1. No category

Rundskriv fra
Kirkevergen
i Bergen
BKF-NYTT
Nr 01/12
Aasegården
januar/februar 2012
1. Felles utvalg for arbeidsmiljø
Det har vært ført uformelle drøftinger internt i BKF og i felles møter mellom proster og
prostiledere om behovet for et felles arbeidsmiljøutvalg for prostiene i Bergen. Målet var å
skape et forum for å arbeide med felles HMS-spørsmål og utfordringer i menighetene i
Bergen kirkelige fellesråd.
I brev til Bjørgvin bispedømmeråd i mai 2011 foreslo BKF å nedsette en arbeidsgruppe for å
utrede spørsmålet om et felles underutvalg til AMU. Siden det er to arbeidsgiverlinjer, vil et
slikt utvalg først og fremst være et samarbeidsutvalg uten formell avgjørelsesmyndighet.
Bispedømmerådets regionale arbeidsmiljøutvalg, RAMU, ga i oktober 2011 positivt svar, og
en arbeidsgruppe ble nedsatt for å utrede blant annet sammensetning, mandat og
arbeidsoppgaver for et slikt samarbeidsutvalg.
Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning:
Fra BDR:
Fra BKF:
Seksjonsleder personal Gunvor Taule Mjanger
Domprost Jan Otto Myrseth
Hovedverneombud for prestene Jorunn M. Johnsen
Tillitsvalgt for Presteforeningen Hans Jørgen Morvik
Prostileder Edvin Stenhjem Bratli
Administrasjonssjef Inger Dahl
Hovedverneombud Atle Haukaas
Tillitsvalgt Delta Geir Møller
1
Arbeidsgruppen har hatt to møter og kommet fram til et forslag til reglement for Miljøutvalg
for prosti/menigheter i Bergen. Dette skal vedtas av BKFs hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU)
og BDRs regionale arbeidsmiljøutvalg (RAMU) og foreslås å starte opp fra 1. april.
Fra venstre Inger Dahl, Atle Haukås, Jan Otto Myrseth, Edvin Bratli, Hans Jørgen Morvik,
Geir Møller og Jorunn Johnsen.
Vi gjengir her et lite utdrag fra reglementet:
Mandat
• Miljøutvalget er et rådgivende organ for HAMU og RAMU i saker som vedrører
prostiene / menighetene i Bergen.
• Utvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på tvers av
arbeidsgiverlinjene og skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet og nøye
følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.
• Utvalget skal ha anledning å uttale seg i spørsmål av betydning for det felles
arbeidsmiljø i BKF og BDR, for eksempel ved planer om organisasjonsendringer.
• Utvalget skal bidra til god kommunikasjon og informasjonsflyt slik at en kan
forebygge konflikter og løse problemer på lavest mulig nivå.
Sammensetning / møter
Miljøutvalget skal minimum ha 4 møter pr. år.
Det skal utarbeides referat og årsrapport. Av referatene skal det fremgå hvem som har vært til
stede, hvem som har meldt forfall, hvilke saker som er behandlet og eventuelle vedtak.
Miljøutvalget skal ha likt antall medlemmer fra BKF og BDR og fra arbeidsgiver- og
arbeidstakersiden. Utvalget består således av: 3 representanter for arbeidsgiver BKF, 3
representanter for arbeidsgiver BDR, 3 verneombud fra BKF og 3 verneombud fra BDR.
2
Ledervervet skal alternere mellom BKF og BDR med en funksjonstid på 1 år.
Sekretariatsfunksjonen følger den gruppen som har ledervervet.
Alle representanter oppnevnes for to år om gangen.
Oppgaver
Miljøutvalget skal særlig ha fokus på områder der det finnes eller forventes interessekonflikt
mellom arbeidstakere i de to linjene, og på saker, der beslutninger som treffes i en linje, har
vesentlig innflytelse på arbeidstakere i den andre linjen.
Utvalget skal forelegges til uttalelse:
• organisasjonsendringer
• forslag til opplæringsplan
• økonomiplan og budsjett
Om arbeidsmiljø:
• internkontroll
• vernerunder
• rapporter om yrkesskade / – sykdom og nestenulykker
• rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater
• eventuelle saker til arbeidstilsynet fremmes via de respektive AMU (med de unntak som
fremgår av Arbeidsmiljøloven).
I tillegg til disse oppgavene, kan Miljøutvalget ta opp spørsmål på eget initiativ eller etter
anmodning fra et verneombud. Enhver annen arbeidstaker i prostiene / menighetene kan også
henvende seg til utvalget med et arbeidsmiljøproblem.
