1. No category

Lokal energiutredning 2013
Narvik kommune
Narvik, desember 2013
1
Forord
Dette dokumentet presenterer Lokal Energiutredning - 2013 for Narvik kommune. Narvik
Energinett AS er områdekonsesjonær og dermed ansvarlig for utarbeidelsen av utredningen.
Arbeidet med utredningen er utført av Enerconsult AS i nært samarbeid med Narvik
Energinett AS.
Lokale energiutredninger har sin lovhjemmel i:
Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi
m.m. (energiloven):
•
LOV-1990-06-29-50, sist endret LOV-2013-06-14-53 fra 2013-07-01: Energiloven
•
FOR-2012-12-07-1158 Forskrift om energiutredninger. (2012-12-07):
Energilovforskriften.
og
De siste endringer i forskriften med ikrafttredelse fra 01.01.2013 medførte ingen materielle
endringer i bestemmelsene om lokale energiutredninger.
I henhold til forskriften er dette de mest sentrale områder i lokale energiutredninger:
«Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær
energibruk og alternativer på dette området.»
«Forskriften har samme virkeområde som energiloven og omfatter anleggs-, områdeog fjernvarmekonsesjonærer.»
«Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i
kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi,
fordelt på ulike energibærere og brukergrupper.»
«Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær
energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper.
Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og
energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal
beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet
vesentlig endring i energietterspørselen.»
«Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til
kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for
hver kommune i konsesjonsområdet. Oppdatering av den lokale energiutredningen
skal skje oftere hvis det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en
oppdatert energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og
klimaplanlegging, eller det av andre grunner anses påkrevet. Energiutredningen skal
ved oppdatering oversendes den som etter § 7 og § 15 er utredningsansvarlig.»
2
Innholdet i utredningen forutsetter bidrag fra flere hold, spesielt kommunen men også andre
virksomheter med aktiviteter som vedrører det lokale energisystemet. Narvik Energinett AS
ønsker å takke alle som har bidratt med innhold til den nye oppdaterte lokale
energiutredningen for Narvik kommune.
Narvik, desember 2013
3
Innhold
0
Sammendrag
1
Beskrivelse av utredningsprosessen ................................................................................... 7
2
Informasjon om kommunen ............................................................................................... 9
2.1 Beliggenhet ....................................................................................................................... 9
2.2 Natur ................................................................................................................................. 9
2.3 Klima .............................................................................................................................. 10
2.4 Næringsliv ...................................................................................................................... 10
2.5 Befolkning og bosetting ................................................................................................. 11
2.6 Bygningsstruktur – Boforhold ........................................................................................ 13
2.7 Energi- og klimastatus i Narvik kommune .................................................................... 15
2.8 Klimagassutslippene i Narvik kommune ....................................................................... 15
2.9 Energi- og klimaplanarbeidet i Narvik kommune .......................................................... 17
3
Beskrivelse av dagens energisystem ................................................................................ 19
3.1 Infrastrukturen for energi ............................................................................................... 19
3.1.1 Elektrisitet ............................................................................................................... 19
3.1.2 LKABs industrinett ................................................................................................. 23
3.1.3 Feil og avbruddsstatistikk........................................................................................ 23
3.1.4 Alderssammensetningen av nettet ........................................................................... 26
3.2 Energibruk ...................................................................................................................... 28
3.2.1 Fordeling av energibærere ....................................................................................... 28
3.2.2 Fordeling på brukergrupper ..................................................................................... 29
3.2.3 Utviklingen av elforbruket ...................................................................................... 31
3.3. Indikator for energibruk i husholdninger ...................................................................... 33
3.4 Utbredelsen av vannbåren varme ................................................................................... 35
3.5 Lokal energitilgang ........................................................................................................ 35
3.5.1 Eksisterende elektrisitetsproduksjon ....................................................................... 35
3.5.2 Annen energi ........................................................................................................... 36
3.5.3 Mulig ny energitilgang i kommunen ....................................................................... 36
3.6 Kommunens energiballanse ........................................................................................... 39
4 Forventet utvikling av energibruk i Kommunen .................................................................. 41
4.1 Alternative løsninger for energiforsyning ...................................................................... 41
4.1.1 Utvikling av energietterspørsel ............................................................................... 41
4.1.2 Endringer i energibehov .......................................................................................... 42
4.1.3 Løsninger for energiforsyningen ............................................................................. 43
4
4.2. Utnyttelse av lokale energiressurser .............................................................................. 45
4.2.1 Storskala vannkraft .................................................................................................. 45
4.2.2 Mini-, mikro- og småkraftverk ................................................................................ 45
4.2.3 Vindkraft ................................................................................................................. 46
4.2.4 Bioenergi ................................................................................................................. 47
4.2.5 Petroleumsbrensel ................................................................................................... 48
4.2.6 Fjernvarme .............................................................................................................. 48
4.2.7 Andre alternative energikilder ................................................................................. 48
5
Valg av aktuelle områder ................................................................................................. 50
6
Potensialet for nye småkraftverk ...................................................................................... 54
6.1 Småkraftpotensialt i Narvik ........................................................................................... 54
6.2 Mulige konsekvenser ved utbygging av småkraftverk ................................................... 56
7
Vedlegg ............................................................................................................................ 59
7.1 Tabeller / figurer med statistikk for energibruk, fordelt på brukergrupper og
energibærere ......................................................................................................................... 59
7.2 Tabeller / figurer over forventet utvikling i energibruk ................................................. 59
7.3 Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det lokale energisystemet59
7.4 Om aktuelle energiteknologier ....................................................................................... 59
7.4.1 Varmepumper .......................................................................................................... 59
7.4.2 Bioenergi ................................................................................................................. 60
7.4.3 Energi fra havet ....................................................................................................... 61
7.5 Liste over potensial for små kraftverk i Narvik kommune ............................................ 62
7.6 Ordliste med energibegreper .......................................................................................... 64
8
Litteratur ........................................................................................................................... 68
5
0 Sammendrag
Narvik Energinett AS er områdekonsesjonær i Narvik kommune og har derfor en plikt til å
utarbeide energiutredning for kommunen. Energiutredningen skal oppdateres hvert annet år
og denne utredningen er en revidert og oppdatert versjon fra 2011.
Infrastrukturen for elektrisitet er meget godt utbygd i kommunen og det stasjonære
elektrisitetsforbruket i 2012 var på 381,1 GWh. Husholdninger er den klart største
energibrukeren.
Energiforbruket ventes å øke moderat de kommende årene og økningen er nært koblet til
den forventede befolkningsøkningen iht. SSB. For den neste toårsperioden er det ikke
kartlagt og planlagt områder med større samlet utbygging, men bildet preges mer av
enkeltprosjekter som bl.a. Narvik torv.
To enkeltprosjekter vil på litt sikt ha betydning for energibruken i sentrumsnære områder:
•
•
Dersom planlagt fjernvarmeutbygging realiseres vil dette bidra med opp mot 40 GWh
varme. Dette utgjør omtrent 10 % av dagens energiforbruk.
Kommunenes energispareprosjekt (EPC) har et energimål på reduksjon av forbruket
på inntil 6,9 GWh i kommunale bygg.
I henhold til nasjonale føringer er det i de kommende årene forventet en utfasing i bruken av
fossilt brensel. Dette vil ha både en energi- og miljømessig effekt.
I kommunen er det stort fokus på vannkraft. I kommende år forventes en ytterligere
utbygging av småkraftverk. I kommunene er det dessuten et potensiale for utnyttelse av bio/ avfallsresursene. Det er frem til nå ikke kartlagt planer for en slik utnyttelse.
6
1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN
Lokale energiutredninger er et virkemiddel som er innført for å bidra til samfunnsmessig og
rasjonell utvikling av energisystemet. Den lokale energiutredningen skal beskrive status for
energisystemet i kommunen. Dette gjelder alle typer infrastruktur som er etablert. I tillegg til å
øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og mulige alternativer på
området skal utredningen også være et grunnlag i kommunal planlegging og en basis for
beslutninger om energiløsninger. Samtidig skal også utredningen bidra med kunnskaper om
aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredninger er derfor et viktig
faktagrunnlag for bedre energivalg som er samfunnsmessig mest mulig rasjonelle.
Foreliggende utredning er en bearbeidet og revidert utgave av Lokal Energiutredning 2011,
Narvik kommune.
Enerconsult AS har på oppdrag fra Narvik Energinett AS gjennomført oppdraget med
energiutredningen. Oppdraget er gjennomført i tett dialog mellom:
Narvik Energinett AS:
Stig Thorvaldsen
Statkraft Varme AS:
Andreas Stokke
Narvik kommune:
Marianne Dobak Kvensjø
Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS):
Kirsti Hienn
Enerconsult AS:
Viktor Johansen
De nevnte samtaleparter er valgt ut med basis i ideer og planer som kan bidra til endringer i
det lokale energisystemet.
Narvik kommune har en gjeldende Energi- og klimaplan (Narvik kommune. Planer for Energi
og klima). Denne er også benyttet som informasjonskilde ved utarbeidelse av
energiutredningen.
Avklaring/konkretisering: Vi ønsker innledningsvis å avklare / presisere begrepene
energiutredning og energiplan:
Energiutredningen skal belyse mulig alternativ energiutnyttelse. Energiplanen har en større
grad av presisjon og beskriver mer i detalj konkrete tiltak. I praksis fungerer derfor
energiutredningen som beslutningsstøtte i andre og mer konkrete planprosesser.
Statistisk Sentralbyrås (SSB) presentasjon av kommunestatistikken som bl.a. omhandler
energibruk har opphørt. Det gjør oppdateringen av utredningen noe vanskelig. Om dette
problemet sier NVE: «Statistikk for elektrisitet og fjernvarme kan skaffes tilveie. Informasjon
om etterspørsel og bruk av elektrisitet har stort sett netteiere tilgang til selv og
fjernvarmestatistikk, dersom aktuelt, skal fjernvarmekonsesjonær bidra med opplysninger
om. Når det gjelder data for andre energibærere skal det, så langt det er mulig, skaffes tilveie
detaljerte tall fra andre kilder.» (Personlig meddelelse pr. e-post)
Arbeidet med utredningen er gjennomført i 2. halvår 2013.
7
I forbindelse med energiutredningen plikter områdekonsesjonær å invitere til et
energiutredningsmøte. Til dette møtet inviteres kommunen, alle anleggs-, område- og
fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse.
Hensikten er å ha en åpen dialog rundt fremtidige energiløsninger i kommunen.
Energiutredningsmøtet kan etter samtykke fra berørte arrangeres felles for flere kommuner.
8
2 INFORMASJON OM KOMMUNEN
2.1 Beliggenhet
Narvik kommune er lokalisert i innerste delen av Ofotfjorden helt nord i Nordland fylke.
Kommunen grenser i nord til Troms fylke. Mot øst og sør går grensen mot Sverige mens man
i vest og sørvest grenser til hhv. Evenes og Ballangen kommune. Beliggenheten er vist på
fig. 2.1.
Fig. 2.1 Narviks beliggenhet.
Narvik by er kommunens administrasjonssenter og representerer det tettest befolkede
området i kommunen.
2.2 Natur
Mer enn 60 % av landarealet i kommunen ligger høyere enn 600 moh. Høyeste topp er
Storsteinfjellet med sine 1893 moh.
Kommunen har flere fjorder. De mest markerte er den vide Herjangsfjorden og de mer trange
fjordene Rombaken, Skjomen og Beisfjord som alle er omgitt av bratte fjell.
9
2.3 Klima
Narvik har et blandingsklima mellom kyst og innland. Et slikt klima karakteriseres med
moderate forhold både når det gjelder temperatur og nedbørsforhold. Klimadata for Narvik
er vist på fig. 2.2. Normalen for perioden 1961-1990 utgjør grunnlagsdata.
Nedbør og temperaturforhold i Narvik Normalverdier
120
16
14
100
12
60
40
8
6
4
2
Temperatur, °C
Nedbør, mm
10
80
Nedbør
Temperatur
0
20
-2
-4
0
-6
Fig. 2.2 Temperatur og nedbørsforhold i Narvik.
2.4 Næringsliv
Kommunen har utviklet et allsidig og variert næringsliv. De siste årene har det vært en vekst
innenfor tjenesteytende næringer samtidig som offentlig sektor er redusert. Satsingen på
Narvik som teknologisenter og knutepunkt innenfor transport og samferdsel har gitt positive
resultater. Fig. 2.3. viser sysselsettingen i Narvik for 2012.
Av energiintensive virksomheter er LKAB den største med 42 GWh i årlig elforbruk. I tillegg
kommer et forbruk av fyringsolje på opp mot 600.000 liter.
10
Sysselsetting i Narvik kommune, 2012
2500
2000
1500
1000
500
0
Antall sysselsatte
Fig. 2.3 Sysselsetting i Narvik kommune 2012, fordelt på næringskategorier.
2.5 Befolkning og bosetting
Det har vært mindre endringer i befolkningsutviklingen i Narvik de seneste årene (Fig. 2.4).
Imidlertid registreres det en reduksjon i folketallet de siste årene fra 18.600 til 18.509 i
tidsrommet 2000 – 2013. Statistisk Sentralbyrås framskrivning av utviklingen i folketall og
basert på middels nasjonal vekst indikerer ingen større endringer i kommunens folketall (Fig.
