1. No category

maritim
beredskap
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
Maritim verdiskaping
i nordområdet
forutsetter økt
sikkerhet til havs
Fem av
Tronds
kolleger
omkom i
forliset
Trond Hugo Mikkelsen lå seks timer
i havet nord for Svalbard før en tråler
plukket ham opp. – Havområdene er store
og det er langt til hjelp, sier 58-åringen.
» SIDE 8-9
Skal stanse
oljeutslipp
Bodø kan bli et av fire steder i verden
med utstyr for brønnkapsling på
havbunnen. » SIDE 10
Inn i nye
islagte
områder
Kulde, is og mørke
venter norsk sjøfolk.
» SIDE 2
16 helikoptre
i søk og redning
– Faren for risiko og uhell
er større i Nordområdet,
sier justis- og
beredskapsministeren.
» SIDE 4
Kartlegger
redningsressurser
Vil ha nabohjelp ved
terror, brann og havari
» SIDE 12-13
maritim
beredskap
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
LEDER:
License to
operate
Norsk maritim næring omsatte i 2012
for 456 milliarder norske kroner og
skapte 105 000 arbeidsplasser. Maritim
næring står for 12 prosent av den totale
verdiskapingen i næringslivet (ekskludert
olje/gass).
Nord-Norge er forventningens landsdel hvor potensialet for økt verdiskaping er meget høyt. Det
forventes særlig økt aktivitet fra offshore petroleumsutvinning, destinasjonstrafikk med frakt av varer og utstyr inn og naturressurser ut, samt gradvis
økende transittskipsfart.
Den arktiske naturen er sårbar for påvirkning
utenfra og har lang restitusjonstid etter inngrep
og ulykker. Den norske maritime næringen er en
anerkjent leverandør av kvalitetsskipsfart. Høye
krav til sikkerhet, miljø og innovasjon gjør oss
godt rustet til å gjennomføre krevende maritime
operasjoner på en sikker og miljøvennlig måte.
Behovet for riggarbeidere, skipsarbeidere og
ingeniører til tunge kompetansearbeidsplasser på
land vil melde seg. Et viktig spørsmål er hvordan dette følges opp i form av forutsigbare rammevilkår. Det andre behovet er god sikkerhet og
beredskap, som er maritim næring sin ”licence
to operate”. Næringen har selv og i samarbeid
med kompetansemiljøene initiert tiltak for å styrke sikkerhet og beredskap, som SARiNOR og
MARPART, begge støttet av blant annet Utenriksdepartementet.
Norske sjøfolk har flere hundre års erfaring
fra seilas i ugjestmilde farvann. Nå skal de inn i
nye områder som krever enda mer oppmerksomhet rundt forebygging, sikkerhet, søk og redning.
For ansatte om bord i skip og installasjoner og
for miljøet må sikkerheten komme først. Revidering av FNs Polarkode, oppgraderte kart og bedre
infrastruktur knyttet til søk- og redning av personer, beredskap for forebygging av ulykker og for
skadebegrensning må på plass.
Styrket sikkerhet og beredskap til sjøs i nord
er en forutsetning for fortsatt økt nasjonal verdiskapning.
Daglig leder Tor
Husjord, Maritimt
forum Nord.
Kunnskapen om mye av nordområdet er begrenset. 61 meter lange RV
Lance eies av Norsk Polarinstitutt og
opereres av Troms Offshore bidrar
til ny viten.
(Foto: Troms Offshore)
Administrerende
direktør Sturla Henriksen,
Rederiforbundet
Administrerende direktør
Hans Sande, Sjøoffisersforbundet
Norges
viktigste
Regjeringserklæringen
fastslår at nordområdene er
Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene
som kommer. I 2011 ble det
gjort to olje- og gassfunn
syv kilometer fra hverandre
i Barentshavet. Funnene,
kalt Havis og Skrugaard, ble
sett i sammenheng og er i
dag kjent under navnet John
Castberg.
KLAR FOR
LETING
I løpet av få år forventes det
minst 16 leterigger i Barentshavet. Hver rigg krever ca
150 mann om bord. Videre
krever hver rigg tre-fem supplyskip med en besetning på
15-25 personer.
25
prosent av verdens uoppdagede olje- og gassressurser
befinner seg trolig i Arktis. I
tillegg til eksisterende funn i
Barentshavet, er det startet
leteaktivitet langs den nye delelinjen mellom Russland og
Norge. Slik vil det geografiske
tyngdepunktet i næringen
flyttes nordover.
En avis fra: Maritimt Forum Nord, Havnegata 2, 8514 Narvik
Tlf: 76 94 15 20 / 908 85 512, E-post: [email protected] www.maritimt-forum.no
2. maritim beredskap
Visjonen…
til Maritimt Forum er at Norge
skal være det mest attraktive
stedet i EØS-området å drive,
eie og utvikle maritim virksomhet. Maritimt Forum representerer hele verdikjeden i
den maritime næringsklyngen
i Norge, med både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Produsert av: Time2media
Prosjektleder: Stefan Grevle
Redaktør: Bjørn Kvaal
Art Director: David Eliasson
Tryck: Schibsted Trykk
For informasjon om bilag:
Kontakt Stefan Grevle, tlf. 22 99 60 99
66
bedrifter…
innen maritim sektor i Nordland, Tross og Finnmark er
med i Maritimt forum Nord.
Les mer på www.maritimt-forum.no/nord-norge
Besøk oss på:
www.time2media.dk
Hela denna bilaga är en annons från Maritimt Forum Nord SA
Enklere i Russland
Russland har gjort regelverket
for dem som vil seile gjennom
Nordøstpassasjen enklere.
hvor 12 gjorde hele Nordøstpassasjen.
Flertallet er skip som seiler i Arktis har
transportoppdrag som gjør at de skal til og
fra havner i området. Det er denne trafikken som vokser, ikke gjennomgangstrafikken som gjør hele ruten.
– Det er all grunn til å tro at det blir en
vekst i arktisk skipstrafikk. Det er først og
fremst reiser til og fra regionen som forventes å øke, mens det vil ta tid før dette
eventuelt blir en omfattende, global handelsrute. Sesongpregede ruter som tilbyr
usikker pålitelighet er viktige hindre, sier
Sander.
– Blant annet er det satt et øvre tak på hva
det skal koste å leie isbrytere og få andre
tjenester som islos. Russland ønsker denne passasjen som et attraktivt supplement
til Suezkanalen. Men trafikken gjennom
ruta er foreløpig på et svært lavt nivå, sier
seniorrådgiver Gunnar Sander i Norsk Polarinstitutt.
