1. No category

KAPITALISMEI\S
I ØYB OR G
. ELLER
DEMO KRATIE Iì{ES GARAI{TI?
BN ANALYSE AV DET NORSKE ARBEIDERPARTI
OG HOLDNINGER
TIL USA
1945 . T949
AV
STE¡{ REINHART HELLAND
Hovedoppgave i historie
Historisk institutt
Universitetet i Trondheim
Høsten 1978
". . . og deÈ som forbauser meg (. ' . ) hvord'an
kunne det være mulig (for Arbeiderpartíet) å
inngå en milítær allianse - eller bedre;
militær underkastelse under USA' de kapÍtatistíske lands h@yborg?"
Professor Jens Arup Seip i interjvu
ti1 Dagbladet 29.juli L978
I
INNHOLDSFORTEGNELSE
side
I
Kapittet 1.
DEN FøRSTE ETTERKRIGSOMMEREN: FORVENTNINGER OG USIKKER.ÉIET: (Mai-August 1945)
A. fnnledning og problemstillinger
B. New Deal-id.ealet og amerikansk innenrikspolitikk etter Roosevelt
C. Krigsinnsatsen - og amerikansk utenrikspotitikk etter Roosevelt -----D. Norge og USA
E. Somrneren 1945: En sammenfattende skisse
Kapittel 2. DEN NYE ETTERKRIGSHVERDAGEN: VOKSENDE
SKEPSIS. (Sept. 1945-Sept. L9461
A. Disposisjon' problemstillinger og
kildegrunnlag
B. Nye-problemer i amerikansk innefuikspolitikk
C. Svekket forståelse for hoved'linjen i amerikansk utenrikspolitíkk
C. Holdninger til norsk-amerikansk samkvem
E. En sammenfatning
Kapittel 3. FORSVINNER ROOSEVELTS PROGRESSIVE USA?
(Sept. 1946-juni l-9471
A. Innfallsvinkler - og kildegrunnlag
B. Reaksjon på fremmarsj i amerikansk innenrikspolitikk
C. En imperialistisk maktpolitikk
D. Interessen for det norsk-amerikanske samkvem på et larrmål
E. Sammenfatning: Sterk misn@ye med de politiske
forhold i det kapitalistiske USA
I
I8
I9
23
32
3B
4L
4L
42
59
72
B4
B9
B9
92
L2B
L64
L7T
ÏI
side
Kaptittel 4.
juli
VED ET VENDEPUNKT?
Junj- L947L77
1948
A. En ramme - problemstillinger - og
innfallsvinkler
B. Forsklrves tyngdepunktet i amerikansk innenrikspolit,ikk mot venstre - igjen?
C. Marshallplanen - amerikansk imperialisme
eller internasjonal filantropi?
E. SammenfatnÍng
L77
180
207
234
Kapittel 5. FORBEHOLDENHET OG VENTTNG - FøR
VALGET I USA (HØsten f94B)
A. Disposisjon og problemstillínger
B, Solidarisering med en nederlagsdØmt
242
242
242
Truman
C. Republikanerne - og amerikansk innenrikspolitikk
D. Valgkampen - og amerikansk utenrj-kspolitikk
E. NØkternhet ved oppstartingen av Marshallplan-samarbeidet
F. Sammenfatning
245
250
257
262
Kapittel 6. EN NY "NEVÍ DEAL" BÆRER FRÀMSKRTTTET
VIDERE. - FR-A, PRESIDENTVAIG TrL A-PAKT (November 1948265
Mars f949)
A. Disposisjon og problemstillinger
B. "Roosevelts femte seier" - Reaksjoner pa
USA-valget. (nov.-48)
C. StØrre entusiasme for norsk-amerikansk
samarbeid -----D. Stemninger i d.en sikkerhetspolitiske
debattens sluttfase (jan;-febr ' l-949l.
E. Sammenfatning. En dominerende USA-velvilIig stemningsbØlge
KONKLUSJON
-
PERSPEKTIV OG HOVEDLINJER
Kilder og litteratur
265
266
29L
298
314
32L
334
I
INNLEDNING
En ytre rarnme - oq valg av
emne
under inntrykk av Økende i-nternasjonal spenning - i fØrste
rekke mellom USA og Sovjet - trakk Norge J- I@pet av årene
nærmest etter annen verdenskrig inn i det som ble en atlantisk vestblokk. Ved Natomedlemskapet í april 1949 var
sluttpunktet nåcld i en bemerkelsesverdig rask - og fund'amental omlegging av norsk utenrikspolítikk i fred.stid. Med, dette
var således den utenrikspolitiske linje etablert som knyttet
landet ti1 verd.ensmakten USA - gjennom nært @konomisk' polÍ-
tisk og militært samarbeid.
Det er dette samspillet - i en uvanlig omformingsperiode som gir den
mellom verdenspolitikk og nasjonal politikk'
ytre ranme for vårt enne: Det norske Arbeiderparti-' og hold'ninger til USA 1945-49.
Gjennom disse årene satt DNA med regjerinqsmakt og for fØrste
på Stortinget' Det var
gang i sín historíe; rent flertall
med andre ord dette partiet som fØrte fram og sto som ansvarlige for den utenrikspolitiske nyorienterinq'
DNA-flertallet var selvsagt ikke alene her. Alle de borgerIige partier ga full tilslutnÍng til det som ble hovedgrunnSelv om DNA var
Iaget for regjeringens utenrikspolitikk'
toneangivende i norsk politikk er det derfor vesentlig å
understreke at partiet ikke regjerte j- et vakuum' helt egenI.
Heretter bare omtalt under forkortelsen
DNA'
2
2l
rådig eller uavhengig av andre politiske grupperinger'
Når u¡dersØkelsen likevel er konsentrert om bare d'ette ene
partíet har det flere årsaker.
For det fØrste den at vi ved en tilsvarende undersØkelse av
partiene ti1 hØyre og venstre for DNA' neppe kan vente å
finne noe utover det som i hovedtrekk allered'e er kjent gjenvar der nok
nom tidligere forskning- For partiene til høyre
innbyrd'esforskjelleriholdningertilamerikanskpolitikk.
Forskjellenevarimidlertidilitengradavideologiskeller
parti3l
mer fundamental politisk art' r Norges Kommunistiske
til venstre var der ikke engang srike, mer begrensede, holdningsforskjeller mellom de fraksjoner som partiet ellers
rommet.Medsovjetsamveldetsomideologiskmodelloginspirasjonskilde var det ved den kalde krigens utviklingi således
futl indre enighet om kritikken av det kapitalistiske usArs
innen- og utenriksPotitikk.
For historikere som ofte sØker å stud.ere konflikt, omformingssom
og utviklingsprosesser er det derfor DNA som peker seg ut
det mest interessante partiet. Det er fØrst og fremst innad
i et slikt, prograÍmat.isk sosialistisk parti at vi i utgangspunktet må ha grunn til å regne med at der må ha vært betydelig id.eologisk usikkerhet og uenighet ved tilnærmingen
tilUsA.Enslikantakelse-ogdetforholdatemnetforeløpig har ligget i forskningsmessig halvmØrke - er üHl d'a
underogså det som i fØrste rekke har motivert for denne
sØkelsen.
2
3
er særlig
Advarselen mot à qjØre Norge til "Arbeiderpartistaten"
1970-årene'
av
kommet til uttrykk blant hj-storikere í siste halvdel
til den
samfunn
Ref- f.eks. Edvard BuIl: "Fra bØndenes og husmennenes
j-:
1975.
se
oslo,
Motiv,
ogt
Makt
org'aniserte kapitalj-sme". (Trykt
s.233)ogDagbladetsintervjuermedTrondBerqhogtlelgePharo'
8.sept.-78.,, \t ,'t 1,ii'' '¡.: \t. ¿-lr- .ìr', ,','-",','i;',',
Heretter bare omtalt under forkortelsen NKP
J
Noen ord. om
Vi kan,
gorier.
det
ganske
som
tidli crere er skrevet
om emnet
skjematisk, dele litteraturen
her i to kate-
fØrste Ínnbefatter erj-ndringsb@ker, artikler' pamfletter
og annet stoff av ulik art som samlet har det felles at de
ikke påberoper seg forskningens pretensjoner om systematikk
og kritisk d.istanse til stoffet som behandles '
Den
Dette materj-ale er svært variert, både med hensyn til saklig
kvalitet og tendens. Grovt sett spenner det fra NKP.s
(datidige og ettertidige) beskyldninger om at DNA-lederne
dengang forfalt tit å bli ". . . propagandister for den amerikanske imperialismens rØverideologí"+' og over til aldrend'e
sosialdemokrater som ved historisk ettertanke sl-ett ikke
minnes problemer ved tilknytningen til det "demokratiske
Amerika".5)
Mellom slike ytterpunkter gir materialet likevel selvsagt en
god d.el nyttig og interessant informasjon' som vil bli
trukket inn i aktuelle sammenhenger senere. Impulser til mer
sentrale problemstillinger har vi imidlertid ikke funnet her'
I en annen kategori kOmmer så flere forskningsarbeider, og
ulike forskeres synspunkter, i titknytning til vårt emne'
Naturligvis er heller ikke her alt av like stor betydníng
4
5
sitatet er hentet fra en brosjyre utgitt av NKP i desember L949.
"I kamp for freden oq for arbeiderklassens enhet" s.lO- Dette skriftet
gjenga i sin helhet "Beslutningene på de kommunistiske partiers Informasjonsbyrå, november L949". Forsåvidt var den siterte formulering - samt
en hel rekke tilsvarende - ikke ltrKPrs egen. Slike egne formuleringer
av i et annet lite skrift som partiets forlag
kom d.et derimot atskillige
NY DAG ga ut i 1951. Skriftet:
"IIva gj@r teg)eringen med Norge?" var
forfattet av partiformann, Emil LØvlien, og' formet som et voldsomt oppfor
gjØr med DNA-regjeringens¡ som det het: "... tjenestvillighet
dollaren". (s.16)
vurderinger framkommet gjennom
Særli-g klart har en slik type ettertidiqe
et brev fra Olav Brunvancl - en forØvrig meqet hjelpsom og velvilliq
informant - til- undertegnede. (Brevet er daLert OsIo, 5"desember L977.)
4
for den type i-mpulser vi har pekt på ovenfor. Flere av arbeidene er for spesielt avgrenset og orientert til d.êt.
Disse vi1 derfor bare bli omtalt og trukket j-nn hvor det
er hensiktsmessig underveis i framstirtingen.6) Mejn noe av
dette stoffet gir antydninger som peker rett inn på det som
må bli kjernen i vår undersØkelseÉ.t .-r disse er presentert av statsviteren Helge Hveem
Internasjonal Politikk'
gjennom en artikkel i tidsskriftet
nr. 7.Lg6B.7l Han d.røfter her brant annet bakg'runnen for den
norske avgjØrelsen om Nato-medlemsskap og skriver:
"Jeg skulle tro at den omleggíng av grunnleggend'e
holáninger hos våre ledere som fulgte med siste
krig, eil"t også den utskiftning (. ' . ) [email protected] med atlantister som fant sted' i L94L-42( i
en vesentlig forstand er mer betydningsfullt
" ')
L94B-49
i
fØrt
ble
'"
enn selve de drØftinger som
ogi
videre:
,",Atlantismen" - den sterkt pro-vestlige holdningen
er antakelig en av de sentrale faktorer'"8)
i sine antakelser altså legger stØrst vekt på er at
ledende DNA-politikere allerede tidlig under krigen utviklet
sterkt pro-atlantiske, og det må i denne sammenheng også
betyi pro-amerikanske holdninger. Han betoner med' andre ord'
det vi her kan kalle en kontinuitet i pro-amerikanske holdninger.
Det
Hveem
En noe annen variant gir Knut Einar Eriksen i sin bok om DNA
og strid.en om Nato-medlemskap i Lg48- 4g '9l- Han peker på ele6
7
Referanser vi1 likeledes føLge undervets.
s.74L-149. Sammenhengen som Hveems artikkel inngikk i var en bred,
tverrfaglig debatt om "Avgj@relsesprosessen i norsk utenrikspolitikk" "
Debatten som b1e knyttet til en lengre artikkeL av statsviteren
Jens A. Christophersen, gikk både i nr. 7-L968 og senere i nr. 6-L969"
I
s.
9
Knut Eriksen.
74L-142.
DNA og Nato. Striden om norsk Nato-medlemskap innen
regjeringspartiet L948-49, OsIo L972-
5
menter av kontinuitet fra Roosevelts reformpolitikk allerede
i 1930-årene, men legger santidig stor vekt på et skíIle
mellom ulíke strØmninger innenfor partíet. Eriksen ser såIedes kretsen rundt partiledelsen som fremste eksponent for
"gamle" pro-amerikanske holdninger, mens andre mer venstreorienterte opposisjonelle sto som de klareste representanter
for ,,.. . en utbredt skepsj-s mot amerikansk innenriks- og
utenriksporitikk gjennom hele perioden. u10)
Et slikt både-og-synspunkt kommer ikke til uttrykk i den
tredje, og siste variant som blir lagt fram her' Den er det
Geir Lundestad som står for. I sin oppsunmering av hovedtendenser i norsk politikk etter 1945, formulerer han segr i
samleverket "Vekst og Velstand" på denne måten:
til USA
"... den m.ilítære og @konomiske tilnærming
(fØrte) nærmest uunngåelig til at det landet ble
beskrevet i helt andie ordelag enn de som var vanlíge
(innen DNA) i de fØtsLe årene etter krigen"'11)
Lundestad.s poeng er såled'es fØrst og fremst d'e endringer eller d.et brudd - som han mener fant sted ut i den perioden
vi behandler. Dette bruddet fra negative til positive USAholdninger framstilles dernest som en slags refleks, eller
en automatisk konsekvens av kald krig og norsk vest-tilknytning.
Slik ser vi at synspunktene i vesentlig grad' spriker når
det gjelder ganske fundamental-e spørsmål i tilknytning til
vårt emne. Forklarinqen er trolig enkel; ingen av disse'
e1ler andre,har underkastet spørsmåIene noen direkte ogt
systematísk under=Þk.1=". Synspunktene framkommer derfor i
fØrste rekke som eL biprodukt av forskningr innen beslektede
emner. På den måten gir de likevel det vesentligste for våre
problemstillinger.
r0.
11.
Sitert fra s. 258.
Bergh-Pharo (red.). vekst og velstand. Norsk pol.itisk historie
OsLo L9'17 , s. 503 "
Samme
sted
1945-65.
6-
S
obl
entr ale
ri I} in
formuleres
kan såIeôes
hoveðformå}
1:
s PØrsmå
gjennom
Unôer sØkelsens
fØlgende
som hovedtendens
er i DNA-Poli-
I
res
utenriksPol
karakterise
innen- og
kan
Hva
kansk
I
amerr
ti 1
der es holdnlnger t'
tikernes ho ldningerPer ioden? 09 hva med
f:ørsl- og frems
det
d.enne
Er
ser?
tikk gjennom
igs-, krigst id
kanske forbindel
mellomkr
fra
til norsk-amerí
kalde
o9 kontj-nuitet
det ved d,en
es
om
Permanens
utvikl
tale
Eller
orstått; mer ProtiI mars L949?
underf
og
o9 fram
helt nye
krigens u tbrudd
holdninger?
amerikanske
*onflikt o9
var
det
at
vr si
d'et et
USA ? Var
eknlng kan
til
utstr
tnger
z. I hvilken
slik uenighet?
ifolks holdn
art
for
P
grunn
omkring
I
t
uenighe
som ra L'!
!.:
bestemt
politisk
mØns ter
holdninger
som
kom
til ut-
de
tl
if å bestemme mer 'ruavhengíge i-deologiske
t
vtrket
Hva
ger omkrin9
09 fremst
rst
fØ
d'et
betraktnin
he lIer
trykk? Var
intern asjonal Poliel ler snarere
i
esser
ulike
ínter
overveielser
me llom
ente norske
rj
konflikt
hva som best
også oPP stå
kanskje
der
rikk? Kunne
her?
onnement
'res
av
rekke
tyPer
selvsagt en
det
er
hovedspØ rsmål
is. De fleste
slike
å
underve
P
fram
svare
seg
For å
or rammen âv
innenf
som vil Presse
delsPØrsmål
o9 be svare
d.a stille
vi
vil
av disse
enkelt kap ittel '
ïrvert
BE skr
I se
a
Pre sis er in
en S11I n
lsen er selv-
for undersØke derfor være
,,D1¡A" SOm Objekt
Det kan
om
klart'
og
begrep
det vil
Vårt
rdan
entYdig
Ïtvo
idere
for
v
sagt ikke uten tsering og avgr ensning
greit rned en Pres
7
bli brukt i vår
sammenheng-
Det ville være praktisk ugjØrlig - og dessuten meningÉlø+om vi siktét mot å behandle hele den vel-d.ige organ-sasjon
og institusjon som landets største polÍtiske parti utgiØr'
deler av partiet som derfor kommer tíI å stå i sentrum
her må såIedes avgrenses ut fra hva som er av stØrst interesse i sammenhengen og ut fra hensynet til hvilke kild'er
som kan brukes til å si noe om emnet'
De
Det blir da i fØrste rekke hold'ninger innen d'e sentrale
partikretser og blant det vi her kan betegne som ledende
opinionsdannere og -formidlere' som unders@kes' Dels treffer
vi på d.en måten i partiets kjerne; ledelsen' i et utpreget
sentralistisk parti som DNA- Og d'els treffer vi vitale
ANISAS onsleddutenforledelsen.iogutenforoslo-områd.et.
o
Utoverd.ettefårvialtsåikkestØrregrunnlagforenanalyse
av hold.ninger tíI usA. Bare ganske sporadisk vil vi underveis
berØre stof f som kan gi en pekepinn om and're ledd ' orn den
såkalte "g'rasrot", det menige partimedlem ogi om stemninger
i partiets uorganiserte velgermasse'
En generell kommentar til
utvalqT og bruk av kilder
ut fra d.et vi nå har formulert om problemstillinger og
beskrivelsesnivå er det naturlig nok partiets presse som
utgjØr g'runnstalnmen i vårt kildemateriale' Innen denne er
det så dagsavisene som blir viktigst'
Her har igjen Arbeiderbladet - som partiets og reglerangens
hovedorgan - fått en selvsagt plass som undersØkelsens hoved'kílde. Ved valg av andre d.agsaviser er d'et flere hensyn som
har spíIt inn; dels Ønsket om geografisk spredning, om varia-
B
bredde i
om
- Ønsket
og - ikke minst
stØrrelse
i
sjon
p e' aet n::":t ":?:å::
t'
-ii't";u:
^li:t"t
po r *i sk. nto""iJ'ä'' "'nt
"lï
Bergens Arbelderblad''
ledende DNA'
t"=tr."a=ke
"::ForfØrste
peltt seg ut som
Nordlys
utover Østlandet' og
avisa og nord-t'ot=x"
f-"a"Atfer
@vrige
Arbeiderblad
avis i hver av de
oî'.tn"borg
valgt
så
og med;ti:t"tti
uten disse.har vi
I
lokale
=oaui."i="t'
rsre l,raí12, =o*
-ntuu
jemen"e
ï-;**::wi:::l?;'J.'":îi.:::ii;'-o""n'"
selvstendighet '
for hele undergjennomgått
som såer ikke alte
Arbeiderbladet
Disse seks avisene
g:tralt-uttt
Dêt
sØkelsesn"t'ou""'
redes er s s,ema,is- 1950 'os f ram ti l - ausust
,;;-;.
ed,sñriüîtïij1;:i::: ::ij,:J":il
sept' l
' '
aPrlr
I jan -r5denne
for
*::h:i'::::.î::'';"'î1"1"
1950' Begrunnelsen
l'juni-l't"n'
Lg4gog ""a"rig
r a s e1e: =
"'-
r:=
urv a I s småt en
og
arbeidsmengde
="n.-
1945
*;;'
:ii:"1*=:ïil;l
"': """::'"Ï
gjennom
n"
dels- ::
formål' Vi vil
de besrensnlnser¡
="i-.rrta
nærm"t";;r"="n
synes mesr interessante
noe ;;;;"'"
:?t"":::
dr-ØfLe
ttt dette'
ä
sØke
framsrilrrn*.
utvalgskt""ti"t-og''i"tlu"t"t'somknyt'tersegtil
Nårdetgjelderbrukenavavis.kildeneerdethernaturlig
forhold'
å berØre flere
i utallered'e
plass
på sin
kan det være
fØrste
nyttes som levninger
det
For
avisene
at
presisere
gangspu ktet å
L2.
r-3
.
r stavanser'
ri jbake til hvorro' iYi=-::"-?-'"r;::";:å-f*IÎt=t""u=--^
?';"=L*r'"e'''' =t
senere-komm:
skal
vi
ï:'"î:.lll
t949.
fram til ""?t="-;-;åor,_,-,
a'
slutten
i
mØte
9
partifolks holdninger til,USA og amerikansk Politikk'14)
om
o9 ikke
som bere tninger
om
Fordetanc.resåomhvordanvianvenderdemsomlevninger:
hele finnes
Som utpreget kollektive kilder (om d'et i det
andrekild.er)9írdeselvsagtflereinnfallsvinkler.Detvi
her har lagt stØrst vekt På er å få tak i d'e redaks-ìonelle
særlig tette
stemningTer og holdninger. (På bakgrunn av det
r5)
bånd. mellom parti og aviser í norsk arbeid'erbevegelse
synesdétrimerig.)DeIsgjØrvidetnaturligvisgjennom
analyse av led.erartikler og andre utenrikspolitiske kommentarer fra avisenes faste medarbeidere' Dessuten har vi i
betydelig utstrekning basert oss på tolkning av slikt som
"klipp" fra internasjonal plesse, og av utvalg, Plassering,
tendens i oversktirtl6)
å foreta en
L4. Nå kunne en jo forsåvidt god t tenke seg muligheten for
det
å
konfrontere
ved.
sverdien
systematisk undersØkels e av bere
for
den
amerikansk
om
Politikk
som ble skrevet med forskningsarbeider
hovedfagsgjort
av
er
fors
Øk
perioden det her gjeld,er. Tilsvarende
kandidater tidligere. F-eks. av Bj Ørn Øyvínd Engh i hans hovedoppgave
L952-54. (Østom Indokina-krigen og norsk opinio n til d.enne i årene
Oslo. Våren
Vest-konflikt elIer nasjonal uavhengr ighetskamP? UtrYkt.
kreve
Det
Lgl6) Vi velger likevel å avstå fra et slikt oPPIegg- somville
kan
være
det
av
et så -stort arbeid at det ligger utenf or ranmen
særLig ut
rimetig. Dernest kommer selvsagt at vi neppe ville få noe
og
sPrikende
så
er
historie
sk
av det. Forskningsdebatten om amerikan
!
finnes
ikke
såvisst
modell
iv
autoritat
sammensatt at noen "gyldig",
"Den moderne
15- eåpekt spesielt allerede av E'BulL d'e' i artikkelen:
för
Tidsskrift
Scandia'
pressen som historisk kilde" skrevet i L929historiskforskning,LundLg2g,s'6'senereavsønnen'E'Bulld'y'
i litrorsk fagbevegelse. GjØvik 1968, s'60-64'
f'eks' i
l6 I dette har vi funnet metodisk støtte flere steder- DeIs
Bulld.e.rsalderstegne,menfortsattsværtnyttigeScandia_artikkel
midler en avis
s. lg-19: ,,,Overskriite.r.' er (...) et av de viktigste
hlstoriker
den
for
og
den
Ønsker'
det
har til å hamre inn i publikum
overav
studiet
derfor
er
kjenne
å
som vil l-ære en avis' Èormål
ajourfØrte artikkelen
skriftene særlig lærerikt." Dels også i den merpresseforskning
og
for
om ,,Aviser som historisk kilde" (Institutt
H'P'clausen'
av
danske
samtidshistorie, Aarhus Lg62, 3.opplag L965- 38s-)
-r0.et
o . I . när
sj
elder avi s'::=^ ::li::^î-,t":'"t"îî;t'"t"+î:
;,;' ;" " .i : i':""î",":' :i
"rîT*i::::'.';
der
'=î1ï#ã'i:";;;r
u"'.lill-'.:".
l*:i:"""ä,n."
oe
::r1,,a",,"is
var.1:^"1rørr"= ender
ttd'
undervei=-."lorrrroenhver
som ril
konÏ
nl"or"*" ittoîî::ï J":ï;ï""u"""s
underl
i
oPPeavens
endelig
sjon'
holdc^_
redâksjonelre
t"i;;o*o-notttikere
t"t
mener,å f inne
vi
utrrykk
blir
urover d.e
'=a a"uratstoff og artikt"t.t"';;iare_t
ninger n"**.,
disse even-
:ï:"i';::ïÏ',ä#=:i'-::ï:ï::riiå',iË:::':".'o"- "n
elle bid'ttn=""tne
tuelt representerte'
U"^Ot"U"tt strømninger
fÓrsle
har vi for d'et
oner
publikasl.EL
starten i
fra
,
Av Øv rige Perlodiske tidssKrr! L "Kontaktt'
gjennomg
april
19
ått Partiets
4't
au9' 1950.
og fram ¡i1
mellom
intime sambanð
det
om
det
kjenner
undersØke
å
ellers
vi
naturlig
Ut fra det
funnet d.et
o9sä
te er gjennomgått
vi
Det
har
LO
evegelse'
DNA og
anet Fri Fagb og fram til nr ' r-1951 '
¡g-or9
elsenst'
sentrale
rr
nt ' t-19 4 5
om ¡¿gþeve9
fra
mye
så
stilte
i alle utgaver eT ikke å kunne si
hvo rdan man
se
trer
å
lntensjonen
i alle fall
men
USA
'
holdninger til
'
LO-kretser
led'end'e
!
seg
tsnYbe
fra de store
' Dette
samme ntLengerplan
o9
ete
ter
konkr
reI re
ikskorre sPonden
senere I merpä det mer gene For vårt f ormäL
utenr
ril
av
rig
Brukeû
vi tilþake
er her' elige - Í. orhoLd
es atskil
byråene kommer ogs å komme nter enerelle bet raktning
klare
lvsagt
slike 9 det iog for se9 selvfØ19
ra
kunne SE
f
er innb akt dette
likevel
tsstoff
tår
betone
ä
tiserer
Vi avs
tar sr tt vinyhe
oss med
ikke problema I sene som
av isene mot
skal v i nÓYe
sår
fôx
navav
'
asjonr
at der allerede
ing og tendens
vl- ved bruke utvalg ' present
i
rder
vu
ford
av
serl€S eget
simPelt hen
elemen ter
r- --'i
Igang u' I,
eT det
ti
Í.e
essert
år
inter
ytterlige p rimært er
toff de faktisK
nyhetss
levnlnger
t
de
av
og tolknin9
av nYTreter
17.
!i
L-
lB. Norsk fagbev
s.63'
-lrfnternas jonal Politikk
er nyttet for årgangene 1947-195I'
le)
ï samtlige av de pubtikasjonene som nå er nevnt har vi funnet
et rikholdig materiale. Det har vi derimot ikke i det sporadisk utgitte veien Fram og de mer "borgerlige" tidsskriftene
Samtíden og Syn og Segnutbytte har også bearbeiding av ulike typer
av andre trykte kilder gitt. Det dreier seg dels om de
stenografiske referat fra en rekke debatter i Stortinget'
Her er de debatter systematisk undersØkt som i stort eller
smått refrekterte DNA-poritikeres hordninger tir usA og sider
ved amerikansk politikk- Dels dreier det seg dernest om et
relativt stort antall bØker, pamfletter og brosjyrer' og
dels om slikt som partiets landsmØteprotokoller (1945 09
Lg49), interne bulletiner (DNA-Informasjon 1945-50) og beretninger (f945-50).
Noe varierend.e
2Ll
Når vi har valgt å trekke inn hele det trykte kildemateríale
av flere
som her altså kommer i tillegg til avisene' er det
grunner. FØrst og fremst er det selvsagt fordi vi på den
måten får et utvilsomt bredere grunnlag for analyse enn ved'
en ren pr€ss:€urldersØkelse. For spØrsmålet om kildegrunnlagets
representativitet mener vi at bredden dessuten et god't stykke
på vei må oppveie den begrensníng som ligger i at bare 6 av
partiets dengang 44 aviser er undersØkt'
L9.
2L"
Tidsskriftet ble ikke utgitt i 1945-46"
kilde og litteraturEn spesifisert oversikt over alt er gitt i
listen bakerst i oPPqaven'
L2
Den samme type betraktning har ligget til grunn også for
gjennomgåingen av en del utrykte kitder - som j-kke er allment tilgjengelÍge. Det dreier seg her d'els om enkelte
politikeres private arkiver. Av d.isse har særlig Arne Ording'
Lars Evensen og Konrad Nordahls samlinger vist seg interessante. Dernest gjelder det protokollene fra DNAIs stortingsgruppe' sentral- og land'sstyre fra 1945 til 1950' Og for
periode likeled.es partiets arkivmapper for Internasjonalt utvalg og for Den Nord.iske sosj-aldemokratiske samarsamme
beid.skomiteen
"
Felles for de utrykte kildene er imd.idlertid at de for vårt
formål for det meste bare kan brukes som et heller begrenset
supplement ti1 de langt. mer utsagnskraftige trykte kildene'
De kan likevel - med et slikt perspektiv for øYe - gi nyttige
informasjoner om indre forhold og stemninger som ikke alene
lar seg avdekke gjennom de åpne hovedkild'ene"
et siste supplement kommer så personlige intervjuer og
brev-veksting. En rekke av de mest sentrale politikerne fra
d.e fØrste etterkrigsårene har vist seg hjelpsomme og tatt seg
tid. ti1 lange samtaler med forfatteren' Dette gjelder Einar
Gerhardsen, Haakon Lie, John Sanness' Trygve Bull' Trond Hegna
og Torolf Elster. Samtaler har også d'e míndre sentralt plasserte Tim Greve og Sigmund. Skard vært villige til'
Foruten dette har olav Brunvand og John sanness besvart spØrsmål gjennom brev.
Som
Samlet har d.ette vist seg både nyttig o9: stimulerend'e'
Atskillige saksforhold og data har kommet frarn' samtidig
generelle probsom dísse politikerne har gitt inpulser til mer
Iemstillinger. TiI tross for dette er det nok - ut fra en
kildekritisk synsvinkel - stØrre grunn til å understreke
svakheter og begrensninger ved denne typen intervjuer' Ikke
bare vi1 det her gjelde deL vi kan betegne scm "normale" erìldrjng's+
I3
rorskyvninser;,'':'.'n'"':*"åï;ilîï:"."J'"::itï:ïî:"
vLL Y--iz)
r,ramsrítltngen ": j '
,,;; ** oftet:ïi;i;.,
,"i*"n * grad
.i;;*e materiaret
begrenset
r
i st "
#¡ïd'ï::ffi
", .=-:: ï"rî"-"^,.
teksue
:1'-:"'"f
-::î=;*,
o.roo."
ser sjØr,erde ro, _reT?îJ
trvkte
säver
*
De
s
sirater i
.
ïïr;";
::J:::'":'':n
îÏîî
iiiï-=*rris *, î", ä
"'-u"':- som vi her tr
stØyemed.
oPinionsanalYse
tasjons- og
t,i tt
om
bru k
o
to Ikn in
av sentr
ale b
ef
framstillingen noen
Ôet
g) ennom hele
oq
ikke gitt
rittel
v!
har
Når vi i oPPgavens
"hold.ninger forstås som tilsvarende
begrepet
med
vurderinger
ðerfor
operer er
som: Sin I
De t skat
ord
ed
v
trang avgrensnin9' eq) erne mener
at vi underveis
merke
så
det v i i dagligtalLes eren .,.i-l d,a o9 det såled'e s lkke rimelig
Vi finner
og opp fatninger'
1 itt.
begreP ene YtterLLgexe'
sse
ói
ordbruken
varier er
åp reslsere
ïrenslktsmessig
eller
.)')
23
L4
Dels har vi her behov for relativt romslige kategorier og
dels regner vi med at meningsinnholdet vil være tilstrekkelíg
klart for leseren.
Det er likeledes en rekke andre sentrale begreper som stadig
vil forekomme utover i oppgaven. Det dreier segi her om typisk
ideoloqiske o g politiske bete gnelser og karakteristikkerDe er dermed også i ganske utpreget grad verdj-ladete og tolkningen av dem kan trenge en klargj@ring og presisering aIIered.e i utgangspunktet.
Vi forutsetter da at de fleste av d.isse begrepene hadde en
ganske bestemt og konstant verdiladning innen datidens
norske arbeiderbevegelse. Dessuten går vi ut fra. at denne
ladningen er kjent også for leseren. Det 1i-gger såIed.es implísitt
i framstillingen at vi tolker som uttrykk for DNApolitikernes positive vurderinger deres bruk av ord som:
sosialistisk, demokratisk' progressiv, rad.ikal, venstre og
internasjonalistisk. Som uttrykk for neqative og krítiske
vurd.eringer tolker vi- tilsvarend.e ord. som: kapitali-stisk,
anti-demokratisk, reaksjonær, fascistisk, konservativ, h@yre,
Iiberalistisk og imperial-istísk.
Andre beqreper kunne derimot ha en skiftende og tidvis
uklar
verdiladning. Disse vil vi derfor måtte komme nærmere
tilbake til ved å bestemme deres meningsinnhold. i konkrete
sammenhenger.
Når vi ellers skriver- om "DNA-politikefrlê", "partifolk",
"partiJ<retser" og for@vrig bn:l<er tilsvarende betegnerser er
dette - ut fra hva vi allerede har skrevet om beskrivelsesnivå - hele tiden ment å være avgrenset tíl de d-eler av
partiet som undersØkelsen sikter mot å kartlegge.
15-
Bruk av notea
a
tet
her å gí
Vi har to grunner for
av rroter i oPPgaven'
en
notenes
Den rØrste ej erd'er
1î:;t;
om
er
samlet
d.et
rengd.e. Når
i:ïî:tr'"*'ïîï;î:
av bruken
særskilt omtale
rï^ÏïiJ'::."11Ë::"""t
og omfattende'
rdig
;:î,"i;ï'**-
",. de,,e
i,eks'Len
dokumenund'erbygget og
iselveframstillingen.Kortereutsagnogkíldeillustrasjoner
grad'
i betydelig
notereferanser'
i teksten êr á"tfot
og ofte mange -summariske
09 vurderj-nger
tert gjennom
d'rØftinger
*laouiske
on
hvor en plassering
En hel del informasjon
noteapparatet'
i
plassert
er dessuten også
eller uhensiktsmessig'
ugunstig
forekommet
i teksten har
av notene' I
flertallet
utformingen av
Den andre gjelder
til artikkelmotsetningtildetsom.'*"=tvanligr,.'vihervalgtåangi
notereferanser
tt'
a"f
en fast
ikke er xeoverskrlft
overskri""t' som
sant
Det
i aviser' (Så
anfØrsel'
i
satt
da
og telegramstoff
overskriftene er
også i anfØrsel
ferert i teksten")
vi
når
framgå
skulle samtidig likevel
s*erer
r'.
îÏ;i
'" av
',,ã'"
1":::.:ï"i:*jï;::;,"":x
i::
"dryg":^:=:-;="ra
nokså
ved sjekking
kanskje synes
den selvsagt lerre
vil
Dels
skulle TiØte
bestemt n""='ltt '
er den ment å
fremst
for leseren'
kild'ene' men fØxsLog
og tilgjengelig
dokumentasjonen
mer sV11i9
henmer "anonvm-e"
overskriftenegirjoofteetumiddelbartinntrykksomdet
lett i ì"rr-'u1:-11:""om
ikke vilre være sa
kildetype og datering'
til
bare
visninger
Kor tom
I
lin
lan for frams tíI
frLgiØríngsavgrenset fra
tid'
i
er
kapitler
landsmØte i slutten
DNA's
OpPgavens sek s
med
og
til
i mai L945 oq fram
dagene
-16av februar
der besrutníngen
'
i realiteten ble fattet.
L94g
om
norsk Nato-medremskap
For DNA var den ideorogiske og politiske vurd.ering av usA,
i disse årene, selvsagt aldri noen eg'en',sak,, som skurle behandles og fattes vedtak om. Likevel var d.et etterhvert23b)
dig mer åpenbart at de viktigste sp@rsmål i norsk utenriks- sta=
poritikk i vesenttig grad måtte ses i- samrnenheng med tol_kninger av amerikansk politikk
Denne sammenhengen kom da også
til uttrykk gjennom en sær,-ì-g
sterk interesse for - og konsentrasjon omkring - USA.24)
vårt potensì-elre kildegrunnrag er d.erfor så omfattende og
sanìmensatt at en betydelig utvergelse og beg'rensning har
vært
nØdvendig- vi har da naturligvis sØkt å sette kriteriene
for
denne tilskjæringen j- et nærest mulj-g samband. med framstillingens hovedformåI.
Ettersom siktemåIet har vært å gi et lengdesnitt over partifolks usA-hordninger, har vi således ragt vekt på å få fram
visse hovedlinjer og det som synes å ha vært mest direkte
utsla gsg'ivende for vurd.er inger ti1 enhver tid. Hvert kapittel
23b. vi presiserer med en gang dette: "etterhvert,', ford.i materiaret
som leseren snart vir registrere - er meget spinkert, for den aller
fØrste tiden etter krigen- Rammene for anaryse vil derfor bare ganske
gradvis kunne utvides qjennom de to fØrste kapitler.
24. Jeg vir- anta at usA peker seg hert klart
ut som det rand som b1e mest
omskrevet og viet stØrst oppmerksomhet i DNA-pressens reportasje
om
internasjonal politikk. Dette inntrykket har jeg for det fØrste fått
ved min egen systematiske trå1ing gjennom aviser,
o.a.
Forskjellige typer av sannsynriqúetsbetraktningertidsskrÍfter
skurle
peke i samme
retning'- Med sin poli-tiske oq mediamessige åpenhet skiller f.eks. usA
seg sterkt fra den andre av de to stormaktene; sovjet. r forhold
til det
lukkede og tilsynefatende poÌitisk statiske sovjet ligger
forholdene
og
forutsetningene for en pågående usA-reportasje
langt
bedre
tiI
rette' For andre sentrale land 1å nok forhordene"år"o""
også bra ii1 rette for
reportasje og innsikt. Likevel ble det f.eks. - som Geir
Lundestad be_
klaqer i sin hovedoppgave - skrevet heller lite om det viktige
Tysklandsproblemet,
hva nå enn årsaken kunne være. (Geir Lund.e'stad, rvãr"få hold_
ni-nqer overfor vest-Tyskland. 1947-51. utrykt. osÌo våren r9'70,
s.g-rr.)
S\orbritannia-reportasjen har ingen forel-Øpig undersØkt. Jeg tror
nok at
creEr*ïr-nnes en qod der stoff, samtidig som det trolig
paradoksart nok _
var slik at det j_deal som l_abourstyrte Storbritannia på mang,e måter var
i denne perì-oden, ikke bre viet samme oppmerksomhet som usA. Ders var jo
usArs nye roJ-re i internasjonal politikk mer betydelig enn det,,ned.adqående" storbritannias, og dels var det nok herler ikke
riktig saÍrme
"spenning og dynarnikk" i britisk som i amerikansk politikk i disse
årene,
fra en politisk journalists synspunkt.
L7
aktuelle
har d.erfor en kort innledning som presenterer d'e
i det
innfallsvinkler og en oppsummering som samler trådene
vi har behandlet.
Framstillingenerihovedsakkronologiskordnetvedathvert
hvert
kapittel omhandler et bestemt tidsavsnitt' Innenfor
for en
kapittel har vi så delt opp etter tema' Begrunnelsen
at det
slik overveiende kronorog:isk disposisjon har vært
stå i
framfor alt er tids- og utviklingsaspektet som må
var d'et nemrig
sentrum for vår undersØkel-se. r denne perioden
destadigeend.ringeriamerikanskoginternasjonalpolitikk
hold'ninger
som i første rekke måtte prege DNA-politikernes
til USA.
18-
Kapittel I
DEN FøRSTE ETTERKRIGSSOM}IEREN: FORVENTNI}trGER
OG USIKKERHET (MAI - AUGUST 1945)
-
og pro blemstillinger
A. Innledning
skriver i sin bok "usA i norsk historie" at det
norske bildet av usA fredssommeren 1945 var ".. o overveldande
positivt, kanskje meir enn nokon gong fØt L samsoga åt dei to
land,'.1) Det Skard legger vekt på som forklaringer på en slík
usA-velvillig stemningsbølge gjelder to forhold: For det fØtsle
varnaturligvisenfeststemtopiniontakknemligoverforUSA.s
innsats i den felles kampen mot nazisme og fascisme' Og dernest kom den særlige sympati som var knyttet til minnet om
den nettopp avdØde presidenten, Franklin Delano Roosevelt"
sigmrrnd skard
TorbjØrn Sirevåg har i en artikkel også lagt stor vekt på
dette siste forholdet. I fØlge ham var "beundríngen for
Roosevelt,, ikke bare noe som begrenset seg til folkeopinionen'
mensomi nØYgradogsåfantesblantdethankaller''...framtredende politike te" -21
lítt nærmere
Vår oppgave i dette kapitlet blir å sØke fokomme
av USA i den
og mer spesifikt inn på olla-politikertt"" Ë{t¿e
så generelt
stemningsfasen som Skard og Sirevåg begge heskríver
og kortfattet.
den avdØde presidenten - hvilke
forhåpninger knyttet de tit amerikansk etterkrigspolitÍkk
Hvordan omtalte partifolk
I
Skard, Sigmunrl:
s
2
.
358-359
USA
i norsk histor ie, Oslo 1976' s"355 og ti1sv.
"
(Trykti: MØte
Sirevågr Torbjørn: "Franklin D' Roosevelt"
amerikå. red. Bjþxn Jensen, OsLo L976 s"5l) '
med
19
etter ham, og hvilken utvikling forestilte de seg som mest
sannsynlig? Hva var således utgangspunktet for hele den period.en vi skal behandle?
Det er naturlig å starte med og kartlegge holdninger til
Roosevelts profil i amerikansk innenrikspolitikk, og de
vurderinger som kom til uttrykk angående den framtidige kurs
på dette feltet.
B.
New
Deal-idealet
og amerikansk
innenriks po litÍkk
etter
Roosevelt.
En av de aller fØrste r.ríg1Øringsdagene bragte Arbeiderblad'et
en Lang' sentralt passert nekrolog over den tidligere amerikanske presidenten" Artikkelen, "Franklin Roosevelt - en av d'e
falne', var skrevet av Torolf Elstern nettopp ansatt som fast
utenriksmedarbeider i trri".rr"3) T- føLge Elster var det Íngen
snevert,,borgerlig" potitiker som hadde vært usA's mektige
president i krise- 09 krigsårene etter 1933. Tvertimot hadde
Rooseveltsammenmed',...sinstabavhØytkvalifisertemedarbeidere" gått til kamp ". u. mot storfinansen for å bryte
hoved'd.ens makt, og han krenket hensynslØst alle de "hellige"
prinsippene i statenes Økonomiske liv". Med New Deal-poIítikken
ble således o'.. . den hensynsl@se egeninteressen bannlyst i
næringstivet, myndighetenes sosiale ansvar slått fast oq arbeidernes organisasjonsrett anerkjent av det offentlige", slik
Elster nå vurderte presidentens innsats"
Graden av politisk identifikasjon var med and're ord stor
ved Elsters anerkjennende ord om Roosevetts radikalisme i
@konomi.skogsosialpolitikk:VelvarnokikkeRoosevelterklært sosialíst, men han had.de likevel framfor noen føEt an i
progreskampen for å bringe det kapitalistiske usA inn i et
sivtutviklingssporetterden-formentlig.reaksjonære
3. Arbeiderbladet 19.mai.-45"
20
republikaneren Herbert Hoovers presidentår.