Arbeidsgiver skal dessuten orientere de ansatte gjennom Miljøutvalget om saker som har
betydning for deres situasjon som arbeidstakere, og andre viktige saker i prostiene.
Inger Dahl
Leder og sekretær for arbeidsgruppen
3
2. Møllendal for lenge siden
Møllendal kirkegård anno 1886‐1888 (bildet tilhører Universitetsbiblioteket)
BKF ble kontaktet med spørsmål om datering av bilde tatt av den store fotograf K. Knutsen.
Fotograf Knudsen var ikke så nøye med datering av sine bilder, så derfor denne litt uvanlige
henvendelsen til BKF. Bergens største kirkegård ble etablert i 1874-76. For å kunne svare på
denne henvendelsen, tok vi frem våre eldste protokoller over gravlegginger på Møllendal.
Bildet viser at gravlegging på Møllendal felt M er kommet godt i gang. Den første
gravleggingen på dette feltet var i 1885. Bildet viser også at det ikke var foretatt
gravlegginger på Møllendal avd Grønneviken, den første gravleggingen på denne delen av
Møllendal kirkegård ble foretatt juni 1893.Vi har saumfart bildet for å komme nærmare
årstallet bildet ble tatt. I 1888 ble det etabler to familiegravsteder som ikke vises på bildet. Vi
tror bildet er fra 1886 - 1888.Det er altså 125 år siden bildet ble tatt. Området rundt Møllendal
kirkegård er radikalt forandret siden den gang. Det samme er ikke tilfelle med kirkegården. På
Møllendal kan du gå på de samme veiene forbi de samme gravfeltene og lene deg til de
samme trærne som i 1886.
Joda. Bare gjør bruk av bildet. Dersom det trykkes, må Universitetsbibliotekets signatur taes
med. (K. K står for fotografmester K. Knudsen.) Beste hilsener Dagfinn Moe
Jørgen Slinde
Rådgiver gravferdsforvaltningen
4
3. Fra kapell til kafé
Fra venstre Øystein Moprtensen, David van Eijndthoven, Paul Marhaug og Kjell Edvardsen
08.01.2007 fikk vi godkjenning av Bjørgvin biskop til å gjøre kapellet i Johanneskirken om til
kafé. Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen domkirke menighet, studentmenigheten og
BKF.
25.01.2012 kunne vi endelig ha den offisielle åpningen av kafeen. Det har vært en lang
prosess. Jeg laget mine første skisser våren 2011. Skissene ble godt mottatt og prosessen med
å lage kafé kunne endelig settes i gang. Her var mange hensyn å ta for å ivareta rommets
særegne arkitektur og interiør.
Siri Ø. Haugan og Asbjørn Myksvold
(Foto Magnhild Hauge Oppedal)
5
Kapellet hadde et slitt
gulvbelegg som vi valgte
å fjerne. Under belegget
kom det frem et flott
gammelt tregulv. Gulvet
ble slipt og lakkbeiset og
fremstår i dag veldig likt
det opprinnelige gulvet.
Det å velge
kjøkkeninnredning til et
slikt fantastisk rom byr
på utfordring, og det liker
vi. På veggen er der en
bord lik den i
kirkerommet, som vår
maler Johnny Bjarnoll
har restaurert på en
utmerket måte. Fargen på
kjøkkeninnredningen
valgte jeg ut fra den fine
grønne fargen i denne
borden. Så langt alt vel,
men så var turen kommet
til møblering av rommet.
Kirkebenker langs
veggene var en selvfølge,
men bord som passet
både i lengde, høyde og
utseende var det verre
med. Til alt hell har vi en
veldig flink snekker hos
oss, Ivar Bakke. Jeg sa
hva jeg ønsket og han
laget nøyaktig slike bord
jeg hadde sett for meg.
Menighetsrådslder i Domkirken menighet Kristin Knudsen klipper snoren ved åpningen
Nye ovner og andre elektriske installasjoner måtte til, og der har vår flinke og tålmodige
elektriker David van Eijndthoven vært til god hjelp. Han skal også montere belysning som
skal lyse opp det flotte taket. Mattilsynet forlangte eget toalett til kafeen og det fant jeg plass
til i et bøttekott. Her ble veggene flott pusset og malt av vår murer Frank Henriksen. Fliser på
gulvet valgte jeg i gammel stil, og disse ble lagt av vår murer Christer Nilsen. Ja, det ble så
fint at det nå er ytret ønske om å få tilsvarende fliser lagt i gangen også. Vet ikke helt hva
Christer sier til det. Han gjorde en flott jobb, men det var sikkert ikke de enkleste flisene å
legge.
