1. No category

1
GEOMATIKK
NTNU
Versjon 14.10.
SIB6005 Geomatikk, 2002.
Øving 4.A
Ut: 14.10
Inn: Sammen med 4B og 4C, men en kopi av beregningene av
passpunkt (4A.2.4) og passpunktskisse leveres innen 23.10.
Årsak: Felles bruk av passpunkt.
Øvingen kan utføres i grupper på to og to studenter. Felles besvarelse.
Dette er den storøvingen (prosjektet) som skal telle 20% av karakteren i Geomatikk 1. Den består
av 3 deler:
A:
Planlegging, målinger, beregninger. Hva som skal utføres er beskrevet lengre ned.
Stikkord: Beregning av GPS-vektorer og passpunkt. Planlegging av et GPS-nett.
B:
Beregninger av koordinater og høyder på oppstillingspunktet ved bruk av den
generelle estimeringsmetoden Elementmetoden MKM. Oppgaveteksten for del B
kommer 16.10.
C:
Konstruksjon av kart over et mindre område. Det brukes passpunkter fra alle
gruppene. Oppgavetekst kommer
Karakteren på øving 4A og 4B skal telle 2/3 av øvingskarakteren i emnet. Denne øvingen og
tilsvarende øving i fotogrammetri (4C) skal telle til sammen 20% av karakteren i emnet.
NB:
Siden hele øving 4 skal karaktersettes, og karakteren kobles sammen med
eksamenskarakteren:Påfør studentnummer og ikke navn på besvarelsen
4.A: Beregning av GPS-vektorer og av passpunkt.
1
TP342
4
ST46
2
3, 3b
HMV1
Oversikt over fastmerker og nye punkter
Moholt
2
Bakgrunn for oppgave 4.A:
Sluttresultatet av målingene i feltarbeidet, er at dere skal ha beregnet koordinater og høyder for
GPS-punktet og for passpunktene.
Passpunktene brukes videre til å gi høyder og målestokk til 3D-modellen som dere så skal tegne
kart over et mindre område på Festningen.
I oppgave 4A er det i tillegg en deloppgave som går på planlegging av et GPS-nett.
Problemer, endring av instrumenthøyder 30.9:
Tanken var at det skulle måles i de samme punktene 1, 2, 3, 4 både 30.9 og 7.10. Årsak: Kunne
bruke andre gruppen sine målinger, hvis problemer med GPS-vektor-beregningene.
Det ble ikke presisert at pæler måtte slås helt ned i bakken, for å være sikker på at de sto til neste
uke.
Derfor, for dere som målte 30.9:
• Punkt 2 og 4: OK, ingen endring av instrumenthøyde/antennehøyde
• Punkt 1: Pæl slått ned i bakken (samme koordinater), instrumenthøyden for
totalstasjonen blir 0,123 m høyere. Høyden refererer seg til topp nedslått pæl.
Antennehøyde er korrigert på backup-dataene for GPS-målingene.
• Punkt 3: Pæl slått ned i bakken (samme koordinater), instrumenthøyden for
totalstasjonen blir 0,265 m høyere (hvis pælen sto 25 cm over bakken, eller var det
15 cm?). Høyden refererer seg til topp nedslått pæl.
Antennehøyde er korrigert på backup-dataene for GPS-målingene.
Målingene 1.10 og 7.10:
• Ingen endringer i målte instrumenthøyde/antennehøyde for målingene i oktober.
• Fant ikke igjen pælen fra 30.9, punkt 3b den 7.10 er ikke identisk med 3 fra
målingene 30.9 (men skal ikke ligge langt unna.)
Innholdsfortegnelse:
Oppgave (A.1): Måling og beregning av GPS-vektorer ............................................................. 3
Oppgave (A.2): Verdier i Trondheim lokal på GPS-punktet ...................................................... 4
Oppgave (A.3): Måleopplegg. Planlegging ................................................................................ 5
Vedlegg 1: Koordinater og høyder mm....................................................................................... 6
Vedlegg 2: Overføring av data til Pc. Beregning av GPS-vektor............................................. 8
Vedlegg 3: Brukerveiledning. Landmålingsprogrammet VGland.........................................11
3
Oppgave (A.1): Måling og beregning av GPS-vektorer
(A.1.1) Måling av GPS-vektorer
Dere har utført målinger av GPS-vektorer for senere bergning av koordinater og høyder for et GPSpunkt. Målemetoden var ”kort-tids-statisk”, med Leica 530 2-frekvente GPS-mottakere.
Se egen bruksanvisning for feltarbeidet, ble delt ut.
