Det norske ekommarkedet 2013
Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 15. mai 2014 Endret 10. juli 2014 NØKKELTALL 2013 Fast telefoni Abonnement Av dette: Privat Bedrift 2012 2013 Endring 1 394 083 153 1 087 922 306 161 1 236 698 - 11,3 % 961 778 274 920 - 10,2 % - 11,6 % 482 215 455 955 - 5,5 % Trafikk i millioner minutter Av dette: Privat Bedrift 4 768 3 991 - 16,3 % 2 864 1 904 2 275 1 715 - 9,9 % - 20,5 % Inntekter av fasttelefoni (millioner), ekskl. terminering Av dette: Privat Bedrift 4 495 4005 - 10,9 % 2 501 1 993 2 205 1 800 - 11,8 % - 9,7 % 5 797 502 5 863 034 1,1 % Trafikkminutter (millioner) Antall SMS-meldinger (millioner) Trafikk antall Gb (millioner) 12 879 6 433 8 830 13 120 6 062 16 434 1,9 % - 5,8 % 86,1 % Inntekter fra mobiltelefoni (millioner) ekskl. terminering og roaming 15 624 15 154 - 3,0 % 787 651 822 422 4,4 % 430 475 357 176 416 012 406 430 3,4 % 13,8 % 14 969 20 449 3,6 % 1 465 1 543 5,4 % 172 216 25,2 % 1 857 685 1 920 397 3,4 % 1 722 902 134 783 1 781 677 138 720 3,4 % 2,9 % Antall kunder bredbåndstelefoni Mobiltelefoni Abonnement (inklusive kontantkort) Mobilt bredbånd Abonnement Av dette: Privat Bedrift Trafikk antall Gb (millioner) Inntekter fra mobilt bredbånd (millioner) bredbånd((mil(million kroner) Inntekter fra maskin-til-maskin (millioner) (millionerbredbånd((mil(million kroner) Fast bredbånd Abonnement på internett over bredbånd Av dette: Privat Bedrift Inntekter fra internett over bredbånd (millioner) Av dette: Privat Bedrift 7 435 7 852 5,6 % 5 788 1 647 6 123 1 729 5,8 % 5,0 % Dataoverføringstjenester og leide linjer (millioner) Inntekter fra overføringskapasitet (leide linjer) Inntekter fra dataoverføringstjenester 524 1 464 534 1 535 2,0 % 2,7 % 31 210 30 870 1,9 % Totalomsetningen for ekommarkedet Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ................................................................................................................................. 9 1.1 Utviklingstrekk .............................................................................................................................. 9 1.1.1 Abonnement for fasttelefoni og mobiltelefoni .................................................................. 9 1.1.2 Trafikkminutter................................................................................................................. 10 1.1.3 Internett ........................................................................................................................... 12 1.1.4 Samlet omsetning ............................................................................................................. 14 1.2 Brutto- og nettoomsetning ........................................................................................................ 16 1.3 Investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett ............................................... 17 1.4 Antall tilbydere ........................................................................................................................... 18 2 Fasttelefoni ............................................................................................................................. 20 2.1 Abonnement............................................................................................................................... 20 2.2 Trafikk ......................................................................................................................................... 23 2.3 Omsetning .................................................................................................................................. 28 2.4 Markedsandeler ......................................................................................................................... 30 3 Mobiltjenester ........................................................................................................................ 35 3.1 Innledning ................................................................................................................................... 35 3.2 Abonnement............................................................................................................................... 36 3.3 Trafikk ......................................................................................................................................... 39 3.3.1 Minutter og samtaler ....................................................................................................... 39 3.3.2 Meldinger ......................................................................................................................... 42 3.3.3 Datatrafikk ........................................................................................................................ 43 3.4 Omsetning .................................................................................................................................. 45 3.4.1 Mobiltelefoni .................................................................................................................... 45 3.4.2 Mobilt bredbånd .............................................................................................................. 47 3.4.3 Samlet omsetning for mobiltelefoni og mobilt bredbånd ............................................... 48 3.5 Markedsandeler ......................................................................................................................... 49 3.5.1 Mobiltelefoni .................................................................................................................... 49 3.5.2 Mobilt bredbånd .............................................................................................................. 51 3.5.3 Mobiltelefoni og mobilt bredbånd samlet ....................................................................... 52 3.6 Internasjonal gjesting ................................................................................................................. 54 3.6.1 Om internasjonal gjesting ................................................................................................ 54 3.6.2 Norske abonnenter i utlandet .......................................................................................... 54 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 3 3.6.3 3.7 Utenlandske abonnenter i Norge ..................................................................................... 56 Maskin-til-maskin kommunikasjon ............................................................................................ 57 4 Fast bredbånd og datakommunikasjon .................................................................................. 59 4.1 Innledning ................................................................................................................................... 59 4.2 Privatmarkedet ........................................................................................................................... 59 4.2.1 Abonnement..................................................................................................................... 59 4.2.2 Kapasitet ........................................................................................................................... 60 4.2.3 Omsetning ........................................................................................................................ 62 4.2.4 Markedsandeler ............................................................................................................... 63 4.3 Bedriftsmarkedet ....................................................................................................................... 65 4.3.1 Abonnement for fast bredbånd ....................................................................................... 65 4.3.2 Kapasitet for fast bredbånd.............................................................................................. 65 4.3.3 Omsetning for fast bredbånd ........................................................................................... 67 4.3.4 Markedsandeler for fast bredbånd .................................................................................. 68 4.3.5 Abonnement for datakommunikasjon ............................................................................. 69 4.3.6 Omsetning for datakommunikasjon................................................................................. 70 4.3.7 Samlet omsetning i bedriftsmarkedet .............................................................................. 71 4.4 Privat- og bedriftsmarkedet samlet for fast bredbånd .............................................................. 71 4.4.1 Abonnement for fast bredbånd ....................................................................................... 71 4.4.2 Kapasitet for fast bredbånd.............................................................................................. 72 4.4.3 Omsetning for fast bredbånd ........................................................................................... 73 4.4.4 Markedsandeler for fast bredbånd .................................................................................. 73 5 Overføringskapasitet .............................................................................................................. 76 5.1 Abonnement............................................................................................................................... 76 5.2 Omsetning .................................................................................................................................. 77 5.3 Markedsandeler ......................................................................................................................... 78 6 Overføring av TV ..................................................................................................................... 80 6.1 Innledning ................................................................................................................................... 80 6.2 Abonnement............................................................................................................................... 81 6.3 Omsetning .................................................................................................................................. 83 6.3.1 Omsetningsbegrepet ........................................................................................................ 83 6.3.2 Utvikling i omsetning ........................................................................................................ 84 6.4 Markedsandeler ......................................................................................................................... 85 Vedlegg 1: Operative tilbydere av teletjenester per 31. desember 2013 .................................. 89 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 4 Vedlegg 2: Ord og uttrykk ........................................................................................................... 93 Figurliste Figur 1 Utvikling i antall abonnement for fasttelefoni og mobiltelefoni. Privat- og bedriftsabonnement........................................................................................................... 9 Figur 2 Årlig endring i antall abonnement for fasttelefoni og mobiltelefoni. Privat- og bedriftsabonnement......................................................................................................... 10 Figur 3 Utvikling i trafikk fra fastnett og mobilnett.................................................................... 11 Figur 4 Antall trafikkminutter i gjennomsnitt per samtale for fasttelefoni og mobiltelefoni ........ 11 Figur 5 Utvikling i antall abonnement for fast bredbånd og mobilt bredbånd. Privat- og bedriftsabonnement......................................................................................................... 12 Figur 6 Utbredelse for fast bredbånd og bredbåndstelefoni i husholdningene......................... 13 Figur 7 Antall abonnement fordelt på aksessteknologi ............................................................ 13 Figur 8 Årlig endring i abonnement for fast bredbånd fordelt på aksessteknologi. Årlig endring i abonnement for mobilt bredbånd. Privat- og bedriftsabonnement.................................... 14 Figur 9 Samlet sluttbrukeromsetning. Privat- og bedriftsmarkedet .......................................... 15 Figur 10 Andel av samlet omsetning for de største tilbyderne................................................. 16 Figur 11 Antall abonnement fordelt på PSTN, ISDN og bredbåndstelefoni. Årlig prosentvis endring i antall abonnement totalt.................................................................................... 20 Figur 12 Andelen husholdninger i Norge med fasttelefonabonnement .................................... 21 Figur 13 Utviklingen i antall abonnement for bredbåndstelefoni. Privatmarkedet .................... 22 Figur 14 Taletrafikk originert fra fasttelefon, fordelt på bredbåndstelefoni og PSTN/ISDN. Privatmarkedet ................................................................................................................ 24 Figur 15 Taletrafikk originert fasttelefon, fordelt på bredbåndstelefoni og PSTN/ISDN. Bedriftsmarkedet ............................................................................................................. 24 Figur 16 Trafikk fra fastnett til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. ............................... 25 Figur 17 Omsetning i privatmarkedet for ulike trafikkretninger og abonnement. Millioner kroner ........................................................................................................................................ 28 Figur 18 Omsetning i bedriftsmarkedet for ulike trafikkretninger og abonnement. Millioner kroner .............................................................................................................................. 29 Figur 19 Omsetning av fasttelefoni i privat- og bedriftsmarkedet. Millioner kroner .................. 30 Figur 20 Telenors andel av trafikkminutter og totalomsetning. Bedrifts- og privatmarkedet ..... 31 Figur 21 Aktørenes markedsandeler for omsetningen. Privatmarkedet................................... 32 Figur 22 Aktørenes markedsandeler for trafikk. Privatmarkedet ............................................. 32 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 5 Figur 23 Aktørenes markedsandeler for trafikk. Bedriftsmarkedet .......................................... 33 Figur 24 Antall abonnement for mobiltelefoni.......................................................................... 36 Figur 25 Antall aktive abonnement på mobildata. Antall abonnement med 1 gigabyte eller mer per måned inkludert i abonnementsprisen ....................................................................... 37 Figur 26 Antall mobilabonnement med datapakke .................................................................. 38 Figur 27 Antall abonnement for mobilt bredbånd .................................................................... 39 Figur 28 Trafikkminutter fra mobiltelefoner fordelt på trafikkretning ........................................ 40 Figur 29 Antall samtaler fra mobiltelefoner fordelt på trafikkretning ........................................ 40 Figur 30 Antall trafikkminutter per abonnement per måned .................................................... 41 Figur 31 Antall sendte meldinger fra mobiltelefon, fordelt på SMS, MMS og innholdsmeldinger ........................................................................................................................................ 43 Figur 32 Utvikling I datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt bredbånd ....................................... 44 Figur 33 Månedlig datavolum i gjennomsnitt per abonnement for mobilt bredbånd................. 45 Figur 34 Omsetning for mobiltelefoni ...................................................................................... 46 Figur 35 Omsetning for mobilt bredbånd fordelt på privat- og bedriftsabonnement ................. 48 Figur 36 Markedsandeler for mobiltelefoniabonnement .......................................................... 49 Figur 37 Mobiltelefoniabonnement fordelt på privat og bedrift................................................. 50 Figur 38 Markedsandeler for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd ............................... 51 Figur 39 Markedsandeler for abonnement for mobilt bredbånd fordelt på privat og bedrift ...... 52 Figur 40 Markedsandeler for total datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt bredbånd ................. 53 Figur 41 Markedsandeler for samlet omsetning for mobiltelefoni og mobilt bredbånd ............. 53 Figur 42 Utvikling i trafikkvolumer. Norske abonnenter i utlandet ............................................ 55 Figur 43 Utvikling i inntekter og utgifter. Norske abonnenter i utlandet ................................... 55 Figur 44 Utvikling i trafikkvolumer. Utenlandske abonnenter i Norge ...................................... 56 Figur 45 Utvikling i inntekter. Utenlandske abonnenter i Norge............................................... 57 Figur 46 Antall SIM-kort for maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) .................................... 58 Figur 47 Antall abonnement for fast bredbånd i privatmarkedet .............................................. 60 Figur 48 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privatkunder. Nedstrøms kapasitet.......................................................................................................................... 61 Figur 49 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privatkunder. Oppstrøms kapasitet.......................................................................................................................... 62 Figur 50 Omsetning for fast bredbånd i privatmarkedet .......................................................... 63 Figur 51 Markedsandeler for fast bredbånd i privatmarkedet, målt ved antall abonnement..... 64 Figur 52 Markedsandeler for fast bredbånd i privatmarkedet, målt ved omsetning ................. 64 Figur 53 Antall abonnement for fast bredbånd i bedriftsmarkedet ........................................... 65 Figur 54 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Bedriftskunder. Nedstrøms kapasitet.......................................................................................................................... 66 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 6 Figur 55 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Bedriftskunder. Oppstrøms kapasitet.......................................................................................................................... 