Bakgrunn - BIM for landskap

Informasjonsmodell
for landskapsobjekter
rev. 01.11.2012
BIM FOR
LANDSKAPSARKITEKTUR
Arbeidet med en felles informasjonsmodell for landskapsobjekter er et
initativ fra arbeidsgruppen “BIM for
landskap”. Forprosjektet som presenteres
her er i regi av, og finansiert av
Statsbygg.
Denne pdf ’en er lastet ned fra www.underland.no, og
er en eksport av artiklene som ligger der. Innholdet
på nettsiden kan være oppdatert etter at denne
pdf ’en ble generert, vi anbefaler derfor å besøke
www.underland.no for å få tilgang til oppdatert
informasjon.
Kontaktperson Statsbygg
Ida Grjotheim [[email protected]]
Kontaktpersoner “BIM for landskap”
Knut Halgeir Wik, Baar Bakke landskapsarkitekter [[email protected]]
Åge Langedrag, Multiconsult [[email protected]]
Bjørn Amund Enebo, Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter [[email protected]]
Table of Contents
Bakgrunn
Bakgrunn
Norske nasjonale standarder
NS3450 - hvem
NS3451 - hvor
NS3420 - hva
NS4400
VIPS
Statens vegvesen
Prosesskoden
NVDB
HB138
HB138 Objektkodelista
DAKAT
SOSI
Internasjonal standardisering
Danmark
England
Sverige
DWG
IFC
CityGML
LOD
CityGML for landskap
LandXML
KML
Omniclass
Objektklassifisering
Objektklassifisering
Krav til objektklasser
Objektklasser
Objektbibliotek
Vegen videre
Vegen videre
Første skritt på veien - IFC
IFC for LARK - BIM Manual 1.x Statsbygg
IFC for LARK - CityGML
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
IFC for LARK - Tidligere arbeider
Avslutning
Om BIM for landskap
BIM - Noe mer enn bare Bygg
Kilder til BIM for Landskap
Artikler og nettsider
BIM for Anlegg
2
2
5
6
7
9
10
11
12
13
14
15
17
20
21
22
23
26
27
29
30
31
32
34
35
37
38
42
42
43
45
46
47
47
48
52
53
55
68
71
71
72
76
78
82
Rapporter
Webinar
Begrepsavklaring
84
89
90
Bakgrunn
Bakgrunn
Bakgrunn
Bakgrunn
Utfordringer i bransjen
Landskapsarkitekter opplever å falle mellom to stoler når det kommer til å velge verktøy og metode for å
jobbe med digitale metoder. De jobber med prosjekter i stort spenn i skala, med alt fra hager og parker
knyttet til bygninger til plasser og torg, parkanlegg, kirkegårder, gater, fortau og til de lange linjer på
infrastrukturprosjekter for veier og jernbane. Vi er arkitekt/formgiver/premissgiver for design for «livet
mellom husene», men verktøyene for å håndtere alt dette er ikke tilrettelagt for landskapsarkitekten. De er
mer spesialisert på det bygningsmessige med arkitektverktøyene som Revit og Archicad, og utenfor
bygget er de mest tilrettelagt for de tekniske fagene og for infrastruktur med sine lange strukturer bygget
opp fra en veikropp. Landskapsarkitekter i Norge jobber tradisjonelt i sistnevnte kategori med
CAD-baserte verktøy som Civil 3D.
Landskapsarkitektur er ofte noe helt annet enn repetitive strukturer av vegger, tak og gulv eller lange
linjer med faste bredder som en vei. Riktignok er det ofte møblering, vegetasjon og kanter som kan
bygges opp likt fra gang til gang, men det er også en stor oppgave å kunne jobbe med terreng, presise fall
og avvanning på en logisk og enkel måte. Ingen av disse verktøyene kan jobbe plastisk med terreng, kna
det som en bulldoser eller grave det opp i hauger. Det finnes verktøy som kan forme terrenget og som kan
håndtere komplekse former og store terrengdata og gi helt presise beregninger av fallforhold tilpasset våre
krav til universell utforming eller minimumsfall for å få overvannet til å renne den rette veien. Man kan få
programmer til å vise ulike lagtykkelser for oppbygning av ulike terrengflater og som dynamisk følger
toppflaten når man endrer høyden eller fallet. Men ingenting av dette er gjort i en fei. De setter alle store
krav til teknisk kompetanse hos den som skal formgi terrenget. Slik kompetanse er ikke utbredt blant
landskapsarkitekter. I det minste ikke ennå.
Det er også et dilemma at det er blant den yngre generasjon landskapsarkitekter man finner de som kan
beherske den nye teknologien og som settes til å modellere landskapet mens det er den eldre generasjon
som innehar stor påvirkningskraft på formgivning og lang erfaring med prosjekter, men som ikke har den
samme forståelsen for hvordan dette kan omsettes i en digital terrengmodell.
BIM for landskapsarkitektur
Bakgrunnen for opprettelsen av arbeidsgruppen BIM for landskapsarkitektur – BFL – ble til i 2009 ved at
Statsbygg fra årsskiftet 2010 krevde BIM for alle fag i alle sine prosjekter. Også andre store utbyggere på
bygg og anleggsiden jobbet med lignende krav og BIM-strategi. Disse nye kravene innebar objektbaserte
3D-modeller på åpne formater. Landskapsarkitekter var ikke og er fortsatt ikke i stand til å levere
modeller som tilfredsstiller disse kravene. Arbeidsgruppa utviklet et samarbeid og et nettverk for å utvikle
landskapsarkitekters muligheter innenfor BIM og har med dette prosjektet fått anledning til å komme et
stykke videre på veien mot å lage objektklasser for landskapsobjekter og forsøke å se videre framover
mot en komplett landskapsinformasjonsmodell. Det er også et mål å finne verktøy som passer for vårt
arbeidsfelt og forsøke å påvirke programleverandører til å gi oss verktøy som er enkle å bruke samtidig
som de kan utføre oppgaven ihht. de nye kravene som ny teknologi fører med seg.
1
Bakgrunn
Bakgrunn
Hovedoppgave
Dette forprosjektet har kommet istand ved hjelp av et prosjekt utlyst av Statsbygg. Hovedoppgaven for
prosjektet som er formulert i prosjektbeskrivelsen:
Dette prosjektets hovedoppgave er å begynne arbeidet med å standardisere digitalisert informasjon i
form av en landskapsinformasjonsmodell, mao en parallell til bygningsinformasjonsmodellen på
byggsiden.
Å tette hele dette gapet mellom utviklingen på bygg og landskap er en stor oppgave og vi vil anse dette
prosjektet som en begynnelse på dette arbeidet.
Konkret vil dette prosjektet utføre følgende deloppgaver:
1. Kartlegge eksisterende klassifikasjonsstandarder for å vurdere om eksisterende standarder helt
eller delvis kan “adopteres” for bruk innen modellering av landskap i Norge
2. Utarbeide forslag til objektklasser
3. Lage skisse til hovedprosjekt
Metode
Gruppen har jobbet sammen i ulike workshops hvor vi mellom møtene har fordelt arbeid oss i mellom.
Alle tre i gruppen har god erfaring med å jobbe konkret i oppdrag hvor kunden stiller krav til 3D og
informasjon på objekter. Gruppens representanter har vært delaktig i eksterne fora som BuildingSmart,
BA-Nettverket, Tversektorialt samarbeidsprosjekt, Programvareleverandørenes brukerdager og
lanseringsseminarer, Teknisk forum infrastruktur, De 6 store osv. Gruppen har brukt mye tid på å søke
etter dokumenter, rapporter, artikler og prosjekteksempler som kan være til hjelp i den første delen av
arbeidet med å samle inn grunnlagsinformasjon.
Avgrensning av oppgaven
Oppgaven med å samle informasjon og få en oversikt som skal resultere i en anbefaling for hovedprosjekt
har vist at mye arbeid er gjort og mye skjer når det gjelder standardiseringsarbeid. Landskapsarkitektur
griper inn i mange nivåer og mange standardiseringer som er under endring. Derimot er det få steder vi
har funnet som kan gi et godt svar på en vei å gå videre. Vi har valgt å samle så mye informasjon som vi
har kommet over i vårt arbeid slik at dette er tilgjengelig for videre arbeider. Når det gjelder anbefaling til
videre arbeider ser vi at det bør jobbes på flere nivåer. Vår anbefaling er resultat av et ønske om å få på
plass en løsning som gir landskapsarkitekter mulighet for å modellere alle sine objekter i 3D med
egenskapsdata og dele denne informasjonen inn i en tverrfaglig prosjekteringsgruppe. Vår anbefaling for
videre arbeid er å fokusere på hva vi kan ta tak i som allerede er tilgjengelig av programvare, metoder og
utvekslingsformater slik at landskapsarkitekter kan få på plass en midlertidig løsning som er akseptert i
den Norske bransjen. Denne løsningen vil kunne være til stor hjelp mens man jobber med en mer
dypgående standardisering som vil ta tid og må tilpasse mange ulike standardiseringsarbeid som nå
foregår parallelt, slik som LandXML, IFC, CityGML, SOSI til GML.
2
Bakgrunn
Bakgrunn
Disposisjon
Rapporten er satt opp med en generell innledning som beskriver dagens utfordringer og oppgavens
begrensninger. Videre er det henvist til ulike Norske og internasjonale standarder som vil være viktig å
ta utgangspunkt i eller hente egenskaper fra når man skal objektifisere landskapsarkitekturfaget.
Objektklassifisering viser i første omgang hvilke krav vi ser for oss bør stilles til fagets objekter og vi
har laget noen eksempler på hvordan dette kan settes i system. Veien videre beskriver vår anbefaling til
et hovedprosjekt og midlertidige arbeider som vil kunne gi mye med de programvarene og standardene
som vi har tilgjengelig i dag. I dette kapittelet har vi også beskrevet noen eksempler som viser til
gjennomførte arbeider som bør følges opp for å få på plass en midlertidig løsning som viser seg fungerer
frem til man har en mer ISO sertifisert standard også for landskapsarkitekturfaget. Om BIM for landskap,
har vi prøvd å samle de viktigste kildene som har vært til inspirasjon for vår arbeid og for videre arbeider.
3
Bakgrunn
Norske nasjonale standarder
Norske nasjonale standarder
Norsk standard er innarbeidet i bygge- og anleggsbransjen og derfor et logisk utgangspunkt når vi skal se
på et objektbibliotek for landskapsobjekter. Serien med aktuelle NS-er er gjennomgått kort under, samt
SOSI og Statens veivesens Prosesskode/NVDB/DAKAT. Ingen av standardene er dekkende eller i stand
til å fungere som et objektbibliotek, men for prosjektet har de vært en viktig referanseliste og rettesnor for
hvilke objekter som er tatt med og hvordan de er klassifisert.
4
Bakgrunn
NS3450 - hvem
NS3450 - hvem
Omfang:
Standarden fastsetter regler for redigering av og innhold i dokumenter som skal ligge til grunn for tilbud
på eller avtale om utførelse av bygg, anlegg, installasjoner, drift og vedlikehold.
Standarden er en komplett oversikt over hva et prosjekt skal inneholde for å kunne realiseres og fungerer
som en huske-/sjekkliste for strukturering av et prosjekt.
Hovedkapitler:
A Prosjektinformasjon
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
C Kontraktsbestemmelser
D Beskrivende del
E Svardokumenter
I standardens tillegg A beskrives kapittelinndeling av prosjektbeskrivelser av bygg med kapittel 01
Rigging og drift, 03 Graving, sprenging, 71 Anleggsgartnerarbeid osv. Denne inndelingen beskriver også
hvem som står for utførelsen av arbeidene
Standarden kan lastes ned gratis her:
http://www.anskaffelser.no/filearchive/ns03450-no.01.pdf
5
Bakgrunn
NS3451 - hvor
NS3451 - hvor
NS3451 Bygningsdelstabellen
Standarden kjennes best som Bygningsdelstabellen og danner grunnlag for beskrivelse av alle objekter
(bygningsdeler) for bygg og anlegg. Bygningsdelstabellen bygger på den internasjonale standarden ISO
12006-2 Building construction – Organization of information about construction works – Part 2:
Framework for classification of information. ISO 12006-2 er grunnlag for standardisering i en rekke
andre land som OmniClass i USA, Sverige med BSAB 96, England med Uniclass 1997 og Danmark med
DBK 2006. Alle disse standardene baserer seg på en liste/tabell av elementer=bygningsdeler og design
elements=bygningsdelstyper som til sammen utgjør et byggverk/anlegg.
Bygningsdelstabellen brukes ofte i sammenheng med kostnadsberegninger i tidligfase-prosjekter og er
gjort tilgjengelig på mange ulike felt. For eksempel finnes den som et kostnadsberegningsverktøy for
smart-telefoner med app-en Norsk Prisbok. Bygningsdelstabellen er det nærmeste vi kommer en
objektliste for landskap innen Norsk Standard. Av den grunn er det viktig at innholdet i
Bygningsdelstabellen blir ivaretatt i utarbeidelsen av LIM-objektbiblioteket.
Se også Statsbygg BIM manual 1.2 – A.3 Referanser:
ISO 12006-2 Building construction — Organization of information about construction works — Part 2:
Framework for classification of information
… NS 3451 Bygningsdelstabell (forkortelse: NS 3451) – INFO: Innholdet i NS 3451 svarer grovt sett til
elementtabeller som ‘OmniClass Table 21 – Elements’.
Bygningsdelstabellens omfang
Sitat: Standarden fastlegger inndeling i bygnings- og installasjonsdeler for systematisering,
klassifisering, koding m.m. av informasjon som omfatter de fysiske delene av bygningen og de tilhørende
utvendige anlegg.
Inndelingen kan brukes til byggebeskrivelser, statistikk og tilbakeføring av erfaringer om kostnader,
bruksegenskaper, varighet og annet. Videre kan inndelingen benyttes i forbindelse med referansesystemer
for merking av bygningsdeler på tegninger, skjema mv. og i det utførte bygget.
Inndeling
Bygningsdelstabellen er bygd opp med tre nivåer, med økende grad av detaljering fra 1-sifret til 3-sifret
nivå.
