 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 8.100 Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå etter nedenstående regler og i reglementerte skytestillinger. Det kan gis dispensasjon fra regelverket. Søknad om dette skal sendes til Skytterkontoret. 8.101 Vindmåler Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. 8.102 Skyte- og geværkontroll All skyte- og geværkontroll på Landsskytterstevnet skal besørges av arrangøren. 8.110 Våpen og siktemidler Det skal nyttes våpen og siktemidler av godkjente modeller, og avtrekket skal være reglementert. (Jfr. kap. 6. Våpen og ammunisjon). På skytestevner, herunder merke- og premieskytinger, kan skytteren bare ha ett våpen med seg på standplass. Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting. Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. Dette gjelder også mellom seriene. 8.111 Ordensregler for skytterne 1. Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet, skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, hva som er tillatt og ikke tillatt, og alt som angår opptreden på standplassen. Side 8-1 8 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 2. Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommendes skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette. 8 3. På standplassen skal skytteren ta plass til venstre for skiltet som angir vedkommendes skivenummer. Skiver og figurer er alltid nummererte fra venstre. Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy, med unntak av finaler med enkeltvis anvisning der alle skytterne skal ligge i poengrekkefølge. Under slike finaler må det være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Skytter/skytterlag er selv ansvarlig for at links skytestilling oppgis ved påmelding. 4. D yslektikere med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. 5. S kytteren skal bli i skytestillingen inntil stans signalet har gått. Man må ikke forstyrre andre skyttere. 8.112 Anvisning Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. Skytteren har ikke krav på ny anvisning. Når resultatet blir kunngjort ved oppslag, skal skytteren selv kontrollere sitt eget resultat. 8.113 Protest på anvisning Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. Denne kontrollerer skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Blir resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefen skal signere resultatet. Anvisersjefens avgjørelse er endelig. Protest på andre forhold, herunder elektronisk anvisning (se punkt 8.135), skal straks framsettes muntlig overfor standplasslederen. Hvis protesten avvises kan skytteren levere den skriftlig til stevne ledelsen. Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette, og skriftlig begrunnet framstilling innleveres umiddelbart etter skytingen. Vedkommende styre avgjør alle tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret og videre til Norges Skytterstyre til endelig avgjørelse. 8.114 Like konkurranseforhold Stevnearrangører og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under så like forhold som mulig. I feltskyting skal figurene monteres på en slik måte at de er godt synlige. Når bakgrunnen gir dårlig Side 8-2 kontrastvirkning, skal det være kunstig bakgrunn, pappskive, gas e.l. 8.115 Forstyrrelse av gudstjenester Skytterlagene må søke å ordne sine skytestevner på søn- og helligdager slik at gudstjenester ikke på noen måte blir forstyrret. 8.116 Skyting på høytidsdager Skyting skal ikke finne sted, arrangeres, 1. juledag, langfredag, 1. påskedag og 1. pinsedag. 8.117 Doping m.v. Åpenbart berusede eller påvirkede personer, det være seg skyttere, arrangører eller tilskuere, skal vises bort fra baneområdet (jfr. for øvrig kapittel 15.200 om doping). 8.118 Brudd på oppsatte regler De som bryter de oppsatte regler, kan av ved kommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen. Gjentar det seg, eller bruddet er graverende, kan vedkommende bli nektet å være medlem for et bestemt tidsrom eller for alltid. 8.119 Vindvimpler Vindvimpler på 100, 200 og 300 m er påbudt for lands- og landsdelskretsstevner i baneskyting. Vindvimplene skal være godt synlige. 8.120 Sikkerhet Enhver deltaker må føle medansvar for sikkerheten og bidra sitt til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte før en er klar over målet, og ikke før det er kommandert ild. 8.121 Andre skytteres våpen Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse. 8.122 Bæring av våpen Ved bæring av våpenet utenfor standplass skal alltid munningen peke opp. 8.123 Sikte- og avtrekksøvinger Sikte- og avtrekksøvinger bak standplass er strengt forbudt. Ved siden av standplass, på anvist plass, kan det derimot foretas sikte- og avtrekksøvinger mot skivene når sikkerhetsmerket ikke er framme. 8.124 Sikring av våpen Under konkurranseskyting innen DFS, hvor sikret gevær forlanges, godtas at sikringsfløyen for Mausergevær/karabin kan stå rett opp. For Krag-Jørgensengevær skal sikringsfløyen svinges helt over til høyre. For Sauer 200 STR skal rød indikator være helt skjult av sikringen. Annen form for sikring godkjennes ikke. Militære våpen sikres etter militært våpenreglement. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 8.125 Ladning av våpen Ladning skal bare foretas på standplassen, og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Fylling av løse magasin er tillatt som klargjøring før skyting hvis de oppbevares i veske eller koffert (jfr. dog punkt. 8.126). Våpenet må ikke vendes mot noe menneske, og med ladd våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. Ved opphold, stans, i skytingen skal våpenet sikres. På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelsen av skytingen. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. Denne standplasslederen skal være minimum 18 år og ha tilstrekkelig kjennskap til godkjente våpen slik at sikkerheten kan ivaretas, dessuten må han ha nødvendig kunnskap om sikkerhetsregler, herunder visitasjonsregler, samt skyte reglement. 8.126 Visitasjon av våpen Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tomt magasin). Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. Kontrolløren skal videre kontrollere at alle magasin er tomme ved avsluttet skyting både i bane og felt (siste standplass i feltskyting). Mauser: Sluttstykke tas ut ved visitasjon. Krag: Sluttstykket i bakre stilling. Magasinlokket lukket. AG-3: Som Sauer, med unntak av sluttstykket. Kal. 22-våpen og luftvåpen: Der hvor kammeret er lett synlig: Sluttstykket i bakre/åpen stilling. Ellers som Sauer. HK 416: Sluttstykket i bakre stilling, ladearmen holdes av skytter. Kontrollør ser/kjenner etter at kammeret er tomt. Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin. Standplasslederen har det fulle ansvar for at skyte reglementet og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen DFS blir overholdt. På standplassen skal ingen andre enn standplass lederen, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen. 8.127 Skivetrekk og 15 meter På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassleder påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. 8.126. 8.132 Standplasskontrollører Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter, skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser, om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver. 8.128 Sikkerhetsmerke Sikkerhetsmerke skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt, mens sideflatene skal være hvite. Når skivene settes i halvstilling, skal all skyting på vedkommende hold opphøre. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises. I de tilfeller det nyttes faststående skiver, skal den som går fram for å anvise, ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. 8.129 Tobakksrøyking på standplass Tobakksrøyking på standplass er forbudt. 8.130 Skyteledelse 8.131 Standplasslederens kompetanse og myndighet Publikum kan ta opphold på standplass hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut i fra sikkerhet, arrangementsmessig gjennomføring av stevnet og arbeidsforholdene for mediarepresentanter. Spørsmålet skal vurderes for hvert enkelt stevne. Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. Skyttere som ikke har våpenkort, og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld, skal trene under tilsyn d.v.s. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. 8.133 Pressefotografer på standplass Pressefotografene gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: 1. Fotografene må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. 2. Fotografen tar plass på ventebenken. 3. Det er forbudt å bruke blitz. 4. Fotografering kan foregå fra fotografens plass på ventebenken. 5. Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder. 6. Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyte teknisk komité). 8.134 Ild-kommando For ledelse av skyting på pappskiver kan nyttes Side 8-3 8 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 8 følgende kommando: - «Skytterlag nr.... på plass.» -«Gjør klar til prøveskudd. For de tre første prøve skudd i serie er skytetiden 1 minutt. For hvert prøveskudd, enkeltskudd, kan disponeres inntil 1 minutt. Lading» - «Er det noen som ikke er klar» - «....... prøveskudd ild» - «Stans» (kommando eller fløytesignal). - « Anvisningen kommer.» - «Gjør klar for serie. Med ... patroner, ladning og magasinfylling.» (Forklar kort skytingen). - «Er det noen som ikke er klar?» - «Jeg sier KLAR om 10 sekunder fra - NÅ.» - «KLAR», og 5 sekunder deretter «ILD». - «STANS» (eller fløytesignal) som normalt begynner 2 sekunder før skytetiden er ute og varer denne ut. - «Tøm våpen og magasin. Gjør våpen og alle magasin klar for visitasjon. Det blir ingen anvisning før visitasjon er ferdig.» Når visitasjon er ferdig- «Anvisningen kommer.» - «Er det noen protester?» - «Skytterlag nr.... tilbake.» Merknad 1: Det vil ofte være nødvendig å gi anviserne fyldigere opplysninger enn antydet foran. Merknad 2: Ved skyting hvor skytterene på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: «Skytetid 1 1/2 min - stans», senere (30 sek.) «skytetid 2 min - stans» o.s.v. Merknad 3: På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass. Ved avsluttet skyting foretas visitasjon i henhold til pkt. 8.126. Merknad 4: Ved avbrutt skyting, eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette, slik at noen fortsetter, må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen og magasin. Merknad 5: I all feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. Se 8.172, 8.173 og 8.174. 8.135 Elektroniske skiver 1. Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og - kommando, som for skyting mot manuelle skiver. Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran Side 8-4 hver serie til forberedelser. 2. Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin bruker veiledning. Slik kontroll skal utføres hver dag før skyting starter ved konkurranser over flere dager. Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått på standplass. 3. Alle elektroniske skiver bør være utstyrt med bakskiver som byttes eller lappes med jevne mellomrom. Bakskivene nyttes til kontroll ved protester på skuddverdier og/eller manglende skudd m.m. 4. Protest på anvisning: Arrangør skal etablere en jury på minimum to personer som er godt kjent med det elektroniske anlegget og som er til stede på standplass/lett tilgjengelig for å støtte standplasslederen i tilfelle protester. Standplassleder/jury skal nytte følgende retnings linjer i sin behandling av protester på anvisning: * Skudd mangler i en serie og kan ikke finnes i naboskiver eller på bakskive: Den elektroniske skiven undersøkes/evt. testes. Under forutsetning av at juryen ikke finner feil ved skiven vil bom bli stående som endelig resultat. Finner juryen mulig feilkilde og skytteren ikke erkjenner å ha skutt bom, og har skutt det riktige antall skudd, får han/hun skyte ett nytt skudd for hvert skudd som mangler. Tabellen øverst på neste side viser skytetider ved omskyting. * Skytter protesterer på anvist verdi på ett eller flere skudd (gjelder kun skudd dårligere enn åtter): Dersom bakskive nyttes kontrolleres denne og skudd som ikke kan bekreftes på bakskiven strykes fra registreringen og det skytes om som nevnt ovenfor. I dette tilfelle skytes skudd(ene) i grunnlaget (10-skudden) om i den stilling de ble skutt i. Se også neste punkt. Dersom bakskiver ikke nyttes, og det ikke finnes feil ved skivene blir resultatet stående. * Arrangør kan ved protest på anvist verdi av ett eller flere skudd velge å la skytteren skyte om skudd(ene) umiddelbart for deretter å kontrollere bakskivene etter at laget er ferdigskutt. Dersom skytteren gis medhold i sin protest teller ekstraskudd(ene), hvis ikke strykes disse og det DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 200/300 m Serie Tid Første skudd Påf. skudd Ligg 1,5 min. 20 sek. 20 sek. Kne 2 min. 25 sek. 25 sek. Stå 3 min. 40 sek. 40 sek. 10-skudd: Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-sk serien Omgang 75 sek. 10 sek.* 6 sek. ** * Ferdigstilling ** 10 sek. i tillegg ved omladning 100 m Serie Ligg Kne 10-skudd Omgang Tid 2/(3) min. 2/(3) min. 3/(4) min. 2/3/(4) min. Første skudd 25 sek. 25 sek. 25 sek. 15 sek. Påf. skudd 25 (40) sek. 25 (40) sek. 25 (30) sek. 12/19/(25) sek. ()=tid ved enkeltskuddsvåpen 15 m Serie Ligg Kne Stå 10-skudd * Tid 2/(3) min. 2/(3) min. 3/(4) min. 4/(5) min. 8 Første skudd Påf. skudd 25 sek. 25 (40) sek. 25 sek. 25 (40) sek. 40 sek. 40 (50) sek. Manglende skudd skytes i 10-skuddens rekkefølge med skytetid som i 5-skudd serien ()=tid ved enkeltskuddsvåpen opprinnelige resultat blir stående. * Ved for mange skudd i en serie benyttes regel verket for skyting på pappskive (Pkt. 8.152). * Skudd før "ild" og etter stans. Se pkt. 8.138. 5. Ved generell funksjoneringsfeil på en enkelt skive bedømmer juryen hvorvidt skiven skal forsøkes satt i funksjon eller om skytter må flyttes over til en eventuelt ledig skive. Serier som allerede er registrert blir tellende. Det gis nye prøveskudd før skytingen fortsetter. Standplassleder vurderer om alle skal gis nye prøveskudd dersom ventetiden blir lang og/eller forholdene for øvrig tilsier det. Det gis et fritt antall prøveskudd i tre minutter. Dersom skytter blir å flytte til et senere lag skal programmet skytes fullt ut, men tidligere registrerte serier, som er komplette, blir tellende." 8.136 Mesterskapsomgang Baneskyting alle klasser: Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling, kolben i bakken, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. Denne stilling skal være inntatt på kommando «Klar».Anleggsstilling inntas og sikringen oppheves ikke før på kommando «ILD». I utgangsstillingen er det ikke tillatt med noen finger på avtrekkeren eller sikringsfløyen. 8.137 Kort og lang «STANS» Ved korte skytetider og ved skyting med ubegrenset skuddantall på selvanvisende skive eller figur, kan «STANS» eller fløytesignal være kort og skarpt. I mesterskapsskytinger skal stanssignalet alltid være av 2 sekunders varighet, (bane- og feltskyting). 8.138 Skyting før «ILD» For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller fløytesignal trekkes tilsvarende av de de beste treff. I de tilfeller bane skyting skjer på elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge, skal den eksakte verdien av skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS», trekkes. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig, skal skytingen straks stanses, skivene tas ned og klistres, uten anvisning. Skyting iverksettes på nytt. 8.139 Diskvalifisering - Skytter som nytter stilling(er) som ikke er tillatt, kan etter standplasslederens bestemmelse diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt. Ved diskvalifisering skal skytteren det angår, straks serien er ferdigskutt, gis beskjed om avgjørelsen. - Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes. 8.140 Påkledning - Utenom den polstring som reglementert Side 8-5 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 påkledning gir er det ikke tillatt med noen form for kunstig avstivning/stabilisering/støtte av armer, ben eller kropp. - Isydde glidelåser i stoffet i benklær og skytejakker må være lukket ved kontroll av bekledningens størrelse. - Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt i skytereglementet og ellers, kan av vedkommende styre eller stevneledelse vises bort fra skyteplassen, dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid. - Det er egne regler for kl. aspirant (se pkt. 7.221). 8 8.141 Skytejakker Skytejakker av skinn, kunststoff eller tøy, herunder spesiallagde skytejakker, feltjakker o.l. er tillatt. For alle jakker gjelder følgende: - Jakken skal være av mykt materiale som har en maksimal tykkelse på 3 mm, målt enkel uten sammenpressing. - Jakken kan ha polstring på albue, overarm og skulderparti. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når den er lagt dobbelt. Jakkens stoff inngår i dette mål. Målingen foretas uten sammenpressing. Annen polstring på eller under jakken er ikke tillatt. - Lukkemekanismen skal ikke være regulerbar. Herunder er regulerbare knapper, borrelås (tilsv.) forbudt. - Utenom lukkemekanismen kan jakken ikke være utstyrt med avstivningsanordninger, til stramningsremmer e.l. Ekstra påsatt friksjonsstoff, friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling er ikke tillatt. - Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt. - I det tilfelle at feltjakke, vindjakke (tilsv.) brukes utenpå en spesiallaget skytejakke gjelder følgende. Den spesiallagede skytejakken må fortsatt følge ovennevnte regler. Jakken som er utenpå kan bare ha tynn forsterkning av lær eller gummi, med maksimal tykkelse på 2,5 mm på albue, overarm og skulderparti, målt enkel uten sammenpressing. For øvrig må denne jakken også følge ovennevnte regler. - I feltskyting under vinterforhold er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale på skytejakkens albuer, herunder ull, bomull e.l. 8.142 Albuebeskyttere Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. Stoffet skal ikke være tykkere enn 10 mm, målt enkel uten sammenpressing, og så mykt at albuebeskytteren kan legges dobbel. Konstruksjonen må videre være slik at albuebeskytteren kan vrenges. Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være ca. 10 cm målt fra Side 8-6 sentrum i bunnen og ut til kanten. Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over- eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. 8.143 Benklær Benklær skal være laget av skinn, kunststoff eller tøy og kan ha polstring på knær og i seteparti tilsvarende som bestemt for jakker. Herunder er spesiallagede skytebukser tillatt. Benklær kan ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant. Benklærs lengde oppover begrenses av den normale hoftelinje (midje). Løstsittende kjeledresser (tilsv.) kan fravike dette krav. 8.144 Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l. Spesiallagede skytesko er tillatt. For disse gjelder følgende: - Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm og hælen maksimum 30 mm. Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. Sålen skal være bøyelig. - Skoen kan ha snøring både foran og bak. 8.145 Hansker Hansker av mykt materiale er tillatt. Spesiallagde skytehansker er tillatt. Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm målt på samme måte som jakkens polstring. Spesiallagde hansker må ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet. Ingen type hanske kan ha avstivningseffekt for håndleddet. 8.146 Skyteluer/skjerm Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen. 8.147 Ankelpølle Ankelpølle for knestående skyting er tillatt. Pøllen skal ha en sylindrisk utforming med største lengde 25 cm, største diameter 18 cm. Pøllens materiale kan ikke ha en permanent ortopedisk utforming, men må være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige, sylindriske form. Pøllen kan kun nyttes til støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag) - i knestående stilling. 8.148 Hørselvern Hørselvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen DFS. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på skyteplassen. 8.149 Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn. Korreksjonen kan kun benyttes ved en av DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 følgende måter: a) kontaktlinser på øyet. b) vanlige briller. c)i brilleinnfatning med manuelt justerbart linsefeste (skytebriller). d) i godkjent fast innfatning festet til diopter. Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. 8.150 Feilskyting - Omskyting 8.151 Skudd på feil skive/Skudd av forskjellig kaliber Den som skyter på feil skive, mister skuddet (skuddene) som vedkommende har skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. Er skytteren beviselig ikke skyld i feilen, skal vedkommende gis høve til å skyte om. Tilfeller kan forekomme ved at skytelederen har oppgitt feil skivenummer eller at feltmål kan ha falt ned og at nummereringen derved har blitt feil. Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av forskjellig kaliber, regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/ figur kan ha skutt. 8.152 Feilskyting - Omskyting bane og 15 meter elektronikk Den som får for mange skudd i sin skive, blir godskrevet det beste treff i skiven når det bare er ett treff for mye. Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om i de tilfeller de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget. I tilfelle det blir skutt om, skal det ikke godskrives høyere poengsum enn som om en hadde fått de beste treff første gang, og ikke lavere enn om de hadde fått de dårligste. Hvis skytteren ikke skyter om, skal de laveste poengverdiene telle. Treff i pappen utenfor den ringede del av skiven regnes som avgitt skudd. 8.153 Feilskyting - Omskyting felt Er det 7 treff i figuren av samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene. Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme kaliber som sitt eget i sin figur, kan skyte om mot dette mål. Treff i bakgrunnsmateriale telles ikke. Er det flere mål på samme tid, skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. Omskytingen skal foregå straks. Resultatet av omskytingen teller. Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige resultat og det maksimalt oppnåelige. Skytteren kan allikevel ikke få bedre enn de 6 beste treff første gang. Dersom resultatet likevel vil bli «fullt hus», 6/6, skal omskyting unnlates. (Eksempel 1: Treff i figuren 8/4, omskyting: 1/0. I protokollen: 2/0. Eksempel 2: Treff i figuren 10/4, omskyting 6/6, i protokollen 6/4). 8.154 Feilskyting - Omskyting innendørs Ved innendørsskyting på skiver med mer enn en blink skal det skytes ett skudd i hver blink. Den som skyter på feil skive/blink, mister det/de skudd vedkommende har skutt feil. Har skytteren skutt i feil blink på egen skive, strykes det/de dårligste skudd i blink med mer enn ett treff. Den som får for mange treff i sin skive/blink, blir godskrevet det beste treff i skiven/blinken når det er bare ett treff for mye. Skytteren har ikke rett til omskyting dersom feilen er hans egen. 8.155 Prøveskudd/langt opphold under prøveskyting Den som får for mange treff under prøveskyting, har rett til ny prøveskyting. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange skudd ikke anvises. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine neste prøveskudd. Blir det av en eller annen grunn ekstraordinært langt opphold mens prøveskyting pågår, har skytterne rett til ny prøveskyting. Alle prøveskudd skal da skytes om. 8.156 Stans i skytingen I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse skytingen midt i en serie, beordres skivene ned og klistring uten anvisning. Serien skytes om, eventuelt med nye prøveskudd, avhengig av om noen forlanger det og situasjonen tilsier det. 8.157 Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller for hindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side. 8.158 Feil ved våpen eller ammunisjon Feil ved våpen eller ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting. Patroner som klikker kan dog erstattes i løpet av skytetiden. Brudd i geværdel gir rett til omskyting. 8.159 For tidlig/sent avgitte skudd Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer, trekkes ved for tidlig avgitte skudd et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd. For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat. Side 8-7 8 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 For øvrige skyteøvelser, se pkt. 8.138. 8.160 Innmelding, etterinnmelding og skyting på ledig plass All innmelding skal finne sted etter stevneledelsens bestemmelser. Etterinnmelding godtas bare når skytteren kan gis uttrukne skytetider. Skyting på ledig plass skal innskrenkes til tilfeller hvor eksempelvis stevneledelsen har glemt å ta med en innmelding, eller i tilfelle hvor skytteren er uten skyld i at innmeldingen ikke er kommet med. 8.161 Skyttertingsrepresentanter Skyttertingsrepresentanter skal ha uttrukne skyte tider. Disse må ikke kollidere med skyttertings møtene. 8 8.162 For å korte inn stevnetiden For om mulig å kunne korte inn stevnetiden, kan stevneledelsen tillate en skytter som ønsker det, å skyte på ledig plass når tidspunktet ligger foran vedkommendes uttrukne skytetid, men alle som møter fram etter uttrukket skytetid skal avvises. 8.163 Skytetid etteranmeldte Det er ofte praktisk at en etteranmeldt får skytetiden til en skytter som ikke har møtt. Dette regnes ikke som å ha skutt på «ledig plass». 8.164 Skyting på annens plass Skytter som på et stevne skyter på en annen plass uten at dette er godkjent, skal utelukkes fra videre deltaking i konkurransen. Betalte penger skal da ikke tilbakebetales. 8.165 Dyslektikere Dyslektiker med attest fra Skytterkontoret bør gis fløyskive. 8.170 Skytestillinger 8.171 Fellesbestemmelser for alle stillinger 1.Bruk av reglementert skytereim er tillatt i alle stillinger. 2.Reimen skal under all konkurranseskyting være festet i begge reimfester på våpenet. 3. Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. 4. Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres på noen måte. 5. For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. 6. I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette denne. 8.172 Liggende skytestilling 1. Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder (skuldergropen), kinn og skytereim. Side 8-8 2. Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. 3. Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen. 4. Vinkelen mellom underarm og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. 5. Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. 6.Ferdigstilling: kolben i bakken, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 8.173 Knestående skytestilling 1. Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel, og høyre fot, legg og kne. 2. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. 3. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. 4.Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. 5.Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne. 6.Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. Setet skal ikke berøre underlaget. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. 7. Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 8.174 Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling, kan skyte sittende mot å forevise legeattest. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd. 1.Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis: a.Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. b.Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). Venstre kne i riktig høyde. c.Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne. d.Med føttene trukket tilbake og benene krysset, (såkalt skredderstilling). Venstre legg støttet på høyre fot. 2.Kroppen og benene skal være på standplassen. 3. Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arm, venstre lår eller kne. 4. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. 5. Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. 6.Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. 7. Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. 8.175 Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen. 8 Side 8-9 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap. 9 9.100 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.110 Anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.200 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.210 Skiver - baneskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 9.211 Innstikkskiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.220 Manuell anvisning - bane . . . . . . . . . . 9.230 Elektronisk anvisning - bane . . . . . . . . 9.300 Felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.310 Feltfigurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.311 Feltfigurer - senior . . . . . . . . . . . . . . 9.312 Feltfigurer - 100 m . . . . . . . . . . . . . . 9.313 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . 9.320 Anvisning - feltskyting . . . . . . . . . . . . . 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining . . . . . 9.340 Dømming av skudd i feltskyting . . . . 9.400 Innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.410 Skiver - innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.420 Anvisning - innendørs . . . . . . . . . . . . . . 9.421 Jury . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-1 9-3 9-3 9-3 9-4 9-5 9-5 9-5 9-6 9-6 9-6 9-6 9-6 9-7 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 9.100 Generelt 9.110 Anvisning Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. Protest på anvisning se pkt. 8.113. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 skyteledelse. 9.200 Bane 9.210 Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Inner- tieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. (Om godkjenning av slikt materiell se pkt. 9.230). 9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser. 9.220 Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING: Side 9-1 9 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 9 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlags- stevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. Side 9-2 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opprop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10-delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.150. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 det er gitt beskjed fra standplassen. 9.230 Elektronisk anvisning - baneskyting 1. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS, under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. Skiveprodusentene Sius Ascor, Megalink og Kongsberg Mikroelektronikk har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 2. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treffpunkt angitt via monitor på standplass (se punkt 8.135). 3. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. 9 4. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt. 9.220-7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. 5. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. 6. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 9.300 Felt 9.310 Feltfigurer Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. Figurene skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. Side 9-3 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 9.311 Feltfigurer - senior På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN være over maksavstandene. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene. Det er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt avstand over maksimalavstand. 9 Tønne 40/50 475-415 (300-260) 1/3 50/48 440-365 (280-240) 1/4 49/33 350-280 (225-190) 1/4 Fig. venstre 60/35 400-330 (230-195) I finaleskyting med begrenset deltakelse, herunder åpne stevner, står arrangører fritt i valg av avstander. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere. 1/6 45/26 300-245 (180-150) Nedenstående oppsett viser figurer for feltskyting i DFS. 1/8 37/21 280-215 (150-120) Småen 25,5/30,5 300-250 (180-150) Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i seniorfelt har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m, (AG-3 og HK 416 maks. 85 m) mens øvrige rekruttfigurer har maks. 130 m. (AG-3 og HK 416 maks. 85 m). I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut over 300m. 1. Figurer for vanlig feltopplegg Utseende Bredde/ Benevning høyde i cm Maks-normal avstand i meter AG-3 og HK 416 i parentes B100 55/100 600-525 (400-350) B65 50/65 525-460 (350-300) B45 35/45 Side 9-4 425-350 (250-210) S-25 horisontal 62,5/25 330-280 (190-160) S-25 vertikal 25/62,5 380-315 (210-180) Stripe 13/40* 13/40 220-185 (130-110) DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Stripe 30/10* 30/10 180-145 (90-70) Sirkel diam. 30 325-275 (185-155) C 50 50/45 480-390 (325-280) C 40 40/35 390-325 (225-190) C 35 35/30 340-290 (200-170) C30 30/25 295-250 (175-150) C 25 25/20 245-210 (140-120) C 20 20/15 195-170 (120-90) * Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks- og normalavstand. Utseende Benevning Bredde/høyde i cm C 15 15/12,5 Tønne 14,5/16 Stripe 22,5/7,5 Hjul 8/23 1/10 18/12 Prisme 20/10 Minismåen 9/15 Mini1/4 15/10 Sirkel Mini 1/3 9.312 Feltfigurer - 100 m Figurer for feltopplegg på 100 meter for rektrutt klassene og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren, samt at de skal ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. 9 diam. 11 14/13, skulderhøyde 5 9.313 Selvanvisende figurer Det nyttes mekaniske figurer, 1/3-figur, 1/4-figur og «Småen», samt elektroniske figurer med abstrakt utforming. 9.320 Anvisning - feltskyting 1. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer. Den ene (1-er) går først, finner antall treff, noterer og gir beskjed til den andre (2-er), som kontrollerer treffene og foretar an- Side 9-5 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 visningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 9 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til høyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til høyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/ diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. 5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur Side 9-6 med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff. 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning På alle feltskytinger skal det være en form for treff punktanvisning, og det bør også være innskytingshold. Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm på 200 meters avstand.) Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger. 9.340 Dømming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting. 9.400 Innendørs 9.410 Skiver - innendørs Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal være hvit. 9.420 Anvisning - innendørs Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 22 og 4,5 mm (luftgevær). 9.421 Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skive dømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer delelinjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene. Side 9-7 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap. 10 10.100 Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.112 Rangering av gavepremier . . 10-1 10.113 Klasser kan slås sammen . . . . 10-1 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 10.115 Spesifikasjon av innskuddet . 10-1 10.116 Samlagene fastsetter satser . 10-1 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør . . . . . . . . . 10-2 10.120 Premierte serier. . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.121 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.210 Hovedskytingen bane . . . . . . . . . 10-2 (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.211 Gavepremier . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.212 Innskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.213 Kompensasjon for gavepr. . . 10-2 10.214 Flere gavepremier til samme skytter. . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner. . . . . . . . . . . . . 10-2 10.301 Faste troféer ved Landsdelskretstevner . . . . . . . 10-2 10.400 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.401 Den norske Skyttermedalje . 10-2 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . 10-2 10.410 Rangering bane . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 10.411 Mesterskap og lagskyting bane . . . . . . . . . . . . 10-2 10.412 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.420 Rangering felt . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5, vet. . . 10-3 10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V73 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.423 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.430 Rangering innendørs . . . . . . . . . . 