Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 2008 -2012 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 – 2012 Harstad oktober 2013 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen UNN Harstad INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1 2 SKADEBILDET GENERELT FOR ELDREBEFOLKNINGEN I NORGE 2 3 ELDRESKADER I HARSTAD KOMMUNE 2008 – 2012 3 3.1 Fallskader 3.1.1 Hvor og hvordan skjer fallskadene 3.1.2 Hva er årsak til fallskader 4 4 6 3.2 6 Bruddskader 3.3 Lårhalsbrudd 3.3.1 Antall lårhalsbrudd fordelt på kjønn, aldersgruppe og årstid 3.3.2 Skadested 3.3.3 Skademekanismer 3.4 4 Trafikkskader AVSLUTTENDE FAKTAOPPSUMMERING 7 7 8 9 10 12 2 1 Innledning Det er aldersgruppene 10-20 år og eldre over 70 år som er mest utsatt for ulykker og skader. De fleste ulykkene skjer i hjemmet eller i nærheten av hjemmet. Antall dødsfall som følge av ulykker, er rundt 1700 per år. Med en ulykke forstår vi en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på mennesker, miljø og materiell og er uavhengig av menneskets vilje. Skader som følge av vold og selvpåført skade regnes ikke som ulykkesskader. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at det i 2008 ble registrert over 91 500 døgnopphold ved norske sykehus der hovedårsaken til innleggelsen var skader og forgiftninger. Det betyr at om lag hver tiende sykehuspasient, var innlagt for behandling av en ulykkesskade. I tillegg kommer skader som ble behandlet poliklinisk eller av fastlege/legevakt, og skader som det ikke ble søkt medisinsk behandling for1. Basert på Personskaderegisteret ved Folkehelseinstituttet er det beregnet at det årlig forekommer ca. 500 000 ulykkesskader som krever medisinsk behandling. Aldrende befolkning vil ifølge SSB øke med 26 % fra 2003 – 2020. Antall personer 67 år og eldre vil etter hvert vokse raskt, fra 614 000 i 2008 til om lag 1,6 millioner i 2060. Dette er over dobbelt så mange som i dag. Antall eldre over 67 år i 2000, forventet utvikling mot 2050 (antall i 1000) 2000: 2000:611’ 611’ 2030: 2030:951’ 951’ 2050: 2050:1076’ 1076’ 1200 71 1000 37 800 600 255 90 år + 80-89 år 67-79 år 25 156 400 200 335 649 670 2030 2050 427 0 2000 9 1 Folkehelseinstituttet; Faktaark om skader og ulykker (10.8.2007) Ulykker i Norge - regjeringens nasjonale strategi for forebygging 2009-2014 1 2 Skadebildet generelt for eldrebefolkningen i Norge Eldre over 65 år utgjør ca. 15,6 % av landets befolkning. Rundt 75000 personer over 65 år, eller ca. 9 % av befolkningen, oppsøker lege, legges inn på sykehus eller dør som følge av en ulykke – hvert år. Rundt 9000 av disse blir innlagt på sykehus med lårhalsbrudd. I perioden 1999-2002 døde hvert år i gjennomsnitt 1100 personer på grunn av ulykkesskade i denne aldersgruppen. Rundt 800 av disse dødsfallene skyldtes fallulykker. For samme periode var det totale antall døde på grunn av ulykkesskader i befolkningen ca. 1700 pr. år. Dødsfall blant eldre forårsaket av ulykke utgjør altså 65 % av alle ulykkesdødsfall. Ulykkesdødeligheten i Norge 1980-2000 for aldersgruppen 65+ (til 2002), 65-79 og 80+ pr. 100 000 av aldersgruppen 600 500 400 65-79 65+ 80+ 300 200 100 20 01 19 99 19 97 19 95 19 93 19 91 19 89 19 87 19 85 19 83 19 81 0 10 Fallulykker er årsak i 80 % av alle skadetilfellene, trafikkulykker 5 %, brannskade 3 % og forgiftninger 3 % og andre årsaker 10 %. Lårhalsbrudd hos eldre medfører ofte varig skade og sykdom, og kostnadene er beregnet til ca. 3 milliarder pr år.2 Det er beregnet at et lårhalsbrudd koster fra 350 – 675 000 kr. Ulykkestyper blant eldre (Årlig 75 000 ulykker) Annet Arbeid Trafikk Friluft Syke/aldershj. Gate Hjemme 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 13 2 Johan Lund, foredrag/presentasjon 2011, Klepp kommune 2 3 Eldreskader i Harstad kommune 2008 – 2012 1. januar 2012 var det registrert 3828 personer i Harstad i aldersgruppen 65 år og eldre(SSB). Dette utgjør 16 % av totalbefolkningen. Antall skadde eldre pr år utgjør ca. 15 % av totalt antall skadde uansett alder. Skadde eldre i perioden har økt med 14 % i forhold til perioden 2003-2007. Befolkningen i aldersgruppen har også økt med 14 % fra 01.01.2007 – 2012. Det er 56 % kvinner og 44 % menn i aldersgruppen. Skaderaten i perioden 2008-2012 er ca. 10 %, men viser ingen økning i perioden. Den er nasjonalt beregnet til ca. 9 % i aldersgruppen 65 år og eldre. Tabell 1: Antall skadde eldre fordelt på kjønn År Kvinne Mann Totalt 2008 225 138 363 2009 202 134 336 2010 210 136 346 2011 238 143 381 2012 Totalt % 219 1094 64 % 167 718 36 % 386 1812 100 % Beregnet skaderate i prosent pr år justert for befolkningsutvikling i aldersgruppen (SSB) 14 12 10 kvinne 8 mann 6 totalt 4 2 0 2008 2009 2010 2011 2012 Tabell 2: Skadde eldre fordelt på skadens alvorlighetsgrad (1994 – 2012) liten skade moderat alvorlig dødelig skade uspesifisert 57 % 29 % 13,50 % 0,10 % 0,20 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% liten skade moderat alvorlig dødelig skade uspesifisert 3 I datamaterialet var 95 % ulykkesskader, voldsskader 0,3 %, selvpåført skade 0,3 % og uspesifisert skade 4 %. 35 % ble innlagt sykehus, 65 % var til poliklinisk behandling. Det var ca. 800 med mer enn alvorlig skade, derav 741 (93 %) med fallskade. Disse alvorlige skadene oppsto ved eller i bolig 45 %, i sykehjem 27 % og 11 % på vei/transportområde. Trafikkulykkene utgjør 1,4 % av disse alvorlige skadene. Aldersgruppen 65 -79 år utgjør 40 % av disse alvorlige skadene, 63 % kvinner og 37 % menn. Aldersgruppen 80+ utgjør 60 %, derav 76 % kvinner og 37 % menn.. Generelt er eldre mer utsatt for alvorlige skader enn yngre fordi kroniske sykdommer og aldersforandringer nedsetter fysiologisk reserve og skaden undervurderes. 3.1 Fallskader I datamaterialet for perioden 1994 – 2012 registrert ved UNN Harstad der skadde har bostedskommune Harstad, er fall hovedårsak til skade i 41 % av skadetilfellene - uansett alder. Av disse utgjør eldre (65+) 24 %. For hele aldersgruppen 65+ utgjør fallskadene 74 % av det totale antall skader blant eldre. I aldersgruppen 80+ er fall årsak til skade i 80-85 % av tilfellene. Aldersgruppen 65-79 år utgjør 47 % av fallskadene og aldersgruppen 80+ utgjør 53 %. Tabell 3: Fallskader fordelt på kjønn og aldersgrupper (2008 - 2012) Alder 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95Totalt Prosent 97 100 143 202 187 102 27 858 65 % Kvinne 96 63 90 102 91 20 3 465 35 % Mann 193 163 233 304 278 122 30 1323 100 % Totalt 350 300 250 Kvinne 200 Mann 150 Totalt 100 50 0 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95- 3.1.1 Hvor og hvordan skjer fallskadene Ca. 22 % av fallskadene hos eldre i Harstad skjer på institusjon (sykehjem/sykehus). Dette er i samsvar med tall fra en svensk rapport om fallulykker3. De fleste fallskadene i Harstad skjer ved eller i bolig (42 %). I den svenske rapporten har man et enda høyere tall for skader i tilknytning til bolig (55 %). Ca.12 % av fallskadene i Harstad skjer på vei eller transportområde. Av de som faller i eller ved bolig er 77 % kvinner. 