1-sifret bygningsdel
For landskap finner vi hovedsakelig bygningselementene i bygningsdel (1-sifret) 7 Utendørs.
2-sifret bygningsdel
6
Bakgrunn
NS3451 - hvor
På 2-sifret nivå er Bygningsdelstabellen delt slik:
70 Utendørs, generelt
71 Bearbeidet terreng
72 Utendørs konstruksjoner
73 Utendørs VVS
74 Utendørs elkraft
75 Utendørs tele og automatisering
76 Veger og plasser
77 Park og hage
78 Utendørs infrastruktur
79 Andre utendørs anlegg
3-sifret bygningsdel
Hoveddel 7 Utendørs er her gjengitt i sin helhet. Generelt ser man at det er mange koder som ikke skal
benyttes og at det også er mange objekter som mangler i forhold til å dekke alle mulige objekter man har
behov for i et prosjekteringsbibliotek.
Tabell 7- Utendørs
7
Bakgrunn
NS3420 - hva
NS3420 - hva
Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner
Standarden er svært utbredt i bransjen for beskrivelse av hva som skal bygges og hvordan utførelsen skal
være for å kunne prissettes. Det er åpenbart at en god kobling mellom en LIM-objektliste og NS3420
hadde kunnet gi store fordeler for utarbeidelse av komplette prosjektdokumenter.
Hovedformål
I standardens hovedformål står det:
NS 3420 er et standardisert system av postgrunnlag for delprodukter og ytelser innen bygge- og
anleggsarbeider, med hovedformål å danne grunnlaget for utarbeidelsen av poster i en detaljbeskrevet
prisforespørsel. Standarden inneholder beskrivelse av de enkelte delprodukters eller ytelsers omfang og
prisgrunnlag samt krav til materialer, utførelse, toleranser, prøving og kontroll. I tillegg fastsetter
standarden regler for mengdeberegning.
Landskap i NS3420
Hovedelementene på objektnivå som beskrives for landskap i NS3420 er samlet i Del K:
Anleggsgartnerarbeider, men også andre deler som Del F Grunnarbeider – del 1 (Vegatsjonsrydding,
masseflytting, massutskifting mm) og Del G Grunnarbeider - del 2 (asfaltdekker, kunstgressdekker mm),
Del Z Drift og vedlikehold og andre deler er høyst relevante for LIM-objekter.
Komplett oversikt over strukturen for Del K: Anleggsgartnerarbeider kan ses (forhåndsvisning) og kjøpes
her: http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/Sokeresultater/ og søk på anleggsgartnerarbeider
8
Bakgrunn
NS4400
NS4400
NS 4400 Planteskolevarer
NS 4400 Planteskolevarer fastlegger generelle krav til kvalitet, størrelse, merking og emballering for
treaktige planter… I tillegg til denne generelle standarden er det fastlagt spesifikke standarder for
planteslag som brukes i hager og grøntanlegg (NS 4401 til NS 4413).
Standarden oppgir kriterier som grein, tellende grein, herkomst, bredde osv som vil være aktuelle
egenskapsdata som kan knyttes til LIM-objekter på grøntanleggsiden
De spesifikke standardene under NS 4400 er som følger:
NS4401
Vegetativt formerte roseplanter
NS4403
Løvtrær
NS4404
Frukttrær
NS4405
Stauder
NS4406
Slyngplanter og klatreplanter
NS4407
Bringebærplanter
NS4408
Bærbusker
NS4409
Jordbærplanter
NS4410
Hekkplanter og masseplanter
NS4411
Planter til viderekultur
NS4412
Grunnstammer for frukttrær
NS4413
Barplanter (koniferer)
Objekter i et objektbibliotek for vegetasjonsobjekter bør ha egenskaper som referer seg til NS
4400.
9
Bakgrunn
VIPS
VIPS
VIPS (Vegvesenets Interaktive PlanleggingsSystem)
VIPS er et lukket format innarbeidet i Vianova systems sin programvare. Entreprenører har uttalt at de ser
fordel med å kunne motta VIPS fra de prosjekterende fordi filformatet og programvare gir mulighet for at
modellen kan bearbeides videre av mottakeren. Modellen er ikke død og låst som den er ved evt eksport
til DWG. For riktig masseberegning vil avdekket fjell under bygging alltid være annerledes en antatt fjell
fra prosjektering. Derfor trenger entreprenør og kunne jobbe videre med den prosjekterte 3D modellen
slik at de får riktig masseberegninger. Denne egenskapen er kjent fra byggebransjen når det gjelder
formatet IFC hvor man kan fortsette å jobbe på objekter modellert i én programvare og videre importert i
en annen programvare.
10
Bakgrunn
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Statens vegvesen har gjennom mange år standardisert all produksjon på nyanlegg og drift/vedlikehold.
Prosesskoden (HB025) er i likhet med NS3420, beskrivelsestekster som brukes til beskrivelser for
prissetting av veganlegg. Vegvesenet har også samlet en database for alle veiene i landet i en Nasjonal
veidatabank – NVDB. For nyanlegg og informasjonmodellering har de utarbeidet en egen håndbok –
HB138-Modellgrunnlag som har en egen objektkodeliste. Vi har også sett nærmere på vegvesenets
datakatalog – DAKAT.
11
Bakgrunn
Prosesskoden
Prosesskoden
Håndbok 025 Prosesskode 1 – Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter,
hovedprosess 1–7
Prosesskoden inneholder detaljerte beskrivelsestekster for nyanlegg og drift/vedlikehold for veganlegg.
Prosesskoden har under Hovedprosess 7 Vegutstyr og miljøtiltak beskrevet mange av landskapets objekter
og den beskriver også hvordan objektet skal implementeres, feks for et tre vil også jord og plantehull
beskrives i samme prosess.
Prosesskoden kan ikke uten videre ses i sammenheng med objekter i et landskapsbibliotek, men er
interessant som en helhet sammen med objektkodelista og de andre standardene fra vegvesenet.
12
Bakgrunn
NVDB
NVDB
NVDB – Norsk veidatabank – er en database/register for alle veiene i landet. NVDB er utviklet av Statens
vegvesen og Kartverket for å blir et informasjonssystem som sikrer optimal drift, forvaltning og utvikling
av det offentlige vegnettet i Norge (Kartverket, 2009). Databasen skal være lett å presentere som
kartbilder og tilgjengeliggjøres som internettløsninger som for eksempel visveg.no
13
Bakgrunn
HB138
HB138
Statens vegvesens Håndbok 138 – Modellgrunnlag (HB138) setter krav om at ”som utført”-data skal
leveres for bl.a. NVDB og objektene som skal være med er definert av Objektkodelista. Objektkodelista
definerer alle objekter med et objektnavn, definisjon og kode som bestemmes fra NVDB eller
Prosesskoden (HB025).
Fagmodeller
HB138 definerer fagmodeller for hvert fag
3.3.2 Fagmodell veg
3.3.3 Fagmodell konstruksjoner
3.3.4 Fagmodell tunnel
3.3.4 Fagmodell VA, grøft og rørledning
3.3.5 Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og tiltak
3.3.6 Fagmodell skilt, signal og oppmerking
3.3.7 Fagmodell vegutstyr
3.3.8 Fagmodell kabelføringsanlegg
3.3.9 Fagmodell tekniske installasjoner
3.3.10 Fagmodell landskapstiltak
3.3.11 Reguleringsflater og grunnerverv
3.3.12 Ytre miljø/beregningsmodell
Til sammen danner dette en stor samlet Tverrfaglig modell (3.4), en Prensentasjonsmodell (3.5) samt en
Som utført modell (3.6)
Kravet til innholdet i feks Fagmodell landskap er detaljert og omfattende og kan inneholde Design og
utforming, Terrengforming, Vegetasjon, Analyser, Formingsveileder, Intensjonsbeskrivelse,
Skjøtsel, Rigg og marksikring. Terrengmodellen skal inneholde byggegroper, plantehull, jordlag med
lagtykkelser osv. Terrenget eksporteres til LandXML (triangulering) og evt 3D-geometri som
volumobjekter. Objekter referes med et punkt (xyz) og langsgående objekter refereres som en
referanselinje, eksempelvis en kantstein refereres med en linje for innerkanten av kantsteinen. Også her er
LandXML utvekslingsformat og stikningsdata.
Objekter for Vegetasjon skal være relativt detaljerte og inneholde mye informasjon både i forhold til
geometri (størrelse ved utplanting/utvokst) og innhold (art-/sortsnavn mm) som skal kunne trekkes ut.
Dette er ikke løst i forhold til utvekslingsformatene (LandXML, SOSI) som ikke bærer med seg denne
funksjonaliteten/informasjonen. Dette vil kun komme til nytte i det proprietære formatet som benyttes til
prosjekteringen.
14
Bakgrunn
HB138
HB138 foreligger pr dags dato i en høringsutgave, men er allerede tatt
i bruk i en del prøveprosjekter.
HB138 er relativt ambisiøs i forhold til landskapsinformasjonsmodellering og beskriver en prosess som
fungerer godt utfra å få stikningsdata mellom prosjekterende og utførende, men i forhold til objektbasert
modellering med informasjonsbærende objekter er det fortsatt et stykke vei å gå.
15
Bakgrunn
HB138 Objektkodelista
HB138 Objektkodelista
Objektkodelista som er et vedlegg til HB138 er en flat fil med koder for hver enkelt objekttype.
Standarden er CAD-basert, og forholder seg til lagstrukuren i tegneverktøyet.
HB 138 definerer den slik:
Objektliste
Definerer digitale objekter som benyttes til planlegging, prosjektering og bygging
Angir hvilke objekter som inngår i de ulike fagmodellene
Listen må tilpasses hvert prosjekt individuelt
Objektkodelista er publisert som et regneark. Landskapstiltak er en egen flik i regnearket. Objektkodene
er seksifret, og det er i hovedsak stikningsdata som er representert i lista. Til hver enkelt objektkode er det
knyttet en tekststreng som beskriver objektet enten det er definert av NVDB eller henvisning til HB025
Prosesskoden. Alle fag opererer i den samme lista. Landskap havner i hovedsak under hovedprosess 7,
vegutstyr og miljøtiltak.
16
Bakgrunn
HB138 Objektkodelista
Utsnitt av objektkodelista med fliken Landskapstiltak
http://banettverket.no/resources/1/BA2012/26012012/2012.02.31_Objektkodeliste.xlsx
Objektkodelista er i skrivende stund under utarbeidelse, og har foreløpig vært et dynamisk element som
kan tilpasses bruk. For landskapsobjekter er feltkodelista brukbar som kobling mot NVDB og Dakat, men
det er lite informasjon i strukturen som kan være relevant å ta med i LIM. Så vidt vi kan bedømme
baserer HB 138 seg fortsatt på et system med modell og beskrivelse som separate dokumenter.
17
Bakgrunn
HB138 Objektkodelista
18
Bakgrunn
DAKAT
DAKAT
DAKAT – Datakatalogen er en oversikt over alle objektene som utgjør kjernen i NVDB. DAKAT kan
brukes som et verktøy på internet via en egen applikasjon der objekter listes opp i 4 kolonner: Kategori,
objekttype, egenskapstype og tillatte verdier: DAKAT versjon 2.21
Eksempelet viser objekttype Tre og alle egenskapstypene knyttet til objektet. Egenskapstypen Type/form
vil her ha tillate verdier Trær, frittstående / Tregruppe / Trelund osv
Objekttabellen er svært detaljert og inneholder mange objekter og egenskaper som vil kunne være
aktuelle for et LIM-objektbibliotek. Også måten den er strukturert på er noe dette prosjektet griper fatt i
med oppbygningen av landskapsinformasjonsmodellen og eksemplene på objektbibliotek.
19
Bakgrunn
SOSI
SOSI
SOSI – Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon
SOSI-standarden har vært kjent i landskapsarkitekturen i lang tid siden Kartverket i Norge har forsynt den
bygg- og anleggsrelaterte delen av bransjen med kart på SOSI-format i mange år. SOSI-koder
(temakoder) på lagstrukturen i DAK-plattformen har vært, og brukes fortsatt aktivt som
grunnlagsmateriale for et hvert prosjekt. Temakodene er seg selv et omfattende objektbibliotek som
inneholder de nødvendig koder for å kartfeste informasjon, eller sagt på en annen måte at objekter i
landskapet er standardisert og gjengitt på en måte som kan visualiseres i form av et kart. De detaljerte
kartene for landets kommuner er tilgjengelig via Norge Digitalt-samarbeidet og benevnes gjerne med
FKB (felles kartbase). Hovedbetydningen for ”BA-LARK-bransjen” ligger i at all kartfestet informasjon
er digitalisert og tilgjengeliggjort i SOSI-formatet. Det fungerer som et utvekslingsformat og
lagringsformat for geografiske data. Temakodene er ikke lenger en del av SOSI-standarden (fra versjon
4.0, 2009), men siden de er så godt innarbeidet blant brukermiljøene har kartverket en oversikt over
temakoder som kan lastes ned her.
SOSI-formatet er et åpent utvekslingsformat (plattformuavhengig) og inneholder også mye mer i form av
geodata som benyttes i større grad av andre deler av bransjen på GIS-plattformen. Utviklingen av SOSI
dreies over mot GML (Geography Markup Language) som gradvis vil ta over som utvekslingsformat av
geografiske data i Norge. SOSI/GML utvikles videre ihht internasjonale standarder (Wikipedia-lenker:
ISO/TC 211, ISO 19136)
Objekter i SOSI-standarden er geometrisk bestemt som punkt, linje eller flate.
SOSI/GML vil fortsatt spille en viktig rolle som data over eksisterende forhold, det som allerede er
bygget. Det pågående arbeidet med denne rapporten vil teste ut hvorvidt disse standardene vil være
anvendelig for LIM-objekter, men gitt at de en gang skal bygges vil de også måtte kunne gjengis innenfor
dette systemet.
20
Bakgrunn
Internasjonal standardisering
Internasjonal standardisering
21
Bakgrunn
Danmark
Danmark
BIPS
BIPS (byggeri – informationsteknologi – produktivitet – samarbejde) www.bips.dk. Er for
sammenligningens skyld i norske øyne en blanding mellom Standard Norge og buildingSMART. BIPS
Utvikler danske standarder og IT til byggebransjen.
