Aktører, Oppl
Aktører, Oppland (april 2012) Folk som signerte adresser og fullmakter fra Oppland (Kristians amt) i 1814 Aurdal, nordre -Ole Christianslund. Hvem han er er ukjent. Men endel skriv fra til fogden P.H. Flor er datert fra Christianlund. -Tøllev Disertud, 1801: Tolev Halvorsen Disterud, 54 år, gardbruker. Nordre Disterud. -Nils Garly, 1801: Nils Olsen Garly, 47 år, gardbruker (kan også være Nils Tronsen Garly, 37 år, gardbruker, men han solgte garden 1805). -Aslak Granum. Aslak Tollevsen Granum. Fikk garden etter faren for 400 rdlr i 1793. 1801: 27 år. -Hans Jørgen Helt, født i Danmark, sogneprest fra 1805 til 1827. Ble prost i Toten og Valdres prosti 1823. Døde 1827 i Aurdal. Trolig far til Anne Magdalene Rasch født Helt død 1844, 37 år, eldste gravminne på Ulnes kirkegård. -Ole Loe. Ole Knutsen Loe. Fikk garden etter faren 1799. 1801: 24 år. -Andreas Lund, 1801: Anton Guleksen Lund, 50 år, gardbruker. -Ole Onstad, 1801: Ole Olsen Onstad, 47 år, gardbruker. Het opprinnelig Ole Olsen Søreim. -Ole Knudsen Ovoch (Åvåk), gardbruker, 1801: 27 år. Satt på en relativ beskjeden gard med 2 husmannsplasser. -Thomas Stavenjord, 1801: Thomas Halvorsen Stavenjord, 44 år, gardbruker -Anders Simbl, 1801: Anders Knudsen Semble, 49 år, gardbruker. Simle, Ulnes. -Bendix Strand, 1801: Bendix Julsen Strand, 51 år, føderådsmann. Hadde både Nordre Strand og Lille Strand. -Erik Sørom. Erik Gulbrandsen Søreim. Overtok etter faren 1792 for 700 rdlr. 1801: 33 år. -Harald Tvedt. Harald Ellingsen Tvedt. Overtok garden 1788 for 598 rdlr etter faren, klokker Elling Haraldsen. Sogneprest Hans Jørgen Helt og gardbruker Ole Knudsen Ovoch (Åvåk) ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvollforsamlingen ble valgt. Aurdal, søndre -Ole Engebretsen Bagn (1763-1832), gardbruker. Fikk skjøte 1789. 1801: 38 år. -Michel Michelsen Bang (1752-1836, gardbruker. Bagn. 1801: 50 år. Kan også være sønnen med samme navn (1789-1865). Michel den eldre gifta seg 3 ganger. Kone nr. 2 Ingrid Sigurdsdatter døde i barselseng. Han solgte til sønnen Michel i 1808 for 600 rdlr. -Ole Olssøn Bang, gardbruker. Kan være Ola Olsen Bang (1767-1815) kalt ”Tamburen”. Han døde trolig av tuberkulose etter krigen utsatt for frost og sult. -Ole Olssøn Bang, gardbruker, fabror til ”Tamburen”. -Arne Hermandsen Dølven (1767-1854), gardbruker i Bagn nedre. Kjøpte garden Dølven 1808. 1801: 34 år. -Ole Arnesen Elenshager, gardbruker. Må være Ole Arnesen Ellenshaugen (1765-1846). Ellenshaugen er et bruk under Bagn. -Ole Olsen Erstad, gardbruker, 1801: Ole Olsen Erstad, 44 år, gardbruker -Iver Halvorsen, gardbruker -Ole Stengrimsen Haugen (1777-1847), gardbruker og gjestgiver. Bruk under Bagn. Overtok etter faren i 1801 for 1500 rdlr. 1 -Ole Andersen Lunde, gardbruker, 1801: Ole Andersen Lunde, 30 år, gardbruker, storgard i Etnedal. -Anders Olsen Røang, gardbruker, 1801: Anders Olsen Røang, 51 år, gardbruker -Hans Jacob Stabel, født 1769 som prestesønn på Onsøy, sogneprest fra 1806 til 1822. Gir 50 rdlr til universitetet 1812. Konstituert prost i Valdres prosti 1814, prost i Toten og Valdres 1827. Døde her 1836 og er begravet ved Hoff kirke. -Halvor Olssen Tolefsrud (1774-1846), gardbruker, 1801: Halvor Olsen Tolefsrud, 27 år, gardbruker -Arne Olsen Wold, gardbruker, 1801: Arne Olsen Wold, 16 år, gardbrukersønn Sogneprest Hans Jacob Stabel og gardbruker Ole Andersen Lunde (Etnedal) ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvollforsamlingen ble valgt. Biri -A. Andersen. Anders Andersen Skyberg født 1780 fra Vardal? Gikk skolelærerseminarium på Toten ledet av presten Heyerdahl. Kan også være Anders Andersen født 1759 som overtok Kluke i 1786 og drev til 1817. -Niels Berg, 1801: Niels Olsen Berg, 45 år, gardbruker -G. Biørnstad (1760-1836), 1801: Gulbrand Børresen Biørnstad, 42 år, gardbruker. Ble gardbruker 1794. Som ung organist. -E. Bratberg, 1801: Even Nielsen Bratberg, 46 år, gardbruker, født 1755. Fikk skjøte etter faren for 2090 rdlr. -Iver Pedersen Bøe (1747-1827), lensmann. Fra Gausdal og morbror til Anders Lysgaard. Lensmann i Biri fra 1807 etter Lysgaard. Bodde på Skumsrud. Svigersønn overtok garden 1858. -Friedrich Baaberg. Født 1752. Fredrik Olsen Båberg. Overtok Båberg etter faren Ole Fredriksen Baaberg. Regnes for å være en formuende og klok mann, men motstander av fast skole i Biri. -Børre Dahl, 1801: Børre Børresen Dahl, 53 år, gardbruker. Overtok 1791. -Poul Helzen Flor (1761-1826), fogd i Valdres fogderi fra 1796 og Hadeland 1815-25.. Tidligere kopist i Rentekammeret. Døde i Biri. -Fredrik Hoff -Even Krageberg (1783-1824), 1801: Even Findboesen Krageberg, 18 år. Ble gardbruker 1808. -Anders Lysgaard (1756-1827), proprietær på Svennes, Dannebrogsmann. I følge Jens Kraft hadde garden 25 hester og 70-80 kyr rundt 1820. Ga 2000 rdlr til universitetet 1812. Lysgaard er initiativtaker gjennom sogneselskapet i Biri til en forening mot ”Tarvelighed m.m. ved Bryluper, Begravelser og andre Høitideligheder” som fikk Kgl. approbasjon i 1813. -Lars Melbye, 1801: Lars Pedersen Melbye, 27 år, gardbruker. Født 1774. Fikk skjøte fra en onkel 1788 for 4500 rdlr. -P. W. Schytt, sogneprest -Hans Sigstad, 1801: Hans Nielsen Sigstad, 48 år, gardbruker (1754-1812?). Ble bruker 1782. -N. Sigstad. Niels Hansen Sigstad født 1778. Fikk skjøte av faren 1806 for 5000 rdlr. Fogden Poul Heltzen Flor og proprietær Anders Lysgaard ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. En av disse var nettopp Lysgaard. 2 Fron1 -Tord Brandrud (1766-1834), 1801: Thor Pedersen Brandrud, 35 år, gardbruker. Fikk skjøte 1788 av sin svigerfar. -Peder Brende, 1801: Peder Hansen Brende, 24 år, hjelper faren med garden. Fikk skjøte av faren 1809 for 800 rdlr. -Anders Bue. Anders Iversen Bue (øvre). Overtok etter faren 1797 for 250 rdlr. Liten gard med 2 kyr og 2 sauer. -Knud Forr. Knut Nilsen Forr. Overtok Sygard Forr etter faren 1803 for 1999 rdlr. Gir 50 rdlr til universitetet 1812. -Thor Giulstad -Iver Gryting, 1801: Iver Iversen Grytting, 40 år, gardbruker. Sygard Grytting. Gifta seg til garden. Kom fra garden Lo. -Just Christian Grønvold, født 1771, avskjediget kaptein, i Oplandske infanteriregiment, sjef for Fronske jegerkompani 1810, avskjed 1813 på grunn av sykdom, 200 rdl i årlig pensjon. -T. Harlstad, 1802, Torger Johansen Harildstad, 55 år. Fikk skjøte 1769. -Hartmann, prokurator, 1801: Hans Hartmann, 43 år, forlikskommissær, bor på Rolstad. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. -Hans Hundorp. Kan være Hans Olsen Bystad fra Ringebu som giftet seg med enken Bastine Wiborg som hadde garden Hundorp. -Møller, sakfører. Hans Møller (1778-1840) født i København. Faren rebslagermester. Til Norge 1793. Fra 1804 prokurator i Fron. Flere ganger konst. sorenskriver i SørGudbranddalen. 30. juni 1814 ble han konst. byfogd i Christiania. Regnet som en av landets dyktigste sakførere. Omtalt som ”processyk”. Ble sorenskriver i Romsdalen 1822. -Peder Markvad Otzen, res. residerende kapellan 1813-15. Omtalt av Kleiven som ”Gal’npresten” og en frisinnet prest. Også forlikskommissær. Fra Hallingdal. Fikk senere et kall i Danmark og døde 1825 i Ribe stift. -Knud Engebretsen Qvigstad (1785-1842). Født i Fron og sønn av lensmann Engebret Nielsen Qvigstad, bygdas siste bondelensmann som hadde sittet i 20 år. Fra 1805 fullmektig hos sorenskriver Weidemann påToten. Prokurator fra 1809. Praktiserte fra sin gard i Fron. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Byfogd i Holmestrand 1826 og 1842 fogd i Nedre Romerike. Fra Knud stammer den kjente embetsmannsslekta Qvigstad. Bror av Nils Engebretsen Qvigstad i Ringebu (f. 1775) og kaptein Hans Engebretsen Qvigstad (1788-1825) som utmerket seg i krigen i 1814. -H. Schnitler, sogneprest. Didrik Hegermann Schnitler (1762-1830) ble sogneprest i 1807. Før det var han sogneprest i Skånvik. -Østen Skaaden. Må være gardbruker på Bø, Østen Poulsen Skaaden (1777-1861), stortingsmann 1821, 1822 og 1824. Han var bror av Johannes Poulsen Bøe som også var stortingsmann 1815-18 og sto bak gudbrandsdølenes forslag i 1814. -Niels Steig. Nils Olsen Steig (1778-1834). Fikk skjøte på Steig i 1803 for 3000 rdlr etter broren Johannes. Faren deres er omtalt i N.C. Lassens Dagbok over en Reise igiennem Gudbrandsdalen 1777 som en meget arbeidssom bonde som driver med akerrydding og ”driver anseelig Kartoffel-Avl”. Sønnen Ole Nielsen Steig (1813-72) ble ordfører i Fron fra 1840 og i flere år framover. Han var gift med Mari Olsdatter Håkenstad. Lensmann og gardbruker Jens Petter Jarmann (1773-1862) på Tørkestueløkken og gardbruker Johannes Poulsen Bøe (ca. 1774-1859) ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. J. P. Bøe var var gardbruker på Bø fra 1802 etter sin far og fikk skjøte for 1299 rdlr. Han var også blant 1 Kirkebøkene for Fron brant 1806. 3 gudbrandsdølene som sendte et forslag til Riksforsamlingen og stortingsrepresentant 1815-18 (møtte som varamann for Lysgaard). Jarmann bodde som ungkar i 1801 hos landhandler Fougner på Grov. Opprinnelig var han lensmannsønn fra Vågå og faren Lars eide 1776-99 garden Uleberg. Gift med kondisjonerte Marie Hjort. Ble lensmann i 1800 og satt i stillingen helt til 1859. Kjent som en mild lensmann. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Merk at de ikke står som underskrivere på adressen. Overtok Qvigstad etter Knut Qvigstad i 1833. Fåberg -Erich Christensen Bjørnsgaard, klokker, (1775-1825). Også lærer. Overtok stillingen etter sin far Christen i 1804. Ble nr. 3 i klokkerdynasti. Slekta kommer i fra Bjørnsgaard på Dovre. Hadde gardene Skinstakrud og Brunlaug i Fåberg. Kjent som fruktdyrker. Gift med Ane Bue, søster av oppfinneren Erik Bue. Erich Bjørnsgaard var begavet, men ble avsatt i 1820 på grunn av alkoholproblemer. Døde 50 år gammel. Sønnen Christen overtok som klokker. En sønn av Christen var Peder Christian Bjørnsgaard født 1836 på Skinstakrud. Han tok telegrafisteksamen i 1856 og flyttet til Sørlandet. Ble også redaktør av Nedenes Amtstidende og bladet Norge og politiker. Ordfører i Risør. Stortingsrepresentant 1868-69. -Amund Hansen Blegen (1783-1832), 1801: 19 år. Fikk skjøte i 1808 av faren Hans Pedersen på Øvre/Midtre Bleken for 1000 rdlr. -Andreas Broch (1746-1818), prestesønn født i Biri, sogneprest fra 1794 til sin død, prost i Gudbrandsdalen, Ridder av Dannebrog, betraktet som potetprest, 1801: 55 år. Undertegnet også adressen som vikarprest i Vågå. -Niels Iversen Fliflet (1787-1871) var sønn av lensmann Iver Christensen Fliflet og selv lensmann, bodde på Nedre Smestad. Svoger av Torsten Fougner i Gausdal gift med Niels søster Agnette. Niels Fliflet startet i 1810 Fåberg bibliotek som et av de første i landet, drivkraft i Fåberg sogneselskap stiftet 1811, satt som lensmann i åra 1811-48. I Budstikken nr. 58 16/10-1812 går det fram av ”Indberetning fra Faaberg Sogneselskab” ved Niels Fliflet at man har 40 medlemmer og en kapital på 160 rdlr. Selskapet delte ut premier for ”Huusflid, Steenreensing og Potetesavl”. Det ble også delt ut frø til gulrøtter og kålrabi. Dessuten sirkulerte i bygda 5 eksemplar av boka Graves Nationale Fortællinger. Bokbestanden var nå 130 bøker, for det meste gode Almueskrifter”. En innberetning fra Fåberg sogneselskap ved Niels Fliflet 16/3-1813 gjengitt i Budstikken 24/4 forteller om tiltak for å avhjelpe hungersnøden i bygda. Sogneselskapet har oppmuntret ”de Fattige til Brugen af den Mængde kraftige Næring som Been indeholder” til å koke suppe på. Jørgen Sorgendal, eier av Sorgendal-kværna, maler opp ben gratis for trengende. Ved å levere ben til Sorgendal, deler han ut byggmel inntil ”1 Bsmpd” (bismerpund) tilbake. BrorenChristian Iversen Semb født 1797 ble første ordfører i Biri. -Simen Fliflet (1752-1841),sønn av lensmann Christen Simensen Fliflet, 1801: Simen Christensen Fliflet, 49 år, gardbruker. Bestefaren må være sersjant Simen Paulsen Tolstad født 1699 fra Vågå, som gifta seg med enka Eli Stenersdatter Fliflet i Fåberg, opprinnelig fra Vålen i Gausdal (død 1762). Bestefaren ble første Fliflet-lensmann i Fåberg. -Christopher Arnesen Jørstad (1760-1817), 1801: 41 år, gardbruker. Sønn av Arne Christophersen Jørstad. Gift med Marthe Christensdatter Fliflet, søster av Ole Lundgards kone Anne Christensdatter Fliflet og søster av av Simen Christensen Fliflet. Bror av Ole Arnesen Lundgaard. Sønnen Arne (1782-1874) overtok farsgarden 1809 for 3300 rdlr, var valgmann 1814-30 og ble Fåbergs første stortingsrepresentant i 1830. Arne var soldat 1808-14 stasjonert i Christiania, men slapp å delta i selve krigen i 1814. Før det drev han handel. Også sønnen var gift med en Fliflet-jente, Christine Iversdatter Smestad. Maleri av Arne skal finnes på garden (malt av Arne Larsen Smedrud). Sønnen Christian Dahl (1789-1862) ble Fåbergs 4 første ordfører 1838. I 1801 var utseden på garden 20 tønner som ga en avling på 120 tønner. 9 hester og 40 kyr. -Jon Kasterud (1786-1849), 1801: Jon Christensen Kastrud, 16 år, ”nyder legd”, bror av gardbruker Niels Christensen Kastrud ? Kan være husmannen Jon Christensen Vingneseie. -Ole Arnesen Lundgaard (1758-1825), 1801: 43 år, gardbruker. Bror av Christopher Arnesen Jørstad. Gift med Anne Christensdatter Fliflet, søster av Christopher Jørstads kone. Overtok garden etter faren i 1784 for 1199 rdlr. Oles sønn Christian overtok i 1810. Sønnen deltok i krigen i 1814. I 1819 hadde Lundgaard 7 hester og 32 storfe, og 4 husmannsplasser. -Østen Mælhum? Utydelig skrift. Kan være Christen Mæhlum på Vingromsåsen. -Thomas Heinrich Møinichen (1758-1845), av dansk-tysk adelsslekt, født i Trondheim, byfogd der og sorenskriver i Sør-Gudbrandsdal fra 1806. Bodde på Onsum fra 1811, men kom i rettslig strid med den tidligere eieren Gulbrand Onsum. Først i 1816 ble striden avgjort ved forlik. Onsum var en av de største gardene i Fåberg. Möinichsen var”DistrictsCommissioner” i Selskabet for Norges Vel 1812. Han var den første til å skaffe seg jernplog i Fåberg og dessuten Norges første flygel importert fra Wien, noe som skapte et godt musikkliv her og starten på Bræin-musikken. Behersket fransk. Livet på Onsum er skildret av Jonas Lie i boka Dyre Rein utgitt 1896. Møinichsen var sorenskriver til 1841. -Gulbrand Østensen Onsum, født ca. 1752 i Gausdal, forlikskommissær, 1801: 48 år, forlikskommisær og gardbruker. Drev tømmerhandel. Han var enkemann i 1801 med en datter Anne født 1780 og en ”uekte” sønn Gulbrand født 1788 omtalt som tjenestedreng i 1801. Sønnen lyste han i ”Kuld og Kjønn” slik at han ble arving. Gulbrand Gulbrandsen Onsum kjøpte handelsstedet Veblungsnes i Romsdal og ble senere kjøpmann i Molde. En av hans sønner ble industrigründeren Oluf Onsum med Spigerverket og Kværner Brug i Christiania og Mesna Brug på Lillehammer. Datteren Anne og hennes mann Johannes Pedersen Seielstad fra Gausdal overtok garden Onsum i 1801, men solgte videre til sorenskriver Möinichsen i 1811. Dette ble det en langvarig rettslig strid om. Gulbrand Østensen Onsum hadde nemlig forkjøpsrett til garden for 900 rdlr dersom datteren og svigersønnen solgte. Retten ga Gulbrand Onsum medhold. Men det kom til forlik i 1816. Møinichsen fikk beholde garden. Gulbrand fikk føderåd her. -Christian F. Petersen, lege i Fåberg 1803-17 og distriktskirurg for Gudbrandsdalen fra 1814. -Syver Præsterud (1740-1821), 1801: Syver Pedersen Præsterud, 61 år, føderåd? Sønnen dragonen Peder overtok 1797 for 1199 rdlr og føderåd til foreldrene. -Peder Rowerud -Syver Skoug (1761-1836). Er Syver Pedersen som ved folketellingen 1801 bodde på Gurustad = Skoug. I matrikkelen 1819 hadde Skoug 3 hester, 14 storfe og 8 småfe og 3 husmannsplasser. -H. Sommerfeldt, prokurator. Hans Sommerfelt (1783-1822) født i Gausdal og sønn av amtmann Ole Hannibal Sommerfelt. Ble i 1809 konst. sorenskriver i Valdres. Med i kommisjonen som vurderte kjøpstadsanlegg ved Mjøsa i 1810. Flyttet til Gausdal i 181l. ”Districts-Commissioner” i Selskabet for Norges vel 1813. I 1814 administrerte han det militære magasin på Lillehammer og lagde sang til Christian Frederik. I 1819 ble han sorenskriver i Moss. -Lars Steen, pers. kapellan. Kan være den senere sognepresten Lars Steen (1784-1855) i Verdal født i Ringsaker. -Peder Leuch Tandberg (1747-1827), oberstløytnant, 1801: 54 år, rittmester, bor på Tollersrud. Pensjon 400 rdlr fra 1812. Flyttet til Sigdal. -Thore Tollersrud (1762-1823), 1801, Thore Hansen Tollersrud, 39 år, gardbruker. Opprinnelig Thore Hansen Alsberg fra Rudsbygda som gifta seg med enka på Tollersrud og drev bruket 1789-1803. 5 -Amund Iversen Traaset (1790-1814), 1801: 12 år. Overtok garden i 1808, men døde 23. september 1814 i en sykdomsepidemi som herjet i bygda. I 1819 hadde garden 4 hester og 22 naut. -Petter Conrad Weyhe (1774-1825), 1801: kaptein og bosatt på Ødegaarden i Fron.1784 Oplandske dragonregiment, Totenske kompani, rittmester 1789, sjef for Hedemarken kompani 1800 (som inkluderer kompaniene i Fåberg og Biri), major og sjef for Kvambske kompani 1809, ble syk og tok avskjed samme år med 400 rdlr i pensjon, bodde på Audenhus i Fåberg 1825. Prokurator Hans Sommerfeldt og gardbruker Iver Erichsen Lysgaard født 1749 i Øyer . Faren var Erik Johannesen Jevne. Iver Lysgaard ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Iver var en eldre bror av Anders Lysgaard på Svennes. Iver Lysgaard var blant stifterne av Fåberg sogneselskap 1811. Gausdal -N. Bielefeldt, løytnant -Hans Peder Borchgrevink (1782-1864), residerende kapellan 1808-19. Senere en kort tid sogneprest i Tromsø og fra 1822 i Vardal. Gift med datter av prost Thaulow i Gausdal. Døde på Gjøvik. -P. Bøe, gardbruker, 1801: Poul Jonsen Bøe, 44 år, gardbruker. Mest trolig Peder Iversen Bøe født 1772, som fikk garden etter faren i 1801. Peder var også eier av kvernbruk, spikerfabrikk og fire sagbruk i elva Gausa. Han kjennes også som stifter av Gausdals brannforsikringsselskap. Døde 1837. -F. Fougner. Må være T. Fougner. Torsten Clemetsen Fougner (1777-1869) var gift med Agnette Iversdatter Smestad, datter av lensmann Iver Fliflet i Fåberg. Slik ble han svoger av Niels Fliflet. En annen mulighet, men mindre sannsynlig er hans søster Karen Clemetsdatters ektemann Gunder Gulbrandsen Fougner (1781-1843) i Follebu (gift 1813), far til lensmann Gulbrand Fougner (1814-95) i Gran 1855-64. Enda mindre sannsynlig er at T. Fougner er en etterkommer av løytnant og gardbruker Ellef Fougner på Lunde i Follebu. Ellef Fougner foreslo i 1777 at husmenn skulle få status som bygselsmenn. Se artikkelen ”Fra Husmand til Bygselmand. Et Forslag fra 1777” i Bygd og Bonde 1925, s, 44-48. Ellef Fougner bor i 1801 på Sønstebø og omtales som ”Afskediget Captaine”. Døde 1812. -Ole Frøsle, 1801: Ole Jensen Frøsen født 1773 omtalt som Stor-Frøsen fordi han var rik og eide tre Frøsen-garder. Faren Jens driver garden ved folketellingen 1801. Ole omtales som en rik mann med tre Frøsen-garder i 1820. -C. Glømenen -Torger Simensen Kraabøl, født 1723, gardbruker på Nedre Kraabøl, far til sjøkaptein Hans Kraabøl. -Ole Maslien, 1801: Ole Olsen Madslien, 17 eller 69 år? Nevnt av Kraabøl. Ole Olsen Madslien født 1768 drukna i Fåberg 1821. -Gunder Olstad, 1801: Gunder Iversen Olstadrødningen, 49 år, gardbruker. -Sven Torgersen Opsahl (1771-1857), 1801, Svend Opsahl, 30 år -Elling Seielstad, lensmann (1759-1815). Han hadde storgarden Roqvam hvor også bygas landkremmer bodde i 1801. Lensmann bare i tre år. Etterfulgt som lensmann av sønnen Johannes. Hengte seg. Onde tunger sa også at han ble hengt. -Ole Pedersen Solberg født 1766 på Gabhol. Kjøpte Søndre Solberg i 1803. -Lars Paulsen Sønsteli født 1778, 1801: Lars Sønsteli, 22 år 6 -Østen Olsen Ovren (1780-1843). 