I fjor var det 71 skip som seilte gjennom den russiske delen av Nordøstpassasjen. Bare et fåtall av disse seilte hele Les mer på:
passasjen fra øst til vest.
www.arcticinfo.eu/en/eu-arctic-impactTilsvarende tall i 2012 var 46 seilinger assessment-factsheets-maritime-transport
Må trolig endre utdanningen
læring og tatt sikkerhetskurs her. Skolen er i
dag en av Norges største skoler innen maritim næring både i antall elever/studenter og i
bredden. I tillegg gir skolens sikkerhetssenter sikkerhetsopplæring til 2200 personer
innen skips- og offshorenæringen årlig. De
– I undervisningen legger vi til grunn inter- har også administrasjonskontor for sikkernasjonalt regelverk for sikkerhet ombord i hetsopplæring for fiskere.
skipene, men jeg regner med at bestemmelTromsø maritime skole og
sene vil bli endret i takt med økende trafikk
rektor Snorre Bråthen er
i nordområdene og når skipene vil bevege
forberedet på at utdanseg inn i nye havområder, sier rektor Snorre
ningen må endres når skip
Bråthen.
skal inn i nye havområder i
Skolen fyller 150 år i september. Tusennordområdet.
vis av blant annet unge sjøfolk har fått opp-
Med ansatte som selv har seilt i
nordområdet formidler Tromsø
maritime skole utfordringer rundt
kulde, mørke og vind.
Kartet viser skipsleder i Arktis. Ny rute langs kysten av Sibir halverer
reiselengden fra 12 000 km til 6 000 km. (Ill.: Norsk Polarinstitutt)
Kvalifiser deg for de
betydningsfulle jobbene i nord
- og i hele verden?
Ta maritim fagskole, Dekksoffiser utdanning i Nordkapp
Vi har offentlig godkjent tilbud til deg med fagbrev og/eller relevant praksis fra sjøen. Passer like
godt for kvinner som for menn. Deler av undervisningen vil foregå på skolens brosimulator.
1-årig nautisk linje som fører til dekksoffiser sertifikat kl. D4
2-årig nautisk linje som fører til sjøkaptein sertifikat kl. D1
I løpet av studietiden får våre studenter DP basic kurs, og de vil også få tilbud om å ta andre maritime
kurs til meget gunstige priser. Les mer og søk om opptak på våre nettsider.
Søknadsfrist: Snarest!
Nordkapp maritime fagskole er en viktig kursleverandør til kommuner og næringer som lever på og av havet.
Ved å tilby alt fra sikkerhetskurs til kystskipperkurs og kurs i krisehåndtering av passasjerer er vi en ressurs for
den maritime næringen, både lokalt, regionalt og nasjonalt.
• Hurtigbåtkurs
• Retrening hurtigbåtkurs
• Krisehåndtering av
passasjerer
• ECDIS/AIS-kurs
• GMDSS GOC
• GOC-fornying
• GMDSS ROC
• ROC-fornying
• SRC/VHF
• Kystskipperkurs
• Medisinsk behandling
www.nordkapp.vgs.no
• DP basic
• DP Advanced Simulator
• Grunnleggende
sikkerhetskurs
• Sikkerhetskurs for fiskere
• VGS sikkerhetskurs
frantz.no
For mer info eller søknadsskjema, kontakt avdelingsleder Sturla Nilsen, tlf. 416 59 592, sturla.johan.nilsen@ffk.no
Kontakt:
Margrethe Pleym Olsen,
tlf. 481 45 837/78 96 50 15,
margrethe.pleym.olsen@ffk.no
Finn
m
fylke ark
s
info komm
u
rme
rer ne
maritim beredskap 3.
maritim
beredskap
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
– Norge har mye trening i
å koordinere redningsaksjoner og viljen til å bidra
er god hos mange aktører,
sier justis- og beredskapsminister Anders
Anundsen (Frp).
justis- og beredskapsminister:
Vil ha mer
samarbeid
i nord
Skipstrafikk i nordområdene vil alltid være forbundet med
risiko. – I et så øde område er det ekstra viktig å få plass
internasjonalt samarbeid om søk og redning. Det sier
justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).
Av: Bjørn Kvaal, Foto: Morten Brakestad.
H
an ser fram til at to nye redningshelikoptre skal stasjoneres ved Longyearbyen lufthavn fra i år. Dagens
helikopterberedskap på Svalbard
består av ett stort og ett mellomstort helikopter.
I år byttes disse ut med to større helikoptre AS332L1 Super Puma - som vil kunne hente
opptil 18 personer hver i en radius på 120 nautiske mil (222 kilometer).
Dette vil øke kapasiteten til forebyggende
arbeid, politioppsyn, luftambulanse og søk og
redning sammen med Kystvakt, Forsvaret, Hovedredningssentralen og mange andre aktører
som skal bidra til sikkerhet i arktiske farvann.
Vil ha robust tjeneste
Leteaktivitet og skipstrafikk i Nordområdet
øker. Anundsen synes utviklingen er spennende
med tanke på næringsutvikling og vekst dette
kan gi for Nord-Norge og Norge for øvrig.
– De kommersielle aktørene i området er
opptatt av sikkerhet, men vet også at risiko
for uhell er større her. De må også være klar
over at tiden det vil ta å få hjelp vil som regel
være lenger enn i mer kystnære områder. Noe
av det viktigste myndighetene kan gjøre er å ha
en robust norsk SAR-tjeneste (SAR er forkortelse for search and rescue – søk og redning,
red.anm.) og ha på plass gode internasjonale
SAR-avtaler og avtaler innen oljehavariberedskapen, sier Anundsen .
Han har ikke tatt stilling til om det skal etableres et beredskapssenter for nordområdene
– om det skal bygges videre på Hovedredningssentralen i Bodø eller et annet sted.
– Bodø har kompetanse på en rekke områder,
så får vi se hva som vil komme av faglige argumenter for eventuelt andre steder. Men behovene er i rask endring, sier Anundsen.
– Avtalene er der
Avtalene mener han til en viss grad er på plass i
dag. Sverige, Norge, Finland og Russland inngikk en avtale i 2008 om gjensidig bistand ved
krise i Barentsregionen. I 2013 undertegnet Island, USA, Danmark, Russland, Canada, Sverige, Finland og Norge en tilsvarende avtale ved
skips- og flyulykker.
– Et effektivt SAR-arbeid er avhengig av
godt samarbeid mellom offentlige og private
aktører. Økt aktivitet i nordområdene bidrar
også i seg selv til bedre beredskap , sier Anundsen.
Venter på
16 nye helikoptre
Sea King-helikoptrene fases ut og Norge
får 16 nye Agusta Westland-helikoptre
som del av søk- og redningsarbeidet i
Norge.
16 nye Agusta Westland-helikoptre blir del av søkog redningsarbeidet til Norge fra 2020. Bildet viser
et tilsvarende dansk helikopter under øvelse. (Foto:
Agusta Westland)
4. maritim beredskap
De første vil komme i 2017 og alle skal være på
plass innen 2020. De vil fly lengre og ta med mer
utstyr og flere personer enn dagens Sea King. Kravene er at de skal kunne fly 150 nm (nautiske mil)
(270 kilometer) fra grunnlinjen og berge 20 personer innen to timer. Helikoptrene skal ha opera-
sjonsradius på 385 nm (700 kilometer) og kunne
fly i 150 knop (278 km/t).
– Et cruiseskip kan til sammenligning ha 2000
passasjerer?
