1. No category

3M Norge AS
Postboks 100
2026 Skjetten
Internet: www.3mespe.com/no
3M, ESPE, CoJet, Ketac, Lava, RelyX
and Rocatec are trademarks
of 3M or 3M ESPE AG.
© 3M 2009. All rights reserved.
02 (02.2009)
Retningslinjer for håndtering og preparering for tannleger og laboratorier
L ava™
P resisjonsløsninger
Håndtering
&
Handling
&Prep
preparering
2
3M™ ESPE™ Lava™ restaureringer er et
enkelt valg
Lava™ Brand integrerer digital teknologi og materialvitenskap for å
hjelpe tannleger og tannteknikere til økt produktivitet samtidig
som det leveres tannbehandling av høy kvalitet.
Lava™ systemet utgjør en helhet. Fra digitalisering av modellen med vår Lava™ scanner
til ­virtuelt design med vår software og til slutt fresing av vårt eget spesialutviklede
zirkonuimdioksid. Systemet er utviklet for å produsere restaureringer med høy styrke,
samt eksepsjonell passform og estetikk.
Denne presentasjons- og håndteringsveiledningen er beregnet for både tannleger og
tannteknikere og dekker den overordnede arbeidsgangen, slik at begge parter får et
innblikk i hele prosessen.
Mulige indikasjoner med Lava systemet
Kliniske krav til ets- og innleggsbroer
4
5
Lava™ kroner og broer preparering
6 – 7
Preparering for ets- og innleggsbroer
8 – 9
Modellbehandling på laboratoriet
Scanning og design av Lava™ restaureringer
Designvalg for laboratorium og tannlege
Sliping og polering av Lava™ restaureringer Sementering av Lava™ restaureringer
10
11
12
13
14
Mulige indikasjoner med Lava™ systemet
3M™ ESPE™ Lava™ zirkoniumdioksids enestående mekaniske og optiske egenskaper gjør det anvendelig for en rekke
indikasjoner.
Figur 1: Enklekroner
Figur 2: Sammenhengende kroner1
(splinting)
Figur 3: 3-leds bro
Figur 4: 4-leds bro
Figur 5: 5-ledds bro2
Figur 6: 6-ledds bro2
Figur 7: Broer med langt spenn og bue2
(opp til 48 mm)
Figur 8: Ekstensjonsbroer3
(untatt for bruksere)
Figur 9: Innleggsbroer og Onlay broer4
(untatt for bruksere)
Figur 11: Innerdel av teleskopkrone
Figur 12: Implant distanse
Sammenhengende kroner opp til 4
enheter.
1
5+ ledds bro (opp til 48 mm) med
maksimalt 2 mellomledd ved siden av
hverandre i det posteriore område og
maksimalt 4 mellomledd ved siden av
hverandre i det anteriore området.
2
Med maksimalt 1 mellomledd som
erstatning for en premolar eller insisiv.
3
Forsøk
har vist, at Lava zirkoniumdioksid
har tilstrekkelig styrke til denne
indikasjonen. Imidlertid kan denne typen
indikasjon genrellt ha en større risiko for
retensjonssvikt og for sekundær karies
uavhengig av produktet.
4 4
Figur 10: Anterior Maryland bro 4
(untatt for bruksere)
Stor bredde
Kliniske krav til ets- og innleggsbroer
Fordeler.
Etsbroer og innleggsbroer har den fordelen at de er minimalt invasive. Sammenlignet med konvensjonell bropreparasjon mistes kun 3- 30 % frisk
tannsubstans i stedet for 63-72 %. (D. Edelhoff et al. (2002). Dette gjør disse
restaureringer til en attraktiv mulighet for unge pasienter med et friskt
tannsett. I tillegg gir etsbroer mindre postoperativ sensitivitet, fordi retensjonen skjer i emaljen.
Disse restaureringene har imidlertid en høyere risiko for feil sammenlignet
med konvensjonelle broer (Priest, 1996). Overlevelsen for disse indikasjoner er
70-80 % (4 til 6 år) og det er lavere enn for konvensjonelle broer. Retensjonssvikt
og sekundær karies er de hyppigste feilkilder. En uoppdaget løsnet bropilar kan
føre til plakkakkumulering og mulighet for etterfølgende karieslesjoner og
gingivitt.
Derfor må disse indikasjonene overveies nøye i hvert enkelt tilfelle.