1801: 22 år. Faren var Ole Olsen Slette fra Vågå. Østen Ovren ble Gausdals første stortingsmann valgt alt 1815 som møtte på Stortinget også 1816, 1821, 1822 og 1833, bygdas første ordfører 1838-39. Sogneprest Hans Henrich Thaulow (1754-1823), opprinnelig fra Moss, og gardbruker Iver Pedersen Bøe (1747-1828), far til Peder Iversen Bøe, ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Merk at de ikke står som underskrivere på adressen. Thaulow fikk like mange stemmer som presten Stabel ved valget på Hund av representanter til Eidsvoll, men tapte etter loddtrekning. Thaulow og Stabel var svogere. Thaulow ble sogneprest i Gausdal 1808-23 og prost i Gudbrandsdalen 1818. Han var kjent som skribent. Bl.a. i 1793 om behov for eget universitet i Norge. Som distriktskommisjonær for Selskabet for Norges Vel sendte han 15 tønner hampefrø via Molde til Trondheim og Nordland i 1812. Thaulow regnes som en såkalt rasjonalistprest, en moderne teolog. I egenskap av det forfattet han en egen forklaring til Luthers lille Cathechismus til erstatning for Erik Pontoppidans gamle til bruk for konfirmantundervisningen. Men den ble det mye bråk om. Det konservative bygdefolket foretrakk den gamle. Gran -Hans Bentzon, født ca. 1759 el. 1751-1833, oberst, 1801: 51 år, major i kavaleriet, bor på Næs, tidligere sjef for Hadelandske kompani, rittmester 1791 og avskjed som oberst med pensjon 1812. -Bergh, løytnant. Trolig premierløytnant Carl Jacob Berg (1787-1864) ved Hadelandske kompani av Sønderfjeldske dragonregiment. Bodde på Næs i Gran. Bergh ble senere rittmester og fra 1823 sjef for Hadelandske eskvadron. -L. Biercke -Cornelis Bjelke (1757-1822) født i Fredrikstad. Lensmann Gran 1796-1811. Tidligere i kanselliet til admiralitetskollegiet i København og deretter materialforvalter på Holmen. Også forlikskommisær. Døde på garden Hvinden. Ingen gard som heter Bjelke, men det finnes en forvalter ved dette navn som sender forminner til Selskabet for Norges Vel. Sønnen Gillis Lauritz Wølner Bjelke (1795-1855) var lensmann i 1811-55. Underskriveren kan også være ham. Han bodde først på Hvinden, senere på Sjo og Grindakermarken. -Tosten Blegen (1751-1835), 1801: Torsten Olsen Blegen, 51 år, garbruker. -Carl Christian Buchholz (1787-1849) født i Hokksund på Eker, bor på garden Øvre Helmen, løytnant, utdannet ved det norske Militære institutt (høyeste utdanning før universitetet 1811), Landske kompani 1807, Hadelandske kompani 1810, sykelig (benskade) og avskjed 1812, Solgte Øvre Helmen i 1820 for 6000 Spd, men forsatte å bo på Helmen og ha plassen Kyta. Tegnet senere Lillehammers første byplan. Veiinspektør og veiplanlegger. Tegnet også flere bruer i Oppland, flest i Gudbrandsdalen. Hadde sønnen Rasmus som ble distriktslege i Hadeland og Land, og gift med Edle Heyerdahl, datter til sogneprest Heyerdahl. -Juel Egge, født 1780, 1801: Juel Andersen Egge, 20 år, gardbrukersønn. -Ole Egge, 1801: Ole Andersen Egge, 13 år, gardbrukersønn -Ole Egge -Iver Houg (1769-1834), 1801: Iver Olsen Houg, 31 år. gardbruker. -Knud Hvalebye født 1759,, 1801: Knud Larsen Hvalebye, 42 år, gardbruker. -Gulbrand Haathun (må være feil for Gulbrand Hvattum) , (1764-1841), 1801: Gulbrand Povelsen Hvattum, 31 år, gardbruker. -Trond Klæstad født 1754. Klækstad? 7 -Albert Lassen (1781-1835), sogneprest i Gran fra 1810. Også sønn av sogneprest som tidligere hadde embetet i Gran. Var farens kapellan og overtok etter ham. Gift to ganger. Den første kona Frideriche Christiane født Krog døde 25 år gammel i barselseng i 1806 sammen med sin nyfødte datter. Lassen var en prest med kvalifikasjoner utenom det vanlige ved at han i to år, 1802-04, studerte mineralogi ved Kongl. Norske Berg-Seminarium på Kongsberg etter sin presteutdannelse. I nabosognet Jevnaker oppdaget han marmorbrudd som han mente var drivverdig. Videre gjorde han en oversettelse av Ciceros brevveksling, ”som blev recenteret med Berømmelse i de Københavnske Lærde Efterretninger”. Lassen er også samler av fortidsminner fra Gran, som han sender inn til Selskapet for Norges Vel i 1813. Maleri av Lassen finnes (foto av dette i Hadeland I). -Poul Lynne født 1746, 1801: Povel Thorsen Lynne, 55 år, gardbruker. -Niels Lysen (1746-1815), 1801: Niels Erichsen Lysen, 54 år, forlikskommissær og gardbruker. -Haavel Stadstad (1764-1835), 1801: Haavel Andersen Stadstad, 37 år, gardbruker. -Peder Larsen Wien (1760-1826). Sogneprest Albert Lassen og gardbruker Iver Andersen Gjefsen ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Merk at Iver ikke står som underskriver på adressen. Gardsnavnet er skrevet galt i folketellingen 1801 hvor det står Grefsen. Ved folketellingen 1801var Iver Andersen Grefsen 34 år og satt på en gard med 3 tjenere og 5 husmenn, tilsammen 35 mennesker i gardsfelleskapet. Jevnaker -Peder Paulsen Alimb. Må være Peder Paulsen Olimb (1774-1830, 1801: 27 år, gardbruker. Lensmannen Nils Bisgaard bor på garden, likeledes hans ”Lensmandskarl”. -Ole Andreas Bergh (1749-1832), lensmann 1804-20, landhandler. -Hans Hansen Bolchen. Det finnes i 1801 en gardbruker Gotfried Hansen Bolchen, 40 år. -Thomas Borch (ca. 1755-1817), 1801: 47 år, gardbruker på Bjellum. Sønn av lensmann Abraham Borch (død 1782). Handelsutdannet i London og drev en tid som trelasthandler i Christiania. Hadde det store Bjonskoggodset fram til 1805, da trelasthandelen gikk dårlig og han fikk økonomiske problemer. Gift med prestedatteren Inger Sophie Wirring. Borch hadde 8 tjenestefolk og 5 husmenn i 1801. Hans status går fram at han har en sønn, Andreas født 1786, som ble cand. theol i 1809 og senere prest flere steder, sist sogneprest og prost i Kongsberg. Sønnen var dessuten stortingsmann i 1830. En annen sønn ble rektor i Drammen. Det fantes veggmalerier av Peder Aadnes på Bjellum (nå i Kapteinsgarden på Maihaugen). -Ingvold Johansen Fladtla (1777-1833), 1801: Engval Johannes Flatsla, 24 år, gardbruker. -Lars Frøslie født 1756, 1801: Lars Hansen Frøslie, 45 år, gardbruker. -Lars Andreas Hammer (1765-1831), 1801 35 år og forpakter av Hadelands glassverk. Bor på garden Thorbjørnrud. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Landhandler på verket også. -Johan Jørgen Lange (1754-2/7-1814) født i Porsgrunn, sogneprest i Jevnaker fra 1792, tidligere res. kapellan i Asker, 1801: 47 år, bor på Jevnaker prestegård. Gir 200 rdlr til universitetet 1812. Han skriver til sine sønner i Christiania i april 1814 om sine bekymringer om hvordan det skal gå med dem når ikke hans venner i København kan bidra til deres ”tidlige Befordring i Embedsvej”. Nå må sønnene bygge på deres ”egen udmærkede Flid og Duelighed, og sandt at sige; er ogsaa dette den bedste og sikkreste Grund at bygge Haabet paa, og som vist ikke vil bedrage Dem”. -Tron Larsen Lundær, 1801: 39 år, gardbruker 8 -Kield Colbjørnsen Roschau (1786-1847). Skrivedreng i Sparbu 1801, deretter fullmektig hos Kaufeldt på Biri glassverk og fra 1811 forvalter ved Hadelands glassverk. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Hadde 300 spd i lønn 1819 som forvalter. Eide fra 1824 1/3 av Jevne glassverk. Senere regnskapsfører ved hovedarsenalet på Akershus festning. Døde i Christiania. -Erik Rønnerud (1776-1841), 1801 gardbrukersønn på Rønnerud. -Jacob Rosted Suur (1777-1850), residerende kapellan. Født i Drammen som sønn av en rektor. Ble cand. theol. 