Så inngående og direkte vurderinger av Roosevelts innenrÍks-
polítiske profil fínner vi, utover Elsters artikkef ikke
andre steder Í vårt kildemateriale for sommeren L945. De
vurderinger som likevel kom fram i knappere og mer indirekte former gjennom andre kilder, levner imidlertid' Iíten
tvil om at den tidligere Mot-Dagisten Elster i sin Rooseveltnekrolog ga uttrykk for en utbredt oppfatning blant partifolk'
Dette ser vi blant annet gjennom det som ble skrevet om
Her var det nok
utsiktene for amerikansk etterkrigspolitikk.
menÍngsforskjeller ved antakelser om den mest sannsynlige
utviklingen, men !Eþ om at framtidens forhåpninger måtte
knyttes t.il en viderefØring av Roosevelt-tradisjonen.
Mest optímistiske i så måte var Arbeiderbladets utenriksredaktØr Fínn Moe oq (den kort tid senere nyvalgte partisekretæren) Haakon Lie, som begge hadde bak seg lange usAopphold under krigen. Moe skrev således begeistret på den
amerikanske nasjonaldagen, 4.juli, om hvordan det i usA' etter
Roosevelt, fortsatt pågikk det han kalte en rekke "... j-nteressante og lovende tiltak for å bygge et nytt og bedre samble nyttet av Haakon Lie
=rrnn,'"4) Og tilsvarende formuleringer
gjennom et intervju i Arbeiderbladet 24.juIi. Her ble Lie
forØvrig presentert
ferske inntrykk".5)
som
nettopp hjemkommet fra
USA
"""
med
selv om hverken Moe elLer Lie her fant grunn til å betone
eventuelle usj-kkerhetsmomenter i situasjonen var det imidlertid enkelte andre framtredende DNA-politikere som gjorde
nettopp dét.
4. Arbeiderbladet 4"juli-45: "Norge og De Forente Stater".
5. Arbeiderbladet 24"ju1i-45. "Amerikas arbeidere fortsetter hjelpen
til Norge""
-2LTorolfElstervardenforsiktigsteavdisse.Hanslo-isin
nekrologoverRoosevelt-såled'esfastatdetnokikkeville
"...blilettfornoenamerikanskpolitikeråbrytenedden
på.
kurs,, Som den avdØde presid'enten hadde fØrL landet inn
samtidig fant han líkevel grunn ti1 en varsom antydning om
at veien framover ikke var helt uproble,matiski ".. ' hans
(Roosevelts) verk ble ikke avsluttet og vi må vente at hans
gamlemotstandere(...)antí-''NewDeal',-politikernevilbenytte hans død til et nytt framstøt"6)
HalvardLangegikkpåsinsideatskilliglengerisammeret.
ning.Detskjedderiktignokikkeforfulloffentlighet'men
gjennomenartikkelformetsometparti-internt''bidragtil
d.iskusjonen" om DNA¡ s holdning til de internasjonale spØrsmåletterkrigen.Langes''innlegg''varskrevetimidtenav
maÍogderettertrykketijuni-nummeretavpartietsmeddelelses7
organ "DNA-Inf ormas j ott" )
fra
For Lange sto det srík at det nå - rike ved. overgangen
krigtilfred-Varoppståttennyogvanskeligsituasjonved
Rooseveltsbortgang.Langeregnetnokmedindrepolitiskstrid
imangelandetterkrigenrlllêflhanfantlikevelgrunntitsærligå
presisereatdetiUsAnåvaretktartsvekketgrunnlagfor
vil seire" ' Presset fra
" ".. håpet om at framskrittskreftene
hØyrekreftenej-amerikanskpolítikkkunne-etterLangesoPpfatning - ventes å bli så sterkt at selv Roosevelts demokratiske parti vílle måtte gi etter:
"Utsiktenetilatdemokratenevilslutteoppomen
Økonomiskogsosialframskrittspolitikkinnad(...)
(er¡ blitt mindre "t" a" har vært hiLtil under
krígsårene. " 8)
6
7
"Franklin Roosevelt - en av de falne" '
som også benytter
DNA-Informasjon nr" lo juni-45 (NiIs Morten udgaard
Foreign Policy"
kilden i si-n bok "Great Power Politics and Norwegian
tLL s"277
viser
Han
for å oppgi feil referanse'
har kommet i skade,,Veien
fant jeg
etterpr@ving
Ved
Fram,, nr. l-45.
note 76kilden til
refeinidrertid ikke kirden der. udgaard må åpenbart ha forvekslet
Arbeiderbladet.
19
"mai-45
:
n
ranserher.)Detaktuelleavsnittet''Norgesstillingiverden''finnes
fra s. 3 til s.7, og er datert L4/5-45'
Samme sted s"5"
22Halvard Lange var med andre ord tydelig bekymret for den
videre utviklingen í amerikansk innenrikspolitikk'
Flere slike uttrykk for forbeholdenhet og bekymring - så
direkte knyttet tíI utsiktene for usA's ínnenrikspolitiske
utvikling - har vi ikke registrert í vårt kildemateriale'
Det må likevel være rimelíg å antyde - på bakgrunn av det
vinåharsett-atDNA-politíkernenokhaddefellessympatien for Rooseveltr IÛêfl at atskillige av d'em kan ha d'elt
Elsters og Langes bekymring' De to - snart senere respektive
redaktØravpartietsnyetidsskriftoglandetsutenriks.
minister - var som sentrale og skolerte partimedlemmer i
posisjoner hvor de dels nok påvirket og dels også reflekterte str@mninger blant par:tifolk forØvrig'
påsamlet må det imidlertid. betones at DNA-pressen viet
fallend'eIítespalteplassforsituasjoneniamerikanskinnenrikspolitikk. Av de seks avisene vi har und'ersØkt' var det
faktisk bare Arbeiderbladet og Bergens Arbeiderblad som
bragte stoff i det hele tatt" Det disse så bragte var utover det vi arlerede har kartragt - dessuten i svært liten
grad preget av vurderinger" Det meste dreide seg simpelthen
og arbeídsom ukommenterte gjengiverser av Truman-regjeringen
utIivspartenes progralnmer for etterkrigspolitíkken" I den
strekning det gir mening å tolke et så spínke1t materiale'
og sosiale
synes det også her som om kursen i den Økonomiske
politikken generelt, og den amerikanske fagbevegelsens
spesielt I var <1et som ble omfattet med stØrst
stilling mer
ol
interesse -'
"
I{en hva så med DNA-politikernes synspunkter på Roosevelts
linje i amerikansk utenrikspolitikk og på utsiktene fram-
over på dette feltet?
9
19"mai-45:
For Arbeid-erbladet se f'eks' Flaakon Lies Kronikk
og for
l.aPri1)
ington DC
arbeidsProStaters
e Forente
En amerikansk fagorganisasjon
et var forfattet av Jostein Nyhamer
23
C. Kri stnn satsen -
o
amerikans k utenri-ks
olitikk
etter
Roosevelt
i alle fall mer spalteplass her' Først og
fremst var d.isse oppslagene knyt'tet til den amerikanske
en
krigsinnsatsen, 09 i det alt vesentlige formet som
het i
hyllest til den avdØde presidenten for ' som det
freden og
Arbeider-Avisa 5.julí: "hans mektige innsats for
fridomen" . lo)
DNA-pressen ga
Gerhardsen
Det var Iikeledes på dette grunnlag regjeringen
kunngj Øri-:nq erklærte 2 minutters stilIgjennom en offisiell
kl' 12"00
het - med fullt opph@r av trafÍkk og alt arbeid store sØnn" '
den 4. julil til minne.$,.'"Arnerikas nyltct dØde
som det her tet.ll)
for anerForuten slike mer knappe, men begeistrede uttrykk
kjennelsebledetiArbeiderbladetogsågittlengrekommenoqt
tarer og vurderinger¡ i artiklene tiI Torolf Elster
på superlaFinn Moe" Her ble det såvisst heller ikke spart
tivene. Elster skrev f'eks' slík:
,,"..Detvarenveldigverdenshistoriskbegivenhet
enn noen qang fØt,
at De Forente staterl-mektigere
t et forpliktende
s:g.
så uforbeholdent eng¡asjerte
internasjonalt=.*.i¡ãíã,ogdãtvarisjeldengrad
en enkelt manns verk; Roosevelts '"L21
Og Finn Moe
slik:
det son President
"De Forente Stater ble i sannhet
demokratienes
Roosevelt ville det skulle bli;
våpensmie. " 13 )
.juli feiret over heLe den frie verd'en'
Arbeider-Avisa 5' juli-45 .''4 .å"iA""a
RooseveLt" ' Tilsvarende oppslag
En samstemmig takksemd til P
4.juri - i Bersens Arbeiderblad:
i samme avis ilagen fØx og - ;;;ã
Leder: "Båndene over Atlanteren"
4. juli - "Roosevelts minne"' tãtãt-O='
Norge".
og Arbeiderbladet: "Roosevel t og'
4"iuLL-45'
LI. Referert f-eks" i Nordlys' leder
L2. Arbeiderbladet, 4' juli-45
13. Arbeiderbladet, 4' juli-45 "
10.
"
24
til
Det synes heller ikke å være særlig tvil med hensyn
hvilkeforhåpningerpartifolknåknyttettilUsAfsutenrikspolitiske linje i den kommende etterkrigstid'
RooseveltsutenrikspolitiskeProgramhaddenemligslettikke
som
begrenset seg til de akutte behov under krig' men EIster formulerte saken - siktet mer langsiktig mot:
et (permanent) internasjonalt
"... opprettelsentilav vern
om frihet og demokrati '
sikkerhetssystem
av-hjØrnehvor De Forente- siater skulle være en
føite med
dét
steinene, med ãrrã-¿ã-forprikt"i="t
segtt
Det Elster ha,ilde i tankene var med andre ord Roosevelts
som skulle avengasjement for den nye vetdensorganisasjonen
lØse det gamle - og ikke særlig vellykkede - Folkeforbundet
skal
fra mellomkrigstiden. For Elster og - som vÍ etterhvert
var dette en udelt
d,okumentere nærmere - partifolk forØvrig'
positiv amerikansk linje' Ved å t'þLge denne kunne USA
endeligkorrigereforsitthistoriskemistakdalandetetter
tilbake til utenden forrige verdenskrig hadde trukket seg
rikspolitisk j-soIas j onisme'
mellom slike
La oss med en gang påpeke den nære sammenhengen
forhåpningeromenamerikanskutenrikspolitikkpregetavutadene side' og
vendthet og internasjonalt engasjement på d'en
norsk utenriksgolitikk de fØrste
grunnlaget for offisiell
fremste
etterkrigsårene på den annen" Brobyggings-politikkens
forhold'et
ideelre forutsetning kjenner vi: Den gjardt at
i
mellom stormaktene - og d'et ville etter 2'verdenskrj-g
ved et forfØrste rekke sit USA og Sovjet - skulle reguleres
denne
pliktenCe internasjonalt samarbeid gjennom FN' Sviktet
på det rene med'
forutsetningen var man helt fra starten av
bIi
at hovedgrunnlaget for brobyggingslinjen også ville
14'
alvorlig svekket.
L4"
Sef"eks"KnutEinarEriksensartikkel''Norg;eidetvestliqesamarbeid" s.176-182. (Trykt i: Vekst oq Velstand) "
25
Men hva så med sjansene
for at
usA
virkelig ville fØIge
opp
Roosevelts internasjonalÍstiske program?
PånyfinnervimeningsforskjellerblantDNA-politikerne.
Ett av de mest markante uttrykk for optimisme var det også
her Haakon Lie som 9a- I Arbeiderblad'ets íntervju med ham
24.juli, fant han særlig grunnlag for en slik optimÍsme ved
å vise tiI stemninger i amerikansk fagbevegelse:
når det
"Amerikanerne er mye bedre enn sitt("')rykte
hj"m1e
Her
samfØlelse
gjer.aãi internasjro-nal
skulle
som
arbeidere
l'lidt-Vestens
om
f
hØrte vi -eks.
kan
erfaring
egen
være så helt ísolasjonistiske. Av
jeg si at det ikke stemmer""ls)
det var ikke alene .rÈ"id"tne l]aakon Lie nå baserte sine
positiveinntrykkpå:o'GjennomgåendedrØftesogsådeinternasjonale spørsmålene mer enn her í Europa" ' Som belegg for
en slik påstand viste Lie tiI @kt opplysningsvirksomhet om
internasjonalt samarbeid innen skolevesenet og gjennom
kringkastingen"Særligvirketkringkastingentilåstimulere
han at
"interessen kollosalt". Som en siste faktor nevnte
orientere
"også forretningsfolkene i Amerika er mer politisk
enn her hiemme".16)
Men
En tilsvarende optimisme synes også å ha preget utenriksminister Trygve Lie og hans medarbeiderstab' Trygve Lie
berører dette i en av sine erindringsbøter.17) Til spørsmålet
omstedforplasseringavFNlsframtidigehovedkvarterfikk
han ',sensommeren 1945" henvendelser fra den britiske og den
franskeambassadØr:,.oslo.Beggeanmodetdennorskeutenríksministeren om å påvirke sin regjering til å stØtte forslag
han ignorerte
om plassering i Europa. Lie giØr det klart at
henvendelsen.Hanopprettholdttvertimotsittstandpunktfra
krigen om at hovedkvarteret burde legges til USA' På den
ideen om intermåten kunne - som Lie formulerte det: ""'
15.
Arbeiderbladet 24. juLí-45.
16.
Samme
L7.
Trygve Lie. "Syv år for freden", Oslo L954'
sted"
26
nasjonalt samarbeÍd så og sí på hjemmebaneo ( " ' ) måIe
krefter med erkefienden, isotasjonismen"'I8) Utenríksmíhan
nisteren fant nemlig fortsatt grunn til å stole på det
lett retorisk omtaler som " " ' det amerikanske folks sunne
fornuft når d.et gjaldt å trygge verdens fremtid"'19)
tidlig
også flere av de lokale partiavisene signaliserte
og Nordlys
sonmeren en viss optimisme her. Både Arbeíder-Avisa
gjorde det gjennom telegramoppslag såvel som i lederartikler'
en
I Nordlys refererte f'eks' red'aktØr Ingvald Jaklin til
seg
tale av president Truman som motsvar til de "som stiller
han
skeptiske", og tilfØyde selv at en slik skepsis kunne
,nabsolutt ikke dele,,.20) Berqens Arbeiderblad kommenterte
andre
nok ikke spØrsmålet på led'erplass' men markelt" njennom
oppslag en tilsvarende mangel på skepsis'--'
på
Etteratdetamerikanskesenatetisluttenavjul'j-medstort
forslag
flertall hadd'e sluttet seg til Truman-regjeringens
ommedlemskapÍFNvarnaturligvísgrunnlagetforoptimisme
utenytterligere styrket. Kommentaren fra Arbeiderbladets
ga i sin beríksredaktør irlustrerer dette godt" Finn I'loe
nok
geistrede artikkel nemlig og'så uttrykk for hvordan man
behandling
hadde hatt en viss grunn til spenning f@r senatets
av saken:
har det
"Selv om en ikke har merket det så sterkt'
værtetusikkerhetsmomentiinternasjonalpolitikk
på at
(. " . ) at en ikke har kunnet være helt sikker
Sambandsstatenes =.n-l vitle gå iñã-or tilslutning
tÍ1 sikkerhetsorganisas jonen' " 221
r8.
L9.
20.
2t.
Trygve Lie. "SYv är for freden", oslo L954"
Samme sted.
Nordlys, Leder 29.juni-45: "Det nye folkeforbundet"- Samme avis
dessuten 30.mai-45: "Solidariteten som fØrte til Tlzsklands nederlag
og
må styrkes. vektig tale av utenriksminister stettinius".
til
rlzggen
vende
mer
aldrÍ
kan
Arbeider-Avísa 29"maL-452 "Amerika
verden (.".) Stettinius om USAts utenrikspolitikk"'
Leder 13" juni-45: "Fredens organisering"'
er
Bergens Arbeiderbladn f.eks. 16.juni-45: "Eisenhower: Russerne
detmestvennligsinnedefolkiverden''.27"juni-45:''Pres-tdent
Trumanomdetstoreinstrumentforfredogsikkerhetogmenneskehetens framskritt" og' særlig den usigrnerte 1.side-kommentaren 4'juLL-A5:.
'4.juli - Roosevelts minne"22. Arbeiderbladet 30.juli-45: "Amerika har ratifisërt"
27
Moe - denne spenningen
og man kunne se framover med' stØrre sinnsro'
Nå
var altså - ifØLge
endelig utlØst
Likevelvardet-somvialleredeharantydet-framtredende
van^ klart
partifolk som, både føY og etter senatets vedtak '
merreserverteennclestrØmningervinåharkartlagt.
BlantcissevarogsåherTorolfElsterd.enforsiktigste.Han
sarnmenhengen
nØyde seg således med å peke på den generelle
nellomamerikanskinnen-ogutenrikspolitikk.Detvarmedandresom
ord slik at New Deal-Iinjens mest innbitte motstandere
Elster så det - også var de mest pågående "isolasjonistene"'23)
gjaldt derfor
Bekymringen for en styrking av disse kreftene
noe langt mer enn rent índreamerikanske forhold'
Halvard
Det var tydeligvis ut fra et tilsvarende resonnement
Langeformulertesinheltklarepessinisme"Hangikkderfor
prognose for
faktisk så langt som til å gi en temmerig dyster
utviklingen.Detvarnok-menteLange:.'...tryggeståregne
medatUsAvilopptreutadmedsterkeirnperialistiskemaktkrav'
241
(noe) som kan tØte til skarpe brytninger med sovjet-Samveldet" '
Herserviirnidlertid.atHalvardLangeikkefØrstogfremst
formulertefryktforenameríkanskisolasjonisrne'mentvertimotdensnegativemotsetning:imperialistiskmaktpolitikk.
Langevarhellerikkedenenestesomtrakkienslikretning"
lfot-Dagisten
I Bergens Arbeiclerlolad gikk nemlíg den tidligere
gjennom to lange arTrygve BuII også skarpt ut" Det skjedde
tikler23.juliogll.augusthvorhananmeldteenbokomameriOj"ä;i
kansk utenrikspolitikk, skrevet av en av USA's-me=t
Lippmann'
utenrikspolitiske pressekommentatorer' I{alter
23.
24"
,É,
Arbeiderbladetlg.mai-45:"FranklinRoosevelt-enavdefalne"'
DNA-Informasjon nr- L, jtnr/L945 s'3-7 "
var at Lippmanns bok nettopp
Den direkte foranledning til anmeldelsen
utenrikspolitikk"
var gitt ut på norsk. så waLter Lipp;rann: "Amerikas
Aschehoug, oslo L945'
28
BulI konkluderte i sin siste artikkel således med en syrlíg
karakteristikk av Lippmann som representant for sterke
krefter i amerikansk utenrikspolitikk: Lippmann hadd'e nok
vist evne tíl "Iogtisk tenkning", men da bare På "... sitt
givne imperiarístiske grunnlag" .261 Etter Bu1rs oppfatning
hadde Lippmann derfor ikke vært i stand til å forutse mulighetene for at en rekke nye land - i den tredje verden og
blant kapitalistiske industriland - kunne komme tíl å s1å
inn på o,plan@konomiens 1inje".27)"ott for sín del mente at det
var god g¡runn til å regne med en slik utvikling, og at disse
Iandene derved ville se seg best tjent med å knytte Økonomiske
forbindelser med sovjet-samveld.et, framfor med det kapítalistiske usA. FøIgen av dette ville være at UsA kunne bli
internasjonalt isolert og kanskje komme til å oppleve "... en
krise mange ganger verre enn den L L929".Trygve BulI spissformulerte sitt spØrsmål om hvilken kurs USA da kom til å sIå
ínn på:
"vil det f@Lge den gamle veien på sosialismens
vei eller vil det fØIge den desprasjonens vei som
Tyskland fulgte i den samme situasjon? Bare med
dån forskjefÍ at det har en atombombe i neven.''28 )
En slík antydning - at usA kunne bevege seg i fascistisk
retning - framstår som et særlig skarpt uttrykk for skepsis
med tanke på at den ble framsatt en av de fØrsLe månedene etter
freclsslutningen. På et tidspunkt hvor USA fØrst og fremst b1e
hyllet for sin krigsinnsats mot den tyske nazismen m-åtte Bulls
provoserende sp@rsmål oppfattes som en ganske grunnleggende
t'7
Bergens Arbeiderblad, 11.aug.: "Amerika og Norden"
Samme sted
28.
Samme
26.
sted
-29místrotilutsikteneforamerikansketterkrigspolitikk.
vi skal senere - i kapitlets sammenfattende vurdering - komme
alle
nærmere inn på hvordan vi skal tolke den skepsis som i
fall Halvard Lange og Trygve Bull her la for dagen'
Nå skal vi fØrst fullfØre kartleggingen av de holdninger som
denne f.rígl4ringssommeren kom fram vis â vis amerikansk uten-
rikspolitikk.
Etter senatets ratifikasjonsvedtak om FN-medlernsskap var det
iaugustmånednemlígtonyeamerikanskeutenrÍ-kspolitiske
avgj@relser som påka1te sær1i9 oppmerksomhet'
FØrstgjaldtdetnyhetenomTruman-regjeringensbeslutning
og storom bruk av atombomben over Japan' De mulige maktpolitÍske konsekvenser av det nye våpenet som her ble åpenbaret var - så langt vårt materiale strekker for en vurdering ganske umiddelbart oppfattet som betyd'etige' Kildene tyder
imidlertid ikke på at nyheten om atombomben i noen særlig
grad kan ha virket til å endre eksisterende forhåpninger til
.ogvurderingeravutsiktenefor-USA'sframtidigeutenriks_
politikk. Det som kan sies er at den derimot åpenbart forsterket inntrykket av USA's maktpotensiale og behovet for
aktivt Ínternasjonalt samarbeid for å hindre en ny storkrig'
gír grunnSamtlige av avisene i vårt utvalg bragte oppslag som
lag for en srik tolkning.29)
29.
en ganske summarisk referanse til det viktigste
7'aug'
av det materiale vi baserer clenne vurderingen på: Nordlys,
til
svarer
som
"Nytt helt fantastisk @deleggrel sesvåpen. Atombomben
20.O0O vanlige bomber'n. Leder 15.aug"-48: "Fred"Japan".
Iste Mai 7.aag.z "Den f@rste atombombe sluPPet ned over seltes
inn".
tombomben
a
før
8=rrg.45r "Japan vil få et siste varsel
og salnme dag leder "Bom.ben"
Arbeiderblad. 7"auqt "Atombombe med fantastisk sprengnok
10. aug. - 6. "Amerika vil ho lde seg sterk
kraft
8"augi':
Hiroschima"'
mot
..
7.atg
"Atombomben
Berqens Arbeiderblad
fordeler"
t'A-bomben elimlnerer alle tidligere strategiske
'
Íske
9.aug. : "A-bomben'u og 13"aug"-45: "Atombomben. Det maktPolit
verdensbilde forandret" .
forferdelig
Arbeider-Avisa 7 .aug- "Atombomber mot JaPan" Et nytt
8.aug"-45:
leder
og
sPrengkraft"
"
sprengstoff med fantastisk
York sier i dag:
"Apropos atombomben" - Arbeiderbladet 7"aug. "New de enorme
PoIiBOI4BEN gir verdensherredØmme. tVashington overveier
indudet
av
revolusjonering
("".)
Fullstendig
tiske konsekvenser.
opplysninger"
strielle liv. ("..) Presldent Truman gir sensasjonelle
og leder 8.aug.-45: "Atombomben".
Vi nØyer oss
med
z
30
-
Det andre amerikanske initiaLivet som det her er tale
tydeliwis på
kom fØrst i siste uke av august og virket
heltannenmåtetilåpåvirkepartifolksvurderingeriretning
av Økt skepsis.
om
en
lste Mai bragte nyheten om hva som hadde skjedd allerede
leieloven"
dagen etter, 25-august: "USA annulerer låne- og
dreide seg
Meddelelsen vekker bestyrtelse i England"' Det
attsåomdenamerikanskepresídentensoverraskendebeslutning
skulle opphØre etterom at usA's forsyninger til d.e allierte
som krigen nå var å regne som endelig opphørt'30)
3r) Dêt var
i lste l[ai's oppslag var tydelÍg kritisk'
dagbokkommenden også i tilsvarende oppslag i Nordlys--' og i
taren ti1 Arne Or<1ingo utenriksminister Trygve Lies Politiske
rådgiver. 3 3 )
Tonen
det de ovenPå lederplass utdypet så fngvald Jaktin i Nordtys
hadde annevnte telegramoppslagene og Ordings kommentar bare
de svært
tydet i knappe vendinger' Jaklin henvíste her tit
negativereaksjonerpäh1yresideniamerikanskpolitikketter
Labour Party
d.et nettopp avsluttede britiske valget' hvor
Det man nå var
hadde vunnet en klar og overraskende seier'
vitnetilsto-Lf'øLgeJaklin-sannsynligvisinøyesammenslik at Trumans
heng med denne misn@yen" Det var såIedes neppe
oppsagt¡kom som
kunngj @tíng om at Låne- og Lei'eavtalen var
avlalen har senere vært gientilknytning til
stand for atskillig internãsior.ar forskningsdebatt.i
På norsk
årsaker'
og
spØrsmålet om den iafde krigens forutsetninger
sef.eks"HelgePharoshistoriografiskeartikkeliboken:''USAogr
går oqså
den kalde krigen,,u OsIo Ig72. To historiske hovedoppgaver
Ínnpådette"DetgjelderfordetfØrsteovennevntePharoseqen:
utrykt oslo 1970'
"MåI og midler i amárifansk utenrikspolitikk"'
relasjoner
Og det gjelder Lars T" Hustads: "Anglo-amerikanske
på bakgrunn av
Også
Lg7Lr.
oslo
mellom kri-g og rcald krig". utrykto
dennediskusjonensynesdetinteressantåsehvordansentraleD}trApolitikeres samtidige reaksjon på oppsigelsen var'
31. lste Mai, 25.auq"-45"
32. Nordlys,27.auq.-452"Økonomisl<krigimellomStorbritanniaogUSA?
opphevelsenavlåneogleielovenskaperalvorlÍgeforviklinger"
PresidentTrumannekteratbroddenerrettetmotStorbritannia''"
30.
Den uventede amerikanske oppsigelse av
33"
Arne Ordings dagbok 25"aug,-45"
3I
Tvertimotdreidedetsegtydeligvisomenbeslutning-mente
og
t{ordlys-redaktØren - framkommet etter press fra engelsk
opp f or
amerikansk kapital, som primært siktet mot å denr-me
nye Labour-reqjeringens radikale Iinje for: " " ' Økonomisk
?q)
folkestyre" . " -
den
i vårt
Utover de kildene som vi nå har referert til har vi
direkte
materiale ikke kunnet registrere spor som gir flere
holdepunkteritilknytningtilpartifolksreaksjonerpådenne
Erster
saken. sentrare poritikere som Trond Hegna og Tororf
likevel
har i samtaler med' forfatteren gitt opplysninger som
gjØrdetrimerigåantaatpresidentTrumanskunngj@ring
gjordeeturovekkendeinntrykkbtantatskilligeDNA-politikere.
altså
Sympatien for britisk Labour - som oppsigelsesvedtaket
bleforståttsometangreppå.varsåsterkogutbredtatman
ganske umiddelbart måtte reagere ti1 forsvar for sØsterpartiet.36)
Vi skal nå avslutte kartleggingen av partifolks holdninger
med å sØke
i denne fØrste overgangstiden mellom krig og fred
etterhvordanmanstiltesegtildetframtid'igesamkvemmellom
mer
Norge og USA' og til norsk-amerikanske forbindelser
generelt.
"aug.-45 "Oppsig'e1sen"
34.
Nordlys, Leder
35.
Samme sted-.
36"
SamtalermedTrondHegnaogTorolfElster6.maL_TT.Beggekomuoppseg under samtalen
fordret inn på denne saken' Elster formulerte
saken:
om
"Den ensidige oppslik
(lfølSe mine skrifaitg" notater)
et sterkt inntrykk og var
sigelsen av låne og-i"i"""talen gjorde
amerikansk politikk
nok den første ¡"tya.fiqe årsak til kritikk av
etter Roosevelts d/d" '
27
32
D.
Norg E Oq
USA
Det kan her være nYttig å Presisere at DNA-Politíkerne langtfra var uforberedt på dette feltet' I ulike norske eksilmilj@er pågikk det under krigen et omfattende arbeid' med planDette gjaldt i særlig
teggÍng for norsk etterkrigspolitikk'
grad. for kretser omkring den norske regjeringen i London'
no'rske representanter i USA og tilsvarende i Stockholm'
Enkelte - utenriksminister Trygve Lie og nære medarbeidere trakk så tidlig som i slutten av året l-g41, svært vidtgående
konklusjoner med hensyn til de framtidige forbindelser mellom
NorgeogUsA.Deplanersomherkomtiluttrykk-omenpolitisk, Økonomisk og militær AtlanterhavsallÍanse - måtte
imidlertid raskt modifiseres og justeres. Det politiske grunnlaget for planene manglet nemlig helt ved at det for det
fØrstej-kkeVarnoeRinternasjonalinteressefordempådette
tidspunktet, og ved at de dessuten ble mØtt med betydetig
skepsis i andre norske motstandskretser (innen partiet)'37)
,oAtlanterhavspolitikken" ble nck slik etLerhvert oppgitt til
fordel for en ,'i prinsippet universalistisk" norsk utenrikspolítikk"38)*u. dette fØrLe likevel ikke tiI store endringer
medhensyntilvurderinqeravUsA'snyeinternasjonalerolle
ogavbehovetforØktnorsksamkvernmedUsA"Sentraltiplan.
leggíngsarbeidetstosåledesheletidenforutsetningeromat
storbritannia og usA ville framstå som nØkkellandene i etterkrigstidens internasjonal-e Økonomi generelt og for norsk
sikt falt
Økono¡ni mer spesielt" Tlrskland' var på overskuelig
bort som vÍktig hanclelspartner for Norge o9 det krigsherjede
Sovjet_Samveldetpekteseghellerikkeutsomnoeviktig
alternativ i en slik sammenhe"g'39)
38.
krigen se f . eks.
såkalte "AtLanterhavspolilikken" untler
s
1973
"72 ff .
olav Riste: ,,r,o.,do,'-'.glerínga'' 1" oslo i etterkrigs
tidens interKnut Frydenlund: "NorsÉ utenrikspofitikk og særlig Ni 1s Morten
nasjonale samarbeíde"' oslo L966 s'L5-L6
Udgáard: "Great Power "'" s"24-29'
Vekst og Velstand" Eriksen s'178"
39.
Udgaard s"21-28"
37.
om den
33
blant de DNADet viste seg da også sommeren 1945 at det var
at
politikere som hadde vært i London og USA under krigen'
interessenforutvidetnorsk-amerikansksamkvemblesterkest
markert.
i
Ett av uttrykkene for dette var det Finn Moes artikkel
Arbeiderbladet4.julisomga'Utenriksredaktørenformulerte
sin holdnl-ng slik:
"I årene framover måDe
nært samarbeid med
ligger til rette for
Forente Staters uavh
å rni-nne om at det ne
utenom de nordiske likt det norske demo
Det var íkke uten 9r
betraktet som demokr
nY og beclre verd'en" " 40)
hvordan den ameriHer ser vi altså - i en særlig klar form -
kanskekrigsinnsatsennbeundringenforRooseveltogbetoning
avideologiskfellesskapblevevetsammenientettargumentaNorge og
sjonsrekke for et nært framtidig samarbeid mellom
USA.
Menhvordanvard'etsåslikegenerelleerklæringerblekonkretisert?LaossfØrstsepåsp@rsmåletomdeØkononniskeog
land"
handelsmessige forbindelser mellom de to
formuleringer
Finn l'Ioe selv n@yde seg med vide' begel-strede
som etter hans oppom nytten av Økonomisk sarnkvem med USA
fatning hadde så:
'u. .
" uendeli-g meget å
fremmedherredØmmets Ø
På nY. Verden har "le
in¿uãtriteknikk" { ' "
at også På det Økon
finne noen av verde
organÍsatorer""4l)
40
4L
ArbeiderbLadet
Sanme sted.
4"
iuLí-45
z
,,Norg;e
og De Forente Statert"
34
Flere av de lokale partiavisena var imidlertid mer konkrete
her.
Iste Mai slo - i et kommentert referat fra Trygve Lies fØrste
utenrikspolitiske redegjØrelse i sLortinget 19.juni - fast
at det nå var viktig å ",.. omsette i praksis den goodwill"42)
som var opparbeidet i USA under krigen. Sarpsborg Arbeiderblad som også var inspirert av utenriksministeren formulerte
seg i tilsvarende vendinger "42b1
Mai og Nord,lys refererte likeledes tydelig positivt til
en amerikansk Kongressdelegasjon som i slutten av juli besØkte
Norge som ledd i en stØrre Europa-tur. Det spørsmål som if.ØLge avisene da ville stå øverst på delegasjonens dagsorden
var nettopp: "Norges Økonomiske behov og @nskeligheten av et
sundt handelsbyLte merlom Norge og De Forente stater."43)
lste
i skipsfartsbyen Bergen var d.en loka]e DNA-avisen naturlig
nok spesielt oppmerksom på handelsflåtens og skípsbyggingsindustriens problemer og ønsker vis á vis USA'44)
Og
Disse spredte presseoppslagrene gir selvsagt ikke noe solíd
grunnlag for slutninger. De gir likevel - ut fra den sammenheng
vi kan vurdere dem - såpass informasjon at det må værê rimelig
å tolke den som uttrykk for at d.e mest optimistiske rundt
partiledelse og regjering ikke var alene om sitt positive syn
på en opptrapping av de Økonomiske forbindelser mellom Norge
og USA" {I alle falt ikke i de fØrste sommermånedene i f945.)
L,
Iste Mai 2A.junL-45: "Norsk utenrilcspolitikk ''.'''
42b sarpsborg ArbeÍderbl aó, 20. juni-45: "Norgre oppnådd enestående avtale
med Amerika",
konstan43. Nordlys 3I" juli-45: "Amerikanerne stude rer våre forhold oqr handelsdaq:
"Bedre
samme
Mai
terer at vi mangler meqet" og lste
bytte mellom Norge oq USA?"
44
Bergens ArbeiderbLad 22,juni-45: "Får Norge noe av den amerikanske
skipsoverflod?,' og 8"aug.-45: "Vi får stål fra Amerika. Til gjenreising av vår skiPsbYgginq".
35
NoeavdetsomvirkettíIåforsterkeetsliktposítivt
engasjementvarutvilsomtdeamerikanskehjelpeforsyningene
til Norge: Det dreide seg her om forskjellige humanitære
progralnmer fra krigsårene, som fortsatt pågikk gjennom hele
det fØrste etterkrigsåret. Dels skjedde dette via den tverrpolitiske organísasjonen: "American Relief for Norway"'45)
ogdelsvardet.rnerinteressantforvårtformåI-viaden
såkalte ,,Amerikansk Arbeiderhjelp for Norge". Denne organísasjonen var nemlig oppstått som produkt av Haakon Lies omfattende aktivitet som norsk uuarbeiderattaché" i usA fta 1942
tillg45.Avdengrunnvardenogsåavgrensettiletsamarbeide
mellom de amerikanske fagorganisasjonene AFL, cIo og Lewish
Labor cornmÍtee på den ene side o9 framtredende DNA- og Lofolk på den ."rt"..46)
Naturlig nok var det således Haakon LÍe som í stort oppslåtte
intervjueriArbeiderbladetogBergensArbeiderblad'kunne
Her
reð,egjØre for de nærmeste planer for dette hjelpearbeidet'
Norge
kunne Lie også begeistret vise tÍl den " " ' vetviljerfor
."
på alle kanter'u som han nettopp hadde opplevd i USA'
Samtidig sØrget han imidlertid for å advare mot å Ia denne
velviljen forsvinne med krigen' Nå var det i tiden framover
derforviktig_framholdtenentusiastiskHaakonLie-å
48)
". . . fortsette opplysningsarbeid'et og holde kontakte"'u '
45. Nærmere om denne organisasjonens virksomhet se"f"eks' A'N' Rygg:
"American Relief for Norway", Chicaqo L947 '
46. Det ville fa1le utenfor framstillingefls raÛlme om vi i teksten skulle
gånærmereinnpådetteher"Viharimidlertidfunnetatskillig
i Martin Tranmæl,
mer informasion om ''Amerikansk Arbeiderhjelp"..''
(411e utlånt via
arkíver"
private
Evensens
og
Lars
Konrad Nordahl
svært mange
også
Arbeiderbevegelsáns Arkiv. ) Her finnes dessuten
avdestadigerapporterSomHaakonLiesendtefrasittUsA-opphold
i stockholm og London' Likeledes
til de andre norske eksilmiljØer
det
at
- i Stockholm under krigen framgår det av dÍsse kildene
som var ansvarlige for
Evensen
og
Tranmæl
fØtsL oq fremst var
som b1e sendt fra usA"
pengebel@p
og
fcrsyninger
av
de
kanaliserinqen
hjelpen
47 " Arbeiderbl.adet- 24 " luIL -452 "Amerikas arbeidere forsetter
amerikanske
"De
27
ArbeiderbLað,
Til Norge" og Berqens
"juii-45:
arbeidere går ínn for hjelpen til Norge
48. Samme steder.
c¡
36Lies formaning leder oss over til sp@rsmålet om i
hvilken grad man var opptatt av de kulturelle kontakter mellom
de to land. Líe selv var i alle faII ikke mindre ínteressert
på dette feltet. Han viste her blant annet til at amerikanerne
hadde signalisert Ønsker om student- og elevutveksling mellom
Norge og USA. Flere amerikanske skoler og colleges gikk såIedes så langt - ifØlge Haakon Lie - at de ville tilby gratis
studieplasser. Etter hans oppfatning var det derfor "... en
viktig oppgave for vårt un<fervisningsdepartement i samarbeid
med utenriksdepartementet...", ä føIge opp dette. og lfaakon Lie
tilf@yde: u'Ikke í noe land kan vi lære så mye'-"49)
Haakon
få andre ytret seg i tilsvarende retning. Det gjaldt for
d.et fØrste utenriksredaktØr Moe, som skrev om de ""' verdifulle impulser,' som amerikansk litteratur burde kunne gi
norsk kultur.50) Nordlys var dernest opptatt av det samme
poenget og skrev på lederplass slik:
Noen
vunnet inn". o. amerikansk litteratur (.. " ) har
hjem'
norsk
pass Í praktisk talt hvert eneste
fot
London,
Jack
lest
irvilken- nordmann har ikke
navn""sl)
bare å nevne et enkelt
Nordlys kunne forØvtíg - i midten av august - f@Lge opp med
en nyhet om at den norske regjering via den såkalte "American
Friends of Norway" hadde kjØpt inn et stort antall amerikanske
bØker. BØkene skulle plasseres offentlig tilgjengelige ved'
52)
Universitetsbibtioteket i osto.
Nå skal vi selvsagt igjen være varsonme med å treld<e for crnfattende
slutninger på grunnJ-ag av de re'Iativt spredte og ofte ufullstendige utsagn i vårt materiale. Det kan likevel ikke herske
noen tvil om at helt sentrale partimedlemrner - som Finn Moe
og Haakon Lie - generelt hadde sterke og klare oppfatninger om
atNorgepåflereområderburdeinngåietnærtbilateralt
Arbeiderbladet 24 " juLL-45 "
50" Arbeiderbladet 4.juli-45. "Norgle og De Forente Stater"51" Nordlys o 4.juLi--A5, leder: "Båndene over Atlantereno'.
52. Nordlys 14.aug"-452 "Amerikansk bokgave til U-B-"
49"
-37i etterkrigstid' Likeledes synes d'et
klartnokatslikesynspunkterikkemangletstØtteutenfor
samkvem med USAr også
oslo-området.
på den annen side bØr vi imidlertid modifisere det bildet
som
tilnåharkommetframidennekapittel-delen.DetbØrvi
gjØre av flere grunner:
For det fØrste har vi tidligere i kapittet kartlagt at d'et
innen partiet fantes strØmninger som var klart mer forbeholdnevedutsikteneforamerikansketterkrigspolitikkenn
å anta at
dem vi nettopp nå har behandlet' Det er rimelig
atskilligeaVdisseskeptikernehellerikkeivretsærlig
sterktforenopptrappingavnorsk-amerikanskeforbindelser'
selvomdeavstofrabremsendekommentareriDNA-pressen.
Et annet moment bØr til slutt også nevnes' Vj- vet nemlig fra andre faglige arbeid - at det særlig blant partiets
at en internasjonal
Økonomer, gjorde seg gjeldende frykt for
en
etterkrigsdepresjon kunne komme til ä føLge raskt etter
d'a
kortvarig "boom'n. Den norske stabilíseringspotitíkken var
også basert på at man skulle sØke å forebygge skadevirkningene
en
av en srik evet'rtualitet, og siktet f@rgelig mot å bevare
storgradaVnasjonaluavhengighetidenØkonomiskepolitikken.
var fryktet
Ettersom det særrig var en amerikansk depresjon som
erdetnokhØystsannsynlÍgatdemestUSA-forbeholdneogså
konsevar blant dem som - på dette grunnlaget - fryktet for
og usa"53)
kvensene av et tettu Økonomisk samband melrom Norge
Vi skal nå sØke å sammenfatte i
gjennom dette kaPitlet"
sammenheng
hva vi har funnet
politíkk 1945-65"
53" Vekst og Velstand, Trond Berqh: "Norsk Økonomisk
det nok her
var
s.36. Særlig inntrYkk På mange DNA-politikere sin bok
"Varning för
Gunnar MYrdal (fra det svenske s6sterpart.iel)
gjo
rde.
fredsoPtimism" fra 1944 som
-38E"
Sommeren L9452 En sammenfattende
skisse
vi har nå sett at også DNA-politikerne tok aktÍvt del i det
som åpenbart var en nasjonal hyllest til usA og avdØde president Roosevelt for innsats i de tunge krigsårene.
For partifolk gjaldt sympatien for Roosevelts usA dessuten noe
ner enn bare den umiddelbare takknemlighet overfor en nØd'tvungen alliert i krígstid.
For det fØrste b1e det markert at president Roosevelts profil
i amerikansk innenrikspolitikk sto høyt i kurs innen DNA" Den
rad.ikale Iinje i Økonomisk og sosial politikk som Roosevelt
hadde fulgt, helt fra kriseårene fØrst på 1930-tallet, ble
nå således omtalt i sterkt anerkiennede vendinger.
