Krav til materiell stridsevne
Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020? Harlans Seminar 3. - 4. november 2011 Arvid Melkevik Prosjektleder programområde UVB Innhold • Prinsix investeringskonsept • KL-prosessen – Behovsanalyse, overordnet kravdokument og alternativanalyse • Brofase – Kapasitet og tilgjengelighet – Operative krav og tekniske systemkrav • Oppsummering Langtidsplanlegging • Innretning av langtidsplanleggingen er påbegynt og forventes ferdig i 2012 • Langtidsplanarbeidet er en kontinuerlig prosess • Kapabilitetsutviklingsplan (KUP) fokuserer på gapet mellom evnebehov utledet av oppgaver og ambisjonsnivå og gjeldende planer for strukturens utvikling • Strukturplanleggingen oppdateres årlig i en strukturutviklingsplan (SUP) • Langtidsproposisjonen (LTP) beskriver de nødvendige elementer for å utvikle og vedlikeholde styrkestrukturen og dermed militære kapasiteter Prinsix investeringskonsept • Konseptet for fremskaffelse av materielle kapasiteter skal baseres på en helhetlig styring av materiellporteføljen • Kopling mellom langtidsplanarbeidet og investeringsvirksomheten • Målsetning å sikre mer helhetlige og balanserte kapasiteter innenfor foreliggende rammer • Utgangspunkt i Forsvarets fremtidige kapasiteter og styrkestruktur • Fokus på tidlige faser og alternative fremskaffelsesstrategier • Økt vekt på driftskonsekvenser og levetidskostnader Utarbeidelse av KL, FL og GO • FD skal ivareta utarbeidelsen av konseptuell løsning (KL) for alle prosjekter • Fremskaffelsesløsningen (FL) skal utarbeides innenfor rammen av KL og/eller øvrige strategiske føringer lagt av FD • Forsvaret gis i oppdrag å etablere en spesifikk FL for det enkelte prosjekt • FD skal godkjenne FL og prosjektet, og deretter gis gjennomføringsoppdrag (GO) til Forsvaret • Når FD terminerer et prosjekt – Har man da fått verifisert at effektmål er oppnådd? – Hva skal være baseline for FLOs vedlikehold – opprinnelig KD eller status for levert utstyr etter TEKEVAL/OPEVAL? Stortingsproposisjon nr 48 (2007-2008) Om struktur i St.prp. nr. 48 • ”Sjøforsvarets fartøysstruktur anbefales videreført bestående av fem fregatter med NH-90 helikoptre, seks missiltorpedobåter (MTB), seks mineryddingsfartøyer og seks ubåter, i tillegg til logistikkfartøy.” ... Om ubåter i St.prp. nr. 48 • ... ”Disse representerer en unik militærstrategisk ressurs, gjennom sine anvendelsesområder og spesielle egenskaper. Dette gjelder spesielt evnen til å operere skjult, evne til overvåkning og informasjonsinnhenting. De norske undervannsbåtene er moderne med god evne til å operere både til havs og langs kysten.” Utfordringer • Ula-klassen har en forventet levetid til ca 2020 – Designet for 30 år – De fleste løsninger er tilpasset dette • Hva nå? – Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020? • Alternativene er – Ny ubåt eller levetidsforlengelse av Ula Analytisk KL-prosess Behovsanalyse Sikkerhetspolitisk vurdering Bidrag til Forsvarets oppgaver Teknologiutvikling og trender Scenarioanalyse Interessentanalyse Kapabilitetsbehov Overordnet strategidokument Føringer fra FD Samfunnsmål Effektmål (bruker) Ambisjonsnivå Overordnet kravdokument Evaluering av alternativer Ulike optimale alternativer Evaluering: Effekt Kostnader Usikkerhet Kapabilitetskrav Syntese Hovedalternativ Økonomiske antakelser og begrensninger Anbefaling Identifiserte kapabiliteter (Strukturelementer) Scenarioanalyse • Scenarioer fra – Forsvarsstudien 07 – Nato (NC3A, 05 DRR Planning Situations) – En faktisk operasjon: Active Endeavour • Relevante scenarioer ble dekomponert, og alle behov i maritimt domene ble identifisert (ikke bare ubåtoppgaver) • 22 nødvendige kapabiliteter/evner ble