En kommentar jeg har hørt etter at rommet var ferdig, var at rommet ser ut som det alltid har
vært slik. Etter en oppussing i nyere bygg er det vel ikke det vi vil høre, men i dette prosjektet
var det et stort komplement til oss. Vi har klart å ivareta rommets særegne arkitektur.
6
Talene på åpningsdagen var mange og alle var veldig fornøyde med å endelig ha fått kafeen
de så lenge har ventet på.
Menigheten listet opp en del tanker for bruk av rommet før prosjektet ble igangsatt, og de lød
som følger:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Liturgisk rom Dåpssakristi Kirkekaffe etter gudstjenester Studentkafé/avis rom/bokkafé Treffsted for studentprestene (samtaler etc.). Møter/grupper (for eksempel studentmenighetsrådet). Temakvelder/kulturelle arrangementer. Arena for religionsdialog Sted for møter med ledelse UiB Osv. Siri Ø. Haugan, arkitekt
Sokneprest Bjarne Aagård underholder
7
4. Kurs og medarbeidersamlinger
I starten på det nye året har mange vært samlet i Aasegården til ulike kurs og
medarbeidersamlinger. BKF NYTT sikret seg noen glimt og gløtt:
Under samlingen med menighetskonsulentene ble prostienes nye IT-medarbeider Oddmund
Kalland presentert (nr to fra venstre). Elles ser vi på bildet Tove Fredriksen, Marit Jørstad,
Anne Marit Mjøs, Sissel Fauske, Tove Margrete Nordmark, Kjerstin Viken, Marianne
Fanebust og Ann Carina Raknes.
8
Ny server og ny IT medarbeider samtidig. Det ble en stupbratt læringskurve. Her er det
domprost Jan Otto Myrseth som får krisehjelp av Oddmund Kalland.
HMS kurs. Fra venstre Stig Johannessen, Frode Hovland, Siljan Meland, Marcus
Schwartzmanneder, Vidar Myklebost og kursholder Sylvi Leirvåg
9
HMS kurs: Kine Tjernshaugen, Vidar Henriksen, Per Fjeld, Bjarne Lien og Odd Magne
Sekkingstad.
Medarbeidersamling for BKFs kirketjenere
10
Foto Jens Z Meyer
I løpet av siste uken i januar arrangerte bispedømmekontoret og BKF kurs for nye
menighetsråd, - bildet viser kurset som ble holdt for Domprostiet i Landås kirke.
5. Nye tilsettinger i BKF
Faste stillinger:
Unni Lemvig – 100 % fast stilling driftsmedarbeider - arbeidssted p.t. BKF Landskap,
urneteam (fra 14.11.11)
Thamar Pisani – 100 % fast stilling som enhetsleder - arbeidssted p.t. Arna kyrkjelyd sin
barnehage (fra 01.01.12)
Gunnar Hetlebakke – 100 % fast stilling som driftsmedarbeider – arbeidssted p.t. BKF
Landskap (fra 01.02.12)
Kenneth Nygaard – 100 % fast stilling som driftsmedarbeider – arbeidssted p.t. BKF
Landskap (fra 04.01.12)
Kanthi Blok – 100 % fast stilling som gartner – arbeidssted p.t. BKF Landskap (fra 05.01.12)
Ingvild Marie Johnsen – 100 % fast stilling som gartner – arbeidssted p.t. BKF Landskap
(05.01.12)
Åshild Søyland – 100 % fast stilling som gartner – arbeidssted p.t. BKF landskap (fra
05.01.12)
Ingelin Schrøder – 100 % fast stilling som gartner – arbeidssted p.t. BKF Landskap (fra
01.01.12)
Rares Vadan – 100 % fast stilling som gartner – arbeidssted p.t. BKF Landskap (fra
04.01.12)
Torill Rogne – 100 % fast stilling som styrer – arbeidssted p.t. Laksevåg kirkes barnehage /
Nygård menighetsbarnehage (fra 01.02.12)
11
Ann Kristin Hovland – 30 % fast stilling som kirketjener – arbeidssted p.t. Ytrebygda kirke
og 20 % fast stilling som helgekirketjener (Fana og Ytrebygda) (fra 01.02.12) Hun har fra før
stilling som kirketjener i Søreide.
