Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Sleipner Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 § 11 andre ledd, jf. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 16. november 2012, senere søknader og opplysninger fremkommet under behandlingen av dem. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven § 12. Informasjon om den kvotepliktige: Navn: STATOILPETROLEUM ASSLEIPNER VEST Organisasjonsnr: 993246646 Postadresse: Postboks8500 Forus, 4035 Stavanger Informasjon om virksomheten: Navn: Sleipner Kommune: Kontinentalsokkelen Fylke: Kontinentalsokkelen Kategori for kvotepliktig virksomhet: 1. Forbrenning av brensler 26. Fangst av klimagasser (CCS) 28. Lagring av klimagasser (CCS) Informasjon om tillatelsen: Tillatelse gitt: 14. mars 2014 Sist endret: 27. februar 2015 André Aasrud seksjonsleder Eies av: 990888213 Anleggsnr: 0000.0021.02 Ephortenr: 2013/738 Tillatelsesnr: 2014.0086.T Versjonsnr: 2 Marte Bakken senioringeniør Endringslogg Søknad/melding 6. februar 2015 Type endring Tillatelse endret Melding 27. februar 2015 Beskrivelse av endringen Prøvetakingsplan, måleutstyrstabell og prosedyrene for ansvarstildeling og kompetanse, risikovurdering, validering av data, kontroll av eksterne tjenester og korrigerende tiltak er oppdatert. 2 I. Overvåkingsplan Den kvotepliktige skal følge godkjent plan for overvåking av kvotepliktige utslipp av klimagasser (overvåkingsplan) i henhold til MR-forordningen1 og alle relevante vedlegg til overvåkingsplanen. Tillatelsen gjelder kun kildestrømmer og utslippskilder som er beskrevet i overvåkingsplanen. Iht. artikkel 15 (3) i MR-forordningen, skal følgende endringer i overvåkingsplanen godkjennes av Miljødirektoratet: a) endring av kvotepliktig kategori for virksomheten, som følge av økning/reduksjon i virksomhetens utslipp b) betingelsene for å defineres som en virksomhet med små utslipp iht.artikkel 47 (8) i MRforordningen ikke lenger er oppfylt c) endring av utslippskilder d) endring fra beregningsbasert til målebasert metode, eller omvendt, for overvåking av kvotepliktige utslipp e) endring i omsøkt metodetrinn f) introduksjon av nye kildestrømmer g) endring av kategori for kildestrømmer (stor, mindre, deminimis) h) endring av standardverdi for beregningsfaktorer, dersom verdien skal inngå i overvåkingsplanen i) innføring av nye prosedyrer knyttet til prøvetaking, analyse eller kalibrering, dersom endringer i slike prosedyrer har direkte innvirkning på nøyaktigheten i utslippsdata j) implementering eller tilpasning av metode for å bestemme utslipp ved lekkasje fra lagring av CO2 Søknad om endring av overvåkingsplanen må sendes Miljødirektoratet i god tid før endringen planlegges gjennomført. Andre endringer av overvåkingsplanen enn det som fremgår ovenfor, kan gjennomføres uten at det søkes om det. Miljødirektoratet skal imidlertid underrettes om endringene av overvåkingsplanen senest innen 31. desember det året endringene er gjennomført. II. Rapporteringskrav Den kvotepliktige skal innen 31. mars året etter at utslippene fant sted levere Miljødirektoratet en utslippsrapport som omfatter de årlige utslippene i rapporteringsperioden, og som er verifisert i samsvar med reglene i AV-forordningen2. Dersom verifikasjonen har avdekket feil eller mangler, eller gir anbefalinger til forbedringer, skal den kvotepliktige innen 30. juni samme år sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport som beskriver tiltak for å rette opp i disse forholdene, jf. artikkel 69 (4) i MR-forordningen. Virksomheter med utslipp under 25 000 tonn skal levere en slik rapport kun dersom verifikatør har funnet avvik fra overvåkingsplanen. 3 Den kvotepliktige skal uavhengig av verifikasjonen sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport, jf. artikkel 69 i MR-forordningen innen 30. juni etter nærmere angitte frekvenser iht. artikkel 69 (1). Den kvotepliktige skal i utslippsrapporten oppgi informasjon om perioder med feil eller manglende data. Den kvotepliktige skal oppgi hvilken kilde det gjelder, start og sluttidspunkt, estimert utslipp i perioden, årsak, og hvilken metode som er benyttet for å erstatte data. Erstatningsdata skal estimeres konservativt i henhold til artikkel 65 (1) i MR-forordningen. Metoder for å estimere erstatningsdata som ikke er beskrevet i EUs veileder om håndtering av manglende data3 skal være godkjent av Miljødirektoratet. Den kvotepliktige skal i utslippsrapporten oppgi hvilke mobile rigger som har operert på feltene som tillatelsen omfatter og i hvilket tidsrom de mobile riggene har operert. Videre skal måleutstyr, usikkerhet i måleutstyr og utslipp fra hver rigg rapporteres. Den kvotepliktige skal i utslippsrapporten dokumentere beregningen av simulert utslippsfaktor for fakkelgass og begrunne de valg, antagelser og vurderinger som er gjort i beregningen. III. Kvoteplikt Den kvotepliktige skal innen 30. april hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens kvotepliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. klimakvoteloven § 12 første ledd. IV. Meldeplikt Den kvotepliktige skal gi Miljødirektoratet melding om planlagte endringer i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift og gjennomføring av slike endringer innen 31. desember hvert år, jf. klimakvoteforskriften § 3-7. Dersom virksomheten besluttes nedlagt skal melding gis Miljødirektoratet straks, jf. klimakvoteforskriften § 1-6. V. Endring i opplysninger om den kvotepliktige Ved endring i opplysninger om den kvotepliktige gjengitt på første side i denne tillatelsen, herunder overdragelse til ny eier, skal oppdaterte data sendes direktoratet straks. VI. Krav til internkontroll Den kvotepliktige må ha internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at den kvotepliktige overholder krav i denne tillatelsen og forurensingsloven med relevante forskrifter. Den kvotepliktige skal holde internkontrollen oppdatert. VII. Tilsyn Den kvotepliktige skal la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anlegget til enhver tid. Commission Regulation 601/2012 on the monitoring and reporting of greenhouse gas emissions pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften § 2-1. 1 Commission Regulation 600/2012 on the verification of greenhouse gas emission reports and tonne-kilometre reports and the accreditation of verifiers pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften § 2-2. 2 EU ETS Compliance Forum - Task Force “Monitoring”: Working paper on data gaps and non-conformities, Final version of September 17th 2013. 3 4 Overvåkingsplan for Sleipner Overvåkingsplanen er godkjent av Miljødirektoratet. 1. Beskrivelse/omfang av den kvotepliktige enheten Statoil Petroleum ASer operatør for Sleipnerfeltet, et gass-og kondensatfelt som ligger i blokkene 15/8 og 15/9 i den sørlige delen av Nordsjøen. Sleipner Øst ble satt i produksjon i 1993, Sleipner Vest i 1996. Sleipner Øst er bygget ut med innretningen SLA,SLR,havbunnsrammene Sleipner Øst og Loke, samt ExxonMobil opererte Sigyn. Havbunnsrammeneer knyttet opp mot SLA,som er en integrert prosess-, bore- og boliginnretning. Sleipner Øst produseres ved trykkavlasting. All prosesseringskjer på SLAinnretningen. Produsert vann injiseres i Utsiraformasjonene via brønn 15/9- A-28CO2. Sleipner Vest er bygget ut med innretningene SLBog SLTog havbunnsrammen Sleipner Vest Alfa Nord. Brønnhodeinnretningen SLBer fjernstyrt fra SLApå Sleipner Øst-feltet. Sleipner Vest produseres ved trykkavlasting. All prosessering(behandling av kondensat, gassog produsert vann) skjer på SLTinnretningen. Produsert vann skilt sendestil SLAfor injeksjon til Utsiraformasjonene via brønn 15/9- A-28. CO2 separeres fra naturgasssenpå SLT, fanget CO2 transporteres til SLAhvor den injiseres i utsiraformasjonen via brønn 15/9- A-16. Kondensatet fra feltet leveres til Kårstø via rørledning. Gassleveres til Zeepipe, Statpipe eller Easington. Fra 2014 vil Gudrunfeltet motta kraft via en 20 MW(13 MWtilgjengelig) kabel fra generatorturbiner på SLA,som også leverer kraft til SLTog SLB.Kvotetillatelsen for Sleipnerfeltet har fra og med 2011 omfattet utslipp til luft fra energianlegg på mobilrigg på Gudrunfeltet. Fra oppstart av produksjon i 2014 vil det i tillegg være utslipp fra fakkel og motor på Gudrun som vil omfattes av Sleipners kvotetillatelse. Sleipnerfeltet har kvotepliktig CO2-utslipp i forbindelse med forbrenning av brensel i virksomheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW, og relatert til fangst, injeksjon og lagring av CO2. En ytterligere beskrivelse av den kvotepliktige enheten fremgår av følgende vedlegg: - Bekrivelse av utslippskilder på Sleipnerfeltet 2014.docx av 12. mars 2014 og - Flytskjema Sleipner og Gudrun_ver3.ppt av 15. januar 2014. Ut fra det totale estimerte kvotepliktige utslippet for perioden 2013-2020 er virksomheten plassert i kategori C. Kravene i overvåkingsplanen er fastsatt i henhold til denne kategorien. Denne overvåkingsplanen omfatter alle kildestrømmer/utslippskilder som angitt i punkt 2 under. 