Grant Thornton informerer 4/2013

Grant Thornton
informerer
Nr. 4/2013
Din samarbeidspartner innen revisjon,
regnskap, skatt og rådgivning
- et kunnskapshus i vekst.
Årets julegave for store og små – bortfall av arveavgift
Regjeringen Solberg har lagt frem sitt forslag til revidert statsbudsjett.
Til en viss grad har det opprinnelige forslaget fått et blått preg.
Den store hovednyheten er at arveavgiften fjernes. Dermed fjernes en
avgiftsmodell som har eksistert i over 200 år. Arveavgiften blir nok heller
ikke innført igjen de neste 200. Arveavgift medvirker til oppdemming av
modne og overmodne generasjonsskifter. Når demningen brister på nyttårsaften gjennomføres nok både disse, og en rekke kanskje mindre modne
generasjonsskifter, i ren glede over muligheten til avgiftsfri overførsel til barn
og barnebarn.
Andre synlige endringer er at såkalt alminnelig inntekt reduseres fra 28 % til
27 %. Alminnelig inntekt er som kjent den nettoinntektsstørrelsen (kapitalinntekter mv. og brutto lønn minus aktuelle fradrag) som hvert år blåses
opp i skattelistene (slik mange fremstår langt mer veltjenende enn de er).
Den nye regjeringen fastholdt også forslaget om å begrense fradrag for
gjeldsrenter på lån mellom nærstående selskaper, med visse justeringer.
Regelen får virkning i de tilfeller der rentekostnaden overstiger 30 prosent
av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger.
Erna har likevel foreslått at minsteterskelen for avskjæring av rentekostnader heves fra 3 til 5 millioner kroner. Erna foreslo videre å
øke den øvre beløpsgrensen for summen av egenutført og innkjøpt
forskning i Skattefunn-ordningen fra 11 til 22 millioner kroner.
Av andre positive nyheter kan nevnes at Regjeringen Solberg
trakk forslaget om å endre gjeldende regler om fritak (ved 1
års eie- og botid) for gevinstbeskatning ved salg av bolig, slik
at en i stedet skulle bli forholdsmessig beskattet basert på botidens andel av eiertid i en 20 års periode. Tungvint, sa Erna.
Dermed kan alle gå inn i juletiden i eget hjem i trygg forvissing
om at enkelte gode ting er slik de «alltid» har vært og at enkelte
fæle ting (som arvegiften) faktisk vil forvinne i løpet av den søte
juletid.
Fra GT Law advokatfirma ønskes uansett en riktig god jul og et
arverikt nyttår!
Med vennlig hilsen
Geir Peter Hole
Partner - Grant Thornton Law
Grant Thornton
Informerer
Grant Thornton informerer
Utgitt i samarbeid med
DnR Kompetanse AS
Kontaktinformasjon Grant Thornton
Grant Thornton AS
Jan Møller
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
e-post: [email protected]
www.grant.thornton.no
Kontaktinformasjon DnR Kompetanse
DnR Kompetanse AS
Postboks 2914 Solli
N-0230 Oslo
Tlf. 23 36 52 00
Faks. 23 36 52 02
[email protected]
Redaksjon
Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43
[email protected]
Redaksjonsutvalg
Advokat Tom Larsen
Rådgiver Britt Torunn Hove
Rådgiver Børge Busvold
Rådgiver Camilla Brunfelt
Utgivelsesplan 2014
Nr. 1 - Tirsdag 4. mars
Nr. 2 - Fredag 6. juni
Nr. 3 - Fredag 3. oktober
Nr. 4 - Mandag 8. desember
Produksjon
07 Gruppen a.s.
www.grant.thornton.no
AKTUELLE
DATOER
10. desember
Merverdiavgiftsoppgaven. Frist
for levering og betaling.
15. januar
Terminoppgave og betaling av
arbeidsgiveravgift og skatte­
trekk.
INNHOLD>04>2013
Kredittsperre stopper
uvedkommende
Private formuesgoder eid
gjennom aksjeselskap
Side 4
Side 22
Gjennomføring av
­årsoppgjøret for 2013
Side 6
Levering av oppgjørslister og
betaling av utleggstrekk.
20. januar
Levering av årsoppgave for
arbeidsgiveravgift – ved levering
av lønns- og trekkoppgaver på
papir.
Levering av lønns- og
trekkoppgaver på papir.
Levering av ligningsoppgaver
fra bl.a. bank og forsikring.
Skattlegging av EKOM-­
tjenester fra og med 2014
31. januar
Side 28
Du skal ha mottatt oppgavene
du trenger til selvangivelsen.
Hvilke plikter har en arbeidsgiver?
Sosial dumping
Levering av lønns- og
trekkoppgaver elektronisk
(Altinn) eller på maskinlesbart
medium (DVD, CD, diskett).
Levering av ligningsoppgaver fra
bl.a. boligsameie, boligselskap.
Frist for levering av aksjonær­
oppgaven (på papir).
Side 30
Aktuelle satser
Side 18
Merverdiavgift ved utleie
og innleie av arbeidskraft
Side 20
Ikke ta ferie fra
­datasikkerheten!
Side 32
Når lån omklassifiseres til
utbytte eller lønn
Side 33
Husk SkatteFUNN
i budsjett 2014
Side 21
Overføring til neste
­generasjon før eller
etter nyttår?
Side 34
04:2013 > Side 3
Kredittsperre
stopper uvedkommende
Har du mistet eller blitt frastjålet identitetspapirer,
kan du selv opprette en kredittsperre for å forhindre at
uvedkommende tar opp kreditt i ditt navn.
En kredittsperre opprettes ved at du tar
kontakt med selskapene som foretar
kredittvurderinger og ber dem opprette
en frivillig kredittsperre. Når den som
blir forespurt om å yte kreditt sjekker
din kredittverdighet, vil han få beskjed
om at det ikke er mulig å foreta en kredittvurdering. På det viset unngår du
at uvedkommende handler på kreditt
i ditt navn. Du kan selv oppheve kredittsperren når du måtte ønske det.
Du ber da om at det sperres mot
fremtidige kredittvurderinger i ditt
navn samtidig som du oppgir 11-sifret
fødselsnummer eller ev. fødselsdato,
og legger ved kopi av legitimasjon.
Oppgi gjerne også hvorfor du ønsker
å sperre kreditten din. Etter at det er
blitt lagt inn kredittsperre på deg, får
du tilsendt en kode som du kan bruke
hvis du får bruk for å oppheve
kreditt­sperren.
Kredittsperre kan bare opprettes hos
de to kredittopplysningsselskapene,
Bisnode (tidligere Soliditet) og
­Experian. All kredittvurdering av
­personer gjøres via løsninger levert av
disse to selskapene.
Tore Lia, datakvalitetsansvarlig hos
Bisnode Norge opp­lyser at de om ikke
lenge vil ha en løsning klar som gjør
at man kan registrere og avregistrere
kredittsperre selv fra ­Bisnode sin nettside (www.bisnode.com). Denne løsningen krever at man benytter en
mobiltelefon som er registrert i ens
eget navn da autentiseringen skjer ved
at man taster inn fødselsnummer.
Navn koblet til dette må stemme med
innehaver av abonnementet for den
telefonen som benyttes.
Lia anbefaler først og fremst kredittsperre for dem som tror de er i fare for
å få sin identitet misbrukt, for eksempel fordi legitimasjonspapirer har
kommet på avveie. Dette fordi det nå
gjøres kredittvurderinger i mange
flere sammenhenger enn tidligere.
STYRE KREDITSPERREN SELV: Snart
kommer en løsning som gjør at du selv kan
registrere og avregistrere kredittsperre, opplyser
Tore Lia, datakvalitetsansvarlig hos Bisnode
Norge.
Side 4 > 04:2013
Han opplyser også at det ikke er mulig
å sette en tids­begrensning for når en
kredittsperre skal være opphevet.
− Den som ønsker kredittsperren, må
selv bestemme når den skal oppheves
Redaktør Alf Asklund,
Revisorforeningen
og må derfor også selv ta ansvaret for
å kontakte oss når de ønsker at den
skal bli aktiv igjen, sier Lia.
Sikkerheten rundt kredittsperre
mener han er god siden en oppheving
av kredittsperren av feil person pr.
i dag krever at man eventuelt stjeler
post med tilsendt kode.
For andre steder som bør kontaktes
ved eventuelt opplevd misbruk, anbefaler han denne nettsiden: http://idtyveri.info/min-id-er-misbrukt/
Opprettelse av kredittsperre
1.Kontakt Bisnode og Experian på
en av disse måtene.
Bisnode kontaktes slik:
a.E-post: [email protected]
b.Faks: 22 45 93 03
c.Brev: Bisnode (AAA Soliditet
AS), Databank, ­Postboks 1419
Vika, 0115 Oslo
og
Experian kontaktes slik:
a. E-post: [email protected].
com
b. Faks: 850 20 218
c. Brev: Postboks 5275
Majorstuen, 0303 Oslo
1.Skriv litt om hvorfor du vil sperre
kreditten din
2.Legg ved kopi av gyldig legitimasjon som bankkort, førerkort eller
pass
3.Oppgi fullt navn, fødselsdato,
adresse og telefon­nummer Behov for hjelp?
strong design / Foto Shutterstock
Spesialbyrået innen økonomi, regnskap og lønn.
Vi har over 25 års erfaring med å finne den riktige kandidaten til
vikariater innenfor våre spesialområder.
Tilbyr rekrutteringstjenester til faste stillinger på alle nivåer.
I form av annoserte prosseser, search-oppdrag eller
en kombinasjon skreddersydd etter kundens behov.
Vår kunnskap bygger på helhet og ærlighet, i dialogen med våre kunder.
Vi legger vekt på kultur, miljø, personlige egenskaper og kvalifikationer.
Ring oss på 23 23 91 91 eller gå inn på www.bjorgfjell.no
Vi finner løsninger som passer for deg.
OSLO | DRAMMEN | TRONDHEIM
04:2013 > Side 5
Gjennomføring
av årsoppgjøret for 2013
Artikkelen gjennomgår viktige momenter i årsoppgjøret
knyttet til dokumentasjon og vurdering av noen vesentlige
balanseposter etter GRS. I tillegg gjennomgås enkelte endringer
i aksjeloven som har betydning for forberedelser til styrets og
generalforsamlingens behandling av årsregnskapet.
Nedenfor følger en gjennomgang av
dokumentasjonskrav og vurderings­
regler for noen av de viktigste balansepostene. Dette vil være informasjon
hvor det er nyttig med felles forståelse
blant de som skal lese/godkjenne et
årsregnskap og de som bidrar aktivt i
gjennomføring av årsoppgjøret. Videre
gis det noen tips i forbindelse med ordinær generalforsamling i 2014, spesielt
knyttet til nye muligheter og utford­
ringer som følge av endringer i aksje­
loven som trådte i kraft 1. juli 2013.
Dokumentasjonskrav
og vurderingsregler for
balanseposter
I dette avsnittet vil vi se nærmere på
vurderingsregler og krav til dokumentasjon for utvalgte balanseposter.
Immaterielle eiendeler
I balansen presenteres immaterielle
eiendeler i fire grupper: «Forskning og
utvikling», «Konsesjoner, patenter,
lisenser, varemerker og lignende»,
«Utsatt skattefordel» og «­ Goodwill».
Immaterielle eiendeler defineres som
ikke-pengeposter uten fysisk substans
som er identifiserbare og kontrolleres av
foretaket. Immaterielle eiendeler balanseføres når det er sannsynlig at de til­
fører selskapet en fremtidig økonomisk
fordel og anskaffelseskost kan måles
pålitelig. Anskaffelseskost ved kjøp av
Side 6 > 04:2013
immaterielle eiendeler er kjøpspris med
tillegg av eventuelle kjøpsutgifter. Ved
kjøp av programvare vil for eksempel
utgifter til installering og ev. tilpasning
av programvare inngå som kjøpsutgifter. Opplæring av ansatte i bruk av programvaren vil ikke anses som en del av
kjøpet, og skal kostnadsføres.
Ved egen utvikling av immaterielle
eiendeler gjelder egne regler. Her er
skillet mellom forskning og utvikling
viktig. Dersom dette er aktuelt, vises
det til «NRS (F) – Immaterielle eien­
deler» for nærmere detaljer. Dokumentasjon av egen tilvirkning vil sette
større krav til interne rutiner enn
eksternt kjøp av f.eks. konsulenttjenester, som er lettere å identifisere. Timelister vil ofte være en sentral del av
dokumentasjonen ved egen tilvirkning.
Dersom et selskap har en netto utsatt
skattefordel med grunnlag i fremførbare underskudd, må det foretas en
vurdering av om det er realistisk å
kunne utnytte denne fordelen. Dersom
det ikke anses realistisk, kan man ikke
balanseføre denne utsatte skattefordelen. Eventuelt kan deler av utsatt
skatte­fordel balanseføres. NRS (F)
IMMATERIELLE EIENDELER:
I balansen presenteres immaterielle eiendeler
i fire grupper: «Forskning og utvikling»,
«Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og
lignende», «Utsatt skattefordel» og «Goodwill».
Rådgiver Audun Stenberg,
Sticos
Resultatskatt inneholder eksempler som
kan indikere at tilstrekkelig fremtidig
skattepliktig inntekt ikke kan oppnås.
Det er viktig at disse vurderingene
dokumenteres. Små foretak kan velge
ikke å balanseføre utsatt skattefordel.
Goodwill omtales ikke nærmere
i denne artikkelen.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler er fysiske eiendeler
bestemt til varig eie eller bruk. Disse
skal som hovedregel balanseføres i sin
helhet på anskaffelsestidspunkt til
anskaffelseskost.