Cuneco
Cuneco – Center for produktivitet i byggeriet. Cuneco er et igangværende prosjekt med en varighet på 4
år for utvikling og implemetering av modellbasert byggeri i hele byggebransjen.
http://cuneco.dk/
BIPS er oppbygget med 7 ulike forum som består av referansepersoner fra bransje, fag og organisasjoner.
Forumene initierer prosjekter og BIPS administrerer og samordner prosjektene mellom de ulike
forumene. Prosjektet for landskapsobjekter er et sådan prosjekt og i samarbeid med de har vi sett
likhetstrekkene med situasjonen her til lands: Landskap henger etter i arbeidet med standardisering
og bruk av BIM og faller mellom to stoler når det gjelder verktøy som enten er basert på bygg eller
på infrastruktur.
Prosjektgruppa
DBK 2006 (Dansk Byggeklassifikation) beskriver en modell av byggeriet. Landskap har ikke ”vært med”
i definisjonen. Landskapsobjektprosjektet har kommet i gang for å inkludere dette i DBK
BIPS arbeider for objektklassifisering med en generisk struktur. For eksempel en dør er en dør gjennom
hele veien av prosjektet, den kan ha en mengde ulike egenskaper/metadata, men den er en dør. Ikke et
nummer eller kode som forandres gjennom prosjektet i ulike detaljeringsnivå.
22
Bakgrunn
Danmark
Figuren viser hvordan et objekt berikes med stadig større mengde informasjon/egenskaper gjennom de
ulike prosessene. Men det er det samme objektet hele veienog det er ulike egenskapssett som er viktig for
de ulike fasene
BIPS-Landskapsobjektgruppa vil etterfølge denne strukturen i sitt arbeid og er ute etter å etablere et
samarbeid med de andre nordiske landene samt England for å utveksle erfaringer og finne en felles
plattform å gå videre med. Første ledd i samarbeidet har vært møte mellom BFL og BIPS-Landskap m.fl.
i København i juni 2012.
Dette utdraget fra Frank Hasling Pedersens prosjektskisse illustrerer veldig godt våre felles utfordringer:
Den store forskel: Overflade og objekter
Stort set alle andre elementer i en byggeproces kan behandles som enkeltstående geometriske objekter
der kan adderes og kombineres i det uendelige – som soldater i geled. Terrænmodellen derimod er unik
og kan ikke adderes ligesom objekterne. Den kan derimod bestå af mange forskellige designparametre,
med helt vilkårlige geometriske udstrækninger – vidt forskellige og samtidigt indbyrdes afhængige.
Terræn overfladen er geometrisk kompleks og ikke rumlig på i samme omfang som Lidt forenklet kan man
23
Bakgrunn
Danmark
sige, at z værdien er voldsomt underrepræsenteret) Der kræves andre værktøjer at til opbygge, behandle
og undersøge overfladen. Med almindeligt anvendte CAD programmer til arkitektarbejde (AutoCAD,
Micro station, Sketch up mfl.) kan man ikke bare trække og skubbe i et terræn, som var det en væg, et
vindue eller en bunke sand i virkelighedens verden for den sags skyld.
Heri ligger den væsentligste udfordring: Den praktiske digitale behandling af overfladen. Kun de
færreste og største CAD programmer har disse værktøjer, som ud over stor computerkraft, kræver en
erfaring med 3D modellering, som kun de allerfærreste landskabsarkitekter har.
24
Bakgrunn
England
England
Landscape Institute – BIM OpenProject
De engelske myndighetene vedtok i 2011 at alle offentlige byggeprosjekter skulle prosjekteres med 3D
BIM innen 2016. dette har ført til at den engelske bygg- og anleggsindustrien har fått et stort initiativ til å
ruste seg for BIM-prosjektering. Av den grunn har Landscape Intitute satt igang et prosjekt for å kartlegge
hva dette vil innebære for landskapsarkitekter i England.
Prosjektet har en aktiv prosjektgruppe som bl.a. har utarbeidet en guide for landskapsarkitektkontorer for
å kartlegge deres tilnærming til BIM og hvilke steg de bør ta for å komme seg videre i
prosessen. Nettsiden gir en enkel innføring et godt innblikk i hva BIM vil innebære for bransjen.
http://www.landscapeinstitute.org/knowledge/BIMOpenProject.php
BIM Academy
BIM Academy ved University of Northumbria tilbyr bl.a. etterutdanning og BIM seminarer med tema
innen landskap bl.a. De ser behov for at landskapsarkitekter også kommer på banen og etterspør
landskapsarkitekter og deres erfaringer med BIM
http://ewtrial.wordpress.com/2012/01/11/landscape-architects-is-building-information-modelling-bim-im
proving-your-business/
http://www.bimacademy.ac.uk/
25
Bakgrunn
Sverige
Sverige
I Sverige har man i dag flere pilotprosjekter som tester ut BIM for Anlegg.
Trafikverket, som tilsvarer Jernbaneverket og Statens vegvesen her i Norge, har som mål at 70% av alle
egnede prosjekter skal leveres som BIM fra og med 2014.
(http://www.byggindustrin.com/trafikverket-byter-papper-mot-bim__9174)
Bygghandlingar 90 – del 7
http://www.bygghandlingar90.se/band-7/
Bygghandlingar 90
Bygghandlingar 90 är en publikation med rekommendationer från byggsektorn om hur bygghandlingar
ska utformas enhetliga och användbara. Bygghandlingar är det som ligger till grund för produktionen av
ett byggprojekt. Bygghandlingar 90 förkortas ofta till BH90 och finns i 8 delar som redovisar hur man
skall utforma olika delar av bygghandlingar. BH90 del 7 heter ”Redovisning av anläggning” och senaste
utgåvan kom ut 2011. Del 7 innehåller bland annat anvisningar för redovisningar av digitala
anläggningsmodeller, landskap och anläggningsinformation. Del 7 innehåller också hur man kan
klassificera och koda objekt. I anläggningsprojekt används digital information i olika CAD-program och
för att få en effektiv användning behövs regler för kodningen av informationen.
Dessa regler behöver vara överenskomna och följas av alla aktörer. Det finns en internationell standard
för benämning av CAD-lager som heter SS-ISO 13567. För kodning av objekt hänvisas till nationella
regler och praxis. I bygghandlingar 90 del 7 finns förslag på hur kodning av landskapsinformation kan
utformas. Det är en tabell som är en vidareutveckling av Vägverkets rithandbok. 35
35 Bygghandlingar 90 Del 7 Redovisning av Anläggning, utgåva 2, Klas Eckerberg, Lars Andersson, Niklas Lindberg, Mica Lindfors 2011
Tekst hentet fra side 23 i rapporten: Gemensamt kodsystem och dess betydelse för utvecklingen av BIM
26
Bakgrunn
Sverige
i anläggningsbranschen
En av forfatterne av rapporten, Klas Eckerberg, er landskapsarkitekt og har utdypet dette for oss med et
konkret eksempel:
Vi använder nu dessa anvisningar ibland annat det stora projektet ”Förbifart Stockholm” … Här kommer
de digitala modellerna att användas som kontraktsunderlag och i produktionen. Här har vi bland annat
kodning för ”granskningsstatus”, det vill säga om objekten är godkända för användning eller inte.
För att klassificera objekten använder vi ”BSAB byggdelar”, som är den svenska tolkningen av ISO
12006-2 ”Element”. Vi bygger sedan på dessa med byggdelstyper (”Designed Elements”), som utgörs av
”recept” för hur konstruktionen ska se ut. Här kopplar vi till tabellen ”BSAB produktionsresultat”,
motsvarande ISO ”work result”. Det fungerar utmärkt!
För det vi kallar ”landskapsinformation”, det vill säga existerande byggda och naturgivna objekt
använder vi ”Kodlista BH90 för landskapsinformation”, som är en utveckling av tidigare Vägverkets
tabell.
Klas Eckerberg forteller videre at de har valgt å benytte seg av allerede innarbeidede tabeller og
standarder som beskriver bygningsdelstyper framfor å bygge på standardiseringsarbeid som går mot å
beskrive objekter utfra hvordan de ser ut:
… arbete pågår att se över ISO 12006-2, i syfte att införa en ny tabell baserat på en ”kompositionell”
klassificering. Jag var tidigare positiv till detta, eftersom man då utgår inte från funktion eller
produktionsresultat utan endast från hur objektet ”ser ut”. En byggnad har väggar, dörrar, tak och så
vidare.
Efter att ni har provat att kombinera funktion med produktionsresultat genom att använda byggdelstyper
känns det inte längre nödvändigt. Det skulle vara förvirrande att införa en ny tabell. I Sverige har BSAB
en mycket stark ställning.
27
Bakgrunn
DWG
DWG
DWG
DWG er et lukket format fra Autodesk og er native-formatet til programmet AutoCAD. DWG-formatet
har fått svært stor utbredelse og i dag kan de fleste programvare eksportere til og importere fra DWG.
Formatet er ikke godt egnet for BIM da det bl.a. ikke gir noen enkel mulighet til å knytte egenskapsdata
til objektene. Block-er i AutoCAD er sammensatte symboler som representerer et objekt og de kan
berikes med attributter (tekststrenger) som bærer egenskaper. For eksempel kan et tresymbol ha en
attributt som beskriver treets botaniske navn. Alle typer AutoCAD-objekter kan også få en form for
egenskaper tilknyttet seg med hjelp av XDATA som gir hvert objekt en GUID. Den kan i sin tur brukes i
en database som kan inneholde valgfrie egenskaper (Klas Eckerberg, 2012, epost). Sistnevnte teknikk
benyttes bl.a. i Novapoint Landskap der informasjon om planter legges på objekter (plantefelt og
plantesymboler) og leses ut av programmet i plantelister osv. Den store fordelen med DWG-formatet er at
det er godt innarbeidet hos alle programvareleverandørene og gir svært god sikkerhet i at eksport av 2D
og 3D geometri blir likt ved import i de øvrige programvarene.
I alle store tverrfaglige samferdselsoppdrag i Norge i dag forplikter alle prosjekterende å utarbeide et
felles notat som beskriver utveksling av digitale 3D filer. Både Statens Vegvesen (SVV) og
Jernbaneverket (JBV) stiller nå krav om dette som vedlegg til kontrakt. I disse notatene er det i dag kun
DWG som er eneste utvekslingsformat som benyttes mellom de prosjekterende. Dette viser at vi har et
stort behov for et åpent utvekslingsformat for samferdsel som også tar med seg egenskapsdata på
objekter. «BIM» i samferdsel fokuserer i hovedsak på 3 punkter som bransjen vet fungerer ved å
eksporterer til DWG.
1. 3D geometri av objekter, flater, linjer og punker
2. Stikkedata som egne flater, linjer og punkter som har egenskapsdata kun ved lagnavnet som disse
stikkedata ligger på. Hvert prosjekt har sitt eget objektkodesystem som skal sikre unike koder for
ulike objekter. Denne koden må legges inn på riktige lagnavn for at mottakeren skal kunne
gjenkjenne hvilke objektkategorier stikkedata tilhører.
3. Visualisering i Virtualmap. Systematisk navngiving av lag som dermed kan automatisere
prosessen i visningsverktøyet Virtualmap. Navngivingen på lag bestemmer materiale og om
objektet skal vises i 3D modellen. Krever kontroll og god del resurser med å holde denne vedlike.
Denne metoden er en form for lukket BIM (proprietær), mens det vi etterstreber er en åpen BIM
(openBIM) og som offentlige oppdragsgivere kan etterspørre. Krav om leveranse i et proprietært filformat
er ikke tillatt i offentlige konkurranseutsatte prosjekter. I samferdselsprosjekter er det likevel fortsatt slik
at DWG tillates som leveranse siden det er det eneste formatet som fungerer tilfredsstillende for
tverrfaglig samordning av prosjektdata.
28
Bakgrunn
IFC
IFC
IFC er en datamodell og et utvekslingsformat som er skapt for å beskrive og utveksle bygg- og
anleggsinformasjon. Det er et objektbasert filformat, som betyr at objekter, relasjoner og hierarki i
modellen gjenspeiles i IFC-fila. BuildingSMART har innført begrepet buildingSMART DATA
MODELL som erstatning for IFC, men i praksis brukes IFC som et begrep på denne datamodellen
http://en.wikipedia.org/wiki/Industry_Foundation_Classes
Flere av objektklassene i IFC (http://www.buildingsmart-tech.org/ifc/IFC2x3/TC1/html/index.htm) og
deres beskrivelser har likheter med landskapsobjekter. Se under Objektklasser for eksempler på dette.
Mange av objektene vi modellerer utomhus, ligner både i form og funksjon på innendørs objekter. Gulv,
vegger, trapper, møblering, belysning er eksempler.
IFC som format har frem til i dag vært begrenset til å ta med seg bebyggelse og kun en meter utenfor
byggets vegger. Alle fag som har modeller utenfor bygget er ikke tatt med i IFC-standarden.
Statsbygg satte krav til alle nye prosjekter fra 2010 skulle leveres på formatet IFC. I etterkant har
Forsvarsbygg, Helseforetakene, Undervisningsbygg med flere satt som krav at deres byggeprosjekter skal
være 3D BIM modeller med utveksling på åpent format – IFC.
IFC er det åpne formatet som i dag er anerkjent internasjonalt som utvekslingsformat for bygg. Formatet
er innarbeidet i de fleste programvarene som benyttes på byggsektoren. Det er anerkjent og innarbeidet i
bransjen at man nå må forholde seg til IFC som åpent format når man jobber med byggeprosjekter.
Vi ser at flere og flere aktører i byggenæringen har eller får nye programvare som baserer seg på formatet
IFC. Tanken er at alle byggeprosjekter har en felles totalmodell i formatet IFC. Ulike aktører som ønsker
å benytte seg av informasjon fra denne totalmodellen må bruke programvare som forholder seg til IFC.