2. Kildestrømmer og utslippskilder ved virksomheten Virksomheten har følgende kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp: Kildestrøm Delaktivitet Utslippskilde 1. Brenngass- Brenngass SLA Forbrenning: Andre brenngasserog flytende brensler Turbiner SLA Kildestrømkategori Stor 5 Kildestrøm Delaktivitet Utslippskilde 2. Fakkelgass - HP-fakkel SLA 3. Fakkelgass - LP-fakkel SLA 4. Fakkelgass - LLP-fakkel SLA 5. Brenngass - Brenngass SLR Forbrenning: Fakkelgass Fakkel Kildestrømkategori Stor Forbrenning: Fakkelgass Fakkel Stor Forbrenning: Fakkelgass Fakkel Stor Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Forbrenning: Fakkelgass Turbiner SLA Mindre Turbiner SLT Stor Turbiner SLT Mindre Fakkel Mindre Forbrenning: Fakkelgass Fakkel Mindre Forbrenning: Fakkelgass Fakkel Stor Forbrenning: Kommersielle standardbrensler Forbrenning: Kommersielle standardbrensler Forbrenning: Kommersielle standardbrensler Forbrenning: Fakkelgass Nødgenerator, kraner, brannvannspumper Motorer (energianlegg) De-minimis Nødgenerator, kraner, brannvannspumper Fakkel De-minimis Forbrenning: Fakkelgass Fakkel Mindre Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Fakkel De-minimis Fakkel De-minimis 6. Brenngass - Brenngass SLT 7. Brenngass - Brenngass SLA til SLT 8. Fakkelgass - HP-fakkel SLT 9. Fakkelgass - LP-fakkel SLT 10. Fakkelgass - HP-fakkel SLR 11. Diesel - Diesel SLP 12. Diesel - Diesel Mobil rigg 13. Diesel - Diesel Gudrun 14. Fakkelgass - HP-fakkel Gudrun 15. Fakkelgass - LP-fakkel Gudrun 16. Brenngass - Pilot SLA 17. Brenngass - Pilot SLT Mindre Mindre Med mobil rigg menes borerigger, floteller (boliginnretninger) og brønnintervensjonsskip. Krav til beregning av utslipp fra kildestrømmene er nærmere angitt i punkt 3 til 6. Virksomheten har følgende utslippskilder som gir kvotepliktige utslipp: Utslippskilde Utslippspunkt Type utslipp 1. CO2 Vent 2. CO2 lagring 3. Diffuse utslipp CO2 Vent aminanlegg Utsira formasjon Sleipner T CO2 CO2 CO2 Utslippskildekategori Mindre Mindre Mindre Krav til måling av utslipp fra utslippskildene er nærmere angitt i punkt 7. 3. Metoder for overvåking av kvotepliktige utslipp Virksomheten skal benytte følgende formler for å beregne de kvotepliktige utslippene fra de ulike kildestrømmene: Kildestrømnr. Beregningsmetode 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor 10, 14, 15, 16 og 17 8, 9, 11, 12 og 13 CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Nedre brennverdi * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor 6 Utslippskilde 1 bestemmes med måleutstyr for gassmengde ved CO2-ventfakkel og 100% andel CO2 i gassen; utslippskilde 3 bestemmes ved konservativt estimat på 1006 tonn iht. metode innsendt 31. oktober 2014; metode for overvåking av eventuelle utslipp fra lagret CO2 (utslippskilde 2) er foreløpig ikke angitt. 4. Metodetrinn for bestemmelse av aktivitetsdata Aktivitetsdata for hver kildestrøm skal bestemmes iht. til metodetrinnene opplistet i tabellen under: Kildestrømnr. Enhet Metodetrinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Sm³ Sm³ Sm³ Sm³ Sm³ Sm³ Sm³ Sm³ Sm³ Sm³ tonn tonn tonn Sm³ Sm³ Sm³ Sm³ 4 3 3 3 4 4 4 3 3 3 3 3 4 3 3 Ikke trinn Ikke trinn Maksimal usikkerhet ± 1,5 % ± 7,5 % ± 7,5 % ± 7,5 % ± 1,5 % ± 1,5 % ± 1,5 % ± 7,5 % ± 7,5 % ± 7,5 % ± 2,5 % ± 2,5 % ± 1,5 % ± 7,5 % ± 7,5 % For kildestrømmer der aktivitetsdata bestemmes ved å multiplisere volum med tetthet, skal den kvotepliktige benytte reelle verdier for tetthet, korrigert for trykk og temperatur. Alternativt kan den kvotepliktige benytte en standardverdi for tetthet fastsatt av Miljødirektoratet. For kildestrøm 16 og 17 bestemmes mengde aktivitetsdata ved følgende metode: Konservativt estimat for kildestrøm 16 er 99 Sm3/time og for kildestrøm 17 er det 11 Sm3/time 5. Faktorer benyttet i beregninger av kvotepliktige utslipp fra kildestrømmer Virksomheten skal benytte følgende faktorer ved bestemmelse av det kvotepliktige utslippet: Kildestrømnr. 1 2 3 4 5 6 7 8 Faktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Enhet tonn CO2/Sm3 tonn CO2/Sm3 tonn CO2/Sm3 tonn CO2/Sm3 tonn CO2/Sm3 tonn CO2/Sm3 tonn CO2/Sm3 TJ/Sm3 tonn CO2/TJ - Metodetrinn 3 1 2b 1 2b 1 2b 1 3 1 3 1 3 1 2a 2a 1 Verdi/Beskrivelse Prøvetaking og analyse 1 Simulert/beregnet 1 Simulert/beregnet 1 Simulert/beregnet 1 Prøvetaking og analyse 1 Prøvetaking og analyse 1 Prøvetaking og analyse 1 0,0000608 61,2 1 7 Kildestrømnr. 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Faktor Nedre brennverdi Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor Oksidasjonsfaktor Enhet TJ/Sm3 tonn CO2/TJ tonn CO2/Sm 3 TJ/tonn tonn CO2/TJ TJ/tonn tonn CO2/TJ TJ/tonn tonn CO2/TJ tonn CO2/Sm 3 tonn CO2/Sm 3 tonn CO2/Sm 3 tonn CO2/Sm 3 - Metodetrinn 2a 2a 1 2b 1 2a 2a 1 2a 2a 1 2a 2a 1 2b 1 2b 1 3 1 3 1 Verdi/Beskrivelse 0,0000608 61,2 1 Simulert/beregnet 1 0,0431 73,5 1 0,0431 73,5 1 0,0431 73,5 1 Simulert/beregnet 1 Simulert/beregnet 1 Prøvetaking og analyse 1 Prøvetaking og analyse 1 Virksomheten skal til enhver tid bruke gjeldende standardfaktorer. For kildestrøm 2, 3, 4, 10, 14 og 15 skal virksomheten bestemme faktorer ved hjelp av følgende simuleringsmodell: Beregningsmodell utarbeidet av Christian Michelsen Research(CMR)uten fratrekk av nitrogen. 6. Metoder for prøvetaking og analyse for bestemmelse av faktorer For kildestrøm 5 og 6 skal virksomheten bestemme faktorer ved hjelp av online gasskromatograf eller gassanalysator. Sålangt det er mulig skal det foretas en førstegangsvalidering og en årlig validering av målesystemet for online gasskromatograf eller gassanalysatorutført av akkreditert laboratorium og ved bruk av gjeldende standarder. Alternativt skal det foretas en førstegangsvalidering og en årlig sammenligningsanalyse. Førstegangsvalidering og årlig validering skal gjøres for hver relevant parameter og brensel for å bestemme repeterbarheten i metoden og kalibreringskurven til instrumentet. Årlig sammenligningsanalyseskal gjøres mot akkreditert laboratorium og ved bruk av referansemetode for hver relevant parameter og brensel. For kildestrømmer som bestemmes med prøvetaking og analyse gjelder prøvetakingsplaner beskrevet i følgende vedlegg: - Signert prøvetakingsplan Sleipner, revisjon 2 med dato for prøvetaking.pdf av 30. januar 2015 For følgende kildestrømmer skal parametere angitt i tabellen under analyseres ved bruk av laboratorium: Kildestrømnr. 1 7 16 Faktor Utslippsfaktor Utslippsfaktor Utslippsfaktor Parameter GassammensetningSLA brenngass GassammensetningSLA brenngass GassammensetningSLA brenngass Akkreditert? Nei Nei Nei 8 Kildestrømnr. 