67 Figur 56 Omsetning for fast bredbånd i bedriftsmarkedet ....................................................... 68 Figur 57 Markedsandeler for fast bredbånd i bedriftsmarkedet, målt ved omsetning .............. 69 Figur 58 Omsetning for fast bredbånd og datakommunikasjon i bedriftsmarkedet samlet....... 71 Figur 59 Antall abonnement for fast bredbånd fordelt på privat og bedriftsmarkedet .............. 72 Figur 60 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privat- og bedriftskunder. Alle aksessformer................................................................................................................... 72 Figur 61 Omsetning for fast bredbånd fordelt på privat- og bedriftsmarkedet .......................... 73 Figur 62 Markedsandeler for fast bredbånd over xDSL i privat- og bedriftsmarkedet samlet, målt ved omsetning ......................................................................................................... 74 Figur 63 Markedsandeler for fast bredbånd over kabel-TV-nett i privat- og bedriftsmarkedet, målt ved omsetning ......................................................................................................... 74 Figur 64 Markedsandeler for fast bredbånd over fiber i privat- og bedriftsmarkedet samlet, målt ved omsetning ................................................................................................................. 75 Figur 65 Antall analoge, digitale og totalt antall leide linjer inklusive mørk fiber og optisk kanal per 31/12 solgt til sluttbruker og grossist ......................................................................... 76 Figur 66 Utvikling i samlet omsetning for overføringskapasitet fra salg til sluttbruker og grossist ........................................................................................................................................ 77 Figur 67 Antall abonnement for mottak av TV-signaler fordelt på aksessform ........................ 82 Figur 68 Antall abonnement fordelt på aksessform. Prosentvis fordelt.................................... 83 Figur 69 Omsetning for distribusjon av TV-signaler fordelt på aksessform.............................. 84 Figur 70 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Alle aksessformer. Per utgangen av året ................................................................................ 86 Figur 71 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. KabelTV. Per utgangen av året ................................................................................................ 87 Figur 72 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Fiber. Per utgangen av året ............................................................................................................. 88 Tabeller Tabell 1 Brutto- og nettoomsetning. Tall i millioner kroner ...................................................... 17 Tabell 2 Årlige investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett. Tall i millioner kroner .............................................................................................................................. 18 Tabell 3 Utviklingen i antall tilbydere i ekommarkedet ............................................................ 19 Tabell 4 Antall abonnement på fasttelefoni. Bedrifts- og privatmarkedet samlet ..................... 21 Tabell 5 Abonnement PSTN og ISDN i privat- og bedriftsmarkedet, samt fast forvalg, per utgangen av året ............................................................................................................. 23 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 7 Tabell 6 Trafikkandel fra PSTN og ISDN til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet ................................................................................................................ 26 Tabell 7 Trafikkandel fra bredbåndstelefoni til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet ................................................................................................................ 26 Tabell 8 Trafikkandel fra PSTN og ISDN til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Bedriftsmarkedet ............................................................................................................. 26 Tabell 9 Trafikkandel fra bredbåndstelefoni til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Bedriftsmarkedet ............................................................................................................. 26 Tabell 10 Trafikkandel originert fra fasttelefon etter trafikkretning. Privat- og bedriftsmarkedet ........................................................................................................................................ 27 Tabell 11 Gjennomsnittlig varighet per samtale fordelt på trafikkretning. Privatmarkedet ........ 27 Tabell 12 Gjennomsnittlig varighet per samtale fordelt på trafikkretning. Bedriftsmarkedet ..... 28 Tabell 13 Omsetning per minutt. Fasttelefoni ......................................................................... 30 Tabell 14 Markedsandeler for bredbåndstelefoni i privatmarkedet 2013 ................................. 33 Tabell 15 Markedsandeler for bredbåndstelefoni i bedriftsmarkedet 2013 .............................. 34 Tabell 16 Trafikkminutter fra mobiltelefon fordelt på trafikkretning. Gjennomsnittlig varighet per samtale med mobiltelefon................................................................................................ 42 Tabell 17Utvikling I datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt Bredbånd. Tall I 1000 Gbyte.......... 44 Tabell 19 Omsetning for mobiltelefoni fordelt på inntektsområder. Millioner kroner ................ 47 Tabell 20 Omsetning for mobiltelefoni og mobilt bredbånd. Millioner kroner ........................... 48 Tabell 21 Markedsandeler for mobiltelefoni målt ved de enkelte tjenestekategoriene. 2013 ... 51 Tabell 22 Trafikk og omsetning fra maskin-til-maskin kommunikasjon. Tall i millioner enheter 58 Tabell 23 Antall abonnement på linje- og pakkesvitsjede datakommunikasjonstjenester ........ 70 Tabell 24 Omsetning for datakommunikasjon. Millioner kroner ekskl. mva ............................. 70 Tabell 25 Salg av overføringskapasitet. Antall linjer ved utgangen av året i 2012 og 2013 ..... 77 Tabell 26 Omsetning fra overføringskapasitet til sluttbruker og grossist. Tusen kroner ........... 78 Tabell 27 Markedsandeler i omsetning fra salg av overføringskapasitet ................................. 79 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 8 1 Innledning Det er foretatt enkelte endringer i tallene fra tidligere år. Post- og teletilsynet (PT) foretar grundig kvalitetskontroll av de oppgavene som blir sendt inn av aktørene. Noen ganger er det likevel slik at vi ikke avdekker feilrapportering før vi kan sammenholde flere års data. Vi tar derfor forbehold om at mindre feil kan forekomme. 1.1 Utviklingstrekk 1.1.1 Abonnement for fasttelefoni og mobiltelefoni Figur 1 viser utviklingen i antall abonnement for fasttelefoni og mobiltelefoni fra og med 2002. Fasttelefoni inkluderer bredbåndstelefoni fra 2003 da denne tjenesten ble introdusert. Ved utgangen av 2013 var det i underkant av 1,24 millioner abonnement for fasttelefoni og bortimot 5,9 millioner abonnement for mobiltelefoni. Antall abonnement i 1000 6 000 5 000 4 000 Mobiltelefoni 3 000 Fasttelefoni 2 000 1 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1 Utvikling i antall abonnement for fasttelefoni og mobiltelefoni. Privat- og bedriftsabonnement Figur 2 viser årlig endring i antall abonnement for mobil- og fasttelefoni. I samtlige år fra 2002 har det vært en nedgang i antall abonnement for fasttelefoni. I årene frem til og med 2008 var den årlige reduksjonen en god del lavere enn 100 000 abonnement. Fra 2009 har den årlige reduksjonen vært forholdsvis stabil på godt over 100 000 abonnement. Bredbåndstelefoni fikk en økende utbredelse frem til utgangen av 2009 da antall abonnement nådde en topp på i nesten 516 000 abonnement. Etter den tid har antall abonnement for bredbåndstelefoni gått ned hvert år og utgjør om lag 456 000 abonnement ved utgangen av 2013. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 9 Antall abonnement for mobiltelefoni1 økte sterkt hvert år frem til og med 2006. I perioden fra 2007 til 2011 var det betydelige årlige variasjoner i veksten. Fra 2011 har den årlige veksten avtatt en god del, sammenlignet med årene før. Abonnement omfatter i denne sammenheng etterbetalte abonnement og forskuddsbetalte abonnement, såkalte aktive kontantkort. Andelen kontantkort har gått betydelig ned i perioden fra 2002 da andelen var om lag 40 prosent. Ved utgangen av 2013 var andelen kontantkort i underkant av 25 prosent. Fra utgangen av 2012 til utgangen av 2013 falt antall abonnement for fasttelefoni med over 157 000, mens antall mobilabonnement i samme periode økte med om lag 65 500. 500 Antall abonnement i 1000 400 300 200 Fasttelefoni 100 Mobiltelefoni 0 -100 -200 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2 Årlig endring i antall abonnement for fasttelefoni og mobiltelefoni. Privat- og bedriftsabonnement 1.1.2 Trafikkminutter Figur 3 viser utviklingen i originert trafikk målt i antall minutter. Originerte trafikkminutter fra fasttelefoni omfatter både talesamtaler og trafikk fra oppringt internett. Trafikk fra oppringt internett utgjør svært lite de siste årene2. Summen av trafikk fra fasttelefoni og mobiltelefoni gikk betydelig ned frem til omkring 2007. Mye av dette skyldes reduksjon i trafikk fra oppringt internett. Deretter har den årlige nedgangen totalt antall trafikkminutter vært mindre. Trafikk fra ▬ 1 Mobiltelefoniabonnement har frem til og med 2007 omfattet både ordinære taleabonnement og SIM-kort som benyttes for kommunikasjon mellom datamaskiner (M2M), for eksempel alarmer. Fra 2008 er mobiltelefoniabonnement kun taleabonnement. Abonnementstallene er justert for dette tilbake til 2006 i figur 1 og 2. Figur 1 og 2 omfatter også abonnement for NMT (Nordisk Mobiltelefonsystem) i 2002-2004. NMT omtales også som første generasjons (1G) automatisk mobiltelefonsystem. Dette nettet ble åpnet i Norge i 1981, og det ble delvis lagt ned i 2001 (NMT-900) og endelig ved utgangen av 2004 (NMT-450). 2 Trafikk fra oppringt internett utgjorde om lag 0,033 prosent av total trafikk fra fastnett i 2013. Til sammenligning var tilsvarende andel i 2004 på 22 prosent. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 10 mobiltelefoner utgjør en stadig større andel av totaltrafikken. I 2013 var denne andelen på 77 prosent. Det er en økning fra 73 prosent i 2012. 30 000 100% 90% Millioner minutter 25 000 20 000 80% 70% 60% 15 000 50% 40% 10 000 5 000 30% Trafikk fra fastnett Trafikk fra mobilnett Andel trafikk fra mobilnett 20% 10% - 0% Figur 3 Utvikling i trafikk fra fastnett og mobilnett Den sterke veksten i trafikk fra mobiltelefoni siden 2002 skyldes økning i antall mobilabonnement og at hvert abonnement har flere samtaler i gjennomsnitt. I tillegg blir samtalene fra mobiltelefoner gjennomgående lengre slik figur 4 viser. For fasttelefoni har det de siste årene vært en svak reduksjon i gjennomsnittlig antall minutter per samtale. 6,0 5,5 5,0 Antall minutter 4,5 4,0 3,5 3,0 Fasttelefoni 2,5 Mobiltelefoni 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4 Antall trafikkminutter i gjennomsnitt per samtale for fasttelefoni og mobiltelefoni Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 11 1.1.3 Internett Figur 5 viser utviklingen i abonnement for fast og mobilt bredbånd fra 2002. Ved utgangen av 2002 hadde antall abonnement for fast bredbånd passert 200 000. Ved utgangen av 2013 hadde antall abonnement passert 1,9 millioner. Mobilt bredbånd ble introdusert i 2006. Ved utgangen av 2013 hadde antall abonnement økt til over 822 000. 2 000 Antall abonnement i 1000 1 800 1 600 1 400 Fast bredbånd 1 200 1 000 Mobilt bredbånd 800 600 400 200 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 5 Utvikling i antall abonnement for fast bredbånd og mobilt bredbånd. Privat- og bedriftsabonnement Figur 6 viser hvor stor andel av norske husholdninger som har abonnement for fast bredbånd og hvor stor andel av bredbåndskundene som også har bredbåndstelefoni3. Andelen husholdninger med fast bredbånd har økt gradvis de siste årene. Veksten i antall private bredbåndsabonnement har altså vært større enn økningen i antall husholdninger. Ved utgangen av 2013 hadde nesten 78 prosent av norske husholdninger fast bredbånd, en svak økning fra utgangen av 2012. Frem til 2007 var det en økende andel av husholdningene med fast bredbånd som også hadde bredbåndstelefoni. I 2007 og 2008 var denne andelen på bortimot 35 prosent. Etter 2008 har andelen gått gradvis ned, og ved utgangen av 2013 var det mindre enn 25 prosent av husholdningene med fast bredbånd som også hadde bredbåndstelefoni. ▬ 3 PT benytter tall fra Statistisk sentralbyrå over utvikling i private husholdninger i Norge. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 12 80% 70% 60% 50% Andel husholdninger med bredbåndsabonnement Andel bredbåndskunder med bredbåndstelefoni 40% 30% 20% 10% 0% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 6 Utbredelse for fast bredbånd og bredbåndstelefoni i husholdningene Figur 7 viser antall abonnement for aksessteknologiene xDSL4, kabel-TV, fiber og mobilt bredbånd fra 2002 til 2013. Antall abonnement øker for alle teknologier frem til 2007. Antall abonnement på xDSL reduseres fra 2007 til 2013. Resterende teknologier fortsetter å øke. Ved utgangen av 2013 var det flere abonnement for mobilt bredbånd enn abonnement basert på xDSL. 1 200 Antall abonnement i 1000 1 000 800 xDSL Kabel-TV 600 Fiber 400 Mobilt bredbånd 200 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 7 Antall abonnement fordelt på aksessteknologi ▬ 4 xDSL er fellesbetegnelse for flere kobberbaserte teknologier med ulik kapasitet og andre egenskaper, for eksempel ADSL, SDSL og VDSL Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 13 Figur 8 viser årlig endring i abonnement for bredbånd fordelt på aksessteknologi. Fra og med 2008 har det vært en årlig reduksjon i antall abonnement basert på xDSL. Bredbånd basert på kabel-TV-nett hadde en økende årlig vekst frem til 2009. Fra 2010 har den årlige veksten avtatt. Fra og med 2011 er den årlige veksten i abonnement basert på fiber høyere enn veksten basert på kabel-TV-nett. Figur 8 viser også den årlige endringen i abonnement for mobilt bredbånd. Den årlige veksten i antall abonnement for mobilt bredbånd er avtagende. 300 Antall abonnement i 1000 250 200 150 xDSL 100 Kabel-TV Fiber 50 Mobilt bredbånd 0 -50 -100 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 8 Årlig endring i abonnement for fast bredbånd fordelt på aksessteknologi. Årlig endring i abonnement for mobilt bredbånd. Privat- og bedriftsabonnement 1.1.4 Samlet omsetning Figur 9 viser utviklingen i sluttbrukeromsetningen5 for fasttelefoni, mobiltjenester og fast bredbånd. Figuren viser også utviklingen i sluttbrukeromsetningen for overføringskapasitet og datakommunikasjonstjenester. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i omsetningen på i overkant av 450 millioner kroner. Til sammenligning var det en økning i omsetningen fra 2011 til 2012 på 337 millioner kroner. Den samlede omsetningen var på om lag 30,87 milliarder kroner i 2013 og om lag 31,32 milliarder kroner i 2012. Omsetningen for fasttelefoni var om lag 4 milliarder kriner i 2013. Det utgjør 13 prosent av den totale sluttbrukeromsetningen. Omsetningen for mobiltjenester utgjorde nesten 55 prosent av totalomsetningen i 2013 eller i underkant av 17 milliarder kroner. Omsetningen for fast bredbånd økte med om lag 413 millioner kroner fra 2012 til 2013 til om lag 7,88 milliarder ▬ 5 Sluttbrukeromsetning er i utgangspunktet det kundene blir fakturert for. Omsetningen omfatter likevel ikke inntekter for distribusjon av TV ettersom store deler av denne omsetningen er vederlag for innhold og derfor ikke regnes som elektronisk kommunikasjon. Omsetning for distribusjon av TV er nærmere beskrevet i kapittel 6.3. Omsetningen for mobiltelefoni omfatter ikke termineringsinntekter eller inntekter fra internasjonal gjesting. Inntekter fra salg eller utleie av terminaler (håndsett) eller annet fysisk utrustning eller programvare skal som hovedregel ikke inkluderes i sluttbrukeromsetningen. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 14 kroner. Omsetningen for fast bredbånd utgjorde i underkant av 26 prosent av totalomsetningen i 2013. Omsetningen for overføringskapasitet og datakommunikasjonstjenester var noe over 2,0 milliarder kroner i 20136. 35 000 30 000 Millioner kroner 25 000 Overføringskapasitet 20 000 Datakommunikasjon Fasttelefoni 15 000 Fast bredbånd 10 000 Mobiltelefoni og mobilt bredbånd 5 000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 9 Samlet sluttbrukeromsetning. Privat- og bedriftsmarkedet7 Figur 10 viser de største tilbydernes andel av den samlede omsetningen. Telenor hadde en andel i 2011 på 50,8 prosent. Denne ble redusert til 49,9 prosent i 2012 og 49,7 prosent i 2013. TeliaSonera har den nest største andelen av samlet omsetning. Også TeliaSonera har redusert sin andel de siste årene, fra 12,9 prosent i 2011 til 12,1 prosent i 2012 og 11,8 prosent i 2013. Tele2 og Network Norway har samlet sett økt sin andel fra 8,2 prosent i 2011 til 8,9 prosent i 2013. For Broadnet er det bare mindre endringer fra 2011 til 2013. De øvrige tilbyderne har samlet en økende andel av omsetningen fra 2011 til 2013. ▬ 6 Fra og med 2011 er definisjonen av omsetning for overføringskapasitet og datakommunikasjonstjenester endret. Frem til 2010 var det ikke et skille mellom sluttbrukeromsetning og grossistomsetning. Omsetningen frem til 2010 vil derfor i noen grad kunne inneholde både sluttbrukeromsetning og grossistomsetning. Fra og med 2011 er det kun sluttbrukeromsetning som er inkludert i omsetningen i figur 9. 7 Mobiltelefoni og mobilt bredbånd inkluderer omsetning for maskin-til-maskin kommunikasjon. Fast bredbånd inkluderer omsetning for oppringt internett. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 15 60% 50% 49,7 % 40% 30% 26,4 % 2011 2012 2013 20% 11,8 % 10% 4,9 % 4,0 % 3,2 % 0% Telenor TeliaSonera Network Norway Tele2 Broadnet Øvrige Figur 10 Andel av samlet omsetning for de største tilbyderne 1.2 Brutto- og nettoomsetning For særskilte verdiøkende tjenester innhenter PT så vel brutto- og nettotall for omsetning. Dette gjelder: Samtaler fra fasttelefoni og mobiltelefoni til 8xx-nummer. Samtaler fra fasttelefoni og mobiltelefoni til opplysningstjenesten. Innholdsmeldinger til/fra mobiltelefoner. For telefoni til 8xx-nummer og opplysningstjenesten har PT innhentet nettoomsetningen fra og med 2011. For innholdstjenester har PT innhentet brutto- og nettoomsetning fra og med 2009. Verdiøkende tjenester leveres av 3. part til sluttkunde via sluttkundens teletilbyder. Sluttkunden blir fakturert for tjenesten via faktura fra teletilbyder. Bruttoomsetningen er det som tilbyder fakturerer sluttkunden. Tilbyder viderefører en del av beløpet til 3. part eller til aktører som representerer mellomledd i verdikjeden. Nettoomsetningen er den inntekten som teletilbyder sitter igjen med når vederlag til 3. part og mellomledd er gjort opp. Nettoomsetningen bokføres som driftsinntekt for teletilbyder. I tabell 1 er brutto- og nettoomsetningen i 2011, 2012 og 2013 satt inn for de tre tjenesteområdene. Nettomsetningen i prosent av bruttoomsetningen varierer i betydelig grad mellom de enkelte tjenesteområdene. Nettoandelen er relativt høy for samtaler til 8xx-nummer. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 16 For innholdsmeldinger er den betydelig lavere og for samtaler til opplysningstjenesten er andelen relativt liten. 8XX-nummer 2011 Fra fasttelefon Fra mobiltelefon 2012 Opplysningstjenesten 2013 2011 2012 Innholdsmeldinger 2013 2011 2012 2013 Brutto 121 96 78 77 61 49 Netto 65 56 42 11 9 4 Andel 54 % 59 % 54 % 15 % 15 % 9% Brutto 278 242 247 312 289 308 1 197 1 111 1 044 Netto 181 171 170 41 40 89 456 445 285 Andel 65 % 71 % 69 % 13 % 14 % 29 % 38,1 % 40,0 27 % Tabell 1 Brutto- og nettoomsetning. Tall i millioner kroner 1.3 Investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett PT har i 2012 og 2013 innhentet tall for tilbydernes investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og infrastruktur. Dette er kostnader som den enkelte tilbyder aktiverer som anleggsmidler i regnskapet. Det skilles mellom varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Varige driftsmidler er i hovedsak kostnader til utbygging av radio- eller kabelbaserte nett, men kan også være bygninger, maskiner eller inventar. Immaterielle eiendeler er andre ikke-fysiske anleggsmidler som forskning og utvikling, konsesjoner, lisenser eller patenter. Investeringene i varige driftsmidler er fordelt på fastnett og mobilnett samt øvrige investeringer som ikke kan henføres til fastnett eller mobilnett. For fastnett er investeringer i fiber skilt ut og for mobilnett er investeringer i LTE (4G) skilt ut. Mange investeringer vil være knyttet til så vel fastnett som mobilnett, for eksempel utbygging av kjernenettet. Tilbyderne må derfor fordele en del av investeringene på de enkelte kategoriene basert på skjønn. Investeringstallene som PT innhenter omfatter ikke finansielle anleggsmidler eller andre finansielle investeringer. Investeringstallene i tabell 2 omfatter heller ikke vederlag for anskaffelse av frekvenser. De fleste frekvensressurser tildeles tilbyderne ved auksjoner som gjennomføres av PT basert på fastsatt retningslinjer og prosedyrer. Dette er beløp som vil kunne varierer svært mye fra år til år. Vederlaget som ble betalt av tilbyderne for tildeling av Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 17 frekvenser i 2012 var på om lag 52 millioner kroner. I 2013 var beløpet på nesten 1,8 milliarder kroner, hvorav det meste omfattet auksjonen i 800, 900 og 1800 MHz-båndene8. De samlede investeringene i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett var på nesten 8,3 milliarder kroner i 2013. Det er over 600 millioner kroner mer enn i 2012. Investeringene som kan relateres til fastnett, utgjorde 46 prosent av de samlede investeringene i 2013. Tilsvarende andel for mobilnett var om lag 32 prosent. Investeringene i fiber i 2013 var på bortimot 2,6 milliarder kroner. Det er en økning på over 570 millioner kroner sammenlignet med 2012. Investeringene i LTE var på 625 millioner kroner. Det er en økning på mer enn 350 millioner kroner sammenlignet med 2012. For investeringer i øvrige varige driftsmidler og investeringer i immaterielle eiendeler var det bare mindre endringer fra 2012 til 2013. 2012 Investeringer i varige driftsmidler i fastnett 2013 Endring 3 513 3 833 320 2 006 2 582 576 2 369 2 640 271 Av dette: Investeringer i LTE 269 625 356 Øvrige investeringer i varige driftsmidler 944 953 9 Investeringer i immaterielle eiendeler 848 869 21 7 673 8 296 623 Av dette: Investeringer i fiber Investeringer i varige driftsmidler i mobilnett Totale investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett Tabell 2 Årlige investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett. Tall i millioner kroner 1.4 Antall tilbydere PT innhenter statistikk fra tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Tabell 3 viser det totale antall tilbydere som ligger til grunn for den årlige statistikken innenfor hovedkategoriene fasttelefoni, mobiltelefoni, mobilt bredbånd og fast bredbånd. Antall tilbydere innen disse kategoriene utgjør 164 ved utgangen av 2013. Det er en nedgang fra utgangen av 2012 da antallet var 171. Siden 2009 har det vært en jevn nedgang i antall tilbydere. Dette avspeiler endringer i markedet i denne perioden ved at tilbydere er fusjonert, oppkjøpt eller ▬ 8 Noen av disse frekvensressursene omtales ofte som den digitale dividende. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 18 avviklet. I tillegg blir det bare i begrenset grad etablert nye tilbydere. For de enkelte tjenesteområder er det hvert år større eller mindre endringer i antallet. I tillegg til tjenestekategoriene i tabellen innhenter PT tall fra tilbydere innen datakommunikasjonstjenester og overføringskapasitet (leide linjer). Ved utgangen av 2013 var det 35 tilbydere innen datakommunikasjonstjenester og 28 tilbydere innen overføringskapasitet. De fleste av tilbyderne har også virksomhet innen tjenesteområder som inngår i tabell 3. Når vi inkluderer tilbydere innen datakommunikasjon og overføringskapasitet, blir det totalt 172 tilbydere som ligger til grunn for statistikken for 2013. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 87 82 75 74 72 73 76 76 68 68 67 69 29 27 27 23 20 21 9 13 13 19 22 20 Fast bredbånd 156 162 158 154 148 144 TOTALT 187 195 184 176 171 164 Fasttelefoni Av dette: bredbåndstelefoni Mobiltelefoni 9 Mobilt bredbånd Tabell 3 Utviklingen i antall tilbydere i ekommarkedet I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over tilbyderne av PSTN/ISDN, bredbåndstelefoni, mobiltelefoni og fast bredbånd. ▬ 9 Omfatter selskaper som tilbyr abonnement for mobilt bredbånd. De fleste av disse selskapene tilbyr også abonnement for mobiltelefoni. Tallene inkluderer også selskaper som ikke tilbyr mobiltelefoniabonnement. Dette er ICE, Get og NextGenTel. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 19 2 Fasttelefoni I denne rapporten omtales tradisjonell fasttelefoni (PSTN og ISDN) og bredbåndstelefoni samlet som fasttelefoni. 2.1 Abonnement Figur 11 viser totalt antall fasttelefonabonnement fra 2004 til utgangen av 2013. Antall abonnement har avtatt fra 1996. Antall ISDN-abonnement økte frem til og med 2002, men etter 2002 har det vært en reduksjon også i antall ISDN abonnement. 2 500 0% -2% Antall abonnement i 1 000 2 000 ISDN -4% 1 500 PSTN -6% 1 000 Bredbåndstelefoni -8% 500 -10% - Prosentvis årlig endring -12% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 11 Antall abonnement fordelt på PSTN, ISDN og bredbåndstelefoni. Årlig prosentvis endring i antall abonnement totalt10 Totalt antall abonnement falt med 11 prosent i løpet av 2013. I 2012 var reduksjonen til sammenligning på 8,4 prosent. Nedgangen i PSTN, ISDN og bredbåndstelefoni gir en samlet nedgang i fasttelefonabonnement på 157 000 i løpet av 2013. I løpet av 2012 var den tilsvarende nedgangen på 128 000 abonnement. Nedgangen i antall fasttelefonabonnement fortsetter. Per utgangen av 2013 var det 1,24 millioner aktive fasttelefonabonnement i Norge. Figur 12 viser utviklingen i andelen av norske husholdninger som har fasttelefonabonnement. Andelen reduseres stadig, og i løpet av 2013 ▬ 10 Figuren inkluderer ikke «Telefoni over kabel-TV-nett» som er spesifisert i tabell 4. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 20 ble andelen redusert med 6 prosentpoeng. Til sammenligning var reduksjonen i 2012 på 5 prosentpoeng. 82% 79% 76% 71% 65% 60% 54% 49% 43% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 12 Andelen husholdninger i Norge med fasttelefonabonnement Tabell 4 viser at antallet analoge abonnement og ISDN-abonnement er synkende. Antall PSTN-abonnement falt med om lag 13 prosent i løpet av 2013. Bredbånds- PSTN ISDN 2B+D ISDN 30B+D Telefoni over kabel-TV 2000 1 684 595 696 289 7 554 14 339 - 2 402 777 2001 1 548 142 760 463 8 482 20 769 - 2 337 856 2002 1 484 344 801 970 8 942 21 662 - 2 316 918 2003 1 417 040 775 586 9 200 23 593 602 2 226 021 2004 1 376 854 719 594 9 907 23 005 44 562 2 173 922 2005 1 292 564 629 339 9 577 20 958 166 896 2 119 334 2006 1 159 254 499 864 9 783 13 705 364 344 2 046 950 2007 1 068 345 431 599 9 943 10 296 458 833 1 979 016 2008 1 000 303 374 210 9 968 7 227 507 811 1 899 519 2009 916 374 321 905 8 608 5 305 515 611 1 767 803 2010 848 673 275 176 8 243 3 646 511 662 1 647 400 2011 783 737 234 754 7 203 591 495 924 1 522 209 2012 708 037 196 560 7 200 141 482 215 1 394 153 2013 613 399 161 034 6 310 - 455 955 1 236 698 telefoni Abonnement totalt Tabell 4 Antall abonnement på fasttelefoni. Bedrifts- og privatmarkedet samlet Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 21 Figur 13 viser utviklingen i antall kunder på bredbåndstelefoni for privatmarkedet. Tallene viser en nedgang på rundt 28 000 abonnement i løpet av 2013. Ved utgangen av 2013 hadde 37 prosent av alle fasttelefonikunder bredbåndstelefoni, mot 35 prosent i 2012, i bedrifts- og privatmarkedet samlet. Antall abonnement i 1000 600 500 400 300 Bredbåndstelefoni 200 100 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 13 Utviklingen i antall abonnement for bredbåndstelefoni. Privatmarkedet Det ble mulig å velge en annen operatør enn Telenor ved å bruke et firesifret prefiks fra 1. januar 1998. Fast forvalg ble innført 1. juni 1999, og videresalg av abonnement ble innført i 2002. Tabell 5 viser blant annet antall PSTN- og ISDN-kunder som har fast forvalg og videresolgte abonnement. Tabellen viser at ved utgangen av 2013 var det om lag 119 000 kunder som hadde videresolgte abonnement. På samme tidspunkt var det om lag 12 000 kunder med avtale om fast forvalg som fortsatt hadde abonnementet hos Telenor. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 22 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 172 101 1 095 049 974 152 888 672 825 912 747 643 683 655 628 606 561 948 481 596 441 580 359 525 261 304 210 851 172 418 141 888 118 698 97 319 76 144 58 696 1 613 681 1 454 574 1 235 456 1 099 523 998 330 889 531 802 353 725 925 638 092 540 292 241 451 246 565 215 520 185 208 159 058 132 558 114 368 102 232 85 773 69 718 111 286 63 406 45 546 33 134 24 837 18 891 15 200 12 352 9 261 6 894 PSTN 204 753 197 515 185 102 179 673 174 391 168 731 165 018 155 131 146 089 131 803 ISDN 2B+D 278 014 269 814 238 560 220 748 201 792 180 017 156 478 137 435 120 416 102 338 Private abonnement PSTN ISDN 2B+D Totalt Av dette videresolgte abonnement Av dette fast forvalg Bedriftsabonnement ISDN 30B+D Totalt 9 907 9 577 9 783 9 943 9 968 8 608 8 242 7 099 7 096 6 304 492 674 476 906 433 445 410 364 386 151 357 356 329 738 299 665 273 601 240 445 18 855 55 916 56 499 57 382 57 923 57 151 62 745 56 847 54 304 49 420 53 332 37 918 26 114 19 964 16 030 13 027 10 395 8 455 6 883 5 392 Av dette videresolgte abonnement Av dette fast forvalg Tabell 5 Abonnement PSTN og ISDN i privat- og bedriftsmarkedet, samt fast forvalg, per utgangen av året 2.2 Trafikk Trafikken fra fasttelefoni inkluderer her både tradisjonell ISDN/PSTN og bredbåndstelefoni. Trafikken i fastnettet var på sitt høyeste i 2001 med 26 milliarder minutter. Siden 2001 har volumet gått ned, og var i 2013 i underkant av 4 milliarder minutter, en nedgang på om lag 16 prosent fra året før. Fra 2011 til 2012 var nedgangen på 13 prosent. Færre fasttelefonabonnement og økt bruk av mobiltelefon på bekostning av fasttelefon har bidratt til nedgangen. I tidligere år skyltes trafikknedgangen i hovedsak en overgang fra bruk av oppringt Internett til bruk av fast bredbånd, som ikke har tidstaksering. Siden introduksjonen av bredbåndstelefoni har trafikken fra bredbåndstelefoni økt hvert år frem til 2008. I 2009 ble det for første gang registrert nedgang i denne trafikken. Totalt antall trafikkminutter fra bredbåndstelefoni var på om lag 1,29 milliarder minutter i 2013, som er en nedgang på 212 millioner minutter fra 2012. Prosentvis faller trafikken med 14,2 prosent fra 2012 til 2013. Til sammenligning var nedgangen i trafikken på bredbåndstelefoni på 5 prosent Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 23 fra 2011 til 2012. I 2013 utgjorde andelen av taletrafikken fra bredbåndstelefoni 32 prosent, mot 31 prosent året før. Trafikkutviklingen i privatmarkedet er vist på figur 14. 14 000 Millioner minutter 12 000 10 000 8 000 Bredbåndstelefoni 6 000 PSTN og ISDN 4 000 2 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 14 Taletrafikk originert fra fasttelefon, fordelt på bredbåndstelefoni og PSTN/ISDN. Privatmarkedet Trafikkutviklingen i bedriftsmarkedet er vist i figur 15. 7 000 6 000 Millioner minutter 5 000 4 000 Bredbåndstelefoni 3 000 PSTN og ISDN 2 000 1 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 15 Taletrafikk originert fasttelefon, fordelt på bredbåndstelefoni og PSTN/ISDN. Bedriftsmarkedet Trafikken fra bredbåndstelefoni for privatkunder utgjorde i 2013 999 millioner minutter, mot 1,25 milliarder året før. Dette er en nedgang på 20 prosent. I 2013 var andelen av fasttelefonitrafikken fra bredbåndstelefoni den samme som året før, 44 prosent. For trafikk til fastnett innenlands og til mobilnettene i Norge var andelene henholdsvis 39 og 31 prosent. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 24 I bedriftsmarkedet utgjorde trafikken fra bredbåndstelefoni 286 millioner minutter i 2013, mot 248 millioner minutter i 2012. Figur 16 viser fastnettoriginert trafikk terminert i det nasjonale fastnettet, i nasjonale mobilnett og til utlandet, fordelt på privat- og bedriftsmarkedet. Totalt antall trafikkminutter for privatmarkedet var 2,28 milliarder minutter i 2013, mot 2,86 milliarder i 2012. I bedriftsmarkedet var tilsvarende tall 1,71 milliarder minutter i 2013 og 1,90 milliarder i 2012. Trafikk fra bredbåndstelefoni utgjorde om lag17 prosent av den totale trafikken i bedriftsmarkedet i 2013, mot 13 prosent i 2012. 14000 12000 10000 Utlandet Millioner minutter 8000 6000 Mobiltelefon 4000 2000 Fastnett 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 Privat Bedrift Figur 16 Trafikk fra fastnett til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Tabell 6 og 7 viser henholdsvis trafikkandelen for PSTN/ISDN og bredbåndstelefoni til mobilnett, fastnettet og til utlandet i privatmarkedet. For PSTN/ISDN er andelen trafikk til utlandet i 2013 på 4,3 prosent, mens for bredbåndstelefoni er andelen på 26,4 prosent. I privatmarkedet stod bredbåndstelefoniabonnentene for 83 prosent av trafikken fra fastnettet til utlandet, om lag samme andel som året før. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 25 PSTN/ISDN 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Trafikk til mobiltelefon 8,9 % 10,6 % 12,5 % 13,3 % 14,4 % 15,5 % 16,1 % 16,9 % 17,6 % 19,0 % 89,0 % 86,2 % 84,8 % 83,9 % 82,5 % 81,2 % 80,2 % 79,2 % 78,2 % 76,6 % 2,2 % 3,2 % 2,7 % 2,8 % 3,1 % 3,3 % 3,6 % 3,9 % 4,1 % 4,3 % Trafikk til fastnett Trafikk til utlandet Tabell 6 Trafikkandel fra PSTN og ISDN til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet Bredbåndstelefoni 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Trafikk til mobiltelefon 13,3 % 12,8 % 12,0 % 11,6 % 11,0 % 10,6 % 10,2 % 10,9 % Trafikk til fastnett 69,9 % 70,4 % 68,5 % 67,8 % 66,5 % 64,8 % 64,9 % 62,7 % Trafikk til utlandet 16,8 % 16,8 % 19,5 % 20,6 % 22,5 % 24,6 % 24,8 % 26,4 % Tabell 7 Trafikkandel fra bredbåndstelefoni til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet Tabell 8 og 9 viser henholdsvis trafikkandel for PSTN/ISDN og bredbåndstelefoni til mobiltelefon, fastnett og utlandet for bedriftsmarkedet. PSTN/ISDN Trafikk til mobiltelefon Trafikk til fastnett 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 14,53 % 19,87 % 25,90 % 29,16 % 31,32 % 35,30 % 35,41 % 35,94 % 39,23 % 81,62 % 75,42 % 68,84 % 65,01 % 62,61 % 57,84 % 56,79 % 54,39 % 52,35 % 3,85 % 4,71 % 5,25 % 5,83 % 6,07 % 6,86 % 7,80 % 9,67 % 8,42 % Trafikk til utlandet 2013 38,35 % 53,24 % 8,41 % Tabell 8 Trafikkandel fra PSTN og ISDN til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Bedriftsmarkedet Bredbåndstelefoni 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Trafikk til mobiltelefon 2004 2005 16,93 % 39,40 % 43,33 % 43,65 % 46,72 % 49,93 % 48,38 % 45,32 % Trafikk til fastnett 72,25 % 54,97 % 49,48 % 48,34 % 46,80 % 43,61 % 44,52 % 45,71 % Trafikk til utlandet 10,82 % 5,62 % 7,19 % 8,01 % 6,48 % 6,45 % 7,10 % 8,97 % Tabell 9 Trafikkandel fra bredbåndstelefoni til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Bedriftsmarkedet Tabell 10 viser trafikkfordelingen fra fasttelefoni. Andelen trafikk til mobilnettene og utlandet øker, også fra 2012 til 2013. Andelen trafikk til åttesifrete nummer i fastnettet reduseres ytterligere, fra 57,1 prosent i 2012 til 55,6 prosent i 2013. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 26 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Til mobiltelefon 10,6 % 13,5 % 17,2 % 18,9 % 20,3 % 21,9 % 22,6 % 23,5 % 24,8 % 25,8 % Til fasttelefon 86,7 % 82,9 % 77,8 % 74,9 % 72,2 % 69,4 % 67,6 % 65,3 % 64,0 % 62,5 % 52,0 % 54,8 % 58,4 % 60,5 % 61,3 % 62,4 % 60,4 % 58,2 % 57,1 % 55,6 % 8xx-numre 23,1 % 18,1 % 13,2 % 9,8 % 4,7 % 4,4 % 4,4 % 4,3 % 3,8 % 3,9 % Femsifrede numre 0,8 % 1,2 % 1,4 % 1,7 % 2,1 % 2,2 % 2,5 % 2,6 % 2,8 % 2,8 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 10,7 % 8,7 % 4,6 % 2,8 % 4,0 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % 2,7 % 3,6 % 5,1 % 6,2 % 7,5 % 8,7 % 9,8 % 11,2 % 11,2 % 11,7 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Åttesifrede numre i fastnett Opplysningstjenestene Alle øvrige numre Til utlandet Totalt Tabell 10 Trafikkandel originert fra fasttelefon etter trafikkretning. Privat- og bedriftsmarkedet Tabell 11 og 12 viser gjennomsnittlig samtalelengde for fasttelefoni i privat og bedriftsmarkedet. I bedriftsmarkedet har det vært stabilt i de siste syv årene, mens i privatmarkedet har den gjennomsnittlige samtalelengden økt i de siste seks årene. I bedriftsmarkedet var det en relativt stor økning i samtalelengden for samtaler til utlandet, sammenlignet med årene før. Økningen skyldes i større grad en nedgang i antall samtaler enn endring i trafikkminutter. Gjennomsnittlig 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Til mobiltelefon 2,44 2,58 2,68 2,73 2,76 2,90 2,96 2,99 3,15 3,29 Til fasttelefon varighet per samtale 8,07 7,80 6,96 6,88 6,69 6,77 6,86 6,94 7,03 7,02 Åttesifrede numre i fastnett 6,07 6,43 6,56 6,85 7,06 7,39 7,55 7,68 7,78 7,81 8xx-numre 13,41 11,74 7,91 7,18 3,80 3,87 3,91 3,64 3,46 2,91 Femsifrede numre 1,81 2,55 2,19 2,17 2,28 2,00 1,79 1,67 1,46 1,09 Opplysningstjenestene 0,89 0,99 1,05 1,20 1,00 1,28 1,27 0,96 1,05 0,98 Alle øvrige numre 18,64 18,50 24,17 19,40 15,00 3,87 2,18 1,04 0,38 0,33 Til utlandet 7,83 9,17 8,05 10,36 9,96 10,63 9,24 10,78 11,03 11,28 Totalt 6,69 6,45 5,82 5,84 5,73 5,88 5,93 6,07 6,22 6,25 Tabell 11 Gjennomsnittlig varighet per samtale fordelt på trafikkretning11. Privatmarkedet ▬ 11 Desimalminutter, det vil si at for eksempel 30 sekunder = 0,5 minutter. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 27 Gjennomsnittlig 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mobiltelefon 2,18 2,16 2,18 2,17 2,21 2,23 2,17 2,12 2,07 2,06 Fasttelefon 3,50 3,15 3,09 2,73 2,77 2,56 2,70 2,71 2,70 2,83 Åttesifrede numre i fastnett 3,41 3,15 3,01 2,85 2,94 2,73 2,78 2,70 2,66 2,74 8xx-numre 3,47 2,76 3,47 2,03 1,40 1,54 2,01 2,39 2,35 3,06 Femsifrede numre 2,65 2,96 3,12 3,08 2,99 2,67 3,00 2,68 2,61 2,49 varighet per samtale Opplysningstjenestene 0,82 0,83 0,90 0,95 0,93 1,03 0,98 1,28 1,31 0,90 Alle øvrige numre 11,50 11,49 5,46 5,24 8,26 1,31 1,47 1,87 4,86 2,21 Utlandet 3,77 3,34 3,06 3,18 3,24 3,72 4,48 4,14 4,82 5,58 Totalt 3,23 2,89 2,79 2,56 2,58 2,48 2,55 2,53 2,45 2,56 Tabell 12 Gjennomsnittlig varighet per samtale fordelt på trafikkretning12. Bedriftsmarkedet 2.3 Omsetning Figur 17 og figur 18 viser omsetningen innen fasttelefoni i henholdsvis privat- og bedriftsmarkedet, fordelt på trafikkretning, samt abonnement, installasjon og flytting. Kategorien «fastnett innenlands» omfatter omsetningstallene for trafikk fra fastnett til fastnett innenlands og tilleggstjenester, som spesifisert regning, vekking, opplysningstjenester etc. Omsetningstallene avspeiler tilbydernes salg til egne kunder i sluttbrukermarkedet, ikke videresalg eller samtrafikkinntekter. Tilbydernes sluttbrukerpriser tar høyde for kostnaden ved samtrafikk. 8 000 7 000 Millioner kroner 6 000 Til utlandet 5 000 Til mobiltelefon 4 000 3 000 Til fastnett 2 000 Abonnement 1 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 17 Omsetning i privatmarkedet for ulike trafikkretninger og abonnement. Millioner kroner ▬ 12 Se fotnote 11. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 28 I privatmarkedet har omsetningen gått ned siden 2001, mens den for bedriftsmarkedet har gått ned helt siden 1999. Total omsetning for fasttelefonimarkedet var i 2013 på om lag 4 milliarder kroner, henholdsvis 2,2 i privatmarkedet og 1,8 i bedriftsmarkedet. Av dette hadde bredbåndstelefoni en omsetning på 234 millioner i bedriftsmarkedet, mens omsetningen var på 636 millioner i privatmarkedet. Total omsetning i fasttelefonimarkedet falt med 10,9 prosent fra 2012 til 2013. 4 500 4 000 Millioner kroner 3 500 Til utlandet 3 000 Til mobiltelefon 2 500 Til fastnett innenlands Abonnement 2 000 1 500 1 000 500 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 18 Omsetning i bedriftsmarkedet for ulike trafikkretninger og abonnement. Millioner kroner Figur 19 viser omsetningen for privat- og bedriftsmarkedet. Omsetningen har vært fallende både for bedrifts- og privatmarkedet. Fallet har vært mindre i bedriftsmarkedet og omsetningen i 2013 var om lag 405 millioner lavere i bedriftsmarkedet enn privatmarkedet. Til sammenligning skilte det nesten 3,9 milliarder mellom segmentene i 2003. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 29 14 000 12 000 Millioner kroner 10 000 8 000 Privat Bedrift 6 000 Totalt 4 000 2 000 - Figur 19 Omsetning av fasttelefoni i privat- og bedriftsmarkedet. Millioner kroner Tabell 13 viser utviklingen i omsetning per minutt for fasttelefoni. Som tabellen viser er totalomsetningen per minutt økende i de siste tre årene. Dette skyldes i hovedsak at trafikkvolumet reduseres, noe som innebærer at abonnementsavgiften utgjør en økende andel av totalkostnaden ved å benytte fasttelefoni. Totalomsetning per minutt Trafikkomsetning per minutt 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0,58 0,66 0,76 0,84 0,92 1,01 1,01 0,91 0,94 1,00 0,35 0,38 0,43 0,45 0,49 0,52 0,51 0,43 0,42 0,39 Tabell 13 Omsetning per minutt. Fasttelefoni 2.4 Markedsandeler Den samlede omsetningen for fasttelefoni (abonnement og trafikk) for både privat- og bedriftsmarkedet var 4 milliarder kroner i 2013. Tallene inkluderer både tradisjonell fasttelefoni (PSTN og ISDN) og bredbåndstelefoni. Det totale antall trafikkminutter var 3,99 milliarder minutter i 2013. Dette er grunnlaget for utregninger av markedsandeler nedenfor. Markedsandeler er her definert ut fra salg av telefonitjenester til sluttbrukere i privat- og bedriftsmarkedet. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 30 Figur 20 viser Telenors markedsandeler på totalomsetning og antall trafikkminutter for bedriftsog privatmarkedet fra 2004 til 2013. 80% 70% 60% 50% 40% Telenor andel av totalomsetning 30% Telenor andel av trafikkminutter 20% 10% 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 20 Telenors andel av trafikkminutter og totalomsetning. Bedrifts- og privatmarkedet I løpet av 2013 ble Telenors markedsandeler på trafikkminutter redusert med 0,6 prosentpoeng til 57,2 prosent. Markedsandelen på totalomsetning var på 67 prosent i 2013, mot 66,6 i 2012. Aktørenes markedsandeler for omsetning og trafikk i privatmarkedet fremgår av figur 21 og 22. Figuren viser at for omsetningen hadde Telenor en markedsandel på 66,4 prosent, Telio 7,7 prosent og Tele2 7,8 prosent. For trafikkminutter hadde Telenor en markedsandel på 55,8 prosent, Telio 18,6 og Tele2 6,4 prosent. Tallene inkluderer både tradisjonell fasttelefoni og bredbåndstelefoni. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 31 70% 66,4 % 60% 50% 40% 2011 2012 30% 2013 20% 10,9 % 7,7 % 10% 7,8 % 2,9 % 2,1 % 2,2 % 0% Telenor Telio Tele2 Get Viken FibernettLyse Fiber Øvrige Figur 21 Aktørenes markedsandeler for omsetningen. Privatmarkedet 60% 55,8 % 50% 40% 2011 30% 2012 2013 18,6 % 20% 11,5 % 10% 6,4 % 3,8 % 2,2 % 1,7 % Viken Fibernett Lyse Fiber 0% Telenor Telio Tele2 Get Øvrige Figur 22 Aktørenes markedsandeler for trafikk. Privatmarkedet Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 32 Figur 23 viser markedsandelene i bedriftsmarkedet. Markedsandelen for trafikkminutter for Telenor var på om lag 59,1 prosent i 2013. TDC og Ventelo hadde markedsandeler på henholdsvis 16,5 og 10,1 prosent. Telenors markedsandel for omsetning var 69,7 prosent, mens for TDC og Ventelo13 var markedsandelene henholdsvis 7,3 og 10,1 prosent. 70% 59,1 % 60% 50% 40% 2011 2012 30% 2013 20% 16,5 % 10,1 % 8,2 % 10% 2,7 % 1,8 % 1,5 % 0% Telenor TDC Ventelo Phonect Tele2 Telio Øvrige Figur 23 Aktørenes markedsandeler for trafikk. Bedriftsmarkedet Tabell 14 viser markedsandeler for abonnement og trafikkminutter ved utgangen av 2013 for bredbåndstelefoni i privatmarkedet. På abonnement opplevde Telenor en reduksjon i markedsandelen på 1,1 prosentpoeng fra 2012 til 2013. Mens på trafikkminutter økte Telenor markedsandelen fra 18,5 prosent til 18,95 prosent fra 2012 til 2013. Telio var størst på trafikk, med en markedsandel på 42,4 prosent i 2013, mot 42,6 prosent i 2012. Phonzo Telenor Telio Get Viken Fiber Lyse Fiber NextGenTel Abonnement 27,6 % 15,5 % 13,1 % 7,7 % 5,7 % 5,0 % 2,4 % 23 % Trafikkminutter 18,9 % 42,4 % 8,7 % 5,0 % 3,9 % 3,0 % 1,0 % 17,1 % Privat Øvrige Tabell 14 Markedsandeler for bredbåndstelefoni i privatmarkedet 2013 ▬ 13 Ventelos markedsandel i 2011 inkluderer ikke tall fra Broadnets bedriftskunder på fasttelefoni som de overtok i 2012. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 33 Tabell 15 viser markedsandeler for omsetning og trafikkminutter ved utgangen av 2013 for bredbåndstelefoni i bedriftsmarkedet. Telenor øker sin markedsandel på omsetning fra 26,9 % til 31,3 % fra 2012 til 2013. For trafikkminutter reduseres Telenors markedsandel fra 36,8 % til 35,4 % for tilsvarende periode. Telenor Phonect Telio Kvantel Omsetning 31,3 % 14,6 % 12,8 % 7,3 % Trafikkminutter 35,4 % 15,7 % 9,2 % 9,2 % Lyse Wind TDC Oyatel Nordicom 5,8 % 4,7 % 4,2 % 4,1 % 3,8 % 11,5 % 1,2 % 7,4 % 2,5 % 4,8 % 2,3 % 12,3 % Fiber Com. Øvrige Tabell 15 Markedsandeler for bredbåndstelefoni i bedriftsmarkedet 2013 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 34 3 Mobiltjenester 3.1 Innledning Mobiltjenester består i denne rapporten av tre hoveddeler: Abonnement for mobiltelefoni er abonnement som gir mulighet for blant annet samtaler og SMS-meldinger. Statistikken for mobiltelefoni omfatter antall abonnement, taletrafikk i minutter og antall meldinger. Den omfatter også omsetning for mobiltelefoni, blant annet fordelt på abonnementsinntekter og trafikkinntekter. Abonnement for mobiltelefoni vil som hovedregel også gi grunnlag for internettaksess. Statistikken for mobiltelefoni omfatter datavolum og omsetning knyttet til datatrafikken. I enkelte abonnement for mobiltelefoni kan abonnenten kjøpe en datapakke14 der det betales en fast månedlig pris. Et nærmere spesifisert datavolum er normalt inkludert i den faste prisen. Abonnenten betaler så løpende pris for datatrafikk utover det som er inkludert. En slik datapakke regnes ikke som et eget abonnement. Mobilt bredbånd er abonnement som kun benyttes for internettaksess og datatrafikk. Dette kan være et dedikert abonnement for mobilt bredbånd som kjøpes uavhengig av et mobiltelefoniabonnement. Dette er abonnement som i utgangspunktet ikke er knyttet til et mobiltelefoniabonnement15. Enkelte abonnement for mobiltelefoni inkluderer imidlertid et tilleggsabonnement for mobilt bredbånd med eget SIM-kort for dette formålet. Tilleggsabonnementet er i denne rapporten regnet som et eget abonnement for mobilt bredbånd16. Statistikken for mobilt bredbånd omfatter antall abonnement, datavolum og omsetning. Telematikk omfatter maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) ved bruk av mobilnettet. Statistikken omfatter antall SIM-kort for dette formålet og tilhørende omsetning og trafikk. Omsetning ble første gang innhentet for 2009, mens trafikkvolumer er innhentet fra og med 2012. ▬ 14 Ofte benyttes ”surfepakke” som betegnelse på slik datapakke. Ofte benytter abonnenten et USB-modem i tilknytning til et dedikert abonnement for mobilt bredbånd. 16 Noen tilbydere betegner i enkelte tilfeller slike ekstra SIM-kort for datatvilling. 15 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 35 3.2 Abonnement Abonnement for mobiltelefoni regnes i denne rapporten som summen av aktive kontantkort17 og etterbetalte abonnement. Figur 24 viser utviklingen i mobiltelefoniabonnement fra 2004 og frem til utgangen av 2013. Ved utgangen av 2013 var det bortimot 5,9 millioner abonnement for mobiltelefoni. Det er en økning på om lag 65 500 abonnement fra utgangen av 2012. Den årlige økningen de to siste årene har vært betydelig lavere enn det som var vanlig tidligere. Antall kontantkort er i underkant av 1,45 millioner ved utgangen av 2013. Det er en nedgang på mer enn 35 000 sammenlignet med utgangen av 2012. Antall kontantkort som andel av totalt antall abonnement har de siste årene vært svakt avtagende, og ved utgangen av 2013 var denne andelen på 24,6 prosent. 76,8 prosent av alle mobiltelefoniabonnement var registrert på privatkunder18 ved utgangen av 2013. Til sammenligning var tilsvarende andel på 76,4 prosent ved utgangen av 2012. Denne andelen har de to siste årene vært lavere enn tidligere. Andelen var for eksempel på 77,5 prosent ved utgangen av 2010. 6 000 45% 40% Antall abonnement i 1000 5 000 35% 4 000 30% 25% Kontantkort 20% Etterbetalte abonnement 3 000 2 000 15% Andel kontantkort 10% 1 000 5% - 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 24 Antall abonnement for mobiltelefoni ▬ 17 Kontantkort benyttes i denne rapporten som betegnelse på et forhåndsbetalt abonnement. Fra og med 2006 har PT definert et aktivt kontantkort til å være et kontantkort som har vært brukt i siste tre måneder. 18 Mobiltelefoniabonnement som er registrert på enheter med organisasjonsnummer regnes som bedriftsabonnement. Alle øvrige abonnement er privatkunder. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 36 Fra 2008 har PT samlet inn tall for antall mobilabonnement der det benyttes mobildata. Dette er mobilabonnenter der abonnementet har generert datatrafikk i form av et visst antall megabyte i perioden og kan betraktes som en indikator for utbredelsen av bruk av internett på mobiltelefonen. Dette er vist i figur 25. Antallet har vært svakt økende frem til 2011 da antall aktive abonnement har ligget på rundt 53 og 54 prosent av totalt antall abonnement for mobiltelefoni. I 2012 og 2013 har andelen imidlertid økt markert. Andelen var økt til 59 prosent i 2012 og lå ved utgangen av 2013 på om lag 64 prosent. Andelen aktive abonnement for mobildata er høyere for bedriftsabonnement enn for privatabonnement. For bedriftsabonnement var andelen om lag 70 prosent i 2013, mens den for privatabonnement bedriftsabonnementene var på 62 prosent. Tilsvarende tall i 2012 var henholdsvis 65 og 57 prosent. Fra og med 2012 har PT innhentet tall for antall mobiltelefoniabonnement som har 1 Gbyte eller mer per måned inkludert i abonnementsprisen. Antallet var bortimot 1,1 millioner abonnement ved utgangen av 2012. Det utgjorde om lag 19 prosent av alle abonnement. Per utgangen av 2013 var antall abonnement med 1 Gbyte eller mer inkludert økt til over 2,0 millioner. Det utgjorde om lag 35 prosent av totalt antall abonnement. Denne andelen var på 31 prosent for privatkundene og 47 prosent for bedriftskundene i 2013. 6 000 Antall abonnement i 1000 5 000 4 000 Totalt antall abonnement for mobiltelefoni 3 000 Antall aktive abonnement på mobildata 2 000 Antall abonnement med >= 1 gigabyte inkludert 1 000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 25 Antall aktive abonnement på mobildata. Antall abonnement med 1 gigabyte eller mer per måned inkludert i abonnementsprisen Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 37 PT har siden 2009 innhentet tall for antall mobiltelefoniabonnement med datapakke19. Utviklingen i antall abonnement med datapakke er vist i figur 26. Det var i overkant av 682 000 slike abonnement ved utgangen av 2013. Det er en økning på omlag 75 000 siden utgangen av 2012. Antall privatabonnement med datapakke er gått gradvis ned og bruken av datapakker er nesten utelukkende knyttet til bedriftsabonnement. Ved utgangen av 2013 var det om lag 13 prosent av mobilabonnementene med datapakke som var registrert på privatkunder. 700 100% 90% Antall datapakker i 1000 600 80% 500 70% 60% 400 50% 300 40% Privat Bedrift Andel bedrift 30% 200 20% 100 10% 0 0% 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 26 Antall mobilabonnement med datapakke Figur 27 viser utviklingen i antall abonnement for mobilt bredbånd fra 2006 til utgangen av 2013. Totalt antall abonnement ved utgangen av 2013 var mer enn 822 000. Det er en økning på bortimot 35 000 i løpet av 2013. Andelen privatkunder har vært avtagende siden 2010. Ved utgangen av 2013 var andelen privatkunder om lag 51prosent. Antall privatkunder ved utgangen av 2013 var om lag 416 000. Det var reduksjon i antall privatabonnement i på mer enn 14 000 i løpet av 2013. Antall bedriftsabonnement har derimot økt med mer enn 49 000 i løpet av 2013 og utgjør over 406 000 ved utgangen av 2013. ▬ 19 Se omtale i kapittel 3.1 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 38 900 Antall abonnement i 1000 800 700 600 500 Bedrift 400 Privat 300 200 100 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 27 Antall abonnement for mobilt bredbånd 3.3 Trafikk 3.3.1 Minutter og samtaler Totalt antall trafikkminutter originert i mobilnett var i overkant av 13,1 milliarder i 2013. Antall trafikkminutter var om lag 240 millioner høyere i 2013 enn i 2012. Det tilsvarer en økning på nesten 1,9 prosent. Fra 2011 til 2012 var tilsvarende økning til sammenligning på om lag 335 millioner minutter, eller 2,6 prosent. Figur 28 viser utviklingen i antall trafikkminutter fra mobiltelefoner, fordelt på trafikk til mobilnett, fastnett og utlandet. Trafikken til fastnett er fordelt på spesialnummer og ordinære geografiske nummer. I 2013 var det en nedgang i antall trafikkminutter til ordinære nummer i fastnett på om lag 134 millioner minutter. I 2012 var det til sammenligning en nedgang på 61,5 millioner. Trafikken til spesialnummer har gått ned hvert år siden 2009. I 2013 utgjorde dette bortimot 290 millioner minutter. Det er omtrent det samme som året før. Trafikken til mobiltelefoner økte med om lag 232 millioner minutter i 2013. Fra 2011 til 2012 økte denne trafikken til sammenligning med 358 millioner minutter. Trafikken til utlandet øker mer enn det som har vært vanlig de siste årene. Økningen fra 2012 til 2013 var på om lag 141 millioner minutter. I løpet av 2013 snakket hver mobilkunde i gjennomsnitt 187 minutter per måned. Det er omtrent det samme som i 2012. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 39 14 000 Millioner minutter 12 000 Trafikk til utlandet 10 000 8 000 Trafikk til spesialnummer 6 000 Trafikk til ordinære nummer i fastnett 4 000 Trafikk til mobiltelefon 2 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 28 Trafikkminutter fra mobiltelefoner fordelt på trafikkretning Figur 29 viser utviklingen i antall samtaler fra mobiltelefon, fordelt på samtaler til mobilnett, fastnett og utlandet. I 2013 var det om lag 5,5 milliarder samtaler med mobiltelefon. Det er om lag 87 millioner mer enn i 2012. 6 000 5 000 Millioner samtaler Trafikk til utlandet 4 000 Trafikk til spesialnummer 3 000 Trafikk til ordinære nummer i fastnett 2 000 Trafikk til mobiltelefon 1 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 29 Antall samtaler fra mobiltelefoner fordelt på trafikkretning Figur 30 viser gjennomsnittlig antall trafikkminutter per abonnement per måned. Mobilkundene snakker stadig mer i telefonen, men gjennomsnittlig antall minutter er i ferd med å flate ut når Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 40 vi ser privat- og bedriftsabonnement under ett. I løpet av 2012 snakket hver mobilkunde i gjennomsnitt20 181 minutter per måned, mens i 2013 snakker hver mobilkunde i gjennomsnitt 184 minutter per måned. Bedriftskundene snakker flere minutter per måned enn privatkundene i gjennomsnitt, men trenden er avtakende. Mens privatkundene i gjennomsnitt snakker flere minutter i 2013 enn i 2012, er forholdet omvendt for bedriftskundene. Samtaler per abonnement per mnd 350 300 250 200 Privat Bedrift 150 Totalt 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 30 Antall trafikkminutter per abonnement per måned Tabell 16 viser trafikkminutter fra mobiltelefoner fordelt på retning. Over 80 prosent av all trafikk fra mobiltelefoner ble terminert i mobilnett i 2013. Denne andelen har vært økende over tid, mens andelen trafikk til fastnett innenlands avtar over tid. I 2013 var denne andelen på 13,4 prosent. Tabell 16 viser også at gjennomsnittlig samtaletid for mobilsamtaler i 2013 var den samme som i 2012. ▬ 20 Gjennomsnittlig taletrafikk er totalt antall trafikkminutter i perioden dividert på gjennomsnittlig antall abonnement i perioden. Det siste er gjennomsnittet av antall abonnement ved innledningen av perioden og ved utgangen av perioden. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 41 Trafikk fordelt etter retning Gjennomsnittlig varighet per samtale 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Til ordinære nummer i fastnett 13,3 % 12,5 % 11,2 % 2,77 2,85 3,29 Til 8xx-nummer 1,0 % 0,9 % 0,8 % 1,93 2,09 2,28 Til femsifret nummer 1,2 % 1,2 % 1,3 % 2,46 2,64 3,00 Til øvrige nummer i fastnett 0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,71 0,77 0,97 Til fastnett totalt 15,6 % 14,7 % 13,4 % 3,32 2,25 3,13 Til mobiltelefon 79,4 % 80,1 % 81,4 % 2,12 2,24 2,22 Til utlandet 5,0 % 5,1 % 6,1 % 5,34 5,60 4,27 100,0 % 100,0 % 100,0 % 2,26 2,38 2,38 TOTALT Tabell 16 Trafikkminutter fra mobiltelefon fordelt på trafikkretning. Gjennomsnittlig varighet per samtale med mobiltelefon 3.3.2 Meldinger Figur 31 viser utviklingen av totalt antall sendte meldinger. Totalt antall meldinger består av SMS og MMS samt innholdsmeldinger som faktureres sluttkunden via tilbyder. Fra 2009 til 2010 ble det for første gang registrert en nedgang i antall sendte SMS-meldinger. Fra 2012 til 2013 er det en nedgang på over 370 millioner meldinger. Mobilkundene sendte mer enn 6 milliarder SMS-meldinger i 2013. Dette utgjør 90,0 prosent av alle meldingene. Det er særlig privatkundene som sender færre SMS-meldinger enn tidligere. Andelen SMSmeldinger sendt av privatkunder var under 72 prosent i 2013. Det er en nedgang fra om lag 74 prosent i 2012. I 2010 var denne andelen til sammenligning på nesten 78 prosent. Antall MMS-meldinger har variert noe fra år til år. I 2012 og 2013 har det imidlertid vært en økning i antall MMS-meldinger. I 2013 var økningen på 12 millioner meldinger. Det er en økning på om lag 9 prosent sammenlignet med 2012. Antall MMS-meldinger utgjør imidlertid bare 2,1 prosent av det totale antall meldinger. Siden 2011 har det vært en årlig økning i antall innholdsmeldinger. I 2013 var det mer enn 528 millioner innholdsmeldinger. Det er en økning på mer enn 60 millioner sammenlignet med 2012. Totalt sendte mobilkundene mer enn 6,7 milliarder meldinger i 2013. Det er om lag 298 millioner mindre enn i 2012. I gjennomsnitt sendte norske mobiltelefonkunder 96 meldinger per Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 42 måned i 2013. Dette er betydelig færre enn i ”toppåret” 2009, da nivået lå på om lag 112 meldinger per måned i gjennomsnitt, mens i 2012 var gjennomsnittet på 101 meldinger per måned. 8 000 Millioner meldinger 7 000 6 000 5 000 MMS-meldinger 4 000 Innholdsmeldinger 3 000 SMS-medinger 2 000 1 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 31 Antall sendte meldinger fra mobiltelefon, fordelt på SMS, MMS og innholdsmeldinger 3.3.3 Datatrafikk Figur 32 viser utviklingen i total datatrafikk for abonnement for mobilt bredbånd og for mobiltelefoniabonnement. Total datatrafikk i 2013 var på bortimot 37 000 Tbyte21 (37 millioner Gbyte). Det er en økning på om lag 13 000 Tbyte eller 55 prosent fra 2012. Økningen fra 2011 til 2012 var til sammenligning på noe over 9 000 Tbyte eller 63 prosent. Frem til 2011 var den største årlige økningen i datatrafikk knyttet til mobilt bredbånd. I 2012 og 2013 har økningen for mobiltelefoniabonnement vært større enn økningen for mobilt bredbånd. Om lag 58 prosent av økningen i datatrafikk fra 2012 til 2013 var knyttet til abonnement for mobiltelefoni. Datavolumet for disse abonnementene utgjorde over 16 000 Tbyte i 2013. Det er en betydelig økning fra 2012, da volumet var bortimot 9 000 millioner Tbyte. 45 prosent av total datatrafikk var knyttet til abonnement for mobiltelefoni i 2013. Tabell 17 viser datatrafikken for mobiltelefoniabonnement og mobilt bredbånd fordelt på privatog bedriftsabonnement. Privatabonnementene står for 78,6 % av den totale datatrafikken i 2013. Tilsvarende andel i 2012 var 76,5 %. ▬ 21 1 Terabyte = 1 000 Gigabyte. 1 Petabyte = 1 000 Terabyte = 1 million Gigabyte. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 43 Antall i Petabyte (millioner Gbyte) 40 60% 35 50% 30 25 20 15 40% Abonnement for mobiltelefoni 30% Abonnement for mobilt bredbånd 20% Andel trafikk fra mobiltelefoniabonnement 10 10% 5 0 0% 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 32 Utvikling I datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt bredbånd 2012 Privat Abonnement for mobilt bredbånd Bedrift 2013 Totalt Privat Bedrift Totalt 11 303 3 666 14 969 14 824 5 624 20 449 6 909 1 922 8 830 14 149 2 285 16 434 Totalt 18 212 5 587 23 799 28 973 7 910 36 883 Totalt (%) 76,5 % 23,5 % 100 % 78,6 % 21,4 % 100,0 % Abonnement for mobiltelefoni Tabell 17Utvikling I datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt Bredbånd. Tall I 1000 Gbyte Hver abonnent på mobilt bredbånd genererte i overkant av 2,1 Gbyte i datatrafikk per måned i gjennomsnitt i 2013. Tilsvarende volum i 2012 var i underkant av 1,7 Gbyte. Dette fremgår av figur 33. Det er betydelig forskjell i gjennomsnittlig datatrafikk mellom privat- og bedriftsabonnement. Gjennomsnittet for privatabonnement var nesten 3 Gbyte i 2013. For bedriftsabonnement var gjennomsnittet 1,2 Gbyte per måned. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 44 Antall Mbyte per abonnement per mnd 3 000 2 500 2 000 Privat 1 500 Bedrift Totalt 1 000 500 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 33 Månedlig datavolum i gjennomsnitt per abonnement for mobilt bredbånd 3.4 Omsetning 3.4.1 Mobiltelefoni Figur 34 viser utviklingen i omsetning for mobiltelefoniabonnement22. Den totale omsetningen23 i 2013 var bortimot 15,2 milliarder kroner. Det er nedgang på bortimot 470 millioner kroner fra 2012. Fra 2011 til 2012 var det til sammenligning en nedgang på om lag 50 millioner kroner. ▬ 22 I dette kapittel benyttes bruttoomsetningen for taletrafikk til 8xx-nummer i fastnett og til opplysningstjenesten samt for innholdsmeldinger for mobiltelefoni. Se omtale av brutto- og nettoomsetning i kapittel 1.2. I forhold til tidligere rapportering er omsetningen for maskin-til-maskin kommunikasjon tatt ut fra mobiltelefoni og omtales nå i et eget kapittel 3.7. 23 Noen mobiltilbydere tilbyr håndsett for mobiltelefoni som en del av abonnementet. Abonnenter som benytter slike tilbud betaler normalt en høyere abonnementspris i en avtalt periode som i praksis er en etterskuddsvis betaling for håndsettet. PT har fra og med 2011 presisert at denne form for betaling for håndsett ikke skal rapporteres som omsetning for mobiltelefoni. Omsetningen er korrigert tilbake i tid for tilbydere der dette har vært aktuelt. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 45 16 000 70% 14 000 60% Øvrige inntekter 50% SMS-meldinger 12 000 Millioner kroner 10 000 40% 8 000 30% 6 000 Innholdsmeldinger Inntekter fra datatrafikk Tidstaksert trafikk 20% 4 000 10% 2 000 - 0% Abonnement og innmelding Andel fra abonnement og innmelding 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 34 Omsetning for mobiltelefoni24 Tabell 18 viser hvordan omsetningen fordeles på de ulike inntektsområdene. Inntektene fra tidstaksert trafikk og SMS avtar som andel av den totale omsetningen, mens inntektene fra abonnement og etablering utgjør en økende andel. Dette har sammenheng med omlegging av abonnementsstrukturen hos mange tilbydere mot såkalte fastprisabonnement. Det betyr at trafikkvolumer er inkludert i abonnementsprisen. I de tre årene fra 2011 til 2013 var det markante endringer fordelingen av omsetning mellom de enkelte inntektsområdene. Inntektene fra tidstaksert trafikk var om lag 3,6 milliarder i 2013. Det er omtrent 1,3 milliarder kroner mindre enn i 2012. Inntektene fra SMS-meldinger i 2013 utgjorde om lag 570 millioner kroner. Det er 353 millioner kroner mindre enn i 2012. Inntektene fra datatrafikk økte fra 2011 til 2012, men gikk ned fra 2012 til 2013. Inntektene fra datatrafikk var på mer enn 1,2 milliarder kroner i 2013. Det er 120 millioner kroner mindre enn i 2012. Inntektene fra abonnement og etablering øker med bortimot 1,4 milliarder kroner fra 2012 til 2013 og utgjorde mer enn 7,7 milliarder kroner i 2013. Inntektene fra abonnement og ▬ 24 Øvrige inntekter omfatter inntekter fra MMS og andre inntekter som ikke inngår i de spesifiserte kategoriene i figur 30. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 46 etablering utgjorde 51 prosent av de samlede inntektene for mobiltelefoni i 2013. I 2012 var denne andelen til sammenligning på 41 prosent. Inntekter fra innholdsmeldinger har gått noe ne i perioden fra 2011 til 2013. I 2013 var disse inntektene på over 1 milliarder kroner. Det er noe mindre enn i 2011. 2011 Omsetning 2012 Andel Omsetning 2013 Andel Omsetning Andel Abonnement og innmelding 4 328 28 % 6 370 41 % 7 744 51 % Tidstaksert trafikk 6 626 42 % 4 965 31 % 3 627 24 % Datatrafikk 1 126 7% 1 357 9% 1 237 8% Innholdsmeldinger 1 197 8% 1 111 7% 1 044 7% SMS-meldinger 1 604 10 % 923 6% 570 4% 793 5% 983 6% 933 6% 15 674 100 % 15 624 100 % 15 154 100 % Øvrige inntekter TOTALT Tabell 18 Omsetning for mobiltelefoni fordelt på inntektsområder. Millioner kroner 3.4.2 Mobilt bredbånd Figur 35 viser utviklingen i omsetning for mobilt bredbånd. Omsetningen utgjorde mer enn 1,5 milliarder kroner i 2013. Det er en økning på bortimot 80 millioner kroner sammenlignet med 2012. Fra 2011 til 2012 var økningen til sammenligning på bortimot 225 millioner kroner. Privatkundene står for 51 prosent av antall abonnement for dedikert mobilt bredbånd. De samme kundene står imidlertid for over 72 prosent av datatrafikken og 52 prosent av omsetningen i 2013. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 47 1600 1400 Millioner kroner 1200 1000 Totalt 800 Bedrift Privat 600 400 200 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 35 Omsetning for mobilt bredbånd fordelt på privat- og bedriftsabonnement25 3.4.3 Samlet omsetning for mobiltelefoni og mobilt bredbånd Tabell 19 viser samlet omsetning for mobiltelefoni og mobilt bredbånd. Alle år fra 2008 til 2012 har det vært en årlig økning i samlet omsetning. Fra 2012 til 2013 er det imidlertid en nedgang på om lag 358 millioner kroner. Fra 2011 til 2012 var det til sammenligning en økning på 167 millioner kroner. Privatkundene står for 62 prosent av omsetningen når vi ser mobiltelefoni og mobilt bredbånd under ett. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mobiltelefoni Privat 9 571 9 543 Mobiltelefoni Bedrift 6 052 5 611 Mobilt bredbånd Privat 199 408 527 650 754 809 Mobilt bredbånd Bedrift 297 393 482 591 710 735 Mobiltelefoni Totalt 14 980 15 146 15 670 15 674 15 624 15 154 Mobilt bredbånd Totalt 496 801 1 009 1 241 1 465 1 543 15 476 15 947 16 679 16 915 17 089 16 697 TOTALT Tabell 19 Omsetning for mobiltelefoni og mobilt bredbånd. Millioner kroner ▬ 25 Omsetningen var ikke fordelt på privat- og bedriftsabonnement i tall innhentet for 2006 og 2007 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 48 3.5 Markedsandeler 3.5.1 Mobiltelefoni Figur 36 viser utviklingen i markedsandeler, målt ved antall abonnement for mobiltelefoni. Telenors markedsandel ved utgangen av 2013 var 50,5 prosent. Ved utgangen av 2011 og 2012 var Telenors markedsandel 50.0 prosent. TeliaSoneras markedsandel ved utgangen av 2013 var på 23,3 prosent. Det er en nedgang fra 25,2 prosent ved utgangen av 2011 og fra 24,6 prosent ved utgangen av 2012. Samlet hadde Telenor og TeliaSonera en andel på 73,8 prosent av abonnementene ved utgangen av 2013. Ved utgangen av 2012 var denne andelen på 74,6 prosent. Network Norway økte markedsandelen fra 10,7 prosent ved utgangen av 2012 til 11,2 prosent ved utgangen av 2013. Samtidig reduserte Tele2s markedsandelen fra 7,6 prosent ved utgangen av 2012 til 6,8 prosent ved utgangen av 2013. Lycamobile økte sin markedsandel til 2,5 prosent ved utgangen av 2013. Ventelo hadde en markedsandel på 2,2 prosent ved utgangen av 2013. De øvrige selskapene økte sin samlede markedsandel til 3,6 prosent ved utgangen av 2013. 60% 50,0 % 50,5 % 50% 40% 2011 2012 30% 25,2 % 23,3 % 2013 20% 9,9 % 10% 11,2 % 8,5 % 6,8 % 1,5 % 2,5 % 2,3 % 3,6 % 2,2 % 2,6 % 0% Telenor TeliaSonera Network Norway Tele2 Lycamobile Ventelo Øvrige Figur 36 Markedsandeler for mobiltelefoniabonnement26 ▬ 26 PT innhenter tall fra den enkelte tilbyder. Enkelte tilbydere har flere merkenavn på sine mobiltjenester. Disse inngår hos den enkelte tilbyder. For eksempel er dJuice og Talkmore i Telenor. OneCall og MyCall (tidligere Lebara) er i Network Norway og Chess og NetCom er i TeliaSonera. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 49 Figur 37 viser fordelingen på privat- og bedriftsabonnement for de største tilbyderne av mobiltelefoni. Totalt sett er 76,8 prosent av alle mobiltelefoniabonnement privat. Det er bare en liten økning fra 2012. Fordelingen mellom privat- og bedriftsabonnement for de enkelte 76,4 % 2013 76,8 % 2012 73,4 % 2013 73,6 % 2012 83,4 % 2013 83,3 % 2012 85,8 % 2013 89,7 % 2012 91,7 % 2013 91,2 % Lycamobile 2012 100,0 % 2013 100,0 % Ventelo 2012 17,2 % 2013 14,3 % 2012 27,2 % 2013 33,8 % Tele2 Network Norway TeliaSobera Telenor Totalt 2012 Øvrige tilbyderne varierer betydelig. 0% 10 % Privat Bedrift 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 37 Mobiltelefoniabonnement fordelt på privat og bedrift Tabell 20 viser markedsandelene for de største tilbyderne målt etter abonnement, trafikkminutter, SMS-meldinger og datatrafikk for mobiltelefoni. Også markedsandelene målt etter omsetning for mobiltelefoni fremgår av tabellen. For enkelte tilbydere er det forholdsvis stor variasjon i markedsandelene avhengig av hvilken tjenestekategori som benyttes som målegrunnlag. Tilbyderne er rangert etter markedsandelen for abonnement ved utgangen av 2013, jf. figur 36. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 50 Abonnement Trafikkminutter SMS-meldinger Datatrafikk Omsetning Telenor 50,5 % 51,0 % 50,6 % 47,0 % 53,3 % TeliaSonera 23,3 % 24,4 % 26,1 % 31,7 % 22,6 % Network Norway 11,2 % 11,7 % 12,1 % 11,7 % 9,9 % Tele2 6,8 % 6,2 % 6,9 % 5,7 % 6,7 % Lycamobile 2,5 % 1,1 % 0,4 % 0,0 % 1,6 % Ventelo 2,2 % 2,2 % 1,5 % 1,2 % 2,1 % Øvrige 3,6 % 3,4 % 2,4 % 2,5 % 3,8 % Tabell 20 Markedsandeler for mobiltelefoni målt ved de enkelte tjenestekategoriene. 2013 3.5.2 Mobilt bredbånd Figur 38 viser utviklingen i markedsandeler for abonnement for mobilt bredbånd. Figuren omfatter både privat- og bedriftskunder. Telenor hadde en nedgang i markedsandel fra 57,4 prosent ved utgangen av 2012 til 55,1 prosent ved utgangen av 2013. TeliaSoneras markedsandel økte derimot i samme periode, fra 20,0 prosent ved utgangen av 2012 til 21,9 prosent ved utgangen av 2013. ICE er tredje største aktør og økte markedsandelen fra 12,9 prosent ved utgangen av 2012 til 13,7 prosent ved utgangen av 2013. Samlet sett har disse tre tilbydere en markedsandel på 90,7 prosent ved utgangen 2013. Ved utgangen av 2012 var denne markedsandelen 90,3 prosent. 60% 55,1 % 50% 2011 40% 2012 2013 30% 21,9 % 20% 13,7 % 10% 2,4 % 2,0 % 1,8 % 3,1 % 0% Telenor TeliaSonera ICE Norge TDC Phonero Ventelo Øvrige Figur 38 Markedsandeler for abonnement for mobilt bredbånd Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 51 Figur 39 viser fordelingen på privat- og bedriftsabonnement for de største tilbyderne av mobilt bredbånd. Totalt sett er 49,4 prosent av alle abonnement for mobilt bredbånd bedriftsabonnement. Det er en økning fra 45,3 prosent i 2012. Fordelingen mellom privat- og 45,3 % 2013 49,4 % 2012 49,4 % 2013 55,8 % 2012 36,1 % 2013 37,3 % 2012 22,7 % 2013 23,7 % 2012 100,0 % 2013 100,0 % Phonero 2012 100,0 % 2013 100,0 % Ventelo 2012 96,2 % 2013 97,5 % 2012 35,2 % 2013 35,9 % ICE Norge TeliaSonera Telenor Totalt 2012 Øvrige bedriftsabonnement for de enkelte tilbyderne varierer betydelig. TDC Privat 0% 20 % 40 % 60 % 80 % Bedrift 100 % Figur 39 Abonnement for mobilt bredbånd fordelt på privat og bedrift 3.5.3 Mobiltelefoni og mobilt bredbånd samlet Figur 40 viser markedsandelene for datatrafikk samlet for både mobiltelefoniabonnement og abonnement for mobilt bredbånd. Telenor har en markedsandel på 44,6 prosent i 2013. I 2012 var markedsandelen på 41,7 prosent. TeliaSonera har en markedsandel på 30,5 prosent i Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 52 2013. ICE Norge reduserer sin markedsandel fra 17,1 prosent i 2012 til 14,3 prosent i 2013. Telenor, TeliaSonera og ICE står for nesten 90 prosent av samlet datatrafikk i 2013. 50% 44,6 % 40% 30,5 % 2011 30% 2012 2013 20% 14,3 % 10% 5,5 % 2,8 % 1,4 % 0,8 % 0% Telenor TeliaSonera ICE Norge Network Norway Tele2 Ventelo Øvrige Figur 40 Markedsandeler for total datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt bredbånd Figur 41 viser markedsandelene for samlet omsetning for mobiltelefoni og mobil bredbånd. Telenor øker sin markedsandel fra 51,8 prosent i 2012 til 53,5 prosent i 2013. Samtidig går TeliaSonera son markedsandel ned fra 22,7 prosent til 22,0 prosent i 2013. Network Norway øker sin markedsandel fra 8,2 prosent i 2012 til 9,1 prosent i 2013, mens markedsandelen for Tele2 går ned fra 8,4 prosent i 2012 til 6,2 prosent i 2013. 60% 53,5 % 50% 40% 2011 2012 30% 2013 22,0 % 20% 9,1 % 10% 6,2 % 5,3 % 2,0 % 1,9 % 0% Telenor TeliaSonera Network Norway Tele2 Ventelo ICE Norge Øvrige Figur 41 Markedsandeler for samlet omsetning for mobiltelefoni og mobilt bredbånd Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 53 3.6 Internasjonal gjesting 3.6.1 Om internasjonal gjesting27 Norske abonnenter benytter mobiltelefon i utlandet, og utenlandske abonnenter benytter mobiltelefon i Norge. Abonnentene benytter mobiltelefonen til å ringe ut, til å motta samtaler, til å sende og motta meldinger og for tilgang til Internett (datatjenester). Den norske abonnenten i utlandet knytter telefonen til et mobilnett som har dekning i det aktuelle geografiske området og er på denne måten gjest i det utenlandske nettet. Tilsvarende gjelder når en utenlandsk abonnent benytter sin mobiltelefon i Norge. Teleoperatøren som eier det aktuelle mobilnettet i Norge, og teleoperatøren som eier nettet i utlandet, har avtale seg imellom om å formidle trafikk til og fra den aktuelle mobiltelefonen. Avtalene fastsetter blant annet det økonomiske vederlaget mellom teleoperatørene når abonnenter benytter hverandres nett. Innen EØS-området er internasjonal gjesting regulert av myndighetene. Det er fastsatt pristak for taletrafikk, SMS og datatrafikk. Den første reguleringen ble vedtatt i EU i 2007 og trådte i kraft i EØS/EFTA-landene i 2008. Senere har det vært flere reguleringer. Den siste reguleringen trådte i kraft i EU-landene 1. juli 2012 og i EØS/EFTA-landene 7. desember 2012. Reguleringen omfatter pristak på så vel sluttbrukernivå som på grossistnivå. Nåværende priser gjelder fra 1. juli 2013. Reguleringen omfatter også spesifikke krav til informasjon som skal gis til abonnentene. Det er tilbydere som er MNO eller MVNO i Norge som rapporterer trafikkvolumer og inntekter for internasjonal gjesting. Disse rapporterer trafikk og inntekter for egne sluttkunder og grossistsalg for tilbydere som er videreselgere hos den enkelte MNO eller MVNO. 3.6.2 Norske abonnenter i utlandet Figur 43 viser utviklingen i trafikkvolumer for norske mobilabonnenter som gjester mobilnett i utlandet. Tallene for taleminutter er summen av originerte og mottatte samtaler. Det samme gjelder for SMS-meldinger. Trafikkvolumene øker hvert år i perioden. Datatrafikken øker relativt mest. Antall taleminutter i 2013 var mer i over 420 millioner, og antall SMS-meldinger28 var i underkant av 257 millioner. Datatrafikken økte fra over 98 millioner Mbyte i 2012 til om lag 216 millioner Mbyte i 2013, det vil si mer enn en dobling av datavolumet. ▬ 27 Roaming benyttes som internasjonal betegnelse En tilbyder opplyser til PT at vedkommende ikke kan rapportere antall mottatte SMS-meldinger for norske abonnenter i utlandet. Det betyr at det faktiske trafikkvolumet for SMS-meldinger er noe høyere enn det som fremgår av figuren. 