1. No category

04+
industrirettet møbeldesign
IMD, hva er det?
IMD står for Industrirettet møbeldesign.
Det er et prosjekt mellom Norsk Industri
møbel+interiør, Kunsthøgskolen i Oslo og
Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Det
velges ut tre studenter på masternivå innen
møbeldesign, interiørarkitektur, produktdesign
og industridesign som får være med på dette
prosjektet hvert år. I år, 2013, var det Thomas
Wroldsen fra Kunst- og Designhøgskolen i
Bergen, Camilla Akersveen og Iris Djupvik
IUD.XQVWK¡JVNROHQL2VORVRPÀNNGHQQH
muligheten.
13 uker på reise skal gi studentene et godt
innblikk i den norske møbelindustrien der
besøkene går til norsk produksjonsmiljø,
etablerte designere, interiørarkitekter, arkitekter,
leverandørindustri og bransjeorganisasjoner
i det langstrakte Norge og to internasjonale
møbelmesser i Köln og Milano. Det er lagt inn
et fem ukers langt utplasseringsopphold, hos
norsk møbelprodusent. Dette gir studentene en
ÁRWWPXOLJKHWWLOnInHWEHGUHLQQEOLNNLEUDQVMHQ
fra et annet ståsted.
Prosjektets hensikt er å knytte bånd mellom
designere og den norske møbelindustrien.
Studentene får et innblikk i hva som egentlig
beveger seg i Norge og bedriftene får møte
morgendagens designere.
Dette er en oppsummering, positivt og
konstruktivt, fra våre 13 uker på tur innen- og
utenlands.
Hva ville vi få ut
av IMD?
«Min motivasjon for å søke Industrirettet
Møbeldesign, er å få vite mer om hvilke
SURGXVHQWHUVRPÀQQHVL1RUJHRJnEOLEHGUH
orientert om hvordan de jobber, og også få
bedre innsikt i hvilken kompetanse de innehar.
Jeg ønsker å se hvordan møbler blir produsert,
dette for å hente ut ideer og lære nye teknikker.
Motivasjonen ligger også i min nysgjerrighet og
O\VWHQWLOnÀQQHPLQHRPUnGHUIRUGHVLJQ-HJ
håper stipendet vil være med på å motivere
meg ytterligere til å jobbe med design, samt
å gi meg nyttige og viktige kontakter innen
møbelverdenen.»
-Thomas Wroldsen
«Jeg ønsket å delta på IMD for å få en større
forståelse av møbelproduksjonen som skjer
her hjemme i Norge. Siden det er så mye fokus
på hva som skjer i utlandet ønsker jeg å få
muligheten til å se hvordan det hele fungerer
og hvem de forskjellige produsentene og
fabrikkene er. Det er litt fokus på dette gjennom
studiet og jeg ønsker derfor å benytte denne
sjansen til å få kjennskap til møbel Norge.
Etter å ha deltatt på en studietur til Kina hvor
vi skulle se på deres møbelproduksjon, er
det interessant å kunne se og sammenligne
forskjellene. Hvorfor en velger å ha produksjon
i Norge og hvorfor en ønsker å ta den
utenlands?»
-Camilla Akersveen
«Som motvekt til mine opplevelse og erfaringer
fra Kinas møbelproduksjon i september
2012, vil det være nyttig for meg å delta i
prosjektet ”Industrirettet Møbeldesign 2013”.
Ved en slik deltakelse vil jeg få en mer
helhetlig forståelse for de ulike aspektene
ved produksjonsprosesser, samtidig som
jeg får muligheten til å etablere kontakt med
produsenter og andre aktører innen mitt fagfelt,
noe som vil være verdifullt både i arbeidet med
min MA, og siden kunne være til inspirasjon,
utvikling og gjensidig nytte.»
-Iris Djupvik
Først av alt...
...vil vi takke alle gjennom Norges land som
har åpnet dørene for oss, slik at vi har fått
et innblikk i hva som beveger seg der ute,
samtaler rundt produksjon og hva som skal til
for å lykkes som møbeldesigner i Norge, og til
slutt – takk for lunsjer og litervis med kaffe.
-Thomas, Camilla og Iris
Innhold
Uke 3
Köln
Uke 4 - Åndalsnes
Westnofa
Grande
Wonderland
Plasto
Nesje
Uke 5 - Oslo
Forhandlerrunde med Knut Skoe
Kunsthøgskolen i Oslo
Patentstyret
Northern Ligthing
Vitra AS
Svenheim Møbler
Scandinavian Business Seating
Anderssen & Voll
Oslo Finerfabrikk
Norsk Designråd
Uke 7 - Bergen
Rybo
Kleppe Møbelfabrikk
HBH Møbler
Oleana
KnudsenBergHindenes
Bergen Designinkubator
Morten&Jonas
Uke 8 - 12 - Utplassering
Huseby Kjøkken
Varier
Brunstad
Uke 14
Milano
Uke 15 - Østlandet
Ring Mekanikk
Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk
Kistefos Møbler
)MRUGÀHVWD
Huseby Kjøkken
Jensen Møbler
Peter Opsvik
Uke 16 - Sundmøre
Ekornes
L.K. Hjelle
VAD
Stordal Møbler
Helland Møbler
Møbellaboratoriet
Sykkylven Stål
Langlo
)RUPÀQ
Fora Form
Köln
IMD prosjektet startet med en tur til
møbelmessen i Köln, imm Cologne. Før vi
kom oss av sted møttes vi oppe hos Norsk
Industri på Majorstuen sammen med Berit Irene
Anthonsen som koordinerer hele IMD og Egil
Sundet som er bransjesjef for møbel+interiør.
Egil ga oss en innføring om Norsk Industri
og møbel+interiør. Berit Irene gav en kort
innledning av programmet som vi sto overfor.
Helene Jellestad hadde en presentasjon av
PREHOIDNWDQR)¡UYLNRPRVVYLGHUHÀNNYL
servert en lunch, så vi hadde litt å gå på før vi
kom til Köln.
På Gardermoen møtte vi designer og professor
ved Kunsthøgskolen i Oslo, Sigurd Strøm.
Vårt første møte med Köln, var den mektige
domen rett utenfor jernbanestasjonen. Vi
kom oss frem til vårt oppholdssted for de to
neste døgnene, det begynte å bli kveld og vi
var sultne. En tur på en tyrkisk restaurant i
nabolaget ble vår redning før natten falt på.
Neste morgen lavet snøen ned, og vi var klare
for å komme oss inn på messen. Et stort og litt
uoversiktlig messeområde var det som møtte
oss, det var derfor godt å få litt guiding av
Sigurd, om hva som var verdt å se. På messen
var også to norske produsenter, Brunstad og
9DULHUYLÀNNRPYLVQLQJSnGHUHVVWDQGRJHQ
kort innføring i hva de gjorde.
Videre på vår tur inne på messen, var det viktig
å få med seg hvem som var gode til hva når det
kom til tekniske deler, skumkvalitet, stopping og
kvalitet på tekstiler og hud. Dette hadde Sigurd
kunnskap om. Imm Cologne er en trade messe,
en kjøp og salgs messe, og det var mange
mennesker med dress. Helt hjemme blant alle
dressene og kjøpsavtalene følte vi oss ikke,
PHQYLÀNNNXQQVNDSRPV¡PVWRSSLQJRJ
hudkvalitet.
Dagen etter brukte vi til å se Kölnerdomen, som
er en stor katedral som sto ferdig i 1880 og på
Ludwig Museet for moderne kunst der vi så den
faste og den temporære utstillingen. Ved en
tilfeldighet på vår vandring i byen støttet vi på et
showroom der Bouroullec brødrene stilte ut. De
hadde en interessant serie av stoler og krakker.
Her var det presisjon, formspråk og kvalitet.
Vi vil takke Sigurd for turen og de samtalene og
diskusjonene vi hadde.
Åndalsnes
Tiden kom for å pakke sekken og sette nesen
Nordvestover. Denne gangen gikk turen til
Åndalsnes der ingen av oss hadde vært før. Vi
ODQGHWSncU¡Á\SODVVL0ROGHRJNRPRVVDY
gårde i en leiebil. Fjellene lå badet i solskinn
og frostrøyken sto over fjordene, der vi kjørte
innover til Åndalsnes.
Westnofa
Vårt første stopp på Åndalsnes, var Westnofa
der vi ble møtt av Steinar Dahle, som steppet
inn for en syk fabrikksjef, Roger Grande. Vi
ÀNNHQLQQI¡ULQJLGHIRUVNMHOOLJHVNXPW\SHU
RJNYDOLWHWHUI¡UYLÀNNRPYLVQLQJLIDEULNNHQ
Westnofa er en av de største leverandørene
DYÁHNVLEHOWSRO\XUHWDQVNXPL1RUGHQ'HEOH
grunnlagt i 1969 som et samarbeid mellom
syv møbelfabrikker på Nordvestlandet, der
hensikten var å ha en stabil produksjon og
forsyning av skumplast, en viktig råvare i
møbelindustrien på 1960- og 1970-tallet.
Skumplastprosessen var fascinerende å følge
med på, for oss som aldri har sett det før.
)UDGHWNRPPHUXWHQÁ\WHQGHPDVVHSn
cm høy, så gjennom en kjemiske reaksjonen
som gjør til at det begynner å skumme og
blir fylt med CO2, og ut i den andre enden av
maskinen på åtte minutter, kom skum på en
100 cm høyde (selvfølgelig avhengig av tyngde
per m3). Dette er nesten som trylling for oss.
