Skader i aldersgruppen 65 år og eldre
i Harstad kommune
Statistikk for 5-årsperioden 2008 -2012
Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 – 2012
Harstad
oktober 2013
Rådgiver Ellen M. Nikolaisen
UNN Harstad
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
INNLEDNING
1
2
SKADEBILDET GENERELT FOR ELDREBEFOLKNINGEN I NORGE
2
3
ELDRESKADER I HARSTAD KOMMUNE 2008 – 2012
3
3.1
Fallskader
3.1.1
Hvor og hvordan skjer fallskadene
3.1.2
Hva er årsak til fallskader
4
4
6
3.2
6
Bruddskader
3.3
Lårhalsbrudd
3.3.1
Antall lårhalsbrudd fordelt på kjønn, aldersgruppe og årstid
3.3.2
Skadested
3.3.3
Skademekanismer
3.4
4
Trafikkskader
AVSLUTTENDE FAKTAOPPSUMMERING
7
7
8
9
10
12
2
1 Innledning
Det er aldersgruppene 10-20 år og eldre over 70 år som er mest utsatt for ulykker og skader.
De fleste ulykkene skjer i hjemmet eller i nærheten av hjemmet. Antall dødsfall som følge av
ulykker, er rundt 1700 per år.
Med en ulykke forstår vi en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse som kan medføre
skade. En ulykke kan føre til skade på mennesker, miljø og materiell og er uavhengig av
menneskets vilje. Skader som følge av vold og selvpåført skade regnes ikke som ulykkesskader.
Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at det i 2008 ble registrert over 91 500
døgnopphold ved norske sykehus der hovedårsaken til innleggelsen var skader og
forgiftninger. Det betyr at om lag hver tiende sykehuspasient, var innlagt for behandling av en
ulykkesskade. I tillegg kommer skader som ble behandlet poliklinisk eller av
fastlege/legevakt, og skader som det ikke ble søkt medisinsk behandling for1.
Basert på Personskaderegisteret ved Folkehelseinstituttet er det beregnet at det årlig
forekommer ca. 500 000 ulykkesskader som krever medisinsk behandling.
Aldrende befolkning vil ifølge SSB øke med 26 % fra 2003 – 2020. Antall personer 67 år og
eldre vil etter hvert vokse raskt, fra 614 000 i 2008 til om lag 1,6 millioner i 2060. Dette er
over dobbelt så mange som i dag.
Antall eldre over 67 år i 2000,
forventet utvikling mot 2050
(antall i 1000)
2000:
2000:611’
611’
2030:
2030:951’
951’
2050:
2050:1076’
1076’
1200
71
1000
37
800
600
255
90 år +
80-89 år
67-79 år
25
156
400
200
335
649
670
2030
2050
427
0
2000
9
1
Folkehelseinstituttet; Faktaark om skader og ulykker (10.8.2007)
Ulykker i Norge - regjeringens nasjonale strategi for forebygging 2009-2014
1
2 Skadebildet generelt for eldrebefolkningen i Norge
Eldre over 65 år utgjør ca. 15,6 % av landets befolkning. Rundt 75000 personer over 65 år,
eller ca. 9 % av befolkningen, oppsøker lege, legges inn på sykehus eller dør som følge av en
ulykke – hvert år. Rundt 9000 av disse blir innlagt på sykehus med lårhalsbrudd. I perioden
1999-2002 døde hvert år i gjennomsnitt 1100 personer på grunn av ulykkesskade i denne
aldersgruppen. Rundt 800 av disse dødsfallene skyldtes fallulykker. For samme periode var
det totale antall døde på grunn av ulykkesskader i befolkningen ca. 1700 pr. år. Dødsfall blant
eldre forårsaket av ulykke utgjør altså 65 % av alle ulykkesdødsfall.
Ulykkesdødeligheten i Norge 1980-2000
for aldersgruppen 65+ (til 2002), 65-79 og
80+ pr. 100 000 av aldersgruppen
600
500
400
65-79
65+
80+
300
200
100
20
01
19
99
19
97
19
95
19
93
19
91
19
89
19
87
19
85
19
83
19
81
0
10
Fallulykker er årsak i 80 % av alle skadetilfellene, trafikkulykker 5 %, brannskade 3 % og
forgiftninger 3 % og andre årsaker 10 %. Lårhalsbrudd hos eldre medfører ofte varig skade og
sykdom, og kostnadene er beregnet til ca. 3 milliarder pr år.2 Det er beregnet at et
lårhalsbrudd koster fra 350 – 675 000 kr.