Anskaffelseskost
Ved kjøp er anskaffelseskost lik kjøpspris tillagt kjøpskostnader. Kjøpskostnader vil typisk være frakt, montering,
offentlige avgifter og eventuelt inn­
gående merverdiavgift som ikke er
fradragsberettiget. Anskaffelseskost
ved egen tilvirkning omfatter både
variable og faste tilvirkningskostnader.
felseskost, da de skattemessige og regnskapsmessige hovedreglene er like.
Ved egentilvirkning av anleggsmidler
blir motposten til balanseføringen
«Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler», som presenteres
på egen linje i resultatregnskapet.
Avskrivninger
Balanseførte anleggsmidler med en
begrenset levetid skal avskrives etter en
fornuftig avskrivningsplan over eien­
delens økonomiske levetid. Økonomisk
levetid er den perioden det er bedrifts­
økonomisk lønnsomt å beholde eien­
delen. Lineære avskrivninger er mest
brukt i praksis og innebærer at kostprisen fordeles med like beløp over leve­
tiden. En eiendel med anskaffelseskost
på 100 og levetid på fem år vil dermed
avskrives med 20 pr. år.
Normalt vil skattemessig anskaffelseskost tilsvare regnskapsmessig anskaf-
Saldoavskrivninger er et alternativ til
lineære avskrivninger. Mens lineære
Fr
if
ra
kt
Anskaffelseskost omfatter utgifter som
er direkte henførbare og nødvendige for
å gjøre driftsmidlet klart til bruk.
Dette vil for eksempel være transport,
tilpasninger og montering. Det må
imidlertid trekkes en grense mot utgifter som generelle administrasjonsutgifter og ev. utgifter til opplæring av
ansatte i bruken av driftsmidlet, som
ikke skal balanseføres.
Ved utarbeidelse av avskrivningsplan
er det viktig å ta høyde for utrangeringsverdi av driftsmidlet. I eksemplet
i avsnittet over vil det kun være fornuftig med avskrivninger på 20 pr. år
hvis driftsmidlet har 0 i verdi etter
fem år. Hvis en for eksempel kjøper en
bil, og planlegger å bruke denne
i virksomheten i fem år, bør den etter
avskrivningsplanen avskrives over fem
år, men slik at gjenværende balanseført
verdi etter fem år er estimert verdi på
bilen. Denne verdien vil sjelden være
0 etter fem år.
avskrivninger gir samme avskrivning
hvert år, vil saldoavskrivninger gi
større avskrivninger i starten og
­mindre avskrivninger utover i avskrivningsperioden.
Avskrivningsperioden starter når
driftsmidlet tas i bruk, dette basert på
en antakelse om at det er bruken av
eien­delen som medfører verditap.
I anskaffelsesåret er vanlig praksis å
avskrive i det antall måneder man har
eid eien­delen. Tilsvarende vil gjelde
for avhendelsesåret, hvor en avskriver
frem til realisasjonstidspunktet.
Skatte­messig vil det foretas avskrivning for hele anskaffelsesåret.
Dekomponering
Dekomponering innebærer kort sagt
at en eiendel deles opp i sine enkelte
bestanddeler, slik at hver del balanseføres og avskrives for seg over bestanddelens økonomiske levetid. Dette er
først og fremst aktuelt for større eiendeler, som bygg, fly og skip.
Skattemessig skal faste tekniske installasjoner skilles ut på egen saldogruppe
(saldogruppe j), som har en høyere
avskrivningssats enn saldogruppene for
bygg. Regnskapsmessig anbefales det at
man som et minimum følger samme
inndeling som den skattemessige. Regnskapslovens bestemmelser om en «fornuftig avskrivningsplan» tilsier også at
ytterligere dekomponering kan være
påkrevd dersom et anleggsmiddel er
sammensatt av større komponenter med
betydelig forskjell i økonomisk levetid.
Frankeringspatroner 50–70 % billigere
Vi leverer kompatible patroner til alle typer frankeringsmaskiner.
Patronene er produsert i USA og leveres med 100 % fornøydgaranti.
For mer informasjon: www.postpatron.no
[email protected] • Tlf. 47 96 56 25 • Faks 70 30 01 86
04:2013 > Side 7
STØRRE EIENDELER: Dekomponering er
først og fremst aktuelt for større eiendeler, som
bygg, fly og skip.
Dekomponering har vært lite brukt
i norsk regnskapspraksis, men det er
nok en forventning om at dekomponering vil gjøre seg stadig mer gjeldende også her, noe som blant annet
synliggjøres gjennom omtale i NRS 8
God regnskapsskikk for små foretak.
Verdsettelse – nedskrivning
Ved regnskapsavleggelse må foretaket
ta stilling til om det finnes indikatorer
på verdifall. Dette bør dokumenteres.
Indikatorer kan være både eksterne
(ny teknologi, svikt i markedet for
sluttprodukt, etc.) og interne (fysisk
skade, omorganiseringer, etc.). Ved
indikatorer på verdifall må man
beregne/innhente virkelig verdi på
driftsmidlet og nedskrive verdien til
virkelig verdi.
En kan se for seg at en ren regnskapsmessig vurdering vil gi et annet resultat
enn de skattemessige bestemmelsene
for utskilling i saldogruppe j. Beløpet
som aktiveres på saldogruppe j, vil
imidlertid som oftest være et godt
utgangspunkt også regnskapsmessig, og
er en vurdering som uansett må gjøres
av skattemessige hensyn.
Vedlikehold eller påkostning
Når det oppstår utgifter i tilknytning
til et driftsmiddel etter at det er aktivert, blir det spørsmål om dette skal
balanseføres sammen med driftsmidlet eller kostnadsføres direkte. Regnskapsmessig skal balanseføring gjennomføres når anskaffelsen øker
driftsmidlets fremtidige kontantstrøm
i forhold til tidligere forventninger, ­i
form av økte inntekter eller reduserte
kostnader. Dette kan ofte være vanskelige vurderinger (alle investeringer
gjøres jo for å øke inntjeningen), og
Side 8 > 04:2013
i praksis har en ofte latt skillet gå ved
hvorvidt anskaffelsen setter driftsmidlet i bedre stand enn da det var
nytt for nåværende eier. Andre utgifter vil kostnadsføres.
Ved bruk av dekomponering vil skillet mellom vedlikehold og påkostning
være mindre viktig. Ved bruk av
dekomponering vil en ved utskiftning
av en komponent, fjerne den utskiftede komponenten fra anleggsregisteret og balanseføre den nye. Eventuell
resterende balanseført verdi på den
gamle komponenten vil da kostnadsføres gjennom en gevinst- og taps­
beregning. Hvis en ikke har kostpris
på den komponenten som skal skiftes
ut, kan en benytte kostpris på den nye
komponenten for å beregne beløpet
som skal fjernes fra anleggsregisteret.
En vil i så fall beregne avskrivninger
for perioden komponenten har vært
i regnskapet.
Dokumentasjon – viktige momenter
Alle driftsmidler bør være registrert
i et anleggsregister. Oppdatert
anleggsregister som er avstemt mot
regnskapstall, vil i mange tilfeller
være tilstrekkelig dokumentasjon av
regnskapsmessig verdi. Noteopplysninger vil også dokumentere balanseført verdi, men her er det viktig at
opplysninger som er nødvendige for å
utarbeide noteopplysningene er dokumentert (herunder levetid).
De skattemessige verdiene må også
dokumenteres. Ofte vil en her kunne
basere seg på dokumentasjon av regnskapsmessige verdier, men der det er
forskjell på regnskapsmessige og
skatte­messige verdier, må dette dokumenteres. Hvis det ikke er samsvar
mellom det beløpet som aktiveres
skattemessig og det beløpet som
balanseføres i regnskapet, for eksempel vurdering av påkostning/vedlikehold, må dette dokumenteres.
Finansielle anleggsmidler
Aksjer som er definert som anleggsmiddel, skal vurderes til anskaffelseskost. Det må pr. 31.12. vurderes om
det er et nedskrivningsbehov som følge
av et verdifall som ikke forventes å
være forbigående. Det er viktig at det
utarbeides en dokumentasjon som tar
stilling til verdi pr. 31.12. Som underlag for aksjeverdien anbefales det å innhente årsregnskap for de selskapene
hvor man har eierandeler. Basert på
disse regnskapene vil man kunne foreta
en vurdering av bokført verdi. Eventuelle tidligere nedskrivninger kan reverseres til anskaffelseskost. Aksjer som er
registrert i verdipapirregisteret, skal
dokumenteres med VPS-oppgave.
Ved utbytte fra en investering må det
tas stilling til hvorvidt dette skal inntektsføres eller føres som en reduksjon
av balanse­ført verdi på investeringen.
Videre må det tas stilling til når
utbytte skal få virkning i regnskapet.
Utbytte fra d
­ atterselskap vil for
eksempel normalt inntektsføres
samme regnskapsår som utbytte avsettes på grunnlag av, selv om utbyttet
ikke besluttes før behandling i generalforsamling påfølgende år.1
1Her er en av de vesentlige forskjellene
mellom GRS og IFRS, da utbytte etter IFRS
først vil regnskapsføres i vedtaksåret.
Vedrørende spørsmål om inntekts­
føring kontra reduksjon av balanseført
verdi, vil det være snakk om inntektsføring når resultatene i det underliggende selskapet er opptjent etter at
aksjene ble anskaffet. I motsatt tilfelle
må balanseført verdi på investeringen
reduseres. Sistnevnte kan ofte være
tilfelle når en mottar utbytte eller
annen utdeling kort tid etter at
aksjene er ervervet.
Tidspunkt og
varighet for
tellingen
Krav til merking av
telte områder
Varelager
Varelager vil være en vesentlig balanse­
post for mange virksomheter, og rutiner rundt varetellinger vil være viktige
for å få et riktig resultat. Alle foretak
med varelager bør ut­arbeide en varetellingsinstruks for å sikre at telling
blir gjennomført på en tilfredsstillende
måte.
Telleinstruksen bør være klar og
tydelig og omfatte følgende:
Hva som skal
telles
Krav til kontroll av
tellinger (ev.
­stikkprøvebaserte
kontroller)
Ansvarsfordeling
(hvem teller hvor)
Behandling av
ukurante varer
Kontroll av
­bevegelse inn/ut
av lager under
telling
VISSTE DU...?
at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet?
at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger?
at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker?
at Bank2 både har privat - og bedriftskunder?
bank2.no - tlf: 24 13 20 60
04:2013 > Side 9
VARETELLINGSINSTRUKS: Alle foretak
med varelager bør utarbeide en vare­te­­llings­
instruks for å sikre at telling blir gjennomført
på en tilfredsstillende måte.
Vedrørende bevegelse inn og ut av
lager mens varetellingen pågår, er det
enkleste å holde lageret stengt mens en
teller, men det er ikke alltid mulig
eller ønskelig.
Varetellinger
Varelager skal telles ved årets slutt.
Selskap som fører et betryggende
lagerregnskap, kan imidlertid foreta
opptelling i løpet av året, forutsatt at
tilgang og avgang fra opptellingstidspunktet til regnskapsårets slutt kan
dokumenteres på tilfredsstillende
måte. Det stilles i tillegg krav til
dokumentasjon. Tellelistene kan være
på papir eller elektronisk. Telle­lister på
papir skal nummereres før tellingen
begynner så man sikrer at alle lister
kommer i retur etter gjennomført telling. Tellelister skal inneholde følgende informasjon:
• Varens art
• Kvantum (inklusive måleenhet)
Side 10 > 04:2013
• Verdi for hver enkelt vare
• Summeringskolonne
De skal være daterte og det skal
fremgå hvem som har foretatt opptellingen.
Anleggskontrakter
Små foretak kan velge å benytte fullført kontrakts-metode ved vurdering
av anleggskontrakter. Dette vil i praksis si at anleggskontrakter behandles
som varelager, og at inntektsføring og
kostnadsføring avventes til prosjektet
er ferdigstilt.
Øvrige foretak skal benytte løpende
avregnings-metode ved anleggskontrakter når det er inngått kontrakt om
salg. Det er et krav at vederlag er
avtalt i kontrakten. I så fall gjøres inntektsføring løpende ut fra ferdigstillingsgrad på prosjektet. Rutiner for å
kartlegge og kvalitetssikre ferdigstillingsgrad blir her viktig. Dersom det
avdekkes at kontrakten vil gi tap, skal
det gjøres avsetning for nettokostnaden ved gjenværende produksjon.
Kundefordringer
Viktige målsettinger ved avstemming
av kundefordringer pr. periodeslutt er
å kunne konkludere på eksistens, verdsettelse og klassifisering. Typiske
handlinger som utføres for å kunne nå
målsettingene vil være:
Sende saldo­
forespørsel til et
utvalg kunder
Avstemme
­mottatte
­saldo­forespørsler
Verdsettelse/
avsetning tap på
kundefordringer
Avklare årsak til
ev. kreditsaldoer
i kundereskonto
Avstemme bokført
verdi på kundeford­
ringer mot kunde­
spesifikasjon
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
Foto: Monkey Business
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre
med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming,
dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter,
konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling
m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres
umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as
Tlf.: 4000 2215
e-post: [email protected]
SMS Finale til 26112
04:2013 > Side 11
www.finale.no
Det er ikke et krav om at det skal sendes ut ekstern saldoforespørsel, men
dette kan ofte være hensiktsmessig.
Spesielt der hvor noen kundefordringer utgjør en stor andel av totale
kunde­fordringer.
