Økologisk grovfôrdyrking Stein Jørgensen 991 60 503 Hovedprinsipper i økologisk grovfôrdyrking Antall organismer pr. m2 (i 1000) • Utnytting av lokale ressurser • God agronomi • Lage gode vilkår for livet i jorda. 1 Grunnprinsipper i økologisk grovfôrdyrking • • • Utnytting av lokale ressurser God agronomi Gode vilkår for livet i jorda Næringskilder • • • • Nitrogenfikserende vekster Ettervirkning av eng Innkjøpt organisk gjødsel Kjøttbeinmjøl • • Næringsbanken: Sette inn før en tar ut. Veksle med nærende og tærende vekster 2 Nitrogen - fiksering Er symbiosen mellom rhizobiumbakterien og belgvekster Rhizobium Avhengig av mange faktorer • God vekst i planta. • N- gjødsling • Belgvekstart • Hyppighet på slått • Stubb - høgde • Riktig bakteriestamme er til stede Rotknoller Knolldanning • Bakteriene lever fritt i jorda • Blir stimulert av belgvekstenes røtter til formering. • Kommer inn i rota via rothår • I rota foregår en celledeling som danner knoller på rota. • Får en rød farge av leghemoglobin • Rød farge betyr at knollen er aktiv. • Gamle knoller som ikke er aktive er grå eller grønne. • Unge knoller som ikke er utviklet har hvit farge. 3 Hva påvirker knolldanningen Lys og temperatur Vann Mineraler pH Utvikling i sesongen: • • • • • • Unge planter vil ha best vekst. Rhizobium infiserte røtter  mindre behov for N fra jorda Mest N fiksert før planter blomstrer Bestand som står til modning (frøprod) er N fix ikke til stede Ved slått vil N fix bli redusert , pga lite bladmasse (fotosyntese) Svensk undersøkelse viser at N fix i rødkløver blir redusert ved lav stubbe-høgde, pga det tar lengre tid før bladverket kommer i gang. 4 Hva er potensialet til de forskjellige vekstene Kløver Fôrvikke Perserkløver Tiriltunge Alsikekløver 10-14 kg/daa 20 kg/daa 16 kg/daa 12 kg/daa 7,5 kg/daa I forsøk med grønngjødsel på Østlandet var mengdene av fiksert nitrogen i ulike blandinger slik: Blandinger med rødkløver: Første års eng: Grønnfôrblanding med belgvekster: Kvitkløver som underkultur i korn: 20-30 kg/daa fra 3-5 kg/daa til 20-25 kg pr daa 4-8 kg/daa 4-5 kg/daa Hvordan finne ut ditt N – fix potensial i enga? Eks: Georg Carlsson fant at innholdet av fiksert N hos luserne, rødkløver og kvitkløver er hhv 2,1; 2,6 og 3,1 % av tørrstoffet. Anslå belgvekst innhold i til enga ca 40 % Total avling på 700 kg ts /daa 700 kg * 40 %* 2,6 % N = 7,28 kg N I tillegg kommer fiksert N som er i stubb og rot. 5 Bidrag N fra enkelte kulturer og tiltak Kulturer og tiltak Bidrag av N kg / daa og år Ompløyd kløverrik eng 9 Ompløyd eng med lite kløver 3 Korn med u.k hvitkløver 3 Grønnfôr med belgvekster 3 Korn 0 Grønnsaker kålvekster 5 Intensivering av jordarbeiding 3 Husdyrgjødsel gitt i fjor normale mengder 1 Nedmoldet kløvereng 2 Jordarbeiding Lage et godt såbed  spire og voksevilkår Sikre ei god etablering  god konkurranseevne Tradisjonell jordarbeiding ! Eng skal ha et jamnt og steinfritt såbed Ikke for løst såbed 6 Grasdyrking i øko drift • • • Kløverenga kalles ofte for "motoren" i økologisk jordbruk Enga bygger opp jordstrukturen, humusinnholdet i jorda og gir gode betingelser for jordlivet Enga