Det er kunden som er sjefen - Foreningen Norske Låsesmeder
2 2004 Lås og beslagdesign i Norge side 6-9 Det er kunden som er sjefen side 4-5 NL formannen har ordet Offisielt organ for Foreningen Norske Låsesmeder Juni 2004 • NR. 2 • 20. ÅRGANG Redaktør: Marion Jensen Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding Annonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks 506 1522 Moss Tlf. 69 26 18 30 Fax 69 26 12 45 Internett: www.nl-lasesmed.no E-mail: [email protected] Design og grafisk produksjon: RM grafika as Opplag: 3000 eks. Låsesmeden utkommer 4 ganger i året; mars, juni, september, desember Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer, beslag- og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter VÅRE MÅLSETTINGER ER: • heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak • bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester • sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser • kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning • skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester ANSVAR • FAGKUNNSKAP • SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet Låsesmeden er nå ute med sitt sommernummer, og vi merker vel alle at sommeren er i anmarsj, både nordlendinger og søringer i vårt langstrakte land. Dette er en herlig tid for oss låsesmeder, for nå slipper vi neglesprett og iskalde føtter når vi jobber i døråpninger. Styret har engasjert Bjørn Ørnung som ved utgangen av mars i år avsluttet sin yrkeskarriere i Trio Ving etter 42 års tjeneste. Han er allerede i gang med å fullføre diverse prosjekter som NL har igangsatt eller jobbet med tidligere uten å komme helt i mål. Bjørn er glødende engasjert i NL låsesmedenes rammebetingelser, og har tatt fatt på oppgavene på en strukturert og ambisiøs møte. Dette har vi tro på at skal gi resultater, samtidig vil han være en god støttespiller for vår administrative leder (Marion). Hun har til tider hatt for mye å gjøre, sitter litt ”ensomt” på sitt hjemmekontor og trenger en sparringspartner i spesielle saker. lærlinger gjennom det offentlige skoleverket. I forbindelse med elektrokurset for låsesmeder som startet opp i år, ble det utvekslet en del info mellom de nordiske landene. Dette nordiske samarbeidet er nå videreført gjennom å samle læreplaner, skole /praksis løp, samt avdekke erfaringer i de forskjellige landene. Vi håper dette vil kunne føre oss frem til et mer fagrelatert pensum i skoleverket, men veien gjennom byråkratiet som har ansvar for utdanning i Norge er veldig lang. Men fortvil ikke det er mulig å kjøre løpet fra lærling og frem til svennebrev i dag også. To låsesmedsvenner fikk nå i mai måned høytidlig overlevert sitt svennebrev i Oslo rådhus foran flere hundre applauderende publikummere, (se side 15) og fire nye svenneprøver presenteres på side 12. Ønsker alle en GOD OG VELFORTJENT SOMMERFERIE! Jeg vil også informere om at vi nå har blåst liv i tidligere arbeid med udanningsløp for låsesmed Med Vennlig hilsen Trond Wang Formann Innhold Det er kunden som er sjefen side 4 Lås & beslagdesign i Norge side 6 Spørsmål og svar fra arbeidslivet side 10 NL Elektroutdanning side 11 Nye låsesmedsvenner side 12 En høvding endrer plass i bransjen side 14 NL medlemsoversikt side 16 Firmaprofil Stavanger Låsservice side 17 Produktnytt side 19-21 Bransjenytt side 23-26 Tor Sørnes’ spalte: Testing av lås side 28 Medlemsnytt side 29-31 For Olav Moe begynte alt med filemaskiner og nøkkelemner. Dette er ikke Norsk Låsmuseum, men en liten del av Tollef Moes enorme låssamling. Det er kunden som er sjefen Etter snart tretti år i låsebransjen er ikke Olav og Tollef Moe i Norsk Nøkkelservice AS i tvil om hvem som egentlig bestemmer i firmaet – det er kundene. Av Pål Andreassen (tekst og foto) - En del av det å være ”spesialist” er å vite hva kunden snakker om, og vi har aldri sagt nei til en kunde. Kunden er konge. Med den holdningen kan man fikse det meste, smiler Olav og Tollef Moe. Siden oppstarten på midten av syttitallet har firmaer vokst jevnt og trutt. I dag er de rundt 25 ansatte med egen serviceavdeling, to butikker og en grossist- og lagerdel. Sistnevnte på hele 900 kvadratmeter, inneholdende det meste innen lås og beslag. Det var nok ikke planen da Olav Moe nærmest snublet inn i bransjen for snart tretti år siden. - Det var helt tilfeldig at det ble låsebransjen for meg. Jeg kom inn på handelssiden og fikk noen agenturer på filemaskiner og nøkkelemner, og hadde en kompis med et lite låsefirma. Etter hvert kjøpte jeg opp en av kundene mine. Det var slik det begynte, forteller Olav. historie, og ikke minst låsehistorie. Det meste av ledig veggplass i kontorene på Sinsen i Oslo er fylt opp av Tollefs enorme samlinger av gamle låser, beslag og annen nøkkelhistorie. - Samlingen er min greie. For å vite litt om nåtidens låser, gjør det ingenting å vite noe om det bakenforliggende. I går dirket jeg for eksempel opp en lås fra 1830. En venn av meg bruker å si at vi nok er ikke er blitt så mye klokere de siste hundre årene, men at den informasjonen vi har gjør, at vi slipper å finne opp kruttet på nytt, sier Tollef og får støtte av storebroren. Internasjonal erfaring Lærer av historien Etter hvert som omsetningen steg og behovet for folk økte, kom lillebroren Tollef på banen. Første som diskenspringer i butikken i sommerferiene, og siden som fullverdig partner i 1981. Tollef hadde bakgrunn som offiser fra kystartilleriet, men den tekniske interessen har alltid vært til stede. - Låser har alltid vært spennende – det å se hvordan de funker er interessant, sier Tollef, og piler ut for å sjekke det eksakte årstallet for Linus Yales patent. Begge brødrene er nemlig opptatt av Snart kan de feire trettiårsjubileum, Olav og Tollef Moe i Norsk Nøkkelservice AS. 4 I det hele tatt fremstår brødrene som enige om det meste. De hevder bestemt at de aldri har kranglet om penger, men at diskusjonen kan gå relativt høylytt om ”uviktige” detaljer – som hvilken farge det skal være på firmaets nye kopimaskin. - Vi er nok ganske nøkterne og jordnære begge to. Jeg mener bestemt at vi har drevet en sunn bedrift i alle år, sier Olav – mens broren nikker samtykkende. Noe av bakgrunnen til brødrenes suksess kan være at Olav Moe, helt fra starten av, har vært opptatt av den internasjonale utviklingen i bransjen og hvordan utenlandske kolleger løser sin arbeidshverdag. LÅSESMEDEN 2-2004 En nysgjerrighet som har gjort at 53åringen blant annet har vært vice president i European Locksmith Federation i flere år. Han takket forøvrig høflig nei til tilbudet om å bli øverste leder for noen år siden. Olav er også mangeårig medlem av det amerikanske låsesmedforbundet, ALOA. Dessuten har de mange utenlandsturene hans skaffet Oslofirmaet en rekke agenturer. Alltid på treff - Jeg har brukt mye tid og penger på å reise. Har nok aldri lært så mye som når jeg har vært ute og reist. Det er viktig å få bekreftet - eller avkreftet - at det man holder på med hjemme er smart. Jeg så også tidlig at det var behov for å ta med seg verktøy hjem til Norge. Det var helt rått da jeg, som den første i Norge, kom hjem med kunnskapen om impressioning, forteller globetrotteren. Olav reiste blant annet, i ti strake år, til det årlige amerikanske låsesmedtreffet og kan i dag skilte med en liten pin som bekrefter 25-års medlemskap i ALOA. - Utbytte av de turene har vært enormt, med sinnsykt mange verdifulle kurs, sier Olav og legger smilende til at lærdommen man kan tilegne seg i baren på slike kongresser, kan være minst like viktig. Det var med denne internasjonale erfaringen i bagasjen han kom med i kurskomiteen for det årlige norske låsesmedtreffet på Hamar for 13 år siden. I dag er Norsk Nøkkelservice AS det firmaet som har med flest ansatte dit. Men selv om det sosiale er viktig, setter brødrene strenge krav til de ansatte som er med treffet. - Hvis man er med, skal man være med på LÅSESMEDEN 2-2004 Tollef Moe er ikke redd for å bli møkkete på hendene. kurs. Hvis ikke, får de ikke være med neste år. Er de ikke interessert i å stå opp om morgenen og lære noe, så får de ta festen et annet sted. Skal du være sent oppe om kvelden, må du også være tidlig oppe om morgenen, sier Olav og Tollef bestemt. Unik bransje Både Olav og Tollef er ganske så enige om at treffet på Hamar er en viktig tradisjon i bransjen. Her treffer de kunder og konkurrenter, og skal man tro brødrene Moe er det svært få som sitter og skuler på hverandre. Uansett hvor mye de konkurrerer om de samme jobbene til daglig. - I andre bransjer ”hater” man konkurrentene sine. Sånn er det ikke i låsebransjen. Hvis en konkurrent har ”tatt” en jobb fra oss, plager det meg ikke å låne ut noen deler til firmaet så de kan få gjort jobben. Det er nok litt unikt for denne bransjen, tror Tollef. I løpet av snart tretti år har Norsk Nøkkelservice AS gjort en mengde store jobber, og kundelisten inneholder krevende prosjekt for Forsvaret, Telenor, ambassader og ikke minst Gardermoen – oppdragsgi- vere med svært høye krav til sikkerhet. - Vi prøver å holde en balanse mellom store og små prosjekt. De store er usedvanlig krevende med knappe marginer. Bare på Gardermoen-jobben var det elleve anbydere. Det blir det ikke noen fet forretning av. Men det er moro å se at det fortsatt tikker og går der oppe, konstatere Olav og Tollef. Satt på bremsene På tross av en stor og dyktig stab av medarbeidere er både Olav og Tollef fortsatt hundre prosent involvert i den daglige driften av firmaet. Selv om de kanskje unner seg litt mer fritid i dag enn for tjuefem år siden. - Historisk har vi vel jobbet som gærninger begge to. Da vi satt i gang vogna, var det dårlig med bremser. Vi har ikke noe mål om å bli veldig mye større enn i vi er i dag. Det er godt å være god på det man er god på. Vi er nok litt merkelige, men vi driver fortsatt litt med hjertet og med kjærlighet til jobben vår, erklærer brødrene Moe. 5 Låsesmeden fortsetter sin serie om design på lås og beslag varer – en serie som vil fortsette framover, etter hvert også med en gjennomgang fra våre nordiske naboer, som i stor grad preger våre moderne leveranser. Tekst og foto: Bård Eilif Hveding Ill. Triokatalog fra 1911. En dokumentert beslagproduksjon I denne artikkelen hopper vi tilbake til det vi ofte kjenner som starten av den dokumenterte og katalogiserte beslaghistorie i Norge, dvs. tilbake til ca 1850, med starten av firmaet Joh. Mathiesen. Flere låsesmeder kjenner til TrioVings historie gjennom Tor Sørnes’ bok, og vi skal ikke gjengi noen komplett låshistorie her, men fokusere på det fantastiske utvalg som etter hvert dukket opp i kjølvannet av verksmester