Forslag
HOVEDPLAN VANN
OG AVLØP
2015 - 2026
SAMMENDRAG
LILLESAND KOMMUNE
Asplan Viak Sør a.s
MÅLFORMULERINGER
Hensikt med hovedplan
De kommunale vann- og avløpsanleggene skal
ha nok kapasitet og være driftssikre slik at de
ikke gir unødvendige ulemper for abonnentene.
Hovedplan for vann og avløp skal:
·
·
·
Både ved planlegging og drift skal tjenesteyting overfor
innbyggerne ivaretas. Kommunen har ansvar for at
anleggene fungerer tilfredsstillende og at innbyggernes
ulemper i forbindelse med driftsstans, tilstopping og
lignende gjøres så små som mulig.
Formulere overordnede mål og delmål for
vannforsyning og avløp.
Klarlegge dagens status på anleggene i kommunen
og få nødvendig oversikt.
Utforme en handlingsplan for planperioden for å nå
eller nærme seg de oppsatte mål.
Befolkning og næringsliv i Lillesand skal ha
sikker forsyning av nok og godt vann.
Kostnader knyttet til kommunale vann- og avløpstjenester
skal dekkes av forbrukerne etter selvkostprinsippet. I
gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader knyttet til nye
investeringer, og kostnader knyttet til drift og vedlikehold.
Det er et konkret mål for vannforsyningen at det skal
være tilfredsstillende kapasitet og kvalitet. Også overfor
befolkning knyttet til private vannverk har kommunen et
ansvar for å bidra med veiledning.
Målet innebærer at kapasiteten skal være slik at det ikke
er nødvendig med restriksjoner på fornuftig bruk.
Kvaliteten på drikkevannet skal være stabil og
tilfredsstille krav i drikkevannsforskriften og/eller andre
avtalte standarder.
Det er utarbeidet mål for vannmiljøet og tjenesteyting overfor
befolkning og næringsliv i kommunen. Vann og avløp er sett
i sammenheng for de overordnede målsettingene.
Overordnede mål
Det skal foreligge beredskapsplan for den
kommunale tjenesteytingen innenfor vann og
avløp.
Vann og avløp i Lillesand kommune skal
kjennetegnes av følgende nøkkelord:
Et mål om god beredskap setter klare krav til
plangrunnlag, kompetanse og tilfredsstillende
økonomiske ressurser.
Framtidsrettet
De kommunale vann- og avløpsanleggene skal
forvaltes kostnadseffektivt.
Miljøvennlig
Alle kostnader skal dekkes over gebyr, og skal således
være selvfinansierende. Målet innebærer at gebyrene
holdes så lave som mulig innenfor rammene definert av
hensynet til miljø, samt abonnentenes krav til kvalitet og
service.
Drift og utbygging skal skje ut fra et godt planmessig og
økonomisk grunnlag.
Høy kvalitet
Fornuftig prisnivå
Dette gjelder alle ledd fra kilde til forbruker og videre til
resipient. Alle kommunale og private avløpsanlegg omfattes,
og all håndtering og utslipp av:
o sanitært avløpsvann
o prosessvann fra industri og annen næringsvirksomhet
o overvann fra tettsteder og veger
De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ikke
innebære fare for liv og helse
Dette skal være et basisprinsipp både med tanke på
nyanlegg, rehabilitering og for den daglige driften, og
retter seg både mot abonnenter, publikum og
kommunens eget driftspersonell.
Tilstanden i alle vannforekomster skal være
så nær opp til naturtilstanden som mulig.
Dette målet er i samsvar med hovedprinsippet i EUs
rammedirektiv for vann. Målet er at alt ferskvann, kystvann
og grunnvann skal ha god tilstand innen utgangen av 2015.
Det betyr at både kjemiske, biologiske og hydromorfologiske
forhold, det vil si mengde vann og vannforekomstens fysiske
utforming, ikke skal avvike for mye fra de forhold som ville ha
vært uten menneskelig påvirkning.
Kommunen vil aktivt arbeide for å etterkomme disse
formuleringene mest mulig serviceorientert overfor
innbyggerne.
2
MÅLFORMULERINGER
Arbeidsmål for
vannforsyning
Sikkerhet
· Brudd på ledninger skal ikke gi avbrudd i forsyningen for
store områder med mer enn 2000 personer (tosidig
forsyning).
