1. No category

Kap. 3. Jordbruk og sivilisasjoner
9000 f.Kr.
De første jordbrukssamfunnene oppstår i området Den fruktbare
halvmåne (fra Middelhavet/Svartehavet til Persiabukta).
7000 f.Kr.
De første sporene etter risdyrking i Kina og Sør-Asia.
6500 f.Kr.
Jordbruket til Europa.
4000–3000 f.Kr.
Jordbruket når Skandinavia.
3500 f.Kr.
Tidligste sivilisasjoner i Mesopotamia (dagens Irak) og Egypt.
2700 f.Kr.
De første pyramidene blir bygd i Egypt.
2500–1800 f.Kr.
Indus-sivilisasjonen i dagens Pakistan.
2000–1400 f.Kr.
Europas første sivilisasjon på Kreta.
1200–100 f.Kr.
Olmec-sivilisasjonen i Mexico.
1800 e.Kr.
Jordbruket når Australia.
Kap. 4. Antikken
800–500 f.Kr.
Grekerne etablerer byer og kolonier rundt Svartehavet og Middelhavet.
509–31 f.Kr.
Romerriket blir styrt som republikk.
500–338 f.Kr.
Gresk storhetstid.
Demokratiet blir innført i Athen.
431–404 f.Kr.
Krig mellom Athen og Sparta.
264–146 f.Kr.
Punerkrigene mellom Roma og Kartago.
44 f.Kr.
Cæsar blir myrdet. Borgerkrig bryter ut i Romerriket.
27 f.Kr.–476 e.Kr. Det romerske keiserdømmet.
115–117 e.Kr.
Romerriket når sin største utstrekning.
391 e.Kr.
Kristendommen blir offisiell statsreligion i Romerriket.
395 e.Kr.
Romerriket delt i to, Vestromerriket og Østromerriket.
476 e.Kr.
Vestromerriket går under.
1453 e.Kr.
Østromerriket går under.
Kap. 5. Middelalderen i Europa
300–600
Folkevandringstid.
768–814
Frankerriket når sin største utstrekning under Karl den store, som blir
kronet til keiser av paven i Roma.
800–1000
Vikinger, arabere og madjarer angriper Vest-Europa.
962
Otto I blir kronet til første tysk-romerske keiser i 962. Opptakten til
Det tysk-romerske riket (som eksisterer til 1806).
1100–1200
Korstogene.
1119
Det første universitetet i Europa blir opprettet i Bologna i Italia.
1347–1351
Svartedauden i Europa.
Kap. 6. Vikingtid og rikssamling
793–1066
Vikingtida.
800–1000
Norsk bosetning på øyene i vest.
880–900 Tilnærmet tidspunkt for slaget i Hafrsfjord.
Harald Hårfagres kongedømme.
1030
Olav Haraldsson (Olav den hellige) faller i slaget på Stiklestad.
1130–1240
Borgerkrigene.
1152
Erkebispedømme blir opprettet i Nidaros.
1163
Magnus Erlingsson blir konge etter ny tronfølgelov.
1184
Sverre Sigurdsson slår Magnus i slaget ved Fimreite.
1217
Håkon Håkonsson, barnebarn av Sverre, blir konge.
Kap. 7. Middelalderen i Norge
1217
Håkon Håkonsson blir konge.
1260–1270
Norgesveldet på det største.
1274–1276 Magnus Lagabøte innfører Landsloven og Byloven.
1319–1355
Felles konge med Sverige.
1349
Svartedauden kommer til Norge (Bergen).
1350–1400
Hanseatene i norske byer.
1650–1814
Felles konge med Danmark.
1397
Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Norge.
1536–1537
Det norske riksrådet avskaffes.
Reformasjon.
Norge lydrike under Danmark.
Kap. 8. Næringsutvikling i Norge
1500
Vannsaga kommer i bruk i Norge.
1500–1650
Trelastnæringen utvikler seg.
1520 Om lag 170 000 nordmenn.
1623
Sølvverket på Kongsberg.
1644
Kobberverket på Røros.
1450–1750
Sjøfartsnæringen utvikler seg.
1750–1760
Potetdyrking kommer i gang flere steder i Norge.
1801
880 000 nordmenn i den første folketellingen med omtale av hver
person.
77 000 gårdbrukere, 55 000 husmenn og 1800 embetsmenn. 10 % i
byer.
Kap. 9. Den politiske revolusjonen
1776
Den amerikanske uavhengighetserklæringen.
1787 Den amerikanske grunnloven.
1789
Den franske revolusjonen begynner. Stormen på Bastillen 14. juli.
1794
Robespierre faller.
1799–1815
Napoleonstida. Napoleon slått ved Waterloo i 1815.
