Konsekvenser for reindrift ved utbygging av
Konsekvenser for reindrift ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune Stavanger, april 2011 Konsekvenser for reindrift ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune AMBIO Miljørådgivning AS AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: [email protected] Konsekvenser for reindrift ved utbygging av Håviksvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune Fagrapport reindrift Oppdragsgiver: Nordkraft Forfatter: Toralf Tysse Prosjekt nr.: 25327, Overføring av Tverrdalselva Rapport nummer: 25327 – 2 Antall sider: 37 + vedlegg Distribusjon: Åpen Dato: April 2011 Prosjektleder: Rune Idsøe Arbeid utført av: Toralf Tysse Kvalitetssikrer: Solbjørg Engen Torvik Stikkord: Vassdragsutbygging, Nordkraft, Tverrdalselva, Håkvikdalen, Narvik kommune, konsekvenser, reindrift Sammendrag: Utbyggingsområdene i Narvik kommune benyttes i dag som beiteareal for tamrein av i Skjomen reinbeitedistrikt. Pr. 31.03.09 (begynnelsen av et driftsåret) var det registrert totalt 235 dyr i dette reinbeitedistriktet. Skjomen reinbeitedistrikt omfatter totalt 1365 km2 i Narvik og Ballangen kommuner. Det er to driftsenheter i distriktet pr. i dag. Dyrene forflytter seg innenfor reinbeitedistriktet og bruker sesongbeiter. Mellom sesongbeitene foregår det aktiv drift av dyrene på drivingsleier. Tiltaksområdene berører alle typer sesongbeiter innenfor reinbeitedistriktet. I tillegg er det både drivleier og trekkleier i og ved noen av de områder der det planlegges tiltak. Indre delen av Håkvikdalen regnes som et viktig vårbeite og kalvingsområde for reinen. Området brukes av reinen gjennom hele året, men med noe skiftende bruksfrekvens. Det er flere særverdiområder (med stor verdi) i indre deler av Håkvikdalen, blant annet trekkveier og kalvingsområder. Tverrdalen inngår i viktige sommerbeiter, høstbeiter og høstvinterbeiter. Den aktuelle vassdragsutbyggingen i Håkvikdalen og Tverrdalen vil berøre viktige områder for reinen innenfor Skjomen reinbeitedistrikt. Utbyggingen vil kunne medføre betydelige forstyrrelser av reinen i anleggsperioden dersom dyrene oppholder seg i og ved tiltaksområdet. Det må forventes at reinen unnviker området i store deler av anleggsperioden. Dette vil gi et indirekte beitetap i denne perioden. I driftsperioden vil inngrep og økt forstyrrelse bidra til ytterligere forstyrrelse og uro hos dyrene. Konsekvensene for reinen både for anleggsperioden og driftsperioden vurderes å være middels negativ. Dette betyr at ressursgrunnlaget for reinen vil bli noe redusert i en kortere eller lengre periode. Det er noe usikkerhet knyttet til vurderingene, ikke minst om reinen lettere vil tilpasse seg endringene i Håkvikdalen under driftsperioden. I Tverrdalen vil anleggsperioden være betydelig kortere, og inngrepene vil i liten grad prege omgivelsene. Tiltaket vurderes å gi små negative virkninger for reinens videre bruk av området i driftsperioden, og begrenset forstyrrelse i anleggsperioden. For dette området vurderes konsekvensene å bli liten negativ for reindriften. -2- INNHOLD 1 INNLEDNING ........................................................................................................................................... 4 2 UTBYGGINGSPLANER .............................................................................................................................. 4 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 3 MATERIALE OG METODER ..................................................................................................................... 13 3.1 3.2 3.3 3.4 4 5 TILTAKSHAVER............................................................................................................................................... 4 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ............................................................................................................................ 4 LOKALISERING ............................................................................................................................................... 5 DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP ................................................................................................... 5 HOVEDDATA FOR KRAFTVERKENE ...................................................................................................................... 6 REGULERINGER OG OVERFØRINGER ................................................................................................................... 8 KRAFTSTASJONENE MED VANNVEGER OG INNTAK ............................................................................................... 10 ØVRIGE TILTAK I ANLEGGS- OG DRIFTSFASENE .................................................................................................... 12 UTREDNINGSPROGRAM................................................................................................................................. 13 INFLUENSOMRÅDET ...................................................................................................................................... 14 DATAGRUNNLAG ......................................................................................................................................... 14 METODER FOR KONSEKVENSUTREDNINGER ....................................................................................................... 15 DAGENS SITUASJON .............................................................................................................................. 17 4.1 REINDRIFTSFORVALTNING OG FØRINGER FOR REINDRIFTEN ................................................................................... 17 4.2 NORDLAND REINBEITEOMRÅDE....................................................................................................................... 18 4.3 SKJOMEN REINBEITEDISTRIKT .......................................................................................................................... 19 4.3.1 Beskrivelse ..................................................................................................................................... 19 4.3.2 Reintall .......................................................................................................................................... 21 4.3.3 Reinens arealbruk i reinbeitedistriktet .......................................................................................... 21 4.3.4 Verdisetting ................................................................................................................................... 26 KONSEKVENSER .................................................................................................................................... 27 5.1 KUNNSKAPSNIVÅ OM REIN OG INNGREP............................................................................................................ 27 5.1.1 Villrein ........................................................................................................................................... 27 5.1.2 Tamrein ......................................................................................................................................... 28 5.2 VURDERING AV OMFANG ............................................................................................................................... 29 5.2.1 Anleggsperioden............................................................................................................................ 29 5.2.2 Driftsperioden................................................................................................................................ 32 5.3 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER .............................................................................................................. 34 6 MULIGHETER FOR AVBØTENDE TILTAK ................................................................................................. 34 7 ALTERNATIVE UTBYGGINGER ................................................................................................................ 34 8 REFERANSER ......................................................................................................................................... 36 VEDLEGG 1. KART OVER UTBYGGINGSALTERNATIVER .................................................................................................... 38 HOVEDALTERNATIVET............................................................................................................................................. 38 ALTERNATIV A ...................................................................................................................................................... 39 ALTERNATIV B1 .................................................................................................................................................... 40 ALTERNATIV B2 .................................................................................................................................................... 41 ALTERNATIV C1 .................................................................................................................................................... 42 ALTERNATIV C2-1 ................................................................................................................................................. 43 ALTERNATIV C2-2 ................................................................................................................................................. 44 PLANLØSNING FOR NORDVATNET KRAFTVERK.............................................................................................................. 45 -3- 1 INNLEDNING Nordkraft planlegger utbygginger i Skamdalvassdraget og Håkvikvassdraget i Narvik kommune. Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Foreliggende fagrapport om reindrift er en av totalt 13 underlagsrapporter for konsekvensutredningen Kontaktpersoner hos oppdragsgiver Nordkraft har vært Roger Sværd. Rapporten behandler virkninger for tamrein og reindrift i Skjomen reinbeitedistrikt ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune. For å belyse disse forholdene er det lagt vekt på å vurdere de lokale virkningene, men konsekvensene er også forsøkt satt inn i en større sammenheng. Det er lagt vekt på å belyse bruken av arealene i og utenfor tiltaks- og influensområdene til beitebruk og andre funksjoner for reindrift. For å sette områdenes betydning inn i en sammenheng er det også gjort sammenligninger med andre områder. 2 2.1 UTBYGGINGSPLANER Tiltakshaver Tiltakshaver for utbyggingen er Nordkraft Produksjon AS, som er et heleid datterselskap i Nordkraftkonsernet, tidligere Narvik Energi AS. Nordkraft Produksjon er en av Nord-Norges største kraftprodusenter. Selskapet eier og driver åtte vannkraftverk og et vindkraftverk, og har en samlet produksjon av ren, fornybar energi på ca. 1,2 TWh. Etter omstrukturering og oppkjøp de siste årene har selskapet arbeidet systematisk med å bygge opp kompetansen. Selskapet har et sterkt fokus på videre utvikling av eksisterende kraftverk og har i tillegg ambisjoner om å vokse videre. Energiproduksjonen skal først og fremst øke gjennom satsing på vindkraft og småskala vannkraft. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Utbyggingen sees i sammenheng med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen hvor spørsmålet om bedre fylling av magasinet i Storvatnet om sommeren står sentralt. Vedtak om revisjon ble fattet av NVE i desember 2005. Overføring av vann fra Tverrdalselva vil bidra positivt for å oppnå bedre fylling. I sammenheng med overføring av mer vann til vassdraget har det også vært naturlig å kartlegge hvilket kraftpotensiale som nå er mulig å bygge ut og som det nå vil bli søkt konsesjon for å utvikle. I tillegg til miljøgevinsten for allmenne interesser vil den største fordelen ved utbyggingen være verdien for eieren og samfunnet av ca. 56 GWh ny, CO2-fri kraftproduksjon og nytten for distriktet på grunn av økte inntekter i anleggs- og driftsfasen. Samlet produksjon i vassdraget er beregnet til i overkant av 100 GWh etter overføring og tilleggsutbygging. Andre fordeler for distriktet vil blant annet komme fram gjennom direkte avtaler mellom utbygger og kommunen/distriktet og gjennom konsesjonsvilkårene. -4- 2.3 Lokalisering Utbyggingsområdet ligger i den sørvestlige delen av Narvik kommune, ca. ti kilometer sørøst for Narvik by i luftlinje, se oversiktskart (figur 2.1). Det meste av tiltaksområdet ligger i Håkvikdalen, men med et bekkeinntak i Tverrdalselva, en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Mellom Narvik og Sjursheim innerst i Håkvikdalen sentralt i utbyggingsområdet, er det ca. 20 km, dels via E6, dels via lokalvegen fra Håkvik til Sjursheim. Figur 2.1. Lokalisering av tiltaksområdet. 2.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Storvatnet ble første gang regulert i 1915. Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 meter, fra naturlig utløp på kote 250,5 til HRV på 254,5 (Høydeangivelser er angitt i dagens høydesystem som også det nye magasinkartet bygger på. Nye høyder er lik gamle - 2 meter). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss. I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nytter fallet fra Storvatnet til Nervatnet. Da ble vannstanden hevet ytterligere 2 meter, ny HRV ble da som dagens på kote 256,6. Det ble bygget en senkingstunnel inn i vatnet og LRV ble etter dette 240,6 som tilsvarer en senking med ca. 10 meter. Total reguleringshøyde ble da ca. 16 meter i perioden 1921 til 1957, 6 meter heving og 10 meter senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 256,6 og ny LRV ble etter dette på kote 221,0. Total reguleringshøyde ble etter dette 35,6 meter, 10 meter heving og 25,6 meter senkning. -5- Tappetunnelen mellom Storvatnet og Nervatnet er 1450 meter. Nervatnet er regulert 2,5 meter mellom kote 216,1 og 218,6 med et magasin på 0,9 mill. m3. Håkvik kraftverk utnytter fallet fra Nervatnet til Beisfjorden og har en installert ytelse på 12,0 MW fordelt på to like aggregat. Årsproduksjonen er ca. 45 GWh. I tillegg til kraftverket er området påvirket av kraftledninger, både lokalt nett og 132 kV ledningen som krysser Beisfjorden i luftspenn og som krysser Håkvikdalen i vestenden av Storvatnet. Lenger øst følger Statnetts 420 kV ledning Skamdalen sørover i om lag 12 km omtrent fra Litlevatnet, ca. 4 km fra fjordbotnen. Tverrdalselva har sitt utspring øverst i Tverrdalen mellom Skamdalen og Skjomen og renner ut i Skamdalsvatnet. I Skamdalen er det spredt hyttebebyggelse. Det går en skogsbilveg fra Beisfjord til Skamdalsvatnet og en anleggsveg et stykke på motsatt side av vatnet. 2.5 Hoveddata for kraftverkene Det overførte vannet fra Tverrdalen vil bli utnyttet i Håkvik kraftverk uten ytterligere tiltak i kraftstasjonen. I tillegg omfatter planene utbygging av to nye kraftverk, Sjursheim og Nervatnet, se oversiktskart (figur 2.2). I hovedalternativet vil Sjursheim kraftverk utnytte fallet mellom inntaket i Tverrdalen på kote 620 og kote ca. 310 i Håkvikdalen, i alt ca. 310 m. I tillegg til avløpet i Tverrdalselva forutsettes at avløpet fra tre bekker i Middagsskardet blir ført inn på tilløpstunnelen. Flere alternative planløsninger for Sjursheim/Storvatnet kraftverk er også vurdert. Figur 2.2. Oversiktskart over utbyggingsplanene for Sjursheim og Nervatnet kraftverker. -6- Nervatnet kraftverk vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Overføringen fra Tverrdalselva er en forutsetning for at dette kraftverket kan bygges. Hoveddata for kraftverkene etter overføring blir som vist i tabell 2.1. Tabell 2.1. Hoveddata etter overføring. Enhet Tilsig Nedbørfelt Årlig tilløp Spesifikk avrenning Middelvassføring Kraftverk Inntak (høyeste overvann) Utløp Brutto, maks. fallhøyde Midlere energiekvivalent Maksimal slukeevne Minimal slukeevne Driftsvannveg: - Råsprengt tunnel/sjakt - Rør: Diameter Lengde i grøft Lengde i tunnel Sum rørlengde Installert effekt Brukstid Storvatnet - eksisterende - HRV - LRV - Magasin Nervatnet – eksisterende - HRV - LRV - Magasin Sjursheim Nervatnet Km2 Mill. m3 l/s/km2 M3/s 27,2 46,8 55 1,49 83,5 120,9 46 3,84 96,4 136,4 45 4,33 Moh. Moh. M kWh/m3 M3/s M3/s 620,0 310,0 310,0 0,708 6,00 0,30 256,6 218,6 38,0 0,051 6,50 2,0 213,0 0,0 213,0 0,518 6,60 1,0 M M M M M MW Timer 3650 1,2-1,6 750 500 1250 15,2 2300 1160 1,7 290 290 1,6 3400 3010 1,5 380 380 12,0 5100 Moh. Moh. Mill. m3 Mill. m3 Produksjon *) Vinter Sommer Sum Økt produksjon GWh GWh GWh År Mill. kr Mill. kr Mill. kr Økonomi Byggetid Utbyggingskostnad kr.verk Overføringstunnel Sum utbyggingskostnad Sum 564 1,277 7820 1610 1170 2780 28,8 256,6 221,0 49,8 Moh. Moh. Mill. m3 Sum magasin Håkvik 218,6 216,1 0,9 49,8 50,7 50,7 6,5 27,9 34,4 2,6 2,7 5,3 35,1 25,9 61,0 44,2 56,5 100,7 55,2 1,5 126 1 23 149 70 219 Kr/kWh 3,66 4,34 3,97 * Forutsatt fyllingsrestriksjon i Storvatnet tilsvarende minimumsvannstand i perioden 1.4 – 1.10 på HRV – 5 m. -7- 2.6 Reguleringer og overføringer Storvatnet - revidert reglement Storvatnet er i dag regulert mellom kote 221,0 og kote 256,6 med dagens høydegrunnlag. Høydegrunnlaget for den opprinnelige konsesjonen tilsvarer dagens høyder pluss 2,0 m. Magasinet er bygd ut i flere etapper, jf. beskrivelse under kapittel 1.4, og er i dag på 49,8 mill. m3. Det forutsettes ingen endring i reguleringsgrensene i forbindelse med revisjon av manøvreringsreglementet, men det søkes om overføring av vann fra Tverrdalselva for å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet. Samtidig legges det til grunn at reglementet skal inneholde krav til fylling i sommerperioden fra vintertappingen slutter om våren til ny tapping starter om høsten. Det er sett på ulike reglementsforutsetninger som er beregnet å ville gi en produksjon i Håkvik kraftverk som vist i tabell 2.2. I alternativbeskrivelsen nedenfor er alternativ 0 uten overføring fra Tverrdalselva. Alternativ 1 - 3 er inkludert overføring. Tabell 2.2. Håkvik og Nervatnet kraftverk - Produksjon ved ulike fyllingsforutsetninger. Alt. Produksjon, GWh nr. Vinter (1.10 – 1.5) Sommer (1.5 – 30.9) Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet 1 2,2 34,8 37,0 2,8 27,3 30,1 5,0 2 2,0 31,8 33,8 3,0 30,4 33,4 5,0 3 2,3 33,6 35,9 2,9 28,0 30,9 5,2 Sum Håkvik 62,1 62,2 61,6 Sum 67,1 67,2 66,8 Alternativ 0: Nullalternativet medfører ingen nye utbygginger i vassdraget. Revisjonssaken vil imidlertid gå sin gang. Det forventes restriksjoner i bruken av magasinet, og at dette vil medføre at produksjonen i Håkvik kraftverk blir lavere enn i dag. Alternativ 1: Dagens reglement - ingen restriksjoner på fylling Alternativ 2: Når vintertappingen er slutt ca. 1. april, tillates ikke tapping før fyllingen har nådd 8,0 m under HRV. Vannstanden holdes på dette nivået til 1.10 som antas å være start for vintertapping. Mellom 1.10 og 1.4 disponeres magasinet etter kraftverkets behov. Alternativ 3: Som alt. 2, men ingen tapping før vannstanden har nådd 5,0 m under HRV Etter overføring vil beregnet fylling til 3 m under HRV oppnås ca. 1. juli i et år med midlere tilløp (1996). Vannstanden vil da være vel 10 m høyere enn den faktiske vannstanden var det året i henhold til driftsstatistikken (Uten overføring). Driftsstatistikken viser videre at vannstanden nådde HRV - 5 m ca. 1. september det året. Overføring fra Tverrdalselva Generelt For å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet og øke produksjonen i Håkvik kraftverk søkes det om overføring av vann fra Tverrdalselva som er en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Tverrdalselva renner ut i Skamdalsvatnet, kote 180,0. På grunn av fiskeinteressene i Lakselva er det utført omfattende vurderinger av de hydrologiske forholdene - vassføringer og vannstander - i Lakselva for å dokumentere de hydrologiske konsekvensene av en overføring. I tillegg til eksisterende kunnskap om det hydrologiske grunnlaget er det som støtte for beregningene opprettet flere målestasjoner og utført ulike målinger og analyser. Beskrivelse og resultater er dokumentert i fagrapporter om hydrologi som vedlegg til konsesjonssøknaden. Basert på de hydrologiske vurderingene og målingene, valg av garantert minstevassføring forbi inntaket og begrensning i overføringskapasiteten slik at flommer av en viss -8- størrelse slippes forbi, er det konstruert en vassføringsserie som beskriver vassføringen som overføres. Gjennomsnittlig overført vassføring vil etter dette bli 1,11 m3/s som tilsvarer ca. 75 % av middeltilløpet til inntaket på 1,48 m3/s. Inntaket Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m3/s også slippes til Tverrdalen. Overføringstunnel Det er flere alternativer for utførelse av overføringstunnelen. Alternativ A1. Tunnelen drives fra et påhogg på ca. kote 600 og blir ca. 2 700 m lang. Tunnelen drives med minstetverrsnitt for det utstyret som blir valgt som i denne omgang antas å bli ca. 18 m2. Det må bygges veg i forlengelse av eksisterende veg til Sjursheim, totalt om lag 3 km. Tippmassene blir på ca. 50 000 m3 fast masse eller om lag 80 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet renner ca. 2,5 km i elva før det tas inn i et kraftverksinntak på ca. kote 400, jf. omtale av kraftstasjoner under 2.3.2. Alternativ A2. Vannet overføres som i alternativ A1 og renner i elva til Sjursheimvatnet uten utnyttelse i noe nytt kraftverk. For å fordele den overførte vassføringen på to løp kan tunnelen forlenges ca. 250 m hvor Lasseelva og det sørlige løpet renner parallelt like ved hverandre. Dermed vil faren for flomskader i de to grenene reduseres før samløpet (Storelva). Alternativ B1. Tunnelen drives fra et påhogg som vist ved det sørlige elveløpet om lag på ca. kote 410 og blir ca. 3750 m lang. Tippmassene blir på ca. 75 000 m3 fast masse eller om lag 120 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se 2.3.2. Det må bygges veg i forlengelse av eksisterende veg til Sjursheim. Vegen antas lagt fram til Sjursheim kraftverk, og vil videre følge rørgrøfta til tunnelpåhugget, totalt om lag 2,7 km. Alternativ B2. Tunnelen drives fra et påhogg ca. 300 m vest for påhugget i alternativ B1. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives overføringstunnelen til inntaket i Tverrdalselva som beskrevet under alternativ A2. Tunnellengden fra krysset blir ca. 3600 m. Total tunnellengde blir ca. 4900 m. Tippmassene blir på ca. 100 000 m3 fast masse eller om lag 160 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se 2.3.2. Veg til tunnelpåhugget bygges som i alternativ B1, totalt om lag 2,2 km. -9- Alternativ C1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør. Tunnelen drives fra et tverrslag med påhugg om lag kote 400, ca. 2,5 km øst for Sjursheim. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhugg i lia ovenfor Sjursheimvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca. 8 500 m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca. 200 000 m3 fast masse eller om lag 320 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet ca. 200 m nord for Storelvas utløp i Storvatnet. Alternativ C2-1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen sammenlignet med alternativ C1. Tunnelen drives i hovedsak fra et tverrslag med påhogg om lag kote 350, ca. 1,2 km sør for Sjursheimvatnet. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhogg i lia om lag 1,5 km sør for utløpet i Storvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca. 7 450 m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca. 175 000 m3 fast masse eller om lag 280 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. På tunnelen tas avløpene fra de tre bekkene som nevnt under alternativ B2 inn via bekkeinntak, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet vest for Storelvas utløp i vatnet. Alternativ C2-2. Tunnelen blir i det vesentlige som i alternativ C2-1, men uten inntak fra bekkene underveis. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca. 7 200 m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca. 170 000 m3 fast masse eller om lag 270 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Overføring fra Hardhausvatnet, Skavtuvvatnan og Naustbakkelva Overføring av avløpet fra disse feltene, som i dag renner til Beisfjorden, er beskrevet i meldingen og vurdert nærmere nå. Overføringen vil måtte skje ved hjelp av sperredammer og kanalisering. Samlet produksjonsgevinst i Nervatnet og Håkvik kraftverk er beregnet til i overkant av 1 GWh. Kostnadene for de vegløse arbeidene det her er snakk om, er usikre og høyere enn normal lønnsomhetsgrense. I tillegg vil den økte vassføringen i bekkene ned mot Storvatnet med stor sannsynlighet medføre skadelig erosjon. Området der inngrepene vil skje er dessuten karakterisert som et botanisk og geologisk spennende område med betydelige naturverdier. På bakgrunn av ovenstående beskrivelse er det besluttet å avstå fra å søke om overføringene. 2.7 Kraftstasjonene med vannveger og inntak Håkvik kraftverk Det blir ingen endringer i Håkvik kraftverk. Kraftverket vil bli tilført mer vann og vil få økt produksjonen med ca. 15 GWh på grunn av overføringen fra Tverrdalen. Nervatnet kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet og vil benytte eksisterende senkingstunnel som vannveg. Produksjonen er beregnet til ca. 5,5 GWh. Inntaket Eksisterende inntakskonstruksjon er under ombygging uavhengig av et eventuelt kraftverk. Tappeluka vil bli rehabilitert med nytt lukeblad og opptrekk. - 10 - Vannvegen Dagens tappetunnel benyttes som vannveg, men må renskes opp og strosses i enkelte partier. Tunnelen er 1450 m hvorav ca. 390 m oppstrøms luka. For å ta opp vanntrykket som vil bli bygget opp når kraftverket bygges, vil det måtte legges rør i ca. 290 m ytterst mot stasjonen. Rørene forutsettes å bli GRP-rør med diameter 1700 mm som legges fritt på opplegg i tunnelen og støpes inn i en betongpropp ved overgangen til den råsprengte tunnelen. Tunnelen må strosses på rørstrekningen av hensyn til transportbehov og monteringsplass for rørene. Kraftstasjonen Kraftstasjonen forutsettes bygget ved utløpet av tunnelen og får undervann ved kote ca. 218,5 (Nytt høydegrunnlag). Maksimal brutto fallhøyde fra HRV i Storvatnet blir da 256,6 - 218,5 = ca. 38 m. Kraftverket vil ikke kunne utnytte hele fallvariasjonen. Ved utlegging av turbinen må det velges en konstruksjonsfallhøyde hvor turbinen har best virkningsgrad. Kraftstasjonen må stoppes når vannstanden i Storvatnet kommer under en gitt grense. Det er lagt til grunn at aggregatet kan utnytte en minste fallhøyde på 40 % av maksimal fallhøyde eller ca. 15,0 m. Dette tilsier at aggregatet må stanses når vannstanden kommer under ca. kote 236. Det forutsettes installert ett horisontalt Francisaggregat med maksimal slukeevne 6,5 m3/s og maksimal ytelse ved HRV på 1,6 MW. Når vannstanden i Storvatnet nærmer seg lavest nyttbare vannstand, vil slukeevnen måtte reduseres. Sjursheim kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom Tverrdalsinntaket kote 620 og elvekote 310 ca. 1,1 km ovenfor Storelvas utløp i Sjursheimvatnet, i alt ca 310 m brutto. Avløpet fra tre bekker i Middagsskardet overføres og tas inn på overførings-/driftstunnelen. Det er lagt til grunn at det slippes minstevassføring fra inntaket i Middagsskardet tilsvarende 5 persentilverdier, henholdsvis 11 l/s og 100 l/s vinter og sommer. Inntaket Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m3/s også slippes til Tverrdalen. Vannvegen Overførings-/driftstunnel til inntaket i Tverrdalen drives fra et påhogg ca. 2 km sørøst for Storelvas utløp i Sjursheimvatnet. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i nedsprengte rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives tunnelen til inntaket i Tverrdalselva. Tunnellengden fra krysset blir ca. 3600 m. Total tunnellengde blir ca. 4900 m. Tippmassene blir på ca. 100 000 m3 fast masse eller om lag 160 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Dersom det vurderes nødvendig å forbygge elva på det flate, lett eroderbare partiet ned mot Sjursheimvatnet, vil en del av steinen bli brukt til dette formålet. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, henholdsvis 750 m med diameter 1600 mm og 500 m med diameter 1200 mm. Veg til tunnelpåhugget, ca. 2,2 km, bygges fra Sjursheim i forlengelse av eksisterende veg. - 11 - Kraftstasjonen Kraftstasjonen bygges i dagen like ovenfor samløpet mellom bekken fra Middagsskardet og Lasseelva. Kraftstasjonen får installert ett vertikalt Peltonaggregat med slukeevne på 6,0 m3/s og en maksimal ytelse på 15,2 MW. Med de beskrevne forutsetningene er beregnet en årlig produksjon på om lag 35 GWh. A1. Overføringstunnelen fra Tverrdalen munner ut i Lasseelva ca. kote 600. Vannet renner i elva til et inntak på kote 400 hvor det bygges et kraftverksinntak. Herfra legges rør i grøft til kraftstasjonen like oppstrøms Sjursheimvatnet. Avløpet føres i kanal eller rør ut i elva rett oppstrøms utløpet i vatnet. Elva blir dermed ikke berørt av den økte vassføringen. Beregnet produksjon er 10,5 GWh og installasjon 4,3 MW fordelt på to ulike aggregat. A2. I dette alternativet blir ikke Sjursheim kraftverk bygget. Overføringstunnelen munner ut som i alternativ A1 eventuelt ca. kote 530 hvor vannet fordeles mellom Lasseelva og det sørlige løpet for å redusere flom- og erosjonsproblematikken. Vannet utnyttes i Nervatnet og Håkvik kraftverker og gir et produksjonsbidrag på ca. 18 GWh. B1. Det overførte vannet føres i nedgravde rør til en kraftstasjon ved Sjursheimvatnet som for alternativ A1. Beregnet produksjon er 26,2 GWh og installasjon 12,0 MW. B2. Planløsningen blir i det vesentlige som for B1, men avløpet fra de tre bekkene i Middagsskardet tas inn på tunnelen som i hovedalternativet. Produksjon og installasjon blir henholdsvis 37,1 GWh og 17,1 MW. C1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til en kraftstasjon ved Storvatnet via tunnel og rør som vist. Hele tunnelen drives fra et tverrslag i Håkvikdalsbotn. Produksjon og ytelse blir henholdsvis 27,8 GWh og 12,9 MW. C2. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen i forhold til C1. I alternativ C2-1 tas inn avløpene fra de tre bekkene som nevnt under alternativ B2 inn på tunnelen, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Beregnet produksjon er 41,3 GWh og ytelse 18,2 MW. I alternativ C-2 utnyttes bare vannet fra Tverrdalselva. Produksjon og ytelse blir henholdsvis 28,2 GWh og 12,8 MW. Nedenforliggende bruk Nedenforliggende bruk er Håkvik kraftverk som beskrevet ovenfor. 2.8 Øvrige tiltak i anleggs- og driftsfasene Tiltak i anleggsfasen er gjort rede for i beskrivelsen foran. For driftsfasen foreligger ingen konkrete planer utover normal drift og vedlikehold av anleggene. I tillegg til bygningskonstruksjonene vil de største permanente, landskapsmessige inngrepene være tippene i forbindelse med tunneldriften. Generelt vil massedeponering og utforming av tipper skje i samråd med NVE. Dette gjelder også massetak og steinbrudd. Plassering av tipp- og riggplasseringer i de ulike alternativer er antatte, foreløpige vurderinger. Reguleringssonen for magasin Storvatnet vil variere på en annen måte gjennom året enn i dag. Det legges opp til et revidert reguleringsreglement hvor tappingen stanses fra 1. april og inntil vannstanden har nådd HRV - 5 m. Dette gir en betydelig tidligere oppfylling av magasinet. - 12 - Magasiner Fyllingen i Storvatnet, som allerede er kraftig regulert, vil variere gjennom året. Det er ikke planlagt nye magasiner. Veger Det må bygges ny veg fra Sjursheim i tilknytning til eksisterende veg via kraftstasjonen og videre til påhugget for overføringstunnelen til Tverrdalen. Mellom kraftstasjonen og tunnelpåhugget kan vegen eventuelt være midlertidig i anleggsfasen. Tipper Det blir ett arbeidssted hvor det skal foregå tunnelarbeider. Det forutsettes lagt ut tipp nær påhuggsstedet. Totale masser blir ca. 160 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. En del masser vil kunne bli brukt til elveforbygning eller eventuelt også brukes for arronderings- utfyllings- eller andre formål. Massetak Det blir ingen massetak, steinbrudd eller uttak av andre masser i forbindelse med utbyggingen. Riggområder Tilrigging vil skje i samarbeid med og etter entreprenørenes ønsker. Det antas at det vil bli etablert hovedrigg i Sjursheimområdet som vil betjene tunneldriften og bygging av Sjursheim kraftverk. Det vil bli mindre rigger i forbindelse med bygging av Nervatnet kraftverk og ved de vegløse arbeidsstedene, så som inntak Tverrdalselva og bekkeinntakene i Middagsskardet. Støy Anleggsarbeidene vil foregå i tynt befolket, og til dels ubebodde områder. Bebyggelsen langs vegen gjennom dalen vil bli noe berørt av anleggstrafikken. Forurensende utslipp fra anleggsstedene til jord og vann i byggeperioden vil bli søkt spesiell utslippstillatelse for og tatt vare på i overensstemmelse med de betingelsene som settes. Andre former for utslipp er neglisjerbare. Det vil bli foretatt en beregning av hvilket støynivå det må påregnes fra aggregater det her er snakk om. Materialbruk, lydisolering og orientering av ventilasjonsåpninger vil bli tilpasset disse beregningene slik at de grenseverdiene SFT angir blir oppfylt, og slik at bebyggelse og hytter blir skjermet. Det er etter hvert blitt opparbeidet betydelig erfaring for hvordan småkraftverk skal støydempes. Kraftlinjer Det forutsettes at de to kraftstasjonene tilknyttes eksisterende 22 kV ledning i Håkvikdalen via kabelforbindelser som følger vegtraséene. Fra Sjursheim kraftstasjon blir lengden ca. 1 km og fra Nervatnet kraftstasjon ca. 300 m. Anleggskraft vil bli tatt fra eksisterende 22 kV nett i området. 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Utredningsprogram NVE fastsatte den 17.6. 2006 følgende utredningsprogram for reindrift: Det skal gis en beskrivelse av reindrifta i det aktuelle reinbeitesdistriktet (Skjomen) med vekt på bruken av aktuelle områder og hvordan dette området brukes i sammenheng med andre områder (bruk av reindriftas arealbrukskart og driftsplan for rbd). - 13 - Direkte og indirekte konsekvenser av utbyggingen må kartlegges. Foruten det direkte beitetapet kan inngrep i naturlige reintrekk, flyttleier og forstyrrelser i beriteområder medføre indirekte beitetap og endret driftsmønster. Foruten beitetap må eventuelle konsekvenser som merarbeid som følge av endret drift/områdebruk også beskrives. Tiltakets konsekvenser må også ses i sammenheng med andre eksisterende inngrep i distriktet, det er også planlagt en rekke andre kraftverk innenfor distriktet framover. De samlede konsekvensene må vurderes. Mulige tiltak for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper må beskrives. Konsekvensene for reindrifta ved ulike utbyggingsalternativ skal beskrives. Konsekvenser i anleggsog driftfase skal beskrives. Alternativet med minst negative konsekvenser for reindrifta skal fremheves. Det skal foretas en vurdering av behovet for oppfølgende undersøkelser. Landbruksdepartementets veileder ”Konsekvensutredninger og landbruk” skal legges til grunn for utredningen. Informasjon innhentes fra Reindriftsforvaltningen i Nordland, representanter for reinbeitedistriktet og utøvere. 