Pasientutvelgelse.*
Litteraturen anbefaler en grundig vurdering av pasientvalg
• Vitale bropilarer
• Kun moderat store karieslesjoner og restaureringer, som ikke overstiger prepareringsdybden for etsbroer
• God munnhygiene
• Fullt frembrutte tenner i endelig okklusjon
• Ingen feilfunksjoner (f.eks. bruksere)
• Ingen periodontal hypermobilitet av bropilarer eller stor forskjell i bropilarenes
mobilitet.
• Ingen høy okklusjonsbelastning på restaureringen
* Referanser: vennligst se siste side for mer informasjon.
(St George G. et al. 2002; St George G. et al. 2002; Ketabi 2004; Stokes A. 2002; C.J. Goodacre et al. 2003; Zalkind M. et al. 2003)
5
Preparering for Lava™ kroner og broer
Mange prosedyrer forblir de samme.
Med Lava kroner og broer kan du fremstille restaureringer av høy kvalitet til dine kunder. I tillegg til naturlig estetikk og styrke står Lava kroner og broer for en fremragende passform. For å oppnå dette, må
tannlegen og teknikeren oppfylle noen få enkle krav.
Courtesy Dr. J. Manhart, University of Munich.
Holdbar
Zirkoniumdioksid – fremtidens materiale tillater minimal reduksjon.
I motsetning til konvensjonelle helkeramiske restaureringer har Lava restaureringer en understruktur av zirkoniumdioksid. Dette sterke materialet krever ikke en markert skulder som støtte for kappen eller for å forbedre estetikken. I
tillegg kan avslutningen gjøres gradvis meget tynn. Zirkoniumdioksiden som brukes i Lava kapper har tilstrekkelig
styrke for tynne vegger. Space for et opakt sjikt kreves ikke. Derfor er reduksjonen av tannsubstans, som er angitt
nedenfor, tilstrekkelig. En prepareringsmatrise (avtrykk) basert på den initiale kliniske situasjonen kan være nyttig for
å kontrollere fremdriften i reduksjonen av tannsubstans under prepareringen.
Sterkt materiale
Ideell preparering: Skulder eller chamfer for å markere presise grenser.
Ideelt skal prepareringen ende med en skulder eller chamfer hele veien rundt - med en horisontal vinkel på minst 5°.
Den vertikale prepareringsvinkel skal være minst 4°. Den indre vinkel på skulderprepareringen skal avrundes. Alle
okklusale og insisale kanter skal også avrundes.
Prepareringsgrensen skal være jevne og tydelige. En bevel bør unngås. Verken ved anteriore eller posteriore tenner
skaper en supragingival prepareringsgrense problemer. Kappen er tannfarget og derfor kan du oppnå svært estetiske
resultat.
1.5 – 2.0 mm
1.5 – 2.0 mm
Ideelt
6
1.0 – 1.5 mm
1.0 mm
Anbefalt preparering for anteriore tenner.
1.0 – 1.5 mm
1.0 mm
1.0 – 1.5 mm
1.0 – 1.5 mm
1.0 mm
1.0 mm
Spesiell preparering
Tangerende preparering: Bratte tangerende prepareringer
kan resultere i ekstremt koniske avslutninger. I prinsippet er denne type preparering mulilg, men forsiktighet
anbefales.
Uakseptable prepareringer
Takrennepreparering: Preparasjonsgrensen er ikke tydelig.
90° skulder: Prepareringsgrensen er ikke tydelig.
Undersnitt skal unngås
Parallelle vegger: I prinsippet er parallelle vegger mulig,
men en sementspalte kan ikke freses i dette tilfelle.
Dette kan signifikant påvirke tilpasningen.
Skarpe insisale og okklusale kanter må unngås. Rundingens radius skal være > 0.4 mm.
Broer med ulikt hellende pilarer kan ikke lages p.g.a umulig inførselsretning frårsakt av pilarens vinkler.
Preparerings eksemplene og bilder vist på bilde 6 – 9 er laget av Dr. Carlos Eduardo Sabrosa, Rio de Janeiro, Brasil.
7
Preparering for Lava™ ets- og innleggsbroer
Preparering av anterior etsbro.
Tannens preparering kan influere på restaureringens holdbarhet. Spesielt når det gjelder etsbroer skal retensjonselementer prepareres, f.eks. ved å lage pinholes (små hull) og retensjonsfurer (M. Behr and A. Leibrock, 1998, El Mowafy
2003, Kern (2005)). Tenner som skal restaureres med en Lava™ zirkoniumdioksid etsbro skal prepareres etter instruksjoner gitt her. Generelt er avrundede kanter (minimum radius ≥ 0.4 mm) og klare grenser et krav for en fullkeramisk
restaurering.
