Download Report

FASADEBELYSNING
STRANDGATA HAMAR
Rapport utarbeidet av
ÅF Lighting
INNHOLD 1 Innledning s. 3 2 Formål s. 3 3 Strandgata s. 3 4.1 Visuell komfort 4.2 Lysforurensing 4.3 Universell uAorming 4.4 DriD og vedlikehold, ENØK s. 4 s. 5 s. 6 s. 6 5 Fasadebelysning 5.1 Belysningsprinsipper 5.2 Eﬀektbelysning 5.3 Fargetemperatur 5.4 Farget lys 5.5 Belysning i gateløp og byrom 5.6 Øvrige elementer s. 7 s. 8 s. 9 s. 9 s. 10 s. 10 6 Seminar 4 Belysning s. 11 s. 12 8 Anbefaling 8.1 Generelt 8.2 Metode s. 14 s. 15 9 Liljemast s. 16 10 Konklusjon s. 17 7 PrøvelyseTng 1. INNLEDNING Strandgata i Hamar ligger sentralt i byen ved togstasjonen, og langs en park med utsyn Zl Mjøsa. Strandgata skal oppgraderes med utvidelse av gangfelt i gateløpet fra Parkgata Zl Stortorget. I den forbindelse ønsker Hamar Kommune å vurdere fasadebelysning for å gi de besøkende i sentrum en mer a[rakZv handlegate og fremheve den som paradegate. De[e vil også fremheve parken på motsa[ side og forsterke dens funksjon som et hyggelig rekreasjonsområde. 2. FORMÅL Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av et seminar og Zlhørende prøvelysseTng med representanter fra huseierne, samt møter og befaring. Rapporten skal gi en kort innføring i prinsipper for fasadebelysning og for belysning generelt i urbane områder. Videre kommer en vurdering av fasadebelysning spesiﬁkt i Standgata og et forslag Zl løsning. 3. STRANDGATA
Den aktuelle delen av Strandgata består av seks kvartaler, med stort sprik i fasadenes arkitektur, hvor både moderne og tradisjonell byggesZl er representert. Ny belysning i området, som parkbelysning, fasadebelysning og veibelysning, bør samkjøres for å oppnå sammenheng og helhet. En velbelyst fasaderekke kan bli Hamars nye kjennetegn. 4. BELYSNING
4.1 Visuell komfort B l e n d i n g e r l ysv i r k n i n ge r s o m b e g re n s e r synsinntrykket eller forhindrer fri[ utsyn. Blending Det er vikZg at armaturene som beny[es skjermer av lyskilden Zlstrekkelig, slik at blending ikke oppstår. Ved bruk av lyskilder uten Zlstrekkelig avskjerming blir overgangen fra lys Zl mørke innen synsfeltet svært stor, og siden øyet adapterer Zl det lyseste, oppfa[es mørkere områder som mindre synlig. De[e øker risikoen for at farlige situasjoner oppstår, særlig for synshemmede og eldre. Blending Avskjermet Barrierevirkning Når armaturer med lyskilder uten Zlstrekkelig avdekning beﬁnner seg i synsretningen for noe vi gjerne vil se, oppstår barrierevirkning. Objekter bak lyskilden vil synes mindre, og ubehagsblending oppstår. Barrierevirkning Avskjermet Fjernvirkning Fjernvirkning er hvilket u[rykk belysningen har når det betraktes fra lang avstand. Alle armaturer bør ha en godt avskjermet lyskilde, for å unngå at det visuelle inntrykket blir lysende ﬂekker i det aerne. Ved å kontrollere og retningssstyre lyset med korrekt avskjermede lyskilder, vil de belyste ﬂater komme Zl sin re[, også på lang avstand. Fjernvirkning 4.2 Lysforurensing
Det slippes for mye lys ut i atmosfæren ved at det beny[es armaturer med ugunsZg avskjerming, de[e er ressursbruk Zl ingen ny[e. Det er vikZg at man bruker armaturer med god opZkk og avskjerming, og at lysplanleggere har en veloverveid plan for belysningen, slik at man belyser de områder som skal belyses uten unødvendig spill av lys. Avskjermet Jorden se[ fra verdensrommet 4.3 Universell utforming For eldre og synshemmede er det vikZg at gateløp og fortau kan forseres uten hindringer. Master og pullerter må derfor ha en gjennomtenkt plassering. Det er også vikZg at kanter og avsatser har belysning som fremhever kontraster, da kontrast er nødvendig for å skille objekter fra hverandre. Blending er svært ubehagelig for svaksynte og eldre, unngå derfor store luminanssprang i synsfeltet og beny[ armaturer med godt avskjermede lyskilder Øyet har høyere følsomhet for lys som kommer nedefra derfor er kunsZg lys fra bakken meget uheldig steder der mennesker skal orientere seg. Fjernvirkning 4.4 Drift og vedlikehold, ENØK