3.2 Influensområdet Influensområdet for tamrein vurderes å være de arealer/forekomster som enten direkte (f.eks. direkte arealbeslag) eller indirekte (sekundære effekter som økt forstyrrelse, støy mv.) blir berørt av tiltakene. Influensområdets størrelse vurderes i forhold til alle de type inngrep og potensielle forstyrrelseskilder som utbyggingen vil kunne medføre for rein og reindrift. Tamreindrift vurderes å bli influert av utbyggingsplanene dersom: • • • Tamrein benytter det området hvor fysiske inngrep er planlagt. Inngrepene og tilknyttede aktiviteter og inngrep påvirker forekomsten av tamrein i tilgrensende områder. Tiltaket har økonomiske og/eller praktiske konsekvenser for reineiere. Ved vurdering av influensområdets størrelse må det legges til grunn alle de funksjonsområder reinen har i og ved tiltaksområdene. Der tamreinen kan bli påvirket vil dette kunne ha betydning for reindriften i området. Det er derfor viktig at hele reinbeitedistriktet ses under ett for å vurdere grad av influens. 3.3 Datagrunnlag Denne fagrapporten baserer seg i stor grad på resultat fra intervjuer, befaringer og eksisterende skriftlige kilder. Ved konsekvensvurderingene er det benyttet en rekke referanseundersøkelser som grunnlag for vurderingene. Materialet som er benyttet i denne fagrapporten stammer fra flere kilder. I tabell 3.1 er det gitt en oversikt over noen viktige kilder som er benyttet i rapporten. - 14 - Tabell 3.1. Hovedkilder for fagrapporten Kapittel Tema 4.1 Reindriftsforvaltningen Webside for Reindriftsforvaltningen 4.2 – 4.3 Nordland reinbeiteområde Reinens arealbruk i Skjomen reinbeitedistrikt 5.1 Rein og tekniske inngrep/forstyrrelse Kilder Stortingsmelding nr. 28 1991 ”En bærekraftig reindrift” NOU 2001 ”Forslag til endringer av reinbeiteloven” Kart og opplysninger fra Reindriftsforvaltningen. Kart over sesongvise beiteområder i Skjomen reinbeitedistrikt (fra reindriftsadministrasjonen). Pers. medd. fra Yngve Granum Stang, Reindriftsforvaltningen i Nordland Pers. medd. fra reineier Per Niia Diverse litteratur, men med vekt på Visnes et al. 2004. Materialet på reindrift vurderes samlet sett som representativt i den grad underlagsopplysninger er korrekte. 3.4 Metoder for konsekvensutredninger Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Forutsetningene for å komme fram til en konsekvensgrad er en systematisk gjennomgang av verdi og omfang. Nedenfor følger en gjennomgang av kriterier/metoder som er benyttet for å fastsette verdi og omfang. I rapporten er det også lagt til grunn veilederen Konsekvensutredninger og landbruk (Landbruksdepartementet 1998). Verdi Verdi er her uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges. I håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) er verdisettingen av reindriftsområder gitt en inndeling som vist i tabell 3.2 Tabell 3.2. Kriterier for verdisetting av reindrift (etter Statens vegvesen 2006) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Reindriftsområder med liten produksjon og næringsplanter Reindriftsområder med middels produksjon og næringsplanter Reindriftsområder med stor produksjon og næringsplanter Reindriftsområder med lav bruksfrekvens Reindriftsområder med middels bruksfrekvens Reindriftsområder med høy bruksfrekvens Beiteressurser som det er mangel på i et område Reindriftforvaltningen har selv arbeidet for en videre utvikling av metoder for verdiklassifisering av reindriftens beiteområder. I rapporten verdiklassifisering av reindriftens beitearealer (2009) er det skilt det mellom såkalt særverdiområder og minimumsbeiter. Men særverdiområder menes flyttveier, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall, og er et viktig grunnlag for fastsettelsen av øvre reintall for distriktet. Tabell 3.3 viser den verdifastsettelse av funksjonsområder som Reindriftsforvaltningen har skissert i rapporten fra 2009. Her er det lagt til grunn at alle særverdiområder og minimumsområder har stor verdi, mens andre funksjonsområder har middels verdi. - 15 - Tabell 3.3. Verdiklassifisering av reinbeiteområder med grunnlag i Reindriftsforvaltningen (2009) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder uten reindrift. Områder med reindrift, men ikke særverdiområder og minimumsbeiter Minimumsbeiter og særverdiområder (kalvingsområder, parringsland, flyttleier, trekkleier og reindriftsanlegg) I denne rapporten er det benyttet tabell 3.3 for verdiklassifisering av reindriftsområder. Dette er en noe mer konkret tilnæring enn det som benyttes i håndbok 140. Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative og positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det temaet som er utredet. I tabell 3.3 er det presentert en oversikt over kriterier for å bedømme omfanget for naturressurser som reindrift. Tabell 3.3. Kriterier for å bedømme omfanget for naturressurser Stort positivt Middels positivt Lite/intet omfang omfang omfang Tiltaket vil i stor Tiltaket vil øke Tiltaket vil stort sett grad øke ressursgrunnlagets ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet omfang og/eller kvalitet kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Konsekvens Konsekvensens betydning fastsettes ved å sammenholde verdi med omfanget av tiltakets effekt. Figur 3.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene. Figur 3.1 Konsekvensmatrise (fra Statens Vegvesen 2006) - 16 - 4 DAGENS SITUASJON 4.1 Reindriftsforvaltning og føringer for reindriften Reindriftsforvaltningen er statens forvaltningsorgan i saker som angår reindrift. Forvaltningen er inndelt i forvaltningsapparat og styrer. Ansvarsfordelingen mellom reindriftsforvaltningen og styringsorganene i reindriften er gitt i medhold av Reindriftsloven. De overordnede målene for forvaltningen av reindriften, er fastlagt i Stortingsmelding nr. 28 (1991-1992) og årlige Stortingsproposisjoner i forbindelse med Reindriftsavtalen. Reindriftsforvaltningen i Norge ligger under Landbruksdepartementet og er organisert med et hovedkontor i Alta og seks lokalkontorer. Lokalkontorene er reindriftsforvaltninger i Øst-Finnmark, Vest-Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark. En av reindriftsforvaltningens viktigste oppgaver er som sekretariat for Reindriftsstyret og områdestyrene. Reindriftsforvaltningens hovedkontor i Alta er saksutreder for Reindriftsstyret, mens reindriftsforvaltningens seks lokalkontorer saksutreder for områdestyrene. Reindriftsforvaltningens øvrige hovedoppgaver er arealforvaltning, ressursovervåkning, forvaltning av virkemiddelordninger og forskrifter, vedlikehold av grensegjerder samt veiledning og informasjon til reindriftsutøverne. Reindriftsforvaltningen har også ansvar for kontakt med kommuner og andre forvaltningsorganer i saker som angår reindriften. Reindriften i Norge er delt inn i de seks reinbeiteområdene Øst-Finnmark, Vest-Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark. Til hvert av reinbeiteområdene er det en egen forvaltning. De 6 reinbeiteområdene er igjen delt opp i 90 reinbeitedistrikt. Retten til å drive med rein i reinbeiteområdene er forbeholdt personer som er av samisk ætt og som har tilknytning til reindriftsfamilie. Det drives imidlertid også reindrift i fire tamreinlag i Sør-Norge. Disse ligger i fjellområdene i Buskerud, Oppland og Sogn og Fjordane. Disse tamreinlagene er en sammenslutning av andelshavere som har fått særskilt tillatelse til å drive reindrift utenfor de samiske reinbeiteområdene. Andelshaverne har inngått leieavtaler om beiteareal med grunneierne. I tillegg til de fire tamreinlagene kommer særdriften Rendalen reinselskap i Hedmark. Reindriftsloven stiller krav om de rammebetingelser som reindriften skal operere innenfor. Dette omfatter inndeling i regionale reinbeiteområder (§ 5), reinbeitedistrikter § 6 og 42) og siidaer (§ 51). Loven fastsetter også bruksregler for forvaltningen og bruken av distriktets ressurser. Bruksreglene omfatter blant annet beitebruk, reintall og beitetider. De 6 reinbeiteområder med tilhørende reinbeitedistrikt dekker et samlet areal på 146 896 km2. Nøkkeltall på rein i Norge er hentet fra Reindriftsforvaltningens hjemmeside http://www.reindrift.no. Det foreligger her ikke oppdaterte tall for inneværende driftsår (2010/2011), men tall fra driftsåret 2008/2009 er presentert i det såkalte Ressursregnskapet for Reindriftsnæringen (Reindriftsforvaltningen 2010). Med grunnlag i dette regnskapet var det pr. 31. mars 2009 (dvs. før kalving) innrapportert vel 243 200 tamrein i Norge. Andelen dyr i Finnmark var på hele 73 %, noe som tilsvarer 179 000 dyr. Et historisk tilbakeblikk viser at reintallet økte betydelig på 80-tallet, fra 173 000 i 1980 til 259 000 i 1989. På 90-tallet gikk det samlede reintallet noe ned, for så å stige på 2000-tallet. - 17 - 4.2 Nordland reinbeiteområde Figur 4.1 gir en oversikt over de 12 reinbeitedistriktene i Nordland reinbeiteområde. Tiltaksområdene for vassdragsutbyggingen inngår i sin helhet i Skjomen reinbeitedistrikt, som fremgår som nr. 29 på figuren. Nordland reinbeiteområde dekker stort sett hele Nordland fylke, men de nordlige deler av fylke inngår i Troms reinbeiteområde. Nordland reinbeiteområde omfatter et areal på 32 613 km2. Det er satt en grense på 15 400 rein for dette reinbeiteområdet. Som det fremgår av tabell 4.1 var tallene for driftsåret 2008/2009 nær dette taket. Figur 4.1. Oversikt over Nordland reinbeiteområde og de aktuelle reinbeitedistriktene (fra Reindriftsforvaltningen) - 18 - Ressurstall for Nordland reinbeiteområde i de siste tre årene fremgår i tabell 4.1. Som det fremgår av oversikten har reintallene for reinbeiteområdet ligget stabilt i løpet av de tre siste årene. Tabell 4.1. Ressursoversikt for reinbeitedistriktene i Nordland for de tre siste årene Reinbeitedistrikt Antall Antall personer siidaandeler i siidaandelene 2006/2007 Voengelh - Njaarke 6 62 1 980 Jillen - Njaarke 5 20 2 100 Byrkije 3 9 777 Røssåga/Toven/Syv Søstre 3 10 1 013 Hestmannen/Strandtindene 3 14 1 263 Ildgruben 2 9 1 001 Saltfjellet 7 33 3 110 Balvatn 2 10 873 Duokta 3 16 780 Stajggo - Håbmer 6 25 889 Frostisen 2 11 100 Skjomen 2 7 167 Totalt 1) 44 226 14 053 Reintall 2007/2008 2 090 2 032 1 070 1 003 1 303 1 000 3 388 841 781 929 78 202 2008/2009 2 301 2 104 1 172 896 1 301 917 3 343 775 748 929 82 235 14 717 14 803 Pr. 31.03 (start av driftssesong/før kalving) 4.3 Skjomen reinbeitedistrikt 4.3.1 Beskrivelse Skjomen reinbeitedistrikt omfatter arealer i nabokommunene Narvik og Ballangen (figur 4.3). Reinbeitedistriktet dekker hovedsakelig høyereliggende arealer, men også kystnære daler og fjordområder inngår i distriktet. Området strekker seg fra havnivå og opp til 1700 moh. Landskapet er preget av storformer, med dype daler og høye, tindepregete fjell (figur 4.2). Den samlede størrelse på distriktet er på 1 385 km2. Skjomen reinbeitedistrikt skiller seg ut fra de øvrige distriktene i Nordland ved at det hovedsakelig er fattigere bergarter som dominerer innenfor distriktet. Dette gir distriktet et gjennomsnittlig fattigere vegetasjonsgrunnlag enn ellers i Nordland reinbeiteområde. Figur 4.2. Landskaps- og vegetasjonstrekk i Skjomen reinbeitedistrikt. Figurforklaring: Begge bildene viser fjellområdet mellom Håkvikdalen og Beisfjorden i forgrunnen og fjellene nord for Beisfjorden i bakgrunnen. - 19 - Figur 4.3. Geografisk beliggenhet og utforming av Skjomen reinbeitedistrikt (fra Reindriftsforvaltningen) - 20 - 4.3.2 Reintall I dag er det 2 siidaandeler og totalt 7 personer som er knyttet til Skjomen reinbeitedistrikt. Som det fremgår av tabell 4.1 har reintallet i Skjomen reinbeitedistrikt ligget på mellom 167 (2006/2007) og 235 (2008/2009) rein før kalving i de siste tre årene. Skjomen reinbeitedistrikt er ellers det distriktet innenfor Nordland reinbeiteområdet med laveste tetthet av rein. I Skjomen reinbeitedistrikt var sammensetningen i reinflokken i driftsåret 2008/2009 på 65 % simler, 24 % kalv og 11 % okser. Denne fordelingen avviker lite fra flokksammensetninger ellers i Nordland reinbeiteområde, som er på hhv 69, 20 og 11 % for samme grupper. Kalvetilgangen var på 118 dyr i 2008/2009, men 23 utgikk som tap før merking. Det samlede tapet i driftsåret var på 77 dyr. Alle tapene i Skjomen reinbeitedistrikt var registrert som rovdyrdrepte i driftsåret 2008/2009. Reindriften her sliter med store rovdyrtap (kilde: Distriktsplan for reinbeitedistriktet). Det ble i driftsåret 2008/2009 slaktet totalt 8 dyr i Skjomen reinbeitedistrikt. Dette tilsvarer kun 4 % av vårflokken på 235 dyr. Andelen slaktede dyr var på 25 % i hele reinbeitedistriktet. Tettheten av rein i Skjomen reinbeitedistrikt er overveiende lavere enn i Nordland reinbeiteområde som helhet. Med et reintall på 235 dyr før kalvingen i 2008/2009 (se tabell 4.1) og et samlet areal på 1385 km2 gir dette 5,9 km km2 pr. dyr eller 0,17 dyr pr. km2. Det er likevel ikke alt areal som er tilgjengelig for reinbeite, og store arealer har også dårlige næringsforhold (Per Niia, pers. medd.). 