Lokal energiutredning 2011 Narvik kommune
Lokal energiutredning 2011 Narvik kommune Revidert utgave av Lokal energiutredning for 2009 Narvik, 31. desember 2011 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................... 5 1 Beskrivelse av utredningsprosessen ................................................................................... 6 2 Informasjon om kommunen ............................................................................................... 8 3 2.1 Beliggenhet .................................................................................................................. 8 2.2 Natur ............................................................................................................................ 8 2.3 Klima ........................................................................................................................... 9 2.4 Næringsliv ................................................................................................................... 9 2.5 Befolkning og bosetting............................................................................................. 10 2.6 Bygningsstruktur – Boforhold ................................................................................... 12 2.7 Energi- og klimastatus i Narvik kommune ................................................................ 14 2.8 Klimagassutslippene i Narvik kommune ................................................................... 15 2.9 Energi- og klimaplanarbeidet i Narvik kommune ..................................................... 17 Beskrivelse av dagens lokale energisystem ..................................................................... 19 3.1 Infrastruktur for energi .............................................................................................. 19 3.1.1 Elektrisitet ............................................................................................................... 19 3.1.2 Distribusjon av elektrisk energi............................................................................... 20 3.1.3 Feil- og avbruddsstatistikk ...................................................................................... 21 3.2.4 Alderssammensetning av nettet ............................................................................... 24 3.2 Annen energi.............................................................................................................. 26 3.2.1 Biobrensel................................................................................................................ 26 3.2.2 Sjøvarme.................................................................................................................. 26 3.2.3 Bioenergi ................................................................................................................. 27 3.2.4 Småskala vannkraft ................................................................................................. 27 2 3.2.5 Industriell spillvarme............................................................................................... 28 3.3 Energibruk ................................................................................................................. 28 3.3.1 Fordeling på energibærere ....................................................................................... 28 3.3.2 Fordeling på brukergrupper ..................................................................................... 30 3.3.3 Geografisk fordeling av elektrisitetsbruken ............................................................ 31 3.3.4 Fjernvarme .............................................................................................................. 32 3.3.5 Indikator for energibruk i husholdninger ................................................................ 34 3.3.6 Temperaturkorrigering ............................................................................................ 34 4 3.4 Utbredelse av vannbåren varme ................................................................................ 35 3.5 Energieffektivisering ................................................................................................. 36 3.6 Energiomlegging ....................................................................................................... 36 3.7 Lokal energitilgang .................................................................................................... 37 3.8 Energiflyt i kommunen .............................................................................................. 37 Forventet utvikling av energibruk i kommunen ............................................................... 38 4.1 Utvikling av energietterspørsel .................................................................................. 38 4.2 Vedtatte utbygginger i kommunen ............................................................................ 38 4.3 Kjente planlagte endringer i industrien ..................................................................... 39 Næringsutvikling og offentlig forvaltning ....................................................................... 39 4.4 Strukturelle endringer i Narvik .................................................................................. 40 Generelt ............................................................................................................................ 40 4.5 Endringer i energibehov ............................................................................................ 41 Formålsscenarier .............................................................................................................. 41 Scenarier for bruk av energibærere .................................................................................. 42 5 Alternative løsninger for energiforsyning ........................................................................ 43 5.1 Utnyttelse av lokale energiressurser .......................................................................... 43 5.1. Storskala vannkraft ................................................................................................... 43 5.1.2 Mini-, mikro- og småkraftverk ................................................................................ 43 3 5.1.3 Vindkraft ................................................................................................................. 45 5.1.4 Bioenergi ................................................................................................................. 47 5.1.5 Petroleumsbrensel ................................................................................................... 48 5.1.6 Fjernvarme .............................................................................................................. 48 5.1.7 Andre alternative energikilder ................................................................................. 48 5.1.8 Endringer i infrastruktur, El .................................................................................... 48 5.1.9 Bjørnfjell ................................................................................................................. 49 5.2 Valg av aktuelle områder ........................................................................................... 49 5.3 Beskrivelse av de enkelte områder ............................................................................ 50 5.3.1 Behovskartlegging ................................................................................................... 51 5.3.2 Aktuelle løsninger ................................................................................................... 51 5.3.3 Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger av aktuelle alternativer ......... 52 5.3.4 Forslag til videre arbeid........................................................................................... 52 6 7 Potensialet for nye småkraftverk ...................................................................................... 53 6.1 Småkraftpotensialt i Narvik ....................................................................................... 53 6.2 Mulige konsekvenser ved utbygging av småkraftverk .............................................. 55 Vedlegg ............................................................................................................................ 57 7.1 Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det lokale energisystemet ...................................................................................................................... 57 7.2 Om aktuelle energiteknologier .................................................................................. 57 Varmepumper ................................................................................................................... 57 Bioenergi .......................................................................................................................... 58 Energi fra havet ................................................................................................................ 59 7.3 Liste over potensial for små kraftverk i Narvik kommune ........................................ 63 7.4 Ordliste med energibegreper ..................................................................................... 65 Litteraturhenvisning ................................................................................................................. 70 4 SAMMENDRAG ”Lokal energiutredning for Narvik 2009” er en oppdatert utgave av ”Lokal energiutredning for Narvik 2007”. Stasjonært energiforbruk i Narvik kommune er forholdsvis stabilt med, og utgjør vel 413,6 GWh for 2009. Av det totale stasjonære forbruket utgjør elektrisitet vel. 369,3 GWh, 89 %. Temperaturkorrigert utgjør dette henholdsvis 417,91 GWh og 373,1 GWh Innenfor industrisektoren har det vært en betydelig økning fra 2007 til 2009, fra ca. 19 GWh til vel 41 GWh. I denne perioden ble blant annet Rec Scancell tatt i bruk, og mye av endringen skyldes forbruk til solcelleproduksjon. Imidlertid er det vedtatt å legge ned denne virksomheten, noe som vil ha betydning for energiforsyningen. En annen energiintensiv virksomhet er i dag under utbygging, Northland Resources, utbygging av kaiområde og terminal på Fagernes for utskiping av malm. Eventuell utbygging av fjernvarmenett vil være det prosjektet som vil være mest merkbart for byen. Det er gitt konsesjon til Statkraft Varme AS for utbygging av fjernvarme i Narvik kommune. Med en mulig leveranse på opp i mot 40 GWh varme, vil dette ha en stor betydning for det totale energibildet. 