Belysningsinstallasjoner må være opZmalisert med hensyn Zl energiforbruk og Zlpasset det spesiﬁkke formålet. Energibruk er et vikZg parameter, men også prisen på utstyret og kostnader ved driD-‐ og avfallshåndtering må vurderes. Utstyret må være resistent mot de påvirkninger de kan bli utsa[ for i områdene det skal beny[es og følgende krav må spesiﬁseres og oppfylles:  Korrosjonsbestandighet  Sikkerhetsklasse, isolasjonsklasse  Besky[elsesklasse mot mekaniske støt (IK-‐kode)  Inntrengningsbesky[elsesklasse (IP-‐klasse Jorden se[ fra verdensrommet 5. FASADEBELYSNING
5.1 Belysningsprinsipper
Hvilken metode som beny[es ved fasadebelysning kan markant endre fasadens u[ykk, man kan fremheve ﬂater eller detaljer. Uplights Fasadens visuelle u[rykk i mørket bestemmes av hvor man plasserer armaturer, antall armaturer, og fra hvilken vinkel lyset treﬀer fasaden. Belysning fra skrå vinkel skaper skygger i fasaden, de[e gir liv og deﬁnerer dybde. Blir skyggene for store og harde kan utrykket bli dramaZsk. Man kan utjevne skygger ved å kombinere med armaturer med et diﬀusert lysutslipp. De[e kan sammenlignes med sollys, som gir skarpe skygger og himmellyset som gir jevnt og ﬂa[ lys. Mastebelysning Valg av belysningsmetode baseres oDe på hva som er prakZsk mulig. Det er ﬂere hensyn å ta; det kan være eierforhold, nærmiljø, traﬁkale forhold eller om bygningen er i bruk på kveld/ na[. For å skape et belysningsanlegg som holder seg over Zd anbefales det å fremheve arkitekturen fremfor å beny[e sterke eﬀekter. Belysningen kan understreke form og volum og fremheve fasadens helhetlige u[rykk.
Plassering av armaturer i forhold Zl armaturens spredningsvinkel er vikZg. Er det for kort avstand mellom armatur og belyst ﬂate får man sterke l u m i n a n s s p r a n g s o m k a n v æ r e u h e l d i g . Fasadebelysningen bør ikke gå på kompromiss med arkitekturen.
Montert på fasaden Flere små armaturer 5.2 Effektbelysning
Hvis det er ønskelig å beny[e eﬀektbelysning på en fasade ﬁnnes det ﬂere løsninger. Belysning med bruk av gobo er en løsning hentet fra teaterverden. En gobo er en sjablong som se[es foran lysåpningen slik at mønsteret i sjablongen oppstår på den belyste ﬂaten. Man kan enkelt skiDe mønster, og skaper oppsiktsvekkende scenograﬁske eﬀekter i et belysningsanlegg. Gobobelysning LED vegg En fasade kan også eﬀektbelyses ved bruk av LED-‐
vegger. De[e kan være faste vegger eller løsere ne[ i forskjellig størrelse, bestykket med en LED-‐matrise. Matrisen kan ha forskjellig te[het, og hvert lyspunkt kontrolleres slik at det Zl sammen dannes et bilde. På større fasader kan en LED-‐matrise fungere som en skjerm for fremvisning av ﬁlm eller skiDende mønster. FiberopZkk er en løsning som kan beny[es der det er særlig vanskelig å plassere ut armaturer, eller hvor varmepåvirkning må unngås. Et slikt anlegg består av en lysgiver som monteres på et egnet sted, f.eks. innendørs, og som kan bestykkes med et større antall ﬁberkabler hvor lyset ledes frem Zl enden av hver kabel. Kablene kan støpes inn i en betongvegg, som vist i eksempelet Zl høyre, eller fordeles ut og lyse opp små detaljer på en fasade. FIberopZkk, bak et vannfall Mediafasader er et annet virkemiddel som har begynt å få sin utbredning. Her beny[es fasaden som et lerret hvor en spesiallaget ﬁlm Zlpasset bygningens uAorming kan vises for publikum. Lys, lyd og video slås sammen Zl en helhet,og er meget virkningsfullt og spennende Zl spesielle begivenheter. De[e er ikke en permanent løsning. Mediefasade 5.3 Fargetemperatur