Mathiesens beslagproduksjon over en 70 års periode fram til ca 1920 og relatere dette tid byggeskikk og arkitektur. Hvem var formgiverne? Formgiverne til det den tids store utvalg beslag var ”ukjente kunstnere”, som ikke får navnet skrevet i noen historiebok. Dette er parallelt med ”Iddis” -produksjonen(etikettene til sardinboksene) i som startet på siste halvdel av 1800-tallet i Stavanger. Dette er verdens første fargede reklame (!), og de mange tusen etiketter er samleobjekter, og gjenstand for utstillinger langt utover Norges grenser. Med få unntak er kunstnerne her også ukjente. Tre overlappende byggestiler – med flytende grenser De forskjellige epoker i arkitekturhistorien kommer senere til Norge enn ellers i Europa. Vi ser også at vi har rene norske tradisjoner og former som vi ikke finner i utlandet. Mathiesen startet sin produksjon i slutten av senempiren og begynnelsen på sveitserstilen. Senempiren, utviklet fra empiren, videreførte idealer fra antikken og romersk arkitektur. Bygningsmasse og dekor i Norge er derimot i tre. Viktige kjennetegn var egyptiske motiver, søyler og gavlmotiver på dører/vinduer. Beslagene var ofte preget av symmetriske langskilt, med enkel dekor. T-formet vrider var vanlig, men senere ser en forskyving til usymmetriske vridere. Foto av Joh. Mathisen art nr. 15, funnet i København! Men hvilke skilter hørte til? 6 Om det finnes noen katalog fra denne bedriften er ukjent, men flere produkter er merket med stempel og produktnummer. Det er grunn til å anta at noen av produktene ble ”tatt med” inn i Christiania Dørvriderfabrik (CDF) som ble startet i 1864, og ifølge Trios festskrift fra 1952 en ren fortsettelse av 1850 etableringen. Vi befinner oss nå midt i sveitserepoken, som hadde forbilder fra landene rundt Alpene blandet med norsk nasjonalromantikk – vi fikk på en måte en stil for oss selv. Dekor ble viktig. Løvsagutskjæringer på fasadeverandaer i flere etasjer var et sikkert tegn. Enfløyede dører har ofte fire speil, liggende i topp, to høye parallelle midt på, og et liggende nede. Dørvriderene blir svært ofte ”pæreformet”. Vi får også vridere med tregrep eller bein, og langskiltene erstattes med runde skilt. En tidlig modell, CDF 6, messing polert med ibenholt grep er en av bestselgerne fra perioden, som må ha holdt seg i lang tid, fra midten på 1860tallet og til engang mellom 1910 -1920. De enkleste vriderne laget av sandstøpt messing, og noen kunne leveres forniklet Stilepoker i Norge nevnt i artikkelen • • • • • • • • • • Renessanse Barokk Rokokko Klassisime Empire Senempire Sveitserstil Historisme Jugend Den nye Norge før 1700 1650-1760 1760-1790 1780-1810 1800-1835 1835-1870 1840-1920 1860-1910 1890-1920 1905-1930 LÅSESMEDEN 2-2004 CDF 60 og 75. eller i bronse. Nikkel kom til Norge ca 1880, krom ikke før ca 1925. På mer utførte vridere ble det benyttet andre teknikker, som voksstøpning og ”perlerader” som krever spesielle støpeteknikker. Dette finner en på for eksempel de litt seinere modellene CDF 60 og CDF 75, to nesten like vridere, men 75 er litt større og har mer dekor. Nasjonalromantikken blomstret, og atter en stil ser dagens lys. I en epoke der store kunstnere som I. C. Dahl forteller det norske folk at vi har en egenart, kommer dette også til uttrykk gjennom byggeskikk og bygningsdetaljer i det som kaltes historisme og dragestil. Påvirkning fra vikingtiden – da vi var et fritt land og andre typisk norske fenomen gjør seg gjeldende. Vi aner allerede at landet er ferd med å bli helt fritt. Flott utskåret og LÅSESMEDEN 2-2004 dreid treverk benyttes umalt i innredning, og utvendig har listverk rike dekorfunksjoner malt i farger som framhever detaljene. Ole Bulls Villa ”Lysøen” ved Bergen er enestående eksempel på dette, likeså Breidablikk i Stavanger. Vi aner allerede med 60 og 75 vriderne en ”flytende” overgang også i beslagdesignet – mer dekor. Vrideren og håndtaket på neste bilde er flotte eksempler på beslag som går ”rett hjem i disse byggverk”. I denne epoken ser en også en fornyet bruk av norsk smijernstradisjon i byene – på bygdene hadde de fortsatt en posisjon, selv om en også her var begynt å bruke ”fabrikkproduserte vridere” Kopiering og ”lån” har nok vært utbredt. Man kunne kjøpe et fint beslag ute, ta det hjem, og med relativet små kostnader få opp produksjonen på en enkel måte, spesielt på sandstøpte beslag. Den innkjøpte vrideren var modellen. Det ble hentet flinke fagfolk fra Eskilstuna både til lås og beslagproduksjonene i Oslo og i Stavanger rundt århundreskiftet. Messing og etter hvert lås produksjon foregikk hovedsakelig i Oslo, mens hengsler og trådprodukter fikk en vellykket produksjonsstart i Stavanger. Portklinke CDF 154 og grepet 263 her gjenskapt i serien Klassisk Norsk.) Legg merke til ”rosen” på beslagene – Disse ble laget som løse deler og skrudd fast som en mutter. Rosen går igjen på i alt tretten forskjellige beslag i Trio katalogen fra 1911. 7 Vi finner mange av de samme modeller i Sverige – som det er grunn til å anta var først ute. I dag produserer Eskilstuna Kulturbeslag de svenske modellene, samt noen norske for undertegnedes firma. Om en ser på deres katalog, finner en alle de samme produkter i Trios 1911 katalog. Kopiering eller ei; Det er allikevel grunn til å være mektig imponert over utvalget vi finner i det gamle Trio systemet, helt fra til funksjonalismen gjorde sitt inntog her i landet. De fleste produktene finner vi kun i Norge. Vi finner over 450 forskjellig artikler og design, som dekker over de tre overnevnte epoker og så endelig et flott utvalg i de to siste epokene – jugend og ”det nye Norge” Et eksempel på kopiering entrehåntaket EK 5847, nesten identisk med CDF 195 ofte brukt i bygårder Jugendepoken var kort. Kanskje fordi den var ”kostbar” å gjennomføre eller fordi den var feil i det ”riktige og Norske” i perioden rundt 1905. Stilen krevde sin håndverker fullt ut og noe av tanken var en helhet i alle detaljer, fra utvendig til innvendig. Ikke bare bygningsmessig, men også innredning og møbler skulle være en del av denne helhet. Det finnes både ”franske/belgiske” (Art Nouveau) versjoner, der blad og stilk var viktige elementer i dekoren, men en tysk versjon som fikk betegnelsen jugend, ble den mest fremtredende her i landet. I Norge er Ålesund jugendbyen framfor noen. Etter bybrannen i 1904 ble den gjenreist med bl.a. tyske midler fra norgesvennen keiser Wilhelm. Byen ble fornuftig nok gjenreist med murbebyggelse. En byvandring her er som å bla i en beslagkatalog fra epoken. Men landet over finnes det flere flotte eksempler på jugendstilen også i trehus, blant annet en lang rekke jernbanestasjoner som er blitt vernet i de senere år. En kan ane at den tyske stilen var noe strengere og renere i linjene. I Norge blandet en i tillegg inn dragestilen med jugendstilens dekor, nok et eksempel på miksing i de forskjellige stilarter. Trio produserte en stor mengde store flotte vridere fra epoken. Legg merke til at langskiltet nå er tilbake på dørene. klassisme har også en plass på større boliger og gårder i denne tiden. Modellutvalget av vridere var antagelig nå så stort at en kunne forsyne markedet innenfor de fleste stilarter som er beskrevet. Vi kommer i senere artikler tilbake til funksjonalismen og hvilken påvirkning den hadde både vareutvalg og design. Kanskje var de første 40 år av TrioVings historie den mest interessante sett med kulturhistoriske øyne? Kilder: Drange, Aanensen, Brænne: ”Gamle Trehus” Jan Wiig: Trios festskrift 1952, ”Trekk av låsens historie” Flott jugendvridere, Trio 194 fra 1911 katalogen Jugendstilen endte ikke med et brak med funksjonalismens inntog midt på 1920tallet. Det nye Norge – atter en stil eller egentlig en søken i flere stil retninger for å finne den hel norske stilen. Det ble benyttet dører med dekor fra flere epoker – fra barokk til historisme. Barokk og 8 LÅSESMEDEN 2-2004 Bewator lager reklamefilm i Nord Bewator Holding AB lager reklamefilm som skal rettes mot sluttkunder. Tanken bak er at Bewator navnet også skal bli bedre kjent utenfor forhandlernettet. Bewator – en global bedrift med lokal service er slagordet, og fire land promoteres i reklamefilmen; Sverige, England, Hellas og Norge. Jan André Mikalsen forteller at man valgte å ikke vise ordinære kontorbygg i Oslo, men heller satse på den unike naturen vi har her i Norge, spesielt i nord, og forteller her fra tre dagers filminnspilling: En grytidlig morgen, før fuglene var oppe, møtte jeg filmfotografen Lars G. Karlsson på Gardermoen. Første stopp var Tromsø, for så bytte av fly til Lakselv og leiebil videre til Karasjok og Sámediggi (Sametinget). Bygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer med Sametingets bibliotek, fellesresepsjon, fem møterom og et førtitall kontorer. I enden av halvsirkelen ligger plenumsalen, som et lávvuformet amfi for møtene i samenes folkevalgte parlament. Sametinget oppfyller alle tekniske krav til et moderne parlament, og Bewapass Entro tar seg av sikkerheten på både utvendige og en del innvendige dører. De benytter også Bewacom porttelefon etter resepsjonens stengetid for besøkende. Neste dag fløy vi over hvitkledde topper tilbake til Tromsø i et fantastisk vær. Dette er Norge på sitt beste, og Lars benyttet flittig et av sine mange kameraer. Etter å ha operert som reiseleder, sjåfør, assistent og statist, var det endelig duket for å prøve seg i hovedrollen. I Tromsø Lås Service’s lokaler filmet vi at Bewator-selgeren og forhandleren gikk igjennom tegningene og prosjektet på Svalsat, og produktene ble flittig vist og diskutert. Flere tegninger ble gjort i diverse vinkler, før Lars var fornøyd. Så sto Svalbard på reiseplanen. På flyplassen i Longyearbyen ble vi hentet av Svalsat’s driftsingeniør Sten C. Pedersen, en meget hyggelig fyr som faktisk kjørte oss rundt i to dager. Første stopp var Svalsat; verdens største satellitt mottakerstasjon, med kunder som NASA, ESA og Telenor Satellitt. I Svalsat er det tolv personer ansatt, som jobber på skift og omsetter for 100 mill i året. Noe å tenke på dere… Veien til Svalsat er privat og stengt ved gruve 3. Her er det installert vårt Telecode system som kommuniserer via GSM med hovedbygningen oppe på platåfjellet. Grunnen til at veien er stengt og at man må melde sin ankomst, er at det kun er plass til én bil av gangen på den smale stien som slynger seg oppover fjellet. Også når man forlater Svalsat må man gi beskjed. Oppe på platåfjellet ble vi vist inn i Svalsats aller helligste. Lars gledet seg over å få filmet kontrollrommet og datahallen med alt utstyret til NASA. Vi fikk også lov til å filme inne i domene, hvor operatørene