ansvar - fagkunnskap - sikkerhet

ANSVAR - FAGKUNNSKAP - SIKKERHET
FORENINGEN NORSKE LÅSESMEDER
25år
1977–2002
FORORD:
NL - FORENINGEN NORSKE
LÅSESMEDERS FORMÅLSPARAGRAF
NL
LEM AV
ED
M
NORSKE LÅSESMEDER
®
FO
RENINGE
N
• Samle alle utøvende låsesmeder i en felles bransjeorganisasjon
• Styrke medlemmenes kompetanse gjennom tverrfaglige opplærings- og
samarbeidstiltak
• Styrke identiteten for låsesmedfaget og øke håndverkets status ovenfor
myndigheter og forbrukere
• Verne om god yrkesetikk innenfor låsesmedfaget
• Ivareta medlemmenes felles interesser, og bidra til gode samarbeidsforhold
medlemmene imellom
2
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
NL 1977 - 2002
Vi har her tatt utgangspunkt i Oddvar Andresens jubileumsberetning ”Trekk fra foreningens historie og
virksomhet” fra 1997, og fylt på med NLs virksomhet og utviklingen i låsesmedyrket i de fem årene som
har gått siden det.
Ved foreningen Norske Låsesmeders 20 års jubileum skrev daværende sekretær Oddvar Andresen: ”NL
har i 20 år deltatt sentralt i utviklingen av låsesmedyrket, og vært med i utviklingen av produkter og
produktanvendelse, i takt med behov skapt av den kriminelle utvikling.”
Deltagelsen fortsetter fremdeles. Resultatene av arbeidet medlemmene i den eneste bransjeforening av
låsesmeder i Norge har lagt ned i årens løp har gitt synlige og konkrete resultater. NL er en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter, med 77 firmamedlemmer og 71 personlige medlemmer.
De fleste målsetningene fra den spede starten i 1977 er oppfylt, blant annet er det nærmere 100 låsesmedmestere og nesten 50 låsesmedlærlinger ansatt i låsesmedvirksomheter.
Man skal ikke hvile på sine laurbær, heter det, ei heller blant våre medlemmer. I foreningens strategi fram
til 2007 er etter- og videreutdanning, etikk og moral, fokus på NL fellesskap samt rekruttering fastsatt
som nye målsetninger. Vi er stolte av arbeidet som medlemmene har lagt ned i 25 år. Med engasjerte
og dyktige medlemmer som aldri er redde for å ta i et tak for NL fellesskapet, ser vi framtiden for låsesmedfaget trygt i møte!
Oktober 2002,
Marion Jensen
3
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
LITT OM
LÅSENS HISTORIE
Låsen har eksistert i uminnelige tider. Enkelte ting
har verdi, enkelte ting er mer verdt enn andre.
Dette har opptatt folk i all tid, og danner grunnlaget for eiendomsretten, basis for låsesmedyrkets
tilblivelse. Etter hva det fortelles har man i flere
fremmede kulturer gjort funn som tyder på at
låsen var kjent i en eller annen form mer enn
4000 år før Kristi fødsel.
sjonene basert på disse materialer. Smedene,
som var spesialister på materialet, ble viktige konstruktører og håndverkere.
Interessen og viljen til å beskytte sine verdier har i
hele denne tiden opptatt høy og lav Det var stort
sett den eneste måten å unngå å bli frarøvet sitt
"gods" på. Politi og myndigheter kunne man heller
ikke i de eldste tider sette sin lit til.
Produktutvikling er i dag en prioritert oppgave
som det ofres store ressurser på i mange bedrifter.
Produktforbedring og arbeid med nye løsninger
har foregått i uminnelige tider, gjerne som enkelt
manns verk. Låsen er intet unntak. Mange finurlige løsninger har sett dagens lys. Fellestrekkene
har imidlertid vært at de bare har egnet seg for
håndverksmessig fremstilling.
Man kunne nok på den tid lage fysisk sterke konstruksjoner, men dirksikkerheten var det så som så
med etter dagens syn, men tilfredstillende etter
den tids behov.
Etter hvert som man lærte seg å utnytte forskjellige
legeringer og jernets egenskaper ble låskonstruk-
Sikringen av verdiene var avhengig av
de materialer man til enhver tid rådde
over. Til å begynne med var treverk
grunnlagsmaterialet for låskonstruksjon.
Uslitelige og kunstferdige produkter fra smedens hånd.
4
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
En ny låsepoke begynte
med amerikaneren Linius
Yale, som tok ut patent på
en utgave av sylinderlåsen i
1857. Det ble videreutviklet av hans sønn som sørget for en industriell utnyttelse av oppfinnelsen.
mot angrep, og kravet til dirksikkerhet har økt i
takt med tyvenes oppfinnsomhet og bruk av
bryteverktøy.
Den besto av en ytre og
indre sylinder med fjærbelastede sperrestifter montert
i kammere plassert i rekke. I
prinsippet ingen forskjell fra
dagens sylinder. Den gav en etter sin tid unik
dirksikkerhet.
Norge har senere stort sett "adoptert" de svenske standarder. De FG-godkjente produkter
som tilbys i dag holder kvalitetskrav som var
fremmede i 50 og 60 årenes låsproduksjon.
De første standarder med testprosedyrer og
krav ble utarbeidet i Sverige. De dannet grunnlaget for forsikringsbransjens godkjennelser
både i Norge og Sverige.