28 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 54 Millioner minutter, meldinger og Mbyte 450 400 350 300 250 Taleminutter 200 SMS-meldinger 150 Datatrafikk 100 50 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 42 Utvikling i trafikkvolumer. Norske abonnenter i utlandet Figur 44 viser inntekter og utgifter for norske tilbydere når norske abonnenter gjester mobilnett i utlandet. Utgiftene29 for norske tilbydere når norske abonnenter gjester mobilnett i utlandet, reduseres betydelig i perioden 2009 til 2013. Utgiftene ble redusert fra om lag 1,2 milliarder kroner i 2009 til om lag 590 millioner i 2013. Det er en reduksjon på mer enn 615 millioner kroner. Inntektene reduseres også i samme periode, men ikke i samme takt som utgiftene. Inntektene var på over 2,2 milliarder i 2009 og litt over 1,9 milliarder i 2013. Det er en reduksjon på om lag 332 millioner kroner. 2 500 Millioner kroner 2 000 1 500 Inntekter Utgifter 1 000 500 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 43 Utvikling i inntekter og utgifter. Norske abonnenter i utlandet ▬ 29 En tilbyder opplyser til PT at vedkommende ikke rapporterer utgifter ved mottak av samtaler og SMS-meldinger i utlandet som utgifter ved gjesting. Det betyr at de faktiske utgiftene er noe høyere enn det som fremgår av figuren Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 55 Telenor har 63 prosent av inntektene i 2013. TeliaSonera har 22 prosent og øvrige tilbydere har 15 prosent. 3.6.3 Utenlandske abonnenter i Norge Figur 45 viser utviklingen i trafikkvolumer når utenlandske abonnenter gjester mobilnett i Norge. Antall taleminutter i 2013 var i underkant av 145 millioner, mens antall SMS-meldinger var om lag 105 millioner. Datatrafikken økte fra om lag 35 millioner Mbyte i 2012 til nesten 100 millioner Mbyte i 2013. Millioner minutter, meldinger og Mbyte 180 160 140 120 Taleminutter 100 80 SMS-meldinger 60 Datatrafikk 40 20 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 44 Utvikling i trafikkvolumer. Utenlandske abonnenter i Norge Figur 46 viser inntektene for norske tilbydere når utenlandske mobilabonnenter gjester mobilnett i Norge30. Inntektene er redusert fra over 404 millioner kroner i 2009 og til bortimot 205 millioner i 2013. Telenor har 55 prosent av inntektene i 2013, mens TeliaSonera har 42 prosent. ▬ 30 Disse inntektene er i praksis utgifter for tilbydere i andre land når deres kunder gjester norske mobilnett. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 56 450 400 Millioner kroner 350 300 250 Inntekter 200 150 100 50 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 45 Utvikling i inntekter. Utenlandske abonnenter i Norge 3.7 Maskin-til-maskin kommunikasjon Maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M), innebærer at enheter knyttes sammen ved hjelp av ulike typer kommunikasjonsløsninger, det vil si en automatisert utveksling av datatrafikk mellom maskiner. Kommunikasjonsløsningene kan være trådløse eller kabelbaserte. I denne rapporten avgrenses telematikk til maskin-til-maskin-kommunikasjon basert på mobilnettet. Innebygget SIM-kort i maskiner eller andre enheter muliggjør utveksling av data mellom enhetene. M2M-løsninger benyttes innen en rekke næringer og for et betydelig antall funksjoner. Det kan omfatte alarmsystemer og målesystemer, for eksempel strømmåling. Innen transportsektoren benyttes løsningene for alarmering, styring og sporing av kjøretøyer og containere samt for elektronisk kjørebok. Også i helsesektoren er det mange anvendelser, for eksempel til utveksling av pasientinformasjon. Automatiserte betalingsløsninger vil også kunne benytte slike løsninger. PT innhenter tall for antall SIM-kort som blir benyttet til kommunikasjon mellom datamaskiner (M2M), jf. figur 47. Det har vært en betydelig økning i antall SIM-kort som benyttes for slik anvendelse. Den absolutte økningen har vært noe større i årene 2011 til 2013, sammenlignet med tidligere år. Ved utgangen av 2013 hadde antall SIM-kort passert 975 000. Det er en økning på nesten 143 000 i løpet av 2013. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 57 1 000 900 Antall SIM-kort i 1000 800 700 600 500 400 300 200 100 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 46 Antall SIM-kort for maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) Fra og med 2012 har PT innhentet trafikktall for M2M-kommunikasjon. Trafikken måles hovedsakelig i Mbyte, men også i antall minutter eller antall meldinger. Trafikktallene for 2012 og 2013 fremgår av tabell 21. 2012 2013 Mbyte (millioner) 109,4 187,1 Minutter (millioner) 30,2 26,8 Meldinger (millioner) 21,9 25,6 Omsetning (millioner kr) 172,4 215,8 Tabell 21 Trafikk og omsetning fra maskin-til-maskin kommunikasjon. Tall i millioner enheter Maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M) hadde en omsetning på om lag 216 millioner kroner i 2013. Det er om lag 43 millioner kroner mer enn i 2012. Det er Telenor som dominerer dette markedet i Norge. Telenor har 89,8 prosent av markedet ved utgangen av 2013 målt ved antall SIM-kort, mens de har 80,6 prosent av markedet målt ved omsetningen. TeliaSonera har 6,6 prosent av markedet, mens Lyse Fiber er tredje største tilbyder med 1,3 prosent av totalt antall SIM-kort. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 58 4 Fast bredbånd og datakommunikasjon 4.1 Innledning PT innhenter opplysninger om abonnement og omsetning for fast bredbånd og datakommunikasjonstjenester. Husholdningenes bruk av fast bredbånd er omtalt under privatmarkedet, jf. kapittel 4.2. Fritidshus er også inkludert i disse tallene. Bedriftsmarkedet er mer sammensatt enn privatmarkedet, og inkluderer både fast bredbånd og datakommunikasjonstjenester i denne rapporten. Dersom det benyttes «standardiserte» løsninger tilsvarende fast bredbånd til privatkunder, klassifiseres tjenesten som fast bredbånd. I tilfeller hvor det benyttes mer kompliserte løsninger som gjerne har andre egenskaper og funksjoner, klassifiseres tjenesten som datakommunikasjonstjenester. For eksempel kan en løsning være sammensatt for å dekke behovet for datakommunikasjon mellom et hovedkontor og ett eller flere avdelingskontor som er lokalisert på forskjellige steder, og tilgang til internett. Videre kan det tenkes at løsningen også inkluderer hjemmekontor for ansatte. Eksempelet ovenfor viser at det også kan være mer komplisert å telle antall abonnement i bedriftsmarkedet, sammenlignet med privatmarkedet. Hovedtyngden av dagens løsninger for datakommunikasjon i bedriftsmarkedet er basert på såkalt IP-VPN31. Løsninger for IP-VPN kan produseres på teknologier som xDSL eller fiber. Skal man sammenstille opplysninger om fast bredbånd og datakommunikasjonstjenester, må derfor omsetning benyttes som felles måleenhet i stedet for abonnement. Opplysninger om bedriftsmarkedet er samlet i kapittel 4.3. 4.2 Privatmarkedet 4.2.1 Abonnement Figur 48 viser antall abonnement for fast bredbånd i privatmarkedet. Abonnementene er fordelt på aksessløsningene xDSL, bredbånd via kabel-TV-nett og bredbånd over fiber. I kategorien «Øvrige» inngår radioaksess og andre typer faste aksesser. Antall private bredbåndsabonnement passerte 1,4 millioner ved utgangen av 2008 og har gradvis økt til om lag 1,8 millioner ved utgangen av 2013. Økningen fra utgangen av 2012 til utgangen av 2013 var på om lag 60 000 abonnement. ▬ 31 IP-VPN = Internet Protocol Virtual Private Network Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 59 Antall bredbåndsabonnement basert på xDSL var 693 000 ved utgangen av 2013, en nedgang på 45 000 abonnement sammenlignet med utgangen av 2012. Samlet utgjorde dette 39 prosent av totalt antall abonnement i privatmarkedet, mot 43 prosent ved utgangen av 2012. Bredbånd basert på VDSL utgjorde 12,8 prosent av xDSL-abonnementene i 2013, en økning fra 9,7 prosent fra utgangen av 2012. 2 000 Antall abonnement i 1 000 1 800 1 600 1 400 1 200 Øvrige 1 000 Fiber 800 Kabel-TV 600 xDSL 400 200 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 47 Antall abonnement for fast bredbånd i privatmarkedet Bredbånd over kabel-TV-nett er den nest største aksessformen i privatmarkedet med 588 000 abonnement ved utgangen av 2013, mot 560 000 ved utgangen av 2012. Antallet bredbåndsabonnement over kabel-TV-nett har økt betydelig over flere år, men fra 2010 har veksten vært avtagende. Bredbånd over kabel-TV-nett utgjør 33 prosent av totalt antall abonnement i privatmarkedet, på linje med utgangen av 2012. Bredbånd over fiber er den aksessløsningen som øker mest. Ved utgangen av 2013 var det 466 000 abonnement i privatmarkedet, en økning på 80 000 abonnement fra utgangen av 2012. Om lag 26 prosent av de private bredbåndsabonnementene var basert på fiber, en økning fra 22 prosent sammenlignet med utgangen av 2012. 4.2.2 Kapasitet PT innhenter kapasitetstall for faste bredbåndsabonnement. Det er markedsført kapasitet32 som legges til grunn. Tallene omfatter både nedstrøms kapasitet og oppstrøms kapasitet. Det benytter tre intervaller for kapasitet: ▬ 32 Ofte omtales dette som hastigheten på bredbåndet Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 60 Kapasitet under 10 Mbit/s Kapasitet fra og med 10 Mbit/s og inntil 30 Mbit/s Kapasitet fra og med 30 Mbit/s. Figur 49 viser nedstrøms kapasitet og figur 50 viser oppstrøms kapasitet for de viktigste aksessløsningene i privatmarkedet. For alle aksessteknologiene under ett hadde 40,5 prosent av privatkundene en nedstrøms kapasitet på mindre enn 10 Mbit/s ved utgangen av 2013. Ved utgangen av 2012 var tilsvarende andel 50,8 prosent. Andelen som har 30 Mbit/s eller mer har økt fra 12,7 prosent ved utgangen av 2012 til 19,2 prosent ved utgangen av 2013. For privatkunder med fiberaksess hadde 35,5 prosent en kapasitet på 30 Mbit/s eller mer ved utgangen av 2013. For privatkunde med xDSL eller bredbånd over kabel-TV var tilsvarende andel henholdsvis 4 prosent og 25,5 prosent ved utgangen av 2013. 100 % 90 % 2,5 % 12,7 % 13,5 % 19,2 % 26,1 % 80 % 70 % 4,0 % 32,4 % 33,6 % 25,5 % 35,5 % 36,5 % 40,7 % 40,3 % 60 % 40,8 % 50 % 53,3 % 40 % 71,4 % 51,2 % 62,5 % 30 % 50,8 % 20 % 45,7 % 40,5 % 33,8 % 10 % 14,2 % 13,3 % 2012 2013 0% 2012 2013 Totalt < 10 Mbit/s 2012 2013 xDSL Fiber >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 2012 2013 Kabel-TV >= 30 Mbit/s Figur 48 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privatkunder. Nedstrøms kapasitet For alle aksessteknologiene under ett hadde 71,9 prosent av privatkundene en oppstrøms kapasitet på mindre enn 10 Mbit/s ved utgangen av 2013. Ved utgangen av 2012 var tilsvarende andel 78,4 prosent. Andelen som har 30 Mbit/s eller mer, økte fra 7 prosent ved utgangen av 2012 til 9,1 prosent ved utgangen av 2013. Det var hovedsakelig fiberaksesser Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 61 som bidrar til abonnement med oppstrøms kapasitet på 30 Mbit/s eller mer. Abonnementene basert på fiber har nesten utelukkende symmetrisk kapasitet33. Det er kun et fåtall fiberabonnement som er asymmetriske. 100 % 7,0 % 6,4 % 9,1 % 13,8 % 90 % 14,5 % 31,4 % 19,0 % 80 % 34,4 % 70 % 60 % 50 % 40 % 99,2 % 98,4 % 93,6 % 53,7 % 78,4 % 86,0 % 51,6 % 71,9 % 30 % 20 % 10 % 14,8 % 14,0 % 2012 2013 0% 2012 2013 Totalt < 10 Mbit/s 2012 2013 xDSL 2012 Fiber >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 2013 Kabel-TV >= 30 Mbit/s Figur 49 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privatkunder. Oppstrøms kapasitet 4.2.3 Omsetning Figur 51 viser utvikling i omsetning for fast bredbånd i privatmarkedet fordelt på aksessløsninger. Omsetningen har gradvis økt fra under 2 milliarder kroner i 2004 til 6,1 milliarder kroner i 2013. Økningen fra 2012 til 2013 var på 334 millioner kroner, en noe mindre økning enn året før. ▬ 33 Symmetrisk kapasitet betyr at nedstrøms og oppstrøms kapasitet på fiberaksessen er den samme. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 62 7000 Millioner kroner 6000 5000 Øvrige 4000 Fiber 3000 Kabel-TV 2000 xDSL 1000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 50 Omsetning for fast bredbånd i privatmarkedet Omsetningen for bredbånd over xDSL har gradvis falt siden 2008 og var på 2,7 milliarder kroner i 2013. Fra 2012 til 2013 var nedgangen på 94 millioner kroner. Likevel utgjorde xDSLomsetningen 44 prosent av totalomsetningen for fast bredbånd i privatmarkedet i 2013. Omsetningen for bredbånd over kabel-TV-nett var i underkant av 1,7 milliarder kroner i 2013. Det er en økning fra 1,5 milliarder kroner i 2012. Andel av totalomsetningen for fast bredbånd i privatmarkedet som kom fra bredbånd over kabel-TV-nett var på 27 prosent. Omsetningen for bredbånd over fiber økte fra i underkant av 1,4 milliarder kroner i 2012 til noe over 1,6 milliarder kroner i 2013, og utgjorde også 27 prosent av totalomsetningen for fast bredbånd i privatmarkedet. 4.2.4 Markedsandeler Figur 52 viser utvikling i markedsandeler for fast bredbånd i privatmarkedet, målt ved antall abonnement. Det skilles ikke mellom de ulike bredbåndsteknologiene i denne figuren. Telenor er den største tilbyderen med en markedsandel som gradvis har falt til 45 prosent ved utgangen av 2013, mens markedsandelen til Get har gått i motsatt retning og økt til 15,1 prosent. Markedsandelen til NextGenTel falt til 8,1 prosent, mens Viken Fiber økte markedsandelen til 5,3 prosent hovedsakelig som følge av en stor fusjon34. De ti største selskapene hadde en samlet markedsandel på 85 prosent ved utgangen av 2013, en økning fra 82 prosent ved utgangen av 2012. ▬ 34 Viken Fiber ble fusjonert med EB Kontakt, EB Fibernett, Skagerak Fiber og BOF i september 2013, og er eid av Lyse Fiberinvest (71 prosent) og Energiselskapet Buskerud (29 prosent). Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 63 60% 50% 45,0 % 40% 2011 30% 23,3 % 2012 2013 20% 15,1 % 8,1 % 10% 5,3 % 3,3 % 0% Telenor Get NextGenTel Viken Fiber Lyse Fiber Øvrige Figur 51 Markedsandeler for fast bredbånd i privatmarkedet, målt ved antall abonnement Figur 53 viser utvikling i markedsandeler for fast bredbånd i privatmarkedet, målt ved omsetning. Markedsandelen til Telenor var på 44,9 prosent i 2013, en liten nedgang sammenlignet med 2012. Markedsandelen til Get har gradvis økt til 12,7 prosent, mens markedsandelen til NextGenTel har falt til 9,6 prosent i samme periode. De ti største selskapene hadde en samlet markedsandel på 85 prosent i 2013, en økning fra 81,1 prosent i 2012. 50% 45% 44,9 % 40% 35% 30% 23,8 % 25% 2011 2012 20% 2013 12,7 % 15% 9,6 % 10% 5,4 % 5% 3,6 % 0% Telenor Get NextGenTel Viken Fiber Lyse Fiber Øvrige Figur 52 Markedsandeler for fast bredbånd i privatmarkedet, målt ved omsetning Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 64 4.3 Bedriftsmarkedet 4.3.1 Abonnement for fast bredbånd Figur 54 viser antall faste abonnement i bedriftsmarkedet for kategoriene bredbånd over xDSL og bredbånd over fiber. I kategorien «Øvrige» er bredbånd over kabel-TV-nett, radioaksess og andre typer faste aksesser inkludert. Ved utgangen av 2013 var det om lag 139 000 abonnement i bedriftsmarkedet, en økning fra 135 000 abonnement ved utgangen av 2012. Denne veksten kommer etter en lengre periode med gjennomgående svak utvikling i antall abonnement i bedriftsmarkedet. 160 Antall abonnement i 1 000 140 120 100 Øvrige 80 Fiber 60 xDSL 40 20 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 53 Antall abonnement for fast bredbånd i bedriftsmarkedet Antall bredbåndsabonnement basert på xDSL i bedriftsmarkedet var 106 000 ved utgangen av 2013, en nedgang på om lag 4 500 abonnement sammenlignet med utgangen av 2012. Samlet utgjorde dette 76 prosent av totalt antall abonnent i bedriftsmarkedet, mot 82 prosent ved utgangen av 2012. Også i bedriftsmarkedet er bredbånd over fiber den tilknytningsformen med størst vekst. Ved utgangen av 2013 var det rundt av 27 000 slike abonnement i bedriftsmarkedet, en økning på 7 500 abonnement sammenlignet med utgangen av 2012. Om lag 20 prosent av bedriftsabonnementene var basert på fiber, en økning fra 15 prosent sammenlignet med utgangen av 2012. 4.3.2 Kapasitet for fast bredbånd Figur 55 viser nedstrøms kapasitet og figur 56 viser oppstrøms kapasitet for de viktigste aksessteknologiene i bedriftsmarkedet. For alle aksessteknologiene under ett hadde 61,9 prosent av bedriftskundene en nedstrøms kapasitet på mindre enn 10 Mbit/s ved utgangen av Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 65 2013. Ved utgangen av 2012 var tilsvarende andel 76,1 prosent. Andelen som hadde 30 Mbit/s eller mer økte fra 5,5 prosent ved utgangen av 2012 til nesten 10 prosent ved utgangen av 2013. 100 % 5,5 % 9,9 % 90 % 3,1 % 4,3 % 19,3 % 15,3 % 18,3 % 31,7 % 25,5 % 80 % 28,2 % 70 % 35,4 % 60 % 50 % 40 % 38,0 % >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 81,6 % 76,1 % >= 30 Mbit/s < 10 Mbit/s 70,2 % 61,9 % 30 % 45,3 % 20 % 30,3 % 10 % 0% 2012 2013 Totalt 2012 2013 xDSL 2012 2013 Fiber Figur 54 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Bedriftskunder. Nedstrøms kapasitet For alle aksessteknologiene under ett hadde 80,7 prosent av bedriftskundene en oppstrøms kapasitet på mindre enn 10 Mbit/s ved utgangen av 2013. Ved utgangen av 2012 var tilsvarende andel 89,1 prosent. Andelen som har 30 Mbit/s eller mer økte fra 2,9 prosent ved utgangen av 2012 til 6,7 prosent ved utgangen av 2013. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 66 100 % 90 % 2,9 % 6,7 % 2,8 % 5,6 % 8,0 % 19,3 % 12,7 % 31,7 % 80 % 70 % 35,7 % 60 % 50 % 97,2 % 89,1 % 40 % 38,0 % 94,0 % >= 30 Mbit/s >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 80,7 % < 10 Mbit/s 30 % 45,0 % 20 % 30,4 % 10 % 0% 2012 2013 Totalt 2012 2013 xDSL 2012 2013 Fiber Figur 55 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Bedriftskunder. Oppstrøms kapasitet 4.3.3 Omsetning for fast bredbånd Figur 57 viser utviklingen i omsetning for fast bredbånd i bedriftsmarkedet. Frem til 2010 økte omsetningen for fast bredbånd i bedriftsmarkedet. I 2011 og 2012 snudde utviklingen som følge av fall i xDSL-omsetningen. Gradvis vekst i fiberomsetningen bidro imidlertid til å dempe fallet i 2011 og 2012. I 2013 var veksten i fiberomsetning større enn fallet i xDSL-omsetning, noe som bidro til at omsetningen for fast bredbånd i bedriftsmarkedet økte igjen. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 67 2000 1800 Millioner kroner 1600 1400 1200 Øvrige 1000 Fiber 800 xDSL 600 400 200 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 56 Omsetning for fast bredbånd i bedriftsmarkedet I 2013 var xDSL-omsetningen 905 millioner kroner, en nedgang fra 992 millioner kroner i 2012. I samme periode økte omsetningen for bredbånd over fiber fra 597 til 748 millioner kroner. Omsetning fra xDSL og fiber utgjorde henholdsvis 52 og 43 prosent av samlet omsetning for fast bredbånd i bedriftsmarkedet i 2013. 4.3.4 Markedsandeler for fast bredbånd Figur 58 viser utviklingen i markedsandeler for fast bredbånd i bedriftsmarkedet, målt ved omsetning. Telenor hadde en markedsandel på nær 29,6 prosent i 2013, en svak nedgang fra 2012. Markedsandelen til NextGenTel falt i samme periode til 13,4 prosent, mens markedsandelen til Broadnet økte til 12,7 prosent. De ti største selskapene hadde en samlet markedsandel på 78,1 prosent i 2013, på linje med tidligere. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 68 40% 35% 30% 34,9 % 29,6 % 25% 20% 15% 13,4 % 12,7 % 10% 2011 5,3 % 5% 0% 4,0 % 2012 2013 Figur 57 Markedsandeler for fast bredbånd i bedriftsmarkedet, målt ved omsetning 4.3.5 Abonnement for datakommunikasjon Tabell 22 gir en oversikt over antall abonnement på linje- og pakkesvitsjede datakommunikasjonstjenester, fra og med 2011 splittet på sluttbruker og grossistabonnement. Abonnementstall rapportert før 2011 vil til en viss grad inneholde både sluttbruker- og grossistabonnement. Abonnementstallene for 2011, 2012 og 2013 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tall fra tidligere år. Endringer for «Ethernet-VPN» og «Annet» fra 2011 til 2012 skyldes blant annet omklassifisering av kunder fra grossist til sluttbrukerabonnement, samt strukturelle endringer som førte til at eksternt salg ble omgjort til internt salg. Internt salg skal ikke rapporteres. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 69 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sluttbruker Grossist Sluttbruker Grossist Sluttbruker Grossist 10 312 52 511 11 403 IP-VPN produsert i lukkede nett 37 391 43 055 47 516 52 275 50 058 16 924 60 514 over internett 2 063 1 295 1 088 907 1 383 0 1 327 0 2 821 2 000 Ethernet-VPN 3 384 4 685 4 855 5 233 5 732 844 6 757 3 980 6 755 4 215 Annet 3 345 2 992 6 819 5 280 600 5362 183 7 227 13 IP-VPN produsert Tabell 22 Antall abonnement på linje- og pakkesvitsjede datakommunikasjonstjenester35 4.3.6 Omsetning for datakommunikasjon Tabell 23 viser omsetningen for datakommunikasjonstjenester, fra og med 2011 splittet på sluttbruker- og grossistomsetning. Rapporteringen før 2011 vil til en viss grad inneholde både sluttbruker- og grossistomsetning. Omsetning for 2011, 2012 og 2013 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tall fra tidligere år. Endringer for «Ethernet-VPN» og «Annet» fra 2011 til 2012 skyldes blant annet omklassifisering av kunder fra grossist til sluttbruker, samt strukturelle endringer som fører til at eksternt salg blir omgjort til internsalg. Internsalg rapporteres ikke. Den totale sluttbrukeromsetningen for datakommunikasjonstjenester var 1,5 milliarder kroner i 2013. IP-VPN, inkludert «Ethernet-VPN», stod for om lag 96 prosent av sluttbrukeromsetningen, mens tilsvarende andel for grossistsalg var på om lag 79 prosent. 2007 IP-VPN i 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sluttbruker Grossist Sluttbruker Grossist Sluttbruker Grossist 1 066 1 239 1 309 1 417 1 116 475 1222 332 1276 312 1 2 1 1 10 0 1 0 13 4 Ethernet-VPN 102 136 156 152 166 33 171 102 187 113 Annet 307 240 211 136 84 192 70 99 58 111 1 549 1 617 1 677 1 706 1 376 699 1 464 532 1535 540 lukkede nett IP-VPN over internett Total omsetning Tabell 23 Omsetning for datakommunikasjon. Millioner kroner ekskl. mva ▬ 35 IP-VPN produsert i lukkede nett er typisk MPLS basert VPN. IP-VPN produsert over Internett er typisk IPsecbasert eller SSL-basert basert VPN. Ethernet-VPN er lag 2 VPN, VPWS, VPLS og så videre. Andre datakommunikasjonsløsninger inkluderer også X.21/X.25/X.28, Frame Relay og ATM. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 70 4.3.7 Samlet omsetning i bedriftsmarkedet Figur 59 viser utviklingen i omsetning for fast bredbånd og datakommunikasjonstjenester i bedriftsmarkedet. Samlet har omsetningen gradvis økt fra om lag 3 milliarder kroner i 2011 til 3,3 milliarder kroner i 2013. Veksten fra 2012 til 2013 var på 153 millioner kroner, mot 90 millioner kroner året før. 2 000 1 800 Millioner kroner 1 600 1 400 1 200 Datakom 1 000 Fast bredbånd 800 600 400 200 0 2011 2012 2013 Figur 58 Omsetning for fast bredbånd og datakommunikasjon i bedriftsmarkedet samlet 4.4 Privat- og bedriftsmarkedet samlet for fast bredbånd36 4.4.1 Abonnement for fast bredbånd Figur 60 viser utviklingen i antall abonnement for fast bredbånd i privat- og bedriftsmarkedet samlet. Totalt var det over 1,9 millioner faste bredbåndsabonnement ved utgangen av 2013, en økning på 63 000 abonnement sammenlignet med utgangen av 2012. Andelen private abonnement var på 93 prosent av totalt antall abonnement, på linje med andelen ved utgangen av 2012. Denne andelen har flatet noe ut etter å ha vært svakt økende over flere år. ▬ 36 Ekskludert datakommunikasjon Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 71 2000 100% Antall abonnement i 1 000 1800 98% 1600 1400 96% 1200 Bedrift 1000 94% Privat 800 Andel Privat 92% 600 400 90% 200 0 88% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 59 Antall abonnement for fast bredbånd fordelt på privat og bedriftsmarkedet 4.4.2 Kapasitet for fast bredbånd Figur 61 viser fordelingen av kapasitet for de tre intervallene for kapasitet ved utgangen av 2012 og 2013. Figuren omfatter både privat- og bedriftsmarkedet og alle aksessteknologiene sett under ett. 100 % 90 % 12,2 % 6,7 % 18,5 % 14,1 % 80 % 70 % 8,9 % 18,5 % 35,2 % 39,4 % 60 % >= 30 Mbit/s 50 % 40 % 30 % 79,2 % >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 72,6 % < 10 Mbit/s 52,6 % 42,1 % 20 % 10 % 0% 2012 2013 Nedstrøms kapasitet 2012 2013 Oppstrøms kapasitet Figur 60 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privat- og bedriftskunder. Alle aksessformer Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 72 Figur 61 viser at 42,1 prosent av bredbåndsabonnementene hadde en nedstrøms kapasitet på mindre enn 10 Mbit/s ved utgangen av 2013. Det var en nedgang fra 52,6 prosent ved utgangen av 2012. 18,5 prosent av bredbåndsabonnementene hadde en nedstrøms kapasitet på 30 Mbit/s eller mer ved utgangen av 2013. Det var en økning fra 12,2 prosent ved utgangen av 2012. Videre viser figuren at 72,6 prosent av bredbåndsabonnementene hadde en oppstrøms kapasitet på mindre enn 10 Mbit/s ved utgangen av 2013. Det er en nedgang fra 79,2 prosent ved utgangen av 2012. 8,9 prosent av bredbåndsabonnementene hadde en oppstrøms kapasitet på 30 Mbit/s eller mer ved utgangen av 2013. Det er en økning fra 6,7 prosent ved utgangen av 2012. 4.4.3 Omsetning for fast bredbånd Figur 62 viser utviklingen i totalomsetning for fast bredbånd i privat- og bedriftsmarkedet samlet. Totalomsetningen var på 7,8 milliarder kroner i 2013, mot 7,4 milliarder kroner i 2012. Om lag 78 prosent av totalomsetningen var fra privatmarkedet, på linje med tidligere. Millioner kroner Privatmarkedet stod for 85 prosent av den totale veksten i omsetning for fast bredbånd. 9 000 100% 8 000 95% 7 000 90% 6 000 85% Bedrift 5 000 80% 4 000 75% 3 000 Privat Andel privat 70% 2 000 65% 1 000 0 60% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 61 Omsetning for fast bredbånd fordelt på privat- og bedriftsmarkedet 4.4.4 Markedsandeler for fast bredbånd Figur 63 viser utviklingen i markedsandeler for fast bredbånd over xDSL i privat- og bedriftsmarkedet samlet, målt ved omsetning. Markedsandelen til Telenor var på 59,4 prosent i 2013, på linje med 2012. I samme periode økte markedsandelen til NextGenTel til 21,7 prosent, mens markedsandelen til Broadnet var relativt stabil på 7,8 prosent. Samlet falt omsetningen for bredbånd over xDSL med om lag 170 millioner kroner. Veksten i Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 73 markedsandelene til NextGenTel kommer på tross av at det var en nedgang i selskapenes faktiske omsetning for bredbånd over xDSL. 60% 59,4 % 50% 40% 2011 30% 2012 21,7 % 2013 20% 7,8 % 10% 7,6 % 2,1 % 1,4 % 0% Telenor NextGenTel Broadnet Eidsiva Bredbånd StayOn Øvrige Figur 62 Markedsandeler for fast bredbånd over xDSL i privat- og bedriftsmarkedet samlet, målt ved omsetning Figur 64 viser utviklingen i markedsandeler for fast bredbånd over kabel-TV-nett i privat- og bedriftsmarkedet samlet, målt ved omsetning. Telenor er den største aktøren med en markedsandel på 47,9 prosent, som imidlertid er en nedgang fra 48,4 prosent i 2012. Markedsandelen til Get økte fra 39,6 til 42,5 prosent i samme periode. De øvrige aktørene hadde en samlet markedsandel på 9,5 prosent i 2013, en nedgang fra 2012. 50% 47,9 % 42,5 % 45% 40% 35% 30% 2011 25% 20% 2012 15% 2013 7,0 % 10% 5% 0,9 % 0,8 % 0,8 % 0% Telenor Get Neas Brebånd Eidsiva Bredbånd Romm Øvrige Figur 63 Markedsandeler for fast bredbånd over kabel-TV-nett i privat- og bedriftsmarkedet, målt ved omsetning Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 74 Figur 65 viser utviklingen i markedsandeler for fast bredbånd over fiber i privat- og bedriftsmarkedet samlet, målt ved omsetning. Viken Fiber er den største aktøren i fibermarkedet med en markedsandel på 14,8 prosent, en økning fra 6,4 prosent i 2012. Veksten i markedsandelen til Viken Fiber skyldes hovedsakelig en stor fusjon, jf. kapittel 4.2.4. Parallelt med denne utviklingen har markedsandelen til Telenor økt fra 7,9 prosent i 2012 til 13,4 prosent i 201337. 70% 60% 50,3 % 50% 40% 2011 30% 20% 2012 14,8 % 13,4 % 2013 11,2 % 10% 5,3 % 5,1 % 0% Viken Fiber Telenor Lyse Fiber NTE Marked Haugaland Kraft Øvrige Figur 64 Markedsandeler for fast bredbånd over fiber i privat- og bedriftsmarkedet samlet, målt ved omsetning ▬ 37 LOS Bynett og Bynett Privat fusjonerte med Telenor i oktober 2013, og er inkludert i Telenors tall fra 2013 Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 75 5 Overføringskapasitet Overføringskapasitet brukes blant annet til: Sammenkobling av lokale nett for virksomheter med geografisk adskilte lokaliseringer Dataoverføring fra salgssteder med betalingsterminaler Overføring av kringkastingssignaler Produksjon av offentlig telefonitjeneste, internett, dataoverføringstjenester og verdiøkende tjenester Vi bruker overføringskapasitet og leide linjer om hverandre i teksten. I ekomloven og tilhørende forskrifter brukes betegnelsen overføringskapasitet, men når vi for eksempel snakker om antall tilknytninger innen produktområdet overføringskapasitet, er det enklest å uttrykke det som «antall leide linjer». 5.1 Abonnement Figur 66 viser antall solgte linjer. På tross av en økning i digitale linjer over 2 Mbit/s reduseres det totale antallet solgte linjer fra året før. 60 000 50 000 Digitale linjer over 2 Mbit/s, inklusive mørk fiber og optisk kanal Antall linjer 40 000 30 000 Digitale linjer til og med 2 Mbit/s 20 000 Analoge linjer 10 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 65 Antall analoge, digitale og totalt antall leide linjer inklusive mørk fiber og optisk kanal per 31/12 solgt til sluttbruker og grossist Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 76 Tabell 24 viser antall leide linjer i bruk ved utgangen av årene 2012 og 2013. Antall linjer er splittet mellom salg til sluttkunder og grossister (salg til andre tilbydere). Salg til sluttbrukere Salg til grossist Totalt salg År 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Analoge 8 907 8 078 581 510 9 488 8 588 2 Mbit/s og lavere 1 862 1 689 10 390 6 938 12 252 8 634 Over 2 Mbit/s 1 479 1 417 1 167 1 342 2 646 2 759 Mørk fiber 3 239 3 837 7 983 9 454 11 222 13 305 312 391 447 594 759 985 Digitale: Optisk Kanal Tabell 24 Salg av overføringskapasitet. Antall linjer ved utgangen av året i 2012 og 2013 5.2 Omsetning Omsetningen for overføringskapasitet er vist i figur 67. Omsetningen for overføringskapasitet var i 2013 på 1,33 milliarder kroner, mot 1,41 milliarder i 2012, en reduksjon på om lag 6 prosent. Tallene inneholder salg til grossister og sluttkunder. 1 600 1 400 Millioner kroner 1 200 1 000 Digitale linjer over 2 Mbit/s, inklusive mørk fiber og optisk kanal Digitale linjer til og med 2 Mbit/s 800 600 400 Analoge 200 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 66 Utvikling i samlet omsetning for overføringskapasitet fra salg til sluttbruker og grossist Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 77 Omsetningen for overføringskapasitet er vist i figur 38. Omsetningen for overføringskapasitet var i 2013 på 1,33 milliarder kroner, mot 1,41 milliarder i 2012, en reduksjon på om lag 6 prosent. Tallene inneholder salg til grossister og sluttkunder. Tabell 25 viser omsetningen fra overføringskapasitet fordelt på salg til sluttbruker og salg til grossist. Omsetning forbundet med mørk fiber og optisk kanal øker både i sluttbruker- og grossistmarkedet, resterende kategorier reduseres fra 2012 til 2013. Salg til sluttbrukere Salg til grossist Totalt salg År 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Analoge 41 436 37 247 3 070 2 702 44 506 39 949 2 Mbit/s og lavere 95 632 76 589 277 724 202 434 373 356 279 023 Over 2 Mbit/s 169 513 165 488 178 690 140 452 348 202 305 941 Mørk fiber 190 096 213 628 277 283 316 601 467 379 530 229 Optisk kanal 27 008 41 434 145 711 134 236 172 719 175 670 Digitale Tabell 25 Omsetning fra overføringskapasitet til sluttbruker og grossist. Tusen kroner 5.3 Markedsandeler Tabell 27 viser markedsandelene for de 12 største aktørene i markedet, fordelt på teknologi. Telenor taper markedsandeler for digitale linjer under 2 Mbit/s og mørk fiber, mens markedsandelen øker for optisk kanal og digitale linjer over 2 Mbit/s. Broadnet øker markedsandelen på mørk fiber, mens markedsandelen reduseres på resterende kategorier. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 78 2 Mbit/s og lavere Mørk fiber Optisk kanal, bølgelengde Over 2 Mbit/s 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Telenor 68 % 75 % 30 % 27 % 38 % 41 % 33 % 35 % Broadnet 27 % 23 % 38 % 41 % 39 % 36 % 30 % 26 % TDC 0% 0% 6% 4% 4% 5% 0% 0% Signal Bredbånd 0% 0% 1% 1% 4% 4% 0% 0% Kvantel 0% 0% 1% 1% 2% 3% 0% 0% Eidsiva Bredbånd 0% 0% 2% 2% 2% 3% 0% 0% Numedal Fiber 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Øvre Eiker Fibernett 0% 0% 1% 2% 0% 0% 0% 0% Sola Bredbånd 0% 0% 1% 0% 0% 0% 0% 0% KystTele 0% 0% 3% 3% 0% 0% 0% 0% TampNet 3% 0% 0% 0% 0% 0% 19 % 28 % EVRY 0% 2% 6% 7% 0% 0% 1% 1% Øvrige 3% 0% 10 % 12 % 11 % 8% 18 % 11 % Tabell 26 Markedsandeler i omsetning fra salg av overføringskapasitet Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 79 6 Overføring av TV 6.1 Innledning Fra og med 2007 har PT innhentet tall for abonnement og omsetning for distribusjon av TVsignaler i form av TV-kanaler eller programpakker til sluttbruker (TV-seer). Tallene er fordelt på de forskjellige aksessformene. Dette er hovedsakelig det digitale bakkenettet, kabel-TV-nett, fibernett og satellitt. Mot utgangen av 2009 var det analoge bakkenettet blitt digitalisert i sin helhet. De siste analoge signalene ble slukket 1. desember 2009. Selskapet Norsk Televisjon (NTV) har konsesjon for å bygge ut og drive det digitale bakkenettet, mens søsterselskapet RiksTV tilbyr TV-kanaler eller programpakker i nettet, mot betaling. Kanalene fra NRK, samt enkelte andre kanaler, kan mottas vederlagsfritt fra RiksTV («gratiskanalene»). TV2s hovedkanal kunne også mottas uten betaling frem til utgangen av 2009. Mottak av TV-kanaler utover «gratiskanalene» krever en abonnementsavtale med RiksTV. I statistikken i denne rapporten måler vi antall abonnement og tilhørende omsetning for sluttkunder som har inngått avtale med RiksTV om mottak av flere kanaler enn «gratiskanalene». Statistikken omfatter altså ikke sluttbrukere som bare mottar «gratiskanalene». Det er mange selskap som eier og driver nett for kabel-TV. Mange nett har få brukere, og flere nett eies av brukerne, først og fremst i boligsammenslutninger. Store tilbydere som Canal Digital Kabel TV38 og Get leverer TV-signaler i egne nett til sine sluttbrukere, men også til abonnenter i brukereide nett. I mange tilfeller innebærer dette også salg av internettaksess og bredbåndstelefoni til sluttbrukere. For kabel-TV innhenter PT tall over sluttbrukere av TVsignaler hovedsakelig fra tilbydere av internettaksess over kabel-TV-nett. Dette betyr at enkelte kabel-TV-nett, først og fremst brukereide nett, kan falle utenfor statistikken. PT regner likevel med at dette i dag utgjør en begrenset andel. Det er Canal Digital Norge39 og Viasat som overfører TV-signaler via satellitt til sluttbrukere i Norge. PT innhenter tall fra disse to tilbyderne. ▬ 38 39 Canal Digital Kabel-TV eies av Telenor. Canal Digital Norge eies av Telenor. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 80 Det bygges hvert år nye nett basert på optisk fiber frem til sluttbrukere. Aksessnettet benyttes for tilgang til internett, mottak av TV-signaler, bredbåndstelefoni og eventuelle tilleggstjenester utover dette. Digital distribusjon av kringkasting over bredbåndsaksess (IP-TV) må ikke forveksles med web-TV (nett-TV) der lyd og bilde overføres til dedikerte brukere over internett. PT innhenter tall for IP-TV over fiber. PT innhenter også tall for overføring av TV-signaler over DSL. Slik distribusjon har et begrenset omfang sammenlignet med andre aksessformer. 