1. No category

FELLES INNSATS FOR BERGING AV VOSSOLAKSEN
ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET
2010
Foto: Oddbjørn Helland
Den første terten fra Evanger tilbake
Foto: Voss Klekkeri
INNHOLD:
FELLES INNSATS FOR VOSSOLAKSEN
VOSSOLAKSEN - PROSJEKTBAKGRUNN
VOSSOLAUGET
Organisering
Finansiering
Fremdrift
UTBYGGING OG PRODUKSJON
Klekkeriet
Evangervatnet
Utslepingen
FØLGEFORSKNING
Predasjon – hvor blir Vossosmolten av – blir den spist på vei ut fjorden?
Hvordan dokumentere at utsettingsstrategien fungerer?
GJENFANGST OG REDNINGSAKSJONEN FOR VOSSOLAKSEN
Gjenfangst
Redningsaksjonen for Vossolaksen
REDNINGSAKSJON FOR VOSSOLAKSEN
INDIKATORRUSER
REFERANSE
ORGANISASJON:
Ansvarlig utgiver av denne årsrapporten er Vossolaugets styre:
Cato Lyngøy
Rune Engevik
Håvard Bakke
Gunnar Bergo
Karl Magne Bolstad
Geir Ove Henden
Lars Tveit
Jakob Blom
Marine Harvest Norway AS
Lerøy Vest AS
Salmobreed AS
Voss Kommune
Elveeigarane
Voss Klekkeri
Hordaland Fylkeskommune
Blom Fiskeoppdrett AS
Kontaktpersoner Vossolauget:
Cato Lyngøy, styreleder
Marine Harvest Norway AS
Tlf.: 93 01 13 30
[email protected]
Leder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Varamedlem
Tor Solberg, prosjektleder/redaktør
Uni Research AS
Tlf.: 91 63 40 53
[email protected]
Driftsorganisasjon Voss Klekkeri, heltids- og deltidsansatte:
Geir Ove Henden, daglig leder
Monika Haugland
Arild Skorve
Oddvar Drevsjø
Berit Margrethe Aase
Bente Reime
Vossolauget:
Fjord Drift AS
3
4
6
6
6
6
7
7
8
10
11
11
13
14
14
15
15
17
19
FELLES INNSATS FOR VOSSOLAKSEN
utgangspunktet for forskningen og kultiveringsarbeidet som har foregått i Vossovassdraget siden
begynnelsen på 90-tallet.
Vossolauget oppskalerer og forsterker de tiltakene
som i småskala har gitt størst tilbakevandring fra
havet, i første rekke produksjon av fullverdig
smolt i vassdraget som slepes ut og slippes i ytre
kystfarvann. Dette har vist seg å gi riktig og
tilstrekkelig pregning av smolten under
produksjon og transport. Pregingen sørger for at
Vossolaksen senere vha av lukt og andre sanser
skal finne tilbake fra kysten, gjennom fjordene og
frem til Vossovassdraget.
Vossolauget ble stiftet i 2008 som en felles innsats
for redning av den unike laksestammen i Vosso.
Vi er nå inne i vårt tredje driftsår. To årsklasser
med Vosso-smolt er trygt i havet. Terten (1-årig
laks) fra 2009 utsettet har allerede kommet tilbake
til elven. Antall og konstitusjon av den første
Vosso-laksen fra prosjektet, viser at vi er på rett
vei. Det er ennå langt frem, prosjektet gir lovende
resultat. Like oppløftende som at Vossolaugets
innsats lykkes, er det å motta rapporter om at
selve elven er i stand til å reprodusere i egen kraft.
Dermed ligger det til rette for at fødselshjelpen
som nå ytes, kan bidra til å re-etablere en
livskraftig Vosso-stamme. Vosso-lauget spiller
derfor en viktig rolle i redningsaksjonen som
pågår for Vosso-laksen. Med felles anstrengelse
har vi maktet å løfte dette prosjektet fra en god ide
til konkrete resultat. Dette har blitt mulig, ikke
bare ved oppdretternes initiativ og ressurser, men
ved at også elveeigerne, lokalsamfunnet,
sponsorer og forvaltning har delt vår visjon om å
bringe den verdifulle Vossolaksen tilbake i elva.
Den overordnete målsetningen med prosjektet er å
bringe bestanden tilbake til et nivå der den er i
stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig
gyting i Vossovassdraget. Med en livskraftig
bestand kan det igjen åpnes for fiske i vassdraget.
2010 produksjonen resulterte i et slipp på totalt ca
105.000 smolt, hvorav 82.000 var oppdrettet i
merdanlegget på Evanger. Resten kom fra
klekkeriet på Voss. Med to gode driftsår under
beltet, er det nå planen å øke produksjonen til ca
150.000 sjøvannsklar smolt årlig de neste tre
årene. Voss Klekkeri er utvidet slik at det kan
møte denne produksjonsøkningen. Vi vet at
smolten holder høy kvalitet og kom vellykket ut i
havet. Småskalaforsøkene viser tilbakevandring
på 1-3% over tre år, men leveforholdene i havet er
en usikkerhetsfaktor. Med lovende mengder av de
første smålaksene tilbake sommeren 2010, venter
vi i spenning på mellomlaksen i 2011 og
storlaksen i 2012.
Den kompetansen og teknologien som har gjort
Norge verdensledende innen industriell oppdrett
av laksefisk, vender nå tilbake der det hele startet.
Næringen oppstod da elveeigernes kunnskap om
reproduksjon og kultivering ble kombinert med
fiskernes bruk av laksenøter i fjord og kyststrøk.
Dette er snart 50 år siden og Vossolaksens gener
er fremdeles godt representert i det norske
oppdrettseventyret. Nå gjelder det å bringe den
truede originalen tilbake til gammel styrke.
Vossolauget takker alle samarbeidsparter,
sponsorer og frivillige krefter for innsatsen så
langt. Vi er overbevist om at de deler vårt håp om
et godt laksefiske i Vossovassdraget om få år.