4.3.3 Reinens arealbruk i reinbeitedistriktet Skjomen reinbeitedistrikt er et typisk helårsområde hvor det ikke er klare grenser mellom de sesongbetingede beiteområdene. Distriktet har relativt store arealer med fjellbeiter. Dette betyr at sommerbeitearealet i seg selv ikke er en minimumsressurs for reintallet. Det meste av arealene for Skjomen reinbeitedistrikt benyttes til beite for reinen, men sesongbeitene er adskilte og/eller delvis overlappende. Skjomen reinbeitedistrikt har ikke typiske kyst- og vinterbeiter som i flere andre beitedistrikter. Hele reinbeitedistriktet er relativt kystnært, og de klimatiske og næringsmessige forskjellene mellom såkalte innlandsbeiter og kystbeiter er mindre her enn der reinen benytter innlandet som vinterbeite og kystområder som sommerbeiter. I Skjomen reinbeitedistrikt er det likevel en klar snøgradient mellom innland og fjordområdene, med minst snø mot fjorden/lavlandet. Bruken av områdene blir til en viss grad styrt for å unngå overbeite. Dette betyr at reinen vekselvis beiter i ulike deler av reinbeitedistriktet mellom årene. For å gjennomføre denne vekslingen må dyrene aktivt drives mellom områdene. Slik sett kan reinen ett eller to år bruke beiteområder øst for Beisfjorden/Skamdalen, mens dyrene i en annen periode beiter primært vest for denne dalgangen. Samlet sett er derfor alle beiteområdene innenfor reinbeitedistriktet mer eller mindre viktige (Per Niia, pers. medd.). Begge hovedtiltaksområdene i indre deler av Håkvikdalen og ved Tverrdalelva benyttes av reinen gjennom hele året, men med noe varierende bruksfrekvens (Per Niia, pers. medd.). Nedenfor følger en gjennomgang av sesongbeitene i reinbeitedistriktet. Vinterbeite (figur 4.4) Reinens arealbruk i vintersesongen konsentrert til de indre områder av reinbeitedistriktet. Tiltaksområdene på fjellet mellom Håkvikdalen og Beisfjorden, og ved Tverrdalselva, inngår i vinterbeiteområdet. Fjellområdet mellom Håkvikdalen og Beisfjorden er ellers et mye benyttet område - 21 - for reinen (Per Niia, pers. medd.). I dette området er det også flere trekkveier som reinen benytter. På seinhøsten og tidlig vinter forflytter dyrene seg delvis mellom fjellområder på begge sider av Skamdalen. Figur 4.4 gir en oversikt over viktige beiteområder for reinen under vinteren. Kartet illustrerer imidlertid ikke fullt ut reinens bruk av tiltaksområdene under denne perioden. Furuskogen i indre delen av Håkvikdalen er for eksempel et viktig vinterbeite for reinen, da det er gode lavbeiter her. (Per Niia, pers. medd.). Dette området ligger så vidt vest for de vinterbeitene som er markert innerst i dalen. Det skilles mellom vinterbeite I og II områder, der førstnevnte kategori er de mest intensivt brukte vinterbeitene. Figur 4.4. Viktige vinterbeiter (blå skravur) i Skjomen reinbeitedistrikt(fra Reindriftsforvaltningen). Tett skravur er vinterbeite I, mens vid skravur er vinterbeite II. Vårbeite (figur 4.5) Vårbeitene i Skjomen reinbeitedistrikt er konsentrert til de ytre og mer lavereliggende deler av distriktet. Dette har sammenheng med at snøen smelter tidligere her enn i høyfjellet, og reinen søker da til sørhellinger og mer lavereliggende arealer som blir tidligere snøfrie. I disse områdene er det gjerne næringsrike vårplanter som reinen søker opp (Per Niia, pers. medd.). Håkvikdalen er et av de viktigste vårbeitene i distriktet. I området der simleflokken er blitt flyttet til vårbeite foregår det også kalving. I Skjomen reinbeitedistrikt er det viktige kalvingsområder i fjellet øst/nordøst for Beisfjorden, men også Håkvikdalen er et mye benyttet kalvingsområde (Per Niia, pers. medd.). Det skilles mellom vårbeite I og II områder. Første type område er kalvingsland og tidlig vårland. Dette er de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg - 22 - i kalvings- og pregningsperioden. Vårbeite II er oksebeiteland og øvrig vårland, der okserein og fjorårskalver oppholder seg i kalvingstida. Hit kan også kalver med simler trekke seinere på våren. Figur 4.5. Fordeling av viktige vårbeiter (grønn skravur) i Skjomen reinbeitedistrikt Tett skravur indikerer vårbeite I, mens vid skravur er vårbeite II. Røde ringer viser planlagte tiltaksområder. Sommerbeiter (figur 4.6) Sommerbeitene for rein i Skjomen reinbeitedistrikt ligger primært i tilknytning til de ytre, men noe høyereliggende fjellområdene. Typiske høydelag er fra 900 meter og høyere, men reinen beiter også i noe lavereliggende fjellområder på denne årstiden. Reinens beite i de høyereliggende områder om sommeren må ses i sammenheng med både insektplage (se Toupin 1996) og næringsforhold. I de høyereliggende områdene er det gjerne mer vindutsatt og kjølig om sommeren, noe som reduserer insektaktiviteten. Under befaringene i juli 2007 var dette fenomenet merkbart. Det mest ekstensive sommerbeitet i Skjomen reinbeitedistrikt ligger på nord- og østsiden av Beisfjorden og Skamdalen. Dette er også et mye benyttet beiteområde for dyrene sommerstid (Per Niia, pers.medd.). Det er ellers viktige sommerbeiter for rein på fjellet sør for Håkvikdalen og over til Tverrdalen (figur 4.6). I perioder med dårlig og kjølig vær trekker dyrene ned i dalganger som kranser fjellene, og da benyttes også Håkvikdalen om sommeren (Per Niia, pers. medd.). Det skilles mellom sommerbeite I og II områder. Førstnevnte områder er såkalt høysommerland, helst høyereliggende områder. Her oppholder reinen seg midtsommers og får dekket sine behov for beite, ro, avkjøling og minst mulig insektplage innenfor korte avstander. Sommerbeite II er lavereliggende sommerland, arealer som gjerne er mindre sentrale og/eller mindre intenst brukte områder. - 23 - Figur 4.6. Viktige sommerbeiter (rød skravur) i Skjomen reinbeitedistrikt (kart fra Reindriftsforvaltningen). Tett skravur indikerer sommerbeite I, mens vid skravur er sommerbeite II. Røde ringer viser planlagte tiltaksområder Høstbeiter og høstvinterbeiter (figur 4.7) Under høstbeitet benyttes i større grad lavereliggende arealer sammenlignet med sommerbeitet. Dette må ses i sammenheng med at insektplagen reduseres utover høsten, slik at dyrene kan beite uforstyrret på arealer som har vært snøfrie siden våren. I reinbeitedistriktet er høstbeitet er arealmessig mindre omfattende enn sommerbeitet (figur 4.7). Kjerneområdene for høstbeitet ligger i fjellet nordøst og øst for Beisfjorden. På høsten trekker reinen ned i øvre delen av Håkvikdalen, samt at liene i større grad beites. Deler av høstbeitearealet blir også benyttet som viktige helårsbeiter for rein. Dette gjelder spesielt noe høyereliggende arealer og dalganger øst og nordøst for Beisfjorden og Skamdalen (figur 4.7). Under høstbeitet benyttes i mindre grad de indre og høyereliggende arealene i reinbeitedistriktet. Det skilles mellom høstbeite I og II, der førstnevnte er det mest brukte høstbeitet. Høstvinterbeite I er intensivt brukte vinterbeiter som ofte pakkes til med snø. Disse beitene blir dermed ofte utilgjengelige for reinen utover vinteren. Høstvinterbeitet omfatter delvis samme arealer som høstbeitet. Både indre deler av Håkvikdalen og Tverrdalen benyttes som høstvinterbeiter. - 24 - Figur 4.7. Viktige høstbeiter (rosa) og høstvinterbeite (brunt) i Skjomen reinbeitedistrikt. Tett skravur er I kategori, mens vid skravur er II kategori. Røde ringer viser planlagte tiltaksområder. Særverdiområder (figur 4.8) Særverdiområder for reindriften omfatter trekkveier, drivingsleier og diverse anlegg knyttet til reindriften. Trekkveiene er reinens egne ruter som benyttes mellom og innenfor beiteområdene. Som trekkveier velger reinen gjerne ruter som benyttes år etter år. Kanaliserte trekkruter blir gjerne etablert der dyrene skal krysse elver eller der topografiske hindre fører dyrene inn i dalganger eller skar. Også trekkruter uten slike terrengføringer vil bli etablert. Rutene blir gjerne etablert i områder med lite forstyrrelse og inngrep. I Skjomen reinbeitedistrikt ligger flere av de registrerte trekkrutene i bratte lisider nedenfor fjellvegger. I dette landskapet kan det være et fåtall naturlige passasjer som dyrene kan velge. I fjellområdet nord for Beisfjorden inngår flere slike trekkruter (figur 4.8). Drivingsleiene benyttes for å flytte dyrene aktivt mellom ulike sesongbeiter. I Skjomen reinbeitedistrikt er det hovedsakelig et drivingsleie - gjennom Skamdalen. Dette er en dalgang som dyrene i liten grad krysser av seg selv, og det har derfor vært naturlig å flytte dyrene. Dyrene flyttes fra seinhøstbeite til vinterbeite/kalvingsområder. Videre er det også enkelte kortere drivingsleier over topografiske barrierer innenfor distriktet, som vist på figur 4.8. Som det fremgår av figur 4.8 er det mange særverdiområder i tilknytning til indre deler av Håkvikdalen. Dette gjelder barmarksløyper, merkegjerder, merke- og slaktegjerder, drivingsleier med mer. - 25 - Figur 4.8. Særverdiområder for reindriften i og ved planlagte tiltaksområder Røde ringer viser planlagte tiltaksområder. 