1. No category

Lund & Heskestad
Menighetsblad
www.dalane.kirken.no
Besøksadresse: Moivn. 7, 4460 Moi
Postadresse:
Moivn. 9, 4460 Moi
e-postadresser:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi
E-post: [email protected]
Bankkontonr.: 3213 63 20024
Redaksjon
og Layout:
Arne Lindland
Stein Rettedal
Forsidebilde: Fred Lyder Klungland, SR.
Baksidebilde: Utdeling av 6 års bok, SR.
Trykk: Hegland Trykkeri A/S
2
LUND KIRKELIGE FELLESRÅD
Leder:
Grethe Rettedal, tlf. 51 40 14 20
TREFFTIDER:
Sokneprest: tirsdag kl. 10.00 - 12.00
og torsdag kl. 17.00 - 18.00
Kateket:
tirsdag kl. 10.00 - 12.00
og onsdag kl. 10.00 - 12.00
Kirkeverge: mandag kl. 10.00 - 12.00
torsdag kl. 10.00 - 12.00
og ellers på tlf. 93696643
LUND SOKN
Lund kirke: tlf. 51 40 30 41
Klokker ved vigsel og gravferd:
Rolf Eriksen, tlf. 51 40 22 62
Kirketjener:
Gretlies Rusdal, tlf. 51 40 23 66
Menighetsrådsleder:
Kjell Erfjord, tlf. 51 40 18 49
TELEFON PRIVAT:
Sokneprest
Fred Lyder Klungland: 51 40 12 32, Mobil: 95 82 57 80
Organist
John Nikolaisen: 51 40 14 43
Kateket
Rolf Petter Eriksen: 51 40 22 62
Prosjektleder for trosopplæring
Åse Kvinen Røiland: 92 49 29 30
Kirkeverge
Ingvar Vasshus: 51 40 07 34
Mobil: 93 69 66 43
Kirkegårdsarbeider
Magnus Stenberg: 51 40 22 47
HESKESTAD SOKN
Heskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51
Klokkar: Edith Sandsmark
tlf. 51 40 09 26
Klokkar ved gravferd:
Rolf Eriksen, tlf. 51 40 22 62
Soknerådsleder: Jofrid Stene
51 40 09 75
Kyrkjetenarar:
Tone S. Skjærpe, tlf. 51 40 08 21
Gladys Slettebø, tlf. 51 40 09 76
AKTUELLE KONTONUMMER:
Lund Menighetsenter:
bankkonto: 3213 09 30017
Lund Givertjeneste:
bankkonto: 3213 63 19875
Heskestad Givarteneste:
bankkonto: 3213 20 13925
Lund Menighetskasse:
bankkonto: 3213 63 20040
Misjonsprosjekt Lund:
bankkonto: 8220 02 85030
Misjonsprosjekt Heskestad:
bankkonto: 3000 15 47107
KIRKESKYSS TIL
GUDSTJENESTENE:
Heskestad kyrkje:
Dei som ønskjer skyss til gudsteneste
må melde frå til Lund kyrkjekontor,
tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før
gudstenesta.
Lund kirke:
Tlf 51 40 30 41 mellom
kl. 10.00 - 10.15 samme dag.
KIRKESKYSSEN ER GRATIS!
Velkommen til kirken!
Nettversjonen finner du på
www.menighetsblad.no
Innhold:
3 Prestens penn
4-6 Fred Lyder Klungland
slutter som sokneprest
6-7 Konfirmert 2008
8-13 Ungdomsklubben 50 år
14-15 Skjer det undere i dag?
16 Møter
17 Slekters gang
18-19 Gudstjenesteliste
20-21 Annonser
22-23 Ekteskapsloven
24 Dåpsopplæringsprosjekt
25 Barnas
26-27 Reisebrev fra Anne
Steinberg
27 Moi Misjonsforening 75 år
28-29 Barnegospelfestival
30 Nytt fra menighetene
31 Barnelederkurs
Det er spennende å følge kirkens syklus, kirkeåret. Kirkeåret er et år som
lever. Det er ikke slik at i kirken gjentas det samme søndag etter søndag.
Kirkens liv er alt annet enn stillestående. Hver søndag har sitt preg, sin
profil. Kirkeåret er et år i veksling.
Drivkraften bak det hele er Ordet
selv. Guds ord til oss i forkynnelse,
tekstlesing og sang.
Vi har nå avsluttet festhalvåret. Det
er Herrens halvår der vi hører om
Hans gjerning for oss. De store høytider, jul, påske og pinse er passert og
markert.
For kirkens medarbeidere er det en
stor hjelp å ha spesielle søndager og
høytider å rette blikket mot i planlegging av gudstjenester. Kirkeår og
gudstjeneste hører sammen. Gjennom
kirkeårets gudstjenester skal ”hele
Guds plan og vilje” komme fram
(Apg 20,27). Målet er at Gud må bli
æret og mennesker hjulpet.
Hver gudstjeneste skal forberedes
nøye. Mange er i virksomhet for at
det skal bli en fin opplevelse. Prest og
organist, men også kirketjener, kirkevert, klokker, tekstleser, forsangere
og andre medvirkende har en jobb å
gjøre. Plakater og program skal skrives. Det er en god del hverdagsarbeid som må gjøres før feiringen. For
gudstjenesten er en feiring av Kristi
Kirken året rundt
oppstandelse. Det er også en høytidsstund til Guds ære. For en stund skal
vi glemme oss selv og takke Gud for
hans velgjerninger mot oss og ære
Ham for det Han selv er.
Til kirke går vi også for menighetens skyld. Kirkegang er eksemplets
såkorn. Går jeg, kan andre få et puff
til å gå. Det er også fint å tenke på at
gjennom århundrer har mange gått på
kirkevei. Det går en linje ”fra hjerte
til hjerte”. Nå er det min tur i mitt lille
liv. Jeg går inn i en tradisjon. Mest
fordi jeg trenger det selv. Å høre ordet, være med i liturgi og sang, møte
Herren i nattverden, bygger opp en
rotfestet tro som bærer gjennom hver-
dagens krav og forandringer i livet.
Alt samliv består i å gi og få. Det
gjelder også menighetens samliv med
Herren i gudstjenesten. Vi gir Ham
vår ære, vår bekjennelse og vår bønn.
Han gir oss all sin nåde. Går jeg passiv i kirken for å få og kreve av kirkens tjenestefolk, kan jeg gå ribbet
hjem. Går jeg for å gi Gud ære og
av hjertet deltar i bekjennelse, bønn
og salmesang, kan jeg gå rik hjem.
Da kan jeg si med salmisten: ”Hvor
elskelige dine boliger er, Herre, Allhærs Gud!” (Salme 84,2).
Nå går naturen inn i den grønne årstid.
Det er en tid med vekst og modning.
I kirken er det festløse halvår begynt.
Det er menighetens halvår. Den grønne fargen i kirken symboliserer en tid
for vekst og modning. Tenk om tiden
med flest hverdager også kunne bli en
tid for vekst i Guds kirke i Heskestad
og Lund og jorden rundt.
Prestens penn
Lund Prestegjeld
KIRKEKONTORET er betjent
mandag - torsdag kl. 10.00 - 12.00
Telefon 51 40 49 00. Fax 51 40 49 01.
Kjøreplan for
Menighetsbladet
Nr.
Ut ca. Siste frist for stoff
3-2008 uke 40
03.sep.
4-2008 uke 50
12.nov.
3
www.dalane.kirken.no
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
slutter som sokneprest
Etter nesten 18 år som sokneprest i
Lund og Heskestad, går han over i
ny stilling som seniorprest i Dalane
prosti.
Fred Lyder Klungland slutter som sokneprest
Hva er egentlig en seniorprest?
Jeg skal være til disposisjon for prosten i Dalane og bruke mine erfaringer i videre prestetjeneste. Hva mine arbeidsoppgaver blir
er det opp til prosten å bestemme, og siden
det er et prosteskifte på gang er det vanskelig
å si hvordan han vil disponere meg. Men jeg
vil nok brukes der det er behov.
Du har nå vært prest for oss i nesten 18 år.
Hvordan har disse årene vært for deg og
din familie?
Jeg begynte som sokneprest 1.12.1990 og
bodde fram til sommeren i Hovsherad. Det
har vært aktive og hektiske, men meningsfylte år. Vi flyttet da eldstemann begynte på
skolen. Alle barna har hatt en trygg og stabil
oppvekst på Moi. Det er vi glade for. De har
vært med i ulike sammenhenger i idrett og
menighet. De har fått gode venner på stedet
og et godt ståsted for livet.
Har du spesielle minner du har lyst å trekke fram?
Da Norge slo Brasil i fotball husker jeg godt.
Ådne fant fotballen ved midnatt og hele
familien sparket fotball i hagen på natta.
Dette er et godt minne. Markeringen av min
50-årsdag var også minnerik. Den begynte
med politi og blålys sammen med store deler
av menigheten som kom innom ved midnatt.
På dagen var det gudstjeneste og da den var
ferdig stemte organisten i geburtsdagssangen
og folk reiste seg og sang. Det var spesielt.
Men jeg har også minner om gudstjenester
og fra besøk hjemme hos folk hvor Bibelen
ligger framme, og folk sier de ber for presten
hver dag. Det har varmet mange ganger når
det har vært godt gudstjenestebesøk. Småsamlinger har vært fine der jeg har merket
at Himmelen var nær.
Foto: SR.
4
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Tekst Arne Lindland
Har tida som sokneprest svart til
dine forventninger fra før du begynte?
Jeg hadde forventning om å gjøre en
trofast tjeneste og det mener jeg at jeg
har gjort. Jeg likte variasjonen ved at
jeg var prest for 2 menigheter og fikk
ulike inntrykk fra dem. Men jeg visste stort sett hva jeg gikk til så jeg fikk
ikke de helt store overraskelsene.
Har noe blitt annerledes enn det du
hadde forestilt deg?
Den kirkelige utviklingen har blitt en
del forandret gjennom ulike vedtak,
som jeg ikke drømte om da jeg begynte som prest. Lokalt har det ikke
vært de store overraskelsene
Hva har vært mest utfordrende i
jobben som sokneprest i Lund?
Det har nok vært møte med mennesker i spesielt vanskelige situasjoner
Hva har du likt best og hva har du
likt minst i denne jobben?
Å komme til en fullsatt kirke har vært
flott. Det å møte enkeltmennesker
hjemme i gode samtaler er fint.
Ulempene ved jobben er å alltid være
opptatt i høytidene. Når andre ønsker meg god påske eller jul tenker
jeg nok litt annerledes enn andre som
ikke har de pliktene jeg har. Jeg har
også opplevd å bli kalt ut i ulike sammenhenger. Da Ådne var konfirmant
og jeg nettopp hadde holdt min tale
hjemme ved festbordet, fikk jeg en
telefon og jeg måtte da forlate min
sønns konformasjonsfest. Dette er en
del av jobben
Når noen begynner i en ny stilling
har enkelte en kjepphest eller to.
Hadde du noen kjepphester da du
begynte?