testkjørte satellitt mottakerne kun for oss. De ansatte syntes tydelig det var hyggelig med besøk og bli filmet i sine daglige gjøremål. Siden filmen primært handler om Bewator og våre produkter, la vi selvfølgelig fokus på installasjonen av Bewapass Entro systemet, som Svalsat er sikret med. Alt interiør var filmet i løpet av dagen, nå var tiden kommet til eksteriør. Dessverre hadde lavt Filmfotograf Lars G. Karlsson i aksjon inne i Sametinget. LÅSESMEDEN 2-2004 skydekke lagt seg som et lokk over Svalbard, og det var bare å vente til dagen etter på forhåpentligvis bedre vær. Været på Svalbard er det ingen som kan forutsi. Her kan man ha fire årstider på én og samme dag; da vi spiste frokost var det lett snødrev og lavt skydekke, én time senere var vi ute og filmet i strålende sol. De fleste som kommer til Svalbard, har en drøm om å oppleve isbjørn på betryggende avstand. I utgangspunktet er det mulig å møte isbjørn overalt på øygruppen hele året, også i umiddelbar nærhet av bosettingene. Vår private sjåfør brakte oss tilbake til platåfjellet og videre ut for å møte kongen av Arktis. Selv om vi sto midt i matfatet, dukket bamse dessverre ikke opp. Alle var allikevel enige om at dette hadde vært en fantastisk tur og vår filmfotograf som hadde gått fullstendig bananas i den nord norske naturen, hadde så mye bra råstoff at han lovet å lage en ”director’s cut” kun for oss i Bewator Norge. Vi kan være stolte av å ha det som antagelig er verdens nordligste installasjon av PCbasert adgangskontrollsystem (Bewapass Entro). Og det setter selvfølgelig en liten spiss på filmen å kunne koble Bewator navnet sammen med NASA. Bewator AS vil rette en stor takk til Tromsø Lås Service AS for all hjelp vedrørende vår reklamefilm. Jan André Mikalsen Den nye sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 av H. M. Kong Harald V. 9 Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås, Håndverksbedriftenes Landsforening - tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige spørsmål. SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET DETTE LURER VI PÅ Ferie overføres til det påfølgende ferieår Daglig leder av en bedrift ønsker informasjon om ferielovens bestemmelser når det gjelder overføring av ferie til neste ferieår. Innledningsvis kan det vises til ferielovens § 3, hvor det fremgår at loven ikke kan fravikes til skade for arbeidstakeren, med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. Dersom det i henhold til dette inngås en avtale som fraviker loven til skade for arbeidstakeren, må den inngås skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiveren. I følge ferielovens § 7 nr. 3 kan arbeidsgiver og arbeidstaker, hvis de er enige, inngå skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Det kan ikke avtales overføring av ferie ut over dette. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager, se ferielovens § 5 nr. 4. Lørdager er således virkedager og skal regnes med i ferien. Det fremgår av ferielovens § 9 nr. 1 siste avsnitt at dersom feriefritid ikke blir avviklet innen ferieårets utløp på grunn av arbeidsuførhet, kan arbeidstakeren kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Et slikt krav om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp. Når det derimot gjelder feriefritid som ikke blir avviklet innen ferieårets utløp på grunn av fødsels- og omsorgspermisjon, er det ikke regulert i ferieloven at arbeidstakeren kan kreve å få overført ferie til det påfølgende år. Arbeidstaker har fått utbetalt uriktig lønn Lønningsansvarlig i en bedrift har stilt spørsmål om det uten videre kan foretas lønnstrekk når det gjelder arbeidstakere som feilaktig har fått utbetalt for mye i lønn? Ifølge arbeidsmiljølovens § 55 nr. 3 er det et forbud mot trekk i lønn og feriepenger unntatt i de tilfelle som er nevnt i denne bestemmelsen. Det fremgår av § 55 nr. 3 c at trekk i lønn og feriepenger kan gjøres når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Bestemmelser om feilaktig utbetaling av lønn kan således reguleres i arbeidsavtalene. NHO har for eksempel utarbeidet en standard arbeidsavtale med følgende formulering om dette: ”Er det en lønningsdag foretatt feil utlønning, kan bedriften foreta den nødvendige justering neste lønningsdag.” Dersom det ikke foreligger en gyldig avtale om lønnstrekk på forhånd, og arbeidstakeren heller ikke går med på å inngå en avtale om trekk i lønn når han er forpliktet til å betale tilbake, må arbeidsgiveren eventuelt velge en annen fremgangsmåte. Han kan reise søksmål og kreve dom for kravet. Kravet kan deretter inndrives på vanlig måte. Arbeidstakeren plikter i utgangspunktet å tilbakebetale beløpet hvis han forstår eller burde forstått at det ble utbetalt for mye lønn. Av de momenter som vil kunne tillegges vekt i denne forbindelse, er bl.a. beløpets størrelse. Det vil ellers ved vurderingen kunne tas hensyn til om arbeidstakeren fortsatt disponerer det aktuelle beløp eller har brukt det opp. 10 LÅSESMEDEN 2-2004 Elektro utdanningen for låsesmeder er i gang 17 låsesmeder var samlet til teorikurs i Oslo 22. til 26. mars. Dette var den første av i alt tre ukesamlinger. Kurset er kommet i stand ved hjelp av VOX midler, og er en milepæl i NL’s opplæringsvirksomhet. Dorma Norge stilte sine nye, fine lokaler til disposisjon for kurset – det var et godt valg! Noen få av deltagerne var påmeldt kun for denne første delen, der det ble undervist i grunnleggende elektromekanikk og elektroteori. Faglærer Trond Melgård fra Egge VGS i Steinkjær var foreleser, og han har også forfattet første delen i læreboka til kurset. I juni skal fjorten elever videre til NUSA (Nordisk Uddanningssenter Sikkerhed og Alarmteknikk) i Frederikshavn, som er vår samarbeidspartner for den praktiske delen av kurset. Siste opphold der blir i september, og kurset skal avsluttes bl. a. med en todagers praktisk og teoretisk prøve. På NUSA skal det feilsøkes, kobles og monteres, samt lære bransjens produkter i praksis. I hjemmeperiodene er deltagerne meldt på som elever på nettbasert hjemmeundervisning (It´s learning), og er å betrakte som elever av Nord Trøndelag fylke. Der legger Melgård ut hjemmoppgaver, og elevene har mulighet til kontakt med fag- Dormas direktør Jarle Bidne får takk for lån av lokaler og god forpleining av kursansvarlig Bård Eilif Hveding. lærer hver torsdag. Dette er en ny erfaring for de fleste av oss – det fungerer godt og gir oss mange spennende muligheter for framtidens låsesmedopplæring. Bård Eilif Hveding Kursansvarlig Engasjert foreleser Trond Melgård holdt konsentrasjonen oppe hos kursdeltagere. LÅSESMEDEN 2-2004 11 Friske krefter inn i Stadig flere låsesmedfirmaer velger å ansette lærlinger, og mange ungdommer har fått en flott start med svennebrev i en bransje med gode framtidsutsikter. Vi gleder oss over å kunne presentere fire nye låsesmedsvenner fra medlemsbedriftene våre: Knut Olav Moen, Ingeborg Beslag & Låssystemer AS Janne Th. Smedsrud forteller: ” Uken før påske ble endelig Knut Olavs uke for svenneprøve. Vi hadde fått på plass en ny ståldør som bakdør i lokalet vårt og festet den gamle tredøren på veggen ved siden av. Håper ingen prøver seg ut den veien - da møter de veggen… Mandag morgen kom Fredrik Lysgaard og Jan Hundseid fra prøvenemnda, og en litt nervøs Knut Olav fikk utdelt oppgaven. Den inneholdt montasje av lås og beslag i stål- og tredør, samt dørlukker og kodelås. I tillegg skulle et låssystem regnes ut og bygges, det skulle produseres tilholdernøkkel, samt lodding/forlenging av tilholdernøkkel. Han skulle også omstille en manuell kodelås for safe. Knut Olav satt i gang planleggingen, og utførte arbeidet av montasje av beslag i lokalene våre på Jessheim. Onsdag/torsdag var han på Kongsvinger avdelingen for å regne ut og bygge låssystem. I det store og det hele virket det for oss andre (som selvsagt var veldig spent hele uken på hvordan kandidaten hadde det), som om han hadde full kontroll hele veien. Endelig kom fredag, og en ganske forknytt og alvorlig Knut Olav stilte på jobb. Vi printet ut den skriftlige besvarelsen hans, og så var det bare å vente. Endelig kom prøvenemnda og gikk igjennom oppgavene; først den skriftlige besvarelsen, med systemet, den omstilte kodelåsen, og tilholdernøklene. Så var det ut for å se på beslaget som var montert på stålog tredøren. Da de kom ut av spiserommet, og var på vei til bakre del av lokalet, så vi på Knut Olav at nervøsiteten hadde nådd en ny høyde… Så spør vi, veldig spente, nå…går dette bra? Og Fredrik sier, nei dette blir stryk! Knut Olavs ansikt burde vi hatt bilde av der og da. Stakkar, tenk å spøke om slik ting, for tre sekunder etterpå sier Fredrik at dette har gått bra, og Knut Olav har Knut Olav Moen, enda en låsesmedsvenn hos Ingeborg Beslag & Låssystemer bestått svenneprøven. Da kom smilet hos Knut Olav, og skuldrene datt nesten til gulvet. Dagen ble behørig feiret med Napoleonskake og gratulasjoner til Knut Olav og stor intern glede over at IBL har fått nok en Låsesmedsvenn!” Frantz Martin Hegg, Eiker Låsservice AS Det var en spennende tid for Frantz Martin Hegg fra prøven var ferdig, til han mottok resultatet i posten senere. 