El sikkerhet.pdf

El sikkerhet
Bare for pyser?
El sikkerheit
• Elektrisitet er ei relativt ”ny” energiform, ca 100
år gammal.
• Utnyttinga av elektrisk energi har utvikla seg frå
den enkle lyspæra i heimen, til dagens sjølvsagte
bruk i alle lag og alle former.
• Elektrisk drift er miljøvennleg. Å produsere
elektrisk energi kan være ei enorm
forureinigskilde (kolkraftverk) eller skape om lag
inga forureining (elvekraftverk)
El sikkerheit
• Sikkerheitsmessig kan elektrisk energi være
dødbringande, avhengig av spenning og
straumføring
• Det er eit av dei strengast regulerte fagområda
• Framleis er ein ikkje samde om farene ved
magnetisk kraftfelt rundt høgspenningsliner
• Skadeomfang kan variere frå små brannsår til
massive indre skader og død.
El sikkerheit
• Den viktigaste forskrifta vi som ikkje fagpersonar må
forholde oss til er FSE-FORSKRIFT OM SIKKERHET VED
ARBEID I OG DRIFT AV ELEKTRISKE ANLEGG
• Omfatter spenninger frå 0V
• Aktuelle sikringsområder for mekanikarar
– Arbeid på frakoblet anlegg.
Arbeid under spenning.
Arbeid nær ved spenningssatte deler.
Kortslutning på uisolerte luftledningsanlegg.
Risikoavstand.
– Etablering av minst to sikkerhetsbarrierer uavhengig av
arbeidsmetode.
El sikkerheit
•
•
FSE 2006 Arbeidsmetoder
§ 14 Arbeid på frakoplet anlegg - etablering av sikkerhetstiltak.
Ved arbeid skal følgende sikkerhetstiltak gjennomføres av autorisert
personell:
a) Frakopling.
b) Sikring mot innkopling.
c) Kontroll av at anlegget er spenningsløst.
d) På bakgrunn av en risikovurdering vurdere behov for og
eventuelt etablere nødvendig jord- og kortslutning.
e) Eventuelt beskyttelse mot andre spenningssatte deler nær ved
arbeidsstedet (jf § 17).
El sikkerheit
• § 15 Arbeid på frakoplet anlegg - avvikling av
sikkerhetstiltak.
Før etablerte sikkerhetstiltak fjernes skal alle som har
vært involvert i arbeidet og andre som kan bli berørt,
underrettes om at sikkerhetstiltakene vil opphøre og at
anlegget er å betrakte som spenningssatt.
• Før anlegget meldes klart for innkopling, skal alle
etablerte sikkerhetstiltak avvikles og alle som har vært
involvert i arbeidet skal ha fjernet seg fra anlegget slik
at innkopling kan skje uten fare
El skader
• Type skader
– Strømgjennomgang
– Lysbueulykke
• Spenningsnivå
– Lavspent <1000 Volt
– Høgspent >1000 Volt
• Skade avheng av:
– Strømtype
– Strømvei
– Varighet
– Strømstyrke (I=U/R)
– Vevsmotstand
El skader
• Kva deler av kroppen er det som fyrst får skader?
–
–
–
–
Nerver
Blodkar
Muskler
Hud
• Etter kvart som motstanda i kroppen stig
– Sener
– Fettvev
– Ben
El skader
Motstand i kroppen
ved
strømgjennomgang
El skader
Her kom mekanikeren for nær ein strønførende skinne, og det oppstod
lysbue som gikk inn ved håndleddet
El skader
Operasjonen fjernet dødt vev i håndleddet. Personen ble frisk…..
El skader
Dette er et resultat av at en
skiftenøkkel falt ned og
kortsluttet en bladsikring.
Skiftenøkkelen smeltet og det
smelta metallet ble blåst mot
ansiktet. 3 måneder etter var
huden grodd ut igjen og
mannens ansikt var normalt
El skader
El skader
Nok en lysbueskade. Nytt ben ble transplantert frå hoften, og ny hud frå låret.
El skader
Typer av El skader
• Temperaturstigning (f.eks. hud og ben)
• Blodpropp i årer (f.eks. til sener/muskler)
• Forstyrrelse av kroppens egne elektriske
signaler (hjerte, hjerne og nerver)
• Hypoxi (oksygenmangel)
• Overbelastning av organ (nyre)
• Annet (fallskader, overrivning av sener,
apoptose (=programmert celledød) mm.)
El skader, helseeffekter
•
•
•
•
•
•
Brannskader
Pustebesvær
Hjertestans
Bevisstløshet, kramper
Annet (f.eks. fall, nerver, kar)
Akutte
– muskelskade
– nyreskader
Mulige langtidsskader
•
•
•
•
•
Nerver
Bevegelsesapparatet
Hørsel
Psyke (PTSD)
Annet (Grå stær)
Psykiske reaksjoner
• Dødsangst, raseri, lettelse, akutt apati.
• Frykt for å jobbe med strøm etterpå
• Økt respekt for strøm, økt årvåkenhet
• Snur seg vekk før man åpner skap
• Unngår visse arbeidsoppgaver, bytter jobb
• Mestringsproblemer privat
•
•
•
•
•
Trøtthet/søvnproblem, energiløs
Nedtrykt/depressiv
Kroppslige symptom: Hodepine, magesmerte
Vansker med å mestre problemer i hverdagen
Vansker med å fatte beslutninger
El skader, langtidsproblem
• Forsinkede nerveskader
– OBS dager, uker eller måneder etter ulykker!
• Muskelplager
– Gjennomgangsgruppen mer plaget
• Hørsel
– Usikkert om strøm i kropp eller støy ved kortslutning
betyr mest.
• Traumatiske ulykker setter spor
– Strømeksponering og psykisk traume
– Holdepunkter for at begge er av betydning
• Bedre oppfølging ved alvorlig gjennomgang!
Kvifor rapportere ulykker
• Ikke bare av preventive årsaker, men og av hensyn til
det enkelte individ.
• Det er vanskelig å vite om og når en ulykke gir skader
– Helsepersonell skal vurdere dette
• Behandlingskrevende skader kan være usynlige fra
begynnelsen
– Behandling kan også være nødvendig for å forebygge
sekundære skader som
• Hjerteproblem
• Muskelskader
• Nyreskader
Kvifor rapportere ulykker
• Plager kan oppstå etter en latensperiode
– Akuttsymptomer og undersøkelser må dokumenteres
• Behandlingspersonell gjør dette best
– Eksponering og hendelsesforløp må dokumenteres
• Dette gjøres best i samarbeide med elfaglig- og
adferdskyndig personell
• Manglende akutt dokumentasjon kan gi
vanskeligheter når/om man senere får problem
med å arbeide og trenger økonomisk støtte!
Forebyggande tiltak
• Utvidet informasjon om årsaker til ulykker
– Årsakskjeder
– Omstendigheter: Under hvilke betingelser skjer ulykker
• Kunnskap om elulykker og helse
– Eventuelle skadeeffekter på lang sikt
 Økt rapportering av ulykker!
• Åpner for andre forebyggende tiltak…
Anbefalt oppfølging av personer som
har hatt strømgjennomgang
•
•
•
•
•
•
Forulykket som oppfyller minst et av følgende kriterier
skal til sykehus umiddelbart etter nødvendig
førstehjelp:
Om du har vært utsatt for høyspent
Om du har vært utsatt for lynnedslag
Om du har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang
med sannsynlig strømvei gjennom kroppen
Om du har vært bevisstløs eller omtåket rett etter
ulykken
Om du har brannskader
Om du har tegn på nerveskade (f.eks. lammelser)