Jeg kjørte hest som barn og ungdom
hjemme på gården, men etter at jeg
ble voksen har jeg ikke kjørt så mye
hest og heller ikke kjepphester. I
ulike sammenhenger i glede og sorg,
er det prestens oppgave å si noen ord.
Det har vært viktig for meg. Jeg prøver å si til meg selv at jeg må huske
at jeg er prest.
Det er viktig å henge opp en plakat
foran et arrangement. Men det er like
viktig å ta den ned etterpå. Dette mener jeg kan overføres til mange situasjoner i livet. Når vi skal gjøre noe
og har gjort det, må vi også avslutte
det på en skikkelig måte.
Mange vil nok huske dine humoristiske kommentarer i ulike sammenhenger. Hvilken betydning har
humor for deg som prest og privatperson?
Lun humor er kontaktskapende og
kan løse opp konflikter og vanskelige
situasjoner. Når det er trykket stemning kan litt humor løse opp. Men
jeg har noen prinsipper. Vi skal ikke
harselere med det hellige.
Familien jakter på humorbøker til
meg ved ulike anledninger. Jeg har
derfor en del humorbøker hjemme og
liker dette godt. Det er avstressende
å le litt.
Kirka står foran store utfordringer
og forandringer. Hvordan er framtida for statskirka i Norge?
Statskirka har ingen framtid, men en
folkekirke har en framtid, om den
får være en Jesu Kristi kirke. Kirka
må være en kirke med innhold. I en
flerkulturell stat er det viktig at staten
har et verdigrunnlag i bunnen. Det er
trasig når mindretallet skal bestemme
for mye over flertallet som jeg føler
er tilfelle i enkelte sammenhenger i
dag. Jeg opplever forslaget til ny kirkeordning som stort sett riktig, men
forstår ikke helt det som er sagt om
demokratiet i kirka.
Forhåpentligvis får vi snart en ny
sokneprest. Har du noen gode råd
til den nye soknepresten?
Jeg skal være forsiktig med å komme
med råd. Men det er viktig å forkynne evangeliet klart i ulike sammenhenger. Det er også viktig å bruke sin
egen bakgrunn og ballast i tjenesten.
Har du noen gode råd til menigheten i denne forbindelse?
Det er viktig å være på lag med
hverandre. Det kommer sjelden noe
godt ut av å sette hardt mot hardt og
ta avgjørelser med konfronterende
avstemninger. Jeg har også tro på
å være åpne og mottakelige overfor
hverandre.
Tida for en pensjonisttilværelse begynner å nærme seg for deg. Har
du noen tanker om dette?
Jeg har hatt det for travelt til å tenke
noe særlig på dette. Helsa er jo viktig. Jeg har jo lyst til å reise litt. Det
blir også kjekt å oppleve å ha fri noen
høytider. Jeg har et småbruk på Snartemo og der er det alltid utfordringer.
Skogen gror litt for mye til, og jeg
prøver å bruke motorsaga litt.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Fred Lyder Klungland slutter som sokneprest
Fred Lyder Klungland
5
Har du noen tanker til slutt?
Jeg har nevnt at det har vært positivt
med to menigheter, og at det ikke har
vært rivalisering mellom menighetene. I fellesrådet der det kan være
snakk om prioritering av penger, har
det sjelden vært noen konflikter. Vi
har også et godt og ryddig forhold til
pinsemenigheten som jeg setter pris
på.
Enkelte
grupperinger
kunne godt sluttet mer
opp om gudstjenesten
og andre møter. Vi kan
være uenige om ordninger, ting som er sagt og
gjort av prest eller andre personer, men hvis
vi mener noe med det
kristne vitnesbyrdet må
Foto: SR.
det ikke bare bli med ord,
men også med handling. Jeg skulle
ønske vi alle kunne samles i kirka i
større grad.
Presten sin rolle i gudstjenesten har
forandret seg. Han er nå mer en regissør enn tidligere da han stod for det
meste selv. Det er krevende på en litt
annen måte og det er positivt at flere
deltar i gudstjenesten.
Jeg liker mer det utradisjonelle enn
flere folk tror. Julefesten vi hadde ute
i prestegården likte jeg veldig godt.
Lund menighet er en aktiv menighet
og har mange ressurser. Men det kan
også føre til at de aktive blir mer aktive og de passive blir mer passive.
Det er en utfordring å engasjere flere.
Vi må tenke litt mer på: Hva kan jeg
gjøre for menigheten, i stedet for å
tenke på hva menigheten kan gjøre
for meg. I menigheten er det en del
aktive innflyttere, men jeg savner
flere av de innfødte.
MOI:
Marte Brennsæter
Louise Marie Egeland
Andrea Eike
Ida Haukland Kjellesvik
Guro Utne Salvesen
Nora Stock
Tonje Walsgård Surdal
Iselin Dybing Vaarlund
Kristian Hafstad
Chris Tore Nyborg
Nils Andre Røkbuvold
Andre Skåland
Daniel Emil Åvedal
Victoria Marie Fossberg
Lisa Poulsen Mæland
Silje Nordli
Karoline Tjellesvik
Maria Bjørk Vilhjalmsdottir
Natalie Alida Åvedal
Gøran Hamre
Anders Haukland
Jørn Henning Medby
Ingve Rasmussen
Jomar Rasmussen
Bernt Jairo Øksendal
Thomas Røyland Ørsland
Misjonsengasjementet i menigheten
skaper aktivitet året rundt. Det er
fint.
Konfirmert 2008
Minneord
HESKESTAD:
Inger Marie Dyrskog
Randi Helleren
Hanne Høyland
Ida Alice Høyland
Marta Vestbøstad
Stine Øglend
Kristoffer Byberg Stenberg
Lars Stene
6
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Lennart-Rene Østrem
Lennart-Rene Østrem fra Hovsherad
omkom i en tragisk mopedulykke
natt til tirsdag 11. mars. Han var en av
årets konfirmanter. Pinsehelgen skulle han blitt konfirmert i Lund kirke.
Lennarts bortgang kom som et sjokk
og har preget oss alle. Som kateket
ble jeg godt kjent med Lennart. Han
var et friskt pust i konfirmanttime-
ne, hjelpsom og var ikke redd for å
si hva han mente. En glad gutt med
mange venner og full av aktiviteter.
På Shalom var han ofte å se.
Derfor ønsket familien at det ble gitt
en gave til Shalom under gravferden.
Ulykken skjedde samme dag som
årets fasteaksjon skulle gått av stabe-
len. Vi fant det rett å avlyse hele innsamlingsaksjonen.
Tankene går til mor og far, til besteforeldre og venner som best kjenner
savnet etter Lennart. Vi lyser fred
over Lennart-Renes gode minne.
Rolf Eriksen
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Konfirmert 2008
Konfirmert 2008
HOVSHERAD:
Hannah Haukland Fuglesten
Jeanette Kjørmo
Lise Marie Kjørmo
Cecilie Stenberg Rusdal
Thor Stian Hamre
Werner Kjørmo Reiersen
Preben Berntsen Surdal
7
UNGDOMSKLUBBEN “døgnflua”
8
Tekst Arne Lindland
Astrid Marie Skåland forteller her litt om Ungdomsklubbens første historie.
Astrid Marie Skåland blar i gamle notater. På bordet står bildet av mannen, Thorvald Skåland
Foto: A.L.
MAGNE VALEN-SENDSTAD
Da Magne Valen-Sendstad kom til
kommunen som sokneprest i april
1957, så han raskt at det var behov
for et ungdomsarbeid. Han startet
med bibelgruppe og allerede året etter begynte tankene om å utvide dette
arbeidet å ta form. Valen-Sendstad
visste at han hadde et stort budskap
som han også ville formidle videre til
de ungdommene som ikke var med i
bibelgruppa.
nemor Sirnes, Berit Birkeland, Ingebjørg Moen, Margot og Signe Skiftesvik, Gerd Retland, Bjørg Rødssand,
Caspar Thomassen, Jorunn Valen Sendstad, Magne og Torbjørn
Egeland, Per Hove, Marit Pedersen
og Astrid Marie Utvik (Skåland) for
å diskutere et ungdomsarbeid. Etter
at Valen-Senstad hadde holdt en andakt ble det opprettet en komite som
skulle arbeide videre med ungdomsarbeidet. Denne bestod av Magne,
Torbjørn, Caspar, Berit, Jorunn,
Marit og Astrid Marie.
Sendstad holdt en andakt over temaet: ”Tørr du?”
Mandag 20. oktober hadde denne komiteen møte og besluttet at de allerede tirsdag 28. oktober skulle ha en
ungdomskveld på Menighetshuset.
Søndag 26. oktober var det nytt komitemøte før ungdomskvelden.
TURER
Astrid Marie forteller at de var på turer til Sandstøl og hyttetur til Egeland
sin hytte på Ualand. Da lastet ValenSendstad bilen sin med så mange
ungdommer han kunne. De hadde
også fester på 2. jule- og påskedag og
1. mai.
K
U
ASTRID MARIE SKÅLAND
kom til bygda som lærer noen måneder etter at Valen Sendstad begynte
som prest. Hun ble derfor tidlig med
i ungdomsarbeidet og har fulgt Ungdomsklubben videre gjennom barn
og barnebarn. Hun gir oss et lite innblikk i klubbens eldste historie. Hun
har også selvskrevne notater fra den
første tida og har tatt vare på menighetsblad, avisutklipp og annet materiale som omtaler ungdomsklubben.
Hennes notater forteller om en rask
prosess fram mot første møte i det
som skulle bli Ungdomsklubben:
FREDAG 17. OKTOBER 1958
møtte Magne Valen-Sendstad, AnLund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
TØRR DU?
28. oktober ble det første ungdomsmøtet holdt. Thorvald Skåland (seinere gift med Astrid Marie) ledet
møtet. Han var da lærer i Sokndal.
Innholdet på møtet var bibellesing,
sang, andakt, vitnesbyrd allsang,
leker, cafe og lynutlodning. Valen-
Nå kom også betegnelsen Ungdomsklubben etter hvert inn. De hadde
bibeltimer på mandagene og ValenSendstad var andaktsholder på hans
eneste fridag i uka.
7. januar ble den første juletrefesten
til UK holdt og så gikk det slag i slag
med bibeltimer og møter. Halvparten
av lørdagssamlingene var med litt underholdning og halvparten var møter
uten underholdning.
TÅRER
Thorvald flyttet til Moi i 1960 og var
sentral i UK sammen med ValenSendstad. Den første tida var det en
del motstand mot UK og en del mente
at dette arbeidet ikke ville vare vide-
re. Det ble derfor en del tårer spesielt for disse to, men de ga sjelden
utrykk for dette utad. Men det er ikke
få ungdommer som har fått møte Jesus gjennom UK opp gjennom årene.
Thorvald var mye engasjert i UK
og hun husker at det siste året deres
hadde de kun 2 helger sammen. Men
hun beklager ikke dette.
”HUSK GUDSTJENESTEN I
MORGEN”
Valen-Sendstad brant for ungdommene og var mye sammen med dem.