Måledagene er:
Dere: 30.9: Mottakere i GPS-punktene 1, 2, 3, 4 og 342, Holtermannsveien1X
Ekstra: 1.10: Mottakere i GPS-punktene 1, 2, 3, 4 og ST46, Holtermannsveien1X
Dere: 7.10: Mottakere i GPS-punktene 1, 2, 3b, 4 og 342
Ekstra: 7.10 Mottakere i GPS-punktene 1, 2, 3b, 4 og ST46, 342, Moholt
Måletidspunktene vil framgå i beregningsprogrammet SKI-pro.
(A.1.2) Beregning av GPS-vektorer
Målingene ble lagret på en minnebrikke (Memory Card). Overføring til Pc vha kortleser (PCMCIAkort eller –port), er utført, og måledataene er overført til disketter og lokalt til Pcene, der de tre
mottakernes måledata er lagret på katalogene A, B (i kommunens basestasjon
Holtermannsveien1X) og C.
Ta alle målingene inn i SKI-programmet, for der å plukke ut de vektorene som skal
bestemmes.
Utvelgelse av måledata:
• 30.9, punkt 1-4: Bruk målingene 30.9 og 1.10. Hvis problemer med noen av vektorene,
bruk data fra 7.10. Vektoren ST46-342 fås av data fra 7.10.
• 7.10, punkt 1, 2, 4: Bruk data fra 7.10. Vektoren fra Holtermannsv1X fås ved data fra
30.9 eller 1.10.
• 7.10, punkt 3b: Bruk data fra 7.10. Beregn vektoren fra Moholt i stedet for fra
Holtermannsv1X
Hver gruppe beregner:
• 3 vektorer som går til gruppens GPS-punkt.
• 1 vektor mellom to kjentpunkter
Se vedlegg 2 for bruksanvisning i beregningsprogrammet SKI-pro fra Leica.
(A.1.3) Følgende besvares og leveres:
•
Kort rapport over hvordan målingene og beregningene gikk. Stikkord: Metoder, problemer,
resultater, kan kooordinatene brukes videre?
•
Forklar kort uttrykkene i log-fila for beregningen av en av vektorene. Kommentarer direkte på
utskriften er OK.
•
Av figuren framgår det at de målte vektorene danner trekanter.
Foreta en enkel kontroll av kvaliteten på vektorene i en av trekantene (feltkontroll).
4
Oppgave (A.2): Verdier i Trondheim lokal på GPS-punktet
Kartet skal være i koordinat- og høydesystemet til Trondheim kommune.
Den normale veien fra GPS-vektorer til koordinater i kartplanet er:
• Transformer vektorene til måleverdier i kartplanet (se side 169 i Grunnleggende
landmåling)
• Beregne koordinater og høyder i kartplanet
Vektor-transformasjon er ikke pensum i høst.
Derfor benyttes en annen metode som også fører fram:
• Beregner kartesiske XYZ-koordinater for GPS-punktet
• Transformerer XYZ til verdier i kartplanet ved bruk av transformasjonsprogrammet
WSKTRANS
• Videre til Trondheim lokal x, y og H, fra datumet NGO1948 og NN1954.
(A.2.1) Foreløpige verdier i kartesiske XYZ-koordinater
I oppgave (A.1) beregnet dere 3 vektorer der gruppens GPS-punkt var ett av endepunktene.
•
Hvor godt stemmer de 3 forslagene til XYZ-koordinater for GPS-punktet?
•
Ta snittet av de 3 forslagene til XYZ-koordinater for GPS-punktet, men vær kritisk hvis
store avvik.
Dere har nå beregnet en foreløpig verdi på GPS-punktet. En endelig verdi fås i Oppgave 4B, der
GPS-vektorene og tilhørende varians/kovarians-matriser inngår i det generelle estimeringsmetoden
som bygger på minste kvadraters metode: Elementmetoden.
De (gode?) foreløpige verdier brukes videre for kartkonstruksjonen.
(A.2.2) Transformasjon til kartplanet (progr. WSKTRANS)
•
Bruk det offisielle transformasjonsprogrammet WSKTRANS til Statens kartverk til å
transformere de kartesiske XYZ-koordinatene til verdier i kartplanet.
Tips: Bruk enkeltpunkttransformasjon, ev med lagring av transformasjonsresultatene.
(A.2.3) Transformasjon til Trondheim kommune 1905
Verdier for denne transformasjonen er gitt i vedlegg 1.
•
Transformer koordinater og høyde for GPS-punktet til Trondheim lokal.
(A.2.4) Beregning av koordinater og høyder på passpunktene (VG-land)
Brukerveiledning for landmålingsprogrammet VG-land er gitt i vedlegg 3.
Koordinater for div orienteringspunkter (spir mm) er gitt i vedlegg 1.
5
Dere har nå koordinater og høyder for GPS-punktet i Trondheim kommunes koordinat- og
høydesystem.
NB: Se side 2 om endringer i instrumenthøyder for noen av gruppene
•
Beregn koordinater og høyder på passpunktene
(A.2.5) Leveres:
•
Dokumentasjon på beregningene i oppgave A.2.
