1. No category

2013-07-05
Never Again
dr. art. Terje Planke
førstekonservator
Norsk Folkemuseum
Never Again
Diskusjon om dokumentasjon, forvaltningspraksis og
historiesyn knyttet til tak ved
Norsk Folkemuseum
Helhet, struktur og bæring
1
2013-07-05
Nevertak sett fra bygningens side
1.  Eksempler på hvordan NF har skiftet
tekking på hustak
- tidens materialer vs. verneideologier
2.  Hvordan vernemyndighetene har
revitalisert nevertekking i
kulturminnevernet.
3.  Hvordan vi ved NF forsøker å utvikle og
forvalte kunnskap i
Norsk Folkemuseum
etbl. 1894
• 
Kong Oscar den IIs
bygningssamling fra 1885.
• 
O2S ble innlemmet i Norsk
Folkemuseum i 1907.
• 
Hele friluftsmuseet ble fredet i
2012.
• 
Gjennom å studere bygningenes
historie på museet får vi et innblikk i
forvaltningshistoriens lyse og mørke
sider.
• 
Vern av den immaterielle
kulturarven gjennom å etablere et
tradisjonslaboratorium
2
2013-07-05
Fram og tilbake med Hovestuen
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Fra Telemark. Det var teglstein på tilsvarende
hus på gården i 1887 iht skifter.
Gitt som gave til Kong Oscar II. Fikk teglstein
ved oppføring i Oscar IIs samling i 1885.
«Tilbakeført»? til never og torv før 1907. All
garnityr, som spir og plaketter, og takrenner ble
fjernet av museet.
Fikk eternit og torv på ukjent tidspunkt.
I dag diskuterer vi om vi skal beholde
torvtekkingen med never el. plater under, eller
om vi skal ha tegl. Garnityret tilbakeføres.
Et verneideologisk spørsmål
Lendestova:
Langhuset fra Jæren som krøp opp av torva
1933
• 
• 
• 
• 
• 
1919
2012
Lendestova hadde teglstein ved
flyttingstidspunktet i 1958
Ukjent tekking i 1845. Never (og
rughalm) og torv var fremdeles i bruk,
men ant. teglstein.
Tiden, konteksten, stedet, kledningen
og kildene roper på tegl.
Ved oppføring på Folkemuseet ble
huset «tilbakeført» med torv.
Ansett som et etterkommer av
bronsealderens langhus (E. Sundt)
og kom nærmest krypendes opp av
torva.
3
2013-07-05
Et tun på stas: NF.Setesdal
• 
• 
• 
• 
Torv på alle tak.
Museets første tun, står på stas,
som et relikt av norsk
innlandskultur og definisjonen
på «det norske».
Dei hev aldri bruka anna enn
torvtak i Setesdal, det er berre
slike tak dei kallar «tak». Never
kalles tak; å rive, eller ta tak.
Fem tak med never, resten med
moderne tekking under torva.
Årestue fra Åmlid
Stolpehus fra Kjelleberg
Stall fra Kultran
Badstue fa Åmlid
Sagastua
• 
• 
Sagastua er en kopibygning. Ble
tekket med never gjennom en
«tekkerdugnad» på 1990-tallet.
Gjennomførte seminaret «Dråpa» på
bygningen etter 15 år pga flere
lekkasjer grunnet leggefeil.
Variasjon i
NF.Numedal
• 
• 
• 
Et vitenskapelig tun bygget opp rundt
utviklingen av ildsteder.
Tretak over torvtak på ett bygg.
Isolasjonsbehovet er nyansert.
Hilmar Stigum omhandler det som
jordtak. Han påviser at det innenfor
tiden vi har kilder på er det svært få
jordtak i området, men tegl-, skifer- og
bordtak
4
2013-07-05
Gamle Hvam (ikke NF)
«Så gikk da turen videre, langsomt, den smale skogsveien mellom høye furuer
frem til eventyrgården Hvam. For meg, som ung arkitekt, var det et syn jeg aldri
glemmer. Her lå samlet og gjemt alt hva vi har hørt og sett av romantikk,
mystikk og eventyrstemning, om denne ensomme, folketomme storgård. Den lå
som et overraskende syn etter kjøreturen gjennom skogen.(!)