1802. Først kapellan i Jevnaker og fra 1813 res.kapellan i Slidre. I 1817 sogneprest på Hvaler og 1823 i Borre. Døde i Drammen. Kjent som potetprest. -Halvor Jensen Wang (1769-1838), 1801: 31 år, gardbruker. Var dragon i 1790. -Steffen Halvorsen Wang (ca. 1766-1825), 1801: på Gundstad som husmann. Eksempel på sosial mobilitet. Fikk skjøte på garden Vang i 1805. Sorenskriver for Hadeland og Land Jens Gram Thaulow (1777-1862) og gardbruker Steffen Halvorsen Wang ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Merk at Thaulow ikke står som underskriver på adressen. Han var født i Kristiansand og bodde på garden Velo i Jevnaker, hvor han døde. Sorenskriver i Hadekland og Land fra 1808. Før det fullmektig i Rentekammeret. Medlem av den av Riksforsamlingen nedsatte store lovkomite i 1819 etter sin venn Christie. En tid konst. amtmann i Christians amt. Stortingsmann 1827-28. Land -F. Berg. Muligens er forbokstaven F feil avskrift av J, slik at det kan dreie seg om sogneprest Johannes Henrich Berg født 1752. Artikkel om ham i Årboka Landingen, s. 29 ff. av sogneprest Tormod Grønland. -Harald Christophersen Berg (1763-1856). Sønn av trelasthandler og gardbruker Christopher Gulbrandsen Berg (1736-1821). Faren var stor eiendomsbesitter og på Berg på vestsida av Dokka-deltaet. Bror av Lars Berg. Gift to ganger. Kone nr. 2 var Marte Olsdatter Finden (Finni) fra Øst-Torpa. De flyttet hit i 1811. Med Marte fulgte store skogseiendommer. En del av disse gikk med i broren Lars sine spekulasjoner. Gravlagt på Kinn kirkegård (Kari Nordahl steller fortsatt graven). -Lars Christophersen Berg (1768-1838). Sønn av Christopher Gulbrandsen Berg, bror av Harald Berg. Lars var i sin ungdom kontorist hos stiftamtmann Scheel på Bygdøy kongsgård. 1801: 36 år, landkremmer, bodde på Aamodt. Omtales som lastehandler og borger i 1807 og borger og proprietær 1811. Drev stort som tømmerhandler og eiendomshandler. Forretningsforbindelser med trelasthandlere i Drammen og Christiania. Eide ¼ i Hadelands glassverk 1824-32, som sønnen, student Nicolay Gerhard Berg overtok. Han ble senere sogneprest i Åsnes. Hadde også eiendommen Berg ved nordenden av Randsfjorden og andre eiendommer. Gift to ganger. Kone nr. 2 Olava Ulrica Nicoline Feldtmann tituleres Madam. Ble utsatt for store økonomiske tap da mye tømmer i en hengsle ved Odnes sleit seg i en storm. De økonomiske problemene oppsto i 1827. Skyldte penger til trelasthandler Paul Berg (ikke slektning ) i Drammen. 20/1-1832 ble det holdt tvangsausjon på Rødnes over gardene Berg, Kolterud, Thomle, Aamodt og parter i andre garder forlangt av kjøpmann Paul Berg med prokuratur Krohn på hans vegne. Ved tredje gangs auksjon ble det solgt eiendommer for 13520 spd. Men familien bl.a. sønnen Martin kjøpte flere eiendommer (Martin kjøpte Berg for 7005 spd). Kreditoren Paul Berg kjøpte også. Lars Berg var fortsatt rik selv om han mistet eiendommene. Døde på Grangard som en syk og ødelagt mann. Berg-dynastiet var nå degradert til vanlige bønder. 9 -Niels Olsen Brager (1781-1842), landkremmer og lærer. Landhandler på Stensrud i Fluberg nær kirken, sønn av klokker Ole Brager. Gift med Severine Munch og far til sogneprest Peter Munch Brager (1806-69). Brager-famlien var kjent for sin dyktighet. -O. Brager, klokker. Ole Andersen Brager død 1822, 69 år. Faren Anders Olsen Næss fra Gran kjøpte garden Brakar for 1200 rdlr. Sønnen Andreas Brager (1786-1863), gikk skolelærerseminaret på Toten under presten Heyerdahl og fikk karakteren ”Godt. Han var senere lærer og kirkesanger i Nordre Land. -Hans Frøslie (1781-1860), 1801: Hansen Olsen Frøslie, 20 år, gardbrukersønn. Gift 1802 med Berthe, datter av kunstmaler Peder Aadnes. Nytt ekteskap i 1820 og garden ble da solgt til Peder Olsen Næs. Frøsli ligger nord-vest for Lunde kirke på Vest-Torpa. -Christopher Gaarder (1774-1850), 1801: Christopher Hansen Gaarder, 26 år, gardbruker. Overtok garden etter sin far 1795. Gaarder på Østsinni ligger på den beste jorda, sentralt i vesthellinga. Gaarder kirke (idag Østsinni kirke) ligger på gardens grunn. Sønnen Syver overtok garden. Han ble senere forvalter på Gjøvik glassverk (1829-34) og Biri glassverk (1838). Fra 1844 var Syver landkremmer på Granavollen. En annen sønn, Christopher født 1807 ble utdannet malersvenn i København og også portrettmaler. Han skjøt seg selv i 1831. -Niels Hougner. Trolig Niels Haraldsen Haugsrud fra Sør-Aurdal, gift 1805 med Anne Larsdatter Hougner. Hun var datter av Lars Schude og enke etter Ole Syversen Hougner som døde 1803. -Peder Landaasen (1759-1838), 1801: Peder Erichsen Landaasen, 42 år, gardbruker. Eide en del av Landåsen i 1804. Andre eiere her var bl.a. kammerherre Peder Anker og grosserer Jess Anker. Peder var suppleant til det overordentlige Stortinget i 1814 og til Stortinget 1815-16, men finnes ikke i T. Lindstøls oppslagsbok. På Landåsen var det i 1801 hele 11 husmannsplasser, mange relativt store. -H. Lie, kaptein. Det finnes en Wager (Vegger) Erichsen Lie (ca. 1760-1827) ved Landske kompani 1799 og Valderske skarpskytterbataljon 1810, som tok avskjed 1811 og ble gardbruker. I såfall er han svoger av brødrene Harald og Lars Berg gift med deres søster Marie. En datter av Lie var gift med lensmann Nimb. -Hans Lien (1764-1830), 1801: Hans Hansen Lien, 37 år, gardbruker. Opprinnelig fra Store Odnes. Garden Lien ligger høyt oppe i Fluberg i grenda Bergegarda. Han giftet seg til garden. Sønnen Hans ble seminarist og organist i Fluberg kirke. Slekta har fortsatt garden. -Mürer, distriktskirurg. Palle Saabye Mürer (1774-1823). Han ble utnevnt til distriktskirurg i det nyopprettede Landphysikat for Land og Valdre i juni 1812. Bodde på Hov. I 1817 ble han overført til Reknes hospital i Molde. 5 barn. -A. C. Nimb, forlikskommissær. Bokstaven A kan være feilskrift for H. Kan derfor være Hans Christian Nimb, far til lensmann Michael Nimb. Også han var tidligere lensmann. -Michael Nimb (1783-1845), født i Modum, lensmann. Faren Hans Christian Nimb var også lensmann. Bor på Granum i Fluberg som han fikk skjøte på i 1804. Eide også garden Stensborg rett ved Fluberg prestegård, som han kjøpte for 2500 Spd av løytnant Andreas Tandberg i Hurdal. Gift tre ganger. Kone nr. 2 var søster av Lars og Harald Berg. En sønn Wilhelm Lie Nimb født 1826 deltok som frivillig i den dansk-tyske krig 1863-64 og avanserte fra korporal til kaptein. Se E. Aaberg, ”Kaptein Nimb. En eventyrer fra Land”, i Årboka Landingen 1977. -Peder Næs, 1801: Peder Olsen Næss, 28 år, gardbruker. Finnes brev til ham 27/4-1814 fra Ole Hauge i Odalen om forventninger til Riksforsamlingen. Peder giftet seg til garden Næs med den 16 år eldre Karen Eriksdatter, enke etter Jon Arnesen Næs. Garden Næs ligger ute på neset på vestsida av Randsfjorden, like ved Fluberg bru. -Østen Røe (1751-1843) 1801: Østen Pedersen Røen, 50 år, gardbruker. Fra Lille Odnes. Kjøpte Røen 1779 for 680 rdlr. Østen er en yngre bror av kunstmaleren Peder Aadnes (173992). Mens Peder reiste rundt og malte, drev Østen hans gard Lille Odnes sammen med sin 10 egen gard Røen. Østen var brorens assistent også når det gjaldt maling. Se Terje Nordraak, ”Østen P. Røen også en kunstmaler”, Årboka Landingen 2004, s. 25. -Lars Schude (ca. 1750-1828), 1801: Lars Hansen Schude, 50 år, gardbruker. Garden Skude ligger på vestsida av Randsfjord vis a vis Halmrast. Lars overtok garden 1775-76. Lars var kjent som bjørn- og ulvejeger. Sønnen Hans overtok garden 1811. -Søren Walhovd, 1801: Søren Hansen Walhovd, 34 år, gardbruker -O. Wiger, 1801: Ole Haraldsen Wiger, 35 år, gardbruker. Garden Viker ligger på vestsida av Randsfjorden rett overfor Fluberg kirke og er en av de største garden i distriktet. Pastor og personell kapellan Nils RothHeyerdahl (1785-1829), senere sogneprest i Lesja, og gardbruker Gunder Gulbrandsen Halmrast, 35 år 1801, ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Merk at de ikke står som underskrivere på adressen. Gunder Gulbrandsen Halmrast (ca. 17661815) drev Nordre Halmrast etter sin far. Valdreske musketerkorps hadde ekserserplass på garden. Lesja -Hans Bergseng. Hans Olsen Bergseng (1786-1842) fikk skjøte på bruket Bergseng/Lykksja i Dovre like syd for Tofte i 1811. I 1833 ble det skifte for 1125 spd. Det finnes en Hans Tjøstelsen Bergseng (1765-1832) også på det mindre bruket Øverjordet under Bergseng, men mest sannsynlig er Hans Olsen den riktige. Hans sønn født 1812 ble en kjent treskjærer på Dovre. -Lars Paulsen Bottem (1767-1845). Mora Marit arvet bruket Nedre Bottem. -Ole Pedersen Brendjord (1759-1843), 1801: Ole Pedersen Brendjord, 40 år, gardbruker. Gifta seg til garden som kona Marit arvet etter sine foreldre. Ole Brendjord var kjent som en dyktig snekker. Han er nevnt i verket Fortidskunst i Norges bygder, Lesja-bindet s. 17. En sønn overtok Øvre Leire, Koldstad. -Johannes Olsen Enstad (1772-1821), 1801: Johannes Olsen Endstad, 30 år, ”Odelsmand”. Overtok 1803 etter faren Nedre Enstad (finnes også en Johannes Enstad 1771-1838) på Søre Enstad). -Johanes Eriksen Flittig, opprinnelig Ommundgard. Gifta seg med enka etter Trond Jørgensen Flittig 1801. En sønn fra konas første ekteskap overtok garden. -Hans Torstensen Hattrem (1783-1879). Overtok garden Oppistua Hattrem etter faren i 1806. Han var med i krigen mot svenskene, trolig i 1808 (det finnes også en Hans Jonsen Hattrem fra Hogsvål som kjøpte et Hattrem-bruk i 1789). -O. Holle (1734-1822), 1801: Ole Ericsen Hole, 68 år, gardbruker på Nedre Hole. Overtok etter faren. -P. A. Jordhøy (1741-1820): 1801: Peder Alstrup Jordhøy, 53 år, sogneprest. Fra Bamle i Telemark. Ble sogneprest i Lesja fra 1782. Kjøpte garden Nest-Tande i 1795 som han drev sammen med Prestgarden. Sønnen Hans Alstrup Jordhøy overtok Nest-Tande 1809. -Gunnar Trondsen Kolstad (1759-1840), 1801: Gunder Trondsen, 42 år, gardbruker, Store Kolstad. Tok over garden etter faren i 1791. Garden takstert til 1800 riksdaler i 1803, tredje høyeste takst i Lesja. Formue på 672 daler i 1817 (= 665.000 1980-kr). -Hans Torstensen Korsvold født 1772, opprinnelig fra Tofte. 