2 2002 Prosjekt brannsikre bygårder Side 4 r å 25 2 0 0 2 7 7 9 1 Reisebrev fra Dorma-tur Side 20 Fornøyd låsesmedSide 6-7 lærling NL-lederen har ordet Offisielt organ for Foreningen Norske Låsesmeder JULI 2002 • NR. 2 • 18. ÅRGANG Redaktør: Marion Jensen Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding Annonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks 506 1522 Moss Tlf. 69 26 18 30 Fax 69 26 12 45 Internett: www.nl-lasesmed.no E-mail: [email protected] Layout og trykk: Økonomi Trykk as Opplag: 3500 eks. Låsesmeden utkommer 4 ganger i året; april, juli, september, desember Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer, beslag- og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter VÅRE MÅLSETTINGER ER: • heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak • bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester • sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser • kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning • skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester ANSVAR • FAGKUNNSKAP • SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet LÅSESMEDEN 2-2002 Vi kan lese ut av statistikker at antall innbrudd og vinningskriminalitet har hatt en fallende tendens de siste 2-3 år. Dette er samfunnsmessig veldig bra, og her bør nok sikkerhetsbransjen ta litt av æren for den fine utviklingen. Våre produkter og tjenester gjør helt klart hverdagen vanskeligere og mer utrygg for de kriminelle elementer. Det ser imidlertid ikke ut til at vi av den grunn står i fare for at markedet faller, eller at våre kunder ikke har behov for sikkerhet. Alle prognoser og tall fra bransjen viser at vi har en realvekst på ca 10 % årlig i tillegg til prisveksten, og dette mener analytikerne at vil fortsette de neste 3- 5 år. Vår utfordring vil i årene fremover bli å tilegne oss ny kompetanse og utvikle faget vårt i tråd med det markedet etterspør. Her må vi ikke sitte på gjerdet. Det er derfor viktig at vi har ansatte i administrasjonen som kan ta tak i dette og tilrettelegge løpet for videre utvikling av låsesmedfaget for våre medlemmer. Ekstra hyggelig er det derfor at vi kan meddele at vi etter søknad er innvilget et betydelig beløp i offentlig støtte til kompetanseut-viklingsprogram og etterutdanning. Dette gjør det mulig for oss i NL å sette inn nødvendige ressurser for komme videre med utdanning og etterutdanning i vårt fag. Vi forventer derfor at det vil blåse en kraftig medvind i utviklingen av låsesmedfaget i perioden 2002 og 2003 slik at vi alle er skolert til å møte fremtiden og nye utfordringer. Ønsker alle en Velfortjent og God Sommerferie ! Hilsen Trond Wang Vi ønsker leserne en god sommer! INNHOLD Prosjekt brannsikre bygårder Over sjø og land til låsesmedyrket Logistikk i låsesmedbransjen Dette lurer vi på MLA - ELF Locksmith Convention Elok Låsproduksjon Medlemsoversikt Firmaprofil Nøkler & Lås as Produktnytt Bransjenytt Medlemsnytt side 4-5 side 6-7 side 8 side 10 side 11 side 12-13 side 14 side 15 side 17-19 side 20-25 side 27 3 PROSJEKT BRANNSIKKER BYGÅRD NLs medlemmer deltar i brannforbyggende prosjekt i Oslo Oslo brann- og redningsetat (OBRE) har igangsatt et større prosjekt for branntekniske og brannforbyggende tiltak i samarbeid med blant annet Oslo politidistrikt og forsikringsselskapene (ved Finans-næringens Hovedorganisasjon). Prosjektet har som mål å redusere antall påsatte branner i gamle bygårder. Dette prosjektet kalles ”Bydel 5” og retter seg hovedsakelig mot bydelen Grünerløkka (bydel 5), hvor påsatte branner har vært et problem i lengre tid. Fokus for dette prosjektet er hovedsakelig uønsket bruk av bygårdene som reduserer brannsikkerheten (søppel, lagring, tilgjengelighet for uvedkommende osv.). P arallelt med dette prosjektet har også Brann- og redningsetaten startet et eget prosjekt som har til mål å bedre den bygningsmessige brannsikkerheten i de gamle bygårdene med etasjeskillere i tre (stubbloft). Som et grunnlag 4 for de vurderinger som skal gjøres i dette prosjektet, er de fleste branner av større omfang i 1890-gårder siden 1994 gjennomgått (evalueringsrapporter). Denne gjennomgangen har gitt klare signaler om hvilke svakheter i de bygningsmessige forhold som oftest fører til store konsekvenser. I august starter tilsyn/kontroll av ”1890” gårdene. Virksomheten vil føre til krav og anbefalinger fra OBREs side. OBRE oppretter en felles opplysningsbank, hovedsakelig på deres hjemmesider: www.bre.oslo.kommune.no. Der vil de forskjellige samarbeidsparter kunne finnes med sine aktuelle løsninger og produkter og linker til aktuelle artikler og hjemmesider, eks. vår egen www.nllasesmed.no. Antallet bygårder er på langt over 2000 – og vi håper at arbeidet vil kunne gi resultater i vern av menneskeliv og verdier. Norske Låsesmeder (med naturlig hovedvekt på de lokale med- lemsbedrifter) er invitert til å delta i dette samarbeidet, som seriøse representanter for vårt fag. Vi har allerede opprettet en god dialog med teknisk brannmester i Oslo, Daniel Johansen, som er informasjonsansvarlig for prosjektet. Våre medlemsbedrifter står klare med gode løsninger og produkter. Dørlukkere for ”branndører” og røykskiller, port telefoner (calling) og riktige låsesystemer som hjelper beboerne til å holde oppganger og bakgårder fri fra ”løse fugler”, etterlysende brann og rømningsskilt, panikk og rømningsbeslag, eller gitter og sjalusier som holder port rommet stengt for uvedkommende og trygt for de som skal ha adgang. Når du handler med en NLLåsesmed, er du trygg på at du har en god fagmann med god forretningsskikk på ditt lag. B.E. Hveding LÅSESMEDEN 2-2002 Gamle bygårder og bygningsvern I forbindelse med prosjektet ”Brannsikker bygård” er det naturlig å dvele litt med temaet som omhandler bygningsvern. Det er tale om bygninger som kan være over hundre år gamle og følgelig vil vi finne dørmiljø fra mange stilarter som bør bevares. Riksantikvaren og andre lokale bygningsmyndigheter vil ha retningslinjer for hva en kan og ikke kan gjøre på bygningsmassen. I noen tilfeller er det tale om rene restaurering og konserveringsjobber. Her har låsesmedbransjen og flere andre håndverksfag en utfordring. sitt til at også vi har begynt å følge med og tar dette på alvor. Emnet vil framtidig bli en del av den nye videregående fagopplæringen for låsesmedfaget. D et er liten tvil om at også vår bransje har deltatt i en ”arkitektonisk voldtekt” av flotte inngangspartier og dører gjennom tidene. En sterkere fokus, de senere år, på gleden ved å ta vare på noe i sin opprinnelige form, gjør Dørlukkere er tradisjonelt kanskje ett av de mest problematiske produkter å tilpasse. De fleste varian- Tanker om brannklassifiserte dører og krav til selvlukking Dørlukkere blir montert av flere årsaker: • En ønsker at ytterdøren skal holdes lukket og låses automatisk etter passering. • En vil unngå at dører smeller opp i vinden – eller igjen av sint sønn i grynende pubertet. • Branndører er pålagt å stå lukket for å hindre spredning av brann eller røyk. I noen tilfeller observeres det at det kreves brannklassifiserte dører, uten å stille krav til selvlukking. Da har spørsmålene dukket opp – hva er vitsen? Hadde det ikke vært bedre å stille krav til selvlukking, uten å stille krav til dørens brannhemmende kvaliteter. Hvem har sagt at døren står lukket når det brenner? Er det flere liv som går tapt forårsaket av brannskader enn av røykskader? Hadde vi spart flere liv på å kreve mer selvlukking for å unngå spredning av røyk og risikere at mennesker blir skadet? - Det er lov å spørre, men ellers vil vi påpeke at Norske Låsesmeder jobber aktivt sammen med leverandører og myndigheter for at forskrifter og krav skal bli løst på en forsvarlig og faglig måte, og selger og monterer disse produktene. B. E. Hveding LÅSESMEDEN 2-2002 ter på markedet er strømlinjeformede designprodukter, som passer best på aluminium og glass fasader. Resultatet blir ofte at armer stikker ut i rommet, og glideskinner blir montert på flott profilert listverk. Andre ganger ser en lukkere påmontert gamle buede tredører – kreative og rare braketter med både dårlig funksjon og et lite vakkert utseende. Det finnes løsninger: Dorma, markedslederen innen dørlukkersystemer har i disse dager avsluttet et prosjekteringsarbeid, på oppdrag for 4B Arkitekter på Akershus festning. Oppgaven ble identisk med det Rune Larsen i sin tid fortalte om scene, teknikk og fokus på program; sceneteknikk skal ikke sees, men en skal merke at det ikke finnes. Hallvard Banken hos Dorma forteller at de løste oppgaven ved å bruke ITS (skjulte dørlukkere som ligger innfelt i dørblad og karm), BTS gulvdørlukkere og RTS karmdørlukkere. Alle løsningene ble godt mottatt hos riksantikvaren og dørene vil ”overleve”. Låsesmedmester Bård Eilif Hveding, Sola. Spesialist restaurering og konservering, lås og beslag. Hold oppgang og bakgård stengt Påsatte branner skyldes ofte personer som har ”ugyldig” adgang til oppganger, bakgårder og søppelrom. Hold disse låst på en slik måte at beboerne og besøkende med lovlig ærend får det bekvemt, og alle andre holdes ute. Les mer side 18 5 Morten Holm – over sjø og land for å bli låsesmed Tekst: Foto: M. Jensen M. Jensen og Beslag Consult Hvorfor velger en ungdom låsesmedyrket, og hvordan finner de veien til dette yrket? Morten Holm er en blid 18 åring som har funnet drømmeyrket. Veien fram var kronglete, men gutten har tæl, og har kommet dit han vil! N år man bor utenfor allfarvei, må man regne med reisetid til det meste, men av og til blir det faktisk omvendt når man virkelig vil noe. I fjor sommer brakte Adresseavisa i Midt-Norge reportasjer om mennesker som holdt landsdelen i gang. En av dem de beskrev var Morten Holm fra Heimdal i Trondheim, som sto opp kl. 5.20 daglig for å komme seg til skolen som han håpet skulle gi ham innpass i låsesmedyrket. 