Ståsteds og mulighetsanalyse næringsutvikling i
Ståsteds- og mulighetsstudie Omstillingsarbeidet i Sauda kommune Espen Thompson INOSA AS 2013 Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 3 Sauda i omstilling..................................................................................................................................... 4 Ståstedsanalyse – hvor er vi? .............................................................................................................. 6 1. Omstillingsområdet i et regionalt perspektiv ...................................................................................... 7 1.1 Sauda, Rogaland, Norge ................................................................................................................ 7 1.2 Befolkningsutvikling ...................................................................................................................... 8 1.3 Arbeidsplasser og arbeidsmarked ............................................................................................... 13 1.4 Utdanning .................................................................................................................................... 19 1.5 Attraktivitet ................................................................................................................................. 22 1.6 Nærings NM................................................................................................................................. 24 Nyetablering .................................................................................................................................. 26 Lønnsomhet ................................................................................................................................... 28 Størrelse......................................................................................................................................... 30 Vekst .............................................................................................................................................. 32 Oppsummering NæringsNM .......................................................................................................... 34 1.7 Omdømmebarometeret 2011 – noen funn ................................................................................ 35 1.8 Tre positive ord om Sauda........................................................................................................... 36 2. Kommunens rolle som offensiv tilrettelegger for bosetting og næringsutvikling ............................ 37 2.1 Det kommunale servicetilbudet i dag ......................................................................................... 37 2.1.1 For innbyggere...................................................................................................................... 37 2.1.2 For næringsliv ....................................................................................................................... 39 2.2 Transport og tilgjengelighet ........................................................................................................ 40 2.3 Miljø, utvikling og levekår ........................................................................................................... 41 2.4 Omdømme................................................................................................................................... 42 2.5 Vurdering av kommunen som tilrettelegger for næringsutvikling og bosetting......................... 43 3. Vilkår og fortrinn for næringsutvikling i Sauda.................................................................................. 44 3.1 Arbeidskraft, utdanningsnivå, utdanningsstrukturer .................................................................. 44 3.2 Råstoff, naturressurser og klima ................................................................................................. 44 3.3 Næringskompetanse og teknologi .............................................................................................. 45 3.5 «Kulturkraft» ............................................................................................................................... 47 3.6 Lokal kapitaltilgang ...................................................................................................................... 48 3.7 Nærhet til markedet .................................................................................................................... 50 1 4. Utviklingsmuligheter rundt eksisterende næringsliv ........................................................................ 51 4.1 Mulighetsanalyse for lokale næringsmiljøer ............................................................................... 51 4.1.1 Prosessindustri og industriell-mekanisk leverandørindustri ................................................ 51 4.1.2 Bygg - og anleggsvirksomhet ................................................................................................ 52 4.1.3 Handel, personlig og forretningsmessig tjenesteyting ......................................................... 53 4.1.4 Reiseliv, kulturnæringer og kulturbasert næring ................................................................. 54 4.2 Muligheter for næringsklynger og nettverk. ............................................................................... 57 4.2.1 Sauda industripark – unik energi- og kompetanseklynge .................................................... 58 4.2.2 Sauda næringshage – næringsdrivhus for indre Ryfylke ...................................................... 59 4.3 SWOT: Innspill fra intervjurunder ......................................................................................... 60 5. Strategiske valg og satsingsområder ................................................................................................. 63 5.1 Anbefalinger og forslag til prioriteringer ..................................................................................... 63 Anbefaling 1:.................................................................................................................................. 64 Anbefaling 2:.................................................................................................................................. 65 Anbefaling 3:.................................................................................................................................. 66 Anbefaling 4................................................................................................................................... 67 Anbefaling 5................................................................................................................................... 68 Anbefaling 6................................................................................................................................... 70 Anbefaling 7................................................................................................................................... 71 5.2 Videre arbeid ............................................................................................................................... 72 Kilder...................................................................................................................................................... 73 Vedlegg 1: Modell for regional utvikling ........................................................................................... 74 Vedlegg 2: Matrise - når lykkes forandring ....................................................................................... 75 Vedlegg 3: Intervjuguide ................................................................................................................... 76 Vedlegg 4: Samlet SWOT etter intervju............................................................................................. 78 Vedlegg 5: Utbygd fibernett i Sauda ................................................................................................. 80 Vedlegg 6: Tildelinger Innovasjon Norge 2004-2011 ........................................................................ 82 Vedlegg 7: Suksessrike distriktskommuner ....................................................................................... 82 Vedlegg 8: Lokalt utviklingsarbeid ..................................................................................................... 82 2 Innledning Denne ståstedsanalysen bygger på analyse- og mulighetsstudien i forprosjektet «Nye næringskonsept for Sauda». Dette var et forprosjekt i regi av Sauda Vekst AS som ble gjennomført fra desember 2011 til mars 2012. På grunnlag av denne forstudien lansert Sauda Vekst AS et hovedprosjekt med støtte fra Innovasjon Norge. Hovedprosjektet ble initiert i september 2012. Det er planlagt til prosjektaktiviteter med tiltak for næringsutvikling til 31.1.2014. Sauda kommune fikk status som regional omstillingskommune i februar 2013. Hensikten med programmet er å snu langvarige negative utviklingstendenser. I Sauda har disse tendensene vist seg som en langvarig reduksjon i folketall og tap av private arbeidsplasser. Status som regional omstillingskommune gir nye virkemidler for utvikling, blant annet et sterkt partnerskap med Rogaland fylkeskommune og Innovasjon Norge. Regional omstilling er som sagt et program. Det blir stilt krav og gitt råd om metodikk og gjennomføringsstruktur. Et viktig grunnlag for arbeidet med regional omstilling er en lokal ståstedsog mulighetsanalyse. En slik ståstedsanalyse var påbegynt i prosjektet til Sauda Vekst AS. Sauda kommune og Sauda Vekst AS har derfor gått sammen om å oppgradere og bygge ut denne rapporten til en felles ståsteds- og mulighetsstudie for regional omstilling og lokal nærings- og samfunnsutvikling. Denne rapporten følger i stor grad disposisjonen og oppsettet slik Innovasjon Norge har anbefalt i sitt «Veiledningshefte i omstillings- og nyskapningsarbeid». Sauda 31.8.2013 Espen Thompson INOSA AS 3 Sauda i omstilling “Langkjerra! fer det gjennom hovudet hans. Det er me som har lengste langkjerra! Og ikkje dei! Og finaste hevdakjerra! Så kjenner han blikka til de andre, og freistar på ny å få fram orda. Kva var det nå? Han skal komma på det, han skal snart seia det. Men det blir ikkje han, det blir den eldste karen, han bestefar, med mørk høgtideleg dress, søndag, kyrkje, helg og klokkekjede, som bryt stilla. Han skal til å seia noko, men blikket er ikkje festa på den andpustne guten; augo er fjerne og ufokuserte og fulle av Liaset, Brekkeheia, ein skimt av Nevrålen, Breikvam, Botnane, Børkjelandsnuten, Reinsfoss, Tempreinuten, Napen, Reinsnuten, og Skaudel, men den kvite fonna heilt bakarst, som famnar om det heile og snur ryggen mot aust og dei fjerne Suldalsheiane. Sterkt og vilt og mektig. Og så sårbart og varsilt (som han sjølv ville seia) at det berre er eit fotografi som gutungen kan halda mellom fingrane og riva sund. Han fyller blikket ein siste gong, som om han veit at det snart skal bresta. Så dreg han klokka or lommen, knipsar opp loket, ser ned på skiva: Den historiske augneblinken, nøyaktig tid og stad. Nei, er det den karen! seier han og ser opp igjen. Det var sprek fant det! Du får setja deg du òg, og få deg litt mat, saman med oss karane. Guten har endeleg fått igjen pusten. Han set seg ikkje. Han er grann i målet. Orda kjem i støytar. Eg skulle seia, seier han. Eg skulle seia frå ho mor, at eg skulle seia til han farbror Selmer at han kunne få seg eit skift på fabrikken. Og eg skulle seia at det kunne visst bli fleire òg, og at han måtte skunda seg, for han skulle komma på på ettermiddag i dag klokka tre. Kjartan Fløgstad, Dalen Portland. Sauda har alltid vært i omstilling. Ingen steder er den stadige omstillingen tydeligere enn i industrisamfunn med hjørnesteinsbedrifter. Strengere krav til lønnsomhet, sammen med globale konjunkturer har sendt endringsbølger inn fjorden til Sauda helt siden vi ble et industrisamfunn. Som regel har omstillingen handlet om endringer på to områder: Teknologi og arbeidskraft. Mer avansert teknologi og færre, men dyktigere fagfolk. For lokalsamfunnet har den teknologiske utviklingen i hjørnesteinsbedriften vært viktig for å beholde virksomheten. Men teknologiutviklingen har i mindre grad sådd ny virksomhet eller skapt vekstimpulser lokalt, i alle fall ikke nok til å erstatte arbeidsplassene som har blitt rasjonalisert bort. Rasjonalisering av folk har for det meste representert en uheldig og negativ en-til-en utveksling mot lokalsamfunnet. Sauda har i dag sin andel av verdens beste industriarbeidere, men vi har siden 1960 blitt stadig færre innbyggere. Det er lett å reise spørsmål i kjølvannet av tildeling av omstillingsstatus. Hva er nå dette? Hva skal vi med det? Og mer konkret; hva skal vi da omstilles fra, og ikke minst - hva skal vi omstilles til? Spørsmål melder seg og må svares på. Noen vil kanskje si at Sauda har fått det endelige stempelet på at alt er håpløst? Etter tildeling av omstillingsstatus stod det å lese i Suldalsposten at “Sauda har fått utviklingshjelp”. Haugesunds avis skrev at “Krisemidler skal redde Sauda”. 4 Er virkelig omstillingsstatusen et «u-landstiltak», en konkursmelding eller ei redningsbøye? Er Sauda på dypt vann, i ferd med å gå under? Nei. Men det er riktig at omstillingsstatus blir gitt til lokalsamfunn med særskilt store utfordringer. Sauda har spesielle utfordringer dersom vi legger til grunn arbeidsplassutvikling og folketallsutvikling. Sauda er et tradisjonelt industristed, og tradisjonelle industristeder i Norge har vist seg å være vanskelige å stille om. Dette er fakta som det er viktig å ta på alvor. Utfordringen har også en annen side. Det som ikke er knyttet til tall og statistikk men adferdsmønster, holdninger og verdier. Det blir sagt at «det handler ikke om hvordan vi har det, men hvordan vi tar det». Hvordan velger vi da å ta det? Hvordan velger vi som lokalsamfunn å definere vår rolle og status som omstillingskommune? Utgangspunktet og tonen for denne ståstedsanalysen er som følger: Omstillingsprogrammet er en ressurs. Vårt lokalsamfunn har fått en sjanse til å vise seg fra sin beste side som sin egen lykkes smed. Med på kjøpet får vi hjelpere og samarbeidspartnere som vil oss vel, Innovasjon Norge og Rogaland fylkeskommune for å nevne to. Formålet med omstillingsarbeidet er ikke å endre Sauda til noe helt annet enn hva det er i dag. Formålet må være å mobilisere Saudabuen til et engasjement som skaper nye arbeidsplasser og enda bedre livskvaliteter i byen innerst i Ryfylke. Positive holdninger og verdisetting av omstillingsarbeidet er fokusert i ståstedsanalysen. En rettesnor i arbeidet er at omstillingsarbeidet skal bidra til å skape en bedre versjon av Sauda enn det vi er i dag. Dette gir både pek og retning fremover og forankring i fortid. Det tar også på alvor de ressursene og kvaliteten som finnes her i dag. Denne ståstedsanalysen skal, som navnet sier, søke svar på hva som er status i Sauda i dag. Hensikten er å skaffe oss et godt bilde av hvor vi er slik at vi best mulig kan peile ut kursen ditt vi vil. Å gi et bidrag til etablering av felles virkelighetsoppfatning er et viktig mål med dette arbeidet. Analysen vil også gi svar på hvorfor vi bør skape endringer i Saudasamfunnet og hvilke retninger det kan være mest fornuftig å gå i. Etter diskusjon og drøfting av ståstedsanalysen skal det, ifølge veiledningsmateriellet til Innovasjon Norge, utarbeides en egen omstillingsplan. Denne skal beskrive hvordan vi skal gjennomføre omstillings- og utviklingsarbeidet i Sauda. Egne handlingsplaner for de ulike fokusområdene skal utarbeides som verktøy for styring og oppfølging av de ulike tiltakene omstillingsstyret og omstillingskommunen velger å lansere. Planer er viktige, men vi må unngå «planfella» der vi lager planer for planers skyld. Det som skaper endring er konkrete tiltak og aktiviteter. Det er dette vi skal måle oss selv på og bli målt på av andre. Fra Stortingsmelding nr 13 2012-2013 kan vi hente følgende råd: «Ei god omstilling handlar om å ta i bruk eksisterande ressursar, anten det er arbeidskraft, kompetanse eller naturgjevne ressursar, for å skape nye verksemder og nye arbeidsplassar. Det er viktig å leggje til rette for at endringar i næringsstruktur, anten over tid eller ved større nedleggingar og nedbemanningar, ikkje fører med seg lokal stagnasjon og fråfall frå arbeidsstyrken.» (Meld. St. 13 «Ta heile Noreg i bruk» s. 111). 5 Ståstedsanalyse – hvor er vi? «Sauda har tapt over en femtedel av folketallet siden 1965, men nedgangen har kanskje stoppet opp nå?» Setningen er hentet fra Telemarksforskning notat nr. 57 (Næringsanalyse for Sauda - Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet) skrevet av Knut Vareide i 2009. Setningen summerer opp, og konstaterer fakta når det gjelder folketallsutviklingen i Sauda fra 1965 til 2009. Men vi får også servert et spørsmål med innslag av håp for fremtiden! Lange utviklingslinjer innen befolkningsutvikling og samfunnsutvikling er ikke bare av historisk interesse. De hjelper oss til bedre å forstå hvor vi er og hvordan vi kom hit. Fortiden er den beste referansen når framtiden skal formes. Målet med ståstedsanalysen er å etablere et felles faktagrunnlag som nye mål og strategier kan bygges på. Tiltakene vi velger må stimulere næringsutvikling og samfunnsutvikling betydelig og målbart sterkere enn de har gjort til nå. Ståstedsanalysen har som mål å være fundament for arbeidet med å skille tiltak som mest sannsynlig virker fra tiltak som mest sannsynlig ikke virker. Telemarksforskning notat nr. 57 (TF notat nr. 57), Sauda Vekst AS rapporten «Nye næringskonsept for Sauda», SSB statistikk og NHOs NæringsNM er viktig underlagsmateriell for gjennomgang av næringsutvikling og attraktivitet i Sauda. Det er også gjennomført intervju med personer fra ulike virksomheter i Sauda. I tillegg er det hentet informasjon fra en rekke rapporter og ressurser på nett. Se vedlagt kildeliste. 6 1. Omstillingsområdet i et regionalt perspektiv 1.1 Sauda, Rogaland, Norge Kilde: www.sauda-vekst.no/images/kart.gif Sauda kommune ligger lengst nord og øst i Rogaland. Kommunen grenser til kommunene Etne i nordvest, Odda i øst og Suldal i sør-vest. Fylkesvei 520 går gjennom kommunen og knytter kommunen til E134 i Røldal i øst og F46 og R13 i vest. Fra oktober / november til mai er F520 over Røldalsveien stengt. Veien har status som Nasjonal turistvei. Det tar 30 minutter med bil og ferje fra Sauda til Sand i Suldal kommune (ferje Ropeid-Sand). I 2015 skal etter planen Sandsfjord bru stå ferdig. Da blir det døgnåpen vei og omlag 45 minutter med bil fra Sauda til Sand og 1 time med bil fra Sauda til Jelsa. Det er 110 km til Haugesund. Denne turen tar om lag 1 time og 45 minutter med bil. Det er 165 km til Stavanger via F46 og E39 med ferje fra Arsvågen til Mortavika. Denne turen tar ca 3 timer og 15 minutter med bil. Vi kan kjøre «Ryfylkevegen» med 3 ferjer, da tar turen om lag 3 timer og 30 minutt. Til Odda er det ca 80 km sommertid (over Røldalsfjellet) og 135 eller 150 km på vintertid (via R13 i Bratlandsdalen eller via Etne og E134). Det går hurtigbåt fra Sauda til Stavanger 2 ganger i døgnet. Båtturen tar 2 timer og 20 minutter. 7 1.2 Befolkningsutvikling «(…) En positiv befolkningsutvikling er et resultat av god næringsutvikling og attraktiv bostedsutvikling. Høy attraktivitet med tilhørende innflytting og befolkningsvekst er samtidig en viktig drivkraft for næringsutviklingen» (TF nr. 57 s. 7). I følge Vareide vil en god næringsutvikling og en attraktiv bostedsutvikling stimulere tilflytting og folketallsutviklingen i en region eller kommune. Positiv folketallsutvikling vil i neste omgang stimulere næringsutviklingen. En positiv sirkel etableres. Figur 2 til høyre er hentet fra TF nr. 57 s. 7 og viser folketallsutviklingen i et utvalg kommuner i vår region. Disse kommunene er såkalte «referansekommuner» i Vareide sine statistikkeksempler. Som figuren viser har Sauda og Odda hatt en sterk negativ utvikling i folketallet siden 1965. Dette henger sammen med at Sauda og Odda er typiske industristeder med hjørnesteinsbedrifter som har gjennomført rasjonaliseringsprosesser siden 1960-tallet. I Sauda sin region er det bare Vindafjord som har hatt en jevn positiv folketallsutvikling i tiårene etter 1965. Folketallsutviklingen i Sauda har siden begynnelsen av 60-tallet vært negativ. Vi har gått fra 6.263 innbyggere i 1960 til 4.754 i 2012. En endring på -1509 innbyggere. Vi kan hevde at Saudasamfunnet er «dimensjonert» for en større befolkning. 