Vikariater:
Anne Synnøve Nesheim – 80 % vikariat som pedagogisk leder - arbeidssted p.t. Nykirken
menighetsbarnehage (02.01.12 – 28.09.12)
Inger Dahl
6. Maskinføreropplæring
16. – 18. januar gjennomførte 14 arbeidere ved BKF Landskap den teoretiske opplæringen for
maskinførerbevis.
Kurset ble holdt ved velferdshuset i Åsane i samarbeid med Kristoffersen kompetansesenter.
Godt gjennomført kurs til deltakerne og instruktør.
Tekst og foto Ole Bakke, driftsleder landskap
Fra venstre Per Knarvik, Per Fjeld og Tom Wilhelm Tollaksen
12
I førersetet Åshild Søyland. Frode Hovland overvåker det hele
13
7. Byggeprosjekter i kø
BKF BYGG har mange byggeprosjekter på gang for tiden. Blant de større er Nykirken
barnehage som skal stå ferdig til å ta i mot 64 barn ved skolestart høsten 2012. Veldig mange
av BKFs tømrere, elektrikere, murere og malere og andre er involvert i det omfattende
arbeidet:
Kenneth Henriksen og Torgeir Halvorsen
Kjell Edvardsen, Torgeir Halvorsen, Kenneth Henriksen og Ivar Bakke
14
Tom Andre Halvorsen
15
Trond Maurstad
16
Sven Nowatzki
17
Nye toaletter i Nygård kirke. Christer Nilsen, Jørgen (utpassert fra Yrkesskolen) Konstantinos
Langhelle
18
Menighetskonsulent Bjarne Andersen (til høyre)har mange gode ønsker for det som videre
bør gjørs med Nygård kirke. Elles på bilde fra venstre Øystein Mortensen, Paul Marhaug og
Sverre Faugstad.
I Storetveit kirke skal veggene kalkmales og teppene renses.
19
I Slettebakken kirke er Ivar Bakke i ferd med å fullføre arbeidet med nytt
handicaptoalett. Presten Lars Petter Eide passer på at også stellebord
kommer på plass.
20
8. Mariakirken
De innvendige arbeidene i Mariakirken er nå godt i gang. BKF sine murere har jobbet
sammen med konservatorer fra NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, med
rengjøring av hvelvene i koret. I tillegg har NIKU foretatt noe konserveringsarbeider.
Pantokrator i koret rengjort og saltutslag fjernet. Jobben ble utført av konservatorer fra NIKU.
Foto: Sverre Faugstad, BKF
Sist det ble utført arbeider i koret var i 1930 hvor samtlige hvelv i kor og midtskip stabilisert.
Et tynt lag med armert betong ble lagt på hvelvenes over og underside. Lagene ble forbundet
med armeringsjern som ble trukket gjennom utborede hull i hvelvkappen. Dette har dekket de
gamle hvelvkappene. Tilstanden på hvelvene er god, men overflatene er skitten. I kirkeskipets
vestre hvelv er det riss etter armering i det forsterkete hvelv. Her vil det bli foretatt videre
undersøkes om armeringen er korrodert og om den eventuelt må utbedres.
Alt arbeidet vil være et samarbeidsprosjekt mellom NIKU sine konservatorer og BKF sine
murere. Konservatorene vil i hovedsak hvitte inntil og rundt kalkmaleriene, samt utføre en del
retusjeringer. Der hvor det er klare linjer i maleriene, kan murerne til BKF hvitte inntil
kalkmaleriene. Ved kalkmalerier i koret vil hvitting rundt figurene bli utført av
konservatorene i sin helhet.
I hovedsak omfatter arbeidene med hvitting av hvelvene av følgende punkter:
• Tildekning av tilstøtende klebersteinspilarer og søyler
• Rengjøring av alle flater med sotsvamp og støvsuging
21
• Skånsom sotsvamp rensing av dekoren
• Forvanning
• Et strøk pigmentert hvitting. Ved mørke felter flikkhvittes det, før hovedhvitting.
• Ettervanning.
• Siste ettervanning med kalkvann
• Lage sjablonger til dekoren.
• Rekonstruere dekoren der den mangler.
Frank Henriksen rengjør hvelvene inn mot dekor.
Foto: Sverre Faugstad, BKF
Frank Henriksen og Erik Sørensen Dalland
Foto: Sverre Faugstad, BKF
Det er malt et område som skal brukes til referansepunkt for godkjennelse av fargevalg og
fremgangsmetode fra Riksantikvaren. Så snart vi har fått godkjenningen til valg av pigmenter
og arbeidsmetode vil arbeidene med hvitting og rekonstruksjoner av manglende dekor starte
opp.
Av Benedikte Espeland
22