18-åringen brukte 2.5 timer til skolen daglig, fordi han hadde et brennende ønske om å bli låsesmed. Veien gikk i fars bil til fergeterminalen i Trondheim, der hurtigbåten ”Fosningen” brakte ham over til Vanvikan, hvor ferden gikk videre med skolebuss til Rissa Videregående skole. Skoleveien med bil, båt og buss falt lang, han var sjelden hjemme før i halvfemtiden. Ved årets Låsesmedtreff fikk Morten treffe de fleste leverandørene til låsesmedbransjen. Kanskje tankene gikk til den gamle skolevegen eller montering av utallige dørpumper da han besøkte Dormas stand. I reportasjen fortalte Morten at han ved skoleårets begynnelse fikk plass på børsemakerlinja på en nærmere skole, men det var elektromekanikk som sto i hodet på ham. Etter en uke på børsemakerlinja ringte han Rissa VGS, og der hadde de fått en ledig plass på el. mek. linja. Den plassen ville han ha, reisevei eller ikke for å få læreplass som låsesmed! Mens han gikk på grunnkurset hadde han selv klart å skaffe seg praksisplass i låsesmedbransjen, hos NL medlemsbedriften Beslag Consult i Trondheim. ”Kjempebedrift, fin tone, fine folk og spennende å være med ut og sikre etter innbrudd”, fortalte Morten i avisa. Lærerplass sikret Da Geir Bjørnstad, faglig leder i Beslag Consult, leste artikkelen i 6 avisa, så han den beste søknad om læreplass noensinne, og gikk til handling. Beslag Consult fikk godkjenning som lærebedrift 2. august og ansatte Morten Holm som lærling den 6 august i fjor. Den strevsomme reisen til skolen er over, nå tar det ca. 5 min. å komme seg på jobb. Vi traff Morten på årets Låsesmedtreff i januar, og fikk selv anledning til å bli kjent med denne entusiastiske låsesmedlærlingen. Bakgrunnen hans er mekanisk grunnkurs, og det tidligere omtalte VK-kurset i el.-mek. Selv om han trivdes ved dreiebenken på el.-mek, og lærte nyttige ting, mener han at dagens utdanning er for dårlig før læretiden i bedrift påbegynnes. På el. - mek. finnes det intet om dørpumper, låssystemer eller lås og beslag, all denne teorien må lærebedriften tilføre. LÅSESMEDEN 2-2002 I utplasseringstiden hos Beslag Consult fikk Morten en motiverende læremester i Pål Frigård, som lærte ham å bygge sylindere og introduserte ham for låssystemenes hemmeligheter. Han la an en god tone fra første stund og inviterte på en pause og en kopp kaffe mellom slagene. Morten tilbrakte dessuten to uker med montører ute på jobb, og to uker på lageret. Også lærerikt, fordi komponentene låsesmeden bruker for sikring er mange, lås og beslagbransjen har et omfattende produktspekter. Morten trivdes godt ute, det var spennende å sette seg i bilen og dra ut på oppdrag. En av ukene jobbet han på prosjekt. Kameratene lurte på om det ikke er kjedelig å skru i utallige dørhåndtak i et stort bygg; de kjenner jo ikke helheten i fysisk sikring, med elektroniske låser og hovednøkler og spenningen ved å få det til å fungere. Folk har respekt for en låsesmed, mener Morten. Vi ordner opp når folk har problemer med en brukket eller mistet nøkkel. Vi skjønner at han har fått god opplæring i bransjens etikk og moral, for han tilføyer kvikt at i slike tilfeller er det nødvendig at kunden kan legitimere seg, og dokumentere at det er hans nøkkel. Kameratene er opptatt av at han skal lære å dirke, men yrkeshemmeligheter læres ikke bort. Noen ”tjuvtriks” har han lært allerede, og står han fast er det greit å spørre en av de andre låsesmedene. Morten trives godt på serviceoppdrag i en av Beslag Consults mange biler. Prosjektarbeid Mye av arbeidstiden tilbringes på prosjekt. Bygninger skal sikres, og arbeidet starter med å studere låsplan, beslagliste og tegning av bygget før befaring. Hvor er det lurt å begynne, hvor er det klart til å begynne, er spørsmål man stiller seg. Det praktiske arbeidet skal også gjøres, og å montere 46 dørpumper etter hverandre er kjedelig. Men, det er godt å bli ferdig, en avsluttet jobb er bra motivasjon, og så kan man drømme seg bort litt i rutinejobbene. Mortens tanker tar av og til en avstikker til fjerne reisemål eller rypejakt med hund, helst en gordonsetter eller irsk setter, det er de beste hundene for rypejakt! Og Morten forteller at hans låsesmedinteresse oppsto da han var i praksisperioden hos Beslag Consult og virkelig ble kjent med et gammelt yrke, hvor håndverkstradisjonene har fulgt med inn i den moderne tid. Et godt arbeidsmiljø og den gode tonen på arbeidsplassen hadde nok også betydning. Han er opptatt av det tekniske ved yrket, liker problemløsning og utfordringer. Det er ikke alltid varene passer sammen, og når nødutstyr blir bestilt etter at alt annet er montert – da må man løse problemer og ikke gi opp før man har prøvd. Vi under til slutt på hvor han ser seg selv om 25 år – ”Har du begynt å få grått hår og jobber på Beslag Consult fremdeles?” Morten flirer og sier at den som lever får se, men om han er på Beslag Consult, har han nok ikke grått hår, men intet hår, for det er det ingen som har der…. Det kan være kjedelig med utallige låsinstallasjoner i et stort bygg, men spenningen ved å få installasjonen til å fungere og tilfredsstillelsen av godt utført arbeid oppveier det. LÅSESMEDEN 2-2002 7 Logistikk - også for låsesmedvirksomheter Hva kan et lagerstyringsproblem bestå i for en låsesmed? Noen enkle spørsmål kan stilles: Følelsen av manglende kontroll? Hva har vi på lager? Hvor ligger varen? Hva er verdien av lageret? Og er dette riktig disponering av kapitalen vår? Hva er egentlig logistikk? MA-funksjon, lagerstyring og innkjøp, alle ord som inngår rundt temaet. Ordet logistikk betyr regnekunst, og opprinnelsen til vår bruk av ordet er amerikansk. Begrepet “logistics” ble først brukt av det militære. Gode soldater var viktig, men skulle soldatene gjøre jobben måtte de ha forsyninger: ammunisjon, våpen, kjøretøyer, drivstoff og mat. Arbeidet med å planlegge og gjennomføre forsyningene ble definert som logistikk. Ingen enkel oppgave i krig. I det sivile næringsliv betyr det planlegging og administrasjon av håndtering av materialer og produkter i en bedrift. Det omfatter analyse av alle fysiske forflytninger av en vare fra leverandør via produksjonsleddet til kunder. Planleggingen tar sikte på riktig mengde, av riktig type, på riktig sted, i rett tid. Målet er å gjøre kostnadene så små som mulig ved mer effektiv koordinering av de ulike aktivitetene. Logistikk omfatter både transportplanlegging, materialhåndtering og lagerstyring, og alt skal skje ”Just in time!” Avdekking av lagerstyringsproblem Kjenner du igjen noen av disse eksemplene? Kunden står i butikken, og spør etter en ”vare”. ”Et øyeblikk,” svarer du og forsvinner bak på lageret, hvor Johansen har kontrollen. ”Hvor ligger varen”, spør du, og Johansen starter letingen, finner varen og du kan levere den til kunden. Kunden betaler og går. Dekket fortjenesten kostnaden for tiden det tok for to personer å finne fram ”varen” ? Kunden fant varen i butikken, går til kassen og betaler. Neste kunde ønsker samme vare, men det er tomt i hylla. Du vet ikke om varen er bestilt, men tar sjansen, sier at den kommer snart fra leverandøren. Så snart kunden har forlatt butikken, kaster du deg på telefonen og ber leverandøren sende den snarest. Skulle vi hatt noe mer fra samme leverandør? Det ordner Johansen! Hvor mye dyrere er transporten pga “hånd til munn” hasteordre og mangelfull planlegging? 