Mange låser fra
smedenes hånd var
rene kunstverker.
Fremstillingen av låsproduktene dreide etter
hvert bort fra den tradisjonelle håndverksmessige fremstilling. Dels på grunn av fremstillingen
og dels på grunn av materialvalg ble smedens
rolle redusert.
Man levde også i en tid da ærligheten og
respekten for annenmanns eiendom var langt
større blant de fleste. Reaksjonen var også
langt kraftigere overfor dem som var langfingrede. Man ble ikke fristet til gjentagelse.
Kravene til låsene og beslagets motstandsevne
Et snitt av en moderne
låsesylinder.
5
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
DEN
KRIMINELLE UTVIKLING
Her i landet dannet den annen verdenskrig et markert skille. Man hadde bak seg fem år hvor levevilkårene for mange var svært harde, og hvor
moralen ble skjøvet langt bak i hodet. Vi hadde
fiender i landet. De skulle bedras på mange vis.
Man lærte å ta en risiko og leve med den.
De anså nå at man måtte begynne å sette krav til
sikringen også for andre bransjer for å kunne
holde forsikringspremiene på et akseptabelt nivå.
Innbruddforebyggende nemnd så dagens lys i forsikringsforbundets regi, eller Skafor som det den
gang vel het.
Etter krigen tok en rekke nye mennesker opphold i
landet. av forskjellige årsaker. Politi og rettsvesen
ble ikke oppdatert, og fikk ikke nødvendige ressurser til å temme de fremlige besøkende. Og
mer enn lærevillige norske elever. Politiet var
naturligvis de første som kjente problemene på
kroppen.
Det ble i 70 årene innført krav til innbruddssikring
for næringsvirksomheter gradert etter tyveriattraktiviteten for de produkter som skulle forsikres. Det
ble etter hvert også innført kvalitetskrav til sikringsprodukter, som igjen førte til opprettelsen av forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd (FG).
Allerede få år etter den annen verdenskrig ble
Politiets Kriminalvern opprettet, men levde en forholdsvis beskjeden tilværelse.
I våre naboland Sverige og Danmark var problemene blitt bekymringsfulle på et noe tidligere tidspunkt.
Resultatet fikk vi utover i 50 og 60 årene.
Innbrudd og tyverier økte formidabelt.
Forsikringsselskapene hadde tidligere bare interessert seg for innbruddssikring hos gullsmeder og
urmakere.
I Sverige ble Svenska Låsesmed Mästares
Riksforbund dannet allerede i 1955, og noen år
tidligere Polistekniska Rådfrågningsbyrån med
Ture Winroth som drivende kraft. l 1975 forelå
en offentlig utredning ”Konsumentskydd på låsområdet" En dyptpløyende gjennomgang av situasjo-
6
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
nen sett fra forbruker, politi, låsesmedbransjen
og leverandører. Den viser blant annet at det
allerede i 1972 var nærmere hundre låsesmedforetak i Sverige med over 250 ansatte.
I Danmark ble Dansk Låsesmedforening stiftet i
1976.
"Bølgen" nådde nå Norge, skadeutviklingen
måtte bekjempes. Krav til fysisk sikring ble innført i alle forsikringsselskaper. Sikring av dører
og vinduer ble sentrale oppgaver. Låser og
beslag som tilfredstilte forsikringsselskapenes
krav ble nødvendig for å få forsikringen til normale vilkår.
I de senere år har behov for passeringskontroll
økt sterkt. Et nytt stort marked har åpnet seg,
hvor låsesmeden har kunnet tilby gode løsninger, vesentlig basert på kortleseren, som også
ble oppfunnet i 1977.
Innbruddstatistikken har de senere år gått
nedover. Gode fysisk sikringsmidler og sikringsarbeid utført av håndverkere med høy kompetanse har gitt resultater.
Før i tiden ga feiekosten foran døren beskjed om at ingen var
hjemme. Feiekosen var ingen lås, men folk hadde respekt for
”avlåsningssignalet” den ga, og gikk ikke inn. Foto: Peder Ek
7
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
FORENINGSTANKEN SPIRER
låsesmeder fant det beklagelig at det ikke var
noen låsesmedforening i Norge. I det høyst private og festlige lag ble Norske Låsesmeders
Riksforbund stiftet 12.april 1975. Bjørn Møller
reiste hjem med ”pålegg” om å starte en norsk
låsesmedforening, men møtte ingen særlig interesse blant sine egne. Imidlertid arbeidet tiden for
en forening. Sterkt påtrykk både fra politiet,
daværende politimester Johan Gjerde, og forsikringsbransjen økte interessen for å danne en forening også for norske låsesmeder.
Noen av de etablerte låsesmeder med tilknytning
til Oslo møttes i oktober 1977. Bjørn Møller, Per
Ness, Ragnar Myhre, Rolf Nygaard, Rolf Reinung
og Bjørn Chr. Vebø tok da en beslutning om å
I 1977 var krav til bedre fysisk sikring av dører
og vinduer en velkommen situasjon for dem som
arbeidet med lås og beslag. Spesielt i
Osloområdet hadde innbruddsbølgen riktig slått
til, og låsesmeder var en etterspurt yrkesgruppe.
Men medaljen hadde også en bakside. Med en
drill og skrutrekker var det mange som kastet seg
på karusellen, uten noen faglig bakgrunn, og
noen med en broket fortid.