identifisert for de ulike oppgavene • Kapabilitetsbehov er begrunnet og forankret i Sjøforsvaret (FOH, SST, UVBV) • FFI-rapport Scenarioklasser i Forsvarsstudie 2007 – FFI-rapport 2006/02664, ISBN: 978-82-464-1047-0 Interessentanalyse • Et utvalg ressurspersoner ble intervjuet for å gi synspunkter på hvilket behov man ser for seg i framtiden – analysen utført av FD uavhengig av andre analyser i behovsanalysen • Målet var å identifisere Forsvarets behov for en ubåtkapasitet – representerer også en kvalitetssikring av de andre analysene i behovsanalysen (eksempelvis av evnene i scenarioanalysen) • Resultatene er godt i samsvar med andre deler av behovsanalysen Oppsummering behov i det maritime domenet: • avskrekke • operere skjult • være slagkraftig • overvåke og utføre etterretning • operere med spesialstyrker • trene og øve i undervannskrigføring Behov både nasjonalt og som bidrag til internasjonale operasjoner Overordnet kravdokument i KL • Overordende krav til en fremtidig UVB-kapasitet – utledet fra Behovsanalysen og ambisjonsnivået beskrevet i Overordnet strategidokument • Kravene skal i størst mulig grad være plattformuavhengige – ingen spesifikke ubåt-krav • Alternative løsninger på alle krav – men kvaliteten på disse løsningene kan imidlertid være svært forskjellig • Hvert krav har en begrunnelse og sammenligningskriterier – Sammenligningskriterier definerer terskler for hva som er godt nok Alternativanalyse • Hovedalternativene var føringer i oppdraget fra FD • Alternativ Null: Utfasing Ula-klassen, ingen investeringer • Alternativ 1: Opprettholde UVB-våpenet – Ny ubåt-klasse eller levetidsforlengelse av Ula? – Høyt press på Forsvarets investeringsbudsjett (bl. a. kampflykjøp) – Ula-klassen har en forventet levetid til ca 2020 • Alternativ 2: Investere i alternative kapasiteter – En kombinasjon av andre strukturelementer – Kan dekke deler av behovet, men ikke alt? – Hvordan dekke komplementærverdiene av ubåten? • Arbeidsgruppen konkretiserte ulike varianter av alternativene – høyt og lavt ambisjonsnivå for alternativ 1 og 2 Slagkraft Ubåt • • • • Kan drive sjønektelse uten luftoverlegenhet Vanskelig å beskytte seg mot Komplementærverdi sammen med andre strukturelementer Er det akseptabelt å fjerne ubåtkapasiteten? Alternativer til ubåt • • • • • Fregatt Helikopter Maritimt patruljefly Kampfly Miner Skjulte operasjoner Ubåt • • • Skjult overvåking og etterretning Operasjoner med spesialstyrker Påvirke (overraskende angrep) Alternativer til ubåt • • • Kampfly Maritime patruljefly Ubemannede løsninger Vil en levetidsforlenget Ulaklasse være tilfredsstillende? Avskrekking i det maritime domene Ubåt • • • Avskrekker i det maritime domene ved å kombinere stor slagkraft og det å operere skjult Skaper usikkerhet om hvor ubåtene er og hvor de kan angripe for et helt havområde Kan hindre eskalering til nye områder i en pågående konflikt ved å ha stor slagkraft og ha meget høy overlevelse Alternativer til ubåt • • • Kan hurtighet eller lang rekkevidde på våpen erstatte det å ikke være synlig? Kampfly eller maritimt patruljefly med langtrekkende presisjonsvåpen Gjeninnføre et minevåpen til bruk i egne farvann Kostnader Ubåt • • Antatt pris på nye ubåter 2 til 4 mrd kroner per stykk Priseskalering har vært betydelig Alternativer til ubåt • • Priseskalering også på alternativer Usikkerheter i kostnader Driftskostnader • • Personell Vesentlige kostnader knyttet til å vedlikeholde et kompetansemiljø på plattformspesifikke oppgaver Anbefaling fra KL • Det er et behov for en ubåtkapasitet – Alternativ 1 bør videreføres • Utfordringer ved alternativene – Nullalternativet dekker ikke behovet – Ubåt • Kostnader for ny UVB • Usikkerhet om