8 Kunden kommer igjen, men varen har ikke kommet enda: Da har du flere muligheter, svar: ”Vet ikke”, eller skyld på Johansen eller leverandøren din. Det kunden ønsket var å få svar på når varen kommer, fikk han det? Neste gang kunden kommer, har varen kommet. Johansen, hvor ble det av den varen kunden venter på? Ny leting…osv. Når samme avvik gjentas gang etter gang og ingen gjør noe med det, mangler det sikkert systemer for å avdekke dette. “Vi vet det er feil, men vi klarer ikke rydde opp”. Hvordan ser lageret ditt ut? Logistikk har blitt en sentralt oppgave for moderne bedrifter, for å Alle varer er pent på plass, få en effektiv strøm av varer og tjenester fra innkjøp til markedsJohansen har full kontroll! føring og salg. Mellom disse endepunktene finnes mange ledd i Det rare er ofte at selv uten det som gjerne kalles verdikjeden: Innkjøp, produksjonsplanlegadressesystem og merking ging, effektivt lagerhold og effektiv lagerlokalisering. Foto: S. Skovdahl. så vet faktisk Johansen hvor varene ligger allikevel, lageret, på vareflyten, på bestillingene og men problemet er at ingen andre vet det. i butikken. Johansen er en nøkkelperson og alle maser på Johansen. Han blir også en flasJa vel, hva gjør vi med dette? kehals, for man kan jo ikke beklage overEgentlig er det bare ett svar på spørsmåfor kunden at dessverre, Johansen er syk let: Ta tak! Ikke når du får tid, men nå! i dag! Sørg for at Johansen kunnskaper Hva er det ellers du gjør som er viktigere, blir tilgjengelig for flere! dag etter dag? Eller står det masse varer på gulvet, Skaff oversikt over mengden av esker som ikke er åpnet, og ingen har tid avvik, og beregn alle kostnader. Vurder til å rydde på plass? Ustruktur medfører hvorfor avvikene ikke hittil er korrigert, ikke bare dyrere varer, men også mertid vurder lønnsomhet av tiltak, og gjennompå salg og håndtering, kvalitetsfeil, og før på fornuftig måte. misnøye hos kunde – kort sagt en rekke Du kommer ikke utenom styringsskjulte kostnader som er vanskelige å verktøy på data, og det kan være lurt å tallfeste. melde seg på kurs i Logistikk når slike tilKostnader Og så til det mest sentrale, hva koster det å ha et ustrukturert lager? En ting er den bortkastede tiden på å finne varen, hva med alle de varene på lager som ikke selges, eller som ”noen” har kjøpt inn i god tro? La oss i hvert fall konstatere at lagerkostnader er 15% når det er struktur, graden av ustruktur påvirker denne prosentsatsen negativt. Lagerverdien hos oss er ? og 15% minimum av dette utgjør? Johansen da? I den grad du nå kjenner igjen noen av situasjonene som er omtalt, nærmer du deg beslutningen om å få struktur på bys fra dataleverandører, eller andre med kompetanse på området. Vurder bistand og råd fra andre, også eksterne eksperter, som på kort tid tar tak i akkurat de punktene som skaper problemer, anbefaler løsninger ut fra liknende hos andre. Lykke til! Denne innføringen i temaet logistikk er hentet fra kurs i Logistikk holdt på Låsesmedtreff 2002, hvor Sveinung Skovdahl, Sikkerhetsgrossisten AS, var foreleser. Vi har også hentet noe informasjon fra www.teknoinform.no. RED. LÅSESMEDEN 2-2002 SIKKERHETSGROSSISTEN AS I Askim, ikke så langt fra svenskegrensa, finner vi lokalene til Sikkerhetsgrossisten AS. Navnet sier mye, her er det sikkerhet og grossistvirksomhet det handler om. Firmaet startet opp i januar 2000, med primærområdene nøkkelemner og tilbehør. Sikker-hetsgrossistens målsetning er å ha et produktspekter som de selv kan og behersker, og på den måten bli en etablert og akseptert leverandør. K jøp, salg og distribusjon av varer og tjenester til sikkerhetsbransjen er forretningsideen, samt å være et selskap som kjenner kundens behov og krav. I starten var det mye beslag for dør og vindu og nøkkeltilbehør det dreide seg om. Samt et agentur for sikkerhetsplomber, SecuStrip. Hengelås og bredt spekter av beslag og rimelig håndverktøy er det riktig produktspekter for låsesmeden, har man erfart. Sikkerhetsskap, brannskap, nøkkelskap, nøkkelsafer og låsbare postkasser er et voksende område, med en økning på 5-600 skap siste år. Sikkerhetsgrossisten har god bredde på leverandørsiden og godt kontaktnett, og skaffer spesialprodukter ved behov. De er nøye med å presisere at de er grossister og ikke direkte leverandører. Sikkerhetsgrossisten tilbyr et bredt sortiment på skapsiden, og er å regne som spesialister på FG godkjente og brannklassifiserte dokumentskap. De leverer nøkkelskap som er forberedt for systemsylindere og forteller om suksess med en serie av forskjellige typer skap. De nye digitale nøkkelskapene fra HPC, hevdes å være den beste løsningen for oppbevaring av nøkler, fordi den åpnes med kodetastatur. Den digitale kodelåsen har tre sikkerhetsnivåer og inkluderer to nivåer for adgang, innebygget reprogrammering, bru- LÅSESMEDEN 2-2002 Vi er fire eiere og to arbeidere, sier Per Rasmussen (44) og Sveinung Skovdahl (52), to blide karer med mye lås-og beslagkunnskap, som både er arbeidere og eiere. Foto: M. Jensen kerindikering og automatisk låsning. Enheten er operert med batteri og krever ingen ledninger eller sentral prosessor. Sikkerhetsgrossisten distribuerer HPC dirkeverktøy, og er nøye på å kun selge til låsesmeder, redningsbransjen, Viking og Falken. Man har også inngått avtale om å representere Trade Security og deres produkter i Norge. Dette drives som et varehotell med innkjøp, lager og distribusjon til låsesmeder i Norge. Lageret består av sikkerhetsprodukter som elektro-magnetiske låser (AVOCET), dørlukkere og slagdørsautomatikk (DORMA), espagnoletter (FIX), elektriske sluttstykker (ELOK). Dette er relativt nytt, men har hatt en sterk vekst i år. Se for øvrig www.sgbeslag.no for mer produktinformasjon. Ikke bare produkter Per Rasmussen og Sveinung Skovdahl hos Sikkerhetsgrossisten hevder at tilgjengelighet, høy service og riktig leveringstid er vesentlige områder for å opparbeide en lojal og stabil kundebase. Pris er nok viktig, men ikke primært, mener de. De har lang erfaring i bransjen, Per fra TrioVing og Copiax, og Sveinung som i 25 år har jobbet med håndverksleveranser, 12 år i lås og beslagbransjen. På sine besøk til låsesmeder rundt om i Norge, deler de villig sin kunnskap og kompetanse, og er flinke til å gi gode råd og svar, sies det. Med sine mange år blant låsesmeder har de opparbeidet kunnskap på flere områder; de snakker varmt om organisering, ledelse og strategi for låsesmedvirksomheter, og tar gjerne konsulentoppdrag for å bistå med driften. Ved årets Låsesmedtreff sto Sveinung Skovdahl ansvarlig for et innføringskurs i lagerstyring og logistikk for NLs medlemmer. Sikkerhetsgrossisten er samarbeidspartner med foreningen Norske Låsesmeder, og en interessant leverandør for NLs medlemmer nye og alternative produkter. M. Jensen 9 Dette lurer vi på Overdragelse av virksomhet En eier av en mindre bedrift skal i nær fremtid overføre virksomheten til en annen innehaver som følge av et salg. Den aktuelle kjøper har imidlertid forutsatt at noen av de ansatte må sies opp før overdragelsen eventuelt kan finne sted. Selgeren er i tvil om det er saklig å si opp ansatte i en slik situasjon, og ber derfor om en kort redegjørelse når det gjelder gjeldende rett på dette området. Han ønsker også å bli orientert om de ansattes rettigheter vedrørende lønns- og arbeidsvilkår etter overdragelsen. Bedriften er for øvrig ikke bundet av tariffavtale. SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET § Overdragelse av virksomhet er regulert i arbeidsmiljølovens (aml.) § 73 AE. Bestemmelsene er en tilpasning til EØS fra 1. januar 1994, og de skal sikre at de ansatte ikke mister sine rettigheter i forbindelse med at en virksomhet overføres til ny innehaver. Disse bestemmelsene kommer til anvendelse ved overføring av virksomhet eller del av virksomhet til annen innehaver som følge av overdragelse, jfr. § 73 A. Bestemmelsene gjelder alle typer virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven. Virksomheten må være den samme også etter overføringen, for at det skal være overføring av virksomhet. I følge uttalelser fra EU- domstolen er det avgjørende at virksomheten bevarer sin identitet, og det må konkret avgjøres etter en helhetsvurdering av de relevante fakta. Når det gjelder oppsigelsesvernet ved overføring, fremgår det av § 73 C at overføring til annen innehaver som nevnt i § 73 A, ikke i seg selv er grunn for oppsigelse fra tidligere eller ny innehaver. Oppsigelse kan imidlertid skje på annet grunnlag. Konklusjonen blir at hvis det gjennomføres oppsigelser som kun skyldes overføringen, er det i strid med ovennevnte regler. Oppsigelsene skal kjennes ugyldige av domstolen. Tidligere innehavers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold som foreligger på det tidspunkt overføringen finner sted, overføres til den nye innehaver, jfr. § 73 B nr. 1. 