1. No category

Birkenes kommune
Tjenesteutvalget
Innkalles til møte tirsdag 13.03.2012, kl. 18:00 i Kommunehuset,
møterom Himmelsyna
Møtet er åpent for publikum.
Skole- og oppvekstsjef Geir Svenningsen orienterer om arbeidet med
 Skoleeiers tilstandsrapport
 Samkom skole kretsgrenser
 Langemyr skole – eierskap
SAKSLISTE
015/12
Godkjenning av møteprotokoll 24.01.2012
016/12
Delegasjonssaker
017/12
Meldinger /Orienteringer
018/12
Søknad om konsesjon gnr 26, bnr. 4
019/12
Søknad om konsesjon gnr 135, bnr. 2 og 14
020/12
Avtale med Telenor om mobilutbygging
021/12
Høringsuttalelse Revidert fastlegeforskrift
022/12
Høringsuttalelse Internasjonal strategi for Agder
023/12
Aanesland Fabrikker as - søknad om kjøp av tilleggsareal ettersendes
Eventuelt
Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 09:00
– 15.00. Innkallingen finnes også på bibliotekene.
Forfall bes meldt over telefon 37 28 15 00
Birkeland, 02.03.2012
Eva Aabel Retterholt
leder
Kjell G Olsen
Ass.rådmann
Birkenes kommune
SAKSGANG
STYRE / RÅD / U TVALG
Tjenesteutvalget
Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland
MØTEDATO
13.03.2012
SAKSNR
015/12
Arkiv/arkivsaksnr.: 033 12/634
Godkjenning av møteprotokoll 24.01.2012
Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 24.01.2012 godkjennes.
Birkenes kommune
SAKSGANG
STYRE / RÅD / UTVALG
Tjenesteutvalget
Saksbehandler:
MØTEDATO
13.03.2012
SAKSNR
Arkiv/arkivsaksnr.: 033 12/632
Delegasjonssaker
DTJU. 002/12: Deling etter Jordlov og Naturmangfoldlov - Øvre Birkeland, hj.h. Jon
Flateland Flaa
FULLMAKTSVEDTAK:
Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune tillatelse til Jon Flateland Flaa for å dele fra
ca 0,4 daa av eiendommen Gnr 86 Bnr 1 til boligformål som omsøkt. Tillatelsen gis på vilkår
av at parsellene nyttes som tillegg til omsøkte boligeiendom og sammenføyes med denne.
Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven § 12 og er begrunnet med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. Vurdering etter Naturmangfoldloven er ikke relevant i
denne saken.
DTJU. 004/12: Deling e. Jordloven/Naturmangfoldloven - Gnr 35/4 Birkenes - hj.h.:
Christian Birknes
ADMINISTRATIVT VEDTAK:
Etter delegert myndighet avslår Birkenes kommune søknaden fra Christian Birknes om fradeling av kårbolig med parsell på ca 750 m2 fra landbrukseiendommen Gnr 35 Bnr 4.
Vedtaket er fattet i medhold av jordloven § 12 og begrunnes med de momenter som
fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. Vurdering etter naturmangfoldloven er ikke aktuelt
i denne saken.
DTJU. 006/12: Konsesjon gnr 87, bnr 348
VEDTAK:
Etter delegert myndighet i K-sak 007/04, gis Knut Sigve Suggelia, Tveidevegen 3 B, 4760
Birkeland, konsesjon på gnr 87, bnr. 348, under forutsetning av at den sammenføyes med gnr
87, bnr. 2. Konsesjon er gitt i mdhold av konsesjonsloven § 2 og 11, jfr. delegasjonsforskrift
av 08.12.03.
DTJU. 007/12: Gummibåtfestivalen 2012 - Behandling etter lov om motorferdsel i
utmark og vassdrag
VEDTAK:
Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune tillatelse til “Gummibåtfestivalen 2012” for
bruk av motoriserte båter. Tillatelsen er avgrenset til festivaldagene i 2012 og gjelder for
strekningen der gummibåtseilasen foregår. Tillatelsen gis på vilkår av at kjøring foregår på
hensynsfull måte med fart og utkikk tilpasset andre som ferdes på/i/ved elva.
Festivalledelsen bes kontakte leder for Nedre Tovdal Elveeierlag for å finne frem til praktisk
løsning for desinfisering av fartøy/utstyr som kommer fra andre vassdrag.
Tillatelsen er fattet etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag - § 6 og er begrunnet med
de momenter som fremkommer i miljøvernrådgivers vurdering.
DTJU. 010/12: Deling etter jordloven - Gnr 36 Bnr 4 - Hj.h Tellef Mollestad
ADMINISTRATIVT VEDTAK
Etter delegert myndighet innvilger Birkenes kommune søknaden fra Tellef Mollestad om
fradeling av ca 0,6 daa fra eiendommen Gnr 36 Bnr 4 som omsøkt. Tillatelsen gis på vilkår av
at parsellen sammenføyes med boligeiendommen Gnr 36 Bnr 61.
Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven § 12 og begrunnes med de momenter som
fremkommer i jordbrukssjefens vurdering.
DTJU. 011/12: Deling e. Jordlov og Naturmangfoldlov - hj.h Tellef H. Flakk
VEDTAK:
Etter delegert myndighet avslår Birkenes kommune søknad fra Tellef Flakk om fradeling av
ca 1,5 daa av eiendommen Gnr 38 Bnr 59 til boligformål.
Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven § 12 og begrunnes med de momenter som
fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. Søknaden er også vurdert etter
Naturmangfoldloven §§ 8 – 12.
DTJU. 012/12: Deling e. Jordlov og Naturmangfoldlov - hj, h John Olav Fidje
ADMINISTRATIVT VEDTAK:
Etter delegert myndighet innvilger Birkenes kommune søknaden fra John Olav Fidje om
fradeling av 0,5 daa av sin eiendom Gnr 169 Bnr 1 til fritidsformål som omsøkt. Det tillates
samtidig opparbeidelse av parkeringsplass som vist i søknad.
Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven § 12 og begrunnes med de momenter som
fremkommer i jordbrukssjefens vurdering.
Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning.
Birkenes kommune
SAKSGANG
STYRE / RÅD / UTVALG
Tjenesteutvalget
MØTEDATO
13.03.2012
SAKSNR
Arkiv/arkivsaksnr.: 033 12/633
Meldinger / Orienteringer
Refererte skriv og meldinger:
Nr Dok.ID
T Dok.dato
Avsender/Mottaker
Tittel
1
12/959
I
13.01.2012
Kjell A. Kristiansen
2
12/534
U
31.01.2012
Diverse skogeiere
3
12/1234
I
06.02.2012
11/03414-30 Konseptvalgutredningen (KVU)
E39 Søgne - Ålgård Endrede
kostnadsoverslag -ENDELIG
versjon
Årsmelding for skogbruket i
Birkenes 2011
Undertegnet Samarbeidsavtale om
pedagogisk utviklingsarbeid i
knutepunkt sørlandet på
kommunenivå
5
12/514
I
13.01.2012
HOD
6
12/724
I
19.01.2012
7
11/11872 I
21.12.2011
Helse- og
omsorgsdepartementet
Helse og
omsorgsdepartementet
8
11/11870 I
22.12.2011
9
12/2142
22.02.2012
Vennesla kommune;
Søgne kommune;
Sogndalen kommune;
Lillesand kommune;
Kristiansand kommune;
Iveland kommune
4
12/1792 U 17.02.2012 Distriktsrådet i
Høringsuttalelse på forsvarssjefens
Heimeverndistrikt 08
fagmilitære råd
Birkenes kommune slutter seg til uttalelsen fra Distriktsrådet for Agder og Rogaland om at
foreslått reduksjon av Heimevernet vil medføre en betydelig svekkelse av lokal beredskap i
forbindelse med større ulykker og katastrofer.
I
Helse og
omsorgsdepartementet
Utdanningsdirektoratet
Høring av forslag til endringer i
tobakkskadeloven
Høring NOU 2011: 21 Når døden
tjener livet
Høring av forskrift om oversikt
over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer
(folkehelseforskriften)
Høring om forslag til endringer i
folketrygdloven
Høring – Fag fra videregående,
vurdering i innføringstilbud,
retningslinjer for lokal eksamen og
10
12/1727
I
06.02.2012
11
12/1530
I
03.02.2012
12
11/11819 I
21.12.2011
Det Kongelige
Kunnskapsdepartement
Likestillings- og
Inkluderingsdepartement
Det Kongelige BarnePostmottak HOD
kompetansebevis for voksne
Høring: Ny lovgiving for
barnehagene - Til Barnas beste
NOU 2011: 20 Ungdom, makt og
medvirkning
Høring: Utkast til forskrift om
virksomhetsovergripende
behandlingsrettede helseregistre i
formalisert arbeidsfellesskap -
Det avgis ikke egen høringsuttalelse fra Birkenes kommune til ovenfor nevnte høringer
13
12/1222
I
31.01.2012
Sørlandets sykehus HF
Samarbeidsavtale mellom
kommunene på Agder og
Sørlandet sykehus Barn som
pårørende
Kommunens navneutvalg.
Veinavn og navn på boligfelt i
Birkenes kommune.
Orientering i møte v/teknisk sjef Jakob Olaus Mo
14
11/11381 X
09.12.2011
15
12/1748
U
16.02.2012
Birkeland Barnehage
16
17
12/2239
12/2135
I
I
23.02.2012
21.02.2012
Arbeidstilsynet
Fylkesmannen i AustAgder
18
12/2446
I
23.02.2012
19
10/10176 I
19.10.2010
Fylkesmannen i AustAgder
Fylkesmannen i AustAgder
Trafikk på vei forbi Birkeland
Barnehage
Melding om tilsyn - skolebygg
Statlig tilskudd til faste plasser i
midlertidige lbarnehagelokaler
2011
Varsel om tilsyn barnehageområdet
Skoleruta for 2012 - 2013
Skolene i Birkenes følger Fylkesmannens framlegg for skolerute i 2012/2013
20
12/1770
I
08.02.2012
Meldinger tjenesteutvalget
Kulturavdelingen
Arbeidstilsynet
Tilsynsrapport og varsel om pålegg
vedrørende sikring av vedlikehold
og et tilfredsstillende inneklima
Den kulturelle skolesekken. Birkenes kommune inngikk i 2005 avtale med Aust Agder
Fylkeskommune om samarbeid ifht. Den kulturelle skolesekken. Avtalen er nå fornyet og
gjelder fra 0101.2012.
Prosjektet finansieres via statlige spillemidler og går ut på at alle barn skal få kunst- og
kulturopplevelser på høyt nivå gjennom grunnskolen. Fra 2005 har mange skoleelever fått
gode opplevelse via dette prosjektet og Birkenes kommune har også hvert år fått tilført noe
midler til lokale tiltak innen DKS.(div lokale opplegg for skolebarn på museet, lokalt
folkemusikkopplegg, skoleproduksjoner innen dans, drama og musikk, forfatterbesøk på
biblioteket og tilrettelegging for turer i lokalmiljøet med info om kulturminner osv.
Kommunen forplikter seg til å ha en hovedkontakt noe som er tillagt kulturområdet og hver
skole er forpliktet til å ha en egen kulturkontakt. Disse er da forpliktet til å møte på regionale
samlinger ifht. DKS.
UKM 2012
Årets UKM i Birkenes er nå gjennomført og som vanlig har Birkenes en av de største
mønstringene på Sørlandet. Disse gikk videre:
Kunst: Birgitte Ås – «Sopptur», Anne May Martinsen: «Hest», Evy Helen Colbjørnsen:
«Eventyrskog», Tuva Senum Lie: «Forbudt», Øyvind Kopperdal Rislå: «Nobelfredsgris», Ida
Helen Mellingen: «Fjording», Malin Helle: «Sommerens delikatesser»
Scene: Signe Bjorvatn: klassisk piano, Elise Sløgedal: sang, Mahad Mohammed: dans, June
Elisabeth Guttormsen: sang/gitar, Bjørn Olav Hartvigsen/Even Ness: Sang/drama
Ang evt. minnesmerke over Nils Nilsen Haabesland
Alf Somdal har foreslått at Birkenes kommune setter opp et minnesmerke over
Stortingsmannen Nils Nilsen Haabesland (1816-1886). I 2016 er det 200 år siden han ble født
og Alf Somdal foreslår en markering/oppsett av minnesmerke dette året. Nils Nilsen
Haabesland ble født på Håbesland. Han var omgangsskolelærer i Birkenes i 10 år. Han flyttet
senere til Eide der han ble ordfører og lensmann. I 1848 kom han på Stortinget. I 1880 ble han
Lagtingspresident og var nær knyttet til statsminister og Konge i viktige år for Norges
selvstendighet. Det foreslås at administrasjonen får fullmakt til å sette sammen en komite for
å se videre på dette innspillet. Nærmere info i møtet.
Kunstutstilling Tobias Jorde
Kulturleder orienterer i møte.
Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene og orienteringene tas til orientering.