De overordnede målene er nærmere utdypet som konkrete
arbeidsmål for vannforsyningen:
· Avbrudd i vannforsyningen på inntil 8 timer på dagtid
skal ikke skje oftere enn hver 6. mnd. for det enkelte
forsyningsområde. Avvik fra målet registreres og
vurderes særskilt.
Kvalitet
· Lillesand kommune skal levere drikkevann som
tilfredsstiller kvalitetskravene i drikkevannsforskriften.
· Arbeid med å lokalisere brudd skal starte senest 1 time
etter at melding om brudd er mottatt.
· Kvaliteten på nettet skal kontrolleres regelmessig med
prøvetaking etter et oppsatt prøvetakingsprogram.
· Ledningsbrudd repareres snarest mulig.
· Alle klager på vannkvalitet systematiseres. Denne
informasjon legges til grunn ved planlegging av
utbedringstiltak.
· Nødstrømsanlegg på vannbehandlingsanlegget skal
sikre levering av 100 l/s ved strømbrudd.
· Kommunens driftspersonell skal ha god kunnskap og
kvalifikasjoner om vannkvalitet.
· Systemet skal ha nødvendig reservevolum i bassenger til
å forsyne i 1 døgn, når midlere uttak legges til grunn, ved
brudd på hovedledninger og havari i hovedanlegg.
Kapasitet
· Det skal foreligge en operativ sikkerhets- og
beredskapsplan for vannforsyningen i kommunen.
Denne skal inneholde rutiner for krisevannforsyning.
· Vanntrykk hos abonnenter (ved avstikk kommunal
ledning) holdes mellom 2,0 og 8 bar under vanlige
forsyningsforhold. Trykktap på stikkledning, samt
montering av trykkreduksjon ved for høyt trykk inn er
abonnentens ansvar.
· Det aksepteres at kommunen forsynes fra 1 kilde i
ordinær forsyning. Det skal legges til rette for
reservevann fra minst en av nabokommunene. Som
nødreserve i tilfelle en alvorlig kildeforurensning, skal det
være et opplegg for å gi befolkningen vann til
husholdningen (matlaging og drikke).
· Vannkrevende industri skal, etter særskilt avtale, få nok
vann i de utpekte industriområder.
· Hagevanning og jordbruksvanning kan tillates i den
utstrekning vannforsyningssystemet har kapasitet. Faste
regler skal praktiseres, restriksjoner tilpasses
etterspørselen.
Effektivitet
· Kostnader ved vannforsyningen skal kunne
dokumenteres ved nøkkeltall. Kostnadene skal være lik
eller lavere enn ved tilsvarende andre vannverk.
· Lekkasjene i ledningsnettet skal holdes under 10 l/s.
· Nye boligområder skal ha uttak for brannvann med
kapasitet 20 l/s, og iht. teknisk forskrift. Uttaket kan skje
fra to kummer med maksimalt slangeutlegg på 150 m.
· Kostnadene ved den kommunale vannforsyningen skal
dekkes av gebyr.
· Faste rutiner for årsrapportering skal foreligge. Denne
skal gi en tilfredsstillende helhetlig dokumentasjon
(teknisk, driftsmessig, kvalitetsmessig, økonomisk,
organisatorisk etc).
· Nye industriområder skal ha brannvannskapasitet på
50 l/s, og iht. teknisk forskrift. Dette fordeles fortrinnsvis
på to uttak.
· For eksisterende områder i kommunen skal det ved hjelp
av hydrauliske nettmodeller og test-tappinger
bestemmes kapasitet for brannvann. Det skal settes opp
en handlingsplan for hvordan områder med dårlig
brannvannsdekning skal håndteres i samarbeid med
brannvesenet.
· Vannmålere skal kreves for alle nye abonnenter.
· Opplæring og kompetanseheving av kommunens
driftspersonell personalet tillegges stor vekt.
· Kommunen skal ha en oppdatert database over
ledningsnettet og kunne foreta simuleringer av
vannforsyningssituasjonen.
· Ledningsnettet bygges ut i takt med utbygging av nye
byggeområder.
· Det skal være et utskiftningstempo for ledningsnett og
tilhørende utstyr som sikrer at dagens tekniske standard
ivaretas.
· Hvor det er økonomisk akseptabelt utvides
ledningsnettet til å dekke bestående bebyggelse, etter
særskilt utarbeidede planer og prioritering.
Prioriteringslisten oppdateres ved årlige revideringer av
handlingsplanen.