– Redningsarbeid og –utstyr er utfordrende, og
vi vet aldri når og hvor hendelsene vil skje særlig
i dette øde området. Målet må være å ha internasjonale avtaler som gjør at vi kan samarbeide
best mulig ved å ha baser med lett tilgjengelig
og relevant utstyr og dyktige ansatte som settes
inn ut fra behovene ved den enkelte hendelse, sier
Anundsen.
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
Eksisterende gassrør
Fremtidig gassrør
Fremtidig oljerør
Semi
Spar
Subsea
FPSO
Helikopterbaser
Oljevernbase
Forsyningsbaser
Terminaler
a
fr
SE
km
A
0
30 ARB
L
PO
Åtte veger til vekst
30
Ha0 km
rs fr
ta a
d
• Forstudie av maritime handelsknutepunkt i Nordområdene: Om dagens
og morgendagens varestrøm i Barentshavet og Nordøstpassasjen. For
eksempel jobbes det med maritimt
logistikksenter for blant annet russisk
næringsliv utenfor Russland.
• Serach and Rescue in Eastern
Barents Sea (SEBS): Kartlegging av
russisk søk- og redningskapasitet
og –planer i det østlige Barentshavet,
som så skal sammenstilles norsk
kapasitet.
• Arktisk Maritim klynge: Se side….
• Styrking av den petromaritime
næringsklyngen i Nord: 15 000 av
235 000 ansatte i denne bransjen
befinner seg i Nord-Norge. Utenriksdepartementet har bevilget penger
til å kartlegge hva som skal fremme
varig sysselsetting og verdiskaping i
og samarbeid.
regionen.
• Cold Tech: Ledes av Norut Narvik
og tar for seg is-mekanikk, is-krefter,
ising fra sjøsprøyt og atmosfæren og
teknologi i kaldt klima. Det er gjort
forskningstokt og 22 norske og internasjonale partnere deltar.
• Cetia-prosjektet: Ledet av Universitet
i Tromsø og omhandler miljøspørsmål
i arktiske områder.
• Barents Watch: Informasjonskanal
med all offentlig tilgjengelig informasjon knyttet til nordatlantiske hav- og
kystområder.
• EMWA-prosjektet: Ledes fra Universitet i Tromsø og skal utvikle en kom"Nordøstlige
petansegruppe innen mer bærekraftig
Norskehav"
avfallsbehandling innen olje- og
shippingbransjen.
• Sarinor: Søk og redning
i havområder i Nord.
Visjonen er at Norge
Aasta
Hansteen
skal bli verdensle- "Vering"
dende på området.
Nå lages arena
for samarbeid for
Norne
private og offentlige aktører som
Skarv
skal øke kapasitet
"Hoop"
"Lopparyggen øst"
"Barentshavet
sydøst"
Johan
Castberg
Gohta
Snøhvit
Gollat
"Barentshavet
sydvest"
Slik kan olje- og gassrelatert
industri bli i Nord-Norge i 2030.
Dette basisscenaoriet tegner et
bilde av blant annet nok gass
ved Lopparyggen til å bygge
rørledning til Hammerfest og
olje i rørledning fra nordøstlige
Norskehavet til Lofoten (Kilde:
Rystad Energy).
30
SA 0 km
ba ND fr
se NESSJa
øe
n
Mulighetene og utfordringene
for maritim industri i NordNorge er mange. Maritimt
forum Nord har tatt initiativ
til, igangsatt eller er deltaker i
disse prosjektene:
fra VARDØ
300 km
s Base
Barent
utenriksminister:
– Vårt viktigste interesseområde
Norsk maritim næring omsatte i 2012
for 456 milliarder norske kroner og
skapte 105 000 arbeidsplasser. Maritim
næring står for 12 prosent av den totale
verdiskapingen i næringslivet (ekskludert
olje/gass).
- Norge har råderett over store havområder og over
80 prosent av skipsfarten i Arktis går i norske farvann. Vanskelige klimatiske forhold og lange avstander sammen med økende aktivitet stiller store
krav til sjøsikkerhet og beredskap i nord, sier utenriksminister Børge Brende.
Han betegner Nordområdene som Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og en
forsterket satsing på sjøsikkerhet og beredskap
i nord er en viktig del av nordområdepolitikken.
– Utenriksdepartementet har i den senere tid
støttet flere prosjekter som skal bidra til en bedre
og mer effektiv samhandling innen sjøsikkerhet
og beredskap. Det er særlig positivt at den maritime næringen og offentlige beredskapsaktører har
gått sammen om å løse felles utfordringer. Prosjektene er også et konstruktivt bidrag til samarbeidet med naboland i nord, sier Brende.
– Økt satsing på sjøsikkerhet og beredskap i nord er en
viktig del av nordområdepolitikken, sier utenriksminister
Børge Brende.(Foto: Scanpix)
maritim beredskap 5.
maritim
beredskap
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
Shell har hundre
års erfaring fra
arktiske områder,
her fra Grønland.
Foto: Jeroen
Peters
Trenger samarbeid
om sikkerhet
– Sikkerhet og kostnadsnivå vil avgjøre
utviklingen i nordområdene.Det mener
Rolf Ole Eriksen, prosjektleder for
Norske Shell.
Av: Bjørn Kvaal.
Hundre år med kulde
Verdens nest største oljeselskap forlot Barentshavet for 18 år siden etter mange tørre hull. Nå er
Shell tilbake i nord med langsiktige ambisjoner.
Blant annet har de med seg hundre års erfaring fra
aktivitet i arktiske områder.
– Som en stor internasjonal aktør tilbyr vi
AS-Norge erfaringsoverføringer fra operasjoner
fra nordområdene blant annet øst i Russland, sier
Eriksen.
– Stoltenberg-regjeringen sa i Nordområdemeldingen at de vil sikre norsk evne til å utøve redningstjeneste i eget og tilstøtende redningsansvarsområder
gjennom å forbedre evnen til effektiv søk og redning.
semiljøer og kartlegge de mange utfordringene
man står ovenfor ved søk- og redningsoperasjoner
i nordområdene. Dette gjelder kartlegging av redningsressurser og responstider, operasjonelle, værmessige og menneskelig utfordringer i kaldt klima,
overvåking- og kommunikasjonsløsninger og nye
løsninger som kan bidra til å sikre en effektiv og
riktig dimensjonert beredskap.
Shell er én av bidragsyterne i SARiNOR prosjektet, som har som mål å utvikle verdens beste
beredskap i Nordområdene, slik at det gir trygghet
og forutsigbarhet til alle som ferdes eller driver
kommersiell aktivitet i disse områdene. En slik
ambisiøs visjon kan bare realiseres gjennom et
godt utviklet samarbeid mellom offentlige og private aktører.
– Samarbeidsløsninger, hvor man trekker på de ulike nasjonale kunnskaps- og kompetansemiljøene og
internasjonale erfaringer er viktig for å løse slike oppgaver på en rasjonell og effektiv måte, sier Eriksen.
Må karltegge utstyr
Maritimt Forum Nord har gjennom SARiNOR-prosjektet (Search and rescue in the high north) tatt
initiativ tilå bidra til regjeringens ambisjon og vil
engasjere alle relevante kunnskap- og kompetan-
Mangelfull satelittdekning
Han peker blant annet på at satellitt og bredbåndsdekningen i havområdene nord for Bjørnøya er
svært mangelfull og er kanskje den største utfordringen ettersom aktiviteten beveger seg lengre og
lengre nordover.