2.5). Fra dagens nivå på 18.509 innbyggere vil kommunen kunne nå et folketall på 19.964 i
2040.
Tab. 2.1 og 2.2 viser en oversikt over lokal bosetting og folketall.
11
Utvikling av folketallet i Narvik kommune 2000
- 2013
18650
18600
18550
18500
18450
18400
Folkemengde pr. 1. januar
18350
18300
18250
18200
18150
Fig. 2.4 Utvikling av folketallet, 2000 – 2013.
Fremskrevet folkemengde, Narvik kommune
2013 - 2040
19964
20000
19500
19000
18575
18658
18725
18813
18892
18985
19070
19152
19249
Folkemengde, antall
18500
18000
17500
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2040
Fig. 2.5 Fremskrevet folkemengde, 2011 – 2040.
12
Tab. 2.1 Folkemengde, areal.
Folkemengde pr.
01.01.2013
Areal km², i alt
Areal km², landareal
Innbyggere/km² landareal
18509
2 023
1 910
10
Tab. 2.2
Tettsteder med innbyggertall (ca.-tall)
Viktigste tettsteder
Bjerkvik
Narvik
Beisfjord
Håkvik
Innbyggertall
1200
14000
650
650
2.6 Bygningsstruktur – Boforhold
Eneboliger er den klart dominerende bygningskategorien i Narvik med til sammen 4289
enheter. Fig. 2.6 viser et samlet bilde av bygningskategorier i kommunen. Figuren refererer
til siste oppdatering i 2013.
13
Ant. enheter pr. bygningskategori, Narvik
kommune 2013
5000
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
Ant. enheter
Fig. 2.6 Oversikt over bygg og bygningskategorier i kommunen.
I fig 2.7 vises de ulike bygningskategorier gruppert etter antall og byggeår.
Fig. 2.7 Bygningskategorier i Narvik etter antall og byggeår.
14
2.7 Energi- og klimastatus i Narvik kommune
I Narvik kommune var det stasjonære energiforbruket i 2009 på til sammen 413,6 GWh. Den
aller viktigste energibæreren var elektrisitet med til sammen 369,3 GWh eller vel 89 % av
totalforbruket (fig. 2.8).
Etter 2009 har SSBs oversikt over energibruken i kommunene opphørt og oversikt over totalt
energibruk etter dette årstall blir derfor vanskelig å fastslå. Forbrukstall for elektrisitet og
eventuell fjernvarme lar seg imidlertid fremskaffe og dette kommenteres senere i
utredningen.
Energihistorikk - ulike energibærere, Narvik
GWh
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
Avfall
2005
0
2006
0
2007
0
2008
0
2009
0
Petroleumsprodukter
23,9
23,6
21,6
17,8
17,1
Gass
1,6
1,5
1,8
2,8
1,3
Biobrensel
30,6
30,7
28,2
26,6
25,9
Kull / koks
0,1
0,1
0
0
0
Elektrisitet
354,9
350,2
356
378,5
369,3
Fig. 2.8 Energihistorikk, ulike energibærere for stasjonær energibruk frem til og med 2009.
2.8 Klimagassutslippene i Narvik kommune
Energibruk og utslipp av klimagasser henger nøye sammen. Utslippet av klimagasser til luft
er vist på fig. 2.9. Mengden utslipp er vist i form av CO2-ekvivalenter og fordelt på 3
hovedgrupper forbruk; stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobil forbrenning. Figuren
illustreres ved de vanligvis 3 største klimagassene: CO2 (karbondioksid), NH4 (metan) og N2O
(nitrogendioksid eller lystgass). Figuren viser den klare dominansen som utslippene fra mobil
forbrenning (i hovedsak transport, bilbruk) utgjør.
Klimagassutslippene er også fremstilt ved å sammenligne utslippene i Narvik med hhv.
Nordland fylke og landet for øvrig, fig. 2.10. Figuren viser utslipp av CO2, CH4 og N2O i form
av utslippstype og mengde utslipp pr. person. Sammenlignet med Nordland fylke og landet
15
for øvrig ser vi at det i kommunen er små prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning.
I forhold til mobil forbrenning er kommunen på høyde med fylket og landet forøvrig.
Statistikkbanken hos Statistisk Sentralbyrå har ikke videreført oversikt over klimautslipp etter
2008/2009. Vi forutsetter at hovedbildet for de senere årene er relativt uforandret.
Utslippsmengde (1000 tonn CO2-ekvivalenter)
Utslipp av klimagasser i Narvik, 2008.
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
CO2
CH4
N2O
Stasjonær
forbrenning
Utslipp til luft (1 000 tonn CO2ekvivalenter)
5,6
0,5
CO2
CH4
N2O
Prosessutslipp
0,1
0,7
9,2
1,3
CO2
CH4
N2O
Mobil forbrenning
43,3
0,1
0,9
Fig. 2.9 Utslipp av klimagasser i Narvik kommune fordelt på gass- og utslippstype.
16
Samlet klimagassutslipp pr. person i Narvik,
Nordland og Norge (2008)
14
Ant. tonn utslipp/capita
12
10
8
Mobil forbrenning
Prosessutslipp
6
Stasjonær forbrenning
4
2
0
Narvik
Nordland fylke
Landet
Fig. 2.10 Klimagassutslipp (CO2, NH4, N2O) i Narvik kommune sammenlignet med Nordland fylke og landet
forøvrig.
2.9 Energi- og klimaplanarbeidet i Narvik kommune
Narvik kommune utarbeidet i 2008 “Energi- og klimaplan” for perioden 2008 til 2020. Planen
har fastlagt mål og tiltak for planperioden som bl.a. omfatter følgende:
Mål for utslippskutt:
Utslippene av klimagasser i Narvik kommune skal i 2015 være 9 prosent lavere enn i 1991
og 2020 være 17 prosent lavere enn i 1991.
Mål for energieffektivisering og konvertering i egne bygg:
Energiforbruket i Narviks kommunale bygninger skal i 2015 være 10 prosent lavere enn i
2008.
Mål for energibruk i kommunen forøvrig:
Gjennom sitt eierskap i Nordkraft AS skal kommunen arbeide for å fremme produksjon og
bruk av fornybar energi.
Mål for holdningsskapende arbeid:
Narvik kommune skal drive holdningsskapende arbeid gjennom informasjonsarbeid innad,
mot organisasjoner, næringsliv og befolkning.
Viktigste utslippskilder:
Mobil forbrenning var den største utslippssektoren, med 68 prosent av utslippene. En annen
stor utslippskilde var metan (CH4) fra avfallsdeponi, med 21 prosent av de totale
klimagassutslippene.
17
Viktigste tiltak:
Det skal være et aktiv energieffektiviseringsarbeid i eksisterende kommunale bygninger.
•
•
•
•
Nye kommunale bygninger skal være energimessige forbilder i Narvik-samfunnet.
Det skal arbeides videre med å få realisert fjernvarmeanlegget på Trekantenområdet.
Oljefyring i de kommunale bygninger som er utenfor det fremtidige fjernvarmeområdet
skal erstattes av energisentraler som i hovedsak bruker fornybare energikilder.
Arealplanlegging og reduksjon av transporter, utskifting av den kommunale bilparken
med miljøvennlige biler og legge til rette for miljøvennlige typer drivstoff.
Gjennom sitt eierskap i HRS jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering.
Energi- og klimaplanen for kommunen kan lastes ned fra:
http://www.klimakommune.enova.no
18
3 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM
3.1 Infrastrukturen for energi
Infrastrukturen for energi i Narvik kommune omfatter distribusjon for elektrisk kraft.
3.1.1 Elektrisitet
Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer:
• Sentralnettet: Dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene
• Regionalnettet: overfører kraften fra sentralnettet og frem til transformatorstatsjonene
forbruksområdet.
• Distribusjonsnettet eller fordelingsnettet: Frakter elektrisiteten frem den siste
strekningen frem til forbrukerne.
Forøvrig, se fig. 3.1.
Fig. 3.1 Prinsippskisse for elektrisitetsnettet i Norge (Kilde NVE)
Lokalt i Narvik kommune har man denne overordnede strukturen for elkraften:
1. Kvandal trafostasjon
2. Narvik trafostasjon
3. Ofoten trafostasjon
19
4. Skjomen kraftstasjon
5. Sildvik kraftstasjon
6. Nygård Kraftstasjon
7. Håkvik kraftstasjon
8. Taraldsvik kraftstasjon
9. Norddalen kraftstasjon
10. Båtsvann kraftstasjon
11. Sirkelvann kraftstasjon
12. Nygårdsfjell vindkraftstasjon
13. Virak elvekraftverk
14. Lappvik elvekraftverk
15. Skarelva elvekraftverk
Fig. 3.2 gir en oversikt over kraft- og trafostasjoner.
20
Figur 3.2 Oversikt over kraft- og trafostasjoner.
Kraftstasjoner (gul firkant) og trafo-stasjoner i sentralnettet (rød sirkel) i Narvik kommune.
420 kV
132 kV
21
Distribusjon av elektrisk energi i kommunen:
Fig. 3.3 gir et bilde av distribusjonsnettet i Narvik kommune.
Nygård Kraftstasjon
Frydenlund sek.st.
Ankenes sek.st.
Furumoen sek.st.
Skistua sek.st.
Fagernes sek.st.
Figur 3.3 Hovedbildet viser distribusjonsnettets utstrekning i Narvik kommune. (blå – linjer/rød- kabel). Det lille
utsnittet viser 5 av trafostasjonene i kommunen, de som ikke er vist er Kvandal og Ofoten stasjoner. Disse ligger
plassert henholdsvis ved Bjerkvik og Skjomen.
Forsyningsnettet i kommunen er knyttet til sentralnettet i tre punkter; Furumoen, Kvandal og
Ofoten. I tillegg er det to forbindelser til Sverige. Narvik kommune har en godt utbygd
infrastruktur for transport av elektrisk energi, og kraftkundene i Narvik blir forsynt fra de 6
transformatorstasjonene som er inntegnet i figur 3.3. Høyspent distribusjonsnett er også vist i
denne figuren.
Kraftnettet forsyner alle kunder i kommunen med elektrisk energi. I byområdet er driftsspenningen 11 kV, mens områdene ellers i kommunen blir forsynt på 22 kV. Alle stasjonene
har tosidig forsyning, og den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av
kommunen. Det er kun Beisfjord som har ensidig forsyning.
Hålogaland Kraft AS er regional utredningsansvarlig for området Ofoten Lofoten og
Vesterålen.
22
3.1.2 LKABs industrinett
LKAB har et eget industrinett på sitt industriområde på Narvikhalvøya. Nettet forsyner blant
annet lossevirksomheten, transportanlegg, kaianlegg og driftsbygninger. Tidligere ble også
NSB forsynt fra LKAB sitt nett, men dette er nå tilknyttet det øvrige distribusjonsnettet.
Fortsatt arbeides det med overføring av noe nett som er tilknyttet LKAB som naturlig ikke
hører inn under deres industrinett.
LKAB sitt industrinett er elektrisk tilknyttet Narvik Energinett sitt 33 kV regionalnett og har et
årsforbruket på ca. 42 GWh med et maks uttak på ca. 10 MW.
3.1.3 Feil og avbruddsstatistikk
Avbrudd i elforsyningen kan enten komme som følge av plutselige feil som oppstår i
forsyningssystemet, eller det kan komme etter planlagte og varslede utkoblinger i forbindelse
med arbeider på forsyningsnettet. Det siste er langt å foretrekke for berørte kunder, siden
kundene da kan planlegge sin aktivitet i forhold til avbruddet. Planlagte avbrudd legges som
regel oftest til tider av døgnet, uka og året der det berører forsyningen og kundene minst.
Den lokale netteieren vil også bli rammet hardere av inntektsrammesystemet til NVE
gjennom ikke planlagte utfall enn ved planlagte utkoblinger. Dette er organisert gjennom
systemet med kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi (KILE) ved at netteier må
trekke KILE-beløpet av på nettleien påfølgende år. Slik betales et beløp tilbake til
nettkundene som en kompensasjon for ulempene ved bortfall av energileveransen.
Avbrudd i elforsyningen har frem mot 2008 forekommet noe oftere i Narvik kommune enn for
landsgjennomsnittet frem til 2008. Etter 2008 spores en klar, positiv trend, ved at man har
beveget seg ned mot landsgjennomsnittet. For 2011 medførte stormene «Dagmar» og
«Berit» til en økning for landsgjennomsnittet.
Sammenligner vi med eget fylke, Nordland, ser vi at tallene for Narvik de siste 5 årene har
vært lavere.
For årene 2000, 2002-2004 har hendelser på hovedforsyningen medført høyere ILE (ikke
levert energi) for forsyningsområdet innenfor Narvik kommune.
Høsten 2006 ble ny 33 kV kabel mellom Skistua og Fagernes satt i drift. Eksisterende linje
som tidligere forsynte Fagernes er tilknyttet Furumoen og fungerer som reserveforsyning for
området på sørsiden av byen. Dette har medført en sikrere forsyning for dette området,
og leveringssikkerheten totalt sett for Narvik kommune har stabilisert seg mot
landsgjennomsnittet.
Figur 3.4 viser feil- og avbruddsstatistikk for Narvik kommune sammenlignet med
landsgjennomsnittet og snittet for Nordland fylke.