6500 6263 6250 6000 5886 5750 5637 5500 5250 5348 5286 Sauda 5019 5000 4750 4703 4500 4250 4000 1951 1961 1971 1981 1991 Figur 3 Folketallsutvikling Sauda 1951-2011. SSB. 8 2001 2011 Statistikken viser at denne utviklingen har fortsatt også etter 2008, men ikke like sterkt som tidligere. Ved inngangen til 4. kvartal 2012 var tallet på innbyggere i Sauda 4 736 personer. Utflatingen de siste årene skyldes økt hovedsakelig økt innvandring og innflytting. Det er ikke grunnlag for å si at Sauda har fått nytt mønster i folketallsutviklingen fra 2008 til 2012. Det er vanskelig å peke på underliggende årsaker til en eventuell stabilisering av folketallet. Siden 2009 har Sauda tatt imot og bosatt flyktninger. Til nå er det bosatt 51 voksne og 23 barn. Dette utgjør 74 personer (tall fra introduksjonstjenesten i Sauda og Suldal kommuner). Dette er selvsagt en viktig del av forklaringen på hvorfor Sauda har hatt folketilvekst i 2010 (8) og 2011 (51). Ser vi på de lange linjene har Sauda i gjennomsnitt tapt om lag 300 personer hvert tiår siden 1961. Det gjelder også tiåret fra 2001 til 2011. En eventuell utflating fra 2008 til i dag kan ganske enkelt skyldes at det er grenser for hvor lenge Sauda kan tape 300 mennesker hvert tiår. Samfunnet kan ha nådd en fase eller et nivå der utflatingen blir naturlig. Befolkningsframskrivingene til SSB viser at selv i Sauda forventes folketallet å stige frem mot 2020 (se figur 4 under). Sauda har også opplevd endringer i befolkningssammensetningen gjennom de siste årene. Befolkningspyramidene under viser endringene i Sauda fra 1986 til 2013. I tillegg er Sauda sammenlignet med Rogaland i 2013. 9 Figur 4. Befolkningssammensetning i Sauda pr. 1. januar 1986. Figur 5. Befolkningssammensetning i Sauda pr. 1. januar 2000. 10 Figur 6. Befolkningssammensetning i Sauda pr. 1. januar 2013. Figur 7. Befolkningssammensetning i Rogaland pr. 1. januar 2013. 11 Den største endringen fra 1986 og 2000 til 2013 er at aldersgruppen 45-69 år blir større enn aldersgruppen 0-24 år. Sammenlignet med samme statistikk for Rogaland ser vi at en betydelig større andel av befolkningen er i aldersgruppen 70 år eller eldre, og at andelen i alderen 25-44 år er betydelig mindre. Unge voksne flytter til større byer og utdanningssteder. Statistikken viser at de fleste som flytter ut, ikke flytter tilbake. Samfunnet har vært preget av nettoutflytting. Nettoutflytting til andre kommuner kombinert med negativt fødselsoverskudd er hovedproblemet til lokalsamfunnet. Befolkningsframskrivninger 150 140 130 120 110 100 90 2012 Sandnes 2020 Strand Sauda 2030 Vindafjord 2040 Haugesund Odda Figur 8. Befolkningsframskrivinger. Middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). 100 = 2012. SSB. Figur 8 viser SSB sin befolkningsframskriving for Sandnes, Strand Sauda, Vindafjord, Haugesund og Odda. Utvalget viser scenariet «middels nasjonal vekst». Det finnes i tillegg høyere og lavere anslag. Oversikten viser at veksten langs kysten er forventet å være sterk også de neste tiårene. Strand og Vindafjord er også spådd sterk vekst, mens Sauda og Odda anslås å få en svak vekst. Selv med et middels anslag forventes det altså store endringer i folketallet i vår region fremover, men ikke indre strøk. Forskjellene er store. Anslagene varierer fra 4% (Odda) til 47 % (Sandnes) vekst fra 2012 til 2040. Vekst i folketall kombinert med realiseringen av samferdselsprosjekter mellom indre strøk og kysten gir nye muligheter for utvikling og vekst i indre strøk av Rogaland. Ukjente forbedringer (og forverringer) innen infrastruktur, organisering av arbeidsliv og teknologi kan også bidra til å endre betydningen av avstanden mellom by og distrikt generelt sett. Det vil uansett utvikling være rimelig å anta at det også i fremtiden vil være enklere å flytte verdiskapningen av arbeidet enn selve arbeidskraften. 12 1.3 Arbeidsplasser og arbeidsmarked «Nest etter befolkningstallene, er det utviklingen av arbeidsplassene som er den viktigste indikatoren for regional utvikling.» (TF nr. 57 s. 11). Figur 9 (TF nr. 57 s. 11) viser at Sauda hadde en sterk nedgang i private arbeidsplasser fra 2000 til 2005. Denne utviklingen snudde i 2005, men kommer ikke tilbake til samme nivå som i 2000. Veksten i private arbeidsplasser er lav sammenlignet med gjennomsnittet for Norge i samme periode. Modellen viser at antall private arbeidsplasser i Norge vokser raskere enn de offentlige arbeidsplassene. Dette er en utvikling som kan gi kommuner «voksesmerter». Et nært eksempel er kommuner i Stavangerregionen som har problemer med å tilby nok offentlige tjenester som skoler, barnehager, kollektivtilbud osv. til en stadig økende befolkning. I Sauda har utviklingen vært motsatt. Antall offentlige arbeidsplasser vokser betydelig i hele perioden. Veksten er noen år større enn landsgjennomsnittet. Mens antall offentlige arbeidsplasser øker, går antall private arbeidsplasser ned. Tendensen i utviklingen av offentlige og private arbeidsplasser følger samme tendens i perioden 2008-2012 som fra 2000 til 2008. Det blir etablert flere offentlige arbeidsplasser enn private. Det er en svak netto tilvekst av arbeidsplasser som skyldes vekst i offentlige arbeidsplasser. I hele perioden har antall private arbeidsplasser i Sauda blitt redusert. Det er også en ny tendens fra 2010 med reduksjon i offentlige arbeidsplasser, men det er vanskelig å si om dette er en kortvarig konjunktur eller starten på en generell nedgang i totalt antall arbeidsplasser i Sauda. Kommunen har vedtatt reduksjoner i antall ansatte for å nå mål om innsparinger. 108 106 104 102 100 98 96 Offentlige Sauda 94 Private Sauda 92 90 2008 2009 2010 Figur 10. Utviklingen innen offentlige og private arbeidsplasser i Sauda. SSB. 13 2011 Figur 12 (TF nr. 57 s. 12) viser endringer i antall ansatte fordelt på næringer. Størst nedgang i antall arbeidsplasser finner vi innen industri, offentlig administrasjon og hotell og restaurant. Veksten i helse og sosial balanserer omtrent nedgangen i de andre næringene. Figur 12-2 korresponderer med figur 12. Her er det tatt utgangspunkt i 2008 og endringene fra er vist fra 2008 til 2011. Det er flere grupper i denne oversikten enn i figur 12. Flere grupper er slått sammen i figur 12. Det er likevel mulig å sammenligne statistikken med tanke på hovedtendenser. Vi kan slå fast at antall sysselsatte innen industri fortsetter å falle med samme frekvens som i perioden 2000-2008. Veksten innen helse- og sosial Helse- og sos. tjenester -5 har stoppet opp, men dette er den største Undervisning 208 bransjen i Sauda i 2011. Off.adm., forsvar, sos.forsikring Vekst i arbeidsplasser 85 20 har hovedsakelig vært Personlig tjenesteyting 45 11 innen offentlig sektor Forr. tjenesteyting med undervisning og -13 89 off. adm. m.m. som de Tek. tjenesteyting, eiendom -131 største vekstbransjene. Finansiering og forsikring Ellers er endringene -3 18 marginale. Oversikten Info. og kommunik. -4 19 viser en nettoendring på Overnatting og servering minus 11 arbeidsplasser 49 8 totalt i perioden. Transport og lagring 83 Varehandel, motorvognrep Bygg- og anlegg El. vann og reno. 24 Sysselsatte pr. næring 2008 Endringer 2008-2011 8 183 7 177 2 111 12 Industri -71 Primær 522 468 -4 38 Figur 12-2 Oppdatert: Antall sysselsatte pr næring i 2008 og endringer 2008 - 2011. SSB. -200 -100 14 0 100 200 300 400 500 600 Figur 13 (TF nr 57 s. 13) viser at industrien er den desidert største bransjen i privat sektor. Det er interessant å merke seg at bortsett fra bygg og anlegg og handel er det ingen bransjer som sysselsetter mer enn 10 % av den private arbeidsstokken i Sauda. Primærnæring og hotell og restaurant er de minste bransjene. Det er små endringer å spore fra 2008 til 2011. Industriandelen i figur 13-2 er betydelig mindre enn i figur 13, noe som henger sammen med at 13-2 består av flere bransjer. Dersom industri blir slått sammen med elektro, vann og renovasjon og teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift utgjør andelen 44 %. Dersom vi også legger til endringen i antall sysselsatte pr. bransje fra 2008 til 2011 ser vi at tallene stemmer godt. Grunnen til at figuren viser «hovedsakelig privat sektor» er at sysselsatte innen vannforsyning og renovasjon er offentlig ansatte i Sauda. Personlig Tek. tjenesteyting tjenesteyting, 5% Forr. eiendom Primær 2 % tjenesteyting 3% 6% Overnatting/ servering 5% Industri 32 % Transport og lagring 7% Et perspektiv som ikke er dekket i denne statistikken er antall personer med bosted Sauda som er sysselsatte i bergverk og utvinning. Denne kategorien dekker sysselsatte innen olje- og gass. Sauda har tradisjonelt hatt en andel ansatte i «oljå». Varehandel, motorvognre p 15 % Bygg- og anlegg 15 % El. vann og reno. 10 % Figur 13-2. Oppdatert. Andel sysselsatte Sauda 2011 innen ulike bransjer - hovedsakelig privat sektor. SSB. 5% Figur 13-3 viser at om lag 5 % av de sysselsatte med bosted Sauda i 2011 jobbet innen bergverksdrift og utvinning. Det er rimelig å anta at de fleste av disse er offshorearbeidere. Andelen har holdt seg stabil de siste fem år. Bergverksdrift og utvinning Andre bransjer 95 % Figur 13-3 Sysselsatte per 4. kvartal. "Bergverk og utvinning". 2011. Bosted Sauda. SSB. 15 Figur 14 viser næringsstrukturen i referansekommunene og i Norge. Kun statistikken for privat sektor er kommentert. Sauda og Odda kan karakteriseres som tradisjonelle industrikommuner. En stor andel av befolkningen er, til tross for rasjonalisering, sysselsatt i industri. Sammenlignet med Norge og referansekommunene har Sauda færre sysselsatt i annen personlig tjenesteyting, forretningstjenester, transport, hotell og restaurant, handel og primærnæringer. De største forskjellene finner vi innen annen personlig tjenesteyting, forretningstjeneste og handel. Statistikken fra 2011 viser samme hovedtendens (ikke gjengitt her). Personlig tjenesteyting er ifølge SSB (www.ssb.no) tjenester som vaskeri, renseri, frisering, skjønnhetspleie, begravelsesvirksomhet og reparasjonsvirksomhet. Nye tjenester knyttet til helse, trening og velvære må sannsynligvis også regnes til denne kategorien. Forretningstjenester er f.eks. bank og forsikring, meglertjenester, advokattjenester, økonomitjenester, IT-tjenester og alle typer konsulenttjenester. Handel er all handel med varer. Grossist og detaljhandel i butikk og på nett. Knut Vareide skriver en del om pendling i sin redegjørelse. Et interessant begrep i kapitlet om pendling i TF nr. 57 er arbeidsmarkedsintegrasjon. Begrepet sier noe om hvor integrert arbeidsmarkedet i Sauda er med arbeidsmarkedene utenfor Sauda. Skåren på arbeidsmarkedsintegrasjon får vi ved å sammenligne brutto utpendling i prosent av arbeidstakere med innpendling i prosent av arbeidsplasser. 16 I figur 18 ser vi resultatene for kommuner i Rogaland. Sauda er i klasse med andre kommuner i Ryfylke og øykommunen Utsira. Resultatene henger sammen med geografi, interne avstander og befolkningssammensetning. Sola og Randaberg topper listen. Dette er kommuner med stor vekst, som begge har vokst sammen med andre vekstkommuner og dannet sterke klynger som representerer et større felles bo- og arbeidsmarked. Selv om Suldal, Finnøy og Hjelmeland ligger sammen med Sauda på Rogalandsstatistikken er det stor avstand i rangering på nasjonalt nivå. Sauda kommer på plass nr. 407 av 430 mens Suldal, Finnøy og Hjelmeland har plasseringer på 300-tallet. Det som kanskje er mer interessant er utviklingen fra 2000 til 2008. Utviklingen for Sauda sin del disse årene er + 1 poeng. I Finnøy er utviklingen 13,4 poeng. Fastlandsforbindelsen mellom Finnøy og Rennesøy ble åpnet i oktober 2009, men «tunnel-effekten» har nok gjort seg gjeldende før selve åpningen. Likevel er det en periode med utvikling som kanskje må forklares med andre faktorer. I Hjelmeland er utviklingen + 10 poeng og i Suldal + 3 poeng. Arbeidsmarkedsintegrasjon i ryfylkekommunene er styrket de siste 10 årene, og dette kan ikke forklares bare med infrastruktur som veier og tunneler. 2011 25,1 2010 24,2 2009 24,0 Figur 18-2 viser at arbeidsmarkedsintegrasjonen for 2008 23,4 Sauda er stigende. Fra 2000 til 2011 har den steget med 3 %. Tallene viser at antall sysselsatte med bosted Sauda har blitt redusert i perioden mens andelen pendlere har økt. Sammenlignet med andre kommuner i egen region er Sauda en kommune med lav Figur 18-2. Innpendling og utpendling i prosent av arbeidstakere. SSB. arbeidsmarkedsintegrasjon. 17 80 67 70 65 63 60 50 50 36 40 30 24 2010 Sysselsatte 34 31 2011 Sysselsatte 26 19 20 13 10 1 3 23 43 5 16 10 9 3 0 Figur 18-3. Pendlerstrøm 2010 og 2011. Antall personer. Bosted Sauda. SSB. Figur 18-3 viser pendlerstrøm til arbeidssted for personer bosatt i Sauda 2010 og 2011. De største arbeidstedkommunene utenom nabokommunen Suldal er Stavanger, Sandnes, Sola og Haugesund. Det vil si de største byene og byområdene i Rogaland. Figur 18-4 viser sysselsatte personer med bosted Sauda og arbeidssted Sauda. Det er flest menn som pendler eller importerer arbeidet. Figuren forteller oss at Sauda er en bo- og servicekommune og at dagens folketall i Sauda forutsetter utpendling eller «import» av arbeid fra andre steder. Netto utpendling for 2011 er ca. 13,5 %. 3000 2500 2000 1153 1085 1500 Kvinner Menn 1000 500 1252 1032 0 Sysselsatte personer bosted Sauda, 2011 Sysselsatte personer arbeidssted Sauda, 2011 Figur 18-4 Sysselsatte personer med bosted Sauda og arbeidssted Sauda 2011. 18 3,5 3,1 3,0 2,7 2,6 2,7 2,5 2,0 2,0 1,8 1,9 1,8 1,8 Sauda Rogaland 1,5 Norge 1,0 0,5 0,0 Januar 2011 Januar 2012 Januar 2013 Figur 19. Registrerte helt arbeidsledige per januar utvalgte år. Prosent. SSB. Figur 19 viser andelen helt arbeidsledige i Sauda, Rogaland og landet totalt utvalgte år. Oversikten viser stabil lav arbeidsledighet i Sauda de siste årene. 1.4 Utdanning «Det er tendens til at både menneske, kompetanse og mjølkekvotar er på sig mot kysten. I Oslo har 44 % av innbyggjerane høgare utdanning. I Stavanger er talet 36. I Ryfylke 19. Det må det gjerast noko med om Ryfylke skal hengja seg på utviklingtrendane kompetansesamfunnet byr opp til.» (Alt vekst i Rogaland. Utfordringsdokument 2012. Rogaland fylkeskommune). Dokumentet «Regionale utviklingstrekk i Rogaland 2012» er en god kilde til statistikk og refleksjoner om regional utvikling. I sitt kapittel om utdanning og arbeidsmarked skriver fylkeskommunen at «fullført videregående opplæring er en forutsetning for opptak til høyere utdanning og regnes for å være den plattformen all ungdom bør ha for å være rustet for arbeidslivet (St.prp 1 S 2010-2011).» Videre sier de at «Det blir stadig færre jobber som ikke krever videregående eller høyere utdanning. I tillegg er personer uten videregående opplæring spesielt sårbare for ustøting fra arbeidslivet.» Forskning har vist at et spesialisert arbeidsmarked fører til økt risiko for ekskludering fra arbeidslivet for unge mennesker uten utdannelse og relevant erfaring. Undersøkelser viser at det er sammenheng mellom antall ufaglærte arbeidsplasser og antall unge uføre. Utdanningsnivå henger også sammen med folkehelse. Utdanning er derfor en viktig helseindikator i folkehelseinstituttets nye kommuneprofiler (Regionale utviklingstrekk i Rogaland 2012). Utdanningsnivået i et samfunn er derfor viktig for evnen til verdiskapning, sysselsetting, utvikling og omstilling. Figur 20 under er hentet fra NHOs «BærekraftNM». Dette er en årlig statistisk undersøkelse som «… gir uttrykk for hvilke områder som har størst lokal vekstkraft og bæreevne. Kommunene rangeres etter forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, økonomi og bærekraft.» (www.nho.no) 19 Figur 20. Rangeringen er basert på andelen sysselsatte med hhv. kun grunnskole og høyere utdanning i kommunen. Sauda skårer i kategorien «middels kommuner» på variabelen kompetanse. Kommunen er i 2011 rangert som nummer 10 av 26 kommuner i Rogaland, og nummer 185 av 430 kommuner i landet. Denne er satt sammen av to indikatorer. Det er andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning og andelen sysselsatte med kort- eller lang høyere utdanning (inntil og over fire år med høgskole- og universitetsutdannelse). Sauda har skiller seg positivt fra andre kommuner i Indre Ryfylke (Suldal og Hjelmeland). Den historiske utviklingen viser likevel at resultatene svinger. Fra en tilsvarende plassering i 2007 (plass 180 av 430) faller Sauda til 274 av 430 før det igjen snur og ender på 185 av 430 i 2011. Figur 20-2 viser 60 utdanningsnivået i Sauda i 49 50 51 2001, 2006 og 2011. 50 Utviklingen er positiv på den 36 40 34 måten at en stadig mindre 30 andel av befolkning har kun 2001 30 grunnskole som 2006 20 16 14 12 utdanningsnivå. Andelen med 2011 10 videregående skolenivå er 2 2 3 stabil, mens den største 0 Grunnskolenivå Videregående Universitets- og Universitets- og økningen i utdanningsnivå er i skole-nivå høgskolenivå høgskolenivå gruppen med kortere kort lang universitets- og Figur 20-2 Personer 16 år og over. Utdanningsnivå Sauda. Prosent. Kilde: SSB. høgskoleutdanning (inntil 4 år med høyere utdanning). Denne økningen kan henge sammen med veksten i offentlige arbeidsplasser i perioden 2000-2011. I denne gruppen finner vi typisk lærere, sykepleiere og en del andre helse- og sosialfaglige utdanninger. 20 I figur 20-3 er Sauda sammenstilt med Rogaland og Norge. Sauda har en større andel på videregående skole nivå, og en mindre andel med både kort og lang høgskole og/eller universitetsutdannelse. 60 51 50 44 42 40 30 30 Sauda 28 29 21 22 Rogaland 16 20 Norge 7 7 10 3 Dersom vi skal nyte godt av de 0 mulighetene som Grunnskolenivå Videregående Universitets- og Universitets- og kompetansesamfunnet inviterer skole-nivå høgskolenivå høgskolenivå kort lang Rogaland, Norge. Figur 20-3 Personer 16 år og over utdanningsnivå Sauda, til må kompetansebasen i Sauda 2011. Prosent. Kilde SSB. pleies og utvikles. Sauda vidaregåande skule har sammen med kommuner, lokale vekstselskaper og Høgskolen Stord/Haugesund utviklet en modell og et system for etter- og videreutdanning. Dette er et prosjekt som til nå har gitt et betydelig kompetanseløft i Sauda. Siden 2009 har 1190 deltakere tatt formell etter- eller videreutdanning på videregående- fagskole- og høgskolenivå. Tiltakene inkluderer bl.a. skreddersydde fagkurs innen teknisk fag (f.eks. sveising og pneumatikk), ulike sertifikater (truck, tilhengere), fagbrev innen ulike fagområder, tekniske fagskoler, høgskolekurs inne ledelse og økonomi og komplett bachelorutdanning innen vernepleie. Partnerskapet UiR (utdanning i Ryfylke) har blitt stadig større siden oppstarten i 2009. Rogaland fylkeskommune skal i løpet av 2013 ta stilling til hvordan dette kan etableres som et varig system og oppgave for alle de videregående distriktsskolene i fylket (www.uiry.no). Et varig system for etter- og videreutdanning er og vil være en nøkkelressurs for det regionale omstillingsarbeidet i Sauda. 21 1.5 Attraktivitet «Hensikten med attraktivitetsbarometeret er å måle kommuners og regioners stedlige attraksjonskraft, når det gjelder å trekke til seg innbyggere. De geografiske forskjellene i bostedsattraktivitet kan bety like mye for flyttestrømmene som forskjeller i arbeidsplassutviklingen.» (TF nr 57, s. 16). I «Attraktivitetsbarometeret» undersøker Telemarksforskning flytting til steder og regioner i Norge som ikke skyldes vekst i antall arbeidsplasser. To områder med samme utvikling i antall arbeidsplasser kan ha forskjellig utvikling i nettoflytting. Det som da forklarer forskjellen er vist i figur 19. «Attraktivitet som bosted» er i denne modellen den andre hovedforklaringen på befolkningsutviklingen i et samfunn. Se vedlegg 1 for komplett modell. Kilde: Telemarksforskning. Se vedlegg for komplett modell. Figur 21 viser attraktivitetsindeksen for kommunene i Rogaland. Sauda er mer attraktivt som bosted sammenlignet med andre kommuner i Ryfylke, men forskjellene er små. Tallene viser at Sauda har 0,4 % mer utflytting enn hva arbeidsplassutviklingen skulle tilsi i treårsperioden 2006-2008. At Stavanger har 1,9 % betyr lite når vi ser tallene for omliggende kommuner. Time, Sola, Randaberg og Gjesdal har til sammen 5,7 % tilflytting. Denne klyngeeffekten og høge arbeidsmarkedsintegrasjonen finnes ikke i Sauda og Ryfylke. 