Er fordringene riktig verdsatt og hva
underbygger avsetning for tap på ford­
ringer? Her bør man være så konkret
som mulig og liste opp alle fordringer
som det vurderes å være en tapsrisiko
knyttet til. I tillegg bør konklusjonen
også inkludere en vurdering av eldre
fordringer og fordringer til inkasso
som ikke inngår i avsetningen for tap,
for å underbygge at det er gjort en
fullstendig vurdering.
er klassifisert som et omløpsmiddel,
inngår i en handels­portefølje med
tanke på videresalg, omsettes på børs
e.l. og har god eierspredning og likviditet. Dette vil typisk være når et selskap har en portefølje av børsnoterte
aksjer.
Små foretak kan unnlate å benytte seg
av reglene om markeds­baserte finansielle omløpsmidler, og kan i stedet
behandle disse som ordinære finansielle omløpsmidler.
Pr. 31.12. må det foreligge en dokumentasjon som underbygger virkelig
verdi av aksjene. Dersom aksjer er
Årsak til eventuelle kreditsaldoer bør
avklares. Er det mang­lende bokføring
av inntekt eller er det en gjeld som bør
reklassifiseres?
Innhente konto­
utdrag til et utvalg
leverandører
Inkluderer kundefordringer mellomværende med konsernselskaper, må
disse også avstemmes.
Avklare årsak til
ev. debetsaldoer i
leverandør­
reskonto
Mange av disse kontrollene kan forberedes før årsskiftet. Hvis en for eksempel går gjennom gamle fordringer og
kredit­saldoer i reskontroen for november, vil det kun være forhold som inntreffer i desember som vil kreve nye
vurderinger.
Investeringer
(finansielle omløpsmidler)
Regnskapslinjene som hører inn under
Investeringer i regnskapet, inneholder
ulike typer aksjeinvesteringer og obligasjoner som ikke er kjøpt til varig eie
eller bruk.
Regnskapsmessig behandling er
avhengig av om investeringen kommer
inn under kravene i regnskapsloven
§ 5-8 (markedsbaserte finansielle
omløpsmidler) eller ikke. Markeds­
baserte finansielle omløpsmidler skal
vurderes til virkelig verdi (børskurs)
pr. 31.12, mens øvrige finansielle
omløpsmidler skal vurderes til laveste
av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Kravene for å regnes som et markedsbasert finansielt omløpsmiddel som
kan vurderes til virkelig verdi, er at det
Side 12 > 04:2013
tal etter aksjeloven, og vil nå inngå i
utbytterammen. Se nærmere om dette
i eget avsnitt lenger ned i artikkelen.
Klassifiseringen av egenkapital i regnskapet som henholdsvis innskutt og
opptjent egenkapital er imidlertid
uforandret, og overkurs vil her fortsatt
presenteres som innskutt egenkapital.
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Viktige målsettinger ved avstemming
av leverandørgjeld er å kunne kon­
kludere på fullstendighet og nøyak­
tighet. Typiske handlinger som ut­føres
for å kunne nå målset­tingene, vil være:
Avstemme
­mottatte
­kontoutdrag
registrert i et verdipapirregister, skal
det i henhold til bokføringsforskriften
§ 6-3 foreligge en oppgave fra dette
verdipapir­register (VPS-oppgave).
Hvis aksjene ikke er børsnoterte, bør
det for betydelige poster innhentes
regnskapstall fra selskapet en har eierinteresser i. Det må også utarbeides en
dokumentasjon som viser kjøp og salg
gjennom året, samt gevinstberegning.
Dette for å kunne ha kontroll med
den skattemessige behandlingen av
gevinst og tap ved salg av aksjer.
Egenkapital
Bevegelse i egenkapital fra inngående
til utgående balanse må avstemmes.
Underlag for eventuelle egenkapitaltransaksjoner, for eksempel protokoller fra styremøte eller generalforsamlinger, kan benyttes som
dokumentasjon.
Endringer i aksjeloven og regnskaps­
loven har medført at posten som tidligere ble benevnt «Overkursfond», vil
benevnes «Overkurs» i regnskap som
avlegges etter 1. juli 2013. Overkurs er
ikke lenger en del av bundet egenkapi-
Avstemme bokført
verdi på leverandør­
gjeld mot leveran­
dørspesifikasjon
Det er en god rutine å innhente
konto­utdrag fra alle større leveran­
dører med jevne mellomrom, selv om
dette ikke er et krav. Hensikten med
eksterne saldobekreftelser er å forsikre
seg om at alle inngående fakturaer er
bokført og at det ikke er uenighet om
mellomværende.
Er det risiko for at inngående fakturaer ikke er bokført? Er det rutiner
som sikrer at alle inngående fakturaer
blir bokført i riktig periode? Hvis det
er svake rutiner på dette området, må
en vurdere å innhente kontoutdrag og
ta purre­runder mot attestanter for å
sikre at de har levert alle inngående
fakturaer til bokføring.
Årsak til debetsaldoer må avklares. Er
det manglende bokføring av kostnader
eller er det fordringer som bør reklassifiseres?
Inkluderer leverandørgjeld mellom­
værende med konsernselskaper, må de
avstemmes.
På lik linje med kontroller rundt
kunde­fordringer, kan mange av kontrollene rundt leverandørgjeld forberedes før årsskiftet.
Pensjoner
Alle foretak med ansatte, gitt visse
kriterier, har plikt til å opprette en
pensjonsordning for sine ansatte
(obligatorisk tjenestepensjon). Ordningen utformes innenfor rammene
i foretakspensjonsloven (ytelsesbasert
pensjon) eller innskuddspensjonsloven
(innskuddsbasert pensjon).
Nye ordninger som etableres i dag, er
i all hovedsak innskuddsbaserte ordninger, blant annet fordi dette gir mer
forutsigbare rammer for virksom­
heten. Det er imidlertid mange virksomheter som fortsatt har ytelsesbasert
pensjonsordning. Regnskapsmessig er
innskuddsbaserte ordninger enklere å
håndtere enn de ytelsesbaserte.
Innskuddsbaserte pensjons­
ordninger
Ved innskuddsbaserte ordninger bokføres selskapets årlige utbetalinger som
pensjonskostnad og det vil ikke oppstå
forpliktelse som skal inn i balansen.
Grunnlag for bok­føringer vil da være
fakturaer fra forsikringsselskapet.
Selv om innskuddsbaserte pensjonsordninger ikke medfører balanseføring
av forpliktelse, da denne gjøres opp
løpende ved innbetaling av premier,
vil det være krav om at innskuddsfondet balanseføres. Det er krav om å
opprette innskuddsfond etter innskuddspensjonsloven § 9-1.
Det er ingen generell innbetalingsplikt
til innskuddsfondet, men alle innbetalinger utover det årlige innskuddet i
henhold til innskuddsplanen tilføres
fondet. Innbetalingen til fondet skal
altså ikke resultatføres. Avkastningen
av midlene fra fondet, som for øvrig er
skattefrie i opptjeningsåret, tilføres
også fondet. I tillegg skal innskudd for
arbeids­takere med kortere medlemstid
enn 12 måneder, samt for meget forskuddsbetalt innskudd for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av
året, tilføres fondet. Midlene i fondet
kan bl.a. brukes til dekning av årets
innskudd. Eventuelle innbetalinger til
innskuddsfond er å anse som en forskuddsbetalt kostnad og balanseføres
inntil midler fra innskuddsfondet
anvendes til å dekke periodens ordinære innskudd.
Ytelsesbaserte pensjons­
ordninger
Ved ytelsesbaserte ordninger, skal man
basert på en aktuarberegning bokføre
tilhørende forpliktelser og midler i
balansen. Årets pensjonskostnad vil da
være et produkt av årets innbetalinger
og årets endring i pensjonsmidler og
-forpliktelser. Små foretak kan velge
ikke å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Tilhørende midler
skal da heller ikke balanseføres. Årets
pensjonspremie vil da bli foretakets
pensjonskostnad.
EHF-faktura – send og motta uten ekstra kostnad
Få mer tid til
rådgivningsoppgaver!
Webbasert – tilgjengelig overalt
Styr brukernes rettigheter – bevar kontrollen
Modulbasert – velg ut én eller bruk hele systemet
Integrasjon mot Altinn og Nets
Vi har nå over 20 000 brukere.
Tripletex fungerer både på PC og Mac.
Våre moduler:
EFØRING
PROSJEKT� OG TIM
FAKTURA
Tripletex er et webbasert
og komplett økonomisystem.
REGNSKAP
LØNN� OG REISEREGNING
www.tripletex.no – 22 83 60 00
04:2013 > Side 13
ARBEIDSGIVERAVGIFT: Arbeidsgiver skal
beregne arbeidsgiveravgift av sitt tilskudd til
pensjonsordningen.
ningen. Har aktuar feil beløp her, blir
beregningen feil.
Arbeidsgiveravgift og pensjoner
Arbeidsgiver skal beregne arbeids­
giveravgift av sitt tilskudd til pensjonsordningen. Avgiftsplikten oppstår på
det tidspunktet arbeidsgiver innbetaler premien eller tilskuddet til forsik­
ringsselskapet. Dersom noen del av
årets premie blir belastet innskuddsfondet, skal det derfor ikke beregnes
og betales arbeidsgiveravgift. Det skal
også beregnes arbeids­giveravgift av
forsikringens administrasjonskostnader. Det kan inngås avtale om at de
ansatte trekkes i lønn og dermed dekker deler av innbetalingen. Denne
egenbetalingen skal det ikke betales
arbeidsgiveravgift av. Egenbetalinger
er også fradragsberettiget i den ansattes selvangivelse og grunnlag for
skatte­trekk reduseres tilsvarende. Det
skal ikke foretas forskuddstrekk på
arbeidsgivers innbetaling til pensjonsordninger.
Forberedelser til o
­ rdinær
­generalfor­samling i 2014
I dette avsnittet vil vi se nærmere på
en del av endringene i aksjeloven som
har betydning for forberedelser til
ordinær generalforsamling som avholdes i 2014.
Forutsetningene som ligger til grunn
for en aktuarberegning, er i stor grad
skjønnsmessig. For at disse skal bli
mest mulig ensartet, utgis en veiledning som fastsetter de ­viktigste markedsmessige forutsetningene, NRS
(V) Pensjons­forutsetninger. Denne oppdateres minimum årlig. Selskapet er
ansvarlig for å påse at aktuarens
benyttede forutsetninger er i henhold
til disse. I tillegg er det absolutt nødvendig at selskapet melder inn korrekt
grunnlagsdata fra virksom­heten, for
eksempel antall medlemmer av ordningen (ansatte/pensjonister). Her
Side 14 > 04:2013
anbefales det at man tar dia­logen med
aktuaren så tidlig som mulig i løpet av
høsten. Avklar med aktuar hvilke opplysninger han må ha fra selskapet og
sørg for å innhente oppdaterte tall
som videre­sendes til aktuar. Avtal med
aktuar om han skal hente forutsetninger fra veiledningen eller om det er
spesielle forhold som tilsier at andre
forutsetninger bør benyttes.
Det anbefales også å kontrollere at det
er samsvar mellom innbetalt premie
ifølge regnskapet og innbetalt premie
som er lagt til grunn i aktuarbereg-
Innen 30. juli 2014 må alle aksjeselskaper med kalenderåret som regnskapsår godkjenne årsregnskapet for
2013. Dette vil for de aller fleste selskapene være den første ordinære
generalforsamlingen som avholdes
etter endringene i aksjeloven pr. 1. juli
2013, og vil først og fremst medføre
noen nye muligheter for selskapene,
men også noen utfordringer.
Forenklet generalforsamling
Dersom samtlige aksjeeiere samtykker,
kan generalforsamlingen etter lovendringen gjennomføres etter forenklede
regler. Dette medfører blant annet at
generalforsamlingen kan avholdes
uten møte, for eksempel ved at en sender saksinformasjon og mottar til­
Styreplan
Enklere og profesjonelt
styrearbeid
PC
Mobil
Nettbrett
BankID
App
Styreverktøyet Styreplan
-kvalitetssikrer og forenkler
styrearbeidet!
Les mer på www.styreplan.no
GODKJENNE: Innen 30. juli 2014 må alle
aksjeselskaper med kalenderåret som
regnskapsår godkjenne årsregnskapet for 2013.
bakemelding fra den enkelte aksjonær.
Det vil imidlertid fortsatt være krav
om utarbeidelse av generalforsamlingsprotokoll.
Økt utbyttegrunnlag
Som nevnt tidligere i artikkelen, vil
ikke lenger overkursfondet regnes som
en del av bundet egenkapital. Dette vil
si at overkurs vil inngå i utbytterammen. Tidligere måtte en gå veien om
reglene for kapitalnedsettelse hvis en
ville nedsette overkursfondet, noe som
blant annet omfattet kreditorvarsel
gjennom Foretaksregisteret. For selskaper med overkurs i balansen, vil
dette isolert sett øke beløpet som kan
avsettes til utbytte.
Balanseført forskning og utvikling,
goodwill og netto utsatt skattefordel
kom tidligere til fradrag når en skulle
beregne maksimalt utbytte. Dette vil
ikke lenger være tilfellet, og bokført
verdi av disse immaterielle eiendelene
vil inngå i utbytterammen.
Etter tidligere regler kunne det ikke
utdeles utbytte dersom egenkapitalen
etter balansen var mindre enn 10 % av
Side 16 > 04:2013
balansesummen, med mindre en
fulgte reglene for kapitalnedsettelse.
Denne begrensningen ble opphevet
ved lovendringen i 2013. Dette medfører økt utbyttegrunnlag for en del
selskaper, samt forenkling i beregningen av maksimalt utbytte.