1801: 29 år, gardbruker. Fikk bygdel på Nordre Korsvold i 1802 ”imod at han opføder den forrige Leilendings afgagne Peder Jørgensens 3 uforsørgede Børn og desuden opfylder de paa Bruget fallende Byrder til Fieldstuen Fogstuen”. Må være forpakteren på Fokstua som skrev under Engebret Belles klagebrev og var særlig aktiv i slåsskampen på Tande i forbindelse med tvangsauksjonen der i 11 1825. Han ble i 1826 dømt til livsvarig straffearbeid. Var onkel til Engebret Belle (gift med Engebrets mors søster). -Thore Olsen Mølm (1758-1839). Omtalt som ”Fabriqueur” i folketellingen 1801. Lagde trolig potteaske. Kjøpte garden Verket som sønnen Ole fikk skjøte på i 1819. -Poul Norderhuus (1796-ca. 1824), 1801: Poul Knudsen Norderhus, 40 år, gardbruker. Overtok Nordistuen Norderhus etter faren. Olle Sønstebø, dagbokforfatteren? Ole Jakobsen Sønstebø (1767-1855). Fikk skjøte 1806. skrev dagbok fra 1812.Ved skifte etter kona Ragnhild Olsdatter (1767-1813) fra Hjelle på Dovre fantes det 21 bøker som ble solgt på auksjon. Mesteparten var religiøs litteratur, men også Historie Bog, Christian 5 Norske Lov fra 1687 og Danske Kiempeviser m.m. Sønnen Jakob Olsen Sønstebø (1788-1875) overtok garden i 1813. Han var omgangsskolelærer og fortsatt dagbokskrivingen. -Mikael Pedersen Thøring (1792-1885) var fra Endresplassen på Lesjaverk. Faren Peder (1751-1813) var skinnfellmaker fra Christiania (foto av Mikael finnes på s. 577 i Lesjaboka, bind 1). Lensmann Hans Lemmich Juell og gardbruker Paul Paulsen Tofte ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Merk at de ikke står som underskrivere på adressen. Lensmann Juell (født ca. 1770 i Drammen?) hadde garden Soleglad på Dombås i åra 1811-28, som han kjøpte for 300 riksdaler. Familien Juell flyttet til Toten i 1827. Det finnes også en Hans Lemmich Juel (1795-1868), lensmann i åra 1810-26, som i 1827 tok eksamen i jus og fra 1834 var prokurator. Før det praktiserte han som fullmektig hos sin far Ole Juell, sorenskriver i Øvre Telemark, som for øvrige kom i søkelyset på grunn av mislig embetsførsel. Paul Paulsen Tofte (1778-1856) hadde giftet seg til Tofte i 1808 og var fra Harildstad i Kvikne. Kona var søskenbarnet Mari Tordsdatter Tofte (1780-1869). Maris foreldre var Ragnhild Simensdatter Tofte (1753-1813) og Tord Tordsson Bjølstad (1742-1813) fra Heidal. De overtok Tofte for 7000 riksdaler. Tord kjøpte i 1772 også garden Håkenstad i Vågå av broren Iver Tordson gift med Kari Simensdatter, en søster av kona Ragnhild (Ragnhild døde ung i barselseng, skiftet etter henne var verdt 9205 riksdaler). Tord Tordson kjøpte dessuten garden Rudi i Heidal og Heidal kirke. Maris yngre søster Kari født 1785 ble i 1807 gift med Ole Paulsen fra Harildstad. Han var bror av Maris ektemann Paul Paulsen. De overtok garden Håkenstad i Vågå. Ole var den senere så kjente bondepolitikeren Ole Haagenstad. Paul Tofte og Ole Haagenstad var altså brødre. Også Paul Tofte møtte på Stortinget. Det skjedde i 1828 som varamann for amtmann Weidemann. Han var ellers varamann uten å møte i 1818, 1821 og 1827. Etter Maris foreldre ble det holdt skifte i 1809 for hele 20.000 riksdaler. På dette tidspunkt hadde Tofte 8 husmannsplasser. I 1779 hadde garden 18 hester, 70 storfe, 100 sauer og 30 tønner bygg i utsed. I 1835 var det hele 30 hester, 100 storfe, 200 sauer og 50 tønner bygg. Paul Paulsen var en omtykt og intelligent kar. I 1820 var han varamann til Stortinget. Han bygde nye hus på garden (det store steinfjøset) og steinfjøset på Hovinsholm på Helgøya. Han kjøpte og solgte også flere garder (bl.a. hadde han Lille Kolstad på på Lesja 1839-44). I åra 1830-41 ledet han restaureringa av Dovre-kirken. I 1841 var han partisipant i Skamsdalengruven i Lesja. Videre var han kjent for sin avl av dølahester. Sønnen Tord (1811-95) overtok Tofte. Han ble valgt til ordfører i Dovre i 1862 og i en ny periode fra 1882.2 2 Merk at gardsarkivet på Tofte brant på Tallerås i 1948 (utlånt til lokalhistoriker/lærer Pål Tallerås). 12 Lom -Gulbrand Andvord. Slektning av lensmannen? -Tosten Andvord, må være Thosten Sølvsten, lensmann bosatt på nordre Hamstad i 1801, 45 år, lensmann fra 1793, etterforsket 1804 Hans Nielsen Hauges besøk i Lom året før. -Halvor Arntzen (1756-1832). Var fra Grue og sogneprest i åra 1800-26. Før det sogneprest i Lårdal i Telemark. I 1801: 45 år. Bor på prestegarden i Lom. Meldte i 1805 tre menn fra Skjåk for brudd på konventikkelplakaten av 1741. De var brødrene Kristen og Gulbrand Olsen Haave og Sjur Hyrve, alle haugianere. De ble dømt for ”Løsgjengeri og sværmerisk lære efter Hauges metode” av sorenskriver Mads Bjeregaard. -Ole Aanstad, 1801: Ole Olsen Aanstad, 35 år, gardbruker, tilsynsmann for fattigvesenet i Skjåk. En annen var haugianeren Ole Persen Aanstad (1778-1871. Han var innflyttet fra Luster i Sogn. -Ole Bakeberg, 1801: Ole Erichsen Bakkeberg, 45 år, gardbruker, soldat. -Christen Brandser i Skjåk. -Hans Ermesed -Sylfæst J. Friisvold (1762-1847), gardbruker, 1801: Sølvest Sølvesen Frisvold, 39 år. -Lars Hielter, 1801: Lars Christensen Hielter, 29 år, ”hendes Søn”, senere gardbruker på Nedre Hjeltar i Skjåk. -Hans Hiædgar. Kan være Hans Pedersen Giedser, gardbruker og gjestgiver i 1801: 35 år. -Petter Linsen, Trolig Peder Olsen Lindsem i Skjåk, gardbruker 1801: 42 år. -Poul Qvale, 1801: Poul Torkildsen Qvale (Kvale), 47 år, gardbruker. -Ole Ramstad , Ole Christensen Ramstad, 28 år og ”National soldat” i 1801. Faren Christen driver Ramstad . -Hans Adam Torp, født ca. 1754, kaptein. Premierløytnant og sjef for Kvambske kompani 1797, Lombske kompani fra 1807, avskjed som kaptein 1809 med 200 rdl årlig i pensjon. Sogneprest Arntzen og gardbruker Friisvold ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Ringebu -Arne Engebretsen Bakke, medhjelper, 1801: 27 år, gardbrukersønn. Fikk skjøte år 1800 av faren for 1399 rdlr. -Steener Engebretsen Biørge, medhjelper, 1801: 42 år og gardbruker. Fikk skjøte 1772 av søsken for 650 rdlr. -Anders Bøe, 1801: Anders Andersen Bø, 37 år, gardbruker. Store Bø. Fikk skjøte 1786 av moren. Solgte bruket for 5500 rdlr i 1809, men kjøpte Bø tilbake igjen 1815.Var blant gudbrandsdølene som sendte et forslag til Riksforsamlingen. Død 1822. -Hans Godtfried Wang Fougner (1790-1849). Lensmann i Ringebu fra 1813 til 1849. Faren var landhandler Simen Eilivsen Fougner på Sør-Fron og mora Maren Hermana Wang. Faren var av Sygard Fougner-slekta i Gausdal. Hans Fougner var gift med Anne i 1819, datter av Nils Ingebretsen Qvigstad. Bodde på Nedre Vestad. -Gullek Hougstad (ca. 1781-1844), medhjelper, 1801: Gullik Erichsen Hougstad, 23 år, ”National Soldat”. Fikk skjøte på Haugstad, øvre fra faren i 1803 for 999 rdlr. -Johannes Iversen Høystad. Født 1782. Faren var Iver Johannesen Steig. Mora født Randklev. Omtalt også som Johannes Iversen Gunstad. Gift 1808 med enken etter Tord Paulsen Tofte. Overtok Høystad i 1805 etter makeskifte med Erland Johannesen. Var blant gudbrandsdølene som sendte et radikalt forslag til Riksforsamlingen. Hans yngre bror var juristen Jon Randklev (1796-1859), fra 1841 sorenskriver i Midt-Gudbrandsdalen (Øyer, Ringebu og Fron) på Hundorp som han kjøpte i 1844. Randklev var første sorenskriver i Gudbrandsdalen av 13 bondeætt og hadde såkalt premliminæreksamen. I 1829 var han prokurator og deltok i det såkalte ”Torgslaget” i Christiania, hvor han ble såret. Jon Randklev gjorde karriere også i Christiania som borgermester både i 1839 og 1842. En annen bror, Iver Iversen Randklev, kjøpte garden Storhove i Fåberg. -Sven Lunde, 1801: Sven Simensen Lunde, 31 år, gardbruker. Overtok garden 1789 ved giftemål. -Engebret Nordrom, sersjant, varamann fra Oplandske infanteribataljon til Eidsvollforsamlingen. Dette må være Engebret Pedersen Nordrum fra Fåvang, også omtalt som Engebret Pedersen Mælum (1777-1833), etter at han i 1800 giftet seg med Eli Engebretsdatter Mælum og overtok garden øvre Mælum på Kjønnås i 1811. Engebret var også kjent som bygdedoktor. I 1800 ble han dømt til bot for kvaksalveri. Han var kjent for sin dyktighet. Ga 10 rdlr til universitetet 1812. Det finnes også en annen med samme navn. Engebret Thomassen Nordrum født 1780 på Sygard Nordrum og sønn av Thomas Mortensen Nordrum (1728-1807), sygard Nordrum. Bestefaren var Morten Thomesen Randdulf og oldefaren ”Seigneur” Thomas Mortensen Randulf som var sorenskriver (død 1727). Men Engebret Thomassen døde i krigen i 1808 og ble begravet i Vinger, jfr. kirkeboka her. -Elling Odloug. Elling Paulsen Odlo, sygard, som kjøpte garden 1788 av broren for 2500 rdlr. -Niels Ingebretsen Qvigstad født 1775, første forlikskommissær, gardbruker på Vestad. Sønn av den siste bondelensmannen i Fron, Engebret Nielsen Qvigstad. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Bror av prokurator Knut Qvigstad i Fron og kaptein Hans Qvigstad. -Søren Martinius Schive (1771-1827), født i Kristiansand. Sogneprest i Ringebu fra 1813, ridder av Dannebrog. Prost i Gudbrandsdalen fra 1823. Medlem av Videskabsselskabet i Trondheim fra 1803. -Lars Thordsen, klokker, 1801: 52 år, bor på prestegarden. -Erich Larssen Torsgaard, medhjelper. Sogneprest Søren Schive og forlikskommissær Qvigstad ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Betegnelsen medhjelper kan være prestens medhjelper. Slidre -E. Andersen, landhandler. 