Husdyrgjødsel på eng

Økologisk grovfôrdyrking
Stein Jørgensen 991 60 503
Hovedprinsipper i økologisk
grovfôrdyrking
Antall organismer pr. m2
(i 1000)
•
Utnytting av lokale ressurser
•
God agronomi
•
Lage gode vilkår for livet i jorda.
1
Grunnprinsipper i økologisk grovfôrdyrking
•
•
•
Utnytting av lokale ressurser
God agronomi
Gode vilkår for livet i jorda
Næringskilder
•
•
•
•
Nitrogenfikserende vekster
Ettervirkning av eng
Innkjøpt organisk gjødsel
Kjøttbeinmjøl
•
•
Næringsbanken: Sette inn før en tar ut.
Veksle med nærende og tærende vekster
2
Nitrogen - fiksering
Er symbiosen mellom rhizobiumbakterien og belgvekster
Rhizobium
Avhengig av mange faktorer
• God vekst i planta.
• N- gjødsling
• Belgvekstart
• Hyppighet på slått
• Stubb - høgde
• Riktig bakteriestamme er til
stede
Rotknoller
Knolldanning
• Bakteriene lever fritt i jorda
• Blir stimulert av belgvekstenes røtter til
formering.
• Kommer inn i rota via rothår
• I rota foregår en celledeling som danner
knoller på rota.
• Får en rød farge av leghemoglobin
• Rød farge betyr at knollen er aktiv.
• Gamle knoller som ikke er aktive er grå eller
grønne.
• Unge knoller som ikke er utviklet har hvit
farge.
3
Hva påvirker knolldanningen
Lys og temperatur
Vann
Mineraler
pH
Utvikling i sesongen:
•
•
•
•
•
•
Unge planter vil ha best vekst.
Rhizobium infiserte røtter  mindre behov for N fra jorda
Mest N fiksert før planter blomstrer
Bestand som står til modning (frøprod) er N fix ikke til
stede
Ved slått vil N fix bli redusert , pga lite bladmasse
(fotosyntese)
Svensk undersøkelse viser at N fix i rødkløver blir redusert
ved lav stubbe-høgde, pga det tar lengre tid før
bladverket kommer i gang.
4
Hva er potensialet til de forskjellige
vekstene
Kløver
Fôrvikke
Perserkløver
Tiriltunge
Alsikekløver
10-14 kg/daa
20 kg/daa
16 kg/daa
12 kg/daa
7,5 kg/daa
I forsøk med grønngjødsel på Østlandet var mengdene av fiksert nitrogen i
ulike blandinger slik:
Blandinger med rødkløver:
Første års eng:
Grønnfôrblanding med belgvekster:
Kvitkløver som underkultur i korn:
20-30 kg/daa
fra 3-5 kg/daa til 20-25 kg pr daa
4-8 kg/daa
4-5 kg/daa
Hvordan finne ut ditt N – fix potensial i
enga?
Eks:
Georg Carlsson fant at innholdet av fiksert N hos luserne, rødkløver og kvitkløver
er hhv 2,1; 2,6 og 3,1 % av tørrstoffet.
Anslå belgvekst innhold i til enga ca 40 %
Total avling på 700 kg ts /daa
700 kg * 40 %* 2,6 % N = 7,28 kg N
I tillegg kommer fiksert N som er i stubb og rot.
5
Bidrag N fra enkelte kulturer og tiltak
Kulturer og tiltak
Bidrag av N kg / daa og år
Ompløyd kløverrik eng
9
Ompløyd eng med lite kløver
3
Korn med u.k hvitkløver
3
Grønnfôr med belgvekster
3
Korn
0
Grønnsaker kålvekster
5
Intensivering av jordarbeiding
3
Husdyrgjødsel gitt i fjor normale
mengder
1
Nedmoldet kløvereng
2
Jordarbeiding
Lage et godt såbed  spire og voksevilkår
Sikre ei god etablering  god konkurranseevne
Tradisjonell jordarbeiding !