Ulykkestyper blant eldre
(Årlig 75 000 ulykker)
Annet
Arbeid
Trafikk
Friluft
Syke/aldershj.
Gate
Hjemme
0
5000
10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000
13
2
Johan Lund, foredrag/presentasjon 2011, Klepp kommune
2
3 Eldreskader i Harstad kommune 2008 – 2012
1. januar 2012 var det registrert 3828 personer i Harstad i aldersgruppen 65 år og eldre(SSB).
Dette utgjør 16 % av totalbefolkningen. Antall skadde eldre pr år utgjør ca. 15 % av totalt
antall skadde uansett alder. Skadde eldre i perioden har økt med 14 % i forhold til perioden
2003-2007. Befolkningen i aldersgruppen har også økt med 14 % fra 01.01.2007 – 2012. Det
er 56 % kvinner og 44 % menn i aldersgruppen. Skaderaten i perioden 2008-2012 er ca. 10 %,
men viser ingen økning i perioden. Den er nasjonalt beregnet til ca. 9 % i aldersgruppen 65 år
og eldre.
Tabell 1: Antall skadde eldre fordelt på kjønn
År
Kvinne
Mann
Totalt
2008
225
138
363
2009
202
134
336
2010
210
136
346
2011
238
143
381
2012 Totalt %
219
1094
64 %
167
718
36 %
386
1812 100 %
Beregnet skaderate i prosent pr år justert for befolkningsutvikling i aldersgruppen (SSB)
14
12
10
kvinne
8
mann
6
totalt
4
2
0
2008
2009
2010
2011
2012
Tabell 2: Skadde eldre fordelt på skadens alvorlighetsgrad (1994 – 2012)
liten skade
moderat
alvorlig
dødelig skade uspesifisert
57 %
29 %
13,50 %
0,10 %
0,20 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
liten skade
moderat
alvorlig
dødelig skade
uspesifisert
3
I datamaterialet var 95 % ulykkesskader, voldsskader 0,3 %, selvpåført skade 0,3 % og
uspesifisert skade 4 %. 35 % ble innlagt sykehus, 65 % var til poliklinisk behandling.
Det var ca. 800 med mer enn alvorlig skade, derav 741 (93 %) med fallskade. Disse alvorlige
skadene oppsto ved eller i bolig 45 %, i sykehjem 27 % og 11 % på vei/transportområde.
Trafikkulykkene utgjør 1,4 % av disse alvorlige skadene.
Aldersgruppen 65 -79 år utgjør 40 % av disse alvorlige skadene, 63 % kvinner og 37 % menn.
Aldersgruppen 80+ utgjør 60 %, derav 76 % kvinner og 37 % menn..
Generelt er eldre mer utsatt for alvorlige skader enn yngre fordi kroniske sykdommer og
aldersforandringer nedsetter fysiologisk reserve og skaden undervurderes.
3.1 Fallskader
I datamaterialet for perioden 1994 – 2012 registrert ved UNN Harstad der skadde har bostedskommune Harstad, er fall hovedårsak til skade i 41 % av skadetilfellene - uansett alder. Av
disse utgjør eldre (65+) 24 %.
For hele aldersgruppen 65+ utgjør fallskadene 74 % av det totale antall skader blant eldre. I
aldersgruppen 80+ er fall årsak til skade i 80-85 % av tilfellene.
Aldersgruppen 65-79 år utgjør 47 % av fallskadene og aldersgruppen 80+ utgjør 53 %.
Tabell 3: Fallskader fordelt på kjønn og aldersgrupper (2008 - 2012)
Alder 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95Totalt Prosent
97
100
143
202
187
102
27
858
65 %
Kvinne
96
63
90
102
91
20
3
465
35 %
Mann
193
163
233
304
278
122
30
1323
100 %
Totalt
350
300
250
Kvinne
200
Mann
150
Totalt
100
50
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-89
90-94
95-
3.1.1 Hvor og hvordan skjer fallskadene
Ca. 22 % av fallskadene hos eldre i Harstad skjer på institusjon (sykehjem/sykehus). Dette er i
samsvar med tall fra en svensk rapport om fallulykker3. De fleste fallskadene i Harstad skjer
ved eller i bolig (42 %). I den svenske rapporten har man et enda høyere tall for skader i
tilknytning til bolig (55 %). Ca.12 % av fallskadene i Harstad skjer på vei eller
transportområde. Av de som faller i eller ved bolig er 77 % kvinner.