10 Endring og heving av lærekontrakt Mange bedriftsledere i mindre bedrifter har tatt kontakt for å bli informert om regelverket vedrørende endring og heving av lærekontrakt. Bestemmelser om lærlinger er regulert i ”lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)”. I § 4-1 er det definert hvem som er lærling: ” Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 3-4.” Det følger av § 4-2 første ledd at lærlingen er arbeidstaker i bedriften, med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtaler, jfr. likevel § 46 siste ledd, som det vil bli redegjort for nedenunder. Når læretida etter kontrakten er over, faller arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen skal fortsette i bedriften, må en ny arbeidsavtale bli inngått, jfr. § 4-2 annet ledd. Det skal i følge § 4-5 første ledd opprettes skriftlig lærekontrakt mellom lærebedrift og lærlingen når læreforholdet starter. For å bli gyldig må kontrakten godkjennes av yrkesopplæringsnemnda, og den får da virkning fra den tid arbeidsforholdet tar til, jfr. § 4-5 annet ledd. Lærekontrakten kan heves av partene dersom de er enige om det, og etter at lærebedriften har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftlig om det, jfr. § 46 annet ledd. I h. t. § 4-6 tredje ledd kan kontrakten heves av både lærebedriften og av lærlingen etter samtykke fra yrkesopp-læringsnemnda dersom: A. Den andre parten gjør seg skyldig i vesentlige brudd på pliktene sine i arbeidsforholdet Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås, Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL)tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige spørsmål. B. Lærlingen eller lærebedriften viser seg ute av stand til å holde frem i læreforholdet. C. Lærlingen skriftlig sier fra at det er en urimelig ulempe for han eller henne å fortsette ut kontraktstiden. Det følger av § 4-6 fjerde ledd at yrkesopplæringsnemnda avgjør i tilfelle når læreforholdet skal avsluttes. Av § 46 siste ledd fremgår det at læreforholdet ikke kan endres eller heves på annen måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjelder for lærlinger som har prøvetid etter § 4-5 tredje ledd. I følge § 4-5 tredje ledd skal lærlinger som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, ha en prøvetid på seks måneder. Skriftlig kontrakt må i slike tilfeller opprettes senest en måned etter at læreforholdet tok til. I prøvetiden kan både lærebedriften og lærlingen si opp læreforholdet. Reglene i arbeidsmiljølovens § 58 og § 63 gjelder også når lærlingen ikke er skriftlig tilsatt på en bestemt prøvetid. Avslutningsvis nevnes for oversiktens skyld at i § 3-5 er det tatt inn bestemmelser om fag - og svenneprøve uten læreforhold og skole- den såkalte praksiskandidatordningen. Her fremgår det at det er mulig å ta fag- og svenneprøve på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 % lengre enn den fastsatte læretida, i særlige tilfeller kan kortere praksis godkjennes. Når det gjelder denne ordningen, dreier det seg ikke om forhold hvor lærekontrakt er inngått, slik at ovennevnte regler kommer ikke til anvendelse. LÅSESMEDEN 2-2002 MLA/ELF Locksmith Convention 2002 Master Locksmith Association, MLA, i England var vertskap for den årlige ELF Locksmith Convention. Tradisjonen tro var det kurs og utstilling samt sosiale begivenheter på agendaen, og engelskmennene hadde valgt Donington Park i Derby som åsted. E ngland i april er vårvakker, det kryr av påskeliljer og krokus og blomstrende trær og busker langs veiene. Jeg hadde gleden av å representere NL ved Locksmith Convention, som i år ble arrangert Undertegnede la med godt mot i vei til fots fra hotellet for å besøke utstillingen. Jeg brukte nok en time, langs grøftekanten ved en tett trafikkert riksvei. En kort spasertur var jeg blitt forespeilet, og gleden var stor da jeg endelig så dette banneret. Siden jeg ikke er låsesmed, var det mange helt ukjente navn for meg, men også noen mer hjemlige som er hyggelig å treffe i utlandet. Det var lett å finne fram, utstillerne var som små butikker i en handlegate. Tekst og foto: M. Jensen for 11. gang. Donigton Park er en godt kjent racerbane i England og det var utstillingsområdene i tilknytning til denne, MLA hadde valgt. Utstillere var mange, drøye 60 leverandører og produsenter kunne treffes i tre dager til ende. Utstillingshallen var så stor at lyden fra folkene som var der nesten ble borte, og det virket det som det var lite mennesker tilstede. Men de fleste standene hadde godt besøk, og sa seg fornøyde med responsen. LÅSESMEDEN 2-2002 11 ELOK Låsproduksjon AS Elok Låsproduksjon er et ungt men innovativt firma, etablert av Jan Erik Høgli. I et marked som stort sett er dominert av store aktører, må vi anta at mot og tro er grunnleggende drivkrefter i tillegg til bransjekunnskap. Produktutviklingen av elektriske sluttstykker og låser startet i 1995, og i 1998 hadde man produkter klare for salg på det norske markedet. Vi besøkte den lille, norske låsprodusenten i Asker. L itt annerledes løsninger og konstruksjoner er Eloks kjennetegn, og de ble tidlig lagt merke til da produktene ble lansert i låsbransjen. Vi festet oss spesielt med to ting; lavere lagerhold og rustfrie deler. Vi kunne ha mindre varer på lager, fordi sluttstykkene fungerte på flere spenningsnivå, taklet både AC og DC, og hadde innbygget “summer” Fra venstre: Bjarne Nissen, Aslak Eikeland og Arvid Høgli trives godt i ”låsfabrikken” i Heggedal.. som kunne skrus av og på. Ellers var alle deler rustfrie. Dette var nyheter som ble godt mottatt. Markedet, blant andre NLs medlemsbedrifter, har bevisst blitt benyttet i produktutviklingen. Justeringer og prøving er vel en del av alle produktutvikleres liv. Hittil har nesten alle forslag til forbedringer blitt tatt til følge, for eksempel har det elektriske slutt- stykket 301 fått 17 forbedringer fra starten, og den 18. følger over sommeren, da strømforbruket senkes vesentlig. Forbedret produksjonsflyt Produksjonen flyter godt nå, sier Jan Erik Høgli, men slik har det ikke alltid vært. Produktene har gjennomgått forskjellige utviklingstrinn, og har ikke alltid vært like problemfrie, men et godt faglig samarbeid bl. a fra NLs medlemmer, har gitt resultater. Etter fire års drift er perioden med ”barnesykdommer” overstått, og det har blitt lettere å produsere. Delene passer godt sammen, noe som gir en god leveringsevne varer leveres over natta. ”Vi er små, men har ekte norske produkter og god leveringsevne,” smiler Jan-Erik Høgli; produktutvikler, administrerende, selger og også produksjonsarbeider. 12 LÅSESMEDEN 2-2002 Innpressing av låsdeler Salget foregår primært til grossister, men man har også noe direktesalg til låsesmeden. Om-setningen i 2001 ble to millioner, og man håper på en økning til tre millioner i inneværende år. I 2001 begynte man en forsiktig eksport til Danmark, og håper på å komme i gang med Sverige i år. Et felles problem for alle markedene er at det ikke finnes noen standard på utfresningsmålene. Dette har Elok nå tatt konsekvensen av, og er i gang med å produsere sluttstykket 375, som har samme utvendige mål som markedslederen, Solid 70. Allsidig gründer Småbedriftsledere har alltid mange jern i ilden, så også Jan Erik. Han må gjøre ”alt”. Arvid Høgli produserer elektromagneter LÅSESMEDEN 2-2002 Produktutvikling, produksjon, administrasjon, salg og markedsføring. Han synes at grunderfasen har vart lenge nok, og håper at en omsetningsøkning vil åpne for muligheter for å øke mannskapet. En person som har bakgrunn fra låsesmedfaget hadde passet fint på laget. Da kunne han få mulighet til å konsentrere seg om litt færre gjøremål. Det meste av deleproduksjo- nen er satt bort til underleverandører. Delene laserskjæres, stanses eller støpes. Men produktutvikling, delebearbeiding, produksjon av elektromagneter, overflatebehandling (tromling for avgrading og polering), sammenstilling og sluttkontroll skjer hos Elok. De er fire stykker, tilsammen 2,5 årsverk, og det er en god stemning i de ca. 200 kvadratmeterne i landlige Heggedal. Er du i nærheten en dag, ta deg tid til en tur innom Elok Låsproduksjon. Enten for en hyggelig prat eller for å bli mer kjent med produktene og bedriften. Det tar 30 minutter fra Oslo sentrum, og du er hjertelig velkommen, hilser Jan Erik! PRODUKTER Elektrisk sluttstykke nr 301 og 302, som er normal og omvendt funksjon. ELOK 375 er et elektrisk sluttstykke med de samme utvendige målene som Solids 70serie, men som i tillegg fungerer fra 12-30Volt AC/DC og har normal og omvendt funksjon på samme sluttstykket. Lydgiver og låsfallekontakt er standard, og alle deler er i rustfritt stål. 303 og 304 er de samme sluttstykkene med låsfallekontakt. Låsfallekon-taktene er helt berøringsfrie; de er magnetbrytere som aktiveres av låsens falle. Alle disse sluttstykkene fungerer på 8-30Volt AC/DC. Sluttstykkene kan enkelt endres fra normal til omvendt funksjon. Til sluttstykkene finnes det nå 29 forskjellige stolper og dekkskilt, og i det siste har det kommet en rekke underlagsstolper for aluminiumsprofiler fra Schuco, Sapa og Wicona. Elektrolåsen 201 er en elektromekanisk smekklås med et nytt og interessant låsprinsipp. Låsen har vertikal reile, noe som gir meget høy sikkerhet. Den virker på 12/24V AC/DC, og har all elektronikk inne i låskassa – ingen ekstern boks. Låsen har også innebygde magnetkontakter som registrerer om døra er åpen eller låst. Men dette utradisjonelle låsprinsippet har ikke helt slått an, så salget har ikke ”tatt av” på denne - enda? Se for øvrig www.elok.no for mer produktinfo. 