GT informerer 1-2011
Grant Thornton informerer Nr. 1/2011 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Kjære leser! Norge har nettopp lagt bak seg et år hvor utviklingstrekkene fra 2009 på mange måter bare ble forsterket. Dette har medført en økning i kjøpekraft utover hva veksten i selve produksjonen skulle tilsi. Og blant OECD landene er det nå bare Luxemburg som har en høyere kjøpekraftskorrigert brutto nasjonalinntekt pr innbygger. For mange en drømmesituasjon. Og også en situasjon vi håper at mange av våre klienter og forbindelser har og fortsatt kommer til å nyte godt av. For oss i revisjonsbransjen var 2010 et år med store endringer i rammevilkår. Dette innebærer trolig at enkelte selskap gis muligheten til å velge bort revisjon med virkning fra regnskapsåret 2011. Så enten du er leder eller eier vil du her stå over for et viktig valg hvor også mulighetene og tilliten til selskapet vil kunne påvirkes. Vi her i Grant Thornton har over de senere årene utviklet oss til et fullverdig kompetansehus med fokus på å kunne tilby skreddersydde løsninger til ethvert behov. Så enten det gjelder full revisjon, begrenset revisjon, revisjon av enkeltelementer i regnskapet eller spesifikke avtalte kontrollhandlinger så vil vi kunne tilby tjenester som dekker ditt behov for kvalitetssikring av finansiell rapportering til eiere, kunder, leverandører og det offentlige. Kanskje har selskapet også godt av en årlig «helsekontroll»? Mulighetene er mange og i tillegg har vi vårt autoriserte regnskapsførerselskap som er behjelpelige med full regnskapsførsel samt advokater som kan bistå med skatte- og avgiftsmessige forhold i tillegg til generell selskapsrett. Vi ser frem mot nok et år med mange spennende muligheter og ønsker lykke til på ferden. Grant Thornton Informerer Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Jan Møller Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf. 22 20 04 00 Faks. 22 20 04 10 e-post: [email protected] www.grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf. 23 36 52 00 Faks. 23 36 52 02 revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43 [email protected] Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa Utgivelsesplan 2011 Nr. 1 - Onsdag 16. februar Nr. 2 - Fredag 3. juni Nr. 3 - Mandag 3. oktober Nr. 4 - Onsdag 30. november Produksjon 07 Gruppen a.s. God lesning! Kristian Nørstebø Partner og styreleder Grant Thornton www.grant.thornton.no AKTUELLE DATOER 10. mars INNHOLD>01>2011 Firmabil-nøkkelen 2011 Side 4 Årsoppgave og betalingsfrist (mva) for næringsdrivende med omsetning under en million kroner som har fått innvilget årsterminoppgave. Ny revisjonsberetning fra og med regnskapsåret 2010 Side 17 Ulønnsom pensjonssparing Side 18 15. mars Betaling av forskuddsskatt for personlige skattytere. Terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. 31. mars Formuesverdsettelse av ikke-utleid næringseiendom Side 12 Frist for å levere selvangivelse for selskaper på papir. Aktuelle satser 11. april Arbeidsgiver vant sak om bedriftsfastsatt aldersgrense på 67 år Terminoppgave og betaling av moms. Levering av kompensa sjonsoppgave for moms. Årsoppgave- og betalingsfrist (mva) for primærnæringen. Side 14 Side 16 Sjekk lønnsoppgaven! Side 19 Prinsipper for inntektsføring 15. april Betaling av forskuddsskatt for upersonlige skattytere. 30. april Frist for å levere selvangivelse for næringsdrivende på papir. Frist for å levere selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. Side 20 Litt av hvert Side 24 Unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper Side 25 Hurtigtaster mot musearm Side 26 01:2011 > Side 3 Firmabil-nøkkelen Firmabil-nøkkelen 2011 tar for seg de vanligste reglene rundt beskatning av firmabil og bilgodtgjørelse, og gir deg gode råd og tips rundt valg av bilordning. Skattereglene for firmabil er nær uendret i 2011. Det er bare foretatt noen mindre justeringer på innslagspunktene for 20 prosent beskatning og toppskatt. Dette innebærer at du i 2011 blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil 266 300, og 20 prosent av bilens pris som eventuelt overstiger denne grensen. Samtidig har innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økt til 471 200. Dette betyr i praksis 44,8 prosent marginalskatt. For lavere inntekter er marginalskatten 35,8 prosent. For øvrig er innslagspunktet for toppskatt i trinn 2 (47,8 prosent marginalskatt) økt til 765 800 i 2011. Reduserte pensjonspoeng Med den nye pensjonsreformen tjenes det ikke opp pensjonspoeng på inntekter over 7,1G (pt. ca. 540 000). Dette innebærer for de fleste av dem som har firmabil at de ikke lenger tjener opp noen pensjonspoeng på firmabilfordelen. Dog blir effekten av dette minimal ettersom man også tidligere kun fikk 1/3 opptjening på inntekter over 6G. Det samme gjelder selvsagt for overskudd på bilgodt gjørelse/billønn. Bilsalget kraftig opp Det ble registrert 127 754 personbiler i 2010, noe som innebar en økning på hele 29,5 prosent fra 2009. Side 4 > 01:2011 Siviløkonom Jan Traaseth, adm. direktør i Toyota Financial Services 2011 Dieselsalget øker Salget av dieseldreve personbiler økte ytterligere i 2010 og endte til slutt på hele 74,9 prosent av det totale personbilsalget – en økning fra 72,7 prosent i 2009. Firmabilandel uendret Firmabilandelen (dvs. næringsandelen) av personbilsalget endte på 41,1 prosent i 2010 – nær uendret fra 2009. Dette tallet inkluderer også biler som går på såkalt PrivatLeie (privatleasing), og dette salget har vært sterkt økende de siste årene. Redusert CO2-utslipp Gjennomsnittlig CO2-utslipp for alle solgte personbiler i 2010 endte på 141 g/km, en reduksjon på 6,6 prosent fra 2009. 4WD-andel uendret 26,6 prosent av alle nye personbiler som ble solgt i 2010 hadde drift på alle fire hjul, nær uendret fra 2009. 2011 FIRMABIL Prosentligning Bruker du bil som eies eller leases av din arbeidsgiver (firmabil), regnes fordelen som lønnsinntekt og du må betale skatt av denne. I 2011 kalkuleres denne fordelen ut fra en aldersgradert prosentligningsmodell. Du blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil 266 300 kroner, og 20 prosent av bilens listepris over 266 300 kroner. Dersom du kun disponerer firmabil bare deler av året, for eksempel ved at du går inn på en firmabilordning 1. august, skal det skje en forholdsmessig fordeling av firmabilfordelen ut fra det antall hele og påbegynte måneder du disponerer bilen. For: • Biler eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret (dvs. biler registrert i 2007 eller tidligere) • Biler som brukes over 40 000 km i året i yrket verdsettes bilen til 75 prosent av opprinnelig listepris som ny. Merk at regelen om fradrag for tre år gamle biler baserer seg på at bilen er eldre enn tre år pr. 1. januar, noe som innebærer at hvis du anskaffer en ny firmabil for eksempel i februar 2011, vil du først få fradraget på 25 prosent fra og med inntektsåret 2015. Samtidig betyr det at det er biler registrert i 2007 eller tidligere som du får dette fradrag for i 2011. Ved en kombinasjon av to eller flere av ovennevnte punkter, verdsettes bilen til 56,25 prosent av opprinnelig listepris som ny. • For el-biler verdsettes fordelen til 50 prosent av opprinnelig listepris som ny ” 50 PROSENT: For el-biler verdsettes fordelen til 50 prosent av opprinnelig listepris som ny. EKSTRAUTSTYR: Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris, uansett om utstyret er kjøpt samtidig eller på et annet tidspunkt enn bilen. Skifte av arbeidsgiver Når du betinger deg å bli skattlagt for en bil som brukes over 40 000 km i yrket årlig, og skifter arbeidsgiver i løpet av året, må du selv dokumentere antall kjørte kilometer yrkeskjøring gjennom året overfor den nye arbeidsgiveren. Dette kan best gjøres ved føring av kjørebok. Skifte av bil i året Dersom du skifter firmabil i løpet av året, så skal fordelen beregnes ut fra hele kalendermåneder pr. bil. Når det gjelder måneden som bilskiftet foretas i, så skal fordelen beregnes ut fra listeprisen for den bilen som du har pr. dato for trekktidspunktet i måneden. Listepris og ekstrautstyr Firmabilfordelen skal beregnes av bilimportørens listepris for bilen på tids- punktet for første gangs registrering, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris, uansett om utstyret er kjøpt samtidig eller på et annet tidspunkt enn bilen. Dette gjelder også om bilbruker selv betaler for utstyret. Det er i utgangspunktet bilimportørens listepris som også skal benyttes for ekstrautstyr. Dersom hovedimportør likevel ikke har listepris på ekstrautstyret – typisk ekstrautstyr som ikke direkte kan knyttes til en bilmodell (som for eksempel vinterdekk) og som ikke er fabrikkmontert – benyttes faktisk anskaffelsespris på utstyret. Som ekstrautstyr regnes både fastmontert og løst ekstrautstyr, herunder vinterdekk, GPS, radio, takgrind, skiboks, tilhengerfeste, fastmontert utstyr til mobiltelefon (handsfreeutstyr) mv. Derimot skal det ikke gjøres tillegg for spesialinnredninger mv., som bare har betydning for den rent yrkesmessige bruken av bilen. Det skal heller ikke gjøres tillegg for mobiltelefon eller alarm. Fordelssatsen gjelder uansett om det er gitt rabatt på bilen eller på ekstrautstyret. Er det reklame på bilen, vil ikke det påvirke satsene. Det tas ikke hensyn til om du ville ha valgt en billigere bil om du hadde valgt å holde egen bil privat. Beskatningen skal foretas ut fra den bilen som rent faktisk også disponeres privat. Hva koster det å ha firmabil? Skatt på firmabilfordelen er selve kostnaden når du disponerer firmabil, 01:2011 > Side 5 og det er marginalskattesatsene som skal benyttes til å beregne kostnaden. Vi har satt opp noen eksempler som viser hvordan dette virker i praksis. Eksempel Lars Lønn har en firmabil med listepris på 361 000 kroner, og tjener 490 000 kroner før firmabilfordelen blir tillagt inntekten. Dermed har han effektiv 44,8 prosent marginalskatt på firmabilfordelen. La oss ta en titt på hvor stor firmabilfordelen blir og hvor mye det koster Lars i ekstra skatt å disponere firmabilen sin, ut fra tre forskjelllige scenarier: Dersom bilen er ny og Lars kjører under 40 000 km i yrket årlig: Beskatningsgrunnlag =361 000 30 % av første 266 300= 79 890 20 % av neste 94 700 = 18 940 Firmabilfordel: = 98 830 Ekstra skatt (98 830 x 44,8 %) = 44 276 Dersom Lars kjører over 40 000 km i yrket årlig: Beskatningsgrunnlag (361 000 x 75 %) =270 750 30 % av første 266 300= 79 890 20 % av neste 4 450 = 890 Firmabilfordel = 80 780 Ekstra skatt (80 780 x 44,8 %) = 36 189 Dersom bilen er eldre enn tre år og Lars samtidig kjører over 40 000 km i året: Beskatningsgrunnlag (361 000 x 56,25 %) =203 063 Firmabilfordel (30 % av 203 063) = 60 919 Ekstra skatt (60 919 x 44,8 %) = 27 292 Firmabilskatt pr. måned i 2011 Dette koster firmabilen deg pr. måned i ekstra skatt. Tabellen tar utgangspunkt i: 1. Kolonne for 35,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn inkl. firmabilfordel maks. 471 200 2. Kolonne for 44,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn eksl. firmabilfordel min. 471 200 og br. lønn inkl. firmabilfordel maks. 765 800 3. Kolonne for 47,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn eks. firmabilfordel min. 765 800 4. Yrkeskjøring under 40 000 km og bil ikke eldre enn tre år Bilens listepris 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000 550 000 600 000 650 000 700 000 750 000 800 000 850 000 Skatt pr. mnd. m. 35,8 % 1 790 2 238 2 584 2 883 3 181 3 479 3 778 4 076 4 374 4 673 4 971 5 269 5 568 5 866 Dette er skattereglene for 2011 Du skattlegges for 30 % av de første kr 266 300 av bilens listepris, og 20 % av den delen som eventuelt overstiger kr 266 300. For enkelte biler skal den skattbare fordelen settes til 75 % av bilens listepris som ny inklusive ekstrautstyr: 1. Biler som er eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret (altså registrert i 2007 eller tidligere). 