30.april mottok en meget stolt Frantz Martin svennebrevet under en høytidelighet i ærverdige Drammens teater, med fylkesordfører i Buskerud og ordfører i Drammen tilstede. Selve svenneprøven ble utført i fjor høst. En meget spent Frantz Martin tok i okto- 12 ber i mot Arild Næss og Arne Rauan, sensorer fra Vestfold prøvenemnd. De skulle kontrollere den praktiske prøven Frantz Martin var i ferd med å utføre. Prøven var lagt til et prosjekt i Hokksund, hvor han fikk ansvaret alene fra A – Å, for et boligkompleks med ca 30 boenheter, med felles garasjer og fellesarealer. Det var lite med elektronikk på dette prosjektet, og han fikk i tillegg ansvaret for deler av et oppdrag på et eldresenter, med montering av både dørautomatikk, elektriske sluttstykker, magnetlåser med alt tilbehør samt nødutstyr. Frantz er en nøye og flink kar, og hadde i utgangspunktet ingen grunn til å være nervøs. Men hvem får ikke nerver når to ”skumle” karer henger rundt når man skal ha eksamen? Under prøven utarbeidet han beslagliste og låsplan og beregnet, bygget og monterte et låssystem. Beregning av låssystemet ble utført 100 % manuelt uten hjelp av beregningsprogrammer. I tillegg måtte han lage en 309 tilholder nøkkel for hånd. Mens dette pågikk satt spørsmålene løst hos sensorene, noe som ikke gjorde oppgaven lettere. Det ble en spennende tid for Frantz Martin fra prøven var ferdig, til han mottok resultatet en stund senere. Resultatet var som forventet; bestått. Undertegnede har hatt oppfølging og hovedansvaret i læretiden. Det er selvsagt et ansvar og en del arbeid rundt oppfølging av en lærling, men det er til gjengjeld meget givende og lærerikt. Man får hele tiden muligheten til å oppfriske seg selv på flere områder som lett kan gå i glemmeboken. Som sensor i låsesmedfaget i prøvenemnda i Buskerud, synes jeg også at det er av stor betydning at jeg holder meg oppdatert til enhver tid. Da vi fikk beskjed om at Frantz Martin hadde bestått prøven, ble selvsagt alle her i Eiker Lås-service stolte over å kunne henge nok et svennebrev/fagbrev på veggen i butikken, og Frantz Martin ble feiret med kaker og brus. Bjørn Åge Nilsen LÅSESMEDEN 2-2004 låsesmedbransjen “ Det er selvsagt et ansvar og en del arbeid rundt oppfølging av en lærling, men det er til gjengjeld meget givende og lærerikt. Bjørn Åge Nilsen, Eiker Lås-service ” Nye ungdommer er i disse dager klare for å ta fatt i yrkeslivet etter endt videregående skole. Redaksjonen oppfordrer alle våre medlemmer til å ta inn lærlinger fra høsten, ta kontakt med fagopplæringskontoret og finn din lærling! Tom Arne Kirchner, Låsgruppen Oslo AS Tom Arne begynte sin låsesmed karriere hos Låshuset Larsens Eftf. i Oslo. Han har treårig service elektronikk utdannelse, og måtte tilføre ett års utdanning innen hydraulikk og pneumatikk som privatist, for å kunne ta svennebrev som låsesmed. Svennebrevet fikk han i februar 2003, og prøven inneholdt: - Montering av motorlås - Lage tilholdernøkkel til skaplås for hånd - Produksjon av nøkkel etter prøve - Shimsing - Produksjon av beslagliste med tilhørende system - Koding av safelås - Teoretisk del I 2003 begynte Tom Arne som montør i Låsgruppen Oslo, og etter kort tid som montør ble han montasjeleder. Daglig leder Ann Katrin Pettersen forteller at Tom Arne er en positiv og glad gutt, som skaper stor trivsel på jobben. Til høsten starter han på mesterbrev utdannelse! Mesterutdanning Mesterutdanningen inneholder økonomi, ledelse, markedsføring og yrkesteori, og gir et bredt kompetanseområde. Det er betryggende både personlig og for firmaet. Tom Arne selv ser på utdanningen som utfordrende, og ser frem mot ny lærdom. Redaksjonen oppfordrer låsesmedsvenner i Osloområdet til å kaste seg på sammen med Tom Arne til høsten. Kunnskap er ikke tung å bære - fellesskap gir samhold! - Jeg ønsker å ta mesterbrev nå mens jeg er ung, så jeg slipper skolebenken etter å ha passert de ”gode 50”, sier Tom Arne til Låsesmeden. Erlend Hallstensen, Tromsø Låsservice Erlend Hallstensens nøkkelinteresse er ikke er blitt mindre etter svenneprøve. I februar samlet prøvenemnda for NordNorge seg i Tromsø for å gjennomføre svenneprøve for meg. Da var lærlingtida vel over og jeg hadde fått meg fast jobb i låsesmedfaget. Prøven var delt inn i ulike oppdrag som skulle løses inne eller ute hos kunder, og det var beregnet 30 timer totalt. Blant oppgavene hos kunder var det montering av en dørautomatikk, et adgangskontrollsystem, og en FG-godkjent lås. LÅSESMEDEN 2-2004 Resten av prøven ble tatt i bedriftens lokaler; åpning, nøkkel- sliping og filing, beregning og produksjon av et låsesystem og kalibrering av nøkkelslipemaskin. I mellom oppgavene var det ”grilling”, der nemnda stilte utfyllende spørsmål til oppgaver, regelverk og valg av løsninger. Selv om jeg hadde en OK magefølelse for prøven, så syntes jeg det var vel optimistisk at sjefen hadde invitert journalist og fotograf før jeg hadde fått prøveresultatet. Men det gikk bra, så litt sliten og ganske glad, var det tid for kake og feiring med bedriften. Nå står opptak i låsesmedforeninga for tur, og kanskje Mesterutdanning etter hvert. Det vil vel være det nærmeste jeg kommer cand. lås. Får vel ellers si at nøkkelinteressen ikke er blitt mindre etter prøven. Erlend Hallstensen Låsesmedsvenn, Tromsø Erlend Hallstensen avsluttet prøven med en skriftlig rapport. Med litt kreative grep i et bildeprogram, laget han sjefens svennebrev om til spesiell forside. Og til de som tenker dokumentfalsk, så står det Svenneprøve ikke Svennebrev… 13 En høvding endrer plass i bransjen Bjørn Ørnung gir seg i TrioVing, men setter seg neppe til med å sortere frimerker. Etter 42 år i TrioVing er han kanskje den av våre kollegaer som har markert seg sterkest i markedet. Særlig innenfor låessmed-miljøet, der er han blant bransjens absolutte nestorer. Bjørn har vist seg å være dynamisk og kreativ til det siste. Som en av hans nærmeste kollegaer i mange år, vil jeg gjerne trekke fram noen av Bjørns personlige sider. Fred Seierland, TrioVing a.s Bjørn startet i bransjen hos Ingwald Nielsen A/S; en av de virkelig store aktørene i markedet på 1950- og 60-tallet. Allerede da, i en periode med hektisk byggeaktivitet i Norge, "beskrev" han sine første beslaglister. Dette og annet innsalg til arkitekter ble også oppgaver da han 1. april 1962 valgte ansettelse hos Trio Fabrikker A/S i Oslo. Senere har det blitt mye salg og markedsføring i TrioVings mange fremtoninger - under bedriftens ulike firmanavn og eierforhold, som jo er en historie for seg. Som ansatt på Trio's systemavdeling bare halvannet år senere, har undertegnede hatt fornøyelsen av å jobbe i nært samarbeide med Bjørn i rundt 40 år, og blitt godt kjent med denne arbeidshesten og lederskikkelsen. Bjørn tenker klart og kan utvise "helikoptersyn", altså evnen til det å sette ting i perspektiv. Evnen til å sortere mellom viktig og uviktig er en utpreget lederegenskap. Hans presise forståelse for sakens kjerne har resultert i nyttige råd for ymse medarbeidere både nedover, sideveis og oppover i organisasjonen. I en periode som jeg hadde ham som sjef, opplevde jeg hans gode personalbehandling, menneskelighet og empati; evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Typisk prioriterte han for eksempel å behandle sine underordnedes reiseregninger og utlegg: Han hadde forståelse for den enkeltes lommebok. mellom ulike elementer typisk for Bjørns utpregede lagånd. Jeg regner med at han fortsetter i koret og også finner flere andre gode sider ved et aktivt pensjonistliv. Bjørn kan også forene seriøsitet med humor og humør. Et av hans utsagn er at vi skal ha det gøy på jobben. Han setter pris på en fleip, en vits eller litt godmodig erting, men også sett i overført betydning; hvor gøy det er å få en stor ordre eller en fornøyd kunde. Som vi alle vet er godt humør og motivasjon trivselsfaktorer på jobben. En henspilling på gamle Trio Fabrikkers historiske plassering på Grünerløkka på Oslos litt røffe østkant kunne også ha dobbelt betydning: "Vi fra Grønnløkka gjorde det sånn..." - der han uttrykte en holdning om stå-på-evne, aggressivitet og direktehet som kan være nødvendig i et stadig tøffere næringsliv. Bjørn er som mange vet stadig aktiv sanger sammen med gamle Olavsgutter. Korsang er helt sikkert aktivt "teamwork". Kanskje er korets samklang Bjørn Ørnung engasjert som seniorkonsulent for NL Pensjonert markedssjef i TrioVing, Bjørn Ørnung er engasjert i prosjektarbeid for NL fra 1. mai. Foreningen ønsker å anvende Bjørns lange og brede erfaring innen flere områder, og man har derfor avtalt et engasjement med definerte oppgaver med prosjektansvar. Bjørn Ørnung ble utnevnt til NL æresmedlem ved årsmøtet i 2003 og han vil selvfølgelig som NL representant ha et nøytralt og objektivt forhold til de respektive foretak som leverer varer og tjenester til NL. NLs intensjoner med å engasjere Bjørn, er i sterkere grad få gjennomført foreningens formål og hovedsatsingsområder Marion Jensen Bjørns bransjekunnskap er solid, men han sier at hans sylindermontering nok ikke er på sammen nivå som andre NL medlemmers. Det gjør ikke noe, for hans erfaring vil komme til nytte mange andre områder. 14 LÅSESMEDEN 2-2004 Nytt fra DLF og SLR De svenske og danske låsesmedene har avholdt sine respektive årsmøter, med lederskifte i begge foreninger. I Danmark ble det et historisk lederskifte, den nye formannen heter Tove Berg, og er første kvinne i denne posten i Europa. DLF fortsetter sitt lederutviklingsarbeid og sin kampanje med fokus på bedre nøkkelkontroll i dansk næringsliv. Nye hjemmesider er også opprettet; se www.d-l-f.dk I Sverige takket Risto Hedgren av etter seks år og overlot formannsvervet til Jan Törner. Også svenskene følger med på kvinnefronten, med valg av Marine Berglund til SLRs styre. Tino Åkerman ble samtidig valgt til nytt styremedlem, og Risto Hedgren overlot formannsvervet til Jan Törner. De to har jobbet nært sammen om SLRs ”framtidsprosjekt” de siste årene, og Janne er klar for videreføring av dette samt videre utvikling av låsesmedutdanningen i Sverige. Nytt styre i DLF, bak fra venstre: Gert Jørgensen, Leon Hammerup, direktør Benno Holm, Jørgen Bagger. Foran: Nestformann John Frederiksen og formann Tove Berg. Svennefest i Oslo Nærmere 200 nybakte svenner og fagarbeidere var invitert til svennefesten i Oslo rådhus 26.mai. Blant disse var tømrerne og frisørene de største gruppene som fikk utdelt svennebrev. For oss er det spesielt hyggelig å gratulere de to Låsesmedsvennene som fikk overlevert svennebrevet av NLs formann Trond Wang. Fortsatt samme styre i ELF Årets ELF Locksmith Convention ble avholdt i Berlin i slutten av mai. Det meldes at ELFs formann Peter Østman fortsetter sitt arbeid for europeisk låsesmeder, med Dave O’Toole og Maurizio Benini som henholdsvis 1. og 2. visepresidenter, og Ona Luomala som Fra venstre Ona Luomala, Peter Østman, sekretær for den stadig voksende Dave O’Toole og Maurizio Benini organisasjonen. Erik J. Brekke til venstre og Anders Hoelstad fra Vrio Lås & Nøkkel AS LÅSESMEDEN 2-2004 15 Godkjente firmaer pr. 1. juni 2004 ALTA Thermoglass AS Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken 9507 Alta Tlf. 78 44 36 80. Fax 78 44 36 99 ARENDAL Arve Karlsen Pb. 1630, 4857 Arendal Tlf. 37 02 63 80. Fax 37 09 82 40 ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb. 293 1396 Nesbru - Tlf. 66 77 81 00. BERGEN Bergen Låsservice AS Kollåsen 1, Pb. 227, 5871 Bergen Tlf. 55 53 91 50. Fax 55 53 91 60 Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf. 55 38 93 00. Fax 55 38 93 01 Døgnservice: 94 68 79 75 Låsmesteren AS Kanalvn. 54, 5068 Bergen Tlf: 55 20 74 80 Fax: 55 20 74 99 HØNEFOSS Brann & Låsservice Hønengt. 25, 3513 Hønefoss Tlf. 32 12 45 40. Fax 32 12 05 90 ODDA Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf. 53 65 19 50. Fax 53 65 19 59 JESSHEIM Ingeborg Beslag og Låssystemer Holmstubben 3, 2051 Jessheim Tlf. 63 93 69 20. Fax 63 93 69 24 OSLO Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer AS Sannergt. 