13 Godkjente firmaer pr. 1. juli 2002 ALTA Thermoglass AS Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken 9501 Alta Tlf. 78 44 36 80. Fax 78 44 36 99 ARENDAL Arve Karlsen Pb. 1630, 4857 Arendal Tlf. 37 02 63 80. Fax 37 09 82 40 ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb. 291 1377 Billingstad Tlf. 66 98 08 73. Fax 66 98 01 44 BERGEN Bergen Låsservice Kollåsen 1, 5095 Ulset Tlf. 55 53 91 50. Fax 55 53 91 60 Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf. 55 38 93 00. Fax 55 38 93 01 Døgnservice: 94 68 79 75 Låsmesteren AS Kanalveien 54, Pb. 312, 5068 Bergen Tlf. 55 20 74 80. Fax 55 20 74 99 HAUGESUND Glass & Låsservice as Karmsundgt. 176, Pb. 63, 5501 Haugesund Tlf. 52 73 95 00. Fax 52 73 95 19 Sikring & Låsservice A/S Raglamyrvn. 11, Pb. 2158 5504 Haugesund Tlf. 52 71 31 55. Fax 52 71 32 05 HOKKSUND Eiker Lås-service AS Sundmoen Næringsområde 3301 Hokksund Tlf. 32 75 50 90. Fax 32 75 50 91 Servicetlf. 94 38 64 50 HØNEFOSS Brann & Låsservice Hauggt. 10, 3513 Hønefoss Tlf. 32 12 45 40. Fax 32 12 05 90 JESSHEIM Lås & Prosjektservice Pb. 41, 2051 Jessheim Tlf. 63 98 48 80. Fax 63 98 48 77 Låsservice A/S Strandgt. 212, Pb. 1846, 5024 Bergen Tlf. 55 23 28 00. Fax 55 23 44 72 KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg Tlf. 32 73 10 93. Fax 32 73 10 87 BODØ Låssenteret Bodø AS Storgt. 25, 8006 Bodø Tlf. 75 54 10 10. Fax 75 54 10 15 KONGSVINGER Ingeborg Beslag & Låssystemer Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger Tlf. 62 82 31 50. Fax 62 82 31 54 BÆRUM Låsbua A.S Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika Tlf. 67 80 80 80. Fax 67 80 80 90 KRISTIANSAND Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, P.b. 2011 Postb. 4668 Kristiansand Tlf. 38 07 05 58. Fax 38 07 05 30 DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre Storgate 37, Pb. 454 Brakerøy 3002 Drammen Tlf. 32 80 98 00. Fax 32 80 98 50 Møller Undall AS Hamborggt. 21, Pb. 3634 3007 Drammen Tlf. 32 20 23 00. Fax 32 89 05 60 ELVERUM Lås & Sikring AS Per Sivles vei 38, Pb. 384 2405 Elverum Tlf. 62 41 96 40. Fax 62 41 96 49 KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS Industrivn. 13, 6517 Kristiansund Tlf. 71 68 51 00. Fax 71 68 51 01 LARVIK Låsesmeden Larvik AS Olavs gt. 5, 3256 Larvik Tlf. 33 13 93 93. Fax 33 18 22 22. Servicetlf. 94 30 93 30 LILLEHAMMER b&t Låsservice Lillehammer as Korgvn. 33, 2609 Lillehammer Tlf. 61 24 71 10. Fax 61 24 71 11 FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice AS Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf. 69 31 75 59 LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, Pb. 176 2001 Lillestrøm Tlf. 63 81 11 30. Fax 63 80 05 70 Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16, Pb. 724 Lisleby 1616 Fredrikstad Tlf. 69 33 91 60. Fax 69 33 91 70 LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal Tlf. 76 08 09 99. Fax 76 08 23 20 GJØVIK b&t Låsservice as Østre Toten vei 35, 2816 Gjøvik Tlf. 61 14 56 00. Fax 61 14 56 01 MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Ranheimgt. 10, Pb. 528, 8601 Mo Tlf. 75 15 45 55. Fax 75 15 45 56 Låssmeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf. 61 17 50 30. Fax 61 17 44 22 MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 49 B, 6415 Molde Tlf. 71 25 16 33. Fax 71 25 17 99 HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden Oscars gt. 1, 1771 Halden Tlf. 69 18 78 58. Fax 69 18 78 59 HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar Tlf. 62 55 33 80. Fax 62 55 33 81 MOSS Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice Storgt. 9, 1531 Moss Tlf. 69 20 60 80. Fax 69 20 60 81 Vakttlf. 952 89 788 Moss Låsservice Skoggt. 2, 1530 Moss Tlf. 69 25 76 14. Fax 69 25 76 15 b&t Låsservice as Furnesveien 81-83, Pb. 578 2304 Hamar Tlf. 62 55 34 00. Fax 62 55 34 01 MYSEN El-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf. 69 84 54 90. Fax 69 89 00 52 HARSTAD Låsservice Nor as Mercurvn. 6, 9408 Harstad Tlf. 77 00 19 20. Fax 77 00 19 21 NAMSOS Lås & Sikring AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf. 74 21 68 80. Fax 74 21 68 81 NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Sørliveien 2, Pb. 66, 1482 Nittedal Tlf. 67 07 30 10. Fax 67 07 30 30 Låsgruppen Drammen AS, avd. Sandefjord Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf. 33 42 87 20. Fax 33 46 10 26 ODDA Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf. 53 65 19 50. Fax 53 65 19 59 SARPSBORG Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax 69 15 47 05 OSLO Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer Sannergt. 32, Pb. 6547 Rodeløkka, 0501 Oslo Tlf. 22 37 48 77. Fax 22 38 00 89 SKIEN Låshuset AS Postboks 1024, 3704 Skien Tlf. 35 53 35 00. Fax 35 53 35 02 Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru, 0614 Oslo Tlf. 23 28 81 00. Fax 22 32 55 20 Groruddalen Låsservice Bergensvn. 4 B (Grorud Senter), 0963 Oslo Tlf. 22 82 00 50. Fax 22 82 00 59 Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningens gt. 32, 0154 Oslo Tlf. 22 47 75 75. Fax 22 47 75 70 Låsmester 1 Kjølberggt. 23, 0653 Oslo Tlf. 22 70 90 90. Fax 22 70 90 80 Døgnvakt Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15, Pb. 4232 Torshov, 0401 Oslo Tlf. 22 22 88 88. Fax 22 22 78 78 Låssystemer A/S Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo Tlf. 22 27 26 80. Fax 22 27 99 44 Låsgruppen Oslo AS Essendropsgt. 7, Pb. 5021 Maj., 0301 Oslo Tlf. 22 95 58 00. Fax 22 95 58 10 Møller Undall AS Tvetenvn. 152, 0671 Oslo Tlf. 22 75 90 60. Fax 22 75 90 70 Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf. 22 04 07 50. Fax 22 04 07 97 R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo Tlf. 22 20 12 31. Fax 22 20 20 17 Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkes gt. 37, Pb. 2819 Tøyen, 0608 Oslo Tlf. 22 68 15 88. Fax 22 68 05 25 Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo Tlf. 22 80 90 20. Fax 22 80 90 21 Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf. 22 60 60 60. Fax 22 46 87 34 Vakt Service Alarm & Lås AS Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo Tlf. 22 19 14 10. Fax 22 67 70 20 Døgnvakt Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr. Krogs gt. 2, Pb. 9014 Grønl., 0134 Oslo Tlf. 22 17 77 00. Fax 22 17 88 00 PORSGRUNN Brann- og sikringservice AS Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf. 35 55 46 33. Fax 35 55 30 30 SANDEFJORD Lås & Prosjektservice AS Raveien 224, 3242 Sandefjord Tlf. 33 43 00 30. Fax 33 43 00 35 STAVANGER Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf. 51 95 12 80. Fax 51 95 12 81 Marvik Service AS Rektor Steens gt. 30, 4010 Stavanger Tlf. 51 84 90 50. Fax 51 84 90 51 SANDNES Sikring & Låsservice Stavangervn. 36, 4313 Sandnes Tlf. 51 96 22 50. Fax 51 96 22 51 STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf. 74 15 05 50. Fax 74 15 05 60 STRØMMEN Romerike Lås-Service Stasjonsvn. 20, 2010 Strømmen Tlf. 63 81 01 01. Fax 63 80 20 54 TROMSØ Nøkler & Lås AS Storgt. 110, 9008 Tromsø Tlf. 77 68 05 22. Fax 77 68 82 83 Tromsø Låsservice AS Strangt. 144, 9008 Tromsø Tlf. 77 66 10 80. Fax 77 66 10 90 TRONDHEIM Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf. 72 89 67 60. Fax 72 89 67 61 Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasons gt. 30, Pb. 2577, 7413 Trondheim Tlf. 73 80 65 50. Fax 73 80 65 70 SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, Pb. 2998 Tempe, 7438 Trondheim Tlf. 73 82 07 30. Fax 73 94 54 10 TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Tordenskioldsgt. 1, Pb. 561, 3101 Tønsberg Tlf. 33 31 11 77. Fax 33 31 12 16 Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS Kilengt. 