1. No category

Vidar Bogstad
Kirkeverge og kateket
Trefftid: tirs. kl.10.00-12.00
og tors. kl.10.00-12.00
Tlf. privat: 51 40 13 71 / 467 80 741
[email protected]
Karen Egeland
Sekretær
Tlf. privat: 51 40 18 08 / 909 96 090
[email protected]
Tone S. Skjærpe
Kirketjener Heskestad
Tlf. privat: 51 40 08 21
Edith Sandsmark
Klokker, Heskestad
tlf. privat: 51 40 09 26
Gretlies Rusdal
Kirketjener Lund
tlf. privat: 51 40 23 66
Magnus Stenberg
Kirkegårdsarbeider
Tlf. privat: 51 40 22 47
Hilsen biskop
Terje Forsberg,
Mot alle odds
LUND SOKN
Lund kirke: tlf. 51 40 30 41
Klokker ved vigsel og gravferd:
Rolf Eriksen, tlf. 51 40 22 62
Menighetsrådsleder:
Aud Asmervik Eriksen, tlf. 51 40 22 62
10
HESKESTAD SOKN
Heskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51
Klokkar: Edith Sandsmark,
tlf. 51 40 09 26
Klokkar ved gravferd:
Rolf Petter Eriksen, tlf. 51 40 22 62
Soknerådsleder:
Bjørg Skjærpe tlf. 51 40 09 23
LUND KIRKELIGE FELLESRÅD
Leder: Kjell Erfjord
tlf. 51 40 18 49, 913 55 077
KIRKESKYSS TIL
GUDSTJENESTENE:
Heskestad kyrkje:
Dei som ønskjer skyss til gudsteneste
må melde frå til Lund kyrkjekontor,
tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før
gudstenesta.
Lund kirke:
tlf. 51 40 30 41 mellom
kl. 10.00 - 10.15 samme dag.
KIRKESKYSSEN ER GRATIS!
AKTUELLE KONTONUMMER:
Lund Menighetsenter:
bankkonto: 3213 09 30017
Lund Givertjeneste:
bankkonto: 3213 63 19875
Heskestad Givarteneste:
bankkonto: 3213 20 13925
Lund Menighetskasse:
bankkonto: 3213 63 20040
Misjonsprosjekt Lund:
bankkonto: 8220 02 85030
Misjonsprosjekt Heskestad:
bankkonto: 3000 15 47107
Erling J. Pettersen
Foto: Privat
KIRKEKONTORET
Betjent man.- tors. kl. 08.30-12.30 og
tors. kl. 17.00-18.00
Tlf. 51 40 49 00. Faks. 51 40 49 01
Foto: SR
Rolf Petter Eriksen
Kateket
Trefftid: tirs. kl.10.00-12.00
og ons. kl.10.00-12.00
Tlf. privat: 51 40 22 62
[email protected]
8
KRIK Moi startet
Foto: Steinar Rettedal
Solvor Kvåle Konstali
Organist
Tlf. privat: 416 24 626
[email protected]
Mari Brennsæter
Menighetspedag i trosopplæring
Tlf. 51 40 16 63 /414 08 820
<< Innhold
www.lund.kirken.no
Besøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi
Postadresse: Moiveien 9, 4460 Moi
E-post: [email protected]
29
Kristne
i NordKorea.
Der troen
koster livet
Foto: Åpne Dører
Nettversjon: www.menighetsblad.no
Trykk: Hegland Trykk A/S
Forsidebilde: Hyrdene på marken av Øystein Melhus
Baksidebilde: Fra båthavnen, SR
DEN NORSKE KIRKE
Lund Prestegjeld
<< Andre saker
Frist for stoff
02. febr.
27. april
07. sept.
09. nov.
Ut ca.
uke 10
uke 21
uke 40
uke 50
Kjøreplan:
Nr.
1-2011
2-2011
3-2011
4-2011
Heskestad
og
Menighetsblad
Lund
E-post: [email protected]
Bankkontonummer: 3213 63 20024
Lund Prestegjeld
Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi
Arne Lindland
Stein Rettedal
Redaksjon
og Layout:
2
Knut Svenning
Sokneprest
Trefftid: tirs. kl.10.00-12.00
og tors. kl.17.00-18.00
Tlf. privat: 906 93 119
[email protected]
4 Anja Birkeland Haraldstad,
om sin nye jobb i menigheten
6 Vivi og Arne Olav Østrem
i ny jobb på Kypros
12 Unni Mydland i Kenya
14 Julefeiring i Mali
15 Fellesmøter januar 2011
23 Anne Steinberg ettåring
på Madagaskar
24 Rolf Eriksen med nye
utfordringer
27 Kongens fortjenestemedalje
til Astrid Marie Skåland
29 Fra bildebrikken
16
17
18
20
22
Året er 1985. Stedet er vårt første kirkelokale i et gammelt trehus i Boa Vista, Brasil, der vi var som misjonærer,
utsendt av NMS. Det er første søndag
i advent, og de første gudstjenestedeltakerne kommer inn i det spartanske
kirkerommet, går frem til det vesle alterbordet og legger sin gave ved alteret:
En pose mel, sukker eller kaffe, et såpestykke, noen bananer og grønnsaker
er vårt, ikke bare mitt… Derfor deler
vi det.”
fra en jordflekk i slummen. Ved gudstjenestens begynnelse er den vesle plattingen der alterbordet står, helt fullt.
Etter gudstjenesten blir gavene ved alteret gitt til dem som trenger det meste.
Hun som bare hadde hatt noen bananer
å gi, kunne gå hjem til skuret sitt med
både sukker og mel, fulgt av gode blikk
som sa: ”Vi ber om vårt daglige brød
hver gang vi ber Fadervår. Og brødet
fra slummen i Brasil, og jeg gjør deres
bønn til min:
”Jesus, Kristus, du som kom til oss som
en fattig flyktning, la oss dele de gaver
du har gitt oss, med alle som trenger
brød, omsorg og fellesskap.”
I denne adventstiden, i et av verdens rikeste land, står disse bildene fra fattige
mennesker som delte det de hadde, som
et eksempel på det Martin Luther sa:
”Hvis enhver tjente sin neste, var hele
verden full av gudstjeneste.”
Jeg ser for meg de mange ansiktene
Adventstanker
Lund kirke med
egen hjemmeside
Jeg lar dette være min bønn i adventstiden, og deler den gjerne med dere.
Velsignet advents- og juletid!
Lund kirke har fått egen hjemmeside. Der finner du informasjon om kommende arrangementer, gudstjenester og
konserter i både Heskestad og Lund kirke. Videre mange
reportasjer og bilder fra forskjellige arrangementer. Du
finner praktiske opplysninger om dåp, konfirmasjon,
bryllup og gravferd. Du får også lett oversikt over alle
faste aktiviteter som er i menighetene. Lurer du på hvem
som sitter i forskjellige styrer og råd, eller hvem som er
ansatt på kirkekontoret er det bare å klikke seg inn. Du
finner også aktuelle eksterne linker. Det er sokneprest
Knut Svenning som er redaktør for hjemmesiden.
Klikk deg inn på www.lund.kirken.no
FASTE SIDER:
Møteoversikt
Slekters gang
Gudstjenesteliste
Annonser
Bæluba
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
3
Anja Birkeland
Haraldstad
Tekst: Arne Lindland
Nyansatt menighetspedagog
i trosopplæring
Hvordan har veien tilbake til Lund
vært for deg og hva har du gjort i
disse årene?
Etter videregående skole reiste jeg til
Kristiansand og gikk et år på linja Bibel
og Dans på Ansgar Bibelskole. Deretter tok jeg treårig sosionomutdannelse,
sosialt arbeid i Bergen. Fra august 2007
har jeg arbeidet i NMS U –Det norske
misjonsselskaps barne- og ungdomsorganisasjon i Bergen. Nå har jeg hatt
permisjon fra januar i forbindelse med
4
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
at vi fikk vår datter Liva. Som tidligere
nevnt la det seg til rette jobbmuligheter
for oss begge på Moi. Gjennom NMS
U hadde jeg mye korte kontakter med
barn og ungdom gjennom leirer og i andre sammenhenger. Jeg gleder meg til å
kunne følge opp barn og unge gjennom
lengre tid her i Lund. Samtidig tror jeg
at det er trygt og oversiktlig for Liva å
vokse opp her og vi gleder oss til å slå
oss til ro.
ARBEIDET I NMSU HAR VÆRT
UTFORDRENDE OG SPENNENDE
Kan du fortelle litt om arbeidet ditt i
NMSU?
Jeg var barne- og ungdomskonsulent.
Vi var 3 ansatte, 2 barne- og ungdomsarbeidere og meg, i region Bjørgvin.
Jeg hadde en del kontoroppgaver, men
drev også med oppfølgning av frivillige
medarbeidere og utadrettet arbeid som
leirer, foreningsbesøk og arbeid med
unge voksne og studenter, kalt 18:30.
Vi hadde også litt konfirmantundervisning og arbeid opp mot avtalemenigheter. Arbeidet var utfordrende, spennende og veldig flott med mye kontakt
med frivillige og menigheter, og det var
veldig lærerikt
Hvilke forventninger har du nå når
dere flytter tilbake igjen?
Det er vel riktigere å si at vi har noen
håp. Vi håper at vi blir tatt godt i mot og
at vi blir kjent med nye mennesker. Jeg
håper også at jeg kan opprette kontakt
med gamle kjente. I tillegg gleder vi
oss til å komme nærmere familien og
se de litt mer.
Hvilke oppgaver venter på deg i menigheten?
Jeg er ansatt i 60 % stilling som menighetspedagog og skal drive med trosopplæring. Trosopplæring retter seg
mot barn og unge fra 0 – 18 år, og ble
lagt til menighetene etter at skolen la
om religionsundervisningen. Vi skal
ha opplegg for de ulike aldersgruppene.
Vi skal også arbeide med ulike temaer
og skal følge opp ulike høytider gjennom lek og undervisning og gi barna et
trygt møte og kjennskap til den kristne
tro. Hvis jeg har forstått det riktig skal
jeg ha enkelte kontordager og det blir
nok noe kveld- og helgarbeid. Det blir
sikkert rom for egne ideer også.
Er det noen områder du brenner
spesielt for?
Misjon er viktig for meg. Det at Magne er misjonærbarn og jeg har arbeidet
med misjon tidligere forsterker viktigheten av misjon.
Foto: SR
Etter flere år i ”utlendighet” i
Bergen, har Anja Birkeland
Haraldstad kommet tilbake til
sin hjembygd sammen med sin
mann Magne og deres datter
Liva.
Anja flyttet fra Lund i 2003.
Magne kommer fra Mandal og
etter at de ble sammen snakket de om å slå seg ned et sted
mellom Stavanger og Kristiansand. Magne fikk jobb i Flekkefjord Sparebank på Moi og da
stillingen som menighetspedagog ble ledig fikk Anja sjansen.
>>
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
5
Vivi og Arne Olav Østrem
Kypros
>>
VI ER KRISTNE VED TRO, IKKE
VED GJERNINGER
Foto: SR
Jeg håper at jeg klarer å formidle trygghet og at troen ikke må passe inn i en
spesiell form. For meg er farskjærlighet, nåde og tilgivelse viktig å formidle. Vi er kristne ved tro, ikke ved
gjerninger. Gjerningene kommer som
en frukt av troen. Misjon er en viktig
del av dette.