3 Sara Mattson (2000); Fallolyckor bland äldre - en rapport om produkters inverkan på äldres fallolyckor 4 Kun noen få av fallskadene ved sykehus er registrert da disse registreres internt i eget avvikssystem. Av hjemmeboende eldre antar man at en av tre faller minst en gang pr år. Ved sykehjem faller 2/3 minst en gang og halvparten flere ganger årlig. Av pasienter på sykehjem er 40 % innlagt som følge av fall. Fallrisikoen er dobbelt så høy de første 3 mnd etter flytting4. Risikofaktorer for fall er ytre/indre faktorer og eksponering - de mest aktive/passive. Tabell 4: Skadested i perioden 2008 - 2012 ved/i bolig 561 42 % sykehjem sykehus 292 2 22 % 0% vei 157 12 % i naturen 50 4% andre 36 3% uspesifisert totalt 225 1323 17 % 100 % 600 500 400 300 200 100 0 ved/i bolig sykehjem sykehus vei i naturen andre uspesifisert De fleste fall skjer på plan mark/plant gulv (57 %). Snø og is som underlag er en medvirkende faktor i 15 % av disse fallene. Ca. 15 % faller fra høyde mindre enn 1,5 m. Tabell 5: Fallhøyde i perioden 2008 – 2012 samme plan fra<1,5 m. andre 753 204 10 57 % 15 % 0,80 % uspesifisert 356 27 % sum 1323 100 % 800 700 600 500 400 300 200 100 0 samme plan 4 fra<1,5 m. andre uspesifisert K.Rapp (2008) 5 3.1.2 Hva er årsak til fallskader Snø og is er den hyppigste medvirkende årsak til fall i denne aldersgruppen. Deretter kommer fall i trapp, fra seng, stol, snubling i teppe/på gulv, fall fra stige, snubling i dørterskel og fortauskant. Tabell 6: Ulykkesutløsende faktor (1994 – 2012) is/snø trapp seng stol teppe stige gulv dørterskel 678 310 160 68 68 43 75 35 15 % 7% 4% 2% 2% 1% 1,7 % 1% fortauskant rullestol rullator sykkel ski annen uspesifisert totalt 33 48 24 30 38 697 2048 4355 1% 1% 0,5 % 0,7 % 1 % 16 % 47 % 100 % 800 700 600 500 400 300 200 100 en an n sk i lv rte rs ke fo l rt au sk an t ru lle st ol ru lla to r sy kk el dø gu e st ig l te pp e st o se ng p tra p is /s nø 0 3.2 Bruddskader i perioden 2008 - 2012 47 % av fallskadene resulterer i bruddskade. Av disse utgjør lårhalsbrudd 31 %, brudd i underarm/håndledd 15 %, brudd overarm/skulder 6 %, ankel/legg 7 %, ribben 10 % og andre 24 %. Tabell 7: Bruddskade type (2008-2012) lårhals underarm overarm ankel/legg ribben lårben bekken andre totalt 219 106 47 51 68 12 34 168 705 31 % 15 % 6% 7% 10 % 2% 5% 24 % 100 % 6 250 200 150 100 50 re an d be kk en lå rb en be n rib an ke l/l eg g ov er ar m un de ra rm lå rh al s 0 Det er i aldersgruppen 65 år og eldre en økning i antall bruddskader på 8 % sammenlignet med perioden 2003-2007, men en reduksjon i antall lårhalsbrudd på 8 %. 3.3 Lårhalsbrudd i perioden 2008 - 2012 3.3.1 Antall lårhalsbrudd fordelt på kjønn I aldersgruppen er det i 5-årsperioden registrert 72 % kvinner og 28 % menn med lårhalsbrudd. 