Forsikringsbransjen og politiet meldte om et
behov for registrering av seriøse utøvere de kunne
henvise kundene til. Låsesmed Bjørn Møller fra
Oslo var i 1975 gjest ved Svenska Låsmästares
Riksforbunds 20 års jubileum. Finske og svenske
Bjørn Møller (19252002) var en ildsjel, og
med sine kontakter til
våre naboland skaffet
han verdifull informasjon
og hjelp.
Rolf Reinung (1924
–1979) var sentral i utformingen av den formelle
dannelse av foreningen,
og ble også valgt til dens
første formann.
8
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
samarbeide om en norsk låsesmedforening, og
startet det praktiske arbeid med etableringen. I
oktober 1978 ble foreningens navn, varemerke
og grunnlaget for lovene vedtatt. Man gikk i
gang med å opprette gode forbindelser til
Politiets Kriminalvern og forsikringsbransjen.
Disse ordene brukte Reinung ved dannelsen av
foreningen, og han formante: ”Dette innebærer
heretter en vesentlig endring i vår holdning til
hverandre - fra en tilstand, alle mot alle, til en situasjon. en for alle, alle for en. Sjansen til kjennskap er sjansen til vennskap.”
Det aller meste av NLs resultater har blitt til i
denne ånd, utallige er timene medlemmer har
lagt ned i frivillig arbeid for foreningen og hverandre, og Reinungs ord er fremdeles gyldige i
NLs virksomhet i 2002.
Rolf Reinungs motivasjon besto i at han hadde
forstått at det var vanskelig å følge med i kommersiell og teknisk utvikling alene, og han hadde
fått et puff i ryggen fra utenforstående som ønsket
en forening av kvalifiserte låsesmeder.
NLs hovedsatsingsområder fra
starten i 1977
"Enighet + samhold = styrke +
fremgang"
- Oppnå anerkjennelse som pålitelige håndverkere
- Kunne tilby et landsdekkende nett av medlemsbedrifter
- Heve forståelsen for fysisk sikring
- Sikre kunden gjennom klagenemnd
- Delta i samarbeide med tilsvarende organisasjoner i andre land
- Øve faglig påvirkning på forsikringskrav og
standarder
- Opplæring og oppdatering av egne medlemmer
- Få låsesmedfaget opptatt som eget fag
- Få godkjennelse for mesterutdanning
”Å starte en forening er et bygningsarbeid i positiv ånd, hvor sten legges til sten, inntil muren er
reist og taket lagt. Når dette er gjort begynner
vedlikeholdsarbeidene, og arbeidet med tilbyggene. Alt krever en positiv ånd, åpenhet og vilje
til ”offer”. En likefrem, ærlig og redelig fremtreden, uten at noen faller for fristelsen til utnyttelse
av situasjonen med ny merviten til uvederheftighet
overfor med-medlemmer og andre. Ta imot er lett
- yte er vanskeligere.”
9
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
KORTE
UTDRAG FRA MØTEREFERATENE
1977 - 1979
NL
LEM AV
ED
M
NORSKE LÅSESMEDER
®
FO
RENINGE
N
De to første NL låsesmedsvenner, Bjørn Morten
Jacobsen og Odd R.
Ulleberg sammen med NL's
formann Knut Kildahl i 1997.
et Nordkeymøte i 79 ser vi at autorisasjonsspørsmålet var et hett tema.
Det er sparsomt med referater fra denne tiden.
Det arbeid som ble utført dreide seg om etablering av foreningen, og å gjøre den kjent.
Virksomheten de første år var beskjeden, likeså
medlemstilgangen, men det ble holdt flere ordinære og ekstraordinære årsmøter i forbindelse
med etableringen. En av de første oppgaver var
å bestemme foreningsmerke. Rolf Reinung laget et
utkast, en nøkkel, som ble vedtatt. Den er fremdeles i bruk i dag.
1980
Ekstraordinært årsmøte avholdt 4. februar 80. NL
-bronsenøkkelen presentert av Ragnar Myhre. Det
ble reist forslag om å sette bort foreningsarbeidet
til advokat. Resultatet ble inspektør Oddvar
Andresen fra Storebrand sitt engasjement i foreningen. Hans arbeid resulterte bl. annet i et revidert lovforslag, hvor opptaksprøve ble innført og
klagenemnd opprettet.
Forbindelsen med nordiske kollegaer ble formelt
opprettet, og Bjørn Møller representerte NL i
Nordkeymøte. Temaene var profileringsplanlegging, felles nordisk nomenklatur for lås og konkurransesituasjonen i forhold til glassmesterfirmaer.
Årsrapportene for 1977, -78 og -79 viser at det i
alt var sju medlemmer tilstede på møtene. Det ble
likevel innført prøver med teoretiske og praktiske
krav for medlemskap og en Opptaksnemnd ble
opprettet. Foreningens ''drivkraft" Rolf Reinung
døde plutselig i 1979. Det var et sjokk for foreningen, og foreningsarbeidet stoppet opp. Etter
en tid innkalte viseformann Per Ness til møte. Han
overtok formannsvervet i et arbeidsutvalg sammen
med Bjørn Møller og Stein Bugten, dessuten var
Eva Ludvigsen trådt inn i styret. Det ble drøftet
hvorledes man skulle få fart i foreningen igjen.
