Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og
Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Melhus Kommune September 2010 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden april - september 2010. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, 30.09.2010 Arve Gausen /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 3 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Sammendrag Revisjon Midt-Norge har på oppdrag fra kontrollutvalget i Melhus kommune, gjennomført en forvaltningsrevisjon med tema kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Prosjektets hovedproblemstilling har vært: Har Melhus kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare problemstillingen har revisor valgt å belyse 2 delproblemstillinger: 1. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? 2. Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området i Hemne kommune sammenlignet med generell kostnadsutvikling og andre sammenlignbare kommuner? Lovmessige krav er sentrale i problemstillinga i forvaltningsrevisjon og vi gjør oppmerksom på at prosjektet omhandler noen lovområder og er ikke dekkende for alle lovkrav på området. Prosjektet omfatter kommunale anlegg; ikke private. I undersøkelsen gjøres det sammenligning av gebyrnivået til innbyggerne fra ulike kommuner og renovasjonsselskap for VAR-tjenesten samt kvalitetsindikatorer hentet fra SSB og generell kostnadsutvikling, som et uttrykk for kostnadseffektivitet. Nedenfor følger sammendrag for delproblemstillinger og hovedproblemstilling, samt revisors anbefalinger. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? Vann Melhus kommune vedtok hovedplan for vannforsyning 2010-2020 som synliggjør utfordringene fremover for vannforsyningen i kommunen. Kvaliteten på drikkevannet er god for Benna og Gåsbakken vannanlegg og er i samsvar med kravene i drikkevannsforkriften. Det er utarbeidet en prøvetakingsplan som kommunen følger for å sikre vannkvaliteten til innbyggerne. Mattilsynet har påpekt at prøvetakingsplanen bør bygge på risikovurderinger noe som bør innarbeides i revidering av denne. Kommunen har i dag en del lekkasjer i vannledningsnettet grunnet tidligere bruk av eternittrør. I forhold til drikkevannsforskriften og kravet om leveringssikkerhet og beredskap mangler det reservevann, internkontroll og beredskapsplaner for både Gåsbakken og Benna vannanlegg. Dette har medført at vannanleggene ikke er godkjent av Mattilsynet. Revisor ser positivt på at kommunen har tatt tak i manglene og at disse ser ut til å bli utbedret med blant annet reservevannsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune og i dialog med Mattilsynet. Revisor mener kommunen ivaretar opplysningsplikten til mottakerne av vannet, ved at denne er tilgjengelig ved henvendelser til kommunen. Kommunen har gode rutiner for informasjon og varsling ved en planlagt avstegning av vanntilførselen for brukerne. Ved Gåsbakken vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med krav i drikkevannsforksriften. For Benna vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med kravene da anlegget ble bygget, men har mangler i dag i forhold til klausulering av området rundt vannkilden samt barrierer i vannbehandlingen. Det jobbes med å utbedre disse i reservevannsprosjektet som er under prosjektering. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 4 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Benna vannanlegg benytter klor til behandling av drikkevannet noe som er godkjent av Mattilsynet. Avløp Melhus kommune har renseanlegg som fungerer i hovedsak godt og innenfor krav til disse, selv om noen av anleggene har kapasitetsproblemer. Kommunen har vedtatt å overføre avløpsvannet fra Varmbu renseanlegg til Høvringen som vil løse kapasitetsproblemene. Det er krav om akkreditering av renseanlegget noe som mangler i dag. Det er kontakt mellom kommunen og fylkesmannen om utsetting av kravet, grunnet avløpsanlegget skal fjernes. En eventuell utsetting av kravet om akkreditering er ikke avklart i skrivende stund. For de renseanlegg der kommunen er forurensningsmyndighet utføres tilsynet av renseanleggene av virksomhet for teknisk drift og ikke av tilsyn fra utviklingsseksjonen som ble vedtatt i kommunestyrets sak 92/09. Kommunen har god oversikt over daglig drift og vedlikehold av avløpsanleggene og avløpsnettet og behov for oppgradering av avløp i hovedplan for avløp og vannmiljø. Kommunen har beredskapsplikt og døgnkontinuerlig vaktordning i tillegg til gode rutiner for elektronisk overvåkning og alarm ved feil på avløpsanleggene. Etter revisors vurdering er dette i samsvar med krav i forurensningsforskriften. Kommunen har tilfredsstillende rutiner for informasjon, erstatning av skade og varsling av innbyggere ved feil på kommunale avløpsanlegg. Renovasjon ENVINA utfører på vegne av eierkommunene innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer, noe som er i samsvar med forurensningslovens krav til dette. Revisor kan ikke se at det er innført avfallsordning for fritidsbebyggelse i Melhus kommune, noe det er krav om i § 7 i egen forskrift for innsamling av forbruksavfall. Etter revisors vurdering har vedtak om iverksetting av avfallsordningen for fritidsbebyggelse tatt lang tid. Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området sammenlignet med generell kostnadsutvikling og sammenlignbare kommuner? Kostnadsutvikling Vann og avløp Kommunens gebyrøkning for vann er høyere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren, mens for avløp er gebyrøkningen lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. Gebyrøkningen for vann og avløp har sin årsak i investeringsnivået, lønns- og prisveksten og rentenivået. Renovasjon Avfallsgebyrene i Melhus kommune har vist en vesentlig lavere økning enn både prisindeks og den kommunale deflatoren i perioden 2005-2009. ENVINA har i løpet av perioden 2005 - 2009 gjennomført årlige avsetninger til egenkapital for husholdning. Dette kan indikere at gebyret er stipulert for høyt i forhold til de faktiske kostnader knyttet til tjenesten. Konstituert daglig leder viser til at det skal kjøpes inn - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 5 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS renovasjonsbiler samt at det skal etableres et nytt hovedanlegg for ENVINA. Driftsbelastningen av disse investeringene kan belastes egenkapital for husholdning etter revisors vurdering. Gebyrnivået sammenlignet med andre kommuner og landsgjennomsnittet Vann Melhus kommune har et noe lavere gebyr for vannforsyning enn landsgjennomsnittet og Orkdal, men noe høyere en Malvik. En av flere forklaring på dette er at andel av befolkning tilknyttet kommunalt vannforsyning er lavest i Melhus, noe som betyr at en større andel av befolkningen har private løsninger som ikke belastes vanngebyret. Driftsutgifter per tilknyttet innbygger er lavest i Melhus, noe som indikerer et lavt gebyr. Melhus har høyest andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget, noe som tilsier det motsatte, et høyere vanngebyr i Melhus. Melhus skiller seg positivt ut i forhold til vannlekkasjer, på dette området har Melhus et mer velfungerende ledningsnett enn både Orkdal og Malvik. Melhus kommune mangler sikkerhets- og beredskapsplaner for sine vannverk, som den eneste kommune i sammenligningen, ca 86 % av landets kommuner har dette i orden. Avløp Melhus kommune har høyest årsgebyr for avløpstjenesten. Årsaker til gebyrets størrelse er andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget er høyest i Melhus, samt driftsutgifter til avløpstjenesten per tilknyttet innbygger er høyt i kommunen. I forhold til de andre kommunene ser vi at tilknytningstetthet på ledningsnettet er av de lavere; det vil si at det er færre som er med og finansierer ledningsnettet, og enhetskostnad per abonnent vil være større. Antall avløpsanlegg og tetthet av pumpestasjoner er høyt, noe som er kostnadsdrivende for tjenesten. Renovasjon Melhus kommune har det laveste gjennomsnittlige årsgebyret for renovasjon i 2009 sammenlignet med de andre. Sammenligningen indikerer at kommunens innbyggere kommer godt ut når vi vurderer prisene opp mot de renovasjonstjenestene som leveres. I forhold til miljøresultat ser vi imidlertid at kilo per husholdningsavfall og utsortert husholdningsavfall per innbygger er lavest i Melhus. Melhus har også færrest dager per år med utvidet åpningstid for mottak av avfall sammenlignet med de andre. Andelen av husholdningsavfall som sendes til materialgjenvinning og energiutnyttelse er ca på samme nivå med de andre for Melhus. Oppsummering Revisor kan ut fra denne sammenstillingen konkludere med at Melhus kommune har en velfungerende vann-, avløps- og renovasjonstjeneste som i hovedsak oppfyller krav i lov og regelverk. Der det er mangler har kommunen vedtatt blant annet prosjekt om reservevann til Jonsvatnet og overføring av avløpsvann til Høvringen for å utbedre disse. For vann har økningen i gebyrene vært høyere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren i perioden 2005 - 2009. For avløp har økningen i gebyrene vært lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. Nivået for gebyret på avløp er høyere enn for sammenlignbare kommuner og nivået på gebyret for vann er høyt sammenlignet med disse. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 6 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Gebyrene for renovasjon er lavt sammenlignet med de andre kommunene, og utvikling av gebyret er vesentlig lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. Det er likevel gjennomført årlige avsetninger til egenkapital for husholdning for husholdningsavfall de siste fem år noe som indikerer at dette er for høyt. Det skal investeres i nye renovasjonsbiler samt hovedanlegg som vil medføre bruk av midlene i egenkapitalen for husholdning. Vi har ikke avdekket avvik på tjenestenivået og tjenesten oppfyller krav i lov og regelverk etter vår vurdering. Data fra SSB viser imidlertid at det er samlet inn mindre avfall sammenlignet med sammenlignbare kommuner og at åpningstiden i miljøanleggene er lavere enn hos de andre. Vi oppsummerer likevel med at renovasjonstjenesten i kommunen er effektiv. Anbefalinger Revisor anbefaler Melhus kommunen å: 1. Sikre at kommunens vann- og avløpsanlegg er godkjent 2. Organisere tilsynet av renseanlegg i en arbeidsgruppe underlagt utviklingsseksjonen, jfr. kommunestyrets sak 92/09 3. Innføre avfallsordning for fritidsbebyggelse, jfr. krav i lokal forskrift - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 7 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Innhold 1 Innledning ......................................................................................................................9 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................9 1.2 Organisering og beskrivelse av vann, avløp og renovasjon i kommunen..................9 2 Problemstillinger, avgrensing, revisjonskriterier og metode ..........................................13 2.1 Problemstillinger...................................................................................................13 2.2 Avgrensing ...........................................................................................................13 2.3 Revisjonskriterier..................................................................................................13 2.4 Metode..................................................................................................................14 3 Er VAR-tjenestene i tråd med krav på området?............................................................15 3.1 Vann .....................................................................................................................15 3.2 Avløp....................................................................................................................19 3.3 Renovasjon ...........................................................................................................22 3.4 Revisors vurdering ................................................................................................25 4 Utvikling av gebyr ........................................................................................................25 4.1 Vann - resultat av datainnsamling..........................................................................26 4.2 Revisors vurderinger .............................................................................................27 4.3 Avløp - resultat av datainnsamling ........................................................................27 4.4 Revisors vurderinger .............................................................................................27 