Hovedbygningen var sterkt medtatt, en stor del av svalen var falt ned. Det
torvtekkede taket var sterkt nedsunket, og meget av bygningen var råtnet».
(Arnstein Arneberg, 1961 i: Ola Fjeldheim 2012; 7)
En blot og bar konservering av gammel kunst er
sjelden mulig, naar det gjelder levende
bygverker. (!) Fortidsvernets høyeste maal
maa være med hævdelse av de vitenskabelige
krav at søke at smelte sammen til en høiere
enhet den gamle kunstens bevaring med den
nye tidens beste streben (Harry Fett 1913 i Ola
Fjeldheim 2012; 8).
Hvor representative er museets
torv- og nevertak?
•  Tilbakeføring av bygninger: overrepresentert?
–  Torv som noe mer opprinnelig, typisk,
alderdommelig og egentlig
–  Torvtaksnostalgi
–  Konstituerer «det norske»
•  Fravær av tak-over-tak løsninger
–  Til tross for at det har vært relativt vanlig
•  Overgang fra never til moderne tekketyper
–  Vi tillater å «iblande den nye tidens beste streben»
–  Vekt på økonomi og estetikk-ingen tradisjon på NF
5
2013-07-05
Torvtak på Norsk Folkemuseum
78 tak tildekket med torv
13 16 20 tak tekket med never
De andre er tekket med blant
annet Eternit, papp, Protanduk,
Platon.
Areal på i overkant av 4000 m2
Never again!
Stort etterslep og
behov for sikring
6
2013-07-05
FDV - Tunsjef
•  Fokus på individet og kunnskapen
–  Skal evaluere ordningen
•  Eksempel:
–  Hindre følgeskader
–  Fjerne dråper
–  Men:
•  Usikker på lokale løsninger mht tekking. Hva var
på taket når? Hvorfor har vi valgt vår løsning på
museet? Lite kilder på hvordan de har håndtert
vannet på vei ned fra taket.
–  Vår situasjon og vårt klima på museet er ikke
autentisk
!
store problemer
Eksempel: Rolstadloftet
Rock and
Rollstad!
Ungdommen
nå til dags
1888ff - Soveloft - Munkeloft -
7
2013-07-05
Dagens skadebilde på Rolstadloftet:
•  Bygningens tilstand i dag er en objektiv og
sann fullskaladokumentasjon av Kongens,
museets og Riksantikvarens
forvaltningspraksis fra 1888 til i dag.
•  Hvilke valg har vi gjort?
Hva har vi med å gjøre?
Rolstadloftet, Sør-Fron. 1300tallet. Rep. +- 1736
Flyttet til Kong Oscar den lls samlinger i 1888 av
Fortidsminneforeningen v/ Nicolaysen.
Overført til NF i 1907,
Rolstadloftet oppmålt av Fortidsminneforeningen/ H. Thorsen før flytting, i 1884 og
beskrevet av N. Nicolaysen.
8
2013-07-05
Omtalt som soveloft/ munkeloft
Skilt/ monogram fjernet, vindskier, desinfeksjon, gjengroing
1924-1925
9
2013-07-05
Middelalderprosjektet
•  Et stort og djervt prosjekt av
Riksantikvaren på 1990tallet for å sette i
stand middelalderbygningene.
•  Revitalisere en rekke håndverksmessige
tradisjoner
•  Vekt på håndverkeren, materialbruken og
verktøysporene
•  Liten grad av dokumentasjon men bevare
mest mulig av materialet i bygningen
•  Tilbakeførte tak, revitaliserte bruken av
never på torvtak
Endringer i tekking
•  Usikker tekking og takvinkel før bygningen
kom på museum.
•  Never fra 1888
•  Eternitt på ukjent tidspunkt
•  Never overtar
igjen i 1995
–  Store lekkasjer i 2006
10
2013-07-05
Hva gikk galt?