17 Faktor Utslippsfaktor Parameter GassammensetningSLA brenngass Akkreditert? Nei Det ikke-akkrediterte laboratoriet kan kun benyttes såfremt det oppfyller krav tilsvarende EN ISO17025. Dette innebærer at det ikke-akkrediterte laboratoriet skal: - ha et kvalitetssikringssystem tilsvarende kravene i ENISO9001 - inneha tilstrekkelig teknisk kompetanse til å utføre de ovennevnte analysene - gjennomføre årlige sammenligningsanalyserav egne resultater mot resultater oppnådd ved akkreditert laboratorium - vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak ved avvik mellom egne resultater mot resultater oppnådd ved akkreditert laboratorium For følgende kildestrømmer skal faktorer som analyseres ved bruk av laboratorium bestemmes etter følgende frekvenser: Kildestrømnr. 1 7 16 17 Faktor Utslippsfaktor Utslippsfaktor Utslippsfaktor Utslippsfaktor Analysefrekvens Ukentlig Ukentlig N/A N/A Analyseresultatene skal kun brukes for den mengden eller parti av aktivitetsdata de er ment å representere. 7. Krav til målte utslipp Virksomheten skal bestemme de kvotepliktige utslippene fra utslippskilde 1, 2 og 3 etter formlene for CO2 angitt i artikkel 43 og vedlegg VIII punkt 3 i MR-forordningen. Kvotepliktige utslipp fra hver utslippskilde skal bestemmes iht. metodetrinnene opplistet i tabellen under: Utslippskildenr. Metodetrinn 1 2 3 Ikke trinn Ikke trinn Ikke trinn Maksimal usikkerhet Usikkerheten gjelder bestemmelse av årlig gjennomsnittlig timeverdi. For utslipp som bestemmes ved bruk av den målebaserte metoden, skal målingene utføres med metoder basert på EN14181, EN15289 eller tilsvarende standarder. 9 8. Måleutstyr Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr for bestemmelse av kvotepliktige utslipp: Kildestrømnr. Tagnr. 1 Type måler Tilleggsinformasjon Plassering Enhet 45-PT 143 Trykkmåler A/B Trykktransmitter Oppstrøms brennere på SLA barg 1 45-TT 144 Temperaturmåler A/B 45-TT 146 A/B Temperaturtransmitter Oppstrøms brennere på SLA grdC 0 100 0,05 % av område 1 45-FT 140 Differensialtrykkmåler A/B 45-FT 141 A/B Differansetrykktransmitter Oppstrøms brennere på SLA mbar 0 1000 0,05 % av område 1 45-FE 140/141 Måleblende Oppstrøms brennere på SLA kg/time 2 43-FT 044 Ultralydmålere: Enstråle Ultralydmåler SLA HP fakkel 2 43-PT 071 Trykkmåler Trykktransmitter 2 43-TT 073 Temperaturmåler Temperaturtransmitter 3 Annet Nedre måleområde Øvre Spesifisert måleusikkerhet område (+/- %) 0 40 0,05 % av område 5000 35500 1,5 % m/s 0 100 < 5 % Direkte oppstrøms fakkeltipp Oppstrøms brennere på SLA bara 0,9 4,013 0,055 % av område grdC -30 90 0,5 % av område 43-FT 045 Ultralydmålere: Enstråle Ultralydmåler SLA LP fakkel kSm3/t 3 43-PT 070 Trykkmåler Trykktransmitter bara 0,9 7,013 0,1 % av område 3 43-TT 074 Temperaturmåler Temperaturtransmitter Direkte oppstrøms fakkeltipp Oppstrøms brennere på SLA grdC -30 90 0,5 % av område 4 43-FT 046 Ultralydmålere: Enstråle Ultralydmåler SLA LLP fakkel m/s 0 4 43-PT 072 Trykkmåler Trykktransmitter bara 0,9 1,513 0,1 % av område 4 43-TT 075 Temperaturmåler Temperaturtransmitter Direkte oppstrøms fakkeltipp Oppstrøms brennere på SLA grdC -30 90 0,5 % av område 0 475 < 5 % 100 < 5 % Nedre Øvre Kontroll-frekvens- og metode bruksbruksområde område 25 35 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 30 40 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 150 300 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0004_20 Bytte til nykalibrert differensialtrykktransmitter Z_000_FISCAL_____I_0004_30 Arbeidspunktkontroll av differensialtrykk måling mot parallell måling 10000 30000 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0007_10 Inspeksjon av blendeplate 0 20 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0008_10 Nullpunktskontroll av Fluenta ultralyd fakkelgassmåler 0,9 1,1 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 1 20 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 0 10 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0008_10 Nullpunktskontroll av Fluenta ultralyd fakkelgassmåler 1 1,2 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 5 15 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 5 30 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0008_10 Nullpunktskontroll av Fluenta ultralyd fakkelgassmåler 0,9 1,1 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 5 20 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal Kontroll utføres av Kalibrerings-frekvens Kalibrering utføres av Måletekniker 18 mnd Måletekniker Måletekniker 12 mnd Akkreditert laboratorium Måletekniker Kontroll mot paralell måler (18 Måleteknikker/Akkreditert mnd) laboratorium Bytte med nykalibrert fra akkreditert laboratorium (36 mnd) Måletekniker 12 mnd Måletekniker Leverandør 12 mnd Leverandør Måletekniker 12 mnd (6, 12 og 24 mnd i SAP) Måletekniker Måletekniker 18 mnd (12 mnd + 24 mnd i SAP) Måletekniker Leverandør 12 mnd Leverandør Måletekniker 12 mnd (6, 12 og 24 mnd i SAP) Måletekniker Måletekniker 12 mnd (6, 12 og 24 mnd i SAP) Måletekniker Leverandør 12 mnd (6, 12 og 24 mnd i SAP) Leverandør Måletekniker 12 mnd (6, 12 og 24 mnd i SAP) Måletekniker Måletekniker 12 mnd og 24 mnd Måletekniker 10 Kildestrømnr. Tagnr. 5 Tilleggsinformasjon Plassering 45-TT 168 Temperaturmåler A/B Temperaturtransmitter Oppstr. Brengass grdC kompressortank 5 45-PT 149 Trykkmåler A/B Trykktransmitter Oppstr. Brengass barg kompressortank 5 45-FE 142 Ultralydmålere: Flerstråle Ultralydmåler trestråle Brenngass SLR kg/time 5 GC 27-AT Gasskromatograf: Online Online GC 2260 GC G-45-TT Temperaturmåler Temperaturtransmitter 202 A/B Gas analyse for SLR (Langeled) Oppstrøms brennere på SLT na grdC 0 6 G-45-PT 201 A/B Trykkmåler Oppstrøms brennere på SLT barg 0 6 G-45-FE 200 Mekanisk mengdemåler: Turbinmåler Turbinmåler Oppstrøms brennere på SLT m3/time 6 G-27-AT 026 Gasskromatograf: Online Online GC GC 7 G-27-TT 009 A/B Temperaturmåler Temperaturtransmitter Gas analyse for na export & brenngass SLT Brenngass fra SLA grdC til SLT 7 G-27-PT 009 A/B Trykkmåler Trykktransmitter Brenngass fra SLA barg til SLT 7 G-27-FE 009 Ultralydmålere: Flerstråle Ultralydmåler trestråle Brenngass fra SLA Sm3/time til SLT 8 43-FT 100 Ultralydmålere: Enstråle Ultralydmåler Direkte oppstrøms fakkeltipp 8 43-PT 101 Trykkmåler Trykktransmitter 8 43-TT 102 Temperaturmåler Temperaturtransmitter 9 G-43-FT 105 6 Type måler Trykktransmitter Ultralydmålere: Enstråle Ultralydmåler Enhet Nedre måleområde Øvre Spesifisert måleusikkerhet område (+/- %) 0 100 0,02 % av område 0 4272 32 180 0,075 % av område 100000 1,5 % 100 0,02 % av område 45 0,075 % av område 650 1,5 % Nedre bruksområde Øvre Kontroll-frekvens- og metode bruksområde 5 25 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 140 170 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 5000 10000 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL__________I_0009_020 Z_000_FISCAL__________I_0009_010 na 15 30 35 -50 80 0,05 % av område 10 0 165 0,10 % av område 25 40 200 1,5 % 0 Sm3 0 100 < 5 % 5 Direkte oppstrøms fakkeltipp Direkte oppstrøms fakkeltipp bara 0 grdC -40 Direkte oppstrøms fakkeltipp m/s 0 5 0,25 % av område 1 130 0,32 grd. C 5 100 < 5 % 1 Kontroll utføres av Kalibrerings-frekvens Kalibrering utføres av Måletekniker 12 mnd (Kalibrering) 24 mnd (utskifting) Måletekniker Måletekniker 12 mnd og 24 mnd Måletekniker Måletekniker 12 mnd og 24 mnd Måletekniker Måletekniker Måletekniker 25 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 40 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 60 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ;Z_000_FISCAL__________I_0012_010 Kalibrering av gass strømningsmåler ved eksternt laboratorium na Måletekniker Bench mark: ukentlig Blind test: årlig 12 mnd + 24 mnd Måletekniker 36 mnd Måletekniker Måletekniker 12 mnd Måletekniker Måletekniker Bench mark: ukentlig Blind test: årlig Måletekniker 30 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 40 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 150 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL__________I_0009_020 Z_000_FISCAL__________I_0009_010 20 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0008_10 Nullpunktskontroll av Fluenta ultralyd fakkelgassmåler 2 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 30 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 