22 Figur 23 viser utviklingen av attraktivitet i Sauda over tid. Resultatet fra 2008 (0,4 %) er stabilt sammenlignet med tidligere år. Med dårlige vilkår for inn- og utpendling er det viktig å stimulere arbeidsplassutvikling. Det er denne faktoren som kan gi effekter i befolkningsutvikling i Sauda jfr. figur 19 over. Attraktivitet som samfunn er viktig, men vil for Sauda sin del ikke alene være nok til å sikre positiv befolkningsutvikling. Sauda kan ikke på samme måte som Time, Randaberg og Gjesdal uten videre være gode bosteder for arbeidslivet i Sandnes og Stavanger. For å bli det må det utvikles helt spesielle «arbeide-ogleve» konsept som sterkere opphever avstander i tid og rom. Vareide skriver i sin rapport at: «I Rogaland har Stavanger og nabokommuner størst tiltrekning på unge voksne. Sauda er lite attraktiv for unge voksne, sammen med Suldal og Vindafjord. Sauda er derimot attraktiv for barnefamilier». I Attraktivitetsbarometeret for 2011 ble grunnlaget for analysen endret (Telemarksforskning (TF)-notat 12/2012). Endringen består i at inn- og utvandring mellom utlandet og norske kommuner er med i beregningsgrunnlaget. Attraktiviteten til kommuner og regioner er vist med fargekoder i bilde til høyre. Følgende resultater kan noteres for Sauda i perioden 2008-2010: Fargekoder Attraktivitetsbarometeret 2011. Kilde TF-notat 12/2012. Attraktivitetskategori 1. Attraktivitet for innvandring i perioden 2008-2010 2. Attraktivitet for innvandrerbefolkningen i perioden 2008-2010 3. Attraktivitet for den øvrige befolkningen i perioden 2008-2010 4. Attraktivitet på kommunenivå i perioden 2008-2010 Sauda Lavest attraktivitet Høyest attraktivitet Nest lavest attraktivitet Nest lavest attraktivitet Kilde: TF-notat 12/2012 «Attraktivitetsbarometeret 2011» I kommunerangeringen for 2008-2010 får Sauda en plass nummer 313 blant Norges 430 kommuner. Dette er en endring fra 243. plass i 2006-2008. Tallene antyder at Sauda sin attraktivitet som bosted er synkende. 23 1.6 Nærings NM «Kommuner med et dynamisk næringsliv som vokser og skaper verdier er avgjørende for å opprettholde et attraktivt lokalsamfunn med et godt utbygd lokalt tjenestetilbud. NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i kommuner basert på fire sentrale variabler: Nyetableringer, vekst, lønnsomhet og størrelse. Kommunenes rangering for disse fire målene danner utgangspunktet for kåringen av beste næringskommune». (Fra NHOs hjemmesider: http://www.nho.no) Figur 24 Figur 24-1 24 Figur 24-1 viser Sauda sin vei gjennom kåringene i NHO sitt NæringsNM siden oppstarten i 2000. I 2008 ble indikatorene som ligger til grunn for kåringen endret. Tre av de fire opprinnelige indikatorene - nyetableringer, vekst og lønnsomhet – ble utvidet med 2 indikatorer hver for å gi en mer riktig og rettferdig sammenligning av næringslivet i kommunene. Fra 2008 ligger det 10 indikatorer til grunn for rangeringen. Se matrisen under. I sin næringsanalyse fra 2007 fremhever Knut Vareide 2008/2009 som et meget godt NæringsNM-år for Sauda. God lønnsomhet kombinert med gode vekstresultater og økt andel nyetableringer var årsaken. Han sier at «Det kan se ut til at næringslivet i Sauda har en stigende trend når det gjelder lønnsomhet» (TF nr. 57 s. 30). Kommunen var rangert som nummer 18 i landet. Det har blitt avholdt flere NæringsNM etter 2008, og som vi ser av figur 24 er det kort vei fra toppplassering til bunn-notering. I 2010 opplever Sauda sitt «dårligste» resultat i NæringsNM siden oppstarten. Fra 18 plass i 2009 til 272 plass i 2010. Historisk er det likt. Store svingninger. Dette gjør det vanskelig å konkludere entydig om næringsutviklingsresultater i Sauda basert på samleskåren i NæringsNM. Under følger en grundigere gjennomgang av Sauda sine resultater i NæringsNM. Hensikten med gjennomgangen er å skape grunnlag for noen konklusjoner eller forståelser som kan være nyttige i det regionale omstillingsarbeidet. 25 Nyetablering «For å opprettholde og videreutvikle et variert næringsliv er det behov for at nye bedrifter etableres. Innovasjon og nyskaping skjer ofte i de små nyetablerte bedrifter slik at disse vokser raskere enn gamle. Den langsiktige virkningen av nyetableringer blir dermed viktig for fornyelse i lokalt næringsliv» (www.nho.no). Figur 25. Rangeringen bygger på etableringsfrekvens og vekst i antall foretak. Kilde: Telemarksforskning. Figur 25 rangerer kommuner i Rogaland på resultater knyttet til etableringsfrekvens og vekst i antall foretak i 2012. Sauda er rangert i gruppen «dårligste kommuner» som nummer 23 av 26 i Rogaland og 341 av 430 i landet. Indre Ryfylke skårer generelt svakt på denne variabelen i 2012. Det samme gjør Vindafjord. 26 Figur 25-1 Den historiske utviklingen på variabelen nyetablering viser at svingningene er store også her. Fra en forholdsvis sterk plassering i 2007-2009 faller resultatene sterkt mot 2012. Sammenligner vi Sauda med Suldal og Hjelmeland ser vi at indre Ryfylke følger samme trenden også over tid. Særlig Sauda og Suldal er sammenvevd i prestasjoner knyttet til denne variabelen. Figur 25-2 27 Lønnsomhet «God lønnsomhet er en betingelse for bedriftenes eksistens og vekst, og sunn næringsutvikling. En bedrift kan ha underskudd enkelte år, men må ha overskudd på lang sikt for å overleve. Kommuner med mange overskuddsbedrifter vil ha færre nedleggelser og større vekstkraft». (www.nho.no). Figur 26 Rangeringen bygger på tall som måler lønnsomhet og egenkapital i bedriftene. Kilde: Telemarksforskning. Figur 26 rangerer kommuner i Rogaland på resultater knyttet til lønnsomhet og egenkapital i bedriftene. Sauda er rangert i gruppen «beste kommuner» som nummer 8 av 26 i Rogaland og 40 av 430 i landet. Indre Ryfylke skårer bra til middels på denne variabelen i 2012. Rogaland skårer også samlet sett bra. Soliditet sier noe om bedriftenes evne til å håndtere tap, og soliditet måles ofte i egenkapitalandel som er en del av grunnlaget for denne rangeringen. En høy egenkapitalandel betyr som regel at bedriften er robust. Dette trenger Likevel ikke å være utelukkende positivt. En kommune med stor grad av nyetableringer og gründerbedrifter vil ofte ha bedrifter som kjemper seg gjennom «blodbadet» av en bedriftsetableringsfase. Dette vil ofte gi «dårlig» skår på lønnsomhetsvariabelen. Som sagt innledningsvis i dette kapitlet er det likevel rimelig å anta at det finnes større vekstkraft i samfunnet dersom det kjennetegnes av mange overskuddsbedrifter. Den historiske utviklingen på variabelen lønnsomhet viser at svingningene er store også her. Fra å være rangert som nummer 17 i 2009 går Sauda til plass nummer 248 året etterpå. Deretter stiger deg igjen, og mest sannsynlig vil det forekomme store svingninger også i fremtiden. 28 Figur 26-1 Sammenligner vi Sauda med Suldal og Hjelmeland ser vi likehetstrekk mellom kommunene over tid. Også her følger Sauda og Suldal hverandre tett, men svingningene er mindre i Sauda og plasseringen jevnt over bedre. Hjelmeland avviker noe fra de andre kommunene med historisk dårligere skår på denne variabelen. Figur 26-2 29 Størrelse «Arbeidsplasser i privat sektor er viktig for å opprettholde og videreutvikle et attraktivt lokalsamfunn. Privat verdiskaping er nødvendig for å skaffe kommunen og dens innbyggere nødvendig ressurser til forbruk og velferd». (www.nho.no) Figur 27 Rangeringen bygger på tall andelen private arbeidsplasser i kommunen. Kilde: Telemarksforskning. Figur 27 rangerer kommuner i Rogaland på resultater knyttet til andelen private arbeidsplasser i kommunen. Sauda er rangert i gruppen «middels kommuner» som nummer 18 av 26 i Rogaland og 220 av 430 i landet. Indre Ryfylke, bortsett fra Sauda, skårer generelt bra på denne variabelen i 2012. Den historiske utviklingen i Sauda viser en betydelig fall i andelen private arbeidsplasser fra 2001 og fremover. Det tar seg opp igjen fra 2007/2008, men faller på ny i 2012. Utviklingen i denne figuren er i samsvarer med figur 9 s. 13. 30 Figur 27-1 Sammenligner vi Sauda med Suldal og Hjelmeland finner vi store forskjeller i Indre Ryfylke. Sauda skårer systematisk lavere på denne variabelen enn Suldal og Hjelmeland. Dette kan forklares med at Sauda er et industristed der rasjonaliseringsprosesser i industrien har ført til systematisk reduksjon i andelen private arbeidsplasser samtidig som «forgubbing» har ført til en sterk økning i offentlige arbeidsplasser knyttet til offentlige helse- og sosialtjenester. Figur 27-2 31 Vekst «Det er viktig at verdiskapingen lokalt vokser minst like raskt som verdiskapingen i resten av samfunnet. For å holde tritt med befolkningsveksten og behovet for økt privat og offentlig velferd, har alle lokalsamfunn behov for et voksende næringsliv.» (www.nho.no). Figur 28. Rangeringen bygger på tall for omsetningsvekst og vekst i verdiskaping. Kilde: Telemarksforskning. Figur 28 rangerer kommuner i Rogaland på resultater knyttet til omsetningsvekst og vekst i verdiskapning. Sauda er rangert i gruppen «beste kommuner» som nummer 7 av 26 i Rogaland og 57 av 430 i landet. Rogaland skårer generelt bra på denne variabelen i 2012. Den historiske utviklingen i Sauda viser store svingninger i også på vekst-variabelen. Det svinger fra topp-rangering i 2006 og 2009 (33 – 34) til middels rangering bare et år etterpå (f.eks. 2010 plass 281). 32 Figur 28-1 Sammenligner vi Sauda med Suldal og Hjelmeland ser vi at Sauda og Suldal har nesten identiske resultater i 9 av 12 år. Det svinger kraftig, men svingningene i de to kommunene er så godt som identiske fra 2005 og fremover. Hjelmeland skiller seg ut med mer stabile resultater over tid. Vi ser en tydelig vekstfase frem mot 2008 før det snur og plasseringene blir svakere frem mot 2012. Figur 28-2 33 Oppsummering NæringsNM Sauda sine resultater i NæringsNM svinger kraftig fra år til år. Dette kan ha ulike årsaker. Det som kanskje kan forklare svingningene best er utvalget. De minste kommunene svinger mest fordi det statistiske grunnlaget er svakere enn i større byer. Et søk over historisk utvikling i Stavanger, Sandnes, Bergen, Molde bekrefter mer stabile resultater over tid. Det er likevel interessant å merke seg at Sauda og Suldal følger hverandre tett resultatmessig. Særlig på variablene nyetableringer og vekst. Dersom vi ser hele NæringsNM under ett (alle variablene samlet over tid) får vi samme mønsteret. Dette er et tegn på at resultatene følger et mønster, og at det er vilkår og forhold i Sauda og Suldal som påvirker begge kommunene på samme måte til samme tid. Dersom dette stemmer vil tiltakene for styrket næringsutvikling i en kommune være bra for begge kommuner. Figur 29 Basert på gjennomgangen av NæringsNM kan vi peke på særlig to utfordringer for Sauda. Det er: 1. For det første å sikre en stabil økning i antall nyetableringer og vekst i antall foretak. Resultatene her er synkende over tid og svingningene er mindre enn på de andre variablene. Etter 2005 er ikke Sauda rangert bedre enn på plass 100 av 430. De siste fire årene er det systematisk fall i resultatene med 2012 som laveste rangering (plass 341 av 430). 2. For det andre styrke andelen private arbeidsplasser i kommunen. Dette er den variabelen der Sauda skiller seg sterkest og mest systematisk fra de andre kommunene i indre Ryfylke. Annen statistikk (se over) har vist at Sauda har hatt en sterk økning i offentlige arbeidsplasser fra 2000, men et fall i private. Fra 2010 er det tegn som tyder på reduksjon i både private og offentlige arbeidsplasser. 34 1.7 Omdømmebarometeret 2011 – noen funn «Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank1 SR Bank i samarbeid med Haugaland Vekst og Rogaland fylkeskommune. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive regioner og har som mål å kartlegge hvilke posisjoner de utvalgte regionene har på viktige områder. Barometeret tar utgangspunkt i hvilke inntrykk befolkningen har av ulike steder, og dette gir grunnlag for lokale evalueringsprosesser, planlegging og strategivalg. Nytt for Omdømmebarometeret 2011 er at man har undersøkt nærmere hvilke målgrupper som i størst grad kunne tenke seg å flytte til en annen region og hvilke faktorer som påvirker flyttelysten.» (http://www.omdommebarometeret.no/wp-content/uploads/ODB_HSD_RAPP_VER3.pdf) Målet med tiltaket er å måle omdømmet til utvalget regioner i Rogaland og resten av landet. Omdømme er basert på emosjonelle holdninger og ikke rasjonelle argumenter eller objektive fakta. Omdømmet er viktig fordi det påvirker valg av bosted, studiested, feriested, studiested og etableringssted for arbeidsplasser. Arbeid med omdømme er arbeid med attraktivitet. Statistikken under viser hva et stort utvalg mennesker svarer på spørsmålet om hva som er viktigst ved valg av bosted. Tallene er hentet fra rapporten til Haugesundsregionen 2011. Figur 30 35 1.8 Tre positive ord om Sauda Ordskyen er utviklet som et tiltak i «Adresse Sauda» prosjektet vinteren og våren 2013 De som er spurt og har bidratt med «tre positive ord om Sauda» er: kommunestyrerepresentanter i Sauda, klasse 10B Sauda ungdomsskole, deltakere på Adresse Sauda Romjulslag 2012, Elever Sauda vidaregåande skule, 5. klasse Fløgstad skule. Figur 31 36 2. Kommunens rolle som offensiv tilrettelegger for bosetting og næringsutvikling Sauda kommune sin kommuneplan for 2013-2022, økonomiplan for 2013-2017 og resultater fra kommunen sin egen innbyggerundersøkelse fra 2013 er brukt som underlag for dette kapitlet. Innbyggerundersøkelsen blir gjennomført av Direktoratet for forvaltning og IKT hvert annet år. I kort trekk sier innbyggerundersøkelsen noe om hvor fornøyde innbyggere og brukerne er med sin kommune og med de store tjenestene/virksomhetene i forvaltningen. Utvalget skal bidra til å skissere et bilde av Sauda kommune som tilrettelegger for bosetting og næringsutvikling. 2.1 Det kommunale servicetilbudet i dag 2.1.1 For innbyggere Sauda har fire barnehager med til sammen om lag 260 barnehageplasser. Barnehagene er spredt i ulike nærmiljø; Birkeland, Saudasjøen, Austarheim og Åbøbyen/sentrum. Det er for tiden ingen ventelister ved barnehagene i Sauda. Det er vedtatt prosjektering av ny sentrumsbarnehage med ca 80 plasser. Denne vil potensielt erstatte den eldste barnehagen i Sauda (Veslefrikk) som i dag har 50 plasser (Veslefrikk var sin tid var en gave fra smelteverket til kommunen). Alle som søker barnehageplass i Sauda er garantert plass senest innen tre måneder etter dato for ønsket oppstart. Det er fire grunnskoler i Sauda. Tre barneskoler og en ungdomsskole. Det er også videregående skole i Sauda med både yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram. Skolene er også spredt i ulike nærmiljø. Elevtall og kapasitet ved skolene per juni 2013: Skole Austarheim skule Fløgstad skule Risvoll skule SUM barnetrinn Sauda ungdomsskule Sauda vidaregåande skule (Sauda) Elevtall faktisk 143 110 109 362 205 403 Elevkapasitet maks (15/30 elever pr. kl*) 155 175 160 490 300 520,5 *Klassestørrelsen er veiledende. De skal være pedagogisk forsvarlige. Økonomisk og praktisk regnes fortsatt 30-elevers grupper som en maksgrense. Unntaket er yrkesfagklasser på videregående som har 15 som en norm for full klasse Innbyggerundersøkelsen viser at brukerne er godt fornøyde med barnehagetilbudet og grunnskoletilbudet i Sauda. I undersøkelsen er brukerne spurt om grad av tilfredshet på en skala frå 1-6 der 6 angir maksimal tilfredshet. Samleskåren for barnehager og grunnskole er over gjennomsnittet i Norge med skår på 5,0 og 4,7. Sauda kommune tilbyr alle de ordinære helse og omsorgstjenestene som hjemmesykepleie, institusjonstjenester, praktisk bistand, aktivitetssenter/dagsenter, rusomsorg, støttekontakt, psykisk 37 helsetjeneste, forebyggende helsearbeid, helsestasjon og jordmor, legetjenester, fysioterapi, ergoterapi, observasjonsplass og øyeblikkelig hjelp i kommunal helseinstitusjon. Institusjonsplasser 20 Boliger med heldøgnsomsorg Boliger for psykisk syke Boliger/hus mer eller mindre tilrettelagt (ikke heldøgns omsorg) Ventelister/kapasitet 91 6 (5 spesielt tilrettelagte) 30 +/- 20 personer som til enhver tid venter på å få tildelt heldøgns omsorgsbolig (som får andre tjenester i mellomtiden). De med størst hjelpebehov prioriteres først. Kommunen har i tillegg kjøkken- og vaskeritjenester, matombringing, tilbud om avlastning, ordninger med omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistent og trygghetsalarm. NAV-tjenester sikrer økonomisk bistand og hjelp til å skaffe bolig. Samhandlingsreformen vil medføre utvidelse av helse- og omsorgstilbud med etablering av frisklivsentral, læring og mestringstilbud (LMS) og nytt rehabiliteringstilbud. Helse og omsorgssektoren i Sauda kommune har ifølge økonomiplanen 175 årsverk. Blant disse er det 6,4 legeårsverk inkludert fastleger, turnuslege og andeler til funksjoner som tilsynslege, helsestasjonslege og kommuneoverlege. Kommunen gir tilskudd til 2,9 fysioterapiårsverk fordelt på 4 fysioterapeuter. I følge innbyggerundersøkelsen 2013 rapporterer brukerne av helsetjenester varierende tilfredshet med tjenestene. De er godt fornøyde med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og heldøgns omsorgs- og sykehjemstjenester. Her skårer kommunen 0,2 og 0,3 poeng over landsgjennomsnittet. De er mindre fornøyde med fastlegetjenesten og legevakttjenesten. Her skårer kommunen 1,1 og 0,6 poeng under landsgjennomsnittet. Innen kultur tilrettelegger kommunen på ulike måter. Saudahallen eies og driftes av kommunen. Her tilbys idrettshall og svømmebasseng. Anlegget har faste åpningstider mandag til lørdag med ulike aktiviteter i hall og publikumstilgang til svømmeanlegg. Kommunen har vedtatt utbygging av nytt helårs badeanlegg. Dette er et spleiselag med lokalt næringsliv. Sauda stadion er et fullverdig stadionanlegg med vannbåren varme for is- og snøfri vintersesong. Anlegget er eid av kommunen og driftes sammen med Rogaland fylkeskommune. Det finnes 9-hulls golfbane i Saudasjøen og egen motocrossbane på Birkelandsmoen. Sauda kommune har digital kino med forestillinger 2-3 ganger i uken. I løpet av høsten vil kommunen investere i nye lokaler for Sauda Folkebibliotek. Biblioteket er åpen 6 dager i uken, mandag til lørdag. I april 2013 vedtok Sauda kommune å satse på Folkets Hus som Sauda sitt kulturhus. Det er tatt initiativ til kommunalt eierskap, oppussing og rehabilitering som tar sikte på å dekke behov for kulturaktiviteter som trenger sal og scene. Kulturskulen i Sauda har et bredt tilbud innen drama, dans, billedkunst og musikk. Det er en lang rekke lag og foreninger i Sauda og kulturkontoret er ansvarlig for en rekke arrangement og programmer i regi av kommune, fylkeskommune og stat. 38 Et innbyggerundersøkelsen 2013 viser at brukerne er fornøyde med kultur og idrettstilbudet. I Sauda er skåren på denne dimensjonen 4,5 og omtrent som landsgjennomsnittet (4,4). Det som skiller seg ut positivt er innbyggerne sin vurdering av «muligheten for å delta i idrett» som rangeres til 5,1. Dette er den høyeste skåren registrert på landsnivå. Det er også god tilfredshet med bibliotektjenesten med en skår på 4,5. Det er 0,2 bedre enn landssnittet. 