4.3.4 Verdisetting Med en størrelse på 1385 km2 er Skjomen reinbeitedistrikt det minste reindistriktet i Nordland. Det er også det distriktet i Nordland reinbeiteområde med laveste tettheten av rein dersom de siste årene legges til grunn. Dette skulle tilsi at området har godt med næringsareal for reinen, noe som også høye slaktevekter indikerer (kilde: Ressursregnskap for de siste driftsårene, hjemmeside Reindriftsforvaltningen). Distriktet består av 2 siidaer og totalt 7 personer, som også er det laveste i noen reinbeitedistrikt i Nordland. Det er ikke gjort noen kartlegging av beitekvaliteten i reinbeitedistriktet, og det er derfor ikke grunnlag for å vurdere verdien av denne. Da grunnfjellsbergarter dominerer i Skjomen, er plantelivet trolig mindre frodig enn i de fleste andre reinbeitedistrikt i Nordland. Disse forholdene kan ha betydning i den perioden reinen spesielt beiter på urter, som er på sommerhalvåret. Lav vurderes likevel som den næringsressursen som er minimumsfaktoren for reinen, da lav utgjør hovednæringen om vinteren (Hagen et al. 2006). Det er derfor ikke gitt at et stort innslag med næringsrike urter i et reinbeitedistrikt vil øke bæreevnen for reinen. Uten omfattende beiteressurskartlegging i Skjomen reinbeitedistrikt er det ikke mulig å konkludere over beitekvaliteten. Minimumsbeitet for Skjomen reinbeitedistrikt vurderes å være vinterbeitet, som har stor verdi. Dette gjelder også de særverdiområdene som inngår i distriktet (se tabell 3.3). Øvrige beiteområder vurderes å ha middels verdi. Dette betyr at influensområdet for utbyggingen har middels - stor verdi for reindriften. - 26 - 5 KONSEKVENSER 5.1 Kunnskapsnivå om rein og inngrep 5.1.1 Villrein Det foreligger et omfattende forskningsmateriale på hvordan reinens arealbruk og atferd påvirkes av inngrep og forstyrrelser. De fleste studier er gjennomført på villrein, men i Norge er det også mange undersøkelser på tamrein. Vistnes et al. (2004) har i sin omfattende litteraturstudie om rein og inngrep vist at inngrep i reinbeiteland kan ha mange negative effekter for reinens arealbruk og reindriften. Forfatterne viser til en rekke studier der det er dokumentert at inngrep og forstyrrelse har flersidige negative virkninger. En viktig effekt av inngrep på rein synes å være unnvikelse av områder med inngrep. For tamrein er det dokumentert unnvikelsesresponser på fra 1- 4 km fra inngrep, avhengig av inngrepets art. Forfatterne peker på at slike unnvikelsesavstander i mange tilfeller vil kunne gi betydelig redusert arealbruk over store områder. I områder der veier og kraftledninger er lagt på tvers av viktige ferdselsveier for rein er det ellers dokumentert barrierevirkninger. Dyrene kan dermed slutte å bruke store beiteområder på grunn av stengsler (Vistnes et al. 2004). I sin oppsummering av dette kunnskapsgrunnlaget, skiller Jordhøy et al. (2008) mellom minst fire ulike effekter knyttet til tekniske inngrep og forstyrrelse: 1. Arealtap som en direkte følge av inngrep 2. Kortvarige fysiologiske og atferdsmessige responser hos enkeltdyr som blir utsatt for forstyrrelse 3. Barriereeffekter 4. Kumulative effekter av ulike typer forstyrrelse og inngrep Etablering av kraftledninger vil i prinsippet kunne gi alle de overnevnte virkningstypene på villrein. I det følgende Nedenfor er det en gjennomgang av relevante problemstillinger og erfaringsdata for å belyse dette. Det er fulgt samme punktvise inndeling som er benyttet av Jordhøy et al. (2008). 1. Arealtap knyttet til vassdragsutbygginger vil være av både direkte og indirekte art. Direkte arealbeslag er for eksempel dammer, reguleringssoner, kraftledninger, veier og kraftstasjon. Der de direkte arealbeslagene berører viktige funksjonsområder for rein, vil det kunne være mulig å synliggjøre en kopling mellom årsak og virkning. Slike direkte arealbeslag kan også ha virkninger på rein i form av unnvikelse, men i de tilfellene kan virkningsomfanget være vanskeligere å tolke. Videre vil også menneskelige aktiviteter knyttet til anleggsperioden kunne gi forstyrrende virkninger for rein. En sekundær, men viktig, effekt av en vassdragsutbygging kan ellers være økt menneskelig aktivitet i området som følge lettere tilgang gjennom anleggsveier. I Setesdal Vesthei villreinområde ble det gjennomført tellinger av rein både før og etter inngrep som vassdragsutbygging og etablering av kraftledninger. Det ble her registrert dramatiske endringer i reinens arealbruk etter utbyggingen – også i forhold til kraftledninger (Flydal et al. 2002). 2. Fysiologiske og atferdsmessige responser ovenfor inngrep og forstyrrelse er universelle reaksjoner innen dyreverdenen. Ofte dokumenteres dette lettest gjennom dyreforsøk, men i naturen skjer slike reaksjoner hele tiden. En relativt sensitiv art som rein oppviser ofte responser overfor inngrepstrukturer. I det såkalte REIN-prosjektet (Flydal et al. 2002) ble det i forsøk registrert høyere frekvens av aktivitetsskifter hos rein som var eksponert for kraftledning. Tilsvarende atferdsresponser på - 27 - menneskelig relatert forstyrrelse ble registrert ved studier av caribou og oljeledning i Alaska (Curatolo & Murphy 1986). 3. I studier av rein i Norge og Alaska ble det relativt tidlig dokumentert at terrenginngrep kunne ha en barrieredannende virkning på reinens bevegelser (Curatolo og Murphy 1986, Visnes og Nellemann 2001, Skogland 1986, m.fl.). Barriereeffekter oppstår når reinen vegrer å krysse/passere større lineære konstruksjoner som de oppfatter som truende. Det er gjennomført en rekke studier som dokumenterer dette fenomenet, både på tamrein og villrein (se Flydal et al. 2002). Typiske konstruksjoner som skaper slik barrierevirkninger for rein er veier, oljeledninger, jernbane og kraftlinjer. Undersøkelser i Nordafjella villreinområde viste at tettheten av rein i gjennomsnitt var 79 % lavere i sonen 0,2 - 2,5 km fra kraftledninger sammenlignet med områder mer enn 5 km fra ledningen. Derimot var det her en konsentrasjon av rein i sonen 2,5 - 5 km fra kraftledningene. I studieområder i Nord-Ottadal og Snøhetta det vist at reinen endrer/begrenser sin arealbruk i forhold til kraftledninger. Tilsvarende barriereeffekter på rein er også funnet i forhold til trafikkerte veier. Med grunnlag i undersøkelser av radiomerkede rein, har DN (2001) konkludert at R7 over Hardangervidda både fungerer som en barriere for rein, samt i vesentlig grad fortrenger dyrene fra en bred sone langs veien. Videre hindrer en vinteråpen vei en funksjonell utveksling av dyr mellom Hardangervidda og Nordfjella. Barrierevirkningene for rein knyttet til strukturer som veier og kraftledninger er imidlertid ikke absolutte, og det finnes mange tilfeller der dyrene krysser disse. For veier vil både trafikkbildet og den menneskelige aktiviteten knyttet til området ha betydning for hvordan reinen responderer. 4. Kumulative effekter står for samvirkende effekter av flere typer inngrep og forstyrrelseskilder i et område. Forskning har vist at flere inngrep i samme område har større negativ virkning enn enkeltinngrep. Det er for eksempel dokumentert at med flere tyngre terrenginngrep nær hverandre kan tettheten av rein 0 - 4 km fra inngrepene bli redusert med 60 - 90 % (Nellemann og Cameron 1996, Nellemann og Cameron 1998, Nellemann et al. 2001.). 5.1.2 Tamrein Studiene av villrein er ikke direkte overførbare på tamrein, og motsatt. Tamreinen er i større grad enn villrein tilpasset mennesker og det menneskelige miljø. Det skulle derfor forventes en større grad av tilpasning og toleranse overfor tekniske tiltak og menneskelig forstyrrelse. Da villrein og tamrein benytter atskilte beiteområder og i liten grad har sameksistens, har det derfor ikke vært mulig å foreta parallelle studier. Det er i forskermiljø en utbredt oppfatning at ulikheten mellom stammer/besetninger av villrein/tamrein er større enn mellom villrein og tamrein når det gjelder reaksjoner på menneskelige forstyrrelser og inngrep (Christian Nellemann, pers. medd.). De ulike stammer av tamrein og villrein kan ikke uten videre sammenlignes når det gjelder reaksjoner på tekniske inngrep og menneskelig forstyrrelse. Både eksisterende forstyrrelsesregime og dets historikk vil kunne ha betydning for atferdsresponsene hos rein. Dyr har også evnen til å tilpasse seg mennesker, og denne såkalte habitueringen gjelder også for rein (Reimers et al. 2000). For tamrein, som hos småfe, vil også behandlingen av dyrene ha betydning for deres responser i forhold til menneskerelaterte forstyrrelser. Studiene av tamrein er i stor grad eksperimentelle og i liten grad studier av deres arealbruk i naturlige beiteområder. Undersøkelsene i Repparfjorddalen viser imidlertid at tamrein også responderer negativt på inngrep, som kraftledninger (Vistnes & Nellemann 2001). Her ble det registrert en økende tetthet - 28 - av tamrein med økende avstand til kraftledningen. Tettheten av rein var her 82 % lavere i sonen 0 - 4 km fra kraftledningen sammenlignet med sonen 8 - 12 km fra kraftledningen. I denne undersøkelsen ble det registrert noe variasjon mellom studieårene (1998 og 1999). Resultatene fra denne undersøkelsen viser at tamreinens arealbruk kan påvirkes av inngrep i tilsvarende grad som hos villrein. Det er imidlertid mange faktorer som vil ha betydning for hvilken effekt en vassdragsutbygging vil ha på reinen. Dette går på forhold som kjønn, dyrenes tamhetsgrad, flokkstørrelse, tid på året, insektplage med mer (Eftestøl et al. 2004). 5.2 Vurdering av omfang Tiltaksområdene i Indre Håkvikdalen og ved Tverrdalselva benyttes av reinen gjennom hele året, selv om bruksfrekvensen er noe varierende mellom sesong og år. I Tverrdalen beiter dyrene både om høsten og tidlig vinter. De høyereliggende fjellområdene over Tverrdalen benyttes til sommerbeite. På våren søker dyrene ned i de lavereliggende og frodigere dalene, og Tverrdalen kan da bli brukt. Det er ikke registrert noen trekkruter for rein i Tverrdalen, men i nedre delen av lisida i Skamdalen (nedenfor inntaksområdet) er det en drivingslei. De aktuelle tiltaksområdene i Håkvikdalen benyttes av reinen hele året, selv om området først og fremst benyttes som høst- og vårbeite. På vårvinteren foregår det også kalving i og ved indre delen av Håkvikdalen. Det er ellers registrert en trekkrute for rein like i øvre kanten av Sjursheimvatnet, samt en like ovenfor Håkvikdalbotnen (se figur 4.9). 5.2.1 Anleggsperioden Håkvikdalen Virkningene for reinen i anleggsperioden vil være avhengig av hvor dyrene oppholder seg i denne perioden, og når anleggsarbeidet blir gjennomført. Nedenfor er det skissert tre alternativer, de to første uten noen form for aktiv flytting av dyrene. 1. Dersom dyrene oppholder seg i området under anleggsstart, er det å forvente at reinen vil bli skremt ut av området etter kort tid. Dette vil kunne medføre stressreaksjoner og unnvikelse av området under det videre arbeidet. Det kan ikke utelukkes at reinen forflytter seg langt fra tiltaksområdene dersom forstyrrelsene er betydelige. Starter anleggsarbeidet under vårbeitet for reinen, vurderes dette som mer uheldig enn senere under sesongen. Etter å ha levd på lav gjennom vinteren, vil de næringsrike vårplantene i de snøfrie sørhellingene være et viktig næringstilskudd for reinen. I Håkvikdalen er det frodige plantesamfunn i liene, og dette er en av viktigste vårbeitene for reinbeitedistriktet (Per Niia, pers. medd.). Videre foregår det kalving tidlig på våren, og simlene trekker normalt ikke ut av området før nærmere sommeren. 