Vi hadde diskusjoner om hvordan skumplast
av forskjellig art kan påvirke mennesker
som kommer i nærheten av det, men i dag
har teknologien kommet så langt at det ikke
lenger brukes allergifremkallende midler i
skumplastproduksjonen. En kan alltid stille seg
diverse miljøspørsmål, hvor miljøvennlig er
dette egentlig for verden i forhold til miljøgasser,
utslipp og volumer i forhold til transport av
skumplast?
Westnofa har tenkt på dette, de har miljømerke
både med hva de putter inn i produktene og
hvordan de behandler all emballasje. De er
underleverandører for mange produsenter i
området rundt, og dermed blir det ikke så mye
utslipp i forhold til transport.
Grande Trevare
Siste stopp for denne dagen var i Innfjorden,
Grande Trevare. Vi ble møtt av Thorbjørn
Hjelden, dagelig leder, og Anne Elisabeth
Gjerde, salgssekretær. Anne viste oss rundt
i fabrikken, alle ledd av prosessen, fra
materialet kom inn til produktet ble pakket
og forsvant ut av fabrikken. Etterpå hadde vi
en presentasjon av Grande Trevare. Grande
Trevare startet i 1954 i Innfjorden og har
ligget på samme sted siden. De jobber for å
skape gode fysiske arbeids- og læringsmiljøer
gjennom sine produkter, som hovedsakelig er
innredning til skoler og barnehager, garderober
og spesialinnredning. Her er det platemøbler
i forskjellige varianter som står i fokus. Det
skal være høy kvalitet og solid utførelse av
produktene. De er opptatt av at det skal være
kortreiste møbler, og det er derfor at de har
valgt å selge sine produkter kun nasjonalt, i
Norge. De setter sammen alle møblene selv,
slik at det blir ordentlig kvalitet på det de
leverer. De bruker egne biler for levering, slik
at det ikke skjer skader i transporten, noe de
hadde litt problemer med tidligere. På denne
måte unngår de reklamasjonsskader og ekstra
miljøutslipp i forhold til transport. De har også
utviklet en ergonomisk kontorkrakk som skal
hjelpe en med å ha riktig arbeidsstilling ved
kontorpulten.
Wonderland
Tidlig tirsdag morgen gikk turen til Wonderland
som også er lokalisert i Åndalsnes. Arne Ove
Grøvdal, Manager Innovation & Marketing
og Charlotte Olsen Meyer, produktutvikler,
møtte oss. Alt var klart til presentasjon og vårt
besøk de neste to timene. Wonderland har en
historie som startet i 1969. Innen Skandinavia
er de en av de ledende aktørene av levering
av senger og madrasser med høy kvalitet og
fokus på materialene. Sengene til Wonderland
har noen unike egenskaper; justerbar
hoftesone, skuldersone, kantstabil, vaskbare
trekk og vendbare madrasser. De produserer
forskjellige kontinentalsenger, rammesenger
og regulerbare senger, samt diverse modeller
spesialtilpasset offshore industri, hoteller og
kontraktsmarked. Det store spørsmålet vi stilte
oss var hvordan framtidens soverom egentlig
vil bli, ettersom vi har mindre kvadrater å boltre
oss på og en mer «compact» levemåte? Dette
var et svar Wonderland ikke selv hadde funnet
enda. Vil soverommet bli husets midtpunkt,
eller vil det bli et rom vi nesten ikke bruker? Vil
sengen begynne og fungere som sofa i tillegg?
Det er mange spørsmål som kommer opp rundt
soverommet, sengen og dens funksjon. Det er
kun her i Norden vi er så opptatt av å vise frem
soverommet vårt når vi får besøk, nesten på lik
linje med de andre rommene i huset. Utenfor
Norden er soverommet noe meget privat.
Plasto
Deretter gikk turen rett over gata til Plasto der
Øyvind Bjorli, prosjekt- og sivilingeniør, tok
oss i mot. Plasto er en «underleverandør»
av plastkomponenter. De er ledende innen
sprøytestøping i Norge og utvikler og
produserer alle typer av termo- og herdeplast.
Vi startet med å få en god innføring av
selve prosessen, før vi gikk og så på selve
produksjonene. Plasto produserer på bestilling
og er med på prosjekter der de tilpasser og
skreddersyr løsninger. Her ligger det mange
muligheter, men det å lage en støpeform
er kostbart og et års volum på noen tusen
artikler eller mer må kreves for å forsvare en
investering i støpeform. Sprøytestøping er den
vanligste produksjonsmåten for plastartikler,
der store seriestørrelser og automasjonsgrad er
viktig. Miljøaspektet sniker seg inn her også, for
plast er ikke det beste for miljøet og det vil aldri
brytes helt ned til noe annet enn små biter, men
det er et materiale som gir uvante muligheter
til stor formutfoldelse. Dette er et materiale
som er kommet for å bli. Den største delen av
produksjonen til Plasto er i termoplast som kan
UHVLUNXOHUHVHOOHUVPHOWHVRP'HWÀQQHVGHW
også to former for produksjon av termoplast,
det er kaldløpsstøp, som gir noe restmaterialer
og varmkanalstøp, som ikke har noen form
for restmateriale, og er dermed en litt dyrere
produksjonsteknikk. Termoplast kan en få i
PDQJHIRUVNMHOOLJHRYHUÁDWHURJNYDOLWHWHUHQ
NDQRJVnInVW¡SWLQQRYHUÁDWHWHNVWXUHWF9LÀNN
et inntrykk av at Plasto har et bevisst forhold
til miljøet og gjør sitt beste for å resirkulere.
De jobber også med å utvikle produkter selv,
samt at de er underleverandør til mange av
bedriftene i området.
Nesje
Siste møte før vi satte nesten sørover igjen
var Nesje i Skåla, der Narve Nesje og Målfrid
Nesje møtte oss. Vi hadde en uformell prat
RPKYDGHRJYLKROGWHSnPHGI¡UYLÀNN
en omvisning i fabrikken. Her skjer ting på
den gode gammeldagse måten der de for
HNVHPSHOV\UÀQHUHQVHOY0RGHUQHWHNQRORJL
som CNC-freser, har de selvfølgelig også,
GHWWHJLUÁHUHPXOLJKHWHURJPLQVNHUULVLNRHQ
for slitasjeskader. Nesje er en liten bedrift og
produserer kun på bestilling. De har eksistert
siden 1935 og er en familiebedrift. De er kun
med i prosjekter der de skreddersyr og lager
spesialtilpassede løsninger sammen med
interiørarkitekter og arkitekter. Nesje er de
VRPKDULQQUHGHWÁHVWUHWWVVDOHUL1RUJHGH
er nå oppe på sin 44 rettssal. Alle som jobber
på Nesje er møbelsnekkere med fagbrev og
er dyktige innenfor faget. Her ligger det mye
kompetanse og ekspertise.
Oslo
'DYDUGHWWLGIRU2VORXNH7KRPDVÁ¡\LQQ
til Oslo fra Bergen og møtte Camilla og Iris på
Norsk Industri, der møtte vi Knut Skoe, som
skulle ta oss med på forhandlerrunde i Oslo.
Forhandlerrunde
Robert Tandberg
Forhandlerrunden startet hos Robert Tandberg,
som er en butikk for designmøbler. Butikken
solgte mest enkeltprodukter til designbevisste
kunder. Ofte vet kundene hva de skal ha når de
kommer inn i butikken. Robert Tandberg har 25
års erfaring i bransjen, og han legger vekt på
at både de ansatte og bedriftens leverandører
sitter inne med gode fagkunnskaper. Han
påpeker hvor viktig det er for designere å være
imøtekommende, skaffe kontakter, og selge
seg selv. I den forbindelsen inviterte Robert
Tandberg oss til OneCollection og Finn Juhl
sine stands på Stockholm Furniture Fair 2013.
Slettvoll møbler
Slettvoll har et bredt utvalg av møbler,
tepper, lamper, puter pledd og interiørvarer.
Butikken har også planer om å starte med
salg av senger. De produserer stoppmøblene
i egen fabrikk på Stranda, og mesteparten
av produktene deres er norskproduserte,
supplert av noen småartikler fra andre land.
De selger ofte hele utstillingsoppsett, fordi
kundene kan være usikre når de handlet, og
vil ha det prikk likt som de ser det hos Slettvoll.
Slettvoll er kjent for sine farge- og mønster
sammensetninger som Anita tar seg av, i tillegg
til å formgi møbler.
Sørensen
Sørensen er en liten designbutikk drevet
av blant annet designeren, Roger Sveian.
Produktene har fokus på norsk design, og noe
har de selv designet. De selger produkter som:
Exu sofa, Whole in One og Flux stoler. De
satser både på møbler til hjemme- og offentlig
miljø.
Møbelringen
Møbelringen selger forskjellige møbler til
«mannen i gata». Produktene varierer fra
norskproduserte møbler, fra for eksempel
Ekornes, til produkter som produseres i andre
land. De har også senger fra Wonderland,
Jensen og Svanemadrass. Møbelringen har
varer i ulike varianter og prisklasser.
En stor takk til Knut Skoe som tok oss med
rundt til de forskjellige forhandlerne og
interessante samtaler rundt de ulike måtene å
selge møbler på.
Kunsthøgskolen i Oslo
Iris og Camilla sto for omvisningen på
Kunsthøgskolen i Oslo. Vi var en runde rundt
på de mange og ulike avdelingene. Skolen
lå sentralt til, samtidig som den lå i landlige
omgivelser med et friområde og Akerselven
like i nærheten. Skolen er en av NordEuropas største innen kunst og design. Den
var rikt utrustet med blant annet et stort kunst
og design bibliotek, et treverksted samt et
grovverksted. I tillegg hadde de en smie og
en imponerende maskinpark. Skolen hadde
også et eget fotorom som studentene kunne
booke tid for å ta produktbilder. De ulike
avdelingene befant seg under ett tak der alt var
tilknyttet hverandre, slik var tilgangen lett til å
opprettholde kontakt og til å dele kompetanse
mellom de ulike linjene innen scenekunst,
visuell kunst, design og kunstakademiet.
