1. No category

KEMETYL NORGE
Kurs hvor vi ser nærmere på alle
prosessavsnitt – hva de inneholder av anlegg
og prosesser, og hva som kan skje ved god
eller mindre god drift- og prosessoppfølging.
1
Fakta om Kemetyl Norge
Water Treatment
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Salg og service til industri og kommuner siden 1906
Vannbehandling etablert i 1975
Flokkulanter ( polymer ) introdusert i 1977
Metallsalter introdusert i 1985
Nest største aktør på markedet i Norge
Erfarne salgs- og markedsteam inhouse
Tilgang på eksperter fra underleverandører
Kundesenter med dedikerte personer til vannbehandling
Dedikerte biler for transport av metallsalter
Dedikerte biler for transport av etanol
2
Water Treatment Produkter
Produktgrupper:
•
•
•
•
•
•
Syntetiske flokkulanter og koagulanter.
Metallsalter.
Skumdempere.
Silikater (Vannglass).
Etanol og Metanol.
Natriumbikarbonat.
3
Water Treatment
samarbeidspartnere
•
•
•
•
•
BASF Performance Products plc
Feralco Nordic AB
PQ Corporation AB
Solvay Chemicals International
Dynea AS
4
Flokkulanter og koagulanter
•
Polyakrylamider, polydadmags og andre organiske polymerer for
avvanning, fortykning og/eller sedimentering - solgt under merkenavn
Zetag og Magnafloc til:
•
•
•
•
Kommunale renseanlegg
Kommunale vannverk
Private renseanlegg
Industrielle renseanlegg
5
Produktnavn polymerer
Magnafloc 110L
Magnafloc 156
Magnafloc 90L
Magnafloc Lt20
Magnafloc Lt22S-Dwi
Magnafloc Lt25
Magnafloc Lt27Ag
Zetag 1100
Zetag 4100
Zetag 4105
Zetag 4110
Zetag 4125
Zetag 4145
Zetag 7550
Zetag 7557
Zetag 7563
Zetag 7587
Zetag 8110
Zetag 8125
Zetag 8127
Zetag 8140
Zetag 8147
Zetag 8160
Zetag 8165
Zetag 8167
Zetag 8180
Zetag 8185
Zetag 8187
Zetag 9014
Zetag 9016
Zetag 9018
Zetag 9019
Zetag 9046FS
Zetag 9048FS
Zetag 9049FS
Zetag 9066FS
Zetag 9068FS
6
Skumdempere
•
Vannbaserte produkter basert på silikon og mineralolje for å hindre eller
fjerne skum – solgt under merkenavn Burst til:
•
•
Kommunale renseanlegg
Industrielle renseanlegg
7
Silikater (Vannglass)
•
Natrium silikater for korrosjonskontroll, hovedsakelig for produksjon av
drikkevann – solgt under merkenavn Corrosil til:
•
•
Vannverk
Div. applikasjoner
8
Natriumbikarbonat
•
Ph regulerende, mykgjørende etc kjemikalie til bruk i ulike prosesser,
solgt under merkenavnet Bicar Tec 0/50
9
Metallsalter
•
Uorganiske metallsalter. Polyaluminium Chloride (PAC) og jernklorid (
FeCl3 ), til felling av avløpsvann og drikkevann – solgt under
merkenavn Ekoflock, Ekomix, Pluspac og Plusjern til:
•
•
•
Kommunale renseanlegg
Kommunale vannverk
Industrielle renseanlegg
10
Metallsalter
Produktspesifikasjon
•
•
•
•
•
•
•
•
Ekoflock 54: 5,4 % Al, Ratio 0,6
Ekoflock 70: 7,0 % Al, Ratio 1,4
Ekoflock 71: 7,0 % Al, Ratio 1,0
Ekoflock 90: 9,0 % Al, Ratio 1,3
Ekoflock 91: 9,3 % Al, Ratio 1,3
Ekomix 1091: 8,3 % Al, 1,0 % Fe
Pluspac S 1465: 7,3 % Al, Ratio 1,9
Plusjern S 314: 13,8 % Fe3+
11
Karbonkilde
• Etanol:
Fra vårt eget tankanlegg på Øra, Fredrikstad. Til produksjon i industri og
som karbonkilde til bio-trinn på renseanlegg.