23
Figur 3.4 Sammenligning av ikke levert energi i Narvik kommune mot landsgjennomsnittet.
For kategorien utkoblinger der disse er planlagt og varslet overfor forbrukerne (Varslede
avbrudd) viser statistikken en nedgang (Figur 3.5). Fig. 3.6 viser ikke-varslet avbrudd.
24
Figur 3.5 Sammenligning av varslede avbrudd: Narvik kommune mot landsgjennomsnittet.
Figur 3.6 Sammenligning av ikke varslede avbrudd: Narvik kommune mot landsgjennomsnittet.
25
3.1.4 Alderssammensetningen av nettet
En grafisk fremstilling av komponenter i forsyningsnettet gir et bilde av når hovedtyngden av
utbyggingen har foregått, og hvordan reinvesteringsbehovet vil bli i fremtiden (Fig. 3.7 – 3.9).
Alderssammensetning høyspentlinjer og kabler
45
40
Kabellengde, km
35
30
25
5-22 kV linjer
20
5-22 kV kabler
33-132 kV kabler/linjer
15
10
5
0
< = 1960
1961 1970
1971 1980
1981 1990
1991 2000
2000 2012
Figur 3.7 Alderssammensetning av høyspent distribusjon i Narvik kommune.
26
Alderssammensetning av komponenter i
distribusjonsnettet: Lavspent
140
120
Lengde, km
100
80
lsp-hengeledning (EX)
60
lsp-blankline
lsp-kabel
40
20
0
<= 1960
1961 1970
1971 1980
1981 1990
1991 2000
2001 2012
Figur 3.8 Alderssammensetning av lavspent distribusjon i Narvik kommune
Antall fordelingstransformatorer fordelt på år
120
100
Antall
80
60
40
20
0
<=1960
1961-1970
1971-1980
1981-1990
1991-2000
2000-2012
Fig. 3.9 Alderssammensetning av fordelingstrafoer i Narvik kommune.
27
3.2 Energibruk
3.2.1 Fordeling av energibærere
Utvikling av det stasjonære energiforbruket fra 2005 til 2009 er vist på fig. 3.10. Det har vært
en mindre innbyrdes endring i bruk av energibærere, og totalforbruket har vært på omtrent
samme nivå over hele perioden. I og med at SSB ikke lenger fører denne statistikken, er det
kun elforbruket som lar seg ajourføre etter dette årstall, se for øvrig fig.3.14. Fig. 3.11 gir et
bilde av bruk av energibærere i Narvik kommune i forhold til landet for øvrig. Tabell 3.1 viser
energibruken pr. energibærer og brukergrupper i 2009.
Energihistorikk - ulike energibærere, Narvik
GWh
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
Avfall
2005
0
2006
0
2007
0
2008
0
2009
0
Petroleumsprodukter
23,9
23,6
21,6
17,8
17,1
Gass
1,6
1,5
1,8
2,8
1,3
Biobrensel
30,6
30,7
28,2
26,6
25,9
Kull / koks
0,1
0,1
0
0
0
Elektrisitet
354,9
350,2
356
378,5
369,3
Fig. 3.10 Energihistorikk, ulike energibærere.
Tab. 3.1 Energibruk fordelt på energibærere, og brukergrupper, Narvik 2009. (Ikke temperaturkorrigert)
Tjenesteytende
Husholdning sektor
Primærnæring Fritidsboliger Industri
Sum
Elektrisitet
167,8
156,1
0,5
4,6
40,3
369,3
Kull / koks
0
0
0
0
0
0
Biobrensel
25,9
0
0
0
0
25,9
Gass
0,7
0,5
0
0
0,1
1,3
Petroleumsprodukter
2
14,3
0,1
0
0,7
17,1
Avfall
0
0
0
0
0
0
Sum
196,4
170,9
0,6
4,6
41,1
413,6
28
Fordeling (%) av energibærere: Norge og
Narvik, 2009
Fordeling på energibærere, %
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Elektrisitet
Kull / koks
Biobrensel
Gass
Avfall
19
Petroleums
produkter
5
Norge
66
1
7
Narvik
89
0
6
0
4
0
2
Fig.3.11: Energibruk prosentvis fordelt på energibærere, Norge og Narvik.
Narvik kommune har en betydelig høyere andel bruk av elektrisitet enn Norge for øvrig, og
en betydelig andel mindre bruk av gass. I mangel på oppdaterte tall fra SSB er figuren basert
på tallmateriale fra 2009.
Utviklingen i elforbruket er vist på fig. 3.15
Den viser at forbruket i Narvik har hatt en relativ jevn økning og var i 2012 på til sammen
381,1 GWh.
3.2.2 Fordeling på brukergrupper
Utviklingen i energibruken fordelt på brukergrupper er vist på fig. 3.12. Økningen innenfor
tjenesteytende næringer er spesielt merkbar med en økning på til sammen ca. 20 GWh eller
15 % fra 2005 til 2009.
Samlet energiforbruk i kommunen, faktisk og temperaturkorrigert for året 2009 er vist på fig.
3.13. I avsnitt 3.3 redegjøres ytterligere for bakgrunnen for temperaturkorrigering og en
oversikt over graddagstall for kommunen.
I mangel av oppdatert tallmateriale fra SSB benyttes tallmateriale fra 2009 som referanse.
29
Energihistorikk fordelt på forbrukerkategorier
250
200
GWh
150
100
50
0
2005
2006
2007
2008
2009
Prmærnæring
0,4
0,4
0,5
0,5
0,6
Industri, bergverk
47,5
18
18,9
53,4
41,1
Tjenesteyting
152,1
184,6
189,1
173,9
170,9
Husholdninger
211
203,1
199,1
198
201
Fig. 3.12 Utviklingen i det stasjonære energiforbruket i tidsrommet 2005 – 2009.
Målt og temperaturkorrigert samlet energibruk
- Narvik kommune 2009
250
Fobruk, GWh
200
150
100
50
0
Husholdning
Tjenesteytende
sektor
Primærnæring
Industri
Målt energiforbruk
201,1
171
0,6
41,1
Temperaturkorriger
energiforbruk
205,6
174,5
0,6
41,1
Fig. 3.13 Energibruk fordelt på brukergrupper, Narvik.
30
Oppvarmingsbehovet i bygg varierer med utetemperaturen. Fig. 3.14. viser
oppvarmingsbehovet i perioden 2003 til 2012 i prosent og med utgangspunkt i
temperaturnormalen 1961-1990.
Oppvarmingsbehov, avvik i % fra normalen
1961-1990
6
4
2
Avvik fra 1961-1990 normalen
0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
-2
-4
-6
-8
Avvik i Normalen 1971-2000 i
forh. til 1961-90
Gj.snittlig avvik (2002-2012)
fra for perioden i forh.
tilnormalem 1961-90
-10
-12
-14
Fig. 3.14 Oppvarmingsbehovet som prosentvis avvik fra normalen.
3.2.3 Utviklingen av elforbruket
I figur 3.15 vises en historisk utvikling av energibruk, elektrisitet (stasjonær) helt fra 1994 til
og med 2012.
31
Fig. 3.15 Historisk utvikling av elektrisitetsforbruk i Narvik kommune.
32
3.3. Indikator for energibruk i husholdninger
Indikator for energibruk i husholdninger: Narvik
og Nordland fylke - 2009
25000
Forbruk, kWh
20000
15000
Energibruk pr. husholdning
Energibruk pr. person
10000
5000
0
Narvik
Nordland fylke
Fig. 3.16 Indikator for energibruk i Narvik sammenlignet med Nordland fylke.
Energibruk pr. husholdning og person (fig. 3.16) ligger noe under Nordland fylke for øvrig.
Energibruken pr. husholdning er på vel 23.000 kWh og med et forbruk pr. person litt i
underkant av 12.000 kWh. Tallene referer til 2009 da dette er siste år som SSB leverer
denne typen statistikk.
Temperaturkorrigering
Energiutredningen skal vise både faktisk energibruk og temperaturkorrigert energiforbruk jfr.
fig. 3.17. Temperaturkorrigering fjerner variasjoner i forbruket fra år til år som skyldes kalde
eller milde vintre, og man får frem hva som ville vært forbruket i kommunen dersom man
hadde hatt normal temperatur. På denne måten kan man lettere se hva som faktisk er
trenden i energibruken over tid.
Graddagstallet beregnes som summen av differansen mellom innetemperatur og
utetemperatur for alle døgn i fyringssesongen. For dette benyttes en innetemperatur på 17
°C. Fyringssesongen regnes fra første døgn om høste n når døgnmiddeltemperaturen
kommer under 11 °C og til det første døgnet om våre n når døgnmiddeltemperaturen
passerer 9 °C. Graddagstallet i et normalt år er gj ennomsnittet av graddagstallet i årene
1971 – 2000.
33
Graddagstall, Narvik. Tidsrom 2003 - 2012
5200
5000
4800
4600
Graddagstall
Normal
4400
Faktiske
4200
4000
3800
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
År
Fig. 3.17 Målt energigraddagstall i Narvik sammenlignet med normalår.
Av figuren ser vi at målt/faktisk graddagstall i perioden 2003 – 2012 med et par unntak har
vært lavere en enn den internasjonale normalen årene 1971 - 2000. Det betyr at det har vært
høyere gjennomsnittstemperatur enn normalen for denne perioden. I 2010 er målt
graddagstall betydelig høyere, og det betyr at dette har vært er “kaldere” år.
I fremstilling av samlet stasjonært forbruk (fig. 3.13), er graddagstall for 2009 benyttet.
34
3.4 Utbredelsen av vannbåren varme
Det finnes ingen samlet og oppdatert oversikt over utbredelsen av vannbåren varme på
kommunenivå. Rapporten «Vannbåren varme i Norge – et studium av markedsutviklingen i
perioden 2008 – 2011» orienterer om de nasjonale hovedtrekkene for utbredelsen av
vannbåren varme. Rapporten er utgitt av Enova.
Fra rapporten kan man se følgende hovedtrekk:
• Andel nye boligprosjekter med vannbåren varme, 2011: 47 %
• Andel rehabiliteringsprosjekter, bolig med vannbåren varme, 2011: 25 %
• Andel nye prosjekter, næringsbygg, vannbåren varme, 2011: 60 %
• Andel rehabiliteringsprosjekter, næringsbygg, vannbåren varme, 2011: 49 %
Oversikten for Narvik kommune er basert på sist oppdaterte oversikt fra Statistisk
sentralbyrå, 2001, jfr. tab. 3.2.
Det er grunn til å anta at antallet er vesentlig endret fra 2001.
Tabell 3.2 Oversikt over antall boliger med vannbåren varme (Kilde: SSB).
Boliger med vannbåren varme
Antall
Ett system, radiator eller vannbåren varme i gulv
To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere
andre systemer
219
SUM
474
255
3.5 Lokal energitilgang
3.5.1 Eksisterende elektrisitetsproduksjon
Innenfor kommunen finnes 11 vannkraftverk, hvorav tre er elvekraft, og en vindmøllepark.
Håkvik, Nygård, Taraldsvik, Sildvik, Sirkelvann, Skjomen, Båtsvann, Norddalen, Virak,
Lappvik, Skarelva og Nygårdsfjell (vind). Normalproduksjonen i disse 12 kraftverkene er
1872 GWh.
Fordelt med:
• 1178 GWh på Skjomen
• 238 GWh på Sildvik
• 115 GWh på Nygård
• 113 GWh på Båtsvann
• 47 GWh på Håkvik
• 32 GWh på Norddalen
• 10 GWh på Taraldsvik
• 4,2 GWh på Sirkelvann
• 11,7 GWh på Virak
• 6,7 GWh på Lappvik
Kapasitet: 300 MW
Kapasitet: 65 MW
Kapasitet: 25 MW
Kapasitet: 30 MW
Kapasitet: 11 MW
Kapasitet: 7,5 MW
Kapasitet: 1,4 MW
Kapasitet: 0,7 MW
Kapasitet: 5,1 MW (Elvekraft)
Kapasitet: 2,7 MW (Elvekraft)
35
•
•
12,0 GWh på Skarelva
104 GWh på Nygårdsfjell
Kapasitet: 5,1 MW (Elvekraft)
Kapasitet: 32,2 MW (Vindkraft)
3.5.2 Annen energi
Biobrensel
Narvik har en viss kommersiell produksjon av biobrensel, i hovedsak i form av ved uten at
dette utgjør et markant innslag i energibildet. Vedmarkedet er imidlertid et typisk marked med
store gråsoner, da mye av omsetningen skjer på private hender. Den type omsetning inngår
naturlig nok ikke i offisielle statistikker eller oversikter, og den har av den grunn ikke vært
tilgjengelige for denne utredningen. Imidlertid gjorde lokale fagfolk innen skogbruk, blant
annet skogbrukssjefen, for noen år siden en kvalifisert gjetting om at den lokale
vedproduksjonen er om lag 4000-5000 m3 årlig. Dette tilsvarer omtrent 10-12 GWh.
Hovedparten av det lokale vedforbruket ivaretas altså sannsynlig gjennom import av ved inn i
kommunen.
Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS) er et interkommunalt avfallsselskap som tar i mot
avfall fra i alt 11 kommuner i nordre Nordland og Sør-Troms. Selskapet har et mål om at 90
% av mottatt avfall skal gjenvinnes / energiutnyttes.