2. Dersom reinen ikke benytter området når anleggsarbeidet starter, er dette trolig en gunstigere situasjon for reinen. Skulle dyrene beite i tilgrensende områder, vil likevel anleggsarbeidet indirekte kunne holde reinen borte fra området dersom dyrene søker inn mot dalen. Også dette kan føre til at dyrene blir stresset og søker til andre områder. Alternativet kan gi tilsvarende virkninger for reinen som alternativ 1, men langtidsvirkningene kan bli mindre negative. - 29 - 3. Det kan bli aktuelt at reineierne holder dyrene helt borte fra området for å unngå forstyrrelse under anleggsarbeidet. Dette vil spare reinen for forstyrrelse der og da, men kan gi stress under en ekstraordinær flytting fra sesongbeitene. Videre vil det begrense reinens bruk av viktige beiteområder og gi næringen praktiske og tidkrevende driftsulemper. Ved dette alternativet vil reinen unngå forstyrrelse i tiltaksområdet under anleggsperioden. For dyrene vil dette bety at det ikke vil være noen direkte kopling mellom disse forstyrrelsene og inngrepene i driftsperioden. Dette alternativet betinger et samarbeid eller i det minste en kommunikasjon mellom reineier og tiltakhavere. Det vil selvsagt være opp til reineier om det er ønskelig med en aktiv flytting/driving av dyrene ut av området for å unngå konflikt. Dersom utbyggingen gjennomføres etter de foreliggende planer, vil dette medføre en del fysiske endringer av leveområdene til reinen i indre deler av Håkvikdalen. Det vil likevel være den menneskelige aktiviteten i tilknytning til inngrepene som er den faktoren som har potensielt størst effekt på dyrene (se Eftestøl et al. 2004). Anleggsarbeidet i seg selv vil knapt redusere næringsressursene, men forstyrrelser kombinert med miljøendringer vil føre til at reinen trolig unnviker anleggsområdene. Dette vil i så fall medføre et indirekte tap av beite- og leveområder i anleggsperioden. Grad av unnvikelse vil avhenge av mange forhold, blant annet årstid, omfang- og type av anleggsaktiviteter. Sprengning kan være en type anleggsaktivitet som medfører uro hos reinen og dermed unnvikelse av området. Videre kan lavt flygende helikoptre gi betydelig forstyrrelse av rein dersom helikopteret kommer for nær flokkene (se Reimers 1984). Det er usikkert hvilken buffersone dyrene vil etablere i forhold til tiltaksområdene, men det må legges til grunn at denne kan være på inntil flere kilometer, noe avhengig sesong og forstyrrelsens karakter. Trolig vil reinen unnvike hele den indre delen av dalen mens det mest forstyrrende anleggsarbeidet pågår. Som en illustrasjon på reinens unnvikelse, har Lie og Vistnes (2006) estimert et beitetap for rein knyttet til etablering av enkelthytter i reinbeiteland til ca 0,5 km2 pr. hytte. Dette er ikke direkte overført til utbyggingen i Håkvikdalen, men det gir en pekepinn på at hyppig menneskelig aktivitet kan gi betydelige unnvikninger hos rein. Uro og forstyrrelse i anleggsperioden vil ellers kunne medføre betydelig stress for reinen dersom de flykter fra tiltaksområder. Energiforbruket økes og fødeinntaket reduseres under perioder da dyrene blir betydelig forstyrret. Virkningsomfanget for reinen under anleggsperioden vil avhenge av hvordan dyrene responderer på anleggsarbeidet, når anleggsarbeidet skjer og hvor dyrene er når anleggsarbeidet foregår. Det må legges til grunn at reinen vil unngå store deler av sørsiden av Håkvikdalen under det mest intensive anleggsarbeidet. Skjer det, vil også en viktig trekkrute og forflytningskorridor i dalen bli indirekte blokkert. Da dyrene har noe begrensede muligheter for å trekke opp og ned i dalen fra fjellområdene sør for Håkvikdalen, er det viktig at det er fri passasje til fjellet i lengderetningen. Anleggsarbeidet vil trolig føre til at denne frie passasjen blir betydelig hindret. Med grunnlag i gjennomgangen over, vil anleggsarbeidet gi negative virkninger for reinen. Da anleggsperioden er tidsbegrenset til makimalt to beitesesonger, vurderes omfanget til middels negativt omfang for reinen. Dette betyr at tiltaket vil redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Ressursgrunnlaget vurderes her som leveområdet og de funksjoner dette måtte ha for reinen. Dersom anleggsarbeidet fører til at reinen unnviker en viktig del av leveområdet på grunn av forstyrrende - 30 - aktiviteter, vil det tilgjengelige ressursgrunnlaget indirekte bli redusert i den aktuelle perioden. Denne virkningen vil være kortvarig dersom dyrene ikke kopler endringene i driftsperioden til det som har foregått i anleggsperioden. Arbeidet vil ellers direkte og indirekte (unnvikelse) berøre en mindre del av reinens leveområde i distriktet, men vekselbruken innenfor reinbeitedistriktet er et viktig grunnlag for driften. Skulle reinen bli flyttet bort fra området for å unngå forstyrrelser, vurderes virkningsomfanget å bli mindre – lite/middels negativt. Også ved dette alternativet vil ressursgrunnlaget bli indirekte redusert gjennom at tilgangen til området blir indirekte sperret. Alternativet vil medføre at næringen får driftsutfordringer og ekstra ressursbruk, men dyrene vil bli skånet for forstyrrelsene. Det kan ikke utelukkes at tiltaket vil føre til overbeite i de områdene som da vil brukes oftere. Tverrdalen Tverrdalen vurderes som et noe mindre viktig leveområde for reinen enn Håkvikdalen, selv om reinen også bruker dette området gjennom store deler av året. Området er viktigst som høst-, høstvinter- og sommerbeite. Det er ikke registrert noen særverdiområder i umiddelbar nærhet til tiltaksområdene. En drivingslei ligger i dalsiden ned mot Skamdalen. Anleggsarbeidet ved Tverrdalelva er av mer begrenset omfang enn i Håkvikdalen. Det vil ikke bli etablert vei frem til inntaksområdet, og tiltaksområdet vil være av begrenset geografisk omfang. Dette betyr at de potensielle forstyrrelsene vil ha et mer begrenset influensområde. Byggingen av inntaket i Tverrdalelva vil bli gjennomført i løpet av ca tre måneder, i perioden fra sommer til høst. Dette er en periode da reinen bruker influensområdet i og ved inntaksområdet. Dersom det legges til grunn at dyrene ikke er flyttet bort fra influensområdet i denne perioden, vil anleggsarbeidet kunne medføre forstyrrelser for reinen. Fjellområdet vest for Tverrdalen er imidlertid åpent og uten begrensende konstruksjoner eller terrengformasjoner. Dette betyr at reinen kan forflytte seg fritt fra området og inn i fjellområdene når anleggsarbeidet starter. Forstyrrelsene vil imidlertid være av et slikt omfang at reinen i stor grad vil unnvike den nedre delen av dalen, spesielt etter at sprengninger gjennomført. Også helikoptertransport vil oppleves som stressende for reinen dersom flygningen foregår lavt over terrenget (Reimers 1984). Anleggsarbeidet i Tverrdalen vil gi kortvarige forstyrrelser av reinen som bruker Tverrdalen. Anleggsarbeidet vil spenne over ca 3 måneder, noe som er en begrenset anleggsperiode i et begrenset tiltaksområde. I denne perioden vil reinen trolig holde seg på god avstand fra den nedre delen av dalen. Da tiltaksområdet ligger i en noe perifer del av sommer- og høstbeitene, vurderes virkningene som små. Ingen særverdiområder vil bli blokkert under anleggsarbeidet. Virkningsomfanget vurderes samlet sett til lite negativt, uansett om dyrene blir flyttet eller ei. Dette betyr at tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Denne vurderingen går på de indirekte virkningene av at reinen blokkeres fra å bruke næringsressursene i området pga forstyrrelser. Andre tiltaks- og influensområder I tillegg til tiltaksområdene i Håkvikdalen og Tverrdalen vil det bli gjennomført bygging av Nervatnet kraftverk og tilhørende nettilknytning lengre nede i Håkvikdalen. Dette tiltaksområdet er i dag preget av inngrep og menneskelig aktivitet, og som har liten betydning for reinen, vurderes virkningene for reinen som meget begrenset. Redusert vannføring i Tverrdalelva vurderes som en marginal effekt av utbyggingen for reinen. Da det er en drivingslei over Tverrdalselva i lisida av Skamdalen, kan en redusert vannføring faktisk gjøre denne passasjen lettere. Dette vil gi en liten positiv virkning for reinen. Samlet vurdering Samlet sett vurderes de negative virkningene av anleggsarbeidet for reindriften til middels negativt. - 31 - Med denne vurderingen forutsettes det at reinen ikke blir holdt helt borte fra tiltaksområdene under anleggsarbeidet. Reinen vil da under anleggsperioden bli indirekte forhindret fra å bruke viktige funksjonsområder, og dyrene vil utsettes for perioder med forstyrrelser. Virkningsomfang Stort negativt Middels negativt ▲ Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Et alternativt utfall er at utbyggingen medfører at reinen må flyttes på motsatt side av Beisfjorden i anleggsperioden. Dette vil gi næringen en del ulemper og ressurskrevende tilpasninger, men dyrene blir skånet for mye stress og forstyrrelse. Det er noe usikkerhet omkring dette vil føre til overbeite i de aktuelle områdene der reinen blir flyttet til. Ved dette alternativet vurderes virkningsomfanget å være mindre; lite/middels negativt. Selv om dyrene også ved dette alternativet blir forhindret fra å bruke viktige næringsressurser, vurderes dette som en bedre løsning. 5.2.2 Driftsperioden Håkvikdalen Det direkte beitetapet i Håkvikdalen vurderes å være ganske begrenset. Det vil primært være veien til tverrslaget som gir direkte beslaglagt areal. Veien er på 2,2 km, og med en bredde på 5 meter, vil dette gi et direkte beslaglagt areal på ca 11 dekar. Samlet sett vil det direkte arealtapet av utbyggingen i Håkvikdalen være på ca 15 dekar. Dette er i seg selv en meget begrenset del av beiteområdet i dalen. Under driftsperioden vil omfanget av menneskelig aktivitet i og ved tiltaksområdene være redusert sammenlignet med anleggsperioden. Den tidligere uberørte dalgryta vil imidlertid nå være preget av inngrep. For reinen vil disse miljøendringene kunne oppleves negativt, spesielt dersom dyrene har vært utsatt for forstyrrelser her i anleggsperioden. Reinen i Skjomen reinbeitdistrikt lever imidlertid i et landskap som delvis er preget av tyngre tekniske inngrep. Dette betyr at i alle fall de etterfølgende generasjoner av rein (etter inngrepene ble etablert) har tilpasset seg disse. Det er blant annet flere store kraftledninger i området som reinen passerer gjennom året. Dette vitner om at dyrene i alle fall har en tilpasningsevne i forhold til eksisterende inngrep. Nye inngrep i reinbeiteland vil imidlertid kunne medføre unnvikelse hos reinen. I det aktuelle området i Håkvikdalen vil det komme inngrep i en fra før uberørt del av dalen. Dette er et område som reinen benytter hyppig og der forstyrrelsesregimet i dag stort sett er moderat til lavt (alt etter årstiden). Det er imidlertid verdt å registrere at reinen her bruker et område der menneskelig aktivitet ikke er sjelden. Det ligger fast bosetning og flere hytter i den indre delen av Håkvikdalen, og i tillegg skal det være en viss ferdsel fra tilreisende i perioder av året (Oddbjørn Einarsen m.fl., pers. medd.). Anleggsveier kan imidlertid erfaringsmessig ofte stimulere til økt bruk av et område. Videre vil veien i seg selv føre til en del trafikk, da i det minste grunneiere vil ha tilgang til veien. Dernest vil veien kunne føre til at det geografiske omfanget av den menneskelige aktiviteten i indre deler av Håkvikdalen øker. Anleggsveien fører imidlertid ikke inn mot naturlige utfartsområder, da den vil ende i en bratt liside der det er vanskelig å ta seg opp. Andre utbyggingsalternativer kan slik sett ha en mer gunstig traséføring for friluftslivet (og mer ugunstig for reinen). De sporadiske driftskontrollene knyttet til stasjonen vurderes ellers å ha heller små negative virkninger for reinen i området. Inngrepene og den forventede økte menneskelige aktiviteten i indre deler av Håkvikdalen vurderes som uheldig for reinens bruk av området her. Selv om reinen i dette reinbeitedistriktet er vurdert som - 32 - relativt tillitsfulle (reineier Per Niia, pers., medd.), legges det til grunn at utbyggingen direkte og indirekte kan skape mer uro for reinen i dette området i driftsperioden. Da veien legges på tvers av dalen, kan den spesielt i den første tiden fungere som en barriere på dyrenes bevegelser i dalens lengderetning. Det kan være at trekkveien for reinen ovenfor Sjursheimvatnet får redusert bruk etter utbyggingen. Reinen vil trolig etter hvert tilpasse seg både inngrep og økt forstyrrelse i tiltaksområdet, men det foreventes likevel redusert bruk av området. Den lavrike furuskogen som ligger tett opptil veitraseen kan for eksempel nå bli mindre benyttet som vinterbeite. Dette er uheldig i et reinbeitedistrikt der vinterbeitene er minimumsbeiter. Videre kan det ikke utelukkes at reinen også reduserer bruken av området i kalvingsperioden. Dette vil i så fall bety at utbyggingen kan få virkninger for et særverdiområde av stor verdi. De hydrologiske endringene av utbyggingen vurderes å ha mer begrensede virkninger på reinens arealbruk i området. Økt vannføring i Storelva kan imidlertid føre til at reinen i flomperioder får problemer med å krysse elva. Det er sannsynlig at reinen vil fortsette å bruke området i driftsperioden, men det er usikkert om og når reinens bruk av området blir tilsvarende som før utbyggingen. De negative virkningene kan bli mer langvarige dersom dalens viktige beiteressurser ikke utnyttes. Omfanget vurderes i utgangspunktet til middels negativt, dvs. i at det må forventes redusert bruk av indre