1. No category

Strdztmsnes -j'& småbruk ogfiske til
jern bunebygd
Del 3
Av.RolfHeZZem
V? er kommet tilFagerjord. aAnnersjora»,«Gårdmunder T@tten»,Jlere
navn, men samme gård
w.
Itidligere am'kler
årbakene2000 og2OOC;)har vifilgt bygdeveienfiaKlubnes, vart innom
, Shm.zsnes, Østre og Vetre Sletta, og vi er nå ved «vegs ende)>.
Indre S ~ m m e sYtre
Det er d øms snes vestre som er den e h t e gården på sørsi& av Rombaken og er nevnt i skattemanntallet i 1610. Nesten hundre år seinere, i 1709, er Fagerjord offentlig nevnt som ny
rydningplass under S ~ m s n e smen
,
det har likevel vart bosettingpå Fagerjord helt fia slutten av 1600-tallet.
HEstorien om Fagerjord kan deles i to, da det ikke er slektskaprnessig sammenheng med den
eldre tid
Rundt 1850-tallet kommer Einer Iversen medfamilie fra Solør og John LarsenJTd Skjomen,
kj0per gårdpartene av Staten, og nye slekter tar over. Det er etterkommere av dkse familiene
som også i dag er hovedeiere til gnr. 37 Fagetjord.
Gårdshusenefia 1860-årenestårforaattpå Fagfljord, men er etter hvert blitt «omringet»au
bebyggehen som vokstefiam etter at E6 og Rombaksbw b h åpnet i 1964.
bllan: ((Fjllkri.njelh>
lut Eide, Olav
lddvar Jensen,
skolenfor Infan99))
Lyeng: «Også vi
Neste artikkel vil ta for seg de som kom utenfia, ble ansatt ved Ofotbanen og bosatte seg på
Straumsnes.
Fagerjord i eldre tid
Nils Jensen, født 1612, kom fra Hegstad i
Lødingen. Han og hans kone, Maren Christensdatter er trolig de første som bosatte seg
ca.1632 på Fagerjord, altså plassen som da
var navnløs.
I eldre ,tid ble Fagerjord også kalt
((Annersjora)).Tilsvarende brukte man også
Tarvaldjorax for Indre Strømsnes. Tarvaldjora ble for øvrig brukt i offentlige doku-
menter som navn på gårdparten Indre
Strømsnes - eller Strømsnes Øst.
I kirkebøkene for Ofoten 1749-1771 er
gården «Tøtten» nevnt flere ganger, men
dette navnet finnes ikke i gårdsregistrene. I
jordebok for Salten fogderi 1709 er det oppført en rydningsplass under Strømsnes. I
1722 får plassen navnet Fagerjord som i
1728 ble skyldsatt.
Utsnitt av Tpografik kart over Norge 1.100 000 Blad N 7 NARVIKNorges geogrfike opmualing
1704/1737. -
I rekkefølge fram mot 1838 ser bosettinga på
Fagerjord slik ut:
1632 Nils Joensen
Maren Christensdtr.
1702 Asla$ Nilsen f. 1670, - sønn av Nils
og Maren.
Dorthe Torsdtr. fra Veggen
Erik Andersen fra Jukkasjarvi
Anna (datter til Aslak og Dorthe)
Erik skal vi møte igjen senere i
artikkelen, i en farskapssak
1745 Skifte etter Anna Aslaksdatter:
Enkemann Erik Andersen og barn:
Anders, Dordi, Kirsten, Cathrina,
Anna og Gjertrud.
Erik hadde vært gift med Anna Aslaksdatter.
Carl Wulff
Karen Balzersdatter
Det er denne Wulff som ofte er
nevnt som Wulff under «Tøtten».
Han døde i 1763 hos sin sønn på
Framnes. Det skal vzre flere etterkommere. Carl Wulff var sønnesønn
av fogden Iver Hanssøn Wulff. Hans
foreldre var fra Haderslev i Danmark.
1765 Anders Eriksen (1731-1802) - sønn
av Erik og Anna.
Elen Abrahamsdtr. fra Taraldsvik f.
1739.
Uten veg, slik vi kjenner det, var avstanden
lang mellom naboene. Det var ingen bebyggelse mellom Ytre Strømsnes og Fagerjord.