•
Kort rapport om beregningene. Stikkord: Metoder som er brukt, problemer, kvalitet.
Oppgave (A.3): Måleopplegg. Planlegging
Utgangspunkt: Figuren på side 1 over de punktene som har vært med i dette prosjektet.
Ny forutsetning: Alle punktene 1, 2, 3 og 4 skal bestemmes i en samlet beregning. De er nye
fastmerker i det kommunale fastmerkenettet.
(A.3.1) Plan over vektorer som skal måles
•
Gjør en vurdering av de målinger som ble gjort for bestemmelsen av de 4 GPS-punktene.
Her er vi ute etter om blant annet prinsippene i kartverkets standard er fulgt (legges ut). Se
også kapitlene 8.8 og 9.4 i Grunnleggende landmåling.
•
Skisser en alternativ måleplan, der det står fritt til å legge inn forutsetninger om eventuell
bruk av andre punkter og deres plassering.
Det kan bli noe synsing her, fasitsvaret fås ved å kjøre en simulering av nettet, der vi på forhånd
kan finne kvaliteten på nettet. Mer om det i senere geodesiemner.
(A.3.2) Plan over innmålingen av GPS-vektorene
Mottakere: 3 GPS-mottakere og i tillegg kontinuerlig registrering av måledata i kommunens
basepunkt Holtermannsv1X.
•
Lag en måleplan for innmålingen av de GPS-vektorene dere planlegger å måle i oppgave
A.3.1.
Tips: Se eksempel i tabell 9.1 side 179 i Grunnleggende landmåling.
6
Vedlegg 1: Koordinater og høyder mm
1.1 Koordinater og høyder på kjentpunkter for
passpunktbestemmelsen
Koordinatreferanse: Trondheim bynett 1905.
Høydereferanse: Trondheim 1905 (midlere lavvann).
Punkt
Domkirken
Vår frues kirke
Bispehaugen
NTH,vestre tårn
Ila kirke
x
0,020
363,314
561,528
-833,787
332,13
y
-0,030
36,277
879,267
241,468
-1045,541
H
Merknad
96,690 Topp kule
53,485 Spir, Tp 256
Spir, Tp 144
88,605 Spir. Topp kule
Spir på høyeste tårn
1.2 Trondheim lokal 1905
Høyder:
Høydene er bestemt ved nivellement og trigonometrisk høydemåling.
Nullnivået er midlere lavvann. Denne nullnivåflaten ligger 0,871 m lavere enn geoiden i NN1954
(som tilsvarer middelvannstanden).
Koordinater:
Det geodetiske grunnlaget og datumet NGO1948 ble tatt i bruk i Trøndelag i 1960.
Nye transformasjonsformler mellom Trondheim-koordinater og NGO1948-koordinater ble da
beregnet.
Helmerttransformasjon, konform.
Fra Trondheim bynett til NGO1948:
xNGO = 604617,953 + 1,000018349 ⋅ xT – 0,005025105 ⋅ yT
(1a)
yNGO = -16012,092 + 0,005025105⋅ xT +1,000018349 ⋅ yT
(1b)
Fra NGO1948 til Trondheim bynett:
XT = -604511,135 + 0,999956401 ⋅ xNGO + 0,005024793⋅ yNGO
(1a)
19049,474 - 0,005024793⋅ xNGO +0,999956401 ⋅ yNGO
(1b)
YT =
Målestokksforskjellen mellom de to nettene er 31 ppm (mm per km). Trondheim bynett har lavest
målestokk av de to.
Orienteringsforskjellen mellom de to nettene er 0,31990 gon. Trondheim koordinatsystem må dreies
mot urviseren for å få samme orientering som NGO1948 akse 3-systemet.