1981
På årsmøtet ble det reviderte lovforslaget vedtatt,
og det satte fart i foreningen igjen. Odd Møller
avløste Per Ness i formannstolen, og Oddvar
Andresen ble engasjert som sekretær.
I de første år med beskjeden medlemsmasse, ble
medlems- og årsmøter holdt i Oslo. Senere med
medlemmer ut over i landet, har det vært kutyme
at årsmøtene holdes annet hvert år i Oslo, og
ellers i en av de større byer hvor foreningen er
Nordkey (Nordiske Låsesmedsforbundens Union)
var også etablert av DLF, SLR og FLF på dette tidspunkt NL var ikke representert, men av referat fra
10
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
1985
representert. Den første interesse for tilnærming til
Norges Håndverkerforbund ble vakt.
European Locksmith
Federation, ELF, ble
dannet med Kurt Yngve
Lönnqvist fra Sverige
som formann. NL var
representert i styret ved
Odd Møller. Senere har Olav Moe engasjert seg
sterkt i ELF, også som visepresident. NL har vært
vertskap for flere ELF møter.
Interessen for medlemskap i NL var økende, ti
nye låsesmeder ble medlemmer i løpet av året.
1982
På årsmøtet ble det vedtatt kollektiv tilslutning til
Norges Håndverkerforbund. Det ble også
bestemt å innføre ID-kort for medlemmene.
1983
Aktiviteten var stor og dette året ble et lite "merkeår". Medlemstallet økte til seksten, en fordobling
siden 1978. Nordkeysamarbeidet hadde utviklet
seg til et godt kollegialt forhold, og som et ledd i
dette samarbeide ble Nordkeymøte holdt i Oslo.
På årsmøtet drøftet man for første gang planer om
medlemsblad og samarbeids- og støtteavtaler
med produsenter og importører.
Justisdepartementets rullende kriminalvern ble satt i
drift; en buss med utstilling av sikringsmidler mot
brann og innbrudd. NL deltok i planleggingen av
utstillingen, og med egne brosjyrer og informasjonsmateriell i bussen. Interessen for bussen ble
etter hvert avtagende, og det rullende kriminalvern er nå nedlagt.
1984
Fire nye medlemmer ble registrert. NL deltok i et
møte i København sammen med en rekke europeiske låsesmedforeninger for å drøfte interessen
for å danne en europeisk forening; en sak det ble
arbeidet videre med. Samarbeidsavtaler med
leverandører ble opprettet. Arbeidet med å få
låsesmedyrket anerkjent som eget fag var startet
med møter med Håndverkerforbundet.
De første utgaver av Låsesmeden ble sendt ut
vesentlig til egne medlemmer og nordiske kollegaer.
Hensikten var å vekke interessen for foreningen
Norske Låsesmeder og øke låsesmedens status
som håndverkere. ”At vi låsesmeder får vårt eget
blad, vil bety meget for faget,” skrev redaktør
Odd Møller i den første lederen.
11
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
1986
kurskomité var og er en drivende kraft i gjennomføringen, og de har en egen evne til å skape
interesse for tiltaket både blant våre medlemmer
og våre viktigste leverandører. Leverandørene har
fra første stund stilt opp med flotte stands ved alle
arrangementer. Kursene har blitt et fast årlig arrangement som alltid har hatt en god oppslutning og
bidratt til å styrke samholdet blant medlemmene
og ansatte i medlemsbedrifter.
NL påtok seg utforming av lås og beslagutstillingen hos Politiets Kriminalvern i forbindelse med flytting fra Politihuset på Grønland til Forsikringens
Hus på Drammensveien. Utstillingen er nå integrert i Politiets museum i Oslo.
NL Profileringsmappe og arbeidsmappe "FG
regler og produkter” ble utarbeidet.
Medlemstavle montert på Politiets Kriminalvern.
Arbeidet med fagplaner i Låsesmedfaget påbegynt. Olav Moe, Karl Jensen og Oddvar
Andresen var ansvarlige for fremdriften. Behov for
utvidelse av styret ble drøftet.
1987
NL ti årsjubileum markert med jubileumsplakat og
jubileumsmiddag. NL deltok på Håndverk og
Industri messe. Årsmøtet vedtok utvidelse av styret
til fem medlemmer og varamann.
1988
”Fusjonen” mellom Næringslivets
Hovedorganisasjon og Norges
Håndverkerforbund var forestående. Harry
Bjerkeng fra Norges Håndverkerforbund orienterte
årsmøtet om de mest nærliggende oppgaver. Den
nye organisasjon, som også omfattet Norsk
Arbeidsgiver Forening, ville i første rekke ha et
sterkt markeringsbehov overfor samfunnet og de
politiske organer.
NLs tilknytningsmuligheter til mesterbrevordningen
ble drøftet. Olav Moe og Karl Jensen var NLs
representanter overfor Rådet for faglig opplæring
i Arbeidslivet.
1990
Innført godkjennelsesbevis for medlemskap.
Ønske om medlemsmøter utenfor Osloområdet.
Bilde: NL Godkjennelsesbevis
1991
NL Nøkkelen og NL stripene ble registrert som
varemerker. Fellesannonser for medlemmene på
Gule Sider. Norges Håndverkerforbund gikk i
1989 inn i NHO, Næringslivets
Hovedorganisasjon. NLs medlemmer ønsket ikke
å være NHO medlemmer og stå for denne organisasjonens politikk. Kontingentkravet ble heller
ikke akseptert. Resultatet ble utmeldelse, vedtatt
på årsmøtet.