Mesteparten av innsamlet avfall fra HRS anlegg ved Djupvik leveres videre ut av kommunen
og til gjenvinning andre steder. Det meste både av brennbart avfall og matavfall går til Kiruna
i Nord-Sverige til energigjenvinning der. Slam langtidskomposteres i ranker på
avfallsanlegget på Djupvik. Flis går for det meste til svenske anlegg. Papir av god kvalitet,
bølgepapp, landbruksplast og lignende sendes til ulike mottak for materialgjenvinning.
3.5.3 Mulig ny energitilgang i kommunen
A: Fjernvarme
Det er pr. i dag ingen fjernvarmeanlegg i Narvik kommune.
Statkraft Varme AS har fått konsesjon for fjernvarme i Narvik. Statkraft Varme AS og
Nordkraft har inngått en avtale om et felles selskap som skal bygge, drifte og eie et
fjernvarmeanlegg i Narvik (Narvik Fjernvarme AS).
36
Fig. 3.18 Kart over planlagt område med fjernvarme.
Kartet (Fig. 3.18) viser planlagt fjernvarmetrase. Varmesentral er tenkt plassert på
industriområde ”Trekanten” men ennå ikke helt fastsatt. Det vises også en liste av mulige
kunder (Fig. 3.19). I tillegg kommer det nye Rica hotellet som sto ferdig i 2012.
Fjernvarmesentralen vil inneholde:
• 2 stk. bioenergikjeler med samlet installert effekt på inntil 10 MW
• 2 stk. gass/oljekjeler med samlet installert effekt på inntil 12 MW
• 1 stk. elektrokjel med samlet installert effekt på inntil 4 MW
Brensel: For biokjeler er det planlagt bruk av ”jomfruelig” brensel, flis fra skog.
Ved bruk av gasskjeler er det planlagt å benytte naturgass. (LNG)
Installert effekt: 26,0 MW
Produksjon: 41,6 GWh
Det betyr at ved full produksjon på ca. 40 GWh, kanskje opp mot 50 GWh utgjør med dette
omtrent 10 % av det totale stasjonære forbruket. Dette forutsetter at bl.a. at man har greid å
knytte til seg en stor nok kundegruppe.
37
Prosjektstatus: Fjernvarmeselskapet mangler fortsatt tomt og denne prosessen rundt dette
pågår fortsatt (høst 2013). Det antydes et det går mot en løsning og at man i løpet av 2014
gjør investeringsbeslutning. Dersom denne planen holder vil det bli en utbyggingsperiode i
årene 2015 – 2017.
Fig. 3.19 Fjernvarmeanlegg med potensielle kunder.
B: Sjøvarme
Narvik by har store deler av sin fasade rettet mot sjøen, og utbredelsen av byen og dens
virksomhet skjer der. Utnyttelse av sjøvarme ved hjelp av storskala varmepumpeteknologi
bør derfor være en naturlig del av fremtidig utvikling i energisystemet. Ved utbygging må
varmefordeling skje via fjernvarmesystem.
C: Bioenergi
Bruk av bioressursen vil kunne utgjøre et vesentlig innslag som lokal energikilde.
Til bioenergiressursen regnes vanligvis jomfruelig trevirke, foredlet trevirke og brennbart
avfall.
Både lauvtreressursen og avfall fra eventuell drift i barskogen utgjør en energiressurs
som kan utnyttes bedre enn hva tilfellet er i dag. Det må antas at behovet for alminnelig
ved i dag er dekt i Narvik. En videreutvikling av dette markedet vil dermed sannsynligvis
skje i form av kommersialisering av den delen av ved markedet som er på private hender.
Markedet for foredlet trevirke (pellets eller briketter) er lite i Narvik. Det finnes ingen
kjente større varmesystemer som baserer seg på slikt brensel ut over rene boliganlegg.
For å utnytte denne ressursen kreves det derfor at det bygges opp produksjonsenheter
38
for foredlet biobrensel i regionen. En slik etablering krever nøye markedsvurdering, og
bør rette seg mot eventuell etablering av større biobrenselbaserte varmesentraler.
Narvik har i dag en avfallshåndtering som ivaretas av Hålogaland Ressursselskap AS
(HRS). HRS har et velutviklet system for gjenvinning og resirkulering, og fra anlegget i
Narvik blir det levert brensel fra brennbart husholdningsavfall. Av den samlede
avfallsressursen i HRS-området på ca. 40.000 tonn/år blir 60 % gjenvunnet i form av
varme. Det meste av forbrenningen skjer i Kiruna i Nord-Sverige. I Narvik kommune
produseres det ca. 15.000 tonn avfall per år, med 60 % energigjenvinning av denne
avfallsmengden tilsvarer dette en energimengde i størrelsesorden 25 – 30 GWh/år.
D: Økt småskala vannkraft
Småskala vannkraft klassifiseres etter størrelsen på installasjonen. Følgende inndeling
benyttes:
Mikrokraftverk:
under 100 kW (0,1 MW)
Minikraftverk:
100 kW – 1000 kW (0,1 – 1,0 MW)
Småkraftverk:
1000 kW – 10 000 kW (1,0 – 10 MW)
Det er først og fremst rettighetshaverne til vannfallene (grunneierne) som kan gi klarsignal for
en eventuell utbygging.
Oversikt over mulige småkraftprosjekter er beskrevet i kapitlene 4 og 6.
E: Industriell spillvarme
Enkelte av bedriftene i kommunen har virksomhet som produserer overskuddsvarme. De
viktigste av disse er større kjølelagre, hvor varme som tas fra kjølehaller vanligvis blir dumpet
over tak. Dette er en varmeressurs som er tilgjengelig størsteparten av året, og som med
relativt små midler kan utnyttes i bygninger som har oppvarmingsbehov.
Konkret er det enkelte av bedriftene på Fagernes hvor denne ressursen vil kunne være
tilgjengelig.
F: Gass
Bruk av gass: se avsnitt om fjernvarme.
3.6 Kommunens energiballanse
Tabell 3.3 viser energiflyten i Narvik kommune. Bildet er ikke helt fullstendig da tallmaterialet
i tabellen har noe ulik opprinnelsesår. Tabellen oppsummerer imidlertid innholdet i
utredningen og gir således en status. Overskudd av en energibærer fører til eksport, mens
underskudd fører til import.
39
Tab. 3.3 Energiflyt i Narvik kommune. Tall i GWh.
Energikilde
Elektrisitet (2012)
Petroleum (2009)
Gass (2009)
Biobrensel (2009)
Avfall (2012)
Forbruk
389,1
17,1
1,3
25,9
0
Import
Egenprodusert
Eksport
X
X
X
X
X
X
X
40
4 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I
KOMMUNEN
4.1 Alternative løsninger for energiforsyning
4.1.1 Utvikling av energietterspørsel
I dette avsnittet presenteres prognoser for en sannsynlig utvikling av energietterspørselen
fordelt på brukergrupper og typer energibærere.
Prognosen bygger på følgende forutsetninger:
• SSBs prognose for befolkningsutvikling og middels nasjonal vekst legges til grunn for
prognosen
• Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per
innbygger i kommunene holdes konstant.
• Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden
Prognose for energiforbruk, Narvik kommune.
2009 - 2022
500
450
400
350
300
Husholdning
GWh 250
Tjenesteytende
200
Primærnæring
150
Industri
100
50
0
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
År
Fig. 4.1 Utvikling av energietterspørsel - forbrukskategorier
Det understrekes at prognosen er meget usikker. Det skyldes bl.a. at de grunnleggende
kriterier som ligger i prognosen er usikker. Dessuten er det en stor usikkerhet knyttet til
virkningen av fremtidige reguleringer knyttet til byggeforskrifter, bygningsdrift, miljøforskrifter
o.a. En fremtidig utbygging av fjernvarmenett i byens sentrum og en utfasing i bruk av olje
41
som fremtidig energibærer vil kunne bidra til vesentlige endringer i bildet for fremtidig
energibruk.
Fig. 4.1 og 4.2 viser fremtidige forventet utvikling av energibruken i Narvik frem mot 2022.
Figurene viser utviklingen fordelt både på brukergrupper og ulike typer energibærere. viser
en forventet utvikling av energietterspørselen fram mot 2020.
Prognose for energibruk (energibærere), Narvik
kommune, 2009 - 2022
440,0
420,0
400,0
Petroleunsprodukter
GWh 380,0
Gass
Biobrensel
360,0
Kull - Koks
340,0
Elektrisitet
320,0
År
Fig. 4.2: Utvikling av energietterspørsel – energibærere.
4.1.2 Endringer i energibehov
Formålsscenarier
Ut fra utviklingstrendene i både befolkningsgrunnlag og næringsliv forventes det kun en
moderat utvikling av energibehovet i Narvik. Teoretiske prognoser kombinert med
informasjon fra kommunen indikerer følgende energiscenario for Narvik (Tab. 4.1):
42
Tab. 4.1 Forventet energibruk fordelt på formål frem mot 2020
Formål
Endring 2009 - 2020
Merknad
Husholdningsrelatert
forbruk
Energibehov til formålet er i 2020
ventet å ligge på ca. 210 GWh.
Industri og bergverk
Energibehovet antas å ligge på
omtrent samme nivå.
En viss vekst på opp mot 180
GWh i 2020.
Husholdningers energibruk er
påvist å være relativt konstant
på nivå ca.12.000 kWh/
innbygger. Innbyggertallet er
ventet å øke moderat jfr. kapittel 2.5.
Det er ikke signalisert større
nyetableringer.
Kommunal og delvis fylkeskommunal sektor forventes å
øke sin virksomhet totalt sett.
Bl.a. vil et nytt sykehus kunne
bidra til økt energibruk.
I privat sektor forventes en
viss vekst i takt med
befolkningsutviklingen.
Privat og offentlig
tjenesteyting
Primærnæringer
Omtrent status quo. Forbruk i
2020 forventes å være ca. 0,6
GWh.
På grunnlag av en viss fortetting av bo- og næringslivsaktiviteten i Narvik, vil man kunne
forvente et noe økende energibehov i sentrumsområdene, med tilsvarende energireduksjon i
kommunens ytterkanter. Totalt energiforbruk i 2020 vil ut fra formålsscenariet i tabell 4.1
være opp mot ca. 430 GWh (eks. nettap).
4.1.3 Løsninger for energiforsyningen
Endringer i bruken av forskjellige energibærere er ikke mulig å kalkulere på samme måte
som energibehovet til forskjellige formål. Hovedårsaken til dette er at de tekniske valgene
hver enkelt utbygger gjør er langt mer usikkert enn hvilket energibehov hans virksomhet
kommer til å generere. Vi velger derfor å gjøre en kvalitativ vurdering av hvordan endringen i
bruken av energibærere kan komme til å arte seg.
Energibildet i Narvik avviker noe fra det nasjonale energibildet ved at elektrisk kraft i enda
større grad her enn i resten av landet benyttes til forsyning av det stasjonære energibehovet.
Utbygging av fjernvarme i Narvik er planlagt men er frem til nå ikke blitt realisert. Ferdig
utbygd fjernvarme ligger derfor noe frem i tid dersom den realiseres. Fremtidige priser på
elektrisk energi vil også være en sentral faktor for utvikling av det totale energibildet.
Prognoser fra 2013 indikerer lave strømpriser i tiden fremover.
Det må forventes at framtidig boligbygging i Narvik følger samme trend som i resten av
landet, ved at en større andel av nye boliger blir utrustet med vannbåren varmesystem.
Denne typen løsninger trigger etablering av fjernvarme eller andre alternative
43
oppvarmingsmetoder. På samme vis vil også trender som i resten av landet gjelde ved at
man også i større grad benytter enkeltstående varmepumper til bolig- og næringsbyggoppvarming.
Det kan derfor antas at den framtidige økningen i energibehov i større grad vil bli dekket av
alternative energikilder enn hva man historisk kan vise tilbake til.
44
4.2. Utnyttelse av lokale energiressurser
4.2.1 Storskala vannkraft
Det finnes ingen planer for utbygging av nye storskala vannkraftanlegg innenfor Narvik
kommune.
4.2.2 Mini-, mikro- og småkraftverk
Med hensyn på mindre kraftverk viser fig. 4.3 de vassdrag som er vurdert av utbyggere i
Narvik kommune, og er innmeldt for vurdering av nettilknytning som aktuelle
utbyggingsprosjekter. Samlet ytelse på viste kraftverk er 54,4 MW og de vil kunne produsere
til sammen 175,7 GWh/år om alle ble bygd. Realisering av samtlige utbygger er uviss da 3
prosjekter allerede er avslått, jfr. Tab. 4.2.
Lokaliteter:
1. Virak
2. Lappvik
3. Tverrelva
4. Skamdalselva
5. Skarelva
6. Stubblielva
7. Kvitforselva
8. Aspevikelva
9. Nedre klubbvik
10. Reselva
11. Øvre Klubbvik
12. Mølnelva
Fig. 4.3: Vassdrag som er vurdert av utbyggere.
45
Tab. 4.2 Oversikt og status for mindre vannkraftutbygginger som er registrert hos NVE.