4.5 Renovasjon - resultat av datainnsamling................................................................28 4.6 Revisors vurderinger .............................................................................................29 5 Sammenligning av nivå på gebyr ..................................................................................29 5.1 Vann - resultat av datainnsamling..........................................................................30 5.2 Revisors vurderinger .............................................................................................31 5.3 Avløp - resultat av datainnsamling ........................................................................31 5.4 Revisors vurderinger .............................................................................................32 5.5 Renovasjon - resultat av datainnsamling................................................................32 5.6 Revisors vurdering ................................................................................................33 6 Høring ..........................................................................................................................33 7 Konklusjon og anbefalinger ..........................................................................................34 7.1 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området?...............................................34 7.2 Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området sammenlignet med generell kostnadsutvikling og sammenlignbare kommuner? ...........................................................35 7.3 Oppsummering......................................................................................................37 7.4 Anbefalinger .........................................................................................................37 Kilder ...................................................................................................................................38 Vedlegg 1.............................................................................................................................39 Vedlegg 2.............................................................................................................................42 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 8 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 1 Innledning Her gir vi en kort beskrivelse av bestillingen fra kontrollutvalget og bakgrunnen for denne. Deretter gir vi en kort beskrivelse av tjenestene vann, avløp og renovasjon i Melhus kommune. 1.1 Bakgrunn I medhold av plan for forvaltningsrevisjon 2009-2011 vedtatt av kommunestyret, har kontrollutvalget i Melhus kommune bestilt forvaltningsrevisjon med fokus på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon (VAR). Kontrollutvalget behandlet bestilling av forvaltningsrevisjon i sitt møte den 4.3.2010 som sak 5/2010. Følgende vedtak ble enstemmig fattet: Kontrollutvalget viser til Plan for forvaltningsrevisjon for Melhus kommune 2009-2011 og vedtar oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innenfor sektor for vann, avløp og renovasjon. I kontrollutvalgets sak beskrives følgende mulige innretning på forvaltningsrevisjonen: En forvaltningsrevisjon innenfor kostnadseffektiviteten innenfor VAR området kan gjennomføres på mange måter. Det kan imidlertid være naturlig å ta utgangspunkt i de kommunale avgiftene som belastes den enkelte innbygger i kommunen, og å vurdere hva man får igjen for sitt bidrag. Videre bør man kartlegge utviklingen i gebyrer over tid og å se hvordan denne samsvarer med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Eventuelle avvik må for eksempel kunne forklares med endringer i tjenestene, økte kvalitetskrav, endringer i kapitalkostnader eller effektivitetsutvikling i driften av tjenestene. Arbeidet bør trolig stykkes opp, der man ser vann og avløp for seg, og renovasjon for seg. Som det fremgår ovenfor er renovasjonsoppgaven lagt til et interkommunalt samarbeid, mens vann og avløp ivaretas av kommunen. Det ble i 2006 gjennomført tilsvarende forvaltningsrevisjonsprosjekter i andre KonSek- og Revisjon Midt-Norge-kommuner. Følgende problemstilling ble da lagt til grunn for undersøkelsene: Har kommunen en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og kostnadseffektivitet? Vi har i samråd med kontrollutvalgets sekretariat kommet fram til prosjektets innretning og problemstillinger1. 1.2 Organisering og beskrivelse av vann, avløp og renovasjon i kommunen Vi gir innledningsvis i kapittelet en beskrivelse av organisering av området vann og avløp, deretter renovasjon. 1 Avtale om gjennomføring av forvaltningsrevisjon 30.04.2010. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 9 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Vann og avløp Figur 1. Administrativ organisering av virksomheten Teknisk drift i kommunen Rådmannen Virksomhetsleder Teknisk drift Veg og trafikksikkerhet Vann og avløp Vegformann fagarbeidere Kommunale eiendomsavgifter Plan og prosjekt Driftsleder vann/avløp fagarbeidere Formann renseanlegg Fagarbeidere Kilde: HMS-plan for Teknisk drift, Melhus kommune, 2008. Virksomhetsleder for Teknisk drift og har ansvar for veg, trafikksikkerhet, vannforsyning, avløp, septik, tømming, naturskader og sikringskjøring av skoleelever og rapporterer til rådmannen for ansvarsområdet. Tjenestene vann og avløp er delt opp i to driftsenheter, en drifts- og en utbyggingsenhet som ledes av virksomhetsleder teknisk drift. I driftsenheten for vann er det ansatt en avdelingsingeniør og to driftoperatører som følger opp vannanleggene og ledningsnettet for vann og avløp. Det er ansatt en formann og tre driftsoperatører som har ansvar for renseanleggene og pumpestasjonene. I tillegg er det ansatt en HMS ansvarlig i stab teknisk drift, som har ansvar for HMS arbeidet i virksomheten, kommunens avgiftskontor ligger også tilknyttet virksomhet for Teknisk drift. Det meste av det offentlige ledningsnettet og en del av det private ledningsnettet er lagt inn i det digitale kartverket (Gemini VA). Pr. i dag er det ca 140 km kommunale vannledninger og ca 110 km med private vannledninger i det digitale kartverket. Driftsingeniør sier at det digitale kartverket gir en god oversikt over vann- og avløpsnettet i kommunen. Vann I den kommunale vannforsyningen er 61 % 2 av innbyggerne tilknyttet og den består av to vannverk, i følge hovedplan for vannforsyning. Det ene vannkilden er Benna som ble valgt som drikkevannskilde i ca 1965, hvor første byggetrinn ble startet i 1968 med tunnel fra nordsiden av Loåsen der kloringsanlegget er plassert, til Råvika i Benna der vanninntaket er. Rødde, Kvammen, Gimse, Kvål, Ler, Lundamo og Melhus sentrum ble tilkoblet vannanlegget i begynnelsen av 1970. Deretter ble Høyeggen, Brekkåsen, Hovin, Øysand og Løvseth tilkoblet vannanlegget. Benna forsyner ca 3200 boliger og 230 næringsdrivende samt offentlig virksomhet som skoler og alders- og sykehjem med vann. Den andre vannkilden er Gåsbakken grunnvannskilde som sto ferdig i 1993 og forsyner ca 300 innbyggere på Gåsbakken i følge virksomhetsleder teknisk drift. Grunnvannskilden erstattet Stensvatnet som hadde dårlig drikkevannskvalitet. Avløp I det offentlige avløpsnettet er 58 % av innbyggerne tilknyttet. Renseanleggene i kommunen er bygget i perioden 1976 - 2007 og omfatter avløpsanleggene Varmbu, Korsvegen, Hovin, Lundamo, Ler og Gåsbakken renseanlegg. Kvål renseanlegg ble nedlagt våren 2010 og avløpsvannet pumpes i dag til Varmbu renseanlegg. 2 Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning SSB, 2009 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 10 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Fylkesmannen har forvaltningsmyndighet for Varmbu renseanlegg grunnet utslippstillatelsen i anlegget overstiger 2000 pe3 til ferskvann, Gaula. De resterende renseanleggene har kommunen selv forvaltningsmyndighet over, grunnet lavere utslippstillatelse enn 2000 pe. I forvaltningsmyndighet ligger det å ha ansvar for kontroll og tilsyn for å sikre at anleggene fungerer som forutsatt i tråd med gjeldende regelverk. Melhus kommune har vedtatt en hovedplan for vann og avløp og vannmiljø, 2010-2020, med program for vannovervåkning, kommunestyrets sak 51, september 2009. I tillegg er tilsynsoppgaver for blant annet avløp i kommunen lagt til en arbeidsgruppe under utviklingsseksjon som får ansvar for miljøkoordinering4. Innbyggere som ikke er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett har private løsninger og er selv ansvarlig for at disse er i samsvar med krav. Renovasjon Renovasjonsordningen i Melhus har siden 2004 blitt utført av ENVINA IKS5 som ivaretar eierkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren, samt tilbyr miljøvennlige og effektive avfallstjenester. Selskapet skal i samarbeid med deltakerkommunene fremme bevisste holdninger til ressursbruk og gjenvinning i samfunnet hvor samfunnsansvarlig forretningsdrift står sentralt i selskapets virksomhet. Selskapet utfører renovasjonstjenester i kommunene Klæbu, Midtre Gauldal og Melhus kommune. Hovedkontoret for selskapet er plassert i Melhus kommune. I følge konstituert daglig leder i ENVINA medførte forurensningsloven med forskrifter økte krav til renovasjon som medførte at eierkommuner opprettet et felles avfallskontor, for å effektivisere og rasjonalisere renovasjonsordningen(e). Etter å ha skaffet seg erfaring fra dette samarbeidet, besluttet de tre kommunestyrene å danne et interkommunalt avfallsselskap, ENVINA. De eiendeler kommunene hadde, skulle overføres til det interkommunale selskapet. Selskapets forretningskontor er i Melhus kommune. Organisasjonskartene på neste side viser hvordan ENVINA er organisert samt selskapsstrukturen i selskapet. 3 PE er personekvivalent. PE betyr i hovedsak antall personer men ved større bygninger som skoler, institusjoner etc. så er det en omregning med antall personer etter standardiserte normer som belaster avløpsanlegget i følge virksomhetsleder teknisk drift 4 Kommunestyrets sak 92/09 5 Årsmelding ENVINA 2009 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 11 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Figur 2 Organisering av ENVINA IKS i 2009 Eierkommune Klæbu, Melhus, MidtreGauldal Representantskap 3 medlemmer Leder: Olav Heggvold Klageorgan 3 medlemmer Styret 4 medlemmer Leder: Bjørn Rogstad Administrasjon Daglig leder: Kontorfunksjoner logistikkleder Egendrift Bruktbutikk Innsamling/transport Miljøstasjoner Tilknyttede selskaper - Envina Næring AS (100%) - Miljøpartnerne AS (10%) Kilde: ENVINAs årsmelding 2009 Representantskapet er selskapets øverste organ og har tre medlemmer, en fra hver deltakerkommune. Styret har fire medlemmer, tre representanter fra eierkommunen og en representant fra de ansatte. De styrende organer velges for en periode på fire år. Eierkommunenes rettigheter og ansvar er fordelt med 1/3 ansvar på hver eier. Daglig drift ivaretas av daglig leder. Tidligere daglig leder har sagt opp og arbeidende styremedlem har fungert som konstituert daglig leder i selskapet inntil ny daglig leder begynte fra august 2010. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 12 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 2 Problemstillinger, avgrensing, revisjonskriterier og metode Avgrensning og problemstilling er en konkretisering av kontrollutvalgets bestilling, og danner utgangspunkt for undersøkelsen. Det utledes revisjonskriterier for hver problemstilling fra lovkrav, retningslinjer og forventninger som gjelder for det reviderte området. Kriteriene bestemmer metode for datainnsamling og analyse. 2.1 Problemstillinger Problemstillinger er de undersøkelsesspørsmålene som revisor har valgt å bygge undersøkelsen på. Med utgangspunkt i kontrollutvalgets bestilling og innhentet informasjon i planleggingsfasen har følgende problemstillinger blitt valgt for undersøkelsen: Har Melhus kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare problemstillingen har revisor valgt å belyse to delproblemstillinger: Delproblemstilling 1: • Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? Delproblemstilling 2: • Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området i kommunen sammenlignet med generell kostnadsutvikling og andre sammenlignbare kommuner? 