2.1.2 For næringsliv Sauda kommune har ikke egen næringsavdeling eller næringskonsulent. Oppgaver knyttet til næringsaktiviteter lagt til assisterende rådmann. Han leder kommunens nærings-utviklingsaktiviteter i samarbeid med Sauda Vekst AS og næringslivet ellers. Kommunen skriver i sin samfunnsdel til kommuneplan for 2012-2023 at «Sauda Vekst er kommunens viktigaste organ for næringsutvikling. Sauda kommune har eit betydeleg eigarskap og bidreg årleg med tilskot for å bidra til næringsutvikling i Sauda» Kommunen sier i kommuneplanen at de legger vekt på å utvikle og bruke gode partnerskap for å oppnå vedtatte mål og ønsket utvikling. Om sin tilretteleggerrolle sier de videre at de vil tilby rask og kvalitetsmessig saksbehandling. I juni 2013 ble Sauda Bedriftskapital AS stiftet. Dette er et lokalt nærings- og såkornfond. Fondet er 100% eid av kommunen som står for årlige overføringer av fondskapital. Fondet er etablert i samarbeid med Sauda Vekst AS og har til hensikt å sterkere stimulere vilkår for lokal næringsutvikling. Sauda kommune har om lag 45 daa regulert, ledig næringsareal på Birkeland. Dette er per juni 2013 råtomter. Industriområdet huser veldig ulik virksomhet. En god del aktører benytter området til lager (bl.a. Haugaland Kraft, Statnett, Br. Selvik AS), men det er også en del daglig aktivitet i regi av bl.a. Sauda vidaregåande skule, Ryfylke Bygg AS, HB-bygg, NIVO kjøkken og M-Zak billakkering. Siden kommunen peker på Sauda Vekst AS som sitt «viktigaste organ for næringsutvikling» følger et kort oversikt over hva de tilbyr næringslivet i Sauda. Selskapet er en medlemsbasert organisasjon som sier de skal være en pådriver og partner for næringsutvikling i Sauda. Det at Sauda Vekst AS er medlemsbasert betyr at det finnes en god del næringsliv som ikke er medlemmer og dermed helt eller delvis faller utenfor de strukturene, aktivitetene og tilbudene som Sauda Vekst tilbyr. Sauda Vekst AS tilbyr råd og veiledning for gründere og virksomheter som ønsker å gjennomføre ulike former for satsinger. Selskapet har utarbeidet en del virkemidler som er særlig rettet mot nyetableringer, bl.a. mentorordning og tilbud om startkontor. Sauda Vekst har også ansvar for ulike prosjekter innen reiseliv, markedsføring og rekruttering. Eksempler her er pådriverrollen for hytteutbygging i Svandalen, tilflyttingsprosjektet Adresse Sauda, Folkets Hus som kulturhus og bygging av nytt helårs utendørs badeanlegg. Både Sauda Vekst og Sauda kommune er partnere og bidragsytere til utviklingen og av «Utdanning i Ryfylke» (UiR) sammen med Rogaland fylkeskommune ved Sauda vidaregåande skule. UiR tilbyr gode vilkår for skreddersydd etter- og videreutdanning for næringslivet og innbyggere for øvrig. 39 I innbyggerundersøkelsen 2013 er det to spørsmål knyttet til næring og arbeid. Det er tilfredshet fra 1 til 6 på følgende muligheter: Som vi ser er innbyggerne godt tilfredse med tanke på det første, men betydelig mindre tilfredse med muligheten for å etablere egen virksomhet. Fibernett er en viktig del av infrastruktur ved tilrettelegging for næringsdrift. Dette er bare delvis utbygget i Sauda. Haugaland Kraft tilbyr fiber og Altibox-løsninger i utvalgte områder av Sauda. Se vedlagt kartmateriell som viser utbyggede områder pr. 1.8.2013. Som kartene viser mangler det fiberløsninger i blant annet sentrumsområdet, Åbøbyen, Hølland, Åbødalen, deler av Saudasjøen, Saunes, Fløgstadneset, Sønnåhaugen og Hellandsbygd. I en tid der fiber og nett-tilgang regnes som melk og brød for vanlige husholdninger og en basistjeneste for næringslivet er dette for dårlig. 2.2 Transport og tilgjengelighet Det er skrevet litt om Sauda, veier og avstander under punkt 1 og 3.7 over. Dette skal ikke gjentas her, men suppleres med et kort riss av hvilke offentlige transportmuligheter som finnes inn og ut av Sauda og innbyggertilfredshet knyttet til transport og tilgjengelighet generelt. Når det gjelder transport inn og ut av Sauda er det hovedsakelig mot Haugesund og Stavanger. Sommertid er det reisemuligheter over Røldalsfjellet. Det er bussforbindelse til Haugesund via Ølen. Første avgang hverdager er 06.25 med ankomst Haugesund 08.50. Bussreisen tar altså 2 timer og 25 minutter og innebærer bytte i Ølen. På hverdager er det 5 avganger fra Sauda til Ølen med siste avgang kl. 16.55. I Ølen er det også mulig å bytte til Haukeliekspressen til Oslo. Turen tar 8 timer. I Aksdal er det mulig å bytte til Kystbussen mellom Stavanger, Stord og Bergen. Per juni 2013 går det hurtigbåt fra Sauda til Stavanger hverdager kl. 06.55 med ankomst 09.15. Det er avgang med buss til Ropeid kl. 14.10 og 16.50 mandag til torsdag. På fredager går hurtigbåten fra Sauda 14.00 og 19.00. Fra Stavanger til Sauda er det avganger 07.15 mandag til fredag med ankomst Sauda 09.50 etter skifte fra båt til buss på Hebnes. Mandag til torsdag er det avganger fra Stavanger 12.30 og 15.30 med skifte til buss på Ropeid. Siste avgang er 19.45 og da går båten helt til Sauda med ankomst 22.00. Fredag er det avganger fra Stavanger 10.45, 16.45 og 21.15. Det er også en avgang fra Stavanger 18.15 til Vikedal med bussmulighet mot Sauda. Vintertid fører fjordis til omlegging av båtruter med avgang og ankomst Ropeid på de rutene som skulle gått til eller fra kaien i Sauda. Dette som oftest regelen fra november til mars/april. Innbyggerundersøkelsen 2013 forteller oss følgende om innbyggertilfredshet på området transport og tilgjengelighet i kommunen. 40 2.3 Miljø, utvikling og levekår Kommune er en sentral forvalter og tilrettelegger innen miljø og levekår. Gode, trygge og rene lokalsamfunn er attraktive for innbyggere og kan være et fortrinn for en kommune. Innbyggerundersøkelsen 2013 viser følgende: På miljø er det et mønster som viser at innbyggerne rangerer Sauda sin luftkvalitet og vannkvaliet lavt. Selv om skåren er god er det under landsgjennomsnittet og blant de laveste resultatene i landet. Det samme gjelder for støynivået i nærområdet. På det som direkte angår kommunale tjenester som avfallshåndtering er resultat motsatt – stor grad av tilfredshet sammenlignet med andre steder. Det er rimelig å anta at disse resultatene speiler Sauda som industristed med en lang historie knyttet til forurensing, støy og skitt. Det ser ut til at dette påvirker omdømmet også i dag. På spørsmål som angår utbygging og utvikling i kommunen svarer innbyggerne i Sauda jevnt over meget tilfredse sammenlignet med gjennomsnittet. Unntakene er igjen næringsuviklingen og i tillegg utviklingen av leke- og aktivitetsområder. 41 På spørsmål knyttet til servicetilbud ser vi at innbyggerne i Sauda er godt tilfredse med butikktilbudet og tjenester knyttet til bank, post og forsikring. Det er mindre tilfredshet med tilbudet av kafeer, restauranter og uteliv. Om levekår rapporterer innbyggerne i Sauda jevnt høg tilfredshet, men ikke mer enn landsgjennomsnittet. Sammenlignet med Suldal er tilfredsheten lavere i Sauda samlet sett. Vi skårer best på tilfredshet med oppvekstmiljøet for barn og unge og naboskap og sosialt fellesskap. Også på opplevelse av trygghet skårer Sauda høyt, men det gjør også de aller fleste andre kommuner i Norge. 2.4 Omdømme Omdømme til en kommune er vanskelig å måle. I innbyggerundersøkelsen 2013 blir intervjuobjektene spurt direkte om hvilket omdømme de tror kommunen har: Sauda skårer under landsgjennomsnittet på dette spørsmålet. Som vi så under 5.3 viser resultatet at innbyggerne er mindre tilfredse med luftkvaliteten og støynivået i Sauda enn innbyggere ellers i Norge. Dette kan også være et resultat av et fortjent eller ufortjent omdømme som industristed. På overordnede spørsmål om tilfredshet med området de bor i, det å bo i Sauda og anbefale Sauda som sted å bo for andre svarer innbyggerne likevel mer positivt. Dette må også tas med i vurderingen av omdømme. Det er viktig å se disse resultatene sammen med resultatene i attraktivitetsbarometeret omtalt under punkt 1.5 over. 42 2.5 Vurdering av kommunen som tilrettelegger for næringsutvikling og bosetting Som de fleste kommuner av samme størrelse tilbyr Sauda kommune en rekke tjenester fra vugge til grav. Gjennomgangen antyder at kommunen er god tjenesteleverandør på en rekke områder, særlig innen barnehage, skole og omsorgstjenester i hjem og institusjon. Det er et rikt kulturtilbud som det per 2013 satses sterkt på med store investeringer i nybygg og rehabilitering. Det er stor tilfredshet med disse tjeneste hvis vi ser på innbyggerundersøkelsen 2013. En utfordringer med flere av disse tjenesteområdene er knyttet til kapasitet. Særlig innen skole og kultur er det stor overkapasitet i systemet. Tjenesteområdet er dimensjonert for å håndtere en langt større brukergruppe. En stor utfordring er drift og levering av kommunale tjenester ved synkende folketall og store omveltninger i demografien. Endringene tilsier at det må tenkes grunnleggende annerledes i kommunal planlegging og drift fremover. Et lite utvalg tall fra KOSTRA (kommune-stat-rapportering http://www.ssb.no/offentligsektor/kostra/) viser at Sauda kommune har særlig høge driftsutgifter per innbygger innen pleie- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten. Samtidig drives det mer effektivt på andre områder (sammenlignet med Kostragruppe 03 – sammenlignbare kommune). Kilde: KOSTRA tall 2012. www.ssb.no. 43 3. Vilkår og fortrinn for næringsutvikling i Sauda 3.1 Arbeidskraft, utdanningsnivå, utdanningsstrukturer Sauda har lav arbeidsledighet, på nivå med Rogaland for øvrig. En stor andel av arbeidskraften i Sauda er knyttet til industri og offentlig tjenesteproduksjon, særlig helse- og omsorgstjenester og undervisning. Sauda har netto utpendling. En andel av arbeidskraften er knyttet til oljevirksomheten på Vestlandet. Sauda har en lavere andel med kun grunnskoleutdanning enn nabokommunene i indre Ryfylke. Denne andelen er i tillegg synkende. Sauda har en mindre andel med høyere utdanning enn Rogaland og resten av landet. Sauda har halvparten så mange med lang universitets- og høgskoleutdanning (mer enn 4 år) som Rogaland og Norge for øvrig. Andelen med kort høyere utdanning er økende. Sauda har en stor andel personer med videregående skolen nivå som høyeste utdanning. Det er etablert systemer og strukturer for etter- og videreutdanning i Sauda som gjør det mulig å gi formell og uformell kompetanseheving der folk bor. Flere virksomheter i Sauda har de siste årene rapportert om utfordringer med å rekruttere kvalifisert personell. Eksempler på dette er fabrikksjef, miljøingeniør (Eramet), faglærere videregående skole (Sauda vidaregåande skule), fagarbeidere metall/sveis (Weldone), elektrikere (Sauda installasjon) og leger (Sauda kommune). Gjennom tiltaket «Adresse Sauda» samarbeider Sauda Vekst AS, næringsvirksomheter og offentlige etater om rekruttering og profilering av Sauda som bo- og arbeidssted. Sauda har fortrinn ved at en stor andel av befolkningen er kvalifisert på videregående skole nivå eller høyere. En stor andel av arbeidskraften har kompetanse og erfaring fra industri, industriell-mekanisk virksomhet og offentlig tjenesteproduksjon. Dette er kompetanse som kan videreutvikles og aktiveres for utvikling av nye varer og tjenester. System for etter- og videreutdanning (UiR) er et unikt vilkår som sikrer skreddersydde kompetansetiltak for næringsliv og offentlig sektor. Profilerings- og rekrutteringsprosjektet «Adresse Sauda» representerer et fortrinn som formelt samarbeid om å rekruttere og allokere arbeidskraft (jobb nr. 1 og jobb nr. 2). 3.2 Råstoff, naturressurser og klima Sauda kommune er omgitt av ren og vakker natur med fjord, skog og høgfjell. Det er flere områder som egner seg for en rekke aktiviteter både sommer og vinter. Det er flere nyere og eldre hytteområder og fritidsområder i og rundt Sauda. Kommunen har tilgjengelig areal for videre utbygging av næring, bolig og hytter. Sauda skisenter ligger 8 km fra Sauda sentrum. Det er et av de største skisentrene på Sør-Vestlandet. Fem skitrekk med en kapasitet på 5200 personer i timen strekker seg 4 km til fjells. Anlegget tilbyr 44 flere nedfartstraseer, egen familie-heis, snowboardpark, hoppepute og oppkjørte turløyper til fjells. Skisenteret har eksistert siden 1960-talet, men ble kraftig utbygget og modernisert på 2000-tallet. Dette var også en periode med stor hytteutbygging i områdene rundt Sauda Skisenter. Sauda er en kraftkommune. Fem kraftverk med tilsammen 362 MW ytelse og 1758 GWh i midlere årsproduksjon er bygd ut per 2013. Det har i nyere tid blitt bygd ut 7 småkraft- og mini/mikrokraftverk med omlag 29 GWh i midlere årsproduksjon. Sauda har typisk vestlandsklima med mye nedbør gjennom hele året. Kommunen har noe landbruksressurser, men de utgjør lite næringsmessig målt i avvirkningsverdier, husdyrhold, dyrka jord og sysselsatte. Flere lokale gårder har støler. Det finnes grunnvannskilder i Sauda med vann av veldig god kvalitet. En av disse har tidligere vært i kommersiell bruk. Offentlig vannforsyning kommer hovedsakelig fra grunnvannskilde på Austarheim. Sauda har fortrinn og gode vilkår som bo- og besøks-sted for mennesker som er opptatt av flott natur og ønsker å bo eller bruke fritiden nær fjord og fjell med kort veg til begge deler. Sauda kan bygge ut å utvikle eksisterende bo- og hytteområder og etablere nye. Det kan være et fortrinn at stadig færre lever av tradisjonelt landbruk i Sauda. Jordbruks-, skog og fjellområder kan blitt tatt i bruk på nye måter som øker verdiskapning og sysselsetting basert på disse naturressursene. Det er gode vilkår for vinteraktiviteter i Sauda. Det er et fortrinn at det er korte avstander mellom fjord og fjell 3.3 Næringskompetanse og teknologi Sauda er et tradisjonelt industristed med lange tradisjoner innen prosessindustri og mekanisk industri. Smelteverket i Sauda har vært gjennom kraftige rasjonaliseringsprosesser. Dette har medført to ting; betydelig færre ansatte har utviklet smelteverket til en stadig mer høyteknologisk bedrift innen sitt felt. Ulempen er at denne kompetanse i liten grad har blitt tatt i bruk for utvikling av nye produkter og tjenester i Sauda. Ved Eramet Norway Sauda jobber det per 2013 om lag 200 personer. Virksomheten har ca 20 lærlinger og kvinneandelen er i overkant av 10%. Smelteverket har lagt grunnlaget for industrielle-mekaniske bedrifter som produserer både for et lokalt, regionalt og nasjonalt marked. Eksempler på dette er Weldone, Sauda Maskinering, HS-maskin og Djuvik Maskinering. Disse bedriftene leverer varer og tjenester både til lokale og regionale smelteverk, men også til anleggsvirksomhet, oljeindustri og maritim virksomhet i Rogaland. Til sammen representerer disse virksomhetene om lag 50-60 arbeidsplasser, hovedsakelig mannsdominerte. Smelteverket har gjennom out-sourcing lagt grunnlaget for noe knoppskyting innen andre tjenester og virksomheter. Eksempler på dette er Effektivt Renhold, INOSA as, Tipp transport, Rask bulk Håndtering og filial av Haugesundsfirmaet PDS Protek. Noen av disse selskapene har meget stor avhengighet mot Eramet (eks. Rask bulk håndtering), mens andre har liten avhengighet mot Eramet og har i stor grad klart å etablere seg i nye markeder utenfor Sauda, f.eks Effektivt Renhold og INOSA AS. De to sistnevnte selskapene er dessuten to private selskaper med stor kvinneandel. 45 Entreprenørbedrifter sysselsetter en del mennesker i Sauda (f.eks. Br. Selvik og AS forskaling). Disse virksomhetene leverer sine tjenester hovedsakelig lokalt. Særlig Br. Selvik har gjort bygget opp god fagkompetanse gjennom større og mindre kraftutbyggingsprosjekter (b.la. minikraftverk og småkraftverk). De har også erfaring fra mer omfattende vedlikeholds- og revisjonsprosjekter på større demninger og anlegg i regionen. Disse virksomhetene er sårbare for sesongsvingninger og har tradisjonelt gjennomført kortere og lengre perioder med permitteringer i vintersesongen. Dette er typisk mannsdominerte virksomheter. Bartec Technor og Saint-Gobain Bøckmann avdeling Sauda (tidligere SI-glass) representerer større arbeidsplasser i Sauda. Ved Saint-Gobain Bøckmann produseres det sikkerhetsglass og spesialglass. Selskapet er del av Saint-Gobain Glass, en av verdens største glassprodusenter. Virksomheten i Sauda har 46 ansatte. Bartec Technor avdeling Sauda er en del av den tyske Bartec-gruppen og produserer sikkerhetsutstyr for EX-virksomheter, særlig innen oljeindustri. Det er om lag 30 ansatte ved anlegget i Sauda. Dette er også mannsdominerte arbeidsplasser med ca 90% menn i arbeidsstokken. Sauda er en kraftkommune og et «kraftsenter». Virksomhetene AS Saudefaldene, Statkraft og Statnett store energiaktører med aktivitet i Sauda. Saudefaldene og Statkraft er store arbeidsplasser i Sauda. Statkraft sitt regionskontor for Vest-Norge ligger i Sauda (som et av fire regionskontor i Norge). Regionskontoret har 46 ansatte. Ved AS Saudefaldene jobber det ca 25 personer, mens Statnett har 17 ansatte ved sin stasjon i Sauda. Kraftbransjen er også en typisk mannsdominert bransje, både på landsbasis og i Sauda. F.eks. ved Statkraft sitt regionskontor er 11 av 46 kvinner, mens Statnett sin andel er 2 av 17. Sauda har en del håndverks- og transportbedrifter. Ryfylke bygg, Sauda installasjon, Ryfylke elektro, Klima- og energiteknikk, Sauda rørhandel og Aartun Transport AS representerer de største aktørene innen disse bransjene. Disse jobber hovedsakelig i et lokalt marked begrenset til Sauda, deler av Ryfylke og Haugalandet. Bransjene er sterkt mannsdominerte Handel og annen tjenesteyting sysselsetter en god del personer i Sauda. Sauda har en bymessig struktur med et godt utbygget sentrum. I privat sektor er det innen handel og personlig tjenesteyting vi finner kvinnearbeidsplassene i Sauda. Dagligvarekjedene (Kiwi, Rimi, Coop) sysselsetter en god del personer i Sauda og er kvinnedominert. Regnskapskontorene Tveit Regnskap og Visma representerer også en del kvinnearbeidsplasser. Sauda har flere spesialbutikker som til sammen representerer viktige arbeidsplasser. Flere virksomheter tilbyr personlig tjenesteyting i form av frisørtjenester, helse og velvære og ulike trenings- og behandlingstilbud. Status i dag er at Sauda kommune har et fortrinn innen industriell-mekanisk virksomhet, energi, kraft, bygg- og anlegg. Sauda er et «kraftsenter» med lang tradisjon, erfaring og kompetanse innen prosessindustri, mekanisk industri og energiproduksjon. Hjørnesteinsbedriften har lagt grunnlag for en lokal stamme av leverandører innen ulike fag og håndverk. Virksomhetene er i stor grad basert på lokal produksjon og leveranse. Dvs. at produktene hovedsakelig er basert på tradisjonelle håndverk og tjenester med fagbrevkompetanse. Det er få virksomheter som har tjenester knyttet til tekniske tjenester som kan leveres stedsuavhengig. Unntaket er knyttet til kraftselskapene som i større grad sysselsetter personer med høyere utdanning innen ingeniør- og stabsfag. 46 Tradisjonell handelsvirksomhet og personlig tjenesteyting representerer et fortrinn for Sauda. Sauda har et bymessig preg med et kompakt sentrum. Det finnes lange tradisjoner innen butikk- og handel. Det finnes også en god del privat tjenesteyting innen helse og velvære som kan representere et fortrinn. Dette er imidlertid bransjer og virksomheter som har fått og kan få store lønnsomhetsutfordringer dersom de bare retter seg mot et lokalt marked. Folketallsutviklingen har, og vil fremover, slå sterkt ut på kundegrunnlaget. Sauda har et fortrinn innen det som kan karakteriseres som mannsdominerte yrker. Her er det en rekke private arbeidsplasser som krever ulike kompetanser og ferdigheter. Men, det er en svakhet at næringslivet (og arbeidslivet for øvrig) er hovedsakelig manns- eller kvinnedominert, altså hovedsakelig homogent. De store private virksomhetene har meget lav kvinneandel: (industri, mekanisk, bygg- og anlegg, energi – kraft - elektro, VVS, transport m.fl.). De virksomhetene som har stor kvinneandel har til gjengjeld en dominerende kvinneandel (renhold, handel, personlig tjenesteyting). 3.5 «Kulturkraft» Sauda har en rik kulturhistorie og en rekke kulturminner. Museumsgården Jonegarden på Hustveit, anlegget Svandalsfossen, bygdetunet Tveit i Saudasjøen, Sinkgruvene i Almannajuvet, og fabrikkbyen «Åbøbyen» med unik arkitektur fra 1920-årene. I Åbøbyen finnes et komplett byanlegg med arbeiderboliger, funksjonærboliger, parker, skole og sykehus (Dr. Trumphy’s Minde). Også utenfor Åbøbyen er det flere unike bygg og anlegg i form av Sauda Rådhus, Folkets hus og «Stasjon 3» (nedlagt kraftstasjon). Det nye nasjonale turistvegprosjektet i Almannajuvet er tegnet av Peter Zumpthor og blir i norsk og internasjonal sammenheng et unikt kulturanlegg når det er ferdigstilt. Sauda har levende industri og levende industrihistorie. Det finnes en rekke frivillige fag- og lekmansressurser knyttet til blant annet Sauda lokalarkiv, Sauda Sogelag og Interessegruppa Samuel Tveit. Revytradisjonen i Sauda står sterkt. Sauda Revy- og Teaterlag har gjennom mange år skapt store og små opplevelser knyttet til industrihistorie og lokal identitet. Ryfylkemuseet (med hovedsete på Sand) har det museumsfaglige ansvaret for utvalgte bygg og anlegg i Sauda. Sauda har et bredt kulturtilbud med en rekke lag og foreninger. Det finnes aktivitets- og idrettsanlegg i form av blant annet Saudahallen, Sauda Stadion, Sauda Golfbane, Sauda skisenter og Lyngmyr skianlegg. Folkets hus har gjennom flere år fungert som storstove og kulturhus og er per mai 2013 utpekt som satsingsarena for fremtidens sal og scene løsning i Sauda. Det finnes egen digital kinosal med plass til ca 200 personer og biblioteket skal i løpet av høsten 2013 flytte til nye lokaler. Status i dag er at Sauda kommune har et fortrinn i form av et bredt kultur- og aktivitetstilbud. Sauda har også et fortrinn ved at det er et historisk og kulturelt interessant industristed med både rik industrihistorie og levende industri. Det er et fortrinn at dyktige fagfolk og lekfolk engasjerer seg i lokalhistorieskriving, revyarbeid og drift av stiftelser og bygg. Statusen Nasjonal turistvei profilerer vegstrekningen gjennom Sauda, særlig sommerstid når det er åpent over Røldalsfjellet. 