2 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0008_10 Nullpunktskontroll av Fluenta ultralyd fakkelgassmåler Måletekniker 12 mnd Måletekniker Måletekniker 36 mnd Måletekniker Måletekniker 12 mnd Måletekniker Leverandør 12 mnd Leverandør Måletekniker 12 mnd (6, 12 og 24 mnd i SAP) Måletekniker Måletekniker 12 mnd + 24 mnd Måletekniker Leverandør 12 mnd Leverandør Måletekniker 11 Kildestrømnr. Tagnr. Type måler Tilleggsinformasjon Plassering Enhet 9 G-43-PT 106 Trykkmåler Trykktransmitter bara 0 9 G-43-TT 107 Temperaturmåler Temperaturtransmitter Direkte oppstrøms fakkeltipp Direkte oppstrøms fakkeltipp grdC -40 10 43-FT 048 Ultralydmålere: Enstråle Ultralydmåler Direkte oppstrøms fakkeltipp m/s 0 10 43-TT 048 Temperaturmåler A/B Temperaturtransmitter Direkte oppstrøms fakkeltipp grdC -40 10 43-PT 048 Trykkmåler A/B Trykktransmitter bar 0 14 P-43-FE 0033 Direkte oppstrøms fakkeltipp Direkte oppstrøms fakkeltipp m/s 0 14 P-43-PT Trykkmåler 0031 A/B Trykktransmitter bara 0 14 P-43-TT Temperaturmåler 0032 A/B Temperaturtransmitter grdC -100 15 P-43-FE 0330 Ultralydmålere: Enstråle Ultralydmåler (normal modus) Direkte oppstrøms fakkeltipp Direkte oppstrøms fakkeltipp Direkte oppstrøms fakkeltipp m/s 0 15 P-43-PT 0310 Trykkmåler Trykktransmitter bara 0 15 P-43-TT 0320 Temperaturmåler Temperaturtransmitter Direkte oppstrøms fakkeltipp Direkte oppstrøms fakkeltipp grdC -100 Ultralydmålere: Enstråle Ultralydmåler (normal modus) Nedre måleområde Øvre måleområde Spesifisert usikkerhet (+/- %) 2 0,25 % av område 130 0,32 grd. C 100 < 5 % 130 0,02130 % av område 55 0,055 % av område 100 <5% 15 0,025 % av område Nedre bruksområde Øvre Kontroll-frekvens- og metode bruksområde 0 1,5 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 10 70 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 5 20 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0008_10 Nullpunktskontroll av Fluenta ultralyd fakkelgassmåler 5 30 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 1 4 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 5 20 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0008_10 Nullpunktskontroll av Fluenta ultralyd fakkelgassmåler 1 5 Z_000_FISCAL__________I_0003_020, Bytte til ny kalibrert trykktransmitter Kontroll utføres av Kalibrerings-frekvens Kalibrering utføres av Måletekniker 12 mnd (6, 12 og 24 mnd i SAP) Måletekniker Måletekniker 12 mnd + 24 mnd Måletekniker Leverandør 12 mnd Leverandør Måletekniker 12 mnd Måletekniker Måletekniker 36 mnd Måletekniker Måletekniker 12 mnd Måletekniker/leverandør Måletekniker 36 mnd Byttes mot ny kalibrert fra akkreditert lab. 150 0,02 % av område 0 50 Z_000_FISCAL__________I_0002_050, Skifte av Transmitter / nytt kalibrert Måletekniker 36 mnd Byttes mot ny kalibrert fra akkreditert lab. 100 <5% 5 20 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL_____I_0008_10 Nullpunktskontroll av Fluenta ultralyd fakkelgassmåler 5 Z_000_FISCAL__________I_0003_020, Bytte til ny kalibrert trykktransmitter Måletekniker 12 mnd Måletekniker/leverandør Måletekniker 36 mnd Byttes mot ny kalibrert fra akkreditert lab. 50 Z_000_FISCAL__________I_0002_050, Skifte av Transmitter / nytt kalibrert Måletekniker 36 mnd Byttes mot ny kalibrert fra akkreditert lab. 15 0,025 % av område 150 0,02 % av område 1 0 Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr ved bestemmelse av lagerbeholdning: Kildestrømnr. Tagnr. Type måler/ måleprinsipp Tilleggsinformasjon Plassering 11 62-LT 007 Annet Nivåsensor Lagertank 11 62-LT 014 Annet Nivåsensor Lagertank 12 13 13 na P-62-LT0105 P-62-LT0155 Annet Annet Annet Nivåsensor Nivåsensor Nivåsensor Lagertank Lagertank Lagertank Spesifisert usikkerhet (+/- %) +/- 0,2 % OF SPAN +/- 0,2 % OF SPAN na na na Ved rapportering av lagerbeholdning for kildestrømmer, skal inngående lagerbeholdning ved årets start tilsvare utgående lagerbeholdning ved det foregående årets slutt. 12 Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr ved direkte måling av kvotepliktig utslipp: Utslipps- Tagnr. kildenr. Type måler Tilleggsinformasjon Plassering Enhet 1 G-28-FT Differensialtrykkmåler 360 Målt Differansetrykk og trykk. Fast temperatur M11 YC mBar/bar 1 G-28-FE Annet 360 0 Annet V-cone M11 YC Sm/time - - - 3 Nedre måleområde Øvre Spesifisert usikkerhet (+/- %) Nedre Øvre Kontroll-frekvens- og metode målebruksbruksområde område område 0 50 Differansetrykk 0,075 % av 0 0 Z_000_FISCAL_____I_0003_10 område Trykk 0,075 % av Kalibrering av trykksløyfe område Temperatur 0.56 grdC Z_000_FISCAL_____I_0004_10 Kontroll av diff.trykktransmitter med arbeidsnormal Z_000_FISCAL_____I_0002_20 Skifte av temp.element til nykalibrert element Z_000_FISCAL_____I_0002_10 Kal. av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 0 40 7,2 % 0 0 Generisk vedlikeholds prosedyre; Z_000_FISCAL__________I_0018_010 0 00 0- Kontroll utføres av Kalibrerings- Kalibrering frekvens utføres av Måletekniker 6 mnd Måleteknikker Måletekniker na Eksternt selskap - - - Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr ved CO2-injisering: Tagnr. Type måler/ måleprinsipp G-67-FT Differensialtrykkmåler 337 Tilleggsinformasjon Mengde CO2 til injeksjon (maintenance item nr 10120456 for CO2 kompressoren operasjon 0050 (C034-A-000-PU-218-02 )) G-67-FE Mekanisk mengdemåler: Mengde CO2 til injeksjon 337 Måleblende (orifice) (maintenance item nr 10120456 for CO2 kompressoren operasjon 0050 (C034-A-000-PU-218-02 )) Plassering Enhet M11 UE mBar/bar M11 UE Sm/time Nedre måleområde Øvre Spesifisert måleusikkerhet område (+/- %) 0 500 0,002 av måleoråde 0 8000 na Nedre bruksområde Øvre bruksområde Kalibrerings- Kalibrering frekvens utføres av 0 Kontroll- Kontroll frekvens- utføres av og metode 0 na Måletekniker 12 mnd Måletekniker 0 0 na 12 mnd Måletekniker Måletekniker 13 9. Prosedyrer og standarder I dette punktet er det gitt en beskrivelse av prosedyrer virksomheten benytter i forbindelse med overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp. Den kvotepliktige skal bruke de til enhver tid gjeldende standarder der slike finnes. En oversikt over dataflyten er gitt i vedlegg: - Prosedyrebeskrivelse - Ansvarstildeling og kompetanse, art 58 (3c) og 61.docx av 30. januar 2015 Ansvarstildeling og kompetanse, art 58 (3c) og 61 Tittel og referanse OM01.02.08- Utsted årlig klimakvote- rapport; OMC01-000 - Utvikling og produksjon Norge (UPN) - Organisasjon, ledelse og styring; OMC01004- UPNDrift - Organisasjon, ledelse og styring; HSE105-Miljødata Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessenebeskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Den kvotepliktiges Se vedlegg "Prosedyrebeskrivelse- Ansvarstildeling og kompetanse, art 58 (3c) og beskrivelse av prosedyren 61.docx Standarder NA 14 Evaluering av overvåkingsplan, art 14 Tittel og referanse OM01.02.08 - Utsted årlig klimakvoterapport; HSE105 – Miljødata; MS403Monitorering Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Den kvotepliktiges Beskriver ansvar, krav og oppgaver for å fremskaffe, kvalitetssikre og sammenstille beskrivelse av prosedyren den årlige klimakvoterapporten, samt validere og revidere overvåkningsplan. Evaluering av overvåkningsplanen er i prinsippet kontinuerlig, med to beskrevne naturlige sjekkpunkter; før årlig klimakvoterapporten og som en del av tilbakemelding på rapporten fra verifikatør. Overvåkningsplanen gjennomgås med spesielt fokus på • oversikt over kildestrømmer og utslippskilder • overholdelse av usikkerhetskrav • forbedringer av overvåkningsmetoder Miljøkoordinator/miljøingeniør/fiskal måling vil fange opp eventuelle planer om endringer i prosessen som medfører behov for endring av overvåkningsplanen. Det er ikke utarbeidet noen egen prosess eller prosedyre for dette, men anses som en del av møtevirksomheten og planleggingsprosesser som aktørene naturlig deltar i. Usikkerheter for fiskale data sjekkes hver dag gjennom fiskalmålings egne arbeidsprosesser. Ved behov skal det søkes om endring av