Statsbygg bruker idag flere type programvare som alle jobber med IFC formatet. Kapittel D.2 Analyser
som brukes av Statsbygg (informativt) i Statsbyggs BIM-manual 1.2 beskrives det hvilke type analyser
som Statsbygg ønsker gjennomføre på alle sine byggeprosjekter. Dette er kun mulig når alle objektet i en
3D modell også inneholder egenskapsdata og ikke bare geometri.
BuildingSMART som forvalter formatet IFC har hatt flere ulike delprosjekter hvor man har sett på om
fag utenfor byggets vegger også kan standardiseres i henhold til IFC. Et av disse prosjektene er
dokumenter i en australsk rapport som bygger opp under vårt arbeid.
29
Bakgrunn
CityGML
CityGML
CityGML er to ting:
En geografisk (geospatial) informasjonsmodell
Et utvekslingsformat som bygger på GML3
GML står for Geography Markup Language og er en standard for utveksling av geodata på XML format.
Standarden er under utvikling av ISO/TC 211.
CityGML er et åpent utvekslingsformat og informasjonsmodell designet for å utveksle virtuelle
3-dimensjonale by- og landskapsmodeller. Modellens innhold, både med tanke på semantikk, geometri,
topologi og utseende er ivaretatt i standarden. Et interessant aspekt ved standarden er inndelingen i Level
of Detail (detaljeringsnivåer) fra LOD0-LOD4. Dette legger til rette for bedre tilpasning av datasettet til
ulik bruk, for eksempel i utredninger og prosjektering, og videre bruk av data. Hierarkiet mellom
tematiske klasser, sammenstillinger, relasjoner mellom objekter og romlige egenskaper er også inkludert i
standarden.
CityGML er publisert som en åpen datamodell og et xml-basert format for lagring og utveksling av
virtuelle bymodeller. Standarden er implementert som et skjema for GML3, den utbyggbare standarden
for romlig datautveksling utstedt av OGC og ISO TC211. CityGML er ment å bli en åpen standard, og
kan derfor benyttes gratis.
fritt etter http://www.citygml.org/index.php?id=1523
30
Bakgrunn
LOD
LOD
LOD – Level of Detail
«CityGML tar ikke bare hånd om den grafiske representasjonen av urbane modeller, men tar særlig vare
på representasjonen av semantiske (språklige / tematiske) egenskaper, taksonomier (klassifikasjoner) og
ansamlinger/klynger av digitale terrengmodeller. Også arealer, vegetasjon, vannforekomster,
transportfasiliteter og møblering i by. Den underliggende modellen skiller mellom fem ulike detaljnivå
(Level Of Detail, LOD). Objekter blir mer detaljert med økende LOD, både mhp geometri og tematisk
oppdeling. CityGML kan, men må ikke, inneholde flere representasjoner av samme objekter i forskjellige
LOD samtidig.»
Kilde: http://www.citygml.org/index.php?id=1532
LOD -nivåene av definerer en detaljeringsgrad på objektene i forhold til hvilken fase man jobber med. Vi
har forsøkt å definere vår egen tolkning av LOD tilpasset norske forhold:
Forslag til tolkning av LOD tilpasset norske forhold
31
Bakgrunn
LOD
PDF: LOD for landskap
Kilde: UMB-ILP Definisjon av LOD
LOD – Level of development
LOD har også blitt brukt på en annen måte i BIM-sammenheng, da i betydningen Level of Development
der det beskriver 5 nivåer fra den konseptuelle/skissefasen til ferdig bygget:
32
Bakgrunn
CityGML for landskap
CityGML for landskap
Beskrivelsen av CityGML skaper forventninger om at dette kan være en relevant informasjonsmodell for
prosjektering, bygging og drift av landskapsobjekter.
Som SIG3D selv beskriver som bakgrunnen for initativet med å utvikle en rikere informasjonsmodell for
utveksling av urbane modeller: (OBS google-oversetting):
«I de senere år har de fleste virtuelle 3D bymodeller blitt realisert som rent grafiske eller
geometrisk modeller, neglisjere den semantiske og topologisk aspekter. Dermed kan
disse modellene nesten bare brukes til visualisering formål, men ikke for tematiske søk, analyse oppgaver
eller romlig data mining. Siden den begrensede reusability av modeller hemmer bredere bruk av
3D byens modeller, hadde en mer generellmodellering tilnærming for å bli tatt for
å tilfredsstille informasjonsbehovet til de ulike bruksområder.»
Objekter
One current limitation with CityGML, however, is that objects created in this format are not compatible
with standard GIS formats. “It would require someone [sic] like ESRI to make templates for using
CityGML, and that will take a lot of effort,” notes Cote. ESRI and other GIS vendors would have to
figure out how to turn CityGML data into a geodatabase. Cote thinks this would be a complicated
geodatabase model and could take ESRI as long as a year to complete (Cote 2007).
Kilde: LATIS: Integrating BIM Technology Into Landscape Architecture
33
Bakgrunn
LandXML
LandXML
LandXML er et åpent, internasjonalt format utviklet for utveksling av anlegg, oppmåling, samferdsel- og
infrastrukturdata, og særlig veg. Schema for landxml 1.2 (siste) inneholder ustrakte standarder for
definisjon av veger, men ingen spesifikke objekttyper som kan brukes direkte for landskap. Det er mulig
at enkelte elementer (som Surface og GradeSurface) kan brukes videre, men det er i liten grad knyttet
relevante egenskaper til objektene. LandXML er særlig tatt i bruk at CAD-baserte verktøy.
Standarden inneholder på samme måte som IFC et nivå av tilpassede objekter. Property-, DocFileRefeller nestedFeature-elementer kan knyttes til de ulike elementene for å berike modellen med informasjon.
Skrive- og lesemuligheter for slike Property-sets er avhengig av programvaren som skal skape og tolke
filene, og hvor streng den er med å vise egenskaper som ikke er definert i standarden. (Dette er for øvrig
også en utfordring med «property sets» i IFC.)
LandXML-standarden er delt opp i Elements, Complex types og Simple types.
En av fordelene med landxml som utvekslingsformat for landskapsarkitekter, er at det importeres direkte
av flere maskinstyringsverktøy.
Kilde: http://www.landxml.org/schema/LandXML-1.2/documentation/LandXML-1.2Doc.html
LANDxml er en åpen standard, en xml-dialekt til bruk innen samferdsel, infrastruktur og landmåling.
( http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_XML_markup_languages)
LandXML er allerede i dag et sentralt utvekslingsformat for stikningsdata, og de mest sentrale dakbaserte
prosjekteringsverktøyene innen samferdsel og infrastruktur kan eksportere og importere data i dette
formatet. Formatet er trukket frem i HB 138 Modellgrunnlag fra Statens vegvesen / VD som det sentrale
utvekslingsformatet for veg.
BuildingSMART vurderer å se om de skal støtte arbeidet med å videreutvikle formatet slik at man kan
komme frem til et åpent utvekslingsformat også for samferdsel. Mye arbeid gjenstår hvis det er tilfelle.
http://www.buildingsmart.no/events/nordic-openinfra-landxml-workshop
Fordel med formatet er at det er akseptert internasjonalt og innarbeidet hos de fleste
programvareleverandørene. Formatet har ennå ikke dataordbok for alle fag som er tilknyttet et
samferdselsoppdrag. Utfordringene med formatet er at det ikke kan ta med seg 3D geometri på en god
måte. 3D solider går ikke å eksportere. Det er flere «dialekter» av formatet som lager noen utfordriner.
Det er begrenset hva man kan få med av informasjon på objektene. Formatet er godt innarbeidet i ulike
programmer som benyttes for utstikking og maskinstyring på byggeplass. Formatet slik det er i dag egner
seg lite som utvekslingsformat mellom ulke fag i prosjekteringsprosessen.
Håndbok 138 fra SVV stiller krav til at vi skal levere på åpne formater og vi skal levere originalfilene fra
de proprietære fagverktøyene. Dermed sikrer de seg å få tilgang til BIM modellene da det ikke fins noe
slik felles åpent format. SVV er statlig og kan ikke kreve leveranse på lukkede formater. I HB 138 brukes
34
Bakgrunn
LandXML
LandXML som et åpent format som alle skal levere på selv om SVV vet at dette formatet ikke egner seg
for alle fag, se info under punkt Landxml.
Green Building XML
The Green Building XML schema, referred to as «gbXML», was developed to facilitate the transfer of
building information stored in CAD building information models, enabling integrated interoperability
between building design models and a wide variety of engineering analysis tools and models available
today. Today, gbXML has the industry support and wide adoption by the leading CAD vendors, Autodesk,
Graphisoft, and Bentley.
Kilde: http://www.gbxml.org/
35
Bakgrunn
KML
KML
KML (Keyhole Markup Language) er en OGC-standard for visning av data på kart. KML distribueres
ofte som KMZ, som er en zippet versjon av dataene. KMZ-filen kan inneholde punkter, linjer, flater,
COLLADA-3dmodeller, bilder og ikoner, og informasjon på nettverkt.
http://en.wikipedia.org/wiki/Keyhole_Markup_Language
KML er interessant for LIM pga at det er et åpent, internasjonalt format, og det gjenkjennes av en lang
rekke åpent tilgjengelig programvare. Google Earth er best kjent av disse. Utveksling av data som KML
gjør dermed prosjekterte data tilgjengelig for flere.
36
Bakgrunn
Omniclass
Omniclass
Omniclass Table 21
Omniclass er totalt en samling av 15 ulike tabeller som til sammen er en klassifisering som favner om
hele det bygde miljø. Tabellene bygger på ISO 12006-2, Section 4.
Tabellene er som følger:
Table 11 – Construction Entities by Function
Table 12 – Construction Entities by Form
Table 13 – Spaces by Function
Table 14 – Spaces by Form
Table 21 – Elements (includes Designed Elements)
Table 22 – Work Results
Table 23 – Products
Table 31 – Phases
Table 32 – Services
Table 33 – Disciplines
Table 34 – Organizational Roles
Table 35 – Tools
Table 36 – Information
Table 41 – Materials
Table 49 – Properties
Omniclass Table 21 kan forenklet sett kalles den internasjonale bygningsdelstabellen (USA, Canada).
Den har også en struktur og en oppdeling samt detaljeringsnivå som minner om Bygningsdelstabellen.
Den presenterer Elements i tabellform (Table 21 Elements) og definerer de som Elements og Designed
Element.
An Element is a major component, assembly, or “construction entity part which, in itself or in
combination with other parts, fulfills a predominating function of the construction entity” (ISO
12006-2).
A Designed Element is an “Element for which the work result(s) have been defined.” (ISO
12006-2).
Elementene er definert med et nummer på en- til fire- nivåer, hvert nivå med 2 sifre, for eksempel 21-07
20 80 Landscaping. Det fjerde nivå er underliggende hovedtitlene, for eksempel 21-07 20 80 30 Plants
Tabellen under viser hovedtitlene opp til 3. nivå for noen av “landskaps”-elementene
OmniClass 2011 Number OmniClass 2011 Title
21-07 00 00
Sitework
21-07 10 00
Site Preparation
37
Bakgrunn
Omniclass
21-07 10 10
Site Clearing
21-07 10 20
Site Elements Demolition
21-07 10 30
Site Element Relocations
21-07 10 50
Site Remediation
21-07 10 70
Site Earthwork
21-07 20 00
Site Improvements
21-07 20 10
Roadways
21-07 20 20
Parking Lots
21-07 20 30
Pedestrian Plazas and Walkways
21-07 20 40
Airfields
21-07 20 50
Athletic, Recreational, and Playfield Areas
21-07 20 60
Site Development
21-07 20 80
Landscaping
21-07 30 00
Liquid and Gas Site Utilities
21-07 30 10
Water Utilities
21-07 30 30
Storm Drainage Utilities
21-07 40 50
Site Lighting
Utfyllende tabell på 4. nivå for noen av “landskaps”-elementene
OmniClass 2011 Number
21-07 00 00
21-07 10 00
21-07 10 10
21-07 10 10 10
21-07 10 10 30
…
21-07 10 70
21-07 10 70 10
21-07 10 70 20
21-07 10 70 30
21-07 10 70 35
21-07 10 70 40
21-07 10 70 45
21-07 10 70 50
21-07 10 70 55
21-07 10 70 60
…
21-07 20 10
21-07 20 10 10
21-07 20 10 20
21-07 20 10 40
21-07 20 10 70
21-07 20 10 80
21-07 20 20
21-07 20 20 10
21-07 20 20 20
OmniClass 2011 Title
Sitework
Site Preparation
Site Clearing
Clearing and Grubbing
Tree and Shrub Removal and Trimming
…
Site Earthwork
Grading
Excavation and Fill
Embankments
Erosion and Sedimentation Controls
Soil Stabilization
Rock Stabilization
Soil Reinforcement
Slope Protection
Gabions
…
Roadways
Roadway Pavement
Roadway Curbs and Gutters
Roadway Appurtenances
Roadway Lighting
Vehicle Fare Collection
Parking Lots
Parking Lot Pavement
Parking Lot Curbs and Gutters
38
Bakgrunn
Omniclass
21-07 20 20 40
21-07 20 20 70
21-07 20 20 80
21-07 20 30
21-07 20 30 10
21-07 20 30 20
21-07 20 30 30
21-07 20 30 40
21-07 20 30 70
21-07 20 30 80
21-07 20 40
21-07 20 40 10
21-07 20 40 20
21-07 20 40 40
21-07 20 40 70
21-07 20 40 80
21-07 20 50
21-07 20 50 10
21-07 20 50 30
21-07 20 50 50
21-07 20 60
21-07 20 60 10
21-07 20 60 20
21-07 20 60 25
21-07 20 60 30
21-07 20 60 35
21-07 20 60 40
21-07 20 60 45
21-07 20 60 50
21-07 20 60 60
21-07 20 60 70
21-07 20 60 80
21-07 20 60 85
21-07 20 80
21-07 20 80 10
21-07 20 80 20
21-07 20 80 30
21-07 20 80 50
21-07 20 80 70
21-07 20 80 80
21-07 30 00
21-07 30 10
21-07 30 10 10
21-07 30 10 30
21-07 30 10 50
…
Parking Lot Appurtenances
Parking Lot Lighting
Exterior Parking Control Equipment
Pedestrian Plazas and Walkways
Pedestrian Pavement
Pedestrian Pavement Curbs and Gutters
Exterior Steps and Ramps
Pedestrian Pavement Appurtenances
Plaza and Walkway Lighting
Exterior Pedestrian Control Equipment
Airfields
Aviation Pavement
Aviation Pavement Curbs and Gutters
Aviation Pavement Appurtenances
Airfield Lighting
Airfield Signaling and Control Equipment
Athletic, Recreational, and Playfield Areas
Athletic Areas
Recreational Areas
Playfield Areas
Site Development
Exterior Fountains
Fences and Gates
Site Furnishings
Exterior Signage
Flagpoles
Covers and Shelters
Exterior Gas Lighting
Site Equipment
Retaining Walls
Site Bridges
Site Screening Devices
Site Specialties
Landscaping
Planting Irrigation
Turf and Grasses
Plants
Planting Accessories
Landscape Lighting
Landscaping Activities
Liquid and Gas Site Utilities
Water Utilities
Site Domestic Water Distribution
Site Fire Protection Water Distribution
Site Irrigation Water Distribution
…
39
Bakgrunn
Omniclass
21-07 30 30
21-07 30 30 10
21-07 30 30 20
21-07 30 30 30
21-07 30 30 40
21-07 30 30 50
…
21-07 40 50
21-07 40 50 10
21-07 40 50 20
21-07 40 50 50
21-07 40 50 90
…
21-07 90 10
21-07 90 10 10
21-07 90 10 20
21-07 90 10 40
21-07 90 10 90
Storm Drainage Utilities
Storm Drainage Utility Connection
Storm Drainage Piping
Culverts
Site Storm Water Drains
Storm Drainage Pumps
…
Site Lighting
Area Lighting
Flood Lighting
Building Illumination
Exterior Lighting Supplementary Components
…
Tunnels
Vehicular Tunnels
Pedestrian Tunnels
Service Tunnels
Tunnel Construction Related Activities
40
Objektklassifisering
Objektklassifisering
Objektklassifisering
Objektklassifisering
Objektklassifisering er kjernen i all modellbasert prosjektering. Man er avhengig av et standardisert
objektklassifiseringssystem, slik at informasjon på objekter lages og tolkes på samme måte.