47 Selv om det er mye «real-historie» i Sauda i form av bygg og anlegg og mye dugnad og frivillig engasjement, er det lite kulturbasert næring og kulturnæring. Det er få om noen kommersielle/private arbeidsplasser knyttet til museer, kulturopplevelser, omvisninger eller lignende i Sauda. Ryfylkemuseet er en viktig bevarings- og formidlingsinstitusjon i Indre Ryfylke, men er i liten grad til stede i Sauda (i form av arbeidsplasser, utstillinger, arrangement osv.). Idrettsanleggene møter i varierende grad anleggskrav (som gjør det mulig å være vert for regionale, nasjonale eller internasjonale idrettsarrangement. 3.6 Lokal kapitaltilgang Lokal kapitaltilgang i Sauda sikres ved at: Bedriftene får tilført fremmedkapital fra banker og finansinstitusjoner Bedriftene går med overskudd Bedriftene får tilført egenkapital gjennom innskudd fra investorer Bedriftene får tilført midler gjennom Innovasjon Norge, BU-midler, m.v. Bedriftene tar de i fellesmidler/fellesprosjekter i regi av Sauda Vekst AS finansiert av bl.a. AGA-midler (kompensasjon for tapt differensiert arbeidsgiveravgift). To banker er representert i Sauda. Det er Sparebanken Vest og Sparebank 1 SR-Bank. Begge disse bankene har næringsseksjoner som server Indre Ryfylke, dvs. hovedsakelig kommunene Sauda og Suldal. Bankene skal være og bør være en viktig kilde til kapital for lokale virksomheter. Gjennomgangen i kapittel 1 viser at bedriftene i Sauda skårer godt på lønnsomhet og soliditet i 2012, bedre enn flere kommuner og gjennomsnittet i Rogaland. Resultatene svinger likevel såpass mye at det ikke finnes grunnlag for å si at næringslivet i Sauda er mer lønnsomt enn annet næringsliv i Rogaland. Vurdert mot nyetableringer og sysselsettingsvekst er det ting som tyder på at lokal kapitaltilgang i form av overskudd vil variere kraftig fra år til år. I tillegg vil det være store forskjeller mellom de ulike bransjene. En del leverandørindustri kan oppleve god lønnsomhet og gode overskudd dersom de vinner anbud og får større jobber i de store bedriftene i Sauda og Suldal (særlig Sauda kommune, Suldal kommune, Eramet, Statnett, Statkraft, Saudefaldene, Norsk Stein). Overskudd og lønnsomhet i tradisjonell handels- og servicevirksomhet vil være mer forutsigbart og knyttet til antall fastboende og besøkende kunder (så lenge virksomhetene ikke har godt etablerte nett-handelsløsninger eller tilbyr stedsuavhengige tjenester). Det er få lokale investorer og investormiljøer. I den grad det blir investert i Sauda er det hovedsakelig i form av bygg- og anlegg for utleie eller salg. Eksempler på dette i senere år er «postbygget» (som fra høsten huser biblioteket i Sauda), Frisk og Rask treningssenter, Øgreid Brygge (leiligheter), Gamle Coop (leiligheter), Saudagården (butikk- og kontorlokaler), Sauda Fjordhotell (hotell og overnatting – ikke i drift per mai 2013). Det er få eksterne investorer i Sauda. Virkemiddelapparatet ved Innovasjon Norge og BU-midler er en viktig kilde til finansiering av satsinger i eksisterende næringsliv og nyetableringer. Statistikk fra Innovasjon Norge sine sider (offentlige vedtak om finansiering – http://www.innovasjonnorge.no/ Finansiering/Offentligevedtak/) viser at virksomheter i Sauda kommune henter ut små ressurser fra dette 48 virkemiddelapparatet sammenlignet med lignende kommuner. Se vedlegg 5 med grundigere informasjon om innovasjon Norge midler til Sauda og sammenlignbare kommuner. De såkalte AGA-midlene er en ordning fra midten av 2000-tallet som kom i stand etter bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. I Sauda ble denne ordningen organisert ved et samarbeidsstyre bestående av NHO, Rogaland fylkeskommune og Sauda Vekst AS som parter. Sauda Vekst AS var forvalter av ordningen. Hensikten var å føre tilbake ressursene som falt bort ved innføring av EUkravet om lik arbeidsgiveravgift i hele landet. Pengene blir brukt til å skape bedre vilkår for næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling i Sauda. Ressursene blir ikke brukt direkte mot bedrifter. AGA-ordningen har representert om lag 4,5 -5,5 millioner per år. Ordningen varte frem til 2013, men status per mai 2013 er at ordningen mest sannsynlig blir videreført. Sauda kommune har sammen med Sauda Vekst AS tatt initiativet til opprettelsen av et lokalt næringsfond. Tiltaket ble lansert i prosjektet «Nye næringskonsept for Sauda» i regi av Sauda Vekst AS. Det ble fulgt opp av Sauda kommune ved avsetting av ressurser og politiske pek mot sterkere fokus og engasjement i lokal næringsutvikling. Fondet er å regne som et «pollenfond» der målet er å sikre grunnfinansiering av lokale forretningsideer og bedre uttak av midler i øvrig virkemiddelapparat. Ipark (Innovasjonspark Stavanger) har vært en god medspiller i utviklingsprosessen. Lokalt næringsfond ble etablert i juni 2013. Det er et fortrinn for Sauda at det finnes to lokale banker. Dette gir muligheter for lokalt engasjement basert på lokalkunnskap og eierskap til lokalsamfunnet. Tilstedeværelse er viktig, men det er også viktig at bankene har godt omdømme på den måten at de oppleves å «virke» godt. Det vil som regel handle om at de er villig til å ta risiko sammen med lokale gründere og etablerere når sjanser byr seg. Sauda har et fortrinn i at flere virksomheter har god soliditet og høg egenkapitalandel. Flere leverandørbedrifter har vist omstillingsevne og god lønnsomhet over tid. Disse bedriftene kan representere et vekstpotensial i Sauda. Det er store forskjeller mellom bransjene. En del tradisjonelle handelsbedrifter (knyttet til sentrum) vil oppleve svakere lønnsomheten når tradisjonelt kundegrunnlag blir svekket ved fraflytting, færre besøkende, økt konkurranse fra nett, by-sentra osv. AGA-ordningen representerer et fortrinn for Sauda. Midlene gir gode rammer for å jobbe med vilkår for nærings- og samfunnsutvikling lokalt. Det er en ulempe at midlene ikke kan brukes til bedriftstilskudd. Derfor vil det være en stort fortrinn for Sauda å få etablert et lokalt næringsfond som kan bidra med risikokapital til bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å satse på gode forretningsideer. Det vil være et fortrinn at Sauda Vekst AS, Sauda kommune og Ipark står sammen i et langsiktig satsing for lokal kapitaltilgang gjennom lokalt næringsfond. 49 3.7 Nærhet til markedet Under punkt 1.0 er det gjort rede for Sauda sin geografiske plassering i Rogaland. De mest aktuelle markeder for produkter fra mekaniske leverandørindustri er Stavanger, Haugesund, Ølen og Sunnhordland. Kjøreavstand til disse markedene fra 1 til 3,5 time. Vintertidstid må det påregnes noe lengre tid. Når det gjelder bygg- og anleggssektoren er markedene hovedsakelig knyttet til egen kommune og nabokommunene Suldal og Vindafjord. Kjøreavstand fra 0,5 til 1 time. Avstanden til Odda og Røldal varier sommertid og vintertid. Sommertid er kjøretiden omlag 1 til 1,5 timer, mens den vintertid er 2 – 2,5 timer. Avstanden fra Sauda til vekstområdene langs kysten blir redusert gjennom ulike samferdselstiltak i årene som kommer. Ryfast og Sandsfjord bru reduserer reisetiden til Hjelmeland, Strand og Stavanger. Reduksjonen fra tre til en ferjer vil skape bedre vilkår for reiser og aktiviteter langs Ryfylkevegen. Som følge av disse endringene er det forventet ny økt veksttakt og i kommunene Hjelmeland og Strand. T-forbindelsen på Haugalandet og utbygging av store næringsområder i Bokn, Tysvær og Karmøy legger grunnlaget for økt vekst i Haugesundsregionen. Dette er en utvikling som driver markedet nærmere Sauda samtidig som planlagte samferdselsprosjekter langs E134 og R46 og F520 vil korte ned reisetid. Vindafjord kommune er en vekstkommune med et variert og spennende næringsliv. Westcon, Ølen Betong, Omega, Hatteland og Berge Sag er eksempler på store næringsaktører i Vindafjord. Disse har bidratt til en sterke vekst og verdiskapning i denne regionen. Vindafjord utgjør et viktig og spennende marked for Sauda på aksen Sauda-Haugesund. Nasjonal turistvei går gjennom kommunen og representerer innføringen av et potensielt godt marked for handels-, serverings- og opplevelsesvirksomheter, særlig i sommerhalvåret. Immaterielle varer og tjenester som kan leveres nettbasert og ved hjelp av avstandsuavhengig arbeid representerer et marked som er like stort og like nært for Sauda som alle andre steder i Norge, eller verden for den saks skyld. Sauda har et fortrinn med sin nærhet til det voksende markedet langs kysten fra Stavanger, via Haugesund til Bergen. Vekst kombinert med igangsatte, vedtatte og planlagte samferdselstiltak innebærer at Sauda og markedene langs kysten kommer nærmere hverandre. Det er et klart fortrinn for Sauda at det er 2 til 3 timers kjøreavstand til Norges kraftigste vekstområde. Det er også en fordel at vi ligger 1 times kjøretur fra Vindafjord og Ølen som er et nært og viktig vekstområde. Det nettbaserte markedet for immaterielle varer og tjenester er like nært for virksomheter i Sauda som andre deler av landet. Deltakelse i dette markedet forutsetter virksomheter med varer og tjenester som kan omsettes i markedet. Teknologi og digital infrastruktur er også en viktig forutsetning selv om mye av teknologien er «hyllevare». Dette bør stimuleres i Sauda. 50 4. Utviklingsmuligheter rundt eksisterende næringsliv 4.1 Mulighetsanalyse for lokale næringsmiljøer Utgangspunktet for denne gjennomgangen er informasjonen over og intervjuer og kartlegginger gjort blant ulike virksomheter og bedrifter i Sauda. Formelle intervjuer er gjennomført med seks ulike aktører (se vedlegg). I tillegg er utviklingsmuligheter hos et utvalg eksisterende bedrifter kartlagt sammen med Sauda Vekst AS og gjennom første fase av omstillingsarbeidet. På grunn av forretningsmessige hensyn vil det ikke bli gått i dybden av utviklingstiltak som er under planlegging eller initiert av lokale bedrifter. Det er fokusert på de mulighetene og det utviklingspotensialet det er rimelig å kunne gjøre noe med. Det vil si at utviklingsmuligheter som forutsetter større endringer i politikk, økonomi, infrastruktur eller lovgivning - nasjonalt eller internasjonalt – er utelatt. Det samme er potensial knyttet til akkvisisjon av virksomhet (at det blir bestemt å legge en fabrikk eller offentlig forvaltning til Sauda). 4.1.1 Prosessindustri og industriell-mekanisk leverandørindustri Norge er et høykostland. Det som er likt for denne typen industri i Norge er at den må konkurrerer på teknologi/innovasjon, kvalitet, miljø og HMS. Forutsatt at det finnes et marked vil det for denne type virksomhet i Sauda handle om å holde og skape forsprang innen disse områdene. For prosessindustri som Eramet Norway vil det i grove trekk handle om å produsere ferrolegeringer av høy kvalitet, til lavest mulig pris med minst mulig bruk av råvarer og innsatsfaktorer som malm, koks og elektrisitet. Med minst mulig avtrykk på miljø og færrest mulig skader på personell og utstyr. Dette krever kontinuerlig utvikling og forbedring innen en rekke områder. Muligheten for å påvirke utvikling og forbedring av denne virksomheten er først og fremst knyttet til kompetanse. God tilgang på riktig kompetanse til rett tid vil styrke denne virksomheten lokalt. Det samme vil økt attraktivitet og omdømme som bransje og arbeidsplass. En sterkere og mer kunnskapsintensiv industriellmekanisk klynge kan stimulere tilgang på kompetanse og dermed FoU-kapasitet innen virksomheten. Dette kan styrke innovasjonstakten og innovasjonsnivået både i Eramet og klyngemiljøet for øvrig. For industriell-mekanisk leverandørindustri er mulighetsbildet mer differensiert. Som for prosessindustri er tilgang på kvalifisert personell og rett kompetanse til rett tid viktig for denne industrien i Sauda. Samtaler med Technor, Djuvik Maskinering og Weldone tilsier at det er mulig å skaffe produksjonspersonell, men at det er vanskelig å skaffe ønsket spisskompetanse. For noen virksomheter har rekrutteringsutfordringen blitt møtt med en «nest-best» løsning i form av innleie av produksjonspersonell fra bemanningsbyråer, gjerne i form av utenlandsk arbeidskraft. Dette er ofte dyktige fagfolk, men de etablerer seg ikke i Sauda og får ofte en svakere relasjon til bedriftene. Dette er på mange måter kompetanse og innbyggere «på lån». Utviklingsmulighetene for disse bedriftene er i stor grad knyttet til markeder og markedsandeler innen oljeindustrien. Oljedirektoratet sin ressursrapport fra 2013 anslår langt større forekomster enn for bare to år siden, nye felt og oljeområder er delt ut i nord-områdene og Investeringsforventningene for oljebransjen er kraftig oppjustert for de kommende år. For Djuvik Maskinering som produserer klemmeløsninger i plast til oljeindustri, kan økte markedsandeler 51 representere gode vekstmuligheter. Produktteknologien og produktene til bedriften er en nisje og har på kort tid fått gode referanser i markedet. Dette gir gode vilkår for nasjonal og internasjonal vekst. For å slå sterkere gjennom i markedet er det behov for en tung satsing innen salg og markedsføring. For å bevare teknologisk forsprang er det behov for videreutvikling av eksisterende produkter og utvikling av nye. Dette krever en sterk satsing innen forskning, utvikling og protyping. Det finnes per i dag ledig produksjonskapasitet ved virksomhetens to avdelinger (Saudasjøen og Treaskjæret), men vekstmulighetene vil også kreve mer bygg og anlegg. Den samme muligheten for vekst ser de også i Bartec Technor. Deres styrke er at de leverer komplette produktpakker innen EX-teknologi til særlig oljeindustri. Det er potensial for vekst i virksomheten i kraft av generell vekst i oljefelt, rigger og anlegg på land. Bedriften ser også store muligheter for utvikling av nye produkter for oljeindustri i kalde områder, særlig knyttet til oppvarming og sikring av isfrie-miljø. En forutsetning for en videre satsing og oppbygging av virksomhet i Sauda er tilgang på gode produksjonsfasiliteter, helst som leieobjekter. Det er en klar policy i selskapet at de ønsker å leie bygg i stedet for å eie. Dersom det blir vanskelig å skaffe egnede leieobjekter kan det føre til at kapasitetsoppbyggingen blir gjennomført andre steder. Weldone leverer tjenester til prosessindustrien og oljerelatert industri i et spotmarked. Markedet er todelt mot prosessindustri og oljeindustri. Oljeserviceselskaper på Nord-Jæren er bedriften sitt hovedsegment i satsingen på oljeindustrien, helst mot maskineringsselskaper. Bedriften er alltid åpen for og på søken etter nye markeder. Bedriften har ikke egne produkter men leverer skreddersøm og produksjonskapasitet. Bedriften anslår at de har kapasitet til å doble produksjonen. Mangel på personellressurser i produksjon har gjort at bedriften ikke har klart å realisere dette potensialet til nå. En slik vekst i dagens arbeidsmarked krever økt import av produksjonspersonell fra utlandet til produksjon i eget verksted og/eller utflagging av produksjon til utlandet. Weldone er i ferd med å gjennomføre oppgraderingsplan for sitt verksted. Den innehold betydelige oppgraderinger for produksjonen. Dette gir nye utfordringer knyttet til kompetanse og opplæring i bruk av nytt utstyr. Som for mange bedrifter i Sauda er kompetanse er den største utfordringen for Weldone. Bedriften har en kompetent arbeidsstokk der mange har lang erfaring og fartstid. Denne må vedlikeholdes og suppleres for å opprettholde samme aktivitet og for å skape vekst. Det er krevende å rekruttere ny, kvalifisert arbeidskraft som vil både bo og arbeide i Sauda. 4.1.2 Bygg - og anleggsvirksomhet Lokale entreprenørvirksomheter og bygg, elektro, VVS m.m. er i per i dag i stor grad avhengig av et lokalt marked. Denne bransjen påvirkes i stor grad av den generelle befolkningsutviklingen og næringsaktiviteten i kommunen og regionen. Bygge- og vedlikeholdsaktiviteter i regi av private og offentlig aktører er positivt for bransjen. Store offentlige og private prosjekter knyttet til offentlig tjenesteyting, samferdsel, kraftutbygging og næringsinvesteringer er positivt for denne bransjen. Slike prosjekter kan også bli en sovepute da de ofte innebærer «mer av det samme» og i liten grad stimulerer en bransjemessig omstilling. Denne bransjen vil nyte godt av en generell vekst i befolkningen og en generell positiv utvikling i næringslivet. Den er på samme måte sårbar for lavere aktivitet i lokalmiljøet. Utviklingspotensialet til denne typen virksomheter ligger derfor primært i utviklingen av nye tjenester og produkter som kan leveres i nye markeder. Dette kan skje på flere måter, f.eks. ved at 52 virksomhetene utvikler strukturer for å levere tjenester i et større marked, altså at de er villig og i stand til å reise lenger med sin kompetanse og sine tjenester. Dette kan gi positive effekter ved at selskapene har base i Sauda og at ansatte bor her, men at de jobber (i kortere eller lengre perioder) borte i ulike arbeidsturnuser. Dette kan også skape grunnlag for opprettelsen av avdelinger av bedriften andre steder gjennom nyetablering eller oppkjøp av andre virksomheter. Et annet potensielt utviklingsspor er hel- og halvfabrikatproduksjon av f.eks. hus, hytter, konstruksjonselementer eller tekniske moduler for elektro eller VVS. Pre-cut, modul- og elementteknologi representerer et marked som denne bransjen har gode forutsetninger for å ta del i. Både nisjeprodukter og hyllevareprodukter kan utvikles og utarbeides fabrikkmessig i produksjonshaller for lager og salg i et større regionalt eller nasjonalt marked. Denne typen tiltak vil også gjøre bransjen mindre sårbar for sesongsvingninger. Bransjen vil også kunne skape en utvikling ved å endre kompetanseprofilen i bedriften. I tillegg til produksjonsmedarbeidere kan det rekrutteres ingeniørkompetanse som kan utvikle og selge nye tjenester i eksisterende eller nytt marked. Eksempler på dette er planleggings- og utredningstjenester (planer, beregninger, tegninger) og prosjektstyring. 4.1.3 Handel, personlig og forretningsmessig tjenesteyting Også disse bransjene er sterkt påvirket av den generelle samfunnsutviklingen lokalt. Særlig handelsvirksomhet og personlig tjenesteyting knyttet til overnatting, servering, helse, kropp og velvære. En vekst i befolkningen og antall besøkende til samfunnet vil generelt være positivt. Motsatt er bransjen svært sårbare ved ytterligere reduksjon i lokal kundemasse. Forretningsmessig tjenesteyting er kanskje mindre avhengig av lokal samfunnsutvikling siden dette også dreier seg om regnskaps-, data og konsulenttjenester som i større grad kan gjennomføres stedsuavhengig. Utviklingspotensialet i disse virksomhetene vil være svært forskjellig. Selv innen handel og butikk er det store forskjeller. Varetyper og kjedetilhørighet gir fordeler og ulemper. For mange aktører innen handel er det lite handlingsrom som følge av kjedestandarder og eksterne eierskap. Potensialet for tradisjonell handelsvirksomhet frigjøres gjennom flere kunder og større marked. Dette kan stimuleres på særlig fire måter: - Flere kunder og større marked som følge av arrangementer og tiltak i Sauda. Flere kunder og større marked ved hjelp av nettbutikker/teknologi. Flere lokale kunder gjennom utviklingen av et mer attraktivt handelssentrum (tak/gågater, aktiviteter, opplevelser, tilgjengelighet, vareutvalg, service, estetikk osv.) Pakkeløsninger for handel og opplevelser i Sauda. Sammenstilling av produkter og tjenester som gir nye produkter som bare finnes i Sauda. For handelsvirksomheter i sentrum kan et nødvendig omstillingstiltak være å avvikle gamle handelsstandsstrukturer og etablere en ny og mer tidsriktige sentrumsutviklingsorganisasjon. Dette er kanskje en forutsetning for omstilling og utvikling av handel i Sauda. For personlig tjenesteyting knyttet til helse, velvære, trening, renhold o.l. bør det være gode utviklingsmuligheter. Medlemskap i treningssenter, personlig treningsveileder, dansekurs, massasje, velværebehandling, ulike typer guidede opplevelser, renhold, hundepass, fødselsdagsarrangement, 53 personlig shopping m.m. er eksempler på både gamle og nye tjenester som det er økende betalingsvilje for i vårt samfunn. Som for handel vil det også for denne typen tjenester handle om å skaffe flere kunder og større marked. Forskjellene er at aktører innen disse bransjene i mindre grad er bundet av kjedemakt. De vil ha større handlingsrom med tanke på hvordan produktene og tjenestene skal organiseres, promoteres og leveres. For denne typen virksomhet er sårbarheten ofte knyttet til kapasitet og synlighet. Dette er ofte små virksomheter med små ressurser til reklame, markedsføring, utviklingsarbeid, utstyr, bygg og anlegg. Det kan også være begrenset kapasitet på levering av tjenester. Et utviklingspotensial er derfor knyttet til i mye større grad å realisere stordriftsfordeler knyttet til markedsføring, administrasjon og bygg- og anlegg. Utvikling av sterkere senter- og portalkonsept for overnatting, opplevelser, helse og velvære i Sauda kan gi tilgang på nye kundegrupper og større marked. Utvikling av pakkeløsninger der personlig tjenesyting inngår som en pakke sammen med andre tilbud er det mest synlige utviklingsmuligheten for disse næringene. For en god del virksomheter innen forretningsmessig tjenesteyting er utviklingsmulighetene knyttet til å ta større markedsandeler regionalt og nasjonalt. Konsulentvirksomheter og rådgivningsvirksomheter innen økonomi, HMS, ingeniørfag m.m. har gode forutsetninger for å utvikle seg gjennom en sterkere påkobling til de regionale markedene i Rogaland og Hordaland. Som tidligere nevnt er dette blant de sterkest voksende markedene i Norge for tiden. For disse virksomhetene kan det også være vanskelig å nå gjennom med markedsføring og sikre god nok kapasitet for levering av tjenester. Også for disse virksomhetene vil det finnes utviklingsmuligheter ved å utnytte stordriftsfordeler knyttet til kompetanse, markedsføring, bygg og anlegg. Utvikling av sterke klynger og formelle nettverk og samarbeidsavtaler mellom flere aktører innen lignende eller komplementære fagområder kan gi større synlighet og gjennomslagskraft i større regionale markeder. Det kan også styrke attraktiviteten og skape bedre vilkår for rekruttering av nødvendig kompetanse. 