For han var det naturlig at ungdommene skulle på gudstjenesten på søndagene. Han gikk som regel hjem før
ungdommene på lørdagskveldene og
da sa han nesten alltid: ”Nå går jeg,
dere kan være oppe så lenge dere vil,
men husk gudstjenesten i morgen!”
Og ungdommene kom til gudstjenesten.
MUSIKKLAG
Etter hvert fikk de også eget musikklag. Astrid Marie henter fram
en gammel sangbok som hun har tatt
vare på som et minne. Denne består
av stensilkopierte og maskinskrevne
ark som er limt inn i boka. Hun husker at spesielt en sangstrofe som ble
sunget ofte. Dette ble som en bønn
og et motto:
”Hjelp meg ofre deg min tid
og mine krefter.
Hjelp meg følge kallet du meg
kjærlig gav.”
set i begynnelsen og etter hvert var de
på framhaldsskolen. Seinere fortsatte
de i kjelleren på Vonheim.
TAKKNEMMELIG
Astrid Marie er utrolig takknemlig
for alle de som har videreført stafettpinnen. Hun har aldri vært i tvil
om at det var riktig å starte UK. De
fikk mange gode tilbakemeldinger og de fikk også
stor støtte fra mange
som de ikke ventet støtte fra.
Hun synes UK
driver et flott arbeid i dag. Stil og
form er ikke alltid
Litt av Ungdomsklubben i
slik hun vokste
1966. Foto: Tale Sandvold
opp med, men hun
fryder seg over at
ungdommene har et
sted hvor de kan ha fellesskap
med Jesus og med hverandre. UngOPPMØTET
domsklubben har beveget mange
i UK har variert gjennom årene, men
ungdommer opp gjennom årene.
har alltid vært velsignet med en fast
Hun har fått mange tilbakemeldinger
kjerne som har tatt ansvar. Ungdomfra tidligere medlemmer som forteller
mene begynte når de var konfirmanom hvor godt det var å ha ungdomster. De holdt til på det gamle bedehutida i Ungdomsklubben.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Ungdomsklubben 50 år - historisk tilbakeblikk
Ungdomsklubben 50 år - historisk tilbakeblikk
som har 50 - års jubileum i år
9
- EPOKEN
Foto: Knut Inge Johnsen
Sangkoret Ekko
har betydd mye
for mange. Johan
Sandstad ledet
koret de første
årene.
O
K
K
E
Tekst Arne Lindland
Ekko perioden
Johan Sandstad kom til Lundheim
som sivilarbeider høsten 1978. Han
ble ganske raskt spurt om han ville
lede et kor i Ungdomsklubben. Han
kom fra Kristiansand hvor det var
store resurser i det kristne arbeidet
og han ble gledelig overrasket over å
komme til et miljø hvor det var bruk
for han.
10
HVORDAN KOM DERE I GANG
MED KORET?
Jeg hadde ingenting med få tak i folk
til koret. Jeg tror det var Dagfinn Ullestad som var leder i UK og jeg tror
det var han som spurte meg. Jeg kom
til dekket bord og ble veldig overrasket over at det i starten var 30 – 40
stykker som ville være med. I tillegg
var det et samspilt orkester med Reidar, Arild og Asbjørn Skåland i spissen. Det første året opptrådte vi mest
i kirka og på bedehuset på Moi, men
etter hvert reiste vi også andre steder.
Etter et par år ble bandet oppløst og vi
fortsatte med Reidar på pianoet.
Jeg sang også sammen i en trio med et
par damer på Lundheim og en av dem
var Elise Eidem. Det var også noen
andre fra Lundheim som var med i
Ekko og de fungerte som hjelpeledere
det første året. Kona mi, Anne Marie,
var også med som leder og sang en
del solo. Jeg sluttet som leder i 1984
for det ble ganske travelt på jobben
på Lundheim, og Anne Marie og jeg
fikk også små å ta oss av. Da overtok Sveinung og Åse Bø som leder et
par år. Kari Erfjord fortsatte til 1989
da Leiv Andre Dale ledet koret et år.
Åsne Ask ledet koret fra 1991 - 94 og
Lilly Marie Røiland og Arne Kristian
Stellander fortsatte fram til koret ble
oppløst i 1996.
HVORDAN
KOM
NAVNET
EKKO TIL?
Jeg tror det ble bestemt på et styremøte ganske raskt etter at vi startet.
Det skulle vise at vi var et Ekko av
Guds kjærlighet samtidig som Ekko
sier noe om det å lage lyd.
HVORDAN OPPLEVDE DU TIDA
MED EKKO?
Det var en flott og frodig gjeng som
var med i Ekko. Vi var fra 20 – 50
personer som var med og vi sang litt
i Egersund, Flekkefjord og andre steder. Vi var med på ungdomsfestivaler
og gospelnights og vi følte vi var med
på noe stort. Det hadde nok mye å si
for samholdet i UK. Det var mange
kor på den tida og vi besøkte hverandre. Jeg husker at vi hadde besøk
fra Sirdal hvor Sindre Eide var prest
og leder. Han syntes vi var alt for
flinke. Han var av den meningen at
tensingkor skulle være for alle og det
mente vi også, men vi holdt nok likevel ganske høyt nivå med blant annet
flerstemt sang.
UNGDOMS KLUBBEN
anno 2008
På 50 år er det en del
som forandrer seg.
Men hva med UK?
Mari Brennsæter som
er voksenleder i sitt 8.
år forteller oss litt om
aktivitetene.
Foto: SR.
K
U
STOR AKTIVITET
Aktiviteten i UK er stor. På mandagene øver lovsangsteamet. Her er det
15 - 20 ungdommer med som synger
og spiller. Når de opptrer i ulike sammenhenger deler de seg for at ikke det
skal bli alt for travelt. Dansegruppa
på 8 – 10 stk. øver også på mandagene. På tirsdagene er det bønnemøte.
På torsdagene er det bibelgruppe eller Chat som det også kalles. Her er
det 20 – 25 stk. med. Vi prøver også
å starte opp en gruppe for de yngste
guttene. Vi har også et mål om å ha
søndagssamlinger en gang i måneden.
Hensikten med disse samlingene er at
de mest bevisste skal få litt ekstra på-
fyll og for at det også skal være en
samling med resten av menigheten.
PÅ FREDAGSKVELDENE
er det stor aktivitet på menighetssenteret. Da har vi lovsang og andakt.
Etterpå er det anledning til å sitte ned
og ha det litt stille for de som ønsker
det. Seinere blir det mer spilleaktiviteter. Andaktene blir holdt av ungdommene selv og av og til av noen
utenfra. Det er ca. 5 av våre ungdommer som har andakter. På kveldene
er det 40 – 70 som møter på møtene,
men totalt sett er det mellom 70 – 100
som er innom i løpet av kvelden.
Allerede det første året hadde vi besøk av Ungdomsteamet fra Kristiansand som jeg hadde vært med. Vi var
modige og hadde konsert på Lundetun sammen med dem og vi ga også
ut en kassett. Etter at jeg sluttet ble
det også laget en kassett. Vi hadde
utrolig mye stoff å velge i for det var
veldig mange aktive kor, blant annet
Choralerna, Crouch og Tvers. Men
vi måtte selv lage notene til de ulike
stemmene og tilpasse stoffet til dem.
Alle var ikke like begeistret for vår
musikkstil, men jeg husker at vi fikk
god støtte fra noen av de som var godt
voksne og det varmet oss.
Tekst Arne Lindland
VELDIG BEVISSTE
Det er en kjerne av ungdommer som
er veldig bevisste og er villig til å gi
noe av seg selv og er bevisste på at de
har en jobb å gjøre blant ungdommene. På møter med vitnesbyrd er det
mange som er frimodige og tar ordet.
I tillegg har vi som regel en weekend
og i fjor sommer arrangerte vi en festival på Austevoll.
HVA BETYR UK FOR
UNGDOMMENE?
For mange er det nok bare et sted å
være uten at de søker selve innholdet. Den åndelige biten er nok ikke
så viktig. Men jeg tror at varmen
og omsorgen betyr noe etter hvert.
For andre er fredagene høydepunktet i uka og dette betyr veldig mye.
De får være sammen å be og synge
og være sammen med vennene sine.
Hvis ikke UK hadde eksistert hadde
nok natteravnene hatt noe mer å gjøre
i sentrum, sier Mari med et smil. Jeg
håper at ungdommene skal føle seg
som en del av menigheten og at menigheten ellers tar ansvar og omsorg
for ungdommene. Jeg tror nok hele
menigheten blir preget av ungdommene og den aktiviteten de driver
gjennom bønn og ved at de viser frimodighet. Mange brenner for det de
holder på med og det betyr mye for
dem. Det er fantastisk å se hvor ivrige noen ungdommer som kommer fra
hjem med liten kristen tilhørighet er.
Ungdommene er også med på konfir-
Foto: A.L.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
UK i dag
EKKO
11
HVA ER DIN ROLLE SOM
VOKSENLEDER?
Jeg skal holde litt i trådene og hjelpe
til der det trengs og ha et overblikk
Foto: A.L.
over det som skjer. Jeg prøver også
å hjelpe de å tenke litt langsiktig, for
ungdommene har lett for å leve her
og nå og ikke planlegge langt framover.
UK i dag
PÅ FREDAGSKVELDENE ER
DET ALLTID FORELDREKON-
12
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
NÅ ER UK I SITT 50. ÅR.
HVILKE UTFORDRINGER
SER DU FRAMOVER?
Utfordringene er å ha et ungdomsmiljø der ungdommene kan få blomstre
og der de føler de kan få noe tilbake.
Vi er helt avhengige av de bevisste
ungdommene for å kunne drive UK.
De må føle at de får oppbacking og
støtte slik at de får lyst til å fortsette.
Vi må beholde den gode kjernen og
utvide denne for å ha noe å bygge videre på. Hvis disse mister motet vil
UK smuldre opp. De trenger voksne
som en støtte for dem og som kan
bære arbeidet sammen med dem og
samtidig få dem ned på jorda av og til
og hjelpe dem med å tenke klart når
det trengs. De må få holde oppe trøkket og se nye muligheter uten å gå
trøtte. Dette er en utfordring. Samtidig er det viktig at hele menigheten
ser hvor stort dette arbeidet er og at
de voksne i menigheten tar ansvar
med å trø til når det trengs. Det er
også en utfordring å formidle budskapet om Jesus slik at de som ikke er så
bevisste får oppleve å møte Han og at
flere får ta et bevist standpunkt.
Har Ungdomsklubben
betydd noe for deg?
Tekst Arne Lindland
REIDAR MEDBY:
Jeg får komme blant ungdommen
som har Kristus i midtpunkt i livet.
Jeg blir derved kjent med andre, og vi
kan åpne hjertene for hverandre. Jeg
blir mer frimodig til å vitne om Guds
Ord. Gjennom bikubene blir jeg bedre kjent med Bibelen, og forstår ting
som hjelper meg nærmere Jesus.