i økologisk drift skal ○ alltid inneholde belgvekster, kløver, vikke eller luserne ○ ha allsidig grasblanding ○ gjødsles forsiktig ○ høstes noe senere pga kløver og luserne 13 Grasartenes egenskaper i økologisk eng • Timotei: Den viktigste grasarten, smakelig fôr, godt likt av dyra, men ømtålig for avbeiting • Engsvingel: Fin kombinasjon med timotei, lågere smakelighet enn timotei, men tåler avbeiting bedre • Flerårig raigras: Aktuelt i godt klima, meget god smakelighet, tåler beiting, men går ut raskt 14 7 Mindre brukte grasarter i øko-drift • Hundegras: Har ingen egenskaper som gjør den bedre enn timotei • Bladfaks: Aktuell på særlig tørkesvak jord eller i langvarig eng • Engrapp, rødsvingel, enghvein: Robuste mot beiting og tråkk, passer til langvarige beiter, Rausvingel noe dårligere smakelighet • Strandrør: Aktuell på myrer og flomutsatt jord 15 Raigrastyper • Westerwoldsk raigras: en avlingssikker åkervekst til slått og beite • Italiensk raigras - ypperlig til beite • Flerårig raigras (engelsk raigras)– både sukkerholdig og proteinrik • Hybridraigras 16 8 Husdyrgjødsel på eng • Utfordringer: ○ Husdyrgjødsel i fôret ○ Pakke- og kjøreskader ○ Jamn spredning ○ God utnytting hele sesongen Husdyrgjødsel på eng. Spre blautgjødsel rett etter 1. slått. En uke etter slått kan være for seint. Vatne om mulig. Unngå å spre fastgjødsel på eng. Høst grovfôret som fortørket surfôr. Unngå vending. Bruk tilsetningsmiddel. Forbedre rutinene ved mjølking. Helt rene spener og ingen innsugning fra bås/golv ved av- og påsetting er målet. 9 Husdyrgjødsel på eng Liten mengde Tynn/blaut møkk Jevn spredning Lite gjødsel på blad 2 - max. 3 t/daa vatn / våtkomp. tidlig spredning (e1. Slått) Nedfelling av husdyrgjødsel i eng • Eldre forsøk: ○ Bedre med full mengde vår enn fordeling gjennom sesongen ○ Resultat skyldes gjentatt oppriving av grasmarka, dvs utforming av nedfeller viktig • Utvikling går i retning mer nedfelling, men har i dag relativt låg kapasitet og stor vekt • Våtsåingsforsøk i gang, dvs såing av grasfrø samtidig med stripespredning/nedfelling 10 Spredeteknikk for grasmark Total-N og P fra ulik husdyrgjødsel Kg pr. tonn Tabellverdier: T.s. Total- Amm.% N N 17 kg tot-N gir P K tonn/daa kg P/daa Blaut storfe 7,1 3,3 1,8 0,6 3,5 5,2 3,1 Talle storfe 30 3 1 0,9 4 5,7 5,1 Talle sau 35 6 2,5 2 7,5 2,8 5,7 Blaut gris 8,5 3,8 2,6 1,3 2,0 4,5 5,8 Talle gris 35 4,5 2 1,5 2,5 3,8 5,7 Kylling m/strø 75 32,0 4,4 11,0 11,0 0,5 5,8 11 Næringsinnhold varierer Lab.r esultater Stor fegjødsel, 161 pr øver Total-N -> Analysér gjødsla ! Gj.snitt 3,3 Kg pr . tonn NH4-N P K 1,8 0,6 3,7 Min. 0,9 0,6 0,2 2 Max. 5,6 3,5 1,2 6 Gj.snitt 3,8 2,6 1,1 1,5 Min. 1,4 1,2 0,2 0,6 Max. 6,2 4,1 2,5 2,8 Gr isegjødsel, 18 pr øver Husdyrgjødsel type og mengde • Blautere gjødsel gir bedre Nvirkning og redusert fare for sporesmitte ○ Trenger lettere ned i jorda ○ Kleber seg mindre på plantene ○ Bland inn vatn ved tørrstoffinhold over 7 % • Spre små mengder – 1,5-2 tonn/daa ○ Maks. 3 tonn/daa blaut storfegjødsel m/7-9 % t.st. • Viktigere jo dårligere sprederen er ! vs SPORER HEDMARK FORSØKSRING 12 Sporeprøver fra forsøk Tiltak Sporedannere / g(ml) prøve 1 Sporedannere Sporedannere/ / g(ml) prøve g(ml) prøve 3 2 Økologisk 1. slått 200 100 130 Konvensjonel t 1. slått 130 180 210 290 270 430 110 170 240 160 170 150 190 210 190 Økologisk 2.slått Konvensjonel t 2. slått Økologisk 3. slått Konvensjonel t 3. slått Øko: snitt Konv: snitt 143 173 330 173 160 196 Slåttetid og kvalitet – hva er riktig strategi ? Hva skjer ved tidlig slått ?  