2. Biler med yrkeskjøring over 40 000 km i yrket. Ved en kombinasjon av begge de ovennevnte faktorene skal den skattbare fordelen settes til 56,25 % av opprinnelig listepris som ny inklusive ekstrautstyr. For el-biler skal den skattbare fordelen settes til 50 % av opprinnelig listepris som ny. Firmabilskatt pr. måned Flere biler Tabellen nedenfor angir hva det koster deg i form av økt skatt pr. måned å disponere firmabil i 2011. Tabellen er basert på noen enkle forutsetninger som trolig svært mange firmabil brukere oppfyller: Er du i den situasjonen at du har flere firmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du fordelsbeskattes for hver enkelt bil. Side 6 > 01:2011 Skatt pr. mnd. Skatt pr. mnd. m. 44,8 % m. 47,8 % 2 240 2 390 2 800 2 988 3 234 3 451 3 608 3 849 3 981 4 247 4 354 4 646 4 728 5 044 5 101 5 442 5 474 5 841 5 848 6 239 6 221 6 637 6 594 7 036 6 968 7 434 7 341 7 832 Hvis du er i den situasjonen at du veksler på å bruke flere biler, og at det dermed blir vanskelig å fastsette noe bestemt tidsrom for hvor lenge du har brukt en enkelt bil, vil det være gjennomsnittet av listeprisene på de bilene du har hatt tilgang til, som skal danne grunnlag for prosentligningen. I praksis kan dette innebære at arbeidsgiver må ta stilling til dette ved beregningen av skattetrekket for hver lønningsperiode. Vekselbruk av biler vil være særlig aktuelt for ansatte innen bilbransjen. ” For økonomisjefen Arbeidsgiver er pålagt både å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på hele firmabilfordelen. For firmabilbrukere med svært høy årlig kjørelengde, er det tilstrekkelig at kjørelengden antas å bli over 40 000 km for at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal kunne beregnes med 25 prosent fradrag i listeprisen. Regularitet Dersom bruken av arbeidsgivers bil får et minstemål av regularitet eller varighet, skal fordelsbeskatning anvendes. Hvis du derimot kun benytter arbeidsgivers bil i jobben og overhodet ikke til privatbruk, skal du ikke fordelsbeskattes. I praksis må da bilen stå parkert på arbeidsstedet i helger og om natten. Likeledes skal du heller ikke fordelsbeskattes hvis du kun sporadisk har hatt tilgang til bruk av arbeidsgivers bil til f.eks. flytting, kjøring i eget bryllup etc. Vi anbefaler dog at slik bruk loggføres i en egen bok hos arbeidsgiver. MANGE BILER? Har du flere firmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du fordelsbeskattes for hver enkelt bil. for hver enkelt biltype som firmaet disponerer, for å sikre at man ikke kommer i «saksa» ved et eventuelt bokettersyn. Ta bilder av bilen – både utvendig og innvendig – og send inn sammen med en beskrivelse av bilen og hvordan denne benyttes. «Unntaksbiler» Skattemyndighetene har de senere årene intensivert kontrollen med de som bruker varebil privat utenom jobben, og det har vært gjennomført omfattende aksjoner ved en rekke steder i landet. Problemet oppstår når varebilen parkeres hjemme hos den ansatte om natten og i helgene. Da går nemlig ligningskontoret ut fra at varebilen også brukes privat utenom arbeidstid. Konklusjonene fra de gjennomførte skatteaksjonene er at du skal skattlegges for en varebil som parkeres på privatadressen, med mindre du kan sannsynliggjøre at varebilen ikke brukes privat blant annet gjennom å ha ført kjørebok. Vår anbefaling er derfor klar – før kjørebok for varebilen før skattemyndighetene tar deg. Hvis en biltype kvalifiserer til å være lite egnet til privat bruk, kaller vi den for en «unntaksbil.» Dette fordi du kan få unntak fra standardmetoden for firmabilbeskatning (prosentligning), når du disponerer en slik bil (ofte en varebil) som ikke benyttes privat utover kjøring mellom hjem og arbeid. Du må imidlertid likevel skatte av hjem–arbeidskjøringen. Satsen for slik kjøring er i 2011 satt til kr 3,20 pr. km for kjøring opptil 4 000 km, og kr 1,50 for kjøring utover 4 000 km. Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for hva som gjør at en bil anses som lite egnet for privat bruk. Reglene for dette finnes i LigningsABC. Ifølge Skattebetalerforeningen fører Skattekontorene nå en svært streng praksis når det gjelder å få godkjent bilen som såkalt «unntaksbil.» En idé kan derfor være å få en bindende forhåndsuttalelse fra ditt skattekontor Rene «unntaksbiler» Noen biltyper kommer direkte inn under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning) selv om de brukes privat. Disse biltypene er: ” UNNTAKSREGLER: Busser registrert for mer enn 15 passasjerer kommer direkte inn under unntaks reglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning). 01:2011 > Side 7 • Lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer • Busser registrert for mer enn 15 passasjerer • Biler som det i form av lov, eller i medhold av lov, er fremsatt forbud mot å benytte til annen kjøring enn mellom hjem og arbeid For ovennevnte biltyper skal det foretas fordelsbeskatning for faktisk kjøring mellom hjem og arbeid, samt for besøksreiser og annen faktisk privatkjøring etter følgende satser: kr 3,20 pr. km for kjøring opptil 4000 km og kr 1,50 pr. km for overskytende kjøring. Fastsettelse ved skjønn For den typen biler som faller inn under denne kategorien, skal den skattbare fordelen settes til 48 000 kroner i året, forutsatt at firmabilordningen har vart hele året. Dette tilsvarer en bil med listepris på 160 000 kroner. Dette gjelder både når firmabilfordelen basert på listepris blir for høy og for lav. yrkeskjøringen i de tilfellene hvor du skal dokumentere at firmabilen overhodet ikke brukes privat, som for eksempel hvis du disponerer arbeidsgivers varebil. Kjøreboken skal angi hvilket firma, byggeplass e.l. som er besøkt, og angi kjørelengden ifølge bilens kilometerteller. Det er elektroniske løsninger på markedet for føring av kjørebok baseret på en GPS-enhet som monteres i bilen, og som fortløpende overfører alle turer til en database via GPRS hvor man da kan skrive ut en kjørebok fra Internett. Spesielle forhold Firmabil/egen bil – fradrag for reiseutgifter Disponerer du firmabil, foreligger det ikke noe ubetinget krav fra myndighetenes side om at du skal føre kjørebok. Men hvis du kjører over 40 000 km i yrket årlig, og dermed krever å bli prosentlignet med et fradrag i bilprisen på 25 prosent, fremgår det av LigningsABC at du må «godtgjøre at yrkesbruken er over 40 000 km for hvert år, normalt ved korrekt ført kjørebok.» Alle får fradrag for reiseutgifter for bruk av egen bil uavhengig av hvilket kommunikasjonsmiddel de faktisk har benyttet. Satsen er i 2011 på 1,50 kroner pr. kilometer. Merk at dette fradraget får du også hvis du disponerer firmabil og faktisk bruker denne frem og tilbake til jobb. Riktignok gjelder det nye fradraget bare den delen av reiseutgiftene som overstiger 13 700 kroner, men mange har langt høyere årlige reiseutgifter. Med vanlig antall reiser på 230 ganger pr. år, vil du i 2011 få netto fradrag når korteste strekning mellom hjem og fast arbeidssted er over 20 km én vei. Samtidig kan det også være en fordel å føre kjørebok for å kunne legitimere Har du i tillegg betalt fergeutgifter og bompenger selv, kan du i tillegg trekke Kjørebok Side 8 > 01:2011 fra disse dersom kostnaden overstiger kr 3 300 og bruk av bil gir minst to timer kortere reisetid pr. dag i forhold til det man ville brukt med offentlig kommunikasjon. Kostnader til ferge og bom må kunne dokumenteres. Merk ellers at fradraget gjelder kun i alminnelig inntekt (nettoinntekten), som gir en skattereduksjon på 28 prosent. Antall reisedager I beregning av antall reisedager skal skattyter som har vanlig femdagers arbeidsuke, normalt regne med 230 arbeidsdager. Hovedregelen er at det faktiske antall reisedager skal legges til grunn, men dersom fravær på grunn av yrkesreiser, sykdom, avspasering, permisjon o.l. utgjør mer enn 15 arbeidsdager, skal det faktiske antall fraværsdager trekkes fra de nevnte 230 arbeidsdager. Men hvis en ansatt har jobbet for eksempel to arbeidsøkter en dag, eller tilfeldigvis jobber på en helgedag, skal disse ekstra arbeidsreisene legges til. Slippe legitimasjon Utgifter som du krever å få refundert av arbeidsgiver, skal fortrinnsvis dokumenteres gjennom fremleggelse av kvitteringer/billetter, men dette er ikke nødvendig når det dreier seg om lett kontrollerbare standardsatser. Det forutsettes at disse utgiftene er av et rimelig omfang og lett kan sannsynliggjøres. I praksis vil det være utgifter til parkometer, bom-, bro-, piggdekkavgift og enkelte andre utgifter som ikke behøver legitimeres. I tillegg kommer noen spesielle godtgjørelser hvorav de mest vanlige er: Firmabil/egen bil – dekning av særskilte utgifter Tilleggsutgifter til privatkjøringen som arbeidsgiver dekker, for eksempel bompenger, parkeringsutgifter og fergeutgifter, skal ikke inngå i sjablontillegget når du har firmabil. Dette betraktes som ekstra lønnstillegg på arbeidstakers hånd. • Pr. arbeidstaker; kr 0,90 pr. km • Tilhenger; kr 0,60 pr. km • Tillegg for kjøring på skogs- eller anleggsvei; kr 0,90 pr. km NB! Du kan få utbetalt et tillegg for tilhenger (kr 0,60 pr. km) selv om du ikke har med deg tilhenger. Kravet er da at du har med deg mye tung last på tjenestereiser. Utstyret eller det som fraktes med må være på: Hvis arbeidsgiver derimot dekker for eksempel månedskort/årskort til bomring eller parkeringsplass av hensyn til yrkesbruken, vil graden av yrkeskjøring avgjøre om det oppstår en skatteplikt. Regnes yrkesbruken som vesentlig, og du samtidig både bor og jobber utenfor bomringen, vil du normalt slippe å skatte for dette. Hvis du derimot må krysse bomringen på vei til jobben, vil gjerne hele bomavgiften bli beskattet som lønn. • minst 150 kg, eller • av en størrelse på minimum 0,5 kubikkmeter, eller • av en slik størrelse at den stikker ut bak kjøretøyet og må merkes Dette betyr at hvis du for eksempel er selger og har med deg vareprøver i to store kofferter, så kan du motta tilhengertillegg på kr 0,60 pr. kjørte km. Har skattyter mottatt godtgjørelse fra arbeidsgiver for daglig kjøring hjem– arbeid, skal godtgjørelsen fullt ut behandles som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse for besøksreise ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, behandles denne som en utgiftsgodtgjørelse etter nettometoden, hvilket vil si at det bare er et eventuelt overeller underskudd som skal oppgis på selvangivelsen. Bilgodtgjørelse fra «frivillige» Trenere og andre ansatte i frivillige organisasjoner – samt alle med offentlige verv – kan motta skattefri bilgodtgjørelse etter statens satser også for kjøring hjemmefra og til klubbhuset eller det faste treningsstedet. Dette såfremt de ikke mottar mer enn 45 000 i lønn i året fra den samme organisasjonen, og den samme organisasjonen ikke har høyere samlede lønnsutbetalinger enn 450 000 kroner. Det er ingen øvre grense for hvor mye man kan motta skattefritt i bilgodtgjørelse forutsatt at statens satser for bilgodtgjørelse følges. Bilgodtgjørelse i praksis Den mest vanlige formen for bilgodtgjørelse er kilometerbasert bilgodtgjørelse etter statens satser, men alternative ordninger er i ferd med å bli svært vanlig som et alternativ til en ren firmabilordning. Slike ordninger kan bestå av et fast månedlig beløp, en fast godtgjørelse pr. kjørte kilometer eller en kombinasjon av disse. Eventuelt kan bilgodtgjørelsen også relateres til for eksempel dekning av drivstoff utgiftene. Noen vil også velge å gi et rent lønnstillegg. Vi anbefaler at bilgodtgjørelse etter statens satser kun gis til ansatte som bare på sporadisk basis bruker bilen i jobben. For alle andre anbefaler vi en form for fast bilgodtgjørelse, eventuelt Egen bil – bilgodtgjørelse Skattefri bilgodtgjørelse Hvis du eier bilen selv og bruker denne til yrkeskjøring, er det vanlig at du mottar en eller annen form for bilgodtgjørelse. Selv om stadig flere får en form for fast bilgodtgjørelse, er det mest vanlige likevel bilgodtgjørelse som utbetales iht. satsene i statens regulativ. Denne er også 100 prosent skattefri. Pr. 1. januar 2011 er statens satser for bilgodtgjørelse følgende: • For de første 9 000 km i inntektsåret; kr 3,65 pr. km (kr 3,70 i Tromsø) • For kjøring utover 9 000 km i inntektsåret; kr 3,00 pr. km (kr 3,05 i Tromsø) • Sats for å bruke bilen i utlandet; kr 3,00 pr. km • Kilometersats for bruk av egen el-bil; kr 4,00 pr. km ” SKATTEFRI BILGODTGJØRELSE: Trenere og andre ansatte i frivillige organisasjoner – samt alle med offentlige verv – kan motta skattefri bilgodtgjørelse etter statens satser også for kjøring hjemmefra og til klubbhuset eller det faste treningsstedet. 