I Menighetsbladet nr. 8 i 1963 fikk en del ungdommer dette spørsmålet. Vi gjengir her to av
svarene derfra og har også stilt to ungdommer som går i UK i dag samme spørsmålet. Vi
stilte også i dag samme spørsmål til Tale Sandvold (tidl. Moi) for å høre hennes menig.
klubb. For det er uvisst om jeg hadde
vært en kristen i dag om det ikke hadde vært noen som hadde hjulpet meg
framover på de første skritt på veien
mot himmelen.
det ikke vært for UK hadde jeg sannsynligvis ikke vært kristen i dag.
TALE SANDVOLD:
Jeg ble med i Ungdomsklubben da
jeg ble konfirmant i 1962 og var med
fram til jeg var ca. 19 år. Jeg var også
innom UK etter at jeg flyttet hjemmefra. Jeg har mange gode minner om
Thorvald Skåland og Magne ValenSenstad som var to fantastiske mennesker som var villige til å starte et
alternativ til ungdommen. Flere av
ungdommene som ble med i UK kom
fra hjem som hadde liten kristen tilhørighet.
K
U
CASPAR R. THOMASSEN:
Her må jeg svare et ubetinget ja.
Ungdomsklubben ble mitt første åndelige hjem. Der tok jeg de første
famlende skritt som kristen. Der lærte jeg å søke inn i Guds ord, og der
traff jeg venner som tok seg av meg
og hjalp meg videre på veien. Jeg
lærte at det å være kristen ikke var å
følge et bestemt fastlagt skjema, men
å svare ja til Guds kall hver dag og
lyde det han befalte. Jeg lærte at det å
være en kristen var å være glad. Men
denne gleden er ingen ytre glede. Det
er en indre glede som er der selv om
ikke livet alltid er så lett. Dette er noe
av det jeg husker best og som jeg har
fått bruk for siden når livet stormer
raste over meg. I Ungdomsklubben
fikk jeg også opp øynene for at Gud
kunne bruke meg – hele meg - i sitt
arbeid. Han hadde bruk for mine evner, mitt humør og alt det andre som
han hadde utrustet meg med. I denne
tiden i ungdomsklubben ble også spiren til det kall lagt som senere skulle
føre meg til misjonsskolen. Jeg har
mye å takke Gud for at det var en slik
Og til slutt vil jeg si til dere som er
med i UK. La Gud få bruke alt dere
eier og har i arbeidet for å fremme sitt
rike. Gjør din innsats for at UK fortsatt kan få være et åndelig hjem for
dere som er kristne og et arbeidsredskap Gud kan bruke for å vinne nye
for sitt rike.
KAREN ELISE BIRKELAND:
(For tida på Ansgar Bibelskole)
UK betyr veldig mye for meg. Jeg
begynte der i 7. klasse, men var usikker på om jeg trodde på Jesus. I 8.
klasse ble jeg dratt med av venner.
Dette førte til at jeg i dag er en kristen. Jeg har vært med som leder i UK
og leder i lovsangsteam. Dette har
vært utrolig oppbyggende for meg.
MARTIN KJELLESVIK:
Jeg husker at da jeg var yngre og ikke
var kristen, ble jeg tatt med av kristne
venner som Oskar og Åsmund. I starten var det gøy med mange folk. Etter hvert begynte jeg å gå mer jevnlig
uten tanke på Gud. Men dette førte til
at jeg fikk en tankeprosess i gang. Det
gikk en stund før jeg bestemte meg
for å bli kristen. Jeg har opplevd UK
som et veldig åpent sted og et fint sted
å treffe venner og møte Gud. Hadde
Foto: A.L.
Da jeg var med var det faktisk mer
vanlig at de fleste ungdommene i
ungdomskullene var med i UK. Vi
hadde lørdagsarrangementer med underholdning og andakt, bibelgrupper
og vi hadde også eget musikklag med
ukentlige øvelser.
Jeg forteller andre med glede om tida
i UK. Det var en flott tid. I begynnelsen var det ikke så mye innholdet
som trakk meg, men mer det gode
og tiltalende miljøet. Thorvald og
Valen-Senstad klarte å skape en god
kjerne som kunne fortsette arbeidet
etter at Thorvald døde og Valen-Senstad flyttet.
UK var en perle. Det grunnlaget jeg
da fikk har ført til at jeg i dag fortsatt
er en kristen.
Foto: A.L.
Betydningen av UK
Foto: A.L.
mantweekend som ledere og dette har
betydd mye for enkelte konfirmanter.
Vi har opplevd at noen har tatt et bevisst standpunkt på weekendene og
gjennom konfirmanttida.
TAKTER. HVILKEN
BETYDNING HAR DISSE?
De er kjempeviktige for de avlaster
oss ledere. Når det er mye folk trenger vi flere som kan ha oppsikt og de
er til stor hjelp for oss. Jeg håper også
at det kan være ok for foreldrene å se
hvordan vi har det. Alle ungdommene er ikke like glade for dette og noen
holder seg nok borte når deres egne
foreldre er der. Mange foreldre synes det er kjekt å se hva ungdommene
holder på med.
13
Foto: A.L.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
på avveier. For meg har det vært en
trøst at selv om Jesus bebreidet sine
disipler for liten tro, så brukte han
dem likevel. Jeg tror det skjer under
til tross for den ufullkomne tro vi har,
ikke på grunn av vår tro.
Skjer det
Foto: S.R.
Tekst: Rolf Eriksen
Ett av bibelens bilder om Gud er at
han er underets Gud. I den gamle
pakts tid leser vi om tegn og under
som Gud gjorde ved Moses da Israelsfolket forlot Egypt. Han skilte
vannmassene i Rødehavet så folket
gikk tørrskodd over. Videre gav han
dem manna og vann i ørkenen. Han
grep inn og lot Israelsfolket seire i
krig selv om overmakten var stor.
Skjer det undere i dag?
I evangeliefortellingen
får vi mange beretninger om de under Jesus gjorde. Han helbredet syke,
truet bølger og vind, vekket opp døde
og lot 5 brød og 2 fisker bli til mat
for over 5000 mennesker så alle ble
mette.
Tegn og under
Men det står også at tegn og under skal
følge dem som tror (Mk. 16,17-20).
Gud har valgt å bruke oss til å være
hans vitner. Han begynte med 11 disipler. Målet var å gjøre alle folkeslag
14
til hans disipler. Gud gav dem så et
løfte: Se, jeg er med dere alle dager
inntil verdens ende. Markus skriver
at de gikk ut og forkynte overalt, og
Herren selv virket med og stadfestet
Ordet gjennom de tegn og under som
fulgte med. Her bekrefter han nettopp sitt nærvær ved å la tegn og under skje. Apostlenes gjerninger er et
sterkt vitnesbyrd om alle under som
fulgte med Paulus, Peter og de andre
disiplene.
Evangeliet har siden spredt seg til
hele verden. Er ikke det et under? At
du og jeg er blitt kristne og bevart
i troen, er ikke det et under? Det er
jeg overbevist om. For hver ungdom
i ungdomsklubben som gir til kjenne
at de vil følge Jesus, er et under. At de
unge står fram med et frimodig vitnesbyrd om Jesus, er et under.
Under knyttes ofte til bønn.
Vi har bedt om noe konkret, og Gud
lot det skje. Tenk etter om ikke du
UNDER
også har fått et eller annet bønnesvar:
At Gud ledet deg på en spesiell måte,
at du stod til eksamen, at du fikk jobben, at du har fått helse og krefter
igjen, at du fikk gjøre opp for noe som
hadde plaget deg i lengre tid, osv. Og
mange under kan ha skjedd uten at vi
har vært klar over det. La oss våge å
være konkrete når vi ber. Og la oss
bruke bønneretten!
Selv om noen ønsker helbredelsens
nådegave, betyr ikke det at Gud gir
den til alle. Guds Ånd er suveren, han
gir til den han vil og til det som blir til
gagn for menigheten. Det skjer heller
ikke under hver gang man blir bedt
for. Vi kan ikke bestille under på forhånd. Gaven må brukes med ydmykhet og i bønn til Gud at hans vilje må
skje.
Helbredelse
Blant de mange nådegaver er helbredelsens nådegave nevnt. Peter og de
andre disiplene helbredet mange i sin
vitnetjeneste.
Hva så, etter at deres generasjon døde
ut? Hva med kirken i dag? Skjer det
helbredelser i dag?
Det kan vi svare ja på. Noen får helbredelsens nådegave også i vår tid.
Dette er en gave Guds Ånd deler ut til
sine barn. Den er en utrustning vi får
og skal brukes til gagn for menigheten. Se 1 Kor 12,4-11.
Til tross for ufullkommen tro
Å be om helbredelse eller andre bønnesvar fører oss inn i bønnekamp. Det
har med åndskamp å gjøre. Da disiplene ikke kunne drive ut en ond ånd, sa
Jesus at de ikke kunne klare det, fordi
’dette slag drives bare ut ved bønn og
faste.’ Mt 17,21. ’Hvorfor kunne ikke
vi drive den ut?’ spurte disiplene.
’Fordi dere har så lite tro,’ svarte han.
(v. 20) Jeg er klar over at dette svaret
reiser nye spørsmål. For hvem av oss
har nok tro? Sliter vi ikke alle mer
eller mindre med troen? Eller er det
den sykes skyld at han ikke blir helbredet? Hvis vi begynner å lete etter
årsaker til at intet under skjer, da er vi
Vi kan ikke bestille under
Det vil ikke si at alle får denne gaven.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
i dag?
Gud hører, men lover ikke å
helbrede
Bibelen har også gitt oss en ordning
til bruk i menigheten som det er lagt
konkrete løfter til. Om noen er syk,
skal han kalle til seg menighetens
eldste, og de skal be over ham og
salve ham med olje i Herrens navn.
Da skal troens bønn redde den syke,
og Herren skal reise ham opp. Denne handlingen er også knyttet til en
syndsbekjennelse. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Jak
5,14-16. Denne handlingen praktiseres i mange menigheter og forsamlinger. Personlig har jeg deltatt i flere
slike forbønnshandlinger. Gud lover
at den syke skal få hjelp. Han lover
ikke egentlig å helbrede, men ’troens
bønn skal redde den syke.’ Det kan
bety helbredelse og/eller hjelp til å
bære sykdommen.
Rett som det er har leger måttet konstatere at pasienten deres er blitt frisk
på uforklarlig måte. Røntgen og alle
prøver bekrefter at kroppen er frisk.
Jo, der er en forklaring. Den syke ble
bedt for, og Gud grep inn!
Skjer det undere i dag?
rs
spø
s
’
f
l
Ro
sse
ska
mål
Konkret bønnesvar
Jeg har selv opplevd konkret bønnesvar: I Tanzania var vi en gang på reise
gjennom Serengeti nasjonalpark. Den
gang passerte bare 2-3 biler gjennom
parken i døgnet. Barna våre var små.
Sent på ettermiddagen fikk vi motorstopp. Jeg ante ikke hva jeg skulle
gjøre. Vi skulle akkurat begynne på
en stigning opp mot Ngorongoro-krateret. Ikke kunne vi forlate bilen pga
av villdyr. Vi ba om et under. 5 min
senere kom en bil nedover fjellsiden.