1814–1815
Wien-kongressen nyordner Europa.
Kap. 10. 1814
1807
Danmark-Norge kommer med i napoleonskrigene.
1808–1809
Krig mellom Danmark-Norge og Sverige.
1810
Den franske marskalken Bernadotte blir svensk tronfølger med navnet
Karl Johan.
1814:
14. januar
Den danske kongen avstår Norge til den svenske kongen.
16. februar
Den danske tronfølgeren Kristian Fredrik holder stormannsmøte på
Eidsvoll.
10. april
Riksforsamlingen møtes på Eidsvoll.
17. mai
Grunnloven blir underskrevet, og Kristian Fredrik blir valgt til konge.
26. juli
Karl Johan går til angrep på Norge i Østfold.
14. august
Mossekonvensjonen stanser krigen.
10. oktober
Kristian Fredrik går av for et nyvalgt Stortinget.
4. november
Revidert grunnlov. Personalunion med Sverige.
Kap. 11. 17. mai-feiring
1820–1830
En del nordmenn, først og fremst studenter, begynner å markere 17.
mai.
1828
Unionskongen Karl Johan legger ned forbud mot feiring av 17. mai.
1829
Studenter i Kristiania deler ut løpesedler og sanghefter med nasjonale
sanger.
«Torgslaget».
1832
Henrik Wergeland holder den første offentlige 17. mai-talen.
1836
17. mai blir regnet som innstiftet som nasjonaldag.
1864
«Ja, vi elsker» blir framført for første gang.
1870
Det første barnetoget (bare for gutter) arrangeres i Kristiania.
1889
Jentene blir også med i barnetoget.
1906
Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra slottsbalkongen for første
gang.
Kap. 12. Den industrielle revolusjonen
1712
Den første dampmaskinen til Thomas Newcomen blir brukt til å pumpe
vann opp av gruvene.
1764
Spinnemaskinen «Spinning Jenny», drevet av håndkraft.
1771
Den første fabrikken.
1785
James Watts dampmaskin blir brukt til å spinne tråd.
1825
Den første dampdrevne jernbanen blir åpnet i Storbritannia.
1830–1840
Fabrikkindustrien sprer seg til Belgia, Frankrike og Tyskland.
1844
Samuel Morse (USA) skriver verdens første telegram.
1870–1914
Den andre industrielle revolusjon.
1875
Alexander Graham Bell (USA) lager verdens første telefon.
1889
Eiffeltårnet i Paris står ferdig til verdensutstillingen.
Kap. 13. En historisk person
Kap. 14. Det moderne Norge blir til
1840–1850
De første fabrikkene.
1850
En femdel av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk.
De fleste lever av jordbruk og er mangesyslere.
1850–1875
Fiskerinæringen, tømmernæringen og skipsfarten vokser.
Den første industrialiseringsfasen.
1860–1880
De første arbeider- og fagforeningene dannes.
1865–1910
Masseutvandring til Amerika.
1890–1914
Den andre industrialiseringsfasen.
1892
Fabrikkarbeid for barn blir forbudt.
1899–1900
Arbeidernes faglige landsorganisasjon (LO) Norsk Arbeidsgiverforening
(NAF) blir stiftet.
1907
Den første landsomfattende arbeidskonflikten.
1914
En tredel av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk.
Kap. 15. Tall som kilde
Kap. 16. Det norske demokratiet vokser fram
1814
Norge får demokratisk grunnlov og felles konge med Sverige.
1837
Kommunalt selvstyre.
1860–1880
Ny skolelov bedrer skoletilbudet.
Bedehusbevegelsen sprer seg.
1882–1884
Kvinner får ta examen artium, får full rett til å studere ved universitetet og Norsk Kvinnesaksforening blir stiftet.
1884
Partiene Venstre og Høyre grunnlegges.
Innføring av parlamentarisme.
«Embetsmannsstaten» (1814–1884) faller.
1887
Det norske Arbeiderparti grunnlegges.
1889
Ny skolelov utvider skoletida og lærestoffet.
1898
Allmenn stemmerett for menn.
1905
Norge trer ut av unionen med Sverige.
Haakon 7. blir norsk konge etter folkeavstemning om kongedømme/
monarki.
1913
Allmenn stemmerett.
Kap. 17. Imperier og kolonier
1806
Britene erobrer Kapp-kolonien.
1810–1823
Latinamerikanske stater som Argentina, Brasil, Chile og Mexico blir
selvstendige.
1858
India blir kronkoloni.
Frankrike begynner erobringen av Indokina.
1870–1914
1884–1885
Kappløp mellom de europeiske stormaktene om kolonier i Afrika.
Berlin-konferansen om deling av Afrika.
1885
Kongo-fristaten opprettes.