6.2 Abonnement En abonnent er sluttbruker (TV-seer) som har inngått avtale med distributør om mottak og betaling for TV-kanaler eller programpakker for TV. En abonnent, som regel i form av en husholdning, vil normalt ha ett abonnement. Noen har imidlertid mer enn ett abonnement for også å dekke et eventuelt fritidshus eller andre lignende situasjoner. Denne typen abonnement telles med i statistikken. Et eventuelt tilleggsabonnement for å dekke opp mer enn én TV i husholdningen, regnes i denne rapporten ikke som eget abonnement. Slike tilleggsabonnement kan også i noen tilfeller dekke fritidshus. Figur 68 viser antall abonnement i perioden fra utgangen av 2007 til utgangen av 2013. Antall abonnement er fordelt på aksessteknologi. Ved utgangen av 2013 var totalt antall abonnement i overkant av 2,2 millioner. Til sammenligning var antall abonnement ved utgangen av 2012 i overkant av 2,19 millioner. I hele perioden har det hvert år vært en økning40 i antall abonnement, men den årlige økningen har vært avtagende. Fra utgangen av 2012 til utgangen av 2013 er økningen imidlertid betydelig lavere enn tidligere år. I løpet av 2013 var det en økning i totalt antall abonnement på noe over 13 000. Ved utgangen av 2013 var det i bortimot 282 000 (betalende) abonnement i det digitale bakkenettet. Dette er en nedgang på om lag 6 000 abonnement siden utgangen av 2012. Siden 2010 - det første året bakkenettet var fullt ut digitalisert - har antall abonnement vært relativt stabilt41. ▬ 40 Den store økningen i 2008 og 2009 hadde blant annet sammenheng med digitaliseringen av bakkenettet. Digitaliseringen ble sluttført ved utgangen av 2009. TV-seere i det analoge nettet er ikke med i statistikken, men inkluderes når signalene er digitalisert og det kjøpes et TV-abonnement. 41 Det er visse sesongeffekter i abonnementstallene for det digitale bakkenettet, idet enkelte TV-seere kun kjøper abonnement for en kort periode i tilknytning til bruken av sommerhus og lignende. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 81 Ved utgangen av 2013 var det bortimot 367 000 abonnement basert på fiber. Dette er en økning på over 57 000 abonnement sammenlignet med utgangen av 2012. Dette er den største årlige økningen som er målt for fiber siden PT tok til å innhente tall for TV-abonnement i 2007. Frem til 2008 var det en betydelig årlig vekst i antall kabel-TV-abonnement. Siden 2009 har antall abonnement vært relativt stabilt. Fra utgangen av 2012 til utgangen av 2013 er det imidlertid en betydelig nedgang. Antall kabel-TV-abonnement ved utgangen av 2013 var på om lag 933 000. Det er en reduksjon på over 13 000 abonnement i løpet av 2013. Siden PT i 2007 startet med å innhente tall for distribusjon av TV-signaler, har det vært en årlig reduksjon i antall abonnement basert på satellitt. I 2013 var det en reduksjon på over 22 000 abonnement. Antall abonnement ved utgangen av 2013 var bortimot 615 000. Antall abonnement basert på DSL er begrenset. Det utgjorde om lag 7 500 abonnement ved utgangen av 2013. Det er en nedgang sammenlignet med utgangen av 2012. 2 250 2 000 Antall abonnement i 1000 1 750 1 500 Fiber 1 250 Digitalt bakkenett 1 000 Satellitt Kabel-TV 750 DSL 500 250 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 67 Antall abonnement for mottak av TV-signaler fordelt på aksessform Figur 69 viser fordelingen av abonnementene på de enkelte aksessformene ved utgangen av det enkelte år. Kabel-TV utgjør den største andelen, men andelen reduseres gradvis hvert år. Andelen ved utgangen av 2013 var 42,3 prosent. Satellitt utgjør den nest største distribusjonsformen, men denne reduseres også gradvis. Andelen ved utgangen av 2013 var 27,9 prosent. Andelen abonnement basert på fiber passerte andelen for det digitale Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 82 bakkenettet i 2012. Andelen for fiber var på 16,6 prosent ved utgangen av 2013, mens andelen for det digitale bakkenettet var på 12,8 prosent på samme tidspunkt. 50% 43,7 % 42,3 % 40% 30,3 % 30% 27,9 % 2011 2012 20% 12,2 % 16,6 % 13,4 % 2013 12,8 % 10% 0,4 % 0,3 % 0% Kabel-TV Satellitt Fiber Digitalt bakkenett DSL Figur 68 Antall abonnement fordelt på aksessform. Prosentvis fordelt 6.3 Omsetning 6.3.1 Omsetningsbegrepet Omsetningen som tilbydere rapporterer til PT, omfatter primært inntekter ved distribusjon av TV-signaler i form av enkeltkanaler eller programpakker. Omsetningen omfatter også tilleggstjenester i form av filmleie eller annen avspilling av medieinnhold. Omsetningen omfatter så vel etableringskostnader som løpende abonnementsbetaling. Omsetningen omfatter ikke inntekter ved salg eller utleie av fysisk utstyr tilknyttet TV-apparatet, for eksempel digitalbokser eller avspillingsenheter. På mange av de aksessene som benyttes for TV, vil det også være abonnement på andre tjenester, spesielt tilgang til internett. Det vil kunne variere hvordan de enkelte tilbydere tar betalt for selve aksessen. PT antar likevel at mye av kostnadene dekkes inn gjennom abonnementene på grunntjenesten i aksessen. For kabel-TV-aksesser vil dette være abonnementene for TV, mens det for fiberaksesser som hovedregel42 vil være abonnementene på internett-tjenesten. ▬ 42 For fiberaksesser til boligsammenslutninger vil grunntjenesten ofte være TV. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 83 6.3.2 Utvikling i omsetning Den totale omsetningen for distribusjon av TV-signaler til sluttbruker var på nesten 7,9 milliarder kroner i 2013. Det er en økning på over 457 millioner kroner sammenlignet med 2012. Til sammenligning var økningen fra 2011 til 2012 på bortimot 604 millioner kroner. Siden PT begynte å innhente tall for distribusjon av TV-signaler i 2007, har det vært en stor årlig økning i omsetningen. Omsetningen i 2013 var nesten dobbelt så stor som omsetningen i 2007. Økningen var særlig sterk i første del av denne perioden, noe som i stor grad kan tilskrives digitaliseringen av TV og innføring av HDTV43. Figur 70 viser omsetningen for de enkelte aksessformene fra 2007 til 2013. Kabel-TV utgjør om lag 42 prosent av antall abonnement, men bare 34 prosent målt etter omsetning. Omsetningen for kabel-TV økte med nesten 134 millioner kroner fra 2012 til 2013. Samlet omsetning for kabel-TV var bortimot 2,7 milliarder kroner i 2013. 8 000 7 000 Millioner kroner 6 000 Fiber 5 000 Digitalt bakkenett 4 000 Satellitt Kabel-TV 3 000 DSL 2 000 1 000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 69 Omsetning for distribusjon av TV-signaler fordelt på aksessform Antall abonnement basert på satellitt er gått ned hvert år siden 2007. Samlet omsetning i 2013 er likevel om lag 16 prosent høyere enn i 2007. Fra 2012 til 2013 er det en ubetydelig økning i omsetningen. Omsetningen for TV basert på satellitt var på mer enn 2,6 milliarder i 2013. Omsetningen for satellitt-TV har i alle årene fra 2007 vært høyere enn for kabel-TV, men dette forholdet ble endret i 2013. Omsetningen over kabel-TV i 2013 er litt høyere enn for satellitt. ▬ 43 HDTV = High Definition TV. HDTV er standard for digital TV som gir høyere skjermoppløsning og dermed bedre billedkvalitet. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 84 Omsetningen for TV-distribusjon basert på fiber er nå høyere enn omsetningen basert på bakkenettet. Andelen for fiber er kommet opp i om lag 17 prosent av samlet omsetning for TVdistribusjon til sluttbruker. Omsetningen i 2013 var iver 1,3 milliarder kroner. Det er en økning på om lag 250 millioner kroner sammenlignet med 2012. Omsetningen for TV-distribusjon over fiber utgjør i 2013 omtrent halvparten av omsetningen for TV over kabel-TV-nett. Omsetningen innen det digitale bakkenett utgjør bortimot 15 prosent av samlet omsetning for distribusjon av TV-signaler. Omsetningen var på bortimot 1,2 milliarder kroner i 2013. Det er en økning på nesten 78 millioner sammenlignet 2012. 6.4 Markedsandeler Figur 71 viser markedsandeler for distribusjon av TV-signaler for alle aksessformer sett under ett. Andelene er basert på antall abonnement ved utgangen av året. Ved utgangen av 2013 står Telenor for 45,7 prosent av alle abonnement, hovedsakelig fordelt på satellitt og kabel-TV, men også en økende andel på fiber. Til sammenligning var Telenors andel på 45,9 prosent ved utgangen av 2012. Get er den nest største distributøren med 17,5 prosent av totalt antall abonnement ved utgangen av 2013. Dette er en økning fra utgangen av 2012 da andelen var på 17,1 prosent. Riks-TV hadde en andel på 12,8 prosent ved utgangen av 2013. Det er en nedgang fra 13,1 prosent ved utgangen av 2012. Viasats andel er redusert fra 6,7 prosent ved utgangen av 2012 til 6,1 prosent ved utgangen av 2013. Viken Fiber44 hadde en andel på 3,6 prosent ved utgangen av 2013. De fem største tilbyderne av TV-distribusjon til sluttbruker står for 85,7 prosent av samlet antall abonnement ved utgangen av 2013. Ved utgangen av 2012 hadde de fem største tilbyderne til sammenligning en samlet andel på 85,2 prosent. ▬ 44 Viken Fiber ble fusjonert med EB Kontakt, EB Fibernett, Skagerak Fiber og BOF i september 2013, og er eid av Lyse Fiberinvest (71 prosent) og Energiselskapet Buskerud (29 prosent). Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 85 50% 45,7 % 45% 40% 35% 30% 2011 25% 20% 2012 17,5 % 2013 12,8 % 15% 10,8 % 10% 6,1 % 3,6 % 5% 2,3 % 1,2 % 0% Telenor Get RiksTV ViaSat Viken Lyse Fiber NTE Fibernett Marked Øvrige Figur 70 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Alle aksessformer. Per utgangen av året Figurene 72 og 73 viser markedsandelen for distribusjon over henholdsvis kabel-TV-nett og fiberaksess ved utgangen av hvert år for perioden 2011 til 2013. Telenor og Get har til sammen 90,9 prosent av alle kabel-TV-abonnement ved utgangen av 2013. Denne andelen har vært svakt økende de siste årene. De fem største tilbyderne har en markedsandel på 94,3 prosent ved utgangen av 2013. Telenor sin markedsandel på kabel-TV er redusert fra 51,7 prosent ved utgangen av 2012 til 50,3 prosent ved utgangen av 2013. Get sin markedsandel er økt fra 39,0 prosent ved utgangen av 2012 til 40,6 prosent ved utgangen av 2013. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 86 60% 50,3 % 50% 40,6 % 40% 2011 30% 2012 2013 20% 10% 4,5 % 1,5 % 1,2 % 0,7 % 0,7 % 0,5 % 0% Telenor Get Eidsiva Bredbånd Loqal NEAS Bredbånd Nornett Norsk Kabel-TV Øvrige Figur 71 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. KabelTV. Per utgangen av året For distribusjon av TV-signaler over fiber er Viken Fiber45 nå den største tilbyderen med en markedsandel på 21,6 prosent ved utgangen av 2013. Ved utgangen av 2012 var Lyse Fiber størst med en markedsandel på 16,1 prosent. Telenor er den nest største tilbyder av TVsignaler over fiber med en andel på 15,4 prosent. Lyse Fiber er nå den tredje største tilbyder med en markedsandel på 14,0 prosent ved utgangen av 2013. De fem største tilbyderne innen distribusjon over fiber hadde samlet sett en markedsandel på 62,5 prosent ved utgangen av 2013. Dette er en markert endring fra utgangen av 2012 da de fem største tilbyderne hadde en andel på 48,8 prosent. ▬ 45 Viken Fiber ble fusjonert med EB Kontakt, EB Fibernett, Skagerak Fiber og BOF i september 2013, og er eid av Lyse Fiberinvest (71 prosent) og Energiselskapet Buskerud (29 prosent). Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 87 50% 45% 40% 35% 30,4 % 30% 25% 2011 21,6 % 20% 2012 15,4 % 15% 2013 14,0 % 10% 7,0 % 4,5 % 5% 3,6 % 3,5 % 0% Viken Fibernett Telenor Lyse Fiber NTE Homebase BKK Haugaland Marked Marked Kraft Øvrige Figur 72 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Fiber. Per utgangen av året Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 88 Vedlegg 1: Operative tilbydere av teletjenester per 31. desember 2013 Bredbåndstelefoni Fast bredbånd Mobil Mobilt bredbånd PSTN/ISDN Totalt 69 144 21 20 10 3net AS x x ACN Norge AS x Alta Kraftlag SA x x x Andøy Energi AS x AS Distriktsnett x Atea AS region Øst x Austevoll Kraftlag BA x x Ballangen Energi AS x Bardufoss Kabel-TV x Berger IKT x BKK Marked AS x Bofiber AS x Bredbåndsfylket Troms AS Breiband.no AS x x x x Broadnet AS x Braathe Gruppen AS x Bykle Breiband AS x Chili Mobil AS Dalane Breiband AS x x x DataGuard AS x Dataoppdrag AS x DKNett AS x Drangedal Everk KF Eidsiva Bredbånd AS x x Eltele AS x x Enivest AS x x Etne Elektrisitetslag SA x x Evenes Kraftforsyning AS x x EVRY AS x Finnås Kraftlag SA x x Fitjar Kraftlag SA x x Fræna Breiband AS x Furuno Norge AS x Fusa Kraftlag x Gauldal IKT AS Get AS x x x x x GIG Networks AS x GigaFib Holding AS x x Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 89 Bredbåndstelefoni Fast bredbånd Go Link AS (Notcom) x Grongnett AS x Hadeland og Ringerike Bredbånd AS x x Halden Dataservice AS x Hallingdal Breiband AS x x x HardangerNett AS x x Haugaland Kraft AS x x Hello AS x HemneNett AS x x Hesbynett AS x x H-Nett Bredbånd AS x x x x x x Iaksess AS Ibidium Norden AS x x Homenet AS Hålogaland Kraft AS PSTN/ISDN x Hammerfest Energi Bredbånd AS Homebase as Mobilt bredbånd x Hagen TeleConsult AS Hallingdal Kraftnett AS Mobil x x x ICE Norge AS x Infonett Røros AS x x InfraNord AS x x Instrumenttjenesten AS x Intellit AS x IPLink AS x Istad Nett AS x Jæren Kabelnett Klepp Energi AS x x Kompetanse Nord AS x x x Kragerø Energi Bredbånd AS x x Kvamnet AS x x Kvantel AS x x Kvinnherad Breiband AS x x Lier Fibernett AS x x Lindtel AS x Lofotkraft Bredbånd AS x x Loqal AS x x Lycamobile Norway Ltd x Lynet Internett AS Lyse Fiber AS x x x x x x Meløy Energi AS, avd. fiber Mobitalk AS Modum Kabel-TV AS Monsternett AS x x x x Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 90 Bredbåndstelefoni MultiNet as Fast bredbånd Mobilt bredbånd x x NEAS Bredbånd AS x x Net2you AS x x NettStar AS x x Network Norway AS x x NextNet AS x NK-Nett AS x x x x x Norcall AS x Norcom Norefjell AS Nordicom Norge as x x Nornett AS x Norsk Kabel-TV AS x Notodden Energi AS x x x NTE Marked AS x x x Nye Totalnett AS x Okapi AS x OpenNet Norge AS x Orange Business Norway AS x Orkidenett AS x Phonect AS x Phonero AS x Phonzo AS x Phonzo Privat AS x Powertech Information Systems AS x x x Rauma Energi Bredbånd AS x x x Romm AS x Rybeltron AS x x Scan Net AS x x x x x x x Seram IKT AS x Signal Bredbånd AS x x SKL Marked AS x x Skånevik Ølen Kraftlag SA x x Sogn Service AS x Sognenett AS x Sortland Elektro AS StayOn AS x x x Romerike Bredbånd AS Sandefjord Bredbånd KF x x x RadioLink Telemark AS RingNett AS x x Oyatel AS Primafon AS PSTN/ISDN x Neanett AS NextGenTel AS Mobil x x x Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 91 Bredbåndstelefoni Fast bredbånd Stayonline as x Stordal Breiband as x SuCom AS Suldal Elverk KF Mobilt bredbånd PSTN/ISDN x x x x x x x x x x x x x x Sund Bredbånd AS x Svorka Aksess AS x Tafjord Marked AS x x TDC AS x x Tel-Ag AS x Tele2 Norge AS Telefiber AS Telenor Norge AS Mobil x x Telepartner AS x x TeliaSonera Norge AS Telio Telecom AS x x x x Telipol AS x x x x x x Tinn Energi AS x Tranøy Telecom as x Trollfjord Bredbånd AS x x Tussa IKT AS x x Tveco Elektronikk AS Tysnes Breiband AS x x x Varanger Kraftutvikling AS x Venabygd Breibandlag BA x Ventelo AS x Verdal Kabel TV AS Verizon Norway AS Vesterålskraft Bredbånd AS x x ViaSat AS Viken Fibernett AS x x x Vitnett AS Voiplink AS x x x x x Voss Kommunikasjon AS x Xfiber AS x Xito AS x Ytre Rælingen Antennelag SA x Z Nett AS x Ørskog Breiband AS x Årdalsnett AS x Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 92 Vedlegg 2: Ord og uttrykk ADSL Asymmetric Digital Subscriber Line. Gjennom ulike DSL-teknologier kan eksisterende kobberkabelnett utnyttes til tjenester med behov for høy overføringskapasitet, f. eks. video. Ethernet Standard for lokale datanett (LAN) som kan brukes med de fleste typer datamaskiner Fast forvalg Fast forvalg eller forvalg med prefiks. Tjeneste som tilbys av fastnettoperatører, og som gjør det mulig for en abonnent selv å velge hvilken operatør som skal transportere samtalen. Forvalg med prefiks ble introdusert i det norske markedet 1. januar 1998, fast forvalg 1. juni 1999. Ved forvalg med prefiks må abonnenten bruke et firesifret forvalgsnummer foran mottakende abonnents telefonnummer for å gjennomføre samtalen via den operatøren som velges Frame Relay En protokoll i henhold til ITU-T rekommandasjon I.122, for pakkesvitsjing i digitale transmisjonssystemer. Gjesting Mulighet for en mobiltelefon eller annen mobil terminal å være gjest innen dekningsområdet for et cellebasert radionett (som UMTS og GSM) som ikke er abonnentens hjemmenett. Begrepet brukes i forbindelse med muligheten for å bevege seg mellom ulike mobiloperatørers nett i ulike land. HDTV High Definition TV. Standard for digital TV som gir høyere skjermoppløsning og bedre billedkvalitet IP-TV Internet Protocol Television. Et system hvor man sender og mottar TV over et kvaltetssikret datanett ved bruk av transportprotokollen IP ISDN Integrated Services Digital Network. Digitalt nett som integrerer flere typer tjenester: tale, tekst, data og bilde. Tale og andre analoge signaler konverteres til digitale signaler i brukerutstyret. ISDN tilbys med 2x64 kbit/s kanaler og en datakanal på 16 kbit/s som ISDN 2B+D (grunntilknytning) og med 30x64 kbit/s kanaler og en datakanal på 64 kbit/s som ISDN 30B+D (utvidet tilknytning). LTE Long-term Evolution. Standard for trådløs kommunikasjon for mobiltelefoner og dataterminaler (4G LTE) Mbit/s Megabit per sekund, millioner bit per sekund, mål for overføringskapasitet. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 93 MMS Multimedia Messaging Service. Tjeneste for å sende blant annet bilder og lyd til mobilterminaler. MNO Mobile Network Operator. Nettoperatør med egen fysisk infrastruktur og med eget radionettverk. MVNO Mobile Virtual Network Operator. Nettoperatører med noe egen fysisk infrastruktur, men ikke radionettverk. Har egne funksjoner for tjenestetilpasning. Mørk fiber Optisk fiber som ikke er tilknyttet elektronikk med trafikkstyringsdata og overføringsgrensesnitt. Originering Tjeneste for å bringe et anrop fra en abonnent til tilknytningspunkt for samtrafikk, der anropet formidles videre av den operatør som er valgt ved bruk av prefiks eller fast forvalg ved en samtale eller en dataforbindelse. Tjenesten brukes når en kunde velger å bruke en annen operatør for å gjennomføre et anrop, men hvor annen operatør ikke har eget aksessnett. Se også terminering. PSTN Public Switched Telephone Network, det analoge offentlige telefonnettet. Radioaksess Tilknytning til telenett ved hjelp av radiooverføring, dvs. som alternativ til kobber- eller fiberkabel. Roaming Se gjesting. Samtrafikk Utveksling av trafikk mellom teleoperatører slik at abonnenter i forskjellige nett kan kommunisere. SMS Short Messaging Service. Tjeneste for korte tekstmeldinger som sendes til GSMterminaler. Terminering Tjeneste for å bringe et anrop fra en abonnent til et tilknytningspunkt for samtrafikk hos en operatør over til aksessnettet til en annen operatør for å fullføre overføring av anropet. Tjenesten brukes når en kunde gjennom sin operatør ikke har direkte tilgang til mottakende abonnent, men fullfører anropet gjennom en annen operatørs aksessnett. Se også originering og transitt. Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 94 Transportnett Nett bestående av transmisjonssystemer for den fysiske overføring av informasjon og de logiske funksjoner som er nødvendige for ruting av informasjon for ulike tjenester gjennom nettet. VDSL Very high-speed Digital Subscriber Line. Den ypperste av DSL teknologiene og er basert på ADSL xDSL Samlebetegnelse for de ulike typene DSL-baserte bredbånd. Teknologier for å utnytte kobberbaserte parkabelnett til høyere båndbredder enn telefoni Post- og teletilsynet - Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 95
© Copyright 2024