4.1.4 Reiseliv, kulturnæringer og kulturbasert næring Først av alt kan det være greit å avklare en del begreper innen dette næringsområdet. Reiseliv er forholdvis kjent og tydelig for de fleste, men det pågår til dels store diskusjoner om hva som kjennetegner kulturnæring, kulturbasert næring, kreativ næring og opplevelsesnæring. Hensikten med definisjonene under er å «rydde» frem den delen av næringssegmentet som vi forventer har best utviklingspotensial i Sauda. Som redegjort for tidligere er det rimelig å anta at Sauda har e fortrinn innen kultur- og reiselivssektoren, men at det vil være svært krevende å realisere disse på en slik måte at det gir verdiskapning og arbeidsplasser av betydning. Det er hentet noen definisjoner fra sidene til Østfold fylkeskommune (http://www.ostfoldf.kommune.no/modules/module_123/proxy.asp?I=21308&C=391&D=2) og rapporten «Kulturnæringenes betydning for norsk økonomi» (http://www.distriktssenteret.no/filearchive/kulturnaeringenes-betydning-2009-menon-nhd.pdf). 54 «Reiseliv: Reiselivet omfatter personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes, og hvor hovedformålet med reisen ikke er å få lønnet arbeid på det stedet de besøker.» «Kulturnæring: Kulturaktiviteter som har inntekter fra publikum, og som benytter betalt arbeidskraft m.v. Næringer som fremstiller kommersialiserte uttrykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger» «Kreativ næring: Virksomheter som benytter kulturelle uttrykk i sine produksjoner» «Kulturbasert næring: Bedrifter og aktiviteter som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet». I Sverige og Danmark har det frem til nylig vært vanlig med begrepet «opplevelsesøkonomi». Dette begrepet har dekket både turisme, måltider og forlystelser/leketøy (Lego). Dette er i ferd med å endre seg. I Sverige omtales næringsområde fra 2007 som «kreativa näringar med fokus på kreativt og kulturelt entreprenørskap». Dette begrepet setter større fokus på egenskapene og ferdighetene til den som skaper produktene (kreativitet og entreprenørskap). Sparebank 1 Nord Norge har opprettet et eget fond for styrke kulturnæringene i landsdelen. Gjennom «Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge», skal banken de neste fem årene bruke 100 millioner kroner til å støtte opp om interessante og gode kulturprosjekter i landsdelen. Det er interessant å merke seg hvordan banken begrunner sin satsing (http://www.sparebankforeningen.no/id/17709.0): «Kulturnæringen i bred forstand er i sterk vekst og blir stadig viktigere både rent samfunnsmessig og ikke minst økonomisk. I hele Europa er kultur og annen kreativ industri en av de raskeste voksende næringene. Innenfor kulturell virksomhet skapes det nå mange nye kompetansearbeidsplasser innenfor det vi kan kalle kulturelle ytringer, og i kreativ industri som design, arkitektur, spill, reklame og media.» Dette er altså en næringsvei det knyttes forventinger til for fremtiden, både i seg selv og som «katalysator» for øvrig nærings- og samfunnsutvikling: «Det skjer også veldig mye kreativ og fremtidsrettet tenkning som bringer frem nye og spennende løsninger. Det er faktisk slik at kulturnæringen bidrar til tverrfaglighet, kreativitet som i stor grad gjennomsyres av stort personlig engasjement. Mye av det som skjer innenfor dette området, ikke minst når det gjelder nytenkning, vil i sin tur overføres og bli viktig for andre næringer. Det er en slik utvikling vi vil stimulere til i vår landsdel.» For Sauda er utviklingsmulighetene innen denne sektoren først og fremst knyttet til kulturbasert næring og opplevelser. Det er stor «kulturkraft» i Sauda målt i bygg, anlegg, historie, lag og organisasjoner, men lite verdiskapning knyttet til sektoren. Den opplevelsen som skaper mest aktivitet og verdiskapning er skitrekket, og da kun vinterstid. I Sauda er det viktig å få på plass basistilbud og basisopplevelser som er tilgjengelige og attraktive hele året. For reiselivet i Sauda er dette knyttet til grunnleggende kvaliteter innen overnatting, matservering og aktiviteter/opplevelser. Reiselivet er allerede stimulert gjennom etableringen av 55 Nasjonal Turistvei, men det er lite som tyder på at dette skaper flere overnattinger og flere betalende kunder til tjenester og butikker i Sauda. Dersom dette skal stimuleres som næring må det etableres sterkere insentiver for å stoppe og å komme til Sauda. Stedet må bli mer besøksvennlig for flere. Opplevelser som kan videreutvikles og stimuleres er: - - - - Ta i bruk eksisterende anlegg hele året. F.eks. åpen Saudahall med bademuligheter hele sommeren. Utvikle og ferdigstille komplett konsept for besøk i historiske Sauda: Almannajuvet, Åbøbyen, Øyra m.m. o Guiding og omvisning o Utstillinger o Merking o Matservering Innlede samarbeid med Odda og Tyssedal om promotering og formidling av industristed og industrihistorie. Utvikle konsept, innhold og aktiviteter for «Energiveien» mellom Sauda og Odda (ref. «Atlanterhavsveien» som også er Nasjonal turistvei men med en unik merkevare) Utvikle attraktive opplevelser/aktiviteter som krever lite organisering og arbeidskraft: o Materiell og løsninger for å oppleve på egenhånd. Apper med guiding, merkede løyper, tilgjengelig utstyr (for fiske, sykkel, fjelltur osv.) o Synlige og attraktive aktivitetsområder/stoppesteder langs hovedvei: Lekeplasser, Tarzanløyper, «vannlekeplass» f.eks. i samarbeid med Saudefaldene og Statkraft, utsiktspunkt, pikniksteder, kunstinstallasjoner, utstillinger osv. (http://dt.no/nyheter/jubler-over-tarzanloype-pa-spikkestad-1.3078351) o Utvikle turer og konsepter sammen med f.eks Den Norske Turistforening, f.eks. gjennom oppgradering eller bygging av bemannet turisthytte http://www.dagbladet.no/2013/06/29/tema/reise/norgesferie/fjellturer/den_norsk e_turistforening/27932488/ Utvikle flere festivaler og arrangement sommertid: o «Spel» (fremført i historiske rammer, f.eks. i Almannajuvet, Åbøbyen eller Øyra. Parallell: Marispelet på Rjukan http://www.marispelet.com/) o Idrettsarrangement og folkehelsetiltak som spiller på lokal natur og infrastruktur mer enn tradisjonelle idrettsanlegg (som f.eks. Iron Man i Haugesund, Blink festival Sandnes, Zporty festival Vikedal http://www.blinkfestivalen.no/) o Turer og arrangement for spesielle grupper, jfr. singeltreff til fjells i regi av Den Norske Turistforening: http://www2.turistforeningen.no/activity.php?search_string=singeltreff&fo_id=2513 Dersom det skal være en målsetting å få mer verdiskapning ut av reiselivet i Sauda må det arbeides kraftig med basistilbudene, særlig knyttet til aktiviteter og opplevelser. Etterspørsel etter overnatting, matservering, varer og tjenester vil øke dersom opplevelser og aktiviteter trekker flere besøkende til Sauda og gjør at flere besøkende blir lenger. Innenfor dette næringsområde forventer kundene pakkeløsninger. Det vil derfor være en forutsetning at dette finnes og kan tilbys når aktiviteter og opplevelser er ferdig utviklet. Flere steder Sauda kan sammenligne seg med har fått til gode løsninger rundt en besøks- og opplevelsesøkonomi, for eksempel: 56 - Voss: http://www.ekstremutvikling.no/ Odda: http://www.fjordtours.no/no/hotell2/byer-og-steder-i-norge/odda/#about Rjukan: http://www.visitrjukan.com/ Som i Sauda er både Odda og Rjukan tidligere industristeder som har vært gjennom kraftig omstilling og rasjonalisering. Begge steder har tilgang på storslått natur og begge har fokusert på hyttebygging og reiseliv som nye næringsaktiviteter. En sentral faktor for å lykkes med en potensiell satsing innen dette næringsområde er kompetanse. Det er ofte tilfeldig hvilke ressurser som rekrutteres til arbeid med kulturbaserte næringer og opplevelser. Suksess innen dette næringsområde krever også faglighet dyktighet, erfaring og hardt arbeid. Dette må ikke undervurderes. Innen de «ekte» kulturnæringene er det også tunge tradisjoner i Sauda som sterkere kan ivaretas og stimuleres. Arne Skogerbø, Lars Tveit og Samuel og Eigil Tveit representerer sterke billedkunsttradisjoner i Sauda. Boligen til familien Tveit, Tinghaug, er i ferd med å bli ført tilbake til original stand og har blitt åpnet for publikum takket være stor innsats fra frivillige. Kjartan Fløgstad er en stor norsk forfatter med opphav i Sauda. Bjørn Eidsvåg og Reidar Brendeland er musikere av nasjonale størrelser. Det ligger en utviklingsmulig i å sterkere ta i bruk disse tradisjonene og referansene. Dette kan for eksempel gjøres ved å tilby kunstnerbolig og kunstneropphold i Sauda til billedkunstnere, arkitekter, musikere eller forfattere. Kunstnerbolig(er) kan utvikles sammen med f.eks. Rogaland fylkeskommune eller Ryfylkemuseet slik andre steder har fått til Rogaland: (http://www.rogaland.no/modules/module_123/proxy.asp?C=34&I=561&D=2). Dette kan være en enkel og effektiv måte å fokusere på Sauda som et sted for kunst og kultur. Det kan også være et virkemiddel for å fremheve, oppgradere eller ta vare på bygninger som ellers sliter med forfall. 4.2 Muligheter for næringsklynger og nettverk. I Sauda Vekst sitt prosjektet «nye næringskonsept for Sauda» er klynger og nettverk pekt på som viktige tiltak for lokalt næringsliv. Der ble det særlig pekt på to typer klynger, en industriell-mekanisk klynge knyttet til miljøet i og rundt smelteverket og en næringshage eller en kontorbasert kompetanseklynge knyttet til ulike typer personlig og forretningsmessig tjenesteyting. Sistnevnte kan også være grunnlaget for en sterkere satsing på kompetansemiljø knytte til kraft og energi. Disse tiltakene ikke realisert enda. Siden arbeidet med forstudien er det lagt til rette for noe kontorarbeidsplasser hos Sauda Vekst AS («Startkontor»). Det er også lansert en enkel profileringsløsning for ledig næringsareal og ledige næringslokaler (se www.sauda-vekst.no) I løpet av det siste året er det lagt til rette for kontorarbeidsplasser i Saudagården i sentrum. Her har blant annet medarbeidere i Apply og Statoil etablert seg. Dette er et eksempel på et arbeidsfellesskap der deltakerne har tatt med seg jobben eller fått anledning til å jobbe deler av tiden i Sauda. Når det gjelder muligheter for næringsklynger og nettverk i Sauda blir de vurderingene og forslagene som ble lansert i Sauda Vekst sitt prosjektet tatt med. Disse utviklingsmulighetene bør vurderes i 57 omstillingsarbeidet, gjerne i et tett samarbeid med Sauda Vekst. Punkt 4.2.1 og 4.2.2 er i sin helhet hentet fra rapporten. 4.2.1 Sauda industripark – unik energi- og kompetanseklynge «(…) Sauda har unik kompetanse og erfaring innen energi og industri. Denne kompetansen bør være bærebjelken i næringskonseptet «Sauda industripark – unik energi- og kompetanseklynge» Målet med dette konseptet er å samle og legge til rette for flere aktører innen industriell virksomhet i en ny industripark. Virksomheter som har stor nytte av å samarbeide med hverandre, som er partnerbedrifter med Eramet Norway Sauda eller har særskilte behov for infrastruktur (termisk energi, kai o.l) skal finne unike rammevilkår i Sauda industripark. Det kritiske punktet for Sauda industripark er areal. Sauda har begrenset med areal som kan underbygge et industrielt klyngekonsept. Det mest aktuelle arealet for en ny industripark er Sønnåhavnområdet der AS Saudefaldene, Eramet Norway Sauda, Statkraft og Sauda installasjon er eiere. Det bør avklares om deler av Eramet Norway Sauda sine arealer mot Sønnåhavn kan stilles til disposisjon for videreutvikling. En omorganisering og tilrettelegging kan potensielt gi 30-50 mål til en ny Sauda industripark. (…) Rekruttering og formidling til industriparken kan utføres av lokalt næringsselskap på vegne av grunneier(e), eller i et samarbeid mellom grunneier(e) og lokalt næringsselskap. Det bør bli etablert en egen funksjon eller selskap for utvikling og drift av Sauda industripark. En slik funksjon eller selskap kan formaliseres som en del av næringsutviklingsapparatet for å styrke virkemiddelapparatet lokalt. Beslutning om etablering av industribygg for utleie eller salg kan gi grunnlag for partnerskap med SIVA. De bør inviteres til å investere og delta aktivt i utviklingen av Sauda industripark. Industriutleiebygg kan etableres for å forsere utviklingen av industriparken (samme strategi som i Svandalen da Sauda Vekst AS kjøpte hytter for å stimulerer utbygging). Et industriutleiebygg kan også fungere som en rugekasse og et lavterskeltilbud for nyetableringer som trenger tid for å utvikle ideer og produkter. Det kan være en definert arena for industriinkubasjon i Sauda. Sauda industripark bør likevel ha som hovedkonsept å tilby tomter og infrastruktur slik at etablerere kan skreddersy løsninger etter eget behov og gjøre egne investeringer i bygg og anlegg. Administrasjonsbygget til Eramet Norway AS kan formes som en støttefunksjon for Sauda industripark. Dette kan bli en arena for sterkere samlokalisering av ledelse, drift og utviklingsfunksjoner i industriparken og industriparkbedriftene. Det kan også bli en arena for industriinkubasjon og etablererveiledning. Her kan også stordriftsfordeler for industribedriftene realiseres. Eksempler på stordriftsfordeler er merkantile funksjoner, salgs- og markedsføringsfunksjoner, spesialrom, videokonferanseutstyr o.l. Følgende avklaringer må gjøres for etablering av Sauda industripark: 1. Hvor stort areal kan tilrettelegges og brukes til industriparkformål 2. Organisering av eierskap og drift av industripark (areal og administrasjonsbygg) 3. Tilkomst til arealet (gjerder og grenser, åpent eller stengt) 4. Begrensninger og muligheter rundt Stasjon 3 i lys av vern og bruk. 5. Tilførsel av spillvarme. Temperatur, mengder, finansiering og drift. 6. Tilgang til Eramet Norway sin infrastruktur (veier, dypvannskai, kraner, bygg osv.) 58 4.2.2 Sauda næringshage – næringsdrivhus for indre Ryfylke «Etableringen av et næringsmiljø eller næringshage for kontorbaserte arbeidsplasser er den andre pilaren i nye næringskonsepter for Sauda. Målet er å samlokalisere små og mellomstore kontorbaserte kunnskapsvirksomheter i et større faglig og sosialt miljø. Næringshageprogrammet til SIVA kan være en god ramme for tiltaket. Dette tiltaket skal etableres i det distriktspolitiske virkemiddelområdet, og kan bare unntaksvis etableres utenfor. SIVA har nå lansert den tredje programperioden siden oppstarten i 1998. Programmet fra 2011-2015 har som overordnet visjon å sikre utvikling av attraktive bedrifter og arbeidsplasser i hele Norge for «morgendagens talenter». Fylkeskommunen ser næringshageprogrammet som et viktig virkemiddel for å bygge opp og beholde kunnskapsarbeidsplasser i lokalsamfunnene. For Sauda sin del er intensjonen og visjonen i næringshageprogrammet i tråd med de målsettingene som bør etableres for en kommune med negativ befolkningsutvikling, svak arbeidsmarkedsintegrasjon og svak privat arbeidsplassutvikling. Det kan være en utfordring å bli tatt opp som ny næringshage i næringshageprogrammet. For det første er fristen for å søke opptak forbi. For det andre ønsker fylkeskommunen og SIVA sterkest mulig miljøer i næringshagene for å sikre profesjonalisering og gjennomføringskraft. Det som er nytt i innværende programperiode er muligheten for etableringen av såkalte «noder». Et nodemiljø er tilknyttet et hovedmiljø som er en etablert næringshage. For Sauda sin del er Suldal næringshage en aktuell partner. I vedlagt sak fra Rogaland fylkeskommune ser vi at fylkesrådmannen har vært usikker på om det er grunnlag nok i næringslivet i Suldal for en egen næringshage. Et partnerskap og samarbeid med Suldal kan gi muligheter for et «regionalt drivhus» for indre Ryfylke. Deltakelse i næringshageprogrammet vil gi Sauda tettere kontakt og formelle forbindelser til SIVA og Rogaland fylkeskommune. Dette er positivt i lys av tiltaket over om å skaffe eksterne medspillere og deltakere i næringskonseptene. Dersom næringshageprogrammet ikke vurderes som rett ramme bør visjon, mål og tiltak likevel adopteres og implementeres i et samlokalisert næringsmiljø. I sak om næringshager i Rogaland fylkeskommune står det at tiltaket skal bidra til økt verdiskapning ved at det blir utviklet flere kunnskapsintensive arbeidsplasser. Målsettingene til et næringsmiljø, drivhus, næringshage eller lag av Saudabedrifter samlokalisert i egnede fasiliteter bør som sagt følge samme lesten som for næringshageprogrammet. Fra saken er følgende intensjoner, mål, tiltak og forventede resultater hentet: «En næringshage er en samling av næringsaktiviteter som sammen utgjør et godt og innovativt faglig og sosialt miljø. Gjennom utvikling av sterke verdiskapingsmiljøer vil næringshagene gi positive effekter ut fra to perspektiver: Bedriftsøkonomisk perspektiv - Levedyktige bedrifter: Økt overlevelsesrate Lettere tilgang til attraktive fasiliteter Økt tilgang til potensielle samarbeidspartnere, leverandører og kunder Økt tilgang til potensielle nye markeder nasjonalt og internasjonalt Forretningsutviklingskompetanse Deltaker i et utviklingsorientert miljø Økt tilgang til FoU-miljøer Lettere tilgang til sparringspartnere Nettverksdeltaker Økt bedriftsetableringer 59 Samfunnsøkonomisk perspektiv - Økt verdiskaping: Distrikts- og regionalutvikling (lokalsamfunnsutvikling) Sterkere kompetansemiljøer innenfor næringer hvor regionen/Norge har gode forutsetninger for å lykkes Flere fremtidsretta arbeidsplasser (morgendagens talenter) Økt sysselsetting (- økt skatteinngang) Regionale og nasjonale møteplasser Fremme entreprenørskapskultur Mer effektiv bruk av offentlige midler Knytte offentlig og privat sektor sammen Styrket samarbeid og koordinering på tvers av næringsområder Kompetanseutvikling og kompetansespredning Utvikling av innovasjonsevnen Økt bedriftsetableringer Økt regional verdiskaping, flere og bedre bedrifter Det nye næringshageprogrammet legger vekt på innovasjon og nyskaping ved å fremme næringshagenes kompetanseutvikling og nettverksutvikling rettet mot nasjonale og internasjonale bedrifts- og kunnskapsmiljøer. Næringshagene skal blant annet bidra til bedriftsetablering, videreutvikling og vekst hos små og mellomstore bedrifter i distriktene.» (s. 2). (…) 4.3 SWOT: Innspill fra intervjurunder Intervjuobjektene er invitert fra ulike grupper av befolkningen og fra ulike bransjer og næringer. Hensikten med intervjuene var å sikre innspill fra et utvalg grupper og bransjer i lokalsamfunnet. Det ble brukt et enkelt SWOT skjema som intervjuguide. Samtalene handlet om styrker og svakheter, muligheter og trusler i egen bransje og i Saudasamfunnet generelt. Se vedlagt intervjuguide. Dette avsnittet har som mål å vise utfordrings- og mulighetsbilde som intervjuobjektene mener å se i Sauda. Styrkene og svakhetene som blir rapporter i stor grad sammenfallende med det som er redegjort for i del 1 og 3. Se vedlagt oversikt etter intervjuer for komplett oversikt over styrker, svakheter, muligheter og trusler. Utfordringsbildet De fleste peker på fortsatt reduksjon i folketall og «forgubbing» som en stor trussel for Saudasamfunnet. Dette gir negative konsekvenser på alle nivå. Færre kunder, færre potensielle arbeidstakere, færre arbeidsplasser, færre medlemmer og deltakere i organisasjoner, svakere boligmarked, reduserte kommunale tjenester osv. Utfordringer med Sauda sin «humankapital» er pekt på av flere. Mange ser store utfordringer knyttet til rekruttering i fremtiden. Det blir også pekt på utfordringer med ensidighet og problemer med å få brukt kompetansen sin på et sted som Sauda ettersom stadig flere tar høyere utdannelse. Flere trekker frem at Sauda har flere store virksomheter og arbeidsplasser som er del av et større konsern eller en kjede. Dette blir sett på som en potensiell stor usikkerhet og trussel. Konsernbeslutninger om salg, omorganisering, sentralisering eller i verste fall nedlegginger – kan på kort varsel gi store konsekvenser for lokale arbeidsplasser. Eksternt eierskap kan også lettere føre til «utbyttingsmodeller» både ved at store deler av verdiskapningen forsvinner ut av samfunnet, og ved at avdelingene i Sauda brukes kun til produksjon med lite eller ingen FoU- og utvikling. Dette kan føre til svakere fagmiljøer og mindre attraktive arbeidsplasser. 