1989
Låsesmedtreffene starter. De besto den gang som
nå av kurs og seminarer, samt en messedel. De
første kursene ble avviklet på Bolkesjø Hotell. NLs
12
Som en av formann Gunnar Fjellets siste ”embetsgjerninger” i 1991 ble foreningens veteraner hyllet
med en gave under årsmøtemiddagen, en porselensvase med inskripsjon ledsaget av denne verifiserte hyllest:
Finnene syns det var beklagelig'
og det var Tage Tell enig i,
at det ei var norsk låsesmedforening,
det hadde da slettes ingen mening.
Under et møte i Bodas regi
Var norske kollegaer enige i
at dette var virkelig interessant,
men uten å møtes kom de ei langt.
Fra venstre: Gunnar Fjellet, Per Ness, Ragnar Myhre, Bjørn Chr. Vebø og Oddvar
Andresen. Bjørn Møller og Rolf Nygaard var ikke tilstede. Rolf Reinung død.
Da kom Bjørn Møller i hu hva finnene sa:
"Har du ingen andre kan du fanden selv ta".
Isteden valgte han Oddvar Andresen,
han jobbet i det stille og fikk det hele i gang.
Og 17. 10. 77 var stiftelsesda'n.
og takke hver og en av dere
for innsatsen i alle disse år,
som innskrift på vasen det også står:
Til Oddvar Andresen, Per Ness, Bjørn Chr. Vebø,
Ragnar Myhre, Bjørn Møller og Rolf Nygaard vil
jeg si
"Til stifterne av Norske Låsesmeder,
17. oktober 77 og navnene på eder"
Dere har vært uvurderli'.
I dannelsen av vår låsesmedforening
jeg takker på vegne av vår forening.
En vase vil jeg overlevere
13
1992
1994
Låsesmedfaget ble eget fag under lov om fagopplæring. Innføring av ISO-standardene og ISO
godkjennelser var nytt og ukjent stoff for de fleste
håndverksbedrifter, og NL søkte på forskjellige
måter å orientere medlemmene bl. a. som egen
post på årsmøtet. NL har 15 års jubileum. Det
markeres under årsmøtet bl.a. ved utlodning av
en reise til ELF Conventionen i Belgia 1993.
NL fikk Justisdepartementets tillatelse til å kreve
utvidet politiattest ved opptak av medlemmer.
Dette ble omgående innført.
1995
NL deltok i arrangementet av Safe Sec messen
som ansvarlig for seminartilbudene som omhandlet fysisk sikring. Første undervisning av låsesmedlærlinger på Låsesmedskolen i Moss og den aller
første svenneprøve i Låsesmedfaget ble avlagt.
1993
NL deltok i Hovedkomiteen for Safe Sec messen
og påtok seg å avholde ELF Locksmith
Convention i Trondheim 1997. Ny profileringsmappe til bruk for firmamedlemmene ble utarbeidet. Revidert kontingentforslag fra HBL og bekreftelse på at det kollektive HBL-medlemskap ikke
innebar NHO-medlemskap eller noen form for forpliktelser til denne forening lagt fram. Kollektiv innmelding i HBL ble vedtatt. Finn Jonstang deltok i
HBLs styremøter med observatør status.
1996
Søknad til mesterbrevnemnda om adgang til å
avlegge mesterprøve i låsesmedfaget. Oddvar
Andresen trakk seg tilbake som sekretær for NL.
Marion Jensen, leder av låsesmedskolen på
TrioVing ansatt som ny sekretær fra 1. februar.
I samarbeide med HBL ble det utarbeidet tilbud til
medlemmene om veiledning i Helse Miljø og
Sikkerhetsarbeide (HMS) i form av et kurshefte og
kveldskurs. På årsmøtet ble det presentert forslag
til bedre profilering av foreningen ved nye brosjyrer og at foreningen utarbeider materiell for kinoreklame og lignende media.
Låsesmedutdannelsen begynte å ta form. Ny sluttkompetanse for låsesmedfaget ble laget og de
første lærekontrakter i Låsesmedfaget ble inngått.
TrioVing viste sin interesse for å komme i gang
med undervisning av låsesmedlærlinger i samarbeid med Malakoff Videregående skole i Moss.
Styre for ”Låsesmedskolen” ble oppnevnt med bl.
a to NL representanter, Knut Kildahl og Jørn
Dyrkoll.
1997
NL/ELF Locksmith Convention gjennomført i
Trondheim med god deltagelse i kurstilbud, utstillere på messen og de forskjellige sosiale arrangementer som NL hadde lagt opp til.
14
De to første NL låsesmedsvenner, Bjørn Morten Jacobsen og Odd R. Ulleberg sammen med NL's formann Knut Kildahl i 1997.
R Ulleberg og Bjørn Morten Jacobsen
Samarbeid med DLF og SLR om felles nordisk fagopplæring igangsatt via HBL
Det hadde vært arbeidet kontinuerlig med dette
arrangementet siden 1994, det største i foreningens historie. Styret og kurskomiteen, som for
anledningen var utvidet med flere medlemmer,
gjorde sammen med den ansvarlige for de kulturelle og sosiale aktiviteter Anders Husby, en imponerende innsats.