Men «friksjonsfritt»var det likevel ikke. Av
i.afike
opmaaling
2m ofte er
er «Tøtten».
sin sønn på
re flere ettervar sønnesenn
sn WulE Hans
slev i Dan-
-1 802) - sønn
I
Taraldsvik f.
var avstanden
ar ingen bebyg:s og Fagerjord.
likevel ikke. Av
t,
protokollen for høsttinget 1775 på Liland
går det fram at Axel helsen Tarvaldjord
hadde u t i l dette Ting ladet mundtlig indrtævne
Elen Abrahamsdh: Fageerjordfor Skieldord og
Skzgsmaal»
Bakgrunnen for «anmeldelsen» var at
Ellen, på kirkebåten fra Ankenes inn Rombaken, skulle ha skjelt ut kona ti1 Axel, Ingeborg Andersdatter, fordi hun som jordmor
for Ellens søster skulle ha sagt at «bendes
Barn q havde vgretfifdbaarem. Dette var et
utsagn som ikke tåltes, og Ellen ville nå
((gjøreopp» på vegne av sin søster.
På tinget vitnet Henrich Pedersen fra
Hergot: Han hadde hørt Ellen «bmge megen
Mundrkiendrel og Banden, og saa hende give
CitantenS (saksøkerens) Kone adrkiklige Slag
på Skuldrene.))Tross innkalling møtte ikke
Ellen i tingmøtet. Og da saken ble tatt opp
året etter, trakk Axel saken da partene hadde
((overgivetSagen til deres Præst at forlige mellem dem».
Fortsatt finner vi familien Andersen på Fagerjord;
Abraham Andersen f. 1769 sønn av Anders og Elen Lisbeth Carlsdtr. fra Medby, f.
1774. De har 4 barn, men ingen ble boende
på Fagerjord.
Det bodde også andre på Fagerjord. Alle er
ikke nevnt her. Men la oss gå videre:
1778 Augustinus Caspersen, f. 1745.
Gilles Abrahamsdtr., f. 1749.
Deres datter:
Marit Augustinusdtr., f. 1776.
Augustinus Caspersen var blant de
«otte Edsvorne Laug-Rettes-Mznd»
som møtte på sommertinget 12. juni
1778 på gården Liland. Det var på
dette tinget at retten ga en beskri-
velse av «KongensEyendomme))- det
vil si jord og skog, da alt tilhørte staten - eller «Kongen».Tømmerskog
var selvsagt meget viktig, og tinget
kunne bare bekrefte at awirkningen
var større enn tilveksten. For Rombaken så det også dårlig ut: «IRombachens Fiord har a k h g været nogen
betydelig Fyre-Sko% men den er nu saa
udhuget, at Almuen ingen Assistence
med Timmer kan&e og kand icke
komme under betragtning.
Folketellinga 1801 viser at det nå bodde 10
mennesker på Fagerjord. I tillegg til deres
datter Marit hadde Augustinus og Gilles 3
fosterbarn. Augustinus var bonden, mens
Abraham Andersen og hans kone Carlsdtr.
var husmannsfolk. Deres barn hadde nå flyttet fra Fagerjord. Husmann var også Abrahams far, Anders Eriksen som da var 70 år.
Han bodde sammen med sin ugifte datter
Gjertrud, som var 21 år. Augustinus Caspersen døde i 1803; og i protokollen for Sommertinget for 1804 står det: «Augzlstinzw Capersen er &d ~ n k efnatt& »
I en offentlig beretning om Fagerjord
fra1820 heter det at Fagerjord har «en Opsidder» og at ((Kreaturholdeter l Hest, 5 Keer
og 20 Smaafee. Jorden er bequem til Kornavling Græsgangenforpinlig og Skov i Ove$@dighed, bmde til Brændrel og Salg. Fiskeri som
almindelig.» Denne ene oppsitteren på Fagerjord er Carl Rasmussen som i 1816 giftet seg
med Marit Augustinusdatter f. 1749. Marit
ble nå gift for andre gang.
I 1823 ble det atter 2 oppsittere, da John
Johnsen flyttet fra Høgbakken i Skjomen. Seinere, i 1838, hadde begge oppsitterne, Carl
Rasmussen og John Johnsen, fått tinglyst
bygsling av en halvpart hver av Fagerjord. Det
er gårdparten til Carl Rasmussen, som Einer
Iversen, fra Solør kom til å kjøpe i 1851.
og
G å r h h z m e p2 Fage?jord EI vetstre huset til Arctmzde~Larsen. El hoyre huset tid Nils Johnsen. Foto
ca. 1950. Utlånt av Arvid Fdgeljord.
Nye oppsitterep a 1850
John Johnsen, som kom fra Høgbakken i
Skjomen til Fagerjord i 1822 var først leilending på denne gårdparten. Siden kjøpte han
eiendommen for 80 speciedaler og fikk i
1857 skjøte på eiendommen, som siden ble
gnr. 37, bnr. 1.