Nr
Kraftverk
Vidrekelva
Lappvikelva
Tverrelva
Middels
produksjon
GWh
12,1
6,7
50,0
Installert
Effekt
MW
5,1
2,5
10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Skamdalselva
Skarelva
Stubblielva
Kvitforselva
Aspevikelva
Nedre Klubbvik
Reselva
Øvre Klubbvik
Mølnelva
17,7
12,0
11,2
17,2
15,0
9,6
6,9
4,5
12,8
6,0
5,1
3,0
5,49
4,9
3,44
3,0
1,61
4,26
Kommentar
I drift (2006)
I drift (2010)
Omsøkt, overføring til
Håkvikdalen
Avslått
I drift (2012)
Under bygging (2014)
Søknad
Konsesjon gitt, bygges ikke ut
Konsesjon gitt, bygges ikke ut
Søknad
Avslått
Avslått
Tverrelva (3) er omsøkt, for å vurdere vassdraget opp mot revisjon av Håkvikvassdraget, og
da med muligheten for å overføre vannet fra Tverrelva til Håkvik – med påfølgende utnyttelse
av fall på Håkvik-siden. Dette alternativet vil kunne gi ei raskere oppfylling av Storvannet i
Håkvikdalen, og bl.a. redusere betydelige erosjonsproblemer. I denne søknaden inngår
også 2 småkraftverk i Håkvikdalen, ved Sjursheim og Nervatnet til sammen 10 MW.
Kvitforselva (7) og Reselva (10) ligger inne som søknad hos NVE. Skamdalselva (4)
sammen med Øvre Klubbvik (12) og Mølnelva (13) har alle fått avslag hos NVE. Aspevikelva
(8) og Nedre Klubbvik (9) er lagt til side pga. dårlig lønnsomhet.
3 anlegg er ferdig utbygd, Virak (1), Lappvik (2) og Skarelva (5) og satt i drift, mens
Stubblielva (6) kobles til nettet i 2014.
Vi er nå inne i en periode med fokus på småkraftverk, og det er stor aktivitet rundt dette i
Narvik som i resten av landet. Realisering av prosjektene er avhengige av at de som innehar
fallrettighetene tar tak i muligheten, samt at allmenne interesser kan leve med inngrepet.
Mer om småkraft kap. 6 i utredningen.
4.2.3 Vindkraft
Nordkraft Vind har etablert vindmøllepark på Skitdalshøgda ca. 30 km. nord for Narvik (Fig.
4.4). Anlegget ligger like ved mellomriksveien til Sverige og er bygget ut i to etapper. Hele
anlegget er satt i drift.
Nygårdsfjellet trinn I: Anlegget ble etablert i 2006, og består av 3 Simemens 2,3 MW turbiner.
Til sammen 6,9 MW. Budsjettert produksjon er på 24 GWh per år. Dette tilsvarer strøm til ca.
1400 boliger.
Nygårdsfjellet trinn II: Dette er en utvidelse av Nygårdsfjellet vindpark og medførte en økning
på 11 vindturbiner, altså 14 totalt.
Produksjonen fra begge vindkraftverkene er tilknyttet Statnetts sentralnett via en 132 kV
46
produksjonslinje til Hergot.
Samlet normalproduksjon for begge vindkraftverkene er beregnet til 104 GWh,
Anleggene på Nygårdsfjell leverte i 2012 en samlet produksjon på 89,2 GWh.
Figur 4.4 Kart over plassering, Nygårdsfjellet vindpark.
4.2.4 Bioenergi
Den årlige produksjonen av ved har naturlige variasjoner, blant annet avhengig av prisen på
elkraft og de rådende utetemperaturer. Det er ikke ventet at dagens omfang av
biobrenselproduksjon (ved og naturflis) vil endre seg vesentlig utover disse generelle
svingningene.
Hålogaland Resursselskap IKS (HRS) leverer ca. 19.000 tonn eksportert brennbart avfall,
5.000 tonn matavfall, ca.50.000 m3 avfaklet deponigass og ca. 1. 000 tonn slam.
I energi tilsvarer det henholdsvis:
Brennbart avfall inkl.matavfall: 60 – 70 GWh
Deponigass: ca. 3 GWh
Slam: ca. 6 GWh.
Mesteparten av dette avfallet har ikke opphav i Narvik, men kommer fra de andre 10
eierkommunene til HRS.
47
4.2.5 Petroleumsbrensel
Dagens forsyningssystem for petroleumsbrensel er ikke ventet å endre seg vesentlig.
4.2.6 Fjernvarme
Viser til kapittel 3.5.3.
4.2.7 Andre alternative energikilder
Det finnes ingen kjente planer for storskala utnyttelse av andre alternative energikilder.
Eksempler på slike kilder kunne vært sjø- eller geovarme (storskala varmepumpe), industriell
spillvarme eller biogass.
Energieffektivisering
Potensialet for energieffektivisering i norske bygg er stort. Byggets alder og måten dette
driftes på er avgjørende for størrelsen på sparepotensialet.
For å avdekke et sparepotensiale vil en energianalyse av bygget være av stor betydning.
Normalt vil man sette fokus på følgende områder ved effektiviseringstiltak:
• Energioppfølging: Skaffe oversikt over energibruken i de ulike deler av bygget /
prosessen
• Styring / automatisering: Automatisk styring av lys, varme, ventilasjon mm. ved hjelp
av automatisk driftskontroll (SD anlegg)
• Varme: Styring av varme og varmebehov
• Ventilasjon: Styring av ventilasjon, luftmengder, driftstid, varmegjenvinning mm.
• Belysning: Brukstid, lyskilder
• Bygg: Byggets fysiske egenskaper og behovet for forbedringer (eg. Energiytelse)
Kravene til bygg og byggdrift er betydelig skjerpet gjennom bl.a. Byggeteknisk forskrift (TEK
10) og denne utviklingen vil fortsette i årene fremover. Det er også innført energimerking av
bygg fra og med 2010. Fremtidig skjerping av energikravene i bygg går bl.a. ut på at det i
2015 skal bygges etter kravene for passivhusnivå og senere nullenerginivå.
Mange av de nevnte områder innenfor energiomlegging og effektivisering er på ulike måter
definert inn under Enovas støtteprogrammer.
Kommunen har fokus på energieffektivisering for å få redusert energibruken i den
kommunale bygningsmassen. Blant annet er det installert web –basert (ESAVE)
energioppfølgingssystem i de aller fleste bygningene.
I 2013 etablerte kommunen sitt eget EPC (Energisparekontrakt)-prosjekt. Prosjektet vil
omfatte de fleste av kommunens bygg innenfor administrativ virksomhet, undervisning og
helse. Investeringene i prosjektet er planlagt til rundt 37 mill. kr. og vil gi en energireduksjon
på 6,9 GWh/år. Inntjeningstiden er satt til 6,8 år.
Energiomlegging
Omlegging av tradisjonell energibruk både innenfor eksisterende bygg og nybygg kan være
en effektiv måte å redusere energibruken og redusere en negativ klimaeffekt.
48
Generelt vil det være nyttig å vurdere omlegging fra tradisjonell energibruk i forbindelse med:
• Etablering av ny bebyggelse og større tilvekst innenfor allerede etablerte områder
• Endringer i næringsområder der det forventes vekst i energibehov og
næringssammensetning
• At områder nærmer seg en kapasitetsmessiggrense for eksisterende distribusjonsnett
for energi
• Eventuell tilgang på lokale energiressurser
Ved en omlegging av energibruken kan enkelte områder utpeke seg som f.eks. ved:
• Industriområder der det finnes spillvarme
• Tilgang på områder med gode forhold for ulike varmepumpeløsninger: sjø eller
berggrunn
• At det finnes skogsavfall og annet treavfall
• Bruk av brennbart avfall som en del av avfallshandteringen
• At man utnytter deponigasser der disse er tilgjengelig
• Ved utbygging av større bygg eller felt enten til bolig- eller næringsformål bør
etablering av fellesløsninger være en del av vurderingen. Det kan bestå av felles
nær- / fjernvarmesløsninger eller andre felles løsninger / investeringer som bidrar til
redusert energiforbruk.
Miljømotivert energiomlegging:
Mange bygg, både boliger og næringsbygg har installert oljekjeler til oppvarming. Det er et
politisk mål om at bruk av olje til oppvarmingsformål skal fases ut bl.a. ved forbud mot å
installere kjel for fossilt brensel til grunnlast og fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger og
til grunnlast frem mot 2020. Bruk av fossilt brensel vil derfor erstattes med bruk av biobrensel
eller ulike varmepumpeløsninger.
Annet:
Det planlagte fjernvarmeanlegget i Narvik by (avsnitt 3.5.3) har en planlagt ytelse på opp mot
40 GWh varme til oppvarmingsformål og varmtvann i boliger, offentlige bygg og
forretningsbygg/hoteller for øvrig.
49
5 VALG AV AKTUELLE OMRÅDER
Informasjonen i dette avsnittet er presentert av kommunen gjennom enheten Areal og
samfunnsutvikling. Konklusjonen på det som er presentert er at det fra kommunens side ikke
foreligger utbyggingsplaner av større energimessig betydning innenfor den gjeldende
perioden for denne utredningen. De neste par årene synes å bli mer preget av
enkeltprosjekter innenfor allerede etablere bolig- og industriområder. Felles for idéene /
prosjektene som presenteres i denne oversikten er at de fleste er på et tidlig stadium og
heller ikke tilstrekkelig energimessig utredet.
Områdebeskrivelser
Område Bjerkvik:
• Området vil ha en prioritet for utvikling etter at Hålogalandsbrua er ferdig, dvs. etter
2017. I kommuneplan for Bjerkvik er det avsatt arealer både til nærings- og
boligformål. Til næringsformål er områdene Enrum, Skoglund og Medby næringspark
prioritert. Det foreligger i dag ingen planer for konkrete byggeprosjekter.
• Fra tidligere er det på Herjangshøgda avsatt arealer til næringsformål.
Område Øyjord:
• På Øyjord planlegges nye arealer for bolig- og næringsformål når Hålogalandsbrua er
realisert. Dett vil bli behandlet i forbindelse med Kommunedelplan i 2015.
Område Djupvik:
• Det foreligger planer for bygging av forsamlingshus. Eventuell oppstart er ikke
fastsatt.
• Hålogaland Ressursselskap har signalisert behov for utvidelse av virksomheten, nye
bygg ol. Det foreligger ikke presentert konkrete planer.
Område Beisfjord:
• Ingen byggeprosjekter er planlagt. Det er fremmet en idé om et boligområde i et
tidligere grustak, men idéen er ikke konkretisert ytterligere.
Område Ankenes:
• Reguleringsplan for området Naustveien er vedtatt. Området er planlagt til å
inneholde bl.a. et mindre entall boligenheter (4-manns boliger).
• For strekningen Ankenes kirke – Småbåthavna skal det vedtas Områdeplan i 2014.
Området langs fjæra planlegges utfylt og det er tiltenkt industri og andre
næringsformål.
• For Millerjordneset / bukta er det ikke fremmet nye planer / prosjekter.
Område Emmenes – Håkvik – Skjomen:
• Det foreligger ingen planer for områdene.
50
Område «Narvikhalvøya»:
• Narvik torv: Byggeareal 6.500 m2. Bygge vil inneholde museum, bibliotek og bank.
Byggestart 2014. Ferdigstilles i løpet av 2016. Fremtidig energibehov er foreløpig
uavklart iht. informasjon fra prosjektets byggeledelse.
• Rehabilitering av Narvik rådhus: Planlagt oppstart 2014.
• Nytt sykehus på Furumoen: Planlagt byggestart 2019.
• Nedlegging av Narvik Flyplass i 2017: Fremtidig arealbruk utredes.
• Ny barnehage i nærheten av Narvik Sykehus: Byggestart 2014 – 2015.
• Ny barneskole og ny ungdomsskole i sentrum: Vedtak foreligger. Saken planlegges.
• Nordland fylke har plan om å samle alle videregående skoler. Utbyggingen er tenkt
gjennomført i tilknytning til Frydenlund videregående skole. Fremdrift uviss.
• Narvikfjellet: Det arbeides med planer for etablering av ca. 6.00 bolig- / hyttenheter.
Vedtak på planen forventes i 2014.
• «Trekanten»: Det foreligger ingen konkrete planer om nyetableringer på området.
• Fagernes – Fagernesterminalen: Ingen konkrete planer om nye prosjekter
• Havnevirksomheten i Narvik: Det er startet en langsiktig prosess for videreutvikling av
havnevirksomheten i Narvik. Omfattes av selskaper som Narvik Havn KF, LKAB,
Nortland Resources m.fl. Ingen nye konkrete prosjekt er foreløpig meldt til
kommunen.
• For Taraldsvikjordet er det startet et reguleringsarbeid med tanke forretningsbygg
også inneholdende omsorgsboliger.
• LKAB har startet arbeidet med ny kai for utskiping av malm. Denne forventes ferdig i
2015-2016.
Hvilke andre bygninger (private, statlige eller fylkeskommunale) som utover dette er planlagt,
er ikke kartlagt. Mengden boligenheter som saneres, og hvor energibehovet dermed
forsvinner, er svært lite. Fraflyttingsgrender hvor bolighus blir omgjort til fritidsboliger, kan
utgjøre en reduksjon i energivolum.