De første svennebrev tildelt NL medlemmer, Odd
1998
Lovendring gjennomført etter atskillige timers innsats fra lovendringskomité, ledet av Trond Wang.
NL vedtekter og tilhørende retningslinjer vedtatt
15
2001
på ekstraordinært årsmøte i Tromsø. Personlige
medlemmer fikk stemmerett.
Utviklingen i låsesmedbransjen; fusjoner, oppkjøp
og sammenslåinger drøftet i forhold til medlemskap. Markedsføringsaktivitet økt; NL-profilbrosjyre, profilmapper og nøkkelkontroll brosjyre utarbeidet.. Svein Inge Myhre utnevnt som
Informasjonsansvarlig for å profilere foreningen i
media. NL fikk egne hjemmesider på Internett.
Samarbeid med DLF resulterte i tilbud om etter- og
videreutdanning på NUSA i Fredrikshavn.
Låsesmedfaget ble tilknyttet mesterordningen i september 1998.
Bård Eilif Hveding ansatt i halv stilling som generalsekretær med ansvar for faglig utvikling av foreningen. Arbeidet med revidering av fagopplæring, yrkesteori innenfor mesteropplæring og
etter- og videreutdanning av låsesmeder skjøt fart.
NL garantiordning iverksatt.
Informasjonsmateriell til nye medlemmer utarbeidet. Fellesannonsene på Gule Sider avviklet.
NL strategi 2002-2007 vedtatt.
2002
Dispensasjoner fra NLs vedtekter var et tilbakevendende problem, og revidering og tilpassing av
retningslinjer og vedtekter i takt med samfunnets
utvikling var nødvendig.
Forslag om reviderte og moderniserte vedtekter
og retningslinjer behandles på årsmøte 2002.
1999
Retningslinjer for styrets arbeid og taushetserklæring for styremedlemmer innført.
70 mesterbrev i låsesmedfaget godkjent etter
overgangsordningen, 56 av disse var NL medlemmer. Strategi for foreningens arbeid vedtatt.
Det ble arbeidet mye med ny og bedre form på
støtteavtalene mellom leverandører og foreningen.
Man ønsket en samarbeidsmodell som gir økt
nytteverdi både for leverandører og NL. Støtten
fra leverandørene er NL helt avhengig av for å
opprettholde det aktivitetsnivået man har i dag,
og for å møte fremtidens utfordringer.
2000
NL leders engasjement i 50 % stilling for foreningen ga bedre saksforberedelser for styret og rådgivning til medlemmene. Medlemsmøter avholdt i
Bergen, Stavanger og Trondheim.
Markedssituasjonen for låsesmeder i Norge og
Skandinavia diskutert i styret og Nordkey.
Atten låsesmedlærlinger ansatt i medlemsbedrifter.
Fagopplæringsutvalg opprettet for å ivareta
mesteropplæring og etter- og videreutdanning.
16
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
UT AV BAKGÅRDSTILVÆRELSEN
Låsesmedyrket har hatt en ekspansiv utvikling
siden 1977, den gang var det ikke lett å finne
en kvalifisert låsesmed. NL har utviklet seg til en
landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter i de største byene. De er svært forskjellige,
fra store firmaer med mange ansatte, til enmannsbedrifter.
Yrkets anseelse er betydelig hevet. Foreningen og
medlemmene har oppnådd anerkjennelse og tillit
i det norske samfunn i et yrke hvor tillit er en ufravikelig betingelse i kundenes krav.
Stor tillit er opparbeidet overfor instanser som
politi og forsikringsbransjen. NL har vært rådgivende og gitt uttalelser i forskjellige spørsmål som
FG har reist, og medlemmene har også i konkrete situasjoner vært rådgivende for forsikringsbrunsjen. Gjennom arbeidet med å skape forståelse
for riktig sikring og riktig utført sikring, har det
lykkes å påvirke så vel FG som sluttbrukere.
Foreningens lover og retningslinjer
for medlemskap
Rolf Reinungs forslag til de første lover skilte seg i
ånd og hovedinnhold lite fra dagens utgave.
Lovene har opp gjennom årene stadig vært
Profileringsmateriellet i NL har blitt modernisert
17
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
del av smedfagene. Ti ukers opplæring ved
Låsesmedskolen i Moss var en realitet inntil
Reform 94 ble innført. Reformen medførte at all
låsesmedteori forsvant fra læreplanene i grunnkurs
og videregående kurs. Siden det har NL forsøkt å
få tilbake denne teorien, men har hittil ikke lykkes.
Ennå er det endringer vi mener er nødvendige før
fagopplæringen er helt tilfredstillende.
supplert og endret etter som forholdene innen foreningen og i bransjen har gjort det nødvendig.
En grundig revidering ble gjort i 1998, og en tilpasning er foreslått i jubileumsåret.
Søkernes kvalifikasjoner og vandel skal innfri
kravene til medlemskap, og for firmaer vurderes
også økonomisk og låsesmedfaglig drift.
Medlemskap gis til personer og næringsvirksomhet
driver låsesmedvirksomhet mot sluttbrukermarkedet, og oppfyller foreningens vedtekter, bestemmelser og retningslinjer. Personlig medlemskap
kan søkes av ansatte i medlemsbedrifter.
Stein Erik
Solberg, lærling
hos Bergen
Låsservice
Svennebrev og Mesterbrev i
Låsesmedfaget
En offentlig anerkjent fagutdannelse var en målsetning for foreningen fra dens spede begynnelse.