· Behandlingsanlegg og transportsystem med tilhørende
utstyr skal ha et vedlikehold som sikrer funksjonelle og
effektive driftsforhold.
3
MÅLFORMULERINGER
Drift og vedlikehold
Arbeidsmål for avløp
· Hovedtyngden av aktivitetene innen drift og vedlikehold
skal være forebyggende og planlagt vedlikehold.
De overordnede målene er nærmere utdypet som konkrete
arbeidsmål for avløp:
· Kommunen skal ha et system for informasjon og dialog
med abonnenter / publikum, - og for registrering av
klager og henvendelser.
Avløpsnettet
· Det skal ikke være felles system for spillvann og
overvann i Lillesand kommune.
· Avløpsnettet skal være uten lekkasjer og feilkoblinger.
· Kommunen skal opprettholde en oppdatert database og
et oppdatert driftskontrollsystem for avløpsanlegg i
kommunen.
· Renseanlegg og pumpestasjoner skal ha en standard og
utforming som gir funksjonell og sikker drift, og som
ivaretar helse, miljø og sikkerhet for driftspersonell.
· Kommunen skal ha kunnskap om tilstand og kvalitet på
ledningsnettet, og et system for å dokumentere
vedlikehold.
· Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på
avløpsnettet, og et system for å registrere eller beregne
driftstid for utslipp fra overløp.
Organisering og finansiering
· Kostnadene ved kommunalt avløp skal dekkes av gebyr.
· De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes
kostnadseffektivt.
· Kommunen skal ha oversikt over alle matavfallskverner,
olje- og fettutskillere, og utarbeide rutiner for
saksbehandling og tilsyn.
· Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp, og
ved behov utarbeide påslippsavtaler.
· Gebyrene holdes så lave som mulig innenfor rammene
definert av hensynet til miljø, samt abonnentenes krav til
kvalitet og service.
· Rørleggerarkivet skal digitaliseres.
· Faste rutiner for årsrapportering skal foreligge.
· Kommunen skal informere abonnentene om lovlige og
ulovlige påslipp på nettet.
Overvannshåndtering
· Kommunen skal opprettholde kompetansen innen VA
både i planstaben og i drifts- og anleggsseksjonen.
Overføring av kompetanse angående overvann til plan
og byggesak tillegges vekt.
· Som hovedprinsipp skal det velges åpne løsninger
fremfor lukkede systemer.
· Kommunen skal ha en oppdatert database over
ledningsnettet og kunne foreta datasimuleringer.
· Kommunen skal utarbeide dimensjoneringskriterier for
overvanns- og avløpssystem som tar hensyn til
klimaendringer og forventet økt nedbørintensitet.
· Det skal være et utskiftningstempo for ledningsnett og
tilhørende utstyr som sikrer at dagens tekniske standard
ivaretas.
· Nye utbyggingsområder skal ikke føre til økte problemer
med flom og utvasking i nedstrøms kanalsystemer og
vassdrag.
· Behandlingsanlegg og transportsystem med tilhørende
utstyr skal ha et vedlikehold som sikrer funksjonelle og
effektive driftsforhold.
Avvik mellom mål og tilstand
Lillesand kommune har et tjenestetilbud som ligger nært opp til måloppnåelse for vann og avløp. Avvik mellom mål og tilstand ut fra
dagens situasjon vil være knyttet til følgende:
·
Ingen krisevannkilder / reservevannforsyning er fullt ut tilrettelagt for bruk.
·
Utskifting / rehabilitering av eldre ledningsanlegg.
·
Utbedring av lekkasjer på vannledninger og redusere overløp fra avløpsnettet.
·
Opprettholde akseptabelt vanntrykk og kapasitet i sommersesongen.
·
Sanering av avløpsanlegg i ytre områder.
Dagens nivå på tjenesteytingen skal opprettholdes framover, i takt med en forventet befolkningsvekst i kommunen.
I takt med at kommunens innbyggertall vil øke vil også behovet for oppgradering og utvidelse av ledningsanlegg og andre
systemelementer melde seg.
4
SITUASJONEN I DAG
Funksjon
Vannforsyning
Vannkilde er Østre Grimevann. Inntaket er på ca 30 m dyp.
Vannet filtreres og desinfiseres på behandlingsanlegget.
Derfra pumpes det ut på nettet til det nye høydebassenget
Bjørkestøl, og via trykkøkningsstasjon Seljelia pumpes det
opp til høydebassenget på Hestheia.