10-3 10.431 Mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.432 Andre skytinger . . . . . . . . . . . . . 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.501 Siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 10.502 Like resultater - lik premie . . . 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn . . . 10-4 10.511 Ved lite antall deltakere . . . . . 10-4 10.512 Premieutregning etter system . . 10-4 10.513 Premieutregning etter tabell . 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangerinsreglene, kan foretas av Skytterstyret. 10.100 Premiering 10.110 Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Aspirant se punkt 7.221). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se 10.400. 10.112 Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. Forøvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til. 10.113 Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre). 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt 10.300. 10.115 Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift. 10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene Side 10-1 10 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. Mesterskapsmedaljer, stjerner etc. dekkes av arrangementsavgiften. 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Ved utsendelse av premielister og resultatlister fra bane-, felt-, og innendørsstevner, skal alle lag som har hatt deltakere få tilsendt følgende lister innen 30 dager etter stevnets avslutning: - En oversikt over lagets egne skyttere med plassering, resultat og premier for hver serie i de serier hvor det er premier, samt at resultat skal vise både 25 skudd og 35 skudd på bane/innendørs eller 30 og 42 skudd felt, evt. også Stang/felthurtig. Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier. Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjøret. 10 Gjenpart av premieoppgjøret sendes styret i det skyttersamlaget som det tilhørende lag tilhører. Komplette resultater fra stevnet med premieoppgjør for samtlige deltakere på stevnet kan legges ut på Internett. (eks. skytterlagets eller samlagets hjemmesider). Dette skal kunngjøres i innbydelsen eller ved oppslag under stevnet. Hvis komplette lister ikke legges ut på Internett, må man sende ut komplette resultatlister, klassesettingslister og premieoppgjør til alle lag pr. brev/e-post. Epost/brev er likestilt i forbindelse med utsending av stevneoppgjørslister. Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet. 10.120 Premierte serier For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). Dersom arrangør nytter gjenstandspremier, for hele den 1/3 som premieres, kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet. 10.121 Vandrepremier Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé, avgjøres rekkefølgen ved rangering, jfr. pkt. 10.410-10.460. Side 10-2 10.200 Premiering ved Landsskytterstevnet 10.210 Hovedskyting bane (25-sk.) og felt (30-sk.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. 10.211 Gavepremier utdeles for alle klassene på 15-skudd, 10-skudd og feltskytingens 30-skudd. I klasse 1-5, veteranklassene og junior utdeles også gavepremier i Stangog felthurtigskyting. 10.212 Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og felt skytingen (30-skudden) som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre. 10.213 Kompensasjon for gavepremier Arrangørene får et beløp i kompensasjon for hver utdelt gavepremie. Beløpets størrelse fastsettes av Skytterstyret. 10.214 Flere gavepremier til samme skytter På Landsskytterstevnet kan en skytter få flere gavepremier. 10.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10.120. 10.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer. Rangering foretas etter innertierregelen. 10.400 Rangering 10.401 Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr. pkt. 12.160. 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet, framgår av vedlegg 5. 10.410 Rangering bane 10.411 Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere, tiere, niere, åttere osv. i den rekkefølge går foran. Ved lik poengsum på 5 skudd, 10 skudd, 15 skudd og 25 skudd, går skytteren med flest innertiere foran. Ved fortsatt likhet, DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 går den som har flest tiere foran osv. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. Den ene har sju innertiere, den andre har seks innertiere. Skytteren med sju innertiere går foran. Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Begge har sju innertiere. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert), mens den andre har 21 tiere. Skytteren med 22 tiere går foran. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. 10.412 Rangering mesterskap og lagskyting bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen. Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere, tiere, niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. I lagskytinger, skal det ved lik poengsum, rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. Ved fortsatt likhet skal det skytes om. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle som i mesterskapet på lands- og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles på, ha medalje eller stjerne. Det samme gjelder i samlagsstevner for rekrutteringsklassene. 10.420 Rangering felt 10.421 Mesterskap felt kl. 2-5 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. D ernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle som i mesterskapet på landsdelskrets- og samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. 1 og 2 foran. På Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles på, ha medalje. 10.422 Mesterskap felt kl. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder følgende rangering for medaljevinnerene: 1. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle som i mesterskapet på lands-, landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. 1 og 2 foran. 10.423 Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder følgende rangering for alle klasser: 1. Først teller antall treff. 2. Ved like antall treff, teller innertreff/poeng først. 3. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn. 4. Ved fortsatt likhet, teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1. 5. Hvis skiver med innertreff benyttes, kan ikke poengdelt skive benyttes samtidig. 6. Ved utdeling av medaljer/troféer etter fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff på hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). 7. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold, eksempelvis på 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1. 8. Ved utdeling av medaljer og troféer etter 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen. 9. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold. 10.430 Rangering innendørs 10.431 Mesterskap innendørs alle klasser Lags- og samlagsmesterskap i alle klasser avgjøres etter 25-skudden sammenlagt. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R, ER og J etter samme skala som for utendørs. Ved utdeling av medaljer på lags- og samlagsmesterskap, samt åpne stevner, nyttes rangering med innertierregelen ved poenglikhet. Det foretas ikke omskyting. 10.432 Rangering andre skytinger innendørs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere, tiere, niere o.s.v. Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. Side 10-3 10 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier 10.501 Siste premie Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet, forutsatt den ikke må deles på flere skyttere. 10.502 Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie. 10 10.510 Premieutregning ved skjønn 10.511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite, vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn. Eksempel: a. 9 deltakere, innskudd kr 10,- pr deltaker. I alt kr 90,- til fordeling. b. E n tredjedel skal ha premie, dvs. 3 deltakere. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredjeplass. Her må en velge en av to ting, enten dele siste premie på tre, eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass. c. Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie. 1. premie.................. kr 40,00 2. premie.................. kr 30,00 3. premie.................. kr 20,00 : 3 = kr 6,67 Sum fordelt: kr 90,00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste, kan en regne ut 5 premier, de tre siste like. Dette vil bevirke at 1. og 2. premie må bli betydelig mindre, hvilket ville være urettferdig overfor de to første. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten, vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten. 10.512 Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3,- pr deltaker. Redegjøring for utregningen: - Kolonne 1 Skytterens navn. - Kolonne 2: Resultatene for de 25 første på premielisten (1/3 av deltakerne). - Kolonne 3. Premieringspoeng. Siste premie gis 1, nestsiste 2 poeng osv. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng, gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene. Nr 1, 2 og 3 har fått gavepremie. Som regel er gavepremiens Side 10-4 verdi betydelig større enn pengepremiene. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier, kan en evt. gi et topptillegg i premiepoeng. Beløp til fordeling pr. premiepoeng blir her kr. 500/149 - Kolonne 4: Kr. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr. premiepoeng. -Kolonne 5: Innskuddet. Dette skal legges til premien etter premiepoeng. -Kolonne 6: Summen av premiepoeng og inn skuddet. - Kolonne 7: Antall gavepremier. -Kolonne 8: Trekk for gavepremier. Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt. - Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Tabell 10.512 Premieoppgjør for X-stevnet - Premiering etter system. Premieoppgjør for skyting, 5 stående. Lik rangering skal gi lik premie. Innskudd kr. 10,-. Sum antall premiepoeng blir 316. Beløp pr. premiepoeng kr. 1,58 (kr. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1, 2 og 3. 75 deltakere á kr 10 = kr 750, til fordeling. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. 10,- = kr. 250,Til fordeling pr. premiepoeng (kr. (750- 250)) = kr. 500,- Navn Nr. Poeng Skytter 1 50 Skytter 2 48 Skytter 3 46 Skytter 4 45 (889xx) Skytter 5 45 (8999x) Skytter 6 44 (789xx) Skytter 7 44 (8899x) Skytter 8 44 (89999) Skytter 9 43 Skytter 10 41 Skytter 11 40 (7788x) Skytter 11 40 (7788x) Skytter 13 40 (78889) Skytter 14 39 (6779x) Skytter 15 39 (67899) Skytter 16 38 (6688x) Skytter 16 38 (6688x) Skytter 18 38 (77789) Skytter 19 37 (377xx) Skytter 20 37 (5778x) Skytter 21 37 (67789) Skytter 22 37 (77779) Skytter 23 36 (4679x) Skytter 24 36 (46899) Skytter 25 35 I alt: Premierings- poeng 28 25 23 22 21 19 18 17 16 14 13 13 12 11 10 9 9 8 7 6 5 4 3 2 1 316 Premie beløp Kr etter poeng Innskudd kr 45 kr 10 kr 40 kr 10 kr 36 kr 10 kr 34 kr 10 kr 33 kr 10 kr 30 kr 10 kr 29 kr 10 kr 28 kr 10 kr 25 kr 10 kr 22 kr 10 kr 21 kr 10 kr 21 kr 10 kr 19 kr 10 kr 17 kr 10 kr 16 kr 10 kr 14 kr 10 kr 14 kr 10 kr 13 kr 10 kr 10 kr 10 kr 9 kr 10 kr 8 kr 10 kr 7 kr 10 kr 4 kr 10 kr 3 kr 10 kr 2 kr 10 kr 500 kr 250 Total Antall Trekk for sum gavepr. gavepremier kr 55 1 kr 55 kr 50 1 kr 50 kr 46 1 kr 46 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 750 3 kr 151 Utbetalt til skytter kr 0 kr 0 kr 0 kr 44 kr 43 kr 40 kr 39 kr 38 kr 35 kr 32 kr 31 kr 31 kr 29 kr 27 kr 26 kr 24 kr 24 kr 23 kr 20 kr 19 kr 18 kr 17 kr 14 kr 13 kr 12 kr 599 10 Beløpene er avrundet til hele kroner. 10.513 Premieutregning etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10.513 gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3, og med et innskudd på kr. 10. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra. Side 10-5 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 10.513 Premieutregning etter tabell Innsk. kr 10 Ant. delt:15 Plass 1 2 3 4 5 Sum premie: Innsk. kr 10 Ant. delt:30 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premie: kr 300 10 Side 10-6 Premie kr 43 kr 27 kr 30 kr 23 kr 17 kr 150 Premie kr 46 kr 43 kr 39 kr 35 kr 32 kr 28 kr 25 kr 21 kr 17 kr 14 kr 10 12 Plass 1 2 3 4 Premie kr 42 kr 34 kr 26 kr 18 kr 120 kr 10 27 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Premie kr 46 kr 42 kr 38 kr 34 kr 30 kr 26 kr 22 kr 18 kr 14 kr 270 kr 10 9 Plass 1 2 3 Premie kr 40 kr 30 kr 20 kr 10 6 Plass 1 2 Premie kr 37 kr 23 kr 10 3 Plass 1 Premie kr 30 kr 10 2 Plass 1 Premie kr 20 kr 90 kr 10 24 Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 Premie kr 46 kr 41 kr 37 kr 32 kr 28 kr 23 kr 19 kr 14 kr 10 21 Plass 1 2 3 4 5 6 7 kr 240 kr 60 Premie kr 45 kr 40 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15 kr 30 kr 10 18 Plass 1 2 3 4 5 6 Premie kr 44 kr 39 kr 33 kr 27 kr 21 kr 16 kr 210 kr 180 kr 20 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 11. KONKURRANSER, STEVNEREGLER, SKYTEPROGRAM Innhold kap 11 11.100 Skyteprogram.................................................. 11-1 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting......................................... 11-1 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting.............................................. 11-2 11.121 Feltskyting for AG-3.................... 11-3 11.122 Feltskyting for Jegerklassen... 11-4 11.130 Skyteprogram 15 m innendørs.. 11-4 11.140 Stangskyting.......................................... 11-5 11.150 Felthurtigskyting................................. 11-5 11.160 Samlagsskyting..................................... 11-5 11.161 Senior.................................................. 11-5 11.162 Rekrutteringsklassene.............. 11-5 11.163 Veteranklassene............................ 11-5 11.170 Skyteprogram for lands konkurransen i skoleskyting......... 11-5 11.180 Andre programmer............................ 11-5 11.181 Program ved åpne stevner.... 11-5 11.200 Stevneregler..................................................... 11-6 11.210 Generelle bestemmelser................ 11-6 11.211 200/300 meter likestilt.............. 11-6 11.212 Registrering av resultater........ 11-6 11.213 Kikkert................................................. 11-6 11.214 Overbygde standplasser.......... 11-6 11.215 Beregning av deltakerantall i finaler................................................ 11-6 11.216 Spesialtilpasninger for rek.-skyttere, kl.1, 2 og vet....... 11-6 11.220 Landsskytterstevnet.......................... 11-6 11.221 Landsdeler for landsskytterstevnet..................... 11-6 11.222 5 årig turnus.................................... 11-6 11.223 Søknadsfrist.................................... 11-6 11.224 Finale til slutt.................................. 11-6 11.225 Finaleomgang............................... 11-6 11.226 Stangskyting................................... 11-7 11.227 Felthurtigskyting.......................... 11-7 11.228 Samlagsskyting............................. 11-7 11.229 Rangering......................................... 11-8 11.230 Feltskyting for AG-3........................... 11-8 11.240 Landsdelskretsstevner..................... 11-8 11.241 Bane- og feltskyting................... 11-8 11.242 Finale til slutt.................................. 11-8 11.243 Stang-/felthurtig skyting......... 11-8 11.244 Samlagskyting............................... 11-8 11.245 Feltskyting for AG-3.................... 11-8 11.250 Samlagstevner...................................... 11-8 11.251 Årlige samlagstevner................ 11-8 11.252 Finale til slutt.................................. 11-8 11.253 Andre mesterskap....................... 11-8 11.254 Lagskytinger................................... 11-8 11.255 Samlagsstevne innendørs...... 11-8 11.256 Feltskyting for AG-3.................... 11-8 11.260 Nordiske konkurranser..................... 11-8 11.261 Nordisk mesterskap i baneskyting................................... 11-8 11.262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting................................. 11-9 11.263 Nordisk mesterskap i feltskyting...................................... 11-9 11.264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting...................................... 11-9 11.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting....................... 11-10 11.266 F ellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap............. 11-10 Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner, skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner, foretas av Skyttertinget. Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler. Nordisk formannsmøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer. 11.100 Skyteprogram 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-, landsdelsog samlagsstevner. Det består av 25 skudd «hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang tils. 35 konkurranseskudd + prøve-skudd. De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m). Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.110 på neste side. Side 11-1 11 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 11.110 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd, 10-skudd og omgang. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd* – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. Før 10-skudd – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang – 3 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Omgang Klasse 3-5 5 ligg 1 1/2 min. 5 stå 3 min. 5 kne 2 min. 3 stå, 3 kne, 4 ligg 3 min. 10 ligg 75 sek. Klasse 2, AG3 og HK416* 5 ligg 1 1/2 min. 5 kne 3 min. 5 ligg 2 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. Skyter ikke omgang Klasse 1 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 3 min. 5 ligg 2 min. 10 ligg 3 min. Skyter ikke omgang Klasse V55 5 ligg 1 1/2 min. 5 kne 3 min. 5 ligg 2 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 10 ligg 75 sek. * Når AG-3 og HK 416 skyttere skyter samlet i samme lag på elektronikk, gis 5 min. skytetid før første liggende serie, ellers 3 min. MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M 11 Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd, 10-skudd og omgang. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manualle skiver: Før 15-skudd – 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. Før 10-skudd* – 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang* – 3 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Omgang Klasse rekrutt/ eldre rekrutt 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 10 ligg 3 (4) min. 10 ligg 2 (4) min. Klasse junior 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 6 kne, 4 ligg 3 (4) min. 10 ligg 2 (4) min. Klasse aspirant 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 10 ligg 3 (4) min. Skyter ikke omgang Klasse V65/V73 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 10 ligg 3 min. 10 ligg V65: 2 min. V73: 3 min. Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. * Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min. 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting, landsdelskrets- og samlagsstevner. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang, tilsammen 42 skudd. Side 11-2 Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.120 Skyttere i kl. V65 og V73 kan med gyldighet for hele året velge å skyte grovfelt. De deltar da i kl. V55, og skyter program som bestemt for kl. V55. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55 der dette arrangeres også for klasse 2-5. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA2010-2011 TABELL 11.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - GROVFELT Kl Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad Etter arrangørens bestemmelser 30 skudd hovedskyting Kl. 2-5, V55 Jegerklassen* Oppgitt/ukjent 5 5x6 Minst ett hold knestående. Ferdigstilling. Kl. 1 Oppgitt/ukjent 5 5x6 Liggende Ferdigstilling Etter arrangørens bestemmelse 30 skudd hovedskyting AG3 og HK 416 Oppgitt/ukjent (eget opplegg) 5 5x6 Liggende Ferdigstilling Etter arrangørens bestemmelse 30 skudd hovedskyting Kl. 2-5, V55 Oppgitt/ukjent 2 2x6 Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling Etter arrangørens bestemmelse 12 skudd finaleomgang Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3, HK 416 og Jegerklassen også i åpne stevner. Det er ikke egen finale for 1, AG-3, HK416 og Jegerklassen. Det er heller ikke eget mesterskap for klasse 2, men de kan kvalifisere seg for finale for mesterskap grovfelt (kl. 2-5 og V55). * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse junior. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - FINFELT Kl Avstand Antall Antall Stilling hold skudd Tid, min. m/ magasinvåpen i parantes Merknad 11 11 Asp.** 100 m 5 5x6 R-ER +/- 5 m* Ligg 3 pr. hold, (2) Ferdigstilling 30-skudden. Hovedskyting 100 m 2 2x6 +/- 5 m* Ligg 3 pr hold, (2) Ferdigstilling 12 skudd. Finaleomgang Jr 100 m 5 5x6 +/- 5 m* Minst 1 hold 3 pr. hold, (2) på kne, øvrige ligg Ferdigstilling 30-skudden. Hovedskyting 100 m 2 2x6 +/- 5 m* 1 hold kne, 1 hold ligg 3 pr. hold, (2) Ferdigstilling 12 skudd Finaleomgang V65 V73 100 m 5 5x6 +/-5 m* Ligg Ferdigstilling Etter arrangørs bestemmelse 30-skudden Hovedskyting 100 m 2 2x6 +/- 5 m* Ligg Ferdigstilling Etter arrangørs bestemmelse 12 skudd Finaleomgang * Avvik fra 100 meter skal oppgis. ** Klasse Aspirant skyter ikke finaleomgang. 11.121 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 For lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner se pkt 11.230, 11.245 og 11.256. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander, se pkt. 9.311. Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser, og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger, sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. I feltstevner med ukjente avstander, og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt, skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først. Side 11-3 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 11.122 Feltskyting for Jegerklassen På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget opplegg for Jegerklassen. Hvis ikke følger klassen opplegget for kl 1-5 i grovfelt eller klasse junior i finfelt. For Jegerklassen bør ingen avstander være over 300m. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for Jegerklassen. 11.130Skyteprogram 15 m innendørs Dette programmet består av 25 konkurranse- skudd pluss prøveskudd. De tre første seriene · 5 skudd benevnes gjerne «15-skudden eller «Klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de resterende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget». Det skytes ikke finaleomgang i mesterskapsstevner 15 m. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.130. Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. Større programendringer må forelegges Skyttertinget. Tabell 11.130 MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min. Klasse 11 15-skudd 10-skudd Klasse ASP/R/ER V65/V73 og kl. 1 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 10 ligg – 4 (5) min. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet Klasse junior Klasse 2, V55 og AG3 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne + 5 ligg – 4 (5) min. Kan skytes som 2 serier á 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet Klasse 3-5 5 kne 2 (3) min. 5 stå 3 (4) min. 5 kne 2 (3) min. 5 stå og 5 kne 4 (5) min. Kan skytes som 2 serier á 3 (4) min. og 2 (3) min. 10 skudden skal anvises samlet Tallet i parentes er skytetiden for enkeltskuddsvåpen. Side 11-4 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 11.140 Stangskyting Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. Skyteprogrammet er følgende: Skuddantallet er ubegrenset. 1. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. Figurene skal være 1 stk. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand, og 1 stk. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. 2. Skytestillingen er fri. Utgangsstillingen er liggende ferdig- stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen, med fullt magasin, geværet ladd og sikret. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». 3. For AG-3 og HK416, se 6.600 og 7.238. 4. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. 5. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. 11.150 Felthurtigskyting 1. Antall skudd i felthurtigskyting er maksimum 6. Det skal være 3 mål, 2 stk «Småen» på maks. 150 m avstand og 1 stk. 1/3 figur på maks. 275 m avstand eller alternativt 1 stk. 1/4 figur på maks. 225 m avstand. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. 2. Skytingens utførelse: Det skytes ett treff mot hver av de tre figurer på kortest mulig tid. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. 3. Skytestillingen er fri. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». 4. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær», våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Skytteren skal være vendt mot skivene. Stillingen skal være reglementert militær grunnstilling med geværet ved siden med kolben i bakken. Remmen kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». Dette gjelder også for AG3 og klasse HK416, se 6.600 og pkt. 7.238. 5. Felthurtigskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. 11.160 Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner. 11.161 Samlagskyting, senior Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl. 1-5 i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. Skyttere i veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen for klasse 1-5, på samme program som klasse 1-5, såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5 skyttere på det aktuelle stevnet. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 min for serien og pr. enkeltskudd, eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Deretter 3 sk. stå + 3 sk. kne + 4 sk. ligg i 3 min. Før ankermannen i de enkelte lag går på standplassen, rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for de øvrige skyttere, på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 10.412, unntatt Landsskytterstevnet, hvor det foretas omskyting på lik poengsum om seieren. 11.162 Samlagskyting for rekrutteringsklassene Skytingen foregår på 100 m. Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. R og ER skyttere kan erstatte juniorer (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. Programmet er 3+1+1 prøveskudd med tid 1 1/2 min. for serien og 1 min. pr. enkeltskudd, eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Deretter 10 sk. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. kne + 4 sk. ligg for Jr. Tid 5 min. ved enkeltskuddvåpen og 4 min. ved magasinvåpen. Begge de to R/ER-skytterne skyter først. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 10.412. 11.163 Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregår på 100m. Det deltar 4 skyttere, 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (på V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 på det aktuelle stevnet. Programmet er 3+1+1 prøveskudd, tid 1 1/2 min. for serien og 1 min. pr. enkeltskudd, eventuelt fritt antall prøveskudd på tre minutter på elektroniske skiver. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55. Skytetid 4 min. V65/V73 skyter først. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 10.412. 11.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Det er samme skyteprogram i utendørs- og innendørs konkurranse: 3+1+1 prøveskudd, eventuelt fritt antall prøveskudd på elektroniske skiver, og 3x5 skudd ligg i alt 15 konkurranseskudd. 11.180 Andre programmer 11.181 Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane- og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. For øvrig står det arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogram- Side 11-5 11 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 mer. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd. 11.200 Stevneregler 11.210 Generelle bestemmelser 11.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger. 11.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. innerblinker. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff, innertreff på alle hold. 11.213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS, unntatt for Jegerklassen. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret er forbudt. 11 11.214 Overbygde standplasser I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser. Unntak kan gjøres for finaleskytingen. 11.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn, bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje, få delta. 11.216 Spesialtilpasninger for rekrutteringsskyttere, klasse 1, 2 og veteraner 1 Rekrutteringsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m, har de rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. 2 Rekrutteringsskyttere, veteraner og Klasse 1 og 2 kan delta i cup-, serie- og lagskytinger på 200/300 m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen, dog kan ingen rekrutt- eller veteranskytter delta på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for rekrutteringsskyttere, kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser, Side 11-6 og de kan delta i mesterskapsskytingen. 4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m, da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. 5 For samlagsskyting for rekrutteringsklassene vises til Skytterbokas pkt 11.162. 6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt. 11.163. 11.220 Landsskytterstevnet 11.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for landsskytterstevnet: Til Nord-Norge landsdel hører de 10 samlagene i Nord-Norge landsdels krets. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. Til Sørlandet landsdel hører de 7 samlagene i Sørlandskretsen. Til østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets, de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen. 11.222 Turnus for landsskytterstevnet Landsskytterstevnet alternerer mellom de 5 landsdelene etter en 5-årig turnus. Arenaer for tildelte arrangement i parentes. 2010 Østlandet (Elverum) 2011 Nord-Norge (Bodø) 2012 Vestlandet (Voss) 2013 Midt-Norge (Oppdal) 11.223 Søknadsfrist Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de innkomne søknader. 11.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskaps programmet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. 11.225 Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 10% maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. 2De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. Ved likhet i poeng, og rangering etter innertierregelen i regelverkets punkt 10.411, deltar alle med lik poengsum i Kongelaget. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 De 15 beste kvinnene (i tillegg til de som evt. skyter i Kongelaget) danner et Prinsesselag, etter samme rangering som Kongelaget. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget, og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i Aftenpostenlaget. Antall deltakere i finaleomgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre. 3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Videre: a. Ved Skytterkonge, og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins b.Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytter prinsesse c. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – beste mann er Skytterprins d.Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytter prinsesse 4 S kyttere i klasse V55, V65 og V73 får delta i finaleomgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. 5R ekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. 6 Skyttere i klasse V55, V65 og V73 får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. 7 I NM feltskyting for klasse 2 - 5 + V55 skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. I finaleomgangen deltar minimum 10% og maksimum 15% av de beste i hovedskytingen. Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre, etter anmodning fra arrangøren, redusere til minimum 5% deltakelse. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. Fra 2007 innføres Superfinale for kåring av Norgesmesteren i feltskyting. Finalen teller 7 skyttere. Dagens 42 skudd med innertreff i finalen (maks 42/12) gjelder som kvalifisering til Superfinalen. Ved likt antall treff og innertreff om 7. plassen, skytes det om etter gjeldende regler. Programmet for finalen er mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkefølge. Skytterne har kun med seg antall treff fra 42 skudden (ikke innertreff ). I Superfinalen teller både treff og innertreff, slik at maksimalt oppnåelig resultat blir 54/12. Alle skyter liggende holdet først og det anvises. Skytterne rangeres på nytt, og det skytes et knehold. Ved likt antall treff og innetreff (maks 54/12) skal det foretas omskyting med 12 skudd om 1. plassen. I omskytingen skytes begge holdene før det anvises. Skyttere som etter Superfinalen i evt. omskyting om 1. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. 8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. 11.226 Stangskyting Det arrangeres egen finale for de 10-15 beste skytterne etter innledende skyting. Ved flere skyttere likt på den siste finaleplassen, deltar alle disse i finalen på det første holdet. De beste av disse får også skyte det andre holdet. Ved eventuell likhet om den siste finaleplassen også i omskytingen, blir det ny omskyting på det første hodet inntil det blir avgjort. Men det er resultatet fra den første skytingen som teller med i finalen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje samt aksje i A-pressens pokal. Alle deltakere i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. Det skal benyttes elektronisk registrerende figurer. Valg av mål må godkjennes av Norges Skytterstyre, og det må sørges for at elektronisk utstyr er i førsteklasses stand. 11.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Vinner av omskytingen deltar i finalen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Raufosspokalen. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. 11.228 Samlagsskyting for klasse 1-5 på 200/300 m, for rekrutteringsklassene og for veteranklassene på 100 m inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. Jfr. pkt. 11.160. Side 11-7 11 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 11.229 Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag på bane klasse 3-5 (eks. prinsesse og kongelag) skal følgende prioritering gjelde: 1. Kongelag 2. Prinsesselag 3. Aftenpostenlag 4. Normalaget 5. Innledende omgangslag 11.230 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder. 11 11.240 Landsdelskretsstevner 11.241 Bane-, innendørs- og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting og i feltskyting (vinter) arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. Landsdelskretsmesterskap på 15 meter arrangeres etter eget valg i landsdelskretsene. Det er ikke offisielle mesterskapsmedaljer eller premier fra sentralt nivå på 15 meter. 11.242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum 15% av de beste i hovedskytingen i alle mesterskap. - Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30-skudden») delta i finaleomgangen. 11.243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene. - Standard program og regler skal da brukes, jfr. pkt. 11.140 og 11.150 11.244 Samlagsskyting 200/300 m, for kl. 1-5 og 100 m for rekrutterings klassene og veteranklassene inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting. Standardprogram, jfr. pkt. 11.160 skal benyttes, men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå. 11.245 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder. Side 11-8 11.250 Samlagsstevner 11.251 Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting og i feltskyting arrangeres hvert år i alle samlag. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlags stevner. 11.252 Finale til slutt Ved Samlagsstevnene i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene. 11.253 Andre mesterskap Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og rekrutteringsklassene, har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner som skal inngå i samlagsstevner. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5 på felt. 11.254 Lagskytinger Se pkt. 11.160 11.255 Samlagsstevne innendørs 15 m, kan arrangeres etter vedtak i de enkelte samlag. Jfr. program pkt. 11.130. 11.256 Feltskyting for klasse AG-3 og HK 416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder. 11.260 Nordiske konkurranser 11.261 Nordisk mesterskap i baneskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. Skytingen foregår på 300m mot 1m internasjonal skive, eller på 200m mot redusert internasjonal skive. Sittende skytestilling er ikke tillatt der skytestillingen er knestående. Innledende skyting foregår etter flg. program: - 5 prøveskudd - skytetid 1 min. pr. skudd, anvisning etter hvert skudd. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor, skytetid 5 min. - 5 skudd liggende på 1-minutt - anvisning etter serien. - Foran stående og knestående serie gis skytterne 2 minutter til klargjøring etter at anvisning av forangående serie er ferdig. - 5 skudd stående på 3 minutter - anvisning etter serien. - 5 skudd knestående på 2 minutter - anvisning etter serien. - Etter anvist knestående serie gis 2 min til klargjøring for prøveskudd DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 - 3 prøveskudd - skytetid 1 min. pr. skudd, anvisning etter hvert skudd. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor, skytetid 3 min. - Etter disse prøveskudd gis skytterne 2 minutter til klargjøring for neste serie - 10 skudd (3 stå - 3 kne - 4 ligg). Skytetid 5 minutter. Anvisning etter serien. Mesterskapsomgang: - 3 prøveskudd - skytetid 1 min. pr. skudd. Anvisning etter hvert skudd. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd på åpen monitor, skytetid 3 min. - I siste finalelag skal det anvises skive for skive og slik at man starter anvisningen med høyeste skivenummer. Øvrige finalelag har felles anvisning etter serien. - 5 skudd knestående på 3 minutter - anvisning etter serien. - 5 skudd stående - skytetid 1 minutt pr. skudd. Anvisning for hvert skudd. Det gis ikke spesiell klargjøringstid foran hvert enkelt skudd. Individuelt mesterskap/premiering: - Alle skyter mesterskapsomgang. Den beste sammenlagt etter 35 skudd blir nordisk mester. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull, sølv og bronse. - Ved poenglikhet om de 3 første plasser skal det skytes om. Resultater fra omskytingen gjelder også for plassering i resultatlisten for alle som deltar i denne. Videre rangering etter beste finalskyting (5 kne + 5 stå) - Omskyting foregår slik: 1 prøveskudd, skytetid 1 min. Ved skyting på elektroniske/akustiske anlegg er det fritt antall prøveskudd innenfor nevnte skytetid på åpen monitor. 3 tellende skudd stående, skytetid 1 minutt pr. skudd. Anvisning for hvert skudd. Lagkonkurranse: - De 12 beste fra hvert land etter 35 skudd teller i nasjonskonkurransen. 11.262 Nordisk ungdomsmesterskap i baneskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i baneskyting i et felles arrangement, men som en helt separat konkurranse. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. Program for baneskytingen er identisk med programmet for Nordisk mesterskap, men det skytes i eget lag og med egen finale. Beste skytter etter 35 skudd blir nordisk ungdomsmester. De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull, sølv og bronse. De 4 beste fra hver nasjon etter 35 skudd teller i lagkonkurransen. 11.263 Nordisk mesterskap i feltskyting Hver nasjon deltar med 15 skyttere. Konkurransen gjennomføres etter flg. opplegg: - Det er i alt 42 tellende skudd fordelt på 7 standplasser. - Skytingen omfatter en innskytingsstasjon og 7 gjeldende stasjoner hvorav 3 har dobbeltmål. Kun en skytestilling på hver stasjon. Det skal normalt være to knestående hold. - Det avgis 6 skudd på hver av de 7 gjeldende stasjoner. - Poengberegning: 1 poeng pr. treff. På stasjoner med dobbeltmål kan det høyst være 3 treff i hvert mål. - Kikkerten er tillatt nyttet etter at skytingen på den enkelte standplass er ferdig, og på standplasslederens ordre for å følge anvisningen. - Bruk av vindmåler er tillatt. - Rangering: Ved like antall treff går den skytter foran som har flest treff på siste stasjon, nest siste stasjon o.s.v. - Omskyting: I den individuelle konkurransen skal det ved like antall treff foretas omskyting om de 3 første plasser. Resultatet av omskytingen gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i denne. - Programmet for omskytingen skal være 2 x 6 skudd. Standplassrekkefølgen avgjøres ved loddtrekning. - De 3 beste individuelt tildeles medalje i henholdsvis gull, sølv og bronse - I nasjonskonkurransen teller de 12 beste fra hvert land. 11.264 Nordisk ungdomsmesterskap i feltskyting Nordisk ungdomsmesterskap arrangeres parallelt med Nordisk mesterskap i feltskyting i et felles arrangement, men som en helt separat konkurranse. Hver nasjon deltar med 5 skyttere som maksimalt fyller 20 år i kalenderåret. Program for feltskytingen følger hovedrammene for Nordisk mesterskap, men med flg. tilpassinger: - Feltløypens vanskelighetsgrad gjøres lettere. Det skal maksimalt være to dobbeltmål. Ingen stasjon skal ha skytetid under 45 sekunder. Andre tiltak for å gjøre feltskytingen lettere bestemmes av arrangøren. - De 3 beste individuelt tildeles medalje i gull, sølv og bronse. - I nasjonskonkurransen teller de 4 beste fra hver nasjon. 11.265 Nordisk mesterskap i felthurtigskyting Hver nasjon deltar med 20 skyttere, dvs. at Nordisk Side 11-9 11 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap er slått sammen til én konkurranse etter flg. regler: - Skytingen foregår mot 3 selvanvisende figurer som plasseres på ukjente avstander mellom 100 og 300 meter. - Figurene plasseres slik at vinkelen mellom ytterpunktene ikke overstiger 60 grader. - Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær» med kolben i bakken. - Skytteren skal stå med helene sammen, strake knær og oppreist kropp. - Geværet skal være ladet med 6 patroner og sikret. - Det er tillatt å skyte uten rem på geværet. Hvis rem er montert, skal den være festet i begge ender. - Reimstøtte er ikke tillatt i utgangsstilling. 11 Finale: - De 16 beste etter innledende skyting er kvalifisert for finalen - Beste resultat fra innledende skyting møter nr. 16, nest beste – 15.osv. I hver duell skal det kåres en vinner. - Finalen skytes som dueller etter utslagmetoden. - Den seirende i finaleomgangen blir nordisk mester og får gylt medalje, nummer to får sølvmedalje. Kampen om bronsemedaljen avgjøres ved duell mellom taperne i semifinalen. - Dersom kostnadene med leie av materiell blir for høye for en gjennomføring av øvelsen som beskrevet ovenfor (arrangørens bedømming), kan arrangøren velge et annet og enklere materiell hvor duelldelen utelates og nordisk mester kåres på beste tid. Premiering: - I lagkonkurransen teller 12 skyttere fra hver nasjon. Laveste sammenlagt tid vinner. - Individuell premiering foretas for den innledende skytingen. 11.266 Fellesbestemmelser for Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap - Godkjente våpen i de forskjellige nordiske lands skytterorganisasjoner er tillatt brukt i bane-, feltog felthurtigskyting. - Sidemontert siktemiddel er godkjent. For øvrig kan alle land ta i bruk tekniske løsninger hva gjelder våpen og utstyr som er tillatt i ett av landene. - Før 1. juni vedkommende år skal arrangøren sende et utvalg av inntil 15 figurer av de mål som kan bli brukt i feltskytingen. Side 11-10 - Jury består av lederene i de tre lands organisasjoner. Lederen i det arrangerende land er leder i juryen. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 12. MEDALJER OG MERKER Innhold kap. 12 12.100 Medaljer og diplomer . . . . . . . . . . . . . . . . 12-1 12.110 Landsskytterstevnet . . . . . . . . . . . . . . . 12-1 12.111 Mesterskapet klasse 3-5 . . . . . . 12-1 12.112 Prinsessemesterskapet . . . . . . . . 12-1 12.113 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for veteranklassene . . . . . . . . . . . 12-1 12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene . . . . . . 12-1 12.115 Samlagsskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.116 Norges Forsvarsforenings verne idretts-og ungdomsmedalje . . . 12-2 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.118 Stangmedaljen . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.119 HV-medaljen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.120 Landsdelskretsstevner . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.121 Mesterskapet for kl. 3-5 . . . . . . . . 12-2 12.122 Prinsessemesterskapet . . . . . . . . . 12-2 12.123 Mesterskapene . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 (bane- og feltskyting) for veteranklassene . . . . . . . . . . . 12-2 12.124 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene . . . . . . 12-2 12.125 Samlagsskyting . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2 12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.127 Feltmesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.130 Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.131 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene . . . . . . 12-3 12.132 Mesterskap (innendørs) for rekrutteringsklassene . . . . . . 12-3 12.140 Lagsmesterskapene . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.141 Mesterskapsstjerner rekrutteringskytterne . . . . . . . . . 12-3 12.142 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.150 Øvrige diplomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 12.152 Raufoss-diplom til skoleskyting . 12-3 12.160 Den norske skyttermedalje . . . . . . . . 12-3 12.170 Skytingens Dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 12.200 Merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 12.210 Dugleiksmerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 12.211 Dugleiksmerke - senior/vet/AG3 12-6 12.212 Dugleiksmerke- Forsvaret . . . . . . 12-6 12.213 Dugleiksmerket for rekrutterings klassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.214 Rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.220 Raufossmerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.230 Skytternåla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.240 Det militære skarpskyttermerke . . . 12-6 12.250 NAIS-medaljene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.260 350-klubben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 12.270 Skifeltmerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-7 12.280 Forsvarsmerket i DFS . . . . . . . . . . . . . . 12-7 12.300 Medaljene og merkenes utførelse . . . . 12-7 12.310 Medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . 12-7 12.311 Tekst til fargeplansje . . . . . . . . . . . 12-8 12.312 Fargeplansje medaljer og merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-8 Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 12.100 Medaljer og diplomer 12.110 Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. Raufoss medaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet, landsdelskretsstevnene og samlagstevnene. 12.111 Mesterskapet klasse 3-5, bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer, fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer, fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. Er det over 2000 deltakere, skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. Deltakertallet i 3.-5. klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. 12.112 Prinsessemesterskapet Det utdeles Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt, sølv og bronse. 12.113 Mesterskap i bane- og feltskyting for veteranklassene (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene. Se pkt. 12.114. Det deles ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. 12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 Raufoss-medalje 11-25 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 1 ungdomsmedalje 26-50 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 2 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere: 1 Raufoss-medalje og 3 ungdomsmedaljer Side 12-1 12 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100 deltakere. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. Klassevinnere (rekrutt, eldre rekrutt og junior) tildeles gylt Raufoss-medalje og diplom. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdoms-medalje i gylt. Raufoss-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting. 12.115 Samlagsskyting Klasse 1-5: Ese medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Rekrutteringsklassene: Brødrene Lohne-medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Veteranklassene: Medalje i gylt, sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. 12 12.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting. Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. 1, 2 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av r-klassene i bane- og feltskyting. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet. 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting, jfr. pkt. 12.111. Deltakerantall i klasse 2-5 og V55 skal legges til grunn for antall medaljer. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass, får samtlige medalje eller stjerne. 12.118 Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen. 12.119 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Side 12-2 12.120 Landsdelskretsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom og Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedaljer til landsdelskretsstevner. Landsdelskretsene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner. Disse bestilles hos Brødrene Lohne, Kaigt. 1c, 5006 Bergen. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane- eller feltskyting. 12.121 Mesterskapet klasse 3-5, bane 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hvert påbegynt 200. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje- og stjernevinnere. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. 12.122 Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt. 12.112. 12.123 Mesterskap i bane- og feltskyting for veteranklassene (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. Se pkt. 12.113. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet, men den er påmontert annet bånd og er gravert med "landsdelskretsstevne". 12.124 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse. 1-25 deltakere; 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. 26-50 deltakere;1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere;1 Raufossmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre;1 ungdomsmedalje for hver påbegynt 100 deltakere. Alle med samme poengsum i baneskytingen og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje. 12.125 Samlagsskyting Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i klassene 1-5, veteranklassene og rekrutterings klassene i samlagsskyting på landsdelskretsstevner i baneskyting. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: - Vinneren av baneskyting klasse 3-5 i alle 9 kretser. - Vinneren av feltskyting klasse 2-5/V55 i alle 9 kretser. Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr.1, 2 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior i bane- og feltskyting. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før, utdeles stjerne til å feste på båndet. Det er unødvendig å søke om nevnte medaljer. Skytterkontoret sørger for at medaljen blir sendt til arrangørene av stevner som tilkommer disse. 12.132 Samlagsstevner, innendørs for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt, eldre rekrutt og junior) tildeles bronse Raufoss-medalje og diplom. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i bronse etter samme skala som for samlagsstevner bane og feltskyting. 12.127 Feltmesterskap 5 medaljer for inntil 500 deltakere og så 1 medalje for hver påbegynt 200. Alle som har samme antall treff som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje- og stjernevinnere. Stjerner rekvireres fra Skytterkontoret. 12.150 Øvrige diplomer 12.151 DFS’ diplom og diplom til lokal skoleskyting DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. Diplomet kan fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Det samme gjelder et diplom til bruk ved lokale skoleskytinger. 12 .130 Samlagsstevner Skytterkontoret ordner med Raufossmedaljer m/diplom til samlagsstevner. Samlagene må selv ordne med øvrige medaljer til sine stevner. Disse bestilles hos Brødrene Lohne, Kaigt. 1c, 5006 Bergen. Ved bestilling må det angis om det gjelder bane- eller feltskyting. 12.152 Raufoss-diplom til skoleskyting Raufoss-diplomet benyttes i Landskonkurransen i skoleskyting. 12.131 Mesterskapene (bane og feltskyting) for rekrutteringsklassene (ikke klasse Aspirant) Klassevinnerne (rekrutt, eldre rekrutt og junior) tildeles sølv Raufoss-medalje og diplom. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 Raufossmedalje og 2 ungdomsmedaljer. 26-50 deltakere: 1 Raufossmedalje og 3 ungdomsmedaljer Ved flere en 50 deltakere blir medaljer utdelt etter samme skala som under Landsskytterstevnet pkt 12.114. Ved 26 deltakere eller flere gis medalje til alle med samme poengsum eller treff som siste utdelte ungdomsmedalje. For rangering se pkt. 10.400 12.140 Lagsmesterskapene 12.141 Mesterskapsstjerner - rekrutterings- skytterne (ikke klasse Aspirant) Ved mesterskap for rekrutteringsskytterne innen de enkelte skytterlag - lagsmesterskap - kan nyttes mesterskapsstjerner som bestilles hos Brødrene Lohne, Kaigt. 1 c, 5006 Bergen. 12.142 Raufoss-diplom Raufoss-diplom kan benyttes til vinnerne av rekrutteringsklassene ved Lagsmesterskap. Diplomer kan lagene bestille fra Skytterkontoret (dette gjelder ikke klasse Aspirant). 12.160 Den norske skyttermedalje Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. 1/4 av medaljene skal være gylte. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen, men ingen kan få mer enn en medalje av hver sort. Vinnes gylt først, kan sølvmedalje fås siden. Den som står til gylt medalje, men har denne, får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje, men får sølvmedalje. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året, enten under samlagenes årlige stevner Side 12-3 12 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 eller ved et særskilt stevne arrangert av sam-laget, eller ved kretsstevner med samlaget delt i maksimum 4 kretser. (I særlige tilfelle og etter vedtak av ombudsmøtet inntil 8 kretser). Det er kun anledning til å skyte i det samlag en tilhører. Skytingen om medaljen skal foregå på samme dag innen ett og samme samlag. Ved kretsstevner må det være minst en person som er oppnevnt av samlaget som kontrollerer skytingen sammen med styret i det laget som er arrangør. Krus: Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. Kruset kan vinnes hvert 5. år man oppnår kravet til sølv. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammmen med skytterlagene. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt. 12 Skyteprogram: Skytingen foregår på 300 meter mot 1,5 m skive, og på 200 m mot 1 m skive. a. 5 (3+1+1) prøveskudd og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. Anvisning etter hver serie. b. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd (3 stående, 3 knestående og 4 liggende) på 3 min. c. 3 (1+1+1) prøveskudd og deretter 10 skudd på 75 sek., utgangsstilling som for mesterskapsomgang. Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs. samlet poengsum for hele programmet), i alt 30 skudd. I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum, rangeres det etter innertierregelen. All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk. Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje Antall deltakere Antall gylte medaljer Antall sølv medaljer 1 - 29 1 3 30 - 36 1 4 37 - 43 2 4 44 - 49 2 5 50 - 56 2 6 57 - 63 2 7 64 - 69 3 7 70 - 76 3 8 77 - 83 3 9 84 - 89 3 10 90 - 96 4 10 97 - 103 4 11 104 - 109 4 12 110 - 116 4 13 117 - 123 5 13 124 - 129 5 14 130 - 136 5 15 137 - 143 5 15 144 - 149 6 16 150 - 156 6 17 157 - 160 6 18 12.170 Skytingens Dag Skytingens Dag holdes i månedsskiftet mai - juni hvert år. Imidlertid gis skytterlag anledning til å arrangere Skytingens Dag på et annet tidspunkt. Det er ikke anledning til å avvikle åpne stevner i den helgen Skytingens Dag er bestemt, i det både lørdag og søndag skal forbeholdes interne skytinger i skytterlagene. Unntatt skyting om Den norske skyttermedalje som samlagene kan fastsette til denne lørdagen. Datoen for Skytingens Dag fastsettes av Norges Skytterstyre. 12.200 Merker 12.210 Dugleiksmerker Generelt: Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. Side 12-4 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 TABELL 12.210 PROGRAM DUGLEIGSMERKET Program Avstand Serie 1 Serie 2 Serie 3 Serie 4 Tid (min) Klasse 1 200/300m 5 ligg 5 ligg 5 ligg 10 ligg 3/2/2/2 Klasse 3-5 200/300m 5 stå 5 kne 5 kne 10 ligg 3/2/2/2 Kl. 2, V55, AG-3 og HK 416 (samt R/ER/J) 200/300m 5 kne 5 kne 5 kne 10 ligg 3/2/2/2 100m 5 ligg 5 ligg 5 ligg 10 ligg 3/3/3/3 Klasse V65 og V73 Klasse Asp/R/ER 100m 5 ligg 5 ligg 5 ligg 10 ligg 2/2/2/3 Klasse junior 100m 5 ligg 5 kne 5 ligg 6 kn+4li 2/2/2/3 Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. 11.110). Det kan terminfestes flere arrangementsdager, men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. (Unntatt Forsvarets personell, se pkt. 12.212) Skyteavstand: Skyting foregår på 100 og 200/300 meter. Rekrutteringsskyttere (rekrutt, eldre rekrutt og junior) kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior, da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55. Skyteprogram: Se tabell 12.210. Merkekrav for alle klasser unntatt AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 170 Sølvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG-3 og HK 416: Bronsemerket: 150 Søvmerket: 170 Gullmerket: 190 12.211 Dugleiksm. for sen., vet., HK 416 og AG-3: 5-års merket. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette, får en 5-årsmedalje. Dvs. 6. året skytteren oppnår kravet til gylt merke. Stjerner og statuett. Det kan også vinnes tre stjerner (1., 2. og 3. stjerne). Sammen med 3. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. Dvs. det 15. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skyt- teren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Dvs. 18., 21. 24., 27., osv. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene skal festes på statuettens sokkel. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler, får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres. Dugleiksmerkefat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom. Dvs. året etter at man har fått 3. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. statuettstjerne), 35 ganger, 40 ganger o.s.v., får man diplom for hvert femte år. Utdeling: Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten, stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. Skyttarlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. Skytterene må selv betale merker, stjerner, statuett, stjerne til statuett, dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. Dugleiksmerkediplomet er gratis og rekvireres fra Skytterkontoret gjennom samlaget. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra leverandør. Dugleiksmerkeskjold: DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger. Bestemannspremie: Det blir hvert år delt ut en evt. flere premier for beste resultat på landsbasis i dugleiksmerkeskytingen. Gravkort må innsendes til Skytterkontoret. Rangeringsregler benyttes etter pkt. 10.440. Første utdeling var i 1948. Side 12-5 12 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 12.212 Dugleiksmerket - Forsvarets personell Befal, heimevernsungdom, korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse V55 og klasse 2 (jfr. pkt. 12.210). Unntatt dette program er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som må skyte normalprogram for disse klassene (jfr. pkt. 12.210). Krav til de ulike dugleiksmerkevalører følger spesifikasjoner i punkt 12.210. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år, men slik at det registreres kun en merkevalør pr. år. 12.213 Dugleiksmerket - rekrutteringsklassene Generelt: Skyttere i rekrutteringsklassene kan skyte om dette merket på lands,-, landsdelskrets-og samlagsstevner, samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. Denne merkeskytingen er således ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året, men man kan bare vinne ett merke pr. år. 12 Aspirant: Klasse aspirant kan skyte om dugleiksmerke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. Aspirantskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. Aspirantskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen. 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke, får en 3-årsmedalje. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet, får gylt stjerne til å feste på båndet. Denne kan vinnes inntil 5 ganger. 12.214 Rapportering Samlaget er ansvarlig for at registrering av merke vinnere blir foretatt enten i lag eller samlag. Lagene plikter å sende rapport om dugleiksmerkeskytingen på fastsatt skjema til samlaget innen den av samlaget fastsatte frist. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra samlagene, som bestiller dem hos Brødrene Lohne, Kaigt. 1 c-d, 5016 Bergen. Militære avdelinger sender rapport om skytingen til samlaget som avdelingen tilhører. Rapporten skal inneholde navn på deltakere, merkevinnere og sum antall deltakere. Militære avdelinger kan bestille merker direkte fra Brødrene Lohne. Side 12-6 12.220 Raufossmerket Det er bare skytter i rekrutteringsklassene som kan skyte om dette på lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner. Skyteprogrammet er standardprogrammet for rekrutteringsklassene, og det skytes om merket mot 60 cm skive på 100 m. Merket kan bare vinnes en gang. Merkekrav: 240 poeng. Samlagene sørger for kartotekføring av merkevinnere og fordeler merkene som fås tilsendt ved henvendelse til Skytterkontoret. 12.230 Skytternåla Skytternåla utdeles i første rekke til instruksjons skyttere og andre nye skyttere. Lagene bestiller nålene hos Brødrene Lohne, Bergen. Skyteprogram: Skyting mot 10-delt skive på 100 m. 5 prøveskudd, anvisning etter hvert skudd. 10 skudd med anvisning for hvert skudd. 3x5 skudd i serier, anvisning etter hver serie. Kravet er 100 poeng på 25 skudd. Første gang skytteren greier kravet til nåla, får han den i sølv, og etter å ha klart kravet i 2 år til får han den i gull. Til skytingen kan det brukes både long rifle-ammunisjon, redusert- og vanlig ammunisjon. Skytternåla skal deles ut straks etter skytingen. 12.240 Det militære skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet. For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10, tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43. 12.250 NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fås ved henvendelse til Norges Skytterforbund, Serviceboks 1, Ullevål Stadion 0840 Oslo. 12.260 350-klubben Alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng på mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles en gravert plate med diplom. Resultatet må være oppnådd i terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger, herunder også stevner internt i skytterlag. Lagene fører register og sørger for bestilling av merker og diplom. Skytteren skal registreres via tillitsnett, slik at resultatet vises på DFS sine internettsider. Lagene bestiller merkene fra Brødrene Lohne. Diplom bestilles fra Skytterkontoret. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 12.270 Skifeltmerket Formål: DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifeltskyting og skogsløp med feltskyting. Merkeprøven: Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. Sluttid blir løpstid + evt. tillegg for hver bom. Tidskravet for å oppnå merket er gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 50 %. Minimum 50 % av de som fullfører skal tildeles merke. Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler. Merkekrav: - Bronsemerket: Første gang man klarer merkekravet - Sølvmerket: Fjerde gang man klarer merkekravet - Gullmerket: Åttende gang man klarer merkekravet - Skifeltmedaljen: Åttende gang man klarer merkekravet - Plakett: A ttende gang man klarer merkekravet For utøvere som i kalenderåret fyller 42 år eller er eldre gjelder flg. merkekrav: - Sølvmerket: Første gang man klarer merkekravet - Gullmerket: Andre gang man klarer merkekravet - Skifeltmedaljen: Andre gang man klarer merkekravet - Plakett: Sjette gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år. Skytterlagene fører kartotek over merker. Merker bestilles av skytterlagene fra Brødrene Lohne, Kaigt.1 c–d, 5016 Bergen. Statuett bestilles fra DFS/ Utvalget for skifelt gjennom Skytterkontoret. Vinnere må selv betale merker, medaljer og statuett. 12.280 Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret. Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå, evt. et militært arrangement eks. i HV-distrikt. - Baneskyting - Feltskyting - Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint - Stangskyting eller felthurtigskyting For klassene Rekrutt og Eldre Rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting. Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket, andre år sølvmerket, tredje år tildeles gylt merke. Skytterlaget fører kontroll med merkene. Personlige registreringskort kan rekvireres fra Skytterkontoret. Forsvarsmerke bestilles hos Brødrene Lohne, Kaigt. 1 c-d, 5016 Bergen (Tlf: 55 54 40 10) Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett, mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. 12.300 Medaljene og merkenes utførelse 12.310 Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd med hvit skråstripe. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd med gul skråstripe. Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rødt bånd med hvit skråstripe. Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bånd med rød skråstripe. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe. Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe. Dugleiksmerket, gylt: Ikke bånd. DFS’ fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform. 12.311 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1.Kongemerket, tildeles Skytterkongen. Tilsvarende merke, Dronningmerket, tildeles når man får Skytterdronning istedet for Skytterkonge. 2. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 3-5. 3. Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5. 4.Lars L. Eses minnemedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. 5.Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren Side 12-7 12 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 av mesterskapet i bane og felt kl. V55, V65 og V73. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12.114). Samme medaljer utdeles også til lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. 6. Brødrene Lohnes medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1, 2 og 3 i samlags skytingen for kl R/ER/J. NM feltskyting 7. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 2-5/V55. 8. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5/V55 NM skifeltskyting 9a.Mesterskapsmedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene menn senior, eldre junior, yngre junior, kvinner senior og kvinner junior. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1, 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner. 9b. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Deles ut etter samme ordning som for NM skifel. 12 Plansje 2: Landsdelskretsstevner 10 a) Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 10b) Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 11.Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 3-5 12.Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5 13.Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. V55, V65 og V73. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for rekrutteringsklassene (12.114) 14.Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 2-5/V55 15.Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5/V55 Samlagsstevner: 16.Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 17.Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner: 18.Gylt Raufossmedalje bane. For kl. R og ER uten merke i båndet, for kl. J med merke i båndet. 19.Gylt Raufossmedalje felt. For kl. R og ER uten merke i båndet, for kl. J med merke i båndet. Landsskytterstevnet: 20. D FS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Side 12-8 Landsdelskretsstevner: 21. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Samlagsstevner: 22. Sølv Raufossmedalje bane. For kl. R og ER uten merke i båndet, for kl. J med merke i båndet. 23. Sølv Raufossmedalje felt. For kl. R og ER uten merke i båndet, for kl. J med merke i båndet. 24. Bronse Raufossmedalje 15 meter innendørs. For kl. R og ER uten merke i båndet, for kl. J med merke i båndet. 25. DFS’ ungdomsmedalje sølv. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. 26. DFS’ ungdomsmedalje bronse til 15 meter innendørs. Plansje 4: Andre medaljer og merker 27. Den norske Skyttermedalje i gylt. Utdeles også i sølv. 28. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. 29. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. 30. Raufoss Ammunisjonsfabrikkers medalje i gylt, sølv og bronse. 31. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave). 32. Skifeltmedalje 33. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt, sølv og bronse. 34. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene i gylt, sølv og bronse. 35. Skifeltmerket i gylt, sølv og bronse. 36. Dugleiksmerket for rekrutteringsklassene, 3-årsmerket. 5 stjerner for å feste i båndet. 37. Mesterskapsstjerne for rekrutteringsklassene til bruk i lagmesterskap. 38. Raufossmerket. 39. Skytternåla i gylt og sølv. 40. Forsvarsmerke i DFS 12.312 Fargeplansje medaljer og merker 1 3 2 4 5 6 8 7 9a 9b 12 10a 10b 11 15 13 16 14 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 33 31 32 34 38 30 36 40 35 37 39 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 13. SKYTEBANER Innhold kap. 13 13.100 «Skytebaneloven»........................................... 13-1 13.200 «Kg. res av 5. april 1974».............................. 13-1 13.210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag ............................................ 13-1 13.220 Grunnlag for bidrag................................ 13-1 13.230 Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling.................................................13-2 13.240 Sikkerhet og kontroll ..............................13-2 13.250 Ikraftttreden................................................. 13-2 13.300 Skytterstyrets bestemmelser......................13-2 13.310 Hva skal det ytes bidrag til................. 13-2 13.320 Vilkår for yting av bidrag...................... 13-2 13.330 Bidrag til kjøp, leie, ekspropriasjon mv. av banegrunn.................................... 13-3 13.340 Banebidrag/bidrag til nye skytebaner.................................................... 13-3 13.350 Teknisk og juridisk bistand.................. 13-3 13.360 Fremgangsmåte ved søknad om banebidrag ................................................. 13-3 13.361 Søknaden stilles til Skytterkontoret.................................. 13-3 13.362 Vedlegg til søknad om banebidrag ......................................... 13-3 13.370 Ferdig utbetaling av banebidrag.................................................. 13-4 13.380 Forskudd på banebidrag..................... 13-4 13.390 Ekstraordinært banebidrag..................13-4 13.400 Delegering av myndighet ........................ 13-4 Kompetanse: Endringer som ikke er fastsatt utenfor Skyttertinget og Skytterstyrets kompetanse (eksempelvis Skytebaneloven), kan foretas av Skytterstyret. 13.100 Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner av 5. april 1974. §1 Til kjøp eller leie av grunn til skytebane og til anlegg og ombygging av slik bane, kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av kostnadene. Dette gjelder ikke anskaffelse av skytterhus. Den del av kostnadene som ikke dekkes av statsbidraget, skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller skytterlaget. Det er et vilkår for statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen, at det er aktivt og i sin siste års beretning har oppført minst 20 aktive skyttere. Skytterlag som mottar statsbidrag etter første ledd, plikter å vedlikeholde banen. §2 Dersom det skal ytes statsbidrag etter §1, må valg av baneområde, kjøp eller leie av grunn samt avgjørelse om ombygging eller utvidelse av en allerede eksisterende bane, foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer valgt av skytterlaget og kommunestyret. Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret. §3 Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven, herunder om hva det kan ytes bidrag til, om vilkårene for bidrag, om frem gangsmåtene ved søknad om bidrag og utbetaling av dette og om plikter som bidraget medfører. §4 Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 3. august 1897 nr. 10 om Anlæg af skydebaner med statsbidrag. 