32, 0557 Oslo Tlf. 22 37 48 77. Fax 22 38 00 89 KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg Tlf. 32 73 10 93 Fax 32 73 10 87 Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, 0668 Oslo Tlf. 23 28 81 00. Fax 22 32 55 20 KONGSVINGER Ingeborg Beslag & Låssystemer Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger Tlf. 62 82 31 50. Fax 62 82 31 54 Groruddalen Låsservice Bergensvn. 4 B (Grorud Senter), 0963 Oslo Tlf. 22 82 00 50. Fax 22 82 00 59 KRAGERØ Låsspesialisten Kragerø AS P. A. Heuchsgate 12 3770 KRAGERØ Tlf. 35 98 11 76 Fax 35 99 12 76 Låsservice A/S Pb. 100 Rådal, 5857 Bergen Tlf. 970 55 300. Fax 55 22 77 51 KRISTIANSAND Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, P.b. 2011 Postb. 4668 Kristiansand Tlf. 38 07 72 77. Fax 38 07 72 99 BODØ Låssenteret Bodø AS Bankgt. 9, 8005 Bodø Tlf. 75 54 10 10. Fax 75 54 10 15 Låsmontøren Gransangerveien 29 4626 KRISTIANSAND S Tlf.: 95 07 36 08 Fax: 38 11 94 89 BÆRUM Låsbua A.S Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika Tlf. 67 80 80 80. Fax 67 80 80 90 KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS Industrivn. 13, 6517 Kristiansund Tlf. 934 15 500 Fax 71 50 22 10 DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre Storgate 37, 3015 Drammen Tlf. 32 80 98 00. Fax 32 80 98 50 Møller Undall AS Hamborggt. 21, 3018 Drammen Tlf. 32 20 23 00. Fax 32 89 05 60 ELVERUM Lås & Sikring AS Svartbekkvn. 85, 2411 Elverum Tlf. 62 41 96 40. Fax 62 41 96 49 FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice AS Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf. 69 31 75 59 Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16,1617 Fredrikstad. Tlf. 69 33 91 60. Fax 69 33 91 70 GJØVIK b&t Låsservice as Kallerudsvingen 5, 2815 Gjøvik, Tlf. 61 14 56 00. Fax 61 14 56 01 Låssmeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf. 61 17 50 30. Fax 61 17 44 22 HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden Oscars gt. 1, 1771 Halden Tlf. 69 18 78 58. Fax 69 18 78 59 HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar Tlf. 62 55 33 80. Fax 62 55 33 81 HARSTAD Låsservice Nor as Mercurvn. 6, 9408 Harstad Tlf. 77 00 19 20. Fax 77 00 19 21 HAUGESUND Glass & Låsservice as Karmsundgt. 176, 5527 Haugesund Tlf. 52 73 95 00. Fax 52 73 95 19 Sikring & Låseservice A/S Raglamyrvn. 11, 5536 Haugesund Tlf. 52 71 31 55. Fax 52 71 32 05 HOKKSUND Eiker Lås-service AS Sundmoen Næringsområde 3301 Hokksund Tlf. 32 75 50 90. Fax 32 75 50 91 Servicetlf. 90 60 30 60 LARVIK Låsesmeden Larvik AS Haraldsgt. 6, 3256 Larvik Tlf. 33 13 93 93. Fax 33 18 22 22. Servicetlf. 911 911 35 LILLEHAMMER b&t Låsservice as Korgvn. 33, 2609 Lillehammer Tlf. 61 24 71 10. Fax 61 24 71 11 Låsesmeden AS Industrigt. 13 2605 LILLEHAMMER Tlf. 61 05 23 20 Fax 61 05 23 19 LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, 2000 Lillestrøm Tlf. 63 89 22 30. Fax 63 80 05 70 LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, 8372 Gravdal Tlf. 76 08 09 99 Fax 76 08 23 20 MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Midtre gate 4, 8624 Mo Tlf. 75 15 45 55. Fax 75 15 45 56 MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 55, 6415 Molde Tlf. 93 41 55 00. Fax 71 25 17 99 MOSS Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice Storgt. 9, 1531 Moss Tlf. 69 20 60 80. Fax 69 20 60 81 Vakttlf. 952 89 788 Moss Låsservice AS Skoggt. 2, 1530 Moss Tlf. 69 25 76 14. Fax 69 25 76 15 MYSEN El-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf. 69 84 54 90. Fax 69 89 00 52 Låsgruppen Oslo AS Essendropsgt. 7, 0368 Oslo Tlf. 22 95 58 00. Fax 22 95 58 10 Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningens gt. 32, 0154 Oslo Tlf. 22 47 75 75. Fax 22 47 75 70 Låsmester 1 Kjølberggt. 23, 0653 Oslo Tlf. 22 70 90 90. Fax 22 70 90 80 Døgnvakt Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15,0482 Oslo Tlf. 22 22 88 88. Fax 22 22 78 78 Låssystemer A/S Tvetenvn. 164, 0671 Oslo Tlf. 22 27 26 80. Fax 22 27 99 44 Låsteknikk AS Stensbergt. 20, 0170 Oslo Tlf. 22 11 22 73 Fax. 22 11 22 74 Morten´s Låsservice Rugveien 15, 0679 Oslo Tlf. 22 26 36 82. Fax. 22 26 38 32 Møller Undall AS Tvetenvn. 152, 0671 Oslo Tlf. 22 75 90 60. Fax 22 75 90 70 Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf. 22 04 07 50. Fax 22 04 07 97 Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkes gt. 37, 0578 Oslo Tlf. 22 68 15 88. Fax 22 68 05 25 R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo Tlf. 22 20 12 31. Fax 22 20 20 17 Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo Tlf. 22 80 90 20. Fax 22 80 90 21 Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf. 22 60 60 60. Fax 22 46 87 34 Vakt Service Alarm & Lås AS Nydalsveien 15, 0484 OSLO Tlf. 22 70 80 00 Fax 22 70 80 99 Døgnvakt Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr. Krogs gt. 2, 0186 Oslo Tlf. 22 17 77 00. Fax 22 17 88 00 PORSGRUNN Brann- og sikringservice AS Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf. 35 55 46 33. Fax 35 55 30 30 RISØR Ingvaldsen Låsservice Vika, 4993 Sundebru Tlf. 37 15 83 84 Fax 37 15 86 07 NAMSOS Lås & Sikring AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf. 74 21 68 80. Fax 74 21 68 81 SANDEFJORD Lås & Prosjektservice AS Raveien 224, 3242 Sandefjord Tlf. 33 43 00 30. Fax 33 43 00 35 NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Stasjonsvn. 70, 1482 Nittedal Tlf. 67 07 30 10. Fax 67 07 30 20 Låsgruppen Drammen AS, avd. Sandefjord Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf. 33 42 87 20. Fax 33 46 10 26 SANDNES Sikring & Låsservice Stavangervn. 36, 4313 Sandnes Tlf. 51 68 60 70. Fax 51 68 60 70 Døgnservice: 934 08 778 SARPSBORG EL-Lås AS, avd. Sarpsborg Hundskinnveien 98, 1711 Sarpsborg Tlf. 69 11 44 00 Fax. 69 11 44 01 Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax 69 15 47 05 SKI Follo Lås og Glass-sikring AS Jernbaneveien 2, 1400 Ski Tlf. 64 87 69 70. Fax 64 87 71 11 SKIEN Lås & Beslag AS Melumveien 2, 3730 SKIEN Tlf. 35 52 79 90 Fax 35 52 79 91 Låshuset AS Grimsøy Plass 7, 3730 Skien Tlf. 35 53 35 00 Fax 35 53 35 02 STAVANGER Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf. 51 95 12 80. Fax 51 95 12 81 Marvik Service AS Fritjof Nansensvei 4, 4019 Stavanger Tlf. 51 84 90 50. Fax 51 84 90 51 Stavanger Låsservice Zetlitzvn. 2, 4017 Stavanger Tlf. 51 82 88 50. Fax 51 82 88 59 STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf. 74 15 05 50. Fax 74 15 05 60 STORD Glass og Låsservice AS Vabakkjen 6, 5411 Stord Tlf. 53 40 98 70 Fax. 53 40 98 79 STRØMMEN Romerike Lås-Service Strømsvn. 48/50, 2010 Strømmen Tlf. 63 81 01 01. Fax 63 80 20 54 TROMSØ Nøkler & Lås AS Storgt. 110, 9008 Tromsø Tlf. 77 68 05 22 Fax 77 68 82 83 Tromsø Låsservice AS Strangt. 144, 9008 Tromsø Tlf. 77 66 10 80. Fax 77 66 10 90 TRONDHEIM Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf. 72 89 67 60. Fax 72 89 67 61 Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasonsgt. 30, 7011 Trondheim Tlf. 73 80 65 50. Fax 73 80 65 70 SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, 7031 Trondheim Tlf. 73 82 07 30. Fax 73 94 53 10 TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Slagenvn. 13, 3110 Tønsberg Tlf. 815 00 118. Fax 33 31 12 16 Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS Kilengt. 10, 3117 Tønsberg Tlf. 33 00 34 80. Fax 33 00 34 81 VERDAL P. A. Elektro AS Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal Tlf. 74 07 30 40. Fax 74 07 30 41 ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf. 70 14 93 39. Fax 70 14 27 90 Medlemmenes e-post og www.adresser finner du på www.nl-lasesmed.no Eigil, sjef, 47. Det er ikke et ordensproblem at det ligger store stabler varer selv på butikkgulvet. Det er et tegn på at arbeidsmengden er stor – altså et sunnhetstegn. STAVANGER LÅSSERVICE Sist etablerte NL medlem i Jærregionen - men ikke minst. I mars 2000 sprakk den såkalte ”internettboblen”, der unge og uerfarne mennesker etablerte såkalte ”Dotcom selskaper” som overdrev teknologiens betydning og brukte penger så det suste. Resultatet ble at "boblen" brast, med smitteeffekt på hele verdensøkonomien. Dette er, hos enkelte analytikere, en medvirkende årsak til den økonomiske nedgangstid som verden har vært inne i årene etter. Det var akkurat da – i mars 2000 at Eigil Gjeseth var gal nok til, for andre gang i livet, å starte sin låsesmedvirksomhet i Stavanger. De har riktignok moderne datamaskiner i bedriften, men driften er ikke basert på ”bobler”, men solid håndverk og lang bransjekunnskap. De har verken dot eller com i navnet. Tekst og foto: Bård Eilif Hveding Mennesker og kompetanse – kan bli en bra bedrift Eigil (47) har lang fartstid i bransjen. Han startet Sikring & Låseservice i 1985, og etablerte avdeling i Haugesund i 1992. (Bedriften ble solgt i 1998 til Thorleif Lunde) Den første tiden etter nyetableringen, gikk naturlig nok med til å finne fotfeste med en relativt beskjeden bemanning – i antall – ikke i kunnskap og kompetanse. Dette siste kan være en av årsakene til at bedriften i dag, fire år etter, teller tolv ansatte, ti årsverk og en omsetning på tolv millioner. Det som også er interessant er at hittil har folk blitt ansatt i bedriften – men ingen har sluttet. Geir Birkeland har ”holdt ut” med Eigil, med unntak av et kortere opphold ”på utsiden”, helt siden starten i 1985. Låsesmedens utsendte har latt seg fortelle at de har en rimelig stor frihet i bedriften, og en blir ikke satt i “låst” bås. Det er egentlig ikke så mange som er ansatt som ”rene montører”, men nesten alle – uansett stand og stilling må finne drillen og skrujernet når det stormer som verst på prosjektfronten. Da det finnes en stor bredde i kompetanse, finnes det alltid LÅSESMEDEN 2-2004 noen som har løsningen på problemet. Eigil mener at dette kan være årsak til lite frustrasjon bland de ansatte og lavt sykefravær. Det er fire ansatte med avlagt prøve i Norske Låsesmeder, to svennebrev i låsesmedfaget, to personer med bestått teoriprøve der praktisk svenneprøve gjenstår samt to svennebrev i tømrerfaget. Endelig to mestere i bedriften – Eigil er låsesmedmester, og Arild Bakken er tømrermester. Yngstemann i bedriften er sønnen Ole Morten. Han er lærling og er også en av fjorten elever på NLs pågående VOX kurs ”Elektromekanikk for låsesmedfaget”. ” Vi tar hele leveransen” Stavanger Låsservice er en ”fullsortiment” låsesmedbedrift som tar ansvar for hele leveransen. De er en aktiv bruker av beslagbeskriverprogrammet MicroDoor, både beskriver og økonomidel. I Rogaland er det vanlig at alle som er seriøse låsesmeder, store som små, jobber på prosjektleveranser. Dette har blitt en stor del av omsetningen for bedriften. Ifølge konkurrerende låsesmedkolleger i distriktet er de blitt ”merkbare”. Eigil forteller at de også påtar seg rene dørleveranser, komplett med beslag og elektromekanikk, på brann- og rømningsdører og har også en Godkjenning for ansvarsrett. I garantiåret for en prosjektleveranse er det viktig å pleie kundene godt. ”Da legges grunnlaget for et godt og langt kundeforhold” sier Eigil. Delt styring Flere håndverkere som er selvstendig næringsdrivende ser ofte at når bedriften vokser, ender en ofte bak skrivebordet sammen med regnskapstall og personaladministrasjon. For å unngå noe av dette – og for fremdeles å jobbe med faget i det daglige -ble Sveinung Lunde nylig ansatt som markedssjef. Sveinung har mange års fartstid i bransjen, på 80 tallet som medlem i duoen Hveding & Lunde, og etter det observert i flere år på Låsgruppen Stavanger. På tross av at styringen er delt, har de et ord som sier at ”de sitter i samme båt – og ror i takt”. Hvis dette vil fortsette å skje, også i framtiden, vil undertegnede anta at de snart har behov for større lokaler. Vi ønsker lykke til – og ”pass på så ingen skoter” eller plasker med årene! 