Du har sikkert truffet mange andre
mennesker mens du har vært borte fra
Lund. Er Lund som alle andre kommuner?
På større steder er mulighetene større
for ulike aktiviteter og vi må nok gi avkall på noe. Men her er det mer oversiktlig og vi kan få mer jevnlig kontakt
med venner og Livas besteforeldre. I
Bergen var det vanskeligere å komme
i kontakt med mennesker som vi ikke
kjente litt fra før. Jeg håper dette blir
lettere her. Jeg tror også at frivillige her
er mer villige til å engasjere seg over
lengre tid i ulike aktiviteter fordi de lettere ser at det handler om deres egne
barns framtid. Dessuten bor Magnes
foreldre i Mandal så hvis ”bysuget” blir
for stort kan vi reise dit.
Kan du fortelle litt om ditt engasjement i andre menigheter.
Jeg var engasjert i Norkirka fram til
2007. Etter det gikk vi i Slettebakken
menighet og Sædalen menighet. Det
var spennende å være med i Sædalen
menighet, som er en prosjektmenighet uten kirke. Her var menigheten og
gudstjenestene lagt opp mye på barnas
og barnefamiliens premisser og det
var av og til opptil 50 barn på gudstjenestene. Cellegruppene var delt opp i
mannsgrupper og kvinnegrupper slik at
begge lettere kunne være med uten at
det ble mye styr med barnepass. Det
var også mer bruk av nyere salmer,
lovsang, forsangere og bruk av ulike
instrumenter som gitar, bass, piano og
trommer. Dette var et friskt pust. Andre menigheter jeg var i kontakt med
via jobben i NMS U hadde også mye
spennende arbeid som ”minikonfirmantarbeid” for 6. – 8. klasse, dette er
kanskje litt som SOS her på Moi, spennende ledertreningsopplegg, misjonsdager med mange spennende aktiviteter
og minileirer.
Ytterst i Europa
for å jobbe med
media...
Hva betyr din kristne tro for deg?
LØFTE OM ET BEDRE LIV
ETTER DØDEN
Det har gitt meg trygghet og ro i livet å
vite at det finns et liv etter døden, et løfte om noe bedre. Det har også betydd
mye å ha hatt mange gode venner med
felles tro. Jeg har blitt sett og fått ta i
mot utfordringer. Jeg har fått mulighet
til å stå fram og fortelle hva jeg tror på.
Dette har gitt styrke og selvtillit.
Det gir meg stor trygghet å vite at jeg
har fått tilgivelse for mine synder. Vi er
født som mennesker med feil og mangler, men Jesus gir meg trygghet.
Anja håper at de blir godt mottatt og ser
fram til å lære barn og ungdom mer om
Jesus. Hun håper at foreldre og barn
tar seg tid til å være med å lære mer
om den kristne troen når hun kommer
i gang.
Tekst: Vivi og Arne Olav Østrem
I september pakket vi 4 kofferter og flyttet til Kypros for en
periode. Etter 30 år på Moi og
Østrem tok vi skrittet og sa ja til
spørsmålet om å bli ledere på
Kypros for IBRA.
Kontoret drives med svenske eiere og
med IBRA Media Norge som viktig
samarbeidspartner. I 20 år har dette
eksistert. IBRA media drives av pinsemenighetene i Norden og er blant de
store TV- og radiostasjoner i verden.
Det startet i Sverige i 1955. Hver dag
mottar IBRA flere tusen responser på
sine programmer. Det hele håndteres av
mer enn 500 medarbeidere, voluntører
og samarbeidspartnere.
AKSJON IBRAHIM, SPESIELT
FOR MIDT-ØSTEN OG NORDAFRIKA
Aksjon Ibrahim er et nettverk for flere
6
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
Foto: Privat
organisasjoners arbeid i «araberverdenen». IBRA startet med sendinger i
Midtøsten i 1995. Viktig samarbeidspartner er SAT7 som mange i Norge
kjenner. Responsen har økt til omtrent
33 000 henvendelser i måneden. IBRA’s
satsing på internettradio i Nord-Afrika
og Tyrkia er pionerarbeid. De aller fleste sendingene er på arabisk. Det er ungdomskanaler som skal være et treffsted
med et debattforum direkte i nettradioen. Internett er den størst voksende
mediesatsingen. 50% av befolkningen
er under 25 år og de vokser opp med
internett og alle muligheter dette gir.
Så hva gjør vi?
Ikke kan vi språket (arabisk, farsi eller andre av språkene i regionen) og vi
skal heller ikke delta i sendinger eller
medieproduksjon. Sammen er vi de administrative lederne og har ansvar for
økonomien, personalet og informasjon.
Vi gleder oss til å få begynne å komme
ut i regionen og besøke samarbeidspartnere og ”Follow-Up”-kontorer. Andre
på kontoret vårt sier at det er først da
en virkelig forstår hvor stort arbeid en
får være en del av! På senteret vårt er
det unge mediefolk som ”server” mediegruppene i landene i området med
hjelp teknisk og oppfølging. Likeså har
PMU Interlife fra Sverige for tiden en
egen prosjektkoordinator. SIDA som er
den svenske stats ”NORAD”, har flere
prosjekter som PMU bistår med. Et av
målene for Aksjon Ibrahim er også å arbeide for at de sosiale vilkår skal bli bedre. Vi er ca. 15 rundt bordet til ”fikan”
(svensk kaffipause!), men det er også
”alltid” noen på reise i regionen.
sjøen og ta et bad! Temperaturen holder
seg godt ennå i vannet. Kypriotene slutter å bade i september når temperaturen
kommer under 30 grader.
Arbeidsdagene er lange.
Solen skinner lavt for tiden om morgenen. Når arbeidsdagen er slutt kl 6 om
kvelden, er det mørkt. Det er vinter sier
de her. Vi synes det er en fin sommer.
I helgene har vi fri og vi har fått oss
noen turer. Vi savner heia heime. Trodos, som ligger midt inne på øya med
en topp på nesten 2000 moh, er en god
erstatning. Det er fine merka stier å gå
på. Luften er betydelig friskere så høyt
og det gjør godt å gå der. Men veldig
uvant å måtte kjøre 4 mil for å få gå en
tur i heia!! Etterpå kan vi kjøre ned til
Sterke inntrykk
Arbeidsdagene går fort og vi får del i
mye som skjer ute i landene. Det store
kontaktnettet som internett har åpnet
opp, gjør at vi får ferske rapporter, informasjon, nødrop og spørsmål når noe
skjer. Da 40 personer ble skutt og drept
under en gudstjeneste i Bagdad 31.oktober, henvendte straks berørte personer
seg hit via internett og trengte støtte og
omsorg. Slik kan dagene gi sterke inntrykk, pluss mange ekstra bønnestunder
på vårt koselige kjøkken på kontoret!
Men det kommer også mange positive
I slutten av oktober begynte de å forberede julepyntingen i byen. Nisser og
glitter henges ut og butikkene prøver å
selge julepynt så tidlig som mulig. Men
det passer ikke for oss å handle til jul
i kortbukse. Julehøytiden er stor i den
gresk ortodokse kirken som dominerer
her på Kypros.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
>>
7
Tekst: Arne Lindland
>>
meldinger inn. De kristne programmene er lyspunkter i hverdagen. Mange
gir sitt vitnesbyrd om at de har funnet
troen på Jesus gjennom mediearbeidet!
Litt hjemlengsel i helgene
Men så var det hjemlengselen da, den
kommer snikende i helgene. Da føler
vi oss langt borte fra familie, venner,
naboer, kollegaer og menighet. Vi som
arbeider sammen, holder også sammen
litt på fritid. Vi har fått kypriotiske naboer som roper oss inn på kaffe! De er
litt nyskjerrige på disse fra Norge. Nå
bor vi i blokk, og kan gå på tøflene og
besøke naboer!! Ellers kjenner kypriotene navn som John Fredriksen og Arne
Treholt, uten sammenligning.
Det er alltid hyggelig
å få en melding, telefon eller mail
hjemmefra. Fra Østrem-bakken kommer jevnlig utklipp fra ”Agder”, og nå
leses til og med ”baksiden”!! Snart er
det jul og da skal vi hjem. Over nyttår
skal vi innom Stockholm før vi setter
kursen sørover igjen.
Ikke glem de forfulgte
La oss gå med GLEDE til kirker og
bedehus i advent- og julehøytiden, og
sende tanker til våre kristne søsken i
denne delen av verden som ikke kan
samles fritt. Mange velger fellesskap i
husmenigheter, med livet som innsats!
SÅ VIKTIG ER FELLESSKAPET!! .
Er det mulig å oppleve så
mye vondt i Norge?
GROV VOLD FRA FORELDRENE
Terje Forsberg ble født i 1950 og levde
20 år i mørket. Sammen med 4 søsken
ble han utsatt for grov vold fra foreldre,
så flere ganger at faren voldtok moren,
han frøs og sultet fordi familiens økonomi gikk til alkohol. Familien flyttet
fra sted til sted og ble aldri ”sett” av andre slik at de fikk den hjelp og omsorgen de trengte. Terje ble et mobbeoffer.
Han ble banket av medelever, ledd av
og gjort narr av elever og lærere, ble
aldri invitert i fødselsdagsselskaper og
fikk aldri besøk av kamerater hjemme.
Ingen forstod at han ble et problembarn
fordi han hadde store problemer i bagasjen hjemmefra.
STEMPLET SOM ÅNDSSVAK
Han gikk 6 år på skolen på 6 forskjellige skoler. Han fikk papirer på at han
var åndssvak og evneveik. Han var analfabet og trodde også selv at han var
evneveik.
DET VAR EN UTROLIG STERK
HISTORIE
Terje Forsberg fortalte tilhørerne i
Hovsherad, i Lundetun og på Sion
helga 22. – 24. oktober. Sammen med
kona Grethe reiser han rundt og forteller engasjert om sitt liv. De fleste som
hørte hans gripende historie måtte tørke
tårene under veis. Få var i stand til å
fatte at det er mulig å gå gjennom så
8
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
mye vondt uten at det blir fanget opp
av noen.
VENDEPUNKTET
Men Terjes liv fortsatte imidlertid ikke
slik heldigvis. Da han var 20 år var
trangen til alkohol sterk. Han visste om
en bonde som produserte hjemmebrent
og han var på vei for å stjele noen av
dråpene. På veien måtte han gå gjennom en skog og her ble han plutselig
omsluttet av et sterkt lys og han hørte
en stemme som snakket til han. Han
fikk et møte med Gud. Etter dette møtet la han fra seg banning, alkohol, tobakk, bitterhet og hat.
Men han møtte fortsatt mennesker
rundt seg i menigheter og arbeidsliv
som mobbet han. Han lærte seg til å
ikke se seg tilbake, men se framover.
Etter hvert traff han Grethe som godtok
han slik han var og støttet han videre.
Han fikk seg jobb, startet eget malerfirma og ble malermester. Men han
kunne fortsatt ikke lese for han var jo
evneveik.