Fra Hestheia går vann via Skuggevik til Høvåg og
Ulvøysund. Bassengene stabiliserer trykket i nettet og
fungerer som sikkerhetsvolum i perioder som
behandlingsanlegget ikke er i drift.
På Fyresmoen pumpes vannet fra Lofthus videre til
Storemyr, hvor det er bygget høydebasseng.
Ny hovedvannledning Lofthus-Sekkebekksletta blir satt i drift
i 2013, dette vil bidra til bedre trykkstabilitet og kapasitet mot
vestre deler av sentrum.
Fakta om vannforsyningen
· Ca 7800 av Lillesands innbyggere er tilknyttet
kommunalt nett.
· Det er rundt 148 km med kommunale vannledninger i
kommunen.
· 81 % av ledningene er i plast. 7 % er i grått støpejern
med dårlig kvalitet.
· Normalt forbruk i nettet ligger på 35 l/s, eller ca 3 000
m3/døgn. I sommerhalvåret kan forbruket tredobles.
· Høydebassengene lagrer til sammen 7 000 m3 vann.
Dette gir over 2 døgn reserve ved normalt forbruk.
· Lekkasjene var i 1992 på ca 50 %, i 2006 var den 23 %.
Grimevann vannbehandlingsanlegg
Storemyr
høydebasseng
Bjørkestøl
høydebasseng
Fyresmoen
trykkøkningsstasjon
Seljelia
trykkøkningsstasjon
Hestheia
høydebasseng
5
SITUASJONEN I DAG
Funksjon
Avløp
Spillvann går med selvfall og via pumpestasjoner til
renseanlegg. I sentrum går alt spillvann til Fossbekk
renseanlegg.
Deler av avløpsnettet tar også imot overvann (regnvann).
Ved kraftig nedbør kan kapasiteten til renseanlegget
overstiges. Dette fører til at blandingen av kloakk og
regnvann går ut i bekker og i sjøen.
Fossbekk RA oppfyller rensekravene i dag.
Anleggene Vallesverd, Kjøpmannsvig og Høvåg har store
forskjeller i belastning sommer/vinter på grunn av
fritidsboligene. Høvåg og Vallesverd RA oppfyller ikke
rensekrav med hensyn til organisk stoff. Kjøpmannsvig RA
har tilfredsstillende renseeffekt. Vallesverd RA planlegges
ombygd til pumpestasjon i løpet av 2014. Pumpestasjonen
vil pumpe spillvann til Kjøpmannsvik RA.
Fakta om avløpsnettet
· Ca 7800 av Lillesands innbyggere er tilknyttet
kommunalt nett.
· Det er rundt 88 km med kommunale avløpsledninger i
kommunen. Ca 3 km leder både overvann og spillvann.
· 86 % av ledningene er i plast.
· Normal tilrenning til Fossbekk renseanlegg er
3 100 m3/d, eller 36,4 l/s.
· I tillegg til Fossbekk RA som tar imot vann fra
sentrumsområdet er det mindre renseanlegg i Høvåg,
Vallesverd og Kjøpmannsvig.
PS
Havnetomta
Fossbekk
renseanlegg
6
SITUASJONEN I DAG
stort sett samme bilde som i 2001 og underbygget
konklusjonene i rapporten.
Resipienter
NIVA har gjennomført en rekke undersøkelser i sjøområdene
i Lillesand kommune. De fleste av undersøkelsene er
resipientundersøkelser som er utført for kommunen. I
omtalen under er det kun tatt med de viktigste
undersøkelsene f.o.m 1990-tallet. I tillegg foreligger det
enkelte andre undersøkelser som er gjort i forbindelse med
utvidelse av båthavner og E18-utbyggingen, samt eldre
undersøkelser. Disse er ikke tatt med i omtalen under, men
referansene er gitt på slutten av dokumentet.
Klassifisering av vannkvalitet 2004-2005
NIVA gjennomgikk vannkjemiske data innsamlet av Lillesand
kommune i 2004 og 2005 og vurderte disse mot SFTs
klassifiseringssystem (Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder
og kystfarvann, SFT 97:03). Stasjonene i Kvanneidfjorden,
Kjøpmannsvik, Vallesverdfjorden og Røynevardsfjorden
hadde næringssaltinnhold i tilstandsklasse III-IV (mindre god
- dårlig) mens bakterietallene stort sett var lave i alle
områder.