Tilsvarende berØrÌìmet man den - formentlíg - progressive, âvd.øde presidenten for hans klare holdning tiI grunnlaget for
amerikansk utenrikspotitikk - i krígstid såve1 som i fred'
Framfor noen var det nemli9 - slik framtredende partifolk
framstilte saken - Rooser¡elt sor,n hadde fØtL an i kampen mot
den gamle amerikanske isolasjonismen'
slik var det - så langrt vårt foreLØpig spinJcle materiale reld<er for en
vurderíng - heller ikke noen sær1ig uenighet blant partifolk
om at forhåpni nqenetilamerikansketterkrj.gspolitikkmåtte
knyttes tíI den politiske arven etter Roosevelt'
llår det derimot qialdt utsiktene for amerikansk etterkrigspolitikk kom det frarn klare meningsforskjeller"
I{est optimistiske var politikere som Fínn t{oe og Haakon Líe'
begge med lengre opphold i USA og England under krigen' som
nærbakgrunn.DekunnesåIedesvÍsetilenrekkesignalersom
måtte oppfattes som uttrlrkk nettopp for at den nye amerikanske
39
frapresidenten og den politiske majoritet i USA ikke ville
vikeRooseveltsprogramforamerikanskinnen-ogutenriksfor
politikk. En slik opÈimisme ga et klart grunnlag også
og USA'
engasjement for et utvidet samkvem rnellom Norge
av de
Dette engasjementet sto slik i naturlig forlengelse
planhotdninger som hadde preget de norske eksilmiljØenes
Ieggingsaktivitet under krigen'
oppholdssted under krigen' oçt vurderinger
bØr
i den fØrste etterkrigsfasen er'nok betydeligr' men541 som Knut Eriksen påpeker - heller ikke overbetones'
sammenhengen mellom
Selvomdelokalepartiaviseneutenforosloikkebraqtelike
vi likevel kunnet
mye USA-stoff som Arbeiderbladet gjorde' har
Arbeiderregistrere at stemningen i f"eks. Nordlys, Berg:ens
blad og lste Mai syntes â' følge i tilsvarende optímistiske
gjaldt for
spor, i alle fatl de fØrste sornmermånedene' Og det
samtligeavdisseatderesredaktØreríkkehaddeoppholdíUSA
eller London under krigen som bakgrunn'
Likevel må vi samtidig også understreke at d'em som klarest
ytretusikkerhetogskepsismedtankepåutsikteneforamerikanskpolitikk¡YãLEpolitikeresomhaddeværtíNorgeogi
tysk fangenskap under okkupasjonsårene'
både for Halvard Lange 09 for Trygve BulI'
Dette var tilfelle
Den mer for:som altså pekte ="#b=o* de sterkeste skeptikere'
siktigeTorolfElsterhaddederimotstockholmsomsj-nprÍmære
arbeidsplass under krJ-gen"
Lange og Bull
Nå ra nok ikke disse vekt på helt de samme tingutengjorde det klart at det framfor alt var en amerikansk
derimot rikspolitisk imperialisme de fryktet' Elster skrev
i amerikansk utensom de fleste andre - om isolasjonismen
neppe
rikspolitkk som det stØrste problemet' Det er likevel
54.
DNA
og Nato s.260"
40
-
grunn tir å legge særlig stor vekt på denne ulikheten. Det
de hadde felles var viktígere. Det gjaldt betoningen av farene
for at h@yrekreftene i amerikansk polítikk lettere ville kunne
styrkes i d.en vanskelige overgangstiden mellom krig og fred og ganske særligl etter at Roosevelt var falt bort som det
progressive kraftsenter i
USA.
Det var da også et varsel om en ugunstig h@yreutvikling mange
mente å få ved nyheten om den amerikanske regjeringens uvented,e
og ensidige oppsigelse av den såkalte låne- og leieavtalen fra
krigens dager. Ettersom oppsigelsen her ble tolket som et forsØk på å svekke den nye britiske Labour-regjeringens radikale
økonomj-ske linje, måtte man reagere med misbilligelse overfor
den amerikanske beslutningen.
Reaksjonene på denne beslutningen gir også innfallsvinkel til
et siste spØrsmål som bØr stilles her: Fulgte vurderinger av
utsiktene for amerikansk politikk et trad-isjonelt h@yre-venstre
mØnster?
I noen grad gjorde de nok det. Trygve BuIl og Torolf Elster
var således velkjente representanter for det vi nokså upresíst
kan betegne som partiets venstreflØy. og tilsvarende var det
Iiten tvil om Haakon Lie og Finn lfoes plassering på h@yre fLøY.
Lj-kevel bØr vi modifisere også her. Halvard Lange var - sin
tross - aldri mulig å oppfatte som noen
slags venstreopposisjonel]. Hans bakgrunn som sosialdemokrat
allerede på 1920-ta11et hadd.e etablert ham som lojal talsmann
for partiets hoved.linjer i de fl-este spØrsmåI'
usA-pessimisme til
Likeledes har vi altså sett at misnØyen med det amerikanske
oppsigelsesvedtaket 24.augus| L945, ikke var begrenset til
partiets venstreside, selv om d.en trolig var sterkest der"
ví skal i neste kapittel se hvordan man så vurderte den faktiske
politiske utviklingen i USA i den nye og mer "normale" etterkrigshverdagen fra september L945 oq ett år framover"
--
4r -
Kapittel
2
SKEPSIS (SEPT
DEN }]YE ETTERKRIGSHVERDAGEN: VOKSENDE
.1945-
SEPT. L9461
A. Dis
l_s
on
rob lemstillin
ero
kir
nIa
problemstillinger
Vi skal her sóke å forfØlge de hovedtemaer og
som ble angitt i fòrrige kaPittel.
partifolk reagerte
For det første vil vi da undersØke hvordan
på den informasjon om utviklingen í ameríkansk innenrikspolitikk' som de etterhvert fikk tíIgang tíI'
For det andre er vi på tilsvarende måte interessert
IedesmansåstiltesegtildenlinjeiUsA'sutenrikspolitikk
seg'
som gradvis - og parallelt - avtegnet
i hvor-
saÍlmenDernest er det påny et sikte å kartlegge eventuelle
innenhenger mellom de generelle vurderinger av a¡nerikansk
til norskog utenrikspolitikk på den ene side' og holdninger
amerikansk samkvem På den annen'
har
allerede antydet - i innledningens kildekommentar valgt å
vi for den perioden som dette kaptilet omhandler'
innebærer
nytte Arbeiderblad'et som eneste aviskilde' Dét'
om
selvsagt en klar begrensing med henslzn tíI slutninger
representativitet for det vi her kan legge fram'
Som
likevel ikke anses å komme i
vesentligkonfliktmedundersØkelsenshovedformål.Fordet
vært tilqjengefØrste vil vi fortsatt supplere med det som har
gir ArbeiderIig av andre kildetyper' Dernest - og viktigst Denne kíIdeavgrensningen kan
42
btadet (som vi etterhvert skal doku¡nentere nærmere) nettopp
i denne perioden et særlig goilt bilde av den utvikting ag det
spenn i oppfatninger som kom til å prege DNA-politikeres
reaksjoner på den nye amerikanske etterkrigspolitikken'
B. llve problemer i amerikansk innenriks pol irikk
Det kom - som vi har sett - få meldinger som soÍtmeren 1945
kunne gi partifolk ínntrykk av situasjonen i amerikansk Politikk etter Roosevelts dØd-
avtok imidlertid gradvis utover
hØsten Lg45, og særlig fra nyåret Lg46' Det avtegnet seg da
også etterhvert stadig klarere hva som måtte oppfattes som
amerikanernes hovedproblemer i den vanskelige overgangstiden
mellom krig og fred."
Denne informasjonsmangelen
L945
Allerede i begynnelsen av september presenterte Arbeiderbladets
utenriksredaktØr sin forelØpige vurdering gjennom en lengre
artikkel som i sin helhet var viet situasjonen i usA' s produksjons- og arbeidslivArtíkkelens overskrift anviser straks at Finn Moes optimisme r)
.'USA viser veitt
var usvekket. Den lØd' nemlig simpelthen slík:
Den "vei,' det her var tale om gjaldt nnåten å omstille industrien fra krigs- til fredsproduksjon. Hovedproblemet i den
anledning var - Lf.ØLge Moe - å unngå massearbeidslØshet' I
uSA hadde da også den Økte produksjonskapasitet og -effektiviuttet, foruten 7 millíoner flere arbeídere enn veð krígens
brudd, skapt et særligr stort behov tot "planlegging og kontroll"
på dette feltet"
1" Arbeiderbladet 5-sePt"-45
43
Det var således nettopp en slik vilje til planlegging og
kontroll som - slik l¡Ioe vurderte saken - ble signalisert fra
president Truman såvel som fra flertallet i den amerikanske
Kongressen.Sombeleggfordennevurderingenkunnel"loevise
til Kongressens samtidige behandling av den såkalte: "Murray
and Wagner-Act". Det var - mente Moe - all grunn til å regne
med at dette radikale lovforslaget ville bli vedtatt til tross
for ". . . motstand på reaksjonært hold" '
utenriksred.aktØrens nærmere karakteristikker av lovforslaget
er interessante. på den ene side fant han nemlig grunn til å
modifisere noe. Det dreide seg således ikke om en lov som tok
sikte på statsdrift i noen stØrre utstrekning, og heller ikke
omvidtrekkendedirekteinngrepidetprivatenæringsliv"
Stik sett var nok dens radikale karakter begrenset' På den
annen side - framholdt l4oe - var det ingen tvil om at den
likevel representerte et dristig forsØk på å sikre full sysselsettinggjennometnærtsamarbej-dmellomregjeríngen'nærings.
tivet og de fagorganiserte. Det var derfor a1l grunn til å
regne dette som en politisk linje 'u ' ' ' i flukt med de ideer
(...) som arbeiderpartíene" i Vest-Europa også forfektet"
FínnMoehaddeutvilsomtdeknj-ngford'ennesammenligningen.
Det var jo nettopp stikkord som: planlegging' kontroll'
samarbeíd mellom staten og partene i arbeid.slívet,
ti1lítsfullt
og prioriteringen av sysselsettingsproblemetr soÍt ga fundamentet for DNA-resjerínsens "n:" n:tt:::ori u"^n" sjenreisninqens og Fellesprogramments første tid'
På dette grunnlaget fant Moe dessuten anledning til
omkring forskjellige
forestillinger
polemikk
- og etter hans oppfatning' feilaktige -
om USA.
overfor venstresiden formurerte han seg såredes slik: " '.. Det
er for tia en (. . . ) uheldig tendens t'il stadig å betrakte De
Forente Stater som privatkapitalismens h@yborg" ' Og overfor
2. Se f .eks. Vekst og Ve1st'and s'
L9-4L
44
til
h@yresiden var poenget nettopp at amerikanerne nå la opp
en politikk for etterkrigstiden: ""' som må virke skuffende
på dem som i Ameríka ventet å finne stØtLe for den mest sneversynte privatkapitalism""
-
3)
ViharlagtstorvektpåMoesartikkelavfleregrunner.Dels
berettíger selvsagt den sentrale sti-llingen som utenriksredaktør L partiets hovedorgan en særlig oppmerksomhet om ham' Dels
er det fordi Moe her så tidlig, og ganske umiddelbart angir
til
terna for de sider ved amerikansk innenrikspolitikk som kom
å stå i fokus for partifotks interesse også i tid'en som fulgte'
og ikke minst er det fordi l.{oes optimisme gir et klart utgangspunkt for den perioden vi nå behandler'
Setv fulgte imidlertid ikke Finn l4oe opp med flere artikler
gjorde
om amerikansk innenrikspolitikk hØsten Ig45.4l Dét
derimot en annen sentral DNA-journalist. Arbeiderbiadets usAreportasje denne hØsten var nemlig for en stor del preget av
stoff fra OIav Brunvands hånd' Det dreide seg her om en serie
såkalte: ,,Amerikabrev" fra Brundvands samtidige besØk i usA'
HvitkeopplevelseroginntrykkvardetsåBrundvandformÍdlet
gjennom disse brevene?
FØrstogfremstvarnokogsåhanvelvilligogentusiastiskover
forholdene i usA. Begeístret skrev han f.eks. hjem om det
kjente TVA-anleggets) som "... en seier for planØkonomi og
d.emokratirsomvílsettemerkeretterseg¡iamerikanskhistorie'
I samme retning gikk hans vurdering av den amerikanske fagunder
bevegelsens styrke, Den styrke som AFL og CIO hadde fått
intakt'
den arbeidervennlige Roosevelt var nemlig fortsatt fullt
3
AllesitateneovenforerhentetfraMoesartikkeliArbeiderbladet
5 . sept.
4
5
6
-45
skal senere koffne
tilbake til hva som kan forklare denne tausheten'
kraftverkTenessee walley Authority (TVA) var et gigantisk offentlig
av New Dealitel
en
prosjekt igangsatt av president Roosev"it i Lg33 ' som
progranrnet"TVAvarheltfradengangavDNA-polÍtikereoppfattetsomnoe
av et idealbilde på offentfig planlågging og industriell virksomhet'
vi
Arbeiderbladet.22.desember-45,'TenesseeWalley-Ennyskansevunnet
f,or det amerikanske demokrati"
45
slik
Brund.vand kunne
forstå situasjonen' 7l
på tross av dette fant han likevel grunn til å sÍgnalisere en viss usj-kkerhet. særlig skjedde dette i et brev fra
chicago - og trykt i Arbeiderbladet lo.oktober - hvor han
svakt bekymret refererte til en hard, igangværende streik i
Detroits bilindustri. Etter Brundvands oppfatning var det nok
her tale om forvarsler som pekte utOver streikens mer begrensede karakter av lokaI lØnnskonflikt. Snarere måtte det derfor
være rikt.ig å se Detroit-streiken som: 't. . . en forpostf ektning
mellom kapital og arbeid om prinsippene for hele gjenreisningsarbeidet i USA"8) og heller ikke var dette et oppgjør som de
progressive kreftene uten videre kunne regne med. å gå seirende
ut av: ,,Utfallet av denne drakamp venter hele Amerika på med
t4en
spenning".9)
vi ser altså at Brunvand på den ene side ikke er mindre usAvelvillig enn sin optimistiske kollega Finn Moe. På den annen
side gir han etterhvert visse antydninger om at det nok ikke
vil kunne gti så problemfritt for Truman-regjeringens "gjenreisningspolitikk" som I'foe hadde ment noe tidligere'
Ut i november kom en tílsvarende bekymrinq - og sterkere formulert - til uttrykk i Arbeiderbladets spalter også gjennom et
intenrju med Einar Haugeno amerikansk kulturattachê i Norge'
Sitt personlige, politiske syn formulerte han slik:
er en stor
n.. Roosevelt har vist veien' Jegen
av de stØrste
er
han
at
tror
og
ham
av
beundrer
Am"tika har fostret'"I0)
personligheter
"oñ
"
Õ
F.eks, i Arbeiderbladet L2.nov'-45 "De norske i Amerika"
Arbeiderbladet lO"okt--45 "Amerikabrev"
9
Samme
7
l0
sted
Arbeiderbladet 17.nov.-45
Norqe "
"USA sØker
kult-urelI kontakt med
46slik var det altså en nær meníngsfelle av partifolk som her
ble intenzjuet av Arbeiderbladet. l'{en Haugens vurdering av d'en
aktuelle situasjonen i amerlkansk politikk, tilsa likevel ingen
umiddelbar optimisme. Det var nemlíg nettopp nå slett ikke
prob"... grunn til å legge skjul på at Amerika har sine store
Iemer når det gjelder å se framover"'ll)
parallelt med disse oppslagene i Arbeiderbladet begynte ogsa
Fri Fagbevegelse å vise stØrre interesse for utviklingen i
amerikansk innenriksPolitkk.
Hvordan stilte så l,o-organet seg her? Deler av den Økonomiske
månedsoversíkten i november, gir oss straks ett svar' Her het
det nemlig at amerikanerne etter alt å dØmme sto framfor en
rekke stØrre streiker og likeledes fastslo man allerede at:
"... motsetningene mellom arbeídere og arbeidsgivere blir
krassere for hver d.ag".12) slikt kunne selvsagt ikke påkalle
særlig optimisme i en tid hvor det nettopp var arbeid'sfred og
samarbeid. mellom partene i arbeidslj-vet, som ble
tiltitsfullt
oppfattet som uttrykk for de posítive verdier'
Et annet svar kom i desember-nummeret' Dét bte riktignok ikke
gitt direkte gjennom eget redaksjonelt stoff, men via en
amerikansk fagforeningsleder; John Smith'
Fri I'agbevegelse bragte således en lengre artikkel skrevet av
Smithr oItr - som det het i overskriften - "Amerika fra krig ril
fred".r3) Artikkelen ga en bred oversikt over Problemene"
For det fØrste pekte amerikaneren - sorn Finn lt{oe hadde gjort
allerede i september - på sp@rsmåIet om å finne sysselsetting
for de millioner av nye arbeidssØkende etter demobilj-seringen
11.
L2.
13.
Arbeiderbladet L7"nov.-45 "USA søker kultureIl kontakt
Fri Fagbevegelse nr. 4-45 "Ametika" s.25
Fri Fabgevegelse nr. 5-45 s . 2L-21
med Norge"
47
grunn
fra de væpnede styrker. Her var det nok' mente Smit'h'
had'de
tÍl tilfredshet med den holdníng som TrumanregjerÍngen
1¿ì
loven om full beskjeftigelse"'-"
vist ved "...
imidrertid hadde begrenset seg til dette, kom ameripå en måte som
kaneren på sin side til å utvide perspektivet
Det han
ikke kunne gi leserne samme grunnlag for optimÍsme'
herpektepåvarproblemeneknyttettitindustriarbeidernes
i
nye lØnnskrav - og til den orgar'Lisatoriske splittelsen
Mens Moe
amerikansk f agbevegelse.
fØrst og
Arbeidernes rØnnskrav - kunne smith oppryse - ble
og en fast
fremst stirt på bakgrunn av at visse særtillegg
15)
Kravene siktet
overtid fra krigens dager nå var falt bort.
oppveie
fØlgelig mot en Øking av timelØnnen som kunne: ""'
ville
disse tapene".16) Ettersom mange arbeidsgivere ikke
grunnlag for
innfri arbeidernes krav ble det såle<les skapt
refererte
streiker og bitre motsetninger mellom partene' Smith
over hele
her til at det allerede var i gang en rekke streiker
vil
landet og prognostiserte likeledes' dystert: ""' vi
kanskjeoppleveetennåsLØrreantall(streiker)ídeneste
måneder" .17
)
var det
nettopp i denne spente og vanskelige situasjonen
seg så
altså svakheten ved amerikansk fagbevegelse viste
tydeli-g:
9år splittet
"Det er en ulykke at arbeíderklassen
har ikke
(''')
Desverre
inn i denne "=iLi"-tiden'
utsiktene til ã"[ãt i arbeiderbevegelsen bedret
Og
seg. "18)
L6.
Fri Fagbevegelse nr. 5'45 s"2L-27
arbeidsuken i hele
Ved overgang til fredsproduksjon ble nemlig
til 40 timer'
den amerikanske industrien redusert fra 48
Smiths artikkel s- 2L
L7.
Samrne
L4.
15"
18"
sted s"26
Samme sted s"26
-48-
Det bildet som slik avtegnet seg i Arbeiderbladet og Fri
Fagbevegelse utover hØsten L945, viste altså en gradvis
stigende bekymring over utviklingen i amerikansk innenrikspolitikk. vi skat nå se hvordan man så stilte seg utover i
r946.
halvår 1946: Kritikk -9s-Ð!s!øv9
I Arbeiderbladet ble i alle fall tonen ytterligere
allerede i begynnelsen av januar L946.
Fø rste
skjerPet
Først ute var avisens Økonomiske medarbeider, ole David' Kohtt{orbye" Han fant nå tiden inne til en forelØpig status over
utviklingen etter Roosevelts dØd: Det hadd'e nok allerede i
utgangspunktet vært grunn til tvil omkring Trumans forutsetninger til â føxe videre sin store forgjengers dristige'
radikale politíske linje. TiI tross for dette hadde faktisk
starten - LfØLge Norbye - "... sett uvanlig lovende 1r¡".19)
Det halvår som deretter hadde fulgt måtte likevel oppsunmeres
som en skuffelsenes tid. De fleste av Trumans lovforslag var
nemlig blÍtt forkastet av en motvillig nasjonalforsamling'
slik var - framholdt Norbye - presidentens stÍlling etterhvert
blitt "ytterst svak" når det gjaldt styring og kontroll i
innenrikspolitÍkken. Norbye ville ikke ensídig bebreide presid.enten for dette" Neppe hadde nemlig t.idligere noen amerikansk
president ,,... stått overfor utakknemligere oppgave". Nær
sagt hvilke avgjØreLser han tok i de store hovedsaker í Økou'. o. komme i
nomisk og sosial politikko ville han såIedes
konflikt med store deler av det amerikanske folk" '
Helt fri for ansvar var imidlertid ikke den amerikanske presidenten. selv Roosevelt hadde jo rnange ganger mØtt betydelig
notstand j- Kongressen. Forskjellen mellom dem var såIedes
fØrsL og fremst:
19" Arbeiderbladet 5 "jan.-46.
President Trumans vansker"
"Økonomisk
ukeoversikt" ("..
)
49
".. " at
massene
og sine
tóltets
mens Roosevelt beholdt grepet om velgermakter ikke Truman med Áin- usikre politikk
innrØmmãf""t til
konservativt hold å vinne
tiltro. "20)
gang formuHer ble det altså - i Arbeiderbladet - f-ox fØrste
Iert en åpen og utvetydig misnØye med presid'ent Trumans
leder'
politiske Iinje og taktiske egenskaper som nasjonens
fØr
Det gikk imidlertid ikke mer enn noen ganske få dager
av sine
avisens Økonomiske medarbeider fikk fØlge av en
kolleger i utenriksavdelingen'
ga en bred' vurdering
Det gjaldt her Torolf Elster, som 9 .januar
Kongressen'
etter den amerikanske presidentens nyttårstale til
av talen
Riktignok var Elster positivt overr asket over ðeler
angrep På xongressen
som hadde vært formet som ' ' ' et bitende
2Ll
og de amerikanske industrilederne" "
nu
at Trumans sterke
Likevel var det altså líten grunn til å vente
ordskullefånoensærligbetydning.Presidentensstadígefor.
sØkpååbalanseremellomdeulikekrefteriamerikanskpolitikkhaddenemligvistsegåsvekkehamatskillig.Tildette
komså-iføLgeElster-athanalleredehad'delagtkursen
o'" ' i langt h@yere
flere streker til h@yre for Roosevelts og
i
det private initiativ
grad enn sin forgjenger (stillet)
h@ysetet ""221
presiSlik Elster og Norbye så det var altså den amerikanske
USA
jdenten i ferd' med å bli lammet sin innenrikspotitikk"
varsåledespåfullfartinníen'od.yptgåend'estrukturkrise''.
ble tilDe Økonomiske, sosiale og politiske rnotsetninger
i amerispisset på en drastisk måte - og det var hØyresiden
kansk politikk som lot til å være på offensiven'
artikkel'
20. Det.te og sitatene ovenfor er alle fra NorbYes
note
referert i forrige
angriper
)1
Arbeiderbladet 9 -jan,-46' "Verden idag: Truman
)2
Samme
sted
t?
Samme
sted
som
Konqressen"
231
50Det er interessant å merke seg at Elster og Norbye her ogsá
gikk systematisk inn på de konkrete problemer som var blitt
omtalt i Arbeiderbladet og Fri Fagbevegelse utover hØsten r945'
Elster var såIedes svært forarget over den amerikanske
Kongressensbehandlingavsysselsettingsproblemet.Dethadde
nemlig slett ikke gått som Finn tloe tidligere hadde spådd så
fortrØstningsfullt. Elster konkluderte derfor med at en måtte:
for nasjonalfØlelse
"... Iete lenge etter noen form med'lenmer'
En stor
Kongressens
av
blant flertallet
del av dern er iiam¿etes direkte representanter for
private Økonomiske interesser" '
Disse gikk da også åpent ut mot forslag om full sysselsetting
begrunnelse
ne<l- d-en - etter Elsters oppfatning - avslØrende
at
"
ikke kan unnvære en reservearmé
".. industrien
.241
arbeidsl
AV
Øse"
Heller ikke fant hverken Elster e1ler Norbye grunn til annet
enn - i denne situasjonen - å vente en ytterligere opptrapping
av konfliktene i arbeidslivet. Elster illustrerte for sin del
problemets omfang ved en forrnodning om at tallet på streikende
arbeidereiUsA.'...nårsomhelst',kunnekommeoppitre
millioner.
Når det så endelig gjaldt spØrsmålet om c1e to fagorganisasjonenes stillinq t vãY det hel-Ier ikke her grunnlag for annet
ennpessimisme.Entingvarsvakhetenveddenorganj-satoriske
splittelsen. TiI dette kom så at presidentens nye "fagforeninqsfiendlige lovforsl uou25i gjorde det hele enda vanskeligere'
24" Arbeiderbladet 9.jan.-46 "Verden idag:
Kongressen"
Truman angriper
25. Poenget betont av begge' Den siterte formuleringen er hentet
fra Elsters artikkel.
5l
I
Ble så den USA-misn@yen son de to faste medarbeiderne
i tid.en
Arbeiderbladet her markerte så tydelig' fØrL videre
som fulgte?
Fri Fagbevegerse bragte i arle fall
som
utover vinteren og våren en rekke reportasjer og oppslag
Íkke 9å i
viste at de amerikanske problemer vedvarte' Vi kan
n@ye oss
detalj omkring alt det som her ble presentert' men må
medetutvalgavdetsomsynesmestinteressantivårSaÍ}men-
Både Arbeiderbradet og
heng:
Enavdesakersomutvilsomtmåttevirkeforuroroligendeblant
DNA-politikere ble presentert i et fØrstesides telegramoppslag
lØd'
i Arbeiderblaciet, midveie í februar I946' Overskriften
Ickes
som f@lger: "Krise i Trumans regjering' Innenriksminister
går av - slår handlesminister lr]allace følgez"26\ Det dreide
Roosevelts
seg nemlig her om en situasjon hvor to av avdØde
med å bli
næreste medarbeídere og stØttespillere var i ferd'
seg
presset ut av sitt eget partis regjering' Nå viste det
riktignokatdetforerØpigbareblelckessomforlotregjeríngen.Poengeterimidlertidhera.LArbeiderbladetsåumidd'elsenere
bart og tidlig registrerte slike nyheter' Vi skal
nan etterhvert kom
komme nærmere inn på den verdige betydning
tÍtåtilleggedennetypeindreproblerneriTruman-regjeringen
og det demokratiske Partiet'
viet stØrre
Forel@pig var det nok andre problemer som ble
oppmerksomhet' men de virket neppe mer oppmuntrende'
nye
Ett av disse problernene gjaldt den bØl9en av stadig
streikekonflikter som Arbeiderbladet og Fri Fagbevegelse
bare
bragte rneldinge, o .271 slike merdinger måtte selvsag¡t
26.
¿t.
"febtuar -46
FriFagbevegelsef.eks"nr"l-46"'Deamerikanskestreikene"s"20
og nr. 3-46 "Etter streikene i USA" s'28"
Arbeiderbladet6.februar-46'Kroni]<kavHaakonLie:.,JotrnL.Lewis
09 senere særlig
tilbake. - I American Federation of Labor"'
Vi nØYer oss her
mai/juni'
i
gjennom en hel serie telegramoppslag
28'' 29'o 3L'mai og likemed summariske datoreferanser: 10" 24"0
juni-46
ledes I.,3.,5.
Arbeiderbladet
13
I
52-
forsterke inntrykket av labilitet - og mangel på tilfredshet
blant de krefter i amerikansk politikk som sto partifolk
selv nærmest.
streikebølgen nok ga Økt næring
til bekymring over utviklingen, så signalíserte i alle falI
Arbeiderbladet at selve strei-keretten ikke var å anse som et
Iegitimt diskusjonstema. Slike signaler fant avisen nemlig
å måtte gi i tilknytning til Truman-regjeringens nye og vidtgåend.e forholdsregler for å dempe streikeaktiviteten i ameríkansk industri. Arbeíderbladet refererte såIedes ut på våren
til presidentens nye lovforslag i krasse vendinger. Den 28.mai
het det f.eks. i et fØrstesides telegramoppslag: "Kullstreiken
i USA. CIO stempler Truman som streikebryter
i full gang
10t
nr. I.,,"o, Og dagen etter tilsvarende i en artikkel fra avisens
London-korrespondent, Ä,nders Buraas som presenterte reaksjoner
i britisk Labour: "Trumans inngrep mot arbeiderne blir skarpt
kritíser L" .291
Men
selv
om den amerikanske
Det var her ikke bare CIO - den mest radikale av de to store
fagorganisasjonene - og det britÍske s@sterpartiet, som
Arbeiderbladet kunne vise til i sakens anledning. 3I.mai kunne
man såIedes knytte nærrnere opplysninger om det lovforslag som
nå var til sluttbehandling i Kongressen' sanmen med en drepende
kommentar fra den nettopp fratrådte j-nnenriksminister Harold
Ickes.
Lovforslaget tok - kunne avisen opplyse - sikte på en sterkt
utvidet adgang til offentlig begrensninq av streikeretten
gjennom særlige tiltak som f"eks. mÍ1itær mobilisering av
streikende arbeid"t".30) Og det var altså dette forslaget som
zo"
)a
30"
Arbeiderbladet, 28.mai -46
Arbeiderblað.eL 29.mai -46. 31.mai kunne avisen så berette at kullkonflikten nok var LØsi, men uten at presidenten gikk mer fri av den
qrunn: "Ku1lkonflikten i USA er lØst. Arbeidernes krav stort sett
etterkommet. - Nye angrep på presidenten"
Dette og ftere andre deler av lovforslaget var referert allerede
i oppslagene 28. oq 29.maí -46
53radikale lckes - ifØlge Arbeiderbladet - nå karakteriserte som ,0... et slag mot det amerikanske fotks tradisjonelle
rettigheter". 31) srikt kunne vankselig giøte Dlra-politikerne
mindre skeptisk overfor presidenten og utviklingen i amerikansk politikk. særlig ikke når det så allerede 3.juni var
klart at flertallet i den amerikanske Kongressen faktisk
32)
hadde vedtatt "Trumans streikelou'" .
clen
Vi skal nå avslutte denne kapittel-delen med. å gå ganske n@ye
inn på et annet felt som tydeligvis engasjerte partifolk - og
som ga ytterligere grobunn for den uro og misnØye vi nå har
kartlagt et stykke På veí"
Dét dreier seg om partifolks vurderinger av amerikansk
Økonomisk politikk. som vi allerede har antydet - Í fØrste
kapittel - var det noe mer enn rent ideologisk betingede
refleksjoner omkring forholdene i et fre¡n¡ned land' som 1å bak
det særlige engasjernentet her" Det gjaldt med. andre ord i
h@y grad også noe som angikk norske Økonomiske egenínteresser.
uansett hvilken kurs amerikanerne valgte å f@Ige i sín indre
Økonomiske politikk, så ville jo - med bakgrunn i usA's nØkkelstitling i internasjonal Øl<onomi - denne få konsekvenser for
norsk Økonomi"
Ilvordan var det så denne sammenhengen nå kom fran - og hvordan
tolket man den arnerikanske kursen?
Først ute var - naturlig nok - Arbeiderbladets Økonomiske medarbeider i sin artikkel 5"januar L946" Hans analyse var klar
og peker rett inn på det som ble oppfattet som spØrsmåIets
kjerne. Koht lïorbye skrev således:
31.
JZ
"
Arbeiderbladet 3I .maí -46
Arbeiderbladet 3.juni -46 "Trumans streikelov vedtatt"
54
"Arbeidsgiverne forlanger nå at restriksjonene (fra
må slØyfes- for
krigstid.én) derunder priskontrollen,
-komme
toner har vi
gang.
Slike
i
skal
at árbeidslivet
igj9p.
hørt andre steder også. Truman holder imÍdlertig
A-olpteve priskontróIlen fþr vatetilgangen er stor noK
betyi infläsjon - og et krakk som vil g)Øte L929 til
den rene idyll, i kjØIvannet."33)
IIer ser vi aILså at situasjonen i usA nettopp påkalte den
bekymring-forenkortvarig,ukontrollert''boom'',fu19tav
en ny lammende depresjon - som blant annet Gunnar Myrdal hadd'e
stimulert til allerede under krigsårene'
At det fØrst og fremst var prj-spofftlkken som sto i sentrum
for d.ískusjonen - i USA bom i Norge - er et vesentlig poeng
i sammenhengen. I begge land presset hØyrekreftene på for en
svekking eller oppheving av reguleringsmidler og restriksjoner' mens venstresiclen anså styring og kontroll over priser
som det viktigste generelle Økonomiske virkemiddel i en
vanskeliq overgansPeriode .
Til tross for misn@yen med den amerikanske presidentens politikk forØvríg, Ser vi altså at Arbeiderbladets Økonomi spesialist ga Truman en viss anerkjennelse for hans forelØpige
hold.ning til dette sP@rsmåIet'
problemet var bare: hvor lenge kunne så president Truman
,,holde igjen,, for dette preSSeL fra cle amerikanske industriIederne? særlig påtrengende måtte jo sp@rsmålet bli nettopp
i en tid hvor nran ellers mente at Truman stadig ga konsesjoner
til en offensiv hØYreside"
lIå ble riktignok ikke spØrsmålet åpent tatt opp igjen i
ArbeiderbladetsspalterfØrLbegynnelsenavmaimåned.Dette
langeoppholdeLbøYimidlertidneppeogpfattessomuttrykkfor
at problemet var o'glemt", men vel snarere for en forelØpig
tilfredshet med stillíngen her'
33. Arbej-derbladet 5.januar -46 "Økonomlsk oversikt'
(.".) President Trumans vansker"
55
Det signal som så ble gitt i mai viste at noe nytt var Í ferd
med. å skje. Det kom fram gjennom et intervju med en av de
amerikanske gjestene til Lo-kongressen. Han het Anthony Lucheck
og representerte CIO. Lucheck bekreftet Koht Norbyes tidligere
framstilting av situasjonen i USA' på denne måten:
produksjon og
"Arbeiderne Ønsker at kon+-rollen med
mulig' mens
som
lenge
prÍser skal opprettholdes så
- og de
spillerom
fritt
industrimagnatène Ønsker
oppfylt.''34)
sitt
siste frar iått Ønsket
Arnerikanerens pessimistiske sluttbemerkning gikk - til tross
for at den saklig sett nok tok utviklingen litt på forskudd slik også litt lenger enn Koht Norbye haclde gjort like etter
årsskiftet
-
Den samme mer pessimistiske tendensen kom påny til uttrykk
gjennom Arbeiderbladet en knapp måned senere. og igjen var det
en besØkende amerikansk fagforeníngsleder som ble intervjuet'
Denne gang dreide det seg om Arnold Zander' formann i det
AFt' Oppslaget var
amerikanske kommuneforbundet tilsluttet
svært i@ynefallende plassert og gitt en karakteristisk over,,n.*n"n mot infrasjon Amerikas oppgave nr. 1."36)
=orira'6-,
her problemet ved. å vise til situasjonen i
Zanð.er illustrerte
amerikansk stålindustri. Etter langvarige streiker hadde der
600 000 mann fØrst fått et lØnnstillegg på 18,5 prosent' Dette
hadde imidlertid arbeidsgiverne straks etter sØrget for å
kompensere med en prisheving på produkLene" Dermed hadde de
tatt igjen 'u ". . med renter (og de) vil tjene mere etter tiltO5;,Ott" inflasjonspresset i amerilegget enn før". OS
:ltO
kanske Økonorni Ytterligere- "
34.
35.
Arbeiderbladet." 6.mai -46. "samtale med gjester til fagkongressen"
Karakteristisk for det som tydeligvis var både Arbeiderbladets og
Zanders hovedanl i ggiende"
Arbeiderbladet 5. juni -46
om forholdene
37. Zander var under sitt osto-besØk åpenbart blitt orientert
for qjestkvittere
også
i Norge av sitt verLsfolk" Derfor kunne han
friheten; "Resultatene av den norske stabiliseringspolitikken har dere
all qrrunn til å være stolte av"
36"
56
ikke var
Vi ser altså at man i partiets hovedorgan såvisst
ukjent med dette problemet fØr juli L946'
kraftig i
Likevel fant man tydeligvis grunn til å ta uvanlig
d'anyhetenomTruman-regjeringensbeslutninqomfullopphevelse
L946' Errer
av den amerikanske priskontrolren ble kjent 3.juri
så skarpt
kanskje var det nettopp 'derfor man valgte å reagere
som det nå skjed'de?
ble ved denne anledning heller ikke formulert
av avisens "menige" journalister' eller giennom indirekte
signaler i telegramopÞslagenes overskrifter"
Og reaksjonen
lederArbeiderbladets redaktØr som selv ikke hadde skrevet
fØr 9'april L940'
artikkel om amerikansk innenrikspotitikk siden
rykketnåselvut.Påmindreennénmåned'skrevMartinTranmæI
prispo
"
således hele fire (4) ledere: on amerikansk
Tran¡nælsfØrsteartikkelkonpådenamerikanskenasjonaldagen
på dagen sto
4.juli. Parti- og regjeringsorganets "hilsen"
såledesiskarpmotsetningtÍId'envarmeUSA-hyllestbareett
årtidtigere"overskriftentilTranmælslederdennedagenlØd:
j-llustrere sammenhengen
"To bomb"t".38) o"" var ment å skulle
i
merlom amerikanernes atomsprengning på eikini-atorlet
priskontrorlen på
stillehavet på den ene side og oppheví-ng av
den annen. Og TranmæI utdyPet:
" - -. Mens
radiosendingene fra- Bikini gikk- full-
stendït-istykke',riÉrpublikumistedenhØre
a"tä"ãJiã"ã"åfradetanãrebombenedslagetog f Øle virkning¡ene' "39)
her dreide seg om var nemlig - ifølge
i ferd med å vise seg" Varepriser og husskade for vanleienivået var på full fart oppover - til stor
De virkningene det
Tranmæl - allerede
38. Arbeiderbladet. Leder" 4"juIi -46
39. Samme sted
57pa
lige arbeidsfolk. Dette ville så igjen føre til at uroen
den
arbeidsmarkedet viIle bre seg ytterligere: ""' under
inflasjon som truer ned å sette inn på bred. front".40)
TranmæI
var såIedes helt klar Í sj-n konklusjon:
bØr gi nYttig
"Bildet er avskrekkende - og
vil undersom
Iærdom til dem her hjemme
4l)
grave stabiliteten. "
I de tre lederne som fulgte etter d'enne fØrsLe' var deL den
som så ga grunnlag
samme sterke misnØye med Trumans prisvedtak
for flere betraktninger omkring rekkevidde og konsekvenser"
DetgjaldtfordetførstespØrsmåletomhvilkekonsekvenser
denamerikanskebeslut'ningerikunnefåfornorskØkonomiog
norsk Økonomisk Politikk.
421
dette i lederen "Alvorlige ord" 22'iuLj-'
og samme dag presenterte avisen et langt !9 stort oppslått
intervju med fÍnansminister Erik Brofoss.o3) Det de begqe
prisstigning
betonet var på den ene sj_d.e hvord.an arnerikansk
medfØrteenbetydeligfordyringaVnorskeimportvarer-fraUSA
ubehagelig
og andre lan¿.44) Dette skapte selvsagt et sterkt og
presspådennorskestabiliseringspoliti]<ken.Pådenannenside
politikk
var det jo nettopp i en slík situasjon den sanme
skulle vise sin berettigelse' SIik fant man d'erfor likevel
fra
grunn til å berolige ved å framholde at " ' " pristrykket
Tranmæl kommenterte
Amerika kan awerges"
-
45)
Arbeiderbladet. Leder 4.]ulí -46
42. Arbeiderbladet" Leder 22.1.o1-i- -46
43. Arbeiderbladet" 22 "ittlL -46
at }iorge i de 4 førsLe
44. Tranmær irrustrerte problemet ved å vise ti1
samlet belØp på
måneder av 1946. hadd'e importert varer for et
l¡å ville alLså 436 milLioner kroner. 107 av disse falt på uSe"
også i andre
hevdet Tranmæl - frisene stige ikke bare i USA, men
canada)
og
sentrale importtaid for Norgã' (sær1ig sveri-ge
Og alt dette som fØl9e av Trumans prisvedtak'
var da også
Arbeiderbradets intervju med finansministeren 22.juli
45
at prismener
gitt denne overskriften: "Finansminister Brofoss
lrykket fra Amerika kan avverges"
4L.
58
Til tross for dette fant Tranmæl situasjonen så illevarslende
at han i sine Øvríge to ledere valgte å utvide krítikken av
aktuell amerikansk Politikk.
E'or det fØrste slo han fast at man nå var vítne til en politisk kursdreining fra Trumans side som slett ikke ville blitt
bifalt av den rad.ikale president Roosev"tt'46)
For det andre fant han også grunn til å bebreide flertallet
i den anerikanske Kongressen som etterhvert begynte å minne
ham om: " ". . en god sa¡nfunnsbekymret hþytefotsamling i Oslo" '
TranmæIs misn@ye
alvorlig måte:
her ble også formulert på en annen og
471
mer
i senat
"De konservative og reaksjonære herrer
direkimot
tar
og Kongress' =o. *ãt etlei mindre
kapitalisthensynslØse
og
tíver ira den mektige
klasseburdeforlengsthaværterstattetavfolkets
representanter. "4I)
slik ser vi altså at opphevelsen av den arnerikanske priskontrollen, Í jrtLL L946, var dråpen som fíkk begeret til å
flyte over. Den misnØye som gradvís var opparbeidet og utvidet
i månedene forut ble her bragt til et voldsomt - foteLØpig klimaks.
vi skal nå nØste tilbake noe for å se om vi kan registrere en
tilsvarende utvikling i synet på amerikansk utenrikspolitikk
gjennomdenneperioden.Ellervardetkanskjeforholdsom
kunne gi et awikende mØnster på dette feltet?
47.
Arbeiderbladet. Leder 20.jul-r- -46 " "Frihet for nØd?"
Arbeiderbladet" Leder 13.juli -46. "Kapitalistisk frihet"
48.
Samme
46"
sted
59
Svekket forståelse for hove dlinien
c
i
amerikansk
uten ríkspolitikk
E9s!el-191Þ
på ny er det Arbeiderbladets Fj¡rr l'{oe som gir utgangspunktet'
I sin faste komrnentarspalte innledet således utenriksredak-
tØren, 6.sept., På denne måten:
holde er et
"Forutsetningen for at freden kan
Sovjetmeltom
samarbeid
godt o9 tillitsfulIt
oq USA"
Storbritannia
éamvetáet og Vestmaktene:
ofre
ikke
behØver
en
at
Det er så innlysende
omstendisdisse
;;;s;-";ã pa aåt. (.-.) under
små
heter er det .t out=-rarlÍg politikk av de ut
stormaktene
spille
nasjoner om de sØker å
mot hverandre for å få eñ av dem ti-l å fremme
sine egne interesser" "
Og Moe tilf@Yde:
parti og dets
"Det samme gjelder om etti1polÍtisk
politiske
fra
ut
presse lar áãg forlede
stormakt å
annen
eller
ene
ãV*p"ti"r med den
mistillit
så
kan
bare
som
aiiie en agitasjon'
dem
samarbeidet
Éir.a
Øderegge
trlara
i.. " I og
imellom" "49)
Vi referer Finn l4oes ord såvidt utf@r1ig av flere grunners
tit at Moe nå rykket ut med hevet
pekefingererfordetfØrsteisegselvÍnteressant"Hankunne
nenlíg vise - som han selv formulerte det - 'o ' " ' med et mildt
ord (. " . ) noe forferdeto' til en leder i kommunistavisen
Friheteno dagen f@r" Her hadde NKP-organet kommet ut med en
voldsom kritikk av det rnan mente var en ny tinje i amerikansk
utenrikspolitikk og dessuten gitt en generell omtale av USA
som "reaksjonens kraftsentrumo'" Det var altså denne USA-kritikken
som fikk Moe til å skríve så indignert om politisk 'ouansvarlig¡"¡".50)
Den umidderbare foranredning
49.
.'Samarbeid eller krig?''
Arbeiderbladet" 6"sept"-45.
50.
Samme
sted
60
-
For det andre er det jo faktisk langt på vei et program ikke bare for norsk utenrikspolitikk, men også for de enkelte
politiske partier og deres presses holdning til stormakLene som utenriksredaktØren ]ner qi@t seg til talsmann for.