13.200 Kgl. res. av 5. april 1974 fastsatt i henhold til skytebaneloven §3 - forskrifter for ytelse av statsbidrag til skytebaner 13.210 Betingelser for å kunne oppnå bidrag 1. Til kjøp eller leie av grunn til skytebane, samt til nybygg av skytebane (unntatt skytterhus), kan det ytes statsbidrag med inntil halvparten av de påløpne utgifter. Den del av omkostningene som ikke dekkes av statsbidraget, skal på forhånd være skaffet til veie av kommunen eller vedkommende skytterlag. Skytterlaget plikter å vedlikeholde banen. Skytterlaget bør om mulig sikre at Forsvaret kan bruke baneanlegget mot en rimelig godtgjørelse eller mot at Forsvaret bærer sin forholdsmessige del av vedlikeholdsutgiftene eller utfører tilsvarende arbeider. Det er et vilkår for ytelse av statsbidrag at skytterlaget er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen, at det er i virksomhet og i sin siste årsberetning har oppført minst 20 aktive skyttere. 2. Valg av baneområde og kjøp eller leie av grunn, samt byggearbeidets planlegging foretas av et utvalg som består av like mange medlemmer, valgt av skytterlaget og kommunestyret. Antall medlemmer bestemmes av kommunestyret. Utvalgets beslutninger forelegges, sammen med en erklæring fra kommunestyret for justisdepartementet som sikkerhetsmessig skal godkjenne planene for anlegget. 13.220 Grunnlag for bidrag a) Statsbidrag ytes til kjøp eller leie av banegrunnen, til nybygging og flytting av skytebane. I de tilfelle hvor banegrunn erverves, ytes statsbidraget i form av en årlig viss prosent av kjøpesummen. Disse årlige bidrag skal samlet ikke overstige 50% av kjøpesummen. Lag som mottar statsbidrag etter første ledd, plikter å vedlikeholde banen. b) I spesielle tilfeller kan det også ytes statsbidrag Side 13-1 13 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 til innkjøp av skivematriell, vedlikehold, opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av vei til baneområdet. c) Statsbidrag kan ytes skytterlag og skyttersamlag til anskaffelse av figurer for bruk ved trening og feltmessig skyting. d) Statsbidrag ytes i forbindelse med ekspropriasjon av skytebanegrunn med hjemmel i lov av 23/10-1959 om oreigning av fast eiendom, jfr. Kgl.res. av 24/1-1964. e) Skytterstyret skal påse at de samlede årlige bidrag av statsmidler ikke overskrider de bevilgninger som står til disposisjon. 13 13.230 Framgangsmåten ved søknad om bidrag og utbetaling av dette a) Bidraget som nevnt under 13.22 a) og b) fastsettes av Skytterstyret etter søknad fra de respektive lag. Bidragets størrelse reguleres etter de regler som til enhver tid gjelder innen Det frivillige Skyttervesen. Dog kan Skytterstyret unntaksvis fravike disse normer når hensynet til skyttersakens trivsel og veksten i et distrikt tilsier at større støtte bør ytes. Søknader sendes Skytterkontoret gjennom vedkommende skyttersamlag, som skal uttale seg om prosjektet sett på bakgrunn av samlagets behov og planer for baneanlegg i samlagsområdet. Søknaden skal være vedlagt, dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunn, bekreftelse fra politimesteren om at han finner å kunne god kjenne prosjektet sikkerhetsmessig, samt kart i målestokk 1:50.000 (eller større) med bane prosjektet inntegnet. b) Skytterstyret kan i særlige tilfelle forskuttere bidraget etter skriftlig henvendelse fra samlags lederen. Med henvendelsen skal følge erklæring fra politimesteren om at bane prosjektet er sikkerhetsmessig godkjent av ham. Bidrag som forskutteres til materialkjøp, må bare utbetales mot kvittert regning fra firmaet hvor materialene er kjøpt. Før det samlede bidrag utbetales, skal det normalt foreligge tinglyste dokumenter vedkommende eie eller leie av banegrunnen. c) Bidrag som nevnt under 13.220 c) utbetales av Skytterkontoret mot faktura eller kvittert regning fra produsenten. d) Bidrag som nevnt i 13.220 d) utbetales Skytterkontoret når endelig skjønn er avholdt. Bekreftet utskrift av skjønnet må tilstilles kontoret før utbetaling kan skje. 13.240 Sikkerhet og kontroll a) For at statsbidrag skal kunne ytes må banen fylle de krav til ytre og indre sikkerhet som til enhver tid gjelder for sivile skytebaner og forøvrig være i overensstemmelse med de retningslinjer for Side 13-2 banebygging som gis av Det frivillige Skyttervesen. Regler for sikkerhetsmessig kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner fastsettes av Justisdepartementet, jfr. § 28 i våpenloven av 9/6-1961 og kgl. res. av 25/1-1963, II, punkt 13. Skytterstyret skal påse at sikkerhetsbestemmelsen er kjent og overholdes av de enkelte skytterlag. b) Hvert skytterlag som disponerer bane skal utarbeide instruks for bruk av banen, hvor blant annet de sikkerhetsmessige tiltak skal være angitt. Skytterlagets leder er ansvarlig for at denne instruks er kjent av alle som benytter banen. c) Skytterkontoret ved generalsekretæren er sakkyndig instans i skytebanespørsmål innen Det frivillige Skyttervesen og bistår Justisdepartementet i tekniske spørsmål om skytebaneforhold. Er Justisdepartementet, etter å ha innhentet uttalelse fra Skytterkontoret, i tvil med hensyn til vurderingen av en skytebanes ytre eller indre sikkerhet, kan skyteteknisk sakkyndige tilkalles gjennom Forsvarsdepartementet. 13.250 Ikrafttreden Disse forskriftene trådde i kraft 5. april 1974. 13.300 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. res. av 5. april 1974 13.310 Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan, når det fyller lovens og forskriftenes krav, ytes bidrag til: a) K jøp, leie eller ekspropriasjon av banegrunn. b) Nybygging av skytebane (banebidrag). c) K jøp av målmateriell til feltmessig skyting. d) Juridisk og teknisk bistand. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. Skytebaner som benyttes av Heimevernet, i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag, skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene. 13.320 Vilkår for yting av bidrag 1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år, det vil si ha levert og fått godkjent årsmelding, med minimum 20 aktive skyttere. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200- eller 300 meter bane. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200eller 300 meter bane vedlikeholdes. Felles standplass for 100- og 200- eller 300 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 meter bane aksepteres, forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp, leie eller ekspropriasjon av grunn, må ikke banen eller eiendommen selges, bortfestes, leies ut på åremål, deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen, med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program. 13.330 Bidrag til kjøp, leie eller ekspropriasjon m.v. av banegrunn 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen, som en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag fordelt over inntil fem år. Skytterstyret avgjør utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og budsjettsituasjonen. Utbetaling skjer mot tinglyst skjøte, med skytterlaget som eier. 2) Ved leie av banegrunn kan det gis årlig bidrag. Skytterlaget betaler en egenandel på kr 10 000,-, mens overskytende refunderes med 50 %. Bruksrettsavtalen må gjelde for minimum 40 år fra søknadstidspunktet og være tinglyst, med skytterlaget som rettighetshaver. 3) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. 13.330 1) så langt det passer. 4) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatningen. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av Skytterstyret. 13.340 Banebidrag (bidrag til nye skytebaner) 1) Skytterstyret fastsetter bidragssatser. Med nybygging forstås at alle bygninger og innretninger bygges fysisk nytt fra grunnen av. 2) Eventuelt samarbeid mellom skytterlag og andre brukere skal organiseres og formaliseres i samarbeid med samlaget og Skytterkontoret. 3) Planer og retningslinjer for bygging av skytebaner skal vedtas av skytterlagets årsmøte og godkjennes av samlagsstyret. 13.350 Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan, når Skytterstyret finner det påkrevet, ytes teknisk og juridisk bistand, innenfor rammene av bevilgede midler. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis. For teknisk bistand til utarbeidelse av regulerings planforslag gis bidrag med inntil kr 50.000 i den enkelte sak. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad. Maksimal egenandel er likevel kr 10.000,- i den enkelte sak. 13.360 Framgangsmåten ved søknad om banebidrag 13.361 Søknaden stiles til Skytterkontoret og sendes samlagets skytebanekontakt Etter gjennomført inspeksjon videresendes søknaden, sammen med sjekkliste for sikkerhetsinspeksjon i samsvar med pkt 13.340 2) og skytebanekontaktens uttalelse, til Skytterkontoret. Dersom skytebane-kontakten ikke kan foreta sikkerhetsinspeksjon i rimelig tid etter at søknad er mottatt, skal Skytterkontoret snarest mulig orienteres om dette. Skytterkontoret sørger da for at inspeksjon ved kvalifisert personell blir gjennomført. Søknader sender skytebanekontakten, sammen med sin uttalelse, til Skytterkontoret snarest mulig. Det kan i tillegg fra Skytterkontoret kreves uttalelse fra samlagsformannen. Søknaden behandles ikke før de nødvendige uttalelser foreligger. 13.362 Vedlegg til søknad om banebidrag: a) O versikt over medlemmene i det kommunale skytebaneutvalget, jfr skytebanelovens § 2. b) Utskrift av skytterlagets årsmøtevedtak angående nybygging eller ombygging. c) DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane, i samsvar med pkt 13.340 2). d) Beskrivelse av baneanleggets tilstand på søknadstidspunktet. Videre detaljert beskrivelse av hvilke arbeider som er utført eller planlegges utført samt framdriftsplan for gjenstående arbeider. Side 13-3 13 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 e) Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan. f ) Politiets sikkerhetsmessige godkjenning av planene, jfr gjeldende sikkerhetsforskrifter. Ved hovedreparasjon kreves ikke slik sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning. g) Byggetillatelse, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan for skytebanen eller uttalelse fra kommunens tekniske etat om banens plassering i forhold til kommunale arealplaner. h) Skjøte, utskrift av ekspropriasjonsskjønn, feste kontrakt eller bruksrettsavtale som sikrer varig eller minimum 40 års bruksrett fra søknadstidspunktet for. Skjøte, festekontrakt eller bruksrettsavtale må være tinglyst. i) Kart (økonomisk kartverk, målestokk 1:5000), hvor skytebanen samt nærliggende bebyggelse framgår. Kartet må minimum dekke et område med radius 1 km fra standplass. 13 j) Støykonsesjon fra fylkesmannen. 13.370 Ferdig utbetaling av banebidrag 1) Søknad om banebidrag kan sendes hele året i samsvar med gjeldende bestemmelser, men for å komme i betraktning for utbetaling påfølgende år må komplett og ferdig søknad eller dokumentert ferdigmelding sendes samlagets skytebanekontakt innen 1. oktober. Skytebanekontakten sender aktuelle søknader med sin uttalelse til Skytterkontoret innen 1. november. Avklaring av hvilke saker som kommer til utbetaling påfølgende år vil skje i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. 2) Bidraget utbetales når arbeidene er fullført, og følgende – via samlagets skytebanekontakt – er oversendt Skytterkontoret: - politiets sikkerhetsmessige ferdiggodkjenning - DFS´ sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane, i samsvar med pkt 13.340 2), som viser at det ikke foreligger vesentlige sikkerhetsmessige mangler - uttalelse fra samlagets skytebanekontakt - kostnadssammendrag, attestert av lagets leder og kasserer Skytterkontoret kan i tillegg kreve uttalelse fra samlagslederen. Side 13-4 Dersom budsjettsituasjonen i særlige tilfelle skulle tilsi det kan utbetaling av bidrag måtte utsettes eller fordeles i rater. 3) Skytterlag som mottar banebidrag plikter å vedlikeholde banen. 4) Tilsagn om banebidrag faller automatisk bort dersom nødvendig dokumentasjon for ferdig utbetaling ikke foreligger ved Skytterkontoret innen fem år etter dato for tilsagn. Før det eventuelt kan utbetales bidrag må det i slike tilfeller fremmes ny søknad i samsvar med pkt. 13.370. 13.380 Forskudd på banebidrag Etter søknad fra skytterlaget og anbefaling fra samlagsformannen og samlagets skytebanekontakt kan det, dersom nødvendige tillatelser foreligger og Skytterstyret finner det forsvarlig, utbetales forskudd med inntil halvparten av aktuelt bidrag. 13.390 Ekstraordinært banebidrag Skytterstyret kan, innenfor rammen av bevilgede midler, i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag som etter grunngitt søknad dokumenterer særskilt behov for rask bistand. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagsformannen, som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling, sendes søknaden i retur. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages. 13.400 Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret, med unntak av pkt. 13.400 ovenfor. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 14. SPONSORAVTALER Innhold kap. 14 14.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 14.110 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 14.120 Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 14.130 Andre samarbeidsavtaler . . . 14-1 14.140 Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 14.150 Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 14.160 Overtredelse . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. 14.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet (Vedtatt av Norges Skytterstyre 20/12-83) 14.110 Generelt 1. DFS skal til enhver tid påse at organisasjonen tar vare på sin frie stilling og ikke på noen måte kommer i avhengighetsforhold til den som yter økonomisk støtte. Avtale kan ikke inneholde bestemmelser som bryter med DFS’ alminnelige regelverk eller er egnet til å skade skyttersakens anseelse. Alle avtaler om støtte til DFS skal følge disse regler. Bestemmelse om dette skal inntas i selve avtalen og kopi av reglene skal vedlegges avtalen som bilag som signeres av partene. 2. Avtale om økonomisk støtte kan bare inngås av følgende organisasjonsledd: Norges Skytterstyre, DFSU, DFS/SFU, skyttersamlag og skytterlag. Avtale om støtte fra næringslivet/enkeltpersoner kan ikke inngås av medlemmer av lag tilsluttet DFS. Medlemmer kan heller ikke motta økonomisk støtte fra næringslivet/enkeltpersoner, det være seg direkte tilskudd, spesielle rabatter eller noen form for subsidiering av f.eks. utstyr, forbruksmateriell eller reisestøtte. 3. De organisasjonsledd som inngår avtale om økonomisk støtte skal utarbeide detaljerte regler for bruk av midlene. Midlene kan bare brukes til støtte til spesielle arrangementer, subsidiering av ammunisjon, finansiering av felles reiser for lagets medlemmer til stevner og til premiering og skal således komme den samlede medlemsmasse til gode. Midlene kan også benyttes til påkostninger for eksisterende anlegg dersom slike påkostninger ikke dekkes gjennom bidragsreglene i DFS. Norges Skytterstyre kan godkjenne tiltak som ikke er nevnt i dette punkt. 4. Det organisasjonsledd som inngår avtale står ansvarlig for alle økonomiske forhold og forpliktelser som for øvrig følger av avtalen. Avtalen er ikke bindende for andre enn ved kommende organisasjonsledd. 5. Det er ikke adgang til å avtale bruk av enkeltperson/lag i reklamesammenheng uten at vedkommende skriftlig har samtykket. Enkeltperson kan ikke tilstås kompensasjon for medvirkning i reklameøyemed. Enkeltperson kan ikke pålegges å benytte utstyr påført reklame, se dog pkt. 14.120.2 - siste ledd. 6. Produsent/leverandør kan ikke gjennom avtale binde den enkelte skytter til å benytte bestemt utstyr. 7. DFS kan ikke brukes for å oppnå avtaler, annonnsekontrakter og/eller andre fordeler hvis det økonomiske utbytte i hovedsak tilfaller andre. 8. Avtalemotpart eller ansatt hos slik, som er medlem av lag tilsluttet DFS, er valgbare til tillitsverv. Vedkommende er dog i sitt tillitsverv inhabil ved behandling av selve avtalen, regler for bruk av midlene eller saker som har tilknytning til dette. 14.120 Pool-avtaler 1. Det er bare Norges Skytterstyre som kan inngå pool-avtale. Ved poolavtale forstås avtale mellom DFS og flere bidragsytere med formål å finansiere utstyr, treninger og reiser. 2. For bruk av midlene utarbeides særskilte regler, basert på nærværende regler samt prinsippene i DFS’ alminnelige regelverk. Reglene skal i tillegg inneholde bestemmelser om: - Poolen skal ha et styre som består av representanter for Norges Skytterstyre, produsent/ leverandør og de aktive. - Alle økonomiske oppgjør skal skje direkte mellom DFS og den enkelte produsent/ leverandør. - De midler som mottas i henhold til poolavtale skal holdes på egen konto. Det skal føres eget regnskap som forelegges for Skyttertinget i revidert stand. - Bruk av bestemt utstyr og/eller utnyttelse av dette i den enkelte produsent/leverandørs reklame. 14.130 Andre samarbeidsavtaler 1. I samarbeidsavtaler vedrørende bingo, lotterier, messer, utstillingsarrangementer, trykksaksproduksjon e.l. skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig arrangør. Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk Side 14-1 14 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 arrangør (firma eller enkeltperson), rett til å opptre utad på DFS’ vegne. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt prosent av bruttoinntekten. 2. Organisajonsleddet skal ha full og løpende adgang til alle regnskaper, herunder kontroll med alle forretningsmessige tiltak som er nevnt i pkt. 14.30.1. 14.140 Reklame 1. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at den ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. Skytterstyret kan for utstyr på skytteren fastsette regler for reklame, herunder om størrelse av firma/ produktnavn. Det skal likevel vises varsomhet med omfang av reklame slik at denne ikke virker forstyrrende eller skjemmende på skytebanen eller enkeltutøvere. 2. Firma/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-, samlags-, landsdels- eller landsnivåer. For øvrig må det vises tilbakeholdenhet med å benytte firma- eller produktnavn som arrangementsnavn. 3. Det gjelder egne regler for reklame i forbindelse med landsskytterstevner, uavhengig av hva som ellers måtte være avtalt. 4. Dersom hensynet til NRK/Fjernsynet krever det kan all reklame, herunder firma/produktnavn, midlertidig fjernes. Organisasjonsleddet høyere enn det som har inngått avtalen kan treffe bindende avgjørelse om et slikt midlertidig tiltak. 14 14.150 Kontroll 1. Avtaler som skytterlag inngår og regler disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger, sendes vedkommende skyttersamlag. 2. Avtaler som skyttersamlag, DFSU, DFS/SFU inngår eller regler som disse utarbeider for bruk av midlene skal straks de foreligger sendes Norges Skytterstyre. Reglene for bruk av midlene skal godkjennes av Norges Skytterstyre. 14.160 Overtredelse 1. Avtale som er inngått i strid med disse regler er ikke bindende for vedkommende organisajonsledd. Side 14-2 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 15. STRAFFEBESTEMMELSER, DOPINGREGLER, DOMS- OG APPELLUTVALG Innhold kap 15 15.100 Generelle straffebestemmelser . . . . . . 15-1 15.200 Doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15-2 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Doms- og Appellutvalg . . . . . 15-2 Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget. 15.100 Generelle straffebestemmelser § 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS. § 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen, herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b)Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) Økonomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0,2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping, jfr pkt 15.200 h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse. i) Medvirkning straffes på samme måte § 3 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b)Tap av rett til å ha tillitsverv. Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. Ved idømt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de særskilte bestemmelser i 15.200. § 4 Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet, jfr. likevel kap15.200 § 4 første ledd. § 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken.Dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger.Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger. Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. Domsutvalget, eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. 15.200 Doping § 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS. I tillegg gjelder reglene i kapittel 15.100 så langt de passer. § 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a)Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser, uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. b)Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll, nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll. c)Å forfalske, forbytte eller ødelegge en dopingprøve. d)Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger. Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste forefinnes på www.antidoping.no. Side 15-1 15 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer, unntatt betablokker, anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling. Legeattest skal forevises i forbindelse med avholdelse av dopingprøve. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. Dersom betablokker er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse 1 eller 2 eller i veteranklassene V55, V65 og V73. Forbudet gjelder likevel skyttere i klasse V-55 eller 2 som kvalifiserer seg til finale i NM felt, landsdelskretsstevne i felt og samlagsstevne i felt. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica), er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. For skyttere som tilhører klasse 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler, heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd. 15 § 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder, kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt. Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen. § 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a) med mindre det føres bevis for at skytteren er uten Side 15-2 skyld i regelbruddet. For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. § 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes to års utelukkelse, dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld, kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. I særlige tilfeller, eksempelvis av sosiale grunner, kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse. Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre tap av premier, mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Med mindre det anses som urimelig, taper også utøver premier, mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft. § 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av § 5. § 7 Offentliggjøring Ved fellende dom skal navnet på skytteren og domskonklusjonen offentliggjøres. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å hindre at mistanke om doping rammer uskyldige. 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff.Doms- og Appellutvalg § 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel 15.100 som ikke er behandlet av det lokale skytterlag.Videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på bestemmelsene i kapittel 15.200 til Domsutvalget. For brudd på bestemmelsene i 15.200 § 2 a, skal Skytterkontoret først anmelde dette når positiv B-prøve også foreligger. Hvis utøver ikke ønsker B-prøve analysert, skal anmeldelsen skje når dette er avklart. Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme om B-prøve ønskes analysert. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Påtale ved overtredelse av kap 15.200 skjer ved oversendelse av prøveresultater og eventuelle øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget. Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene, eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring. §2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter § 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte, som gis frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse. Samtidig gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse, dersom anmeldte unnlater å framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. Saken skal utredes nøye før den blir avgjort. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring.Ved muntlig høring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv være til stede samtidig og begge redegjøre for sine standpunkter.Dersom det føres vitner skal begge parter ha anledning til å stille spørsmål til disse. Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken. §3 Domsutvalgets avgjørelse Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte. Avgjørelsen, som skal inneholde begrunnelse og konklusjon, skal utformes skriftlig. Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. Det skal samtidig underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS’Appellutvalg. §4 Overprøving av Domsutvalgets avgjørelse Så vel skytteren som Skytterstyret v/DFS faste advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som snarest sørger for å oversende begjæringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse. For øvrig gjelder reglene i § 1-3 så langt de passer. §5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i § 5-3 i kapittel 1.500 Lover for skytterlag, dog ikke straff for doping. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag. Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av retten til å ha tillitsverv i skytterlaget, kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i § 4, jfr. § 1-3. §6 Habilitet Ingen kan være med på avgjørelse som selv har interesse i saken, har inngitt anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken på noe tidspunkt eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. §7 Suspensjon Når straff for overtredelse av §2 eller av pkt.15.200 kan komme på tale, kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet. Suspensjon er ikke straff, men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff.Den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets årsmøte eller domsutvalget, blir suspensjonen automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger. En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt. §8 Ikrafttredelse En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den og står ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til overprøving, med mindre Appellutvalget vedtar noe annet. Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff. §9 Doms- og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal bestå av leder, nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. Appellutvalget skal bestå av leder, nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. §10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff, kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det framkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. En begjæring om gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da Side 15-3 15 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 straffen ble ilagt. Begjæringen sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått, kan avslaget overprøves dersom begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget. Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått, kan avgjørelsen ikke overprøves. Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran. §11 Benådning Norges Skytterstyre kan etter søknad, når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning.Vedtak om benådning krever enstemmighet. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 16. BIDRAGSORDNINGER Innhold kap. 16 16.100 Bidragsordninger i DFS . . . . . . . . . . . . . . 16-1 Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret. 16.100 Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner, se kap. 13, gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. Informasjon om gjeldende satser fås ved henvendelse til Skytterkontoret eller på www.dfs.no 16 Side 16-1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 17. UNGDOMSARBEIDET Innhold kap. 17 17.100 Instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 17.110 Den sentrale ledelse . . . . . . . . . . . . . 17-1 17.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. 17.100 Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973, revidert i 1978 og 2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 år, i tillegg til det ordinære ungdomsarbeidet. 17.110 Den sentrale ledelse 1. D et frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU. 2. U ngdomsutvalget består av 7 medlemmer, hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. Det skal være ett medlem fra hver landsdel. 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret, hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. DFS’ ungdomskonsulent er utvalgets sekretær. 3. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. Generalsekretæren/Ass. generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. 4. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år, og det går ut henholdsvis tre og to. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. 5. Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b. andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytter-stevnet eller nordisk ungdomslandskamp avholdes, kan pålegges arbeid med å følge opp planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene. 6. Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. 7. Landsdelenes representanter skal holde nær kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlagsutvalgene i sin landsdel. De skal også delta på regionale seminarer og andre større møter i landsdelen, samt i størst mulig grad delta og holde orientering på eksempelvis ombudsmøter. De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger. Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. 8. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. HV-representanten skal orientere om saker videre i HV, og gjennom det arbeide for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV. 9. Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. Lederen inviteres til å delta i det årlige ledermøte mellom lederne i Danmark, Sverige og Norge. 10. Innen 1. mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for ungdomsvirksomheten som forelegges Skytterstyret. 11. Innen 1. april hvert år skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdomsarbeidet. Forslaget skal gjelde for 2 år fram i tiden. 12. Innen 15. oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for neste års virksomhet. Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. 13. Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt, skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig. 17.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. januar. 2. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. I tillegg til de årlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms- Side 17-1 17 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 rekrutteringssamlinger og treningsleirer, samt annen form for instruksjon og lederopplæring, herunder informasjon m.v. 17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. 2. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte. 3. U tvalgets funksjonstid er 2 år. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. 4. U tvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten innen DFS. Utvalget skal være samlagets binde ledd til DFSU og skytterlagene. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre. 5. U tvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig. 6. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet, sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. 7. U tvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. 8. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere. 9. U tvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse. 10. Utvalget skal sende nødvendige rapporter, melding om valg m.v. til Skytterkontoret.. 17 17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg 1. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms- og rekrutteringsarbeid. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse, lokale og geografiske forhold etc. 2. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a. En ungdomsleder, med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre. b. årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. Funksjonstiden er 2 år. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Utvalget er underlagt lagsstyret, men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre. Side 17-2 Ledelsen for ungdoms- og rekrutteringsarbeidet i laget 3. -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. 4. - skal utarbeide opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen laget, sørge for at det drives instruksjon, og søke samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag. 5. - må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms- og rekrutteringsskytterne. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for rekrutteringsskytterne i den utstrekning det er mulig. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. Er det flere skoler innen lagets distrikt, bør det arrangeres konkurranser mellom skolene. 6. - skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse. 7. - skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 18. SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold kap. 18 18.100 Instrukser.................................................................18-1 18.110 Generelt.............................................................18-1 18.120 Organisasjon . ................................................18-1 18.121 Det sentrale skifeltutvalg.................18-1 18.122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt...........................................18-1 18.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt...........................................18-1 18.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt..18-1 18.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt.....................18-2 18.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakter.................18-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke utvalg i skifelt og skogsløp med skyting, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. 18.100 Instrukser 18.110 Generelt Inntil 1985 ble både ski- og skifeltskytingen administrert av DFS. Etter at skiskytterne dannet sitt eget forbund, har DFS intensivert arbeidet med skifeltskyting. Arbeidet ble ivaretatt av et rådgivende utvalg fram til Skyttertinget 1990, da ble Utvalget for skifeltskyting opprettet. Utvalg og kontaktpersoner er oppnevnt på samlags- og lagsplan. Fra og med 1993 er det innført skogsløp med feltskyting på alle nivåer. 18.120 Organisasjon 18.121 Det sentrale skifeltutvalg Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) - har til oppgave under Norges Skytterstyre å lede og koordinere skifeltskytingen i Norge samt ivareta samarbeid med Sverige. 18.122 Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakt Disse utvalg skal under respektive samlagsstyre lede og koordinere den sivile skifeltskyting innen vedkommende samlag, samarbeide med tilsvarende utvalg i andre samlag og være bindeledd til skytterlagene (skytterlagenes skifeltskytterutvalg) og det sentrale skifeltskytterutvalg (DFS/SFU). 18.123 Skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt Disse utvalg har på sitt plan tilsvarende oppgaver som nevnt for samlagenes skifeltskytterutvalg. 18.130 Instruks for DFS/Utvalget for skifelt Denne instruks er godkjent av Norges Skytterstyre. a. Det frivillige Skyttervesen/Utvalget for skifelt skyting anvender som forkortelse DFS/SFU. b. Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) består av 3 medlemmer med varamedlemmer samt sekretær. c. S kyttertinget velger 3 medlemmer for 2 år med personlige varamedlemmer. Skytterkontoret stiller sekretær. Denne har ikke stemmerett i utvalget. d. Skyttertinget velger leder og nestleder hvert år blant utvalgets valgte medlemmer. e. Minimum 1 og maksimum 2 av utvalgets medlemmer stiller til valg hvert år. f. Utvalgets oppgaver er å: - påvirke DFS´ tillitsvalgte til aktivitet for skifelt skyting som offisiell øvelse. - finne arrangør for NM i skifelt og NM i skogsløp med skyting. - bistå arrangør av NM med teknisk veiledning. - fastsette terminliste for sesongen i god tid. - legge forholdene til rette når det gjelder anskaffelse av våpen, ammunisjon og utstyr for øvrig. - holde presse, radio og fjernsyn underrettet om virksomheten. - fremme budsjettforslag overfor Norges Skytterstyre for godkjenning. - skrive årsmelding til Norges Skytterstyre. g. Myndighetsområde: - DFS/SFU forvalter de midler som tildeles skifeltskytingen, sekretæren attesterer alle regninger. - Midler som DFS/SFU selv makter å samle, skal i sin helhet disponeres av DFS/SFU til beste for skifeltskytingen. - Sørge for uttak av representanter og ledere som skal delta i konkurranser av internasjonal art. - Oppnevne representanter som skal kontrollere opplegget og gjennomføringen av eventuelle kvalifiseringsrenn og norgesmesterskap i skifeltskyting og skogsløp med skyting. - Ankesaker. DFS/SFU tar endelig avgjørelse i nasjonale stevner. Andre tvistemål som måtte oppstå skal legges fram for vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. - Avgjørelser som de respektive utvalg måtte fatte, kan ankes inn for DFS/SFU - og ellers etter DFS’ regelverk. h. G eneralsekretæren skal varsles og kan delta i utvalgets møter uten stemmerett. i. Annet - sekretærens oppgaver: - Sekretærens oppgaver begrenses til referat- Side 18-1 18 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 funksjon for DFS/SFU sine møter som normalt holdes på Skytterkontoret. - Han ordner med faste trofeer og medaljer for alle NM-arrangement i samarbeid med trofeansvarlig på Skytterkontoret. - Budsjettansvar, herunder føre kontroll med de midler som er stillet til disposisjon for skifeltskytingen og attesterer alle regninger. 