10, 3117 Tønsberg Tlf. 33 00 34 80. Fax 33 00 34 81 VERDAL P. A. Elektro AS Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal Tlf. 74 07 30 40. Fax 74 07 30 41 ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Pb. 7707 Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf. 70 14 93 39. Fax 70 14 27 90 ÅS Follo Lås og Glass-sikring AS Østensjø, 1430 Ås Tlf. 64 94 36 14. Fax 64 94 49 84 Medlemmenes e-post og www.adresser finner du på www.nl-lasesmed.no NØKLER & LÅS – god, gammeldags familiebedrift Fra starten av ”Rep’en” med en drøm og en månedslønn i en gammel stall høsten 1990, har det vokst fram en komplett låsesmedvirksomhet i Tromsø. Jann Klo utførte den gang reparasjoner av diverse småting, bl. a. låser, og slipte kniver og nøkler. Etter hvert ble det mer og mer nøkler og lås, og mindre tid til andre småreparasjoner. I 1998 bestemte han å satse kun på lås, og navnet ga seg selv: Nøkler & Lås. Mye godt har kommet fra dem som har startet i en stall….. H elt nord i Storgata finner vi NL medlemsbedriftens lokaler, med butikk, administrasjon, lager, systemproduksjon og verksted. En stadig økende etterspørsel etter låsesmedtjenester har gitt en tidobling av omsetningen siden starten. ”For tolv år siden sto jeg alene på 16 m2 og solgte nøkler,” forteller Jann, ”og lengre hadde jeg ikke planlagt. Og nå? Seks ansatte, tre av oss er NL medlemmer, vi er godkjent lærebedrift i låsesmedfaget, og har for tiden en lærling hos oss. Jeg gleder meg over tilværelsen!” I januar i år ble Nøkler & Lås nominert til ”Årets Handelsbedrift” i Tromsø. Det var ti nominerte, og vinneren ble en familiebedrift, som i løpet av tre generasjoner er bygget opp til et fantastisk supermarked. ”De har hatt hundrevis av kunder alle disse årene, så det skulle nesten bare mangle at de ikke vant. De fortjente det. For oss var det en seier bare å bli nominert,” uttaler Jann. Kunnskap og ansvar har gått i arv til neste generasjon, og Nøkler & Lås er en rendyrket familiebedrift. Jann Klo har overlatt eierskapet og det største ansvaret til sønnen Robin, stesønnen Andreas, som begge er NL medlemmer, og datteren Hege. ”Jeg er på avtagende og ungene på stigende,” mener Jann, og hevder selv at han er ”syvende far i huset”. Nøkler & Lås ble medlemmer av foreningen Norske Låsesmeder 1. januar 2001, og utfører konsulenttjenester, produserer egne låsesystemer, selger beslag til alt fra store bedrifter til privatperso- ner, de sliper nøkler og monterer og utfører service på lås og beslag. De er MU-partnere, og får gjennom dette konseptet god hjelp til å finne løsningsforslag som ivaretar alle krav til forskjellige typer dører, kombinasjonen av offentlige forskrifter og forsik- Jeg startet med en drøm og en månedslønn for tolv år siden, sier Jann Klo. Stesønnen Andreas Setting (til venstre) og sønnen Robin Klo er kjempestolte over det ”fatter’n” har fått til! ringskrav, og ikke minst de forskjellige brukernes krav til funksjonalitet. ” Oppdragene strømmer på store og små - kan det bli bedre? Det eneste jeg ber om nå, for å fortsatt være verdens lykkeligste mann er…LEVEDAGER, ” sier den livsglade og trivelige låsesmeden i Tromsø, M. Jensen Alle fotos: Nøkler & Lås AS. LÅSESMEDEN 2-2002 15 PRODUKT • NYTT Elektriske sluttstykker for glassdører SIS stolper til Solid 70 serie el-sluttstykker. TrioVing tilbyr elektriske sluttstykker for enkle og doble glassdører. 9334 for dobbel glassdør, 914 for enkel glassdør m/5511 sylinder og 934 for enkel glassdør uten sylinder. På 914 varianten m/sylinder må man velge slagretning. Variantene som vil bli lagervare er i 24VDC, for 10mm glass og omvendt funksjon. To Nye typer SIS-stolper til Solid 70 serie el-sluttstykker: TrioVing 750 forlenget SIS-stolpe som passer til Solid 570 og 571. Denne stolpen er forlenget slik at man må frese ut 30mm på lengden i forhold til standard SIS. Solid 750 standard SIS-stolpe som passer til Solid 70 og 71 R16 16 R16 16 40 40 TrioVing Solid 750 750 9334 230 200 139,5 103,5 94,5 68,5 139,5 103,5 94,5 68,5 28,5 914 934 28,5 Nye stolper fra Solid til Schuco dørprofiler TrioVing kommer med en ny serie stolper til Solid el-sluttstykker som er laget i samarbeid med Schuco dørprofiler. Alle stolpene passer til S65 og S50N profiler. 545 stolpene passer til Solid 14 serien el-sluttstykker. (Enkle) 745 stolpen passer til Solid 70 serien el-sluttstykker. (Standard) 845 stolpen passer til Solid 141 serien el-sluttstykker (ekstra kraftige) LÅSESMEDEN 2-2002 17 DORMA Norge A/S Brobekkveien 100 PB 195 Alnabru 0614 OSLO Tel. 22 72 05 70 Faks. 22 72 05 74 e-mail: [email protected] Internett: www.dorma.no PRODUKT • NYTT produktkatalog på Internett BC605: Vandalsikker berøringsfri kortleser Stadig flere bedrifter ønsker adgangskontroll med høy sikkerhet, som skal være bekvem samt brukervennlig. Dette har gjort at markedet for berøringsfrie kortlesere har økt den siste tiden. For å imøtekomme disse kravene har Bewator utviklet en helt ny vandalsikker berøringsfri kortleser for Bewacard 640 og Bewapass/Entro; BC605. Den nye leseren er utført i mørkgrå robust metallkapsling med slagfast plastfront, og har følgende mål: 128 x 100 x 15 mm (hxbxd). Den kan monteres inne- eller utendørs, og har en leseavstand på opptil ca. 25 cm. En av fordelene med berøringsfri teknologi, er at kort og brikker kan leses uten å være i direkte kontakt med kortleseren. Dessuten slipper man slitasje på kort, noe man har med magnetsripelesere. Årets produktkatalog fra MU er nå tilgjengelig på www.mu.no. Katalogen finnes under “Produk-tene” i hovedmenyen, og den inneholder samtlige produkter fra papirutgaven, med informasjon om bruksområde, funksjon, utførelse samt bilde. Noen nyheter i årets utgave: Låskasser, dørvridere, vindusvridere, håndtak og motorlåser. Ønsker du å bestille årets produkt-katalog kan dette også gjøres på Internett eller ring Møller Undall AS tlf. 32 20 23 00. Nyhet fra Kaba: Låssylinder med all elektronikk i sylinderenheten Compact er en ny sylinder i serien Elolegic fra Kaba, og kommer som ovalsylinder i be-gynnelsen av neste år. Sylinderen er bygget opp på ExperT systemet og integreres i Elolegic serien uten begrensinger. E-senteret kan leveres med eller uten kalender-funksjon. Compact vil være leveringsklar i begynnelsen av 2003. Mer info om Kaba Elolegic se www.mu.no: Nye produkter fra Boyesen & Munthe Master Cuff; håndjern for låsing av f. eks en tråsykkel til et parkeringsautomat (rund stang). Lette handjern, med høy sikkerhet. LÅSESMEDEN 2-2002 Master Python sykkellås; wire m/justerbar lengde. “Wire” låsbar hvor man kan justere wirelengden med låsen. 19 BRANSJE • NYTT Hold oppgang og bakgård stengt Påsatte branner skyldes ofte personer som har ”ugyldig” adgang til oppganger, bakgårder og søppelrom. Hold disse låst på en slik måte at beboerne og besøkende med lovlig ærend får det bekvemt, og alle andre holdes ute. “La port telefoner, kodelåser og elektriske låser sørge for at uvedkommende ikke kommer inn. ” NLs medlemmer tilbyr et rikholdig utvalg av elektromekaniske låsesystemer, og porttelefoni med både lyd og bilde. I tillegg til tradisjonelle systemer med kabling til hver leilighet har Bewator, en av Europas største produsenter av kodelåser og porttelefoner, et interessant produkt, Telecode. Det er et moderne porttelefonsystem som består av to deler. Telecodes viktigste egenskap er at den benytter det eksisterende telenettet. Den store fordelen er at du både kan svare og åpne døren ved hjelp av din vanlige telefon. Du trenger verken å installere spesielle svarapparater eller trekke kabel til hver leilighet. Å utnytte teleteknikken betyr ikke bare lave installasjonskostnader og nye muligheter til flere funksjoner. Du sparer også penger på framtidig service. Du kan eksempelvis åpne døren for naboen som skal vanne blomstene mens du sitter på ei strand i Syden – du har følgelig viderekoblet telefonen din til mobilen. 20 Systemet har store muligheter for både bedrifter og til boligformål og har kodelås og mange avanserte tilkoblingsmuligheter: • Håndterer opp til 6 portapparater • Håndterer opp til 300 telefonnummer • 99 koder • Innebygd ukeur med 99 tidssoner • Menyorientert programmering • Fjernprogrammering via telefon eller PC / modem. B.E.Hveding Ny lagersjef i Møller Undall, avd Oslo Ny lagersjef i Møller Undall, avd Oslo heter Eivind Skjollby. (32) Han har relevant arbeidspraksis fra ASSA, TrioVing, R.Bergersen og Copiax. Kaba Abax blir Kaba Fra og med 11. februar har Kaba Abax AB endret navn til Kaba AB. Dette er et ledd i å forsterke Kaba markenavn. LÅSESMEDEN 2-2002 BRANSJE • NYTT PÅ BESØK HOS TRIOVING En spennende mandag 4. februar hadde bedriften på Høyda besøk av Newtonredaksjonen i NRK. Med producer Hermann Gran i spissen hadde vi en kamera- og en lydmann her sammen med den populære programlederen Ole Andre Sivertsen. Programinnslaget skulle være på rundt 5 minutter og dreie seg om låser. Vi prøvde jo å vise fram nyhetene våre, deriblant CLIQ-sylinderen; som kom med i enkel form. VingCard fikk også presentere kortlåser med sine moderne produkter. Nå ble innslaget til slutt på ca. 8 minutter da det ble sendt 28. april. TV-teamet var mest interessert i låssylindre og hvordan de er konstruert, produsert og virker. Låssystemer og det at det kan gå flere ulike nøkler