41
Objektklassifisering
Krav til objektklasser
Krav til objektklasser
Det må stilles noen omforente krav til objektbiblioteket, både med tanke på innhold og struktur.
Identitet: Navn på objektklasse
Hver objektklasse gis unike navn, og klassene må defineres entydig. Objektklassen skal beskrives med en
presiserende utfyllende tekst, som skiller objektklasser fra hverandre. Beskrivende tekst hentes gjerne fra
eksisterende standarder. Kun arbeidsgruppa kan definere navn på objektklasser. To objektklasser kan ikke
ha samme navn.
Utveksling: Åpne formater
Det er et absolutt krav og en forutsetning at objektene utveksles (import/eksport) på åpne, internasjonale
formater, som kan leses og skrives av relevante prosjekteringsverktøy. Om objektene i tillegg utveksles
på proprietære formater er opp til produsenten. Databasen med landskapsinformasjonsobjekter må legges
til rette for nedlasting av ulike filformater og –versjoner, feks på samme måte som
http://www.nationalbimlibrary.com/.
Eksempler på åpne internasjonale formater:
IFC
CityGML
LandXML
GBxml
SOSI?
Industry foundation classes
Format for bymodeller basert på Geographic Markup Language
Format for infrastruktur og samferdsel basert på Extensive Markup Language
Green Building XML
Samordnet opplegg for stedfestet informasjon
GIS
BIM-LE (LandskapsElementer) skiller seg fra BE (BygningsElementer) ved at alle objektene kan få nytt
liv i en GIS-informasjonsflyt. Alle prosjekterte objekter bør inneholde informasjon som er relevant for
videre GIS-arbeidsflyt. Det vil si geografisk informasjon, linjer, punkter og flater som definerer
plassering og utstrekning. Dette er informasjon med enklere detaljnivå / ekstrakt av prosjekterte data. Se
beskrivelsen av LOD for mer uttømmende informasjon.
Tilpasning/relasjoner til andre standarder
Samtlige landskapsobjekter må kunne knyttes til de eksisterende standardene som beskriver egenskaper
og prosesser for bygging/anlegg av landskapselementer.
Relevante standarder er:
SOSI
Eget felt for å knytte riktig SOSI-kode til objektet
NVDB/Prosesskoden
42
Objektklassifisering
Krav til objektklasser
Eget felt for å knytte objektet til riktig prosess i Prosesskoden og NVDB
NS 3451
Eget felt for å knytte objektet til riktig kode i bygningsdelstabellen
NS 44xx
Egne felt som refererer til relevante/riktige poster i standardene for planteskolevarer.
Det bør også tilrettelegges for fritekstfelter, slik at feks informasjon om lokale standarder og
entreprisedata kan legges inn.
NS for objektklassifisering
Objektklassene i standarden må være i tråd med den kommende Norsk Standard for BIM Objektbibliotek.
(http://www.standard.no/en/Sectors/Bygg-og-anlegg/Digital-byggeprosess/BIM-Objektbibliotek/) Dette
kan legge føringer for fremdrift, informasjon og struktur på objekter, publisering og vedlikehold av en
felles objektbase.
Anonyme objekter
Alle objekter skal kunne beskrives anonymt både geometrisk og semantisk. Dette kan løses med anonyme
versjoner av objekter, eller objekter som anonymiseres ved eksport.
Analyse
Objektene må inneholde relevante data om kostnad, tid, utseende, vekt, relasjoner og andre egenskaper,
slik at det kan kjøres 3-4-5-6D analyser på prosjekterte data.
Kvalitet
Kvaliteten på objektene bør sikres av en egen arbeidsgruppe. Aspekter som sjekkes er objektklasse,
geometri, eksport/import i prosjekteringsverktøy, relasjoner til riktige standarder etc..
Deling av data og informasjon
Databasen av landskapsobjekter er et produkt som eies av Statsbygg, NLA, NAML, SVV… (?). Bruk av
objekter fra databasen skal være gratis, og det kan ikke forventes vederlag for å bidra med objekter til
databasen.
43
Objektklassifisering
Objektklasser
Objektklasser
44
Objektklassifisering
Objektbibliotek
Objektbibliotek
Det bør etableres et samlet , webbasert objektbibliotek for landskapsobjekter, feks etter mal fra det
engelske http://www.nationalbimlibrary.com/
Object Types » Hard Landscaping »
Under objekttyper Hard Landscaping ligger en User Guide som bekriver hvilken navngiving og
egenskaper som bør ligge til disse objekten. Navngiving og egenskaper bør knyttes opp mot arbeid fra
Starndard Norge og tilpasses dette arbeidet. Eksempelobjekter viser at det i dag er fult mulig å lage enge
landskapsobjekter for harde dekker. Hvis man benytter samme objektfunksjon også for Soft
Landscaping, noe som også er gjort på prosjekter i Norge, vil man kunne lage et komplett
objektbibliotek også for «myke dekker».
Et annet objektbibliotek som man kan skjele til er BIMobject.com som har sitt utspring fra Sverige og
inneholder ulike BIM-objekter fra ulike leverandører av utstyr, møbler osv. Her er også en meny som
viser objekt-typer for landskap.
45
Vegen videre
Vegen videre
Vegen videre
Vegen videre
Dette forprosjektet bør følges opp av et hovedprosjekt som går dypere inn i de viktigste aspektene
Komplett oversikt over objektklasser
Oversikten over objektklasser må kompletteres, og modelleres i et egnet format. UML er en mulighet.
Modelleringen bør også være i tråd med standarder satt av internasjonale aktører, se feks ISO TC211,
OGC og OMG.
Objektbibliotek
Det bør bestrebes å lage et nasjonalt, universelt og standardisert objektbibliotek som kan brukes som
ressurs for alle landskapsarkitekter. Dette kan være et kommersielt produkt, men vår anbefaling er at det
etableres som en brukerstyrt, åpen og gratis tjeneste.
Internasjonale aktører
Arbeidet med objektklassene må synkroniseres mot internasjonale aktører. Det er særlig aktuelt å
samarbeide med de nordiske land og England.
Entreprenører, oppdragsgivere og anleggsgartnere
Anleggsgartnere og andre utførende må på banen for å ta i bruk prosjekterte data. Entreprenørene vil få en
hel mengde nye data å forholde seg til (på nye måter), det må lages systemer for å strukturere og håndtere
dette.
Oppdragsgivere må informeres og læres opp i hva som kan bestilles, og hva man kan forvente av et
landskaps-bim-prosjekt. Dette må gjøres i tett samarbeid med landskapsarkitekten, slik at misforståelser
unngås. I en oppstartsfase kan det godt hende at ikke alle typer prosjekter kan være med på denne
utviklingen.
Forvaltning av data
Videre bruk av data i offentlig forvaltning og som grunnlag for FDVU må standardiseres, og relevante
data til ulike formål må kunne ekstraheres fra objektene. Dette gjelder både egenskaper og geometri.
Aktørene som skal bruke dataene må derfor på banen for å definere hvilke data som er nødvendig til hva.
46
Vegen videre
Første skritt på veien - IFC
Første skritt på veien - IFC
Vår anbefaling går i retning av å utvide IFC til også å ta med seg de landskapsobjektene som i dag ikke er
definert i IFC standarden.
Universitetet i Stavanger
Med generell erfaring fra ulike prosjekter, møter og studier vil vi anbefale at Statsbygg tar initiativ til å
utvide IFC til også å ta med seg Landskapsarkitektur /urban design. Statsbygg har gjennom sitt
internasjonale og nasjonale arbeid for BIM gjort at de fleste store byggeprosjekter i Norge i dag krever
BIM; Statsbygg, Forsvarsbygg, Helseforetakene osv.. I disse prosjektene benyttes IFC.
IFC formatet klarer å overføre både geometri og egenskapsdata knyttet til geometri mellom ulike
programvare. Egendefinerte objekter og egenskaper følger også med ved en IFC eksport noe som gir store
muligheter selv om de får «propertysets» som ikke er innarbeidet (native) i IFC-standarden. I dag har vi
ikke noe alternativ åpent format som kan måle seg med IFC. Den store fordelen med formatet er at det er
godt akseptert og innarbeidet i mange av programvarene som vi benytter i bygg- og anleggsnæringen.
Ved nærmere studie av IFC objekter og objekter for landskap viser det seg at landskap som
designpremissgiver utomhus ofte jobber med objekter som tilhører andre fagområder. De fleste
fagområder som er tilknyttet bygg er også representert utomhus. Slik som byggeteknikk, elektro, vann,
akustikk, osv. IFC har definert allerede mange objekter som også kan benyttes utomhus slik som ; trapp,
lys, rekkverk, gulv, mur/vegg, osv. Dermed gjenstår det kun noen få objekter som ikke er definert godt i
IFC; vegetasjon og terreng med sine representative objekter som kantstein. En mer komplett oversikt er
47
Vegen videre
Første skritt på veien - IFC
vist i teksten IFC for LARK – Eksempel brukt i Revit Objekter utomhus må kunne forholde seg til
geografisk høyde eller et referanse gulv som svært sjelden er horisontalt, etasjenivåer erstattes. Behovet
for utvidelse av IFC består i å lage egne objektklasser med definerte «propertysets» (egenskapsdata) for
landskapsobjekter, eller å utvide eksisterende objektklasser med egenskaper knyttet til landskap.
Det er viktig at landskapsarkitektene kommer i gang med å levere sine 3D modeller som BIM, dvs med
objektinformasjon. Det er viktig å fokusere nøkternt og realistisk for å komme raskt på plass. Ettersom
det internasjonalt ikke er noe åpent format som utpeker seg i dag for landskapsprosjekter vil vi anbefale å
se på hva som faktisk fungerer i dag. Fokuser på formater som er innarbeidet i bransjen og i eksisterende
programvare. Det som utpeker seg er IFC og LandXML. Med konkrete prosjekterfaringer i bruk av disse
formatene og med den erfaring vi har tilnærmet oss ved denne oppgaven vil vi anbefale å få på plass IFC
for landskapsarkitektur.
Hovedverktøy brukt av landskapsarkitekter i Norge i dag er AutoCAD Civil 3D fra Autodesk. Novapoint
Landskap fra Novapoint bruker også AutoCAD som plattform. To av tre hovedforhandlere av
Autodesk-produkter var på BA-nettverksmøte før sommeren 2012 og hevdet der at det ikke var noe
problem å programmere en IFC eksporter fra Civil3D hvis det fantes en IFC standard for
landskapsobjekter og evt andre samferdselsfag. Med tanke på at Autodesk sin beste IFC eksporter er fra
AutoCAD Architecture i følge Cad-Q, burde det være mulig å få denne funksjonaliteten over til Civil3D
også.
Målet er å benytte åpen BIM. Erfaring viser at proprietær BIM ligger teknologisk foran åpen BIM.
Ønsket om at hele det bygde prosjektet skal kunne utveksles med 3D BIM bør være et viktig mål.
Vectorworks Landmark, Architerra med Archicad og Siteworks og LandCAD for Revit viser at
landskapsarkitekter kan benytte programvare som jobber med IFC i dag. I Norge er det samlet sett for få
prosjekteksempler med disse verktøyene, men flere og flere prosjekter viser at landskapsarkitekter kan
gjennomfører visse type prosjekter helt og holdent med disse programmene.
Store og små byggeprosjekter vil med dette få hele det bygde miljøet både inne og ute inn i en felles
modell hvor alle fagmodellene har relevante egenskapsdata. 3D modeller med ubegrensede muligheter for
å knytte til seg egenskapsdata vil gi store muligheter i hele verdikjeden. Arbeidet må med å få utvidet IFC
til også å ta med seg landskapsobjekter bør kunne gå raskt. Slik vi ser det kan mye av IFC objektene for
bygg også benyttes for utomhus. Noen få objekter fra landskap som terreng og vegetasjon må
implementeres med sine spesifikke egenskapsdata. Øvrige generiske objekter fra andre fag som ofte
landskapsarkitekten er designpremissgiver for i en tidligfase kan med fordel også tas med. Som VA sine
sluk, rister, kumlokk, renner osv.