17 P R O D U K T • NYTT AT6 Long range leser AT6 er en "long range" leser som kan kobles til Bewacard, Bewator Entro eller Bewator-2010. AT6’s lesersignaler er via radioteknikk og har en leseavstand på inntil seks meter. Leseren er først og fremst tenkt for kjøretøysidentifisering. Til leseren benyttes det brikker av typen AT-1. To AT6 kan installeres dersom inn- og utpasserings funksjon ønskes. Leseren kan monteres både innen- og utendørs da den er av IP56, og tåler fra 40°C til + 85°C. Kapslingen er i lysegrå, UV resistent ABS plast. Telecode, porttelefon via telenettet, med direkte anropsknapper Ny porttelefon løsning; Telecode-TPK. Telecodes viktigste egenskap er at den benytter det eksisterende telenettet. Den store fordelen er at man både kan svare og åpne døren ved hjelp av den vanlige telefonen; installasjon av spesielle svarapparater eller kabel til hver leilighet er ikke nødvendig. Å utnytte teleteknikken betyr ikke bare lave installasjonskostnader og nye muligheter til flere funksjoner, man sparer også penger på framtidig service. Telecode-TPK har direkte anropsknapper, noe som betyr at man trykker én gang for å nå ønsket person. Alle enhetene kan i tillegg utstyres med enten kodelås eller berøringsfri leser, dersom man ønsker full adgangskontroll. Dette settes opp som ”standalone” enheter, eller integreres direkte i Bewapass/Entro eller Bewator 2010. TPK4 TPK12 TPK er foreløpig lansert i tre forskjellige størrelser: • TPK4 med fire anropsknapper • TPK8 med åtte anropsknapper • TPK12 med tolv anropsknapper TPK8 Montering av Telecode-TPK er en enkel installasjon med fire ledere mellom portapparatet og sentralenheten. Det går også an å mikse TP5 (tradisjonelt Telecode apparat) i denne løsningen, for å kombinere flere ringe alternativer på ett og samme anlegg. Innsendte artikler som trykkes i bladet, honoreres med inntil kr. 500 [email protected] LÅSESMEDEN 2-2004 19 P R O D U K T • NYTT Nikkelfrie produkter Nikkelallergi er et forholdsvis utbredt problem, og antallet allergikere er økende. Allergien kan utvikles som et resultat av stadig hudkontakt med nikkel. Møller Undall har testet nikkelverdien i sine blanke og mattforkrommede dørvridere og knappevridere. Resultatet fra testen hos Sveriges Provings- och Forskningsinstitut (SP) viser følgende verdier: - Dørvridere: 0,14 UG nikkel pr. kvadrat cm. Ny tetningsterskel på lager Møller Undall AS har nå 86500 senketerskel, lik Totalterskelen, på lager. Bruksområdet er montering på slagdør av tre eller metall og branndører EI30/E30. Terskelen leveres i ekstrudert aluminium, noe som gjør den sterkere enn dagens terskel. Leveres også med tetningslist av selvslukkende silikongummi, komplett med festetilbehør. Lengder fra 624mm opp til 1124mm i 100mm intervaller. Alle lengder kan kappes ned til minimumlengde 195mm. Typegodkjenning: Nr. 0368/96 utstedt av SITAC. Godkjent for montering i dører med brannteknisk klasse EI15, E15, EI30 og E30. Mer info: se www.mu.no - Knappvridere: 0,04 UG nikkel pr. kvadrat cm.. Grenseverdien for forekomster av nikkel i metalloverflater er 0,5 UG nikkel pr. kvadratcentimeter. Møller Undall AS kan med dette forsikre sine kunder om helsevennlige produkter! Utvidet rustfritt og syrefast sortiment Stort utvalg av produkter i rustfritt og syrefast stål fra Van Leeuwen International. Produktene kan hovedsakelig deles inn i tre serier: - INTERSTEEL - INTERSTEEL AQUA - ITAL Programmene omfatter dørvridere, håndtak, diversebeslag og baderoms- beslag. DIVA – innvendig fargemonitor med handsfri løsning Den stilrene monitoren krever liten plass, har LCD fargemonitor med simplified Kabling og krever ikke Coax kabel. Mikrofon og høytaler er plassert i den innvendige monitoren og gjør håndsett overflødig. Diva monitorer er en videreutvikling i Powercom-serien, og opprettholder den fleksible løsningen. Produktutvikling med tilpasning i egne produktserier medfører at man ved å benytte produktserien art. nr. 0201 til 0257, kan oppgradere fra Audio til Video. Utvidelse til elektronisk åpningsfunksjon i ettertid er også mulig. Comelit mottok designprisen 2003 i Italia for utviklingen av Diva innvendig fargemonitor med handsfri løsning. Testperioden på hjemmemarkedet skal være gjennomført før serien "slippes" i resten av Europa, og Diva er leveringsklar i Norge etter ferien 2004. Informerer Mer info: Ronny Borgen [email protected] - tlf 63 90 62 86. Slagdørautomatikk ED 180 / ED 200 og tilbehør er lagervare både i Oslo og Sandnes. 20 Panikkbeslag PHA og PHB Rømningsdør kontroll TL og TV er lagervare i Oslo. LÅSESMEDEN 2-2004 P R O D U K T • NYTT Konstant produktutvikling gir flere nyheter fra Silca: Olympic tilholdermaskin En manuell maskin som lager tilholdernøkler. Maskinen markedsføres som et rimeligere alternativ til låsesmedmaskinen Tech-3 og selges komplett med fres i hardmetall som standard. Olympic er enkel å handtere, og filer med stor presisjon. Maskinen har stillbar startposisjon, fjærende søkerspiss og vendbare bakker. Bravo professional Maskinen er en videreutvikling av Bravo Europa. Sylindermaskinen har vært under utvikling i ca. et år. Bravo professional har et patentert kalibreringssystem, er helt vibrasjonsfri og meget stillegående. I tillegg har den fire sidige bakker, fjærbelastet vogge, neonbelysning og autostart. En typisk låsesmedmaskin. Lector Pro Videreutvikling av Lector, markedets eneste profilleser. Lector Pro finner raskt riktig nøkkelemne ved hjelp av innebygde kameraer og laser. Maskinen har ny bakk for enklere og mer presis innsetting av nøkkelen. Leser også knekte nøkler. I tillegg til å vise bilde av emnet og profilen har den fått en ”Quickscan” funksjon som gjør at den finner emnet på under 30 sekunder. Programmet har også fått flere nye funksjoner. Man kan blant annet få frem alternative profiler til et emne man er utsolgt for. Silca Idea Elektronisk tilholdermaskin med innebygget laser. En ”Miniprima” i samme design som Unocode 399 og Triax e-code. Idea er en utrolig lettbetjent maskin med automatisk roterende bakk. Maskinen kan leveres med oppgradert windowsprogram, men arbeider også meget bra som en ”standalone” maskin. Med Idea kan man kopiere eller lage tilholdernøkler etter kode. Mer informasjon: www.silca.no. Lector konkurranse Silca innledet konkurransen på Låsesmedtreffet på Hamar, og premien var en Lector Pro m/program. Interessen rundt Lector Pro’s funksjoner, og ikke minst Lector som premie, var meget stor. Med store og små firmaer kom vi opp i 122 deltakere i konkurransen. Det hører med til historien at vi i løpet av konkurransen solgte fem Lector Pro m/program. Vi sender en takk til Trond Wang som stilte velvillig opp med trekningen og gratulerer låsesmed E. Haugan med sin nye Lector Pro. Haugan hadde allerede vurdert en Lector Pro, så vinnergleden var stor. Se også www.silca.no for Silcas produkter og priser på nett. - Produktkatalog med bilder- maskiner, emner, nøkkeltilbehør, låsesmedverktøy. - Prislister- på alle varegrupper. - Nyheter- Silca info- produkter, spørsmål og svar. - Ukens tilbud- et utvalg produkter til knallpris. Torodd Folkøy, Silca AS Lector konkurransen ble avsluttet i mars, og Norske Låsesmeders formann Trond Wang gjennomførte trekningen. Opp fra en Silca caps trakk han lappen med den heldige vinner; Låsesmed E. Haugan i Horten. LÅSESMEDEN 2-2004 21 B R A N S J E • NYTT TrioVing på 4. plass BLANT NORGES TI BESTE ARBEIDSPLASSER Forskningsinstituttet Great Place to Work Institute Norge har for første gang laget en rangering over ”Norges beste arbeidsplasser”. Blant 18 deltakende norske selskaper, som representerer 18.000 arbeidsplasser, klarte TrioVing a.s å skåre til 4. plassen på listen av de ti beste. Nr. 1 på listen og vinner, ble legemiddelfirmaet Pfizer Norge, med Microsoft Norge på 2. plass. Resultatet ble offentliggjort ved pressemelding, og omtalt i Økonomisk Rapport nr. 8. I omtalen Rapport heter det om TrioVing: ”Låsesmedbransjen har tradisjonelt vært dominert av menn, og TrioVing er i så måte intet unntak. Dette er imidlertid ingen situasjon selskapet vil slå seg til ro med. TrioVing jobber med å få en likere fordeling av menn og kvinner i lederstillinger. Kvinner anmodes direkte og personlig om å delta i bedriftens lederopplæringsprogram. Mosse-bedriften strekker seg langt for å imøtekomme behov for midlertidig eller permanent reduksjon i arbeidstiden til den enkelte. Det er innført fleksibel arbeidstid for alle ansatte. TrioVing karakteriseres av de ansatte som en solid, åpen og trygg bedrift. -Min arbeidsplass er et sted man ”blir til man dør”, selv om det kunne vært høyere lønn. Våre barn drømmer om en jobb her, som jeg selv gjorde som liten, sier en ansatt.” Harald Solvang, organisasjonsdirektør, TrioVing a.s Gamle hus, en bok til begeistring Else ”Sprossa” Rønnevig med ny bok på Aschehoug om bygningsvern. Bård Eilif Hveding har bidratt med stoff om låser og beslag. Dette er en praktisk og flott bok om restaurering og istandsetting av boliger bygget før 1960. Her vil alle som har kjøpt eller arvet et gammelt hus, finne informasjon og inspirasjon. Forfatteren tar for seg hus fra forskjellige tidsepoker og går inn på hvilke valg som bør gjøres ved istandsetting, og hvilke grenser man skal sette når det gjelder å restaurere huset. At mulighetene er mange og spennende, vises gjennom eksempler fra hva en rekke familier har fått til med sine "håpløse" hus. Boken gir dessuten gode råd om vindusreparasjon, tapetvalg, malingstyper, etterisolering, forsikring og mye mer. Bård Eilif Hveding har bistått Else i eget ”Låser og beslag” kapittel, med låshistorie