01:2011 > Side 9 kombinert med en variabel del. Slike ordninger vil være et viktig virkemiddel for å motivere ansatte til å velge bilgodtgjørelse fremfor firmabil. Undersøkelser viser nemlig at en viktig årsak til at mange velger firmabil, er at de ikke ønsker risiko. En fast månedlig godtgjørelse vil redusere risikoen og dermed gjøre det lettere for ansatte å velge egen bil ettersom de vet hva de har i minimumsinntekt på bilen til å dekke faste kostnader som billån/billeie, forsikring, årsavgift m.m. Dette kan være viktig, ikke minst i forbindelse med eventuell sykdom. Hvis bedriften velger en ordning med fast bilgodtgjørelse kombinert med en variabel del, bør den variable bilgodtgjørelsen ideelt sett legges opp slik at godtgjørelsen pr. kjørte kilometer er i tråd med marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer (dog vil dette variere fra bil til bil). Da sikrer man at bilen brukes hensiktsmessig, og at den ansatte ikke kjører ekstra kilometer i jobben bare for å få utbetalt bilgodtgjørelse. I praksis vil dette bety en kilometergodtgjørelse i størrelsesorden 1,50–2 kroner pr. kjørte yrkeskilometer, ut fra en bil i «normal» prisklasse fra 300 000 til 400 000 kroner. Hvis bedriften kun gir en fast månedlig godtgjørelse, så vil den ansatte bare få skattebesparelsen for hver kilometer han kjører i yrket (yrkeskjøringen kommer til fradrag etter statens satser). Dette betyr i praksis at opptil 9 000 kjørte kilometer i året vil de fleste få en skattebesparelse på 44,8 prosent av kr 3,65 som er kr 1,64. Tilsvarende er skattebesparelsen kr 1,34 for kjøring over 9 000 km (44,8 prosent av kr 3,00). Mottar du en fast bilgodtgjørelse, vil de fleste arbeidsgivere kreve at du leverer månedlig kjørebok, for så å splitte opp bilgodtgjørelsen i en trekkfri del og en trekkpliktig del. Men vi opplever at noen arbeidsgivere helst ikke tar på seg dette «ansvaret» og for å få skattemessig fradrag for yrkeskjøringen holder det nå at du som bilbruker legger med selvangivelsen en kjørebok som viser total yrkeskjøring gjennom året. Side 10 > 01:2011 Eksempel Terje Trekk får en fast månedlig bilgodtgjørelse på kr 3 500. I tillegg får han kr 2,- for hver av de 14 000 km han kjører i tjeneste. Dette gir ham en total bilgodtgjørelse på kr 70 000. Hvordan skal arbeidsgiver dele opp bilgodtgjørelsen? Total bilgodtgjørelse: = 70 000 Trekkfri/skattefri del: Første 9 000 km x kr 3,65= 32 850 Trekkfri del: Siste 5 000 km x kr 3,00 = 15 000 Trekkpliktig/skattepliktig del: = 22 150 Regnskapsligning Metoden som er benyttet ovenfor, kalles forenklet overskuddsberegning. Lønnsmottagere som mottar fast bilgodtgjørelse, kan alternativt benytte en metode som kalles regnskapsligning. Av plasshensyn tar vi ikke med en gjennomgang av reglene rundt regnskapsligning av bilgodtgjørelse her. Firmabil eller bilgodtgjørelse? På generell basis er egen bil med bilgodtgjørelse en gunstigere ordning enn ren firmabil. Men i praksis vil alltid følgende momenter avgjøre hva slags bilordning du bør velge: 1.Ditt kjøremønster 2. Størrelsen på kompensasjonen for firmabilen (fast bilgodtgjørelse/ lønnskompensasjon og lignende) 3. Hva slags biltype du velger Til tross for at de fleste firmabilbrukere opplevde en lemping av firmabilskatten da reglene ble lagt om i 2005, er fordelsbeskatningen fortsatt høy sett i relasjon til de faktiske kostnadene med bilholdet. Faktisk vil du ofte oppleve at du ikke bare skattlegges for all privatkjøring, men også det meste av yrkeskjøringen. Dette illustreres godt ved at den skattbare fordelen for en bil til 361 000 kroner utgjør 98 830 kroner, mens de årlige utgiftene for en dieselbil til 361 000 kroner utgjør 103 781 kroner, ifølge tall fra Opp lysningsrådet for Veitrafikken (ut fra 20 000 kjørte km i året). Når vi så vet at bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri, taler det for at firmabil er en dyr bilordning. Men så kan det som kjent være forskjell på teori og praksis – du må derfor selv gjøre en kvalifisert vurdering ut fra kjøremønsteret ditt, størrelsen på kompensasjonen du får og biltypen du velger. Et argument du bør bruke når du forhandler om bilgodtgjørelse, er at arbeidsgiveren din bør kunne akseptere den samme kostnaden med bilgodtgjørelse som ved å holde deg med en firmabil. Men bli likevel ikke overrasket om du skulle møte motstand når du skal forhandle om bilgodtgjørelse. Vår erfaring er nemlig at få firmaer er villige til å betale de ansatte like mye i bilgodtgjørelse som det som det koster å holde firmabiler. Tvert i mot opplever vi at mange får relativt dårlig kompensasjon for firmabilen. Derfor kan det likevel lønne seg å velge firmabil, spesielt når man også tar med verdien av komfortfaktorene (se siste punkt). Mange som bruker egen bil i jobben får også kun bilgodtgjørelse etter statens satser, og hvis de da samtidig har liten yrkeskjøring, er det nærmest selvsagt at firmabil vil lønne seg. Kort oppsummert kan vi si at det på generell basis lønner seg å velge egen bil/privatleie med kjøregodtgjørelse: 1. Når du har lite eller begrenset privatkjøring 2. Når du har utstrakt yrkeskjøring 3. Når du greier å forhandle deg frem til en ordning med høy fast bilgodtgjørelse. 4. Når du velger en billigere eller middels dyr bil Litt populistisk kan vi si at er du av typen «sofa-Ola» som trives best hjemme i sofakroken, og ikke har omfattende hjem–arbeidskjøring, så vil det lønne seg å velge egen bil/privatleie med kjøregodtgjørelse. Typiske komfortfaktorer med egen bil er at du kan velge bil etter eget behov og ønske, og at du har bil selv om du bytter arbeidsgiver. Firmabil for «turbo-Ola» Firmabil er gunstig hvis du er av typen «turbo-Ola» som bruker bilen svært mye privat, og gjerne har en dyrere firmabil som for eksempel brukes til kjøring av barn til idrettsaktiviteter, til hytta i helgene og ferier, og sågar kanskje en utenlandstur med familien om sommeren. Dyrere biler er altså relativt sett mer gunstige å ha som firmabil. Dette skyldes hovedsakelig at verdifallet er relativt sett større på dyrere biler, sammenlignet med billigere biler. Samtidig er statens satser for bilgodtgjørelse uavhengig av bilens pris. Kort oppsummert kan vi si at det på generell basis lønner seg å velge firmabil når du har: • Dyrere bil • Utstrakt kjøring hjem–arbeid • Utstrakt privatkjøring • Lite yrkeskjøring • Kun statens satser for yrkeskjøring Det finnes en mengde gode kalkulatorer på nettet hvor du kan gjøre beregninger på hva som lønner seg for deg – firmabil eller egen bil med kjøregodtgjørelse. Erfaringsmessig vil firmabilbrukere være villige til å betale litt ekstra på grunn av alle komfortfaktorene. Dette dreier seg om fravær av risiko (som for eksempel tap av egenandel og redusert bonus ved skader på egen bil), status, slipper administrasjon, slipper å oppta lån for å kjøpe bil (men det oppnår man også med PrivatLeie), har nøyaktig oversikt over bilkostnaden (skatten), slipper å føre kjørebok (noen unntak), har alltid relativt ny og sikker bil og slipper å ergre seg over riper og mindre skader som for eksempel såkalte «shopping-bulker.» Hva med arbeidsgiver? Også for arbeidsgiver avhenger svaret på hva som lønner seg av firmabil og bilgodtgjørelse, av størrelsen på kompensasjonen for firmabilen, og kjøremønsteret som den ansatte har. Har arbeidsgiver allerede en firmabilordning og vurderer å gå bort fra denne, ” GUNSTIG: Firmabil er gunstig hvis du bruker bilen svært mye privat, og gjerne har en dyrere firmabil som for eksempel brukes til kjøring av barn til idrettsaktiviteter, til hytta i helgene og ferier, og sågar kanskje en utenlandstur med familien om sommeren. kan han hevde at de ansatte bør kunne akseptere den samme kostnaden ved å holde egen bil som de pr. i dag har på firmabilen (dvs. skatten). Imidlertid kan det være lurt å gi de ansatte en kompensasjon for bortfall av komfortfaktorer. Likeledes er det selvsagt et viktig moment at de ansatte gjerne har svært forskjellig kjøremønster, noe som vanskeliggjør det å finne en ordning som alle blir fornøyde med. En anbefaling kan være å la de ansatte få et visst beløp i året – uavhengig av om de velger firmabil eller egen bil – så oppnår man samtidig å sette et tak på utgiftene knyttet til privatkjøring for de som har firmabil. Arbeidsgiver bør dessuten alltid ta hensyn til komfortfaktorene. En ren firmabilordning kan gjøre det lettere å profilere bilene med reklame og dekor, bilen er på veien uavhengig av brukers privatøkonomi, og den ansatte bruker mindre tid og ressurser på bilbytte. Vi opplever stadig at firmaer tviholder på rene firmabilordninger på grunn av disse komfortfaktorene. «Ole Brumm løsning» Enkelte firmaer – som Telenor, Yara og Toyota Financial Services – tilbyr ansatte både firmabil og billønn hvis de velger en firmabil med lavt CO2utslipp, som for eksempel en Toyota Prius. Det er grunn til å anta at stadig flere selskaper vil velge slike løsninger for å motivere de ansatte til å velge lavutslippsbiler, ofte som et ledd i selskapenes miljøsertifiseringsplaner (som ISO14001 og Miljøfyrtårn). PrivatLeie Ifølge tall fra Finansieringsselskapenes Forening valgte flere enn 12 000 nordmenn å finansiere sin nye bil ved hjelp av PrivatLeie (leasing) i 2010. Vi mener PrivatLeie er et produkt som egner seg spesielt godt for deg som bruker egen bil i jobben. Du beholder flere av de samme fordelene som du oppnår ved firmabil, ved at du slipper å ta opp gjeld og at du får svært forutsigbare bilutgifter. Det siste gjør det veldig enkelt å gjøre beregninger på hva slags bilordning som lønner seg. Hovedproblemet når du eier en bil selv, er nettopp å finne ut hva bilen koster deg, noe du egentlig ikke finner ut før du har solgt den. På PrivatLeie har du inngått en avtale med forhandleren (i praksis gjør leasingselskapet dette) om at han kjøper tilbake bilen til en gitt sum på et gitt tidspunkt, det mest vanlige er tre år. Vurder gjerne kombinasjonen PrivatLeie og bilgodtgjørelse som et alternativ til firmabil. 