Trafikken øker
Får ikke forsikring
Opptil to rutefly daglig fra fastlandsnorge og
27 charterfly landet på Longyearbyen lufthavn
i 2012. 10 000 personer gikk av eller på cruisebåter. 30 fly tok av herfra til Nordpolen. Fra
Longyearbyen er det raskere å fly til østsiden
av Grønland hvor det nå pågår mineralvirksomhet, i stedet for å reise via Nuuk.
6. maritim beredskap
Fordi det vil kunne ta lang tid å hjelpe skip i nød i Nordøstpassasjen, vil
ikke Norwegian Hull Club automatisk ta ansvar for skip som seiler
nord for 72. breddegrad og øst for
Kolahalvøya.
– Vi trenger fortsatt mye satsing på
privat og offentlige samarbeid rundt
utvikling av søk- og redningstjeneste i
nordområdene for å få tilfredsstillende
sikkerhet, sier Rolf Ole Eriksen, prosjektleder for Norske Shell.
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
«Ulykker og skader vil
skje. Derfor må vi være
best mulig forberedt»
Et av verdens største
sjøforsikringsselskap ber
rederier og oljeselskap
gjøre grundige vurderinger
før de setter kursen mot
Nordområdene.
Av: Bjørn Kvaal.
På en ni kvadratmeter stor dataskjerm hos Norwegian Hull Club
sin Client Service avdeling i Bergen
kan avdelingdirektør Ole Jørgen
Eikanger og assisterende direktør
Stein Are Hansen følge all verdens
skipsaktivitet. De konstaterer at stadig flere skip beveger seg nordover,
enten det er mindre skip på spesialcruise som skal helt inn til polisen,
lasteskip på veg gjennom Nordøstpassasjen fra Europa til Japan eller
seismikkskip på oppdrag for oljeselskapene.
Haster med nye regler
Er det fornuftig å strekke seg inn
i områder som er værharde, hvis
mannskapet har liten erfaring med
kulde, ising og mørke? Og hvor søkog redningstjenesten er langt unna?
– Vi skal ikke gi svaret, men skal
dagens trafikk utvikle seg så haster
det å få plass avtaler, regelverk og
bedre redningsutstyr, sier Eikanger.
Sjøkartene og satellittdekningen
er mangelfulle, GPS-posisjonene har
feilkilder og ingen kjenner havdypet
som åpner seg når polisen rekker seg
tilbake. Hvis ikke helikopter kan nå
fram kan det ta en uke med å få en
skadet person til sykehus med skip.
– Norge kan sette standard
Bør skip ha med snøscooter i steder for livbåter? Bør skip ha med
drivstoff for helikoptre, og bør heli-
koptre utstyres med vinsj til å løfte
livbåter i stedet for én og én person?
Skipsskrog har ulike isklasser, men
det hjelper ikke med et sterkt skrog
hvis ballasten er feil og isen treffer
svakere deler av skipet.
Stein Are Hansen forteller at Norge har mange baser for søk og redning i forhold til Canada og Grønland.
– De ser til oss, derfor er det viktig det Norge nå gjør i oppbygging
av bedre søk- og redningstjeneste,
sier han. – Norske myndigheter kan
sette en standard som er livsviktig og
avgjørende for en tryggere ferdsel i
Nordområdene.
To ansatte i Norwegian Hull Club
(NHC) har alltid vakt. Hele døgnet,
hele året. Like etter at alarmen går
skal NHC ha levert et beslutningsgrunnlag til rederi og kriseledelsen i
NHC. Hovedredningssentralen skal
berge liv, mens NHC deler relevante
opplysninger med Sentralen samtidig som de skal berge for eksempel
skipet som står på grunn, få det til
verft for reparasjon og snarest mulig
i drift igjen.
VestVG1 Naturbruk/
VG2 Fiske og fangst
fagbrev som fisker
som matros eller motormann
fagskole
1 år - D4 (styrmann)
2 år - D1 (sjøkaptein)
Ta kontakt for
mer informasjon!
Sentralbord tlf: 75 65 45 00
E-
-lofoten.vgs.no
Vitner tar bilder
Fra operasjonsrommet følger de
trafikken på ulykkesstedet gjennom
signaler fra antenner og satelitter og
eventuelt på satelittbilder fra ulykkesposisjonen. Det har også vært
brukt assistanse fra fly til å gjøre
visuell sjekk av havaristen. Videre
vil de sammen med reder inngå avtaler med slepebåt og sjekke hvordan
været og havstrømmer er i omradet
. De bruker også sosiale medier til
å få overblikk over situasjonen. For
mannskap, passasjerer og folk på
land er raske med å informere om
ulykker.
– Skader vil skje. Derfor må vi
være best mulig forberedt når de
oppstår. Tendensen er at feil skyldes menneskelig svikt på grunn
av holdninger og fordi prosedyrer
ikke blir fulgt, sier direktør Ole
Jørgen Eikanger (til venstre) og
assisterende direktør Stein Are
Hansen NHCs Client Service-avdeling. (Foto: Bjørn Kvaal)
Forsikrer 9 000 skip
• Norwegian Hull Club er involvert
i nærmere 9000 skip. De forsikrer
skrog og maskiner, yachter, skip
under bygging og offshore installasjoner.
• Årlig mottar de rundt 2000 skademeldinger. Femti av disse er
svært alvorlige.
• NHC har røtter 177 år tilbake i
historien, er eid av kundene – det
vil si rederne, har hovedkontor i
Bergen og 135 ansatte.
• NHC sitter i styringsgruppen i
SARINOR.
maritim beredskap 7.
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
Nordøstpassasjen. Bare et fåtall av disse seilte hele
passasjen fra øst til vest.
Tiden er den
største fienden
Økt kommersiell trafikk og turisme i
nordområdet øker sjansen for at ulykker
kan inntreffe. Samtidig vil også økt trafikk
kunne gi redningstjenesten flere ressurser
å benytte seg av hvis uhellet er ute.
Den organiserte, norske redningstjeneste ble etablert
i 1970 og det operative ansvar for ledelse og koordinering ble lagt to hovedredningssentraler; en i nord
i Bodø og en i sør i Stavanger. Disse har det overordnede, operative ansvar for all redningstjeneste på
land, sjø og luft.
Hovedredningssentralen Nord-Norge har et
ansvarsområde som strekker seg fra Nordland fylke
til Nordpolen og med avgrensning mot øst på 35
grader og mot vest ved 0-graden. Her har Norge en
folkerettslig forpliktelse til å opprettholde en søkog redningstjeneste. Vi skal også fremme samarbeid
mellom stater.
Lange avstander, tøffe værforhold og dårlig kommunikasjon setter alle aktører på prøve. Tiden er
vår største fiende da evnen til å overleve en ulykke i
kulde og mørke er begrenset. Ressursene er knappe
og samarbeid mellom nasjonene er viktig for å
kunne løse oppdrag; kanskje naboen har egnede
ressurser nærmere ulykken enn vi har.