Undersøkelse av Tingsakerfjorden, Skallefjorden og
Isefjærfjorden i 1995-1998:
Undersøkelsen ble gjort som del av et felles, marint
overvåkingsprogram for kystområdene i Aust-Agder, i
forbindelse med nye utslippstillatelser. Programmet omfattet
undersøkelser av oksygeninnhold i bunnvann,
bløtbunnsfauna og hardbunnsorgansimer i strandsonen.
Tilstanden i Tingsakerfjorden ble beskrevet som god, og
det var ikke tegn på større endringer i tilstanden etter
igangsetting av renseanlegg. Skallefjorden hadde redusert
tilstand i bunnvannet, trolig forårsaket av tilførsler av
organisk materiale og nedsatt utskiftning av bunnvannet.
Undersøkelsene av Isefjærfjorden viste at tilstanden i
Kirkekilen var blitt betraktelig bedre etter gjenåpning av
kanalen mellom Kirkekilen og Kvanneidfjorden.
Undersøkelser av gruntvannsamfunn i Lillesands
kystområder 2006.
Som en oppfølging av undersøkelsene i 2001 og 2002, ble
gruntvannssamfunnet undersøkt ved kommunens
utslippspunkter i Tingsakerfjorden, Skallefjorden, Vestre
Vallesverdfjorden, Kjøpmannsvik, Høvåg (Kvanneidfjorden)
og Ulvøysund. Undersøkelsen bekreftet den dårlige
tilstanden som ble funnet i 2001 og 2002 med store mengder
trådformete alger. Mengden var størst i indre fjordområder,
men det var også begroingsalger på ytre kyst. Mengden
ettårige påvekstalger hadde økt noe siden forrige
undersøkelse, samtidig som mengden flerårige arter hadde
blitt redusert. Det ble konkludert med at det var relativt dårlig
tilstand i gruntvannsamfunnet i hele området og at tilstanden
var svakt forverret, men at endringene stort sett ikke var
lokalt betinget.
Resipientvurderinger for utslipp av kommunalt
avløpsvann til Blindleia, 2001-2002.
I perioden 2001 - 2002 ble det gjennomført omfattende
resipientvurderinger av ulike deler av Blindleia
(Kjøpmannsvik, Øreslandsdybingen, Kvanneidfjorden og
Vallesverdfjorden) for å gi en vurdering av tilstanden og av
konsekvensene ved utslipp av avløpsvann.
Undersøkelsene viste redusert vannutskiftning i
Kjøpmannsvik og at oksygenforhold og bunnfauna dermed
var i dårlig forfatning. Tilstanden skyldtes en kombinasjon av
liten vannutskiftning og en mer regional belastning. Selv om
området ble beskrevet som meget sårbar for økte tilførsler,
ble det konkludert med at et utslipp av renset avløpsvann på
25-50 pe i Kjøpmannsvik ville bare gi et lite bidrag til
næringssaltbudsjettet og neppe føre til merkbare virkninger
mht. algevekst, oksygenforbruk eller bløtbunnsfauna.
Resipientundersøkelse i Lillesand kommune 2012
Sommeren 2012 gjennomførte Norconsult AS undersøkelser
av miljøtilstanden i fjordområdene i Lillesand kommune.
Undersøkelsene er en oppfølging av tidligere undersøkelser i
områdene, og omfattet prøvetaking av vann, bløtbunn,
hardbunn samt strømmåling og vurdering av innlagringsdyp
ved Fossbekk renseanlegg. Undersøkelsene er gjort både
for å sammenligne med tidligere, og kunne danne grunnlag
for klassifisering av vannforekomstene i henhold til EU's
vanndirektiv. Det er tidligere konkludert med at det er en høy
grad av eutrofiering i området som skyldes både
langtransportert forurensning av næringsstoffer og lokale
utslipp. Det generelle inntrykket fra undersøkelsen i 2012 er
at tilstanden er forbedret i hele området. Unntaket er innerst i
Steindalsfjorden, men undersøkelsene gjort lenger ute viser
at tilstanden generelt i området er forbedret.