Birkenes kommune
SAKSGANG
STYRE / RÅD / U TVALG
Tjenesteutvalget
Saksbehandler: Signe Bernes
MØTEDATO
13.03.2012
SAKSNR
018/12
Arkiv/arkivsaksnr.: V60, &18, 26/4 12/523
Søknad om konsesjon gnr 26, bnr. 4 gnr. 26, bnr. 4
Saksopplysninger:
Søker:
1. Jan Willy Ramse, Stemhei 6 E, 4700 Vennesla
2. Eivind Torfinn Ramse, Saga Terrasse 19, 4700 Vennesla
Selger:
Hans Arne Grønn, 4730 Vatnestrøm
Eiendom:
Gnr. 26, bnr. 4, Solheim, Grunnetjønn.
Areal:
Totalareal 423 daa iflg. nye gårdskart 2009
Bebyggelse: Bolighus, lagerbygning, uthus.
Pris:
1.950.000,Trykte vedlegg: Søknad – 2 stk
Kart over eiendommen m/bilder
Oversiktskart
Utrykte vedlegg: Kontrakt
Takst v/Økonomisk Rådgivning.
Administrasjonens forslag til vedtak:
Birkenes kommune gir Jan Willy Ramse og Eivind Torfinn Ramse, Vennesla, konsesjon på
gnr 26, bnr. 4 i Birkenes. Vedtaket er gjort i medhold av konsesjonsloven § 2, jfr.
delegasjonsforskrift av 08.12.2003 og K-sak 007/04.
Bakgrunn
Som det fremgår av søknadene av 16.02.12, er det inngått frivillig avtale om overdragelse av
eiendommen gnr. 64, bnr. 5 mellom Jan Willy Ramse, født 1964, og Eivind Torfinn Ramse,
født 1938, som kjøpere, og Hans Arne Grønn som selger. Avtalt pris for eiendommen er kr.
1.950.000,Kjøperne er far og sønn, og de har oppgitt som planer for eiendommen: Renovere
eiendommen og ta den i bruk som bolig til seg selv eller nær familie.
Som vedlagte oversiktskart viser, ligger eiendommen på Grundetjønn. Det er ca 100 m fra
offentlig vei. Avstanden til kommunesenter på Birkeland er ca 19 km, og til Vennesla ca 11
km.
Når det gjelder arealene, er jordbruksarealer i nye gårdskart (2009) oppgitt å være 10,4 daa
fulldyrka og 2,6 daa overflatedyrka mark. Jordbruksarealene er ikke drevet på flere år, og
delvis gjengrodd. Produktivt skogareal utgjør 352 daa, og ca 200 daa av dette er middels- eller
høyere bonitets mark, resten lavbonitet.
Som det fremgår av bildene, trenger de tre bygningene omfattende renovering.
Lovgrunnlag:
Eiendommen kan ikke lenger betegnes som en landbrukseiendom etter endringene som kom i
2009 – da den har mindre enn 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord og under 500 daa
produktiv skog.
Konsesjonsbehandling er nødvendig etter konsesjonsloven § 2. Paragrafen lyder: ”Med de
unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen
(konsesjon)” Unntak er bl.a. for bebygd eiendom, at den er under 100 daa og ikke har mer
enn 25 daa fulldyrka- og overflatedyrka mark – eller at den erverves av nær familie. I slike
tilfeller kan ervervet skje konsesjonsfritt ved bruk av skjema Egenerklæring om
konsesjonsfrihet.
Lovbestemt driveplikt er nå samlet i jordloven, og det er derfor ikke lenger aktuelt eller
nødvendig å sette betingelser om driveplikt som vilkår ved behandlingen av
konsesjonssøknaden, da alt jordbruksareal etter loven skal drives Plikt til å drive
jordbruksarealene, gjelder også for eiendommer som er under arealgrensenegrensen for å
kunne betegnes som landbrukseiendom. Jordloven § 8 omhandler dette, hvor det står:
Jordbruksareal skal drives. Ny eier må innen ett år ta stilling til om han eller ho vil drive
eiendommen selv eller leie bort jordbruksarealet etter bestemmelsene i andre ledd. Dette er
nærmere beskrevet i Rundskriv M-3-2009-Driveplikt etter jordloven fra
Landbruksdepartementet.
Da eiendommen er under arealgrensene for landbrukseiendom, skal forholdene i § 9 i
konsesjonsloven ikke vurderes ved behandlingen. Dette gjelder bl.a. prisen, om erververen er
skikket til å drive eiendommen, om formålet ivaretar hensynet til bosetting, driftsmessig god
løsning m.v.
Dersom eiendommen hadde vært ervervet av noen som kunne erverve den konsesjonsfritt pga
slektskap m.v. – ville det ikke være betingelse om boplikt i 5 år på grunn av de samme
arealgrensene.
Ved behandlingen kan det imidlertid settes vilkår for konsesjonen, slik det fremgår av 1. ledd
i § 11 i konsesjonsloven:
1. ledd: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes
påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene
etter søknad.
Landbruksdepartementet har i Rundskriv M 2/2009-Konsesjon og boplikt av 24.06.2009
gitt en nærmere beskrivelse vedr behandling av saker etter loven.
Vurdering og anbefaling:
Eiendommen ligger under areagrensene for landbrukseiendom. Søkerne har begge krysset av
i søknaden for at de vil flytte til og bo der i minst 5 år. Vi finner imidlertid ikke grunn for å
anbefale boplikt som vilkår for konsesjon, da eiendommen ligger under arealgrensene for
lovbestemt boplikt – og den trenger omfattende istandsetting av både bygningene og den
private veien med bro over elven, før den kommer opp i dagens krav til bolig. Prisen skal
ikke vurderes da den ligger under arealgrensene for landbrukseiendom. Søknaden anbefales
innvilget uten vilkår.
Birkenes kommune
SAKSGANG
STYRE / RÅD / U TVALG
Tjenesteutvalget
Saksbehandler: Signe Bernes
MØTEDATO
13.03.2012
SAKSNR
019/12
Arkiv/arkivsaksnr.: V60, &18, 135/2, 135/14, 11/2532
Søknad om konsesjon gnr 135, bnr. 2 og 14 gnr 135, bnr. 2 og 14.
Saksopplysninger:
Eier/Søker:
1: Aslak Vegusdal, Luntevikveien 69, 4790 Lillesand
2: Randi Vegusdal, Luntevikveien 69, 4790 Lillesand
Eiendom:
Gnr 135, bnr. 2 og 14, Vegusdal.
Areal:
Totalareal iflg nye gårdskart: 3.775 daa, hvorav 43 daa
er jordbruksareal og 1.691 daa er produktiv skog.
Bebyggelse:
Våningshus, driftsbygning, gml. skolehus, bryggerhus, laftebygd hytte,
langhus.
Søknadsgrunn: Skal ikke bosette seg på eiendommen
Planer:
Tidligere hjemmelshaver Ole Morten Vegusdal skal fortsette å bo på
eiendommen med sin familie og drive den.
Trykte vedlegg: Søknader
Kart
Oversiktskart
Utrykte dokumenter: Avtaler mellom partene (unntatt.off.)
Administrasjonens forslag til vedtak:
Birkenes kommune gir Aslak Vegusdal og Randi Vegusdal, Luntevikveien 69, 4790
Lillesand, konsesjon på gnr 135, bnr. 2 og 14 i Birkenes. Vilkår for konsesjonen er at sønnen
Ole Morten Vegusdal bor fast på eiendommen så lenge foreldrene er eiere og ikke selv bor
der. Vedtaket er gjort i medhold av konsesjonsloven § 2 og 11, jfr. delegasjonsforskrift av
08.12.03 og K-sak 007/04
Bakgrunn
Aslak og Birgit Vegusdal, overtok hjemmelen til eiendommen konsesjonsfritt i august 2011.
Ved sin underskrift på egenerklæringen forpliktet de seg til å bosette seg på eiendommen
innen ett år og bo der i minst 5 år, jfr. konsesjonsloven § 5, 2. ledd. Da de ikke skal flytte til,
må de nå, før det er gått ett år, søke konsesjon. De overtok eiendommen fra sønnen Ole
Morten Vegusdal, som har vært eier og bodd på gården siden 1993 da han overtok fra faren
Aslak Vegusdal.
Det foreligger kjøpekontrakt m/detaljert avtalevilkår mellom foreldrene og sønnen. Sønnen
skal fortsette å bo på gården med sin familie, og drive næring der som i dag, med ridehester
og arbeidstrening for ungdom. Han skal også ha bruksrett til det meste av bygningsmassen og
jordbruksarealet, og rett til uttak av skogsvirke til ved og vedlikehold.
Eiendommen er på totalt 3.775 daa iflg. nye gårdskart. Av dette er 1.660 daa produktiv skog,
med ca 500 daa høy- og middels bonitet og 1163 daa lavbonitets mark Av jordbruksarealet er
32,1 daa fulldyrka og overflatedyrka mark og 38,6 daa innmarksbeite.
Lovgrunnlag:
Etter endring av konsesjons- og odelsloven i 2009, kan det ikke lenger søkes om fritak for
boplikten, men hvis boplikten ikke skal/kan oppfylles må det søkes konsesjon innen ett år. .
Etter konsesjonsloven § 9 skal det - i saker som gjelder eiendom som nyttes til
landbruksformål - legges særlig vekt på:
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området.
3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning
4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen.
5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Første ledd nr. 1 og 4 skal ikke vurderes for søknader om konsesjon fra eiere som har overtatt
konsesjonsfritt pga. slektskap, men som må søke konsesjon fordi boplikten ikke skal/kan
oppfylles. I slike saker skal det – ved siden av punktene 2, 3 og 5 også legges vekt på
eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold.
Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et
korrigerende moment.
Ifølge rundskriv M-2/2009 skal det også – når det settes krav om boplikt – vurderes om det er
nødvendig å stille vilkår om personlig boplikt.
Etter § 11 i konsesjonsloven, kan konsesjon gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle
finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Lovens formål står i § 1, med bl.a.
pkt. 5 – hensynet til bosettingen.
Ved endring av lovverket i 2009, er det ikke lenger nødvendig i konsesjonssaker å stille vilkår
om driveplikt på jordbruksarealene. Driveplikten er nå varig, og den følger av jordloven § 8.
Vurdering / Anbefaling:
Hensynet til bosettingen teller sterkt. og vurderes som et svært viktig moment ved
vurderingen i alle saker i Birkenes som gjelder konsesjon på landbrukseiendommer.
Kommunen legger vekt på å opprettholde og styrke bosettingen, spesielt i indre deler av
kommunen.
Med hensyn til punktet om driftsmessig god løsning, gjelder det kravet om at en må tilstrebe
en hensiktsmessig bruksstruktur i tråd med nasjonalt mål om å skape et robust landbruk med
stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette vil spesielt gjøre seg gjeldende når ervervet
gjelder tilleggsareal eller eiendom nr. 2. Når det gjelder hensynet til helhetlig
ressursforvaltning må man se på hvilke virkninger et eierskifte har for forvaltning av
ressursene på eiendommen, enten det gjelder jord- og skogressurser, bygninger eller annet.
Både foreldrene og sønnen har sterk tilknytning til eiendommen som har vært i familiens eie i
flere generasjoner – og tilknytning til eiendommen og livssituasjonen både for søkerne og
tidligere eier er i dette tilfelle lagt vekt på ved anbefalingen.
Vi vurderer det slik at de forhold som etter konsesjonsloven skal vurdere er ivaretatt ved den
kontrakten som er inngått, og anbefaler at det gis konsesjon. Anbefalingen gis på vilkår av at
sønnen bor på eiendommen og driver jordbruksarealene så lenge Aslak og Randi Vegusdal
ikke bor der selv. Skogarealene må drives på en skogbruksmessig forsvarlig måte.
Birkenes kommune
SAKSGANG
STYRE / RÅD / U TVALG
Tjenesteutvalget
Formannskapet
Kommunestyret
MØTEDATO
13.03.2012
14.03.2012
27.03.2012
Saksbehandler: Steinar Nørstebø
SAKSNR
020/12
Arkiv/arkivsaksnr.: N60 07/359
Avtale med Telenor om mobilutbygging
Saksopplysninger
Det Digitale Agder er et samarbeidsprosjekt, der begge fylkeskommunene og alle
kommunene i landsdelen deltar. Formålet er å fremme utbygging av digitale infrastruktur i
landsdelen, og skaffe deltakerne gode avtaler for telefoni og bredbåndskapasitet. Forrige
prosjektrunde hadde hovedfokus på «digital allemannsrett», og Agder har bedre rettigheter
knyttet til bredbånd enn andre landsdeler.
Det Digitale Agder har nå gjennomført et innkjøpsprosjekt knyttet til utbygging av
mobildekning i landsdelen, og inngåelse av nye avtaler for mobiltelefoni og mobilt bredbånd
for begge fylkeskommunene og alle kommunene. Kommunen behandlet i 2011 egen sak om
tilslutning til prosjektet, og er også informert om prinsippene for kostnadsfordeling og
betalingsopplegg.