Det internasjonale samarbeidet er basert på
konvensjoner, retningslinjer og bi- og multilaterale
avtaler, som:
Barentsavtalen mel” Tid, distanse
lom Russland og Norge
og klima vil
fra 1956. Avtalen regulerer samarbeidet mellom
gjøre visse
sjøredningssentralen i
operasjoner
Murmansk og Hovedredvanskelig, om ningssentralen Nord-Norge og øves årlig. I 2006
ikke umulig” kom Kystverket med i
samarbeidet og øvelsene
inkluderer nå også bekjempelse av oljeforurensning.
Arktisavtalen: Avtale om samarbeid mellom
de åtte landene som omkranser Arktis. Den tar blant
annet for seg generelle bestemmelser om gjennomføring av redningsoperasjoner, prosedyrer for å søke
om adkomst til annen parts territorium, informasjonsutveksling og finansiering.
BEAC-avtalen: Avtalen om samarbeid innen
forebygging, beredskap og innsats rettet mot krisesituasjoner i Barentsregionen ble signert i Moskva
i desember 2008. Finland, Norge, Russland og
Sverige øver denne avtalen hvert annet år.
Anne Holm Gundersen, seniorrådgiver,
Hovedredningssentralen Nord-Norge
8. maritim beredskap
Fem av
Tronds
kolleger
omkom i
forliset
maritim
beredskap
I seks timer lå Trond Hugo Mikkelsen i det
iskalde, mørke havet 20 kilometer nord for
Svalbard, etter at tråleren han var styrmann
på forliste. Fem av mannskapet omkom.
Av: Bjørn Kvaal.
– Jeg tenkte på de der hjemme og særlig sønnen
min på tre år. Det hjalp til å holde motet oppe,
selv om jeg egentlig fryktet at min siste time
hadde kommet, sier Mikkelsen.
Reddet av kolleger
Dette var i oktober 1992. På den tiden hadde
ikke helikopteret til Sysselmannen på Svalbard
vinsj. I stedet var det tre andre trålere som etter
hvert kom til og plukket dem opp fra havet.
Mikkelsen hadde fått på seg overlevelsesdrakt, men rakk ikke å dra opp glidelåsen før
han havnet i sjøen. Derfor var han våt og nedkjølt da han ble dratt om bord. Mannskapet
vrengte av ham de våte klærne, og en kledde av
seg og la seg oppå ham for å få opp Mikkelsens
kroppstemperatur.
Uvær begrenser kapasitet
De fikk hjelp via AMK-sentralen i Tromsø. Lege
Mads Gilbert ga råd over telefonsambandet.
Fordi helikopteret ikke kunne hente Mikkelsen
og de andre i sjøen eller fra trålerne, ble Mikkelsen og en kollega, pluss en av de omkomne,
satt i land i Magdalenjafjorden på nordsiden av
Svalbard. Her hadde redningshelikoper med
lege landet og fyrt opp i en hytte. Etter første-
hjelp ble de fløyet til sykehuset i Longyearbyen.
Mikkelsen vil ikke si om det er forsvarlig eller uforsvarlig å fiske i Nordishavet eller seile
Nordøstpassasjen til Asia.
– Dette handler om penger og politikk. I dag
har helikoptrene vinsj, men de må også ha kapasitet til å fly svært langt. Og i uvær begrenses
kapasiteten, sier Mikkelsen.
Det tok ti minutter fra den første av en serie
større bølger slo inn over trålerens akterende
Mikkelsen var om bord i, før den sank. To av
mannskapet ble med båten til havbunnen. Tre
døde i sjøen nær Mikkelsen.
– Våre nødsignaler gikk via Tromsø, så til
Paris og så returnert til fiskebåter i området. Nå
er teknologien bedre, samtidig fiskes det enda
lengre nord enn det vi gjorde. Områdene er store
og det er langt til hjelp, sier Mikkelsen.
Setter ut drivstoff
Han fortsatte som fisker etter ulykken, han var
også overstyrmann på Sysselmannens skip på
Svalbard. Ett av oppdragene var å sette ut drivstofflagre til helikoptre til bruk på lengre turer.
– Sønnen min har ikke blitt fisker. Det er hans
valg og helt greit for meg. Sjøl har jeg ikke gjort
annet enn å være på sjøen, sier Mikkelsen.
– Trenger erfarne folk
– Gode fartøyer og erfarne og
kompetente sjøfolk er kanskje
de viktigste faktorene for å
unngå vanskelige situasjoner.
Det sier Per-Kristian
Langaune, leder for Tromsø
skipperforening:
Avstandene i Nordområdet
stiller store krav til alle aktører
som ønsker å bruke disse far-
vannene, blant annet om stor
grad av evne til selvberging,
mener han.
– Selvsagt må vi ha en god
og sterk offentlig beredskap
som til enhver tid er klar til
å gjøre sitt ytterste for å yte
assistanse i kritiske situasjoner.
Kystvaktas skip med helikoptre
ombord i perifere områder er
viktig i denne sammenheng
da avstandene er så store at
helikopterbistand fra fastlandet
eller Svalbard ikke nødvendigvis er mulig uten etterfylling
av fuel. Men selv en god
beredskap kan ikke alltid gi
nødvendig hjelp fordi været
ofte skaper vansker for søk- og
redningsoperasjoner, sier han.
Hela denna
Dette bilaget
bilaga är
er en annons
annonsefrån
fra Maritimt Forum Nord SA
Det tok ti minutter fra den første av en serie større bølger slo inn over trålerens
akterende, før båten sank. To av mannskapet ble med tråleren til havbunnen. Tre
døde i sjøen nær Trond Hugo Mikkelsen.
(Foto: Lars Åke Andersen)
Navn: Trond Hugo Mikkelsen
Alder: 58
Sivil status: Singel, én sønn
Bosted: Vannvåg i Nord-Troms
Utdanning: Navigatør, har
jobbet som overstyrmann blant
annet på tråler og på Sysselmannens båt på Svalbard. I
dag ansatt hos Eidshaug rederi
og har fritidsjobb på sjark.
maritim beredskap 9.
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
Vil ha økt
sikkerhet
på bunn
maritim
beredskap
Bodø havn KF vil stå som utleier
av bygget, som vil koste rundt 35
millioner kroner avhengig av hva
slags standard og kransystem Oil Spill
Response Ltd. ønsker. Her er brønnkapslingsenhet i Brasil. (Foto: OSRL)
– Hvis vi skal lykkes med en god
verdiskaping rundt Arktis, må det på
plass økt beredskap for nordområdene
- i nord.
Av: Bjørn Kvaal.
Det sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i
Nordland fylkeskommune.
Skal til bunns
For å stanse ukontrollerte utblåsninger på oljeinstallasjoner på havbunnen, skal det utplasseres
fire 150 tonn tunge brønnkapslingsenheter verden
rundt. Én av dem skal etter planen havne i Bodø.
– Dette er en viktig grunnstein i arbeidet med
å gjøre Bodø til hovedsete for oljeberedskapen i
Nordområdene, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen i Bodø.