NL var på 80 tallet pådriveren i arbeidet for å
oppdatere læreplanene slik at de stemte med
kravene til utøvelse av yrket. Blant annet ble
kravet om ”kjennskap til hest” i den gamle opplæringsplanen fjernet. Vi kan konstatere at NL har
lykkes med de målene som foreningen startet med
for mange, mange år siden, låsesmedfaget ble
eget fag i 1992 og ble lagt under Lov om
mesterbrev i 1998.
Veien fram til den reviderte læreplanen var lang
og tung. I 1992 forelå opplæringsplan og prøveforskrift, og låsesmedfaget ble revidert under lov
om fagopplæring. Inntil da hadde det vært en
18
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
NL mener at et bedre samarbeid mellom lærebedrift og skole, bedre hjelp og veiledning men
også sterkere krav til lærebedriften, vil høyne kvaliteten og kompetanse på faget vårt.
I et så lite fag som låsesmedfaget er det naturlig
at fagopplæringen i de nordiske land samordnes.
Sammen med våre søsterorganisasjoner i Sverige
og Danmark, SLR og DLF mener vi at en felles
nordisk utdanning er mulig.
Fagopplæringsutvalget i NL, som nøytral bransjeorganisasjon, blir benyttet til å lage eksamensoppgavene på oppdrag for Læringssenteret. En
nøytral, og offentlig fagopplæring er hele bransjen tjent med, og NL er sentrum for dette arbeidet.
Interessen for låsesmedfaget er økende blant ungdom, noe bransjen synes er svært gledelig.
Kanskje er kombinasjonen av videreføring av
gamle håndverkstradisjoner inn i dataalderen
spesielt spennende for unge.
Ved å profilere NL, ønsker vi å synliggjøre NL og medlemmene, slik at kundene finner NL låsesmeden. De blå stripene og NL nøkkelen samt NL garantiordning er kvalitetsbevis for medlemmer av NL
Mesterbrev
kundene kjenner til mestertittel i andre fag. En
mester har fag-/svennebrev, praktisk erfaring og
mesterutdanning og skal være seriøse aktører i sitt
marked.
Gleden var stor blant medlemmene da anledningen
åpnet seg får å få mesterbrev i Låsesmedfaget.
Slagordet mesternemnda benytter: Fagkunnskap
gir trygghet, passer ekstra godt i låsesmedbransjen, NLs slagord har gjennom tidene vært
Ansvar, fagkunnskap, sikkerhet. Verdien av å
kunne bruke tittelen Låsesmedmester er stor, fordi
Låsesmedtreff
Intern opplæring på Låsesmedtreffene har
gjennom årene blitt tradisjon. Medlemmene møtes
19
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
Låsesmedens etiske retningslinjer
- En låsesmed har alltid sin kundes tillit i minnet,
- Han skal løse sitt oppdrag på en måte som er
denne tillit verdig.
- Hos ham hviler "nøkkelen til" sikkerhet for
kundens person og eiendom.
- Som en vekter skyr han uhederlighet, intriger
og havesyke.
- Igjennom tusener av år har han og hans
forgjengere satt tillit og ære foran fristelser.
- Hans ærlighet skal være udiskutabel.
- Han skal være en forkjemper for lov og rett.
- Han skal være en kunstner i sitt fag, og et
symbol på dyktighet og ubestikkelighet overfor
verden.
nternettsidene www.nl-lasesmed.no inneholder generell
informasjon til kunder og medlemmer, og kunder kan få
svar på spørsmål på disse sidene og finne sin lokale NL
låsesmed.
Fra Rolf Reinungs arkiv
Framtiden
i NLs regi - kontakter knyttes og problemer belyses
og løses. Kompetansehevingen blant medlemmene er betydelig hevet og det gode sosiale
forholdet mellom medlemmene har gjort det mulig
å utnytte den enkeltes spesialkunnskap til medlemmenes felles beste. Vi tør også påstå at utstillingen ved Låsesmedtreffene er årets beste møteplass
mellom leverandører og låsesmeden.
Etikk og moral alltid har vært satt i høysetet i foreningen Norske Låsesmeder, og ordene fra
Reinungs arkiv har fremdeles stor betydning etter
25 år. I NLs strategi 2002-2007 er hovedsatsningsområdene internt er etikk og moral og etter og videreutdanning. Temaet etikk og moral skal
både ha faglig fokus og relateres mot kundebehandling.
20
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
NL Årsmøte 2001:
Stolte nye medlemmer
med godkjennelsesbevis
på at de oppfyller kravene til medlemskap i
NL.
etter oss i årene som har gått. I jubileumsåret har
NL fått offentlig støtte til etter- og videreutdanning
i Låsesmedfaget, og i samarbeid med leverandøren
i bransjen skal det lages et godt etterutdanningstilbud i et fag med store potensialer og stolte yrkesutøvere.
Dagens låsesmeder blir i økende grad etterspurt
ved rehabiliterings-, restaurerings- og reparasjonsarbeider og ved fornyelse av utstyr. De må være
oppdatert i forhold til nye produkter og hjelpemidler og samfunnets økende behov for beskyttelse.
Låsesmedene er viktige når det gjelder kriminalforebyggende tiltak og de bidrar til å gi mennesker større grad av trygghet. Det er et stort behov
for flere låsesmeder, og vi må ut i skolene for å
bidra til rekruttering til faget.