Denne saken handler om å godkjenne kontraktsinngåelse for bruk av mobiltelefoni/mobilt
bredbånd for kommunen, og inngå avtale for utbygging av mobildekning med tilhørende
økonomiske forpliktelser.
Dokumentliste:
Nr T Dok.dato
Avsendar/Mottakar
2
3
I
I
29.05.2007 Digitale distriktsagder v/
27.06.2007 Post-og teletilsynet
5
U
16.09.2007
8
I
11.12.2008
9
I
13.06.2010
10
I
24.01.2011
11
I
04.02.2011
Tittel
Informasjon om digitale distriktsagder
Bruk av autorisert installatør ved
utbygging av nettet `` Digitale
Distriktsagder``
Digitale distriktsagder v/
Digitale distriktsagder / tilslutning til
prosjektopplegg og modell for
kostnadsfordeling etter avslutning av
anbusdprosess
Fylkesrådmannen i AustAngående status for Bredbånd til alle Agder
desember 2008
Digitale distriktsagder
Garanti om bredbånd til alle gjelder
tom 2012
Aust-Agder Fylkeskommune Det Digitale Agder - nytt felles
/ Det Digitale Agder v/ Arild utviklingsprosjekt for landsdelen
Eielsen
DDA - tilslutning til prosjektopplegg Alf Martin Woie
12
U
11.05.2011 Digitale distriktsagder
13
I
06.07.2011 Digitale distriktsagder v/
14
I
01.03.2012 Digitale distriktsagder
påminnelse
Tilslutning til Det Digitale Agders
prosjekt opplegg - intensjonserklæring
Innkjøp av mobildekning kostnadsfordeling
Avtale med Telenor Norge AS
Trykte vedlegg
Dok 14
Utrykte vedlegg
Administrasjonens forslag til vedtak:
Birkenes kommune aksepterer avtalevilkårene som er fremlagt og vil undertegne kontrakt
med Telenor Norge, slik det er lagt opp til for fylkeskommunene og alle kommunene på
Agder.
Vedtaket innebærer inngåelse av ny avtale for mobiltelefoni/mobilt bredbånd. Kommunen
aksepterer også sin del av kostnadene knyttet til utbygging av mobildekning og betalingsplan
for dette. Birkenes kommune vil på dette grunnlag legge til grunn totalt investeringsbeløp på
kr 865.000,som vist i saksutredningen, i kommende økonomiplan.
Bakgrunn
Det Digitale Agder er et samarbeidsprosjekt, der begge fylkeskommunene og alle
kommunene i landsdelen deltar. Formålet er å fremme utbygging av digitale infrastruktur i
landsdelen, og skaffe deltakerne gode avtaler for telefoni og bredbåndskapasitet. Forrige
prosjektrunde hadde hovedfokus på «digital allemannsrett», og Agder har bedre rettigheter
knyttet til bredbånd enn andre landsdeler.
Det Digitale Agder har nå gjennomført et innkjøpsprosjekt knyttet til utbygging av
mobildekning i landsdelen, og inngåelse av nye avtaler for mobiltelefoni og mobilt bredbånd
for begge fylkeskommunene og alle kommunene. Kommunen behandlet i 2011 egen sak om
tilslutning til prosjektet, og er også informert om prinsippene for kostnadsfordeling og
betalingsopplegg.
Denne saken handler om å godkjenne kontraktsinngåelse for bruk av mobiltelefoni/mobilt
bredbånd for kommunen, og inngå avtale for utbygging av mobildekning med tilhørende
økonomiske forpliktelser.
Det Digitale Agder anbefaler inngåelse av avtale med Telenor, som kom best ut av
evalueringsprosessen for innkjøp av mobiltelefoni/mobilt bredbånd og utbygging av
mobildekning.
LEVERANSE
Mobildekning
Telenor forplikter seg til en storstilt utbygging av mobildekning i landsdelen. Prosjektet
vurderer dekning ut fra kriteriet «god innvendig dekning i trehus» for tale og SMS. Basert på
teoretiske beregninger, vil Agder få slik dekning for 99 % av fastboende. I tillegg vil de fleste
av de resterende innbyggerne får «vindusdekning». Foreløpige planer viser utbygging av 149
basestasjoner i landsdelen, og ny dekning vil være helt på topp i nasjonal sammenheng. Det
er også et viktig poeng at Telenor etablerer svært god dekning for mobilt bredbånd (3G) Ut
fra de teoretiske beregningene som foreligger, vil kommunen gå fra 86,3% til 97,6% dekning
for tale og SMS (anslagsvis i overkant av 500 innbyggere), og også bedring for mobilt
bredbånd (3G). Vedlagt følger også et dekningskart, som viser teoretisk beregnet dekning for
tale og SMS i kommunen, etter fullført utbygging.
Utbyggingsprosjektet for dekning er i særklasse det største i sitt slag i landet, og Telenor vil
måtte bruke tre år på å ferdigstille utbyggingen. Det blir gitt et anleggsbidrag på 45 mill.
kroner til utbyggingen, men reelle utbyggingskostnader vil overstige 200 mill. kroner. Dette
illustrerer at det ligger stor verdi i samarbeid og godt samhold i forbindelse med prosjektet.
Prosjektet har også satt av en ramme på 10 mill. kroner til forbedring av veidekningen i
landsdelen. Det Digitale Agder og Telenor vil samarbeide om å få best mulig effekt ut av
disse midlene. Hovedveiene gjennom de ulike regionene vil få prioritet i vurderingene.
Skal utbyggingsprosjektet bli gjennomført som planlagt, må kommunen utføre sine oppgaver
på en effektiv måte. Dette gjelder særlig behandling av byggesøknader for infrastruktur, men
kommunen må også bidra aktivt i forhold til eventuelle grunneierkonflikter. Det er viktig at
det er et strukturert opplegg for dialog og avklaringer under veis i prosjektet. Spørsmål og
problemstillinger som kommunen har behov for å få avklart, skal derfor rettes til Det Digitale
Agder, som følger opp planleggingen og leveranseprosessene.
Kommunene har tidligere fått informasjon om kostnadsfordeling og betalingsopplegg for
spleiselaget. Samlet bidrag fra alle kommunene på Agder er 20 mill. kroner. KRD har gått inn
med 4 mill. kroner og fylkeskommunene dekker resten av utgiftene, inkludert
prosjektadministrasjon, oppfølging av leveranse og videre satsing på tilrettelegging for
bredbånd. Kostnadsfordelingen mellom kommunene er basert på følgende faktorer: en lik
sum for deltakelse, en sum i forhold til folketallet, en sum i forhold til utbygging av ny
infrastruktur og en sum i forhold til antall innbyggere som er beregnet å få ny god dekning.
Vedlagt følger kostnadsfordelingsskjema. Sammenlignet med informasjonen i fjor, er
dekningsresultatene betydelig bedre, men det er også noen justeringer kommunene mellom.
Vår kommune må betale 865.000 kroner til spleiselaget i utbyggingen. Dette blir fordelt over
2012, 2013 og 2014. Dekningsresultatene er basert på en teoretisk beregningsmodell. Skulle
det bli markerte endringer, vil en kunne ta fordelingsopplegget opp til ny vurdering.
Mobiltelefoni/ mobilt bredbånd
I tillegg til utbygging av mobildekning, skal Telenor inngå avtale for mobiltelefoni/mobilt
bredbånd for begge fylkeskommunene og alle kommunene, med underliggende
organisasjoner. Denne delen av innkjøpet har skapt interesse for prosjektet fra tilbydernes
side, og gitt svært gunstige priser fordi det representerer et stort volum. Det er etablert en
«fastprisavtale» for tellerskritt og mobilt bredbånd i Norge.
Prisene skal i avtaleperioden justeres i tråd med markedsutviklingen. Det store volumet
fylkeskommunene og kommunene representerer har gitt gunstige priser. Det er ikke
gjennomført analyse av prisnedgang i alle kommunene. Bruksmønsteret varierer også mye.
De stikkprøvene Det Digitale Agder gjennomførte, viste en kostnadsreduksjon på 40- 50 %, i
forhold til dagens avtaler. I tillegg sikrer avtalen god funksjonalitet og enkel administrasjon
av mobiltelefoni.
Avtalen for mobiltelefoni/mobilt bredbånd har en varighet på fire år, med mulighet for inntil
ett års forlengelse. Avtaleperioden starter fra tidspunktet når mobilabonnementene er overført
til ny avtale (porteringstidspunkt).
Vurdering
Det har lenge vært et sterkt ønske om bedring av mobildekningen i landsdelen.
Mobiltelefonen er blitt «allemannseie» og et verktøy med stadig nye bruksområder.
Manglende dekning innebærer store ulemper i forhold til bosetting og daglig virke i et
område.
Resultatene som nå er oppnådd for Agder, gir en markert økning i mobildekningen og er
bedre enn forventningene som var skissert i forprosjektet. Telenor har uttalt at Agder vil få
best mobildekning i hele landet, og resultatene har fått nasjonal oppmerksomhet. I tillegg til
god dekning for tale/SMS, er den store utbyggingen av mobilt bredbånd svært viktig.
Det har vært hard konkurranse om å bli leverandør av mobildekning og mobiltelefoni/mobilt
bredbånd til fylkeskommunene og kommunene på Agder. Avtalen representerer stort volum,
og har stor prestisje for leverandørene. I forhold til anleggsbidraget, er samlet
utbyggingsforpliktelse svært omfattende. Innkjøpsformen «konkurransepreget dialog» har
igjen vist seg å være gunstig for denne type innkjøp.
Utbygging av mobildekning er ikke definert som en kommunal oppgave. Utbygging skjer
etter konsesjoner som staten gir til ulike aktører i markedet. Disse konsesjonene er oppfylt,
men det er altså likevel mange som ikke har dekning. Flere steder i landet har kommunene
engasjert seg, og betaler bidrag til mer utbygging. Resultatene som Det Digitale Agder har
oppnådd, og spleiselaget som kostnadsfordelingen er basert på, gir et gunstig kostnadsbilde
for kommunene. Det er naturlig at kommunen stiller seg solidarisk med resten av landsdelen
og deltar i dette viktige samfunnsbyggingsprosjektet.
Avtalen for mobiltelefoni/mobilt bredbånd er mye rimeligere enn dagens avtale. I tillegg får
kommunen god, fremtidsrettet funksjonalitet og enkle administrative systemer for oppfølging.
Prisutviklingen i avtaleperioden er også sikret gjennom egen avtale. Kommunen vil dermed
få en gunstig og robust avtale.
Anbefaling
Avtalen som nå blir lagt frem for vedtak, gir et gunstig prisbilde og god funksjonalitet for
mobiltelefoni/mobilt bredbånd. Kommunen bør skifte over til den nye avtalen med Telenor,
straks det er praktisk klargjort for dette.
Utbygging av mobildekning og dekning for mobilt bredbånd er viktig for bedrifter,
kommuner og privatpersoner i landsdelen, og representerer et viktig
samfunnsbyggingsprosjekt. Avtale for utbygging av dekning er knyttet sammen med ny
avtale for mobiltelefoni i kommunene. Kommunen er tidligere orientert om kostnader knyttet
til utbygging av dekning, og har lagt inn rammer i budsjett og økonomiplan. Inneværende år
ligger det en investeringspost på kr 500.000, hvis vedtaksforslaget nedenfor blir vedtatt,
forplikter vi oss altså å bevilge ytterligere 365.000 frem til 2014. Totalt for Birkenes utgjør
utbyggingen 865.000 fordelt på tre år.
Forslaget til avtale gir stor verdi både for landsdelen og den enkelte kommune, og rådmannen
anbefaler at kommunen inngår kontrakt med Telenor Norge AS.
Kommuner
Arendal
Birkenes
Bygland
Bykle
Evje og Hornnes
Froland
Gjerstad
Grimstad
Iveland
Lillesand
Risør
Tvedestrand
Valle
Vegårshei
Åmli
Sun Aust- Agder
Audnedal
Farsund
Flekkefjord
Hægbostad
Kristiansand
Kvinesdal
Lindesnes
Lyngdal
Mandal
Marnardal
Songdalen
Sirdal
Søgne
Vennesla
Åseral
Sum Vest-Agder
Sum Agder
Fordeling fast
Fordeling folketall
Fordeling nye siter
Fordeling ny dekning
Antall Innbygg
Agder
01.10.2011
42 697
4 836
1 242
966
3 486
5 237
2 486
21 251
1 296
9 839
6 897
5 974
1 281
1 940
1 799
111 227
1 687
9 411
9 060
1 647
83 091
5 841
4 754
7 891
15 089
2 290
6 162
1 818
10 806
13 504
906
173 957
285 184
6 000 000
4 000 000
4 000 000
6 000 000
Dagens
dekning
97,8 %
86,3 %
89,3 %
96,4 %
95,9 %
84,8 %
93,9 %
97,6 %
51,3 %
94,2 %
97,4 %
94,7 %
98,3 %
84,4 %
73,6 %
86,2 %
91,2 %
93,6 %
92,7 %
99,4 %
93,5 %
90,5 %
92,4 %
95,9 %
63,4 %
96,6 %
90,2 %
97,7 %
92,9 %
79,3 %
Ny dekning
99,9 %
97,6 %
99,2 %
99,2 %
98,7 %
98,5 %
99,2 %
99,9 %
97,1 %
99,7 %
99,5 %
99,5 %
99,6 %
96,3 %
96,7 %
98,5 %
99,3 %
99,1 %
97,7 %
99,6 %
98,7 %
98,6 %
98,4 %
99,5 %
94,3 %
98,5 %
99,4 %
99,1 %
99,2 %
96,7 %
Antall nye
m/god innv.