For Vossolaugets styre:
Prosjektet bygger på flere års forskning rundt
Vossolaksen for å forstå hvorfor den gikk til
grunne, vurdere dagens trusselfaktorer og finne
hvilke tiltak som gir størst effekt for å få laksen
tilbake. Da bestanden av vill Vossolaks brøt
sammen på slutten av 80-tallet, ble det opprettet
en såkalt ”levende genbank” i Eidfjord.
Genbanken er et landbasert oppdrettsanlegg der
forskjellige stammer av villaks blir oppbevart.
Eggmaterialet som produseres i genbanken er
3
VOSSOLAKSEN - PROSJEKTBAKGRUNN
Vossolaksen
har,
til
tross
for
bestandssammenbruddet som inntraff på slutten
av 1980 tallet, fortsatt et internasjonalt renommé
som verdens største villaks. Gjennomsnittsvekten
på 10,9 kg som ble registrert for laks tatt på stang,
står i en særklasse når det gjelder atlantisk laks,
selv på verdensbasis. Figur 1 viser fangsten av
anadrom fisk, i hovedsak laks, i Vossovassdraget
for perioden 1876-2006. Figuren illustrer den
alvorlige bestandsreduksjonen som skjedde fra
slutten av 1960 tallet og frem til sammenbruddet.
Etter fredingen i 1992 har det kun vært drevet
registreringsfiske/stamfiske i elva. Det tas en del
rømt oppdrettslaks under dette fiske, og andelen
blir betydelig (40-70%) når bestandssituasjonen
for Vossolaksen er så vidt dramatisk lav som den
er.
Figur 1: Fra DN-utredning, Barlaup 2008-9
Vektleggingen av trusselfaktorene som årsak
til nedgangen har variert over tid, og omfatter
drivgarnsfiske
på
1960-70
tallet,
vassdragsreguleringer fra slutten av 1960
tallet, sur nedbør frem til 1990 tallet,
veibygging langs elva og senking av
Vangsvatnet på 1980/90 tallet med flere. I de
senere år er det oppdrettsnæringen som er
utpekt som viktigste trusselfaktor for de ville
laksestammene på Vestlandet, inklusive
Vossolaksen, med spesiell fokus på lakselus
og
rømt
oppdrettslaks.
Selv
om
oppdrettsnæringen ikke vil påta seg skylden
for sammenbruddet for Vossolaksen, så har
den en klar målsetning om å minimere
lakselus og rømt oppdrettslaks som
trusselfaktorer. Det samme gjelder rømt
regnbueørret som et fremmedelement i
Vossolaksens habitat og vandringsrute. Den
begredelige situasjonen for Vossolaksen var
årsaken til at oppdretterne i 2005 tok initiativ
til
etableringen
av
Nordhordland
Fiskehelsenettverk
etter
mønster
fra
Hardanger Fiskehelsenettverk, og der målet
var å minimere antall luselarver i sjøen på den
tiden når villsmolten vandrer ut fra midten av
mai. Hvert år siden 2005 har det derfor vært
gjennomført regional fellesavlusing. Sentral
pådriver den gang var adm. dir. Jan-Emil
Johannessen ved Fossen AS, mens veterinær
Roar Ektvedt etter hvert ble engasjert som
prosjektleder. Initiativet var vellykket og i
2007 ble ordningen med felles avlusing
implementert
av
Mattilsynet
som
myndighetspålagt
strategi
for
hele
oppdrettsnæringen i bekjempelsen av
4
lakselus. At strategien hjelper, og medfører
betydelig nedgang i lusemengden i den
kritiske perioden mai/juni, ikke minst av
voksne hunnlus med eggstrenger, viser
resultatene fra lusetellingene i oppdrettsanleggene langs utvandringsruten de siste par
årene, og som er illustrert på figur 2.
Jan-Emil Johannessen var sentral pådriver under
mobiliseringen av oppdrettsnæringen for berging av
Vossolaksen. Dette gjaldt både etableringen av
Nordhordland Fiskehelsenettverk og Vossolauget.
Radfjorden + Herdlefjorden
Gjennomsnitt voksne hunnlus
Gjennomsnitt bevegelige lus
12
10
8
6
4
2
0
J
F M A
M J
J
A
S O N D
J
F M
A M
J
A
J
2009
S
O
N
D
2010
Området rundt Osterøy
12
10
8
6
4
2
0
J
F M A
M J
J
A
S O N D
J
F M
2009
A M
J
J
A
S
O
N
D
2010
Figur 2: Samledata fra lusetellinger på oppdrettsanlegg i Vossosmoltens utvandringsrute i 2009 og 2010. Det er de
voksne hunnlusene som slipper eggene som blir til luselarver, og som det er avgjørende å holde nede i mai/juni.
Vossolauget ble etablert etter et relativt
stormfullt møte i regi av Møteplass Marin
våren 2007 mellom oppdrettere, forskere,
villfiskinteresser og forvaltningsmyndigheter
med Vossolaksen som tema. Etter møtet tok
oppdretterne nok et initiativ for å bidra til
bergingen av Vossolaksen. Bakgrunnen var
data fra utslepingsforsøk som forsker Bjørn
Barlaup presenterte under møtet. Disse var
gjennomført i forsøksskala fra 2001 i regi av
det daværende Vossoprosjektet, og viste
lovende gjenfangsttall for tilbakevandrende
Vossolaks. Pådriver fra oppdrettssiden var
nok en gang Jan-Emil Johannessen i
forståelse med elveeierne representert ved
Karl Magne Bolstad og Oddbjørn Helland.
Det ble innkalt til et sonderingsmøte for å
avklare mulighetene for å mobilisere
oppdrettsnæringen
til
et
flerårig
oppskaleringsprosjekt med produksjon og
utsleping av Vossosmolt. Oppdrettsnæringen
skulle bidra både med finansiering og
oppdrettskompetanse.