7
1.3 Fra transformasjonsprogrammet WSKTRANS
moholt
hmv1x
Tilsystem:NGO1948 Akse 3
N:602607.695
E:-14313.860
Tilsystem:NGO1948 Akse 3
N:603154.343
E:-15985.144
Tilsystem:ED50-UTM Sone 32
N:7032160.106
E:571549.845
Tilsystem:ED50-UTM Sone 32
N:7032661.464
E:569865.043
Tilsystem:ED50-Geo
Br:063 24 33.29812
Ln:010 25 57.61492
Tilsystem:ED50-Geo
Br:063 24 50.69367
Ln:010 23 57.00032
Tilsystem:EUREF89-Geo
Br:063 24 32.22427
Ln:010 25 51.99735
Tilsystem:EUREF89-Geo
Br:063 24 49.61897
Ln:010 23 51.37569
Tilsystem:EUREF89-XYZ
X:2815415.137
Y:518305.734
Z:5680680.336
Tilsystem:EUREF89-XYZ
X:2815217.617
Y:516567.447
Z:5680867.783
Høyde i VREF1996
131.292
Høyde i VREF1996
71.294
Ellipsoidisk høyde
170.839
Ellipsoidisk høyde
110.871
VREF1996 over ellipsoiden
39.547
VREF1996 over ellipsoiden
39.577
342
st46
Tilsystem:NGO1948 Akse 3
N:604665.728
E:-16839.023
Tilsystem:NGO1948 Akse 3
N:605139.181
E:-14136.446
Tilsystem:ED50-UTM Sone 32
N:7034148.841
E:568971.150
Tilsystem:ED50-UTM Sone 32
N:7034694.591
E:571659.109
Tilsystem:ED50-Geo
Br:063 25 39.35993
Ln:010 22 54.88943
Tilsystem:ED50-Geo
Br:063 25 55.07670
Ln:010 26 9.58244
Tilsystem:EUREF89-Geo
Br:063 25 38.28710
Ln:010 22 49.25881
Tilsystem:EUREF89-Geo
Br:063 25 54.00746
Ln:010 26 3.96088
Tilsystem:EUREF89-XYZ
X:2814018.265
Y:515471.447
Z:5681482.799
Tilsystem:EUREF89-XYZ
X:2813149.450
Y:518057.327
Z:5681796.430
Høyde i VREF1996
5.064
Høyde i VREF1996
112.412
Ellipsoidisk høyde
44.618
Ellipsoidisk høyde
151.845
VREF1996 over ellipsoiden
39.554
VREF1996 over ellipsoiden
39.433
Frasystem:EUREF89-UTM Sone 32
N:7031952.892
E:571469.041
Frasystem:EUREF89-UTM Sone 32
N:7033941.628
E:568890.318
Frasystem:EUREF89-UTM Sone 32
N:7032454.240
E:569784.222
Frasystem:EUREF89-UTM Sone 32
N:7034487.402
E:571578.304
8
Vedlegg 2: Overføring av data til Pc. Beregning av GPS-vektor.
Programmet SKI-Pro fra Leica brukes. Husk nøkkel i skriverporten, men trenger ikke nøkkel til
import av måledata.
Se også brukermanualen fra Leica, spesielt sidene 39 –63, TS har den.
Måledagene er 30.9, 1.10 (de to dagene er samlet på en katalog per mottaker) og 7.10. 2002.
Målingene ble lagret på en minnebrikke (Memory Card). Overføring til Pc vha kortleser (PCMCIAkort eller -port, er utført, og måledataene er overført til en diskett og lokalt til Pcene, der de tre
mottakernes måledata er lagret på katalogene A, B (kommunens basestasjon Holtermannsv1X) og
C.
Ta alle målingene inn i SKI-programmet, og plukk der ut de vektorene som skal bestemmes.
(a)
Oppretting av prosjekt
Oppretting av nytt prosjekt kan også gjøres underveis i dataoverføringen, hvis
prosjekt ikke er opprettet på forhånd.
Velg New project under File i hovedmenyen
Nytt prosjekt: New og gi inn sti. NB: Det lages en ny underkatalog i den katalogen
dere står i. På eget område er Ok, mer fleksibelt ved senere bruk
Eksisterende prosjekt: Open Project
Se på øverste linje hvilket prosjekt som er åpnet.
(b)
Overføring av data til SKI-Pro
Må ta inn data til SKI-Pro fra målingene ved å putte minnekortet på GPS-mottakeren inn i
PCMCIA-porten, eller -leseren (ekstern enhet kalt OmniDRIVE), eller ved å lese
måledataene fra en backup på disk eller diskett.
Måledataene skal ligge lokalt på Pcene:
På den katalogen som ligger lengst ut i alfabetet av C, D og E (fra 1 til 3 kataloger på
Pcene)
Underkatalog ...\GPSDATA-02, der de er lagret på mottaker og dato.
Velg Import i hovedmenyen
Velg GPS Raw data
Velg GPS500 raw data som filtype (har målt med Leica 500-mottakere)
Velg den katalogen dere har lagret måledataene på
Velg ut den/de jobbene dere vil importere (se på datoene, hvis samme
prosjektnavn er brukt de to dagene, ligger begge dagers målinger på samme
prosjekt, datert den siste datoen)
Import
Kommer til boksen assign, kan se på og modifisere rå-dataene
settings, kryss av for import av koordinatsystem og for automatisk attach...
(hvis den er åpen). Kryss av for merge intervals hvis to eller flere målefiler
for ett punkt skal samles (trolig ikke aktuelt her, da vi skal ha
sammenhengende observasjonsfiler).
view data ser i hvilke punkter det er målt, endre
punktnummer/antennehøyde.
NB: Kontroll/editering av punktnummer og antennehøyder,
antennetyper (AT302 er brukt). Dobbeltklikk, hvis du skal endre
verdiene. NB: se lengre ut til høyre for antennehøyder!