Dekning
897
546
123
27
98
717
132
489
594
541
145
287
17
231
416
5 258
208
762
498
82
166
304
385
473
543
708
117
167
151
851
158
5 574
10 832
Utb.
5,40
8,40
1,20
0,40
1,00
8,60
3,40
6,00
4,00
6,00
2,00
3,00
0,40
3,20
2,40
55,40
Fordeling nye
Fordeling i
forhold til
Lik fordeling
Fordelt etter personer med
dekning
innbyggere
kom
nye siter
598 870
200 000
189 142
496 668
67 830
200 000
294 221
302 701
17 420
200 000
42 032
68 109
13 549
200 000
14 011
14 983
48 895
200 000
35 026
54 067
73 454
200 000
301 226
397 423
34 869
200 000
119 089
72 984
298 067
200 000
210 158
270 743
18 178
200 000
140 105
328 791
138 002
200 000
210 158
299 753
96 738
200 000
70 053
80 229
83 792
200 000
105 079
158 839
17 967
200 000
14 011
9 224
27 211
200 000
112 084
127 879
25 233
200 000
84 063
230 193
1 560 073
1 940 455
2 912 587
1,40
4,20
6,00
1,40
5,60
5,20
4,40
5,40
4,20
8,60
2,40
2,40
0,40
4,80
2,40
58,80
114
Des 11
23 662
131 999
127 076
23 101
1 165 437
81 926
66 680
110 679
211 639
32 120
86 428
25 499
151 565
189 408
12 708
2 439 927
4 000 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
200 000
6 000 000
49 037
147 110
210 158
49 037
196 147
182 137
154 116
189 142
147 110
301 226
84 063
84 063
14 011
168 126
84 063
2 059 545
4 000 000
114 940
422 251
276 020
45 616
92 052
168 244
213 302
262 261
300 893
391 962
64 852
92 647
83 800
471 252
87 323
3 087 413
6 000 000
Sum per
kommune
1 484 680
864 752
327 561
242 542
337 988
972 103
426 942
978 968
687 074
847 913
447 019
547 709
241 202
467 173
539 489
9 413 116
387 638
901 360
813 254
317 753
1 653 636
632 307
634 097
762 082
859 643
925 307
435 344
402 209
449 376
1 028 785
384 093
10 586 884
20 000 000
Birkenes kommune
SAKSGANG
STYRE / RÅD / U TVALG
Tjenesteutvalget
MØTEDATO
13.03.2012
Saksbehandler: Georg Rigadis
SAKSNR
021/12
Arkiv/arkivsaksnr.: &13 11/2596
Høringsuttalelse Revidert fastlegeforskrift
Saksopplysninger
Helse og omsorgsdepartementet har i brev av 22.12.2011 sendt utkast til revidert
fastlegeforskrift i kommunene med høringsfrist 22.03.2012, . Birkenes kommune gir
høringsuttalelse.
Utdrag fra Høringsnotat om revidert fastlegeforskrift m.m.
Målet med de forslag som fremkommer i høringsnotatet, er å bidra til en bedre
legetjeneste i kommunene ved at rammevilkårene for allmennlegetjenesten utvikles i
en retning som sikrer stat og kommune gode styringsmuligheter, og som fremmer:
Styrket kvalitet – trygge, sikre, virkningsfulle, tilgjengelige, koordinerte og rettferdig
fordelte tjenester der ressursene utnyttes på en god måte
Mer innsats på å begrense og forebygge sykdom der dette er effektivt – herunder aktiv
oppfølging av kronikere og andre pasienter med særskilt risiko for sykdom og
behandlingsbehov i spesialisthelsetjenesten, samt tilstrekkelig oppfølging av sårbare
grupper som ofte ikke selv oppsøker lege
Tettere samhandling med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester
God geografisk legefordeling og god rekruttering til allmennlegetjenesten, bl.a. med
fokus på å sikre større stabilitet i legedekningen i distriktskommuner.
Dokumentliste:
Utrykte vedlegg
Nr T Dok.dato
1
I
2
I
Avsendar/Mottakar
Tittel
22.12.2011 Helse og
Høringsbrev om revidert
omsorgsdepartementet
fastlegeforskrift
18.01.2012 Kommunenes Sentralforbund Underlag for høringsuttalelse til
revidert fastlegeforskrift
Link til høringsnotatet:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/revidertfastlegeforskrift.html?id=667714
Administrasjonens forslag til vedtak:
Birkenes kommune gir høringsuttalelse i tråd med innholdet i saksutredningens vurderings
del.
Bakgrunn
Helse og omsorgsdepartementet har i brev av 22.12.2011 sendt utkast til revidert
fastlegeforskrift i kommunene med høringsfrist 22.03.2012, . Birkenes kommune har valgt å
gir høringsuttalelse.
Utdrag fra Høringsnotat om revidert fastlegeforskrift m.m.
Målet med de forslag som fremkommer i høringsnotatet, er å bidra til en bedre
legetjeneste i kommunene ved at rammevilkårene for allmennlegetjenesten utvikles i
en retning som sikrer stat og kommune gode styringsmuligheter, og som fremmer:
Styrket kvalitet – trygge, sikre, virkningsfulle, tilgjengelige, koordinerte og rettferdig
fordelte tjenester der ressursene utnyttes på en god måte
Mer innsats på å begrense og forebygge sykdom der dette er effektivt – herunder aktiv
oppfølging av kronikere og andre pasienter med særskilt risiko for sykdom og
behandlingsbehov i spesialisthelsetjenesten, samt tilstrekkelig oppfølging av sårbare
grupper som ofte ikke selv oppsøker lege
Tettere samhandling med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester
God geografisk legefordeling og god rekruttering til allmennlegetjenesten, bl.a. med
fokus på å sikre større stabilitet i legedekningen i distriktskommuner.
Grunnlaget for reformen er evalueringen av innføringen av fastlegeordningen som ble
avsluttet 2005.
Sentrale punkter i evalueringen er blant annet:
Av undersøkelsen fremgår det at hovedutfordringer framover er knyttet til tilgjengelighet,
legevakt, samarbeid og kunnskapsutvikling.
Vaktbelastningen har stor betydning for rekruttering av leger.
Det må legges bedre til rette slik at de som trenger det best blir ivaretatt, f.eks.
rusmiddelmisbrukere og flyktninger og asylsøkere.
Mange enkeltfunn antyder imidlertid et potensial for bedre samhandling både lokalt i
kommunen og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, spesielt når det gjelder syke
eldre, personer med oppfølgings-behov etter behandling i spesialisthelsetjenesten og
personer med psykiske lidelser. Et eksempel på mangelfullt samarbeid var samarbeid om
legemiddelhåndtering mellom fastlege og hjemmesykepleie.
Lokale forhold i Birkenes kommune:
Birkenes kommune har i mange tiår hatt en kultur av å ta hånd om utsatte grupper (som nevnt
i høringsutkast) og sikret en samhandlende tjeneste rundt denne gruppen.
God dialog mellom fastlegene og kommunen, en kontinuerlig utvikling av både kompetanse
og samhandling, men også samlokalisering i samme bygg/næreområdet har stått sentralt i
prosessen.
Birkenes kommune har, allerede flere år før samhandlingsreformen trådde i kraft, hatt gode
samarbeidsarenaer mellom fastleger og de kommunale helsetjenestene som helsestasjon,
sykehjem, hjemmesykepleie, helsetjenesten for flyktninger m.m, og på den måten vist at det
er mulig å oppnå høy kvalitet innenfor tjenesten
Vurdering
Birkenes kommune gir følgende uttalelse til revidert fastlegeforskrift;
Birkenes kommune er enig i at det er behov for utvikling og tilpasning av lovverket, men
anser reformarbeidet som lite tilfredsstillende, i forhold til at det har vært lite samhandling i
prosessen rundt forskriftsforslaget.
Birkenes kommune har vanskelig for å se hvordan større krav til kvalitet, rapportering og
kontroll av tjenesten skal gjennomføres uten større ressursbruk. Staten tar ikke initiativ til
overføring av tilsvarende økonomisk kompensasjon og/eller tydelighet i forhold til
prioritering. Birkenes kommune ser derfor med bekymring på hva de økonomiske
konsekvensene ved revisjonen av fastlegeordningen kan bli. Kravene i forskrift om
rapportering og økt kontroll fra kommunens side, kommer også til å føre til at fastlegene må
bruke mer tid på ikke pasientrettet virksomhet. Dette er det motsatte av hensikten med
revisjon av forskriften. Kommuner kommer også til å få store utfordringer med å sikre
tilstrekkelig kompetanse for å kunne håndtere og bearbeide rapportene som mottas fra legene.
Birkenes kommune ser også som en mulig konsekvens, at fastleger melder seg ut av
ordningen og går over til full privat drift. Slik kan ordningen tappes for nøkkelressurser.
På den andre siden kan det bli vanskeligere å rekruttere nye allmennleger. Dette kan gi
kommuner store utfordringer i forhold til å sikre tilstrekkelig legedekning.
Et annet synspunkt er, at utviklingen på sikt kan føre til at allmennleger ønsker faste
ansettelser, med fellesliste for alle leger. Dette kan igjen føre til pulverisering av
ansvarsprinsippet og virke mot ordningens hensikt.
Birkenes kommune anser seg som en mindre utkantkommune, som med det nåværende
regelverket har oppnådd en høykvalitativ tjeneste gjennom godt tverrfaglig samarbeid.
Det syns som om regjeringen i revisjonsprosessen har hatt fokus på det som ikke fungerer,
uten å innhente råd hos dem som har fått til godt fungerende tjenester og ordninger. Samtidig
har både KS og legeforeningen, som sentrale samarbeidsparter, signalisert at det har vært lite
samhandling i prosessen rundt forskriftsforslag.
Gjennom god og framtidsrettet utvikling er Birkenes kommune forberedt på å møte kravene
som er nevnt i forskriftsforslag. Det er ønskelig å videre oppnå god utvikling hvor
regjeringen, KS og legeforeningen samarbeider til det beste for pasientene, kommuner og
allmennleger.
Birkenes kommune
SAKSGANG
STYRE / RÅD / U TVALG
Tjenesteutvalget
MØTEDATO
13.03.2012
Saksbehandler: Kjell Gunnar Olsen
SAKSNR
022/12
Arkiv/arkivsaksnr.: 025, &13 12/220
Høringsuttalelse Internasjonal strategi for Agder
Saksopplysninger
Utkast til internasjonal strategi for Agder er på høring og tjenesteutvalget inviteres til å gi sin
uttalelse til dokumentet. Strategiutkastet er ført i pennen av en arneidsgruppe bestående av
representanter fra de to fylkeskommunene, Kristiansand og Arendal kommuner, Sørlandets
Europakontor og Universitetet i Agder. Endelig behandling av den internasjonale strategien
behandles av fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder i perioden 24-25.april.
Dokumentliste:
Nr T Dok.dato
1
I
Avsendar/Mottakar
Tittel
23.01.2012 Vest-Agder Fylkeskommune Utkast til internasjonal strategi for
v/Jon Halvard Eide
Agder
Trykte vedlegg
Dok 1
Utrykte vedlegg - ingen
Administrasjonens forslag til vedtak:
Birkenes kommune gir sin tilslutning til arbeidet med internasjonal strategi for Agder-fylkene.
Strategiutkastet har et bredt felt av satsingsområder og tema der det kan være tjenlig med et
internasjonalt blikk for å finne partnerskap, som kan bidra til å skape bedre løsninger oppimot
sentrale samfunnsutfordringer.
Birkenes kommune vil særskilt peke på betydningen av at disse målene og strategiene må
ankres i allerede etablerte institusjoner, nettverk og regionsamarbeid. Det bør formuleres
strategi og tiltak som sikrer at sentrale miljø får eierskap til aktuelle regionalplaner og
plandokument som denne internasjonale strategien for Agder.
Bakgrunn
I regionalplan Agder 2020 er det vist til behov for internasjonalisering på samfunnsområder
som næringsliv, forskning og utdanningsinstitusjoner.
Fylkeskommunen vedtok på dette grunnlag å utarbeide en felles internasjonal strategi for
Agder, som et ledd i oppfølging av regionplanen. Målene er bl a at eksisterende internasjonale
engasjement kan samordnes bedre og det offentlige virkemiddelapparat kan forbedres.