"Enighet + samhold = styrke + fremgang "
Reinungs ord fra 1977 tar vi med oss i årene
framover, og de gjenspeiles i fioeningens interne
strategi : Sterkere fokus på NL- fellesskap og
engasjere medlemmene for NLs arbeid og
målsetninger.
Etter og videreutdanning er vesentlig for å fortsette
framgangen og følge sporene vi har lagt
21
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
Per Ness
Odd Møller
Karl Jensen
Gunnar Fjellet
NLS STYRE GJENNOM 25 ÅR
1977 - 1980
Rolf Reinung var foreningens formann og pådriver. Organisasjon
forøvrig uklar.
Etter Rolf Reinungs død i 1979
overtok Per Ness formannsvervet i
et arbeidsutvalg sammen med
Bjørn Møller og Stein Bugten.
Valg ved ekstraordinært årsmøte 4.
februar 80
Ordfører: Per Ness
Sekretær: Odd Møller
Kasserer: Stein Bugten
Varamenn: Ragnar Myhre og Bjørn
Chr. Vebø
1981 - 1982
Formann: Odd Møller
Viseformann: Per Ness
Kasserer: Stein Bugten
Varamann: Erik Holmen
1982 - 1983
Formann: Odd Møller
Kasserer: Stein Bugten
Medlem: Per Ness
Varamann: Erik Holmen
1983 - 1984
Formann: Odd Møller
Kasserer: Stein Bugten
Medlem: Per Ness
Varamann: Olav Moe
1984 - 1985
Formann: Odd Møller
Viseformann: Per Ness
Kasserer: Stein Bugten
Varamann: Olav Moe
1985 - 1986
Formann: Odd Møller
Viseformann: Birger Rustbakken
Kasserer: Stein Bugten
Varamann: Karl Jensen
1986- 1987
Formann: Karl Jensen
Viseformann: Odd Møller
Kasserer: Stein Bugten
Varamann: Finn Jonstang
1987 - 1988
Formann: Karl Jensen
Viseformann: Stein Bugten
Kasserer: Anders Husby
Medlemmer: Paul Borge og Rolf
Evensen
Varamann: Olav Moe
1988 - 1989
Formann: Karl Jensen
Viseformann: Gunnar Fjellet
Kasserer: Anders Husby
Medlemmer: Geir Wiklund Olsen
og Jan Petter Moen
Varamann: Olav Moe
1989 - 1990
Formann: Gunnar Fjellet
Viseformann: Karl Jensen
Kasserer: Olav Moe
Medlemmer: Geir Wiklund Olsen
og Knut Kildahl
Varamann: Finn Jonstang
1990- 1991
Formann: Gunnar Fjellet
Viseformann: Knut Kildahl
Kasserer: Olav Moe
Medlemmer: Geir Wiklund Olsen
og Finn Jonstang
Varamann: Nils Roen
22
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
Knut Kildahl
Atle Solheim
1991- 1992
Formann: Knut Kildahl
Viseformann: Finn Jonstang
Kasserer: Olav Moe
Medlemmer: Geir Wiklund Olsen
og Nils Roen
Varamann: Bård Eilif Hveding
1992 - 1993
Formann: Knut Kildahl
Viseformann: Finn Jonstang
Kasserer: Olav Moe
Medlemmer: Bård Eilif Hveding og
Geir Wiklund Olsen
Varamann: Odd R. Ulleberg
1993 - 1996
Formann: Knut Kildahl
Viseformann: Finn Jonstang
Kasserer: Olav Moe
Medlemmer: Odd R. Ulleberg og
Bård Eilif Hveding
Varamann: Atle Solheim
1996 - 1997
Formann: Knut Kildal
Viseformann: Atle Solheim
Trond Wang
Kasserer: Olav Moe
Medlemmer: Bård Eilif Hveding og
Odd R. Ulleberg
Varamann: Roy Aspelund
1997 –1998
Formann: Atle Solheim
Viseformann: Roy Aspelund
Kasserer: Jan Allan Åkerholm
Medlemmer: Bård Eilif Hveding og
Arild Næss
Varamann: Erland Ruud
1998 – 1999
Leder: Atle Solheim
Nestleder: Roy Aspelund
Kasserer: Jan Allan Åkerholm
Medlemmer: Arild Næss, Erland
Ruud og Arne B. Hemer
1999 – 2000
Leder: Atle Solheim
Nestleder: Roy Aspelund
Kasserer: Erland Ruud
Medlemmer: Arild Næss, Arne B.
Hemer og Tor Andersen
2000-2001
Leder: Knut Kildahl
Nestleder: Trond Wang
Kasserer: Erland Ruud
Medlemmer: Arne B. Hemer, Tor
Andersen og Karl Arne Hagen
2001-2002
Leder:: Trond Wang
Nestleder: Knut Kildahl
Kasserer: Finn Jonstang
Medlemmer: Arne B. Hemer, Tor
Andersen og Karl Arne Hagen
Utviklingen i medlemstallet
1978- 8
1982-10
1987 -46
1992 -78
1997-121
2002-155
Medlemsmassen fordeler seg noenlunde likt på
firmamedlemmer og personlige medlemmer.
23
NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR
En spesiell hilsen i jubileumsåret
til leverandører, gamle og nye kunder
Design: RM grafika