Kjente og dels gjennomførte prosjekter i næringslivet – privat og offentlig:
Næringsutviklingen i Narvik kommune har de senere år vært preget av nyetableringer og utvidelser innenfor handel, skole og industri. Typiske eksempler er utbygging av Narvik
Storsenter, Amfi-senteret, utvidelsen ved Høgskolen i Narvik, samt etablering av
solcellefabrikken ScanCell (nedlagt 2012), SILA, nytt kjøpesenter/bensinstasjon i Bjerkvik,
nye butikker på Millerjordnes og i Taraldsvik, HeatWork (flyttet til Fagernes), Rica Hotell og
Nordkraft Arena (Ishall, kjøpesenter). I tillegg til disse kom Northland Resources sin
utskipningshavn på Fagernes som ble ferdigstilt i 2013. Disse har alle bidratt til økt
energibehov innenfor konsesjonsområdet.
51
Strukturelle endringer i Narvik
Generelt:
I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Narvik kommune vil også energibildet forandre
seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer:
Endringer i befolkningsvolum og bosettingsmønster
Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering
Generell økning i vår “energiintensitet”, altså den energimengde hver enkeltperson
omsetter per år.
Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet
som må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette
energien. I en kommune av Narviks størrelse utgjør dette et dynamisk bilde som er svært
sammensatt og som gjør energibildet vanskelig å beskrive kvantitativt. Prognoser er dermed
belagt med relativt stor usikkerhet.
Endringer i infrastruktur, Elektrisitet
Planene for småkraftutbyggingen vil måtte medføre forsterkninger av nettet. Aspevik (8) og
Nedre Klubbvik (9) som var planlagt innmatet mot Ofoten transformator (Statnett) ville
medført forsert utskifting av 22 kV linjen mellom Elvegard og Aspevikelva (sørnettet). På
grunn av dårlig lønnsomhet for disse prosjektene er disse lagt til side av utbygger.
Videre vil eventuelle planer om utbygging av Kvitforselva kraftverk (7) i Håkvikdalen samt de
2 småkraftverkene i forbindelse med overføring av tverrelva medføre opprustning av
eksisterende 22 kV linje over Ankenesfjell samt en omlegging av linjen fra Millerjordnes mot
Ankenes sekundær. Dette på grunn av liten kapasitet i eksisterende 11 kV kabelnett mellom
Millerjordnes og Fagernes. I tillegg er det nødvendig å utvide dagens apparatanlegg samt ny
transformator for å overføre denne kraften videre på 33 kV regionalnett.
På Millerjordnes er det planer om å øke transformatorkapasiteten fra dagens 3,5 til 6 MVA
slik at dagens produksjon på Virak kan økes fra maks 3,6 MW til 4,7 MW.
For nordnettet er det ingen småkraftprosjekter som medfører forsterkninger. Her vil
eventuelle nye arealer for bolig- og næringsformål når blant annet Hålogalandsbrua står
ferdig i 2017 kunne medføre behov for forsterkninger i eksisterende 22 kV distribusjonsnett.
Jernbaneverket har søkt konsesjon på en ny 22 kV linje fra Rombak til Bjørnfjell. Her skal ny
linje bygges parallelt med dagens 15 kV linje og fungere som midlertidig forsyning til
jernbanedriften, Ofotbanen mens ny 15 kV linje bygges. Etter ferdigstillelse vil den nye 22 kV
linjen bli overført til Nordkraft Nett som da vil overta en del forsyning som i dag ikke faller
naturlig inn under jernbanedriften. Totalt er det snakk om ca. 20 km inkludert avgreininger.
Linjen vil gå forbi områder på Bjørnfjell som vil muliggjøre tilknytning av en del hytter.
Tidligere planer om strømtilførsel i området har stoppet opp pga. høye utbyggingskostnader.
Den nye linjen vil også kunne overta for dagens innmating fra Sverige og en
sammenknytning vil muliggjøre reserve for både Vattenfall og Nordkraft Nett ved feil eller
avbrudd i forbindelse med vedlikehold.
I sentrum vil utbygging av Narvik Torv, det fjerde hjørnet medføre forsterkning av
distribusjonsnettet samt videre utvikling av bydelen trekanten. For trekanten er
hovedstrukturen ferdig utbygd, men her finnes foreløpig ikke ferdige planer for hva som
eventuelt kommer på de ledige områdene. Andre planer som ligger noe frem i tid er nytt
sykehus på Furumoen.
52
For regionalnettet er det igangsatt utredning for utskifting og forsterkning av dagens
hovedkabler mellom Furumoen og Frydenlund. I sammenheng med dette vil det også bli
vurdert behov for andre eventuelle tiltak tilknyttet regionalnettet.
53
6 POTENSIALET FOR NYE SMÅKRAFTVERK
Småkraftverk eller små vannkraftverk er en samlebetegnelse på små kraftverk med en
installert effekt på opp mot 10MW.
Små kraft inndeles i følgende kategorier:
• Mikrokraftverk:
Under 100 kW
• Minikraftverk:
100 kW - 1000 kW
• Småkraftverk:
1000 kW - 10 000 kW
Ressursgrunnlaget for utbygging av små kraftverk er kartlagt ved hjelp av en digital metode
som er utviklet av NVE. Dette systemet har kartlagt potensialet for små kraftverk mellom 50
og 10 000 kW og bygger på digitale kartverk, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og
kostnader for ulike anleggsdeler.
Ressursgrunnlaget er inndelt og gruppert i anlegg med investeringskostnader under 3
kr/kWh og anlegg med investeringskostnader mellom 3 og 5 kr/kWh.
NVEs oversikt er benyttet som grunnlag i arbeidet med den lokale energiutredningen.
For fullstendig oversikt over NVEs kartlegging finnes på www.nve.no og spesielt i NVE Atlas
– Potensial for små kraftverk.
6.1 Småkraftpotensialt i Narvik
I Narvik kommune er det kartlagt (NVE Atlas og Samlet plan) et potensiale på i alt 97 små
kraftverk. Totalt utgjør dette et produksjonspotensiale på 305,1 GWh. Hvor stor andel av
dette som realiseres / er realiserbart er uvisst.
Fig. 6.1 viser utbredelsen av potensielle småkraftverk i Nordland. Kartet viser også tettheten
av mulige prosjekter i Narvik.
54
Fig. 6.1 Potensielle småkraftverk i Nordland.
Etter 2000 er det gitt en konsesjon i alt 6 småkraftverk i Narvik, jfr. tab. 6.1. Disse har til
sammen en beregnet produksjonskapasitet på 66,2 GWh.
I tillegg til disse konsesjonene er det søkt om konsesjon for ytterligere 2 vassdrag (Tab. 6.2)
på til sammen 22,9 GWh.
55
Tab. 6.1 Småkraftkonsesjoner i Narvik
Sak
Tiltakshaver
Fylke
Kommune Dato
Effekt
Produksjon
Aspevik kraftverk
Nedre Klubbvik
kraftverk
Fjellkraft – Aspevikelva AS
NORDLAND
NARVIK
20.03.2012
4,90
15,00
Fjellkraft Produksjon AS
NORDLAND
NARVIK
17.12.2010
3,44
9,60
Skarelva kraftverk
Stubblielva
kraftverk
Småkraft AS
NORDLAND
NARVIK
22.09.2008
4,20
12,00
Småkraft AS
NORDLAND
NARVIK
25.04.2008
3,00
11,20
Lappvik kraftverk
Narvik Energi AS
NORDLAND
NARVIK
26.06.2007
2,50
6,70
Virakelva kraftverk
Narvik Energi AS
NORDLAND
NARVIK
07.07.2006
3,60
11,70
Tab. 6.2 Søknader om konsesjon for småkraftverk i Narvik
Sak
Tiltakshaver
Fylke
Kommune Stadium
Reselva
Kraftverk
Effekt
Produksjon
Fjellkraft AS
NORDLAND
NARVIK
Søknad
3,00
6,90
Kvitfors kraftverk
Kvitfors Kraft AS
NORDLAND
NARVIK
Søknad
4,90
16,00
I tillegg til søknad om småkraftkonsesjon er det søkt om oppgradering og utvidelse av
Tverrdalselva med en samlet produksjon på 50 GWh.
I perioden 2008 – 2010 har 3 konsesjonssøknader fått avslag:
Øvre Klubbvik Kraftverk
Effekt: 1,61 MV
Produksjon: 4,5 GWh
Skamdalselva Kraftverk
Effekt: 6,0 MV
Produksjon: 17,70 GWh
Mølnelva Kraftverk
Effekt: 4,26 MV
Produksjon: 12,80 GWh
6.2 Mulige konsekvenser ved utbygging av småkraftverk
Kraften fra småkraftverkene skal mates inn i distribusjonsnettet. For nettselskapet oppstår
det derfor et behov for samordning og koordinering av utbyggingsprosjektene slik at det blir
gjort riktige beslutninger og nettinvesteringer. Mange potensielle småkraftverk ligger ute i tynt
befolkede områder og nettet er dimensjonert til å forsyne uttakskunder og i mindre grad
dimensjonert for kraftproduksjon.
Når små kraftverk kobler til og fra nettet kan spenningen i lavspent distribusjonsnett variere
og dette kan skape en uforutsigbar leveringskvalitet. Denne problematikken stiller en del
tekniske krav til det utstyret som brukes til å produsere og overføre kraften frem til
tilknytningspunktet.
Små kraftverk har som regel ingen magasinering av vannet men som oftest kun en liten
inntaksdam. Denne typen kraftverk produserer ikke effekt når det er kaldt og forbruket av
kraft er høyest. Effektproduksjonen er derfor ofte karakterisert av uforutsigbare svingninger
gjennom døgnet og gjennom året. Kombinert med dette er også forbruket hos sluttbrukerne
ujevnt fordelt gjennom døgnet og året. For at spenningen hos sluttbrukerne ikke skal komme
56
utenfor fastsatte grenseverdier må derfor nettet være dimensjonert for full produksjon når
forbruket i det samme distribusjonsnettet er på det laveste
I vedlegg 7.5 finnes en oversikt over samtlige potensielle små kraftverk i Narvik kommune.
For mer info om disse henvises til nve.no og spesielt NVE Atlas – Potensial.
57
VEDLEGG
58
7 VEDLEGG
7.1 Tabeller / figurer med statistikk for energibruk, fordelt på
brukergrupper og energibærere
Se kap. 3.
7.2 Tabeller / figurer over forventet utvikling i energibruk
Se kap. 3.
7.3 Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det
lokale energisystemet
Se kap. 5.
7.4 Om aktuelle energiteknologier
7.4.1 Varmepumper
En varmepumpe er en mekanisk innretning som utnytter tilgjengelig varmeenergi ved å
”komprimere” varmen og flytte den fra et lavt temperaturnivå til et høyere og utnyttbart nivå.
Et typisk eksempel er overføring av energi fra sjøvann ved 6-10 ºC til oppvarmingssystemer i
bygninger hvor temperaturen må være 35-40 ºC.
I denne sammenhengen er det først og fremst storskala varmepumping som er aktuelt å
sette fokus på. Med stor skala menes her anlegg med ytelse over 200 kW, eller produksjon
over 1 GWh/år. Det er altså her enten snakk om store bygninger eller virksomheter, eller
sammenslutninger av mindre varmebehov. Varmepumper i denne skalaen kan tilknyttes
fjernvarmesystemer, eller knyttes direkte opp mot store enkeltstående varmebehov.
Alle varmepumpesystemer er avhengig av en varmekilde for å kunne forsyne mottakerne på
riktig måte. Typiske varmekilder for storskala varmepumper er:
Sjøvarme
De fleste sjønære virksomheter eller boligområder kan i prinsippet
få dekket sitt varmebehov fra sjøvarme. Et sjøvarmeanlegg bør
ha en viss størrelse for å gi god økonomi, og den kapitalbasen
dette krever, er oftest det som stanser denne typen realiseringer.
Likevel finnes det etter hvert mange eksempler på vellykkede
sjøvarmeanlegg, både i stor og i liten skala.
Spillvarme fra
industribedrifter
De fleste industriprosesser gir i større eller mindre grad overskuddsvarme. Typiske eksempler på dette er kjølelagre, meierier,
plastbearbeidingsbedrifter og smelteverk.
(NB! Dersom spillvarmen har høy nok temperatur, slik tilfellet er
for eksempel ved smelteverk, er det ikke nødvendig å benytte
varmepumper. Da kan det benyttes enkel varmeveksling)
59
Geovarme
(jordvarme)
Jordvarme krever at den delen av installasjonen som skal samle
til seg varmen, bringes under bakkenivå. Dette gjøres enten ved å
bore brønner, ved å grave ned slynger, eller i spesielle tilfeller:
ved å utnytte eksisterende gruvesjakter, tunneler el.l. Den best
utprøvde teknologien for storskala bruk, er borebrønner. Et
definert borehull (diameter/ dybde) i et gitt område har en definert
varmekapasitet. Dersom behovet er større enn denne kapasiteten
økes tilfanget ved å bore flere brønner. Metoden er derfor teknisk
enkel å skalere i forhold til det varmebehovet som skal dekkes.
Alle storskala varmepumper er skreddersøm, og best mulig kartlegging av både varmekilde
og varmebehov er nødvendig for å kunne bygge opp et godt anlegg. Bygging av et slikt
anlegg krever altså mer enn å ”velge rett aggregat”. Til tross for at teknologien i og for seg er
gammel, er den fremdeles i en rivende utvikling. Nye kjølemedier og styringssystemer, og
stadig optimalisering av både enkeltkomponenter og anleggsdesign har gjort at
varmepumper teknisk sett er et svært godt alternativ.