•  Revitalisering av tradisjonskunnskap basert på slagord
•  Liten reell forståelse av hva man arbeidet med
•  Stor symbolsk tiltro til tradisjon og at never i seg selv er bra
og holdbart
•  Liten innsikt i sammenhenger
•  Tilfeldig dokumentasjon
•  Riksantikvarens Middelalderprosjekt er ikke evaluert
Seminaret «Never again» 2007: Mål:
- Evaluere og erstatte nevertekking fra 1995.
- Forstå nyansene i ulike tradisjoner så vi kunne foreta kvalifiserte valg.
11
2013-07-05
12
2013-07-05
Gjennom dokumentasjon:
Avdekket en kompleks skadesituasjon med fare for kollaps:
Sammensatte årsaker pga vekt og struktur.
Mål: Forstå og gjenskape bygningens bæring og struktur.
13
2013-07-05
Antikvarisk lappe-tradisjon
14
2013-07-05
15
2013-07-05
Når fikk bygningen never og
torvtak første gangen?
•  Ant. i 1736, kanskje i 1888.
–  Det bratteste torvtaket i Gudbrandsdalen
–  Sperretak med bjønnåser uten videre
bærende funksjon
–  Beten var røket (etter 1736) og reparert på
1800tallet.
–  Sperretaket har ant vært brattere tidligere.
•  Vi fortsetter med torv og never pga
fredningen og vår refleksive tilstand: Kong
Oscar II bygningssamling
Never again:
Dialog mellom tre tradisjoner fra Målselv, Ryfylke og Setesdal
En metode for å gjenetablere forståelse og kontroll
16
2013-07-05
Valg av nevertradisjon til et
museumstak
•  Tekketradisjon
–  Fokus/ valg
•  Lokalt klima
–  Temperatur
–  Fuktighet
•  Takvinkel og -tro
•  Neverkvaliteter
•  Resurstilgang
Tradisjonsdialog?
Hvorfor
• For å lære å se
gjennom å oppdage
forskjeller og
begrunnelsene bakenfor
• Kan ikke herme uten å
også forstå intensjonen
bakenfor.
Hvordan?
• Tre tradisjonsbærere
med full kontroll:
–  Egne materialer
–  Eget sitt tak
–  Hver sine elever
–  Underkastelse som
læringsstrategi
17
2013-07-05
Eksempel:
Tre ulike kantinger
•  Ulik funksjon og tankegang
bakenfor løsningene.
–  Ulike prioriteringer lokalt.
•  Hva fungerer her hos oss?
–  Lage egne metoder?
–  Herme?
•  Være tro mot bygningen,
kunnskapen, råvarene eller
situasjonen lokalt?
–  Blir galt uansett!
Torvproblemet
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Torv tærer opp neveren
Er levende, skal tåle tørke
Ønsker ikke for mye vekst
Skal håndtere store mengder vann
Skal sørge for at neveren får tørke opp
Skal være mulig å finne og transportere
–  dvs. billig og levert på pall!
18
2013-07-05
Rapport -Torvprøver
Lommedalen, 23.8.07
19
2013-07-05
T7
•  Feit, Kun gras, Godt
heng.
20
2013-07-05
Hva ligger bakenfor
torv/ never takvalgene?
Abstrakt
• Estetikk
• Kunnskap
• Forvaltning
• Økonomi
• Angst
Never, tre, torv
Tegl, Platon, bølgeblikk
Konkret
• Bygningen som struktur
• Bygningen som kilde
• Tilgang på råvarer
• Lokal tradisjon
• Lokalt klima
Hvorfor lekker takene etter få år?
•  Vi har ikke full kontroll
•  Det er vanskelig å oversette mellom ulike
tradisjoner
–  Regler må forstås og tolkes
–  kan ikke herme uten intensjon.
•  Krever kildestudier og helhetlig analyse av
sammenhengene
•  Never er enklere å håndtere enn torv
21
2013-07-05
Er det forsvarlig å tekke
museumstak med never?
•  Ja, men ikke alle torvtakene
–  Risikospredning
–  Det krever for mye ressurser
–  Med utstillinger i bygningen kan risikoen være for stor
–  Krever jevnt tilsyn og at vi lapper takene når de går
lekk
–  Vi kommer til å gjøre nye feil
Hvordan forvalte kunnskap?
•  Vi må tekke eller lappe minst et tak hvert år for å
holde tradisjonen og kunnskapen i hevd blant
museets håndverkere.