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN Lokale energiutredninger er et virkemiddel som er innført for å bidra til samfunnsmessig og rasjonell utvikling av energisystemet. Den lokale energiutredningen skal beskrive status for energisystemet i kommunen. Dette gjelder alle typer infrastruktur som er etablert. Utredningen skal vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, og biobrensel som benyttes stasjonært i kommunen. I tillegg til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og mulige alternativer på området skal utredningen også være et grunnlag i kommunal planlegging og en basis for beslutninger om energiløsninger. Samtidig skal også utredningen bidra med kunnskaper om aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredninger er derfor et viktig faktagrunnlag for bedre energivalg som er samfunnsmessig mest mulig rasjonelle. I henhold til energiloven § 7-1 (tidl. 5B-1) plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er beskrevet i forskrift om energiutredninger fra 1.1.03. (FOR 2002-12-16 nr 1607: Forskrift om energiutredninger). I henhold til denne plikten er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første lokale energiutredning skulle foreligge innen 1.januar 2005. Lokale energiutredninger skal oppdateres jevnlig. I henhold til gjeldende forskrift skal dette skje minimum hvert andre år. For Narvik kommune er Narvik Energinett den lokale områdekonsesjonær og selskapet innehar derfor plikten til å gjennomføre energiutredning her. Foreliggende utredning er en bearbeidet og revidert utgave av Lokal Energiutredning 2009, Narvik kommune. Enerconsult AS har på oppdrag fra Narvik Energinett gjennomført oppdraget med energiutredningen. Oppdraget er gjennomført i tett dialog mellom: Narvik Energinett AS: Stig Thorvaldsen Narvik kommune: Rune Hjallar Statkraft: Bjørnar Olsen 6 Enerconsult AS: Stein M. Kristoffersen Enerconsult AS: Viktor Johansen De nevnte samtaleparter er valgt ut med basis i ideer og planer som kan bidra til endringer i det lokale energisystemet. Narvik kommune har en gjeldende Energi- og klimaplan. Denne er også benyttet som informasjonskilde ved utarbeidelse av lokal energiutredning. Avklaring/konkretisering: Vi ønsker innledningsvis å avklare / presisere begrepene energiutredning og energiplan: Energiutredningen skal belyse mulig alternativ energiutnyttelse. Energiplanen har en større grad av presisjon og beskriver mer i detalj konkrete tiltak. I praksis fungerer derfor energiutredningen som beslutningsstøtte i andre og mer konkrete planprosesser. Arbeidet med utredningen er gjennomført i 2. halvår 2011. I forbindelse med energiutredningen plikter områdekonsesjonær å invitere til et energiutredningsmøte. Til dette møtet inviteres kommunen, alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse. Hensikten er å ha en åpen dialog rundt fremtidige energiløsninger i kommunen. Energiutredningsmøtet kan etter samtykke fra berørte arrangeres felles for flere kommuner. 7 2 2.1 INFORMASJON OM KOMMUNEN Beliggenhet Narvik kommune er lokalisert i innerste delen av Ofotfjorden helt nord i Nordland fylke. Kommunen grenser i nord til Troms fylke. Mot øst og sør går grensen mot Sverige mens man i vest og sørvest grenser til hhv. Evenes og Ballangen kommune. Beliggenheten er vist på fig. 2.1. Fig. 2.1. Narviks beliggenhet. Narvik by er kommunens administrasjonssenter og representerer det tettest befolkede området i kommunen. 2.2 Natur Mer enn 60% av landarealet i kommunen ligger høyere enn 600 moh. Høyeste topp er Storsteinfjellet med sine 1893 moh. Kommunen har flere fjorder. De mest markerte er den vide Herjangsfjorden og de mer trange fjordene Rombaken, Skjomen og Beisfjord som alle er omgitt av bratte fjell. 8 2.3 Klima Narvik har et blandingsklima mellom kyst og innland. Et slikt klima karakteriseres med moderate forhold både når det gjelder temperatur og nedbørsforhold. Klimadata for Narvik er vist på fig. 2.2. Nedbør og temperaturforhold i Narvik Normalverdier 120 16 14 100 12 60 40 8 6 4 2 Temperatur Nedbør, mm 10 80 0 20 Nedbør Temperatur -2 -4 0 -6 Fig. 2.2: Temperatur og nedbørsforhold i Narvik. 2.4 Næringsliv Kommunen har utviklet et allsidig og variert næringsliv. De siste årene har det vært en vekst innenfor tjenesteytende næringer, og satsingen på Narvik som teknologisenter og knutepunkt innenfor transport og samferdsel har gitt positive resultater. Fig. 2.3. viser sysselsettingen i Narvik for 2010. Inndelingen er uavhengig av sektortype (privat, statlig, kommunal, osv.) Av Energiintensive virksomheter er LKAB den betydelige med opp mot 40 GWh i årlig forbruk. REC ScanCell er vedtatt nedlagt, men har vært en energiintensiv virksomhet med et forbruk på ca. 30 GWh årlig. 9 Sysselsetting i Narvik kommune, 2010. Jordbruk, skogbruk og fiske 299 27 2225 60 Sekundærnæringer 1674 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 965 560 3466 Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Fig. 2.3: Sysselsetting i Narvik kommune 2010, fordelt på næringskategorier. 2.5 Befolkning og bosetting Det har kun skjedd mindre endringer i befolkningsutviklingen i Narvik de seneste årene (Fig. 2.4). Imidlertid registreres det en reduksjon i folketallet de 10 siste årene på ca. 1%. Statistisk Sentralbyrås fremskrivning av utviklingen basert på middels nasjonal vekst indikerer ingen større endringer i kommunens folketall (Fig. 2.5). Fra dagens nivå på 18.380 innbyggere vil kommunen nå et folketall på 19051 i 2020. Tab.2.1 og 2.2 viser en oversikt over folketall. 10 Utvikling av folketallet i Narvik 2000 - 2011 18650 18600 18550 Antall innbygere 18500 18450 18400 Antall innbygere 18350 18300 18250 18200 18150 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Årstall Fig. 2.4: Utvikling av folketallet, 2000 – 2011. Fremskrevet fokemengde 2011-2020 19051 18962 18852 18760 18669 18588 18509 18380 18373 2011 2012 18429 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fig. 2.5: Fremskrevet folkemengde , 2011 – 2020. 11 Fremskriving av folkemengde i Narvik 2011 2020 7000 Antall innbyggere 6000 5000 4000 2011 3000 2020 2000 1000 0 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80 år (+) Årsklasser Fig. 2.6: Framskriving av folkemengde, aldersfordelt. Tab. 2.1: Folkemengde, areal. Folkemengde pr. 01.01.2011 Areal km², i alt Areal km², landareal Innbyggere,/km² landareal 18 380 2 023 1 910 10 Tab. 2.2: Tettsteder med innbyggertall. Viktigste tettsteder Bjerkvik Narvik Beisfjord Håkvik 2.6 Innbyggertall 1 167 13 973 653 664 Innbyggertall, km² 816 2 013 687 885 Bygningsstruktur – Boforhold Eneboliger er den klart dominerende bygningskategorien i Narvik med til sammen 3924 enheter. Tab. 2.3. viser et samlet bilde av samtlige bygningskategorier i kommunen. I kommunen er det til sammen 260 enheter som klassifiseres som næringsbygg i ulike kategorier. 12 Tab. 2.3: Oversikt over bygg og bygningskategorier i kommunen. Bygningskategori Antall Enebolig 3924 Tomannsbolig 1780 Rekkehus 1133 Boligblokk 1553 Bygning for bofellesskap 407 Andre bygningstyper 260 I fig 2.7 vises de ulike bygningskategorier gruppert etter antall og byggeår. 1991-2000 1971-1980 Bygningskategorier, byggår og antall enheter i Narvik kommune Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Antall enheter Fig. 2.7: Bygningskategorier i Narvik etter antall og byggeår. 1946-1960 1921-1940 1900 og tidligere 1991-2000 1971-1980 1946-1960 1921-1940 1900 og tidligere Boligblokk 1991-2000 1971-1980 1946-1960 1921-1940 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 1900 og tidligere 1991-2000 1971-1980 1946-1960 1921-1940 1900 og tidligere Tomannsbolig 1991-2000 1971-1980 1946-1960 1921-1940 1900 og tidligere Enebolig 1991-2000 1971-1980 1946-1960 1921-1940 0 200 400 600 800 1000 1200 1900 og tidligere 13 2.7 Energi- og klimastatus i Narvik kommune I Narvik kommune var det stasjonære energiforbruket i 2009 på til sammen 413,6 GWh. Den aller viktigste energibæreren var elektrisitet med til sammen 369,3 GWh eller vel 89%. Utvikling av det stasjonære energiforbruket fra 2005 til 2009 er vist på fig. 2.8. I denne perioden har det kun vært mindre endringer i totalforbruket. Økningen innenfor tjenesteytende næringer er imidlertid merkbar med til sammen ca 20 GWh eller 15 %, fig. 2.9. Energihistorikk - ulike energibærere, Narvik GWh 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Avfall 2005 0 2006 0 2007 0 2008 0 2009 0 Petroleumsprodukter 23,9 23,6 21,6 17,8 17,1 Gass 1,6 1,5 1,8 2,8 1,3 Biobrensel 30,6 30,7 28,2 26,6 25,9 Kull / koks 0,1 0,1 0 0 0 Elektrisitet 354,9 350,2 356 378,5 369,3 Fig. 2.8. Bygningskategorier i Narvik etter antall og byggeår. 14 Energihistorikk fordelt på forbrukerkategorier 250 200 GWh 150 100 50 0 2005 2006 2007 2008 2009 Prmærnæring 0,4 0,4 0,5 0,5 0,6 Industri, bergverk 47,5 18 18,9 53,4 41,1 Tjenesteyting 152,1 184,6 189,1 173,9 170,9 Husholdninger 211 203,1 199,1 198 201 Fig. 2.9: Utviklingen i det stasjonære energiforbruket i tidsrommet 2005 – 2009. 2.8 Klimagassutslippene i Narvik kommune Energibruk og utslipp av klimagasser henger nøye sammen. Utslippet av klimagasser til luft er vist på fig. 2.10. Mengden utslipp er vist i form av CO2-ekvivalenter og fordelt på 3 hovedgrupper forbruk; stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobil forbrenning. Figuren illustreres ved de vanligvis 3 største klimagassene: CO2 (karbondioksid), NH4 (metan) og N2O (nitrogendioksid eller lystgass). Figuren viser den klare dominansen som utslippene fra mobil forbrenning (i hovedsak transport, bilbruk) utgjør. Klimagassutslippene er også fremstilt ved å sammenligne utslippene i Narvik med hhv. Nordland fylke og landet for øvrig, fig. 2.11. Figuren viser utslipp av CO2, NH4 og N2O i form av utslippstype og mengde utslipp pr. person. Sammenlignet med Nordland fylke og landet for øvrig ser vi at det i kommunen er små prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning. I forhold til mobil forbrenning er vi på høyde med fylket og landet forøvrig. 15 Utslipp av klimagasser i Narvik, 2008. Utslippsmengde (1000 tonn CO2-ekvivalenter) 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 CO2 CH4 N2O Stasjonær forbrenning Utslipp til luft (1 000 tonn CO2ekvivalenter) 5,6 0,5 CO2 CH4 N2O Prosessutslipp 0,1 0,7 9,2 1,3 CO2 CH4 N2O Mobil forbrenning 43,3 0,1 0,9 Fig. 2.10. Utslipp av klimagasser i Narvik kommune fordelt på gass- og utslippstype. Samlet klimagassutslipp pr. person i Narvik, Nordland og Norge (2008) 14 Ant. tonn utslipp/capita 12 10 8 Mobil forbrenning Prosessutslipp 6 Stasjonær forbrenning 4 2 0 Narvik Nordland fylke Landet Fig. 2.11. Klimagassutslipp (CO2, NH4, N2O) i Narvik kommune sammenlignet med Nordland fylke og landet forøvrig. 16 2.9 Energi- og klimaplanarbeidet i Narvik kommune Narvik kommune utarbeidet i 2008 “Energi- og klimaplan” for perioden 2008 til 2020. Planen har fastlagt mål og tiltak for planperioden som bl.a. omfatter følgende: Mål for utslippskutt: Utslippene av klimagasser i Narvik kommune skal i 2015 være 9 prosent lavere enn i 1991 og 2020 være 17 prosent lavere enn i 1991. Mål for energieffektivisering og konvertering i egne bygg: Energiforbruket i Narviks kommunale bygninger skal i 2015 være 10 prosent lavere enn i 2008. Mål for energibruk i kommunen forøvrig: Gjennom sitt eierskap i Nordkraft AS skal kommunen arbeide for å fremme produksjon og bruk av fornybar energi. Mål for holdningsskapende arbeid: Narvik kommune skal drive holdningsskapende arbeid gjennom informasjonsarbeid innad, mot organisasjoner, næringsliv og befolkning. Viktigste utslippskilder: Mobil forbrenning var den største utslippssektoren, med 68 prosent av utslippene. En annen stor utslippskilde var metan (CH4) fra avfallsdeponi, med 21 prosent av de totale klimagassutslippene. Viktigste tiltak: Det skal være et aktiv energieffektiviseringsarbeid i eksisterende kommunale bygninger. Nye kommunale bygninger skal være energimessige forbilder i Narvik-samfunnet. Det skal arbeides videre med å få realisert fjernvarmeanlegget på Trekanten-området. Oljefyring i de kommunale bygninger som er utenfor det fremtidige fjernvarmeområdet skal erstattes av energisentraler som i hovedsak bruker fornybare energikilder. 17 Arealplanlegging og reduksjon av transporter, utskifting av den kommunale bilparken med miljøvennlige biler og legge til rette for miljøvennlige typer drivstoff. Gjennom sitt eierskap i HRS jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering. 