LÆRTE SEG Å LESE OG SKRIVE
Men han hadde lært at Gud talte til
menneskene blant annet gjennom Bibelen. Han spurte seg selv om hvorfor
ikke evneveike også skulle få ta del i
dette. Han bestemte seg for å lære å
lese og han knekket lesekoden og lærte
Terje Forsberg
Foto: SR
En sterk historie
Far og mor var alkoholikere og banket han
ofte. Som barn bodde
han sammen med familien i fjøs uten vann
og strøm som var så
dårlige at bonden ikke
ville ha dyrene sine
der. Han ble mobbet
av elever, lærere og
arbeidskamerater og
banning, vold, hat og
rus ble hans liv.
å skrive i år 2000. Han leste Bibelen
fra perm til perm i 8 timer om dagen.
Han ikke bare leste den, men gikk inn
i Bibelen og stod ved siden av de ulike
personene som han leste om og opplevde på denne måten hele Bibelen og
gjorde den til en del av seg selv. Han
identifiserte seg med Jesus som ble født
i et fjøs for der hadde han selv opplevd
mye vondt. Han hadde gjennomgått 6
år på skolen, men tok likevel videregående skole på 2 år.
Han hadde så vonde minner fra skolen
at han ville innta skolen og søkte derfor på en jobb som lærerassistent. Han
hadde tenkte å være der i 2 – 3 uker.
Da han kom inn i klasserommet kjente
han at minnene strømmet på og han
kjente at han holdt på å få sammenbrudd. Men styrken var sterkere enn
svakheten og han ble i skolen i 7 år og
hadde et spesielt øye for de 2 – 3 som
falt utenfor fordi de hadde en ballast
som han selv identifiserte seg med.
blitt sendt på sommeren, men da radiosjefen hørte budskapet bestemte han at
det skulle gå 3 ganger i påsken og har
seinere også blitt sendt flere ganger i
reprise. Etter det begynte telefonene å
ringe hjemme og Terje fikk en helt ny
hverdag. Han reiser nå rundt i hele landet med foredrag om sitt liv. Han har
foredrag i menigheter,
arbeidsplasser, organisasjoner og universiteter.
FRISKMELDT
I 2003 ble han friskmeldt som ikke
lenger åndssvak og fikk billighetserstatning fra staten. I 2005 ble historien
hans kjent gjennom et radioprogram
han deltok i. Intervjuet skulle egentlig
BOK
I 2007 skrev han boka ”Aldri for seint
å bli et lykkelig barn” Denne er nå ute
i sin 7. utgave og har solgt mer enn de
fleste andre populære bøker. Den er
også pensum på noen lærerhøgskoler.
HANS BUDSKAP
er å se menneskene,
se de få som utrykker seg med banning og vold og
forstå at de er slik
fordi noe ha gått
galt i oppveksten. Han sier
hele tida: ”DET
NYTTER”!
Analfabeten er nå i gang med en ny bok
som kommer til våren.
Terje viste et voldsomt engasjement og
utstråling. Han var opptatt av å ikke
sette diagnoser på folk. - Ingen er svake, men vi har ulike sterke og svake sider. Vi må fokusere på mulighetene og
ikke la oss stoppe av begrensningene.
Har du lyst å høre mer om det
utrolige livet til Terje
og høre om hvordan
Gud gjorde det umulige mulig i hans liv?
Da må du skaffe deg
boka hans. Jeg har ikke
fått lest boka enda, men
ut fra det Terje fortalte
denne helga er jeg sikker
på at det vil bli vanskelig
å legge den fra meg når jeg
først har kommet i gang.
TAKK
til dere som tok initiativ til å
invitere Terje Forsberg til Lund
denne helga. Du som ikke var der gikk
glipp av en sterk historie og en alvorlig
utfordring.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
9
Foto: Privat
Foto: SR
Foto: Steinar Rrettedal
KRIK Moi
KRIK - viktig for noen?
K
Kristen Idrettskontak
( KRIK ) har fått lokallag på Moi. Noen inspirerte ungdommer
ønsket et KRIK tilbud
også her, og dermed
var det å sette i gang.
Vilde Eidem var en
av dem som har stått
i bresjen.
10
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
Vilde har likt tanken om å kombinere
det å være kristen med idrett. I sommer ble hun invitert med på Action av
en venninne. Action er en stor leir i Bø
i Telemark med over 1000 ungdommer.
De lå i telt på et campingområde og på
kveldene var det lovsang og møter i et
stort telt. På dagen var de med i ulike
idrettsgrupper eller aktiviteter. Vilde
var med på ”59 grader Bø” som var en
etterligning av ”71 grader nord” som
går på fjernsynet for tida. De skulle da
fungere som et team gjennom ulike utfordringer.
Da Vilde kom hjem var det bare å treffe
de andre som også ønsket KRIK velkommen til Moi og så ble KRIK Moi
startet med eget styre. De samles en
gang i måneden i NorDan-hallen til fysiske aktiviteter og pause med kveldsord / andakt.
Action var så inspirerende at Vilde håper at flere fra Moi kan reise sammen
på Action eller andre lignende tilbud i
KRIK til sommeren. Hun håper også
at mange flere kan bli med i KRIK etter
hvert og alle som vil er velkomne. Nylig var det et stort KRIK arrangement
i Bjerkreim. Det var blant annet fotballturnering, men Moi stilte ikke lag.
Noen av ungdommene var imidlertid
på Lovsangskonsert på kvelden.
I styret er de 2 ungdommer og to voksne. Terje Gilberg er en av de voksne.
Han forteller at de startet opp i september. De har vært opp til 15 ungdommer på arrangementene. KRIK er en
tverrkirkelig organisasjon som har som
formål å bevare, inspirere og vinne
idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. De har samkjørt arrangementene på fredagskveldene med
Ungdomsklubben slik at det da ikke
er arrangement der. KRIK Moi er for
ungdommer fra 8. klasse og opp til videregående.
Terje håper at KRIK kan bli et tilbud
for ungdommer som kan identifisere
seg med formålet til KRIK. Arrangementene er åpne for alle som er interesserte.
Kristen Idrettskontakt (KRIK)
har betydd mye for mange
siden oppstarten i 1981. Også
mange ungdommer fra Lund
har kommet i kontakt med
KRIK gjennom lokallag eller
gjennom større arrangementer.
Grete Ravndal Tveit forteller litt
om sin kontakt med organisasjonen og hva den har betydd
for henne.
Hvordan kom du i kontakt med
KRIK?
Jeg ble invitert med på Arena av en
kamerat da jeg gikk på videregående
i Flekkefjord. Arena er en sommerleir
og jeg valgte frisbee som aktivitet. Da
jeg gikk på Nordfjord folkehøgskolen
hadde jeg KRIK som valgfag. Da var
vi mye rundt og besøkte lokallag. I
Bergen var jeg med som konfirmantleder for konfirmanter som ha valgt å ha
KRIK. Jeg har også vært med på ulike
KRIK-aktiviteter i Bergen som skiturer, hytteturer og treninger.
Fortell om aktivitetene i KRIK som du
har deltatt i?
I Bergen hvor jeg har bodd det meste
av studietida, drives KRIK som en stor
organisasjon med mange undergrupper
som for eksempel: Tro, global, ski, friluftsliv og ballsport. Det er som regel
to treninger i uka. I tillegg er det ulike
arrangementer som KRIK-messer og
turer. Ofte settes det i gang spontane
ting som varsles via mail.
KRIK HAR UTFORDRET TIL
ANSVAR
Hva har KRIK betydd for deg?
Det har betydd mye glede ved å få kontakt med andre som har drevet med
idrett i kombinasjon med kristen tro.
Det har vært lettere å være bevisst kristen. Vi treffer mange med samme interesser og samme verdier. For de som
ikke er kristne er nok KRIK et lavterskeltilbud som det er mulig å være med
på og på den måten lære mer om troa.
Det er mindre skummelt å være på trening eller tur enn å gå på møter.
Når ungdommer kommer til en ny by
er det godt å kunne gå på KRIK som er
kjent og bruke dette som en inngangsport for å komme inn i andre menigheter etter hvert. For meg har KRIK
hatt stor betydning for troa. Jeg har fått
ansvar og blitt utfordret til å holde andakter for eksempel.
Hvorfor KRIK når det finnes mange
andre kristne ungdomstilbud?
Mange forbinder nok kristne aktiviteter
med kor, lovsang og lignende. I KRIK
er det mulig å kombinere det å være
kristen med sport. Jeg synes det er midt
i blinken å drive med slike aktiviteter.
Hvordan tror du KRIK vil fungere på
Moi?
Det vil sikkert fungere veldig bra, men
det er avhengig at noen er giret på å legge ned noe innsats. Det vil sikkert bli
lettere å få folk til å reise på litt leirer og
oppleve fellesskap sammen med andre
kristne hvis de kommer fra et lokallag
og kjenner noen fra før.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
11
Unni Mydland
med i norsk bistandsprosjekt i Kenya
Hei alle sammen. Nå er jeg på
et 2 mnd opphold i Kenya, på
oppdrag for Arc-Aid, som er en
Norsk bistandsorganisasjon.
Arc-Aid
Når jeg bestemte meg for å ta et års permisjon fra Sana var Arc-Aid raskt ute
med å tilby meg en jobb hos dem. Så nå
jobber jeg full tid i Kenya, og når jeg
er i Norge jobber jeg i Kristiansand på
Arkivet et par dager i uken. Arc-Aid er
SANA sin søsterorganisasjon og Sana
støtter barneprosjektet her nede og gir
av sitt overskudd tilbake til utvikling
og fattigdomsbekjempelse. Akkurat nå
skal det bygges et nytt kjøkken med
spisesal på takterassen med støtte fra
Sana og et bygg til barneprosjektet med
støtte fra Sirdal Kommune.
Sana sendte meg ned hit en tur i juni
slik at jeg kunne sjekke ut om dette var
noe for meg å jobbe med dette året. Og
det føltes absolutt menigsfylt for meg.
Siden vi som barn alltid har hørt om
misjon i Afrika har jeg lengtet etter å
se kontinentet. Men dette er ikke noe
evangeliserings prosjekt for meg, siden det i Kenya er 90 % kristne, og i
området jeg bor i er hele befolkningen
kristne. Men kontinentet trenger hjelp
på andre måter.
Jeg har forberedt meg godt
på oppholdet her. Lastet god lovsangsmusikk inn på pc’en og bøker fra internett (det ble umulig å dra med seg 15
bøker i bagasjen) siden jeg er veldig
glad i å lese. Kveldene kan bli noe ensomme når jeg er alene muzungu (som
betyr hvit) på senteret.
12
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
”Bedre med en høne... i hånden enn ti på taket”. Foto: privat
Jeg skulle unne dere alle å få se Arosentert. Det ligger vest i Kenya nær
Victoria sjøen. Senteret ligger i et lite
lokalsamfunn på størrelse med Moi, og
er et vakkert og fruktbart landsbyområde. Barneskolen har 650 elever fordelt på 8 klassetrinn. Det vil si over 80
elever pr. klasse, og de har 1 lærebok pr
5 elever. Kenyas befolkning totalt er på
ca. 32 millioner og 40 % er under 14 år.
Klimaet her er fantastisk. Vi ligger rett
120 barna kommer til Aro hver lørdag.
De får 3 måltider næringsrik mat. De
lærer å dyrke jorda, lage mat, kreativ
lek, bruk av pc osv.