60 Avstanden til arbeidsmarked, sykehus, flyplass o.l. trekkes også frem som en trussel. Endrede forventninger i befolkningen kan bli enda vanskeligere å møte på steder som Sauda i fremtiden. Avstanden til vekstområdene og plasseringen i enden av en fjord kan også føre til at samfunnet blir mer akterutseilt på infrastruktur og samferdsel (vei, jernbane, tele/data, offentlig transport, post osv.). Handels- og reisemønsteret til hver enkelt har endret seg. Dette kan innebære at en stadig større andel av privat forbruk går til andre steder enn lokale virksomheter. Det kan være en trussel at virksomheter i lokalsamfunnet får en stadig mindre andel av lokal forbruksøkonomi (som i tillegg svekkes pga. nedgang i folketall). Det er interessant å merke seg at flere ser det som en trussel at det jevnt over er veldig bra i Sauda. Nøden er ikke stor nok til å mobilisere bredt til endring og utvikling. Noen peker på en trussel i form av en negative utviklingen som går gradvis, er usynlig og uten store enkeltkriser. De fleste har det veldig bra, det går sånn passe. Innbyggere, arbeidstakere og næringslivet er jevnt over fornøyde med tingenes tilstand. Sammenlignet med Norge for øvrig er Sauda er en rik kraftkommune med tradisjoner for å bruke store ressurser til offentlige tjenestetilbud. Noen peker på at også dette kan være en sovepute og en trussel mot omstilling og utvikling. Mulighetsbildet Intervjuobjektene peker på en rekke utviklingsmuligheter for Sauda. Flere av disse sammenfaller med det som omtalt tidligere i ståstedsanalysen. Når det gjelder muligheter innen næringsutvikling peker flere på at Sauda er del av en sterk industriell region i vekst, særlig innen olje og gass. Vi har et næringsliv som har gode forutsetninger for å koble seg tettere på veksten langs kysten av Rogaland og Hordaland. I tillegg er Sauda og Suldal knutepunkt for energi og kraftproduksjon i Sør-Norge. Flere mener utviklingsmulighetene innen denne sektoren kan og bør utnyttes bedre, f.eks. gjennom oppbygging av sterkere kompetansemiljøer som kan utvikle og selge tjenester i et større regionalt og nasjonalt marked. Det ligger muligheter i å legge til rette for næringsetableringer i Sauda. Flere tar til orde for at Sauda kan utvikle gode, unike vilkår for å utvide eller etablere ny virksomhet. Prisnivå, plassmangel og byråkrati i sentrale områder kan gi et ekstra forsprang til en effektiv og lettbeint kommune med byggeklare areal og ledige produksjonslokaler til en god pris. Tanker om å være et supplement og ressurs for vekstkommunen langs kysten gjør seg gjeldene hos flere, men dette forutsetter gode, helst unike, konsepter for å bo og etablere seg. Det er en mulighet for Sauda å tilby gode og trygge bo- og oppvekstmiljøer som lar innbyggerne kombinere å bo i Sauda med å arbeid andre steder. Flere peker på at det bør legges bedre til rette for vekst i eksisterende virksomheter. Virkemidler som ble nevnt i intervjuene var stimulere klyngedannelse, bedriftssamarbeider, utdanning/rekruttering av nøkkelpersonell, tilrettelegge infrastruktur (bygg, anlegg, IKT o.l) og felles profilering av salg av varer og tjenester. I tillegg blir det pekt på behovet for å trekke inn investorer og «kloke penger» som kan bidra til et reell satsing gjennom oppkjøp, emisjon, risikolån el.l. 61 Det er forventninger om at realiseringen av planlagte tiltak knytte til badeanlegg, Almannajuvet bibliotek og kulturhus vil øke attraksjonskraften til Sauda, både for fast bosetting og besøk. Men flere antyder at det er naivt å tenke at dette alene er nok. Bygg, anlegg og tilbud må forvaltes og fylles med et innhold og en kvalitet som er attraktivt og bidrar til mer-bruk av både fastboende og besøkende. Det hjelper lite med nytt kulturhus dersom det kun skal huse de aktivitetene som finnes i Sauda i dag. Dersom mulighetene knytte til reiseliv skal realiseres må Sauda bli betydelig mer besøksvennlig hele året. Kontinuerlig forbedring og videreutvikling av vintertilbudet i skisenteret er en forutsetning, det samme er aktiviteter for fastboende og besøkende sommertid. Flere peker på utviklingsmuligheter knyttet til måten vi tenker og jobber sammen på i Sauda. Det blir pekt på at stimulering og «øving» i risikovilje, gründerskap og evne til å tenke langsiktig og helhetlig kan representere en utviklingsmulighet for flere bransjer og sektorer i Sauda. Sterk «husmannsånd», arbeidstakerkultur og tradisjoner for å søke trygghet og komfortsoner blir sett på som en trussel mot omstilling og endring. Utviklingskrefter kan også bedre frigjøres gjennom sterkere og bedre samhandling mellom næringer og andre aktører i Sauda. 62 5. Strategiske valg og satsingsområder 5.1 Anbefalinger og forslag til prioriteringer I denne delen av rapporten er målet å lansere anbefalinger om veien videre. Disse anbefalingene vil bygge på de utfordringer og mulighetene som er beskrevet i ståstedsanalysen. I tillegg er det lagt til grunn en rapport utarbeidet av Telemarksforskning i 2012 der de har sett på hva som kjennetegner distriktskommuner som lykkes med nærings- og samfunnsutvikling. Dette er et interessant og viktig arbeid for Sauda som omstillingskommune. Distriktssenteret har utarbeidet en kortversjon av denne rapporten, «Suksessrike distriktskommuner», som er vedlagt i sin helhet. De har også laget et hefte som heter «Lokalt utviklingsarbeid» som handler om det samme og supplerer «Suksessrike distriktskommuner». Det er anbefalt at begge disse legges til grunn som en del av ståstedsanalysen til Sauda kommune og blir brukt i videre arbeid. Det er et mål at anbefalingene til satsingsområder og strategier for omstillingsarbeidet ikke blir for konkrete slik at svarene «er gitt». Det er lansere en rekke store og små utviklingstiltak og anbefalinger i kapittel 2, 3 og 4 over. Målet er at disse forslagene kan fungere som plukkesnop-hylla i butikken. Det er mulig å sette sammen mange spennende «gottapåsar». Disse ideene og forslagene skal være utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i prosessen mot endelig valg av fokusområder, mål og tiltak. Det er viktig å understreke at et for sterkt tiltaksfokus tidlig i arbeidet kan bidra til å lukke utviklingsprosessen og dermed gjøre det vanskelig å mobilisere og sikre deltakelse til arbeidet. Anbefalingene er forhåpentligvis formet slik at de bidrar til at omstillingsstyret kan lykkes med kommunikasjon, dialog, forankring og mobilisering. 63 Anbefaling 1: Sikre felles virkelighetsoppfatning og eierskap til omstillingsprosessen. Mobilisere bredt til innsats i samme retning. Det er en sterk anbefaling at man unngår for sterkt fokus på konkrete tiltak før involvering av politikere, næringsliv og innbyggere for øvrig. Bred deltakelse, mobilisering og mulighet for påvirkning er en forutsetning for å lykkes med arbeidet. Dette må sikres gjennom godt planlagte prosesser og aktiviteter som sikrer informasjon, diskusjon og dialog om hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. Forslag til tiltak: - Gjøre ståstedsanalysen offentlig tilgjengelig for alle - Utarbeide presentasjonsmateriell som gjør det mulig å gå gjennom/vise hovedfunn i ståstedsanalysen på 45-60 minutt. Ta i bruk modeller for kommunikasjon og forklaring av grunnleggende og kritiske sammenhenger (se vedlegg 1 og 2). - Gjennomføre folkemøter - Møte og dialog om ståstedsanalysen med næringslivet - Møte og dialog om ståstedsanalysen med politiske partier, folkevalgte og ungdomsråd - Møte og dialog om ståstedsanalysen med topp-3 arbeidsplasser i Sauda - Workshop for utarbeidelse av tiltak - Samkjøring av ressurser, mål og tiltak mellom aktører som vil utvikling i Sauda. 64 Anbefaling 2: Legge til grunn Telemarksforsknings sin modell for regional utvikling ved valg av utviklingsstrategier, mål og tiltak Modellene under er utviklet av Telemarksforskning og identifiserer tre næringspolitiske strategiområder. Modellen illustrerer hva som påvirker befolkningsutviklingen på et sted og hvilke utviklingsområder som kan og må fokuseres for endring og omstilling. Modellen kan også fremstilles som en attraktivitetspyramide som i rapporten fra distiktssenteret («Suksessrike distriktskommuner se vedlegg). Forslag til tiltak: - Legge Telemarksforskning sin modell for regionalutvikling til grunn for valg av strategi, satsingsområder, mål, tiltak og indikatorer i omstillingsarbeidet - Legge modell for regionalutvikling til grunn for kommunikasjon i omstillingsarbeidet 65 Anbefaling 3: Gjennom valg av strategi og satsingsområder møte et tydelig behov for flere arbeidsplasser, både private og offentlige, som: - springer ut av eksisterende virksomheter - og er stedsuavhengig - og leverer varer og tjenester til et større marked - som i stor grad rekrutterer kvinner - som har høyere utdannelse Forslag til tiltak: - - Tilby støtte og veiledning til virksomheter som ønsker å jobbe med utvikling og knoppskyting som kan møte dette behovet. Forme prosjekter på området. Søke støtte og partnerskap (Innovasjon Norge, departement, Bolyst) til kompetanseutvikling og rekrutteringskampanjer for å stimulere utviklingsprosjekter i bedrifter Stimulere og påvirke filialetablering i Sauda. Utarbeide en «filialpolitikk» for rekruttering av eksterne virksomheter Stimulere utvikling av kompetanseklynger og attraktive arbeidsfellesskap. 66 Anbefaling 4 Bidra til å utvikle samhandlingsmodeller, samarbeidsformer og arbeidsformer som skaper en sterkere og bedre «stedlig utviklingskultur». Anbefalingen er i stor grad basert på funn i «Suksessrike distriktskommuner». Undersøkelsene viser at: «(…) den reelle organisasjonskulturen i de distriktskommunene som lykkes med sin utvikling, er preget av en miks av flere kulturelle kjennetegn. Kommunene kan håndtere regler når det er påkrevet, orientere seg i et marked når de må det, og snu seg raskt for å få i gang et prosjekt, når det er hensiktsmessig.» (Suksessrike distriktskommuner. Distriktssenteret s. 10). Hovedundersøkelsen til Telemarksforskning viser at de kommunene som lykkes med sitt utviklingsarbeid kjennetegnes ved: - En offensiv og optimistisk utviklingskultur Det er kort vei mellom ideér og avgjørelser Lokale ildsjeler har stor verdi Kommunen er flink til å fange sjanser som byr seg Dette kan være utgangspunkt for et satsingsområde som tar for seg ildsjel-politikk, samhandlings- og samarbeidsmodeller og utviklingen av en næringsvennlig, fleksibel eller tilpasningsdyktig offentlig sektor. Det handler om å endre holdninger, kultur og til slutt praksis slik at dette blir en positiv egenskap og et fortrinn i Sauda. Det handler om å gå fra gode intensjoner til nye handlingsmønstre som virker. Forslag til tiltak: - Bygge kunnskap ved å besøke, invitere og søke relasjoner med kommuner som har lykkes med å skape en positiv lokal utviklingskultur jfr. funn i «Suksessrike distriktskommuner» - Utvikle og ta i bruk «hustavle» for lokal utviklingskultur i Sauda - Utvikle og ta i bruk modeller for samhandling og samarbeid i utviklingsarbeid - Utarbeide og iverksette ildsjel-politikk for Sauda - Utarbeide mål og indikatorer for måling av stedlig utviklingskultur 67 Anbefaling 5 Utvikle og lansere lokale modeller og strategier for optimalisering av kvalitet, effekt og resultat i lokale tilbud og utviklingstiltak. Hensikten med anbefalingen er hindre ressursbruk som fører til at det blir smurt «for tynt» slik potensielle utviklingseffekter eller kvaliteter uteblir. Det handler både om planlegging og styring av utviklingsprosesser og drift av tilbud, tjenester, bygg og anlegg. Sauda har en rekke eksempler på anlegg og strukturer som er etablert «for seg», uten å være del av større tenkning eller plan. Med reduksjon i folketall, demografiske endringer og nye krav blant innbyggere og besøkende øker behovet for å stille om strategier for drift og utvikling av tjenester og infrastruktur i vid forstand. Manglende omstilling kan føre til økte lekkasjer i ressurser, kvaliteter og potensielt besøk. Det ligger mye «sprengstoff» i denne anbefalingen dersom det blir gjort om til konkrete tiltak. Det ligger mye tradisjon og kultur bak mange «dobbelt-opp fenomen» i Sauda. Erke-eksemplet er samlingsplassene Klubben og Folkets Hus. Dersom målet med omstillingsprosjektet i Sauda er at hele samfunnet skal omstilles så er dette et viktig fokusområde. Eksempler på andre dobbelt-opp fenomen som kan hindre optimalisering av kvalitet, effekter og resultat i Sauda: - - Flere idrettslag Mange lekeplasser og idrettsanlegg Mange parker/grøntområder som skal holdes Mange turløyper som skal kjøres opp Fritidstilbud, lag og organisasjoner som slåss om de samme brukerne og ildsjelene Flere bygg og anlegg for samme aktiviteter o Svandalen skisenter, Brattebakken (hopp), Lyngmyr (ski, skyting, tur), Slettedalen (langrennsski, tur) Offentlig bygningsmasse Mange boligfelt og hytteområder (behov for infrastruktur og kommunale tjenester) Spredte opplevelser og aktiviteter, mange «stopp», få «pakker» o Svandalsfossen o Fosstveit o Svandalen o Åbøbyen o Tveittunet o Tinghaug o Almannajuvet Sauda har svært begrensede ressurser i form av økonomi, kompetanse, personell, utstyr, brukere osv. Fokus på best mulig kvalitet, effekt og resultat for flest mulig kan være grunnlag for nye modeller for utvikling og drift av infrastruktur, bygg, anlegg og tilbud i Sauda. Dette handler mye om det som i vedlagt hefte fra Distriktssenteret er beskrevet som å realisere «smådriftsfordeler». For Sauda sin del handler det om maksimal utnyttelse av den grunnleggende «kompaktheten» og «nærheten» som finnes i samfunnet jfr. ordskyen i kapittel 1.8 over. 68 Et annet case som er veldig aktuelt i Sauda i dag er bygging av nytt utendørs badeanlegg. Effektoptimalisering av dette tiltaket kan handle om å forme det slik at: - Det får maksimal støtte fra virkemiddelapparat tilbudet er tilgjengelig for innbyggere og fastboende hele året, helst 7 dager i uken At tilbudet bidrar maksimalt til videreutvikling av Saudahallen, sentrum og Sauda som besøkssted det skaper betydelig meraktivitet i form av trening, aktivitet og opplevelser og gir maksimal avkastning i folkehelse. det bidrar maksimalt til å gjøre Sauda betydelig mer besøksvennlig for langt flere. Konkret vil dette bety at tiltaket har en utforming og et driftskonsept som gjør at det kan få støtte som et idrettsanlegg og ikke bare et badeland. Det å forme tilbud både som et idrettstilbud og et rekreasjonstilbud kan øke mulighetene for spillemidler og samarbeid med f.eks. Rogaland fylkeskommune om et «regionalt svømmeanlegg». Trivsel, lek og idrettsmuligheter vil treffe flere målgrupper. Det vil gi potensielt flere besøkende og kan legge grunnlaget for ulike typer aktiviteter og konsept. Flere potensielle samarbeidskonsept mellom Saudahallen og skisenteret, idrettslag, skoler, reislivsaktører, Frisk og Rask m.fl. vil bli etablert. Tak og skjerming er en forutsetning for å sikre kvalitet og brukervennlighet gjennom hele året i Sauda. Klima representerer ikke et fortinn i Sauda, snarer tvert imot. Klima-ulempen må derfor utjevnes med kreative og gode tiltak. Inne-ute løsninger bidrar alltid til en såkalt «wow-faktor» og vil i dette tilfelle bidra til å optimalisere det eksotiske potensialet. Dersom snø og nedbør fører til stenging eller høy terskel for bruk av et utendørs badeanlegg, vil tiltaket framstå som mindre attraktivt. Med andre ord: I dette lille case er poenget at dersom lesten for det nye badeanlegget er det gamle utebassenget er det svak eller ingen optimalisering av kvalitet, effekt og resultat. Det kan resultere i liten grad av fornying, utvikling og omstilling. Det handler om utvikle en kultur for kontinuerlig forbedring av ideer, planer og eksisterende tilbud der det tenkes helhetlig og bredt og der kunstige skiller og gamle sannheter fjernes. Optimalisering av effekter handler også om å få det til å «dryppe på klokkeren» og å unne naboen og konkurrenten suksess, fordeler og fremgang. Forslag tiltak: - Bygge kunnskap ved å besøke, invitere og søke relasjoner med kommuner som har lykkes med å optimalisere ressursbruk og effekter av utviklingstiltak jfr. funn i «Suksessrike distriktskommuner» - Utvikle modeller og samarbeidsformer for optimalisering av ressurser i Sauda - Være pådriver og medspiller for omlegging og forbedring av utviklingsmodeller, finansieringsmodeller og driftsmodeller 69 Anbefaling 6 Stimulere og bidra til etablering av kompetanseklynger, bedriftsnettverk og unike vilkår for næringsutvikling. Bidra til optimal organisering av næringsutviklingsapparatet i Sauda Som i anbefaling 5 handler dette om å optimalisere vilkår for næringsutvikling. Det ligger en rekke potensial i etablering av klynger og nettverk. Dette er først og fremst en strategi for arbeid med basisnæringene som kan bidra til utvikling av nye varer og tjenester i (eller fra) Sauda. Det kan også bidra til sterkere gjennombrudd i nye markeder, f.eks. oljeindustrien. Det er også et virkemiddel for å stimulere etableringen nye filialer av bedrifter som finnes andre steder og få personer til å ta med seg jobben til Sauda. Organiseringen av næringsutviklingsapparatet i Sauda kommune bør vurderes med tanke på optimalisering. Rollen og eierskapet til Sauda kommune i forbindelse med næringsutvikling bør avklares og defineres. Det bør etableres strukturer og arbeidsformer som fanger opp og har ansvar for utviklingen av alt næringsliv i Sauda. - Bidra til å etablere industriell/mekanisk klynge med unike vilkår på samarbeid, areal, energi og infrastruktur Bidra til å etablere attraktiv klynge for kompetansearbeidsplasser. Etablere næringshageprogram, gjerne i samarbeid med Suldal Bidra til best mulig organisering av næringsutviklingsapparatet slik at utviklingsaktører har ansvar, mandat, ressurser og kompetanse til å jobbe for all næringsutvikling i Sauda. 