i èn lås var også et tema. Likeledes var de interessert i moderne låser og nyere teknologi. Det fikk en lett og god form som passet fint inn i et slikt ungdomsprogram. For bransjefolk ble innholdet kanskje litt elementært, men det er veldig hyggelig at også vår bransje får oppmerksomhet i beste sendetid på NRK. Fred Seierland, TrioVing a.s kjøper Besam For en stakkars hjemmevideo-filmer var det interessant å følge et virkelig profesjonelt TVteam på kloss hold. Interessant er det også at det altså tar en hel dag å produsere en 5 minutters TV-snutt... …. Bergen Nord Låsservice blir Bergen Låsservice Bergen Nord Låsservice forenkler navnet sitt - og heter nå Bergen Låsservice. Ingen endringer i adresse eller telefonnummer. LÅSESMEDEN 2-2002 Besam er ledende på dørautomatikk med verdensomspennende distribusjon, og oppkjøpet beregnes gjennomført i månedskiftet juni/juli. Prisen er 3050 MSEK. Assa Abloys strategi bygger på å skape løsninger for sikkerhet mot innbrudd, samtidig gir rask og trygg rømning, og som er enkle og bekvemme å bruke. Dørautoma-tikk er en viktig del av slike løsninger. I arbeidet med å utvikle morgendagens låsløsninger, har det blitt viktig å ta en ledende posisjon også i dørautomatikk segmentet. Å selv utvikle en posisjon på området var ett alternativ, men ville krevd betydelige investeringer i både produktmarkedsutvikling, oppkjøp av besam har blitt løsningen. Besam er verdensleder på området dørautomatikk. Selskapets markedsandel i Vesteuropa og USA varierer mellom 15 og 30%. Besam er representert i mer enn 60 land. Hovedkontoret ligger i Landskrona der også hoveddelen av produksjon skjer. Antallet ansatte er cirka 1 400. Red. 21 Reisebrev – med DORMA til Kina Avreise fra Gardermoen den 20 april til Frankfurt og videre fra Frankfurt til Shanghai i en Boing 747-400 jumbo jet. Ti timers flytur, fjorten låsesmeder (uten røyke pause) og to Dorma representanter, på vei for å bli kjent med kineserne. tet ca.1600,- kr., men det var dårlig med størrelse XXXL. (Det er ca 20 sauer det…) Vi rakk en båttur på Huangpu elven, med en masse båttrafikk og støy, før et besøk til det store Jade Budda templet fra 1800 tallet. De som trengte det fikk en innføring i buddhisme. Tirsdag morgen tok vi toget til Suzhou, der sjekket vi inn på Ramada Plaza, og reiste videre med buss til Dormafabrikken. Vi ble vist rundt av en ansatt på fabrikken; en ren og nymoderne fabrikk hvor det var stor aktivitet på dørautomatikksiden. Komplette inngangspartier, med rustfritt og glassfelter, ble gjort ferdige på fabrikken. Etter lunsj gikk vi om bord i en smal båt med motoren bak og plass for to personer i bredden og tolv totalt. Motoren så ut som en vannpumpe fra 1920 åra. Jeg tror det var motoren, det låt som det i hvertfall, der vi putret av gårde på elven The Great Cannel. Ferden bar videre til Beijing, hvor vi bodde på China World Hotell, et meget eksklusiv hotell, hvor vi fra Norge og Danmark skled rett inn i standarden. I Beijing bor det bare tretten millioner innbyggere og ti millioTekst og bilder: Kent Martinsen, ner tråsykler. Brann & Låsservice AS Den Forbudte By og Den i landet i Shanghai og ble møtt Himmelske Freds plass måtte vi se. av guiden som tok oss med til Den Himmelske Freds plass var Hotell Sofitel i sentrum av enormt stor, så der fikk vi prøvd gåtbyen. Shanghai er som en topp øyet vårt. Det ble å gå sikk-sakk moderne, vestlig by med sine store gjennom folkemassen inn i den forskyskrapere med variert arkitektur, budte by, et enestående byggverk inne det bor 16 mill. folk der. Hvis du liker bak murene. mye folk og biler og stå i kø, så er Vi besøkte også den Underjordiske dette byen for deg. By som kinesere bygget som tilfluktsDagen etter var det sightseeing: rom. 6000 km med tunneler. På sju Orientel Pearl Radio og TV Tower; minutter klarte de å få ned fire milliodet er 468 meter og det høyeste tårnet ner kinesere i tunnelen. Guiden hadde i Asia og tredje største i verden. Vi tok kjentfolk der, som produserte og solgheisen opp til 259 meter, der kunne vi te silkedyner under jorden. Men det gå rundt tårnet og nyte utsikten over var ikke mange som visste målene på Shanghai. dynene de hadde hjemme i sin seng, Så havnet vi på fabrikkutsalg for og å ringe kona gikk ikke, - det var Kasmir ull. En kasmir sau produserer ikke mobildekning nede der. 50 gram ull i året. En tynn genser kosDen Kinesiske Mur skulle også bestiges, men først måtte guiden stoppe på et pottemakeri på veien, så vi fikk handle litt til av kinesiske ting som vi manglet så sårt. Etter en drøy busstur var vi fremme ved den Kinesiske Mur, og det var et godt stykke opp. Men, taubanen som var i drift opp til muren, reddet dagen for noen. Muren strekker seg 6000 km vestover, fra det Gule Hav og gjennom fem provinser til Gobiørkenen, over fjelltopper og sletter. Muren ble påbegynt fem århundrer før Kristus, og bundet sammen noen hundre år senere. Jarle Bidne, Halvard Banken, Tom Undall, Egil Nålsund, Bjørn Karlsen, Odd Møller, Olav Moe, Tollef Moe, Odd V Habberstad, Svein Strømø, Roy Hansen, Raymond Hansen, Tom Frigård, Frank Ipsen, Finn Jonstang, Kent Martinsen og guiden Taa-Too på den Himmelske Freds Plass 22 LÅSESMEDEN 2-2002 En kinesisk låsesmed traff vi i en slags håndverksgate, sykkelreparatøren var naboen. Låsesmeden kunne tilby 40 nøkkelemner, blant dem Mul-T-Lock. Shopping Maten i Kina Lørdag var satt av til shopping og da gikk turen ned til silkemarkedet. Noen var eksperter på prutning, og noen ikke så drevne. Det smarteste var å sende en som var proff til å prute, og når han var ferdig, så var det bare å si at vi skulle ha den samme prisen som han fikk. Perlemarkedet var vi også innom. Det inneholdt alt fra perler til klær og klokker. (Rolex til en ufattelig pris på 50,- norske, og prutet du lenge nok fikk du to klokker for samme pris.) Da alle hadde kommet inn i bussen, tok Jarle Bidne fra Dorma opp en russisk nattkikkert han hadde kjøpt og flere skar i vei ut av bussen fortere enn svint. Etter en time kom de igjen uten kikkert; de var utsolgt! Men de hadde avtalt at butikkeieren skulle komme på hotellet med flere, og dagen var reddet. Så nå sitter det noen nordmenn rundt i landet og myser i mørket. Lunsjene er veldig spesielle, de har ett bord hvor maten er plassert på en rund plate i midten som du må snurre på. Du får en tallerken med diameter på ti cm, og noen pinner du skal balansere mellom fingerene på den ene hånden og opp i kjeften, uten å sprute full skjorta med ting du ikke vet hva er. Så det var godt at det fantes Mc Donalds og Pizza Hut i nærheten av hotellet Et av måltidene våre inntok vi på en meget spesiell restaurant. Vi pekte ut det vi ville spise; fisk, slange, blekksprut, hummer eller fjærkre. Og det var så klart en luring som bestilte en slange på en meter ferdig tilbredt. Da den kom på bordet, var det noen som fikk veldig lyst til å gå ut og se naturen utenfor. Vi var også på Pekingand Restaurant. Det tar fire dager å tilbrede en pekingand, og fem minutter å spise Fabrikkbesøk i Suzhou. LÅSESMEDEN 2-2002 den. Kineserne viste oss hvordan vi skulle spise den sammen med forskjellig tilbehør. Tilbakeblikk Kina er et veldig spesielt land å reise i; du må like mye folk og trafikk og stå i kø for alt du skal gjøre. Det var en stor opplevelse å få bli med Dorma på denne spesielle turen til Kina. Om kveldene hadde vi mange fine sammenkomster i baren, med mye faglig prat og historier om Dormaturer gjennom tidene. Hilsen fra oss alle som var med Fersk slange til lunsj. Lunsjbord; maten er plassert på en rund plate i midten som du må snurre på. Du får en tallerken med diameter på ti cm, og noen pinner du skal balansere mellom fingrene… 23 BRANSJE • NYTT ISO-sertifiseres Etter vel ett års arbeid har Låsgruppens kvalitetsprosjekt nådd sitt mål om å bli Norges første låsesmedvirksomhet sertifisert etter den nye standarden NS–EN ISO 9001:2000. Låsgruppen er Norges største låsesmedkjede og består av sju aksjeselskaper med åtte fullsortiments låsesmedenheter med til sammen 140 medarbeidere. De åtte enhe- Norske Låsesmeders samarbeidspartnere Vi støtter foreningens arbeid for å øke kvalitetskrav i låsesmedfaget: tene er alle TrioVing Sikkerhetssenter, medlem av Foreningen Norske Låsesmeder og er lokalisert i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen, Sandefjord, Fredrikstad og Halden. Låsgruppens hovedkontor som også har ansvaret for sentrale, administrative oppgaver for kjeden, holder til i Drammen. I dagens sterke konkurransesamfunn er det mer og mer viktig at kundene vet hva de får, og at leverandøren er pålitelig og profesjonell og kan gi fagkyndig og kompetent veiledning og også kan ta ansvar dersom noe galt skjer med produktet eller leveransen. En bedrift med et dynamisk