I tillegg til omvisning, ble det også gitt en
innføring av de ulike typene 3D print av Trond
Mikkelsen.
Patentstyret
Seniorkonsulent Anne Kathrin Waage tok i
mot oss hos Patentstyret. Besøket der, gav
oss nyttig informasjon om det å søke vern
av design, samt merkevareregistrering og
SDWHQWHULQJ,WLOOHJJWLOGHWÀNNYLHQNRUW
innføring i Åndsverksloven, som er en viktig lov
for oss designere. En registrering av design kan
forhindre at andre utnytter samme designen. En
enerett vil også kunne gi et konkurransefortrinn,
fordi den skaper større respekt og avstand
til konkurrentene. Det vil gjøre produktet mer
attraktivt og dermed også gjøre det lettere å få
til kontraktsavtaler med en eventuell produsent.
Dette er en innføring alle studenter innenfor
designfaget burde få, slik at en blir klar over
hvilke rettigheter en har og hva en kan gjøre for
å beskytte sitt design.
Northern Lighting
9LEOHP¡WWDY2YH5RJQHRJÀNNHQLQQI¡ULQJ
i Northern Lighting, som ble startet i 2005.
De er en bedrift som har spesialisert seg på
å produsere designlamper med inspirasjon
fra den nordiske naturen. Her designer de
lamper som gir ulike «naturstemningee»,
fokuset er i størst grad på stemningsbelysning.
De bruker både nyetablerte, men også mere
kjente designere. Som nyhet presenterte de
lampen «Bake me a cake», som er et produkt
designet av Morten & Jonas. Et norsk fengsel
produserer lampen, og inne i lampen er det
JMHPWHQÀOVRPHWV\PEROVNHOHPHQW²KLVWRULHU
er viktig å formidle til kunden. Slik at de får et
IRUKROGWLOSURGXNWHW9LÀNNEODQWDQQHWRJVnVH
%XWWHUÁ\ODPSHQVRPHUHQOLWHQYHJJODPSH
designet i 1964. Lampen Aerodrome er inspirert
DYSURSHOOHQHSnHWÁ\RJHUWHJQHWDYGHQ
italienske designeren Alberto Puchetti, denne
blir produsert i Kina. Det var det eneste landet
VRPÀNNWLOnSURGXVHUHGHQVOLNGH¡QVNHWL
forhold til materiale og lakkering.
Vitra AS
Vitra Norge ble opprettet i 2004, og er et
datterselskap av Vitra international`s. Firmaet
produserer mange av produktene sine i Sveits,
der de har sitt hovedkontor. De har en rekke
kjente designmøbler og en sentral designer for
Vitra er Verner Panthon. Vitra har møbler både
for hjemme- og offentlig miljø, Vitra Home og
9LWUD2IÀFH9LÀNNVHEXWLNNORNDOHWRJEOHJLWWHQ
innholdsrik presentasjon av Jonatan Bakkelund
Barski som steppet inn for Loni Barsten. Han
gav informasjon om møblene, fabrikken og
utstillingslokalet. Jonatan presiserte også
hvor viktig det var å knytte kontakter og skape
ett nettverk for oss som unge designere. I
arbeidet med nye produkter var Vitra opptatt av
samarbeid og fellesprosjekter der de utvikler
møbler sammen med designerne. For offentlige
miljøer arbeider de med innredningsløsninger,
VRPHUÁHNVLEOHnSQHNRQWRUODQGVNDSHU
og oppbygging av soner for et best mulig
arbeidsmiljø. Vitra har ingen egne fabrikker som
SURGXVHUHUGHUHVP¡EOHU'HÀQQHUGHEHVWH
produsentene innenfor det de skal produsere,
blant annet produserer Ring Mekanikk, på
Moelv, understell til Vitras nye stol Antonio
Citterio, designet av Repos og Grand Repos.
Denne ble vist på messen i Milano. På denne
måten får de produsert møbler av høy kvalitet,
og de sikrer seg dermed også mot reklamasjon.
En god kommunikasjon med de forskjellige
fabrikkene, og nøye oppfølging er viktig, dette
gjør Vitra i samarbeid med sine designere.
Siden Vitra er et stort konsern med mange
klassikere og godt design, er det viktig og en
fordel at de som er best til å produsere de
enkelte delene, gjør det. Holdbarhet er viktig.
Svenheim Møbler
På Svenheim Møbler ble vi møtt av markedssjef
Harald Haslum, han ga oss god informasjon
og omvisning. Svenheim Møbler ble startet på
2VWHU¡\LPHQÁ\WWHWWLO/XQGHL
De kjøpte opp Huseby i 2004, og i 2009 ble all
SURGXNVMRQDYNRQWRUP¡EOHUÁ\WWHWWLO/LWDXHQ
9LÀNNRPYLVQLQJLVKRZURPPHWGHUGHYLVWH
noe av det de kunne levere. Svenheim Møbler
produserer kontorpulter, konferansebord
og oppbevaringsmøbler, og de jobber for
nNXQQHJLÁHNVLEOHO¡VQLQJHURJRIWHPHG
kundetilpassede møbler. Bedriften satser på
design og legger vekt på at design skal ha
en funksjon. En ser at de har lagt ekstra vekt
på design, gjennom formspråket, material og
fargevalgene, detaljene og funksjonen, for
eksempel i møbelserien Fix, som er designet
av Fredrik Torsteinsen, og som skal stilles ut på
Stockholm Furniture Fair 2013.
Scandinavian Business Seating
Scandinavian Business Seating er et
LQWHUQDVMRQDOWÀUPDVRPHLHUPHUNHYDUHQH
HÅG, RBM og RH. De leverer kontorstoler,
kantinemøbler og konferansemøbler. Vi ble
tatt imot av Christian Lodgaard som ga oss
HQLQQI¡ULQJLEHGULIWHQRJGHUHVÀORVRÀYDUDW
de skulle være annerledes og bedre. Deres
fundament og identitet bygger på det visuelle,
tekniske, ergonomiske, miljøvennlige og på
design og kvalitet. De har fokus på brukerens
opplevelse, stolene skal stimulere til bevegelse
og sette brukeren i sentrum. Produktene skal
ikke skjule sitt materiale, plast er plast og blir
ikke lakkert for å se ut som metall. RBM har
kantinestoler med lite eller ingen bevegelse, her
er det fokus på miljø, lav vekt, lang levetid og
DWGHPnWnOHIUHPWLG3nRPYLVQLQJÀNNYLVHHW
kontorlandskap med kontorbåser, der det var
stilt ut møbler i gangene. De skal også lansere
en ny stol de har designet, RBM Noor, som har
Skandinavisk identitet og miljøtankegang. For
å få frem det beste resultatet ble denne utviklet
av et team med designerne; Form Us With
Love, som består av StokkeAustad, Susanne
Grønlund/Grønlund Design og Scandinavian
Business Seating design team. Dette er en
PnWHGHRIWHMREEHUSnIDJSHUVRQHUIUDÁHUH
IDJIHOWVRPNRPPHUVDPPHQRJÀQQHUEHVWH
design og løsning.
Anderssen og Voll
Vi besøkte Andersen og Voll sammen med
Berit Irene Anthonsen. Torbjørn Anderssen tok
i mot oss og gav oss informasjon om hva de
arbeidet med. Andersen og Voll er designere
som har skapt nye og spennende former
innenfor en rekke produktgrupper. De allsidige
formskaperne viste oss tepper de hadde tegnet
for Røros Tweed, en ny peisovn i støpejern
og en ny sofa de hadde designet for Muuto. I
tillegg til møbel- og produktdesign, arbeidet de
også med messe-stands og interiørarkitektur.
Da vi besøkte dem, jobbet de med den norske
standen Insidenorway for messen i Milano. De
hadde også et oppdrag gående der de skulle
ÀQQHURPO¡VQLQJIRUHQUHVWDXUDQWVRPVNXOOH
starte opp i bygget de holdt til i. Designerne
hadde forskjellige kompetanseområder som de
utnyttet i samarbeidet.
Oslo Finerfabrikk AS
Fabrikken ble startet i 1959. Vi ble tatt i mot
og vist rundt av administrerende direktør Leif
Bohman en tre-entusiast ingen av oss har sett
PDNHQWLO8QGHUEHV¡NHWSnEHGULIWHQÀNNYL
YLWHDWPHVWHSDUWHQDYGHÀQHUWHSODWHQHGH
VROJWHNRPIUD%HOJLD9LÀNNVHÀQHUODJHUHW
GHUHVRJÀNNJRGLQIRUPDVMRQRPXOLNH
W\SHUÀQHU'HOHYHUHUSODWHUWLOVQHNNHUHRJ
møbelindustri, og de så det som nyttig å få
faglige tilbakemeldinger fra kunder, slik at
de kunne forbedre materialene de solgte.
%HGULIWHQOHYHUHUKHOWUHÀQqUNU\VVÀQqU
MDF, melaminbelagte plater, limtreplater og
ÀQqUWHSODWHU'HWWHHUHQEHGULIWVRPKDUJRG
kunnskap om tre og vi ble introdusert til en del
WUHVODJLÀQHUYLLNNHYLVWHRPVRPIRUHNVHPSHO
pæretre.
Norsk Designråd
Norsk Designråd ble stiftet i 1985. Vi ble tatt i
mot av administrerende direktør Jan R. Stavik.