Even
Søfteland,
Capmare AS og tidligere leder av Vestnorsk
Havbrukslag, lanserte der og da ideen om
Vossolauget som mobiliseringsplattform for
oppdrettsinitiativet. Dette fungerte til alt
overmål, og det ble raskt etablert en
prosjektgruppe med Cato Lyngøy fra Marine
Harvest som leder og pådriver. Resten er
historie, og Vossolauget har også vist seg som
et hensiktsmessig redskap for ytterligere
oppdrettsinitiativ for å berge villaksen, og
som nyttig dialogplattform med de øvrige
interessentene i villaksarbeidet.
5
VOSSOLAUGET
Organisering
Vossolauget ble opprinnelig organisert som et
avtalefestet partnerskap mellom sentrale
oppdrettsaktører i regionen, og spesielt de
med
laksog
ørretproduksjon
i
utvandringsruten for Vossosmolten. Partnerne
forpliktet seg til et fast årlig pengebeløp for
perioden 2008-2012. Etter hvert har
ytterligere partnere kommet til, spesielt fra
leverandørindustrien, gjennom leveranser av
utstyr og tjenester, gratis eller til sterkt
nedsatte priser. Vossolauget utgjøres i dag av
følgende 14 partnere:
prosjektets levetid. Det var derfor nødvendig
å styrke prosjektøkonomien ytterligere ved å
mobilisere flere sponsorer til prosjektet. Dette
lyktes til alt overmål gjennom felles innsats
fra Vossolauget, Stiftelsen Voss Klekkeri,
Voss Kommune og elveeigarane, slik at man
også fikk råd til hus over de nye
startfôringskarene som opprinnelig var
planlagt å stå i et telt i bakkant av klekkeriet.
Bidragene fordeler seg i sum som følger:
Sum Vossolauget
Andre private bidragsytere
• Destinasjon Voss
• Voss Sparebank
• BKK
• Bolstadfondet
• SparebankenVest
Sum andre private bidragsytere
Offentlig bidrag
• Voss Kommune
• Vaksdal Kommune
• Hordaland Fylkeskommune
• Fylkesmannen i Hordaland
• VRI Hordaland
Sum offentlige bidrag
Sum finansiering
Marine Harvest Norway AS
Lerøy Vest AS
Sjøtroll Havbruk AS
EWOS AS
Salmobreed AS
Blom Fiskeoppdrett AS
Fyllingsnes Fisk AS
Fjord Drift AS
FHL Vestnorsk Havbrukslag
KJ Eide Fiskeoppdrett AS
Patogen Analyse AS
Havbruksinstituttet AS
Alvestad Marin AS
Vaki Aquaculture Systems Ltd.
NOK
6 590 000
1 680 000
2 955 000
11 225 000
Verdien av utstyr, tjenester og frivillig dugnad
er ikke beregnet, men den er betydelig.
Prosjektfremdriften
er
så
langt
i
overensstemmelse med finansieringsplanen.
Vossolauget ledes av et styre med følgende
medlemmer:
Cato Lyngøy, leder Marine Harvest Norway AS
Rune Engevik
Lerøy Vest AS
Håvard Bakke
Salmobreed AS
Gunnar Bergo
Voss Kommune
Karl Magne Bolstad Elveeigarane
Geir Ove Henden Voss Klekkeri
Lars Tveit
Hordaland Fylkeskommune
Jakob Blom, vara Blom Fiskeoppdrett AS
Fremdrift
Figur 3 på neste side gjengir den opprinnelige
prosjektplanen som stort sett har vært fulgt til
punkt og prikke. Prosjektering ble utført og
søknader levert høsten 2007. Finansieringen
var stort sett på plass innen utgangen av 2008,
og tilstrekkelig til at produksjonen startet med
innlegging av de første rognkornene til
prosjektet i mars/april 2008. De to første
produksjonsgruppene på ca 60.000 og 82.000
smolt ble slept ut i siste halvdel av mai i 2009
og 2010.
Tor Solberg, Uni Research AS, er engasjert
som prosjektleder for Vossolauget.
Finansiering
Stifterne av Vossolauget tegnet seg for til
sammen 6,590 mill NOK. Det samlete
investerings- og driftsbudsjettet var imidlertid
beregnet til i overkant av 10 mill. NOK for
6
NÅ
Figur 3: Framdriftsplan for prosjektet fra planleggingen i 2007 til og med siste produksjonsgruppe i 2012. Denne skal
slippes våren 2013. Figuren viser også forventet størrelsesfordeling på laksen som kommer tilbake til Vosso fra første
utsett i 2009. Tilsvarende tilbakevandring forventes å skje basert på utsettene påfølgende år.
UTBYGGING OG PRODUKSJON
Klekkeriet
Utvidelsen av kapasiteten ved Voss Klekkeri
innbefattet ny yngelhall med 5 stk 3m
startfôringskar, forautomater, oksygen- og
alarmsystemer, oppgradering av vannbehandlingssystemet med nye trommelfiltre
for inngående og utgående vann, og
installering av to nye klekkeskap i klekkeriet.
Jan Brekke hos Capmare AS stod for den
innledende prosjekteringen og budsjetteringen
av utbyggingen, mens Åge Melstveit, bestyrer
ved forskningsstasjonen til Ewos i Lønningdal
sammen med produksjonssjef Svein Nøttveit
hos Sjøtroll AS, har bistått klekkeriets
driftsavdeling
i
forbindelse
med
detaljprosjekteringen og gjennomføringen.
Arkitekt Ole Kristian Skorve, i sin tid en av
pådriverne bak etableringen av Voss Klekkeri,
har stått for prosjektering og byggeledelse for
den nye startfôringshallen.
Den nye startfôringshallen ved Voss Klekkeri.
7
Foto: Voss Klekkeri
Driftsleder Geir Ove Henden inspiserer eggene i klekkeskapene som er gitt til prosjektet av Alvestad Marin AS, mens
Berit Margrethe Aase røkter yngelen i den nye startfôringshallen med 3 meter karene som er gitt av Marine Harvest
Norway AS med tilhørende kraner og koblinger.
Evangervatnet
Også merdanlegget i Evangervatnet nedenfor
Voss er ferdigstilt og fungerer etter
forutsetningene. Grunneier Arild Skorve stilte
de nødvendige arealer til disposisjon, mens
grunneierlag
og
lokale
jegerog
fiskerforeninger mobiliserte til dugnad for å
få infrastrukturen rundt merdanlegget på
plass.