18 3 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi 3.1.1 Elektrisitet 1 Kvandal Trafostasjon 2 Narvik trafostasjon 3 Ofoten Trafostasjon 4 Skjomen kraftstasjon 5 Sildvik kraftstasjon 6 Nygård Kraftstasjon 7 Håkvik kraftstasjon 8 Taraldsvik kraftstasjon 9 Norddalen kraftstasjon 10 Båtsvann kraftstasjon 11 Sirkelvann kraftstasjon 14 Nygårdsfjell vindkraftpark Virak kraftstasjon(Elvekraft) Lappvik kraftstasjon(Elvekraft) Figur 3.1. Oversikt over kraft- og trafostasjoner. Kraftstasjoner (gul firkant) og trafo-stasjoner i sentralnettet (rød sirkel) i Narvik kommune. 19 3.1.2 Distribusjon av elektrisk energi Primærnettet Nygård Kraftstasjon Frydenlund sek.st. Ankenes sek.st. Furumoen sek.st. Skistua sek.st. Fagernes sek.st. Figur 3.2. Hovedbildet viser distribusjonettets utstrekning i Narvik kommune. (blå – linjer/rød- kabel). Det lille utsnittet viser 5 av trafostasjonene i kommunen, de som ikke er vist er Kvandal og Ofoten stasjoner. Disse ligger plassert henholdsvis ved Bjerkvik og Skjomen. Det skilles mellom tre hovednivåer i kraftnettet: sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. De tre nivåene er knyttet sammen, men overfører elektrisk kraft på forskjellig spenningsnivå og har ulike oppgaver. Sentralnettet består av 132 kV linjer, 400 kV linjer og trafostasjoner, og er eid av Statnett SF. Regionalnettet har et spenningsnivå på 36.000 eller 132.000 volt (36 kV/ 132 kV), og har som oppgave å fordele elektrisk kraft innenfor et større område som normalt spenner over flere kommuner. 20 Distribusjonsnettet henter kraften fra transformatorstasjoner i regionalnettet og transporterer kraften frem til sluttbrukere (bolighus, industribygg eller lignende). Spenningsnivået i distribusjonsnettet er vanligvis 11.000 eller 22.000 volt (11 kV/ 22 kV) for høyspent distribusjon, og 240 eller 400 volt for lavspent distribusjon. Forsyningsnettet i kommunen er knyttet til sentralnettet i tre punkter; Furumoen, Kvandal og Ofoten. I tillegg er det to forbindelser til Sverige. Narvik kommune har en godt utbygd infrastruktur for transport av elektrisk energi, og kraftkundene i Narvik blir forsynt fra de 6 transformatorstasjonene som er inntegnet i figur 6.2. Høyspent distribusjonsnett er også vist i denne figuren. Kraftnettet forsyner alle kunder i kommunen med elektrisk energi. I byområdet er driftsspenningen 11 kV, mens områdene ellers i kommunen blir forsynt på 22 kV. Alle stasjonene har tosidig forsyning, og den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Det er kun Beisfjord som har ensidig forsyning. [9] Hålogaland Kraft AS er regional utredningsansvarlig for området Ofoten Lofoten og Vesterålen. LKABs industrinett LKAB har et eget industrinett på sitt industriområde på Narvikhalvøya. Nettet forsyner blant annet lossevirksomheten, transportanlegg, kaianlegg, driftsbygninger, samt det tidligere NSBnettet med elektrisk kraft. Nettet har 33 kV som hovedfordeling og 3 kV som høyspent fordelingsspenning. Årsforbruket i nettet er opp mot 30-31 GWh med et maks uttak på ca. 7-8 MW, og er elektrisk tilknyttet Narvik Energinett sitt 33 kV Regionalnett. [9] 3.1.3 Feil- og avbruddsstatistikk Avbrudd i elforsyningen kan enten komme som følge av plutselige feil som oppstår i forsyningssystemet, eller det kan komme etter planlagte og varslede utkoblinger i forbindelse med arbeider på forsyningsnettet. Det siste er langt å foretrekke for berørte kunder, siden kundene da kan planlegge sin aktivitet i forhold til avbruddet. Planlagte avbrudd legges som regel oftest til tider av døgnet, uka og året der det berører forsyningen og kundene minst. Den lokale netteieren vil også bli rammet hardere av inntektsrammesystemet til NVE gjennom ikke planlagte utfall enn ved planlagte utkoblinger. Dette er organisert gjennom 21 systemet med kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi (KILE) ved at netteier må trekke KILE-beløpet av på nettleien påfølgende år. Slik betales et beløp tilbake til nettkundene som en kompensasjon for ulempene ved bortfall av energileveransen. Figur 3.2 viser feil- og avbruddsstatistikk for Narvik kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet og snittet for Nordland fylke. Ikke levert energi, i % av levert energi 0,06 0,05 0,04 Landsgjenno msnitt Narvik Energinett Nordland 0,03 % 0,02 0,01 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3.2: Sammenligning av ikke levert energi i Narvik kommune mot landsgjennomsnittet. Avbrudd i elektrisitetsforsyningen forekommer i denne perioden noe oftere i Narvik kommune enn for landsgjennomsnittet i alle år. Det kan likevel spores en klar, positiv trend, ved at man over tiårsperioden stadig beveger seg ned mot landsgjennomsnittet. Sammenligner vi med eget fylke, Nordland, ser vi at tallene for Narvik er i ferd med å svinge seg inn mot fylkesnivået. For de siste to årene har ikke levert energi i Narvik kommune ligget på gjennomsnittet for fylket for øvrig. For kategorien utkoblinger der disse er planlagt og varslet overfor forbrukerne (Varslede avbrudd) viser statistikken en nedgang (Figur 3.3). 22 Ikke levert energi - Varslet, i % av levert energi 0,02 0,018 0,016 0,014 0,012 Landsgjenno msnitt Narvik Energinett 0,01 0,008 0,006 0,004 0,002 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3.3: Sammenligning av varslede avbrudd: Narvik kommune mot landsgjennomsnittet. Statistikken indikerer samtidig at det oppstår færre utkoblinger som ikke er planlagt og varslet. For publikum er det som før nevnt, enklere å forholde seg til og innrette seg etter avbrudd som er varslet enn at strømmen går uten forvarsel. Dermed må denne dreiningen i seg selv ses på som positiv. Ikke levert energi - ikke varslet, i % av levert energi 0,06 0,05 % 0,04 0,03 Landsgjenno msnitt 0,02 Narvik Energinett 0,01 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3.4: Sammenligning av ikke varslede avbrudd: Narvik kommune mot landsgjennomsnittet. For årene 2000, 2002-2004 har hendelser på hovedforsyningen mellom Skistua og Fagernes medført høyere ILE (ikke levert energi) for forsyningsområdet innenfor Narvik kommune. 23 Høsten 2006 ble ny 36 kV kabel mellom Skistua og Fagernes satt i drift. Eksisterende linje som tidligere forsynte Fagernes er tilknyttet Furumoen og fungerer som reserveforsyning for området på sørsiden av byen. Dette vil medføre en sikrere forsyning for dette området og en håper med dette at leveringssikkerheten totalt sett for Narvik kommune vil bli bedre, og ikke levert energi vil stabilisere seg mot landsgjennomsnittet. 3.2.4 Alderssammensetning av nettet En grafisk fremstilling av komponenter i forsyningsnettet gir et bilde av når hovedtyngden av utbyggingen har foregått, og hvordan reinvesteringsbehovet vil bli i fremtiden. Alderssammensetning høyspentlinjer og kabler 40 35 30 25 20 15 10 5 0 5-22 kV linjer 5-22 kV kabler 33-132 kV linjer/kabler < = 1960 1961 1970 1971 1980 1981 1990 1991 2000 2000 2011 Figur 3.5: Alderssammensetning av høyspent distribusjon i Narvik kommune. 24 Alderssammensetning av komponenter i ditribusjonsnettet Lavspent 140 120 100 80 Isp-hengeledning (EX) 60 Isp-blankline 40 Isp-kabel 20 0 <= 1960 1961 1970 1971 1980 1981 1990 1991 2000 2001 2011 Figur 3.6: Alderssammensetning av lavspent distribusjon i Narvik kommune Alderssammensetning for fordelingstransformatorer 120 100 80 60 40 20 0 <=1960 1961-1970 1971-1980 1981-1990 1991-2000 2000-2011 Figur 3.7: Alderssammensetning av fordelingstrafoer i Narvik kommune. 25 3.2 Annen energi 3.2.1 Biobrensel Narvik har en viss kommersiell produksjon av biobrensel, i hovedsak i form av ved. Man vil neppe kunne si at denne produksjonen utgjør noe markant innslag i energibildet. Vedmarkedet er imidlertid et typisk marked med store gråsoner, da mye av omsetningen skjer på private hender. Den ”grå” omsetningen inngår naturlig nok ikke i offisielle statistikker eller oversikter, og den har av den grunn ikke vært tilgjengelige for denne utredningen. Imidlertid gjorde lokale fagfolk innen skogbruk, blant annet skogbrukssjefen, for noen år siden en kvalifisert gjetting om at den lokale vedproduksjonen er om lag 4000-5000 m3 årlig. Dette tilsvarer omtrent 10-12 GWh. Hovedparten av det lokale vedforbruket ivaretas altså sannsynlig gjennom import av ved inn i kommunen. Hålogaland Ressursselskap IKS, kjent som HRS, hadde tidligere en betydelig produksjon av foredlet alternativt brensel, FAB, til Norcem i Kjøpsvik. Men etter en brann på anlegget i 2002, sluttet de å produsere dette produktet. Mesteparten av avfallet fra HRS anlegg ved Djupvik leveres ut av kommunen. Mye går til Kiruna i form av brennbart avfall. I 2006 ble det innført økt kildesortering, med egen sortering av matavfall og brennbart avfall.. Det brennbare avfallet omlastes og leveres til Kiruna for energigjenvinning. Matavfallet leveres til kompostering i Bodø. Slammet langtidskomposteres i ranker på avfallsanlegget på Djupvik. Flis går til et bredt utvalg av mottakere nært og fjernt. Papir av god kvalitet, bølgepapp, landbruksplast, glass og lignende sendes til mottak på Østlandet. 3.2.2 Sjøvarme Narvik by har store deler av sin fasade rettet mot sjøen, og utbredelsen av byen skjer langs land i stedet for innover fastlandet. Utnyttelse av sjøvarme ved hjelp av storskala varmepumpeteknologi bør derfor være en naturlig del av fremtidig utvikling i energisystemet. Ved utbygging må varmefordeling skje via fjernvarmesystem. 26 3.2.3 Bioenergi Til bioenergiressursen regnes vanligvis jomfruelig trevirke, foredlet trevirke og brennbart avfall. Både lauvtreressursen og avfall fra eventuell drift i barskogen utgjør en energiressurs som kan utnyttes bedre enn hva tilfellet er i dag. Det må antas at behovet for alminnelig ved i dag er dekt i Narvik. En videreutvikling av dette markedet vil dermed sannsynligvis skje i form av kommersialisering av den delen av vedmarkedet som er på private hender. Markedet for foredlet trevirke (pellets eller briketter) er lite i Narvik. Det finnes ingen kjente større varmesystemer som baserer seg på slikt brensel ut over rene boliganlegg. For å utnytte denne ressursen kreves det derfor at det bygges opp produksjonsenheter for foredlet biobrensel i regionen. En slik etablering krever nøye markedsvurdering, og bør rette seg mot eventuell etablering av større biobrenselbaserte varmesentraler. Narvik har i dag en avfallshåndtering som ivaretas av Hålogaland Ressursselskap AS (HRS). HRS har et velutviklet system for gjenvinning og resirkulering, og fra anlegget i Narvik blir det levert brensel fra brennbart husholdningsavfall. Hovedproduktene er briketter og papir. Av den samlede avfallsressursen i HRS-området på ca. 40.000 tonn/år blir 60 % gjenvunnet i form av varme. Det meste av forbrenningen skjer i Kiruna i NordSverige (sortert papir), men det skal nå også etableres forsyning fra HRS til biobrenselanlegget på Bardufoss (avfallsbaserte briketter). I Narvik kommune produseres det ca. 15.000 tonn avfall per år, med 60 % energigjenvinning av denne avfallsmengden tilsvarer dette en energimengde på ca. 33 000 000 kWh/år. [10] 3.2.4 Småskala vannkraft Mini- og mikrovannkraftanlegg, vannkraftstasjoner med installert ytelse mindre enn 1000 kVA, er i framvekst i Norge. Innenfor Narvik kommune finnes det flere småkraftanlegg (1.000 – 10.000 kVA) som kan være aktuell for utbygging. Det vil her først og fremst være rettighetshaverne til vannfallene (grunneierne) som kan gi klarsignal for en eventuell utbygging. Oversikt over mulige småkraftprosjekter er beskrevet i kapittel 6. 27 3.2.5 Industriell spillvarme Enkelte av bedriftene i kommunen har virksomhet som produserer overskuddsvarme. De viktigste av disse er større kjølelagre, hvor varme som tas fra kjølehaller vanligvis blir dumpet over tak. Dette er en varmeressurs som er tilgjengelig størsteparten av året, og som med relativt små midler kan utnyttes i bygninger som har oppvarmingsbehov. Konkret er det enkelte av bedriftene på Fagernes hvor denne ressursen vil kunne være tilgjengelig. 