Det var et kanadisk misjonærpar vi
kjente. Med seg i bilen hadde de hennes foreldre som var på besøk.
Og han var bilmekaniker! På 10 min
fant han ut feilen og reparerte den!
Vi kunne fortsette turen og kom vel
fram. Gud gjør under i dag også!
15
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Lund Menighetsenter
Møtene begynner kl 19.30.
Bønn kl 19.00
Mai:
21.05. Møte v/ Normisjon
28.05. Vennskapsmenigheten i Daudi i Tanzania v/ Rolf Eriksen. Misjonsinformasjon. Kollekt
Juni:
04.06. Møte ved menighetsrådet- aktuelle saker
11.06. Møte v/ Bernt Ove Bjørgsvik
18..06. Fra hjerte til hjerte. Delemøte
25.06. Utgår
August:
06.08. Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Rolf Eriksen
13.08. Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Rolf Eriksen
20.08. Semesteråpningsfest med grilling
27.08. Møte v/ Fred Lyder Klungland
September:
03.09. Møte v/ Israelsmisjonen, med utlodning
10.09. Cellegruppesamling. Felles undervisning. Samtale i grupper. Noe å bite i.
17.09. Møte v/ Det Norske Misjonsselskap
24.09. Kirkens SOS - kurs v/ Arild Torstensen og Anne Håkonsholm. Hvordan kan jeg bli en bedre samtalepartner? 10 samtaletips
Oktober:
01.10. Etikk i hverdagen v/ Jan Robert Madsen
08.10. Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Marie
Melkeraaen
15.10. Møte ved Diakoniutvalget
Oppstartsamling
20. august kl. 16.30
Vi starter høstsemesteret med samling for hele
familien på Menighetssenteret. Vi starter samlingen med felles grilling. Det vil bli leker for
barna, andakt mm. Hjertelig velkommen!
Kirkens SOS - kurs
16
Til onsdagsmøtet 24. sept. 2008 får vi besøk av
Kirkens SOS. Leder Arild Torstensen og nestleder
Anne Håkonsholm vil holde kurs om Hvordan
kan jeg bli en bedre samtalepartner? De tar for seg
10 gode tips som er svært nyttige. Kurset varer 2
timer, matpause kommer i tillegg. Dette tema er så
aktuelt at vi vil oppfordre så mange som mulig til
å komme. Lærere og ansatte i omsorgstjenesten vil
også få utbytte av kurset. Vi vil gjøre kurset godt
kjent senere, men sett gjerne av datoen allerede nå.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Moi Bedehus
Mai:
Torsdag 22, kl. 19.30:
Søndag 25, kl. 19.00:
Torsdag 29, kl. 19.30:
Døpte
Bønnemøte.
Søndagsmøte.
Bønnemøte.
Juni:
Søndag 1, kl. 19.00:
Torsdag 5, kl. 19.30:
Søndag 8, kl. 19.00:
Torsdag 12, kl. 19.30:
Søndag 15, kl. 19.00:
Torsdag 19, kl. 19.30:
Søndag 22, kl. 19.00:
Torsdag 26, kl. 19.30:
Søndag 29, kl. 19.00:
Søndagsmøte
Nattverdmøte.
Søndagsmøte
Bønnemøte.
Søndagsmøte.
Bønnemøte.
Søndagsmøte.
Bønnemøte.
Søndagsmøte.
August:
Torsdag 7, kl. 19.30:
Torsdag 14, kl. 19.30:
Søndag 17, kl. 19.00:
Torsdag 21, kl. 19.30:
Søndag 24, kl. 19.00:
Torsdag 28, kl. 19.30:
Søndag 31, kl. 19.00:
Nattverdmøte.
Bønnemøte.
Søndagsmøte.
Bønnemøte.
Søndagsmøte.
Bønnemøte.
Søndagsmøte.
September:
Torsdag 4, kl. 19.30:
Søndag 7, kl. 18.00:
Torsdag 11, kl. 19.30:
Søndag 14, kl. 19.00:
Torsdag 18, kl. 19.30:
Søndag 21, kl. 19.00:
Tirsdag 23 – Søndag 28:
Nattverdmøte.
Høstfest.
Bønnemøte.
Søndagsmøte.
Bønnemøte.
Søndagsmøte.
Møteuke NLM
Oktober:
Torsdag 2, kl. 19.30:
Nattverdmøte.
Søndag 5, kl. 19.00:
Søndagsmøte.
Torsdag 9, kl. 19.30:
Bønnemøte.
Søndag 12, kl. 19.00:
Søndagsmøte.
Tirsdag 14. – Søndag19: Møter Indremisjonen
v/William Aanensen
Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: Fra 5.
klasse
Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. Aldersgruppe:
Fra 4 år – 4. klasse
Ungdomskvelder: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasse
Bibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe:
Fra 16 år
Søndagskole: Annenhver søndag kl. 10.30.
Det skjer i Heskestad
Sommarkonsert
Heskestad kyrkje tysdag 3. juni .
Denne blir med elevar frå Kulturskolen
i Lund, Heskestadkoret med fleire .
Steine
Gudsteneste/ stemne
søndag 20.juli kl. 11.00 på skulehuset.
Ta med mat og drikke og noko å sitja på
dersom veret er bra. Under matpausen vil
Torbjørn Kjørmo fortelja frå boka Ørnereiret
av Harald Polden, der han og kjem inn på
jakthistoriar frå Steine. Kollekt til huset.
Vel møtt!
Konsert
Lund:
17.02.
17.02. 24.03.
30.03.
27.04. 27.04.
Jesus sier: “La de små barn
komme til meg, og hindre
dem ikke!. For Guds rike
hører slike til!”
Mark. 10.14
Emma Moen
Angelina Hamre Skarås
Aslak Emil Skailand Sandsmark
Jonas Surdal
Siriwaan Therese Moe
Linette Bunch Eidsheim
Jordfestet
Lund:
19.02.
21.02.
14.03.
18.03.
27.03.
03.04.
“Herre, lær oss å telle
våre dager, så vi kan få
visdom i hjertet!”
Salme 90.12
Lilly Olava Eik
Didrik Flatestøl
Tønnes Stenberg
Lennart –Renè Østrem
Anna T. Stenberg
Tøri Lovise Steinberg
Heskestad:
04.03. Greta Bilstad
Heskestad kyrkje søndag 24. august.
Kjell Inge Torgersen
i samband med Kulturfestivalen i Dalane.
Bygdedag
Gudsteneste med bygdedag
søndag 31. august kl 11.00 i kyrkja.
Bygdedagen i år blir på tradisjonell vis,
programmet er i skrivande stund ikkje klart.
Etter gudstenesta blir det sal av mat.
Vel møtt til bygdedag!
Takk
Takk til alle som kjøpte lodd og ga gevinstar
til utlodninga Heskestad sokneråd hadde
17. april til inntekt for givartenesta
17
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
TREENIGHETSSØNDAG
18. MAI
FRILUFTSGUDSTJENESTE, HEIAVANN. KL.12.
Matt 28,16-20. Avgang fra Lundheim kl 11.30.
Hvis regn, gudstjeneste i gymsalen Lundheim
2. S. E. PINSE
25. MAI
HESKESTAD KYRKJE KL 11.00
Luk 12,13-21. Nattverd. Dåp
Gudstjenesteliste
3. S. E. PINSE
01. JUNI
SOGNDALSTRAND AMFI
1. Kor. 1,26-31, Familiegudstjeneste i amfiet Sogndalstrand i
anledning Sokndalsdagene. Sokndal menighet inviterer
menighetene i Lund på tur.
18
4 . S. E. PINSE
08. JUNI
HESKESTAD KYRKJE KL 11.00
Luk. 15,11-32. Seniorgudstjeneste. Eldre innbedne. Nattverd. Gåve til soknerådet. Tilbod om skyss. Middag med samvær i
Kyrkjestova etter gudstenesta.
5. S. E. PINSE
15. JUNI
LUND KIRKE KL 11.00
Joh. 8,2-11. Offer til Doudi-menigheten i Tanzania. Dåp.
6. S. E. PINSE
22. JUNI
LUND KIRKE KL.11.00. SENIORGUDSTJENESTE
Matt 16,13-20. Eldres kirkesøndag. Nattverd. Offer til Normisjon. Kirkekaffe med samvær på menighetssenteret. Kirkeskyss.
7. S. E. PINSE
29. JUNI
HESKESTAD KYRKJE KL.11.00
1.Tess. 4,2-9. Nattverd
9. S. E. PINSE
13. JULI
LUND KIRKE KL 11.00
Matt. 7,21-29. Offer til Israelsmisjonen.
10. S. E. PINSE
20. JULI
STENE KL.11.00
Luk. 12,42-48. Gåve til Forsamlingshuset på Stene. Torbjørn Kjørmo forteller om Harald Polden sine heievandreingar.
11. S. E. PINSE
27. JULI
LUND KIRKE
Joh. 6,66-69. Nattverd. Offer til Menighetsfakultetet.
12. S. E. PINSE
03. AUG.
HESKESTAD KYRKJE KL.11.00
Matt. 21,28-31. Offer til Norges Kristelige Student og
Skoleungdomslag
13. S. E. PINSE
10. AUG
FRILUFTSGUDSTJENESTE I “HAIEN” KL.11.00
Sal. 40,2-6
14. S. E. PINSE
17. AUG
HESKESTAD KYRKJE KL.11.00
Matt. 5,43-48. Nattverd
15. S. E. PINSE
24. AUG
LUND KIRKE KL. 11.00
Joh. 5,1-15. Nattverd. Offer til Menightesarbeidet. Gullkonfirmanter invitert til middag og samvær på Menigetssenteret.
15. S. E. PINSE
24. AUG.
HESKESTAD KYRKJE kl 20.00
Konsert v Kjell Inge Torgersen
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Søndag er kirkedag
16. S. E. PINSE
31. AUG
HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 BYGDEDAG
Matt 6,19-24. Offer til kyrkjelydsarbeidet
17. S. E. PINSE
07. SEPT.
LUND KIRKE KL.11.00
Luk. 7,11-17. Presentasjon av konfirmanter. Offer til Norges
Kristelige Student- og skoleungdomslag.
18. S. E. PINSE
LUND KIRKE. TOMASMESSE KL 11.00
14. SEPT.
18. S. E. PINSE
14. SEPT.
HESKESTAD KYRKJE KL.19.00
Joh. 8,31-36. Presentasjon av konfirmantar. Offer til Gjevertenesta
Kveldskaffe
19. S. E. PINSE
21. SEPT.
LUND KIRKE KL 11.00
2. Mos.20,1-8,12-17. Høsttakkefest. Offer til Gadjiwanprosjektet
i Kamerun.
20. S. E. PINSE
28. SEPT.
HESKESTAD KYRKJE KL kl.18.30
Joh. 9,1-7,35b-38. Hausttakkefest. Offer til Gadjiwanprosjektet.