Oddbjørn
Helland,
daværende
styreleder for Voss Klekkeri, sammen med
Karl Magne Bolstad var sentrale pådrivere for
dugnaden fra elveeiersiden. Arbeidet omfattet
bl.a. tilkomst til vei, oppmuring av landfeste
for anlegget og inngjæring av området.
Lokale ressurser mobilisert til dugnad under etableringen av merdanlegget på Evanger.
Anders Jan Rød, driftsleder ved Eide Fjorbruk
AS sitt merdbaserte settefiskanlegg i
Skogseidvatnet i Hålandsdalen, har bidratt
med
rådgivning
og
opplæring
av
driftspersonellet i denne typen smoltproduksjon. P.t. svømmer det ca 160 000
settefisk rundt i de fire burene på Evanger, og
venter på utslepingen i mai 2011.
Gjennomsnittsvekten og antall fisk i hvert bur
var pr. 26. oktober 2010 hhv. 11 gram og
42.000 stk, 17 gram og 24.000 stk, 24 gram
og 55.000 stk, 31 gram og 42.000 stk.
8
Erfaringene
fra
de
to
foregående
produksjonsgruppene som ble slept ut i 2009
og 2010, tilsier at det aller meste av fisken vil
smoltifisere til våren, også den minste
gruppen. Havbruksinstituttet AS bidrar med
ATP-ase test for kontroll av smoltkvalitet.
Monika Haugland og Geir Ove Henden fra Voss Klekkeri sammen med daglig leder
Bjørn Guldberg hos Havbruksinstituttet AS. Sistnevnte hadde ideen til og utførte
prosjekteringen og budsjetteringen av det merdbaserte anlegget som her flyter vakkert i
bakgrunnen i Evangervatnet.
Foto: Voss Klekkeri
Fornøyd driftspersonell med den nye Vaki sorterings- og tellemaskinen.
Siste oppgradering på Evanger er en telle- og
sorteringsmaskin som ble skaffet til veie
høsten
2010
fra
den
islandske
utstyrsprodusenten Vaki Aquaculture Systems
Ltd. Maskinen gjør at sorteringen går både
raskere og mer nøyaktig enn tidligere, og har
lettet hverdagen for driftspersonellet. Patogen
Analyse AS bidrar med kontroll av
smitteagens
i
forbindelse
med
veterinærkontroll på anlegget.
9
Utslepingen
Siste reis for Vossosmolten før utsleping, er
biltransport ned til Bolstadøyri, der den
overføres til den spesialbygde slepetanken
som skal frakte den ut til slippunktet.
Transportør er Ola Kvamme med båten
Veafjord. Han var med allerede under de
første forsøksslepene, og har vært sentral i
teknologiutviklingen
frem
til
dagens
spesialtank som er produsert av Bia Miljø AS
etter spesifikasjoner fra Ola Kvamme.
Foto: EWOS
På vei mot havet
Manger, mens et mindre parti på ca 5.000 stk
ble sluppet i Sørfjorden ved Valetrandsfossen
for å se om overlevelsen varierer mellom ytre
og indre fjordstrøk. Mesteparten av fisken var
behandlet med Slice for å beskytte mot
lakselus, mens mindre grupper ved begge
slippsteder var ubehandlet for å avdekke
hvorvidt lakselus er en reell trusselfaktor for
den utvandrende smolten.
Fig. 4 viser sleperute og utslippspunkt fra
2001 da de første forsøkene startet som rene
forskningsprosjekt. De to første årene gikk de
ytterste slepene ut til Fedje, men urolige
værforhold ute i havgapet gjorde at man fra
2003 begynte å slippe inne ved Manger.
Første utslepet av Evangersmolt produsert i
regi av Vossolauget var i 2009. Mesteparten
av smolten ca 55.000 stk ble sluppet ved
Bolstadøyri
slepestart
2010
2010
2010
Figur 4: Sleperute og utslippspunkt for perioden 2001-2010
10
I 2010
82.000
sluppet
utløpet
var produksjonen i Evangervatnet ca
smolt. Denne gangen ble det også
ca 7.000 smolt i Vassenden ved
av Evangervatnet i tillegg til de to
øvrige slippstedene. Mesteparten av smolten
var også denne gangen behandlet med Slice,
og mindre undergrupper ubehandlet ved alle
tre slippsteder.
FØLGEFORSKNING
•
Prosjektets hovedfokus er å produsere og
slepe ut smolt i perioden 2008-2012. Det er
også disse aktivitetene som ligger til grunn i
prosjektbudsjettet. I utviklingsprosjekt vil det
allikevel alltid dukke opp nye spørsmål som
krever dokumentasjon, og Vossolauget har i
2010 i samarbeid med forvaltningen og
forskningsmiljøene, bidratt med finansiering
og forsøksfisk til følgende FoU aktiviteter:
•
•
Gjenfangst av tilbakevandrende Vossolaks
for å dokumentere effekten av tiltaket.
Inkluderer også utfisking av rømt
oppdrettslaks og regnbueørret.
Undersøkelse av predatortrykket på
utvandrende Vossosmolt i fjordsystemet
rundt Osterøy.
Grunnleggende forskning ved ILAB i
Bergen
knyttet
til
Vossosmoltens
fysiologi og smoltifisering.
Predasjon – hvor blir Vossosmolten av – blir den spist opp på vei ut fjorden?
voksen laks. Dette i motsetning til smolten
som er tauet og sluppet ute ved kysten, og
som kommer tilbake i registrerbare mengder.
Det ser altså ut som mesteparten av smolten
som vandret ut av elva forsvant på veien ut av
fjordsystemet, eller ble påført skade på veien
ut som gjorde at den senere gikk tapt.
Lakselus har vært en heftig debattert årsak til
smolttapet, og ofte snakkes det om et
”lusebelte” i de ytre kystfarvann som angripe
smolten når den forlater det beskyttende
brakkvannet i fjordene. Den koordinerte
avlusingen som nå foregår før smoltutgangen,
tilsier imidlertid at lusetrykket skal være
rimelig lavt i denne perioden, og akustiske
merkeforsøk tyder også på at den naturlig
utvandrende Vossosmolten går tapt før den
når Nordhordlandsbroen.