Eng skal ha et jamnt og steinfritt såbed
Ikke for løst såbed
6
Grasdyrking i øko drift
•
•
•
Kløverenga kalles ofte for "motoren" i økologisk
jordbruk
Enga bygger opp jordstrukturen, humusinnholdet i
jorda og gir gode betingelser for jordlivet
Enga i økologisk drift skal
○ alltid inneholde belgvekster, kløver, vikke eller
luserne
○ ha allsidig grasblanding
○ gjødsles forsiktig
○ høstes noe senere pga kløver og luserne
13
Grasartenes egenskaper i økologisk eng
•
Timotei: Den viktigste grasarten, smakelig fôr, godt
likt av dyra, men ømtålig for avbeiting
•
Engsvingel: Fin kombinasjon med timotei, lågere
smakelighet enn timotei, men tåler avbeiting bedre
•
Flerårig raigras: Aktuelt i godt klima, meget god
smakelighet, tåler beiting, men går ut raskt
14
7
Mindre brukte grasarter i øko-drift
•
Hundegras: Har ingen egenskaper som gjør den
bedre enn timotei
•
Bladfaks: Aktuell på særlig tørkesvak jord eller i
langvarig eng
•
Engrapp, rødsvingel, enghvein: Robuste mot
beiting og tråkk, passer til langvarige beiter,
Rausvingel noe dårligere smakelighet
•
Strandrør: Aktuell på myrer og flomutsatt jord
15
Raigrastyper
•
Westerwoldsk raigras: en avlingssikker åkervekst til
slått og beite
•
Italiensk raigras - ypperlig til beite
•
Flerårig raigras (engelsk raigras)– både sukkerholdig
og proteinrik
• Hybridraigras
16
8
Husdyrgjødsel på eng
•
Utfordringer:
○ Husdyrgjødsel i fôret
○ Pakke- og kjøreskader
○ Jamn spredning
○ God utnytting hele
sesongen
Husdyrgjødsel på eng.
Spre blautgjødsel rett etter 1. slått. En uke etter slått kan
være for seint. Vatne om mulig.
Unngå å spre fastgjødsel på eng.
Høst grovfôret som fortørket surfôr. Unngå vending. Bruk
tilsetningsmiddel.
Forbedre rutinene ved mjølking. Helt rene spener og ingen
innsugning fra bås/golv ved av- og påsetting er målet.
9
Husdyrgjødsel på eng
Liten mengde
Tynn/blaut møkk
Jevn spredning
Lite gjødsel på blad
2 - max. 3 t/daa
vatn / våtkomp.
tidlig spredning (e1. Slått)
Nedfelling av husdyrgjødsel i eng
•
Eldre forsøk:
○ Bedre med full mengde vår enn fordeling gjennom
sesongen
○ Resultat skyldes gjentatt oppriving av grasmarka, dvs
utforming av nedfeller viktig
•
Utvikling går i retning mer nedfelling, men har i dag relativt låg
kapasitet og stor vekt
•
Våtsåingsforsøk i gang, dvs såing av grasfrø samtidig med
stripespredning/nedfelling
10
Spredeteknikk for grasmark
Total-N og P fra ulik husdyrgjødsel
Kg pr. tonn
Tabellverdier:
T.s. Total- Amm.%
N
N
17 kg tot-N gir
P
K
tonn/daa
kg P/daa
Blaut storfe
7,1
3,3
1,8
0,6
3,5
5,2
3,1
Talle storfe
30
3
1
0,9
4
5,7
5,1
Talle sau
35
6
2,5
2
7,5
2,8
5,7
Blaut gris
8,5
3,8
2,6
1,3
2,0
4,5
5,8
Talle gris
35
4,5
2
1,5
2,5
3,8
5,7
Kylling m/strø
75
32,0
4,4
11,0
11,0
0,5
5,8
11
Næringsinnhold varierer
Lab.r esultater
Stor fegjødsel, 161 pr øver
Total-N
-> Analysér
gjødsla
!
Gj.snitt
3,3
Kg pr . tonn
NH4-N
P
K
1,8
0,6
3,7
Min.
0,9
0,6
0,2
2
Max.
5,6
3,5
1,2
6
Gj.snitt
3,8
2,6
1,1
1,5
Min.
1,4
1,2
0,2
0,6
Max.
6,2
4,1
2,5
2,8
Gr isegjødsel, 18 pr øver
Husdyrgjødsel type og mengde
•
Blautere gjødsel gir bedre Nvirkning og redusert fare for
sporesmitte
○ Trenger lettere ned i jorda
○ Kleber seg mindre på
plantene
○ Bland inn vatn ved
tørrstoffinhold over 7 %
•
Spre små mengder – 1,5-2
tonn/daa
○ Maks. 3 tonn/daa blaut
storfegjødsel m/7-9 % t.st.