Omtalen i denne artikkelen er å anse
som en oppsummering av noen
momenter det er viktig å være klar over
i forbindelse med behandling av årsregnskapet i styre og generalforsamling. For mer detaljert omtale av dette
vises til annen litteratur, for eksempel
artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 5
2013 «Nytt utbyttegrunnlag etter
aksjeloven». Artikkelforfatterne mener
her blant annet at bestemmelsen rundt
inn- eller utbetalinger til aksjeeierne
i forbindelse med endringer i aksje­
kapitalen har fått en utforming som gir
utilsiktede ­virkninger. Slik bestem­
melsen i aksjeloven § 8-1 er utformet
i dag, vil en rent teknisk beregning
medføre at en kapitalforhøyelse i perioden fra årsskiftet og frem til beslutning
av utbytte gir en redusert utbytteramme, mens en kapitalnedsettelse vil
gi en høyere utbytteramme.
Generalforsamlingen kan gi styret
fullmakt til utdeling av utbytte
Myndighet til å beslutte utdeling av
utbytte har tidligere vært forbeholdt
generalforsamlingen. Etter endringene
i aksjeloven har generalforsamlingen
nå mulighet til å gi styret fullmakt til
å beslutte utdeling av utbytte. Med en
slik fullmakt, kan styret beslutte
ut­deling av utbytte uten øvrig beslutning i generalforsamlingen. Dette kan
for eksempel være nyttig hvis en
ønsker at styret ser an utviklingen
i påfølgende regnskapsår eller avventer
beslutninger rundt større investeringer
før utbytte besluttes utdelt.
Fullmakten kan ikke gjelde for lengre
periode enn frem til førstkommende
ordinære generalforsamling. Generalforsamlingen kan beslutte at fullmakten gjelder for en kortere periode, og
kan fastsette beløpsmessige begrensninger.
Generalforsamlingens beslutning om
slik fullmakt skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret.
Styrets plikt til å påse forsvarlig
egenkapital og likviditet
Mulig med utdeling av utbytte
­første halvår
Som det fremgår ovenfor, vil endringer
i de materielle reglene rundt utbytte
medføre at utbytterammen i mange
tilfeller øker. Når styret utarbeider forslag til generalforsamlingen for disponering av årsresultatet, er det imidlertid verdt å merke seg at lovgiver nå
ønsker økt fokus på vurdering av selskapets reelle økonomiske stilling.
Etter tidligere bestemmelser har det
ikke vært mulig med utdeling av
utbytte i perioden fra 1. januar og
frem til nytt årsregnskap er godkjent.
Dette har tidligere lagt klare føringer
for planlegging av utdeling av utbytte.
Dette er nå endret slik at en kan
beslutte utdeling av utbytte også i
denne perioden. Grunnlaget blir da
sist godkjente årsregnskap. For beslutning om utdeling av utbytte for
eksempel 1. mars 2014, vil det være
årsregnskapet for 2012 som legges til
grunn for den tekniske beregningen av
utbytterammen. Når årsregnskap for
2013 er godkjent av generalforsamlingen i løpet av første halvår 2014,
utgjør 2013-tall det nye grunnlaget.
Problematikk rundt forhold som inntreffer i tidspunktet fra årsskiftet og
frem til beslutning om utbytte, omtales ikke nærmere i denne artikkelen.
I tillegg til tidligere (og fortsatt gjeldende) bestemmelse om at selskapet
skal ha en forsvarlig egenkapital, er
det nå også direkte uttalt et krav om at
selskapet skal ha en likviditet som er
forsvarlig ut fra risikoen ved og
omfanget av virksomheten. I aksje­
loven er det i bestemmelsene om hva
som kan deles ut som utbytte, henvist
til bestemmelsen om forsvarlig egenkapital og likviditet, slik at dette er
vurderinger som må gjøres i forbindelse med avsetning til utbytte.
Fokus på forsvarlighetskravet blir med
dette økt, og det vil stilles større krav
til at styret gjør en reell vurdering av
selskapets økonomiske stilling, også i
forbindelse med utarbeidelse av forslag
til utbytte. Til gjengjeld blir som sagt
enkelte av de materielle begrensningene fjernet, slik at maksimalt utbytte
beregnet etter aksjeloven i mange tilfeller blir høyere. Det er grunn til å
understreke at forsvarlighets­k ravet har
vært der også tidligere, men at det nå
presiseres tydeligere i lovgivningen.
Utdeling av utbytte på annet
grunnlag enn årsregnskapet
Etter endringene i aksjeloven kan det
nå deles ut utbytte på grunnlag av en
mellombalanse. Dette vil medføre at
et selskap som går med overskudd,
ikke nødvendigvis behøver å vente til
31.12 før overskuddet øker utbytterammen. Det kan i stedet fastsettes en
mellombalanse. Denne skal være
ut­arbeidet og revidert etter reglene for
årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Revisjonsplikten på
mellombalansen gjelder selv om sel-
skapet har valgt bort revisjon etter
aksjeloven § 7-6.
Oppsummering
Dokumentasjon av balanse- og resultatposter er sentralt i årsoppgjøret.
Dette gjelder ikke bare avstemming
mot intern eller ekstern dokumentasjon, men også dokumentasjon av de
vurderingene som er gjort for å underbygge at verdiene er til stede, og at det
er lagt til grunn riktige prinsipper for
verdivurdering. Vi har i denne artikkelen prøvd å gi en oversikt over noen
av de balansepostene som må gjennomgås i årsoppgjøret. Her kan det
også vises til NBS 5 Dokumentasjon av
balansen som har virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2015
eller senere, men hvor det oppfordres
til tidligere anvendelse.
Endringene i aksjeloven fra 1. juli
2013 inneholder momenter som det er
viktig å være klar over når en forbereder behandling av årsregnskap i styret
og senere generalforsamlingen. Flere
av endringene vil medføre økte muligheter for utbytte. Samtidig er det en
forventning fra lovgiver om at det
i større grad gjøres reelle vurderinger
rundt selskapets økonomiske stilling.
Hva dette medfører i praksis, må vurderes konkret for det enkelte selskap,
men i enkelte tilfeller vil det være nødvendig å utarbeide noe tilleggsinformasjon sammenlignet med tidligere
år.
Agro Økonomi for AS - Regnskap, årsoppgjør,
ligningsskjema og Brønnøysundrapport
i ett og samme program
TIBE 13020
Markedets rimeligste løsning fra leverandør
med 5000 kunder og 25 års erfaring.
04:2013 > Side 17
Aktuelle satser > A jour pr. > 01.12.2013
AVGIFTSSATSER 2013
Arbeidsgiveravgift
Ordinære næringer
Sone 1
14,1 %
Sone 1a
10,6 % / 14,1 %*
Sone 2
10,6 %
Sone 3
6,4 % Sone 4
5,1 %
Sone 4a
7,9 %
Sone 5
0 %
Landbruk og fiske
14,1 %
10,6 %
10,6 %
6,4 %
5,1 %
5,1 %
0%
* Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge
av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av
en sats på 10,6 % overstiger 450 000 for foretaket (kr 225 000 for
foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %.
Etter det er satsen 14,1 %.
(Før 1. juli 2013 var fribeløpene hhv. kr 530 000 og kr 265 000).
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune
selskapet driver virksomheten i, dvs. hvor foretaket, ev.
underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet
og virksomhet som driver arbeidsutleie, benyttes satser i den sonen
hvor hoveddelen av arbeidet er utført.
Det er særregler for foretak som driver med bygging og
reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter.
Merverdiavgift
Ordinært 25 %
matvarer 15 %
persontransport, romutleie, kringkastingstjenester, adgang til museer,
fornøyelsesparker og idrettsarrangementer 8 %
Avgift på arv og gaver
Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten
etter følgende satser:
Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre
Andre
Av de første 470 000
0 %
0%
Av de neste 330 000
6 %
8%
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Fribeløp for gaver
kr 41 061 kr 41 061
BETALINGSTERMINER – VIKTIGE DATOER
A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift
M= Terminoppgave og betaling av MVA
F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende)
E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS
1. termin
2. termin
3. termin 4. termin 5. termin 6. termin A MF E
15.03. 10.04. 15.03. 15.02.
15.05. 10.06. 15.05. 15.04.
15.07. 02.09. 15.09.
17.09. 10.10. 15.11.
15.11. 10.12.
15.01. 10.02.
Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv.
Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap
Første 8 uker
1R
kr 860 pr. uke
Neste 10 uker
2R
kr 1720 pr. uke
Neste 8 uker
3R
kr 2580 pr. uke
Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli.
Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august.
RENTESATSER
Forsinkelsesrente (morarente)
Fra 01.01. til 30.06.2013
Fra 01.07. til 31.12.2013
8,50 % p.a.
9,50 % p.a.
Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret
Rentesatsen er 1,08 % p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp.
Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli 2012
(fra 15. mars 2013 for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For
tilgode­beløp beregnes rente fra 1. juli 2012 (fra 15. mars 2013 for upersonlige skattytere) til skatte­oppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd
beregnes rente fra 31. mai 2013 til skatteoppgjøret blir sendt.
Side 18 > 04:2013
Renter etter vedtak om endringssak
Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter
etter følgende satser:
2012
2013
Renter ved økning av skatt og avgift
2,75 % p.a. 2,5 % p.a.
Rentegodtgjørelse ved nedsettelse
av skatt og avgift
1,75 % p.a. 1,5 % p.a.
Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift:
Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall)
svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter.
Utgiftsgodtgjørelser 2013
Godtgjørelse til kost og overnatting
Innland
Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 195
Fra 9 til 12 timer: kr 300
Over 12 timer: kr 495
Reiser med overnatting:
Over 12 timer: kr 670
For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn
i det nye døgnet som et helt nytt døgn.
Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 67 (10 %), lunsj kr 268
(40 %), middag kr 335 (50 %).
Nattillegg
Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 410
Utland
I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad
Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri
kostgodtgjørelse
For arbeidstaker som bor på pensjonat
eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat:
kr 295
For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der
det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 192
Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer)
kr 82
Bilgodtgjørelse
10 000 km kr 4,05 pr. km
0ver 10 000 km
kr 3,40 pr. km
Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,10 pr. km til satsene
ovenfor.
Bruk av El-bil kr 4,20 pr. km
Tillegg pr. passasjer pr. km
kr 1,00
Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,85
Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen
kr 4,05 uansett kjørelengde.
Naturalytelser
Bilbeskatning 2012 og 2013
Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for
beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen
fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 275 700
(kr 270 600 i 2012) og 20 % av overskytende listepris.
Ved følgende forhold reduseres listeprisen til:
Ordinær bil
El-bil
El-bil – 50,00 %
Eldre bil enn tre år pr. 1. jan.
75,00 % 37,50 %
Yrkeskjøring over 40 000 km
75,00 % 50,00 %
Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km
56,25 % 37,50 %
Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.
Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk)
For biler der fordelen ikke står i forhold til listeprisen, fastsettes
fordelen på forskuddsstadiet til kr 49 000 for 2013 (kr 48 000 for
2012)
Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat
bruk).
20122013
Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km
3,25
3,30
Over 4000 km, pr. km. 1,50
1,50
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver
Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og
den faktisk betalte renten. Normrente­satsen offentliggjøres på
Skatte­direktoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre,
kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 51 147
pr. 01.05.2013 med til­bakebetalingstid høyst ett år).
Normrentesatser i 2012
Januar og februar 2,75 %
Mars og april 2,75 %
Mai og juni
2,25 %
Juli og august
2,25 %
September og oktober 2,25 % November og desember 2,25 %
2013
2,25 %
2,25 %
2,25 %
2,25 %
2,25 %
2,25 %
Skjermingsrente
Skjermingsrente på lån til selskaper
2012 2013
Januar–februar
1,1 % 1,1 %
Mars–april
1,1 % 1,1 %
Mai–juni
1,1 % 1,1 %
Juli–august
1,1 % 1,1 %
September–oktober 1,1 % 1,1 %
November–desember 1,1 % 1,1 %
1)
Optimal rente
1,5 %
1,5 %
1,5 %
1,5 %
1,5 %
1,5 %
Elektronisk kommunikasjon
Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon
og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av
henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester.
Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv
kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende.
(4 uker Med 5 uker
og én dag) ferie
10,2 %
12,0 %
12,5 %
14,3 %
10,2 %
12,0 %
GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN
Grunnbeløpet (1 G) pr. 01.05.2013 = kr 85 245
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2012 = k r 81 153
For 2013 er det gjennomsnittlige grunnbeløpet 84 204.
Grunnbeløpet reguleres pr. 01.05. Da fastsettes også gjennomsnittlig
grunnbeløp for året.
GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD
Skattefrihet for mottaker
Verdi
Fradrag
for giver
• Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år
kr 8000
ja
Gullklokke m/innskrip.
kr 12 000
ja
• Bedriften har bestått i 25 år
eller antall år delelig med 25
kr 3000
ja
• Bedriften har bestått i 50 år
eller antall år delelig med 50
kr 4500
ja
• Arb.taker gifter seg, går av med
pensjon, slutter etter min. 10 år,
eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000
ja
• Premie for forbedringsforslag
kr 2500
ja
• Andre gaver i arbeidsforhold
kr 1000
nei
• Erkjentlighetsgave utenfor
arbeidsforhold
kr
500
ja
Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia.