Prepareringsdybde:Minimum 0.6 mm, maksimum 0.7 mm for optimal styrke og estetikk. Prepareringen må være i
emalje i steden for dentin. Emaljedybden til en tann kan variere fra 0.4 til 1.0 mm (W. Kullmann
1990). Prepareringsradiusen må være ≥ 0.4 mm, alle preparerte vinkler må være ≥ 2 grader.
Zirkoniumdioksidhettens tykkelse: 0.5 mm minimum for å sikre tiltrekkelig styrke.
Ytterkeramikk: 0.1 mm – Glasze er nødvendig for å hindre abrasjon av antagonist; hvis zirkoniumdioksiden ikke blir
glazet, kan ikke restaureringen ha okklusal kontakt . Dersom prepareringsdybden ikke kan oppnås
med minimum tykkelse på 0.6 mm (zirkoniumdioksid + glaze) pga utilstrekkelig emalje tykkelse,
bør tannlegen velge en annen løsning. Vi anbefaler å ta et avtrykk før preparering av tannen, for å
kunne kontrollere prepareringsdybden.
Se figur 1 til 3 vedr. preparering av retensjonselementer (f.eks. pinholes, retensjonsfurer). Generelt er
en radius på ≥ 0.4 mm nødvendig for en vellykket
fresing i Lava™ systemet.
Adhesive
I sammenligning med en 3-ledds etsbro (broanker mellomledd - pilar) har en 2 ledds etsbro (med et
ekstensjonsledd) et ennå mer konservativt design, da
kun en bropilar skal prepareres. Risikoen for
uoppdaget løsning og etterfølgende sekudærkaries
er liten. Imidlertid kan retensjonssvikt av en etsbro
med kun et enkelt broanker føre til direkte tap,
synking eller feilsynking av restaureringen.
Radius ≥ 0.4 mm
Vinkel ≥ 2°
Radius ≥ 0.4 mm
Figur 1: Avrundede vinkler (Radius ≥ 0.4
mm, ingen skrpe kanter), tydelig grense og
horisontal vinkel ≥ 2°.
Figur 2: Retensjonselement: avrundet rygg
(Radius ≥ 0.4 mm).
Radius ≥ 0.4 mm
Ikke preparert
Figur 3: Retensjonselement: avrundet pinhole
(ingen skarpe kanter, radius ≥ 0.4 mm).
8
Figur 4: Ikke mulig: sirkulær preparering av
vingene, ingen i midten. Kun en grense kan
registreres av systemet.
Preparering
Preparering til innleggsbroer.
Preparering til helkeramikk krever generelt avrundede vinkler (ingen skarpe kanter, minimum radius ≥ 0.4 mm).
Marginene må markeres tydelig. Maksimum mesiodistal bredde på mellomleddet er 10 mm.
Prepareringsdybde:2 – 4 mm; Av hensyn til laboratoriet er det viktig å ha tilstrekkelig plass til en
konnektor på 9 mm2. prepareringen skal ha en konusvinkel på ≥ 2° til 3°
og ingen friksjon.
Zirkoniumdioksidhettens tykkelse:
≥ 0.5 mm
Veneering: Ytterkeramikk eller glaze er nødvendig for å forebygge abrasjon av antagonisten.
Husk:
Ets- og innleggsbroer er mer komplekse å produsere. Med disse restaureringer er det ennå
viktigere enn ellers å følge prepareringsveiledningen for å unngå dårlig marginal tilpasning
og omstendlige manuelle korrigeringer etter fresing.
I kasus med vestibulære eller linguale/palatinale vinger i tillegg til innleggskaviteten kan
Lavasystemet fremstille vingene med en maksimal vinkel på 90o ved innleggsprepareringen
(se figur 7a + 7b).
{
Approksimal
preparerings
dybde ≥ 4 mm
}
Okklusal
preparerings
dybde ≥ 2 mm
Horisontal vinkel ≥ 2°
{
Prepareringsbredde ≥ 4 mm
Figur 5: Innleggspreparering sett approkimalt.
Figur 6: Innleggspreparering sett okklusalt.
90°
Figur 7a: Ytterligere linguale eller vestibulære
vinger i utvidelse av nivået ved tannens
ekvator eller høyere.