Undersøkelser av langtransportert forurensning viser at
tilførsel av næringsstoffer også har gått ned i perioden fra
2006. Det er fortsatt en tydelig påvirkning fra kjente
avløpspunkter, og det er viktig å følge opp tilstanden med
jevne mellomrom, for å overvåke effekten av lokale utslipp,
og følge med i trenden for langtransporterte næringsstoffer
inn til området. Den biologiske tilstanden i de undersøkte
vannforekomstene ligger i tilstandsklassene god/meget god
med unntak av ett punkt i Skallefjorden. Den
fysiske/kjemiske tilstanden er dårligere mange steder basert
på lave oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet.
I Øreslandsdybingen, Kvanneidfjorden og Vestre
Vallesverdfjord var badevannskvaliteten meget god i 2001,
men i de fleste dype fjordbassengene var oksygenforholdene
periodevis dårlige. Undersøkelsene av gruntvannsamfunn
viste store mengder hurtigvoksende påvekstalger, og det
biologiske mangfoldet ble vurdert til å stå i fare for å bli
utarmet, og arter forsvinne i flere områder. I de dype
bassengene var store deler av bunnen livløs pga. for dårlige
oksygenforhold. Det ble gitt anbefalinger om tiltak som kunne
bedre forholdene og om overvåking for å gi bedre oversikt
over tilstand og utvikling.
Undersøkelsen av gruntvannsamfunnet ble fulgt opp med
nye undersøkelser i 2002 for å forsikre at tilstanden ikke
skyltes unormale vekstvilkår det ene året. Resultatene viste
7
TILTAK
Følgende tiltak er aktuelle:
Investeringstiltak
Avløp
Sanering av ledningsanlegg
Utover sanering av avløpsledninger framstår følgende tiltak
som de mest prekære de nærmeste årene:
Sanering og fornying av ledningsanlegg er svært viktig
arbeid for å få ned lekkasjemengden, både i form av
innlekking til avløpsnettet, og utlekking fra drikkevannsnettet.
I tillegg til å medføre mindre utgifter til rensing og pumping av
vann, vil utbedring av ledninger også føre til mindre
sannsynlighet for vannbårne sykdommer ved utilsiktet innsug
av kloakk i drikkevannsledninger. Saneringsarbeidet vil gi
mindre utslipp av kloakk til havnebassenget. Videre vil tilført
mengde til renseanlegg og pumpestasjoner minke, som igjen
frigjør kapasitet for tilknytning av nye abonnenter.
·
·
·
Vannforsyning
Utover sanering av ledninger er de viktigste tiltak knyttet til
vannforsyningen de nærmeste årene følgende:
Ledningsanlegg Fjeldal - Kjøpmannsvik:
Budsjettkostnad 3 mill kr.
·
Ledningsanlegg Hesleviga - Okseviga:
Budsjettkostnad 5 mill kr
·
Ledningsanlegg Kjerlingland – Fjeldal:
Budsjettkostnad 3 mill kr
Pumpestasjoner avløp:
Budsjettkostnad 16 mill kr.
Ledningsanlegg Hesleviga - Okseviga:
Budsjettkostnad 10 mill kr.
I 2015 skal følgende VA-prosjekter samordnes med andre:
· Planlegging av vann- og avløpsledninger mellom
Kjerlingland og Sørlandsparken øst i samarbeid med
Kristiansand kommune videreføres i 2015.
Renseanleggene på Vallesverd, Høvåg og Kjøbmannsvig
planlegges nedlagt, og erstattet med pumpestasjoner som
skal pumpe avløpsvann til kommunens renseanlegg på
Fossbekk. Dette vil på sikt kunne gi kommunen store og
varige driftsinnsparinger. Nedlegging av kommunens
renseanlegg i Høvåg utredes i eget forprosjekt i løpet av
2014.
·
·
Samordning av prosjekter med
andre offentlige etater og private
selskaper
Målinger på avløpsnettet mot sentrum viser at vannføringen i
spillvannsledningene øker kraftig når det regner. Vann
fortsetter å lekke inn i ledningene lang tid etter at nedbøren
har gitt seg. Dette fører til at det går mer urenset kloakk ut i
bekken ved Lofthus og i havneområdet ved sentrum og ved
Bergstø.
Tiltak for å redusere dette problemet vil være omfattende og
må tas etappevis med løpende vurdering av effekt. I første
omgang er pågående sanering av ledninger ved Møglestu
mot Fyresmoen et viktig grep.
Tiltak ut over dette kan være å bygge fordrøyningsanlegg, og
eventuelt og separere mer på tilløpet, slik at overvann kan
kjøres rett i vassdrag.