18 18 18.140 Instruks for skyttersamlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. I medhold av Skyttertingets vedtak bør det være et skifeltskytterutvalg eller en skifelt-kontakt i hvert skyttersamlag. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. 2. Utvalget skal bestå av 3-5 medlemmer. Ett medlem kan oppnevnes av Forsvaret. De øvrige medlemmer velges på ombudsmøtet. Funksjonstiden er 2 år. 3. Utvalget har til oppgave å lede og koordinere arbeidet med skifeltskytingen i samlaget og skal være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFS/SFU) og skytterlagene. 4. Utvalget skal disponere de midler som blir satt av til skifeltskyting i samlaget, og avlegge regnskap herfor. 5. Utvalget skal spre opplysning om skifeltskyting, aktivisere skytterlagene og gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med trening, konkurranser, ammunisjon, våpen, utstyr m.v. 6. Utvalget skal søke samarbeid med samlagets ungdomsutvalg, skifeltskytterutvalg i tilgrensende samlag, samt Forsvaret, herunder i første rekke Heimevernet, på de områder hvor det kan være tale om felles interesser. Dette vil gjelde så vel rekruttering, treningssamlinger og instruktørkurser som stevnearrangementer. 7. Utvalget skal, i samarbeid med skytterlagene, sette opp og i god tid kunngjøre samlagets terminliste over stevner i skifeltskyting og skifeltsprint. Stevner som ønskes oppført på terminlisten over de større, åpne renn, iberegnet de nasjonale mesterskap, meldes inn til DFS/SFU innen fastsatt frist. 8. Utvalget skal registrere og anskaffe skifeltmerker. 9. Utvalget skal utarbeide årsmelding som sendes samlaget og DFS/SFU til de tider og i den form som det blir gitt direktiv om. 10. Instruksen ble gjeldende fra 1. januar 1991. Side 18-2 18.150 Instruks for skytterlagenes skifeltutvalg/skifeltkontakt 1. Det bør nedsettes et skifeltskytterutvalg i hvert skytterlag. Der det er mest praktisk oppnevnes det en skifeltkontakt. Skifeltkontakten retter seg etter bestemmelsene nedenfor. 2. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer. 3. Utvalgets oppgave er å ta seg av skifeltskytingen i vedkommende lag, dvs. drive propaganda for skifeltskytingen, arrangere konkurranser og samarbeide med samlagets skifeltskytterutvalg og andre skytterlags skifeltskytterutvalg. 4. Virksomheten bør drives etter følgende retnings linjer: a. Alminnelig opplysningsvirksomhet, b. Samarbeid med lokale skilag og HV-områder, c. Arrangere spesielle treningsdager for skifeltskyttere på banen, og da helst i forbindelse med kombinasjonstrening (skyting og terrengløp på bar bakke, skyting og langrenn på snøføre), d. Ungdomsarbeid i samarbeid med lagets ungdomsutvalg. Dette kan til å begynne med drives med lagets rekrutteringsskyttere med «Long Rifle»-ammunisjon, hvor geværene ligger på standplassen, og rekruttene løper en liten tur mellom hver skyting. e. S kytterlagets skifeltskytterutvalg skal til enhver tid holde den lokale presse orientert om virksomheten. 5. Det skal hvert år sammen med årsmeldingen sendes en rapport over skifeltskyttervirksomheten i laget til vedkommende samlags skifeltskytterutvalg. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 1. REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg 1 1.00 Generelt.......................................................................... V1-1 2.00 Skifelt – normalprogram...................................... V1-1 3.00 Skifelt – sprint.............................................................. V1-1 4.00 Skogsløp med skyting – normalprogram.. V1-1 5.00 Skogsløp med skyting – sprint......................... V1-2 6.00 Stafett............................................................................... V1-3 7.00 Klasseinndeling/klassesetting........................... V1-3 8.00 Figurmateriell og skyteprogram...................... V1-3 9.00 Skytestillinger.............................................................. V1-4 10.00 Våpen og ammunisjonsreglement............. V1-4 11.00 Sikkerhet...................................................................... V1-5 12.00 Antrekk......................................................................... V1-5 13.00 Stilart.............................................................................. V1-5 14.00 Jury.................................................................................. V1-5 15.00 Spesielle bestemmelser..................................... V1-6 16.00 Protester og overtredelser................................ V1-6 1.0 Generelt Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS. For klassene Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior arrangeres offisielle mesterskap opp til og med landsdelskretsstevner. Det er ikke offisielle mesterskap for aspirant uansett, men de kan delta. 2.00 Skifelt - normalprogram 2.10 Grovfelt Klasse Alder Eldre junior 18 – 21år Senior A 22 – 54 år Senior B 22 – 54 år V 55 55 – 64 år AG-3 kl I – 21 år AG-3 kl II 22 – 54 år AG-3 kl III 55 år – Skytterklasse 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 12 km 12 km 12 km 8 km 12 km 12 km 8 km 4 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 8 km 4 km Tillegg pr. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 2 km. Skytterklassen går 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang. Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. Målgang for kl. Asp. og R umiddelbart etter 2. skyting, og ER etter 3. skyting. 2.20 Finfelt Klasse Alder Aspirant 10 – 15 år R 11 – 13 år ER 14 – 15 år J 16 – 17 år V 65 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 4 km 4 km V1 3.00 Skifelt - sprint 3.10 Grovfelt Klasse Alder Eldre junior 18 – 21år Senior A 22 – 54 år Senior B 22 – 54 år V 55 55 – 64 år AG-3 kl I – 21 år AG-3 kl II 22 – 54 år AG-3 kl III 55 år – Skytterklasse 18 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 5 km 3 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca. 1 og 2 km. Skytterklassen går 3 runder i 1 km sløyfen. Side V1-1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 3.20 Finfelt Klasse Alder Aspirant 10 – 15 år R 11 – 13 år ER 14 – 15 år J 16 – 17 år V 65 65 år – Skyting menn/kvinner 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 30 sek. 30 sek. 30 sek. 30 sek. 30 sek. Anbefalt løypetrassé Sløyfer á ca. 1 km. Målgang for kl. Asp. og R eksempelvis umiddelbart etter 2. skyting. Tillegg pr. bom 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1,5 km. Skytterklassen løper 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang. Løype menn/kvinner 2 km 2 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart etter siste skyting. Skyting, alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype alle klasser 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km 3 km Tillegg pr. bom 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min 1 min Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd 2x6 skudd Løype menn/kvinner 2 km 2 km 2 km 2 km 2 km Tillegg pr. bom 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek 30 sek Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2. skyting. 4.00 Skogsløp med skyting – normalprogram 4.10 Grovfelt Klasse Alder Eldre junior 18 – 21år Senior A 22 – 54 år Senior B 22 – 54 år V 55 55 – 64 år AG-3 kl I – 21 år AG-3 kl II 22 – 54 år AG-3 kl III 55 år – Skytterklasse 18 år – Skyting menn 5x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 5x6 skudd 5x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype menn 9 km 9 km 9 km 6 km 9 km 9 km 6 km 3 km Skyting kvinner 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd Løype kvinner 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 6 km 3 km 4.20 Finfelt Klasse Alder Aspirant 10 – 15 år R 11 – 13 år ER 14 – 15 år J 16 – 17 år V 65 65 år – Skyting alle klasser 2x6 skudd 2x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 3x6 skudd 5.00 Skogsløp med skyting – sprint 5.10 Grovfelt V1 Klasse Alder Eldre junior 18 – 21år Senior A 22 – 54 år Senior B 22 – 54 år V 55 55 – 64 år AG-3 kl I – 21 år AG-3 kl II 22 – 54 år AG-3 kl III 55 år – Skytterklasse 18 år – 5.20 Finfelt Klasse Alder Aspirant 10 – 15 år R 11 – 13 år ER 14 – 15 år J 16 – 17 år V 65 65 år – Side V1-2 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 6.00 Stafett Klasse Alder Etapper Senior Menn 16 år + 3 Senior Kvinner 16 år + 2 AG-3 alle 3 Skyting, alle klasser 2x5 skudd 2x5 skudd 2x5 skudd Ekstra- skudd inntil 2x3 inntil 2x3 inntil 2x3 Løype skifelt 5 km 5 km 5 km Løype skogsløp 3 km 3 km 3 km Straffe- runder ca 200m ca 200m ca 200m Anbefalt løypetrassé Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). Sløyfer á 1 km (skogsløp). 7.00 Klasseinndeling/klassesetting 7.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved årsskiftet, er basert på alder, og følger kalenderåret. Dvs. det kalenderåret man oppfyller alderskravet til en ny klasse, starter utøveren her fra 1. januar. Samme inndeling gjelder for både kvinner og menn. I offisielle mesterskap som NM, landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. 7.20 Seniorklassene Det vises til pkt. 2.00/3.00/4.00/5.00 i dette vedlegg. 8.00 Figurmateriell og skyteprogram 8.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. Dette, samt om det blir benyttet selvanvisere, skal være kunngjort på forhånd. 7.30 Opprykk/nedrykk Eldre junior utøvere rykker ved alder opp i klasse Senior B. Utøvere som deltar i klasse Senior A/B (22 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. Utøvere som er blant de 40% beste i én NM øvelse, normalprogram eller sprint, konkurrerer neste kalenderår i klasse Senior A. Ved utregning av 40% grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn. Senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B, når de i perioden ikke har klassesettingsresultat. DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse Senior A løpere. Løpere, samt respektive lag og samlag, informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. desember. 7.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. pkt. 6.30. Skyttere i klasse Rekrutt, Eldre rekrutt, Junior og Eldre junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder. 7.50 Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser. De følger vanlig klasseinndeling. Utøvere i alderen 22 – 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen. 7.60 Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene. 8.20 Skifelt og skogsløp sprint Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor. Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2. Finfelt, samt Veteran 55, AG-3-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 8.70 i dette vedlegg. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca. 200m, og i finfelt ca 100m. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting. 8.30 Skifelt og skogsløp normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer, maksimalavstander osv. iht. Skytterboka pkt. 9.310 og 9.311 gjelder for normalprogram i skifelt og skogsløp med skyting. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. Side V1-3 V1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 8.40 Stafett - grovfelt Det skytes grovfelt med 2 hold á 5 skudd. Ett hold liggende og ett hold stående. Klasse AG-3 skyter begge hold liggende. På hvert hold skal det skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere. Målmateriellet skal enten være selvanvisere eller elektroniske skiver. Anvisning skjer umiddelbart. For hver bom skal utøveren løpe en strafferunde etter skyting. Det benyttes fellesstart. Klasse AG3 og senior menn har 3 etapper med 3 forskjellige utøvere. Kvinner senior har 2 etapper med 2 forskjellige utøvere. Kvinner kan delta på herrelag. Det kan gis dispensasjon for at deltakere kan være under 16 år. Søknad om dette må på forhånd godkjennes av arrangør/jury. 8.41 Stafett - Spesielle bestemmelser for AG3 Klasse AG3 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin. 8.50 Besiktigelse av skyteopplegg Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke. 8.60 Alle finfeltøvelser Alminnelige regler for finfelt iht. Skytterboka pkt 9.312 gjelder. All skyting skal foregå på 100m. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur. 8.70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet, eller oppbevare det på standplass. Dette skal framkomme i innbydelsen. I NM skifelt skal geværet bæres av deltakere i klasse Eldre junior og Senior A/B. V1 8.80 Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/ bom. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur. Et annet eksempel er å arrangere løp/ renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn, og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. Andre egnede alternativer kan også nyttes. Generelt gjelder et krav om at det skal Side V1-4 skytes minst 12 skudd. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. 8.90 Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange, forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur, får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende. 8.100 Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. 9.00 Skytestillinger 9.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk. Det skytes hovedsakelig i liggende, men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående. Unntatt er klasse V55, AG-3-klasser og Skytterklassen som skyter kun liggende. 9.20 Skytestillinger for AG-3-klasser Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. Original bærereim til AG-3 kan benyttes til reimstøtte. 10.00 Våpen- og ammunisjonsreglement 10.10 Alminnelige regler DFS alminnelige våpen- og ammunisjonsreglement gjelder. Dvs. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 9.20/9.30/9.40/9.50 i dette vedlegg. 10.20 Bærereim/bæresele Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet. 10.30 Skytereim Reimens bredde kan være maks. 40 mm. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt. 10.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram. 10.50 Overgangsordning Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR, mauser osv er tillatt som en overgangs ordning fram til 31.12.2010. Det samme gjelder for tidligere grovkalibrede skiskyttergevær med DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 avtrekksvekt 1,5kg. Søknad om dispensasjoner kan fremmes for DFS/utvalget for skifelt. 10.60 AG-3 De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG-3 i DFS gjelder. Se Skytterboka pkt. 6.600 og pkt. 7.237. 11.00 Sikkerhet 11.10 Ansvar Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene. 11.20 På standplass Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen. Etter hver skyting, før standplassen forlates, skal våpenet tømmes. D.v.s. at løperen forvisser seg om at våpenet er tomt ved å ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene. Det er ikke tillatt å la tomhylsen fra siste skuddet sitte igjen i kammeret. Når løperen tar våpenet av og på, må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Likeledes når løperen henter og returner våpen, må han/hun unngå at det peker i farlig retning. 11.30 Visitasjon Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddelbart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen. Når våpen oppbevares på standplass, sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. Må våpenet flyttes av arrangør for å gjøre klar for neste pulje, foretas visitasjon når våpenet flyttes. 11.40 Feil med våpen eller ammunisjon Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen, på en slik måte at det ikke kan brukes, kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes, gir ikke rett til omstart. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon. 11.50 Sanitet Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. Det er ikke krav om at lege skal være til stede, men det anbefales ved større konkurranser. Hvis lege ikke er til stede, skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. telefon. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell. 11.60 Spesielle regler for AG-3 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet, deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates. I stedet for å spenne våpenet ned, kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. Når våpenet bringes med under løpet, skal det ikke sitte magasin i våpenet. Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler. 12.00 Antrekk 12.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt, unntatt spesialbekledning som skytebukse, skytejakke og skytehanske. 12.20 Antrekk i AG-3-klasser AG-3-klassene følger regelverket for de øvrige klasser, dvs. sivilt løpsantrekk. Magasiner skal bæres i magasintasker festet i pistolbeltet. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass. 13.00 Stilart 13.10 Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates. 14.00 Jury 14.10 Juryens gjøremål Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: - Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk. - Avgjøre om et renn skal innstilles, utsettes eller avbrytes på grunn av vær- og føreforhold eller andre årsaker. - Avgjøre protester, foreta diskvalifikasjoner. - Avgjøre alle tvils- og tvistemål som måtte oppstå under rennet. - Godkjenne offisiell resultatliste. Side V1-5 V1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 14.20 Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFS/Utvalget for skifelt ett medlem. Ett medlem velges av lagleder/løpermøte. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov. Er det ikke oppnevnt jury, behandler arrangøren protester og overtredelser iht. pkt. 15.00 i dette vedlegg. 15.00 Spesielle bestemmelser 15.10 Startordning Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart. 15.20 For få figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr. deltaker, skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist. Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. 15.30 Drikke-/suppestasjon Det bør minimum være drikkestasjon i fbm. målgang. 16. 00 Protester og overtredelser 16.10 Protester Protester skal fremmes senest 1/2 time etter bekjentgjøring av resultater. Juryen behandler protesten umiddelbart. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS. V1 16.20 Håndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff, og straffens omfang. Flg. overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: - Bære våpenet under løpet med patron i kammeret, eller ha patroner i magasin sittende i våpenet. - Bevisst skyter for mange skudd. - Bevisst skyter på feil skive, eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt. - Benytte ikke godkjent skytestilling. - Opptrer i strid med pkt. 10.20 i dette vedlegg, unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting, som gir tidstillegg. - Benytter skøyteteknikk som stilart - Besiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt. Tidstillegg 3 min for: - Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd. - Benytter ureglementert antrekk. - Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting. Side V1-6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER som må anses å være av felles interesse, og som gagner så vel DFS som HV. Innhold vedlegg 2 1.10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS........ V2-1 1 Formål............................................................................. V2-1 2 Opplæringstiltak....................................................... V2-1 3 Felles konkurranser................................................. V2-2 4 HV´s assistanse ved DFS` arrangement...... V2-2 5 Felles bruk av anlegg............................................. V2-2 6 Ammunisjonsdistrubisjon.................................. V2-3 7 Tiltak for økt samarbeid........................................ V2-3 8 Profilering..................................................................... V2-3 9 Reforhandling/heving av avtalen.................. V2-4 10 Ikrafttreden.................................................................. V2-4 1.20 Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS................................... V2-4 1. Formål............................................................................ V2-4 2. Avtaleperiode............................................................ V2-4 3. Tiltak/plikter/markedsføring............................. V2-4 4. Vederlag........................................................................ V2-4 5. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen................................................... V2-4 1.4 Avtaleparter Generalinspektøren for Heimevernet og general sekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedpart i avtalen. Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende organisasjonsledd som utøvende avtaleparter. 1.10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 2.1 Sentrale opplæringstiltak 2.1.1 Førstegangstjeneste med utdanning til skarpskytter i HV Heimevernets utdanningssenter på Værnes og Det frivillige Skyttervesen har i egen avtale utarbeidet retningslinjer for en førstegangstjeneste i den hensikt å benytte og videreutvikle den skyteerfaring som DFS-skytterne besitter i tjeneste for HV. Skytterkontoret forplikter seg til å bekjentgjøre og motivere for denne tjenesten til alle aktuelle skyttere i DFS. 1. Formål Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar. 1.1 Innhold Denne samarbeidsavtale omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: - Formål - Ammunisjonsdistribusjon - Opplæringstiltak - Tiltak for økt samarbeid - Felleskonkurranser - Profi lering - HVs assistanse ved DFS arrangementer - Reforhandling/heving av avtalen - Felles bruk av anlegg - Ikrafttreden 1.2 Hensikt Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet og å gi nødvendige retningslinjer til de organisasjonsledd som skal koordinere gjennomføringen. 1.3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker 2. Opplæringstiltak Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben, slik at deltakere fra begge organisasjoner kan være deltakere. Unntak fra dette er kun de opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering. Den andre part skal i enhver anledning inviteres for å kunne informere om egen organisasjon ved internt opplæringstiltak. Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivåer i organisasjonene. Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd, sentralt, regionalt og lokalt. 2.1.2 Skyteinstruktørkurs I og II I anledning felles interesse for opplæring av skyte instruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs. a) Tid og sted for disse samarbeidskursene skal årlig avtales sentralt mellom Skytterkontoret, og Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS ) og arrangerende avdeling, medio mai året forut og tas inn på HVs kursplan. Skytterkontoret skal sørge for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. b) Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene skal i samarbeid foreslå elever som ønskes beordret på sentrale kurs/samlinger. En navnlig fortegnelse i prioritets rekkefølge sendes Skytterkontoret med gjenpart til Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) senest to måneder før kurset begynner. c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom Skytterkontoret og HVSKS. Side V2-1 V2 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 d) Etter kursene/samlingene skal kursleder skrive rapport som sendes til DFS, HVSKS og HVdistrikter som har hatt deltakere på kurset. personell påligger DFS, herunder utgiftene kurs stedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne. 2.2 Distriktsvise opplæringstiltak Opplæringstiltak skal avtales mellom Distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. Koordineringen skal skje innen 15. oktober, året før. a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå, men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet. b) D e planlagte kurs/samlinger skal godkjennes av GIHV og tas med i kursplanen for HV. c) Skytterkontoret sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. HV-distriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet. d) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag. 3. Felleskonkurranser I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ ferdighetsnivå bør fi nne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere. 2.3 Lokale opplæringstiltak Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HVområdet og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen. a) Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle. 2.4 Godtgjørelse ved sentrale opplæringstiltak For uttatte deltakere som er HV-personell skal det ved kurs utbetales regulativmessig godtgjørelse som ved beordring til øvrige kurs i HV. Forutsetningen for at dette skal skje, er at det foreligger en skriftlig beordring fra HV-distriktet. V2 2.5 Godtgjørelser ved samlinger For HV-personell som deltar i samlinger dekkes utgifter til reise, kost og losji i henhold til gjeldende bestemmelser. Kursgodtgjørelse utbetales ikke. Det forutsettes at elevene er med på frivillig basis. Dersom det foreligger en beordring fra HVdistriktet, regnes tjenesten som plikttjeneste. 2.6 Godtgjørelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HV- Side V2-2 3.1 Militær deltakelse på stevner i DFS DFS skal legge til rette for at alt rulleført personell i HV skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen. 4. HVs assistanse ved DFS´ arrangementer HVs assistanse ved DFS’ arrangementer må skje innen rammen av «Forsvarets assistanse ved sivile skytestevner» og «Forsvarets assistanse ved sivile idrettsarrangementer». Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå. 5. Felles bruk av anlegg 5.1 Felles bruk av anlegg og materiell DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. Slike anlegg, hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte eierlag, skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets- og miljømessig utbedring, samt nødvendig vedlikehold. DFS skal også gi disse anleggene generell preferanse med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet, driftsmessige forhold m.v. for sitt anlegg. 5.2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal være åpen for medlemmer av begge organisasjoner, når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det. 5.3 Søknad om anleggsmidler Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende direktiver for søknad om midler legges til grunn. Frist for å søke midler til skytebane er 15. mai, mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte frister. Søknaden rettes til HV-distriktene, som vil være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 5.4 Samarbeidsmøter Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt, herunder forhold vedrørende støy, sikkerhet, bruksrettigheter m.v., ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter, jfr. pkt 7.1f. 5.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter, og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak. 6. Ammunisjonsdistribusjon DFS stiller sitt sentrale salgsapparat til disposisjon for distribusjon av ammunisjon til deltakere fra HV i klasse AG-3. Ammunisjonen sendes de skytterlagene som ber om dette. Den enkelte HV-mann kan kvittere ut ammunisjon hos skytterlaget. Slik utlevering kan bare foretas mot skriftlig bekreftelse fra områdesjef. Kontrollen med forbruket er regulert i egen avtale. Merkostnadene med denne distribusjon dekkes av HV. 7. Tiltak for økt samarbeid Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå, skal: 7.1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter, herunder fastsettelse av frister for påmelding, for neste år, innen 1. august hvert år. b) GIHV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett. c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen, Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt møte for ungdomskonsulenter. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til de arrangementer som organisasjonene avholder. f ) Det avholdes et årlig møte mellom DFS og HVST, hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås. Møtet skal avholdes i annet halvår og nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS innen september måned. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig, så snart disse er ferdigstilt. 7.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmøte. HVrepresentanten har tale-, men ikke stemmerett. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg og skifeltutvalget inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktet. Representantene har talerett. c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell, så snart dette er klart. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte. Møtet må holdes senest 15. oktober året før aktivitetene skal foregå. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner, skal HV utarbeide navneliste på deltakerne og oversende denne til skytterlaget.Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. 7.3 Lokalt/område a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte, hvor han har tale-, men ikke stemmerett. b) Representant fra HV har møterett i skytterlagenes styremøter, med tale-, men ikke stemmerett. c) Et hvert skytterlag forplikter i samarbeid med lokalt HV-område å vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år. Slikt samarbeid skal også omfatte ungdomsarbeid. d) Rapportering i forbindelse med skyting på DFS baner, se pkt. 7.2.e. 8. Profilering Det skal søkes samarbeid om informasjon og profi lering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. Side V2-3 V2 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 På sentralt nivå er Heimevernsbladet ansvarlig for koordineringen av profi leringsarbeidet, men på distrikstnivå er det presse- og informasjonsoffi ser som har dette ansvar. 1.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen(DFS) og Norges Skiskytterforbund(NSSF) 8.1 Landsskytterstevnet DFS ved Skytterkontoret skal i anledning Landsskytterstevnet koordinere med arrangøren og informere HV sentralt og støttende avdeling om hvilke muligheter som fi nnes til profi lering av HV, dette innen 3 mnd før stevnet. Det skal innen dette tidspunkt være inngått de aktuelle avtaler for profi lering i arenaområdet og i de aktuelle media som arrangøren har tilgjengelig. 1. Formål Formål med nærværende avtale er å skape et samarbeid mellom DFS og NSSF på det skytetekniske og rekrutteringsmessige område. 8.2 Forsvarets dager Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager, skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand, transport av materiell og tilrettelegging. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først fi nner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. 8.3 Andre arrangementer I forbindelse med profi lering på lokale handelsdager og messer skal det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger. 9. Reforhandling/heving av avtalen Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevingsvarsel. 10. Ikrafttreden Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. august 2005. Fra samme dato opphører avtalen mellom HV og DFS som ble gjort gjeldende fra 1. desember 2004. V2 Side V2-4 2. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. 3. Tiltak/plikter/markedsføring DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider, ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler. Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon. Rettledning/mal for gjennomføring finnes i vedlegg til denne avtale som viser gjennomføring ved Aspøy og Straumsnes skytterlag. NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. Jfr vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt foran. 4. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av avtalen. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. 5. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent herværende avtale og pålegger: Hos DFS generalsekretæren, og hos NSSF organisasjonssjefen som ansvarlige for gjennomføring av denne avtale. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1. Målsetting Norgescupen skal være et PR- og propaganda arrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. NC-stevnene skal avspeile hele DFS’ virksomhet og klassestruktur. Følgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser, men for å konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre klassene 3-5. 2. Administrasjon Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. Komitéen består av tre representanter (to representanter fra Skytterkontoret og en representant for de aktive skytterne). Funksjonstiden for representantene er to år. Komitéen konstituerer seg selv. 3. Stevneopplegg 3.1 Organisering og turnus: Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle åpne stevner på samlagenes terminliste som får status som Norgescupstevner. Det er til sammen ni stevner som inngår i Norgescupen. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg. Norgescuphelgene inngår som en del av organisasjonens hovedbegivenheter, og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler. omskyting om de tre første plassene ved lik poengsom på 35-skudd og det ikke kan skilles på inntertierregelen på 10-skudden i finalen. Hvis flere skyttere deler en plass, får skytterne poeng for plassen (jfr ovennevnte skala). 3.5 Medaljer: Det deles ut ekte medaljer (en forgylt sølv og 2 sølv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene, samt til klassevinnerne i kl 3, 4 og 5. På stevner med mesterskapsomgang til slutt deles disse ut etter resultatet på 25-skudd. Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige klasser. Det er ikke krav om ekte medaljer til klassevinnerne. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren, og skal graveres ”NC” og årstall, enten på agraff eller på annen praktisk plass. 4. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner 4.1 Kunngjøring: Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist, samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges ”Krav til arrangører av Norgescupstevner” fastsatt av Skytterkontoret. 3.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel 11.110. Ett av stevnene hver helg skal ha mesterskapsomgang til slutt på den avsluttende dagen. Hvis særlige forhold tilsier det kan Norges Skytterstyre bestemme at dette avvikes. 4.2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. Så langt det er mulig skal komitéen gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. Hensyn til deltakerne gir imidlertid komitéen fullmakt til å gå utenom landsdelsturnusen. 3.3 Poenggiving: Plassiffer legges til grunn for poenggiving. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt. De 50 beste i hvert NC-stevne får poeng etter følgende skala: 100, 80, 70, 60, 50, 45, 44, 43, osv....1. 4.3 Jury: Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. 3.4 Rangering: Rangering av de 50 beste skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. I Norgescupstevner hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt skal det være 4.4 Tilskudd: Hver arrangør tildeles 3.000 kroner til dekning av medaljer og andre utgifter som påløper arrangementet. Side V3-1 V3 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 5. Gjennomføring av skytterstevne med status som Norgescup 5.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid, og hver norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis. Det anbefales også å kunngjøre hver norgescuphelg på www.dfs.no. 5.2 Påmelding: Det bør benyttes web-påmelding. Dersom annet påmeldingssystem benyttes (telefon, brev, faks, e-post) må det ordnes med felles påmelding for hver norgescuphelg. Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS’ regelverk punkt 8.160-8.164. 