2.2 Avgrensing Vann, avløp og renovasjon reguleres av en rekke lover og forskrifter, og lovmessige krav er sentral i en av delproblemstillingene i dette prosjektet. Revisor ønsker å gjøre oppmerksom på at prosjektet omhandler noen lovområder og er ikke dekkende for alle lovkrav for disse tjenestene. Revisor vil presisere at prosjektet omfatter kommunale anlegg; ikke private. Vi har valgt å holde innsamling og tømming av slam utenfor prosjektet. Revisor har i prosjektet ikke vurdert kalkylene for beregning av selvkost. I forbindelse med regnskapsbekreftelsen har finansiell revisor et kontrollpunkt, der man skal gå igjennom "etterkalkylen" for selvkostområdet. Kontrollen skal sikre at beregnet overskudd eller underskudd på tjenestene i regnskapsåret blir behandlet korrekt. Selve kalkylemodellen og prinsippene for hvordan beregningen er gjennomført gjennomgås i kontrollen. Kostnadseffektive tjenester omfatter flere forhold enn de som berøres i undersøkelsen. I undersøkelsen gjøres det sammenligninger av gebyrnivået til innbyggerne fra ulike kommuner og renovasjonsselskap for VAR-tjenestene samt kvalitetsindikatorer hentet fra SSB og generell kostnadsutvikling, som et uttrykk for kostnadseffektivitet. Det er ikke gjennomført nytte-/kostnadsanalyser som omhandler lønnsomhetsstyring hvor verdiene som skapes i tjenesten vurderes mot de ressursene som settes inn, i denne undersøkelsen. 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier utgjør målestokken i forvaltningsrevisjon. Revisjonskriterier skal hentes fra autoritative kilder, det vil si kilder som har myndighet til å uttale seg om hvordan forholdene skal være på et område. Kilder for kriterier kan være lover, forskrifter og vedtak fattet av kommunestyret. Styrende dokumenter som avtaleverk, internt regelverk, interne - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 13 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS styringsdokumenter kan også være utgangspunkt for revisjonskriterier. Funnene i prosjektet sammenholdes med revisjonskriteriene, og på denne bakgrunn foretar revisor vurderingene. I dette kapitlet vil vi knytte kilde for kriterier til hver enkelt delproblemstilling. Revisjonskriterier for delproblemstilling 1: Kommunen sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover og forskrifter. Vann: • For-2001-12-04-1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). • Serviceerklæring for vannforsyning i Melhus kommune Avløp • LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). For 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). • Serviceerklæring for avløpshåndtering i Melhus kommune Renovasjon • LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). • FOR 2002-11-19 nr 1746: Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Revisjonskriterier for delproblemstilling 2: • Gebyrene innen VAR-området i Melhus kommune måles mot konsumprisindeks og den kommunale deflatoren; kommunens lønns og prisvekst. Vi har i prosjektet valgt å se på perioden 2005-2009. Her viser vi også til FOR 2007-02-13 nr 209 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Melhus kommune. • Gebyrene innenfor VAR-området i Melhus kommune måles mot gebyr i andre kommuner samt gruppegjennomsnitt for 2009 hvor datagrunnlaget hentes fra SSB. Utdypende kriterier vil presenteres nærmere i kapittel 3, 4, og 5 som omhandler prosjektets problemstillinger. 2.4 Metode Denne undersøkelse bygger på gjennomgang av dokumenter og statistikk som vedrører VARtjenesten i Melhus kommune i perioden 2005 - 2010. Revisor har innhentet tallmateriale fra Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks, den kommunale deflatoren og tall fra KOSTRASSB. Opplysninger fra nettsidene til både kommunen, renovasjonsselskapet, SSB, KRD, Mattilsynet og andre har blitt brukt i dette prosjektet. Rapporten bygger på intervju med assisterende rådmann, virksomhetsleder teknisk drift, samt formenn og ingeniører med ansvar for drift og utbygging av vann og avløp. Konstituert daglig leder i ENVINA er intervjuet da daglig leder har sluttet. Ny daglig leder er ansatt og startet arbeidet i august 2010. Det er gjennomført samtaler med fylkesmannen og Mattilsynet hvor det er innhentet korrespondanse mellom dem og kommunen om vann- og avløpsanleggene. Alle referat fra intervjuene er verifisert av de intervjuede. Revisor har også hatt oppfølgingssamtaler med noen av de intervjuede. En sammenlikning av gebyrnivå benyttes som en måleparameter for kommunens kostnader knyttet til tjenesten. Dette forutsetter at kommunene har prissatt tjenesten til selvkost. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 14 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Ettersom regelverket tillater at gebyrene for vann og avløp settes lavere enn selvkost, vil noen kommuner kunne ha et ”kunstig” lavt gebyrnivå på sine tjenester. Sammenligningen mellom de ulike kommunene vil kunne påvirkes av en rekke geografiske og demografiske forskjeller. For å kunne sammenligne talldata fra ulike kommuner har revisor i utvelgelsen av kommuner lagt vekt på å finne kommuner med lik struktur i forhold til antall innbyggere og nærhet til hverandre geografisk for vann og renovasjon. For avløp har innlandskommuner blitt vektlagt på grunn av ulike rensekrav for innlands- og kystkommuner samt geografisk nærhet. For disse kommunene vil innbyggertallet være noe ulikt og kan gi et ulikt bilde i forhold til at det er ulikt antall innbyggere som deler på utgiftene for avløp. I tillegg synliggjøres landsgjennomsnittet for både vann, avløp og renovasjonsutgifter i sammenligningene. Vi tar forbehold om mulig feilrapportering fra kommunene til SSB. 3 Er VAR-tjenestene i tråd med krav på området? I dette kapittelet presenterer vi data for om kommunen oppfyller krav i regelverk på området vann, avløp og renovasjon. Først gis en beskrivelse av revisjonskriteriene, deretter følger resultatene fra datainnsamlingen, og tilslutt revisors vurderinger. 3.1 Vann 3.1.1 Nærmere om revisjonskriteriene Det er drikkevannsforskriften som er styrende for bestemmelser omkring drikkevann. Forskriften gjelder i prinsippet uavhengig av hvem og hvor mange det leveres drikkevann til. Noen begrensninger er det imidlertid, og det stilles krav om godkjenning for vannuttak til minst 50 personer eller minst 20 boliger/hytter. I tillegg er egen vannforsyning til barnehage, skole og helseinstitusjoner godkjenningspliktig. Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Når anlegget godkjennes må disse oppfylle krav til lov og forskrift. Oppfølging, kontroll og revisjon av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. Nedenfor gjengir vi de krav i drikkevannsforskriften som blir omhandlet i denne rapporten: • Kapittel 2 § 5. Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker • Kapittel 2 § 6. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. • Kapittel 4 § 11. Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. (...). også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. • Kapittel 4 § 12 Krav til kvalitet. Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. • Kapittel 4 § 14. Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 15 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS • Kapittel 4 § 15. Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet. Serviceerklæring for vannforsyning i Melhus kommune: • Sikre at alle abonnenter tilknyttet den kommunale vannforsyningsnettet har vann av tilfredsstillende mengde, kvalitet og sikkerhet. 3.1.2 Data Data er hentet fra intervju og dokumentgjennomgang fra relevante kilder i undersøkelsen og vil belyse kriteriene i undersøkelsen. Kvalitet Som vi så i kapittel 4.1.1 om revisjonskriteriene, stilles det krav til kvalitet på drikkevann i drikkevannsforskriftens kapittel 2, § 5 og kapittel 4, § 12: Vannkvalitet, prøvetaking og ledningsnett belyses nærmere for å stadfeste kvaliteten på drikkevannet i kommunen. Registrert vannkvalitet i Benna for perioden 2006-2009 viser at vannkvaliteten er stabil god ifølge hovedplan for vannforsyning. De som er intervjuet i kommunen bekrefter at vannkvaliteten fra Benna og Gåsbakken vannanlegg er i samsvar med krav i drikkevannsforskriften. Vannanleggene er likevel ikke godkjent, noe som skyldes at det mangler reservevann, internkontroll, beredskapsplaner og en faglig skriftlig vurdering av barrierer og vannbehandling. Dette må på plass før vannanleggene godkjennes av Mattilsynet. Det er dialog mellom Mattilsynet og kommunen hvor de har satt som mål om å bli godkjent i løpet av 2010. Kravene fra Mattilsynet omhandler tiltak i vannkilden, rundt vannkilden samt sikre at vannbehandlinga som utføres er tilfredsstillende for begge vannanleggene. Seniorinspektør fra Mattilsynet bekrefter at vannkvaliteten er i samsvar med krav, og det er trykt for innbyggerne å drikke vannet i kommunen, men viser til at hverken Gåsbakken eller Benna er godkjente vannanlegg i dag. Det er utarbeidet en prøvetakingsplan for vannverkene Gåsbakken og Benna av Gaia lab som inneholder prøvetakingshyppighet, hvor det skal tas prøver og hva det skal tas prøver av. Prøvetakningsplanen følges opp av kommunen, i følge program for vannovervåkning. Virksomhetsleder sier at det har vært Gaia lab som har utført prøvetakingen til nå og det er de som har utarbeidet planen for prøvetaking som følges i dag. Melhus kommune får resultatene av prøvene fra laboratoriet og rapporterer resultatene av prøvene til Mattilsynet og folkehelseinstituttet 1. gang i året. Kommunen har ikke fått pålegg fra tilsynet på grunn av resultatene av vannprøvene. Mattilsynet viser i brev av 25.5.2009 at Melhus kommune har utarbeidet en tilfredsstillende prøvetakingsplan for Benna og Gåsbakken vannanlegg som de følger. Det mangler at prøvetakingsplanen bygger på risikovurderinger noe som må ivaretas ved revidering av prøvetakingsplanen, i følge brevet fra Mattilsynet. De som er intervjuet i kommunen sier at hovedoverføringsledningen fra Benna har vannlekkasje som man ikke klarer å lokalisere, grunnet vannet ikke synes på overflaten. Det nye prosjektet om reservevann fra Trondheim medfører behov for ny overføringsledning og - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 16 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS vil løse problemet med lekkasje på ledningsnettet. Ledningsnettet på Gåsbakken har nesten ikke lekkasjer. Nye forskrifter med krav til brannvann medfører at dagens ledningsnett over enkelte strekk ikke har tilstrekkelig kapasitet. Dette vil medføre behov for bygging av flere høydebasseng for å tilfredsstille disse kravene. Kommunens driftsingeniør sier at kommunens hovedledningsnett for vann består av 18 % eternittrør i dag. Ett av problemene med eternittrørene er vannlekkasjer som medfører behov for utskiftinger. Etter 1976 er det brukt PVC trykkrør i ledningsnettet som fungerer tilfredsstillende. Kommunen skifter ut eternittrør ved nye anlegg, eks. ny E6 gjennom Melhus hvor vannledningene ble skiftet ut samtidig. Det er noen brudd på ledningsnettet grunnet det gamle ledningsnettet ikke har GPS anvisning og man må påvise ledningsnettet med en usikkerhetsmargin. Noen av entreprenørene er unøyaktige når de graver, noe som kan medføre brudd på ledningsnettet. I dag utføres det kartlegging av nytt ledningsnett med GPS koordinater slik at kommunen har nøyaktig oversikt over hvor disse ligger. Det er et relativt stort vanntap på ledningsnettet som skyldes i hovedsak bruk av gamle eternittrør, ca 22 km, ifølge hovedplan for vannforsyning. Kommunens driftsingeniør sier at frem til ca. år 2000 ble det bygd vannkummer uten sluser på ledningene. Dette medførte at det er mindre mulighet til å isolere et lite område ved ledningsbrudd og at kommunen i noen grad må isolere et større område enten ved ledningsbrudd eller når vedlikehold skal gjennomføres. Kommunens vann - og avløps norm sier at det skal monteres sluser på alle nye vannkommer som settes i drift. Leveringssikkerhet og beredskap I drikkevannsforskriftens kapittel 2, § 5 og kapittel 4, § 11 stilles det krav til leveringssikkerhet og beredskap. På spørsmål om hvilke tiltak kommunen har for å sikre leveringssikkerhet av tilstrekkelige mengder. Flere av de som er intervjuet viser til at reservevannsprosjektet sikrer både leveringssikkerhet og beredskap for vann, samt en bedre beskyttelse av vannkilden. Det er positivt for begge kommunene at reservevannskildene Benna og Jonsvatnet er i drift, slik at kommunen slipper en ytterligere kontroll av vannet. Hvordan prosjektkostnadene, eierskap og drift av vannanlegget skal fordeles, blir avklart i kommunestyret i begge kommunene høsten 2010. I pågående forprosjekt utredes ny vannbehandling på Benna, tiltak rundt vannkilden og evt. behov for innskjerping av klausulering av området. Mattilsynet viser til i brev av 25.5.2009 at Melhus kommune må etablere beredskapsplaner for Benna og Gåsbakken vannverk. Beredskapsplanen må omhandle hele vannforsyningssystemet slik at vannverket er i stand til å takle alle typer uønskede hendelser. I forbindelse med beredskapsplanen må det også settes operative mål for