Får trolig ikke endret antenneoffseten (fra nullpunkt til
antennesenteret, skal stå på 0,000(?) da programmet bruker
defaultverdi ut fra oppgitt antennetype. Kan endre height-reading (det
er summen som er avstanden fra topp bolt til fasesenteret på antenna).
9
fieldbook for rapport NB: gjelder bare sanntisdmålinger, ikke for våre
statiske målinger
gå tilbake til general
assign nederst, data overføres
close
Er ferdig med lasting av data for en mottaker. I view/edit-vinduet skal punktene komme opp.
Klar for nedlasting av neste mottaker, samme prosedyre.
(C.6) Beregninger av vektorer
Av målinger som akkurat er overført, eller som ligger på et eksisterende prosjekt (velg det
prosjektet).
(a)
View/Edit
Punktnummer, rutenett mm, se graphical settings
Zoom-funksjon
Innlegging av kjente koordinater på de punktene vi bruker som referansepunkter i
vektorberegningene:
Høyreklikk på aktuelt punkt
velg properties
Endre Point Class fra målt verdi (navigation solution) til Control (gitt verdi)
Kan velge kartesiske koordinater (XYZ), eller geodetiske (BLH)
Datum WGS84 er OK.
Legg inn riktige koordinater og høyde. Se Vedlegg 1 for verdier.
Punktet får trekantsymbol i View-bildet (gitt verdi).
(b)
Vektorberegning (Dataprocessing)
Velg GPS-dataprocessing på nederste linje. Hvis dette valget ikke er mulig, kan det skyldes
at SKI-nøkkelen ikke er satt i/reggistrert. En måte å komme videre er å gå ut av SKI og inn
igjen.
Kan velge å ha bare en dags måling i vinduet:
Høyreklikk
Velg Zoom to Day
Høyreklikk
velg Select Mode
Velg Reference eller Rover
Velg reference, klikk på de punktene i oversikten som skal være
referansepunkter. Startpunktet for vektoren, referansepunktet, må ha gode
koordinater. Rød markering. Marker hvilken stasjon som skal være
referansestasjon (rød). NB: To referansestasjoner kan ikke overlappe
hverandre i tid.
Velg rover for å angi sluttpunkt for vektoren. Roveren trenger ikke å ha gode
koordinater, men koordinatene oppdateres etter vektorberegningen. Et punkt
kan derfor være rover i en beregning og referansepunkt i neste beregning.
Marker hvilke(n) punkt som skal være mobil/ukjent/rover (grønn).
Høyreklikk
velg Process for beregning av vektorene
Resultatet kommer opp i høyde vindu: (Ev velg Results på nederste linje.)
10
Står det yes på at heltallene er beregnet (ambiguity status), så er
vektorberegningen OK.
no betyr at vektoren ikke er godkjent, vi må ev endre beregningsparametrene
(valg av satellitter, tidsvindu (windowing) mm) og beregne på nytt, i verste
fall forkaste målt vektor.
Kan endre start og sluttidspunkt for vektoren:
Høyreklikk
Windowing (include eller exclude)
Er vektorene OK (yes), lagre koordinatene og vektorene:
Velg ut de vektorene (punktene) som skal lagres (blå linjer)
Høyreklikk, og velg store
Sjekk at status er endret fra no til yes på stored status.
Er noen av vektorene ikke OK (no), ta kontakt med instruktør for tips på hva som
kan prøves: Fjerne satellitt som bidrar lite, eller har mye støt, endre innverdien på
nøyaktighetsmål (hvis antatt mye støy...nordlys...., endre cut-off-elevation (kutte ut
målinger med lav høydevinkel) mm
Eller benytte andre målinger av samme vektor.
Velg Results på nederste linje
velg logfile i venstre vindu, for den beregningen som er utført, får opp rapportfilen i
høyre vindu
høyreklikk
velg configure for å velge hva som skal være med på rapportfilen (NB: velg
at alt skal være med)
høyreklikk
save as for lagring av resultatfilen (log-filen)
NB: Bare de 3(?) siste beregningene kommer opp i venstre-vinduet, så husk å lagre logfila
etter hver suksessfylte beregning.
Lagres som word-fil, for eksempel.
(c)
Overføring av vektorene til filer lesbart i landmålingsprogrammer.