Nå var nok det hovedsynspunkt som Iå til grunn for et slikt
program hverken nytt eller oppsiktsvekkende. Forsåvidt dreide
det seq bare om en polemisk gjentakelse og presísering av hoved-
grunnlaget for norsk brobyggingspolitikk.
Likevel gir det en tydelig illustrasjon til hvordan en sentral
og' svært USA-veIvilIig politiker som Finn Moe, på d'ette tidlige
tidspunktet var nØye med. å rte¿tß- om de ranmer som det norske
politiske miljØet etter hans opþtatning burde respektere på
dette feltet"
påpasselighet i begynnelsen av september L946n 9ir
også grunnlag for flere spØrsmåI av stor interesse i vår
sammenheng: Hvor lenge kom en slik generell varhet overfor
kritisk omtale av amerikansk utenrikspolitikk til å holde seg?
og hva med de av hans partifeller som eventuelt måtte dele noe
av Frihetens ankemåI mot amerikanerne? skulle også de i så fall
hold.e seg i tØmme?
Finn
Moes
vi skal gradvis komme tilbake med svar på dÍsse spØrsmålene.
La oss imidlertid med en gang minne om hvord.an vi i forrige
kapittel kartla at det i atle fall var flere sentrale og
kjente DNA-politikere som allerede sommeren 1945 signaliserte
en begrunnet frykt for r.'âytedreining i usA's utenrikspolítiske
kurs. Likeledes husker ví at Truman-regjeringens ensidige
oppsigelse av låne- oE leieavtalen i slutten av august utlØste
en åpen misnØye blant atskillige partifolk - 09 at denne misnøyen bte helt utvetyclig formulert på lederplass i en av
partiets dagsavíser"
Det viste seg da også ganske raskt at misn@yen ikke avtok i
tiden som fulgte. Tvert í mot kom den allerede fra oktober
il
61
helt åpent fram gjennom Finn Moes egen avis og vía artikler fra hans nærmeste medarbeider; Torolf Elster'
1945
DetsomnåsærligbekymretElstervardrakampenblantamerikanske utenrikspolitÍkere om USA's politiske og militære
gikk
håndtering av atombombe-våpenet. I en artikkel I3'oktober
det
han såIedes n@ye inn på innholdet i denne striden' For
regjeringens
fØrsÏ:e kunne han her referere til den amerikanske
foretØpige standPunkt:
meddelt at De Forente
"President Truman har nylig
på atombombens
rrórae
vii
st"tãi- inntil videre
organisasjonene
De
internasjonale
rt"**ãiiért"t'
dã kan b1i betrodd
at
til
nok
staUite
ikke
er ennå
den, hevder han.''5I)
Elster lot ingen tvil om at han var skeptísk til denne beslutat
ningen. Riktignok reserverte han seg noe ved å skrive
Trumansholdningneppeutenviderevaråforståsom:''.."utslag
avnoend.rØmometameri.kanskverdensherred@mme''.Likevelvar
detpådenannenside-iføigeElster-nokslikatpresÍdenten
jstorpolitiske
anså atombomben ,,. . . som et g¡od.t argument den
tautreknÍngen".
PresidentTrumansholdningvardessutenavhengigavstyrkei
forholdet mellom de ulike krefter som sto mot hverandre
ga ytterligere
dette sp@rsmålet. og det var dette forholdet som
anledgrunn til bekymring, frannholdt Elster' Han viste i den
ningtildenoffentligo¡lpnevnteo'Snyder*kommisjonen'usomikke
filêft
bare hadde innstílt på permanent amerikansk atorn-monopol ¡
av atom-våpenet'
også på en sterkt utvid.et militærpolitisk bruk
skrev
Dette siste skulle ífØLge kommísjonens forslag skje Elster - ved en:
av
ytterligere utbygging av et system
de nye
fra
ut
amerikanske stØttepuãkler - nettopp
over
herredØmmet
strategiske sytt=puttktene som
ãiã*n"ñuen skyvei i forgrunnen' "
,,. . .
51.
Arbeiderbladet-
f3'okt"-45
"Verden
idag"
62
Her kunne nok Elster berette at slike forslag hadde "... vakt
en storm av protester" i USA selv. Blant annet hadd.e den radikale handelsminister Henry Wallace ".. . som var den fØrste
formann i atombombekommisjonen under krigen (...) forlangt at
aIIe de forente nasjonene skal få del i hem¡neligheten" -
TiI tross for denne indreamerikanske opposisjonen mot ti1hengerne av "... en mer kynisk maktpolitj-sk holdning"s2! var
altså Elster meget betenkt over utviklingen på et felt som
var oppfattet som svært avgjØrende for vurdering av amerikansk
utenrikspotÍtíkk etter krigen"
Nå ble det nok Íkke skrevet så rnye mer om dette spØrsmåIet i
Arbeiderbladet utover hØsten L945. Torolf Elster gjentok - i
knappere vendinger - i alle fall sine synspunkter og sin bekymring, i nye artikler i midten av november og begynnelsen
531
av desember.-''
Knapp var også utenriksredaktØr Moe som imidlertid fortsatt var mer optimistisk innstilt enn sin partifelle
Elster. Gjennom en seríe artikler utover i november og desember
kretset lloe såIedes stadÍg - i tråd med sitt program - om de
muligheter for konstruktÍvt ínternasjonalt samarbeid mellom
stormaktene som fØrs1 og fremst FN nå kunne bane veien fot.54)
Samtidig medga han likevel etterhvert at det amerikanske atommonopolet nok representerte en viss anstØtsstein i så henseende"
Her gikk han imidlertid overhode+- ikke inn på den indreamerikanske stricl om problemet, men n@yde seg påny med generelle
samarbeid (. " . )
vendinger om loehovet for ". . ' tillitsfullt
mellom stormaktene".55)U"*r, et slikt samarbeíd - framholdt Moe
- kunne det Íkke hjelpe om det nok "... ved fØrste Øyekast (så)
vakkert ut at atomenergi og atomvåpen skal komme under inter-
nasjonal kontroll".56
52.
53.
5455"
56.
Dette og sitatene ovenfor: Arbeiilerbladet 13.okt"-45 "Verden idag"
Arbeiderbladet. 17.nov. og 7.des.-45" "Verden idag"
Arbeiderbladet f.eks. 6.nov, "stormaktenes naboer". 15"nov" :
"Ratífikasjonen", 28.des. : "En tredje verdenskrj-9"
Arbeiderbladet 31"des.-45" "Overenskomsten i Moskva"
Samme sted
63
Slikserviat'dethervarenklarforskjellitendensmellom
og den forden forbeholdne og bekymrede Elster på den ene siktigeogtíIsynelatendemeroptlmistiskeMoepådenannen
side.
i en
Måtte ikke en slik forskjell være en kilde tÍI konflikt
jo her de
avis sorn Arbeiderbladet? For det fØrste gjatdt det
hovedto faste utenriksjournalistene i reqjeringen og Parti-ets
organ" Og dernest har vi nettopp registrert hvor Ømfíndtlig
overfor
i alle falt Finn }Ioe hadde vist seg, i september,
"agitasjon" mot USA"
Januar-februar
PeEg!!elE
L9462
Konflikt
uen iqhet bl ant
sentrale
-14-----
utover
Hvorvidt det dreiile seg om en klar og åpen konflíkt
gjetninger omkring'
hØstmånedene 1945 k an vi bare anstille
Vi har ikke kildegrunnlag for annet"
tiden like
Dét har vi derimot i rroen grad for den nærmeste
etter årsskiftet til T946'
uenighet var
Det kan nok være flere grunner til at den indre
L946 ' Vi har
særlig stor nettopp i de fØrste par måneder av
januar' at både
allerede sett at det var i begynnelsen av
kritisk
Elster og Koht Norbye fant tiden inne til en åpen'
innenrikspolítikk
oppsunmering av utviklingen i amerikansk
i januar
etter Roosevelts dØd. OE det viste seg likeledes
skjerpet kriat. Elster for sin del- ytterligere utvidet og
tikkenavameríkanskutenrikspolitikk"særligskjeddedette
om det han
í en artikkelo midt i måneden' hvor han skrev
alleredeioverskriftenkaÏte:''Ameríkanskkrigsmaktrundt
artíkler i
hele kloden,,"57) Gjennom denne og flere andre
var det påny amerikansk mítitær- og atomvåpen=.**" måned58)
57.
58.
Arbeiderbladet" t8 " jan'-46
Arbeiderbladet f"eks. 5.jan" og r0.jan.-46 "verden
idago'
64
politikk
som skrernte ham' Tonen
var da også blitt
svært stram:
ikke. å være uengasjert
". . . amerikanerne Ønsker
som de altså
samtidig
i noen del av .r"r¿ãn t'"úã'=ãõt'.**edinnblandj.ngisineinteressesoner.
" 59
)
Nåharvíselvsagt-sålangt.baretegnetenganskebegrenpresenset del av hele det bildet som Arbei-derbladet samlet
terte av amerikansk utenrikspolitikk og av den internasjonare
situasjon på dette tidspunktet' Denne delen gir imidlertid
som
nettopp et av de mest sentrale inntak til den konflikt
oppsto omkring avisens utenrikspolitiske redaksjon'
L946 ga han
Et annet inntak gir Arne ordings d'agbok' 24'januar
Írritasjon
nemlig her for fØrste gang uttrykk for den uro og
blant sentrale DNA'
som Elsters artíkler tydeligvis utlØste
politikere.ordingskriversåIedes:"Elsterssisteartikkeli
kan bri
Arbeiderbladet for meget russisk prosedyre- Dette
farrig ...".60)
Slikvardettoforholdsomgagrunnlagformisn/yemed
sin USAElsters linje: For det fØrste var han for skarp i
kritikk,ogfordetandreforprosovjetisk.Dennelinjenble
som
ansett som ,,farlig" nettopp fordi den kunne oppfattes
partiledelsens holdning'
dekkende uttrykk for regjeringens og
DétvardenikkeogdessutenansåElsterskritíkereatbroog balanse
byggingslinjen uansett fordret større varsomhet
ved omtale av stormaktenes polititx'6I)
59"
60.
6L.
Arbeiderbladet 18' jan " -46
Arne Orólings dagbok 24"jan"-46
fra min side
Denne tolkningen ble opprinnel-ig og uoppfordret 5/7'77, oqEQt jeq fikk
ham
gitt megi av John Sanneãàn under =-.trfã-mednærmere
inn på dette
kommer
Vi
dagbok'
Ordings
tilgang tj-l Arne
nedenfor - oq forØvrig også i neste l<apittel
-65Her skal det med en gang innskytes at vårt kildegrunnlag for
dísse vurderingene er relativt spinkelt. Foruten ordings dagbok og samtaler med John sanness - som utpå våren L946 etterfulgte Finn.,,Moe som Arbeiderbladets utenriksredaktØr - har vi
ikke flere direkte kilder. samlet finner vi likevel grunn til
å stØtte oss på Ordings og Sanness' opplysninger - ut fra den
i'
sammenheng vi her forØvrig må kunne vurdere dette
så tilbake tit "saken": Arne ording kom i d'agboken - i slutten
av februar - nemlig tilbake til det han kalte: ""' vanskelishetene med den utenríkspolitiske redaksjon i Arbeiderbladeto"62)
på dêt tidspunkt ble disse vanskelighetene særlíg aktualisert
i forbindelse med utenriksminísterskiftet. Finn I40e skulle
reise til FN som politisk fådgiver for den nyvalgte generalsekretær Trygve Lie. Av den grunn måtte man nå finne en egnet
etterfØlgertilstillíngen.somutenriksredaktØriavisen.
ArneordingskriveratMoeoghamselvdiskuterteflerekandidaterr Íìêû at Moe særlig pekte på John sanness som en gunstig
63) samtídiq opplyser Ord.ing: "Torolf Elster ska t qå over
mann.
641
ril t idsskriftet og bare skrive én artikkel om uken" '
Det som her skjedde var attså at den anledning for forandringer
i partiorganets utenriksredaksjon som fulgLe med Moes avgang'
,,naturrige"65) at hans
slett ikke ¡ØrLe ti1 det i og for seg
kollega E1ster i alle fall rykket opp til posten som utenriksredaktØr, Tvert i mot var det et sterkt Ønske fra politikere
at Elster
som Finn l{oe, Arne ordÍng, Haakon Lie og Trygve Lie
nettoppburdeskriveogbetym:LndreiArbeiderbladet'ennhan
alleredegjorde.ogdetVarenslik-politiskbetingiet-omdisponering av EIster som faktisk lyktes i denne situasjo"""'66)
62"
63.
64.
Arne Ordings dagbok 27-febr"-46
Sarnme sted
Samme sted
ble nyttet av John Sanness r
65.
Det var dette uttrykket
samtalen 5/5-77
66.
Vi]oasererdettepåJohnSanness'opplysninger.rfØlgeSannessvar
skulle 9å i
det ikke enighet innen partiledefsel o* httot langt man
t'Íl i
refererer
retning av "omdisponering". Den ordning som Ording
dagbokán var et torelØpiS "kompromiss"
som
66
Vi skal senere komme tilbake til flere uttrykk for konflikt
omkring Torolf Elsters utenrikspolitiske artikler. La oss nå
imidlertid se litt på et annet eksempel på utenrikspolitisk
uenighet innen sentrale partÍkretser på d.ette tídspunktet.
Med bakgrunn i Halvard Langes tidligere skepsis til utsiktene
for amerikansk etterkrigspolitikk har nemlj-g motstanden mot
hans kandidatur til den ledige utenriksministerstillingen
etter Tryge Lie, en særliq interesse i vår sammenheng'
Flere av partiets ledend.e potitikere foretrakk således
Finn l,loe som ny utenriksminister, Dette gjafdt f "eks' lilartin
TranmæI, Trygve Lie, Konrad. Nordahl og Haakol r,i..67) Ingen av
dem som senere har skrevet on dette har imidlertid antydet noe
om eventuelle politiske premisser for motstand mot Lange'
Knut Eriksen berØrer såvidt sp@rsmåIet i tilknytning tiJ- de
politiske motsetninger som gjorde seg- gjeldende mellom Lange
og Haakon Lie sommeren LgLi. Eriksen nøyer seg imid"lertid med
å vise til Haakon Lie' som i ettertid ikke erindrer at det i
januar ] 946 var tilsvarende motsetninger. Motstanden mot Lange
dengang hadde føIgelig bare vært basert på at Lange rent personligr var ansett som """- for akademisk og veik"'68)
opplysninger Í Arne ordings dagbok tyder imídlertid på at
Haakon Lies skepsis overfor Lange nok ogsé var polítisk motivert. Ording refererer nemlig noen måneder Senere til en samtale
med Halvard Lange:
"Halv. Lange om dem som stem
utenriksmini-ster i sentralst
Eugen Johansen' Ragna Karlse
Begrunnelsen var svakhet og
orientert."69)
67. Knut Einar Eriksen: DNA og Nato" AsLo L972 s"4l'
Einar Gerhardsen: Samarbeid og strid" s"286
Olav Larssen: Den langscmme revolusjonen s"59
68" DNA 09 Nato s"4l
69" Arne Ordings Cagbok- 4"aug"-46
s¡
ie"
67
Denne opplysningen samsvarer da også godt med hva som
ville
værerimeligåventeher.SærligforenpolitikersomHaakon
Lie måtte nok Langes tidlige og reserverte spådommer om utviklingen av en amerikansk etterkrÍgs-imperialisme være
vanskelig' å aksePtere.
Samtidig synes det vel imidlertid også rimelig å vente at
konflikt og uenighet omkring vurderinger av amerikansk utenrikspolitikk måtte blí mindre utover våren og sotnmeren L9 46?
Vi har jo allerde kartlagt at misn@yen med utviklingen í
amerikansk innenrikspotitikk i alle fall ble betydelig
skjerpet nettoPP i den Perioden'
var 9g sommer 19462 Den kriti ske holdni
þlrr-ser-ggþ5egg
vi har forsåvid.t ikke kunnet registrere - gjennom Arbeiderbladet_omdetskjeddenoenyttellernoenklarutviklíng'
i mars og april 1946, med hensyn til- vurderínger av amerikansk
utenrikspolitikk "
Torolf Elster syntes íhverLfall ikke mindre bekymret i de nye
artikler som nå b1e skrevet. I midten av mars strammet han
snarere ytterlígere noe til sin kritikk av politiske-' miliElster
tære- og finanskretser i USA som presset på for en - som
forsto saken - ny amerikansk 'oímperialisme""70) og i siste
halvd.el av april sØrgeL han for å eksemplífisere sin misnØye
en lang og
med tendensen i ameri-kansk "verdenspolitikk" ved
avviklet
megeL syrlig kommentar til de va19 som nettopp var
i Japan" Det dreide seg her om valgn kunne Elster opplyse'
Somvarkommetistandsåogsipå''ord.re''frageneral
t4cArthur ,,som sjef for den amerikanske okkupasjonsmakten.,uTl)
idago'
70.
Arbeiderbladet 15"mars -46. "Verden
7L.
Arbeiderbladet24.aprLL-46.,'rJftíemenneskeri''Frittvalg.'',
68
-
Elster var ikke nådig:
o.. Det har med et mildt uttrykk virket overraskende at amerikanerne tok det standpunkt
at det var ¡nulig å holde frie valg i Japan bare
8 måned.er etter kapitulasjonen- Hadde det virke1ig lykkes på så kórt tid å skape et demokratísk
samfunn hvor valg kunne gi et korrekt uttrykk for
en folkemening, bygd på personlige fríe overveielser" . . ?"
"
Torolf Elster formulerte sitt eqet svar på denne måten:
. Hele valget måt,te (. . . ) for de politi-sk
bevisste japañerne framtre som et stort hykleri'
De reaksjonäre grupperingene sorn stort sett
sitter uiokket áff-opprensing, kunne imidlertid
med glede motta det amerikanske tilbudet om
å fale en valgikomedie sorn satte en stopper for
alt ñer dyptgáende omveltning av sarnfunnet '"721
,u
..
slik sØkte altså Elster å vise at hØyredreiningen i amerikansk
utenrikspolit.ikk ikke bare fØrLe til at, ameríkanerne ØnskeÈ
å sikre Japan som sitt o'innflytelsesområde'on men også allierte
seg med antidemokratiske og reaksjonære krefter for å nå sine
mal-.
73)
Men skapte han nå
synspunkter?
fortsatt
like stor irritasjon
med
slike
allerede antydet kan vi ikke gi noe klart svar for hvordan dette forholdt seg Í mars-april. Det ví derimot vet er
at det i alle fall i disse månedene måtte framstå stadig
klarere at molsetningene í internasjonal politíkk - og da i
fØrste rekke mellom usA og sovjet - ikke uten videre lot seg
seg'
1Øse slik man på det rnest optimistiske hadde forestilt
Særlig virket her den kcnservative Vüínston Churchills såkalte
',jernteppetalen' i begynnelsen av mars foruroligende i en slík
sammenhengi" Talen' som forØvring ble holdt r¡ed Fultonuniversitetet i usà og under nærvætr av presi-dent Truman' ble
Som
72"
Arbeiderbladet 24"apríL -46- "lJfrie mennesker i "Fritt va19:""
73"
Samme
sted
69
såIedes ganske umiddelbart víet store fØrstesideoppslag iArbeÍderbladet. Tonen var her tydelíg kritisk til den tidligere britiske statsministerens pågående og - formentlig uforsonrige antisovjetis*..74) Regjeringens Øyeblikkerige
avlysning av churchills planlagte Norges-besØk markerte da
oqså med tydelighet den samme misbiltigetse'75)
poenget her er imidlertid fØrst og fremst den bekymringsverdige
sammenheng som nå åpenbart ble sett mellom Churchitls holdning
og sterke krefter i amerikansk politikk. 09 - det er en del av
poenget at dette i alle fall utover sommeren 1946 også gjaldt
for flere av dem som tidligere ikke had.de markert noen form
for tilslutning til Elsters synspunkter'
Det er her for det fØrste tale om l4artin TranmæI" Vi har
allerede sett hvord.an han i begynnelsen av juli reagerte med.
en voldsom USA-kritikk etter vedtaket om opphevelse av den
amerikanske priskontrollen. I slutten av august utvidet han
rammen ytterligere ved - for fØrste gang etter frígiØringen å peke på strØmninger i amerikansk utenrikspolitikk som et
særlig problem" Her knyttet han - interessant nok - uttrykkelig
sammen churchíIls Pulton-tale og hþytedreiningen i amerikansk
utenrikspolitikk. Talen som sådan karakterÍserte han såIedes
som: ,,... et av de mest påtagelige eksempler på væromslaget"
i internasjonal poli-titlc"76) og det som nå skjedde under denne
klimaforverringren beskrev han i slike vendinger:
Arbeiderbtadet f.eks. 6.maxs -46. "churchill redd for at de gode
dager kan bli korÈe" og "Moskva svarer på de britiske anqrep"
i sin tale
l4.mars. ,,Stalin svarer Churchill. ("..) Churchill harmot
på
krig
sikte
tar
inntatt en krigsmakers holdninq, han
Sovjet-Samveldet sier Stalin"
75" Vekst og Velstand" Eriksen s"183
76. Arbeiderbladet 28.aug "-46 - Leder:
"Hvor står Sovjet?"
74.
-70-
i Amerika."77l
ikke TranmæI at sovjet selv var uten skyld i den
internasjonale tilspissingen. Han ga således også klar beskjed
om at antisovjetismen fikk "... næring av den utenrikspolitiske
kurs l4oskva har slått inn på.78)o.t som imidlertid har stØrst
interesse i vår sammenhengi er hvord.an Tranmæl nå altså kopler
sanmen også det han oppfatter som en generelt h@yredreining
i amerikansk politísk liv, med en kritikk av sterkere "imperialisti-skeu, trekk i amerikansk utenrikspolitikk. Forsåvidt
var han her nå ganske på linje'-,med, den holdning som vi allerede
har kartlagt for Torolf Elsters del'
Nå mente nok
Vi kan regj-strere en tilsvarende utvikling også på andre
sentrale partihold:
Arne Ordíngs dagbok gir ett nyttíg inntak her' Allerede 6'mai
refererer han f.eks. til en samtale med utenriksminister Lange"
Det var her dyster informasjon utenriksministeren kunne gi'
Hanvarnemligblit'tmeddeltfraannetholdatkrigsheltene
og generalene: "... Eisenhov¡er oq Marshall" nå 1ar "'-iritthengere av preventiv krig, mens usA har atombomben..""'''
Slikt var neppe egnet til å berolige'
Det var heller ikke de Lanker som Arbeiderbladets nye utenriksredakLØr qa formuleringer til i avisen' i begynnelsen av
juni. Det dreide seg her om en anrneld'else av en bok om amerikansk utenrikspolitikk under Roosevelt. Bokens forfatter var
tid'ligereviseutenriksministerSumnertr{elles'somavanmelder
Sanness ble karakterisert på denne måten:
7'7 .
78.
79"
Arbeiderbladet 28"auq--46, Leder.''Ílvor
Samme sted
Arne Ordings daqbok. 6"maL -46
sLår Sovjet?"
7r(. ". )
"... en av Roosevelts nærmeste medarbeidere
og
vidsyn
med
en liberal amerikansk demokrat
kjennskap til verden, en beundrer av presidenten
o! en bitter motstander av isolasjonismen'"80)
En stort mer velvillig karakteristikk kunne vel neppe gis'
Det var således lett for Sanness å slutte seg til de fleste
av ameríkanerens synspunkter - på fortid og på framtidÍg
amerikansk utenrikspolitikk. Imidlertid hadde Vlelles - når
det gjaldt framtid.en - gitt en rekke:
tatt hensyn
". " o kloke advarsler som ingen har
skjedd og det
alt
til, mye av det han fryktet, er
her i
igjen
gjQres
om
er í.tgêtt ting som kan
verden. "8I)
Disse advarslene gjaldt nok flere forhold' men fØrst og fremst
var det linjen vis á vis sovjet-samveldet som sanness her
pekte på som det vesentligste" slik ser vi at den nye utenriksredaktØren allerede i en av sÍne fØrste artikler signalisertebeklrmringtilsvarend.edenvinåalleredeharkartlagt
hos flere andre sentrale DNA-politikere'
Torolf Elster var med andre ord ikke lenger like kontroversiell i sin reportasje om amerikansk utenrikspolitikk som
han tydeligvis hadde vært i månedene like f.Ør og etter årsskiftet Lg45/46. Det var da også han som i Arbeiderbladet
fortsatt kom til å gi den mest inngående behandling av problemene på dette feltet"
vi skal ikke her gå nærmere inn på den rekke av artikler som
han således produserte utover våren og sonuneren 1946. Det kan
å slå fast at den kritiske tendensen varte
være tilstrekkelig
ved og at det stadig var den indreamerikanske drakampen om
strategi som ble viet særlig
atom-bomben og militærpolitisk
oppmerksoortet
.
I2
)
80.
Arbeiderbladet" 7.juni -46 "En liberal
81"
Samme
82-
Arbeiderbladet f.eks " 24"aptrL" "Verden
21.juni -46. "Fred eller Ragnarokk?'o
demokrat'o
sted
idag'o
72
Det kan likevel - til slutt i denne kapÍtteldelen - være
nyttíg å knytte litt an til det vi startet med. som ví husker
gjaldt dét Finn Moes tiolige formaníng om brobyggingspolitisk
varsomhet i reportasjen omkring stormaktene og internasjonal
politikk.
I juli 1946 kunne nemlig Torolf Elster i Arbeiderbladet gi
uttrykk for et langt mer 'ofleksibelt" syn på dette spørsmålet"
og dêt skjedde sågar via en anmeldelse av Finn Moes bok:
,,Norge i den nye verden".B3) r følge E1ster var det nå slik
at dilemmaet mellom brobyggingspolitild<ens ideelle forutsetnínger og behovet for å kunne ta standpunkt tíl d.e internasjonale konflikter, etterhvert var blitt lettere å løse enn i
den fØrste frigjØríngstiden. En ting var nok - framholdt han at Norge aktivt stØttet opp om det internasjonale samarbeidet
gjennom FItr. Dette kunne líkevel ikke innebære at man skulle
gi avka1l på ". '. å hevde seg klart og utvetydig i den internasjonale debatt, enten den foregår utenfor eller Ínnenfor FN'l "
Tvertimot måtte det - mente Elster - være helt legitimt å
selvsagt
hevde sine synspunkter i en debatt som angikk: ""'
både praktisk og ideologisk i h@yeste grad også (...) Norge".84)
vi skal nå ta opp et nytt - o9 siste - tema i dette kapitlet.
Det gjelder altså spørsmålet om hvordan DNA-politikerne stilte
seg til det norsk-amerikanske samkvem i denne perioden'
D" Holdninqer til
norsk -amerikansk
sa¡nkvern
sp@rsmåIet om holdninger på dette feltet kan selvsagt godt
skilles fra det vi mer generelt vet om forbindelsene mellom
de to land Í IØpet av perioden" Likevel kan det her
nyttig å gi en pekepinn også om dette'
oa
Arbeiderbladet
84.
Samme
sted
6"
juli -46
være
-73på det Økonomiske området ble i alle fatl båndene knyttet
stadig tettere.S5) Særlig gjaldt dette på importsiden hvor
tallene for 1945 og 1946 allerede viste en betydelig oppgang
i forhold til f@rkrigsnivået. MåIt. i prosentandel av den
totale utenrikshandel sank riktignok eksporten noe, men den
samlede import-eksport-andel var likevel vesentlig Økt.
å bli Norges viktigste handelsUSA var såIedes på god vei til
partner. Ganske særlig vÍktig ble jo også usA i en tid hvor
vitale importvarer til gjenreisnÍngen ikke kunne skaffes i
andre europeiske land, som lÍkescrn Norge opplevd.e en betydelig
varennang'el etter krigens @deteggelser. Og dette, mens USA på
sin side faktisk hadite vj-sse problemer med et produksjonsoverskudd.B6) også mer indirekte Økte Norges Økonomiske
avhengighet av usA qjennom vår tilslutning til nye multilaterale, Økonomiske avtaler og organisasjoner. sentralt i
denne sammenheng står særlig oppslutningen om den såkelte
Bretton woods-avtalen, ratifisert av stortinget i siste halvdel av desember 1945.87)
På det kulturpolitiske området ga det utvidete samkvem mellom
de to land i denne perioden seg blant annet utslag i dannelsen
av "Norge-Amerika Foreni-ngen" 88) og líkeledes i opprettelsen
av et: ,,Minnefond for president Roosevelt".89) Begge disse
tiltakene var bredt tverrpolitisk
fundert'
85. For en generell omtale av dette se f.eks. vekst og velstand s'179-180
86. udgaard. Great Power".. " Appendix I "The geographical Pattern of
Norway's Foreign Trade" s.302-303
a
87. saÍìne sted s.165 "".. Norway by this decision linked herselfof to
action
her
freedom
multilateral system which would strictly limit
in questions conserninq currensies and which r^tas to be dominated by
theu"S.and Britain, the more so since the Russians kept themselves
apart"
88. Norge-Amerika Foreningen ble stiftet L L946 som en utvidelse av det
tidligere Norge-Amerika Fondet. (Kilcle: Gyldendals store konversasjonsleksikon.
23.desember 1945"
89" Arbeiderbladet bragte melding om dette inítiativet
n'...
ut stipendier
deles
Gjennom minnefondet skulle det if@lge avisen
industrien'
í
til begavet ungdomn deriblant formenn og arbeidere
til studier i Amerika.
74
-
Våre kilder gír fortsatt et ganske mangelfullt bilde av
hvordan DNA-politikerne underveis stilte seg til denne
utviklingen. Arbeiderbladet kommenterte ikke sp@rsmåIet
på lederplass og tilsvarende var det heller ingen av de
to faste utenriksmedarbeiderne som ber@rte d'et' På andre
måter bragte Arbeiderbladet imidlertid oppslag som sammen
med enkelte andre kilder nok likevel kan gi oss et visst
grunnlag for å kartlegge holdninger og stemning¡er ' La oss
fØrs.- s.e på spØrsmålet om @konomisk og frfl,aefspolitisk samkvem'
ØEglgui-es-þelge1
Arbeiderbladets oppslag utover hØsten 1945 markerte i alIe
fall fortsatt en klar interesse på dette feltet'
Ett Íllustrerende uttrykk for en slik interesse ble gitt ved
oppslag i tílknytnj-ng til den norske Washington-ambassadØrens besØk i oslo, ved månedsskiftet oktober/november.
FØrst bragte avisen et stort og iøynefallende plassert
referat fra ambassadØr Morgenstiernes foredrag i Oslo
Handelsstands Foreníng, under overskriften: "Vår sterke
posisjon i USA må ytterligere bygges ,r¡".90) Referatet gjenga
dessuten i kursiv et avsnitt fra foredraget' som tydeligvis
vakte spesiell interesse. I forbindelse med l{orgenstíernes
sterkeappellomforserLopptrappingavdetØkonomi-skesamgammel
kvern mellom de to land, hadde han nemlíg tatt opp en
ide"...omenrepresentativnorskdelegasjontilstateneav
vårt næringslivs Iedende menn". og Arbeiderbladet tilføyde
for egen regning: "lIan hadd'e grunn til å tro at Ínitiativ
vil bli tatt i den retning""9l)
90.
Arbeiderbladet
ol
Samme
sted
27 - okL
"-45
75
Noen dager senere fulgte så avisen ytterligere opp da den:
". " . oppsøkte ambassadøren i anledning det interessante
foredrag (...) og ba ham utdype de spØrsmål han berØrte Í
dette,,.92) Intenrjuet var slått stort opp med et bílde fra
krigens dager som viste en smilende president Roosevelt i
samtale med Morgenstierne, Kronpríns olav og statsminister
Nygaardsvold. Arbeiderbladets ramme om intervjuet var således
helt utvetydig uttrykk for velvilje 09 entusiasme. og overskriften anga påny hva avisen fant mest interessant: "stor
delegasjon av næringslivets menn forbereder reise til Amerika.
Gam1e rnarkeder skal gjenvinnes og nye skapes" ' Formålet
med Ídeen var altså klar nok: Det gjaldt å ivareta "vÍtale
nærj-ngsínteresser'o som skipsfart, eksport, import ogl ""' de
nær sagt ubegrensede muligheter" for amerikansk turisme i
llorge.
For det erklært sosialistiske partiorganet måtte dessuten
nettopp ambassadØrens "utdyping" av opptegget vekke en særligt
i-nteresse. Det var nemlig ikke bare "næring'slivets menn"
planene gjaldt. På noe lengre sikt - kunne ambassadøren
opplyse - skulle man utvide:
Øres slik at
". . . d.enne raÍlme. De må videref
fra alle
folk
av
jevn
utveksling
vi får en -ingeniØrer,
arbeidere'
og
teknikere
bransjer,
andre'"93)
og
vitenákapsmenn
TÍlsvarende tanker kom også fram i olav Brunvands Amerikabrev
til Arbeiderbladet i samme periode" Han viste blant annet til
sine samtaler med den norske konsul l{aseng som særlig hadde
pekt på chicago som et potensíelt "... stort marked for norsk
industrj-".94) I føl]e Brunvand gjaldt det d,erfor nå å ta
konsulen på ordet ved å 'ohenge i". Hvis Íkke - advarte han uul lengden kan vårt
kunne man på norsk hold lett bli skuffet:
tand ikke leve på amerikanernes goodwill" AmerÍka er tross alt
et realitetenes land" "95)
Sitert fra ingressen"
o,
Arbeiderbladet
93"
94"
Samme
Arbeiderbladet l0.okt. -45. "Chicago kan bli stort marked for norsk
industrif'
95
Samme
sted.
sted
6. nov. -45"
76
aktive - og utåImodige - interessen som vi her har gítt
eksempler på ble imidlertid trolig gradvis svekket. Utover
i de fØrste I måneder av 1946 var det såIedes påfallende få
oppslag her. og de som likevel ble gitt var preget av en
klart mer nØktern og foretningsmessig tone enn tidligere.
Disse kom i mars, april og mai o9 dreide seg om samtaler med
handelsrådene Arne skaug og ole colbjørnsen, foruten et
avskjedsintervju med den avtroppende amerikanske oslo-
Den
ambassadøt"rr.
96)
vi har også en annen kilde som - Þå en klarere måte - tyder
på at en heller lunken holdning var i ferd med å bre seg
blant partifolk. Det gjelder her referatet fra Stortingets
debatt lg.desernber, om norsk ratifisering av Bretton l¡loodsavtalen:
var nok klar i sin konklusjon
til avtalen. Men håde proposisjonen og innstillingen fra finanskomiteens flerta1t97) presiserte dessuten de betenkelígheter som knyttet seg til svekket
nasjonal hand.lefrihet med ". ". uheldige tilbakevirkninger på
vår indre Økonomiske ogr sosiale politikk".lB) Norsk dertakelse
i det foreslåtte internasjonale samarbeid om et valutafond
og en såkalt verd.ensbank, ble derfor for en vesentlig del
negativt begrunnet. Norge kunne nemli-g med ". " " sine store
991 vanskelig stå utenfor på tross av
Økonomiske interesser"
DNA-regjerS-ngens proÞosisjon
om at Norge burde slutte seg
96. Arbeiderbladet. 16.april -46 "USA trenger varer selv.
,'Handelsråd Arne Skauq forteller om handelssituasjonen over der"
10.mai -46 "Handelsråd Ole ColbjØrnsen hjemme på et kort besøk'r
15.mars -46 "USA vil ersLatte Tyskland som leverandØr av kjemiske
produkter?"
97
sted på grunnlag av finanskomiteens:
" Ratifiserinqsdebatten fantbemyndigelse
for Regjerinqen til å
"Innstilling S' nr. 7 om
ratifisere avtalene om Det rnternasjonale valutafond og den
intemasjonale bank for gjenopprettelse og utvikling av det Økonomiske liv, undertegnet i- BreÈton lrioods 28" juri L944" "
SÈortingsforhandlinget L945/46 7a s. 106
98"
gg.
Samme
sted
sted s.107-108. Sitert fra komitéformann Mons Lids
innlegg.
Samme
(DNA-Bergen)
77
betenkelighetene. r00)
DNA-potitikernes innlegg Í debatten víste da også tydelíg
hva som voldte de stØrste bekymringer. Finansministeren
pekte straks - i sitt fØrste og tidlige innlegg - på problemet
ved å hevde at Bretton Wood-avtalene fundamentalt avhang av
Hvis denne ikke oppfylte bestemte
USAr s @konomiske polítikk.
forutsetninger víl]e derfor "... systemet fØr eller senere
falle sammen". l0I)
Mer direkte var Buskerud-representanten Konrad Knudsen" Han
knyttet sin omtale av risikoen for norske interesser sammen
med en karakteristikk av avtalen som et kompromiss mellom USA
og Storbritannia. Og Knudsen tilf@yde
rimelíg er har det penqe- og kapitaltrukket det lengste strå i den
Amerika
mektige
dragkamp som har funnet sted. Dêt er fra norsk
side å beklage da det opprinnelige engelske
standpunktet utvilsomt hadde værÈ å foretrekke- ,,102 )
".. "
som
Enda skarpere var dessuten rogalendingen I.K. Hognestad:
u'Vi har så ofte tÍdligere av statsmenn fra
Amerika og andre land lnØri- smukke taler om å
lette samhandelen, men samtidig har de safllme
land praktisert det stikk motsatte. (..-) Jeg
tror ãt amerikanerne fØrsL og fremst tenker
på business, og det er ting i forbindelse med
äenne sak som ikke svekker min oppfatning."l03)
r00
"
101.
L02
"
103.
Det var selvsagt også knytteL mer positive argumenter til forslaget
orn ratífÍsering. Finansminister Brc,foss ga uttrykk for den aweinj-nq
som her ble foreLatt;
"Selv om det er riktig å gi uttrykk for visse betenkeligheter, må
disse (...) på den annen side heller ikke overdrives. Bretton $loodsavtalene og låneavtalen mellom England og Amerika gir uttrykk for
et bevisst forsØk på å løse viktige deler av de Økonomiske problemer som verden siår overfor og som kanskje var medvirkende årsaker til katastrofen i 1939. Det er derfor av overord'entlig
betydning for vårt lands Økonomiske og politiske framtid at dette
arbeidet skal lyl<es. (""") Vi har mer interesse av at de store og
bestemmende makters handlefrihet er beskåret enn av selv å kunne
beholde vår handlefrihet ubeskåret, Meget vil avhenge av en fremtídig utvikling som vi selv bäre i liten utstrekning kan innvirke
på" Vi må se spØrsmålet om ratifiseríng (, " . ) på samme måte som
spørsmålet om vår tilslutning til De Forente Nasjoner Paktrl
Stor:tingsforh. 7a s.LL2-LL3.
Samme
Samme
Samme
sted s. Il2
sted s" LL4
sted s. It9
78
vi skal ikke gå nærmere ínn på att det som knytter seg til
denne debatten og de kritiske - og reserverÈe - synspunktene
som vi her har gitt eksempler på. Det som er poenget i vår
sammenheng er at fire av DNA! s fem talere nå altså anfØrte dels frykt for og dels skepsis mot amerikanernes Økonomiske
og handelspolÍtiske linje, som det vesentligste argument mot
norsk tilslutning til avtalen.I04) SIik ser ví også at regjerings- og stortingspolitikere fra DNA allerede like fØt âtsskiftet L945/46 ga åpne signaler om uvilje mot å bli trukket
inn j- et for nært Økonomisk samband med usA. Dét gir en ny
pekepinn om den USA-skepsis som var i ferd med å bre seg i
nartiet "
vi har her ikke materi¿ilê for å kunne trekke noen slags linjer
eller slutninger med hensyn til interessen for kulturkontakter
merrom Norge oq UsA i denne perioden"l05)
Derimot har vi grunnlag for å se lÍtt på et annet felt av
interesse i sammenhengen. Det gjelder de faglige 09 politíske
plan.
kontakter på det mer personlige, og ikke-offisielle
oq politisk
Ulike former for fa crliq
z==¿-=--
kon!4Bt
Disse kontaktene gikk for det meste gjennom Haakon Lie' Det
ernokfleregrunnertilhansnØkkelstillingher.Fordet
fØrste var det framfor noen han som - i løpet av krigen hadde kunnet opparbej-de et omfattende personlig kontaktnett
blantamerikanskefagforeningsledereogpolitikere.Dernest
kommer så selvsaEt hans nye posisjon som partisekretær o9
104
105
De fire var altså Brofossr Lid' Hoqnestad oq Knudsen"
hans
Den siste DNA-taleren var utenriksminister Trygve Lie' For
innlegg se s.LLg"L2O
Arbeiderbladet braqle imidlertid mindre oppslag høsten L945 '
ble fulgrt
i alle fall visle at forslaget om studentutveksling institutt
amerikansk
et
på på statlig hold, at det ble opprettet
ved universitetet i Oslo, og at det var etablert et offisielt
amerikansk,,informasjonskontor" i Oslo. (Arbeiderbladet f.eks"
27.okL. n 6.nov. oc1 L7.nov.-45)
som
opp
79
formann i partiets Internasjonale Utvalg. Olav Larssen har
senere skrevet at Lie så og sí fikk oppgaven som "partiets
utenriksminister".l06) OCt synes å være en treffende betegnelse.
FØrst og fremst dreide det seg her om kontakter mellom DNA
og LO på den ene side og representanter for de stØrste amerikanske fagorganisasjonene på den annen'
var selvsagt ikke denne type kontakter på noen måte uvanlig,
eller særegent for forholclet tÍ1 amerikanerne. Både parti- og
LO-l_ed.else Ia således, og ganske særlig like etter krigen,
stor vekt på utbyggingen av kontakter med arbeiderbevegelsen
i andre land.
Nå
Det synes líkevel som om det i det fØrste etterkrigsåret nok
- i alle faIl på sentralt hold - ble føLL en spesiell varme
vis á vis de amerikanske fagorganisasjonene. Denne varmen
skyldtes nok flere forhold: betydningen av Haakon Lies personlige enqasjement, de humanitære hjelpeforsyningene til
Norge - og en oppfatning om at Roosevelts viktigste stØtte
og maktbasis und.er krigen, nettopp hadde vært fagorganisasjonene'
Hvilke konkrete former fikk så kontaktene og: samarbeidet her?
Aktiviteten gjennom "Amerikansk Arbeiderhjelp for Norge"
har vi allerede berØrt tidligere. La oss her bare føye til at
den kom til å vedvare ut hele den perioden som dette kapitlet
omhandler. så sent som i slutten av maÍ L946 kunne f.eks.
Arbei-derbladet i et stort oppslag berette om " " ' ' en ny storslagen g.ave" fra de amerikanske fagorganisasjoner. Denne gang
dreide det seg heller ikke om noe mindre - kunne avisen opplyse-enn'....medÍsinskutstyrtill0helsestasjoner'
10 bedriftslegekontorer, 4 lastebiler, 6 ambulanser og amburansebåt. 'o ro7 )
106
"
107.
Olav Larssen" Den langsomme revolusjonen' Oslo L973' s"137
Arbeiderbladet 2L.maL -46
80
En annen form var den stadige korrespondanse som ble fØrL
mellom Haakon Líe og tidtigere bekjente faglige tillitsmenn
innen AFr,, Cro og Lewish Labor Commitee.foS)
En tredje form var de besØk som en rekke amerikanske fagforeningsledere avla Í Norge etter fellesinvitasjoner fra
DllA og LO "
ble det f.eks. viet stor oppmerksomhet onkring de
oslo-besØkende Irwing Brown fra AFL og charles Zimmermann fra
den jØdiske fagorganisasjonen" I føLse Arbeiderbladets begeistrede referat samlet således samorganisasjonens åpne
,ufolke¡nØte,, med ameri-kanerne, mellom 800 0g 900 mennesker.l09)
og Í tillegg til en slik mer propagandarettet mØtevirksomhet
hadde Lo's sekretariat og sentrale DNA-politikere som utenriksminister Trygve Lieu Haakon Lie og Martin Tranmæl sine
møter med de amerikanske gjestene.Il0)
ÉIØsten 1945
etter gjentok noe tilsvarende seg d.a det faktisk mØtte
hele tre anerikanere bl-ant de utenlandske gjester til Lokongressen i mai. Påny ble såIedes de amerikanske besØkende
behØrig presentert og omtalt i Arbeíderbladets oppslag.tII)
^Â,ret
Nå skulle nok det samarbeídet som her var igang tjene flere
hensikter" Foruten de mer ideologisk, pregede forestillinger
om verdien av internasjonalt brorskap' var det fra norsk side
tOB
"
109
"
rl0.