overvåkningsplanen, senest innen 31. desember samme år. SU105 beskriver generelt hvilke miljødata, ikke bare miljødata som grunnlag for kvoterapportering, som skal samles inn, registreres og rapp. i miljøregnskapssystemet. Det er linjeorganisasjonen i drift som har ansvaret for å samle inn data, mens SSU (Safety and sustainability) kvalitetssjekker rapportene. Det er linjeledelsen i drift som har ansvaret for den endelige rapporten. Prosessen er ikke spesielt ment for kvotepliktig rapportering, men vil automatisk også omfatte miljødata som dekkes av, og er sammenfallende med, OM01.02.08. Det er et viktig poeng at innsamling av data for rapportering i EHH, for betaling av miljøavgifter og data for kvoterapportering er harmonisert slik at de samme basisdata gir samme utslipp uavhengig av hvilken rapport som genereres. Etter at de årlige rapportene er levert vil det rutinemessig være en gjennomgang av mulig forbedringer både ved datainnsamling og rapportering for offshore organisasjonen. Hver miljøkoordinator samler inn og vurderer forbedringsforslag fra sin organisasjon, som igjen samles og koordineres felles gjennom miljønettverket og SSU ENV. Standarder Statoils avdeling for Boring og brønn har en overvåkningsplan som inkluderer miljøverifikasjoner av faste og mobile rigger. Rapportering av dieselforbruk inngår i månedlige rapporteringsrutiner som monitorers gjennom disse verifikasjonene. Overvåkningsplanen er inkorporert i Statoils generelle monitoreringsaktivitet som beskrevet i styringssystemet ARIS (MS403 ). Prosedyrene beskriver hvordan Statoil skal følge opp monitoreringsaktiviteten og foreslå forbedringer og endringer av planen, slik at samsvar i forhold til overvåkingsplanen også vil være inkludert. Før monitoreringsplanen godkjennes må behov for monitorering og forslag til monitoreringsplan gjennomgås. NA 15 Dataflytaktiviteter, art 57 Tittel og referanse OM01.02.04 - Utfør månedlig kontroll av målinger i rapporteringssystemer; OM01.02.08 - Utsted årlig klimakvoterapport; Flere Fiskale arbeidsprosesser; HSE105 - Miljødata Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Den kvotepliktiges Arbeidsprosessene beskriver hvordan de forskjellige data for rapportering av beskrivelse av prosedyren kvotepliktige utslipp samles og kvalitets- sikres. Kildestrømmene måles enten fiskalt eller ved prosessmåling eller med andre lokale metoder. Kildestrømmene måles og rapporteres automatisk inn til målesystemer. I tillegg finnes det enkelte lokale målinger som avleses og rapporteres manuelt. Måling av primære datakilder følger krav i ODs måleforskrift, MR forordningen eller lokale arbeidsbeskrivelser, avhengig av kilden. Primærkildedata samles i produksjonsdatasystemene og videre inn i bedriftens miljødatasystem. Det finnes lokale importavtaler for overføring til miljødatasystemet av data fra lokale kilder og produksjonsdatasystemet. Gass sammensetningsdata (offshore) enten de er framkommet fra modeller eller foreligger som analysedata legges manuelt inn i fiskal målecomputer. Resultater fra eventuelle on-line GC kan gå automatisk inn i miljøregnskapssystemet. Formelverket for behandling av primærdata ligger i miljøregnskapssystemet. Miljøkoordinatoren har det overordnete ansvaret for data som inngår i miljøregnskapssystemet. Standarder Det er interne krav, dokumentert flere steder i styrende dokumentasjon, om at data, enten de ligger i produksjons datasystemet eller i miljødatasystemet skal lagres elektronisk i minst 10 år. Hver måned vil dataene publiseres i Statoils felles målstyringssystem (MIS), slik at alle i Statoil har adgang til miljødata, trender og enkeltdata ned på installasjonsnivå. Det er forretningsenhetenes oppgave å kommentere på feil eller manglende data som framkommer i MIS, og det er miljøstabens oppgave å kommentere trender hvert kvartal fordi dataene da behandles i Statoils ledelse. Prosedyre R-27070 lister hvordan kvalitetskontroll av miljødata skal utføres med hensyn til nivå og frekvens. NA 16 Risikovurdering, art 58 (2) Tittel og referanse RM100 - Risikostyringsprosessen Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessen beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevart arbeidsprosess. Den kvotepliktiges Risikostyring er beskrevet i flere av Statoils arbeidsprosesser, som også dekker beskrivelse av prosedyren prosesser knyttet til kvotepliktige utslipp, samt søknad om og rapportering av kvotepliktige utslipp. Arbeidsprosessen SF122 inneholder følgende trinn: * Kartlegg rammebetingelser: Identifisering av konkrete tekniske krav, beste praksis og gjeldende risikotoleransekriterier. Sjekk om det er spesielle forhold som påvirker vurderingen av risiko. Vurdering om det er behov for å involvere HMS fagpersoner i videre arbeid, samt hvilke krav og forhold som skal tas hensyn til i risikovurderingen. * Beskrivelse operasjonen/prosessen: Beskrivelse av operasjonen/prosessen i detalj, steg for steg (prosedyre/arbeidsbeskrivelse). Gjennomgang av operasjonen på en systematisk måte, stegvis, gjerne med ledeord/sjekklister. * Identifiser risiko: Involvering av relevant og kompetent personell i vurderingene (involver operativ- og teknisk system- og fagansvarlige, samt for eksempel verneapparat der det er naturlig). Erfaringsoverføring fra tidligere tilsvarende operasjoner og eventuelle uønskede hendelser (Synergi, fagmiljø, evt. eksternt dersom det er sjeldne operasjoner). * Analyse av konsekvenser: Kartlegging av mulige konsekvenser (varierende med type operasjon). Vurdering av sannsynlighet og plassering i risikomatriser som finnes i HSE risk management prosess * Vurder risiko mot kriterier: Utarbeide tiltak basert på identifisert risikobilde. Vurdere hvorvidt: Kan beste praksis og konkrete krav implementeres? Oppfylles risikotoleransekriterier? Dersom man etter tiltak ikke er i grønt område skal saken løftes til leder for beslutning om gjennomføring Et krav er å vurdere om HMS fagpersoner skal involveres, og disse skal kunne den fulle prosessen og kunne vurdere om den forenklede prosessen bør suppleres med noe fra den fulle prosessen. Den lokale HMS fagperson skal kjenne selskapets krav og verktøy for den relevante prosessen. Den lokale HMS fagpersonen skal i tillegg kunne veilede i bruk av metoden i risikoanalysen og se til at resultatene er passende for risikovurderingen. Den ansvarlige for arbeidet eier risikoene og skal ha tilstrekkelig kompetanse innenfor de: 1. Selskapets og myndigheters styrende dokumenter og systemer, 2. Systemer for avvikshåndtering, 3. Risikostyring, og 4. Analyseobjektet (tilstrekkelig kompetanse tilsvarer det som kreves for å lede eller utføre selve arbeidet). Risiko for feilmåling av fiskale strømmer behandles ift. MR. Standarder NA 17 Kvalitetssikring av måleutstyr, art 58 (3a) og 59 Tittel og referanse OM01.06.01 - Drift av fiskale målestasjoner Ansvar og oppbevaring Utførende - Sentralt kontrollrom Utførende - Måletekniker Teknisk fagansvarlig Elektronisk oppbevart arbeidsprosess. Den kvotepliktiges Fiskale strømningsmålere følger kalibrerings og kontrollrutiner i hht. beskrivelse av prosedyren utstyrstabellen. Måletekniker/sentralt kontrollrom har ansvaret for daglig drift og kalibrering av fiskale målestasjoner. Ved alarmer eller ved problemer med kalibreringene skal utførende måletekniker kontaktes, og forholdene sjekkes for løsning av problemene. Eventuelle fiskale feil varsles og registreres, og teknisk fagansvarlig kontaktes for eventuelle nødvendige avklaringer. Krav til hvordan kalibreringer skal gjennomføres er gitt i kravelementene R-11976, R-11977, R-11142 og R-11111 Fiskale målestasjoner omfatter mengdemålere Standarder For mobile rigger er det riggeier som er ansvarlig for vedlikehold og kvalitetssikring av måleutstyr. Det vil her kunne være selskapsspesifikke og leverandørspesifikke forskjeller. Statoil har her et påseansvar og kontroll av dette punktet vil kunne være en del av monitoreringsaktivitet som utføres av Statoil. Som beskrevet under «Etablering av overvåkningsplan» har Statoil Boring og brønn en overvåkningsplan som inkluderer miljøverifikasjoner av faste og mobile rigger. Rapportering av dieselforbruk og brenning over brennerbom inngår i månedlige rapporteringsrutiner som monitorers gjennom disse verifikasjonene. Det som ikke dekkes av kontraktørenes monitoreringsplan og som Statoil påser, kompletterer vi med egen monitoreringsaktivitet. Ved godkjenning av monitoeringsplanen i mars, er all monitoeringsaktivitet, både ekstern og intern, spesifisert i planen med hensyn til type/omfang monitoreringsplan, tidspunkt for monitoreringsaktivitet og monitoreringsteam/leder. Overvåkningsplanen er inkorporert i Statoils generelle monitoreringsaktivitet som beskrevet i styringssystemet ARIS (MS403 ). ISO 10715 18 Kvalitetssikring av IT-system, art 58 (3b) og 60 Tittel og referanse FR15 - Information Technology; WR0158 -Information Management ; WR1211 Information Security; TR2376; Service management prosessene SM 201-304 processes; KC1500 - IT Controls; OM01.08 - Sikkerhets- og utomasjonssystem og teknisk Net; TR 1621 - IT Components Ansvar og oppbevaring Statoil sentral oppgave Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser Den kvotepliktiges Statoil har felles IT systemer der det stilles strenge krav til IT-sikring. beskrivelse av prosedyren Hvert IT-system har en systemansvarlig og en brukeransvarlig som skal sikre at kravene i prosessene blir fulgt. FR15 Information Technology: Dokumentet setter de overordnede kravene til IT funksjonen i Statoil – hvordan vi styrer dette med valg av IT teknologi, etterspørsel, krav til IT arkitektur, IT strategier, etc. men refererer til underliggende arbeidsprosesser og arbeidskrav. WR0158 Information Management: Dokumentet beskriver krav for å sikre at all informasjon i Statoil håndteres sikkert og i henhold til interne og eksterne lover og regler. WR1211 Information Security: Beskriver IT sikringskrav til drift, vedlikehold og modifikasjoner av IT løsninger som leveres av tjenesteansvarlige i Statoil. TR2376: Dokumentet beskriver de tekniske krav som stilles til Statoils IT løsninger for å sikre den informasjon som lagres i disse. Dette dokumentet setter krav til back-up rutiner, passordhåndtering, sikring av løsninger i ulike dimensjoner, etc. Service management prosessene / SM 201-304 processes: Prosessene som: -Statoil jobber etter for å designe, utvikle, drifte og vedlikeholde IT løsningene. -Sørger for at alle endringer på IT løsninger gjøres kontrollert og med minst mulig påvirkning på andre IT løsninger eller infrastruktur. - Håndterer dette med testing av løsningene, sikring av kommunikasjon ut til brukere, godkjenning fra eiere av systemene før endringer gjøres, etc. KC1500: Beskriver de jevnlige IT-kontrollene for å etterleve prosedyrene og kravene. Eksempel: IT0703 Backup of data (KC0703) - kontrollerer at backup tas som definert i TR2376. OM01.08 Sikkerhets- og automasjonssystem og teknisk net: Beskriver rutiner for endringer / tilganger av lokale IT-system for enhetene deriblant målesystem. Backup rutinene er beskrevet i TR2376. Standarder Dokumentet TR 1621 IT Components beskriver Statoils felles krav for anskaffelse, utvikling, utrulling, vedlikehold og drift av IT-komponenter og programvareløsninger. Hensikten med dokumentet er blant annet å beskrive styring av teknologibruk, funksjonalitet og informasjon, understøtte IT-løsninger som kan gi enkel og konsekvent forvaltning av data, sørge for robuste IT løsninger og sikre at forvaltningen av komponentene, programvare og informasjon er effektive. NA 19 Validering av data, art 58 (3d) og 62 Tittel og referanse OM01.02.04. Utføre månedlig kontroll av målinger i rapporteringssystemer OM01.02.05. Utsted månedlige rapporter til myndigheter, partnere, operatører og interne kunder OM01.02.07 Utsted halvårlig CO2 avgiftsrapporter til OD OM01.06.04. Kvalitetsikring av daglig målt produksjon fra fiskale målestasjoner Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Standarder SU105 - Bærekraftdata Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. OM-prosessene/fiskale prosesser beskriver daglig, månedlig, halvårlig og årlig validering av målte data. Det skal verifiseres at alle tall som er overført til anleggets rapporteringssystem fra det fiskale målesystemet samsvarer med døgnrapport fra den fiskale datamaskinen. Det skal utarbeides eller fremskaffes en månedlig rapport som minimum inneholder daglige fiskale tall og månedlig sum av daglige fiskale tall. Dersom det er gjort korreksjoner, skal rapporten inneholde korrigerte verdier. Rapporten skal ha referanse til avvikssystemet der korreksjonen er dokumentert. Rapporten skal arkiveres. Relevante analyseverdier er tilgjengelig elektronisk. Det kontrolleres at prosessmålingene for CO2 er rimelige i forhold til historiske verdier og gjeldende prosessforhold ved anlegget. Kontrollen skal også omfatte måleresultat som er registrert i rapporteringssystemet. Ikke-fiskale måledata har krav til månedlig kontroll i forhold til historiske verdier og gjeldende prosessforhold (SU105). Store avvik, typisk mer enn 20 % uten umiddelbar forklaring (eksempelvis vedlikeholdsstans) skal forklares skriftlig i MIS. I forbindelse med årlig rapportering til Miljødirektoratet blir all data gjennomgått og kvalitetssikret ved årsslutt for å sikre en presis rapportering. En ytterligere kvalitetssjekk av dieselvolumene vil skje ved årsslutt når miljøkoordinator gjør en rimelighetsvurdering i forhold til periode og historiske data, samt avstemning av lagerbeholdning. NA 20 Korrigerende tiltak, art 58 (3e) og 63 Tittel og referanse HSE105- Miljødata; OM01.06.03 -Avviksbehandling fiskal måling; OM01.02.05 Utsted månedlig rapport til myndigheter, partnere, operatører og interne kunder; OM01.02.07 - Utsted halvårlig CO2 avgiftsrapport til OD; OM01.02.04 - Utføre månedlig kontroll av målinger i rapporteringssystemer Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Den kvotepliktiges Statoils interne styringssystem, MIS, publiseres hver måned og gjøres tilgjengelig beskrivelse av prosedyren for alle i Statoil. Kvartalsvis skal data for CO2, NOx, CH4 m.fl. kommenteres av forretningsområdene før de presenteres for Statoils ledelse. Både tilsynelatende og virkelige datafeil valideres og kommenteres. Det er driftsenhetene som har ansvaret for å legge inn korrekte data, og eventuelt rette opp i miljøregnskapssystemet, før de re-publiseres i MIS. Generell kvalitetssikring og korrigering av data er ivaretatt i prosedyrer gitt i R27070 «Utfør kvalitetskontroll» i SU105 –Bærekraftdata, og utføres kontinuerlig. Krav R-27070 beskriver hvordan data i miljøregnskapssystemet skal kvalitetskontrolleres ved rimelighetsvurdering av dataomfang og størrelse/nivå på data. Dersom avvik i fiskale målestasjoner beskriver OM.04.08 Håndtere kvalitetsavvik korreksjoner og korrigerende tiltak. Korreksjon av målte tall blir dokumentert i selskapets elektroniske avvikshåndteringssystem i henhold til arbeidsprosessen for å håndtere kvalitetsavvik (OM.04.08 Håndtere kvalitetsavvik) Oppdatert på krav i revidert versjon av OM01.02.04, denne referer til krav i henhold til MR forordningen. Standarder For ikke-fiskale måledata vil manglende eller åpenbare gale data ha beskrevne korrigerende tiltak for noen typer data, f.eks. manglende analysedata for brenngass. Eventuelle misforhold mellom månedlige og halvårlige CO2-data som rapporteres til OD har dokumenterbare krav og rutiner for validering. Eventuelle misforhold mellom årlige CO2-data til OD og tilsvarende kvotepliktige utslipp til Miljødirektoratet har dokumenterbare krav til validering og kontroll. Ved oppdagelse av feil i kalkulasjonsmodeller eller kalkuleringer varsles brukerstøtte for miljøverktøyet. Ved eventuelle manglende avlesninger av dieseltanker vil neste avlesning inkludere manglende aktivitetsdata dersom installasjonen ikke har endret aktivitet eller felt/lisens. Hvem som spesifikt har ansvaret for