Velg export på øverste linje
Velg askii-format
Velg settings nederst til høyre
velg baseline i øverste vindu
OK
velg ascii-filformat
skriv inn katalog/navn på ascii-filen
11
Vedlegg 3: Brukerveiledning. Landmålingsprogrammet VG-land
Versjon 240502
INNHOLD:
1. OPPSTART, innlegging av data, kartvindu ............................................................................ 111
(1) Oppstart ..................................................................................................................... 111
(2) Innlegging/editering av koordinater og høyder på kjentpunktene............................. 112
(3) Innlegging/editering av observasjoner ...................................................................... 112
(4) Observasjoner og punkter på skjermen ..................................................................... 113
2. BEREGNING OG OPPTEGNING ......................................................................................... 113
(1) Beregning av de innmålte punktene .......................................................................... 113
(2) Utskrift av dok-fil ...................................................................................................... 114
(3) Uttegning av de beregnede punktene. Forberedelser ................................................ 114
(4) Uttegning på laserskriver........................................................................................... 115
1. OPPSTART, innlegging av data, kartvindu
Program: VG-LAND 11.2 (Norkart AS)
Programmet ligger lokalt på instituttets datarom (vanlig pålogging, eller brukernavn: geomstud,
passord: Geom2002 (NB: Stor G)
(1) Oppstart
Program: VG-LAND 11.20 (Norkart AS)
Oppstarting av programmet
Inn i Windows
Velg: Start Programmer
Programgruppen Geodesi
VESLA-GEONOR
VG-Land
ENTEN: Oppstarting av nytt prosjekt
Fil og Nytt prosjekt
Velg katalog som prosjektet skal legges på:
Helst på eget student-område
Velg navn på prosjektet: ??.kre (kre for koordinatregister)
Proj.mal: Bruk default-filen, ikke endre. OK
Ok
Rutestørrelse: Ok på middels, 500 i nederste rute
GENERELT
ELLER: Oppstarting av eksisterende prosjekt
Fil og Åpne prosjekt
Velg stien og navnet på den kre-fila som skal åpnes
For å få inn koordinatene:
NB: Har du "mistet"
XYH?
Knappen K, Les i venstre vindu, Utfør nederst (blanke fra/til-felt gir alle punktene)
For å få inn observasjonene:
NB: Har du "mistet" obs.?
Knappen O, Les i venstre vindu, Utfør nederst (blanke fra/til-felt gir alle obs.)
Parameteroppsett. Bør sjekkes, da forrige bruker kan ha lagt inn feil data!
NB: Får dere feilmelding om åpning av filer, avbryt/avslutt og gå videre, bruk gjeldende
verdier
Fil/Parameteroppsett/Adm. param (Administrative parametre)
Skjema kommer opp, legg inn data etter lyst og behov
Ikke still inn linjer per side og marger.
Lagre
12
Fil/Parameteroppsett/Ber. param (begningsparametre)
Legg inn 0.18, 0.0012, 0.005, 0.005, proporsjonalt, midle, kartplan
Lagre
Fil/Parameteroppsett/Koord.syst param (koordinatsystem)
Skjema med valg av koordinatsystem og akse kommer opp.
Velg Trondheim lokal
OK
Fil/Skriveoppsett: Sjekk at det står Portrait (stående). OK
Fil/Parameteroppsett/Instrumentregister
Type: Bruk gardina og velg instrumenttypen Teodolitt/EDM
Nr: Velg instrumentnummer 1
Velg antatt st.avvik (standardavvik)
Ser verdiene i de andre rutene OK ut? Skal være svært småe tall og 760/20 i
trykk/temperatur. Bruk hjelp-knappen hvis dere er i tvil.
OK:
Avslutt (OK)
(2) Innlegging/editering av koordinater og høyder på kjentpunktene
NB:
Ikke bruk LANGE navn, mer enn 7 karakterer. Bruk f.eks HOLT for Holtermannsveg1 osv.
Verktøylinjen: Trykk knapp med trekantsymbol (fjerde knapp fra venstre) og dere får opp et vindu til
venstre.
Editor i venstrevinduet og dere kommer inn i editoren
Klikk på øverste linje i editoren og en inntastingslinje kommer fram.
Fyll inn punkt, X, Y, H. Sløyf kode. NB: Bruk tabulatortasten for å gå fra felt til felt.
NB: Når ei linje er utfylt, trykk på enter-tasten for å legge inn flere punkt.
Avslutt med lagring. Trykk avbryt-knappen nederst til venstre.
Er tilbake i venstrevinduet. Sjekk at punktnavnene er kommet inn i vinduet.
Dobbeltklikk, eller trykk Vis etter at dere har valgt et punkt, for å se på innlagte verdier. Lukk
til høyre
Lukk og venstrevinduet forsvinner.
(3) Innlegging/editering av observasjoner
NB:
Navnene på kjentpunktene må være nøyaktig likt skrevet som på koordinatlista.
NB: Hvis dere har hatt problemer underveis (bytte av batteri mm), slik at avlesningen av
horisontalretningen mot fjernsiktet (der dere har valgt å ha 0,000), har endret seg: Bruk
forskjellige Mnr (målenummer), f.eks 1 i starten helt til det skar seg, deretter 2 osv. Husk å
legge inn fjernsiktet for hver Mnr-del.