Figur 7b.
Modellbehnadling på laboratoriet
Modellbehandling.
En nøyaktig behandling av modellen er viktig for restaureringens kvalitet og passform. For å sikre at alle data kan
samles inn, skal den utsagede modellen til scanningsprosessen lages i en lys, ulakkert hardgips (type IV) med en matt
overflate.
Alle preparerte tenner, alveolarkammen og alle andre segmenter skal være avtagbare, og skal kunne settes entydig
tilbake i modellbasen. For å oppnå en optimal analyse av situasjon i forhold til det scannede område, må den maksimale høyden på modellen, målt fra bunnen av basis insisalkant, ikke overstige ca. 40 mm. Et magnetisk split cast system fra SAM (best.nr. 526) anbefales. I prinsippet er allikevel alle systemer mulige, så lenge de møter de generelle
kravene. En bittregistrering ved bruk av et a-silikon eller et polyeter materiale er en hjelp for å plassere broelementene.
Presis
Segmentere modell: Scanneren digitaliserer de preparerte tennen, alveolarkam, bittregistrering og nabotenner 8valgfritt). De kan visualiseres på skjermen etter individuelt behov..
Underkutting.
Preparasjonsgrensen kan underkuttes nøyaktig ved bruk
av et roterende instrument og lupebriller. Markering av
prepgrensen med blyant anbefales ikke da systemet
automatisk oppdager den nøyaktig identifiserte kanten.
Dårlig underkutting kan påvirke scanningens kvalitet.
Underkutting.
Scanning og design av
Lava™ restaureringen
Design
Kantpreparering
Hele prepareringens overflate blir scannet, og omtrent
120,000 datapunkter på hver tann blir målt og digitalisert. Registrering skjer fra insisalkanten/okklusalflaten og
ned over tannen.
Hele overflaten skal være direkte synlig under scanninglyset. Systemet angir automatisk prepareringsgrensen
hele veien rundt.
Presis prepareringskant
Utblokking
Hulrom, fordypninger og porøsiteter kan blokkeres ut konvensjonelt med lysfarget voks eller ved bruk av digital vokskniv.
Undersnitt blir automatisk blokket ut av programmet.
Undersnitt før utblokking.
Undersnitt utblokket med Lava™ Design Software.
Fullkontur og automatisk reduksjon.
Fullkontur programmet lar deg velge en digital enkelt
krone fra et integrert tannbibliotek. Individualisering av fissurer og kusper i tillegg til tannens ekvator og approksimale kontakter er også mulig.
Med det digitale vokskniv verktøyet er videre individualisering mulig for å designe den optimale anatomiske hetten. Dette gir optimal støtte for ytterkeramikken.
Fullkontur med automatisk reduksjon
11
Designvalg for laboratorium og tannlege
Innfarging av kapper.
Med Lava™ restaureringer er det mulig å farge inn kappen med syv forskjellige farger, basert på Vita®* Classic
fargeskala (pluss muligheten for hvit ufarget).
Veggtykkelse og design av forbindelsesledd.
Du kan bestemme tykkelsen på kappens vegg, slik at den
passer dine ønsker. Minimum veggtykkelse er 0.5 mm for
broer og posteriore kroner og 0.3 mm for anteriore kroner.
Minimum tversnitt på en forbindelsesledd avhenger av
broens posisjon og antall mellomledd. Ved spesielle indikasjoner bør du kontakte ditt laboratorium.
Sementspalte.
Tykkelsen på sementspalten kan justeres ved å velge standard- eller individuelle verdier.
I visse delser av kappen, f.eks. ved den øverste halvdel av en
kappe, kan man evt. øke sementtykkelsen. Basert på den
individuelle situasjonen justeres sementspalten av en CAD/
CAM spesialist på det laboratorium som utfører scanning og
design.
Minimum tversnitt for forbindelsesledd
3-ledds bro
4-ledds bro
Anterior
7 mm2
7 mm2
Posterior
9 mm2
9/12/9 mm2
Veggtykkelse
Forbindelsesledd
Etsbro
0.5 mm
7 mm2
Inlegg-/ Onlay bro
0.5 mm
9 mm2
Kappe
Cementspalte ekspansjon
Cementspalte
Forsterkning
ved kantavslutning
Anbefalinger forsementspaltedimmensjoner.
Optimalt design av kappe.