Hovedargumentet for å gå videre med IFC er at dette formatet allerede er godt innarbeidet i de fleste
programvarene som benyttes i byggenæringen i Norge i dag. De fleste landskapsarkitekter vil kunne få
sine modeller over i IFC format og dermed sikre at vi som bransje får geometri og egenskapsdata også fra
landskap allerede i morgen. Bransjen har ikke tid til å vente lenger på at programvareleverandørene skal
implementer og teste ut nye formater. Faget landskap vil med dette begynne arbeidet med å standardisere
sitt fag med tanke på BIM.
På litt lengre sikt er det naturlig å tenke at programvare som landskapsarkitekten jobber med skal
kunne utveksle data til minst tre til fire viktige åpne formater. Første skritt på veien er formatet IFC. Dette
48
Vegen videre
Første skritt på veien - IFC
sikrer at landskap kan eksporterer og importerer all geometri med egenskapsdata. I neste omgang er det
ønskelig at samme program skal kunne eksporterer og importerer LandXML. Foreløpig kan ikke dette
formatet brukes som utveksling i prosjektsammenheng da det ikke støtter all geometri og informasjon
men er viktig i utveksling av stikningsdata til byggeplass. Programvare må utvikles slik at
landskapsarkitekten skal kunne sende og importere alle stikningsdata som LandXML. Programmer må
kunne bygges opp slik at man på alle objekter har innebygd eller kan definere selv hva som skal følge
med av geometri og informasjon ved en slik eksport. Det tredje formatet et datautveksling mot GIS. GIS
er BIM i en annen målestokk så her må vi kunne utnytte geometri og egenskapsdata. Landskapsarkitekt
skal kunne importere original GIS filer inn i sine programvare og kunne eksportere til GIS
formater. CityGML er et åpent format som landskap skal måtte utveksle data med og vil bli viktigere i
årene som kommer.
Prioritert rekkefølge for tilpasning av filformater for Landskapsarkitekter:
1. IFC – Utveksling av all geometri og nødvendig egenskapsdata mellom ulike fag i
prosjekteringsgruppen. Utveksling mot kunden for kontroll av areal og funksjonskrav.
2. LandXML – Utveksling av nødvendig geometri og egenskapsdata til byggeplass. Maskinstyring
og stikningsdata.
3. SOSI/GML (GIS) – Utveksling av geometri og egenskapsdata mot kartverket. Regulering,
temakart
4. CityGML – Utveksling av nødvendig geometri og egenskapsdata mot bymodeller.
Filformatene slik de er i dag gir også en oversikt over hvilken type geometri og informasjon som er
relevant i de ulike fasene som det her henvises til. Dette er ment som en foreløpig oversikt for å klargjøre
og tydeliggjøre at vi ikke nødvendigvis kun kan ha et format men at vi bør kunne jobbe med flere type
formater. Formatene som det her henvises til er tilpasset forskjellig bruk mer enn faglig innhold. Det er
denne bruken som er viktig å få frem slik at man ikke utelukker fag men heller ser på hvordan man kan få
med seg hele det byde miljøet inn i felles åpne standarder for informasjonsutveksling. Den naturlige
rekkefølgen på hvordan landskapsarkitekter burde kunne innhente og bruke relevant informasjon i en og
samme programvare i et byggeprosjekt eller samferdselsprosjekt skulle helst vært som følger.
Grunnlagsdata – Rekkefølgen beskriver overordnet nivå ned mot detaljert nivå – LOD og tilbake til
overordnet nivå etter bygging
SOSI/GML (GIS) - innhente eksisterende kartdata med nødvendig egenskapsdata, temakart.
CityGML – innhente deler av en bymodell med bygg og infrastruktur og deres egenskapsdata for
å se prosjektet i sammenheng med omgivelsene.
IFC – innhente detaljert modeller av som bygget situasjon på bygg og landskap der prosjektet har
felles grensesnitt.
LandXML – nye innmålinger som punkt, linjer, flater med nødvendig egenskaper i stedet for
punktsky eller flatemodell som DWG slik man får i dag.
Programmering og Prosjektering
IFC – utveksling av detaljerte modeller i prosjekteringsgruppen og mot byggherre
49
Vegen videre
Første skritt på veien - IFC
Bygging
LandXML – mot byggeplass som utsettingsdata for maskinstyring og oppmåler
IFC – Detaljerte modeller som byggeplass benytter for å få ut byggdetaljer, database for
produktdatablader, fremdriftsplanlegging, osv.
Som bygget
IFC – detaljert som-bygget-modell til byggherre/ bestiller av oppdraget inneholder link til
byggdetaljer, produktdatablader, vedlikehold, forvaltning, levetid, monteringsdato, bilder fra
byggeplass linket til objekter…osv. Modellen er en database for all dokumentasjon og relevant
informasjon om byggeprosjektet.
CityGML – som bygget modell med relevant data som skal inn i en bymodell for å vise ny
situasjon
SOSI/GML (GIS) - som bygget data som skal inn i kartverkets kartmodeller med nødvendig
egenskapsdata
50
Vegen videre
IFC for LARK - BIM Manual 1.x Statsbygg
IFC for LARK - BIM Manual 1.x Statsbygg
I første omgang et forslag på hvordan BIM manual 1.x fra Statsbygg kan innarbeide krav til LARK med
allerede eksisterende IFC standarder. Forslaget baserer se på å se hvilke objekter og egenskaper til
objekter som det stilles krav til for ARK og ta disse erfaringene med og sammenligne disse med krav til
LARK. Arbeidet er kun ment som en start og er ikke komplett.
C.2
Landskapsarkitektfaglig modellering (LARK)
Landskapsarkitektmodellen inneholder alle andre tekniske fag utomhus. Landskapsarkitekten er designer
og premissgiver for alt utenfor bygget, men også utomhusarealer på bygg som overdekning av kjeller og
takhager er Landskapsarkitektens ansvarsområder. Landskapsarkitektmodellen er kompleks i den forstand
at de involverte objektene ofte «eies» av forskjellige roller gjennom prosessen. Landskap modellerer
konstruksjoner som senere RIB tar over; strøm, lys og lysfundamenter som RIE tar over; sluk, renner,
vanningsanlegg som RIV tar over eller kobler seg til; veg og vegobjekter som VEG tar over,
terrengbehandling som linkes opp mot RIG.
70
Rigg og drift
71
Terrengbehandling
72
Konstruksjoner
73
Utendørs VVS
74
Utendørs el.kraft
75
Utendørs tele og automatisering
76
Veier og plasser
77
Park og hage
78
Vann og avløp
79
Annet Utendørs
Skisseprosjekt – standard modelleringskrav
Tema
Type
51
Vegen videre
IFC for LARK - CityGML
IFC for LARK - CityGML
Flere og flere rapporter henviser til forholdet mellom det bygde miljøet IFC og bymodeller – CityGML.
Denne oversikten viser dataflyt mellom IFC – CityGML og CityGML – IFC.
http://www.citygmlwiki.org/index.php/IFCExplorer_CityGML_-_IFC_Converter
52
Vegen videre
IFC for LARK - CityGML
http://www.ifcwiki.org/index.php/IfcExplorer_CityGML_Export
53
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
Denne oversikten viser hvordan LARK kan benytte seg av eksisterende programvare og tilpasse den så
godt som mulig til LARK sin måte å jobbe med 3D objektbasert modellering. Undertegnede har
gjennomført ulike landskapsprosjekter i tidsrommet 2005 til i dag 2012 basert på Autodesk Revit som 3D
modelleringsverktøy for prosjektering, tegningsproduksjon, mengdekontroll, kostnadsoverslag,
utsettingsdata osv. Denne oversikten prøver å ta de erfaringer man har fra gjennomførte prosjekter og de
LIM objektene som vi nå har kommet frem til i denne rapporten og sette dette i system.
Denne oversikten viser at vi kan klare å levere mye Landskap mot IFC hvis vi nå i første omgang er villig
til å forenkle LIM objektene og ser sammenhenger og muligheter i eksisterende programvare som er mer
tilpasset for andre fagdisipliner. På lengre sikt bør LIM objekter få sin egen IFC definisjon. Der det i
denne oversikten kommer IfcBuildingElementProxy bør man kunne komme frem til egne IFC
definisjoner i Norge som vi kan benytte her frem til vi får på plass en internasjonal IFC standard for
Landskap.
Ved praktisk bruk av denne oversikten vil det komme frem mange viktige punkter som igjen er bra å ta
med inn i et standardiseringsarbeid med tanke på IFC for LARK. Denne oversikten er kun ment som et
første utkast basert på egne erfaringer og ønskes supplert av andre med tilsvarende erfaringer.
Oversikt over funksjoner i Revit og hvordan de kan tolkes og brukes av LARK for 3D objektbasert
modellering.
De viktigste arealer/flatene som LARK bør bruke aktivt i Revit er enten <Toposurface> eller
<Floor> hvor <Floor> gir de største fordelene med tanke på objektbasert modellering.
<Floor> IfcSlab
<Toposurface> IfcBuildingElementProxy
54
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
<Floor> i Revit gir store muligheter for LARK. Alle lag som man bruker på dekker, veier, plasser og
vegetasjonsfelt kan legges inn i <Floor>. Dermed er det enkelt å ha kontroll på mengder, tykkelser,
detaljtegninger osv.. når totaltykkelsen på alle <Floor> til en hver tid er korrekt.
<Floor> har mulighet til å sette høyde på alle ytterkanter eller hjørner men også legge inn punkthøyder
eller knekklinjer manuelt.
Når man benytter <Floor> for Landskap bør man ikke benytte <Levels>. Man bør oppretter et nedre nivå
som man definerer som Havnivå +/- 0.00. Alle dekker modelleres på dette nivået og «løftes» så opp til
riktig høyde over havet. Alle justeringer, og høydepåskrift vil da hele tiden gi høyde over havet
(kotehøyde) noe som er viktig når man jobber med landskapsarkitektur.
Høydejustering på <Floor> kan gjøres på flere ulike måter. På detaljnivå bør man kun la <Floor> ligge
på Havnivå +/- 0,00 og man løfter flatene ved å bruke funksjonen <Modify Floor> / <Modify Sub
Elements>.
Denne måten å sette høyde på <Floor> gir mulighet for å lage dobbelkrumme flater der det er mulig.
Ulempen med å jobbe med <Toposurface> er at det kun er en flate uten tykkelse. Hver gang man gjør en
endring på flaten bruker den mye datakraft på å generere flaten på nytt. Jo mer kompleks flaten er jo
lenger tid tar dette
<Roof> benyttes ikke av to viktige årsaker. Den ene er at <Roof> alltid forholder seg med fast høyde på
bunnen. Hvis man endrer tykkelsen på <Roof> forblir bunnen på samme nivå men toppen endres. For
LARK er dette problematisk da høyde på topp er viktigst for å ha kontroll på fall. Den andre årsaken til at
<Roof> ikke benyttes er at landskapsobjekter ikke kan <Hostes> (objektet forholder seg høydemessig) til
denne flaten.
<Building Pad> er også vanskelig å benytte for Landskap. Den påvirker <Toposurface> og dermed
bruker mye datakraft ved små endringer. Den største begrensningen ligger i justering av høyde og
skjæringsvinkel mot terreng. <Building Pad> skjærer kun vinkelrett i terrenget. Enten vertikal skjæring
eller vertikal fylling. Hvis man ønsker å ha fall på <Building Pad> kan man kun benytte <Slope Arrow>.
Både på <Floor> og <Building Pad> har man begrensning til kun å bruke en <Slope Arrow> per flate.
Hvis man kunne benyttet flere <Slope Arrow> på lik linje med <Roof> ville det kanskje gitt flere
muligheter for å bruke både <Floor> og <Building Pad>.
Kantstein som avslutning på <Floor> benyttes <Slab Edge> eller <Model In-Place>
<Slab Edge> IfcBuildingElementProxy
I detaljnivå benyttes <Component>/ <Model In-Place>. Under valg av <Family Category> and
<Parameters> velges <Walls>. Ved valg av <Forms> velges <Sweep>. Ved valg av <Sweep> velges
<Pick Path> og <Pick 3D Edges>. Grunnen til at man velger dette er fordi <Slab Edge> klarer ikke å
generere 3D volum hvis kanten er del av dobbeltkrum flate og buet. Andre ganger klarer ikke funksjonen
å koble volumer sammen. For at man skal være helt sikker på å få med seg riktig volum av kantstein hele
veien bør man bruke denne funksjonen. Valg av <Walls> er for at man da kan ta ut mengder på lengden
55
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
av kantstein. Det beste var om <Slab Edge> kunne klare å lage volum også på dobbeltkrumme kanter
samtidig som man kunne fått ut antall løpemeter i <Schedules>.
Det fins ingen gode løsninger for kantstein på <Toposurface> direkte i Revit. Da må man over på
SiteWorks og LandCAD fra Eagle Point. Distribuert i Norden gjennom Cad-Q.
Alle landskapsobjekter (Component) som benyttes utomhus må kunne <Hostes>til både
<Toposurface> og <Floor>. Disse objektene kan enten alltid forholde seg horisontalt eller følge vinkel
på overflaten. Fordelen med disse objektene er at de enten kan linkes til en flate eller man kan overstyre
og låse objektene til en faste høyder over havet. De objekt <Family´ene> som gjør dette i Revit er:
<Furniture> IfcFurniture
<Lighting Fixtures> IfcLightFixtureType
<Parking> IfcBuildingElementProxy
<Planting> IfcBuildingElementProxy
<Plumbing Fixtures> IfcFlowTerminal
<Site> IfcSite
<Structural foundation> IfcFooting
I LIM prosjektet har vi skissert opp en liste med objekter vi mener bør være en del av LARK sine
objekter. Hvis jeg prøver å sette disse objektene inn i system i forhold til Components> nevnt i teksten
over vil det bli som følger:
<Floor>: (LARK) (Eksempel)
Terreng (Soft landscape)
Vegetasjon (Vegetasjons oppbygging avhengig av Vegetasjon og grunnforhold. Ulik
oppbygging om det er på dekker, jord, løsmasser, sprengstein, fjell.)