21. S. E. PINSE
05. OKT
LUND KIRKE KL.11.00
Mark 10,13-16. Offer til KIA-Kristent interkulturelt arbeid.
22. S. E. PINSE
12.OKT.
HESKESTAD KYKJE KL11.00
Sal 19,2-7. Nattverd
Lund kirke er åpen for turister og andre kl. 15-18 alle søndager i juli.
NMS-Områdemøte på Moi
Det Norske Misjonsselskaps årlige møte for Dalane
og Flekkefjord område legges i år til Moi lørdag 20.
september.
Administrasjonssjef Svein Nybø vil holde bibeltime
om formiddagen og tale på misjonsmøte om ettermiddagen. Han har tidligere vært misjonsprest i Thailand.
Vi håper å få Misjonskorpset fra Egersund og et barnekor til delta i programmet, men dette er ikke avklart
ennå.
Sett av dagen 20.09, og velkommen til områdemøtet.
Velkommen til Drivdalsbasar!
Søndag 6. juli kl. 13.00
Andakt v/ Reidar Bjånes.
Sang av Kameratklubben. Salg av mat.
Fine gevinster.
Gudstjenesteliste
Søndag er kirkedag
19
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Annonser
Annonser
20
21
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
§
KJØNNSNØYTRAL EKTESKAPSLOV
- ET STORT TAP FOR BARNA OG SAMFUNNET
Tekst: Arne Lindland
§
Ekteskapsloven
REGJERINGEN
har nå lagt fram forslag om en
kjønnsnøytral ekteskapslov som skal
behandles av Stortinget i vår. Det er
forventet at lovforslaget vil få flertall
og det er også lagt fram meningsmålinger som viser at et slikt lovforslag
har stor tilslutning i det norske folket..
22
Lund Menighet støttet i slutten av
februar i år en fellesannonse i avisen
Agder som gikk mot dette lovforslaget. Det er flere viktige grunner for å
gå i mot et slikt lovforslag.
MENNESKELIGE HENSYN
Bibelen er grunnlaget for vår kristne
tro. Den tar klart avstand fra seksuelt
samliv mellom mennesker av samme
kjønn. Det er få som argumenterer
for en kjønnsnøytral ekteskapslov ut
fra Bibelen, men argumentene går
mer på menneskelige hensyn og at vi
må ha respekt for to mennesker som
elsker hverandre. Bibelen er vår rettesnor. Slangen sa til Eva: ”Har Gud
virkelig sagt at dere ikke skal spise av
noe tre i hagen?” (1.Mos. 3.1) Noe av
den samme argumentasjonen brukes i
dag for en kjønnsnøytral ekteskapslov
og dette kan føre oss på ville veier.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
PÅ DE VOKSNES PREMISSER
Det er først og fremst rettigheter til
voksne mennesker som ønsker å leve
sammen med en annen av sitt eget
kjønn som det blir tatt hensyn til.
Barna blir brukt som eksperimenter
i loven. I følge fagfolk er det ikke
laget en skikkelig konsekvensutredning som tar for seg hvordan barna vil
oppleve å vokse opp sammen med to
foreldre av samme kjønn. Kan vi ta
sjansen på et slikt eksperiment? Det
vil ta årtier før slike eventuelle konsekvenser vil bli dokumentert skikkelig – er vi villige til å ta sjansen på å
skade barn på denne måten?
I FRANKRIKE
ble det nedsatt en kommisjon av 30
politikere og fagfolk som skulle se på
en kjønnsnøytral ekteskapslov ut fra
barns oppvekstvilkår og rettigheter.
Konklusjonen i 2006 var at Frankrike
ikke burde innføre en slik lov. En slik
konsekvensanalyse er ikke gjennomført i Norge og derfor bør en slik lov
ikke vedtas av hensyn til barna.
Lovforslaget vil føre til at andre lover også må forandres, for eksempel
adopsjonsloven. Adoptivbarn har allerede mistet sine egne foreldre og
trenger en naturlig familie med en far
og mor. De kan risikere å komme inn
i en konstruert familiesituasjon på de
voksnes premisser. På mange samfunnsområder er det i dag kjønnskvotering for å sikre mangfoldet i ulike
bedrifter, organisasjoner og lignende.
Så skal vi i samfunnets viktigste
grunnpilar og barnas viktigste arena,
plutselig si at det er like greitt med
to mødre eller to fedre, som en mor
og en far
I FN’S BARNEKONVESJON
heter det i artikkel 7.1 at ”Barnet skal
…så langt det er mulig...ha rett til å
kjenne sine foreldre og få omsorg fra
dem.” Hvordan skal barnas rettigheter løses når de har to mødre og en
biologisk far som de ikke kjenner?
BIOTEKNOLOGILOVEN
må forandres. Lesbiske og homofile par sidestilles med par med en av
hvert kjønn. Lesbiske par må derfor
også gis rett til assistert befruktning.
Det å få barn blir sett på som en rettighet og konsekvensen kan derfor i
neste omgang bli at også mannlige
par også vil kreve retten til barn gjennom en surrogatmor. I neste omgang
vil kanskje enslige menn også kreve
Foto: SR
JA TIL EKTESKAPET!
barn gjennom surrogatmødre.
BIOLOGISK FAR ELLER MOR
EKSLUDERT
Hvis lesbiske og homofile par skal
tilrane seg et foreldreskap som biologien ikke kan gi dem, vil det ekskludere en biologisk far eller mor. Er en
”ikkediskriminerende” ekteskapslov
viktigere enn kjærligheten mellom
biologiske foreldre og barn?
Er det ikke på tide å sette barna i fokus snart? Barn er en gave og ikke
en rettighet.
TA ANSVAR FOR BARNA
Nei, nå må vi som enkeltmennesker
og samfunn ta ansvar og sikre barna
deres rettigheter og sørge for at samfunnet ikke får tredd en prestisjelov
ned over hodene våre som vil få store
konsekvenser for oss i framtida. Hvis
først loven blir vedtatt vil det bli nesten umulig å gå tilbake til det normale.
9.-15. april var det en stor aksjonsuke
i Oslo for å si nei takk til kjønnsnøytral ekteskapslov. Aksjonsuka
inneholdt paneldebatter, fakkeltog,
demonstrasjonsmasj, bønnevake og
bønnevandringer. Initiativtager var
Øyvind Benestad.
Hovedarrangementet var en stor demonstrasjonsmasj på lørdagen med
folkemøte på Youngstorget etterpå.
Hovedparolene var: ”Ekteskap =
mann + kvinne”, ”Barn har rett til
både mor og far!”, ”Vi krever ansvarlig lovbehandling!” Hele landet var
representert på dette arrangementet.
Også deltagere fra Lund var med.
Marsjen startet med en velkomst på
Universitetsplassen ved initiativtaker
Øivind Benestad. Ved Stortinget ble
det overrakt et opprop for ekteskapet med 45.000 underskrifter. Toget
som talte ca 5000 personer fylte det
meste av Karl Johan før det endte
opp på Youngtorget. Der var det stort
program med mange appeller. Det
var også litt motdemonstrasjoner fra
Blitzmiljøet i byen. Men politiet sørget greit for at de ikke fikk forstyrre
noe særlig. Det må være første gang i
historien at Blitzmiljøet demonstrerer
FOR regjeringens syn i en sak!
S.R.
Ja til ekteskapet!
Foto: SR
23
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Den 30.03 hadde vi utdeling av seksårsbok, dette var en flott gudstjeneste
med ungene i sentrum.
Lundbago sang veldig flott, ett kor som
stråler, med mange flotte solister.
I etterkant av denne gudstjenesten har
vi hatt seksårs klubb. Det er 7 unger
som er med på dette. Hovedfokus ligger på historien om Noa. Første gangen vi møttes laget vi piperenser dyr
og malte små hvite øgler av tøy. Dette
skulle være noen av dyrene til Noa. På
samling nr to skal vi male drager med
regnbue på så vi husker at det aldri mer
skal komme en stor flom over jorden.
Forhåpentligvis skal vi ut og fly med
dem den siste gangen vi er samlet…. Vi
gleder oss. Dette er en flott og trivelig
gjeng.
Samlinger for deg i 6 og 7 klasse. Vi
har tre samlinger før sommeren, 11.04,
25.04 og 23.05-24.05.
Utenom 6 og 7 klasse er og 5 klasse invitert til å være med. Den første samlingen var vi 30 med ledere og deltakere,
og dette er en flott gjeng som det var
utrolig koselig å være sammen med.
Fredagen var kald og vindfull men når
vi fikk tent opp bål og satt oss rundt
hjalp det veldig, etter en kort velkomst
og andakt om den bortkomne sønn fikk
ungdommene velge hva de ville gjøre.
Noen valgte å spille fotball, noen volleyball og noen fikk male bilder og steiner og lage fisk av piperensere. Vi skal
ha ulike historier fra det nye testamentet på disse kveldene. Høre historiene
som Jesus fortalte til vennene sine og
hva dette kan lære oss i dag.
Den siste gangen skal vi overnatte i kirken, da skal vi lage spor etter oss…….
Den 06.04 var det utdeling av 6 årsbok
i Hesketad kyrkje, en flott søndag med
fine, stolte seksåringer, mange ”sauer” i
kirkerommet som alle måtte være med
å lete etter, for det er ikke alltid like lett
for gjeteren å finne sauene sine…
Vi fikk høre flott sang av Gunhild
Skjærpe, Ragnhild Stensheim, Aina
Marie Bjørnø og Veronica V. Sørskog.
Etter gudstjenesten var det kirkekaffi
og saft til alle.
Åse
n
e
ils
H
Syklist
En syklist kjørte mot rødt lys og ble
stoppet av en politimann.
-Det blir 100 kr. i bot, sa politimannen
og tok fram blokken sin. Hva er navnet
ditt?
-Jaroslazacack Koretzkyniskjy Jokahazcomwitz.
-Vel, sa politimannen, det får gå for
denne gangen. Kjør videre!
Plukke pinner
Fjern pinnene, én av gangen, og bare
hvis det ikke ligger noen pinne oppå
den. Kan du finne rekkefølgen på pinnene?
Montere monteres uten
for Lund Kirke
Sverre Lindland har laget fine montere som han har montert utenfor Lund
Kirke. De skal brukes til forskjellige installasjoner i forbindelse med trosopplærongsprosjektet
Men tror du Jesus
valgte å ikke ha noe
mer med dem å gjøre
av den grunn? Nei,
han var glad i dem
likevel. Han var så
glad i dem at han ville
bruke dem til å fortelle alle om at han ville
være venn med alle
mennesker, om de var
lei seg eller glade. Til
Jesus kan vi si alt om
vi er lei oss eller jublende glade. Han hører på oss. Vi synger i
en sang:
Jeg vil gjerne ha en
venn
som er glad i meg
igjen,
en som ikke går sin
vei
bort fra meg.
Foto: A.L.
24
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Løsningene finner du på
side 30
Godt å ha Jesus til
venn!
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Barnas
SOS
Har du en god venn?