3.3 Energibruk Narvik kommune har et totalt energibruk (mobilt og stasjonært) i 2009 på 581,5 GWh. Stasjonært energibruk utgjør 413,6 GWh. Temperturkorrigert utgjør dette 417,91 GWh. (Fig. 3.9) 3.3.1 Fordeling på energibærere Tab. 3.1. Energibruk fordelt på energibærere, og brukergrupper, Narvik 2009. (Ikke temperaturkorrigert) Elektrisitet Tjenesteytende Husholdning sektor 167,8 156,1 Primærnæring Fritidsboliger Industri 0,5 4,6 40,3 369,3 Kull / koks 0 0 0 0 0 0 Biobrensel 25,9 0 0 0 0 25,9 Gass 0,7 0,5 0 0 0,1 1,3 14,3 0,1 0 0,7 17,1 0 0 0 0 0 170,9 0,6 4,6 41,1 413,6 Petroleumsprodukter 2 0 Avfall Sum 196,4 Sum 28 Fordeling (%) av energibærere: Norge og Narvik, 2009 Fordeling på energibærere, % 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elektrisitet Kull / koks Biobrensel Gass Avfall 19 Petroleums produkter 5 Norge 66 1 7 Narvik 89 0 6 0 4 0 2 Fig. 3.8. Energibruk prosentvis fordelt på energibærere, Norge og Narvik. Narvik kommune har en betydelig høyere andel bruk av elektrisitet enn Norge for øvrig, og en betydelig andel mindre bruk av gass. 29 3.3.2 Fordeling på brukergrupper Samlet stasjonær energibruk (GWh) i Narvik, 2009 200 180 160 140 GWh 120 100 80 Energibruk 60 40 20 0 Hushol dning Energibruk 198,77 Tjenest eytend e sektor 172,77 Primær næring Fritidsb oliger Industri 0,61 4,66 41,1 Fig. 3.9. Energibruk fordelt på brukergrupper, Narvik. Figuren viser et samlet stasjonært energibruk fordelt på brukergrupper for 2009. (Temperaturkorrigert) 200,0 180,0 160,0 140,0 Husholdning 120,0 Offentlig 100,0 Privat tjenesteytende 80,0 Jord - og skogsbruk 60,0 Fritidsboliger 40,0 Industri og bergverk 20,0 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 0,0 Fig. 3.10. Historisk utvikling av elektrisitetsforbruk i Narvik kommune. I figur 3.10 vises en historisk utvikling av energibruk, elektrisitet (stasjonær) fra 2002 til og med 2010. 30 3.3.3 Geografisk fordeling av elektrisitetsbruken I 2008 utgjorde forbruket i Narvik/Ankenesområdet ca 81 % av det totale elektrisitetsforbruket, mens det i 2008 utgjorde ca 82 %. Plassering av transformatorstasjoner (se figur 3.1) viser at plasseringen samsvarer godt med tyngdepunktene for uttak av elektrisk kraft. [9]. Kommunen deles inn i 6 delområder i samsvar med SSBs inndeling. Tabell 3.2: Geografisk fordeling av elektrisitetsbruken i Narvik i 2008 og 20010 (ekskl. Rombak omformer). Energibruk Del område Energibruk 2008 2010 1 Bjerkvik 28,9 GWh 27,7 GWh 2 Rombaken inkl.Nygård/Øyjord 15,3 GWh 17,7 GWh 3 Narvik/Ankenesstrand 308,3GWh 324,3 GWh 4 Håkvik/Virak 10,2 GWh 7,2 GWh 5 Beisfjord 7,8 GWh 9,6 GWh 6 Skjomen 9,9 GWh 7 GWh 380,4 GWh 393,5 GWh SUM Stasjonær energibruk i Narvik, 2009 1% 0% 6% 0% 4% Elektrisitet Kull / koks Biobrensel 89 % Gass Petroleumsprodu kter Avfall Fig. 3.11. Prosentvis energibruk fordelt på energibærere, Narvik. 31 3.3.4 Fjernvarme Det er pr. i dag ingen fjernvarmeanlegg i Narvik kommune. Statkraft Varme AS har fått konsesjon til å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Narvik. Fig. 3.12. Kart over planlagt område med fjernvarme. Kartet viser planlagt fjernvarmetrase. Varmesentral er tenkt plassert på industriområde ”Trekanten”. Det viser også en liste av mulige kunder, og her kan tilføyes det nye Rica hotellet som skal stå ferdig primo mars 2012. 2 stk. bioenergikjeler med samlet installert effekt på inntil 10 MW 2 stk. gass/oljekjeler med samlet installert effekt på inntil 12 MW 1 stk. elektrokjel med samlet installert effekt på inntil 4 MW 32 Brensel For biokjeler er det planlagt bruk av ”jomfruelig” brensel, flis fra skog. Ved bruk av gasskjeler er det planlagt å benytte naturgass. (LNG) Installert effekt: 26,0 MW Produksjon: 41,6 GWh Det betyr at ved full produksjon på ca. 40 GWh utgjør dette ca. 10 % av det totale stasjonære forbruket. Dette forutsetter at det er stor nok kundegruppe. Status i dag er at det pågår en videre utredning av mulige kunder. Målet er oppstart med traseer våren 2013. Fig. 3.13. Kart over planlagt fjernvarmetrase i Narvik. 33 3.3.5 Indikator for energibruk i husholdninger Indikator for energibruk i husholdninger: Narvik og Nordland fylke 25000 Forbruk, kWh 20000 15000 Energibruk pr. husholdning Energibruk pr. person 10000 5000 0 Narvik Nordland fylke Fig. 3.13. Indikator for energibruk i Narvik sammenlignet med Nordland fylke. Av figuren ser man energibruk pr. husholdning og person ligger litt under Nordland fylke for øvrig. 3.3.6 Temperaturkorrigering Energiutredningen skal vise både faktisk energibruk og temperaturkorrigert energiforbruk. Temperaturkorrigering fjerner variasjoner i forbruket fra år til år som skyldes kalde eller milde vintre, og man får frem hva som ville vært forbruket i kommunen dersom man hadde hatt normal temperatur. På denne måten kan man lettere se hva som faktisk er trenden i energibruken over tid. Graddagstallet beregnes som summen av differansen mellom innetemperatur og utetemperatur for alle døgn i fyringssesongen. For dette benyttes en innetemperatur på 17 °C. Fyringssesongen regnes fra første døgn om høsten når døgnmiddeltemperaturen kommer under 11 °C og til det første døgnet om våren når døgnmiddeltemperaturen passerer 9 °C. Graddagstallet i et normalt år er gjennomsnittet av graddagstallet i årene 1971 – 2000. 34 Energigradtall Narvik Normal Målt 5064 4751 4637 4751 4492 2002 2004 4751 4751 4591 4751 4649 4751 4434 2006 2008 2009 2010 Fig. 3.14. Målt energigraddagstall i Narvik sammenlignet med normalår. Av figuren ser vi at målt graddagstall i perioden 2002 – 2009 har vært lavere en normalår (1971 – 2000). Det betyr at det har vært høyere gjennomsnittstemperatur i denne perioden. I 2010 er målt graddagstall betydelig høyere, og det betyr at dette har vært er “kaldere” år. I fremstilling av samlet stasjonært forbruk(fig. 3.10), er graddagstall for 2009 benyttet. 3.4 Utbredelse av vannbåren varme Til oppvarmingsformål har 219 boliger kun ett system, bestående av radiator eller vannbåren varme i gulv. Tilsvarende finnes 255 boliger med to eller flere oppvarmingssystemer. Disse har ett system bestående av radiatorer eller vannbåren varme i gulv, i tillegg til ett eller flere andre systemer. [4] Tabell 3.2. Oversikt over antall boliger med vannbåren varme (Kilde SSB). Boliger med vannbåren varme Antall Ett system, radiator eller vannbåren varme i gulv To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer 219 SUM 474 255 Det bemerkes at det ikke finnes noen nyere statistikk på området, og at det pr. i dag er flere boliger, offentlige- og forretningsbygg med vannbåren varme. 35 3.5 Energieffektivisering Kommunen har fokus på energieffektivisering for å få redusert energibruken i de kommunale bygningene. Blant annet er det installert web –basert (ESAVE) energioppfølgingssystem i de aller fleste bygningene. Det finnes også en ansvarlig for energioppfølging og enøk i enheten Byggforvaltning. For å evaluere effektene av de energieffektiviseringstiltak som er gjort de siste årene, kan man se på utviklingen i årlig energibruk i noen av de bygninger der det ikke har vært bygningsmessige forandringer og forandringer i bruksområde de siste årene. Dette vises i figuren nedenfor, der energibruken i 2008 sammenlignes med gjennomsnittlig energibruk i årene 2000-2002. Disse tallene er ikke korrigert for forskjeller i klimatiske forhold, men i forhold til årene 2000-2002 var klimaet i 2008 omtrent likt. Bygningene i utvalget står for over halvparten av det totale forbruket. Fig. 3.15. Utviklingen i årlig energibruk fra 2000 – 2002 til 2008. 3.6 Energiomlegging I Narvik by er det planlagt utbygging av fjernvarmeanlegg (3.3.4). Med dette i drift vil det kunne være et potensiale på opp i mot 40 GWh varme til oppvarmingsformål og varmtvann i boliger, offentlige bygg og forretningsbygg/hoteller for øvrig. 36 3.7 Lokal energitilgang Innenfor kommunen finnes 10 vannkraftverk, hvorav to er elvekraft, og en vindkraftpark; Håkvik, Nygård, Taraldsvik, Sildvik, Sirkelvann, Skjomen, Båtsvann, Norddalen, Virak, Lappvik og Nygårdsfjell (vind). Normalproduksjonen i disse 11 kraftverkene er 1836 GWh. Fordelt med: 1178 GWh på Skjomen Kapasitet: 300 MW 238 GWh på Sildvik Kapasitet: 65MW 115 GWh på Nygård Kapasitet: 25 MW 113 GWh på Båtsvann Kapasitet: 30 MW 47 GWh på Håkvik Kapasitet: 11 MW 32 GWh på Norddalen Kapasitet: 7,5 MW 10 GWh på Taraldsvik Kapasitet: 1,4 MW 4,2 GWh på Sirkelvann Kapasitet: 0,7 MW 11,7 GWh på Virak Kapasitet: 5,1 MW (Elvekraft) 6,7 GWh på Lappvik Kapasitet: 2,7 MW (Elvekraft) 81 GWh på Nygårdsfjell Kapasitet: 26 MW (vind) Prosjekter som er meldt inn til netteier for mulig fremtidig nettilknytning 4,0 GWh på Storvatn. Kapasitet 1,1 MW (Nordkraft AS) 7,0 GWh på Ytre Sildvik. Kapasitet 2,7 MW (Nordkraft AS) 4 GWh på Jernvatn. Kapasitet 2,0 MW (Fjellkraft AS) 4 GWh på Fiskeløs. Kapasitet 2,0 MW (Fjellkraft AS) 3.8 Energiflyt i kommunen I Narvik kommune produseres det vel 1800 GWh elektrisk energi, mens forbruket ligger på vel 370 GWh årlig. Det betyr at en stor andel av produksjonen 37 4 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN 4.1 Utvikling av energietterspørsel 500,00 450,00 400,00 350,00 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Industri Fritidsboliger Primærnæring Tjenesteytende sektor 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 Husholdning 2009 GWh Utvikling av energietterspørselen fordelt på brukergrupper Fig. 4.1. Utvikling av energietterspørsel. Figuren viser en forventet utvikling av energietterspørselen fram mot 2020. I prognosen er utvikling i forbruk for industri holdt konstant, mens for de andre brukergruppene følger utviklingen endringen i befolkningsutviklingen lineært. 4.2 Vedtatte utbygginger i kommunen Se www.narvik.kommune.no – planer/utredninger (reguleringsplan og kommuneplan) De boligområdene som nylig er vedtatt utbygd/nylig realisert er (inkl. status): [7] - Hestdalsmyra felt 2, Håkvik. Nær ferdigstilling (også kalt Bjønnesmyra) - Sveveien – Buveien, Håkvik Under utbygging - Hågen, Beisfjord Under utbygging (privat felt, ferdig regulert) - Aspelund boligfelt, Fagerjord: Ikke igangsatt - Panorama boligfelt, Ankenes Igangsatt Boligområder som er meldt/forhåndsmeldt/”luftet” for kommunen (inkl. status): [7] - Ved Ofoten museum: Igangsatt - Fosseveien, Narvik: Nytt boligfelt, 10 mål; 38 Hvilke andre bygninger (private, statlige eller fylkeskommunale) som utover dette er planlagt, er ikke kartlagt. Mengden boligenheter som saneres, og hvor energibehovet dermed forsvinner, er svært lite. Fraflyttingsgrender hvor bolighus blir omgjort til fritidsboliger, utgjør en reduksjon i energivolum. 4.3 Kjente planlagte endringer i industrien Næringsutvikling og offentlig forvaltning Næringsutviklingen i Narvik kommune har de senere år vært preget av nyetableringer og utvidelser innenfor handel, skole og industri. Typiske eksempler er utbygging av Narvik Storsenter, Amfi-senteret, utvidelsen ved Høgskolen i Narvik, samt etablering av solcellefabrikken ScanCell, SILA, nytt kjøpesenter/bensinstasjon i Bjerkvik, nye butikker på Millerjordnes og i Taraldsvik, HeatWork, Furumoen sykehjem, Rica Hotell, Narvik Stadion m fl. Disse har alle bidratt til økt energibehov. Endringer i næringslivets sammensetning, volum og lokalisering gir endring i energibildet. De næringsområder og -bygg som er vedtatt utbygd er: [7] - Furumoen; Nytt sykehus - Trekanten: Ishall – ferdig - Nytt hotell ved Parkhallene – ferdigstilles i mars 2012 - Fagernes: Utfylling av 45 dekar havneområde. - Ankenesstrand: utfylling for industri ved småbåthavna - Bjerkvik: Medby næringspark, samlet areal 110 da. - Ny E6 gjennom Narvik sentrum samt ny bru over Rombaken. Narvik kommune har ingen utviklingsplan for næringslivet på detaljnivå, og dermed ingen spesifikk målsetning for satsingsområder eller noen form for kvantifisering av ønsket vekst. Man har derimot en strategisk næringsplan for Ofoten (og Narvik), utarbeidet av Futurum AS. Futurum AS har i tillegg til Narvik kommune, blant andre også Nordkraft AS og Narvik Næringsforum på eiersiden. Driften finansieres primært av Narvik kommune, samt med prosjektmidler som selskapet skaffer selv via forskjellige virkemiddelordninger – og selskapet framstår derfor som kommunens koordinerende næringsutvikler på et strategisk nivå. Det er like fullt en målsetting for Narvik Energinett AS å komplettere og utvide denne oversikten ved rulleringer av denne energiutredningen. 