kvalitetssystem vil være et bedre valg i denne sammenheng. For en bedrift som leverer sikkerhetsprodukter til vern av liv og eiendom, vil en slik dokumentasjon på kvalitet være helt avgjørende. Det viktigste ved den nye standarden er nettopp at den setter kundetilfredshet i fokus. For OF ITALY 24 Bjørn Haugsvær Adm.dir. BRAVO EUROPA Markedets beste halvautomatiske sylindernøkkelmaskin. Vendbare 4-sidige bakker. SIKKERHETSGROSSISTEN Samarbeidspartnere har valgt å støtte NL for å anerkjenne det aktive arbeid foreningen gjør for å fremme interessen for gode fysiske sikringstiltak, og dens opplæring og informasjon til sine medlemmer om riktig bruk og montering av utstyr og materiell. Låsgruppen betyr det at alt vi foretar oss og alle rutiner og instrukser skal være rettet inn mot dette ene – kunden! For oss som jobber i Låsgruppen betyr det at vi må være høflige og etterrettelige overfor kunden slik at hun/han føler seg trygg hos oss, og at vi holder det vi lover. Kvalitet er ikke bare at vi selv gjør en god jobb, men også at vi velger de rette produktene og de rette leverandørene. Låsgruppens hovedleverandør er også ISO-sertifisert, noe som styrker helheten av kvalitet fra produsent til forbruker. Kvalitetssjef Ellen Sandersen overtok som leder av prosjektet i april i år, og har ført det gjennom en vellykket sertifiseringsprosess. Prosjektgruppen har ellers bestått av representanter fra ulike faggrupper og geografiske områder i Låsgruppen. Brobekkveien 80, P.b 25 Tveita, 0617 OSLO Tlf: 23 37 30 00 Fax: 23 37 30 50 LÅSESMEDEN 2-2002 BRANSJE • NYTT Rapport fra lærling hos Bergen Låsservice Som lærling hos Bergen Låsservice har jeg fått i oppgave å fortelle hvordan det er å være lærling, og hvordan jeg har opplevd denne tiden. Jeg har nå vært her siden august 2001 og det har vært en lærerik erfaring. Jeg har fått være med ut på forskjellige jobber, fra de enkle mekaniske til de mer avanserte som også inneholder den elektroniske biten. På denne måten har jeg fått et bredt innblikk i låsesmedens hverdag og jeg må si at det er et veldig variert yrke. Jeg føler at jeg gjorde det rette når jeg valgte dette yrket, for variert og interessant arbeid er noe som passer for meg. Jeg trives veldig godt hos Bergen Låsservice. Det er et godt miljø mellom arbeidskollegaene, og jeg kommer veldig godt overens med alle. Trivsel og samhold er vel noe av det viktigste som finnes dersom man skal kunne gjøre en god jobb, og det har vi på denne arbeidsplassen. Min hverdag er hektisk, det er mye å lære. Jeg har gått på skole i to år, noe som medfører kortere læretid enn dersom jeg ikke hadde gått på skole. Alt er nytt og det forventes at jeg skal kunne lære det meste innen Stein-Erik Solberg forteller om et variert yrke i en artig bransje bransjen på meget kort tid. Hvordan sylindere og hengelås bygges, forskjell på system og standard, sliping av nøkler og tilpassing av sylindere ut fra dette. Videre har jeg fått egen verktøykasse med de plikter som det medfører. Verktøyet skal man passe på, det vet jeg. Siden jeg er yngst, er det så lett for de andre bare å komme og låne. Mitt verktøy er jo nyest da, og jeg passer på slik at jeg får det tilbake. Når jeg om et år er ferdig med min læretid skal jeg opp til svenneprøve. Det blir spennende å se hvordan det vil gå, men jeg får bra opplæring, så jeg tror nok det vil gå bra. Jeg har også fått være med på en veldig lærerik opplevelse; mitt første Låsesmedtreff i januar. Her traff jeg andre lærlinger og fikk utvekslet erfaringer, hørte hvordan de hadde det og sammenlignet med min egen situasjon. Konklusjonen er at dette er en artig bransje. Kurset på Hamar var lagt til en helg. Mange av de erfarne låsesmedene avholdt kurs i forskjellige deler av låsesmedfaget, dette synes jeg var lærerikt og profesjonelt. Låsesmedbransjen har en utrolig fin forening som legger tingene tilrette for oss som er nye. De jobber for at faget på best mulig måte skal bli kjent i Norge som et fag som består av personer som utfører et kvalitetsmessig arbeid. Takk for at jeg får sjansen til å bli låsesmed! LÅSESMEDKALENDEREN 22.-28.juli 24.-27. september 8.-11. oktober 9.-10. oktober 25.-27 oktober 24.-26. januar 2003 ALOA Convention, Rosemont, Illinois Skydd 2002, Stockholm Security 2002, Essen Sikkerhetskonferansen 2002 NL Årsmøte, Stavanger NL Låsesmedtreff, Hamar Låsesmedens kopp er tildelt: Kent Martinsen, Brann og Låsservice Stein Erik Solberg, Bergen Låsservice Fred Seierland, TrioVing as Neste frist for innlevering av materiell 1/9 LÅSESMEDEN 2-2002 25 Tor Sørnes, oppfinner og låsentusiast, forteller: Intet nytt under solen Hvem fant opp bindersen? Var det Vaaler som tok ut patentet i 1905 – eller var det damen som satt ved skrivemaskinen og brukte hårnåler til å hefte sammen arkene? Leter man langt og lenge nok finner man som regel at alle oppfinnelser bygger på foregående erfaringer. Det forekommer sjelden at noe er helt nytt. Det er som regel et resultat av tidligere erfaringer. Henry Ford fant opp samlebåndet for å montere biler. Fikk han ideen fra slaktehusene i Chicago? Der foregikk det etter samme prinsipp, bare omvendt. Grisene kom hele inn og kom ut som pølser og koteletter. Mr. Regnier fra Paris tok ut verdens første patent på en bok- stavlås. Låsen besto av brede stålringer. På hver av dem var alfabetets bokstaver inngravert. Når bokstavene formet et ord i rett linje, kunne låsen åpnes. Men var denne oppfinnelsen helt ny? I et lesestykke av Beaumont og Fletcher fra 1647 finnes en beskrivelse av en lås som åpnes når den former ordet ”A.M.E.N.” I et annet stykke litteratur av Carew fra 1620 finner vi følgende: ”As dot a lock, that goes with letters, for till every one be known, the lock’s as fast, as you had found none” Det ser altså ut til at også kombinasjonslåser og bokstavlåser er funnet opp før. Hengelåsen ble ”funnet opp” i Kina husker vi fra en av mine tidligere artikler. Hvem vet hva kineserne har funnet opp av låstyper? Kina har hittil vært vanskelig tilgjengelig på grunn av språket. Vi vet at de fant opp kruttet, og astronomien var velutviklet lenge før vår tidsregning. Gjøkuret er en sveitsisk oppfinnelse. Den er nå digitalisert og galer via satellitt. Hva blir det neste? Denne bilen trenger en låsesmed! Groruddalen Låsservice AS søker en ny medarbeider. Kontakt Fredrik eller Marianne Aker på telefon: 26 22 82 00 50 LÅSESMEDEN 2-2002 MEDLEMS • NYTT Vi gratulerer nytt personlig medlem: Harry Simensen Medlemsmøte i foreningen Norske Låsesmeder 25.april Harry Simensen har jobbet som låsesmed hos Eiendomsikring Oslo siden 1996, og ble NL medlem etter opptaksprøve 6. juni. Vi ønsker velkommen inn i NL felleskapet! /&)4!,9 $%,4! -5,4)#/09 -ASKINFORKOPIERING AV&ORD#HUBB !BLOYOG !BUS'RANIT "ROBEKKVEIEN 0B4VEITA/3,/ 4LF &AX LÅSESMEDEN 2-2002 Trio Vings Ann-Katrin Pettersen innledet med en gjennomgang av hovedtemaene fra kurset ”Hva bør man huske på ved inngåelse av kontrakter?”, som ble avholdt på Låsesmedtreff 2002. Pettersen orienterte også om TVs generelle arbeid vedr. kontrakter og standarder og arbeid med revidert utgave av oppslagboken ”Sikrere rømningsveier”. Jan Petter Nordstrand, TV, redegjorde for arbeidet med brannklassifiserte dører og de anbefalte retningslinjer Nemko har laget: Nemko Certifikation NCS P-123, vedr. beslag på nye NS-merkede brannteknisk klassifiserte dører. Medlemsmøte NL formann Trond Wang orienterte de seksten fremmøtte medlemmeneom styrets arbeid med tilpasning av markedsstøtteavtalene. Man ønsker avtaler som både differensierer og gjør plass til mangfoldet hos låsesmedens leverandører. Revidering av retningslinjer for medlemskap Endringer i medlemsmassen; oppkjøp og sammenslåinger, nye avdelinger og salgskontorer har medført et behov for å revidere ret- ningslinjene for medlemskap i NL. Kravene til faglig dyktighet, ryddig og solid forretningsdrift, og god og tilgjengelig service overfor markedet skal ikke fravikes. Styrets arbeider med å vurdere betydningen av hvordan bedriftene drives og organiseres i forhold til medlemskap, samt å se på krav til nye former for personlig medlemskap. NLs årsmøte 25-27 oktober NL feirer i år sitt 25 årsjubileum og dette markeres med utvidet årsmøteprogram i Stavanger . NLs generalsekretær Bård Eilif Hveding arbeider iherdig sammen med NLs lokale medlemmer for å sette sammen spennende program for medlemmer, ledsagere og leverandører fra fredag til søndag. Årsmøtet finner sted lørdag formiddag på Atlantic Hotel, hvor også festbanketten foregår samme kveld. 27 B RETURADRESSE: Norske Låsesmeder Pb. 506, 1522 Moss Berøringsfrie lesere for smidigere passering Metric AS, Divisjon Bewator PB 164, Holmlia, 1203 Oslo Tel: 22 76 40 60 Faks: 22 76 40 80 E-mail: [email protected] www.bewator.no
© Copyright 2024