3
Sara Mattson (2000); Fallolyckor bland äldre - en rapport om produkters inverkan på äldres fallolyckor
4
Kun noen få av fallskadene ved sykehus er registrert da disse registreres internt i eget
avvikssystem.
Av hjemmeboende eldre antar man at en av tre faller minst en gang pr år. Ved sykehjem faller
2/3 minst en gang og halvparten flere ganger årlig. Av pasienter på sykehjem er 40 % innlagt
som følge av fall. Fallrisikoen er dobbelt så høy de første 3 mnd etter flytting4.
Risikofaktorer for fall er ytre/indre faktorer og eksponering - de mest aktive/passive.
Tabell 4: Skadested i perioden 2008 - 2012
ved/i bolig
561
42 %
sykehjem sykehus
292
2
22 %
0%
vei
157
12 %
i naturen
50
4%
andre
36
3%
uspesifisert totalt
225
1323
17 %
100 %
600
500
400
300
200
100
0
ved/i bolig
sykehjem
sykehus
vei
i naturen
andre
uspesifisert
De fleste fall skjer på plan mark/plant gulv (57 %). Snø og is som underlag er en medvirkende
faktor i 15 % av disse fallene. Ca. 15 % faller fra høyde mindre enn 1,5 m.
Tabell 5: Fallhøyde i perioden 2008 – 2012
samme plan fra<1,5 m.
andre
753
204
10
57 %
15 %
0,80 %
uspesifisert
356
27 %
sum
1323
100 %
800
700
600
500
400
300
200
100
0
samme plan
4
fra<1,5 m.
andre
uspesifisert
K.Rapp (2008)
5
3.1.2 Hva er årsak til fallskader
Snø og is er den hyppigste medvirkende årsak til fall i denne aldersgruppen. Deretter kommer
fall i trapp, fra seng, stol, snubling i teppe/på gulv, fall fra stige, snubling i dørterskel og
fortauskant.
Tabell 6: Ulykkesutløsende faktor (1994 – 2012)
is/snø trapp seng
stol
teppe stige
gulv
dørterskel
678
310
160
68
68
43
75
35
15 %
7%
4%
2%
2% 1%
1,7 %
1%
fortauskant rullestol rullator sykkel ski
annen uspesifisert totalt
33
48
24
30
38
697
2048
4355
1%
1%
0,5 % 0,7 % 1 %
16 %
47 % 100 %
800
700
600
500
400
300
200
100
en
an
n
sk
i
lv
rte
rs
ke
fo
l
rt
au
sk
an
t
ru
lle
st
ol
ru
lla
to
r
sy
kk
el
dø
gu
e
st
ig
l
te
pp
e
st
o
se
ng
p
tra
p
is
/s
nø
0
3.2 Bruddskader i perioden 2008 - 2012
47 % av fallskadene resulterer i bruddskade. Av disse utgjør lårhalsbrudd 31 %, brudd i
underarm/håndledd 15 %, brudd overarm/skulder 6 %, ankel/legg 7 %, ribben 10 % og andre
24 %.
Tabell 7: Bruddskade type (2008-2012)
lårhals underarm overarm ankel/legg ribben lårben bekken andre totalt
219
106
47
51
68
12
34
168 705
31 %
15 %
6%
7%
10 %
2%
5%
24 % 100 %
6
250
200
150
100
50
re
an
d
be
kk
en
lå
rb
en
be
n
rib
an
ke
l/l
eg
g
ov
er
ar
m
un
de
ra
rm
lå
rh
al
s
0
Det er i aldersgruppen 65 år og eldre en økning i antall bruddskader på 8 % sammenlignet
med perioden 2003-2007, men en reduksjon i antall lårhalsbrudd på 8 %.
3.3 Lårhalsbrudd i perioden 2008 - 2012
3.3.1 Antall lårhalsbrudd fordelt på kjønn
I aldersgruppen er det i 5-årsperioden registrert 72 % kvinner og 28 % menn med
lårhalsbrudd. 17 % av fallskadene resulterer i lårhalsbrudd.