•
Viktigere jo dårligere
sprederen er !
vs SPORER
HEDMARK FORSØKSRING
12
Sporeprøver fra forsøk
Tiltak
Sporedannere
/
g(ml) prøve 1
Sporedannere Sporedannere/
/ g(ml) prøve g(ml) prøve 3
2
Økologisk
1. slått
200
100
130
Konvensjonel
t
1. slått
130
180
210
290
270
430
110
170
240
160
170
150
190
210
190
Økologisk
2.slått
Konvensjonel
t
2. slått
Økologisk
3. slått
Konvensjonel
t
3. slått
Øko: snitt
Konv:
snitt
143
173
330
173
160
196
Slåttetid og kvalitet – hva er riktig strategi ?
Hva skjer ved tidlig slått ?
 Høyere energikonsentrasjon
 Mer proteinrikt fôr; for høg
PBV?
 Mindre fiber i fôret; blaut
møkk?
 Våtere gras  vanskeligere å
ensilere?
 Oftere fornying av enga?
 Går avlinga opp eller ned?
13
Avgjørende faktorer ved valg av slåttetid:
 Klimaet / vekstsesongens
lengde
 Overvintringsevna til enga
 Grovfôrgrunnlag
 Valg av driftsopplegg , bl.a.
ønska avdråttsnivå
Velg høsting omkring begynnende skyting når:
• Rikelig arealgrunnlag / liten alternativ verdi av
arealet (korn el.)
• Ikke problem med for høge PBV-verdier i fôret /
høg urea i tankmjølka.
• ønske om høg avdrått. Bør ha minst 0,90 FEm
/kg TS for å oppnå 8000 kg.
14
Hva er begynnende skyting
Seinere slått kan være aktuelt når:
• Vekstsesongen er stutt
og tillater bare en slått
• Når ofte fornying av enga
er vanskelig (bratt,
steinrik jord)
• Knapt grovfôrgrunnlag
15
Høstetid
Best ved høsting rundt
(+/÷ uke)begynnende skyting.
Fôret har et godt sukkerinnhold,
kombinert med rimelig
proteininnhold.
Samtidig er det fortsatt ferskt,
med moderate stråmengder, og
relativt greitt å pakke i silo
eller rundballer.
Fôrkvaliteten, målt i
fôrenhetskonsentrasjon og proteininnhold,
går ned ca. ei klasse pr. uke i tida 1 uke før
til 2 uker etter begynnende skyting.
Det vil si f.eks. fra høg
fôrenhetskonsentrasjon og proteininnhold
til middels f.e.-kons. og prot. i løpet av ei
uke.
Kvalitetsnedgangen går raskere i varmt
vær enn i kaldt vær.
Anslag:
0,04-0,05 FEm pr. kg tørrstoff i «kaldt»
vær, 0,07 FEm pr. kg tørrstoff i «varmt»
vær
Opp med stubben
•
•
•
•
•
Minimum 6 cm, helst 8 – 12 Cm
Mindre sporer ved høy stubb
Større luftgjennomgang gir raskere fortørk, ved høy
stubb.
Høy stubb gir bedre tilvekst til neste slått
Bedre overvintring med høy stubb,ved siste slått
større næringsreserve
16
Snittlengde (22 - 25 mm)
•
Ikke snittelengder under 20 mm. Det kan gi struktur problemer i
vomma
•
Lav snittelengde gir best pakking (for sent høstet viktig med lav
snittelengde)
•
Lav snittlengde gir større fôropptak
•
Med fortørka fôr stilles større krav til snittelengden på fôret for å
få god pakking.
Kløverinnhold
•
Høyt innhold av kløver gjør at du kan drøye slåtten litt,
da den normalt er mindre utviklet og har høgere
fordøyelighet enn gras ved begynnende skyting, særlig
i 1. slått
17
Konservering og kvalitet
Bruk av ensileringsmidler
•
•
Under 30 % tørrstoff
De fleste er aktuelle. Ved vanskelige forhold er syre-preparater
sikrest.
•
Over 30 % Tørrstoff
•Syrepreparater generelt opp til ca. 35 % tørrstoff
•Mjølkesyrebakterier aktuelle opp til 35 % tørrstoff.
18
Tørrstoff % og behov for ensileringsmiddel
Plansilo: 30-35 % tørrstoff. Sterk fortørking medfører lett problemer
med pakkinga, særlig hvis snittlengden på graset er vel stor.
Ensileringsmiddel bør vurderes.