Vurdering / Anbefaling
Formålet med den internasjonale strategien er bl a å øke kunnskapen om internasjonalt
samarbeid og ved bedre samordning og mobilisering av sentrale miljø øke det faktiske
aktivitetsnivå på sentrale områder som; utdanning, næring og verdiskapning, levekår og
bærekraftig utvikling.
Strategiutkastet gir sentrale innspill til ambisjonsnivå og overordnede strategier. Et område
som kunne blitt mer omtalt er utfordringene og mulige tiltak for at eksisterende miljø får et
eierskap til denne felles satsingen og hvordan en faktisk skal samordne innsatsen. Det er
allerede betydningsfull kompetanse og erfaring fra internasjonalt arbeid i nettverk,
utdanningsinstitusjoner og regionale samarbeidsorgan – hvordan samordne og mobilisere til
felles innsats blir da en sentral utfordring for Agder-fylkene.
Til: Høringsinstansene
Fra: Arbeidsgruppa for Agders internasjonale strategi
Et utkast til internasjonal strategi for Agder sendes med dette på høring. Vedlagt følger også et dokument som
beskriver utviklingstrekk, mulighetsbilde og samarbeidspartnere i tilknytning til innsatsområdene i hoveddokument
(vedlegg 1), en foreløpig oversikt over internasjonale engasjementer på Agder (vedlegg 2), og en egen oversikt over
de videregående skolenes internasjonale virksomhet (vedlegg 3 og 4).
Strategiutkastet er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de to fylkeskommunene,
Kristiansand og Arendal kommuner, samt Sørlandets Europakontor og Universitet i Agder. Utkastet bygger også på
innspill mottatt fra deltakere på oppstartsseminaret 11.februar og på høringsseminaret 1.desember 2011.
Den internasjonale strategien skal behandles i fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder 10.april, og i
fylkestingene 24 - 25.april.
Uttalelser til høringsutkastet, samt eventuelle innspill til vedleggene, sendes til [email protected]
<mailto:[email protected]> , eventuelt til Vest-Agder fylkeskommune, Postboks 517 Lund 4605
KRISTIANSAND innen 9.mars.
På vegne av arbeidsgruppa,
Med vennlig hilsen,
Kenneth Andresen
Leder av Strategi- og utviklingsenheten
Vedlegg:
Jon Halvard Eide
Internasjonal koordinator
Internasjonale engasjementer på Agder
Vedlegg 2 til internasjonal strategi for Agder – høringsutkast datert 23.01.12
Oversikten omfatter deltakelse i EU-finansierte og andre internasjonale prosjekter,
interesseorganisasjoner, faglige samarbeidsnettverk og avtaler, samt vennskapsbyforbindelser.
Oversikten pretenderer ikke å være fullstendig, og vi håper at den kan kompletteres
gjennom innspill i høringen på internasjonal strategi.
AA = Aust-Agder Fylkeskommune
VA = Vest-Agder Fylkeskommune
KK = Kristiansand Kommune
KS = Knutepunkt Sørlandet
AK = Arendal Kommune
Interreg-prosjekter med deltakelse fra Agderfylkene:
Interreg IVB Nordsjøprogrammet
Innovative Foresight planning for Business Development (AA+VA)
Et internasjonalt samarbeidsprosjekt om innovativ framsynsplanlegging som skal bidra til utvikling av
bærekraftige næringsklynger rundt Nordsjøen.
Smart Cities (KK og Lillesand Kommune)
Målet er å teste ut en felles metode for dokumentasjon, videreutvikling og forbedring av kommunale
tjenester gjennom prosessanalyse, tjenestebeskrivelser og elektronisk saksflyt.
Strategic Motorways of the Sea (StratMoS) (VA)
Målet med prosjektet er å fremme og tilrettelegge for overføring av gods fra veg til sjøbaserte
intermodale transportløsninger gjennom å støtte gjennomføringen av EUs sjømotorvegsystem (MoS).
Demographic Change: New Oppurtunities in Shrinking Europe (DC NOISE)
(KS, KK, Vennesla Kommune)
Målet er å finne løsninger for å takle demografiske forandringer i Europa.
Coast Alive (VA)
Målsettingen med prosjektet er å lære hvordan en bedre kan bruke kultur- og naturarv til å fremme
folkehelse og næringsutvikling i Nordsjøregionen.
iAge (KS + UiA)
Målsettingen med iAge-prosjektet er å forbedre livskvaliteten i regioner som har en aldrende
befolkning gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
IVA Øresund-Kattegat-Skagerrak
Women in Business (AA, VA, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, Innovasjon
Norge og Nordisk Informasjonskontor)
Målet er å styrke og øke andelen kvinnelige entreprenører i Kattegat/Skagerrak-regionen.
Nordiske Sykkelbyer (KK)
1
Gjennom prosjektet Nordiske sykkelbyer vil 11 danske, norske og svenske kommuner jobbe for en
samordnet satsning på et miljøvennlig og helsefremmende tranportmiddel; sykkelen.
Kreativ Interaksjon i Abeidslivet – KIA (AA + VA)
Målet er å utnytte den kreative kraften i kultursektoren for styrke konkurransesituasjonen for
næringslivet i programregionen.
Interregionalt KulturOpplevelsesNettverk (IKON) (Handelshøyskolen BI)
Målet er å styrke besøksnæringen i regionen, øke kompetansen og bryte ned grensehindringer.
Framtidskyster (VA + Agderforskning)
Målet er å utvikle en mer miljøvennlig bruk av kysten.
Sosiale aspekter og Medborgerdialog i Stadsplanering (SMS) (VA + KK)
SMS er et kunnskapsprosjekt som skal bidra til en sosialt bærekraftig stedsutvikling og fremme sosial
integrasjon.
LISA (Knutepunkt Sørlandet, KK, Vennesla, Søgne, Iveland, Birkenes og Sogndalen)
LISA er et prosjekt under Kattegat/Skagerak samarbeidet under Interreg IVA. Knutepunkt Sørlandet
skal sammen med UIA og en rekke kommuner i Agder bruke 12,6 millioner kroner til bygdeutvikling de
neste tre årene.
MARKIS (AA)
Målet er å etablere rammer for et skandinavisk maritimt samarbeid som kan bidra til å beholde og
skape nye arbeidsplasser innenfor blant annet maritim miljøteknologi og gjøre Skandinavia ledende
på dette området.
Skandinavisk Kompetanseutviklingsnettverk (SkanKomp) (AK)
Målet er å utvikle metoder for bedre samspill mellom tilbud og etterspørsel av
kompetanseutviklingstjenester for voksne.
Grønn Læring (AA)
"Green Learning” er et forprosjekt som skal danne grunnlaget for et grenseoverskridende prosjekt
med mål om å utvikle pedagogiske verktøy i den videregående skolen med tanke på miljøsertifisering
i Kattegat-Skagerrak-regionen
KASK Inkubator (AA)
Målet er å akselerere veksten i norske, svenske og danske virksomheter i forskningsparker og
næringshager.
Hav møter land (AA og Fylkesmannen i Aust-Agder)
Prosjektet skal bidra til langsiktig, bærekraftig verdiskaping basert på ressursene i hav- og
kystområdene i Kattegat/Skagerrak-regionen.
Kattegat, Skagerrak-kulturelt mangfold, reell integrasjon, utvikling av unge talenter (KASK-KRUT)(KK)
Målet er kompetanse utvikling med hovedvekt på mangfold av etniske grupper, og kulturuttrykk,
integrasjon av elever med ulike funksjonshindringer og talentutvikling.
IVB Østersjøprogrammet
TransBaltic – Towards an integrated transport system in the Baltic Sea Region (VA)
Hensikten med prosjektet er å utvikle et multimodalt transportsystem for Østersjøregionen.
2
First Motion (UiA)
First Motion er et prosjekt som skal ”knekke kodene” for hvordan små og mellomstore filmskapere
kan utnytte digitaliseringens muligheter.
Intereg IVC
Medi@tic (KK):
Målet med prosjektet er å styrke konkurransekraften til audiovisuell næring.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Les mer om Interreg-prosjekter med deltakelse fra Agder her:
http://interreg.no/IREG/Web.nsf/PRO?OpenForm&TM
Deltakelse i internasjonale interesseorganisasjoner
Fylkeskommunene er representert i Nordsjøkommisjonens styre, har sekretariatet for
Nordsjøkommisjonens Transportgruppe og sitter i styret for et regionalpolitisk samarbeidsnettverk
for Østersjøen - BSSSC. I tillegg er fylkeskommunene medlem av Conference of Peripheral Maritime
Regions in Europe - CPMR. Den politiske ledelsen i fylkeskommunene på Agder sitter i
programstyrene for Interreg IVA Øresund-Kattegat-Skagerrakprogrammet. En tjenestemann fra VestAgder fylkeskommune deltar i programstyret for Interreg IVC, og representerer Agder i den nasjonale
sub-komiteen for Interreg B- og C-programmene. Han er også nasjonalt kontaktpunkt for Cprogrammet. Agder er representert i Europapolitisk Forum.
Kristiansand Kommune er medlem av Union of Baltic Cities og er representert i det politiske styret og
i faglige arbeidsgrupper. I tillegg er de med i: World Health Organization's Healthy Cities Network,
Les Rencontres: Association of European Cities and Regions of Culture, International Cities of Refuge
Network (ICORN), Aleph - et datasystem brukt av biblioteker på verdensbasis, International
Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), Youth of Media, Nordic Cities,
International Council of Local Environmental Initiatives (ICLEI), Nordisk kvalitetssamarbeid og
European Cities Against Drugs (ECAD).
Hjemmesider :
Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR)
Nordsjøkommisjonen
International Cities of Refuge Network (ICORN)
Nordic Cities Network
Union of Baltic Cities
Association of European Cities and Regions of Culture
European Cities Against Drugs
http://www.crpm.org/
http://www.northsea.org/
http://www.icorn.org/
http://www.nordiccitynetwork.com/
http://www.ubc.net/
http://www.lesrencontres.org/
http://www.ecad.net/
Internasjonal Portal for Agder:
http://intportal.vaf.no/
Agderforskning
Samarbeider med Basque Institute for Competitiveness, Spania
Arendal Kommune
3
Prosjekter med partnere i Latvia (Rezekne) og Tanzania (Mwanza City).
I Latvia har kommunen siden 1994 blant annet støttet drift av institusjoner med penger eller
hjelpesendinger. I Tanzania deltar Arendal Kommune i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund
og NORAD i et program som går under navnet Municipal International Cooperation. Målet er å
videreutvikle lokale styringssystemer. Arendal Kommune, Aust-Agder Fylkeskommune og Agder
Renovasjon har samarbeidet i et avfallshåndteringsprosjekt. Nordisk Informasjonskontor er
sekretariat for samarbeidet.
Aust-Agder Fylkeskommune
Samarbeidsregioner i Latvia (Rezeke) og Tanzania (Mwanza)
Kristiansand Kommune:
EØS-prosjekter:
Kapasitet- og kompetansebygging – Narva (Estland)
Modern municipality – Jaworzno (Polen)
Erfaringsutveklsing – Opole (Polen)
Work life balance - Faro og Leiria (Portugal)
Andre prosjekter:
Igaloprosjektet, Herceg Novi – Montenegro
Gi brukere av omsorgstjenesten et utvidet tilbud om rehabilitering som kan forbedre funksjonsevnen
til den enkelte.
Musical Triangle Norway - Zanzibar - Palestine (Fredskorpset)
Målet er å bidra til samarbeid mellom individer, organisasjoner og institusjoner i Norge og
utviklingsland basert på solidaritet, likeverd og gjensidighet.
UMOJA - Cultural Flying Carpet (UD/NORAD)
Prosjektet arbeider for fred og samfunnsutvikling gjennom internasjonalt kulturarbeid.
ART&Media - Youth in Action (Samsen kulturhus)
Målet er å sette fokus på å skape arbeidsplasser ved bruk av digitale og kunstneriske verktøy og
metoder.
Comenius skoleprosjekter – Flere forskjellige skoler
Målet er økt kulturforståelse og utveksling av elever i Europa
Walvis Bay - Municipal International Cooperation– Namibia (KS/NORAD)
Målet er å øke demokratisk tillitt, deltagelse og representasjon; styrke internasjonal forståelse i
kommunen.
Byer for strategisk samarbeid:
Aalborg (Danmark), Austin (USA), Herceg Novi (Montenegro), Yangzhou (Kina)
4
Mimeta – Centre for Culture and Development
Samarbeider med partnere i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Strømmestiftelsen og Vest-Agder
fylkeskommune er deleiere.
http://www.mimeta.org/
NODE:
25 bedrifter har forberedt seg for innpass på det brasilianske offshoremarkedet.
Kina og andre land med olje gass forekomster er viktige markeder.
Nordisk Informasjonskontor
Kontoret er sekretariat for samarbeidet mellom AA, AK og Rezekne i Estland. De er også med i
satsingen Norden i Bio. Målet i denne satsingen er at elever skal få økt sine nordiske
språkkunnskaper ved hjelp av et filmbasert undervisningsmateriell.