Kompetanse om oppbygging og drift av varmepumper er godt utbredt, både i landsdelen og
Norge for øvrig.
7.4.2 Bioenergi
Bioenergi er fellesbetegnelsen på den energien som kan utnyttes ved forbrenning av jomfruelig eller bearbeidet biomasse. Forbrenningen skjer vanligvis i større kjeler og varmen
overføres til nær- eller fjernvarmeanlegg. I større bygninger og virksomheter kan forbrenningsvarmen overføres direkte til byggets eget varmesystem. I enkelte produksjonsprosesser
kan forbrenningsvarmen også brukes for å dekke behov for prosessvarme.
De brenselstypene som vanligvis er aktuelle, er gitt i tabellen nedenfor:
Briketter og
pellets
(foredlet
biobrensel)
Produseres oftest av sortert
brennbart husholdnings- og
næringsavfall (papir mv), og fra
skogs- og landbruksavfall (flis,
bark, halm osv).
Kan brennes i kjeler og brennere i
alle størrelsesklasser. Pellets (fast
brensel < 15 mm) brennes oftest i
mindre enheter, mens større
kjelanlegg benytter briketter.
Naturflis
Oppkuttet trevirke som ikke har
gjennomgått annen bearbeiding
enn tørking.
Som regel ikke hensiktsmessig å
bruke i kjeler mindre enn 60-100
kW. Den tekniske utviklingen tilsier
at denne grensen er på tur nedover.
Ved
Sjelden brukt i større målestokker i Brennes vanligvis i direktefyrte
oppvarmingsanlegg. I boligovner, eller i vedkjeler tilknyttet
sammenheng har imidlertid
mindre vannbårne varmeanlegg.
favnved fremdeles en viktig plass
som energikilde til oppvarming,
spesielt på landsbygda.
Brennbart
avfall
Større enkeltfraksjoner avfall kan
brennes direkte, uten forutgående
foredling som for eksempel
brikettering / pelletering. Mest
Benyttes i kjeler i større varme- eller
prosessanlegg, eller som energiråstoff i produksjonsprosesser.
Som en kuriositet nevnes at enkelte
60
vanlig er direkte brenning av
frasortert papir, hvitt bygningsavfall (ikke trykkimpregnert) og
enkelte typer plast.
industriprosesser benytter bildekk
som brennbar energikilde.
I tillegg til at den tradisjonelle bruken av ved til oppvarming er utbredt, er ”moderne” bioenergi
en voksende oppvarmingsmetode. Og selv om markedet for foredlet biobrensel foreløpig er
relativt lite i vår region, så er det også her tegn på vekst.
7.4.3 Energi fra havet
Med lang kyst og store havområder i sin nærhet har Norge naturgitte muligheter for å utnytte
havenergien. Denne energien kan hentes fra:
Bølgeenergi:
Det finnes en rekke ulike prinsipper for konvertering av bølgeenergi til elektrisk energi. Ett
prinsipp er at kreftene fra bølgene overføres til et svingesystem som vekselvirker med
bølgene. Dette kan være en svingende vannsøyle i et flytende eller faststående kammer,
eller et svingende legeme. Et annet prinsipp er at bølgene som slår mot land bringer vannet
opp til et høyere nivå ved bruk av en kilerenne. Felles for de to prinsippene er at energien
etterpå må konverteres til nyttbar mekanisk energi via turbiner eller pneumatiske eller
hydrauliske motorer.
Havtermisk energi:
I de tropiske og subtropiske farvann eksisterer det en naturlig temperaturforskjell mellom
overflate- og dypvann. Denne temperaturforskjellen kan utnyttes til å produsere energi. Dette
er kun aktuelt på steder som kan oppvise temperaturforskjeller på minst 20 0C. Selv om
potensialet på verdensbasis er betydelig vil det ikke være aktuelt å produsere kraft på denne
måten i Norge, da temperaturforskjellene mellom overflatevann og dypvann her er for små.
En mer nærliggende bruk av den havtermiske energien på våre breddegrader foreligger
allerede i dag, gjennom bruken av varmepumper.
Tidevann:
Energien i tidevann kan produseres enten ved å utnytte nivåforskjellen mellom høy og lav
vannstand (potensiell energi) eller utnytte vannstrømmer som oppstår som resultat av
tidevannsforskjellene (kinetisk energi). I det første tilfellet kan tidevannet fanges i et basseng
og tappes ut gjennom turbiner, mens den kinetiske energien kan hentes ut ved hjelp av store
propeller som kan ligne på vindturbiner. I motsetning til vind og bølger som styres av ustabile
geofysiske prosesser, er tidevannet en stabil prosess med hensyn til tid og sted. Tidevann er
derfor i utgangspunktet en forholdsvis attraktiv energikilde sammenliknet med for eksempel
vindenergi. Fokus på utnyttelsen av denne forutsigbare energikilden har økt sterkt de siste
årene men det gjenstår enda mye FoU-innsats for at dette skal få en større utbredelse.
Havstrømmer:
Noen steder har havstrømmene så stor fart at den kan tenkes utnyttet til energiproduksjon.
For å utnytte havstrømsenergien kan propeller eller spesielle turbiner benyttes.
Saltkraftverk:
Når ferskvann og saltvann blandes, frigjøres det energi. For å utligne
konsentrasjonsforskjellene vil vannet trenge gjennom fra lav saltkonsentrasjon til høy.
Plasseres det en membran mellom de to vanntypene, tillater det gjennomstrømming av
ferskvann, men ikke saltvann. Når det ferske vannet strømmer gjennom til den andre siden,
kan energien i strømmen tappes ved hjelp av en turbin. Det teoretiske trykket er 27 bar,
61
tilsvarende hele 270 meter vannsøyle.
Saltkraft vil ikke avhenge av vær og vind. Et saltkraftverk kan kombineres med et
eksisterende vannkraftanlegg der vannet nedstrøms turbinene renner ut i fjorden. Ferskvann
er den begrensende råvaren for kraftverkets effekt. Det første demonstrasjons og FoUanlegg for saltkraft er bygget på Hurum, Norge.
7.5 Liste over potensial for små kraftverk i Narvik kommune
Informasjonen i dette avsnitt er hentet fra NVE og innholdet er datert tilbake til 2004. Deler av
innholdet (spesielt pris pr. kWh) vil derfor være foreldet og listen bør derfor kun brukes som
en indikasjon over utbyggingsmuligheter.
Potensialet for små kraftverk i Narvik. Pris pr. kWh 3 – 5 kr.
Re c
KR V ID
1 173.y_17
2 173.y_47
3 173.y_48
4 173.y_49
5 173.y_52
6 173.y_91
7 173.y_94
8 173.y_106
9 173.y_111
10 173.y_119
11 173.y_121
12 173.y_128
13 173.y_130
14 173.y_133
15 173.y_184
16 174.0_34
17 174.0_42
18 174.0_44
19 174.0_48
20 174.0_56
21 174.0_57
22 174.0_62
23 174.0_66
24 174.0_67
25 174.0_83
26 174.0_89
27 174.0_93
28 174.0_146
29 174.0_151
30 174.0_154
31 173.y_189
32 174.0_94
33 174.0_97
34 174.0_102
35 174.0_107
36 173.y_53
37 174.0_158
38 174.0_110
39 173.y_64
40 174.0_148
41 173.y_42
42 174.0_74
43 173.y_45
44 173.y_101
45 174.0_50
46 173.y_43
47 174.0_71
48 174.0_147
49 174.0_100
NED BFELT
2,77
V A NNF O RIN G
DL
0,09
DH
750
HS T ART
179
HS L UTT
5
EF FEKT
185
P RO DUK S JO N
200
TO TA LKO S T
0,82
3582
P RIS P RK WH
4,38
K O MMNR
K O MMUNE
V AS S DRA G NR
1805 Narvik
173.5Z
52,2
1,69
150
17
80
97
343
1,4
5475
3,9
1805 Narvik
173.AA2
50,94
1,67
250
26
103
128
518
2,12
6370
3,01
1805 Narvik
173.AA2
49,03
1,63
350
22
155
177
424
1,74
6461
3,72
1805 Narvik
173.AA1
1,65
0,06
1600
263
259
522
199
0,81
3651
4,48
1805 Narvik
173.B5
0,05
2700
604
632
390
1,59
5565
3,49
1805 Narvik
16,69
0,65
600
42
20
61
326
1,33
4473
3,35
1805 Narvik
173.6A
2,55
1,11
0,09
1750
363
660
29
1022
396
1,62
7150
4,41
1805 Narvik
173.ABA0
173.6A
28,3
1
950
82
755
837
978
4
14617
3,65
1805 Narvik
173.ABAA
7,91
0,36
600
56
634
691
242
0,99
4012
4,05
1805 Narvik
173.B1A4
2,31
0,12
1050
190
615
805
267
1,09
3650
3,35
1805 Narvik
173.B3B
1,31
0,06
1650
287
627
914
219
0,9
3640
4,07
1805 Narvik
173.6D
3,93
0,16
550
152
934
1086
283
1,16
4512
3,89
1805 Narvik
173.C6
5,33
0,2
1600
162
871
1032
382
1,56
7147
4,58
1805 Narvik
173.D2
9,73
0,35
450
31
314
345
128
0,52
2593
4,95
1805 Narvik
20,75
0,66
200
15
2
17
117
0,48
2076
4,32
1805 Narvik
173,72
174.6Z
44,46
1,82
150
14
302
316
300
1,23
5437
4,43
1805 Narvik
174.4F0
16,51
0,77
250
27
336
363
244
1
4642
4,65
1805 Narvik
174.4G
1,75
719
0,09
2000
385
334
427
1,75
5703
3,27
1805 Narvik
2,45
0,11
600
190
358
548
242
0,99
3055
3,08
1805 Narvik
174.4FA0
1,99
0,08
850
373
107
480
366
1,5
5118
3,42
1805 Narvik
174.41Z
174.4G
1,61
0,07
1350
311
5
316
249
1,02
3579
3,52
1805 Narvik
174.31A0
19,83
0,61
300
29
79
108
213
0,87
3457
3,97
1805 Narvik
174.3A0
12,73
0,56
350
37
324
361
248
1,01
3578
3,53
1805 Narvik
174.3A0
10,27
0,47
200
35
378
413
198
0,81
3726
4,59
1805 Narvik
174.3AA
14,52
0,46
350
30
118
148
168
0,69
3169
4,61
1805 Narvik
174.3A0
4,24
0,13
500
154
254
407
239
0,98
3836
3,92
1805 Narvik
174.3A0
2,66
0,09
1000
260
44
304
275
1,12
3547
3,16
1805 Narvik
174,5
7,96
0,25
300
47
7
54
144
0,59
2342
3,98
1805 Narvik
174,5
2,82
0,08
300
78
17
95
72
0,3
1425
4,83
1805 Narvik
11,36
0,67
900
80
829
909
645
2,64
8927
3,39
1805 Narvik
173.AB6A3
4,76
0,15
750
122
255
377
224
0,92
4176
4,55
1805 Narvik
174.3A0
174,42
2,53
0,12
786
186
453
639
279
1,14
4330
3,8
1805 Narvik
174.3A0
0,96
0,05
271
153
705
858
96
0,39
1946
4,94
1805 Narvik
174.33B
131,92
6,07
100
11
21
32
803
3,29
12079
3,68
1805 Narvik
174.2A0
0,72
2,16
0,06
650
249
255
504
177
3031
4,19
1805 Narvik
173.B3A
2,69
0,15
1050
164
402
566
290
1,19
5910
4,98
1805 Narvik
174.2A0
11,89
0,41
450
38
201
239
189
0,77
3329
4,31
1805 Narvik
174.2AA0
8,06
0,39
950
78
875
953
362
1,48
6166
4,16
1805 Narvik
173.AA5B
2,8
0,1
1100
155
2
157
193
0,79
3257
4,14
1805 Narvik
3,68
0,13
1086
205
698
902
321
1,31
4749
3,61
1805 Narvik
173.BB
7,53
0,52
1150
158
775
933
984
4,02
12971
3,22
1805 Narvik
174.3D4
174,5
7,04
0,22
500
80
477
557
207
0,85
3252
3,84
1805 Narvik
173.C2
13,58
0,57
400
38
776
814
261
1,07
4994
4,69
1805 Narvik
173.AB5
6,92
0,28
1100
149
299
448
503
2,06
7083
3,44
1805 Narvik
174.4E1
20,8
0,72
350
27
734
762
235
0,96
4523
4,7
1805 Narvik
173.BB
3,37
0,24
1050
159
698
857
456
1,87
7063
3,78
1805 Narvik
174.3D4
1,06
0,13
1200
142
21
162
216
0,89
3425
3,87
1805 Narvik
2,95
0,16
900
245
579
824
460
1,88
5745
3,06
1805 Narvik
174,6
174.3AA
62
Potensialet for små kraftverk i Narvik. Pris pr. kWh <3 kr.