Han informerte oss om hvilket arbeid Norsk
Designråd gjør, og hva de står for. Rådet
jobber for at norske bedrifter skal bruke design
for å styrke sine konkurranseevner og tenke
fremtidsrettet. I tillegg til å gi faglig støtte, tilbys
bedrifter også økonomisk støtte til designarbeid.
9LÀNNLQIRUPDVMRQRPPHUNHWIRUJRGQRUVN
design, og vi ble vist en video hvor det var
XWYLNOHWHQQ\W\SHÁ\EULGJHIRUEnWHU6\VWHPHW
varslet direkte i vinduene når et eller annet
var galt med båten. Designrådet hadde støttet
utviklingen av dette prosjektet.
Bergen
Denne gangen kom alle fra hver sin kant. Iris
fra Trondheim, Camilla fra Oslo og Thomas
var allerede i Bergen. Dette var første gang for
både Iris og Camilla i Bergen, her møtte vi byen
LVWUnOHQGHVRO7KRPDVVWRGXWHQIRUÁ\SODVVHQ
med sin Audi Cabriolet, endelig skulle vi få lov
til å sitte på.
Rybo
Første stopp for oss var Rybo som ligger i
Øystese. Det er en liten fabrikk som ble etabler
L+DOOGRU7MRÁDDWP¡WWHRVVRJWRNRVV
med til systuen som lå et par meter unna
hovedhuset. Her møtte vi en herlig ansatt
som virkelig elsker jobben sin. Hun smilte fra
¡UHWLO¡UHQnUYLNRPLQQ9LÀNNHQW\GHOLJ
gjennomgang av hvordan de syr de forskjellige
trekkene de har og hvordan arbeidet blir utført.
I underetasjen var det lakkering, pussing og
PRQWHULQJ9LÀNNVHKYRUGDQ6LHVWDVWROHQ
ble satt sammen. Det er Siesta stolen Rybo er
V UOLJNMHQWIRURJGHKDUGHQLÁHUHYDULDQWHU
med ulike treslag og fargebehandling både i
understellet og i puter i tekstiler og hud. De
jobber nå med å få en variant av Falcon stolen
ut på markedet, denne har stål understell, og
er en variant som de har hatt før, som tas opp
igjen. Den skal lanseres på Designer Saturday
2013. Ellers produserer de også Garden av
Peter Opsvik. Rybo er opptatt av kvalitet og
dette gjenspeiler seg i huden de bruker som
skal være av den beste kvalitet.
Kleppe Møbelfabrikk
Kleppe Møbelfabrikk startet opp i 1929 med
å produsere tradisjonelle spisestuer, stoler og
bord, men i dag produserer de kun bord som
stort sett selges på Bohus og Møbelringen.
Vi møtte Jakob Sandven, og han tok oss
med rundt for å se de forskjellige stadiene
i byggeprosessen. Kleppe har investert og
effektivisert ved å anskaffe seg en robot.
Denne ble vi stående å beundre lenge, det
var veldig moro å se disse nye maskinene,
og hva de kunne få til. Det blir et viktig tema
fremover, hvordan maskiner vil bytte ut manuell
arbeidskraft og minke risikoen for slitasjeskader
hos de ansatte, men vil maskinene klare å gi
like god kvalitet som håndarbeid, det er det
store spørsmålet. Tusen takk for vårt første
møte med en robot.
HBH Møbler
Frode Lavik tok oss med på en omvisning rundt
i fabrikken, og holdt også en liten presentasjon
om bedriften og bedriftens historie som startet
i 1938. Dette er ikke en stor bedrift, men alle
er i sving. Det er en av de minste fabrikkene vi
besøkte gjennom reisen, med kun åtte ansatte.
+%+KDGGHÁHUHSURVMHNWHUSnJDQJGDYLYDU
innom.
Oleana
Vi måtte kjøre videre for å rekke avtalen hos
Oleana. Gerda Sørhus tar oss imot og viser
oss rundt i fabrikken. Vi merker tydelig at vi har
kommet inn i alt annet enn en møbelfabrikk. Det
er lyse farger, rent og støvfritt. Der de sitter og
syr er det masse farger som skaper kontrast
til de lyse veggene. Det er en behagelig
atmosfære. Arbeidsstasjonene er plassert mot
hverandre slik at de kan kommunisere lettere
QnUGHMREEHU'HWHUHQÁRWWJDPPHOE\JQLQJ
GHQ\OLJKDUÁ\WWHWLQQLGHWHUEXWLNNRJnSHQ
fabrikk der nå, men det skal også bli en kafé og
museum, vi tror kommer til å bli attraktivt både
for fastboende og turister. I den ene etasjen står
det lange rekker med digitale strikkemaskiner,
alle står og jobber, og vi kan se hva som blir
strikket - det er alle mulige farger og mønstre.
Når vi kommer opp igjen, setter vi oss ned
med Gerda og møter Kolbjørn Valestrand, som
startet opp Oleana sammen med Signe Arhus
og Hildegunn Møster. Oleana startet opp i
1992. De har et tett samarbeid med designer
Solveig Hisdal, som har vært med de siden
starten. Det er i deres særpregende estetikk at
suksessen ligger, i de dekorative mønstrene, i
kombinasjon med høy kvalitet i både materialet
og utførelse. Her bruker de blant annet ketling
for å sette sammen de forskjellige delene, samt
avslutte ermer, hals osv. De har vært svært
dyktige på bruk av design i produktutvikling
og kommunikasjon ut til markedet. De forteller
deres historie og hva de ser for seg i fremtiden.
Det som kanskje er mest utrolig, er at de alltid
blir utsolgt av det de produserer. Camilla blir
fasinert av deres arbeid og spør om de kan
strikke møbeltekstiler, men det er allerede så
stor pågang i fabrikken at de har ikke mulighet
til å produsere noe annet. Vi gleder oss til å se
hele bygget ferdig. Det er spennende å se en
kontrast til møbelfabrikkene. Dette er en bedrift
møbelbransjen kan lære fra. De har skapt sitt
eget utrykk og brand, og de har klart å gjøre det
til en trend både i inn- og utland.
Resten av dagen i Bergen
Dave Vikøren, Petter Knudsen og Steinar
Hidenes møtte oss alle for en lunsj på Cafe
Kippers i kulturhuset, og Norsk Industri
spanderte. Det var hyggelig og interessant
å snakke med disse karene. De har mye å
komme med, og er spente på oss og hvordan
forskjellene mellom Bergen- og Osloskolen er.
Senere går vi til kontoret til Steinar og Petter,
som ligger i bygget rett ved siden av. Vi får
et tydeligere bilde av hva de driver med og
hvordan de er som designere. Iris og Camilla
ble helt forelsket i sofaen Plank, som er
designet av HidenesKnudsenBerg.
,KXVHWEHÀQQHUGHWVHJPDQJHGHVLJQHUH
som tidligere har masterstudie fra Kunst- og
GHVLJQK¡JVNROHQL%HUJHQ'HKDUHQÀQ
ordning for de ferdigutdannede designerne
som kan søke om å være medlem av Bergen
Designinkubator. Her sitter de i et fellesskap
og jobber. De har også full mulighet til å bruke
skolens fasiliteter, som er utrolig viktig for å
kunne lykkes i en etableringsfase.
Vi går innom og hilser på Vera Kleppe og Åshild
Kyte som jobber sammen. De er nettopp ferdig
med Stockholm Furniture Fair 2013, og mye
etterarbeid gjenstår for jentene. Dette, håper vi,
er oss til neste år. Det var gøy å få se de nye
produktene de viste frem.
Morten Skjærpe Knarrum og Jonas Norheim
sitter i etasjen over. De er travelt i gang og det
er et godt tegn for oss som blir ferdig til neste
år. De stilte ut en lampe på Stockholm Furniture
Fair, «Bake me a Cake» som produseres av
Northen Lighting. Messen i Milano er neste
stopp for gutta, med egen stand på Salone
Satellite og med lampen hos Northen Lighting.
De er litt usikre på hvordan de skal rekke alt,
men det ser ut som de har full kontroll. Det
skal bli gøy å se arbeidene deres i Milano. For
oss er det inspirerende å se at de har så mye
å drive med og det viser at det er fullt mulig å
satse, men det krever hardt arbeid.
Opp en trang virveltrapp er kontoret og loftet til
Dave Vikøren. Vi er heldige og får ta en titt på
også dette. Veggene prydes av gamle plakater
av Dave og hans møbler.
Etter besøkene har vi fortsatt tid til å dra innom
Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Det er
et viktig stopp for Oslo jentene når de først er
her. Vi får se Stockholm standen deres. Bergen
har et annet opplegg en Oslo rundt dette. De
må nemlig sette opp standen når de kommer
tilbake fra Stockholm Furniture Fair og forsvare
møblene de har designet og laget. Skolen har
ÁHUHE\JJVnYLPnXWnJnOLWWI¡UYLNRPPHU
til master rommene. To åpenhjertig studenter
fra interiørarkitektur og visuell kommunikasjon
tar oss imot. De har positive og negative
synspunkter på ting som gjelder skolen og
utdanningen, slik bør det også være, for alle
skoler.
Utplassering
Det var tid for utplassering i fem uker og vi
dro hvert til vårt. Thomas var hos Brunstad i
Sykkylven, Camilla hos Varier i Skodje og Iris
hos Huseby Kjøkken i Våle. Her er et innblikk i
bedriftene og våre opphold hos dem.