Fra sitt kontor i fjerde etasje i kontorbygget på
kaia ser han Hurtigruta legge fra kai.
Går det som Mathisen og lokale og fylkeskommunale politikere vil, kommer det i 2016 også et
22 meter høyt bygg på kaia. Hallen på 500 kvadratmeter skal huse brønnkapslingsenheten. Den
skal senkes ned på stålkonstruksjoner på havbunnen hvis det blir ukontrollerte oljeutblåsninger.
11 omkom i Mexico
I 2010 skjedde det en eksplosjonen på boreriggen
Deepwater Horizon i Mexicogulfen. Boreriggen
sank, 11 personer omkom. Det tok 87 dager før
oljestrømmen på havbunnen ble stanset. Da hadde
650 000 tonn råolje strømmet ut.
For å styrke beredskapen plasserer nå Oil Spill
Response Ltd. (OSRL) ut fire brønnkapslingsenheter i verden. De skal til Cape Town, Singapore, Brasil og Europa. Enheten i Europa står nå i
Stavanger, men OSRL har undertegnet en intensjonsavtale med Bodø havn om permanent stasjonering her.
Årsaken er at Bodø ligger nord for Polarsirkelen, som blir et viktig havområde for oljebransjen.
En annen viktig grunn er den knappe kilometeren
mellom kai og en av Norges lengste operative rullebaner på 3394 meter ved Bodø lufthavn. God
kommunikasjon er viktig med tanke på utskiping
FAKTA
• Subsea Well Response Project er et samarbeidsprosjekt drevet og finansiert av BG,
BP, Chevron, ConocoPhillips, ExxonMobil,
Petrobras, Shell, Statoil og Total.
• Bak målet om å få beredskapsanlegget til
Bodø står Nordland fylkeskommune, Bodø
kommune og Bodø havn KF med støtte fra
Statoil, Shell og interesseorganisasjonen
Norsk olje og gass.
10. maritim beredskap
med båt eller transport med Boeing 747 Jumbojet
til flyplass nærmest mulig ulykkesstedet.
Skal rekke til Canada
Enheten skal dekke Europa, fra og med Middelhavet til Nordområdene, og til og med havområdene
ved Øst-Canada. Anlegget vil gi cirka syv permanente arbeidsplasser, 30-40 personer vil delta under øvelser.
– Enda viktigere er signalet en slik lokalisering
sender til myndighetene, olje- og gassbransjen og
omverdenen. Det viser et langsiktig satsing som
er viktig for landsdelen og bransjen når det gjelde
framtidig olje- og gassproduksjon, sier Anne-Britt
Norø, prosjektleder i Bodø kommune og leder for
Norsk Petroleumsforening Nordland.
Fisk og mineraler
Nordområdene vil være sentrale i forhold til utnyttelse av naturressurser som olje, gass, fisk og
– Alle næringer som skal utvikle
seg i Nordområdene vil være
avhengige av god beredskap
og høy grad av sikkerhet, sier
fylkesrådsleder Tomas Norvoll
(Ap) i Nordland fylkeskommune.
mineraler og transport av disse.
– Beredskapshovedstaden som begrep ble lansert av forrige utenriksminister Espen Barth Eide
og som regjeringen Solberg har fulgt opp. Prosjektene SARiNOR (Søk og redning i nordområdene) og MARPART var noen av de første Barents
2020-prosjektene utenriksminister Børge Brende
ga sin støtte til. Disse prosjektene vil være viktige pilarer i fylkeskommunens videre arbeid med å
skape innhold i beredskapshovedstaden Bodø, sier
fylkesrådsleder Tomas Norvoll.
Setter ut drivstoff
Han fortsatte som fisker etter ulykken, han var
også overstyrmann på Sysselmannens skip på
Svalbard. Ett av oppdragene var å sette ut drivstofflagre til helikoptre til bruk på lengre turer.
– Sønnen min har ikke blitt fisker. Det er hans
valg og helt greit for meg. Sjøl har jeg ikke gjort
annet enn å være på sjøen, sier Mikkelsen.
– Med brønnkapslingsenhet lagt hit vil
vi utvide kaia slik at
større skip kan legge til,
sier eiendomssjef Per E.
Melgård (til venstre) og
havnedirektør Ingvar
M. Mathisen i Bodø
havn KF. (Foto: Bjørn
Kvaal)
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
Snart i havn!
Det har vært mange tøffe tak – og det har vært lystbetonte dager.
Vi har lært at nordnorsk mot, tålmodighet og ærlig dialog lønner seg.
Veien fram har vært like viktig som målet. Det er med stolthet og
ydmykhet vi kan tilby petroleumsindustrien Nord-Europas største og
1/1
sida
Stående
mest
moderne
base. Første byggetrinn på Grøtsund havneavsnitt står
klart allerede i august.
ANNONS
A
Nå kaster vi loss for neste seilas.
tromso.havn.no
maritim beredskap 11.
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
Vil trekke
flere land inn
i søk og redning
maritim
beredskap
En russisk atomdrevet isbryter står i
brann nord for Kirkenes, og oljesøl fra
skipet driver mot internasjonalt farevann.
Hvem har ansvar og best kunnskap og
utstyr til håndtere ulykken?
Av: Bjørn Kvaal.
Mennesker kan bli savnet eller skadet til sjøs. Det
kan bli brann, havari, forurensing, ulovlig hindringer og terroranslag. 22. juli på Utøya, Deepwater
Horizon-ulykken i Mexicogulfen og angrepet mot
oljeraffineriet i In Amenas i Algerie inneholder alle
elementer av dette. I verste fal kan samtlige kategorier skje samtidig.
Vil ha mer kjennskap
Maritim beredskap skal forebygge eller bidra til at
skadene blir minst mulig hvis slike uønskede hendelser skjer til sjøs.
– Alle landene rundt Nordområdet har ansvar, erfaring, utstyr og kunnskap som er viktig ved ulykker
og terroranslag. Men vi må arbeide for mer kunnskap om hvordan dette apparatet kan samordnes og
videreutvikles i fellesskap, sier professor Odd Jarl
Borch ved Handelshøgskolen i Bodø, som er del av
Universitet i Nordland.
Borch leder forskningsprosjektet Maritim beredskap og flernasjonalt partnerskap i nordområdene
(MARPART). Det er finansiert av Utenriksdepartementet med syv millioner kroner og Nordland fylkeskommune med tre millioner.
Kartlegger mangler
Forskere ved universitetene i Grønland, Island, Arkhangelsk, Murmansk og Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard, Forsvarets høgskole og Politihøgskolen deltar. Målet er å få ledere på institusjonsnivå
til å møtes, utveksle kunnskap og dele erfaring og å
diskutere utfordringer. For eksempel at politiledere
i alle landene kommer sammen for å bli enige om
hva hvert enkelt land er gode på, hva de mangler og
hvordan de kan samhandle. Det samme skal skje på
forskernivå og regjeringsnivå.
Løsningene for å finne effektiv koordinering kan
være mange. Borch registrer samtidig at økt petroleumsaktivitet i regionen også fører til økt nærvær av
skip og mannskap som kan delta i redningsaksjoner.