Verktøylinjen: Trykk knapp med vinkel-symbol (femte knapp fra venstre) og dere får opp et vindu til
venstre.
For allerede innlagte observasjoner: Hvis venstrevinduet er blankt: Les i venstre vindu, Utfør nederst
(blanke fra/til-felt gir alle obs.)
Editor i venstrevinduet
Kommer inn i denne boksen første gangen:
Velg observasjonstype, her Landmålt/EDM-Vert.vin(kel)
NB: Viktig!
Ok
Velg instrumentnr: I = 1
Legg inn trykk (760 mmHg) og temperatur (20). Standardverdier
(for Trondheim?) brukes.
Ok
Er nå inne i editoren for observasjoner
NB: Ved kartlegging er normalt instrumenthøyde og siktehøyde like for alle
innmålte punkter. Automatisk innfylling av ih og sh ved:
Konst nederst
Velg Vertv Ih/Sh
13
Legg inn aktuellle verdier på Ih og Sh
NB: Kryss ut På-markeringen nederst
Ok, Ok...tilbake til editor-vinduet
Legg inn gruppens målinger, eller rett opp feil innlagte data!! Sjekk at alle polare
sikt kan beregnes: Orienteringssikt med? Er horisontalretning, skråavstand,
instrumenthøyde og siktehøyde med? Skal noen av punktene slettes? osv
Hvis problemer med å gå til neste linje når vinduet er fylt opp: Bruk ”pil-ned”
til høyre i vinduet, eller midt-knappen på musa (?)
Avslutt med lagring. Avbryt-knappen nederst til venstre.
Er tilbake i venstrevinduet. Sjekk at observasjonene er kommet inn i vinduet.
Dobbeltklikk, eller trykk Vis etter at dere har valgt en obs., for å se på innlagte verdier. Lukk
Lukk og venstrevinduet lukkes.
(4) Observasjoner og punkter på skjermen
Beregninger/Beregn alle punkt
Presentasjonskoordinat for å beregne presentasjonskoordinater på ukjente punkter.
Ok under Antall pkt beregnet-vinduet
Kart/Tegn
Observasjoner og punkter kommer opp på skjermen.
Bildet kan zoomes ned/opp manuelt, se knappene på øverste linje (lupe: plasser et rektangel
ved å holde venstre museknapp nede for å zoome opp, x2 for å zoome ned)
Kart/Tegnpar.-kartvindu:
Gir en rekke valg på hvordan skjerm-kartet skal se ut. Er symbol og tekst for liten på
skjermen, kan det rettes på!
Kryss av for målestokksuavhengig tekststørrelse oppe til høyre
For kartlegging: Slå av observasjoner og rutenett (gir et mer oversiktlig bilde).
Kryss av for Punktnavn og trykk på Mer-knappen:
Avstand punkt-tekst: 1 og 1
Velg å ha bare punktnr som punktangivelse på skjermen.
Ev velg plassering: punktnr opp til høyre?
Kryss av for Symbol og trykk på Mer-knappen:
Symbolstørrelse: 4 mm
Kryss av for Målestokksuavhengig
Avstand punkt-symbol: 0 og 0
Knytte symbol til status
Rediger
Velg symbol for G-punkter, kjentpunktene, (se tabellen), trekant?
Velg symbol for P-punkter, de nye punktene, (se tabellen), prikk (PKT) anbefales
Ok
Ok
2. BEREGNING OG OPPTEGNING
For oppstart og innlegging av data mm, se kapittel 1
(1) Beregning av de innmålte punktene
Polarberegning
Beregninger/Trig/Polar
Ikke kryss av for GPS-målinger
Velg Stasjonsvis beregning
Velge Doc-fil (rapportfil) hvis det ikke er gjort før: lag19.doc for lag nr 19 osv, legg
inn ditt lagnr.
Velg Stasjon (kan klikke på skjermen, eller skrive i boksen)
Utfør
14
Polarpunktene kommer opp på skjermen, ev skifter farge hvis de allerede
er på skjermen.
(Hvis totalstasjonen er stilt opp i flere enn ett punkt: Velg neste Stasjon (en om gangen) og
Utfør til alle stasjonene er tatt med.)
Ferdig, Lukk
Sjekk koordinat-registeret (editor). Sjekk at koden på de polare punktene har koden P for polar
beregnet. Er de polare punktene IKKE BEREGNET polart, har laget et problem…
Sletting av punkter på K-registeret:
Ved en ev nyberegning pga feil koordinater på polarpunktene, er det mest praktisk å slette polarpunktene
fra koordinatregisteret før ny beregning gjøres.
• Sletting gjøres ved å slette i venstrevinduet dere får, når dere trykker på koordinakknappen i verktøylinja. Ved sletting av flere punkter samtidig, hold nede uppercase-tasten når dere merker av punktene.