Brunstad
Bedriften Brunstad ligger i naturskjønne
omgivelser i Sykkylven. I mitt første møte med
fabrikken, ble jeg tatt godt i mot av designeren
Arild Alnes. Han gav meg en innføring i
Brunstads produksjon og produkter, en
RPYLVQLQJGHUMHJÀNNKLOVHSnGHDQVDWWHRJWLO
slutt et møte på PU avdelingen hvor jeg skulle
tilbringe mye av tiden.
De første dagene var jeg med selger Fredrik
Drabløs til ulike forretninger som forhandlet
%UXQVWDGP¡EOHU+HUÀNNYLWLOEDNHPHOGLQJHU
fra forhandlere om omsetningstall og sett på
hvordan møblene ble stilt ut.
,GHQI¡UVWHWLGHQSn38DYGHOLQJHQÀNNMHJ
se hvordan de jobbet med prototyper, alt fra
bygging av produkt, søm, trekking og utprøving.
-HJÀNNVHGHXOLNHSURGXNVMRQVOHGGHQH
produktene deretter gikk gjennom. All
produksjon av ferdige produkter, ble gjort på
bestilling fra kundene.
Brunstad hadde bedrifter de samarbeidet med
L6\NN\OYHQGLVVHÀNNMHJEHV¡NH3HWWHUVRQ
Packaging laget emballasje, Sykkylven Stål
laget blant annet stålinnlegg for støpte former,
Ekornes Tynes laminerte i hovedsak treverk
for Ekornes, men de laminerte også treverk for
Brunstad. Sandella, som lå rett ved siden av
fabrikken, formstøpte skum for Brunstad, og
0¡EHO7UHODJHWNU\VVÀQHULQQPDWHQWLOVRIDHU
På PU avdelingen jobbet jeg med et eget
IRUVODJWLOVWROIRUEHGULIWHQWHJQLQJHQHÀNN
jeg så lov å presentere for beslutningstakere
på fabrikken, som gav meg konstruktive
tilbakemeldinger. Samarbeidet med PU
DYGHOLQJHQYDUPHJHWSRVLWLYWMHJÀNNJRG
kontakt med de som jobbet der, og jeg likte
meg veldig godt. Designer Taraldsen bidro
med sine erfaringer om jobb og om hvordan
det hadde vært å starte opp som designer. Jeg
deltok i møter der de diskuterte ulike ting, alt
fra tekniske løsninger til konstruksjon av enkelt
bestillingsskjema.
I perioden min på Brunstad, bodde jeg i en
fjordstue der jeg hadde nydelig utsikt over
fjorden. Andreas Lade var produktutvikler hos
Brunstad, og var samtidig nær nabo til hytta.
Jeg ble invitert hjem til han og konen Katja, og
ble servert god hjemmelaget pizza samt god
drikke.
Praksisperioden på Brunstad gav meg nyttige
erfaringer og produksjonskunnskap. Det gav
meg også mye inspirasjon og energi til arbeidet
jeg skal i gang med. Jeg vil derfor takke alle på
Brunstad for en lærerik og konstruktiv periode.
Varier
Jeg var så heldig å jobbe hos Varier i fem
uker. Jeg har aldri følt meg så kul som da en
kjekk portugiser stod med mitt navn på et skilt i
ankomsthallen. Trolig en engangs opplevelse.
En helt herlig bedrift møtte meg hos Varier og
Jeanette Løining. Hun som skulle holde styr på
meg de neste ukene, møtte meg med en latter
som hørtes gjennom hele fabrikken og ut til
fjelltoppene. Oppholdet startet med omvisning
UXQGWSnKXVHWMHJÀNNKLOVHSnGHIRUVNMHOOLJ
RJMHJÀNNHWLQQEOLNNLGHIRUVNMHOOLJHUROOHQH
de spiller i produksjonen. Jeg ble plassert på
PU avdelingen og skulle følge de under mitt
opphold. Jeg ble kastet ut i det med en gang.
Det første jeg skulle gjøre var å gå igjennom
KHOHNROOHNVMRQHQGHUHVRJÀQQHSRVLWLYHRJ
negative ting. Det av deres produkter jeg kjente
mest til fra fra før av, var helt klart Variabel, som
er designet av Peter Opsvik.
Da jeg kom til Varier, jobbet de med en
SURÀOHQGULQJ'HVWDUWHWHWÀUPDPHG
ergonomiske produkter og gikk over til å ha
fokus på designmøbler og fokuserte mindre på
den ergonomiske kunnskapen de satt på.
Design er ikke det som skal stå i hovedfokus,
men det skal være et element ved deres
produkter. Det de er best på er ergonomi.
-HJÀNNGDVHKYRUGDQGHJLNNJMHQQRPDOOH
produktene og plasserte dem i forhold til om det
var ergonomi, livsstil eller design. De ønsker at
deres produkter skal være innenfor livsstil, noe
jeg mener er helt riktig. Jeg jobbet derfor med
et design som skulle styrke akkurat dette og
kanskje bli et fast innslag i deres kolleksjon.
De bruker eksterne designere når de har et
nytt produkt som skal produseres. Så for meg
var det en helt ny opplevelse plutselig å stå
på andre siden av bordet og vurdere andres
design. Det var veldig lærerikt å kunne høre
hva kunden tenker og hva de ønsker når de får
inn bidrag.
Varier er et sted med mange dyktige mennesker
og jeg skjønte hvor mye jeg kunne lære av
GLVVHXQGHURSSKROGHWPLWW-HJÀNNHQGHOLJ
brukt det jeg har lært på skolen og ble sett på
mer som en ansatt enn en elev. Jeg ble tatt
med på hver eneste avgjørelse og mening som
skulle gis.
Siden jeg bodde i Ålesund sentrum var jeg
KHOGLJRJÀNNVN\VVKMHPKYHUHQHVWHGDJDY
HQK\JJHOLJELOJMHQJ7XVHQWDNNIRUDWGHUHÀNN
meg hjem hver eneste dag.
Jeg må takke hele Varier og spesielt PU
avdelingen Janne, Luis og Jeanette for det
XWE\WWHMHJÀNNDYnY UHKRVGHP-HJKDU
aldri ledd så mye før.
Tusen takk for meg.
Huseby Kjøkken AS
Huseby Kjøkken AS Først vil jeg takk
Charlotte Green, markedssjef, produkt og
konseptansvarlig, som var min kontaktperson
på Huseby Kjøkken. I tillegg vil jeg takke alle
avdelingslederne og fabrikksjefen Jimmy
Kjærgård, og alle de ansatte ved Huseby
kjøkken som tok meg godt imot. Det var en
lærerik og spennende periode hos dere, med
gode samtaler og diskusjoner rundt design,
kvalitet og produksjon.
Huseby Kjøkken er en bedrift med lang
håndverkstradisjon og de spesialiserer seg
innen skreddersydde kjøkkenløsninger etter
kundens ønsker og behov. «Din drøm – vårt
ansvar!». De har en lang tradisjon som strekker
seg tilbake til starten av 1940 tallet da fabrikken
ble opprettet. Den gangen produserte de dreide
kosteskaft, videre begynte de å produsere
kabinetter for Tandberg radio og TV, og det var
først i 1974 at de gikk over til å lage kjøkken.
Dette vil si at de har god kunnskap om kjøkken
og kjøkkenproduksjon, og samtidig er det et
stort fokus på modernisering og nyutvikling av
kjøkken. Kunnskapen om kjøkken gjør at de vet
hva de holder på med og selger kjøkken med
høy kvalitet og tradisjon.Kjøkken som gir deg
kjøkkenglede i årevis.
Fabrikken er velfungerende, med dyktige
medarbeidere som har ekspertise innenfor de
forskjellige områdene som er viktig i forhold til
deres produkter og kvalitet. De har nå, for et par
nUVLGHQRSSGDWHUWVLQSURÀOLIRUKROGWLOQHWWVLGH
markedsføring og utstillinger hos forhandlere,
og kommet inn med nye kjøkkenmodeller med
PRGHUQHXWWU\NNRJRYHUÁDWHEHKDQGOLQJ
*MHQQRPWRÁDJJVNLSVEXWLNNHU6N¡\HQRJ9nOH
og eksterne forhandlere som får god opplæring
i deres produkter, hvordan de skal selges og
fremstilles, går salget bedre enn noen gang.
De er inne i en meget spennende periode og
jeg gleder meg til å følge utviklingen.
-HJÀNNVHOYHQJUXQGLJLQQI¡ULQJL+XVHE\
Kjøkken, hvordan de er som bedrift og hvordan
alle leddene fungerer, fra ordrene kommer
inn, alt er ordrebestilt, til kjøkkenet leveres
ut fra fabrikken, gjennom treproduksjonen,
lakkavdelingen, kvalitetskontrollen og
monteringen. De kan, i løpet av en uke,
produsere ca 100 skrog om dagen, ferdig
montert. De forskjellige avdelingene er
spesialister innenfor hva de gjør og dette gjør at
de leverer høykvalitetsprodukter. Det de er mest
NMHQWIRUHUGHUHVJRGHRYHUÁDWHEHKDQGOLQJ
der en kan få alle verdens farger og ordentlig
håndmalte kjøkken. Lakkeringsprosessen
skjer for hånd med dyse og pensel, og noe
går igjennom den store lakkmaskinen. De
har en god dialog med kunden på alle plan,
fra planlegging av kjøkkenløsninger på
hjemmebesøk og konsultasjoner i butikk, til
kjøkkenet blir montert av Huseby Kjøkkens
egne montører.
-HJYLOWDNNHIRUHWÁRWWRSSKROGKRVGHUH
Østlandet
Etter fem uker på utplassering og påskeferie,
skulle vi igjen på tur sammen, denne gangen
skulle vi kjøre rundt på Østlandet. Vi møttes på
Gardermoen og kjørte avgårde til Moelv, som
var vårt første stopp.