– Aktiviteten i nordområdene øker, men infrastrukturen er begrenset, havområdene store og naturforholdene krevende. Dagens avtaler gjennom
blant annet Arktisk råd forplikter landene til samarbeid i søk og redning og i oljeberedskap gjennom
en geografisk fordeling og ut fra sine ressurser. Nå
er jobben å sørge for at ressursene samsvarer med
behovene og at de koordineres, sier Borch.
Skal studere øvelser
Hensikten er å lage en gode opplegg for hvordan en
møter uønskede hendelser med fare for liv, miljø og
verdier. Vi må få til et best mulig samspill mellom
sivilt, offentlige og militært apparat som skal trekkes inn ved behov. Det er vilje i de aktuelle landene
om å jobbe for dette, mener Borch. Første skritt i
2014 blir å kartlegge styrker og svakheter i bered12. maritim beredskap
Fiskefelt og petroleumsaktiviten flyttes nordover, og nye seilingsruter for skip
åpner seg når polisen trekker seg tilbake. (Kilde: Arctic Council)
skapsapparatet i Russland, Island, Grønland, Danmark og Norge og diskutere samhandling. Erfaringene fra tidligere samarbeid over landegrensene og
felles øvelser er viktig å ta med seg.
– Som arktisk kyststat skal Norge være en pådriver for miljøvernsikkerhet og sjøsikkerhet i nord.
Aktivitet i regionen øker. Det stiller krav til miljøovervåking, redningstjenester og beredskap, sier
statssekretær Bård Glad Pedersen i Utenriksdepartementet.
Møtes i Russland
Det er gjort mange analyser av petroleumsaktiviteten og risiko i Norskehavet og Barentshavet. Men
det mangler samlet gjennomgang av forventet aktivitet og risiko, kapasitet til fartøy som vil komme
i området, ny fartøyteknologi, infrastruktur og utvikling i internasjonalt lovverk. Dette blir en del av
MARPART-arbeidet.
Arbeidet skal munne ut flere analyser om maritimt aktivitetsmønster og fartøyskapasitet slik den
vil kunne se ut i 2020 og risiko og type hendelser.
Gjennom MARPART er det laget rådgivningsgruppe der de meste sentrale beredskapsaktørene
deltar. I år skal landene møtes Arkhangelsk, deretter
i Murmansk, på Island og Grønland.
Borch er selv utdannet sjøkaptein med erfaring
fra nordområdene. Hans råd til Regjeringen er å sørge for god dialog med beredskapsapparatet i nabolandene. Det må legges grunnlag for operativt fellesskap og samarbeid og kompetansebygging.
– Én ambisiøs tanke kan være å bygge en
internasjonal enhet med skiftende lederskap
blant landene som er med. Her kan det så
disponeres ressurser fra fellesskapet ut fra
kompetanse, utstyr og geografisk nærhet
til hendelser, sier professor Odd Jarle Borch
ved Handelshøgskolen i Bodø, som er del av
Universitet i Nordland. (Foto: Bjørn Kvaal)
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
FAKTA
Økende kommersiell aktivitet i nordområdene fører til nye
arbeidsoperasjoner og øking i antall og typer fartøy. Aktiviteten gjør også beredskapen mer krevende fordi arbeidet
vil pågår i større del av også vintersesongen.
Økt aktivitet skyldes:
• Fiske lengre nord (81
breddegrad)
• Flere cruiseskip nært opp
til isområder
• Petroleumsinstallasjoner
og plattformer i isområder
• Seismikk og annen leteaktivitet
• Transport av mineraker
og annet gods
• Transitt mange mange typer last internt i nordområdet og transkontinentalt
Hadde med eget drivstoff
Den danske riksrevisjonen
er kritisk til mangelen på
oppbygging av beredskap på
Grønland. For eksempel var
det et helikopter fra Svalbard
som hentet en person nordøst på verdens største øy,
etter at han var blitt syk. For
å klare turen måtte helikopteret ha med ekstra fat med
drivstoff om bord.
Russland planlegger nå sitt
første beredskapssenter,
som skal komme i Arkhangelsk i august.
Les mer
• Stortingsmeldingen Samfunnssikkerhet (29, 2011-2012) understreker behovet for samarbeid på tvers
av sektorer og med andre land.
Derfor er det nå startet samarbeid
om dette i Barentssamarbeidet og
Arktisk råd.
• Thrilleren ”Goliat” av Ørjan N.
Karlsson. Norske marinejegere
bordrer en russisk tråler, et forsyningsskip utenfor norskekysten
kapres, et overvåkingsfly blir skutt
ned, oljeplattformen Fenris starter
produksjon. Fire atskilte hendelser? Forsvarets overkommando og
fenrik Frank Henriksen har få timer
på seg til å avverge et katastrofalt
terrorangrep i de nordlige havområdene.
Flere skip, større sone
Fire av fem skip i Nordområdene seiler i norsk sone.
SARiNOR (Search and rescue
in the high north) skal finne ut
hvordan Norge er forberedt på
økt aktivitet.
Norge har som visjon å
være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk og redningsoperasjoner i Nordområdene.
Hvordan skal da SAR-beredskapen organiseres, og klarer
Norge å samkjøre tilgjengelige
ressurser?
Svarene skal gis i 2016
av SARINOR, som Maritimt
Forum Nord har tatt initiativ til.
Andreas Flåm ved Nordområdesenteret er prosjektleder.
Det treårige prosjektet til 20
millioner kroner kroner er
finansiert av UD, oljeselskap,
Rederiforbundet og forsikringsselskap og har sentrale
redningsaktører og forskningsmiljø med i arbeidet.
Avtalen om søk og redning i
Arktis ble signert under ministermøtet i Arktisk Råd i Nuuk i
mai 2011. Samtidig har Norge,
Danmark (Grønland) og Russland blitt enige om en bedre
inndeling av SAR-regionene.
Norges område er utvidet slik
at Norge tar ansvar nord for
Svalbard opp mot polpunktet,
og at grensen mot Russland er
trukket noe lengre øst.
– Dette gir en naturlig
avgrensning av statens ansvar
og reflekterer de faktiske realiteter i forhold til redningskapasitet, sier Tor Husjord, leder for
Maritimt forum Nord.
Johan Nic. Vold, leder av en
regjeringsoppnevnt faggruppe,
mener det trengs bedre utdanning
av sjøfolk til seiling i polare strøk.
Sjøfarende må ta
større ansvar
¬ Det er ikke realistisk å tilby
like god redningsberedskap
i Polhavet som for eksempel
langs norskekysten.
– Sjøfarende må derfor ta større ansvar for egen sikkerhet, mener Johan
Nic. Vold, leder av en regjeringsoppnevnt faggruppe.
Den la i 2013 fram rapporten “Økt
skipsfart i Polhavet - muligheter og
utfordringer for Norge”. Bakgrunnen
var stortingsmeldingen «Nordområdene. Visjon og virkemidler» fra
2012. Her slo regjeringen fast at den
ville legge til rette for sikker sjøtransport og maritim næringsvirksomhet i
nord.