Rundballer: 30-40 % tørrstoff Opptil 30 % bør det brukes ensileringsmiddel, og det kan også være nødvendig over 30 %.
over 40 % gjær og muggproblemer.
Tårnsilo: ved god innleggingskapasitet kan vi gå opp til 35-40 % nederst
i kummen. Oppover i kummen bør vi senke tørrstoff-% og øverst bør
den ikke være over 30 %. Avslutt gjerne med tilnærmet direktehøstet
fôr. Bruk ensileringsmiddel under 30 % tørrstoff .
Analyse resultater fra ensil. prosjektet.
Ensi
Uten middel
GrasAAt ECO
Ensil85 %
Terra Biosa
Josilac
Biomax
FEm / kg TS
0,84
0,91
0,86
0,85
0,86
0,87
Tørrstoff %
20,8
33,2
25,1
33,6
36,8
36,1
pH
4,5
4,4
4,2
4,5
4,4
4,4
Kg fôr / FEm
5,7
3,3
4,6
3,5
3,2
3,2
NDF fra NIR (g / kg TS)
453
513
560
451
466
418
AAT (g / kg TS)
74
75
74
74
74
74
PBV (g / kg TS)
55
-11
2
56
38
45
85,6
38,5
74,8
47,8
90,2
71,8
Eddiksyre (g / kg TS)
48,8
18,1
40,2
43,1
15,2
15,8
Sum alle syrer(g / kg TS)
135,6
57,6
119,1
92,2
106,5
88,1
Ammoniakk – N (%av tot N)
15,3
8,0
8,8
8,4
7,3
9,1
80
91
83
86
86
87
Etanol (g / kg TS)
38,3
30,8
55,2
34
18,1
23,5
Sukker (g / kg TS)
1,4
84,5
30,6
10,4
23,3
44,8
Melkesyre (g / kg TS)
Opptaksindeks NIR (% av norm)
19
Ensilprosjekt
ph Senking i rundballer
7
Ensil
GrasAaT ECO
Josilac
Biomax
Terra Biosa
Uten middel
6,5
6
pH
5,5
5
4,5
4
3,5
1
2
3
4
6
9
12
15
18
25
33
44
53
73
Dager etter pakking
Varmegang bør unngåes
•Energien som dyra kunne nyttet går opp i varme.
•Gjærsoppene forbrenner sukker, mjølkesyre og en
del andre lett fordøyelige stoffer til varme CO2 og
vann.
20
Tiltak for å unngå feilgjæring
1. Bruk nok effektivt ensileringsmiddel.
○ øke dosering av maursyre


senker pH effektivt
gir et surfôr med høgt innhold av restsukker,
som dyra likar godt
2. Fortørking.
○ kombinert med god pakking


får vi stabilt godt surfôr
moderat gjæringsintensitet
NB! Overdriv ikke – det øker faren for mugg og
varmgang ved uttak
Tiltak for å unngå feilgjæring
3) God pakking
○
hemmer åndinga i grasmassen og er helt
nødvendig for å unngå varmgang.
God pakking får vi ved
○
ensilering av ungt plantemateriale,
○
god kutting,
○
effektiv vekt-belastning.
21
Ensileringens ABC
•Tette siloer / klargjort plass for rundballer
•Tidlig slått / findelt gras ): god kutting ned 2 -3 cm.
•Tilstrekkelig med ensileringsmiddel
•Tempo i legginga
•Tråkking / god pakking og hardt pressa baller
•Tett dekking/ min 6 lag plast på baller
•Tilstrekkelig press på siloene
•Tiltak mot utøy på rundballer
Forsøk 2010
Riktig strategi økologisk grovfôrdyrking
1050
900
Aksetittel
750
600
450
300
150
0
101
Inten.
102
103
104
105
106
201
Ekst.
202
203
204
205
206
1.slått
302
353
340
319
326
345
470
414
664
389
350
448
175
275
259
273
262
387
645
689
922
662
612
836
2. slått
410
377
427
336
344
350
3.slått
133
220
260
152
208
153
Totalt
844
950
1027
806
879
848
22
•
Bruk av grovfôret
Salg eller bruke sjøl??
Plass i vekstskifte.
•
Korn til modning som dekkvekst
•
Eng etter seksradsbygg gir større avling enn etter
torader.
•
Bygg kommer best ut i forsøk, som dekkvekst.
•
Enga bør fornyes hvert 2.-3. år, ser ann ugras og
kløverstatus.
23
Takk for seg 
HEDMARK FORSØKSRING
24