1801: 26 år. Bor på prestegarden. -E. S. Brandt, i slekt med underklokkeren Jon Fridrichsen Brandt, 59 år i 1801? -Edw. Christie, sogneprest. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Kapellan 1807, sogneprest 181239. Etter tradisjonen hadde han svarteboka. -Tosten Einang. Torstein Torsteinsen Skammestuen (1779-1833) som fikk garden Einang ved skjøte 1813 ved å gifte seg meg enka. -Niels Andersen Førrestraae. Nils Andersen Semle, som gifta seg til garden i 1810. Død 1864. -Alv Kammen -Tosten Løchen, 1801: Tosten Svendsen Løchen, 48 år, gardbruker. -Iver Melby (1768-1835), 1801: Iver Tostensen Melbye, 31 år, gardbruker. Overtok garden etter faren i 1795. -O. E. Qvale, 1801: Ole Olsen Qvale, 42 år, gardbruker. Eller Ole Julsen Kvale (1771-1835) ? En Ole Olsen Kvale (sønnen?) ble senere ordfører. -Ole Rogne, 1801: Ole Knudsen Rogne, 43 år, gardbruker. Overtok etter faren 1782, gift med rik enke. -O. Rødnæss. Må være Ole Iversen Rødnæss på Fossheim. Han var sønn av løytnant Iver Rødnæss fra Land som i 1780 overtok Fossheim. Storbonden Iver Rødnæss døde alt i 1790, men enka Berte drev garden videre til sønnen Ole overtok i 1807. Mens faren Iver Rødnæss 14 levde drev han potteaskekokeri med leveranser til glassverkene og bygde ellers opp omfattende virksomheter med stampemølle m.m. på Fossheim, samtidig som han drev med jordrydding. Iver innførte sauer fra England som han fikk premie for av det Kgl. danske Landhusholdningsselskap. Fra 1782 fikk Iver gjestgiverprivilegium og kalt seg ”Skydsskaffer til Vands” etter som han drev båttrafikk på Slidre- og Strandefjorden. Han ble veldig rik, men skysstasjonen ble nedlag ca. 1800. -Juel Endresen Røen (1778-1831), 1801: 24 år, gjestgiver. ”Jul Røen er bekjendt som bemidlet, men ikke for at være nogen god eller fredsommelig mand”. Jfr. Beitrusten s. 799. -Rejer Olsen Skatteboe, 1801: 24 år, gardbruker. -Engebrigt Olsen Sukkestad, lensmann i Slidre. Fikk skjøte på garden Høve (Hovi) i Lomen sogn i 1801. Var lensmann i åra 1802-27. Solgte i 1824, men sønnen kjøpte Høve igjen året etter. Sønnen ble også lensmann. Gjest Baardsen satt i arrest på Høve. -Knud Tollevsen Wiigh (1769-1839), gardbruker, Vik, øvre. Overtok etter faren i 1799. Lensmann Sukestad og gardbruker Wiigh ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Toten3 -Ole Bache. Ole Evensen Bakke (f. 1765), gardbruker. Gir 10 rdlr til universitetet 1812. Blant totningene som sendte forslag til Riksforsamlingen. -Otto Borchgrevink (1784-1824), personlig kapellan, 1801: Otto Borchgrevink, sønn av prost og sogneprest Henrik Christian Borchgrevink, 69 år i 1801. Var distriktskommisjonær på Toten for Selskabet for Norges Vel. Døde i Biri. -Niels Dyste (1752-1836), 1801: Niels Evensen Dyste, 49 år, gardbruker fra Gile. Blant totningene som sendte forslag til Riksforsamlingen. -Johanes Olsen Erixrud (1758-1819), gardbruker -Christian Andersen Fodstad (1757-1836), organist og Dannebrogsmann. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Blant totningene som sendte forslag til Riksforsamlingen. -Anders Olsen Giertz (1779-1819), lensmann, bor på Petrud. I 1801 ”Skriverkarl” hos sorenskriveren på Steenberg. Etterfulgte faren Ole som lensmann. Gir 5 rdlr til universitetet 1812. -Ole Evensen Gihle (1765-1846), gardbruker og kvartermester på Majer. Gir 10 rdlr til universitetet 1812. -Carl Fredrik Gottwaldt, residerende kapellan på Sodstad. -Haagen Hansen Hallingstad (1768-1841), 1801: 33 år, gardbruker. Haagen Hallingstad drev også knappefabrikk. Avisen Budstikken meldte 30/4-1813 at han var utsolgt på knapper. -Christian Syversen Hilstad (1768-1832), født på Hilstad, Næs på Hedemarken, gardbruker, eier av Gudderud, 1801: 32 år, landkremmerens fullmektig. Landhandler og proprietær. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. På Rustad også. Blant totningene som sendte forslag til Riksforsamlingen. -Frantz Philip Hopstock (1746-1824), sogneprest, ridder av Dannebrog. Gir 20 rdlr årlig til universitetet 1812. Prins Christian Frederik besøkte ham 1. februar 1814 på vei til Trondheim. -Jens Christiansen Hveem (1765-1824), 1801: Jens Kristiansen Hveem, 36 år, gardbruker. Gir 5 rdlr til universitetet 1812. Blant totningene som sendte forslag til Riksforsamlingen. Kan også være Jens Madsen Hveem (1753-1827), også han gardbruker. -Peder Larsen Hveem (1758-1827). Gir 10 rdlr til universitetet 1812. Blant totningene som sendte forslag til Riksforsamlingen. 3 Kirkeboka for Toten rundt 1760 er brent. 15 -Ole Poulsen Præstsæter (1766-1851), 1801: 35 år, gardbruker -Børge Johan Schultz (1763-1826), fogd på Toten fra 1800, bor på Breili. Før det bodde han på Stenberg, men måtte avstå den etter odelssøksmål. På 1790-tallet hadde han vært Danmark-Norges inspektør på Nord-Grønland. -Christen Thommasen (ca. 1774-1831), klokker, korsanger, lærer og Dannebrogsmann -Ole Jonsen Wang (1745-1825), gardbruker og Dannebrogsmann, 1801: Ole Joensen Wang, 55 år, gardbruker. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Blant totningene som sendte forslag til Riksforsamlingen. -Lauritz Weidemann (1775-1856), sorenskriver på Toten, bor på Stenberg, senere amtmann i Oppland. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Sorenskriver Weidemann og gardbruker Christian Hilstad ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Senere stortingsmann 1818 og suppleant til det overordentlige storting 1814 og 1815-16. Medlem av kroningsdeputasjonen til Trondheim 1818. Vang -Anders Gulliksen Belsem. 1801: 53 år, 2 husmenn. -Ove Bøyesen Berge (1780-1817), gardbruker og sønn av Bøye Oversen Stejle. Fikk auksjonsskjøte 1802 for 2061 rdlr. -Jon Andersen Elingebøe (1752-1830), Jon Andrisson Ellingbø, nordre. 1801: 49 år. -Knud Olsen Holien -Knud Østensen Kios (1783-1849), 1801: 24 år, gardbrukersønn, Knut Øysteinsson Kjøs. -Trond Joensen Kattevold (1742-1829), 1801: 60 år, gardbruker, lensmannsønn. En mektig bonde. -Wilhelm Fredrik Müller (1752-1832), sogneprest. Var prest i Vang fra 1801 til 1821. Før det res.kapellan i Aurdal. Også forlikskommissær. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Ble sogneprest i Søvde (Sauherad) i Telemark 1821. Døde i Porsgrunn -Tosten Nielsen Myhre, 1801: 42 år, gardbruker. -Ole Olsen Qvam (1778 eller 1783-1832), Ole Kvam, gardbruker født på Lerhol, lensmann 1809-30, bonde på Kvam og stortingsmann 1821, 1822 og 1824. Velstående. -Helge Tommesen Remmen (1758-1814), 1801: 50 år, gardbruker. -Nils Larsen Stejle (1763-1836). -Bøye Ovesen Stejle (1757-1832), 1801: 43 år, gardbruker. Fikk skjøte 1785 for 500 rdlr. En høyt akta bonde, velstående. Inngiftet i presteslekter. Sønnen Ove ble valgmann til Hundmøtet hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. -Joen Haaversen Stende (1770-1846), Jon Haavarden Stende. En tid skolemester. -Johannes Johan Henrichsen Svien (1751-1834). Fra Årdal. Fikk skjøte 1780 for 290 rdlr. 1801: 50 år. -Torkild Iversen Sønderohl (1756-1824), kjøpte garden 1785 for 250 rdlr. 1801: 46 år. Lensmann Qvam og gardbruker Ove Bøyesen Berge ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Sistnevnte var sønn av Bøye Ovesen Stejle. Vardal -Jon Alm. Jon Einersen Bøvra. Var snekker og tømmermann. Gifta seg med enka Marte Olsdatter, Alm øvre, da Ole Haraldsen drukna i 1808. 16 -Johanes Bjugstad (1783-1862). Johannes Jensen Bjugstad, nedre. Var kjent som jeger og skjøt mange ulver omkring 1810. Var også med i styret for den kommunale ordningen opprettet i 1810. -Lars Brøcher (1753-1822), oberstløytnant, fra 1784 ved Oplandske dragonregiment, sjef for Biri og Vardalske kompani 1793 som rittmester, kjøpte garden Nedre Stokke i Vardal for 1270 rdl i 1793. -P. Braastad (1776-1833). Peder Hansen Braastad, nedre. Overtok garden 1795. -Jacob Bye, 1801: Jacob Hansen Bye, 38 år, prestens medhjelper, gardbruker -Ole Monsen Giøivig (1770-1850), 1801: Ole Madsen Giøvig, 31 år. Gjøvik, øvre. Var ivrig haugianer og garden var sentrum for haugianere i lengre tid. -Christian Glad (1794-1866), premierløytnant, Biri-Vardalske kompani 1812, Toten kompani 1815, regimentsadjutant 1814, fikk militær karriere og endte som generalmajor 1854. Ble kjent i 1844 da han som plassmajor slo ned et fangeopprør på Slaveriet på Akershus. -Hans Grytte, 1801: Hans Olsen Gryte, 43 år, gardbruker. Fikk Gryte, store, etter faren Ole Engebretsen 1781. -L. M. Hass, prokurator. Søren Melchior Hass (1780-1817). Født i Christiania som sønn av en malermester. Jurist 1898 og prokurator fra 1808. Slo seg ned i Vardal på garden Helgerud. -Hans Olai Fremning Heyerdahl (1789-1866), født i Høland, personel kapellan. Res. kapellan i Fron fra 1816. Senere sogneprest i Søgne, Øyer, Lom og sist i Stange fra 1841. Eidsvollsmannen og presten Heronimus Heyerdahl var hans bror. -Kauffeld, Casper Kaufelt, forpakter av Biri glassverk, 1801: i folketellingen for Biri: 28 år. Kjøpte Gjøvik gard i 1804 for 3700 rdlr. -Peter Gregersen Lund (1750-1837), sogneprest 1789 i Vardal. Før det prest i Fron. 1801: 52 år, sogneprest, Vardal prestegard. Gir 25 rdlr årlig til universitetet 1812. Kjent som en kjempesterk mann. Fra 1822 sogneprest i Land. Død i Christiania. Lunds slekt skal ha stammet fra adel i Åbo i Finland, ifølge Ivar Kleiven i boka om Fronsbygdin (s. 82).Gift med datteren til kaptein Ellev Fougner i Gausdal. Far til Elias Lund. Sønnen løytnant