Trær
56
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
Busker
Stauder
Blomster
Gress
Plastring
Løsmasser
Plasser (Hard landscape) (Eksempler se NBS National BIM Library, UK, Objedt types, Hard
Landscaping)
Veier (Roads)
<Furniture>: (LARK)
Utemøbler
Bord
Stoler
Benker
Avfall
Sykkel
Pullert
Plantekasse/urner
Stammevern
Treomramming – (<Nested Families>) Inn i en <Generic Model floor based> for å lage
hull i gulvet for utsparing for trestamme og rotvolum.
…….
Lek og idrett
Lekeapparater
Sklie
Huske
57
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
Klatre
Hoppe
Sandkasse
Tårn
Mål
Ballspill
Fotball
Håndball
Nett
Badminton
Tennis
Volleyball
Kurv
Basket
Skilt
Innfelt – (<Nested Families>) Inn i en <Generic Model face based> for å kunne
linkes til en flate. Flaten vil kunne variere på vegg, inn i granittelementer osv. Må
kunne forholde seg til flere type objekter
Veggmontert – (<Nested Families>) Inn i en <Generic Model face based> for å
kunne linkes til en flate. I hovedsak vil denne flaten kunne være en vegg men noen
ganger kan den også være lurt å kunne linkes til andre objekter som ikke er vegg og
derfor <face based>.
Puller
Mast
Henge – Forholde seg til høyde over terreng og derfor ok slik den er
<Ligting Fixtures> (RIE/EL)
Utebelysning
Nedfelt – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor based for å lage hull i gulvet der
lysarmaturen kommer.
Innfelt – (Nested Families) Inn i en Generic Model face based for å kunne linkes til en
flate. Flaten vil kunne variere fra opptrinn i trapp, på vegg, inn i granittelementer osv. Må
kunne forholde seg til flere type objekter
Veggmontert – (Nested Families) Inn i en Generic Model face based for å kunne linkes til
en flate. I hovedsak vil denne flaten kunne være en vegg men noen ganger kan den også
være lurt å kunne linkes til andre objekter som ikke er vegg og derfor face based.
Puller
Mast
Henge – Forholde seg til høyde over terreng og derfor ok slik den er
<Parking> (LARK) (All oppmerking på dekker)
Oppmerking
Vei
58
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
Parkering
Symbol (HC)
Tekst
Lek og idrett
Taktil
<Planting> (LARK)
Vegetasjon
Trær
Løv
Bar
Frukt
Busker
Busker
Roser
Slyngplanter
Hekkplanter
Stauder
Bunndekke
(Blomster) – Inngår som del av beskrivelse av overflate på <Floor>. Evt eget volum som
ligger over Floor og definerer ulike områder med plantemix.
(Gress) – Inngår som del av beskrivelse av overflate på <Floor>
<Plumbing Fixtures> (VA)
VA (Vann og Avløp)
Sluk – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor based for å lage hull i gulvet der
sluk kommer.
Rist – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor based for å lage hull i gulvet der
Rist kommer.
Renne – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor basedfor å lage hull i gulvet der
Renne kommer.
Slisserenne
Nedfelt renne
Kumlokk – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor based for å lage hull i gulvet
der Kumlokket kommer.
Vannpost
Brannhydrant
Frittstående konstruksjoner som LARK modellerer utomhus er identiske med de objektene arkitekten har
til å modellere i bygg. De objektene som nå nevnes er tilnærmet identiske for ARK og LARK. Derfor kan
disse brukes uten noen store tilpasninger for Landskap når det gjelder klassifisering i IFC. Formgiving,
egenskaper og relasjoner på objektene må endres noe for å kunne brukes godt også ute.
<Wall> IfcWall
59
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
<Structural Foundation> IfcFooting
<Stair> IfcStair
<Ramp> IfcRamp
<Railing> IfcRailing
<Floor> IfcSlab
<Wall> (LARK)
Støttemurer (RIB/RIG)
Plasstøpt
Prefab
Gabion
Murer
Plasstøpt
Prefab
Gabion
Murt
Stablet
Spunt
Vegger
Vegg i bygg
Leevegg (evt <Railing>)
Ballvegg
Støyskjerm (evt <Railing>)
<Structural Foundation> (LARK)
Fundament for Utemøbler
(Se relevante objekter definert under <Furniture>)
Fundament for Belysning
(Se relevante objekter definert under <Ligting Fixtures>)
Fundament for Vegetasjon (Rotsone for trær?)
(Se relevante objekter definert under <Planting>)
Fundament for Konstruksjon og bygg
(Se relevante objekter definert under <Wall>, <Stair>, <Ramp>, <Railing )
<Stair> (LARK)
Trapper
Terrengtrapp
Eseltrapp
Frittstående trapp
Amfi
60
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
Sittetrinn
Trappetrinn
<Ramp> (LARK)
Mindre rampekonstruksjon med repos
For store terrengramper anbefales å benytte <Floor> da <Ramp> kun har begrenset mulighet for
innstilling av fallforhold. <Ramp> har ikke mulighet for lagvis oppdeling av dekker slik som man
kan med <Floor>, noe som er relevant når man skal jobbe med store ramper i terrenget.
<Railing> (LARK) (eksempel)
Rekkverk
Håndløper
Gjerde
Ballnett
Skjermer
<Railing> funksjonen har store fordeler ved at den er regelstyrt. Mange eksempler hvor denne
funksjonen har store fordeler. Forholder seg høydemessig til en <Slope Arrow> som man finner
igjen i <Stair>, <Ramp> og <Floor> . Hvis man jobber med høydesetting på <Floor> på andre
måter en <Slope Arrow> fungerer ikke relasjonen mellom <Railing> og <Floor>. <Railing>
fungerer heller ikke i forhold til <Toposurface>. LandCAD for Revit har funksjon som fungerer
bedre mot <Toposurface> og <Floor> hvis man bygger opp <Railing> med objektfamilier som
kan <Hoste> seg til flatene <Toposurface> og <Floor>.
<Floor> (LARK)
Konstruksjonsdekke i bygg (Likt som for Arkitekt)
Terrassegulv
Brygge
IfcSlabTypeEnumeration=
’baseslab’ for gulv på grunn (Veger og plasser)
‘floor’ for dekke(r) over bakken (Brygger)
‘roof’ for topp- eller takdekker (Takterrasse)
61
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
Oversikt over hvordan det er direkte link mellom mengder i tabell og modell når det plasseres ekstra
treomramming da disse automatisk lager hull i <Floor>. Se i tabell og sammenlign mengdeoversikt på
dekke.
62
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
63
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
64
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
65
Vegen videre
IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit
66
Vegen videre
IFC for LARK - Tidligere arbeider
IFC for LARK - Tidligere arbeider
En sentral rapport utarbeidet i 2009 viser at man tidligere har jobbet med å se om Landskap kan
innarbeides i IFC og hvilke muligheter dette vil gi. I dag tre år senere har teknologien forbedret seg, flere
prosjekteksempler støtter opp under dette og det er jobbet frem flere akademiske rapporter omkring BIM
for Landskap.
http://www.construction-innovation.info/images/pdfs/3._2007-001-EP_Final_Report.pdf
Forord fra rapporten:
…1. PREFACE
Since 1995 the buildingSMART International Alliance for Interoperability (buildingSMART)
has developed a robust standard called the Industry Foundation Classes (IFC). IFC is an object oriented
data model with related file format that has facilitated the efficient exchange of data in the development
of building information models (BIM).
The Cooperative Research Centre for Construction Innovation has contributed to the international effort
in the development of the IFC standard and specifically the reinforced concrete part of the latest IFC 2×3
release. Industry Foundation Classes have been endorsed by the International Standards Organisation as a
Publicly Available Specification (PAS) under the ISO label ISO/PAS 16739. For more details, go to
http://www.tc184-sc4.org/About_TC184-SC4/About_SC4_Standards/
The current IFC model covers the building itself to a useful level of detail. The next stage of development
for the IFC standard is where the building meets the ground (terrain) and with civil and external works
like pavements, retaining walls, bridges, tunnels etc. With the current focus in Australia on infrastructure
67
Vegen videre
IFC for LARK - Tidligere arbeider
projects over the next 20 years a logical extension to this standard was in the area of site and civil works.
This proposal recognises that there is an existing body of work on the specification of road representation
data. In particular, LandXML is recognised as also is TransXML in the broader context of transportation
and CityGML in the common interfacing of city maps, buildings and roads. Examination of interfaces
between IFC and these specifications is therefore within the scope of this project. That such interfaces can
be developed has already been demonstrated in principle within the IFC for Geographic Information
Systems (GIS) project.
National road standards that are already in use should be carefully analysed and contacts established in
order to gain from this knowledge. The Object Catalogue for the Road Transport Sector (OKSTRA)
should be noted as an example.
It is also noted that buildingSMART Norway has submitted a proposal for an “IFC for Roads” project.
This project will collaborate closely with developments in this area and ensure that the resulting
definitions match Australian practice.
…….
68
Vegen videre
IFC for LARK - Tidligere arbeider
69
Avslutning
Om BIM for landskap
Avslutning
Om BIM for landskap
BIM er et godt kjent prosjekteringsparadigme blant arkitekter og tekniske disipliner i bygg. Arkitekt,
RIB, RIV og RIE kan jobbe objektbasert med intelligente modeller og tilhørende egenskapsdata. Stadig
mer programvare blir spisset mot denne typen prosjektering, ikke bare de rene prosjekteringsverktøy men
også analyse- og kalkyleverktøy. De største oppdragsgiverne krever BIM-leveranser allerede på
konkurransenivå, og de offentlige etatene er forpliktet til å etterspørre data på åpne, internasjonale og
dokumenterbare formater. Dette kan leveres for bygg.
Utenfor bygget derimot, gjelder andre lover. Prosjekteringsverktøyene støtter i begrenset grad objektbaser
prosjektering, og utvekslingsformatene er i hovedsak proprietære. Flere fag jobber i 3D med geometri,
men informasjonen utveksles fremdeles i tradisjonelle beskrivelser, og med mengdelister som regneark.
Vi ønsker å standardisere landskapsarkitektens objekter, slik at BIM’en for hele anlegg blir komplett.
Design og kostnader utomhus kan få store konsekvenser for helheten av et prosjekt. Vi ser det som viktig
at landskapsarkitekten opptrer på samme arena som arkitekt og vegplanlegger, som premissgiver for det
helhetlige designet utomhus. Landskapsarkitektens rolle er å binde sammen bygg, veg og konstruksjon
med landskap, derfor må alle fag inn i samme modell.
70
Avslutning
BIM - Noe mer enn bare Bygg
BIM - Noe mer enn bare Bygg
Siden viser lenke til noen utvalgte nettsider som omhandler BIM som er mest relevant for Landskap sett i
sammenheng med rapporten. Det meste som er skrevet om BIM omhandler bygg, men mer og mer
informasjon beskriver nå også hele det bygde miljøet. Vi har valgt å forholde oss til BIM som omhandler
hele det bygde miljøet og dermed også tar med seg Landskap.
Andre definisjoner ute i markedet som også omhandler mye av det samme er :
LIM – Landscape Information Modell (Landskaps Informasjons Modell), SIM -Site Information Modell,
AIM – Anleggs Informasjons Modell. De kan alle ses på som det samme som BIM for landskap slik vi
benytter oss av begrepet i dette prosjektet. B-en er ikke bare en Bygning i en
BygningsInformasjonsModell, men det er også B for å Bygge i en ByggeInformasjonsModell(ering). I
den forstand havner også landskap innunder B-en. I det engelske BuildingInformationModel er denne
doble betydningen tilstede i ordet Building.
Generell intro til BIM som omhandler hele det bygde miljøet.
http://www.youtube.com/watch?v=FPaja7mLiTE
Statsbygg sine krav til BIM
71
Avslutning
BIM - Noe mer enn bare Bygg
http://www.statsbygg.no/FoUprosjekter/BIM-Bygningsinformasjonsmodell/
Vianovasystems informerer om BIM for Infrastruktur
72
Avslutning
BIM - Noe mer enn bare Bygg
http://www.vianovasystems.no/BIM
Bim Task Group
73
Avslutning
BIM - Noe mer enn bare Bygg
http://www.bimtaskgroup.org/cobie-uk-2012/
74
Avslutning
Kilder til BIM for Landskap
Kilder til BIM for Landskap
Oversikt over ulike tekster og rapporter som beskriver hvilken situasjon som er for landskapsarkitekter i
dag og hvilke muligheter som er til stede for å få landskapsarkitekturfaget med til å definere sin rolle i
BIM. Tekstene har vært til inspirasjon og hjelp under arbeidet for å bekrefte de erfaringer som gruppen
har med det å jobbe med BIM for Landskap.
Ulike rapporter, artikler og tekster har de siste årene beskrevet godt den situasjonen som landskapsfaget
står overfor. Denne informasjonen må man bruke litt tid på å finne ved å søke etter ulike søkeord på
nettet. Iherdig og systematisk søking gjør at man etter en stund finner ganske mye informasjon som til
sammen er til hjelp for å se hvilke muligheter landskapsfaget har til å tilnærme seg BIM.
I Norge har vi ikke noen god informasjonsportal for landskap med tanke på BIM. Vi i Norge bør ha en
direkte link fra NLA sin side til Landscape Institute UK som nå jobber i detalj med å informere og hjelpe
sine medlemmer med tilnærming til BIM.
75
Avslutning
Kilder til BIM for Landskap
http://www.landscapeinstitute.org/knowledge/WhatisBIM.php
76
Avslutning
Artikler og nettsider
Artikler og nettsider
Den viktigste oppsummeringen fra ulike artikler som det her vises til tilsier at landskapsarkitektbransjen
ikke har råd til å vente med å se hva som skjer. Ingen tar tak i innovasjon for landskap utenom
landskapsarkitektene selv. Det er helt nødvendig at man i Norge får på plass en massiv
informasjonskampanje på lik linje man nå ser i England. Vi i Norge kan raskt komme opp på et
akseptabelt nivå også for landskapsarkitekter men dette krever egeninnsats. Til å begynne arbeidet må
hver enkelt landskapsarkitekt ta ansvar med å skaffe seg informasjon om hva BIM vil si for sitt fagfelt.