Kultiveringstiltakene i Vossovassdraget fra
begynnelsen på 1990 tallet med årlige utsett
av egg og yngel, har gitt betydelige tilskudd
til smoltproduksjonen i elva. Smolten, både
den ville og den kultiverte, ser ut til å være
ved god kondisjon når den i mai/juni forlater
elva for å ta fatt på den ca 150 km lange og
strabasiøse vandringen ut mot havet.
Utgangen registreres ved hjelp av ei
smoltfelle plassert i elva like ovenfor utløpet,
og viser at mesteparten går i sjøen i siste
halvdel av mai (Barlaup 2008-9).
Dette er et paradoks, hva er årsaken, og finnes
det en faktor X i dette bildet?
Seniorforsker Jens Christian Holst ved
Havforskningsinstituttet har i mange år jobbet
med
økosystemdynamikk
og
laksens
oppvekstbetingelser ved kysten og i havet.
Han har lenge grublet på om predasjon spiller
en viktigere rolle enn antatt når det gjelder
Vossomoltens forsvinning i fjordsystemet.
Blir den spist opp av annen fisk før den når
Nordhordlandsbroen? Predasjon vil være
Figur 5: Fra DN-utredning, Barlaup 2008-9
Merkeforsøk viser imidlertid at det er svært få
smolt fra elva som kommer tilbake som
11
spesielt kritisk for laksebestander som er i
dårlig
forfatning,
hevder
han.
Når
smoltstimene som forlater elva blir så små at
de ikke klarer å trenge gjennom
predatorbarrieren, vil bestanden kollapse. Ved
å sammenstille tall fra utsettings- og
merkeforsøkene som er gjennomført med
smolt i fjordsystemet, mener han også å se en
tendens til høyere dødelighet inne i
fjordsystemet enn lengre ut.
smoltutgang, og at det den 15. mai var sluppet
7000 smolt ved utløpet av Evangervatnet, og
7000 den 19. mai ved Valestrandsfossen.
Det ble fisket med garn, jukse og dorg. Fisk
ble også samlet inn fra indikatorrusene på
oppdrettsanleggene i Sørfjorden (se eget
kapittel om indikatorruser). Fangststedene
fremgår av fig 6.
Selv om Vossolaugets hovedfokus er
smoltproduksjon og utsleping, så er man
svært interessert i å avklare hva som vil være
de viktigste trusselfaktorene for smolten hvis
man klarer å reetablere en bærekraftig
gytebestand i elva. Vossolauget delfinansierte
derfor et prøvefiske etter potensielle
predatorer i utvandringsruten sammen med
Havforskningsinstituttet i perioden 18. mai til
13. juni i 2010. Valget av tidspunkt skyldtes
relativt stor flom rundt 17. mai med stor
Jens Christian Holst
Figur 6: Hovedfangststeder. Blå sirkler i Sørfjorden og ut til Nordhordlandsbroen.
Rød sirkel i Bolstadfjorden.
I alt ble det fanget og undersøkt 677 fisk
fanget
i
området
SørfjordenNordhordlandsbroen. Av disse utgjorde sei,
lyr og torsk over 90%, mens 8 stykk var
sjøørret. I en av sjøørretene ble det funnet
rester etter tre laksesmolt. Det ble ikke funnet
rester i de øvrige fiskene. Samtidig ble det
fanget 7 ørret inne i Bolstadfjorden med totalt
21 laksesmolt i magen, hvorav 14 ble funnet i
en og samme sjøørret. Det ble også funnet
fordøyelsesrester etter 8 fisk som ikke lot seg
identifisere. Undersøkelsene kan dermed tyde
på at hvitfisken utover i fjordsystemet ikke
representerer den største trusselen for
utvandrende laksesmolt, mens derimot
sjøørreten kan være en faktor X. Hvor viktig
sjøørreten er i dette bildet, er vanskelig å
anslå uten sikrere tall på bestanden i
12
fjordsystemet.
Gytefisktellingene
tyder
imidlertid på at bestanden har vært i vekst og i
god forfatning i de senere år. Vossolauget vil
vurdere om resultatene gir grunnlag for videre
oppfølging.
Foto: Jens Christian Holst
Innfanget sei i god kondisjon, men neppe grunnet beiting på smolt.
Hvordan dokumentere at utsettingsstrategien fungerer?
En viktig del av et kultiveringstiltak er
dokumentasjonen av hvorvidt det fungerer,
dvs. om smolten kommer tilbake som
gytefisk. Forskningsprosjektene som har vært
drevet i regi av det tidligere Vossoprosjektet,
nå Redningsaksjonen for Vossolaksen, har
etablert
rutiner
for
gjenfangst
av
tilbakevandrende Vossolaks vha av kilenøter
og sittenøter innover i fjordsystemet. Disse
bidrar også til utfisking av rømt oppdrettsfisk.
Foto: Helge Haukeland
Sittenot ved Stamnes – venter på storlaksen.
Gjenfangst inngikk opprinnelig ikke i
budsjettet til Vossolauget. Hovedfokus var
finansiering av produksjon og utsleping. Det
ble nok antatt at gjenfangsten var sikret
gjennom de pågående forskningsprosjektene i
Vosso og fjordsystemene utenfor. Dette var
imidlertid ikke tilfelle, og fangsten har vært
drevet fra år til år med usikker og til dels
risikopreget økonomi. Som aktiv pådriver i
arbeidet med å redde Vossolaksen, og også
med et visst ansvar for rømt oppdrettsfisk, ble
oppdrettsnæringen gjennom Vossolauget
sterkt oppfordret av Redningsaksjonen om å
bidra i gjenfangsten. Vossolauget responderte
positivt ved å stille delfinansiering til
disposisjon i 2010 og 2011, og arbeider også
med å skaffe delfinansiering ut 2015 for å
følge siste smoltgruppe som slepes ut i 2013.