Hvilken fargetemperatur lyset har påvirker hvordan fasaden oppleves. En kjølig fargetemperatur kan gi et eksklusivt preg, men med et grønn-‐ eller blåskjær blir den mindre imøtekommende. Ved bruk av metallhalogenlyskilder bør man uAøre gruppeskiD på lyskilder for å unngå en uZlsiktet fargerik fasadebelysning. De ﬂeste lyskilder endrer fargetemperatur over Zd med le[ synlige avvik. 5.3 Farget lys Det er vikZg at den besøkende le[ kan orientere seg og avlese byrommet. Et enkelt grep er å fremheve inngangsparZene ved å gi dem en annen farge eller karakter enn fasadene. De[e forenkler forståelsen av byrommet, og en diﬀerensiert sammenheng kan oppnås ved at forskjellige gateløp gis en særegen idenZtet. 5.5 Belysning i gateløp og byrom
Fasadebelysning kan forme byrommet i mørkeZden. Belysning av de store verZkale ﬂatene deﬁnerer det urbane området og skaper romlighet. Fasadene kan fremheves med Zlpasset belysning, og fremtrer tydeligere fremfor å være mørke silhue[er. Ved belysning av verZkale ﬂater skapes romlighet, og det visuelle inntrykket oppleves som lysere enn om kun de horisontale ﬂater belyses. Den verZkale belysningen gjør orientering i gateløpet enklere, man avleser hurZg veiens forløp. De[e skaper en trygghetsfølelse både for bilister og fotgjengere/ syklister, og gir traﬁkanter og besøkende en klar følelse av lokasjon og retning. Ethvert belysningsanlegg bør ha en esteZsk visuell uAorming som bidrar Zl byrommet både dagZd og i mørkeZmene. 5.6 Øvrige elementer
Skiltbelysning varierer i type, lysstyrke og størrelse, og vil påvirke det helhetlige u[rykket i et byrom eller gateløp. Det kan med fordel utarbeides retningslinjer for skiltbelysning slik at disse får en hierarkisk Zlpasset belysningsstyrke. Skiltbelysningen bør underordnes fasade-‐ belysningen, og om mulig innbefa[es i fasade-‐
belysningsanlegget for større kontroll. 6. SEMINAR
Hamar kommune arrangerte den 25. Januar et seminar hvor temaet var fasadebelysning i Strandgata. Seminaret ble først innledet av Ingrid Edel Bergersen fra Hamar kommune med en orientering om prosjektet. Dere[er holdt representanter fra ÅF LighZng forskjellige foredrag, hvor det først ble orientert om ÅF LighZngs fremgangsmåte ved utarbeidelse av belysningsanlegg, og hvilke elementer som bør vektlegges ved uAorming av et utendørs anlegg. Neste foredrag tok for seg de økonomiske faktorer ved valg av teknologi, og faktorer som påvirker driD og vedlikehold. Til sist ble det snakket om fasadebelysning konkret kny[et Zl prosjektet for Strandgata, og mulige løsninger for belysning i Strandgata. Seminaret ble avslu[et med en diskusjon omkring løsninger Zl Strandgata og de omkringliggende byrom, parker og gater. Et innspill i deba[en var et ønske om å ivurdere muligheten for å inkludere ny parkbelysning i prosjektet. 7. PRØVELYSSETTING
E[er seminaret ble det gjennomført en enkel prøvelyseTng på fasaden over OpZker KrisZan Mohn. Formålet var å vise hvordan fasadebelysning fremhever fasaden, og for å undersøke hvordan oppgaven kan løses best mulig. Det ble beny[et følgende utstyr: 4 stk. 20 W LED-‐armaturer med bredstrålende opZkk. Totalt wanorbruk inkludert forkoblinger: 90 W. Armaturene belyste fasaden fra ca. 5 m høyde over bakken, midlerZdig montert på sakseliD. Følgende punkter ble observert: • Ved en eventuell permanent installasjon skal belysningsnivåene senkes i forhold Zl wa[styrker beny[et ved prøvelysseTng. • Armaturenes utstrålingsvinkel og fra hvilken retning lyset treﬀer fasaden må Zlpasses slik at belysningen ikke er Zl sjenanse for beboerne. I Zllegg ble det beny[et diverse stemningsskapende elementer: I Ku[ og Chriss lokaler ble det montert LED belysning med farge. I inngangsparZ ble det montert hvi[ lys for å fremheve det i gatebildet. FØR OG ETTER 8. Anbefaling