Høydebasseng Hæstadveden 1500 m3 :
Budsjettkostnad 9 mill kr.
Ledningsanlegg Kjerlingland - Fjelldal:
Budsjettkostnad 3 mill kr
·
Når kostnadsestimat for sanering samles for perioden 20152018 framkommer følgende budsjettkostnader:
· 103 mill kr for avløp
·
58 mill kr for vann.
Totalt estimat på budsjettkostnad sanering: 161 mill kr.
·
·
8
Utbygging av nye kommunale vann- og avløpsledninger
på Storemyr samordnes teknisk og økonomisk med
bygging av ny g/s-veg i regi av Statens vegvesen
Sanering av kommunale vann- og avløpsledninger
mellom Lofthus og Møglestu samordnes med etablering
av nye gatelys og omlegging av Agder Energis kabler fra
luft- til bakkenett
Planlegging av reservevannledning mellom Lillesand og
Grimstad kommune videreføres i 2015.
TILTAK
Drifts- og plantiltak
I tillegg til ordinær drift og vedlikehold er det satt opp
konkrete tiltak:
· Saneringsplan samordnet for vann og avløp.
· Kapasitetsvurdering Grimevann vannbehandlingsanlegg
· Utarbeide levetidsbetraktning for transportsystem vann
og avløp.
· Vurdere trykksoneinndeling vannforsyning.
· Kvalitetsheving av rapportdata fra overvåkningsanlegget.
· Systematisk arbeid med supplering og forbedring av
Gemini VA (fag-applikasjon/database).
· Utarbeiding av funksjonskart i Gemini VA.
· Kontinuerlig arbeid med sikkerhet og beredskap.
Kommunen har gjennomført ROS-analyse for
avløpsanleggene som er godkjent av Arbeidstilsynet og
Fylkesmannen i Aust-Agder. Det er gjennomført ROSanalyse for vannbehandlingsanlegg og transportnett. ROSanalysen er godkjent av MAT-tilsynet. ROS-analysene
danner grunnlag for beredskapsplan for vann- og
avløpsanlegg i Lillesand kommune.
Det pågår et betydelig dokumentasjonsprosjekt for vann- og
avløpsanleggene. Det utarbeides FDV-dokumentasjon for
alle anleggskomponenter og prosedyrebeskrivelser i forhold
til avvik/hendelser for vann- og avløpsforsyningen. FDVdokumentasjon og prosedyrebeskrivelser er knyttet til
kommunens prosess- og overvåkingssystem CitectScada.
Vannforsyning
· Sikring mot tilbakeslag / inntrenging av forurenset vann i
vannledninger.
· Vedlikeholdsprogram, spyling av nettet.
· Oppdatering og forbedring av nettmodell.
· Kontroll av vann- og trykkmålere på hovednettet.
Det skal utvikles og tas i bruk nytt prosjektstyringsverktøy for
vann og avløp i løpet av 2015.
Hensikten med disse tiltakene er å kunne tilby en
vannforsyning som er stabil, sikker, tilstrekkelig og har god
kvalitet.
Hovedplan for vann og avløp rulleres årlig, og i forkant av
bystyrets budsjettbehandling.
Det er inngått ny avtale med entreprenør i forhold til
beredskap for vann- og avløpsforsyningen.
Kommunens vann- og avløpsanlegg skal dimensjoneres og
tilpasses fremtidige klimaforandringer.
Avløp
· Sikring mot tilbakeslag / inntrenging av forurenset vann i
vannledninger.
· Foreta måling og inspeksjon av ledningsnett i sentrum for
å identifisere tiltak som kan redusere overløp fra
pumpestasjoner til havnebassenget.
· Vurdere ledningsstrekket fra sentrum mot Fyresmoen og
Storemyr med tanke på håndtering av påslipp fra industri
og avfallsdeponi.
· Holde oversikt over vannkvalitet i vannforekomster som
påvirkes av menneskelig aktivitet.
Lillesand kommune vil delta i Bedre VA fra 2015. Bedre VA
er et verktøy for å formidle sammenhengen mellom
standarden på tjenestene, investeringsbehov og utvikling av
kostnadene til politikerne. Med Bedre VA kan kommunene
måle egen resultatutvikling over tid, både standard og
kostnader.
Deltakerkommunene får målt effekten av tiltakene som
gjennomføres. Disse gir et grunnlag for prioritering av videre
arbeid med utvikling av VA-tjenester til god standard på et
riktig kostnadsnivå. Verktøyet passer for både store og små
kommuner, og i 2013 deltok 70 kommuner fra hele landet.
