1. No category

EIENDOMSMÅLING OG
DOKUMENTASJON
Helge Nysæter, Høgskolen i Bergen
Disposisjon
 Bakgrunn for måling

Formål
 Skattlegging, rekonstruksjon, by/land
 Måleplikt i byene (se presentasjon fra innføringsemne)
 Målemetode



Krav til kontroll
Ytre pålitelighet, hensiktsmessig?
Beregningsprogram, kommersielle
 Alternativer: egenutvikling, matteprogram
 Krav til dokumentasjon


SOSI og standardavvik
Nytten av dokumentasjon, jfr veiledende tekst på eiendomskartet fra
Bergen Kommune.
 Vår undervisning:

Tilpasset standarden og samtidig refleksjon rundt standardens krav.
Hva er uheldig med norsk praksis?
 Unyttig dokumentasjon




for grunneier mht
gjenfinning av grenser
Foreldede krav til
beregningsprosedyre
Uforståelige
matematiske krav
Uklarhet rundt
matrikkelens
nøyaktighetsangivelser
Usikkerhet rundt
koordinatenes betydning
Hvorfor eiendomsmåling?
 Skattlegging
 Ikke så mye i
Norge, men det
var sånn det
begynte i
hertugdømmet
Mailand.
Hvorfor eiendomsmåling?
 Taksering
 Her av areal som
skulle frigjøres til
torg, også av
brannvernhensyn.
Hvorfor eiendomsmåling?
 Rekonstruksjon
etter brann.
 Unngå konflikter og
forsinkelser pga
uklarhet om
grenser.
Hvorfor eiendomsmåling?
 Eiendomsgrenser
 «Et nødvendig
element i
offentlig
forvaltning og
økonomisk
kartlegging.»
Ett eksempel - min arbeidsplass
seeiendom.no
Inndalsveien 22B
 Hvordan er grensen
registrert?
 Hvordan er grensen
definert?
Inndalsveien 22B i DEK
 Målemetode 10
 Terrengmålt
 Nøyaktighet 13
 Nøyaktighet på 13 cm
Ett av grensepunktene
 GrensepunktType
 56 = umerket
 GrensemerkeNedsatt
 IS = ikke spesifisert
Ett av grensepunktene
 Ikke noe grensemerke
her.
Hvorfor ikke grensemerke??
 I Tyskland, Sveits eller
Østerrike ville det
trolig ha stått et slikt
merke i asfalten.
Inndalsveien 22B
 Ikke noe grensemerke
 Hvordan skal noen
kunne finne ut hvor
grensen går?
 Hvordan er egentlig
grensen definert?
Matrikkelkartet viser grensen
Hva er problemet?
Koordinater og punktstandardavvik
 Koordinatene vil enkelt
kunne settes ut
innenfor 10 cm
 Hvis nødvendig kan de
settes ut innenfor 2
cm, men det er nokså
arbeidskrevende.
 Men hva betyr det at
grensen har 13 cm
nøyaktighet?
Nøyaktighet = standardavvik
𝜎𝑁
𝜎𝑃
𝜎𝑃 2 = 𝜎𝑁 2 + 𝜎𝐸 2
𝜎𝐸
13 cm punktstandardavvik
13
13
13
 Sannsynligheten for at
grensepunktet ligger i
ringen som er
 Grønn :67 %
 Rød: 95 %
 Blå: 99,7 %
 Grensepunktet ligger
inne med en usikkerhet
på 40 cm i matrikkelen.
 Kan det føre til konflikt?
Her har noe gått galt
 Noen har ført toleransekravet inn i feltet for
standardavvik
 Dette forstår ekspertene
 Dette forstår ikke alle brukerne
 Og automatiske datasystemer forstår det slett
ikke!
Og det er ikke et
enkeltstående tilfelle:
Hvordan skal det gjøres?
 Måle med kontroll
 Felles utjevning av alle
punkt som påvirkes av
de samme observasjoner
Hvordan skal det gjøres?
 Beregne ytre pålitelighet
(=maksimal
punktdeformasjon)
 Hvis kravet til ytre
pålitelighet er innfridd,
beregnes
punktstandardavvik, og
dette føres inn som
nøyaktighet i
matrikkelen
Er alt i orden hvis vi gjør
det slik?
 Egentlig ikke
 Koordinatene kan
fortsatt være feil
 Det er ikke lett for
vanlige folk å
rekonstruere
koordinater
 Koordinatene våre er
ikke alltid nøyaktige nok
Satellittmåling og ytre
pålitelighet
 Gjennomsnitt av tre
 Ytre pålitelighet
tilnærmet uavhengige
målinger
 Estimert standardavvik
kan brukes til vekting
 Spredningen brukes til å
beregne standardavvik
involverer kompliserte
statistiske beregninger,
og fører ikke til økt
kunnskap om resultatets
nøyaktighet.
 Standardens krav til
beregningsprosedyre er
ikke tilpasset
målemetoden som
brukes mest.
Samlet utjevning
 Standardens krav til en samlet utjevning kan
lett bli misforstått.
 Hvis vi kjører en felles utjevning av punkt uten
felles observasjoner, oppnår vi ikke annet enn
å utjevne punktenes beregnede
standardavvik.
 Da vil nøyaktig bestemte punkt fremstå som
mindre nøyaktige, og mindre nøyaktige
punkt vil fremstå som mer nøyaktige enn de i
virkeligheten er.
ER resultetet til å stole på
 Nei, når vi baserer alt på statistikk er det alltid
en sjanse for grove feil.
 Til sammenligning: Koordinater i Østerrike
 Garanteres av myndighetene
 Aksepteres av, og er bindende for grunneierne
 Og den autoriserte landmåleren er ansvarlig for å
dekke tap som følge av feilaktige koordinater så
lenge han lever.
Ett eksempel
 Nytt bygg i trangt
byrom
 Uenighet om grensene
 Nødvendig å fastsette
grensene omtrent på
centimeteren
Matrikkeldata kan ikke brukes
 For unøyaktige
koordinater
 Vi ser at grenselinjer
går litt inni
eksisterende bygninger
 Hvilken rettslig
betydning har egentlig
disse koordinatene?
Løsningen
 Gammelt kart
med påførte
lendemål og
forklarende tekst
 Lett å kontrollere
 Lett å
rekonstruere
 Kan vi lære noe av
dette?
 Selv med riktige
koordinater er
det vanskelig å
rekonstruere
grenser i trange
bygater