Ring Mekanikk
Her ble vi tatt i mot av markedssjefen Arne
Sveen som viste oss rundt på fabrikken.
Bedriften er i hovedsak leverandør av
mekaniske deler til møbelindustrien og satser
mye på eksport. I tillegg til dette, utvikler de
PHNDQLVPHUIRUVHWHURJP¡EOHUWLOÁ\WRJRJ
helsevesen, men de startet som en leverandør
av kabinetter for grammofoner i 1942. Noen av
kundene som benytter seg av deler, er Varier,
Fritz Hansen, Vitra, RH form. Mange av disse
bedriftene krever produkter med høy slitestyrke.
Derfor er det viktig at det de leverer stemmer
overens med forventningene til kundene.
Gudbrandsdalens Uldvarefabrik
I Lillehammer besøkte vi denne tradisjonsrike
og nytenkende bedriften Gudbrandsdalens
Uldvarefabrik, som satser på design og
høy kvalitet. Kvaliteten er viktig ettersom de
produserer ullstoffer for møbelindustrien og
lager bunadsstoff. De er for øvrig de eneste i
Norge som har godkjent bunadsstoff. Fordelen
denne fabrikken har, er at all produksjon foregår
under samme tak. Fabrikken ble grunnlagt i
1887. Den gang under navnet Gudbrandsdalen
Uldspinderi. Ullen de bruker, kommer fra New
Zealand. Hos Gudbrandsdalens Uldvarefabrik
blir den farget, tørket, behandlet og vevd. Vi
lurte selvfølgelig på hvorfor de ikke bruker ull
fra norske sauer, svaret er klart, sauene i Norge
har for «uren» ull så hvis de skulle ha brukt
den måtte de ha sendt den ut av landet for å
få den renset og deretter tilbake igjen. Det er
ikke lønnsomt. Vi ble vist rundt på fabrikken av
Anita Tønnessen som er salgs- og markedssjef
for fabrikken. I fjor utviklet de en ny serie der de
hadde brukt gamle fargekart og ullstoffprøver
de hadde på loftet, som utgangspunkt. Dette
er Arkivkolleksjonen deres, den kommer i
ÀUHIRUVNMHOOLJHYDULDQWHUPHGXOLNHIDUJHURJ
struktur.
Kistefos Møbler
Kistefos Møbler ligger på Dokka, fabrikken
har 30 ansatte, og er en håndverksbedrift.
Vi ble møtt av Rune Trøen som ga oss en
god innføring i bedriften og viste oss rundt.
Fabrikken produserer i hovedsak kjøkken, men
har også stoler, bord, sofaer, senger osv. De
bruker mye heltre og har spesialisert seg på
produksjon av møbler og innredning i gammel
klassisk stil. De satser mye på direkte utsalg fra
fabrikken og leverer mye til hyttemarkedet.
)MRUGÀHVWD
)MRUGÀHVWDVWDUWHWRSSL'HMREEHUIRU
det offentlige og private markedet. Vi ble tatt
i mot av produktsjef Jonny Fossum som gav
oss en kort introduksjon om bedriften samt
HQRPYLVQLQJ)MRUGÀHVWDHUSURGXVHQWDY
spilestoler, og de produserer også lampen
«Diva» for Northern Lighting. Fabrikken
har satset mye på stolen «Scandia» i ulike
varianter, tegnet av Hans Bratterud i 1960.
Spilene blir først laminert i et stykke, så blir
de frest om til spiler. De satser mye på å
RSSUHWWKROGHHQPLOM¡YHQQOLJSURGXNVMRQ9LÀNN
se de nye prosjektene de arbeidet med, der de
har en helt svartbeiset «Scandia» stol.
Huseby Kjøkken AS
Huseby har over 40 års erfaring i
produktutvikling og kjøkkenproduksjon, og er
en av Norges største kjøkkenprodusenter. Vi
ble tatt vel i mot av fabrikksjef Jimmy Kjærgård
som viste oss rundt og gav oss informasjon.
Bedriften satser på godt håndverk og kvalitet.
'HSURGXVHUHUÁHUHXOLNHPRGHOOHURJGH
kan også spesialtilpasse kjøkken for kunder.
+XVHE\NM¡NNHQKDUWUHÀQqUVNURJVRPHU
lakkert med miljøvennlig lakk. Skuffene lages i
heltre.
Jensen Møbler
Jensen Møbler startet i 1947, og bedriften
er en av Skandinavias ledende produsent
av madrasser. Det blir satset på design og
komfort, og de har oppnådd å få det Norske
Designrådets pris for god design med
modellene Supreme og Eden. De har også
produkter innen tilbehør, som nattbord, gavler
med mer. Riktig tilpassede ergonomiske
løsninger og dertil valg av riktige materialer som
forbedrer søvnkvaliteten, er noe som er viktig
IRUSURGXNWXWYLNOLQJHQWLOEHGULIWHQ9LÀNNHQ
LQQI¡ULQJLEHGULIWHQVÀORVRÀRJSURGXNWXWYLNOLQJ
av fysioterapeut Ole H Myhre, industridesigner
Hong Ngo-Aandal og sjef for produktutvikling
Jenny Thorrud.
Peter Opsvik
Designeren Peter Opsvik tok i mot oss på sitt
designkontor i Pilestredet. Han er en av Norges
mest anerkjente og suksessrike designere
RJKDUPRWWDWWÁHUHSULVHUEnGHQDVMRQDOW
og internasjonalt for sitt arbeid, blant annet
Jacob prisen for 2012, som er Norsk Forms
høyeste utmerkelse. Han snakket om sin
bakgrunn som designer og om sitt arbeid med
produktene, der bevegelse i stolen var viktig for
komforten og sittestillingen. Opsvik er også en
ivrig jazzmusiker, og han fortalte oss om sine
kunstprosjekter; «cabinets» og viste oss noen
av arbeidene. Her jobber han med silhuetter
av mennesker, ansikter og ulike former. Det er
meningen at betrakteren skal åpne opp dørene,
betrakte og oppleve.
Milano
Ankomsten til Milano ble delt på to dager. Dave
Vikøren, Petter Bergerud og Thomas kom
på onsdag kveld og dagen etter kom jentene
fra Oslo. De hadde så vidt fått bagasjen fra
rullebåndet da meldingene fra Dave tikket inn.
“Forandring i planene. Vi drar til Lambrate i
dag.” Med en mindre reisedag hadde vi ingen
tid å miste, for i Milano er det nok å se.
/DPEUDWHHUHWVWU¡NKYRUGHWEHÀQQHUVHJ
mye interessant fra nyetablerte designere
og designskoler. Lokalene de har brukt til å
stille ut i er nedslitte gamle fabrikker. Dette
gjør at alle produktene kommer godt frem
og blir en kontrast til omgivelsene med sine
IRUPHURJRYHUÁDWHU%HJJHGHWRGDQVNH
designskolene var der, Danmarks Designskole
RJ'HVLJQVNROHQL.ROGLQJLWLOOHJJYDUGHWÁHUH
DYGHVYHQVNHRJÀQVNHVNROHQHVRPVWLOWHXW
men dessverre ingen skoler fra Norge. Det er
absolutt noe det burde gjøres noe med hvis en
vil fremme unge norske designere og promotere
skolene vi har her i Norge. Her var det ikke
bare møbler som var stilt ut, men arbeider fra
klesdesign og visuell kommunikasjon. En skole
fra Nederland, Design Academy Edenhoven,
gjorde et kjempeinntrykk. Her hadde de stilt ut
alle masteroppgavene med prosessbøker og
utprøvinger som viste utviklingen til det ferdige
produktet, utstillingen het Linking Process. For
oss var det interessant å se på hvordan de har
gjort det, og det ga inspirasjon til hvordan vi kan
lage våre research portfolioer og jobbe med
prosessbøker i forhold til vår masteroppgave
og for å kommuniserer idéene våre gjennom
tegninger og å tegne med materialer.
Ross Lovegrove
Tiden gikk fort, og vi rakk ikke å ta til oss alt,
men inspirasjonen startet virkelig å kikke inn.
Videre skulle vi på middag, Dave skrøt av
Milanos beste pizza, dessverre fant vi aldri riktig
pizzeria, siden det var to med samme navn. Egil
Sundet og Helene Jellestad fra Norsk Industri
møtte oss til en middag med mye diskusjon.
Fredag morgen var det fullstappet program, og
det var bare å komme seg til messeområdet.
Dette er Europas største møbelmesse, og den
er overveldende. Det gjelder å velge riktige
sko. Dave hadde lagt opp en rute for hva vi
skulle se og det var lagt inn tid til å snakke med
IRUVNMHOOLJHGHVLJQHUH9LÀNNHQNRUWSUDWPHG
Vestre på standen Insidenorway, Anderssen
& Voll hos Foscarini og Northern Lighting. Det
var så mye å se, og en trend hos de største
produsentene var at det var klassikerne de
stilte ut, og det ble brukt mye penger på selve
utseende av standen. Moroso er alltid helt
overlegen med deres stand, de har alltid helt
nye ideer som en ikke har sett før. De er en av
de få som klarer å skille seg ut fra resten, med
klart beste stand.
Det som er mest interessant for oss som
studenter er kanskje Salone Satellite. Her er
det unge designere som stiller ut. For oss er
det viktig å se hva vi har å konkurrere i mot
og hvem som er våre kommende kollegier,
og selvfølgelig se hva vi kan lære av de som
står der, ikke minst det å skape kontakter.