Håkvikdalen. Dette betyr i så fall at tiltaket vil redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Dersom etableringen av anleggene og en påfølgende økt menneskelig aktivitet fører til at reinen unnviker en viktig del av leveområdet, vil det tilgjengelige ressursgrunnlaget indirekte bli redusert i den aktuelle perioden. Spennet i virkningsomfang spiller på den usikkerhet som er knyttet til hvordan utbyggingen slår ut i reinens arealbruk lokalt. Det kan likevel ikke utelukkes at dyrene tilpasser seg den endrede situasjonen bedre enn vurderingene ovenfor skulle tilsi. Tverrdalen og Skamdalen Etableringen av inntaksdammen i Tverrdalelva vurderes som et relativt begrenset inngrep. Konstruksjonene vil ellers ha begrenset synlighet for rein som oppholder seg i tilgrensende områder. Videre vil det ikke være noen veier som fører frem til området, og den menneskelige aktivitet knyttet til eventuelle driftskontroller og tilsyn vil ha begrenset varighet. Redusert vannføring i Skamdalselva og Lakselva forventes ikke å få noen negative virkninger for reinen. Dersom rein som oppholder seg i området under anleggsarbeidet kopler inngrepet til menneskelige forstyrrelser, kan det være at dyrene en periode skyr inntaksområdet. Det er likevel sannsynlig at denne koplingen ikke vil medføre dyrene slutter å bruke Tverrdalen og tilgrensende arealer. Trolig vil dyrene habituere til inngrepet i løpet av få år. I driftsperioden vurderes uansett virkningsomfanget til lite negativt. Samlet vurdering Samlet sett vurderes de negative virkningene for reindriften til middels negativt for driftsperioden. En eventuell langsiktig redusert bruk av indre Håkvikdalen vil gi de største negative virkningene. Virkningsomfang Stort negativt Middels negativt ▲ Lite negativt Intet - 33 - Lite positivt Middels positivt Stort positivt 5.3 Sammenstilling av konsekvenser Utbyggingens konsekvenser for reindriften vil være et resultat av virkningsomfanget og forekomstenes verdi. Grunnlaget for vurderingene er gjennomgangen i kapittel 5, samt bruk av konsekvensmatrisen i kapittel 3. Nedenfor er det sammenstilt konsekvensene med grunnlag i denne gjennomgangen. Tabell 5.1. Sammenstilling av verdi, virkningsomfang og konsekvenser for reindrift Område Periode Verdi Omfang Håkvikdalen Anleggsfase Middels - stor Middels negativt 1 (Lite/middels) Middels negativt Middels negativ 1 (Liten/middels) Middels negativ Middels Lite negativt Liten negativ Lite negativt Liten negativ Driftsfase Tverrdalselva (med Skamdalen) Anleggsfase Konsekvenser Driftsfase 1) Ved flytting av reinen bort fra området under anleggsarbeidet 6 MULIGHETER FOR AVBØTENDE TILTAK Det anbefales samarbeid mellom reineier og tiltakshaver for at reinen skal bli minst mulig påvirket av utbyggingen. Det bør vurderes å flytte reinen bort fra influensområdet under hele anleggsperioden. All helikopterbruk må tilpasses for å unngå forstyrrelser av reinen. I driftsperioden må anleggsveien ha bom, og bruken må være begrenset til grunneiere og driftsansvarlige. 7 ALTERNATIVE UTBYGGINGER Tiltaksområdene for de ulike alternativene er i stor grad lokalisert til de samme områdene som hovedalternativet. Dette betyr at reinen i stor grad vil bli berørt tilsvarende med alle utbyggingsalternativene. Dette betyr også at det vil være små forskjeller mellom hovedalternativet og de syv alternative utbyggingene for rein og reindriften Nedenfor følger en kort gjennomgang av virkningene for reinen og reindriften ved å gjennomføre de ulike alternativene. Vurderingene er delvis sammenlignet med virkningene for hovedalternativet. Alternativene er rangert i forhold til de antatte virkningene de vil ha for reindriften. Hovedalternativet er rangert som nr. 1 (der nr. 1 er best) i forhold til reindriften, men forskjellene i forhold til flere andre alternativer er marginale. Alternativ A 1 Med utbygging av A1 vil vannføringen i nedre delen av Storelva bli betydelig redusert, mens en av de øvre greinene vil få mer vann. Videre er anleggsveien noe lengre med dette alternativet, og tiltaksområdene vil ligge lengre inne i Håkvikdalen (Håkvikdalsbotn) enn med hovedalternativet. Tverrdalselva berøres som med hovedalternativet. - 34 - Alternativet vurderes å være et noe dårligere alternativ for reindriften enn hovedalternativet. Dette begrunnes primært med at tiltaksområdet strekker seg lengre inn i dalen. Dette kan medføre at veien blir mer populær for friluftslivet, da den vil føre direkte opp til fjellet. Veien vil strekke seg helt inn mot flere særverdiområder, som merkegjerder, trekkveier m.m. Det vil kunne være en fare for at bevegelsene av rein til og fra Skamdalen blir påvirket dersom dette alternativet realiseres. På den annen side vil reinen med dette alternativet kunne bevege seg fritt til og fra fjellet og ned i indre delen av Håkvikdalen uten å komme borti inngrep. At alternativet ikke omfatter de tre bekkestrengene lengre ute i dalen vil også være en liten plussfaktor, selv om inngrepene her er begrensede med hovedalternativet. Alternativet rangeres likevel som det dårligste av alle alternativ, med rang nr. 7 (nr.1 er gunstigst). Alternativ A 2 Alternativet er omtrent identisk med A1. For viltet vil det ikke være noen forskjell på de to alternativene, noe som betyr at de rangeres likt, med rang nr. 7. Alternativ B 1 Tiltaksområdet for dette alternativet vil være i noenlunde samme område som med hovedalternativet. Med dette alternativet tas ikke de tre bekkene inn, og vannet blir ført i rør til en kraftstasjon som etableres like ved Sjursheimvatnet. Dette betyr at hovedstrengen av Storelva vil få redusert vannføring i hele samløpet. Andre forhold med utbyggingen er omtrent som med hovedalternativet. I forhold til reindriften skiller dette alternativet seg lite fra hovedalternativet. Alternativet rangeres som et svakt dårligere alternativ, da det legger opp til inngrep ved trekkveien for rein ovenfor Sjursheimvatnet. Alternativet rangeres som nr. 2 (nr.1 er gunstigst). Alternativ B 2 Alternativer er stort sett som B1, men her tas de tre bekkene inn. Alternativet rangeres derfor som nr. 3 i forhold til virkninger for reindriften. Alternativet er dårligere enn B1, da inngrep vil skje i lisida ved bekkeinntakene. Alternativ C 1 Med dette alternativet føres vannet fra Tverrdalselva i tunnel direkte frem til magasinet Storvatnet. Dette betyr at vannveiene oppstrøms Storvatnet ikke vil bli berørt. Alternativet omgår derfor Sjurheimvatnet og Litlavatnet. Med dette alternativet vil anleggsarbeidet bli lagt til den nordlige delen av dalen, da tverrslaget vil ligge i den nordlige delen av Håkvikdalsbotn. De tre bekkene tas ikke inn her. Alternativet vurderes som dårligere enn hovedalternativet, da veien trolig vil føre til en betydelig økt menneskelig aktivitet i den indre delen av dalen og opp mot fjellet. Alternativet rangeres som nr. 6, tilsvarende nr. A1 og A 2. Alternativ C 2-1 Også dette alternativet vil skåne vannstrengene i den indre delen av Håkvikdalen. I motsetning til C1, går tunnel og rørgate sør for vannstrengene i Håkvikdalen. Tiltaksområdene ligger ellers i stor grad i samme område som hovedalternativet, men med alternativ C 2-1 vil anleggsarbeidet være spredt over et større område. Dette gjør dette alternativet til et mer potensielt forstyrrende utbyggingsalternativ enn hovedalternativet, og rangeres dermed som nr. 4. Alternativ C 2-2 Alternativet skiller seg fra C2-1 kun ved at de tre bekkene tas inn her. I forhold til reindriften er alternativ C 2-2 marginalt dårligere enn C 2-1. Alternativet rangeres som nr. 5. - 35 - Tabell 7.1. Rangering av alternativer i forhold til reindriften Rang Alternativ Kommentarer 1 2 3 4 5 6 7 7 8 Omsøkt B1 B2 C 2-1 C 2-2 C1 A1 A2 Tre bekker tas inn. Økt vannføring i Storelva Kraftstasjon ved Sjursheimvatnet, vannstrengene oppstrøms blir upåvirket Som B 1, men 3 bekker tas inn. Vannføringen forblir naturlig oppstrøms Storvatnet Som C 2-1, men tre bekker tas inn Vannføringen forblir naturlig oppstrøms Storvatnet Lang anleggsvei inn i indre deler av dalen. Redusert vannføring i nedre del av elva Som A 1 REFERANSER Curatolo, J.A. og Murphy, S.M. 1986. The effects of pipelines, roads and traffic on the movement of caribou, Rangifer tarandus. Canadian Field-Naturalist 100: 218-224. Direktoratet for naturforvaltning 2001. Vinterbrøyting av R7 – effekter på villreinbestandene i regionen. Fagnotat. Eftestøl, S., Colman, J.E., Gaup, M.A. og Dahle, B. 2004. Kunnskapsstatus – effekter av vindparker på reindriften. Universitetet i Oslo. Flydal, K., Nellemann, C., Skaret, T.V.C. og Vistnes, I. 2002. Rapport fra rein-prosjektet. Norges forskningsråd. Hagen, D. Gaare, E. Erikstad, L. og Hoem, S.A. 2006. Beiteressurskartlegging i Snøhetta villreinområde. Kartlegging av beite for villrein, moskus og sau med bruk av satelittbildetolking og visuell punkttaksering fra helikopter. NINA rapport 135. Jordhøy, P., Strand, O. og Bay, L. A. 2008. Nye overføringar til Blåsjømagasinet – villreinfaglig vurdering. Blåsjøoverføringane. NINA rapport 401. 34 sider. Landbruksdepartementet 1998. Konsekvensutredninger og landbruk. Råd og veiledning for behandling av meldinger, utredningsprogram og utredninger etter plan- og bygningslovens kapittel VII a. Veileder. Lie, I., Vistnes, I. og Nellemann, C. 2006. Hyttebygging i reindriftsområder. NORUT-rapport. Nellemann, C. og Cameron, R.D. 1996. Effects of petroleum development on terrain preferences of calving caribou. Arctic 49:23-28. Nellemann C. og Cameron R.D., 1998. Cumulative impacts of an evolving oil-field complex on the distribution of calving caribou. Canadian Journal of Zoology 76:1425-1430. Nellemann, C., Vistnes, I, Jordhøy, P. og Strand, O. 2001. Winter distribution of wild reindeer in relation to power lines, roads and resorts. Biological conservation 101, 351-360. Reimers, E. 1984. Virkninger av menneskelig aktivitet på rein og caribou: En litteraturstudie. Rapport 1984:9. NVE-Vassdragsdirektoratet. Natur- og landskapsavdelingen, Oslo, Norge. - 36 - Reimers, J., Colman, J.E., Dervo, L., Eftestøl, S., Kind. J., og Muniz, A. 2000. Frykt- og fluktavstander hos villrein og forvillet tamrein i Sør-Norge. Reindriftsnytt 2/3-2000. Reindriftsforvaltningen 2009. Verdiklassifisering av reindriftens beitearealer. Reindriftsforvaltningen 2010. Ressursregnskap for reindriftsnæringen. 2008/2009. Reindriftsforvaltningen, udatert. Distriktsplan for Skjomen reinbeitedistrikt. Skogland, T. 1986. Movements of tagged and radio-instrumented wild reindeer in relation to habiat alteration in the Snøhetta region, Norway. Rangifer Special Issue 1: 267-272. Skogland, T. 1994. Satellitt-overvåking av villreinens bruk av Setesdal-Ryfylkeheiene: Effekter av natur-inngrep. (Monitoring wild reindeer use of the Setesdal-Ryfylke-heiene by satellitetelemetry: Effects of habitat alterations). - NINA Oppdragsmelding 257: 1-16. Statens vegvesen. 2006. Konsekvensanalyser. Veileder. Toupin, B, Huot, J. Manseau, M. 1996. Effect of insect harassment on the behaviour of the Riviere George Caribou. Arctic 49: 4, 375 – 382. Vistnes, I. og Nellemann, C. 2001. Avoidance of cabins and power transmission lines by semidomesticated reindeer during calving. Journal of Wildlife Management 65, 915-925. Vistnes, I., Nellemann, C. og Strøm-Bull, K. 2004. Inngrep i reinbeiteland. Biologi, jus og strategier i utbyggingssaker. NINA temahefte 26. VEDLEGG - 37 - Konsekvenser for friluftsliv ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva Vedlegg 1. Kart over utbyggingsalternativer Hovedalternativet AMBIO Miljørådgivning AS Alternativ A - 39 - Alternativ B1 - 40 - Alternativ B2 - 41 - Alternativ C1 - 42 - Alternativ C2-1 - 43 - Alternativ C2-2 - 44 - Planløsning for Nordvatnet kraftverk - 45 - - 46 -
© Copyright 2024