Den andre nye oppsitteren var Einer Iversen. Han kom fra Hoff i Solør og bodde først
i Trældal. Mens John Johnsen fortsatt var leilending, kjøpte Einer Iversen den part som
Carl Rasmussen hadde bygslet (leid). Einer
Iversen betalte 70 speciedaler og fikk skjøte
23. juli 1851. Dette ble seinere gnr. 37 og
bnr. 2.
Det er disse to brukere av Fagerjord som
heretter dannet de ((stedligerøttene))til (@agerjordfolket)).
JobnJohnsen - LarsJohnsen (1828-1919)
-Aretandet. Larsen (1882-1969)
John Johnsen var gift med Kirsten Larsdatter
fra Rombaksbotn i 1819. Ønsket om å bo
nzrmere sin slekt, skulle varre en av grunnene til at paret flyttet fra Høgbakken i Skjomen til Fagerjord i 1823. Her hadde John
bygslet den halvparten av gården som nettopp var blitt ledig. Like fplr sin død ble han
selveier av gården ved kongelig skjerte av 15.
juni 1857.
Kirsten og John hadde 5 barn. Det ble
sernnen Lars Johnsen som fikk tinglyst (3.
okt. 1860) eiendomsrett på gården etter sin
mor Kirsten Larsdatter, som da .var blitt
enke. Lars ble gifr med Anne Margrethe Petterdatter, ferdt 1849 på Rånes i Ofoten.
Sam de fleste andre gårdbrukere, drev
Lars også fiske, fra han var 14 til han fylte 67
år.
Gjennom 45 år var han h~vedsmannpå
finnmahfisket, for det meste i åpen båt. Da
han Eylte 90 år i 1928, skrev Ofotens Tidende: «Han har alltid w r t en ordens man^
oprigtzb fr.fast i venskapJfnpdfekkendt.og mig
i alsin fird som stdr d samkbng med ham repe& eg agtehefor rel&ionens sandheter.v
Før Lars giftet seg, bygde han nytt våningshus i 1860. Dette huset, som ble rehabilitert og pusset opp av hans oldebarn, Haidis Olsen, står fortsatt i sin opprinnelige stil
på Fagerjord. Men gammelstua til John
Johnsen brant ned i 1913.
fra 1935 til de ble avsatt av Nasjonal Samling
i 1940. Men hele formannskapet ble gjeninnsatt i 1945 og fungerte til etter kommunevalget samme år. På Arctanders Larsens
80-årsdag i 1962 ble han omtalt slik: ((Hans
Jiamferd har i alle måter vgrt høvisk med rettlinjet redelighet som grunndrag,
Av de åtte barna til Lars Johnsen og Anne
Margrethe Pettersdatter merker vi oss:
- Ingebrigt Larsen, født 1872. Han var
INih Johnsen. Foto
Irere en av grun[øgbakken i SkjoHer hadde John
gården som netr sin død ble han
elig skjøte av 15.
5 barn. Det ble
fikktinglyst (3.
gården etter sin
)m da var blitt
e Margrethe Pet:s i Ofoten.
rdbrukere, drev
4 til han @lte 67
høvedsmann på
:e i åpen båt. Da
-ev Ofotens Tien ordensmand
Selskende og drl&
~ n med
g hans resandheter.»
.
blant de seks mann i båten fra Ofoten, som gikk ned under storstormen
i Lofoten 25. januar 1893. Samme
dag omkom 140 fiskere.
- Gertha (1874-1944) ble gift med
J0h.k Johnsen (1868- 1957), Murvik
på Fagerjord. Johan var sønn av Dorthea Amalie Nilsdtr. (1936-1907) og
John Einarsen (1830-1 9 16) Fagerjord.
- Otelie (1876-1951), ble gift med
jernbanearbeider Lars Knutsen (1872
-1958), Aspelund på Fagerjord. Lars
kom fra Gamvik i Finnmark.
- Ingeborg (1878-1954) ble gift med
Peder Andreassen fra Kjeldebotn i
Ballangen. Hun ble enke da Peder,
som var arbeidsformann, omkom ved
en sprengningsulykke på Ofotbanen.