Re c
KR V ID
1 173.y_50
2 173.y_51
3 173.y_55
4 173.y_56
5 173.y_67
6 173.y_69
7 173.y_73
8 173.y_92
9 173.y_95
10 173.y_96
11 173.y_100
12 173.y_127
13 173.y_153
14 173.y_160
15 173.y_165
16 173.y_167
17 173.y_169
18 173.y_171
19 173.y_173
20 173.y_179
21 173.y_181
22 174.0_40
23 174.0_49
24 174.0_58
25 174.0_64
26 175.0_10
27 174.0_84
28 174.0_88
29 174.0_90
30 174.0_92
31 174.0_119
32 174.0_120
33 174.0_126
34 174.0_128
35 174.0_140
36 174.0_152
37 174.0_155
38 174.0_96
39 174.0_103
40 174.0_108
41 174.0_113
42 173.y_183
43 173.y_176
44 174.0_104
45 174.0_156
46 173.y_75
47 173.y_158
NED BFELT
V A NNF O RIN G
DL
DH
HS T ART
HS L UTT
EF FEKT
P RO DUK S JO N
TO TA LKO S T
P RIS P RK WH
K O MMNR
K O MMUNE
V AS S DRA G NR
46,59
1,57
900
92
177
269
1729
7,07
12157
1,72
1805 Narvik
173.AA2
3,35
0,14
1850
576
269
845
947
3,87
7954
2,05
1805 Narvik
173.AA1
40,2
1,35
250
26
302
327
418
1,71
3279
1,92
1805 Narvik
173.AA4
32,39
1,05
250
34
356
390
431
1,76
2924
1,66
1805 Narvik
173.AA4
2,83
0,15
1600
610
349
960
1076
4,4
8217
1,87
1805 Narvik
173.AA4
2,12
0,07
1500
479
109
588
407
1,67
4407
2,65
1805 Narvik
173.B1A1
3,29
0,14
2050
565
61
626
953
3,9
8271
2,12
1805 Narvik
173.A0
2,98
0,18
2750
603
29
632
1285
5,25
10384
1,98
1805 Narvik
173.6A
12,9
0,55
1300
174
80
254
1143
4,67
10529
2,25
1805 Narvik
173.6B0
10,76
0,47
800
207
254
461
1165
4,76
10509
2,21
1805 Narvik
173.6B0
14,1
0,58
950
117
659
776
821
3,36
8282
2,47
1805 Narvik
173.AB5
8,02
0,34
2000
350
648
998
1418
5,8
10581
1,82
1805 Narvik
173.C4
15,44
0,65
2000
345
33
378
2672
10,93
15163
1,39
1805 Narvik
173,4
1,44
0,09
1250
609
20
629
645
2,64
4211
1,6
1805 Narvik
173,8
1,67
0,1
1950
601
14
615
706
2,89
5529
1,91
1805 Narvik
173,8
1,79
0,12
1750
608
3
611
892
3,65
5837
1,6
1805 Narvik
173,8
2,29
0,14
1150
612
36
647
993
4,06
7367
1,81
1805 Narvik
173,8
9,33
0,42
1950
332
10
342
11493
1,67
1805 Narvik
173,5
7,79
0,46
1950
611
12
624
3404
13,92
16584
1,19
1805 Narvik
173,8
6,23
0,49
1150
615
4
619
3626
14,83
17457
1,18
1805 Narvik
173,6
2,68
0,18
850
604
6
610
1290
5,28
9376
1,78
1805 Narvik
2,19
0,11
1700
270
321
592
351
1,43
4235
2,95
1805 Narvik
1683
6,88
173,6
174.4E22
75,23
2,91
205
25
272
297
885
3,62
8705
2,4
1805 Narvik
6,68
0,29
1450
357
115
472
1252
5,12
10325
2,02
1805 Narvik
174.41Z
26,1
0,93
350
29
57
87
326
1,33
3079
2,31
1805 Narvik
174.41Z
174.4BA
175.1D
22,82
0,9
500
58
181
239
627
2,57
4559
1,78
1805 Narvik
4,8
0,24
900
160
413
573
453
1,85
5537
2,99
1805 Narvik
174.3AA
3,89
0,17
1200
373
18
391
766
3,13
6758
2,16
1805 Narvik
174.3A0
174.3A0
12,92
79
156
235
405
1,66
4706
2,84
1805 Narvik
2,84
0,11
650
331
254
584
443
1,81
4269
2,36
1805 Narvik
1,9
0,07
0,43
1400
700
402
6
407
320
1,31
3727
2,85
1805 Narvik
174.2A0
11,46
0,66
1400
419
268
687
3337
13,65
16787
1,23
1805 Narvik
174.1C
8,08
0,4
1217
303
775
1078
1448
5,92
12253
2,07
1805 Narvik
174.3BA4
4,38
0,3
1250
603
159
762
2198
8,99
11601
1,29
1805 Narvik
174.2B0
6,45
0,41
1800
477
494
971
2324
9,51
15748
1,66
1805 Narvik
174.2C0
6,87
0,23
750
140
96
236
389
1,59
4594
2,89
1805 Narvik
174,5
4,31
0,16
2077
523
17
540
1013
4,14
8684
2,1
1805 Narvik
174,32
174.3A0
9,78
0,42
2100
439
16
455
2202
9,01
13189
1,46
1805 Narvik
174.32A0
19,44
0,87
1400
305
18
324
3178
13
17008
1,31
1805 Narvik
174.2A0
13,84
0,47
1050
138
41
179
778
3,18
7234
2,27
1805 Narvik
174.2AA0
174.2AAZ
2,69
0,17
2100
409
311
720
846
3,46
9857
2,85
1805 Narvik
10,53
0,37
1100
303
11
314
1329
5,43
9058
1,67
1805 Narvik
3,18
0,23
2200
601
2
603
1636
6,69
12413
1,85
1805 Narvik
9,51
0,48
950
196
364
560
1139
4,66
9706
2,08
1805 Narvik
1,62
0,09
1750
650
2,66
5423
2,04
1805 Narvik
615
18
633
1
0,07
1500
601
428
1030
483
1,98
5403
2,73
1805 Narvik
1,37
0,07
1050
610
44
654
480
1,96
4026
2,05
1805 Narvik
173,71
173,6
174.2A0
174,34
173.A0
173,8
63
7.6 Ordliste med energibegreper
Aggregat
Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator.
Anleggskraft
Elektrisk kraft som brukes under selve byggingen på en anleggsplass eller byggetomt
Avløpstunnel
Tunnel som fører vannet fra kraftverket og ut i et vassdrag eller i sjøen.
Bioenergi
Utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon. Energi basert på ved, flis, bark,
skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass.
Brutto kraftforbruk
Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Det omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i
ledningene og ved transformering av strømmen.
Bølgeenergi
Energi i eller fra vannbølger. Den totale energien i en bølge er summen av potensiell energi
som skyldes høydeforskyvning av vannflaten, og kinetisk energi som skyldes vann som er i
svingende bevegelser.
Bølgekraftverk
Kraftverk drevet med bølgeenergi.
Effekt
Energi eller utført arbeid per. tidsenhet. Effekt kan bl.a. angis i Watt (W).
Elektrisk spenning
Et mål for den kraft som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V)
eller kilovolt (kV) =1000 volt.
Elektrokjele
Kjele som bruker elektrisk kraft for produksjon av damp eller varmt vann.
Energi
Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer
(kWh). 1 kWh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i Joule (J).
Energibærer
Fysisk form som energi er bundet i. Eksempler: Elektrisitet, fyringsolje, bensin, tre, kull og
naturgass.
Energieffektivitet
Et mål på hvor effektivt en får utnyttet tilført energi til det formålet det er bestemt til. For
boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarma
areal og energibruket.
Energiform
Tilstand som energi kan opptre i f.eks. stillingsenergi, bevegelsesenergi, kjemisk energi og
elektrisk energi
Energiplaner
Fellesbenevnelse på ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et
definert område.
Energiøkonomisering (enøk)
Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk, rasjonell handtering av energi ved så vel
utvinning som omforming, transport og bruk.
Enøkpotensiale
Så mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel
redusert komfort.
EOS
Forkortelse for energioppfølgingssystem.
Fallhøyde
Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk
Fjernvarmeanlegg/ nærvarmeanlegg
64
Større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til varmebrukere.
Flerårsmagasin
Magasin der fylling og tapping skjer på flerårsbasis i den hensikt å jevne ut de årlige
variasjoner i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørfelt.
Fornybare energikilder
Energiressurser som inngår i jordas naturlege kretsløp (sol-, bio- og vindenergi).
Fossile brensler
Kull, olje og gass.
Fyllingsgrad
Forholdet mellom innholdet i et reguleringsmagasin for vannkraftverk og fullt magasin.
Generator
Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.
Geotermisk energi
Varmeenergi fra jordens indre.
Graddag
Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17
°C)
Graddagstall
Summen av tall på graddager i en periode.
GWh
Gigawattime = 1 000 000 kWh [energimengde]
Helårsmagasin
Magasin som har en fylle- og tappesyklus på ett år.
Hovednett
Landsomfattende elektrisk ledningsnett på det høyeste spenningsnivå, stort sett 300-420 kV i
Sør-Norge og 132-420 kV i Nord-Norge. Dette nettet gjør det mulig å overføre elektrisk
energi mellom landsdeler og til/fra vare naboland.
Høyspenning
Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm.
Inntaksmagasin
Magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket.
Konsesjon
Tillatelse fra offentlig myndighet f.eks. til å bygge ut vassdrag for
kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg osv.
Konsesjonskraft
Kraft som leveres i henhold tit konsesjonsbetingelser i medhold av lov.
Kraftstasjon
Turbin/generatoraggregat med tilhørende bygninger og installasjoner for produksjon av
elektrisk kraft.
Kraftverk
Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner,
magasiner og tunnelsystemer. (Se også kraftstasjon).
Lavspenning
Elektrisk spenning opp til 250 volt for vekselstrøm eller 500 volt for likestrøm (i Norge). Kan
variere fra land til land.
Leveringssikkerhet
Et uttrykk for et produksjonssystems evne til å dekke et definert kraftbehov.
LNG
Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas).
LPG
Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas).
Lokalt fordelingsnett
Elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet til den enkelte
abonnent. Spenningsnivået i dette nettet varierer fra 230 V på det laveste trinn til 22 kV på
65
det høyeste. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes
på høyere spenningsnivå.
Magasinkapasitet
Den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste
regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten
oppgis også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet.
Midlere årsproduksjon
Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon over en årrekke.
Naturgass
Fellesbenevnelse på hydrokarbon som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet.
Nettap
Energitap i overførings- og fordelingsnettet.
NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat.
Overføringsnett
Nett for overføring av elektrisk energi mellom regioner. I Norge hovedsakelig med
spenningsnivå på 300 kV og over.
Samkjøring
Samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse. En viktig
faktor ved samkjøring er gjensidig reserve ved havarier, utnyttelse av ulike nedbørsforhold
m.v.
Tilløpstunnel
Tunnel fra inntaket til trykksjakten i et kraftverk.
Tilsig
Den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv.
Transformator
Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen
spenning.
Turbin
Maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgasser i et varmekraftverk
fores inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en får en rotasjon som omsetter
vannets, dampens eller gassens energi til mekanisk energi.
TWh
1 terawattime = 1 milliard kWh eller 1000 GWh
Vannbåren varme
Varme (energi) som blir utvekslet mellom varmt andre medium, for eksempel vannrør.
Vannkraftverk
Kraftverk som omdanner vannets stillingsenergi til elektrisk energi.
Varmepumpe
En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et
høyere temperaturnivå, der varmen blir avgitt. Ei varmepumpe avgir vanligvis ca. 3 ganger
så mye varme som den mengde elektrisitet som blir tilført.
Virkningsgrad (ved kraftproduksjon)
Forholdet mellom utnyttet og tilført energimengde. I et gasskraftverk kan opp til 50 % utnyttes
til elektrisitet mens over 90 % kan utnyttes i et vannkraftverk. Resten blir hovedsakelig borte i
form av varme.
Grunnenhet for effekt er watt, og følgende enheter blir brukt:
1 W (watt)
= 1 J/s
3
1 kW (kilowatt)
= 10 W = 1 000 W
1 MW (megawatt)
= 10 W = 1 000 kW
1 kWh (kilowattime)
= 10 Wh = 1 000 Wh
1 MWh (megawattime)
= 10 kWh = 1 000 kWh
6
3
6
66
9
1 GWh (gigawattime)
= 10 kWh = 1 million kWh
1 TWh terawattime
= 10 kWh = 1 milliard kWh
12
67
8 LITTERATUR
•
Statistisk Sentralbyrå (2002): Norges off. statistikk C-703: Energistatistikk 2000
•
Statistisk Sentralbyra: Internettsiden: www.ssb.no (energi)
•
Narvik kommune: Internettsiden: www.narvik.kommune.no
•
Norges vassdrags- og energidirektorat (2009): Veileder for lokal energiutredning
•
Norges vassdrags- og energidirektorat / Olje- og energidepartementet (2012): FOR
2012-12-07 nr. 1158: Forskrift om energiutredninger
•
Nordkraft AS: Internettsiden: www.nordkraft.no
•
Enova SF: Internettsiden: www.enova.no
•
Enova SF / Prognosesenteret (2012): Vannbåren varme i Norge – et studium av
markedsutviklingen i perioden 2008 – 2011
•
Det kongelige Miljøverndepartement: Meld. St. 21 (2011 – 2012). Norsk klimapolitikk
(Klimameldingen)
•
Meteorologisk institutt: Internettsiden www.eklima.met.no
•
Narvik kommune: Energi- og klimaplan» for perioden 2008 - 2020
68