13
GJENFANGST OG REDNINGSAKSJONEN FOR VOSSOLAKSEN
Gjenfangst
Figur 6 viser mengde smolt som er produsert
for utsett i perioden 2000-2010 ved Voss
Klekkeri og på Evanger. Utsettene fra
Evanger var i 2009 og 2010 hhv 60.000 og
82.000 smolt, og gir en betydelig økning i
forhold til tidligere år. Utsettet i 2011 ser ut til
å bli ca 160.000 stk., dvs. en ytterligere
opptrapping. Dette er også volumene som det
siktes inn mot for de to siste utslepene i 2012
og 2013.
Smoltutsettinger fra Voss klekkeri og Evanger
100 000
Satt ut i elv
Evanger - slep kultivering
80 000
Evanger-slep merkeforsøk
Antall smolt
Voss klekkeri - slep merkeforsøk
60 000
40 000
20 000
0
2000 2001
2002
2003 2004
2005
2006 2007
2008
2009 2010
Figur 6: Antall smolt satt ut fra Voss klekkeri og fra smoltanlegget i Evangervatnet i
perioden 2000 til 2010 (Data fra Uni Miljø LFI).
Figur 7 viser samlet fangst av laks med nøter
ved Stamnes og i Bolstadfjorden for perioden
2000-2010. Fangsten av villaks i 2010 viser
en 3-4 dobling i forhold til de siste år.
Dataalysene er ikke helt ferdige, men det er
klart at Evangersmolten som ble slept ut i
2009 gir et viktig bidrag til økningen. Dersom
200
180
tendensen vedvarer de kommende år når
produksjonen øker og nye årsklasser kommer
tilbake, vil også den relative andelen
oppdrettslaks i fangstene gå ned. Forhåpentlig
vil også det absolutte antallet gå ned forutsatt
at rømmingene reduseres.
Samlet fangst Stamnes og Bolstadfjorden 2000-2010.
Data fra 2010 er foreløpige, Uni Miljø LFI
160
Usikker, n=49
Antall laks
140
Oppdrettslaks, n=573
120
Villaks, n=487
100
80
60
40
20
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Figur 7: Antall villaks og oppdrettslaks fanget på sittenot og kilenot på strekningen StamnesBolstadfjorden for prosjektperioden 2000 til 2010 (Data fra Uni Miljø LFI). I 2010 stammet ca
70 % av villaksen fra utsettinger av smolt fra Voss klekkeri eller fra smoltanlegget i
Evangervatnet.
14
Redningsaksjonen for Vossolaksen
Redningsaksjonen for Vossolaksen er et
offentlig styrt initiativ, og bygger på det
tidligere Vossoprosjektet som startet i 2000.
Dette innkluderte bl.a. utslepingsforsøkene
som Vossolauget har grepet fatt i med sitt
forsterkningsinitiativ. Vossolaugets innsats er
foreløpig avgrenset til 5 år. Redningsaksjonen
har et lengre tidsperspektiv på sin innsats, og
rognplanting og utsett av yngel inngår som
vesentlige elementer. Vossolaugets håp og
ambisjon er å bidra til at bestanden av
Vossolaks bringes opp på et nivå der naturlig
gyting
igjen
overtar
som
bærende
rekrutteringsmekanisme, samt at teknologien
som utvikles også vil være anvendbar overfor
andre kritisk truete laksebestander. En
forutsetning for Vossolaugets innsats har hele
tiden vært et tett og åpent samarbeid med
forvaltningen,
nå
representert
ved
Redningsaksjonen for Vossolaksen, med
grunneiere, med villfiskinteresser og med
forskningsmiljøene.
Vossolauget
og
Redningsaksjonen representerer sentrale
initiativ og møtearenaer der disse interessene
møtes. Den felles innsatsen som nå pågår for
å berge Vossolaksen får også oppmerksomhet
fordi den har etablert et konstruktivt
samarbeidsregime mellom parter som
tradisjonelt har stått et stykke fra hverandre i
det offentlige ordskiftet om villaksen. Et slikt
samarbeid vil være en forutsetning for å løse
de utfordringene som en bærekraftig
sameksistens mellom oppdrett og villfisk vil
kreve. I avsnittet nedenfor oppsummerer
Redningsaksjonen sine synspunkter på
historikken og det videre samarbeidet med å
berge Vossolaksen.
REDNINGSAKSJON FOR VOSSOLAKSEN
Monika Haugland og Atle Kambestad (rådgivarar), Fylkesmannen i Hordaland. Bjørn Barlaup (forskingsleiar), Uni
Miljø. Gunnar Bergo (plan- og miljøvernsjef), Voss kommune.
Forskingsfangst av Vossolaks viste i 2010 ei gledeleg auke. Til saman vart det fanga 130
villaksar på sitjenot og kilenot ved Stamnes og Bolstadfjorden. I kilenøtene ved Trengereid
vart det fanga nær 300, frå Vosso og andre laksestammar i området. Dette er den høgaste
registreringa sidan forskingsprosjektet starta i 2000. Likevel er det lang veg å gå før målet om
å redda verdas kanskje største Atlantiske laks er nådd.
haustbar laksestamme vil gje effektar som
naturopplevingar, rekreasjon, fiske og
turisme.
Redningsaksjonen
Ein tiårig redningsaksjon for Vossolaksen er
sett i gong. Planen er å føre vidare resultat og
anbefalingar
frå
eit
omfattande
forskingsarbeid som starta opp i år 2000.
Arbeidet blir styrt av den offentlege
lakseforvaltinga: Fylkesmannen i Hordaland
(FM), Direktoratet for naturforvalting (DN)
og Voss kommune. Forvaltinga har teke vare
på Vossolaksen i levande genbank og gjort
grep for å auke produksjonen av rogn herifrå.
Dette er grunnlaget for redningsaksjonen.
Breitt samarbeid
Redningsaksjonen er basert på eit breitt
samarbeid mellom forvalting, forsking,
næringsaktørar, og lokale interessentar. Fram
til i dag har staten ved DN finansiert det
meste av arbeidet som er gjennomført for å
redde Vossolaksen. Framover vil engasjement
frå næringsaktørar bli særlig viktig.