Arctander Larsen (1882-1969) ble gift med
Konstanse Hansen (189 1-1922) fra Bø i Vesterålen. Arctander overtok gården i 1919, da
hans far Lars Johnsen døde. Arctander var
banevokter. Han vil imidlertid varre mest
kjent som den samfunnsengasjerte og alltid
hjelpsomme sambygding han var. Som
mangeårig kommunestyremedlem (19 141945) for Arbeiderpartiet i Ankenes, ble han
varaordfører i 1935. «Radarparet», ordfører
Magnus Edvardsen fra Beisfjord og viseordfører Arctander Larsen ledet kommunestyret
))
Arctander Larsen og Magnus Edvardsen
hadde til feiles at deres beste- og oldeforeldre
hadde «fartstid» fra Rombaksbotn. Det var
Hans Akselsen og hans kone Else Kristine
Sunde Kildal som i 1834 overtok gårdparten
i Rombaksbotn etter Hans Larsen. Hartvik
Larsen, sønn til Arctander Larsen, har skrevet om dette: «/eg tror neppe Magnus og Arctander den gang visste a t bestefdr til Magnw Hans Akselsen - overtok gårdparten i Rombaksbotn i 1834 etter Arctanders grandonkel-
Arcander krsen (1882-1969).Gårdbruker, bnnevokter og medlem nv herredsstyret i Ankenes
gjennom 30 år. ((H0viskog rettlinjet i illsin.ferd))
Foto utlånt av Rigmor Larsen.
det samfunnsengasjerte menneske han var.
Han la aldri skjul på sine meninger i hans
mange friske innlegg i Fremover.
Einer hersen (1795-1857)-John Einarsen (1830-1916)
- Ni&Johnsen (1864-
1955)
Harhiik Larsen (1920-2003).«En tro kopi» av
sin far Arctander Larsen. Rettskaffen, bje&som
og sdmfunmengasjet. H m ia auri skjdpd sine
meninger som jevnlig skribeni i Fremover.
Hans Larsen - og som Arctanders oldefdr Lars hadde bygslet i 1786).
Arctander og Konstanse hadde fire barn;
Lars (19 13-1972) ledningsformann, g,m.
Hanna Elvenes f. 1914 fra Skånland.
Anne (19 16-1999) g.m. med ledningsreparatør Kåre Olsen død 1982.
Hanna (1918-1992) g.m. Lauritz Nilsen
(død 1982) fra Skjomen.
Hartvik (1920-2003) g.m. Rigmor Hasti, f
1931 fra Vadsø.
Hartvik var «innom» jernbanen før han
etter krigen fortsatte i offentlig tjeneste. Han
var mange år i priskontrollen for Nord-Norge
og 17 år ved skolekontoret i Narvik før han
ble pensjonert i 1987. Av sine sambygdinger
vil han i likhet med sin far, Arctander Larsen,
huskes for sin velvillige hjelpsomhet og som
Einer Iversen (1795-1857) og hans kone
Olea Nilsdatter (1790-1852) kom fra Hoff i
Solør ca. 1830 og bodde en tid i Trceldal. Ved
kongeskjøte 14. juli 1847 ble Einer Iversen
eier av Sildvika.
Revidert matrikkel av 6. juni 1863 forteller at det er ett bruk i Sildvika med Nils Einarsen, f ca. 1824, som bruker. Det heter i
de samme herredsbeskrivelser at «Gården
hadde ikke åker og dyrket eng, men G må/ naturlig england, og der var ikke dyrkbar jord »
Nils var eldste sønnen til Einer Iversen. Nils
og hans kone Marta Halvorsdatter, f. ca
1824, var også kommet nordover fra Våler.
Folketellinga i 1865 viser at det bodde 10
mennesker i Sildvik. Men ved folketellinga i
1875 er familien til Nils Einarsen og Marta
Halvorsdatter flyttet til Linberget (mellom
Traeldal og Nygård)
I 1851 far Einer Iversen skjøte på halve
gårdparten Fagerjord (etter Carl Rasmussen);
men i 1855 skjøter han sin del av gården
over til sønnen John Einarsen som samtidig
gir kårbrev til sin far.
John Einarsen (1830-1916) giftet seg
med Dorthea Nilsdatter (1835-1927) Hun
var sraster til Martinus Nilsen (1833-1 89 1)
som var gift med Ane Gabrielsdatter (18291906) i Rombaksbotn. Vi øyner etter hvert
en sammenhengende slekt- og farnilietilhørighet rundt Rombaken med forgreninger ut
Ofoten.
Dorthea og John hadde 11 barn:
- Antonette (1856-1940) g.m. Nils
Knutsen, Skjomen.
enneske han var.
meninger i hans
lover.