Mye av det som vises, følger en trendbølge,
der designen har likhetstrekk, selv om det er
GHVLJQSURGXNWHUIUDKHOHYHUGHQ'HWHUÁHUH
kjente norske vi må innom å hilse på, blant
annet Morten & Jonas, Kristine Five Melvær,
Thomas Jenkins og Charoline Olsen.
Tiden løp fra oss, og vi lå fem timer bak
skjema. Vi dro videre til Triennalen di Milano,
GHWRIÀVLHOOHQDVMRQDOHGHVLJQPXVHHWL,WDOLD
+HUÀNNYLKHOGLJYLVIRUIULVNQLQJHUDYGHLOLJ
prosecco og et glimt av Ross Lovegrov før vi
gikk mot dagens siste stopp, Most. Det var så
YLGWYLUDNNGHWPHQYLÀNNHQOLWHQWLWWLQQRP
En går igjennom et museum hvor mange
Tom Dixon sine møbler er stilt ut, videre ut
gjennom en nedlagt togstasjon og så kommer
en til et gammelt nedlagt kloster som brukes til
utstillingsareal. Her er det spesielt et rom med
et fantastisk takmaleri, en installasjon, og fra
høyttalerne lyder «The Wall» av Pink Floyd.
Hadde ikke alt stengt kl 21.00, hadde vi nok
løpt rundt hele natten. I stedet trekker vi oss
etter de andre designerne og ender på den
kjente Bar Basso.
Lørdags morgen drar vi til Zona Tortona, som
er en gate full av mennesker allerede tidlig om
morgenen. Superstudio er første stopp. Den
er overfylt av produkter og det er vanskelig
å få øye på noe i møbelmengden, men noen
interessante møbler er det innimellom. Vi tar
turen innom FreeDom som ligger rett ved.
Dette er nytt i år og her er det 100 unge talenter
som stiller ut. Dette er noe helt annet. Selv
om det er mye mennesker og mye forskjellig
som skjer rundt, får en mye mer lyst til å se
nærmere på noen av produktene. Moooi er
også et sted vi bare må stoppe innom. De har
laget en helt utrolig utstilling med møblene sine.
Alt er i ett rom, men med en mørk belysning
har de virkelig klart å lage forskjellige soner og
stemninger.
Vi avslutter med å dra ned til Brera området
og her er det mye forskjellig som blir stilt ut.
Vi stikker hodet inn der vi synes det er noe
interessant.
Dette er virkelig noe hele annet enn Norge,
DQQHWKYHUWDYVKRZURPPHQHEHÀQQHUVHJL
gamle klostre. På kvelden blir det stor felles
middag hvor vi får med oss Morten&Jonas og
Kristine Holtås. Det blir en kveld med mange
samtaler rundt design og hvordan det er å stille
ut på Salong Satelit, slik Morten&Jonas gjorde.
Siste dagen og Milano sto i full blomst. Vi
ÀNNHQKHOWKHUOLJDYVOXWQLQJPHGGHWEHVWH
været. Det var ingen spesielle ting på tapetet,
men det ble fort fylt opp. Vi reiste til Galleri
Spazio Rossana Orlandi, som fungerte som
bar/cafe, butikk og utstilling. Dette var et sted
hvor alt mulig var stilt ut. Huset i seg selv var
opplevelse. Når vi trodde vi hadde kommet oss
gjennom, var det en ny trapp opp og ned. Det
HUSnGLVVHVWHGHQHKYRUHQÀQQHULQVSLUDVMRQ
til å gjøre sitt eget. Dette er en av de viktigste
stoppene gjennom turen i Milano. Vi ble også
tipset om en leilighet som ble stilt ut, og det
var helt klart verdt en lang gåtur. Her var alt
gjennomført, fra dørhåndtaket inn i leiligheten
til rosebuskene på verandaen. Fargene skilte
rommene fra hverandre, fra dyp lavendel farge
i gangen til en smaragd i stuen. Leiligheten var
innredet med møbler fra 1300 tallet og videre
frem til dagens møbler.
Messen i Milano er en av de viktigste stoppene
for oss designere. Vi får muligheten til å se
hva som allerede er på markedet, hente ny
inspirasjon og ikke minst være kritisk til det vi
ser. For oss ble Milano en helt utrolig tur med
mange inntrykk og tanker. Vi savner en ekstra
dag, det er mange inntrykk og en skal rekke å
fordøye alt.
Vi takker for kjempe hyggelig reisefølge av
Petter og en helt fantastisk reiseleder Dave
– og takk til dere begge for gode samtaler og
diskusjoner gjennom turen.
Sunnmøre
Slitne studenter møtes på Gardermoen etter
lange dager i Milano. Dette er den siste uken
av hele IMD oppholdet. Vi landet i Ålesund i
NYHOGLQJHQRJÀNNKHQWHWOHLHELOHQ6nNM¡UWHYL
avgårde ut mot Norges møbelrike Sykkylven
og videre til Stranda, der vi skulle bo de neste
ÀUHQHWWHQH'DJHQHWWHUNM¡UWHYLLQQRYHUWLO
Sykkylven, der vårt første møte skulle være.
Ekornes
Vi startet vårt besøk på Møre med å dra til
Ekornes, hvor vi ble mottatt av Jan Lade og
Kjell Arne Solli. Dette er en bedrift «alle»
kjenner til fra før, og mange har vokst opp med
Stressless. Ekornes startet med madrasser
i 1934, men i 1971 ble det full fokus på
Stressless. Det er et stort bygg de holder til i,
RJGHWWHHUEDUHHQDYÁHUHIDEULNNHUGHHLHU
Det kan ikke sammenlignes med noen av de
andre vi har besøkt tidligere. Vår begeistring
over en robot, hundreganges her. Ekornes
velger å designe produksjonsvennlige møbler.
All innmat er så å si lik, mens det er stoppingen
som er forskjellig, og det er stoppingen de også
bruker mest tid på, 3/4 av en stols produksjon
går til søm og stopping. Ekornes skiller seg
også ut ved å kunne produsere en skrue når
de trenger det. De trenger ikke å lete rundt for
nÀQQHGHQULNWLJH'HKDUPXOLJKHWWLOnJM¡UH
akkurat det de ønsker. De produserer også sin
egen skum. Fabrikken tar aldri slutt, våre slitne
ben fra Milano får virkelig kjørt seg rundt på
Ekornes` enorme fabrikk. Vi føler ikke at det er
designet som står i hovedfokus hos Ekornes,
men at det er komforten og stolens teknikk som
er det viktigste. Kanskje kunne en ny-designet
«Stressless» gitt enda større suksess.
L.K.Hjelle
Ole Vedvik tar oss i mot, og vi setter oss ned
i noen av deres produkter for å prate. Dette
er en liten bedrift som startet på begynnelsen
av 1940 årene. L.K Hjelle har en helt annen
designretning enn Ekornes. Det er de som gir
oss nyetablerte og nyutdannede designere litt
håp. De har bestemt seg for å kutte ut med de
vanlige standard sofaene og skal kun satse
på designmøbler fremover. Dette er viktig å
K¡UHIRUXQJHGHVLJQHUH'HKDUY UWÁLQNHWLO
å bruke dyktige designere, som Norway Says
RJ$QGHUVHQRJ9ROORJKDUGHUIRUÁHUHP¡EOHU
som allerede har blitt til klassikere alle kjenner
til og vil nok fortsett i den retning, tror vi.
VAD AS
VAD AS startet opp i desember 2000. De
produserer sittemøbler og dertil naturlig
tilhørende møbler for offentlig miljø, skip og
offshore samt helsesektoren. Vi ble tatt imot av
regionsansvarlig May Britt Løfoll som informerte
RPSURGXNWHURJRPIDEULNNHQ9LÀNNGHUHWWHU
en omvisning av avdelingsleder Lars Kristian
Øvrebust. Vad har som målsetting å satse på
høy kvalitet og god design. Vi ble vist nyheter
og gamle klassikere.
Stordal Møbler
Hos Stordal Møbler ble vi tatt i mot av
produktdirektør Jan Ove Øvrebust og
produktsjef Freddy Hanssen. Fabrikken er
en familiebedrift som startet opp i 1932. De
produserer hvilestoler og sofaer og har som
målsetting å jobbe med miljø og kvalitet.
Kvalitet og miljø sikres ved hjelp av ulike typer
tester. I markedsføringen bruker de norske
stedsnavn på sine produkter, og Stordal Møbler
satser mye på eksport til blant annet Frankrike.
Helland Møbler
Helland Møbler ble grunnlagt i 1947 og
startet opp med kontraktsmøbler i 1960. Hos
Helland Møbler møtte vi markedsansvarlig
Runar Helland. Han forklarte oss viktigheten
av å jobbe med helse- og institusjonsmøbler
gjennom enkelhet, ergonomi og vaskbarhet.
Vi ble vist fotbrett, elektriske løftemekanikker
til hjelp for eldre, og vi ble vist hvordan ulike
elementer gikk igjen i ulike møbler som for
eksempel armlene som også ble brukt til
bordben med noen justeringer som lengde. De
har nå mye fokus på stoler for overvektige som
skal være lik de andre stolene, slik at det ikke
er stigmatiserende for den som bruker stolen.
Helland har gjennom mange år samarbeidet
med designerne Arild Alnes og Helge Taraldsen,
som har vært med å prege uttrykket til møblene.
'HMREEHUQnPHGÁHUHGHVLJQHUHVRPKDU
formgitt produkter i den nye katalogen.
Møbellaboratoriet
Det er her alt skjer. Bård Vestre tar oss inn i
P¡EHOODERUDWRULHW'HWHUKHUHQÀQQHUXWRP
møblene holder eller ikke. Vi hører hele tiden
om de forskjellige testene og hva møblene
må tåle, men vi har ikke visst hvem som
bestemmer det eller hvem vi skal kontakte.