Nordisk Informasjonskontor er også prosjektleder i Interreg-prosjektet Women in Business (se
ovenfor)
Strømmestiftelsen
Driver prosjekter i 12 forskjellige land. Prosjektene har enten fokus på utdanning eller mikrofinans.
Noen prosjekter integrerer begge elementer. Organisasjonen har særlig fokus på kvinner i sin
virksomhet.
Sørlandets Europakontor
Deltar i nettverket av norske regionkontorer i Brussel og samarbeider også med andre lands
regionkontorer der, særlig fra Nordsjøregionen. Sørlandets Europakontor representerer også Agder i
et europeisk nettverk for forskning og innovasjon - ERRIN http://www.errin.eu/en/ . Europakontoret
yter videre assistanse til prosjektdeltakere fra Agder i noen Interreg-prosjekter (iAge, SMS, StratMoS
og TransBaltic).
Sørlandet Sykehus (SSHF)
SSHF samarbeider med Northern State Medica University/Arkhangelsk Regional Psychiatric Hospital i
Russland. Medisinsk avdeling i Kristiansand har samarbeidet i forhold til lungemedisin og Klinikk for
psykisk helse (KPH) har samarbeidet innen fagfeltene psykiatri og rusbehandling. SSHF samarbeider
også med Haydom lutherske sykehus.
Teknova
Har formelt prosjektsamarbeid med Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i København.
Carnegi Mellon University ( Pittsburgh USA), her har de forskerutveksling, og PhD student.
Harriott Watt University i Scottland, prosjektsamarbeid og en PhD student
University of Southampton , prosjektsamarbeid og en PhD student
Fire forskningsprosjekter: Tahlheim (Tyskland), teststasjoner i Kenya, India og Japan
Styremedlem og representerer Norge i IEA sin arbeidsgruppe innen sol,
Universitetet I Agder
5
Programmene som UiA har deltatt i er følgende: Forskningsprogrammene Sixth og Seventh
Framework Programme (FP6, FP7), Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP),
Lifelong Learning Programme (LLP) og Interreg Baltic Sea. De har også deltatt i Kulturprogrammet,
Mediaprogrammet og spesifikke programmer fra EU-kommisjonen. Utover dette har de også vært
med på tre EØS prosjekter.
Internasjonale prosjekter med deltagelse fra UiA:
Security, Services, Networking and Performance of Next Generation IP-based Multimedia Wireless
Networks (S2ENet) (FP7)
Activating Drivers for Digital eMpowerment in Europe (AddMe) (CIP-PSP-ICT)
European Energy balance Research to prevent excessive weight Gain among Youth (Energy) (FP7)
eGovernment Monitor Network (eGovMoNet) (CIP -PSP-ICT)
Welfare and Values in Europe (WAVE) (FP6)
European Internet Accessibility Observatory (EIAO) (FP6)
At the doorstep to adulthood: adolescent health and quality of life in a variety of socio-economic
backgrounds (ADOPOLNOR) (EØS-midler) Prosjektsamarbeid med to polske universiteter
Nettverksprosjekt mellom barnehjem i Vest Balkan og UiA (finansiert av Utenriksdepartementet)
UiAs forskningssamarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner:
Danmark
Aalborg Universitet
DPU Danmarks Pædagogiske Universitetsskole
Polen
Adam Mickiewicz University Poznan
Poznan University of Medical Sciences (Karol Marcinowski )
Slovakia
Constantine the Philosopher University in Nitra
Tyskland
Fachhochschule Hannover
Kambodsja
Royal University of Phnom Penh (RUPP)
Kina
Wuhan University
Wuhan University of Technology
Beijing Normal University
Beijing University of Posts and Telecommunications
Huazhong University of Science and Technology
Malaysia
Universiti Sains Malaysia
Sri Lanka
University of Ruhuna
Thailand
Payap University
Bolivia
Universidad Mayor de San Fransisco Xavier de Chuquisaca
USA
East Tennessee State University
University of California, Berkeley
University of Nebraska at Omaha (UNO)
2004199820002002200519992007-2011
2007-2012
2007-2012
20072007-2012
2006-2011
2008-2011
20072009-2012
200820052007-2012
2008-
Vest-Agder Fylkeskommune
6
Vest-Agder Fylkeskommune har samarbeidsavtaler med Sörmland län (Sverige) og Vest-Viru fylke i
Estland. Fylkeskommunen er også medeiere i stiftelsen Mimeta (se ovenfor), og er engasjert i ulike
former for faglig samarbeid og utveksling innenfor aktuelle ansvarsområder.
Xstrata
Samarbeider med Universitetet i Agder, Falcondo Foundation i Den Dominikanske Republikk og
Haydoms venner i Tanzania.
7
Internasjonalt utdanningssamarbeid i Vest-Agder skolen 2010-2011
Nedenfor følger oversikt over internasjonalt utdanningssamarbeid ved de videregående
skolene i Vest-Agder fylkeskommune for skoleåret 2010-2011.
Kristiansand Katedralskole Gimle
Program/
Prosjekt
Nord-sør
Nicaragua
Partner
Samarbeidsform Innhold
Periode
Doris
Maria
Prosjekt med
besøk og
gjenbesøk.
Kontinuerlig
kontakt mellom
skolene og
elevene
Utvekslingsprosjekt
nordisk språk
Hjørring
Lærerbesøk i
gymnas og innledende fase
Trollhettan
gymnas
Utvekslings
besøk.
Ungt
entrepnørskap
Doris
Maria
kommer
til KKG i
sept. 2010
og KKG
reiser til
Doris
Maria i
feb. 2011
Høst
2010– vår
2011
Utvekslingsprosjekt
med Litauen
Språk program
Munster
Tyskland
Lærer Elev
utveksling
Språk program
Frankrike
Lærer Elev
utveksling
Prosjekter med felles tema.
Årets prosjekt: kjønnsroller
Utvikling av de nordiske språk
Del 1 –
etterutdanning/samarbeid på
lærer og administrasjonsnivå.
Høst 2010
-vår 2011
Del 2 – videreutvikle/etablere
kontakter/samarbeidspartnere
for faglige ekskursjoner.
Utvikling av programfag språk.
Høst 2010
Utvikling av programfag språk.
Høst 2010
Kvadraturen skolesenter
Program/
Prosjekt
”Solar
prosjektet”
VET-country
practices
Partner
Samarbeidsform
Innhold
Periode
Kisumu
Polytekniske
skole- Kenya,
Arc-Aid, Elkem
og UiA
European
Agency
Elev og
lærerutveksling.
Digital
kommunikasjon
Solcelleteknologi,
kulturutveksling,
skolefaglig utvikling
2007-2011
23 land deltar. Alle
skal besøke ett
annet lands
eksempel på god
VET praksis
Finne fram til gode
eksempler i
deltakerlandene på
samarbeidspraksis
mellom VGO og bedrift
for enkeltelever med
funksjonshemminger
2010-2012
Lister videregående skole
Program/
Prosjekt
Avd. Kvinesdal
Dinadagen
Partner
Samarbeidsform
Innhold
Periode
Dinastiftelsen
Tverrfaglig
Innsamling
Back to Bosnia
Elevutveksling
Vg3 MK
RM prosjekt
Utsikten
kultursenter
Diverse bedrifter
Elevbedrift
Studietur
Vg2 RM
1 gang i året (2.
Desember
2010)
Vår og høst
2010
Vår 2011
Avd. Flekkefjord
Dina-prosjekt
Kongo
Innsamlingsaksjon,
besøk vår 2010
Studietur
Økonomisk hjelp
Engelsk-prosjekt
Jorvik museum,
York university
Fysikk-prosjekt
The European
Organization for
Nuclear
Research
Museer I Paris
Studietur
Stiftelsen
Haydoms
venner/ny skole i
Haydom
Økonomiske
bidrag/reising av ny
yrkesfagskole i
Haydom
Skoler i
Østerrike, Tyrkia,
Tyskland,
Luxembourg,
Romania og
Tsjekkia
Skoler og
skoleledere i
Norge, Spania,
Ungarn og
Finland
Kunsthistorieprosjekt
Avd. Lyngdal
Tanzaniaprosjekt
Avd. Lista
Comeniusprosjekt
Comeniusprosjekt (søker
om
forberedende
møte)
Programfag int.
engelsk, fokus på
historie og kultur i
York
Fysikkgruppe reiser
til
forskningssenteret i
Cern, Sveits
Vg3 tegning deltar
bl.a. på
museumsbesøk
med foredrag
Fortsetter 2011
Økonomisk
hjelp/planlegging/
partnerskole for ny
yrkesskole
Fortsetter
Skoleprosjekt
”Werte in meinem
Leben” – Europas
Jugend im Dialog - om
ungdoms verdier og
verdigrunnlag
2010-2012
Nettverksprosjekt
/
Skoleprosjekt/
Skolelederprosjek
t
Om kvalitet og
kvalitetsutvikling i
opplæringen i Europa,
særlig fokus på
dropout-prob.
Planlegges
dette skoleåret,
oppstart neste
år
Studietur
Fortsetter 2011
Mandal videregående skole
Program/
Prosjekt
Com2
Migration
Learning in
European
Schools
Partner
Universität Carl von
Ossietzky,
Oldenburg/Universitä
t Hanover
Ankara University,
ANKARA
ÜNİVERSİTESİ EĞİTİM
BİLİMLERİ FAKÜLTESİ
Faculty of educational
sciences
Cebeci
TR-Ankara
Turkey
Samarbeidsform
Samarbeidet har
vært basert på
fellesmøter i de
ulike landene, samt
elektronisk kontakt.
Innhold
Periode
Lærerutdanningsprosjek
t om migrasjon og de
utfordringer som det
stadig åpnere
arbeidsmarkedet I
EU/EØS representerer. I
tillegg har man hatt
focus på migrasjonen til
Europa, og den interne
migrasjonen uroligheter
innen EØS/EU og EUsøkerlandene har.
2006 -2009
med
oppfølging
i 2010.
Prosjektet har resultert i
to europeiske lærerkurs,
kunngjort i EUKommisjonens
kurskatalog.
Forumul Cetatenesc
pentru Actiune Social
si Educatie Civica
The Civil Forum for
Social Activity and
Civic Education
24 Principala
RO-0917 FumureniLungesti
Romania
Universitetet I Agder
Faculty of Education
NO-4604 Kristiansand
Nordpluss
Comenius
Ekskursjon
Ulster American Folk
Park Museum
(National Museums
and Galleries of
Northern Ireland)
2 Mellon Road
UK-BT78 5QY Omagh
North Irland
Tenkt samarbeid
mellom et utvalg
nordiske land
Tenkt mellom Norge,
Frankrike, Italia,
tyskland og mulig
Sverige.
Norge - Irland
Elevutveksling
2011-?
Elevutveksling
Nordisk språk og kultur.
Avhengig av ekstra
støtte fra … ? … fordi
Nordpluss er
delfinansiering
Eco-citizenship
Tverrfaglig prosjekt
Reise til Irland for å gå i
2012?
2011 -12
– en klasse
Comenius
Prosjekt mellom flere
land
Chain
Historie og filosofi
fotsporene i nordisk
historie, kultur og språk
“Tracing back Europe”
Culture heritage
activities and institutes
network
2010-
Søgne videregående skole
Program/
Prosjekt
Søk etter
partnerskole for
søknad om
midler for
skoleåret
2011/2012.
Comenius.
Partner
Samarbeidsform
Innhold
Periode
Kontaktseminar i
Tsjekkia 17. – 20.
November 2010
Finne partnerskoler 2010-2011
for samarbeid med
tema som
naturbruk,
klimaeffektivisering,
samfunnsfag,
naturfag og språk
som utgangspunkt
Etablering av
Finne
2010-2011
samarbeidspartnere, samarbeidspartnere
søknad om midler
med mål om å
for 2011/2012
utveksle kunnskap
og erfaring innen
kultur, språk med
naturbasert
aktivitet som faglig
basis
Kontakt med
vennskap Nordsør for etablering
av samarbeid
med skole i sør
Tangen videregående skole
Program/
Prosjekt
Leonardo
Partner
Samarbeidsform
Innhold
Periode
Bournemouth
and Poole
College, England
Undervisning i
bransjeteori.
Praksis i collegets
restaurant og
kjøkken
Nov 2009 - nov
2011.
(Skolen ø. å
videreføre
prosjektet i 20122014.)
Skolesamarbeid (i
egen regi)
Bournemouth
and Poole
College, England
Elever fra
restaurant og
matfag
gjennomfører 5
uker med prosjekt
til fordypning ved
college.
15-18 elever fra
medier og
kommunikasjon
gjennomfører 5
uker ved college.
2010-2011
Vågsbygd videregående skole
Program/
Prosjekt
Comenius
Partner
Samarbeidsform
Innhold
Periode
Skole i Nederland
Bilateralt
skoleprosjekt
”Let`s face
Opera: a tool of
innovation in
our educational
system”
2009-2011
FN-sambandet
Samarbeidsavtale
med FN-sør
UNESCO
Deltar i UNESCO`s
ASP-net
Deltar på div elev- og
lærerrettet
virksomhet
Lærer- og
Årets tema er
elevsamlinger
Likestilling
Vennesla videregående skole
Program/
Partner
Prosjekt
Nordit
Langkær
gymnasium,
Katedralskolan i
Åbo, S:T Eskils
Gymnasium,
islandsk skole
Leonardo Da Vinci, Secondary
Helsefagarbeider i Nursing School i
EU.