01:2011 > Side 11 Formuesverdsettelse av ikke-utleid næringseiendom Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen For utleide næringseiendommer ble formuesverdien fastsatt med utgangspunkt i eiers faktiske utleieinntekter (beregnet utleieverdi) allerede for inntektsåret 2009. Ligningsverdien skulle settes til 40 prosent av den kapitaliserte utleieverdien fra og med 2009. De nærmere reglene for fastsettelse av ligningsverdien for utleide næringseiendommer ble regulert i Finansdepartementets forskrift for utleide næringseiendommer. Tidligere har de ikke-utleide næringseiendommene blitt formueslignet med bakgrunn i en fastsatt ligningsverdi. For inntektsåret 2009 vedtok Stortinget å øke de gjeldende ligningsverdiene for ikke-utleide næringseiendommer med 60 prosent i forhold til året før. Bakgrunnen for denne økningen var at erfaringen tilsa at ligningsverdiene lå på cirka 25 prosent av markedsverdi og med en økning på de nevnte 60 prosent mente man at ligningsverdien ville ligge på cirka 40 prosent av markedsverdien. På den måten mente departementet at formuesverdsettelsen av utleide og ikke-utleide næringseiendommer skulle bli relativt lik. Det ble for 2009 fastsatt en maksimalverdi for næringseiendommer (sikkerhetsventilen) på 60 prosent av eiendommens markedsverdi. Hvis den nevnte økningen medførte at verdien ble for høy, kunne man alternativt dokumentere markedsverdien, f.eks. ved en verdivurdering, og få ligningsverdien satt til 60 prosent av denne verdien. Side 12 > 01:2011 Det er vedtatt en ny verdsettelsesmetode for ikke-utleid næringseiendom med virkning fra og med inntektsåret 2010. Finansdepartementet la samtidig opp til at man fra og med inntektsåret 2010 skulle fastsette en sjablonmetode for verdsettelse av næringseiendommer som ikke ble leid ut. Sjablonmetoden skulle basere seg på kvadratmetersatser fastsatt med utgangspunkt i informasjon om utleieinntekter, eiendomstype, areal og beliggenhet mv. for næringseiendommer som skattemyndighetene mottok gjennom innrapportering og beregning av formuesverdi på de utleide næringseiendommene. Arealbegrep Fra og med inntektsåret 2010 er reglene for utleid og ikke-utleid næringseiendom fastsatt i samme forskrift. Klassifisering av eiendomstype Klassifisering utleid/ ikke utleid eiendom Har man en eiendom som delvis leies ut og delvis benyttes av en selv, skulle man tidligere klassifisere eiendommen som utleid eller ikke utleid basert på hvilken del av eiendommen som hadde størst omsetningsverdi. Så lenge de nye verdsettelsesreglene vil øke likebehandlingen mellom de to kategoriene, tilsier forenklingshensyn at man nå skal legge arealforholdet til grunn for valg av verdsettelsesmetode. For 2010 vil dermed arealet avgjøre om man skal verdsette eiendommen som utleid næringseiendom eller etter sjablonmetoden (ikke utleid næringseiendom). Når det gjelder fastsettelse av areal, kan skattyter velge om han ønsker å benytte bruksareal (BRA) eller brutto areal (BTO). Bakgrunnen for at dette ble gjort valgfritt, var at bruttoareal (BTA) ofte blir benyttet av aktørene i bransjen, og at et krav til innrapportering ved bruk av bruksareal (BRA) vil kreve ny oppmåling av svært mange næringseiendommer. Oppmåling av næringsbygg kan være både tids- og kostnadskrevende. En ikke-utleid næringseiendom (matrikkelenhet) kan i visse tilfeller være omfattet av flere eiendomskategorier (eiendomstype). En butikk med et tilhørende lagerlokale faller inn under to eiendomskategorier. I forarbeidene til lovendringen er det uttalt at «verdsettelsen i utgangspunktet skal foretas med bruk av kvadratmetersatsen for den kategori som representerer det eiendommen i hovedsak benyttes til. I slike tilfeller skal hele eiendommen verdsettes ved bruk av samme kvadratmetersats». Også her mener departementet at regelforenklingshensyn tilsier at arealforhold mellom enhetene bør avgjøre hva en ikke-utleid næringseiendom i «hovedsak benyttes til», selv om det prinsipielt sett burde foretas en konkret vurdering for å fastslå hva en eiendom i «hovedsak benyttes til». Når det gjelder innrapportering i ligningsskjemaer, skal man benytte RF-1098 for både de utleide og de ikke utleide næringseiendommene. Formuesverdi av utleid næringseiendom For de utleide næringseiendommene skal man fylle inn felt 176, se bilde 1. Her fyller man inn faktiske leieinntekter, multipliserer med 0,9 som representerer et standardfradrag for eierkostnader og dividerer med kalkulasjonsfaktoren som for 2010 er fastsatt til 0,085. Den beregnede utleieverdien man da kommer frem til skal multipli seres med 0,4 slik at endelig formues verdi blir 40 prosent av utleieverdien. Formuesverdi av ikke-utleid næringseiendom For de ikke utleide næringseiendommene skal man fylle inn felt 273 og 276, se bilde 2. I felt 273 angir man korrekt eiendomstype ut fra hva eien- dommen i «hovedsak benyttes til», basert på arealforholdet. Her skiller man mellom kategoriene industri, verksted, lager, hotell, butikk/kjøpesenter, kontor eller annet. I selve beregningsfeltet 276 må man angi eiendommens areal i kvadratmeter og multiplisere dette med beregnet kvadratmeterleie. Den siste verdien må man finne på skatteetatens hjemmeside for den type eiendom man eier og for det aktuelle geografiske området den ligger. Dette skal igjen multipliseres med 0,9 som er et standardfradrag for eierkostnader. Det hele skal divideres med kalkulasjonsfaktoren som for 2010 er lik for utleid og ikke utleid næringseiendom, 0,085. Som for de utleide næringseiendommene skal man benytte 40 prosent av den beregnede utleieverdien som formuesverdi. Boligeiendom som leies ut De nye verdsettelsesreglene for boligeiendommer gjelder også for boliger eid i næringsvirksomhet. Skjema RF-1098 «Formue av næringseiendom 2010» skal derfor ikke leveres for boligeiendommer. Aksjeselskaper skal innrapportere boligopplysningene i RF-1028 «Selvangivelse for aksjeselskap mv. 2010» i post 401B, se bilde 3. Selskapene må fylle inn fakta om boligen med kommune, gårdsnr., bruksnr., boligtype, P-ROM/boareal, byggeår osv. For å finne ligningsverdien må de likevel beregne denne ved hjelp av boligkalkulatoren som finnes på skatteetatens hjemmeside og benytte det beløpet de kommer frem til ved hjelp av kalkulatoren i ligningsverdikolonnen i post 401B. Deltakerlignede selskaper (KS, ANS mv.) skal oppgi opplysningene i RF1215 «Selskapsoppgave for deltakerlignet selskap 2010». Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3 01:2011 > Side 13 Aktuelle satser > A jour pr. > 01.2.2011 AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Sone 1 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 %* Sone 2 10,6 % Sone 3 6,4 % Sone 4 5,1 % Sone 4a 7,9 % Sone 5 0 % Landbruk og fiske 14,1 % 10,6 % 10,6 % 6,4 % 5,1 % 5,1 % 0% * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket (kr 265 000 for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første 470 000 0 % 0% Av de neste 330 000 6 % 8% Av overskytende beløp 10 % 15 % Fribeløp for gaver kr 37 821 kr 37 821 BETALINGSTERMINER – VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M= Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin 6. termin A 15.03. 16.05. 15.07. 15.09. 15.11. 16.01. M 11.04. 10.06. 31.08. 10.10. 12.12. 10.02. F E 15.03. 15.02. 15.05. 15.04. 15.09. 15.11. Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra 01.01.2011 9,00 % p.a. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret Rentesatsen er 2,00 % minus 28 % skatt (=1,44 %) p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt. Side 14 > 01:2011 Renter etter vedtak om endringssak Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter etter følgende satser: 2010 2011 Renter ved økning av skatt og avgift 2,75 % p.a. 3,0 % p.a. Rentegodtgjørelse ved nedsettelse av skatt og avgift 1,75 % p.a. 2,0 % p.a. Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall) svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. Utgiftsgodtgjørelser 2011 Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: 1.1. – 28.2. Fra 5 til 9 timer: kr 175 Fra 9 til 12 timer: kr 270 Over 12 timer: kr 445 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 580 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 58 (10 %), lunsj kr 232 (40 %), middag kr 290 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 291 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 81 Bilgodtgjørelse 1.1 – 28.2. 1–9000 km kr 3,65 pr. km 9001 km og mer kr 3,00 pr. km Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,05 til satsene ovenfor. Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,90 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen kr 3,65 uansett kjørelengde. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2010 og 2011 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 266 300 (kr 261 600 i 2010) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil – 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over 40 000 km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km 56,25 % 37,50 % Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) 2010 2011 Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km 3,15 3,20 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 45 384 med tilbakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i 2010 Januar og februar 2,00 % Mars og april 2,25 % Mai og juni 2,50 % Juli og august 2,50 % September og oktober 2,75 % November og desember 2,75 % 2011 2,75 % 2,75 % fastsettes senere fastsettes senere fastsettes senere fastsettes senere Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper 2010 2011 Optimal rente Januar–februar 1,3 % 1,6 % 2,2 % Mars–april 1,3 % fastsettes senere Mai–juni 1,6 % fastsettes senere Juli–august 1,6 % fastsettes senere September–oktober 1,6 % fastsettes senere November–desember 1,6 % fastsettes senere Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside www.skatteetaten.no Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra 1.1.–31.12.) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G For inntekt utover 6 G 12,0 % 14,3 % 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr. 1.5.2010 = kr 75 641. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 er kr 74 721. Grunnbeløpet endres pr. 1.5.2011. Da fastsettes også gjennomsnittlige grunnbeløp for 2011. GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver • Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr 12 000 ja • Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja • Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja • Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja • Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja • Andre gaver i arbeidsforhold kr 1000 nei • Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja SKATTESATSER 2010 OG 2011 Aksjeselskaper Inntektsskatt 2010 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % Trygdeavgift pensjons-, lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % Toppskatt Innslagspunkt trinn, sats 1,9 %1) Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % 1) 2010 456 400 741 700 2011 28,0 % 28,0 % 7,8 % 11,0 % 4,7 % 2011 471 200 765 800 I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag Klasse 1 Klasse 2 2010 42 210 84 420 2011 43 600 87 200 2010 700 000 2011 700 000 Minstefradrag i lønn Sats Minimum Maksimum 2010 36 % kr 31 800 kr 72 800 2011 36 % kr 31 800 kr 75 150 Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats Minimum Maksimum 2010 26 % kr 4 000 kr 60 950 2011 26 % kr 4 000 kr 62 950 Gaver til frivillige organisasjoner: kr 12 000 kr 12 000 Formuesskatt Innslagspunkt, sats 1,1 % AVSKRIVNINGER – DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand 2010 A: Kontormaskiner 30 % B:Ervervet goodwill 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % F: Fly og helikopter 12 % G:Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) %1) I: Forretningsbygg 2 % J:Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % 1) 2011 30 % 20 % 20 % 20 % 14 % 12 % 5% 4 (8) %1) 2% 10 % Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. 