•
Andre CO2 kilder vi kan levere er bl.a metanol.
12
Mekanisk rensing
Rist
I risten forsøker man å ta ut alle partikler større en 3mm. F. eks fjerne de
groveste partiklene, større gjenstander (f. eks filler, papir, planke- og
metallbiter)
•
•
•
•
Hvorfor
Hvordan – hva er viktig
Hvis ikke
Hva skal vi passe på?
13
Sandfang og fettfang
Er et viktig rensetrinn for å unngå sand i maskineriet utover i renseprosessen. Her
luftes vannet tilstrekkelig for å holde partikler vi ønsker inn i prosessen oppe i
vannfasen. Samtidig skal sand sedimentere. Fettet skal flyte opp og når det er
behov for felling på dette vannet kan det være lurt og tilsette kjemikalier her pga
god omrøring.
Sand og fett som finnes i avløpsvannet;
For å fjerne disse bestanddelene ledes avløpsvannet gjennom følgende
behandlingstrinn:
• Maskinrenset rist (grovrist med maskinell rensning)
• Sand- og fettfang (basseng)
• Sedimentering
14
•
•
•
•
Hvorfor
Hvordan – hva er viktig
Hvis ikke
Hva skal vi passe på?
15
•
•
•
•
Ristgods, fra avløpsrenseanlegg
Avfall fra avløpsrenseanlegg er av
en slik karakter at det vanskelig lar
seg gjenvinne, og det er som regel
et restprodukt etter gjenvinning av
avløpsslam.
Ristgods fra avløpsrenseanlegg er
unntatt fra forbudet mot
deponering av nedbrytbart avfall.
Avfall fra renseanlegg bør
overdekkes umiddelbart ved
deponering for å hindre lukt og
eksponering for fugler og dyr.
16
Behandling av ristgods
I det første steget er det viktig å ta ut alle fraksjoner som kan skape
driftsproblemer. Det er viktig og installere en grovavskiller som ikke slipper
gjennom partikler og gjenstander som kan føre til driftsstans, gjentetting av
rør, ventiler og fremfor alt pumper. Dette hindres ved passende spalte- eller
sil åpninger; fra 2 – 3 mm og opp til 10 mm er vanlig.
•
•
•
•
Hvorfor
Hvordan – hva er viktig
Hvis ikke
Hva skal vi passe på?
17
Sandvasker
Sand fra sandavvanner
Sand fra sandvasker
18
Sand fra en sandfanger i et avløpsrenseanlegg og sand fra kanaler og
veirengjøring er svært kontaminert med organiske materialer og skrot.
Det høye innholdet av organiske materialer og den høye andelen
glødetap (mellom 10 og 80 %) er årsaken til at det ikke er lett å avvanne
slikt heterogen "sandslam". Konsentrasjonen av faste partikler forblir et
sted midt imellom.
Målet for god sandbehandling er først å utskille sanden opptil en kornstørrelse
på 0,20 mm, og deretter utskille den rene sanden resp. mineralfraksjonen fra
de nevnte forurensende organiske stoffene. Sluttproduktet etter en meget god
sandbehandling er et gjenbruksprodukt med et glødetap på mindre enn 3 % og
et TS-innhold høyere enn 90 %. En slik sandbehandling reduserer ikke bare
volumet på og mengden av den borttransporterte sanden, men også
håndteringskostnadene.
•
•
•
•
Hvorfor
Hvordan – hva er viktig
Hvis ikke
Hva skal vi passe på?