') og hans kone
l ) kom fra Hoff i
tid i Trældal. Ved
ble Einer Iversen
juni 1863 fortelika med Nils Eiuker. Det heter i
:Iser at ((Gården
g men G mål natke dyrkbar jord
ner Iversen. -Nils
vorsdatter, f. ca
rdover fra Våler.
a t det bodde 10
ed folketellinga i
narsen og Marta
iberget (mellom
Elette (1859-1928) - se avsnittet om
Aspenes.
- Olai (1802-1954) trelasthandel, g.m.
Anna Elisabet Andersen (18711954).
Datter, Alfrida Johnsen (1895-1973),
jernb.fullmektig.
Sønn, Henry Hellander Johnsen
(1900-1977), jernb.fullmektig, g.m.
Jonette Hansen (1896-1980). Deres
sønn Henry Martin Johnsen (1924 1980), jernb.fuiimektig.
- Nils (1864-1955) overtok farsgården.
- Indianna (1868-1952) g.m. Martin
Sørflaten (1866-1919), Salangen.
-
-
-
-
-
skjøte på halve
=ar1Rasmussen);
n del av gården
-n som samtidig
L
Barn:
40) g.m. Nils
- m k t t som bnr, 5fi bnr. 2 I 6 $Ei 1909
Elette Jonsdatter (1853-18281, datter til
John Einarsen og Dorthe Nilsdattes, ble gift
med Ole Martinussen (1857-1337) fra Beisfjord, men var født i Østervik, Evenes.
Elette og 01- fikk 10 barn. Fem av sønnene ble jernbaneansatte. Tre av døtrene g%tet seg med jernbanemenn. Det ble en stor
*(jernbanefamilie».Her møter vi Fagerjordas
svar på wjernbaneiaynastiets på Klubnes. Yrkesbet~gnelseni der &&ende er selvsagt ved
NSB, a t b a n e n :
&enas
916) giftet seg
935-1927) Hun
en (1833-1891)
elsdatter (1829tyner etter hvert
og farnilietilhøforgreninger ut
MiESJoh~~eit.
(1864-1955J
og h m kone G q h e
&fathi& (1869-19m. Foto d r & p t t av h i d
Deres sønn, Hagerup Sørflaten
(1895-1970) baneformann, g.m.
Jenny.
Deres datter, Hjørdis f. 1923, g.m.
overkonduktør Knut Krogstad (19182006).
Johan (1868-1857) - se avsnittet om
Murvika.
Leonhard f. 871 g.m. Maren Dorthea
Bjaaland f. 1876, flyttet til Bergen.
Parelius (1873-1949) g.m. Ingeborg
Eckle (1886-1930).
De hadde 12 barn, blant dem Reidar
Johnsen f. 1909,lok.stdbetjent, g.m.
Anny Fygle, f. 1916, datter av banevokter Statius Sivertsen.
Ebrikke Dorthea (1875-1968) g.m.
Kristian B. Gabrielsen (1875-1965),
Beisfjord
Kirsten (1879-1953) g.m. Kristian
Tømmerstøl (1875-1948), fra Nordfjord.
Kristian (1881-1956) g.m.Karoline
Jakobsen (1880-1969)
Deres sønn Arthur (1906-1982) g.m.
Hjørdis Jakobsen (1907-1976).
Deres sønn Thor Johnsen f. 1943,
lektor, g.m. Peggy Nilssen f. 1947.
I
Den @ista z~ie/'se*zE r)$rn~t~fi~$aze's
kapc~lltkl-zl~9qnretLilly KSEV
/seil og I~zgzriiJdiFbagf~ijorRrEi V ~ I I S W P ;
LIIhsfor eJde M~,patssog Qjtrfi7ie Km LTPII, Bek$oi.d EG hoyre: P;igudsBdsjo~
e i d P Nds og GTegille Azgergold Foto JIZI~PII.
EW Al 1 sd P;nnq~~jor
d
- Marianne f. 1884, g.m. Syver Eckle f.
-
-
-
-
-
1885, vognskriver, foreldre til John
Eckle f. 1918, bokholder.
Jentoft Olsen (1884-1950) banevokter, g.m. Permille Hansen (1885 1950), deres sønn Håkon Olsen,
Kristian Aspenes (1886-1940) en av
de to første fra Straumsnes, som ble
ansatt som banevokter, g.m. Sigrid
Konstanse Hansen f. 1888, foreldre
til Kåre Aspenes £1914 og Erna
(1911-1952), begge ved NSB.
Emma (1891-1983) gift med Eivind
Brendvik (1893-1984), banearbeider,
foreldre til Nils Brendvik f. 1919, i
dag pensj. ingeniør (NSB).