Det er flott å ha gode
venner. De kan gi oss
hjelp og støtte når vi er
lei oss. Men en venn
kan også svikte oss.
Det synes vi er vondt
og vi blir skuffet. Alle
vi nok ha venner som
er å stole på. Jeg vet
om en slik person.
Det er Jesus. Han kan
vi bli bedre kjent med
når vi leser Bibelen
eller hører noen fortelle om ham.
Vi kan også lese i Bibelen at Jesus hadde
noen gode venner.
De var mye sammen
med ham. Men tenk
enda Jesus hadde vært
veldig god mot dem,
så sviktet de ham når
han trengte dem aller
mest.
Hilsen Astrid Marie Skåland
6 ÅRSBOK
Foto: SR
Trosopplæringsprosjektet
Tros opplæringsprosjektet
Gode venner!
Kryssord laget av Terje Gilberg
Foto: Åse Røiland og Signe Egeland
Barnas
25
MADAGASKAR
SF
Tekst og foto:
Anne Steinberg
Reisebrev fra Madagaskar
26
ENDELIG
kom dagen jeg hadde ventet på.
11.mars bar det nedover til Madagaskar. Jeg reiste med en gruppe fra
Nord-Trøndelag. Vi var 20 personer
som skulle være sammen i to uker på
Madagaskar. To er ettåringer i Antsirabe. Noen fra familiene deres var
med, og i tillegg noen venner. Bjørn
og Johanne Leinebø, som er misjonærer på Madagaskar, var guider. Jeg
ble invitert med av Kari, venninna
mi, som er søster til en av ettåringene.
Vi reiste flere steder på Madagaskar.
Vi besøkte flere byer og nasjonalparker, men her vil jeg fortelle om helga
i fjellene i Bara. Der har Lund Menighet misjonsprosjektet sitt.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
OR
EN
år
IN
G
!
Foreningen ble startet i
1933. Det fortelles at Ruth
Vereide innbød en del unge til
samtale 12.09.33 om å starte en forening tilknyttet Det Norske Misjonsselskap. Lørdag 23.09 samme år ble
første møte holde i Prestegården, der
sekretær Haga talte og orienterte.
Anne Steinberg har vært
på Madagaskar og bla.
besøkt Barafolket der Lund
Menighet har sitt misjonsprosjekt. Inntrykkene var
mange.
MADAGASKAR
Madagaskar har ca.22 millioner innbyggere. Landet kommer på 19.plass
om vi rangerer fra den fattigste enden.
50% av gasserne har mindre enn 1.$
å leve for om dagen. Folk blir ikke så
veldig gamle på Madagaskar. Gjennomsnittlig levealder er 55,6 år. 44%
av befolkningen er under 14 år. Øya
har alt som skal til av ressurser til å
bedre forholdene, men de blir ikke
godt nok forvaltet. Når det gjelder
religion, praktiserer 57% fedredyrkelse. 4 % er muslimer. Ca. 48% er
kristne. De som kan matten sin vet
at dette blir langt over 100%. Dette er
fordi fedredyrkelse av noen blir blandet med andre religioner. Det Norske
Misjonsselskap (NMS) sendte ut de
første misjonærene til Madagaskar
for litt over 250 år siden.
75
SALAMA
Etter noen dager i hovedstaden Antananarivo, reiste 8 av oss opp i
Mikoboke-fjellene. Vi tok småfly fra
MAF (Mission Aviation Fellowship)
og landet på en “flystripe”. Flystripa
var et jorde, men gresset var klippet.
Da vi kom, var det mange mørke,
blide fjes der for å ønske oss velkommen. Det er den beste velkomsten jeg
noen gang har fått. Det var nesten så
vi følte oss kongelige. Vi ble møtt
med faste håndtrykk, og “Salama”
som betyr “God dag”. Etter en liten
stund kom også Johanne Leinebø,
som hadde vært der noen dager. Hun
fortalte at de innfødte hadde hørt flyet
for lenge siden, så de hadde begynt
å løpe til flystripa. Hun merket at de
ble oppspilt, og skjønte dermed at vi
kom. Noen av sansene våre har nok
tapt seg etter hvert, da vi ble mer siviliserte. Etter 5 minutter til fots var
vi i landsbyen Mitsinjo. Der bor det
ca.700 innbyggere. De har kirke, sykestue, og et skolehus.
Ungene var veldig nysgjerrige og
frampå. De søkte kontakt, og i begynnelsen fulgte de med oss hvor enn vi
gikk. Til og med de voksne var nysgjerrige på oss, og ville gjerne hilse
på. Vi fikk mange undrende blikk, og
de syntes nok vi var noen rare skapninger.
”TIKKEN”
Litt senere fant Kari og jeg ut at vi
hadde lyst å leke med barna. Vi
prøvde å lære dem “Tikken”. Det
var lettere sagt enn gjort. De syntes
nok at “Tikk” var et utrolig rart ord.
De sprang etter hverandre og tikket,
men det var ikke så viktig om de selv
hadde blitt tikket først. Det var utrolig morsomt, og alle storkoste seg. På
ettermiddagen skulle vi få møte ordføreren, og resten av landsbyledelsen.
De var veldig glade for at vi var kommet, og så at vi faktisk brydde oss, vi
som støtter dem med penger. De ga
oss ei gås for å vise hvor takknemlig
de var. Det var sterkt! De som har så
lite, og som kunne ha trengt gåsa mye
mer enn vi, - nettopp de ga til oss! Vi
måtte bare være ydmyke og ta imot.
Vi hadde også med en liten presang
til landsbyen. Det var en fotball. Det
ble arrangert en fotballkamp like etterpå. Det var flest ungdommer og
noen barn som spilte. Noen små barn
sprang også rundt innimellom spillerne og lekte. Dette er den fotballkampen som har gitt meg mest. Å se all
gleden over noe så lite som en rund
lærkule, og over fellesskapet, - det er
sterkt å tenke tilbake på!
Utpå kvelden gikk vi inn i kirka og
blåste opp luftmadrasser og la dem
på kirkegolvet der vi skulle sove. Så
hengte vi opp myggnett over, og passte godt på at det var tett før vi la oss
til å sove.
SKOLEBESØK
Lørdagen stod vi opp og gjorde oss
klar til fottur. Presten viste oss veg
til Soatanimbary, en landsby 8 km
fra Mitsinjo. Her ble vi tatt imot ved
skolen, som blir støttet av Baraprosjektet. Vi fikk oppvisning av elevene
med dans, sang og skuespill. Skuespillet handlet om en vanlig situasjon
i en fjelllandsby i Bara. Ei jente vil ha
utdanning, men hun blir bortvist av
familien hvis hun ikke vil gifte seg.
Vi var også på besøk hos rektor. Der
fikk vi mat på ekte gassisk vis, ris og
høne. Vi satt tett i tett på gulvet og
koste oss. Da vi skulle til å gå, kom
en av de eldste i landsbyen med ei
høne til oss. Vi takket og tok den med
oss tilbake til Mitsinjo. På vegen tilbake falt jeg og skrapte opp håndleddet. Da var det bra at de har sykestue
i Mitsinjo. Sykepleieren Masoandro
helte litt sprit på såret for å rense det,
og så tok han på bandasje.
FØDSEL
Utpå ettermiddagen var vi på besøk
hos ei eldre dame. Hun har vært trollkone, men er nå en kristen. Vi hadde
en fin samtale der vi snakket om kristendommen. Hun er den eneste kristne i sin familie. Hun bor hos dattera
som har en butikk i huset. Dermed
var det tilholdssted for fulle folk hver
lørdag, like utenfor døren.
Senere på kvelden, da vi satt tilbords
sammen vi norske, sykepleieren og
presten, ble sykepleieren tilkalt. En
fødsel var igang. Vi fikk lov til å være
med inn på sykestua. Det var ei 16
år gammel jente som fødte sitt andre
barn. Det kunne lett bli komplikasjoner siden mora var så liten, men det
gikk heldigvis bra. Hun fikk ei nydelig jente, og ga Kari lov til å gi henne
navn. Navnet ble Maria. Alle som
ville fikk lov å holde henne. Ei dame i
reisefølget hadde med seg en body og
en bamse som Maria fikk. Da vi gikk
og la oss den kvelden, var vi mette på
inntrykk. Vi hadde fått være med på
noe fantastisk, å se et liv bli født!
Gjennomsnittlig dør det 8 mødre hver
dag på Madagaskar i forbindelse med
fødsel. Dette skjer vanligvis utenfor
allfarveg. Det hendte ofte før at fødende døde i Mitsinjo, men etter at de
har fått sykepleier, er det ingen som
har dødd.
TAKKNEMMELIGHET
Søndag morgen kom morfaren til
Maria med ei gås til oss. Han ville
takke oss for at vi var til stede ved
fødselen kvelden før. De så på det
som en stor velsignelse! Vi fikk gassisk frokost, bløtkokt ris med melk,
sukker og banan. Det var kjempegodt! Så var det tid for gudstjeneste.
De hadde en kort gudstjeneste på bare
en og en halv time. Johanne oversatte
prekenen for oss, og vi fikk låne gassiske salmebøker så vi kunne synge
med så godt vi kunne. Etterpå takket
presten oss på vegne av landsbyen for
at vi hadde kommet. Han sa at det var
nesten som om himmelen åpnet seg
når de så misjonsvenner komme på
besøk. Etter gudstjenesten var det tid
for å reise igjen. Vi hadde hatt noen
fine dager, og mange sterke opplevelser. Det jeg kommer til å huske best
er all gleden. Vi nordmenn må være
verdensmestere på klaging og syting,
vi som har alt vi trenger og mye mer.
Gasserne er takknemlige for det lille
de har.
Møtene ble senere holdt i Lund menighetshus (der Moi Rør har forretning), nå holdes møtene på Lund Menighetssenter.
Foreningen het Unges Misjonsforening til den forandret navnet til Moi
Misjonsforening da Magne Valen
Sendstad var sokneprest i Lund rundt
1960.
Foreningen har opp gjennom årene
arrangert møteuker, misjonsfester og
utreise- og velkomstfester for misjonærer fra Lund Menighet.
De senere år og nå i jubileumsåret arrangeres det misjonsmøter, misjonsfester og julemesse sammen med
andre NMS-foreninger i Lund. Misjonsforeningen har også ansvar for
den årlige Drivdalsbasaren.
Jubileet vil bli markert under Områdemøtet for Dalane og Flekkefjord
område som i år skal være på Moi
lørdag 20. september.
Styret består av Berit Erfjord (leder),
Arne Lindland, Grethe Rettedal, Leiv
Otto Dale og Kjell Erfjord.
Kjell Erfjord
Moi Misjonsforening 75 år!
E
EIS
R
V
E
BR
M
M OI
IS
JO
N
27
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Tekst: Kjell Erfjord
Fredagskvelden var det åpningsmøte
hvor Lundbago viste at det var flinke til å
synge og der Dansegruppen i Ungdomsklubben også imponerte med framføringen av 3 danser.