Barn har liten verdi
Mens jeg er her nede jobber jeg med
barns rettigheter i Kenya. Jeg har satt
meg inn i Childrens Act som er lovverket som gjelder, men som ingen bruker.
Barn har liten verdi og lever et hardt liv.
“Jeg skulle unne dere alle å få se
Aro-senteret”
under ekvator, men på 1300 moh., slik
at dagtemperaturen er rundt 24 grader.
AIDS
Området er et av de værst rammende av
aids. Her er foreldregenerasjonen nærmest utdødd, og man sitter igjen med
besteforeldre og barn. Derfor har senteret opprettet et barneprogram som er
i tråd med landet sine ønsker. Det vil
si at når foreldrene er døde blir barna
fortsatt tatt vare på av en bestemor, onkel, eller nabo, slik at barna beholder
tilhørighet til sitt opphav og er en del
av lokalsamfunnet. Disse ”care taker”
familiene blir støttet av senteret. Barn
får skolegang, uniformer, mat og medisiner. De kenyanske ansatte følger opp
barna både i familiene og på skolen. De
Det er mye mishandling av barn både
hjemme og på skolen. Også seksuelt
misbruk av jenter er utbredt, spesielt
av lærere i skolen. Hvis du ikke består
testene på skolen rykker du ikke opp et
klassetrinn. Så barna studerer fra 6 om
morgenen til 6 på kvelden, og gjerne
etter det også. Landet er gjennomsyret
korrupt, så skolegang som skulle vært
gratis er slett ikke det. Foreldrene må
betale for hver test barna tar, og har du
flere barn pluss noen ekstra barn i familien, er det vanskelig for foreldrene å
la alle gå på skole. Som regel er det de
ekstra barna som blir gående hjemme
som ”slaver”.
Mitt bidrag
her vil bli å trene barn, foreldre, care
takers, og en gruppe Change Agent i
barnas rettigheter og hvordan man kan
håndheve lovverket. Jeg lager også et
program for skolen og lærere om barnas utvikling og hvordan gjentatt mishandling og frykt ødelegger barnas
evne til å lære. Forskningen på dette har
jeg ”lånt” fra foreldreprogrammet som
vi har i Asylmottaket. Når jeg kommer hjem håper jeg å få klarsignal for
å ansette et barneombud som kan tale
barnas sak og bruke dette programmet i
Majiwa kommune.
6 år gamle Joy
Judit som er leder for barneprogrammet
fant denne 6 år gamle jenta sittende i
veikanten. Jenta gråt og blødde fra hodet. Judit syntes inderlig synd på henne
og tok henne med til Aro. Her fikk hun
stelt såret sitt, fikk på seg noen reine
klær og ble tatt hånd om. Joy sin mamma var død i aids og far hadde sendt
henne til Majiwa for at hun skulle bo
med tante. Men denne dagen hadde tante slått henne i hodet med en stokk. Vi
tok kontakt med Politiet for å anmelde
saken. Politiet sa de ville komme. Men
så kom regnet - og ikke Politiet. Tanten
dukket også opp på klinikken vår, men
vi sendte henne hjem igjen og beholdt
jenta. Neste formiddag kom Politiet.
De ville ha penger til bensin for at de
kom… Judit og Joy ble med dem til Politistasjonen. De betalte 1000 ks for et
anmeldelsesskjema. Deretter måtte Joy
undersøkes av en lege ansatt i staten –
som også skulle ha penger – og så kunne de gå tilbake til Politistasjonen for å
fullføre anmeldelsen. Joy bodde i 1 uke
på Aro hos mamma Florence før faren
dukket opp. Han ønsket å ta Joy med
seg hjem. Michael som er leder på Aro
og jeg hadde en lang prat med far før
vi var trygge på at vi kunne la Joy reise
hjem sammen med far. Familieforholdene er ikke optimale fordi far har en
ny kone som ikke bryr seg om barna
fra første ekteskap. Men far lovet å beskytte henne og ta godt vare på henne.
Judit, Michael, Joy og far gikk så til Politistasjonen for å se om det var i orden
at far tok med seg jenta hjem. Men det
var det slett ikke. Politiet ville arrestere
far, men Michael klarte å forhindre det
etter å ha spandert noe drikke på den
lokale puben, og snakket dem ut av det.
Årsaken til at de ville arrestere far var
at da måtte noen betale løsepenger for
å få han ut igjen… De fikk beskjed om
å komme tilbake med tanten. Neste dag
går Michael, Judit, far og tante først
til den lokale Ass. Chief og deretter til
Politiet. Tante fikk advarsel av Politiet
og hun bad om unnskyldning. Aro vil
følge henne opp med samtaler og også
holde kontakt med far. Etter dette fikk
Joy reise hjem. Vi håper virkelig at livet
hennes blir fylt med glede, som navnet
hennes sier.
Som dere forstår er det å anmelde en
sak nesten umulig for en familie. Du
må være ressurssterk og ha penger. At
Politiet kan være så korrupt og gjennom
råttent er nesten uforståelig. De bidrar
bare til at saken forverrer seg. Det som
har vært positivt i denne saken har vært
engasjementet til personalet på Aro. De
har gått 100 % inn for å hjelpe Joy, og
sette et eksempel for andre. Dette vil
styrke dem og gi dem erfaring til neste
gang. For neste gang vil komme.
Aro er på mange måter et forskingsog utviklingssenter.
Her har vi samarbeid med Elkem solar
for å utvikle solcellepanel for produksjon av strøm. Det jobbes også for å
starte en solskole her, dette er et stort
prosjekt som inkluderer Norad, Elkem
Solar, Kvadraturen skolesenter og Vest
Agder Fylkeskommune samt Kisumo
Polytechnic skole og myndighetene i
Kenya.
Oppsamling av vann
for tørketiden er også et prosjekt, og
også rensing av vann vil komme. På
området har vi en FabLab som forsyner
senteret men internettforbindelse og
bygges nå ut for å gi trådløst internett
til skolene som ligger rundt. Her produseres solar- og ledlamper som både går
på strøm og solceller. Et stort problem
er de mange parafinlampene i hjemmene som forurenser og ødelegger barnas
helse når de leser lekser om kveldene.
>>
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
13
Kåre Flottorp
>>
Vi har også et større treplantingsprosjekt med 50.000 trær i fjor og 40.000
i år, som barna og hele lokalsamfunnet
deltar i.
Mikrofinans og økoturisme
Det arbeides med å opprette mikro finans sparegrupper i nærområdene. Allerede er det 200 personer i prosjektet.
Hver gruppe består av 5 - 25 personer
som hver sparer 50 ks (4,5 kr) i uken i
6 måneder. Da kan de søke om lån til et
spesielt formål. Det kan være innkjøp
av høner for å kunne selge egg, utdanning til barna, osv. Senteret har også 2
traktorer som en kan leie for en billig
penge for å pløye jorda. Jeg har fått
vært med å se på flere vellykkede prosjekter. Et av dem var et fiskeoppdrett
på land!
Aro driver også med øko-turisme og
tar imot enkeltpersoner og grupper. Agnes som har ansvar for prosjektet legger gjerne opp utflukter for besøkende.
For kr 250 får du både kost og losji i
et døgn. Vel hjemme i Norge igjen skal
jeg jobbe med folkehøgskoler som ønsker å besøke oss her.
En bistandsorganisasjon lever på midler gjennom Norad og gaver fra bedrifter, skoler, operasjon dagsverk, kommuner, enkeltpersoner osv. Det er også
begrenset hvor mye administrasjon og
ansatte organisasjonen kan ha, så en
trenger personer som vil gi inn frivillig arbeidskraft. Noe av min rolle blir å
følge opp de frivillige og skape en god
informasjonsflyt ut til støttepartnerene
våre. Når jeg er her ute er det lett å rapportere fra prosjekter og fange opp historier fra hverdagslivet.
14
Julefering i Douentza
Mali
Lund menighet støtter Det Norske Misjonsselskaps prosjekt
i Mali, ”Gi evangeliet videre”.
Dette er et prosjekt som legger
vekt på evangelisering, disippeltrening, søndagskolearbeid
og radioarbeid blant Fulanifolket. Av Malis 2 millioner innbyggere ter det kun 100-200
kristne. Fulanifolket er blant
Malis mest marginaliserte folkeslag.
Vi bringer her et glimt inn i julefeiring i Douentza.
I adventstida
er det alltid så godt å være i Mali. Nattelufta er kjølig, stjernene er klare, og
vi misjonærene nyter å ha god tid om
kveldene til adventskos, julemusikk og
juleforberedelser.
Når jula setter inn derimot, må vi gire
opp for å henge med i svingene. Da er
det nemlig litt av hvert som skjer!
For dem som ønsker å se mer på prosjektet kan du lese på internett: www.
arc-aid.no og www.arc-kenya.org
Menigheten her i Douentza har samlinger med felles middag både på julaften og 1. juledag. Siste markedsdag
20.-23. januar
Foto: Knut Svenning
Skoleelever fremfører vers de har lært utenat.
Foto: privat
Tekst: Stina M Aa Neergård
Når du leser dette
er jeg tilbake i Norge, så når vi treffes får vi slå av en prat ;) Trolig vil jeg
også oppholde meg her noe av vinteren
2011.
Alle er velkommen til Aro. Bare ta kontakt, så kan jeg hjelpe med tips for reise
og opphold.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
Fellesmøter
2011
før jul er damene i menigheten minst
like stressa som en gjennomsnittlig
norsk mamma på lille julaften. Da må
vi handle inn alt menigheten skal spise i
løpet av høytiden, og det er ikke så lite.
Julaftens ettermiddag går med til matlaging, og 1.juledag samles vi igjen rundt
de store grytene allerede før klokka sju
om morgenen. Barna har det også travelt, de pleier å øve inn et teater som de
viser i gudstjenesten 1. juledag.
Lønnen for strevet
er selvsagt at det blir en flott feiring.
Her i Mali hvor julen ellers ikke er så
synlig, gleder vi oss over at de kristne
fulaniene ønsker å markere at dette er
deres høytid. Alle som kommer til kirka
har pyntet seg, gjerne i nye klær. Det
er vanlig for folk flest å kjøpe nye klær
til de muslimske festene. Derfor blir
det naturlig og viktig for de kristne å
videreføre den skikken, slik at det blir
synlig for alle at de kristne høytidene er
like viktige for oss som de muslimske
høytidene er for muslimene.
Vi samles altså i kirka
både julaften om kvelden og på selve
juledagen. Julaften er det tekstlesdinger, julesanger og bønn, ofte sitter
vi ute under stjernene. Så spiser alle
kveldsmåltidet sammen. Etterpå pleier
vi ofte å vise Jesusfilmen på storskjerm
ute i gata, slik at hele nabolaget får se.
Julaften er det gudstjeneste med mye
sang. Etter gudstjenesten serveres det te
og peanøtter mens vi venter på maten.
Så avsluttes det hele med et stort festmåltid og kanskje noen leker for barna.
2.juledag
pleier både misjonærer og de lokale
kristne å ”flate helt ut”, men så begynner det på’n igjen, for romjula er en god
tid for å arrangere vårt årlige tre dagers
stevne for kristne fulanier. Siden det
er skoleferie er det lett for de kristne å
ta med hele familien på leir. I fjor var
vi 115 stykker samlet i Bamako, i år
skal stevnet være her i Douentza. Dette
stevnet er som en familieleir, med masse spennende program for store og små.