39 Northland Resources er et internasjonalt gruveselskap som planlegger utskiping av malm fra Narvik. I den forbindelse er man i gang med utbygging av utskipingsterminal på Fagernes. Dette vil ha betydning for energitilførsel til området. Fig. 4.2. Utbygging av utskipningsterminal, Fagernes, Northland Resources. 4.4 Strukturelle endringer i Narvik Generelt I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Narvik kommune vil også energibildet forandre seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer: Endringer i befolkningsvolum og bosettingsmønster Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering Generell økning i vår “energiintensitet”, altså den energimengde hver enkeltperson omsetter per år. Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet som må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette energien. I en kommune av Narviks størrelse utgjør dette et dynamisk bilde som er svært sammensatt og som gjør energibildet vanskelig å beskrive kvantitativt. Prognosene er dermed belagt med relativt stor usikkerhet. 40 4.5 Endringer i energibehov Formålsscenarier Ut fra utviklingstrendene i både befolkningsgrunnlag og næringsliv, er energibehovet i Narvik ventet å øke. En framskriving av de statistikkene som er lagt fram i kapittel 2.5 og 3.3, samt oppsummering av de drøftingene som er gjort, gir følgende energiscenario for Narvik: Tabell. 4.1: Forventet energibruk fordelt på formål i 2016 Formål Endring 2009 - 2016 Merknad Husholdningsrelatert Energibehov til formålet er i 2016 Husholdningers energibruk er forbruk ventet å ligge på ca. 207 GWh. påvist å være relativt konstant på nivå ca.11.000 kWh/ innbygger. Innbyggertallet er ventet å øke jfr. kapittel 2.5. Industri og bergverk Privat tjenesteyting Energibehovet antas å ligge på ScanCell termineres, tilgang omtrent samme nivå. ved Northland Resources Med noe utflatende vekst kan Tendensen er at forbruket forbruk i 2016 ventes å havne på dreies over på økt privat omkring 90-95 GWh. tjenesteyting, mens offentlig tjenesteyting stagnerer i perioden frem til 2016 Offentlig tjenesteyting Det forventes en lavere vekst eller Kommunal og delvis fylkesstagnasjon i den kommende kommunal sektor forventes å femårsperioden. Ut fra dette kan øke sin virksomhet totalt sett. forbruket i 2016 antas å havne opp Samtidig har Staten allerede mot 75 - 80 GWh. tatt ut store deler av sin aktivitet innenfor kommunen. Antar at sykehuset og høgskolen i sum holder stabilt nivå de neste fire årene. Primærnæringer Status quo. Forbruk i 2016 Energibehovet forventes å forventes å være ca. 0,6 GWh holde seg på 2000-nivå. På grunnlag av en sannsynlig fortetting av bo- og næringslivsaktiviteten i Narvik, vil man kunne forvente et stadig økende energibehov i sentrumsområdene, med tilsvarende 41 energireduksjon i kommunens ytterkanter. Totalt energiforbruk i 2016 vil ut fra formålsscenariet i tabell 4.1 være ca. 425 -435 GWh (eks. nettap). I tillegg kan leveransene til jernbanedriften over Rombak omformer kunne ventes å øke noe som følge av økt varetransport og malmtransport. En 10 % -økning her vil utgjøre knapt 3 GWh, men dette vil ikke berøre lokal- og regionalnett i kommunen siden leveransen gjøres nærmest rett fra Sentralnettet. Inkluderes 30 GWh til jernbanedrift, kan man anta et samlet forbruk mellom 455 og 465 GWh (inklusive 30 GWh nettap) i Narvik i 2016. Scenarier for bruk av energibærere Endringer i bruken av forskjellige energibærere er ikke mulig å kalkulere på samme måte som energibehovet til forskjellige formål. Hovedårsaken til dette er at de tekniske valgene hver enkelt utbygger gjør er langt mer usikkert enn hvilket energibehov hans virksomhet kommer til å generere. Vi velger derfor å gjøre en kvalitativ vurdering av hvordan endringen i bruken av energibærere kan komme til å arte seg. Energibildet i Narvik avviker noe fra det nasjonale energibildet ved at elektrisk kraft i enda større grad her enn i resten av landet benyttes til forsyning av det stasjonære energibehovet. Utbygging av fjernvarme i Narvik har vært utredet ved flere anledninger, men pr. dato er det ingen leveranse av fjernvarme i kommunen, og heller ingen konkrete planer om utbygging. Den markante økningen i strømprisen i 2003 satte fart i omsetningen av ved og olje. Vi har siden sett tilsvarende høye strømpriser i 2006, og man forventer nå et varig høyere prisnivå. Det må samtidig forventes at framtidig boligbygging i Narvik følger samme trend som i resten av landet, ved at stadig større andeler av nye boliger blir utrustet med vannbåren varmesystem. Denne løsningen baner veg for fremtidig utbygging fjernvarme eller andre alternative oppvarmingsmetoder. På samme vis er det trolig at Narvik vil følge resten av landet når det gjelder å ta i bruk enkeltstående varmepumper til bolig- og næringsbyggoppvarming. Det kan derfor antas at den framtidige økningen i energibehov i større grad vil bli dekket av alternative energikilder enn hva de historiske data kan vise til. 42 5 5.1 ALTERNATIVE LØSNINGER FOR ENERGIFORSYNING Utnyttelse av lokale energiressurser 5.1. Storskala vannkraft Det finnes ingen planer for utbygging av nye storskala vannkraftanlegg innenfor Narvik kommune. 5.1.2 Mini-, mikro- og småkraftverk Mikrokraftverk er definert som vannkraftanlegg med installert ytelse mellom 10 og 100 kVA, mens minivannkraftanlegg defineres som anlegg med ytelse mellom enn 100 - 1000 kVA. Småkraftverk defineres som anlegg mellom 1000 – 10000 kVA. Fig. 5.1 viser de vassdrag som er vurdert av utbyggere i Narvik kommune, og er innmeldt for vurdering av nettilknytning som aktuelle utbyggingsprosjekter. Vassdrag merket grønt har fått konsesjon (des. 2009), mens gule har søkt konsesjon. Prosjekter som er markert med hvitt, er kun meldt til netteier for mulig fremtidig nettilknytning. Samlet ytelse på viste kraftverk er 47,7 MW og de vil kunne produsere til sammen 151 GWh/år om alle ble bygd. [9]. Fig. 5.1 Vassdrag som er vurdert av utbyggere. 43 Nr Kraftverk Middels Installert Kommentar produksjon Effekt GWh MW 1 Vidrekelva 12,1 5,1 2 Lappvikelva 7,9 2,5 3 Tverrelva 29,5 9,5 4 Skamdalselva 19,0 6,0 5 Vesterskalselva 12,0 4,2 6 Stubblielva 11,1 3,0 7 Kvitforselva 16,0 5,0 8 Aspevikelva 17,8 5,0 9 Klubbvikelva 13,8 1,9+4,1 10 Storvatn 4,0 1,1 11 Ytter Sildvik 7,0 2,7 På vent Utgår Ny Tabell 5.1: Beskrivelse av mindre vannkraftutbygginger som er utredet. Tverrelva, nr.3 er satt ”på vent” for å vurdere vassdraget opp mot revisjon av Håkvikvassdraget, og da med muligheten for å overføre vannet fra Tverrelva til Håkvik – med påfølgende utnyttelse av fall på Håkvik-siden. Dette alternativet vil kunne gi ei raskere oppfylling av Storvannet i Håkvikdalen, og bl.a. redusere betydelige erosjonsproblemer. Kvitforsen (7) i Håkvikdalen og Vesterskardelva (Skarelva, nr. 5) i Sør-Skjomen har vært behandlet av Narvik bystyre, som ikke ville anbefale at disse ble utbygd. Lappvikelva (2) i Sørskjomen har også vært til politisk behandling. Denne kom bedre ut av det enn de to foregående og er anbefalt utbygd av Narvik bystyre, og er forventet idriftsatt ved årsskiftet. Vi er nå inne i en periode med fokus på småkraftverk, og det er stor aktivitet rundt dette i Narvik som i resten av landet. Realisering av prosjektene er avhengige av at de som innehar fallrettighetene tar tak i muligheten, samt at allmenne interesser kan leve med inngrepet. 44 5.1.3 Vindkraft Nygårdsfjellet trinn I og II Begge trinnene er satt i drift. Figur5.2: Vindmøllene på Skitdalshøgda, sett mot sørøst fra E10. Trinn I Nygårdsfjellet vindpark ble etablert i 2006, og består av 3 Siemens 2,3 MW turbiner. Til sammen 6,9 MW. Budsjettert produksjon er på 24 GWh per år. Dette tilsvarer strøm til ca 1400 boliger. Vindparken er lokalisert ved Skitdalshøgda, 30 km fra Narvik, på veien mot svenskegrensa. Nygårdsfjellet var forøvrig i 2009, Norges beste vindpark, med en produksjon på 26,3 GWh, dvs 3800 fullasttimer. 45 Figur5.3: Kart over plassering, Nygårdsfjellet vindpark. Trinn II Nygårdsfjellet trinn II er en utvidelse av Nygårdsfjellet vindpark, som ligger i Narvik kommune. Nærmere bestemt Skitdalshøgda, ved E10 mot Sverige. Nordkraft Vind har fra før av 3 vindmøller av typen Siemens 2,3 MW her. Trinn II medfører en økning på 11 vindturbiner, altså 14 totalt. 46 Figur5.4: Reguleringsplan med veier 5.1.4 Bioenergi Den årlige produksjonen av ved har naturlige variasjoner, blant annet avhengig av prisen på elkraft og av hvilket vinterklima som er framtredende. Det er ikke ventet at dagens omfang av biobrenselproduksjon (ved og naturflis) vil endre seg vesentlig utover disse generelle svingningene. Innenfor avfallsressursene til Hålogaland Resursselskap IKS (HRS) finnes 19 640 tonn eksportert brennbart avfall (herav 3 300 tonn trevirke og treflis), 300 000 m3 avfaklet deponigass (fremst fra ny deponi), 5000 tonn matavfall og i underkant av 1 000 tonn slam. I energi tilsvarer det henholdsvis omtrent 63 GWh (herav 15,6 GWh treavfall) for brennbart avfall, 3 GWh for deponigass, 3 GWh for matavfall, og 6 GWh for slam. Mesteparten av dette avfallet har ikke opphav i Narvik, men kommer fra de andre 11 eierkommunene til HRS. 47 Deponiforbudet av nedbrytbart avfall som ventes innført i 2009 vil gi økte mengder avfall som kan energigjenvinnes. Det er fortrinnsvis fliset trevirke som i økt grad kan benyttes lokalt, for eksempel i den forventede fjernvarmesentralen på Trekanten-området. HRS vil også se på mulighetene for en annen utnyttelse av matavfallet som oppstår i regionen. [10] 5.1.5 Petroleumsbrensel Dagens forsyningssystem for petroleumsbrensel er ikke ventet å endre seg vesentlig. 5.1.6 Fjernvarme Viser til kapittel 3.3.4. 5.1.7 Andre alternative energikilder Det finnes ingen kjente planer for storskala utnyttelse av andre alternative energikilder. Eksempler på slike kilder kunne vært sjø- eller geovarme (storskala varmepumpe), industriell spillvarme eller biogass. 5.1.8 Endringer i infrastruktur, El Planene om småkraftutbygging vil måtte medføre forsterkninger av nettet sør for Narvikhalvøya. I Beisfjord kan det være aktuelt med ny 33 kV forbindelse mellom Beisfjord og Fagernes hvis alle 3 prosjektene blir gjennomført. Her er imidlertid Tverrdalselva satt på vent i påvente av vilkårsrevisjon for Håkvikvassdraget hvor en ser på mulighetene for å overføre vann fra Tverrelva til Håkvikvassdraget. Stubblielva kan tilknyttes dagens nett alene, men flere kraftverk i tillegg vil medføre andre forsterkninger. Virak og Lappvik er tilknyttet 22 kV distribusjonsnett på sørsiden og ytterligere utbygginger i området vil medføre nødvendigheten av forsterkning av eksisterende nett. For Skarelva i SørSkjomen som skal tilknyttes nettet sommeren 2012 vil linjen fra Elvegård til Laukvik ca. 4,2 km oppgraderes, samt at det skal legges en sjøkabel fra Laukvik til Sør-Skjomen ca. 6,5 km. Kraftverkene Lappvik og Skarelva vil mate inn til Ofoten trafo hvor Statnett foretar tiltak for å kunne ta i mot den totale produksjonen. Andre planer i området Nedre Klubbvik og Aspevikelva. Løsning og omfanget vil avhenge helt av hvor mange av kraftverkene som får konsesjon og blir bygd. I sentrum av Narvik vil den største endringen i nettet skje på bydelen Trekanten. 