avlesningene vil variere fra anlegg til anlegg og fra rigg til rigg. Det er uansett driftspersonell med ansvar for avlesninger som utfører dette. Kvalitetssjekk av dataene skjer av andre personer, som vil kommunisere avlesningene til miljøpersonell. Ved mottak av regnskap vil Statoil MK vurdere kvalitet basert på rimelighetsforhold. Historisk forbruk relativ til aktivitet gir grunnlag for rimelighetsvurdering av innrapporterte tall. Ved mistanke om feil sjekkes data opp med rederi, og korrigeres ved behov. For å unngå at tilsvarende feil skjer igjen vil Statoil påse at kontraktør skjerper sine rutiner for innhenting av data. Avvik håndteres og dokumenteres i Statoils system for avvikshåndtering (Synergi). NA 21 Arkivering av data, art 58 (3g) og 66 Tittel og referanse HSE901 - Written correspondance with authorities; HSE101 - Definer omfang av registrering og rapportering; WR158 -Information management Ansvar og oppbevaring Myndighetskontakt HMS Prosesseier for informasjonsteknologi Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser Den kvotepliktiges Det er interne krav i flere arbeidsprosesser hos Statoil om lagring av data i minst beskrivelse av prosedyren 10 år. Dataene lagres elektronisk. Datasystemene er utarbeidet og vedlikeholdes av Statoil sentralt som sikrer tilstrekkelig back up rutiner og datalagringskapasitet. SF901 beskriver hvordan Statoil håndterer skriftlig kontakt med myndigheter. SF101 beskriver ansvar, roller og oppgaver ved identifisering av omfang av registrering og rapportering av HMS data, herunder arkivering (10 år) av korrespondanse og data. Prosessen beskriver krav til identifikasjon av alle eksterne og interne HMS krav og at det utarbeides relevante indikatorer for å identifisere f.eks. miljørisiko og for å overvåke og ivareta slik risiko. Standarder WR 0158 beskriver krav til informasjonshåndtering i Statoil for å sikre at denne er i henhold til interne og eksterne reguleringer. Kravene er gyldig for all type informasjon uavhengig av format og lagringsmedium. NA Kapasitetsendringer, art 12 (3) Tittel og referanse OM01.02.08 - Utsted årlig klimakvote-rapport Ansvar og oppbevaring Fiskal/miljøkoordinator -elektronisk oppbevart arbeidsprosess Den kvotepliktiges Bedriften skal innen 31. desember hvert år kontrollere at kravene for tildeling av beskrivelse av prosedyren frikvoter er oppfylt. Bedriften skal sjekke om opplysningene nedenfor er relevant i henhold til tildelingen: • planlagte eller gjennomførte kapasitetsendringer • endringer av aktivitetsnivået • endringer av drifta i anlegget. Denne informasjonen skal oversendes til Miljødirektoratet innen 31. desember hvert år. Standarder Analysemetode, art 32 Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Standarder Rolle / Ansvar: Miljøkoordinator har ansvar for at dette blir sjekket ut og oversendt Miljødirektoratet innen 31. desember hvert år (gjelder for kvoteperioden 20132020) NA OM01.05.08 - Prøvetaking; For prøvetaking benyttes «ANP 102 – Gassprøve-taking». Prosedyren er basert på retningslinjene gitt i NS-EN-ISO 10715. Lab-støtte Flere interne prosesser som viser til standarder. Prosessene avviker ikke fra standardene. Det gjennomgås årlig en analyseplan som beskriver hvilke gassprøver og analyser som skal gjennomføres. Fiskalmåling har ansvaret for å følge med på at analyseplanen etterleves. Det benyttes bedriftsspesifikke faktorer for brenngass ved at gassen analyseres etter internasjonal standard etter en frekvens som ble bestemt i henhold til krav til usikkerhet i fase II. Den årlige strømningsveide faktoren multipliseres med fiskalt målt aktivitetsdata for hver kildestrøm. For offshore fakkelutslipp, der det ikke kan tas prøver av gassen, er gassammensetningen bestemt ved hjelp av en modell utviklet av Christian Michelsen Research. Modellen beregner sannsynlig gassammensetning for hver fakkel etter input av antatt letteste og tyngste gass i hvert felts fakkelsystemer. Modellen beregner de faktiske kvotepliktig utslippene for hver fakkel, inkludert usikkerheter. ISO 10715; ASTM D1945 22 Revisjon av prøvetakingsplan Tittel og referanse OM01.05.08 - Prøvetaking Ansvar og oppbevaring Lab-støtte Den kvotepliktiges Prøvetakingsplanen er en del av den interne beskrivelse av prosedyren analyseplanen og gjennomgås årlig for å sikre egnetheten av begge dokumentene. Prøvetakingsplanen revideres årlig samtidig med analyseplan. Analyseplanen revideres fortløpende ved endringer, men minimum en gang per år. Dette er beskrevet i Aris OM01.05.08.02 – Utarbeide analyseplan for laboratorium. Det er driftsenheten som har ansvaret for å identifisere eventuelle endringer og rekvirere endringene hos fiskal måling, laboratoriestøtte. De skal der avgjøres prøvetakingsfrekvens, prøvetakingspunkt og nødvendig utstyr sammen med kostnyttevurdering og relevans av eventuelle endringer. Laboratoriet skal deretter, sammen med beslutningsansvarlig land tilrettelegge fysisk for endringene i analyseplanen. Standarder NA Bestemmelse av lagerbeholdning, art 27 (1b) Tittel og referanse NA Ansvar og oppbevaring Miljøkoordinator Den kvotepliktiges Det er lagerbeholdning diesel som er relevant for Statoil. Lagertankene avleses beskrivelse av prosedyren lokalt. Tankavlesningene kan forekomme med flere forskjellige metoder, avhengig av system i bruk lokalt, dvs manuell avlesning og elektroniske avlesninger med forskjellige systemer. Vi har døgnkontinuerlig drift og tankene leses av 31.12 for å sikre samme lagerbeholdning ved årets slutt som ved årets begynnelse. Standarder NA Dataaggregering, art 44 Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Standarder OM01.02.08 Utstede årlig klimakvoterapport OM01.02.08: Prosesseier fiskal måling, ARIS OM01.02.08 Arbeidsprosessen beskriver hvordan de forskjellige data for rapportering av kvotepliktige utslipp innhentes, samles, kvalitetssikres og beregnes. MR Guidance document No. 1 23 Manglende data og fastsettelse av gyldige timer, art 45 Tittel og referanse OM 01.06.03 Avviksbehandling fiskal måling Ansvar og oppbevaring OM01.06.03: Prosesseier fiskal måling, ARIS Den kvotepliktiges Håndtering av manglende eller feil fiskale data håndteres i henhold til fiskale beskrivelse av prosedyren arbeidsprosesser og i henhold til måleforskriften. Manglende fiskale data erstattes med statistisk sannsynlige data. Ved manglende CEMS målinger blir resultatene erstattet i henhold til kravene i MRforordningen art 45 og anneks 8 punkt 5. Denne metodikken kan også legges til grunn ved manglende data fra andre prosessmålinger. Ved anvendelse av konservativt skjønn er følgende tatt hensyn til: • Ved avrundinger, rundes det alltid slik at det gir det høyeste utslippet. • Dersom det forekommer variasjoner over intervaller, som er kjent ut fra erfaring, velges alltid de høyeste verdier. • I de tilfellene hvor det må anvendes faste faktorer/verdier, anvendes alltid de som representerer verste tilfelle. • I tvilstilfeller skal alltid det senarioet som gir høyest utslipp velges, selv om det er liten sannsynlighet for at det vil forekomme. Hvert år ved innrapportering av kvoteplitkige data gjøres det en vurdering om hvorvidt manglende eller feil data i datagrunnlaget har en signifikant påvirkning på utslippstallene. Dette kommenteres spesielt i årsrapporten. Ansvaret for denne vurderinger påligger miljøingeniør og fiskal måling i fellesskap. Standarder ISO 9001 Beregning av avgassmengde, art 43 (5a) Tittel og referanse Måle- og overvåkingsprogram for CO2 fra fangst og lagring Ansvar og oppbevaring PETEC og miljøkoordinator Den kvotepliktiges Dokumentet beskriver måle- og beskrivelse av prosedyren overvåkingsprogram for CO2 fra fangst og lagring for Sleipner. Formålet med måleprogrammet er å beskrive tillatelse, retningslinjer og gjeldende praksis ved måling og overvåking av CO2-injeksjon og lagring i.Hensikten med dette måleprogrammet er å beskrive hvordan bedriften oppfyller kravene i utslippstillatelsen. Standarder MR Guidance document No. 