og en oversikt over de valg og muligheter en kan ha i forbindelse med rehab- og res- taureringsarbeid innen låsesmedfaget. Boken burde kanskje inngå i ”firmabiblioteket” til alle låsesmeder som ønsker å ta en restaureringsjobb på alvor. Det drives også en god reklame for nettopp låsesmedfaget som eget fag i boken! En meget nyttig del er også en kontaktliste bakerst i boken, med adresser til håndverkere, leverandører og resurspersoner – ofte et problem å finne når det haster! Boken Gamle hus er til glede for alle som eier hus eller leiligheter, og den er nyttig for håndverkere, arkitekter, interiørkonsulenter, politikere og studenter. Tidligere kulturminister Åse Kleveland har skrevet forordet. Boken er rikt illustrert med fargefotografier og tegninger. Boken er gitt ut på Aschehoug og kan kjøpes i bokhandelen eller hos Låsesmed Hveding (www.beh.no). LÅSESMEDEN 2-2004 23 B R A N S J E • NYTT Silja Line sikrer sine terminaler I en pressemelding fra Boon Edam Skauan AS fortelles det at Silja Line har besluttet å installere adgangssperrer i terminalene i Stockholm, Helsingfors og Åbo. Dette er ett ledd i arbeidet med å oppfylle kravene I ISPS (International Ship and Port Facility Code). Adgangssperrene leveres av Boon Edam, som er verdens største produsent av karu- selldører og adgangssperrer. Modellen som Silja Line har valgt er Speedlane 900. Speedlane 900 monteres i flere filer og har høye dørblad i glass. Dørbladene åpner og lukker raskt, og gir passasjerene en rask passering ved ombord- og avstigning. Samtidig gir Speedlane 900 en meget effektivt beskyttelse mot ulovlig og utilsiktet passasje. Speedlane 900 utføres med optisk system for lesing av billettene. For passering av store grupper eller større kolli blir det også montert Winglock 900, og installasjonene er i gang og beregnes ferdigstilt før sommeren setter i for fullt. Silja Line blir blant de første i verden til å oppfylle kravene i ISPS. "Pressemeldinger" fra TrioVing TrioVing har over en periode lagt ut artikler i et ”Pressemeldingsbibliotek" på sine hjemmesider. Noen av disse har faglig innhold som kan benyttes som underlag for andre. Hvis lokalpressen har behov for stoff om bransjen og moderne sikkerhetstiltak, finnes det pressemeldinger til fri bruk på www.trioving.no. TrioVings siste pressemelding åpner slik: “Mange tror at innbrudd skjer om natten eller når huset står tomt i ferien. Faktum er at rundt 60 % av innbruddene skjer på dagtid, - når folk er på jobb, på skolen eller i hagen! Det er altså like viktig å låse ordentlig på dagtid som om natten eller i ferien. Ytterdører som man ikke har nær og full kontroll med bør alltid være låst. Det foretas trolig et ukjent antall "innlåsningstyverier" som ikke har satt spor. Faktum er at de fleste av disse antas å skyldes nøkler på avveie. "Dirking" er helt uvanlig i Skandinavia. Bytt alltid lås hvis du har mistanke om at nøkler kan ha kommet på avveie, og spesielt når du bytter bolig. Bare unntaksvis kan man være sikker på at ingen har kopiert nøkler! LÅSESMEDEN 2-2004 I dag synes å mange tro at innbruddsalarm er svaret på sikkerhetsproblemet. Faktum er at alarmen først utløses når tyven er i ferd med å komme seg inn! Det gjelder å unngå at tyven i det hele tatt prøver å ta seg inn. Minst like avskrekkende som et skilt fra et alarm- eller vaktselskap, er en åpenbart sikker lås. "Ja, takk; begge deler!" Å bryte seg inn i en dårlig sikret bolig er bare et spørsmål om tid, maktbruk og verktøy. Det snakkes en del om organisert kriminalitet for tiden, men dette gjelder sjelden boliginnbrudd. Omkring fire av fem boliginnbrudd skjer på impuls, ofte av narkomane. Fristelsen kan bli stor ved en dårlig sikret bolig. Leilighet gjør tyv!” Hvordan øke sikkerheten mot innbrudd? Tenk som tyven... Hvor kan han raskt ta seg inn, - og så ut med tyvegods? Han er kanskje i desperat pengemangel, men vil absolutt ikke bli oppdaget eller avslørt. Han vil ikke vekke oppmerksomhet eller skade seg. Altså leter han etter boligens svakeste punkter. Artikkelen fortsetter med en rekke tips som kan være interessante for boligsikkerhet. Fred Seierland Marketing sjef 25 B R A N S J E • NYTT Lås & Prosjektservice AS Ny MU-Partner i Sandefjord Lås & Prosjektservice startet opp 1. jan 1996 i Kodal. I 2002 flyttet bedriften til Raveien 224 i Sandefjord. Lås & Prosjektservice har fire ansatte, daglig leder er Odd Brathaug, som har erfaring fra bransjen siden 1979. Odd har siden 1985 vært personlig medlem i foreningen Norske Låsesmeder. Les mer om MU-Partnere på www.mu.no Anders Møller, Møller Undall AS Ronny Borgen og Truls Palm, Comelit Frank W. Ottesen, Cebon Ernst Ovav Huber, Bewator Eliaden Eliaden er en fagmesse for automatiserings-, energi-, og elektrobransjen, som i år ble avholdt på Norges Varemesse på Lillestrøm 24.-27. mai. Et interessent møtested for flere av NLs samarbeidspartnere som stilte med mange bra nyheter. Det var også mye annet interessant der, personlig fant jeg både graveringsmaskiner, nye kabelmerkesystemer og forskjellige CCTV systemer. De av dere som var innom, vet at det var vel verd turen. John Erik Myhre, Helt Sikkert Ny medarbeider i Møller Undall, avd. Oslo! For å styrke oss ytterligere og gi våre kunder en enda bedre service, har vi ansatt Kristian Borud. Kristian er godt kjent i bransjen, og vårt samarbeid i MøllerUndall systemet går mange år tilbake. Kristians lange og brede erfaring fra lager, butikk og prosjektarbeid, sammen med hans kunnskap om lås og beslag, vil være et stort pluss og komme til stor nytte i vårt arbeid for å bli en enda bedre leverandør. Anders Møller, Møller Undall AS 26 LÅSESMEDEN 2-2004 B R A N S J E • NYTT TrioVing på museum Moss by- og industrimuseum er et relativt nyåpnet tiltak i Moss, innredet i en av de gamle møllebygningene i "Møllebyen". TrioVing a.s har fått disponere et større areal i museumet i fem måneder, og søker å vise sin 140-årige historie med bilder, tekst, video og gjenstander. TrioVing har bestått siden 1864, men har valgt å ikke gjøre de 140 årene til noe jubileum. Likevel passet det fint å få delta i musèet i et slikt år. Det er marketingavdelingen på TrioVing med Sissel Madsø Granvang som primus motor som har stått for det meste av utstillingen. Konservator Camilla Gjendem ved musèet har vært en god støtte og koordinator for arbeidet. Det er hentet bilder og tekst fra de to bøkene som er skrevet om henholdsvis Trio Fabrikker (1952) og TrioVing (1992). Sistnevnte er altså av nyere dato og skrevet av Tor Sørnes, oppfinneren av VingCard og produktutviklingssjef hos TrioVing. Det er også samlet inn bilder, diplomer og gjenstander fra ymse steder ved bedriften, både i Moss og Oslo. som har tilknytning til byens opprinnelse. I likhet med bydelen Sagene i Oslo, oppsto det industri som hentet kraft fra foss og vannfall. Disse gamle bygningene har ligget brakk i mange år, men i dag fremstår Møllebyen som en pent oppuset "gamleby" i forlengelsen av gågate og sentrumsbebyggelse mot Mossefossen. TrioVings utstilling er planlagt å stå til 20. oktober, og interesserte låsesmeder og låsentusiaster oppfordres herved til å legge sommerturen innom for å se både denne, musèets øvrige utstilling og hele Møllebyen. Fred Seierland, TrioVing a.s. Konservator Torill Wyller fra musèet og marketingsjef Fred Seierland fra TrioVing foretok den formelle åpningen den 27. mai med et førtitalls mennesker tilstede. Her ble det selvfølgelig servert nøkkelost og sveitserost à la hullkort. Møllebyen Moss by- og industrimuseum holder til i Kloster Mølle, en nyoppusset, gammel møllebygning. Bygningen rommer mye historikk fra byens tidlige mølledrift og har en mengde interessante detaljer. "Møllebyen" er en bebyggelse som ble oppført ved Mossefossen, og LÅSESMEDEN 2-2004 27 Tor Sørnes, oppfinner og låsentusiast, forteller: Testing av TrioVing VingCard lås For femti år siden var kravene til lås noe annerledes enn i dag. Det var få standardiserte metoder for testing, og de som var, virket temmelig primitive. I USA var hovedkriteriet for test mot innbrudd spark mot dør, utført av en mann på 90 kilo. Antall spark med stor støvel ble bokført og vurdert. Her hjemme testet TrioVing lås og beslag ved å installere det på ungdomsskoler, holdt det der, så holdt det overalt. Tromsø hadde også ord på seg for å være et godt sted for testing i praksis. Det ble sagt at Tromsøværinger kunne være både hardhendte og løsslupne når de kom hjem fra overvintring på Svalbard. Lystige tunger sa at om en skulle se om en lås var idiotsikker, så skulle man prøve den i Sverige. Vi tør ikke spøke med det nå lenger. Tingene har etter hvert blitt mer kompliserte, kjeltringer mer avanserte og samfunnet mer byråkratisert. Alt skal nå dokumenteres, verifiseres og garanteres. Så nå tester vi med mekanikk, og testresultatene blir registrert av computere og kontrollert ved hjelp av ISO 9000 kvalitetsikringsstandard. Protokollen fra testingen blir inspisert av Norsk Veritas. Men teknologien må overvåkes. Også den kan svikte. Geir Spydevold, leder av Dpt. Head Test Lab, og hans stab er derfor de som innehar den klassiske rollen som ”vokternes vokter”. Krav til lås En låsefabrikk som driver seriøst og har kunder verden over, er nødt til å teste sine produkter grundig. Dagens samfunn har lover og regler som beskytter forbrukerne mot dårlige produkter. Vi har lover som går på brannkrav, innbruddsikkerhet og produktenes levetid. Lovene dekker områder som produktansvar og garantitid. TrioVing/VingCard har deltatt i arbeidsgrupper, både nasjonalt og internasjonalt, med å utforme lover og forskrifter på dette området. Forskrifter om omkodbare låser i hoteller er nå kommet i enkelte stater, nettopp takket være innsatsen fra VingCard. Generelt sett kan vi si det slik: Krav som gjelder beskyttelse av liv er fastlagt i lov; det er i hovedsak brann. Krav som gjelder ting er fastlagt av standarder; det gjelder innbrudd. I tillegg har vi et sivilrettslig krav til produktansvar og garanti. Vi kan ikke gå inn på alle krav vi tester produktene for i denne artikkelen. Det ville bli for omfattende. Men vi kan ramse opp noen. Det aller viktigste er Norsk Standard, den er jo nå tilnærmet lik i hele Skandinavia. Slitasjemessig krever låsen 200.000. åpninger. Låssylindre varierer litt mer i kravene, men et generelt minimumskrav for funksjon og slitasje er 50.000 låsninger. Testing Teknologien må overvåkes; også den kan svikte. Geir Spydevold og hans stab har den klassiske rollen som ”vokternes vokter”. 