– Norge må bruke sin posisjon til
å sikre en forsvarlig utvikling av maritime aktivitet i Arktis og legge forholdene til rette for en bærekraftig
næringsutvikling. Høye miljø- og sikkerhetsstandarder og krav til aktører
som skal operere i arktiske farvann,
vil samtidig gi den norske maritime
næringen konkurransefortrinn, mente
gruppen
28 bedrifter fikk Arena-status
Samarbeid gir styrke og nye
muligheter. 28 bedrifter som er
med i Arktisk Maritim Klynge
fikk i 2013 status som Arenaprosjekt.
Virksomhetene skal utvikle og implementere utstyr, design og prosesser
som gjør maritime operasjoner i arktisk klima mest mulig effektive, trygge og miljørobuste.
– Kunnskap om nordområdene og
Arktis befinner seg først og fremst
nettopp i Nordområdene. Men kunnskapen er til dels fragmentert og det
er også et faktum at vi har flere aktører i AMK som er konkurrenter. At
klyngen får ARENA-status i tillegg
betyr kort sagt at det maritime miljøet
i Nord-Norge nå får anerkjennelse, finansiell og politisk støtte fra sentrale
myndigheter, sier styreleder Stig Nerdal i Arktisk Maritim Klynge (AMK).
En slik status gir ikke vekst i seg
selv. Men det åpner for samarbeid,
status og partnermøter som gjør at
deltakerne kan jobbe sammen om prosjekt og ikke minst se nye muligheter
ved å se hva andre kan.
– Vår kunnskap handler ikke bare
om norske farvann. Det er kaldt både
østover mot Russland og vestover mot
Grønland og Canada, sier Nerdal, som
berømmer Maritimt Forum Nords leder Tor Husjord for sitt arbeid som bidro til AMK og Arena-status.
Prosjektledelsen for AMK er lokalisert til Kunnskapsparken Nord med
Jørgen Bratting som prosjektleder.
Åtte rederier, fem verft, tretten
tjeneste og utstyrsleverandører, fem
kunnskapsaktører og fire samarbeidspartnere deltar.
Din NordNorske
offshore partner
Chriship AS;
tel: +47 76110400
mail: [email protected]
maritim beredskap 13.
maritim
beredskap
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
Skip følges
fra Vardø
Ved hjelp av satellitter og sensorer
overvåkes skipstrafikken i norsk
økonomisk sone og i nordområdet
døgnet rundt fra Vardø sjøtrafikksentral.
Av: Bjørn Kvaal.
Det befinner seg til en hver tid flere hundre skip i
havområdet som følges opp fra Vardø.
– Vi har størst oppmerksomhet rettet mot tankskip
og skip med farlig og forurensende last, sier Ståle
Sveinungsen, sjef for Vardø Sjøtrafikksentral (VST.
Melder om uvær
Sentralen ble åpnet i 2007 og er Kystverkets nyeste
sjøtrafikksentral.
Fra det teknologifylte bygget, hundre meter fra
verdens nordligste festning - Vardøhus festning,
overvåkes norsk økonomisk sone. Sonen strekker
seg fra svenskegrensen i sør til grensen mellom den
norske og russiske økonomiske sonen i nord, inklusive områdene rundt Svalbard og Jan Mayen.
Vardø sjøtrafikksentral videreformidler ekstremvarsel fra Meteorologisk institutt. De 19 ansatte skal
også sende ut navigasjonsvarsel til skip om for eksempel flytende containere i havet og andre farer for
skipsfarten. Navigasjonsvarslet dekker havområdet
mellom Grønland og grensen til Russland, fra 65
grader nord ved norskekysten og opp til Nordpolen.
Bruker slepebåter
Sjøtrafikksentralen i Vardø er i tillegg ansvarlig
for disponeringen av Statens slepebåtberedskap.
De koordinerer to slepefartøy som er utplassert i
Nord-Norge, ett på Vestlandet og ett i Sør-Norge.
Slepefartøyene sine plasseringer vurderes fortløpende fra Vardø sjøtrafikksentral hvor værmeldinger,
trafikk og type last er avgjørende for plassering.
.
14. maritim beredskap
Skip med risiko
Vardø Sjøtrafikksentral registerer skip I
norsk økonomisk sone. Her er det normalt
cirka 1500 skip årlig. 130 av disse er
såkalte risk skip. Dette er alle tankskip
og skip over 5000 bruttotonn (skipets
volum, og lengde som regel over 130
meter) og alle skip som fører farlig
eller forurensende last og fartøyer
som har radioaktivt materiale.
Det er 1500 -1800 skip
innenfor sensordekning
(det radar og satelitter
fanger opp) i Norsk
Økonomisk Sone
fra sør til nord og
fiskerivernsonen
rundt Bjørnøya,
Svalbard og
Jan Mayen.
Av disse er det
opp mot 300 i
kategorien risk
skip.
Grunnstøtning
Fartøy i Drift
Forlis
Brann om bord
Kartet viser
hendelser langs
norskekysten i
2013. (Kilde: Vardø
Sjøtrafikksentral)
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
HANDELSHØGSKOLEN I BODØ · HHB
Nordområdesenteret
High North
Dialogue Conference
Bodø, 17.-19. Mars 2015
Tema: “Security and preparedness”
www.highnortdialogue.com
BODØ – hovedstad
for sikkerhet og
beredskap i nord
Bodøregionen er unik i Nordområdene, med store
muligheter innen blant annet logistikk, industri, energi,
utdanning, beredskap og sikkerhet. Bodø er en av
landets raskest voksende byer og tilbyr spennende
muligheter og god livskvalitet for de som tar sjansen.
• Nærmeste by til det nordlige Norskehavet,
med store muligheter for næringsutvikling.
• En komplett intermodal havn.
• Stor leverandørindustri i regionen, blant
annet til energisektoren.
• Universitetsby med stort internasjonalt
miljø og en komplett maritim klynge.
• Kvalifisert arbeidskraft og spennende
arbeidsgivere.
• Tilrettelagt for trivsel og god livskvalitet.
Besøk oss på www.bodohavn.no
og www.bodo.kommune.no
maritim beredskap 15.
Dette bilaget er en annonse fra Maritimt Forum Nord SA
NORDLAND
ER OPERATIV
Sortland
AASTA
HANSTEEN
NORNE
SKARV
Narvik
Bodø
DER TOPPENE MØTES
Arctic
Business
Operativt
hovedkvarter
Sandnessjøen
Brønnøysund
Dialog
NorgeRussland
www.nfk.no
Bodø er landets naturlige beredskapshovedstad. Her er
Tomas Norvoll
fylkesrådsleder
16. maritim beredskap
Arve Knutsen
fylkesråd for næring
Forsvarets operative hovedkvarter, her er Hovedredningssentralen for de største og mest utsatte områdene Norge har
ansvar for, her er 330-skvadronen med redningshelikoptrene,
Luftfartstilsynet, Avinors kontrollsentral, Politihøgskole og et
universitet med topp utdanning innen samfunnssikkerhet og
kriseledelse.