1895–1898
Panama og Cuba blir amerikanske protektorater.
Kap. 18. Hvem forteller historien?
Kap. 19. Nasjonalisme
1848
Liberale og nasjonalistiske revolusjoner i Vest-Europa.
1861
Kongeriket Italia blir proklamert.
1861–1865
Den amerikanske borgerkrigen.
1865
Slaveriet blir opphevet i USA.
1870–1871
Den tysk-franske krig. Det tyske keiserdømmet blir utropt i 1871.
1878
Berlin-konferansen om grenser og statstilhørighet på Balkan.
1924
Indianerne i USA får stemmerett.
Kap. 20. Den store katastrofen
1882
Trippelalliansen mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia blir
undertegnet.
1893–1907
Allianser blir inngått mellom Frankrike, Russland og England
(trippelententen).
1914:
28. juni
Den østerriksk-ungarske tronfølgeren Frans Ferdinand og kronprinsessen blir myrdet i Sarajevo.
28. juli
Østerrike-Ungarn erklærer Serbia krig.
1. august
Tyskland erklærer Russland krig.
3. august
Tyskland erklærer Frankrike krig og invaderer Belgia.
4. august
Storbritannia erklærer Tyskland krig. Den norske regjeringen vedtar
full nøytralitet.
Lange og blodige slag på Vestfronten.
Tyskland erklærer uinnskrenket ubåtkrig.
1915–1916
1917
USA erklærer Tyskland krig.
1918
Tyskland får en ny parlamentarisk regjering og aksepterer våpenhvile.
1919
Fredskonferanse i Versailles.
Folkeforbundet blir opprettet.
1920–1930
Samlebåndproduksjon og masseforbruk i USA.
1929
Krakket på børsen i New York.
1929–1933
Global krise og depresjon.
1933
Franklin D. Roosevelt blir president i USA og lanserer New Deal.
Kap. 21. Kommunisme og nazisme
1917
Revolusjoner i Russland.
1918–1922
Borgerkrig i Russland.
1919
Det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) blir stiftet.
Fasci di combattimento blir stiftet i Italia.
1922
Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (Sovjetunionen) blir opprettet.
Fascistene marsjerer mot Roma. Mussolini blir statsminister.
1925
Hitlers bok Mein Kampf kommer ut.
1929
Tvangskollektiviseringen i Sovjetunionen begynner.
1930
Økonomisk krise i Tyskland.
1936–1938
Moskva-prosessene.
1933
NSDAP får 44 % av stemmene ved riksdagsvalget.
Hitler blir rikskansler.
Riksdagen brenner.
Nazifiseringen av den tyske staten begynner.
Kap. 22. Andre verdenskrig
1936–1939
Den spanske borgerkrigen.
1937
Japan angriper Kina.
1938
Østerrike blir innlemmet i Tyskland.
Münchenforliket.
1939
Tyskland okkuperer Tsjekkoslovakia.
Tyskland og Sovjetunionen okkuperer hver sin del av Polen. Sovjetunionen okkuperer de baltiske statene.
Tyskland okkuperer Norge, Danmark, Belgia, Nederland og halve
Frankrike. Slaget om Storbritannia.
1940
1941
Tyskland angriper Sovjetunionen.
Japan bomber Pearl Harbor. USA går inn i krigen.
1942
Planen om en ”endelig løsning” på jødespørsmålet blir vedtatt under
Wannsee-konferansen.
Japan invaderer Sørøst-Asia.
1942–1943
Vendepunkter: Slaget ved Midway, slaget ved Stalingrad og slaget ved
El Alamein i Egypt.
1944
Allierte styrker går i land i Normandie i Frankrike (D-dagen).
1945
Hitler begår selvmord (30. april).
Tyskland kapitulerer (8. mai).
Atombomber blir sluppet over Hiroshima (6. august) og Nagasaki (9.
august).
Japan kapitulerer (14. august).
Nürnbergprosessene starter.
De forente nasjoner (FN) opprettes.
Kap. 23. Okkupasjonstid i Norge
1940:
9. april
Tyskland angriper Norge. Kongen og regjeringen flykter. Quisling gjør
statskupp.
15. april
Et administrasjonsråd overtar ledelsen av landet. Terboven blir innsatt
som øverste tyske leder i Norge.
10. juni
De militære styrkene i Nord-Norge kapitulerer.
25. september
NS utropt til eneste lovlige parti.
1941
De første fangeleirene for østeuropeiske krigsfanger blir opprettet.
1942
Quisling blir ministerpresident i en ren NS-regjering.
Økende sivile protester mot nazifiseringen. Flere motstandsnettverk
blir dannet.
De norske jødene blir arrestert og deportert.