Lårhalsbrudd blant eldre utgjør ca. 92 % av det totale antall registrerte lårhalsbrudd uansett
alder. I 2012 var 10 personer med lårhalsbrudd yngre enn 65 år. Insidens for lårhalsbrudd i
befolkningen i 2012 er 0,002 eller 0,2 %.
Tabell 8: Lårhalsbrudd fordelt på kjønn
År
Kvinne
Mann
Totalt
2008
31
15
46
2009
37
11
48
2010
27
12
39
2011
33
13
46
2012 Totalt
29
157
11
62
40
219
60
50
40
kvinne
30
mann
totalt
20
10
0
2008
2009
2010
2011
2012
7
Tabell 9: Personer med lårhalsbrudd i perioden 2008 – 2012 fordelt på kjønn og
aldersgruppe pr 1000 eldre enn 65 år (SSB)
400
350
300
250
kvinne
200
mann
150
totalt
100
50
0
65-69
70-74
75-79
80-84
85-89
90-94
95-
Tabell 10: Månedsvariasjoner lårhalsbrudd hjemme boende sammenlignet med
sykehjem i perioden
30
25
20
bolig/annet
15
sykehjem
totalt
10
5
0
jan.
febr. mars april
mai
juni
juli
aug. sept.
okt.
nov. des.
Hjemmeboende eldre har 28 % økt forekomst av lårhalsbrudd i månedene oktober-mars(78
skadde) sammenlignet med månedene april-september med 61 skadde. Når det gjelder
lårhalsbrudd ved sykehjem er økningen den samme med 28 % flere fra oktober-mars(45
skadde) mot 35 skadde fra april - september. Dette kan stemme med tidligere forskning som
viser at eldre faller oftere inne i den mørke årstiden. Fordelingen av lårhalsbrudd pr måned
varierer ellers noe hos hjemmeboende sammenlignet med skadde ved sykehjem.
3.3.2 Skadested
Det er to skadesteder som skiller seg ut med flest antall lårhalsbrudd. De fleste av disse
skadene skjer i eller ved egen bolig (43 %) og ved sykehjem (30 %).
8
Tabell 11: Skadested (1994-2012)
ved /i bolig vei sykehus sykehjem annet
uspes. totalt
331
61
11
228
14
122
767
43 % 8 %
1,4 %
30 %
2%
16 % 100 %
ved/i bolig
vei
sykehus
sykehjem
annet
uspes.
3.3.3 Skademekanismer
Tabell 12: Skademekanisme; inkludert trafikkskader - unntatt fallskader (2008-2012)
støt/slag klemt bitt
110
14
21
kutt/sår flis
74
fremmedleg. stoff/medik. brannskade vridning annen uspes. sum
16
12
15
7
110
2
108
489
120
100
80
60
40
20
.
us
pe
s
an
ne
n
ni
ng
vr
id
ik
.
br
an
ns
ka
de
ff/
m
ed
st
o
ed
l
eg
.
fli
s
fre
m
m
t/s
år
ku
t
bi
tt
t
kl
em
st
ø
t/s
la
g
0
Disse skadene utgjør 27 % av det totale skadebildet (24 % unntatt trafikkskader). Slag/støt
som skademekanisme kan være slag mot for eksempel stol, seng, dørkarm, annet produkt
samt trafikkskader (53 skadde). Klemskader kan skyldes skademekanismer som bildør, dør
inne eller annet produkt. Bittskader er som regel bitt fra husdyr som hund/katt. Stikkskader
kan være forårsaket av flis eller annet fremmedlegeme og kutt/sår forårsaket ved bruk av for
eksempel kjøkkenredskaper mv.
9
3.4 Trafikkskader i perioden 2008 - 2012
Trafikkskadde i aldersgruppen utgjør i Harstad 3,4 % av det totale antall skader for
aldersgruppen. Aldersgruppen utgjør 6,8 % av totalt antall trafikkskadde uansett alder. Av
bilførere i aldersgruppen utgjør gruppen 65-79 år 79 % og gruppen 80+ 21 %. Det var
aldersgruppen 80-84 år som hadde høyest skaderate uansett transportmiddel sammenlignet
med befolkningen i samme aldersgruppe.
Av totalt registrerte trafikkskadde eldre i perioden skjedde 59 % i månedene oktober-mars og
41 % fra april-september. Det var 77 % med liten skade, 20 % moderat og 3 % med alvorlig
skade.