111.
for Internasjonalt Utvalg L945-46, inneholder atskillige
brev og telegram som viser denne virksomheten' omfanget og betydningen av korrespondansen ble forØvrig sterkt betont av Haakon
Lie selv, i samtale med forfaLber 2/5-7'7
Mappe
Arbeiderbladet 31 " okt " -45
Arbeiderbladet 30"okt.-45 "Mer amerikansk hjelp til Norge? Kjente
arbeiderrepresentanter i Norge"
Arbeiderbladet 6.¡nai -46 "samtale med gjester til fagkongressen"
cg "Åpninqen av fagkongressen skal filmes og kringkastes" Gjester
fra USA, England, Frankrike ". . "
8I
neppe større
tvil
om den
verdslige nytten av å pleie venn-
skapet med de Økonomísk ressurssterke og "gavmiIde" amerikanerne.
Til dette kommer så et tredje moment: Vi kjenner her til fra tidlÍgere faglige arbeider - at planene for de norske
produksjonsutvalgene etter krigen i fØrste rekke var inspirert
av de tilsvarende britiske og amerikanske utvalg som ble
bygget opp arrerede under krigen-r12) Nå viste det seg da
også - hØsten Lg45 - at denne sammenhengen kom fran på flere
måter, som det kan være greit å utdype noe for vårt formålFor det fØrste var det nemlig slik at de amerikanske fagforeningslederne som besØkte Norge i oktober, tydeligvis ble
nyttet som særlige informanter 09 støttespillere for den
hjemlige agitasjon for opprettelse av produksjonsutvalg.
Arbeiderbladets referat fra Samorg'anisasjonens store møte iOslo var illustrerend.e nok gitt denne overskriften: "Produksjonsutvalgene i Amerika meget effektive under krigen" " og
i selve referatet kunne man nettopp vise til at den store
forsamlingen hadde vist seg spesielt interessert í hvordan
disse utvalgene had.de kunnet bidra tÍl amerikansk industris
under krigen'113)En
"imponerende" tenþo og effektivitet
tilsvarende understrekning av hvordan man nå burde lære av
amerikanerne var forøvrig det heftet som AOF ga ut samme
høst. Det var forfattet av Haakon Lie og i sin helhet viet
anga: "Produksjonsutvalgene i De Forente
som tittelen
stater und.er krige¡"114)
Øl¡vind Stenersen "Om opprettelsen og utviklingen av prod'uksjonsutvalq i norsk industri". Oslo" Høsten 1972, s'L9-2O"
og dessuten - tidligere--berØrt av Edvard Bull i hans: Norsk
Fagbevegelse. GjØvik L968, s"158"
TL2
113
"
LL4.
Arbeiderbladet 3l.okt. -45
Haakon Lie. Produksjonsutv""-. Oslo. L945' Se særlig siste
del om overf/ringsverdien fra amerikanske til norske forhold,
s. 31-32: ,,De amerikanske oq de norske produksjonsutvalqene''
Ilaakon Lie bte dessuten på et av de første mØiene í DNAns nyoppnevnte Internasjonale Utvalg qitt i oppdrag å utarbeide et eget
skrift om amerikansk arbeiderbevegelse. (tcilde: Protokoll fra møtet
i Internasjonalt utvalg l0.nov.-45. Finnes í Mappe for Intern.
Utvalg). Dette oppdraget ble imidlertid ikke utfØYt- f.ør flere år
senere. Vi skal - i annen sammenheng - komme tilbake ti1 dette.
-82kontakt var det også i utstrakt grad mellom
sentralepartifolkogamerikanskediplomatj-skerepresentanter i Norge på denne tiden' Det dreide seg nok her om
noe mer enn vanlig diplomatisk rutine og hØflighet' Samarbeidet - og personlige vennskap - b1e såIedes etablert
ut fra en oppfatning om fellesskap i politiske grunnhold.
ll4al
nrnger.
Samarbeid og
ViharalleredevisttílEinarHaugenSomenaV'.Rooseveltliberalerr""1l5) blarrt de amerikanske diplomatene" vi kan
også vise til flere av dern som sto mest sentralt i denne
sammenhengen:
Det gjaldt for det fØrste: Walter Galenson" Han hadde offisiell status som arbeíderattachê og var fØLgelig gÍtt et
sær1ig ansvar for ambassadens kontakt med norsk arbeiderbevegelse. Galensons bakgrunn for denne stillingen var i utgangspunktet neppe den gustigste' Han var akademiker - Økonom
-oghaddeund.erkrigenværttÍlknyttetOfficeforStrateqic
servíces (forlØper f.or crA).116) Dette viste seg altså likevel
ikkeåværetilvesentlighinderforGalensonsarbej-dheri
landet.ll7) Ved arbeiderattachéens avreise fra Norge i august
|946-etdrØYtåretterathanvarkommet-markertesåledes
landet'
Arbeiderbladet at det var en populær mann som nå forlot
Spesielt - het det i avisen - hadde Galenson:
min side - særlig
LI .a. Dette poenget ble - uten tilskyndelser fr apersonligheter
som
understreråt -o to ellers så forskjellige er med item resPektíve
samtal
i
mine
Sigmund Skard og Haakon Lie
3/5og 2/5 -7'7.
Haakon Lies uttrykk under samtalen 2/5-77
115 "
Likeledes opplyst av Haakon Lie i samtale"
LI6 "
fj-kk Galenson da han
Sin fØrste representasjonsoppqave i Norgemøte
It7 "
som ameri-kansk
straks etter anlcomsten til landet skulle
Arbeiderbladets
-45'
gjest ved DNA-IandsmøÈet i august'/september
om at amrikaneren
bud
tydelig
bar
oppslag fra landsmøtets åpningsdaq
alleredeiutgangspunktetblemØttmedvelvilje.Landsmøtereportaav Galenson i
sjen på førstesiáe var nemlig knyttet til et bilde
innslag på
morsomt
et
mØtesalen og gjesten særlig omtalt som et " ' " '
landsmØtet" " (Arbeiderbladet 31" aug" 45 ")
il
83
".. . gjort, seg populær ved sin åpne og bramfrie opptreden. Han har vært en hyppig gjest ved våre arbeidermøter og har vist levende interesse for vår arbeiderbevegelåe, våre sosiale institusjoner og vårt land.
(. .. ) Vi Ønsker denne venn av vår arbeiderbevegelse
et hjertelíg: på gjensyn."118)
Likehjerteligvarforholdettilambassadører|selv:
Lithgow Osborne. Da han forlot Norge i april L946 ' var det
- ifØge Arne ordings dagbok - Arbeiderbladet (sic!) som arrangerteavskjedsmidctag.TitstedeVarenengerekretsavsentrale
DÎtrA-potitikere, i og utenfor regjeringen' Det var altså intet
tverrpolitisk rj-tuale det her dreid'e seg om' men en
offisielt,
arbeiderbevegelsens eqen avskjed med den populære' liberale
ambassadøren. Osborne kvitterte da også for den varme han
opplevde - stad.ig íføLge Arne Ordings dagbok - med' en
',... storpolitisk tale "..n' hvor han blant annet'0.-" ga uttrykk for sterk sympati med arbeiderpartieto"Il9)
Her ser vi altså at forholdet tiI dem blant amerikanerne som
ble oppfattet som mer liberale og progressive holdt seg stabilt
velvillig, ganske uavhengig av den misn@ye partifolk i stigende
utstrekning ellers g:a uttrykk for vis á vis utviklingen í
amerikansk Politikk.
Samtidig er det også et poeng at nettopp amerikanere som
Galenson og Osborne, ble hjemkalt tíl USA' våren og sommeren
Lg46. Det kom nemlig ingen ny arbeiderattaché som umiddelbar
lr8
1t9.
"
Arbej-derbladet 23.aug"-46. u'GaLenson forlater Norge". vi skal da også
ikke
senere se at Galensons kontakt med norsk arbeiderbevegelse slett
tok slutt med ilette"
Arne Ordings dagbok 9'apri1 Lg46' Ifaakon Lie fortalte meg også
denne
fra
soder
epj
og
Osborne
til
uoppfordret - om det goãe forhold
tlalvard
avskjedsmiddageno som åpenbart må ha gjort et sterkt ínntrykk'
ikke
"kanskje
osborne
om
at
sagt
avskjedstale
ï,ange hadde f.eks. i sin
hadde
var sosialist var han i alte fa1l en likandes kar" ' osborne denne -her
umiddelbart - til stor munterhet - replisert til Lange - attil'
kjennskap
"For
uttalte seg om noe han ikke hadde tilstrekkelig
Osborne var da en like så god sosialist og Arbeiderparti-mann som noen'
han
tt
"
84
erstatning for Galenson. Og den nye ambassadØren Charles V'Bay
ble trolig fra fØrste stund oppfattet som en meget konservativ
dipromat.r2o)
kunne nok bare gi ytterligere
USA-skepsis blant partifolk.
Slikt
næring til
en voksende
E. En sammenfatn incf
fØrste fredssommerens seierstemte velvilje overfor USA
varte altså ikke særlig lenge. Med Arbeiderbladet som hoved'kilde har vi i dette kapitlet således kunne kartlegge et
fundamentalt stemningsskifte blant sentrale DNA-politikere'
Den
I lØpet av et knapt år ble en varm hyllest til Roosevelts
av en sterk - ideologisk fundert - misn@ye
USA erstattet
forholdene i det kapitalistiske USA'
med
Dette stemningsskiftet kom ikke som- en brå reaksjon på ett
bestemt fenomen i amerikansk politikk' Det dreide seg mer om
engradvisutviklingmedvo]<sendeskepsissomsvarpåenserie
begivenheter:
ganske
For den amerikanske J-nnenriksP olitikkens del mente man
raskt å oppfatte hvor hovedproblemene rå. De dreide seg - ble
detframholdt-omhvordanamerikanerneskullekunneopprett_
holde full sysselsetting, stØrst mulig grad av samarbeid
mellomparteneiarbeidslivetoglikeledesetmestmulig
stabilt, kontrollert prisnivå - i den vanskelige overgangsperioden med omlegging fra krigs- til fredsproduksjon'
r20
"
kommentar
Arne Ording refererte i sin dagbok 8"april' en syrlig tjent sine
har
fra T. oitedal som nettopp var kommet fra USA:u'Bay
Mener
penger på å kj@pe opp landbruksmaskinet ?Øt forrige krig'"eksempler
flere
se
senere
skal
Vi
liberalismen er pa i-ifUuf.egang. "
på skepsis over ambassadØr BaY'
85
-
I begyirnelsen av september 1945 ga Arbeiderbladets utenriksredaktØr Finn Moe en svært optimistisk bedØmmelse av utsiktene
på dette feltet. Gradvis ble det imidlertid slik - utover
hØsten - at en mer nØktern og etterhvert usikker tone kom
tit uttrykk i Arbeiderbladet, såvel som i Fri Fagbevegelse.
Fra nytt â.r L946 ble så tonen ytterligere tilstrammet i form
av en åpent uttalt misnØye med utviklingen í amerikansk innenríkspolitikk. Man sto nå overfor - ifØlge Arbeiderbladets
Torolf Elster og Koht Norbye - Íntet mindre enn en amerikansk
systemkrise. Dette kom fram gjennom en bØ19e av stadig nye
arbeídskonflikter i amerikansk industri - 09 ved en generell
skjerping av de Økonomiske, sosiale 09 politiske motsetninger'
I denne situasjoRen var - slik Elster og Norbye framstÍlte
saken - president Trumatl i ferd med å miste sin polítiske
autoritet. Den nye amerikanske presidenten viste seg nemlig å
væreenklartsvakereogmerhØyreorj-entertpolitikerenn
avdØcle Roosevelt. Resultatet var - ble det hevdet - en bekymringsfull styrking av h@yrekreftene i amerikansk polítikk"
oppfatningen b1e - som det framgikk av Arbeiderbladets forskjellíge oppslag - gitt' ny næring utover våren
og soÍmeren 1946" Dels gjaldt det her oppslag som fortalte at
nære Roosevelt-medarbeidere var på vikende front innen Trumans
regjering. Dels var det presidenten og kongressflertallets
tiltak for å begrense streikeretten som vakte bekymring' og i
Denne kritiske
ganskesærliggradmåttemanselvsagtreageremed'kritíkkda
nyhetenomopphevelseavdenamerikanskepriskontrollenble
kjent-ijuliLg46.Detmanlengehaddefryktetvarmeddenne
liberaliseringen av príspolitikken - if@lge redaktØr Tranmæl
snart å anse som en realitet. Prisene på ameríkanske varer
ville stige raskt og ukontrollert, for derigjennom å presse
oppover prisene på verdensmarkedet mer generelt - og slik
å uLgjd.re en alvortig belastning for norsk Økonomi
komme til
og @konomisk Politikk"
tilsvarende¡ rïrên likevel noe mer komplisert mØnstern kommer
fram ved spØrsmålet om hvordan man stilte seg til den amerí-
EÈ
86
kanske utenr ikspolítíkken i denne Perioden'
også her var Finn Moe ute med en svært usA-velvilliq
penn i
begynnelsenavseptemberLg45.ViaenstramkorrekstilNKP!s
USA-kritiske hovedorgan appellerte han såIedes til brobyggingspolitísk "ansvarlighet" og varsomhet i pressens omtale av stormaktenes utenriksPolitikk.
en annen tone som etterhvert kom
tilåpregeArbeid'erbladet.Alleredeframidtenavoktober1945
gikk Torolf Elster åpent ut med bekymrede og reserverte analyser av amerikanernes egen drakamp om hovedlínjen i landets
utenrikspolitikk" SærIig bekymret var han i den anledning
visávissterkekreftershold'ningtilatombornbensometeksogså
klusivt, amerikansk storpolitisk våpen' Elster mente da
monopol
at president Trumans beslutning'om aL det amerikanske
på bombens hemmelighet inntil videre skulle vedvare' nettopp
nå styrket
viste at det var de konservative maktpolitikere som
sin stilling"
På ny ble det imidlertid
ParalleltmedElstersartíklerutoverhØstenLg45skrevså
i en klart
Finn Moe forsatt sínç- utenrikspolitíske komntentarer
mer demPet og USA-velviltig tone"
Denforskjelliholdninger-mellomArbeid'erbladetstofaste
utenriksspaltister_somslikkunneregistreres,unngikkda
heller,ikkeåskapeenvissindrespenningísentralepartiblant
kretser. Politikere som Finn Moe og Haakon Lie var her
artikler
de fremste av dem som reagerte negativt på nrsters
anti-amerikanske'
som de anså som "farlig" prosovjetiske og
EtframstØtforåredusereElstersinnflytelseiavisenlyktes
da
så i den situasjonen som oppsto - januar'/februar 1946 forandringer i
Fj_nn Moes avreise til FN skapte anledníng tir
denutenrikspolitiskeredaksjon.JohnSannessfraLo'sinter"
samtidig
nasjonale kontor ble tilsatt som ny utenriksredaktØr'
gå over til
ble Elster delvis omdisponert ved at han skulle
oq derved bare skrive én
det. planlagte nye partitidsskrift
I
I
I
-87-
ukentlig artikkel i Arbeíderbladet'
1946 at
Det viste seg imid.lertid utover våren oqi sofllmeren
i
Elsters stadige - og skjerpede - kritÍkk av utviklingen
amerikanskutenrikspolitikk,etterhvertkomtilåblimindre
kontroversiell.
Dettekomframsimpelthenvedcletatledendepartifolksom
å
Martin Tranmæl, Arne ording og John sanness oqså begynte
gi signaler om en til-svarende misn@ye' Bakgrunnen for denne
utviklingen er selvsagt sammensatt og komplisert" Grovt
TranmæIs
skissert må den líkevel kunne angis dekkende ved
nemlig
analyser på arbeiderbladets lederplass' ller henviste
u'reaksjonære og imperialistiske"
Tranmæl til det han kalte
krefter í USA som medansvarlíge for en alvorlig klimaforav
verring i internasjonal politikk' Slik ble inntrykket
satt i
h@yredreining i amerikansk innenrikspolitikk også
forstadig klarere sammenheng med sentrale utenrikspolÍtiske
hoId"
fØLgeDet var en tÍIsvarende utvikling ví - ganske logisk
holdriktig - har l<unnet skimte når det gjaldt partifolks
ninger ti1 forbindelsene mellom Norge og IJSA'
Iutgangspunktet-hØstenLg45-sígnaliserteArbeiderbladets
nærmere
oppslag et fortsatt og pågående engasjement for
Etter hvert ble imídler@konomisk og handelspolitisk samkvem'
lunkent' En
tid sígnalene svakere og engasjementet trotig mer
åpent
tydelig lunkenhet og reserverthet ble i alle falt
markertavkjenteDNA-po1ítikereundenstortingetsratifikaav desember
sjonsdebatl om Bretton Woods-avtalen' i slutten
L|AS.HerblefryktenforensterkØkonomískavhengighetav
nØkkel-landetUsAfaktiskanfØrtsometvesentlig'argument
mot norsk tilslutning til avtalen"
88
Det eneste i og for seg stabile felt i denne perioden var
forholdet til amerikanske fagforeningskontakter og såkalte
,,Rooseveltliberalere" blant de amerikanske dipl0rnatiske representanter i Norge. Her var det hele tíden tale om gjensidig
velviljeogkontakt.ÍfØrsterekkeviapartisekretærenganske uavhengig av misn@yen med utviklingen i amerikansk
politikk.
Det hovedmØnster som derved framkonmer gjennom denne sammenfatningen er ganske klart: Det framsto etterhvert slík at
om
det ble dem som tidlig hadde ytret seg mest pessimistisk
få
utsiktene for amerikansk etterkrigspolitikk som lot til å
ttrett".
Vi skal
Nå er nok likevel dette bildet meget grovt tegnet"
i neste kapittel - ved hjelp av et atskillig bredere
derfor
kildemateriale-sØkeånyansereogutvided.enneforel@pÍge
raflrmen en hel del.
89
Kapittel
3
FORSVI}ÍNER ROOSEVELTS PROGRESSIVE USA? (SEPT.
A
Innfallsvinkler
1946-JUNI l-9471
- oq kildeq runnlag
vi har for d.en perioden som dette kapitlet omhandlern funnet
atskíllige mulÍ-ge innfallsvinkter til undersØkelsens hovedtemaer. Så omfattende og sanmensatt som DltrA-pressens reportasje om amerikansk politikk nå etterhvert ble, har vi derfor
i vesentlig stØrre råtstrekning enn i de to foregående kapitler
sett oss nØdt til en ganske streng prioritering" Det kan
således være nyttig allerede her med en presentasjon og
presisering av grunnlaget for de mest sentrale innfallsvinkler
sonn endelíg er val-gt"
For sp@rsrnåIet om partifolks vurderinger av utvíklingen I
amerikansk innenriks litikk har vi konsentrert oss om fire
saker. Den fØrste av disse knytter an tit den interesse for
de indre forhol-d. i det demokratiske partiet som vi tidligere
har kunnet registrere gjennom DNAr s hovedorgan' Det vÍste seg
nemlig at den omstrj-dte Henry üIallace allerede i midten av
septembe r L946, ble tvunget til å forlate posten sorn handelsminj-ster i den amerikanske regjering" Denne begívenheten som
vakte en veldig oppmerksomhet i hele den internasjonale presse
- qir oss såIedes ên sentral ínnfallsvinkel'
Dernest har selvsaEt DlÏA-pressens reaksjoner på clet amerikanske kongressvalget i novembet L946, pekt seg ut som særligt
interessante for vårt. formå1, Hvordan forsto man her årsakene
til den republikanske valgseieren - og hvilke konsekvenser
90
regnet man med at valgutfallet
vílle få for amerikansk
innenrikspolitikk?
tredje av disse sakene knytter seg tit sp@rsmålet om
denamerikanskefagbevegelsensstillingidetnærmestehalvåret etter kongressvarget. Ders vil vi her sØke å gi et riss
av hvordan DNA-politikere vurderte bevegelsens politiske og
faglige profil, og dels skal ví gå inn på de reaksjoner som
forslagetomennyamerikanskarbeidstvistlovutlØste.
Den
Det fjerde området vi så går inn på gjelder partífolks holdningertildenkampanjemotsåkalt'.kommunístiskinfiltrasjon og uamerikansk virksomhet"l) som i forskjellige former
ble trappet opp i USA utpå våren L947 ' Hvordan reagerte man
på en slik kampanje på et tidspunkt hvor forholdet til de
på
hjemlige konmunister nok ikke var problemfritt' men ennå
ble?
langL nær så uforsonlig som vi kjenner tíI at det senere
indre "antikom¡nunistiske" kampanje måtte
selvsagt ses i sammenheng med stormaktens utenriksPo Iitiske
linje i en stadig mer spent internasjonal sítuasjon'
sp@rsmåIet om usA's
på dette feltet har vi også kunnet nlrtte vtallace-saken og
kongressvalget som sentrale inntak for analyse'
lrlallaces avganq fra Truman-regjeringen er
her interessante' nettopp fordi det var hans voldsomme kritikk
avutviklinEeniamerikanskutenrikspolitikksombledetsom
til sist braqte hans fall' Hvilken stitling tok så DNApolitikernetildeninternasjonalekontroverserromameríkansk
utenrikspolitikk som her faktisk fulgte?
Oppslagene omkring
og dernest når det gjelder situasjonen etter kongressvalget:
konseHvordan forestilte man seg í DttA-pressen valgutfallets
kvenser for usA's framtidige kurs i utenrikspolitikken?
I
ViskatsenerekommetilbaketilhvorforviforeLøpisvelger
anfØrselstegn her"
å bruke
91
-
Ví er dessuten selvsagt interessert i å føIge opp med ï ='
hvordan man vurderte enkelte av de mest sentrale ameriÈ'ånske
utenrikspolitiske beslutninger i halvåret nærmest etter den
republikanske valgseieren. Dels dreier det seg her om reaksjoner på utnevninqen av general George C' Marshall til ny
amerikansk utenriksminister, Í januar L947 ' Og dels vil vi
gå forholdsvis nØye inn på DNA-pressens voldsomme engasjement
etter at president Truman 12.mars 1947 hadde lansert den
såkalte: Truman-doktrinen, som faktisk innebar en generell
amerikansk forpliktelse til å "beskytte demokratíet" mot
verdenskommunisrnen.
Kapitlets siste delo om partífolks syn på norsk-amerikansk
samkvem, blir ganske kort,. våktigste innfallsvinkel her blir
debatten omkri-ng det store lånet på 50 millioner dollar som
Norge, hØsten Lg46, opptok i d.en amerikanske Export-importbanken. En rekke omstendigheter omkring lånet g)ør - som vi
skal se - denne debatten svært nyttig og interessant for vårt
formål.
Arbeiderbladet og Fri Fagbevegelse er de eneste av hovedkildene som er undersØkt for hele den períoden som kapitlet
dekker. De fem supplerende dagsaviser i vårt utvalg er dessuten nyttet for tiden fra l-sept. til l'des'L946 og fra *r+rÀl.mars til 1" juni Lg47. En konsentrasjon om disse tidsslllt¡
fene har pekt seg uL som naturlígo dels for å fØLge opp reaksjonerpåd'emestsentralesakerísammenhengenogdelsutfra
Ønsket om å fange opp en eventuell utvikling gjennorn períoden"
det allerede framgår av den generelle kild.ekommentar i
oppgavens innledning, har vi dessuten - fra og med dette
kapitlet - nyttet tidsskriftene Kontakt og Internasjonal
Politikk "
som
92
Kontakt må nok primært ses som en fortsettelse
av
DIIA! s
gamlepartitid'sskrift:Det2OdeAarhundrede(sombleinndet
stítt med den tyske okkupasjon av Norge) ' Likevel var
helt fra oppstartingen av Kontakt - våren 1947 - meningen
atdette,iforholdtitdetgamletidsskriftet,skullevære:
,," .. et noe friere forum for drØftelse av tiden= n:"Ol"ilt
("..) (for) å kunne rekke ut i kretser utenom partiet"'-'
Torolf Elster ble tidsskriftets redaktØr"
som
Internasjonal Politikk var fra sitt nr' I'april L947
fØr krLcJen - et tverrpolitisk foretagende med mer fagvítenog
skapelige pretensjoner' ÐNA-politikerne Arne Ording
i denne
Gunnar RØise kom likevel til å prege tidsskriftet
andre som
perj-oden" Den fØrste i stilling som redaktØr og den
redaksjonssekretær
"
det
Vi finner det ikke her hensiktsmessig å referere til
materialesomkommeritilleggtitdeovennevntehovedkildene.
om'
Det vil framgå av notene hva det ellers dreier seg
B.
Reaks onen
f rarnmars
l-
amerikansk ínnenrik
olitikk,
på nytt
13.september 1946 skrev Arbeiderbladets redaktØr
artikkel
leder om amerikansk innenrikspolitikk' TranmæIs
fra de foregående
markerte med alL tydelighet at stemningen
såvisst ikke var blitt mindre pessimistisk'
HellervarkritÍkkenavsituasjoneniamerikanskpolitikk
stramnet Ytterligere til'
sommermåneder
generalisering:
Artikkelenbleda'ogsåinnledetmedensyrlig
forj ettede
"Amerika er kapitalismens og næringsfrihetens
situaland".3) Tranmæl valgte deretter å presentere dagens
her
sjon via et bredere hisLorisk perspektív' Han minnet
2
3
DNA:beretning L947 s.34
f rihet"
Arbeiderbladets leder 13"sept"-46" "Kapi-talistisk
93
fØrstomdetbarskekapitalveldetfØrRooseveltkontÍI
makten. ) Med Roosevelts New Deal hadde så noe nytt og
positivt kommet til i amerj-kansk samfu.,,,slÍv.5}
Deinngrepikapitalistklassensfrihetsomdennepolitikk
hadde medfØrt ga imidlertid samtidig grunnlag for dyp misnØye i de trad.isjonelt "konservative o9 reaksjonæreo' kretser'
på tross av dette hadde tikevel de progressive kreftene under
Roosevelts lederskap vært sterke nok til å slå tilbake h@yresidens "storml@P".
Det som nå
tilbake:
skjedde
var - ifØIge
Tranmæl
at ktokka ble skrudd
har de reaksjonære
". " " etterat Roosevelt bte borte
nye Presid.ent' Truman, er
ans Partí er delt i en
::ï"i:å :liå'uavkortet
=i:lå"Ì::":;
inítiativ'
dagspressen
næringsfrihet! Den alt overveiende del av
full hals'
av
i Éapitalistenes hender og stemm"t
+
gnir
trustmagnatene
og
"i demotratiskã pãrtÍ vaklei.
Det
kan
de
at
til
utsikt
er
Det
seg tilfreds om munnen.
õjá"et"Ure de posisjoner de har tapt"'6)
vi har referert såvidt nØYe til TranmæIs vurdering av flere
grunner: Hans posisjon innen parti- o9 fagbevegelse gjØr det
naturrig å tirregge hans oppfatning betydelig vekt- i{ed ffi
taktiske egenskaper - sin h@yt utviklede politiske "antenne"
4
5
6
,,Truster og karteller behersket det Økonomiske liv. Folkets opp-
merksomhetvarderforikkerettetmotWashington'hvorparlamenÈog
sentraladministrasjonenhaddesíttsete'menmotWallstreetiNewvitale
York, der bØrshaieie drev sitt spill om landets og folkets mest
interesse.,, Arbeiderbladets leder 13"sept.-46 "Kapitalistisk frihet"
og med stØÈte
"Roosevelt drev i kraft av sin personlige innflytelse
avdenallmenneopiniongjennomenomfatÈendesamfunnsmessigkontroll
politikk ble
og reg.ulering. t"."1 r riu*t med denne nye @konomiske sted"
Samme
det gjennomfØrt vidtrekkende sosiale reformer"'
Sarune
sted-
94formulere en stemvisste han dessuten ofte som få andre å
7l
ningsbØIge på rette tid og rette måte'
sterke pessimisme som han nå formurerte gjennom partiets
bilde av
ogr regjeringens hovedorgan gir derfor et skarpt
utgangspunktet for den perioden vi her skal behan<lle' Det er
påbakgrunnavTranmæIsbeskrivelseav,'d'ef'lnegigantiskekamp
8)vi må forstå reaksjonene
som nå utkjempes i sambandstatene,,
på de begivenhetene som skulle fØI9e' La oss fØrsL se på
enkelte sider ved. DNA-politikernes vurdering av den amerikanske regjeringskonflikten i sept' l-946"
Den
Tolknin g er av Ífallace-
ens
ileeeriE
sPe!
r!!Ebe-þe!Yêsils
Det som tir sist virket til å utlØse handelsminister T'Iallaces
retrett fra den amerikanske regjeringen var en
ufrivillige
tale han holdt i l,tadison square Garden 12.september 1946"
viet
Denne talen var - som allerede antydeL - i fØrste rekke
den internasjonale situasjonen og amerikansk utenrikspolitikk'
Det var nok derfor den aktuerle regjeringskonfriktens utenrikspolítiske sider som kom til å påkalle stØrst umiddelbar
oppmerksomhet
9)
"
Samtidig var det imidlertid klart at konflikten dessuten
dreide seg om noe mer. Henry Vüallace hadde jo allerede
gjennom tang tid vært et særlig kontroversielt regjerings7
Dan Dyrli Daatlands artikket:'Ðen mangfoldige
Samtiden L976 nr' 5' s'303-307' "Den bred'e
TranmæL".
Martin
begqe
kontaktflaten Tranmæl hadde til parti og fagbevegelse gikk
Se
f"eks.
veier.rvårmankantaleomTranmælssikreinstinkt,måmyeavdette
kjente
tilskrives det forhold at han bedre enn noen annen
når
visste
ofte
han
at
betydde
Det
stemninqen på grunnplanet'
ikke
den
når
oq
en politisk linje .rät *o¿t" fcr å bli realísert
var det".
DeLsamfnepoengerogsåbetontavArneKokkvollihansbiografiske
artikkel i NBL s.59-71
I
9
Arbeiderbladet 13' sePt. -46
Vi skal i kapillels neste hoveddel qä nØye inn på dette'
95
i vesentlig grad safllmen med hans markerte
profil også i den økono¡$íske og sosiale polítikken innenl.rrds.lo)
medlem. Dét hang
Hvordan stilte
så ona-pressen seg mot denne bakgrunn til
begivenheteneimidtenavseptemberl-g46?Hvordanforstoman
med'andreordWallace-sakensomdelavutviklingeniameri.
kansk innenriksPolitikk?
Arbeiderbladets nye utenriksredaktØr, Ig.september - 2 dager fØr meld'ingen om
Vtallace's avskjed. Ikke uventet - på bakgrunn av hva vi har
Den mest i_nngående kommentar ga
setttidlÍgere.komJohnSannessutmedensterksolÍdari.
tetserklæring tiMalldËê" Artikkelens overskrift anga med
en gang tonen: "Heilry l{a1lace - fredsvennen og arbeid'ernes
talsmann,u.Il) Sanness ga deretter en bredt anlagt oversikt
over denne populære amerikanske potitikerens bakgrunn:
I¡IaIlace var - framholdt sannesss - den amerikanske regjerin-
genssístetalsmannfordenungeogsosialtradikalegenerasjon av politikere som etter 1933 med. begeistring hadde fulgt
Rooseveltihansfeltogmotkriseognød''iverdensrikeste
land" " Som landbruksminister og senere visepresident i
Roosevelts regj""irrg.tl2) hadde han vj-st seg å vær-e den store
presidentens ,,mest lojale venn og medarbeideru'.13) Det
kanskje sterkeste uttrykk for utenriksredaktØrens sympati var
10.
11"
L2.
13.
har på 1960Et lite kuriØst sídespor: Professox TorbjØtn Sirevåg
mangeårige
Wallaces
Henry
oq -70 tallet forsket atskillig omkring
på
doktorgraden
tatt
L977
L
han
politiske liv. Blant annet har
enavhandlingomårsakenetilat!íallaceikkeblerenominertsom hans
Roosevelts vj-sepresident í L944' For vår sammenheng er særlig
artikkelomîÙallacespolitiskestillingiperiodenlg45-50,interessant:,,TheDilemmaoftheAmericanLeftintheColdwarYears.L973'
The case of Henry A" Wal1ace"" Universitetsforlaget, offprint
(AmericanaNorl^/egicalVNorwegianContributiontoAmericanStudíes).
Arbeiderbladet 19 - sePt" *46
Íüallace var USA's vi sepresident i årene L94O-44
Arbeiderbladet 19 " sePt " -46
til
it
fl
4
I
96
i1
gitt et bredt idehistorisk perspektiv:
. VÍallace rePresent
sosíal og humanistisk
former fra euroPeisk s
uttrYkk for de samme k
kansk form. "l4)
"..
på dette grunnlag var det selvsagt íkke vanskelig å ta
stillingtildenindrekonfliktidetdemokratiskepartiet.
dØd som nå
Det var partiets h@yredreining etter Roosevelts
Som "arbeidernes
hadde tvunget !{allace til å ta et oppgj@r'
ennå så mye tyngde
talsmann,o og "garantisto' hadde han kanskje
gjardt utvirsomt
i partiet at hans rØsl kunne bety noe. Karnpen
enn den akutte utenmye mer - íføLge denne oppfatningen retníngslinjene
rikspolitiske kontroversen" Den sto også om
man fØIge
for USAfs Økonomiske ogt sosiale politikk" Skulle
eller den stadig
den vei som var Roosevelts og Viallaces mer h@Yreorienterte Trumans?
artíkler - íkke
stik kunne det _ etter Tranmæl 0g sanness!
herskenoentvilomArbeíderbladetsredaksjonellevurdering
av l¡lallace-sakens innenrikspolitiske implikasjoner'
Og hovedorganet
sto heller ikke alene btant partÍavisene'
dag som Sannessl
lste Mai bragte et tilsvarende oppsett samme
artikkeliArbeiderbladet.Herbledetsåledesogsålagtstor talssymbol og
vekt på å få fram lVallaces rolle som: " " "
ikke minst - hans poputrnann" for det mest liberale USA og Artikkelaritet ,u... blant den jevne arbeid.ende klasse".15)
håp: "Han har ennå
lens konklusjon etterlot d'erfor et visst
ikke sagt sitt siste ord"'17)
L4.
Arbeiderbladet 19'sePt"
15"
lsteMaiLg"sepL"-46"'HenryWallace'idealistenogoptimisten"'
CTf W' Refslands'
Artikkelen var signert "C"l'f"r"' Signaturen."=
i
"Nordisk Tidendeo Brooklyn""
en norsk-amerikaneru tidliger. ioìrín-rist
kommet fra USA med
nettopp
Refsland var, som nyansatù i lste Maí'
politikk' (giograamerikansl<
ferske inntrykk og solid kunnskap om Biograf' opplysn' om Norsk
fiske data fra; NP" Norske Pressefok'1950) Trond Ilegna bekreftet' i
Presseforb.s.medlemmer" 3utg' ' oslo
ble skrevet som uttrykk for
samtale med meg 5/5 aL Refslands artikkel
den allminnelige reCaksjonelle oppfatninq'
L7.
Samme
sted.
46
t
t
97
sarpsborg Arbeiderblad og Bergens Arbeiderblad' trykket begge
en lang - og sentralt plassert - artikkel signert av en "stud
ocoen" Birger Gyllensten. Denne artikkelen: "Henry A.hlallace"
var imidlertid skrevet etter at nyheten om Wallacers retrett
fra regjeringen ble kjent 21.septemb"t.l8) oet gir nok noe
av forklaringen på den tydelig bitre tonen. Helt resignert
var d.en imidlertÍd ikke, til tross for llallaces's forelØpi9e
nederlag. Via en begeistret omtale av Vüa1lace¡s faste'
rad.ikale holdning til alle de viktige hovedsakene i ameríkansk politikk, fant Gyllensten nemlig likevel grunn til å
advare mot å tro at denne o'lysende stjerne på den politiske
himmel" skulle ha sluknet for godt. Det var såIedes - hevdet
han - ikke uten videre gítt at Wallace heretter:
"... for evig og alltid skal være satt tj-l side som
en kuriositet - bundet på hender og fØtter- Wallace
er noe mer i ameríkansk politikk enn en opposisjonsfigur" I Vüallace ser den jevne amerikaner en ny
Rooseveltn en ny folkets mann"u19)
l8
Bergens Arbeiderblad I0 "okL.-46 og Sarpsborq Arbeiderblad 30.sept-46Hvem artikkelforfatter Gyllensten egentlig var har deÈ ikke lyktes
meg å bringe på det rene" Når jeg uten videre tolker hans stort
oppslåtte artikkel som uttrykk for ilen redaksjonelle oppfatning
har det flere grunner. Dels taler jo alle sannsynlighetsbetraktninger for at de to avisenes redaktØrer tok inn og slo opp
Gyllenstens produkÈ nettopp for å markere en holdning tilsvarende
sine kolleger i Arbeiderbladet. Dels er det dessuten fordi vi
senere kan se hvordan flere DNA-aviser kom til å slå oPp nye
artikler av Gyllensten"
Av samme grunn har da også to hovedfagskandidater f.þr meg, funnet
å måtte tolke signaturen Gyllensten som talerØr fot de partiaviser
som bragte disse artj-kIene. se her: "DNA og NaÈo" s"2810 note 66
og Svein Andreassen: "Norgte og Marshallplanen. Pressereaksjoner og
norsk holdning i tiden 5"juni ' 22.september" Utrykt. Oslo'
Høsten L969. s"43"
19" Gyllenstens artikkel"
9B
Her ser vi altså at fire at DNA-avisene i vårt utvalg
markerte en utvetydig stØtte til Henry lrlallace som - formentlig - fremste representant for Roosevelt-tradisjonen i
De to ØvrLge avisene' Nordlys og
amerikansk politÍkk.
Arbeider-AvÍsao ga nok ikke så brede grunnlag for sin holdning til Wallace-saken, men nØyde seg med dens helt aktuelle
betydning for dískusjonen om USA's utenrikspolitikk. Vi skal
senere få anledning til å komme nØYe inn på denne også'
La oss imidlertid her fortsette med å se hvordan partifolk
reagerte ved den neste styrkeprØven mellom de ulike krefter
som sto mot hverandre i USA's polítiske liv. I november L946
var det nemlig kongressvalget som kom til å stå i sentrum for
oppmerksomheten" r'orelÉiifçi' nøyer vi oss stadig med en analyse
av partifolks vurderinger omkring de innenrikspolitiske
aspekter.
Et urovekkende -v3ls
Valgresultatet kom i alle fall ikke uventet" Flere av DNAavisene presenterte således prognoser fØr valget. Lengst i
pessimistislc retning gikk her Bergens Arbeiderblad som dagen
j- forveien kunne fortelle at u'. . " de síste spåd'ommers gikk
201
ut på at republikanerne ville få hele 58 prosent av stemmene"
Arbeiderbladet hadde for sin del knyttet tiI seg professor
kommentator fØr den
Sigmund Skard som særlig innsiktsfull
u,store styrkeprØven,u i USA"'l) Hans syn var utvetydig: Kapitalen og de poli-tiske h@yrekreftene sto sterkere enn på mange
år. Oq de radj-kale og liberale kreftene var - etter ï{allaces
ydmykende nederlag i september - uten styrke til forel@pig å
kunne motstå pt"=="t.22)
20"
2L"
aa
Bergens Arbeiderblad 5"nov.*46. "Valgiene i Ameríka (.".) Matt og
overfladisk valgkamp"
Arbeiderbladet 17"okt"-46, "Foran sLyrkepr@ven i usA. Professor
Sigmund Skard orienterer i ArbeÍderbladet"
samme sted, Dessuten skards kronikker 17"okt. "Full farLt kursen
ukjend", og 2I.okt. "Debatt
om
sovjetsamvelilet. Amerikabrev ..."
99
Etter at den republikanske valgseieren var klar, 9a DNApressens f@rste telegram-oppslag så tydelig beskjed om hvordan man umiddelbart tolket seíerens konstitusjonelle konse'
kvenser.
For fØrste gang på 15 år hadde nemlig republikanerne fått
flertall i Kongressen. Med republikansk kontroll over både
Senatet og Representantenes Hus var således Trumant midt i
sin presidentperiode¡politisk kastrert. Hans - mer høyreorienterte - republikanske motstandere ville dermed få et
enda bedre grep på regjeringen.23)
samtlige av avisene i vårt utvalg fulgte deretter opp med
egne redaksjonelle kommentarer tiI begivenheten' Det er
naturlig å starte en nærmere analyse av disse kommentarene
med et sp@rsmål om hvord'an man nå fant å kunne forklare
ars ênê til dette nye - og betydningsfulle - uttrykket for
h@yredreining i amerikansk ínnenríkspolitikk etter krigen.
Den hovedforklaring som ble gitt tok utgangspunkt
sammenlÍgning mellom Roosevelt og Truman:
i
en
RedaktØr Nils HØnsvald i sarpsborg Arbeíderblad presenterte
konklusjonen i en svært direkte form:
23.
Vi nøyer oss her ned
en summarisk
referanseliste
:
Arbeiderbladet I " nov. -4 6 "Truman trekker seg ikke tilbake"
Bergens Arbej-derblad 6" nov. "Roosevelts Amerika forsvinner ".'t
lste Mai 7.nov. "For første gang P å 15 år" og samme dag
Truman går av" og
"f".=f"ff i New York. Forlangende om atgrunnloven"
mot
er
oet
gå.
8"nov" "Truman vil ikke
Arbeider-Avisa 6.nov. "Stor seíer for republikanerneo' o9
7.nov. \iil Truman og Byrnes gå straks?"
Nordlys 7.nov. "Resultatet av de amerikanske valg' Truman er blitt
èn makt.esl@s president" Tilsist:
sarpsborg Arbeiderblad 7.nov. "President Trumans stilling umulig
etter valgnederlaget"'
t00 -
I ulike språklige varianter var det den samme tolkning sorn
gikk igjen i nærpå alle komrnentarer. Det var Trumans "svake
og vikende hordning"25) =o* hadde førL tir den skjebnesvangre
hØyredreining-ogsplittelse-idetdemokratiskepartiet.
Martin Tranmæl SIO i sin kommentar fast at det nok var ganske
andre egenskaper som krevdes for en politikk med et virkelig
samfunnsmessig perspektiv: u'... de må ikke skjelve på hånden
de som skal håndheve den. Halvhet og usikkerhet f.Øtet aldri
¡tt,n" . 26 )
det demokratiske partiets svakhet hadde så selvsagt blitt utnytteL av republikanerne. Flere av kommentarene
gikk nærmere inn på denne sammenhengen: Torolf Elster og
Gunnar RØise slo fast at Truman alt lenge fØr valget hadde
Iattsegpressetilåførerepublikanernespolitikk.Martin
Tranmæl og John Sanness var - forsiktígere formulerL - inne
på det sanìme' Torolf Elster 9a poenget den mest fortettede
f orm:
fØr valget. De
"Republikanerne hadde seiret allerede
prislj-kvidere
å
til
endog
.