Vassdragsregulanten BKK er den største
ikkje-statlege aktøren og bidreg bl.a. med
midlar til drift av Voss klekkeri, som igjen
styrer kultiveringsarbeidet og difor har ei
nøkkelrolle i redningsaksjonen. Ei rekkje
oppdrettsselskap, i hovudsak med anlegg i
utvandringsruta for Vossolaksen, har teke
Ressurs for lokalsamfunnet
Målet for arbeidet er å setje i verk tiltak slik at
Vossovassdraget igjen kan ha ein livskraftig
og sjølvreproduserande villaksbestand. Ei
levande elv har verdi i seg sjølv, men vil òg
gje ringverknader i lokalsamfunnet. Ein
15
produsere 100-150 000 smolt årleg i
merdanlegg i Evangervatnet. Desse vil bli
medisinert mot lakselus og slept ut fjordane i
ein spesialbygd tank før dei fleste blir sett fri
utanfor Radfjorden ved Toska. Det ligg eit
langsiktig
forskingsarbeid
bak
denne
metoden, og vidare følgeforsking vil ved hjelp
av individmerking gje ei fortløpande
vurdering av metode og sleppstad.
initiativ til Vossolauget, der òg elveeigarane,
Voss klekkeri, Voss og Vaksdal kommunar,
Hordaland Fylkeskommune og fleire andre
aktørar er med.
Vossolauget
I løpet av 2010 har det utvikla seg eit godt
samarbeid med oppdrettsnæringa gjennom
Vossolauget, noko som er gledeleg og allereie
har bært frukter i form av betre tiltak og økt
finansiering. Det er grunn til å tru at dette
samarbeidet vil utvikle seg vidare og bli svært
viktig for redningsaksjonen.
Frå forsking til tiltak
Redningsaksjonen markerer såleis ein
overgang frå eit tiår der forskinga har stått
sentralt til eit tiår der kunnskapen skal brukast
til konkrete tiltak. Involverte partar er difor no
organisert i eit utval, Tiltaksutvalet, som skal
ha spesiell fokus på dette.
Stor innsats på kultivering
Voss klekkeri tek imot rognmateriale frå
genbanken og stryk i tillegg merka stamfisk.
Materialet blir fordelt på rognplanting,
utsetjing av einsomrig setjefisk og produksjon
av smolt. Under redningsaksjonen blir
innsatsen på alle tre områda auka, slik at
vassdraget får tilbakeført betydelege mengder
opphavleg Vossolaks. Klekkeriet får verdifull
hjelp frå engasjerte dugnadsfolk frå Voss
Jeger- og Fiskarlag, elveeigarar og andre i
lokalmiljøet. Stor innsats på kultivering i elva
er eit viktig bidrag til å sørgje for at det veks
opp mykje ekte Vossolaks i vassdraget.
Lakselus og rømt oppdrettslaks er peika ut
som
to
viktige
menneskepåførte
trusselfaktorar som må handterast dersom
Vossolaksen skal reddast. Oppdrettsnæringa,
representert ved Lusalaus (før Nordhordland
Fiskehelsenettverk) og Mattilsynet, har
fokusert på synkron og betre avlusing. Dette
har gjeve lågare mengder av lakselus om
våren dei siste åra, noko ein ser att i
overvaking og forsøk som har vore
gjennomført. Det blir likevel observert for
høge antal lakselus på sjøaure i
utvandringsruta, noko som viser at det
framleis er svært viktig å ha fokus på tiltak og
effektar av lakselus.
Undersøkingar har vist at rognplanting og
utsetjing av yngel har vore vellukka og
bidrege til meir yngel i vassdraget. Dessverre
har låg overleving i sjø ført til at metodane
har gitt få gytelaks tilbake.
Rømt oppdrettslaks og rømt regnbogeaure må
handterast gjennom effektiv utfisking i indre
fjordområde og i elv, og gjennom tiltak mot
rømming. Fram til no er det offentleg
forvalting som har betalt for denne utfiskinga
i og utanfor Vosso. I 2010 og 2011 har
Vossolauget løyvd pengar til å dekke om lag
70% av desse kostnadene. I tillegg har
næringa starta opp eit prøveprosjekt med
indikatorfeller
for
fangst
av
rømt
regnbogeaure.
Låg overleving i sjø
For at redningsaksjonen skal lukkast er det
naudsynt med tiltak som bidreg til auka
overleving slik at Vossolaksen igjen kan
gjennomføre sin naturlege livssyklus. Viktige
tiltak som er sett i verk er overvaking av
vasskjemi i brakkvatn, uttak av rømt
oppdrettslaks og regnbogeaure i indre
fjordområde og i Vosso, og synkronisering av
tiltak mot lakselus i oppdrettsanlegg. Tiltaka
blir evaluert undervegs.
Dette er eksempel på korleis vi ønskjer at
Tiltaksutvalet
gjennom
diskusjon
og
utveksling av informasjon skal føre til
konkrete tiltak. Det er kombinasjonen av
kultivering
og
effektive
tiltak
mot
Auka produksjon av smolt
Låg overleving i sjø er òg årsaka til at slep av
smolt ut til kysten er det kultiveringstiltaket
som gjev flest laks tilbake. Vossolauget og
Voss klekkeri vil i ein femårsperiode
16
trusselfaktorar som dannar grunnlaget for å
lukkast med redningsaksjonen.
lusebehandla smolt. Det er likevel ikkje
bærekraftig å oppretthalde ein laksebestand
ved slik kunstig andedrett. Målet er å igjen få
ein livskraftig og haustbar bestand som klarer
seg på eiga hand, og der dei negative
påverknadene er redusert til bærekraftig nivå.
Først då kan vi sei at verdas kanskje største
Atlantiske laks er redda frå utrydding.
Kunstig andedrett – når er målet nådd?