I år har vi for første gang lagt vekt på å
lage et skikkelig ungdomsprogram, for
flere av barna i menigheten begynner
å nå tenåringsalder. Årets hovedtema
er ”De kristnes arbeid”, og da skal det
handle om både Bibelsk syn på arbeid
og arbeidsmoral, tips til å forbedre inntektene sine, menighetsarbeid og det
arbeidet som allerede er fullbrakt, nemlig Kristi frelsesverk.
Det er Kåre Flottorp som skal tale på
fellesmøtene i år. Han spiller trekkspill og er kjent som en av de tre mennene som er med i Sødalstrioen. Kåre
Flottorp er lekpredikant. Han har reist
mye sammen med Sødalstrioen, de
første årene reise de for Blåkors. Han
har deltatt i inn- og utland på stevner
og møter, fra Finnmark i nordøst, og
Møter:
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
20. januar
21. januar
22. januar
23. januar
kl. 19.30
kl. 19.30
kl. 19.30
kl. 19.30
like til Moi i sørvest. Kåre Flottorp har
deltatt sammen med Sødalstrioen på
Sion, på Eik bedehus og Moi bedehus,
samt i NorDanhallen i forbindelse med
”Evangeliske sanger i sør”. Han har
ennå ikke vært i Lund kirke, men sier
han ser fram til å komme hit i uke tre
i januar. Sødalstrioen er nå formelt avsluttet etter mer enn førti års virke.
Sted:
Denne gangen blir alle møtene i
Lund Kirke
Arr.:
Sion pinsemenighet, Lund menighet, Heskestad kyrkjelyd, Moi bedehus og Eik bedehus
Du er hjertelig velkommen!
Sees vi?
Vi er glade for alle
som vil være med og be for stevnet vårt
og hele julefeiringen! Takk for at dere
vil støtte arbeidet i Mali! Varme ønsker
om en gledelig jul sendes dere fra Saharas kyst.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
15
Lund Menighetsenter
Møtene begynner kl 19.30.
Bønn kl 19.00
Moi Bedehus
Desember
Desember
Nattverdmøte.
08.12 Førjulskonsert med SSO Kyrkjelyd. Se egen annonse Torsdag 2, kl. 19.30:
Søndag 5, kl. 18.00:
Søndagsmøte
15.12 Fra hjerte til hjerte v/Fred Lyder Klungland.
Torsdag 9, kl. 19.30:
Bønnemøte.
Søndag 12, kl. 18.00:
Søndagsmøte.
Januar
Torsdag 16, kl. 19.30: Bønnemøte.
05.01 Felles bønnemøte m/Sion pinsemenighet,
Søndagsmøte.
Moi bedehus og Hovsherad bedehus Søndag 19, kl. 18.00:
Mandag 20, kl. 19.00:
Israeldskveld.
12.01 Fra hjerte til hjerte v/Kirsti og John Nikolaisen
Tirsdag 28, kl. 18.00:
Julefest Indremisjonen,
19.01 Sangkveld v/Organist Solvor Kvåle Konstali
Søndagskolen
26.01 Fra hjerte til hjerte v/Jostein Skåland
Januar
Torsdag 6, kl. 19.30:
Nattverdmøte.
Februar
Søndag 9, kl. 18.00:
Søndagsmøte.
02.02 Diakonikveld, oppfølging av den lokale
Tirsdag 11 – Søndag 16: Møter NLM v/Asbjørn Vegge
diakoniplanen v/ Knut Svenning
Torsdag 27, kl. 19.30: Bønnemøte.
09.02 Fra hjerte til hjerte v/Astrid Marie Skåland
Søndagsmøte.
16.02 Islamkveld v/Jan Opsal. Bibelen og koranen har Søndag 30, kl. 18.00:
en del felles stoff som likevel tolkes ulikt.
-Hvordan tolkes Noa, Abraham, Moses, Josef og Februar
Torsdag 3, kl. 19.30:
Nattverdmøte.
Jesus i islam?
Søndag 6, kl. 18.00:
Søndagsmøte.
-Hva er hovedinnhold og budskap i koranen?
Torsdag 10, kl. 19.30:
Bønnemøte.
-Hva betyr frelse i islam?
Søndagsmøte.
-Hvorfor oppstår så mye ekstremisme og vold i islam? Søndag 13, kl. 18.00:
Torsdag 17, kl. 19.30:
Bønnemøte.
23.02 Fra hjerte til hjerte v/Marie Melkeraaen
Søndag 20, kl. 18.00:
Søndagsmøte.
Torsdag 24, kl. 19.30: Bønnemøte.
Mars
Søndag 27, kl. 18.00:
Søndagsmøte.
02.03 Temamøte v/Kåre Mjølhus: Når Gud ikke svarer
09.03 Skriftemålsgudstjeneste
Mars
16.03 Menighetens Årsmøte
Torsdag 3, kl. 19.30:
Nattverdmøte.
23.03 Fra hjerte til hjerte v/Birgit Skåland
Søndagsmøte.
30.03 Bibeltime v/ Knut Svenning: Når mørket faller på. Søndag 6, kl. 18.00:
Torsdag 10, kl. 19.30: Bønnemøte.
Tanker fra Jobs bok.
Søndag 13, kl. 18.00:
Søndagsmøte.
Torsdag 17, kl. 19.30: Bønnemøte.
Velkommen til menighetens ondagsmøter!
Søndag 20, kl. 18.00:
Søndagsmøte.
Annenhver onsdag har vi møter under tittelen ” Fra hjerte
Onsdag 23 – Søndag 27: Møter Moi Indremisjon.
til hjerte”. Dette er delemøter der alle kan være med å
v/Vidar Brautaset og
bidra med det som ligger dem på hjerte, og dele opple
Jørgen Tønnesen
velser og erfaringer i forbindelse med tro og liv, gjerne
knyttet til søndagens prekentekst. Samme onsdag er det
Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30.
også Cellegrupper hjemme hos noen i menigheten, der
Aldersgruppe: Fra 5. klasse
det tas opp spørsmål i forbindelse med søndagens tekst.
Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30.
I oddetallsuker er onsdagsmøtene temamøter eller møte
Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasse
ved en organisasjon som for eksempel Israelsmisjonen.
Ungdomskvelder: Annenhver fredag
Vi ønsker deg velkommen til alle våre samlinger der vi
kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasse
også synger og har bordfellesskap.
Bibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30.
Aldersgruppe: Fra 16 år
16
4 2009
2010
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3
Døpte
Lund:
19.09
19.09
26.09
03.10
03.10
10.10
07.11
21.11
21.11
Jesus sier: “La de små barn
komme til meg, og hindre
dem ikke!. For Guds rike
hører slike til!”
Mark. 10.14
Mille Lohne Hellesmark døpt i Flekkefjord kirke
Maiken Lohne Hellesmark døpt i Flekkefjord kirke
Jonatan Sakvan Gjerde
Markus Røyland, Stavanger
Nicolai Hamre Gromstad, Klepp
Tiril Horpestad Haver
Linnea Hamre Birkeland
Leon Aleksander Røiland
Andrea Røynestad
Jordfestet
“Herre, lær oss å telle
våre dager, så vi kan få
visdom i hjertet!”
Salme 90.12
Lund:
22.09 Gerd Elise Grønnvik, Eiganes gravlund
20.10 Torhild Solbjør
Heskestad:
07.10 Gunda Skjærpe
Heskestad:
19.09 Celine Toledo Jakobsen
17.10 Adrian Årseth
17.10 Magnus Årseth
Det skjer i
Heskestad:
Julekonsert
Heskestad Kyrkje
Torsdag 16. des. kl. 19.30
- Heskestadkoret
- Sang v/ Jorun Rødland
- Eigil Østrem, trompet
- Elever v/ Lund Musikk og Kulturskole
- Solvår Kvåle Konstali
-Velkommen til en fin førhjulsopplevelse!
Juletrefest
Heskestad Kulturhus, Eide
Tysdag 4. januar kl. 19.00
Velkomen!
Arr. Frelsesarmeen, Egersund korps
Ope Hus
Heskestad Kulturhus, Eide
Tysdag 15. februar kl. 19.00
Tysdag 15. mars kl. 19.00
- Andakt
- Song
- Kollekt
- Kaffe, te og litt attåt
Velkomen!
Arr. Frelsesarmeen, Egersund korps
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3
4 2009
2010
17
Søndag er kirkedag
18
Søndag er kirkedag
2. S. I ADVENT
05. DES.
LUND KIRKE KL 11.00
Luk 21,25-33. Nattverd. Offer til Menighetsarbeidet. Bæluba.
3. S. E. KR. ÅP. LØRDAG
29. JAN
HESKESTAD KYRKJE kl 17.00
Familiegudsteneste .
3. S. I ADVENT
12. DES.
3. S. I ADVENT
13. DES.
HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Friluftsgudsteneste i
STALLEN. Jes 35,3-10. Offer til kyrkjelyden.
4. S. E. KR. ÅP
30. JAN.
MENIGHETSTUR TIL VANSE KIRKE
Matt 8,23-27. Ingen gudstjenester i Lund og Heskestad
LUND KIRKE KL .18.00
Julekonsert
4. S. I ADVENT
19. DES.
BETEL, HOVSHERAD BEDEHUS KL. 11.00
Joh. 1,19-27. Familiegudstjeneste. Offer til Eik Søndagsskole.
5. S. E. KR. ÅP
06. FEBR.
LUND KIRKE KL.11.00
Matt 13,24-30. Offer til Norsk Misjon i Øst. Nattverd
BæLuBa
JULAFTEN
24. DES.
JULAFTEN
24. DES.
HESKESTAD KYRKJE KL. 14.00
Luk 2,1-14. Offer til Diakonitenesta i kyrkjelyden.
VINGÅRDSSØNDAG
13. FEBR.
LUND KIRKE KL 11.00
Matt 20,1-16. Offer til Mali-prosjektet. BæLuBa
SÅMANNSSØNDAG
20. FEBR
HESKESTAD SAMFUNNSHUS KL. 11.00
Luk 8,4-15. Familiegudsteneste. Barnas misjonsdag.
Utdeling av 6-årsbok. Offer til Bibelsselskapet
JULAFTEN
24. DES.
LUND KIRKE KL. 16.00
Luk. 2, 1-14. Offer til Kirkens Nødhjelp.
KR. FORKLARELSESDAG
27. FEBR.
LUND KIRKE KL19.00. Tomasmesse
Matt 17,1-9. Offer til Israelsmisjonen. Forbønn. Lovsang. Nattverd.
JULEDAG
25. DES.
LUND KIRKE KL.12.00.OBS! Høytidsgudstjeneste
Joh. 1,1-5,9-14. Offer til Normisjon. Sang av Menighetskoret. Nattverd. Bæluba.
SØNDAG FØR FASTE
06. MARS
LUND KIRKE KL.11.00
Luk 18,31-43. Offer til Menighetsarbeidet
BæLuBa ( Obs! Vinterferie, se annonsering vedr. BæLuBa)
2.JULEDAG
26. DES.
HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00. Høgtidsgudsteneste
Matt 10,17-22. Offer til Kirkens Nødhjelp.
Sang v/ Edith og Gladys.