levetidsforlengelse av Ulaklassen er en tilfredsstillende løsning – Alternativer til ubåt • Stor usikkerhet om et akseptabelt alternativ finnes Det bør gjennomføres mer detaljerte vurderinger av SLEP Ula-klassen og nye UVBer i en brofase før FL Brofasen • Brofasen har til hensikt å kunne gi FD et beslutningsgrunnlag for valg mellom SLEP Ula-klassen eller nye UVBer • Brofasen vil gi et nedvalg i alternativer som vil gjøre FL-arbeidet mer håndterbart • Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av FD, SST, UVBV, FLO, FOH, FK KKIS, E-tj og FFI Brofasen skal avsluttes innen utgangen av 2013 • Kapasitet og tilgjengelighet • Vedlikeholdskonsept – – – – Muligheter og konsekvenser for ulike vedlikeholdskonsept Definere driftsprofil for ny UVB Identifisere de viktigste faktorer som påvirker vedlikeholdskonseptet Kostnadskonsekvenser for ulike vedlikeholdskonsept • Styrkeproduksjon og antallsanalyse – Krav til operativ tilgjengelighet (kampkraftnivå) og behov ifm styrkeproduksjon for å oppfylle kravet – Hvor mange ubåter trengs i strukturen for å oppfylle krav til operativ tilgjengelighet? – Hvordan vektlegge besetningens motivasjonsfaktor på en 40-50 år gammel plattform? Operativ tilgjengelighet påvirkes av vedlikeholdskonsept, styrkeproduksjon og antallsanalyse Teknologistudie • Kartlegge ny teknologi og utviklingsnivå – Ytelseskrav ut over dagens teknologiske løsninger innebærer risiko – Beskrive oppsider, nedsider og kostnader – Begrunnet anbefaling om hvilke teknologier som bør inkluderes • Kartlegge hvilke teknologier som bør være på en UVB i 2025 – Hvilke teknologier bør evt introduseres på Ula-klassen? – Er endringer fra Ula-klassen til ny UVB et generasjonsskifte? • Kartlegging – Kostnader knyttet til innovative systemer på Ula-klassen – Beskrive tilsvarende modenhetsgrad for ny teknologi Nytt kravdokument i brofasen • Kravdokument for ubåt etter FL-mal – mål å kunne gjenbruke kravdokumentet i FL-fasen • Utgangspunkt i effektmål og utledede krav fra OKD i KL • Nedbryting i operative krav med inndeling etter basisfunksjonene • Operative krav nedbrytes videre i systemkrav – beskriver krav til systemets funksjonalitet og driftssikkerhet – begrunnelse gir en kort forklaring på hvorfor kravet er satt – avklaring der tilleggsopplysninger kan hjelpe til i tolkningen av kravet Kommando og kontroll Innsatsmidler Mobilitet Beskyttelse Etterretning Logistikk Alternativenes tilfredsstillelse av kravene • Vurdering av alternativene mot kravene ved å teste dem mot oppdragstyper (vignetter) i operasjonsscenarioer • Spesiell fokus på krav som kan skille alternativene gjennom ulik operativ ytelse – simuleringer av alternativenes ytelse i operative situasjoner mot relevante trusler – krever detaljert modellering av ubåter og trusler Kostnader • Innhente grunnlagsdata (RFI) fra byggeverft for kostnader knyttet til system og delsystemer • Viktig å fokusere på kostnadsdrivene krav og teknologier • Kan vi få god nok ytelse med mindre avansert materiell ? • Samarbeid med andre nasjoner for å redusere kostnader ? Oppsummering • Behovet for en UVB-kapasitet etter 2020 er godt forankret gjennom behovsanalysen basert på scenarioanalyse og interessentanalyse • Kapasitet og operativ tilgjengelighet vurderes på bakgrunn av vedlikeholdskonsept, styrkeproduksjon og antallsanalyse • Kravdokumentets struktur sikrer god forankring av tekniske krav i operativ krav, som igjen er forankret i behovsanalysen • Vurdering av alternativene mot kravene ved å teste dem mot oppdragstyper i operasjonsscenarioer • Fokus på kostnadsdrivende krav og teknologier for å redusere kostnader og usikkerhet Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar
© Copyright 2024