Høyere energikonsentrasjon  Mer proteinrikt fôr; for høg PBV?  Mindre fiber i fôret; blaut møkk?  Våtere gras  vanskeligere å ensilere?  Oftere fornying av enga?  Går avlinga opp eller ned? 13 Avgjørende faktorer ved valg av slåttetid:  Klimaet / vekstsesongens lengde  Overvintringsevna til enga  Grovfôrgrunnlag  Valg av driftsopplegg , bl.a. ønska avdråttsnivå Velg høsting omkring begynnende skyting når: • Rikelig arealgrunnlag / liten alternativ verdi av arealet (korn el.) • Ikke problem med for høge PBV-verdier i fôret / høg urea i tankmjølka. • ønske om høg avdrått. Bør ha minst 0,90 FEm /kg TS for å oppnå 8000 kg. 14 Hva er begynnende skyting Seinere slått kan være aktuelt når: • Vekstsesongen er stutt og tillater bare en slått • Når ofte fornying av enga er vanskelig (bratt, steinrik jord) • Knapt grovfôrgrunnlag 15 Høstetid Best ved høsting rundt (+/÷ uke)begynnende skyting. Fôret har et godt sukkerinnhold, kombinert med rimelig proteininnhold. Samtidig er det fortsatt ferskt, med moderate stråmengder, og relativt greitt å pakke i silo eller rundballer. Fôrkvaliteten, målt i fôrenhetskonsentrasjon og proteininnhold, går ned ca. ei klasse pr. uke i tida 1 uke før til 2 uker etter begynnende skyting. Det vil si f.eks. fra høg fôrenhetskonsentrasjon og proteininnhold til middels f.e.-kons. og prot. i løpet av ei uke. Kvalitetsnedgangen går raskere i varmt vær enn i kaldt vær. Anslag: 0,04-0,05 FEm pr. kg tørrstoff i «kaldt» vær, 0,07 FEm pr. kg tørrstoff i «varmt» vær Opp med stubben • • • • • Minimum 6 cm, helst 8 – 12 Cm Mindre sporer ved høy stubb Større luftgjennomgang gir raskere fortørk, ved høy stubb. Høy stubb gir bedre tilvekst til neste slått Bedre overvintring med høy stubb,ved siste slått større næringsreserve 16 Snittlengde (22 - 25 mm) • Ikke snittelengder under 20 mm. Det kan gi struktur problemer i vomma • Lav snittelengde gir best pakking (for sent høstet viktig med lav snittelengde) • Lav snittlengde gir større fôropptak • Med fortørka fôr stilles større krav til snittelengden på fôret for å få god pakking. Kløverinnhold • Høyt innhold av kløver gjør at du kan drøye slåtten litt, da den normalt er mindre utviklet og har høgere fordøyelighet enn gras ved begynnende skyting, særlig i 1. slått 17 Konservering og kvalitet Bruk av ensileringsmidler • • Under 30 % tørrstoff De fleste er aktuelle. Ved vanskelige forhold er syre-preparater sikrest. • Over 30 % Tørrstoff •Syrepreparater generelt opp til ca. 35 % tørrstoff •Mjølkesyrebakterier aktuelle opp til 35 % tørrstoff. 