Det var 36 % kvinner, 64 % menn. Det var størst kjønnsforskjell med bil som
fremkomstmiddel der dobbelt så mange skadde var menn. For skadde bilførere var det 3
ganger så mange menn som kvinner i perioden.
Tabell 13: Trafikkskadde eldre fordelt på trafikantgruppe
år
fotgjenger
syklister
moped
bilfører
bilpassasjer
annet
totalt
2008
4
0
0
11
1
1
17
2009
1
1
1
4
0
0
7
2010
0
1
0
7
1
0
9
2011
0
3
0
8
5
0
16
2012 totalt
1
6
2
7
0
1
8
38
1
8
0
1
12
61
18
16
14
fotgjenger
12
syklister
moped
10
bilfører
8
bilpassasjer
6
annet
4
totalt
2
0
2008
2009
2010
2011
2012
Ser vi på antall døde i trafikkulykker nasjonalt i forhold til befolkningsstørrelse, finner man at
andelen øker med alderen. Det er en klart høyere skaderisiko blant eldre, både for bilførere,
passasjerer, fotgjengere og syklister. For aldersgruppen over 75 år er risikoen entydig høyere
enn for lavere aldersgrupper, spesielt gjelder dette for fotgjengere.
10
Fotgjengere utgjør 4 % av trafikkskadene i aldersgruppen 40-49 år. I aldersgruppen 70 år og
eldre utgjør de 30 %. For bilførere over 75 år er det en betydelig økt ulykkesrisiko.5
Av andelen fotgjengere som omkom i trafikken i 2007 utgjorde gruppen eldre 78 %.6
Antallet eldre over 65 år med førerkort har økt med 29 % de siste 10 årene, og øker fram mot
2020.
Statens vegvesen har utført temaanalyse av eldreulykker: En analyse av vegtrafikkulykker
med eldre trafikanter i Norge 2005 – 2011:
Temaanalysen fokuserer på årsaker bak trafikkulykker der eldre trafikanter over 75 år er
involvert. Eldre trafikanter holder seg stort sett innenfor regulert adferd, men gjør likevel feil i
vanlige, planlagte trafikksituasjoner. Eldre er spesielt utsatt i fotgjengerulykker ved kryssing
av veg og i ulykker med venstresving i kryss på grunn av manglende observasjon/innhentig av
informasjon. Eldre førere er også overrepresentert i utforkjørings- og møteulykker der
sykdom eller trøtthet har vært avgjørende utløsende årsak. Trafikanter eldre enn 75 år er
dobbelt så utsatt for alvorlige ulykker i trafikken som aldersgruppen 35 – 64 år7.
Tilrettelegging for eldre fotgjengere:
Rapport fra TØI(2013) viser: Selv om problemene med å gå øker med alderen, er det likevel
mange som går til de daglige aktivitetene. Blant de fra 80 år og eldre er det rundt 40 prosent
som går når de skal gjøre dagligvareinnkjøp, og kvinnene er oftere fotgjengere enn menn.
Dette har også sammenheng med at menn oftere har førerkort og bil enn kvinner8.
5
Transportøkonomisk Institutt (TØI) rapport 440/1999
SSB (2007)
7
Statens vegvesen(2013) rapport nr 90
8
TØI(2013) rapport 1265
6
11
Avsluttende faktaoppsummering
 Alvorlighetsgrad når det gjelder konsekvenser av ulykker og skader øker kraftig med
stigende alder
 Det er spesielt eldre over 75 år som har høy ulykkesrisiko og hvor ulykke/skade kan få
alvorlige konsekvenser.
 Fallulykker utgjør den entydig største ulykkesrisiko for eldre. Rundt 80 % av alle
ulykkesskader blant eldre skyldes fall.
 De fleste fallulykker blant eldre skjer på plant nivå (gulv/mark) – og is og snø er årsak til
fallulykker i opp mot 15 % av tilfellene.
 Lårhalsbrudd utgjør en femtedel av alle fallskader blant eldre. Lårhalsbrudd fører i 20 %
av tilfellene til dødsfall innen ett år etter at skaden inntraff.
 Rundt 50 % av alle fallskader skjer i eller ved hjem/bolig og 20 % av tilfellene på
eldreinstitusjon.
 Trafikkulykker øker markant for eldre bilførere over 75 år.
12