Anton Aspenes (1894-1978), banevokter, g.m. Astrid (1897-1978),
deres sønn overkonduktør Bjarne Aspenes f 1924.
Albert Aspenes (1897-1976), banear-
herder. g nrr. Ellen histlansen, Rcisfjord. fc~rcidratil &istran Aspenes, L.
1332. perisj. verks~ed,irbcnder,.
- Srzs~usA r p c n e ~( l 839-1968), banear-
der, foreldre tål Ellrrrg O Hansera E
1932, verksn-ieseer v/jerirb~nea~,
gifr
n-ncd Jorianri Jensen f 1938 Jorunn
Aspenes, det liile småbruket på Fagerjorda, er
stedet som har bidratt sterkest med å rekruttere arbeidskraft til Ofotbanen, og som tallmessig står for de fleste jernbanefamilier i
andre og tredje generasjon.
I
~
l
1
I
l
Murvika - u ~ k i lsom
t bnr. 7fi.a bnr. 2,
1G.juli 1727
Johan Johnsen (1868-1957) var sønn til
Dorthea og John Einarsen. Han ble gift med
Gertha Larsen (1894-1944), datter til Lars
Johnsen og søster til Arctander Larsen.
Gertha og Johan hadde 8 barn. Deres
datter, Anna (1902- 1979), var gift
' med Henrik Hansen (1903-1993) banearbeider. Barn Einar Hansen f.
1929, pensj. togkontrollør.
Gerd Hansen f. 1931, g.m. Nils
Brendvik f. 1919, pensj. ingeniør
(NSB).
- John Dreier Johnsen f. 1904 ledningsreparatør, g.m. Kirsten Slettjord f.
1904. Sønn Gunnar Johnsen f. 1945.
- Lars Johnsen f. 1913 stasjonsbetjent
ved Narvik stasjon, g.m. Margot Iversen f. 1926.
-
dord El venstre;
og Gregine Fager-
ristiansen, Beisstian Aspenes, f.
arbeider.
1-1968), banear106-1990).
gift med John
I, verkstedarbeig O. Hansen f.
[jernbanen, gift
1938. Jorunn
il John Karstein
duksjonsleder i
tein representegenerasjon ved
)å Fagerjorda, er
it med å rekrut?n, og som tdnbanefamilier i
/
I
I
Elvebakkeny utskilt som bnr. 7 f i a bnr. 2,
7 .janmr 1723
Stedet ligger på nedre side av jernbanelinja
ved km. 12,4. Her bodde Eivind Brendvik
(1893-1984)) som kom fra Brendvika i Steigen og Emma Olsen (1891-1983), datter av
Eletta Johnsen (1859-1928) og Ole Martinussen (1857-1937) i Aspeneset. Eivind
Brendvik var banearbeider.
Deres eldste sønn Olav (1917-1972) gift
med V d y Nilsen f. 1923, var stasjonsbetjent
ved Narvik stasjon. Sønnen John Brennvik,
f. 1950, er i dag konduktør og tredje generasjon jernbanemann.
Nils Brendvik f. 1919, er i dag pensjonert
ingeniør og er gift med Gerd, datter av tidiigere banearbeider Henrik Hansen.
Dorthea Brennvik (se ovenfor) f. 1923,
bor i Sverige hvor hun var gift med banevokter Gustav Larsson (1914-1958) i Bjorkliden.
Margith Brennvik f. 1935, er gift med
pensj. forsyningsleder (NSB) Nils Gustav Fagerjord, f. 1936.
Huset på Elvebakken, oppe ved jernbanelinjen, ble skutt i brann under krigshandlingene i aprildagene 1940. Huset var da forlatt,
og familien Brendvik bodde hos sine slektninger påkpenes. Det var 30. april 1940 og
flere engelske jagere var inne på Rombaksfjorden. Nils Brendvik forteller: ((Goggen
Hjellnes, s0nn til kondukt~rHjellnes, som var
evakuert hos Marinzw Fagerjord, tok en båt og
rodde ut til den destruyeren som la" utenfor Aspenes. Båten lot han bare reke av, - Vi bare
antar at han fortalte engehkmennene hvor tyskerne holdt til,for senere ble stasjonsbygningen
og huset vårt beskutt med branngranater og var
overtent på $3 minutter. Jeg tror ikke det var
tyskere i huset.))