.
piesidenten
)
t.
tvang
fØr
hadde
kontroliå" på matvarer som hãn umiddelbart
gått så sterkt inn fot."27l
Truman og
¡r
24
25
Sarpsborg Arbeiderblad. Leder 7-nov" -46 "\Ialget i Amerika"
Arbeiderbladet" Leder 11-nov.-46 "Hva nå?u'
sted. Den eneste av valgkommentarene som ikke direkte pekÈe
på Trumans svakf,Ef-õ!-demokratenes splittelse var Arbeider-Avisas
leder"oleØisangkonsentrertesagisinhelhetomvalgetsnegative
i
konsekvenser for framtiden. I et Amerikabrev fra hans brort trykt
formulert:
"Truman
avisen 25.nov. I vat iterimot synspunktet utvetydig
er ikke på langrt nær den samlende kraft og den demokratiske fØrerskikkelsen som Roosevelt var". Vi nevnex fox enkelthets skyld skal
Ole Øisang som unn.!ak9! her ettersom vi i det f@lgende likevel
referere til alle de andre kommentarene'
øYnene"
27. Arbe iderbladets kronikker 13 " og L4'nov': "USA Èar bind for
9.nov"De
tenrikskronikk
u
Av Torolf Elster". Bergens Arbeiderblads
hadde
krigen
fØr
også
som
RØise
RØise"'
amerikanske valg. Av Gunnar
skrevet endel i B.A var forØvrig fra denne dagen knYttetI til avisen sto
kommentar
som fast utenrikspolitisk l@rdagskronikør' John Sanness
lJ-.nov.
1eder,
i Arbeiderbladet 7.nov.""That man" er d@d" . og Tranmæls
26
Samme
101
Dét resonnementet fØrer oss over til en annen delforklaring
til valgresultatet. På samme tid hadde nemlíg republikanerne
- ifØIge DÌYA-avisene - kunnet skumme flØten av folks misnØye
med regjeringens politíkk under' og særlig etter krigen'
John Sanness uttrykte det slík:
trØtt av krig ogl. uro
"Det er klart at folkestemni-ngen,
og eksperimenter, nå er svingt over i konservatÍv
tátrrirrg. Under tiunran har demokratene skritt f or skrÍtt
kapituíert f or denne stemning'en ' l4en republikanerne er
gålt av med profitten. -. " 281
En tredje delforklaring utvidet rammen ytterlígere.
Den pekte
nemlig på fraværet av et sterkt sosialistisk arbeiderparti som
en mer fundamental svakhet ved hele det politiske systemet i
USA.
måtte - j.føLge enkelte kommentarer - í
fØrste rekke belastes den amerikanske fagbevegelsen. I Norcllys
ble poenget formulert slik på lederplass:
Og denne svakheten
på samrne måte
'oFagorganisasjonen i Amerika har ikke
sine oppgaver
av
en
som
det
sett
som'(... ) i nuro¡ra
arbeiderbefor
maktapparat
päriti"L
å bygge åpp et
i
ogsl
foltcninqåä. er¡äidervelgerne ãvinger derfor
partiene."29)
stor "tËiier"ing mellom de borgerrige
Trond Hegna pekte på det samme og mente at dette dypest sett
kunne forklare hvorfor hele den progressive bevegelse und'er
Roosevelt nå var brutt sammen. En slik bevegelse måtte
,,. . nettopp fordi d.en savner det brede organiserte grunnlag
"
stå og falle med den ledende personlighet.''30)
2B
)q
30"
i Arbeiderbladet 7"nov' Per Øisanq i Arbeider-Avisa 25'nov'
og særlig ToIãf El"t.t i Arbeiderbladel 13'l?Y-'-46' Dessuten
"
Bersens Arbiederblad 7 . nov "146 .- f,õil--hepublikanernes valgseier
Nordlys. Leder 9.nov.-46
lste Mai. Leder B.nov.-46 "omslag i USA''
Sanness
L02
To andre valgkommentarer bar - i en tílsvarende sammenheng tydelig beskjed om irrj-tasjon over det de nå altså utla som
fagbevegelsens og arbeiderbefolkningens medansvar for valgutfallet. Torolf Elster hevdet således at stort sett hadde
nok medlenmene:
(
stemt på
" ' ) AFL
"... i den gamle konservative hØstet
ene av
fordel
ihvertfall
republika.teine som
i
reaksjonen
kan
(..-)
tvÍl
Uten
propaganda.
dens
DeForentestater'inoengradtakked.enamerikanske
arbeiderklassen for seieren. "3l)
Torstein selvik i Bergens Arbeiderblad. tok sågar sterkere i:
til
makten i üS4."32)
slÍk ser vi altså at den amerikanske hØyreseieren i november
1946skapteensåmisn@ydogpessimistiskstemningideler
av DNA-pressen at det nå kom fram en g'anske grunnleggende
kritisk holdning tíl den bevegelse o9 de befolkningslag i usA
som vel ellers skulle stå partifolk nærmest'
BlantdemerkuriØseforklaringsfors@kvarenkelteshen33) Per Øisang
visning til den amerikanske "folkekarakteren" "
hevdet faktisk at amerikanernes hang tíl å ville " " o " prøve
noe nytt (...) ha avvekslingu34) etter 1g års demokratisk
styre, var den vj-ktigste årsak til valg'resultat"t.35) sttt'iL
haddefestetsegved"etmindreforsonendetrekk:''Etfolks
hukommelseeroftekortogpolitiskreagerera¡nerikanerne
enkelt og primi¡io¡n'35) Denne type forklaringsfaktorer var
likevel ikke sær1ig framtredende" De framkom snarere som vedheng til mer konkrete og begrunnede synsmåter på det ameríkanske valget.
31.
Elster i Arbeiderbtadet 13.nov.-46
a1
33"
Bergens Arbeiderblad" Leder 7.nov.-46 "Republikanernes valqseier"
Per Øisang i Arbeider-Avj-sa 25.nov --46
34.
Sarnme
35.
Bergens Arbeiderblad
sted
7
.nov.-46
103
Det er stØrre grunn til å legge vekt på et interessant
negativt funn: SpØrsmålet om velgernes holdning til USAI s
utenrikspolitiske kurs ble overhodet ikke nevnt blant de
faktorer som kunne forklare valgutfatlet. Det var altså
åpenbart alene de innenrikspolitiske spØrsmåI som ble ansett
å være av betydning i en slik sarunenheng'
Dette leder oss over ti1 neste del av analysen av DNA-pressens
gjelder
valgkommentarer. Det spØrsmål vi nå skal sØke svar på
nemlig hvord.an man forestilte seg valgutfallets konsekvenser
for arnerikansk innenrikspolitÍkk"
På det mer generelle plan kan vi her knytte an til en av
kommentarene fra Arbeídëibladets utenriksredaktør" Han fant
det i utgangspunktet påkrevet å advare mot enkelte pressefolks
tendens - som han selv framstilte saken - til å forvirre folk
med:
n'... å male ut hvor innviklet amerikansk politikk er'
de
hvor lite som egentlig skilleru hvor brokete
ser
Leserne
begge (partieneÍ er i sin sammensetning'
trær""36)
etÉárfrvärt ikke skogen for bare
For Sanness var det således slett ikke vanskelig å tolke
amerikansk politíkk i den aktuelle situasjonen:
bety at SarnbandsEn republikansk seier kan ( ' " ' ) bare
overkonservative
den
at
d'vs"
ãl"I"it. går mot høyre,
att forretningsstandenn får
ki;;;;",-framfor
Iedende innflytelse i staten'o'37)
den
og sanness fikk stØtte av sine partifeller som tydeligvis
heller ikke fant det sær1ig vanskelig å forstå at den amerikanske h@yresiden var ytterligere sLyrket etter valget'
Bergens Arbeiderblad 9a såIedes en annen karakteristisk
36.
Arbeiderbladet
37"
Sar¡me
sted
7
"nov " -46
r04
formulering til
stemningen:
"Det som under enhver omstendighet er sikkert
er at republikanernes valgseier innebærer at
restene av Roosevelts New Deal kastes overbord. "38)
ulik vektleggíng gikk man også noe mer konkret inn
på utsiktene for den framtj-dige kursen på enkelte politiske
Med noe
hovedområder:
omtalen av utsiktene på det sosialpolitiske felt ble formuIert i dystre vend.inger- Gunnar RØise skrev f'eks' "Innenrikspolitisk betyr valgresultatet reaksjon. og kamp mot alle
09 Elster slik:
de sosiale framskritt som er gjennomf ØrL" ".]n¡40)
n'Den sosiale lovgivningen vil bli skrinlagt" '
Martin TranmæI presen+-erte en annen vari nt - i typisk Tranmælsk språkdrakt: n'En lammende hånd blir lagt over alt fram¿t)
stegsarbeidn'. '.
Likeledes var man tydetigvis bekymret for den amerikanske
Røise progostiserte for
fagbevegelsens framLidÍge stilling.
sin del at hØyrekreftene nå ville ta sats for raskest muligl
å kunne ". n. gå løs på arbeiderbevegelsen" ved å presse fram
en "reaksjonær lovgivning" også på dette tettet"42)
Torolf Elster var på sin side særlig redd for at en slik
o'. .
of fensiv vi-lle blí rettet
' f ram for alt mot den mest
progressive; g1gu,.43) Det víIle jo naturligr nok oppfattes som
ekstra ille om den dei av ameríkansk fagbevegelse som norske
sosialister sympatiserte klarest med, skulle bli hardest
rammet.
38,
39"
40.
4L.
42.
43.
mer
Bergens Arbeiderblad. Leder 7 "nov.-46" Denne oppfatningen var
i
,,rØde
valgkommentarene
fleste
tråd" i de aller
el1er mindre den
vårt utvalg av ÐNA-aviser.
Bergens A-rbeiderblad 9 .nov --46
Arbeiderbladet L4.nav "-46
Arbeiderbladet 11. nov" -46
Bergens Arbeiderblad 9 "nov.-46
Arbeiderbladet L4 "nçv " -46
105
-
Det var imidlertid fortsatt spØrsmålet om amerikansk økonomisk potit.ikk som ble omfattet med stØrst interesse. Den
misnØye som Trunans prispolítiske liberaliseringsvedtak
hadde utlØst allerede i julí, var da heller ikke blitt
vesentlig svekket i hØstmånedene fØr kongressvalget. Riktigfnok sank antallet indignerte Lederartikler noe¡ etterhvert,
men flere av avisene i vårt utvalg bragte likevel kommentarer
utover hØsten, som tydelig markerte den stadige frykten; for
amerikansk inflasjon - og Lti"..44)
Forsåvidt kom ikke valgresultatet i november til å med'fØre
noe prinsipielt nytt her- Valgkommentarene bar likevel et
sterkt preg av at frykten var gitt ny nærÍng - og av at man
også her regnet med en ytterligere forverring i forhold' til
d'enpolitiskelinjefØrvalget"Laossginoeneksemplerfor
å illustrere stemninqen:
Bergens Arbeiderblad skrev på lederplass slik:
part i
',Staten kan (" " . ) tre ut som bestemmende
for
bruk
lenger
ikke
har
det Økonomiske Iiv. USA
Truman'
en
tåle
nok
knapt
vil
og
noen Roosevelt
STEP OUT CT parolen!'u45¡
I Nordlys framholdt redaktør Jaklin at vel hadde man vært
betenkt fØr valgeto men at det nå i alle fall var klart at
en
usA ville bli avgj@rende oríenLert mot det han kalte ""'
Ã6y
mer aggressiv kaPitalismeu'" '
44
3O"sept' "Foran en Økonomisk storkrise?"
og ga en omfattende orientering om
president"
amerikansk Økonomi og Økonomisk politikk etter at Truman ble
ArbeideSþlads
Bergens
rste--.El"
i
4.oktober var samme ártikkel å lese
lederu 20.sept", hadde redaktØr Setvit-f-õ- frelhet viet spØrsmålet
F.eks.
Artikk
omdetmestsannsynliqetidspunktforenamerikanskkrise"Atkrj-sen
"""' alle fra presidenten til
ville komme o"".Lt"t hans oppfatning:j-ngen
vet det bedre enn dem som
skopusseren, like overbevist om' Men
2'nov"-46 skrev
regjerer i VIaII S+-reet'" r &gigerbladets kronikk
tilsvarende
i
UsA"
christian Bay om: "Kampen o* prislããTãTIT
45.
vendinger.
Bergens Arbeiderblad 7-nov.-46
46.
Nordlys
9
"rtov.'46
106
EntredjevariantgaoleØisangiArbeider-Avisa.Denøko.
nomisk,politiskeh@yredreiningsomvarÍnnledettidligere
ville nå blÍ fØrt videren framholdt han og fortsatte:
friere tøy19f, prisstigningen
"... storkapitalen vil få
blir nye lØnns-.
vil Øke i raskt tempo' og resultatet
konflikter
- inflasjon
nY€
konflikter, ny-prisätigníng¡
åpent om krise'
og stigende uro-. (...) Det taläs alt nå
om når den
men
En spØrtt ikke rã"gèi-à* a"" vil komme'
kommer "
og @isang tilfØYde ganske symPtomatisk:
o.. denne utvikling vil nØdvendigvis også få fØlger
for andre land"47)
'0
pekte
var det da ikke noe i DNA-pressens valgkommentarer som
på annet enn alt det negative som var i vente? Ble det ikke
antydet lYsPunkter overhodet?
Detblenokantydetnoen-iderrforstandatenkelÈefaktisk
knyttet sine pessimistiske antakelser om den umid'delbare
litt
framtid' sanmen med visse mer optimistiske tanker om en
fjernere framtid.
Enkeltetokheroppsp@rsmåletomdetdemokratiskepartiets
ferdig som
framtid. Truman var jo " "'" i alle tilfeller
politisk 1eder,,.4B) partiet sto derfor framfor en reorganiga slik
sering etter det sviende valgnederlaget' John Sanness
uttrykk for den alminnelige oppfatníng:
Tranmæl 11'nov' '
"-46" Tilsvarende kommentarer;
" Arbeider-Avisa Ll "nov8,no.v."Jaklin
Elster 14'
7.nov",
IIØnsvald
9.nov' t
Selvik 7"nov.' Hegn a
15.nov":
"Står vi
nov. og Birger GYllensten i
skarP
temmelig
foran en alvorligt Økonomisk
og norsk Prisamerikansk
mellom
i sin formulering av sammenhengen
ubØnnhØrlig
derfor
vil
stigning: "En ukontrollert Pris stígning i USA innenfor en rimelig
ha til føLge at alle bånd som holder Økonomien iseringslinje""
også vår stabil
ramne, blir sPrengt i filler
som med utgangsPunkt
Tre av avisene bragte På Lede rplass en artikke kI kjøtt,
avsluttet med
på
amerikans
r
i en beretning om Prissvingninge
Amerikat eller det
et retorisk sPØrsmål: rr Hva er bes t, det "friet'
regulerte Norge?" (Arbe ider-Avisa ll"nov" lste Mai og Sarpsborg
Arbeiderblad 9 "nov "-46)
Nordlys 9.nov.-46
48
4't
107
seg
blant dem forstår at skal partiet hevde
på
pekt
wãtlace_har
linje
den
fØtge
det
i-ira*tiaa, må
tid'
f.Qr og etÈer valget- oét må, som i Roosevelts
tre fiam som framskrittspartiet"'49)
"De kloke
Håpet var altså - nå son f@r - knyttet til demokratenes
venstrefLØy ag til en viderefØring av Roosevelt-tradisjonen'
få kommentarer var enda dristigere i sine forhåpninger
tilframtiden.Selvommannokhaddeallgrunntilåfrykte
ogbeklagedenforeståendeamerikanskekrisenvilledenif@lge disse - kanskje likevel kunne fØre noe godt med seg'
DetvarsærligTrondHegnaogTorolfElstersornutpenslet
en interessant type resonnement her:
Noen
Deres poeng var nemlig at det muligens nettopp var en ny
alvortig kapitalÍstisk krÍse som måtte til for å gi grunnlag
for en sterk sosíalistisk arbeiderbevegelse og - klasse i
usA.50) ,rrt"llektualÍsten Elster ga dessuten en bredt anragt
hÍstorisk-materialistisk analyse ;
nær uhyggelig
"Utviklingen i De Forente Stater er etvirker
ined nesten
fa nvoraan samfunnskreftene
"[="*f"r
blindlorrmessighet.Mentiltrossforallereaksjonære
i det
ãvi"q"j-"g.t p"É"r denne utviklingen framover
ganske
fangá føn. uãnge voldsomme brytninqer stårforvandles
visst igjen - iørst må oe Forènte Stater til et organifra et ekspansivt Xapitalistisk samfunn
begynte i
sert klassesamfunn. Denne utviklingen
langsomt' En
gått
uhyre
hittit
har
tredveårene, men
vil gi
unngåelig'
syl99.
idag
som
tiise'
.v-øL"""m:-st
dän et voldsomt skubb framover.''5I)
Elster fant imidlertíd grunn til også å presisere at han slett
ikke anså det som noen: " ' " " heder for vår sivilisasjon at
framskrittet må gå omveien om nØd og ulykk "T" .52) o"t var med
andre ord. en heller smertefull form for utviklingsoptimísme
som her ble Presentert.
49
50
på det
Arbeiderbladet B"nov" Per @Lsang' Heqna og RØise var inne
samme i sine kommentarer.
om det da kunne ""'
Iste Mai 8.nov.-46. SPøTsmålet var LfØLqe Hegna
og gjennomfØre
planregge
stige fram en ny organisert bevegerse som kan
enpolitlkkoverlengeresiktutenatdetavhengeravenkeltpersoner.
5l
Her ligger håpet for det amerikanske samfunn og for verden"
Elster l4.nov.-46 "usA med bind for þynene'o
52
Samme
sted
108
-
Laossderforavsluttedettekapittel-avsnittetvedåopp.
sunmeredetvesentligstevedDNA-pressensforestillingerom
og fremst
valgets konsekvenser for amerikansk politikk: FØrst
vardet-overhelelinjen-bekymringogmísnØyesompreget
en seier for
kommentarene. Republikanernes valgseier var
fall på overUSA's h@yreside. og perspektivet var i alle
skueligsiktetillevarslendebruddmed'NewDeal-perioden'
perioden
et brudd med den - formentlig - mest progressive
i amerikansk historie'
nærmeste
Vi skal nå fortsette mect å se hvordan man i det
den amerihalvår etter USA-valget stilte seg til trekk ved
ny arbeidstvistkanske fagbevegelsen og til forslaget om en
enkelte
Iov" Gjennom dette skal vi gradvis sØke å avdekke
nyesentraleperspektiüëfVed.partifolksUSA-analyseidenne
perioden
"
En ambival ent holdn
o
overfor
¿-------
acrbevegelse
amer ikansk f;à¿-----
[email protected]
har antydet amerikansk potitikk vírket - som vi nettopp
kritiske tanker
også til å stimulere partÍ-folk til heller
omUSA!sfagbevegelse.Nåvarnoksliketankerneppesærlig
den tidligste
nye. Likevel har vi sett at man i alle fall i
etterkrigsfasenfØrstogfremsthaddebetontdetpositíve
veddeamerikanskefagorganisasjonenesvÍrksomhet.Détgjaldt
gjaldt de humanid.eres rolle i Roosevelt-period'en' og det
etter krigen L høY
tære hjelpeaksjoner som både under og like
grad også hadde kommet Norge til nytte"
utover hØsten
Det som deretter gradvís skjedde var altså etterkrigsLg46 at man ko¡n til å dempe noe av sín fØrste
velvilj e .
frambragte hva
Forsåvidt var det heller ikke bare valget som
Vi
holdníng
vi her kan betegne som en klarere ambi valent
r09 skal gi enkelte eksempler for ner konkret å belyse noe av
dette:
Ett eksempel var en artikkel i Arbeiderbladet allerede
l2.september Lg46. Den var skrevet av partisekretæren og
foranlediget av den store amerikanske sjØmannsstreiken som
pågikk akkurat da. Haakon Lie tegnet her en bred biografisk
skisse av formannen i det amerikanske sjØmmannsforbundet.
Han var norsk-amerikaner og het Harry Lundeberg' Haakon Lie
konkluderte:
"r dag leder Harry Lundeberg de amerikanske sjØfolkene í en streik som ikke bare er rettet mot
Amerikas redere. (..-) Harrys polÍti-ske vidsyn
nå
var aldri stort¡ Han viser nepþe stort vidsyn
hans
idealisme,
og
ærlighet
heller. - Men hans
hederlighet og mot og hãns kjærlishet til sjØfolket
er deL ingen som drar i tvi1."53)
Et annet - oE end.a klarere - eksempel var den oppmerksomhet
somArbeid.erblad'etofranovemberog-utover,vietdetamerikanske gruvearbeiderforbundet og dets mektige "labor Lzuru54l
John L. Lewis" Foranledningen var også denne gang en alvorlÍg
arbeidskonflikt '
Her skrev f .eks" t'fartin Tranmæl på den ene side slÍk:
,'GruvearbeidernesorganisasjonsomJohnLewisståri
spíssen for har fØtL en frarngangsrik kamp for sine
medlemmers interesser. Det er oppnådd betydelige
lønnsfoinãaiitg"t, arbeid'stiden er blitt regulert og ,,55)
det er innfØrt mange og viktige sikringsbestemmelser't'--'
53. Arbeiderbladet 12.sept.-46 "Oslo-gutten som i dag leder sjØrnannsstreiken i Amerika"
54. Haakon Lies karakteristikk i en artikkel i Arbeiderbtadet 6"fe:rt'-46
"John L.Lewis tilbake"
55. Arbeiderbladet. Leder 3-des"-46
"Anskue I sesundervi
sning"
110
TiltrossfordenneanerkjennelsenfantTranmældetid.en
aktuelle situasjonen imidlertid også betimelig å understreke
enganskeannensidevedgruvearbeiderforbundetogdetsformann. Tranmæl skrev således:
var ( ' ' ' ) Lewís en
"FØrste gang Roosevelt b1e valt
Men så oppsto
av hans varmeste tilhenqere og stØtter'
IØp uten
r'ewis
og
,rov"reñ=stemmelse
ã"t
av Rooseen
ble
og
""-petsorrtig
orr"i-tiI republj-kanerne
anfektel".
typisk
en
er
Lewis
}
"'
velts bítreste motstanäere. {.n@vtral
politisk
;;p;;"¿"tant r"i-ã"
Í19:ts-"isasjon
i-ãt rendyrket kapitãlistisk samfunn" "56)
SlikservialtsåatogsåsentralepartifolksomHaakonLie
holdoq Martin Tranmæl nå signaliserte en utvetydig kritisk
ningtilmangelenpåpolitísk-elLerSnarere;radikal¡lholdning i vesentlige deler av amerikansk fagbevegelse' og en
serie tilsvarende presseoppslag omkring gruvestreiken markerte
ytterligere at det her dreide seg om en utbred't holdníng
blant partifolk.5T)
misHva skal vi så forstå som årsakene tíl disse voksende
de
hagsytringer overfor amerikansk fagbevegelse' At ingen av
store amerikanske fagorganisasjonene noen gang hadde vært
sosialistiske hadde man jo vært på det rene med hele tiden'
Deternoknaturligåsedenneutviklíngenisammenhengmed
flere forhold" Dels var det selvsagt simpelthen slik at man
nettopp ble stadíg sterkere minnet om organisasjonens svakheteritaktmeddenamerikanskh@yresidensqenerelleframmarsj.
Arbeiderbladet- Lealer 3 . des " -46 "AnskueLsesundervisning"
og kortere arbeidstid
57" Bergens Arbeiderblad. 2 6.nov.-46 "Hpyere ldnn
de amerl- kanske
Slagorde t som grjorde John L"Leh/is til herre over var også trYkt i
gruvearbe idere" av Olav Brunvand Sanme artikkel
Arbeiderbladet 7 .des. -46 :
Sarpsborq Arbeiderblad tre dager senere"
s amme forfatter
dessuten
"John L.Lewis igjen", av Walter Galenson,tl og 3.jan" -47 "Faql-j-q
parti""'
i samme avis 22"ncv" "Et tredje
ArbeiderbladeL 7"jan" -47 "Trumanr Kong:ressen 09'
storkamp i USA? "
arbeiderne", av John Sanness"
56.
trl
ogdelsmentemanatledendefagforeningsfolk-somJohn
Lewis og Harry Lundeberg - ofte íØrEe en urimelig hard og
uforsonlig Iínje, uten tanke på de politÍske og samfunnsmessige konsekvenser. Den vedvarende - og formentlig bekymringsverd.ige - streikeb@Igen i amerikansk industri ble således
etterhvert også sett som resultat av faglig-politísk kortsynthet.
paradoksalt nok var det likevet John Lewis! "kortsynte" opptreden under gruvestreiken í november, som var med på å utlØse
et vendepunkt i den utviklingen vi her har skíssert'
DNA-politikernes skepsis overfor trekk ved de amerikanske
fagorganisasjoner kom nemlig - utover våren L947 - påny til
å bli merkbart svakere betont. samtidig ble det positive ved'
deresvirksomhetigjenframhevetsomdetmestvesentlige.
var så årsakene til det som her skjedde? Hvordan kunne
det ha seg at den sterke Roosevelt'motstanderen Lewís kunne
ha noe med denne- revurderingen â' giØte?
Hva
En reaks onær amerikan cE-erþe iÊ gËvl s-! Le v -el4er -ePP :ei I i!s
Ett moment til forklaring gir en formulering av Haakon Lie så tidlig som i februar L9462
ikke har stiftet et
"Det er vanskelig for den som
kjenn-Ëap med-fen amerikanske fagorganísapersonlig
""jo""" å-foistå
deä innflytetse John L.Lewís utØver'
(..") han er ¿en fremste ãrbeid.erleder i Amerika."58)
karakteristíkken av gruvearbeid'ernes formann som
en nØkkelfigur i amerikansk fagbevegelse ' 9ír Haakon Lie dermed et illustrerende inntak til to viktige forhold: Dels
selvsagt clet han beretter om Lewisr posisjon i USA og dels Med denne
58" Arbeiderbladet 6.febx"-46. u'John L'Lewis - igjen"
LL2
inaturligsammenheng-hvoropptattpartifotkvaravdette.
DaLewisÍbegynnelsenavdesemberlg46ledetsviendeneder.
lag ved å måtte be gruvearbeÍderne om å gjenoppta arbeidet
pågamlebetingelser,reflektertederforArbeiderbladetat
beqivenheten ble årvåkent registrert'
særlig var man opptatt av vírkningene av Lewis
benederlag" UtenriksredaktØr Sanness ga en konsentrert
skrivelse av hva som sto i fare for å skje:
Og ganske
,,Lewis,taktikkskapteensterkstemning{i-opínionen)
i det
not fagbevegelsen, og forretníngsmennene
å utnytte
ti1
víIlige
enn
republikanske partiet ermer hold er det kommet
krav
rekke
denne stemningen' rra ãn
arbeiderna skal likvidere Roosevelts
om ar K;;;;;;ã"
lovgivning" " 59 )
taktikk
Var deto med andre ord, slik at John Lewis med sín
síttnederlaghaddegittstØtettilenreaksjonæroffensiv
motdefagorganisertesrettigheter?Situasjonenlåjo-slik
ve1 tit
også valgkommentarer i DNA-pressen hadde antydet i
rette for en slik offensiv etter republikanernes seier
og
november.
TiltrossforvalgutfalletogdeadvarendeordfraArbeidersom bladets utenriksredaktØr var det likevel ikke alle
Det
tidtíg på nyåreL Lg47 - anså faren som overhengende"
gjorde i alle fal1 ikke Haakon Lie'
EtteretbesØkiUsAifebruar,formulertehangjennomto
kronikker i Arbeiderhladet en heller beroligende oppfatning
de fremste
av situa=iorr"r,.60) slik han nå så det var nemlig
Dewey
potensielle republikanske presidentkandÍdater - Taft'
ogVandenberg-avtaktiskegrunnerblítt'oarbeid.ervennlige''
håpet de - iføtge
med tanke på valget i 1948' På den måten
59.
60.
Arbeiderbladet
Arbeiderbladet
7-
ian"-47
25
"Í.ebt. og l.mars -47 "Nytt
amerikanske arbeiderbevegelsen"
mØte med den
rt3
Lie - å sikre seg stØtte fra den mest konservatÍve
av de to store fagorganisasjonene. og ut fra dette resonnementet fortsatte han:
Haakon
at noe må d'e
"Republikanerne lovte så mye foran valget
fagorganisasjonen'
mot
V[ã'i foim av lovgivning réttet
iren den vil bli bågrenset og vil ikke komme til å Bare
representere noen Lrussel mot arbeiderbevegelsen.
.r'r,y streikebølge eller en serie ulovlige konflikter
som
kanbetyenalvorlighindringforfagbevegelsensvirkog
somhet. De fagorg-nlserte er fullt klar over dette'
er
som
sjØldisiplin
en
dagene
de viser cÌerrfór I disse
noe helt utenom det vanlige."6l)
kan iøre fram t'ii en arbeiderfiend'tlig lovgivning
situasjonen hadde altså tvunget den amerikanske fagbevegelsen
til stØrre varsomhet. sllR hadde nå faktisk - slik Haakon Lie
her forsto saken - de ledende repubtikanske politikere ogi
representanter for fagorganisasjonene felles interesse av ro
og tilbakeholdenhet. "
Det skulle ikke gå lang tid før de fleste partifolk nok likeve1 måtte stille seg mer pessimistiske enn partisekretæren
hadde gjort umíddelbart etter sin USA-reise'
Interessant nok var det sågar en nær venn og politisk menÍngsfelle av Haakon Lie som gjennom Arbeíderbladet ga de fØrste
klare signaler om at noe foruroligende allerede var i ferd med'
å skje.
I en kronikk j- slutten av mars rapporterte nemlig den populære
I¡Ialter Galenson fra USA at Representantenes Hus faktisk nettopp
n"' " arbeiderhadde vedtatt et lovforslag som gikk i sterkt
fiendtlig retnin g, "62) Na var likevel íkke clette vedtaket
61.
62.
Arbeiderbladet I .mars -47
Arbeiderbladet 25"mars -47 "Funksjonærene på vei til fagbevegelsen
forsynte
i USA" (Dette var hverken fØrste eller siste gang Galenson
tilknytning
og
i
utviklinqen
om
rapporter
DNA-pressen med lange
ti1 - amerikansk t.éO.n.ããfse" Se f.eks. referenser i note 57 ovenfor"
Vivilkommet'ilbaketilGalensonsartiklervedflereanledninger)
114
gå gjennom resten av det
konstitusjonelle maskineriet på samme måte. Galenson antydet
derfor et håp om at de mer liberale o9 radikale krefter skulle
kunne reise en effektiv moLstand for å stanse forslagets
videre framdrift" og ganske særlig viktig ville det her være
ensbetydende med at forslaget ville
at:
mot Amerikas samlede fag"... felles frykt for angrepden
bitre striden mellom CIO
bevegelse skal kunne aeñpeog AFL' og at denne truslen skal fØre til en slags
våpenstillstand."63)
Det som altså nå framsto som den helt sentrale oppgaven var å
verne om de rettigheter som den amerikanske fagbevegelsen
tiitlilgere hadde tilkjempet seg under Roosevelts presidentår'
I ukene og månedene som fulgte nærmest etter hlalter Galensons
bekymrederapportiArbeiderbladet,vardetimíd.Iertidlite
somkunnegigrunnlagforannetennpessimisme"DNA"pressen
at den
kom nemlig etterhvert stadig klarere til å reflektere
amerikanske kongressmajoriteten såvisst ikke syntes å ville
trekketilbakeellermodifisereforslagettilnyarbeidstvistlov. La oss se lítt nærmere på disse presseoppslagene:
Lovforslaget fikk etterhvert mange navn" Den mest n@ytrale
med utgangspunkt i
'oTa ft-Hartler/-loven",
betegnelsen var
navnenepådetorepublikanskeforslagsstillere.Denenevar
altså senator Robert Taft, som etter Haakon Lies formodninqf
i februar, ville vise seg "arbeidervennlj-g" " Noe tidligere i januar - hadd.e Arbeiderbtadets utenriksredaktør ment noe
annet.Denganghaddesannessnettoppaô¡artmot:''.o.enStokkkonservativ og arbeiderfienðtlíg mann som Taft... ""64) For de
fÌeste partifolk var det snart klart at Sanness hadde fått rett" '
z
63.
64.
ArbeiderbladeL 25"mars -41. Se farØvtig note 62 ovenfor"
Arbeiderbladet 7 "ian "-47
115
Oppfatningen av den andre forslagsstilleren ble like negativ'
Kontakt refererte simpelthen til AFl-formann V{illiam Greens
karakteristikk av senator Hartley som: "arbeidernes fiende
nr. 1".65)
Avisenes telegramoverskrifter ga bare varíasjoner over den
sanme holdning tÍI lovforslaget: "Reaksjonært angrep på
arbeidernes rettigheter i USA- Streik blir umulign',66)
"Republikansk anslag mot arbeíderne"r67) "Reaksjonen i Amerika
arbeider. Ny "tukthuslov'u. . . ".68)
ogíFriFagbevegrelsevalgtesignaturenH.H.åunderstreken
sin ytterst kritiske oppfatning av lovforslagets politiske
bakgrunn og innhold, På dênne måten:
i fjor var
"Republikanernes store r¿algseier i Amerika krefter
som
samrne
de
reaÈsjonens seier. De samme menn,
krise
forferdelige
den
i
fØrLe landet og verden opp
i slutten av 3õ-årene, og som Roosevelts New Deal og
demokratenes sterke majoritet satte utenforn er igjen
kommet
tíl
makten" "
var således det naturlige resultat:
fatt
"¡4ed stor kraft og i hurtig tempo har de tatt
fagorganide
mot
rettet
på en reaksjonær Íovgivning
forserte arbeiáere, 1ovár som gj Ør de i sin tid så
den
tj-l
uuntakelseslover
og
tukthushatte norske
rene barnemat. "69)
Det som nå
kom
Kontakt nr. 2, mai -47 "Kampen mot fagbevegelsen"
66. Arbeider-Avisa 26 . aPtiL -47
67. Bergens Arbeiderblad' 26. aptLL -47
68" Nordlys L4"maL -47" Likeledes Arbeilþ¡ÞIglg9 26"apríl: "SÈorstilt
ãlgr-ep på de amerikanske arbeiãère-Republikanerne legger fram
lovfoislag som giØr fagforeníngene maktesL/se"
Arbeider-Avisa 15.mai -47 "Særlover mot arbeiderne "'"'
t", tr.-=t.t bl" også kommentert i en artikkel i lste 4¿1:!r 5.mai -47
"John L.Lewis - de amerikanske gruvearbeideres leder"
65.
69.FriFagbevegelsenr"5-4?'.StormpåAmerikasfaqotganiserte
arbeidere"
om den norske "tuklhusl0ven" fra Lg27 Lj-L 1935 se f.eks" Edv'Bull:
Norsk fagbevegelse" OsIo 1968 s.f03
-
Men hva
116
var det ved dette amerikanske lovforslaget som kunne
skape så voldsonme reaksjoner?
Det var Fri Fagbevegelse og Kontart70) som
nærmere inn på dets konkrete bestemmelser'
ta opp alt det som der - og senere i andre
kommentert, men må nØYe oss med' de punkter
vakte stØrst bestYrtelse:
tídligst gikk
VÍ kan ikke her
sammenhenger - ble
som tydeligvis
l. Closed shop - det vil si at en fagforening kunne nekte
ansettelse av uorganiserte på vedkommende arbeidsplass
ville bli forbudt"
2.Endaverrevardetselvsagtatenhverformforsympatígjelde
streik likeledes ville bli forbudt" Forbud ville også
motstreikeromfattendeflerebedrifterinnensammebransje
("industrY wire bargain'u) '
3. Slik partifolk forsto lovforslaget ville det dernest
streikeinnebære ytterligere begrensninger Í den ord'inære
uten
retten. En streík skulte f'eks" ikke kunne iverksettes
atflertalletavsamtligearbeidereienbedrifthad'destemt
det
for dette. For at en streik skulle være lovlig måtte
dessuten gis varsel om den senest 30 dager fØx íverksettelse'
omdettesisteskrevFriFagbevegelsemeddårligskjult
får
sarkasme: "I denne ticl skal det megles ogl arbeidsgiveren
forbud
god tid til å verve streikebrytere' og når d'et så blÍr
for streikemot "overd.reven streikevakto' lígger alt tit rette
bryteri i stor stil."
hli i retten
4. Vesentlige begrensninqer ville det líkeledes
tÍl kollektive lØnnsforhandlínger"
70" Fri Fagbevegelse nr' 5 -47 og Kontakt nr" 2 -47
117
5.Etsistepunktsomskalnevneshergjaldtd'etamerikanske forslagets avsnitt om at "kommunister eller ridli
re
i fagkommunÍs¿.r,,7I) skulle fratas retten tiI tillÍtsverv
organisa"iorr.rr..T2) (Her var nok likevel ikke alle partifolk
like indignerte. Vi skal snart komme noe tilbake ti1 d'e
meningsforskjeller som trolig gjorde seg gjeldende i denne
sammenhengen.
)
samfet var det altså tale om en vesentlíg tilstramming av den
amerikanskefagbevegelsensarbeidsvilkårrslikpartifolkher
forsto lovutkastet. Dermed var også situasjonen lite egnet
til betonl-ng av bevegelsens potitiske og faglige mangler av
uli-k art. Nå burde man íkke stille ideale sosialistiske fordringer til dens virksomhet.
på samme tid - våren :-g47 - kom det imidlertid tÍI en faktor
dels også
som nok dels ga mange ny næring t'il bekymring' men
åpenbarte visse inieressante meningsforskjeller i partifolks
gjaldt
syn på forholdene i amerikansk innenrikspolitikk. Dette
mot
som allerede antydet - den stadig bredere kampanje
amerikanske ,'kornmunister", Det er reaks jonene på denne kampanjen vi skal ta for oss Í avsnittet som tØLger"
7I.
Kontakts formulering som tydeligvis
understa Ement.
72.
er et kritisk
også gitt en
Fri Fagbevegelse gjanga punlctet slik: "Loven ereller
fagforbund
betydeligr politisk tendens" Ingen faqforening
i sin
den
hvis
skal godkjennes som lcvligt forhandlingspartner
eller
kommunister
har
ledelse
nasjonale eller internasjánale
folk som er kjent for å støtte prografluner' teorier eller De
som forfel<ter eller oppfordrer til å omstyrte
politiklt
Forente Staters regjering med makt"
118
!qt qbiellgt-gEEI!gg-g9!-:el!1E9ugg3I9!
rElbepeIiliEE.
i-esc rikansk
Meninss
rsbC I
-EeUpelie
Den uenighet som her kom til uttrykk må nok ses i sammenheng
forhold som
med en rekke forhold- Dels dreier dette seg om
ligger noe utenfor denne framstillíngens formåI og dels er
fagdet forhold som allerede er behandlet atskillig i andre
lige arbeider.
Vi skal derfor nå i utgangspunktet nØYe oss med ganske
genereltåslåfasthvavialleredevetompartifolkshold'ningertilkommunisterogdenkommunistiskebevegelsemer
generelto i de to fØrste etterkrigsårene:
partiet'
For det fØrste kjenner vi til aL det i store deler av
fra topp tÍl bunn, hersket hva vi - nokså upresist - kan
da ogsá
betegne som en relativt forsonlig holdning' Det var
denne holdningen som i hovedsak preget partipressen'
et
Dernest vet vi imidlertid også at andre deler - trolig
linjen
mindretall - ikke var helt tålfreds med denne "myke"
det
overfor den kommunistiske bevegelsen' Blant disse var
særligHaakonLieogMartinTranmælSom-avsentralepartifolk - engasjerte seg for en åpen og "hardere" antikommuflere
nistisk profil- Dette markerte de blant annet ved Í
å bruke Arbeiderbladet i slikt Øyemed" I hvert av
tilfeller
reaksjoner
disse tilfetlene var imidlertíd. partiflertallets
dempe seg
så negative at' Tranmæl og Lie - forelØpig - måtte
r-gl en
73)
"
uenigvar det så et tilsvarende m@nster for konflikt og
kamhet det dreÍde seg om ved hroldninger til den form for
panje som nå altså pågikk í USA? Vi skal sØke å Si svar
Men
73"
Stenersens
Se f.eks. DNA oq Nato s"74-78 oq likeledes Øyvínd
s"346-351
artikkel i Vekst og Velstand
119 -
å ta for oss hvordan DNA-pressen reflekterte kampanjen på to hovedområder. oet fØrste gjelder spØrsmåIet
om angivelig kommunistisk virksomhet innen de amerikanske
gjennom
fagorganisas joner:
Her levnet i alle faII partisekretæren ingen tvÍI om sin
holdning. For d.et fØrste had.de han faktisk allerede på DNAlandsmØtet hØsten 1945 markert seg skarpt ved et Ínnlegg hvor
han viste til sÍne erfarínger fra arnerikansk fagbevegelse, for
en generell påstand om at komrnunÍster íkke var til å stole
på.74) ntt.r sitt usA-besøk i februar 1947 tok han så - for
fØrste gang offentlig - opp igjen denne tråden. Det skjedde
gjennom hans to kroníkker i Arbeiderbladet, omkring månedsskiftet februar-mars.
Lie på dét tidspunkt ikke fryktet for noen særlig
forverrinq av de amerikanske fagorganisasjoners ytre arbeídsvilkår var han nemlig desto mer opptatt av deres indre
stridigheter. Det mest alvorlige problem l-å - etter hans
oppfatning - således i den kommunistiske aktiviteten innenfor
CIO. Haakon Lie formulerte seg slik:
Om Haakon
er samlet
"Alt det som fins av kommunister i Amerika
de
har
ellers
alltid
i denne organisasjonen. Som
innflytelsemaksimal
å
vinne
for
konsentreri kreftãne
Gjennom sín behendige og opportunistiske politikk fikk
kõmmunistene under Èrigen en god del innflytelse i
enkelte forbund og endá mer i samorganisasjonene innenfor CIO. "75)
74.
DNA,s landsmØteprotokoll L945 s "73 " Fxa "samlinqrsdebatten".
Andre med bakgnrnn i London- og UsA-opphold under krigen var på
sanme måte som Haakon Lieu dengang således skeptiske til samlingsbestrebelsene mell-om DNA ogr NKP ut fra kjennskap til det ameriunder Roosevell-perioden'
kanske kommunistpartiets manqe tinjeskifter
j- usA' fikk
Arne Ording var en av disse" I juli L945, da han var
han melilinger fra Norge om de pågående samlingsforhandlingene.
ording noterte umiddelbart i sin dagbok 17"ju1i: ""' Tror ikke
samliágen går igjennom" JevnfØr utviklingen i Amerika' " " '
75"
Arbeid.erbladet
28 "
febr "-47
l-20
i clo'
Denne aktiviteten hadde fØrt til en hard indre kamp
noe som igjen hadde bidratt til å svekke organisasjonen
ganske vesentlig i forhold tíI den konkurrerend'e AFL' Det
voldsomme
som - ifØIge Haakon Lie - nå hadde utlØst den " " '
kampanjen (...) for å rense kommunistene ut av CIo ""'76)
qjaldt nok flere forhold. Men fØrst og fremst Iå årsakene i
eget linjeskifte fra en moderat frlnt::1t;+itil en skarp politisk og faglig konfrontasjonspolitikk"'
for
Som grunnlag for sin pessímisme angående mulighetene
kommunistenes
samlingmellomAFLogClokunneLieogsåvisetilkommunistene:
å få
,,Når de
ikke en gang har-vært mu1ig
sp@rsav
IØsnj-ngen
om den prátctisAe
i stand
måletletiførsterekkekomrnunísteneínnenfor
å
vil r det - koste hva det koste
CIo" Fo
denne er
som
Øyeblikk
I
samme
hindre en fagli-g samling"
gjennomf@rt, .rií a. nemÍig miste enhver innfLytelse Ínneniór tagorganisasjonen" " 7B!