Barnegospelfestival på Moi
Lørdagen var det korøvelser, Bibel og
misjonsstund, før oppmarsj til Moi sentrum hvor det var en flott minikonsert for
bygdefolket. Koret som sang fra Amfiet
på Lundetuntorget begeistret de mange
frammøtte med frisk gladsang.
28
Om kvelden var det flott konsert i NorDan-hallen og på søndagen var det familiegudstjeneste der tidligere misjonsprest
Lars Sigurd Tjelle holdt andakt, og koret
sang flere sanger. Mange fra lokalsamfunnet støttet også opp om de åpne arrangementene.
Deltakerne var innkvartert på Lund ungdomsskole og Lund Menighetssenter
hvor det også ble servert mat.
En lokal komite bestående av Per Varhaug, Bodil Andersen, Jostein Drivenes
og Kjell Erfjord som sammen med rundt
70 andre frivillige stod for de praktiske
utfordringene under festivalen. Det ble
bl.a. bygd en scene av 400 Euro-paller
fra NorDan og på lørdag ble det servert
90 kg lapskaus levert av Moi Kjøtt. På
vegne av komiteen og NMS U vil jeg
takke alle for stor innsats. Takken går
også til NorDan og Willy Solbjørg fra
næringslivet for deres hjelp under arrangementet, og til Lund kommune som
stilte Lund Ungdomsskole til gratis disposisjon for overnatting.
Etter de mange positive tilbakemeldingene vi fikk, tror jeg deltakerne reiste hjem
etter å ha hatt en flott helg der korsang,
Bibel og Misjon, men også lek og fellsskap var det de hadde fått med seg under
dagene på Moi.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Barnegospelfestival på Moi
Cellegruppe
noe for deg?
Ønsker du et lite fellesskap hvor du
kan stille spørsmål om tro og tvil?
Ønsker du et lite fellesskap der du kan
dele dine bekymringer og gleder?
Alle foto:S.R.
Da er kanskje cellegruppe noe for
deg. Lund menighet startet i høst med
cellegrupper. Tanken bak det er at det
alltid skal være en ledig plass nettopp
for deg i et lite fellesskap med opptil ca. 10 personer. Vi har alle behov
for et storfellesskap (gudstjeneste og
møter) og en stille stund for oss selv
gjennom egen bibellesing og bønn.
Men vi har også behov for et lite fellesskap hvor vi kan støtte hverandre
og utveksle tanker og erfaringer. Det
er her cellegruppa kommer inn.
Du trenger ikke være aktiv i en menighet eller kalle deg for kristen. Er
du nysjerrig på den kristne tro og ønsker å lære mer ? - da er cellegruppa
stedet for deg. Når en cellegruppe
blir full, er tanken at den skal deles
eller at noen fra denne cellegruppa
danner en ny cellegruppe. En celle
skal vokse og dele seg og det skal
også cellegruppa.
Hva gjør vi på cellegruppa? Vi snakker litt sammen om det som har opptatt oss i det siste. Vi ber litt sammen
og snakker sammen om bibelteksta
for søndagens tekst. Hvis du ikke
ønsker å være med å be eller hvis du
bare ønsker å lytte til det som blir
sagt er det helt i orden. Vi avslutter
kvelden med litt mat og en god drøs.
Meningen er at en cellegruppa skal
vare i ca.en og en halv time.
Hvis du har lyst å bli med må du ta
kontakt med en av de ansatte på kirkekontoret som kan formidle kontakt
til cellegruppa. Det er lov å bare
komme en kveld for å se om det er
noe for deg.
Vær frimodig – vi har alle behov for
et småfellesskap!
A.L.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Cellegrupper
Det Norske Misjonsselskaps barne og
ungdomsorganisasjon (NMS U) arrangerte barnegospelfestival på Moi 18.-20.
april.
300 sangglade barn i alderen 8 – 12 år fra
17 forskjellige kor fra Agderfylkene og
Rogaland møttes. Dette var den 16. festivalen, og det er 12 år siden det sist var
en slik barnegopelsfestival i vakre Lund.
Denne helega var det et fantastisk flott
vær som nok også medvirket til at det ble
en meget vellykket festival.
29
Inspirerende kurs for ledere innen barnearbeid
lørdag 8. mars
Tekst og foto: Arne Lindland
1. august slutter Ingvar Vasshus som
kirkeverge i Heskestad og Lund. Han
er den andre kirkevergen, etter at stillingen ble opprettet.
Ingvar Vasshus hadde godt kjennskap
til arbeidet i kirken før han begynte.
Den kirkelige verneplikt har han avtjent som medlem i Heskestad sokne-
Nytt fra Menighetene
Sekretæren på
Kirkekontoret
Arbeidsoppgavene til kirkevergen er
mange og allsidige. Kirkevergen har
hovedansvaret for personalforvaltning, kontorledelse, økonomi, kirker,
bårehus og kirkegårder. Han er sekretær og saksbehandler for fellesrådet
og Heskestad sokneråd. Dessverre er
stillingen som kirkeverge bare 50 %.
Arbeidsmengden tilsier at stillingsstørrelsen burde vært større.
Ingvar sin historiske kunnskap og interesse har Heskestad kyrkjelyd hatt
stor glede og nytte av, spesielt ved
kirkejubileet. Hans bygningsmessige
innsikt har kommet til nytte f. eks.
De som har vært innom kontoret eller
ringt i løpet av det siste året, har nok
fått møte Karen Egeland. Hun har vikariert i stillingen etter at Lilly Marie
Sætre Røiland søkte permisjon. Nå
har Lilly sagt opp, og stillingen ble
lyst ut. Karen søkte og er nå fast tilsatt. Vi er veldig glad for at hun ville
fortsette og ønsker henne velkommen
w
30
”
pp...
o
kne
å
v
u
:
må d helg UK
å
n
s
UK og EKKO TREFF
i,
“He Jubileum
24-26 oktober
i forbindelse med Ungdomsklubbens
50 års jubileum.
ved reising av Fleirbrukshuset på
Heskestad og vedlikehold av bygninger.
Fellesrådet, soknerådet og medarbeidere ved kirkekontoret takker Ingvar
for trofast og vel utført tjeneste i 6 år.
Det er fint å ha medarbeidere som har
positiv interesse for kirkens innhold
og mål.
Vi ønsker god pensjonisttid for Ingvar og hans kjære Svanhild.
Fred Lyder Klungland
Vidar Bogstad er tilsatt som ny kirkeverge fra 1.august 2008. Vidar er
godt kjent i Lund kommune, og vi ønsker han velkommen som medarbeider. Vi kommer med mer om dette i
neste nummer.
som fast medarbeider.
Vi vil og takke Lilly for det arbeidet
hun har lagt ned på Lund kirkekontor
de 5 årene hun var tilsatt her. Hun har
vært en ressurs og løst de mange oppgavene hun hadde her på en god og
effektiv måte.
Ingvar Vasshus
BUDSKAPET
Jesu sa om barna: ”Hindre dem ikke,
for Guds rike hører slike til”. Dette
må vi som ledere i barnarbeidet ta
inn over oss og gi barna noe de trives med. Vi kan faktisk hindre dem
med et kjeldelig og lite motiverende
opplegg.
Dette var noe av budskapet Helga
Fykse fortalte ledere i barnearbeidet
på Lund Menighetssenter lørdag 8.
mars.
Fykse har arbeidet i flere år med et
opplegg i barnearbeidet som er laget
av Willow Creek bevegelsen. Hun er
tilsluttet Frøyland og Orstad Menighet.
UKAS HØYEDPUNKT
Vi må ha som mål at barnesamlingen
skal være ukas høydepunkt for barna.
Gud lengter etter fellesskap med barna og da må vi gjøre vårt for at det
skal bli dette.
Det har skjedd veldig mye bra innen
barnearbeid de siste årene. Jeg har
fått tilbakemeldinger fra flere menigheter som har opplevd et oppsving i
barnearbeidet etter at de har foretatt
noen forandringer i opplegget.
HVOR ER MENNENE I BARNEARBEIDET?
Blant kursdeltakerne var det nesten
bare damer. Fykse blir engasjert.
Dette er en stor utfordring for alle
som driver barnearbeid. Det samme
går igjen i skoler og barnehager.
Mennene er veldig viktige for barna.
Vi trenger mannlige rollemodeller for
å få med oss guttene. Av en eller annen grunn har ikke mennene innsett
at de er veldig viktige i barnearbeidet.
Men vi trenger mennene for å være
med på å oppdra de neste generasjonene. I USA har de vært veldig beviste på dette og mange har lykkes i å få
med menn som har vært ferdige med
oppdragelsen av sine egne barn. Men
for å få med menn må nok tegnesakene legges til side. Barna er morgendagens voksne, men en fullverdig
del av dagens kirke.
UTFORDRINGEN
Fykse kom med følgende utfordring:
Kan Gud bruke deg i dette arbeidet?
Er du villig til å bli brukt.
Med oss på veien har vi følgende bibelord: Vær modig og sterk, og gå
til verket! Vær ikke redd, mist ikke
motet! For Herren Gud, min Gud, er
med deg. Han vil ikke slippe deg og
ikke forlate deg før du har fullført alt
som skal gjøres for tjenesten i Her-
rens hus. (1. Krøn. 28.20)
Men hvordan opplevde deltakerne
på kurset denne dagen? Det var
Trosopplæringsprosjektet i Lund og
Heskestad menighet som arrangerte
kurset. Åse Kvinen Røiland var godt
fornøyd med kurset.
-Jeg har fått ideer som jeg kan bruke
både i trosopplæringsprosjektet og i
barnearbeidet ellers. Kurset var inspirerende og vi ble sterkt minnet på å
tenke på barna i menighetsarbeidet.
Dette gjelder både i forhold til utformingen av selve bygningene våre og
opplegget ellers i menigheten. Vi må
arbeide på barnas premisser. De er
morgendagens voksne, men en del av
dagens kirke.
Løsninger fra side 25:
Pinner: Kort gul, kort orange, kort rød, kort lilla,
kort mørk lilla (fiolett), kort lysegrønn, kort mørkegrønn, lang lyseblå, kort mørkeblå, lang gul,
lang orange, lang rød, lang lilla, lang mørk lilla
(fiolett), lang lysegrønn, lang mørkegrønn, kort
lyseblå, lang mørkeblå.
Glimt fra Lovsangskveld med
Ungdomsklubben 2. påskedag
Alle foto:S.R.
Har du vært med selv, eller kjenner noen tidligere medlemmer, sett av helgen og spre det videre!
Vi satser på mimrekveld fredagen for Ekko.
Fest med ”konsert” på lørdag. Fartein Valen-Sendstad taler
Festgudstjeneste på søndag
Påmelding til Ekko samlingen innen 1. okt
til kirkekontoret på mail:
[email protected]
Du vil etterhvert motta flere opplysninger om helga.
31
Alle som har vært med eller er med i UK
må sette av denne helga!
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008
Barnelederkurs
Ingvar Vasshus slutter
som kirkeverge
råd i flere perioder, der han også har
vært leder. Han var heller ikke ukjent
med arbeidet i fellesrådet, siden han
var med der i en periode.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008