180 år på Fagerjord - tross nådelos behandling av myndigheter
I sin bok ((Ofoten 1))skriver forfatteren Magnus Pettersen på sidene 224-225 om «En farskapssak i Rombakenn som referer seg til
protokoller fra ledingsbergtingets behandling av saken gjennom flere år fra 1742 til
dommen faller i 1748.
Det var i 1725 at Erik Andersen fra Jukkasjarvi kom til Fagerjord, ble gift med
Anna, datter til Aslak Nilsen og Dorthe
Torsdtr. Fem år seinere, i 1730, overtok Erik
!gården til sin svigerfar. Anna og Erik fikk
fem barn. Men så hendte det i 1741 at Annas
yngste søster, Malene som også bodde på
gården, fødte et pikebarn som fikk navnet
Batseba. Hun var ikke gift, og det ble reist
spørsmål om hvem som var faren.
Farskapssaken kom opp på ledingsbergtinget i Ofoten i 1742. Her oppga Malene
Aslaksdatter at «Knut Lap» var faren, men at
han hadde rømt til Sverige. Men dette var
ikke nok for «de åtte edsvorne menn)).
Malene møtte på sommertinget, 19. juni
1744. Her frafalt hun sin tidligere bekjennelse at «Knut Laps var barnefaren. Nå
oppga hun at det var hennes svigerbror, Erik
Andersen som var barnefar. Da hun ble spurt
om «hvo$or hun ikke straxen bekiendte hendes
rette Barne Fader)),svarte hun ((atErich Andersen overtalt hende dertil)).På spørsmål om
«hun nu med Sandhed vedbliver denne hendes
Bekiendelde))svarte hun: -Ja. Etter dette ble
både Malene Aslaksdatter og Erik Andersen
steynet for retten på neste ting.
På høsttinget 1745 måtte Erik innrømme
at han «velhar ha@ legemlig Omgiengehe med
hans nu afgagne Hzlstrues Smer Malene Aslachssdatter, men han har ikke kundetjnde sig
i at vare Barnefader)),da tidspunktet for hans
tilståtte ((begangneSynd og Forseelse)) ikke
kunne stemme med barnets fødsel.
På grunn av ((saadan Omstændighet og
denne Sags Kktighed)) besluttet fogden at
lensmann Lars Engebretsen på Tårstad ikke
bare skulle holde Erik Andersen i arresten
«men og Quinde Mennesket Malene Askzchsakter skulle afFogden straffes.))Malene hadde
siden saken kom opp i 1742 flyttet fra Fagerjord og tjente på gården Bjelgam.
Lensmannen fikk ordre om å registrere
alle eiendeler til Erik Andersen på Fagerjord.
Det samme gjaldt også Malene Aslaksdatter.
Joen Axelsen i Traeldal ble oppnevnt som tilsynsmann for gården på Fagerjord og skulle
sørge for at de fem barna til Erik Andersen
som nå var blitt enkemann, fikk forsvarlig
pleie.
Erik Andersen satt nå «i fengsel))på Tårstad. Men en sommernatt i juli 1746 hadde
han greid å kvitte seg med jernlenkene, kom
seg ut og satte kursen mot Sverige. Han kom
seg over til sin mor, Kirsti Eriksdatter i Jukkasjarvi. Hans plan var å få sin mor med tilbake for å passe barna på Fagerjord, så lenge
saken pågikk. Men nå gikk det ikke slik. Erik
kom seg ikke tilbake før nzrmere jul. Gården var bortfestet til en annen; og barna var
spredt på flere gårder.
Erik meldte seg for lensmannen og ble
satt i arrest. Det skulle ta tid før saken kom
opp for siste gang, 17. juni 1748. Dommen
falt og Malene Aslaksdatter og Erik Andersen
ble begge fradømt alle sine eiendeler og forvist fra Ofoten.
At Eriks kone, Anna, nå hadde vzrt død
i 4 år og at barna nå ble gjort helt foreldreløse, syntes ikke å tillegges betydning. Straff
var viktig: «At h beggefor deres i saa Maade
begagne Forseehe bir lide».De hadde forbrudt
seg mot «3dieMose Bogs 18. Cp. 18.v.: «Du
skal ikke ta din hustrus smer til ekte mens din
hustru lever, så du vekker jendskap mellem
dem ved å ha omgang med dem begge.N.
Men slekten levde videre. Erik Andersens
sønn, Anders Eriksen, gift i 1765 med Ellen
Abrahamsdatter, førte livet videre på Fagerjord, og deres sønn Abraham Andersen, gift
med Lisbeth Andersen fortsatte på Fagerjord
i alle fall til ca. 1810. Da hadde etterkommerne til Nils Jensen og Maren Christensdatter fra Hegstad i Lødingen holdt til på Fagerjord i naermere 180 ai:Trolig er det denne
slekta som kan vise til lengst «fartstid» på
denne sida av Rombaken.