Lie ga altså de amerikanske kom¡nuníster hovedskylden
foratfagbevegelsenforblesplittei.DêtmåtteavArbeiderbladets lesere selvsagt oppfattes som en meget alvor1ig anHaakon
klage
"
i
I midten av april Tg47 fortsatte han dessuten sine angrep
en lang artikkel som i sin helhet var viet de amerikanske
under
kommunisters skiftende fagtige og polítiske linjer
krigen. Lie viste her med en voldsom indignasjon til deres
sterke motstand mot Roosevelt, og mot eventuell ameríkansk
76"
77.
-78.
Arbeiderbladet 28 - febr' - 47
o'Kommunistene skulle ikke mer
Lie omtalte den nye linjen slik:
åpent 9å ti-f angrep på det
men
samarbeide i en nasjonal front'
óet siste skulle bestå i
agenier"
dets
og
kapítalistiske samfùnnet
elementer"'
å rense fagorganisasjonen for dens "trotskistiske
retttillitsmenn
I praksis ville Aet si å erstatte faglige hØve Èil det"med
troende kommunister over alt hvor det var
Arbeiderbl.adet L"maxs -47
tzL krigsinnsats, i den tysk-sovjetiske paktperioden I939-4I.
Den gang hadde de med alle midler forsØkt å motarbeide de
mest progressive deler av amerikansk fagbet"g"lt".79)
sammenhengen var - iføIge Haakon Lie - såIedes helt klar:
titan kunne ikke stole på USA| s komnunister under krigen' og
man kunne ikke stole på dem i dagens situasjon'
Lie var heller Íkke alene on å presentere slike synspunkter gjennom partiets hoved.organ. Allerede i november L946
hadde også Ï¡Ialter Galenson skrevet i Arbeiderbladet om behovet
for en "oppryddíng" innen cIO. Han for sin del regnet med at
dette ville skje ganske raskt ved.: "... at en del kommunister
brir fjernet fra viktigere stillinger i bevegels.n".80) 1 sín
kronikk i slutten av mäÈs L947 gjentok han dessuten sj-n be81)
kymring over problemet.
Haakon
ogienled'erisistedelavaprilfulgteredaktØrTranmæl
selv opp den sanme línjen. Han hevdet bl.a. at den folkelige
goodwitl som sovjet had-de nytt i usA like etter krigen var
blitt ned.brutt i fØrste rekke på grunn av de amerikanske
kommunisters Ødeleggende virksomhet innen CTO' Lederen konkluderte dernest med et hjertesukk:
New Deal" ( ' " ' ) Det
"Det er CIo som har stått bak
bare
var CIO som så mange satte sin lit til ikke
denne
muligheter
De
faglíg, men også pótitiskved det
ttiurrí=tsjon ñaddä er blitt forskjertset seg
bruke
latt
har
seksjon
den kommunistiske
=píff
til."82)
79
80.
81.
at
Arbeiderbladet 14.april -47 "Kommunistene og sovjets utenriks-
politikk"
Arbeiderbladet 22.nov - - 46
Arbeiderbladet 25 "mars -47
Arbeiderbladet. Leder 23.apttI -47
"Hvorfor"
L22
Slik Ser vi altså at Irlartin Tranmæl og Haakon Lie - gjennom
en langvarig kampanje i Arbeiderbladet - med' all tydelighet
markerte at de anså kampen mot de amerÍkanske kommunister
i clo for nØdvendig og legiti*.83) tif tross for den polit'iske
tyngde som de to ellers representerte var de imidlertid neppe
pålinjemedpartiflertallether.DengenerelleantikoÎlmu.
nistiske kampanje som de slo til lyd for var nok mislikt også
i denne sammenhengenvar det nok ikke så mange som markerte sin uenighet med
TranmælogLÍeidirektetilknytningtilspØrsmåletomdet
rykket
som pågikk innenfor clo. Itroen var det imidlertid som
ut også her. Et særlig klart yttrykk for stemningen blant
disse ble gitt av cunnä# tfifis" i Bergens Arbeiderblad:
Nå
"rclenseneretídharpressen(denamerikanske)vært
infiltrasjon
ful1 av ;ãrr=iøringer,' äm kommunistisk
er det
Riktignok
CIO'
fagoranisasjonen
i den radikale
ledende
ingen erkjente kommunister som sitter i
eller- i
stillinãei r,verren i sentralorganisasjonen
ikke en
fØrer
Men
cIO
noen ,o-ã" tilsluttede forbund. de
under"r@des"
mot
kamp
konsekvent og hensynslØs
gravnini=ãt¡ei¿e, ireter det' og dette skyldes selvsagt
at feaeísãn er Ejutttt.*-ytet'rneá "kommunistsympatisØrer"'
svekke den
(.. . ) nãnsikten med' prãptgtodaen er å
og det
slagkraft,
organisãilã rr,eiderkiasãeã= samlede
er fare for at det vil lYkkes"'84)
er det vanskelig å si noe sikkert om
hvordanTranmælogLiestiltesegtilTafttfartley_forslagets
tillitsverv"
bestemmelser om lãvforbud mot "kommunister" i faglige tross
Til
holdninq'
lunken
heller
en
Troligr inntok de begge
for deres sterke ..réá=j"*"nt mot den kommunistiske fagforeningslcwedtak
aktiviteten er det nok mest sannsyn)-ig at de mislikte
at
påfallende
likevel
er
Det
som middel for å redusere denne'
var
Det
om
4ette.spØrsmåIet'
ingen av dem markerte seg offentlig
antikommunistiske
GÐtindre
for
- som vi har sett - represenLanter
som reaqerte med åpen kritikk her'
partiflertallet
i
84. Berg'ens Arbeiderblad 28"mars -47 "Demokratiet
Amerika ",""
o?
På grunnlag av våre kilder
L23
L r.ØLge denne oppfatningen eksísterte det med andre ord
slett ikke noe problem. Kommunistene hadite ingen betydelig
innflytelse i clo. Påstanden om deres sentrale rolle o9
Ødeleggende virksomhet var en propaganda-konstruksjon i den
konservative pressen. og slik propaganda kunne bare tjene
de konservative og reaksjonære krefter.
vi finner trolig et tilsvarende mØnster for uenighet også
når det gjelder partifolks holdninger til det and.re hovedområdet for den amerikanske kampanjen: Det dreide seg her
om de tiltak som den amerikanske regjerj-ng - og kongressens
flertall - etterhvert varslet å ville sette inn mot angivelig
øk|- fsnte ko lonne-virksomhet.
Vi har ovenfor anfØrt det modifiserende 'ntrolig" fordi det
simpelthen ikke har vært mulig å finne noe belegg for hvordan Haakon Lie og Martin TranmæI stj-Ite seg på dette feltet.
Det synes imidlentid rimelig å anta aL de neppe var spesiel!
kritisk innstilte. For det fØrste er det jo påfallende at de
overhodet ikke kommenterer spørsmåIet offentlig. DeIs er det
påfallende fordi de jo begge ellers skrev mye - og med klare
meninger - om amerikansk polítikk. og dels er det påfallende
fordí dette spørsmålet nettopp ble viet en veldig - og kritisk - offentlig oppmerksomhet av atskj-Ilige andre partifolk.
La oss nå derfor se litt nærmere på dette siste forholdet:
Meldlnger om hva som her skjedde i USA ble fØrste gang
presentert i en liten notis Í Arbeiderbladet i siste halvdel
av mars L9472 "Truman rensker Ut "ill0jale elementer"" statsfunksjonærenes politiske holdning skal granskes"oS5)
Dette dreide seg cm en kunngjØring som nettopp var sendt ut
av den ameríkanske regjeringen" I fØLge denne skulle
85
"
ArbeiderbladeL 24"mats
^4'7
L24
2,5mÍllionerstatsfunksjonærerunderkastesnysikkerhetskontroll for å "... giØre slutt på kommunistbeskyldningene
mot det demokratiske partiet". siktemålet var å fjerne alle
med:
forbindelse med
"... tilknytning til eller slrmpatisk.
bevegelse'
sãmmenslutning'
(... ) enhver oi{a.ti=asjon,
justisministeren
som
personer
av
gruppe eller samting
iinner totalitær. '. "
fra offentlige stillinEer"
et inj-tiativ
fra den repubtikanskdominerte kongresskomíteen for "uamerikansk virksomhet" " lste Mai l¡rakte meldingen bare to dager
etter at komiteen hadde ragt fram en innstÍtling som angívelig skutle bevise ,'... at de amerikanske kommunistene utgjØr
en ,,femte kolonne,' for Moskva'..86) O.rl hadde samtidig annonsert et rovforslag som siktet mot å forby komrnunistpartl-et-
Den andre meldingen kom en uke senere og angikk
til d.ette NTB-telegrammet ga et
illustrerendeuttrykkfordenredaksjonelleforferdelseover
o'USA ser
disse nyhetene' Overskriften lØd nemlig s1-ik:
spØkelser i dagsIYS".
Avisens valg a\r overskrift
selvsagt nøyde man seg etterhvert ikke bare med slike
knappesarkastiskeutsagn"Treavdefremsteutenrikspoliut
tiske skribenter i partiet rykket således etter kort tid
mer utfØrlige kommentarer og vurderinger'
med atskillig
DissevarGunrrarR@iseiBergensArbeiderblad,NilsHØnsvald
i Sarpsborg Arbeiderblad og endelig: Torolf Elster i det
nye partitidsskriftet:
Men
oppregg. utgangspunktet var
kommuen total avvisning av påstanden om at de amerikanske
Deres argumentasjon
furgte
86, lste Mai 3L"mars -47
sarnme
I
L25 -
nistene representerte en j-nnenriksporitisk fare. Elster slo
kategorisk fast: "Det vesre amerikanske kommunístpartíet betyr
ingen fare for De Forente staters sikkerhe¡.".'0.87) HØnsvard
avfeide likeledes partiets betydning som ,,svært lÍten".88) og
RØise
valgte beteqnelsen "meget svakt',.89)
Hensikten med kampanjen måtte dermed dreie seg om noe ganske
annet:
'uFormålet med aks jonen er (, . . ) fØrsL og fremst å
reise en bred reaksjonær opÍnionsbØlge som skal
drukne all kritikk rnot den offisi-elIe politikken.',90)
Det mest effektive mÍddel for å påskynde en slik reaksjonær
massebevegelse måtte jo da være å frammane: ,'... d.et kommunistiske spøkelset på ril. samfund.slivets områder".9I)
Et viktig ledd i denne argumentasjonsrekken var såIedes at
man gikk nærmere inn på den amerikanske h@yresidens bruk av
begrepet "Kommunist". HØnsvald skrev at myndighetene med.
dette mente alle som var 'u. o . en smule mere radikale enn d.em
selv"..'o RØise viste på sin side til den rekke av "drastiske
utrensknÍngernu som nettoop hadde funnet sted i det amerÍkanske
utenriksdepartement" Disse hadde selvsagt ikke i noen tilfeller dreiet seg om kommuníster: ".. " men om amerj-kanske
Iíberale hvis oppfatninger íkke er mer rabulistiske enn de som
hevdes av europeÍske sosialdemokrat.er eller radikale venstrefolk".
Torolf Elster var mer alvorlíg enn de to andre:
"Det gir uhyggelíge mÍnnelser om andre fenomener (
å se hvordan begrepet "kommunismeu' i Amerika mer og"..
mer utvides til å omfatte aIle liberal-e og sosiale
)
str@mninger" " 91aþ
89"
90"
Kontakt april nr. I -47 s.14 "politisk kamp"
Sarpsborg Arbeiderblad 1l"april -47 "En enkel l@sning"
Bergens Arbeiderblad 2S,mars "Demokratiet i Amerika,.."
Elster
91.
RØise
o1
88.
9Ia- Denne bekymringen for det som b1e oppfattet som et helt meningsl/st
vidt "l<orffnunistu'-begrep var ikke ny" To av de sterkeste uttrykk for den
bl-e formulert av EIsa Brita Marcussen i en kronikk i Arbeiderbtadet
LL.jan"-41 ("Politikk i Hollywood") og av Olav Brunvand i Bergens
Arbeiderblad 15.okL.-46 ("En gledelig begivenhet og et bedrØvelig mØte")
r26
Det dreide seg altså - ifølge denne oppfatningen - om en
gígantiskkampanjerettetmotheledetprogressíveogliberale
trussel av
USA. Den representerte dermed en antidemokratisk
form:
stØrste rekkevidde- HØnsvald valgte pånytt en sarkastisk
er svært enkel'
"Den amerikanske lØsning på politísk strid
Demokratiskerdennaturligvisikke'menamerikanskdemokrati
er jo også et svært utflytende begrep"" Elster ga karakteristisk nok - en dyster advarsel på grunnlag av den amerikanske
komme til
kampanjen: 'oDet er en form for politisk hets som kan
å bre seg som en farlig internasjonal gift' og alle demokratiske samfunn må sØke å verge seg moÈ d'en.''
Våre kitder gjenspeiler også på andre tilsvarende - men
riktignok mindre utførÍJ-$lå'Ë vi= denne skarpe mÍsn@yen med
ganske
den aktuelle amerikanske kampanjen' våren L947 ' En
at
særlig misnØye vakte det tydeligvis - og naturlig nok å bli sterkt
nære medarbeidere av avdØde Roosevelt lot til
d'e
utsatt for "kommunisthetsenn" oét qialdt i fØrste rekke -
blantpartifotksåpoÞulære-HenryVlallaceogNevlYorks
ti-dligere borgermester: La Gua taru'921
Vi skal Íkke gå ytterligere inn på alt d'et som her ble
skrevetohovedpoengeneskullevseretilstrekkeligillustrert.
for kommunisthetsen i
92. Arbeider-Avísa 22.mai -47 "La Guardia offet Denne
artikkelen tok
og Pres sefriheten".
rygldlyE_ le"mai 'uFarmand
i USA'
i en polemikk med Farmand oPP sPØrsmål et om Pressefriheten
den
hele
nesten
at
Gjennom en rekke eksempler ble det vis È til
ilistansere seg fra
amerikanske Pres sen nå var: svært oPPta tt av å
Et begreP
forfatteren:
"de r/de". Etler dette kcnkluderte
Henry Wallace
over"
der
tØYe1ig
meget
("de rØde" SRH) som i dag er
blitt puttet i
Cen båsen'
og
Pressefrihet i det frie oq h@Ydemokratiske
Detle kal] es tale
presSeAmerika" Finner Farmand Cet /nskelig å,'amerikaniserett
fríheten i Norge?"
s Arbeiderblad 15.aPril
Likeledes om !fa-l-1aces situasj oniBe
I dag:nt"
"Amerikansk demokraLi-!" og l<ommentarspalten konkret inn På sl'ike
mer
gikk
som
For andre oPPslag i Kontakt
nye korstoget mot kommunísmen og
forhold - se: nr" I ffit
nr" 2 s"8 "Den amer ikanske våroffensiveno''
er jo
oqså
fl
USA"
r27
Samlet har vi nå altså sett at Haakon Lie, V'lalter Galenson
og Martin Tranmæl lenge brukte Arbeiderbladet til sterke
utfall mot de amerikanske kommunisters Ødeleggende "infiltrasjon"93) i fagorganisasjonen Cro- Samtidig var de påfallende
tilbakeholdne når det gjaldt presidentens o9 Kongressens nye
tittak mot,,kommunistisk" femte kolonne-virksomhet. Tilbakeholdenheten skyldtes trolig en viss ambivalens' På den ene
siden Ønsket de en klarere front mot kommunister - og på den
annen side mente de nok gjerne at den amerikanske kampanjen
gikk for langt. Mer generelt var jo både Tranmæl og Lie -
Sompartifotkellers-bekymretoverhØyrekreftenesstyrkede
posisjon i det amerikanske samfunnet'
deler av partiet sorä st.ätkest avviste de hjemlige forsØk
på en åpen antikommunístisk kampanje mot NKP' had'de derimot
Ianqt lettere for å ta stilting tíl det som nå foregikk i USA:
De
Representanter for disse brukte såled.es partípressen og det
nyetidsskriftetKontakttilenvoldsomkritikkavdetde
oppfattet som delav en antidemokratisk og reaksjonær stemningsbØIge i usA. Påstandene om d.e amerikanske "kommunistenes"
sentrale og skadelige rolle ble således bare ansett som påskudd til en bred antiliberal og antiradikal kampanje'
for uenighet kan imidlertid selvsagt ikke ses
isolert fra spørsmåIet om holdninger tí1 hele den internasjonale situasjon og til amerÍkansk utenrikspolitikk' Vi
skal i, kapitlets neste hoveddel, derfor sØke å komplettere
inn
d.et bitdet vi forelØpig har tegnet, ved å gå ganske n@ye
også på slike forholcl"
Denne form
93.
Tranmæls
uttrykk i lederen 23'aptLL -41 (Arbeiderbladet)
L28
C.
En
rialistisk
nakt
-
lirikk
Víkartlaiforrigekapittelenklarutviklingstendensi
sentrale D}IA-politikeres vurderinger av amerikansk utenrikspolitikk gjennom det fØrste etterkrigsåret: Forhåpningene
om en amerikansk viderefØring av Roosevelts internasjonalistiske linje bIe gra'dvis svekket' De tidligste skeptikerne
Iotdervedistígendeutstrekningtilåfå"rett"'Denkritikk
ennå preget
som kom utover våren og sommeren 1946 var likeVel
om
av en viss tilbakeholdenhet' Amerikanernes indre drakamp
landetsutenrikspolitikkblenokikkeregnetsomendeligavgj ort.
til juni
I den perioden vi her behandler - fra september L946
til å synes
T947 - kom imidlertíd grunnlaget for vurderinger
atskillig¡ sikrere.
Ihvilkenretninggikksåvurderingeneidenneperioden?EIler:
hvilket "ansvar" ble USA tillagt for den stadig sterkere
spenning i internasjonal politikk?
La oss i utgangspunktet ígjen Eå inn på sider ved
reaksjonerpåd.enamerikanskeregjeringskonflikteniseptember
Lg46.Hvord.anstiltemanseghertil͡IaIlace-sakensutenrikspolitiske imPlikasjoner?
DNA-pressens
Henrylrlal1ace_99-gpPgjØret-gu-3E9liL3!gE-gg9!l}E9P9l}!1bts
--------
hva vi fant i
SpØrsmålet ovenfor kan nok - på bakgrunn av
Det
kapitrets forrige d.el - i fØrste omgang synes overflØdig'
viste seg imidlertid raskt at det ikke var noen nØdvendig
tr{allace's radikale
samnenheng rnellom partifolks symoati for
profiliinnenrikspolitikkenpådenenesideogaksepteringav
L2"september'
innholdet i d.en utenrikspolitiske talen han holdL
på den annen"
-L29Flere av DNA-avisenes fØrste oppslag om talen bar såIedes
preg av usikkerhet og en viss skepsis ' Hva hadde egentlíg
den amerikanske handelsministeren sagt og ment?
Fire av de undersØkte avisene ga oppslag om d'en britiske
Labour-pressens reaksjoner. Det var partioressens Londonkorrespondent Anders Burås som her gjenga den umiddelbare
britiske tolkning av talen. Den var svært negativ. (sic)
I¡lallace had.d.e nemlíg kommet med angrep på det han kalte
offisiell engelsk "imperialisme"' Burås skrev:
. en f inner det (. . " ) lit.t sårt at denne beskyldningen
skullekommefraHenrylrtrallace,denenesteavRoosevelts
garnlemedarbeid.ereso¡rennåsitteriregjeringen.''94)
0,"
.
på
NTB-telegranmene fra lriashington Ia derimot hovedvekten
helt andre deler av lVallaces tale' De gjaldt sp@rsmåIet om
usArs linje i forhold til sovjet_og inneholdt en skarp kritikk
av aktuell amerikansk politikk'95)
usikkerhet om hvordan en skulle forstå og vurdere
lrtrallace's utspill, sorn DNA-pressen her ref tekterte' ble
imidlertid bragt til fullt opph@r etter en snau uke' Da
offentliggjorde nemlig det amerikanske handelsdepartementet
et brev som dets sjef hadde sendt president Truman flere
Den
94" lste Mai 14.sept--46 "Hva vil egen tlíg Truman",få Dessuten
katten eller går
Berqens Arbeiderblad 16 " sept" -4() "víL !{allace
i Paris'',
Byrnes
svekket
lìan selv?" 17 " sePt ' "Mr" Wallace har
England" og
av
dirrigere
seg
la
Nordlys 13.sePt. "Amerilea må ikke
rekke tilsvarende oppslag i Arbe iderbladet 13"-15.sept
en
samarbeid med
95. Bergens Arbeiderblad 13. sePt "USA må sØke fred. og
tale av
Sovj et-Samveldet", Arbeider-I'v isa 13.sept. "storpolitisk synger ut'
Wallace
"Henry
USA's handelsminis ter", lste Mai- 14.sept.
alvorlig ønske frerl med Sovj et. De som Ønsker krig
USA og Russland blir satt kraftig på plass"
vi
må
mellom
-130månedertid.Iigere.HervardetgittenbredredegjØrelsefor
hovedpunkteneidelangvarigeutenrikspolitiskeuoverensstemmelsene innen den amerikanske regjeringen'
opp gjennom
- formentlige - avklaringen b1e straks s1ått
store fØrstesíd'es teleg rammeldinger í Bergens Arbeiderblad' nå
at stemningen
Iste Mai og NordlYs. De levnet liten tvil om
gikk entYd.ig i retning av en positiv hold'ning til VüaIlace's
, 96)
Ir_nJe.
Denne
gjennom utenog ganske særlig tydelig kom dette til uttrykk
l9'september'
riksredaktØr sanness' kommentar i Arbeiderblad'et
nå var avklart med
Han gikk nemlig meget nØYe inn på det som
skrev såIedes:
de siste ,.meIdínger fra Ï{ååEh5,ngton.'. John Sanness
"!'lallace kom i sin tale
britiske imPerialismen
i Storbritannia der en
regjering eY i ferd med
rnaktPosisjonene {" ') '
overse at kjernePunktet
mot Storbritannia, men
skulle sØke fred og for
som det eneste holdbare
Det Sanness her illustrerer
vinkler:
er interessant fra flere syns-
man til tross
For det fØrste er det interessant å se hvordan
fordengenerellepolitiskesympatiforWallaceoslettikke
haddekunnetaksepterehanskritiskebemerkningerombritisk
politikk. Solidariteten med'upartifelleru' i Labour-regjerínqen
russisk frykt' mi-stanke
Arbeiderblad 18"sePt' "Vi må utryddeom
atomenergien' Et
oq mistro. Mr" lfallace foreslår forhandling
kaPPrusting i atomalvorlig brev til president Truman om å avverge
i
USA" Vrlallace erbombe
spørsmålet". lste Mai 19"sePt' "Politi sk katastrofe for alle"
klærer i brev tiL Truman at en krig betYr sefrYkt og inrPerialisme'
Nordlys 19"sePf- "WalLace advarer mot rus
ultatet"
En katastrofal atomverdenskrig kan bli res
97 " Arbeiderbladet lg"sePt'-46
96.
Be
-
131
var for grunnleggende tit dêt. Straks det derímot var bragt
på det rene at Wallaces hovedanliggende fortsatt gjaldt USArs
egen politÍkk overfor sovjet var denne type krysspress eliminert.
I brevet til Truman hadde nemlig $fallace kommet med skarpe
advarsler mot usA¡s "harde" Iinje overfor sovjet. Disse
ad.varslene gjaldt særlig spØrsmålet om internasjonal kontroll
sovjetisk politikk i Østmed. atombomben og hold.ningen til
Europa. Kritikken på dette siste punktet gikk på det hlallace
mente var mangiel på amerikansk vilje til å forstå russernes
98)
legit.ime sikkerhetsinteresser i området'.
Det dreide seg her altså om det samme grunnlag for misn@ye med
utviklingen i amerikansk utenrikspolitikk, som DllArs hovedorgan selv hadde formulert - stadig klarere - gjennom det foregående år. Derfor var det da også nå ganske uproblematisk å
f@Lge opp t[allace:
John Sanness fant det nok riktig å nyansere bildet noe ved å
framholde at det uansett ikke ville være lett for en ameríkansk
regjering å manØvrere i forholdet til sovjet" Deretter fortsatte han imidlertid slik:
nye pågående kursen
". .. det er ingen tvil om at den
i amerikansk utenrikspolÍtikk lnar fØrL med seg en
sterk tilspissing av forholdet mellom stormaktene"
Og heller ii<te tañ det være tvil om at den krigerske
s[emningen overfor Sovjet-sarnveldet er vokst fram
paralleít med en oppmarsj av direkte reaksjonære
krefter i arnerikansk indrepolitikk"
Mot denne utviklingen har lvallace reíst protest" ("..)
som
wallace er lederen av den radikale opposisjonen
fredspolitikk
konsekvent
en
fØtet
statene
vil kreve at
utad. "99)
98
99"
Arbeiderbladet 19"sept"-46" "Han (Wailace) peker på at sambandsstatene
nekter å gi russerne den samme strategiske stilling i Øst-Europa som
det reserverer for seg selv, som noe helt sjØIsagt, i Panama og
St,il1ehavet"
Samme sted
L32
slik ser vi at Arbeiderbladets utenriksredaktØr her gjentar
ogpresisererflerevurderingerviharberØrttidligere:For
detfØrsteatdeterUsAsomtillegqeshovedansvaretfordet
forverrede internasjonale klima" For det andre at man ser en
nær sanmenheng mellom hØyredreiningen i usA's indre politiske
tiv og kursen Í landets utenrÍkspotitikk' og dernest at man
fortsatt knytter an til de strØmnínger som - formentlig representerer "... den store tradisjonen fra Roosevelts tid'
,,10
0)
stor
Presseoppslagene om Ilfallace-saken dreide seg også for en
delompresidentTrumansstillíngtildetsomifØrsterekke
framsto som en konfrontasjon mellom to av den amerikanske
regjeringens ledende medlemmeri Wallace selv og utenriksminister James Byrnes" 1/í Èkäl ikke gå- nærmere inn på dette,
etter at
men heller nøye oss med en illustrasjon på stemningen
omstendigheteneomkringavskjedigelsenaVWallacevarblitt
offentlígkjent.SigmundskardgaiArbeiderbtradetsåIedes
entypiskformuleringvedåpekepåatpresidentensopptreden.
til
i saken ,,. . skjedde på ein måte som ( " - " ) skadde tillita
det er for lenge
Truman personlegou" Og Skard tilf@yde: "'''
og
sidan kIårt at han er ein svært líten mann' utan vidsyn
rol i
utan appell" "
fortsatte i flere uker etter ldallaces fall - på noe
utike måter - med å markere sin skuffelse over det som
utenhadde skjedd"r02) MisnØyen med utviklingen í amerikansk
DNA-pressen
100. Arbeiderbladet 'l 9.sept"-46 n'Full
fatL, kursen ukjend"
101" Arbeiderbladel l7 "ok|u"-46
ganske summarisk - referere
kan vjovenfor
LO2" 1 tillegg til henvisninger
og misnØYen: Den
til noen av de Øvrige uttrykkene for denne skuffelsen
utenriksVüallace-sakens
opp
artikkel som mest direkte og utfØrlig tok Bay og gitt overskriften:
po lítiske sider, var skrevet av Christian
trYkt som kronikk i Arbeiderbladet
"Henry WaIIace oq hans kamP". Denne var
allerede
Enke Ite av V'lallace-artikl ene har vi
3 - okt" og lste Mai ll.okt"
Arbeiderblad
rgens
Be
kommentert. Refsland i Lsce Mai og GYllensten i
Poslsjon og Pro fil
og Sarpsborg Arbeiderbl.ad tok Primært oPP Wallaces's om
at st@tten også
tvil
ingen
i USA's indrePoli tikk, De levnet tik-eve1
slo forØvt Lg
Arbeiderblad
Bergens
linje'
SJ aldt hans utenrikspolitiske
poPulære Sumnes V'lelles
30"sept" oPP en melding pà fqrste sider om at den
t i amerikansk utenrikshadde erklært stØtLe til Wallace: " Storoppgj Øre
Wallace i alle
Sumner Vlelles erklærer seg enig med He nry
po litikk.
ed det s'tørste tap regjeringen kunne
VES entlige punkter- T¡ilallaces avskj
men il1uIide" . " Andre oPPslag berØrte ikke direkte Wallace-konflikten'
Leder'
"DoIIar30.okLn-46
strerte på andre vis stemningen: Arbeide r-Avisa
i
Norden?"
eksPansjonsPlaner
rne
politikken Nordlys 3lokt. "Ilar amerikane
",
133
rikspolítikkvarsåledesgittvesentlignynæring.Deteneste
gjenværende progressive regjeringsmedlem i usA had.de åpent motsatt seg den nye kursen etter Roosevelts dØd - og derrned blitt
avskjediget.f03) En svak president ga - ifølge partipressen bare stadig mer tafatt etter Êor presset fra høyre'
så - på bakgrunn av hva vi
har sett - betydningen av kongressvalget í november?
Men hvordan
forestilte
man seg
ná
amerikansk utenrikspg!i!+kk
oq
Konqressvalset
-------- - - -¿-
----*---i
Vi har allerede sett at D[TA-pressen ikke nevnte spØrsmålet om
amerikansk utenríkspolitd.kk- blant d.e faktorer som kunne forklare den repubtikanske valgseieren. Den ameríkanske valgkampen
hadde åpenbart værL helt domÍnert av ínnenrikspolitiske saker og
opinionen syntes lite engasjert utover disse'
Dettebetyddeimidlertídikkeatpartifolkvarliteopptattav
valgets utenrikspolitíske sider" En redaksjonell kommentar i
for
Bergens Arbeiderblad ga, tike f.Ør vaLgeL, et slående uttrykk
tenkemåten:DetvarnemlígikkebareUSA'segen''...menhele
verdens skjebne som til en viss grad (var) avhengig av det utI04)
fallet kongressvalgene ¡¿t".
var det nå grunn t.i1 å regne med at valget ville medfØre
noen stuØtre endr inqer i forhold. til den kurs som var pekt ut i
tiden fØr valget?
Men
Flere avíser brakte i dagene fØr valget artikler fra Arbeiderpressens London-korrespondent. Han svarte nei på dett'e spørsmålet-105) Enkelte av de fØrste telgrammelding¡ene om valgut103.
r04 "
105.
Birger GYllensten tilfØYde: " .. . veltet av atompolitikkens
menn
Bergens Arbeiderbl ad 4 "nov" -46 "VaIg i USA"
og saûune artikkel,
Bergens Arbeiderblad 5 " nav "-46 "Valqene i Amerika"
o'Seirer
i
USA
realcsjonen
". "?' Etter et avsnitt
samme dag i Arbeider- Avisa
j-nnenrik
spolitikken het det
i
fØLge
ville
om de store forandringer som
til slutt: "På det utenrikspolitiske omr åde vil derimot en republikansk
valgseier neppe bety noen særlige endringer"
r34 -
faltetpekteisammeretning.Dereferertetilpresident
Det var
Trumans bekymring for de internasjonale reaksjoner'
alt som
derfor grunn til å regne med at han ville gj@re " " '
stårihansmaktforåunderstrekeatregjeringensutenrikspolitikk har stØtte fra begqe partier"'106)
DetvisteseglikevelganskerasktatDNAlsvalgkommentatorer
for anaikke ville nøye seg med denne - heller enkle - form
lyse av valgets konsekvenser for amerikansk utenrikspolitikk'
at det
De var nemlig - over hele linjen - av den oppfatning
kursdreiníng'
nok var all grunn til å regne med en ny merkbar
VískalderforhergåganskerrØYeinnpådette.
Den gjelder
La oss imídtertid startë itiéd en negativ tilnærming'
En srik avhvilken form for kursdreining man ikke regnet med-
klaringogpresiseringbleavflerekommentatorertydeligvi-s
utenansett som påkrevet - på bakgrunn av republikanernes
rikspolitiske tradis joner "
Her skrev Torstein selvik i Bergens Arbeíderblad:
,,Isolasjonismen er dØd.. {...} Og selv o1 d9n holdt seg
er det slett ingen fare
lengst i rel:ubiikanske kretser
i isolautenrÍkspolitikk
for noe skifte i ãmerikansk
sjonistisk retning. "l07)
i
i Arbeiderbladet ga både Torolf Elster og John Sanness
poenget: at USA
kategoriske vend'inger uttrykk for det samme
aldrimervillevendetilbaketildengamleutenríkspolitiske
eller republiisolasjonismen, hva enten nå det var demokrater
kanere som satt med den politiske makten'108)
Og
106.
107
"
r08
"
trekker seg ikke tilbake'
Sarp sborq Arbeiderblad I "nov.-'46 "Truman
reaksjon på valgeneo'
Presi-denten er bekymret over den utenlandske
vil ikke gå'1
og saflune dag i lste t4ai under overskriften: "Truman
Selvik 7.nov" "Republikanernes valgseir"
7
""That
Elster 14"nov" ,,USA har bind for Øynene"" Sanness "nov"
er d@du' og 9,nov- "Britisk dilemma"
man"
135 -
oppfatning' Dêt
Andre markerte mer ind.irekte en tilsvarende
kurs
gjorde de ved å presentere sÍne antakelser om hvilken
som
isteden ville bli fulgt'
Vi kan fortsatt la lederskribenten i Bergens Arbeiderblad
tjenesomillustrerendeuttrykkforstemningenipartipressen:
valgseir innebærer at over'u.. - dersom republikanernes spilt,
d.et er
storfinã;;;" fãr et friere oît att hvílket
uvegerlig
9+ ameriveiende sannsynlighet-iát '
imperialistisk
ãL' sterkere
kansk
"t;;;kåpoiítirit
"109)
Pregen mer
Martín Tranmæls leder i Arbeiderbladet ga synspunktet
direkteform.Denslosimpett}renbarefastatvalgresultatet
.o...vitbet,yenstyrkêlge¿åvdenamerikanskenasjonalÍsmeog
rlo )
imperialisme"
"
TorolfElsterlanserted'enmestoriginalespråkligevarianten
den nye amerikanske
ved å skrive om 'u.., det man har kalt
n'dollariraperialismen"
og
imperialismen,, "111) Heqna skrev om
utad" '
Jaklin mer omgående om den forventede "ekspansjonen
men realiteten
De språklige uttrykksiormene varierte nokn
var
altsådensarnme:USA|sutenrikspolitikksornalleredefØrvalget
haddeframvistímperialistisketrekkvillenåutviklesvidere
ísammelei.DetVarallså-etterpartipressensoppfatningnen om at republj-kanerne
ikke snakk om noen hett ny politikkn
u"
streker til
vÍlle kornme til å Presse kursen ' ' end'a noen
selvsagt oppleves
h@yre,,.I12) For DN^*po1-itikere måtte dette
somendysterutviklíngj-retning¡avetheltfund.amentaltbrudd
Selvik
7
111.
Elster
L4.nov --46
LLz
Røise i Bergens Arbeiderblad 9'nov'-46
109.
110
"
"
"nov "-46
Tranmæl LL"notr "-46
med Rooseverts
136
progressive internasjonalisme'
lI3)
forsto man så bakgrunnen for denne form for
pendelsvingfraisolasjonismetilutadvendtekspansjonisme?
oghvordankonkretisertemansineforestillingeromvalgutfallets konsekvenser for anerikansk utenrikspotítikk?
Men hvordan
stoff for å kunne svare på disse
til å komme
spØrsmålene. På den måten får vi også anledning
endatettereinnpåpartifolksUsA-analyseidenneperioden:
Kildene gir oss rikelig
med
d'en
viktigste politj-eke bakqrunn var - formentlig antiradikare, stemvoksende antisovjetiske, ogi mer generelti
som republíning i USA. Denne var ! fÉfBte rekke betraktet
son en gryende
kanernes verk og artet seg i fØLge John Sanness
o"
"..o korstogstemning i kampen mot borsjevismen"'114)
lItêrt også " " "
denne kampen var ikke bare sovjet-regimet¡
u"' som en uting"'1I5)
arbeiderstyret í England ""'oppfattet
TrondHegnagaslikenkarakteristiskbeskrÍvelseavDNApå dette feltet:
pressens oppfatning av hva som ville f'øJge
.lEnmåventefraamerikansksideenskjerpetogstadigmere
og England"lr6)
utfordrende holdn5-ng overfor sovjetsamveldet
Den
har
rr
makten g lir over til kretser som
Sanness skrev f'eks':
sme, av hans vilje til
lite av Roosevelts ange lsaksiske humani
lever
rettf erd, av hans åPne blikk for at vi
1f3.
sosial og nasjonal
E1ster hevdet i sin
i en verden På vei mot nYe mål"" (7.nov.-46)
som var under
artikkel l4-nov.t¡ at den ame rika¡ske utenriksPolitikk
interRoosevelts
til
i krass kontrast
utvikl j-ng sto:
"Den
RØlie ga en tredj e formulering 9.nov"
og
nasjonalisme",
meil
brudd
et
er
dag
i
fØxer
Stater
utenriksPolitikk som De Forerite
miste
nå
ville
Byrnes
president RooseveLts linje," Truman ogl emset
På de verste utslag
få
å
""-"br
for
r
ytterligere mulighete
av den rePublikanske Iinjeu'
TLA. Sanness 9"nov"'46
115
"
116.
Elegna B.nov"*46
Samme
sted
L37
partipressen ga da også klar beskjed om hvordan den vurderte
de utenrÍkspolitiske konsekvenser av dett'e: Forholdet mellom
stormaktene kom til å bli stadig mer tilspÍsset og den ínternasjonale spenning ville fØlgelig ytterligere tilta. usArs
utenrikspolitikk truet således - slik sanness formulerte det
- med:
av væpned fred
"... å skape en permanent tilstand
og med å
vestmaktene
mellom Sovjet-Sairveldet og
et amerisom
stillingen
i
ned
tvinge stoibritannia
ooll7
kansk "dominÍon"
.
)
Ikke alle var like dÍrekte og skarpe som sanness, men samtligeavdeundersØkteavisenemarkertelikeveldensamme
frykt for den internasjøn.ale situasjon og forholdet mellom
stormaktene. r'orholdet mellom usA og sovjet ble viet stØrst
oppmerksomhet, og dernest gjaldt det de engelsk-amerikanske
_- rr8)
relas loner.
Det var imidlertíd ikke bare de - mer snevert - "polítiske"
sider som her opptok partifolk' Ogs å de Økonomiske sider
avdetheleble.fraflerehold-titlagtbetydeligvekt.
LL1
"
118
"
sanness 9"nov.-46
HØnsvald7"nov',,KarakteristiskerFranco-pressensjubtendekommentar
at valgresultatet
om ,,slag for Moskva,, o.1.t', ÉL!!g 9.nov. skrev
(
kreftene
' ' ' ) hØve til
i de nærmeste årene vi1le gi-Eã-.eaksjonæreog i forholdet
mellom
ä qjØre mye galt båcle i innenrikspolitikken la.særlig vekt
på at
9'nov"
folkene'n. Et teregramoppslag i Nordlys
sovjet"
til
det nå ville f.øLgá et "skjerpeiforhold"
til SovjetTranmæl var i sin kommentar knapp' men klar: ',Forholdet
mellomfolkelige
iri ytterligere tilstrammet" Det
ffi.a-"ii
samarbeidvilståoverfornyevansker"'oRøisesartikkel9.nov.var
-i""
på USArs forvente¿e politikk overfor
lang og gikk reÌativt nøye
med at
sovjet-o! Storbritannia. Det var nå "grunn til vílå regne
tiden frami
SRH)
Øke
(uSA
Sovjet'
(-"')
og
spenni.ngen me1Lom
over."."ogselvomdetvarlitttidligåsinoedefinitivtomdet
framtidige forhold var det jo "klart at et arbeiderstyrt storbritannia
ogetkonservativtAmerikaikkeutenvidereharfeltesinteresser.',
likevel
Arbeider-Avisas ole @isang var nok mer forsiktigt' men skrev
ffibringeusÁ'spolitikkoppi',økendemotsetninqerog
Sovjet-SamveLdet.''
vansker (.'.) utadu både overfor Storbrilannia og
over de foroversj-kt
bred
en
ga
Øisang
(Il"nov). og tre ð"aget senere
i USA
utfall
valgets
skjellige lands politiske valg etter krigen' om
etter
het det: .,Det er kanslcje det mest urovekkende valgresultatet
krigen",
-r38Det var særlig Torolf Elster som - gjennom sin dobbeltkronikk
í Arbeiderbladet - gikk grundig inn på dette. Slik han her så
det var den nye amerÍkanske imperialismen faktÍsk intet mindre
enn en Økonomisk nØdvendighet. (sic) Elsters resonnement ble
framfØrt i en meget klar form:
"Den gamle isolasjonismen er dØd fordi De Forente har
Stater ikke lengei kan være seg selv nok' Istedetsom
vi fått (. . . ) en ny utenríkspolitisk aktivj'sme og
tar sikte på å skaffe seg en utstrakt Økonomisk
politisk kõntroll over store deler av verden for å
ðmdanne d.en til markeder for amerikanske industrivarer og amerikansk kapitaleksport. "Il9)
industrielle produksjonskapasitet hadde med andre ord'
ifØIge dette synet - sprengt sine nasjonale grenser. For å
mØte denne nye situasjoheh valgte nå d.erfor de amerikanske
hØyrekrefter en kynisk Ímperialistísk maktpolitikk'
USAÍs
I en knappere og noe mer uklar form presenterte også lederartikler i Bergens Arbeiderblad, lste Mai, Nordlys - og dessuten Gunnar RØise d.en samme type resonnement. Litt upresist
kan vi vel her karakterisere synsmåten som en relativt tradisjonell marxistisk forktaring av en Ímperialistisk politikks
forutsetrring"t.120)
Nå er det nok i sammenhengen interessant å ha registrert
slike @konomisk-teoretiske forsøk på å forklare amerikansk
utenrikspolitikk. La oss tikevel understreke at vårt materiale
samlet bærer preg av at sp@rsmålet om d.e utenriksØkonomiske
konsekvenser av denne "nye amerikanske imperialismen" tyd'eligvis b1e omfattet med stØrre interesse:
ArbeiderbladeLs utenriksrerlaktØr ga et illustrerende uttrykk
for stemningen. sanness pekte her for det fØrste på det han
de siste par måneder
mente hadde vært en tyclelig tendens
119.
L20.
Elster L4.nov"-46
av
selvik 7.nov. skrev jo f.eks" at isolasjonismen var dØd og 'navlØst
i
nettopp
rammer'"
Monroe-doktrinens
sprengt
har
maktfØIelse som
spill ogt
sammenheng med sine betraktninger om "storfinansens" friere
preg"
den nye utenrikspolítikkens "sterkere imperialistiske
en
139
[email protected]:ehad.denånemlig
fØrst og fremst vært:
Streets krav om hemningslØs og fri
"... preget av Vlall
Som handelsminister
konkurranse på t'"t¿"""máiteaet'
avgang slo reholdt Wallace igjen' ¡'få" etter hans
stors31-rammer
pá-e1 nv-politikk.
ejerinsã;-;;
britanniaogdeandre.Iändmegethardti93enreisningstida- "
bli etter valget:
og bedre ville det da i alle falt ikke
nå 9år inn^for en uhemmet og
" " - - når republikanerne
kaotisk fãÃã- å* verdensmarkedet' " 121)
var kanskje den som ga
Arbeid'erbladets Økonomiske medarbeider
om hvorstØrst faglig tyngde' Han stilte spØrsmål
pessimismen
dandeseirenderepubllltäftËfevillestíllesegtiletforslag
handelsorganisasjon'
om opprettelse av en internasjonal
Norbyes eget svar var LØrL og knaPt:
offisielle arneríkanske
syn på problemene
innstitlingen er republikanernes
d'en er.''T221
som
neppe, og ãen er alteiede ille
'uBedre enn den nåværende
ventet var altså en egenDet man på dette områdeL fryktet og
å presse fram en
rådig amerikansk nasjonalisme som søkte
internasjonalliberalistiskkonkurranseøkonomi"Enslik
oolitikkville-Lf.@Lgepartifolk-svekkeen,'planØkonomisk krissetter
Europa os true ejenreisinssarbeidet
;;;;";ï"i-,
tídens @deleggelser'
de fyldi'gste kommentarene
også her var det - naturlig nok og Norbye
inn på problemet" Foruten Sanness
som
LzL.