og krigsråd Andreas Molbech Lundh (1787-1867) var gift med sorenskriver Mads Bjerregaards datter Anne Marie. Andreas arbeidet først som kontorist hos Bjerregaard i Vågå og ble i 1838 Vågås første ordfører. -Elias Lund, 1801: 12 år, sønn av sogneprest Lund. Gifta seg til garden Føllingstad i 1810. Med i styret for den kommunale ordningen som ble opprettet i 1810. En annen sønn av sognprest Lund var professor Gregers Fougner Lundh (1786-1836). Han var fra 1808 offiser i Oplandske Infanteriregiment og deltok i krigen i 1814. Sønnene skrev etterhvert etternavnet Lundh. -Haavel Mustad, 1801: Haavel Olsen Mustad, 51 år, føderådsmann. Faren Ole Egediussen Kolbjørnshus kjøpte garden for 4500 rdlr. Ole var korporal og kvartermester. Hovel fikk halve garden (vestre) i 1771. Han var også lensmann. Sønnen Ole Hovelsen overtok 1801, men han døde alt 1898. Enka etter Ole gifta seg med Hovel Eriksen Kås fra Ringsaker. De ble foreldre til lensmann Ole Mustad, som igjen sammen med svigerfaren Hans Schikkelstad grunnla Mustad fabrikker. -Müller, løytnant. Mange finnes med dette etternavn, men trolig dreier det seg om Fredrik Andreas Müller født 1795. Han tilhørte Biri-Vardalske kompani av Sønderfjeldske dragonregiment i 1813. I 1815 var han i Søndre Toten kompani. En annen mulighet er Hartvig Müller født ca. 1790 i København som var premierløytnant i Oplandske infanteriregiment 1811, og som kom til Kvambske kompani 1816. Eller Otto Fredrick Müller som ble kompanisjef i Vestre Slidre 1818-34. -Elling Nøss, lensmann. Ble regnskapsfører i den kommunale styringsordningen som folk i Vardal opprettet alt i 1810. Døde trolig i 1836. 17 -P. A. Røeberg, klokker, Peder Andreas Røeberg. 1801: Peder Røeberg, 21 år, sønn av klokker Torkil Røeberg, bor på Klokkergarden. Gikk på egen bekostning Toten lærerseminarium under presten Heyerdahl. Som klokker tjente han 100 rdlr. i året. Overtok som regnskapsfører for den kommunale ordningen etter lensmann Nøss i 1836. Død 1849, 69 år. -Hans Hansen Schikkelstad (1787-1843) fra Nedre Braastad som overtok Skikkelstad 1809 for 3500 rdlr. Kjent som en dyktig brevskriver med fin håndskrift. Han er kjent som grunnlegger av Brusveen, senere Mustad fabrikker i 1832. Stortingsmann 1833-36. Hans Schikkelstad ble Vardals første ordfører i 1837. -Ole Hannibal Sommerfelt (1753-1821), amtmann og ridder. Bosatt på Dal. Ledet valgmøtet på Hund 14. mars 1814. Han var ifølge Jens Kraft opphavsmannen til forslaget om en by ved Mjøsa. Han foreslo det i oktober 1812. I juni 1813 ble det nedsatt en kommisjon som arbeidet med saken i to år. I juni 1815 anbefalte kommisjonen et kjøpstadsanlegg ved Lillehammer og Vingnæs som burde hete Laagenstad. Alternativene var kjøpstad ved Gjøvikbukta eller Dyrebukta i Balke sogn på Toten. -H. Sukestad -Poul Ødegaarden, 1801: Poul Hansen Ødegaarden, 30 år, gardbruker og dragon. Samme som Paul Hansen Bjørnstad fra Toten som gifta seg med enka. -Peder Aasen født 1778, skoleholder i Vardal, gikk deretter på presten Heyerdahls skolelærerseminarium på Toten. Sogneprest Peter Lund og skolelærer Peder Aasen ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Vågå -Tord Tordsen Bjølstad (1776-1843) i Heidal, 1801: 25 år, gardbruker. Han var svoger både til Ole Paulsen Haagenstad og Paul Paulsen Tofte på Dovre (de var gift med Tords søstere). -Paul Christensen Bjørnstad (1750-1831), 1801: 50 år, gardbruker. Kjøpte Bjørnstad for 399 rdlr da faren Christen Paulsen døde i 1798. Paul var en kraftig kar. Gift med Guri Guttormsdatter Bjølstad. Garden Bjørnstad gjenreist 1913 på Maihaugen. Ialt 27 hus. -Poul Poulsen Blesom, 1801: 37 år, gardbruker. -Andreas Broch (1746-1818), prost i Gudbrandsdalen, Ridder av Dannebrog. Undertegnet også i Fåberg hvor han bodde. Var midlertidig vikarprest i Vågå. -Ole Jacobsen Brekken, 1801: 15 år, gardbrukersønn i Sel. Sønn av Jacob Olsen Brekken. -Niels Glatvedt født ca. 1789, premierløytnant, Oplandske geværkompani 1810, Gausdalske kompani 1813, i musketærkompani 1815. -Iver Tordsen Haagenstad (1746-1826), født på Bjølstad. Dannebrogsmann 1809. 1801: 55 år, gardbruker. Var rik. I 1787 opprettet han kornmagasin i Vågå. I 1808-09 prøvde han påå oppdrag av biskop Bech å få innført den nye salmeboka Evangelsk Christelig Salmebog (1798) i Vågå til erstatning for Kingos gamle, men det møtte han motstand på. Motstanden ble ledet av Ivar Erlandsen Raastad født ca. 1786. Iver Haagenstad starta sogneselskap i Vågå i 1809. Starta også en ”forening om Indskrænkninger ved Brylluper og Begravelser samt Klædesdragt” som fikk Kgl. Approbasjon i 1813. Han var formann i Vågå prestegjelds Oekonomiske Selskab” med 20 medlemmer , ”alle af Sognets hæderligste Mænd”, som sto bak innskrenkningsforeningen. Var også landhandler. Bygde kornmagasin på garden 19820. Sto også bak byggingen av Slådalsveien over til Lesja 1821-22. Finnes minnestein om han på Håkenstad reist 1846. Barnløs. Onkel til Ole Paulsen Haagenstad som arvet garden, regnet tilhørende den adelige Bratt-slekta. -Ole Andersen Laurgaard, 1801, 29 år. 18 -Thore Gulbrandsen Præstegaard født 1784 i Heidal. Overtok Præstgaard ca. 1808 ved å gifte seg med enka her. Faren var Gudbrand Thoresen Steine (1758-1819) som var eier av Steine og Fjordungrein (Fjerdinggren). På sistnevnte sted ble den store myntskatten funnet i 1810. -Ole Qvarberg, 1801: Ole Paulsen Qvarberg, 31 år, gardbruker. -Tosten Sanboe, 1801: Tosten Thordsen Sandboe, 32 år, gardbruker. -Ole Olsen Slette (1765-1838), 1801: 36 år, gardbruker. Overtok storgarden Slette etter faren Ola i 1788 for 1200 rdlr. Bestemora Guri Tordsdatter var fra Bjølstad (1740-1827). Kona Kari Pålsdatter var fra Tolstad på Lalm. Også slekt på Tofte i Dovre. Sønnen Ole født 1792 overtok 1825 for 3000 Spd. Han var gift 1821 med Anne Torsdatter Tofte født 1793, opprinnelig fra Bjølstad. Foreldrene hennes var Tor Tordsen Bjølstad og Ragnhild Simensdatter Tofte. -Rasmus Søegaard, overretts- og underrettsprokurator, 1801: 27 år, fullmektig, bor hos sorenskriver Bjerregaard på Hammer. Rasmus Giøde Søegaard (1772-1851) født i København. Juristeksamen 1804 og samme år prokurator fra Mo i Vågå. I 1829 sorenskriver i Vestre Robyggelaget og i 1840 sorenskriver i Valdres. Bodde i Nordre Aurdal. -Knud Clementsen Trosdahl (1744-1823) født på husmannsplassen Søre Trosdahl i Lesja som sønn av en sersjant og skoleholder. Gift med Johannes Fredrikke Hansdatter Selsjord. Hennes far var sersjant og klokker i Lesja. Knut Trosdahl ble først lensmann i Lom i 1789. Deretter var han lensmann i Vågå i åra 1794-1814. Omtales også som dannebrogsmann. 1801: 57 år, bor på Hammer på Lalm hvor også sorenskriver Bjerregaard bor, før sistnevnte flytta til Uleberg. De må ha et nært forhold siden Trosdahl kaller opp to sønner etter Mads Bjerregaard (en av sønnene døde som spebarn, derfor fikk neste sønn samme navn). Sønnen Anders født 1792 gift med prestedatteren Christine Storm Wang overtok som lensmann i 1815. Trosdahls eldste sønn Nils Peter (1789-1864) født i Lom og død i Tromsø ble sorenskriver i NordHedemark og senere i Troms. Andre sønner ble sølvsmed og apoteker. Datteren Marie Christine (1796-1877) ble gift med offiseren Christian Glad, som senere ble general. -Syver Olsen Weggum, 1801: 30 år, gardbruker i Sel. Broren er kunstmaleren Peder Olsen Veggum (1768-1836). Peder eide garden Søre Veggum, men overlot den til broren i 1800 og fikk føderåd. Peder er omtalt som ”har føderaad af gaarden (og) er maler” i folketellingen 1801. -Simen Paulsen Øy. Omtalt av Ivar Teigum som største brennevinsprodusent i Vågå i 1827 med 179 potter. Flere er gardbrukere som undertegner ”med i holdt Pen”. Sorenskriver Mads Bjerregaard (1761-1831) og gardbruker Ole Poulsen Haagenstad (1775-1866) ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Merk at de ikke er underskrivere på adressen. Bjerregaard var tidligere regimentskvartermester og kjøpte i 1804 på garden Uleberg. Hans datter Anne Marie var gift med premierløytnant og krigskommissar Andreas Molbech Lundh, sønn av sogneprest Peter Lund og bror av Elias Lund som undertegnet adressen fra Vardal. Ole Haagenstad møtte på det overordentlige Stortinget høsten 1814 og senere 1815, 1816, 1818, 1824, 1827, 1828, 1833, 1836, 1837, 1839 og 1842. Han var sønn av Paul Tjøstelsen Harildstad fra Bjølstad i Heidal og bror av Paul Paulsen Tofte. Mora Gudrid Tordsdatter Bjølstad var av Bratt-slekta og søster av Iver Tordsen Haagenstad som Ole arvet garden etter og som altså var hans morbror. Ole var gift med sitt søskenbarn Kari Tordsdatter Bjølstad (1785-1868) født på Tofte. Øyer -Johannes Bøe, 1801: Johannes Johannsen Bøe, 31 år, gardbruker. 19 -Peder Dybdahl (1748-1828), sogneprest, prost. 1801: 53 år, Olstad, Øyer prestegard. Gir 20 rdlr årlig til universitetet 1812. Far til Peder Dybdahl. -Peder Dybdahl (1786-1823), sakfører, 1801: 15 år. Sønn av presten Peder Dybdahl. Juristeksamen 1810 og samme år prokurator. Arbeidet i Øyer fra 1812. Byfogd i Bergen fra 1822 og justissekretær i Høyesterett året etter. Døde i Christiania. -Iver Glommen. Soldat. Trolig Iver Erlandsen Glømme. Mora Marit søkte om fritak for ham i det militære, da han hadde en stor gard hjemme å ta vare på. -Ole Glomstad, 1801: Ole Klemetsen Glomstad, 37 år, gardbruker. - Erich Johannesen Jevne født 1777. Han satt også på en gard som i 1801 hadde 7 tjenestefolk og 3 husmannsplasser. Merk at Erich Jevne var nevø av eidsvollsmannen Anders Lysgaard og Iver Lysgaard i Fåberg. Jevne gir 20 rdlr til universitetet 1812. -Mons Mellum, 1801: Mons Olsen Mælum, 50 år, gardbruker og kvartermester. -I. Mikkelsen, klokker -Tron Moshuus, 1801: Trond Halvorsen Moshus, 36 år, gardbruker. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Dessuten nevnes to brødre som er spillemann og fehandler i 1801. Spillemannen Torger Moshus var født 1775. Broren Tosten født 1768 var organist i Ringebu. To korallbøker fra 1788 og 1792 er bevart etter ham. ”Moshuskaran” skal ha vært litt mer ”oppe” en andre bygdefolk, blir det fortalt. Bl.a. plantet de en allè av ask og epletrær som ble benyttet som ”bjoer til log”. På Moshus var det poststed og gjestgiveri. -Jesper Munch født ca. 1740, dimittert kaptein. Sjef for Fronske kompani 1789, reservemajor fra 1806, avskjed året etter med 270 rdl i årlig pensjon. -Ingebret Offixstad -Erech Qvam, 1801: Erich Johanesen Qvam, 27 år, gardbruker. -David Friedrich Orning Reusch (1790-1824), født 1790 i Vik i Sogn, kaptain, sjef for Lysterske kompani 1806, Oplandske infanteriregiment 1812, dimmitert i november 1814 med pensjon årlig 276 rdl, senere overtollbetjent i Bergen hvor han døde. -Amund Skalmstad, 1801, Amund Fransen Skalmstad, 22 år, gardbruker. Soldat i 1814. Omtales som dyktig med fjærpennen. Ble tilbudt å være sersjant, men var litt for glad i det sterke. -Jon Spriekkenhuus, 1801: Jon Olsen Spækkenhus, 24 år, gardbruker. -Iver Øverlie -Mikkel Vedum, 1801: Mikkel Jensen Wedum, 40 år, gardbruker -Ole Wedum, 1801: Ole Klemetsen Wedum, 36 år, gardbruker. Gir 15 rdlr til universitetet 1812. Prokurator Peder Dybendahl og lensmann Erich Jevne ble valgt til valgmenn og møtte på garden Hund i Vardal 14. mars 1814, hvor representanter til Eidsvoll-forsamlingen ble valgt. Deltakere på valgmannsmøtet på garden Hund 14. mars 1814: Halvor Arntzen, sogneprest, Lom Ole Bøysen Berge, gardbruker, Vang Mads Bjerregaard, sorenskriver, Vågå. Svigerfar til Elias Lund i Vardal. Iver Pedersen Bøe, gardbruker, Gausdal. Onkel til brødrene Anders og Iver Lysgaard. Johannes Poulsen Bøe, gardbruker, Fron. Peder Dybendahl, prokurator, Øyer Poul Heltzen Flor, fogd, Biri Sylfæst J. Friisvold, gardbruker, Lom 20 Iver Andersen Gjefsen, gardbruker, Gran Gunder Gulbrandsen Halmrast, gardbruker, Land Hans Jørgen Helt, sogneprest, Nord-Aurdal Nils Heyerdahl, pers. kapellan, Land. Gir 200 rdlr til universitetet 1812. Christian Hilstad, gardbruker, Toten. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Ole Poulsen Haagenstad, gardbruker, Vågå. Bror av Paul Tofte. Jens Petter Jarmann, lensmann og gardbruker, Fron. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Erich Johannesen Jevne, lensmann, Øyer. Gir 20 rdlr til universitetet 1812. Nevø av Anders og Iver Lysgaard. Hans Lemmich Juel, lensmann, Lesja Albert Lassen, sogneprest, Gran Peter Lund, sogneprest, Vardal. Gir 25 rdlr årlig til universitetet 1812. Ole Andersen Lunde, gardbruker, Sør-Aurdal Anders Lysgaard, proprietær, Biri. Gir 2000 rdlr til universitetet 1812. Bror av Iver Lysgaard og onkel til Erich Jevne. Iver Lysgaard, gardbruker, Fåberg. Bror av Anders Lysgaard og onkel til Erich Jevne. Ole Knudsen Ovoch (Åvåk), Nord-Aurdal Ole Qvam, lensmann, Vang Niels Ingebretsen Qvigstad, forlikskommissær, gardbruker, Ringebu. Gir 100 rdlr til universitetet 1812 Søren Schive, sogneprest, Ringebu Hans Sommerfelt, prokurator, Fåberg. Gir 25 rdlr til universitetet 1812 mens han bor i Fron. Sønn av amtmann Sommerfelt. Ole Hannibal Sommerfelt, amtmann. Far til Hans Sommerfelt. Hans Jacob Stabel, sogneprest. Gir 50 rdlr til universitetet 1812. Svoger av presten Thaulow. Engebrigt Sukestad, lensmann, Slidre Hans Henrik Thaulow, sogneprest, Gausdal. ”Districts-Commissioner” i Selskabet for Norges vel 1812. Skrev om behovet for universitet alt i 1793. Svoger av presten Stabel. Jens Gram Thaulow, sorenskriver, Jevnaker. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. Paul Paulsen Tofte, gardbruker, Lesja (dvs. Dovre). Bror av Ole Haagenstad. Steffen Halvorsen Wang, gardbruker, Jevnaker Peder Aasen, gardbruker, lærer, Vardal Lauritz Weidemann, sorenskriver, Toten. Gir 100 rdlr til universitetet 1812 Knud Tollevsen Wiigh, gardbruker, Slidre Ole Hannibal Sommerfeldt ledet valgmannsmøtet. Amtmann. ”Districts-Commissioner” i Selskabet for Norges vel 1812. Fru Sommerfeldt gir 200 rdlr til universitetet 1812, amtmann Sommerfeldt selv 200 rdlr i 1813. I møtet på garden Hund i Vardal ble følgende valgt som representanter til Eidsvollforsamlingen som startet 10. april 1814: Anders Lysgaard (1756-1827), gardbruker og proprietær på Svennes, Biri. Gir 2000 rdlr til universitetet 1812. Hans Jacob Stabel (1769-1836), sogneprest for Sør-Aurdal. Gir 50 rdlr til universitetet 1812 Lauritz Weidemann (1775-1856), sorenskriver for Toten, Vardal og Biri. Gir 100 rdlr til universitetet 1812. 21 I tillegg ble Poul Thorsen Harildstad (1764-1843), kommandersersjant i det Qvamske kompani, gardbruker og dannebrogsmann valgt i et møte i Sørum 27. februar 1814 som militær representant. Hans varamann var sersjant Engebret Pedersen Nordrum (1777-1833) fra Ringeboeske kompani. Gir som ”Bonde” 10 rdlr til universitetet 1812. Dessuten kjennes følgende med tilknytning til Oppland valgt fra andre steder: Peder Paulsen Balke (1779-1840), korporal valgt fra Søndenfjeldske dragonregiment. Gir som ”Bondemand” 5 rdlr til universitetet 1812. Nils Fredriksen Dyhren (1778-1866), korporal valgt fra Valdreske skarpskytterregiment. Gir som ”Bondemand” 25 rdlr til universitetet 1812. Både Balke og Dyhren er også gardbrukere på Toten. Heronimus Heyerdahl (1773-1847), sogneprest valg fra Nordre Trondhjems Amt. Gir 200 rdlr til universitetet 1812. ”Districts-Commissioner” i Selskabet for Norges vel 1812. Han var kapellan på Toten fram til 1813 og endte som sogneprest i Gran. 22 Aktører i Bellestriden Ingebrigt Syversen Belle (1773-1845) var sønn av Syver Olsen Belle (1746-74) og Brit Engebretsdatter (1754-1818) fra Drivstua i Oppdal. I tillegg til Ingebrigt hadde de sønnen Ola (f. 1771). Da mora ble enke giftet hun seg med Gunnar Trondsen Store Koldstad. Ingebrigt ble gift 1808 med Anne Syverud fra Drivstua i Oppdal. Han omtales også som sølvsmed. Ingebrigts sønn Syver født 1814 overtok garden Nordistua Belle. Hans Torstensen Korsvold født 1772 var opprinnelig fra storgarden Tofte. Ved folketellingen 1801 var han 29 år og gardbruker. Hans mor var Anne Hansdatter Tofte, først gift i kort tid med Simen Paulsen Tofte (1724-56). I ekteskap nr. 2 med Torsten Olsen (1726-1804) fikk hun bl.a. sønnen Hans, som gifta seg med Ambjørg Engebretsdatter fra Drivstua. Hun var søster av Ingebrigt Belles mor, og Hans Korsvold ble dermed Belles onkel. Hans fikk bygsel på Nordre Korsvold i 1802 ”imod at han opføder den forrige Leilendings afgagne Peder Jørgensens 3 uforsørgede Børn og desuden opfylder de paa Bruget fallende Byrder til Fieldstuen Fogstuen”. I 1812 søkte Hans fritak fra militærtjeneste for seg og en sønn fordi de drev byggearbeid på Fokstua og postskyss der. Det ble avvist av amtmann Sommereldt. Han var blant underskriverne på adressen til Christian Frederik fra Lesja. Hans Korsvold må være forpakteren på Fokstua som også skrev under Ingebrigt Belles klagebrev og var særlig aktiv i slåsskampen på Tande i Lesja i forbindelse med eksekusjonsforretning (henting av dyr) der i 1825. Han ble i 1826 dømt til livsvarig straffearbeid. Sønnen Torsten født 1794 overtok Korsvold ca. 1820. Hans Korsvold må ha hørt om moras kamp for å beholde Tofte i strid med sin svoger Hans Paulsen. Sistnevnte vant rettssaker om eiendomsretten både i Overhoffretten og Høyesterett, men Anne klagde til kongen og dronningen i København. De hadde besøkt Tofte i 1733. Og Kongen ga henne medhold. Anne og Torsten Olsen drev Tofte 1761 til 1777. Ragnhild Simendatter (1753-1813) fra Annes første ekteskap med Simen Paulsen overtok deretter Tofte og etter mora datteren Mari (1780-1869). Faren var Tord Tordsson Bjølstad (1742-1813) fra Heidal. Mari Torsdatter Tofte giftet seg i 1808 med søskenbarnet Paul Paulsen, opprinnelig fra Harildstad. Maris yngre søster Kari Tordsdatter født 1785 ble i 1807 gift med Ole Paulsen fra Harildstad. De overtok garden Håkenstad i Vågå. Ole var den senere så kjente bondepolitikeren Ole Paulsen Haagenstad. Paul Tofte og Ole Haagenstad var både brødre og svogere. Ingebrigt Belles mor var Brit Engebretsdatter fra Drivstua i Oppdal. Hun var søster av Ambjørg Engebretsdatter fra Drivstua gift med Hans Korsvold. Hans var med andre ord Engebrets onkel selv om de var jevngamle. Han var med på protestbrevet til Engebret som underskriver. Hans var også (halv)svoger til Tord Tordsen Bjølstad og (halv)onkel til Paul Paulsen Tofte. Hans Hansen Tande ca. 1764-1854) og Ola Syversen Randen (f. 1790): I oktober 1825 var det eksekusjonsforretning hos Tande over utpanta dyr. Men de nektet å gi fra seg dyra og det kom til basketak med lensmannen Juell som trakk sabel. Det samme gjorde fogden Kahrs, trolig 23 identisk med fogd Christen Arnoldus von Westen Sylow Koren Kahrs (1783-1871) på Ringerike. 24
© Copyright 2024