vannverksdriften. Opplysningsplikt, informasjon, varsling og kundekontakt Drikkevannsforskriftens § 6 omhandler opplysningsplikt til mottakere av vannet. Kravet er at vannverkseier til enhver tid skal ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten og at denne er tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. Flere av de som ble intervjuet viser til at innbyggerne får informasjon om kvaliteten på vannet når de tar kontakt. Kommunen har samlet informasjon i saksbehandlingssystemet. Ved en planlagt avstegning av vanntilførsel gis det informasjon om dette i annonsering i avisa, - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 17 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS (gjerne informasjon i hver postkasse til huseiere som blir berørt av stegningen), brannvesen samt store institusjoner i kommunen blir varslet. I tillegg er det satt opp en telefonliste over tettstedene i Melhus hvor ansvarlige ringer direkte til næringsdrivende og offentlige institusjoner ved planlagt brudd på vannleveransen. Når det oppstår eks. ledningsbrudd, er prioritet en å få satt i gang tiltak for å reparere dette. Når man har startet tiltakene, settes det i gang varsling av innbyggerne. Teknisk vakt har to tankanlegg som kan utplasseres ved vannbrudd og settes ut ved behov. Vannkilde og vannbehandling Drikkevannsforskriftens kapittel 4 § 14 stiller krav til beskyttelse av vannkilden og vannbehandling. I intervju sier flere at grunnvannskilden på Gåsbakken er klausulert med vernesone for beskyttelse av vannkilden og at vannbehandlingen er i samsvar med krav. Benna vannkilde er klausulert med et skjønn som ivaretar hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. Der er et behov for å foreta et nytt klausuleringskjønn for området. Vannkilden ble klausulert i slutten av 1960 årene og det var en annen drift av området da, enn det som er i dag. Nå er det eks. landbruksvirksomhet med helårs utgående dyr, dette medfører at bestemmelsene ikke er tilpasset dagens bruk av området. Det er to hygieniske barriere på anlegget med klausulering som første og klor som andre. Et alternativ er å styrke denne med igangsetting av UV- anlegg, for vannbehandling av vannet i Benna. Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann Drikkevannsforskriftens kapittel 4, § 15 stiller krav om godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann av Mattilsynet. I intervju kommer det frem at kommunen benytter seg av klor på Benna noe som er godkjent av Mattilsynet. 3.1.3 Revisors vurderinger I dette kapitlet vurderer revisor innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriteriet om at vannforsyning skal oppfylle krav i lov og regelverk. Melhus kommune vedtok hovedplan for vannforsyning 2010-2020 som synliggjør utfordringene fremover for vannforsyningen i kommunen. Kvaliteten på drikkevannet er god for Benna og Gåsbakken vannanlegg og er i samsvar med kravene i drikkevannsforkriften. Det er utarbeidet en prøvetakingsplan som kommunen følger for å sikre vannkvaliteten til innbyggerne. Mattilsynet har påpekt at prøvetakingsplanen bør bygge på risikovurderinger, noe som bør innarbeides i revidering av denne. Kommunen har i dag en del lekkasjer i hovedvannledningsnettet grunnet bruk av eternittrør tidligere. Disse planlegges å bytte ut i blant annet reservevannsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune. I tillegg er det krav i nye brannforskrifter som vil kreve utbygging av høydebasseng langs ledningsnettet for sikre at forsyningen av vann er i samsvar med krav til dette. I forhold til drikkevannsforskriften og krav om leveringssikkerhet og beredskap mangler det reservevann, internkontroll og beredskapsplaner for både Gåsbakken og Benna vannanlegg. Dette har medført at vannanleggene ikke er godkjent av Mattilsynet. Revisor ser positivt på at kommunen har tatt tak i manglene og at disse ser ut til å bli utbedret med blant annet reservevannsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune og i dialog med Mattilsynet. Revisor mener kommunen ivaretar opplysningsplikten til mottakerne av vannet ved at denne er tilgjengelig ved henvendelser til kommunen. Kommunen har gode rutiner for informasjon - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 18 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS og varsling ved en planlagt avstegning av vanntilførselen noe som er i samsvar med krav i drikkevannsforskriften. Ved Gåsbakken vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med krav i drikkevannsforskriften. For Benna vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med kravene da anlegget ble bygget, men har mangler i dag i forhold til klausulering av området rundt vannkilden samt barrierer i vannbehandlingen. Det er igangsatt et arbeid med å utbedre disse i reservevannsprosjektet som er under prosjektering. Benna vannanlegg benytter klor til behandling av drikkevannet noe som er godkjent av Mattilsynet. 3.2 Avløp 3.2.1 Nærmere om revisjonskriteriene Forurensningsloven kapittel 4 omhandler særlige regler om avløpsanlegg. I § 24 drift og vedlikehold av avløpsanlegg står følgende: Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Kapitel 6 i samme lov omhandler akutt forurensning6 og gir følgende krav knytta til beredskapsplikt: §40. (beredskapsplikt): Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Forurensningsforskriftens kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. I § 12-7 fremgår: Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til: avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Forskriftens kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn 10.000 pe til sjø. I tillegg til krav beskrevet i § 12-7 stiller § 13-6 blant annet følgende krav for denne type bebyggelse: Den ansvarlige skal som en del av internkontrollen ha en samlet oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal inkludere eventuelle lekkasjer av betydning. Også serviceerklæring for avløpshåndtering i Melhus kommune stiller krav til avløpsvannet som omhandler at bortleding av avløpsvann skjer på en hygienisk og problemfri måte og i samsvar med krav. Abonnenter mottar erstatning dersom skade fra avløp skyldes feil på 6 Med akutt forurensning menes forurensning av betydning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av denne lov. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 19 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS kommunale anlegg. Det fremheves som viktig at du får nødvendig informasjon om avløpshåndteringen. 3.2.2 Data Data er hentet fra intervju og dokumentgjennomgang fra relevante kilder i undersøkelsen og vil belyse kriteriene i undersøkelsen. Et overbyggende krav vedrørende drift og vedlikehold av avløpsanlegg finner vi i Forurensningsloven kapittel 4, § 24. Her slås det fast at kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Nedenfor vil vi presentere resultat fra datainnsamling i forhold til mer detaljerte krav på området. Som vi viste til i kapittel 3.1.1 om revisjonskriteriene stilles det i forurensningsforskriftens kapittel 12 krav til dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold av avløpsnettet. I kapittel 13 stilles det i tillegg krav til oversikt over alle overløp på avløpsnettet av en viss størrelse. Renseanlegg Renseanleggene i Melhus er bygget i perioden 1976 til 2007. Anleggene er i hovedsak tilpasset de krav som er satt til rensning som gjaldt på det tidspunktet de ble bygd, i følge hovedplan for avløp og vannmiljø. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for Varmbu renseanlegg og kommunen er forurensningsmyndighet for de resterende renseanleggene. I forurensningsmyndighet ligger det ansvar for å kontrollere at anleggene fungerer som forutsatt og i tråd med gjeldende regelverk. Per i dag har det ikke vært kapasitet til å følge opp dette jfr. hovedplan for avløp. De som er intervjuet viser til at ansvaret for tilsynet nå er lagt til utviklingsseksjonen i kommunen, jfr. Kommunestyrets sak 92/097. Tilsynet er enda ikke er i funksjon i skrivende stund og tilsynet av renseanleggene utføres av virksomhet for teknisk drift. Dette medfører at drift og kontroll av renseanleggene utføres av samme virksomhet i kommunen. De som er intervjuet sier at det tas prøver av avløpsvannet på renseanleggene som analyseres av kommunen samt at disse sendes inn til analyse hos Fugro Geolab Nor AS i Trondheim. På Varmbu renseanlegg sendes det inn prøver en gang i måneden, for de andre renseanleggene tas det prøver annen hver måned, med unntak av Gåsbakken hvor det tas prøver to ganger i året. I tillegg tar kommunen hyppige prøver som analyser i eget laboratorium slik at man har oversikt over status på avløpsvannet. Alle renseanleggene i kommunen holder seg innenfor krav til utslipp, men det er kapasitetsproblemer for Varmbu og Ler renseanlegg. Dette medfører at oppholdstiden for avløpsvannet begrenses i renseanlegget og effekten av rensingen reduseres. De som er intervjuet sier at fylkesmannen har gjennomført tilsynsbesøk på Varmbu renseanlegget og at påpekte avvik er utbedret. Anlegget er i dag gammelt, kapasiteten er utnyttet maksimalt, den ligger i et utbyggingsområde for boliger og det er rapportert luktproblemer fra anlegget. Det er vedtatt i Kommunestyret å overføre avløpsvannet fra Varmbu renseanlegg til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Dette innarbeides i samme prosjekt som reservevannsprosjektet. 7 I K-sak 92/09, organisasjonsplan, ble det vedtatt i pkt 8. at tilsynsoppgaver legges i en egen arbeidsgruppe under utviklingsseksjonen som får ansvar for miljøkoordinering. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 20 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Det er krav til akkreditering av avløpsanlegg8 over 2000 pe med utslipp til ferskvann hvor fylkesmannen er forurensningsmyndighet. Det betyr at system, rutiner, kompetanse, utstyret på anleggene skal tilfredsstille kravene til dette, akkrediteringen av renseanleggene utføres av Norsk akkreditering. Varmbu renseanlegg skal være akkreditert noe som mangler i dag. Fylkesmannen fører tilsyn med dette. Kommunen har hatt møter/dialog med fylkesmannen om å få utsatt kravet om akkrediteringen av Varmbu renseanlegg til nytt avløpsanlegg er på plass. Utsetting av kravet om akkreditering av Varmbu renseanlegg er ikke avklart i skrivende stund. Ledningsnettet En stor del av avløpsnettet er etablert før det ble stilt tetthetskrav til ledningene. Dette innebærer at ledninger lagt før ca 1980 er dårlige, noe som omfatter ca 27 000 meter med spillvanns- og overvannsledning, jfr. hovedplan for avløp. De som er intervjuet sier at lekkasjer er ikke det største problemet til ledningsnettet for avløpsvann, men at man får fremmedvann inn i ledningsnettet. Dette medfører overtrykk og tilbakeslag, samt for mye avløpsvann i renseanleggene, noe som reduserer rensetiden i renseanleggene og resultatet av rensingen blir redusert. De som er intervjuet sier at kommunen har ca 35 pumpestasjoner i avløpsnettet med mulighet for overløp. Oversikten over overløp har kommunen i et databasert driftssystemet som måler tida pumpestasjonen går i overløp. Skille overvann og spillvann De som er intervjuet sier at Varmbo boligfelt var det første byggefeltet med separate ledninger for overvann og spillvann, bygd ut i 1970. Deretter ble det kun bygd ut separate ledninger med skille mellom overvann og spillvann i kommunen. I den første tiden ble ikke ledningene skilt klart nok, noe som medførte en del feilkoblinger på avløpsnettet. I dag øker innløpsvannet til renseanleggene ved regn og snøsmelting, noe som indikerer at overvann kommer inn på spillvannsnettet. Dette medfører en utfordring for de renseanleggene som kjøres med maksimal kapasitet i dag. De som er intervjuet sier at kommunen har startet et prosjekt på Kvål, grunnet mistanke om feilkoblinger i avløpsnettet, og at stein har vært med avløpsvannet og ødelagt pumper tilknyttet avløpsnettet. Det er ressurskrevende å finne feilkoblingene i avløpsnettet. En metode er røyktest hvor det vises om overvann går inn i spillvannet og motsatt. Huseier får beskjed fra kommunen om å ordne opp feilkoblinger der dette påvises. Det er hensiktsmessig å videreføre prosjektet i hele kommunen for å finne feilkoblinger på avløpsnettet, i følge de som ble intervjuet. Beredskap Forurensningsloven kapittel 6, § 40 omhandler beredskapsplikt. I intervju sier flere at kommunen har sentral drifts kontroll på alle renseanlegg og pumpestasjoner tilknyttet avløp. Denne gir oversikt over det som skjer på renseanleggene via pc. Det er teknisk vakt som rykker ut hvis det blir feil/alarm på avløpsanleggene. Det er fem mann som rullerer på teknisk vakt. De har ansvar for vei, vann og avløp samt naturskade. 