2012
28,0 %
2013
28,0 %
Personer
Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %)
28,0 %
Trygdeavgift lønnstakere 7,8 %
Trygdeavgift næringsinntekt innen fiske,
fangst og barnepass i eget hjem
7,8 %
Trygdeavgift annen næringsinntekt 11,0 %
Trygdeavgift pensjonsinntekt samt, lønnsog nærings­inntekt for personer under 17 eller
over 69 år 4,7 %
Toppskatt
Innslagspunkt trinn 1, sats 9 %1)
Innslagspunkt trinn 2, sats 12 %
Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig
inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang
til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd
for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens
hjemmeside www.skatteetaten.no
FERIEPENGER
Etter ferieloven:
Personer under 60 år
Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G
For inntekt utover 6 G
SKATTESATSER 2012 OG 2013
Aksjeselskaper
Inntektsskatt 28,0 %
7,8 %
7,8 %
11,0 %
4,7 %
20122013
490 000
509 600
796 400
828 300
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 %
Personfradrag
Klasse 1
Klasse 2
2012 2013
45 350
47 150
90 700
94 300
Formuesskatt
Innslagspunkt, sats 1,1 %
2012 2013
750 000
870 000
Maksimalt skattefradrag for pensjonister kr 28 150
Nedtrapping 15,3 % fra
kr 158 650
Nedtrapping 6,0 % fra
kr 242 000
Særfradrag for uførhet
kr 32 000
Særfradrag for enslige forsørgere pr. mnd.
kr 29 300
kr 165 000
kr 271 700
kr 32 000
kr 3 930
Minstefradrag
Minstefradrag i lønn
Sats
Minimum
Maksimum
2012
36 %
kr 31 800
kr 78 150
2013
40 %
kr 31 800
kr 81 300
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats
Minimum
Maksimum
2012
26 %
kr 4 000
kr 65 450
2013
26 %
kr 4 000
kr 68 050
AVSKRIVNINGER – DRIFTSMIDLER
Grp. Gjenstand
2012
A:
Kontormaskiner
30 %
B:Ervervet goodwill
20 %
C:Vogntog, varebiler, lastebiler, busser,
drosjebiler og kjøretøy for transport
av funksjonshemmede
20 %
D:
Personbiler, traktorer, annet
rullende maskineri og materiell,
andre maskiner, redskap,
instrumenter, inventar m.m.
20 %
E:
Skip, fartøyer, rigger m.m.
14 %
F:
Fly og helikopter
12 %
G:Anlegg for overføring og distribusjon
av elkraft og elektroteknisk utrustning 5 %
H:Bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder m.m.
4 %1)
I:
Forretningsbygg
2 %
J:
Fast teknisk installasjon i bygninger,
herunder varmeanlegg, kjøle- og
fryseanlegg, elektrisk anlegg,
sanitæranlegg, heisanlegg o.l.
10 %
1)
2013
30 %
20 %
20 %
20 %
14 %
12 %
5%
4 %1)
2%
10 %
Bygg med brukstid under 20 år kan avskrives med inntil 10 %.
Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med inntil 6 %.
04:2013 > Side 19
Merverdiavgift
ved utleie og innleie
av arbeidskraft
Utleie av arbeidskraft er avgiftspliktig. Ved innleie
av arbeidskraft fra utlandet skal mottakeren av tjenesten beregne
og innberette merverdiavgiften.
Utleie av arbeidskraft
Utleie av arbeidskraft er avgiftspliktig,
bortsett fra ved utleie av ansatte som
skal utføre tjenester innen helse,
undervisnings- eller sosiale tjenester.
Leies arbeidskraft ut til utlandet, skal
det heller ikke betales merverdiavgift
når utleien skjer til en utenlandsk
næringsdrivende eller til en utenlandsk offentlig virksomhet. Dette
gjelder selv om arbeidskraften blir
brukt i Norge.
Årsaken til dette er at tjenesten anses
som en fjernleverbar tjeneste, som skal
faktureres uten merverdiavgift uavhengig av hvor arbeidskraften brukes.
Arbeidsutleie anses ikke å være knyttet
til et bestemt fysisk sted, da det skilles
mellom oppfyllelsesstedet for utleien
og det sted arbeidskraften brukes.
Utleiers forpliktelse er å stille arbeidskraften til disposisjon. Denne forpliktelsen kan selger oppfylle uavhengig av
hvor arbeidskraften faktisk brukes.
Ved utleie til andre mottakere enn
utenlandsk næringsdrivende eller
Side 20 > 04:2013
utenlandsk offentlig virksomhet, skal
det betales merverdiavgift, med
­mindre arbeidskraften helt ut er til
bruk utenfor Norge. I dette tilfellet
må arbeidskraften både faktureres
utenlandsk oppdragsgiver og faktisk
brukes i utlandet for at selger skal
kunne fakturere uten merverdiavgift.
Innleie av arbeidskraft
fra utlandet
Innleie av arbeidskraft vil være
avgiftspliktig for kjøper. Leier kjøper
inn arbeidskraft fra utlandet, er det
kjøper som er forpliktet til selv å
beregne og betale norsk merverdi­
avgift etter regelen om omvendt
avgiftsplikt (reverse charge).
Avgiftsplikten gjelder ikke for privatpersoner, men for alle næringsdrivende og offentlige virksomheter som
leier inn arbeidskraft fra utlandet.
Avgiftsplikten gjelder ved all innleie
av arbeidskraft, bortsett fra ved leie av
personell som skal utføre arbeid innen
helse, sosiale eller undervisningstjenester. Utleie av slike ansatte er ikke
avgiftspliktig ved omsetning i Norge,
Rådgiver merverdiavgift
Camilla Brunfelt,
Revisorforeningen
og det blir da heller ikke avgiftsplikt
ved innleie fra utlandet.
I og med at det er kjøper som skal
betale merverdiavgiften ved innleie av
arbeidskraft fra utlandet, vil det utenlandske selskapet som tilbyr arbeidskraft ikke være registreringspliktig
i Norge. Det utenlandske selskapet
anses ikke å drive en virksomhet her
i landet, men leverer en tjeneste fra
utlandet, som er fjernleverbar. Dette
i motsetning til det tilfellet at et utenlandsk selskap skal utføre en bestemt
tjeneste her i landet, og dermed må
anses å drive en virksomhet her.
Om det er kjøper eller selger som er
ansvarlig for merverdiavgiften vil
avhenge av om kjøper har leid arbeidskraft eller kjøpt en bestemt tjeneste
– en entreprise.
Når foreligger det innleie av
arbeidskraft?
Ved vurderingen av om forholdet skal
anses som leie av arbeidskraft eller
kjøp av en bestemt tjeneste, må det
legges vekt på hvem som har ansvaret
for arbeidsresultatet, hvem som holder
driftsmidler og hvem som har
instruksjonsmyndigheten under arbeidet. Har kjøperen instruksjonsmyndigheten under arbeidet og ansvaret
for arbeidsresultatet, taler dette for at
forholdet er å anse som leie av arbeidskraft. Ved innleie av arbeidskraft fra
utlandet er det da kjøper som er
ansvarlig for beregning og innbetaling
av merverdiavgiften.
I motsatt fall dreier det seg gjerne om
en entreprise. Det som kjennetegner
en entreprise er at selgeren er ansvarlig
for arbeidsresultatet. Selger er engasjert for å utføre et bestemt oppdrag
med et bestemt resultat. For kjøper vil
det være mulig å reklamere på resulta-
tet av arbeidet. Er et utenlandsk selskap engasjert til å utføre et bestemt
arbeid, vil det være det utenlandske
selskapet som er ansvarlig for beregning og innbetaling av merverdiavgiften.
RF 1199 – Opplysninger
om kontrakt, oppdragstaker
og arbeidstakere
Næringsdrivende som gir oppdrag til
utenlandsk oppdragstaker, skal uansett om det gjelder innleie av arbeidskraft eller entreprise fylle ut og sende
inn skjemaet RF 1199 til Sentral­
skattekontoret for utenlandssaker. Det
skal gis opplysninger om alle oppdrag
og underoppdrag som er gitt til et selskap som er hjemmehørende i utlan-
det, eller til en person som er bosatt i
utlandet, når oppdraget utføres på
sted for bygge- og monteringsvirksomhet i Norge, på sted som står
under oppdragsgivers kontroll i
Norge, eller på den norske kontinentalsokkelen.
Rapporteringsplikten gjelder for alle
norske og utenlandske næringsdrivende og for det offentlige, når avtalt
vederlag for oppdraget er mer enn
10 000 kroner. Privatpersoner har
ingen plikt til å gi opplysninger.
Mangel­full rapportering kan føre til
gebyr eller tvangsmulkt og til at oppdragsgiver blir ansvarlig for å betale
oppdragstakers ubetalte skatter og
avgifter.
Husk SkatteFUNN
i budsjett 2014
Planlegger din bedrift å utvikle en ny eller bedre vare,
tjeneste eller produksjonsprosess med prosjektstart i 2014?
Da må du huske å søke SkatteFUNN-støtte.
Små og mellomstore bedrifter kan få
20 prosent fradrag i skatt for kostnader knyttet til gjennomføring av godkjent prosjekt, større bedrifter får
18 prosent fradrag. Er din bedrift ikke
i skatteposisjon, blir fradraget utbetalt
som kontant tilskudd fra ligningsmyndighetene.
SkatteFUNN-søknader tas imot hele
året på www.skattefunn.no.
Skriv SkatteFUNN-søknaden selv
Det er gratis å søke SkatteFUNN.
Søknadsprosessen er lagt opp slik at
du på en enkel måte skal kunne
beskrive bedriftens prosjekt. Søknadsskjemaets utforming gir en systema-
tisk gjennomgang fra start til slutt i
prosjektet, og har veiledningstekster
til utfyllingspunktene.
Du trenger ingen spesielle ferdigheter
om det offentlige virkemiddelapparatet eller om prosjektering for å skrive
en SkatteFUNN-søknad. Råd og veiledning får du på www.skattefunn.no
og fra SkatteFUNN-sekretariatet hos
Forskningsrådet eller ditt lokale
­Innovasjon Norge-kontor.
Ved å skrive selv får du:
−− Direkte kontakt med – og rådgivning fra saksbehandler i Forsk­
ningsrådet og Innovasjon Norge.
Avdelingsdirektør
SkatteFUNN Sander J.
Tufte, Norges
forskningsråd
−− Verdifull erfaring med å planlegge
og å strukturere et FoU-prosjekt.
−− God styring og kontroll med FoUprosjektet ditt og ingen ekstra kostnader med søknadsskriving og
prosjektledelse.
Regjeringen øker rammene for
SkatteFUNN
Det er varslet økning av rammene for
SkatteFUNN i forslag til statsbudsjett
2014.
Detaljene får vi først når endelig budsjett blir vedtatt ca. 10. desember.
Endringene for SkatteFUNN vil etter
all sannsynlighet ha virkning først fra
og med regnskapsåret 2014.
04:2013 > Side 21
Private formuesgoder
eid gjennom aksjeselskap
Kontroll av kjøp, salg, lån og andre transaksjoner mellom
selskap og aksjonær prioriteres høyt av skattekontorene.
Kontrollene fører ofte til store inntektspåslag både i selskapet
og for aksjonæren.
At prisen som avtales ved slike transaksjoner må være markedsmessig, sier
seg selv. Skatteloven er helt klar på
dette punktet. Får aksjonæren kjøpt
for eksempel en bil fra selskapet for
skattemessig nedskrevet verdi, vil dette
vanligvis være lavere enn markedsverdi og differansen mellom kjøpesum
og markedsverdi regnes som et skattepliktig utbytte eller lønn. I tillegg
uttaksbeskattes selskapet for differansen mellom markedsverdien og skatte­
messig nedskrevet verdi.
Man skal imidlertid være klar over at
det for en del transaksjoner ikke holder å avtale markedspris og dokumentere denne med takst eller lignende.
Det er mange eksempler på at skattemyndighetene og domstolene har
angrepet selve transaksjonen og hevdet
at det ikke var i selskapets, men
i aksjonærens økonomiske interesse at
selskapet kjøpte for eksempel en eiendom eller en fritidsbåt og leide den ut
til aksjonæren. I slike tilfeller vil ikke
vanlig markedsleie dekke selskapets
kostnader, og i hvert fall ikke gi en
Rådgiver skatt
Børge Busvold,
Revisorforeningen
fornuftig avkastning på egenkapitalen
selskapet har brukt på kjøpet. Konsekvensen har vært at både selskapet og
aksjonæren blir beskattet for et langt
høyere beløp enn markedsleie.
Vi skal i denne artikkelen se nærmere
på tilfeller der et selskap anskaffer en
formuesgjenstand, typisk bolig,
fritids­eiendom eller fritidsbåt, og
denne for det meste eller utelukkende
blir brukt av aksjonær eller en annen
nærstående.
NÆRSTÅENDE: Artikkelen tar for seg
tilfeller der et selskap anskaffer en
formuesgjenstand og denne for det meste eller
utelukkende blir brukt av aksjonær eller en
annen nærstående.
Side 22 > 04:2013
AKELIUS
ARENA
TILBY DINE KUNDER
EN AHA-OPPLEVELSE!
Med nye Akelius Arena kan du gi klientene dine en ekte aha-opplevelse
– og samtidig enda bedre rådgivning. Akelius Arena er en webtjeneste som
bearbeider data fra Årsavslutning (inkl. transaksjoner fra bokføringen) til en
gjennomtenkt og lettfattelig grafisk presentasjon.
www.akelius.no
tilgjengelig når som helst fra hver datamaskin som har tilgang til internett
enkelt for kunden å følge utviklingen løpende
gjør dine kunder mer intressert i bokføringen
gjør samarbeidet med dine kunder dypere.
gjør det lettere å selge mere gode rådgivningtjenester
Vi anbefaler varmt at du bestiller et gratis prøveabonnement allerede i dag!
Akelius’ Verden – vi står bak deg.
04:2013 > Side 23
Hjemmel for beskatning
Mottakeren beskattes fordi det dreier
seg om en fordel vunnet ved arbeid
(lønn) eller kapital (aksjeutbytte).