ASKEONSDAG
09. MARS
LUND KIRKE KL. 19.30
1. Joh 3,18-24. Skriftemålsgudstjeneste.
NYTTÅRSAFTEN
31. DES.
LUND KIRKE KL. 23.00.
Jer 29,11. Midnattsgudstjeneste. Offer til Kirkens SOS.
1. S. I FASTE
13. MARS
HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00
Matt 4,1-11. Nattverd. Offer til menighetsfakultetet.
KRISTI ÅPENB.DAG
02. JAN.
LUND KIRKE KL 11.00
Matt 2,1-12. Offer til menighetsarbeidet.
2. S. I FASTE
20. MARS
LUND KIRKE KL 11.00
Matt 15.21-28. Familiegudstjeneste.Utdeling av 6-årsbok.
Offer til Søndagskoleforbundet i Rogaland
1. S. E. KR. ÅP.
09. JAN.
HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00
Matt 3,13-17. Nattverd. Offer til kyrkjelyden.
MARIABUDSKAPSDAG
27. MARS
LUND KIRKE KL 19.00 G2-Ungdomsgudsteneste
Luk 1,26-38. Nattverd. Offer til Ungdomsarbeidet
2. S. E. KR. ÅP.
16. JAN
.
3.S. E. KR. ÅP.
23. JAN.
LUND KIRKE KL.11.00
Joh 2,1-11. Offer til Daudi-prosjektet. BæLuBa.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
LUND KIRKE KL. 14.30
Luk. 2,1-14. Offer til Kirkens Nødhjelp. .
Velkommen til kirken!
LUND KIRKE KL 11.00
Joh 4,46-54. Offer til menighetsarbeidet. Nattverd. BæLuBa.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
19
20
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
21
BæLuBa
Tekst:
Tone Lindland
På lag med Gud
Kryssordet er laget
av Terje Gilberg
Lille Ole venter spent på hvilket lag han skal
være på i gymtimen. Når det skal spilles
fotball, er det alltid så kjekt å være på lag med
Fredrik. Fredriks lag vinner alltid. I dag er Ole
heldig, han kommer på Fredriks lag. Læreren
blåser i fløyta og kampen er i gang, seieren er
i sikte.
Kjenner du til følelsen? Følelsen av å være på
vinnerlaget? Eller følelsen av å være på feil
lag? Heldigvis er du alltid på vinnerlaget dersom du er på lag med Gud. Han er den beste
lagleder og har ubegrenset plass til medspillere. Så om du ikke kommer på det laget du
ønsker i gymtimen, husk at du ALLTID er på
vinnerlaget sammen med Gud. Han er den
sterkeste medspiller en kan ha i livet.
Konfirmanter
2010/11
Finn 6 feil på
nederste bilde
​ er skal du trekke
H
linjer mellom de
forskjellige sirkler med
samme farge. Høres
lett ut? Vanskeligheten består i å passe
på at ingen av linjene
krysser en annen.
Foto: SR
Klarer du denne?
MOI
Oda Maria Hove Bogstad
Solveig Brennsæter
Vilde Eidem
Ann Helen Jørgensen
Mariell Rasmussen Klungland
Julie Hamre Lyseng
Alice Oftedal
Morten Solli Henriksen
Alfred Hadland Nordås
Tone Mari Berrefjord
Silje Røkbuvold
Christine Østrem Sigbjørnsen
John Asle Mydland Edvardsen
Bård Robin Lindland Førland
Katinka T. Haukland
Kjetil Kjellesvik
Tor Arne Tjåland
HOVSHERAD
Eva Erica Hellestø
Sandra Marie Kjørmo Reiersen
Stina Stenberg
Linn Anita Surdal
Lars Joar Bjørkeland
Adrian Røiland
Karsten Aron Handeland Gyland
HESKESTAD
Marthe Svihus Bilstad
Aleksander Spencer Andersen
Christer Mikael Evje Bilstad
Tom Bjørnar Eike
Arnt Olav Friestad
Tommy Strømstad Jansen
Marit Surdal
22
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
Løsningene finner
du på side 30.
Anne
Steinberg
Øverst: Shalomsenteret til høyre og
hønsehuset til venstre. Nederst: Glimt
fra døveskolen hvor Anne også jobber
Foto: privat
Ettåring på Madagaskar
I år er jeg så heldig å få være ettåring i
NMS/NMSU i Mahajanga på nordvestkysten av Madagaskar. Her bor jeg på
Shalomsenteret.
Den gassiske lutherske kirke
”Shalom er en del av Den gassisklutherske kirkes (FLM) arbeid blant
kystbefolkningen på Nordvest-Madagaskar. I tillegg til evangelisering og
menighetsbygging driver Shalom skoler, helsesentre og jordbruksveiledning.
Med navnet SHALOM signaliseres et
dobbelt siktemål: å arbeide for fredelig
sameksistens mellom kristne og muslimer, samtidig som en frimodig vitner
om Jesus som eneste vei til fred med
Gud!” (shalomflm.com)
Den første halvannen måneden var jeg
og den andre nye ettåringen, Ester Marie Oterhals, og de nye misjonærene,
Ingjerd Benestad Sand og Trond Sand
i Antananarivo, i hovedstaden på Ma-
dagaskar, og i Antsirabe. Der hadde vi
innføring om land, kultur og språk.
Arbeidsoppgaver
Jeg arbeider med oppfølging av misjonærbarn, på døveskole og har også
forskjellige praktiske oppgaver her i
Shalom, som å stelle i hønsehuset og
hente post. De har en liten gård her med
salg av egg, honning og diverse frukt
og grønnsaker til inntekt for arbeidet.
Etter jul skal jeg begynne med engelskklubb for ungdommene i menigheten
her. I helgene går jeg også i et ungdomskor der.
God jul!
Jeg vil ønske alle dere der hjemme en
god jul, og et godt nytt år! Setter stor
pris på forbønn, både for meg, Shalom
og NMS sitt arbeid på Madagaskar.
Tropehilsen fra Anne.
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
23
Tekst: Arne Lindland
Nye utfordringer for kateketen vår
På få år har hele staben på kirkekontoret
blitt byttet ut. Den siste
som har holdt stand er
kateket Rolf Eriksen.
Men nå holder også han
på å avslutte sitt virke i
Lund og Heskestad menighet.
Foto: SR
Fortell om din nye utfordring!
Jeg skal begynne som kapellan på Lista
fra nyttår. Det betyr at jeg fortsatt kan
holde kontakt med dere her og vi beholder også huset i Hovsherad. Jeg skal
være prest i Vanse kirke, Vestbygda kapell og Herad kirke. Jeg skal ha spesielt ansvar for konfirmantarbeid og trosopplæringsarbeid. Det blir nok enkelte
gudstjenester i Farsund også. I distriktet er det også mange bedehus som vi
skal samarbeide med. Jeg ser fram til å
samarbeide med den nye staben og med
sokneprest Erik Noddeland som jeg alt
er blitt godt kjent med. Vi skal bo på
Borhaug like ved sjøen. Stedet ser fint
ut, men det er nokså værhardt. Velkommen innom når det måtte passe!
24
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
Du har fullført teologistudiet litt eldre enn de fleste andre. Hvordan har
dette vært?
Jeg var spent da jeg startet studiet for
3 år siden. Men det har gått over all
forventning selv om det har vært krevende å kombinere det med jobben.
Teologistudiet er hardt, men jeg kunne
bygge videre på utdannelsen fra Fjellhaug misjonsskole. Jeg slapp gresk,
men måtte ta hebraisk. I masterstudiet
har jeg fordypet meg i misjonsteologi
og systematisk teologi. Det har kommet mye nytt og interessant stoff om
misjonstenkning etter at jeg studerte
på Fjellhaug, og det har gitt meg mye.
Som student har jeg vært eldre enn de
fleste, men nå er det blitt ganske vanlig
at man tar studier noe senere i livet. For
meg har det også vært berikende å møte
studenter fra Afrika. Mange av dem er
prester som nå skal ta en master eller
doktorgrad i teologi.
Praktikum var krevende for jeg måtte
nesten hver dag til Stavanger på obligatorisk undervisning. Jeg var i praksis
i Vågsbygd i 5 uker. Der fikk jeg for
første gang ansvar for å forrette i begravelser. Hadde også en veileder som
observerte det jeg gjorde og gav tilbakemeldinger.
VI REISTE UT I MISJONEN SOM
UNGE IDEALISTER
Hva er grunnen til at du tok teologistudiet i voksen alder?
Vi reiste ut som unge idealister på misjonsmarken, vel vitende om at utdannelsen på Fjellhaug misjonsskole ikke
ga formell kompetanse i Norge. Men
det problemet skjøv vi foran oss. Utdannelsen var god nok til at vi ble godkjent som prester i den lutherske kirke
i Tanzania. Jeg var lærer på bibelskole
i fire år og leder for et kurssenter i syv
år. Etter disse årene i Tanzania fortsatte
jeg å reise som forkynner i Flekkefjord
og omegn, men jeg visste at en eller annen gang måtte jeg få meg en godkjent
utdannelse. Da misjonen på grunn av
trang økonomi signaliserte at jeg måtte
slutte var jeg heldig som fikk kateketstillingen i Lund. Etter femten år som
kateket har jeg lyst å gjøre noe annet
også. Aud har pushet på og oppmuntret
meg til å studere videre. Jeg hadde valget om å orientere meg mot skole eller
presteutdanning og valgte det siste. Jeg
har også følt på et kall til å være mer
forkynner og sjelesørger, og det får jeg
som prest.
Det betyr mye for meg å avslutte yrkeskarrieren å vite at jeg har en formell
utdannelse. Det gjør faktisk noe med
selvfølelsen. Mitt råd til unge i dag er
at de tar utdannelsen mens de er unge
og ikke utsette denne.
Hvordan er forventningene dine til
den nye jobben? Er det noe spesielle
områder du skal engasjere deg i?
MØTTE MENIGHETEN SAMME
DAG HAN BLE ANSATT
Jeg er spent på det. Jeg har blitt intervjuet i lokalavisa, så menigheten vet at
det er misjonæren som nå blir prest. Da
har de sikkert noen forventninger. Jeg
håper å være en prest som inkluderer
og lytter. Aud og jeg ble invitert til å
være med på weekend på Åpta sammen
med Lista menighet. Det var tilfeldigvis samme dag som jeg fikk jobben. Vi
dukket opp da de skulle spise kveldsmat, helt i begynnelsen av weekenden.
Ingen utenom soknepresten visste at
vi skulle komme. Han presenterte oss,
noe som utløste en spontan applaus. Vi
følte oss virkelig velkomne.
Som prest ser jeg fram til å bruke mer
tid med Guds ord for å kunne gi videre et budskap fra Herren. I studietida leses ofte Bibelen under spesielle
innfallsvinkler, og pensum kan virke
tørt og teoretisk. Jeg håper at jeg med
min bakgrunn og erfaring kan være til
hjelp og oppmuntring. Vi ønsker å ha
et åpent hjem og håper også på et godt
samarbeid med bedehusene. Jeg skal
ordineres som prest søndag 30. januar.
Hvordan har tida i Lund vært for deg
og familien?
Det har vært en god tid og jeg føler at
menigheten har satt pris på oss. Jeg tror
at jeg har hatt god kontakt med konfirmantene, og jeg har fått mange gode
tilbakemeldinger på min forkynnelse.