L22
"
gikk nærmere
Sanness 9.nov"-46
får sjansen på nytt'
Arbeiderbtadet B'nov"-46 "Liberalismen
betydningen av det
og
utenfot ,r"ta""?" Kongressvalget
"usA
for verdensØkonomienï
L23. Setvik 7 "nov.-46
140
var det såled.es særlig selvik, RØise, Elster og Øisang som
understreket sin beky*rír,g.124) Av de Øvr¡ge ble det brukt
mer indirekte og generelle vendinger om valgresultatets
neqative virkninger for "verdenshandelen"I25) o'l'
Amerikanerne kunne imÍdlertid ikke - slik en rekke kommentatorer forsto saken - sikre sin Økonomiske og politiske
internasjonale maktstilling uten det avgj@rende trumfkort:
sin militære overlegenhet. La oss gi noen eksempler også her:
TorolfElstergjentoksinkrítiskeomtaleavameríkanernes
utbygging av strategiske, mÍlitære stØttePunkter over hele
verden. Og han tÍlfØyden meget syrlig:
,4
u,... dette gjØr 'l'äe me¿ verdens sterkeste militæri ryggen" (:-") Det skjer formelt
apparat og atombomben
,,statene=
sikkerhetr" men den må
for å sikre
"""jóiale
maktstilling sies
militære
nåværende
jo med amãrikas
å være mindre truet enn noen gang tidligere.t'L261
i-':
L24.
=
allerede hadde blitt
@isang (11.nov.) ga eksempel på hvor ille det
London-korrespon"vår
,r"a â i.t"re"e til Anders Burås:
ffi*òàt
dent(..")melderatamerikanernesØkonomiskepolitikkharvaktikke
men forferdelse i FN's handers- og sysselsettingskommisjonsomersamletiLondon.Storbritanniafinneratdetsegne
holdning" '
forsyninger kommer i fare om ikke sambandsstatene endrer
Økonomiske
Elster skrev (14.nov-) "Cordell Hulls internasjonale
oft avlØst av en hensynslØs Økonomisk maktpolitikk"
ffitoo-"ii
i verden
Det vil tett kunne fØre til en s]<jerpelse av hungersnØden
b1i
mer
vil
ikke
Det
låneoolitikken"
i
og særlig til en stt"*,,Íttg
europeisk
av
tale om det republi-kanerne kaller en "finansiering
oppslag
sosialisme". " Som et siste eksempel kan vi gi et kritisk
til
økonomisk
klar
USA
í Bergens Arbeiderblad 14 "nov'-462 "GiØt
krig med soviet-sãîÇ-etaet? En invasjon av dollars' industri'
maskinerogteknikkforåbefriverdenforrussiskheqemoni.
det
Ingen lån til uvennlÍqe nasjoner, hevder presidenten for
bare forbauserse,
amerikanske handelskammer. "
Overskriften var åpenbart ikke særlig anerkjennede ment!
L25.
Hegna B.nov"-46
126.
Elster L4.nov.-46
141
I Nordlys formulerte rekaktØr Jaklin tíIsvarende
blant annet på denne måten:
synspunkt
"Amerikanerne ví] sikkert ikke fare med lempe dersom
noe står i vegen for deres Økonomiske interesser'
De har verdens sterkeste flåte å stØtte seg til o9
har dessuten atombomben. "127)
varianter av satnme oppfatning, om en framtidig
amerikansk militarisme, ble likeledes gítt til kjenne av såvel
venstresidens Gunnar RØise som av Arbeiderbladets nye utenriksOg andre
redaktØr.r28)
Slik ser vi altså at den frykt som Halvard Lange, Trygve Bull
og Torolf Elster hadde signalisert så tidlig på dette feltet'
nå tydeligvis var bredt anerkjent som ulykksalig berettiget
og velbegrunnet.
Menvardetd.abaredysterhetogpessimismeSompregetparti.
pressens betraktninger omkring kongressvalget og ameríkansk
utenrÍkspolitikk? var det íkke noen som modifiserte eller som
kunne peke på lyspunkter i alt dette mØrke?
Det var nok noen. La oSS derfor - fØr vi foretar en sammenfattende vurd.eríng for hele avsnittet - se litt på disse
modifikas j onene?
u'dystert på situaTorolf Elster advarte f.eks. mot å se så
n'maktutfoldelse"
sjonen,, at man regnet med at usA's militære
ville fØre til krig. Hvís den republikanske kongressmajoritet
u'.
" å
skulle Ønske å gå så langt som til mílitær aksjon for
t27
.
L28
"
Jak1in 9"nov.-46
ung stormakt"
sanness skrev f.eks" 9.nov": "sambandsstatene er en
Detsled.end'epolitikereharaldripusletmeddiplomatiskefinesser.
Gamleisolasjonistererblittinternasjonaleeksperter.Amerio'gloloal'o offensiv, milikanerne har slått seq IØs i en storstilt
tært, Økonomisk og Politisk '"'n"
L42
utryddekommunÍsmen''Ville-framholdtElster-nokden
amerikanske opinionen si et krart og utvetydig stopp.L29l
I Bergens Arbeiderblad fant redaktØr Selvik for sín del
mulige lyspunkter selv blant de snart regjerende republin'antíkapitalistiske elekanere. For det fØrste fantes der
som
menter og radíkale krefter" som ville bekjempe en linje
siktet mot å Øke ite id.eologiske motsetninger mellom @st og
vest. Det andre gjaldt det han kalte det republikanske
partis "historiske arv". Denne vÍIle kanskje være en "hemning
for en imperialisme i storfinansens tjeneste selv om den
foruten dollars også kan stØtte seg på atombomben."l30)
Atselvikselvikkementedettehåpetvarsærligstorthadde
han imidlertid i samme dfLlÍiker klargjort ved sin erkræring
omatdettvertimotvarenskjerpetimperialistiskutenrikspolitikk det var størst grunn til å regne med.
på en tiknende måte åpnet NiIs HØnsvald sin fØrste valgkommentarmedåhevd'eatdetnokennåvarfortídligåtrekke'.sikre
i
konklusjoner" om republikanerens seÍer' l'len han fortsatte
n'. . o alt tyder på at den ikke kommer til
samme setning med at
åbligunstighverkenfordenpolÍtiskeellerØkonomiskeutvikling i verden".l3l)
L29
"
et skille mellom det
Elster 14.nov.-46" Det ble her operert med
Gikk regimet for
opinion"
folkelige
den
republikanske "regimet" ogl
holdninger utløses
langt ville oP inionens mer latente Progres sive
og den store antísom svarreaksjon. Elster skrev: "Roosevelts kamp
det amerikanske
over
hen
nazÍstiske krigen har ikke gått ubemerket
som har gitt
korttenkthet
samfunnet. Til tross for all menneskelig
aktiv
mer
en
oppstått
1
likeve
det
reaksjonen så fritt sP ill, har
jonal solid.aritet enn
demokratisk bevissthet og en støtre internas
noen gang ti<lligere i De ForenÈe Staters his torie" "
130.
Se1vik.
131.
HØnsvald 7 "nov"-46
7
.nov "-46
t43
Flere positivt modererende utsagn enn disse finnes ikke i
vårt materiale. De var altså hverken mange eller særlig
entusiastisk framfØrt. Elsters utsagn var i fØrste rekke en
negativ avgrensing: Vel var det grunn til å nære bekymring
for USA's utenrikspolitikk, men qi ilfe at den kom til å
utlØse storkrig vitle den ikke bli'
Determedand.reordinntrykketavenmassivtkritiskog
gessimístisk stemning som framfor alt må betones ved slutten
av dette avsnittet om DNA-pressenS reportasje og kommentarer
i tilknytning til kongressvalget og amerikansk utenrikspolítikk" Der var nok forskjeller - i språkfØring' i kvantitet
og i vekttegging av momenter - men ikke slik at de rokker
ved dette bildet av en mer grunnleggendeo ogT tungsÍndig samstemmighet.
slik var det her ut fra partÍpressen - så langt vårt utvalg
strekker - ingenting som nå kunne tyde på stØrre uenighet'
eIler enda mj-ndre: noen form for konflikt blant partífolk'
Likefullterdetfaktiskklaresporavueníghetogkonflíkt
vi finner i en annen type kíIder" Hva dreide så dette seg
om?
Partis
ræreR på
Eellieig!qbs5e-89É-eerË!!195!elIe!
Et avsnitt fra eR av John sannessr kommentarer til usA-valget
kan tjene til å belYse Problemet:
på alle- deler av kloden
"sterkere enn fØt vLLåfolk
ta standpunkt mellom de to
fØLe =rã-prã==*t tit
mellom russisk Èommunisme oq amerikansk
ytterliðhã;;;;"
grunn-til. Økt
kapitarísme. t"
" "i Valgresultatene-giraller
'alle.dem
fleste dg
og
bekynriiî-"1",
":-i"
alternativ"*132)
som Ønskár et tredje
L32" Arbeiderbladet 7.nov" -4'o ""That man" er død"
r44 -
Denamerikanskeutviklingblehermeclandreordansettå
virke vesentlíg tir å forsterke et grunnleggende d.ilemma for
norskutenrikspolitikk:ilvordanopprettholdebrobyggingslinjen
i en verden på fult vei mot en maktpolítisk og ideologisk
det de to
todeling ? og hva med det ideologiske alternativ til
supermaktene nå rePresenterte?
indre
Arne Ordings dagbok kaster interessant lys over den
uenighet: Ording beretter her at han 4'november 1946 ble
sanness 09
ekstraordinært innkart til sentralstyret sammen med
ArbeiderArbeiderbladets journalistiske redaktØr olav Larssen'
bladetsansvarligeredaktØrnTranmæI'haddeselvfastplassi
sentralstyret.Foranledníngentildenneuvanligeinnkallj-nç'en
ble opplyst' å være "eniF*9*ffiÅe mellon ÍIaakon Lie og Sanness"'133)
DengjaldtArbeiderbladetsutenrikspolitisketinjeitiden
blitt formulert slik:
som kom. problemet hadde - ifØLge ording presse - Morgenbladet og Aftenposten
borgerlige
-ft"lt
- vestinn for churchills linje inn
oiLL .ta i" " -l
for
selvsas!
sikl.
iïåtr"å"È"åål¡r"k. Friheren
skulle
Arbeiderbladet
ar
for
ffi;;i#ã: ö;¿=;;i r.r.
'oDen
falle
mello¡n
to stoler."
at Sanness'
Arne Ording refererer fta diskusjonen som fulgte
Tranmæloghanselv,sterkthaddeframhotdtnØdvendighetenav
av de to
å holde fast ved brobyggingslinjen'r34) Her ble det
positivt an
siste særlig pekt på vendien av fortsatt å knytte
til Labourstyrte Storbritannia som holdepunkt oE referanse
135 )
for ArbeÍderbrad'"t"
133.
134.
r35
.
Arne Ordings dagbok 4.n<>v'-46
Ordings referat fra debatten som fulgte er bemerkelsesverdi-g
ellers bare noen
fyldié" Hans dagboksnotater var som oftest
om'
skrev
han
emne
hvert
til
qåt"r.á knappe stikkord
noe valg - vi måtte holde fast
Samme sted. '"Jeg sa at vi hadde íkke
ved"brobyggingslinjen"selvomdetkunneværevansketig'Vimåtte
I var det den britiske
imidlertid ircxe gleirme at når art kom ti1('"")alt Det
gjaldt ikke å
arbeiderbevegelse som sto oss nærmest'
bli nervøs og la seg irritere"'
var tilhenger av en
om TranmæI het det ¡f""' at også han'u'"'
arbeíderregjering'l
positiv innstilling til den biitiske
r45 j-føLge ording - dessuten
UtenriksreclaktØr Sanness hadde -
pektpåend'aenmåteforåunngååfatlemellomde''tostolero'.
internasjonale
Han mente nemlig at man burde mØte den Økte
både mot USA og
spenning ved å bruke et " " ' skarpere språk
SSSR,,'Pådenmåtenkunnemanaltsårnarkeredenvoksendemisog samtidig opprettn@yen med begge de to landenes politikk for det
horde en viss baranse, og posisjonen som representant
tredje alternativ.
ikke var tilfred's
Den eneste som - etter Ordings referat var partisekretæren'
med de linjer som her ble trukket opp'
hans initiativ'
Det utvj_dete sentrarstyremØtet var da også
en mer vesentlig¡
fordi-@nettopp mente at tiden var moden for
mente han at
kursjusteri-ng av ArbeiderbladSts tlljî.. o:t=
alt for voldsom
kritikken av amerikansk utenriksporitikk var
front overfor Sovjet'136)
og dels Ønsket han nå en klarere krítisk
sitt syn' Den mest
Haakon Lie fikk alt'så ikke medhold for
d'agbok - Arbeiderdirekte awisnÍng var det - ut fra Ordíngs
bladetsredaktØrsomga:uuTranmælhaddeetbetingetforsvar
forSSSR-hanSynesnokmedretteatllaakonLiegiT'f"'langt'
'
kapitalisme
- og han skjeldte ut den amerikanske
"tL¿
Lie tydeligvis med seg Martin Tranmæl ]Dêt gjaldt ikke
et annet spørsmåI av interesse for vårt formål'
vesentlig mer ett er
Arbei-derblad.et som i alle fall var blítt
Derjmot hadde Haakon
136" Ordings referat fra debatten""
,,Haakonf,iementeatmanburdekommemedkjennsgjerningeneomSovjets
utenriksPolitikk - de hadde arÌne
mennesker. Den tiót kunne også ko
gjerningene om de indre forhold
kiassens stilling" ' Nå skriver r
om Haakon Lies misnØYe med kriti
I mine samtaler med llaakon Lie o
klart Poengtert aL denne misn/Ye
Vi skal
skarPere Sovjet-kritikk'
Haako
av
bildet
detle
å bekrefte
utenrikspo
USA's
overfor
"harde"
foLk forØvrig.
13?
"
Samme
sted
L46 -
der'
partisekretærens smak nå som Torolf Elster skrev så lite
når man
l4an behØvc1e således ". . . ikke lenger være engstelig
lÍkevel
åpnet Arbeiderblaitet om morgett.n".I3B) "Problemet" var
bare forskjøvet fra ett felt til et annet
TredageretterdetovennevntesentralstyremØtetskrevnemlig
Arne Ording'slik i dagboken:
ikansk seier.
tf sentralvirkeliq
etter: "sannes på besØk' Han mener at Haakon Lie
MartinTranmæIharstansetElstersbladavpolit'iskegrunner.
Og dagen
og
,,
14.¡
Det,,blad',somordínghersiktertilvaraltsådetplanlagte
Kontakt" Linjen fra tre kvart år tidligere
partÍtidsskriftet:
varsåledesklar.HaakonLiepressetfortsattpåogfíkkialle
fallMartinTranmæImed'seg:TorolfElstersutenrikspolitiske
holdningerkunnestad'igvekkikkeaksepteres.Derforvardet
var
påkrevet å redusere hans innflytelse mest mulig' Elster
det å
riktignok på vei ut av Arbeiderbladet' men nå gjaldt
hindre at han fikk hånd om noe så viktig som et partitidsskrift"Vedåhenvísetitpartipressensd'årligeØkonomikunne
mankanskjeklaredetteutenåmåttebringeinnpolítiske
argumenter?
NålyktesdetnokikkeåstanseElsters''bIaðo'"Deterlikevel
Ínteressantåharegistrertdenformforinternaktivismesom
opp Haakon
slik ble lagt for d'agen' Hvorfor TranmæI nå fulgte
her skar
Lie skar vi avstå fra spekulasjoner omkring. Det som
å påvirke
betones er hvordan part.Ísekretæren stadig forsØkte
138
"
139.
L40
"
Ordings referat fra debatten'
Ordings dagbok '7 "nov"-46
Ordings dagbok B"nov"-46
\
r47
kursen i partipressens utenrikspolitiske repor tasje' samt idíq
med
som han selv var i en pardoksal utenrikspolíti sk utakt
flertallet av sine - ytterst USA-kritiske -
pa rtiferrer.l4r)
La oss nå imidlertid fortsette med å se hvordan partipressen
stilte seg til enkelte sentrale uttrykk for utviklingen I
amerikansk utenrikspolitikk i perioden mellom Kongress-valqet
og sonmeren 1947. Og her fØrst til utenriksredaktør sanness
om den nye amerikanske utenriksmínÍster'
utenr iksminister Marshal!:
Kritikk - anerk-iennelse ---l¡----ôcr nv skepsis
John
Sa
g9 om
Ibegynnelsenavjanuarlg4?blenemligJamesByrnesavlØst
av generalen George ylarshall som UsArs utenriksmÍnister'
skiftet kom som en direkte fØlge av Kongressvalget to måneder
tidligere. Presidentens begrunnelse var klar: For å markere
den tverrpolitíske oppslutníng om utenrikspolitikken burd'e
en samlende partil@s "fagmarul" overta denne viktige stíllÍngen'
I Arbeiderbladet ,¡ar d.et nå altså bare utenriksredaktØren som
skrev noe om denne begivenheten. Han var til gjengjeld tidlig
anså
ute og markerte deretter ved jevnlige kommentarer at han
skiftet som betydníngsfultt - i flere henseender:
Den fØrste arÈikkelen kom allerede 4"januar og var meget
kritisk. sanness knyttet an til rrumans egen begrunnerse for
skiftet:
r41
Ileledentolkningsomhererlagtframhar_foruteniordings
dagbok-Støtteiopplysningerframinsamtalemedsanness5/5-77.
n'lykkelig" uvitende
Det bør også tilskytes at Elster selv nok var
han opplevde ved
om den politiske bãkqrunn for de vanskeligheter
på ordings ord om
dette
oppstartj-ngen av Koniakt' Dels baserer vi
inntrykk Elster
på
det
dels
Elster som "en rimelíg mann'o etc' og
6/5-77
ham
med
'
samtale
selv ga på forespørsel under min
r48 -
utenríkspolitikken-s område skulle
som nå er
j;-;";;
.r, áiptom-L - ikke en general' Det
i lang
pågått
som-har
utvikling
en
áL3.á4, fullbytããt
tid.Detbetyratdeamerikanskemilitæreharfullf'øtL
ãrð¡ri"g.r, .i herredØrnmet over utenrikspolitikken. "l42)
"Men en "fagmann" på
sanness ga en bred redeg@relse for sin påstand om en militari-
seríng av utenriksetaten. Han viste her til at den faktisk
hadde starl:et allerede under Roosevelt i krigsårene - og senere
stadigutvidetetterkrigen.Sliksattnå-vedutenriksministerskiftet - ledende militære i de viktigste diplomatstillingerogmedkontroltoverdeamerikanskeokkupasjonsområdene" Dette skjedde tíl tross for at både st'orbritannia
ogsovjetvalgteågådenmotsatteveien:t'ilsvekkingavde
r43 )
miritæres innf lytelse.
Men
hvorfor la sanness nå stik vekt på dette
momentet?
Svarethanselvgaerinteressant.SlikSannessforstodetvar
det nemlig en klar funksjonell motsetning mellom d'e militære
ogsivilepolitÍkere/diplomater.DenfØrsteyrkesgruppenville
primærttenkepåsittlandsstrategiskestíIlingitilfelleen
fortrengsel for "diplom-atiets freds- og
kommend.e krig - til
forhandringsoppgaver"
-
14 4 )
Detvarsåledespådettegrunnlaghanformulertesinkonkluderende holdning tí1 utnevnelsen av Marshall:
,,Deterutenvidereklartatåsettemilitæreinnsom
er en meget farlig
Iedere
"J-üt""ríkspolitikken
{"..)stirt"ivirgiéiå-ã"tvanskeligãreennf@rånå
frarn til en avsPenning"o'I45)
L42
"
r43
"
L44
L45
linje.
Arbeiderbladet g" jan.-47 "strategisk díplomati"
saÍüIested.,.Menand.restateroverlaterikkeisammeg'radansvaretfor
heleokkupasjlonenti]-demilitæresjefer.Storbritanníahareneg;en
ministerforTyskland,Johntlynd"Iderussiskeokkupasjonsområdene
erkontrollengliddstadiEmeroverfrademilitæretildesivile
embetsmenn.DeterannerledesideamerikanskeokkupasjonsområdeneT
Samme sted
Samme sted
L49
SlíkServiatArbeiderbladetsutenriksredaktØrher.somí
forsåvidt
en rekke andre artikler omkring årskiftetr+6)
utenriksbare fulgte opp den dype skepsis over amerikansk
polítikksomogsåtidligerevarmarkertsåkraftigipartipressen.
noe
I annen halvdel av februar signaliserte han imidlertid
således en av sine
bemerkelsesverdig nytt' Da innledet han
X i alle diplodaglige artikler på denne måten: "Det ukjente
matiskeregnestykkererennåidaEsambandsstatenesnyeutenriksminister, general Marshall"'147)
Hva kunne så ligge bak den nYeo åpne
her ble antYdet?
holdning
som
allerede
som
Svaret ligger trotig - enkelt nok - i den begrunnelse
lot - ifØ'lge Sanness Sanness selv 9a i sin artikkel' Det
for en mer forsonlig og
nernlig til at }llarshall nå slo til lyd
og andre ulØste inter"realistisk,, politikk overfor sovjet
presset av de
nasjonare stridsêÍrnêr¡ enn hans forgjenger,
fremsterepublikanskeutenrikspolitikere,haddelagtopptil. av d'em
synspunkLet' Ett
Sanness anga mange indisier for dette
varlularshallshold'ningtildenkinesÍskeborgerkrígen.Mens
deninnflytelsesrikerepublikanerenVandenberghaddegåttåpent
L46
l.47
"
F.eks.Arbeiderbladet28"des.-46,,Anti_imperialistiskimperialisme...
drakamp om posiI denne kommenterte han stormaktenes strategiske
for
interesse"
nye
sjoner over hele ,råta""' Om USA's "helt kunne øyene spille en viktig
Filippinene het aei at for amerj-kanernenå å trygge sin posisjon ( " ' )
strategisk rolle - De f'oxsøkte "derfori alle radikalere' og ved de
EIer som ellers ser de Sovjet-agenter
sistevalgenepårilippineneseiretenmannmedh@ysttvj-lsomforticl
for den folkeliqe
fra den japanske okkupasjonen overi kandidaten
l3 ' januar-1t--"*:-::-t-,
artikkeLen
motstandsb"o"g.r=å.,'l "'rii=t"tende
""
bl"a'
han
' Ìlerbert Hoover' den
velts minne". t.*n'"fiq syrfi-g =trtt'
over ørkenen Sur i krigsårene
republikanske presidenten som regjerte
glad" rund' robust og
er flagret opp igjen fra historieás papirkurvo
aldeles uforandret. "
Arbeiderbladet 17 .fe]rr -47
150
inn for stØtte til "... de reaksjOnære kretsene" i Kuomintang'
gikkderimotdennyeutenriksminísterenutmedenvoldsom
kritikkavdeSaÍlmekretser.Dette-skrevSanness-tydet
slett ",.. ikke på at Marshall' som så mange andre amerikanske
militære og politikere, Lar seg dominere av blindt kommunisthat og frykt for russerne".l48'
og sanness var heller ikke alene om sin nye forsiktige optimismeoghåpefullenyanseringavdemotstridendekrefterbak
amerikansk utenríkspolitikk. I Internasjonal Politikks fØrste
etterkrigsnunmer fulgte Arne Ording samtid'ig opp i tilsvarende
vendrnger. 149)
varte nok denne tendensen til revurderíng av Marshall og
utsíktene for amerikansk utenrikspolitikk - i denne omgang
-barenoenganskefåuker.Deterlikevelsværtinteressant
ivårsam¡nenhengsimpelthendetat_slikesignalerfaktisk
blegittbare3.4månederetterkongressvalget"Detpolitiske
grunnlaget for denne forsiktig'e revurdering representerte likevel ikke noe nytt, det dreide seg snarere om en endret situasjonsbedØmmelseavforholdiamerikanskutenriksledelse.Det
paradoksale syntes - ifØlge Sanness og Ordinqr - skjedd: at
den republikanske valgseíer hadde banet vei for en ny utenrÍksminister mer liberal enn den demokrat han avlØ=tt'150)
Nå
Detsomimidlertidetterkortt'idpånyrevbortgrunnlagetfor
en slik optimisme var den amerikanske presídentens oppsiktsgrunner vekkende utspilt l2"mars L947 ' Vi skal - av flere
gå ganske nøye inn på partipressens reaksjoner på dette senhvor man via en storstilt Økotrale amerikanske initiativet,
148
"
L49.
150
"
Arbeíderbladet
17 "
febr . - 47
Internasjonal Politikk nr" L -47
Vi skal senere komme nærmere tilbake til betydningen
denne tidlige tendens til optimisme'
av
lsl
regimer i
nomisk og militær støtte til de hardt pressede
amerikansk
Hellas og Tyrkia, så og si proklamerte en global
forpliktelse til å "demme opp for verdenskommunismen" '
ieler-P å -IlgÐsl:
!rEE-vêse\-L2t7
Eee\
g
inen
amer lEe!sE- utenri Espg 1i-
SpØrsmåIetomD}IA-pressensumiddelbarevurderingeravTrumanav
doktrÍnen er tidligere berØrt i en mindre artikkel
utgangspunkt
Lars T. Hustad.f5f) Det er derfor naturlig å ta
i
denne.
Hustadharhergjennomgåt'Ègeksavj-serformånedenemars/april
Bergens Tidenden
Lg47. Av disse er tre borgerlig (Aftenposten'
og bare
Verdens Gang)' en er kommunistisk (NKP¡s Friheten)
DNAto aviser - Arbeid.erbradet og sarpsborg Arbeiderblad-fra
pressen.
bredt Í sine
I en kort artikkel som samtidig favner Eanske
overflatisk
problemstillinger, blir det f@Ige3-ig en relativt
er av stØrst inteog ufullstendig analyse av de forhotd som
resse for vårt formål"
ganske kort:
Det Hustad her betoner kan derfor sammenfattes
kort tid etter
Arbeiderbladet markerte nok en moderat krítikk
etterdet amerikanske utspillet, men modifiserte holdningen til
referanser
hvert ves entliq ved nyanserende og positive
Henry l{allace og andre repr esentanter fot "det Progressive
Hustads oPPfatning USA". Slik skilte Arbeiderb ladet - etterr5 2 )
sarpsborg-avisen
seg markant fra SarPsborg A rbeiderbt.a og fokuframstilles således som ved varende Ytterst kritisk
sammf unns liv/
sert om å stíIle " ''' ameri kansk Politikk/
15 3 ) IIer f inner Hustad
.
Økonomi i det uheldigsÈ mul ige lys"
og
den
på Truman-doktrinen
r. Lars T. Hustad: "Norske pressereaksjoner19 47" Trykt i "Norsk etterinlernasjonaLe situasjon L mats/apxil
s.9-27 krigshisloríe 2" Et alliert Norge" oslo L912,
s' 22-24
L52. Se f.eks. hans oppsunmeringer
15
153.
Samme
sted
L52
-
ingen nodifikasjoner eller vitje
t,iske
tit nyansering av det polí-
USA.
Gir så det bildet som Hustad her tegner et riss av¡ tilfredsstillende informasjon om det vesentlige ved D}trA-politikernes
og partípressens reaksjoner på usArs - til d.a - viktigste
utenrikspolitiske utspill etter d.en annen verdenskrig?
kíldegrunnlag er ett moment som for det fØrste
taler for at bildet i alle fatt bØr utfylles ved hjelp av et
bredere materiale" TiI deÈte kommer - som vi gradvís skal sØke
å vise - at bildet nok,også trenger til en god del retusjering.
Hans beskjedne
La oss nå derfor fØrst se hYordan andre deler (enn Arbeiderbladet og Sarpsborg Arbeiderblad.) av DNA-pressen reagerte på
nyheten om den amerkanske o'stØtteaksjonen" overfor Hellas og
Tyrkia. 15 4 )
Av de Øvrige avisene i vårt utvalg var det Arbeider-Avisa som
reagerte mest forsiktig. Her sØrget nemlig ole Øisang for
å presisere at i utgangspunktet hadde de tre store - USA'
Sovjet og Storbritannia - et fe-lIes ansvar for freden - og for
den spente internasjonale situasjorr.l55) n.n lot det likevel
ikke være tvil om sin holdning til den amerikanske presidentens tale i Kongressen noen dager tidligere:
en tale
"... i Vüashington holder president Truman
(...) mere truende enn noen tale etter krigen (':'l
talen er blitt utlagt som det mest antikommunistiske
budskap i usA siden L,LT , som en di rekte krÍgstale og
en utfordring til Russland-"156)
r54.
155.
L56.
Vi forutsetter her - som stort sett ellers i framstillingen - at
leserne besj-tter den nØdvendíqe realhisÈoriske kunnskap om de ulike
sider ved det aktuelle amerikanske initiativet. Det vílle trolig
både ha virket forvirrende - og sprengt rimelige rammer for vårt
opplegg om vi hele veien skulle ha presentert denne type realhistoríske data.
Arbeider-Avisa 14"mars -47- "Hvor lenqe?'u
@isang skrev f.eks. "I daq laler de store seierherrer et annet språk.
I dag kappes de om å sikre seg sLrategiske posisjoner, i dag truer de
hverandre. ogr ordet krig dukker oPp igjen i verdenspressens spalterl
Samme
sted
ls3 TrondHegnabalanserteikkepånoenmåte.Hanlaheleskytset
anmotUsA.sutenrikspolitikk.Detdreiclesegher-mente
var å ringe
han - om en kynisk "randstatspotitikk" hvor måIet
inndetfryktedeSovjetvedåsikresegpolitiskinnflytelse
i dets naboland- Hegna fortsatte:
for dette måI blir
"... d'en naturlige forbundsfelle
tale
de mest ,ããL=j""áre trãiter i de land som det er
om.Jarnsidesmed.randsstatspolitikkengård.erforovera1t indrepolitisk reaksjon.'' 157 )
I de to siste avisene var tonen sågar end'a skarpere:
Ingvald Jaklin stilte i Nordlys spørsmåI om hva Roosevelt
ville ha Sjort i Trumans sted' Han ga selv et svar:
for sikkert , Han ville
"En ting må (.. . I i{uiine anses
fots r. (Min underikk e ha trasket i Hitlers amle
ores tillinger
I
om
str. SRH. Ve v
kommunismen" kan
mot
kampen
Europas fol k knytter til
for Amerikas
lass
gi
måtte
han
P
en anta' at selv om
ville han
trang,
eksPansjons
po litiske og ø konomiske
ha skydd. et sl ikt påskudd som Pesten' "r5g)
1t
veI må betegnes
Bergens Arbeiderblad ga eR annen variant som
mellom Hitler
som på linje med Jaklins dystre sammenlikning
og Truman.
dagen etter
Kommentaren ble gitt så tídlig soln 13'mars'
utenriksTrumans tale' og presentert i den redaksjonelle
føtt i pennen av avisens redakspalten" Mest trolig var den159)
sjonssekretær olav Brunvand''
tíI var
Artikkelen slo straks fast at det man nå var vitne
savner ethvert side"en amerikansk ekspansjon som hittil
var med
stykke" "I60) Frykten for USA's "dollarimperialisme"
L57 .
158
"
159
"
lste Mai, 14.april -47 "Randstatspolitikk"
Nordlys, lT.mars -47 "En erklæring"
opplyst at de fleste
Brunvand har i brev til meg, datelt 5/L2-'77' dessuten også enkelte
skrev
slike artikler ble skrevet av ham' Han
perioden"
lederartiklene om utenrikspolitiske forhold i denne
atomeruu
160" Bergens Arbeiderblad" 13"mars -47 "DoLLars og
av
r54
ett slag begrunnet som berettiget. Den amerikanske aksjonen
måtte av russerne, "Som selv aldri har gjort sin innflytelse
gjeldende lenger enn til sine nærmeste naboland" såIedes
oppfattes
som meget
Íllevarslende.
Forfatteren konkluderte
:
og en rekke
". . . Med en çJene ral som utenriksminister
på god
USA
er
ledelse
i
sin
h@yere militære
Øverste
i bakatombomben
med
1itærstat.
å
bli
en
til
vei
t
st
tærstaten
er denne
en e
.I
eneste av s ema tære
p åat
aringen
forkl
Iigger
ernan
1i k
I
ydning
ti
ant
møt
t
har
e
enn
ar or oppene
(understr.
SRH)
f
ram."16l)
rYkket
har
de
der
motstand
En mer fundamental kritikk av USA og dets utenrikspolitikk
rommer ikke noen av våre Øvrige kilder' Kommentaren ga slik
en spissformulering til den kritikken som var poengtert av
partifolk også ved tidligere anledninger:
av utenriksetaten og den Øverste politiske
kommet så langt at amerikansk militærmakt
ble brukt som brekkstang fcr den politiske
Militaríseringen
ledelse var
nå helt utilsLørL
09 økonomiske
ekspansjon.
OgienhelserieartiklerutoverimarsraprilogmaiL94T
fulgte Torolf Elster og Gunnar RØise - i respektive Kontakt
og Bergens Arbeiderblad - opp med noe nær tilsvarende skyts.
Her kunne de begge - som Elster formulerte d.et - bare slå
fast at det man nå var vitne til var den hittil alvorligste
manifestasjon av ".. . den nye form for Ímperialistísk politíkk som De Forente Stater har slått inn p¿".162)
161.
L62.
Bergens Arbeiderblad 13-mars -47 "Dollars og' atomer
Kontakt f.eks. nr" 1 -47 "Truman investerer frihet" og samme nr':
"Mot gullalderen eller lculturens undergang?"
og R@ises artikler om Truman-doktrinen i Bergens Arbeiderblad i
2L.mars -472 "Amerikansk maktpolitikk", 28'mats: "Demokratiet
Amerika og Hellas',, 26.april:''Kommentarer til Truman-doktrinen''u
3.mai: "Asiatisk
samband"
ls5
Stik ser vi altså at Sarpsborg Arbeíderblad' i alle fall íkke
om å markere en skarp kritÍkk
var alene - blant partÍaviser - 163)
av det amerikanske initiativet'
hva så med partiets hovedorgan? Hustad legger - som
allerede antydet - stor vekt på Arbeiderbladets modifiserende
måten
balansering i "striden mellom USA og Sovjet"'164) På den
treffer han nok visse forskjeller mellom kommentarene i
Arbeiderbladetogiandrepartiaviser.Samtidigtrekkerhan
imid.lertid alt for vidtgående slutninger - og delvis på et
misforstått premissgrunnlag - om betydningen av disse forskjellene:
Men
FordetfØrsteerdetflëlñJ.isheltklartatutenriksredaktØr
Sanness - som ,her hele tiden presenLerte Arbeid'erbladets
linje-såvisstikkereagertepåfallende''moderat,'vednyheten om Trr¡nans tale 12'mars'r64b) Hustads egen artikkel'
somforenstordelbeståravsitaterfrakildene,viserderimotmedalltydelighetatsanness(ienhelrekkekommentarer)
Hans reakvar meget kritisk til det amerikanske initiativet'
skepsj-s
sjon korn såIedes i naturlig forlegelse av en langvarig
overforutviklingeniamerikanskutenríkspolitíkk.Isin
det håp man
fØrsEe kommentar, 14"mars, slo han derfor fast at
i februar hadde
163.
L64.
L64b.
Vi avstår forelØpig fta à gå nærmere inn på kommentarene Í SarpsborgArbeiderblad.flusladskarakteristikkavavisenSomsværtkritisk
tilTruman-doktrinenerforåvitltdekkendenok.Sef]ustads.ll-13.
Hustad, s. 26
HustadnevneraldriSannessvednavnisinartikkel.Istedenskriver
hanvekselvisomn.Arbeiderbladet-''eller''lederen''.Strengttatt
henviserhanlikevelikketilnoenledere"menbaretilutenriksredaktØrens daglige kommentarer'
156
knyttet tì J- utenriksnrinister Marshall hadde vist seg ureafall Íkke mindre antirussisk og
listisk. Marshall var í alle 165
)
pågående enn sin forgjenger' HustadskrÍverlikevelatSannessallerede14.marsnyttet
,,mer moderate formuleringer" enn llØnsvald i Sarpsborg Arbeiderblad 99 at denne forskjellen mellom de to ble forsterket i
ukene som fulgte. Sanness var j-midlertid fortsatt ikke mer
at
"moderat" enn at han en måned senere påny understreket
det var: "... liten grunn til å svelge påstanden om at den
amerikanske maktutfoldelsen i dag tar sikt'e på å beskytte
demokratl"¡,,.166) om HØnsvalds formuleringer nok var skarpere
var ikke Sanness É *y" forsiktigere enn sin partifelle i
Sarpsborg. I forlengelsen,pv det vi nettopp har sitert skrev
han således:
slik at reaksjonære
,,Tvertimot er det i Øyeblikket
-kretser i mange
land har fattet'
og antilã"*ãLr"tíske
regner med,
støtte"
nyft mor*;;-ilãpãr-pa ãmer*anskihh: vil De
seg
vise
at den a*"iiLattske regjeringen
kresen i vatg av forbuñdsfelter.''167)
var nok Arne Ordíng mer forsiktÍg i sin artikkel i
ïnternasjonal Politikk. llan skrev således - med brobyggingspolitiskbeklrmring-iendempetspråkd'raktom''dengjensidige
mistillit,, mellom de to o'mektigste verdensmaktero" usA og
sorriet.16S) Til tross for d.enne forsiktígheten signaliserte
ordinglikevelathellerikkehanvarsærliq¡begeistretover
på
det amerikanske utspillet' Det hadde - framholdt han
Da
L66.
skrev
-4T "Nervekrig mot Sovjet'u' Sanness
(.
et
.)
det
ligger
"
innledningsvi s: "Bak Trumans tale i forqårs
utenriksministeren
09'
Washington
i
intimt samsPill mellom Pre sidenten
terkonferansen
i Moskva" (Marshall var da tilstede ved utenriksminis
rØst
småbypresidentens
fredssommelige
den
i Moskva. SRFI) Det var
isterens Programerklæring'
som bar fram den nye militære utenriksmin
ikanske Politikken i
amer
nye
d'en
innlede
å
mulig
vært
Det hadde
bordet. Men når talen
í
slag
Hellas og TYrkia uten et så voldsomt
når den ble holdt nettoPP
ogt
form'
fikk en så utfordrende og P ågående
Ønske. (. -. )
i forgårs var det klart nok på Marshalls uttrykkelige
bajonettene"
Marshall er overbevist om a t russerne bare viker for
Arbeiderbladet 12 "aPxiL -47 "Korstog for demokratiet?o'
L67 .
Samme
f65.
168.
Arbe iderbtadet 14"mars
sted
Internasjonal Politikk nr' 2 -47 "Truman-doktrinen'r
r57
lettere å
karakteristisk vis - i atle faII ikke gjort det
lØsedevanskelígsteinternasjonalekonfliktsp@rsmålsomble
drØftetpåd'enigangværendeutenriksministerkonferansen.Nå
,.Moskvakonferansen fant sted Í skyggen
ble det isteden slik at:
av Trumans tare".169)
ordinggjordedetogsåklartatamerikarrernespolitikknok
egenikke ble utformet uten atskillig tanke på nasjonale
i
interesser. For det fØrste mente han at USA's inngripen
om
IIeIlas og Tyrkía måtte settes i sammenheng med' " ' ' ' Ønsket
den "nære
å beskytte de nye amerikanske oljeinteresser i
en fØlelse
oriento'." Dessuten gjalt det mer generelt: ""'
og et Ønske
av sambandsstatenes Økonomiske og nilitære styrke,
omåsikrefribaneroråftëfíkanskevarerogforamerikanske
idealer""rTo)
el Iagt fram ovenSamlet finner vi derfor - ut fra det som
samstemmi gfor - grunn til å Iegge stØrre vekt På den kritiske gjorde
nok også
het enn på mer nyansepregede forskjeller som
som
seg gjeldenden ved de vurderinger av Truman-doktrinen
presse"
sentrale partifolk her markerte i den åpne
å gå Í det'alj
Det er i vår sammenheng neppe forrnålstjenlig
Vi skal derfor
omkring alle sider ved disse vurderingene'
av de
begrense oss til en stikkordsmessig sammenfatning
viktigstefellesgrunnerforkrítikkogmisnØyemedTruman.
doktrinen:
oppfatning
1) Det gjaldt for deL fØrste stadig en generell
var unØdorn at hovedlinjen i amerikansk utenriksPolítikk
Nå Økte nok samvendig hard og uforscnlíg anti- sovjetíski sYnet På
tidig - blant Partifolk - menín gsforskjeller
altså i vesentlíg
sovjetisk utenriksPolitikk" Lík evel var man
L69.
170
"
o'Truman-doktrinen"
InternasjonaL Politikk nr' 2 -47
Samme sted
158
utstrekning enÍge om at amerikanernes - formentlige - pågåenhet var provoserende og slik bare virket tÍl å skjerpe den
internasjonale spenning. Slik Økte såIedes også presset mot
brobyggingslinjen i norsk utenrikspolÍtikk og man kom nærmere
et punkt hvor man kunne bli tvunget til å ta et smertefullt
blokkpolitisk vaI9.
2l Et slikt blokkpolitisk valg ville være smertefullt ikke
bare ut fra sikkerhetspolitiske overveielser' men i hØY grad
også ut fra ideologiske betraktninger' Misn@yen med Trumandoktrinen må således også ses i nØYe sammenheng med den mer
generelle ideologiske misn@yen med hØyreutviklingen i amerikansk etterkrigspolitikk fram til våret L947 '
3) På det me¡ konkrete plan reagerte de fleste tydeligvis
likeledes negativt på at president Truman í sin tale 12.mars
påny hadde demonstrert det man oppfattet som amerikansk'
o'"
nasjonal egenrådighet ved at han hadde " ' hand'let helt
utenom FN".17l)
Et annet moment her var også at den amerikanske aksjonen ble
ansettsomenstØttetilaltannetennde''d'emokratiske
krefter,, den ideelt sa seg å vÍlle komme til unnsefning' Ganske
særligvardetidennesammenhengdenindresituasjoniHellas
man had.de i tank"t..r72)
La oss her fortsette ved å knytte an til Hustads betraktninger
ombetydningenavArbeiderbladetsu'nyanseringavdetpolítiske
bilde i USA,,"173) Det han her særlig viser til er John Sanness'
L'7I.
r72.
I73.
Knut Eriksens formuiering i DNA og Nato s"26
varierte nok
Holdningene til den kommunistiske geriljabevegelsen
fradirektesympatitilåpenavstandstaken"Dettegaseglikevelikke
utslag i ulike vurderingei av den sittende greske regjering'
uttrykk for
John sanness g'a i Arbeiderloladet 12.açtríL -47 eL typisk
represeni
dag
av
den vanlige oppfatning: "'.-den greske regjering
noe som
ikke
hittil
er
Det
terer sannelig ikke noe slags demokrati'
monarkistene
greske
de
gj@re
vil
tyder på at den amerikanske stØtten
enn
mer demokratiske og humane - trzertimot fØler de seg tryggere
noensinnet'
Hustad s. 14-15, 22-24