Også fordeler som kommer til slektninger eller andre nærstående av en
ansatt/styremedlem eller en aksjonær
kan skattlegges, men da vil beskatningen likevel skje hos den som er aksjonær eller ansatt, i hvert fall i utgangspunktet. Lønnskostnader er
fra­­dragsberettiget i selskapet. Behandles fordelen som aksjeutbytte, gis det
ikke fradrag i selskapet. På den annen
side er skattesatsen for aksjeutbytte
lavere enn skattesatsen for lønn for
mottakeren.
Aksjeutbytte skal vedtas av generalforsamlingen og skal ligge innenfor de
rammene utbyttereglene i aksjeloven
setter. I de fleste tilfellene er det formelle og/eller materielle feil ved
utbytte­utdelinger som vi omtaler her.
Ulovlige utbytteutdelinger gir ikke
rett til skjermingsfradrag, men er likevel skattepliktige.
Selskapet beskattes etter reglene om
uttak i skatteloven § 5-2. Hvis en formuesgjenstand eller en tjeneste «tas
ut» av selskapet ved en gaveoverføring,
skal selskapet beskattes som om transaksjonen hadde skjedd til virkelig
verdi. Det er ikke et krav at mottakeren er nærstående, men i praksis vil
mottakeren som regel ha en tilknytning til selskapet. Vederlagsfri utleie
regnes som uttak av en tjeneste som
skal skattlegges i selskapet etter denne
bestemmelsen.
Skatteloven har også en bestemmelse
i skatteloven § 13-1 om fastsettelse av
inntekt ved skjønn når det foreligger
et interessefellesskap som har påvirket
prisen. Da skal inntekten i selskapet
fastsettes som om det ikke hadde vært
noe interessefellesskap.
Ved transaksjoner mellom nærstående
ser vi at reglene om uttaksbeskatning
kombineres med reglene om skjønnsfastsettelse ved interessefellesskap.
Dette innebærer at inntekten ved
uttak ikke fastsettes til vanlig omsetningsverdi av gjenstanden eller tjenesten (markedsleie), men i stedet settes
Side 24 > 04:2013
til det selskapet ville tjent dersom det
hadde investert pengene på annen
måte, for eksempel hvis de hadde satt
pengene inn i banken. I tillegg må
selskapet få dekket kostnadene sine til
vedlikehold samt faktiske renteutgifter
hvis selskapet har finansiert kjøpet ved
eksternt lån.
beløp ble satt til summen av en stipulert avkastning (satt til 6,5 %) av den
investerte egenkapitalen, renteutgifter
på det eksterne lånet som ble tatt opp
og driftsutgiftene på eiendommen.
Inntekten ble økt med kr 160 000 og
kr 290 800 for de to årene som dommen gjaldt.
Slik beskatning er særlig aktuelt dersom selskapet har kjøpt en bolig, fritidseiendom eller fritidsbåt for at
aksjonæren, daglig leder eller andre
nærstående skal kunne bruke den privat. Da foreligger det et interessefellesskap mellom selskapet og mottakeren
og skattemyndighetene vil kunne
hevde at investeringen har skjedd for å
dekke aksjonærens private bolig- eller
fritidsbehov. Også andre typiske «private eiendeler» har vært i skattemyndighetenes søkelys, bl.a. hester, privat­
fly og bobiler.
Det samme beløpet som ble fastsatt
som inntektstillegg i selskapet, ble
behandlet som utbytte og skattlagt
hos aksjonæren.
Som hovedregel gis det ikke fradrag
for merverdiavgift knyttet til slike
investeringer og leieforhold.
De fleste skatterådgivere vil generelt
fraråde å investere i egen bolig og fritidseiendom gjennom selskap. Dette
fordi skattereglene for egen bolig og
fritidseiendom er svært gunstige både
når det gjelder løpende inntekt og
gevinst, men bare så lenge eiendommen eies personlig. Mange skattytere
har imidlertid en forestilling om at det
lønner seg å inve­stere gjennom eget
aksjeselskap og vi ser ofte at mange
gjør det uten først å ha rådført seg
med rådgiver eller revisor. Etter
­Storhaugen Invest-dommen har
skatte­myndighetene tatt opp en rekke
saker som gjelder tilfeller der selskapet
har kjøpt bolig, fritidseiendom eller
fritidsbåt som eieren har brukt privat.
Flere saker har vært avgjort av retten.
Inntektstilleggene har ofte vært store.
Bolig, fritidseiendom,
fritidsbåter
At skattemyndighetene kan fastsette
skattepliktig inntekt på selskapets
hånd lik selskapets lånekostnader,
drifts­omkostninger og en rimelig
avkastning på egenkapitalen som ble
brukt ved investeringen, ble slått fast
i en dom fra Høyesterett i 2003 –
Storhaugen Invest AS1.
Storhaugen Invest kjøpte i 1993 en
boligeiendom av meget høy standard.
Aksjonæren og hans familie flyttet inn
i 75 % av boligen. Resten ble brukt av
selskapet. Kjøpesummen var 3,2 millioner kroner og selskapet finansierte
kjøpet med et lån på 2,4 millioner
kroner og med et tilskudd fra egen­
kapitalen på kr 800 000. Eiendommen ble påkostet for kr 379 000.
Markedsleien var ca. kr 15 000 pr.
måned. Skattemyndighetene nøyde
seg imidlertid ikke med å skattlegge
selskapet og aksjonæren for differansen mellom markedsleien og den leien
aksjonæren hadde betalt. Skattepliktig
1Utv. 2003 side 819.
I 1999 kjøpte aksjonæren eiendommen
fra selskapet for 5,8 millioner kroner,
altså med en skattepliktig gevinst for
selskapet på ca. to millioner kroner.
Høyesterett så imidlertid bort fra
muligheten for verdistigning på eiendommen ved vurderingen. På dette
punktet er dommen sterkt kritisert
i skatterettsteorien.
«Selskapsfremmed» disposisjon
I Storhaugen Invest-dommen uttalte
Høyesterett at kjøpet av eiendommen
i kombinasjon med utleien til aksjonæren måtte anses som en «selskapsfremmed disposisjon» som var begrunnet i aksjonærens interesse. Mange har
dermed gått ut fra at det er et vilkår
for slik uttaksbeskatning at investeringen er «selskapsfremmed». Stifter man
et selskap som utelukkende har som
formål å kjøpe og leie ut eiendom eller
fritidsbåt til aksjonæren, vil man ikke
bli uttaksbeskattet etter prinsippene
i dommen, har mange trodd. Dette er
ikke riktig. Det er tilstrekkelig at
eiendelen er kjøpt for å bli brukt av
aksjonæren eller en annen nærstående
og at ordinær markedsleie ikke dekker
selskapets kostnader og en fornuftig
avkastning på selskapets investerte
kapital.
Det foreligger imidlertid en bindende
forhåndsuttalelse fra 2005 (BFU
39/05) der Skattedirektoratet konkluderte med at et slikt eiendomsselskap
ikke skulle beskattes etter prinsippene
i Storhaugen Invest-dommen. Tre personlige skattytere hadde kjøpt en
bolig i Florida for kr tre millioner. De
ønsket å overføre eiendommen til et
nystiftet aksjeselskap som skulle ha
som formål å stille eiendommen til
aksjonærenes disposisjon. Salgsvederlaget skulle gjøres opp ved at aksjo­
nærene ytet et rente- og avdragsfritt
lån til selskapet og aksjonærene skulle
også forplikte seg til å tilføre selskapet
midler til dekning av vedlikehold og
drift av eiendommen. Skattedirektoratet kom i den saken til at aksjonærenes fordel skulle settes til markedsleie.
Saksforholdet var spesielt i og med at
selskapet verken skulle ha noen risiko
eller kostnader knyttet til boligen.
andre. I slike tilfeller kan man ikke si
at interessefellesskapet har medført en
inntektsreduksjon i selskapet.
Særlig om fritidsbåter
For fritidsbåter er ikke skattereglene
mer gunstige når båten eies privat enn
når den eies av et selskap. En typisk
skattesak som gjelder fritidsbåt, er når
et selskap kjøper en stor fritidsbåt som
selskapet hevder å ha planer om å leie
ut. Det viser seg vanskelig å få noe
særlig ut av utleien og det ender med
at båten blir leid ut til aksjonæren til
markedspris for slik utleie. Skattemyndighetene tilbakefører fradragsført merverdiavgift og skattlegger selskapet og aksjonæren etter
prinsippene i Storhaugen Invest-dommen.
For bolig og fritidseiendommer er det
ikke aktuelt å ta hensyn til verdifall
på eiendommen ved fastsettelsen av
skattepliktig uttak eller skattepliktig
fordel. For andre eiendeler må det tas
hensyn til verdifall som en del av selskapets kostnader. Spørsmål om verdifall på båt var hovedspørsmålet
i en dom fra Borgarting lagmannsrett
fra 3. oktober i år som gjaldt en fritidsbåt. Selskapet hadde kjøpt en luksusyacht med kostpris på 16 millioner
kroner. I rettssaken var det enighet
mellom partene om at båten skulle
uttaks­beskattes etter prinsippene
i Storhaugen Invest-dommen, men de
var uenige om det skulle beregnes
inntektstillegg for verdifall på båten.
Skattemessig var båten avskrevet årlig
med 14 % av saldo. Regnskapsmessig
En annen situasjon som trolig også
må falle utenfor beskatning etter prinsippene i dommen, er tilfeller der
aksjonærer eller en annen nærstående
er leietaker på like vilkår som flere
andre uavhengige leietakere. Det kan
være et eiendomsselskap som eier en
bygård med flere leiligheter og som
leier ut en av leilighetene til en aksjonær på de samme vilkårene som til
SKATTEREGLENE: For fritidsbåter er ikke
skattereglene mer gunstige når båten eies privat
enn når den eies av et selskap.
04:2013 > Side 25
var båten avskrevet 5 % lineært.
Skattyter hevdet at båter av denne
arten holder seg i verdi og at det da
ikke kan være riktig å ta hensyn til
avskrivninger når en skal beregne selskapets kostnader. Det var ikke retten
enig i og mente at man måtte gjøre
tillegg for de regnskapsmessige
avskrivningene ved beregningen av
selskapets kostnad og dermed inntektstillegget for både selskapet og
aksjonæren. For en båt med kostpris
på 16 millioner og 5 % avskrivning
utgjør dette kr 800 000 årlig.
Nærmere om beregningen
av skattepliktig beløp
I de tilfellene det er et interessefellesskap, må det beregnes et uttaksbeløp
etter prinsippene i Storhaugen Investdommen som sammenholdes med
markedsleie. Er markedsleien høyest,
brukes denne ved beskatningen.
I andre tilfeller tar man utgangspunkt
i det beregnede uttaksbeløpet.
Beregningen kan illustreres med et
eksempel. Et aksjeselskap kjøper en
fritidsbåt til fem millioner kroner som
utelukkende brukes av aksjonæren.
Kjøpet finansieres ved at selskapet tar
opp lån på kr to millioner med en
rentesats på 6 %. Det resterende av
kjøpesummen (tre millioner kroner)
tas fra selskapets bankkonto (egen­
kapitalfinansiering). Årlige drifts­
utgifter er kr 200 000. Vi legger til
grunn at markedsleie for utleie av en
slik båt er kr 300 000 pr. år.
Skattepliktig uttaksbeløp i selskapet:
Driftsutgifter
kr200 000
Avskrivninger/verdifall,
kr 5 mill. x 5 %2
kr 250 000
Renteutgifter på lånet,
kr 2 mill. x 6 %
kr 120 000
Avkastning på egen­kapital­f inansieringen,
kr 3 mill. x 2,25 %3 kr 67 500
kr 637 500
Det beregnede uttaksbeløpet,
kr 637 500, er høyere enn markeds2I lagmannsrettsdommen referert ovenfor ble
det benyttet en lineær regnskapsmessig avskrivning på 5 % årlig. Riktig avskrivningssats må imidlertid vurderes konkret.
3I praksis bruker man normrentesatsen for
rimelig lån i arbeidsforhold.
Side 26 > 04:2013
leie, kr 300 000, slik at selskapet
uttaksbeskattes for uttaksbeløpet.
Aksjonæren beskattes for det samme
beløpet som aksjeutbytte.
Fradrag for selskapet
Det skattepliktige uttaksbeløpet for
selskapet virker umiddelbart høyt.
Dette må imidlertid sammenholdes
med at selskapet i slike tilfeller også
har rett til vanlige fradrag, selv om
selskapet ikke mottar leieinntekter fra
aksjonæren. Dette ble slått fast i en
uttalelse fra Skattedirektoratet fra
desember i 2012.
Selskapets fradrag:
Driftsutgifter
Renteutgifter på lånet
Skattemessige avskriv­ninger (første året),
kr 5 mill. x 14 %4
Sum
kr 200 000
kr 120 000
kr 700 000
kr1 020 000
Selskapets fradrag er altså høyere enn
den beregnede uttaksinntekten. Dette
skyldes at den skattemessige avskrivningssatsen er vesentlig høyere enn
det faktiske verdi­fallet på båten. Etter
hvert vil de skattemessige avskrivningene reduseres. Når selskapet en gang
selger båten, vil det normalt bli en
skattepliktig gevinst i selskapet.
Hvor dyrt blir det egentlig?
I og med at selskapet får fradrag for
de faktiske kostnadene, blir ikke
skatte­belastningen så stor og urimelig
ved beskatning etter prinsippene
i Storhaugen Invest-dommen som
man i utgangspunktet skulle tro.
Alternativet for aksjonæren er å kjøpe
eiendelen selv, enten ved å ta opp lån
eller ved å ta ut skattepliktig utbytte
fra selskapet. Begynner man å regne
på det, og ser aksjonær og selskap
under ett, vil mange finne ut at man
kommer mer eller mindre likt ut økonomisk, enten man lar selskapet kjøpe
eiendelen eller kjøper den selv.