8 Kravet til akkrediterting av renseanlegg er hjemlet i forurensningsforskriftens § 14-11 hvor den ansvarlige for avløpsanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann. Virksomheter som utfører prøvetakingen, herunder konservering, skal være akkreditert for dette. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 21 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Opplysningsplikt, informasjon, varsling og kundekontakt I serviceerklæringen stilles det krav om at abonnenter mottar erstatning dersom skade fra avløp skyldes feil på kommunale anlegg og det fremheves som viktig at innbyggerne får nødvendig informasjon om avløpshåndtering. De som er intervjuet sier at hvis det skjer noe på avløpsvannet går dette i overløp, noe som utløser alarm til teknisk vakt og innbyggerne vil ikke merke dette. Det har vært erstatningssaker ved tilbakeslag når det skjer forstoppelse på ledningsnettet eller at pumpene stopper. Når dette inntreffer er det innbyggerne som sier ifra. Det er teknisk vakt som følger opp dette og igangsetter nødvendige tiltak hvor informasjon er en del av disse. 3.2.3 Revisors vurderinger I dette kapitlet vurderer revisor innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriteriet som avløp skal oppfylle i forhold til krav i lov og regelverk. Melhus kommune har renseanlegg som fungerer i hovedsak godt og innenfor krav til disse, selv om noen av anleggene har kapasitetsproblemer. Kommunen har vedtatt å overføre avløpsvannet fra Varmbu renseanlegg til Høvringen som vil løse kapasitetsproblemene. Det er krav om akkreditering av renseanlegget, noe som mangler i dag. Det er kontakt mellom kommunen og fylkesmannen om utsetting av kravet, grunnet avløpsanlegget skal fjernes. En eventuell utsetting av kravet om akkreditering er ikke avklart i skrivende stund. For de renseanlegg der kommunen er forurensningsmyndighet, utføres tilsynet av renseanleggene av virksomhet for teknisk drift og ikke av tilsyn i utviklingsseksjonen noe som ble vedtatt i kommunestyrets sak 92/09. Kommunen har god oversikt over daglig drift og vedlikehold av avløpsanleggene og avløpsnettet og behov for oppgradering av avløp i hovedplan for avløp og vannmiljø. Kommunen har beredskapsplikt og døgnkontinuerlig vaktordning i tillegg til gode rutiner for elektronisk overvåkning og alarm ved feil på avløpsanleggene. Etter revisors vurdering er dette i samsvar med krav i forurensningsforskriften. Kommunen har rutiner for informasjon, erstatning av skade og varsling av innbyggere ved feil på kommunale avløpsanlegg, noe som er i samsvar med kommunens serviceerklæring for avløp. 3.3 Renovasjon 3.3.1 Nærmere om revisjonskriteriene Forurensingsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Nedenfor gjengir vi de krav i forurensingsloven som blir omhandlet i denne rapporten: § 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 22 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS § 31. (håndtering av spesialavfall) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker. § 33. (gjenvinning og annen behandling av avfall) For å løse eller forebygge avfallseller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. § 34. Avfallsgebyr: Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Melhus kommuner, Sør-Trøndelag. Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall som omfattes av den kommunale renovasjon. Nedenfor gjengir vi de krav i forskriften som blir omhandlet i denne rapporten: I forskriftens § 5 om kildesortering av forbruksavfall står det at kommunal innsamling gjelder alle eiendommer med fast bosetting. Videre at: Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. I forskriftens § 8 om oppsamlingsenheter står det at abonnenter som omfattes av den kommunale renovasjon skal benytte de oppsamlingsenheter for forbruksavfall som kommunen plasserer ut. I forskriftens § 9 Plassering av oppsamlingsenhetene gis det anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. I § 10 står det at kommunen mot et pristillegg kan inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta. I forskriftens § 12 Kompostering m.m. gir mulighet for abonnenter til å inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Det er en forutsetning at kompostering skjer på en hygienisk og tilfredsstillende måte, og ikke sjenerer omgivelsene. I forskriftens § 13 beskrives kommunens plikter på følgende måte: Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe m.h.t. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 23 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. I forskriftens § 14 om renovasjonsgebyr gis det en beskrivelse av gebyrdifferensieringen. Der står at kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser for å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning. 3.3.2 Data Data er hentet fra intervju og dokumentgjennomgang fra relevante kilder i undersøkelsen og vil belyse kriteriene i undersøkelsen. Innhenting av husholdningsavfall ENVINA samler inn husholdningsavfall i Melhus kommune. Konstituert daglig leder sier at selskapet samler inn to avfallsfraksjoner hos eierkommunene. Det ene er restavfall og det andre er papir/kartong. Restavfall hentes hver andre uke og papir/kartong hentes hver 4. uke. Avfallet leveres videre til forbrenning eller gjenvinning. Gjenbrukstorg/miljøstasjoner Det er tre Miljøstasjoner i Melhus kommune, disse er: • Korsvegen miljøstasjon med åpningstid tirsdager i restavfallsuker fra kl 12-19 • Lundamo miljøstasjon med åpningstid hver onsdag fra kl 12-19 • Varmbo miljøstasjon, tirsdag og torsdag kl 12-19 og første lørdag i hver måned kl 10-14 Miljøstasjonene i Melhus kommune er godkjent for mottak av farlig avfall i følge konstituert daglig leder. Før var det gratis å levere avfall på miljøstasjonene, dette gikk utover gebyret til innbyggerne, i tillegg valgte innbyggere utenfor kommunen å levere avfall til ENVINA. Dette medførte at ordningen ble omgjort til å ta betalt for levering av avfall som restavfall, asbest, trevirke og hageavfall. Konstituert daglig leder sier at ENVINA IKS har ikke fått avklaring på tomtespørsmål for å etablere et nytt hovedanlegg i Melhus kommune. Styret ønsker utbygging der miljøstasjonen Varmbo ligger i dag, dette for å skåne abonnentene for høye kostnader i den forbindelse. Det andre alternativ er å kjøpe tomt i tidligere Hofstad leir, noe som krever en større investering. Differensiering av prisen I følge konstituert daglig leder og selskapets nettside gis det redusert gebyr ved: • Nabodeling: Ved å dele beholdere reduseres renovasjonsavgiften med kr 250,- pr. abonnent. Dette er særlig aktuelt for beboere i rekkehus, boligfelt o.l. • Hjemmekompostering: Innbyggerne som komposterer matavfall hjemme i egen kompostbinge får redusert renovasjonsavgiften med kr 500,-. Avtale om hjemmekompostering inngås med ENVINA og det kreves at innbyggerne gjennomfører kurs om kompostering, noe som er gratis og arrangeres av ENVINA. Prissystem Konstituert daglig leder sier at det er like priser og tilbud for avfallslevering i de tre kommunene, unntatt Miljøstasjonstilbudet som ikke tilbys i Klæbu, der kjøper ENVINA IKS tjenesten av Trondheim Renholdsverk AS. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 24 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Avfall fra fritidseiendommer Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, § 7 slår fast at: Kommunal avfallsordning for fritidsbebyggelse omfatter alle fritidseiendommer med grunnflate over 15 m². Forbruksavfallet skal sorteres i den grad kommunestyret bestemmer og bringes til felles oppsamlingsenheter som er utplassert av kommunen. Ass. rådmann sier at hvis hytterenovasjon skal innføres i Melhus kommune, så må dette vedtas av kommunestyret. Dette kan ikke vedtas av representantskapet eller styret i ENVINA IKS. Ass. rådmann kjenner ikke til at det er innført hytterenovasjon i kommunen. Konstituert daglig leder i ENVINA bekrefter at det ikke er innført hytterenovasjon i Melhus kommune, selv om det er et krav om dette i den lokale forskriften til kommunen. Bare Klæbu kommune har innført hytterenovasjon av eierkommunene. I kommunestyrets sak 97/2007 ble iverksetting av hytterenovasjon i kommunen behandlet. I saken vises det til forskrift av 19.11.2002 og vedtak i kommunestyret 5.10.1999 heter det at alle hytte- og fritidseiendommer skal innlemmes i renovasjonsordningen. I saken beskrives det at det er registrert i overkant av 1000 hytter, fritidseiendommer og setrer som vil bli berørt av hytterenovasjonen. Saken ble behandlet i formannskapet og vedtatt utsatt med ønske om å få en orientering om ordninger og erfaringer fra andre kommuner, gjennomgang av tidligere vedtak i Melhus og vurdere muligheter for og konsekvenser av frivillig ordning i forhold til tvungen renovasjon. Kommunestyret vedtok å ikke behandle saken grunnet utsettelsen i formannskapet. Revisor kan ikke se at saken er behandlet etter dette i formannskap eller kommunestyret. 3.4 Revisors vurdering ENVINA utfører på vegne av eierkommunene innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer noe som er i samsvar med forurensningslovens krav til dette. Revisor kan ikke se at det er innført avfallsordning for fritidsbebyggelse i Melhus kommune, noe det er krav om i § 7 om forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer og i vedtak fra 1999 i kommunestyret. Etter revisors vurdering har vedtak om iverksetting av avfallsordningen for fritidsbebyggelse tatt lang tid i Melhus kommune. 4 Utvikling av gebyr For å kunne si noen om kostnadseffektivitet, har vi kartlagt utviklingen i kommunens gebyrer, og sammenlignet denne med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi har i tillegg sett på kostnadsutviklingen over år basert på kommunens selvkostkalkyler; dette for å kunne vurdere om nivå på gebyr er riktig. I denne sammenheng viser vi til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Melhus kommune. Her står at fra 1.1.2008 skal alle eiendommer i kommunen tilknyttet kommunalt vann og/ eller kommunal kloakk, betale forbruksgebyr basert på faktisk målt vannforbruk og pris pr.m³. For alle abonnenter gjelder målt vannforbruk inn, tilsvarer samme mengde i avløp ut. I kommunens gebyrregulativ består årsavgiften av to deler: abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Abonnementsgebyret skal dekke kommunens faste - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 25 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS kostnader for vann- og avløpstjenestene og forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk. Vi har valgt å se på gebyr for perioden 2005-2009. 4.1 Vann - resultat av datainnsamling Tabell 1: Gebyr i kr for bolighus 2005 580 2006 640 2007 653 2008 800 Abonnementsgebyr per bolig/borettslag for vann, kr, eks. mva Forbruksgebyr per m³ vann kr, eks mva 7,35 8,10 8,3 7,56 Totalt gebyr* 1682 1855 1898 1 934 Prisendring fra året før i kr 173 43 36 Økning i % fra året før 10,2 % 2,3 % 1,9 % Prisvekst; gjennomsnittlig endring i % fra året før 2,6 % 0,9 % 4,5 % Kommunal deflator**; endringer i % fra året før 3,6 % 4,4 % 6,4 % Kilde: Melhus kommune og Statistisk sentralbyrå * SSB legger til grunn et årsforbruk på 150 m³ ved bruk av vannmåler for en standardbolig på 120 m2 i bruksareal. Dette legges til grunn for beregning av samlet forbruksgebyr og abonnementsgebyr ** lønns- og prisvekst i kommunal sektor 2009 880 8,32 2 128 194 10 % 2,6 % 3,9 % Vi ser av tabell 1 at totalgebyret for vann har økt fra 1 682 kroner i 2005 til 2 128 kroner i 2009; totalt en økning på 446 kroner. Økning i prosent fra året før har variert fra 1,9 % til 10,2 %. Prisindeks i perioden 2005 til 2009 har variert fra 0,9 % til 4,5 %. Den kommunale deflatoren har variert fra 3,6 % til 6.4 %. Gjennomsnittlig prosentvis økning i gebyr per år fra 2005 til 2009 for Melhus har vært på 6,1 %. Dette er høyere enn gjennomsnittlig prosentvis økning i prisindeks for samme periode på 2,65 % og gjennomsnittlig prosentvis økning på kommunal deflator i samme periode på 4,58 %. Det ble investert i Melhus sentrum og vannledning på Brekkåsen i 2006, ifølge kalkylemodellen for selvkostberegning for vann. I 2007 ble det investert i vannmålere, Melhus sentrum og Kvål vest. I 2008 ble det investert i vannmålere, vannledning i Gimse Vollmarka, Melhus sentrum og Søberg-Teigen. I 2009 ble det investert i vannmålere, Gimse Vollmarka, Melhus sentrum og Søberg - Teigen som er med å forklare utgiftsveksten. Tabell 2: Kommunens selvkostkalkyler for vann. 2005 - 2009. År 2005 2006 Brukerbetalinger / inntekter 7 381 484 8 493 233 Direkte kostnader 3 685 923 4 947 903 Andel felles utg. vann 552 888 618 488 Kalkulatoriske avskrivninger 1 859 150 2 172 435 Kalkulatoriske renter 1 273 131 1 493 272 Sum kostnader 7 371 092 9 232 098 Netto 10 392 - 738 864 Bruk/avsetning fond - 10 392 738 864 Inntektenes andel av 100,1 % 92 % kostnadene; % Kilde: Kalkylemodellen, Melhus kommune 2007 8 995 936 4 677 541 467 754 2 186 240 2 228 186 9 559 721 - 563 784 563 784 94 % 2008 9 033 354 4 989 501 498 950 2 189 883 2 200 842 9 879 176 - 845 822 845 822 91,4 % 2009 9 718 231 4 798 064 479 806 2 444 625 1 616 197 9 338 692 379 538 - 379 538 104 % Tabell 2 viser at utgiftene for 2006-2008 er større enn inntektene for vann mens for 2005 og 2009 var det motsatt. Overskudd blir avsatt til fond og underskudd medfører bruk av fond. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 26 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS De som er intervjuet sier at tilgrunn for avgiftsmodellen ligger det at vann og avløp skal være til selvkost, noe som er politisk vedtatt i årsbudsjettet. Forklaringsvariabler som er med å påvirke svingninger i avgiftsnivået til vann er investeringsnivået, lønns- og prisveksten, samt rentenivået. Flere sier at Melhus kommune er en dyr kommune å drive med vann og avløp grunnet antall innbyggere og antall tettsteder er geografisk spredt. 4.2 Revisors vurderinger Kommunens gebyrøkning for vann er høyere enn prisindeks og den kommunale deflatoren. Dette har sin årsak i investeringsnivået, lønns- og prisveksten og rentenivået for vann. 4.3 Avløp - resultat av datainnsamling Tabell 3: Gebyr i kr for bolighus 2005 985 2006 1 010 2007 1 060 2008 1 060 2009 1 060 Abonnementsgebyr bolig/borettslag (vann og avløp) kr, eks mva Forbruksgebyr per m³ kr, eks mva 17,40 17,90 18,80 18,72 18,72 Totalt gebyr* kr, eks mva 3 595 3 695 3 880 3 868 3 868 Prisendring fra året før i kr 100 185 - 12 0 Økning i % fra året før 2,7 % 5% - 0,3 % 0 Priseindeks; gjennomsnittlig endring i % fra året før 2,6 % 0,9 % 4,5 % 2,6 % Kommunal deflator; endringer i % fra året før 3,6 % 4,4 % 6,4 % 3,9 % Kilde: Melhus kommune og Statistisk sentralbyrå * SSB legger til grunn et årsforbruk på 150 m³ ved bruk av vannmåler for en standardbolig på 120 m2 i bruksareal. Dette legges til grunn for beregning av samlet forbruksgebyr og abonnementsgebyr Vi ser av tabell 3 at gebyret for avløp har økt fra kroner 3 595 i 2005 til kroner 3 868 i 2009; totalt blir dette en økning på kroner 273. Den prosentvise økningen fra året før varierer fra - 0,3 % til 5 %. Gjennomsnittlig prosentvis økning i gebyr per år fra 2005 til 2009 har vært på 1,85 % i kommunen. Dette er lavere enn gjennomsnittlig prosentvis økning i prisindeks for samme periode på 2,65 % og gjennomsnittlig prosentvis økning på kommunal deflator på 4,58 %. Tabell 4: Kommunens selvkostkalkyler for avløp. 2005 - 2009. År 2005 2006 2007 2008 2009 Brukerbetalinger / inntekter 13 888 817 14 661 293 15 750 579 15 061 402 15 473 106 Direkte kostnader 6 916 874 7 567 161 8 151 273 7 901 794 8 834 176 Andel felles utg. avløp 1 037 531 945 895 815 127 790 179 883 416 Avskrivninger 3 236 492 3 413 174 3 814 264 3 626 739 3 876 152 Kalkulatoriske renter 2 013 849 2 190 817 3 216 425 3 586 343 2 614 007 13 204 746 14 117 047 15 997 089 15 905 055 16 207 751 - 684 071 - 544 246 246 511 843 743 734 646 684 071 544 246 - 246 511 - 843 743 - 734 646 105 % 103 % 98,4 % 94,6 % 95,4 % Sum kostnader Netto Bruk/avsetning til fond Inntektenes andel av kostnadene, % Kilde: Kalkylemodellen, Melhus kommune Tabell 4 viser at utgiftene for 2007, 2008 og 2009 er større enn brukerbetalinger for vann mens for 2005 og 2006 er det motsatt. Overskudd blir avsatt til fond og underskudd medfører bruk av fond. Det ble investert i avløpsanleggene Søberg - Skjæringstad, Melhus sentrum, Korsvegen rensanlegg og Varmbo rensanlegg i 2006, ifølge kalkylemodellen for selvkostberegninger for avløp. I 2007 og 2008 ble det investert i Melhus Sentrum, Korsvegen rensanlegg, Korsvegen - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 27 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS separering, Skjæringstad - Kvål og pumpestasjon Søberg. I tillegg ble det investert i Rye Søberg med ny avløpsledning i 2008. I 2009 ble det investert i Melhus sentrum, pumpestasjon Søberg, avløpsledning Rye - Søberg og avløpspumpestasjon Loddgårdstrøa nord. 4.4 Revisors vurderinger Kommunens gebyrøkning for avløp er lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. Gebyrøkningen har sin årsak i investeringsnivået, lønns- og prisveksten og rentenivået for avløp. 4.5 Renovasjon - resultat av datainnsamling Tabell 5: Gebyr i kroner per abonnent. 2001 - 2007. Gebyr, kr/ab9 Prisendring fra året før Økning i % fra året før Prisindeks, gjennomsnittlig endring i % fra året før Kommunal deflator; endringer i % fra året før Kilde: Årsberetning ENVINA og Statistisk sentralbyrå 2005 1810 2006 1865 55 3% 2,6 % 3,6 % 2007 1865 0 0 0,9 % 4,4 % 2008 1865 0 0 4,5 % 6,4 % 2009 1865 0 0 2,6 % 3,9 % Vi ser av tabell 5 at gjennomsnittlig gebyr for en abonnent i Melhus kommune har hatt en økning fra kr 1 810 i 2005 til kr 1 865 i 2009. Den årlige prosentvise økinga varierer fra 0 til 3 %. Gjennomsnittlig prosentvis økning i gebyr per år fra 2005 til 2009 har vært på 0,75 % som har vært vesentlig lavere enn både gjennomsnittlig prosentvis økning i prisindeks for samme periode på 2,65 % og gjennomsnittlig prosentvis økning på kommunal deflator på 4,58 %. Konstituert daglig leder i ENVINA sier at gebyrene har økt en gang fra 2005-2006 med kr 55, etter dette har ikke gebyret økt for et normalabonnement. I denne perioden har gebyret økt betydelig mindre enn både prisveksten og den kommunale deflatoren, mens transportutgiftene har økt betydelig i denne perioden. Dette medfører at det har vært en nedgang i renovasjonsgebyret i Melhus kommune i forhold til prisstigningen og den kommunale deflatoren i perioden. Tabell 6: Fastsettelse av gebyrer. 2006 - 2009. År Gjennomsnittlig gebyr (kr) Materialgjenvinningsgrad, % Avfallsmengde (1000 tonn) Omsetning (mill kr) Ansatte Resultat (mill kr) Resultat husholdning (mill): 2005 1810 35 8 356 19 13 2,7 1,7 2006 1865 37 8 572 20 13 3,7 2,7 2007 1865 41 9 356 21,3 14 2,1 0,8 2008 1865 42 9 790 23,7 16 2 1,3 2009 1865 .. * 9722 21,7 16 1,4 0,35 Kilde: Årsmelding ENVINA i perioden 2005 - 2009, *.. betyr at det mangler data i årsmeldingen til ENVINA. Tabell 6 viser at årsgebyret har vært noenlunde likt i perioden. Materialgjenvinningsgraden har økt fra 35 % til 42 %. Avfallsmengden har økt med 1 366 tonn i perioden. Omsetning har økt fra 19 mill i 2005 til 21,7 mill i 2009. Antall ansatte har økt fra 13 til 16 i perioden. Resultatet viser overskudd hvert år i perioden og har variert fra 1,4 mill til 3,7 mill. Overskuddet hvert år fra 2005 til 2009 avsatt til egenkapitalen for husholdning. 9 Renovasjonsavgiften husholdning gjelder normal abonnement - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 28 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Konstituert daglig leder sier at ENVINA har hatt overskudd på innsamling av husholdningsvirksomheten siden 2005. Overskuddet er avsatt til egenkapitalen for husholdning og må brukes i årene fremover. ENVINA skal kjøpe inn nye renovasjonsbiler i 2010. I tillegg utredes muligheten for nytt hovedanlegg for selskapet som vil bruke av egenkapital for husholdning i årene fremover. 4.6 Revisors vurderinger Avfallsgebyrene i Melhus kommune har vist en vesentlig lavere økning enn både prisindeks og den kommunale deflatoren i perioden 2005-2009. ENVINA har i løpet av perioden 2005 - 2009 gjennomført årlige avsetninger til egenkapital for husholdning. Dette kan indikere at gebyret er stipulert for høyt i forhold til de faktiske kostnader knyttet til tjenesten. Konstituert daglig leder viser til at det skal kjøpes inn renovasjonsbiler samt at det skal etableres et nytt hovedanlegg for ENVINA. Det er kun driftsbelastningen av investeringene som kan belastes egenkapital for husholdning, etter revisors vurdering. 5 Sammenligning av nivå på gebyr I dette kapitlet sammenligner vi gebyrnivået innenfor VAR-området i Melhus kommune med andre kommuner. Det er naturlig å avgrense undersøkelsene til husholdningenes bruk og betaling av tjenester. Dette gir det letteste sammenligningsgrunnlaget samtidig som fokuset på innbyggerne ivaretas. Revisor har valgt å bruke tallmateriale fra KOSTRA rapportering fra Statistisk sentralbyrå for å belyse denne problemstillingen. Det kan ofte være hensiktsmessig å sammenligne kommuner som er i nærhet til hverandre. Dette har sin årsak i at disse kjenner til hverandre. I prosjektet har revisor også valgt å bruke kommuner i Sør-Trøndelag. Revisor har funnet det hensiktsmessig å bruke ulike kommuner i sammenligningsgrunnlag for område vann, avløp og renovasjon. For områdene vann og renovasjon har revisor lagt vekt på kommuner med ca likt antall innbyggere. For avløp er det lagt vekt på bruk av innlandskommuner pga. ulike rensekrav for innlandskommuner og kystkommuner. I tillegg har vi valgt å bruke gjennomsnittet i landet utenom Oslo i sammenligningene. Det kan imidlertid være variasjoner på andre områder som vil kunne påvirke kostnadsnivået enn det tabellene gir uttrykk for. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 29 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 5.1 Vann - resultat av datainnsamling Tabell 7: Detaljerte nøkketall for vann. Sammenligning med andre kommuner og gjennomsnitt landet u/Oslo år 2009.10 Årsgebyr for vannforsyning kr per abonnent Prioritering Selvkostgrad Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning i % Produktivitet/enhetskostnad Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget Utdypende tjenesteindikatorer Antall kommunale vannverk11 Andel av de kommunale vannverkene som har sikkerhets- og beredskapsplan i % Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (vann) (innb/km) Andel av innbyggere forsynt fra vannverk med hygienisk trygt vann mht. E.coli. Andel av innbyggere forsynt fra vannverk med bruksmessig tilfredsstillende vann mht. farge Andel av innbyggere forsynt fra vannverk med bruksmessig tilfredsstillende vann mht. PH Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år (m³/m) Kilde: Statistisk sentralbyrå Melhus Orkdal Malvik 2 426 2 888 2 000 Gj.snitt landet u/Oslo 2 711 100 100 100 99 60,7 69,2 97,8 82,2 586 43,8 1178 40,2 862 39,7 788 33,3 2 0 1 100 2 100 2 86,4 66 100 38 100 .. 100 104 95,5 100 100 100 93,1 100 1,1 100 1,9 100 22,8 94,9 4,7 Tabell 7 viser at Melhus kommune har lavere årsgebyret for vannforsyning sammenlignet med Orkdal og gjennomsnittet i landet, mens Malvik har et lavere gebyr enn Melhus. Avviket mellom Melhus sitt gebyr for vann og Orkdal som er høyest, er på 462 kroner. Indikatoren selvkostgrad i tabell 7 uttrykker om kommunens vannanlegg er til selvkost. Vi ser at i Melhus er denne på 100 %; 100 % er den også i de andre kommunene og tilnærma 100 % i gjennomsnittet i landet. Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget er Melhus kommune høyest i sammenligningen, noe som indikerer et høyt investeringsnivå tilknyttet vannforsyningen i kommunen for 2009. Driftsutgifter per tilknyttet innbygger ligger Melhus kommune lavest i sammenligningen, noe som indikerer lave driftsutgifter for vannforsyningen i kommunen sammenlignet med andre per tilknyttet innbygger. Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning er lavest i Melhus med 60,7 %. For de andre kommunene vi sammenligner med, varierer tallet fra 69, 2 % i Orkdal til 97,8 % i Malvik. Snittet for landet er på 82,2 %. Melhus kommune har i likhet med Malvik og landsgjennomsnittet, to kommunale vannverk; Orkdal har ett. Melhus kommune mangler sikkerhets- og beredskapsplan som den eneste kommunen i sammenligningen, dette er og beskrevet nærmere i kap 3.1.2 i rapporten. Forsyningssikkerhet for alle kommunene er på 100 %, landsgjennomsnittet ligger noe lavere. I forhold til tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (vann) (innb/km) har Melhus kommune flere innbyggere per km enn Orkdal men færre enn landsgjennomsnittet. 10 To prikker i tabellen betyr at oppgave mangler. Revisor kommenterer ikke manglende målinger. 11 Antall kommunale vannverk hentes fra Vannverksregisteret (ansvarlig: Folkehelseinstituttet). Vannverk som forsyner færre enn 50 fastboende personer er ikke medregnet. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 30 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Kvalitetsindikatorene som viser andel av innbyggere forsynt med hygienisk trygt vann mht. E.coli, farge og PH er på 100 % for Melhus. Det samme resultatet har Orkdal og Malvik. Landsgjennomsnittet er noe lavere for alle gruppene. Melhus har lavest beregnet vannlekkasje i sammenligningen. 