Praha
Mobilitets prosjekt
Comenius
skolepartnerskap:
Breaking European
Topics
Grotius College,
Nederland
IES Ausiàs march
(Spania)
Florida Centre de
Formacio i
Catarroja
2009-2011
Årlig
Samarbeidsform
Innhold
Periode
September:
Lærersamling Nordit
– Eskilstuna
Samarbeid via
sosiale medier.
Medieundersøkelse.
Norditsamling – rapprosjektet (elever,
lærere) i Århus
2HSA og 2HSB:
Studietur til Praha
uke 45
Utplassering av
helsefag-elever i PFT
i Praha våren 2011
Elev- og
lærerutveksling,
felles prosjekter.
Evt. ekskursjon 3MK
Spania eller
Nederland
Utplassering av 3 til
4 elever fra 2TPA i
spansk skole.
Kunnskap om nordisk
språk og kultur. Sosiale
medier som
samarbeidsarena.
20102011
Øke kvaliteten på
utdanningen for
helsefagarbeidere
20102011
Samarbeid om E-læring
, læringsobjekter,
sosiale medier
20102011
Forprosjektet er
godkjent med et beløp
på 2280 Euro.
Sissel Berglien og
Oddbjørn V.
Osmundsen reiser til
20102011
Italiaturen
FN-sambandet
OD
Ekskursjon til i Italia i
uke 42- 3STA og
3STB
FN-Sør
Valencia i slutten av juni
2010 for å ha et møte
med ledelsen ved
skolen Florida Centre de
Formacio i Catarroja.
Kunnskap om europeisk
kultur og historie.
20102011
3ME deltar som
Kunnskap om
pressekorps på FNmenneske-rettigheter
sambandets
og FNs arbeid
rollespill om
menneskerettigheter
i Byhallen i
november.
20102011
Nord-sør
solidaritetsaksjon for
ungdom
20102011
½ internasjonal dag for
alle elever I uke 42
OD-innsamling torsdag
21.10.
Internasjonalt utdanningssamarbeid i videregående skoler i Aust-Agder
fylkeskommune 2011-2012
Nedenfor følger oversikt over internasjonalt utdanningssamarbeid videregående skole for
skoleåret 2011/12.
Arendal videregående skole
Program/
Prosjekt
Comenius
Partner
Samarbeidsform
Innhold
Periode
Roma (I)
Breda (NL)
Prosjekt
Elevutveksling
2010 2012
”Viborgprosjektet”
Støttet av Foreningen
Norden
Viborg
Prosjekt
Amtsgymnasium elevutveksling
(DK)
Eskilstuna-prosjektet
Støtte fra svensk legat
Prosjekt
elevutveksling
”Golden Ages in
Europe”
Historie/samfunnsfag
Fornybare
engergiformer
Nordiske språk
Kroppsøving
Nordiskespråk
Nordiske
samfunnsforhold
Geografi
Tysk
Opplæring og
praktisering som
unge
korrespondenter
Undervisning i avtalte
tema i henhold til
læreplanen.
Sightseeing.
Teaterbesøk
Undervisning ved
språkskole
Sightseeing
31.10 –
3.11.2011
Museumsbesøk med
mer i hht tema i
læreplanen
EU institursjoner
Sikkerhetspolitikk
Innvandring
Finanskrise mm
Aktuelle TOK temaer
(Theory of
Knowledge)
CAS faget på IB
Januar
2012
Rekarnagymnasiet
Eskilstuna (S)
Bernkastel -prosjektet
Nikolaus von
Kues
Gymnasium
Bernkastel (TY)
Nordenkorrespondentene
I Foreningen Nordens regi
(2 elever)
Fagtur Internasjonal
engelsk til Cambridge
-
Fagtur fransk II til Antibes
-
Fagtur visuelle kunstfag
til London
-
Fagtur Politikk og
menneskerettigheter
Til Brüssel og Strasbourg
-
Fagtur IB til Istanbul
-
MIC
Mwanza,
Tanzania,
Arendal
kommune, AA
fylkeskommune
Prosjekt
Elevutveksling
Deltagelse på
nordisk råds
sesjon i
København
Undervisning
ved språkskole.
Innkvartering i
familier
Undervisning
ved språkskole.
Innkvartering i
familier
Museer,
arkitektur,
teater mm
Opplegg i
samarbeid med
Sørlandest
Europakontor
Deltagelse på
internasjonal
TOK konferanse
Kontakt med
skole. Gjensidige
besøk. I år
besøk fra Pamba
school, 2 elever
Årlig
siden
1998
Årlig
siden
2006
Årlig
Uke 19,
2012
Uke 19,
2012
Mars
2012
Oktober
2011
Nov.
2011
Språkkurs lærer i Paris
Troll midler
-
og en lærer
Språkkurs for
lærere
Aktuelle tema knyttet
til språkundervisning
2 uker
oktober
2011
Blakstad videregående skole
Program/
Partner
Samarbeidsform
Prosjekt
Austrumlatgales Samarbeid
Elevprosjekt
Internasjonal dag Profesionālā
elevråd/elever
vidusskola
(East-Latgale
Vocational
Secondary
school)
Rezekne, Latvia
Leonardo
elevprosjekt
Austrumlatgales
Profesionālā
vidusskola
Rezekne, Latvia
EØSprosjekt
Kultur
Elever og lærere fra
departementet i Blakstad i praksis i
Latvia,
Rezekne
Rezekne
kommune,
Austrumlatgales
Profesionālā
vidusskola
Rezekne, Latvia
8 elever fra
samarbeidsskolen
på praksis.
Lærer er med.
Innhold
Periode
Internasjonal dag.
Elever på Blakstad
arbeider en dag for
utstyr til internatene i
Rezekne og Vilani.
To elever fra skolen i
Rezekne på besøk en
uke på Blakstad
To elever fra Blakstad
til Rezekne og Vilani
på gjenvisitt.
Elevene fra Latvia skal
delta i praksis
undervisning og bo på
vårt internat.
2.11.20.11
til
11.11.2011
Restaurering av ”Den
grønne synagogen” i
Rezekne
April 2012
Til
mai 2014
Februar/mars
2012
Februar/mars
2012
Møgelstu Videregående skole
Program/
Prosjekt
Comenius
Prosjekt
2011-1-DE3COM06-18925-6
Studiereise i
spansk
Partner
Solidaritetstur
Til Sri Lanka
Samarbeidsform
Innhold
Periode
Tyskland/Italia Elever+lærere
Treff i alle tre land
Min 24 mobiliteter
”Schule – Freizeit – Jobs”
Større arbeide mellom
besøkene.
2011 2013
Språkskole i
Salamanca
Møglestuelever går
på språkskole, bor i
spanske vertsfamilier
Språk og kultur,
undervisning og utflukter
i språkskolens regi
Uke 12
2012
Ranjith
Molegoda
Norge/SriLanka
Noen fra personalet
drar sammen med
ca.4 elever som skal
bidra på
samarbeidsprosjektet
Solidaritetsarbeid og
Prosjekt til fordypning.
Uke 12
2012????
vårt i Matre
Tvedestrand og Åmli videregående skole
Program/
Prosjekt
Tsjekkia
Skottland
Partner
Samarbeidsform
vennskapsskole (Tvedestrand)
Vg2 stud spes
Eget opplegg
(Holt)
Vg2 naturbruk
Innhold
Periode
Språk og historie
7 dager
Besøke ulike gårder som
driver med fe, sau og
hest. Besøke
jordbruksskole
4 dager
Risør videregående skole
Program/
Prosjekt
Studietur
Partner
Samarbeidsform
Innhold
Periode
Studietur
Vg3
høsten 2011
studiespesialisering:
Roma
Studietur
Studietur
Vg3 media: London
høsten 2011
Studietur
Studietur
Vg2 salg, service,
sikkerhet: Spania
våren 2012
Studietur
Studietur
Vg1+Vg2 teknikk og våren 2012
industriell
produksjon: Sverige
Studietur
Studietur
Vg1 elektrofag:
Sverige
våren 2012
Birkenes kommune
SAKSGANG
STYRE / RÅD / U TVALG
Tjenesteutvalget
Formannskapet
Saksbehandler: Jakob Olaus Mo
MØTEDATO
13.03.2012
14.03.2012
SAKSNR
023/12
009/12
Arkiv/arkivsaksnr.: 611, &50, 87/136, 87/59, 11/2486
Aanesland Fabrikker as - søknad om kjøp av tilleggsareal
Saksopplysninger
Daglig leder Gunnar-Adolf Aanesland ved Aanesland Fabrikker as søker i brev av 8.
desember 2011 om å kjøpe et mindre tilleggsareal av kommunen. De begrunner søknaden
med et sterkt behov for noe økt areal rundt fabrikken som en viktig faktor for å sikre framtidig
vekst. De viser også til et vekstpotensiale innen limtrekonstruksjoner på 30 – 40% fra dagens
nivå de neste 2 – 3 årene. Saksbehandler har hatt to møter med daglig leder om saken.
Dokumentliste:
Nr T Dok.dato
Avsendar/Mottakar
1
3
4
I
I
I
08.12.2011 Aanesland fabrikker
31.01.2012 Georg Rigadis
07.02.2012 Wenche Flaa Eieland
5
U
13.02.2012 Teknisk sjef
6
U
24.02.2012 Teknisk sektor
Tittel
Søknad om kjøp av tilleggsareal
Uttalelse
Utalelse vedr evt. salg av tomt til
Ånesland
Uttalelse kjøp av kommunal grunn
2011
Uttalelse av 03.02.2012 fra Birkenes
Næringsforum.
Trykte vedlegg
Søknad av 08.12.2011 med vedlegg.
Uttalelsene fra kommunelege, skole – og oppvekstsjef, kulturleder og Birkenes
Næringsforum.
Utrykte vedlegg
Ingen.
Administrasjonens forslag til vedtak
Administrasjonen gis fullmakt til sammen med bedriften å finne løsning som ivaretar risiko –
og sårbarhetsutfordringene og minst mulig bruk av kommunens areal for å imøtekomme
bedriftens tilleggsbehov for areal.
Bakgrunn
Daglig leder Gunnar-Adolf Aanesland ved Aanesland Fabrikker as søker i brev av 8.
desember 2011 om å kjøpe et mindre tilleggsareal av kommunen. De begrunner søknaden
med et sterkt behov for noe økt areal rundt fabrikken som en viktig faktor for å sikre framtidig
vekst. De viser også til et vekstpotensiale innen limtrekonstruksjoner på 30 – 40 % fra dagens
nivå de neste 2 – 3 årene. Saksbehandler har hatt to møter med daglig leder om saken.
Vurdering / Anbefaling
Familien Aanesland har i mange tiår drevet med treindustri i området ved Valetjønn. Hovedproduktene var i begynnelsen stiger og flaggstenger. I de senere årene er produktutvalget
endret til også å gjelde ulike typer broer, dreide stolper av ulike dimensjoner, flaggstenger
m.m. - og produktutvalget er under stadig utvikling. En stor del av produksjonen eksporteres
men den viktigste mottaker av treproduktene er det norske markedet.
Bedriften ble etablert før annen bebyggelse kom i området – og bedriften har gjennom
skiftende tider hatt flere ansatt. Det er nå 9 ansatte ved bedriften.
Søknaden om økt areal begrunnes med behovet for en bedre intern logistikk på fabrikkområdet og for bedre lagerplass. Særlig er dette viktig for å sikre mulighetene for framtidig
vekst sett i lys av et mulig vekstpotensiale innen limtrekonstruksjoner på 30 – 40 % de neste 2
– 3 årene.
Bedriften opplyser at trafikken inn til bedriften har økt det siste året – 2 til 3 semitrailere pr.
dag – og at denne trafikken realistisk sett vil øke noe framover – uansett tilleggsareal eller
ikke. Bedriftens gods er tømmer, limtre, flaggstenger og andre treprodukter. Bedriften mener
at det er av stor betydning for en så god trafikkløsning som mulig at de kan bruke avkjørsel
fra Tveideveien og Valetjønnveien for å ha mulighet for rundkjøring. Dersom det ikke blir
mulig å kjøpe tilleggsareal så vil de måtte øke bruken av uteområdet ved ”blå fabrikk”. Det vil
komplisere trafikkbildet.
Fra kommunens side er det nå igangsatt et arbeid med å regulere Wangs Jorde til trafikkareal
for busstopp, gangvei langs Fv 402, areal for busser og privatbiler for levering og henting av
barn til skolene og gangadkomst til skoleområdet. Vi antar at reguleringsplanen kan være
ferdig om ca. 1 år. Deretter må selvsagt områdene opparbeides. Nå dette arbeidet er ferdig vil
det selvsagt merkbart avlaste trafikken på Valetjønnveien ved Aanesland Fabrikker.