Det gjør vi nå. Det er kjekt å se de forskjellige
testene, og hva møblene må igjennom for bli
NYDOLÀVHUWWLOGHWQRUVNHPDUNHGHW'HWHWPDQJH
tester, og for oss som unge designere, er det
viktig å få et innblikk i hva møblene våre skal
gjennom for å godkjennes.
Sykkylven Stål
Her ble vi tatt i mot av Karl Inge Rekdal, som
er en engasjert mann. Det er en ung bedrift
VRPVWDUWHWRSSL9LÀNNHQSUHVHQWDVMRQ
av bedriften og om fremtiden til Sykkylven,
om Sykkylven Næringsutvikling og hva de har
tenkt å gjøre med møbelsamfunnet der. Han
snakket også om designernes rolle, og hvordan
en kan lokke dem til Sykkylven, for å skape et
samarbeid. Dette var det første stedet vi kom
til som faktisk så dette problemet, og de brukte
sjansen mens vi var der, til å spre tankene sine
videre til den yngre generasjonen.
Langlo
9DUHWÀUPDLQJHQDYRVVNMHQWHWLOWLGOLJHUHVn
det var spennende da vi ble tatt i mot av Bjørn
Utgård og Toril Velle. Her stod herlig smørbrød
RJ6WUDQGDOHIVHUNODUHIRURVVPHQVYLÀNN
en presentasjon av bedriftens historie. Langlo
startet allerede i 1918 med møbelproduksjon av
platemøbel og treutskjæring. I dag er det kun
produksjon av garderobeskap. De har utviklet
et program på nettet, som gjør at en selv kan
sette sammen et garderobeskap og hele tiden
se prisen, et godt verktøy for selgere av Langlo.
Vi testet ut og prøvde ulike kombinasjoner
JMHQQRPGHWWHSURJUDPPHW9LÀNNVHJMHQQRP
IDEULNNHQRJJXWWHQHVRPMREEHWGHUÀNNRJVn
vist frem hvordan en setter sammen skapene
med et imponerende tempo, de imponerte i
hvert fall oss designere, som fort kan bruke litt
tid på å sette sammen prototypene vi lager.
)RUPÀQ
)RUPÀQEOHJUXQQODJWLRJHUHQ
familiebedrift. De er lokalisert i Hundeidvik,
ikke langt fra Sykkylven. Vi ble tatt imot av
fabrikksjef Ronny Bjøringsøy og produktutvikler
+DUDOG%XHLGH3n)RUPÀQVSHVLDOLVHUHUGHVHJ
på stansing, kutting, søm, trekking, montering
og skrog av polstermøbler. Det de ellers trenger
til sine produkter får de fra underleverandører
LQ URPUnGHW)RUPÀQKDUIRNXVSnGHW
norske markedet, og de selger sine produkter
gjennom Bohus og Møbelringen, og de har tett
dialog med kjedene, i forhold til distribusjon
og pris. De er, i tillegg til å være produsent, et
merkevarenavn. De skaper arbeidsplasser i
nærmiljøet, og jobber for at kunnskapen de har
skal forbli i Norge.
Fora Form
Vårt siste besøk på turen var Fora Form, som er
ligger i Ørsta med fabrikken og hovedkontoret.
De ble grunnlagt i 1929, og er en av de ledende
produsentene i Norge på stoler, sittegrupper og
bord til kontraktmarkedet - «wherever people
meet». Vi ble møt av Arnt Idar Dalen som er
daglig leder i R&D avdelingen, og spiste en
OXQFKPHGKDQI¡UYLÀNNHQLQQI¡ULQJDY)RUD
Form som bedrift, og omvisning. Fora Form
bruker konsekvent designere i utvikling av sine
SURGXNWHU'HIRNXVHUHUSnÁHNVLEOHO¡VQLQJHU
som treffer behovet i markedet. Deres uttrykk
er skandinavisk og de bruker i hovedsak
skandinaviske designere. Deres spesialisering
på kontraktmarkedet er ventesoner, kantiner,
konferanserom og auditorier. De vil skille seg
ut, men ikke i det ekstreme. På fabrikken syr
de trekk til produktene, monterer, pakker og
distribuerer. De får mange av deres deler fra
underleverandører i nærområdet.
+YDÀNNYLInXWDY
IMD?
Etter turen gjennom land og strand, fabrikker
og designstudioer, isolert og utplassert har
vi fått et overordnet blikk over hva som
beveger seg i møbelnorge. Alt fra de minste
IDEULNNHQHPHGÀUHDQVDWWHWLOGHQVW¡UVWHPHG
800. Det har vært spennende og interessant
å se så mange forskjellige bedrifter, hva
de legger fokus på og hvordan alt foregår.
Det er en variasjon i hvor mye de satser på
design og om de bruker designere i deres
produktutvikling. Dette er kanskje en av
grunnene til at er det en utfordring for oss som
unge norske møbeldesignere å komme inn i
møbelnorge. Vi, som unge designere, jobber
både med kommersielle produkter rettet mot
industrien og massemarkedet, til nyskapende
og «showpiece» produkter, som kanskje er
i grenselandet mellom design og kunst –
kunsthåndverk, men som kan videreutvikles til
masseproduksjon.
Det er mye kunnskap og erfaringer som er
lagret her i Norge, og det er derfor synd at en
del av grovarbeidet settes utenlands og kommer
tilbake til Norge for å bli satt sammen, selv om
vi er klar over at det er et økonomispørsmål
som ligger bak det. Møbler som blir stoppet, har
godt håndarbeid og blir gjort her i Norge. Det
VNDOY UHWRSSNYDOLWHWRJÀQLVKHQVNDOY UH
perfekt – det er førsteinntrykket av møbelet som
selger. Vi må vise oss frem utad for å kunne
fortsette med produksjon av møbler i Norge,
og møbelbransjen må derfor bli dyktigere på å
fokusere og velge godt design, og salg utenfor
Norden. Vi må tenke lengre og bredere, for vi
sitter på mye kompetanse som kan være med
å konkurrere med de andre dyktige landene,
spesielt i Europa og Asia.
Det største problemet i møbelnorge er nok
kommunikasjonen og avstanden mellom
EHGULIWHQRJGHVLJQHUQH'HÁHVWHGHVLJQHUQH
ERUL%HUJHQRJ2VORPHQVP¡EHOPHNNDÀQQHU
stort sett sted på Møre og i Sykkylven. Det
EHW\UDWYLVRPGHVLJQHUHPnNXQQHÁ\WWHSn
oss innad i Norge og dermed skape muligheter
både for oss selv og norske bedrifter, men dette
må være et gjensidig ønske.
Etter IMD reisen sitter vi igjen med et syn på
den norske møbelindustrien, som er at det er
stort fokus på kvalitet, kvantitet og kunnskap.
Dette er veldig bra, men på den andre siden er
GHWV\QGDWÁHUHRJÁHUHVHWWHUXWDUEHLGWLO‘VW
Europa og Asia, på grunn av det økonomiske
aspektet. Vi trenger å skape et samfunn og
en plattform med felles verdier og ønsker for
hvordan møbelnorge skal være. Nå, mener
vi, at det handler om å redde det lille som er
igjen av møbelnorge, holde på kunnskapen,
ikke la de arbeidsplassene som er, forsvinne.
Vi må ta vare på den norske kulturen, med
hensyn til møbelproduksjon og håndverk. Vi er
alle kolleger og ikke bare konkurrenter, det er
noe vi må forstå om vi vil redde bransjen her
i Norge. Vi nyutdannede og nyetablert er gira
og klare for å ta verden med storm med vår
kunnskap, nytenking og design. Vi er derfor
glade for å høre om prosjektet i Sykkylven,
Sykkylven Næringsutvikling, som nettopp
tar for seg noen av de problemene vi ser i
etterkant av IMD. Prosjektet gir muligheter for
nyetablerte designere, skaper tettere bånd
mellom industrien og designerne, og vil ta vare
på kunnskapen vi har her i landet i forhold
til møbelproduksjon. For de som ønsker
mer informasjon om dette, ta kontakt med
Harald Espeland, daglig leder ved Sykkylven
Næringsutvikling.
Vi er takknemlige og glade for å ha fått sett
hva alle de forskjellige holder på med og hvem
vi kan kontakte når det gjelder skum, plast,
ÀQpUVWnORVY'HUIRUYLOYLWLOVOXWWWDNNH1RUVN
Industri for denne muligheten til å bli kjent med
møbelnorge og på denne måten er de med på
å styrke norsk design. Berit Irene Anthonsen
for å ha organisert de 13 ukene vi har vært
på tur. Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og
Designhøgskolen i Bergen som hjelper til at
IMD eksisterer. Dave Vikøren og Sigurd Strøm
som har vært turguider og samtalepartnere. Og,
ikke minst, Brunstad, Varier og Huseby Kjøkken
som tok oss i mot og ga oss fem lærerike uker.
...og igjen, takk til alle bedriftene som har åpnet
dørene for oss.
- Thomas, Camilla og Iris
Kontaktinformasjon
Norsk Industri
Middelthuns gate 27
0368 Oslo
Tlf.: 28 08 88 00
www.norskindustri.no
Kunsthøgskole i Oslo
Fossveien 24
0551 Oslo
Tlf.: 22 99 55 00
www.khio.no
Kunst- og designhøgskolen i Bergen
Strømgaten 1
5051 Bergen
Tlf.: 55 58 73 00
www.khib.no
Tekst:
Thomas Wroldsen, Camilla Akersveen
og Iris Djupvik
Layout og bilder:
Camilla Akersveen og Iris Djupvik