Oppsvinget i fangstane i 2010 er gledeleg,
men redningsaksjonen har framleis ein lang
veg å gå. Kan hende viser det seg at vi kan
byggje opp att gytebestanden av laks i Vosso
ved mellom anna storstilt slep av
Fylkeskommunen
2%
Gjennomføring 2010:
Lokale
kilder 9 %
FoU: ca 2.3 mill
Tiltak: ca 7 mill
Totalt: ca 9.3 mill
Oppdrettsnæring
15 %
Fiskdir 0 %
DN 52 %
Udekket UniMiljø
5%
DN
Mattilsynet
BKK
BKK 17 %
Udekket UniMiljø
Fiskdir
Oppdrettsnæring
Fylkeskommunen
Lokale kilder
Mattilsynet 0 %
Figur 8: Totale kostnader ved redningsaksjonen for Vossolaksen i 2010,
fordelt etter sektor.
INDIKATORRUSER
I 2009 ble det rapportert, spesielt fra
hobbyfiskere, om mye rømt regnbueørret i
området rundt Osterøy. Dette førte blant annet
til en del oppslag og intervjuer i media hvor
oppdrettsnæringen igjen ble beskyldt for
mangelfull kontroll med rømming og
manglende vilje til å ta ansvar for utfisking av
rømt oppdrettsfisk. Dette til tross for
rømmingskommisjoner, strenge sertifiseringskrav og etablering av fangstberedskap ved
rømminger.
Gjennom
Nordhordland
Fiskehelsenettverk var det imidlertid etablert
et
prosjektsamarbeid
mellom
Sjøtroll
Havbruk AS og Uni Research om utprøving
av spesielle fangstruser som både skulle fange
rømt oppdrettsfisk rundt anleggene, og som
kunne gi et tidlig varsel ved eventuell
rømming. Uttestingen sommeren/høsten 2009
var lovende, og våren 2010 tok Vossolauget
initiativ til utplassering ved 7 anlegg i
området.
Figur 10 viser plasseringen av lokalitetene der
rusene skulle plasseres. Fire ruser ble levert
og montert i juni, mens de resterende 3 ble
levert utover høsten, den siste til Lerøy Vest
Bogno like før jul. Tabellen i figur 9 viser
driftstid og antall regnbueørret fanget pr uke
for de 6 rusene som var levert og satt i drift i
løpet av 2010. I alt ble det fanget 201
regnbueørret i perioden og fangstene pr. ruse
varierte fra 0 til 10 stk som maks fangst på en
uke.
17
Figur 9: Driftstid for indikatorrusene i 2010
Det ble fanget en villaks og 16 sjøørret i
perioden. Disse ble sluppet ut. Det ble ikke
fanget oppdrettslaks. Det ble til dels tatt mye
pale og sei, og i juni/juli undersøkte man
mageinnholdet for å se om fisken tok
laksesmolt. Det ble ikke funnet smolt i noen
av magene. Mengdene med hvitfisk som ble
fanget var såpass store, at man etter hvert
måtte gå over til å slippe fangstene ut igjen.
Lerøy Vest AS
Bogno
13209
Blom
Fiskeoppdrett AS
Laksevika
10080
Fyllingsnes Fisk AS
Fyllingsnes S
13874
Sjøtroll
Havbruk AS
Tepstad
13644
Fjord Drift AS
Litleveitholane
13876
Lerøy Vest AS
Viknabukta
13652
Sjøtroll
Havbruk AS
Skaftå
18898
Figur 10: De 7 lokalitetene hvor det skulle plasseres ut indikatorruser
Produsenten Jon Løyland (nr 2 fra venstre) demonstrerer montering av indikatorruser hos Sjøtroll Havbruk AS.
Driftstiden var variabel ved de forskjellige
lokalitetene, og ble påvirket både av lokale
strømforhold,
begroing,
maneter
og
makrellstimer som fylte rusene, samt andre
forhold knyttet til drift som utslakting m.v. I
sum er tilbakemeldingene fra anleggene
18
positive,
men
kommunikasjon
og
erfaringsutveksling vil være viktig for å
optimalisere driften. Fjord Drift ved
Litleveitholane hadde lengst driftstid i 2010,
22 av 26 uker. Figur 11 viser antall og
størrelsesfordelingen
av
innfanget
regnbueørret hos Fjord Drift AS.
10
10,0
9
9,0
8
8,0
7
7,0
6
6,0
5
5,0
4
4,0
3
3,0
2
2,0
1
1,0
0
Kg
Antall
Fangst regnbueørret 2010 - Fjord Drift, Litletveitholane
22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48
Uke
Snitt vekt
Maks vekt
Min vekt
Antall
Figur 11: Fangs av regnbueørret med indikatorruse hos Fjord Drift As i 2010.
Christian Tangen ved Fjord Drift AS
oppsummerer som følger:
”Rusene er betryggende når det gjelder å
overvåke driften, og er tidsbesparende i
forhold til stående garnlenker som vi ellers
har pleid å bruke. Men – det er viktig med
riktig plassering slik at man unngår maneter,
tang og tare og annet som driver forbi.
Innledningsvis var dette et problem, men etter
at vi plasserte rusen i et ledig bur inne i
anlegget, ble dette mye bedre, og tømmingen
mye enklere. Stort sett var det lite lus på
regnbueørreten som ble tatt, men innimellom
kom det noen som var lusebefengte, og disse
var det bra å få ut. Ellers var det ganske stor
spredning på størrelse og kondisjon på
regnbueørreten som ble tatt, og indikerer at
det ikke var rømming fra anlegget.
Erfaringene er gode, så dette kan anbefales.
Eventuelle forbedringer kan være noe mindre
maskevidde for å unngå at makrellen henger
seg fast når den stimer forbi”.
REFERANSE
Barlaup, Bjørn T. (redaktør). Nå eller aldri for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i
bestandsutvikling og trusselfaktorer. DN-utredning 2008-9.
19
Vossolauget takker bidragsyterne til et
fantastisk spennende kultiveringsprosjekt
VAKSDAL
KOMMUNE
VOSS
KOMMUNE
VRI Hordaland
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Hordaland
Bolstadfondet
Med hilsen fra Vossolauget:
Fjord Drift AS
20