Kontorer må ta ansvar for å lede den innovasjonen som trengs for å få landskapsfaget opp og å kunne
jobbe etter BIM metodikk. Teknologien er tilgjengelig. Artikler, rapporter og denne rapporten i seg selv
viser at landskapsfaget kan levere BIM og jobbe etter BIM metodikk på lik linje som øvrige fag i
bransjen. Det som kreves er egeninnsats og modning hos den enkelte. Kjente prosesser og rutiner skal
gradvis endres. Det viktig er å sette i gang slik at overgangen kan foregå etter hvert enkelt kontors
modning og innsats.
Get ready for BIM but buy nothing
Landscape Institute / News, 14. aug 2012
http://www.landscapeinstitute.org/news/index.php/news_articles/view/get_ready_for_bim_but_bu
y_nothing/
Landscape Information Modeling
av Marc Goldman, DesignIntelligence / Articles, 3. mai 2011
77
Avslutning
Artikler og nettsider
http://www.di.net/articles/landscape_information_modeling/
Game On for A/E/C
av John Aaron Phillips, DesignIntelligence / Articles, 30. april 2012
http://www.di.net/articles/game_on_aec/
A Landscape Architect’s Review of Building Information Modeling Technology
78
Avslutning
Artikler og nettsider
av Travis Flohr, Landscape Journal: design, planning, and management of the land, Volume 30, Number
1, 2011, pp. 169-170 (Article)
http://muse.jhu.edu/journals/landscape_journal/v030/30.1.flohr.pdf
Vectorworks Gets It
av James L. Sipes, ASLA, Landscape Architecture Magazine, Vol 102, no 2, Feb 2012.
Evaluering av Vectorworks Landmark og programmets egnethet for bruk i landskapsarkitektur
http://download2.nemetschek.net/www_misc/IPA12473-Web.pdf
79
Avslutning
Artikler og nettsider
BIM Workflow in Landscape Architecture: Addressing the Opportunities and
Challenges
av Micah Lipscomb / Eric Gilbey / James Sipes, alle ASLA
ATTENDEE HANDOUT WED-A7 BIM Workflow: Addressing Opportunities and Challenges, 2011
Annual Meeting ASLA
http://www.asla.org/uploadedFiles/CMS/Meetings_and_Events/2011_Annual_Meeting_Handouts
/WED-A7%20BIM%20Workflow_Addressing%20Opportunities%20and%20Challenges.pdf
80
Avslutning
BIM for Anlegg
BIM for Anlegg
http://www.vectura.se/PageFiles/1584/exjobb_MarcusOhlsson.pdf?epslanguage=sv
…….
6 Slutsatser och rekommendationer
Hur ser BIM-arbetet ut i anläggningsbranschen i de nordiska länderna
idag?
De nordiska länderna använder BIM i anläggningsbranschen i den grad att
samordningsmodeller används. Samordningsmodellerna består av olika 3Dmodeller och används för kvalitetskontroller. Maskinstyrning och
mängdberäkningar kan idag använda 3D-modellerna. 3D-modellerna innehåller
idag inte objekt med intelligens utan alla kvalitetskontroller görs manuellt.
81
Avslutning
BIM for Anlegg
Hur har kodproblematiken lösts i de olika nordiska länderna?
Inget land i norden har idag helt löst kodproblematiken med BIM.
Sverige ska genom pilotprojekt bestämma ett fungerande kodsystem som är
anpassat till både väg och järnväg. I Norge har de största beställarna bestämt
system för hur kodningen ska se ut. Kvar återstår att koda alla delar som används i
väg- och järnvägsprojekt. Danmark ska genom projektet ”Den Digitale Anlaeg”
bestämma standard för kodning och anpassa kodning till BIM-modeller. Finland
ska genom projektet ”InfraFINBIM” utveckla kodstandarder som är lämpade för
BIM-modeller.
Finns det några uppenbara kopplingar mellan hur utvecklat BIMarbetssättet är och hur kodproblematiken har lösts?
Alla nordiska länder har insett vikten av ett kodsystem anpassat för BIM och
börjat med att lösa den problematik. För att ta vidare BIM arbete till ett nästa steg
behövs kodproblematiken lösas……….
82
Avslutning
Rapporter
Rapporter
Disse foreløpig seks akademiske avhandlingene har vært viktige bidrag inn i dokumentasjonene omkring
muligheter og utfordringer omkring BIM for Landskap. De har vært til stor inspirasjon og en bekreftelse
på mye av det arbeidet som er lagt ned i å søke etter ytterligere dokumentasjon.
LATIS – Integrating BIM Technology into Landscape Architecture
av James L. Sipes, ASLA
Da rapporten LATIS – Integrating BIM Technology into Landscape Architecture kom i 2008 var det en
stor lettelse for alle som i noen år hadde sett mulighet for at landskap måtte være med i den rivende BIM
utviklingen man så i bransjen generelt. Rapporten er noe av det mest dypgående og beste som gruppen
har klart å fremskaffe omkring tema BIM for landskap. Den har en god innledning som beskriver
generell tilnærming til BIM sett fra en Landskapsarkitekts ståsted. Introduksjonene til BIM er godt
forklarende og kan også være en god introduksjon for andre fag en landskap som ønsker å tilnærme seg
BIM. Videre tar rapporten for seg å sammenligne dagens arbeidsformer opp mot BIM. I kapittel 4
dokumenterer og beskriver forfatteren det store behovet for en åpen standard for utveksling av objekter
med egenskapsdata. I kapittel 7 beskrives hvilke prosjekter som det kan være nærliggende for
landskapsarkitekter å benytte BIM programvare som arkitektene benytter siden landskapsarkitekter i dag
ikke har et eget fullverdig godt BIM designverktøy.
Beskrivende tekst om rapporten:
http://landscapeandurbanism.blogspot.no/2008/06/bim-and-landscape-architecture.html
Rapporten kan kjøpes hos American Society of Landscape Architects (ASLA), Landscape
Architecture Technical Information Series (LATIS) http://www.asla.org/ISGWeb.aspx?loadURL=latis
83
Avslutning
Rapporter
BIM for landskap
av Marius Berg Bostadløkken
Masteroppgave ved Institutt for landskapsplanlegging, UMB, 2009
http://www.umb.no/statisk/vrlab/BIM%20for%20Landscape.pdf
BIM for landskap
fra 2D til 5D, studieobjekt Hersleb skole, Oslo
av Henning Lindgren Jensen
Masteroppgave ved Institutt for landskapsplanlegging, UMB, 2012
84
Avslutning
Rapporter
http://brage.bibsys.no/umb/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_31132/1/BIM%20for%20lands
kap_Fra%202D%20til%205D_HenningLindgrenJensen.pdf
BIM för landskapsarkitekter
av Olle Lenngren
Masteroppgave ved Sveriges lantbruksuniversitet, Fakulteten för naturresurser och lantbruksvetenskap,
Institutionen för stad och land, avdelningen för landskapsarkitektur, Uppsala, 2012
http://stud.epsilon.slu.se/4636/1/lenngren_o_120810.pdf
85
Avslutning
Rapporter
Under evalueringen av vår rapport ble vi kontaktet av Klas Eckerberg fra Sverige.
Han har jobbet mange år med problemstillinger omkring landskapsarkitektens bruk
av digitale verktøy. Klas Eckerberg er en viktig ressursperson når det gjelder
standardiseringsarbeid for anlegg og landskap i Sverige. Han har publisert flere
arbeider, men to avhandlinger nevnes her spesielt. Disse går grundig til verks og
dokumenterer selve kjernen omkring de utfordringer og muligheter som ligger
tilgjengelig for landskapsarkitektene og bruk av digitale verktøy. Videre arbeider
med et hovedprosjekt bør involvere nærmere kontakt med Klas Eckerberg.
Information Technology in Landscape Architecture
Development of Tools, Methods, and Professional Role
av Klas Eckerberg
Licentiatavhandling, Institutionen för landskapsplanering, Ultuna, Uppsala 1999
http://pub.epsilon.slu.se/472/1/eckerberg_lic_thesis3.pdf
Etta eller nolla ?
Landskapsarkitekter, yrkeskunnande och informationsteknologi
av Klas Eckerberg
86
Avslutning
Rapporter
Doctoral thesis, Swedish University of Agricultural Sciences, Institutionen för
landskapsplanering Ultuna, Uppsala 2004
http://pub.epsilon.slu.se/550/1/avhandling_eckerberg.pdf
87
Avslutning
Webinar
Webinar
Gruppen har fått tillatelse fra Nemetschek til å ha en link til denne filmen som tar opp et webinar som var
i sommer 2012.Applying BIM Workflows to Landscape Architecture
Filmen er svært informativ med tanke på å dokumentere og beskrive BIM for Landskap i dag. Filmen
dokumenterer på et generelt nivå de fleste digitale verktøy som landskapsarkitekter benytter i dag og
setter disse i et system med tanke på BIM. Filmen er forbilledlig i forhold til å informere uten å reklamere
for mye om sitt eget produkt Vectorworks Landmark.
http://download2.nemetschek.net/www_movies/webinars/BIM-Workflows-In-Landscape-Architecture.m
ov
88
Avslutning
Begrepsavklaring
Begrepsavklaring
CRS:
Coordinate Reference System. I et bim-prosjekt er det viktig at alle jobber i samme CRS.
LOD:
Har to betydninger i BIM-sammenheng. Dette prosjektet fokuserer på den første av disse (Level Of Detail
):
1. Level Of Detail. Noen standarder opererer med forskjellig detaljeringsgrad etter skala og behov.
CityGML er et eksempel
2. Level of Development. Beskriver 5 nivåer fra den konseptuelle/skissefasen til ferdig bygget
Schema / Skjema
Et schema er en datamodell i en maskinlesbar form. IFC består for eksempel av et slikt skjema, og
tilhørende «menneskelesbare» definisjoner. Skjemaet beskriver et sett av datatyper, og deres relasjoner.
Prosjekterte data som utveksles med IFC skal dermed være i tråd med datamodellen for IFC.
http://www.buildingsmart-tech.org/implementation/faq/faq-specific-ifc-spec
Informasjonsmodell:
En informasjonsmodell definerer ulike egenskaper ved objekter eller konsepter, det kan være utseende,
begrensninger, regler, relasjoner eller andre egenskaper. http://en.wikipedia.org/wiki/Information_model.
I vår sammenheng er en informasjonsmodell en definisjon av alle relevante landskapselementer, med
spesifikke navn og definisjoner. Informasjonsmodellen definerer i liten grad utseende, bortsett fra i
tilfeller der utseende er en vesentlig egenskap.
Objektklasse
En klasse av objekter med mange like egenskaper. Navn og definisjon på objektklasser må være helt
entydig, og helst i tråd med etablerte standarder (NS, ISO. IAI etc) Alle objekter skal passe inn i en
objektklasse. Ingen objekter kan tilhøre to objektklasser.
Grafisk representasjon:
Kun utveksling av utseende / geometri. En fullverdig utveksling av en landskapsinformasjonsmodell kan
ikke kun være grafisk, men i enkelte sammenhenger kan kun geometri utveksles (feks for å redusere
mengden data, og konsentrasjon rundt relevante data).
89
Avslutning
Begrepsavklaring
Taksonomi:
Anvendelsen av og læren om klassifisering. http://no.wikipedia.org/wiki/Taksonomi
Topografiske egenskaper:
Beskrivelse av terrengforhold http://no.wikipedia.org/wiki/Topografi
Parametrisk
Brukes i BIM-sammenheng om egenskaper hos objekter der den grafiske representasjonen av objektene
beregnes matematisk etter et sett av regler. Feks. er en modell av en trapp parametrisk hvis den
automatisk øker/reduserer antall trinn når høyden mellom topp og bunn endres. Eller med en parametrisk
terrengmodell kan et tre eller en benk som er plassert på en terrengoverflate flytte treet eller benken opp
og ned automatisk når terrenget justeres.
FDV:
Forvaltning, drift og vedlikehold
IFC:
Industry Foundation Classes
IFD:
International Framework of Dictionaries
IDM:
Information Delivery Manual
BFL
BIM for Landskap
LIM
LandskapsInformasjonModell(ering). I mangel av et bedre ord for BIM for landskap.
GeoDesign
Ulike definisjoner verserer. ESRI har tatt i bruk begrepet som et rammeverk for sine analyseverktøy, og
skriver: «Geodesign provides a design framework and supporting technology for professionals to leverage
90
Avslutning
Begrepsavklaring
geographic information, resulting in designs that more closely follow natural systems.»
http://www.esri.com/technology-topics/geodesign/
Utvekslingsformat
Modellfilen i prosjekteringsverktøyet inneholder ofte informasjon som ikke er relevant for andre enn den
prosjekterende (hjelpelinjer/-volumer, notater, tekst etc). Ved eksport til et utvekslingsformat sørger man
for at bare relevante data utveksles til andre parter. Utvekslingsformatet som velges må kunne inneholde
fullverdig (ukomprimert) informasjon og geometri, og det må kunne leses av alle som trenger det. I
utgangspunktet bør utvekslingsformatet være åpent og internasjonalt.
3D
Geometri. Data som beskriver objektets tredimensjonale form/utseende og plassering
4D
Data som beskriver objektets anleggstidspunkt (ikke levetid?)
5D
Data som beskriver objektets anleggskostnad.
6D
Data som beskriver objektets behov for FDVU. Feks driftssyklus, kostnader ved drift etc.
Semantiske egenskaper
I mangel av bedre begrep? Dette beskriver objektene med navn, hva objektet er. Det semantiske hierarkiet
har direkte relasjon til det geometriske hierarkiet.
(Fra CityGML.org)
BE
BygningsElementer. Brukes i Norsk Standard-sammenheng, feks NS3420 og BuildingSmart
http://www.standard.no/Global/PDF/Bygg,%20anlegg%20og%20eiendom/Sluttrapport%20for%20NS34
20%20og%20Building%20Smart%20-%20samlet.pdf
91
Powered by TCPDF (www.tcpdf.org)