4Den skattemessige avskrivningssatsen for
skip og båter er 14 % av saldoverdien.
Som nevnt ovenfor er det en viktig
forskjell ved kjøp av fast eiendom
i forhold til andre eiendeler. Et aksjeselskap kan aldri selge eiendom
skatte­fritt, slik personlige skattytere
kan når egen bolig eller fritidseiendom er eid og brukt av eieren en viss
tid. På den annen side har et aksjeselskap rett til fradrag for tap hvis prisen
har sunket fra kjøpet til salget. Dette
gjelder også i de tilfellene eiendommen er anskaffet utelukkende for å
brukes av aksjonæren. For personlige
skattytere er tapsfradrag avskåret
i samme utstrekning som en gevinst
ville vært skattefri.
Kjøp gjennom datter­selskaper
En utvikling man har sett de senere år
er at fast eiendom eller fritidsbåter
kjøpes av datterselskaper, men brukes
av en aksjonær i morselskapet. Dette
kan ha fornuftige forretningsmessige
grunner, bl.a. ved investering i fritidseiendom i utlandet. Det kan også
være praktisk å skille økonomien og
regnskapet i et slikt datterselskap fra
morselskapet. Videre kan eiendommen senere selges skattefritt som salg
av aksjer i fritaksmetoden.
Det er ingen tvil om at også kjøp
gjennom slike såkalte «single
purpose»-datterselskaper rammes.
I januar 2013 kom Skattedirektoratet
med en uttalelse om slik uttaksbeskatning i konsernforhold der de bl.a.
skriver at det ikke er morselskapet,
der aksjonæren er aksjonær, men datterselskapet som skal uttaksbeskattes.
Dersom morselskapet dekker datterselskapets kostnader, vil ikke disse
være fradragsberettiget for morselskapet. For datterselskapet vil imidlertid
utgiftsdekningen uansett være skatte­
pliktig, men datterselskapet har krav
på fradrag for sine kostnader etter
vanlige regler. Aksjonæren utbytte­
beskattes uavhengig av om fordelen
kommer direkte fra morselskapet eller
fra et datterselskap.
signant.no
Bytt ut kulepenn
og scanning med BankID
Signér avtalene dine med BankID og få
avansert elektronisk signatur på dine dokumenter.
1
2
3
Send
Signér
Hent signert
dokument
Ta kontakt med oss på telefon 02575
utviklet av maestro
eller på e-post [email protected] for mer informasjon og bestilling.
04:2013 > Side 27
Skattlegging
av EKOM-tjenester fra og med 2014
I statsbudsjettet for 2014 er det foreslått endringer av
skattleggingen av EKOM-tjenester (elektroniske kommunikasjonstjenester), som bredbånd, telefoni osv.
Det primære med de foreslåtte regelendringene er å forenkle regelverket,
spesielt med tanke på ordningen som
vil komme om EDAG (Elektronisk
dialog med arbeidsgiverne).
om man får dekket én eller flere
EKOM-tjenester helt eller delvis av sin
arbeidsgiver og uavhengig av om det
er den ansatte eller arbeidsgiver som
står som abonnent.
Tidligere regler
Nå ønsker myndighetene å tilpasse
regelverket til utviklingen i markedet
for elektroniske tjenester siden 2006.
Utviklingen har ført til at det ofte er
vanskelig å avgjøre om man disponerer én eller flere tjenester knyttet til
ett abonnement. En smarttelefon i
dag har store fellestrekk med en datamaskin og særlig gjelder det nettbrettene.
Den nye sjablongsatsen inneholder et
skattefritt beløp i bunnen på 1000
kroner for dekning av utgifter til
andre varer og tjenester som felles­
faktureres med og/eller inkluderes
i EKOM-tjenesten. De tjenestene som
det er snakk om her, vil være nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester, film- og musikktjenester
osv. som faktureres sammen med
EKOM-tjenestene. Grunnen til at
man har dette fribeløpet i bunnen, er
for å forenkle den administrative
behandlingen av skatt på slike tjenester. Undersøkelser som er gjort, viser
at det er svært få som har et forbruk
over 1000 kroner for denne typen tjenester. Hvis arbeidsgiver dekker denne
typen tjenester ut over 1000 kroner og
det dreier seg om privat bruk, må han
likevel inn og tallfeste denne fordelen
som må innberettes som lønn i tillegg
til sjablongbeløpet.
Fortsatt sjablongmodell
Tjenstlig behov
Fortsatt går myndighetene for en sjablongmodell. Sjablongtillegget skal
være 4400 kroner i året, uavhengig av
Det er fortsatt en forutsetning for at
man skal skattlegges etter sjablongmodellen at man har et tjenstlig
Fra 2006 har disse tjenestene vært
skattlagt etter en sjablongmodell. Har
man fått dekket én elektronisk tjeneste av sin arbeidsgiver, har fordelen
vært satt til 4000 kroner i året. Har
man fått dekket to eller flere tjenester,
har fordelen etter sjablongmodellen
vært satt til 6000 kroner i året. Dersom man selv dekket noen av disse
utgiftene, skulle dette beløpet gå til
fradrag i standardbeløpene.
Side 28 > 04:2013
Advokat Tom Larsen,
Revisorforeningen
behov for hver tjeneste som dekkes
samt at man har adgang til privat
bruk av denne tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon.
Den foreslåtte sjablongmodellen skal
også gjelde næringsdrivende.
Modellen vil være tilpasset den kommende ordningen etter a-opplysningsloven (EDAG). Den nye felles ordningen med innrapportering til
Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå, vil erstatte dagens innrapportering av blant annet lønns- og
trekkoppgave og terminoppgave. Med
det standardbeløpet som heretter skal
innrapporteres for hver kalender­
måned, vil det ikke være nødvendig
for arbeidsgiver å foreta en avregning
etter årets utløp i og med at arbeids­
giver innrapporterer beløpet med
endelig virkning for hver måned. Hvis
den ansatte skulle ha privat forbruk av
fellestjenester ut over fribeløpet på
1000 kroner, vil arbeidsgiver likevel
måtte korrigere det innberettede beløpet. Slik korrigering vil imidlertid
først kunne gjennomføres etter
ut­løpet av året og vil medføre ekstraarbeid for arbeidsgiver.
Endringene skal gjelde fra og med
inntektsåret 2014.
På tide å ta ditt regnskapsbyrå til
nye høyder?
Få full kontroll over tidsbruk, kunder, oppgaver og
dokumentasjon med Visma.net Byrå – skybasert
byråadministrasjon spesielt utviklet for regnskapsbyrå
Prøv Visma.net Byrå gratis på visma.net/byratest
04:2013 > Side 29
Hvilke plikter har en arbeidsgiver?
Sosial dumping
Arbeidstilsynet har et sterkt fokus på sosial dumping,
og brudd på de reglene som gjelder, er ofte straffbare eller kan
føre til andre sanksjoner. Mange virksomheter opplever også at
det å bli knyttet til sosial dumping utgjør en stor belastning.
Uttrykket sosial dumping har ingen
klart definert juridisk mening. Det
man normalt sikter til er at uten­
landske arbeidstakere enten arbeider
på dårligere vilkår enn norske, eller at
de arbeider på «uakseptabelt» dårlige
vilkår. Som regel fokuseres det på
lønn, men sosial dumping kan også
gjelde andre arbeidsvilkår, for eksempel arbeidstid.
Fri lønnsdannelse
Hva sier så jussen? Utgangspunktet
i Norge er at lønnsdannelsen er fri.
Den norske arbeidsmiljøloven inneholder ingen generelle bestemmelser
om minstelønn, slik det er vanlig i en
del andre europeiske land. Arbeids­
taker og arbeidsgiver bestemmer derfor lønnen, innenfor rammen av eventuelle tariffavtaler.
Lovgivningen setter imidlertid noen
grenser. For arbeidstakere fra stater
utenfor EØS, er utgangspunktet at
det er en forutsetning for oppholdstillatelse at den lønnen som avtales med
arbeidsgiver er på vanlig norsk nivå.
Dette må gjerne dokumenteres gjennom en arbeidsavtale eller opplysninger fra arbeidsgiveren.
Minstelønn på enkelte områder
Å stille et generelt krav overfor EØSborgere vil være ulovlig, all den tid et
lignende krav ikke stilles til norske
borgere. På enkelte områder er det
imidlertid innført minstelønn mv. i
såkalte «allmenngjorte tariffavtaler».
Dette er forskrifter som innebærer at
viktige vilkår i en tariffavtale gjøres
gjeldende for alle arbeidstakere som
arbeider innenfor avtalens område.
De viktigste forskriftene finnes i
bygge­bransjen, renholdsbransjen og
innen skips- og verftsindustrien.
Norske arbeidsbetingelser ved
innleie?
Et nyere regelsett som ikke er primært
rettet mot sosial dumping, men som
beskytter mot sosial dumping, er
reglene i arbeidsmiljøloven § 14-12 a
flg., som implementerer EUs vikarbyrådirektiv. Et hovedkrav er at bemanningsbyråer må gi utleide arbeidstakere
samme lønn og andre sentrale arbeidsvilkår som om vedkommende hadde
vært ansatt i samme stilling i innleie­
virksomheten. I praksis innebærer
dette at innleide utlendinger normalt
har krav på norske arbeidsbetingelser.
Solidaransvaret
En rettslig nyvinning som skal styrke
effekten av allmenngjøringsreglene og
vikarbyrådirektivet, er det såkalte
«solidaransvaret». Det innebærer at en
arbeidstaker som ikke får utbetalt korrekt lønn etter de nevnte reglene, har
rett til å kreve lønnen utbetalt av
MINSTELØNN: På enkelte områder er det
innført minstelønn mv. i såkalte
«allmenngjorte tariffavtaler».
Side 30 > 04:2013
Advokat Sten Foyn,
Advokatfirmaet
Haavind AS
andre virksomheter enn arbeidsgiveren.
I forhold til allmenngjøringsreglene
kan virksomheter oppover i kontraktskjeden kreves for lønn. Ved
utleie fra bemanningsbyråer kan inn­
leieren bli holdt direkte ansvarlig overfor den innleide dersom bemanningsbyrået ikke utbetaler korrekt lønn.
Utsendte arbeidstakere
Også forskriften om utsendte arbeidstakere, som implementerer EUs utsendingsdirektiv, har en side mot sosial
dumping. I tilfeller hvor en arbeids­
taker sendes ut midlertidig til Norge
fra et arbeidsforhold i en annen stat,
er det rettslige utgangspunktet at det
er hjemstatens lovgivning som regulerer de kontraktsrettslige betingelsene
til den utsendte, også i Norge. Utsendingsforskriften bestemmer imidlertid
at en rekke norske regler, herunder
regler om overtidsbetaling, arbeidstid
og ferie, uansett vil gjelde.
Belastende
For virksomheter som ansetter utenlandsk arbeidskraft, er det helt sentralt
å kjenne til hvilke regler som vil
komme til anvendelse overfor den
aktuelle utlending, og å ta nødvendige
forholdsregler. Arbeidstilsynet har et
sterkt fokus på sosial dumping, og
brudd på de reglene som gjelder er
ofte straffbare eller kan føre til andre
sanksjoner. I tillegg kan også innleiere
og andre virksomheter bli ansvarlige,
for eksempel for lønn. Selv om det
ikke foreligger et juridisk ansvar, opplever mange virksomheter at det å bli
knyttet til sosial dumping, i media
eller på annen måte, utgjør en stor
belastning.
Drøftelsesmøte ved oppsigelse
Stiftelse av selskap
Omdanning Arbeidsavtale ved nyansettelse
Generalforsamling
Konsernbidrag Oppfølging
i prøvetid
Kapitalnedsettelse
Kapitalforhøyelse Styremøte
Fravalg revisjon Avvikling av selskap
Stiftelse av selskap
Oppsigelse av arbeidstaker
Pendling fra utlandet
Tapt aksjekapital
Fusjon og fisjon
Nyheter for deg som er
rådgiver
Sticos Oppslag med praktiske veivisere
God oversikt med nytt klientregister og arkiv
Med veivisere i Sticos Oppslag får du verktøy som viser
deg trinn for trinn hvordan du utfører arbeidsprosesser
som stiftelse, kapitalforhøyelse og fusjon. Nødvendige
dokumenter blir automatisk generert underveis.
Nå introduserer vi nytt klientregister og arkiv med
versjonskontroll. Dokumenter som genereres fra veiviserne blir lagt i det nye arkivet. Her kan du også laste
opp egne dokumenter.
Sticos Oppslag utvides kontinuerlig med flere veivisere for
deg som er regnskapsfører og revisor.
I det nye klientregisteret kan du legge inn relevante
firmaopplysninger som automatisk blir hentet inn i
veiviserne.
Se www.sticos.no eller ring 07356.
Slik gjør vi jobben lettere for deg. Igjen.
K o m p e ta n s e s e n t e r e t f o r r e g n s K a p, l ø n n o g p e r s o n a l
04:2013 > Side 31
30 år
Ikke ta ferie fra
datasikkerheten!