Det er viktig å understøtte keramikken optimalt. Kappen bør designes til å gi rom for en lik keramikktykkelse på ikke
mer enn to millimeter. Dette kan gjøres ved å bruke en digital vokskniv. Dessuten er det mulig også å scanne din
egen voksmodullering. I tillegg til de overnevnte parametre, kan du diskutere andre designideer med ditt Lava
designsenter.
Antaganist
Antaganist
Ytterkeramikk
Ytterkeramikk
Kappe
Lava kappe
Modell
Modell
Utilstrekkelig understøttelse av keramikken.
12
* Registerert varemerke for Vita Zahnfabrik H. Rauter GmbH & Co. KG, Bad Säckingen, Tyskland.
Optimal kappedesign med den digital vokskniven..
Sliping og polering av Lava™ restaureringer
Fargede kapper gir estetiske fordeler.
Den farge kappens estetikk eliminerer behovet for en frest porselensskulder (stump kant). Et estetisk utseende kan
oppnås ved å bruke et effekt- og glaze materiale og kun en smal “krave” etterlates på kappen. Et perfekt estetisk
utseende kan oppnås ved å bruke effekt- og glaze materiale uten ekstra lag. Lava kappen kan farges i syv forskjellige
farger (FS1 - FS7).
Ingen farge
FS1
FS2
FS3
FS4
FS5
FS6
FS7
Behandling av sintret
zirkoniumdioksid.
Når du arbeider på overflaten av sintret zirkoniumdioksid,
finnes det noen anbefalte retningslinjer som bør følges.
Intens sliping kan føre til defekter i materialet. For å fjerne
marginal forsterkning eller uønskedekontakter, er det
viktig å bruke en turbin med et fint diamant bor (rød ring;
partikkel størrelse ≤ 30µm) og rikelig med vann.
Dersom materialet skal sandblåses må det brukes aluminium oksid ≤ 30µm og 2 bar trykk. Dette er kun nødvendig
dersom zirkoniumdioksiden er belagt med Lava™ Digital
Veneering System. Det er ikke nødvendig å sandblåse dersom presse- eller håndoppbygd teknikk brukes.
Trimming av hetten.
Approksimal separasjon på en bro
med keramikk.
Et naturlig utseende av de approksimale områder på broer
oppnås ved å bruke diamantskiver. Kappen bør ikke slipes,
fordi skarpe hakk i det interdentale området kan påvirke
restaureringens holdbarhet. Hvis kappen skades ved et
uhell ved separasjon skal området poleres. Gummipolerskiver med diamanter (Komet keramikkpolersett nr. 4330,
grå serie) er egnet til dette formålet.
Interdental separasjon med diamantskive
Trimming og interdental separasjon foto av Dr. Carlos Eduardo Sabrosa, Rio de Janeiro, Brasil.
13
Sementering av Lava™ restaureringer
På grunn av Lava™ zirconiumdioksid hettens styrke er adhesiv sementering ikke nødvendig. Ved sementering av etseller innleggsbroer, se nedfor under “Sementering av ets- og innleggsbroer”. Restaureringen kan sementeres i
munnen på en konvensjonell måte ved å bruke en glassionomersement, en adhesiv sement eller en selvadherende
sement. Før sementering renses restaureringen grundig, og de indre overflatene på kronen sandblåses med aluminiumoksid ≤ 50 µm (gjøres på laboratoriet). For detaljer om sementering, les alltid den gjeldende sements brukerveiledning.
1. Konvensjonell sementering
• Bruk en konvensjonell glassionomersement, f.eks, Ketac™ Cem eller RelyX™ Luting Plus, fra 3M ESPE.
Bruk av fosfatsementer vil ikke gi et ønsket estetisk resultat..
2. Sementering med RelyX™ Unicem selvadherende resinsement
• Rengjør Lava™ restaureringen grundig, sandblås de indre overflater på kronen med aluminiumoksid ≤ 50 µm. Det er
ikke nødvendig å forbehnadle med 3M™ ESPE™ Rocatec™ eller å silanisere, dersom det brukes 3M™ ESPE™ RelyX™
Unicem sement, men dersom det kreves en sterkere adhesjon, skal hele den indre zirkoniumdioksid overflaten silaniseres.
• Vennligst se brukerveiledning for RelyX™ Unicem sement.