18 Tørrstoff % og behov for ensileringsmiddel Plansilo: 30-35 % tørrstoff. Sterk fortørking medfører lett problemer med pakkinga, særlig hvis snittlengden på graset er vel stor. Ensileringsmiddel bør vurderes. Rundballer: 30-40 % tørrstoff Opptil 30 % bør det brukes ensileringsmiddel, og det kan også være nødvendig over 30 %. over 40 % gjær og muggproblemer. Tårnsilo: ved god innleggingskapasitet kan vi gå opp til 35-40 % nederst i kummen. Oppover i kummen bør vi senke tørrstoff-% og øverst bør den ikke være over 30 %. Avslutt gjerne med tilnærmet direktehøstet fôr. Bruk ensileringsmiddel under 30 % tørrstoff . Analyse resultater fra ensil. prosjektet. Ensi Uten middel GrasAAt ECO Ensil85 % Terra Biosa Josilac Biomax FEm / kg TS 0,84 0,91 0,86 0,85 0,86 0,87 Tørrstoff % 20,8 33,2 25,1 33,6 36,8 36,1 pH 4,5 4,4 4,2 4,5 4,4 4,4 Kg fôr / FEm 5,7 3,3 4,6 3,5 3,2 3,2 NDF fra NIR (g / kg TS) 453 513 560 451 466 418 AAT (g / kg TS) 74 75 74 74 74 74 PBV (g / kg TS) 55 -11 2 56 38 45 85,6 38,5 74,8 47,8 90,2 71,8 Eddiksyre (g / kg TS) 48,8 18,1 40,2 43,1 15,2 15,8 Sum alle syrer(g / kg TS) 135,6 57,6 119,1 92,2 106,5 88,1 Ammoniakk – N (%av tot N) 15,3 8,0 8,8 8,4 7,3 9,1 80 91 83 86 86 87 Etanol (g / kg TS) 38,3 30,8 55,2 34 18,1 23,5 Sukker (g / kg TS) 1,4 84,5 30,6 10,4 23,3 44,8 Melkesyre (g / kg TS) Opptaksindeks NIR (% av norm) 19 Ensilprosjekt ph Senking i rundballer 7 Ensil GrasAaT ECO Josilac Biomax Terra Biosa Uten middel 6,5 6 pH 5,5 5 4,5 4 3,5 1 2 3 4 6 9 12 15 18 25 33 44 53 73 Dager etter pakking Varmegang bør unngåes •Energien som dyra kunne nyttet går opp i varme. •Gjærsoppene forbrenner sukker, mjølkesyre og en del andre lett fordøyelige stoffer til varme CO2 og vann. 20 Tiltak for å unngå feilgjæring 1. Bruk nok effektivt ensileringsmiddel. ○ øke dosering av maursyre   senker pH effektivt gir et surfôr med høgt innhold av restsukker, som dyra likar godt 2. Fortørking. ○ kombinert med god pakking   får vi stabilt godt surfôr moderat gjæringsintensitet NB! Overdriv ikke – det øker faren for mugg og varmgang ved uttak Tiltak for å unngå feilgjæring 3) God pakking ○ hemmer åndinga i grasmassen og er helt nødvendig for å unngå varmgang. God pakking får vi ved ○ ensilering av ungt plantemateriale, ○ god kutting, ○ effektiv vekt-belastning. 21 Ensileringens ABC •Tette siloer / klargjort plass for rundballer •Tidlig slått / findelt gras ): god kutting ned 2 -3 cm. •Tilstrekkelig med ensileringsmiddel •Tempo i legginga •Tråkking / god pakking og hardt pressa baller •Tett dekking/ min 6 lag plast på baller •Tilstrekkelig press på siloene •Tiltak mot utøy på rundballer Forsøk 2010 Riktig strategi økologisk grovfôrdyrking 1050 900 Aksetittel 750 600 450 300 150 0 101 Inten. 102 103 104 105 106 201 Ekst. 202 203 204 205 206 1.slått 302 353 340 319 326 345 470 414 664 389 350 448 175 275 259 273 262 387 645 689 922 662 612 836 2. slått 410 377 427 336 344 350 3.slått 133 220 260 152 208 153 Totalt 844 950 1027 806 879 848 22 • Bruk av grovfôret Salg eller bruke sjøl?? Plass i vekstskifte. • Korn til modning som dekkvekst • Eng etter seksradsbygg gir større avling enn etter torader. • Bygg kommer best ut i forsøk, som dekkvekst. • Enga bør fornyes hvert 2.-3. år, ser ann ugras og kløverstatus. 23 Takk for seg  HEDMARK FORSØKSRING 24