01:2011 > Side 15 Foto: Fotografmester Tore Grinna AS Arbeidsgiver vant sak om bedriftsfastsatt aldersgrense på 67 år Advokat Kari Gimmingsrud, Haavind AS Borgarting lagmannsrett mener at tvungen avgangsalder på 67 år ikke er i strid med arbeidsmiljøloven, men Finansforbundet, som prosederte saken for arbeidstakeren, har varslet at det vil anke dommen til Høyesterett. Bedriftsfastsatt aldersgrense Saken gjaldt en kundebehandler i Gjensidige Forsikring som ønsket å fortsette i sin stilling etter fylte 67 år i 2009. Arbeidsgiveren godtok ikke dette under henvisning til bedriftens interne aldersgrense på 67 år. Gjensidige argumenterte med at en slik aldersgrense var utbredt, akseptert og fulgt av partene i arbeidslivet i lang tid. Samtidig hadde arbeidsgiverne helt eller i det vesentlige finansiert tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Aldersgrensen innebar en forutsigbar balansering mellom de ulike interessene, herunder behovet for rekruttering og sysselsetting av yngre medarbeidere. Videre medførte aldersgrensen at de eldre arbeidstakerne kunne innrette seg i tillit til at alle ble behandlet likt, noe som i seg selv sikret en verdig avgang. Arbeidsmiljøloven På det tidspunktet arbeidstakeren fylte 67 år, gjaldt følgende bestemmelse i arbeidsmiljøloven: «Oppsigelse med fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig begrun- Side 16 > 01:2011 net.» Videre følger det av loven at «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av … alder er forbudt», jf. § 13-1. Slik forskjellsbehandling er bare tillatt dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende. Bestemmelsen har sin bakgrunn i EUs rådsdirektiv 2000/78 om gjennomføring av prinsippet om likebehandling i arbeidslivet. Lovteksten er senere revidert uten at dette anses å ha noen betydning for spørsmålet i denne saken. Rettens vurdering Spørsmålet for Borgarting lagmannsrett var om den bedriftsinterne aldersgrensen på 67 år var i strid med arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering. Retten avsa dom i saken den 15. desember 2010. Domstolen konkluderte med at den ordningen Gjensidige Forsikring praktiserte, oppfylte vilkårene i unntaksbestemmelsen, og således ikke var i strid med lovens diskrimineringsforbud. Retten la blant annet vekt på at ordningen med den bedriftsfastsatte aldersgrensen var fast, allment kjent og praktisert konsekvent gjennom lang tid. Ordningen ble derfor ansett som forutsigbar for arbeidstakerne. Dette til tross for at ordningen ikke var nevnt i tariffavtale eller i de ansattes arbeidsavtaler, samt at opplysninger om ordningen i Gjensidiges personalhåndbok ikke var helt entydige. Lagmannsretten fant det heller ikke avgjørende at fire arbeidstakere i Gjensidige hadde fått fortsette i sine stillinger etter fylte 67 år. Videre ble det vektlagt at ordningen korresponderte med aldersgrensen for alderspensjon etter folketrygden (frem til 31. desember 2010), og ivaretok de ansatte på en god måte kombinert med en av de beste pensjonsordningene i markedet. Ordningen ble derfor ikke ansett som uforholdsmessig. Lagmannsretten vektla også at et automatisk opphør av arbeidsforholdet innebar at arbeidstaker fikk en verdig avgang fra arbeidslivet. Ankes til Høyesterett Finansforbundet, som prosederte saken for arbeidstakeren, har varslet at det vil anke dommen til Høyesterett. Endelig ord er derfor trolig ikke sagt i saken. Ny revisjonsberetning fra og med regnskapsåret 2010 Revisjonsberetningen for 2010 er annerledes enn den du er vant til. Den er nå todelt: – I første del uttaler revisor seg om årsregnskapet, mens del to omhandler øvrige forhold revisor er pålagt å uttale seg om. Beretningen er blitt noe lengre, men bør til gjengjeld være enklere å forstå. Det er nye internasjonale regler og behov for harmonisering som gjør at vi nå får ny revisjonsberetning. Uttalelse om årsregnskapet I første del av revisjonsberetningen uttaler revisor seg om årsregnskapet. Revisor konkluderer her om årsregnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets resultat og stilling, og om årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter. Dette omtales også ofte som en positiv konklusjon. Dersom revisor er uenig i presentasjonen av regnskapsposter, om det mangler opplysninger i noter til regnskapet, eller han ikke har vært i stand til å skaffe seg tilstrekkelig grunnlag for sine konklusjoner, vil revisor redegjøre nærmere for dette i revisjonsberetningen (forbehold). Tilsvarende vil revisor ta inn en presisering i revisjonsberetningen dersom det er opplysninger i årsregnskapet som en bruker av årsregnskapet bør være spesielt oppmerksom på, eller andre forhold. Dersom revisor mener at årsregnskapet ikke er avlagt i henhold til lover og forskrifter, eller ikke gir et rettvisende bilde av foretakets finansielle stilling, vil revisor i revisjonsberetningen konkludere negativt (negativ konklusjon). Revisor vil også anbefale generalforsamlingen at årsregnskapet ikke fastsettes som foretakets årsregnskap. Uttalelse om øvrige forhold Med øvrige forhold menes andre forhold enn årsregnskapet som revisor er pålagt å uttale seg om etter norsk lovgivning. Risiko om fortsatt drift, hvordan overskuddet disponeres, eventuelt dekning av underskudd, er blant de forhold revisor skal uttale seg om. Revisor skal også vurdere om lover og regler er fulgt, og om opplysningene som gis i årsberetningen, samsvarer med det som fremgår av årsregnskapet. I tillegg er revisor pålagt å uttale seg om foretakets ledelse har fulgt opp pliktene de har til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring). Også i uttalelsen om øvrige forhold vil revisor kunne ta forbehold eller gjøre presiseringer. Sentrale begreper Presisering En presisering er en tydeliggjøring av forhold som allerede er omtalt i regn skapet, men som revisor mener det er særlig viktig at brukerne av regnskapet blir gjort oppmerksom på. Forbehold Revisor tar forbehold når det avdekkes vesentlige feil i regnskapet, og disse ikke rettes opp av foretaket. Feilen ansees likevel ikke som så vesentlig at hele regnskapet blir oppfattet som vesentlig feil. Negativ konklusjon Negativ konklusjon vil være resultatet når det er vesentlige feil og mangler i årsregnskapet som gjør at revisor ikke kan konkludere med at årsregnskapet er utarbeidet i henhold til lover og for skrifter, eller gir et rettvisende bilde av foretakets finansielle stilling. Revisor kan ikke uttale seg Tilgang til nøkkelpersoner og all rele vant informasjon er en forutsetning for revisjonen. Der dette ikke er på plass, vil revisor ikke ha mulighet til å utføre nødvendige revisjonshandlinger, og han vil derfor ikke kunne uttale seg om årsregnskapet. Andre forhold Under denne overskriften uttaler revisor seg om forhold han mener det er viktig for brukerne av regnskapet å bli gjort oppmerksom på, men som ikke er omtalt i regnskapet. Et eksempel kan være brudd på skattelovgivningen eller at foretaket har gitt lån til aksjonærene i strid med bestemmelsene i aksjeloven. 01:2011 > Side 17 Ulønnsom pensjonssparing Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Pensjonsreformen som ble innført med virkning fra 1. januar 2010, innebærer bl.a. at man kan gå av med pensjon fra man fyller 62 år. Tar man ut pensjon fra 62, år vil imidlertid fremtidig årlig pensjonsutbetaling bli tilsvarende lavere enn om man går av senere. Mange har derfor behov for å spare til pensjon for å spe på det man får utbetalt fra folketrygden og tjenestepensjonen. Det var tidligere vanlig å spare til pensjon ved egne spareordninger med rett til inntektsfradrag ved innbetalingen. Tidligere kunne man spare Side 18 > 01:2011 Det nye skattesystemet for pensjoner som ble innført fra 2011, innebærer langt på vei den endelige spikeren i kisten for IPS-ordningen. Trygdeavgiften på pensjonsutbetalinger øker fra 3 % til 4,7 % samtidig som utbetalinger fra en IPS-ordning reduserer det nye skattefradraget for pensjoner. inntil kr 40 000 årlig i individuell pensjonsavtale (IPA), men denne ordningen ble opphevet fra 12. mai 2006. Dette året var det innført lovfestet obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for de fleste arbeidstakerne og regjeringen mente det ikke lenger var behov for en skattebesparende pensjonsspareordning i tillegg. I tillegg inngår pensjoner i toppskattgrunnlaget. Toppskatt blir det hvis summen av lønn, pensjon og næringsinntekt er over kr 456 000 (2010). Skatten på utbetalingen kunne dermed bli inntil 42 % i 2010. Etter hvert ble det også innført ordninger der selvstendig næringsdrivende og deltakere i ANS og andre deltakerlignede selskaper kunne inngå avtale om innskuddspensjon med rett til fradrag i brutto næringsinntekt. Det nye skattesystemet for pensjoner som ble innført fra 2011, innebærer langt på vei den endelige spikeren i kisten for IPS-ordningen. For det første øker trygdeavgiften på pensjonsutbetalinger fra 3 % til 4,7 %. Dessuten vil en utbetaling fra en IPS-ordning være med på å redusere det nye skatte fradraget for pensjoner. Pensjonsforliket Stoppet markedsføringen Som ledd i pensjonsforliket på Stortinget i forbindelse med at pensjonsreformen skulle vedtas, ble det igjen åpnet for at man kunne spare til pensjon med fradragsrett gjennom såkalt individuell pensjonssparing (IPS). Beløpsgrensen ble senket til kr 15 000 pr. år så ordningen fremsto som ganske barbert i forhold til tidligere. Dette har ført til at flere store aktører som selger pensjonsspareprodukter, bl.a. Storebrand og DnB NOR, har valgt å slutte å markedsføre IPS som spareprodukt. I stedet satser de på ulike fond og andre produkter som beskattes som kapitalinntekt (28 %). Vanlig banksparing og nedbetaling av gjeld er selvfølgelig også et alternativ. Skattebesparelsen ved disse individuelle pensjonsspareordningene har alltid vært tvilsom. Fradrag har bare vært gitt i alminnelig inntekt, altså med 28 % skatteeffekt. Når pensjonen skulle utbetales, ble denne beskattet med minimum 31 % da det skal svares 3 % trygdeavgift av pensjoner. Det nye skattefradraget for pensjoner innebærer at alle som mottar alderspensjon eller AFP, har rett til et fradrag i skatten på inntil kr 28 850. Skattefradraget skal imidlertid avtrappes hvis pensjonene overstiger en nærmere fastsatt beløpsgrense, kr 158 650. Utbetaling fra en IPS, IPA eller egen pensjonsforsikring etter skatteloven (ordningen som gjaldt før IPA ble innført i 1997) regnes som pensjonsinntekt i denne sammenheng. Avkortingssatsen er 15,3 % for pensjonsinntekter mellom 158 650 og 242 000 kroner, og 6 % på pensjonsinntekter over 242 000 kroner. Skattefradraget avtrappes bare mot pensjonsinntekter, ikke mot kapitalinntekter eller mot lønns- eller næringsinntekter. Dette for å oppfylle pensjonsreformens målsetting om at det skal lønne seg å arbeide selv om man når pensjonsalder. Sjekk lønns- oppgaven! Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Eksempel Virkningen kan illustreres med følgende eksempel: En pensjonist har en årlig pensjon fra folketrygden på kr 200 000. I tillegg får han utbetalt kr 20 000 fra en pensjonsordning som det tidligere er gitt inntektsfradrag for. Sum pensjoner er dermed kr 220 000. Hvis han bare hadde hatt pensjon fra folketrygden, ville skattefradraget blitt: Maksimalt skattefradrag kr 28 150 Nedtrapping mellom 158 650 og 200 000: kr 41 350 x 15,3 % kr 6 326 Skattefradrag: kr 21 824 Når han i tillegg mottar kr 20 000 fra den individuelle pensjonsspareordningen, blir skattefradraget: Maksimalt skattefradrag kr 28 150 Nedtrapping mellom 158 650 og 220 000: kr 61 350 x 15,3 % kr 9 386 Skattefradrag kr 18 764 Det skal i tillegg betales 4,7 % trygdeavgift på pensjonsinntekter. Reell skatt på utbetalingen fra IPS-avtalen blir dermed kr 20 000 x (28 % + 4,7 % = kr 6 540 + kr 3 060 (reduksjonen av skattefradraget) = kr 9 600, dvs. en marginal skattesats på 48 %. Hadde pensjonisten i stedet fått utbetalt kr 20 000 fra en spareordning som bare ble skattlagt som kapitalinntekt, for eksempel renter, hadde det verken skjedd noen reduksjon av skattefradraget eller blitt beregnet trygdeavgift på utbetalingen. Skatten ville blitt kr 5 600, dvs. 28 % av inntekten. Lønns- og trekkoppgaver blir lagt til grunn for selvangivelsen. Finner du feil i oppgavene, bør du snarest ta dette opp med arbeidsgiver. Du skal innen 1. februar 2011 ha fått tilsendt kopi av alle oppgavene. Fordelen ved å sjekke lønns- og trekkoppgavene og dermed få korrigert eventuelle feil umiddelbart, er at den forhåndsutfylte selvangivelsen vil inneholde disse korrigeringene. Feil kan også rettes direkte i selvangivelsen, men en påstand om at lønns- og trekkoppgaven er feil, vil da måtte dokumenteres. Mottatt alle oppgavene? Det første som bør kontrolleres er om du har fått tilsendt alle oppgavene. Mangler du noe, kan det tyde på at arbeidsgiver heller ikke har sendt inn. Du er likevel pliktig til å føre opp beløpet på selvangivelsen, men det er risiko for at forskuddstrekket ved skatteoppgjøret da ikke vil bli godskrevet deg. Skatteoppgjøret blir da feil. Særskilte forhold For enkelte år kan det ha vært spesielle forhold som krever en særskilt kontroll. Eksempler kan være forhold knyttet til skifte av jobb, men også endringer i ytelser man mottar fra samme arbeidsgiver. Det kan være ytelser som man får midt i året som for eksempel fri telefon, avis osv. Det kan videre være at man bytter til en mer kostbar firmabil fra samme tidspunkt. Dette er forhold som krever mer oppmerksomhet fra arbeidsgiver og derfor lett kan bli feil. Sjekk derfor dette ekstra grundig! Forskuddstrekket Sjekk at forskuddstrekket er kommet med. Sum lønn Lønn og feriepenger som fremkommer på lønnsslippene, bør summeres for å se om det stemmer med lønnsog trekkoppgaven. Ta derfor godt vare på lønnsslippene. Feriepenger Ytelser for utført arbeidsinnsats inngår i feriepengegrunnlaget. Er det en fast godtgjørelse uavhengig av arbeidsinnsats skal denne imidlertid ikke med i grunnlaget. Utgiftsgodtgjørelser, utbetalte feriepenger, og naturalytelser som fri bolig og telefon inngår ikke i grunnlaget. Når det gjelder bonus, vil det ofte være avtalt at denne er utbetalt inkludert feriepenger. Fri avis Betaler man selv abonnement på en riksdekkende avis, skal arbeidsgiver ikke innberette fri avis. Gaver Har du gitt gaver til frivillige organisasjoner, kan det tenkes at dette gir fradragsrett. Det er et vilkår for fradragsrett at gavemottaker innberetter gaven med beløp og mottakers navn og fødselsnummer. Frist for endringer For at endringene som følger av end ringsoppgavene, skal komme med på den forhåndsutfylte selvangivelsen, må endringsoppgaven være sendt Skattedirektoratet/skatteoppkreveren før 1. mars 2011. 01:2011 > Side 19 Prinsipper for inntektsføring NRS(V) Regnskapsføring av inntekt har flere konkrete eksempler på når forskjellige inntektstyper skal resultatføres. Denne artikkelen gjengir hovedreglene for inntektsføring ved salg av varer og tjenester. Salg av varer Det er et grunnleggende regnskapsprinsipp å resultatføre inntekt når denne opptjenes. Transaksjonsbasert inntekt kan normalt ikke anses opptjent før en salgstransaksjon er gjennomført. I praksis betyr dette oftest at varer er levert. Om transaksjon er gjennomført, avgjøres ved om det har funnet sted en overføring av risiko og kontroll, men overføring av risiko og kontroll vil ikke nødvendigvis skje samtidig. Transaksjonstidspunktet (salgstidspunktet) er det tidspunkt hvor både risiko og kontroll i hovedsak er overført. Risiko som overføres ved transaksjon, er eiendelens gevinstog tapspotensial. Med kontroll menes beslutningsmyndighet og råderett. Leveringsbetingelser Avtalte leveringsbetingelser påvirker tidspunkt for overføring av risiko og kontroll og kan blant annet innebære at tidspunkt for resultatføring ikke sammenfaller med det tidspunkt varen går ut fra selgers lager. Leveringsbetingelsene må derfor trekkes inn i en vurdering av hva som er tidspunkt for transaksjon og opptjening. I tilfeller hvor selger står ansvarlig for varen frem til varen er levert til befrakter («free on board»-betingelser), vil risiko og kontroll som utgangspunkt være overført til kjøper når befrakter har mottatt varen. Har partene avtalt at selger skal bære ansvaret frem til befrakter har levert varen hos mottaker Side 20 > 01:2011 («cost, insurance, freight»-betingelser), vil selger som utgangspunkt ha overført risiko og kontroll først når befrakter har levert varen på avtalt sted. Det forhold at befrakter ofte kan ha et ansvar for varen under befraktning og gjerne forsikrer varen under befraktning, innebærer ikke at befrakter eller for sikringsselskap har overtatt risiko og kontroll og derved skal balanseføre varen i eget regnskap. Om det er selger eller kjøper som eventuelt må fremme krav mot forsikringsselskap eller befrakter, kan imidlertid indikere hvem av partene som har risiko og kontroll. Levering som utsettes etter kjøpers ønske I tilfeller hvor kjøper spesifikt ber om at vareleveransen utsettes, kan likevel risiko og kontroll anses overført og opptjening være skjedd før den fysiske leveransen har funnet sted. Dette forutsetter at risiko og kontroll i all vesentlighet har blitt overført til kjøper. Følgende bør som minimum trekkes inn i en vurdering for å avgjøre om man samlet sett kan anse det vesentligste av risiko og kontroll for overført: • juridisk eiendomsrett er overført til kjøper, • varene oppbevares atskilt på selgers lager, • det foreligger ikke begrensninger i kjøperens råderett over varene, • kjøper har akseptert fakturering, • oppgjør har funnet sted, • kjøper har risiko for eventuell skade eller annet tap med varene, • samsvar mellom kjøpers og selgers oppfatning av eiendomsrett Salg med forbehold om aksept Risiko og kontroll er normalt overført når kjøper både har akseptert levering og varen er installert og inspisert av kjøper. Risiko og kontroll knyttet til varen kan likevel være overført og inntekt opptjent ved kjøpers aksept av levering, før installasjon og inspeksjon, forutsatt at: • installasjonsprosessen er av enkel art, for eksempel installasjon av et fabrikktestet fjernsynsapparat som kun krever utpakking, strømtilkobling og tilknytning til antenne; eller • kjøpers kontroll av varen blir gjennomført kun med det formål å fastsette endelige kontraktspriser, for eksempel ved forsendelse av råvarer. I situasjoner hvor usikkerheten knyttet til overføring av risiko og kontroll ikke er ubetydelig, kan forbehold innebære at risiko og kontroll ikke er overført selv om varen er levert. Returrett Enkelte kontrakter kan inneholde forbehold som tillater kjøperen å levere varen tilbake, eksempelvis dersom kunden finner samme vare billigere hos en annen forhandler, kunden mottar varer på prøve og kan returnere dem innen en tidsfrist eller kjøper har forbehold om gjennomført videresalg slik at varen kan returneres hvis man ikke lykkes med å selge den. Dersom det foreligger usikkerhet med hensyn til om varer vil bli returnert, vil tidspunktet for transaksjon og opptjening som hovedregel foreligge når forsendelsen formelt er akseptert av kjøperen, varene er levert og tidsperioden for adgang til retur er ute. I så fall vil varen være balanseført som varelager hos selger frem til returretten utløper. Selv om kjøper har returrett, og selger slik sett ikke har overført risiko og kontroll for hvert enkelt salg, kan likevel risiko og kontroll ved en samlet betraktning være overført for en andel av salgene. En slik betraktning forutsetter at leveranser som returneres før retten til retur utløper, kan estimeres pålitelig. Når grunnlag for pålitelige estimater er til stede, for eksempel med basis i tidligere relevante erfaringstall, kan forventet salg resultatføres før returperioden er utløpt. Eventuelle returutgifter for leveranser som forventes returnert før fristen utløper, eksempelvis transportutgifter, estimeres og kostnadsføres i samme periode som estimert salg resultatføres. Situasjoner hvor endelig salg til foretakets kunde er avhengig av at varen er videresolgt, kan indikere at kjøper i realiteten er en agent for selger. I slike tilfeller har ikke selger overført risiko og kontroll før videresalget er gjennomført og kan derfor ikke regnskapsføre overføringen som salg gjennom estimert retur. Krav på ny vare, ikke reklamasjon Returrett kan foreligge i en form som gir kjøper rett til ny vare selv om opprinnelig vare ble godkjent av kjøper ved mottak og disponeres fullt ut uten bindinger fra selger. Som eksempel kan nevnes salgsavtale hvor kjøper mottar en vare og står fritt til å disponere over denne, både med hensyn til eget bruk, videresalg, prisfastsettelse med videre. Kjøper har imidlertid rett til ny vare hvis mottatt vare går ut på dato før videresalg, og uten krav om tilleggsvederlag for den nye leveransen (kostnad ved ytterligere varer må antas priset inn i første leveranse). Første leveranse anses som det vesentlige elementet i transaksjonen, i og med at kjøper fullt ” GARANTI: Garanti gir kjøper rett til utbedring av mangler eller ny vare når varen ikke tilfredsstiller de løfter selgeren har gitt knyttet til varens yteevne og lignende i en viss periode. ut disponerer varen uten bindinger fra selger. Varen er levert og inntekt er opptjent. Selger har ikke nødvendigvis gjennomført sine ytelser fullt ut ved levering av varen i og med at det kan komme krav om ny vare. Kostnad ved eventuell ny leveranse på grunn av utgått dato estimeres og sammenstilles med resultatført inntekt ved første leveranse. Hvis det ikke foreligger grunnlag for pålitelig måling av kostnader, eksempelvis gjennom relevant erfaringsmateriale for varer som går ut på dato, skal resultatføring av inntekt begrenses oppad til påløpte kostnader som kan måles pålitelig. Reklamasjon innenfor alminnelig garantiansvar Garanti gir kjøper rett til utbedring av mangler eller ny vare når varen ikke tilfredsstiller de løfter selgeren har gitt knyttet til varens yteevne og lignende i en viss periode. Alminnelig garanti representerer en kostnad for selger, og estimerte kostnader skal i samsvar med sammenstillingsprinsippet regnskapsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Estimatet oppdateres løpende og endringer resultatføres. En produsent selger maskiner med ett års garanti