8.1 Generelt
Fasadebelysning i Strandgata vil bidra med gode kvaliteter Zl gateløpet og bymiljøet. Vi anser det som svært vikZg at belysning på fasade, vei og park samkjøres slik at man oppnår helhet og sammenheng i belysningen i hele området. Fasaderekken i Strandgata bør belyses slik at den fremstår som et avdempet bakteppe mot parken på motsa[ side. Til belysning av veibanen bør det beny[es armaturer med opZmal avskjerming, slik at belysningen begrenses Zl veibanen uten særlig strølys. Fargetemperaturen bør være ca. 3000 K både Zl fasader og veibane/ fortau. I kontrast Zl den avdempede belysningen på fasadenes øvre del, kan belysningen av buZkkfasader gjerne være akZvt og dynamisk, med relasjon Zl de enkelte buZkkenes proﬁl. De[e bør Zlkny[es et overordnet styringsanlegg slik at eﬀektene kan dempes ved behov. For å belyse fasadene foreslår vi LED-‐armaturer. LED er en energieﬀekZv lyskilde som krever lite vedlikehold. I Zlegg fungerer den godt i kulde og tåler rystelser godt. Vi bør gi en sterk og unik mørkeZdsidenZtet Zl byområdet og sikre at vikZge naturlige og arkitektoniske elementer fremstår med styrke og i harmoni med omgivelsene. 8.2 Metode
Metode: Belysningen av Strandgata er en sammensa[ oppgave, hvor vi på de foregående sider har omtalt de forskjellige løsninger, alternaZver og behov som bør vurderes før prosjektering igangse[es. Et belysningsanlegg av de[e kaliber er en kompleks og omfa[ende oppgave, og vi har derfor søkt e[er en løsning som lar oss integrere belysning både for vei, fortau og fasadebelysning i e[ element, og samZdig ivareta de behov og uAordringer som er Zlstede. Vi har kommet frem Zl en masteløsning bestående av tre te[ sammensZlte master, hvor hver mast ivaretar e[ eller ﬂere belysningelementer. Masten vil kunne ersta[e trerekken som Zdligere har inngå[ i planene, og vil kunne bli et kjennetegn for Hamar by med si[ esteZske formspråk og uAørelse. Masten vil bli et særpreget element i bybildet, og bidra Zl å sikre at vikZge, naturlige og arkitektoniske elementer i Strandgata fremstår med tydelig og i harmoni med omgivelsene. 9. LILJEMAST
Mastene
er en sammensZlling av master for veibelysning, fortau og fasadebelysning. Masten gis en myk, organisk form, og skaper en overgang mellom naturen i parken og betong og asfalt i byen. Liljeformen løser ﬂere oppgaver, hvor den ene masten bøyer seg mot veibanen, den andre mot fortauet. Den tredje masten får Zlført et element som kan minne om et blad, og vil stå verZkalt mellom de to ytre mastene. Bladet
Bladformen er direkte inspirert av vikingZden, hvor den mest markante referansen er formen som kan ligne vikingskipets årer. Bladformen får en svak krumming rundt masten, og vil skjule armaturene som beny[es Zl fasadebelysning. 10. KONKLUSJON
Fasadebelysning vil være et godt Zlskudd Zl bymiljøet, men en samkjøring av belysningsprosjekter i området anbefales for å sikre helhet og sammenheng. For å gi alle fasader et mest mulig enhetlig utrykk foreslår ÅF LighZng å lyse opp alle fasader med en jevn belysning fra master, med varm fargetemperatur. På nedre del foreslår vi et mer akZvt utrykk, der farger gobo og andre virkemidler kan tas i bruk.