5.2 Revisors vurderinger Melhus kommune har et noe lavere gebyr for vannforsyning enn landsgjennomsnittet og Orkdal, men noe høyere en Malvik. En av flere forklaring på dette er at andel av befolkning tilknyttet kommunalt vannforsyning er lavest i Melhus, noe som betyr at en større andel av befolkningen har private løsninger som ikke belastes vanngebyret. Driftsutgifter per tilknyttet innbygger er lavest i Melhus noe som indikerer et lavt gebyr. Melhus har høyest andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget, noe som tilsir det motsatte, et høyere vanngebyr i Melhus. Melhus skiller seg positivt ut i forhold til vannlekkasjer og har et mer velfungerende ledningsnett enn både Orkdal og Malvik. Melhus kommune mangler sikkerhets- og beredskapsplaner for sine vannverk som den eneste kommune i sammenligningen, ca 86 % av landets kommuner har dette i orden. 5.3 Avløp - resultat av datainnsamling Tabell 8. Detaljerte nøkketall for avløp. Sammenligning med andre kommuner og gjennomsnitt landet utenom Oslo år 2009. Årsgebyr for avløpstjenesten Prioritering Selvkostgrad Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Produktivitet/enhetskostnad Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste Utdypende tjenesteindikatorer Antall kommunale avløpsanlegg Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år, % Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (avløp) (innb/km) Tetthet av pumpestasjoner (antall/km ledningsnett) Kilde: Statistisk sentralbyrå Melhus Midtre Gauldal Oppdal 4 445 4 375 2 005 Gj.snitt landet u/Oslo 3 037 100 % 79 % 99 % 99 % 58 % 50 % 65 % 82,5 % 40,9 % 1 329 14,7 % 1 590 31,8 % 1 174 38,8 % 917 8 0,01 46 0,2 3 0,24 41 0,08 5 0,67 67 0,13 5 0,47 105 0,25 Tabell 8 viser at Melhus kommune har høyest årsgebyr for avløpstjenesten. Årsgebyret er på 4 445 kroner. Oppdal og gjennomsnittet i landet ligger vesentlig lavere enn gebyret i Melhus mens Midtre Gauldal har noe lavere gebyr enn Melhus. Indikatoren selvkostgrad i tabell 8 uttrykker om kommunens avløpsanlegg driftes til selvkost. Vi ser at i Melhus er denne på 100 %; som er tilnærmet likt Oppdal og gjennomsnittet i landet, mens Midtre Gauldal er lavere med 79 % selvkostgrad. Dette indikerer at kommunen overfører driftsmidler til avløp. For Melhus er andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget høyest i sammenligningen, noe som viser at det er store investeringer tilknyttet avløpstjenesten i 2009 og forklarer gebyrets størrelse. For driftsutgifter til avløpstjenesten per tilknyttet innbygger ligger Melhus lavere enn Midtre Gauldal men høyere enn Oppdal og landsgjennomsnittet. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 31 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Noe som også forklarer avløpsgebyrets størrelse er at kommunen har 8 avløpsanlegg, som er vesentlig flere enn de andre i sammenligningen. Andel av befolkningen som er tilknyttet avløpstjenesten i Melhus er færre enn landsgjennomsnittet og Oppdal men høyere en Midtre Gauldal. Andel fornyet ledningsnett de siste tre år er lavest i Melhus med 0,01 % i sammenligningen. Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet i Melhus er lavere enn Oppdal og gjennomsnittet i landet men høyere enn Midtre Gauldal. Melhus har høy tetthet av pumpestasjoner med 0,2 pumpestasjoner per km ledningsnett. Dette er flere enn Midtre Gauldal som har 0,08 og Oppdal som har 0,13, mens landsgjennomsnittet ligger noe over Melhus med 0,25. 5.4 Revisors vurderinger Melhus kommune har høyest årsgebyr for avløpstjenesten. Årsaker til gebyrets størrelse er andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget er høyest i Melhus samt driftsutgifter til avløpstjenesten per tilknyttet innbygger er høyt i kommunen. I forhold til de andre kommunene ser vi at tilknytningstetthet på ledningsnettet er av de lavere; det vil si at det er færre som er med og finansierer ledningsnettet, og enhetskostnad per abonnent vil være større. Antall avløpsanlegg og tetthet av pumpestasjoner er høyt i kommunen noe som er kostnadsdrivende for tjenesten. 5.5 Renovasjon - resultat av datainnsamling Tabell 9: Detaljerte nøkketall for renovasjon. Sammenligning med andre kommuner og snittgruppering. 2009. Melhus 1 865 2 150 2 220 Gj.snitt landet u/Oslo 2 296 Utdypende tjenesteindikatorer Husholdningsavfall per innbygger, kilo 279 455 458 425* Utsortert husholdningsavfall per innbygger, kilo Ant. avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for 110 2 195 2** 335 3 229* 3 50 104 104 70 Årsgebyr for avfallstjenesten Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Orkdal Malvik Andel husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning og 80 79 82 73 energiutnyttelse, % Kilde: Statistisk sentralbyrå * gjennomsnittet for landet er ikke korrigert for hytterenovasjon noe tallene fra kommunene er. ** Innbyggerne i Orkdal kommune sorterer husholdningsavfallet i restavfall, papir og plast noe som indikerer at det er tre avfallsfraksjoner og at kommunen rapporterer feil, noe som bekreftes av HAMOS. Figur 5 og tabell 9 viser at årsgebyret for renovasjon i Melhus kommune er lavest sammenlignet med Orkdal, Malvik og landsgjennomsnittet. Ser vi på tjenesteindikatorene samler Melhus inn lavest antall kilo husholdningsavfall og utsortert husholdningsavfall per innbygger. Det er etablert to avfallsfraksjoner som det er hentesystem for i Melhus, noe som er lavere enn de andre i sammenligningen som har tre. Melhus kommune har mindre antall dager åpningstid for mottak av avfall enn de andre i sammenligningen. Andelen av husholdningsavfall som blir sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse er noenlunde likt i Melhus, Orkdal og Malvik og noe over landsgjennomsnittet. Konstituert daglig leder i ENVINA sier at selskapet har lavere priser enn sammenlignbare kommuner i Sør-Trøndelag og landet generelt men er usikker på hva årsakene er til dette. Det blir samlet inn mindre avfall per innbygger i Melhus enn i de andre kommunene. ENVINA har vært flinke til å få folk til å tenke miljøbevist med eks. hjemmekompostering. ENVINA ser nytten av å støtte opp om holdninger blant barn og unge, med blant annet miljøkampanjer - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 32 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS for barnehager og skoler hvert år, og samarbeidet med 7. trinn på barneskolene i Melhus og Midtre Gauldal omkring bruktbutikkene12. Ulikheter i restavfallsmengden pr. innbygger kan også ha sammenheng med befolkningssammensetningen i følge konstituert daglig leder. 5.6 Revisors vurdering Melhus kommune har det laveste gjennomsnittlige årsgebyret for renovasjon i 2009 sammenlignet med de andre. Sammenligningen indikerer at kommunens innbyggere kommer godt ut når vi vurderer prisene opp mot de renovasjonstjenestene som leveres. I forhold til miljøresultat ser vi imidlertid at antall kilo per husholdningsavfall og utsortert husholdningsavfall per innbygger er lavest i Melhus. Melhus har også færrest dager per år med utvidet åpningstid for mottak av avfall sammenlignet med de andre. Andelen av husholdningsavfall som blir sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse er ca på samme nivå med de andre for Melhus. 6 Høring En høringsrapport har vært til rådmannen og styreleder og daglig leder til høring. Høringssvarene fra rådmannen og daglig leder ENVINA er lagt ved rapporten i vedlegg 1. Revisors kommentarer til kommunens høringssvar: Revisor har endret rapporten etter dialog med rådmannen på følgende områder: • Hovedledningsnett for vann består av 18 % eternittrør i dag, dette er lagt til rapportens avsnitt 2, side 17. • Oversikten over overløp har kommunen i et databasert driftssystemet som måler tida pumpestasjonen går i overløp, noe det er krav om, dette er lagt til rapportens avsnitt 4, side 21. • Abonnentsgebyr for vann og avløp er vedtatt i kommunestyret for perioden 2005-2007 eks. mva og for perioden 2008-2009 inkl. mva. Rapportens tabell 1 og 3 med tilhørende tekst, side 26 og 27, er korrigert og visert abonnentsgebyr for perioden 2005-2009, eksklusive moms. Revisors kommentarer til ENVINAS høringssvar: • Revisor har endret bruken av begrepet fond tilknyttet renovasjonstjenester i rapporten til begrepet egenkapital for husholdning i kapitel 4.6 og 7.2.1. Revisor presiserer at selskapet kan fremføre et overskudd eller underskudd fra selvkosttjenesten til et senere år. I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyret kan holdes stabilt13. Dette medfører at man i regnskapet til selskapet benevner bundet selvkostfond som egenkapital for husholdning. • Driftsbelastning av investeringer Revisor viser til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-2140, KRD, januar 2003 og Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr fra tidligere Statens forurensningstilsyn, i dag Klima- og forurensningsdirektoratet, TA-2001/2003. Retningslinjene viser hvordan driftsbelastninger 12 Bruktbutikkene er et prosjekt som i første omgang skal vare ut 2011 13 Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr av SFT, kap 4.5 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 33 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS av investeringer kan belastes egenkapital for husholdning og viser til at i selvkostberegningene må investeringskostnadene fordeles jevnt over investeringens levetid, og det skal beregnes alternativkostnad14 for disse. • Praktisering av overskudd/underskudd: Det er krav om selvkost for renovasjonstjenester i lov om vern mot forurensning, § 34. For avfall som det er plikt til å samle inn, motta og/eller behandle, må gebyret ikke overstige kostnadene. I Retningslinjer for beregning av selvkost, H-2140 og Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr av SFT, TA-2001/2003 er praktisering av selvkostprinsippet og behandling av overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet omhandlet. Retningslinjene viser til at selskapet kan framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år (innenfor et 3 til 5 årsperspektiv). I praksis må dette skje via egenkapital for husholdning i selskapet. Som tidligere nevnt kan ikke investeringer i anleggsmidler finansieres direkte av egenkapitalen for husholdning, men driftsbelastes jevnt over investeringens levetid. • Hytterenovasjon Revisor mener at Melhus kommune må iverksette hytterenovasjon i samsvar med § 7 i forskrift for innsamling av forbruksavfall i Melhus kommune. 7 Konklusjon og anbefalinger I dette kapittelet følger konklusjon og anbefalinger på bakgrunn av gjennomgangen av tjenesteområdene vann, avløp og renovasjon i Melhus kommune. Hovedproblemstillingen i prosjektet er om Melhus kommune har en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? Nedenfor vil revisor konkludere på de ulike delproblemstillinger som er formulert i dette prosjektet og foreta en samlet oppsummering. 7.1 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? Vann Melhus kommune vedtok hovedplan for vannforsyning 2010-2020 som synliggjør utfordringene fremover for vannforsyningen i kommunen. Kvaliteten på drikkevannet er god for Benna og Gåsbakken vannanlegg og er i samsvar med kravene i drikkevannsforkriften. Det er utarbeidet en prøvetakingsplan som kommunen følger for å sikre vannkvaliteten til innbyggerne. Mattilsynet har påpekt at prøvetakingsplanen bør bygge på risikovurderinger noe som bør innarbeides i revidering av denne. Kommunen har i dag en del lekkasjer i vannledningsnettet grunnet tidligere bruk av eternittrør. I forhold til drikkevannsforskriften og kravet om leveringssikkerhet og beredskap mangler det reservevann, internkontroll og beredskapsplaner for både Gåsbakken og Benna vannanlegg. Dette har medført at vannanleggene ikke er godkjent av Mattilsynet. Revisor ser positivt på at kommunen har tatt tak i manglene og at disse ser ut til å bli utbedret med blant annet reservevannsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune og i dialog med Mattilsynet. 