Lardag 14. september 1764
Det ble en merkedag i Rombakens historie.
Da samferdselsminister Erik Himle i nzrvzr
av blant andre ordføreren i Ankenes, Ole Andreassen, klippet over båndene på Rombaksbrua, var det et farvel til 40 års ferjeforbindelse mellom Vassvik og &jord. Endelig var
det blitt landverts forbindelse rundt Rombaken.
Denne Mare og kjølige høstdagen ble
også et nytt vendepunkt for Straumsnesbygda, nesten som da togene begynte å rulle
over Ofotbanen i 1902. Nå hadde Straums-
nærmere jul. Gårinen; og barna var
,nsmannen og ble
tid før saken kom
ii 1748. Dommen
' og Erik Andersen
:eiendeler og forå hadde vzrt død
jort helt foreldrebetydning. Straff
deres i saa Maade
>ehadde forbrudt
8. Cp. 18.v.: «Du
T til ekte mens din
fiendskap mellem
lem begge.)).
r. Erik Andersens
1765 med Ellen
videre på Fagerm Andersen, gift
atte på Fagerjord
hadde etterkom4aren Christensn holdt til på Faolig er det denne
gst «fartstid» på
C
ibakens historie.
Himle i nærvær
nkenes, Ole Anne på Rombaksårs ferjeforbinord. Endelig var
r rundt Rombahøstdagen ble
2r Straumsnesbegynte å rulle
hadde Straums-
nes i tillegg til jernbane, fått vegforbindelse
og noe seinere også vegforbindelse til Sverige.
Dette kom til å forandre Straumsnes, fra å
vzre ((jernbanebygda))til å bli et «sted» på
EG.
Etter krigen var det rundt Straumsnes skole
(«gammelskolen») og jernbanestasjonen
vokst fram en husklynge. Nærhet til skolen
betydde selvsagt kort skoleveg, og nærhet til
jernbanestasjonen betydde samtidig nærhet
til «byen».
Nå begynte interessen å melde seg for bosetting på Fagerjord, 7-8 km fra Narvik sentrum. ((Fagerjord-byen»vokste fram. I 1975
fikk det gamle skolehuset avløsing av et nytt
på Sletta, det tredje skolebygget siden 1895.
Avfolkningen langs Ofotbanen skjedde i
raskt tempo. Norges Statsbaner viker plassen
for en ny jernbanestruktur. Malmtrafikken
går som før, men med færre tog og større
malmvogner. Persontrafikken er privatisert,
OBAS (Ofotbanen AS) har tatt over. Jernbaneverket er for banelinjen som Statens Vegvesen for vegnettet.
Sluttord
Det 20. århundre ble for Straumsnes-bygda
en utvikling i takt med Ofotbanen som det
8. jernbanedistrikt av Norges Statsbaner
(NSB). Jernbaneforståelse og etatsfølelse pre-
get de ansatte ved NSB, en viss yrkesstolthet
om en vil.
Jernbanefolk har hatt evnen til å sette
spor etter seg, politisk og kulturelt. I ((garnle
dager» kunne du knapt finne en jernbanemann som ikke var friluftsmann, jeger og
sportsfisker, idrettsmann, aktiv fagforeningsmann og politiker.
Det gamle ((jernbanemiljøet))fra Narvik
H til Riksgrensen er for lengst et gulnet blad
av historien. Men i Jernbaneverket finner du
likevel mange «overlevende» fra det gamle
NSB; blant dem flere andre og tredje generasjoners jernbanefolk på Straumsnes, flere
med aner fra anleggets dager for mer enn
100 år siden.
«Jernbanebygda» Straumsnes var unik;
ikke bare som den første i Nord-Norge, men
trolig den eneste i landet hvor jernbanen ble
leveveien for hele bygda. Ja, det var et mål å
bli ansatt på jernbanen. Det er sagt «at en
jernbunemanns dr0m var at wnnen måttefølge
ifarens «jernbanespor»og at datteren, om ikke
å bli ansatt, så i allefall b1igz? med enjernbanemunn)).Det er neppe for drøyt sagt at over
90 % av folket på Straumsnes, i sin tid tilhørte «jernbanefamilien». Denne del av vår
bygdehistorie, som dekker mesteparten av
det 20. århundre, vekker til live mange gode
minner om godt naboskap og samhold fra
Klubnes til Fagerjord.