48 På det frigitte området nedenfor Amfi-senteret er det etablert kabelforbindelse til ny nettstasjon ved Ishallen og Rica og det ventes andre etableringer i området. På bakgrunn av dette vil trafokapasiteten i Frydenlund sekundær (regionalnettet) bli øket fra dagens 35 MVA til 45 MVA. Dette er planlagt utført i 2012. Den økte belastningen gjør det også nødvendig å se på det øvrige regionalnettet i sentrum med mulig forsterkning av kapasiteten mellom Furumoen og Frydenlund. På Fagernes vil etableringen av ny utskipningshavn for Northland medføre at dagens trafokapasitet på Fagernes sek. (regionalnett) økes fra dagens 15 MVA til 20 MVA. På grunn av nedleggelse av REC Scancell i Teknologibyen er behovet for kapasitet blitt redusert for Furumoen, slik at hovedtransformatorene (33/11 kV) på Furumoen og Fagernes bytter plass. Det må også vurderes om regionalnettet mellom Furumoen – Skistua – Fagernes må forsterkes som følge av dette. Den nye utskipningshavnen skal være klar i løpet av 2013. En eventuell utbygging av Hålogalandsbrua vil medføre en del omlegging av distribusjonsnettet på Nordsiden av sentrum og på Øyjord. For øvrig er en ikke kjent med andre prosjekter som vil medføre endringer i distribusjonsnettet. 5.1.9 Bjørnfjell Bjørnfjell hytteforening søkte i 2007 om endring i reguleringsplanen for Bjørnfjellområdet for blant annet å få mulighet til strømfremforsyning til området. Fra hytteeierforeningens side har det vært ønske om å få i gang et prosjekt med formål å kunne tilby strøm til store deler av området mellom Skogvassdalen og Riksgrensen. Reguleringsendringen ble vedtatt med flere begrensninger og bare tillatelse til kabelanlegg. Narvik Energinett prosjekterte deler av området etter ønske fra hytteeierne. Ut i fra kostnadene for utbygging sa hytteeierne nei. 5.2 Valg av aktuelle områder Områdevurderinger Nye alternative varmeløsninger er først og fremst aktuelt i områder der varmebehovet er under utvikling. Områder hvor nærings- eller boligareal er under utbygging er derfor mest interessant. Konvertering av eksisterende elektriske eller oljebaserte varmeløsninger til bruk 49 av alternative varmekilder gir til dels store investeringer, og er derfor vanskelig å få gjennomført. For Narvik kommune er det spesielt ett område hvor det er særlig interessant å se på alternativer til dagens energiforsyning. Dette er det arealet i Narvik sentrum som omtales som ”Trekanten”. Området var tidligere benyttet av LKAB til lagring av malm og til NSBs verksted- og jernbanedrift, men er nå fristilt til nye næringsetableringer. I første omgang er det snakk om handel og næringsvirksomhet, flerbrukshall/ishall, og persontransportterminal (busstasjon og evt. jernbaneterminal). [7] Nye arealer for boligbygging er i hovedsaken lokalisert i et svært bratt terreng som erfaringsmessig er kostnadskrevende og krevende for utforming av bygninger. Narvik kommune arbeider derfor primært med fortetting av sentrumsnære boligområder ved at frittstående bebyggelsesstruktur erstattes med f.eks. blokkbebyggelse. Dersom utbygging skjer i tråd med planen, forventes det knapphet på boligarealer på Narvikhalvøya. 5.3 Beskrivelse av de enkelte områder Narvik Havn KFs utfylling av 45 dekar nytt havneområde vil ikke direkte gi plass til nye næringsbygg, siden området skal være containerterminal. Beskrivelse av de enkelte områder Det regulerte området ligger svært sentralt i Narvik by mellom bydelene Oscarsborg og Frydenlund og grenser i sør til havnebassenget. Området omfatter store deler av de nedlagte malmlagrene, kalt DEMAG (etter det tyske malmlageranlegget som opptok området i 50 år), i tillegg til NSBs og LKABs verkstedsområder, til sammen ca. 300 dekar. Trekanten representerer det eneste sentrumsnære området som gir muligheter til nye etableringer. Området lokaliserer i dag kun Amfi-senteret og Nordkraft Arena med Coop OBS, mens det øvrige arealet er klargjort for bygging. Trekanten er i kommunens planverk regulert til: [7] Byggeområder Trafikkområder på land og sjø Friområder Spesialområder parkbelte i industriområde Spesialområder bevaring Spesialområder konstruksjoner i grunnen Spesialområde privat vei og jernbane 50 Spesialområde privat kai Felles adkomstareal Trekanten er en beskrivelse av det arealet som tidligere ble benyttet av LKAB til malmlagre. Arealet er nå frigitt og klarert for utbygging. Her er det i planen avsatt plass til nye nærings-etableringer, industrivirksomhet, anlegg for utvidet havneaktivitet, parkeringsanlegg og persontransport-terminal (ny busstasjon og jernbaneterminal). Utbygging av området vil kreve betydelig økning i energiuttaket fra området. Figur 5-1: Kartutsnitt for området Trekanten i Narvik.. Fig. 5.5. Trekanten. Utbyggingstakten er usikker, men det er trolig at den vil strekke seg over relativt mange år.. 5.3.1 Behovskartlegging Detaljplanlegging av utbyggingen er ikke fullført, og det blir derfor vanskelig å si noe sikkert om fremtidig energibehov. Dette vil i stor grad variere med type virksomheter som etableres, samt arealet på disse. Et foreløpig anslag kan være at man snakker om et samlet energibehov i størrelsesorden 15 – 20 GWh/år hvor varmebehovet utgjør rundt 7 – 10 GWh/år. 5.3.2 Aktuelle løsninger Varmen fra et fremtidig fjernvarmeanlegg må tilføres kundene gjennom en felles varmesentral og fjernvarmeledninger lagt i grunnen. Fysisk utbygging av fjernvarmenettet bør gjøres samtidig med utbygging av øvrig infrastruktur. Bygninger som knyttes til et eventuelt fjernvarmenett må ha vannbårent varmeanlegg. Riktig dimensjonering av varmesentral og fordelingsnett i forhold til varmebehovet er viktig for å oppnå tilfredsstillende økonomi i et fjernvarmeanlegg. Jfr. Kapittel 3.3.4. 51 5.3.3 Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger av aktuelle alternativer Forbedring av energi- og miljøkvaliteten i lokalsamfunnene er en overordnet politisk målsetting. Gjennom det miljøpolitiske slagordet ”tenke globalt; - handle lokalt” har Storting og Regjering vist ønske om å koble lokale handlinger opp mot de internasjonale målsettingene for energi- og miljøforbedring. En satsing som den det her er snakk om vil være godt innenfor de overordnede politiske målsettingene. Utnyttelse av nærliggende sjøvarme og industriell spillvarme vil først og fremst bremse økning i elkraftforbruk. Sett i en større sammenheng vil dette medføre en reduksjon i utslipp fra kullfyrte kraftstasjoner i utlandet, jfr. underdekningen i den norske elforsyningen. En fullverdig utnytting av et fjernvarmeanlegg betinger vanligvis at det vedtas tilknyttingsplikt for nye bygninger. Muligheten til å vedta slik tilknytningsplikt gis først når det foreligger konsesjon for fjernvarme for et geografisk område. Realisering av et fjernvarmeanlegg er derfor i stor grad avhengig av at en eller flere aktører griper fatt i muligheten og fremskaffer slik konsesjon. 5.3.4 Forslag til videre arbeid Det viktigste i en tidlig fase av et slikt prosjekt, er at noen tar eierskap til den kartleggings- og utredningsprosess som må innlede arbeidet. Noen steder tar kommunen skjeen i egen hånd og søker selv konsesjon for et fjernvarmenett, samtidig som man regulerer området til å være et fjernvarmeområde med påkoblingsplikt, i medhold av Plan- og bygningslovens § 66a. Det står ellers fritt opp til en hver interessent å lansere et prosjekt som man søker NVE om konsesjon for, og NVE vil ikke favorisere den som har konsesjon på å levere elektrisk energi (netteier). Kommunens egne planer vil derimot alltid veie tungt hos NVE. Har kommunen selv tatt eierskap til prosjektet og gjort grunnlagsarbeidet med regulering og konsesjon, er det lettere å styre utviklingen videre. Ofte er det da flere interessenter som ønsker å eie og/eller drifte fjernvarmenettet. 52 6 POTENSIALET FOR NYE SMÅKRAFTVERK Småkraftverk eller små vannkraftverk er en samlebetegnelse på små kraftverk med en installert effekt på opp mot 10MW. Små kraft inndeles i følgende kategorier: Mikrokraftverk: Under 100 kW Minikraftverk: 100 kW - 1000 kW Småkraftverk: 1000 kW - 10 000 kW Ressursgrunnlaget for utbygging av små kraftverk er kartlagt ved hjelp av en digital metode som er utviklet av NVE. Dette systemet har kartlagt potensialet for små kraftverk mellom 50 og 10 000 kW og bygger på digitale kartverk, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og kostnader for ulike anleggsdeler. Ressursgrunnlaget er inndelt og gruppert i anlegg med investeringskostnader under 3 kr/kWh og anlegg med investeringskostnader mellom 3 og 5 kr/kWh. NVEs oversikt er benyttet som grunnlag i arbeidet med den lokale energiutredningen. For fullstendig oversikt over NVEs kartlegging finnes på www.nve.no og spesielt i NVE Atlas – Potensial for små kraftverk. 6.1 Småkraftpotensialt i Narvik I Narvik kommune er det kartlagt (NVE Atlas og Samlet plan) et potensiale på i alt 97 små kraftverk. Totalt utgjør dette et produksjonspotensiale på 305,1 GWh. Hvor stor andel av dette som er realiserbart er uvisst. Fig. 6.x viser utbredelsen av potensielle småkraftverk i Nordland. Karten viser også tettheten av mulige prosjekter i Narvik. 53 Fig. 6.1: Potensielle småkraftverk i Nordland. Etter 2000 er det gitt en konsesjon i alt 5 småkraftkonsesjoner i Narvik, jfr. tab. 6xx. Disse har til sammen en produksjonskapasitet på 51,2 GWh. I tillegg til disse konsesjonene er det søkt om konsesjon for ytterligere 4 vassdrag (Tab. 6.xx) på til sammen 77,8 GWh. 54 Tab. 6.1. Småkraftkonsesjoner i Narvik Sak Nedre Klubbvik kraftverk Skarelva kraftverk Stubblielva kraftverk Lappvik kraftverk Virakelva kraftverk Tiltakshaver Fjellkraft Produksjon AS Småkraft AS Småkraft AS Narvik Energi AS Narvik Energi AS Fylke NORDLAND NORDLAND NORDLAND NORDLAND NORDLAND Kommune NARVIK NARVIK NARVIK NARVIK NARVIK Dato Effekt Produksjon 17.12.2010 3,44 9,60 22.09.2008 4,20 12,00 25.04.2008 3,00 11,20 26.06.2007 2,50 6,70 07.07.2006 3,60 11,70 Kommune NARVIK NARVIK NARVIK NARVIK Stadium Effekt Produksjon Søknad 4,94 17,80 Søknad i kø 4,50 16,80 Søknad 9,50 27,20 Søknad 4,90 16,00 Tab. 6.2. Søknader om konsesjon for småkraftverk i Narvik Sak Kraftverk i Aspevikelva Skamdalselva kraftverk Tverrdalselva kraftverk Kvitfors kraftverk 6.2 Tiltakshaver Fjellkraft AS Fjellkraft AS Narvik Energi AS Kvitfors Kraft AS Fylke NORDLAND NORDLAND NORDLAND NORDLAND Mulige konsekvenser ved utbygging av småkraftverk Kraften fra småkraftverkene skal mates inn i distribusjonsnettet. For nettselskapet oppstår det derfor et behov for samordning og koordinering av utbyggingsprosjektene slik at det blir gjort riktige beslutninger og nettinvesteringer. Mange potensielle småkraftverk ligger ute i tynt befolkede områder og nettet er dimensjonert til å forsyne uttakskunder og i mindre grad dimensjonert for kraftproduksjon. Når små kraftverk kobler til og fra nettet kan spenningen i lavspent distribusjonsnett variere og dette kan skape en uforutsigbar leveringskvalitet. Denne problematikken stiller en del tekniske krav til det utstyret som brukes til å produsere og overføre kraften frem til tilknytningspunktet. Små kraftverk har som regel ingen magasinering av vannet men som oftest kun en liten inntaksdam. Denne typen kraftverk produserer ikke effekt når det er kaldt og forbruket av kraft er høyest. Effektproduksjonen er derfor ofte karakterisert av uforutsigbare svingninger gjennom døgnet og gjennom året. Kombinert med dette er også forbruket hos sluttbrukerne ujevnt fordelt gjennom døgnet og året. For at spenningen hos sluttbrukerne ikke skal komme utenfor fastsatte grenseverdier må derfor nettet være dimensjonert for full produksjon når forbruket i det samme distribusjonsnettet er på det laveste 55 I vedlegg 7.3 finnes en oversikt over samtlige potensielle små kraftverk i Narvik kommune. For mer info om disse henvises til nva.no og spesielt NVE Atlas – Potensial for småkraftverk. 