17 % av fallskadene resulterer i lårhalsbrudd. Lårhalsbrudd blant eldre utgjør ca. 92 % av det totale antall registrerte lårhalsbrudd uansett alder. I 2012 var 10 personer med lårhalsbrudd yngre enn 65 år. Insidens for lårhalsbrudd i befolkningen i 2012 er 0,002 eller 0,2 %. Tabell 8: Lårhalsbrudd fordelt på kjønn År Kvinne Mann Totalt 2008 31 15 46 2009 37 11 48 2010 27 12 39 2011 33 13 46 2012 Totalt 29 157 11 62 40 219 60 50 40 kvinne 30 mann totalt 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 7 Tabell 9: Personer med lårhalsbrudd i perioden 2008 – 2012 fordelt på kjønn og aldersgruppe pr 1000 eldre enn 65 år (SSB) 400 350 300 250 kvinne 200 mann 150 totalt 100 50 0 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95- Tabell 10: Månedsvariasjoner lårhalsbrudd hjemme boende sammenlignet med sykehjem i perioden 30 25 20 bolig/annet 15 sykehjem totalt 10 5 0 jan. febr. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Hjemmeboende eldre har 28 % økt forekomst av lårhalsbrudd i månedene oktober-mars(78 skadde) sammenlignet med månedene april-september med 61 skadde. Når det gjelder lårhalsbrudd ved sykehjem er økningen den samme med 28 % flere fra oktober-mars(45 skadde) mot 35 skadde fra april - september. Dette kan stemme med tidligere forskning som viser at eldre faller oftere inne i den mørke årstiden. Fordelingen av lårhalsbrudd pr måned varierer ellers noe hos hjemmeboende sammenlignet med skadde ved sykehjem. 3.3.2 Skadested Det er to skadesteder som skiller seg ut med flest antall lårhalsbrudd. De fleste av disse skadene skjer i eller ved egen bolig (43 %) og ved sykehjem (30 %). 8 Tabell 11: Skadested (1994-2012) ved /i bolig vei sykehus sykehjem annet uspes. totalt 331 61 11 228 14 122 767 43 % 8 % 1,4 % 30 % 2% 16 % 100 % ved/i bolig vei sykehus sykehjem annet uspes. 3.3.3 Skademekanismer Tabell 12: Skademekanisme; inkludert trafikkskader - unntatt fallskader (2008-2012) støt/slag klemt bitt 110 14 21 kutt/sår flis 74 fremmedleg. stoff/medik. brannskade vridning annen uspes. sum 16 12 15 7 110 2 108 489 120 100 80 60 40 20 . us pe s an ne n ni ng vr id ik . br an ns ka de ff/ m ed st o ed l eg . fli s fre m m t/s år ku t bi tt t kl em st ø t/s la g 0 Disse skadene utgjør 27 % av det totale skadebildet (24 % unntatt trafikkskader). Slag/støt som skademekanisme kan være slag mot for eksempel stol, seng, dørkarm, annet produkt samt trafikkskader (53 skadde). Klemskader kan skyldes skademekanismer som bildør, dør inne eller annet produkt. Bittskader er som regel bitt fra husdyr som hund/katt. Stikkskader kan være forårsaket av flis eller annet fremmedlegeme og kutt/sår forårsaket ved bruk av for eksempel kjøkkenredskaper mv. 9 3.4 Trafikkskader i perioden 2008 - 2012 Trafikkskadde i aldersgruppen utgjør i Harstad 3,4 % av det totale antall skader for aldersgruppen. Aldersgruppen utgjør 6,8 % av totalt antall trafikkskadde uansett alder. Av bilførere i aldersgruppen utgjør gruppen 65-79 år 79 % og gruppen 80+ 21 %. Det var aldersgruppen 80-84 år som hadde høyest skaderate uansett transportmiddel sammenlignet med befolkningen i samme aldersgruppe. Av totalt registrerte trafikkskadde eldre i perioden skjedde 59 % i månedene oktober-mars og 41 % fra april-september. Det var 77 % med liten skade, 20 % moderat og 3 % med alvorlig skade. Det var 36 % kvinner, 64 % menn. Det var størst kjønnsforskjell med bil som fremkomstmiddel der dobbelt så mange