1 Fastsettelse av CO2 i biomasse, art 43 (4) Tittel og referanse Ikke relevant Ansvar og oppbevaring N/A Den kvotepliktiges N/A beskrivelse av prosedyren Standarder N/A Bekreftende beregninger Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Standarder for målte utslipp, art 46 Måle- og overvåkingsprogram for CO2 fra fangst og lagring PETEC og miljøkoordinator Dokumentet beskriver måle- og overvåkingsprogram for CO2 fra fangst og lagring. Formålet med måleprogrammet er å beskrive tillatelse, retningslinjer og gjeldende praksis ved måling og overvåking av CO2-injeksjon og lagring.Hensikten med dette måleprogrammet er å beskrive hvordan bedriften oppfyller kravene i utslippstillatelsen. MR Guidance document No. 1 24 Vedlikehold av utstyr som Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Standarder håndterer CCS, annex IV 21 og 23 N/A (for målere se måleutstyr) N/A N/A N/A Kontroll av eksterne tjenester, art 58 (3f) og 64 Tittel og referanse HSE101-R-37089;R-101608 - Validere analyseresultat for hydrokarboner Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Den kvotepliktiges Flere interne prosesser som viser til standarder. beskrivelse av prosedyren Prosessene avviker ikke fra standardene. Det gjennomgås årlig en analyseplan som beskriver hvilke gassprøver og analyser som skal gjennomføres. Fiskalmåling har ansvaret for å følge med på at analyseplanen etterleves. Det benyttes bedriftsspesifikke faktorer for brenngass ved at gassen analyseresetter internasjonal standard etter en frekvens som ble bestemt i henhold til krav til usikkerhet i fase II. Den årlige strømningsveide faktoren multipliseres med fiskalt målte aktivitetsdata for hver kildestrøm. Standarder For offshore fakkelutslipp, der sammensetningen ved fakling ikke kan prøvetas, ergass sammensetningen bestemt vha en modell utviklet av Christian Michelsen Research (CMR). Modellen tar hensyn til spyling med nitrogen i fakkelsystemet. Modellen beregner sannsynlig gass sammensetning for hver fakkel etter input av antatt letteste og tyngste gass i hvert felts fakkelsystemer. Modellen beregner de faktiske kvotepliktige utslippene for hver fakkel, inkludert usikkerheter. NS-EN ISO/IEC 17025 ASTM D-1945 25 Håndtering av manglende Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren data, art 65 OM01.06.03 - Avviksbehandling fiskal måling , «Håndtering av manglende data» ARIS, prosedyre «Håndtering av manglende data» vil publiseres i ARIS. Ved manglende data skal erstatning av data i henhold til MR forordningen art 65 behandles konservativt. Det er utarbeidet en prosedyre «Håndtering av manglende data» som beskriver rutiner for håndtering av manglende data for ulike målere. Guidance dokumentet Making conservative estimates for emissions in accordance with Article 70 er brukt som en veiledning i denne beskrivelsen. Dersom denne prosedyrens beskrivelse for erstatning av manglende data ikke er dekkende, skal EU’s Guidance anvendes. 1. Brenngass Normalt vil feil på måleutstyr for brenngass bli utbedret etter kort tid. I noen tilfeller kan målere også tas ut av drift for planlagt vedlikehold. Ved bortfall av måling beskriver prosedyren «Håndtering av manglende data» hvordan data skal erstattes. Ved bortfall av analysedata fra manuell prøvetaking beskriver prosedyren «Håndtering av manglende data» hvordan manglende karbonfaktor skal korrigeres konservativt. Dersom det oppstår bortfall av data der det ikke er mulig å bruke de mest vanlige refererte «track» i Guidance dokumentet skal datagap følges opp i hht Track 6. 2. Fakkelgass Feil på måleutstyr for fakkelgass, og som inngår klimakvoterapporteringen, kan i noen tilfeller ta noe tid å få rettet opp, grunnet tilgang til måleutstyret. Faklet mengde er i mange tilfeller varierende og kan være vanskelig å estimere. Prosedyren «Håndtering av manglende data» beskriver hvordan data skal erstattes ved bortfall av måling. Dersom det oppstår bortfall av data der det ikke er mulig å bruke de mest vanlige refererte «track» i Guidance dokumentet skal datagap følges opp i hht Track 6: 3.Diesel Eventuelle manglende avlesninger av dieseltanker erstattes ikke fordi neste avlesning vil ta med seg dieselforbruket også for den manglende avlesningen. Dette gjelder både for faste installasjoner, mobile rigger og på landanlegg. Standarder Bestemmelse av CO2/CO Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Standarder Hvem som spesifikt har ansvaret for avlesningene vil variere fra anlegg til anlegg og fra rigg til rigg. Det er uansett driftspersonell med ansvar for avlesninger som utfører dette. Kvalitetssjekk av dataene skjer av andre personer, som vil kommunisere avlesningene til miljøpersonell. En ytterligere kvalitetssjekk av dieselvolumene vil skje ved betaling av fakturert forbruk av diesel. NA konsentrasjon av avgass, art. 42 NA NA NA Se vedlegg oversikt styrende dok 26 Analysemetode, art 32 for online GC og andre gassanalysatorer Tittel og referanse OM01.06.01 - Drift av fiskale målestasjoner R-11220 - Utføre benchmark av fiskal gasskromatograf (GC) R-11971 - Utføre sammenligningstest av fiskal gasskromatograf Ansvar og oppbevaring NA Den kvotepliktiges Før sammenlikningstest av fiskal GC utføres, skal fiskal måling gjennomføre en beskrivelse av prosedyren benchmark av analyseinstrumentet. Ved benchmark skal normalisert fraksjon for hver komponent følges opp i et kontrollkort. Ref. ISO 6974 -1 Appendix B. Akseptgrense for hver enkelt komponent skal være slik at avviket for hver enkelt komponent ikke skal medføre mer enn 0,1 [%] avvik i brennverdi eller standard densitet. Den strengeste av disse to grensene skal benyttes for hver enkelt komponent. Ref NORSOK I-104 9.1.4.1 Uncertainty - Fiscal gas composition. Avviket for hver enkelt komponent beregnes ut i fra normaliserte sammensetninger. Akseptgrense for avvik i brennverdi og standard densitet mellom kalibreringsgass og analyseresultat er 0,20 [%]. Eget regneark er utarbeidet for beregningene. Dersom man ved benchmark blir klar over at det foreligger et avvik ut over akseptgrensene, skal analyseresultatet fra den aktuelle gasskromatografen ikke benyttes for måling før avviket er utbedret. Dersom man ved benchmark blir klar over at det foreligger et signifikant systematisk avvik skal gasskromatografen justeres. En ny benchmark analyse skal utføres etter justering. Kalibreringstidspunkt skal merkes i kontrollkortet. Kromatogrammet fra kalibreringstidspunktet skal arkiveres. Årlig sammenligning utføres ved å ta en prøve og sende til et laboratorium som er akkreditert for analyse av naturgass i henhold til ISO 17025. Det tas to uavhengige prøver i henhold til repeterbarhetskravene i ASTM 1945 med prøvesylinder beskrevet i ASTM D3700. Årlig sammenligning av lab-GC vil dette være beskrevet i en egen analyseprosedyre. Prøver blir analysert (5 paralleller) på lokalt laboratoium og eksternt, akkreditert laboratorium. Det er laget egne kriterier for sammenlikning av enkeltkomponeneter. Prosedyren er parallell med hva som gjennomføres for online GC brenngass. Standarder ISO Metode for overvåking av injisert CO2 i reservoaret, annex IV 23 Tittel og referanse Program for overvåkning og rapportering av injisert og lagret CO2 fra brønnstrømmen ved Sleipner Ansvar og oppbevaring PETEK og miljøkjoordinator, Teamsite Environment Operation South Den kvotepliktiges Dokumentet beskriver program for overvåkning og rapportering av CO2-injeksjon og beskrivelse av prosedyren lagring av CO2 fra brønnstrømmen. Formålet med måleprogrammet er å beskrive tillatelse, retningslinjer og gjeldende praksis ved måling og overvåking av CO2injeksjon og lagring i Utsira formasjonen. Standarder MR Guidance document No. 1, Lagringsdirektiv (Directive 85/337/EEC) Annex II. Overvåkingsplan Metode for beregning av diffuse CO2 utslipp, annex IV 21 og 23 Tittel og referanse Oversikt over vent punkter_SLT Ansvar og oppbevaring N/A Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Standarder N/A 27
© Copyright 2024