3. Adhesive sementering
• Lava™ zirkoniumdioksid hetter kan ikke etses eller silaniseres med et silaniseringsprodukt. Til adhesiv sementering
med resinsement, skal de aktuelle overflater behandles i 15 sekunder med Rocatec™ Soft eller 3M™ ESPE™ CoJet™ Sand
og silaniseres med ESPE™ Sil.
• Hvis restaureringen skal prøves må dette gjøres før den overfor beskrevne handlingen.
• Vennligst se brukerveildning for Rocatec™ System eller CoJet™ Sand for detaljert informasjon.
• Sementer restaureringen med en resinsement (f.eks., RelyX™ ARC) så snart som mulig etter silaniseringen.
• Vennligst se brukerveiledning for den respektive resinsement.
Sementering av ets- og innleggsbroer:*
• Etsbroer skal sementeres adhesivt.
• Sementeringen må kun gjøres med en sement, som tydelig sier at den er beregnet til sementering av disse indikasjonene
laget av zirkoniumdioksid.
Brukerveiledning fra sementleverandøren må følges for å sikre en optimal bonding. Husk at zirkoniumdioksiddelen av
restaureringen skal behandles annerledes enn keramikken.
• Før sementering skal Lava™ restaureringen sandblåses (≤ 50 µm kornstørrelse) for å øke arealet og ruheten på overflaten.
• Spesielt ved etsbroer skal bindingen hovedsaklig skje til emaljeoverflater.
• For å oppnå optimal binding kreves tilstrekkelig stort emaljeområde. Noen lærebøker anbefaler 1.5 til 2 ganger større
overflate enn den linguale siden av mellomleddet (W. Kullmann, 1990). Dessuten skal det sikres at mellomleddet ikke
medfører emaljeabrasjon på antagonisten.
• Arbeidsfeltet skal holdes rent for kontaminering. Den adhesive sementering skal gjøres under kofferdam.
• De viktigste feil som oppstår ved ets- og innleggsbroer er retensjonssvikt/løsning og sekundær karies. Uopdaget løsning
av de to retensjonselementer fører til plakkakkumulering og risiko for etterfølgende kariesangrep og gingivitt
• For å forhindre løsning bør det prepareres supplerende retensjonselementer (se retningslinjer for preparering av ets- og
innleggsbroer).
14
* Referanser: vennligst se høyre side.
Referanser
Sementering av ets- og innleggsbroer:*
Audenino G et al. (2006) Resin-bonded fixed partial dentures, ten year follow-up; Int J Prosthodont 19, 1, 22 – 23
Behr M, Leibrock A et al Clin Oral Invest 1998
Boening KW (1996) Clinical Performance of resin-bonded fixed partial dentures, J Prosthet Dent 76, 39 – 44
Preparation and Handling Guidelines for Dentists and Laboratories
Briggs P, Dunne s, Bishop K 1996, The single unit, single retainer, cantilever resin-bonded bridge,
Restorative Dentistry 181, 373 – 379
D.Edelhoff et al. (2002) The Journal of Prosthetic Dentistry 87, 5, 503 – 509
El-Mowafy, Omar (2003) Resin-Bonded fixed partial denture as alternative to conventional fixed treatment,
The Inter J Prosthodontics, 16, 60 – 70
Goodacre CJ et al. (2003) The journal of Prosthetic Dentistry 90, 1, 31 – 40
Kern (2005) Einfügelige Adhesivbrücken und Adhäsivattachments-Innovation mit Bewährung,
ZM 95, 21, 54 – 60
Kern (2005) Clinical long term survival rate of two retainer and single retainer allceramic resin-bonded fixed partial dentures, Quintessenz International 36, 2, 141 – 147
Ketabi A.R. et al. (2004) Quintessenz 35, 5, 407 – 410
Werner Kullmann (1990) Atlas der Zahnerhaltung, Verlag Hanser, p. 379
Priest, 1996, Failure rate of restorations fopr single tooth replacement,
Int J Prosthodont 9, 38 – 45
St George G. et al. 2002 Prim Dent Care 9, 3, 87 – 91
St George G. et al. 2002 Prim Dent Care 9, 4, 139 – 144
Stokes A. (2002) N Z Dent J. 98, 434, 107
Van Dalen A, Feilzer AJ, Kleverlaan CJ Int J Prosthodont 2004, 17(3) 281 – 284
Zalkind M., Ever-Hadani P., Hochman N. (2003) Resin-bonded FPD retention:
a retrospective 13 years follow-up, J Oral Rehabil 30, 10, 971 – 977
15