19
Forfelling
Benyttes før vannet går til biologisk trinn, dette hjelper biologisk trinn til å fungere
bedre.
Rensing omsettes og fjerner løst og partikulært organisk (nedbrytbart) materiale.
Rensing benyttes for å fjerne fosfor (løst og partikulært) samt også partikler i
vannet. Et fellingskjemikalie (PlusPac 1465) blandes inn i vannet for å få fosfor
og partikler til å klumpe seg sammen i større partikler som kan separeres fra
vannet i etterfølgende sedimentering, før dette vannet går til bio-trinnet.
•
•
•
Hvordan
Hvis ikke
Hva skal vi passe på?
20
Moving bed prossess
21
BIOLOGISK
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Organisk stoff og oksygen diffunderer inn til bakteriene i biofilmen som
omsetter/nedbryter det organiske stoffet til CO2 og H2O.
Denne prosessen gir energi til bakteriene, som igjen bruker energien til
vekst.
Biofilmen øker i tykkelse og skaller etter hvert av flekkvis. Dette utgjør
slamproduksjonen.
Ulike typer av bakterier kan gjennomføre ulike typer av prosesser:
Aerobe prosesser.
Omsetning av organisk stoff.
Omsetning av ammonium.
Anoksiske prosesser.
Omsetning av nitrat.
Anaerobe prosesser.
Omsetning av organisk stoff.
22
•
•
•
•
Hvorfor
Hvordan – hva er viktig
Hvis ikke
Hva skal vi passe på?
23
Nitrifikasjon
•
Nitrifikasjon, består i at bestemte bakterietyper omdanner nitrogenet til
nitrat (NO3). Bakteriene krever oksygen, og det er en forutsetning at
det meste av det organiske stoffet i avløpsvannet allerede er fjernet
før man oppnår nitrifikasjon.
•
•
•
•
Hvorfor
Hvordan – hva er viktig
Hvis ikke
Hva skal vi passe på?
24
Denitrifikasjon
Denitrifikasjon, består i at en annen bakteriegruppe omdanner nitrat til
ren nitrogengass (N2). Nitrogengassen går fra vannfasen og ut i
atmosfæren, der den ikke vil gjøre noen skade (over 70 % av
atmosfæren består av nitrogengass). Bakteriene som utfører
denitrifikasjonen er avhengig av tilførsel av organisk stoff, noe som
mangler på dette steget i prosessen da nitrifikasjonsprosessen krever
at organiske stoffer må være fjernet. Dette problemet kan løses på to
måter:
•
•
1) Organisk stoff, f.eks. metanol eller etanol, tilføres i
denitrifikasjonsprosessen.
2) Det organiske stoffet i avløpsvannet utnyttes. Denitrifikasjonsprosessen
må da skje før nitrifikasjonsteget, og nitrifisert vann må resirkuleres fra
nitrifikasjonsteget til denitrifikasjonsteget for at man skal kunne få fjernet
nitrogen.
Kloakkvann behandles helst ved biologiske metoder.
•
Hvorfor? Hvordan – hva er viktig? Hvis ikke? Hva skal vi passe på?
25
Etterfelling
•
•
•
•
•
•
Da er vi på kjemisk rensing av avløpsvann; dette betyr når
rensingen er basert på tilsats av et kjemikalie (Ekoflock 90).
Betegnelsen benyttes vanligvis om prosesser der man fjerner fosfor
(bare for avløpsvann) og partikler fra vannet ved hjelp av såkalte
fellingskjemikalier, vanligvis basert på aluminium, jern eller kalk.
Fellingskjemikaliene gjør at små partikler som ellers ville være
umulige å bunnfelle, går sammen ved ulike mekanismer
(koagulerer) til større partikler som lar seg bunnfalle i et
sedimenteringsbasseng. For ytterligere å øke størrelsen på
partiklene før sedimentering, vil man normalt ha bassenger der
vannet blir forsiktig omrørt, slik at partiklene går sammen pga.
kollisjoner (flokkulering).