56 7 7.1 VEDLEGG Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det lokale energisystemet 7.2 Om aktuelle energiteknologier Varmepumper En varmepumpe er en mekanisk innretning som utnytter tilgjengelig varmeenergi ved å ”komprimere” varmen og flytte den fra et lavt temperaturnivå til et høyere og utnyttbart nivå. Et typisk eksempel er overføring av energi fra sjøvann ved 6-10ºC til oppvarmingssystemer i bygninger hvor temperaturen må være 35-40 ºC. I denne sammenhengen er det først og fremst storskala varmepumping som er aktuelt å sette fokus på. Med stor skala menes her anlegg med ytelse over 200 kW, eller produksjon over 1 GWh/år. Det er altså her enten snakk om store bygninger eller virksomheter, eller sammenslutninger av mindre varmebehov. Varmepumper i denne skalaen kan tilknyttes fjernvarmesystemer, eller knyttes direkte opp mot store enkeltstående varmebehov. Alle varmepumpesystemer er avhengig av en varmekilde for å kunne forsyne mottakerne på riktig måte. Typiske varmekilder for storskala varmepumper er: Sjøvarme De fleste sjønære virksomheter eller boligområder kan i prinsippet få dekket sitt varmebehov fra sjøvarme. Et sjøvarmeanlegg bør ha en viss størrelse for å gi god økonomi, og den kapitalbasen dette krever, er oftest det som stanser denne typen realiseringer. Likevel finnes det etter hvert mange eksempler på vellykkede sjøvarmeanlegg, både i stor og i liten skala. Spillvarme fra De fleste industriprosesser gir i større eller mindre grad over- industribedrifter skuddsvarme. Typiske eksempler på dette er kjølelagre, meierier, plastbearbeidingsbedrifter og smelteverk. (NB! Dersom spillvarmen har høy nok temperatur, slik tilfellet er for eksempel ved smelteverk, er det ikke nødvendig å benytte 57 varmepumper. Da kan det benyttes enkel varmeveksling) Geovarme Jordvarme krever at den delen av installasjonen som skal samle til (jordvarme) seg varmen, bringes under bakkenivå. Dette gjøres enten ved å bore brønner, ved å grave ned slynger, eller i spesielle tilfeller: ved å utnytte eksisterende gruvesjakter, tunneler el.l. Den best utprøvde teknologien for storskala bruk, er borebrønner. Et definert borehull (diameter/ dybde) i et gitt område har en definert varmekapasitet. Dersom behovet er større enn denne kapasiteten økes tilfanget ved å bore flere brønner. Metoden er derfor teknisk enkel å skalere i forhold til det varmebehovet som skal dekkes. Alle storskala varmepumper er skreddersøm, og best mulig kartlegging av både varmekilde og varmebehov er nødvendig for å kunne bygge opp et godt anlegg. Bygging av et slikt anlegg krever altså mer enn å ”velge rett aggregat”. Til tross for at teknologien i og for seg er gammel, er den fremdeles i en rivende utvikling. Nye kjølemedier og styringssystemer, og stadig optimalisering av både enkeltkomponenter og anleggsdesign har gjort at varmepumper teknisk sett er et svært godt alternativ. Kompetanse om oppbygging og drift av varmepumper er godt utbredt, både i landsdelen generelt, og i Narvik. Bioenergi Bioenergi er fellesbetegnelsen på den energien som kan utnyttes ved forbrenning av jomfruelig eller bearbeidet biomasse. Forbrenningen skjer vanligvis i større kjeler og varmen overføres til nær- eller fjernvarmeanlegg. I større bygninger og virksomheter kan forbrenningsvarmen overføres direkte til byggets eget varmesystem. I enkelte produksjonsprosesser kan forbrenningsvarmen også brukes for å dekke behov for prosessvarme. De brenselstypene som vanligvis er aktuelle, er gitt i tabellen nedenfor: Briketter og Produseres oftest av sortert Kan brennes i kjeler og brennere i pellets brennbart husholdnings- og alle størrelsesklasser. Pellets (fast (foredlet næringsavfall (papir mv), og fra brensel < 15 mm) brennes oftest i 58 biobrensel) Naturflis skogs- og landbruksavfall (flis, mindre enheter, mens større bark, halm osv). kjelanlegg benytter briketter. Oppkuttet trevirke som ikke har Som regel ikke hensiktsmessig å gjennomgått annen bearbeiding bruke i kjeler mindre enn 60-100 enn tørking. kW. Den tekniske utviklingen tilsier at denne grensen er på tur nedover. Ved Sjelden brukt i større målestokker i Brennes vanligvis i direktefyrte oppvarmingsanlegg. I bolig- ovner, eller i vedkjeler tilknyttet sammenheng har imidlertid mindre vannbårne varmeanlegg. favnved fremdeles en viktig plass som energikilde til oppvarming, spesielt på landsbygda. Brennbart Større enkeltfraksjoner avfall kan Benyttes i kjeler i større varme- eller avfall brennes direkte, uten forutgående prosessanlegg, eller som energi- foredling som for eksempel råstoff i produksjonsprosesser. brikettering/ pelletering. Mest Som en kuriositet nevnes at enkelte vanlig er direkte brenning av industriprosesser benytter bildekk frasortert papir, hvitt bygnings- som brennbar energikilde. avfall (ikke trykkimpregnert) og enkelte typer plast. I tillegg til at den tradisjonelle bruken av ved til oppvarming er utbredt, er ”moderne” bioenergi en raskt voksende oppvarmingsmetode. Og selv om markedet for foredlet biobrensel foreløpig er relativt lite i vår region, så er det også her i en klar vekst. Energi fra havet Med lang kyst og store havområder i sin nærhet har Norge naturgitte muligheter for å utnytte havenergien. Denne energien kan hentes fra: 59 Bølgeenergi Det finnes en rekke ulike prinsipper for konvertering av bølgeenergi til elektrisk energi. Ett prinsipp er at kreftene fra bølgene overføres til et svingesystem som vekselvirker med bølgene. Dette kan være en svingende vannsøyle i et flytende eller faststående kammer, eller et svingende legeme. Et annet prinsipp er at bølgene som slår mot land bringer vannet opp til et høyere nivå ved bruk av en kilerenne. Felles for de to prinsippene er at energien etterpå må konverteres til nyttbar mekanisk energi via turbiner eller pneumatiske eller hydrauliske motorer. Havtermisk energi I de tropiske og subtropiske farvann eksisterer det en naturlig temperaturforskjell mellom overflate- og dypvann. Denne temperaturforskjellen kan utnyttes til å produsere energi. Dette potensialet på verdensbasis er betydelig vil det ikke være aktuelt å produsere kraft på denne måten i Norge, da temperaturforskjellene mellom overflatevann og dypvann her er for små. En mer nærliggende bruk av den havtermiske energien på våre breddegrader foreligger allerede i dag, gjennom bruken av varmepumper. Tidevann Energien i tidevann kan produseres enten ved å utnytte nivåforskjellen mellom høy og lav vannstand (potensiell energi) eller utnytte vannstrømmer som oppstår som resultat av tidevannsforskjellene (kinetisk energi). I det første tilfellet kan tidevannet fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner, mens den kinetiske energien kan hentes ut ved hjelp av store propeller som kan ligne på vindturbiner.. I motsetning til vind og bølger som styres av ustabile geofysiske prosesser, er tidevannet en stabil prosess med hensyn til tid og sted. Tidevann er derfor i utgangspunktet en forholdsvis attraktiv energikilde sammenliknet med for eksempel vindenergi. Fokus på utnyttelsen av denne forutsigbare energikilden har økt sterkt de siste årene. Havstrømmer Noen steder har havstrømmene så stor fart at den kan tenkes utnyttet til energiproduksjon. For å utnytte havstrømsenergien kan propeller eller spesielle turbiner benyttes. 60 Saltkraftverk Når ferskvann og saltvann blandes, frigjøres det energi. For å utligne konsentrasjonsforskjellene vil vannet trenge gjennom fra lav saltkonsentrasjon til høy. Plasseres det en membran mellom de to vanntypene, tillater det gjennomstrømming av ferskvann, men ikke saltvann. Når det ferske vannet strømmer gjennom til den andre siden, kan energien i strømmen tappes ved hjelp av en turbin. Det teoretiske trykket er 27 bar, tilsvarende hele 270 meter vannsøyle. Saltkraft vil ikke avhenge av vær og vind. Et saltkraftverk kan kombineres med et eksisterende vannkraftanlegg der vannet nedstrøms turbinene renner ut i fjorden. Ferskvann er den begrensende råvaren for kraftverkets effekt. Statkraft Hurum saltkraftverk (Statkraft Osmotic Power Prototype) er verdens første saltkraftverk, basert på energi fra osmose og drevet av Statkraft. Det er lokalisert til Tofte i Hurum, med lokaler på fabrikkområdet til Södra Cell Tofte cellulosefabrikk. Kraftverket utnytter osmosen som oppstår når ferskvann og saltvann møtes atskilt av en membran. Saltvannet trekker ferskvann gjennom membranen, og trykkøkningen på saltvannssiden gir energi som anvendes til å produsere elektrisk kraft. Anlegget er en prototyp utviklet sammen med Sintef, og startet prøveproduksjon av kraft 24. november 2009. Dette anlegget har vært planlagt siden sommeren 2008, med et vannforbruk på 10 liter ferskvann og 20 liter sjøvann per sekund. En forventer et effektuttak på 2-4 kW. Med bedre membraner antas at effekten for et slik anlegg kan økes til ca 10 kW. Det er beregnet at kommersiell drift kan skje fra en gang mellom 2012 og 2015. 61 Saltkraftverk kan bygges i fri luft eller under bakken ved utløpet av elver i havet. Den beste plasseringen er ved eksisterende vannkraftverk, der det allerede finnes infrastruktur. Illustrasjoner: Statkraft Kilder: Statkraft og Teknisk Ukeblad Illustrasjonene over og til venstre viser hvordan elvevann og havvann blandes i et anlegg ved elvemunningen, og osmosen skaper et trykk på den ”salte siden” av membranen. Alternativt kan anlegget senkes ned mer enn 100 meter under havflaten (illustrasjonen til høyre). Her utnyttes vannfallet på ordinært vis i et vannkraftverk, mens det osmotiske trykket pumper undervannet ut i havet slik at stasjonen ikke fylles med 62 7.3 Liste over potensial for små kraftverk i Narvik kommune Potensial for små kraftverk i Narvik. Pris pr. kWh 3 – 5 kr. Rec KRVID 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 173.y_17 NEDBFELT VANNFORING 2,77 0,09 DL 750 179 5 185 200 0,82 3582 4,38 1805 Narvik 173.5Z 173.y_47 52,2 1,69 150 17 80 97 343 1,4 5475 3,9 1805 Narvik 173.AA2 173.y_48 50,94 1,67 250 26 103 128 518 2,12 6370 3,01 1805 Narvik 173.AA2 173.y_49 49,03 1,63 350 22 155 177 424 1,74 6461 3,72 1805 Narvik 173.AA1 173.y_52 1,65 0,06 1600 263 259 522 199 0,81 3651 4,48 1805 Narvik 173.B5 173.y_91 1,11 0,05 2700 604 29 632 390 1,59 5565 3,49 1805 Narvik 173.6A 173.y_94 16,69 0,65 42 20 61 326 1,33 4473 3,35 1805 Narvik 173.6A 173.y_106 2,55 0,09 1750 363 660 1022 396 1,62 7150 4,41 1805 Narvik 173.ABA0 173.y_111 28,3 1 950 82 755 837 978 4 14617 3,65 1805 Narvik 173.ABAA 173.y_119 7,91 0,36 600 56 634 691 242 0,99 4012 4,05 1805 Narvik 173.B1A4 173.y_121 2,31 0,12 1050 190 615 805 267 1,09 3650 3,35 1805 Narvik 173.B3B 173.y_128 1,31 0,06 1650 287 627 914 219 0,9 3640 4,07 1805 Narvik 173.6D 173.y_130 3,93 0,16 550 152 934 1086 283 1,16 4512 3,89 1805 Narvik 173.C6 173.y_133 5,33 0,2 1600 162 871 1032 382 1,56 7147 4,58 1805 Narvik 173.D2 173.y_184 9,73 0,35 450 31 314 345 128 0,52 2593 4,95 1805 Narvik 174.0_34 20,75 0,66 200 15 2 17 117 0,48 2076 4,32 1805 Narvik 174.6Z 174.0_42 44,46 1,82 150 14 302 316 300 1,23 5437 4,43 1805 Narvik 174.4F0 174.0_44 16,51 0,77 250 27 336 363 244 1 4642 4,65 1805 Narvik 174.4G 174.0_48 1,75 0,09 2000 385 334 719 427 1,75 5703 3,27 1805 Narvik 174.4G 174.0_56 