5.3 Seeding av de beste skytterne sammenlagt: På stevnet med mesterskapsomgang til slutt hver helg skal et visst antall av de beste skytterne sammenlagt seedes før hovedskytingen. Seedingen foretas etter sammenlagtliste etter forrige NChelg. For den første NC-helgen hvert år benyttes forårets sammenlagtliste som seedingsgrunnlag. Den beste skytteren sammenlagt skal ha skive en i det siste laget. Antallet som skal seedes bestemmes av Norgescupkomitéen i samarbeid med arrangøren. 5.4 Innskudd: Alle norgescupstevner skal ha vanlig påmeldings avgift, vedtatt av samlagets ombudsmøte. 5.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter bestemmelsene i Skytterboka. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene, opptreden til standplassledere, kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. Det vises her til ”Krav til arrangør av Norgescupen i baneskyting”. Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken 15.00 siste stevnedag. V3 6. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov. Side V3-2 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 4: Skyteprøven for storviltjegere 1.00 Innledning I 1996 undertegnet Det frivillige Skyttervesen en ny avtale med Direktoratet for Naturforvaltning om gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere. Alle skytterlag har rett til å gjennomføre prøven. All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på de ovennevnte viltarter. Dette gjelder ikke våpentyper som er forbudt til jakt, for eksempel AG-3 og lignende. Skytingen må foregå samme jaktår. Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt terminfestede feltstevner. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder, og i henhold til nedenstående instruks, fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin rifle. Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. Det er tillatt å benytte skyterem ved gjennomføringen av skyteprøven. 1.10 Instruks om skyteprøven for storviltjegere (revidert 1999) Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskeforbund og andre godkjente arrangører som på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med fastsatt forskrift. For hver rifle som skal benyttes til storviltjakt må det skytes fem -5- skudd mot dyrefigur. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt, 30 cm i diameter som er angitt på figuren, men ikke synlig fra standplass. For kombivåpen (riflehagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på 3 skudd være 3 treff innenfor sirkelen. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss eller lignende), og skytestillingen er valgfri uten fast anlegg. Skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående dyrefigur i format 1 X 1 meter. Figuren skal være typegodkjent av Direktoratet for Naturforvaltning. Arrangørlagene vil arbeide for at det blir gitt regel messig tilbud om trening, instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder mhp skyteledelse, feilskyting og tolkning av treff. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglement og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. Med storvilt menes i denne instruks følgende viltarter: elg, hjort, villrein, rådyr, villsvin, moskus, bjørn, ulv, jerv og gaupe. 1.11 Skyteprøven Den årlige skyteprøve består av to deler. Personer som skal jakte storvilt med rifle skal dokumentere, på standardskjema, å ha avlagt tredve - 30 - obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. For de som ikke deltar i konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager og med minst 15 skudd per gang. Det anvises bestått eller ikke bestått. Bestått anvises som innertier, ikke bestått som bom. Treffpunkt skal anvises om ønskelig. 1.12 Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. 1.13 Skytestillinger Skuddene mot dyrefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Tillatte skytestillinger er liggende, knestående, sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben. Personer som pga. sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Direktoratet for naturforvaltning om dispensasjon. Legeattest skal være vedlagt søknaden. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennom- Side V4-1 V4 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 føres som jegeren ønsker, f.eks. sittende i skytebenk, med fast anlegg eller på annen måte. 1.14 Sølvmerkekravet Kravet som er godkjent er følgende: Stillestående elg, kne eller sittende stilling, treff med alle fem skuddene. Stillestående elg, stående stilling, minst tre av fem skudd. Løpende elg, stående stilling, minst tre treff av fem skudd. Denne skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. 1.15 Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte før det er kommandert ild. Lading av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. Før skytter forlater standplass skal våpnet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trekt tilbake eller brekt (kombivåpen). Standplassleder plikter å kontrollere dette. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass. 1.16 Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm. Treffområde. Det bør også settes opp figur av rådyr og gaupe, samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde. V4 1.17 Legitimasjon - kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon, men kan kreves fremlagt. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. Likeledes kontrolleres våpnets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis. Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2- kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre kontrollerer anvisningen i graven. Ved skivetrekk kontrollerer begge skiven. Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks. 1.18 Trening - prøveskyting For prøveskyting/innskyting skal det på banen Side V4-2 finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid, kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Om hensynet til gjennomføring av prøven krever det, kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider. Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting, innskyting m.v. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning. 1.19 Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur), bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting 1.20 Kostnader/avgift Arrangørene utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. Direktoratet for naturforvaltning bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål. 1.21 Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer og lignende. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver, forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt. Lag og foreninger som har behov, kan registrere jegere med fødselsår og navn. 1.19 Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Direktoratet for naturforvaltning. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS- OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5.10 Landsskytterstevnet 1. Engangstroféer H.M.Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Et lignende merke, Dronningmerket, tildeles i tilfelle man får Skytterdronning. Landsskytterstevnets standardbeger Innført f.o.m. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». For baneskyting er begeret uendret. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. V5 Side V5-1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. De 10-15 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Kjell Kr. Rikes minnepremie Tildeles nr. 2 i mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. 3-5. V5 Side V5-2 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Aftenpostens Sølvfat Premien ble satt opp av Aftenposten i 1956 som erstatning for Hagens krus. Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalender året fyller 20 år eller yngre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. DFS’ sølvbeger Tildeles 3., 4., og 5., 6. og 7. beste skytter i mesterskapet for 3. til 5. klasse. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). Omskytinger, eks. omskyting om prinsessetittel, gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger. Tildeling av sølvbeger til nr. 4 t.o.m. nr. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr. 2 t.o.m nr. 7 i mesterskapet (54 skudd). Skyttere som etter Superfinalen i evt. omskyting om 1. plassen rangeres innbyrdes etter resultat på 54 skudd. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Mikroelektronikk AS fra 2008, som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007). V5 Side V5-3 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarssjefens premie Oppsatt første gang i 1985, tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Generalinspektøren for Heimevernets premie (GIHV) Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Generalinspektøren for Hærens premie (fra 1971, tidligere Sjefen for Hærens premie) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. V5 Side V5-4 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Fokus Banks premie Oppsatt som fast premie fra 2009 og tilfaller Norgesmesteren i feltskyting, på 42-skudd. ISS Landscapings premies premie Oppsatt som fast premie fra 2009, og tilfaller beste kvinne i NM Feltskyting. Forsvarsstabens premie (tidl. Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. «Kvinner i Forsvaret» - premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i rekrutterings klassene. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. Hvis ingen jente i r-klassene når opp til mesterskapsomgang, tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd). V5 Side V5-5 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Lars L. Ese d.y.’s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i 1969. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av rekrutteringsklassene i bane og feltskyting. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting. V5 Side V5-6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Brødrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal, som ble utdelt første gang i 1967. Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. A. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av rekruttklassen. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang- medaljen). Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. Den tildeles vinneren av Stangskytingen. Det er diplom til medaljen . V5 Side V5-7 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993, og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV. RAUFOSS-smykket Oppsatt av Raufoss A/S og tildeles beste jente i mesterskapet 3.-5. klasse som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Raufoss’ gullur Oppsatt av Raufoss A/S og utdeles for beste individuelle resultat i samlagsskytingen for rekrutteringsklassene. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Hvis vinneren har fått uret tidligere, tilfaller det nest beste skytter, osv. Raufoss A/S’ premie- og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse. Nr. 2 og 3 får henholdsvis sølv- og bronse- medalje. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. V5 Side V5-8 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S medaljen Gylt, sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for rekrutterings klassene. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. ØKN) Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for NordNorge. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie (tidl. ØKS) Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting, 42-skudd i klasse Eldre rekrutt. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i rekrutteringsklassene. V5 Side V5-9 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Skytterkontorets personalforenings pokal Oppsatt av Skytterkontorets personalforening og tildeles den skytter i klasse 1 med lavest plassiffer fra hovedskyting i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i baneskytingen foran feltskytingen. Norrges Skytterstyres krus tildeles etter samme statutter til beste skytter i klasse 2. NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5. 2. Vandrepremier Adresseavisens pokal III Tildeles vinneren av 15-skudden for 3.-5. klasse. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg, Nordre Land. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli, Målselv. 1997 Øyvind Engen, Løiten 149 1998 Geir Magne Rolland, Åsane/Hordvik 150 1999 Ingvar Brohaug, Alvdal 149 2000 Bjørn Guldberg, Åsane/Hordvik 149 2001 Arild Brodahl, Fana 149 2002 Kjell Oddbjørn Stenseter, Gol 149 2003 Fredrik Fulsaas, Holmestrand og omegn 150 2004 Thomas Zetterqvist, Jondalen 150 2005 Eva N. Schøn, Aurosen 150 2006 John Melvin Tveiten, Rollag og Veggli 149 2007 Jørgen Andersen, Hommelvik 149 2008 Vidar Vorland, Bømlo 149 2009 Vebjørn Berg, Blaker 149 V5 Side V5-10 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Ingeborg Beslag og Låssystemers premie Oppsatt i 2000, og avløser Dyno Industriers vandre premie II, for beste individuelle resultat i samlags skytingen på 200/300 m. Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. De fire første vandrepokalene, som har vært oppsatt i denne skytingen, ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo, Steinkjer (1965), Knut Skjelland, Andebu (1981), og Arild Røyseth, Åsane/Hordvik (1992), Mette Elisabeth Finnestad, Søgne (1999). 2000 John Olav Ågotnes, Fana 100 2001 Geir Finstad, Skarpskytten 100 2002 Tore Veie, Rissa 100 2003 Christian H. Lilleng, Moss og Våler 100 2004 Lars Elling Haugsvær, Oppedal/Brekke 100 2005 Hans Bakken, Vanvik 100 2006 Linn Hege Bakken, Ringebu og Fåvang 100 2007 Sigurd Sollie, Nordre Skage 99 2008 Ola Tore Dokken, Nordre Land 100 2009 Marius Hagfors, Austerbygda 100 ODIN pokalen Oppsatt av Våpensmia A/S i 1993, og tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. 1993Tor-Arne Solbakken , Rygge Plassiffer 2 1994Olav Magne Bratseth, Kleive Plassiffer 25 1995Hanne Skarpodde, Drangedal Plassiffer 15 1996Anders Edvin Gusdal, Imenes Plassiffer 11 1997Tor-Erik Fossli, Målselv Plassiffer 6 1998Edvin Aamot, Trondhjems Plassiffer 11 1999Arnt Erik Aune, Beiarn Plassiffer 6 2000Ivar Rinde, Nordstrand Plassiffer 17 2001Hans Bakken, Stallvik Plassiffer 3 2002Liv Sollesnes, Jondal Plassiffer 10 2003Tor-Erik Fossli, Målselv Plassiffer 10 2004Tore Veie, Rissa Plassiffer 7 2005Jørgen Andersen, Hommelvik Plassiffer 16 2006Frode Standal, Kleive Plassiffer 6 2007Hans Kristian Wear, Styrvoll Plassiffer 26 2008John Olav Ågotnes, Sartor Plassiffer 11 2009Vebjørn Berg, Blaker Plassiffer 8 V5 Side V5-11 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Forsvarsministerens pokal IX Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng, og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. 1 får 10 poeng, nr. 2 får 9 poeng osv.- nr. 10 får 1 poeng. Det skal skytes om pokalen i 6 år, den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. De første pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Håbesland, Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike, Evje (1973) Ivar Fjeldberg, Asker (1979) Hans Walløe, Nordstrand (1985) Robert Larsen, Torsnes (1991) Anders Metveit, Imenes (1997), Edvin Aamot, Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes, Sartor (2009) Forsvarssjefens jubileumspokal Oppsatt i 1993 i forb. med DFS 100 års jubileum. Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie. 1993 Tor Arne Solbakken, Rygge 41 treff 1994 Jan Frode Gotheim, Kvinesdal 41 treff 1995 Jørn Erik Johansen, Eidsberg 41 treff 1996 Vidar Gaarder, Rollag og Veggli 40 treff 1997 Rune Seim, Seim 42 treff 1998 Edvin Aamot, Trondhjems 41 treff 1999 Ola Tore Dokken, Hadding 41 treff 2000 Lars Andreas Nystad, Bodø Østre 42 treff 2001 Hans Bakken, Stallvik 41 treff 2002 Frode Jensen, Topdal 41 treff 2003 Bjarte Langenes, Åsane/Hordvik 42 treff 2004 Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen 42 treff 2005 Jan Ole Skotterud, Rælingen 42 treff 2006 Per Erik Oldertrøen, Tynset 42 treff 2007 Hans Kristian Wear, Styrvoll 54 treff 2008 Jacob Nørbech, Aspøy og Straumsnes 42/5 2009 Raymond Eliassen, Storsteinnes 42/8 V5 Side V5-12 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Hands pokal (erstattet Ergosoft pokal (1995-2005), som ble vinnet til odel og eie av Per Skei, Stjørdal, i 2005). Oppsatt av Hands ASA i 2006 til beste mesterskaps skytter i veteranklassene. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. 2006 Lars Indergård, Skarpskytten 350 poeng 2007 Olav Herring, Fustvatn 350 poeng 2008 Bernt Rønningen, Fåberg 350 poeng 2009 Arnold Haugen, Fana 350 poeng Brødrene Lohnes feltpokal II Oppsatt i 2005 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. 2005 Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen 40 treff 2006 Lill Kristin Skuggerud, Rollag og Veggli41 treff 2007 Heidi Trudvang, Raumnes 40 treff 2008 Ann Kristin Å. Vikhagen, Sem 42/4 2009 Eva Norheim Schøn, Aureosen 41/6 Sauertroféet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den. 1997 Hordaland 388 1998 Opland 393 1999 Agder 392 2000 Troms 390 2001 Gudbrandsdal 390 2002 Aust-Agder 389 2003 Numedal 392 2004 Vestfold 388 2005 Oslo 390 2006 Numedal 390 2007 Telemark 2008 Vestfold 2009 Akershus 393 Side V5-13 V5 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 A-pressens pokal Oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Omskyting ved like resultat. Erstatter Nationens pokal V, som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001. 2002 Johannes Linnerud, Løiten 2003 Sigmund Våge, Vareld 2004 Terje Johannessen, Farsund 2005 Trond Glidje, Vegårshei 2006 Hans Kristian Wear, Styrvoll 2007 Hans Kristian Wear, Styrvoll 2008 John Olav Ågotnes, Sartor 2009 Nils Bernt Rinde, HV-07 Agder Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. 2001 Heidi Rognli, Storfjord plass 134 2002 Hilde Oksefjeld, Kvinesdal « 175 2003 Ellen N. Tråen, Rollag og Veggli « 752 2004 Anne M. Kyllingstad, Gjesdal « 431 2005 Mette E. Finnestad, Søgne « 318 2006 Heidi Rognli Heimdal, Storfjord « 156 2007 Liv Sollesnes, Jondal « 316 2008 Ann Kristin Å. Vikhagen « 344 2009 Johanne Marie Amundsen, Mo « 308 Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. til 5. klasse på 25-skudd i baneskyting. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. Finnestad, Søgne (2006) 2007 Giske Bach, Nordstrand 247 2008 Mona Isene, Førde 246 2009 Kristina Vollen Torsvik, Kristiansand 246 V5 Side V5-14 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Officers-pokalen II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere,10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. 1929 H.Thorbjørnsen, Fredrikstad 49 5-delt fig.sk. 1930 Sig. M. Vik, Oslo 30 gruppefig. 1931 Ingulv Barstad, Trondheim 48 5-delt fig.sk. 1932 Arne Hanssen, Magnor 46 « 1933 L.G. Bøe, Stavanger 47 « 1934 Mauritz Amundsen, Oslo Ø. 49 « 1935 Th. Hoff, Hof i Solør 48 « 1936 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø. 48 « 1937 Kåre Myhrvold, Løiten 92 10-delt fig.sk. 1938 Einar Viker, Ådalen 90 « 1939 L. Sørli, Steinkjer 90 « 1946 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø. 85 « 1947 Lars L. Ese d.y., Balestrand 95 « 1948 Willy Røgeberg, Oslo Ø. 93 « 1949 M. Anshushaug, Soknedal 90 « 1950 Jens Kjelsås, Fåberg 92 « 1951 Odd Sannes, Oslo Ø. 92 « 1952 Asbj. Strand, Grong 93 « 1953 Hans Titterud, Degernes 91 « 1954 O. Skramstad, Åmot 92 « 1955 Lars L. Ese d.y., Balestrand 97 « 1956 Odd Skøien, Løiten 92 « 1957 Olav Medås, Granvin 92 1 1/2 m.sk.10d 1958 Lorents I. Sklet, Grong. 95 « 1959 Jon Istad, Voss 93 « 1960 Kåre Myhrvold, Løiten 98 « 1961 Olav Jordet, Vingelen 95 « 1962 Oddgard Flatin, Kongsberg 98 « 1963 Olav Medås, Granvin 98 « 1964 Rolf Fjeldstad, Ås 96 « 1965 Finn Amundsen, Oslo Ø. 96 « 1966 Olav Jordet, Vingelen 95 « 1967 Gjermund Bruåsdal, Laksevåg 96 « 1968 Thoralf Stanghelle, Dale 98 « 1969 Elling Øvergård, Hamar & Omegn 98 « 1970 Finn Amundsen, Oslo Ø. 98 « 1971 Oddvar Staxrud, Tingelstad 98 « 1972 Torbjørn Bjerkerud, Gol 98 « 1973 Jon G. Hofstad, Skjelstadmark 98 « 1974 Magne Holm, Skedsmo 99 « 1975 Egil Erlandsen, Kleive 99 « 1976 Tore Strøm, Hitra og Barmanfjord 99 « 1977 Helge Anshushaug, Soknedal 99 « 1978 Alf Kvålen, Skåbu 99 « 1979 Rolf Lekven, Os 99 « 1980 Hans Skaar, Os 99 « 1981 Magne Landrø, Oslo Ø. 99 « 1982 Helge Knudsen, Lillehammer 99 « 1983 Oddvar Staxrud, Tingelstad 99 « 1984 Lars Hallvard Ese, Balestrand 99 1985 Rune Virkesdal, Nyborg 99 1986 Bente Omestad, Vennesla 99 1987 Ola Tore Dokken, Hadding 99 1988 Dagfinn Johnsen, Brøstadbotn 100 1989 Arne Engevik, Stord 99 1990 Tor Harald Lund, Søgne 100 1991 Bjørn Egil Hansen, Nøtterø 100 1992 Einar Tunheim, Hå 100 1993 Tor-Arne Solbakken, Rygge 100 1994 Ove Vik, Fana 100 1995 Øystein Lilleåsen, Åslia 100 1996 Dag Lien, Løiten 100 1997 Christian H. Lilleng, Råde 100 1998 Tore Reitan, Steinkjer 100 1999 Steinar Rudseter, Raumnes 100 2000 Artur Kårstad, Osterøy 100 2001 Arnt Erik Aune, Beiarn 100 2002 Alf Høysæter, Tysse 100 2003 Toni S. Hovdedalen, Skarpskytten 100 2004 Stian Tafjord, Sykkylven 100 2005 Vebjørn Berg, Blaker 100 2006 Hans Kristian Wear, Styrvoll 100 2007 Turid Hammerbeck, Beitstad 100 2008 Ole Bjarne Hovland, Knipenborg 100 2009 Kim André Lund, Jondalen 100 « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « « V5 Side V5-15 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Raufosspokalen Oppsatt av A.s Raufoss Ammunisjonsfabrikker som vandrepremie på felthurtigskytingen og tilfaller for alltid den skytter som først vinner den tre ganger. 1975 Knut Skjelland,Andebu 8,8 1976 Lars Tørresvold, Hådalen 9,6 1977 Arne Strendo, Hadding 7,6 1978 Arne Strendo, Hadding 7,56 1979 Sigmund Låte, Vikeldal 7,67 1980 Johan Linga, Ålvik 8,60 1981 Halvard Kalaoja, Ugland 9,79 1982 Gunnar Myrset, Sokna 8,89 1983 Ove Robin Lund, Eidsvåg 7,79 1984 Arnfinn Hovde, Hovdebygda 8,37 1985 Jan Erik Olbergsveen, Elverum 8,15 1986 Johan Linga, Ålvik 8,55 1987 Bjørn Lien, Eidsvoll Verk 8,25 1988 Kjell Lervik, Halsa 7,61 1989 Torgeir Uleberg, Hornnes 7,90 1990 Arne Fossmo, Ringebu & Fåvang 7,48 1991 Arne Skahjem, Aurland 7,60 1992 Svein Magne Stokkevåg, Vindafjord 7,11 1993 Harald Tandberg, Søndre Modum 7,17 1994 Robert Larsen, Torsnes 1995 Thomas Holden, Ullensaker 1996 Hans Anders Kleven, Sigdal 1997 Lars Johan Skjeggedal, Mykland 1998 Tor Harald Lund, Søgne 1999 Trond Bråten, Nord-Odal 2000 Reidar Ågedal, Grindølen 2001 Reidar Ågedal, Grindølen 2002 Rune Liestøl, Sokndal 2003 Roy Håkstad, Lakselvdalen 2004 Tore Veie, Rissa 2005 Nils Bernt Rinde, Farsund 2006 Hans Kristian Wear, Styrvoll 2007 Roy Håkstad, Lakselvdal 2008 Harald Tandberg, Søndre Modum 2009 Kurt Eirik Bekkevold, Oslo Østre V5 Side V5-16 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Brødrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for r-klassene på 100 m. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv, gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006). 2007 Romsdal skyttersamlag 2008 Opland skyttersamlag 2009 Telemark skyttersamlag 399 400 399 Løne-fatet Oppsatt av Tannlege Løne i 2008, og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene, vil ikke fatet bli delt ut. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. 2008 Ann Kristin Å. Vikhagen, Sem Plassiffer 45 2009 Eva Norheim Schøn, Aureosen Plassiffer 44 V5 Side V5-17 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. til 5. klasse på 25 skudd baneskyting. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. 2001 Arnt Erik Aune, Beiarn 247 2002 Kristoffer Sannvoll, Åsnes 247 2003 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal 247 2004 Ola Tore Dokken, Nordre Land 249 2005 Øystein Johnsen, Stange og Romedal 247 2006 Mette E. Finnestad, Søgne 247 2007 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal 248 2008 Per Terje Sønstrud, Tyristrand 247 2009 Vebjørn Berg, Blaker 248 DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. 2005 Marita Sollien, Søndre Land 30/13 2006 Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik 30/21 2007 Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik 30/20 2008 Ann Kristin Å. Vikhagen, Sem 30/20 2009 Mona Isene, Rennebu 30/17 V5 Side V5-18 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Vedlegg 5.20 Norgesmesterskapet i skifelt – trofeer H. M. Kongens pokal tildeles vinner av menn senior NM skifelt – normalprogram. Forsvarssjefens premie tildeles: Nr. 1 menn senior – normalprogram Nr. 1 menn senior – sprint Nr. 1 kvinner senior – normalprogram Nr. 1 kvinner senior – sprint Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles: Nr. 1 Kl. AG3 menn - normal Nr. 1 Kl. AG3 menn - sprint Nr. 1 Kl. AG3 kvinner - normal Nr. 1 Kl. AG3 kvinner - sprint Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av klasse menn eldre junior – normalprogram. V5 Side V5-19 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 ISS Landscapings premie tildeles: Nr. 2 i menn senior – normalprogram. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. 1 menn eldre junior – sprint Nr. 1 kvinner eldre junior – normal Nr. 1 kvinner eldre junior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint Nr. 1 menn AG3 klasse 1 – normalprogram Nr. 1 kvinner AG3 klasse 1 – normalprogram Vandrepremier; Generalinspektøren for Heimevernets premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vedlegg 5.30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS´ pokal tildeles: - Vinner av mesterskapet for kl. 3 til 5. Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. 3 til 5, som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. Raufoss A/S medalje (gylt, sølv, bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. 3 til 5. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: - Vinner av mesterskapet for klasse 3. til 5. Vedlegg 5.25 Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: - Vinnerne av klassene: Junior, Eldre rekrutt og Rekrutt. Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og 12.300. Troféer: FELTSKYTING Generalinspektøren for Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior – normalprogram. Generalinspektøren for Hærens premie tildeles vinner av menn eldre junior – sprint. Norma AS premie tildeles vinner av menn senior – sprint. Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior – normalprogram. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. 1 kvinner senior – sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. 1kvinner senior – normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 1 menn EJ – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner EJ – normalprogram og sprint DFS´pokal tildeles: - Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: - Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5/V55. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: - Vinnerne av klassene: Junior, Eldre rekrutt og Rekrutt. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og 12.300. Vandrepremier; V5 Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Brødrene Lohne AS premie til beste samlag i skogsløp sprint/stafett menn. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Side V5-20 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 VEDLEGG 6: STATISTIKK H.M. Kongens pokal År 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 Sted Ant. Kristiansund Skien 392 Elverum 390 Stavanger 276 Trondhjem 415 Bergen 350 Kristiania 675 Bodø 341 Trondhjem 365 Kristiansand 331 Lillehammer 495 Øystese 293 Harstad 195 Steinkjer 621 Kristiania 1010 Bergen 440 Kristiansand 364 Tromsø 357 Trondhjem 801 Elverum 820 Øystese 383 Kristiania 1808 Mosjøen 251 Egersund 288 Steinkjer 753 Kongsberg 1150 Molde 878 Narvik 341 Bergen 763 Trondhjem 868 Kristiansand 528 Kristiania 1500 Sortland 386 Bergen 626 Steinkjer 745 Stavanger 295 Hønefoss 1089 Nidaros 1032 Bodø 263 Molde 548 Kristiansand 453 Oslo 1268 Hammerfest 391 Bergen 672 Steinkjer 940 Kongsberg 1560 Kongsvinger 1245 Harstad 1332 Os 2448 Trondheim 3418 Kongsvinger 4200 Oslo 4900 Bardufoss 1650 Os 2031 Skytterkonge Poeng Chr. Østern, Kristiania Bernt Sørum, Skien Olaf Frydenlund, Tistedal Tom Seeberg, Bjørndalen Knut Fauske, Stange Nils D. Drange, Os Kristian Søbakken, Stange Ole Holm, Stange H.O. Anshushaug, Soknedal Petter A. Røstad, Levanger Jul. Braathe, Kristiania Ø. M. Monsen, Gjøvik & Brusveen Ingv. Thune, Alen Mathias Glomnes, Kristiania N. Mathias Glomnes, Kristiania N. M. Skarkerud, Gjøvik & Brusveen Halvor Kålstad, Tønsberg Olaf Husby, Trondhjem Olaf Fosvik, Lyngen Guren A. Gløtvold, Fjeld Nils H. Bolstad, Bolstadøyri John Voje, Drangedal 82 John Bang-Holmset, Lerskaret 75 Ragnv. Maseng, Kristiania 77 Paul Vikhals, Dromnessund 81 Ole Lilloe-Olsen, Kristiania Ø 80 Karl Hagen, Skoger 78 Jacob Bjerke, Øisletten 80 Franke Onsrud, Kristiania Ø 83 Sigv. Kuløy, Smølen 83 Rasmus R. Skjerpe, Nærbø 83 Ola Mo, Bergen 86 Herman Skøien, Løiten 82 Ottar Ødegaard, Oslo 86 Herm. Kjærås, Andebu 89 Karl Hagen, Skoger 136 Kr. M. Gylstad, Trøgstad 138 Kr. Flesaker, Fiskum 87 Ingulv Barstad, Trondhjem 138 R. Rysdalsnes, Indre Gloppen 137 Sverre Glomnes, Oslo N. 143 Ingulv Barstad, Namsos 143 Fr. Nilsen, Vestre Toten 138 Oscar Esplund, Herefoss 143 Willy Røgeberg, Oslo Østre 276 Kåre Enerud, Sande 268 Th. Hårstad, Grue 266 Bjarne Sjulsen, Kongsberg 259 Lars L. Ese d.y., Balestrand 270 Jens Fredbo, Grue 268 Jens Fredbo, Grue 270 Odd Sannes, Oslo Østre 271 Lars L. Ese d.y., Balestrand 275 Olav Medås, Granvin 276 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Steinkjer 2836 Sandnes 2600 Kongsvinger 3553 Bodø 1330 Bergen 1685 Trondheim 2107 Kongsberg/Fiskum2567 Sandnes 1160 Målselv 979 Kristiansand 1830 Steinkjer 2020 Oslo 2347 Kongsvinger 2271 Bodø 1158 Os 1753 Trondheim 2353 Kristiansand 2154 Oslo 2639 Målselv 1571 Os 2586 Steinkjer 3598 Sandnes 2881 Kongsvinger 4573 Alta 2396 Os 4361 Trondheim 5731 Kristiansand 5186 Oslo 5433 Bodø 4151 Os 4648 Fræna 5262 Sandnes 4108 Lesja 6482 Målselv 3192 Steinkjer 5828 Førde 5254 Kristiansand 5284 Elverum 7181 Bodø 4553 Os 5251 Oppdal 6820 Sandnes 4816 Lesja 5785 Målselv 3067 Førde 4551 Steinkjer 4952 Evje 4601 Elverum 5447 Bodø 3539 Os 4382 Oppdal 5270 Sandnes 4158 Lesja 5220 Målselv 3151 Steinkjer 5162 Førde 5190 Evje 5363 Stanley Kvamme, Bergen N. 273 Lars L. Ese d.y., Balestrand 278 Lars L. Ese d.y., Balestrand 285 Kjell Skøien, Oslo Østre 277 St. Kvamme, Bergen N. 327 Einar Nesmoen, Kongsvinger & Omegn323 Jon Istad, Voss 325 Gudm. Håbesland, Nordstrand 328 Magne Landrø, Oslo Østre 326 Kjell Skøien, Oslo Østre 330 Olav Medås, Granvin 335 Thormod Næs, Laksevåg 331 Finn Amundsen, Oslo Østre 332 Lorents I. Sklet, Grong 329 Thormod Næs, Laksevåg 331 Gunnar Lybeck, Østre Toten 335 Jon Klyve, Oslo Østre 335 Gunnar Lybeck, Mysen 335 Olav Medås, Granvin 334 Arve Skjeflo, Steinkjer 333 Oddgard Flatin, Kongsberg 336 Egil Melvær, Florø 340 Peder Myrset, Meek 336 Magne Landrø, Oslo Østre 339 Per H. Aalvik, Ålvik 339 Bjørn Solberg, Farnes 339 Kurt Arne Berglund, Bærums 340 Lars Hallvard Ese, Balestrand 340 Magne Landrø, Oslo Østre 340 Arne Strendo, Hadding 340 Bjørn Solberg, Nordre Land 340 Bjørn Solberg, Nordre Land 342 Torkil Berg, Trondhjems 339 Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 340 Tor Harald Lund, Søgne 338 Ove Vik, Fana 341 Ole N. Rydningen, Rise og Løddesøl 344 John Olav Ågotnes, Fana 345 Yngve Lorentsen, Falken 345 Per Erik Oldertrøen, Tynset 343 Tor-Arne Solbakken, Rygge 347 Erling Fledsberg, Moss og Våler 344 Trond Kjøll, Ringerike 345 Tor-Erik Fossli, Målselv 345 Edvin Aamot, Trondhjems 347 Tor-Erik Fossli, Målselv 349 Ingvar Brohaug, Alvdal 347 Tor Erik Fossli, Målselv 347 Arild Brodahl, Fana 346 Kristoffer Sannvoll, Åsnes 347 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal 347 Ola Tore Dokken, N. Land 348 Jan H. Jørgensen, Oslo Ø. 346 Mette E. Finnestad, Søgne 347 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal 347 Vebjørn Berg, Blaker 346 Vebjørn Berg, Blaker 348 V6 Side V6-1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 .M. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og H med 1990 vunnet av: 1921 Trøndelag krets, Ingv. Opland, Trondheim, 82 Nord-Norge II kr. P.L. Olsen, Målselv 78 1922 Viken I krets, Ø. Østensen, Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel, Vegårshei 79 1923 Viken II krets J.W. Holmen, Onsøy 81 Nord-Norge I krets O.T. Olsen, Mosjøen 82 1924 Mørekrinsen J.B. Jensen, Valsøyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J. Tysse, Tysse 80 1925 Oplandskretsen H. Skøien, Løiten 80 Fjordane krets H. Tjønneland, Aksvoll 81 1926 Trøndelag krets Paul Vikhals, Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen, Tromsø 85 1927 Agdesiden krets Bj. Sørum, Skien 77 Viken I krets K. Hagen, Skoger 138 1928 Viken II krets Th. Hoff, Hof i Solør 86 Nord-Norge krets E. Ivarrud, Susendal 77 1929 Mørekrinsen Edv. Flydal, Isfjorden 81 Vestlandskretsen H.J. Tysse, Tysse 85 1930 Oplandskretsen Karl Nordli, Løiten 139 Fjordane krets A. Lødemel, Hornindal 81 1931 Trøndelag krets Hans Skei, Skogn 138 Nord-Norge II kr. Leif Brox, Tromsø 123 1932 Viken I krets Sigurd M. Vik, Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund, Herefoss 139 1933 Nord-Norge I krets F. Ingebrigtsen, Sulitjelma 132 Viken II krets T. Skredegård, Oslo Ø. 139 1934 Vestlandskretsen Reidar Næss, Odda 135 Mørekrinsen Kr. Røsok, Molde 141 1935 plandskretsen Fr. Nilsen, V. Toten 139 Fjordane krets A. Hammerseth, Tansøy 129 1936 Trøndelag krets H. Bjugan, Levanger 142 Nord-Norge II kr. B. Munkeby, Trondenes 140 1937 Viken I kretsSig. M. Vik, Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit, Iveland 252 1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland, Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo, Grue 263 Mørekrinsen L.Ø. Løseth, Rindal 275 1946 Oplandskretsen P. Myrvold, Åmot 270 Fjordane krets Alfr. Heggestad, Bergsiden 254 1947 Trøndelag krets Bernh. Øgstad, Stiklestad 256 Nord-Norge II kr. Ivar Renmælmo, Kirkesdalen 264 1948 Agdesiden krets John Refsdalen, Drangedal 263 Viken I krets Kr. Haugen, Snarum 272 Nord-Norge krets Fr. Sneve, Ala 253 1949 Mørekrinsen Magne Strand, Valsøyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgård, Sørdalen 247 1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen, Bjølånes 260 Opplandskretsen K. Loftet, Sørskogbygda 267 Vestlandskretsen K.K. Grødeland, Gann 274 1951 Fjordane krets Johan Veum, Indre Hafslo 265 Trøndelag krets Ola Anshushaug, Soknedal 272 1952 Agdesiden krets Eivind Øverland, Seljord 264 Viken I krets Svein Løvstuen, Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl Øybakken, Mosjøen 260 1953 Viken II krets Johan Bergheim, Oslo N. 270 Mørekrinsen Thor Aae, Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmælno, Kirkesdalen 262 1954 Opplandskretsen Per Fladlien, Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde, Mo 274 1955 Trøndelag krets Konrad Ingul, Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad, Ø. Målselv 268 Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge, Aurland 274 V6 Side V6-2 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 Agdesiden krets Viken I krets Mørekrinsen Viken II krets Nord-Norge krets Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen Nord-Norge krets Trøndelag krets Fjordane krets Agdesiden krets Nord-Norge krets Viken I krets Mørekrinsen Viken II krets Nord-Norge krets Opplandskretsen Vestlandskretsen Fjordane krets Nord-Norge krets Agdesiden krets Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken I krets Vestlandskretsen Mørekrinsen Nord-Norge krets Fjordane krets Oplandskretsen Viken II krets Nord-Norge krets Sørlandskretsen Trøndelag krets Nord-Norge krets Vestlandskretsen Viken I krets Mørekrinsen Nord-Norge krets Opplandskretsen Fjordane krets Nord-Norge krets Trøndelag krets Sørlandskretsen Vestlandskretsen Viken II krets Mørekrinsen Nord-Norge krets Viken I krets Fjordane krets Nord-Norge krets Opplandskretsen Nord-Norge krets Trøndelag krets Viken II krets Nord-Norge krets Sørlandskretsen Vestlandskretsen Fjordane krets Mørekretsen Viken I krets Nord-Norge krets Opplandskretsen Trøndelag krets Nord-Norge krets Sørlandskretsen A. Hjelleset, Kvinesdal 270 Arne Nicolaisen, Sem 269 Thor Aae, Fosna 314 Kjell Skøien, Oslo Ø. 325 Per Ongstad, Bodø Ø. 317 Erling Evenstad, Kirkesdalen 310 Einar Sletten, Åmot 327 Olav Medås, Granvin 323 Per Ongstad, Bodø Ø. 311 Odd Knarbakk, Nidaros 325 Lars L. Ese, Balestrand 320 R. Storhaug, Brevik & Eidanger 317 Per Ongstad, Bodø Ø. 322 Hans M. Hagen, Asker 322 Magne Strand, Valsøyfjord 315 Arne Svarverud, Nord-Odal 320 Per Ongstad, Stokmarknes 327 Oscar Sjøqvist, Elverum 321 Olav Medås, Granvin 328 Ingebrigt Kinserdal, Farnes 323 Hans Bjørnådal, Mo 313 Åge Birketvedt, Topdal 325 Odd Jakobsen, Narvik 314 Arve Skjeflo, Steinkjer 326 Einar Gjelstad, Nøtterø 323 Olav Medås, Granvin 323 Nils Stenså, Nesjestranda 325 Odd Nytrøen, Bardu 324 John Kjellvold, Knipenborg 330 Oscar Sjøqvist, Elverum 326 Finn Amundsen, Oslo Østre 325 Jon Sørgaard, Sørdalen 324 Erling Abrahamsen, Kr.sand 335 Arve Skjeflo, Steinkjer 330 Olav Rydså, Mo 326 Gunnar Årsvoll, Klepp 335 Hallvard Stormoen, Oslo 333 Jan Kamsvåg, Valsøyfjord 322 Oddvar Forbord, Bodø Østre 327 Tore Hartz, Åmot 326 Åge Guddal, Midtre Jølster 331 Robert Larsen, Målselv 325 Arve Skjeflo, Steinkjer 329 Bjørn Kjørrefjord, Kr.sand 327 Jon Klyve, Ålvik 338 Stein Erik Bredvold, Åsnes 334 Olav Aasen, Straumsnes 329 Bjørn Sirijord, Hattfjelldal 327 Harald Tveiten, Kongsberg 334 Egil Melvær, Florø 330 Odd Nytrøen, Bardu 334 Karstein Skundberg, Løiten 330 Odd Langvann, Røvassdalen 326 Arve Skjeflo, Steinkjer 335 Finn Amundsen, Oslo Østre 333 Odd Sars Olsen, Bardu 331 Erling Abrahamsen, Kr.sand 335 Dag Midthun, Voss 333 Lars Hallvard Ese,Balestrand 331 Reidulf Hjellen, Ålesund 331 Harald Tveiten, Kongsberg 334 Reidar Johansen, Røyken 336 Tore Hartz, Elverum 334 Magnar Olafsen,Ørlendingen 336 Jørund Lien, Bodø Østre 332 Jens Sverre Knutsen, Klepp 337 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Viken II krets Bjørn Utsikt, Rælingen 336 1979 Nord-Norge krets Ingebrigt Kulset, Bodø Østre 338 Vestlandskretsen Ove Vik, Fana 334 VikenI krets Kurt Arne Berglund, Bærums 332 1980 Fjordane krets Toralf Årdal, Jølster 336 Mørekretsen Inge R. Fivelstad, Ålesund 336 Nord-Norge krets Olav Mietinen, Vadsø 333 1981 Opplandskretsen Bjørn Solberg, Nordre Land 342 Trøndelag krets Åge Bergdal, Hemne 334 Viken II krets Morten Svendsen, Skedsmo 336 1982 Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 340 Sørlandskretsen Steinar Paulsen, Kr.sand 336 Viken I Arne Strendo, Hadding 334 1983 Fjordane krets Lars Hallvard Ese, Balestrand 338 Hordakretsen Frode Kristensen, Laksevåg 337 Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 336 1984 Mørekretsen Sigurd Aaram, Ålvundfjord og Ålvundeid 339 Nord-Norge krets Olav Mietinen, Vadsø 337 OpplandskretsenTerje Hågensen, Stange og Romedal 335 1985 Nord-Norge krets Olav Småbakk, Evenes 332 Sørlandet krets Bente Omestad, Vennesla 341 Trøndelag krets Edvin Aamot, Svorkmo 339 1986 Hordakretsen Jan Ingebrigtsen, Fana 343 Viken I krets Ola Tore Dokken, Hadding 338 Viken II krets Jørn Olsen, Rælingen 342 1987 Mørekretsen Reidar Ahdell, Nesjestranda og Skåla 336 Nord-Norge krets Bengt Johnsen, Vestre Målselv 337 Opplandskretsen Ola Lunde, Trysilfjeld 337 1988 Fjordane krets Bjarne Sandvik, Knipenborg 336 Nord-Norge krets Jan Erik Strømseng, Falken 338 Sørlandet krets Jarl Stølen, Farsund 337 1989 Nord-Norge krets Karl Inge Hansen, Alta 337 Trøndelag krets Edvin Aamot, Svorkmo 340 Viken II krets Dag Kihle, Nordstrand 338 1990 Hordakretsen Jan Ingebrigtsen, Fana 343 Mørekretsen Leif Gravem, Sunndal 341 Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 343 De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive. Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990. Skytterprinser i etterkrigsårene 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 Johan Jøraas, Skogn Harald Skjelland, Andebu Ola H. Gimse, Trondheim Trygve O. Skarra, Fiskum Johan Hunæs, Oslo Ø. Ivar Renmælmo, Kirkesdalen Ola H. Gimse, Trondheim Olav Medås, Granvin Odd Knarbakk, Nidaros Lorents I. Sklet, Grong Jens Fredbo, Grue Magne Strand, Valsøyfjord Odd Sannes, Oslo Ø. Thoralf Brekke, Slagen Stanley Kvamme, Bergen Nordre 259 269 268 267 268 274 274 272 274 280 274 322 322 322 325 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Stanley Kvamme, Bergen Nordre Eivind Modig, Elverum Magne Landrø, Oslo Østre Finn Amundsen, Oslo Østre Gunnar Lybeck, Ø. Toten Trygve Kjetså, Evje Arne Strendo, Hadding Jon Istad, Voss Hans Walløe, Nordstrand Hallvard Stormoen, Oslo Dag Storhaug, Porsgrunn Kjell Kr. Rike, Evje Olav Medås, Granvin Even Lund, Ringøy Rolf Mannigel, Laksevåg Ola Kristiansen, Strand Lars Hallvard Ese, Balestrand Karstein Skundberg, Løiten Steinar Lunde, Rælingen Henrik Døhl, Nordre Land Bjørn Solberg, Nordre Land Kåre Høitomt, Nordre Land Edvin Aamot, Svorkmo Arild Røyseth, Åsane/Hordvik Narve Nesset, Ørlendingen Kristi Haug, Riflen/Skoger Trond Bråten, Nord-Odal Kai Gjølberg, Andebu Magne Landrø, Oslo Østre Arild Jønsson, Torsnes Øyvind Sirevaag, Stavanger Roar Lillebo, Tynset Morten Øystein Rudi, Ringebu og Fåvang John Olav Ågotnes, Fana Jon Roti, Aurland Anders E. Gusdal, Imenes Arild Røyseth, Åsane/Hordvik Geir Magne Rolland, Åsane/Hordvik Arnt Erik Aune, Beiarn Jøran Meås, Bodø Østre Hans Bakken, Stallvik Ola Tore Dokken, Nordre Land Tor-Erik Fossli, Målselv Hans Bakken, Stallvik Tor Arnfinn Homme, Iveland Kine Gjerstad Eide, Seim Jørgen Andersen, Hommelvik Odd Arne Brekne, Lyngdal Espen Berg-Knutsen, Nordstrand 323 330 331 330 326 328 328 331 332 329 333 333 333 338 336 339 336 338 338 336 339 338 339 340 339 339 338 341 344 345 343 342 346 343 344 345 345 347 346 345 346 346 346 347 345 346 347 346 346 Skytterprinsesser 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 Guri Melleby, Høland Bjørg Bjørndalsæter, Opdal Eva Kjelgren, Grue Anna Barry-Berg, Bergen Nordre Eva Kjelgren, Grue Eva Kjelgren, Grue Bjørg Bjørndalsæter Mohn, Opdal Guri Melleby, Høland Guri Melleby, Høland Inger Haug, Oslo Åse Moa, Gjøvik & Brusveen Åse Moa, Høylandet Guri Melleby, Høland Bitten Jødahl, Blaker 268 260 295 309 293 307 311 308 302 212 315 211 299 300 Side V6-3 V6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1969 Åse Moa, Os 1970 Else Eidsvik, Os 1971 Åse Moa, Kongsvinger & Omegn 1972 Laila Hagen Paakjær, Skarpskytten 1973 Gun Eli Giljarhus, Vestre Toten 1974 Torunn Yggeseth, Eidsvoll Verk 1975 Pirkko Jødahl, Vestre Toten 1976 Åse Moa, Kongsvinger & Omegn 1977 Hanne Mette Wilberg, Åsheim 1978 Pirkko Jødahl, Blaker 1979 Eva Grønn, Otta 1980 Anne Lundgård-Soug, Randsfjord 1981 Liv Margrethe Sørensen, Kongsberg 1982 Tove Paulsen, Falken 1983 Jorunn Dahle, Øystre Slidre 1984 Evelyn Lundh, Froland 1985 Eva Grønn Ekerbakke, Otta 1986 Kristi Haug, Riflen/Skoger 1987 Wenke Sverkmo, Lyngen 1988 Mette Finnestad, Torsnes 1989 Inger Hustuft, Styrvoll 1990 Liv Sollesnes, Jondal 1991 Mette Finnestad, Torsnes 1992 Heidi Rudseter, Raumnes 1993 Åse Randi Nordstad, Sørskogbygda 1994 Liv Sollesnes, Jondal 1995 Hanne Skarpodde, Drangedal 1996 Åse Randi Nordstad, Sørskogbygda 1997 Heidi Rognli, Storfjord 1998 Ann Kristin Årskog, Jondalen 1999 Kristi Haug Transet, Røyken 2000 Lise Grønhovd Hval, Sigdal 2001 Heidi Trudvang, Raumnes 2002 Liv Sollesnes, Jondal 2003 Ann Kristin Årskog, Jondalen 2004 Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen 2005 Kari Sofie Brøndbo, Høylandet 2006 Mette E. Finnestad, Søgne 2007 Lindy M. Hansen, Spydeberg 2008 Mona Isene, Førde 2009 Marianne Berger, Øymark V6 316 310 311 315 313 328 324 322 322 322 333 331 328 328 334 336 336 339 332 340 338 343 340 342 343 343 342 343 344 344 343 343 340 344 343 344 344 347 345 344 345 NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) År Sted Senior: Junior: 1958 Elverum Wold, Knut 1959 Lier Wold, Knut 1960 Elverum Hagen, Arne Løvåsen, Per 1961 Dombås Istad, Jon Bævre, Lars 1962 Trondheim Jordet, Olav Lund, John Olav 1963 Ølken Jordet, Olav Sæterbø, Jørgen 1964 Stjørdal Istad,Jon Nygård, Jens 1965 Kongsberg Lien, Egil Hovda, Kjell 1966 Verdal Wærhaug, Ola Erlimo, Ingemann 1967 Lillehammer Nygård, Egil Helle, Erik 1968 Meldal Solberg, Magnar Nordtug, Odd 1969 Dombås Istad, Jon EJ: Bjørnådal,Tommy YJ: Hansen, Ståle 1970 Geilo Tveiten, Ragnar EJ: Westerås, Oddvin YJ: Revheim, Knut 1971 Kongsvinger Istad, Jon EJ: Halle, Bjørn YJ: Høyland, Kjell 1972 Øystre Slidre Hanssen, Terje EJ: Brekke, Gunleik YJ: Gjul, Erik 1973 Steinkjer Tveiten, Ragnar EJ: Høyland, Kjell Side V6-4 YJ: Aga, Erling 1974 Fåberg Tveiten, Ragnar EJ: Høyland, Kjell YJ: Torjul, Noralf 1975 Mo I Rana Hovda, Kåre EJ: Thoresen, Svein YJ: Henriksen, Egil 1976 Trondheim Hovda Kjell EJ: Aga, Erling YJ: Lunde, Ola 1977 Furnes Svendsberget, Tor EJ: Henriksen, Egil YJ: Kvalfoss, Eirik 1978 Kvamskogen Hårklau, Malvin EJ: Eng, Thorbjørn YJ: Strand, Alf 1979 Meldal Gjelten, Esten EJ: Ragnhildstveit, Jomar YJ: Øvsthus, Frode 1980 Hornindal Hovda, Kjell EJ: Strand, Stig Terje YJ: Finne, Bjørn 1981 Trysil Lirhus, Odd EJ: Elvebakk, Ole YJ: Reitan, Tor Jakob 1982 Sirdal Lunde, Ola EJ: Fløttum, Arngeir YJ: Hæreid, Geir Åge 1983 Dunder- Hovda, Kjell EJ: Hulbak, Torbjørn landsdalen YJ: Alfnes, Bjørn 1984 Molde Linnerud, Svein E. EJ: Fosse, Lars YJ: Lutterloh, Jan 1985 Kvamskogen Hegg-Lunde, Dagfinn EJ: Lutterloh, Jan YJ: Aarhaug, Roar 1986 Ljørdalen Lunde, Ola EJ: Linnerud, Joh. YJ: Botnan, Per-Arne 1987 Øvrebø Hovda, Kjell EJ: Himle, Joar YJ: Rønning, Knut Even 1988 Målselv Tvinnereim, Jarle EJ: Eriksen, Torgeir YJ: Finstad, Geir 1989 Haltdalen Lirhus, Odd EJ: Finstad, Geir YJ: Finstad, Frode 1990 Markane Lirhus, Odd EJ: Finstad, Geir YJ: Lillestøl, Roger Skifeltsprint: Tvinnereim, Jarle EJ: Tvinnereim, Torstein YJ: Kvaløy, Kåre Samlagslag: Nordfjord 1991 Lesja Tvinnereim, Jarle EJ: Istad, Martin YJ: Haugarvoll, Erlend Skifeltsprint: Trodal, Ole Arnt EJ: Istad, Martin YJ: Haugarvoll, Erlend Samlagslag: Hardanger og Voss 1992 Øyfjell Eriksen, Torgeir EJ: Lillestøl, Roger YJ: Gjerdevik, Nils Norvald Skifeltsprint: Nygård, Øystein EJ: Lillestøl, Roger YJ: Larsen, Gudmund Samlagslag: Nordfjord 1993 V. Målselv Eriksen, Torgeir EJ: Skog, Rune YJ: Damås,Odin KS: Valås, Berit KJ: Eriksen, Merethe Skifeltsprint: Eriksen Stig Are EJ: Skog, Rune YJ: Damås, Odin KS: Lund, Inger KJ: Vårum, Nina Samlagslag: Troms (menn) Troms (kvinner) 1994 Trondhjems Valås, Bjarne EJ: Turøy, Jan R. YJ: Sundnes, Roger KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate Skifeltsprint: Eriksen Stig Are EJ: Turøy, Jan R. YJ: Hellevang, Jon O. KS: Stensvold, Marit KJ: Vårum, Nina M. DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Samlagslag: Troms (menn) Troms (kvinner) 1995 Jølster Lillestøl, Roger Skifeltsprint: Eriksen, Stig Are Samlagslag: Troms (menn) Troms (kvinner) 1996 Tolga Lillestøl, Roger Skifeltsprint: Lillestøl, Roger Samlagslag: Nord-Østerdal (menn) Oslo (kvinner) 1997 Bardufoss Lillestøl, Roger Skifeltsprint: Skog, Rune Samlagslag: Troms (menn) Troms (kvinner) 1998 Fustvatn Eriksen,Torgeir Skifeltsprint: Lillestøl, Roger Samlagslag: Nordfjord (menn) 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen Skifeltsprint: Bjørn T. Berntsen Samlagslag: Troms (menn) Nordfjord (kvinner) 2000 Hornindal Per Johan Gjølga Skifeltsprint: Torgeir Eriksen Samlagslag: Troms (menn) Nordfjord (kvinner) 2001 Elverum Rolf Magne Hellevang Skifeltsprint: Roger Lillestøl EJ: Bakken, Hans YJ: Sundnes, Roger KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes,Renate EJ: Hellevang, Jon O. YJ: Tvinnerheim, Inge KS: Eriksen, Lena KJ: Sundnes,Renate EJ: Sundnes, Roger YJ: Johansen, Paul A. KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate EJ: Mykkeltvedt, Paul YJ: Hovda, Ståle KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate EJ: Munkvold, Ørjan YJ: Eriksen, Lars Erik KS: Valås, Berit KJ: Sundnes, Renate EJ: Hovda, Ståle YJ: Eriksen, Lars Erik KS: Nordmo, Heidi KJ: Sundnes, Renate EJ: Johansen, Paul A. YJ: Steinslett, Geir O. KJ: Hammer, Monika KS: Bergsvik, Kirsten E. EJ: Johansen, Paul A. YJ: Nesdal, Sigve KS: Valås, Berit KJ: Hammer, Monika EJ: Drevvatn, Martin YJ: Strøm, Karl G. KS: Lund, Inger KJ: Hammer,Monika EJ: Nesdal, Sigve YJ: Asklund, Anders KS: Stensvold, Marit KJ: Hammer, Monika EJ: Nesdal, Sigve YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit KJ: Vonheim, Lene R. EJ: Strøm, Karl G. YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit KJ: Vonhiem, Lene R. EJ: Riise, Leif Helge YJ: Johansen, Hilding KS: Stensvold, Marit EJ: Asklund, Anders Bjarne Valås YJ: Jordet, Jon Iver KS: Stensvold, Marit Samlagslag: Nordfjord (menn) Nordfjord (kvinner2002 Haltdalen Per Johan Jølga EJ: Johansen, Hilding YJ: Muri, Bjarne H. KS: Lund, Inger Skifeltsprint: Øystein Nygård EJ: Riise, Leif Helge YJ: Muri, Bjarne H. KS: Berntsen, Marit S. Samlagslag: Nordfjord (menn) 2003 Vestre Målselv Reidar Helland EJ: Helland, Morten KS: Berntsen, Marit S. Skifeltsprint: Jon O. Hellevang EJ: Helland, Morten KS: Sundnes, Renate 2004 Molde og Fannestranden Roger Lillestøl EJ: Austigard, Fridtjof YJ: Helland, Kjartan KS: Lund, Inger Skifeltsprint Rolf Reigstad EJ: Austigard, Fritjof YJ: Aurebekk, Birger KS: Lund, Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Vonheim, Anders KS: Berntsen, Marit S. Skifeltsprint Roger Lillestøl 2006 Haltdalen Per Johan Gjølga Skifeltsprint Herman Erdal 2007 Hornindal Øystein Nygård Skifeltsprint Bjarne Valås 2008 Haltdalen Øystein Nygård Skifeltsprint Øystein Nygård 2009 Torridal Per Johan Gjølga Skifeltsprint Øystein Nygård EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Ruud, Kjetil G. KS: Lund, Inger EJ: Brendehaug, Magnus KS: Sundnes, Renate EJ: Brendehaug, Magnus KS: Sundnes, Renate EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Hellevang EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Hellevang EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Hellevang Norgesmesterskap i skogsløp med skyting 1993 Dombås Gjølga, Per J. EJ: Schanche, Eskil YJ: Bakken, Hans KS: Valås, Berit KJ: Sæterbø, Marit Sprint: Olsen, Tommy EJ: Karlsen, Frode YJ: Damås, Odin KS: Stensvold, Marit KJ: Vårum, Nina M. 1994 Dombås Helland, Reidar EJ: Larsen, Gudm. YJ: Bakken, Hans KS: Bergsvik,Kirsten Sprint: Olsen, Tommy EJ: Larsen, Gudm. YJ: Bakken, Hans KS: Stensvold, Marit 1995 Haltdalen Valås, Bjarne EJ:Hellevang, Jon O. Side V6-5 V6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 V6 Sprint: Helland, Reidar 1996 Haltdalen Olsen, Tommy Sprint: Olsen, Tommy 1997 Elverum Lillestøl, Roger Sprint: Olsen, Tommy 1998 Voss Valås, Bjarne Sprint: Helland, Reidar 1999 Sandnes Lillestøl, Roger Sprint: Gjølga, Per J. 2000 Rauma Gjølga, Per J. Sprint: Linnerud, Svein E. 2001 Evje Berg-Knudsen, Pål Sprint: Helland, Reidar 2002 Alvdal Gjølga, Per J. Sprint: Gjølga, Per J. 2003 Fana Gjølga, Per J. Sprint: Helland, Reidar 2004 Øvrebø Helland, Reidar Sprint: Helland, Reidar Side V6-6 YJ:Sundnes, Roger KS:Valås, Berit KJ: Sundnes, Renate EJ:Hellevang, Jon O. YJ:Sundnes, Roger KS:Valås, Berit KJ: Sundnes, Renate EJ: Sundnes, Roger KS: Aasen, Berit KJ: Sundnes, Renate EJ:Hellevang, Jon O. KS:Kjustad, Anne K. KJ: Sundnes, Renate YJ: Nygaard, Håvard KS:Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate YJ:Prestjord, Bjørnar KS:Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate EJ: Drevvatn, Martin YJ: Mo, Gudbrand KS:Bergsvik, Kirstin E. KJ: Sundnes, Renate EJ: Drevvatn, Martin YJ: Nesdal, Sigve KS: Lund, Inger KJ: Sundnes, Renate EJ: Drevvatn, Martin YJ: Mo, Gudbrand KS: Sundnes, Renate KJ: Hammer, Monika EJ: Drevvatn, Martin YJ: Helland, Morten KS: Sundnes, Renate KJ: Hammer, Monika EJ: Nesdal, Sigve YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit EJ: Strøm, Karl G. YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit EJ: Asklund, Anders YJ: Reksten, Eirik KS: Lund, Inger EJ: Solem, Karl Erik YJ: Hesthag, Nils KS: Bergsvik, Kirsten EJ: Nesteby, Knut E. YJ: Ryen, Inge Halvor KS: Berntsen, Marit S. EJ: Hestag, Nils YJ: Stalheim, Mads KS: Berntsen, Marit S. EJ: Helland, Morten YJ: Kaastad, Kenneth KS: Lund, Inger KYJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa. EJ: Helland, Morten YJ: Aurebekk, Birger KS: Lund, Inger KYJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa. EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Aurebekk, Birger KS: Berntsen, Marit S. KEJ: Strand, Siri Veslemøy EJ: Hesthag, Nils YJ: Aurebekk, Birger 2005 Trondhjems Reidar Helland Sprint: Gjølga, Per J. 2006 Mo i Rana Mo, Gudbrand Sprint Gjølga, Per J. 2007 Løiten Erdal, Herman Sprint Gjølga, Per Johan 2008 Skjelstadmark Gjølga, Per Johan Sprint Helland, Reidar 2009 Skjelstadmark Helland, Reidar Sprint Erdal, Herman KS: M auseth, Inger Lund KEJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa. EJ: Bakken, Peder KS: Hellevang, Anna KEJ: Moland, Signe KYJ: Valsberg, Tina W. EJ: Bakken, Peder KS: Lund, Inger KEJ: Moland, Signe KYJ: Valsberg, Tina W. EJ: Bakken, Peder YJ: Bergli, Vegar KS: Hellevang, Anna KEJ: Fagerjord, Silje KYJ: Sandstedt, Silje EJ: Bakken, Peder YJ: Haustreis, Thomas KS: Hellevang, Anna KEJ: Fagerjord, Silje KYJ: Sandstedt, Silje EJ: Bakken, Ole Magnus KEJ: Farestveit, Helene KS: Bergsvik, Kirsten E. EJ: Helland, Kjartan KEJ: Knapstad, Reidun KS: Mauseth, Inger L. EJ: Bryhn, Ole-Kristian KS: Hellevang, Anna K. EJ: Bryhn, Ole-Kristian KS: Hellevang, Anna K. EJ: Erdal, Ole Martin KEJ: Høstmark, Malin KS: Skilbrei, Irene EJ: Erdal, Ole Martin KEJ: Høstmark, Malin KS: Hellevang, Anna K. NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på landsskytterstevnene. 1964 Oslo Magne Landrø, Oslo Østre 1965 Kongsvinger Oscar Sjøqvist, Elverum 1966 Bodø Finn Amundsen, Oslo Østre 1967 Ulven Lorents I. Sklet, Grong 1968 Trondheim Jarle Aarhaug, Soknedal 1969 Kristiansand Robert Larsen, Elverum 1970 Oslo Magne Landrø, Oslo Østre 1971 Øverbygd Olav A. Veie, Levanger og Frol 1972 Ulven Hans Walløe, Nordstrand 1973 Steinkjer Alf Tobiassen, Bodø Østre 1974 Vatne Kjell Kr. Rike, Asker 1975 Kongsvinger Jon Klyve, Laksevåg 1976 Alta Kåre Brandtzæg, Hofstad 1977 Ulven Kjell Martin Vethe, Voss 1978 Trondheim Geir Lundgård-Soug, Randsfjord 1979 Kristiansand Gunnar Fidjeland, Evje 1980 Oslo Roy Olstad, Gjøvik & Brusveen 1981 Bodø Reidulf Hjellen, Ålesund 1982 Ulven Per Egil Skåre, Sauda 1983 Fræna Finn Johannessen, Brumunddal 1984 Sandnes Sara Hovland, Hamar & Omegn 1985 Lesja Edvin Aamot, Svorkmo 1986 Øverbygd Birger Kristiansen, Stavanger 1987 Steinkjer Arne Strendo, Hadding 1988 Førde Bjørn Solberg, Styrvoll 38 40 40 39 41 42 40 42 41 42 41 42 40 41 42 42 40 39 41 40 41 39 40 41 41 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1989 Kr.sand/Evje 1990 Elverum 1991 Bodø 1992 Ulven 1993 Oppdal 1994 Sandnes 1995 Lesja 1996 Øverbygd 1997 Førde 1998 Steinkjer 1999 Evje 2000 Elverum 2001 Bodø 2002 Os 2003 Oppdal 2004 Sandnes 2005 Lesja 2006 Målselv 2007 Steinkjer 2008 Førde 2009 Evje Edvin Aamot, Svorkmo Ola Tore Dokken, Hadding Øyvind Sirevaag, Stavanger Ole Bernt Vatland, Flikka Tor-Arne Solbakken, Rygge Jan Frode Gotheim, Kvinesdal Jørn Erik Johansen, Eidsberg Vidar Gaarder, Rollag og Veggli Rune Seim, Seim Edvin Aamot, Trondhjems Ola Tore Dokken, Hadding Lars Andreas Nystad, Bodø Østre Hans Bakken, Stallvik Frode Jensen, Topdal Bjarte Langenes, Åsane/Hordvik Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen Jan Ole Skotterud, Rælingen Per Erik Oldertrøen, Tynset Hans Kr. Wear, Styrvoll Jacob Nørbech, Aspøy og Straumsnes Raymond Eliassen, Storsteinnes 42 41 42 42 41 41 41 40 42 41 41 42 41 41 42 42 42 42 54 42/5 42/8 Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på Landsskytterstevnene Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2.-4. klasse (f.o.m. 1995 også kl. 5) (f.o.m. 2007 kl. 3-5) var i: 1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984: 233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990: 232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236 1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003: 238 2004: 238 2005:239 2006:239 2007:240 2008:240 2009:240 Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene er delt ut på følgende poengsummer: 1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307 1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322 1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327 1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333 1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339 1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341 1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340 2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert år. Poeng Delt. 1948 Harald M. Aamodt, Lunner 228 21 430 1949 Ove Gude, Oslo 231 19 248 1950 Halvor N. Kongsjorden, Rollag 229 22 810 1951 John B. Fredsvik, Eidsøra 232 20 379 1952 Hans Martin Hagen, Asker 231 21 000 1953 Arne Thorsrud, Moss 233 15 650 1954 Per Fladlien, Snertingdal 230 13 986 1955 Konrad Ingul, Trondheim 231 13 658 1956 John B. Fredsvik, Eidsøra 234 11 554 1957 K.K. Lid, Voss 235 11 338 1958 Ole Bjørkavåg, Hundeidvik 235 10 303 1959 Thorstein Oldrup, Skien 236 9 507 1960 Jon Istad, Voss 238 8 705 1961 Magne Landrø, Oslo Østre 239 8 820 1962 Jon Istad, Voss 237 8 705 1963 Ola Wærhaug, Skedsmo 239 9 294 1964Thormod Næs, Laksevåg 243 10 325 1965 Ola Wærhaug, Skedsmo 1966 John K. Wohlen, Kongsberg 1967 Kjell Ola Golberg, Gol 1968 Jon Oren, Surnadal 1969 Oddgard Flatin, Kongsberg 1970 Odd Hagen, Oslo Østre 1971 Kristian Djuvsland, Gulen 1972 Bjørn Kjørrefjord, Kristiansand 1973 Kjell Ola Golberg, Gol 1974 Harald Tveiten, Kongsberg 1975 Bernt Rønningen, Fåberg 1976 Harald Tveiten, Kongsberg 1977 Bjørn Solberg, Øvre Årdal 1978 Anders Askedal, Vennesla 1979 Kjell Algedal, Svarthumle 1980 Bjørn Tronrud, Nordre Land 1981 Ove J. Fløholm, Rosslandsvåg 1982 Kurt A. Berglund, Frogn og Drøbak 1983 Kjell Martin Vethe, Voss 1984 Terje Nybø, Sunnylven 1985 Jon Gråbak, Flå 1986 Frode Kristensen, Laksevåg 1987 Jens Pettersen, Nordstrand 1988 Arild Røyseth, Åsane/Hordvik 1989 Robert Larsen, Torsnes 1990 Arild Røyseth, Åsane/Hordvik 1991 Olaf Aanerud, Blaker 1992 Tor-Erik Fossli, Målselv 1993 Tor Erik Fossli, Målselv 1994 Jan Øyvind Svardal, Florø 1995 Harald Enger, Nøtterø 1996 Ivar Rinde, Nordstrand Johannes Seim, Seim 1997 Sven Inge Ødegård, Time Geir Magne Rolland, Åsane Hordvik 1998 Kolbjørn Lorentsen, Elverum 1999 Erling Melvær, Florø 2000 Ann Kristin Årskog, Jondalen 2001 Roger Størseth, Lånke 2002 John Olav Ågotnes, Fana 2003 Nils Bernt Rinde, Farsund 2004 Lise Grønhovd, Sigdal 2005 Jon William Johnsen, Eidsvoll V. 2006 Arve Halsteinslid, Haugen 2007 Arnfinn Tangstad, Mosvik 2008 Halvor Eika, Bø (Telemark) 2009 John Olav Ågotnes, Sartor * Deltakerantall uten rekr. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kåre Høitomt, Nordre Land 1983 Bjørn Solberg, Nordre Land 1984 Bjørn Solberg, Nordre Land 1985 Kurt A. Berglund, Frogn og Drøbak 1986 Frode Kristensen, Laksevåg 1987 Bjørn Solberg, Nordre Land 1988 Tor-Erik Fossli, Målselv 1989 Thore Larsen, Torsnes 1990 Ola Tore Dokken, Hadding 1991 Ola Tore Dokken, Hadding 1992 Ola Tore Dokken, Hadding 1993 Ola Tore Dokken, Hadding 1994 Edvin Aamot, Trondhjems 1995 Tor Harald Lund, Søgne 1996 Frode Kristensen, Åsane/Hordvik 1997 Tor-Erik Fossli, Målselv 242 247 245 242 244 241 244 245 244 245 242 244 245 247 245 246 245 247 245 248 247 247 247 247 246 249 249 250 249 249 250 249 249 250 250 249 249 249 250 249 250 249 249 249 250 250 250 10 840 10 031 11 564 11 626 11 038 13 922 13 163 12 019 11 181 12 954 13 702 10 851 11 234 11 738 11 831 9 190 8 697 11 048 10 970 10 460 9 507 9 507 8 796 8 196 8 508 7 963 7 198 6 338 7 002 6 158 5 878 5 549 4 990 5 150 4 839 4 590 4 657 4 580 5 036 3 834* 4 328* 3 976* 4 237* 4 074* 3 869* 175 130 156 120 113 106 100 102 119 118 108 119 114 115 108 130 Side V6-7 V6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1998 Tor-Erik Fossli, Målselv 1999 Edvin Aamot, Trondhjems 2000 Tor-Erik Fossli, Målselv 2001 Tor Harald Lund, Søgne 2002 Vebjørn Berg, Imenes 2003 Ola Tore Dokken, Nordre Land 2004 Tor Harald Lund, Søgne 2005 Espen Berg-Knutsen, Nordstrand 2006 Odd Arne Brekne, Lyngdal 2007 Vebjørn Berg, Blaker 2008 Tor Harald Lund, Søgne 2009 Vebjørn Berg, Blaker 105 337 420 355 444 462 450 444 470 472 351 453 Nordiske mestere i lagsskytinger År Sted Feltsk/tr. Stridsk 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 København Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Norge og Sverige 223Norge 1958 Ørebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 København Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 Østersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 Älvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Norge og Sverige 439Danmark 1975 Vejle Norge 379 1976 Vaterholm Norge 232 1977 Gøteborg Sverige 383 1978 Borris Norge 328 1979 Gjerdrum/ Ullensaker Norge 387 1980 Linköping Sverige 413 1981 Karup/Viborg Sverige 424 1982 Klepp/Stavanger Norge 336 1983 Stockholm Sverige 422 1984 Odense Sverige 410 1985 Bodø Sverige 370 1986 Halmstad Sverige 442 1987 Hanebjerg Sverige 413 1988 Voss Norge 326 1989 Boden Sverige 416 1990 Ålborg Sverige 462 1991 Bæverdalen/ Surnadal Norge 417 1992 Boden Sverige 436 1993 Løiten Norge 434 1994 Karup/Viborg Norge 466 1995 Kallsjø/Varberg Sverige 418 1996 København Norge 478 1997 Sandnes/Ålgård Norge 364 1998 Nykøping Sverige 462 1999 Århus Sverige 459 2000 Mosjøen Norge 468 2001 Østersund Sverige 437 2002 Vinsted/Boris Sverige 425 2003 Leikanger Norge 468 2004 Visby Sverige 463 2005 Vordingborg Norge 452 2006 Overhalla Norge 450 2007 Arvika Norge 457 2008 Vingsted Sverige 419 2009 Rælingen Norge 382 Norge Sverige Danmark Danmark Disiplinen strøket av programmet SVE 3679 NOR 3759/DAN 146,7 NOR 3758/DAN 136,35 NOR 3744/NOR 121,12 SVE 3748/SVE 142,02 SVE 3798/SVE 158,39 NOR 3845/NOR 140,86 NOR 3816/NOR 30,21 NOR 3874/SVE 99,73 NOR 3874/NOR 115,61 NOR 3840/NOR 112,42 NOR 3822/NOR 124,33 NOR 3893/NOR 106,40 NOR 3913/SVE 126,33 NOR 3944/NOR 112,61 NOR 3964/NOR 107,85 NOR 3958/NOR 127,72 NOR 3939/NOR 120,30 NOR 3980/NOR 114,47 NOR 3934/SVE 130,78 NOR 3923/SVE 149,36 NOR 4008/SVE 120,95 NOR 3973/NOR 115,07 NOR 4004/NOR 185,71 NOR 3967/NOR 109,91 NOR 3966/NOR 132,91 NOR 3960/NOR 126,96 NOR 3985/NOR 131,00 Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt År Nordisk mester Baneskyting: 1980 1 Steinar Høyland, Norge 317 1981 1 Jens Pettersen, Norge 316 1982 1 Christer Johansson, Sverige 318 1983 1 Henry Östensson,Sverige 324 1984 1 Stein Heggen, Norge 319 1985 1 Nils Ström, Sverige 327 1986 1 Øivind Sirevaag, Norge 319 1987 1 Tor Harald Lund, Norge324 1988 1 Thore Larsen, Norge 332 1989 1 Trond Kjøll, Norge 326 1990 1 Trond Kjøll, Norge 329 1991 1 Leif Gravem, Norge 328 1992 1 Thore Larsen, Norge 327 1993 1 Sverre Frøshaug, Norge 324 1994 1 Arild Røyseth, Norge 331 1995 1 Tor-Erik Fossli, Norge 333 1996 1 Liv Sollesnes, Norge 331 1997 1 Tor-Erik Fossli, Norge 338 1998 1 Steinar Rudseter, Norge 337 1999 1 Tor-Erik Fossli, Norge 332 V6 Side V6-8 Sølv Bronse 2 Jan Ingebrigtsen, Norge 312 2 Per-Erik Andersson, Sverige 315 2 Jens Pettersen, Norge 318 2 Christer Johansson, Sverige 323 2 Ove Vik, Norge 319 2 Knut B. Mellem, Norge 320 2 Christer Johansson, Sverige 318 2 Jan Eriksson, Sverige 323 2 Knut B. Mellem, Norge 329 2 Thore Larsen, Norge 326 2 Ola Tore Dokken, Norge 328 2 Arild Røyseth, Norge 328 2 Ola Tore Dokken, Norge 326 2 Tor Erik Fossli, Norge 322 2 Per Erik Oldertrøen, Norge 329 2 Trond Kjøll, Norge 330 2 Jon Roti, Norge 331 2 Roger Ottosen, Norge 336 2 Frode Kristensen, Norge 333 2 John Olav Ågotnes,Norge 332 3 Steinar Lunde, Norge 307 3 Henry Östensson, Sverige 314 3 Per-Erik Anderson, Sverige 316 3 Tore Hartz, Norge 322 3 Knut B. Mellem, Norge318 3 Jens Pettersen, Norge 316 3 Tommy ÷hman, Sverige 318 3 Hans Sunden, Sverige 321 3 Kurt A. Berglund, Norge 327 3 Arild Røyseth,Norge 325 3 Tor-Arne Solbakken, Norge 327 3 Hans V. Stensrud,Norge 325 3 Johan Gustafsson, Sverige 324 3 Trond Kjøll, Norge 321 3 Tor Harald Lund, Norge 327 3 Johan Gustafsson, Sverige 329 3 Arild Røyseth, Norge 331 3 Liv Sollesnes, Norge 335 3 Ola Tore Dokken, Norge 333 3 Edvin Aamot, Norge 331 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1 Tor-Erik Fossli, Norge 343 1 Bjarne Vejle, Danmark 332 1 Lasse T. Hansen, Danmark 338 1 Tore Veie, Norge 341 1 Ola Tore Dokken, Norge 339 1 Hans Kristian Wear, Norge 339 1 Odd Arne Brekne, Norge 340 1 Hans Kristian Wear, Norge 338 1 Hans Kristian Wear, Norge 337 1 Tore Veie, Norge 336 Feltskyting: 1953 1 Gösta Hedén, Sverige 24 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 1 Allan Nilsson, Sverige 28 1956 1 Bertil Hollsten, Sverige 28 1957 1 Knut Angaard, Norge 25 1958 1 Olav Sætre, Norge 29 1959 1 Mauritz Warg, Sverige 24 1960 1 Sture Gustafsson, Sverige 21 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Finn Amundsen, Norge 29 1963 1 Jim Sundkvist, Sverige 22 1964 1 Erik Karlsson, Sverige 18 1965 1 Ingvar Jansson, Sverige 28 1966 1 Troels Ifversen, Danmark 27 1967 1 Sture Brolund, Sverige 25 1968 1 Harry Friman, Sverige 40 1969 1 Hans Walløe, Norge 41 1970 1 Steinar Lunde, Norge 39 1971 1 Christer Johansson,Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen, Norge 41 1973 1 John Kristian Sørensen, Nor 33 1974 1 Erik Wohlin, Sverige40 1975 1 Flemming Kofoed, Danmark 37 1976 1 Jon G. Hofstad, Norge 25 1977 1 Ola Kristiansen, Norge 37 1978 1 Stein Erik Bredvold, Norge 34, 1979 1 Steinar Lunde, Norge 36 1980 1 Jan Ingebrigtsen, Norge 38 1981 1 Per-Erik Andersson, Sverige 40 1982 1 Georg Gulbrandsen, Norge 34 1983 1 Per Claesson, Sverige 39 1984 1 Edvin Aamot, Norge 39 1985 1 Kurt A. Berglund, Norge 37 1986 1 Tommy Öhman, Serige 40 1987 1 Robert Larsen, Norge 40 1988 1 Georg Gulbrandsen, Norge 35 1989 1 Bo Johansson, Sverige 40 1990 1 Bo Johansson,Sverige 42 1991 1 Anders Metveit, Norge 39 1992 1 Mats Norberg, Sverige 41 1993 1 Tor Erik Fossli, Norge 41 1994 1 Olle Gabrielsson, Sverige 41 1995 1 Erkki Kantojarvi, Sverige 40 1996 1 Tor-Erik Fossli, Norge 42 1997 1 Ola Tore Dokken, Norge 35 1998 1 John Olav Ågotnes, Norge 42 1999 1 Roger Karlsson, Sverige 41 2000 1 Ola Tore Dokken, Norge 42 2001 1 Bjarne Sørensen, Danmark 40 2002 1 Peder Wahlberg, Sverige 39 2003 1 Sverre Frøshaug, Norge 41 2004 1 Viktor Karlsson, Sverige 41 2005 1 Petter Eriksson, Sverige 41 2 Thomas Bråthen, Norge 338 2 Ann Kristin Årskog, Norge 330 2 Tor Harald Lund, Norge 336 2 Ola Tore Dokken, Norge 339 2 Vebjørn Berg, Norge 336 2 Arild Røyseth, Norge 338 2 Arild Røyseth, Norge 336 2 Odd Arne Brekne, Norge 338 2 Odd Arne Brekne, Norge 337 2 Vebjørn Berg, Norge 334 3 Hans Kr. Wear, Norge 337 3 Vebjørn Berg, Norge 330 3 Tor-Erik Fossli, Norge 333 3 Inge Lundberg, Sverige 337 3 Arild Røyseth, Norge 335 3 Vebjørn Berg, Norge 336 3 Maria Falck, Sverige 335 3 Vidar Vorland, Norge 335 3 Stian Bogar, Norge 334 3 Stian Bogar, Norge 334 2 Herman Noe, Danmark 20 3 Olle Lundberg, Sverige 20 2 Carl Åke Andersson, Sverige 26 2 Sten Johansson, Sverige 23 2 Knut K. Grødeland, Norge 22 2 Olav Medås, Norge 29 2 Knut K. Grødeland, Norge 24 2 Gideon Lundqvist, Sverige 20 3 Karl Elf, Sverige 22 3 Johan Aggeskog, Sverige 22 3 Gideon Lundqvist, Sverige 28 3 Einar Gjelstad, Norge 24 3 Oddgard Flatin, Norge 20 2 Magne Strand, Norge 27 2 Sten Edlund, Sverige 21 2 K. Ingvar Jansson, Sverige 16 2 Bo Engström, Sverige 28 2 Mauritz Wark, Sverige 26 2 Lars Larsson, Sverige 23 2 Jan de Place, Danmark 39 2 Jarle Aarhaug, Norge 39 2 Helge Sæterstøl, Norge 39 2 Finn Amundsen, Norge 39 2 Robert Larsen, Norge40 2 Sven Erga, Norge 33 2 John Paulsen, Norge 40 2 Robert Larsen, Norge 37 2 Christer Johansson, Sverige 23 2 Christer Johansson Sverige 37 2 Åke Bröms, Sverige 33 2 Niels Erik Hansen, Danmark 35 2 Lars Lindgren, Sverige 37 2 Bo Johansson, Sverige 39 2 Lars Hallvard Ese, Norge 33 2 Hans Lindström, Sverige 38 2 Jahn Stub Nielsen, Danmark 38 2 Knut B. Mellem, Norge 36 2 Jan Ingebrigtsen, Norge 39 2 Jens Pettersen, Norge 38 2 Per Claesson, Sverige 33 2 Arild Røyseth, Norge 40 2 Anders Mårtensson,Sverige 41 2 Hans V. Stensrud, Norge 39 2 Sverre M. Frøshaug, Norge 41 2 Tor Harald Lund, Norge 40 2 Stefan Håkansson, Sverige 41 2 Kent Sputh, Sverige 38 2 Erkki Kantojarvi, Sverige 42 2 Edvin Aamot, Norge 35 2 Roger Andre, Sverige 41 2 Edvin Aamot, Norge 40 2 Arnt Erik Aune, Norge 42 2 Olle Garbrielsson, Sverige 39 2 Olle Gabrielsson, Sverige 39 2 Tor Harald Lund, Norge 40 2 Olle Gabrielsson, Sverige 40 2 Vebjørn Berg, Norge 41 3 Ingvar Jansson, Sverige 20 3 Søren Jespersen, Danmark 15 3 Mauritz Warg, Sverige 27 3 Jan de Place Danmark 26 3 Olof Forsberg, Sverige 23 3 Stein Erik Bredvold, Norge 38 3 Stein Erik Bredvold, Norge 39 3 Stein Erik Bredvold,Norge 38 3 Bo Engström, Sverige 39 3 Åke Dandanell, Sverige 40 3 Jon G. Hofstad, Norge 31 3 Erling Abrahamsen Norge 40 3 Hasse Ahlesved, Sverige 36 3 Erling Abrahamsen,Norge 22 3 Bo Johansson, Sverige 36 3 Jon G. Hofstad, Norge 31 3 Erling Abrahamsen, Norge 35 3 Harry Friman, Sverige 37 3 Stein Erik Bredvold, Norge 39 3 Bo Johansson, Sverige, 32 3 Georg Gulbrandsen, Norge, 38 3 Hans Lindstrøm,Sverige 38 3 Åke Bröms, Sverige 35 3 Jan Eriksson, Sverige 39 3 H.C. Rasmussen, Danmark 38 3 Tommy Öhman, Sverige 32 3 Carl-Johan Jonsson, Sverige 39 3 Egil Magne Hammervold, Norge 40 3 Espen Berg-Knutsen, Norge 38 3 Per Claesson, Sverige 39 3 Roger Ottosen, Norge 39 3 Ola Tore Dokken, Norge 41 3 Roger Ottosen, Norge 38 3 John Olav Ågotnes, Norge 42 3 Anders Metveit, Norge 32 3 Halvor Eika, Norge 40 3 Petter Eriksson, Sverige 40 3 Steinar Rudseter, Norge 41 3 Jøran Åhlin, Sverige 38 3 Maria Falk, Sverige 37 3 Edvin Aamot, Norge 40 3 Henry Håkansson, Sverige 40 3 Tor Harald Lund, Norge 40 V6 Side V6-9 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 2006 2007 2008 2009 1 Hans Kristian Wear, Norge 41 1 Henrik Nordløf, Sverige 41 1 Inge Lundberg, Sverige 40 1 John Olav Ågotnes, Norge 34 Felthurtigskyting 1953 1 Magne Strand, Norge 10,2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 1 Finn Amundsen, Norge 10,2 1956 1 Øystein Tronstad, Norge 11,48 1957 (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth, Norge 1958 1 Finn Amundsen, Norge 10,0 1959 1 Jan Jeppesen, Norge 10,16 1960 1 Evald Båhlström,16Sverige 10,9 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Artur Fransson,Sverige 11,6 1963 1 Magne Strand, Norge 11,19 1964 1 Ivar Tolaas, Norge 10,8 1965 1 Stein Erik Bredvold, Norge 9,6 1966 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,11 1967 1 Lorents I. Sklet, Norge 10,0 1968 1 Jarle Aarhaug, Norge 10,9 1969 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,07 1970 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,1 1971 1 Stein Erik Bredvold, Norge 7,7 1972 1 Stig Jonsson, Sverige 9,80 1973 1 Søren Jespersen, Danmark 8,5 1974 1 Stein Erik Bredvold, Norge 9,49 1975 1 Jon G. Hofstad, Norge 9,94 1976 1 Bo Johansson, Sverige 9,8 1977 1 Søren Jespersen, Danm. 11,9 1978 1 Johan Linga, Norge 11,9 1979 1 Steinar Lunde, Norge 9,46 1980 1 Stein Erik Bredvold, Norge 10,05 1981 1 Jens Pettersen, Norge, 10,28 1982 1 Carsten Larsen, Danmark 9,95 1983 1 Jørgen Mahler, Danmark 10,2 1984 1 Knut B. Mellem, Norge 10,23 1985 1 Lars Lindgren, Sverige 8,86 1986 1 Jesper Iversen, Danmark 10,20 1987 1 Claus L. Jensen, Danmark 9,80 1988 1 Hardy Larsen, Danmark 8,70 1989 1 Jan I. Eriksson, Sverige 9,16 1990 1 Bo Johansson, Sverige 7,88 1991 1 Sverre M. Frøshaug, Norge 9,49 1992 1 Anders Brolund, Sverige 7,76 1993 1 Erkki Kantojärvi, Sverige 10,24 1994 1 Edvin Aamot, Norge 7,45 1995 1 Stefan Lundquist, Sverige 9,00 1996 1 Roger Ottosen, Norge 7,98 1997 1 Ola Tore Dokken, Norge 8,48 1998 1 Halvor Eika, Norge 1999 1 Roger Andree, Sverige 2000 1 Hans Kristian Wear, Norge 2001 1 Hans Bakken, Norge 2002 1 Vebjørn Berg, Norge 2003 1 Edvin Aamot, Norge 2004 1 Henric Nordløf, Sverige 2005 1 Viktor Karlsson, Sverige 2006 1 Ola Tore Dokken, Norge 2007 1 Hans Bakken, Norge 2008 1 Lars N. Thesbjerg, Danmark 2009 1 Stian Bogar, Norge V6 Side V6-10 2 Rune Seim, Norge 40 2 Gustav Løvgren, Sverige 41 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 39 2 Tore Veie, Norge 34 3 Tor Harald Lund, Norge 40 3 Hans Bakken, Norge 41 3 Roger Andrée, Sverige 38 3 Stian Bogar, Norge 33 2 Kaare Myhrvold, Norge 12,4 3 Uffe Schultz Larsen, Danmark 13,2 2 Bjørn Klyve, Norge 15,02 2 Herman Noe, Danmark 12,38 3 Holger Jensen, Danmark 15,2 3 Kåre Kristiansen, Norge 13,18 2 Olav Medås, Norge 2 Thv. Olbergsveen, Norge 13,0 2 Olav Sætre, Norge 11,79 2 Olav Medås, Norge 11,2 3 Finn Amundsen, Norge 3 Olav Sætre, Norge 13,5 3 Ingemar Eriksson, Sverige 12,12 3 Haakon Gjems, Norge 11,7 2 Karsten Jensen, Danmark 11,6 3 Ola Nesset, Norge 11,8 2 Søren Jespersen, Danmark 12,22 3 Erik Karlsson, Sverige 13,05 2 Tor Gundersen, Norge 11,2 3 Knut Skjelland, Norge 13,4 2 Finn Amundsen, Norge 10,3 3 John Paulsen, Norge 10,6 2 Lorents I. Sklet, Norge 12,40 3 Hans Walløe, Norge 13,34 2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,3 3 Ivar Tolaas, Norge 11,2 2 Alf Tobiassen, Norge, 12,6 3 Claus Hansen, Danmark 13,5 2 Lorents I. Sklet, Norge 11,29 3 Robert Larsen, Norge 11,89 2 Johan Linga, Norge 10,5 3 Steinar Lunde, Norge 13,0 2 Vagner Mortensen, Danmark 9,1 3 Stig Jonsson, Sverige 10,1 2 Hans Walløe, Norge 9,85 3 Arne Jensen, Danmark 11,43 2 Helge Sæterstøl, Sven Erga, Robert Larsen, Norge alle 10,0 2 Niels Mosgaard, Danmark 12,28 3 Jon G. Hofstad, Norge 12,60 2 Niels Mosgaard, Danmark 10,14, 3 Lars Tørresvold, Norge 10,32 2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,4 3 Jørgen Juul, Danmark 10,4 2 Stein Erik Bredvold, Norge 12,5 3 Lars Tørresvold, Norge 12,5 2 Christer Johansson, Sverige 12,78 3 Håkan Frostgård, Sverige 14,02 2 Niels Mosgaard, Danmark 10,79 3 Bo Johansson, Sverige 11,41 2 Lars Lindgren, Sverige 10,85 3 Peter Hansen, Danmark 11,35 2 Søren Jespersen, Danmark 10,53 3 Håkan Frostgård, Sverige 10,68 2 Jørn Erlandsen, Danmark 9,95 3 Arne Strendo, Norge 10,57 2 Edvin Aamot, Norge 11,2 3 Håkan Frostgård, Sverige 11,3 2 Hjalmar Solbjør, Norge 10,98 3 Bent Berg, Danmark 11,00 2 Jan Eriksson, Sverige 