Vi har fått gode venner og jeg har hatt
gode medarbeidere i staben. Barna har
hatt en god tid her, både i menigheten
og på bedehuset. Nå er de gift og bor
langs kysten fra Bergen til Oslo. Vi har
også to barnebarn. Vi er glade for at
alle ønsker å være kristne. Det er ikke
selvsagt.
>>
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
25
>>
Nå når du skal slutte har du mulighet
til å se litt tilbake på arbeidet i menighetene i Lund. Er det noe i dette arbeidet som du vil framheve, og er det
noe du mener vi bør ta tak i framover
for at menighetene skal fungere etter
Guds ønske?
KVALITET PÅ DET VI GJØR I
MENIGHETEN
Lund menighet er en flott resursmenighet med mange aktiviteter. Faren kan
være at vi tar på oss så mye ansvar at vi
sliter oss ut. Det er ikke om å gjøre å ha
mest mulig aktiviteter, men å ha kvalitet på det vi gjør. Vi har mange ildsjeler
i menigheten, både blant unge og eldre.
Så er det viktig at vi ser hverandre og
tar vare på hverandre, at vi setter pris
på og respekterer hverandre. Lund menighet har en fin visjon i det dobbelte
kjærlighetsbud. Utfordringen er å leve
den ut i hverdagen. Mange går til nattverd, og det er et sterkt vitnesbyrd utad.
Ellers er det også viktig at flest mulig
finner sin plass i et småfellesskap som
bibelgrupper eller cellegrupper. Selv
har jeg alltid brent for onsdagsmøtene.
De har vært viktige for meg og jeg har
fått være med på mange gode samtaler
Det er alltid en utfordring å nå ut til
lokalbefolkningen. Målet må være å
invitere flere med til gudstjenester og i
cellegrupper. Et forsømt område er nok
arbeidet i forhold til innvandrere. Ungdomsarbeidet har vært veldig bra og betyr mye for de unge selv. Vi voksne må
oppmuntre dem og stille opp for dem.
Til slutt vil jeg nevne at jeg har hatt
mye glede av besøkene med andakter
på sjukeheimen. De gamle er takknemlige for besøk, og det føles ofte godt å
dele et Guds ord med dem.
26
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
Du har bakgrunn som misjonær.
Hvordan har denne bakgrunnen påvirket deg i arbeidet og hvordan ser du
på misjon i dag?
Misjon er like viktig som tidligere og
det er fint at menigheten har to misjonsprosjekt: Daudi menighet i Tanzania og
evangeliseringsarbeid i Mali. Det er
nødvendig å utvide horisonten og ta del
i ansvaret med å bringe evangeliet ut
til andre folkeslag. Jeg skriver i høst
en masteroppgave og drøfter hvorvidt
misjonærrollen må endres i framtida på
grunn av misjonærbarnundersøkelsen
i 2009, der barnas oppvekst i utlandet
stod i fokus. Jeg er i ferd med å konkludere med at misjonen fortsatt har
en framtid. Flere utenlandske kirkeledere har nettopp evaluert norsk misjon
og konklusjonen deres er også at misjonærene trengs. Gud selv vil misjon.
Menighetens hovedoppgave er å drive
misjon.
ÅRETS JUL SKAL FEIRES I
TANZANIA
Det nærmere seg jul. Hvordan blir
jula for dere i år?
Julen skal feires i Afrika sammen med
to av barna våre (Kåre og Solveig) med
ektefeller (og ett av barnebarna). Barna
har lenge hatt et ønske om å se igjen
stedet de vokste opp. Vi skal også feire
at jeg er ferdig med utdannelsen
Vi reiser 15. desember og er tilbake 2.
januar. Første stopp blir noen dager i
Nairobi. Deretter reiser vi til Arusha i
Tanzania før vi skal ha to dager i Serengeti nasjonalpark. Så skal vi besøke
bibelskolen i Waama hvor vi bodde i
fire år. Skolen ligger nær Daudi menighet hvor vi skal feire gudstjeneste 2.
juledag. Deretter tar vi en dagstur til
Haydom hospital.
Hva betyr Jesus for deg i ditt liv hvis
du skal sammenfatte dette med ikke alt
for mange ord til slutt?
Jesus er viktigst for meg. Jeg er glad
jeg får være et Guds barn og tro at Guds
nåde gjelder meg. For meg er det viktig
å leve i et nært forhold til Jesus. Han
ønsker jeg å tjene og løfte fram.
Kongens fjortjenestemedalje i sølv
Foto: SR
Er det noe du har satt spesielt pris på
i kommunen?
Det er takket være daværende ordfører
Kjell Erfjord at vi kom hit. Vi ville i
utgangspunktet bo på Jæren, men alle
kommunene vi spurte hadde krav om
botid i kommune for å få bygge hus og
det hadde vi ikke. I Lund var dette ikke
noe problem og vi har bare god erfaring
fra kommunen. I tillegg har vi slekt i
Hovsherad.
Astrid Marie Skåland
Årelang tjeneste for menighet og misjon
For kort tid siden fikk Gunlaug
Steinberg Kongens fortjenestemedalje i sølv for lang og
tro tjeneste for sitt arbeid med
blant annet søndagsskole og
andre foreninger. Det gikk ikke
mange ukene før Astrid Marie
Skåland mottok sin medalje
for sitt frivillige arbeid gjennom mange år for misjon og
menighet.
Astrid Marie har vært med som leder av
Solstrålen i mange, mange år Hun var
med å starte Ungdomsklubben i 1958,
hun var med å starte Misjonsringen
sitt kvinnearbeid i 1971, hun var med
å starte Barnegospel i 1972 og hun har
vært frivillig klokker og holdt andakter
på Lund sykehjem i mange år. I tillegg
har hun vært med som leder på mange
leirer og innehatt ulike verv i forskjellige lag, foreninger og styrer. Astrid
Marie er ikke så opptatt av det arbeidet hun har lagt ned gjennom mange år,
men hun ser heller medaljen som en anerkjennelse av misjon og menighet.
Det er arbeidet i misjonsbarneforeningen Solstrålen hun har holdt på lengst.
Hva er drivkraften for en som har
vært leder i Solstrålen i mer enn en
mannsalder?
Det er å bringe evangeliet ut til barn og
unge slik at de kan drive arbeidet videre til nye generasjoner og andre folk.
Grunnlaget for dette er misjonsbefalingen. Jeg har selv hatt en rik barne- og
ungdomstid og dette har satt sine spor.
Jeg ønsker derfor at andre skal få del i
den samme rikdommen. Jeg ble sett og
tatt vare på og ble ført inn i det kristne
fellesskapet. Dette vil jeg følge opp.
Jeg har tidligere arbeidet på misjonsskolen i Stavanger og da ble jeg kjent
med de som seinere ble misjonærer.
Det har da vært naturlig å følge dem i
deres videre arbeid på misjonsmarken
og dette har forsterket misjonsengasjementet.
ALT VERDIFULLT KOSTER
Har arbeidet alltid vært like lystbetont? Hva er oppskriften når en sliter
i arbeidet?
Arbeidet har kostet, men alt verdifullt
koster. Jeg har en indre drivkraft og vi
har vært mange ledere og da var det
mye lettere. Når det er mange barn er
det mye lettere å drive enn når det er
dårlig oppslutning. Det er når arbeidet
går tungt det er mest behov for oppmuntring. Gode tilbakemeldinger fra
foreldre og barn har gjort godt.
Det at jeg har visst at mange har bedt
for arbeidet har gjort det mye lettere.
Det gjelder å stå løpet ut selv om det
ikke er så mange som er med. Lederne
må også bli sett og tatt vare på. Alle
trenger anerkjennelse for sitt arbeide.
Jeg har hatt mange fantastiske medarbeidere.
>>
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
27
For noen koster mye å være kristen
Jul blant forfulgte kristne i
Nord-Korea
Astrid Marie Skåland
>>
Du har hatt din porsjon med motgang
og tunge stunder. Din mann Thorvald
døde da barna var små. Har dette gjort
noe med ditt forhold til Gud?
Jeg vet ikke for jeg vet ikke hvordan
det hadde vært hvis ikke dette hadde
skjedd. Men jeg har jo hatt lyst til å
videreføre det han også var opptatt av.
Å være engasjert i et arbeid gir en mening. Jeg har mange ganger ønsket at
ting hadde vært annerledes, men jeg
klarer ikke å tenke at det er urettferdig
at noe skjer.
Hvordan har du klart å være så aktiv
i så mange år når du i tillegg hadde
eneansvar for barna dine?
I følge mine barn så har de visst ikke
lidd noe av den grunn. Jeg tror aldri jeg
opplevde noe bebreidelse fra dem fordi
jeg var aktiv. Når de var små fulgte de
med meg. Når jeg var med på leirer
tok andre i familien seg av dem, men
jeg var ikke så mye på leirer da de var
små.
UTDELINGEN PASSET PÅ EN
GUDSTJENESTE MED MISJONSOFFER
Mange er enige i at du fortjente Kongens fortjenestemedalje. Fortell om
hvordan du fikk vite om tildelingen?
Kjell Erfjord kom og fortalte om tildelingen. Det var godt å føle at det var
arbeidet for fremming av Guds rike
som stod i sentrum og ikke meg. Jeg
fikk da valget mellom å ha en mindre
tilstelning med inviterte eller ha det i en
gudstjeneste. Jeg har aldri likt å sortere
ut folk og derfor feirer jeg fødselsdager
med åpent hus. Jeg følte at en slik anledning hørte hjemme i en gudstjeneste
med misjonsoffer for å sette begivenheten i rett perspektiv. Det var en fin dag
med små og store og svært kjekt var det
at det var en del som var der som jeg
har arbeidet mellom. Det passet så fint
med høsttakkefesten og det var fint å
se at barna fra Nygård skole hvor jeg
har arbeidet, bar inn grøde og deltok i
gudstjenesten. Det ga det hele en fin
ramme. Medaljen var jo for frivillig
28
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
arbeid for menighet og misjon og det
måtte derfor bli i en slik forbindelse.
Hva vil du engasjere deg i framover?
Jeg tror nok jeg er for gammel til å
begynne med noe nytt når jeg er 75
år. Jeg prøver å legge fra meg noen
tjenester, men det er ikke alltid like lett
hvis det ikke er andre som står klar til
å overta. Jeg er fortsatt med som leder
av Misjonsringen. Det var Asta Hagen som var en pådriver for denne da
vi startet den i 1971. Her på Moi var
det en slags misjonsvekkelse da. Prestegårdsforeningen hadde sine møter på
dagen, men dette passet ikke for unge
mødre og da begynte vi dette arbeidet.
Jeg føler dette arbeidet på en måte som
et kall.
Vi har slitt med å få nye ledere til Solstrålen. Det er ikke en dag uten at jeg
tenker på dette. Skal ikke 9 – 12 åringene nås? Jeg er redd for at barna ikke får
et helhetlig tilbud i menigheten. Hvis
det blir hull så er det svært vanskelig å
få dem tilbake. Det er ikke sikkert det
skal være et tilbud som Solstrålen, men
det må være et alternativ.
Vi lever i ei tid der en del ikke ønsker
å engasjere seg i så mye. Har du noen
gang angret på at du har vært så aktiv
i mange år og har du eventuelt noen
råd til andre som er redde for å engasjere seg.