Hvis vannet inneholder fosfor, vil dette bindes kjemisk til de samme
partiklene og fjernes fra vannet i sedimenteringsbassenget.
Hvorfor
Hvordan
Hvis ikke
Hva skal vi passe på?
26
Slambehandling
•
•
Slammet fra for-, bio- og etterfelling pumpes til fortykker, her er det
viktig at det ikke blir pumpet vann men slam.
TS-måler som styrer dette. (Start og stopp av slam pumper)
27
Foravvanner og Fortykker
•
Her øker Ts på slam når det er kontroll på overpumping av slam fra:
for-, bio- og etterfelling og kontroll på forsedimentering (tar ut mest
slam på forsedimentering).
28
Sentrifuge
•
Her er det viktig og konsentrere seg om rejekt.
•
Polymer
•
Polymer på slam kan variere ut fra hvordan anlegget går og årstider.
29
Polymerer
•
Emne som består av kjedeformede molekyler.
Delene i kjeden kalles monomerer.
30
Polymerens tekniske egenskaper
+
+
+
+
+
+
+
•
•
Type ladning:
Ladningstetthet:
nonion (0), anion (-) eller kation (+)
ladningsstyrke (høy, lav eller medium)
•
Molekylvekt:
”høymolekylær, HM”
” lavmolekylær, LM”
31
Flokkulering med polymer –
en prosess i to trinn
1. Ladningsnøytralisering
Ladningsattraksjon mellom polymer
og slampartikler
+ + +
++ + + +
+
+
-- -- -- -- -- -- -- -- -- --
2. Fnokkbygging
En polymerkjede binder til seg flere
partikler gjennom
ladningsnøytralisering
- - - - - -- - -- - - - - - - - - - - - -
+ + + + + +
+ -+ - +
- - -+ - - + + +
-- - - - - - - - - - - - - - - - -
32
Flokkulering med polymer
Slampartikler og
polymer i dispersjon
Slamnøytralisering
Ferdigbygget fnokk
33
Metallsalter og polymer på renseanlegg
Etter-
MellomSandfang
Forsedimentering
Biotrinn
sedimentering
sedimentering
Utgående vann
Returslam
Overskuddsslam
Metallsalt
Rejekt, fortykkere
Polymer
Slam
Rejekt,
sentrifuge
Sentrifugerert
slam
Fortykket slam
Slamlager
Råtnet slam
Råtnetank
34
Returstrømmer
35
Intern resirkulasjon
+
+
_
_ _
+
_
_
_ _
+ _ +
+
_
_
+
+
+
+ _
_ _ + _ +
+
_
_
_
_
+
+
+ _
_
+
+
_
_
_
_ +
+
+ _
_
_ + _ +
+
+ _ +
_ +
+
+
+
_
_
_ + _
+ _
_ _ _ _ + _ +
+
+
_ _ + _ + _
•
•
•
•
Intern belastning:
Rejekt fra avvannere;
kationbehov, SS
Dekantering fra fortykkere; SS
Returstrømmer fra ekstern
slamhåndtering; SS
36
Diverse
•
Nutriox-dosering
•
Ved bruk av for mye Nutriox blir det et problem på slamdelen av
renseanlegget.
•
Septikmottak
•
Septik er en fordel for slam; høyere Ts på slammet er lettere å
avvanne.
37
Jartest:
DET ER VIKTIG OG ANALYSERE RÅVANNET FØR MAN BEGYNNER
MED EN JARTEST.
DET ER OGSÅ VIKTIG Å STILLE INN JARTEST SLIK AT DET BLIR
MEST MULIG LIKT SOM I STOR SKALA.
38
39
40
Har dere noen flere spørsmål?
Da takker Stian Olsson v/Kemetyl for seg.
41