1944–1945
Tyskerne brenner ned alle hus i Finnmark og Nord-Troms og tvangsevakuerer befolkningen.
1945
De tyske styrkene i Norge kapitulerer (8. mai).
1945–1951
Rettsoppgjøret.
Kap. 24. Kald krig
1945–1948
Kommunistisk maktovertakelse i flere østeuropeiske land.
1947
Trumandoktrinen og Marshallplanen.
1948–1949
Berlin-blokaden.
1949
1950–1953
NATO blir opprettet.
Sovjetunionens første atombombe. Våpenkappløpet er i gang.
Koreakrigen.
1959
Fidel Castro til makten på Cuba.
1961
Berlinmuren blir reist.
1962
Cubakrisen.
1964–1973
Vietnamkrigen.
1968
Sovjetisk invasjon i Tsjekkoslovakia.
1969
Det første mennesket til månen.
1980
Solidaritet etableres i Polen.
1985
Mikhail Gorbatsjov til makten i Sovjetunionen.
1989
Berlinmuren faller.
1991
Sovjetunionen går i oppløsning. Den kalde krigen er slutt.
Kap. 25. Punken
Kap. 26. Norge 1945–1995
1945
Norge går med i FN.
1945–1952
Planøkonomi. Pris- og produksjonsreguleringer. Rasjonering.
1945–1965
«Ettpartistaten». Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon gjennom nesten
hele perioden.
1949
Norge inn i NATO.
1960–1970
Utviklingen av velferdsstaten starter.
1968–1972
Ungdomsopprør og utdanningseksplosjon. 1969
Oljefunn i Nordsjøen. Oljeeventyret starter. Økonomisk vekst.
1972
Folket sier nei til norsk EF-medlemskap.
1978
Lov om likestilling og Lov om selvbestemt abort blir vedtatt.
1979
Alta-aksjonen.
1981
Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelige statsminister i Norge.
1982–1995
NRK-monopolet blir brutt. Reklamefjernsyn og flere kanaler.
Datamaskiner og Internett blir vanlig i norske hjem på 1990-tallet.
1986
«Kvinneregjeringen» til Gro Harlem Brundtland.
1986–1991
1989
Nedgangstid: Konkurser, bankkrise og rekordhøy arbeidsledighet.
Det første Sametinget blir valgt.
1994
Folket sier nei til EU-medlemskap ved ny folkeavstemning.
Kap. 27. Minoriteter i Norge
1865–1900
Norge har høyere innvandring i forhold til folketallet enn de fleste
europeiske land.
1880
Samiske og kvenske barn skal undervises på norsk.
1888–1914
Stadig strengere innvandringspolitikk.
1890–1900
Jødiske flyktninger fra Øst-Europa.
1950–1970
Arbeidssøkere fra naboland og Sør- og Øst-Europa.
1970–1975
Økt global innvandring.
1975
Innvandringsstopp. Mest flyktninger og asylsøkere til Norge etter
1975.
1987–1989
Ny samelov og det første Sametinget blir valgt.
1990
Mange arbeidsinnflyttere fra EU-land på 1990-tallet.
2000
Bygdesamfunn som står i fare for fraflytting, begynner å rekruttere
innflyttere fra kontinentet.
Kap. 28. Kina
1899–1900
Opprør mot europeiske inntrengere blir slått ned. Forsterket utenlandsk kontroll.
1912
Det gamle keiserriket bryter sammen.
1921
Det kinesiske kommunistpartiet dannes.
1934–1935
«Den lange marsjen». Mao Zedong leder av kommunistpartiet.
1946–1949
Borgerkrig.
1949
Folkerepublikken Kina blir proklamert.
1958–1962
«Det store spranget framover».
1966–1969
Kulturrevolusjonen.
1976
Mao dør.
1980–2010
Sterk økonomisk vekst og en kraftig reduksjon av fattigdom og analfabetisme.
1989
Studentdemonstrasjoner over hele Kina, særlig på Den himmelske
fredsplass i Beijing.
Kap. 29. Midtøsten
1948
Staten Israel blir opprettet.
1956–1957
Suezkrigen. 1967
Seksdagerskrigen.
1973
Oktoberkrigen.
1979
Revolusjon i Iran.
1980–1988
Krig mellom Iran og Irak.
1982
Israel okkuperer det sørlige Libanon.
1987–1993
Intifadaen, palestinsk opprør på Vestbredden og i Gaza.
1991
Golfkrigen.
1993
Osloavtalen mellom PLO og Israel.
2001
Terrorangrep mot World Trade Center (New York) og det amerikanske
forsvarsdepartementet (Washington).
USA går inn i Afghanistan.
2003
USA går til krig mot Irak.
2006
Israel invaderer Libanon.
2008–2009
Gazakrigen.