–  Trenger om lag 30 tak.
–  Heller små enn store tak.
–  Ha kontroll med hele prosessen fra flekking av never
til transport og lagring, spaing av torv og tekking.
–  Først når en behersker hele kjeden kan en stille krav
og lære fra gang til gang.
•  Bør vi arbeide innenfor en fast eller mange
tradisjoner???
22
2013-07-05
Never again: Å se hver tradisjons
mønster gjennom helhet og
sammenligning - lokalt.
•  Fra ensretting og
uniformering til
nyanser.
•  Ikke valgene i seg,
men relasjonene.
•  Ikke kryssklippe
imellom tradisjoner,
men ta hver enkelt på
alvor som en helhet.
Never
kvalitet
Klima/
lokalitet
Torvstokk
Sortering
Vurderes
gjennom
tradisjon
Torvkvalitet
Tekkemåte
Taktro
Takvinkel
Utfordringer
•  Tak er lite studert/ lite dokumentert på høyt
nivå
–  Få sikre tradisjoner/ vi mangler intensjoner
–  Må eksperimentere - men det er liten vilje til å
dokumentere og evaluere
–  Kulturminnevernets kunnskapsutvikling foregår
gjennom forfall med tilhørende fullskalaeksperimentering.
•  Trenger håndverksforskning i forkant av
prosjekter.
–  Viktig å dokumentere og evaluere og snakke
sammen, men det viktigste er å jobbe sammen.
23
2013-07-05
Never Again & Again
Baessebarja innah bidjath.
In situ 1
Trad. m/ brudd
Ulike forvaltningsregimer:
Antikvarisk symbol-trad. Fra estetikk og symbol
Fra funksjon til fragment til prosess og funksjon
1. 
2. 
3. 
4. 
5. 
6. 
7. 
8. 
9. 
10. 
11. 
12. 
13. 
Nybygging. 1300t?
Bruk
Forfall
Vøling, nytt tak 1736
Oppdage og tegne av bygning i felt.
Flytte gjenstand på 1880tallet: Bevare autentisitet
Tilbakeføre elementer på uvisst grunnlag: Øker
symbolverdien, men mister autentisitet
Sterk fokus på estetiske trekk/ garnityr: Tegninger av
elementer og ikke av sammenhenger.
Bevare opprinnelig materiale gjennom desinfeksjon
Flere tegninger: Tettere på, men stadig mindre vekt på
struktur/ styrke og sammenhenger.
Prosessuell autentisitet?: Tilbake til nevertekking, men
stadig bare flikking ifm strukturen. Bevare 1800tallets
tolkning av middelalderen.
Fokus på sammenhenger (mønster) og ikke elementer eller
det materielles opprinnelighet: Kildeverdi framfor autentisitet
in situ og å dokumentere for å bli kritisert.
Rekonstruere prosesser og selve bygningen: Annerledes
autentisitet; Relasjoner og kunnskapsbygging.
24
2013-07-05
Analyse av skadebilde/ vår tradisjon:
•  Stor vekt på autentisitet (materiale) og uttrykk/
estetikk/ det visuelle/ formale.
•  Liten vektlegging av funksjon/ egenskaper og
liten innsikt i sammenhenger (Tradisjonskollisjon).
•  Målet om å bevare mest mulig og skifte minst
mulig + pragmatikk (må gjøre valg) uten
grunnleggende analyse medfører
flikkingsforvaltning.
•  Dokumentasjon er fraværende, og alle inngrep
fjerner vesentlige kilder for fremtidig forståelse.
Slik tar vi best mulig vare på!
(Harald Ibenholdt, RA, Utviklingsnett, 26.2.08)
•  Ta vare på mest mulig best mulig
–  Små inngrep
–  Godt tilsyn. Vedlikehold heller enn reparasjon
–  Tradisjonelle materialer og metoder
–  Konstruksjonen er like viktig som fasaden (det en ser
er like viktig som det en ikke ser)
–  Riktigere å legge til enn å trekke fra
•  Bygningen er både arkiv og lærebok
–  håndverkerne har stor makt og vi trenger forsiktige
håndverkere.
25