En undersøkelse Norstat har gjennomført for sikkerhetsselskapet Norman Safeground, viser at over 60 prosent av oss blåser
i sikkerheten i trådløse nett. Det kan imidlertid fort bli kostbart om
du lar datasikkerheten innta feriemodus når du drar på juleferie. Marius Jensen,
avdelingsleder
Intility Servicedesk
Få tar forholdsregler
Reell sikkerhetsrisiko
Svært mange tar med seg nettbrett, PC-en eller smarttelefonen i håndbagasjen på ferier og reiser. Norstats undersøkelse
peker på at de fleste ikke tar noen forholdsregler for å
beskytte enhetene vi bruker i trådløse soner. Av 1000 nordmenn som ble spurt om de tenker på denne typen sikkerhet, var holdningene slik: Sjansen for at du skal bli utsatt for hacking når du bruker et
åpent trådløst nett er ikke veldig stor, men reell nok da data
sendes i klartekst i et ukryptert nettverk. Det betyr at passord, kredittkortinformasjon, PIN-koder og sensitive
bedriftsdata enkelt kan snappes opp av noen med litt ITkunnskap. Man slipper i utgangspunktet ikke fremmede
inn på bedriftens nettverk, og som arbeidstakere bør vi
tenke på den samme sikkerheten når vi er på trådløse nettverk. • Nei, jeg tar det som en selvfølge at nettet er trygt å bruke
(12 %)
• Ja, men jeg satser på at det går greit (30 %)
• Nei, har ikke reflektert over dette (19 %)
• Ja, og jeg tar forholdsregler (39 %)
Opphav til sikkerhetshull
Om man benytter mobil og PC til jobbrelatert arbeid, både
via e-post og dokumenter, blir det enda viktigere å ta forholdsregler for å forhindre at data kommer på avveie. Det er
ille nok om ens egne data kommer på avveie, noe annet er det
om man selv er opphav til sikkerhetshull for eget arbeidssted. Menn mer sikkerhetsbevisste
I Norstats undersøkelse svarte 47 prosent av mennene «Ja,
og jeg tar forholdsregler», mot 31 prosent av kvinnene, så
det kan se ut til at menn er noe mer sikkerhetsbevisste enn
kvinner.
Drøyt én av fire tar med jobbens PC på reise eller ferie.
Samtidig har over halvparten av oss i løpet av det siste året
brukt trådløse soner som ikke krever passord. Her svarer
46 prosent av mennene at de surfer trådløst uten passord,
mens 29 prosent av kvinnene gjør det samme. Det er imidlertid dobbelt så mange kvinner som ikke vet om de har
brukt trådløse soner, som menn (17 mot 8 prosent). Side 32 > 04:2013
Tips for sikkerhet i trådløse soner
• Oppdater programvare på alle enheter Sørg for at du oppdaterer programmer så snart du får
melding om at oppdateringer er tilgjengelige, slik at du er
sikker på at dine programmer ikke har sikkerhetshull før
reisen. Husk at dette gjelder for mobil og nettbrett også!
• Bruk sikrede trådløse soner
Hold deg i størst mulig grad til sikrede trådløse soner.
Disse kjennetegnes ved at de krever passord.
• Unngå trådløse soner med ukjente navn
Kafeer, hoteller og andre steder som tilbyr trådløs sone,
har gjerne firmanavnet sitt i sonenavnet. Unngå soner
hvor du ikke vet hvem som eier nettverket (f.eks. «Gratis
internett»).
• Bruk VPN eller Citrix hvis mulig
Så sant det er mulig, bør du benytte VPN eller Citrix om
du skal jobbe med bedriftsrelaterte saker og dokumenter.
Med VPN eller Citrix krypteres datatrafikken, slik at du
er sikker på at dataene ikke kan snappes opp og misbrukes. • Kun enkel surfing på usikrede nettverk
Om du likevel benytter trådløse soner som ikke krever
passord: hold deg til enkel surfing! Sjekk av nyheter og
været er stort sett uproblematisk og avslører svært lite om
deg.
Når lån omklassifiseres
til utbytte eller lønn
Hvert år er det en rekke saker der skattemyndighetene
mener at et lån fra selskap til personlige aksjonærer skattemessig
skal omklassifiseres til (forskuddsbetalt) aksjeutbytte,
eventuelt lønn.
Etter at det ble innført skatt på
utbytte, har både antallet og omfanget
av lån fra selskap til personlige aksjonærer nærmest eksplodert. Om lag
20 000 aksjeselskaper har slike utlån
og totalt utestående er et sted mellom
25–30 milliarder kroner. Tallet øker
hvert år.
I mange tilfeller vil skattemyndig­
hetene omklassifisere slike lån skattemessig til ­(forskuddsbetalt) aksjeutbytte
eller lønn. Det skjer etter en konkret
vurdering av låneforholdet der man
kommer til at lånet ikke er reelt – det
er ikke er ment å skulle tilbakebetales.
At skattemyndighetene omklassifiserer
lånet til utbytte, har bare virkning for
beskatningen. Privatrettslig og etter
aksjeloven er dette fortsatt lån som
skal tilbakebetales. F.eks. er ikke et
eventuelt konkursbo bundet av den
skattemessige omklassifiseringen og
kan kreve at aksjonæren tilbakebetaler
lånet til boet slik at selskapets kreditorer får dekning.
Skattedirektoratet tok stilling til
enkelte konsekvenser som oppstår når
et lån omklassifiseres til utbytte eller
lønn i en uttalelse fra 1. februar i år.
Dette innebærer at mange lån tilbakebetales til selskapet selv om lånet
skatte­messig er omklassifisert til
utbytte.
Regnskapsmessig behandling
Selskapets regnskap må bygge på at
selskapet fortsatt har en fordring på
aksjonæren. Dette gjelder helt til ford­
ringen er tilbakebetalt, eventuelt ved
at lånet er avregnet mot et lovlig vedtatt utbytte.
Dobbeltbeskatning unngås
Tilbakebetaler en aksjonær et lån som
er omklassifisert til utbytte eller lønn,
godtar skattemyndighetene at aksjonæren får ta ut et tilsvarende beløp
som utbytte uten skattlegging. Forutsetningen er at det nye utbyttet er lovlig etter aksjeloven.
Tilbakebetaling kan også skje ved at et
lovlig utbytte motregnes mot fordringen selskapet har på aksjonæren. Normalt går lån til aksjonær til fradrag i
grunnlaget for å dele ut utbytte, men
dette gjelder ikke der lånet avregnes
mot utbyttet, jf. aksjeloven § 8-1 (2).
Formuesbeskatning
Formuesbeskatningen må ta utgangspunkt i at det foreligger et lån som
skal tilbakebetales. Dette gjelder selv
om lånet skattemessig er omklassifisert til utbytte. Det innebærer at lånet
(fordringen) skal medregnes når en
skal beregne skattemessig formuesverdi på aksjene. For aksjonæren skal
forpliktelsen medtas som gjeld.
Utbytte eller lønn
Ifølge Lignings-ABC kan en aksjonær
som arbeider i selskapet velge om et
omklassifisert lån skal behandles som
utbytte eller lønn. For å velge omklassifisering til lønn, må lønnen stå i forhold til arbeidsinnsatsen.
Rådgiver skatt
Børge Busvold,
Revisorforeningen
Også i de tilfellene lån omklassifiseres
til lønn, har selskapet i utgangspunktet
fortsatt en ford­ring på aksjonæren på
det omklassifiserte beløpet. I uttalelsen
fra 1. februar 2013 skriver Skatte­
direktoratet at hvis et lån er omklassifisert til lønn, kan selskapet korrigere
regnskapet slik at det blir i samsvar
med ligningen. Vi er imidlertid usikre
på om dette er en løsning som i alle
tilfeller vil bli akseptert av et konkursbo. Slike korrigeringer skal som
hovedregel føres direkte mot egenkapitalen i korrigeringsåret med nærmere
opplysninger i note, men små selskaper
kan resultatføre korrigeringen.
Selskapet kan kreve fradrag for lønnskostnadene. Som utgangspunkt må
fradraget gis for det året lånet ble gitt
og ligningslovens fristregler kan bli et
hinder for at ligningen blir tatt opp til
endring.
Likvidasjon og konkurs
Et forhold skattemyndighetene har
begynt å se nærmere på, er hva som
skjer med lån til aksjonær når selskapet likvideres. Ved likvidasjon bort­
faller jo fordringen på aksjonær, men
i mange tilfeller glemmer aksjonæren,
bevisst eller ubevisst, å la seg beskatte
av verdien av lånet som en del av likvidasjonsutbyttet. Man må regne med
tilleggsskatt i slike tilfeller.
Det foreligger en lagmannsrettsdom
fra 20101 der retten kom til at et lån
1Westby-dommen, Borgarting lagmannsrett,
Utv. 2010 side 1303. Saken gjaldt
inntektsårene 2002 til 2005.
04:2013 > Side 33
kunne omklassifiseres til utbytte, selv
om lånet var tatt med som eiendel ved
avviklingen av selskapet og beskattet
som likvidasjonsutbytte. Retten mente
at lånet likevel skulle omklassifiseres
til utbytte.
Skattyterne mente at i så fall måtte
likvidasjonsutbyttet nedjusteres tilsvarende for å unngå dobbeltbeskatning,
men det var ikke retten enig i. Retten
viste til at skattesystemet den gang
(før 2006) la opp til en dobbeltbeskatning ved ulovlige utbytter. Videre
hadde ikke retten kompetanse til å
endre avviklingsoppgjøret til selskapet.
utbytte nedjusteres med slike omklassifiserte lån. Dette spørsmålet ble jo
egentlig ikke avgjort av retten.
I mellomtiden er skattesystemet endret
og vi har fått uttalelser i
­Lignings-ABC om at ved tilbakebetaling av omklassifisert lån kan man ta
ut et tilsvarende beløp skattefritt for å
unngå dobbeltbeskatning. Vi er kritiske til at skattemyndighetene i flere
tilfeller fremdeles bruker Westbydommen som grunnlag for ikke å
godta at skattepliktig likvidasjons­
Går selskapet konkurs, vil konkursboet kreve at aksjonæren tilbakebetaler det omklassifiserte lånet. Adgangen til å skreve skattefrihet gjelder i
utgangspunktet bare i fremtidige lovlige utbetalinger (utbytte). Om skattyter kan kreve fradrag for beløpet som
aksjetap, er tvilsomt.
Overføring til neste
generasjon før eller etter nyttår?
Arveavgiften fjernes fra 1. januar 2014. Mottakeren
slipper arveavgift, men må overta giverens skattemessige
inngangsverdi. Dette gjelder ikke ved overføring av bolig
og fritidseiendom som giveren kunne solgt skattefritt
fordi kravene til bo- og eiertid er oppfylt.
I og med at satsen for arveavgift på
gaver fra foreldre til barn er fra
0–10 %, mens skattesatsen blir 27 %
(inntil 50,4 % i næring), vil det i
mange tilfeller lønne seg å forsere en
gaveoverføring eller et generasjonsskifte.
Inngangsverdi har betydning både for
avskrivningsgrunnlag og størrelsen på
en eventuell senere skattepliktig
gevinst.
Bolig og fritidseiendom
Ved overføring av bolig og fritidseiendom som giveren kunne solgt skatte­
fritt fordi kravene til bo- og eiertid er
oppfylt, gjelder ikke reglene om
skatte­messig kontinuitet. Ved overføring av slike eiendeler kan mottakeren
skrive opp inngangsverdien til virkelig
verdi på gavetidspunktet.
Side 34 > 04:2013
Rådgiver skatt
Børge Busvold,
Revisorforeningen
Rådighet
Om en gave er gitt før eller etter
1. januar er avhengig av om giveren
har gitt fra seg rådigheten over eien­
delen. Det er i den forbindelse viktig å
være klar over at dersom giveren har
beholdt den vesentligste av bruksretten, så er ikke gaven gitt i forhold til
disse reglene. Da hjelper det ikke med
et ubetinget gavebrev eller at mottakeren har tinglyst eiendomsretten på
seg. En gave kan imidlertid være gitt
hvis andre enn giveren har overtatt
bruksretten, selv om det skulle være
en annen enn gavemottakeren.
Reglene om skattemessig kontinuitet
vil gjelde for alle gaver, også gaver som
kunne vært gitt uten arveavgift. Arveavgift på gaver skal bare beregnes ved
gaver til nærmere definerte personer,
først og fremst til giverens nærmeste
arving etter arveloven og (bl.a.) barn
og barnebarn til nærmeste arving.
Nærmeste arving vil være giverens
egne barn. Planlegger man å gi en
gave til noen andre, påløper det ikke
arveavgift ved gaver før 1. januar
2014, men mottakeren kan likevel
skrive opp inngangsverdien til virkelig
verdi på gavetidspunktet. Gis gaven
etter 1. januar, må mottakeren overta
giverens inngangsverdi.
Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte?
Vi har kompetansen.
Revisjon og attestasjonstjenester
Transaksjonsstøtte
• Ekstern (finansiell) revisjon
• Intern revisjon
•Borevisjon
• Attestasjoner til myndigheter
•Fusjon/fisjon/børsnotering
•Restruktureringer
• Finansiell due diligence
•Verdsettelser
• Sakkyndig redegjørelser
Regnskap og økonomi
• Regnskap, herunder IFRS
•Forretningsførsel
• Finansiering og budsjettering
• Management for Hire (regnskap/økonomi, controller og lignende)
Skatt- og avgiftstjenester
• Bedriftsbeskatning, personbeskatning og merverdiavgift
• Internasjonal skatt
•Generasjonsskifte
• Expatriate tjenester
Rådgivning
•
•
•
•
•
•
•
Strategi og analyse
Prosjekter
Risikostyring og intern kontroll
Prosessforbedring
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Gransking og misligheter
Management for Hire
* For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i
revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i
vår bistand til egne revisjonsklienter.
Oslo
Grant Thornton Revisjon AS
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Oslo
Grant Thornton Consulting DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Oslo
Grant Thornton Law advokatfirma DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Trondheim
Grant Thornton Revisjon AS
Fjordgata 43
N-7010 Trondheim
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 60 28 00
Tlf. 73 10 24 10
Faks.85 23 30 83
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Ved endringer i abonnementet, ta kontakt med Grant Thornton på tlf. 22 20 04 00 eller epost: [email protected]