14 Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr av SFT, kap 4.3 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 34 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Revisor mener kommunen ivaretar opplysningsplikten til mottakerne av vannet, ved at denne er tilgjengelig ved henvendelser til kommunen. Kommunen har gode rutiner for informasjon og varsling ved en planlagt avstegning av vanntilførselen for brukerne. Ved Gåsbakken vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med krav i drikkevannsforksriften. For Benna vannanlegg er vannkilde og vannbehandling i samsvar med kravene da anlegget ble bygget, men har mangler i dag i forhold til klausulering av området rundt vannkilden samt barrierer i vannbehandlingen. Det jobbes med å utbedre disse i reservevannsprosjektet som er under prosjektering. Benna vannanlegg benytter klor til behandling av drikkevannet noe som er godkjent av Mattilsynet. Avløp Melhus kommune har renseanlegg som fungerer i hovedsak godt og innenfor krav til disse, selv om noen av anleggene har kapasitetsproblemer. Kommunen har vedtatt å overføre avløpsvannet fra Varmbu renseanlegg til Høvringen som vil løse kapasitetsproblemene. Det er krav om akkreditering av renseanlegget noe som mangler i dag. Det er kontakt mellom kommunen og fylkesmannen om utsetting av kravet, grunnet avløpsanlegget skal fjernes. En eventuell utsetting av kravet om akkreditering er ikke avklart i skrivende stund. For de renseanlegg der kommunen er forurensningsmyndighet utføres tilsynet av renseanleggene av virksomhet for teknisk drift og ikke av tilsyn fra utviklingsseksjonen som ble vedtatt i kommunestyrets sak 92/09. Kommunen har god oversikt over daglig drift og vedlikehold av avløpsanleggene og avløpsnettet og behov for oppgradering av avløp i hovedplan for avløp og vannmiljø. Kommunen har beredskapsplikt og døgnkontinuerlig vaktordning i tillegg til gode rutiner for elektronisk overvåkning og alarm ved feil på avløpsanleggene. Etter revisors vurdering er dette i samsvar med krav i forurensningsforskriften. Kommunen har tilfredsstillende rutiner for informasjon, erstatning av skade og varsling av innbyggere ved feil på kommunale avløpsanlegg. Renovasjon ENVINA utfører på vegne av eierkommunene innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer, noe som er i samsvar med forurensningslovens krav til dette. Revisor kan ikke se at det er innført avfallsordning for fritidsbebyggelse i Melhus kommune, noe det er krav om i § 7 i egen forskrift for innsamling av forbruksavfall. Etter revisors vurdering har vedtak om iverksetting av avfallsordningen for fritidsbebyggelse tatt lang tid. 7.2 Hvordan er gebyrnivået innenfor VAR-området sammenlignet med generell kostnadsutvikling og sammenlignbare kommuner? 7.2.1 Kostnadsutvikling Vann og avløp Kommunens gebyrøkning for vann er høyere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren, mens for avløp er gebyrøkningen lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 35 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Gebyrøkningen for vann og avløp har sin årsak i investeringsnivået, lønns- og prisveksten og rentenivået. Renovasjon Avfallsgebyrene i Melhus kommune har vist en vesentlig lavere økning enn både prisindeks og den kommunale deflatoren i perioden 2005-2009. ENVINA har i løpet av perioden 2005 - 2009 gjennomført årlige avsetninger til egenkapital for husholdning. Dette kan indikere at gebyret er stipulert for høyt i forhold til de faktiske kostnader knyttet til tjenesten. Konstituert daglig leder viser til at det skal kjøpes inn renovasjonsbiler samt at det skal etableres et nytt hovedanlegg for ENVINA. Driftsbelastningen av disse investeringene kan belastes egenkapital for husholdning etter revisors vurdering. 7.2.2 Gebyrnivået sammenlignet med andre kommuner og landsgjennomsnittet Vann Melhus kommune har et noe lavere gebyr for vannforsyning enn landsgjennomsnittet og Orkdal, men noe høyere en Malvik. En av flere forklaring på dette er at andel av befolkning tilknyttet kommunalt vannforsyning er lavest i Melhus, noe som betyr at en større andel av befolkningen har private løsninger som ikke belastes vanngebyret. Driftsutgifter per tilknyttet innbygger er lavest i Melhus, noe som indikerer et lavt gebyr. Melhus har høyest andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget, noe som tilsier det motsatte, et høyere vanngebyr i Melhus. Melhus skiller seg positivt ut i forhold til vannlekkasjer, på dette området har Melhus et mer velfungerende ledningsnett enn både Orkdal og Malvik. Melhus kommune mangler sikkerhets- og beredskapsplaner for sine vannverk, som den eneste kommune i sammenligningen, ca 86 % av landets kommuner har dette i orden. Avløp Melhus kommune har høyest årsgebyr for avløpstjenesten. Årsaker til gebyrets størrelse er andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget er høyest i Melhus, samt driftsutgifter til avløpstjenesten per tilknyttet innbygger er høyt i kommunen. I forhold til de andre kommunene ser vi at tilknytningstetthet på ledningsnettet er av de lavere; det vil si at det er færre som er med og finansierer ledningsnettet, og enhetskostnad per abonnent vil være større. Antall avløpsanlegg og tetthet av pumpestasjoner er høyt, noe som er kostnadsdrivende for tjenesten. Renovasjon Melhus kommune har det laveste gjennomsnittlige årsgebyret for renovasjon i 2009 sammenlignet med de andre. Sammenligningen indikerer at kommunens innbyggere kommer godt ut når vi vurderer prisene opp mot de renovasjonstjenestene som leveres. I forhold til miljøresultat ser vi imidlertid at kilo per husholdningsavfall og utsortert husholdningsavfall per innbygger er lavest i Melhus. Melhus har også færrest dager per år med utvidet åpningstid for mottak av avfall sammenlignet med de andre. Andelen av husholdningsavfall som sendes til materialgjenvinning og energiutnyttelse er ca på samme nivå med de andre for Melhus. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 36 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 7.3 Oppsummering Revisor kan ut fra denne sammenstillingen konkludere med at Melhus kommune har en velfungerende vann-, avløps- og renovasjonstjeneste som i hovedsak oppfyller krav i lov og regelverk. Der det er mangler har kommunen vedtatt blant annet prosjekt om reservevann til Jonsvatnet og overføring av avløpsvann til Høvringen for å utbedre disse. For vann har økningen i gebyrene vært høyere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren i perioden 2005 - 2009. For avløp har økningen i gebyrene vært lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. Nivået for gebyret på avløp er høyere enn for sammenlignbare kommuner og nivået på gebyret for vann er høyt sammenlignet med disse. Gebyrene for renovasjon er lavt sammenlignet med de andre kommunene, og utvikling av gebyret er vesentlig lavere enn prisindeksen og den kommunale deflatoren. Det er likevel gjennomført årlige avsetninger til egenkapital for husholdning for husholdningsavfall de siste fem år noe som indikerer at dette er for høyt. Det skal investeres i nye renovasjonsbiler samt hovedanlegg som vil medføre bruk av midlene i egenkapitalen for husholdning. Vi har ikke avdekket avvik på tjenestenivået og tjenesten oppfyller krav i lov og regelverk etter vår vurdering. Data fra SSB viser imidlertid at det er samlet inn mindre avfall sammenlignet med sammenlignbare kommuner og at åpningstiden i miljøanleggene er lavere enn hos de andre. Vi oppsummerer likevel med at renovasjonstjenesten i kommunen er effektiv. 7.4 Anbefalinger Revisor anbefaler Melhus kommunen å: 1. Sikre at kommunens vann- og avløpsanlegg er godkjent 2. Organisere tilsynet av renseanlegg i en arbeidsgruppe underlagt utviklingsseksjonen, jfr. kommunestyrets sak 92/09 3. Innføre avfallsordning for fritidsbebyggelse, jfr. krav i lokal forskrift - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 37 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Kilder Lover og forskrifter: • LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). • For 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). • For-2001-12-04 nr1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). • For-2002-11-19 nr 1746: Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Melhus kommune, Sør-Trøndelag Kommunens kilder: • Serviceerklæring for vann og avløpshåndtering i Melhus kommune • Kommunens nettsider: http://www.melhus.kommune.no/ • Årsgebyr for vann og avløp 2005-2009 • Kommunale vedtak for vann og avløpstjenesten ENVINAs kilder • Årsberetning for perioden 2005 - 2009 • Renovasjonsgebyr 2005-2009 • Nettside: http://www.envina.no/ Andre kilder • Tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå; KOSTRA – data og prisindeks: http://www.ssb.no/kostra/ • Tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå; Kommunedata: http://www.ssb.no/kommuner/ • Tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå; konsumprisindeks 1998-2010 tabell 1 Mattilsynets nettsider: http://vannverk.mattilsynet.no/ • Folkehelseinstituttets nettsider: http://www.fhi.no/ • Rapport Teknisk beregningsutvalg april 2010, Tabell 6.1 Beregning av samlet kommunal deflator • Brev fra fylkesmannen vedrørende akkreditert prøvetaking i Melhus kommune, 02.11.2009 • Brev fra Mattilsynet vedrørende inspeksjon ved Benna vannverk og Gåsbakken vannverk, 25.5.2009 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 38 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Vedlegg 1 Kommunens høringssvar - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 39 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS ENVINAs høringssvar Kommentarer til rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS, datert 16.9.2010 1. Det synes som om revisjonsrapporten bygger på at Envina IKS fører regnskapet i henhold til kommunal regnskapsforskrift og at man dermed snakker bl.a. om avsetting av penger i fond. I selskapsavtalen for Envina IKS står det i § 13 at selskapet skal føre regnskap etter regnskapsloven, dette medfører at man ikke nytter fond men at overskudd og underskudd henvises til posten ”annen egenkapital”. Fond kommer som sådan ikke til anvendelse. Rapportens deler som omhandler fond synes derved ikke å harmonere med selskapsavtalen. 2. Rapportens punkt 4.6 Dersom vi antar at vi i regnskapssammenheng snakker om at vi nytter fond i Envina IKS så reiser dette et spørsmål om videre presisering av teksten i rapportens punkt 4.6: ”..... Driftsbelastningen av investeringene kan belastes fondet etter revisors vurdering.” Hva legger revisor i driftsbelastning i forbindelse med investering i biler og nytt hovedanlegg? Det er her lett å anta at dette gjelder både renter på investeringene samt andre utgifter for å drifte infrastruktur. Dette bør presiseres bedre. Det samme forholdet gjelder også for rapportens pkt 7.2.1 3. Rapportens pkt 7.3 Revisor sier her at det årlige overskuddet indikerer at renovasjonsgebyret er for høyt, på tross av at det også konkluderes med at renovasjonsgebyret ligger lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. I tillegg konkluderes det med at renovasjonstjenesten er effektiv. Envina har ikke store låneopptak i forbindelse med investeringer i infrastruktur og kapitalkostnadene vil således bli lave i forhold til sammenlignbare kommuner. Overskuddet i Envina IKS speiler dette. De midlene som framkommer som overskudd er midler som nyttes til investeringer i driftsmateriell og skal nyttes til investeringer i infrastruktur. En rasjonell drift kommer våre kunder tilgode ved at vi får et overskudd som vil medføre mindre belastning (gebyrøkning) for kundene når vi nå etterhvert må investere i egen infrastruktur. Det er således Envina sin mening at renovasjonsgebyret pr i dag er av korrekt størrelse og vil i et langsiktig perspektiv komme kundene tilgode i form av lavere renovasjonsgebyr i framtiden enn hva som kan oppleves om gebyret senkes for en kortere periode (inntil investering i hovedanlegg starter). Envinas økning i egenkapital kommer av at vi ønsker å investere i nytt hovedanlegg uten at vi må foreta en kraftig økning i renovasjonsgebyret ovenfor kommunenes innbyggere. Envina venter i dag på å få en avklaring om kjøp av Varmbo miljøstasjon som et sted å etablere framtidig hovedanlegg, derfor er heller ikke opptjent egenkapital nyttet til det tiltenkte formålet ennå. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 40 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 4. Rapportens punkt 7.1 siste avsnitt: Mener revisor her at Envina IKS som skal iverksette hytterenovasjon siden dette er nedfelt i lokalforskrift? Med vennlig hilsen Arild Tjelle Daglig leder E-mail: [email protected] - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 41 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Vedlegg 2 KOSTRA: KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester, bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner og fylkeskommuner, og gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media og andre kunne finne informasjonen om kommuners tjenester og ressursbruk. Kommunedata per 1.1.2010: Kommune Melhus Orkdal Malvik Innbyggere 14 841 11 276 22,5 19,9 Befolkning per km² Andel bosatt i tettbygd strøk, % Flateinnhold, km² Renovasjonsselskap Oppdal 12 550 Midtre Gauldal 6 012 77,4 3,3 3 6 603 56 71 85 38 59 659,5 566,9 162,2 1 817 2 207 ENVINA HAMOS Innherred renovasjon - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 42 Postadresse: Postboks 216, 7302 Orkanger Hovedkontor: Orkdal rådhus, Bårdshaug Tlf. 907 30 300 - www.revisjonmidtnorge.no
© Copyright 2024