mot produksjonsfeil. Maskinene selges ikke uten denne typen garanti, verken av dette foretaket eller andre produsenter med tilsvarende produkter. Slik garanti selges heller ikke separat i markedet. Garantien er i et slikt tilfelle ikke en separabel ytelse og vederlag for garantien inntektsføres på samme tidspunkt som vederlag for varen. Det avsettes samtidig for forventede garantikostnader, slik at kostnader knyttet til garantiansvaret resultatføres i samme periode som tilhørende inntekt. Selger har solgt 300 maskiner ved årsslutt. Pålitelige estimater viser at fem prosent av alle maskiner vil bli levert tilbake for reparasjon. Gjennomsnittlig reparasjonskostnad er kr 2000/maskin. Samlet avsetning for estimerte garanti kostnader ved årsslutt vil være kr 30 000 01:2011 > Side 21 (kr 2000 x 5 % x 300), eventuelt redusert for allerede påløpte garantikostnader som er ført mot avsetningen. Selger og kjøper kan avtale et garantiansvar som går ut over de alminnelige ansvarsrammer. I så fall vil avtalen ha flere elementer og må vurderes særskilt. Abonnement på tidsskrifter og lignende varer Abonnement på eksempelvis tidsskrifter går over en avtalt periode. Når abonne mentet betales, er varene som oftest verken produsert eller levert til kunden. Opptjening skjer først ved levering av hver enkelt vare i abonnementsperioden og resultatføres på dette tidspunktet uavhengig av tidspunkt for betaling eller fakturering. Inntekten fordeles lineært mellom leveransene dersom varene er tilnærmet like. Dersom produktene som leveres er forskjellige og har ulik verdi, resultatføres en forholdsmessig andel av totalverdi. Salg av tjenester Overføring av risiko og kontroll som kriterium for tidfesting av transaksjonstidspunktet vil ikke nødvendigvis være direkte anvendbart ved salg av tjenester. For tjenester er transaksjonstidspunktet det tidspunkt hvor selger har etablert en rett til vederlag. Rett til vederlag forutsetter som hovedregel at det er levert en ytelse. Transaksjonstidspunktet sammenfaller i så fall med tidspunktet for opptjening og inntekt resultatføres løpende, i takt med levering av tjenesten. I noen situasjoner kan selger ha rett til vederlag uavhengig av om kjøper mottar en fremtidig ytelse, eksempelvis ved en serviceavtale hvor kjøper plikter å betale for tjenes- ter i en angitt periode uavhengig av om kjøper faktisk benytter tjenestene. I så fall vil forventede fremtidige leveranser ha ett felles transaksjonstidspunkt, mens inntekten opptjenes og resultatføres løpende. Konsulenttjenester, krav på vederlag oppstår time for time Foretak A har inngått en konsulentavtale som innebærer at konsulenten står til disposisjon ved behov for konsultasjon innenfor et angitt område. Konsulenten har avtale om fast timepris. Kunden kan stoppe leveransen på ønsket tidspunkt, men må varsle konsulenten slik at arbeidet kan stoppes før det påløper nye timer. Krav på betaling oppstår i det hver enkelt time er levert, men faktureres én gang i måneden. I dette tilfellet er det ingen avtalt ramme for totale inntekter og vurdering av fullføringsgrad vil derfor ikke være påkrevd. Kostnader kan måles pålitelig. Foretaket har i dette tilfellet opptjent inntekter knyttet til leverte konsulenttimer etter hvert som de ytes, time for time. Konsulentavtale som løper over ett år, fast pris Foretak B har inngått en konsulent avtale som løper over ett år. Kunden har krav på konsultasjoner innenfor en ramme på maksimalt 100 timer. Prisen er fast, kr 200 000. Ved behov for konsultasjoner ut over 100 timer, har konsulenten krav på ytterligere vederlag time for time (markedspris). Totalinntekt knyttet til rammeavtalen er derved kjent. Foretaket har relevant erfaringsmateriale fra tilsvarende kontrakter og derved et grunnlag for pålitelige estimater på totale leveranser. Estimatene viser at kunden forventes å benytte 80 timer innenfor rammeavtalen. På balansedato har avtalen løpt i 4 måneder og foretaket har levert 30 konsulenttimer. Det er vanligvis store variasjoner i hvordan kundene tidsmessig fordeler sine konsultasjoner. Påløpte timer indikerer derfor ikke endring i estimatet på forventet antall konsultasjoner. Utførte timer resultatføres basert på beste estimat på timepris. På balansedato resultatfører foretaket en inntekt på kr 200 000 x 30/80 = kr 75 000. Avtale om utarbeiding av rapport fra konsulent Kunden har inngått en avtale med konsulentselskap A om å utarbeide en tilstandsrapport for en rekke eiendeler. Arbeidet går over 10 måneder, prisen er fast og rapporten skal foreligge innen utgangen av de neste 11 månedene. Med mindre rapporten inneholder åpenbare kvalitative mangler og avvik fra avtalen, vil derfor A ha krav på honorar for arbeidet som er utført, uavhengig av hva kunden mener om konsulentens metoder, konklusjoner mv. A har derved kontroll på at sluttleveransen er i samsvar med avtalen. A har relevant erfaringsmateriale fra tilsvarende kontrakter og således et på litelig estimat på antall timer som vil medgå for å sluttføre rapporten. A resultatfører utførte timer løpende. Timepris fremkommer ved å dividere totalpris på forventet antall timer. Eventuelle estimatendringer resultatføres løpende. Avtale hvor enkelthendelse er avgjørende for krav på vederlag (meglerprovisjon) Ved salgsavtale hvor fremtidig hendelse er avgjørende for krav på vederlag, anses ikke inntekt opptjent før denne hendelsen har inntruffet. Et meglerforetak har inngått en avtale om bistand ved salg av fast eiendom. Megler honoreres gjennom en fast timepris for påløpte timer, oppad begrenset til 50 timer, uavhengig av om eiendommen selges eller ikke. Megler honoreres også gjennom en prosentvis ” OPPTJENING: Ved abonnement skjer opptjening først ved levering av hver enkelt vare i abonnementsperioden uavhengig av tidspunkt for betaling eller fakturering. Side 22 > 01:2011 andel av salgssummen, forutsatt at eiendommen blir solgt. Timebasert honorar opptjenes løpende og resultatføres i takt med påløpt tid, forutsatt at megler forventer et timeforbruk på 50 timer eller mindre. Forventer megler at antall timer overstiger 50, må total timebasert inntekt fordeles på forventet antall totaltimer og resultatføres i takt med leverte timer. Eventuelle estimatendringer resultatføres løpende. Honoraret som kun skal ytes hvis eiendommen selges, er først opptjent når megler har solgt eiendommen. Medlemskontingent Inntektsføring av medlemskontingent vil være avhengig av arten og tjenesten som ytes. Dersom kontingenten gir rett til å motta ytelser i den perioden kontingenten dekker (eventuelt motta disse til lavere pris), opptjenes inntekten i samsvar med tidspunkt, art og forholdsmessig verdi av fordelene som ytes. Dersom kontingenten kun dekker medlemskap og det ikke påløper utgifter fremover ved eksempelvis administrasjon av medlemskapet, er den fullt ut opptjent på transaksjonstidspunktet, forutsatt at alle andre tjenester blir betalt for separat eller ved et eget årlig abonnementsgebyr. Medlemskontingent vil ofte dekke mer enn bare medlemskap. Eksempelvis er det ofte slik at ikke-medlemmer ikke får tilgang til tjenester som tilbys til medlemmer. Selv om medlemmene må betale ekstra for å kjøpe tjenestene som tilbys, gir medlemskap i seg selv en verdi i form av at medlemmene har en rett til å kjøpe disse. Når medlemskontingent gir rett til ytelser gjennom medlemsperioden, vil ofte en lineær fordeling av inntekt i medlemsperioden reflektere opptjening. I tilfeller hvor medlemskontingenten dekker flere elementer, må det vurderes om elementene skal betraktes samlet eller hver for seg i forhold til spørsmålet om risiko og kontroll. Royalty og lisensinntekter Royalty og lisensinntekter som betales for bruk av et foretaks eiendeler, for eksempel varemerker, patenter og datasystemer, inntektsføres i samsvar med avtalens reelle innhold. I praksis vil ofte inntekten anses å være opptjent på lineær basis over avtalens løpetid, for eksempel når en lisenstaker har rett til å benytte en viss teknologi i en spesifisert tidsperiode. Hvis rettigheter overføres mot et fast gebyr eller mot en garanti som ikke kan refunderes, og dette er fastsatt ved en ikke-oppsigelig kontrakt hvor lisenstaker har rett til fritt å utnytte rettighetene og lisensgiver ikke har ytterligere forpliktelser, vil overføringen i realiteten være et salg. Et eksempel er en lisensavtale for bruk av software der lisensgiveren ikke har ytterligere forpliktelser etter levering. Et annet eksempel er salg av rettighetene til å vise en spillefilm på markeder der lisensgiveren ikke har kontroll over distributøren og ikke forventer å motta ytterligere inntekter knyttet til visning av filmene. I slike tilfeller er inntekten opptjent på salgstidspunktet. I tilfeller hvor det ytes et vederlag ved inngåelse av avtalen, og avtalen ikke er å anse som et salg i henhold til ovenstående, må det vurderes om vederlaget er knyttet til fremtidig bruk av rettigheten eller er vederlag for nedlagte kostnader knyttet til den rettighet som overdras. Vederlag for nedlagte kostnader resultatføres på det tidspunkt retten til bruk er etablert, mens vederlag for fremtidig bruk av rettigheten opp tjenes i takt med bruken. I enkelte tilfeller er krav på lisensinntekt eller royalty avhengig av hvorvidt en hendelse inntreffer i fremtiden. I slike tilfeller vil inntekt vanligvis ikke være opptjent før hendelsen har inntruffet. Utleie, operasjonelle leieavtaler Utleie er kjennetegnet ved at foretaket stiller en eiendel til leietakers disposisjon for en begrenset periode mot et avtalt vederlag. Leieinntekter ved operasjonelle leieavtaler opptjenes i takt med utleieavtalens løpetid uavhengig av om leien faktureres i samme periode som inntekten opptjenes. Ved avtale om for eksempel leiefritak i en periode, vanligvis ved inngåelse av leieavtalen og en periode fremover, skal inntekten fordeles over hele leieperioden slik at det også resultatføres inntekter i den periode det etter avtalen ikke er belastet leie. Leieavtaler kan inneholde et betydelig element av forskuddsleie ved avtaleinngåelse. Forskuddsleien perio- diseres over leieperioden. Dersom leien inneholder kompensasjon for rett til å fortsette leieforholdet, og premien for denne retten er vesentlig, må den identifiseres og behandles separat. Uopptjent inntekt Det er et krav at risiko og kontroll i hovedsak skal være overført for at inntekt anses opptjent. Opptjeningsprosessen kan skje over tid, og det er bare leverte ytelser som er opptjent og skal resultatføres fra transaksjonstidspunktet. Eventuelt mottatt vederlag for ytelser som gjenstår, identifiseres, måles og periodiseres som uopptjent inntekt og resultatføres i takt med opptjening. Ved eksempelvis en serviceavtale som løper over ett år, har transaksjonstidspunktet inntruffet i det krav på vederlag har oppstått, vanligvis ved påbegynt leveranse. Opptjening skjer løpende ved levering av tjenestene gjennom avtalt periode. I et slikt tilfelle vil mottatt vederlag knyttet til ikkeleverte ytelser bli regnskapsført som uopptjent inntekt. Vederlag mottatt før transaksjonstidspunktet behandles regnskapsmessig som forskuddsbetaling frem til transaksjonstidspunktet. Enkelte ytelser kan ikke løsrives fra andre ytelser og anskaffes separat, eksempelvis et lovmessig pålagt garantiansvar. I slike situasjoner balanseføres ikke garantiytelsen som uopptjent inntekt. Vederlag for avtalte ytelser inklusive garantiansvar resultatføres fullt ut når risiko og kontroll i hovedsak er overført. Estimerte utgifter knyttet til garantiforpliktelsen kostnadsføres som avsetning til fremtidige utgifter. Salgsavtaler kan inkludere avtale om forskuddsbetaling fra kjøper. Forskuddsbetalingen er ikke et vederlag for mottatte ytelser, men en finanstransaksjon, og balanseføres som forskudd fra kunder frem til transaksjonstidspunktet har inntruffet. Transaksjonstidspunktet er skjæringstidspunkt for skillet mellom forskudd og uopptjent inntekt. Fra transaksjonstidspunktet balanseføres vederlag knyttet til gjenstående ytelser som uopptjent inntekt, før transaksjonstidspunktet balanseføres det som forskudd. 