Reguleringsplan Valetjønn Øst.
Planutvalget behandlet 25.05.2011 sak om reguleringsplan Valetjønn Øst og kommunestyret
godkjente i møte 14.06.2011 detaljreguleringsplanen for Valetjønn Øst.
Vedtatt reguleringsplan viser området som er regulert til næringsareal for Aanesland
Fabrikker med tilhørende byggegrense. Dersom kommunen imøtekommer søknaden fra
Aanesland Fabrikker om å kjøpe et tilleggsareal så vil det medføre behov for en
reguleringsendring. I praksis vil det si at adkomstveien fra Valetjønnveien til
parkeringsarealene foran Gamle Valstrand skole må flyttes noen meter i østlig retning – altså
mot bygningen Gamle Valstrand skole. Det arealet som i så fall vil bli begrenset er i
reguleringsplanen definert brukt til Kombinert Bygg og Anlegg. Det kan være ulike
oppfatninger om en flytting av veien noen meter mot øst vil medføre ulemper for
trafikkavviklingen i området. Etter at Eikenøtta Naturbarnehage er flyttet inn i nye lokaler er
det p.t. ingen aktivitet i bygningen Gamle Valstrand skole på dagtid. Det betyr at det nå ikke
er barn og unge i området slik som tidligere. Det må imidlertid påregnes at det periodisk vil
være barnehageaktivitet i lokalene fram til 2015.
Saksbehandler vil imidlertid bemerke at det kan oppfattes som uheldig at administrasjonen
peker på en mulig reguleringsendring så kort tid etter at kommunestyret har vedtatt planen.
Næringsmessig vurdering.
Aanesland Fabrikker as er en tradisjonsrik bedrift på Birkeland. De har i skiftende tider
produsert og levert ulike treprodukter til det norske markedet og også de siste årene til
eksport. Fabrikken er en del av treindustrimiljøet i Birkelandsområdet og det er næringskonsulentens vurdering at dersom bedriften fortsatt skal drives fra Valetjønnområdet - og vi
forstår det slik at eierne vil det - så må kommunen være villig til å tilrettelegge for en videre
utvikling av bedriften. Nå gjelder det søknad om kjøp av et lite tilleggsareal.
I kommuneplan 2010 – 2021 som ble vedtatt av kommunestyret 06.09.2011 framheves det i
Hovedmål 5 at kommunen som en del av en aktiv næringsutvikling skal ”Stimulere
eksisterende næringsliv”. Kommuneplanen framhever også under samme Hovedmål 5 ”Aktivt
markedsføre Birkenes som en attraktiv kommune å etablere næringsvirksomhet i”. Etter
næringskonsulentens vurdering må det oppfattes slik at kommunen skal være en god
tilrettelegger for det etablerte næringslivet og for nyetableringer.
Også med bakgrunn i kommuneplanens formuleringer bør vi søke å få til en god løsning på de
arealutfordringene som Aanesland Fabrikker har.
Saken ble 30.01.2012 sendt på intern høring og følgende uttalelser foreligger:
Kommunelegen peker i sin uttalelse på at det er gledelig at det går bra med bedriften og at
bedriften støttes fra kommunal side med å få best mulig tilrettelegging for å kunne utvikle
seg. Kommunelegen konkluderer imidlertid med at:
”Ut i fra gjeldene reguleringsplanen, forholdene på stedet og risiko- og sårbarheten av arealet
er det allikevel ikke tilrådelig å innvilge søknad om kjøp av tilleggsareal, omregulering og
utvidelse av virksomhet.
Den nye folkehelseloven åpner etter min tolkning ikke for utvidelse av industrivirksomhet i
slike områder pga sikker uheldige helsemessige konsekvenser.”
Kulturleder har forelagt saken for Husnemnda som består av brukerne av Gamle
Valstrand. Noen av medlemmene mener at søknaden ikke hadde særlig innvirkning på
aktiviteten i bygget, mens andre var tvilende. Det var imidlertid enighet om at det er lite
ønskelig med økt trafikk i området, både i fht. skole, barnehage og fritid.
Skole – og Oppvekstsjefen avgir følgende uttalelse:
”Det er generell grunn til bekymring for trafikksituasjonen i området med behov for både
skoletrafikk og industritrafikk. Selv om barnehagen nå er flyttet fra Gamle Valstrand til
Natveitåsen så må man beregne at det periodisk vil være barnehageaktivitet i lokalene på
Gamle Valstrand fram til 2015. Dette tilsier at man ikke må øke industriaktiviteten i området.
Birkenes kommune har ikke planlagt den videre skoleutbygging, og jeg vil derfor gå imot at
kommunen avgir kommunal grunn i dette området før slik planlegging er gjennomført.”
Styret i Birkenes Næringsforum har gitt slik uttalelse:
”Styret i Birkenes Næringsforum har drøftet bedriftens søknad av 08.12.2011 og støtter
ønsket om kjøp av tilleggsareal. Styret viser til formuleringene i nylig vedtatt kommuneplan
hvor det framheves at et hovedmål for kommunen er å ”Stimulere eksisterende næringsliv”.
Styret mener at bedriftens behov for et lagerbygg er godt dokumentert som en viktig
forutsetning for framtidig drift.”
Konklusjon.
Etter en samlet vurdering hvor en vektlegger bedriftens ønske om noe økt areal for bedre
intern logistikk på fabrikkområdet og et behov for lager, tilrår saksbehandler at
administrasjonen / intern prosjektgruppe gis fullmakt til å avklare med bedriften størrelsen på
det kommunale arealet som anses helt nødvendig for å imøtekomme bedriftens tilleggsbehov
for areal. Implisitt i dette må det vurderes hvordan et lagerbygg fysisk kan plasseres i dette
området og risiko – og sårbarheten av arealet.
De foreliggende høringsuttalelser er vedlagt saken og de gir utrykk for høringsinstansenes syn
på saken.
Kommuneplanen 2010 – 2021.
Saksbehandler viser til gjeldende Kommuneplans Hovedmål 5 under Område
Næringsutvikling som er gjengitt ovenfor i saksframstillingen.
Georg Rigadis
Kommuneoverlege
Birkenes kommune
Postboks 115
4795 Birkeland
31.01.2012
Birkenes kommune
Helsesjefen
I huset
4795 Birkeland
Uttalelse ifm søknad om kjøp av tilleggsareal til Aanesland fabrikker.
Viser til e - mail fra 30.01.2012 med saksdokumentene og etterlysning av sakkyndig vurdering mht
gjeldene helselovgivning.
1. Det foreligger reguleringsplan for det omsøkte arealet gyldig 14.06.2011.
2. Store deler av det omsøkte arealet er etter gjeldene reguleringsplan ikke regulert som
industriområdet.
3. Området har vært omtalt tidligere ifm klagesaker, trafikkforholdene, uheldigheter ifm.
samlokalisering av industri og privat bebyggelse.
4. Folkehelseloven, LOV-2011-06-24-29, Kapittel 3. Miljørettet helsevern pålegger kommunen og
bedriften etter § 10 meldeplikt og godkjenning, og § 11 helsekonsekvensvurdering.
5. Bruksendring av arealet fører til at veiløsningen som i reguleringsplanen må forandres.
Det er uavklart om frisiktsonene kan holde minste mål hvis veien flyttes nærmere gamle
Valstrand bygget. Siden området er meget sårbart med mange myke og uerfarne trafikkanter
bør frisiktssonen være atskillig større enn minstemål.
6. Veien med delvis tungtrafikk flyttes enda nærmere barnehagevirksomhet, noe som anses som
nærmest uakseptabelt siden det dreier seg om delvis tungtrafikk.
7. Veksten i virksomhet angis med 30-40 % de nærmeste årene. Noe som også fører til
anslagsvis tilsvarende mer forurensning i et allerede sårbart område. Også kommer trafikken
til og fra virksomheten til å øke tilsvarene som fører til et atskillig større risiko for tragiske eller
katastrofale hendelser i trafikken.
Vurdering:
Det er gledelig at det går bra med bedriften og det er ønskelig at bedriften støttes fra kommunal side
med å få best mulig tilrettelegging for å kunne utvikle seg.
Ut i fra gjeldene reguleringsplanen, forholdene på stedet og risiko- og sårbarheten av arealet er det
allikevel ikke tilrådelig å innvilge søknad om kjøp av tilleggsareal, omregulering og utvidelse av
virksomhet.
Den nye folkehelseloven åpner etter min tolkning ikke for utvidelse av industrivirksomhet i slike
områder pga sikker uheldige helsemessige konsekvenser.
Situasjonen bedriften er i dag er en konsekvens av kortsiktig utvikling og dårlig planlegging uten
konsekvensvurdering fra kommunens side. Selv om kommunen innvilger søknaden og bedriften får
mulighet til utbygging så er det ønskelig å vite hvor neste utviklingssteg skal være.
Med vennelig hilsen
Georg Rigadis
________________________________________________________________
Fra:
Wenche Flaa Eieland
Sendt: 07.02.2012
Til:
Jakob Olaus Mo
Kopi: Kjell G Olsen
Emne: utalelse vedr evt. salg av tomt til Ånesland
________________________________________________________________
Hei Jacob
Ang evt. salg av tomt til Ånesland:
Denne saken ble luftet med husnemda på Gamle Valstrand i møte mandag 30.januar som består av repr
fra alle brukerne på huset; Klatreklubben, Joker Fritidsklubb, Hornmusikken, Birkeland musikkorps,
onsdagsgruppa, Bygdekvinnelaget.
Det var litt delte meninger om saken . noen mente at det ikke hadde særlig innvirkning på aktiviteten i
bygget, mens andre var mer tvilende.. Det som imidlertid alle var enige om er det er lite ønskelig med økt
trafikk i området, både i fht. skole, barnehage og fritid.
Med vennlig hilsen
Wenche Flaa Eieland
Kulturleder
Birkenes kommune
Birkenes kommune
Bygg og Eiendom
Teknisk sjef
4760 BIRKELAND
Vår ref.
11/2486-5/K1-611, K3-&50, GNR87/136, GNR-87/59, K1-//JOMO
Deres ref.
Dato:
Birkeland: 13.02.2012
Kjøp av kommunal grunn 2011
Birkenes kommune er kontaktet av Aanesland Fabrikker AS vedrørende kjøp av grunn.
Skole- og oppvekstsjefen vil i den sammenheng avgi følgende uttalelse:
Det er generell grunn til bekymring for trafikksituasjonen i området med behov for både
skoletrafikk og industritrafikk. Selv om barnehagen nå er flyttet fra Gamle Valstrand til
Natveitåsen så må man beregne at det periodisk vil være barnehageaktivitet i lokalene på
Gamle Valstrand fram til 2015. Dette tilsier at man ikke må øke industriaktiviteten i området.
Birkenes kommune har ikke planlagt den videre skoleutbygging, og jeg vil derfor gå imot at
kommunen avgir kommunal grunn i dette området før slik planlegging er gjennomført.
Med hilsen
Geir Svenningsen
Skole- og oppvekstsjef
Birkenes Kommune
Pb 115
4795 BIRKELAND
Kopi til:
Jakob Olaus Mo
Postboks 115
4795 Birkeland
Telefon:
37281500
Telefaks:
37281501
Bankgiro:
2880 22 37733
Org.nr.
MVA 964 965 870 NO
Birkenes Kommune
Teknisk sektor
4760 Birkeland.
Birkeland 03.02.2012.
Ad. Søknad fra Aanesland Fabrikker as om kjøp av kommunal grunn.
Styret i Birkenes Næringsforum har drøftet søknaden av 08.12.2011 fra Aanesland Fabrikker as om
kjøp av kommunalt grunn for oppføring av lagerbygg.
Styret har følgende uttalelse i saken:
”Styret i Birkenes Næringsforum har drøftet bedriftens søknad av 08.12.2011 og støtter ønsket om
kjøp av tilleggsareal. Styret viser til formuleringene i nylig vedtatt kommuneplan hvor det framheves at
et hovedmål for kommunen er å ”Stimulere eksisterende næringsliv”.
Styret mener at bedriftens behov for et lagerbygg er godt dokumentert som en viktig forutsetning for
framtidig drift.”
Tone Foss By /s/
Styreleder.
Birkenes kommune
Barnerepresentanten
Tjenesteutvalget
Innspill fra barnerepresentanten vedr. søknad fra Aanesland Fabrikker as om kjøp av
kommunal grunn
Området som ønskes kjøpt, ligger i nær tilknytning til både skoler og barnehager.
Dette er allerede nå et område med utfordringer i forhold til miljø og trafikksikkerhet.
Barnerepresentanten minner om at ” arealer og anlegg som skal brukes av barn
og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen
helsefare.”( RPR 5)
Barn er den gruppen i befolkningen som bruker utearealene mest, og for dem har
nærmiljøet stor betydning.
Birkeland, 29/2-2012
Astrid Færden Gaare,
Barnerepresentant