ARBEIDET GIR MER ENN DET
TAR
Jeg har aldri angret. Arbeidet gir mer
enn det tar. Folk må ikke være redde
for å engasjere seg, men vi må nok bli
flinkere til å dele på oppgavene. Det er
lettere hvis vi er flere som deler og at
noen kan få fri av og til. Det er nok lettere å binde seg til et begrenset tidsrom
enn for lang tid. Kanskje flere hadde
tatt ansvar hvis det var for et begrenset
tidsrom.
Jeg har en sangstrofe som jeg er glad i
som passer i denne forbindelsen. Det
er en strofe fra en misjonssang:
”Takk at jeg også fikk ditt kall og skal
få vær med”
JulebygdSpelet
Forfølgelse av kristne er
svært utbredt i mange
land. Øverst på listen
over land i denne sammenhengen står NordKorea som det aller mest
brutale. Vi bringer her en
engasjerende artikkel fra
Open Doors som driver et
utstrakt arbeide blant forfulgte kristne i verden.
Julespill i Julebygda, Sandnes
Magnhild Hadland
Kjartan Salvesen
Anh Vu
Svein Tang Wa
Maria og Josef er på vei over Jæren. De
har kommet til Norge for de har hørt at
det er arbeid å få med å bygge kirke på
MOI! Men Danskekongen har befalt at
alle vestlige jøder må ha leidebrev for å
oppholde seg i landet. De er derfor på
vei til Stavanger for å hente dette.
Vi er i desember. Det er kaldt. Ungjenta
Maria er høygravid. Ferden over Jæren
er farefull. De blir satt på mange prøver. Overalt ber de om hjelp. De ber om
overnatting og litt mat. Men det er like
før jul og ingen har tid til det unge paret. Dessuten er det ingen som slipper
jøder inn i huset.
Langt om lenge kommer de til en liten
bygd. De er utslitt. Maria tror at fødselen kan være i gang. De ser lys i en
liten, fattigslig stue. Her banker de på.
Døren blir slått opp og de blir invitert
inn til den fattige familien som har lite,
men deler alt.
”Alle dører var stengte. Ingen herberger
slapp oss inn, men her, hos denne fattige familien, i denne lille bygda, ble vi
møtte med åpne armer. Ingen skal vite
hvor navnet kom fra, ingen skal huske
når det skjedde, men fra i dag skal alle
kalle denne bygda for Julebygda.”
Forestillinger:
9. -12. desember
16.-19. desember
www.julebygdspelet.no
Les,
øre...
og l
ber
a det
Foto: Opendoors
Et øyeblikk er det stille i det mørke
rommet. Så begynner den eldste av
mennene å snakke. Han vet at han må
snakke stille, men stemmen brister når
leppene begynner å bevege seg. ”Herre,
vi har syndet fordi vi har bøyd oss for
statuen av Kim Il Sung. Og Herre, våre
foreldre syndet også, for de bøyde seg
for japanernes avguder. Herre, tilgi oss!
Israels folk var førti år i ørkenen fordi
de hadde laget en gullkalv, men vi …
vi har lidd i mer enn femti år nå. Når
skal det være nok, Herre? Når kan vi
igjen åpne kirkene som våre forfedre
bygget?” Han slutter å snakke. Lyden
av sukkene fra mennene fyller det lille,
tomme rommet. Fra bilder på veggen
ser Kim Il Sung og Kim Jong Il intenst
ned på den lille gruppen av kristne.
JUL I MØRKE
I julen er det ingen festlys i gatene i Pyongyang. Julen er akkurat like grå som
alle de andre dagene i året. Byen ligger
for det meste i mørke, akkurat som om
den konstant venter på et luftangrep.
Nord-Korea er det eneste landet i verden der den kalde krigen ennå ikke er
over. Det er et av de få land i verden
der det overhode ikke er tillatt å feire
kristen jul.
”Men selvsagt tenker de kristne på Jesu
fødsel,” sier broder Simon som koordinerer Åpne Dørers arbeid fra et hemmelig sted i Kina. ”Det er bare det at de
ikke kan gå til en kirke for å synge eller
lytte til en preken. De kan ikke engang
besøke hverandre for å lese Bibelen
sammen. Å være kristen i Nord-Korea
er en ensom sak.”
ANNERLEDES SØNDAGER
Simon tenker på hvordan søndagene er
i Nord-Korea. Som oftest er det farlig
å møtes med andre kristne. De vanligste møtene består av bare to personer.
”For eksempel setter en kristen seg ned
på en benk i en park. En annen kristen
kommer og setter seg ned ved siden av
ham. Noen ganger er det farlig bare å
snakke sammen, men når de er trygge
på at de begge er kristne, er det en stor
opplevelse bare å treffes. Hvis det ikke
er andre mennesker i nærheten, deler
de kanskje med hverandre et bibelvers
som de har lært utenat og snakker litt
sammen om det. De deler noen bønneemner med hverandre før de forlater
hverandre for å gå til en ny park der de
kan finne en annen kristen. Slik kan de
holde på flere timer hver søndag.”
JUL I HJERTET
Den kristne julefeiringen skjer på samme måte. Det finnes ingen julegudstjenester i Nord-Korea. ”Julen feires
vanligvis bare i kristnes hjerter,” sier
Simon. ”Bare hvis hele familien tror
på Jesus, er det mulig med noen form
for felles feiring. Og da er det viktig å
holde feiringen skjult for naboene. Men
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
>>
29
Kristen i Nord-Korea
Fra
bildebrikken
>>
det kan også tenkes at en holder et lite
møte på et skjult, ensomt sted med mellom ti og tjue mennesker. Av og til hender det at kristne samles på et ensomt
sted i fjellene for å holde gudstjeneste.
Da kan det forekomme at seksti eller
sytti mennesker deltar.”
HEMMELIG KRISTENDOM
Av myndighetene blir kristendommen
omtalt som ”en amerikansk religion”
og en kreftsvulst i samfunnet. Regimet
anklager kirken for kommunismens fall
i Europa. Derfor gjør de alt for å finne
kristne. Barn blir lurt til å gi rapporter
om sin foreldre.
”Fortsatt forteller likevel foreldre bibelhistorier til barna sine,” sier Simon.
”Men de forteller dem som folkelige
fortellinger, og nevner aldri ”Gud” eller
”Jesus”. For eksempel forteller de om
en rik gutt som ble født i en stall, eller
om en konge som måtte ta en bestemmelse om hvem som var et lite barns
mor, eller et land som ikke ville la slavene dra og derfor ble straffet med ti
plager. Og de kan fortelle om en mann
som satt på et fjell og sa: Salige er de
som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.”
Løsninger fra side 22
HØY PRIS
Akkurat som resten av året er det også
i julen tusenvis av kristne som lider i
dødsleirene i Nord-Korea. Staten gjør
alt den kan for å slette alle spor etter
kristen tro i landet. Ingen andre steder
i hele verden betales en så høy pris for
å være kristen som i dette landet. Og
dessuten, både i Nord-Korea og i Kina
blir nord-koreanske kristne flyktninger
regelmessig arrestert. Uten unntak blir
de kastet i arbeidsleirer eller torturert til
døde.
På tross av alt dette vokser kirken, kan
broder Simon fortelle. Det gjelder spesielt flyktninger som kommer til tro i
Kina for så å returnere til Nord-Korea.
En slik person er Dae. Hun var nitten
år da hun flyktet for å unnslippe sult og
elendighet. I Kina kom hun i kontakt
med et miljø som utnyttet henne grovt.
Hun var et fysisk og mentalt vrak da en
kristen kinesisk kvinne møtte henne.
Kvinnen tok vare på Dae og lyttet til
henne. Langsomt begynte Dae å åpne
seg for Guds ord. Til slutt var hun fysisk og åndelig helbredet og kom til tro
på Jesus.
KJÆRLIGHET TIL JESUS
”Vi ønsket å hjelpe henne med å flykte til Sør-Korea,” sier broder Simon.
”Men det var én hindring. Hun ønsket
ikke å reise til Sør-Korea. I stedet ville
hun dra tilbake til Nord-Korea. Vennene hennes måtte også få anledning til
å bli kjent med den oppstandne Kristus!
Etter mange diskusjoner lot vi henne
reise. Først lærte vi henne opp, og så
krysset hun tilbake over grensen med
en tung studiebibel.” Det tok lang tid
før Simon hørte noe fra henne igjen.
Men til sist var det en kristen som fikk
kontakt med Dae. Hun var kommet
trygt fram, og alle vennene hennes var
blitt Jesu etterfølgere.
Konsert i Lund
kirke 6. oktober
med Arve Tellefsen m.f.
Foto: Knut Svenning
Julekonsert
Heskestad Kyrkje
Søndag 5. desember kl. 19.00
Cecilia Vennersten
Gaute Ormåsen
For mer enn to tusen år siden ble Gud
menneske i Jesus Kristus. På grunn av
hans fødsel, liv og offer på korset er det
fortsatt håp for mennesker i Nord-Korea. Dette håpet lever i mange mennesker som er rede til – om nødvendig – å
gi sine liv for sin Herre. Liksom Dae
og flere hundre tusen andre nord-koreanere ønsker de å være trofaste mot sin
Frelser inntil døden. Det gir dem trøst
og kraft å kjenne barnet som ble født i
en fattig stall og som senere døde på et
kors – også for dem.
Glimt fra dåpsfesten på Lund
menighet-senter
7. oktober
Julen 2010 skal to av nordens vakreste
stemmer ut på juleturné sammen.
Cecilia Vennersten er stemmen bak
den vakre sangen ”Det vackraste” som
du stadig hører på radioen. Hun er en
av Sveriges mest populære artister.
Gaute Ormåsen ble kjent bla. gjennom
TV2, ”Idol” i 2003 og Melodi Grand Prix.
Etter dette har han gitt ut flere album,
de to siste på norsk med stor suksess.
Sammen har artistene tatt med seg
to dyktige musikere som er hentet fra
gruppen ”Tresaure”: Kristin Sevaldsen
og Dag Stokke.
Publikum kommer til å bli tatt med i en
nordisk jul med både norske, svenske
og engelske sanger. Allsang, duetter og
kanskje ”det vackraste” ?
Forhåndssalg av billetter fra Lund rådhus tlf 51 40 47 00
Stavanger
symfoniorkester
Foto: Knut Svenning
Kyrkjelyd
i Lund kirke
Onsdag 8. desember kl. 19.00
- Pachelbel,
- Bach,
- Telemann,
- Corelli.
Solister Odin Hagen, trompet,
Siri Thornhill, sopran.
SSO Kyrkjelyd skaper julestemning.
Ensemblet ble født i forbindelse med
Europeisk Kulturhovedstad Stavanger
2008, og framfører kirkemusikk på rette
plassen, som i Lund kirke.
30
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
Lund og Heskestad Menighetsblad nr 4 2010
31
Retur: Lund og Heskestad Menighetsblad, 4460 Moi
Å vente i mørket
Jeg leter etter lyset,
leter i det mørke.
Venter og leter.
Verden fylles av ro,
ro og mørke.
Jeg hviler, hviler i
vissheten.
Vissheten om at det jeg
venter på, er
der ute i mørket.
Å vente er og en glede,
og i gleden bor lyset, og
tidlig morgen
er lyset her hos meg.
Åse Kvinen Røiland