70 Anbefaling 7 Være medspiller og pådriver for utvikling og gjennomføring av prosjekter som bidrar til å styrke Saudas omdømme og attraktivitet, særlig som bosted, men også som besøkssted. Jfr. attraktivitetspyramiden til Telemarksforskning er det viktig å ha fokus på de ulike attraktivitetsområdene for å sikre utvikling og omstilling. Mål og tiltak som bidrar til å heve attraktiviteten til Sauda bør utvikles, særlig som bosted. Utfordringer med rekruttering i virksomheter bør møtes med en egen overordnet strategi og et eget satsingsområde knyttet til attraktivitet som bosted. Når det gjelder Sauda sin attraktivitet som besøkssted handler det etter min vurdering om å velge en posisjon og jobbe for å ta denne. Dette bør være en realistisk og rimelig posisjon som lar seg realisere. Den må i tillegg møte «LeLøLa-kravet» (Ona Fyr. I. S. Jensen) som sier at posisjon må være LEDIG (original, ikke en kopi av noen, LØNNSOM (at det faktisk er mulig å tjene penger og skape arbeidsplasser i denne posisjonen) og LANGSIKTIG (dvs. en bærekraftig posisjon som vi kan planlegge for fremtiden ut fra). Sauda må løse formelen som handler om å bli betydelig mer besøksvennlig for langt flere. Styrket besøksattraktivitet for Sauda handler først og fremst om å optimalisere de sjansene og mulighetene som allerede byr seg, f.eks gjennom: - Sauda skisenter Nasjonal turistvei Nytt, helårs utendørs badeanlegg (jfr. over) Handel og byliv Bibliotek Kino Folkets Hus Stasjon 3 Åbøbyen Kunst, kultur, arkitektur (jfr. kapitlet om kulturnæringer og kulturbaserte næringer). Natur, helse, idrett Historie, formidling, fortelling osv. Forslag tiltak: - - Kompetanseheving; omdømme, kvalitet, vertskap. Sammen med UiR, Distriktssenteret (omdømmeskolen) Søke kunnskap og erfaringsutveksling i kommuner som har lykkes med å skape bostedsattraktivitet Sammen med Sauda Vekst AS maksimalisere effekten av Bolystprosjektet Adresse Sauda Sikre rekruttering ved hjelp av «kompetansebroer» mellom Sauda og f.eks. områder i Europa som har kompetent og ledig arbeidskraft. Profesjonalisere og intensivere arbeid med besøksattraktivitet o Kompetanse o Organisering o Samarbeid med andre (Suldal, Odda, Rjukan, Haugesund, Stavanger) Etablere forum og møteplasser for arbeid med bo- og besøksattraktivitet 71 5.2 Videre arbeid Selv om det er gitt noen anbefalinger fra konsulentens side er det viktig å understreke at hele ståstedsanalysen er et innspill til valg av strategier og fokusområder. Omstillingsstyret har fått et grunnlag for å diskutere og velge hva det vil anbefale av strategier og fokusområder til kommunestyret og samfunnet for øvrig. Det har også fått et redskap for arbeid med nettopp ståsted og virkelighetsoppfatning. FØRSTE trinn i omstillingsarbeidet er enighet og forståelse om hvor vi er. ANDRE trinn er hvor vi skal. Denne utvalgsprosessen begynner med valg av fokusområder, og det viktig at dette blir en god prosess. Svikt her kan føre til for få er opptatt av og vet hvor vi skal. Trinn TRE handler om hvordan vi skal komme dit vi vil. Mål, tiltak, indikatorer og beskrivelse av ressursbehov og partnerskap skal ytterligere konkretiseres ved utarbeidelse av handlingsplaner for hvert fokusområde. Vi vil da vite mer om hvordan vi når frem. Også på dette trinnet er prosesskvalitet viktig. Deltakelse, forankring, mobilisering, positive holdninger og vilje til endring er viktige indikatorer for suksess. På trinn FIRE skal handlingsplanene settes ut i livet og tiltak realiseres. Det er på dette trinnet vi skal «prestere i felten». Underveis blir vi målt og veid av både gode hjelpere og kritiske krefter. Omstillingsarbeidet i Sauda må gi resultater, både på kort og lang sikt. Det handler det om å skape og dele suksesshistorier som holder omstillingsarbeidet i gang de neste 5-6 årene. 72 Kilder «Næringsanalyse for Sauda. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet». Vareide, Knut. TFnotat nr. 57/2009 «Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner». LARS UELAND KOBRO, KNUT VAREIDE (Telemarksforskning) OG MORTEN HATLING (Sintef) TF-rapport nr. 303 2012. http://www.distriktssenteret.no/filearchive/suksessrike-distriktskommunetf-303_2012-cute-pdf.pdf «Attraktivitetsbarometeret 2011». KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM. TF-notat nr. 12/2012. http://www.tmforsk.no/publikasjoner/filer/2065.pdf Kortversjon av Suksessrike distriktskommuner. Distriktssenteret våren 2012. http://www.distriktssenteret.no/filearchive/ds_rapport_suksessrike_nettversjon_1.pdf Lokalt utviklingsarbeid. Distriktssenteret. http://www.distriktssenteret.no/filearchive/ds_lokaltutviklingsarbeid_.pdf «Meld. St. 13 (2012–2013). Ta heile Noreg i bruk». Distrikts- og regionalpolitikken. Kommunal og regionaldepartementet. www.regjeringen.no «Alt veks i Rogaland». Sjansar som byr seg – vegar å gå – utfordringar å takla. Utfordringsdokument 2012. Rogaland fylkeskommune. www.rogfk.no «Strategisk utviklingsanalyse - veileder for prosjektgjennomføring». Ekstranett Innovasjon Norge. http://ekstranett.innovasjonnorge.no/Felles_fs/Regional%20omstilling/Strategisk%20utviklingsanaly se.pdf «Veiledningshefte i omstillings- og nyskapningsarbeid». Ekstranett Innovasjon Norge. http://ekstranett.innovasjonnorge.no/Felles_fs/Regional%20omstilling/Veiledningshefte.pdf «Ona fyr». Ingebrigt Steen Jensen. Dinamo 2012. «Nye næringskonsept for Sauda». Forstudierapport for Sauda Vekst AS. INOSA 2012. Sauda kommune. Innbyggerundersøkelsen 2013. www.bedrekommune.no Sauda kommune. Kommuneplan(ar) 2012-2023 og økonomiplan 2013-2016. Sauda kommune. Dialog og informasjon fra kommunalsjefer. Nettsider: Innovasjon Norge. www.innovasjonnorge.no Distriktssenteret. www.distriktssenteret.no Næringslivets Hovedorganisasjon. www.nho.no Omdømmebarometeret 2012. www.omdommebarometeret.no Telemarksforskning. http://www.telemarksforskning.no/start/main.asp Sauda kommune. www.sauda.kommune.no Statistisk sentralbyrå. www.ssb.no Lean ressursportal: http://norsk.leanlearning.no/ 73 Vedlegg 1: Modell for regional utvikling Kilde: http://www.tmforsk.no/publikasjoner/filer/1663.pdf Figuren er en utvidelse av figur 19 i kapittel 1.5. Den viser betydningen av privat arbeidsplassutvikling. Forslagene i denne rapporten er valgt ut på bakgrunn av en analyse av hva som best kan stimulere økt verdiskapning lokalt i Sauda. Det er lansert tiltak for styrking av innovasjon, tilgang på risikokapital, sterkere klynger og sterkere veilednings- og mentorfunksjoner. I tillegg er vist hvordan utdanningstilbud, infrastruktur og samfunnsfunksjoner gir sentrale vilkår for økt verdiskapning og attraktivitet. Som modellen viser kan økt sysselsetting i privat sektor ikke vedtas. Det er kun vilkårene for dette som kan vedtas og etableres. Næringsutvikling er derfor første og fremst et arbeid med indirekte virkemidler. 74 Vedlegg 2: Matrise - når lykkes forandring 75 Vedlegg 3: Intervjuguide Intervju til ståstedsanalyse omstillingsprogrammet i Sauda 2013 Virksomheter: (Eramet Sauda, Statkraft, Avisa Ryfylke, Technor Bartec, Ungdomsrådet, Sauda Handelsforening) Intervjuobjekt:………………………………… Intervjuet av:……………………………….. Dato: ……………………………………………. 0. Intervjuguide med SWOT Dette er en mal for gjennomføring av intervjuer med enkeltpersoner og virksomheter i omstillingsprogrammet til Sauda kommune. Hensikten med intervjuene er å samle vurderinger og analyser fra et utvalg enkeltpersoner. De skal på vegne av seg selv og/eller sin virksomhet reflektere rundt spørsmålene i denne intervjuguiden. Materialet blir lagt til grunn for utarbeidelse av ståstedsanalyse og omstillingsplan i omstillingsprogrammet til Sauda kommune. Intervjuobjektene blir vist til i ståstedsanalysen, men uttalelser og vurderinger blir anonymisert. Intervjuene er strukturert som følger: 1. Ledelsen i omstillingsprosjektet Sauda kommune tar stilling til utvalg og antall intervjuobjekt 2. Informasjon om omstillingsprogrammet blir sendt ut i forkant til de som skal intervjues (min. en uke i forkant av selve intervjuet). 3. Intervjuet blir gjennomført prosjektmedarbeider i omstillingsprosjektet. Det blir satt av inntil 2 timer til gjennomføring 4. Intervjuguiden skal følges så godt som mulig. Den har to bolker: a) SWOT-analyse: Vurdere egen virksomhet og lokalsamfunnet Sauda ved hjelp av SWOT-metodikk b) Gjennomgang av oppfølgingsspørsmål (mål/tiltak) etter SWOT. 5. Alle som har bidratt som intervjuobjekt får tilsendt et eksemplar av rapporten. 1. Strategisk analyse (SWOT-analyse) SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få oversikt over indre og ytre styrker og svakheter. De fire bokstavene «SWOT» representerer forbokstaven i de engelske ordene «Strengths» (styrker), «Weaknesses» (svakheter), «Opportunities» (muligheter) og «Threats» (trusler). SWOTanalyse gir et godt utgangspunkt for å ta beslutninger, og kan være et nyttig verktøy for å finne områder for forbedring. SWOT -analysen grupperer informasjon i to hovedkategorier: 76 Interne faktorer o Potensielle interne sterke sider. Sterke sider eller styrker er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og som kan gi trygghet internt i organisasjonen i forhold til måloppnåelse. o Potensielle interne svakheter. Svakheter er det organisasjonen mangler eller utfører dårlig i forhold til måloppnåelsen. Eksterne faktorer o Potensielle eksterne muligheter som bør ivaretas i framtiden. o Potensielle eksterne trusler eller hindringer som organisasjonen kan støte på hvis man søker å realisere foreliggende muligheter. Styrker Sauda Egen virksomhet Svakheter Sauda Muligheter Egen virksomhet Sauda Egen virksomhet Trusler Sauda Eksterne Interne Egen virksomhet Man kan lete etter mulige interne svakheter og sterke sider ved å fokusere på: Man kan lete etter muligheter eller trusler bl.a. ved å fokusere på: Ressurser: Finansielle, Kompetanse, Bygninger, Infrastruktur Verdiforankring, Visjoner, Omdømme Metoder, Service, Materiell Effektivitet, Ventetid, Kapasitet, Tilgjengelighet, Kvalitet Ansatte / personell, Ledelse Informasjon Endringsevne/ -vilje Politiske, Økonomiske og Lovmessige rammer og betingelser Utviklingsmuligheter, for eksempel tilgang på prosjektmidler Forventninger fra samarbeidsparter Teknologiutvikling Brukernes behov/ etterspørsel Arbeidsmarkedet Befolkningens forventninger Andre organisasjoner eller avdelingers handlinger En SWOT-analyse forutsetter brukernes evne til å gjøre den til et verktøy for å utvikle strategier. Tanken bak modellen er at en bør bygge opp organisasjonens strategier på det organisasjonen gjør best, og unngå strategier som er sterkt avhengig av områder hvor organisasjonen er svak. Dersom man ser på analysen i et tradisjonelt forbedringsperspektiv, vil det være naturlig å gripe tak i de svake sidene og gjennomføre forbedringsprosesser for å utjevne svakhetene, eller ta utgangspunkt i de sterke sidene og videreutvikle disse. Kilde: http://www.ogbedreskaldetbli.no/metoder_verktoy/Verktoykasse/Forankre_og_organisere_forbedringsarbeid et/SWOT-analyse/1254 77 Vedlegg 4: Samlet SWOT etter intervju Styrker Svakheter Dugnadsånd. Det er mange som brenner for å få ting til Det skjer mye (til et så lite samfunn å være) Mange ambassadører som ønsker å vise Sauda fra sin beste side. God service i butikker. Kultur for å hjelpe, bidra, ta i et tak. Kompakt, komplett samfunn som rigget rett gir fordeler for: o Eksisterende bedrifter o Fritid o Tjenestetilbud o Reiseliv, besøk o Gründerskap, nyskapning Lave levekostnader, tid til overs? Kapasitet til overs, mer gjort hver dag? Mindre sløsing, effektivt Gode klyngemuligheter innen energi, prosess, kraft, EL som representerer potensial for nye produkter, tjenester. Gode vilkår for å skape prosjekter/ konstellasjoner, programmer for utvikling, vekst (pga. relasjoner, «kompakthet», størrelser osv. Nærings-prosjekt Utdanning Tre-part (kommune, FK og næringsliv) Gode vilkår for familier Kompakt sted, korte avstander, nærhet til det meste Nærhet til naturen. Gode nettverk, gode relasjoner. «Alle kjenner alle» Mange, ulike fritidstilbud – noe for enhver. Lave levekostnader, tid og penger til overs. Billig bolig. Arbeidsmarkedet er begrenset, gir gode muligheter for å bygge opp solid, stabil arbeidsstokk Sauda egner seg som «visningssted» for kunder og potensiell kunder – eksotisk, flott natur osv. Gir en tilleggsdimensjon til virksomheten(e) Kultur for å få ting til og hjelpe hverandre ved behov. Lite press, stress, kø osv. Familievennlig – trygt, nærhet til det meste. Lett å etablere seg i boligmarkedet. Det er mulig å «dyrke fram» kompetanse ved hjelp av etter- og videreutdanning av stabilt personell. Godt samarbeid med lokal videregående skule Svandalen Skisenter, flott møteplass, kjekke aktiviteter (vinterstid) Korte avstander, nærhet til det meste. Fra fjord til fjell på notime! Stadionanlegget (fotball-idrettsbane) Gode ungdomsmiljø (ungdomsskole, videregående skole) – Lite mobbing, lite rusmisbruk, røyking, dårlige vaner. Gode relasjoner (ungdom og voksne) Sosialt, flere møteplasser på tvers av aldergrupper, inkluderende Veldig mye å velge i (av aktiviteter) dersom du vil, både organiserte og uorganiserte. Greit å komme seg til by’en (Stavanger – båt, Haugesund, bil). Konsentrert, kompakt sentrum, nærhet, korte avstander Rimelig bo-kostander. Mange fritidsaktiviteter, sommer og vinter. Natur og omgivelser, Fra fjord til fjell på kort tid. Turløyper vinter/sommer. Gjennomsiktig samfunn, alle-kjenner-alle. Fortsatt noe «nabokjerring-effekter». Godt tilrettelagt for å jobbe steds- og avstandsuavhengig (Startkontor, Saudagården) 78 Svakt kulturliv (særlig med tanke på arenaer – dvs. kulturhus) Svak kultur for kultur? Mangler kulturaktiviteter, kulturarenaer Dårlig ungdomstilbud Overnatting/hotell Mye bygningsforfall. Jantelov – farlig å stikke seg fram, folk legger seg oppi ting, «bygdadyret». Mangle endringsvilje og –evne. Manglende virkelighetsoppfattelser av / om status Sauda – seg selv Lite risikokapital, lite utviklings-kapital. Svakt gründerskap, glød, vilje, Muligheter for virksomheter gründere, innbygger til å nå tjenester og opplevelser. «Besøkspakken» finnes ikke (overnatting, mat, opplevelser). Hindrer/stopper sannsynligvis annen aktivitet For svake samarbeids-strukturer, og –kulturer. Både hytteutvikling, reiseliv, industri, leverandørindustri, handel. For få suksesshistorier på samspill. Sauda er for lite som sted, ligger for langt fra andre arbeidsmarked. Svak attraktivitet, taper i konkurranse med større steder generelt sett. Demografien i samfunnet og arbeidslivet. Store omskiftninger av stab og personell kreves/fare for å miste mye kompetanse på en gang. Passe nærme/passe langt i fra Norges mest attraktive arbeidsmarked. Lett å reise til, vanskelig å reise fra? Viljen til å satse, yte og ville til å betale for noen aktiviteter og tjenester. For få ildsjeler, for få som tar risiko, for få entreprenører «City-slow» tendenser: Stemple inn og ut til fast tid, ikke overtid osv. For fornøyd, for tilfreds? Lite fart, spenning, ikke pulserende arbeidsliv med muligheter for skifter og opplevelser. Lite kjennskap til andre virksomheter/ bedrifter sine produkter, kompetanser, markeder osv. Vanskelig å få jobb til to (jobb nr 2 problematikk). Vanskelig å rekruttere spisskomptanse (smale felt). Et lukket samfunn? Litt for oss selv? Er kvaliteter, mennesker osv. ukjent for andre og oss selv? Mangler en egen, spesielt utformet ungdomsarena (f.eks. ungdomskafe) Litt lite jobber å velge i. Ikke alltid jobber som passer (både fast og ved siden av jobb) Jantelov, vanskelig å være helt privat/anonym Litt for stor avstand for mottak av varer, posttjenester osv. Litt i bakevja, litt for store avstander til viktige tjenester i byer m.m. For lite fokus på varige effekter av utviklingsarbeid (mer tradisjon for å fokusere på tiltak: reiselivstiltak, kraftutbygging osv.). Muligheter Trusler Almannajuvet og utebassenget kan sterkere stimulere til besøk sommertid Tilby gode vilkår for å starte egen virksomhet Bli mye flinkere til å reklamere for oss selv (samfunn, aktiviteter, tjenester, varer) Sterkere risikovilje og evne til å tenke Sauda i et større perspektiv. Sterkere og bedre samhandling for utvikling Nærhet til Norges raskest voksende industrimiljø. Rogaland har behov for trygge og gode bo- og oppvekstmiljøer. Vekstområdene har behov for konkurransedyktige vilkår for næringsutvikling Kan være et positivt /viktig supplement/alternativ i ny bo- og arbeidskonsept Har mye kompetanse sammenlignet med nabokommune (Suldal? Vindafjord?). Kan utnyttes i ny virksomhet (både privat og offentlig) Tilflyttere, nye medarbeidere i virksomheter kan representere en ny kultur for utvikling. Bli god til å levere eller tilby gode rammevilkår for arbeid og fritid. Et samfunn som er god på balanse mellom velstand og velferd og utvikling. Skape en kultur og mulighet for innbygger til å bli fornøyd med livet – en mulighet. Nærheten til off-shore industrien er en stor mulighet. Utnytte markeds- og klyngemulighetene som finnes i regionen knyttet (kraftproduksjon, mekanisk industri, bergverk og anlegg, verftsindustri). Konsulent-tjenester, produksjonstjenester, Uberørt og tilrettelagt natur. Naturressurser (skog, vann, mineraler, stein, plass, Utnytte støtte, sympati og drahjelp fra storsamfunnet fordi vi er et «vanskelig» industrisamfunn Utnytte ambassadører og nettverk til beste for Sauda-prosjekter. Planlagte infrastrukturtiltak (bro Suldal, utbedring mot Hgsd.) Tilrettelegge for vekst i eksisterende virksomhet gjennom utbygging av næringsområder/lokaler (for utleie) Styrke vilkår for næringsdrift og næringsutvikling, skape unike muligheter for lokale og eksterne selskaper. Kunne tilby ferdige «pakker» med produksjonslokaler og vilkår for leie, energi, infrastruktur osv. Profilere og markedsføre sterkere mot potensielle investorer ute. Sterkere satsing på skisenter og vinter. Flere aktiviteter, øke besøk. Få til sommer-aktiviteter Generelt: Satse på aktiviteter og opplevelser (downhillsykling, paintball) Utdanningstilbud knytta til Svgs – flere tilbud, flere tilreisende og lokale elever. Flere kan bo her, og jobbe i «oljå» (rotasjonsordning). Utvikle enda bedre og trygt leve og bo-samfunn. Gode tjenester, lite kriminalitet, gode relasjoner osv. .. Mye sterkere reisemålsreklame for Sauda. Vise tydelig hva som finnes av aktiviteter og severdigheter Mer avstands-uavhengig arbeidsliv, flere som tar med seg jobben til Sauda og bor her. Sterkere attraksjonskraft pga utebasseng, kulturhus, tilbud, sentrumskvaliteter som gir flere besøkende og fastboende. Utvikle større og mer omfattende pakker for handel og opplevelser i Sauda. Utvikle større og mer omfattende pakker for etablering av næring i Sauda (ferdig areal, lokaler, kai, varme, kraner osv.) Bygge opp virksomheter som kan kommunisere digitalt, tilby fortrinn på tjenester, boliger, vilkår for kompetansearbeidsplasser 79 Handelslekkasje Fortsatt nedgang i folketall. Fortsatt «forgubbings- prosess» Fortsatt manglende endringsvilje og –evne. Avstander til arbeidsmarked, marked, sykehus, flyplass Ingen nød. For høy standard/ forventninger til tjenestetilbud i forhold til evne Industristed med de trusler som det innebærer. Koblet på verden – konjunkturutsatt, rammebetingelser som er utenfor vår styring. Sauda blir et «billig» annenrangs samfunn som ikke klarer å henge med i utviklingen. Alt er på «tilbud» og til halv pris alltid. Sauda som kraftkommune – vilkår? sovepute? Fortsatt ha det passe bra slik vi samfunnet ikke ser behovet for omstilling og endring. Ikke tro at Sauda er så «spesielt». Unngå at vi luller oss inn i en feil virkelighetsoppfatning. Fare for at det brukes for mye krefter på «prosjektarbeidsplasser» eller offentlige arbeidsplasser som ikke har bærekraft. Fortsatt folkenedgang Svekking av lokalt vare- og tjenestetilbud – kan drive kostnader pga. behov for å kjøpe inn mer eksternt. Grunnlaget for foreninger, idrettslag osv. forsvinner Vanskelig å få mennesker til jobber i Sauda pga. konkurranse med oljå Forgubbing! Lite attraktivt for barnefamilier og unge voksne. Lett tilgang til byer, handlesenter, internett-handel svekker grunnlaget for lokale butikker og tjenester. For få mennesker til aktivitetene, intern konkurranse om brukere (eks. fotball hele året «stjeler» skikjørerer i ukedager. Ligger i «bakevja» kan miste kommunikasjoner, offentlig transport osv. ved omlegginger osv. Svekka vilkår post, transporttjenester, vei og båt. Fortsatt folketallsnedgang. Nedlegging av hjørnesteins-aktiviteter (Store produksjonsbedrifter, videregående opplæring, offentlige tjenester, handelsbedrifter/ segmenter) Endring i regelverk/betingelser for kraftinntekter til Saudasamfunnet Utdanning og rekruttering til yrkesfag, serviceyrker, håndverksfag. Vår egen kompetanse innen mange fag. Att disse tjenestene faset ut, kjøpt inn fra andre steder, fra utlandet. Ungdom velger fag og utdanning som ikke er mulig å bruke i Sauda/ikke klaffer med etterspørsel. Vedlegg 5: Utbygd fibernett i Sauda Skraverte områder er utbygget med fiber fra Haugaland Kraft. 80 Skraverte områder er utbygget med fiber fra Haugaland Kraft. 81 Vedlegg 6: Tildelinger Innovasjon Norge 2004-2011 Vedlegg 7: Suksessrike distriktskommuner Vedlegg 8: Lokalt utviklingsarbeid 82
© Copyright 2024