skadde var menn. For skadde bilførere var det 3 ganger så mange menn som kvinner i perioden. Tabell 13: Trafikkskadde eldre fordelt på trafikantgruppe år fotgjenger syklister moped bilfører bilpassasjer annet totalt 2008 4 0 0 11 1 1 17 2009 1 1 1 4 0 0 7 2010 0 1 0 7 1 0 9 2011 0 3 0 8 5 0 16 2012 totalt 1 6 2 7 0 1 8 38 1 8 0 1 12 61 18 16 14 fotgjenger 12 syklister moped 10 bilfører 8 bilpassasjer 6 annet 4 totalt 2 0 2008 2009 2010 2011 2012 Ser vi på antall døde i trafikkulykker nasjonalt i forhold til befolkningsstørrelse, finner man at andelen øker med alderen. Det er en klart høyere skaderisiko blant eldre, både for bilførere, passasjerer, fotgjengere og syklister. For aldersgruppen over 75 år er risikoen entydig høyere enn for lavere aldersgrupper, spesielt gjelder dette for fotgjengere. 10 Fotgjengere utgjør 4 % av trafikkskadene i aldersgruppen 40-49 år. I aldersgruppen 70 år og eldre utgjør de 30 %. For bilførere over 75 år er det en betydelig økt ulykkesrisiko.5 Av andelen fotgjengere som omkom i trafikken i 2007 utgjorde gruppen eldre 78 %.6 Antallet eldre over 65 år med førerkort har økt med 29 % de siste 10 årene, og øker fram mot 2020. Statens vegvesen har utført temaanalyse av eldreulykker: En analyse av vegtrafikkulykker med eldre trafikanter i Norge 2005 – 2011: Temaanalysen fokuserer på årsaker bak trafikkulykker der eldre trafikanter over 75 år er involvert. Eldre trafikanter holder seg stort sett innenfor regulert adferd, men gjør likevel feil i vanlige, planlagte trafikksituasjoner. Eldre er spesielt utsatt i fotgjengerulykker ved kryssing av veg og i ulykker med venstresving i kryss på grunn av manglende observasjon/innhentig av informasjon. Eldre førere er også overrepresentert i utforkjørings- og møteulykker der sykdom eller trøtthet har vært avgjørende utløsende årsak. Trafikanter eldre enn 75 år er dobbelt så utsatt for alvorlige ulykker i trafikken som aldersgruppen 35 – 64 år7. Tilrettelegging for eldre fotgjengere: Rapport fra TØI(2013) viser: Selv om problemene med å gå øker med alderen, er det likevel mange som går til de daglige aktivitetene. Blant de fra 80 år og eldre er det rundt 40 prosent som går når de skal gjøre dagligvareinnkjøp, og kvinnene er oftere fotgjengere enn menn. Dette har også sammenheng med at menn oftere har førerkort og bil enn kvinner8. 5 Transportøkonomisk Institutt (TØI) rapport 440/1999 SSB (2007) 7 Statens vegvesen(2013) rapport nr 90 8 TØI(2013) rapport 1265 6 11 Avsluttende faktaoppsummering Alvorlighetsgrad når det gjelder konsekvenser av ulykker og skader øker kraftig med stigende alder Det er spesielt eldre over 75 år som har høy ulykkesrisiko og hvor ulykke/skade kan få alvorlige konsekvenser. Fallulykker utgjør den entydig største ulykkesrisiko for eldre. Rundt 80 % av alle ulykkesskader blant eldre skyldes fall. De fleste fallulykker blant eldre skjer på plant nivå (gulv/mark) – og is og snø er årsak til fallulykker i opp mot 15 % av tilfellene. Lårhalsbrudd utgjør en femtedel av alle fallskader blant eldre. Lårhalsbrudd fører i 20 % av tilfellene til dødsfall innen ett år etter at skaden inntraff. Rundt 50 % av alle fallskader skjer i eller ved hjem/bolig og 20 % av tilfellene på eldreinstitusjon. Trafikkulykker øker markant for eldre bilførere over 75 år. 12
© Copyright 2024