9
HANDLINGSPLAN - GEBYRKONSEKVENS
Handlingsplan for investeringstiltakene (tall i 1000 kr):
Tiltak
Vann
Avløp
Totalt
Sanering av vann- og
avløpsanlegg
58 000
103 000
162 000
Nyanlegg vann- og
avløpsforsyning
30 000
44 400
73 400
Totalt i hovedplanperioden 2015-2018
88 000
147 400
235 400
Vann- og avløpsutbygging må finansieres over vann- og
avløpsgebyrene samt tilskudd fra utbyggere gjennom
utbyggingsavtaler.
Etablering av ny infrastruktur vil innebære økte
driftskostnader for kommunen i form av økte
kapitalkostnader og kostnader til drift og vedlikehold.
I og med at behovet for ny infrastruktur kan relateres til nye
næringsetableringer kan det være aktuelt å se på muligheter
for at bedriftene dekker en større andel av de faste gebyrene
enn hva de gjør i dag.
Det vil samtidig være både hensiktsmessig og rettferdig at
dagens praksis i forhold til finansiering av nyanlegg gjennom
utbyggingsavtaler videreføres.
Total investering i perioden 2015 – 2018 vil være om lag
88 mill kr på vannforsyning, og 147 mill kr på avløp. Til
sammen utgjør dette 235 mill kr.
Sanering av gamle ledninger og anlegg vil koste om lag 162
mill kr, det vil si ca 69 % av den totale investeringen.
I forbindelse med behandling av siste hovedplan vedtok
bystyret en egen handlingsplan for sanering av ytre områder.
Denne handlingsplanen er en del av hovedplanen, og
videreføres i kommende hovedplanperiode. Det planlegges
et eget vedtak for opprydding i avløp fra hyttebebyggelsen.
Dette vedtaket må ha lovhjemmel i Forurensningsforskriftene
§ 16-12, og må gjennomføres i forbindelse med revisjon av
lokal forskrift for utslipp av avløpsvann i Lillesand kommune.
Vann- og avløpsgebyrene fordeles i dag likt mellom bolig- og
næringseiendommer, hvor størrelsen på de årlige gebyrene
fastsettes ut fra eiendommens vannbehov.
Lillesand kommune vil i fremtiden stå foran store utfordringer
i forhold til nye bolig- og næringsetableringer.
Ny bolig- og næringsetablering vil medføre behov for
betydelige investeringer i ny infrastruktur for vann- og
avløpssektoren.
Årlige gebyrer vann og avløp prognoseutvikling 2013 - 2018:
30,00
25,00
20,00
15,00
10,00
1800
Forbruksgebyr
Inkl. mva
Abonnementsgebyr
inkl. mva
1600
1400
1200
1000
Forbruk Vann
Ab.gebyr Vann
800
Forbruk Avløp
Ab.gebyr Avløp
600
5,00
400
0,00
200
0
201320142015201620172018
Vanngebyr i 2015 foreslås til:
· kr 12,61 pr m3 forbruksgebyr inkl. mva
· kr 924,- i abonnementsgebyr inkl. mva
Avløpsgebyr i 2015 foreslås til:
· kr 22.06 pr m3 forbruksgebyr inkl. mva
· kr 1409,- i abonnementsgebyr inkl. mva
10
Gebyrnivået i Lillesand i 2014 ligger ca. 25 % under
gjennomsnittet i forhold til sammenlignbare kommuner.
Utvikling og sammenligning
Figurene under viser gebyrutvikling i perioden 2001 - 2018
og gebyrnivå sammenlignet med andre kommuner.
Gebyrøkningen siden 2001 har vært beskjeden fram til 2013.
Vann- og avløpsgebyrer i 2013 var lavere enn gebyrnivået i
2005. Planlagte tiltak f.o.m. 2015 vil føre til økning av vannog avløpsgebyrene.
Faktisk og prognostisert
gebyrutvikling vann og avløp 2001 - 2018 inkl. mva
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Vann- og avløpsgebyrer 2014
forbruk 200m3 pr.år inkl.mva
sammenligning kommuner
14000
12295
12000
10795
11076
10000
8073
7300
8044
7548
Kr
8000
8646
7681
6000
4000
2000
0
Kommune
11
7830
7865