01:2011 > Side 23 Plikt til å opplyse om felleskostnadene for borettslag Forhåndsutfylte fradrag for barnepass Foreldre som har barn i private barnehager og skolefritidsordninger, får nå forhåndsutfylt fradragene for kostnader til barnepass i selvangivelsen. Alle privateide institusjoner som driver barnehager, familiebarnehager, barne parker og skolefritidsordninger, skal sende opplysninger om foreldrebetaling til Skatteetaten fra og med inntektsåret 2010. De skal dermed rapportere på samme måte som de offentlig eide barnehagene og skolefritidsordningene. Den nye oppgaveplikten berører cirka 130 000 barn i rundt 1800 private barnehager og skolefritidsordninger. Det som skal rapporteres inn er oppholdskostnader (uten matpenger) for barn under 12 år. Disse opplysningene vil foreldre og foresatte få forhåndsutfylt i sin selvangivelse som fradrag for kostnader til barnepass (foreldrefradrag). Den nye oppgaveplikten gjelder ikke ved private dagmammaordninger der foreldrene sender lønns- og trekkoppgave. Kilde: skatteetaten.no Foreslår forenklinger i aksjeloven Justisdepartementet har lagt frem en utredning om forenkling og modernisering av aksjeloven. Det mest sentrale forslaget er å senke kravet til minste aksjekapital fra 100 000 til 30 000 kroner. Forslaget legger til rette for bruk av elektroniske løsninger ved stiftelsen av selskapet og ved registreringen av det i Foretaksregisteret. Det foreslås at kravet til åpningsbalanse sløyfes, og at minstekravene til vedtektene reduseres. Det foreslås også regler som åpner for at aksjeinnskuddet helt eller delvis kan innbetales på et tidspunkt etter registreringen. Selskapet skal etter forslaget kunne dekke stiftelseskostnadene av den innbetalte aksjekapitalen. Side 24 > 01:2011 Borettslag skal gi noteopplysninger om felleskostnader og fellesgjeld. Det er fastsatt i forskriften om årsregnskap og årsberetning for borettslag. Formålet er blant annet å forebygge problemer med lavinnskuddsboliger. Borettslag får plikt til å opplyse om hvilket beløp felleskostnadene vil øke med for hver borettslagsandel i til feller der fellesgjelden i henhold til nedbetalingsplan vil øke i fremtiden. Dette skal sikre at eiere av borettslags andeler og potensielle kjøpere får nødvendig oversikt over fremtidige kostnadsøkninger, blant annet der fellesgjelden er avdragsfri i en periode. Det skal også gis en oversikt over hvordan fellesgjelden er fordelt på de ulike borettslagsandelene. Skjev fordeling av fellesgjeld kan gi en indikasjon om risikoen for mislighold. Endringene trer i kraft 1. januar 2011. Nye kontonumre for betaling av mva mv. Fra 1. januar 2011 skal det benyttes nye kontonumre for inn- og utbetaling av merverdiavgift, arveavgift og petroleumsskatt. De nye kontonumrene finnes på: skatteetaten.no/no/Artikler/ 2010/ Unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper Regjeringen går inn for å oppheve revisjonsplikten for aksjeselskaper med årlige driftsinntekter mindre enn 5 millioner kroner. Regjeringen går inn for at selskapene skal kunne velge bort revisjon med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere. Det forventes at loven blir vedtatt en gang før sommeren 2011. Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring gi styret fullmakt til å treffe beslutning om at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven dersom: 1. driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn 5 millioner kroner 2. selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og 3. gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk Alle disse vilkårene må være oppfylt for at selskapet skal kunne velge bort revisjon. Fravalg av revisjon krever således ikke vedtektsendring. Fullmakter til styret krever imidlertid det samme flertallet som for vedtektsendringer. En beslutning om å velge bort revisjon kan tidligst treffes med virkning for det regnskapsåret selskapet er inne i når beslutningen treffes. Overskrides grensene for driftsinntekter, balansesum eller årsverk, skal selskapets årsregnskap for påfølgende regnskapsår revideres. Morselskaper kan ikke velge bort revisjon. Hva revisjonsklientene bør vurdere Behovet for revisjon fjernes ikke selv om den lovbestemte plikten fjernes. Revisjon gir selskapet et kvalitetsstempel hos både kunder, leverandører, samarbeidspartnere, långivere og andre som selskapet er avhengig av, og minsker risikoen for at eier og ledelse får ubehagelige overraskelser. Forhold som bør vurderes er blant annet: • Hva sier banken om eventuelt bortfall av revisjon og står det noe relatert til dette i ev. låneavtaler? • Hvordan vil hovedleverandører og viktigste kunder reagere på ev. bortfall av revisjon? • Er selskapet i nærheten av størrelsesgrensene for revisjonsplikt? • Finnes planer for kapitalendringer, fusjon eller fisjon – og hva har ev. bortfall av revisjon å si for disse planene? • Mottas offentlige tilskudd eller lignende som krever en revisorbekreftelse? Besluttes det å velge bort revisjon, er det likevel ikke sikkert at revisor bør velges bort. Mange revisorer tilbyr nemlig mange andre tjenester som for eksempel regnskapsføring, rådgivning attestasjoner etc. Reservasjons registeret fylte ti år På ti-årsdagen for Reservasjonsregisterets opprettelse, 1. januar 2011, hadde 1 900 875 personer registrert seg i registeret. I registeret (https://w2. brreg.no/reservasjon/?fodselsnr= eller tlf. 75 00 75 00) kan du reservere deg mot telefonsalg og annen direkte reklame. Når du har lagt inn fødselsnummeret ditt, gjelder reservasjonen for deg personlig. Du kan reservere deg mot å bli kontaktet pr. telefon og i posten. Reservasjonen kan også gjelde overfor frivillige organisasjoner. Reglene om reservasjon er også tatt inn som en del av den nye markeds føringsloven, som trådte i kraft 1. juni 2009. For å øke effekten av registrering ble disse reglene om reservasjon mot reklame noe endret slik at du også kan registrere telefonnumre som telefonselgere dermed ikke har lov til å ringe. Du kan legge inn både numrene til fasttelefonen og til mobiltelefonen. Pr. 7. januar 2011 er 397 932 registrerte telefonnumre i registeret. Dette ifølge brreg.no Med den nye loven ble det også mulig å registrere for eksempel adressen til hytta eller studenthybelen. Denne reservasjonen må gjøres via minside (norge.no/minside/Default.asp?#) Registreringen er gyldig inntil du selv velger å fjerne den. Direktemarkeds førere skal oppdatere sine lister månedlig. Det vil si at en reservasjon er effektiv en måned fra den datoen du registrerte deg. 01:2011 > Side 25 Hurtigtaster mot musearm Marius Jensen, avdelingsleder Intility Servicedesk Å benytte hurtigtaster er en enkel forsikring mot såkalt «musearm». Du reduserer de gjentagende bevegelsene som gjerne forårsaker problemer, samtidig som du jobber mer effektivt. Med tipsene nedenfor kan du lære deg de viktigste hurtigtast-kombinasjonene for din arbeidshverdag. De vanligste tastene for hurtigtast-kombinasjoner er Ctrl (Control), Alt, Shift (merket med pil) og Windows-tasten (merket med Windowsflagget). Som regel benyttes en kombinasjon av ulike taster, hvor pluss-tegnet viser at tastene skal holdes nede samtidig. Lær deg de viktigste hurtigtastene og bli langt mer effektiv enn du kan bli ved å klikke deg frem med musa og lete gjennom ulike menyer. Samtidig sparer du hånd, arm og skuldre. Bruk lista nedenfor, lær deg kommandoene, men husk at både hode, skuldre og nakke likevel av og til trenger en pause! Generelle hurtigtaster: • Ctrl+C: Kopier • Ctrl+X: Klipp ut • Ctrl+V: Lim inn • Ctrl+Z: Angre • Ctrl+Esc: Vis Startmenyen (bruk piltastene til å merke et element) • Ctrl+Shift+Esc: Oppgavebehandling • Alt+TAB: Bytt mellom åpne programmer (Hold Alt-tasten inne mens du bytter programmer med TAB-tasten) • Alt+F4: Lukker gjeldende vindu • Alt+Print Screen: Bilde av aktivt vindu • F2: Gi nytt navn til objekt • F3: Søk etter alle filer • F5: Oppdater • F12: Lagre som... Side 26 > 01:2011 Windows-tasten (merket med Windowsflagget, finnes ikke på alle tastaturer) • Windows: Start-menyen • Windows+D: Minimerer alle åpne vinduer og viser skrivebordet. Gjenta for å angre. • Windows+L: Lås maskinen • Windows+E: Windows Utforsker • Windows+R: Dialogboksen Kjør Hurtigtaster i Word, i henholdsvis norsk og engelsk versjon • Ctrl+F / Ctrl+B: Fet • Ctrl+K / Ctrl+I: Kursiv • Ctrl+U: Understreking • Ctrl+S: Lagre • Ctrl+O: Åpne dokument • Ctrl+N: Lage nytt dokument • Ctrl+P: Print Hurtigtaster i dialogbokser • TAB: Går til neste kontroll i dialogboksen • SHIFT+TAB: Går til forrige kontroll i dialogboksen • MELLOMROM: Hvis gjeldende kontroll er en knapp, klikkes knappen. Hvis gjeldende kontroll er en avmerkingsboks, merkes det av eller fjernes merket i boksen. Hvis gjeldende kontroll er et alternativ, velges alternativet. • ENTER: Tilsvarer å klikke merket knapp (knappen med omriss) • ESC: Tilsvarer å klikke Avbrytknappen Hvordan kan du enklest... • kopiere en fil? Trykk og hold nede CTRL-tasten mens du drar filen til en annen mappe. • lage en snarvei? Trykk og hold nede CTRL+SHIFT mens du drar filen til skrivebordet eller en mappe. Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte? Vi har kompetansen. Revisjon og attestasjonstjenester Transaksjonsstøtte • • • • • • • • • Ekstern (finansiell) revisjon Intern revisjon Borevisjon Attestasjoner til myndigheter Fusjon/fisjon/børsnotering Restruktureringer Finansiell due diligence Verdsettelser Sakkyndig redegjørelser Regnskap og økonomi • • • • Regnskap, herunder IFRS Forretningsførsel Finansiering og budsjettering Management for Hire (regnskap/økonomi, controller og lignende) Skatt- og avgiftstjenester • Bedriftsbeskatning, personbeskatning og merverdiavgift • Internasjonal skatt • Generasjonsskifte • Expatriate tjenester Rådgivning • • • • • • • Strategi og analyse Prosjekter Risikostyring og intern kontroll Prosessforbedring Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Gransking og misligheter Management for Hire * For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i vår bistand til egne revisjonsklienter. B-PostAbonnement Returadresse: Grant Thornton AS Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Oslo Grant Thornton Revisjon AS Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Oslo Grant Thornton Consulting DA Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf. 22 20 04 00 Faks.22 20 04 10 Tlf. 22 20 04 00 Faks. 22 20 04 10 e-post: [email protected] e-post: [email protected] Oslo Grant Thornton Law advokatfirma DA Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Trondheim Grant Thornton Revisjon AS Fjordgata 43 N-7010 Trondheim Tlf. 22 20 04 00 Faks.22 60 28 00 Tlf. 73 10 24 10 Faks.85 23 30 83 e-post: [email protected] e-post: [email protected] Ved endringer i abonnementet, ta kontakt med Grant Thornton på tlf. 22 20 04 00 eller epost: [email protected]
© Copyright 2024