(2) Utskrift av dok-fil
Skrive ut
Se på dok.fil ved å klikke på 3. knapp fra venstre i verktøylinja øverst (den med lupa).
(Fil/Utskrifter/Skrive Dok-fil gir også dok-fila på skjermen)
Er dok-fila OK?
Dok-fila kan redigeres i Word, kan være aktuelt hvis den inneholder beregninger som ikke
skal være med i endelig rapport.
Skriv ut dok.fila
Avslutt ved å trykke på avbryt-knappen
Fortsett med neste punkt, uttegning, når alle innmålte punkter er beregnet (xyH) og lagret.
(3) Uttegning av de beregnede punktene. Forberedelser
NB: Se også punkt (4) i forrige kapittel om Kart/Tegnpar.-kartvindu for ulike valg på hvordan
kart-utskriften skal se ut (plassering av tekst mm)
Området som det skal lages kart over, er såpass lite i omfang at uttegningen gjøres
på A4-papirark. Ved større områder brukes en A0-plotter på datarommet til
instituttet.
Kart/Tegnepar-Plott
Kommer inn i plotte-vinduet
Marger: Alle 4 settes til 0 cm
Målestokk: 200 gir målestokken 1:200 på utskriften, ikke på skjermbildet. NB: Bruk en fritt
valgt målestokk, der de innmålte punkter kommer med på A4 arket (liggende eller
stående ark) og at arket er godt utnyttet.
Korreksjonsfaktorene skal være lik 1
Utvalg:
Blanke felt for P-liste og S-liste
Blankt felt for tomt
Tekstboks: Kryss av
Fyll inn data på max 4 linjer (sted, lag, dato osv)
NB: MÅLESTOKK! Kryss av for Målestokk
Velg Plassering (hvilket hjørne er mest gunstig for lagets område?)
OK
OK
For høydene kan det være greitt med 1 desimal på kartbladet, færre siffer gir bedre
oversikt på kartarket, og det er OK med 1 desimal for opptegningen av
høydekurvene:
Fil/Parameteroppsett/Enheter
Velg 1 desimal på høydene
Kart/Tegnpar.-kartvindu gir en rekke valg på hvordan kartet skal se ut:
Kryss av for målestokksuavhengig tekststørrelse oppe til høyre
NB: SKRIFTSTØRRELSE:
Kan endres ved å: trykke på mer-knappen ved Punktnavn, velg
knappen Skrift øverst, og endre Størrelsen (Size)
15
For kartleggingen er det lurt å ha en liten skrift på uttegningen av lagets punkter (dere skal
senere tegne kurver, veier mm på det arket).
NB: Antall desimaler på høydene: Høydene skal brukes til å tegne opp høydekurver. Det er
mest oversiktlig (og nøyaktig nok å ha 2 desimaler på høydene):
Fil/Parameteroppsett/Enheter
Velg 2 desimaler på koordinater og høyder
OK, OK...
For utskrift: Slå av observasjoner (gir et mer oversiktlig bilde).
Kryss av for Punktnavn og trykk på Mer-knappen:
Avstand punkt-tekst: 1 og 1 mm
NB: OGSÅ HØYDER! Velg å ha punktnr og høyder som punktangivelse.
Velg plassering: punktnr opp til høyre og høyder ned til høyre
Kryss av for Symbol og trykk på Mer-knappen:
Symbolstørrelse: 2 mm
Kryss av for Målestokksuavhengig
Avstand punkt-symbol: 0 og 0
Knytte symbol til status
Rediger
Velg symbol for G-punkter, kjentpunktene, (se tabellen), trekant?
NB: PRIKK! Velg symbol for P-punkter, (se tabellen), prikk (PKT) bør brukes, eller sirkel.
Kryss av for Rutenett og trykk på Mer-knappen:
Velg 20 meters avstand, kan endres hvis rutenettet blir for tett/glissent
(Tegneparameterfil:
Trenger ikke lagre her, da dere skriver direkte ut. Hvis lagring:
Lagre som
Bruk lag19-1k.tpr for lag nr 19, men legg inn ditt lagnr og kursnr
OK
OK øverst til høyre)
OK
(4) Uttegning på laserskriver
Fil/Utskrifter/Plotte kart
Et kartblad kommer opp, plasser kartbladet på mest gunstige måte. Ta hensyn til hvor
tittelfeltet er! Hvis kartbladet er for stort/lite, avbryt og legg inn en bedre målestokk i
Kart/Tegnepar-Plott og prøv på nytt! Liggende eller stående A4, hva passer best?
Skriv ut-boks:
Skriv ut Merket område
Sjekk parametrene i Innstillinger
Utskriftskvalitet: Høy
Antall kopier 1 til hver! eller?
OK
Gå ut av VG-Land: Fil/Avslutt og dere er ute