28 Vi tester lås for EURO markedet vesentlig etter DIN (Deutche Industrie Normen) samt også nye EU-standard krav. De kan avvike litt fra Norsk Standard – foreløpig. DIN krever at låsen holder 500.000 åpninger. For verden for øvrig tester vi etter USA’s standard krav. ANSI (American National Standard Institute) som er anerkjent i de fleste land. Slitasjemessig er ANSI-kravene 800.000 åpninger. Vårt testlaboratorium er utstyrt for og tester for påkjenninger som følger: - Slitasje - Klima - Styrke - Brann - Vibrasjon - Salttåke - Luftkondisjonering - Elektriske EU-krav Vi tester ikke alle låser for alle påkjenninger. For lås til maritimt bruk, og/eller nær ekvator, tester vi for klima og salttåke. Til denne testen har vi et eget rom hvor låsen står plassert mellom to ulike atmosfæretrykk, temperaturer og klima. Dette er for ”Miami-klima”. De som er litt eldre husker kanskje da oljeplattformen Aleksander Kielland gikk rundt. Den lå et års tid opp ned i Nordsjøen, før den ble slept til lands og snudd. Vi tok vare på en av låsene – den fungerte fremdeles etter et år under vann! Det mest omfattende testutstyret brukes på låsemekanismen i VingCard låsen. Her har vi en testrigg med 100 låseenheter som går kontinuerlig overvåket av en computer (PC). TrioVing og VingCard tar sitt produktansvar alvorlig. Vi tester alltid tilfeldig utplukkede prøver tatt fra produksjonen. Vi erkjenner at ingen produksjon er feilfri – ikke engang Vårherre klarer det. Vårt motto er derfor: Det er billigere å reparere låsen før den er solgt enn etter den er tatt i bruk av kunden. LÅSESMEDEN 2-2004 B R A N S J E • NYTT - nytt fra Marvik Service Seniorer i låsesmedbransjen Marvik Service har kjøpt Leiros Lås og fikk med det låsesmedmester Jan Magne Leiros i sine rekker. Børge Marvik forteller med stolthet om sine tre senioransatte med til sammen snart 200 års erfaring: - Jan Magne og Odd har vært i låsbransjen i snart 40 år begge to. Tidligere direktør Marvik har drevet med kontormaskiner og safer i fra slutten av 60 tallet, han etablerte Marvik Service i 1973, som siden den gang har utviklet seg til å bli et allsidige safe og låsesmedfirma. - Jeg tror alle tre har hatt mange gode og utfordrende år, med det de har utført, fortsetter Børge. Redaksjonen benytter anledningen til å sende forsinkelde gratulasjoner til Eivind Marvik som ble 60 år på nyttårsaften, og til Jan Magne Leiros som ble 60 og Odd Audun Rage 61 år nå i april. - Vi håper å sikre oss den beste servicen i fra hjemmehjelpen om noen år, og monterer nøkkelbokser til hjemmehjelptjenesten i Stavanger, - sier låsesmedmester Jan Magne Leiros, herremannen i midten Eivind Marvik og Odd Rage foran. Eiker Lås-service i Buskerud - styrker sin posisjon som totalleverandør av sikkerhet Eiker Lås-service har kjøpt opp firmaet Vakt-Service Alarm og Lås i Drammen, og dermed fått to nye ansatte på laget. - Vi har med dette økt kundeporteføljen på alarm og ITV kunder og i Drammen og omegn, samtidig som de to med mest kunnskap om alarm ITV i Drammensregionen nå er ansatt hos oss, forteller daglig leder Bjørn Åge Nilsen. Arnstein Johansen har vel 20 års erfaring i sikkerhetsbransjen, og er driftsansvarlig hos Eiker Lås-service. Han har god kompetanse på alarm, men hans spesielle fagområde er ITV. Knut W. Olsen er elektrotekniker med 19 års fartstid og har ansvaret for at alle elektroniske installasjoner blir montert på en betryggende måte. Man har også etablert et lite avdelingskontor i Drammen for å betjene gamle og nye kunder. Eiker Lås-service har erfart at selv om det er en hard konkurranse i distriktet, viser det seg kompetanse på Alarm og ITV i tillegg til de tradisjonelle låsesmed tjenestene, medfører flere og flere faste kunder i hele Buskerud. Arnstein Johansen - Knut Olsen. Se for øvrig Eiker Lås-service’ hjemmeside: www.els.no LÅSESMEDEN 2-2004 29 ”kjennskap til hest”. Det ble rimelig flat stemning i salen etter denne informasjonen, men da smalt det fra Roy: - Hjelper det å være gift med ei merr? 50 år, 26. mai Roy Hansen Låsemesteren AS, Bergen Jubilant B R A N S J E • NYTT - Femti år er ingen alder, hevder Roy’en, vel hjemme etter en ukes feiring med familien i Praha. Alltid hjertelig tilstede - og med en kvikk replikk på tunga; en ekte Bergensgutt! 50 år 14. juni Lås og beslag bransjen i Norge består av et stort antall personer ansatt i ulike foretak, låsesmeder, beslagkonsulenter og beskrivere, hvor produktsortimentet er meget omfattende innen mekaniske og elektromekaniske produkter. En markant person som har arbeidet hele sitt liv innen denne bransjen er Tom Undall. Da hans far Erik Undall valgte å trekke seg tilbake fra det daglige ansvaret i egen bedrift, overtok Tom som da hadde mange års bred erfaring i alt fra 30 I Låsbransjen har Roy vært i mer enn 20 år. Han begynte som montør hos Trioving AS tidlig på åttitallet, startet Bergen Låsservice i 1983 og fikk NL medlemskap i 1985. Firmaet ble solgt i 94, og Roy trakk seg etter hvert ut. Låsmesteren AS ble startet i 1997, og firmaet har involvert familien siden starten. Kin holder tak i det meste, og har hatt regnskap som hovedoppgave fram til nå. Sønnen innkjøp, lagerarbeide, beskrivelser og salg med tilhørende tilbudsutsendelser. Tom Undall Møller Undall AS Jubilant Vi har latt oss fortelle om Roys uforglemmelige replikk ved et NL årsmøte på 80 tallet. En byråkrat var invitert for å informere om svennebrev som låsesmed. Den gang var læreplanene felles med smedfagene, og byråkraten fortalte at et krav i gjeldende læreplan var Slikt kan faktisk en mann som har en kone som Kin, tillate seg å si høyt. At latteren runget og byråkraten fikk hakeslipp, regner vi med. Og sitatet tør vi å bringe videre, siden Kin alltid er med på låsesmedsamlinger og alle vet hvilken flott kvinne hun er! Tom var en privilegert gutt som tidlig fikk anledning til å jobbe hos Henderson i UK og Dorma i Tyskland. I tillegg til de rent faglige erfaringer rundt disse produktene, så fikk den unge Undall misunnelsesverdige muligheter til å perfeksjonere seg i tysk og engelsk. Å være språkmektig er nødvendig når man senere reiser bokstavelig talt ”jorden rundt” for å besøke eksisterende og potensielle nye leverandører. Undertegnede har lært å kjenne Tom som en profesjonell fagmann og grei gutt som også sosialt utpreger seg på flere områder. Flere er de av oss som husker de mange Lobster parties som firma Undall holdt for sine leverandører på båten under Kølnermessene, hvor det i tillegg til hummer medbrakt fra Norge, ble servert ”noe vin”. Raymond tok utfordringen og ble med da de dro i gang, og er blitt en dyktig ”låsmann”. Nå driver han Vest Beslag og Prosjektering, et firma de startet for å skille sluttbruker og prosjekt markedet. Datteren Renates utdanning har ført til at hun er markedssjef og personalansvarlig. De ansatte forteller at Roy er en krevende og engasjert sjef. Han gir klart uttrykk for hva han mener, men han er positiv og har godt humør og tåler godt en spøk fra sine ansatte. Opplæring er vesentlig, mener Roy og sørger for at de ansatte også får sin del av dette. Roy er i tillegg en er lidenskapelig fotballentusiast, han har vært oppmann og trener for Raymonds lokale lag siden han var seks år. Det er Liverpool som er favorittlaget, og når de vinner sine kamper er livet underbart! Redaksjonen gratulerer! Når man erindrer slike opplevelser, og feiringen av Toms 40 årsdag i hans eget hjem i Oslo, hvor det til musikk fra The Big Chief Jazzband, ble servert kreolsk mat inklusive krokodille, har han tilført oss begivenhetsrike minner. Hans kone Hege nevnte under sin tale på 40 årsdagen for Tom at han nå hadde sluttet å røke, og det at han har overholdt dette bekrefter hans standhaftighet. Tom har alltid vært en kjent og markant personlighet, - og ble ikke mindre kjent etter at hans firma i sin tid fusjonerte med Møller & Auster, og derved sammen med Odd Møller har vært en av bransjens hovedaktører som firma Møller Undall. Vi gratulerer med 50 års dagen og ønsker lykke til videre! Bjørn Ørnung Senior konsulent NL LÅSESMEDEN 2-2004 Vi gratulerer Vi ønsker nye medlemmer velkommen inn i NL fellesskapet! PERSONLIG MEDLEM LARS KRISTOFFERSEN FIRMAMEDLEMSKAP – LÅSSPESIALISTEN KRAGERØ Lars Kristoffersen jobber hos Låsgruppen AS i Oslo og har overtatt det faglig NL ansvaret. Han har vært i bedriften siden 1994, og i bransjen siden 1982, som montør og servicemann. Espen Hagen Hansen har vært daglig leder i Låsspesialisten Kragerø AS siden 1996. Firmaets lås- og beslagvirksomhet rettes mot private og næringslivet i Telemark og Aust Agder området. NL medlem fra 27.04. 2004 NL medlem fra 27.04. 2004 Samarbeidspartnere har valgt å støtte NL for å anerkjenne det aktive arbeid foreningen gjør for å fremme interessen for gode fysiske sikringstiltak, og dens opplæring og informasjon til sine medlemmer om riktig bruk og montering av utstyr og materiell. PERSONLIG MEDLEM THOMAS ANDRÈ BRATSBERG Thomas Andrè Bratsberg er ansatt som montør hos Karl Jensen Lås & Nøkkelservice på Lillestrøm. Han har arbeidet i firmaet siden 1996, og han tidligere praksis fra vektervirksomhet. NL medlem fra 27.04. 2004 FIRMAMEDLEMSKAP – LÅSMONTØREN PERSONLIG MEDLEM ROY SELSTAD Karl Thomas Klev etablerte enkeltmannsforetaket Låsmontøren i 1989. Firmaet drives fra hjemmekontor og det ytes mobil service av låser og beslag i Kristiansandområdet. Roy Selstad har jobbet som låsesmed hos Groruddalen Låsservice i Oslo fra høsten 2000. Roy har svennebrev og yrkeserfaring som tømrer, og har også praksis som sølvsliper. NL medlem fra 27.04. 2004 NL medlem fra 27.04. 2004 Konvertering til firmamedlemskap – Ingvaldsen Låsservice, Risør SIKKERHETSGROSSISTEN Wiggo Ingvaldsen startet Ingvaldsen Låsservice i 1999. Firmaet drives hjemmefra, og satser på salg og service av låser og beslag mot nærings- og privatmarkedet. Wiggo har både svennebrev og mesterbrev i låsesmedfaget, og har vært NL medlem siden 1997. Firmamedlem fra 23.03. 2004 Firmamedlemskap – Lås & Beslag Skien Eierne av NL medlem Brann & Sikringsservice i Porsgrunn etablerte Lås & Beslag i Skien i 1999. Etter drøye tre års drift er NL firmamedlemskapet på plass, og faglig ansvarlig NL medlem er Gunnar Fjellet. Sønnen Odd Fjellet har det samme ansvaret i Brann & Sikringsservice i Porsgrunn. Firmamedlem fra 25.03. 2004 LÅSESMEDKALENDER 2004 18.-25. juli 23. oktober Avdelingsmedlemskap – Låsesmeden Lillehammer Låsesmeden på Gjøvik har fusjonert inn Låsesmeden Lillehammer, som fram til dette har vært eget firma. Jonny Slåttvik er faglig ansvarlig NL medlem. NL medlem fra 25.03. 2004 LÅSESMEDEN 2-2004 ALOA Convention, Baltimore USA NL årsmøte, Trondheim 2005 28.-30. januar 21.-24. april Låsesmedtreff Elf Convention, Stockholm 31 B RETURADRESSE: Norske Låsesmeder Pb. 506, 1522 Moss
© Copyright 2024