9,32 3 Christer Johansson, Sverige 9,7 2 Robert Larsen, Norge 10,99 3 Arne Engevik, Norge 11,03 2 Christer Johansson, Sverige 11,74 3 Peter Karlson, Sverige 12,39 2 Robert Larsen , Norge 10,51 3 Edvin Aamot, Norge 10,82 2 Arild Røyseth, Norge 9,39 3 Christer Johansson Sverige 10,97 2 Mikael Hermansson, Sverige 8,10 3 Jan Eriksson, Sverige 8,40 2 Arild Røyseth, Norge 9,90 3 Anders Metveit, Norge 10,09 2 Ola Tore Dokken, Norge 8,03 3 Jesper Iversen, Danmark 8,77 2 Ola Tore Dokken, Norge 10,56 3 Kim Jensen, Danmark, 10,77 2 Arild Røyseth, Norge 8,26 3 Erkki Kantojärvi, Sverige 8,53 2 Karsten Hansen, Danmark 9,26 3 Per Erik Oldertrøen, Norge 9,41 2 Peder Wahlberg, Sverige 9,41 3 Tor Harald Lund, Norge 9,74 2 Mads Sørensen, Danmark 9,42 3 Roger Ottosen, Norge 9,73 2 Bengt Andre Heiskel, Norge 3 Arild Røyseth, Norge 2 Arild Røyseth, Norge 3 Bruno Hultstrand, Sverige 2 Reidar Ågedal, Norge 3 Steinar Rudseter, Norge 2 Jøran Åhlin, Sverige 3 Henric Nordløef, Sverige 2 Roger Ottosen, Norge 3 Rolf Modig, Sverige 2 Petter Eriksson, Sverige 3 Jan O. Larsen, Danmark 2 Inge Lundberg, Sverige 3 Roger Ottosen, Norge 2 Tore Veie, Norge 3 Mats Jansson, Sverige 2 Tor Harald Lund, Norge 3 Tore Veie, Norge 2 Stian Bogar, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge 2 Ola Tore Dokken, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge 2 Lars N. Thesbjerg, Danmark 3 Kim André Lund, Norge DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting 1966 1 Terje Melbye Hansen, Norge 1967 1 Oddvar Staxrud, Norge 1968 1 Lars Jarheden, Sverige 1969 1 Steinar Paulsen, Norge 1970 1 Steinar Paulsen, Norge 1971 1 Jørgen Starup, Danmark 1972 1 Torgeir Fjermestad, Norge 1973 1 Bo Johansson, Sverige 1974 1 Magne Solberg, Norge 1975 1 Henry Håkansson, Sverige 1976 1 Bertil Hemmingsson, Sverige 1977 1 Steinar Høyland, Norge 1978 1 Eva Grønn, Norge 1979 1 Göran Jansson, Sverige 1980 1 Hjalmar Solbjør, Norge 1981 1 Tove Paulsen, Norge 1982 1 Helge Knutsen, Norge 1983 1 Bengt Andersson, Sverige 1984 1 Bengt Andersson, Sverige 1985 1 Krister Ahlesved, Sverige 1986 1 Arne Engevik, Norge 1987 1 Anders Brolund, Sverige 1988 1 Leif Rolland, Norge 1989 1 Anders Brolund, Sverige 1990 1 Mikael Hermansson, Sverige 1991 1 John M. Mortensen, Norge 1992 1 Tor J. Magnussen, Norge 1993 1 John M. Mortensen, Norge 1994 1 Anders Myrvang, Norge 1995 1 Mads Sørensen, Danmark 1996 1 Peter F. Thusen, Danmark 1997 1 Jennie Hantoft, Sverige 1998 1 Peter Jonsson, Sverige 1999 1 Morten Lauersen, Danmark 2000 1 Per Landin, Sverige 2001 1 Marius Hagfors, Norge 2002 1 Per Landin, Sverige 2003 1 Marit Løken, Norge 2004 1 Kristina Vestveit, Norge 2005 1 Kristian Vestevei, Norge 2006 1 Sigurd Sollie, Norge 2007 1 Tobias Lillekvelland, Norge 2008 1 Kim André Lund, Norge 2009 1 Ole-Kristian Bryhn, Norge Feltskyting 1993 1 Bengt Bratland, Norge 1994 1 Halvor Eika, Norge 1995 1 Bengt Bratland, Norge 1996 1 Jörn Erik Johansen, Norge 1997 1 Maria Falk, Sverige 1998 1 Bengt-Andre Heiskel, Norge 1999 1 Tommy V. Storsveen, Norge 2000 1 Hans Kristian Wear, Norge 2001 1 Charlotte Jakobsen, Danmark 2002 1 Peter Østling, Sverige 2003 1 Gustav Lövgren, Sverige 2004 1 Peter Östling, Sverige 2005 1 Gustaf Lövgren, Sverige 2006 1 Kim Andre Korsmo, Norge 2007 1 Kim A. Korsmo, Norge 2008 1 Kristian Larsen, Danmark 2009 1 Kim André Lund, Norge 2 Thomas Westermark, Sverige 2 Krister Johanson, Sverige 2 Gunvor Bryntesson, Sverige 2 Per O. Espedal, Norge 2 Bernt Palmebrandt, Sverige 2 Bo Johansson, Sverige 2 Per Løkken, Norge 2 Bjørn Utsikt, Norge 2 Eivind Hagen, Norge 2 Harald Virik, Norge 2 E. Matti Turi, Sverige 2 Roy Gjerde, Norge 2 Stefan Engstrøm, Sverige 2 Jan Bakken, Norge 2 Per Knuts, Sverige 2 Jürgen Larsen, Norge 2 Odd H. Almeland, Norge 2 Stein Johnsgård, Norge 2 Jürgen Marcusson, Sverige 2 Morten Rustein, Norge 2 Urban Åberg, Sverige 2 Stefan Ahlesved, Sverige 2 Mette Finnestad, Norge 2 Jan A. Gjerstad, Norge 2 Lars Mahler, Danmark 2 Robert Soeda, Sverige 2 Linda Jansson, Sverige 2 Johan Franzén, Sverige 2 Jan Ø. Jensen, Danmark 2 Maria Falk, Sverige 2 Berit Bergrud, Norge 2 Bengt-Andre Heiskel, Norge 2 Karl Olsson, Sverige 2 Mathias Engman, Sverige 2 Tommy V. Storsveen, Norge 2 Kristoffer Sandvoll, Norge 2 Erik Wallberg, Sverige 2 Pär Landin, Sverige 2 Vidar Vorland, Norge 2 Kari Sofie Brøndbo, Norge 2 Kine Gjerstad Eide, Norge 2 Sigurd Sollie, Norge 2 Ole-Kristian Bryhn, Norge 2 Kim André Lund, Norge 2 Jan V. Ulvestad, Norge 2 Linda Jansson, Sverige 2 Eivind Larsen, Norge 2 Maria Falk, Sverige 2 Krister Taavoniku, Sverige 2 Hans Kristian Wear, Norge 2 Steffen K. Pedersen, Danmark 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 2 Andreas Edin, Sverige 2 Alex Møberg, Danmark 2 Jan Ole Skotterud, Norge 2 Martin Andersson, Sverige 2 Jan Ole Skotterud, Norge 2 Ole Magnus Bakken, Norge 2 Ole-Kristian Bryhn, Norge 3 Arne Strendo, Norge 3 Ulf Eriksson, Sverige 3 Jan-Erik Berglund, Sverige 3 Ove Engen, Norge 3 Magnus Elwing, Sverige 3 Dennis Johansson, Sverige 3 Svein Ola Granås, Norge 3 Roger Jansson, Sverige 3 Roger Jansson, Sverige 3 Eivind Hagen, Norge 3 Jan Norberg, Sverige 3 Ole Kr. Lihagen, Norge 3 Frode Kristensen, Norge 3 Joakim Wallin, Sverige 3 Bente Omestad, Norge 3 Helge Knutsen, Norge 3 Gunnstein Bruåsdal, Norge 3 Katarina Östergård, Sverige 3 Ola Tore Dokken, Norge 3 Jerry Andersson, Sverige 3 Eva Jönsson, Sverige 3 Knut Even Rönning, Norge 3 Anders Brolund, Sverige 3 Fredrik Korterud, Norge 3 Roger Solheim, Norge 3 Roger Karsson, Sverige 3 Daniel Engman, Sverige 3 Kim Bay, Norge 3 Roger Karsson, Sverige 3 Anders Myrvang, Norge 3 Jørn Erik Johansen, Norge 3 Krister Taavoniku, Sverige 3 Hans Kristian Wear, Norge 3 Hans Kristian Wear, Norge 3 Hans Kristian Wear, Norge 3 Lars Lind, Norge 3 Marit Løken, Norge 3 Kristoffer Lövgren, Sverige 3 Ole Erik Thoresen, Norge 3 Vidar Vorland, Norge 3 Tobias Lillekvelland, Norge 3 Kim A. Korsmo, Norge 3 Therese Danielson, Sverige 3 Thor Magnor Brath, Norge 3 Åse R. Nordstrand, Norge 3 Petter Eriksson, Sverige 3 T. F. Andreasen, Norge 3 Mads Sørensen, Danmark 3 Björn Thoresen, Sverige 3 Vebjørn Berg, Norge 3 Eirik Sundsfjord, Norge 3 Anton Lindfors, Sverige 3 Erik Wallberg, Sverige 3 Marit Løken, Norge 3 Eirik Reksten, Norge 3 Gustav Lövgren, Sverige 3 Kim Andre Korsmo, Norge 3 Jan Ole Skotterud, Norge 3 Per Østling, Sverige 3 Elin Åhlin, Sverige 3 Thor Magnor Brath, Norge V6 Side V6-11 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 V6 Skifeltlandskamp (Norge-Sverige) År Sted/Disiplin Klasse Lagskyting 1961 Dombås Herrer Norge 1962 Ingen registrering av landskamp 1963 Östersund Herrer Sverige 1964 Vassbygda Herrer Sverige Junior Norge 1965 Söderhamn Herrer Sverige Junior Norge 1966 Vaterholm Herrer Norge 1967 Luleå Herrer Sverige 1968 Verdal Herrer Norge 1969 Rommehed Herrer Sverige 1970 Vaterholm Herrer Sverige 1971 Umeå Herrer Norge 1972 Øystre Slidre Herrer Norge 1973 Boden Herrer Norge 1974 Melhus Herrer Norge 1975 Rommehed Herrer Sverige 1976 Soknedal Herrer Norge 1977 Rommehed Herrer Sverige 1978 Folldal Herrer Sverige Junior Norge 1979 Alsen Herrer Sverige Junior Sverige 1980 Snåsa Herrer Sverige Junior Norge 1981 Mörsil Herrer Sverige Junior Norge 1982 Kvikne Herrer Norge Junior Norge 1983 Landskamp ble ikke arrangert 1984 Arvidsjaur Herrer Sverige Junior Sverige 1985 Melhus Herrer Sverige Junior Norge 1986 Kall Herrer Sverige Junior Sverige 1987 Alta Herrer Norge Junior Norge 1988 Strömsund Herrer Sverige Junior Norge 1989 Lesja Herrer Norge Junior Norge 1990 Ljusnedal Herrer Sverige Junior Norge 1991 Hodalen Herrer Norge Junior Norge 1992 Avlyst i Lima, Sverige, p.g.a. snømangel 1993 Bredbyn Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1994 Namsskogan Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1995 Tullus Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Side V6-12 Gull, ind. Jon Istad Sølv, ind. Ivar Skogsrud Bronsje, ind. Olav Jordet Adolf Wiklund Jon Istad Jens Nygård Olle Gunneriusson Kjell Hovda Ola Wærhaug Ivar Nordkild Ivar Nordkild Jon Istad Sten Olsson Ragnar Tveiten John Kr. Sørensen Ivar Nordkild Kåre Hovda Sten Olsson Ragnar Tveiten Sven-Åke Werme Kjell Vallin Ola Lunde Olle Petrusson Ola Lunde Olle Petrusson Jomar Ragnhildstveit Olle Petrusson Ole Elvebakk Kjell Hovda Jarle Tvinnereim Sven-Olof Lindgren Klas Lestander Hans Naucler John Guttke Per Haagenrud Tage Lundin John Guttke John Guttke Ivar Nordkild Ragnar Tveiten Holmfrid Olsson Ragnar Tveiten Esten Gjelten Kjell Hovda Jan Nordin Kjell Flesaker Ivar Nordkild Tor Svendsberget Stig Stand Kurt Halvarsson Tore Jakobsson Ola Lunde Stig Strand Hans Noukler Svein E. Linnerud Jakob Skogseid Gisle Fenne Klas Lestander Lars Djärv Asbjørn Sølvberg Sture Ohlin Halvard Müller Elis Sundberg Olle Petrusson Ragnar Tveiten John Guttke Torgeir Talleraas Øyvind Damås Magnar Solberg Holmfrid Olsson Esten Gjelten Esten Gjelten Kjell Hovda Tor Svendsberget Jan Nordin Thorbjørn Eng Jonny Semrén Eirik Kvalfoss Jakob Skogseid Lennart Ivarsson Jan Nordin Tore Jakobsen Ole Elvebakk Bengt Andersson Hans Åhman Lars Eklund Olle Petrusson Bjørn Alfnes Ebbe Wickman Lars Erik Eriksson Ole Per Strædet Joar Himle Henry Lindström Knut Even Rønning Ole Arnt Trodal Bjarne Valås Jarle Tvinnereim Bjarne Valås Ole Arnt Trodal Roy Cato Hopland Olle Petrusson Stefan Håkansson Ole Arnt Trodal Jan Lutterloh Johan Petrusson Johannes Linnerud Åke Burman Geir Hylland Ole Arnt Trodal Anders Karlsson Jarle Tvinnereim Geir Finstad Ebbe Wikman Geir Finstad Torgeir Eriksen Patrik Lindfors Bjørn Finne Torbjørn Hulbak Henry Lindström Lars Fosse Bjørn Alfnes Per Olov Halvarsson Ebbe Wickman Johan Berglin Johannes Linnerud Geir Hylland Geir Hylland Fred Solum Kurt Halvarsson Fred Solum Jarle Tvinnereim Martin Istad Ola Lundström Marit Stensvold Patrik Lindfors Per Johan Gjølga Marit Stensvold Tor Ivar Kandal Bjarne Valås Eva Larsson Mikael Olofsson Jo Severin Matberg Marit Stensvold Jan Rune Turøy Ola Lundström Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Marit Stensvold Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Inger Lund Erlend Haugarvoll Göte Eriksson Linda Jansson Anders Brodin Bjarne Valås Inger Lund Jon Oddvar Hellevang Ole Arnt Trodal Eva Larsson Hans Bakken Bjarne Valås Inger Lund Matias Rand Øystein Nygård Inger Lund Anders Brodin Øystein Nygård Berit Valås Ove Trond Humborstad Torgeir Eriksen Eva Åhlin Jon Oddvar Hellevang Torgeir Eriksen Linda Jansson Hans Bakken Per Johan Gjølga Linda Jansson Daniel Fernlund Per Johan Gjølga Eva Larsson Daniel Fernlund DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1996 Hovin Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1997 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1998 Hornindal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 1999 Övertorneå Herrer Sverige Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2000 Soknedal Herrer Norge Kvinner Norge Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2001 Lima Herrer Sverige Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2002 Avlyst mesterskap pga snømangel. 2003 Bjøllones Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Norge Junior Norge 2004 Sunne Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Sverige 2005 Haltdalen Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Sprint Herrer Norge Kvinner Sverige Junior Norge Landskampene ble nedlagt i 2006 Bo Johansson Linda Jansson Daniel Fernlund Roger Lillestøl Marit Stensvold Ørjan Munkvoll Ole Arnt Trodal Linda Jansson Roger Sundnes Per Johan Gjølga Marit Stensvold Jakob Börjeson Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Berit Valås Sigve Nesdal Torgeir Eriksen Inger Lund Karl Gunnar Strøm Torgeir Eriksen Inger Lund Geir Ole Steinslett Roger Lillestøl Marit Stensvold Anton Lindfors Roger Lillestøl Marit Stensvold Sigve Nesdal Bo Johansson Anna Olofsson Anton Lindfors Torgeir Eriksen Renate Sundnes Anders Asklund Pål Berg-Knutsen Marit Stensvold Rorger Sundnes Torgeir Eriksen Berit Valås Roger Sundnes Bo Johansson Eva Larsson Jakob Börjeson Ola Lundström Linda Jansson Roger Sundnes Roger Lillestøl Linda Jansson Simon Karlsson Bjarne Valås Linda Jansson Geir Ole Steinslett Bo Johansson Marit Stensvold Simon Karlsson Jakob Börjesson Marit Stensvold Karl Gunnar Strøm Ola Garli Renate Sundnes Sigve Nesdal Jon Oddvar Hellevang Monika Hammer Karl Gunnar Strøm Tony Karlsson Sandra Werme Karl Gunnar Strøm Bo Johansson Inger Lund Karl Gunnar Strøm Roger Lillestøl Åsa Jönsson Ørjan Munkvoll Per Johan Gjølga Caroline Hodt Paul Cato Mykkeltvedt Mats Olofsson Renate Sundnes Gudbrand Mathias Mo Rolf Magne Hellevang Renate Sundnes Paul Aksel Johansen Torgeir Eriksen Monika Hammer Paul Aksel Johansen Ole Arnt Trodal Kirsten Elin Bergsvik Martin Drevvatn Patrik Lindfors Eva Larsson Geir Ole Steinslett Ole Arnt Trodal Linda Jansson Martin Drevvatn Tore Jakobsson Monika Hammer Simon Karlsson Ola Garli Renate Sundnes Anders Asklund Per Johan Jølga Inger Lund Markus Jonsson Bjarne Valås Anna Kirsten Hellevang Anton Lindfors Per J. Gjølga Anna Olofsson Eirik Reksten Ola Garli Renate Sundnes Johan Larsson Torgeir Eriksen Renate Sundnes Petrik Faxbrink Martin Eriksson Renate Sundnes Johan Larsson Per J. Gjølga Anna Hellevang Magnus Brendhaug Per J. Gjølga Anna Olofsson Magnus Brendhaug Jon O. Hellevang Renate Sundnes Johan Larsson Jon O. Hellevang Anna Olofsson Eirik Gåskjønli Per J. Gjølga Johanna Johansson Erik Faxbrink Jon O. Hellevang Anna Olofsson Nils Hesthag Herman Erdal Mia Jacobsson Erik Faxbrink Bo Johansson Anna Hellevang Anders Vonheim Martin Eriksson Johanne Amundsen Tor A. Amundsen Rolf Reigstad Johanne Amundsen Eirik Reksten Jon O. Hellevang Anna Olofsson Pär Wallberg Rolf M. Hellevang Johanna Johnasson Pär Wallberg Martin Eriksson Anna Olofsson Magnus Larsson Reidar Helland Mia Jacobsson Kjetil G. Ruud Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag År 1893 1894 1895 1896 1897 Sam Lag Aktive lag 21 752 19 400 21 873 25 500 21 1 076 28 900 21 1 152 29 100 21 1 189 27 900 Klasse- førte 7 318 8 097 8 663 9 191 9 646 Skudd 1 207 000 1 256 000 1 426 000 1 525 000 1 453 000 Baner 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 22 22 22 22 22 22 22 22 22 1 204 1 105 1 147 1 168 1 116 1 152 1 328 1 431 1 496 28 000 8 271 25 300 25 800 26 900 29 600 30 800 38 800 43 200 46 000 1 768 000 1 632 000 1 647 000 1 784 000 1 964 000 2 015 000 2 564 000 2 762 000 3 008 000 V6 Side V6-13 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1917 1918 1919 1920 1923 1924 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 45 45 45 45 45 45 47 47 48 48 48 48 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 Side V6-14 1 523 1 588 1 578 1 589 1 602 1 613 1 618 1 575 1 268 1 145 1 220 1 283 1 325 1 292 1 215 1 187 1 164 1 146 1 101 1 076 1 034 1 039 1 023 1 009 1 045 1 075 1 107 1 091 1 291 1 230 1 636 1 687 1 689 1 681 1 706 1 631 1 574 1 500 1 490 1 449 1 398 1 348 1 318 1 219 1 194 1 179 1 178 1 161 1 132 1 135 1 136 1 129 1 121 1 106 1 096 1 070 1 067 1 052 1 043 1 043 1 041 1 040 1 036 1 032 1 016 48 200 50 600 52 300 53 400 55 500 57 100 57 000 57 900 38 900 35 700 41 100 45 700 49 400 43 900 37 200 36 600 37 100 37 700 36 700 36 200 35 400 36 600 37 800 39 500 42 300 45 100 47 900 43 400 73 200 90 175 98 442 115 563 115 904 113 732 26 129 117 002 29 442 115 564 33 214 117 681 35 099 129 832 35 380 128 630 34 436 130 557 33 557 134 361 31 278 133 839 28 946 136 364 27 579 141 980 25 840 143 937 25 631 153 218 25 853 173 750 27 567 179 320 26 935 175 849 27 637 183 168 27 610 189 547 27 635 195 389 27 801 203 678 27 718 213 857 27 942 222 962 28 320 221 654 28 147 220 896 27 376 222 893 27 132 228 277 26 735 233 451 26 760 238 871 26 692 249 360 26 801 253 521 26 725 251 733 26 334 247 908 25 908 3 102 000 3 213 000 3 233 000 3 395 000 3 575 000 3 702 000 3 654 000 2 499 000 2 204 000 1 927 000 2 596 000 697 000 3 805 000 3 315 000 3 087 000 3 109 000 3 141 000 3 185 000 3 143 000 3 047 000 2 992 000 3 118 000 3 314 000 3 333 000 3 454 000 3 758 000 4 180 000 4 306 000 2 091 000 3 356 722 7 538 398 9 893 078 13 816 618 15 609 096 17 371 147 16 071 840 15 420 131 15 225 136 14 654 910 14 242 138 13 284 383 12 177 186 12 212 612 13 318 806 12 549 768 13 496 197 14 931 712 15 294 885 15 497 009 15 553 102 16 780 989 17 156 024 18 323 942 19 639 025 21 086 828 22 184 628 23 423 093 24 587 426 25 260 225 26 033 711 27 065 003 29 123 800 30 711 474 30 195 361 30 466 869 364 365 366 364 372 382 380 386 398 397 393 387 392 408 415 411 414 487 491 558 564 622 628 619 707 686 670 672 749 672 658 666 659 656 675 660 672 681 673 613 686 674 670 650 612 607 584 878 870 869 868 850 1983 51 1 005 244 121 23 977 30 617 262 840 1984 51 1 014 240 953 23 629 30 885 487 750 1985 51 1 000 236 697 23 466 31 070 102 750 1986 51 992 241 044 22 679 29 973 477 750 1987 51 996 237 392 21 873 30 042 786 750 1988 51 980 231 547 21 604 29 320 218 750 1989 51 981 224 422 25 394 29 125 405 750 1990 51 968 218 730 28 089 29 353 785 750 1991 50 972 211 007 27 013 29 179 776 750 1992 50 959 205 355 26 236 28 087 765 750 1993 50 965 203 027 25 145 28 471 791 750 1994 50 959 190 672 24 559 26 230 287 750 1995 50 959 181 349 18 737 24 935 602 750 1996 50 958 171 736 16 590 24 220 870 750 1997 50 959 169 952 15 383 25 394 234 750 1998 50 949 168 623 15 143 24 676 656 750 1999 50 951 167 984 14 607 23 957 788 750 2000 50 944 164 235 18 255 23 288 919 800 2001 50 929 157 695 13 752 22 757 909 800 2002 50 918 154 332 12 664 23 673 286 800 2003 50 913 153 436 12 215 22 168 797 800 2004 50 904 142 584 12 071 21 478 805 800 2005 50 907 143 196 11 590 22 231 013 800 2006 49 899 144 373 11 122 21 462 508 800 2007 49 861 136 333 11 480 21 785 488 800 2008 49 868 137 639 11 425 22 311 974 800 Rekrutteringsskyting År Saml.- Rekr.- Saml.- Delt. utv. skyttere mest. 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 27 45 48 48 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 6 692 6 028 7 452 9 199 11 366 13 161 15 350 19 377 22 085 23 435 24 382 25 138 25 522 26 340 26 074 29 173 31 218 28 523 28 632 28 544 27 623 27 493 27 089 25 428 23 396 21 735 20 373 21 358 20 853 20 020 19 517 18 962 27 1 452 45 2 015 49 2 717 49 2 426 49 2 744 48 2 890 47 1 997 46 2 318 49 2 363 51 2 481 51 2 438 51 2 294 51 1 991 51 1 982 48 1 959 47 2 146 50 2 036 38 1 918 38 3 729 45 3 830 31 5 053 51 5 345 50 4 451 51 4 137 51 4 778 51 51 5 425 50 5 032 50 4 832 50 4 662 50 4 240 50 3 992 Skoleskyting Skoler Delt. Landskonkurransen ble arrangert første gang i 1967 50 87 77 76 97 72 72 92 40 92 126 82 105 66 69 96 128 180 152 113 121 125 125 144 93 121 112 84 89 596 817 1 283 1 009 1 325 1 325 1 325 1 978 568 1 978 2 858 2 039 2 272 3 313 2 272 2 846 4 086 4 827 4 616 4 474 4 928 4 445 4 445 4 814 4 630 5 896 4 445 4 461 3 498 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 19 431 18 479 17 998 18 228 18 255 18 380 18 352 17 665 17 073 17 665 16 056 15 539 15 566 50 3 549 50 3 402 46 2 916 50 3 313 50 3 415 50 3 902 50 50 4 401 50 4 601 50 4 692 49 5 002 49 4 233 49 4 141 95 67 95 76 78 55 38 38 42 38 35 36 25 4 096 3 293 3 855 3 360 3 361 3 042 2 737 2 839 2 186 2 103 2 168 2 240 1 607 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 STIKKORDREGISTER Innhold Kap. side 350-klubben......................................................................... 12-6 Adgang til å representere to lag.................................1-12 Adlerauge.....................................................................................6-2 AG-3............................................................................................... 6-5 Albuebeskyttere..................................................................... 8-6 Ammunisjon............................................................................. 6-6 Ammunisjon for rekrutteringsklassene.................... 6-6 Ammunisjon for veteraner.............................................. 6-6 Anchütz luftgevær................................................................ 6-5 Ankelpølle....................................................................................8-6 Ansvarsforsikring.................................................................... 5-1 Anvisersjef.................................................................................. 9-2 Anvisning - bane.................................................................... 9-1 Anvisning - elektronisk skive.......................................... 9-3 Anvisning - feltskyting........................................................ 9-5 Anvisning - generelt............................................................ 9-1 Anvisning - innendørs........................................................ 9-6 Avtrekk......................................................................................... 6-2 Avtrekksvekt.............................................................................. 6-2 Benklær........................................................................................ 8-6 Bidragsordninger................................................................. 16-1 Bom................................................................................................ 9-2 Brudd på oppsatte regler................................................. 8-2 Bæring av våpen.................................................................... 8-2 Den norske skyttermedalje........................................... 12-3 Det militære skarpskyttermerket............................... 12-6 DFS’ diplom............................................................................. 12-3 DFS’ Fortjenestemedalje.................................................... 4-1 DFS’ Hederstegn..................................................................... 4-1 DFS’ Skjold.................................................................................. 4-1 DFS’ Takkediplom................................................................... 4-1 Diskvalifisering........................................................................ 8-5 Doping..................................................................... 8-2 og 15-1 Dopingkontroll...................................................................... 15-2 Dugleiksmerker......................................................................12-4 Dyslektikere............................................................................... 8-8 Ekstraordinært banebidrag........................................... 13-4 Ekstraordinært Skytterting............................................... 1-4 Elektroniske skiver................................................................. 8-4 Emblemer for lag og samlag........................................ 1-13 Endring av skjefter................................................................ 6-1 Etteranmelding....................................................................... 8-8 Faste troféer, landsskytterstevnet, landsdelskretsstevner og NM......................... Vedlegg 5 Feil ved våpen eller ammunisjon................................. 8-7 Feilskyting, bane..................................................................... 8-7 Feilskyting, felt......................................................................... 8-7 Feilskyting, generelt............................................................. 8-7 Feilskyting, innendørs......................................................... 8-7 Feinwerkbau luftgevær...................................................... 6-5 Feltfigurer - 100 m................................................................. 9-5 Feltfigurer - generelt............................................................ 9-3 Feltfigurer - senior................................................................. 9-4 Felthurtigskyting.................................................................. 11-5 Forsikring.................................................................................... 5-1 Forsikte......................................................................................... 6-2 Forstyrrelse av skytter.......................................................... 8-7 Friflukt........................................................................................... 6-3 Gavepremier........................................................................... 10-2 Geværkontroll.......................................................................... 8-1 Grunnregler............................................................................... 1-1 Hansker........................................................................................ 8-6 Hedersbevisninger............................................................... 4-1 Helligdagsfred/kirketid...................................................... 8-2 Hevarm for linksskyttere.................................................... 6-3 HK 416............................................................................6-5 og 7-4 Hullkorn....................................................................................... 6-2 HVs opplæringsvåpen kal. 22 NM 158...................... 6-5 Hærens skarpskyttergevær NM 149........................... 6-5 Hørselvern.................................................................................. 8-6 Håndlading av riflepatroner............................................ 6-6 Ild-kommando........................................................................ 8-3 Innendørs skytebaner....................................................... 13-2 Innertierregelen....................................................................10-2 Innskudd, satser.................................................................... 10-1 Innskudd, spesifikasjon.................................................... 10-1 Irisblender.................................................................................. 6-2 Jury - innendørs...................................................................... 9-7 Kikkert..........................................................................................11-6 Kikkertsikte................................................................................. 6-2 Kinnstøtte................................................................................... 6-1 Kjøp av ammunisjon............................................................ 6-6 Kjøp av geværer..................................................................... 6-6 Klasse 1......................................................................................... 7-3 Klasse 2......................................................................................... 7-3 Klasse 3......................................................................................... 7-3 Klasse 4......................................................................................... 7-3 Klasse 5......................................................................................... 7-3 Klasse AG-3................................................................................ 7-4 Klasse Aspirant........................................................................ 7-2 Klasse Eldre Rekrutt.............................................................. 7-2 Klasse Jeger............................................................................... 7-4 Klasse Junior............................................................................. 7-3 Klasse Rekrutt........................................................................... 7-2 Klasse V55................................................................................... 7-4 Klasse V65................................................................................... 7-4 Klasse V73................................................................................... 7-4 Klassekrav................................................................................... 7-2 Klasser kan slås sammen................................................. 10-1 Klassesammensetning....................................................... 7-2 Klassesetting............................................................................. 7-1 Klassesetting av miniatyrskyttere................................ 7-5 Klassesetting - rekrutteringsklassene........................ 7-1 Klassesetting - seniorskyttere......................................... 7-1 Klassesettingen, samlagenes kontroll....................... 7-1 Klassesettingslister.............................................................. 10-2 Knestående skytestilling................................................... 8-8 Kolbekappe............................................................................... 6-1 Kolbelengde............................................................................. 6-1 Kornbeskytter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Krag-Jørgensen gevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Ladning av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Lagmesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Landsdelskretsstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevner, medaljer . . . . . . . . . . . . . 12-2 Landskonkurransen i skoleskyting . . . . . . . . . . . . 11-5 Landsskytterstevnet, søknad . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsskytterstevnet, turnus . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Landsdelskretsstevnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Landsdelskretsstevnet, medaljer . . . . . . . . . . . . . 12-2 Langt opphold under prøveskyting . . . . . . . . . . . 8-7 Liggende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Like konkurranseforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Luftgevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Løp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Magasin, bruk av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Mauser - Skarpskyttergevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Medlemskap i skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8 Merker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 Mesterskapsprogram 15 m innendørs . . . . . . . . 11-4 Mesterskapsprogram i baneskyting . . . . . . . . . . 11-1 Mesterskapsprogram i feltskyting . . . . . . . . . . . . 11-3 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS . . . 1-13 Miragebånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 NAIS-medaljene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 NM Feltskyting kl. 2-5 og V55 . . . . . . . . . . . . . . . . 11-7 Nordiske konkurranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2, 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-2, 12-3 Norgescup i skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 3 Omskyting, bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting, felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Omskyting, innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Oppbevaring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-3 Ordensregler for skytterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Ordinært banebidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-3 Ordinært Skytterting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-4 Organisasjonens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Overbygd standplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-6 Overflatebehandling av skjefter . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Overgang fra et skytterlag til et annet . . . . . . . . 1-12 Pool-avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Premiering - generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Premieringen ved Landsdelskretsstevner . . . . . 10-2 Premieringen ved Landsskytterstevner . . . . . . . . 10-2 Premierte serier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Pressefotografer på standplass . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Protest på anvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Påkledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 Påmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Rangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2 Raufoss-diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Raufossmerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-2 «Rekruttrifla» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-4 Reim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Representere to skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Rikosjett-treff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Samarbeidsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-2 Samlagets ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Samlagsskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Samlagsskyting, Landsdelskretsstevne . . . . . . . 11-8 Samlagstevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-8 Samlagstevner, medaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-3 Sammenslåing av skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-12 Sauer 200 STR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5 Selvanvisende figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-5 Sikkerhetsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikkerhetsmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Sikring av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Sikte- og avtrekksøvninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Sittende skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skifeltskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 18/Vedlegg 1 Skivekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Skiver, innendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-6 Skiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-1 Skjefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skogsløp med skyting . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skudd på feil skive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Skytebaneloven av 1974 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13-1 Skytebukse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skytejakke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Skyteluer/skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-6 Skyteprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-1 Skyteprøven for storviltjegere . . . . . . . . . . . Vedlegg 4 Skytereglement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Skytestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting før «ILD» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-5 Skytingens Dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-4 Skyting på annens plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-8 Skyting på høytidsdager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Skytterlagenes ungdomsutvalg . . . . . . . . . . . . . . 17-2 Skytterkontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2-1 Skytternåla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12-6 Skyttertingets forretningsorden . . . . . . . . . . . . . . 1-11 Sponsoravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14-1 Standardlover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-6 Standplasskontrollører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Standplasslederens kompetanse og myndighet . . . 8-3 Stangskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-5 Stans i skytingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-7 Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 6 Stifting av skytterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1-8 Stolpekorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Straffebestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15-1 Stående skytestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-9 Tangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Tobakksrøyking på standplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2010-2011 Tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-2 Trådkors . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Ungdomsarbeidet, instrukser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17-1 Utbygging av siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Utregning av pengepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-4 Vandrepremier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-2, V5 Verdien av siste premie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10-1 Veteranklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7-4 Vindmåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 Vindvimpler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-2 Visitasjon av våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-3 Våpen, maksimumsvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-2 Våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-1 Walther luftgevær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-5
© Copyright 2024