2,45 0,11 600 190 358 548 242 0,99 3055 3,08 1805 Narvik 174.4FA0 174.0_57 1,99 0,08 850 373 107 480 366 1,5 5118 3,42 1805 Narvik 174.41Z 174.0_62 1,61 0,07 1350 311 5 316 249 1,02 3579 3,52 1805 Narvik 174.31A0 174.0_66 19,83 0,61 300 29 79 108 213 0,87 3457 3,97 1805 Narvik 174.3A0 174.0_67 12,73 0,56 350 37 324 361 248 1,01 3578 3,53 1805 Narvik 174.3A0 174.0_83 10,27 0,47 200 35 378 413 198 0,81 3726 4,59 1805 Narvik 174.3AA 174.0_89 14,52 0,46 350 30 118 148 168 0,69 3169 4,61 1805 Narvik 174.3A0 600 DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 173,72 Potensial for små kraftverk i Narvik. Pris pr. kWh <3 kr. Rec KRVID 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 173.y_50 NEDBFELT VANNFORING 46,59 DL DH 900 92 173.y_51 177 269 1729 7,07 12157 1,72 1805 Narvik 173.AA2 3,35 0,14 1850 576 269 845 947 3,87 7954 2,05 1805 Narvik 173.AA1 173.y_55 40,2 1,35 250 26 302 327 418 1,71 3279 1,92 1805 Narvik 173.AA4 173.y_56 32,39 1,05 250 34 356 390 431 1,76 2924 1,66 1805 Narvik 173.AA4 173.y_67 2,83 0,15 1600 610 349 960 1076 4,4 8217 1,87 1805 Narvik 173.AA4 173.y_69 2,12 0,07 1500 479 109 588 407 1,67 4407 2,65 1805 Narvik 173.B1A1 173.y_73 3,29 0,14 2050 565 61 626 953 3,9 8271 2,12 1805 Narvik 173.A0 173.y_92 2,98 0,18 2750 603 29 632 1285 5,25 10384 1,98 1805 Narvik 173.6A 173.y_95 12,9 0,55 1300 174 80 254 1143 4,67 10529 2,25 1805 Narvik 173.6B0 173.y_96 10,76 0,47 800 207 254 461 1165 4,76 10509 2,21 1805 Narvik 173.6B0 173.y_100 14,1 0,58 950 117 659 776 821 3,36 8282 2,47 1805 Narvik 173.AB5 173.y_127 8,02 0,34 2000 350 648 998 1418 5,8 10581 1,82 1805 Narvik 173.C4 173.y_153 15,44 0,65 2000 345 33 378 2672 10,93 15163 1,39 1805 Narvik 173,4 173.y_160 1,44 0,09 1250 609 20 629 645 2,64 4211 1,6 1805 Narvik 173,8 173.y_165 1,67 0,1 1950 601 14 615 706 2,89 5529 1,91 1805 Narvik 173,8 173.y_167 1,79 0,12 1750 608 3 611 892 3,65 5837 1,6 1805 Narvik 173,8 173.y_169 2,29 0,14 1150 612 36 647 993 4,06 7367 1,81 1805 Narvik 173,8 173.y_171 9,33 0,42 1950 332 10 342 1683 6,88 11493 1,67 1805 Narvik 173,5 173.y_173 7,79 0,46 1950 611 12 624 3404 13,92 16584 1,19 1805 Narvik 173,8 173.y_179 6,23 0,49 1150 615 4 619 3626 14,83 17457 1,18 1805 Narvik 173,6 173.y_181 2,68 0,18 850 604 6 610 1290 5,28 9376 1,78 1805 Narvik 174.0_40 2,19 0,11 1700 270 321 592 351 1,43 4235 2,95 1805 Narvik 174.4E22 174.0_49 75,23 2,91 25 272 297 885 3,62 8705 2,4 1805 Narvik 174.4BA 174.0_58 6,68 0,29 1450 357 115 472 1252 5,12 10325 2,02 1805 Narvik 174.41Z 174.0_64 26,1 0,93 350 29 57 87 326 1,33 3079 2,31 1805 Narvik 174.41Z 175.0_10 22,82 0,9 500 58 181 239 627 2,57 4559 1,78 1805 Narvik 175.1D 174.0_84 4,8 0,24 900 160 413 573 453 1,85 5537 2,99 1805 Narvik 174.3AA 1,57 205 HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 173,6 63 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 174.0_88 3,89 0,17 1200 373 174.0_90 12,92 0,43 174.0_92 2,84 0,11 174.0_119 18 391 766 3,13 6758 2,16 1805 Narvik 174.3A0 79 156 235 405 1,66 4706 2,84 1805 Narvik 174.3A0 650 331 254 584 443 1,81 4269 2,36 1805 Narvik 174.3A0 407 320 1,31 3727 2,85 1805 Narvik 174.2A0 700 1,9 0,07 1400 402 6 174.0_120 11,46 0,66 1400 419 268 687 3337 13,65 16787 1,23 1805 Narvik 174.1C 174.0_126 8,08 0,4 1217 303 775 1078 1448 5,92 12253 2,07 1805 Narvik 174.3BA4 174.0_128 4,38 0,3 1250 603 159 762 2198 8,99 11601 1,29 1805 Narvik 174.2B0 174.0_140 6,45 0,41 1800 477 494 971 2324 9,51 15748 1,66 1805 Narvik 174.2C0 174.0_152 6,87 0,23 750 140 96 236 389 1,59 4594 2,89 1805 Narvik 174.0_155 4,31 0,16 2077 523 17 540 1013 4,14 8684 174.0_96 9,78 0,42 2100 439 16 455 2202 9,01 13189 1,46 1805 Narvik 174.32A0 174.0_103 19,44 0,87 1400 305 18 324 3178 13 17008 1,31 1805 Narvik 174.2A0 174.0_108 13,84 0,47 1050 138 41 179 778 3,18 7234 2,27 1805 Narvik 174.2AA0 2,69 0,17 2100 409 311 720 846 3,46 9857 2,85 1805 Narvik 174.2AAZ 174.0_113 2,1 1805 Narvik 174,5 174,32 173.y_183 10,53 0,37 1100 303 11 314 1329 5,43 9058 1,67 1805 Narvik 173,71 173.y_176 3,18 0,23 2200 601 2 603 1636 6,69 12413 1,85 1805 Narvik 173,6 174.0_104 9,51 0,48 950 196 364 560 1139 4,66 9706 2,08 1805 Narvik 174.2A0 174.0_156 1,62 0,09 1750 615 633 650 2,66 5423 2,04 1805 Narvik 1 0,07 1500 601 428 1030 483 1,98 5403 2,73 1805 Narvik 173.A0 480 1,96 4026 2,05 1805 Narvik 173.y_75 173.y_158 1,37 0,07 1050 610 18 44 654 174,34 173,8 64 7.4 Ordliste med energibegreper Aggregat Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator. Anleggskraft Elektrisk kraft som brukes under selve byggingen på en anleggsplass eller byggetomt Avløpstunnel Tunnel som fører vannet fra kraftverket og ut i et vassdrag eller i sjøen. Bioenergi Utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon. Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Brutto kraftforbruk Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Det omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i ledningene og ved transformering av strømmen. Bølgeenergi Energi i eller fra vannbølger. Den totale energien i en bølge er summen av potensiell energi som skyldes høydeforskyvning av vannflaten, og kinetisk energi som skyldes vann som er i svingende bevegelser. Bølgekraftverk Kraftverk drevet med bølgeenergi. Effekt Energi eller utført arbeid per. tidsenhet. Effekt kan bl.a. angis i Watt (W). Elektrisk spenning Et mål for den kraft som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V) eller kilovolt (kV) =1000 volt. Elektrokjele Kjele som bruker elektrisk kraft for produksjon av damp eller varmt vann. Energi Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer (kWh). 1 kWh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i Joule (J). Energibærer Fysisk form som energi er bundet i. Eksempler: Elektrisitet, fyringsolje, bensin, tre, kull og naturgass. 65 Energieffektivitet Et mål på hvor effektivt en får utnyttet tilført energi til det formålet det er bestemt til. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarma areal og energibruket. Energiform Tilstand som energi kan opptre i f.eks. stillingsenergi, bevegelsesenergi, kjemisk energi og elektrisk energi Energiplaner Fellesbenevnelse på ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energiøkonomisering (enøk) Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk, rasjonell handtering av energi ved så vel utvinning som omforming, transport og bruk. Enøkpotensiale Så mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert komfort. EOS Forkortelse for energioppfølgingssystem. Fallhøyde Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk Fjernvarmeanlegg/ nærvarmeanlegg Større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til varmebrukere. Flerårsmagasin Magasin der fylling og tapping skjer på flerårsbasis i den hensikt å jevne ut de årlige variasjoner i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørfelt. Fornybare energikilder Energiressurser som inngår i jordas naturlege kretsløp (sol-, bio- og vindenergi). Fossile brensler Kull, olje og gass Fyllingsgrad Forholdet mellom innholdet i et reguleringsmagasin for vannkraftverk og fullt magasin. Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. 66 Geotermisk energi Varmeenergi fra jordens indre. Graddag Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 °C) Graddagstall Summen av tall på graddager i en periode. GWh Gigawattime = 1 000 000 kWh [energimengde] Helårsmagasin Magasin som har en fylle- og tappesyklus på ett år. Hovednett Landsomfattende elektrisk ledningsnett på det høyeste spenningsnivå, stort sett 300-420 kV i Sør-Norge og 132-420 kV i Nord-Norge. Dette nettet gjør det mulig å overføre elektrisk energi mellom landsdeler og til/fra vare naboland. Høyspenning Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm. Inntaksmagasin Magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket. Konsesjon Tillatelse fra offentlig myndighet f.eks. til å bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg osv. Konsesjonskraft Kraft som leveres i henhold tit konsesjonsbetingelser i medhold av lov. Kraftstasjon Turbin/generatoraggregat med tilhørende bygninger og installasjoner for produksjon av elektrisk kraft. Kraftverk Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner, magasiner og tunnelsystemer. (Se også kraftstasjon). Lavspenning Elektrisk spenning opp til 250 volt for vekselstrøm eller 500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. 67 Leveringssikkerhet Et uttrykk for et produksjonssystems evne til a dekke et definert kraftbehov LNG Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Lokalt fordelingsnett Elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet (se det) til den enkelte abonnent. Spenningsnivået i dette nettet varierer fra 230 V på det laveste trinn til 22 kV på det høyeste. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes på høyere spenningsnivå. Magasinkapasitet Den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten oppgis også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet. Midlere årsproduksjon Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon over en årrekke. Naturgass Fellesbenevnelse på hydrokarbon som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet. Nettap Energitap i overførings- og fordelingsnettet. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat. Overføringsnett Nett for overføring av elektrisk energi mellom regioner. I Norge hovedsakelig med spenningsnivå på 300 kV og over. Samkjøring Samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse. En viktig faktor ved samkjøring er gjensidig reserve ved havarier, utnyttelse av ulike nedbørsforhold m.v. Tilløpstunnel Tunnel fra inntaket til trykksjakten i et kraftverk. Tilsig Den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv. 68 Transformator Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning. Turbin Maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgasser i et varmekraftverk fores inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en får en rotasjon som omsetter vannets, dampens eller gassens energi til mekanisk energi. TWh 1 terawattime = 1 milliard kWh eller 1000 GWh Vannbåren varme Varme (energi) som blir utvekslet mellom varmt andre medium, for eksempel vannrør. Vannkraftverk Kraftverk som omdanner vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Varmepumpe En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere temperaturnivå, der varmen blir avgitt. Ei varmepumpe avgir vanligvis ca. 3 ganger så mye varme som den mengde elektrisitet som blir tilført. Virkningsgrad (ved kraftproduksjon) Forholdet mellom utnyttet og tilført energimengde. I et gasskraftverk kan opp til 50 % utnyttes til elektrisitet mens over 90 prosent kan utnyttes i et vannkraftverk. Resten blir hovedsakelig borte i form av varme. Grunnenhet for effekt er watt, og følgende enheter blir brukt: 1 W (watt) = 1 J/s 1 kW (kilowatt) = 10 W = 1 000 W 1 MW (megawatt) = 10 W = 1 000 kW 1 kWh (kilowattime) = 10 Wh = 1 000 Wh 1 MWh (megawattime) = 10 kWh = 1 000 kWh 1 GWh (gigawattime) = 10 kWh = 1 million kWh 3 6 3 6 9 12 TWh terawattime = 10 kWh = 1 milliard kWh 69 LITTERATURHENVISNING (1) Norges off. statistikk C-703: Energistatistikk 2000 Statistisk Sentralbyrå (2) Internettsiden www.narvik.kommune.no Narvik kommune (3) Internettsiden www.ssb.no (energi) Statistisk Sentralbyrå (4) REN mal for lokal energiutredning Rasjonell elektrisk nettdrift (5) Veileder for lokal energiutredning Norges vassdrags- og Energidirektorat (6) Forskrift om energiutredninger Norges vassdrags- og Energidirektorat (7) Internettsiden www.enova.no 28. Februar 2002 Desember 2003 Korrigert 25.august 2009 Revidert 1.juli 2009 ENOVA (8) Narvik Energinett AS, opplysninger www.narvikenerginett.no 70
© Copyright 2024